Hvor meget knekkebrød bak rattet?. eller muhammedansk knekkebrød med alkohol
Hr. red.
Jamen må de · være fine på det, disse araberne. Nå har de fra Kuwai sendt tilbake et prøveparti nors k knekkebrød, fordi de i sine labora: torier har funnet ut at det inneholdt små mengder alkohol. Deres muhammedanske religion forbyr alkohol i enhver form.
Partiet kom fra Moelv i Hedmark, et distrikt hvor det riktignok finnes mange brennerier, men ingen har · ant om noen smitte fra dem til knekkebrødfabrikken.
Men konsekvente i sin finhet er de ikke. For i muhammedanske land er surmelk et meget brukt næringsmiddel for barn. Og at surmelk inneholder alkohol, har lenge vært kjent. Sikkert større mengder også enn i knekkebrød. Men selvsagt er
det stort å dispensere fra de religiøse prinsipper for å sikre barns oppve~st.
Historien fra Kuwait har videre ført til den oppklaring - signert Statens Teknologiske Institutt - at det er alkohol i flere brødvarer: Men til lettelse for mange og so.rg for andre er det meste av den forsvunnet på veien fra deig til ferdig brød, bolle eller kringle. Den fordamper simpelthen under prosessen i bakerovnen - og hvem vil stikke hodet inn i den for å reparere på en 18. mai-morgen?
De sakkyndige farsikringer am at det er uhyre smc!o mengder det dreier seg am, kan likevel ikke avverge at visse formelle spørsmc!ol mc!o reises.
Man blir i all fall nødt til c!o spørre hvem sam trc!or laven hardest under fat. Vinmanapolet eller Bergensmeieriet, nc!or de første overlater de · siste salget av surmelk. Eller om knekkebrød kan være lovlig salgsvare i det hele tatt i kommuner der en hver amsetning av alkahol er farbudt - som vi nc!o farstc!or av hensyn til fremmedarbeidere fra muhammedansk land.
Pc!o den annen side skylder vi bakerne en uforbeholden kompliment far at de ennc!o ikke har utnyttet situas(onen fullt ut. Instituttsjef Leif B. Knutrud ved Statens Teknologiske ytrer nemlig disse farlige ord: «Det mc!o vel være alle bakeres drøm c!, kunne produsere alkohol av dampen som ne!, gc!or ut av pipen - rent teknisk lar det· seg gjøre.»
Det kan tenkes c!o bli falksoml rundt bakerienes skorsteinspiper eler dette. Likesom det kan bli kødannelse pc!o meieriene de dagene Pale! har stengt.
Mens de i Kuwait har bevart sin dyd, har de i sannhet fc!ott tanker til c!, gjære i Norge. Bilorganisasjinene mc!o straks utbe seg svar pc!, hvar mye knekkebrød det er forsvarlig 6 spise før man setter seg bak rattet.
Bergen.
JRK
Baker- . mestrene Sandefjord • I svarer
pa angrep fra pressen
* Bakermestrenes håndverksgrupMarting Lang, gikk forleden hårdt pe i Sandefjord, representert ved til verks mot «Vestfold Fremtid»s artikkel der man hadde rettet søkelyset mot en reklamep'lakat under Brøduken som etter teksten ga en ny løsning på kreft-problemet. Plakaten som man viste til, og andre, ble straks erstattet med andre og mer informative plakater. Også salgskonsulent Bjørn Kjeldsen ved Møllesentralen, innrømmet at plakaten ikke var presis nok, og «at trusler ikke var noen metode å reklamere med».
Dette er svaret Bakermestrenes håndverksgruppe i Sandefjord sendte «Vestfold Fremtid». Vi tror at svaret rommer så mange interessante fakta, glimrende satt i pennen av bakermester Lang, at vi likesågodt gjengir hele artikkelen her i bladet:
Herr redaktør.
Slagordet: «Snakk med bakern» som ble sat t ut i livet under brødaksjonen ga virkelig resultater, bortsett fra damen som gikk til avisen for å undersøke om bakernes informasjon medførte riktighet eller ble brukt som skremsel.
Meningen var at «bakern» og kundene skulle samtale om ernæring. Dessverre er det noen som ikke har villet hørt på hva «bakern» har hatt å si, men bare hisset seg opp over for de fakta som foreligger fra pålitelige kilder.
Når først pennen er begynt å bevege seg i pressen, så finner vi bakermestre det riktigst å svare på innlegget i avisen torsdag 28. mars.
Nc!or det gjelder reklame se!, er det en misfarstc!ott sak. Opplegget var hele tiden ment sam informasjon til kundene · uten spe-
N6r ernæringsfysiologene ved v6r fremste ekspert prof. Nic. Eeg-Larsen i spissen, mener at brødet kan hjelpe til 6 saldere disse velferdssykdommene , da skjener vi kiart at brødet m6 inneholde stoffer som er av fundamental betydning for v6r helse
N6( det gjelder topptrenede idrettsme n n og brødforb r uk, vil vi her nøye 055 med 6 sitere Svein Hetlands utt alelse ( lærer ved Nqrges idrettshøyskole) :
« Brød og kornprodukter er uunnværlig for oppbygging og utvikling av kroppen, ag er en forutsetning for at den skal fungere optimalt ag prestere toppytelser Bredde! utgjør derfor en helt vesentlig del av en idretts manns kosthold .»
S itat slutt.
siell reklame for noe produkt eller noen bestemt produsent. Mci"n hadde derfor heller ikke her i Sandefjord tatt med pristilbud p6 brødva rer av noe art , men kun satset p6 annonser som bar preg av· informasjon og « kjørt> p6 dialoger med kundene og betjeningen om ernæring. Grunnen til denne aksjonen var ganske enkelt den at v6rt brødog melforbruk i Norge siden 1947 har sun- Bakermestrene er enig med « Vestket fra 1-25 kg til 70 kg pr. person pr. 6r fold Fremtid» at det er ikke så enog at v6re ernæringseksperter med Statens keit å løse kreft og andre velferdsErnæringsr6d i spissen vil at v6rt mel og sykdommer ved alene å spise brød brødforbruk må økes betraktelig,. Og det haster. • og så er alt gjort. Nei, det v i hevN6 mente ikke bakerne i Vestfold at dette der med pålitelige kilder i ryggen var gjort p6 en ukes tid, men h6pet dette og med Statens ernæringsråd i spiskunne oppn4es ved stadig 6 i nformere folk sen er at den store nedg<JT1gen i
- ·1 . e1. til opphevelse av bakerloven I Det vil skape problemer av uanede dimensjoner
Hen" redaktør! I forbindelse med BKLF's strukturanalyse fikk undertegnede i oppdrag å avgi en uttalelse om hvilke om ernæring ved hjelp av b l a. plaliater som kune bevege folk til samtale med betjen i n- brødforbruket har en nøye sammen- følger en opphevelse av bakerloven 1----_-,gen elle L bake,mesleren ._Ente n_y Ler.Ji akete ,__heng-0g -e r--e n- med:vJ.-kende-år.sak Yille_fåJ.or-Yårt...fag _____~_ leger eller d~n jevne ma~n, s6 vet mange til våre velferdssykdommer. Dette Da vedtaket fra Kristiansand vedr. enda svært Irte om ernæring. • • Bare som et eksempel kan vi nevne at me- og mere hl hadde damen som gikk opphevelse av bakerloven skal opp · disinske studenter ikke har hatt undervisning til avisen for å få svar, fått rede på til fornyet behandling på det forei ernæring før fra 1971. Derfor er det ikke om hun hadde «snakket med ba- stående landsmøte ber jeg herved til 6 u nd res over at folk aldri har hørt om kern». Vi håper bare at hun vil om spalteplass i «Baker-Konditor» brød i forbindelse med v6re velferdssykdom , mer som kreft ; fordøye lseskanaler og andre snakke med oss i tiden som kommer til min vedlagte vurdering. fordøyelsessykdommer, hjerte- og karsyk- og at vi ikke er uvenner av denne Oslo. Med hilsen dommer Bakermestrene vil mer enn gjerne grunn. Dessuten vil vi ' ikke unnlate Halvor Brun. samarbeide med byens leger am en sunn å henvise til program som i den seinformasjon om dette emnet. Alle som selger brød i bakeriutsalg i Vestfold har vært nere tid har vært i radio og TV om p6 kurs ag vil ogs6 i fremtiden bestrebe seg ernæring. Så får det være opp til p6 6 tilegne seg mer viten og kunnskap. folk å avgjøre om brødaksjonen i Vestfold har vært en god eller dårl i g informasjon. Aksjonen var ikke ment som reklame og vi beklager at den er oppfattet dithen. Om vi har lykkedes så veldig godt i vår måte å informere på kan jo diskuteres, men vi takker alle som er oss behjelpelig med råd og vink om ernæring og sier velbekomme, og husk: brød er ikke fetende.
På vegne av Bakermestrenes håndverksgruppe Sandefjord Hans Martin Lang.
PS. Da enkelte av våre plakater blir misforstått ved bare å lese de slik som de er uten å snakke med bakern, vil vi erstatte de aktuelle plakater med nye som vil gi en mer utfyllende informasjon. Dessuten vil vi over påske arrangere et kurs for byens husmødre om ernæring hvor vi får besøk fra sentralt hold på området.
EN VURDERING AV HVILKE FØLGER DET VIL FÅ FOR VART FAG HVIS BAKERLOVEN BLIR OPPHEVET OG FAGET LAGT UNDER ARBEIDERVERNLOVEN
Mens de fleste håndverks- og industriprodukter blir produsert for lager, har brødet gjennom alle år vært avhengig av kortest mulig vei fra produsent til forbruker. Varene skulle være ferske.
Dette fikk til følge at vårt fag helt inn til midten av forrige århundre såvel i Norge som i de fleste andre Vest-europeiske land i en foruroligende grad ble et nattens håndverk. Også på søn- og helligdager gikk arbeidet sin gang.
De helsemessige og miljømessige problemer dette medførte for våre svenner må sees som årsaken til at man tidlig fikk en egen lov for arbeide i bakeriene her i landet. Også de fleste andre land i Europa fikk tilsvarende spesiallover og har det fortsatt. Folkeforbundet vedtok også i 1922 en egen konvensjon ( ILO-
konvensjonen nr. 20 I om nattarbeide i bakeriene. Norge har ikke ratifisert denne avtale.
I forbindelse med revisjon av bakerloven i 1962 var det også enighet om at de spesielle forhold i vårt fag og faren for utvidet nattarbeide, fortsatt gjorde det nødvendig med egne regler for arbeide i bakeriene' Såvel Kommunalkomiteen som departementet sluttet seg til dette syn. De helsemessige, de miljømessige og de konkurransemessige sider ved saken ble dengang også vurdert.
De større bedrifter har i dag et langt mer avansert utstyr til sin disposisjon enn tidligere. Det må kunne slåes fast at bakerloven i dag ikke hindrer disse bedrifter i å kunne skaffe sine kund~r et godt utva lg ferske varer tidlig på dagen. For de mindre bedrifter er situasjonen ofte vanskeligere. Det store frafall blant denne gruppe av vår landsforen : ngs medlemmer må i en ikke ubetydelig grad sees i forbindelse med disse bedrifters reduserte muligheter til fullt ut å kunne nyttiggjøre seg de tekniske fremskritt.
Det har i de senere år fra industrihold vært arbeidet iherdig for å få bakerloven avskaffet og erstattet med arbeidervernloven. Samtidig ønsker man å beholde bakerlovens bestemmelser i den utstrekning disse gir større adgang til nattarbeide enn arbeidervernloven. Initiativet må i første rekke sees i forbindelse med arbeidervernlovens lettere adgang til generelt nattarbeide, § 20 d.
Skulle arbeidervernloven bli gjort gjeldende for bakeriene, må dette derfor sees som et første skritt på veien tilbake til ny utvidelse av nattarbeide i vårt fag. Ved flere bedrifter er målsettingen at dette ved en skiftordning skal kunne gjennomføres. Disse bedrifter vil derved øke sin kapasitet, få sine varer tidligere ferdig, og spre seg over et videre marked.
Det er ikke realistisk å regne med
at den samlede omsetning av bakervarer i Norge kan økes nevneverdig. Ved en utvidelse av nattarbeide vil man derfor få en ytterligere forverring i balansen mellom bedriftenes samlede kapasitet og markedets behov, og en derved følgende større fare for usunn konkurranse.
Ved de mindre bedrifter vil arbeidsforholdene under en arbeidervernlov bli ytterligere forverret. Her vil en skiftordning med nattarbeid vanskelig kune la seg gjennomføre innen lovens ramme. D·a produksjonen her er mere arbeidskrevende, vil fremstillingen av bakervarer om natten også medføre større omkostninger. I sørgelig mange tilfelle vil resultatet sikkert bli at den lille mester for å beskytte sin bedrift i ennå støre grad enn tidligere i første rekke selv må ta natten til hjelp.
Miljømessig vil en opphevelse av bakerloven bety et klart tilbakeskritt. Faget vil bli mindre tiltrekkende for ungdom, og våre muligh eter for velkvalifisert rekruttering vil bli ytterligere svekket.
De muligheter en opphevelse av bakerloven vil gi for utvidet nattarbeide, vil øke faren for at utenlandske bakerikonserner oppretter egne brødfabrikker i Norge.
I de fleste bransjer vil utviklingen stadig medføre endrede krqv til lovgivningen. · I den utstrekning mestere og svenner har kunnet forhandle seg frem til et felles standpunkt, har det ikke medført vanskeligheter å få revidert bakerloven.
Skulle vårt fag bli lagt under arbeidervernloven vil de muligheter vi tidligere har hatt til å tilpasse vår lovgivning til de endrede forhold bli sterkt redusert, da bakerfaget da bare ville bli en liten brikke i det stc;,re felt arbeidervernloven skal dekke.
Det må også kunne slåes fast at vanskeligheten med å føre en effektiv kontroll med overholdelsen av de til enhver tid gjeldende bestemmelser vil bli større hvis vårt fag skulle bli lagt inn under arbeidervernloven.
Også samfunnsmessig vil en opphevelse av bakerloven blir merkbar.
Den lettere adgang til generelt nattarbeide ved de større bakerier .vil medføre at nedleggelsen av min-
dre bedrifter såvel sentralt som utover i distriktene vil tilta. ·. · '
Myndighetenes arbeide med å desentralisere industri og bosetting vil lide ved at mange distrikter i vårt land som en følge her;-av vil miste de arbeidsplasser og den · service stedets baker kan gi. -
Det er i dag av den største samfunnsmessige betydning at forbruket av cerealier ikke reduseres ytterli-' gere. Den tiltagende hjemmebaking og de tiltagende klager bl.a. i dagspressen over «kjøpebrødet» må tas s9m e~ tydelig tegn på en genere!! misnøye over de varer de store og tildel~ monopolpregede bedrifter gir sine kunder. Det synkende melforbruk må tildels tilskrives de reduserte muligheter våre kunder allerede i dag har til selv å kunne velge sin brødleverandør. En opphevelse av bakerloven vil ytterligere redusere denne mulighet.
Undersøkelser foretatt ved Produksjonsteknisk Forskningsinstitutt slår fast at påstanden om at de større bedrifter samfunsmessig skulle være mer lønnsomme heller ikke er holdbar. Produksjonsteknisk Forskningsinstitutet fant intet som tilsa noen klar sammenheng mellom bedriftsstørrelse og inntjeningsevne. Også undersøkelser fra vår egen bransje vedrørende inntjeningsevnen ved forskjellige typer bedrifter foretatt av vår landsforening 1958 viste det samme resultat.
Det må også kunne fastslåes at de mindre og mer personlig pregede bedrifter gjør tilværelsen mer meningsfyllt for de ansatte. En mindre bedrift gir bedre utviklingsmuligheter for selvstendig vurdering, ansvarsfølelse og faglig dyktighet, og er derfor i seg selv en verdifull del av vårt samfunn.
På bakgrunn av hva jeg her har anført, mener jeg at de følger en opphevelse av bakerloven vil få, vil bli uheldige såvel for det samfunn vi skal betjene som for den norske bakerstand. ·
Oslo:
Halvor Brun (sign.)
(- vennligst blad oml)
BLADET FRA MUNNEN
BREV TIL REDAKSJONEN
Lørdagsfri hver uke
- eller intet I
Hr. redaktør!
En aktuell sak ved årets tarifforhandlinger blir ,vel svennenes krav om lørdagsfri, og alt skulle vel tilsi at vi må imøtekomme dette krav.
I de fleste yrkesgrupper har det nu i mange år skiltet med lørdagsfri og de har på denne måte trukket det lengste strå !)'led hensyn til kampen om arbeidskraften.
Det har vært snakket om som en løsning av foreliggende sak å gi fri annenhver lørdag, men dette må med alle midler forhindres. Det vil nemlig føre bakerinæringens håndverksgruppe inn i store vanskeligheter og økonomisk belastning.
Man skal huske på, at det er ikke bare svennene som skal ha lørdagsfri, men også ekspeditriser og brødkjørere, og jeg vil også føye til mesterne.
Det må stå klinkende klart for våre forhandlere hvis de ønsker å ivareta bakernæringens interessemå fri hver lørdag kun komme på tale. - Hvis ikke må det være som det er.
Gressvik.
REIDAR F. CHRISTENSEN
Bedriftsl.eder søkes
*I den senere tid har del vært ført en viss form for duell i dagspressen mellom Norske H6ndverks c og Industribedrifters Forbund (NHIF) om bl. a~ hvilke organisasjoner som skol <ho retten til 6 organisere» de sml, og mellomstore h6ndverksbedrifler. Pli side 167 har vi gjengitt en artikkel fra tidsskriftet «Norges Industri:;, - og nedenunder her er hva et av NHIF's styremedlemmer skriver pli lederplass i <H6ndverk og Industri»:
Organisasjonstanker
Hr. redaktør.
Det initiativet som Norges Industriforbund har vist i den siste tiden, og som går i retning av å organisere de små og mellomstore bedriftene innenfor NI, bærer i seg adskillig grunn til ettertanke . .
Vi kan fkke 'se bort fra at dette kan føre . til en uheldig splittelse i den medlemsmassen som ellers · vil kunne opptre samlet innenfor en organisasjon · som alt har best6tt i en rekke år, n emlig NHIF's Industrigruppe. - Det må kunn~ reises tvil om en slik splittelse _ vil tjene bedriftene.
Det må også trekkes inn i tankerekken at de store og de mindre bedriftene ikke alltid har sammenfallende interesser i næringspolitiske spørsmål. - Jeg nærer en frykt for at de mindre bedriftene blir sittende nederst ved bordet når slike spørsmål kommer til diskusjon i det forum som NI n6r er i ferd med å etablere.
Det må huskes at grensene mellom def rene håndverk og industri stadig blir mere utvisket og det finnes bare en organisasjon som i dag . st6r frem som talsmann for den delen av næringslivet som omfatter bedrifter, som nok ·er industribedrifter, men samtidig har en meget nær tilknytting til håndverket.
Jeg ser det ikke som en oppgave å male en omtalt mann på veggen, men tankerekken faller meg natur-
For klientbedrift søkes leder av bakeri i Nord-Norge. - Lederen skal utføre bedriftsanalyse, kalkulasjon, kontroll av bedriftens maskinpark og ellers lede salget.
Bakeriutdannelse er ikke nødvendig. Meget god lønn og egen leilighet tilbys. Henvendelse til konsulent Rolf Holm, Lanesvei 15, 9000 TROMSØ, Tlf. 083/82154.
lig. - Jeg vil ellers tro at den enkelte bedriftsleder snart vil finne frem til hvilken organisasjon han naturlig tilhører.
Det sterkt positive ved Nl's aktivitet er at søkelyset nå rettes mot de små og mellomstore bedriftene og at deres problemer kommer i fokus. Uten tvil kan NI utrette meget gjennom sin store kontaktflate til de organer som steller med industrien her i landet.
Det er klart at det er altfor tidlig å si noe konkret om hva forholdet kan føre ' til. - Det som er helt kla;t er at det er et brudd på det organisasjonsmønsteret som til nå har bestått -, kanskje hadde det vært heldigere o'm NI hadde tatt kontakt med NHIF's Industrigruppe for en generell diskusjon om de smd og mellomstore bedrifters problemer før ballen ble satt i spill. Kongsvinger.
Fabrikkeier Hans H. Bjerke, Styremedlem NHIF
Vennligst slutt med tilbud på dagligvarer I
Hr. red.
Lokket av stor annonse i avisen og store plakater utenfor forretni ngen pli diverse dagligvarer, bl.a. kneippbrød nedsatt fra kr. 2,70 til kr. 1,60, lenker man al ne!, skal man kjøpe brød.
Men nei, klokka halv elleve er dessverre brødet ikke ankommet, og klokken 15 er dessverre brødet utsolgt (Dette var en tirsdag.) Men plakaten st6r fortsatt utenfor forretningen. Er ikke dette falsk reklame?
Vel kan jeg forst6 al det kan være vanskelig 6 beregne hvor mye brød del vil 96 med pli en ' utsalgsdag, men er forretningene mann for 6 avertere, sli flir de ogsl, være mann for 6 ha varene i hyllene! - Slike eksempler kunne nevnes i fleng. Innbiller forretningsstanden seg al yi husmødre er sl, dumme al vi tror al de gir oss de kr. 1, 10 som brød , eller for den saks skyld enhver vare som er nedsatt? Vi er s6 fullstendig klor over al delte beløpet er inkalkulert i den prisen vi betaler daglig. Det, verste er jo at vi som har anledning til 6 forela større innkjøp nl,r varen er nedsatt, skor oss pl, de stakkarene som har vært med pl, 6 klare dagens utgifter. Ta , sesongvarer som fisk, grønnsaker, frukt, egg osv., normalt vil svinge i prisen forst6r vi sli godt, og kjøper der vi flir del best og rimeligst. Men pl, dagligvarer ml, det bli slutt pl, alle tilbudene til fordel for lavere priser, som naturlig.vis ville fremkomme om alle reklame osv. ble sløyfet i kalkylene.Dette ville vi forbrukere være mer tjent med. Oslo. Wenche Prr,en.
aluminium transportkasse
Stor styrke - lav vekt.
Transportkassene har en ideell konstruksjon med ekstra gode stableegenskaper og er ypperlig egnet til intern og ekstern transport av næringsmidler.
Det finnes ingen skjøter som kan samle smuss og bakterier, og de avrundede hjørner og falser letter renholdet.
Transportkassene leveres i tre størrelser , alle med utvendig mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80 , 110 og 160 mm
Kasser kan også leveres efter kundens eµne tegninger
HØYANG aluminium TRANSPORTKASSER leveres i vanlig blank eller eloksert aluminium Kan også leveres farveeloksert. Firmanavn kan preges på kassenes langside, og kassene kan også leveres med perforert bunn og/eller sider
3081 Holmestrand- Tlf : 033/ 51480
Distriktskontorer :
Stavanger - Tlf .: 045/ 23618
Bergen - Tlf .: 05/ 282600
Trondheim - Tlf. : 075/ 30790
Næringsmiddelkontrollen anser aluminiumsbreff som de mest hygieniske.
MEDLEMMENE INNBYS
herved til BKLF's 40. landsmøte og BKS 2. generalforsamling som avholdes på Geilo 11.-12. juni 1974.
Forhandlingene åpnes i Highland Hotell 11. juni kl. 15.00.
SAKSLISTE
1. Åpning ved BKLF's formann Godkjennelse av innkallelsen. Minneord.
2 Valg av 2 møtedeltakere til å undertegne protokollen.
3. Godkjennelse av sakslisten.
4. Styreberetning for tiden 1. 5. 1972 - 1. 5. 1974.
5. Regnskap
a I BKLF's og BKS' regnskaper for 1972 og 1973. b) Revisors innberetning og kontrollkomiteens rapport. el Overskuddets fordeling.
6. Budsjettforslag for 1975 og 197 6.
7. Kontingentfastsettelse for perioden 1975 og 1976.
8. Forslag fra bakermester Halvor Brun om opphevelse av Landsmøtevedtaket i 1970 vedr. Bakerloven.
9. Forslag fra OBKL om endring i BKLF's lov § 11, pkt 3.
10. Forslag som styret ønsker å fremme.
11. Valg.
12. Fastsettelse av reiseregulativ for Landsforeningens ombudsmenn.
BJARNE LANDVIK, SVEIN FLESLAND, formonn direktør.
PÅMELDINGSFRIST 15. MAI 1974.
PROGRAM FOR FAGLIG KONGRESS
Den 9. faglige kongress avholdes 10. juni på Highland Hotell.
MOTTO FOR KONGRESSEN ER DENNE GANG: FINN DIN PLASS!
A. HVA FORBRUKERNE MENER OM VÅRE PRODUKTER!
Foktos forbrukerundersøkelse og psykologiske markedsvurderinger av denne presenteres.
B HVILKEN UTVIKLING KAN VENTES FOR BAKER- OG KONDITORBEDRIFTENE? Med grunnlag i Faklo-undersøkelsen og strukturanalysen forøvrig presenteres v6r fremtid for oss.
C HVORDAN BØR VI ARBEIDE VIDERE MED MARKEDSPROBLEMENE VÅRE?
Her f6r vi høre hvordan vi bør 96 frem n6r vi skal planlegge v6rt salg.
D. HVA BLIR GJORT FRA BKLF's SIDE FOR Å HJELPE NÆRINGENS BEDRIFTER I MARKEDSFØRINGEN?
Brødfaktas «Brøduke»-opplegg presenteres.
E. TIL SLUTT FÅR VI HØRE HVORDAN ANDRE NÆRINGSMIDDELPRODUSENTER I SITT SALG PRØVER Å FÅ EN STADIG STØRRE DEL AV FORBRUKERNES PENGEPUNG.
F. HVORDAN VIL NÆRINGENS BEDRIFTER UTVIKLE SEG OG FINNE SIN PLASS I RESTEN AV 70-ÅRENE?
Her 16r vi en interessant diskusjon mellom 6 representanter fra forskjellige bedriftsformer og et ekspertpanel.
MØT FREM! FAGLIG KONGRESSKOMITE
PÅMELDINGSFRIST 15. MAI 1974.
Norges Industri:
Unaturlig med skille mellom store og små bedrifter
- Industrien er en enhet, det lar seg ikke gjøre l, trekke noen grense mellom større ag mindre bedrifter. Det er derfor naksl, me • ningsløst l, konstruere kunstige malsetnings• forhold bare far l, gi eksistensgrunnlag far flere organisasjoner, heter det i en kommentar i siste nummmer av «Norges Industri» til en leder i bladet « Hlindverk & Industri».
I lederartikkelen gis det uttrykk far bekymring over det initiativ som Norges Industriforbund har visl den siste tiden, og som glir i retning ov l, organisere de sml, og mellomstore bedriftene innenfor NI. «Norges Industri» finner det i den anledning nødvendig l, kamme med noen faktiske opplysninger. Det heter i kommentaren:
- Hvis man lenker seg de sml, og mellomstore bedrifter som en gruppe, er ikke tilslutningen til Norges Industriforbund sl, sterk som Forbundet selv skulle ønske.
NHIF's Industrigruppe har heller ikke den oppslutning som gjør dette forbundet til en representativ orgonisosjon far mindre industeribedrifter her i landet. Del faktiske forhold er at del store antall bedrifter i denne størrelsesorden, ikke st6r tilsluttet noen hovedorganisasjon i næringslivet.
Norges Industriforbund hor gjennom el spesielt utredningsarbeide i de sisle por lir funnet enkelte trekk i industriutviklingen som gjør det nødvendig l, ta opp mindre bedrifters stilling. Industriforbundet har ogsl, funnet det riktig 6 arbeide enda mer aktivt for l, 16 flere bedrifter i denne størrelsesgruppen med i Forbundet.
Bladet viser til al « H6ndverk & Industri » i sin artikkel gir uttrykk for ol det kanskje hadde vært heldigere om Industriforbundet hadde tatt kontakt med NIHF ' s lnduslrigrup• pe for en generell diskusjon om de sml, og mellomstore induseribedrifters problemer, i stedet for l, la egne initiativer Til dette sier « Norges Industri »:
Tradisjonelt hersker det ulike næringsinteresser mellom pl, den ene side industrien og pli den annen side de tradisjonelle h6ndverksfag. Do Hl,ndverkerforbundel sto frem som et industriforbund i 1960, ga det formelt inntrykk av at vi fikk to industriforbund i landet. Vi forsøkte 6 16 løst dette forhold ved l, ta opp drøftelser med NHIF, og ved 6 faresll, samarbeidsordninger Del er ikke Industriforbundets skyld al disse drøftelser ikke førte til noen løsning, heter det i kommentoren i Norges Industri.
* Se forøvrig innlegg i BK's Duell-spalte i dette nr. pl, side 164.
ØKET RENSLIGHET - IKKE BARE EN DYD~
Dette vet vi om fremtiden
I det danske Baker- og Konditortidende ov 25. april i lir hor vi tillot! oss 6 gjengi bladets leder som forteller om den nye næringsmiddellov som trer i kraft 1. oktober i lir
« Denne lov er en ov de mest reformerende som er gitt, - ogs6 for v6r bransje - i uminnelige tider og den skal etterleves til punkt og prikke.
Klort er det at lovens siktem61 er en høye re hygienisk standard for og i alle bedrifter som tilvirker næringsmi d ler. Det kon vi bore glede oss over, da el godt hygienisk renomme e r et fint « bilill stem· pel » for en næringsmiddelbedrift, men det koster ogs6 penger.
Men dessverre kreves det for en høyere hygienisk standards gjennomførelse mer enn en lov. Den krever et pedagogisk arbeide. Ingen vil nekte for ot manges hygieniske forst6else er mangelfull. Det er like ved 6 være moderne 6 være uhygienisk i hvert fall med seg selv, og det smitter lett ov pli ens arbeide og opptreden ogs6 pli orbeidsplossen.
Likevel, oppgavene skol løses og loven som nevnt etterleves. Del st6r meget i de sirkulærskrivelser som miljødeporlemenlel hor utsendt i mors m6ned i lir. Her er et por utdrag (vi kommer tilbake til spørsmlilet flere ganger innen loven Irer i kraft).
« Ved næringsmiddellovens ikrafttreden gjennomføres en administrativ reform. Sunnhetskommisjonen nedlegges, og kompetanse til 6 treffe avgjørelser pl, næringsmiddelomr6det overføres til de kommunale r6d .»
Godkjennelse skal innhentes i felgende situasjoner:
a) Ved etablering av nye bedrifter etter loven er lr6dt i kraft.
b) Ved endringer i eierforhold eller vesentlige endringer i virksomhetens innretning og drift
c) Sli fremt kommunestyret finner anledning til 6 ta spørsm61 om godkjennelse opp overfor bedrifter nlir del er glitt 5 lir siden sisle godkjennelse. Pli samme m6te kan kommunalstyret ta spørsmlilet om godkjennelse opp overfor bedrifter som bestlir i del øyeblikk loven trer i kraft.
Tilsynskantroll og laboratoriemessig undersøkelse.
Bakerforretninger vil 16 besøk av tilsynet minst 4 gonger 6rlig. Med hensyn til prøvetagning er de el ledd i de rutinemessige undersøkelser, men om dette kommer det nærmere bekjentgjørelser
Den kontrollerende skol etter kontrollen gi en kontrollattest. Ved utførelse av kontrollen skol den som kontrollerer p6se al kravet i loven er overholdt. Hvis dette ikke er tilfelle skol det p6talte forhold anføres pli kontrollattesten
Alt dette og meget annet er en alvorlig sak som krever alle gode krefters innsats og samarbeide.
Et fremtidshåp.
Vi ml, fra v6r bransje h6pe nlir den nye næringsmiddellov er satt inn i praktisk hverdag, at det da er klart for alle - blide medarbeidere og innehavere i og av en næringsmiddelbedrift - at nu og fremtidsm61et er bedre hyg iene i folkehelsens tjeneste. »
Sli mye fra den danske lederartikkel ag fra dansk baker- og konditornærings hverdag pl, det hygieniske amr6det.
Undertegnede har tidligere i « Baker-Konditor » referert utviklingen ,om har skjedd pli dette omr6det, først i Sverige og nu i Danmark Næringens bedrifter har 1611 og vil 16 store problemer med 6 gjennomføre de nye krav og det vil medføre ofte store økonomiske løft.
Vi forutser at næringsmiddellovgivningen i de nordiske land vil bli start sett lik, og at vi om ikke sl, lenge vil 16 de samme strenge bestemmelser Det vil av denne grunn være viktig at den enkelte innehaver av baker- og konditorbedrifter vurderer den hygieniske situasjon i bedriften og finner ul hva som bør gjøres for skrittvis 6 komme frem til en høyere standard pl, det omr6det.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening har i samarbeide med Norsk Cerealinstilutl og Norsk Veterinærhygienisk Forening 1611 laget i stand et kurs i hygiene for v6re bedrifter. Kurset beregnes igangsatt til høsten og gjennomføres av de lokale helsemyndigheter.
Vi vil be vlire medlemmer om 6 stille seg meget positive n6r de lokale helsemyndigheter kommer med tilbud om 6 delta i dette kurs. Dette er hjelp til selvhjelp
SVEIN FLESLAND
baker• konditor
Nr 5 - MAI 1974 - 73 årg.
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Lands[orening
ALLE SKAL TIL GEILO
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
•• \
Ansvarlig ut g iver :
Direkt ør Svein Fle s land
Redakt ø r: P. Glasenapp
Redaksjonell tilrettele gg else : Press Transmitter Aj S
Redaksjon , abonnement og annonser :
Kr Augustsgt. 23, Il, Oslo 1
Tlf (02) 20 22 49 - 20 23 25 Postgiro 1 25 29
Abonnement kr . 60 , - pr . år fritt tilsendt
Vanlig opplag 1800 ekspl. ifølge fagpressens notarialbekreftede opplagskontroll
Annonsepriser :
1/1 side kr 760 , -
½ » » 420 , -
½ » » 350,-
¾ » » 280,-
¼ » » 145,-
Klisje etter regning . Farver, bilag etc. på foresp ørs el
Trykk : Soelberg-Trykk AJS .
• Se forøvrig program på side 166 Fra en "leder" i
DAGLIGE BRØD
Verden står overfor en kornmangel som er verre enn på hundre år, er den dystre status direktør Thorleiv Wolden i Statens kornforretning har lagt frem på Vestlandske Bondestemna. Wolden er innkjøpssjef for hele vår norske kornforsyning.
Dest fundamentalt nye er at overskuddslagrene praktisk talt er borte. De har kjennetegnet hele etterkrigstidens matvareproduksjon. Nå lever verden mer fra hånd til munn enn noen gang
Veldige ressurser kastes inn for å komme ajour med behovet, men ikke minst er det her snakk om å ta tiden til hjelp. USA alene har tatt i bruk mer enn 150 millioner mål åkerjord som hittil har vært ute av produksjon, bl.a. med den følge at både maskineri, drivstoff og kunstgjødsel er blitt knapphetsfaktorer. Oljekrisen har forsterket denne knappheten, og de uhørte stigningene i verdensmarkedets kornpriser har gjort det lønnsomt å bruke større
kunstgjødselmengder enn vanlig også på de arealer som tidligere har vært i produksjon.
Det daglige brød er neppe truet i denne omgang. Verden har en buffer i et enormt kraftforforbruk til husdyrproduksjon. Energimessig vurdert er dette et luksusforbruk som i stor grad vil kunne inndras, og som i kke minst via prismekanismer vil bli inndratt etter hvert som kjøttproduktene tvinges i været av økte kornpriser.
Men disse ressursproblemene danner en nøktern og realistisk bakgrunn for en rekke omvurderinger : omlegging av våre matvaner, revu~deringer av vår landbrukspolit i kk, utnytting av våre beiteressurser, havets fiskeproduksjon og intensivert forskning omkring nye matvarekilder. Den utviklede del av verden vil i årene som kommer, i særlig grad måtte lære seg om igjen å husholdere med sitt matevarepotensial.
Opplysninger i Vestfolduken satte fart i forbrukerne
BRØDSALGET STEG MED 15 PROSENT
SANDEFJORD
- I Norge har mel- og brødforbruket siden 1947 sunket fra 125 kilo pr. hode til 68 kilo pr hode i 1973. Moderne forskning viser at dene nedgangen i forbruket er en medvirkende årsak til våre hjerteog karsykdommer, visse typer kreft, sirkulasjons- og fordøyelsessykdommer.
Disse opplysninger som ble forelagt forbrukerne under brøduken i Vestfold, har brakt enkelte sinn i kok i Sandefjord. Forbrukerne løp av sted til bakerne og spurte om opplysningene var riktige. Bakermestrene kunne på sin side bl.a. henvise til professor Nic. Eeg-Larsens uttalelse om at den alqrmerende økning i hjerteog karsykdommer har nøye sammenheng med endringer i kostholdet, bl.a. det synkende mel- og brødforbruk.
Formanen i Bakermester- og konditormestrenes håndverksgruppe i Sandefjord, Hans Martin Lang, sier at noe av hensikten med brøduken
var å få forbrukerne til å spise riktig. Ernæringsekspertene med Statens ernæringsråd i spissen vil at brødforbruket skal økes betraktelig Brødforbruket i Norge er det laveste i hele verden, og det går på folkehelsen løs. Lang peker på at ekseripelvis ungdom erfaringsmessig har sluttet å spise kveldsmat hjemme. Det går ofte på pølser og franske poteter fra kiosk. Men det er ikke likegyldig hva man spiser. Maten bør ha riktig sammensetning av de nødvendige stoffer. Brød er vårt viktigste næringsmiddel fordi det inneholder en rekke nodvendige stoffer i riktig mengde og forhold. Skal man bedømme forbrukernes økede interesse for brød etter bakermestrenes, Brødfakta og Møllersentralens utspill i brøduken så har det velfunderte informasjonsopplegg virket. Blant annet har man kanskje avlivet myten om at brød skal være fetende.
Sandefjord virket brødukens opplegg svært positivt. Brødsalget øket med ca 15 ¾. - Nu vet vi ikke om noe av økningen muligens skyldes at folk begynner å bli bra av influensa og har begynt å sp:sc mer igjen, men vi håper selvsagt på at forbrukerne har tatt vår informasjon alvorlig, sier Hans Marfn Lang Som et ledd i brøduken ble personalet i Vestfolds bakerforretninger sendt på kurs for bedre å kunne informere forbrukerne om brød - og bakervarer. Neste skritt er å arrangere kurs for betjening i dagligvarehandelen, som trolig forestår det aller meste brødsalget. D
ER BUTIKKTYVERIENE VILT OVERDREVET?
KØBENHAVN
Omfanget av butikktyveriene er vilt overdrevet og tjener bare som avledningsmanøvre far å skjule dårlig butikkledelse, hevdes det fra ledende hold i den danske dagligvareforretningskjeden IRMA, ifølge « Fritt Kjøpmannsskap » De tyverier som foretas av kundene ligger på el meget lavt og meget konstant nivå og representerer rundt 0 , 1 prosent av danske IRMA 's omsetning. Fir-
moet hor hatt en løpende undersøkelse av svinnproblemet i tjue år, og i denne perioden har denne promillen ligger praktisk talt konstant
Ifølge undersøkelsen er det langt større svinn på grunn av gal prismerking, feilregistrering, ødelagte varer og manglende penger i kassa. Her er noen av hullene i systemet : Kassadamenes gale innslag, ikke ajourførte prislister, uforsiktighet med avlåsing av forretningen, såkalte « vennepriser » og ikke
LUND
« Fransk flule » er et danskt firma som helt og fullt har spesialisert seg på en eneste brødtype Det er et brød av pain riche - typen. Brødet bake; i spesielle ovner for at det skal få den rette tykke og sprø skorpen På kontinentet spiser man alltid denne brødtypen dagferskt.
Ved at « Fransk flute » har valgt å pakke sitt brød i vakuuminnpakningsmaskinen Multivac, fra Åkerlund & Rausing, har brødets holdbarhet kunnet forlenges. Brødet selges i to ulike pakninger, en for gasspakket brød , og en for dypfrosset brød I den første pakningen trekker man luften ut først , far så siden å tilsette kulldioksyd På dette vis får man en ferskvare med forlenget holdbarhet Kulldioksyd har en hem • mende innvirkning på mugg lnnpakningsmaskinen er en Multivac R70y Y står for at maskinen er forlenget. lnnpakningsmaterialet er ulike typer av Transofarm i over og underbane Overbanen r.ar en dekor som trykkes i tre farger , flexografi Kravet som stilles til materialet er at det skal være sterkt og gasstett. Brødet holder seg ferskt i opp til en uke i denne pakningen.
« Fransk flute » pakker også brød i Multivac far dypfrysing Også her er det spørsmål om ulike kvaliteter av Transoform i overog underbane. Dekoren på overbanen trykkes i tre farger flexografi. « Fransk flute » har dels en dekor for brød som pakkes for og selges av lrma-kjeden i Danmark Når det gjelder dypfrossent brød stilles det større krav til innpakningsmaterialets styrke Med det dypfrosne brødet vender man seg til « frysekunder ». Dette brødslaget har lang holdbarhet så lenge det oppbevares etler forskriftene.
minst manglende kontroll med inn- og utkjøring av varer og avfall.
I dansk IRMA blir det gjennomsnittlig registrert 0 , 4-0,6 tyverier pr time Omregnet i penger blir del kr. 6,85 pr time. Dette beløpet kan på ingen måte dekke det beløpet som utbetales til det spesielle kontrollkorps. IRMA hører likevel til gruppen firma som har minst svinn, firmaet legger stor vekt på opplæring og fast prosedyre med rask reaksjon når det oppstår uregelmessigheter i en forretning 0
Er De rustet for å møte sommersesongen?
Hiertet i bakeriet er ovnen .
Det er den som avgiør om De får med «toppen».
ROT ATOR fra Sveba. En ovn De kan stole på!
Klungtveit' s eftf.
Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier Per Andersen & Co.
Teglverksgata 2, Oslo 5. Tlf. (02) 37 11 03
Er De rustet for å møte høysesongen?
Vi viser her Kemper kombinerte rundvirker og langruller BW 6R2 sammen med Kemper deigdeler T 25.
Har De allerede denne maskinkombinasion så er io problemet løst.
Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier
Klungtveit' s eftf.
Per Andersen & Co.
Teglverksgata 2, Oslo 5. Tlf (02) 37 11 03
Trangt om plassen - lite med hielp?
Invester i DOS EXPERT Y/05
kakefyllemaskin for konditorer
Tekniske data: Portionsvolum
Effekt Lengde Bredde
Total høyde
Traktens diamtr.
20-500 cm 3 (40-1000 cm 3 ) *) 0- 1200 port ./ h (0-600 port.)*)
1000 mm
800 mm
1460 mm eller
1530 mm
600 mm elle
700mm
Traktens volum 39 It. eller 63 It.
Anslutnings-mulighet for automatlinje.
Motor 0, 18 kw.
( *) dette volum får De ved å dosere to ganger)
Denne maskin vil bli å finne i vårt prøvebakeri.
KONTAKT våre reisende for nærmere opplysninger.
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) • 3718 46
• I Skjerpede krav til hygienen
bakerimaskinene
ÅRHUS
Mens kød- og mejeribrancl:ene i mange år har måttet tilpasse deres maskiner med særligt henblik på de hygiejniske krav, har bagerimaskinerne først og fremmest været konstrueret ud fra rent teknologiske hensyn. Den nye levnedsmiddellov, der trådte i kraft 1. april, vil medføre radikale ændringer på dette punkt indenfor en overskuelig årrække.
Den nye lov fastsætter først og fremmest, inden for hvilke rammer ministeren for forureningsbekæmpelse kan give nærmere regler og retningslinjer. På nuværende tidspunkt foreligger der kun i et par tilfælde bekendtgørelser for, hvad ministeren fastsætter på specielle områder, men ud fra lovens § 37 kan der udføres en meget omfattende systematisk, hygiejnisk og kemisk kontrol, hvor levnedsmidler fremstilles, opbevares eller sælges. Dette gælder i modsætning til tidligere også bagerbranchen. Visse levnedsmiddelbrancher, lf. eks. kødbranchen og mejeribranchen, har længe været underkastet en sådan kontrol.
SENTRALISTISKE NKL-PLANER : SENTRALBAKERI
I FØRDE - NEDLEGGING
I HØYANGER
FLORØ
« Sogn Dogblad » kan fortelle at NKL har planer om å legge ned bakeriet i Høyanger tli fordel for el sentralbakeri i F"rde
Bladet skriver: « Sentral is tene - folk som ikkje har anna siktemål for si verksemd enn økonomisk vi nst - prøver seg i NKL også. Det siste er at NKL ynskjer å oppretta eil sentralbakeri for Ytre Sogn / Sunnfjord i Førde mat at Høyanger Samvirkelag legg ned brødbakeriet når laget realiserer sine nye byggeplanarl Men spora frå liknende « slrukturrosjonalisingar » her i distriktet har heldigvis skremt Så vel styret som årsmøtet i Høyanger Samvirkelag har gjort NKL kjent med at dette vil ein ikkje vera med på
Det er eit såkalla « Goman »- bakeri NKL har tenkt å starta i F"rde med sikte på å forsyna heile distriktet med brødvarer - frå Florø i vest til Høyanger i aust Eit slikt bakeri ville få ein arbeidsstokk på 15-20 per-
Bagerbranchen, derimod, har kun været underkastet tilsyn fra fabriksinspektørerne, og disse har i sagens natur først og fremmest betragtet forholdene i virksomhederne ud fra det sikkerhedsmæssige og det arbejderbeskyttelsesmæssige.
§ 37 bestemmer imidlertid, at virksomhederne - herunder altså også de virksomheder, der er tilknyttet bagerbranchen - til enhver tid skal opfylde de krav, som hensynet til god, hygiejnisk praksis tlisiger.
Hvad lokalerne angår, vil dette krav nok kunne honoreres, men den effektive rengør ing vil ofte stondse ved maskinerne, der ikke er rcngøringsvenlige. De er ofte kon:;trueret så uhensigtsmæssigt, at rengøringen bliver mongelfuld eller måske simpelt hen umulig, fordi de ikke kan åbnes eller skilles så meget od, at de enkelte dele bliver tilgængeHge. De kommunale levncdsmiddelkontrollanter kan ventes at forlange disse forhold ændret. Derfor kan der eksempelvis forudses krav om, at alle dele, der kommer i forbindelse med levnedsmidler, skal rengøres og desinficeres, og at moski-
sionar mens Høyanger som kompensasjon for nedlegginga av sitt bakeri skulle få eit såkalla finbakeri med berre eit par tilsette. No skulle ein jo tru at eit sl"rre bakeri like godt kunne liggja i Høyanger kommune som andre stader, ag styret i Høyanger Samvirkelag har då også tilrådd anten Vadheim eller Kyrkjebøstranda. Vil ikkje NKL vere med på dette, vil laget opprettholda sitt eige bakeri. Dette synet gav også årsmøtet onsdag sin tilslutnad til. Dermed må ein rekna med at det ikkje blir aktuelt med det første å oppretta noko Goman-bakeri i Førde
SJEFKONSULENT RUUD HANSEN : ,,- ET FELLESBAKERI
RØROS
- Planene om et fellesbakeri for NordØslerdal, Røros- og Gauldaldistr i ktet har « modnet » betydelig siden saken for to år siden var oppe til drøfting En løsning i denne saken tvinger seg frem, de eksisterende bakeriene er for små En første og avgjørende forutsetning for å få saken ut av
nerne skal være på ben eller være flytbare, så der kon gøres ordentligt rent under dem.
KONFERENCE MED BAGERE, MASKINLEVERANDØRER OG STADSDYRLÆGER
Det er naturligvis ikke muligt at ændre og udskifte alle bageriets maskiner fra dag til dag, men i løbet of en 5-års periode, som vil blive det normale tidsrum for virksomhedernes autorisation eller godkendelse, må man regne med, at de væsentligste problemer skal være løst.
For at få debatten omkring disse problemer toget op, sa både bogeren og maskinleverandøren får rimelig tid til de nødvendige ændringer, planlægger instituttets Afdeling for Levnedsmiddelteknik i samarbeide med Den Danske Bagerstands Fællesorganisation i løbet of foråret at holde en konference, hvortil bagerbranchens mask i nleverandører vil blive inviteret. På dette møde vil bl.a. repræsentanter for stadsdyrlægerne fremlægge erfaringer samt redegore for, på hvilke områder der især skal sættes ind D
dødvannet er imidl e rtid at samvirkelagene i distriktet kommer til enighet. [n slik enighet vil igjen bety st,r nok omsetn i ng far et fellesbakeri.
Det er sjefkonsulent Willy Ruud Hansen ved Goman-bakeriet som opplyser dette i en samtale med « Arbeidets Rett »
Sjefkonsulent Ruud Hansen fortsetter:Forrige gang saken var opp strandet det he :e på grunn av drakampen am hvor bakeriet skulle plasseres Vi må trolig prøve å få til el møte med ledelsen i de lokale samvirkelag , i forsle rekke Nord-Østerdal Samvirkelag, Os Samvirkelag og Røros Samvirkelag og også samvirkelagene i Gauldalen
Poenget er at alle må bli med der;om det skal bli stor nok omsetning for el fellesbakeri. Vi følger saken med interesse og årvåkenhet, og jeg tror personlig at en lc;sning snart vil tving e seg frem
Vår e problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft til bakeriet på Os peker på en annen side ved problemet. Det har r.emlig vist ,eg noe nær umulig å få folk til Os Og ved et småbakeri er det absolutt nødvendig med gode fogfolk Jeg tror at el større bakeri vil ha lettere for å trekke til seg kvalifisert arbeidskraft , konkludesrer sjefkonsulent Willy Ruud Hansen
BERGEN
Tilstede på Bergens Baker - og Konditormesterlaug's generalforsamling 30. januar var 22 medlemmer samt Landsforeningens formann, bakermester Landvik og laugets sekretær R. Wiken
På medlemsmøtet etter generalforsamlingen og ved middagen deltok dessuten direktør Jan Holmboe Eriksen, Jordal, Breiste i n Baker i og Drageseth, Os.
Oldermannen ønsket velkommen og erklærte generalforsamlingen for lovlig innkalt, satt og beslutningsdyktig.
Oldermannen viste til forslaget til årsberetning som var vedtatt av styret og sendt ut på forhånd.
Beretningen ble vedtatt.
Regnskapene for lauget og understøttelseskassen ble gjennomgått Begge regnskap var vedtatt av styret til fremleggelse på generalforsamlingen og sendt ut på forhånd.
Regnskapene ble godkjent.
Det ble vedtatt å opprettholde de nåværende kontingentsatser som er:
Bedrifter kr. 130.-
Personlige medlemmer kr. 25,-
Passive medlemmer kr. 60,-
Tarifforeningens medl. kr 60,-
Dessuten følgende t i llegg pr. ansatt svenn:
Kr. 20,- pr. svenn for de første 10 svenner, kr. 10,- pr. svenn for de neste 10 og kr 5,- pr svenn flere enn 20 svenner
Formann i valgkomiteen, Bastian Reimers, ledet valgene som ga følgende utfall:
Oldermann: Terje Helgesen
Viseoldermann : Rolf Botheim
Styremedlem: Knut Birkeland
Varamenn: Johs. Alsaker og Helge Reimers Madsen
Etter generalforsamlingen ga landsforeningens formann, bakermester Bjarne Landvik en orientering om siste års arbeid. Han berørte bl.a.: Bakerloven, tarifforhandlingene, arbeidskraftsituasjonen, strukturanalysen, og lønnsomheten i faget. Etter Landviks orientering kom Paul Mortens inn på hygieneforholdene i konditoriene. Han hevdet at de lokale helsemyndigheter er innforstått med hvor slette forholdene er og at bransjen selv må ta affære før helsemyndighetene aksjonerer
Angående reguleringsbestemmelser for å fastsete hvor mye man kan gi i rabatter, så ville Mortens mot -
sette seg sl i k bestemmelser da han mente man lett kunne komme i samme vansker som med Bakerloven.
Landvik svarte at man hittil hadde drøftet forholdet på uformell basis med Kolonial- og Landhandlerforbundet i et forsøk på å komme utglidningene på rabattsiden til livs
Størksen kunne ikke være enig med Mortens i at det var riktig å koble sammen Bakerloven og en eventuell fastsettelse av rabatter. Etter hans men : ng er bransjen så hardt presset av b i lligsalg av brødvarer i supermarkedene at noe må gjøres for å stanse utvikl i ngen Med hensyn til Bakerloven så mente han at den måtte kunne oppheves i samarbc:d med Svenneforen i ngen
Ved middagen ette r generalfo rsamlingen ønsket Botheim velkor.1men til bords
Serven takket for godt samarbe i d i den tid han hadde vært oldermann og overrakte pokal og klubbe til den nye oldermannen Terje Helgesen
Terje Helge sen takket for tilliten og uttrykte håpet om godt samarbe:d i det nye styret
Landvik talte om de fordeler det g i r å være organisert og kom inn på saker som Landsforen ' ngen hadde fått gjennomført til fordel for bransjen.
Til slutt takket F Mo r tens for maten
Den nye oldermann i Bergens Baker - og Konditormesterlaug Terje Helge sen hilser laugets medlemmer ved middagen etter årsmøtet
Bakermester Trygve Serven overgir laugets ledelse og blomster til den nye oldermann, konditormester Terje Helgesen
FREDRIKSTAD
Øistein Bakken er valgt til ny oldermann i Fredrikstad Bakermesterlaug. Han avløser Arne Treimo. Årsmøtet i lauget ble holdt 19. mars og i årsrapporten fremgår det at omkostningsøkningen har gjort det stadig vanskeligere for bakerne å opprettholde et rimelig inntektsniva. Rekrutteringsproblemene er dessuten blitt ytterligere forsterket og fryktes å vedvare i tiden som kommer. Fredrikstad-lauget ser det derfor som sin oppgave å legge forholdene til rette for yngre krefter som kan føre det tradisjonsrike faget videre.
Styret i bakermesterlauget består etter årsmøtet av oldermann Øistein Bakken, nestoldermann Birger Johansen med Thorleif Falleth, Gunnar Gudesen og Gustav Foss som bisieattere. Jan Johansen og Sverre Bøe Hansen ble valgt som varamenn. Reidar F. Christensen er laugets representant i styret for Fredrikstad Håndverk & Industriforening.
VESTFOLD
Vestfold baker- og konditormesterlaug har holdt sitt årsmøte i Park Hotel og gjenvalgt Kjell Sjuve, Holmestrand, til formann. Det øvrige styret, som også ble gjenvalgt, består av nestformann Christian Vigulf, Tønsberg, sekretær Allan Utteberg, Sundbyfoss, og styremedlemmer Sveinung Thorstensen, Tønsberg, Hans Nalum, Stavern, og Herbert Andersen, Sandefjord.
BORGAR
På representantskapsmøte og generalforsamling i Borgar Fabrikker A / L 26. mars ble kjøpmann Odd Berg, Halden, valgt inn i styret istedenfor kjøpmann Aage Fremstad, Oslo, som ikke kunne gjenvelges etter å ha vært styremedlem i 6 år.
Som nye medlemmer i Representantskapet ble valgt:
Kjøpmann Ivar Tangen, Fredrikstad Kjøpmann Harry Schierning, Oslo Bakermester Reidar A. Næss, Larvik Kjøpmann Ottar Farstad, Porsgrunn Kjøpmann Odd Moen, Risør Kjøpmann Alf Peersen, Egersund. Nytt medlem i Valgkomiteen ble kjøpmann Helge Gudim, Sarpsborg.
Takket være «etterslepte» inntekter fra 1972 har Borgar til tross for priskonkurransen hatt et godt år i 1973. Det deles ut kr. 50,- pr. andel i utbytte som vil bli tilsendt andelseierne i løpet av april måned.
Automatikk i brødbakingen
14 00 brød i timen /ra Helgesens nye brødfabrikk
TUNGA
Brødfabrikken A / S i Trondheim har investert 4,5 mill. kr. i bygninger og maskiner ved det nye bakeriet på Tunga, som har vært i drift et halvt års tid. Hele produksjonen er samlet på ett gulv og er lagt opp meget rasjonelt. En ny automatisk stekeovnen som kan fremstille 1400 brød i timen er tatt i bruk, og produksjonen er fullautomatisert fra deigen kuttes opp til brødene kommer ferdigpakket, klar til å legges kasser.
Ved bakeriet på Tunga på 2500 kvadratmeter, som er det mest moderne i Trondheim, blir det fremstilt 200 forskjellige typer bakverk. De største artiklene er finbrød og kneip. I alt arbeider det mellom 40 og 50 personer i bakeriet, som har en årsomsetning på fem millioner kroner.
Brødfabrikken A / S, som ledes av Ørvar Helgesen, har samarbeid med to andre bakerier i Trondheim om markedsføringen. Til sammen har de en betydelig del av brødvaremarkedet i byen, og markedsfører sine varer under navnet Helgesens Bakerier. Brødfabrikken holdt tidligere til i svært gamle lokaler i Brattørgata i Trondheim, og var en direkte fortsettelse av Trondheim Kommunale Bakeri.
- FOR BAKERIENE ER OGSÅ FREMTIDEN BEKYMRINGSFULL, FORDI VI IKKE RÅR OVER OMKOSTNINGSUTVIKLINGEN, sier Ørvar Helgesen, og peker på at man ikke bare kan legge på brødvareprisene.
- En husmor med god tid kan lett konkurrere oss ut på prisen, hvis hun setter i gang å bake selv. Det er for lett å kopiere oss, og vi må satse på rasjonalisering for å følge med. Det nye bakeriet har fått et meget rasjonelt produksjonsopplegg, fra vi tar inn melet i tankbiler til vi kjører ut varene ferdig innpakket. Men vi har fremdeles muligheter til å rasjonalisere produksjonen mer ved å installere nye maskiner, hvis omkostningsutviklingen og mangel på arbeidskraft tvinger oss til det.
- PRODUKSJONEN LEGGES OPP ETTER BESTILLINGER SOM KOMMER INN DAGEN I FORVEIEN, og det er lite varer som blir liggende igjen, og som må brukes til husdyrfor. Og det er jo bra i en tid hvor man er meget opptatt av vår matforsyning, sier Helgesen, i en samtale med «Adresse-Avisen». Mye av produksjonen blir forbeForts neste side
BENIER DEIGDELER
Moderne formgivning - Solid konstruksjon - Alltid nøyaktige deigvekter - Sikkert og automatisk smøresystem - Plassbesparende - Særdeles driftsikker - Enkelt renhold.
Kapasitet fra 700 til 1800 deigstykker pr. time - med hastighetsvariator
g_ æ. g;,111borud {fl.s
Etablert 1883 Chr Krohgsgt. 30 - Oslo 1 - Tlf 20 42 43 - 20 42 60
Forts . fra forr . side redt dagen før Særlig i kond i toravdelingen, hvor man oppbevarer halvfabrikata i klimarom til neste morgen, da de blir stekt og sendt ut i forretningene. Produksjonen varierer fra dag til dag. Tirsdag og onsdag leverer vi bare 60 ¾ av det antall vi må ha ut på fredager og lørdager. Men det er i grunnen bra, slik at vi på disse dagene får produsert varer som er beregnet på le-,gre lagring, som for eksempel kavringer.
Det er installert nye konditorovner i baker i et, og ved si den av den nye automatiske stekeovnen har man tatt med en ikke fullt så automatisert ovn fra de gamle lokalene, som har en kapasitet på 1200 brød i timen. Men varene blir ikke automatisk pakket når de kommer ut fra denne ovnen.
Brødene legges direkte i poser når de kommer ut fra ovnene.
PÅ GRUNN AV AT BRØDENE ER VARME, MÅ MAN BRUKE PAPIRPOSER.
Skulle man ha brukt plast, ville det ha vært nødvendig med en times avkjøling, bl.a for å unngå kondens, og det har man ikke tid til om morgenen, hvis de syv distr i bisjonsbilene skal greie sin oppgave.
I årene etter kr i gen har man hatt en utvikl i ng mot grove e brødtyper. Men nå ser det ut til at folk ig fen har begynt å sp i se me r f i nt brød.
At folk sp i ser mer finbrød, kan også skyldes at vi har gre :d å forbedre kvaliteten på denne brødtypen noe etter at vi tok i bruk det nye bakeriet, si er Helg e$ en, som peker på at etterspørselen etter mer luksusbetonte brødvarer stad i g øker.
- Men nytter det å drive rasjonelt når det skal lages 200 forskjellige typer bakverk?
- Vi satser på å forsyne våre kunder med alle typer brødvarer, og ettersom folk er innstilt på å ha niye å velge i, og alltid få ferske varer, så må vi drive slik. Men det gjør også at vi ikke er så veldig redde for at store utenlandske bedrifter vil forsøke seg på det norske markedet. Produksjonsseriene blir forholdsvis små, når utvalget skal være stort, og da kan man ikke dra nytte av stordriftens fordeler, sier Ørvar Helgesen. D
HOLDER KANTINEMATEN MÅL?
BLINDERN
Stadig flere mennesker spiser « ute » , som det heter, de får seg et eller et par måltider i kantiner, restauranter, eller på et gatekjøkken. Mange er helt avhengig av kantinemat på arbeidsplassen De har ikke eget kjøkken eller kokemulighet Studenter er ofte henvist til bare kantinemat
Hvorledes er den så sammensatt? Er det noen som bryr seg om den næringsmessige siden av detteikke bare kan økonomiske? Særlig tror vi at mange studentforeldre stiller et slikt engstelig spørsmål når de vet at deres unge skal leve på kantinemat kanskje i årevis - i viktig byggende år for helsen.
Nå ser vi at en statlig kostundersøkelse er startet. Akkurat nå pågår en slik undersøkelse i kantinen i regjeringsbygget Ja, hvorfor ikke begynne ved første og nærmeste korsvei! Det kan dessuten ha noe å bety at de holder seg friske og opplagte alle de som skal ta så mange viktige avgjørelser på vegne av oss alle sammen
Men dette er bare en del av en større statlig kostundersøkelse Det odontologiske institutt ved Universitetet i Oslo har gjennom lengere tid undersøkt og samlet inn stoff om kostholdet i blant annet privathjem, ulike typer storhusholdninger, kantiner og kafeer Bearbeidelse av dette materialet pågår nå.
VI $PISER SNACKS FOR 200 MILL. KR.
Vi spiser snacks for drøye 200 mi ll ioner kroner i året Det er « godt gjort » av Ola nordmann , fordi han faktisk bare blir overgått av engelskm e nn og amer i kan e re Nå r det g jelder chips , er vi fa kt is k med i verdenstoppen Hver nordmann spiser 10 poser i året , og det koster oss 1 20 mill. kr , le : er vi i « VG » De 80 millione ne som står tilbake, fordele r s e g på peanøtt e r (60 mill ioner) , saltsteng e r ( 20 millioner) Det er mye penger, og s kal man selle d e t i nn i en sammenheng, er de sam lede bruttoutgifter på Kristiansands bykassebuds jett 1 80 mill
- Er det sunt å spise så mye snadder , Ingr id Espel id?
- Det er i hvert fall ikke særl i g slankende De som f eks sløyfer poteter t i l mid-
dag , fo rdi de ønsker å ta av noen kilo , men som likevel setter seg foran TV ' n om kvelden og sp iser potetløv , kan ikke gjøre regning med å bli stort tynnere Alle disse varene er badet i olje og er direkte fetende
- Hvor mange kalorier er det i 100 gr ch i ps?
- Det er 530 kalo ri e r i 1 00 gr chips , mens 100 gr kokte poteter tilsvarer 85 kalorier 100 gr rå poteter stekt i sk ive r gir 100 kalorier, me n s 100 gr kokte poteter s tekt i sk iver gir 175 kalorier Pommes frites i en mengde av 100 gr tilsvarer 31 0 kalor ier
- Blir poteter regnet som kalor i r i k kost?
- De aller fleste mennesker tror det , men i virke l igheten blir man ikke fei av poteter , før man steker dem i fett.
JERNBERIKET BRØDMEL ER UNDER OVERVEIELSE
BLINDERN
Hygienisk institutt ved Universitetet i Oslo har nylig gjennomført omfattende undersøkelser for å bringe på det rene hvordan man best kan tilsette nødvendig jern i brødmelet, skriver dosent, dr. med. Odd D. Vellar i « Forskningsnytt » nr. 2174. De avsluttende resultater vil snart forel i gge og bli oversendt helsemyndighetene.
Jern-berikning av kostholdet har vært under debatt i lengre tid, og det har vært foretatt en rekke undersøkelser som viser underskudd på jern i det dagliige kosthold Det er bl.a. i denne forbindelse man i flere år har kunnet kjøpe jernberiket brunost.
Under vanlige forhold absorberes på en gjennomsnittskost ca. 10 ¾ av kostens totale jerninnhold. På dette grunnlag bør voksne menn ha
en daglig tilførsel på 10 milligram og kvinner i alderen 12-55 år hele 18 mill i gram jern. Barn i alderen 1-12 år bør få 10 milligram jern daglig på grunn av den raske vekst, skriver dosent Vellar
Grunnen til at det er påkrevet med jern-tilskudd i kosten, er bl.a at et moderne kosthold - med høyt innhold av fett og sukker - indirekte betyr et jernfattig kosthold. Tidligere ble maten tilblandet jern ved tillagning fordi kokekar, stekepanner og en rekke husholdningsredskaper var laget av jern. En del av dette jernet gikk over i maten og ble opptatt i organismen I våre dager har andre metaller fortrengt jernet Jernpanne og andre jernredskaper burde av denne grunn komme til heder og verdfghet igjen, hevder dosent dr med. Odd Vellar i sin undersøkelse
Thor Dahl transportkasser
i hård polyetylen
Utvendia mål
Art.
(kasse) nr Lenaae Bredde
180- 7 630mm 420mm
180-11 600mm 400mm
180-12 400mm 300mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320mm
180- 6 420mm 320mm
204 740mm 440mm
TO-kassene fåes I 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av Industriens og handelens behov og krav.
TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra +40°0 til +100°0. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.
Snart produseres Myhres oppskrifter over hele landet
BRØDSORTEN MOT TANNRÅTE ....
KRISTIANSAND S.
For første gang på Sørlandet er en ny brød-type i salg i forretninger i landsdelen. Det er Bogehuset som lanserer sitt helsekostbrød, eller minera l brød, som det heter
- Til nå har publikum forsøkt å velge det brødet som er mest helsevennlig. Vi har imidlertid erkjent at det også har vært nødvendig å produsere brødtyper som har de riktige ingrediensene i seg, sier Otto Geheb jr.
- Hva er spesielt helsevennlig med dette brødet?
- Mineralbrødet, som er et grovt hvetebrød, er tilsatt beinmel, tangmel og melasse. I motsetning til de fleste andre teyper brød er mineralbrødet ikke tilsatt koksalt. Det betyr at fettinnholdet og sukkerinnholdet er redusert i mineralbrødet,
mens det er økning i mineraler og sporstoffer.
- Hvordan gir dette seg utslag i helsen?
- Tannlege Myhre som har viet mineralbrødet hele sin oppmerksomhet, har klart å redusere tannråten hos sitt klientell med over 60 % Mineralbrødet vil derfor kunne bidra til å forbedre den alminnelige tannhelse.
Også redusert fett- og sukkerinnhold betyr selvsagt noe i sunnhetssammenheng. Videre vil gravide kvinner som ofte har behov for kunstig jerntilskudd, få dette gjennom brødet, sier Geheb som i tillegg nevner at brødet har en annen og kanskje noe uvant smak.
Mange vil kanskje ikke like det. Men det vet man ikke før man har forsøkt mineralbrødet.
.... SKAL OGSÅ SELGES I FINNMARK
HONNINGSVÅG
Mineralbrødet lanseres i disse dager i Vest-Finnmark. Det er Mølla Bakeri i Honningsvåg som har fått eneretten på produksjon av dette brødet i ett år fremover, forteller bakermester Bjarne Hansen. Det er tannlege Helge Myhre som egentlig er for Sortland som står bak «sunnhetsbrødet » Mineralbrødet har forresten allerede blitt solgt en god del på Sortland.
Det var i september 1972 at tannlege Myhre kom på markedet med sitt mineralbrød, som nå leveres i to utgaver, middels eller grovt. Med benmel, tangmel, melasse og mye sammalt mel inneholder brødet
mineraler som er nødvendig, ikke bare for tannhelsen, men som kan vise seg å ha betydning for helsen helt generelt.
Helge Myhre er nå skoletannlege i Hobøl i Østfold. Han arbeidet som tannlege i Troms fra 1949 til 1960 og har gjort seg bemerket når det gjelder å bedre tannhelsen både blant barn og voksne. Han virket som skoletannlege i Ski kommune i Follo fra 1965 til 1970 og i løpet av den tiden fikk han redusert tannråten med 2/J , og han regner med å oppnå minst like godt resultat i Hobøl.
Tannlege Myhres mineralbrød har slått godt an. Fra høsten 1972 til 1 / 1. 1973 ble det solgt 50.000 brød.
MINERALBRØD FOR BEDRE TENNER
TROMSØ
Tromsø Samvirkelag har lansert mineralbrødet Det er ingen baker som har laget oppskriften, men tvertimot tannlege Helge Myhre , opprinnelig fra Vesterålen, men som nu arbeider som skoletannlege i Østfold. Han har i mange år arbeidet aktivt overfor helsemyndighetene for å begrense tannsykdommene. Han så på et tidlig tidspunkt sammenheng mellom feil kosthold og tannsykdommer, og fant ut at en av veiene man kunne gå var å spise el brød som hadde det rette innhold.
Han debuterte som « baker » i Hordaland og lanserte senere Follo-brødet som hadde tilskudd av ben- og tangmel. I fjor kom han med sitt eget spesialbrød, el mineralbrød som leveres i ta utgaver, middels og grovt. Med benmel , tangmel, melosse, og mye sammalt mel, inneholder brødet mineraler som er nødvendige, ikke bare for tannhelsen, men for helsen rent generelt
- Mineralbrødet gir god tilførsel av de viktigste mi neralene Like viktig er del al de gjennom brødet kommer i direkte kontakt med emaljen slik som fluoren i tannpastaen, sier Myhre.
- Myhres mineralbrød har fått god mottakelse og god omtale både i aviser og fagtidsskrifter. Nå er altså dette brødet å få også i Tromsø.
FOR OST
llaliana-Pack pakker enkelte eller flere artikler med eller uden bokke eller kartonbund. Pakk c hastighedcn kan reguler~• trinløst Hurtig formotomstillin9
Stort formatområde, der kon indstilles med få håndgreb Ekstraudstyr br outomatisk tilførsel. Robust opbygning Enkelt betjening En moderr.e , universal pakkcmaokine.
7the busiest bagger 1n the world !
,,Spekulasjon i dumhet"
Grov salve mot norske
bakere fra svensk-eiet mat-tidsskrift krever svar
De som tror at de blir slanke av å spise de dyre og løfterike slankemidlene som finnes i mengder rundt i butikkene i dag, tar feil. - De fleste produktene markedsføres i strid med loven og en del er rent ut skadelige, hevder tidsskriftet «Alt om Mat», ifølge en pangartikkel i «VG» nylig:
Bladet har ved hjelp av professor Kaare Norum, lnc;tifutt for Ernæringsforskning og underdirektør
Fredrik S. Heffermehl ved Forbrukerombudsmannens kontor gransket de mcsl· vanlige slankemidler som finnes i handelen. Konklusjonen er nedslående for folk som har hatt tro på disse midlene. Måten å markedsføre slankemidler på er ren og skjær spekulasjon i folks dumhet og forfengelighet, er Norum og Heffermehl enige orn.
«FETE-BRØD»
- Mennesker som opplever fedme som en byrde er et takknemlig objekt for de som markedsfører slankemidler, heter det innledningsvis i artikkelen som fortsetter :
Alle utsagn som forekommer i markedsføringen skal kunne dokumenteres. Det er forbudt å bruke uriktige og villedende opplysninger
De 12 produktene bladet har gransket, kan deles opp i fire grupper:
* Slankebrød
* slankekjeks
* slankepiller og
* slankepulver.
- Slankebrød kan være « fetebrød » , hevder « Alt om Mat »Sørum Slankekavringer er kanskje det groveste tilfellet av feilaktig opplysning vi har vært ute for Pakken sier at de er kalorifottige, uten å gi kalori-innhold. Hvert stykke har 85 kalorier, mot 44 kalorier i et vanlig stykke knekkebrød. Dette er det groveste en kunde kan bli utsatt for Helseklibrød er et annet produkt
« Alt om Mat » har vurdert. Spis Dem slank, står det på pakken, uten at produsenten har dokumentert brødets slankende virkning - Slank blir man bare ved å innta færre kalorier enn kroppen forbruker, over et lengere tidsrom, kommenterer bladet
SPIS MINDRE
Baker Hansens Dietklibrød egner seg kanskje utmerket som slankebrød, slår bladet fast, bare synd at man ikke si er hvor mange kalorier hvert stykke inneholder.
Furfur er kli-mel og går under betegnelsen maveregulerende slankekost. Kaloriinnholdet er ukjent, til og med produsenten
Slankepiller får ikke vekk sulten. Pastilsc 808 skal forhindre at man spiser for meget fordi Methyl Cellulose, som pillene inneholder virker slik at magen sveller
Slankepillen Mett inneholder galaktomannan som sveller i magen og sies å skulle ta bort sultfølelsen. Melkeprotein og druesukker er på pakningen kalt for « proteinkonsenetrat » og « energigivende dextrose ». - Dette er klart villedende, hevder bladet.
Slanke Profrim, lover at vekten skal reduseres. - Dette er villedende, skriver bladet, - man blir ikke automatisk slank ved bruk. Det er usaklig.
Vitalia Slankemiddel. Hva er dette? Pakningen er helt anonym, sier ingenting om innhold og kalorier « Alt om Mat » har undersøkt og funnet ut at det er tangmel i produktet som danner en slimsuppe i magen Dette skal man få en metthets følelse av. D
* Vi håper brans jens atøvere snarest tar opp hansken og tilbakeviser disse sikkert ubegrunnede påstander. - Kanskje best å minne svenskene ot det går on å feie for sin egen dør førstl Vi har en viu slankeomelett i fersk er i ndring ennu!
Tilsvar /ra Sørums Maskinbakeri:
"FATALT
OM MATr'
Hr redaktør I
I den senere tid hor det vært endel sensasjonspreget reportasje r om slankemidler som er på markedel. Hva mange av dis,e varianter står for og eventuelle virkn i nger skal vi ikke uttale oss om , men med utgangspunkt i en artikkel om slankekavring e r etc. i « Alt om Mal » i april i år vil vi g jerne komme med endel kommentarer. Det føres her i marken uttalelser som « humbug »« vi blir grovt villedet » etc etc. Dette er også gjengitt og referert med store overskrifte r i « VG » 27 / 3 og « Dagbladet » 28 / 3 Disse « humbugapostler » fremhever i fistel bl.a. Sørum Slankekavring som « det frekkeste tilfelle av feil opplysning » og videre : « grovest e form for villedning ». Det blir også bruk t uttryk som « felebrød » etc. Hvert stykke oppgis til ca 85 kalorier mot co 44 kalorie r pr stk vanlig knekkebrød. I parente s bemerket er dette forøvrig korrekt med en liten toleransemargin tegge veier
I headingen i « All om Mat » s artikkel med billedg f<, ngivelse a v pakken kan en le ; e følgende : « Sorum Slankekavr i ng - el bedre navn synes vi er felebrød Knekkebrød har bare halvparten så mange kalorier En grov form for villeding ».
Vi skulle tro at også for journaliste r gjelder den enkle og gjengse godtatte regel at en bør ha et visst mininum kjennskap t i l de saker en skriver om evtl kritiserer , samt evne t i l tallbehandling etter folkeskolenivå. Videre : spesifikt for journalister , Eksisterer ikke parolen « Vær Varsom » fremdeles Vi undres videre over at et tidsskrift i gruppen faglitter9tur til de grader kon vise mangel på talent og sans for enkle toll og fakta Hvis artikkelen er el bevisst eller rettere bevisstløst forsøk etter oppskriften: « hensikten helliger midlet » så blir facitten den somme , men inntrykket om mulig enda mere forstemmende
Vi ser ot på den ette rf ølgende side i « All om Mat » er det oppskrifter på « riktig og billig slankemal » Bl. o en vårsuppe med tilbehør Knekkebrød og evtl. ost og videre siterer vi fra delte: « Knekkebrød er godt å gnage på til suppen ». Forøvrig står det intet om hvor mange skiver knekkebrød a 44 kalorier en bø r s p ise for å bli slankest mulig, hvis da ikke dette overlates til den enkeltes vurdering Eller skal vi betrakte knekkebrød som en generell motgift ordinert av « Alt om Mat » mot virkn i ngene av Sørum slankekavring?
Så over til endel enkel tollbehandling og matematikk : Ett stykke knekkebrød som oppForts. side 1 99
EN HYLDEST TIL
DR. TECH. ARNE SCHULERUD
i forbindelse med festmiddagen ved hans fratrede som leder av NCI/Bakerlaboratoriet/STI
Jeg ber om ordet for å hilse deg fra venner og kolleger innen den norske og de nordiske cerealkjemikerforeninger.
Det er med en spesiell glede jeg gjør dette, fordi jeg antakelig er den av de tilstedeværende som først fikk nyte godt av dine faglige kunnskaper, da du på Kristiania Brødfabrikks laboratorium i 1930 forsøkte å veilede en grønn novise i noen av cerealkjemiens dunkle irrganger.
Da Nordisk Cerealkjemikerforening ble stiftet i Stockholm 1931, var du selvfølgelig en av stiftern~. Og ved foreningens første interskandinaviske kongress her i Oslo i 1932 ble det med en gang lagt beslag på deg som medlem av styre og vitenskapelig utskott.
Ved den kongress var undertegnede forfremmet til blyantspisser og trykksakutdeler.
Vel, i alle år senere har du vært en av foreningens verdifulle støtter og tatt din del av arbeid og ansvar som styremedlem, formann, og som kongresspresident. Foreningen har takket deg ved å velge deg til æresmedlem, og vi håper fortsatt på ditt nærvær ved møter og sammenkomster i mange år fremover.
Jeg skal ikke komme med noen kronologisk oversikt over din vitenskapelige karriere, men bare fremheve at du til tross for meget arbeide med driften av Brødfabrikkens produksjon, fikk tid til å pleie din vitenskapelig legning og dyrke din forskningsinteresser. Reultatet « Das Roggenmehl » forsvarte du din doktorgrad med. Og det var så men ingen tysk doktorgrad, men en norsk en, og de norske henger faglig høyt. « Das Roggenmehl » er blitt rugforskernes og rugbakernes bibel - et klassisk verk innen cerealindustrien. Under krigen fikk driftskjemikeren på Brødfabrikken atskillig mer å gjøre i den daglige drift: med å lage brød av en til tider høyst ubekvem materie. Du fikk likevel tid til forskning og vitenskap, nå er i ernæringsspørsmål. Den Norske næringsmiddeltabell var noe positivt nytt, og den har dannet forbilde for senere norske tabeller.
"Baki"-produktene garanteres av
Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 2804 K
Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)
« Dental carries and Nutrition during wartimes in Norway » var et arbeide som i 1947 ble belønnet med Norsk Tannverns første pris.
Som leder av Bakelaboratoriet har du i alle år hjulpet den ganske fagkrets her i landet med råd og veiledning i tale og skrift. Så vel møller som bakere og ikke minst vi i Kornforretningen har meget å takke deg for.
La meg innskyte at i din tid som redaktør av « Bakertidende » , var det en faglig fornøyelse å lese dine artikler. Din penn var like frisk og elegant som ditt ord i taler og foredrag.
( « Bakertidende » s arvtager « Baker-Konditor » har dessverre måttet føye seg helt inn under tidens kommersielle krav. Jeg håper du ser deg i stand til å bli en flittig bidragsyter i bladet.)
Som medlem av Nordisk Metodikkomite har du i mange år vært med på å forme norsk og nordisk næringsmiddel-lovgivning. Og la meg også få nevne ditt arbeide innen ICC med standardisering av prøvebakingsmetodikk. Her har du meget igjen å utrette, og jeg håper
du får det økonomiske grunnlag til å fortsette arbeidet. Det er ikke alltid så lett å bli profet i sitt eget land. Det har sikkert du til tider merket, Schulerud. Men internasjonalt ruver ditt navn i den ganske fagkrets over hele verden. Det er med stolthet en har sittet og lyttet til dine foredrag el ler diskusjonsinnlegg i utallige internasjonale møter og kongresser. - Foredrag like elegant og klart fremført på så vel engelsk som tysk, og fransk også for den saks skyld. I internasjonale fagkretser har du gjort Norge kjent, og overalt ute har jeg, når jeg har presentert meg som norsk, fått høre: Do you know dr. Schulerud?, eller: Kennen Sie dr. Schulerud. - Jo takk, spesielt ved slike anledninger kjenner jeg dr. Schulerud svært godt, og soler meg i hans renomme.
Takk skal du ha for hva du har vært for og hva du har gitt norske cereal ister.
Vi ønsker deg lykke til i fortsatt arbeide med de utallige oppgaver som ligger foran deg.
EINAR MØINICHEN, Statens Kornforretning.
IBA DUSSELDORF 11.-19. MAI
Vi nevner nedenfor noen av de ting vi gjerne vil De skal se på under Deres besøk.
Van Diik, hall 3, stand 3026
Van Dijk stiller ut sammen med sin tyske representant og viser bl.a. komplett deigdeleaggregat, fettemaskin for former og plater samt automat-anlegg for skjæring og pakking ,av brød.
Elektro-Dahlen, hall 5, stand 5038
Elektro-Dahlen viser ikke sine store ovnsanlegg, tunnelovner, raskebaner, Automatic, men den elektriske etasjeovnen NIB samt raskeskap og den nye elektriske etasjeovnen i byggekloss-system, Spectra.
Fritsch-Rollfix, hall 5, stand 5023
Her vises et stort utvalg av Rollfix kjevlemaskiner med og uten automatikk samt en rekke andre Rollfix-maskiner.
Tipe Revent, hall 7, stand 7028
Tipe viser et rikholdig utvalg av sine tralleovner og automatiserte raskerom og antiraskerom. Tipe har et arbeidende bakeri hvor bakingen skjer i en såkalt « butikk-ovn »
Werner & Pfleiderer, hall 7, stand 703 7
WP har alene 2000 m 2 og viser et rikholdig utvalg av sin produksjon. Vi ber Dem spesielt legge merke til WPs eltemaskiner og Multimat bollemaskiner.
Riikaart, hall 8, stand 8071
Rijkaart viser bl.a . « wienerbrød-anlegg » og annet rasjonelt utstyr for kakeproduksjon etc.
Mono, hall 8, stand 8079
Her bør De se på Mono Master Depositor Sheeter , en særpreget kakemaskin.
Vi representerer også andre fabrikker som stiller ut , og våre representanter Askvik og Johnsen står gjerne til tjeneste .
Eneforhandler for Norge:
l\1ED GODE SALGSTILBUD
- når BAKER - KONDITOR kan gjøre det! - HURTIG - RIMELIG - OFTE - GREIT - TOTALT
• Kontakt istedet B-K's ekspedisjon over tlf. 02/202249.
Redusert vasketid gir også lenger produksJonstid
Hvis Deres stab stanser produksjonen en time før dagens slutt for å gjøre rent produksjonsutstyret betyr det et døgn tapt produksjonstid pr. måned. Det må være naturlig å forsøke å kutte ned på denne tiden. Men kravene til hygiene må ikke reduseres. Det må finnes en metode som er mer effektiv enn de tradisjonelle rengjøringsmetodene. Og den finnes: Kjemisk høytrykksrengjøring med aggregater og kjemikalier fra Euroclean. Euroclean-metoden kombinerer Deres krav til hurtighet og hygiene. Ja, høytrykksrengjøring er faktisk andre metoder overlegne hva angår hygiene.
Euroclean-folkene har lang erfaring fra de forskjelligste oppgaver. Enten De trenger et lite, effektivt aggregat for mindre oppdrag eller et stasjonært pumpeanlegg med uttaksposter på steder med faste renholdsbehov, la oss arrangere en overbevisende demonstrasjon og sende Dem et uforbindtlig tilbud.
Før rengjøring Etter rengjøring med Etter høyuykksbørste og spyling rengjøring. medvann
Se på disse bildene av bakteriekulturer på en flisdekket vegg før rengjøring, etter rengjøring med børste og avspyling, og etter høytrykksrengjøring. Det faktum at arbeidet med høytrykksrengjøringen er gjort på ca. halve tiden av hva man ellers ville bruke gjør bildet ganske interessant. Euroclean-metoden baseres på markedets største utvalg av høytrykksaggregater og kjemikalier spesielt utviklet for høytrykksrengjøring og de rengjøringsproblemer De treffer på i Deres bransje.
Bergen: Fredrik Gundersen AI S, tlf. (05) 214067
Harstad: Firma Knut Skoglund, tlf. (082) 61094.
Kristiansand S: Jan B Moe AI S, tlf. (042) 29484
Mosjøen: Nygaards Fargehandel AI S, tlf. (078) 70 344.
Euroclean
HØYTRYKKS RENGJØRING
Euroclean A/S, Ryensvingen 15, Oslo 6, tlf. 68 74 00
Husmødrene hamstrer mel. Nye rekorder for norsk-avlete kornslag
På Statens Kornforretnings pressemøte ble det gitt en orientering om driften for 1973. Mens matmelomsetningen tidligere har vært nedadgående, viste det siste året opgang. Det ble i 1973 omsatt 277 000 tonn matmel som er 9.900 tonn mer enn i 1972 ( eller ca. 3 ¾ mer I. Selv når man tar befolkningsøkningen i betraktning er omsetningen pr. individ øket. Den har gått opp fra 68 kg pr. individ, i 1972 til 70 kg i 1973. Stigningen i omsetningen var langt større i siste halvår enn i første. Dette kan tyde på at det er lagret i hjemmene som følge av den svært usikre kornsituasjonen ute i verden Omsetningsøkningen har vært størst for hvetemel i forbrukerpakninger
Både salg av mel i poser og leveranse av mel i bulk har øket med ca. 8 ¾ mens samtidig har omsetningen og mel i sekker gått ned med ca. 2 ¾ . Av kornforretningens totalomsetning utgjør nu sekkeleveransen 41,2 ¾, posesalget 32,6 ¾ og bulkleveransen 26,2 ¾
Når vi ser på hvem som kjøper mel her i landet finner vi følgende fordeling :
Omlag 52 ¾ av melet blir levert til bakerier og konditorier.
7 ¾ går til industribedrifter, (flatbrød-, knekkebrød- og makaronifabrikker
De resterende 41 ¾ blir levert til detaljist og av dette utgjør forbrukerpakningene 76 ¾ og mel i sekker 24 ¾.
Det er jo kjent at detaljistene hovedsakelig omsetter mel til vanlige Europarådet's ,,Forbrukerrettserklæring" med int. Minstekrav for bl.a. Kjemisk forforurensning av matvarer
husholdninger og tallene indikerer at hjemmebakingen er ganske stor, som forøvrig er godt kjent for utøverne i vår bransje.
Matmelprisen har stått uendret siden 1964. Den svarte da noenlunde til kostpris. Kostnadene er siden gått opp, og det er blitt ydet tilskudd fra statskassen for å holde disse prisene. Tidligere var dette tilskudd moderat, men med de nugjeldende priser for matkorn på verdensmarkedet er tilskuddet for mel bl i tt meget store. Forøvrig kan nevnes at i flere land ligger matmelprisene fra det dobbelte og opp til det 3dobbelte av hva de er hos oss. Hveteprisene på verdensmarkedet har svinget sterkt i de siste månedene. Prisen var helt oppe i 150 kr pr 100 kg mens den i dag er kommet ned på omkring 120 kr. Kornforretningen kunne forøvrig fortelle at kornsituasjonen i verden ville vært en helt annen hvis kornhøsten siste år ikke hadde vært såvidt bra som den ble.
Dette gjaldt spesielt for ( Russland I Sovjet, India og Australia. Hadde det blitt et globalt uår, ville vi ha opplevd enorme priser på alle typer av korn på verdensmarkedet, og de aller fleste land ville ikke få tilstrekkelig tilførsel. Kornforretningen så forøvrig litt lysere på situasjonen for kommende år, bl. a. på grunn av de amerikanske og kanadiske myndigheter nu igjen har gitt tillatelse til full dyrking av hvete i landet.
Når det gjelder norsk kornavling ble 1973 en rekord med en kornavling på omkring 912.000 tonn.
BRYSSEL
Den parlamentar iske forsamling i Europarlidet har vedtatt el omfattende charter til beskyttelse av forbrukernes interesser Charteret definerer de grunnleggende prinsipper for forbrukernes rettigheter i dagens som• funn og har som sikleml,I l, sikre visse minstekrav for alle europeiske forbrukere Rett til hjelp og beskyttelse, skadeserstatning, in-
Den store avlingen skyldes mye at arealet økte med 2,7 ¾, men også at den gjennomsnittlige avlingen pr. da på 326 kg er den nest høyeste etter toppåret i 1968, på 353 kg. Et interessi;int moment i denne forbindelse er ·at hveten hadde den største relative økning på hele 50 ¾. Og for første gang på mange år, brukes det nu en del norskavlet hvete i vårt brødmel. Dette så kornforretningen på med glede og de forsikret at det ikke ble noen kvalitetsendring på brødmelet av den grunn. Når det gjelder den norskavlede hveten utgjør ikke den så stor del av vårt totale behov. Man har regnet ut at den dekker ca. 3-4 ¾. Som vi ser må Norge i dag importere omtrent alt av matkorn. Av matkorn er hveten den viktigste og utgjør ¾ av den samlede omsetning. Tradisjonelt har USA, Canada og Australia vært de land vi har importert mest hvete fra, men de siste årene har Sverige og også Finnland fått økende betydning av mat-hvete til Norge. Hovedleverandøren av matkorn til Norge i 1973 fordeler seg som følger :
USA 52,3 ¾
Sverige 27,8 ¾
Canada 7,1 ¾
Finland 6,1 ¾
Frankrike 5,4 ¾
Andre land 1,3 ¾
følge kornforretningen må vi regne med at Norge kommer til å importere stadig mer kørn fra Sverige, og også fra Finland. A. UTNE 0
formasjon, opplæring , representasjon og rl,dgivning er nøkkelbegrep'!, i denne felles rettighetserklæringen De 17 landene som er medlemmer av Rl,del, er anmodet om l, godkjenne og anvende de 28 artiklene i charteret. Europarl,det anbefaler dessuten at man gjennomfører en m4'r nøyaktig varedeklarasjon, der bl a ogsl, grensene for kjem isk forurensning av matvarer blir trukket opp 0
Dodge varevogn har en lasteevne på 1¾ tonn og et volum på 7 m 3 Dessuten slitesterk 6-sylindret motor på 110 HK DIN, automatgear, servostyring, skivebremser foran med servoforsterker, halogenlys, skyvedør, elektronisk tenning, personbilkomfort med bl.a. bøtteseter.
Vi har flere interessante alternativer når det gjelder Dodge varevogner og lette lastebiler. Ta kontakt.~;;;:;~""
T. Gromstads Auto A/S, 3770 Kragerø Autosalg A/S, 4600 Kristiansand S Grendahl Auto A/S, 6500 Kristiansund N Aksjeselskapet Auto, 2600 Lillehammer A/S Bil-Service , 2000 Lillestrøm Pedersens Auto, 8600 Mo i Rana
Bjarne Rødseth A/S , 6400 Molde
Svebjørn Auto, 8500 Narvik Nesbyen Auto , 3540 Nesbyen
Harald A Møller Ryen A/S, Oslo 6 Otta Auto, 2670 Otta Graneruds Auto A/S, 1400 Ski
Harald A. Møller Auto AS avd. Telemark , 3700 Skien Auto E 18 A/S, 1312 Slependen
Peder S Fjelland , 4000 Stavanger
Grendahl Auto A/S , 7700 Steinkjer
Berg & Co. A/S , 8300 Svolvær
Grendahl Auto A/S , 7000 Trondheim Varanger Auto A/S, 9800 Vadsø Hordaland Mek Verksted A/S , 5700 Voss
Per Aaland , 6000 Ålesund
Importør:
KAFFETILBEREDNINGS-SENTER MED VARIERT SERVICE-TILBUD FOR KONDITORIENE
OSLO
Da Den Norske Komite for Kaffeopplysning i 1971 åpnet en storkjøkken-avdeling og året eller kunne ta i bruk det nyinnredede Kaffe Tilberedning, Senteret i Oslo, hadde man såvel kaffeleverandørene, maskinleverandørene og brukerne av tilberedningsutstyret i tankene. Man ville etablere et senter og en ekspertise som kunne ta seg av hele problematikken rundt tilberedning av kaffe og kvalitetskontroll i så måte. Senteret er bygget opp i nært samarbeid med en tilsvarende organisasjon i USA, hvor man har tyve års erfaring i dette arbeidet til kaffens beste.
Det er norsk kaffehandel som står bak initiativet og Kaffe Tilberednings Senteret
(KTS) er en avdeling under Den Norske Komite for Kaffeopplysning. Arbeidet i KTS er nøytralt - dvs. at ingen kaffetyper eller kaffemerker, ei heller tilberedningsmaskiner blir favorisert eller fremhevet. Senterets oppgave er å yte assistanse for at kafferutinen og kaffetilberedningen i en kantine, kafe, restaurant eller et konditori skal bli best mulig.
Alt det tilberedningsutstyr som er representert på det norske marked i dag finnes i KTS. Utstyret blir testet og gjennomprøvet. Kaffens formalingsgrader er også et viktig moment i en tilberedningsprosess, og dette blir tillagt stor vekt i senterets virksomhet. Det kjøres regelmessig kurser/ seminarer av
Verdenspatent introduseres på det norske marked
Den motordrevne kurvetransportør med Transnorms verdenspatent
Endelig finnes det standardiserte byggeelementer for alle som av en eller annen grunn alltid må frakte materialer rundt hjørnet. Dette system er balsam for enhver driftsleder, passer inn i enhver transportvei med rulleelementer, ruller eller bånd og kan leveres i vinkelutførelser fra 15 ° til 360 °, heri ogs6 som stigende vindelkurver.
Denne kurve kan således bygges inn i enhver linjeføring, og mange transportløsninger finner først nå gjennom dette transportelement sin løsning. Dette fordi det er et problemfritt transportmiddel i utførelse og funksjon.
Drift gjennom kurven betyr ogs6 at man til enhver tid har materialet for hånden. Den ellers så vanskelige del av en transportstrekning byr heretter ikke på flere problemer. Nå kan man uten vanskeligheter for-
binde maskiner og arbeidsplasser. Kompliserte vridninger i materialstrømmen som man hittil engstelig har unngått, er en enkel sak med kurven. ,,.,.
Dette kan også skje hurtig fordi man kan ha kurven i standardutførelse som lagervare.
Den som går i tanker om å bytte ut noe bør tenke p6 kurven som transportløsning.
Det finnes en utførlig kurve-katalog og en mengde innbygningseksempler. Ogs6 mistroiske praktikere vil bli overbevist om kurvens fortreffelighet. Man må nå beslutte seg for ikke mer å være engstelig for kurven, men også 6 gå «krumme» veier.
Dette transportelement er utviklet av Transnorm-system GmbH Harsum, V. Tyskland, og markedsføres i Norge av Alfsen og Gund•rson A/S, Oslo.
ODD PETTERSEN 0
forskjellig slag - hovedkurset går over fire dager, men det finnes også muligheter for å delta i et l -dags spesialkurs.
Senterets konsulent reiser også over store deler av landet for å arbeide direkte i samarbeide med den enkelte bruker av kaffetilberedningsutstyret. I denne forbindelse er samarbeidet med de respektive kaffefirmaers konsulenter viktig for oppfølgning av aktivitetene.
Kaffe Tilberednings Senteret er til for å brukes, og alle som serverer kaffe til gjester eller kunder er velkommen til å ta kontakt med senteret. Det er en gylden regel at intet tilberednings- eller kaffe-problem er for lite til at KTS kan rådspørres. D
FLERE LEDIGE PLASSER VED OSLO YRKESSKOLE
Loddtrekningen må ta sin del av skylden.
- 40 ¼ av våre elevplasser er nå i den to-årige allsidige. Vi tar opp seks parallell-klasser hvert år. Kombinasjonen med elektrofag eller sosialfag er de mest populære. Men kontor- og mekanikerfag-linjer blir opprettet i så stort antall at alle søkere får plass, sier rektor Fredrik Reisegg ved Oslo Yrkesskole Elvebakken. I løpet av ett år ved en handelsskole - der kommunen dekker kostnaden - eller ved en mekanikerlinje, eller de samme fag i to-årig allsidig videregående skole, gir en så god yrkesutdanning at elevene får gode jobber når de er ferdige, ja, de blir «bortbestilt» alt før de har avsluttet skolegangen. DEtt er behov for dem, understreker rektor.
Alle slipper også til i bl.a. møbeltapetserer-, maler- og snekkerlinje.
- Vi har fremdeles overflod av plasser på flere linjer, baker, konditor, pølsemaker, blikkenslager, servitør, kjole- og draktsøm og skredderlinje, sier rektor K. Torgaard ved Oslo Yrkesskole Sogn.
Det er oversøkning til foto, radio, flymekaniker, damefrisør bl.a.
- Alt i alt er det stor søkning til vår yrkesskole, men det blir mange ledige plasser i løpet av året, fordi folk ikke møter frem, eller trekker seg, sier rektor Torgaard, som mener ordningen med loddtrekning av elevplasser i de linjer hvor det er flere søkere enn plasser, bærer skylden for frafallet.
B
spesialisten i krydder
Landets ~tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verden$ kryddersentra. ·
Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder: • De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.
• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette
CHR. OLSENS EFTF. A/S .Øs t e rd a lsga t e n 1, Osl o 6. T elefoner 68 48 33 - 68 48 ~4 Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov. ·
DE MANGE GODE RÅD OM RIKTIG KAFFETl LBEREDNING ER ENKLE A FØLGE
MED
Modell: Diplomat m/ 2 varmeplater
Ingen vanntilkobling. Fylles manuelt.
Representert
Kaffetilberedningssentret Osterhausgaten 8 - Oslo 1.
Bygdøy Alle 23 - Oslo 2 Tlf (02) 44 18 60
PALMEN PÅ GRAND GJENÅPNES!
HOVEDSTADENS TRADISJONSRIKE MØTESTED.
Med italiensk marmor, vaiende palmer og krumelurebord.
KARL JOHAN
Den venter ikke forgjeves som venter på noe godt, heter det. Og vi kan love at ombyggingen av Palmen har vært verd å vente på! Arkitekt H. Gabr i el Finne har hatt ansvaret for innredningen - og han har valgt å holde Palmen i grønt. De praktfulle marmorveggene er selvsagt bevart, og palmene er på plass rundt romantiske småbord I forbindelse med Palmen, ligger det to mindre rom med navnene Hogarth og Carl Johan. I det første kan man se stikk av den berømte engelske maleren William Hogarth, mens Carl Johan er dekorert med et veggmaleri av Oslo's hovedgate.
Serveringen i Palmen blir av det lettere slaget, det vil si smørbrød, canapeer, kaker og hva man måtte ønske å drikke Stikk innom! Maken finnes ikke i hele landet!
ØSTBERGS MARGARINFABRIKK
ER BLITT BAKERI
LARVIK
- Litt forsinket er vi blitt, men nå regner jeg med å ha produksjonen i gang. Det er bakermester Svein Arne Næss som sier dette til « B-K » og han fortsetter:
- De tidligere lokalene som Østberg brukte til margarinfabrikken har egentlig vært mer egnet enn på forhånd antatt Det er deilig å kunne ha plass nok - også til fremtidige utvidelser av produksjonen. Situasjonen har jo for vårt firma tidligere vært en annen. På Gloppeskogen har jeg ikke tall på hvor mange ganger vi har bygd ut for å få plass til produksjonsøkningen.
Firmaet Reidar A Næss & Sønn A I S går imidlertid en hektisk tid i møte før man kommer så langt at de første brødene kan sendes gjennom den nye k i empestore stekeovnen Mange av maskinene fra Gloppeskogen skal flyttes over til Torstrand og det vil selvfølgelig kunne skape komplikasjoner Likevel er det optimistiske toner i firmaet. Som nevnt har man bare blitt mer og mer begeistret for lokalene og nye tekniske fremskritt vil gjøre hele produksjonen enklere. 0
Snart er sommeren over oss:
Disse brødspiserne blir snart dine viktigste kunderl
SØRG SNAREST FOR AVTALE MED DE LOKALE CAMPING-PLASS-BESIDDERE
HVA GJØR STYRET?
Forts. fra 1. omstagsside
520 gr. Utgangspunktet for reglene er at bakeribedrifter ikke må oppgi høyere veiledende videreforhandlerpriser enn de lovlig kunne fastsette etter Prisdirektoratets midlertidige forskrifter av 22. juni 1973. Likevel slik at de kan fastsette veiledende priser som er inntil 10 % høyere enn bedriftens veiledende videreforhandlerpriser pr. 31. mai 1972, avrundet til nærmeste 5 øre.
Bakeribedrifter sam ikke hadde veiledende viderefarhandlerpriser pr. 31. mai 1972, må ved salg til farbruker ikke ta eller kreve høyere priser enn de hadde denne dag med tillegg av 10 % , avrundet til nærmeste 5 øre. Det bestemmes videre at bakeribedrifter må ved salg til videre forhandlere ikke ta eller kreve høyere priser enn at viderefarhandlerne under hensyn til bestemmelsene i § 3 kan få en avanse på 27½ % beregnet på engrasprisene.
Når det gjelder videreforhandlernes priser bestemmer de fareslåtte regler at videreforhandlerne ikke må ta eller kreve høyere pris enn høyeste lavlige videreforhandlerpris fastsatt av leverandøren dersam han faretar prisveiledning. Dersam leverandøren ikke foretar prisveiledning må videreforhandlerne ikke ta eller kreve høyere pris enn leverandøren lavlig kan kreve ved salg til farbruker.
Videreforhandlerne må innhente applysninger am høyeste lavlige priser fra sine leverandører ag i tilfelle selle prisen ned ! il lavlig pris.
Etter formannens arientering ble det en lengre debatt am de foreslåtte regler, sam på enkelte punkter var nae uklare. Bl.a. ble det spurt hva med prisreguleringen pr. 1. 6. 1972, var den medregnet eller ikke? Under debatten ble agså den store rabattgivning trukket inn og det ble understreket hvor uheldig delte var overfor både publikum og myndigheter at prisen på våre produkter blir tvunget i været for at den enkelte leverandør stadig skal kunne tilby større ekstrarabatter.
Det var enighet i styret om at en under mølet i Departementet samme dag burde forsøke å møte myndighetene ag finne frem til den best mulig løsning for næringens utøvere.
Kl. 14.00 mølle formannen, bakermester Bjarne Landvik, viseformannen, baker- og konditormester Haakon Hals og direktør Flesland i Departementet og ble orientert om myndighetenes bakgrunn for å gå til dette skritt. Prisdirektaratet v/ dir. Semmingsen innledet ved å arientere om de subsidier som gis på mel, og at det forutsettes fra myndighetenes side at varer som fremstilles av subsidierte produkter skal være prisregulert. Myndighetenes prisregulering når det gjelder brødvarer har ikke vært vellykket, spesielt etter at bakerne var gått bart fra å benytte veiledende videreforhandlerpriser. Han kom også inn på den usunne rabattgivning som foregår enkelte steder i landet, og at dette skaper kunstig høye priser. Dir. Semmingsen ga uttrykk for at Prisdirektoratet tok sikte
på å finne frem til en maksimalprisardning, og at de foreslåtte regler som Landsforeningen hadde fått tilsendt skulle være midlertidige.
Fra Landsforeningens side ble det av formannen gitt uttrykk for at bakerne er interessert i å samarbeide far å finne frem til den best mulige løsningen. Landsforeningen er også meget opptatt av de konkurranserabatter som gis i dag, og er oppmerksom på al prisen på våre varer i enkelte områder av landet blir presset i være av den grunn. Han var imidlertid helt uenig i de midlertidige foreslåtte regler som går tilbake til prisnivået for to år siden. Han fant dette urealistisk, og var ikke villig til å gå inn for en slik løsning. Etter hans oppfatning burde det bli like priser over hele landet, og han ga uttrykk for at Landsforeningen var villig til å samarbeide for å finne frem til en endelig løsning med en gang, slik at en slapp den midlertidige løsningen.
Stalssekr. Ulf Sand som ledet møtet ga uttrykk for at møtet ikke var kalt sammen for å være et diskusjonsmøte om de foreslåtte regler, men at disse stort selt var å betrakte som el diktat, men hvor myndighetene likevel ville la bakerne få lov til å gi uttrykk for sin mening. Han var imidlertid overrasket over at bransjen var villig til å diskutere maksimalprisløsning, og dersom det var mulig å finne frem til en forholdsvis hurtig løsning var han villig til å sette i gang et arbeide i den saken. Det ble bestemt å holde møte i Prisdirektoratet den 1. april kl. 13.00 for å diskutere en prisløsning på grunnlag av maksimalpriser på de viktigste typer av stort brød.
Etter møtets slutt i Departementet ble styret informert om resultatet av konferansen. Det var enighet i styret om at formannen, viseformannen og direktør møter i Prisdirektoratet og prøver å oppnå det best mulige resultat vedr. maksimalpriser på de viktigste sorter av stort brød. Fra Departementets side var det under møtet blitt nevnt kneipp-, husholdningsbrød og loff som maksimalprisregulerte varer. Hva som skulle gjøres med de øvrige brødsorter kom ikke helt klart frem.
Når det gjelder omkostningsutviklingen i bransjen i løpet av de siste to år, viser Landsforeningens omkostningsindeks at det har vært en stigning på ca. 13 % Dir. Paul Mortens la frem tall fra sin bedrift som viser en økning på 23 % Etter styrets oppfatning må Landsforeningens kostnadsindeks ligge noe lavt. Den sterke økningen i bl.a. oljeprisen kan neppe ha gitt fullt utslag i indeksen. Det var videre enighet om at en lik maksimalpris over hele landet kan godtas, men at den selvsagt ikke må ligge så lavt at bedriftenes
økonomi blir redusert i forhold til i dag.
Det ble sterkt understreket at et riktig forretningsmessig grunnlag måtte være utgangspunktet.
Når det gjaldt bransjens inntektsforhold ble det gitt uttrykk for at fortjenesteforholdene i bransjen neppe er unormalt gode. Det viser seg bl.a. at våre svennelønninger ligger relativt lavt. Når vi tar hensyn til de store tillegg som sannsynligvis må gis ved den kommende tariffrevisjon er det meget viktig at det i de regler som nu gis vedr. event. maksimalpris tas inn i en automatisk regulering av prisene når våre lønnsutgifter stiger.
REGNSKAPENE FOR 1973
Regnskapene for 1973 ble deretter gjenn,omgått. Formannen gikk først gjennom regnskapet for BKS og deretter 'til BKLF's regnskap, som etter at avskrivninger er foretatt viser et beløp til disposisjon på kr. 148.980,49. Etter formannens mening ville det være nødvendig å styrke særfondet med et relativt stort beløp, for derved å kunne stå imot dårligere tider. Videre ville han foreslå at fondet for Landsmøte i Nord-Norge bør tildeles et visst antall kroner.
Forslag for disponernig av overskuddet blir forelagt Landsmøtet til avgjørelse
Regnskapet for «Baker-Konditor» viser et overskudd på kr. 28.876,68. Han ga uttrykk for at dette var meget tilfredsstillende. Dette beløp er forøvrig inkludert i BKLF's ovenfornevnte overskud.
Regnskapet for Brødfakta viser et overskudd på kr. 157.590,74. På regnskapet for Opplysnings- og Utviklingsfondet er overskuddet kroner 60.786,74.
Etter å ha tatt for seg samtlige regnskaper refererte han revisors uttalelse som ikke har noen merknader til regnskapet.
Styret tok formannens orientering om regnskapet til underretning, og det ble vedtatt å legge dette frem på Landsmøtet. Styret var meget godt fornøyd med regnskapene.
TARIFFREVISJONEN 1974
Dette punkt på dagsordenen ble
behandlet sammen med tariff-forhandlingsutvalget og dir. Nielsen/ HAF.
I sin orientering ga dir. Nielsen en oversikt over lønnsstatistikken for baker- og konditorsvenner pr. januar 1974. Den gjennomsnittlige faste ukelønn ved første utbetaling i januar 1974 viser kr. 726,- for bakersvenner, kr. 738,- for konditorsvenner, og kr. 675,- for sjåfører. Reollønnsstigningen for de samme grupper har vært henholdsvi 2,9, 3,4 og 5, 1 ¾. Når det gjaldt den nominelle stigning i prosent lå lønnsutviklingen innen vår bransje nesten på samme høyde som for industrien i gjennomsnitt. Han kom deretter inn på den lønns- og prisutvikling vi kan vente oss i inneværende år, og ga uttrykk for at utsiktene for en reallønnsstigning er meget dårlige. Han tok deretter for seg og kommenterte de krav som foreligger fra svennene. De vesentligste krav fra svennene er følgende:
1. Arbeidstiden fordeles på ukens 5 første dager med lørdagen fri. 2. Gjeldende minstelønnssatser og den enkeltes personlige lønn heves med kr 170,- pr. uke.
Svennene krever så enkelte justeringer og endringer i nattarbeide, overtidsbetaling, matpenger, fremmøtetillegg, arbeidsdrakt og fottøy m. m. Når det gjelder indeksbestemmelsene kreves det full kompensasjon for hvert 4. poengs stigning, videre kreves det innført tariffavgift for uorganiserte og at overenskomsten gjøres gjeldende for et år.
S1ennene tar også opp forslag til endring i gjeldende regler for bruk av - ~faglært arbeidskraft i vår næring.
KONDITORMESTERSTIPENDIUM
Formannen viste til vedtak i Konditorgrupgens styre, hvor det heter at Konditorgruppen helst ser at stipendiene fra Conditorfagskolefondet fortsatt kan tildeles svenner. Konditorgruppens styre ser gjerne at Landsforeningen finner en annen mulighet for å dekke et event. stipend for en konditormester.
Styret vurderte saken på nytt, og fant det , riktig å slutte seg til Konditorgruppestyrets syn i den saken.
Når det gjaldt spørsmålet om stipend for konditormester vil styret komme tilbake til den saken på et senere tidspunkt.
BEDRE INFORMASJON TIL LANDSFORENINGENS MEDLEMMER
Formannen refererte brev datert 6. februar
d.å. fra Haakon Hals. Han tar i sitt brev opp spørsmålet om bedre informasjon til medlemmene av styret vedr. formannens og administrasjonens løpende arbeide. Hals ønsker hyppigere styremøter, og han ville være interessert i at styrets medlemmer en gang hver 14. dag evenl. en gang i måneden får en oversikt over de løpende saker og hvilke konferanser og møter som er i gang med myndigheter og andre organisasjoner.
Formannen gjorde rede for sitt syn i denne saken, og ga uttrykk for at ingen saker av viktighet er ukjent for styret og han fant det også unødvendig å ha styremøter oftere enn hva som er tilfelle i dag. Omkostningene spiller også en viktig rolle i den anledning. Når det gjaldt spørsmålet om å holde styret underrettet om sekretariatets arbeide på forskjellige områder, mente han al det ville føre til en unødvendig papirmølle og dessuten ville det være enkelt for det styremedlem som ønsket bedre informasjon å ta kontakt med Landsforeningens sekretariat. Sekretariatet står til enhver tid til rådighet, og er meget interessert i å informere om sin virksomhet. Styret tok formannens orientering til underretning.
REFERAT FRA NAF's OPPLYSNINGSOG UTVIKLINGSFOND
Formannen refererte fra et møte som har vært i Opplysnings- og Utviklingsfondet den 6. mars d.å. En rekke næringsmiddelorganisasjoner diskuterer spørsmålet om en samordning mellom enkelte beslektede bransjers opplæringsvirksomhet. Visse områder er felles og det vil være rasjonelt å ha et felles opplegg på utdannelsessektoren. Ansettelse av en felles opplæringsleder kan bl. a. være aktuelt.
Det vil bli et nytt møte i denne saken i juni, og Baker- og Konditormestrenes Landsforening vil da delta
ENDRING I OPPLÆRINGSPLAN OG PRØVEFORSKRIFTER
Formannen refererte fra møte i Riksyrkesutvalget for bakerfaget i Kirke- og Undervisningsdepartementet mandag 11. februar i år. Han opplyste at bakermester Halvor Brun har utarbeidet utkast til ny opplæringsplan og svenneprøve for faget. Det ble vedtatt å oversende forslaget til Landsforeningens utdannelseskomite for uttalelse.
ETABLERING AV SYKEAVBRUDDSFORSIKRING FOR BRANSJENS UTØVERE
Formannen refererte brev Landsforeningen har mottatt vedr. spørsmålet om sykeavbruddsforsikring som spesielt er beregnet for næringsdrivende som kanskje i større grad enn andre er avhengig av sin egen tilstedeværelse og arbeidsinnsats i forretningen. For disse vil et langvarig sykefravær føre til en større belastning enn det bedriften kanskje kan greie En sykeavbruddsforsikring vil her kunne være en god hjelp. Han refererte at det er en karenstid på JO dager, og at en med en erstatningssum på kr 1.700,- pr. måned må betale kr. 314,- pr. år i premie, og med en erstatningssum på kr. 3.400,pr måned må betale kr. 622,-. Premien er skattefri.
Styret var enig i at det ville være fornuftig å etablere en mulighet for bransjens utøvere til å bli med i en slik kollektiv ordning, men uten at det skal belaste Landsforeningen med arbeide.
MARIE OG HEINRICH DØRFFERS
MINDE LEGAT
Spørsmål om å overføre kapital på Marie og Heinrich Dørffers Minde Legat til BKLF's understøttelseskasse ble diskutert på Landsforeningens forrige styremøte. Spørsmålet var opprinnelig blitt reist av Konditorgruppens styre. Farmannen ga uttrykk for at han hadde revurdert sitt opprinnelige syn. Han mente det ville være galt å overføre dette legat til understøttelseskassen. Han ga også uttrykk for at del juridisk var vanskelig å slette ut et legat. Han ville derfor be styret om at legatet skal fortsette som hittil, men at renteinntektene årlig skulle bli uttdelt til en trengende konditormester eller enke. Styret var enig i formannens syn og det ble besluttet ikke å foreta seg noe med legatet.
LANDSMØTE 1974ARRANGEMENTSKOMITE
Formannen ga uttrykk for at en normalt ved Landsmøtearrangementene hadde en lokal arrangementskomite. Siden landsmøtested denne gang er i Buskerud ville han foreslå at en arrangementskomite bestående av Buskerudbakere ble oppnevnt sammen med den lokale baker på Geilo, bakermester Bakkegård. Formannen foreslo at konditormester Kjell Tl>oen ble oppnevnt, sammen med bakermlttter Hans Sørum, Lier, bakermester Norum ' jr., Hønefoss, og bakermester Rasmussen, Drømmen. Styret var enig i formannens forslag.
BREV FRA STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT - TUNGE METALLER I BAKVERK
Formannen refererte forslag til brev til norske bakere vedr. spørsmålet: tunge metaller i bakverk. Grunnen er myndighetene som varsler at del vil bli gjort omfattende undersøkelser vedr. forurensning av luft, vann, næringsmidler og arbeidsmiljø, og planer for dette skal foreligge ferdige før sommeren 1974. NCI tilbyr seg i brevet å gjøre undersøkelser av bakverk mot en viss godtgjørelse.
Styret var enig i at brevet sendes våre medlemmer ved første anledning.
KVALITETSBEDØMMELSE AV BRØD
NCI har laget i stand et skjema for kvalitetsbedømmelse av brødvarer. Formannen foreslo at bakermester Fredriksen skulle se på forslaget og komme tilbake med sitt syn på tiltaket. Styret var enig i det.
KONDITORUTSTILLING I SANDEFJORD
Formannen opplyste at det skal være en kokkeutstilling i Sandefjord til høsten. Restauratør Gloppedal, Jarlsberg Vertshus har gitt uttrykk for ønske om en konditorutstilling samtidig. Formannen foreslo saken sendt til Konditorgruppens styre, og fikk tilslutning til det
HYGIENEKURS
Formannen refererte det arbeidet som er gjort for å få i stand et hygienekurs for bransjen. Sammen med Norsk Cerealinstitutt, Veterinærhygienisk forening er det nu laget i stand kompendier beregnet på gjennomføring av et slikt kurs. Kurset er tenkt gjennomført i regi av de lokale helsemyndigheter, og blir satt igang så snart som mulig. Forts. side 1 99
TRANSPORTANLEGG
Deres partner i løsningen av Deres neste transportproblem.
Med dette system gir vi Dem muligheten for å gjøre en effektiv rasjonalisering av materialstrømmen uten omfattende konstruksjonsmessig forarbeide.
Ved hjelp av våre enkle elementer fremstiller vi Deres målsydde individuelle anlegg. TRANSNORM-systemet føyer seg harmonisk inn i det planlagte driftsløp.
n Alfsen og Gunderson: I I I
D Jeg ønsker brosjyrer
D Jeg ønsker besøk
Navn
Adresse:.........................................
Postnr ./sted:
KORNBLANDINGEN FOR VÅRT HVETEMEL
Det er Kornforretningen som kjøper det brødkorn som nyttes her i landet. Utgangspunktet er å skaffe handelsmøllene et korn som gir et godt mel med jevn og god bakeevne.
Rundt 90 ¾ av vårt brødkorn er hvete. Den inmporteres i form av hard hvete fra Canada og USA, mellomhard fra Australia og soft hvete fra Sverige Den svenske hveten har forøvrig de siste år i kvalitet ligget nær opptil mellomharde typer.
For øyeblikket er det forslag til kornblanding som Kornforretningen har satt opp for handelsmøllene:
30 ¾ US Northern Spring/Canada Western Red Spring
20 ¾ Hard Winther/Finsk og svensk vårhvete
50 ¾ Svensk høsthvete
DET
.ER IKKE PENT
Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!
*
Br.dfabrlkken A/S I Skien fikk ikke medhold i saken mot Staten ved Ju1tl1departementet og tidligere len1mann Gu1tav A. Kvemdalen I Solum.
Brødfabrikken påsto at lensmannen ikke hadde oppfylt sine plikter ved å utsette en utleggaforretning overfor en mann på Skotfo11. lensmannen på sin side sa at denne 1aken var like samvittighetsfullt behandlet som andre 1aker ved lensmannskontoret.
Retten fant at det ikke var tale om pliktfonemmelse her, og Bredfabrikken A/S ble tilpliktet å betale motparten 2200 kroner i saksomkostninger.
Enedommer i saken var bylustltiarlus Halvor Husaas.
*
Trygve Sjunen, Hasvik- ved Hammerfest, har fått Hasvik formannskaps stette i et krav om erstatning for tapt produksjon ved sitt bakeri etter at en strømkabel ble revet over. Beløpet er stipulert tii 600 kroner for ta dagers driftsstans
*
Firma Birger Buer I Askim må tro på en fremtid innen bakerbransjen. En ny helautomatisk lompe, flatbred og lefsemaskin til en verdi av rundt regnet 200.000 kroner er nå Installert i bedriften, og prøveproduksjonen er allerede i gang. Maskinen, som er levert av F. K. Flnborud A/S, har en kapasitet på 12.000 lomper i timen. Den kan produsere 7000 husholdningslomper, og det samme antall lefser.
Denom man skal utnytte kapasiteten, må lomper også i fremtiden bli populcart, og Birger Buer mener utsiktene er gode.
*
Far til Halvor Halvorsen på Hvittingfoss, Kristian, startet bakeri så langt tilbake som i 1920 i den bygningen som i dag bl.a. huser SandsWllr Sparebanks flllal. Han drev som baker til han døde i 1937 og hadde mangen en stri tørn den gang han kjørte bredvarer med hest helt ut til Styrvoll. Det kunne vatre en bitende sur forneyelse å knirke seg frem langs veiene 6 mil om dagen, kanskje i snøyfeyke og stri vinterkulde.
Halvor fulgte i sin fars fotspor og bestyrte ferst bakeriet en rekke 6r fer han for ca. 15 år siden overtok bedriften.
Det er er bakeriutsalg i Hvittingfoss i dag, og Halvorsen har altså det eldste, og siden hans medhjelper Kalleberg har vcart hele 22 · år i bakeriet, må en bare slå fast at det er -aoUde- tradisjoner der i huset.
Produksjonen er i dag vanlig brødbakst og kakebakst. Omsetningen skjer til forretninger på stedet og i eget utsalg, som også er konditori, og hvor Halvon datter Helen i 6-7 år har vaert trofast og smilende bak salgsdisken.
• Så snart sneen og telen forsvinner har baker Gulbrand Kirkevollen på Redberg i Numedal tanke på å begynne utbygging av sitt nåvaerende bakeri. Planen er å gjøre et tilbygg vestover fra det nåvcarende på ca. 75-100 kvm i et etasje. Over dette tilbygget har han til hensikt å anlegge en terrasse-kafe for bruk i sommerhalvåret, og i og med utvidelsen av selve bakeriet vil også den nlavcarende kaf#: bli en god del sterre, fordi han flar større plass til rådighet. Rlsans Eftf. er som kjent firmanavnet pla Kirkevollens bakeri, Gulbrand er bakerutdannet i Oslo og arbeidet 8 lar derinne før han for 5 år siden kjøpte bokeriet av bakermester Risan, som av helbredshensyn måtte ovslutte etter hele 30 år som en anerkjent fagmann.
* Disponent John Ame Andersen jr. I Serbakst A/S, Flekkefjord, selskapet som nå bygger et moderne maskinb akeri på Sira, forteller at prøvedriften vil starte 1. juni, og at det allerede lenge har vcart pågang av kvinner som ønsker jobb i bakeriet. Det skal ansettes i alt 25 personer, og Andenen finner det store sekertallet fra kvinner helt bemerkelsesverdig. Det er tydelig at behovet for såkalte kvinnelige arbeidsplasser i Rekkefjord-distriktet er meget stort, sier han. Serbakst regner med 6 vcare i full drift 1. juli, og arbeidet med å reise den 1500 kvm store fabrikkhallen går svear! raskt, da det er en elementhall, der de fonkjellige komponentene bare skal føyes sammen. Bakeribygget med maskiner og utstyr er kalkulert til ca. 4 millioner kroner. Sørbakst er et aksjeselskap, men det er John og Arne Andenen i Flekkefjord, som står bak den nye bedriften.
*
Stavanger Knelppbradfabrlk A/S akter å flytte til Sandnes. Man er interessert i en 7,5 tomt like ved bygrensen der det skal bygges et stort sentralbakeri. Bakeriet har i d~g 50 ansatte <!9 regner med 6 ekspandere.
*
Utp6 sommeren engang kan Mella A/L OYerta sitt nybygg I Hantacl. Fleyen app• feres av entreprenerfinnael Jenssen & Berg-
lund A/S og blir knyttet til bedriftens tidll• gere anlegg på eiendommen Storgaten 19. Etter utvidelsen vil man kunne flytte · over endel av bedriftens bakeriutstyr, samtidig som man er i stand til å eke Melløs produksjonskopositet. Mella eies ov den klepmannselde engroskjeden Håko.
* I annen etasje på Gausdal Ysteri planlegges nå et nytt bakeri, Arealet bli frigjort eller omleggingen i ysteriet og egner seg fint til en bakeribedrift. Bakerilokale-, ekspedisjonslokale og , heisanlegg medvirker til det.
Den nye bedriften vil beskjeftige om lag 8 personer - noen til å betjene bredmaskineriet, og noen til å stå for boking av lomper, lefser og kaker.
Man regner med å komme i gang utpå ettersommeren eller høsten.
* Det er nå klart at det blir Gomanbakerl på Setermoen. Det får lokaliteter i det nye industribygget, og skal drives i regi av NKL, og del beregnes ferdig hasten 1974. Samvirkelagets bakeri I Indre Troms S-lag på Setermoen vil da bll lagt ned. Det har siste år vcart vanskelig å drive dette bakeriet på grunn av nedslitte ovner og maskiner og driftsresultatet har heller ikke vaert helt til• fredsstillende, heler det i ånmeldingen fra ITS,
* Representantskapet i Nonk Hotell- og Restaurantforbund har ansatt advokat Kjell Rydal Elnanen som ny adm.direktør. Einarsen er 40 år. Etter avsluttet juridisk emb.dseksamen våren 1960, arbeidet han frem til september 1966 i Statens Penonaldirektorat med lønns- og arbeidsvilkår for statsansatte. I tiden 1962--63, var han dommerfullmektig i Kragerø. Fra 1966 til 1971 var Einarsen ansatt i Nonk Arbeidsgiverforening med hotell- og restaurantbransjen som el av sine fagområder. Fra 1971 har han vcart ansatt som direktør ag daglig leder i Forbundets Arbeidsgiveneksjon.
*·
Det er populcart med ymse slag rekordar for tida, og vi skulle tru at ein av del lokale "kordane m6 Iallfall Olsens bakeri på Stord ha sett då dei til Ryen/Frølandshowet i Idrettshallen på Stord forleden baka ein premie, eil kneippbrød som var 2 meter og 30 cm langt. Det var ein bingo-vinst, der dei øvrige vinstane i denne originale for-
men for bingo var ein sekk med hey og ei murblokk.
H. M. Kongen ga i slutten av man foretrede for baker Johannes J. Ystaas, Voss.
*
Fred Ingar Hagen (31) er ansatt sa,;; disponent og daglig leder i Norbakst A/S som et nyopprettet salgs- og service-selskap for følgende firmaer:
Martin Nordby Bakeri og Konditori, Oslo, A/S Aug. Olsen--Sverre Berg Bakerier, Oslo, Ljan Bakeri og Konditori, Ski, Nordbergs Bakeri, Kolbotn, og B R. Solstad-Nielsen Bakeri og Konditori, Drammen
Fred Ingar Hagen har tidligere vmrt ansatt i Maarud Bedrifter som konsulent. Sales - Promotionsleder i Frionor-Produkter A/S og har det siste 6ret ledet Sales Pomolion avdelingen i Forenede Annonsebyr.Ser A/s :
Torsdag 4. april var det offisiell opning av det nye bakeriet til Kjell lanen i Skånevik. Han har bygd nytt og investert for omlag 400.000 kroner s6 det er ikkje sm6ting. Der har han to mann som tek seg av brødbaking, kaker lagar han sjelv, og yngste sonen Bjøm, n6r han er heime. Det er han som skal overta bakeriet, for tida g6r han bakar- og konditorlina ved Stavanger Yrkesskole. N6r han er ferdig der i juni, er det meininga han skal 96 inn i faren sin plass, s6 denne f6r ofra seg meir for butikken og det administrative. Det var bestefar til Kjell Larsen, Jens Larsen, som tok til med bakeri for over hundre 6r sidan. Den gang 16g det p6 andre sida av brua, i eil hus som er rive no. S6 overtok sonen, og sidan sonesonen Kjell for omlog 36 6r sidan Han var berre 16 6r d6 han baka den fynle julebaksten sin 61eine. Men var litt p6 leit eller tomt , men s6 kom naboen fru Tjelle og baud han tomt nederst i hagen sin til nytt bakeri. S6 no ligg det rett oppom det gamle og lett tilgjengeleg for Larsen. Bygginga lok til i januar 1973, og i m6nadsskiflel juli/august flytta dei inn med omnar og alt.
*
Lofoten Fellesbakeri A / S, Svolvmr, har f6tt fra DUF el p6 kr. 250 000 og investeringstilskudd kr 1 2 000 til investeringer i -maskiner og utstyr til nytt bakeri i Svolvmr.
I mai måned gratukrer n:
Bakermester Thorstein E. Bakken, Øvre Rendal, Odd H. Jacobsen, Oslo ................•. Gunnar Hagen, Hammerfest
Jørn 0. lsakseri, Notodden
William Lossius, Kristiansund N. W. B. · Samson, Oslo
S. Simensen, Moelv Øistein Slinning, Ålesund
TIL LEIE
2.5.1914, 60 å~ f. 18. 5. 1904, 70 år. f. 19. 5. 1924, • 50 år. f 11. 5. 1924, 50 år. f. 10 5. 1924, 50 år. f. 18.5.1924, 50 år. f. 5.5.1909, 65 år. f. 27. 5. 1909, 65 år.
Hybelleilighet i Oslo tilleie. Intet innskudd. Henvendelse: «B-K's ekspedisjon» ( 02) 20 22 49
MEGET RIMELIG:
En Cream-Master 30 C. fløtepisker m/ kjøling, brukt 1 år til salgs for kr. 5.000,- inkl. moms.
E. ERICHSEN, 7000 Trondheim, Tlf. (075) 25223.
ØNSKER KJØPT
God brukt halvautomatisk bollemaskin, 30-deling, ønskes kjøpt snarest.
0. KVIKNE's BAKERI 5850 Balestrand, Tlf. 50.
BAKER/KONDITOR SØKES, event. bakeri tilleie
På industristed på Sunmøre søkes dyktig fagmann til mitt bakeri. Leie kan også komme på tale. Leilighet i forretningsbygget følger. Henv.: «Baker-Konditor» for nærmere opplysninger.
*
«Hjemkj•p>-butlkken I Kongsvinger vil i l•pet av en m6ned 96 aver i historien. Kj•pmann Birger Ødegaard har undertegnet en avtale med varehuskjeden EPA som innebaarer at driften, inventaret og varebeholdningen overtas av EPA, mens det opprettes en leieavtale for lokalene. For.melt skjedde overtagelsen 1. mai Birger Ødegaard vil fortsette i EPA-kjeden som konsulent for dagligvareavdelingene kjedens varehus over hele landet.
De vel 50 ansatte far beholde sine stillinger.
Overføringen av « Hjemkjøp » til EPA medfører en viss omdisponering av det arealet som ikke brukes til dagligvarer. Denne avdelingen vil bli beholdt som den er I tillegg til de varegrupper som n6 er knyttet til forretningen, vil det etter overtagelsen bli innredet en kafe i de tidligere butikklokalene, ,lik som planene var I tillegg vil EPA satse på å knytte et eget bakeri til varehuset.
* Voss Fellenbakeri har- sett i gang produbjon og sal av eit mineralbrød som er re,ultat ov samarbeid med fleire vitskaplege institusjanar. Det er eit helsebrød med 80 % sammale mjøl sam vert tilsett beinmjøl, tangmjøl og melasse, men ikkje salt. Det skal mellom anna vera ein styrke for oppbygging og bevaring av tennene. Brødet har vare i handelen p6 Austlandet eit 6rs tid.
*
Leif Hansen som har bakeri og konditori p6 Roa, har n6 6pnet brød- og kakeutsalg i Lunner. Han holder til i Ole Bangs kjellerlokale, og her skal det ogs6 bli plass til et konditori.
Det daglige påskebrød?
Røstene som forlangte ferskt brød hver eneste dag i påsken er forstummet. Vi takker for det. Det er ikke mange år siden bakerne ble utsatt for r.egelrett hets fordi de i likhet med andre borgere i dette land ville ha påskefri, skriver «Arbeiderbladet»s Forbrukerredaksjon: Odd Johnsrud og Inger-Anne Ribu.
Det er lenge siden. Så lenge at hvis det samme doggfriske kravet ble reist i dag, ville det forhåpentlig ikke, ha noen som helst appell. Vi synes det er symptomatisk at kravet om ferskt påskebrød var spesielt sterkt fra de kanter som i dag informerer oss om hvordan vi skal kunne greie oss gjennom en lengre krisesituasjon ved hjelp av et nødhjelpslager.
Vi som for noen år siden ikke skulle kunne overleve uten ovnferskt kneippbrød!!
Forts. fra side 181 "FATALT OM MAT''!
gitt i « Alt om Mat» veier fra 11 til 1 2 gram og har et kalori-innhold p6 ca. 44 pr. stk. Ett stykke Sørum Slankekavring veier fra 22 til 23 gram og har et kalori-innhold p6 ca. 85 pr skive. Alts6 dobbel vekt og følgelig dobbelt antall kalorier, dette skulle vcere en enkel og grei facit. Sammenligningsgrunnlaget mellom knekkebrød og Sørum Slankekavring er forøvrig korrekt i og med at det er samme type tørkevare. Imidlertid er vanninnholdet i S. Slankekavring lavere: ca. 4 ½ % mot fra 7 til 17½ % i knekkebrød. Se Forbruker-Rapporten nr. 7 av 1968. En direkte sammenligning skive mot skive uten oppgitte vekter pr. skive er selvsagt totalt meningsløs. Internasjonal angive lse av kalorier er pr, 100 gr netto varetekt. Hvis eksempelvis S. Slankekavring hadde vcert markedsført i halvparten s6 store skiver eller knekkebrødet noe større eller tykkere ville forholdet vcert snudd p6 hodet og hele grunnlaget for «humbug>-reportasjen i dette tilfelle oppløst i det fullstendige vakuum. Skal dette v-e kriterier "for sensasjoner og affektreportasje i faglitteratur sp6r vi kort levetid for denne type tidsskrifter. P6 visse andre omr6der m6 vi forøvrig erklære oss enig med «Alt om Mat>. Merkingen, varedeklarasjonen etc. p6 om,lagsarket er høyst mangelfull. De arkene som er i
bruk i dag er tr-ykket for flere 6r siden og ny korrektur og klisje er forlengst bestilt. Det nye opplag som tas i bruk snarest mulig gir fullstendig varedeklarasjon og opplysning til forbruker med oppgitt kalori-innhold. varasammensetning etc
Til slutt tillater vi oss 6 sitere fra Forbruker-Rapporten nr. 7 av 1968 - Om slankekavrlng/slankebr.d: « Ser vi p6 prisen p6 knekkebrød og skonrokker sammenlignet med prisen p6 de fonkjellige typer slankekavring/slankebrød finner vi at de ligger innen samme omr6de. N6r det gjelder smaken vil kanskje de fleste foretrekke slankekavring uten smør fremfor knekkebrød ag skanrokker uten smør da disse virker noe t•rrere. Slankebrød/slangekavring er sprø og egner seg godt til 6 spises uten smør og p61egg. Et m61tid med et par stykker slanke' kavring og en kopp kaffe m6 vi kunne si er et kalorifattig m61tid>, sitat slutt. Av teksten p6 omslagsarkene p6 S. Slankekavring fremg6r det tydelig at de er bakt spesielt far 6 kunne spises som de er uten smør og ost evtl. med mager ost, eller de kan brytes opp og spises i skummet kulturmelk som en kalorifattig frokost-variant, For Sørum Maskinbakeri A/S KAI MUNTHE.
2. mai 1974.
Forts. fra side 195 Hva gjør styret?
NY NORMALTID I NORGE
I brev fra Norsk Arbeidsgiverforening blir det opplyst at Sosialdepartementet ønsker uttalelse vedr. følgende alternativ:
a) Sommertid, og i tilfelle innenfor hvilke tidsrom
b) Ny normaltid.
c) Ingen endring.
Styret diskuterte de forskjellige alternativ, og det var enighet om 6 anbefale at vi beholder tiden slik vi har den i dag, alts6 ingen forandring.
MEDLEMSKAP I KJØPMANNSKREDITT A/L. Bakermester Samson tok opp spørsm61et am Landsforeningen bør melde seg inn i Kjøpmannskreditt A/L. Ved medlemskap i Kjøpmannskreditt A/L vil samtlige bakeri- og konditorifirma st6 likt i konkurransen om levering til nyetablerte kjøpmannsforretninger, og til bedrifter som f6r 16n i Kjøpmannskredit A/L.
Styret var enig i at dette spørsm61 bør vurderes og så las opp p6 neste styremøte.
OUE- OG BENSINLEVERANSER TIL LANDETS BAKERIER
Landsforeningens brev av 18. januar d. 6 . om olje- og bensinsituasjonen innen bransjen ble besvart av Oljeforsyningsdirektoratet i brev datert. i 8. februar Våre synspunkter var lall til underretning.
MIDLER TIL SPESIELLE PROSJEKTER ·
Formannen refererte NCl's brev av 15. februar d. 6. hvor de takker for vår tildeling av midler fra Brødfakta.
HOVEDAVTALEN AV 1974
Formannen refererte at det var kommet i stand ny hovedavtale i 1974, og ot en rekke punkter var blitt endret. Spesielt pekte han p6 hovedorganisasjonenes avtale om sykelønnsordningen og hvor karenstiden nu er redusert til en dag. Han viste ogs6 til den egenerklæring som er laget i stand •
Har du meldt deg p6 til Geilo?
SKANDINAVISK BAKEMIDDELFABRIKK
med bakemiddel i europeisk toppklasse til alle slags brød, søker representasjon for hele Norge av grossistfirma som er godt innført i bakeriene og brødindustrien.
Bill. mrk.: «BK's ekspedisjon»
gen din til å heve seg!
Folk vil ha ekte varer
Du kan øke din omsetning så det merkes - hvis du gir folk hva de vil ha. Smør og ekte kremfløte burde være en selvfølge i dagens baker- og konditorvarer.
lnfor1ner dine kunder
Men du må også fortelle folk om dette - da først kommer salgsøkningen. Her er det at Storhusholdningsavdelingen i Norske Meieriers Salgssentral kan hjelpe deg.
Gjennomfør en demonstrasjonsuke!
Folk vil vite hva de kjøper, og de vil ha ekte varer. Gi dem en smaksprøve og vi garanterer et vellykket arrangement. Vi har erfaringer fra prøvedemonstrasjoner i flere utsalg i ,et av Oslo's konditorier. Ta kontakt med våre salgskonsulenter. De gir råd og kan også være behjelpelige med tilretteleggelsen av demonstrasjon i ditt utsalg. Salgskonsulentene har også med seg selgende plakater som forteller at du bruker Smør og ekte kremfløte i dine varer.
SKOLEMÅL TID
Statens Ernæringsråd har bl. a. ansvaret for å fastsette retningslinjer for sammensetning og gjennomføring av skolemåltid. Utvalget for ernæring gav i november 1973 en uttalelse om skolemåltidet. Uttalelsen ble sendt samtlige norske skoler.
SMØRBRØD OG MELK - Måltidet bør bestå av bl.a. smørbrød og melk. Det er en fordel om det serveres frukt og/eller rå grønnsaker fordi disse varer bidrar til å gjøre måltidet mer tiltrekkende, heter det.
MATPAKKEN - For nordmenn er matpakken med et større eller mindre antall brødskiver selvfølgelig. Fenomenet er som mye annet typisk norsk. I utlandet inntar man i stedet varm mat Både skoler og bedrifter serverer varm mat til lunch til fortrengsel for matpakken.
BRØDKONSUMET - Matpakken er i dag hos oss en viktig skanse for alle som tilråder økt forbruk av brød. Ernæringsrådets uttalelse er i denne sammenheng et meget viktig bidrag. De yngste av oss blir lært opp til gode kostholdsvaner.
BRØDKVALITET - Kvaliteten på brødet i matpakken er utslagsgivende for matpakkens renomme. Av praktiske grunner får pålegget mindre spillerom i matpakken enn ellers fordi plassen ganske enkelt ikke tillater det. Smaksopplevelsen avhenger av brødet.
Inne i bladet er det gitt en fyldigere omtale av uttalelsen «Skolemåltid».
De Norske Handelsmøller
SKOLEMÅLTID -
BRØD OG MELK
Av Agnar Moe, Handelsmøllenes Felleskontor
Statens Ernæringsråds utvalg for ernæring har avgitt en uttalelse om skolemåltidet i norske skoler. Uttalelsen er utarbeidet av mag. scient. Marit Eggen Øgrim ved Avdeling for kostholdsundersøkelser, Odontologisk institutt for fysiologi og biokjemi, og dr. med. K. R. Norum ved Institutt for ernæringsforskning, begge ved Universitetet i Oslo.
Uttalelsen består av konklusjoner og begrunnelser, og fordi den inneholder en mengde interessante opplysninger og synspunkter som angår brødets plass i kostholdet, skal jeg i det følgende gjengi og omtale en del av uttalelsen.
KONKLUSJONENS NI PUNKTER
1. « Alle skoleelever bør innta et skolemåltid i « rimelig tid ( 3 ½4 ½ timer) etter frokost Dette vil motvirke sultfølelse og bedre elevenes konsentrasjonsevne og læreevne i de siste skoletimer
2. Skoleelever bør ha en spisepause ( minimum en halv time) i løpet av formiddagen.
3 Skoleelever bør ha anledning til å spise inne under ordnede og trivelige forhold
4. Måltidet bør bestå av bl. a. smørbrød og melk. Det forutsettes at elevene har med seg matpakke hjemmefra. Det bør fortrinnsvis brukes grove (mørke) brødtyper, helst også noe knekkebrød. Det er en fordel om det, som i øvrige måltider, brukes sparsomt med smør/ margarin på brødet. Pålegget bør være av typer som både er ernæringsmessig tilfredstillende og som elevene er vant med og liker: ost, leverpostei, kaviar m.v Melk bør inngå fordi melk og smørbrød supplerer hverandre ernæringsmessig. Melken skaffes på skolen. Standardmengden bør være % liter, men barn
som ikke kan klare så mye, bør ha adgangt il å drikke mindre. Søt helmelk har hittil vært enerådende i skolemåltidet. Det er en fordel om det åpnes adgang til å velge magrere melketyper.
5. Det er en fordel om det serveres frukt og / eller rå grønnsaker til skolemåltiden Disse varene bidrar til å gjøre måltidet mer tiltrekkende.
Ernæringsmessig sett betyr disse varene mest ved at de gir C-vitamin. Dette er mest vesentlig i siste halvdel av skoleåret når (vitamininnholdet i kosten avtar. Appelsiner og kålrot er gode kilder for C-vitamin.
6. Et ordnet skolemåltid vil være gavnlig for elevenes tannhelse, fordi det motvirker småspising Det vil antagelig også føre til at elevene kjøper mindre søte leskedrikker, kaker og slikkerier i skoletiden.
Forbruket av slike ernæringsmessig mindreverdige og tannskadelige varer er imidlertid også avhengig av hva elevene kan få kjøpt på og i nærheten av skolen Dette er forhold som skolen også bør forsøke å influere på.
7. Ifølge norske_',kostvaner med ett varmmåltid om dagen er det foreløpig ikke behov for varmmatservering i skoletiden. Dersom enkelte skoler f eks. på grunn av elevmaterialets sammensetning, skoletidens og skoleveiens lengde vil gå inn for en prøveordning med varm mat, vil dette være av verdi.
Det må legges vekt på å finne frem til menyer som er hensiktsmessige fra et ernæringsmessig synspunkt, samtidig som de godtas smaksmessig av elevene.
8. Ernæringsmessig er det en fordel om tran eller annet D-vitaminpreparat inngår i kostholdet i den mørkeste årstiden. Tilde-
ling av tran eller vitaminpreparater bør imidlertid i sin alminnelighet være de pårørendes ansvar
9. Elevene, hjemmene og lærerne må opplyses om hva som er formålet med skolemåltidet og hva det bør bestå av Informasjonen må knyttes sammen med generell opplysning om hvordan et hensiktsmessig kosthold bør være sammensatt, hvordan man kan begrense fett- og sukkerkonsumet m.v. Dette er emner som går naturlig inn i skolens undervisning i heimkunnskap og andre fag. »
MÅLTIDET SKAL BYGGES OPP OMKRING BRØD OG MELK
Matpakken skal eleven ta med seg hjemmefra. Ordningen betyr at sammensetningen av brødmaten er hjemmenes ansvar. Resten av måltidet skal serveres på skolen.
I tillegg til at skolemåltidet direkte skal motvirke sultfølelse og bedre elevenes læreevne i de siste skoletimer, kommer flere synspunkter:
opplæring i gode spisevaner og riktig kost
motvirke småspising mellom måltidene.
sikre elevene et måltid som tilsvarer et brødmåltid i hjemmet.
Om svakhetene ved barnas og ungdommens kosthold står det i uttalelsen:
« Den hyppigste kostholdssyksykdom hos barn og unge er uten sammenligning tannråte Overvekt forekommer ikke sjelden.
Disse sykdommene skyldes ikke i første rekke sammensetningen av kostholdet, men uheldige vaner, som er typiske for velstandssamfunn.
