Baker & Konditor 5. utg. 1981, 80. Årgang

TOUR us"

BLI MED TIL

<<The 1981 International Baking lndustry Exposition»

Las Vegas, 1.-10. oktober 1981

MIØT FREMTIDEN I DAG!

Bli med til Las Vegas og «The International Baking lndustry Exposition» i tiden 1.-10. oktober 1981. Møt over 400 utstillere som dekker alle sektorer innen bransjen, såvel som kolleger fra USA og verden forøvrig - og se hvordan de har møtt dagens stadig nye utfordringer.

Vi er spesiallster på st1J1diereiser i utlandet og inviterer til denne opplevelsesrike turen, som utenom Las Vegas ogsa• går til Los Angeles og San Francisco, sammen med Bjørneboe Reisebyrå A/S. Arrangementet er også i nært samarbeid med USA's ambassade i Norge, damessen inngår i det såkalte Foreign Buyers' Program.

I Los Angeles og San Francisco blir det studiebesøk i bedrifter av forskjellig størrelsesorden, og med forskjellig produktspekter

Med de store forandring:er bakeri-industrien er inne i nettopp nå, og hvor utviklingen skjer fortere enn noen gang før, både nasjonalt og internasjonalt, opplever man hver eneste uke å se nye produkter, få kjenns1kap til nye prosesser, nye råvarer og ingredienser, nytt energisparende utstyr, etc., etc.

Det er vel de færreste som til daglig har anledning til å følge med i alt dette, så et besøk på Bakery Expo '81 oppfulgt av bedriftsbesøk , vil gi mulighetene til å ta igjen det forsømte på nettopp disse punkter

Samtidig vil man få en god innsikt i hva 80-årene vil by for bransjen på de allerede nevnte sektorer, såvel som produ~ctutvlkling, markedsføring, distribusjon, etc., etc.

Vi legger stor vekt på at den enkelte skal få maksimalt utbytte av en studiereise, og tilbyr oss derfor å legge opp spesialprogrammer for den enkelte ut fra vedkommendes ønsker og behov.

Gjerne kontakt oss, så kan vi fortelle hva vi kan gjøre nettopp for Dem og Deres firma.

Vår erfaring er at dersom gruppen er for stor, blir utbyttet for den enkelte ofte lite godt Derfor har vi begrenset deltakerantallet til 20. Av den grunn vil det være fornuftig å reservere plass så fort som mulig, så s1tnd oss gjerne kupongen i dag!

Gjerne ring 042 /21 960, lfiodne, for nærmere informasjon, eller ta kontakt med Baker- og Konditormestrenes Landsfo,rbund på tlf. 02 /20 22 49

Baker- og Konditormestrenes Landsforbund

Embassy of The United States of America

PR Plan A/S

Pris pr person kr. 8.900,(+ ferieskatt kr. 100,-).

Tillegg for enkeltværelse kr. 1.450,-

Hvorfor får vi ikke nyte godt av prisfall på råvarer?

Hr. Redaktør

Igjen har vi fått prisstigning på endel av våre råvarer. Denne gang med bakgrunn i økningen i sukkervareavgift og reduksjon i subsidiene på egg og melkevarer.

Så langt vel og bra, og neppe noe hverken bakere eller leverandører kan gjøre noe med. Men en rekke av de varene som nå stiger inneholder, til dels betydelige mengder, sukker og kakao. Begge disse råvarene har falt i pris i den senere tid. Burde ikke det medføre visse prismessige utslag også? Det synes ikke å være tilfelle.

Hvorfor?

Trondheim

REIDAR HELGESEN D

Har vi fått småkonger, hoffnarrer og treller i norsk dagligvarehandel?

Herr Redaktør

Når jeg stiller dette spørsmålet, kommer det av at jeg daglig opplever at situasjonen for mellomstore og mindre butikker forandres. Ikke til det bedre, men til en planmessig undergang, godt hjulpet av myndigheter og leverandører.

Myndighetene setter i gang tiltak som skal hjelpe den «lille kjøpmann». Dette skjer i form av støtte som klart gir uttrykk for den betydning nærbutikken tillegges i lokalmiljøet. På den annen side lar man alt som heter håndrabatter, årsbonus og andre ekstraytelser løpe fritt. På den måten gis det klare driftsfordeler til dem som allerede er i en gunstig situasjon.

Når det dreier seg om ekstraytelser, gjelder den vanlige 80--20 regelen. 20 prosent av forretningene får 80 prosent av de fordeler det er mulig å oppnå innkjøpsmessig. 80 prosent av butikkene, de mindre, må nøye seg med «normale» Baker · Konditor 5/81

vilkår. Skal man få noe mer må man være stor, drive filialforetak eller gå inn i en kjede. Samdrift premieres med samlet årsbonus, håndrabatter og andre samkjøpsfordeler.

Like betingelser

Mange offentlige støttekroner kunne vært spart ved like leveringsbetingelser uansett geografisk beliggenhet og omsetningsstørrelse. Etter min mening skal ingen premieres for å være stor eller for å være med i en gruppe som gjør ham stor i leverandørenes øyne. Mange håper at åpne salgsvilkår snart blir en realitet. Selv om det skjer, vil ikke alle problemer være løst. Det vil fortsatt være mulig for leverandørene å «ha en skuff til hver».

La meg forklare overskriften på dette innlegget. Småkongene i denne sammenhengen er de virkelig store (eller de som blir det ved gruppesamarbeid eller filialdrift). Disse kjøpmennene presser seg til fordeler, som de fleste av deres kolleger ikke får del i. Når industrien står overfor muligheten til å «komme inn på» en stor forretning eller en kjede, strekker de seg meget langt når det gjelder håndrabatter, årsbonus og andre ytelser.

For industrien er ulempen at småkongene ikke tar særlig mye hensyn. Avtaler er fort glemt, og en leverandør vippes ut til fordel for en annen som «betaler» mer. Det er ofte takken leverandøren får for nedlagte penger og arbeidstid.

Industri og grossister spiller narrens rolle

Narrene i dette spillet er industrien og engrosleddet. I tidligere tider skulle narrene underholde småkongene. Våre «narrer» gjr det samme, ved sine spesielle leveringsvilkår til de store.

En tilleggseffekt av narrespillet er leverandørenes bidrag til mindre og mellomstore forretningers undergang. Myndighetene på sin side forsøker å holde liv i utkantene ved særtiltak. Men det monner lite mot den konkurranse-

fordfel de større butikkene får, i form av innsprøyting av spesialytelser fra vareleverandørene.

Trellene betaler

Trellene i forestillingen er de 80 % som ikke har noen fordeler å hente. Det er de som i de fleste tilfeller betaler, ikke bare det varen egentlig koster, men også de særrabatter de øvrige 20 % mottar. Vanligvis er det de mindre forretningene som betaler sine varer punktlig ved forfall på korteste kredittid, mens de større kan tøye leverandørens velvilje. Bruken av morarenter ved for sen betaling er også lettere å ty til når kunden og beløpet er mindre, og store fremtidige leveranser ikke står på spill.

Uten kontroll bllr det verre

Slik jeg har beskrevet det, ser norsk dagligvarehandel anno 1981 ut fra min skueplass. Forholdene vil bare bli verre fremover. Kontroll mangler, og det er dårlig med konkrete forslag til løsninger på problemene. Jeg foreslår at man stryker alt som heter kvantumsrabatter, årsbonus og håndrabatter. Da står vi igjen bare med den rabatten og de salgsvilkår som går frem av kjedeboken. Disse vilkårene bør være like, uten hensyn til innkjøpt mengde.

Jeg tror at vårt forbund er handlingslammet i denne saken på grunn av motstridende interesser blant medlemmene. Men en ting er helt klart. Når er små og mellomstore kjøpmenn i ferd med å miste tålmodigheten. De er lei av å måtte betale for å bli utkonkurrert av forskjellsbehandl ing.

Lik pris - sunn konkurranse

La utgangspunktet være lik pris uansett mengde. Da tror jeg konkurransesituasjonen blir en annen. Avskallingen fra butikknettet vil da skje både blant større og mindre enheter, slik det naturlig skulle være i markedet. Ikke som nå, hvor diskriminerende vilkår støtter de store og tyner de små.

Skien

ROLFERNST D dagligvarekjøpmann

På besøk hos våre danske konditorkolleger

Hr. Redaktør

Onsdag 25. mars hadde Dansk Konditorforening et møte i Magaards konditori i Fredericia. Møtet var av faglig art og varte i seks timer.

Utmerkede og rimelige kommunikasjonsmuligheter (Svea Line fra Oslo til forts. s. 20

FØRST

Mesterkokken på

Ny tilværelse på Sørlandet?

For noen år siden mistet en del av befolkningen på Tromøy utenfor Arendal sin trofaste og populære bakermester gjennom mange år. Fortsatt sitter imidlertid hans enke med produksjonslokalene. Nytt utstyr må dog skaffes.

Spørsmålet om å utnytte anlegget har nå blitt ytterligere aktuelt etter at en ny dagligvarekjøpmann har slått seg ned i nabohuset for å drive tradisjonell landhandel med et godt tilbud av bl.a. ferske varer slik ·som brød og kaker.

I en· 'samtale med BK forteller kjøpmann Egil Rasmussen at det så absolutt bør kunne gjøres noe i fellesskap hva angår vår bransje og det på Tromøy.

- I vår 96 år gamle forretning må vi fra høsten av ha en skikkelig ordning med ferskt brød, sier Rasmussen. Derfor har han nå fått klarsignal for at bakermester Nilsens tidligere domene, som ble benyttet fra 1948 til 1976, nå kan leies for en billig penge.

- Selvsagt kan ikke vår forretning avta hele produksjon fra en ny mester, men vi arbeider med planer der flere av områdets dagligvarekjøpmenn vil markedsføre eventuell ny produksjon.

- Det er viktig at bakermester Nilsens gode tradisjoner blir tatt opp igjen. Historien forteller at sommerturister og lokalbefolkningen i noen hektiske uker gikk mann av huse, når Nilsen hadde noe varmt å ta ut av ovnen. Dessverre likte han yrket så godt at han nesten arbeidet seg igjel. Et resultat av at alle etter feriene, skulle ha med seg kartonger med ferskt brød til frysing hjemme, forteller Egil Rasmussen som nå har bestemt seg for at det skal bli nye takter på Tromøy. Både han og familien flyttet fra hektisk tilværelse i hovedstaden for tre år siden.

• Interesserte lesere av BK bør derfor ta en titt på hans annonse for «ny tilværelse ledig» på siste tekstside i dette nummer av BK .

DOUGLAS D

Thomas Aylward, den irskfødte kjøkkensjef på Bristol i Oslo, er ikke bare en gastronomisk kapasitet og en ordfør herre, hva angår artikler på norsk i fagpressen. Han er også en habil konditor. Selvfølgelig hadde vi nær sagt Disse mesterkokkene behersker jo alle disipliner. Denne modellen av hotellet har Thomas «snekret" sammen av marsipanplater og sukkerglasur. Nå står den i hotellets Bibliotek-Bar. Selvsagt!

Baker- og konditorsvenner fra hele Norden

Bedriftene har nå muligheten av å ansette svenner fra de andre nordiske land Ved henvendelse til Fylkesarbeidskontorene eller til Arbeidsdirektoratet direkte, kontakter disses saksbehandlere alle de nordiske arbeidskontorer når det er ledige stillinger i Norge.

Det viser seg at det spesielt i Danmark er en del dyktige fagfolk som går ledige. Med den mangelen det er på svenner i Norge, bør nok flere av våre lesere benytte seg av dette «tilbudet» om nordisk arbeidskraft.

En mer organisert «utfrysning»!

Kjøleleverandørenes Landsforening har på sin generalforsamling 19. februar valgt nytt styre bestående av direktør Knut Berle fra Danfoss Norge A/S (formann), direktør Finn Samuelsen fra Finsam A/S, disponent Rolf Moseby fra Norild Apparatfabrikk og disponent Arne Trosterud fra Hillco Norge A/S

Foreningen har pr. april måned 18 medlemmer. Blant disse igjen kjenner vi bl.a. Elektrolux Industrier, Frigoterm, lsovator, Lehmkuhl Industrier, Scan-

cold, Ther-Fa og Upo. Adv. Einar Dahl er fortsatt foreningens sekretær.

• BK's redaksjon har oppfordret foreningen om å la innrykke en telefonliste over alle medlemmer, slik at våre lesere nå før sommeren skal kunne få vite eksakt, hvor de skal henvende seg, hvilket vil være praktisk i tilfelle maskinstopp o.l. i varmen.

• I fjor fikk BK flere fortvilede henvendelser fra lesere som var blitt utsatt for «nærmest ødeleggelse» på sine kjøleog fryse-maskiner av såkalte «omreisende reparatører» som hadde vært innom baker-bedriftene for å gjøre «servisss».

• En nøyaktig informasjon fra Kjøleleverandørenes Landsforening med opplysninger om bl.a. korrekt service, vil nok hjelpe godt på dette problem.

DOUGLAS D

Yrkesrettet kurs for lærlinger på kontrakt

BKLF's Rekrutterings komite vil i samarbeid med Sogn videregående skole i Oslo gjennomføre et yrkesrettet kurs for lærlinger på kontrakt. Man tar sikte på å starte kurset i september eller oktober. Det skal vare i fire uker og vil i det vesentlige omfatte følgende fag:

D yrkesteori med tegning

D næringsmiddelkjemi/hygiene

D materiallære

D maskiner og utstyr.

Den enkelte elev kan under skoletiden søke Statens Lånekasse om økonomisk støtte bl.a. i form av borteboerstipend - grunnstipend og dekning av reiseutgifter.

Baker · Konditor 5/81

Bedre kontroll av mel

levert i bulk

Det er nå gjort en avtale mellom BKLF og handelsmøllene Avtalen har følgende ordlyd:

«Bakeribedrift som ønsker en bedre kontroll med leveranse av mel i bulk, kan be møllen om at tanken skal plomberes fra det øyeblikk den forlater møllen Når tankbilen med mel ankommer bakeriet, må bakermesteren selv, eller en av ham utpekt person, bryte plomben på tankbilen

Når tankbilen er blåst tom for mel bør det foretas inspeksjon av bilens tank for å forsikre seg om at alt mel er blåst ut. »

• De av BKLF ' s medlemmer som ønsker overnevnte kontroll, må ta direkte kontakt med sin melleverandør og be om å få dette arrangement satt i verk.

Statens DU-fond er 20 år

Distriktenes Utbyggingsfond vil markere sitt 20-årsjubileum i år med et arrangement i Bodø 25. mai hvor bl.a statsministeren og kommunalministeren vil delta Arrangementet omfatter både festmøte, faglig konferanse og en jubileumsutstilling

I forbindelse med jubileet vil det bli åpnet en vandreutstilling i Bodø som presenterer fondet og dets virksomhet gjennom 20 år. Utstillingen blir i Bodø i ca. en uke fra 25 mai.

Samtidig som det er 20 år siden Distriktenes Utbyggingsfond startet sin virksomhet, er det også 30 år siden stortingsmeldingen om Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge ble lagt frem. Utbyggingsfondet har derfor funnet det naturlig å legge hoveddelen av sin jubileumsfeiring til Bodø

DU-fondet søker ny leder

Det har meldt seg 16 søkere til den ledige stillingen som direktør i Distriktenes Utbyggingsfond etter Asbjørn Bergan , som går av for aldersgrensen i sommer

Søkerne er bl.a rådmann Jan Holtar, avdelingsleder Bjørn Skogstad Aamo, økonomisk rådgiver Hans-Christensen, underdirektør Torstein Slungård, kontorsjef Petter Andr Nordby , utlånssjef Erik Rindal, underdirektør Anders Bjørn Vold nes, underdirektør Harry Peder Dalene, adm dir. Karl Edvard Arntsen , teknisk sjef Endre Hoflandsdal.

Seks av søkerne ønsker ikke sitt navn offentliggjort.

Baker · Konditor 5/81

NNN-formann

ble gjenvalgt:

Tviler på om kjøpekraft blir opprettholdt

• - Jeg tviler på at resultatet av lønnsoppgjøret vil innfri de forventninger som medlemmer av mitt forbund har. Jeg føler meg ikke overbevist om at kjøpekraften vil bli opprettholdt fullt ut , sa den gjenvalgte formann i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN/LO), Einar Hysvær, etter avslutningen av forbundets landsmøte i Oslo rett før påske

• Også nestformannen, Rolf Frøysland , fikk fornyet tillit av landsmøtet , som valgte tre nye forbundssekretærer: Johnny Hagen fra Fredrikstad , Arild Oliversen fra Rakkestad og Helge Egeland fra Drammen. Arne Otting fra Mosjøen ble valgt inn i forbundsstyret i stedet for Knut Sæther fra Trondheim, som overtok Ottings plass i landsstyret.

• Av viktige saker som landsmøtet har drøftet, trekker NNN-formannen frem bl.a et spørsmål på organisasjonssiden : NNN vil innen utgangen av 1982 innføre et prosentvis kontingentsystem Kontingenten vil bli trukket som andel av brutto månedsinntekt. Det berører i høyeste grad arbeidsgiverne og de respektive lønnsutbetalende kontorsjef , idet dette medfører nok en trekkpost. For manges tilfelle lar det seg vel gjøre å få plass på lønns-talongen eller på det nye innebygget i datasystemet.

Dyrere strøm enn ventet i Oslo

Oslo-laugets styre hadde klaget overfor Oslo Lysverker på den sterke strømstigning som var satt i verk fra siste årsskifte Stigningen var heller ikke i overensstemmelse rhed hva E-verket hadde forespeilet laugets representanter i et møte like før nyttår Oslo Lysverker har i brev datert 9. februar i år svart således :

«Strømpriser tariff S 42»

Vi refererer til Deres brev av 21 oktober 80 og 21. januar 81 og meddeler herved at vi dessverre ikke har anledning til å redusere prisene i de strømtariffer som er vedtatt av Oslo Bystyre Vi kan derimot gå med på at tidspunktet for tariffomkopling mellom lavtariff og høytariff endres, slik at omkopl ing finner sted kl. 09.00 og kl. 21.00 og håper at de fleste bakerier ser seg tjent med denne ordning.»

Baker·Konditor

NR. 5 - MAI 1981 80 ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver : Direktør Svein Flesland

Redaktør: Markedsøkonom Paul de Glasenapp jr.

Redaksjonell tilretteleggelse: Press Transmitter A/S

Redaksjon og abonnementsavdeling: Akersgt. 16, Oslo 1. Tlf (02) 20 22 49-20 23 25

Abonnement kr. 100 , - pr år fritt ti Isendt.

Vanlig opplag 1775 ekspl.

Annonseavdeling : Soelberg Trykk A/S

Fagpresseavdelingen

Øvre Slottsgt. 12 , Oslo 1 Tlf (02) 33 51 80

Annonsepriser fra 15/10 1900 :

1 /, side kr 2.000,, /2 side kr. 1.060,2/s side kr 1.540,1 /s side kr 940,1 /4 side kr 640 ,1 /a side kr. 340,Herti I kommer satsomkostninger Klisjeer etter regning

For- og bakside-annonser, farver, bilag, etc på forespørsel.

Trykk : Soelberg Trykk A/S.

ISSN 0005-4062

so-årenes ovn fra TIPE Roto Revent 180

• Roto Revent 180 har meget stor kapasitet- 4 traller, platedim. 47 x 70 cm eller 50 x 65 cm.

• Krever liten plass i forhold til kapasitet.

• Brukes for de fleste typer traller.

• Meget gunstig pris.

• Vi har allerede levert Roto Revent 180 til flere norske bakerier, og har en rekke ovner i bestilling.

• Denne ovnsmodell er av samme kvalitet som de øvrige modeller fra Tipe, f.eks. rustfritt ovhsrom og utvendig bekledning. Kontakt oss, vi sender gjernei nærmere opplysninger, og viser Dem eventuelt ovnen i bruk.

Eneforhandler for Norge

Trøndelag og Nord-Norge: Roar Hoff

Magnus den godes gt. 1, 7000 Trondheim

Tlf. (075) 27 804 ,0 Vestlandet:

Hans G. Fristad

V. Torggt. 16, 5000 Bergen

Tlf. (05) 21 22 99

Yrkesskolen i Sandefjord ønsker velkommen til

nye Trangere tider? ideer!

På Sandar yrkesskole i Sandefjord opererer man med disse betegnelsene på de forskjellige trinn.

Grunnleggende kurs (tidligere 1 kl.)

Videregående kurs 1 (tidligere 2 kl.)

Videregående kurs 2 (tidligere 3 . kl.)

- Vi skal fra høsten 1981, i tillegg til det Grunnleggende kurs , sette igang Videregående kurs 1 hvis det melder seg nok elever , forteller faglærer Arne Teien til BK

Opplegget for dette kurset er således : Tre dager ute i bedrift og to dager på skolen Den ene av disse dagene vil dekke tredje års lærlingskole, idet Grunnleggende kurs dekker første og

Det sies og skrives mye om den økonomiske situasjonen i dagens Norge Mesteparten er av en slik karakter at det ganske enkelt går over hodene på de fleste av oss Vi skjønner ikke at vårt land med oljen oq det hele skal behøve å befinne seg i det uføre det gjør

Mildt sagt er Norges økonomi nå inne i en stagnasjonsperiode Veksten vi har hatt i flere år er stoppet opp For vår egen del må vi vel frykte at dette kan gi negative virkninger for vår bransje.

De opplysninger Landsforeningen nå får i nn , tyder på at det er dette som holder på å skje Praktisk talt fra alle landets kanter klages det over at omsetningen på det frie varespekteret svikter

BKLF tar dette meget alvorlig Med de spesielle forhold vi har med maksimalp r iser på våre viktigste produkter , tåler vi enhver svikt i omsetningen svært dårlig Spørsmålet er derfor allerede tatt opp med myndighetene annet års lærlingskole.

På det nåværende tidspunkt bør vi ikke Den andre dagen blir da ren praksis- overdrive situasjonen , men vi bør ihvertfall dag og undervisningsopplegget her er koste på oss å se litt fremover. I et tidsskrift utarbeidet. så jeg en næringsdrivende som skrev at «i medvind bør vi seile ». For oss tror jeg det er Yrkesutvalget ved skolen i Sande- viktigere å huske at det går an å seile også i fjord , og andre mestere skolen har vært motvind Utnytter man bare vinden , og slår i kontakt med , understreker at dagene de riktige s «slag » kan det gå godt fremover ute i bedrift bør legges til dager hvor det også i den stiveste motbør Det gjelder bare å holde hodet kaldt. Det samme gjelder siker størst behov for elevene Dette er en kert i vår situasjon La oss unngå panikk selv praktisk sak som sikkert lett lar seg ord - om vi møter noen vanskeligheter Det har ne. jo så lett for å bli til at når krybben er tom, så Elever som har et Grunnleggende bites hestene. Våre problemer kan ikke løses ved intern krig Vettløs konkurranse med kurs bak seg, vil sikkert være til en viss f eks full lørdagsbaking , helt ekstreme prishjelp sammen med bedriftens egne an- og rabattaksjoner el ler andre helt ville tiltak satte. for kundekapring , kan nok gi en fordel i øye- Elever som er ute i bedrift , er elever blikket, men straffer seg senere På sikt vil

beid og arbeidsliv Elevene må få vite noe om hva det betyr å arbeide og å være ansatt. De fleste elever blir jo etter hvert arbeidstagere selv

Vi er ikke flere bakeri igjen i dette landet nå enn at vi bør kunne samle oss om fellestiltak for å styrke våre næringer Det kan gjøres på mange måter, men la meg i denne omgang nevne to eksempler Først dette med salgsfremmende tiltak Brødfakta har allerede i noen år gjort godt arbeid med overbyggende reklame Nå er dette utvidet ved at man i samarbeid med laug- og områdesammenslutningene har gått inn i lokale aksjoner De resultater vi hittil har sett, virker meget lovende Flere områder er allerede i fullt arbeid med lignende aksjoner. Jeg håper enda flere kommer etter, og at medlemmene helhjertet vil delta i arbeidet.

Den annen mulighet er utvidet samarbeid mellom bedriftene I dag er det slik at bedriftene ofte har vanskelig for å kjøre sine anlegg rasjonelt og samtidig holde et tilfredsstillende vareutvalg Enkelte har derfor allerede ordnet seg slik at de kjøper forskjellige varer fra hverandre : Sannsynligvis ville det være en fordel for mange om dette kunne utvides Det forhold at våre ovner og maskiner stadig får større kapasitet , taler også sterkt for dette

Også små og store bedrifter bør kunne utfylle hverandre på lignende måte. Ofte har en mindre bedr ift ledig produksjonskapasitet som den ikke utnytter på grunn av manglende salgsapparat. Omvendt kan en større bedrift ha behov for å supplere sitt varespekter med varer utenfra Hvorfor ikke samarbeid her til felles beste? Dette er ikke romantisk snakk, heller ikke sosialpolitikk Det er utnyttelse av ressurser og ren butikk Andre bransjer har i mange år brukt underleverandører så det er ingen nyhet. Vi bør være villige til å prøve vi også.

Oslo 4 mai 1981

Roy Tellefsen D (sign)

dette bare være skadlig for oss alle mens de er borte fra skolen også og har·-------------------------------derfor ingen krav på lønn eller annen form for betaling En annen sak er at de fleste mestere sikkert vil finne at elevene er verd en viss timebetaling, slutter Arne Teien og benytter anledningen til å ønske nye elever hjertelig velkommen til Sandaryrkesskole!

Kjennskapet

til arbeids-

og næringsliv blant skoleelever skal økes

Arbeidet spiller en sentral rolle i de fleste menneskers liv. Det er gjennom arbeidet man får sin identitet og rolle i samfunnet. Derfor er det en viktig oppgave for skolen å gi kunnskaper om arBaker · Konditor 5/81

Skolens undervisning skal gi kunnskap om dette De to hovedorganisasjonene i arbeidslivet, Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Arbeidsgiverforening, har med stor interesse fulgt og tatt del i den stadig økende kontakt mellom skole og arbeidsliv

Skal målsettingen i skolens læreplaner oppfylles på dette området, er det viktig at partene i arbeidslivet stiller seg positive til et samarbeid.

Den beste kunnskap om arbeidslivet får elevene ved direkte kontakt med arbeidsplassene - enten ved studiebesøk ,

PRYO (arbeidsuke) eller arbeiderpraksis over lengre tid.

• N.A.F og LO oppfordrer alle bakerog konditor-bedrifter til å stille seg positive til kontakt med skolene i distriktet, og at ledelse og klubb/fagforening går sammen om å legge til rette elevenes opphold i bedriften , slik at utbyttet kan bli best mulig for alle parter

• Begge organisasjonene har utarbeidet informasjonsmateriell til denne skolekontaktvirksomheten. Ta gjerne direkte kontakt med Norsk Arbeidsgiverforening, Kr Augusts gt. 23, Oslo 1. T (02) 20 25 50 , eller med Landsorganisasjonen i Norge , Youngsgt. 11, Oslo 1 T (02) 40 10 50

Nå k4ommer fortsettelsen!

I 1979 lanserte Landsforeningen for kosthold og helse begrepet «Bestevenner og lørdagsvenner» i en bok som ble meget populær blant barna Ved hjelp av erikel billedbruk og velfunderte setninger fikk de klart for seg hva som skulle spises og når

Nå i vår er Landsforeningen kommet med fortsettelsen. Her går forfatteren, Anne Grete Taugbøl, videre inn på hvilke næringsstoffer kroppen trenger. Og selvsagt får bl.a karbohydratene i form av mel og brød skikkelig omtale.

Om sammalt mel og fiber heter det

Fiber flyr med raske skritt, renser tarmene for skitt.

I grovbrød bakt av sammalt mel, er fiberen en viktig del.

• Boken anbiefales på det beste. Sørg for å ha noen eksemplarer i utsalget. God l,esning!

Disponent Karl-Petter Nordby om Skytøen-komiteens innstilling:

Konsekvenser for små og mellomstore bedrifter

• Norsk Arbeidsgiverforening, Norges Industriforbund og Norges Håndverkerforbund har siden Skytøenkomiteen fremmet sitt forslag arbeidet iherdig med et tilsvar til innstillingen.

• Organisasjonen har bl.a. samarbeidet i en egen komite for å finne frem til argumenter som kan vær dekkende for næringslivets holdninger til Skytøenkomiteens forslag.

• Disponent Karl-Petter Nordby har sittet som Håndverkerforbundets representant i denne komiteen. Han er selv leder for en bakeribedrift i Oslo og gir I denne artikkelen en beskrivelse av konsekvensene av Skytøen-komiteens forslag slik han opplever det.

Små og mellomstore bedrifter, som det er et helt dominerende antall av i Norge i dag , vil være de bedrifter som blir sterkest rammet av de radikale forandringer hvis Skytøen-komiteens innstilling skulle bli en realitet. Disse bedrifter består i det vesentlige av personlig eide foretak, samt rene familieaksjeselskaper , hvor unaturlige sammensetninger av styret vil virke som et handicap og tilbakeskritt i utviklingen for å overleve dagens situasjon

Det virkelige demokrati

Bedriftsdemokratiet er allerede idag i praksis meget godt utviklet i små og mellomstore bedrifter Tradisjonelt øver de ansatte en stor grad av innflytelse på den daglige drift. Det er vanligvis liten

B·K rapport

avstand mellom eier og de ansatte Dette har sin grunn i at eier selv i sin tid har vært lærling og svenn i håndverksbedrifter, eller startet med kun seg selv i en liten produksjonsbedrift, og han har derfor det beste grunnlag for kontakt med sine egne arbeidstagere. På grunn av bedriftens oversiktlige karakter og at eier ofte arbeider manuelt «på gulvet» sammen med sine ansatte, er det vanligvis grobunn for et godt samarbeid.

Kontakten i det daglige arbeid er en medvirkende årsak til at de avgjørelser som eier må ta som regel fortoner seg riktig også for den enkelte ansatte. Dette skyldes ikke minst at avgjørelsene ofte tas etter løpende drøftelser med de ansatte. Man finner det derfor i denne forbindelse formålsløst med formelle regler om styrerepresentasjon for de ansatte. Det medfører en unødvendig

Produserer du kremkaker?

belastning som heller er egnet til å ødelegge enn å forbedre det gode arbeidsmiljø. Hvis styresammensetningen skulle forandres i fremtiden på en naturlig måte, burde de økonomiske, markedsmessige, samt juridiske erfaringsfaktorer komme sterkere inn i bildet. De faglige kvalifikasjoner er allerede tilstede ved eierinteressene.

Det velutviklede samarbeid som er i de fleste små og mellomstore bedrifter er et gode i seg selv Samarbeidet innebærer også at avgjørelser kan tas på en saklig, rasjonell måte som ikke fører til utvidet ekstra arbeid.

De foreslåtte representasjonsordninger vil kunne bl i til et byråkratisk system som igjen kan få konsekvenser for den effektivitet og handlekraft som i dag er et sunnhetstegn og også kjennetegn på mange mindre og mellomstore bedrifter. Et styre med flere ansatte som medlemmer vil lett utvikle seg til en kampplass med mye prestisje og fordommer involvert og dermed skape unødvendige konflikter, noe de små og mellomstore bedriftene i det vesentlige har vært forskånet for.

Videre kan nevnes at flere små og mellomstore bedrifter idag utfører oppdrag og tjenester som medfører at disse er splittet opp i enda mindre enheter (produksjons/salg/service) på ulike kanter av by eller land. En utvikling som medfører en utvidelse av de ansattes representasjon vil i slike tilfelle føre til praktiske problemer, blant annet i form av tidkrevende reisevirksomhet og derav følgende kommunikasjons og informasjonsmessige vanskeligheter vis å vis de øvrige ansatte i bedriften. Det er nnlysende at de problemer bedriftene her står overfor er omkostningskrevende. De innebærer en tidsmessig belastning og en økonomisk uttelling som små og mellomstore bedrifter ikke uten videre kan bære i lengden uten vederlag.

En trusel mot bedriften

Familiebedriftens eksistens, såvel den personlig eides som aksjeselskapets, blir truet dersom Skytøen-komiteens forslag blir praktisk politikk. Det synes utvilsomt at de kommende generasjoner ikke vil ha nevneverdig interesse av å overta familiebedrifter med de nye

Disponent Karl-Petter

Nordby om Skytøenkomiteens innstilling:

styringsorganer som er forutsatt. Myndighetene kan derfor komme i den posisjon at de må innstille seg på å kjøpe opp eller sprøyte inn risikovillig kapital i denne type bedrifter hvis man er innstilt på å bevare arbeidsplasser i fremtiden Man ser derfor en klar tendens i en utvikl ing som kan betegnes som statskapitalisme. Andre finansieringskilder, som bank og forsikringselskaper, vil antageligvis være meget reserverte med å stille midler til disposisjon til bedrifter som enkeltvis har liten samfunnsmessig nytte, og hvor garantier og sikkerhet er splittet opp og styringsretten delegert på flere hold.

De fleste bedrifter enten de nå er store eller små, har som regel startet som småbedrift. Samfunnet er avhengig av mennesker med pågangsmot og som er villig til å ta ansvar og den risiko som det innebærer å etablere en bedrift idag. Hvis det i tillegg til det villniss av regler, skjemaarbeid, skatter og avgifter som oppstår allerede i startfasen idag, dessuten skal gjennomføres formelle regler om medbestemmelse for de ansatte, må man regne med at potensielle initiativtagere til en ny bedrift heller lar det være. Enkeltmenneskets initiativ kveles ved de synspunkter Skytøen-komiteen forfekter. De fleste mennesker vil føle dette som en urimelighet, at når de skaffer kapital i forbindelse med etablering eller utvidelse og stiller hus og hjem som sikkerhet, så skal andre ha innflydelse over anvendelsep av kapitalen i bedriften. Man skal også være klar over at det vil foregå en reversering fra små og mellomstore bedrifter ned igjen til en- og to-personers bedrifter {mann og kone) hvor eiere trekker med seg det beste av aktivaene og nedlegger eller selger, hvis mulig, resten av sin bedrift. Dette fordi man ikke vil være underlagt Skytøen-komiteens modell og protesterer på denne måte.

Innflytelse uten ansvar

Det formelle ansvar ved å drive en bedrift i dag påhviler eieren Forslaget om større innflytelse og medbestemmelse for arbeidstagerne i bedriftens beslutningsorganer og i dens daglige administrasjon, innebærer at såvel det økonomiske som det juridiske ansvar fortsatt fullt og helt skal bæres av eieren. Eventuelt utvidede rettigheter for de ansatte forandrer ikke eierens ansvar, slik at de ansatte også må ta sin del av belastningen hvis bedriftens økonomiske stilling trues eller går tapt. I de tilfeller bedriften er i en slik stilling, er det enklere for de ansatte å si opp og søke annet arbeid enn å støtte opp om en arbeidsgiForts. s. 10

,~L, J.LOFT~IElt1 A.S.

LAGMANSHOLMSVERKEN

Alingsås/Sverige (etasjeovner konditorovner butikkovner)

MASCHINENFABRIK Stuttgart/Tyskland (eltemaskiner gryteløftere)

SEEWERAG

Maschinenfabrlk Burgdorf / Sveits (kjevlemaskiner arbeidsbord)

DIPL.ING. HELMUT KtJNIG

Maschinenfabrik Graz/Osterrike

(kont. bollemaskiner)

DIERKS & StJHNE

Maschinenfabrik Osnabr(ick / Tyskland (eltemaskiner gryteløftere)

BENIER B. V. Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland /brødoppslagsaggregater)

DIETRICH REIMEL T KG Maschinen u Anlagenbau Rodermark/Tyskland (siloanlegg)

1] SCHWEITZER LADENBAU zn q!lftza Ges m.b H & Co. KG Wels/Osterrlke (butikkinnredninger) Baker · Konditor 5/81

De vil sikkert kunne få se ma sk iner i drift hos nedenforstående kolleger som a l lerede har skaffet seg en Rex-automat

A / S BRØDFABRIKKEN , Trondheim

H P GUDESENS SØNNER , Sellebakk

MARTIN NORDBY, Oslo

LADEGARDENS DAMPBAKERI, Bergen

E. ØSTBY, Sandvika

GOMAN-BAKERIET A / S Namsos Ro lvsøy Strømmen

JOHANSEN & FIRING, Oslo

VOSS FELLESBAKERI , Voss

JÆREN FELLESBAKERI, Sandnes

OLAV SKRETTING, Sandnes

BERENT BLÅLID , Stryn

TELLEFSEN & SØNNER, Kragerø

NAUSTDAL DAMPBAKERI , Naustdal

BAKER KARLSEN A / S, Kløfta

ASBJ HANSEN , Tromsø

ANDAL, Raudeberg

GRAVDAL, Lierskogen

SÆTHER , Sem

RITZ , Oslo

STAVANGER KNEIPPBRØDF., Forus

AASMUNDSENS BAKERI , Flatdal

LIUM, Soknedal

SAMBO, Bodø

HARDANGER BAKERI , Norheimsund

MADLA HANDELSLAG, Madla

ARNE JOHANESSEN, Sandnes

CHARLES NYDEGGER , Bergen

SENTRALBAKERIET , Bryne

EIDES MATSENTER, Bryne

DITLEF MARTENS A / S , Bergen

En rekke maskiner er dessuten i bestilling

,,REX-AUTOMAT"

kontinuerlig

bollemaskin fortsetter sin seiersgang i

Norge!

TEKNISKE DATA:

* Deleområde: 30-80 gr - 45-120 gr.

* Kapasiteter : 4 rader = 7000 stk / t.

5 rader = 8500 stk / t.

6 rader = 9500 stk / t.

* VEKT: Grunnmaskin m/ spredebånd 700 kg

SPESIELLE FORDELER:

* Kan betjenes av 1 mann :

* Enkel konstruksjon

* Ingen v i rketromler - intet virkebånd

* Ingen vanskelige justeringer eller overganger

* Ingen monterings- eller igangkjøring-problemer

* Kan leveres med avsetn.app. og om ønsket med utlanger

* Utrolig enkel rengjøring og nesten vedlikeholdsfri

* Maskinen bearbeider alle deiger

FRYSJAVEIEN 23 - OSLO 8

TEL. (02) 23 78 80

Rex-Automat i dr ift hos A/S Brødfabr i kken , Trondheim Spør gjerne Ørvar Helgesen om hans erfaringer.

Også LO-formannen Tor Halvorsen går inn for produktivitet:

- Lønnsomme bedrifter tjener

alle interesser

- Poenget for LO er ikke prinsipielt å få øket de nominelle lønninger. Dette med å få et stadig større beløp i lønningsposen er ikke noe mål i seg selv. Det er tross alt det som er igjen i form av økt kjøpekraft - etter at priser, skatter og avgifter har tatt sitt - som er det vesentlige, sier LO-formann Tor Halvorsen

- Derfor tror jeg at hvis man kunne løse en del av våre økonomiske problemer ved å øke produktiviteten, istedet for å øke prisene, så ville dette være en meget bedre løsning, både for bedriftene, de ansatte og for hele vårt samfunn

- Vi står overfor det som kanskje er vår aller største problem idag Ved siden av at vi har en for lav produktivitet, har vi også for høy inflasjon Dette er egentlig to sider ved samme sak , sier

Tor Halvorsen

Han understreker at LO, som idag har 750.000 lønnsmottagere som medlemmer, alltid har gått inn for økonomisk vekst. -Vi er fullstendig klar over at skal vi klare å bedre vår levestandard, og da tenker jeg mer på livsstandard , som også omfatter trygghet for inntekt og

arbeid og bedrede sosiale forhold, så koster det penger

- Jeg tror at våre store utfordringer er hvordan vi skal bedre vår produktivitetikke bare i industrien , men også i offentlige og private tjenester , og ikke minst innen primærnæringene som jordbruk og fiske etc.

Etter Tor Halvorsens mening har fagbevegelsen alltid stillet seg positiv til arbeid for en bedret produktivitet , bl.a. når det gjelder å ta i bruk ny teknologi på en måte som ivaretar såvel sysselsettingen , den økonomiske utvikling og behovet for et godt arbeidsmiljø. - Vi blir mer og mer opptatt av slike spørsmål , for vi vet at her ligger grunnlaget for hvor mye vi kan klare å få ut igjen i form av et bedre oppgjør til våre medlemmer

Industrien og oljeinntektene

- Dere vil fortsatt sette industrien i en særstilling som verdiskapende virksomhet i det nye olje-Norge?

-Ja , ved siden av Industriforbundet er kanskje LO den som - riktignok på et

..

ver som er i vanskeligheter og ikke har noen muligheter til å komme ut av uføret uten konkurs og personlige tragedier Strafferettslig ansvar vil her også kunne komme inn i bildet, selv om eier kun har handlet ut fra bedriftens - og de ansattes -beste.

Alternativer finnes

Hvis man imidlertid skulle peke på en positiv utvikling for bedriftsdemokratiet for små og mellomstore bedrifter, vil det være naturlig og fortsette videreutviklingen av de eksisterende samarbeidsformer og planer for såvel eier som ansatt. Det tenkes her på Hovedavtalens § 9, samt Lov om arbeidsvern og arbeidsmiljø, at disse lover og bestemmelser blir allment akseptert og etterlevet. Dis10

se prinsipper må være grunnleggende for alle virksomheter i dag. Samtidig kan felles samarbeidsformer på ulike bransje- og næringsplan utvikles videre fra hva de består av i dag til felles beste for partene

Små og mellomstore bedrifter vil ved en påtvingelse av nye styringsformer ikke ha noen utviklingsfremmende effekt. Nåværende fordeler som disse bedrifter naturlig har opparbeidet seg vil bli redusert eller helt borte

Skytøen-komiteens utkast må derfor betraktes ut ifra en ren ideologisk bakgrunn som vil skape en utstrakt konfliktsituasjo0n mellom eiers og ansattes interesse i dagens bedrifter , en situasjon som landet og samfunnet forøvrig ikke kan være tjent med på sikt.

KARL-PETTER NORDBY

annet grunnlag - er sterkest opptatt av å forsvare industriens plass i vårt samfunn , sier Tor Halvorsen. Industrisektoren vil få et meget viktig avsnitt i det nye handlingsprogrammet som LO skal vedta i mai i år

- Vi er meget betenkt overfor de synspunkter som er kommet fra enkelte hold blant våre økonomer i det siste , at når vi nå har funnet oljen , så kan vi i større grad konsentrere oss om oljeinntekter og de tjenesteytende næringer Jeg tror dette er en meget farlig vei å gå

- For det første vil vi da tape viktige arbeidsplasser, og vi vil tape noe som jeg synes er viktig, nemlig en differensiert industri som har skapt et variert arbeidsmønster ute i distriktene.

Vi ser på industrien som en livsviktig faktor i hele vår samfunnsutvikling. Den er nødvendig dersom vi skal klare å leve opp til de overordnede politiske og sosiale målsettinger, bl.a. om full sysselsetting og en spredt bosetting rundt om i vårt land, sier LO-formannen.

Vekt på utvikling hos bl.a. de mindre bedrifter

- Hvilke enkeltsaker i industrimeld in-

gen vil du i denne forbinde/se trekke

frem spesielt som positive for bedriftene?

- Den vekt man legger på teknologi, forskning og utvikling synes jeg er meget viktig, og dette har spesiell betydning for de små og mellomstore bedriftene , som selv ikke kan satse så sterkt på egne forskningsprogrammer som de større bedrifter kan gjøre.

- Jeg er også glad for at man i større grad nå snakker om bedrifter, og ikke bare bransjer, ut fra hovedprinsippet at det finnes både gode og dårlige bedrifter i alle bransjer. Man skal ikke avskrive enkelte bransjer og si at de ikke har livets rett i årene fremover.

- Dessuten synes jeg det er interessant at man vil satse mer internasjonalt, f.eks ved at vi i vår utenrikstjeneste skal få inn aktive folk som skal være såkalte industri-attacheer , sier Tor Halvorsen.

GUNNAR MOE D Næringspolitisk pressekontor Baker · Konditor 5/81

-Går De med innredningsplaner for

Vi var med på å introdusere de første miljøinnredninger i Norge. Derved viste vi veien for øket omsetning i et større antall norske konditorier og bakeri-utsalg

·Hos oss får man alt som trenges, fra rimlige og enkle modeller til de hypermoderne og eller stilsikre, tradisjonelle innredninger

Alt i miljøinnredninger, maskiner for bakerier, konditorier og bryggerier. Kalkulering, budsjettering, planlegging og oppføring av komplette produksjonsanlegg.

«Vi hadde stor tillit til H. Bohl & Co's fagkunnskap og ekspertise. Og vi er virkelig begeistret over det komplette 1<onditoriet som gir oss gode arbeidsforhold og øket omsetning. Arbeidsgleden er til å ta og føle på!»sier konditormester Kjell Dokken påÅsNestby.

H.BOHL&CO

Agdeåsen, 3480 Filtvedt Tlf. (03) 79 64 12

Bergenskontor (kun innredninger): Hans G Fristad, Vestre Torvgt. 16, 5000 Bergen Tlf. (05) 21 22 99

VÅRT BRØDKORN

Norges import av matkorn:

Norges forbruk av matkorn etter produksjonsland (1980): USA 24,2 %, Sverige 23,8 %, Canada 21,6 % Norge 19,0 %, EF 7,8 % og Argentina 3,6 %.

Distriktskontorer : Moss, Kongsvinger, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Stavanger, Trondheim, Verdal, Harstad.

Baker · Konditor 5/81

Hovedkontor: Stortingsgt. 28, Oslo 1 Tlf. (02) 414500.

NA ER DET BRØDTIDER!

PRISENE STIGER FARETRUENDE

PÅ DE FLESTE MATVARER

Stadig fler forstår at brød er et velsmakende, ernæringsriktig og rimelig alternativ til andre dyre matvarer.

BRØD

BRØD ER EN AV VÅRE VIKTIGSTE PROTEINKILDER

Nå kan du tilby dine kunder en brødvariant med ekstra høyt protein-innhold, ca 100% høyere enn i de vanligste brødsorter.

BAK BRØDET MED

Pals

Protein Brødbase

Protein Brødbase inneholder spesialbehandlede soyakjerner.

Basen gir mer enn et ekstra proteintillsskudd . Den gir også:

e GODT BAKERESULTAT

e SÆREGEN, MEN LIKEVEL GOD, GAMMELDAGS SMAK

e HELT SPESIELL HOLDBARHET

INTET SELGER SEG SELV

Fortell dine kunder om denne tidsaktuelle brød-nyhet.

PALS HAR REKLAMEMATERIELLET

Plakater, Streamer

Produktinformasjoner til forbruker, Brødposer.

Snakk med våre representanter- de vil kunne gi deg en utfyllende orientering om det nye Proteinbrødet.

Hvorfor skal vi bruke en øket andel sammalt mel?

Spesielt for BK ' s lesere av laboratorieleder, cand real Wenche Frølich, NCI/STI

Ernæring og kosthold er viktige forhold i vårt miljø og levesett som påvirker helsen. Det er en nær sammenheng mellom ernæring og fysisk og psykisk velvære.

Den økete levestandarden vi i de senere år har fått, har resultert i forandringer i kostholdet. Det økete forbruket av sukker og fett på bekostning av stivelsesrike matvarer som poteter og kornprodukter må ansees som helsemessige ugunstige endringer. Fettforbruket er fordoblet og sukkerforbruket bortimot tidoblet i løpet av vårt århundrede. Samtidig spiser vi bare halvparten så mye poteter og mindre enn tredjedel så mye mel, gryn og brød som rundt århundreskiftet. Ikke bare konsumerer vi mindre mel- og brødvarer, men cerealie-produktene er i en utstrakt grad laget av en stor andel hvitt hvetemel.

Norske brødtyper har i dag et for lavt Innhold av sammalt mel

Andelen av sammalt mel har i mange år I igget rundt 15 % av det totale melforbruket. Det ville derfor være gunstig med en økning ikke bare av korn-, melog brødvarer generelt, men også av sammalte, grovere typer spesielt. En økning av sammalt mel til 20-25 % anses ønskelig fra ernæringshold i Norge. Brød og kornprodukter av sammalt mel har sin gitte plass i kostholdet. Det er riktig mat som tilfører ikke bare energi, men også viktige næringsstoffer.

Næringsverdien i brød når det gjelder vitaminer og mineraler avhenger av hvilken utmalingsgrad man bruker. Dette gjelder også for kostfiber. Alle disse viktige kostkomponentene sitter i de ytterste deler av kornet, og jo mer vi får med av disse y1re delene, desto høyere innhold av vitaminer, mineraler og fiber.

Kombinasjonen ensidig kost og høy raffinering er derfor svært uheldig

En øket andel sammalt mel vil gi oss en betydelig økning av næringstettheten i kosten. I de senere år har vi blitt klar

Baker · Konditor 5/81

over betydningen av fiber i kosten. Opprinnelig inneholder matvarene store mengder av det, men de blir fjernet fra f.eks. korn ved maling til lavere utmalingsgrader Fiberenes positive effekt mot forstoppelse og andre tarmbesvær er vel kjent. Men det ser også ut til at fiber har effekt på lipid og karbohydrat metabolismen som kan være av betydning for å forebygge atherosclerose og diabetes. Tykktarmskreft er en annen velferdssykdom som er blitt satt i forbindelse med mangel på fiber.

I Norge har det vært to vesentlige forandringer I Inntak av kostfiber

For det første er det totale inntak redusert til under halvparten i de siste 75 år. Men også type av fiber er forandret. Tidligere var cerealier den største fiberkilden, men i dag er frukt og grønnsaker de største bidragsyterne. Man skal være klar over at fiber fra de forskjellige matvarene har ulike fysiologiske egenskaper.

En øket interesse fra publikum for kostfiber har ført til at en rekke fiberprodukter er laget, spesielt innen cerealiesektoren. En uheldig utvikling på dette feltet har i noen tilfelle ført til at man til det raffinerte produktet har tilsatt rentremstilte fiberkomponenter som cellulose og fibercellulose. Dette er ikke ønskelig, siden slike produkter ikke har alle de positive sider vi ønsker med en uraffinert matvare.

Det er bruk av sammalt mel inkludert vitaminer og mineraler vi ønsker å øke

ikke bare økning av visse fiberkomponenter De positive effekter en høy fiberkost har, er ikke bare karakterisert av en av de tilstedeværende komponenter, men av den totale sammensetning av kostkomponenter.

I Norge har vi en relativt høy utma1ingsgrad sammenlignet med andre land, nemlig 78-80 %. Under siste verdenskrig ble utmalingsgraden øket sterkt for å drøye melbeholdningen.

Den nåværende utmalingsgrad har vi hatt siden 1958. Men selv med en såpass høy utmalingsgrad som 78-80 %, er det store forskjeller på næringsinnhold i sammalt og siktet mel. Når det gjelder jern og thiamin {B1) inneholder sammalt mel over dobbelt så mye som siktet mel. Når det gjelder kostfiber er det omtrent fire ganger så mye i det sammalte melet. Ernæringsmessig er innhold av jern av svært stor interesse, ettersom

mel og brød er den viktigste jernkilde i norsk kosthold

I motsetning til vårt naboland Sverige, jernberikes ikke mel i vårt land Det er derfor viktig å beholde og utny1te kornets naturlige innhold av jern.

Ved århundreskiftet ble det klart at det kunne opptre · mangelsykdommer når maten inneholdt for lite av bestemte kostkomponenter. Forskningen omkring essensielle næringsstoffer har ført til store tilbakegang i sykelighet og dødelighet av mangelsykdommer, men de er ikke helt utryddet. Man bør være klar over at tilstrekkelig tilførsel av essensielle næringsstoffer er en betingelse, men ingen garanti for et forsvarlig kosthold.

I Stortingsmelding Nr. 32 {om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk) som kom ut i 1975, blir oppmerksomheten bl.a. rettet mot enkelte kostholdsbestanddeler som man før ikke tilla så stor betydning, bl.a. sporelementer og fiber. Det sies videre i Stortingsmeldingen at korn og melforbruket bør økes fra i dag 78 kg pr. person pr. år til 90 kg pr. person pr. år innen 1990. Videre sies det tydelig i fra at

det er ønskelig med en øket andel sammalt mel I kostholdet, dvs. få mer av de grove partiklene i kornet. Det er to måter å øke andelen grove partikler på, nemlig å

D øke andelen sammalt mel øke utmalingsgraden av det fine hvetemelet til f.eks. 85 %.

Forts. s. 20 13

VEST-TYSKE,

for bakerier, konditorier og storhusholdninger

Kan monteres på bakebord, vegg og på glideskinne i taket

Tekniske data for type RT 6

Vektområde

Skalaområde

Skaladeling

Avlesningsnøyaktig het

Skyveloddskala, deling

Vektskål størrelse

Egenvekt

Kronevn. 12, Oslo 12

Tlf. (02) 28 15 63

0-10,5 kg

0-500 gr

10 gr

5 gr

0,5 kg

470x340x60 mm

13 kg

Erichsen er et kjent og entydlL begrep I Trondheim, og «på Ericlisen» vet også alle hva står for. I april lunne dette Tro hjems og Trondhftlms uomstridt jennom tidene ledende kondlto Nordre (I Nordre gate) begynn arkerlngen · av sitt 125-års jublleu med fjerde generasjon I familien m leder og femte generasjon I "' full vi mhet som kondttormester.

Grunnleggeren, konditor Ernst Erichsen , var sønn av en sadelmaker fra Østlandet, og han ble faktisk født i Nordsjøen mens familien var på flyttefot med seilskip til Trondheim Konditorfaget var ikke stort i byen den gang , og gikk mer mot konfektproduksjon og lignende , heter det i en interessant jubileumsomtale i Adresseavisen.

Ernst Erichsen ble antagelig utlært hos konditor Lund , men hadde nok lært noe også av tyskeren Schlenkert , før han i noen år ble vert og restauratør i den store og innflytelsesrike Borgerklubben I mars 1856 hadde han ervervet oberstinne Lyngs gård bak Vår Frue kirke , og etablert seg som selvstendig konditor der Det er huset hvor Parkkafeen nå holder til, og det ble både serveringssted og utsalg

Men markedet var lite i byen for litt kostbare varer, og salget i «boden» var lenge lavt. En konditor gikk den gang meget ut i de finere hjem og laget og pyntet sine lekkerbiskener i sammenheng med selskapelighetene der Ernst Erichsen må utvilsomt ha hatt faglig kvalitet og dekorativ sans ut over det vanlige. Både under Karl 15 s kroning i 1860 og under Oscar lls kroning var han mester for de kjempestore og monumentalt oppbyggede kroningskakene til det kongelige taffel.

Han ble gift med Trine Rian fra Børsa, Baker · Konditor 5/81

og selv om det kom 13 barn i familien og hun hadde en stor husholdning å forestå ,

deltok hun også som håndverkerhustruer flest I firmaets virksomhet

- en tradisjon som konditorfruene i fjerde og femte generasjon fremdeles fører videre

Et av de 13 barn ble den store maler Thorvald Erichsen Men det ble sønnen Ole Erichsen - den kjente industrigrunder, stortingsmann, kommunepolitiker og organisasjonsmann, fabrikkeier Ole Erichsen - som overtok firmaet. Da begynte også serveringskonditoriet bak Vår Frue kirke å bli en kjent institusjon i Trondhjem.

Han startet også landets første sjokoladefabrikk i eiendommen

- en Dampchokolade & Sukkervarefabrik - som leverte ypperlige varer også i drops og andre sukkertøyer Det var servering av vin , is , kaffe og meget annet i huset , Saftkogeri og engros-salg av en rekke finer råvarer - foruten at han ble Norges «største importør uten-

Erichsens Kondito r i på Nor , 125 år .' Her er fjerde gener y<llf Erichsen (til v.) , og I ormester Ole Er i chsen , f butikk som tross moderni adskillig av sitt opprinneli hod (foto : Monrad Kjellby)

for Christiania av Appelsiner, Æbler & Vindruer under Saisonen».

Det hele så bra ut , men etter hvert ble Nordre gate mer og mer promenadestrøket i Trondheim , og der etablerte den tyske konditor Hahn et nytt og meget søkt konditori i gården hvor Narvesen nå holder til. Fabrikkeier Ole Erichsen nølte ikke. Han bygget i 1915-16 den store murgård i Nordre gate 8 med moderne verkstedlokaler, butikk og dertil landets største serveringskonditori. Både gården og konditoriet er fremdeles preget av den betydelige arkitekt Osness ' sikre hånd - og nå var begrepet «på Erichsen » snart en ny realitet i bymiljøet. Lokalene var store - men ikke for store De siste årene har serveringskonditoriet vært drevet adskilt fra håndverksbedriften og butikken som flere Qanger er utvidet.

Tredje generasjon, konditormester

Odd Erichsen, overtok driften i den vanskelige tiden etter første verdenskrig og ledet den med den nødvendige forsiktighet stadig tryggere gjennom mellomkrigstiden Han fortalte en gang at fra sin ungdom husket han at

byens fruer for å styrke seg gjerne nøt en flaske bokkøl i konditoriet og rørte godt med sukker i ølet.

Romerike baker- og konditor-

laug fyller 35 år·

Arrangerer tilbudskampanie med forbrukerorienterte aktiviteter

Romerike Baker- og Konditorlaug feiret i mars måned sitt 35 års jubileum Lauget har i dag 23 medlemmer hvorav 15 aktive bedrifter .

I forbindelse med jubileet ønsket styret i lauget å gjennomføre en del aktiviteter mot forbrukerne Dette fordi man først og fremst ønsket å markere lauget, bedriftene og produktene ovenfor publikum . På den annen side håpet man i styret på at forbrukerorienterte aktiviteter skulle øke samarbeidet mellom laugsmedlemmene

I forbindelse med jubileet ble det også arrangert et faglig møte med påfølgende hyggelig samvær på Hurdalsjøen Hotell.

To nyutnevnte æresmedlemmer med blomster og diplom Til venstre Magne Moen, æresmedlem fra tidligere Arve Ødegaarden , Trygve Thorsen , Lise Gromsrud og old ermann Ei vind Karlsen

Oldermannen i Romerike Baker- og Konditorlaug, bakermester Eivind Karlsen holder sin tale under middagen Selv om fotografen fanget inn taleren og noen av tilhørerne i et alvorlig øyeblikk, kan vi forsikre leserne om at oldermannen gang på gang I okket frem smil og latter.

Fru Randi Tellefsen er oldermannens borddame.

• Laugets styre besluttet å gjennomføre en jubileumskampanje for to produkter som de aller fleste bedriftene produserte , nemlig Fiberkneipp og Napoleonskaker

• Man ønsket i perioden å kjøre pristilbud på disse to produkter. Følgende priser ble benyttet av samtlige deltagere i kampanjen.

Fiberkneipp , 780 gr kr. 2,25 til kjøpmann , kr 3,50 i utsalg

Napoleonskaker, 4 stk kr 8,00 til kjøpmenn, kr. 12,50 i utsalg

• For å markere 35-års jubileet ble det produsert et klebemerke i størrelse 5 x 6 cm. Oblatene inneholder laugets merke og for øvrig blir 35-års jubileet fremhever Dette klebemerket ble i kampanjeperioden kl istret på alle Fiberkneipp-posene og på eskene med Napoleonskaker

• Likeledes ble det produsert en plakat hvor tilbudene ble fremhevet. Plakaten inneholdt også laugets merke og fremhevet jubileumsalderen

• I forbindelse med jubileet var det flere av bransjens leverandører som støttet opp om lauget. Spesielt er det riktig å fremheve A/S Pals som laget in-

formasjonsskriv om kampanjen , både til kjøpmenn, til dem so m er ansvarlig for brøddisken i dagligvareforretningen/ ansatte i egne utsalg og til forbrukerne

• I kampanjeperioden ble det likeledes innrykket annonser i lokalpressen som henviste til de tilbud laugets medlemmer hadde i en 14-dagers periode.

• I tillegg til -dette ble det produsert en del materiell som redaksjonelt stoff til avisene Oppgavene med å kontakte de enkelte avisene ble fordelt blant bakermesterne , og det viste seg at stoffet ble godt mottatt fra avisens side Disse sendte en journal ist opp til flere av bedriftene og tok bilder av bakeren i sitt «rette miljø ».

• På jubileumsarrangementet 21 og 22 . mars ble det delt ut et spørreskjema vedrørende kampanjen som medlemmene besvarte De fleste syntes å være godt fornøyd med kampanjen. F.eks hadde de aller fleste produsert langt mer enn vanlig av de to angjeldende produkter , mens bare to av deltagerne hadde merket nedgang i omsetningen på andre produkter i denne perioden Flere oppgav til og med at de hadde økt på det øvrige varespekteret under kampanjen.

Baker · Konditor 5/81

• Annonsene , PR-stoffet og de forskjellige informasjonene fikk bra karakterer av medlemmene

• Det siste spørsmålet på spørreskjemaet lød : «Vil du være med på en lignende kampanje en annen gang? » Alle bedrifter som fylte ut skjemaet svarte ja på dette spørsmålet og det må vel tale sitt tydelige språk

Jubileumsarrangementet på Hurdalsjøen Hotell , må også sies var en suksess På det faglige møtet fra kl. 15 00 til kl. 17.00 ble en rekke sentrale temaer for bakerbransjen tatt opp.

Blant annet orienterte BKLF's formann , Roy Tellefsen, om bransjens fremtid og utv i klingsmuligheter Det var tyde I ig at han hadde truffet spikeren på hodet, for etter innlegget ble det en livlig debatt. Fra sekretariatets side orienterte man om bransjens priser og om organisasjonskomiteens innstilling

Til slutt orienterte oldermannen i Oslo, disponent Karl-Petter Nordby , om Skytøen-komiteens innstilling om videreutvikling av bedriftsdemokratiet. Nordby som for øvrig er styremedlem i BKLF har sittet i en komite dannet av Norges Håndverkerforbund , Norsk Arbeidsgiverforenin'g og Industriforbundet som har kommet med en «motmelding » til Skytøen-komiteens innstilling Før middag om aftenen ble det utnevnt to nye æresmedlemmer i lauget. Det var bakermester Trygve Thorsen og bakemester Magne Moen Foruten disse to var bakemester Arve Ødegaarden til stede, som var æresmedlem fra tidligere Både middagen og det som fulgte deretter var meget vellykket.

Romerike Baker- og Konditorlaug med sin oldermann Eivind Karlsen i spissen har all ære av dette arrangement.

BENTEFUGLESTAD

Velkommen til Faglig møte! Representanter fra styret og festkomiteen samlet foran velkomstplakaten Fra venstre festkomiteens formann , Carl Hamnås med frue , Åge Veiby, Lise Gromsrud , Eivind Karlsen og Hans Haugan.

I forgrunnen ser man en del av det papir (sirkulærer og plakater) som ble laget til butikker og utsalg i forbindelse med Jubileumstilbudet

Meget uformelt sitter BKLF's formann Roy Tellefsen på bordkanten under sin orientering til Romerikelaugets medlemmer. Som man ser av ansiktene til tilhørerne var formannens innlegg meget interessant.

Romerike-lauget

har 23 medlemmer, hvorav 15 bedrifter, som daglig leverer ferske varer til bakeriutsalg og dagligvareforretninger i området. Det er altså hovedsakelig medlemmer i lauget som leverer varer til de 400 dagligvareforretningene i området. En del av medlemmene i lauget selger også varene sine gjennom egne utsalg Hver eneste morgen produserer Romerikelaugets aktive bedrifter ca. 40.000 brød

Lauget har både små og store bedrifter som medlemmer . Noen bedrifter produserer hovedsakelig gjærbakst (brød , boller, rundstykker o l.) Andre derimot har svært stor kakeproduksjon. Brødvarer utgjør bare en liten del av deres totale produksjon De sistnevnte bedriftene er ofte de som distribuerer sine varer gjennom egne utsalg

Selv om man i sammenligning med annen industri må kalle bakeribedriftene for små bedrifter, betyr de totalt sett ganske mange arbeidsplasser for Romerike. I dag sysselsetter bakeribedriftene ca 120 ansatte på deltid.

Bedriftene dekker i dag ca. 2/3 av det totale forbruk av baker- og konditorvarer i området. Hjemmebakingen står for ca 1/3.

Baker · Konditor 5/81

Oslo Bakerog Konditorlaug fyller 280

år

Oslo-lauget fyller i disse dager 280 år. Jubileet ble markert på en enkel måte tirsdag 28. april med bolleutdeling rundt på Karl Johan, veteranbilkortesje og et populærfaglig møte i Samsons restaurant på Egertorget.

-Av laugets beretning finner vi at medlemstallet i Oslo Baker- og Konditorlaug i 1954 var 106 bedrifter. Medlemstallet over aktive bedrifter i dag er 25. I tillegg kommer rundt 30 personlige medlemmer, forteller oldermannen Karl-Petter Nordby til BK.

- Lauget har i dag fem æresmedlemmer. Disse er bakermester Hans Andersen, baker- og konditormester Arnt Hansen, bakermester Eugen Gundersen , baker- og konditormester Kaare Nordby Bakermester Per Samson ble under siste generalforsamling utnevnt til nytt æresmedlem i lauget. Et sjette 18

ceresmedlem, konditormester Arne Myhre gikk bort i midten av april måned.

Den største del av bakeribedriftenes produkter omsettes i dag gjennom kolonialforretninger og supermarkeder En del av bedriftene har imidlertid satset på egne filialer , og selger produksjonen gjennom disse.

Bakeribedriftene har i etterkrigstiden gjennomgått en sterk utvikling. Det tunge slitet er borte , maskiner har overtatt det meste. Vi kan i dag si at brød produseres stort sett uten å være berørt av menneskehånd

Konditorproduksjonen er fortsatt sterkt preget av manuell innsats og vil vel fortsatt komme til å være det.

Oslo Baker- og Konditorlaug har alltid vært et meget aktivt laug og har gjennom årene gjort en stor innsats til

OBKL ' s styre i jubileumsåret fotografert i Oslo Håndverks- og Industriforenings laugssal. Sittende fra venstre bakermester Per Samson , direktør Svein Flesland (sekretær) , disponent Karl-Petter Nordby (oldermann) , disponent Bjørn Sig Bratsberg (viseoldermann), bakermester Arild Berg. Stående bak fra venst r e disponent Harald Fadum , bakermester Hans Østby , konditormester John Møllhausen , direktør Arne Slattum Bakermester Trond Christiansen var dessverre fraværende. (foto : PAC)

fordel for sine medlemmer. Man tenker da på f eks. pensjons- og sykekasse, forsikringer , pantelån , hybelleiligheter for svenner og lærlinger. I tillegg har det foregått en løpende faglig informasjon i form av møter, komitearbeid, sirkulærer og i de senere år , en rekke studieturer i inn- og utland.

Styret i Oslo Baker- og Konditorlaug i jubileumsåret er følgende : Oldermann, disponent Karl-Petter Nordby.

Viseoldermann disponent Bjørn Sig Bratsberg

Styremedlemmer: bakermester Per Samson,bakermester Hans Østby , konditormester John Møllhausen , bakermester Arild Berg.

Varamenn: direktør Arne Slattum, bakermester Trond Christiansen, disponent Harald Fadum

Baker · Konditor 5/81

Vi samarbeider for din skyld!

Elegante Wiener-stoler i bøyet bøk, med deilige velour-stoffer eller rotting Med eller uten lener og medaljong i ryggen

En klassiker som passer inn i såvel et elegant conditori, som et enklere serveringssted.

lnter-koba leverer nå, i samarbeid med spesialistene «Rigmor Aabel Interiør», komplette pakkeløsninger med møblering , belysning, tekstiler, tepper , serviser, disker, komplette kjøkkener m.m.

Kvalitetsmøbler til moderate priser NB! Korte leveringstider. Be om nærmere opplysninger og priser fra:

Årsmøtet i Glomdal bakerlaug ble holdt fredag 13. mars i Victoria Hotell på Flisa. Under årsmøtet ble de vanlige poster som årsberetning, regnskap og valg gjennomført. Ved valget fikk styret følgende sammensetning:

Formann: bakermester Nils Ole Holth, Magnor.

Nestformann: baker- og konditormester Erik Olsen, Brandval.

Kasserer : baker- og konditormester Svein Erik Houmb, Kongsvinger

Styremedlemmer: baker- og konditormester Trygve Akre , Kongsvinger, og bakermester Jan Erik Henriksen, Fl isa. Av beretningen fremgikk det at lauget hadde hatt to møter og ellers i styret behandlet en rekke saker. Bl.a. var strømsaken tatt opp med det lokale Everk. Det syntes som om det nå er en større forståelse for bakeribedriftenes spesielle situasjon.

Under generalforsamlingen ble det ellers fra Landsforeningens side orientert om lønns- og prissituasjonen, rekruttering- og utdannelsesproblemene. Laugets medlemmer ble oppfordret til i større grad enn hittil å ta inn lærlinger for å bedre på den vanskeliga arbeidskraftsituasjonen faget nå er inne i

Etter generalforsamlingen ble gjennomført en demonstrasjon av ldunGjærfabrikken's bakverk Gjærfabrikken var også vertskap under en meget velsmakende middag

SVEIN FLESLAND

TRONDHJEM

Trondhjems Baker- og Konditorlaug avholdt sitt hovedlaugsmøte i Britannia Hotel den 3. mars. Til stede var: Ørvar Helgesen , Reidar Helgesen, Magnus Helgesen , Eyolf Erichsen, Ole Erichsen , Karl Køhler, Karl-Otto Køhler og Otto Johansen , samt Roy Tellefsen og Svein Flesland fra BKLF.

Oldermannen ønsket velkommen hvoretter han ba om godkjennelse for iinnkallelsens lovlighet. Møtet ble derett,er lovlig satt. Laugsskriver leste lau~Iets beretning for 1980 og denne ble vedtatt uten tilføyelser.

Revidert regnskap for laugskassen og understøttelseskassen ble fremlagt og gIodkjent. Skattemester meddelte ansvarsfrihet.

Følgende ble valgt som laugets tillitsnnenn for 1981 :

Oldermann : Reidar Helgesen.

Besittere : Karl-Otto Køhler og Tor11::!if Hoff

Varamenn til bisittere: Karl Køhler og Magnus Helgesen.

Nestoldermann : Torleif Hoff.

Revisor: Kaare Sand.

Skattemester : Eyolf Erichsen

Laugsskriver: Ole Erichsen.

Kalkulasjonskomite: Reidar Helgesen, Otto Johansen og Torleif Hoff

Festkomite: Ørvar Helgesen.

De øvrige saker som ble behandlet var: fastsettelse av kontingent, forslag om opphevelse av maksimalpris på formloff , orientering om diverse laugssak:er.

OLE ERICHSEN

Iau gssk river

Forts. fra side 13

BK's redaksjon og sekretariat venter spent på referater fra lengst nord og sør i landet!

En økning av utmalingsgraden opp til 85 % er blitt diskutert i Statens Ernæringsråd. Det ble her trukket en foreløpig konklusjon om at å øke utmalingsgraden utover det vi har i dag, kan gi negative effekter på den baketeknologiske kvaliteten Variasjonen av bakevarer ville også bli mindre , slik at det etterhvert ville foreligge et krav om et hvitere mel.

Alternativ nr 1 er altså det beste Man vil da også få med seg næringsstoffer fra hele kornet og ikke bare fra begrensede deler som man ville oppnå ved en øket utmalingsgrad Dessuten vil bredden av produkter bli større , fra de relativt f i ne bakervarer til de grovere. Dette gir også forbrukeren en større valgfrihet når det gjelder om de «grove partiklene» skal inntas konsentrert eller fordeles over hele cerealieinntaket. Man er da også avhengig av at bakeribransjen produserer brød med en øket andel sammalt mel. Om dette blir vanskelig å gjennomføre, bør diskusjonen om en øket utmalingsgrad igjen taes opp til vurdering, om dette viser seg å være den eneste måten til å øke andelen grove partikler fra kornet.

WENCHE FRØLICH

Forts fra side 1

Fredrikshavn , inkl. køye kr. 25 ,-, tog fra Fredrikshavn-Fredericia kr 88 ,-) gjorde at jeg reiste ned og det ble en meget lærerik dag.

De danske håndverksbakere og konditorer tar nå opp konkurransen med brødfabrikkene på rugbrødsektoren ut fra den vurdering at de er istand til å lage minst like gode rugbrød og i langt større variasjon. Firmaet Lysitan stod for denne demonstrasjonen. Meget interessant.

«Fingermat» burgers av mange typer var også noe som man mente lå i tiden og her var det sjefen sjøl, konditormesterlage Magaard som demonstrerte.

Vår alles Leo Adser Hansen laget «Negerkyss» (skumboller) - en vare han mente var i ferd med å bli glemt i Dan-.

Baker · Konditor 5/81

Bakermester Nils Ole Holth fra Magnor er valgt til formann i Glåmdal Bakerlaug. Her leser han i tariffen

lled danne lillevemilen kan duspare halvparten av vumtvannit·

UTDAQBKE'OET

Norm alt strømmer det vel 24 I. vann i minuttet fra en dusj. Skru på en FLOWFIX ventil og reduser energiforbruket til det halve!

FLOWFIX koster under 35 kroner. Det kan du tjene inn på en måneds tid.

BROEN

Knestyrt

termostatventil for bedre hygiene.

Ingen berøring med hendene. Et lett trykk med benet gir passende mengde temperert vann. Lett å bruke. Lett a installere.

STABILET er den ideelle løsning for leger, tannleger, innenfor næringsmiddelindustrien og f.ø hvor kravet til hygiene er absolutt Be om opplysninger hos Deres rørlegger, eller

WS--artikler

TIi. (02) 29 77 00

Telex 18636

Postboks 25, Abildsø Enebakkveien 230

Oslo 11

Kan du tjene

penger pa bare luft?

Ja nesten, hadde vi nær sagt. Ved hjelp av Carpigani softismaskiner, kremvispere og andre produksjonsmaskiner er dette mulig.

• Kontakt oss.

PRIMULATOR

Ensjøveien 18, Oslo 6

Tlf. (02) 19 24 20

Han er i fin form ...

og det burde dine formkaker også være i!

Plus Pack aluform nr. 7367 finnes nå i 4 varianier, hvorav tre med dekor, som bl. a. vist på denne formen.

Normalt anbefaler vi ikke fordyrende dekor på aluformer Stort sett kommer de helt i skyggen av bakverket. Annerledes med formkakeformer. De virker dominerende, og de gjør seg derfor godt med dekor.

Hva med eget dekor? Eller ditt navn på formen? Snakk med oss om mulighetene.

OVerr~-;.;·

Korrekt merking1 av kaker, formkaker, kake~bunner o.l.

• For kort tid siden fikk Varefakta-Komiteen en henvendelse fra en forbruker om holdbarhetsmerking av kakebunner innkjøpt i et supermarked.

• Kakene hadde feil holdbarhetsmerking, noe som antagelig skyldtes en misforståelse fra produsentens side. Imidlertid viste det seg at det også var fell I deklarasjonen.

Førstekonsulent Sigrid R. Haavik I Varefakte-Komiteen synes saken inneholder mange momenter som bør ha alminnelig interesse for bransjen og BK's lesere.

• Her følger Haaviks aktuelle oversikt:

Som kjent er det gitt en rekke dispensasjoner fra merkekravene i «Forskrifter om merking av ferdigpakkede næringsmidler» når det gjelder kaker og andre bakervarer. (Dispensasjonene gjelder inntil videre).

For kaker (formkaker o.l.) er det gitt dispensasjon fra kravet om merking med bestanddeler og vekt. Tilsetningsstoffer omfattes ikke av dispensasjonen.

Grunnen til dispensasjonen fra å deklarere bestanddeler var at bransjen mente det ville være uforholdsmessig byrdefullt for bakeriene å operere med så mange ulike etiketter. Vekten ville det være vanskelig å deklarere nøyaktig fordi oppdelingen ofte skjer for hånd.

Vi vil likevel minne om at både innholdsdeklarasjon og vekt er svært nyttige opplysninger for forbrukerne, og

..

mark og som han syntes fortjente en bedre skjebne. En lettvint og fin produksjon som også vi i Norge vel noe for motstandsløst har latt gli over til spesialfabrikker. Mulighetene til å lage sin personlige variant/smak er legio.

Nye typer wienerbrød -varianter -ble demonstrert av en dansk margarinfabrikk.

Man ventet 40-50 personer -det møtte 120. Fult ble det - men med stadig øller og smaksprøver var man i jevn be22

mange produsenter har dette med frivillig.

Det som gjenstår av merkekrav for kaker er:

Næringsmidlets navn(§ 3 pkt. 1)

Holdbarhet(§ 3 pkt. 4)

Oppbevaringsmåte(§ 3 pkt. 5)

Navn og adresse på produsent(§ 3 pkt. t,)

En forbruker kjøpte nylig noen kakebunner på tilbud i et supermarked. De var produsert i en bakeribedrift i nabolaget. Først da hun kom hjem oppdaget 11un at det var satt en ny holdbarhetsmerking over den gamle. På den første sto det «holdbar til og med » og en dato som var overskredet. På den siste sto det «holdbar til og med » og en ny dato noen uker fremover.

Hun lurte på om dette var lovlig. Omdatering er selvsagt galt i alle tilfelle.

Varefakta-Komiteen fikk spørsmålet til uttalelse og svarte:

«Kakene ser ut til å være merket om, siden det var satt ny holdbarhetsdato over den gamle.

Kaker skal holdbarhetsmerkes med ,,Best før ». Dette angir hvor lenge kvaliteten holder seg. Tidligere var denne merkingen uttrykt med: «For fullgod kvalitet -bør brukes innen ».

Denne holdbarhetsmerkingen brukes på matvarer som ikke blir bedervet, men 11vor kvaliteten taper seg. Det er ikke forbud mot å selge slike varer etter den angitte dato, men det er vanlig at prisen settes ned når kvaliteten ikke lenger er på topp.

Det finnes to slags holdbarhetsmerl<ing. «Holdbar til og med », som er

skjeftigelse - pratet fag - utvekslet resepter og ideer og koset seg.

To hederkronte kolleger, Volmar l<amp og Adser Hansen, brakte en forvillet nordmann til Oslo-flyet om kvelden og gav uttrykk for at man svært !~jerne tar imot nordmenn som delta!~ere ved Dansk konditorforenings mø1ter.

Invitasjonen herved være overbrakt!

ØRVAR HELGESEN

brukt i dette tilfelle, er den merkingen som skal brukes på de såkalte lett-bedervelige matvarer (ferskvarer). Det er matvarer som kan bli helseskadelige, og som det er forbudt å selge etter utløpet av datoen, for eks. pålegg, fiskemat o.l. Denne datoen må ikke forandres.

Vi tror det må bero på en misforståelse eller en feiltagelse når kakebunner er holdbarhetsmerket med «Holdbar til og med ».»

Når Varefakta-Komiteen først hadde saken til uttalelse, så man samtidig på resten av merkingen, og skrev da til produsenten (som også fikk kopi av brevet til forbrukeren):

«I tillegg til det som er uttalt om holdbarhetsmerkingen, vil vi peke på innholdsdeklarasionen:

Egg, vann, annslagspulver, godkjent konserveringsmiddel.

Som kjent er det gitt dispensasjon fra kravet om merking med bestanddelenes navn (innholdsdeklarasjon) for kaker. Hvis deklarasjonen gis på frivillig basis, må den imidlertid være korrekt. Betegnelsen «annslagspulver» vil være ukjent for de fleste forbrukere.

Tilsetningsstoffer skal angis som bestemt av Helsedirektøren.

Næringsmidler som er tilsatt konserveringsmiddel, skal etter gjeldende bestemmelser påføres: «Tilsatt konserveringsmiddel». E-nr. skal føres på i tillegg, eventuelt spesifikt navn.

Liste over godkjente tilsetningsstoffer, januar 1981, får De ved henvendelse til Sosialdepartementet, Heised irektoratet.»

SIGRID R. HAAVIK

Australia kjøper 30 tonn flatbrød med kli

Flatbrødfabrikken Ideal på Hamar skal levere 30 tonn flatbrød til Australia i sommer. Senere iår ventes det bestilling på 120 tonn til, og utsiktene for neste år er enda bedre. Flatbrødet til Australia vil bli tykkere enn det vi er vant med her i landet, og det skjer ved innblanding av kli og andre helsekostting. Ideal flatbrødfabrikk produserer vanligvis ca. 3000 tonn flatbrød pr. år.

Baker · Konditor 5/81

THER-FA selger Fremo innredninger over hele Norge.

Alt fra komplette butikker til enkle detaljer som hyller, brødkurver etc.

Du har mange variasjonsmuligheter med vårt modul-system. Vi tilpasser farger og andre detaljer etter ditt ønske.

lmporto,; No,;~

Willy 's konditori kjøpte sinførste Fremo butikk i 1978 og i februar i år åpnet han sin Fremo butikk nr 2 på Solheim i Lørenskog.

Ring eller skriv til THERFa og få mer informasjon om hvordan du skal få en triveligere butikk som gir øket omsetning!

• Se bildene.

Hev- og senkbar' tralle effektiviserer verkstedet.

I bakermester Geir Hauges nye bakeri

og matsenter i Haugesund er det i den senere tid benyttet en ny type tralleovn, som gjør avbakningen av sammenskjøvet brød langt mer effektivt enn man kunne på de gamle typer av tralleovner Denne ovnen kan benyttes til enten fire enkle traller eller to doble traller For

med

bal<ning av sammenskjøvet brød brukes det en spesialtralle, hvor man kan få 15 brød på hver etasje og i 10 høyder Hver tralle rommer på denne måten 150 sam-

for bekvem menskjøvede brød.

ovnstypen spesielt interessant på Vestlandet, sammenlignet med de tidligere kjente typer av tralleovner. Det er jo endebrødene som har vært problemet, og på denne måten vil man få et betydelig mindre antall endebrød enn tidligere, og produksjonen er meget mer rasjonell.

Hauge arbeider for en stor del alene i sitt bakeri, hvor han produserer sine egne og spesielle brødtyper, som han for størstedelen omsetter i sitt eget matsenter

BK har fått anledning til å sakse fra ingeniør Hans G. Fristads rapport til leverandøren (A/S Bakerimaskiner) vedrørende denne Tipe Revent tralleovn type 1 X 1 180

Hauge går først og fremst inn for produksjon av et sammenskjøvet brød av et grovere slag. Også sirup inngår i resep-

Bakermester Hauge setter løftetrallen på plass.

Viser trallen i hevet stilling, klar til innlegg ing av bmd på de nederste brett.

1. rad

sammenskjøvet brød er satt på plass på brettene. Legg merke til den gunstige arbeidshø11den.

Her er 5 rad påbegynt.

Her er stabelen hevet opp til taket

AROMAER OG ESSENSER

Pastaer i ren naturvare.

Alle typer essenser av toppkvalitet.

Oslo Kjemiske Industri

L' Orsa & Clausen A/S

DARRES GT. 3 - TLF.: SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1

IQUALITEX P - LACTOTEX P - VEBAGO - AKSELERATOR

BAKEFETT I PULVERFORM

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransien.

Deres problemer er også våre problemer.

A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen Tlf. (05) 29 97 87

ten for brødet , som har slått meget godt an i Haugesunds-området.

Tralleovnen blir satt på ca 20 m i n før den skal tas i bruk Termostaten går da opp til 270 ° C (som er ønsket skyvetemperatur i ovnen) på under denne tid

I mellomtiden har bakermester Hauge gjort sine deiger ferdig , og veier av brødene på 890 g. Til avsetting brukes da spesialtraller , som nevnt ovenfor , til ovnen , med brett som har perforerte plater Brettene måler 45 x 140 cm og er stablet i en høyde av 10, hvilket gir en total høyde på 181 cm for brett med tralle Fri høyde mellom perforert plate og underkant av l isten langs det ovenfo rliggende brett er 14 cm , mens fri høyde fra perforert plate til neste perforerte plate er hele 15 cm. I hver kortende på brettene sitter det en støtteplate av tre Bakermester Hauge har kjøpt en meget rimelig gaffeltralle, som styres ved hjelp av en fotpedal og hydraulisk pumpe Løftekapasiteten på denne er 300 kg , hvilket er tilstrekkelig

Når bakermester Hauge skal belegge trallene , jekker han først vognen med 10 brett opp så høyt som mulig. I lokalet har han en takhøyde på 2,65 m, og dette er tilstrek kei ig Når han har lagt emnene

d irekte inn i etasjene på hvert brett på de fire nederste brettene , blir disse senk et ned mot gulvet , slik at han kan komme til de neste etasjene uten å forandre arbeidsstil I ing.

Før deigemnene tas fra langrulleren , og legges inn på brettene , dypper han idem i litt fett. Det er ingen problemer for h am å få lagt disse deigemnene inn m ellom to brett, idet han har hele 15 cm til disposisjon i høyden Bildene viser b l.a. hvorledes bakermester Hauge legger emnene inn på brettene Ved hjelp a v jekktrallen har han hele tiden en gunstig arbeidshøyde og slipper å bøye seg ned til de nederste brettene.

Han har heller ingen problemer med å legge emnene på de øverste brettene, den totale høyde på tralle med brett er joikkemerenn181 cm .

Det fremstilles og legges 840 emner pr. time på brettene , og man kan si at selve beleggingen av disse ikke tar lengre tid enn ved andre systemer, snarere tvert i mot , idet han slipper åta ett og ett brett og stable disse oppå hverandre etter hvert som de blir belagt med brød og skyve disse igjen inn i trallene Ved bruk av en inn/ut-ovn , som jo på Vestlandet har for en stor del blitt benyttet til sammenskjøvet brød , må det hele tiden være to mann tilstede ved påsetting. Dette greier altså bake r mester Hauge alene på den nye tralleovnen. Dette er jo også et meget viktig argument for denne ovnstype

Etter å ha belagt det siste brettet , triller han trallen til side og begynner på neste. Når denne er ferdig, blir begge 2 Forts . s. 30

Baker · Konditor 5/81

Siste rad blir satt på

Her går stabelen ut av raskerommet , ferdig rask et

Hele stabelen er ferdig påsatt.

Stabelen e r p å vei inn i ovnen (Alle fotos : i ng eniør Hans G Fr istad )

Maskinen leveres i følgende størrelser:

20/12 ltr.

30/15 ltr.

40/20 ltr.

60/30 ltr.

100/40 ltr.

150/70 ltr.

Vi har enesalget til BAKERIER og KONDITORIER i Norge for BJØRN piskemaskiner

mer enn du tror!

ITO prosjekterer, konstruerer og produserer alt fra tradisjonelle rullebaner og båndtransportører til komplette automatiske transportanlegg, beregnet for produksjonslinjer, lagring og intern distribusjon av stykkgods. I leveringsprogrammet inngår også hengebanesystemer, mini-traverskraner og hygieniske transportører for næringsmiddelindustrien.

Tekniske data: Egenhøyde 120 mm lnnerradius fra 100 mm Båndbredder fra 100-2500 mm Kurvevinkel fra 15-270° Sylinderiske endetromler med 60 mm eller 14 mm diameter

Danskfødt mestier lager

brødkø i Halden i året 1981 !

Det har hendt noe ganske merkverdig i Halden. En tretti år gammel baker som opprinnelig stammer fra Danmark, men som i dag snakker norsk som en innfødt, har fått haldenserne til å stå i brødkø på nytt!

De fleste hadde vel trodd at dette fenomenet var borte i og med krigen og forsyningsvanskene den gangen. Men nå viser det seg altså at brødkøer kan skapes på et annet grunnlag.

Niels Halkjær har skjønt at folk lett blir lei av Industrivarer i levnedsmiddelbransjen. Han presenterer seg som «Deres håndverksbaker»!

Brødet fra Halkjær smaker slik som brød skal smake, og det samme gjelder alle de varene som han tilbyr publikum.

- Det er ikke riktig at vår tids publikum har mistet sansen for kvalitet, sier Niels Halkjær i en samtale med Halden Arbeiderblad og viser til at han økte sit budsjett fra 375.000 kroner eksklusive moms t i l ca . 2 .5 millioner kroner. Nå står han i ferd med å flytte bakeriet fra de trange lokalene i Storgaten 13 til AROLs tidligere fabrikkbygning i Tistedal, en bygning som byr ham og hans medarbeidere på et produksjonslokale på 450 nf pluss de nødvendige sosiale rom.

Nye folk må utdannes -

Det finnes nesten ikke rekruttering til de gamle håndverksfagene i Norge lenger Bakgrunnen er å søke i at industrien har overtatt produksjonen nesten over alt. Se nå f eks på bakerfaget. Det er lenge mellom hver gang det blir utdannet nye folk.

Men baker Niels Halkjær født i Danmark, nå håndverksbaker i Halden, har startet opplæringen av nye folk til faget.

- Det arbeider også kvinner her?

- Ja, jeg har tre damer som arbeider med konditorvarer. Det er et arbeid som synes å ligge spesielt godt til rette for kvinnene.

- Dere står jo på tur til å flytte til T isteclal med fabrikken. Er det planlagt noen utvidelse i og med de nye lokalene?

- Ikke umiddelbart Det vi nå skal gjøria er å skape bedre arbeidsforhold for de som allerede er ansatt.

- Utsalget i Storgaten beholder dere?

- Ja, både det og utsalget på Sydsidlen. Dessuten hadde jeg tenkt at vi muligens kunne komme til åta på oss leveransen av bakervarer til to, tre, fire kola-

nialforretninger Men vi har ikke tenkt å overanstrenge oss i den forbindelsen Det viktigste er at vi fortsatt kan levere varer som kvalitetsmessig holder mål. I alt er vi i dag 16 ansatte i vårt firma. Mange av disse arbeider på deltid.

Forts. s. 30

Baker · Konditor 5/81

Niels Halkjær med et av de kuve r tbrødene som han lanserte på markedet i Halden med så stor suksess ( fotos : Birgit! Ramstad)

Brukte nyoverhalte maskiner

Dobbel tralleovn med 10 traller (2 år gammel).

Diosna 240. Eltemaskin med ekstra gryte.

Diosna gryteløfter.

«Kemper Combi» langruller/rundvirker med deigdeler.

Fortuna bollemaskin 3/4 automat.

Mussana Kremblåser med kjøling.

Piskemaskin med automatisk kjeleløfter, samt tilbehør:

2 stk. 120 I. kjeler med verktøy 1 stk. 90 I. kjele med verktøy 1 stk. Rask-Antiraskeskap helautom. for (2) stk. traller.

• Henvendelse:

Komponenter i Essnor Cateringsystem

Bras kalddrlkkadlspenser for saft- juice-melk. Kun 25 cm bred-20 I. eller 2 x 10 I. beholdere

bestikkassett

Essnor

Brewmatic kaffetrakter ESSNOR helkjølt selvserveringsreol for flaskertil kafeteriadisken!

må til en hver tid være å finne frem til " nye ting som kan fenge interessen Vi har et mål her i forretningen, og det er at vi skal dyrke kundene

Kundenes ønsker skal være vår lov

Jeg tror det bare er på et slikt grunnlag at man kan utvikle en forretning i våre dager Priskonkurransen har vært hård Men jeg mener at man i like høy grad må bygge på kvaliteten Det viser seg at heller ikke vår tids mennesker har glemt hvordan mat skal smake

- Mange mener at «varehusmental iteten » etter hvert har utryddet kvalitetsbevisstheten?

-Jeg tror trass i alt at dette ikke er tilfelle når det gjelder fødemidler.

Dette var hele «staben» hos Niels Halkjær da HA avla bakeriet et besøk Lærling Nora Karlsen var på skolen akkurat da og følgelig fikk vi henne ikke med på bildet Fra venstre konditor Saroja David (opprinnelig fra Sri Lanka), Ida Søndberg som er søster til Halkjær , Halkjær selv og endelig lærling Arild Mellomsether som er 17 år og er i ferd med å utdanne seg både som baker og konditor.

Folk «eksporterer» brød fra Halden

Niels Halkjær er født i Bogense , tre mil fra den danske eventyrdikteren H C Andersens Odense Han kom til Norge for første gang i 1968 og begynte da å arbeide som baker og konditor ved Restaurant Caravell på Fornebu. Derfra fant han for en kortere tid veien til Strømmen inntil han i 1971 kom til Halden. Her overtok han Buckholms bakeri, et bakeri han drev i årene fra 1971 til 1975. Det var i 1977 at han startet opp virksomheten i Storgaten 13 . Og det skal ikke herske noen tvil om at her har han oppnådd en ubetinget suksess med baker- og konditorvarene

sine. «Deres håndverksbaker» var en henvendelse som publikum til fulle forsto.

I Halkjærs tid i Halden har det vært ført «brødkrig» med ualminnelig billige tilbud. Men kvaliteten har vel også vært preget av det. Verken Halkjær eller Waldheim har noen gang følt seg fristet til å forsøke å følge med i den dansen Halkjær sier i en samtale med Halden Arbeiderblad at han fortsatt vil komme til å basere seg på den håndverksmessige produksjonen med vekt på å lage kvalitetsvarer. For det viser seg at det ikke bare er eldre mennesker som spør etter håndverksproduktene Blant kundene finner man også mange yngre mennesker. Ikke minst fra Lærerskolen, konstaterer Hal kjær som kan fortelle at i den forbindelsen har han sogar opplevet at studentene har tatt med seg brød fra Halden til foreldrene andre steder i l,andet.

- Du har stadig nye tilbud med nye fasonger på brødvarene?

- Ja , spesielt heldig har jeg vært med kuvertbrødene og Sesam-brød Det har blitt virkelige slagere Men oppgaven

Produktutvikling

Forts. fra side 26

trillet inn i raskerommet. Etter ferdig rask blir trallene kjørt i ovnen , slik at skyvetiden for i alt 300 brød blir bare noen sekunder

Etter at brødene er ferdig stekt, tas de ut av ovnen like hurtig og kan stå i trallene og avkjøles før pakking

Bunnen i de sammenskjøvede brødene er helt tilfredsstillende , som skyldes Tipe Revents helt spes i elle luftinnblåsningssystem, og bakermester Hauge har intet å utsette på kvaliteten han får på bakevarene i ovnen, heter det i Fristad's oppsiktsvekkende rapport • A/S Bakerimaskiner gir gjerne nærmere detaljer om opplegget i Haugesund til interesserte lesere av BK.

Bones , Ramsund , 3500 Hønefoss , 55 år 1 juni.

Martinius Sæther, 6652 Surna, 70 år 13. juni.

Baker · Konditor 5/81

Birger

Den varme årstid nærmer seg, med den mugg og trådtrekk-problemer. Vi kan hjelpe Dem

ROPAL mot trådtrekk

MOLAGEN mot mugg i gjærbakst

MOLAGEN mot mugg kaker

Effektiv beskyttelse med små tilsetninger. Ingen bivirkninge r eller bismak.

TRENNWAX - form og platefett i særklasse

Sverter ikke og danner ikke belegg på nlater og former.

Særdeles drøyt i bruk og egner seg spesielt godt til sprøyteanlegg

ENEIMPORTØR FOR NORGE

HRNEE) CORNELIUSSEN IS

Ulvenvn. 92, Økern, Oslo 5. Telefon 67 87 81 - Telex 16779

Jeg/vi ønsker å tegne støttemedlemskap i Bård Østgaards Stiftelse

Enkeltmedlem kr. 50, - Ektepar kr. 90, - Familie kr. 120, - pr. åi.

Navn:

Postnr./ sted

Gjennomføres i samarbeid med Storebrand- Idun, og Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke.

Jumbo-tårnet har gjort rundstykkesalget til «rundstykker for alle».

Det fine med Jumbo-tårnet er ikke bare en helt ny måte å eksponere rundstykker og boller på, men tårnet er også enkelt å betjene, lett å distribuere og enkelt å gjøre rent, slik at det tilfredsstiller helsemyndighetene.

« Vi har femdoblet vår omsetning av ferske rundstykker siden vi satte inn et rundstykke-tårn», sier disp. Fritz Bergstrøm i Park Matsenter, Halden.

Enda en displaynyhet fra:

Postboks 25, 1751 Halden

Tlf. (031) 85 168

Cottage Cheeseen ost med mange muligheter

Fersk ostemasse har tradisjon langt tilbake i tiden i landet vårt. Sagaen forteller om vikingene som åt fersk ostemasse fra store sølvfat. Trolig var det også spekekjøtt på bordet, - og fersk ost og spekemat er ingen dårlig kombinasjon.

Våre oldemødre og bestemødre fremstilte ostemasse hjemme på sine kjøkkener. Avhengig av hvor i landet de bodde, ble osten kalt opphengt melk, kvarg, skjørost, skyr eller rett og slett ferskost.

Vi kan fortsatt lage ostemasse selv ved å tilsette løpe eller surmelk til søt melk, eller ved å varme opp sur melk til det skiller godt. Massen skal så siles gjennom et tett klede. - I bollen under får vi myse - i kledet ostemasse, som kan brukes til litt av hvert.

Vår moderne versjon av fersk ostemasse er Cottage Cheese som lages på meieriene. Dagens produkt lages av skummet melk, tilsatt fløte og salt.

Osten inneholder mye protein og kalsium

men lite fett - og dermed få kalorier.

Cottage Cheese er derfor blitt særdeles populær i de senere år. Og i de mange slankedietter som går over landet, er Cottage Cheese et vesentlig innslag. Med sin nøytrale smak gir Cottage Cheese mange muligheter på menyen. Den kan spises akkurat som den er, med litt syltetøy eller sukker og kanel.

Til salgs

På Island, hvor «skir», som også er fersk ostemasse, er den en vesentlig del av hverdagskosten som spises med sukker og melk eller fløte på.

Flere serveringssteder bruker Cottage Cheese som pålegg, ofte sammen med krydder, hakket grønt, tomater, reddiker o.l.

En salat med Cottage Cheese og grønnsaker er godt og mettende. Grønnsakene finhakkes eller rives og legges lagvis med Cottage Cheese i salatbollen.

Nytt prefabrikert fryserom (ikke montert) med forsterket gult huller + kjøleutstyr. Mål: 3,9x2x2,4 meter.

Selges p.g .a. omstendighet.

Tlf (03) 79 6412

«ARBEID SØKES«

Jeg er en 30 år gammel tysk bakermester med lang erfaring i bakeryrket, som ønsker arbeid i Kristiansand S. eller omegn. Muligheter for personlig konferanse fra 6. til 28. juli 1981 Alt av interesse.

• Min adresse er: Friedrich Bonkamp Hemberger Damm 26 4407 EMSDETTEN

Vest-Tyskland

Ny tilværelse er ledig på Tromøy utenfor

Arendal - fra i høst

I løpet av sommeren håper vi å få kontakt med en ungkar eller familie med baker/konditor-mester som ønsker å snu opp ned på sin nåværende tilværelse. I idylliske omgivelser, midt i ferieparadis og livsmiljø med mening, kan vi skaffe plass og grunnlag for mester som er interessert i å gjøre noe litt utenom det vanlige Eldre verksted, ikke brukt på nærmere 6 år, står ledig for en billig penge. Utstyr må skaffes. Boligmuligheter finnes også. Flere dagligvarekjøpmenn planlegger å ta i mot den nye produksjonen.

• Interesserte bør ringe dagligvarekjøpmann Egil Rasmussen på telefon (041) 85 206 dag og natt, eller skrive til adresse: Revesand- Tromøy, 4818 Pusnes.

Thor Dahl transportkasser

i hård polyetylen

Art

Utvendio mål (kasse) nr Lengde Bredde

180- 7 630mm 420mm

180-11 600mm 400 mm

180-1 2 400mm 300mm

180-14 600mm 400mm

180- 4 420mm 320 mm

180- 5 420 mm 320 mm

180- 6 420mm 320mm 204 740mm 440 mm

TO-kassene få es i 8 størrelser - alle ypperlig eg n et til såvel tran sp ort som lagring. Dimensjoner, sty rk e og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og k ra v

TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre losningsmidl e r de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra -c- 40°C til + 100°C. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter elle r direkte for nærmere opplysninger.

A

.

S. THOR DAHL * PLASTINDUSTRI

Tlf (034)78293. Telex: Oslo 21777 • Tlgr.adr .: Thoren · 3201 Sandefjord

FAGPBISSI katalogen

Det er bare Fagpressekatalogen som har komplette og ajourførte mediedata med 81-annonsepriser for de ca. 150 fagblad som er medlemmer av Den Norske Fagpresses Forening - alle opplagskontrollerte av Norsk Mediakontroll.

I tillegg inneholder Fagpressekatalogen verdifull medieinformasjon til nytte både for annonsering og presseinformasjon. Nå også med oversikt over dansk, finsk og svensk fagpresse.

Fagpressens

Katalogen inneholder bl.a.:

• Fagpressenøkkelen

• Tekniske opplysninger

• Bladsider m/kontrollerte opplagstall, målgruppespesifikasjon, 81-annonsepriser, utgivelsesplan osv.

• Oversikt over dansk, finsk og svensk fagpresse mlfagpressenøkkel

tt Medievalg, og hvordan utarbeide annonsemateriell for fagpressen

• Fagpressen som informasjonskanal for presseinformasjon

• Utdrag av Fagpresseundersøkelsen

•Reglerfor Fagpressens Reklamasjonsnemnd, tekstreklame, opplagskontroll etc.

• Adresseregister for autoriserte reklamebyråer, registrerte reklamekonsulenter og autoriserte annonseekspedisjoner. Lov om kontroll med markedsføring etc.

l i Til Fagpressens Informasjonskontor, I Pilestredet 15 B, Oslo 1. Finna: _____

I Vi bestiller Fagressekatalogen '81. Adresse: ______ I I __ stk. med penn, kr 120,1 inkl. moms og porto I __ stk. uten penn , kr. 84,1 inkl moms oq porto

Poststed : ________ Beløpet følger vedlagt i krysset sjekk