Nr 5 - Mai 1975 - 7 4. årg. - Organ for Baker - og Konditormestrenes Landsforening
I dette nummer leser vi om:
EMBALLASJEN ER IKKE BARE EN AV VÅRE VIKTIGSTE RÅVARER, MEN DEN ER OGSÅ UUNVÆRLIG FOR MODERNE, ASJONELL OG LØNNSOM ISTRIBUSJON OG VAREHANDEL
• Se våre artikler på sidene 200 og 202
V ÆR OGSÅ OBS!
Våre myndigheter planlegger å gjennomføre tvungen "varefaktamarkering" på alle emballerte matvarer. Allerede idag er regelen, at matvarer som skal selges via dagligvareforretning, skal være emballert!!
Handelsmøllenes levering . av brødmel
og byggmel
i 1. kvartal . 197 5 sammenlignet med samme tidsrom
i de tre foregående år (i tonn)
* Handelmøllenes levering av br ødme l gikk i 1. kvartal ned med 3 372 tonn sammenlignet med i fjor.
* Nedgangen forde l te seg me d 2 20 5 tonn p å sekke r, 633 tonn for bul k og 534 tonn for poser.
De Norske Handelsmøller
DUELL- FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING
.Æ res en som æ res bør,
Herr r edaktør!
Ifø lge « VG » 7. april skal en brødfa br i kk i Trondheim være først ute med brød bakt av havre. I Bergen k jøp t e vi i dag havrebrød i et av ut sal gene til et mindre bakeri. På fo r espørsel får vi vite at havrebrød fr a d ette bakeri har vært i handelen i o ve r to år Så i grunnen : « Æres d en som æres bør »
Be rgen, 10 april.
Agathe Børner (sign.)
På landsb ygda selger
v i billig brød i gratis pose
He rr Redaktør
Før bæreposenes miljøvernavgift ko m på tale, var det vel innarbeidet i v år t fylke (Nordfylke) a• t kundene b et alte for posene Gjennom « Kjøbma n nsbladet » fikk vi det inntrykk at i O slo va ,r posene gratis, og at det v ed innføring av avgift bare ble tatt b e t alt for avgiften
Ut fra forholdene i Oslo ble det så laget en lov om forbud mot å ta betaling, da avgiften ble opphevet
Vi som bor « bak de Hundrede Miile » forstår så godt resonnementet ba •k den siste lov. Men h v a tenkte kudene våre? De var vant til å betale 25 øre. Så bragte avgiften posen opp tli 50 øre. Men plutselig ble posen gratis!
Kommentarene var mange, og de avslørte funderinger som ikke gikk i lovmakernes favør. Det stemte ikke med det de hadde hørt før om kjøpmannens økonomi.
Så kom lov om avanser og priser for brød.
Dene sak har flere sider. En av dem fører til samme brødpris såvel i Oslo som på den ytterste utpost. Dette er gjort mulig ved at vi gjennom maksimalprisene er fratatt retten til å kalkulere inn frakt på brød som blir sendt fra bakeren i byen. Brutto forhandleravanse n er konstante, men på grunn av frakten blir nettoen mindre og mindre jo lengre ut på landsbygda vi kommer.
Disse to eksempler, er klare be v is for at Norge ikke er særlig mere enn det som er utsikten fra de departementale vinduer En reprise på historien om Babels tårn dukker unektelig frem i tankene. Dagens tårn er imidlertid ikke høyt nok ennå for å gi god oversikt.
Det er heller ikke høyt nok til å ramle ned. Ennå Hamarøy.
Torstein Finvik (sign.) kjøpmann
For mange harde brød i Troms
Hr. red
Ikke av de aller største problemer man kan stå overfor, men likevel -? Så hardt brød at det sprekker når man skjærer i det, er dog ikke særlig hyggelig Spesielt når dette brød kommer rett fra kjøpmannen, hvorfra man har bestilt det og fått det bragt hjem sammen med andre kolonial v arer Og dette har skjedd for mitt vedkommende minst 3-4 ganger i løpet av forholdsvis kort tid, riktignok har ikke de harde og gamle brød alle ganger blitt levert fra samme forretning
Sist jeg fikk levert et slikt brød var i forrige uke, og det måtte minst ha ligget i forretningens hyller fra før påske. Det var ihvertfall bakt før påske, det tør jeg påstå - for så vidt mye viten har jeg om brød og baking. Bryr meg ikke særlig om det en gang i blant hender at jeg får brød fra forretningene som kan være 2-3 dager gamle, de holder godt etter mitt skjønn og min gane. Men når brødene er så harde at de sprekker, skorpene formelig knaser til støv og det attpå til smaker muggent av maten - da er det all grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved hva kjøpmenn / forretninger kan tillate seg å levere til full pris
Ut fra de mange tilfeller jeg er blitt belemret med på kort tid, kan det synes som om dette med å selge ukegammelt brød neppe er noen helt sjelden foreteelse i visse forretninger her i distriktet En ting til« lures » slike gamle v arer ut bare når kunder bestiller over telefon?
Hadde man selv handlet og valgt ut varene fra reolene, ville man ihvertfall ikke tatt så tydelig sekunda brød med seg hjem Noen bevi,sst « småsvindel eller lureri » ligger det neppe bak slikt, men man kan som sagt undre seg Og videre - blir usolgte brød liggende nærsagt i det uendelige i hyllene i håpet om at de engang vel må bli solgt - på ett eller annet vis?
F.innsnes, Troms
Matglad, men ikke altetende kunde.
Tromsøbrødenes kvalitet
og hjemmebaking
Herr Red. I
Dagbladet « N,;,rdlys » berettet 15. april am tendensen t il mer hjemmebaking a g mindre kjøp av brødvarer hos bakere.
Jeg skal her ikke kamme inn på priser ag avanser, men bare konstatere at kvaliteten på bakervarene i dag er betraktelig fa rringet, sammenliknet med hva far eksempel brødkvaliteten var før siste ver d enskrig. Da hadde vi ikke mindre enn 12 lil 13 farskjellige brødsarier å velge mellom, og kvaliteten lå langt over hva kvaliteten på brødvarer er i dag.
Hva kan grunnen være? Ja , alle brødvarer som produseres i dag , blir bakt av vann og mel og intet annet , mens det før ble brukt utelukkende skummet melk t il brødbakingen i de fleste baker ier i Tromsø b y. Hos den bakerm este r hvor jeg ble utlært, b le det brukt opptil ca. 400 liter skummet melk hver dag til brødbakingen I dag våger jeg å påstå at det kun benyttes 10 liter melk pr dag i hvert bakeri i Tromsø
Brød blir somt sagt fremstilt av vann og mel og intet annet, slik al når et brød bl ir eldre enn etl døgn , så er det så hardt at kvaliteten er far då rlig
De t er heller ik ke nok faglige kv a lifikasjoner i dag blant de bak erne som sendes ut i bakerfaget De fleste har en kort yrkesskoleundervisning bak seg, mens det før var å gå i flere års lære hos en bakermester far å bl i utdannet bak er, og til slutt avlegge sin svenneprøve
Jeg tror det blir mye hjemmebaking og mindre og mi ndre salg av brødva rer fra but i kkene i tiden som kommer
Tromsdalen Berg ithon Fuglemo (sign.)
Til Tromsø's bakermestre
Hr red.
Et fenamen jeg har lagt merke til etter al jeg kom tilbake hit til Tromsø, er at brødene blir så fart tørre , eller far å si det som Rulle Kjelmann sang i « Tramsø Traller» i el av de siste krigsårene: « - det skrives i avisene, - at brødene er uspiselige,spirre-virre-vipp-bom-boml » Etter å ha innkjøpt til en ikke ringe penge , et av de produkter dere herrer bakermestere lager daglig
og i et ikke lite kv antum , skulle man tro seg hensatt til et av d isse hårde krigsår Når Tromsøs bakerier har så stor produksjon skulle man tro at kvalitet skulle følge proporsjonalt med kvantitet, - men de ri blir ma fart skuff et. De brød man kjøp e r i dag blir så fart etørre at om man ikke er sulten som e n « russefange » fra hine hård e krigsår og sluker hele brødet pr d irek ten , ja , da bl ir det så har dt at man kan sammenlign e det med den berømmelige « kokosnøtten » som en kjent svensk dam e sang om far en d el år siden, at man ikke får hull på den « ens med hammere eller spik! » Det tar hårdt på tyggeredskapene dette, bakermestere!
Men så vor jeg så heldig at jeg kjøpte noen brød fra et bakeri innerst inne i Balsfjorden, og nå kan jeg igjen to en bit brød uten å knekke klaviaturet, brødene de solgte er myke og m,iJde som et sommerpustl Jeg gjorde et lite farsøk , jeg delte et « Beisf jo r dbrød » og et « Tromsøbrød » og tro meg, - etter en stund do « Tromsøbrødet » b egynte a hårdne, var « Bolsfjordbrødet » like mjukt og ferskt! « Tromsøbrødet » skal jeg ved første anledning skifte ut med d en dårli ge steinen i loddpipa, jeg har dessverre utsatt d et år etter år i påvente av skikkelig murstein. Nå har jeg inngått avtale med en som trafikkerer ~ tr ekningen regelmessig , og han kjøper nå brød til meg og min familie daglig fra nevnte Beisfjordbakeri , og det blir faktisk billigere far nå be høver mon ikke kost e ov er halve brødet fordi at det er så tørt at det ikke er tyggende,.
De t er i kke for å d rive noen reklame, men om mon drar ti l Bal sfj orde n og kommer helt inn til bolt en, og bremser rett etter at man hor passert den bens inst asjonen dere vet, så ligger fak t isk bakeriet kloss inn til. Om dere bakermestere vil så kan dere jo få en b it av meg tli analys e, det er ingen som sk a l få vite om dell
Og til dere husmødre som har l itt vanskeligheter i hjemmet , - husk på, - de t kon være brødets skyld, - gjør som vi , nå smiler atter lykken i vårt lille bo , jo, selv småttingene smiler etler at de fikk ordentlig brød!
Tromsø , 9 april.
Erl L Hva
Mens oljen stiger , tar vi heller brød fra utlandet
Herr Redaktør
Jeg tror at oljen stiger til hod et på noen og hver. Alle vil til oljef e ltet. Til og med budeia vil vekk fr a fjøset og alt Hun pakker koffert e n og drar Bakerne vil ikke stå i var me l okaler og bake brød, når de ka n tjene masse penger på oljefeltet
Og alle bedrifter og fabrikk er le gges ned etter 'hvert. Det er a rbei d nok på oljefeltet Oljen m å frem den. Vi kan innføre alle ti ng fra utlandet, som mat og melk og brød og klær. Bare vi får o lj e n frem, og tjener oss ti-I millionæ r e r alle sammen.
Ski i mai. «Oljegær'n»
Er skallet også i sammalt mel?
Herr Red
Stemmer det at S'ammalt mel e r laget av hele korn med skall? Er siktet mel usunt å bruke ofte?
Helsekosttilhenger.
* Fra Hande,lsmøllenes Felleskon to r har vi fått følgende opplysning : De t er riktig at sammalt mel inneh old e r alle kornets deler. Sammalt mel so m males og omsettes i Norge, inneho lder både skall, kime og kjernein genting er fjernet under malepr osessen
Siktet mer er i leng re tid bl itt b efengt med den overt ro at det sk a l være usunt, men det kan uten for e brukes i kostholdet.
Hva er verst
a unnvære
Hr. redaktør!
Jeg ser til min store fo r bauselse a t « Dag b ladet » med følge av de fle ste aviser ikke utkommer påskelørda g Altså fem dager uten fers 1k av i s. Dette skjer iføl ge ta riffavtale, he vdes det.
H v ert eneste år si,den bakersv en · nene fikk fri påskelørdag har « Da gbladet » vært frampå med stikkpille r og ironiske bemerknin,ger til bak er · svennene. Vi husker alle tegningen e
a v ma nne n med hevet øks med brød et p å hoggestabben.
Bak er svennene hadde også fri p åske lør dag ifølge tariffavtale Vi b a ker sv enner missunner ikke avisenes p ersonale påskeferie, vi ønsker d e m ve lkommen etter. Vil bare minne « D agbladet » på 'at de hvert år ha r ir onisert over en gruppe arbeidsta•ker e som hittil har hatt minst fri a v sa mtlige yrkesgrupper 1 januar 1975 opnådde vi å få lør,dagsfri so m a ndre har nydt godt av i en årre kke. Hva som er verst å unnvære, e n fe rs k avi 's eller et ferskt brød p åsk elø rdag, o v erlater jeg til den e nke lte å avgjøre. Jeg tror alle vil o v er lev e savnet
Vel overstått påske.
Os lo. PER DAHL ( sign l
A
Usann reklame for hjemmebakst
Herr Red
« Ak ershus Arb ei d er blad » hadde fredag d en 21 febr uar et appslag på siste side am at stadig fl ere baker brød s e lv I tittel e n bl e det paengterl at intervju-abjektet sparer sju kron er uken på å bake selv.
Jeg må få lov tli å kommentere dette oppslag no e da d e t gir et noe galt i nntrykk.
At stadig flere baker brød er klart, og gl e delig At også salg fra bakeriene øker er like klart og vise r at brødforbruket total t e r for oppadgåend e. Vårt kosthold ser d ermed ul til å igjen få en riktigere sammense tn i ng De n s t ørste økning ser nok i midlertid ut t il å skje på hjemmebakingens side og al bakerie ne i kk e får så stor ande l i økni ngen som de fra før av har hatt
Hovedårsakene til at det bakes mer h je mme er flere : Brødforbruket øker totalt , det lønner seg, det er moro å bake og å servere sitt eget produkt for familien
At del i artikkelen hevdes al fru Ellen
nnet hv ert brød kan bli "norsk"
- Norsk jordbruk kan lett skaffe t i l v ei e halvparten av det brødkorn vi tr e nger hvert år, hevder formannen i Norges landbruksvitenskapeli ge forskningsråd, professor dr med. N ic ol ay Eeg-Larsen Uten større anst re n gelser kan vi øke vår selvforsy ni ng til 60 ¼ ved å dyrke hvete p å e n syvendedel av det kornareal v i h ar i dag Det skulle ikke være noe n he ksekun-st å firedoble vår hve t eproduksjon, slik at vi kan skj æ re ned importen med 50 ¼. V i er fire millioner nordmenn som i gj ennomsnitt bruker 70 kilo brødme l hvert år. Vi vil formodentlig ik ke rynke på nesen om halvparten a v den importhvete som i dag bruk es , blir erstattet med norsk dyrket hve t e. Ved sterkere utnyttelse av p ro duksjonsvilkårene kan vi nesten fo r d oble de gjennomsnittlige bygga vli nger pr areal-enhet Norges a lm e nviten skapelige forskningsråd fo r b ereder nå et omfattende prog ra m for foredl ing av bygg, en k or nsort som ser ut til å bli mer v er d for fremtiden enn den har vært i d a g.
HVET EN ER VIKTIGST
Hveten vil likevel være matkornet fremfo r noe onnet , og det er utrolig hvor mye vi ka n gjøre ut av våre små jordbruksa re aler for å sikre oss mer til vårt daglige kost hold. Den største ressurs når vi skal øke planteproduksjonen på disse små arealene er det genetiske Utstyr som finnes i Pla ntenes kromosomer Systematisk plantefore dling vil ha krav på skjermet oppmerk -
som het og større forskningsinnsats i årene fremover
Forskningsrådets fo r mann sa om vår forsyningssituasjon at utsiktene for fremtiden er usikre og bekymr ingsfulle Under slike omstendigheter er det i høy grad berettiget å styrke beredskapet med matvarer og det er utrolig hvor mye vi kan arbeide for øket selvforsyning Det korts i ktige beredskap er ike riktignok ikke noe i ve ien med Med vår kornlagring ligger vi foran de fleste andre land , men på lengre sikt må vårt beredskap også gå ut på å øke vår egen matproduksjon og vår selvforsyningsgrad
GODE FORUTSETNINGER FOR Å STARTE
SELVFORSYNING
Forutsetningene er gode , sier Eeg - Larsen , som fremhever vår solide nasjonaløkonomi, en høyt utviklet teknologi til produksjon og fordeling av maten og velordnede sosiale systemer til en rettferdig fordeling av de økonomiske byrder som det medfører og til en fordeling av de materielle goder , Dersom vi ensid ig satser på industriutbygging og rask uttapp in g av de ikke fornybare ressurser og samtidig satser på en sterk forbruksøkning , ser det ut til at vi stiller oss i utviklingslandenes rekker , ble det sagt
VI MÅ IKKE GLEMME Å STIMULERE TIL EN ØKET MATVAREFORSYNING MIDT
I VELSTANDSUTVIKLINGEN
Den økede velstand som oljeenergien bærer bud om , gir oss ingen moralsk rett t il å opptre som pengesterke kjøpere av matenergi som vi selv kan produse re.
Men det er et langsiktig foretagende å endre folks kosthold, deres sp isevaner og deres kunnskaper om matvarer og holdningen til maten , Det er ikke en oppgave for landbruket og landbruksforskningen alene , men det krever et nært faglig samarbeide mellom ernæringsfo rskning , næringsmiddelindustri, undervisning og informasjon og gjennom matvareprisene , mener Eeg - Larsen.
Werner sparer kroner 7,00 pr uke på å bake hj e mm e er i midl e rtid å drive usa nn rek lame for hjemmebak ingen Det lønne r seg i st or grad om e n ikke skal legge på og ov erdrive i den grad det her er gjort
Av oppskriften til fru W er ner : 1750 grom melblanding g ir fire brød. Dette i nnebære r at hvert brød inneholder 437 ,5 gram Et kne ippbrød skal etter forskriftene ve ie 780 gram , 12 timer eller stek i ng (v e l avkjølt) Et slikt brød inneholder 590 gram melblanding
Av 1750 gram melblanding får man tre kneippbrød av forskriftsmess ig vekt. Tr e kneippbrød koster veil pris kr. 8 , 70 (Samme pris som for 1 år siden, mens melpr isen hor økt i samme periode)
Fru Werner opplyse r videre at de t fo r henne koster kr. 5 ,02 å bak e sine brød som ved vektmessig å sammenlikne med kneipp gir en fortjeneste på kr 3 ,68, men dette er ja også penger
Gaman - Bakeriet A/ S Strømmen. GISSUR VEIAN , Bake r mester
25 MILL.
TONN
KORN
- De nordiske land vll I l•pet av 30 til 50 år antagelig komme opp I en samlet kornproduksjon på 25 millioner tonn pr år, sammenlignet med 16 millioner tonn under gunstige forhold I dag Sett I sammenheng med den forventede befolkningsutviklingen i Norden , vil disse landene da I enda høyere grad bli en overskuddsreglon, sa professor dr. Knut Breirem på et seminar I Nordisk Kontaktorgan for jordbruksforskning nylig. Breirem understreket imidlertid at denne optimistiske prognosen med en årlig produksfonseknlng på 1 , 5 prosent krever al det blir tatt vare på dyrket jord, og at det fortsatt bllr god tilgang på energi og andre driftsmidler,
Under gunstige forhold kan de nordiske land I dag produsere 730 kilo kom pr Innbygger. Dette tilsvarer 620 kilo matmel og kraftfor Ved et godt vest-europeisk kosthold er det tilstrekkelig med 300--400 kilo matmel og kraftfor pr person årlig
Professor Breirem påpekte den særstilling fiskeriene gir Island og Norge med et stort proteinoverskudd. Norges fiskerflåte tilf•rer landet 3 , 5 ganger så stor proteinmengde som det befolkningen konsumerer, men det er i dag et åpent spørsmål om fiskeressursene vil gjere det mulig å opprettholde produksjonen av fiskemel Sovfet og Japan har imidlertid oppnådd lovende resultater ved å bruke antarktisk krill som råstoff for flskemelproduksjonen, sa professor Breirem
Nytt fellesbakeri i Lofoten: SAMMENSLUTNING AV DE TRE BAKERIENE
I SVOL V .ÆR GÅR GODT
SVOLVÆR
Sammenslåingen av de tre bakeriene i Svolvær til en bedrift skal hverken føre til mangel på brødvarer eller dårligere service. Bakermester Olvar Sandberg sier til « Lofotposten » at den nyinkjøpte moderne automatiske ovnen, som skal monteres i Industriutleiebygg Ill i denne tid, får en k,apasitet på 850 brød i timen. Vel nok blir det bare to utsalg mot tidligere tre, ~en produktene blir til salgs hos samtlige dagligvarekjøpmenn.
Nedleggingen av bakerier i ØstLofoten har vært påtagelig. Tilbake er bare en eneste bedrift i og med sammenslåingen av Svolvær Dampbakeri, Forsaa Bakeri og Jensens Bakeri til aksjeselskapet Lofoten Fellesbakeri Egentlig foregikk fusjonen i 1972, men først nå er man kommet så langt at man kan kunne flytte inn i de nye lokalene før siste årsskifte.
I GAMLE DAGER
I de gode gamle dager var det bakerier både i Skrova og Henningsvær, og Kabelvåg hadde ikke mindre enn tre slike bedrifter.
- Hvorfor denne kraftige rasjonalisering, bakermester Sandberg?
MANGE FORDELER
- Med den samme styrke som i dag blir produksjonen større, og vi regner også med å kunne ekspandere Foruten Svolværs befolkning skal det nye bakeriet dekke hele Øst-Lofoten, og kanskje områder enda lenger unna. Sammenslutningen må også sees på bakgrunn av vårt ønske om å få etablert en tidsmessig og moderne bakeribedrift. Rasjonaliseringen fører også til mer regelmessig arbeidstid for de ansatte, som slipper nattarbeid Likevel sikres kundene ferske produkter fra
morgenen av, understreker Sandberg.
- Hva med de kunder som er blitt vant med en bestemt brødtype fra sin spesielle baker?
BESTE OPPSKRIFTER
- Man kan ikke forvente at vi skal produsere 17 forskjellige brødtyper , som tidligere ble bakt ved de Ire bakeriene Hensikten er 6 dekke de vanlige brødsortene, bakt eller de beste oppskriftene , sier Sandberg, og mener at man dermed skal imøtekomme alles krav
TRE AVDELINGER
Den nye bedriften skal disponere ca 900 kvadratmeter i Vågan industriutleiebygg Ill , som er ferdigbygget Bare bakerihallen er på 500 kvm Foruten den automatiske i nn - og ut - ovnen far brød blir det flere mi ndre ovner Man får en avdeling for brødproduksjon , en far finbakeri og en for konditorvarer
- Hva med alle importerte kaker som oversvømmer markedet?
VIL KONKURRERE
- Vi vil konkurrere med de importerte kakene både kvalitetsmessig og ved at v6re produkter blir enda ferskere Med henblikk p6 denne siden av produksjonen har vi g6tt til anskaffelse av en ny pakkemaskin , sier Sandberg
INVESTERINGENE
Det nye selskaps totale investeringer, vil ligge på ca. 750 000 kroner , inklusiv egenkapital , lc!in og i nvesteringstilskudd i Distriktenes Utbyggingsfond. Antallet sysselsatte blir det samme som i dag, ca. 12 personer.
Om detaljistenes holdning til nyordningen sier Sandberg at de fikk besøk i god tid før starten og ble informert Man ønsket selvsagt al det gode samarbeid som til nå har bestått skal fortsette.
Bakermester Sandberg presiserer at dr i vkraften bak denne planen har vært kjøpmann Hans J. Christensen , som er fjerde mann i styret far Lofoten Fellesbakeri A/S. Ettersom han har nok å gjøre i sin egen dagligvareforretning , er man blitt enige om 6 ansette en ung disponent , som både skal lede det nye fellesbakeriet og ta seg av salgssektoren for produktene D
* Se forøvr ig ny reportas je av « B- K»
AVGIFTER ER TI L ULEMPE FOR KAFE-GJESTENE
SANDEFJORD
De mange uheldige virkninger a v avgiftssystemet i dagens Norge f ik k en bred plass under Norsk Kafefo rbunds landsmøte i Sandefjord. Fo r å kunne gi myndigheter, politik er e og publikum et bedre innblikk i hv a avgiftene betyr for kafeenes gjes te r ble forbundets hovedstyre anmo de t om å arbeide videre med denne v iktige saken.
Landsmøtet anmodet videre de t nye styre om å se nærmere på d en opplærings- og rekrutteringspolit ik k som føres innen dette fag.
Forbundet har 16 lokale avdelinger , o g dets medlemstall er økende, i dag vel 9 00. Forbundet har utvidet samarbeidet med andre næringsorganisasjoner som har tilkn ytning til dette fagområdet, og det legges sto r vekt pc!, dette samarb e idet Presidenten , Gunnar Hagen, Sandnes, ble gjenvalgt. Nytt medlem av styret ble disponent Håkon Graff, Oslo. Styret bestc!ir videre av Arthur Magnussen , Bergen (visep resident) , Svein Wahlberg, Trondheim, og Kjell Torjesen, Tønsberg. - Varamenn er Asla ug Krohn , Oslo , Dag ljønes , Drammen, og Ja. cob Roald, Ålesund
GRILL-CORN, NYTI PRODUKT SOM FABRIKERES PÅ KLØFTA
Det skjer litt av hvert pc!, Kløfta. I Ekco Bakerier driver man ogsc!, med andre ting enn 6 bake boller og brød I disse dag er er produksjonen av et helt nytt produkt ko mmet godt i gang. Grill-corn, heter det, og består av hvete som først puffes og tilsett es malt, sukker og annet. Deretter blir alt g rillet i en spesialmaskin der alt glir pc!, løpende bånd. Det er produksfonen som fo regc!ir på Kløfta, det nye produktet pakk e s og s en des til Oslo for markedsføring - Vi produserer nå vel 2000 poser g rill · corn daglig, sier Geir Olsen som leder de tte arbeidet. Han har Karin Høgseth og Unni Wang med seg i arbeidet Men det er i kke bare grill - corn de steller med, maskinen er litt av el unikum, og her stekes rulladebu n• ner for iskrem samt kransekakebunner f or iskremfabrikkene. Og ikke 6 forglem me pepperkaker. Maskinen formelig spyr ut6000 pepperkaker i timen.
nesle nr.
Se!, det finnes muligheter for utvidet ind u· strivirksomhei bare man har den rette t eft og pc!,gangsmot. Og det har man i Ekco
WP MULTIMAT
bollemaskiner arbeider automatisk Ingen oppveining Illustrasjonen viser Multimat K 5-rader med automatisk avsetning på plater. Leveres også med langrui1 er og automatisk avsetning og som bare bollemaskin Mange modeller og muligheter
Vi presenterer her 2 av Werner
& Pf leiderers
anerkjente, solide maskiner som er levert til en rekke norske bakerier.
WP DOBBEL-KONUS
eltemaskiner type DK med den særegne og effektive arbeidsmåteTidsinnstilling. Automatisk heving og senking av overdelen
Eneforhandler for Norge :
ca. ner plastposer og sekker, fordelt på 60 dimensjoner, (fra 8x12 til 75x135cm) lagerføres for omgående levering.
VA REFAKTA-
KO MITEENS DE KLARASJONSFO RMULAR FOR BR ØDVARER
I «Baker-Konditor» for juni '74 va r inntatt Varefakta-Komiteens nye varedeklarasjonsformular for br ødvarer. Deklarasjonsformulare t som er utarbeidet i samarbeid med bl.a. Baker- og Konditormeste ernes Landsforening, gir produsentene veiledning i oppsett av e n tidsmessig, forbrukerforientert d e klarasjon med opplysninger om b l. a næringsinnhold.
Varefakta-Komiteen vil igjen g j øre produsentene oppmerksom p å det foreliggende tilbud og h åper at flere bakere vil gjøre seg nytte av det utarbeidede dek l arasjonsformular.
Dersom De ønsker nytt formul ar tilsendt, hjelp til oppsett av d eklarasjonen eller svar på øvri ge opplysninger vedrørende dek larering, står Varefakta-Komit eens sekretariat til Deres tjen este.
Adresse: Varefakta-Komiteen, M unkedamsveien 53 B, Oslo 2, Telefon: 02 / 42 70 67.
For VAREFAKTA-KOMITEEN
Bjørn Christensen
N å er det årsm øtenes tid. H alve baker- og k o nditor-Norge er in nvalgt eller st yrer, komiteer e ller andre verv.
• Se side 189
VI INVITERER TIL LESERUNDERSØKELSE
Et fagtidsskrift er et produkt satt sammen av forskjellige ingredienser og som i alle andre produkter, f eks. en kake, er det mengden av de forskjellige ingredienser som avgjør hvor godt det fe~dige produkt skal være. Kvaliteten i ingrediensene har selvsagt også stor betydning for kvaliteten i sluttproduktet.
Redaksjonen av « Baker - Konditor » stiller seg ofte mange spørsmål vedrørende dette blad Blant annet spør vi ofte « Hvem leser hva i « Baker - Konditor » og hvordan er lesergruppen sammensatt? » Spørsmålet « Hva slags stoff ønsker våre lesere » stilles og like ofte, « Presenteres innholdet på en mMe som interesserer? Er annonsene gode nok og er det tilstrekkelig mengde a v dem? »
Vårt håp og vår ambisjon med denne leserundersøkelse er å få en så fyldig respons som mulig på de spørsmål som ,s tilles et bilag til dette nummer av « Baker - Konditor »
Vi vil gjerne ha svar på om det produkt ( Baker-Konditor) som serveres er velsmaken,de og godt Er det tilstrekkelig « kvalitet » over bladet? Hvis ikke, hvordan ønsker leserne at bladet skal være?
Redaktøren ber flest mulig av bladets leserkrets om å studere det vedlagte spørreskjema Fyll dette u t og send det til redaksjonen Det v i1 I være hjelp til selvhjelp.
Resultatet av denne leserundersøkelsen v1il bli present ert i et av de første nummer a v bladet og vi kan forsikre om at ,redaksjonen er like takkneml-ig for både negativ som po•sitiv kritikk, og ingen må være redd for å svare.
På forhånd takk for •hjelpen!
REDAKSJONEN
BAKER-KONDITOR'S 75-ÅRGANG
baker• konditor
Nr. 5,...... MAI 1975 ,...... 74 . årga n g
Organ for Baker - og Konditormestrenes
Landsforening
Medlem av
Den Norske Fa gpresses For e nin g
Forbrukerrådet har drøftet lørdagsbaking
Forbrukerrådet kom ikke frem t il noen konklusjon da det forled e n drøftet forslaget om fo r bud mot lø rdagsarbeide i bakeriene Før råd e t gjør vedtak i denne saken, vil det se et eventuelt forbud i sammenhe n g med en utredning fra Norges Pr oduktivitetsinstitutt om fem dager suke, opplyser konsulent Arne Kva lheim i Forbrukerrådet.
Pro du ktivitetsi nstituttets utredni n g tar for seg konsekvensene av d e n økende overgang til fem dager suke, sier Kvalheim, som understrek e r at Forbrukerrådet vi,1 arbeide vide r e med saken
Vaerefakta-Komiteen var 19. mars samlet t il møte for en foreløpig drøfting av reklameutvalgets utredning
•Ansvarlig utgiv er :
Direkt ør Svein Flesland
R edaktør : P. Gla se napp
R edak s jonell tiltetteleggelse :
Pre ss Tran s mitter A / S
R edaksjo n , abonnement og
annonser :
Kr Augustsgt. 23, Il , O slo 1
Tlf. (02) 20 22 4 9 ,...... 20 23 25
Po stg iro 1 25 29
Abonne~nt kr . 80 , pr . år fritt tilsendt.
Vanlig oppslag 1 800 ekspl. ifølge fagpressens nota rialbekreftede opplagskontroll
NYE Annonsepriser:
1/i side kr. 915 ,----½ » » 420,----½ » » 505 ,-----
¼ » 335 , ½ » » 175 ,-----
Kli s j e etter regning
Farver , bila g etc på foresp ø rsel
Trykk : Soelberg-Trykk AIS.
Advokat Knut Opstad og direktør Gulbrandsen, som begge har vært medlemmer av utvalget , innledet til debatt. Innlederne tok for seg de punkter i utredningen som vedrøre r Varefakta - Komiteens virksomhet De synspunkter som utvalget har hatt i d e nne forb i ndelse , ble belyst
Under den påfølgende debatt ble forslaget am innføring av en lov om i nformasjonsplikt , stående i fokus Det ble reist tvil om en slik lov bør innføres nå. Vi har allerede lov om kontroll med markedsføring og lov om merking av forbruksvarer Sistnevnte er ikke komm e t til praktisk anvendelse, men delte vil ventelig skje i inneværende år De to lover bør kunne dekke forbrukernes behov
for informasjon. Me r keloven kan e ventu e lt utvides til en merke- og informasjonslov , so m også omfatter t jene st er Denne utvidelse vil imidlertid kreve økte ressurser i likhet med innføringen ov e n eventuell informasjonslo v Varefakta -K omiteens for mann , storting srepresentant Liv Andersen , hevdet at grunn e n til at Varefakta-Komiteen ikke har nåd d lenger i sitt arbe id og markert seg sterker e , er ressursknapphet, manglende be ,il gn i ng e r og muligheter til forsking omkr in g vareutva lg et og forbrukerbehov et fa r informasjon Man skol heller ikke se bort fra at deler o v næringslivet først i den senere t id har akseptert forbrukernes behov for ve sentlige var eopplysn i ng er, sa hun
Den endelige uttalelse om re~lameutvolgets utredning vi l bl i avgitt av Var e fakt aKomiteens Arbeidsutvalg i løpet av våren.
LO-bakeri satser på markedsføring og priskrig for å holde markedsandel
KØBENHAVN
Der er opstået en priskr ig mellem brødfabrikkerne om deres respektive markedsandel i det storkøben ,~avnske rugbrødsalg. Allerede først på året nedsatte Arbejdernes Fællesbageri d e res rugbrødspriser med 1 0 % , selv om fabrikken kun delvis hovde gennemført de of Monopoltilsynet l i lladle stigninger i 1974. Ved fastsættelse of de ve jledende pr is e r for rugbrød har Monopoltilsynet inndelt landet i Ire pr isområder : Vest for Stor e bælt, øst far Storebælt ( undtagen hovedstadsområdet) samt Storkøbenhavn Pr iserne er lavest i det første område og højest i ho vedstaden De enkelte fabrikker må ved s alg udover det lokale område holde sig til de pr ise r , der gælder for det hjemlige område. Som følge heraf er jyske og sjællandske fabr i kker henvist tli at sælge billig e re i København og ome 3 n end de stedlige fabr ikk er (Schulstad og Fæ;ll es bageri el )
Direk t ør Jørgen Christensen i Arbejdernes Fællesbageri oplyser , at rugbrødspriserne
herfra nu er på niv'!øu med de pr is er konku rrenterne ude fra bJ'. a Rosk il d e Brødfabr ik , Hollandske Mølle , Helsingør, og Sorø Brødfabrik må sælg ~ til i Storkøb enh ovn
Denne pr isj u st ering er besluttet af Fællesbogeriet e fter indgående drøftelser i bestyrelsen , virksomhedsnævnet og olle medarbeidergrupper.
Prisnedsættelsen på trods of stige nde omkosteninger er gen~emført for at stabilisere salget, som hidtil ho r været vigende
- Er det lykkedes?
- Ja , nedgangen i Fælle sb ager iets rugbrødssalg er standsel og her ef ter gælder d et om at bringe virksomhede ns marked s ande l op , og gøre produlct ionen rentabelt. For a l dette skal lykkes er der yderligere planlag t en reorganisering af fabrikk en s produktion , salg og administration Planen s pænder også over øget anvendelse of EDB - teknik sam t en betydel ig reduktion of meda d:ej derstoben De t skull e t i l gengæld være mulig! at sikr a virksomhedens fortsatte ek si stens 0
Man ge sparer lite på å bake brød selv "
Ves tfoldbakerne til felles kampanje
f or a få opp igjen salget av brød
TØ N SB ERG
V est fol,dba kerne vil nå gå hårdt in n fo r at folk i fylket skal kjøpe me r brø d I den senere tid har neml ig sal ge t av brød innen fy! kei sunke t so m følg-e av hjemmebaking. Ba ke rm estrene mener at det er feil o p pl ys ni nger som gi,s når det sies a t d el blir så mye billigere å bake se lv M an sparer kan skje noen ører i p en g er, men dette går ut over husmo r en s fritei1d. Det må tas hensyn fil a lle fakt orer, mener mesterne.
- Denne saken ble ivrig diskutert p å Ve st fold Baker- og Kondito r mest e re s Sammenslutning s årsmøte i Larv ik , op plyser bakerme ster Sve i n Arne N æss til « Baker-Konditor » Og det
var enstemm i ghet om at vi felles nå skal ,gjøre noe.
- Hva vil dere gjøre?
- Vi •skal forklare for husmødrene at de må verdsette sin friti,d mere, og a •t det ikke blir sd mye biilligere å bake selv hvis man tar aHe forhold med i betraktning.
Melforbruket det si ste året er steget med 8 000 tonn. Hvor meget av dette går til hjemmeforbruk?
- 6-7 000 tonn av dette k v antum går til hjemmebaking, mener bakermester Næss
Stikkord ellers i denne sammenheng er: Kjøkkenrekvis i ta, kjøkkeninnredning, strøm, husleie, forsikringer, arbeidstid, innkjøp og råvarer y e snik-kampanjer mot ba kerbransjens utøvere
For de som synes hjem'bakt brød er bedre.
Og som irriterer seg over brødprisene ...
llo ,ch kj"kkcnma , kin e r en u t roli g allsidig kjøkkenhi elp med brøddei ger so m spesialite t A lag e de igen e r e nkelt c11cr llo sc h-met o dcn. All e 1ng re d icmc r opp i m ed e n g:rng , og vri p~ bryteren. Bo,c h gj ør r esten 11. kc har e e r hjem ' bakt brnd in \' e be dre De t er også m , e billiger e H ar du fry se r i hu,c1, kan d u jo la ge brnd fo r hele uken, og ta ut n;\r det e r beh ov fo r det. Det er mye å spare hvis du lar Bosch hjel pe deg.
Konditor-stipendium
Det utdeles i år 3 stipendier a kr. 1 000, - fra Conditorfagskolefondet teil videreutdannelse for konditorer som har a v lagt svenneprøven i faget.
* Ansøkning inneholdende opplysninger om søkerens utdannelse og praksis, samt hva stipend i et tenke,s benyttet til, bilegges attester og sendes Baker- og Konditormestrenes Landsforening, Kr. Augustsgate 23 , Oslo 1, innen 1. juni 1975
Det ikke er trykket spes i elt ansøkningsskjema. Eventuelle søkere som er i arbeide må få sin ansøkning påtegnet av mester.
* Vi ber våre medl•emmer gjøre ovenstående kjent for sine svenner
Baker-stipendium
Mesna Margarinfabrikk A / L har fattet vedtak om å stille til disposisjon kr. 3 000,- til stipendium for bakere innenfor Mesna Margarinfarbrikks distrikter, som omfatter fylkene : Oppland, Hedmark, Buskerud, Akershvs, Sogn og Fjo r dane, Møre og RomsdaL
Stipendiet forutsettes brukt til videreutdannelse innen bakerfaget, fortrinnsvis til studier i utlandet.
* Ansøkninger til st i pendiet må inn eholde en mest mulig nøyaktig beskrivelse av det studium som ska ,! gjennomføres og i hvilket tidsrom.
Ansøkningen sendes Baker- og Konditormestrenes Landsforening, Kr . Augustsgt. 23, Oslo 1, - innen 1. juni 1975.
kreative reklameutøvere litt far ekstr agavante I hvertfall har da Bosch i dagspressen og La Mote / Hjemm e ts Pr odukter tråkk e t ettertrykkelig i salaten Påstander s om am at « hjembakt brød er b e d re » og irri ter ende brødpriser , samt at kjøpmenn « lever ikke av brød alene » er litt vel u n d er beltest e det BKLF arbeider med sakene ag Farbrukerombudsmannen v i l bli koblet inn om nødcendig
La oss slippe slike overtramp fra ellers hyggelige venner
Med et tcykkverk på dispenseren og en grunnetikett merker de hele sortimentet
Endring av priser, mange og små serier, forandr inger i produktsort imentet eller varedeklarasjonen er noen eksempler der stor fleksibilitet i merk ingsrutinen er nødvendig
Mange firmaer har forenklet sin produktmerking ved å anvende en grunnetikett og tiltrykke denne med nødvendige i nformasjoner, f eks varenavn , vekt , pris etc
ALIU-trykkverket er ett av våre fem ulike trykkverk, med en kapas i tet på opptil 80 et iketteringer / minutt Som trykkmedia kan man bl.a benytte løse typer, settemaskinrader, sportyper , gummityper , klisjeer , magnetgummiklisjeer og adresseplater
Man kan dessuten kombinere flere trykkmedia Tiltrykket skjer umiddelbart før påsetting åv eti ketten
A -56 - d ispenseren kan tilkoples eksisterende pakkelinjer eller utrustes med egen transportør Forsynt.med bevegelig dispensertunge kan også etikettering av uregelbundne produkter gjøres
ca vikt pri1/kg PRIS
Grunnetiketten er forsynt med dekor og opplysninger som er standard for hele sortimentet.
100 g br1d gir ca 260 kcal (1090 kJ) og inneholder ca ,
Grunnetiketten etter at den er tiltrykt i ALIU-trykkverket.
VI ha r spesialisert oss på å utvikle selvklebende etiketteringssystem .
m eier og familiens arbeidst id i bakerier og konditorier
Av kon sulent Harald Henriksen, NCI/STI
Un d e r økonomianalysen for 1973
b le de t også samlet inn opplysning er om arbeidstiden til bedriftseieren o g d e n nes familie. Disse tall ble ik ke ta tt med i rapporten, da de ikke i e ge nt lig forstand hadde noe med ø kon o mi analysen å gjøre
Ko n s ulent Harald Henriksen, NCI, ha r nå sett litt nærmere på disse talle ne, og forteller her litt om hvilke resul tat er han er kommet frem til.
1O TIMER OVERTID PR. UKE FOR EI EREN
Be d rif tseierne ble spurt om hvor man g e timer de benyttet pr uke i b e dri f te n, såvel til produksjon som ti l ad mi nistrasjon og andre gjøremål.
Va ri asjonene viser seg å være s to re mellom de en keite bedrifter, men d e fleste oppga et tall på mello m 4 5 og 60 timer. I •et par enkle t il fell e r ble det oppgitt o v er 80 time r, mens spesielle forhold gjorde a t ei e rne av andre bedrifter bare i ub et y delig grad deltok i ar-beidet.
G jen nommittlig arbeidstid pr uke viste se g å være 52 timer, altså 10 time r mer enn en normal arbeidsuke.
Av 1 32 bedriftseiere lå 53 over g jen n omsnittet, mens de resterende 7 9 lå på eller under gjennomsnittet I 5 5 av de 102 bedriftene som vi har t all fra , del'tok også eierens e ktef ell e i arbeidet I disse 55 bed rift e ne var gjennomsnittlig arbeidstid 3 3 timer pr uke. Andre familiemed le mmer var i 28 av bedriftene mer e ller mindre delaktige i det utf ørt e arbeid. Det dreier seg her hov e dsakelig om eierens sønner og / e lle r døtre, og disse hadde i de nev n te 28 bedrifter en arbeidstid på g je n n omsnittlig 25 Hmer pr. uke
FAM ILI ENS ARBEIDSTID SAMLET
96 TIMER PR. UKE
Sa mlet for de 102 bedriftene var
Timer pr. uke
Engrosbedrifter
Mellombedri,fter
Filialbedrifter
Konditorier
Eier(e) 51 51 54 57
det i 1973 i arbeid 132 eiere, 56 ektefeller og 50 andre familiemedlemmer, dvs. tilsammen 238 personer Det utgjør 2,3 personer i gjennomsn itt pr bedrift Hver av disse hadde en gjennomittsuke på 41,9 time r, hvilket betyr at eieren og dennes fam i lie står for ca 96 arbeidstimer pr. uke
EIERENS TIMELØNN
I en tidligere artikkel nevnte jeg at eierens årslønn v ille bli maksimalt kr 41.000,- dersom ikke bedriftens kapital skulle bli forringet.
Dersom man regner 50 uker i året, vil vi etter det ovenstående komme til at eierens arbeidstid er på 2600 timer pr . år. Det gir en timelønn på ca kr. 15,80.
Egentlig er dette ikke bare lønn for utført arbeid, men samt idig rentegodtgjørelse for den kapital eieren har stående i bedriften Rente på egenkap italen er nemlig ikke tatt med som kostnad i analysen.
VARIASJONER MELLOM BEDRIFTSTYPENE
Ovennevnte tall refererer seg til samtlige bedrifter i undersøkel 1sen, og det er derfor riktig å vise hvilke variasjoner som ble funnet mellom de ulike bedriftstyper . Tabellen nedenfor viser antall arbeidstimer pr uke i gjennomsnitt. ( Se tabellen neder-st på siden. I
Det er viktig å understreke at hvert gjennomsniitt kun er basert på de bedrifter hvor tallene er hentet fra og ikke hele gruppen . Av de 25 filialbedriftene som vi har tall fra, er det f eks. 13 hvor ektefellene deltar i arbeidet De 31 timene som er oppført i tabellen, e r da et gjennomsnitt for dis,se 13 bedriftene, og iikke alle 25 i gruppen filialbedrifter.
STRUK @TUR
FORSKJELLEN MELLOM
BEDRIFTSSTØRRELSENE
Her vil jeg kun se på eierens arbeidstid I økonomianalysen delte vi inn mellombedr iftene i 4 størrelsesgrupper etter omsetning ( jfr -rapportens side 7 i. For disse •størrelsesgruppene finner vi følgende tall for eierens arbeidsinnsats pr. uke :
Omsetning inntil kr. 700 .000 Hmer 57
» kr. 700 000, til kr 1.200.000
» kr 1.200.000, til kr 2.000 000
» over kr. 2 000 000 52 44 50
Som man kanskje kunne ve nte, ligger timetallet noe høyere i de minste bedriftene Det lave tallet på 44 timer i den nest største gruppen skyldes 1 bedrift hvor e ieren omt rent ikke deltok i arbeidet.
REGIONALE FORSKRIFTER
I økonomianalysen benyttet vi 5 forskjellige geografiske grupperinger . A,rbeidstiden for eieren var i disse gruppene som følger :
Møre og Romsdal, Sørog Nord -Trøndelag 49 Nordland, Troms, Finnmark . . . . . . . . 50
DE 20 MEST OG 20 MINST RENTABLE
I de 20 mest ren~ahle bedriftene hadde e ieren en gjennomsnittlig arbeidsuke på 53 timer, mens tallet i de 20 minst rentable lå på 57 timer.
HARALD HENRIKSEN -0
HELAUTOMATISKE BOLLEMASKINER
med automatisk avsetning på plate r eller tippebrett.
ENEFORHANDLER
Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier
Kl ungtveit' s eftf stk./ time rader
Per Andersen & Co .
Teglverksgata 2 , Oslo 5 Tlf (02 ) 371103
VESTFOLD
St yret i Vestfoldsammenslutningen med bakermester Sjuve , Holmestrand , hilser årsmøtede lta g erne velkommen til Restaurant Carina i Larvik
G e neralforsamlingen ble avholdt 17 mars i den nye restauranten Ca ri na tilhørende bakermester Næss i Lar vik. Fra forbundet møtte direktø r Svein Flesland. Bakermester Sjuve å pn e t generalforsamlingen og ønsk et hele 35 medlemmer velkommen ti l d et 55 årsmøte.
Å rsberetningen ble lest se kr etæren og godkjent. opp ved Så gikk
PA SS PÅ, JYDENE ER HER!
man over til valg. Hele styret stod dene gang til nyvalg.
Det nye styret ble som følger: Formann: Christian Vigulf, Tønsberg (ny)_
Viseform.: Svein Arne Næss, Larvik (ny)
Kasserer: S_ Thorste nsen, Tønsberg (gjenvalgt)
Sekretær: Erik Sæther, Sem (ny)
I forbindelse med Centralforeningen af bager- og konditormest r e i Jyllands 100 - års jubileum , - mottok Centralforeningen man g e hilsner og gaver i form av kontante beløp fra venner, med l emmer og leverandører
Di sse kontante gaver + renteavkastningen fra Centralforening en s reservefond hadde medlemmene besluttet skulle brukes til å kjøp e feriehus , ett i Norge og ett i Danmark - slik at medlemmen e for en beskjeden utgift kunne nyte en tiltrengt ferie i eget hus.
De nne beslutning er nu realisert og den Jydske Bakerforening har k jøpt en hytte som ligger midtveis mellom Larvik og Kongsberg, nærmere bestemt i Vindfjell - området , like ved Breivann Hytt er er kjøpt og bygd av Treschow Fritzøe og er i alt 70 m 2 • I t ille g g kommer terasse og boder.
Hy tten ligger meget vakkert til i et yndet ferieområde som egner • eg godt til både vinter - og sommersport Et vesentlig poeng er a t hy tten bare ligger 5 mil fro Larvik hvor danskebåten fra Århus d ag l ig trafikerer
De t nye feriested ble høytidelig åpnet i påskehelgen ved at forma n nen og direktøren i Centralforeningen of Bager - og Konditormes tr e i Jylland, bakermester Kjeld Paulsen med frue samlet omkr i n g seg gode norske venner til en herlig dansk frokost, og sjeld en har vel den danske frokost smakt bedre enn oppe i dette ekte nors ke miljø
Vå re danske venner og kolleg e r ønskes hjertelig tillykke med f eri e stedet som kalles « JYDEBO » Vi håper at mange danske b ak e r - og konditormestere med familier får anledning til å samle kref t er og hvile ut i dette vakre feriested
SVEIN FLESLAND '0
Styremedl.: Herbert Andersen, Sandefjord ( gjenv.), Bjarne Jacobsen, Horten ( gjenv.), Kjell Sju ve, Holmestrand (ny) Varamenn til styret: Per SchrøderJensen, Larvik, Oddvar Sæ-ther, Sem, Roger Amundsen, Horten, Edgar Johansen, Sandefjord.
Under eventuelt ble det av Svein Arne Næss, Larvik, tatt opp et felles reklameforslag. Han viste frem en del brosjyrer og leste opp forskjellige tekster som man kunne bruke. Det ble foreslått å nedsette en arbeidsgruppe som skulle samarbeide med styret om opplegg for a nnonser og reklame for vårt brød.
Dir. Flesland takket for innbydelsen, og orienterte om forskjellige saker som Landsforeningen arbeidet med.
Det ble vedtatt å sende blomster til Landsforeningens formann Bj. Landvik som for tiden ligger på Notodden sykehus, men ønske om god bedring.
Fritzøe Møller var aftenens vertskap og serverte en meget god middag med cafe avec for medlemmene. Under middagen takket disp. Eggen for det hyggelige sama •rbeide gjennom året.
ALLAN E. UTHBERG sekretær.
DEN "GLADE BAKER I BUD" ER NÅ
ENSOM SVALE I HELE FRÆNA
Starter fortsatt kl. 3 om morgenen og utvider stadig.
MOLDE
Den glade baker i Bud, Odd Lysgård, kommer egentlig fra Eide, men det er bare d i alekten som skiller ham fra de innfødte. Hans patriot i sme for havet og alt som Buaværet står for er ubegrenset. Han synes heller ikke det blåser her ute, men det skyldes vel at hans siste oppholdssted var Sundalsøra Den driftige 30 - åringen dri v er i eget bygg som sto ferdig i 1973, og i tilknytning driver han konditori. For øvrig det eneste sted i Bud hvor kaffetørsten kan slukkes hvis man ikke har gode venner.
- Når starter dagen? ·
- Klokken 3 om morgenen er jeg i full gang å forberede det som senere på dagen skal fortæres rundt om i hele Fræna Folk vil helst ha det rykende ferskt og jeg driver det eneste bakeriet her i kommunen. Jeg leverer ut fra 800 til 1400 brød pr. dag.
- At folk her ute i kke baker så mye hjemme lenger må jeg ta som et kompliment At omsetningen som har vært stadig stigende nå er kommet opp i kr 750 000,- peker også i den rikt i ge retn i ngen Foruten meg selv er det to som jobber på hel-tid og to på halv - tid
- Når sover du?
- Jeg slutter dagen kl 12 30, og da går jeg rett hjem og legger meg. Da møter jeg kona i døra som overtar ansvaret de siste timene Når jeg gjør det på denne måten går det ganske greit og jeg opplever kveldene sammen med familien , eller ville det stort sett blitt bare helgene.
- Hva spiser folk mest av?
- Smaken går nok i retning a v kneippbrød og gri ssla for det er de brødene vi baker mest av. Ellers er folk her ute veld i g begeist r et for konditorvarer Både bløtkake, rom -
"GOMAN-KJEDEN" TREKKER SEG FRA PROSJEKTET I NORD-ØSTERDALI
Det er mulighet for at Samvirkebakeriet i Os ( i Østerdalen) blir nedlagt fra første juli i år. Norges Koperative Landsforening som i dag eier og driver bakeriet på leieavtale har sagt opp kontrakten med virkning fra første juli. NKL er interessert i at de tidligere eierne av bakeriet, samvirkelagene i Nord - Østerda I, overtar driften igjen Det er imidlertid kjent at en av de tidligere andelseiere, Nord - Østerdal Samvirkelag, er lite interessert i dette. De ønsker heller en
NY ORDNING MED BRØDLEVERANSER FRA ET PRIVATEID
BAKERI I ALVDAL
Vingelen Forbrukerforening og Os Samvirkelag ønsker imidlertid å opprettholde Samvirkebakeriet, men vil ikke kunne klare det dersom NordØsterdal Samvirkelag trekker seg ut av samarbeidet.
Det er tydelig at Samvirkebakeriet i Os har v oldt NKL hodebry etter at de overtok driften for to år siden. Til Arbeidets Rett sier sjefskonsulent Willy Ruud - Hansen at NKL har hatt mer strid og vanskeligheter med det lille bakeriet i Os de to årene de har drevet det, enn med noen av de store Goman-bakeriene NKL eier.
NKL overtok driften ved Samvirkebaker i et i Os for et par år siden etter a t det hadde oppstått store vanskel i gheter ved driften NKL inngikk en avtale med samvirkelagene i Nord - Østerdal om å overta bakeriet i to år og det er denne kontrakten som nå har løpt ut De to årene NKL har d r evet bake ri et er det foretatt investeringer som eller forholdene må sies å være meget store, sier sjefskonsulent Ruud - Hansen
Da NKL overtok ble det også arbeidet med
kake og marsipankake går un na som « varmt hvetebrød » Loff og rundstykker egner seg i kke så veld i g godt til å lagr es j fryseren som de øvrige sortene Under alle omstend i gheter må brød e ne pakkes godt og lufttett, og selv e tt er at de er frosset må vi være forsikt i ge så ikke brødene får støt, for det vil lett føre til at de mister skorpen etter tiningen.
Det ser ut til at folks spiseva n er går i retning av mer brød!
Selv om mange har sluttet å ba ke selv og befolkningen her ute øk e r, så har vi en stign i ng som er lan gt større enn det skulle tilsi Derfor er vi også i full gang med en ut v ide l se på 85 kvadratmeter I dag bak er vi 400 meter brød pr dag , men d et skal ikke stå på min utholdenhet n år det gjelder å øke denne distans e n betraktelig, sier Lysgård som og så « baker kaker søte, og dypper de m i fløte ».
PLANER OM ET GOMAN-BAKERI FOR HELE NORD-ØSTERDAL OG RØROS
En av grunnene til at NKL gik k inn i Samvirkebakeriet på Os var fo r å holde det « flytende » inntil pl anene om et « Goman-bakeri » va r nærmere avklart, sier Ruud-Hanse n Det har imidlertid vist seg vanskeli g å få gjennomført disse planen e Samvirkelagene i Nord-Østerdal h a r motstridende interesser til Goma nprosjektet og etter at Røros Sa mvirkelag foretok nyinvesteringer o g moderniseringer av sitt bakeri nå i vinter ser det derfor ut til at pl anene om et Goman-bakeri er lagt p å is for lang tid fremover
HOVEDÅRSAKEN TIL AT NKL NÅ SIER OPP AVTALEN
er mangelen på kvalifisert arbeid skraft til bakeriet på Os, fortell e r Forts side 22 0
Hvo rfor fortsetter så få av skole-elevene i fa get etter endt skolegang?
San d er Yrkesskole i Sandefjord h a r av vi klet to svenneprøver på skole n i d e sember. Kan ,didatene hadde b egge to vært tidligere elever ved sk o len s toårige linje for bakere og ko ndit or er. Resten av læretiden var ut stått hos bakermester Victor H. Ho lte ( H. M. Hansen & Sønn A/ S) . Ka n didatene, Gunvor Kjærland i ko ndit orfaget og Kjell Solheim i bake rfa g et besto prøven og utførte meget bra prøvearbeide.
- I samme forbindelse kan ne vnes a t avdelingen har fått installert ny tt o p pslagsaggregat bestående av d eigd el er, rundvirker og utlanger M aski n ene virker bra og er i full d rift, forteller faglærer Arne Teien t il «B- K» . De tt e er maskiner som elevene vi ,I møte med det samme de kommer ut i b ed ri ftene, og det er viktig at de ka n b le kjent med di,sse på skolen, i k ke minst med hensyn til rengjørin gs- og smøring,s•rutine
- Det møtet fagets yrkeslærere h a dd e på Oslo Yrke sskole før jul, va r et fint tiltak. Det vi fikk se og høre v ar alt sammen aktuelle ting so m d et var nyttig å få drøftet. Vi fa gl æ rere ved baker - og konditorli n jen e i landet er ikke flere enn at d et måtte være mulig å møtes en g a ng i året. Det er viktig å komme sa mme n av og til og snakke om fell es p r oblemer og nye ideer
- Yrkesutvalget ved linjen vår b estå r av bakermester Victor H. Ho lte, formann, bakermester Erland
Alfheim og Oddvar Pettersen fra svennene. Yrkesutvalget er, i likhet med alle andre yrkesutøvere, sterkt opptatt av rekrutteringen til faget Gjennomsnittsalderen blant svennene begynner å bli faretruende høy, og det trengs nye, unge krefter til å opprettholde og fortsette et gammelt og tradisjonsrikt yrke.
I det siste mø,tet i yrkesutvalge t, hvor også skolens rektor var tilstede, stilte formannen spørsmålet:
«HVA ER GRUNNEN TIL AT SÅ RELATIVT FÅ AV SKOLENS ELEVER FORTSETTER I FAGET ETTER SKOLEGANGEN?»
Det er bare naturlig at noen elever ved skolen etter ett år finner at faget ikke passer dem. Ungdom i 16-17 årsalderen har vel i de færreste tlifelle tatt et bestemt yrkesvalg. Dette gjelder for mange linjer ved yrkesskolene at elevene tar dette året som et prøveår og et modningsår
Men når skolens toårige elever forlater fage,t, må det være noe galt, og det er naturlig å spørre hva som er galt. Disse elevene v et hva de går til, for ifølge våre opplæringsplaner er disse elevene ute i bedrift en dag i uken for å lære faget å kjenne « innenfra »
Vi kan tenke oss at elevene spør seg selv, hva kommer jeg til å tjene, hvordan er arbeidsplassen jeg skal tilbringe så mange timer i, er den ren, ryddig og trivelig
HVORDAN ER FORHOLDET MELLOM SVENNER, MESTER OG LÆRLING?
Er det noen som kontrollerer a -t jeg får lært det jeg skal? Alt dette er ting som de unge registrerer, og det er all mulig grunn til åv ta spørsmålene alvorlig
Alfheim var ikke i tvil om at mesterne hadde en god del av ansvaret her, og at det ikke nyttet å tenke i gamle baner. Han mente også at myndighetene måtte komme sterkere inn i bildet, slik at det ikke ble en altfor stor belastning for bedriftene å ha lærlinger.
Et annet av spørsmålene som ble stilt vm : « Hva gjør vi for a,t bakerog konditorfaget skal bli mere kjent og attraktivt.
HVORDAN ER DET MED REKLAME OG PR?
Er vi våkne nok der? »
Vår skole sender materiell til yrkesrettleiernes kontorer i vårt interesseområde, dessuten er skolens folk tilstede ved ungdomsskolenes avgangsklasser og orienterer om hvilke tilbud yrkesskolen bir, bl. a. vår faglinje.
- På yrkeslærernes møte nevnte Hubenbecker bl a at faget bør være aktuelt også for jenter. Vi har gode erfaringer med kvinnelige elever her ved avdelingen Fire av jentene har avlagt svenneprøven på skolen, og tre av dem arbeider nå ved to av byens konditorier. Noen innvender Forts. side 220
Kremfløteautomat
Trykk på knappen og tapp ut den stivpiskede fløte De behøver, resten av den flytende fløte ligger igjen i beholderen med konstant kjøletemperatur klar til å tappes ut når De behøver den.
Tross høyeste kvalitet uten konkurranse i pris!
Kan også leveres for posjonering
Titusener har
Mod. Electronic - 8 I med trykknappbetjent uttapping. Kapasitet 60-70 I pr. time.
Nå også i størrelse 2 I i normalutførelse med tappekran.
Besøker De oss demonstrerer vi gjerne automaten for Dem eller De kan se den i drift hos en kollega.
fløteautomat i bruk
Eneimportør
Etablert 1883
Chr. Krohgsgt 30 - Oslo 1 - Tlf 20 42 43 - 20 42 60
TELEMARK er 25 år!
Te lemark Baker- og Konditormes t res Sammenslutning er 25 år
« Ar 1950 den 16. april ble etter fors l ag fra Skien Bakermesterlaug av Skienfjordens Sammenslutning i nn k alt til møte på Grand Hotell, Ski e n, for å danne Telemark Bakerog Konditormesterlaug. » Slik lyder de første skrevne ord i sammenslutnin g ens forhandlingsprotokoll.
Som det fremgår av foranstående er det en utvidelse av tidligere bestå ende organisasjon som område og organisasjon har atskillig eldre an er i Telemark. Porsgrunn Bakerl au g har en aldeles nydelig protoko ll fra slutten av 1800, så det er vel rimelig å tenke seg at sammenslu t ningens virksomhet kan skrive se g fra noenlunde samme tid.
Det første styre i sammenslutninge n hadde følgende sammensetning: Formann: Olaf A. lindvig, Skien V iseform.: Per Bryhne, Porsgrunn Styremed!.: Bjarne landvik, Notod den, Ragnar Pedersen, Kragerø, P F. Thormodsen, Langesund.
Allerede den 25 april hadde styr e t sitt første møte, og den 29. april 1951 fikk man v edtatt foreningens l o v er. Den første tilgjengelige medle msfortegnelse viser at lauget hadde 95 medlemmer. laugets første fr e mstøt var på prissektoren og med g o dt resultat.
I DET FORLØPNE KVARTE SEKEL
er det avholdt 121 styremøter hvor de t er behandlet 714 saker som er pr otokollført 24 årsmøter, 3 ekstra-
ordinære årsmøter og 31 medlemsmøter, 3 besøk på Skiens Aksjemølle med etterfølgende arrangement, styret har besøkt Fritsø Møller og er blitt meget godt mottatt. Videre har det vært arrangert et butikkurs for betjeningen i Handelsgymnaset i Skien. Det er avholdt to kurs med emnet kvalitet og kvalitetskontroll og videre har det vært arrangert tur til Jomfruland.
De fleste årsmøter i den senere tid er blitt avviklet på hoteller i Øvre Telemark. Det har vært meget populært og tilslutningen meget bra
Områdesammenslutningen har hatt prisforhandlinger som er hovedsak og det faller her naturlig å nevne en hendelse som fant sted i 1966, da områdesammenslutningens protokoll og arkiv ble arrestert av prismyndigheten.
PRISINSPEKTØREN SAUMFOR HELE FORHANDLINGSPROTOKOLLEN for å finne synder som styret hadde gjort seg skyldig i. Hele 26 forbrytelser ble a v dekket
Grunnlaget for razziaen var en resolusjon av 1961, men gran skingen gikk helt tilbake til mai 1954.
Den første formannen i områdesammenslutningen var Olaf A. lindvig fra 1950 til og med 1952. Etter ham kom Bryne i 1953 til 1955. D A. Danielsen fulgte som formann fra 1956 til 1957, og fra 1958 har P. A. Hermansen, Brevik, vært formann sammenhengende frem til i dag.
A være formann i en områdesammenslutning som ønsker å være aktiv er tidkrevende. Som det frem-
Til venstre ,eder aktive bakermester P A Hermannsen , Brevik, 6rsmøtet i forbindelse med sammenslutningens 25 6rs jubileum. Til høyre overrekker hans lokale styremedlem (og i parantes BKLF 's formann) Bjarne Landvik Landsforeningens gave, en vakker protokoll til den jubilerende foreningsformann.
går av beretningen har Telemarksammenslutningen vært meget aktiv og formannen P. A. Hermannsen ble tilbørlig hyllet for sin innsats under jubileet. Han ble overrakt blomster og gaver. Således fikk han en gammel laugsprotokoll overrakt fra Porsgrunn Bakermesterlaug som går helt tlibake til 1899. Fra landsforeningens side ble områdesammenslutningen overrakt en vakker styreprotokoll av landsforeningens formann, bakermester Bjarne Landvik. Bakermester P. A. Hermannsen fikk BKLF's hedersdiplom med medalje i 1972.
Styret i jubileumsåret er : Formann: P.A. Hermannsen, Brevik. Viseform.: Roy Tellefsen, Kragerø Sekretær: Olaf A. Lindvig, Skien. Styremed!. : Bjarne landvik, No-todden, D. A. Danielsen, Skien.
Ved valget på nytt styre ble formanen P. A. Hermannsen gjenvalgt som formann.
25-års jubileet ble feiret med en meget stilig festmiddag på Morgedal Turisthotell Ca 40 medlemmer av områdesammenslutn,ingen var tilstede og disse kan -se tilbake på en minnerik helg i det naturskjønne Morgedal hvor skisportens vugge ha-r stått
Sv. Fl.
Aluminium transportkasse
fra NORDISK • ALUMINIUM
• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir lett renhold • Solid konstruksjon • Gode stableegenskaper • Leveres i tre størrelser som stables sammen • Leveres også med lokk
Tykk e ls e 1,2 mm L okk ti l k assen e - ar t. nr 591
Vi leverer også alumin i um kasser med andre dimensjoner - også etter kundens egne mål. Be om brosjyre og tilbud . Aluminium tilfredstiller de strengeste krav til hygiene , kombinert med lav vekt og stor styrke
H EDMARK OG O PPLAND
Bakersammenslutningen i Hedmar k og Oppland's formann Kristian Kle v en ønsket de 27 fremmøtte medlem mer velkommen og rettet en spesie ll velkomst til direktør Svein Fleslan d og Oslo-laugets oldermann, kon ditormester Sigernes. Landsforeni n gens forma ,nn Bjarne Landvik var dessverre forhindret fra å møte den 11 . mars.
Dagsorden til møtet ble vedtatt ute n bemerkninger. Av årsberetninge n fremgår det at i møteperioden har det vært holdt 3 styremøter og et e kstraordnært medlemsmøte Tariffr evisjon - lørdagsfri for de ansat t e - maksimalpriser - har vært no en av de sakene som har vært op p e til behandling Årsberetninge n retter også en takk til Landsforeni ngen ved herrene Landvik og Fle sland for gode råd og orientering en t en pr. telefon eller ved ,si,tt nærvæ r.
Det fremgår at Sammenslutningen ha r 64 betalende medlemmer. Regnsk a pet ble referert og godkjent. Styre t fremsatte forslag om en forhøyel se av kontingenten til kr. 50,pr år Etter forslag fra Reidar Hoel om en forhøyelse til kr. 100,- ble Ho els forslag vedtatt Kontingentfo r høyelsen skal gjelde fra og med 19 75 . Formannen refererte følgende to brev og ba årsmøtets representanter fa t te vedtak om å oversende disse til la ndsforeningen:
« Hedmark og Oppland Bakersammenslutnin g ber landsforeningen om 6 gføre under-
søkels e r om d e fin ne s juridisk grunnlag til c', forby ur i melige konkurranseforhold. Henvis e r til lov om markedsføring § 1- § 4§ 1 2- § 13 ( lov om kontroll med markedsføring av 16. juni 1972.) Det legges særlig vekt pc', § 4 som omfatter Tilgift
Kristian Kleven (sign.)
Vc'ire produkter lages av tildels statssubs idierte r6varer V6re varer t ilbys pc', markedet til priser som ligger under pris pl, vanlig dyrefor. F eks Kneipp fra kr. 1.til 1,49 Henholdvis koster svinefor kr. 1 , 70 pr kg.
Ber derfor om al landsforeningen belyser dette overfor v6re mynd igheter slik at vi kanskje kunne fe', slutt pl, den usunne konkurranseform vi til daglig opplever Kristian Kleven (sign ) »
Årsmøtet besluttet å oversende disse.
Årsmøtet vedtok å gå til anskaffelse av diplom og medalje i forbindelse med utnevnelser. Konditormester Reidar Hoel og konditormester Hans Sickel ble valgt til å utføre dette
Da Kristian Kleven bestemt frasa seg gjenvalg, ble Arne Mæhlum, Lillehammer, valgt til Sammenslutningens nye formann.
Kasserer Åge Tømte, Biri, gjenvalg
Sittende styremedlemmer:
Kjell Johansen, Brumunddal.
Fillip Kjelstad, Skreia.
Leif H Granli, Hamar. Nye styremedlemmer:
B. Eggum, Fagernes.
C. R Ødegaarden, Vinstra. Varamenn:
A. Andersen, Dokka
T. Tonander, Skarnes
A. Raaholdt, Nordsinne.
0. Chr. Myhre, Lillehammer. Revisorer:
Eliassen, Gjøvik, (gjenvalg). Grindal, Nygard st , (gjenvalg).
Til ny valgkomite ble valgt : Andresen jr , Gjøvik Kleven, Braskereidfoss
Akre, N. Odal.
I forbindelse med årsmøtet var det innkalt til møte angående rabatt og tilbudsavtaler. Til møtet var det innkalt representanter for de bedrifter som til daglig driver med rabatt og tilbud innen Hedmark og Oppland. - Oslolaugets oldermann, konditormester Sigernes, orienterte om avtalen som var inngått i Oslo-området, og de forandringer som det er søkt foretatt med denne siden den ble inngått. Årsmøtet vedtok at styret innen Sammenslutningen får fullmakt til videre arbeid for å komme frem til en avtale for Hedmark og Oppland. Etter årsmøtet v ar Forenede Margarinfabrikker vertskap. Det ble servert en gasfronomisk lekkerbisken til middag i form av pepperstek, og etter en demonstrasjon av deres produkter ble medlemmene servert kaffe og dertil tilhørende smaksprøver fra Formas prøvebakeri.
LEIF H. GRANLI Sekretær D
ROGALAND
Ro-Ba - Ko ho,ldt årsmøte den 24. februar Det møtte 14 medlemmer samt sekretæren. Møtet ble ledet av formannen Alfred Fredriksen. Regnskap og årsberetning ble godkjent. Ved valgene ble Tor Warland ny formann og styret fikk ellers følgende sammensetning: Arne Vinie lindaas, Knut Skjeldal, Trygve Thorsen, Forts. side 197
PRØVEBAKING AV DIVERSE V ARESLAG TILSATT DEKSTROSE ISTEDET FOR VANLIG RØRSUKKER
NCI-RAPPORT VED WILHELM CLAUSEN
I bakeriene har det ikke vært noen vansker med bruk av dekstrosetilsetning til gjæret bakverk som erstatning for vanlig sukker. En har likevel foretatt baking av hveteboller med følgende oppveininger:
HVETEBOLLER
BEKKEN KAKE
SUKKERBRØD
a)
I melk
ca. 2 kg hvetemel
120 g gjær
300 g margarin
450 g sukker
Deigtemperatur 25 ° C, deigens hviletid 30 min., oppslag og rask var normal, dekstrosedeigen rasket noe senere enn deigen med vanlig sukker. Ovnstemperaturen var 220 ° C. Det var en liten volumdifferanse i det deigen med dekstrose ga noe mindre volum, men ubetydelig. Bakverket med dekstrose syntes å holde seg lenger mykt og saftig enn med vanlig sukker.
bl I
500 g sukker
250 g røremargarin
8 egg
1001) g hvetemel
40 g bakepulver
500 g melk
Massen ble avbakt i rund staniolform 15 cm i diameter
Ovnstemperaturen lå på 170180 ° C.
Beg~e prøver var temmelig lik i
el li
10 stk. egg
20 g bakepulver som
500 g hvetemel
500 g sukker
250 g
250 »
Egg og sukker ble pisket i 8 minutter etter at man varmet det på vannbad til + 40 ° C. Hvetemelet ble tilsatt på vanlig måte. •Man fikk av hver porsjon 1 stor kakebunn, 1
li
som
450 g dekstrose
DET GA INGEN MISFARGING, SMAKSMESSIG VAR DET BRA, men søtsmaken noe i underka nt av bakverket med vanlig sukker. Endel av bollene ble skåret o g tørket til kavring. En syntes at kavringene av dekstrosedeigen ikke va r så sprø som kavringene med vanli g sukker.
li
500 g dekstrose
som I
utseende. Prøven med dekstrose syntes å ha penest poring. Søtning sgrac!en noe i underkant for dekstroseka:~enes vedkommende, men ingen misfargir.g eller dårlig smak.
Ill som
sukker 125 g sukker dekstrose 375 » dekstrose
stor formkake i staniolform, 4 st k. runde sta 'niolformer med diamete r 15 cm. Ovnstemperaturen var 170 -180 °C.
WI ENERMASSE
ST RASSBURGER
DET VAR LITEN FORSKJELL PÅ DE 3 OPPVEIINGENE
Best syntes faktisk oppveining Il å være. Ingen dårlig smak, ingen misfarging.
dl
10 egg
400 g hvetemel
300 g smeltet margarin
20 g bakepulver
400 g sukker
Bearbeiding av massen som under c). Den smeltede margarin tilføres til slutt. Det var liten forskjell på de to prøver, bortsett fra noe mørkere overflate på dekstrosemassen.
DEN
VIRKET OGSÅ NOE GULERE I KRUMMEN
Ovnstemperaturen kom her opptil 210 ° C og en tilskriver fargedannelsen dette.
e)
625 g hvetemel
500 g margarin
2 stk. egg
250 g sukker
Deigen med dekstrose ble noe fastere enn deig med vanlig sukker, men bakverket ble temmelig likt, bortsett fra noe mindre utslag under avstekni ng, og en noe redusert søtsmak på dekstrose-bakverket.
KONKLUSJON:
Dekstrose kan brukes som erstatning for vanlig sukker, helt eller delvis for ovenstående sorter bakverk. Når det gjelder søtningseffekten så er den redusert ca. 30 °lo, men dette skulle ikke bety så meget. I flere tilfelle vil det være en fordel.
IMan bør ikke gå over 17-180 °
li
som
400 g dekstrose
Rullader bakt av disse wienermasser viste større «utflyting» på massen med dekstrose.
Forøvrig god smak på begge, og noe mindre sø-tsmak på dekstrosedeigen.
Saftigheten syntes å være størst på dekstrose-bakverket.
li
som
250 g de kstrose
C i steketemperatur, da risikerer man misfarging og noe bitter smak ( se innledningen).
!Man vil jo også oppnå betydelig reduksjon i sine sukkerkostnader såfremt man bruker ½-parten av vanlig sukker og ½-parten av dekstrose (druesukker).
WILHELH. CLAUSEN
MILJØ-KONDITORIET
- butikken som kundene foretrekker
AV FORLAGSREDAKTØR ODD G. BARSTAD, NYE BONYTT A/S
Dagens kunde er etter hvert blitt meget miljøbevisst , og meget tyde r på at denne situasjonen bare vil tilta Trolig skyldes dette at man i et stadig strengere og mer funksjonelt samfunn, søker etter en kontrast, som man ofte finner i et gjennomarbeidet miljø
Denne trangen til å handle i miljøforretninger gjør seg gjeldende innenfor en rekke forskjellige næringer. Butikker som tidligere bestod av hyller, stativer og disker er i dag innredet på en sli~ måte at kunden føler seg vel og faktisk identifiserer seg med den typen varer som er lagt frem for salg Resultatet er ofte at kunden går ut av forretningen med flere varer
Slike miljøer er ikke bare aktuelle i forretninger som selger varer som fiskeutstyr, klær, sko, dagligvarer
m.m. Også innen næringer som selger varer som fortæres på stedet, har man funnet det nødvendig med gjennomfø rte miljøer Som eksemp -
ag aktualitet
ler kan nevnes Grill -r estaurante r, Pizza-barer, Puber m fl Baker - og konditornæringen e r ikke noe unntak Også her må d e t i fremtiden satses atskillig mer p å miljøforretninger om man ønsker å beholde en rimelig andel av omsetningen. Vi vet at det i dag selge s store mengder baker- og konditorvarer gjennom de store supermarkedene, og vi vet at di,sse salgssteden e har et stort fortrinn fremfor mindr e isolerte utsalg i og med at andr e deler av virksomheten daglig trekke r uhyggelig mange mennesker Det e r med andre ord enklere å handle baker- og kond it orvarene i et supermarked fordi man likevel må dit fo r å handle nødvendige dagligvarer Skal man ha mulighet for å få overført noe av denne omsetningen ti l
Denne morsomme av i sannonsen finner vi stadig i Stavanger - avisene , « Slakter Gabbe » vet hvor viktig det er å minne sine kunder am but i lkkens stadige ti lste deværelse
Reymers Canditar i i Hansastaden Bergen er vel et av de beste eksempler her til l ands am hvorledes et gjennomført interiør skal se ul , eller bestå av Bemerk stolene og
Ta en titt på den vedlagte tyske brosjyren.
Den forteller litt om hva vi kan levere av spesialinnredninger og miljøskapende utstyr til bakerier og konditorier.
Innredningene kan tilpasses enhver størrelse og ethvert behov.
Diskene har temperatur og fuktighetsregulering som holder varene ferske og delikate. Dessuten presenteres varene på en slik måte at kundene får lyst til å kjøpe.
Vi vil gjerne fortelle Dem mer om alt dette og ber Dem derfor sende inn svarkortet så snart som mulig
Til AKS innreding A/S
Ole Deviks vei 30 Oslo 6
Vi ønsker nærmere opplysninger om spesial i nnredninger til bakeri og konditori
Navn:
Firma:
Adresse:
,, ,
Forts. fra side 194 bakeri - og konditorutsalgene, må dette gjøres på bakgrunn av andre ting enn det som underbygger salget i supermarkedene. Det er nødvendig å gi kundene inntrykk av at varene som selges i det « lille » bakeriet er ferskere og derfor også meget bedre. Dette kan man selvsagt ikke si høyt, men man kan gjennom sin forretning og gjennom sine varer overføre dette inntrykket til kunden.
Først og fremst må man gjøre forretningen delikat og innbydende fra utsiden. Man bør kanskje ikke gå fullt så langt som vi husker fra heksen og kakehuset i eventyret om « Hans og Grete » , men likevel ha denne fortellingen klart i minne når utvendig utsmykking planlegges.
Det er ikke om å gjøre å lage en brokete fasade, men snarere en fasade som kan identifiseres med det forretningen har å tilby.
LUKT SKADER IKKE
Hva er vel bedre enn lukt fra nystekte rundstykker? I de flestes nese understreker lukten nytt og ferskt bakverk - slik som det kun kan fåes i fagforretningten. Når vi
IKKE BARE VI, MEN
er klar over virkningen og betydningen av denne lukten, bør vi ta konsekvensen av denne viten ved å sende lukten utover fortauet På fortauet skal den pirre frem kjøpelysten hos kunden eller i alle fall understreke overfor kunden at det er her de gode og fer,ske bakervarene finnes En egnet vifte vil være nødvendig Det er ikke tilstrekkelig med åpen dør, dessuten
Også Staten taper millioner av kroner på varesvinn
Årlig regnes det med et to talt varesvinn på nærmere en milliard kroner i detaljhandelen. Det er ca. to prosent av hele detaljomsetningen i
Norge Det regnes med at varer for mellom 300 og 400 millioner kroner stjeles av kunder i forretningene, resten forsvinner på annen måte Dette store svinnet betyr at Staten hvert år taper ca. 200 millioner kroner i året i merverdiavgift, og dette beløpet forklarer en del av tapet Staten har på moms, mener detaljhandelens organisasjoner. Tyveri av varer er således ikke bare et problem for forretningsstanden, men også et samfunnsøkonomisk problem.
I disse dager legger handelen opp til noe man nærmest kan kalle
en «mobilisering» mot butikktyverier, en opptakt til kanskje langvarig «krig» mot uvesenet som har en rekke mer eller mindre upåaktede aspekter. Kunder stjeler for mellom 300 og 400 millioner kroner årlig i norske forretninger.
Men dette beløpet utgjør «bare» en tredjedel av verdien av alt som forsvinner, vel å merke på detaljplanet. Det forsvinner varer for over 600 millioner kroner årlig under transport til detaljist, fra detaljlagrene og fra forretningene.
Dette er tall som bygger på antagelser. Det finnes ingen totalstatistikk, tallene bygger på forskjellige utredninger og enkeltundersøkelser. Av dette har handelen utledet at av den totale detaljomsetningen på 50
ville man jo da måtte lukke lukte n inne gjennom hele vinteren.
FASADE OG LUKT ER IKKE NOK
Salget er ikke gjennomført ve d at man lager en lekker fasade o g sprer velluktende rundstykker utove r fortauet. Interiøret må stå i stil me d førsteinntrykket. Kunden vil allered e ved å se gjennom vinduene ku•nn e konstatere om forretningen er innbydende Sett på bakgrunn av a t det ligger mange penger skjult i impulssalg, er det meget avgjørend e at hele forretningen innbyr til handel. Med andre ord må man, fø r jo h,eller, vurdere sin forretning p å ny, med tanke på et nytt ansikt.
Det er rslutt på den tiden når bakeriene skulle være hvite for å virk e rene. I dag tolereres stort sett all e fargesammensetninger under forutsetning av at det miljøet som fremkommer er gjennomført og at fargene, i forhold til hverandr-e, er riktigere. Det finnes heller iHe mang e grenser når det gjelder materialbaruk, men vi vil på det sterkest e onbefale at det kobles en fagman n inn i bildet når materialer og farge r skal bestemmes.
ODD G. BARSTAD 0
milliarder kroner årlig, utgjør svinne t to prosent.
- Hvor mye av dette svinnet få r kjøperen føle i form av økede priser?
- De,t er det vanskelig å svare eksakt på for•di fortjenesten variere r fra vareslag til vareslag. Men fo r dagligvarehandelen ligger et svinn på to prosent av omsetningen i overkant av nettofortjenesten. Det er helt på det rene at svinnet betraktes som en omkostning, og derfo r må søkes innpasset i prisen som andre omkostningsformer. I første omgang stjeler butikktyven fra kjøpmannen og hans personell og i neste omgang overføres dette på det store flertall av betalende kunder
- Jeg vil derfor påstå at butikktyven stjeler fra de betalende kunder, sier avdelingssjef Rolf Oulie i Norges Handelsstands Forbund.
- Totalt sett vil ikke dette ha noen innvirkning på den generelle prisstigning, men det er helt klart a t for en keite varer er svinnet så stort a,t det virkelig gir seg et prismessig utslag 0
Du e ll
Le der
Or ganisasjon
Str uktur
Or g anisasjon
La ugene
Kon d itorskolen
Bran •sjeskolen
Ra pport
Re portasje
La ugene
Re gnskap
Lev erandør
Sl adder
2
Duell
Le der Nordisk
Struktu r
Laugene
Rappor t Kronikk
Kond itorskolen
Råvarer
Rapport
Historikk
Kur,s
Hygiene
Rappo rt
Sladder
«Den egentlige sannhet om hjembakt brød ».
En kvitter ing fra No rsk Kenwood A I S
Er Goman-brødskivene trøtte greier?
Think Big
Godt Nyttår!
Organisasjonskurs i februar på Halvorsbøle
Hva med økonomien i den enkelte bedrift? En arti'kkel
Henr iksen , NCI
75 år ung og en milliard i bakervarer Fra BKLF ' s jub ileum 13
Men mange spørsmål må løses innen 100 års jubileet 14
Fra «Strukturmøtet» på Continental. Fle re fest mø t e re fe rater 17
Romerike, Ålesund , Kristiansand S. og Stavanger 1 9
Fyre sidor från Lundagård i Lund
Midtsidene
Vellykket organisasjonskurs på Bondi i Asker 22
Overtegnet USA-tur ble mer enn ventet! Fra BKLF's gigantopplegg i Statene 24
Kjersem-bakeriet ser tilbake på 75-årsvirksomhet Alesundjubilanten og famil ien omtales
Telemark
Før selvangivelsen : fondsavsetninger og bilhold
Likviditet
Leasing
Lehmkuhl innvier nytt anlegg i Halden .......
Når skal vi på «gressrota » få lørdagsfri?
Tilbake til bakerbutikken på hjørnet
«Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står!» ...........
Årets jubileum: Invitasjon fra Jydske baker- og konditormestre til norske kolleger
Hva med økonomien i den enkelte bedrift? 2 del av konsulent Harald
Henr i ksens art i kkel
Adm dir. Paul Martens hovedinnlegg under strukturdebatten
Rogaland , Sørlandet
Forbruket av kaker stiger Aktuell markedsra p port
Synspunkter på matforsyningen. Utdrag av professor dr agric Knut Bre irems fo edrag på Sta-ur 62
Nøtt-trekanten Fem bakverk fra Vårnamo Midts idene
Hva er bakefast essens? 63
Julestria ikke som før 65
Oljekrisen rammet også vår næring og dens varebiler 66
Bakerens døtre måtte de gifte seg med bakere?
Fra Bjarne Landviks festtale 19 november 1973
Hygienekurset er klart
Bruk & Kast-artikler gir bedre renslighet og mindre omkostninger
Riktig hygiene gir god økonomi
Skadedyr truer både helse og fortjeneste i verkstedet
Tusener av tonn blir grisefor
3
Duell
Salg
Lede r
Struktur
Rapport
Repo r tas je
Råva re r
Inte rv ju
Bedriftsledelse
Leverandør
Rapport
Økonomi
Sladder
4
Duell
Laugene
Leder
Organisasjon
Struktur
Rapport
Brødfakta
Resept
Nord isk
Reportasje
Råvarer
Rappo rt
Sladder
Brev til Bratteli ..
Et svar til Victor Holte .
«Nybakt lukt» betyr meget mer enn du er oppmerksom på Tid for tanker om fremtiden
Fire individualister fusjonerer. 4 bakere i Bømlo får mer ferie ..
25 % økning i kakekjøp over en 10 års periode
Tesalong i ny fasong Fra Marnburg i Stavanger
Hauges & Lindaas 50 År . Glimt fra mesterbakerne i Haugesund
Kneippen i Stavanger er størst i Rogaland
Pals lanserer brødmix
Hvor sunt er brød? Gode tyske s pø rsmål og ,sva r
Millionbeløp forsvinner daglig fra butikkene
«Hjalmar A» inn i nye lokaler
40 % av hollandske brødvarer blir brakt til kudens dør
Factoring frigjør midler og gir ekspansjonsmuligheter
Om «brøduken» i Vestfold»
Trondhjem
Landsmøtet på Geilo vil avsløre noe om vår fremtid!
Stipendier
Glåmdal-lauget samles om felles-merke og kampanje
Hva med økonomi i den enkelte bedrift? 3. del ved
Henriksen , NCI
Telebaks eser utover
Over all forventning i Vestfold
Gode forslag ved Forma
Nye veier ved bygging av kjøle- og fryselager .
Oppskrifter:
MYK BANANKAKE
Ingredienser (rekker til 19 st)
500 g plantemargarin
1500 g. sukker
400 g egg
700 g. vann
2000 g . hvetemel
50 g bakepulver
1000 g bananpure
600 g. bananskiver
6750 g
Tilberedning
Bland plantemargarinen og sukker med visp . Tilsett eggene litt etter l i tt og visp blandingen til skum Bland deretter i vannet alternativt med melet som på forhånd siktes sammen med bakepulveret. Till sist tilsettes banansyltetøyet , som på forhånd blandes med bananskivene. Smør runde sandkakeformer og fyll i 350 g. deig Stekes i 170°C.
Kan godt oppbevares i frys etter steking
BANANMUFFINS
Ingredienser (rekker til 175 st)
3000 g mandelmasse 50/50
1000 g .' plantemargarin
1000 g egg
300 g hvetemel
5300 g.
Til pynt 1750 g bananskiver
200 g aprikossyltetøy
7250 g
Tilberedning
Masse og margarin blandes forsiktig sammen Eggene tilsettes deretter litt etter litt (som til mazarinmasse) Tilslutt tilsettes melet. Legges i folieformer 4022 (ca 30 g./st) På toppen legges to bananskiver
Stekes i 210°C og pyntes med aprikossyltetøy etter bakingen.
Kan godt tilvirkes i store serier og oppbevares i frys
BANANPAI
Ingredienser
120 g. paideig som nedenstående oppskrift
150 g bananskiver
100 g egg-blanding som nedenstående oppskrift
370g.
Tilberedning
Paideigen utkjevles 4 mm tykk. Run d e skiver med 16 cm :s diam stikkes ut o g legges i bunnen på ekkoform · 71 45. Legg i 150 g bananskiver og hell o ve r ca 100 g egg-blanding
Avbakes direkte i 190°C . Kan godt dypfryses etter steking.
Paideig (rekker til 17 paier)
500 g plantemargarin
500 g . margarin
1000 g hvetemel kremfløte
2050 g .
Ingrediensene blandes og avkjøles fø r anvendelsen
Eggeblanding (rekker til 17 paier)
600 g . egg
800 g melk
200 g sukker
120 g hvetemel
1720 g
Ingrediensene røres sammen
ENERBRØD
Wie ner d e ig kjevles 4 mm tykk og utkj æres ti I 8 X 8 cm :s ruter
~It. 1 M i dt i· hver rute legges ca 8 g ban anre mons (som nedenstående oppskr if t) O pp å remonsen legges to banan s kiv e r Pensles og bakes på vanlig rnåt e
Alt- 2 Hver deigrute settes sammen som till spa ndauer (uten fyll) , som vendes oPP og ned og settes på platen samt tryk kes til på midten. I fordypningen (egg es bananremons (ca. 8 g ) Som pyn t le gges en bananskive oppå rernon se n . Pensles , strykes med egg og bes t røs med nøttespon Stekes på vanlig måt e .
Alt. 3. I hver deigrute legges en stripe ban anre mons vannrett ove r deigstykket (ca. 10 g ) Deigruten brettes samme n o ver fyllet og trykkes ordentlig sam me n Pensles , strykes med egg sam t b estrøs med nøttespon Etter baking en g lasseres w i enerbrødet med gul ban an g lassur
Ban an remons (Bakefast)
1000 g Remonsmasse
1000 g. Bananpure
100 g. Vaniljekrempulver , for kaldrørt vaniljekrem
210 0 g
Ingredienser Bunner (14 st)
2000 g. nøttemasse 50 / 50
1000 g plantemargarin
1000 g egg (20 st)
200 g hvetemel bakepulver
4250 g.
Fyll
1100 g. vaniljekrem , tillaget
875 g. bananskiver
525 g overtrekksgele
6750 g.
Tilberedning
Bunner: Nøttemassen blandes med plantemargarinen litt etter litt. Eggene blandes porsjonsvis i. Til slutt tilsettes hvetemelet iblandet bakepulveret.
OBS! Arbeid ikke satsen for meget , slik at den blir luftig. Deigen fylles i 16 cm :s smurte former (opphøyet på midten)300 g deig i hver form
Stekes i 180°C.
Etter avkjøling fylles midten i bunnen med et lag vaniljekrem (ca 80 g ) Oppå vaniljekremen legges et lag bananskiver , som dekkes med overtrekksgele Kan godt tilvirkes i store serier og oppbevares i frys.
Ingredienser (1 kake)
63 g 1/J av 18 cm:s kakebunn
280 g bananfromage som nedenstående oppskrift
125 g. bananskiver
80 g overtrekksgele
80 g hvispet fløte
628g
Tilberedning
En 18 cm :s kakebunn deles i tre deler
En del anvendes til hver kake, som plasseres i passende kakering. Ringen fylles med bananfromage opp til kanten. Kakens overside pyntes med bananskiver og dekkes med syresatt gele. Tilvirk kaker i større serier og dypfrys dem i denne tilstand. -Ta kakene ut av frysen ved behov og dekorer med en fløtekant rundt kaken i kakeringens høyde
Bananfromage (rekker til 24 kaker)
4600 g hvispet fløte
1800 g. bananskiver
360 g flytende sjokolade
60 st gelantinblader
6760 g
Tilberedning
Bløtlegg og smelt gelantinbladene. Bland de øvrige ingredienser og tilsett gelantinen
for lekrere bakverk-Chiquita
Chiquita tilbyr nå to topp-produkter på boks - Chiquita bananpure og Chiquita bananskiver. Bananer , som er ferdig til bruk og som dessuten er bakefaste i motsetning til ferske. Bananer , som er skrellet , moset , respektivt skåret i skiver og så intet avfall! Man slipper stadige innkjøp , Chiquita banan konserver har en holdbarhet på to år . Lett å lagre . Kvaliteten på Chiquita banankonserver er garantert høy De er rike på vitaminer og har høy næringsverdi. Bananens naturlige farge og smak opprettholdes selv etter baking , kjøle- og fryseoppbevaring.
De som benytter kvalitetsprodukter i sitt bakeri kan nå komplettere med Chiquita banankonserver
Chiquita bananskiver Chiquita bananpul'e
• letthåndterlig bananprodukt av høy kvalitet
• beholder bananens naturlige farge og smak , selv etter baking , kjøle- og fryseoppbevaring
• jevn tykkelse på skivene gir god kostnadskontroll
• holdbar i to år
• tåler 5 dagers kjøleoppbevaring i åpnet boks
• rik på vitaminer , anbefales i diettkost
• tilvirkes av fullmodne Chiquita bananer som vacumpakkes
• beholder bananens naturlige farge og smak selv etter baking , kjøle- og fryseoppbevaring
• to års holdbarhet
• tåler 5 dagers kjøleoppbevaring i åpnet boks
• rik på vitaminer , anbefales i diettkost
Organisasjon
Duell
Organisasjon
Leder Hygiene
Laugene
Reportasje
Rapport
Personalia
Sladder
6
Markedsføri ng
Kronikk
Duell
Leder
Rapport
Laugene
Marl tedsføring
Resept
Markedsføring
BKLF's styrereferat
Fors iden
Muhammedansk knekkebrød uten alkohol 161
Sandefjord-bakernes svar på angrep i pressen 161
Nei til opphevelse av bakerloven! 1 62 Program for Landsmøtet på Geilo 166 Øket renslighet - ikke bare en dyd 167
Skjerpede krav til hygienen i bakerimaskinene. Nye danske lover 173
Bergen , Fredrikstad, Vestfold, Borgar 175
Norges første riksbrød? Tann lege Myhres lisenser og resepter over hele landet 179
Grov salve mot bakerne fra svensk-eiet mat-tidsskrift 1 81 En hyldest til dr . tech . Arne Schulerud. « B-K » s tid li gere redaktør fratrer sin stilling som leder av NCI / STI 181 197
Sladder
Finn din plass! Sats på miljøer vi alle lengter etter! Forsiden
Skolemåltid - brød og melk , av Agnar Moe, Handelsmøllenes Felleskontor 203
Til BKLF's styre. Brød og sirkus. 204
Finn din plass i dag! 207
Farlig mye bly i keramikk og tinn
Romerike, Vestfold, Larvik
Sats på miljøet!
Sjekk fasaden!
Årets Miljøkonditori. Fra Ekteparet Larsens conditori i Ul lestrøm 216
Månedens forslag fra Pals Midtsidene
Kakebua i Florø 219
Fallets Wienerkonditori i Fredrikstad 224
«Velkommen til Carina», Larvik 228
«Den svenske synden» 230
Vi må bygge opp publikums konditorikultur og vårt eget avstressende miljø 232
En annonse skal gjengi bedriftens profil
7
Organisasjon
Duell
Leder
Organisasjon
Reportasje
Distribusjon
« B- K»
Distribusjon
Kronikk
Emballasje
Sladder
Leverandør
8
EmbaHasje
Duell
Organisasjon
Leder
Rapport
Emballasje
Distribusjon
Sladder
Det store fremmøtet bekreftet medlemmenes tro på sin organisasjonog bransjens fremtid. Fra landsmøtet på Geilo Forside n Om slanking og slankebrød 243 Om olje i bakerimaskineriet og brød som mat! Fra formannens festtale under landsmøtet på Geilo
Valgresultatene
247
249 Alt fra landsmøtet
250 «Distriktsbakerne» følger usedvanlig godt med. Slik gjør man det 1i Hall in gdal 254 Ingen har vel problemer med bilparken sin? 259 lnnhol dsfortegnelsen 1973 - 72 årgang Midtsidene Distribusjonsfunksjonen er av største viktighet for dagens bedrifter Del I.
268
262 Skikkelig smørbrød er nyttigere enn et varmt måltid
Formkakene hos Mortens er tilpasset den europeiske transportpallens mål! 270 277
Familie-firmaet som er dypt uenig med dommedagsprofetene. Per Andersen & Co ( Klungtvedt) redegjør for sitt syn 279
Gravdal Bakeri og Konditori har løst arbeidskraftspørsmålet og innpakningsproblemene Forsiden Takk for sist, på Geilo 281
Innstilling til kvalitet 283
Spennende studeiereise til Japan 284
Nytenkning og større salg av brød og kaker 287
EPA i Trondheim setter lørdagsfri'en i fare 289
Ny pakkeløsning ga bedre økonomi i tradisjonell bedrift Reportasje fra Berth a ' s Bakeri 293 Nå må vi våkne og se opp for cateringbransjen! Noen alvorlige ord fra Kjell Dyb<da hl
Billig plastfilm kan bli dyr! hevder Jan Wister Vær nøye med valg av folie! mener Thore Hallbing .... . ... ..... .... .
Distribusjonsfunksjonen er av største viktighet for våre bedrifter. 2. del . . .
Markedsføring
Organisasjon
Leder
Organ isasjon
Statistikk
Personalia
Reportas je
Jubileum
Kurs
Struktur
Markedsføring
Frysing
Sladde r 10
Emballasje
Duell
Leder
Laugene
Resept
Reporta sje
Emballasje
Leverandør
Aktiv
Bedriftsledelse
Report asje
Økonomi
Sladder
Miljøkonditoriet - butikken som kundene foretrekker! ............... .
Miljøsensasjon innen bransjen. En fritidsbutikk eller hva?
Spennende studiereise til Japan
Lørdagsfri i bransjen
Organisasjonskurs for viderekommende
Importen av brød og kaker over på bransjehender
Jegeren, fiskeren og roterianeren Haakon Hals. En prestasjon av BKLF ' s viseformann
BKLF's nye styremedlemmer. Haral id Hemi1ksen, Tore Warland o·g
Tore Sigernes
Store dimensjoner over R. A. Næss & Sønn A/ S's nye bakeri i Larvik
Yrkesbevisste Sigernes fyller 70 år i Asker
Også Mor Østby er med! Pater Families runder 80 år
Høstens kurs på NCI / STI
Forbrukernes syn på brød og kaker
Demonstrasjon gir ofte en salgssuksess
Første produksjonssted er driftsklart. NCl ' s pilotprosjekt starter opp
Er gasspakking et egnet middel til langtidsoppbevaring?
spør Kjell M. Fjell, NCI / STI Forsiden Fra en stipendiat ved Konditorfackskolan
Vi er alle i samme båt!
NO-BA-KO i Harstad
Om frysing av brød. Del 2.
Erfaring med lørdagsfri i Trondheim. En del <betraktninger ved Ørvar Helgesen
Lørdagsfri - en ny utfordring
«Gi oss i dag vårt daglige brød!» Noen betraktn inger ved Ei 'lert Romberg
Bergen kan det også! Litt om Vestlandske Bakeriartikler
Aktiv leverandør med mange nye agenturer og maskiner Reportasje fra A/ S Bakerimaskiner
Sykeavbruddsforsikring
Hvorfor ikke en «butikk-i-butikken» hos din store supermarkedskunde?
spør Otto van Vuuren
Kalkulasjon på grunnlag av bidragsmetoden
11
Reportasje
Duell
Leder
Brødfakta
Rapport
Forskning
Struktur
Forskning
Rappo r t
Regnskap
Reportasje
Bedriftslede•lse
Sladder
12
Duell
Organisasjon
Leder
Familien
Statistikk
Laugene
Rapport
Markedsføring
Resept
Leverandør
Sladder
Markedsføring
«Nybakt» konditor i 3. generasjon på Kongsberg siden 1860! Forsiden
Et spørsmål om pakningen på Myhres brød og et svar 401
Det gjelder bedriftens liv! 407
Informasjonsuke i Østfold 408
Lørdagsfri på mange måter 413
Frysing av brød. Seperasjon mellom krumme og skorpe. Premiere for NClrapporten forfattet av Leif B. Knutrud og Kjell M. Fjell
Hva vet vi om hjemmebaking? av konsulent Amund Utne, BKS
Brødets næringsverdi, skal behandles av FENT
Lørdagsfri, innkjøp, produksjon, distribusjon, kundevurdering og salgsinnsats
Ny kontoplan spesielt beregnet for vår bransje
Konditorisensasjonen hos Halvorsens i Sarpsborg
Nytt og gammelt i ett!
Med litt innsikt kan brannrisiko og premie senkes
Byggbrød er brukbart!
«Fint brød kan være sykdomsfremkallende!»
Nei. Tvert imot! Loff er utmerket!
Studie- og forretningsreise til Japan
Formannen vurderer 1974 og fremtiden
Andre boller i danske bakerier. Mor selv tar skjeen 1i den annen hånd!
Strukturoversikt for bakeriene. Av Kåre Kranøy, Statens Kornforretning
Stavanger og Haugesund, Bergen og Oslo
NCl-analysen for tre bakerier ved innføring av lørdagsfri
Lørdagsfriproblemene i produksjonen lar seg løse
Faglige råd om frysing og tining. Tips i forbindeslse med lørda,gsfri
Fra gjærfabrikk til allsidig bransjeleverandør
Oblat på emballasjen løser noe av lørdagsfri-spørsmålet
OGALAND
Fo rts. fra •side 191
Th v. Teng ,s og Einar Eidsvåg. Varamenn: Erik Hauge, Ivar Loe, Ko-lbein Kolbeinsen, Ottar Johannesen og Kj ell Finnestad.
Revisorer: Svein Torkelsen og Åge Fr edriksen.
Etter årsmøtet ga A/S Tou en midda g for medlemmene.
OMORGANISERING
På årsmøtet ble det enstemmig ve dtatt å anmode styret om å se på mulighetene for en omorganisering av Ro-Ba-Ko's virksomhet.
Etter at prisveiledningen ble forbu dt har det mer og mer blitt til at or ganisasjonsvirksomheten skjer i la ugenes regi, og det er en fare for at enkeltmedlemmene faller utenfor. Hvordan dette skal ordnes i fremtid en vil det nye styret vurdere. Forsl ag skal fremlegges på neste årsmøte Som en foreløpig orienterin g k an man opplyse at stemningen syne s å være for at enkeltmedlemmene i R-Ba-Ko går inn som medlemmer enten i Stavanger- eller Haugesundslauget, slik at de der kan få di rekte kontakt med den løpende vi rksomhet. Tanken er videre å beh olde Ro-Ba-Ko som et samarbeidsfo rum mellom Haugesund og Stava ngerlauget. Det er jo blant annet i forhold til Landsforeningen slik at Ro-Ba-Ko velger utsendinger til l an dsmøte etc.
1975 blir altså et overgangsår. Det er ennå for tidlig å si noe om hvordan virksomheten blir. Men årsmøtet mente at en allerede nå burde sørge for at enkeltmedlemmene fikk di-rekte kontakt med Haugesund- eller Stavangerlauget, innkalling til møter, sirkulærer etc. Det er opp til det enkelte medlem å velge om man ønsker kontakt med enten Haugesund eller Stavanger. Imidlertid tilsier vel de kommunikasjonsmessige forhold at de fleste vil velge Stavanger. For å gjøre det så enkelt som mulig ber man derfor om at de bedrifter som ønsker tilknytning til Haugesund melder fra til Tore Warland snarest. De øvrige vil bli foreløpig knyttet til Stavangerlauget og få alle skriv etc. som går ut til Stavangerlaugets medlemmer.
Årsmøtet håper på denne måten å styrke kontakten mellom fagets utøvere i Rogaland, til beste både for den enkelte bedrift og for laugene.
Her følger hovedpunktene i ÅRSBERETNINGEN FOR RO-BA-KO
Forrige ordinære generalforsamling ble holdt i Handelsforeeningen i Stavanger den 4. februar 197 4. Tilstede var 15 medlem• mer, direktør Svein Flesland fra BKLF og sekretæren Alfred Fredriksen ledet møtet. Årsberetning og regnskop ble godkjent. Man vedtok enstemmig 6 forhøye kontingen• ten fra kr. 40,- til kr. 50 ,-.
Det ble deretter foretoll valg av styre som i det forløpne 6r har best6lt av: Formann:
Bakermester Alfred Fredriksen , Stavanger Styremedlemmer: Konditormester Arne Vinje Lindaas, Haugesund
TUNIS-LAUGET
KJA:RREBRØD I SOUSSE
Bakeren i den tunesiske byen Sousse kommer med brød til b utikkene i en kjerre. Hygienen er ikke s6 stiv her nede Det e neste « B-K » s utsendte bokholderi - medarbeider v6get 6 kjøpe var co laflasker, « Henna og Twall » (tunesisk s6pe) og « souakk » som v ar en slags tannkrem. Brødet smakte fortreffelig og ble sogar fo rsøkt hjemsmuglet etter avsluttet inspeksjonsreise.
H va formannen i Tunis-lauget heter? Det vet vi ikke, men v6r utse ndte brødspiser heter Anderson.
Konditormester Harald Rimsøe Stavanger
Bakermester Kolbein Kolbeinsen, Kopervik
Bakermester Thv Tengs Egersund
Bakermester Einar Eidsv6g, Sauda
Varamenn : Konditormester Tore Warland Stavanger
Bakermester Ivar Loe, Haugesund
Bakermester Trygve Thorsen, Skudenes
Bakermester Ottar Johannesen, Sandnes
Bakermester Ingolf Aasland , Stavanger
Revisorer : Bakermester Svein Torkelsen og kond i tormester Åge Fredriksen
Harald Romsøe ble valgt som Rogalands representant i BKLF representantskap 19741976, med T. Warland og Thv. Tengs som varamenn.
K Kolbeinsen ble valgt som delegert fra Rogoland til BKLF landsmøte 1974 med E Eidsv6g og I. Loe som varamenn.
Årsmøtet vedtok 6 rette en henvendelse til BKLF valgkomite, hvor man foreslo A. Fredriksen gjenvalgt i BKLF styre og H. Romsøe valgt inn i BKLF valgkomite
Direktør Flesland ga i sitt foredrag en fyldig orientering om de saker BKLF arbeider med.
Det har i det forløpne 6r ikke vært holdt egne styre- eller medlemsmøter i Ro-Bo-Ko , bortsett fra selve 6rsmøtet. Det betyr imidlertid ikke at man ikke har hatt kontakt De mange utspill fra sentralt hold har i høy grod gjort det nødvendig med kontakt Det er nok 6 nevne stikkord som lørdagsfri og maksimalpriser. Kontaktbehovet har vært ivoretatt p6 forskjellig vis, dels har Ro-Bo•Komedlemmer - og særlig enkeltbedriftenevært invitert til Stavonger-laugets møter. Dels har Ro-Ba-Ko ' s formann møtt i Stovongerlaugets styre, dels har kontakten foreg6tt pr. telefon og post. Ro-Ba-Ko har i 1974 hatt 11 enkeltmedlemmer, en bedrift er nedlagt og el nytt medlem er kommet til Fra januar 1975 er tegnet ytterligere et medlem. Det er 45 kollekteivt tilsluttede medlemmer, 27 fra Stavanger - lauget og 18 fra Haugesundslaget. Stavanger, den 1 0 februar 1975
TORMOD T. VÅLAND
Musikk gir en god bakgrunn for miljøet i konditoriene
Aprilnummeret av « Baker-Konditor » var viet « miljøkonditoriet » og hvilke faktorer vi tror er medvirkende for å skape et best mulig miljø omkring våre produkter. Bladet vårt har alltid hevdet at musikk bør være en del av alle de ingredienser som skaper det riktige miljø.
Fi,rmaet Metronome a.s / Muzak har gjennom mange år på viten.skapelig ba 1si~ studert spørsmålene omkring bakgrunnsmusikk, og for å skaffe seg en bedre forståelse av dette området har « Baker-Konditor » s redaksjon besøkt disponent Kjel( Haugen i Metronome A I S som har sitt hovedkvarter i Bygdø Alle 17, litt vest for hovedstadens travle -sentrum.
«B-K»: - Kan De først fortelle litt omkring Metronome A I S slik at vi får en bedre forståelse av hva firmaet står for, disponent Kjell Haugen.
Kjell Haugen : - Metronome A I S er et norsk firma med 10 ansatte, de fleste radioteknikere. Moderfirmaet heter Muzak og ligger i New York Det er 40 år gammelt og firmaet har datterselskaper i de fleste land i verden. Muzak har i alle år drevet utstrakte vitenskapelige undersøkelser vedrørende bakgrunnmusikk og hvordan denne bø,r være. Undersøkelsene viser at
BAKGRUNNSMUSIKK MÅ VÆRE
ROLIG OG DEMPET
Den skal ikke påvirke menneskene merkbart og originalversjoner brukes ikke. De melodier som brukes er kjente og kjære, og de er arrangert i et rolig og jevnt nivå. Det fore kommer ikke sang i Muzak's musikk og et meget vi ktig moment er at ingen melodi skal virke opphissende eller forstyrrende. Det er tatt spesielle hensyn til de ansatte på dette punkt. De skal ikke ble trett av stadig å høre de samme melodier igjen.
«B-K»: - Er det virkelig vitenskapelige undersøkelser som ligger til grunn?
Kj. H. : - Ja, det er det. Musikken er basert på meget grundige og omfattende psykologiske iakttagelser og utviklingshistoren frem til de programmer som i •dag presenteres, er et resultat av disse studier.
«B-K»: - Hva slags musikk er det så vi får fra Deres firma?
Kj. H. : - Firmaet har i alt 365 forskjellige døgnprogrammer som spilles over ett år Her i studio er det tre forskjellige båndspillere Ett bånd med en spilletid på 8 timer spiller fra kl. 08 00 til kl. 16.00. Da overtar bånd nummer 2 og spiller musikk i nye 8 timer frem til kl. 24.00 Fra kl. 24.00 og frem til kl. 08.00 spilles spesiell nattmusikk
DEN SAMME MELODI GJENTAS MAKSIMUM 3 GANGER OVER 72 DØGN
og melodien er i ethvert tilfelle i forskjellige arrangement hver gang
«B-K»: - Hvordan sendes så musikken ut til kundene - og bl ir den godt gjengitt?
Kj. H.: - Musi kken sendes ut he r fra studie i Bygdø Alle via det offentlige telefonnett til kunden so m ønsker musikk. Det hele som monteres i kundens lokale er en forsterker, høyttalere og volumkontro ll hvor man kan s1lå musikken av o g på Det er vuktig å være oppmerksom på at den musikken som kommer inn i lokalene via ledningsnettet ikke opptar noen telefonl i nj e som kunden fra før disponerer Musikken blir også helt fin Det blir ingen forstyrrelser eller forvrengninger av musikken.
«B-K»: - Dette opplegget må ve l bli meget kostbart?
Kj H : - Nei, det kan vi ikke si Når vi ser på det kunden her få r
Disponent Kjell Haugen i Metronome A/S viser frem de store båndspilleranleggene for bokgrunnsmusikk , som er montert på hovedkontoret i Bygdø Alle 17, lill vest i Oslo sentrum
Ig I en i form av mengde musikk. K u,ndlen betaler et par hundre krone r i månedlig leie. Heri er aMe avgi f ter unntatt Tona-a v giften inklude r t Monetringsomkostninge ne komme r også i tillegg, men det er meget be skjedne omko,stninger. Firmaet lag e r sine høyttalere og forsterkere i e get verks ,ted og det legges mye fli d i å gjøre ,disse så gode og solide so m mulig All serv i ce er gratis og d e rsom en forsterker går i stykker, b li r denne automatisk skiftet ut med e n ny forsterker mens den ødelagte re pareres Vær for øvrig oppmerkso m på ot en høyttaler dekker et lo kale på ca. 40 m 2 I et -lokale på 7 0-80 m 2 , trengs det 2 høyttalere
«B-K»: - Bakgrunnsmusikk er vel noe som passer spesielt for de store l okaler.
HVA MED ALLE DE SMÅ UTSALGENE O G KONDITORIENE SOM VÅR BRANSJE BEST ÅR AV?
Kj H. : - Vi hører ofte denne påst anden, men det er helt galt. Ba,kg runnsmusikk vil pas se inn i fra de minste til de største lokaler. Det e r bare et spørsmål om å benytte v olumkontrollen riktig.
Samtalen med disponent Kjell H augen i Bygdø Alle 17 ble ført i et relativt lite lokale, og musikken i dette lokalet bekreftet riktigheten i det disponenten sa. Den dempede musikken i bakgrunnen grep ikke inn p å noen forstyrrende vis. Det hele v ar en meget avslappende og hygg elig atmosfære og bekreftet vår ti dligere påstand om at bakgrunnsm usi,kk bør være en naturlig del av mi ljøkon ditoriet. Det gjelder fra de minste tiil de største utsalg Musikken h ører ikke 'bare hjemme i utsalgene o g konditoriene. Den vil like godt p a,sse inn i produksjonlokalene
SVEIN FLESLAND D
Bakernes og kjøpmennenes egen: BORGAR er 40 årl
Alerede i desember 1933 ble Borg ar konstituert som aksjesels,kap av « parhestene » Arne Stangebye og Tuxen Werring Av forskjellige årsake"r ble selskapet omdannet til andelslag 11. april 1935, og det er denne dato som regnes som Borgar stift,elsesdag.
Utviklingen innenfor Borga ,r Margarinfabrikk har hele tiden vært meget god. Bedriften vokste seg stadig større og sterkere og produksjonen økte. I 1960 var Borgar den største produsent av ma•rgarin i landet, og hadde da en omsetning på 10.500 000 kg i nnenlands og en eksport på 3.150 000 kg Margarinforbruket i Norge ha,dde inntil da steget, men på ,det ~idspunkt snudde utviklingen og margarinforbruket begynte å gå ned. Særlig markert v ar dette først i 60-årene, vesentlig takket være a gitasjonen for redusert fettforbruk av helsemessi•ge årsaker
Utover produksjonen av margarinp rodukter var det utviklingen av BEST-produktene som i det vesentlige preget 60-årene. · Foruten majones og kaviar ble det lansert ketchup, sennep, potetmos, bake-marmelade og fremfor aift kompotter. I 1969 var årsomsetningen av BESTvarer på kr. 12.000.000,-.
Konkurranse n var hard -og utviklingen førte frem til etablering av Forenede Ma rgarinfobrikker fra 1 januar 1970 og Borgar Ma-rgarinfabrikk ble en del av dette nye ko nsern som besto av mange margarinfabrikker.
Borgars andel i Forenede Margarinfabrikker A / S er 18,48 ¼ Regner vi med an•delsbedriftene Mesna og Trøndelag blir andelen 26.5 ¼ Dette gjelder både aksjekapital og margarinproduksjon.
Av nye produkter er det i den senere tid installert maskinanlegg for fremstilling og pakking av juice, og det synes som om denne artikkel har store muligheter i tiden fremover
Margarin er regnet for å være et « konservativt » produkt som ikke er gjenstand for store endringer. Imidlertid har 60/ 70 - årene på flere må -
ter betydd en ,utvikling mere gjennomgripende enn tidligere. Blandingsmargarin som ha,r marint fett, soya og kokos som hovedkomponenter, er mer og mer blitt margarin for steking og baking. Til bordbruk har de 100 ¼ vegetabilske margariner overtatt storparten av markedet Hovedkomponenten i disse mo,rga riner er soyaolje som er meget ri-k på flerumettede fettsyrer. Soyamargarinen utmerker seg også ved å være smøremyk selv om den ta-.; rett fra kjøleskapet. En videre utvil<'iing er skjedd etter at margarinfabrikkene gikk inn for å pakke margairin også i <beger. Begerpakket margarin er på vei oppover i omsetning Fra begynnelsen av 1975 har margaringindustrien i Norge også lansert lettmargarin med lavere fettinnihold. Den markedsføres u nder na v net Minarin.
Det er Borgor som produser er praktisk toll all eksportmarger-in tli Sverige , og Borger har derfor måttet bygge ut sin kapasitet for sådan pakking Det produseres 150 tonn pr uke av den ne type Fabrikken,s ene stifter, direktør Tuxen Werr i ng gikk av med pensjon fra 1. januar 1968 etter oppnådd aldersgrense Blant onnet for sin innsats for eksport av margarin , ble han dekorert med Hans Majestet Kongens fortjenestemedalje i gull.
Werrings etterfølger ble Fredrik Yilberg I forbindelse med dannelsen av Forenede Margarinfabrikker A/ S ble direktør Fredrik Vilberg administrerende direktør i Forenede Margarinfabrikker A/ S Tidligere soussjef og økonomidirektør i Borger, Le if Fjellestad overtok stillingen som administrerende direktør og ble Borgers representant i styret i Forenede Margar i nfabrikker A/ S Borger Fabrikker sammen med de to andelsfabrikkene Mesna og Trøndelag , står i dag på meget sal•ide føtter , og bedriftene ønsker å ivareta kjøpmennenes og bakernes interesser li ke godt i fremtiden som hittil 40 - års jubileet ble feiret med generalforsomling i el meget stilig arrangement hvor kjøpmenn og bakere var samlet i stort antall. Jubilanten ble rikt hyllet med gaver og taler Borger Fabr i kker A / L gratuleres med jubileet og ønskes tillykke med det videre arbe•ide til bakernæringens beste.
I ju bileumsåret består styret av : Formann : Kjøpmann Thor Hemstad Larsen , lisleby Styremedlemmer : Kjøpmann Hans Bøe , Nøtterøy Kjøpmann Gunnar Juvet, Oslo. Forts side 215
Emballasjen har en meget sentral plass i det vi omtaler som det moderne industrielle samfunn. Den influerer på en rekke områder og representerer i realiteten et omfattende problemkompleks som få enkeltpersoner har den fulle oversikt over.
En av de grupper som berøres sterkest er forbrukeren som i den største utstrekning må godta de løsninger som presenteres og det uten å vite hvorfor.
Emballasjeindustrien har dessverre i stor utstrekning sviktet sin informasjonsplikt. Noe som har resultert i meget sterke og generelle angrep på denne industri. Denne artikkel er et skritt i retning mot en bedre informasjon overfor publikum om hva emballasjen betyr i vårt samfunn.
EMBALLASJEN NØDVENDIG I MODERNE DAGLIGVAREHANDEL
Emballasjeindustrien er ofte utsatt for kritikk ut fra påstan ,der om at dens produkter er unødvendige, forsøplende og ressursforbrukende, uten at emballasjens primære og vesenteligste oppgaver blir nevnt.
EmbaHasjeindustrien har gjennomgått en meget rask ekspansjon i løpet av 50- og 60-årene. I dette tidsrom, som i hovedtrekkene kjennetegnes av en kraftig økning i produksjon og levestandard, har verdien av emballasjeproduksjonen øket vesentlig raskere enn gjennomsnittet for industrien.
En av de fremste årsaker til denne utvikling er kravet til rasjonalisering innen distribusjonen og i detaljleddet Under perioden 1950-70 er eks. matvareprisene, til tross for rasjonaliseringen tredoblet og lønningene seksdoblet, mens emballasje og pakkekostnadene i liten grad har endret se,g.
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN HAR
OGSÅ ENDRET KARAKTER
Vi har fått store og rasjonelle enheter som utnytter råstoffet maksimalt og distribuerer 'Sirne produkter over store områder til akseptable priser Dette er mulig,gjort ved anvendelse av moderne emballasje og emballeringsprosesser som tilfreds-
stiller de store krav ,som embaMering av matvarer krever. Når emballasjen tilslutt havner i søppelbøtten har den utfylt sin funksjon. Nemlig å sikre varens kvalitet gjennom alle ledd frem til den endelige forbruker. Vi har fått høyforedlede varer, dypfryste eller ferske som kan Hlberedes på kort tid. Konsekvensen er at matavfallet i søppelen er betydelig redusert fordi dette nå utnyttes til annen ernæring.
Årsaken til at emballasjens funksjon og nytteverdi i så stor g'fad blir debattert li gger trolig i at de fleste av oss kommer i kontakt med den. Dessvere er ofte de vesentligste negative påstander og argumenter basert på utilstrekkelige kunnskaper om det problemkomplek,s som emballasjen i realiteten representerer.
Det må understrekes at emballasjen ikke produseres for sin egen del. Den er alltid knyttet til et annet produkt.
EMBALLASJEN HAR EN REKKE FUNKSJONER:
1. Å beskytte varen under transport og lagring - biologisk kjemisk fysikalsk
2. Avgrense kvantitet for: Innkjøp grossist, detaljist og forbruker lette håndteringen i alle led d fra produsent til forbruker.
3 Selge varen : tiltrekke oppmerksomhet identifisere produkt og produsent informere om produkt og anventlelse.
4 Lett å anvende
En svensk undersøkelse viser a t dagens rasjonelle distribusjonssyste m betyr en økonomisk gevi-nst på 400 0 mill. sv. kr. til svarende en besparels e på sv. kr. 600 pr. capita pr år. Når det gjelder emballasjens roll e i resursbildet er meget av denn e diskujosn ført ut fra unyanserte syn spunkter og må i stor grad betegn es som overfladisk.
DET ER I VESENTLIG GRAD
PLASTEMBALLASJEN
oppmerksomheten har vært rett et mot og som helt uberettiget er u tsatt for en meget sterk kritikk båd e som ressursforbruker og forsøple r. Det foreligger beregninger i Englan d som viser at av verdens oljeprodu kForts. side 20 2
PlaSt poser i
blokk
ogkalæ
Poser i blokk. Det betyr orden i posene. Og rask pakking. Det er praktisk. Og billig. Blokkposen leveres i forskjellige størrelser. Og gjerne med trykk. Blokkposen leveres av CHRISTIANIA ÆSKE-
CHRISTlf\NIJ\ ÆSKE-
Gladengveien 1, Box 6129 , Oslo 6
Telefon (02) 67 25 80
Bestill ekstraabonnement av Baker-Konditor til dine medarbeidere.
KORNBLANDINGEN FOR VÅRT HVETEMEL
Det er Kornforretningen som kjøper det brødkorn som nyttes her i landet. Utgangspunktet er å skaffe handelsmøllene et korn som gir et godt mel med jevn og god bakeevne.
Rundt 85¼ av vårt brødkorn er hvete. Den importeres som vårhvete fra Canada og USA og høsthvete fra USA og Sverige . En regner også med å bruke ca. 30.000 tonn norsk mathvete (vår- og høsthvete) i kornblandingen.
For tiden går handelsmøllene med følgende kornblanding for hvetemel:
30¼ US Northern Spring / Canada Western Red Spring
15¼ Hard Winter/finsk vårhvete
55¼ svensk høsthvete/norsk hvete
Disponent Ivar Wohl
Forts. fra side 200 sjon anvendes l ¼ til plastproduksjon. Av den andel legger plastemballasjen beslag på 25 ¼. I Sverige benyttes ca 0,5 ¼ åv råoljeforbruket til produksjon av plastemballasje, mens 2,3 ¼ av landets energiforbruk anvendes til emballasjeproduksjon Tall som i ressursmessig sammenheng må sies å være nærmest ubetydelig. I tillegg må nevnes at fremtredende personer innen ressursarbeidet hevder at å fremstille plast er en utmerket måte å utnytte oljen på fordi plasten fortsatt har o,ljens brennverdi og kan senere benyttes som brensel. Hvis vi eksempelvis antar at verdens plastemballasje skal forbys. Hvor lenge vil jordens oljeressurser, i dag beregnet å rekke 30 år forlenges? Svar : En måned. Et annet eksempel : Råoljen til 4 liter bensin tilsvarer omtrent kjøring med en større bil mindre enn en time Hvis samme kvantitet råolje anvendes til produksjon av plastemballasje. Da rekker den til ca. 200 plastpakninger for melk Dvs ett års forbruk for en mindre husholdning. r , ,,,..,, "'" "-' "l 'JJ 1f~'lf{"',"-•1 T"'r'!'J:W: EN UTVIDELSE AV PANTESYSTEMET BLIR OFTE F~EMHEVET som en gunstig løsning på problemet tom-emballasje. Meieribruket har vurdert forholdet mellom retur- og engangsemballasje og har kommet frem til en besparelse på 30 mill. kr. ved bruk av engangsemballasje Tilleggsgevinst er en sterk reduksjon av utslipp av vaskevann for forurensing.
Ny leverandør av Kwik Lok-systemet
Disponent Ivar Wohl i Wohl Pack forteller til « B-K » at firmaet har overtatt agenturet for de kjente KWIK LOK hel- og halvautomatiske poseforslutnings - og merke / koderingsmaskiner med ut styr og plastklips Den vikt i gste fordelen med Kwik Lok-systemet er at klipsen ikke ødelegger posen, således at denne kan benyttes også etter at den har vært åpnet. Brukeren kan åpne og lukke posen mange ganger med samme klipsen.
Pantesystemet kan umiddelbart virke tiltrekkende , men man må være klar over at det vM koste betyde,lige summer i form av et omfattende mottagerapparat, sortering, transport, rengjøring o. I. Kostnader som nødvendigvis må bel astes de ferdige produkter. Det kan heller ikke være riktig å belaste vårt ~ransportapparat med en omfattende transport av tomemballasje. Bryggerier og mineralvannfabrikker har på grunn av et stort antall produksjonssteder og begrensede geografiske distribusjonsområder anledning til å gjennomføre et slikt system på en økonomisk forsvarlig måte
DEN BESTE MÅ TE Å TA HÅND OM AVFALL OG SØPPEL PÅ er en utvidelse av renovasjonssystemet og at forholdene legges til rette for en separasjon av avfallet - slik at de råvarer som kan nyttegjøres går inn i nyproduksjonen. Når det gjelder kartonnasje og bølgepapp er denne returprosent stadig økende Selv om emballasjeforbruket kan synes høyt er det resultatet av en rasjonell utnyttelse av våre naturlige, menneskelige og økonomiske ressurser Ved at emballasjen forbrukes oppnås en maksimal utnyttelsesgra d av andre ressurser eks. matvarer
Ingen er tjent med en ensidig vurdering av emballasjeproblematikken Skal vi komme noen vei må det være en forutsetning at det er en helhetsvurdering som legges til grunn for den videre diskusjon
PETER PAN
I tillegg til dette produkt har fi rmaet bl. a. en dansk « bagger » i rimeligere prisklasse, kaMet Easy Pakker, samt italienske horisontale o g andre mask,iner fra llapak på maskinprogrammet. På emballasjesektoren samarbeider Wo1hl Pack me d firma Ha•lvorsen & Larsen A / S i Os lo og har her som hovedoppgave å markedsføre laminater, plast og kla r transparent cellulosefilm, med elle r uten trykk, både i po•se og rulleform
Avansert pakkesystem og utgangskasse for mindre butikker
En ny kassedisk er nå kommet p å markedet. Systemet, som er halvautomatisk, er en kombinasjon a v en praktisk og rasjonell kassedisk o g et roterende pakkebord. Kasserersken kan automatisk ta frem en ny bærepose som åpner se•g slik at hu n manuelt kan fylle posen etterhve rt som hun slår prisen inn på kassen Når posen er full, henges den automatisk opp på et stativ slik at kunden bare har å ta den i hånden så snart varene er betalt Systeme t gjorde seg bemerket på den internasjonale utstillingen Euroshop '7 5 i Dusseldorf, som er en viktig messe for detaljhandelen Denne kassadis1ken er •svensk og heter Ferm i Master Det er først og fremst men t som en hjelp for de små butikkene som trenger et rasjonelt kassesystem Produsenten mener at den også vi l være fin i faghandelen
En gjennomprøvet serie i vare- og lastebiler. . Dieselmotorer 95 -'105 -145-170 HK SAE med direkte innsprøytning.
Nyttelast fra 1,9 til 8,3 t.
Totalvekt fra 3,9 til 13 t
Hjulavstand fra 2,6 til 4,9 /J1
Plan/påbygg fra 3 til 7,2 m .
vare- lastebiler
rksted Mo l d e A / S Automobil S o gnd al Sogn Maskinservice
Bodø B i l salg M N or d vik H e mne s be rget Ru dolf Aksels e n A / S Mos jø en Solheim K arosse r iverks t ed Steinkje r V e rk sveg e n Au t o
Dr a mm e n Cen t ralgaragen A / S K lø ft a Dan Ho lm & Co Moss Storsveen A ut o Moss A / S Trom sø Tro m sø B il A / S
Elverum Tvins Auto A / S K ongsvin g er Fo s s Motor-Se r vice M ålø y Barmen & Lund A / S Tro nd he i m B i l centr um
NORSKE BAKERIARTIKLER
ER I RASK UTVIKLING PÅ ET VIKTIG
DEL-MARKED
« Baker-Konditor » har ple:d med jevne mellomrom å presente r e bedrifter fra baker - bransjen, og fra bedrifter som leverer råvarer og hjelpemidler til vår bransje
Denne gang har « Baker - Kond i tor » besøkt No r ske Bakeriartikler og hatt en i•nteressant samtale med de tre innehaverne, fru Magnussen sen , Erik Magnussen jr. og datteren fru Riseng.
Stifteren av firmaet, Konrad Magnussen var opprinnelig fra Fredrikstad. Han ble utdannet som bakerog konditormester, og han etablerte seg som baker i Moss i begynnelsen av 1930. I årene like før siste verdenskrig var han baker på hvalfangstskip Da krigen kom gikk han i lan d og var ansatt i forskjellige bakeribedrifter i Oslo tiil en stund etter siste verdenskrig. Begynnelsen til egen bedrift startet i 1948, ved en oppfinnelse av kransekakeformer esom han tok patent på, og han begynte å selge disse kakeformer sel v. Det hele gikk bra og i 19 50 etablerte han Firma et Konrad Magnussen, og solgte da over landet syd for Trondheim
Konrad Magnussen døde 3 januar 1957, og
FRUEN OVERTOK BEDRIFTEN
hvor det var en rekke interne problemer Fru Magnussen fortsatte mannens reisevirksomhet og besøkte landets bakerier og konditorier over en 3-4 års periode og det hele gikk meget bra.
Datteren Karin gikk inn i bedriften som 16 år gammel og fikk litt etter litt amvaret for det kontormessige Sønnen startet også i bedriften like etter at han var ferdig med sin realskoleeksamen. Han var da 15 år 18 år gammel tok han sertifikat og overtok samtidig morens reisevirksomhet. Fra 1964 har de to unge, bror og søster drevet fi r,maet alene Fru Karin Riseng har ansvaret for
det kontormessige Kontoret er i dag utvidet med en dame. Eri k Magnussen bereiser hele landet og har ca 200 re isedager i året. Det er en meget anstreangende i nnsats og han sier at for å greie dette , må man trive•s med å reise , og det gjør han Han bruker vesentlig fly og sparer mye tid og slit ved denne fremkomstmåten.
FIRMAETS OPPRINNELIGE VAREUTVALG VAR PYNTEARTIKLER, forskjellige redskap og utstyr til baker i et Da sønnen kom inn for fullt i 1964 utvidet han varesortementet t i l også å omfatte emballasje av forskjellig slag og det emballeringsog etiketteringsutstyr som trengs. Firmaet v ar det første på markedet med f eks. krympefilm og utstyr i forbindelse med bruken av det.
Firmaets motto er: « A levere kvalitetsprodukter til rikHge priser » , idet en rask ekspedis j on av alle bestillinger ansees for å være meget avgjørende
Firmaet st artet i Schweigaardsgate 51 og var der i 10 år. Det ble da bygget eget hus i Asker hvor bedriften holdt til.
For 5 år siden kjøpte firmaet de nåværende lokaler i Briskebyveien 26 hvo r man har innredet praktiske lokaler for kontoradministrasjonen, varelager og ekspedisjon
På sp ø rsmål til d i sponent Magnus -
sen om hvordan han se r på frem tiden , svarer han følgende : « Jeg ha r tro på bakerbransjen og at det e r en bransje som vil bestå under all e skiftendle forhold
EMBALLASJEN ER NU BLITT EN DE L AV SELVE BAKERI-PRODUKTET
Jeg har derfor meget stor tro p å bed ri ftens fremtid innenfor denn e bransjen , Under « Baker - Konditor » s samtal e med fru Magnussen sen., fikk vi et levende bevis for hvordan det he le ofte starter med to tomme hend er og h v ordan to mennesker samme n bygger opp en bedrift som litt ette r litt utvikler seg og blir meget levedykti g, og som i gjen føres vider e av nye generasjoner Magnussen j r er vokst opp og har fulgt bedriften s utvikling. Han understreke r at ha n ønsker en rolig utvikl i ng uten ove rinvestering på noe område Han ønske r å holde seg innenfor et sneve rt varespekter og vil ikke ta på se g me r enn hva han til enhver tid ka n makte
« Baker- Konditor » takker for samtalen og ønsker firmaet lykke til i sin gjerning for ba ker - og kondito rbransjen
Fr a høyre smiler fr u Magnu ssen senio
Thor Dahl transportkasser
i hård polyetylen
Art. Utvendia mål
lkassel nr. Lengde Breade
180- 7 630mm 420mm
180-11 600mm 400mm
180-12 400mm 300mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320mm
180- 6 420mm 320mm 204 740mm 440mm
TO-kassene fåes I 8 størrelser - alle ypperllg egnet til såvel transport som lagring Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av Industriens og handelens behov og krav.
TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsnlngsmldler, de er lette 4 holde rene og tåler temperaturer fra +40°0 til +100"0. Noe 4 tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.
Kiøpmann Gunnar Stangebye om BKLF's Strukturanalyse
Kjære baker- og konditormestre!
- Dere har nu fått en - strukturana-~ lyse. Nu skal det bli andre boller. Jeg uttaler meg som kjøpmann på egne vegne, men jeg vet at jeg har mange meningsfeller blant kolleger La meg dessuten legge til at jeg har tittet i kortene og har nemlig drevet bakeri selv for noen år siden. Det er beskjedent hva man kan komme inn på i løpet av noen korte minutter.
Det er som å skyte erter med sprettert, noen treffer dere og · andre faller til jorden og slår roh La meg spørre hvilken rabattpolitikk praktiserer dere, er det den kjøpmann eller forretningstype som mest presser på som får de største rabatter? Benytter dere store rabatter som lokkemiddel når dere er ute for å selge varer til nye kunder, for å få utnyttet kapasiteten? Har dere da i tankene de kjøpmenn som får liten eller ingen rabatt, men som har vært og er grunnlaget for produksjon i bakeriet deres.
Hvis du var en av disse trofaste kunder som ble forfordelt hvordan ville du reagere? Er det uforståelig at noen kjøpmenn blir forbannet og planlegger samarbeid og egne bakerier?
For bakernes egen eksistens skyld og for å oppnå et tillitsfullt samarbeid med sine kunder, kjøpmennene er det realistisk å tro at bakerne seg i mellom kan bli enig om en konkurranseavtale og dernest respektere den? Kjøpmennene ser fram til å godkjenne en slik avtale der en rabattskala for uttatt kvantum er lagt til grunn og der forhandlerne ellers blir behandlet likt.
Når dere som mange gjør nu, går med tanker om å realisere produksjon- og salgssamarbeid med andre bakere, hva er det da som er drivkraften. Er det ønsket om å komme i en monopolsituasjon, slik at dere kan beherske størst mulig del av markedet, og diktere priser og leveringsbetingelser eller er det ønsket
om å etablere bedrifter som samfunnet er tjent med og gjennom rasjonalisering, produktutvikling, og sunn konkuranse i tillitsfullt samarbeid med kjøpmennene og tilby forbrukerne bedre og rimeligere varer.
Gjennom mange år måtte kjøpmennene kjempe for å oppnå tilfredsstillende forhandleravanser både vis a vis bakerne som delvis støttet myndighetene Bakernes holdning bidro til å øke presset med krav om rabatter og en ga forhandlerne liten inspirasjon til å gå inn for bakervarene. Bakerne innså etterhvert dette og sammenliknet med avansen på andre varer tror jeg mange av oss kan si at stort sett er avansen kommet i et hensiktsmessig leie. Jeg er ikke overbevist om at alle kjøpmenn er blitt klar over at bakervarene er en interessant varegruppe. Det henger muligens samen brysom vare. For mange varianmen med at bakervarene føles som ter, problemer med at det skal være ferske varer i forretningen når kundene kommer i forretningen. Best mulig utvalg helt til stengetid og problemer i forbindelse med overliggende varer og returmulighetene At man må bestille innen en viss frist, ustabil levering, delvis ustabil kvalitet, at varene delvis forutsetter kostbar betjening og som nevnt tidligere, praktisering av urettferdige rabattordninger.
Her kan gjøres meget i samarbeid mellom baker og kjøpmann Utgangspunktet må være at kjøpmannen rasjonaliserer sitt innkjøp og begrenser sine bakerleverandører til en maksimum to bakere.
Den analyse som er presentert her i dag , ikke minst basert på forbrukerundersøkelsen , der det fr e mgår at forbruket av baker,ar er går nedover og hjemmebakingens ande l øker. Den bør virke som en veldig utfordring. Hvis nu barnebidragene som foreslå tt bare skulle bli utdelt til første og andre barn, med den følge at befolkningen stopper opp, så blir del bare sorgen, hvis man ikke bl i r i stand til å øke forbruket av ferdigprodusert brød og kaker pr individ.
Her faller bakernes og kjøpmennenes sy n sammen, men det nytter ikke bare å bland e seg i tilbudshysteriets kor. Det vil le tt kunne virke slik. Bakerne tjener grovt p å sine varer, det lønner seg å bake selv Vurder nøye lønnsomheten i egne utsalg og berettigelsen av dem, ellers vil en lett komm e i uheldig konkurranseforhold til bakerne s farhandlere Som dere så av forbrukerundersøkelsen , skulle et bedre utvalg og presentasjon spesielt av kaker i dagligvarefarretningene kunne gi et større salg, derfo r samarbeid med kjøpmennene om bakerhy llene eller bedre bakeravdeling. Kan interessen far bakervarer økes, og oppmerksomheten for bakeravdelingen skjerpes ved at e n i noe større forretninger stiller baller, rundstykker og wienerbrød som bakerne har levert halvfabrikata til , slik det gjøres i noe n forretninger. Dette kan vel være vel så interessant som grilling av kylling. 77 % av befolkningen i Norge har hjemmefrysere. Er kjøpebrødene like interessante til frysin g som hjemmebakte brød. Finnes det spesialbrød far fryseren, der det er talt hensyn t il farm , konsistens , ferskhet, tidspunkt for inn • kjøp, pris og hendig pakning.
Måtte denne strukturanalysen ytterligere vekke forståelse for at det ikke er nok å være dyktig fagmann som baker eller kon · ditor, det gjelder så vel far de små som for de store. Markedsføringfag er også et fag som man må lære eller søke bistand til slik Markuuen tidligere ga uttrykk for.
Som et apropos til dette siste, vil jeg til slutt referere en fersk annonse, uten dermed å ha tatt stilling til innholdet. Jeg vet ikke om Larsen er til stede, men her står det i hvert fall : Verdensmesteren baker brødene som kommer fra Heggedal og leveres i følgende forretninger. På grunn av kvaliteten er prisen uforandret.
la nu dette være et lite bidrag til det som skal bli, om det skal bli andre boller. Jeg vil ikke her vurdere om det vil føre til olje eller « Bullfest » hele da'n. Velkommen til samarbeid
GUNNAR STANGEBYE
Hvorfor la giestene ta frityrlukten med hiem?
Prøv den nye Raffinol.
Luktfri og osefri; også mindre ventetid for Deres gjester.
Meget økonomisk
Hvorfor ikke også prøve våre andre produkter i STORKJØKKEN gruppen:
Dette er den lokkende tittel på en liten bok som fru Juliane Solbraa Bay har utgitt på J. W. Cappelens forlag Den er rettet til de unge, fortrinsvis tenåringene, men sannelig har den også et ord å si til de som er ute over den første ungdom, for det er ikke bare t! e under 20 som er redde for overvekt. Sant nok at grunnlaget for overvekt legges i ungdommen, blant annet ved uheldige spisevaner, men de fleste kan langt på vei rette opp tidligere feil når de bare vet hva feilen er og får god rettledning. Og det får man i denne boken
MAN LÆRER Å BEDØMME
SEG SELV
og sin eventuelle overvekt, og får gjengitt høyde-vekttabeller for kvinner og menn, som visec normale vektgrenser i forhold til kroppens høyde. Så må man sørge for at det en spiser står i rett forhold til energiforbruket, og vi får vite hvordan vi kan analysere våre spisevaner for desto sikrere å kunne slå ned på de uvaner som gir de overflødige kalorier.
1Men forserte slankekurer er ikke av det gode, og det advares mot høyt oppreklamerte mirakelkurer.
Det er for eksempel risikabelt å sløyfe karbohydrater, for dem trenger vi hvis forbrenningen av fett fra kosten og fra eget lager skal gå normalt. Og karbohydrater, det er stivelse og sukker. 1.\Aed andre ord, brødet må ha sin plass også i slankekuren.
EN SLANKEKUR MÅ BYGGES
OPP MED FORNUFT
den må ikke gå ut over de næringsstoffer som kroppen til enhver tid trenger Hva disse næringsstoffene er gir boken grei beskjed om, og den følger opp med et forslag til grunnkost som dekker de primære behov
De vanlige matvarer kan deles opp i seks hovedgrupper, og disse er avbildet i en plansje « Kostsirkelen », som er utarbeidet av Landsforeningen for kosthold og helse, og er godkjent av Statens ernæringsråd. Denne kostsirkelen blir spredt i stort antall over hele landet, så alle skal kunne gjøre seg kjent med den. 1Men den trenger en forklo-
UNG OG SLANK
ring, og den får man i fru Solbraa Bays bok.
HER GJENNOMGÅS ETTER TUR DE SEKS GRUPPER:
,Melk og ost - kjøtt, fisk, egggryn, mel brød - poteter, grønnsaker, frukt og bær, og på minussiden fett, og sukker.
Noe som er interessant for folk på slankekur er at innen hver gruppe er det regnet ut hvor mange gram av de enkelte varer mon kan ta innenfor en romme av femti kalorier. Bore på ett punkt kon jeg ikke være enig med forfatteren, og det er påstanden om at en halv flaske øl gir 450 kalorier. Næringsmiddeltabellen angir 41 kalorier på 100 gram pils, det vil si at halvflasken kommer ut med ca. 140 kalorier. ,Men nu er jo alkoholreklame snart forbudt, så hysj!
BAKERNE ER NATURLIGVIS
INTERESSERT I HVA BOKEN SIER om kostsirkelgruppe 3, gryn, mel
og brød. Grunnkosten på 1000 kalorier opererer med 300 kalorier fra brød. Dette svarer til 110-120 gram Når forfatteren angir 3 tynne skiver om dagen er dette kanskje i snaueste laget. Om vi setter en middels brødskive til 25 gram, kan vi nok legge på tTI fire. Og det heter i fortsettelsen at unge, aktive mennesker som ikke e,r på slankekur kan spise en masse brød. At forfatteren anbefaler brød av sammalt mel er helt naturlig Og når hun sier at
«KNEIPPBRØD VAR ENGANG ET GROVT BRØD» er det dessverre bare en konstatering av et sørgelig faktum. Men når hun omtaler husholdningsbrød som « gråhvitt, noe seigklisset i konsistens » , så er det kanskje ikke helt rettferdig. En annen sak er at husholdningsbrødet i dag ofte er en avart av loff, som har svært lite å gjøre med det rugbrød det engang var.
Det er ikke forbausende at kaker må unnværes i grunnkosten for slanking, især når man hører at av tørre kaker og fyrstekake skal det bare 10 gram til for å gi 50 kalorier At søte kaker også er tatt med blant de ting som ødelegger tennene får en vel akseptere - motbevist er det vel neppe.
Boken avsluttes med et kapitel om
MATLAGING NÅR MAN ER PÅ SLANKEKUR
og noen tips om hvordan man kan sette sammen menyen for et ungdomsselskap med slankemat Hertil føyer seg noen gode råd til dem som har nådd sin normalvekt, og til mor og far med ungdom hjemme.
Fru Solbroa Bay har gjort en landskjent innsats for riktig kosthold. Den boken som hun nu presenterer har sin store misjon for olle som interesserer seg for et riktig kosthold. På en enkel og lettfattelig måte henvender den seg direkte til leseren og forklarer greit de begrepene som en må befatte seg med når en er opptatt av slanking og rett kost.
ARNE SCHULERUD
0
B spesialisten i klydder
Landets i:;tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. ·
Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:
• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.
• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette
H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1, Oslo 6 Telefon 19 19 00. Det er hos oss
Ti I sett i ngsstoffer dagens næringsmidler
Av amanuensis JOHN NORDAHL, Institutt for Næringsmiddelhygiene, Norges Veterinærhøyskole
Det har i de senere år foregått en rivende utvikling i løsning av tekniske problemer. Dette har også gitt betydelige resultater innen næringsmiddelteknologien. Fremskrittene innen teknologien ville vært til liten hjelp for næringsmiddelindustrien hvis en ikke samtidig hadde hatt muligheter til å nytte tilsetningsstoffer under fremstillingen av næringsmidlene.
En kan vanskelig tidfeste når det ble vanlig å bruke tilsetningsstoffer ved fremstilling av matvarer Allerede på 1800-tallet ble det bevist at salpeter ble redusert til nitritt og at denne forbindelse igjen reagerte med kjøttfargestoffet myoglobin og derved ga kjøttvarene en holdbar rød farge. Salpeter hadde vært brukt sammen med salt og krydder i lang tid før dette ble klarlagt. Utviklingen gikk raskt og i begynnelsen av dette århundre ble en rekke stoffer tilsatt maten av mer eller mindre kjente årsaker. I USA og England hvor bruken av tilsetninger var størst, fikk en også raskt mistanke om at noen sykelige forandringer hos mennesker kunne føres tilbake til bruk av bestemte tilsetningsstoffer i maten. Det førte til de første forbud mot visse stoffer. Etterhvert kom også Norge med i denne utvikling og i Næringsmiddelloven av 1933 finner en at det er tatt hensyn til disse forhold. likevel er det først i de senere år at en har fått den virkelig diskusjon om kring bruken av tilsetningsstoffer til våre matvarer. ' · ' rff: C ft (.t {I C - - e) C? : : :J -.,T
HVA MENES MED TILSETNINGSSTOFFER?
Med tilsetningsstoffer forstås i dag kjemiske forbindelser som ikke selv representerer noen vesentlig næringsverdi, men som i små mengder blir tilsatt nærings- og nytelsesmidler i den hensikt å øke holdbar-
heten, bedre konsistensen, utseendet, lukten og smaken, eller som hjelpestoffer under den tekniske fremstilling av varene Som tilsetningsstoffer regnes ikke salt, sukker, alkohol, eddik, krydder, bindemidler som mel og potetmel og heller ikke vitaminer og mineraler.Grunnen er at de har vært i bruk så lenge at de nærmest er å betro kte som naturlig forekommende komponenter i maten. I vårt land er det bare tillatt å bruke de tilsetningsstoffer som er godkjent av Helsedirektøren, og det dreier seg om ca. et hundre stoffer. En fortegnelse over hvilke stoffer som er godkjent ajourføres hvert år og utgis av Sosialdepartementet. Bare de stoffer som tillates brukt er nevnt i fortegnelsen, og vi sier derfor at vi har en positiv liste over tilsetningsstoffer i Norge.
INNDELING AV
TILSETNINGSSTOFFENE
I listen over godkjente tilsetningsstoffer har en delt inn næringsm idlene i grupper fra I til X. De tillatte stoffer er nevnt under hver gruppe. Under gruppe I finner en melk og melkeprodukter, under gruppe li eggprodukter, under gruppe Ill kjøtt og kjøttvarer, under gruppe IV fisk og skalldyr, under gruppe V mel, gryn, kjeks-, baker- og konditorvarer osv.
Under fortegnelse 2 i samme liste er tilsetningsstoffene ordnet etter virkemåten. Stoffer som hindrer vekst av bakterier og sopp er samlet i en egen gruppe og betegnes konserveringsmidler. De mest brukte forbindelser her er benzoesyre, parahydroksybenzoesyreestere og sorbinsyre samt salter av disse. Av disse finner en at sorbinsyren og parahydroksybenzoeestere og deres salter er tillatt under gruppe V for næringsmidler hvor mel, gryn, kjeks,
baker - og konditorvarer er tatt me d Videre har en samlet i grupper stoffer som hindrer kjemiske forandri nger, fysikalsk virkende stoffer, hevemidler, eldningshemmende midle r og andre bakehjelpemidler. Stoffe r som forbedrer utseende, lukt o g smak er også slått sammen til e n gruppe.
HVORFOR ER DISKUSJONEN OM TILSETNINGSSTOFFER SÅ STERKT FREMME I DAG?
I dagens forurensningsdebatt hører en ikke sjelden om « gift i maten » , som om det skulle være e n uomtvistelig kjensgjerning at a lle næringsmidler inneholder betydelige mengder toksiske (giftige) stoffer Det er grunn til å spørre hvo rfor dette har vært så sterkt fremm e i diskusjonen den senere tid. En vesentlig grunn er at det stadig tilbys nye kjemiske forbindelse r både som tilsetningsstoffer og hje lpestoffer til næringsmiddelindustrie n og at disse stoffer tas i bruk i størr e utstrekning enn tidligere Dett e medfører muligheter for at størr e mengder fremmede stoffer finnes i våre matvarer når de spises. Vider e har det i de siste år skjedd en bettydelig utvikling av kjemisk-fysisk e analysemetoder og apparatur. Denne utvikling har ført til økt mulighe t for bedre identifikasjon av kjemisk e forbindelser og langt mere følsomme analysemetoder. Dette har igje n resultert i at en har kunne påvis e og mengdebestemme en rekke sto ffer som en tidligere ikke var kla r over.
Disse to forhold - det økte antall kjemiske forbindelser og de forbedrede analysemetoder - er no k hovedårsaken til at det oppstå r flere problemer og dermed en størr e diskusjon om en mulig risiko fo r rester av tilsetningsstoffer og fo r -
ure nsninger i næringsmidler. En har og så eksempler på at noen av de st o ffer og metoder som en tidligere an så som uskadelige også kan fremby risiko DDT er her et klassisk ek sempel.
HV ILKE PRINSIPPER LEGGES TIL G RUNN VED VURDERING OG G O DKJENNELSE AV TILSETNINGSST OFFER?
Kravene til kvaliteten og omfange t av de påkrevede undersøkelser er øket i forhold til tidligere hvor en stort sett var tilfreds når en kj e nte stoffets akutte toksitet og ev entuelt dets effekt ved inntak gj ennom et kortere tidsrom. Bitre e rfaringer som for eksempel thal i d omidkatastrofen og mere viten ha r medført at det må forlanges k jennskap til de kjemiske forbindelse r s effekt ved inntak gjennom lang t i d ( kronisk toksiditet). Før nye st offer godkjennes som tilsetningsst offer i dag, er en også interessert i deres mulige evne til å fremkalle el ler stimulere vekst av kreftsvulster ( k anserogen effekt), deres evne til å virke skadelig på fosterutviklingen e l l er fremkalle misdannelser (terat o gen effekt) eller mulig evne til å p åvirke arvestoffet i cellekjernene - kromosomene - med påvirkning a v kommende generasjoner ( mutag en effekt)
For å studere disse forskjellige u heldige virkninger nærmere, er en h envist til dyreforsøk. Selv om disse v i tenskapelige undersøkelser utføres så nøyaktige som mulig, oppstår det p r oblemer når resultatene foreligg er og skal overføres til mennesket. Særlig får en vanskeligheter med vurderingen av langtidsvirkninger d a det er snakk om meget små doser over et tidsrom som strekker seg langt ut over det en kan oper ere med i dyreforsøket.
WHO (Verdens helseorganisasjon) og FAO ( FN-organisasjonen fo r mat og landbruk) har nedsatt e kspertgrupper som skal forsøke å b estemme et akseptabelt daglig inntak for mennesker ( ADi-verdi). En b enytter forskjellige forsøksdyr og fo rsøker å fastlegge det såkalte nulleffektnivå hvor det ikke kan påvi ses noen skadelig effekt. Med d ette no-effect-level som utgangsp unkt kan det etableres en ADi for mennesker, idet en regner med en
sikkerhetsfaktor da ADi - verdien er basert på dyreforsøk Som regel benyttes en sikkerhetsfaktor på l 00 Denne fremkommer ved at en antar at mennesker kan være l O ganger så mottakelige som den undersøkte dyreart og videre at mottakeligheten hos visse individer ( eldre, barn og syke) kan være l O ganger gjennomsnittsindividet På denne måten reduseres den mengde en har funnet ved livslange dyreforsøk til en 100-del angitt pr kg legemsvekt ADi oppgis som mg / kg legemsvekt / dag og angir den mengde av vedkommende tilsetningsstoff som en på grunnlag av de foreliggende forsøk mener det er forsvarlig at mennesker kan ta inn hver dag gjennom hele livet Kommer det frem nye opplysninger om stoffene, vil ADi-taliene bli revidert.
Et annet poeng som er relevant i denne forbindelse er at en ikke kan se bort fra den samlede effekt av disse stoffer også fra andre kilder enn ernæringen. En har i den senere tid forurenset vårt vann og vår luft med kjemiske stoffer på en måte som vi aldri har gjort tidligere. Det er også usikkerhet om det er den totale effekt av et enkelt stoff eller om det er den totale effekt av flere stoffer som utøver de uheldige virkninger. Menneskene har utviklet seg gjennom årtusener i et intimt forhold til sitt miljø Dette miljø har bortsett fra de siste 50-100 år vært uhyre stabilt og det har utviklet seg en likevekt mellom menneskenes helse og deres totale miljø. I løpet av det siste århundre og spesielt de siste tredve år er måten menneskene har levd på i forhold til sitt miljø totalt endret. Dette oppbrudd fra et miljø som en har tilpasset seg gjennom årtusener må tas med når en vurderer de foruroligende medisinske symptomer som gjør seg gjeldende i befolkningen som helhet i dag
Uten bruk av tilsetningsstoffer ville en rive vekk hele grunnlaget for verdensbefolkningens ernæring, og et forbud er derfor urealistisk Et poeng en også bør være klar over er at bruken av tilsetningsstoffer kan virke inn på folks valg av næringsmidler og forskyve spisevaner og kosthold eventuelt i ugunstig retning.
Befolkningen er interessert i et rent miljø og det er et faktum at
befolkningens holdning overfor tilsetningsstoffer er preget av uro. Som på mange andre områder opererer vitenskapen på et plan som folk flest ikke er i stand til å følge med i Det blir således et stort gap mellom det fagfolk vet og det publikum forstår. Mellom myndighetene og industri har det imidlertid etterhvert utviklet seg et fruktbart samarbeid når det gjelder forurensningsproblematikken. Dette gjelder også i stor grad tilsetn i nger til næringsmidler.
KRAV TIL MERKING, DEKLARASJON OG OPPBEVARING AV TILSETNINGSSTOFFENE
Som i en rekke andre næringsmiddelfag tas det stadig i bruk nye tilsetningsstoffer i baker - og konditorfaget. Dette i tillegg til at det råder tvil om deklarasjonsbestemmelsene har gjort at en ønsker å se nærmere på de forbindelser som tilsettes baker- og konditorvarene
Prinsipielt ønsker en ikke flere forskjellige stoffer med samme virkning. Dette skaper unødige vansker både for folk som arbeider i faget og kontrollmyndighetene En må forsøke å klargjøre hvor det er et reelt behov for bruk av tilsetningsstoffer. Generelt gjelder at for å få godkjenne et tilsetningsstoff bør det dokumenteres et teknologisk behov eller være nødvendig av hygieniske grunner. Bruk av tilsetningsstoffer skal imidlertid ikke nyttes for å dekke over en dårlig hygiene I følge næringsmiddelforskriftene kreves det at alle tilsetningsstoffer som anvendes og finnes hos næringsmiddelprodusentene skal være påtrykt en deklarasjon som klart forteller hva pakningen inneholder Her foreligger det en rekke mangler, men de lokale helseråd er klar over forholdene og bestemmelsene er i ferd med å innskjerpes. En konflikt oppstår her når leverandører av tilsetningsstoffer ikke ønsker å oppgi den fulle sammensetning av sine produkter på grunn av konkurranseforhold med andre leverandører For å løse disse problemer, skulle det være mulig for ansvarlige myndigheter å føre en liste som bare er tilgjengelig for helsemyndighetene over godkjente preparater, og hvor innholdsstoffene er de-
Forts side 21 5
Kiempe-suksess for "Rotary" tralleovner
fra Elektro-Dahlen AB, Borås
"Rotary" har garantert tralleoppheng i taket, slik at trallen ikke berører ovnsgulvet under gang
,, Rotary" er meget stillegående og servicevennlig
Dampsystemet er utviklet for norske bakerier .
3 års garanti på brennkammer
Ring til en av Dere kollegaer som har "Rotary" og spør .
Referanseliste får De gjerne av oss
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Telf. (02) 3718 46 *
RAPPORT
Gode danske råd ved modernisering
,, Snu opp ned på hele utsalgetog sats på dypfrossent ustekt brød ,,,
Forretningen i Lemvig, Danmark, b le overtatt i 1938 av konditormest er Hans Hansen, som kom fra Sønd erjylland. Han har dreve t forre tn ingen siden, innlil han den 1 jan uar 1973 overlot den til sin sønn A nker Hansen
Forretningen ligger ved havnen i Lemvig, og den hadde sitt gamle p reg inntil far og sønn ble enige om e n omfattende modernisering, leser vi i «Konditormestrenes Medlemsb lad»
Innen man tok det endelige skritt m ed moderniseri11g, forandret man e ierforhold, slik at far og !:ønn i f ellesskap nå eier eiendommen, mens sønnen Anker Hansen alene o vertok butikken, som betød at det e r junior som med farens ønske har g jennomført moderniseringen
DEN GAMLE BAKERBUTIKK VAR PÅ 2 2 KVM, DEN NYE ER PÅ 54 KVM BL. A . FORDI MAN NÅ OGSÅ GAR
STERKT INN FOR DETALJHANDELSVARER
Det er et imponerende forretn ingslokale å komme inn i Hele fa saden dekkes av et vindu, montert med vindusbroer, 4 stk a 1 meter o g dessuten et godt inngangsparti Straks man kommer inn, merker man d e rene linjer i monteringen av det n esten kvadratiske butikklokale V eggene omkring vinduet er kledd med · grønne murstensstore flise r På sider og bakvegg er det mont ert gull-eloksert metall - et PCVb elegg, og disse veggene e r montert med hyllearrangement, som gir g o d o g iøynefallende utstillingsplass Tak et i butikken er av eketre i bredt p anel, og gulvet er av marmo r, også i brede felt.
DISKARRANGEMENTET ER FINT, M ED A WEKSLENDE HØYE
UTSTILLINGSDISKER OG LAVE EKSPEDISJONSDISKER
Tresorten er palisander med rustfr itt stål. Utstillingshyllene er stand ardisert, størrelse, slik at en stor hylle kan dekkes av tre sm å eller
omvendt, hvilket betyr en arbeidsbesparelse ved flytting fra vindu til veggreol, eller omvendt. Bæreskinnene for veggreolene er også av rustfritt stå I.
Kort kan man si, at denne butikkmed ryggvendt ekspedisjon- var så hygienisk og nøktern at den kan tilfredsstil le også den nylig vedtatte danske næringsmiddellovs strenge krav Noen vil kanskje savne litt av den gamle pynten, men dette måtte dessverre vike av hensyn til hyg i enen
BEDRIFTENS VERKSTED ER
TRADISJONELT MEN EFFEKTIVT
Lokalene er gamle, men teknikken ny, og innredningen rasjonell med mange gode enkeltpunkter Alt er anbrakt innen rekkevidde med et fint arrangement av plastbøtter montert over arbeidsplassene.
Av ovner finnes det i bakeriet ennu en gammel Seleciaovn som nabo til en moderne stikkovn , som er stor i Lemvig - ikke er nåløyet i pro-
duksjonen. Alt har preg av at man er fremtidsrettet og ønsker arbeidsbesparelser
Dette bakeri og konditori blir i dag besøkt av mange mennesker fra hele Jylland som noe helt enestående
FROSSEN NYHET SOM KOSTER
MINDRE ARBEIDE
Her er unntagelsen fra regelen :
Normalt koster lansering av en nyhet ekstraarbeide og tid, men her har vi nyheten, som er arbeidsbesparende og mindre tidkrevende
I forbindelse med en utvidelse av forretningen installerte konditormester Anker Hansen for et års tid siden en frysegondol i forretningen Fryseren skulle brukes til dypfrosne fromasjer og rundstykker som man tidligere hadde oppbevart i en fryser ute i bakeriet.
I første omgang ble utvalget i fryseren utvidet til sandwich-brød, flOte, pølsebrød, sukkerfri formkake, minirubinsteinere og hele kransekaker. Men det var ennu plass til en ytterligere utvidelse av dypfrosne varer
Da konditormesteren via omveier hørte om bakermester Villy Holm i nabobyen's suksess med salg av ubakt, dypfrosset bakverk, gikk han i gang med å se på mulighetene for å realisere det i sin egen forretning I den nærmeste kolonialforretning ble det kjøpt inn et utvalg av ubakt frossent bakverk som man bakte av for å se hvordan det virket i praksis Resultatet var så godt, at man dels kontaktet Villy Holm for å høre om hans erfaringer og dels ga noen av forretningens beste kunder en aluminiumsform med ubakt bakverk hjem for prøvestek,ing
Kundene hadde kun lovord som kommentarer til prøvebakingen, så konditormesteren startet straks sin produksjon av ubakt brød og bakverk, smørstenger, walesstenger, hanekammer, kanelstenger, teboller, ....
Riebers mel s iloer har en rekk e fordeler som gjør det mulig å ra sjon a li sere pro sessen i enhver bakeribedrift. Vi har allerede levert fl ere hundre slike siloer og har si kk ert s tørr e ls er som passer nettopp for Deres formål. Be oss om nærmere opplysninger
·BO SILO
i glassfiberarmert polyester for MATMEL.
~IEB.ER & SØK t (0~1
Trondheim o.,.S&,.,.•
•••••••••••••••••••••••••••
Ti l Rieber & Søn A / S , Pir li , 7000 Trondheim
Vennligst send meg nærmere opplysninger om RIBO s ilo.
Firma
Adresse • Po stnr og -sted Und erskrift.
Permanent ordning for råvareprisutjevning
I medhold av St.prp nr. 9 ('1974-75) , Lov av 31 . mai 1974 nr . 20 , kgl. res . av 20 . september 1974 og forskrifter fastsatt av Landbruksdepartementet den 10 januar 1975 , vil det fra 1 mai 1975 bli etablert en permanent ordning for råvareprisutjevning for industrielt bearbeidede jordbruksvarer som omfattes av Protokoll 2 i handelsavtalen mellom Norge og Det Europeiske Økonomiske Fellesskap (EØF) og ve dlegg D i Konvensjonen om oppret telse av Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA)
Forskrifter samt nærmere opplysninger om ordningen fås ved henvendelse til Felleskontoret i Landbruksdepartementet.
Landbruksdepartementet
"Baki"-produktene garanteres av Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 2804 K
Oslo 5 (sentr.bord 19 24 10)
Forts fra side 215 « eplefisk » og dessuten « eplefisk » uten sukker for diabetikere
Salget er fra starten gått godt , i k ke minst fordi varene er plassert sentralt i forretningen Kundene som venter, stiller seg uvilkårlig til fo r å kikke på de valgmuligheter som er i frysedisken og det er medv irkende t i l at de fleste våger det fø rste forsøk med den ubakte vare Reaksjonen er i mange tilfelle at k undene kommer tilbake for å fort e lle hvor godt det er med helt nyb akt brød
Utsalget hadde tilbud på ubakt b rød i 8 dager, men mersalget var så lite at man ved det har fått bek reftet at prisen er riktig, så liksom b akermester Holm i Lystrup selger man nå i Lemvig brødet til samme som det ferdig stekte.
TIL JUL SOLGTE MAN DYFROSNEUSTEKTE SMÅKAKER - EN KJEMPESUKSESS
Kunder som ellers pleier å lage d eig og bake selv var glade for å slippe det forholdsvis store og tunge fo rarbeide - og var begeistret for å kunne lage hygge for familien lik evel. Småkaker (specier, brune k aker og kleiner) ble gjort helt ferd ige til å legge på bakeplater eller t i l å koke, og de kaker som ikke b le solgt ble ferdigbakt mellom jul o g nyttår.
Konditormester Hansen går helt i nn for det forsvarlige ved å selge u bakt dypfrosset bakverk og han sier:
De små vanskelighetene som kun -
dene har med stekingen de par første gangene er overhodet ikke noe problem, fordi de med det samme er klar over at det ikke er varen det er noe i veien med. På egne etiketter tilføyer v i baketiden for spesielle brødtyper som ikke allerede er angitt, så kundene alltid er klar over hvordan den korrekte steketid skal være
Det er bare en liten forskjell på det dypfrosne og det alminnelige stekte brødet - og det er til fordel for det dypfrosne Oppt i ning og rasking av det bakte ,
DYPFROSNE BRØD TAR LITT
LENGER TID OG GIR BRØDET EN MER HJEMMEBAKT SMAK - en smak som kundene foretrekker.
I bakeriet legges den oppveide deig i former og det fryses til + 30 ° C. Etter innfrysingen settes etiketten på, frysefilm legges rundt det hele og bakverket går ut til frysed i sken som holder + 20 ° C Aluminiumsformene er foretrukket som emballasje av bakverk fordi de er like velegnet til frysing og baking og fordi de er gode « bær - hjem-former » Det er ingen grunn til å jage kundene til supermarkedene når vi selv har muligheten for å tilby kundene den vare som de ønsker, sier konditormester Hansen
Det er ikke noe ekstraarbeide med ubakte, dypfrosne brød, og det er salg i det Især går « walesstenger » godt fordi de kan tas opp av fryseren og settes direkte i ovnen.
PETER PAN
Forts. fra si de 211 TILSETTINGSSTOFFER
klarert. En slik liste må også fortelle hvem som er produsent eller ansvarlig importør av de forskjellige stoffer.
Rundt om i næringsmiddelbedri ftene finner en ofte svært lite tilfredsstillende forhold når det gjelder oppbevaring av tilsetningsstoffene I rundskriv av 6 februar 1973 har Helsedirektøren bestemt at tilsetningsstoffer for bruk i næ r ingsmidler må bare utbys og omsettes i lukket pakning På pakningen skal angis med tydelige bokstaver som er lett synlige : « Inneholder t i lsetningsstoff for bruk i næringsmi,dler » Videre kreves det at tilsetningsstoffet skal oppbevares hos næringsmiddelprodusenten i den originalemballasje som det befant seg i ved ankomst til næringsmiddelprodusenten eller på en slik måte at de påbudte angivelser tydelig fremgår Produsentens navn og produksjonsstedet skal påføres pakningen De t hender ikke sjelden at tilsetningsstoffet pakkes av andre enn produsenten Hvis så er tilfelle, skal pakningen også være påført pokkers navn og pakkestede,t Uansett syn på bruken av tilsetningsstoffer i næringsmidler tror jeg at en åpen kommunikasjon mellom leverandører av tilsetningsstoffer , næringsmiddelprodusent, helsemyndigheter og den lokale næringsmiddelkontroll best løser de forskjellige problemer den enkelte stadig står overfor Utveksling av erfaring og viten vil alltid bidra til å berike miljøet og være til gjensidig nytte for den enkelte i sitt arbeid
Forts. fra side 199
Kjøpman n Ge ir mund Skaalen , Da len i Telemark
Kond itorme s ter Ch r. Jø rgensen , A renda l.
Kjøpma n n Odd Berg , Hald e n
Adm dir e ktør Leif Fjellestad
Fra re gnskap e t for å re t 197 4 er d e t sp es ielt å bemerke at dette v iser et overskudd på kr. 871 000 , - De tt e er mi ndr e e nn i t idl igere å r ag Ba r ga r g ir i s i n å rsmeld i ng uttrykk for skuffel se av er Pr isdir e kt e oratet s hardhendte behandling av margar i nindustr ien so m han b et egne r sam urettferd i g En vesentl ig del av den fortjene s te margar i nfabrikken e hadd e oppnådd p å råv are st i gn in g , e r bl i tt d irekte kon f iskert
De t bl e d e lt ut kr. 50 ,- pr and e l ; utbytt e overensstemmende med praks i s ; de s e n e r e å r SVEIN FLESLAND 0
Dette bakverk kan friskes opp iovn,eller på kokeplate ved hielpav rist eller aluminiumsform
Når det gielder selvklebende etiketter ...
Det er vi som er produsenter av denne selvklebende etikett som leveres bakerier over hele landet Baker- og Konditormestrenes Landsforening valgte oss som leverandør på grunn av kvalitet og pris Vi har spesialisert oss på etiketter for bakerier. Har De behov for en lekker etikett, f.eks . i gull og farger? Kontakt oss Rimelig , kort leveringstid
ERIK W. ARNESEN A/S
Vitaminvn 11, Oslo 4, Telefon 15 34 45 - 15 64 50
OMP
Oslo Kjemiske Industri' s marsipanpulver.
Aldri tørr eller kort overtrekkmarsipan.
Sparer tid i produksjonen.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/S
TLF. : SENTR.B. 208918 DARRES GT. 3
Kwik
Lok
Poselukkersystem med
trykkbare klips
Forbrukervennlige lukkeklips - posen kan åpnes og lukkes igjen.
Halvautomatmaskin inntil 30 pakninger pr. min.
Heiautomatmaskin » 120 » » »
Systemet brukes av over 100 bakere i Skandinavia - hvorav 12 i Norge.
Kwik Lok stiller ut på lnterpack i Di.isseldorf i Hall 9, Stand 9049.
ENEFORHANDLER :
WOHL PACK
Postboks 108, 1312 SLEPENDEN
Telefon: privat (02) 54 20 82 eller do Halvorsen & Larsen A IS (02) 37 29 10
DET
ER IKKE PENT
Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!
* Konsulent Jon C. Sjem er ansatt i Industrikonsulent A/ S og skal ve s e ntlig ha s om oppgave markedsføringsområdet for hote ller, restauranter og kafeer. Sjem kommer fr a Grand Hotel i Oslo
* 15 melsekker ble nylig stjålet fra lageret til en Sarpsborgbaker Politiet regner med at det vor 100 kilossekker som ble stjåle t , og man skulle da forutsette at tyven (e) i k ke skulle bruke melet til hjemmebakst , melder « Baker- Konditor» • faste løsmedarbei der.
* Grong kommunestyre har enstemm ig gått inn for at kommunen skal tegne aksjer f or 55 00 kroner i et aksjeselskap som skal d rive lefsefabrikk i kommunen Kommunes tyret har i prinsippet gått inn på at del re ises et kommunalt industr i utleiebygg , og a t 500-600 kvadratmeter av dette leies ut t il bedriften Krina Lehefabrikk A/S.
Utenom kommunen er del følgende aksjonærer: Kåre Viken , Brødr. Vi ken A/ S, A Hamstad , Odd Brønstad , Rolf Tellefsen. Samlet invester i ng kommer på vel 1 million kr.
*
Torsdag 20. mars fylte bakermester Thorvald Bergsletten, Langebru, Hokksund, 9 0 år Han er opprinnelig fra Etnedal i Vald res Han er utlært baker og begynte som b aker på Tonsåsen bakeri i Valdres, hvo r han var i 4 ½ år. I 1905 reiste han til Lobben i Skotselv, drev som baker på Handelslaget her til det ble nedlagt , og begynte så på S kotselv Cellulose
Våren 1909 reiste han til USA og var der i 4 år , en tid som baker og siden i bygningsb ransjen Etter hjemkomsten overtok han bakeriet på Tonsåsen og drev dette til han i 1 922 kjøpte eiendommen ved La n gebru og fl yttet dit med sin familie. Begynte da på Vestfossen Cellulose , , hvor han arbeidet i mange år, til han gikk av for aldersgrensen Han er en hjemmets mann , som har skjøttet vel om sitt hjem og sin familie
* Med 15 mol 6 slemmer vedtok Skjåk kommunestyre å gi fortsatt skjenker e tt for øl av skatteklasse 2 til Bismo bakeri og konditori. Dette var den eneste skjenkebevi llingen som ikke ble gitt enstemmig Lensmaennen hadde frarådd bevillingen , og politimester og sosialstyre , edruskapsnevnd h adde sluttet seg til dette lensmannen
mente det ikke var riktig å selge øl nå r man ellers bare solgte kaffe, kaker og mineralvann. Harald Kveom var ikke en ig i at kommu nestyret skulle nekte bevilling Da var det verre at butikkene f i kk lov til å selge , for på kafeen fikk kundene iallfall ikke så my e d e ville mente han Kveom kunne tenke seg å utsette saken til spørsmålet om ølsalg ov e r disk var behandlet, slik at mon så dette i sammenheng Margit lien advarte mot å blond e d e t o t i ngene Hun vi lle følge lensmannens råd
Ragnar Melby kunne i kke se at Bismo Bakeri og Konditori hodde misbrukt skjenkeretten s i n , og mente det da vor galt å ta den fro dem
* Gaman-bakeriet, som e r under oppbygging på Setermoen , vil kunne tas i bruk utpå vårparten eller forsommeren i år Det er soussjef Terje Nilssen I Indre Troms Samvirkelag som opplyser dette Fro samme dato skol ITS legge ned sitt bak e ri i Bardu Gomanboker iet er ett av en landsomfattende kjede som hor eget selskap i NKl ' s re g i.
Dette nye bakeriet skal betjene alle varehus og S - butikker i midtfylket , og del skol ledes av et produksjonsråd ITS vil forestå distribus jonen av vore ne t il egn e fo rre tninger I og med at mon kommer i gong før sommerf e rien , vil mange problem er være løst , h e vder soussjefen Til nå har mon hatt visse problemer i ferietiden med bakeri - vorer , p g a , fer ie for betjen i ngen o 1. ITS ser derfor frem til åpnnigen av Gaman - bakeriet, ikke minst fordi dette blir et tipp topp moderne bakeri med absolutt mod e rne teknisk utstyr Som bakermester er ansatt Magne Olsen fra Farsund Han startet opp li ke etter påske. Han har nå en tid vært engasjert i de forskj e llige Gaman - bakeriene for å få opplær i ng og in ns i kt i arbe id e t
* Hardanger Bakeri & Konditori I NorheimNorheimsund har av Distr i ktsutbygg i ngsfondet fått 1 ,4 millioner kroner i lån og tilskudd til delvis finansiering av nytt f e llesbakeri.
* Terje Antonsen og Arvid Vevik åpnet forleden sitt nyoppussed e og modernisert e bake ri i Båtsfjord Hele bakepro sessen er nå blitt helautomat isk , og etter d e t « BakerKond itor » får opplys t er det mask i nelle ut -
steyr e t av denne bestemte typen d e t fø rs te som er levert i Fi nnma r k Bakeriet er også et av de mest modern e bak e ri e r i fylket. - Kapasiteten er nå på 14 500 brød i døgnet , ag to monn er nok fo r å overvåk e hele prosessen Imidlert id er ikke behovet så stort for øyeblikket at det er nødvendig å kjøre for fullt Automatiseringen som består av eltemaskin , deigdel e r, rundvirker og nye baker iovner er kommet co 600 000 kr ., opplyser Te rje Antons e n G r unnen til at man g i kk til det skritt å mod e rn ise re d e t gamle bakeri e t - som i sin t id var moderne nok - var at arbeidet e tterhv e rt var blitt for tungv i nt og u r asjon e lt I og med moderniseringen er man nå i stand til å yt e kundene en langt bedre service enn tidligere , og man har og så talt s i kle på også å kunne levere brød også til steder utenom
Båtsfjord
* Tholo Leftebakerl i Øvre Eiker, som d e s iste åtte årene hor holdt til i Røren nedlagte skole , går med byggeplaner. Bedriften hor lagt opp til en mer moderne og rasjonell produksjon e tl e r hvert, men lokalen e i skolebygn i ngen gjør at man i kke fullt ut kon u t• nytte de mer mode r ne maskinene De t er i kke latt sti lling til hvor mon skol bygge , men det er ikke utelukket at det kan bl i i Krokstadelva, på grens e n med Øvre Eiker
I forbindelse med ol jekrisen var det liten nedgang i produksjonen , men forøvrig har bedriften holl en fin økning Nå har leveransene til veikro e r og kafe e r tatl seg godt opp igjen Markedet er hele Sørlandet og Østlandet.
* Larsen Bakeri og Kolonial på Otta skol bygge nytt forr e tn i ng s bygg ved s iden a v det nåvæ rende butikklokalet På tomten hvor nybygget skol oppføre s, stod del e t e ldr e trehus , som ble revet i løpet av påsken
* Vidars matsenter og bakeri i Kragerø hor av Telemark fylkes arbeids - og t iltaksne vnd fått innvilget lån på kr 161 000 og investeringstilskudd på kr. 36 000 Dette gjelder en om redigering av t idliger e vedtak
* Bran nvesenet hadde klokken 14 06 , 8 april , utrykning t il Førelands bakeri i Skippergaten , Arendal Det ble meldt at det røyk i kjellere n Da bran n ve s e net kom frem , kunne man i midlertid i kke se noe røyk som -
me hvor mye man undersøkte Plutselig slo det im idlertid ned en ny røyksky Det viste seg al den kom fra luftpipen Brannfolkene lettet ventilen og f eiere undersøkte p i pen nærmere dagen etter
* A/S byrvik Lefsebakeri er innvilget et kommunalt investeringstilskott på kr 22 600. Videre er det gitt kommunal ga• ranti på et lån i Grong Sparebank på kr 58 000
* Siviløkonom Gunnar Ødegaard (37) er fra 1 apr i l ansatt i nyopp rettet st i lling som markedsd irektør i Norske Meieriers Salgssentral. Etter eksamen fra Norges Handelshøgskole i 1960 tok Ødegaard fr e m t i l 1962 videregående utdannelse i markedsfør i ng ved Handelshøgskolen i Nurnberg Deretter var han frem t i l 1967 ansatt i Denofa - Lilleborg , og kom så til Norske Meieriers Salgssentra l - først som ass markedssjef , og fra 1 januar 1970 som markedss jef
* Bystyret i Florø vedtok forleden å garantere fo r eit lån på 200 000 kroner til L/L Industribygg. Det skal gå til restfinansier i ng av industribygga. Føresetnaden e r at
Vi gratulerer
Distriktenes Utbyggingsfond yte r e i t lån på 300 000 krone r
Ordføreren gav ei kort ori e nt er ing t i l bystyr e t og konkluderte med at dersom ikkje kommun e n t e k på seg d e tte , vli selskapet vere konkurs Ei rad uheldige omslende har ført selskapet ut i dette uføre Skal dr ifta bere seg må det reknes! e i leige på 135 kr rutemet ere n , le i g e takaran e betaler no 55 kroner DU seier de i ikkje kan tilrå e i høgare le ige e nn 75 kroner Då blir d e t att 60 kroner som komm u nen må subsidiere husle iga med
Ordføreren sa at det ogs å va r t ing p å plussida Der e r tre verk s emd e r i i ndustr ihu sa med mange gode arbeidsplasser Det bli r hell e r ikkje større belastning på Florø er>n andre kommuner De i fleste andre har re ist industrihusa i eigen regi uten å gå vegen om e it sl i kt se lskap
På litt sikt rekna han med at kommunen måtte l a over L/ L Industr i bygg
Bjarte S i ndre! - Vi (Høgre) stiller oss t v ilende t i l s like kommun e garant ier Dei som leiger , blir vel ikkje jaga ut? Lat selskape t gå konkurs og få økonom ien sanert
Ordføreren : - Då ryk i alle fall aksje -
Eivind Karl sen, 2040 Kløfta, 30. juni 50 år Gunnar Iversen, Nøstgt 5, 8000 Bodø, 20 juni 80 Petter Adolf Stavelin, 4950 Risør, 26. juni 65
Ingar 0 Ødemark, 1800 Askim, 22. juni 50 Ha•lvor J. Solli, 3730 Ulefoss, 30 juni 50
år år år år
ARKITEKT
med lang erfaring i planlegging og innredning av bakerier er ledig for oppdrag.
HAAKON SKRAASTAD Fådvn. 11 - OSLO 7 Telefon 24 35 08
TIL SALGS:
1 Agder Bakerovn 32 plater m/ 2 herter - Benier opps'lag,smaskin 3 sttk - 1 Hvileskap - 1 Rego p 'iskemaskin 25 / 50 I - E 200 Elte-maskin 225 kg m/ 2 gryter og ny motor - 1 Serf stimkjel 24 kgn - 1 Antiraske - raskes kap 60 plater - 1 Roulette Junior kjevlema skin - 1 Habamfa Bollemaskin - 1 Junior kavringskjærer - Tobber - plater - former m v -1 kakedisk1 pakkdisk - hyller og kassaapparat - Dypfrys og kjø,lemaskiner + dører.
SIVERT NÆSS
7120 Leksvik Tlf 201 Leksvik
kap ital en på 60.000 , bygningaene og to mte ne
Asbj. Nybø (V) sa at han aldri likt denne framgangsmåten med a t kommunen skulle hjelpe til å start e opp ein konkurrent til eksisterande verksemnder og så subsidiere husleigene for dei. Han sikta her til Sentralbakeriet
Markussen (A) sa at selskapet i si t id vart star t a på ordinær må te med 100 0 00 i aksj e p ital og der kkommun e n gj e kk i n n med 60 % De t vart vel motleke i byen o g gjekk lett å skaffe r esten
Ludv Botnen (V) sa at det var eit sto rt spørsmål om ikkje formannskapet burde ta seg t id til å gje by styret ei grundigere skr iftleg framstill i ng av saka Brandsøy sa at selskapet ald ri har vo re te nkt på som ei forretn i ng for kommun e n Ordføreren trudde det va r det e i na s te ei n hadde å gjere å gå inn på ei slik o rdn i ng som skissert
* Brødrene Johannessens h(emmebakeri fo r lefser i Hov i Oppland har nå flytt e t i n n i nytt moderne baker i , like nord fo r Hov st Bak e riet som er i 2 e tasjer er oppført i blok k og har en samlet grunnflate på 436 kvm
Hele bygget med innmonterte maskin er komme r på ca en halv mil li on kroner De t va r i 1971 at de tre brødrene Magne , John og Tor satte i gang med baking av lefse , lompe og småbrød, i kjelleren t i l den yngs te av brødrene , samt idig som de kokte smultr i nger i kj e lleren t il en av de and r e brødren e. De to yngste er fagutlærte bakere og st år for den daglig e ledelsen i baker iet , me n s eldste mann slår for salget av produkten e Helt siden de startet for 4 år siden har d e drevet i for små lokaler og har ikk e kunn e t øke sin produksjon
Det ny e bakeriet i nneholder i kjelleretasjen bl. a fryserom , k jølerom , potetlage r , smultringkoker i, sp iserom , garberob e, dus j og klosetter
I kjelleretasjen blir også poteten kokt og malt før den med heis blir fraktet opp i 1 etasje, hvor det foruten de store, lyse og tr ivelige lokalene hvor boking og steking foregår også er pakker i og kontor Arbe idsstokken e r utvidet til å omfatte 4 damer på heltid og 6 på delt id pluss en mann i kjelleren , foruten de tre brødrene
Bedr iften r e g ner bl. a med å målte ha 3-400 lefseka r tonge r a hundre lefser på lager for å dekke behovet til påske
* I lista over lån som Distriktenes Utbyggingsfond har gjeve tilsagn om til verksemder på Vestlandet , fin n e i n Hardanger Bakeri & Konditori A/ S, Norheimsund, som har fått in nvilga 400 000 kroner i lån og investeringstilskol
* I anledning av en meld i ng i lokalavis en « DT og 88 » om at en Kongsbergman n hadde funnet en sigarettstump i el brød , ønsker f i rma A/ S Brød og Kaker på Kongsberg å opplyse at brød e t i kk e slammer fra deres bake ri.
* Formanskapet i Drammen for e slår at ko mmu n estyret velger konditor Finn Pette rs en som nytt me dl e m av prøve ne vnd e n i ko nd i torfaget
* På Tveita nordøst for Oslo var det kak ebak i ng fo r alle pengene sis te uke i april. EPA-sentret arrangere h e le uken i g jennom b a ker i uke med bill igsalg , smaksp røver, demo n stra sj one r og baker i torv mi dt i ma lv ar ea vdel i ngen Det var sto r pågang av skueo g s p ise ly stne De Ir e hov e dp er son e ne ba k « u ken » var matvaresjef Alfred Hanssen , vareh u s sjef Oddvar Hartveit og bakerisjef Helge
A rn e sen
* Andelslage t To-Po på Eina ha r lagt ned all vi rksomhet i ,bakeriavdel i ngen , og 7 kvi nne r er blitt le d ig e pli ub es temt tid Årsa ken e r ulønnsom dr ilt ved bedr iften
* Ut i ma i se r det ut som Bømlo Fellesbakeri kan vera kla r til & selja i gang pr ø vep roduks jon , fo r te! tiltakssjef Bjørn Nus t ad Noko arbe id st&r end& att in nvend i g , li tt malerarbe id t d Vanleg produk sj on voner e i n å lå i gang ut i ma i månad - då vert det og offisiell i n n v ii ng av anlegget
* Alt e av medlemmene i Bakersvennenes Forening (NNNl i Hønefoss kan se tilb a ke pc!, minst 25 &rs medlemskap Disse ble u nder e n f estlig sammenkoms t i Høn e ngaten Kro i april tildelt forbundets gulln&I. En av j u bilantene - Kolbjørn Stokke - har vært medlem helt s iden 1938 Det var formannen i samorganisasjonen , Sv e rre Bjerkeli , som st o for utdelingen av n&lene. Bake r svennen es Foren i ng i Hønefoss ble dannet allerede i 1897 Jub i lantene er Kolbjørn Stokke, Ole Hagen og Jarmann Johansen , Ingvald Sør e nsen , Harald Larsen , Kristoffer Hartz , Åge N esmoen og Kristian Karlsen
* Orre Handelslag i Rogaland har hatt &rsmøt e Av &rsm e ldinga gjekk d e t fram at o msetninga i 1974 var den største laget har h att , Brutto omsetn i ng var 15.659 101 kr De t er ein auke frå året før p& 2 254 837 kr Hausten 1974 vart bakeriet avv i kla og la get tar ne!, bakervarene fr& Nærbø Hand elslag Den de len a -v bygget som bakeriet
var i skal nyttast til utviding av but i kken Butikken vert med d e tte om lag 120 kvm større
* Ved fle r e bedrifter i Kristiansand bl e det oppdaget i nnbrudd da arbeidet startet opp e n morgen for kort tid sid e n P& Bagehuset i Vågsbygd hadde tyver krøpet inn gjennom e n takluke og d e fikk med seg ut i g jen en god ladn i ng g jær og sukker. De var e ne skal neppe tyv e ne bruke til bak i ng
*
Trondhjems Baker- og Konditorlaug me lder om stigende beskjeftigelse selv om meget e tyd e r p & at h jemmebak i ng a v brød blir mer utbredt Etter at det ble lørdagsfri i faget e r ,tilgangen på arbeidskraft blitt litt bedre
*
Arthur Nordgård, Serlia i Steinkjer, fylte 70 &r torsdag 20 februar Han begynte i bakerlære hos Harry Jensen på Steinkjer, og s id e n har han fort s att i bak e rfaget. De fleste år ved Hegdahls Bakeri, og sist ved Samvirkelaget, hvor han vor ansatt til han g i kk over i pen s jonistenes rekker i 1973
Ve d s id e n av arbeidet , er det familie, he i m og hage som har opptatt det meste av hans tid , ag ,ute i Sørlie har han en koselig he i m med en hage som det er nedlagt mang en arbeidstim e i , og sam selv en profesjonell gartener ikke kunne f&tt stort penere
* Brannvesenet rykket en dag tidlig i april u t til Jørgensens bakeri i Åsane Det viste seg at det hadde tatt fyr i en lukket ovn under avsvi i ng av brødformer Det ble en del skade etter brannen som ble slukket da brannvesenet kom til stede. Årsaken var at det begynte å brenne i noe fett ved rengjør i ng i bakeriet
* Lefsebakeriet i Røyrv i k, sam ble startet i 1971 , skal i nær fremtid etablere seg i nye lokaler. Nye maskiner skal kjøpes inn, slik at produksjonen kan økes. I fjor hadde bedriften en omsetning på 43 000 kroner , men man regne r med at den raskt vi l stige til mi nst 100 000 kr oner Med full utnyttelse av kapasiteten v i l man kunne produsere lefser for 300 000 kroner i året Det er etablert samarbeid med et svensk firma, og man regner med at en god del av lefsene kan avsettes i Sverige
BUTTERDEIG
ER IKKE
GJÆRBAKST I
Det er igrunnen bare den 'Som behersker 1bakekunsten som vet hva butterdeig er for noe Andre må ty til leksikon Der står det at butterdeig kommer av det tyske Butterteig, og er en særlig tilberedt smørdeig som ved bakin 1g ,danner sprøde, tynne flak. Brukes bl.a. til napoleonskaker
Konditormesteren kan da og ,så forsikre oss om at butterdeigen ikke har luktet på gjær og følgelig heller ikke hører inn under gjærbakst.
Dagspressen har i den senere tid, til det kjedsommelige gjengitt en melding om at norske hoteller og restauranter ikke vil kunne fremstille retter med gjærbakst hvis lovforslaget om lovforbud mot lørdagsbaking blir vedtatt. I meldingen var noe så godt s,om okseHlet «Wellington » med butterdei1g nevnt som eksempel på en « forbudt » 'rett.
Men s 1om sagt : Butterdeig er ikke gjærbakst!
Fortsatt!
Dette til underretning, og norsk turistnæri ng er fortsatt ikke i fare.
MÅNEDENS FORSLAG TIL BEDRE LØNNSOMHET :
RASJONALISER DERES ANTALL AV TRYKTE EMBALLASJER. MED
TRYKKER DE SELV PRIS OG PRODUKTNAVN PÅ SELVKLEBENDE OBLATER SOM SITTER PÅ ALT BEMERK MASKINENS PRIS KR . 2 250 ,Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, Tlf. (02) 20 42 63
sLaDDer • sLaDDer • sLaDDer
Bak eriet gir arbeid til fem -seks kvinner på deltid. Røyrvik formannskap ser meget positivt på bedriftens eksponsjansploner , ag går inn far at kommunen garanterer for et lån på 58.000 kraner til modernis eringen som nå skjer. Videre innstiller formannskapet på at det ytes et kammunolt investerings tilskudd på 22 600 kraner.
Fro Distriktenes Utbyggingsfond har Røyrvik Lefsebakeri fått lån og tilskudd på tilsammen 55.000 kroner
* Jæren fellesbakeri har holdt årsmøte, som ble ledet av styrets formann Lars Votsendvik Av årsmeldingen gikk det frem at produksjon en pr boker og konditor vor 320 000 kroner, som er 20.000 kroner mer pr. mann enn i fjor , Tross lønnstillegg og nye brødp riser viste regnskapet overskudd på 406 000 kroner som ble brukt til bonus , nyanskaffelser og fondsavsettelse.
Regnskapet viste ellers at maskinparken er helt nedskrevet ag eiendomm er oppført med 1.524 000 kroner Driftskapitalen er for det meste innskudd og lån fra de forskjellige Slagene.
* Oskar M Karlsens bakeri og konditori på Dal , har nå flyttet silt utsalg i Sundet fro Finnbråten-gå r den til de tidligere Husqvarna -l okalene ved Vilberg Dermed er « Kakebua » blitt en realitet. Baker iet har holt utsalg i Sundet til sammen rundt fem år. Utsalgsstedet i Sundet fortsetter inntil videre
* Konditor Preben Bindner, Ås ved Ski , har far tiden en langveisfarende lærling i Comfort Adetogun fro Nigeria. Hennes mann som i sommer avslutter sitt stipendiat-opphold ved NLH , skol reise tilbake i august , og ekteparet har da planer om å starte et bakeri på hjemstedet. Konditor Bindner vil således ikke risikere å få konkurranse av sin lærling etter at hun forlater Ås. Hvordan hennes landsmenn vil ve rdsette de bakverkoppskrifter hun tar med seg fro Bindn ers konditori, del er hun ik ke sikker på , men det skulle neppe trenges så lang tilvenningsprosess
* Landsstyret i Norges Kolonial- og Landhandelforbund vedtok på sitt møte på Ølken i Vestre Slidre å oppfordre samtlige medlemmer til å gi 5 % av en dags nettoamsetn in g til den felles innsamlingsaksjon for Vi e tnams flyktninger
Hvilken dag dette skal gjelde, blir bestemt senere
* Levanger kommunestyre faretak i s itt møte forleden valg av formann og varaformann i lærlingenevnda og formenn og varaformenn i prøvenevndene Det ble stort selt gjenvalg i alle nevnder.
Lærlingenevnden: Peder Hembre (formann) og Arne Grande (varaformann).
Prøvenevnd for bakerfaget: Erling Nordahl (formann) og Reidar Lund (varaformann)
Prøvenevnd for kanditorfoget: Sig Simonsen (formann) og Birger Hoel (varaform.)
* lnnbrudstyver sparket natt til lørdag her forleden inn frantdøren i Helge Houers bakeri på Sørumsand Tyvene stjal med seg ca. 200 krone r i vekslepenger og fylte el par hvite plastposer med tobakksvarer. Karene prøvde også å koke seg pølser inne i forretningen, men det mislyktes de med Lensmannskontoret i Sørum etterlyser vitner til dette innbruddet. Det font sted ganske åpenlyst ut mot stasjonsområdet. Dersom noen hor lagt merke til noe, f.eks sett noen karer en lørdags natt med hvite bæreposer, bes de melde fra til Sørum lensmannskontor. NB. Denne etterlysing g jel der kun Akershus fylket
* Rygge Mølle A/S ved Alf Otterstad er anbefalt gitt konsesjon. Del gjelder blant annet oppførelse av loger for A/S Stabburet i Rygge
* Ålesundsbakeriet Angell Hofseth er 60 år i år. På en middag i begynnelsen av mars ble to av de ansatte som hor vært der lengst , hedret, Bakermester Helge Vestnes som har vært i firmaet i 31 år fikk Norges Veis medalje og gullur fra firmaet. Konditormester Arnold Johnsen har 27 år å se tilbake på , også han ble påskjønne! med gullur Begge lo understreker den rivende tekniske utvikling som har funnet sted i faget i disse år Teknikken har overtatt også i dette faget. Eksempel på dette er at arbeidsoperasjonen å beharbeide brøddeig i dag kreve r kun en mann mot minst fem før. Vestnes begynte som læregutt under krigen. Den gang gikk det i langebrød, råstoffet var vatn og ckri semel » lagd bl a av tare. For å løse problemet med den ytterst klebrige deigen fant noen frem til at en kunne blande melkesyre i. Det gikk mye på surrogater, og som søtstoff i kakene ble det brukt sakkarin om kompensasjon for en evt. tvilsom smak fargela en kakene. Man brukte så mye kunstig farvestoff på den t iden at ut fra utstillingsvinduet skulle man tro del var en blomsterforretning som holdt til innenfor, sier bakermester Helge Vestnes.
* Sty ret i Dagligvare Leverandørenes Forening har utnevnt foren in gens sekretær, Turid Caldwell , ( 45) til d irektør i forenin• gen. Dagligvare Leverandørenes Forening ble startet i 1962, Foreningen har 98 medlemmer som utgjør hovedtyngden av norske dagligvarel ever andører såvel på ferskvareog som ferdigvaresektoren , Den nyutnevnte direktør har vært ansatt i DLF siden 1964.
* Baker Karlsen A/S på Kløfta har fått tillatelse til å utvide bedriften med et bygg på 55 kvadratmeter i to etasjer. Dette til tross for at Bygningsrådet sisl det ga firmaet tillatelse t il å utvide gjorde det klart at ytterligere utvidelser ikke ville bli godkjent
Det kom inn protest fra en av naboene , og vedkommende visle nettopp til bygningsrådets tidligere uttalelse. I vedtaket heter det imidlertid al tilbygget det nå søkes om ikke vil sjenere eller påføre naboeiendommen ulemper av betydn ing, og at det heller ikke vil forverre n6værende forhold p6 eiendommen.
Forts. fra side 186. Rudd-Hansen Det har ikke væ rt mulig å skaffe fagfolk og bak e rmesteren ved Samvirkebakeriet h a r derfor vært nødt til å ta inn ufa glærte arbei dere og han har til sin e tider også vært foruten arbeidshje l p
NKL har noen ganger, som i ferie n e sendt sine egne fagfolk til Os fo r 6 hjelpe 'til ved bakeriet.
- Samvirkebakeriet på Os h ar vært en evig strid for oss, og vi ha r gjort hva vi har kunnet for å få fa gfolk til bakeriet. Det har imidler Nd ikke latt seg gjøre å bemanne st illingene med fagfolk og vi er ikk e interessert i å drive dette baker i et for enhver pris, sier Ruud-Hansen
* Det er samvirkelagene som ti dligere eide bakeriet som nå har utspillet i denne saken. Etter hva A rbeidets Rett kjenner til er imidlertid Nord-Østerdal Samvirkelag lite interessert i å gå inn igjen som andel seiere i Samvirkebakeriet.
* Nord-Østerdal Samvirkelag ska l visstnok være mer interessert i brødleveranser fra et privat-eid bakeri i Alvdal fremfor Samvirkebakeriet i Os.
* Vingelen Forbrukerforening og Os Samvirkelag er imidlertid interesse rt i fortsatt drift og brødle veranser fra bakeriet på Os, og de er villig til å overta Samvirkebakeriet 1g1en Dersom Nord-Østerdal Samvirkela g ikke går med i samarbeidet om å drive bakeriet er det lite sannsynli g at Vingelen Forbrukerforening o g Os Samvirkelag overtar driften alene.
* Saken vil bli tatt opp på et møte mellom bestyrerne for de tre samvirkelagene og det er da ventet e n avgjørelse om Samvirkebakeriet på Os skal nedlegges eller ikke. 0
Forts. fra side 187. kanskje at jentene gifter seg, me n de er ikke tapt for faget av de n grunn Det er gifte kvinnelige ar · beidstakere i mange yrker.
- Meningene som kom frem ve d dette møtet representerere vel syne t til næringens folk i a,lminnelighet , og understreker at ,det må arbeide s alvorlig for at interessen og respekten for faget må høynes, slutter faglærer Arne Teien ved Sandar Yrkes • skole. D
NEI,
jeg ve t ikke HVEM du er , jeg kjenner ikke ditt FIRMA, jeg kj enner ikke din e PRODUKTER , jeg vet ikk e h ve m din e KUNDER er, jeg ve t ingen ting om ditt firma s MARKEDSANDEL, jeg vet ing en ting om ditt firma s RENOMME!
Nå, hva var det D U ville selge meg?
Salg starter før din representant kommer til kunden - d et starter med regelmessig annonsepåvirkning i Baker-Konditor.
Kjære kunde
P ALS KOKOSMIX
PALS KOKOSMIX er en ferdig kokosmix som ikke skal røstes, men bare røres opp med vann.
PALS KOKOSMIX består av fineste sort filippinsk kokosmasse blandet i riktig for hold med an dre råstoffer og tilsetninger som gir en fin og fyldig smak og gode bakeegenskaper.
PALS KOKOSMIX gir kokostopper som både utseendemessig og smaksmessig er like gode som kokostopper laget av røstet masse .
PALS KOKOSMIX kan brukes til alle typer kokoskaker .
PALS KOKOSMIX gir kokoskaker med ekstra lang holdbarhet. Kokoskakene tåler dypfrysing og kjøling uten å bli bløte eller klisne i overflaten.
PALS KOKOSMIX passer utmerket til småkakemaskiner eller andre auto1natiske sprøyteanlegg for framstilling av kokostop', per e.l.
PRØV VÅRE RESEPTER MED PALS KOKOSMIX . VI TROR DE VIL V ÆRE ENIG I AT DE GIR SAFTIGE OG VELSMAKENDE BAKVERK!
