Fotoet viser anlegget som er levert Reidar A. Næss & Sønn a/s, Larvik .
Lengde 8 m. , båndbredde 0.80 m. utstyrt med Kjevlemaskin , Skjæreverk, Utstikkervalser, Fylleapparat for punktfylling og kontinuerlige strenger, Utstrykere, Foldeverktøy, Snegleopprullere , Giljotine samt Strøapparat for mandler, sukker etc.
Maskiner for bakeri og konditori
KRONVEIEN 12 - OSLO 12 - TELEFON (02) 28 15 63
AUT. MOS.TLF . (094) 21 922
Klipp fra NPI-publikasjonen
«Når fanden ville at intet skulle skje , satte han ned en komite», heter det , og da mener vi at grupper i form av komiteer ikke er særlig effektive I dette temaheftet har vi bestemt oss for å argumentere for at enten har «fanden» tatt feil , eller så er ikke enhver gruppe det samme som en komite»
«Oppretting av kvalitetssirkler var for bedriften et prinsipielt valg. Alternativet til kvalitetssirkler var å bygge opp en omfattende kontrollavdel i ng . Ideen bak bedriftens valg er at en aldri kan kontrollere kvaliteten inn i et produkt. Det er derimot mulig å bygge kvalitet inn i et produkt gjennom å påvirke og løse problemer som kan gi produktforringelse».
Selvsagt for mindre bakerier (Bildet viser en REX AUTOMAT i enkleste utførelse for håndavsetning)
Plassbesparende
Arbeidsbesparende
Personalbesparende
Betjeningsvennlig
Rengjøringsvennlig
Optimalt oppslag
Selvsagt for store bakerier I standardutførelse med/uten langruller og med automatisk avsetning på plater
Selvsagt for industribakerier i industriutførelse for store timekapasiteter i de forskjelligste utførelser.
REX AUTOMAT er i dag uovertruffen
Kvalitetssirkelen : Et av Japans virkemidler i kampen om verdensmarkedet. 1962: 13 sirkler med 130 medlemmer 1982: 1 million sirkler med 10 millioner medlemmer
To år er gått siden forrige fagmesse i Sarpsborg ble arrangert Igjen har vi gleden av å kunne invitere baker og konditormestere samt alle andre interesserte innen bransjen til et ny1t faglig treff.
Forrige fagmesse viste at det var et stort behov for et slikt arrangement.
Utøvere innen bransjen vi har snakket med sier at de satte stor pris på at det som ble vist var :
Tilpasset norske forhold at de kunne diskutere med leverandørene på stedet.
få opplysninger på norsk at avstanden til fagmessen ikke var for lang
I år slår vi mer på stortrommen , det blir et større arrangement med bedre og mer varierte tilbud.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening er 85 år. Dette feires med en bankett lørdag kveld 1 oktober 1983 '-
Banketten er åpen også for ikke medlemmer av Landsforeningen Sett av lørdagskvelden til å møte kolleger i festlig samvær
Baker- og Konditormestrenes Landsforening arrangerer Landsmøte lørdag 1. oktober 1983 i annen økt. Bli med å avgjør bransjens fremtid
Baker- og Konditormestrenes Landsforenings representantskap arrangerer møte 2 økt lørdag 1 oktober 1983
Det blir trangt i Sarpsborg 1 og 2. oktober 1983. Vær tidlig ute med hotellreservasjon. Husk Fredrikstad ligger ikke langt fra Sarpsborg , og har meget gode hoteller
Arrangementkomiteen ønsker vel møtt til fagmesse for baker- og konditormestere i Sarpsborg Flere informasjoner om fagmessen kommer senere. Vel møtt!
Arrangementskomiteen
denne gang presenterer vi et 40 siders nummer Det er mye stoff og annonser , men dessverre for lite faglig stoff Vi arbeider kontinuerlig med dette. Dog allikevel er vi helt avhengige av bidrag fra leverandører og bransjen. Send oss faglig stoff!
Slik ble det hos Solfrid og Knut Sølvberg, Spydeberg, i deres nye Spydeberg Konditori etter at lnter-koba leverte disker , bord og stoler samt dekorasjoner. Endel utstyr hadde Sølvberg fra før. Dette ble tilpasset innredningen Det hele ble «sydd sammen» av lokale håndverkere under ledelse av lnter-koba.
Vi leverer alt i komplette innredninger eller enkeltdeler til innredninger. Be om priser på møbler i alle stilarter, disker og dekorasjoner.
Tidligere utgivelser av NYTT NYTT og Håndverk & Industri nr 2 har gitt fyldig informansjon om prismyndighetenes nye retningslinjer og hvordan Norges Håndverkerforbund har stilt krav om at hensynet til kvalitet må ivaretas i prispolitisk sammenheng Både fra bransjehold og fra håndverkere flest har vi fått full støtte for våre synspunkter Fra Norges Håndverkerforbunds side tror vi at debatten om de prinsipielle sidene ved prismyndighetenes politikk i 1983 på langt nær er sluttført. Vi har lagt fram argumenter som våre prismyndigheter enten har oversett eller avfeid. På denne måten har vi kommet over i fase 2 i prismyndighetenes virksomhet i 1983. I denne fasen kommer følgende sannsynligvis til å skje: Bransjene blir analysert , landssammenslutninger blir bedt om å trekke tilbake eller endre lovbestemmelser og vedtekter som måtte innebære brudd på prisbestemmelsene.
Urbransjen er eksempel på en bransje som er kommet i Prisdirektoratets søkelys Prisdirektoratet har bedt Norges Urmakerforbund om å endre de deler av lowerket som direktoratet mener er brudd på prisbestemmelsene.
Som kjent må personlig eide bedrifter som nå ønsker å benytte seg av adgang til å oppnå skattefritak for avsetninger til miljøvernformål binde hele beløpet i Norges Bank. Dermed er ordningen blitt dårligere. Videre hadde Norges Håndverkerforbund grunn til å være redd for at renten på avsetningen ville komme t i l å bli satt meget lavt Vi tok derfor dette opp med Finansdepartementet tidlig i mars og bad om at rentesatsen ble satt til 12 % p.a.
Reglene for konsolideringsfond har fått en form som gjør at mange håndverkere og håndverksbedrifter ikke er i stand til å benytte seg av ordningen. Vi reagerte derfor kraftig på at begrunnelsen for innstrammingene for avsetning til miljøvernformål skyldtes den gunstige konsolideringsfondsordningen. I brevet vårt gjør vi uttrykkelig oppmerksom på at ordningen med konsolideringsfond skulle representere en lettelse i bedriftenes skattebyrder.
Finansdepartementet har nå gitt oss melding om at det ved Kgl. res. 25. mars 1983 er bestemt at avsetninger til miljøvernforhold innsatt på kon-
Baker • Konditor 5/ 83
to i Norges Bank skal forrentes med 3 ,5 % p.a Disse rentene er etter loven skattefrie. Vi forfølger saken
Elfas-Gimsøy A / S har overtatt markedsføringen av G G Helseklibrød , som er det eldste klibrød på markedet. G. G. Helseklibrød er iflg. analyse foretatt av Norsk Cerealinstitutt , det klibrød som inneholder mest fiber og minst kalorier. Hemmeligheten bak dette ligger i selve produksjonsmetoden som ingen annen produsent har vært istand til å kopiere. Andre produsenter må derfor benytte ulike bindemidler som minsker fiberinnholdet og øker kalorimengden
Det høye fiberinnholdet og lavet kaloriinnholdet (50 ,6 g fiber / 148,6 Kcal pr. 100 g vare) gjør G. G. Helseklibrød meget velegnet for folk med vektproblemer eller fordøyelsesbesvær.
G G. Helseklibrød er i pakker a 100 g og det er 30 pakker i en detaljistkartong. Produktet har ubegrenset holdbarhet.
Elfas-Gimsøy A / S lanserer en ny kakepyntserie på markedet. Serien utgjør et komplett sortiment med i alt 9 varianter: Hakkede mandler man •· delskiver, krokan , blandet strøssel, brun strøssel sukat cocktailbær, appelsinskall og kaketerninger
Produktene er pakket i gjennomsiktige esker slik at produktet selv utgjør en del av dekoren noe som også gjør det lett for forbrukerne å skille de forskjellige variantene fra hverandre
De første forskrifter om omsetning av nærings- og nytelsesmidler til diabetikere ble allerede gitt i 1959. Disse forskriftene har virket begrensende på omsetningen av en del uønskede næringsmidler , men det har vært vanskelig å hindre at enkelte produsenter har markedsført næringsmidler som velegnet både for diabetikere og for forbrukere som slanker seg , uten at kalorinivået i varene har vært redusert i vesentlig grad.
Diabetikere har også hatt vanskeligheter med å orientere seg i markedet , slik merkingen har vært
Den 18 februar 1983 kom imidlertid nye forskrifter om produksjon og frembud av næringsmidler til diabetikere. De nye regler innebærer en innstramming i forhold til tidligere. Henvisningen til en bestemt sykdom i varebetegnelse , merking eller i markedsføring gir ofte forbrukerne overdrevne forestillinger om varens egnethet , og derfor må kravene til slike varer være strenge. Diabetikervarer kan ikke frembys f ø r varen er godkjent av Statens kvalitetskontroll for vegetabilske konserver (SKVK) på vegne av Helsedirektoratet. Godkjenningsprosedyren innebærer bl.a. at enhver vare skal gjennom en medisinsk, er-
næringsfaglig og toksikologisk vurdering. De nye kriterier for godkjenning vil medføre en innskrenkning i antallet næringsmidler som kan godkjennes i forhold til tidligere
De mest aktuelle diabetikervarer vil herefter være syltetøy , mos , marmelade, saft , leskedrikker , brus , fruktdesserter , hermetisk frukt og søtningsmidler.
De vanlige merkingsregler gjelder også for diabetikervarer , men i tillegg skal varene være merket med energiinnhold , protein, fett og karbohydratinnhold Betegnelsen udiabetiker» skal angis foran varebetegnelsen på lett synlig måte , og diabetikermerket skal på en tydelig måte være påført alle godkjente varer
Dersom næringsmidlet inneholder karbohydrater og / eller andre energigivende stoffer , må det fremgå at dette må medregnes i det daglige karbohydrat- og energiinntak. Det er ikke lenger tillatt å betegne diabetikervarer som slankende , energifattige sukkerfrie e. I. Diabetikervarer som selges fra dagligvareforrretninger , skal være godt adskilt fra andre varer , og hyllene skal merkes "Diabetikervarer".
Sykefraværet utgjør en del av de særnorske utgifter som gjør det vanskelig å konkurrere. Undersøkelser viser at sykefraværet i Norge er vesentlig høyere enn i andre land Det er derfor tvingende nødvendig med innstramninger på visse områder Vi har gitt vår fulle støtte til Sosialdepartementets høringsnotat om mulige endringer i egenmeldingen i folketrygden.
De viktigste forslag til endringer er at ansettelsestiden utvides fra to uker til to måneder før man har krav på å nytte egenmelding.
Videre blir det foreslått at også arbeidsfrie dager regnes med i egenmeldingsdagene , og egenmeldingsperioden settes ned til 2 dager for hvert sykefravær Retten til egenmelding blir også foreslått begrenset slik at den ikke gjelder for fravær før eller etter 1. og 17. mai , bevegelige helligdager og ferie. Retten til egenmelding skal også falle bort etter sykefravær eller flere i løpet av 12 måneder. Dessuten skal retten til sykepenger bortfalle hvis man ikke legger fram sykemelding fra lege som avtalt Håndverkerforbundet påpeker at korttidsfraværet er bare en del av bildet, men har sin store betydning direkte og indirekte. Egenmeldingssystemet ble innført i en periode hvor veksten tilsynelatende gikk fort , mens i virkeligheten grunnen ble lagt til mye av våre nåværende vansker ved at vi forhåndsdisponerte ressurser som aldri ble skapt. Ordningen med karensdager vil ikke bli innført før etter nærmere vurdering , og det er derfor viktig at flest mulig av de foreslåtte endringer blir gjennomført. De kan neppe sies å representere noen urimelig endring i arbeidstakernes vilkår , men kan føre til en nedgang i det ulegitimerte fravær av ikke ubetydelig grad , skriver Håndverkerforbundet i sin høringsuttalelse til Sosialdepartementet.
NR. 5 - MA I 1983 82.ÅRGANG
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Foren ing
Ansvarlig utgiver: Direktør Sve in Flesland
Redaktør: Rolf Kristiansen
Redaksjon og Abonnementsavdeling: Hoffsbakken 1, Skøyen , Oslo 2 Tlf (02) 55 87 80
Abonnement kr. 140,- pr. år fritt tilsendt
Vanlig opplag 1825 ekspl.
Annonseavde li ng : Soelberg Trykk A / S Fagpresseavdelingen
Øvre Slottsgt 12, Oslo 1 Tlf. (02) 33 51 80
Annonsepriser (pr 1/ 1 1983)
1/ 1 side kr 2420 ,3 / 4 side kr. 1980,2/3 side kr 18601/ 2 side kr. 1280 ,1/ 3 side kr 1120,1/ 4 side kr 780 .1/ 8 side kr 420 .Hertil kommer satsomkostn i nger Repro etter regning
For- og bakside - annonser , farver, bilag, etc. på forespørsel.
Trykk:
Soelberg Trykk A / S Oslo
ISSN 0005-4062
til «grov-arbeidet»?
Konditorproduksjon er tidkrevende , og arbeidskost utgjør ofte en stor del av den totale produksjonskalkyle.
Ved vurdering av problemer knyttet til produksjonskapasitet og lønnsomhet , bør du også vurdere FERDIGE FROSNE DEIGER!
Det finnes mange grunner:
• Kan du selge mer i ferietiden?
• Selger du lite konditorvarer på grunn av mangel på faglært arbeidskraft?
• Kjøper du konditorvarer fra andre og «deler » fortjenesten?
• Kan du bruke din faglærte arbeidskraft mer effektivt til andre gjøremål som gir bedre fortjeneste?
• Har du for lite arbeidskraft og «brenner ditt eget lys fra to ender»?
• Kunne du selge mer ved uk ,eslutt da kjøpelysten er størst?
• Må du redusere ditt assortiment og omsetning under ferieawikling og sykefravær?
Må du svare JA på et eneste 1att av ovenstående spørsmål, bør du svare JA også til ferdige frosne deiger
PALS har utvalget :
Ferdig forede mørdeigsformer , runde - ovale
Ferdig forede fyrstekakeformer
Ferdig forede butterdeigsformer
Småkakedeiger, 7 varianter
Napoleonsbunner
Tertefirkanter
Franske vafler
Parisienner
Savariner
Berlinerboller
Baguette
Croissanter
Pilestredet 75 c - Postboks 5885 - Hegdehaugen - Oslo 3
Telefon (02) ·50 18 90 kontor
Telefon (02) 78 66 60 fabrikk / prøvebakeri
Arbeidsrettsdommen mot de tre bedrifter viser med all tydelighet at det her dreier seg om rendyrket jus. Omsynet til bedrifter og arbeidsplasser spiller ingen rolle. Dommen demonstrerer klart hvilke konsekvenser ordningen kan medføre.
Reaksjonen blant våre medlemmer har vært helt entydig Ca 100 bedrifter har allerede meldt seg ut av Arbeidsgiverforeningen De tør ikke være med lenger En baker sa rett ut at organisasjonen har spilt falitt i denne saken , så nå måtte han stå fritt.
På motpartens side har ca 90 ansatte ved Martens meldt seg ut av NNN, og stiftet egen forening Hvordan dette vil utvikle seg videre gjenstår å se Det kan vel bli vanskelig for en slik frittstående forening En mulighet vil den imidlertid ha ved å melde seg inn i yrkesorganisasjonenes forening. Denne organisasjonen får etterhvert ganske mye medlemmer fra det private næringsliv
En lærdom en ellers kan trekke av hendingene i Bergen er at selv om de ansatte er tilhengere av lørdagsfri er de hvis forholdene blir for vanskelig ikke villige til å risikere sine arbeidsplasser. Da solidariserer de seg med sine bedrifter Nøyaktig det samme gjør vi arbeidsgivere , vi vil ha lørdagsfri , men vi er ikke villig til å la våre bedrifter utkonkurreres av denne grunn
Storparten av de problemer vi nå sliter med, skyldes at så få bedrifter er bundet av tariffavtalen Noen tall illustrerer dette NNN har ca. 1275 medlemmer i vår b ransje. Av disse kommer 250 stykker
fra kooperative bakerier Totalt er det ca 6900 personer som er sysselsatt i bransjens produksjon Rent tallmessig har derfor NNN uhyre svak dekning for den dominerende rolle de tilsynelatende ønsker å spille
Fra neste vår vet vi at enda flere bedrifter løses fra avtalen Dette betyr igjen ytterligere belastning på de gjenstående bedrifter
Klimaet i vår bransje og i varehandelen forøvrig er i dag så hardt , at de bedrifter som nå praktiserer lørdagsfri , på sikt er dømt til å tape i konkurransen med de som står fritt. Ingen må tro det er en tilfeldighet at nettopp bedriften Martens som konsekvent har etterlevet ordningen er en av de bedrifter som først blir rammet av vanskelighetene For oss som ansvarlige næringsdrivende er det utillatelig å overse dette faktum Vi må nødvendigvis tilpasse oss det samfunn vi lever i
Det er grunn til å understreke at vi ikke snakker om å oppheve lørdagsfriordningen Forslaget som foreligger er bare et meget forsiktig forsøk på å myke opp ordningen , for å eliminere denne uhe ldige konkurranseforvridning vi nå har I denne forbindelse vil jeg gjerne nevne at bedriftene i byer som Oslo, Trondheim og Stavanger overhode ikke er interessert i å begynne lørdagsbaking.
Det er mange årsaker til at et godt tiltak som lørdagsfriordningen har fått en så ublid skjebne , men det er klart at det første og det mest dødbringende støtet mot ordningen var at samvirkelaget i
Oslo ganske tidlig begynte å bruke fryse- og tineanlegg , og kjører ut varer med sjåfører som ikke er ansatt i bakeriet. Reaksjonen fra arbeidstakerne var meget svake og dermed var skaden skjedd Senere har det bare vært, både for NNN og oss, å redde det som reddes kunne
Nå er vi imidlertid kommet så langt at noe må gjøres Undertegnede kan ikke se at rettssaker og eksklusjoner kan løse disse problemer, dette er en typisk forhandlingssak
Partene bør nå gå inn i reelle forhandlinger , da tror jeg en kan finne frem til en avtale som trygger de ansattes interesser for lørdagsfri på en god måte En vil da også kunne drøfte nærmere den kompensasjon som skal gis for eventuelt lørdagsarbeid. NNN har tidligere vært lite interessert i å diskutere dette spørsmål. Fra vår side er det en klar forutsetning at vi rent økonomisk må gi en ordentlig godtgjørelse Vi tror også at det i forbindelse med avspasering er mulig å finne frem til en form som gir fullgod erstatning for en tapt frilørdag For ansatte i bedriftene ville det ha den største betydning , og det vil spare oss for mange bekymringer om denne saken nå kan løses så snart som mulig ROY TELLEFSEN formann i BKLF (se også side 6 og 7)
Av det som har vært skrevet om dette i den senere tid kan en få inntrykk av at bakermestrene vil ha bort lørdagsfriordningen Dette er feil. Helt fra ordningen ble innført har vi betraktet den som et stort sosialt gode for hele bransjen . Det er imidlertid en kjensgjerning at ordningen etterhvert har ført til en betydelig konkurranseforvirring mellom organiserte og uorganiserte bedrifter , og mellom store og små bedrifter Av denne grunn ber vi nå om at ordningen blir oppmyket slik at de største ulikhetene blir fjernet. Avtalen som ble inngått i 1974 og senere fornyet 2 hvert år innebærer at alle ansatte i bedriften skal ha fri på lørdagen , og at bare mesteren skal kunne arbeide denne dag uansett hvor stor bedriften er.
Allerede ved inngåelsen fryktet man den kunkurranseforvridning som kunne oppstå i og med at et betydelig antall av bedriftene ikke hadde tariffavtale og dermed kunne arbeide fritt på lørdagene. Etterhvert har det vist seg at frykten var vel begrunnet. År for år er ordningen blitt mer og mer uthulet til tross for at både NNN og vår organisasjon har arbeidet intenst for å hindre dette Over alt har vi møtt det samme mønster. Hvis en bedrift begynner med lørdagsbaking i et område blir de øvrige bedrifter etterhvert presset av sine kunder til også å begynne å bake Presset på bakeren består i første rekke i at hvis han ikke kan levere ferskt brød til dagligvarebutikkene på lørdagene mister han også leveransen på de øvrige dager.
Dette er ikke noen løs påstand En bedrift har i arbeidsretten dokumentert nettopp slike forhold Alle vil forstå at i denne situasjon har bakeren ikke noe valg Bedriftene mener dette er en uholdbar situasjon og at endring av avtalen må til.
Mange forhold har ført til at ordningen i sin nåværende form ikke lenger har mulighet for å fungere Store og små bakerier har fått produksjonsutstyr som vi tidligere bare kunne drømme om Vi har fått halvbakte varer , og dagligvareforretninger med bakerovner hvor de kan varme opp varene. Etter at melsubsidiene ble opphevet har en også fått konkurranse fra utlandet. Bransjen er ikke lenger en skjermet næring
Da avtalen ble inngått regnet en med snarlig lørdagsstegning i varehandelen I dag snakker man bare om utvidet åpningstid og sterkere konkurranse Typisk er det vel at flertallet av NNN ansatte i Vinmonopolet er i mot at utsalgene skal ha lørdagsstengt.
Et avgjørende moment er selvfølgelig at NNN bare organiserer et forholdsvis lite antall av bransjens ansatte Ved at så mange står uten tariffavtale og dermed har anledning til å bake på lørdagene blir belastningen på de organiserte bedriftene desto større De innser nå at med et slikt handicap er de nødt til å tape i konkurransen med de bedrifter som står fritt. Deres omsetning vil reduseres med de følger dette vil få for sysselsettingen.
For å stoppe denne utviklingen var det at man som en forsøksordning har fremmet et forslag inneholdene at lørdagsordningen skulle opprettholdes, men at det på de steder hvor forholdene tilsier det kunne ansatte og bedrift bli enig om en viss form for lørdagsbaking Det var en forutsetning at det for de ansatte skulle være en helt frivillig sak om de ville delta i lørdagsarbeidet eller ikke Når vi da ser hvordan de ansatte i andre næringer solidariserer seg med sine bedrifter og slutter opp om den , så er det svært vanskelig å forstå den negative holdning NNN medlemmene viste til de problemer våre bedrifter strever med , jeg tror det er lite klokt.
Arbeidsretten har i den senere tid dømt en av våre største bedrifter for ulovlig lørdagsarbeid Bedriften hevdet i oner i omsetning og sannsynligvis måtte
Dette mener f o/k stort sett:
En praktisk talt samlet opinion mener at bakerne bør ha adgang til å bake på lørdager , og det hva enten det er bakeren selv eller hans familiemedlemmer som baker , eller det er ansatte som er villige til å arbeide på lørdager Også blant LO ' s medlemmer er det overveldende flertall for adgang til lørdagsbaking
På denne bakgrunn vil det nok fortone seg noe merkelig for folk flest at Arbeidsretten er blandet inn i dette , og at et firma melder seg ut av Norsk Arbe idsgiverforening som følge av stridigheter om lørdagsbaking Med massiv oppslutning synes rådet til de stridende i denne sak å være : Slutt å krangle om dette! La det være adgang til å bake på lørdagen!
Spørsmålene ble stilt til ca 1000 personer over 15 år: «Mener De eller mener De ikke at det bør være adgang for et bakeri til å bake brød på lørdager hvis det gjøres av »
ør -- vcr8 all - ..,e-rbl ProPoala• erede en e latt o ,anen o • aler La PP Ill debattlll llgfeldt l a/aJonen til Talldbelll 11.Ye belor1111 rg 1114 beoverr;;;.,• •lea/ - A Pr J f Kitt "la/er o lllen dunder de atort111e blir llclr lør La K•vedtak - v7gte/dt. • 101111 Ild arbeider d 8Pre
6
si tt forsvar at den var i en nødsituasjon , o,g beviste i retten at den ville tape millisi opp en del av de ansatte hvis en måtte avstå fra lørdagsbakingen Retten fant ikke å kunne tilllegge hverken dette eller det faktum at de ansatte var villig til å arbeide på lørdager noen vekt. Videre har arbeidsretten også dømt en baker for tariffstridig lørdagsarbeid fordi han har hatt hjelp av sin far og mor i dette arbeid . Ovenstående er i grove trekk bakgrunn for at bedriftene ikke lenger kan tønke seg en fornyelse av tariffavtalen når inneværende periode løper ut i april neste år Dette er også den direkte girunn til at bakeribedrifter i disse dager melder seg ut av Arbeidsgiverforeningen, men det er klart at utmeldelsene også er en reaksjon på organisasjonenes manglende evne til å løse et vesentlig problem, og et signal om at bedriftene ikke lenger har den nødvendige tillit til forhandlingsapparatet. Det er all grunn til åta dette alvorlig , det er såvisst ikke latt1erlig , det er snarere det motsatte
Roy Tellefsen
Svarene fordelte seg slik for henholdsvis alle spurte og LO ' s med1,emmer:
Ansatte villige til å arb på lørdager
Direktør Svein Flesland i Baker- og Konditormestrenes Landsforening beklager utviklingen innen bransjen
Direktør Flesland bør absolutt beklage dette, da det er fra den siden man ikke har klart å holde orden i rekkene. Det er jo blitt en vane fra den siden å gi svennene skylden for at mestrene ved illojal konkurranse tar knekken på sin kollega, tilsluttet den samme landsforening.
Selv om det til tider kan se ut som om det er svennene som skal ordne opp i mestrenes uføre, er det ikke de som bestemmer over mestrene som bryter felles overenskomst. Det kunne heller være mer riktig å legge ned BKLF, da denne forening ikke ser ut til å ha noen innflydelse på sine medlemmer!
Det kan også virke som om direktør Flesland, ut fra sine uttalelser, hverken kjenner til Lov av 18 juni 1965 om arbeidstid i bakerier eller kap. 10 Arbeidstid. §42 Nattarbeid: «Arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00 er nattarbeid, og må ikke drives i andre tilfeller enn dem som er nevnt i denne og neste paragraf, og som er å finne i Arbeidsmiljøloven».
Dette gjelder selvsagt også natt til lørdag som natt til andre dager, så på hvilken måte vil mestrene stå friere til lørdagsbaking ved å melde seg ut av Arbeidsgiverforeningen? Tariffen gjelder dessuten fortsatt for de bedrifter som har organiserte svenner, selv om mestrene melder seg ut. Kanksje det er for å gjøre det vanskeligere for disse? Alt dette som blir til «hets» mot de organiserte svennene, er kanskje et skalkeskjul for det uføre mestrene selv har ført bransjen ut i!
For det er vel et faktum at det er en overproduksjon innen bransjen , som en følge av maskiner kjøpt i konkurranse for å være først ute om morgenen. Det er nemlig ikke mulig å øke brødsalget, ei heller spiser folk mer brød. Ergo er det snakk om å frata kolleger deres kunder, som igjen betyr tapte arbeidsplasser!
Dessuten, hvorfor utvide produksjonen til en dag til , når det allerede er overproduksjon på fem dager? Det er vel like mye dårlig administrasjon, tapte markedsandeler, elendig planlegging, og økonomisk styring som har skylden Egentlig har vel bakeriene fått bedre betingelser, med lønnskostnader på ca 27-47 prosent. Bakeriene har så vidt vi vet , siden 1976 hatt den største ar-
Baker • Konditor 5 / 83
beidsproduduktivitetsutvikling ifølge rapport fra en komite.
Da tilgangen til yrket ble minimal, var det jo nettopp lørdagsfri som skulle reddet faget og snu denne trenden. Dette var også landsforeningen innforstått med og enig i.
Slik som mestrene nå har styrt utviklingen vekk fra lørdagsfri, er vi tilbake der vi startet med et lite attraktivt yrke For lørdagsbaking redder hverken bedrifter eller arbeidsplasser, selv om arbeidsplasser ikke vedkommer enkelte bare de får ekspandere! Eller skal det bare brukes familie og studenter i fremtiden? Det beklages jo over at disse ikke tillates brukt i brudd på avtale om lørdagsfri.
Vi har dessuten enkelte mestere som, med sympati fra pressen, beklager at svennene gjør det slik at de ikke får være «herre i eget hus»! Dette er også uriktig! Bakermestrene har ikke vært «herre i eget hus» siden de solgte seg til kjøpmannsstanden og «supermarkedene». Hva om direktør Flesland tok seg en tur ut til sine medlemmers utsalg og ser hva slags aktiviteter lørdagsbaking skaper der? Se hvordan disse enkelte steder forfaller, mens «baker-stands» utvides og gjøres til «mini-utsalg» hos kjøpmannen!
Så hvis det er noen som har skyld i denne «profesjonelle» markedsføring, ligger ikke skylden hos N.N.N
Når det gjelder direktør Fleslands tro på forslaget fra BKLF og at dette skulle redde lørdagsfriordningen og arbeidsplasser, er han mer enn optimist.
Der skulle altså forhold som førte til konkurransemessige forandringer som igjen innebar at bedriftene ikke stilles likt, gi adgang til lempninger. Hva så når disse med lempninger begynner å kjøre i distrikter uten lempninger? Det vil bli som ringer på vannet. Det er fortsatt bare i enkelte distrikter mestrene ikke kan komme til en ordning om samarbeid i denne saken, som gjør at hele bransjen er kommet ut i dette utføret!
Så direktør Flesland bør forsøke å få orden i sine rekker før han legger skylden over på bakersvennene som følger ordningen!
Når organisasjonar held så sterkt på eit prinsipp at medlemmene vert skadelidande av det, då er den naturleqaste reaksjonen i verda at den det går ut over tek medlemskapen sin opp til vurdering. Slik dei no gjer det i bakerfaget, både på
arbeidstakar- og arbeidsgjevarside
Det vert sagt at domen I arbeidsretten som stadfeste forbodet mot laurdagsbaking var ein siger for LO-forbundet , avdi han sikra dei tilsette laurdagsfri. Me er samde i at det var ein siger så langt som at prisippet om laurdagsfri fekk medhald. LO-organiserte fekk i domen ei påminning om at dei i samsvar med avtalen mellom hovudorganisasjonane ikkje har lov til å baka om laurdagen. Gjer dei det, kan dei få mulkt.
Men siger er lite å flagga for når verksemda på andre sida av gata kan baka heile veka, utan å koma i konflikt med regelverket, og levera ferske varer også om laurdagen Avdi dei som arbeider der ikkje er med i korkje NAF eller LO.
Her er eit døme på livsfjern molbuframferd av beste merke. Ein set høgtidleg opp eit regelverk som høver dårleg for samfunnet, og veit at det difor knapt vil verta etterlevt av alle som driv i bransjen. Då burde der jo automatisk ringa ei klokke som gjorde merksam på at dermed vert det vanskeleg, for ikkje å seia umolgeleg, å konkurrera for den som lojalt fylgjer reglane. Men den lyden let ein att øyro for.
Men ettersom lojalitet til regelverket er knytt til medlemskap i ei foreining, er det etter måten lett å kvitta seg med han I praksis treng ikkje utmelding or NAF og LO tyda anna enn at ein sparer medlemspengane. Då skjøar me godt at vaiet er lite problemfylt.
Kjøpmannen ynskjer ferske bakarvarer også om laurdagen avdi kunden bed om det, og vender seg til det bakeriet som kan levera det.
Denne situasjonen må dei bakeria som vil halda på kundeforholdet innretta seg etter. Om dei berre kan gjera det med arbeidskraft som ikkje er bundet av tariffavtalen mellom NAF og LO, då bør ingen kritisera dei for at dei vel den utvegen. Avdi alternativet kan vera tap av kundar og dermed og av arbeidsplassar.
Difor melder eit fleirtall av dei tilsette ved Ditlev Martens i Bergen seg no ut or Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforening. Mellom dei som går er klubbformannen Han seier han ikkje vil vera medlem i eit forbund som ikkje tek omsyn til medlemmene sine arbeidsplassar.
Difor vil bakarmeistrane i Drammen og Kristiansand melda seg ut or Norsk Arbeidsgiverforeining. Dei finn at dei ikkje kan vera bundne av ein avtale som gjev konkurrentar som står utanfor organisasjonen store føremonar.
Denne utviklinga vil føra til at flerie nordmenn får kjøpa seg ferskt brød når dei sjølve måtte unskja det. Organisasjonane og verksemdene som trur dei greier å hindra dette, får lang nase. Det må dei gjerne få.
- Jeg vil advare mot at man ser på omsetningssvikten i varehandelen utelukkende som en virkning av generelt dårlige tider og spesielt at man slår seg til ro med en slik forklaring som den fulle og hele forklaring, uttalte formannen i Handelens Arbeidsgiverforening , adm. direktør Terje Larsen, i sin åpningstale på HA 's Generalforsamling torsdag Han pekte på at øket tilgjengelighet for forbrukerne til varene kanskje kan være et virkemiddel til å øke vareomsetningen og hente inn igjen noen av de markedsandeler som ellers går til annet bruk
- For første gang på mange år kunne man i fjor registrere nedgang i antallet sysselsatte og i antallet utførte timeverk i detaljhandelen Den løpende statist i kk for arbeidsledighet tyder på en nedadgående trend som går utover behovet for avbalansiering av et tidligere for høyt sysselsettingsnivå. Min hensikt med å trekke frem disse forhold er å advare mot at man stiller seg passiv til denne utvikling, sa formannen og pekte på at forbrukeren har hatt midler til disposisjon, men har disponert disse i stigende grad til andre formål enn varekonsum.
- Dette andre forbruket, som vi konkurrerer med, er høyst forskjellig og spenner fra utdannelse , fritidssysler , re i-
ser osv og til spill og tipping Det foreligger med andre ord et potensial som vi kanskje ikke er flinke nok til å nyttiggjøre oss.
- Larsen v ille ikke gå inn på betydningen av å ha eller ikke ha en lukkelov ; det foreligger foreløpig ikke noe forslag om å endre den nåværende rettstilstand , og hertil kommer at spørsmålet i så fall i første rekke hører hjemme til behandling i lokale handelsstandsforeninger og Norges Handelsstands Forbund
- Jeg vil imidlertid gi uttrykk for at jeg tror det er verdifullt at man gjennom det utredningsarbeide som er iverksatt, får mer dyptgående kjennskap til hvorledes lukningsvedtektene er i de forksjellige kommuner og hvilke åpningstider som faktisk praktiseres. Jeg har en følelse av at den offentlige debatt blir nokså usammenhengende fordi man ikke i tilstrekkelig grad er oppmerksom på hvor forkjellige forholdene er rundt omkring i landet. Det annet forhold som utredningene vil kaste lys over, er forbrukernes behov og interesser, sa han.
HA's formann fremholdt at intervjuundersøkelse av forbrukerne vil gjøre det lettere å kunne se om nåværende praktiserte åpningstider er rimelig tilpasset forbrukernes behov og ønsker.
- Uansett syn på betydningen av luk-
kelov og lukningstider , må det i alle fall være klart at man ikke kan akseptere så trange rammer for åpningstid at det i realiteten er kommunestyrene som regulerer konkurranseforholdene for næringen
De vanskelig økonomiske forhold som vi nå opplever , har også hatt en positiv virkning , nemlig at man retter søkelyset mot produktiviteten både i næringslivet og f.eks . offentlig administrasjon. HA har i det foregående år og vil også i inneværende år engasjere seg i Handelens Produktiviteskampanje som er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Handelsstands Forbund med tilsluttede organisasjoner , Handel og Kontor i Norge og HA
- Forholdene bør nå ligge spesielt godt til rette for arbeid innad sammen med de ansatte for å utvikle og trygge bedriften Det kan neppe sies for ofte at grunnleggende for utvikling og trygghet er lønnsom drift.
- Det gjelder at man ikke søker etter en lettvint vei ut av vanskelighetene , men ser mulighetene , får samlet ressursene for aktivt å morvirke stagnasjon, uttalte HA ' s formann , adm direktør Terje Larsen , på generalforsamlingen t orsdag.
ABCDEF - At Besidde Contanter , Det Er Finessen , sier en gammel læresetning. Læresetningen er like aktuell i dag som tidliger Dersom likviditeten ikke er tilstrekkelig , dvs at bedriften ikke kan innfri sine finansielle forplikter ved forfall , er bedriften i en meget vanskelig situasjon. Dersom likviditeten ikke forbedres tilstrekkelig , kan det i verste fall føre til at bedriften går konkurs I praksis vil imidlertid en bedrift erfare at selv om en likviditetskrise ikke får så fatale følger som en konkurs, så vil den som regel føre til redusert aktivitet, både m.h t. investering og drift. Følgen av dette er redusert lønnsomhet. Det er derfor av vital betydning for en bedrift at den er likvid til enhver tid. Med det næværende høye rentenivå , er det imidlertid også viktig at en bedrift ikke er for likvid , ettersom overlikviditet fører til redusert lønnsom-
Baker • Konditor 5/ 83
het. En effektiv styring av likviditeten er derfor av sentral betydning for enhver bedrift.
Selv om likviditetsstyring er en sentral ledelsesoppgave , er det i praksis foruroligende få mellomstore og mindre norske håndverksbedrifter som gjennomfører en systemat isk likviditetsstyring For de fleste norske bedriftsledere i mellomstore og mindre håndverksbedrifter er likviditetsstyring således et nytt styringsverktøy.
Sentrale elementer i likviditetsstyringen
Likviditetsstyring omfatter planlegging, gjennomføring og oppfølging av bedrifttens likviditet
De viktigste formålene med likviditetsstyring er
- å sikre at bedriftens hovedaktiviteter kan utføres uten forstyrrelser pga. likviditetsmangel
- å sikre at den kortsiktige kapitalanskaffelsen blir så gunstig som mulig
- å sikre at ledige midler plasseres så gunstig som mulig.
Likviditetsstyringen omfatter derfor alle planleggingsnivåer i en bedrift. Figuren nedenfor viser en oversikt over de sentrale elementene i likviditetsstyringen med utgangspunkt i en bedrifts planhorisonter
Investeringen i kundefordringer bestemmes av den totale kredittid Den totale kredittid omfatter tiden fra levering til betalingen er disponibel for leverandøren. Kredittiden kan deles inn på følgende måte :
Mine hus stiller ut på følgende stands:
ILAPAK Hall 23
KWIK LOK Hall 21
FORMOST Hall 21
KAAK Hall 14 UB E/H~rtmann Shcers Hall 21
United Bakery equipment
Stand 23201
Stand 21011
Stand 21103
Stand 14002
Stand 21007 WOHLPACK
Leverandor av automatiske pakke - og lukkeutstyr
Bygdoy Alle 14 - Oslo 2
Telt kontor (02) 44 70 41
Telt privat (02) 56 39 15
Telex : 72129 wohl n
Denne gangen gjelder det ikke våpen nedrustning, men opprustning av vår helsetilstand.
I tiden fremover vil det fra ernæringsspesialister, med professor Norum i spissen , komme mange faglige opplysninger om verdien av redusert saltforbruk.
Etter oppfordring fra baker- og ernæringshold har jeg foretatt en del bakerforsøk med varierende saltmengde pr liter væske Nå er det slik at brødoppskrifter kan variere fra 1,4 kg til 2,0 kg mel pr liter væske, og saltmengden derfor burde beregnes etter total deigvekt , men jeg har valgt å holde meg til baker-tilvante metoder og regner med at melmengden pr liter væske er ca 1,6 til 1,9 kg mel.
Salt.
Som utgangpunkt vet vi at salt har positive og negative virkninger i bakeprosessen. Det positive er at salt binder væske og aktiviserer glutenproteinet.
Det at salt negativt påvirker gjæren er også alment kjent, men jeg var overrasket over hvor meget. Svakere fargedannelse er også et minus
Forsøk:
Det var naturlig å velge kneippbrød med 50 % sammalt mel som utgangspunkt. I en forsøksserie på fire deiger var oppvekt og fremgangsmåte helt lik , bortsett fra saltmengden.
Konklusjon:
1 Salt hindrer gjærens aktiviteter mer enn ventet
2 Bakere kan gå ned til ca. 20 gr. salt pr liter væske uten at brødet fysisk eller smaksmessig taper kvalitet.
3 Det kan produseres meget pene brød med lavere salttilsetning , men man må vurder tap av smak-holdbarhet og økt smuling av brødkrummen
Forslag:
1 Salt bør helst veies, men får man ikke gjennomført dette , bør alle bakere veie inn sin målmetode - koppboks - skuffe - i forhold til liter/ deigmengde for å se hvor meget man bruker. Kanskje blir man overrasket! Undersøkelser viser at det er store variasjoner fra baker til baker og mellom forskjellige brødtyper fra samme bakeri.
2 I alle distrikter bør det være bakerier som tilbyr «spesialbrød» for blodtrykkpasienter m.fl. Salttilsetning fra 0-10 gr. pr liter væske. Her må det tydelig merking til , så enhver misforståelse kan unngås. Spesielt interesserte bakere kan vi yte faglig hjelp til å motvirke økt smuling.
Etterord:
Meget er fremdeles uprøvet og usagt om brød og saltmengde, men la meg i første omgang slutte med følgende ønske :
• At det fruktbare samarbeide mellom
I forbindelse med en artikkel som stod i overnevnte nummer av Baker• Konditor og som vedrørte en eksplosjon i en tralleovn på Oslo Samvirkelags Bakeri i mars i år i en TIPE REVENT tralleovn, vil vi for å hindre misforståelser kny1te en liten bemerkning.
Eksplosjonen i ovnen skyldes ikke på noen måte ovnen. Det var spritdamper fra de varer som stod i ovnen som var årsaken og disse spritdamper oppstod som en følge av at varene på forhånd var over-rasket , hvilket igjen skyldes at kjøleanlegget i antiraskerommet hadde sviktet slik at varene hadde stått til rask i betydelig lenger tid enn det opprinnelig var meningen
Disse spritdamper sprer seg jo i luftstrømmen i tralleovnen. og er blitt antent av en gnist antagelig ved til- eller fraslag av kontaktorene Disse kontaktorer slår ut og inn store effekter og her danner det seg alltid en gnist på kontaktfJatene som normalt ikke vil ha noen betyaning Moralen må derfor være at ved overraskede varer hvor altså muligheten for gassutvikling i slike mengder er til stede at atmosfæren i ovnen blir eksplosjonsfarlig bør man betenke seg på å forsøke å steke disse av i ovnen. Resultatet kan bli det samme som i Oslo Samvirkelags Bakeri.
Mel pr. ltr. væske 1.600 gr Volum Rundstekt Formstekt Salt pr liter væske Deigvekt Deigvekt 900 gr. Deigvekt 400 gr. 600 gr
1 30gr 880
2 20 gr 900
3 15 gr 960
4 10 gr. 1 020
Ved håndoppslag var sluttresultatet bra for alle deiger , men noteringer om deigkonsistens ved liggetid og skyv viser at deig 3 og 4 hadde utflytende og klebrige tendenser som kunne slått galt ut ved maskinoppslag
En økning av melmengden pr. liter væske kan naturligvis rette opp noe av dette
Fortsatte prøver med kneipp-loff og grovbrød med salttilsetning helt ned til 5 og O gr pr. liter væske, viser økning av volum, men helt anderledes og klisne deiger, så sammenligning er vanskelig
Baker • Konditor 5/ 83
Høyde Bredde
Høyde
8,6 12 ,5 10,2
8,9 11,5 10,5
bakere, leverandører og ernæringssektoren må fortsette, slik at «grovt» velsmakende brød fortsatt kan øke sin markedsandel.
• At vi i iveren etter å nå et nytt viktig mål - lavere saltforbruk og dermed lavere blodtrykk - ikke taper for meget av det vi har vunnet brødkvalitet
Møllesentralen !IS Bakerlaboratoriet Rolf Thune
I denne forbindelse kan vi nevne en annen liknende sak som ligger en del år tilbake i tiden og som skjedde i et bakeri i Trondheim Her brukte man ovnen til å tørke silikonerte former. Under en slik tørkeprosess avgis det også eksplosjonsfarlige gasser og dette resulterte i en liknende eksplosjon her. Denne var betydelig kraftigere enn eksplosjonen på Oslo Samvirkelag (her ble ovnen praktisk talt ikke skadet og kunne lett settes i stand igjen), og det var bare lykkelige omstendigheter som førte til at man unngikk personskader i tillegg til de materielle.
I forbindelse med dette uhell i Trondheim sendte vi dengang rundt et skriv til våre kunder som hadde tralleovn for å gjøre oppmerksom på hvor farlig det var å bruke denne til å tørke lakkerte former. Vi tror ikke det vil skade på ny å innskjerpe faren ved slik bruk av tralleovn (eller andre typer bakeovner). det er en stor risiko man utsetter seg og andre for i slike tilfeller
Med hilsen AIS Bakerimaskiner
Munchen 4.-12.6.1983 Halle 3 Stand Nr. 3108
PURATOS s.a lndustria laan 25 - 8-1720 Groot-Bijgaarden - Belgium Tel. : 02/ 465.79.79 - Telex : 61644
Enesal g for Norge : VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER Bjørnsonsgt 36 - 5000 BERGEN - Tlf 05 299787
Statens Teknologiske Institutt (STI) ser det som viktig å kunne hjelpe bedrifter med en total løsning Utgangspunktet er ofte at bedrifter mangler kompetanse , men har ønske om å være med på ny teknologi for å sikre bedriften og arbeidsplassene i fremtiden Gjennom produktutvikling og konstruksjon kombinert med opplæring , ønsker STI å sette bedrifter i stand til å produsere og videreutvikle sine produkter med mikroelektronikk.
STI driver en utstrakt virksomhet på produktutviklingsområdet. Dersom man gjennom en produktutviklingsfase kommer frem til produkter med mikroelektronikk , kan STI tilby utstyr og fagfolk til å gjennnomføre arbeidet med å konstruere en prototyp som kan danne grunnlaget for en produksjon.
STI har et brukersenter for mikroelektronikk med tilbud om hjelp til konstruksjon og utvikling av produkter. Brukersenteret disponerer seks moderne utviklingsstasjoner (HP 64000 logikk-utviklingssystem) Dette utstyret er uavhengig av mikroelektronikk-leverandører , det kan nyttes til å utvikle produkter basert på alle vanlige typer mikroprosessorer En kvalifisert stab av fagfolk står til
forts fra s 9
Fakturerings- Betalingsrutine vilkår
Leverings- Faktureringsdag dag
Rutine- Betalingskreditt vilkår
Faktureringsrutiner
Det ideelle er at fakturaene skrives og sendes samme dag som tjenestene leveres Imidlertid viser det seg i praksis at det kan ta lang tid fra tjenestene leveres til faktura sendes. Faktureringskapasitet er ofte en flaskehals I første omgang kan problemet forenkles ved at fakturabeløpet størrelse bestemmer rekkefølgen for fakturaskrivingen
Tiden fra en tjeneste er levert og til fakturaene sendes kalles rutinekreditt. Rutinekreditten skyldes at bedriftens interne rutiner, leveranse- og fakturarutiner , ikke er effektive nok Rutinekredit-
Baker • Konditor 5/ 83
disposisjon for norske små og mellomstore bedrifter til meget gunstige priser. Bedrifter som benytter dette tilbudet får gjennomført sine første konstruksjoner uten å investere i kostbart spes ialutstyr og dataanlegg. Nybegynnere på mikroelektronikk får på denne måten både utviklet nye produkter og får gradvis tilført bedriften kompentanse.
Generell informasjon formidles gjennom den daglige kontaktvirksomhet, individuell behandling av bedriftene og temadager Temadag om mikroelektronikk er et tilbud for bedriftsledere hvor STI gir orientering om konsekvenser både av økonomisk og teknisk art og eksempler på anvendelse av mikroelektronikk i produkter og tjenester innen fagområdet. I forbindelse med en temadag tar man seg også tid til å diskutere de forskjellige bedrifters ideer og behov. En viktig side ved temadagene er å gi hjelp til oppstarting av prosjekter
STI har lang erfaring i awikling av kurs Innen mikroelektronikk og programmering har STI faglige grunnkurs av 1 og 2 ukers varighet. I forbindelse med pro-
Krav- og Innbetalingsinkassorutine rutine
Forfalls- Betalings- Valutedag dag ringsdag
Forhalings- Overføringskreditt tid
ten representerer en skjult kreditt i den forstand at den ikke fanges opp av den tradisjonelle måte å beregne gjennomsnittlig kredittid for debitorer basert på regnskapsdata Erfaringer viser at kapitalbindingen som skjer gjennom rutinekreditt er betydelig i mange bedrifter.
Betalingsvilkår, kredittid og kontantrabatter
Kredittid og rabatter er ofte bransjebestemte med liten mulighet for individuell tilpasning. I den utstrekning man har et spillerom, bør man øke kreditten og kontantrabattene så lenge merinntekten er større enn merkostnadene. Ved en
duktutvikling tenker STI seg et differensiert kurstilbud på flere nivåer, tilpasset grupper som : ledere , markedsførere , produksjonspersonell , servicepersonell osv Slik opplæring kan foregå over ett til to år og løpe parallelt med selve produktutviklingen. Når bedriften er klar til å starte produksjon vil også bedriftens folk være kompentente til å håndtere produkter med mikroelektronikk
STI tar på seg å løse oppgaver på vanlig konsulentbasis Mange bedrifter ønsker ikke å bygge opp egen kompetanse selv om de har produkter hvor det inngår mikroelektronikk Hvis oppdragsgiveren kan definere oppgaven , kan STI levere en løsning i form av en «svart boks» , men ofte mangler bedriften kompetanse og oppgavene er ikke tilstrekkelig definert. I slike tilfeller kan STI tilby et forprosjekt i samarbeide med bedriften
Mange bedrifter har trivielle automatiseringsoppgaver. STI kan tilby en automatiseringsanalyse som kartlegger eventuelle flaskehalser og konkrete automatiseringsgevinster Mange oppgaver i hverdagsautomatiseringen er trivielle logiske styringer som kan løses med PLS (Programmerbare Log iske Styringer). STI har gjennomført en nyttig markedsundersøkelse og driver utstrakt konsulent- og kursvirksomhet på dette området
gunstig endring av kredittiden for kunden, vil merinntekten bestå av dekningsbidrag fra økt salg Disse inntektene må sammenlignes med rentekostnadene knyttet til økt kapitalbinding , den mulige økningen i tap på krav og eventuelle økte administrasjonskostnader forbundet med kredittvurdering , krav og inkasso
I praksis forekommer det at bedriften på ad hoc bas i s utvider kredittiden for enkelte kunder / leveranser. Forlenget kredittid gir i disse tilfeller debitor et meget pent prisavslag For eksempel gir 30 dager ekstra kreditt et prisavslag på 1,25 % dersom vi forutsetter en alternativ rente på 15 %. For 60 dager ekstra kreditt er prisavslaget 2 ,5 %.
Kontantrabatter gir ofte debitor en meget god avkastning ved å betale tidlig. Dersom man kan velge mellom å betale pr 10 dager - 2 % og pr 30 dager netto , gir betaling pr 10 dager en tilnærmet effektiv rente på 40 % p.a. Kontantrabatter bør således utnyttes av debitor under forutsetning av at alternativ kapital har en lavere effektiv rente og det er forsvarlig likviditetsmessig forts s 15
• I Norge har vi levert 75 komlette tunnelovnsanlegg , og har flere anlegg i ordre.
• Anlegg med foranliggende raskebane
• Anlegg med overliggende raskebane med automatisk overføring til ovn (krever kortere lokale)
• 2 komplette anlegg bygget over hverandre (plassbesparende)
• Stålbåndsovner og andre ovner for spesialformål.
Vår mangeårige erfaring kommer våre kunder tilgode ved prosjektering og levering av komplette tunellovnsanlegg og alt tilhørende maskinelt utstyr for automatisk drift
Uforbindtlig råd , veiledning og pro-
Trøndelag og Nord-Norge : Roar Hoff
Magnus den Godesgt 1, 7000 Trondheim
Tlf (075) 27 804
Vestlandet : sjektering.
Hans G. Fristad
V. Torggt. 16, 5000 Bergen
Tlf (05) 21 22 99
Baker og Konditormestrenes Landsforening planlegger å gjennomføre en faglig reise til Japan i tiden 21 oktober1983 til torsdag 3. november 1983 alternativt mandag 7. desember 1983. Norges Håndverkerforbund v/ ass. direktør Steinar Opstad er ansvarlig koordinator og reisearrangør er Vingreiser A/S
Avreisen til Japan vil gå fra Fornebo kl. 12 00 fredag 21. oktober 1983. Reisen foregår via København med flybytte og derfra med jumboet over Russland Mellomlanding i Moskva og anforts. fras 13
Oppfølging; krav og inkasso
Styring av debitorer ender ikke med kredittgivningen , idet et vesentlig element i debitorstyringen er effektive oppfølgningsrutiner . Et effektivt oppfølgningssystem inkluderer både et internt rapporteringssystem og hensiktsmessige krav- og inkassorutiner vis-a-vis sene betalere.
En av de viktigste interne rapporter en oversikt over alderssammensetningen av debitorene. Aldersammensetningen av debitorene bør følges nøye , spesielt hvor stor andel av debitorene som er forfalt og hvordan dettte forholdet utvikler seg over tid For å vurdere effektiviteten i bedriftens kredittfunksjon , er det ofte vanlig å benytte tradisjonelle forholdstall som debitorer / totale aktive og gjennomsnittlig kredittid pr. dag (debitorer / kredittsalg pr dag)
Hvis kunden ikke betaler fakturaen på forfallsdato , bindes kapital utover den dato som er avtalt mellom kjøper og selger For å oppnå at en minst mulig andel av de utestående fordringer skal være forfalte fordringer , er det viktig med en effektiv krav- og inkassofunksjon Et effektivt hjelpemiddel i inkassofunksjonen er belastning av morarenter I dag belastes kunder som er næringsdrivende vanligvis 2 % pr. måned. Denne rentesatsen synes rimelig vurdert i forhold til dagens effektive kassekredittrente Imidlertid er renten ofte vesentlig høyere , 1,5-3 % pr påbegynt måned er ikke uvanlig lenger
Det er viktig at bedriften er konsekvent ved belastning av morarenter Ved å sammenholde morarenteinntekten og forfalte fordringer i rapporten over aldersfordelingen av debitorene , vil bedriften få et mål for avkastningen på forfalte fordringer
Denne avkastningen bør i dag være minimum 15 %. I praksis viser det seg å
Baker • Konditor 5/ 83
komst i Tokyo søndag 23 oktober 1983. Der blir vi møtt av den faglig ansvarlige reiseleder ass. direktør Steinar Opstad og den japanske guide og den tekniske reiseleder dr. Keiko Kanno Deretter avreiser med buss direkte til New Otani Hotell i Tokyo sentrum
Mandag 24 oktober 1983 : Start av det faglige opplegg ved besøk i et større industribakeri som viser baking ved hjelp av moderne teknologi Det blir også besøk i et lite bakeri , og det blir besøk hvor en spesielt får se utnyttelse av
være vanskelig å oppnå dette fordi bedriften gjør for mange unntak ved morarentebelastning ., hvilket resulterer i atman ikke fører en konsekvent kredittpolitikk overfor sine kunder I altfor mange bedrifter er det dessuten mangel på systemer og kapasitet i inkassoavdelingen som er årsaken til en altfor lav avkastning på forfalte fordringer. I så fall yter bedriften sine kunder en ekstra , subsidiert kreditt som de neppe har tatt hensyn til i sine priskalkyler
Til slutt gjelder det å påvirke kundene til å bruke en betalingsmåte som gjør at bedriften har penger på konto så raskt som mulig. Denne påvirkningen kan skje på flere måter etter som det fins flere ulike innbetalingssystemer for å få overført betaling for kundene En bedrift bør eksplisitt gi uttrykk for hvilket eller hvilke systemer den foretrekker at kundene bruker
Valg av betalingssytem avhenger av en rekke faktorer Imidlertid vil graden av automatisering i de administrative rutiner i bedriften være avgjørende for valget av betalingssystem
Ved en høy grad av automatisering, altså utvidet bruk av EDB , er det naturlig å benytte OCR-Innbetalingssystem (blankettbasert) eller Direkte Debitering (blankettløst) Begge systemene gir en vesentlig rasjonaliseringsgevisnt , og Direkte Debitering gir i tillegg enklere og sikrere likviditetsplanlegging
Når automatiseringsgraden er lav vil i de fleste tilfelle grunnlaget for automatikken i innbetalingssystemene være borte. Standard giroblankett bør da anvendes. Denne blanketten kan også fås med purresett. Purresettet gir bedrifter med manuelle administrative rutiner større effektivitet i inkassorutinene.
Rehon-maksin. Senere blir det besøk i kakebakeri , og det vil bli satt av tid til produktutvikling.
Deltagerne vil også beske moderne shoppingområder i Tokyo for å se vareeksponering og markedsføring av ferskvarer.
Onsdag 26 oktober 1983 : Ledelse og medarbeidermotivering , bedriftsorganisering , ledelsesformer og de spesielle japanske «kvalitetssirkelr » som sies å være hemmeligheten bak den japanske næringslivssuksess v il bli studert
Energiøkonomisering og gjenvinningsteknologi
Torsdag 27 oktober 1983: Utvikling av roboter til bruk i produksjon , og produksjon av roboter
Det vil bli studert nye råvarer , råvareutnyttelser , nye produkter ved sammenkobling av råvarer som betyr bransjegliding og de tradisjonelle faglinjer oppheves Salg og distrubsjon av ferskvarer sett fra produsentsiden.
Fredag 28 oktober 1983 : Denne dagen blir det avreise med ekspresstoget «Shinkansen» fra Tokyo sentrum til Kyoto Toget går i ca. 200 km / t. I Kyoto vil det bli videre faglig opplegg , japansk mat og japansk serveringssk ikk vil bli studert. Nye måter å komunisere på , sende informasjoner osv , er en del av det faglige opplegg
Søndag 30 oktober 1983 : Busstur til Osaka flyplass hvor en reiser med fly til Hongkong I Hongkong vil det bli bedriftsbesøk for å se moderne konserveringstekonologi. Det vil bli anledning til å studere bakeribedrifter i Hongkong Under oppholdet i Hongkong vil en benytte en dag til å besøke Kina og se på spesielle kinesiske brød og matvarer
De som ønsker det vil kunne avslutte den faglige reise i Hongkong og reise tilbake til Oslo 2 november 1983 med ankomst Oslo torsdag morgen kl. 08.30 Alternativt kan en også avlegge Bangkok en visitt. Dette arrangement som varer til søndag 6 november blir mer i egne regi. Pris pr. person ca. kr. 15 000 , - Nøyaktig pris blir oppgitt senere Påmelding til reisen snarest mulig direkte til BKLF ' s sekretariat , Hoffsbakken 1, Oslo 2 Antall plasser er sterkt begrenset (maks 20 - 25 personer) Er De interessert i å delta så ring sekretariatet med en gang. Telet 55 87 80 Tone Vik
Nøyaktig program for fagreisen fås v / henvendelse til BKLF ' s sekretæriat. Bemerk endret utreisetidspunktet fra 22 10. til 21 10-83
Kassene er spesielt konstruert for konditori- og bakeribransjens behov. Den solide konstruksjonen muliggjør stabling av fylte kasser i store høyder.
Kassene er lette å rengjøre. Fremstilt i sprøytestøpt polyetylen (P.E.H.D.) som tåler temperaturer fra + 40° C til + 120°C. Standard farge er rødbrun, og kassene er tilpasset Europallen: 1200 x 800 mm.
Tekniske data:
Ferskt brød hver morgen 6 dager i uken. Lillnords innfrysningsrom har løst problemet for meg Hver formiddag avbaker jeg en del av produksjon av brød, pakker brødet i poser og setter dem direkte inn i innfrysningsrommet, som innfryser brødet
Den elektroniske styring sørger for, at jeg hver morgen kan ta ferskt varmt brød ut av skapet til direkte utkjørsel. Det samme gjelder naturligvis produksjonen til mandag morgen Uten å ha vært i bakeriet!!
Investeringen har vært meget attraktiv , da ingen av kundene har observert noen kvalitetsendring Tvert imot. Jeg kan bekrefte at smaken gjennom innfrysningsprosessen snarere er blitt bedre på enkelte typer brød
Har du lyst til å høre nærmere om hvordan vi arbeider med anlegget , er du velkommen til å kontakte meg på telefon
Av en rapport fra Fondet for Markedsog Distribus j onsforskning (FMD) utarbeidet av Eivind St ø , fremgår det at halvparten av husholdn ingene mente at de i løpet av de siste tre år hadde kjøpt varer med feil eller mangler. Denne omstendighet - altså feil eller mangel ved varen - karakteriseres i rapporten som «forbrukermisnøye » Det som slår en i første omgang er denne merkelige språkbruk Rapporten viser at en halvpart av husholdningen selv mente at de hadde kjøpt feilvarer i løpet av 3-årsperioden , legges samtlige husholdningers kjøp til grunn , var dette skjedd mindre enn en gang , nemlig 0 ,87 ganger , i gjennomsnitt.
Dette tallet skulle jo i og for seg være oppsiktsvekkende lavt, sett i forhold til det samlede antall kjøp Av en forbrukeranalyse foretatt av Asbjørn Borg for 1981 (Næringsanalyse for NKLF , Forbrukerundersøkelse 1981 - Asbjørn Borg , Oslo , 9.3 1982) , fremgår at husholdningen gjennomsnittelig kjøper inn dagligvarer 2 ,6 ganger pr. uke. Hvis vi forsiktigvis antar at man ved hvert innkjøp får med seg 10 artikler som teoretisk kan være beheftet med en mangel , vil man i 3-årsperioden stå overfor 4.000 muligheter for fe ilkjøp bare ved dagligvarekjøp . Men i tillegg kjøper vi også en rekke andre varer , tekstil , skotøy , kioskvarer , biler , bensin , radio , TV , møbler , elektriske husholdningsvarer osv osv Skal vi forsiktihetsvis si at antallet enkeltvis innkjøp av alle disse andre varer tilsammen ligger på samme n ivå som for dagligvarer , så har den enkelte husholdning antakelig mer enn 8 000 muligheter for feilkjøp i undersøkelsesperioden. Av disse 8 000 muligheter slår altså 0,87 uheldig ut , dvs. at hver gang man har kjøpt vel 9 000 varer , så støter man på en vare som er beheftet med feil eller mangler Er det rimelig å snakke om forbrukermisnøye?
Rapporten tar også for seg forb r ukernes klageadferd De aller fleste av dem som har kjøpt mangelfulle vare r, klager Hele 83 0/o klager over alle manglene , og 8 % over noen , og bare 9 % unnlot å fremsette klage De aller fleste klaget til den butikk hvor de kjøpte varene , og i 94 % av klagene ble saken løst eller stoppet i butikkene. For varegruppene mat, klær , møbler , radio , og TV, er det over 80 % som er fornøyd med resultatene av klagene , mens det er fra 21 til 32 % som er misfornøyd med resultatene for kjøp av biler , ut og byggevarer.
Heller ikke disse funn i rapporten synes egentlig å peke imot et «misnøyenivå » på 50 % av husholdningene. Rapporten omhandler også det totale
Baker • Konditor 5/ 83
omfanget av forbrukerklager , og konkluderer med at «det totale antall klagehenvendelser til butikkene i Norge er ganske høyt».
Denne konklusjonen synes å bygge på det forhold at man har funnet at ca 1 % av klagesakene blir formelt bragt inn for forbrukerorganisasjonene Denne ene protesten svarer til 20.000 klager , og ergo skulle klagene til butikkene ialt ligge i størrelsesorden 2 millioner i 3-årsperioden Selv om dette taller bygger på et noe løst grunnlag , så må man når man skal vurdere hvorvidt det er høyt, se det i relasjon til antall kjøp i perioden
Med 1,7 millioner husstander i Norge skulle samlet antall kjøp anslagsvis bli ca. 13.600 millioner i perioden om vi legger beregningen foran til grunn To millioner klager betyr da ikke mer enn at man finner grunn til å klage over et kjøp hve r gang man har inngått 6.800 kjøpekontrakter i butikk. Er dette klagetall da «ganske høyt », eller kunne en annen karakteristikk vært l ike treffende?
I den forannevnte forbruke r undersøkelse av Asbjørn Borg, er stilt spørsmålet om hvor fornøyde eller misfornøyde forbrukerne er med varer og service i den dagligvareforretning vi handlet i sist 95 % har uttalt ulike grader av tilfredshet , mens 3 % har gitt uttrykk for litt eller meget misnøye Selv om dette prosenttall av misfornøyde er langt høyere enn den prosentandel av antatte kjøp som leder til klager eller feilkjøp, mener Asbjørn Borgpå sin side å kunne trekke den konklusjon av sitt materiale at «Undersøkelsen viser en høy grad av tilfredshet med dagligvareservicen .» Også Asbjørn Borg rapport gjør krav på forskningsmessig pålitelighet.
I henhold til Sotrtingets vedtak vil tilskott til opplæringsbedrifter for utdanning av lærlinger skje etter følgende satser for lærlinger inntatt i lære i bedrift i 1983 : Læreforholdets Til- Tillengde: skotts- skottssats: sats NordNorge
1
Nord-Norge tilskottet gjelder Finnmark , Troms og Nord-land fylke og 13 kommuner i Nord-Trønderlag (Flatanger , Fosnes , Grong , Høylandet , Leka , Lierne , Namdalseid, Namsos , Namskogan , Overhalla, Røyrvik, Nærøy og Vikna)
Det kan gis avpasset for deler av år
Tilskottet vil etter dette gis avpasset etter den reelle læretid i bedrift. Tilskottet vil, som tør , utbetales under ett ved første utbetaling etter prøvetidens utløp. Yrkesopplæringsnemdnene sender oppgave til RFA over lærlinger/lærebedrifter som er tilskottsberettiget. Som hovedregel vil yrkesopplærlingsnemnda administrere utbetalingene.
Et avpasset tilskott vil gi kr 625 , - pr måned (kr 725 , - pr. måned i Nord-Norge)
Tilskott gis ordinært ikke for læreforhold avbrudt i prøvetiden. I spesielle tilfelle kan det imidlertid gis tilskott etter ordinær månedssats. Bedriften må da sende begrunnet søknad til RFA via yrkesopplæringsnemnda .
De nye satser har ingen innvirkning for tilskottsutbetalingene våren 1983 Fristen for innsendelse av disse oppgaver er uendret - 1. april 1983.
I 1982 har omsetningen av matmel sunket vesentlig. Det er to årsaker til omsetningsnedgangen.
De tre siste måneder i 1981 ble det på grunn av forventet prisstigning hamstret spesielt mye posemel. Dette ga tilsvarende redusert omsetning 1, halvår 1982
Den sterke prisstigning i Norge ga også redusert grensehandel sommeren 1982 Etter svensk devaluering tidlig på høsten samme år , har så godt som alt grensesalg med Sverige opphørt på norsk side.
Dette slår relativt sterkest ut i Møllesentralen ' s salgsdistrikt. Hvorvidt den sterke prisstigningen på matmel på ca. 180 % over 2 år tår noen betydning for det norske forbruk vet vi foreløpig lite om , idet det ligger store forstyrrelser i våre statistikker for 1982
Vi skulle tro at årsomsetningen av matmel nå vil komme til å legge seg på 1979-nivå med ca. 295 000 tonn , eller et pr. capita forbruk på ca. 72 kg. Med en markedsandel på ca 37 % vil dette gi Møllesentralen I/S en omsetning på ca. 109.000 tonn.
Det har i det forløpne år vært nedlagt et betydelig arbeid fra den melbearbeidende industri og oss overfor myndighetene for å få mer rettferdige import : og eksportregler - særlig i forhold til våre naboland. Dette har til en viss forts. neste side
Vi bringer her 1. artikkel om forsikr i ng. Her følger en orientering om livsforsikring i generasjonsskiftesammenheng.
Vi vil gjerne presisere at livsforsikring kan være en av mange veier å gå, men at disse sammen kan lede til et fornuftig generasjonsskifte. Det er viktig å ha god tid når mann skal planlegge et generasjonsskifte og velge forsikringsløsning
Til stadighet opplever man at forsikring som middel bringes for sent inn i bildet til å ha noen effekt.
NB! Vi gjør også oppmerksommene på eventuelle prisjusteringer som er kommet etter at artikkelen ble skrevet i juni 1982.
Pensjonering
Pensjonering kan foretas på forskjellige måter:
1 Over driften, med den usikkerhet og belastning dette medfører (kont Tandberg Radiofabrikk).
2. Kollektiv pensjonsforsikring Kollektiv pensjon blir stadig mer van-
forts fras 19 grad lykkes , men det står fortsatt endel områder som krever videre bearbeidelse.
Møllesentralens nær ingsmiddelavdeling markedsfører Bjølsengruppens og A/ S Bjørn Tøsse Mølles produkter innenfor dagligvare- og storhusholdningsmarkedet. Avdelingen har også ansvaret for salget av matmel på nevnte markeder.
Dagligvarehandelen var i året som g ikk ste r kt preget av stagnasjonstendenser innen nærings- og nytelsesmidler. Parallelt med denne omsetningsnedgangen , er man vitne til en nærmest eksplosiv utvikling av lavprisforretninger / kjeder Økt kostnadspress og sviktende inntekstgrunnlag har videre påvirket til ytterligere kjedekonsentrasjon på detaljleddet Den kraftige utviklingen av minipris-forretninger må tolkes som et signal på overskudd av forretninger i markedet
Situasjonen på detalj-ledet var klart preget leverandørenes / produsentleddets arbe idsbetingelser. Et stadig øken20
lig , og har bl.a. med den fordel at premien er spesielt lav i forhold til individuelle ordninger (kont. eksempel 1 og 2)
Konsekvensen av å innføre kollektiv pensjon er at alle etterhvert skal medtas etter visse regler.
Forsikringer er noe nærmere beskrevet i eksempel 3.
3 Pensjonskasse i firmaet
Pensjonskasse er en kollektiv pensjon som firmaet håndterer strengt adskilt fra bedriftens øvrige middel. Det er relativt få bedrifter som benytter egen pensjonskasse.
4 Egen pensjonsforsikring med garanti (individuell)
Forsikringens virkemåte vil bli opplyst ved henvendelse til forsikringsselskapet. Det finnes varianter til egen pensjonsforsikring med garanti Disse brukes sjeldnere og er m indre egnet når det er ektefelle inne i bilde. Dersom det på et tidligere tidspunkt er vedtatt og protokollert i firmaet at senior / hustru (ved 67 år eller senere) skal ha pensjon over bedriften , kan slik pensjon avløses med en engangspremie (eventuelt tas over et par år) Firmaet får fullt skattefradrag
de rabatt-press fra handelens side har ført til en helt ny konkurransesituasjon. Denne situasjonen representerer leverandørleddets største utfordring nå og i tiden som kommer , idet presset i handelen ikke kan forventes å avta de nærmeste årene.
Under Stortingets behandling av dagligvaremeldingen i 1978, ble det fastslått at større åpenhet omkring salgsvilkårene i dagligvarebransjen var ønskelig. Fra leverandørprodusentleddets side har man i flere år sett behovet for en oppklaring i hendelens transaksjonsvilkår , og det har via Dagligvareleverandørenes Forening vært arbeidet positivt for større åpenhet. På leverandørho ld har man også sett et klart behov for en pålagt bekjentgjørelsesplikt m.h.t. de vilkår den enkelte opererer med.
Regjeringen besluttet høsten 1982 gjennomføringen av «Forskrifter for åpne salgsvilkår i dagligvarehandelen» med virkning f o.m. 1983. Leverandørleddet og handelens organisasjoner stiller seg foreløpig noe awentende til virkningene av forskriftene , idet forskriftene har fått en utforming som kun gir opplysnings-
for engangspremien og senior beskattes etterhvert som pensjonen utbetales. Forholdet bør for ordens skyld klareres av ligningskontoret. Selskapet yter gjerne bistand
Sikring ved seniors dødenebarn
I et slikt tilfelle vil man , foruten enkepensjon , kunne trenge midler til å betale arveavgift samt fylle inntjeningstomrommet etter en viktig medarbeider. Vi forutsetter at firmaet ikke skal arves ved lengstlevende ektefelles død , med den ekstra økonomiske belastning dette som regel medfører Forsikrings t eknisk kan sønn / datter tegne forsikring på farens liv - og som utbetales til sønnen / datteren ved farens død Premien er avhengig av farens alder ved tegningstidspunktet.
I dette tilfellet er det ingen skattelette for sønnen / datteren som betaler premien Pengene blir skattefritt utbetalt til sønnen / datteren Sønnen / datteren betaler ingen arveavgift av pengene
Alternetiv kan faren tegne forsikring,en på sitt liv og ugjenkallelig begunst ige sønnen / datteren Da vil faren få skattefradrag av premien - dersom det er rom for det - inn under det «sosiale fradrag » på kr 8.000 , - i klasse li i 1982. Pengene utbetales skattefritt til sønnen/datteren , men det må betales arveavgift av pengene.
pli k t ved forespørsel , og kun fra det neste ledd.
Møllesentralens omsetn ing lå i 1982 ca. 7 % over foregående år. Dette representerer noe tilbakegang i volum. Markedsandelsmessig har vi holdt vår posisjon på de markedene vi opererer på. Volumnedgangen kan således forklares ut i fra noe stagnerende totalmarkeder, samt nedtrapping av lagervolumet i handelsteleddene Møllesentralen overtol< pr 1 1 82 rettigheter til Hver dag fra Collet Marwell Hauge Dette produktet har svart til våre forventninger og representerer et verdifullt bidrag til våre frokostcerealer
Møllesentralens sortiment består forut13n av de egne-produserte produkter , ogiså av Green Giant og Kikkoman som importeres fra henholdsvis USA og Japan.
Disse produktene kan vise til en meget positiv utvikling det siste året, til tross for en forholdsvis sterk prisøkning p.9.a. kursutviklingen , spesielt på dollar Totalt sett må resultatet i 1982 betegnes som positivt , når man tar markedssituasjonen i betraktning
Baker • Konditor 5 / 83
Forsikringene bør kunne være rene risikoforsikringer uten oppsparing
Sønn/datter arver m/søsken
Samme forsikringstekniske løsninger kan benyttes som skissert ovenfor. Sønnen / datteren må nå i tillegg ha midler for å løse ut sine søskennoe som en må ta hensyn til ved fastsettelse av forsikringssummens størrelse
Sønn/datter arver alenesikring ved avtalt alder/død I et slikt tilfelle bør en viss kapital komme til utbetaling til arveavgift og eventuelt førtidspensjon Når utbetalingen skal komme , er avhengig av de individuelle ønsker faren har m h.t. tidspunkt for å overlate bedriften til neste generasjon , når han ønsker å pesjonere seg osv En av de bedre løsninger er at sønnen / datteren etablerer en oppsparende forsikring på farens liv, og som skal komme til utbetaling ved død eller avtalt alder
Sønnen / datteren betaler eventuelt premien og får i dette tilfelle ingen skattelette for de innbetalte premier Pengene vil bli skattefritt utbetalt til sønnen / datteren ved farens fylte for eksempel 65 år Arveavgift på forsikrinssummen unngåes. Når det gjelder førtidspensjon tidligere enn 67 år , er mulighetene for skattelette begrenset til de «sosiale fradrag ». Endel bedrifter velger imidlertid å se bort fra fradragsmulighetene og betaler en livsforsikring av beskattede midler. Ved for eksempel 65 år utbetales en forsikringssum skattefritt til senior og anvendes som førtidspensjon frem ti l 67 år
• kapitalverdien av pensjonsrettighetene er mindre enn 1/ 4 av folketrygdens grunnbeløp , eller
• medlemstiden i pensjonsordningen er mindre enn 1/ 10 av full opptjeningstid i pensjonsordningen ved fratredelsen
Fradrag for : Årets premie Tilskudd til premiefond med inntil 150 % av årets premie Tilskudd til pensjonsreguleringsfond med inntil 75 % av årets premie
Altså:
Det kan faktisk utover årets premie avsettes med fradragsrett 225 % av årets premie.
Baker • Konditor 5 / 83
Tilleggsytelser (bonus)
Regler for bonus i 1981 til løpende pensjoner:
Bonus gis som et prosentvis tillegg til den opprinnelige fastsatte pensjon etter følgende satser:
Alders- , Pensjonist enke- og fra (ev. barne- Uføre ufør fra) : pensjoner: pensjoiner: Bonus Bonus
Som kjent kan man dempe noe av det «likviditetsjokket » som kan oppstå ved et generasjonsskifte bl.a. ved i god tid å tegne en passende forsikring Nå bidrar også myndighetene til å redusere disse virkningene. Senest i januar ble satsene for arveavgift regulert og er i dag for sønn / datter:
Av de første kr. 75 000 , - intet
Av de neste kr 75.000 , - 8 %
Av de neste kr. 150.000 , - 12 %
Av de neste kr. 200 000 ,- 20 % Av overskytende beløp - 30 %
Samtidig er det verdt å merke seg adgangen til å fordele arveavgiften over inntil 8 år etter visse regler og til moderat rente.
Generalforsamling med forutgående Representantskapsmøte ble avholdt i Fredrikstad 18 april under ledelse av Representantskapets ordfører kjøpmann Emil Onshuus
Regnskapet viste et resultat før ekstraordinære poster, årsdisposisjoner og skatter på kr 3 ,3 mill.
Det de les ut kr. 50 (pr andel i utbytte)
Etter lang behandling har man fått medhold i Overligningsnemnda til å utgiftsføre kr 7,2 mill til miljøvern fra 1979.
En fortsatt nedgang i omsetningen av margarin innenlands skyldes sterk nedgang i grensehandel.
Borgar er tilsluttet Forenede Margarinfabrikker A/S som forestår alt salg Borgar produserer foruten margarin et vesentlig kvantum av Forma's salg av Millsprodukter - herav hovedproduktgruppe juicer og safter
Forma ' s salg av Millsprodukter viser · innbyrdes forskjellig utvikling , men har totalt gått noe tilbake i 1982
Eksporten er opprettholdt, men lønnsomheten er var ierende!
Driften i fabrikken har gått godt i 1982 og dette har bedret lønnsomheten
Etter valget består styret av :
kjøpmann Hans Bøe , Nøtterøy , formann kjøpamann Geirmund Skaalen, Da len, viseformann
kjøpmann Kjell Skarpengland, Øvrebø kjøpmann Kai Tangen , Porsgrunn kjøpmann Alf Erik Bjørnstad , Sarpsborg kond mester Tore Sigernes, Asker
De ansattes representanter i styret : rørlegger Øyvind Larsen operatør Gunnar Ovell
Som nye medlemmer i representantskapet ble valgt : kjøpmann Fritz Bergstrøm jr , Halden kjøpmann Harald Ek , Kråkerøy kjøpmann Ivar Tangen, Fredrikstad kjøpmann Kai Nygaard , Torp kjøpmann Jens Petter Jensen, Oslo kjøpmann Harry Schierning , Oslo kjøpmann Rolf Gandrud, Hønefoss kjøpmann Per Foss, Lierbyen disponent Svein Arne Næss, Larvik kjøpmann Kenneth Osther , Porsgrunn kjøpmann Laurits Skadsem, Stavanger kjøpmann Ove Sagenes , Stord Vedlegg: Årsberetning og Regnskap.
"bruksanvisningen"
lrl6 , ·~~. 3alg og service: Per Andersen & Co . Produksjon : e
Kjør inn platevognen med 130-150 plater i magasinet.
/~ /Ø77)
'•P/1 5/J lrf
Bestill hvor mange brød du vil ha på platen.
1YLL[/J.
Slå på snitteapparatet om du vil ha snittet brødet.
Trill på plass en tomtralle.
Start opp deigdeler og oppslagsmaskin.
Slik var det i «gamle dager» før vi fikk APT! Hele dagen gikk med til håndstabling av brød på plater- og plater i traller
kr. pr. år! 6
Ta deg en kopp kaffe
og en røyk (om du røyker), eller du kan gjøre en deig, passe rask og ovn - eller--?
Om 5 minutt er el ler så ring er en klokke et lit e oye blikk og forteller deg at nå er 78 brød pen ! p assert på p!a!er og ferdi g serv ert trallen k ar for å kjøres raskerommet - Nei, n e i, bare drikk kaffen din, eller gjor deg ferdi g med det du driver m e d. du har ennå 5 minutt er til ådighet , !or PACO' s APT sys em fyller nå opp s itt bulfermaga5, n med plater for y tterl ig er e en tralle Når dett e er fyll! ringer den av vi ld e n s sky (eller fryd) ti du bytter tralle - og s år på deigdeleren
ig Jen - for den er hensynsfull den stenge av d eigdel eren når den e r " mett " og omme utl a nge ren (s ik at kke no e n em ne r ligg e der og kliner til)
PACO's APT sys tem kan mye mer, f.ek s • se tt e av ormer • ett e • telle
• se tt e av boller ru ndstykker mar engs. ka ker etc • og mer er på gang
PACO's APT sys em produseres hos AB Svenska Bakungsfabriken (SV EBA) og er sydd o r RO TATOR (den ekle) og K E MPERan egg, men den t riv es godt sammen med vår u tme rkede ko ll egaovn Tipe, som den nå har jobbet sammen m ed 3---4 mån ed e Den v i1 forresten kunne sa marbeid e med de fleste andre ovner også. men nar c1et gJelder oppslagsmaskiner e r den noe kresen pa oppslage t. Ulla nge ren bor ha begren sn ing sstykke og kunne 91 noenlunde sy indri ske e mn e ( ikk e lykk e på midten og ingenting endene).
Vil du vi e mer om en invest eri ng som kanskje kan spare deg for et thundr etu sen året. og som kan ti ene seg selv inn pa 1 1 /i-2 år? - Så e r d u hJe rtel g ve kommen til
PER ANDERSEN & co/ nrrufJ,®rr -koba :
Enebakkveien 110, Oslo 6 Tlf (02) 67 46 78
Stadig flere bakermestere melder seg ut av Norsk Arbeidsgiverforening , og en del ansatte vil på den annen side gå ut av Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund , LO Dette skjer i protest mot forbudet mot lørdagsbaking - et forbud som kom inn i tariffavtalen i 1975. Det som nå har fått misnøyen , som har ulmet lenge , til å flamme opp , er at et stort foretagende i Bergen er dømt i arbeidsretten for å ha overtrådt forbudet. Man kan selvfølgel ig beklage at folk finner det nødvendig å melde seg ut av sine faglige interesseorganisasjoner , men flere ser altså det som eneste løsning Og deres protest er en i høyeste grad berettiget protest. Bakerbransjen
er en servicebransje , og ferskt brød bør være en selvfølge.
En fersk gallupundersøkelse viser også at hele 92 prosent av alle spurte mente det måtte være tillatt for bakere selv å bake brød på lørdager , 88 prosent at bakernes familiemedlemmer måtte få være med på det , og 86 prosent at ansatte som var villige måtte få arbeide på lørdager Blant LO-medlemmer mente henholdsvis 89 , 83 og 78 prosent det samme
Denne sak reiser et prinsipielt interessant spørsmål: Er fagforeningsledere og andre som lager lover og regler i arbeidslivet for ekstreme? Lørdagsbakingssaken og folks syn på denne sak bør være en tankevekker
Ikke minst i forhold som angår arbeidslivet har vi i senere år sett eksempler på lover som går langt i forbudsretning , og som er urimelig firkantede Arbeidsmiljøloven hadde da den kom flere bestemmelser som faktisk bare gjorde det mulig for enkelte foretagender å få gjort en skikkelig jobb om de fikk unntaksbestemmelser. Som en kommentator den gang sa : - Det gir ikke særlig god mening at nettopp Norge skal ha en lov som i utgangspunktet setter forbud mot brøyting av sne som faller i helgene .
Man bør og skal ha lover som beskytter arbeidere mot press og rovdrift. Men disse lover bør ikke være slik formet at de hindrer folk som vil jobbe i å jobbe. Norsk arbeidsliv kan i dag virkelig trenge ekstrainnsats på mange områder Det er på tide det blir tatt et skritt bort fra irriterende formynderholdning som hverken er til forbrukernes eller næringslivets fordel.
Sunt folkevett synes av og til å være mangelvar e hos skrivebordsteoretikere som lager lover og forordninger, enten de jobber i det offentlige eller i organisasjonssammenheng Utviklingen har vel dessverre kommet dit at Aftenpostens Sorry traff spikeren på hodet da den i sakens an ledning bemerket: - Bakerne vil arbeide også på lørdager. De må være gjenglemte vesener fra en fremmed p lanet.
(Leder i Harstad tidende 29 / 3-83)
Norges forbruk av matkorn etter produksjonsland ( 1982) : USA 43,2 %, Sverige 19 ,7%, Norge 13,7% , Canada 11,0 %, Frankrike 10,4% og andre EF-land 2,0%
MED PURATOS SENSASJONELLE PRODUKT
BAKER DE SAFTIGE OG HOLDBARE BOLLEB MED STORT UTBYTTE
KONTAKT OSS ELLER VÅRE AGENTER FOR INFORMASJON OG PRØVER
A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER
Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen Tlf (05) 29 97 87
BAKEFETT
Delikat, velsmakende iog rimelig. Stort anvendelsesområde.
L' Orsa & Clausen A/S
1 mai 1983 blir en «merkedag» for norsk næringsmiddelkontroll Da utvides importkontrollen fra bare å omfatte en del varegrupper underlagt spesialkontrollen til å omfatte alle varegrupper Dette betyr at alle matvarer skal godkjennes av næringsmiddelkontrollen før fortollingstillatelse kan gis Varegrupper som er underlagt spesialkontrollen skal , som tidligere , kontrolleres av denne , øvrige matvarer skal kontrolleres av den lokale næringsmiddelkontrollen
Importkontrollen har tidligere vært omtalt i Nærkontakt 5/82 og stemplene som skal brukes var omtalt i Nærkontakt 1/83 Det er på det rene at en del varer som importeres til Norge i dag ikke er helt i samsvar med norske bestemmelser For å få en smidig innføring av importkontrollordningen , og for å sikre en ensartet behandling av de varer som blir kontrollert , har Sosialdepartementet gitt en del råd om hvordan varer som awiker fra norske bestemmelser bør behandles av importkontrollen Rådene , som er
sendt næringsmiddelkontrollen i et eget brev, går i korthet ut på følgende:
Avvik fra bestemmelser om tilsetningsstoffer
Næringsmidler med awik fra de bestemmelser som gjelder for bruk av tilsetningsstoffer kan ikke få fortollingstillatelse
Avvik fra bestemmelser om vitaminer og mineraler»
Forskrifter om vitaminer og mineraler i næringsmidler er under revisjon Fortollingstillatelse kan gis etter de retningslinjer som er satt opp i brevet fra Sosialdepartementet. Stort sett går disse ut på at fortollingstillatelse kan gis for næringsmidler med deklarasjon av naturlig forekommende vitaminer og
NCl ' s virksomhet og aktiviteter innen bransjen.
NCI ser som sin sentrale oppgave å tilby og å utføre tjenester som er på linje med bransjens behov og målsetting på ulike faglige og praktiske felt. Disse kan bl.a. være : Planlegging og prosjektering av industri og håndverksbedrifter
Veiledning og undervisning/opplæring
Ana lyser , tester og andre laboratorieoppdrag
- Formidling av viten
Den 5. april tiltrådte Svein Haug som ny leder for Norsk Cerealinstitutt v/STI.
Svein Haug er sivilingeniør fra NTH 1962 og har en variert praksis innen næringsmiddelbransjen, som bl.a omfatter forsknings- og utviklingsarbeid vedrørende frysing og tining av matvarer , prosjektering , markedsføring og ledelse på maskin leverandøsiden for industrielle kjøle- og fryseanlegg ,konsulent i rådgivende ingeniørfirma,og ca 10 år som produksjonssjef og teknisk sjef i næringsmiddelindustrien Han tilfører en ekspertise og erfaring som muliggjør en videreutvikling av
Baker
• Konditor 5/ 83
- Rådgivning og konsulenttjenester i ulike faglige, tekniske og økonomiske spørsmål
En kartlegging av bransjens behov vil være et vikt ig ledd i NCl ' s arbeid med å nå denne målsetting
NCI oppfordrer også bedriftene i bransjen t il å ta kontakt med instituttet og bri nge frem s i ne problemstillinger
Adresse :
NCI/STI
Akersvn. 24C
Tlf. : 20 45 50
Postboks 8116
OSLO Dep.
OSLO 1
mineraler, forutsatt at innhold av energi , protein , fett og karbohydrat er angitt i tillegg
Avvik fra bestemmelser i forskrifter om kaffe og te, kakao og kakaoprodukter og krydderier
I disse 3 forskriftene finnes en del merkings - og kvalitetskrav som ikke er tilpasset dagens forhold Disse vil kunne fravikes under forutsetning av at :
1 Det fra angivelse av navn og bestanddeler tydelig går fram hva slags produkt det er
2. Risikoen for at forbrukerne skal bli villedet med hensyn til produktenes art og opprinnelse er liten.
3 Produktet ikke har dårligere kvalitet enn hva som er alminnelig akseptert for varen.
Merkeforskriftene gjelder bare varer som frambys til salg, d v.s. de kan først kreves merket når varen frambys til forbrukeren i butikken De gjelder inntil videre ikke forvarer som selges til bruk i storhusholdning , institusjoner og lignende Før fortollingstillatelse blir gitt kan imidlertid næringsmiddelkontrollen kreve dokumentert at varen skal bli korrekt merket før salg, hvis denne ikke er riktig merket ved import.
forbindelse med importkontroll vil næringsmiddelkontrollen komme over en del produkter som p g.a. sin sammensetning eller p g.a utsagn på emballasjen er i strid med legemiddelloven. Hvordan man skal forholde seg til disse produktene er omtalt i et vedlegg til Sosialdepartementets brev.
Fett fins i smør, margarin , olje og majones . Vi får også fett fra H-melk, fløte og kjøtt. I pølser, pommes frites, potetchips, peanøtter, sjokolade, wienerbrød og kaker er det mye fett selv om vi ikke ser det.
De fleste menneskene i Norge bør spise mindre fett.
Det kan vi gjøre ved å bruke: mer skummet melk, mindre margarin og smør på brødskiva og gjemme majones, pølser og snacks til lørdag.
Læreboken med tilhørende lærerveiledning og arbeidshefte er laget for Landsforeningen for kosthold og helse , av Anne Grete Taugbøl. Dette undervisningsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene Det er beregnet for aldersgruppen 10 til 12 år
IACME-konferansen:
bedre vilkår for småbedrifter
- 1983 er erklært for småbedriftenes år Norges Håndverkerforbund vil selvsagt gjøre sitt for å markere dette. En ypperlig anledning er årets kongress for organisasjonen International Association of Crafts and Small and Medium-Sized Enterprises (IACME) som vi i år for første gang står som arrangør av.
Det er adm direktør i Norges Håndverkerforbund , Eiv Halle, som sier dette Han opplyser videre at kongressen skal holdes på Hotell Continental i Oslo i tiden 18 -20. mai.
- Hvordan er klimaet for små bedrifter idag?
- Det er en voksende forståelse for å gi de mindre bedriftene best mulige livsvilkår Det går ikke ubemerket hen at den norske regjering satser på håndverksbransjen for å gi arbeidsledig ungdom sysselsetting Mange eksperter påpeker at nyskapning og nyetablering finner sted i småbedriftene, men samtidig er disse foretakene svært sårbare overfor unødvendige reguleringer og hard beskatning Derfor vil konferansen vedta resolusjoner rettet mot de enkelte lands regjeringer og større enheter som EF
- Hva vil disse resolusjonene inneholde?
- Lettelser og forenklinger på det skattemessige området vil stå sentralt. I EF er man svært opptatt av at skattesystemet ikke skal være avskrekkende, men tilskyndende for å bedre investeringsklimaet. Saker som redusert arveavgift og bedre overtagelsesordninger , systematisk skattelette til fordel for forskning, betydelige lettelser for fortjeneste som reinvesteres er blant de saker som vil bli drøftet. Jeg regner også med et initiativ for å få slutt på skatteregler som oppmuntrer til svartarbeid.
Halle legger til at arrangementet har alle muligheter til å bli en solid markering av småbedriftenes krav Organisasjonen
i bordmodell er enkel - effektiv - arbeidsbesparende!
BE OM TILBUD!
IACME har ca. 25 medlemsland. En rekke av de forbund som deltar har adskillig innflytelse i sine hjemland. De er også av en betydelig størrelse. Det tyske forbund har eksempelvis 500 000 medlemmer , og de to franske har 1 million hver. Den samlede sysselsetting for organisasjonen er anslått til 30 millioner. Det kommer delegasjoner fra alle våre nordiske naboer og fra EF-landene. Men representanter fra Asia vil også være tilstede , sier Halle.
Thor Heyerdahl skal være gjestetaler under konferansen , og han vil ta for seg verdiene av solide håndverkstradisjoner og fagenes muligheter i fremtidens samfunn. Delegatene og andre innbudte vil være regjeringens gjester på Akershus Slott, og Oslo kommune skal åpne sine dører i Rådhuset til en mottagelse for konferansedeltagerne og representanter for Storting og massemdia
Direktør Halle håper at konferansen kan bli en virkelig politisk utfordring til regjeringer verden over.
- I dagens sysselsettingssituasjon er samfunnet avhengig av sterke småbedrifter. Og skal småbedriftene overleve og ekspansere, må forholdene legges bedre til rette politisk, økonomisk og sosialt.
HALL 19, STAND 19404
Vi sender Dem gjerne et tilbud
Norsk importør :
Brødr Nullmeyers Maskinverksted
Niels Juelsgt. 37, OSLO 2 Tlf.: (02)566567
ii.
0 t vesttysk kvalitetsmerke innen
\l\,. bakeribransjen, med følgende program:
• Eltemaskiner fra 25 til 200 kg. med eller uten helautomatisk programforløp Manuell eller automatisk tømming.
• Hurtigmixer/elter fra 25 til 120 ltr.
• Spesialkutter for finmaling av gammelt brød.
• Bia møller. Baker • Konditor 5/ 83
Stor aktivitet på vestlandet Vestlandske
Referat frå distr iktsmøtet på Hermannsverk 16. og 17 april 1983
Møtet tok til på Sognefjord Turisthotel kl. 14 30. Utenom tillitsfolk frå Vestlandsk Bakerforbund deltok Tor Hermann Næss frå BRØDFAKTA.
Næss fortalde kva Brødfakta står for og kva dei arbeider med Ellers gjekk han gjennom det same foredraget som han hadde ved distriktsmøtet i Øystese
Etterpå heldt Næss fram med sin orientering
Det kunne nok vore ynskjeleg med større oppslutnad frå «brødpersonell » frå butikkane Det er viktig at dei sit med gode kunnskapar om bakarvarer , og kan svara på spørsmål frå sin kunde. Det er høve for den enkelte baker å arrangera slike kurs for betjening , det har vore gjort med godt resultat.
Samtalane vidare gjekk om mange aktuelle problem
Søndagsmøtet tok til kl. 10 00
Tema lørdagsbaking , vareimport. Det synte seg at ein stor del av bakarane i distriktet bakar meir eller mindre om lørdagane Lovleg eller ulovleg. Det kom også fram at deler av distriktet «importerer » brød og andre bakar- og konditorvarer Det kom og fram ynskje om totalforbod om baking om lørdagane , medan andre meinte det måtte vera opp til den enkelte om han har behov for og vilje til å baka lørdagar
Samtalen vidare dreia seg om rabattar , halvfabrikata, konkurrerande frå andre distrikt og utland Kva tiltak kan setjast i verk for å førebyggja «invasjon » av importert brød
Kan bakarane for ein gong skuld verta samde om fellestiltak, og så gå kvar til seg og gjennomføra vedtaket? I så fall ville me vera langt komne
Møtet var slutt kl. 12.00 , og form Sinnerud takka for møtet.
ARNE MAGNUSSEN sekr.
Møtet tok til på Hardangerfjord Hotell kl. 14.30 Tor Hermann Næss frå Brødfakta var med på møtet.
Hardanger Bakeri hadde bede inn butikkpersonale som har med brødavdelingane i butikkane å gjera , og 47 pe r s. var tilstede A. Magnussen ynskte alle velkomne og gav så ordet til T H Næss. Han snakka om mjølforbruk , korle is salg fordeler seg mellom posar og sekk / bulk Brød kan og bør brukast til alle måltid , det har stor næringsverdi. lkkje alle folk føretrekkjer ferske bakervarer Folk i byar / tettstader er opptekne av å få ferske brød lørdag , ikkje så aktuellt ute i distrikta Auke av reklameopplegg og salgstriks dei siste åra Tilbod Rabattar Kan føra til auka kostnader og nedpinte prisar på enkelte varer. Kjøpmannen vurderer alltid sin totale avanse på varene. Næss heldt fram ved å vise dias og reklamemateriell. Bakarane bør verta meir engasjert i salg av sine varer , her blir gjort altfor lite , og det kan vera mykje å henta. Brødfakta kan hjelpa til med ymse slag reklame Mange gode tips og idear kom fram , så det er berre å setja i gang.
Søndagsmøtet tok til kl. 9 30 Tema lørdagsbaking og prisnedslag. Problem med falsk reklame i butikkane om fredagsbakte brød som vart levert lørdag Den etter kvart slitne diskus j onen om lørdagsbaking gjekk etter kvart i høge tonar ut. Ein debatt som egentleg er slutt forlengst. Det syns på noverande tidspunkt uråd å tinna brukbare, fornuftige løysingar på problemet Thor Jarle Eriksen gjorde greie for kva BKLF ' s styre har gjort til noe for å finna løysingar , uten å ha korne fram til løysingar ARNE MAGNUSSEN sekr.
Vestlandsk Bakerforbund hadde årsmøte på Westland Hotel , Lindås , 25 og 26 september 1982 Gjester på møtet var stortingsmann Håkon Randal , formann i BKLF Roy Tellefsen, direktør Svein Flesland og informasjonskonsulent Tor Herman Næss , Brødfakta . Årsmøtet ble åpnet ved Håkon Randal kåserte omkring næringsliv og problemer. Hans kåseri vakte stor interesse og en rekke spørsmål ble st illet til stortingsmannen
Under selve årsmøtet ble de vanlige poster som årsmelding , regnskap og
valg behandlet. Av beretningen fremgår det blant annet at det har vært en aktiv periode siden forrige årsmøte Det har vært mange oppgaver og problem å ta seg av Det har vært holdt 4 styremøter og mange viktige saker har vært diskutert. Det har vært holdt fellesmøte med bakerlauget i Bergen , og det var distriktsmøte i Førde 13 og 14 mars 1982 , og på Husnes 20. og 21 mars 1982 En samarbeidsnemnd med to representanter fra Vestlandsk Bakerforbund og 2 representanter fra Bergens lauget har diskutert om det var mulig å komme frem til felles retningslinjer når det gjaldt markedsføring Dette ser ut til å være en særdeles vanskelig sak
Når det gjaldt regnskapet har Vestlandsk Bakerforbund en god økonomi. Kontingenten til forbundet er lagt inn som en avgift på melkjøp, og dette gir områdesammenslutningen et godt økonomisk grunnlag til å arbeide på Det synes mer og mer klart at områdesammenslutninger som skaffer seg en god økonomi blir også aktive og gode lokale organisasjoner
Ved valget fikk styret følgende sammensetning : Formann Kjell Sinnerud
Representant fra Nordfjord Gunnar Blaalid
Representant fra Sunnfjord Ragnvald Trovik
Representant fra Sogn og Fjordane Olaf Øvstetun
Representant fra Nord & Midthordland Sigurd Dalland
Representant fra Sunnhordland Agnar Olsen
Representant fra Voss-Hardanger Arne Magnussen.
Konsulent Tor Herman Næss , Brødfakta , orienterte omkring Brødfaktas arbeide og fremtidige planer Det ble en omfattende diskusjon etter hans orientering
viklingstendenser i bakerbransjen. Han orienterte også omkring årets lønnsoppgjør. Formannen bakermester Roy Tellefsen kom inn på en rekke av Landsforeningens arbeidsoppgaver og problemer. Herunder ble spørsmålet om lørdagsfri diskutert.
Vestlandske Bakerforbund har et stort arbeidsprogram for kommende periode Det er planlagt distriktsmøter på Nordfjordeid og Stord, og en Brøduke planlegges i 1983 Områdesammenslutningen er likeledes i ferd med å utarbeide et diplom til bakeribedrifter/mestere som har virket i bakerbransjen i 40 år eller lenger
Baker Konditor ønsker Vestlandsk Bakerforbund til lykke med arbeidet for bedriftene på Vestlandet.
Svein Flesland
Baker - Konditor 5/ 83
Stålfjæra 12, Oslo 9 - Tlf. (02) 16 08 30
Maskinene er bl. a. levert til:
Brønstads Bakeri - Grong
Samtlige EPA Bakerier
Geheb Konditori A / S - Kristiansand S
Kjelstads Bakeri - Skreia
LE-NI Baker i - Tønsberg
Nilsen Bakeri - Åsgårdstrand
Pedersen s Bakeri - Notodden
Samv La~Jet - Rjukan
Setesdalen Bakeri - Hovden
Myklevolds Bakeri - Ballangen
Parkgården Bakeri - Rena
SERVICE : E. Borge
Verksted t lf (03) 88 01 79
Privat tlf (03) 80 07 88
Reisebrev fra N.C.l.s «farende svenn»
I forrige reisebrev skrev jeg om gamle brødtyper fra det Europeiske Brødmuseum.
Denne gang noen ord om dagens Tyske brød
Som kjent var/er det i Norge et heller kjedelig utvalg av brødtyper , men av forskjellige grunner dukket det opp nye typer som mer eller mindre ble salgssukseer
Den samme utvikling har også vært her i Tyskland og omslaget fra få brødtyper til en mengde varianter skjedde for ca. 10-15 år siden.
Selvfølgelig er det også «døgnfluer" her i Tyskland , men som i Norge er det viktig å trekke kunder inn i forretningene, og da er disse «døgnfluer" et godt trekkplaster
Nå har jeg reist rundt i forskjellige byer i det området jeg bor i og til forskjellige tider på dagen.
Og det skal sies at å besøke bakeriutsalgene her er en sann fornøyelse , uansett tid på dagen
Utstillingsvinduene er fulle av varer , og når en kommer inn i forretningen kan en få tårer i øynene og det løper vann i munnen
De bakerne i Norge som har besøkt de tyske bakerforretningene er vel enig med meg her , men selvfølgelig er smaken ikke den samme i de to land , og det
koster mye tid og penger å fremstille disse lekkert utseende brød I en forretning var det 26 forskjellige typer brød , men det skal sies at ikke på langt nær alle var dagsferske. Dette spiller ingen rolle her fordi den lekre sprø skorpen på produktene eksisterer ikke her , med unntak av rundstykker. Enkelte bakere leverer ferske produkter flere ganger om dagen i egne utsalg også på lørdager , men så er jo arbeidstid og lukningsvedtekter en annen her
Når det gjelder tilbudsvarer er disse et unntak fra regelen og meget sjeldne å se , det er kun når en baker tilbyr et nytt produkt at prisen er gunstigere
Når det gjelder omsetningen av bakerprodukter sies det her nede at det er en stagnasjon, men de siste to årene har det vært en mer stabil omsetning.
Dette er uttalelser både fra bakere jeg har snakket med og kompetente folk her på instituttet i Detmold
Så noen ord om brød og kakeavdelingene i supermarkedene Her i Tyskland som i Norge er hyllene velfylt med brødvarer frem til ca. kl. 13 , og deretter ser brødhyllene stort sett ut som i Norge.
Dette forundrer meg noe , fordi ca 90 % av brødene er oppskjært og tilsatt store mengder konserveringsmidler og har derfor en meget lang holdbarhetstid.
Hyllene kunne jo derfor etterfylles fra lager , men det er vel slik at hyllene også tjener som lager , som kjent er lagerplass dyr
Sammenslutning holdt sitt årsmøte mandag 7. mars 1983 kl. 16.00 i Idun Gjærfabrikkens nye fabrikk i Rygge Under årsmøtet ble de vanlige poster som årsberetning , regnskap , valg og innkomne forslag behandlet. Av årsberetningen fremgår det at Østfold Baker- og Conditormestres Sammenslutning har 43 medlemmer hvorav 6 medlemmer er passive I perioden er det avholdt 3 medlemsmøter og 2 styremøter.
Områdesammenslutningen har i beretningsperioden gjort meget aktive forsøk på å få i stand en avtale om slutt på lørdagsbaking En avtale om dette var underskrevet og annonse var rykket inn i alle Østfold avisene Enigheten varte imidlertid bare 2 uker før avtalen av forskjellige årsaker ble brutt. De fleste av bakeriene i Østfoldområdet steker av på lørdager i dag.
Områdesammenslutningen har ellers i perioden vært vertskap for Baker- og Konditormestrenes Landsmøte som ble arrangert i Hotel City i Fredrikstad i dagene 5 - 7 juni 1982. Landsmøtet ble et vellykket arrangement for, områdesammenslutningen
Det har vært stort sett tilfredst-stillende oppslutning om medlemsmøtene Under et av medlemsmøtene var Fellesmeieriet og Storhusholdningsavdelingen vertskap
Ved valget fikk styret følgende sammensetning:
Håper at jeg i neste reisebrev kan skrive noen ord om de tyske bakerier , så på gjenhør.
Formann : Asle Skoglund (gjenvalg) Per Fredriksen (gjenvalg)
Nils Halskjær (ny)
Med hilsen
FRANK KRISTOFFERSEN
N.C.1./S.T.I.
Årsmøte i Østfold Bakerog Conditormestres sammenslutning
Østfold Baker- og Conditormestres
Svein Rickvoldsen (ny)
Chr. Halvorsen (gjenvalg)
Østfold Baker- og Conditormestres Sammenslutning var denne gang gjester i Idun Gjærfabrikkens nye fabrikk i Rygge. Medlemmene ble vist om i fabrikken, og fikk ved avslutning av omvisningen servert en særdeles velsmakende middag av Idun Gjærfabrikken
Svein Flesland D
Norske Eggsentraler
Norske Eggsentraler Industri
Eggehvite
Florsukker (Melis)
Sukat, hakket
Krempulv for koking
Eplesyltetøy m/biter
Eplemos
Norske Eggsentraler
Norske Eggsentraler
Søren lsvald Eftf.
Søren lsvald Eftf.
Søren lsvald Eftf.
Søren lsvald Eftf.
Søren lsvald Eftf
Utgangspunktet var Norges mest solgte varebil 8 år på rad. Vi forbedret den ytterligere og ga bilen samme utstyr og komfort som en personbil. Resultatet: Den nye Toyota Hi Ace
Hele instrumentbordet på Toyota Hi Ace er nytt Alle instrumenter og brytere er lett synlige fra førersetet og sitter der de skal. Til og med opplegg for stereo er gjort klart! Lav øvre kant gir topp utsyn Når det gjelder varmeapparat og ventilasjon , er dette et kapittel for seg Totalt har Toyota Hi Ace hele 10 dyser for tilførsel av luft Utsuging av brukt luft skjer både foran og bak
La oss begynne med setene 3 separate seter er nå blitt standard. Større setebredde og flere justeringsmuligheter samt stoffseter, skålformet seterygg og separate nakkestøtter gjør kjøringen til en annen opplevelse.
Varerommets lengde, bredde og høyde har økt (unntatt lengden på den lange utgaven av Toyota Hi Ace) Ståhøyden under bakluken er på hele 1,93 m Dessuten er skyvedørene og bakdøren blitt enda større.
En hyggelig nyhet er forøvrig varmetråder, vindusspyler og vindusvisker i bakruten.
NYTT DESIGN OG BEDRE SIKKERHET
Den nye Toyota Hi Ace har fått et kraftigere
og mer moderne utseende enn sin forgjenger. Skrånende frontrute og økte vindusflater over det hele. Større og kraftigere støtfanger og kraftigere V-bjelker gir økt sikkerhet, og solid, hel skillevegg gir bedre beskyttelse.
FLERE NYHETER I UTVALGET
Hele 13 ulike modeller finner du i det nye Hi Ace programmet. Du har også valget mellom to motoralternativer Enten en 1,8 liters bensinmotor på hele 58 kW (79 HK) DIN v/4800 omdr pr. min., eller en 2,2 liters dieselmotor på 49 kW (66 HK) DIN vi 4200 omdr pr min Den korte utgaven av Toyota Hi Ace kan også leveres med automatgear
Her har du de ulike Hi Ace modellene: Hi Ace kort med bensin- eller dieselmotor Hi Ace kort automat med bensin- eller d i eselmotor. Hi Ace lang med bensin- eller d i eselmotor. Hi Ace kombi med bensineller dieselmotor Hi Ace pick-up med bensin- eller dieselmotor Hi Ace buss med b,ensin- eller dieselmotor
Hi Ace pick-up serien fortsetter med sitt tidligere karosseri , men med en rekke forbedringer En nyhet er dobbeltkabiner med dieselmotor.
Alle dieselmodeller leveres med km-teller.
Den nye Hi Ace leveres fra kr 68.800,.:
FE. Dahl & Co A/S Boks 665 Tangen , 3001 DRAMMEN Tif. (03) 8115 80
·veil. lev F.E Dahl & Co A/S ' anlegg Drammen inkl mva Frakt og o mk ost ning er kommer i tillegg
Hensikt
Analysere situasjonen og planlegge utviklingen i egen bedrift ved hjelp av analyse- og planleggingsmateriellet «Det gjelder bedriften ».
Deltagere
Bedriftens leder og andre personer i bedriften som er ansvarlig for bedriftens utvikling og økonomi.
Deltagelse av 1-2 personer fra hver bedrift anbefales
Arbeidsmåte og innhold
Under kurset arbeider deltagerne med analyse og planlegging for sin egen bedrift Veiledning om hvordan dette gjøres gis i plenumsmøter
Under selve analysen arbeider deltagerne hver for seg eller sammen med kollega fra egen bedrift Det gis herunder individuell veiledning etter ønske og behov
Grunnlaget for økonomianalysen vil være bedriftens regnskaper for de siste 3 år Analysen som vil avdekke bedriftens sterke og svake sider , danner utgangspunkt for vurdering og planlegging av den videre utvikling.
I handlingsprogrammet er det forutsetningen å beskrive og prioritere de t i ltak og mål som analysen og situasjonen krever Det siste trinnet er å utarbeide en økonomiplan for de kommende 2 år
Denne planen inneholder en beregØNSKET KJØPT
Næstad Bakeri og Konditori, Elverum
ønsker å kjøpe en gryte til Diosma eltemaskin
mrk. D 240 AT.
Ring 064/10666.
ning og oversikt over utviklingen når det gjelder : omsetning og aktivitet driftskapitalens størrelse og sammensetning investeringer kapitalbehov resultat og inntjening finansiering
Økonomiplanen og de nøkkeltall som er lagt til grunn for planen , vil være til nytte for kontroll og økonomistyring egen bedrift etter avsluttet kurs
24 - 26 mai , Sundvollen Hotel , Hønefoss Påmeldingsfrist : snarest.
13 - 15 juni , Hotel Alexandra , Molde. Påmeldingsfrist : Snarest.
Prisen for materiellet «Det gjelder bedriften» er kr 300,- + moms, (ikkemedl. kr. 400 ,- + moms)
I tillegg kommer kostnader forbundet med mat og opphold som er : Sundvollen Hote!
Hotel Alexandra kr. 930 ,kr 1000 , -
En orientering om lørdagsfriproblemene i baker- og konditorbransjen ved formannen i Baker- og Konditormestrenes
Landsforening Bakermester Roy Tellefsen
Baker-og Konditormestrenes Landsforening
KURS I ØKON OMISK PL ANLEGGI NG "DET GJE L DER BEDRI F TEN"
Følgende skal delta på overnevnte kurs i økonomisk
planlegging:
navn bedrift
Påmeldingen er b i nnende
KURSSTED SETT KRYSS
24 -26 mai, Sundvollen Hotel, Hønefoss
13 -15 juni, Hotel Alexandra, Molde den I 1983. --------
underskrift
Blanketten sendes til: Baker- og Konditormestrenes Landsforening Hoffsbakken 1
OSLO 2 p
Fremo er en ekte skandinav som tar hensyn til nordisk behov og milj ø når de la ger innredning til konditori og bakerbutikker
Alt fra enkle detaljer som hyller , kurver , uthengskringler og bakermenn etc
Du har mange variasjonsmuligheter med Fremo . Vi tilpasser farger og and r e detaljer etter ditt ønske
Torfinn ' s Dagligvare , Larvik har sammen med Reidar A Næss & S ø nn , va lgt Fremo manuell brødog kakeavdeling tilpasset «Bake Off » systemet
W i lly ' s Co ndit o ri , Lilles t rø m kj øpte :sin 3 Fremo butikk i år
lmportø, I No~~----
Åsen Boks 40, 3153 TVERRVED
Tel : (033)30720 Telex : 21607
Herr redaktør!
I NÆR-kontakt nr. 2/82 omtales en ny softice-maskin der leverandøren anbefaler en grundig manuell vask hver 6 uke
Det angis også at Oslo helseråd og Meieriinstituttet ved Norges Landbrukshøyskole har undersøkt isens mikrobiologiske kvalitet og konkluderer med at isen holder en meget høy hygienisk standard
I NÆR-kontakt nr 3/ 82 , blir det opplyst at Oslo helseråd har godkjent maskinen for en prøveperiode på et halvt år , bl.a. på betingelse av at maskinen demonteres og rengjøres minst en gang hver 14 dag Per Ertzås gir i samme nummer av NÆR-kontakt uttrykk for betenkeligheter m h t. repasteuriseringen og mulighetene for oppbygging / avleiring innvendig , samt fare for smaksulemper i isen
Jeg må med en gang si at jeg deler de betenkeligheter som Ertzås gir uttrykk for , da vi må anta at problemene først oppstår etter en tids bruk. Videre utprøving av maskinen vil gi svar på dette
Da jeg leste leverandørens anbefalinger om demontering og rengjøring hver 6 uke, kom jeg til å tenke på en historie som jeg hørte for endel år tilbake
På et internasjonalt møte , der temaet var vask og desinfeksjon av utstyr i næringsmiddelindustrien, var det en russer som i et innlegg uttalte :
- Hjemme hos oss er dette med vask og desinfeksjon av utstyr i næringsmiddelindustrien intet problem Vår industri kjører kontinuerlig - døgnet rundt - slik at vi aldri har noe behov for vask og desinfeksjon av produksjonsutstyret.
Selv om nevnte referanse må tas med en klype salt , er det likevel visse likhetspunkter med rengjøringsrutinene for den nye softice-maskinen.
Vi kan vel alle være enige om at vask og desinfeksjon av de nåværende softice-maskinene er altfor arbeidskrevende og avhengig av den menneskelige faktor. Hvis iskremprodusentene og -selgerne satser på utstyr som medfører smaksmessige ulemper og dårlig kvalitet , vil de
For hygieniske produksjonslinjer lnnerradius fra 50 mm. Sylindriske endetromler med ø 14 mm eller ø 60 mm. Kurvevinkler fra 15°2700. Båndbredder fra 100-2500 mm
sannsynligvis gjøre seg selv en bjørnetjeneste Et langt bedre prinsipp ville være å konstruere en softice-maskin med automat-vask (C.I.P. vask)
C I.P vask finnes som kjent på hvert eneste rørmelkingsanlegg på tusenvis av gårder rundt om i landet. Dette fungerer som kjent meget bra , idet mange gårder har kimtall på upasteurisert melk under 100 000 pr ml.
En skulle tro at prinsippet med CJ.P vask også må kunne tilpasses softicemaskiner. Dette må være en utfordrende oppgave for maskinprodusentene
IVAR H BERG Kommuneveterinær
1 stk Serf li automatisk elektrisk dampkjele, ca 300 I. inntil 48 Kw., byggeår 1977, meget bra stand, rimelig tilsalgs.
ANSGAR LØVOLD A/S, 6500 Kristiansund N., tlf. (073) 73 033.
hagesana
med spesialkjøling gir en ullen , finporet krem av høyeste kvalitet og holdbarhet.
Hygienisk og rengjøringsvennlig
Spar fløte - tid og penger! fl~ BE OM TILBUD!
i hård polyetylen
Art. - Utvendig mål
(kasse) nr lenode Bredde
180- 7 630mm 420mm
180-11 600mm 400 mm
180-12 400 mm 300mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320mm
180- 6 420mm 320 mm 204 740mm 440 'l'lm
TO-kassene fåes i 8 storreiser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav
TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra ..,..40°c lil +100°C Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.
Plastindustri 3201 Sandefjord
Hoyde Volum Farge 170mm 38 liter Hvit
150 mm 27 liter Hvit eller lysegrå 290mm 27 liter -n290mm 54 l iter _,,_ 125mm 13 liler Hvil 210 mm 23 liter _,,_ 300mm 33 liler ~ n173mm 42 liter Hvit
Telefon : 034/58 500
Telex: 21777
Telegram : Thoren
Det er idag ingen som tror på pristopp eller prisregulering som middel til å hindre prisstigning. Når LO fremdeles av og til rasler med sablene, må det ansees som en ren pliktøvelse. Mer enn 10 års eksperimenter med slike tiltak har fastslått at som generelt virkemiddel er de ubrukelige
Det eneste alternativ man har er en virksom konkurranse i næringslivet , og den satser myndighetene på Det skal vi gi vår tilslutning. Næringslivet må finne seg i å konkurrere Det vil kanskje oppdage at den utskjelte prisreguleringen var som et oppvarmet venteværelse sammenlignet med det isgufs konkurransen innebærer.
Når jeg er blitt betenkt, ja , mer enn betenkt, over myndighetenes lovsang til det frie markedet , er det ikke fordi en del bedrifter vil omkomme i kulden Det må vi regne med , særlig hvis det er bedrifter som har vokst opp i ly av beskyttelsestiltak som ikke kan aksepteres Nei , min bekymring skyldes den ensidighet lavpris-evangeliet predikes med , og den manglende vurdering av de langsiktige virkninger dette vil få for samfunnet.
Konkrete utspill er at prismyndighetene nå skal offentliggjøre priseksempler fra forskjellige navngitte forretninger. Dette som tilsynelatende fremtrer som en ønskelig forbrukerveiledning har baksider som ikke ser ut til å bekymre For det første er det helt legitimt at samme vare selges til forskjellig pris En spesialforretning som satser på et stort varespekter i bredde og dybde, som har en høyt kvalifisert betjening som kan gi inngående veiledning om de varer som selges , en forretning som også uder service og reparasjoner , må kunne ta høyere pris for et produkt.
Det annet er at når prisene ensidig fokuseres, glemmer man at mange varer , og ikke minst tjenster , er ulike Det skal adskillig innsikt og bransjekunnskap til for å foreta en riktig vurdering Et markedssystem virker først og fremst for varer og tjenester som er homogene og standardiserte
Jeg ser det som meget betenkelig med en utvikling der den laveste pris i stadig større utstrekning oppfattes som den «riktige» i publikums øyne Resultatet blir at spesialforretninger og firmaer med høykvalitetsprofil får vanskelig for å overleve
Men er nå det så farlig? Det synes jeg faktisk Jeg tror også vi har mange mennesker i vårt land som vurderer kvalitet som en egenskap de vil betale for på en rekke av livets områder. Det vil de også gjøre for muligheten til å få service og vedlikehold på et høyverdig nivå
Baker • Konditor 5/ 83
Så er det vel bare å forlange kvalitet og betale for det? Nettopp , men det gjelder så lenge vi har denne valgmulighet. Faren er at kvalitet er en egenskap som ikke uten videre vil overleve i en rendyrket markedsøkonomi med prisene som eneste målestokk. Jeg ser i dette en utarming og en forflatning av vårt samfunn. I siste omgang blir det et forbrukermessig tap av dimensjoner vi idag ikke kan overskue
Det er noen som skjønner dette I et intervju med Dagbladet 13 januar uttaler statsminister Olof Palme :
«Man kan diskutere om man ikke bør ha en vekst som mer bygger på kvalitet enn kvantitet. I mange år har kvantiteten vært ledestjerne. I et fremtidsperspektiv på 30 - 40 år er det spennende spørsmål: Hvordan skal vi få kvalitetsaspektet på vekst - hva er menneskenes virkelige behov? »
Rent bortsett fra at tidsperspektivet for Palmes bekymring burde være 1020 år , er det tankevekkende at en svensk sosialdemokrat gir uttrykk for dette. Bygger jeg på det som hittil er kommer fra norsk side , synes det ikke som om slike tanker har noen plass hos vår «verdikonservative» regjering.
Pals har egen margarinfabrikk med mer enn 40 års erfaring i produksjon av margarin og fettprodukter I dag består vareutvalget av ikke mindre enn 38 forskjellige varianter utviklet og produsert for storhusholdnings og bakerimarkedet. Pals selger ikke fettprodukter til private husholdninger, og produktutvikling og vareutvalg er rettet nettopp mot de to ovenfor mevnte kundekategorier I forskjellige formål , matfett , friteringsfett, oljer og smøremidler Til bakerisektoren produseres et stort utvalg av spesielle bakerimaragriner samt bakefett.
Man kan stille seg spørsmålet om det er nødvendig med et slikt stort varespekter, men produskjonsmåte og produksjonsutstyr varierer sterkt også hos kunder der man ellers skulle tro at behovene ville være de samme
Fett brukes som viktig bestanddet i et utall av matvarer og f eks er fettproduktets emulgeringsevne med de øvrige ingredienser av stor vikt ighet. Fett brukes jo dessuten i forbindelse med tilberedning av mat , f eks til steking, fritering og lignende Det har skjedd en rivende utvikling i serveringstilbudene i cateringbedrifter de senere årene Man kan f eks nevne et sterkt innslag kontinentale retter, grilling og fritering stiller nye krav til oljer og friteringsfett samt smøremidler.
Pals prøver å holde en god kontakt med bransjen og dens utøvere og produktutvikling styres i stor utstrekning av impulser fra bransjen
Vi forsøker å holde et vareutvalg som vi selv mener vil dekke de fleste behov , men vi er også oppmerksom på behovet for rasjonalisering gjennom å kombinere flest mulige egenskaper i ett og samme produkt. Ett eksempel på dette er vårt nyeste produkt P 100 Matfett , spesielt utviklet for storkjøkken-sektoren I P 100 har vi kombinert margarinene og mattet-
tets egenskaper P 100 er i realiteten et matfett , men inneholder dessuten en spesiell emulgator som gir produktet en spesiell evne til emulgering med andre ingredienser P 100 inneholder ikke vann eller salt og letter dermed produksjonen av f.eks finere sauser som Bernaise , Hollandaise og lignende P 100 gir også fine jevne og glatte sauser uten fettutskilling Den samme erfaring vil man ha ved bruk av P 100 til supper P 100 er dessuten meget velegnet til steking ,gir fin bruning av stekeobjektet uten brenning av stekeutstyret.
P 100 er aromatisert og har en fin smak av kvalitetsmargarin både som ingrediens i matvarene samt gir aroma til stekeobjektet Diett-kosthold er også blitt mer og mer viktig og store forbrukergrupper krever mindre saltholdige produkter En rekke av våre institusjonskunder har funnet P 100 ypperlig både i matlag ing og til smørbrød.
Vår margarinfabrikk har stor fleksibilitet og produserer i begrensede serier hvilket innebærer at vi til enhver tid leverer fabrikkferske varer. I denne forbindelse teller det også meget at vi har vårt eget distribusjonsnett og veien fra våre produksjonsmaskiner frem til kundens kjøkken er kort. Varene blir ikke utsatt for lang lagring på f.eks grossistlagere.
Avery Etikettering A / S hadde nylig et «bakeriseminar» på Globetrotter hotell i Oslo. På informasjonsdagen demonstrerte man en ny etiketteringsmaskin som man tror blir BO-tallets nye giv når det gjelder merkesystem i bakerbransjen. Man diskuterte kravene til innholdsdeklarasjon , datomerking og EAN-merkingen.
403 TB kan skrive en komplett bakerietikett
* Produktnavn
* Deklarasjon
* Vekt
* Dato (pakkedag og «Best før-dag »)
Kilopris (ordinær pris og ekstrapris)
* Sluttpris
* EAN-symbol
Mikroskrift medfører at mye informasjon får plass på etiketten
Den nye loven om innholdsdeklarering innebærer at mer informasjon enn tidligere må inn på etiketten
403 TB er utstyrt med mikroskrift som
gir flere tegn på raden og tett mellom radene (ca. 15 tegn/tomme) og 9 rader / tomme)
Termoteknikken gir god sverte i tiltrykket for maksimal lesbarhet av såvel klarskrift som EAN-symbol. Termostatstyrt kjølevifte og heving av printerhodet over etikettmellomrommet garanterer en god og jevn kvalitet på tiltrykket og lang levetid
403 TB er rask
Etikettbanen mates frem og tiltrykkes med en hastighet på 100 mm/sek Ved en deklarasjonsetikett med lengde 50 mm kan opp til 110 etiketter/min. tiltrykkes og dispenseres!
Tilsvarende hastighet ved helautomatisk applisering på produkt er ca. 70 produkter / min. , hvilket innebærer at 403 TB klarer de fleste pakkelinjer uten dobblering av merkeutstyret.
Stor tekst og prisminne
403 TB har et register som rommer opp til 100 ulike deklarasjoner og 1.000 ulike priser Til hver pris er dessuten koblet en ekstrapris Den eneste operasjonen man behøver gjøre er å taste inn produktets artikkelnummer og respektive funksjonstagent beroende på hvilken etikettype man tenker å benytte
403 TB er utviklet for livsmiddelindustrien og spesialtilpasset til bakerimiljøet
Grunnmaskinen 403T er en gjennomprøvet serietilvirket maskin , utviklet først og fremst med tanke på livsmiddelindustrien Dette innebærer at maskinen er konstruert for å klare de sikkerhetskrav og det miljø som dette innebærer.
Som eksempel kan nevnes at alle detaljer er utført i korrosjonsbestandige materialer, at maskinen er utstyrt med overtrykk i skriverdelen og støvbeskyttet kappe over etikettdelen for å sikre en god trykkvalitet og lang levetid
403 TB ' s programvare er moduloppbygget for å klare bakeriets samtlige typer av etiketter: fra enkle prisetiketter til komplette deklarasjonsetiketter med dato og EAN-symbol.
Valg av ekstrapris, deklarasjon, dato og EAN-symbol gjøres ved nedtrykking av tydelig merkede funksjonstangenter.
Den variable informasjonen som skal tilt rykkes kan mates inn i 403 TB på flere u like måter for å tilfredsstille ulike behov :
Produktnavn og deklarasjonstekst:
* Knappes inn via funksjonstangent og kode på det innebygde numeriske tangentbordet.
* Knappes inn på alfanumerisk tangentbord som tilkobles tilfeldig til utstyret. (Det rekker med ett tangentbord for å betjene flere maskiner).
* Bestille tekstene ferdig fra Avery forprogrammert i PROM
Den nordiske investeringsbank , Nordisk Prosjekteksportforbund , Nordisk Industrifond og Fondet for svensk / norsk industrielt samarbeider allesammen kredittinstitusjoner håndverkere flest har kunnet gjøre seg nytte av. Det økonomiske samarbeidet over landegrensene i Norden er inne i en såpass interessant utviklingsfase at vi tror også håndverkere kan ha interesse av å sette seg bedre inn i de tilbudene disse institusjoner gir , og neste skritt kan være å skaffe en brosjyre som beskriver institusjonenes tilbud bedre De nordiske låne- og støtteordningene tar sikte på å støtte prosjekter av nordisk interesse, dvs prosjekter som innebærer samarbeid mellom bedrifter i minst to nordiske land.
Interesserte kan ta kontakt med forbundet.
Handel og Kontor i Norge , Handelens Arbeidsgiverforening og Norges Handelsstands Forbund har kommet igang med et bredt anlagt samarbeide i forbindelse med Handelens Produktivitetskampanje. Samarbeidet har blant annet resultert i arrangement ment ment av 14 produktivitetstreff hvor man drøfter på hvilken måte partene på den enkelte bedrift kan samarbeide om tiltak. Det er også laget et spesielt videoprogram om samarbeidsspørsmål.
- Skal produktivitetsarbeidet lykkes , er det nødvendig med en bred oppslutning fra samtlige medarbeidere og ledere Produktivitetsarbeidet er en samarbeidsoppgave , heter det i en anbefaling organisasjonene har sendt medlemmer og medlemsbedrifter.
- Tillitsmannsapparatet må engasjeres fra første stund og delta i utformingen av opplegget Dette er av avgjørende betydning for å sikre oppslutning fra de ansatte. Hver bedrift legger på denne måte opp sin plan for produktivitetsarbeidet med utgangspunkt i de generelle tilbud av hjelpemidler og tiltak , heter det videre i anbefalingen
Videoprogrammet som er laget for samarbeidsprosjektet viser en kunde - Kari Simonsen - og en ekspeditør - Dag Waagsaas - i forskjellige situasjoner hvor en riktigere innstilling til produktivitet kunne ha gjort seg godt.
I mindre og mellomstore bedrifter kan det være aktuelt å utpeke en produktivitets-tillitsvalgt blant de tillits-
Baker • Konditor 5/ 83
valgte og i større bedrifter kan det være naturlig å etablere produktivitetsutvalg For at disse skal være effektive anbefales små utvalg med et likt antall representanter fra bedriften og fra de ansatte , heter det også i avtalen om produktivitetsarbeidet.
Handelens Produktivitetskampanje har nå pågått i nærmere ett år og en lang rekke tiltak er gjennomført i denne perioden
Trondhjems Baker - og Konditorlaug avholdt 22 2 83 hovedlaugsmøte i Britannia Hotel. Tilstede var: Eyolf Erichsen , Torleif Hoff , Magnus Helgesen , Otto Johansen , Karl o. Køhler , Ole Erichsen , Reidar Helgesen , Roy Tellefsen.
Oldermannen ønsket velkommen hvoretter han ba om godkjennelse for innkallelsens lovlighet Møtet ble deretter lovlig satt.
Laugskriveren leste laugets beretning for 1982 og denne ble vedtatt uten tilføyelser
Revidert regnskap for laugskassen og understøttelseskassen ble fremlagt og godkjent Skattmester meddelt ansvarsfrihet
Følgende ble valgt som laugets tillitsmenn for 1983: Oldermann: Torleif Hoff Nestoldermann : Magnus Helgesen Bisittere : Karl 0. Køhler, Magnus Helgesen. Varamenn: Eyolf Erichsen. , Karl Køhler. Revisor: Kaare Sand Skattmester: Reidar Helgesen. Laugsskriver: Ole Erichsen
De øvrige saker som ble behandlet var: Fastsettelse av kontingent , referert to takkeskriv , orientering om laugets obligasjoner , diskusjon om hvordan man skal møte den stadige økende importen av brød og kaker , orientering om aktuelle saker av BKLF's formann Roy Tellefsen
Prøvetiden for lærlinger er 6 mnd. følge tidligere praksis har det ikke vært utbetalt noen form for lærlingetilskudd når lærlingen slutter før prøvetiden er ute Etter at spørsmålet om tilskudd også for denne perioden ble tatt opp av NAF. Vestenfjeldske distriktskontor har RFA vedtatt at i spesielle tilfelle kan det også gis tilskudd etter ordinær månedsats for prøvetiden. Bedriften må da sende begrunnet søknad til RFA via Yrkesopplæringsnemnden i fylket om dette. Hensikten er å gi en viss kompensasjon for de utgifter bedriften har hatt med lærlingen i prøvetiden.
- Jeg er veldig fornøyd. Vi greier nesten ikke å ta unna svarte Rolf Rune Forsberg da vi spurte om trafikken på åpningsdagen (igår) i salat- og des-
sertsalongen " iSi " i Hvistendahlgården i Tø nsberg Samme inntrykk f i kk vi under vårt korte besøk Folk «ramlet " nærmest ned og inn i salongen som har mange lette hvite bord og stoler, og hvor familier og eldre mennesker fylte lokalet. Vi skrev om denne salongen i tirsdagsavisen og vil tilføye at dette er noe Tønsberg sårt trenger. Ikke minst vil åpningstiden på søndagene utvilsomt bli populære Det minner oss o m den gode , gamle tiden i Tønsberg da konditorier som Chris , Halvorsen og Odahll hadde søndagsåpent og v ar kjærkomne oaser for familier på ruslebesøk i byens sentrum.
" iSi" virker renslig med sitt store utvalg av salater og desserter Forsberg har god bakgrunn i inn- og utland for å drive dette og som sagt - igår var det fullt kj ør hele dagen.
ldustribakeriet i Laksel v planlegger å utvide salgs- og kafelokalet I den forbindelse søker de nå bygningsrådet om godkjenning av planene Bygningssjefen går i sin innstilling inn for at søknaden godkjennes. Han peker på at arbeidene ikke må igangsettes før ansvarshavende entreprenør er godkjent og arbeidstilsynest godkjenning foreligger
«Økonomisk Rapport konstaterer at det er sterk strid i NHF om lukkeloven (nr 4/ 83) Årsaken til striden skal være at forbundets president og adm. direktø r har kommet med offentlig utspill som går i hv er sin retning Adm direkt ø r skal angi velig ha ivret for opphe velse av lukkelo v en , mens pres identen finner dagens forhold helt tilfredsstillende
La os s for ordens skyld slå fast at adm direkøtr ikke har ivret for opphevelse av lukkeloven. Ved et par anledninger har han gitt uttrykk for at utviklingen går i retning av mer fleksible åpningstider i detaljhandelen , hvilket må ansees for gunstig og bør følges opp av mer fleksible åpningstider for andre serviceinstitusjoner
Lukkelo ven er ikke hinder for denne utviklingen og behøver ikke opphe v es av denne grunn I enkelte kommuner har loven vært brukt på en måte som vanskeliggjør en hensiktsmessig åpningstid i lokalsamfunnet. Lokale handelsstandforeninger har funnet denne praksis uheldig og skadelig I NHF holder vi for tiden på med å kartlegge de problemer våre lokale foreninger har i denne sammenheng Slike problemer kan tale for en viss endring i lukkeloven
Presidenten i NHF har understreket nødvendigheten av at spørsmål om åpningstider og lukningsvedtekter i de enkelte kommuner og mellom tilgrensende kommuner vurderes ut fra forholdene på stedet. Spørsmålene egner seg ikke for sentrale beslutninger.
Det hersker ingen motsetninger mellom disse synspunktene."
Et nytt system for skilt og informasjonstavler hvor teksten lett kan fjernes eller endres , så skiltene kan brukes om igjen tusenvis av ganger , blir nå presentert av Lintex Media System i Uppsala
Skiltene som kan være av kartong eller plast , har en helt spesiell overflatebehandling som gjør at man kan skrive på dem med vanlige tusjpenner eller pensler av Whiteboard-type. Teksten tåler vann , fuktighet og andre påkjenninger. Når man vil endre teksten, kan man ganske enkelt tørrtørke den bort. Dette kan skje et nærmest ubegrenset antall ganger.
Systemet ventes å bli mottatt som et interessant alternativ til dagens kartongplakater displayer og tavler i detaljhandelen og andre steder. Skiltene kan levers med forhåndstrykt informasjon efter kundens ønske eksempelvis bilder, linjer , rammer og firmanavn. Denne teksten er permanent. Suksessen for Uppsala-firmaet er allerede så godt som sikret fordi den landsomfattende svenske matvarekjeden ICA, som de aller fleste nordmenn som har besøkt steder som Strømstad og Arvika er vel kjent med , allerede har tatt det nye opplysningssystemet i bruk i sin frukt- og grønnsak-håndtering. ICA vil anvende systemet fordi det gir lettendret men likevel frisk salgsinformasjon.
Ytterligere informasjon fra Lintex Media System Box 1728
S - 751 47 Uppsala, Sverige Teelfon (095,46-18) 11 11 90
Ved kysten av Kvitsjøen får man servert herlig , velsmakende , og dertil helsebringende brød. Når dette brødet bakes , tilsettes det en klype tørket tang , som er hentet opp fra havbunnen , i deigen. Denne århundregamle oppskriften fra egnen brukes i dag på bakeriene her.
Skurden på " undervannsengene" likner på den som foregår på landjorda. Det brukes valige ljåer , men skaftet er lengre. I løpet av denne sesongen har tanghøsterne levert mer enn 500 tonn til Arkhangelsk tangkombinat.
Havgående tanghøstingsmaskiner gjør i dag arbeidet lettere. Det har blitt utarbeidet et prosjekt for en katamaran , som skal slepe etter seg en elastisk stålbue med spesielle skjærekniver for tang.
Mekaniseringen av innhøstingsprosessen har i sin tur ført til at man har vurdert bearbeidingsteknologien på nytt Til tross for at et tjukt ispanser dekker Kvitsjøen om vinteren, betyr ikke det at Arkhangelsk tangkombinat opphører med sin virksomhet i denne tiden. I enorme hangarer blir havets frukter tørket. Foruten bakere og konditorer er det tekstil- og farmasøytiske bedrifter rundt om i landet som venter på leveransene herfra.
• Medlemmer I BKLF, BKS og Braofakta annonserer gratis I denne faste spalte.
• Tydelig manuskript sendes BKLF, Akersgt. 16, Oslo 1 innen 25. I mAned før utgivelse.
• Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.
Ute brukt lla-Pack Panda Flow Pack maskin med utstyr og automatisk etiketteringsmaskin til salgs.
Henv. tlf .: 036/52124.
JETWIP CDL Fløtemaskin, ikke brukt, til salgs kr. 11.000,- + m.v a.
Henv. Sørensen, tlf 076/67292
1 stk. Eltemaskin m/2, eller flere gryter Annet utstyr også av interesse.
Henv. tlf. 034/40045 mellom kl. 06 00 - 12.00
Avsetter for tralleovn, ny 1981. Tipe tralleovner. Raskerom m/kjøling for 8--10 traller. Eltemaskin m/gryteløfter (Diosna). Deigdeler 1 1/2 år gml. Utlanger (Glimåkra). Spiralelter ca. 100 kg Winkler bollemaskin Kjevlemaskin , smultringmaskin, brødskjærer, kompressor, melsilo 20 m 3 med vekt, hvilebane. + Diverse andre maskiner og utstyr.
Henv. Båtstø Bakeri A/S, tlf. (02) 792830, Erik Gravdal etter kl. 12 00.
BAKER/KONDITOR
får fast arbeide. Enebolig
Henv. Sørensen, tlf. 076/67292
Den Boer tunnelovn 9 x 2 meter til salgs.
Kan flyttes hel.
Nærmere opplysninger hos driftleder Kristian Rein
Stavanger Kneippbrødfabrik A/S telefon (04) 67 83 00 adr. Boks 53 , 4033 Forus
(Aasmundsens bakeri i Flatdal med millioninvistering i nye maskinar )
Aasmundsens Bakeri i Flatdal har f ått ei! lån på 270 000 kroner og ei! investeringstilskott på 180 000 av DU Bakeriet skal investere 1 1 millionar i nye maskinar
Bedriften gir for tida arbeid til 15 personar og skal ta inn ytterlegare tre personar I samband med utvidinga av arbeidsstokken har DU også gitt eit opplæringstilskott.
(Hønefoss-baker vil bygge ny1I)
- Vi forhandler om en tomt , og går det i orden ønsker vi å bygge nytt bakeri sier baker Øivind Berg i Hønefoss Han har bakeri i et eldre hus i Stangsgate , og fire utsalg
Bygningen bakeriet holder til i er av eldre dato , og er bygget som beboelseshus Følgelig er det ikke så godt egnet for bakeri , og det er for trangt. Medregnet lager og alt disponerer man 400 kvadratmeter og hver eneste en utnyttes maksimalt , sier Øivind Berg
Situasjonen er ikke blitt lettere etter at det ble forbudt å stoppe i gaten Riktignok har man fått dispensasjon for noen biler som kommer med varer , men trafikken er problematisk
(Ny1t fra Vestlandet)
Referat frå disktriktsmøtet på Stord 13/ 11.82 Møtet var på Stord Motorhotel , og det møtte 24 pers. dei fleste bakarar
Møtet tok til kl. 14.00 og form Sinnerud ynskte alle velkomne Lab sjef Rosenlundfekk så ordet og hadde så ei! mykje interessant foredrag om mjøl og baking , med kompendium. Baker- og konditormester Ørvar Helgesen , Trondheim , slapp så til ordet , og snakka livleg om produktutvikling , om suksesss og fiasko. Dagens marked endrar seg fortare enn før Folk er no meir interessert i spesialbutikkar Kjøper gjerne dyre spesialiteter Går gjerne heller inn på småbutikkar framfor supermarked. Er så bakaren sitt utvalg til kunden godt nok? Skaff kunden dei varer han vil ha Har tru på at franske prod har tida
For klient bortleies moderne og velutstyrte produksjonslokaler, samt butikklokaler for bakerivirksomhet i Løten Sentrum.
Består av produksjonslokale m/kjøle- og fryserom, tilsammen ca. 150 kvm. oppført 1980, butikklokalene m/ innredning ca. 25 kvm. med muligheter for utvidelse, samt nødvendige la1~errom.
Ledig for leietager straks. Nærmere opplysninger ved henvendelse til Advokat Jan Aaltvedt, postboks 297, 2301 Hamar. Tlf .: 065/30541.
for seg. Må ikkje vera redd for å prøva nye ting , alt kan seljast!
Etter eit hyggeleg foredrag gjekk så turen ti Olav M Olsen sitt bakeri der Ørvar Helgesen demonstrerte kva han meinte med nye idear og vidlarefordeling av bakervarer. Dette var svært spennande og interessant for mange, og høver vel best for bedrifter som sel mesteparten over eigne diskar Div. fyllte «burgers ». ostehorn. div pizzautgåver alt smaka herleg
Alle skjøna no at kundane våre ikkje lever av brød åleine, men også har behov for spesialiteter
Etter dei velsmakande og mettande «spesialiteter » frå Ørvar var det liten plass til middagen på hotellelt om kvelden Ein del reiste heim før den tid, og samlinga var slutt for denne gongen. Det er å tru at mange reiser heim og sel i gang med nye ting snarast !
Referat frå distr møte på Nordfjordeid 30/ 10.82. Alle verksemder vart invitert til møtet , og det møtte ialt 23 personar på Nordfjord Hote!.
Møtet tok til ca kl. 14 00 og form Kjell Sinnerud ynskte alle velkomne, særleg form. i Landsforeningen, Roy Tellefsen og kona Dei har ikkje tidlegare delleke på møter i S og Fj.
Sinnerud tek for seg problemet med kjededanning innan da1glegvarebransjen , korleis dette etter kvart utviklar seg og den makt som ligg bak Skal dei også styra bakarane i framtida? Ja , slikt kan skje om ikkje bakara -
ne etter kvart tek til å verta vakne for situasjonen.
A. Magnussen orienterar om korleis bakarane direkte vert pressa av kjeder, som brukar bakervarer som lokkemat.
Tunold Bakarane må stå meir samla , og verta samde i tide. Årskog seier det er liten kjedeaktivitet i hans distrikt.
Tellefsen Kjeder er komne for å bli. Bakarane må finne samarbeidsformer som høver for dei enkelte distrikta Orienterar så frå landsforeningen Snakkar spesiell om lørdagsbaking , og det er ikkje førebels noko lysing på lørdagsproblemet. Levering i bulk til distrikta er teken opp med Statens Kornforretning uten at det enno er korne til løysing. Det er vidare krav frå bakarane å få kontamtrabatt på mjølkjøp ved betaling pr. ca 14 dagar. Det må verta større prisforskjell på mjøl i posar og mjøl til bakar. Tilrår aktivitetar for grovare brød , og på markedføringssida generell! må må det satsast meir.
I kaffi pausen var det vidare samtalar medlemene imellom om bakeriutstyr og div erfaringar Etter pausen hadde kjemiker Johannesen, Stormøllen, ordet og snakka om baking og bakekjemi, og orienterte om kurs som Stormøllen vil halda like over ny1tår. G. Blaalid snakka om mulige kurs frå STI seinare.
Møtet slutt kl. 1800.
kroner pr. år. Lav overflatetemperatur gjør det lett å glassere fisken og gir tykkere glasur. Da slipper ikke oxygenet til fettet, og lagringsegenskapene bedres. Selve fryseren krever liten gulvplass og er rask å starte og stoppe. Vi kjører forholdsvis små serier, og vi har ingen løpende kostnader mens anlegget står.
- Hva er egentlig kostnadene?
- Investeringene ligger under en tredjedel av det et vanlig fryseanlegg krever. Dermed slipper vi store kapitalkostnader. Når det gjelder driftskostnader, ligger gassforbruket på en til en og en halv kilo pr. kilo fisk. Vi regner etterhvert med å kunne bruke den kalde avgassen også, til for- eller etterkjøling. Da blir regnestykket enda gunstigere.
- Hvordan blir totaløkonomien?
Helge Karlsøen: Med dette anlegg e t kan to personer glassere og pakke 500 kg fisk i timen
- Hvorfor ble blåskjell og østers til laks og ørret, Helge Karlsøen?
- Meningen var først at vi skulle foredle blåskjell og østers, men det tar sin tid å få et brukbart volum. Foreløpig har det vært for lite til økonomisk drift, men vinteren '83/84 regner vi med å nå lønnsomhetsgrensen på 1000 tonn. Inntil da utnytter vi driftsanlegget på beste måte, det vil si til foredling av ørret og laks.
- Og nitrogenfrysing egner seg både til skjell og fisk?
- Ja, det går fint. I Sverige brukes nitrogen til frysing av skjell, med en fryser tilsvarende vår. Den raske innfrysingen gir den beste kvaliteten. Alt blir bedre, både smak, konsistens og utseende etter opptining. I starten var vi redde for at hele fisk ville sprekke av den harde kulden, men det har ikke skjedd.
- Hvordan frøs dere fisken før?
- Før la vi den på brett, som vi stablet i reoler og fraktet til et fryseri utenfor bedriften. Der lå fisken natten over. Så måtte den ut igjen, glasseres og pakkes. Masse arbeid og tid.
-Ognå?
- Nå kjører vi fisken gjennom nitrogenfryseren, glasserer og pakker direkte. Opptil 500 kilo i timen med to personers bemanning. Når vi har behov for det, kan vi oppnå en kjernetemperatur på+ 30° etter innfrysing.
- Hva betyr dette i spart arbeidstid?
- Det betyr at vi med halve bemanningen fryser og pakker over dobbelt så mye. På halve tiden! Og det finnes flere fordeler
- Flere fordeler?
- Ja, fisken får ingen uttørring under innfrysingen. Dermed unngår vi et vektsvinn på 2-3%, mens kvaliteten på fiskekjøttet blir bedre. 3% mindre vekttap blir mange
- Tilfredsstillende. Lavere personalkostnader, innspart tid, lavere kapitalkostnader, mindre vekttap, bedre kvalitet på varene og enkelt vedlikehold gjør nitrogenfrysing ideelt for oss.
-Hva med service?
- Foreløpig fungerer alt perfekt, men folkene hos Norgas følger opp likevel. De er veldig interessert i hvordan dette fungerer - de ringer stadig vekk og spør hvordan det går. - Det er gøy å jobbe med folk som viser slik interesse.
- Takk for det Norgas er glad for å kunne betjene en foregangsbedrift som Norsk Akvakultur.
Lykke til med fremtiden og - skitt fiske!
D Vennligst send meg brosjyren om markedets beste innfrysingsmetode for næringsmidler.
vil gjeme bli kontaktet av en representant fra Norgas, for en uforbindtlig samtale om nitrogenfrysing/kjøling.
Vi er spesielt interessert i innfrysin g/ kjøling av:
Navn: _ _
Stilling: _ _
Firma: _____
Adresse: ______
Postnr.: _ Sted: ___________
Telefon: _ _
Kupongen sendes til: Norgas Gassdivisjonen, Postboks 4234 Torshov, Oslo 4. Tlf.: (02) 38 99 50
Nybakt brød skal seut og smake som nybakt brød. Det er derfor CRYOVAC* har satset på å utvikle et pakkematerialesomgjørdetmuligåselgefersktbrød som kundene vil ha det
Dessverre finnes det ingen enkel universalløsning når det gjelder brød-pakking. Det beror helt enkelt på at hvert bakeriprodukt har sine egne spesielle egenskaper, som krever sin spesielle''pakke" løsning.
Det er på dette felt Cryovac, som en ledende leverandør av avansert forpakningsmateriale, kan hjelpe deg.
Cryovac har utviklet et omfattende sortiment av filmer og poser spesielt for bakeri-industrien, der hvert materiale er tilpasset de ulike brødtypers krav.
Ta f.eks. CRISPAC* filmer og poser. Her har vi utviklet en spesiell teknikk til å perforere materialet For hver brødtype tilpasses materialet til vann- og luftgjennomgang og dette forhindrer tidlig uttørring og redusert sprøhet Samtidig får du utmerkede eksponeringsegenskaper og hygienisk håndtering.
På samme måte gir Cryovac MY og MD flerlagsfilmer, med sine ulike grader av gjennomtrengelighet, forlenget ferskhet og tiltalende eksponering av ulike typer av bakeriprodukter.
Vår nye MD film er blitt utviklet spesielt for produkter der gode krympeegenskaper og en tettsittendeemballasjeeravgjørendeforeksponering og beskyttelse av produktene.
Sprødt brød, grovbrød, boller, loff, kaker ... , det finnes en Cryovac løsning for dem alle sammen. Og kanskje det viktigste av alt-alle er tilpasset en enkel maskinell løsning og maksimal kapasitet for industriell produksjon, samtidig som arbeidsmiljøet blir det aller beste
Så neste gang omsetningshastigheten for et produkt ikke er god nok- la Cryovac få se på problemet Vi lar deg gjeme ta del i vår teknologi.
Cryovac Divis ion,W.R.Grace
Sam Eydesvei 11, 1,412 Sofiemyr. (1 if(I lTj
Tlf: (02) 80 88 24. rlx: 18871. * Utvikling skal vises gjennom resultater.