Baker & Konditor 5. utg. 1973, 72. Årgang

Page 1


Farveannonser

- nok en gang~

I siste nummer av Baker - Konditor kam vi i skade far å trekke frem kun en av våre mange trofaste annanseører ; i el øyeblikks forfjamselse hvor vi trodde al det bare var vedkommende som benyttet seg av farver i sine annonser.

Dette var selvsagt « helt på jordet » Sannheten er, at flere av våre gode leverandører benytter seg av farver i tillegg til sart.

Og dessuten har ja selvsagt de fleste av b il agene mange farver Men det er ja noe annet

KORRUPSJONEN BLOMSTRER I FAUSKE KOMMUNE

(ELLER : TIL SKREKK OG ADVARSEL)

FAUSKE

En forretningstomt i Fauske har vært gjenstand for mye om og men, før det endelig førte til en rettsak der Arbeiderpartiet viste sitt sanne ansikt.

En bakermester ønsket å kjøpe en tomt i Fauske for å bygge seg et forretningsbygg, hvor han kunne ha sitt bakeri og utsalg. Men kommunen nektet salget og ville gjøre bruk av sin forkjøpsrett.

Eieren av tomten ønsket å selge ilt bakeren, men forretningsgiganten på stedet, Fauske Samvirkelag med en omsetning på 3 millioner kroner har presset på kommunen for at denne skulle gjøre bruk av sin forkjøpsrett, slik at Samvirkelaget senere kunne overta tomten og utvide sitt eget bygg som ligger like ved.

Men eieren ville ikke selge til kommunen, og dermed havnet man i rettssalen. Høyesterettsadvokat Marcus Andersen, som representerte eieren av tomten, karakteriserte saken som «den lille mannen i gatas» kamp mot den mektige politiske ledelsen av kommunen under Arbeiderparti-ledelse, og at man i bakgrunnen hele tiden kunne skimte skyggen av Fauske Samvirkelag "

Etter dette pakket bakeren sine saker og flyttet både seg og sin bedrift til Rognan, hvor han ble tatt imot med åpne armer. Vi ønsker ham lykke til på sitt nye hjemsted. Pål Jørgensen D

FOR SIKKERHETS SKYLD

Forsikring blir av mange betraktet som en sak en helst ikke ønsker å befatte seg med. Ja, noen sier sogar at forsikring er en legalisert form for svindel.

Vi vil ikke gi oss inn på noen vurdering av de påstander som ovenfor er referert, men « Baker-Konditor » tar i dette nummer av fagtidsskriftet opp et par vesentlige sider ved forsikringsspørsmålet_

Skal vi være helt ærlig overfor oss selv, må vi vel innrømme at i dagens samfunn vil vi ikke kunne drive våre bedrifter uten å ha den nødvendige form for forsikringsbeskyttelse Det gjelder også innen vår private tilværelse.

Forsikring er og blir nødvendig for å kunne arbeide på et sikkert fundament « Baker-Konditor » vil derfor be sine lesere om å studere artikkelen fra siv_ing. Mortensen, om hvordan vi på den rimeligste måte kan forsikre våre eiendeler i bedriften, og driftsresultatet.

Dir. Kallevig tar i sitt intervju opp en rekke meget vesentlige spørsmål når det gjelder bl. a forsikringskonsulenten som vi har kontakt med.

En forsikringskonsulent er en meget viktig mann for enhver bedrift Han skal være bedriftens rådgiver på forsikringens område og hvor godt en bedrift er beskyttet beror i stor grad på den innsikt forsikringskonsulenten har i sitt yrke

En forsikringskonsulent må derfor i dagens kompliserte samfunn ha en meget grundig utdannelse for å kunne møte de store krav som vi bør stille til ham

« Baker-Konditor » s lesere bør vurdere sin egen forsikringskonsulent Svarer hans kvalifikasjoner til de krav som en så viktig mann for vår bedrift bør ha?

Økonomisk trygghet er grunnlaget for enhver bedrift. Øko!"ømisk trygghet vil mangle dersom det er hull i bedriftens forsikringsbeskyttelse

« Baker-Konditor » vil herved oppfordre alle sine lesere om å ta frem bedriftens « forsikringsmappe ». Studer de tegnede forsikringer, de vilkår som ligger til grunn for den enkelte forsikring bør selvsagt leses samtidig Tilkall bedriftens forsikringskonsulent, bedriftens økonomiske rådgiver og bedriftens revisor og ta en fullstendig gjennomgåelse av bedriftens tegnede forsikringer. Klarlegg bedriftens forsikringsbehov og sørg for at de riktige forsikringer blir tegnet og til den riktige premie. Svein Flesland

baker • konditor

N r. 5 - M A I 1 973 - 72. ARG.

Organ for Baker- og Konditorm e stre n es Landsfor e ning

M e dl e m a v

De n Nor s k e Fagpr es s e s Fo re nin g

BAKE-ROBOT OVERTAR 20 MANNSARBEIDE

SKELLEFTEA

Rationaliseringar vid Nordbrod AB i Lovånger, som ags av Skellefteå kommun, innebar att 20 av foretogets 32 anstallda skall avskedas fram till hosten.

Moderna bakningsmaskiner skall successivt ersatta arbetskraften.

- Rationaliseringen och fristallningarna ar nodvandiga om foretoget skall kunna leva vidare, sager Kurt Johansson, ordforande i Livs Skellefteåavdelning.

De avskedade kvinnorna anses ha små mojligheter att få något nytt arbete på hemorten.

Redaktør og ansvarlig ut giv e r

Svein Flesland

R e daksjon e ll tilrett e leggels e:

Pr e ss Tran s mitt e r A / S

Redaksjon , ab o nn e m e nt og annonser

Kr. Augustsgt. 23, Il, Oslo 1

Tlf (02) 20 23 25 , (02) 20 22 49

Postgiro 1 25 29

R e dakt øre n p r ivat :

Tlf (02) 539337

Abonnem e nt kr 60,- pr dr fritt tilsendt

Opplag: 1800 e k s pl.

A nn o n s e p ri se r:

½ s id e kr 760 , -

½ » » 420 , -

½ » » 350 , -

¼ » » 280 , -

¼ » » 145,-

Kli s j e e tt e r reg ning

Far ve r, bila g e tc. pd for e spør s el Trykk: Soelberg-Trykk A/S

ARBEIDSLEDIGHET

I SVENSK STIL

SKOVDE

Volvos fabrikk i Skovde i Sverige innbød 350 arbeidsløse ungdommer til å komme for å se på fabrikken og eventuelt ta jobb der 50 svarte på brevet, men bare 20 kom. Av de 20 var det bare en som ville ha jobb, og han sluttet etter en måned. Direktøren mener at mange av ungdommene heller vil ha arbeidsløshetstrygd i stedet for å arbeide •

STANDARDISERING

Standardisering er vår tids tekniske fellesnevner. Ved hjelp av standarder kan vi etablere kriterier for samordning og sammenlikning av produkter, metoder og systemer. En standard er i de vestlige land et frivillig avtaledokument som utarbeides i samarbeid mellom de interesserte parter I enkelte tilfeller kan standardene gjøres obligatoriske ved at myndighetene henviser til standarder for tekniske detaljer i sine forskrifter.

SYSTEMATISK RASJONALISERING

Moderne standardisering er et middel for ledelsens styring av en bedrift. Det dreier seg om en systematisk rasjonalisering som vil føre til besparelser på alle områder og nivåer. Beslutningen om å innføre bruken av standarder bør derfor tas

KRANSEKAKE UKE

BOLLA KONDITORI

Sli:. 19e n

I Stavanger holder Balla Konditori kransekake - uke i begynnelsen av april m6ned. Store ( 3 spalten) annonser i dagspressen forkynner om demonstrasjon smaksprøver og tilbud Resultat : Vi t i ppe r kj e mpesalg av dyre varer og en godt kjent kondito r Enkelt og genialt!

på høyeste hold i bedriften og ikke delegeres til en enkelt etat eller funksjon. Noen av de viktigste fordelene ved standardisering er:

1. Planlegging ved gjennomføring av prosjekter behøver ikke hver gang å starte fra grunnen av. 2. Arbeidskraft, materialer og tid utnyttes mer rasjonelt og fører til lavere prosjektering- og distribusjonsomkostninger. En vesentlig besparelse oppnås ved at antallet varianter av komponenter og produkter reduseres.

3 Innkjøp, lagerhold, vedlikehold og produksjon lettes ved at man anvender komponenter og reservedeles som er ombyttbare, tilgjengelige i handelen og kan anvendes på forskjellige produkter.

PIPEN PÅ FORSIDEN I

DESEMBER B-K

viser det seg at vi hadde ( selvsagt uforskyldt) stjålet fra en annonse tilhørende AB Svenska Flaktfabriken og produsert av Tornbloms Reklamebyrå. Ingen er sinte på oss, men rett skal være rett Derfor disse ord om eierforholdet til pipen med knute på!

HURRA FOR OSS: NORSK FAGPRESSE 75 ÅRI

« Baker-Konditor», «Murmesteren» og « Sportshandleren», «Frivakt » og « Byggekunst » , « Jernbanemanden» og « Norsk Luftmilitært Tidsskrift » , i alt 130 fagblad sogner i dag til Den Norske Fagpresses Forening, som disse dager kan 75-årsjublere. Denne presseflora spenner over hele vårt samfunns- og organisasjonsliv. Mediagrupper kanaliserer fra uke til uke, måned til måned, en formidabel mengde informasjon og viden til alle fag og næringsgrupper i vårt land, stoff som i det store og hele ikke er tilgjengelig gjennom andre typer av massemedia

I hvert fall er det klart at hverken radio, TV eller de større dagsaviser makter å konkurrere med fagpressen når det gjelder å gi løpende orientering om enkeltindividenes spesialfelter, de anser det vel hel-

ler ikke som sin oppgave. Dagspressen henter daglig nyhetsstoff og bakgrunnsstoff fra fagpressen.

Av forskjellige leserundersøkelser som er foretatt de siste årene fremgår det at man i gjennomsnitt leser 3 fagblad. Men det forekommer også ofte at folk leser 4-5 tidsskrifter, mener ihvertfall Dagbladet.

Noen blad er lekre og velredigerte trykksaker, preget av journalistisk sans, andre er med tukt å melde, temmelig grå og kjedsommelige.

I alle fall, nå skal det jubileres. Formann i foreningen er Per Bjørnstad i Industriforlaget, viseformann Aage Møst i Byggeindustrien, og styremedlemmer for øvrig Leif H. Svendsen, « Oljebladet », Svein Kvaløy, « Norsk Veterinærtidsskrift » og Svein Kjos, Norsk Skogindustri.

VERDIFULL BELYSNING AV VÅR FAGPRESSE

I forbindelse med sitt 75-års jubileum har Den Norske Fagpresses Forening utgitt et meget omfangsrikt spesialnummer av tidsskriftet « Nordisk Fagpresse » En rekke kapasiteter i Norge og i de andre nordiske land belyser fagpressens stilling ut fra en rekke forskjellige angrepsvinkler, skriver tidli gere fapresses redaktør Helge Delin, nå næringslivsmedarbeider i « Aftenposten ».Man har klokelig valgt å unngå en detaljert historisk gjennomgåelse av foreningens virksomhet og istedet valgt å konsentrere oppmerksomheten om den aktuelle situasjon. Dette betyr imidlertid ikke at den historiske side av saken er glemt

I innledningsartikkelen skriver førstebibliotekar Gunnar Christie Wasberg am norsk fagpresses bakgrunn og oppkomst, hvor han tar for seg de store linjer i utviklingen Wasberg legger her frem verdifullt stoff som h i ttil har vært svært lite påaktet av historieforskningen. Dette til tross for at fagpressen har vært en betydelig faktor i samfunnsutviklingen

Forøvrig er jub i leumstidsskriftet i hovedsak viet emner som fagpressens fremtid, dens stilling i forhold til andre massemedier og

dens funksjon i dagens samfunn. Bl.a. behandler Fagpresseforeningens nåværende formann, forlagsdirektør Per Bjørnstad , emnet « Informasjonseksplosjonen og fagpressen » Hans konklusjon er optimistisk Til tross for hård konkurranse fra nye og revolusjonerende medier vil fagpressen bli det pressemedium som vil klare seg best.

Blant andre bidragsydere i jubilumsnummeret kan nevnes Carl Adam Nycop med artikkelen « Kan facktidningen overleve », som også er temmelig lys i sin konklusjon Videre professor Knut Fægri som behandler tidsskriftet ut fra videnskapsmannens synsvinkel, programsekretær Asbjørn Larsen med « Fagpressen sett fra Marienlyst » - temmelig utfordrende i tonen - og journalistskolens rektor, Jan Dørsjø, som skriver om journalistens holdn i ng til fagpressen. Dørsjø stiller bl. a spørsmålet om ikke dagens norske fagpresse har et for snevert og matnyttig formål, og om man ikke har en oppgave som går ut over det å drive spesifikk faglig informasjon.

Alt ialt et meget lesverdig spesialnummer av « Nordisk Fagpresse », mener redaktør Helge Dehlin.

,,- ET BAKERI FORANDRER IKKE EMBALLASJEN FOR Å LURE KUNDENE"

STOCKHOLM

Om ett bageri andrar sina farpackningsstorlekar gors detta inte i sylte att lura konsumenterna. Har vikten sankts står detta att losa på forpackningen.

Det sager Svante Lindskog, ved Sveriges Bageriforbund i tidningen Brød, med anledning av den kritik som riktats mot brodforpackningarna i vissa tidningar och aven i en riksdagsinterpellation

På senere år har trenden mot inte bora lagre uten också mer differentierade vikter blivit alltmera påtaglig och vi har inte samme stabile ordning som forr, fortsetter dir Lindskog. Det ar en inte helt lyckad utveckling som Bageriforbundet också foljt med en viss oro

Jamforpr i smiirkingen behovdes inte fiirr , nu ar den boltre motiverad. SBF och de medlemsforelag som har erforderliga resurser kommer efter var och ens formåga att goro vad man kan for att tilmotesgå kravet på jamforprismarkning, !rots kostnader ach praktiske besvar.

Men jamforprismarkningen aktualiserer på nytt behovet av en någorlunda stabil ordning betraffande viktema, derfor att enhetlige vikter på framsi mjukt matbred och kaffebred ar det enkleste saltet att hjelpa konsumenterna att jamfora olika produkter.

TEGN OG SYMBOLER

Middelalderens bakerkringler, støvler og symbolet for jern utenpå isenkramforretninger er vel blant de få tegn som idag er igjen far en laugstid da «tegnsprog » var vanlig fordi så få kunne lese Skjønt tegnene hadde jo også annen betydning, f.eks. med religiøs bakgrunn, og her finnes et stort kunnskapsområde som snart er gått i glemmeboken.

I den danske boken « Gamle tegn og symboler » på Forlaget Notabene, København, blir alt dette omhyggelig forklart. En samling primitive og middelalderske symboler blir her presentert av den kjente typograf og kunstner Rudolf Koch, og tegnene er skåret i tre av Fritz Kredel.

Norsk konditori på den spansl

- HVEM VIL BLI KOMPANJONG? AV CECIL CHR. STEPHANSEN

Får vi presentere - møtt i Fuengirola, Spania: Sverre Bjerke, norsk forretningsmann og altmuligmann, født i Arendal i 1905, oppvokst i Kristiania og nu - etter snart femti års utlendighet med en mangfoldighet av skiftende aktiviteter - innehaver av det eneste skandinaviske bakeri og konditori på Costa del Sol. « Viking konditori» leser vi på skiltet. Det står der både på norsk, engelsk og

spansk. Og skipet med dragehode og stripede råseil unngår vi ikke I vinduet ligger bakverk med umiskjennelig nordisk preg: grovbrød, julekaker, wienerbrød. Herligheten er å finne i en liten tverrgate til den eneste store hovedgaten og gjennom[ arts gaten i Fuengirola, men ikke lenger unna denne enn at skiltet på veggen lokker oss og mange andre dit bort.

Omsetning er bra.

Fortjeneste er bedre.

Forskjellen ligger ofte

i annonsering i fagpressen.

Omfattende amerikanske underspkelser bekrefte r den gamle påstand at det lønner se~ å annonse re i fagp resse n

Ved Har vard-universitete t pågår det kontinuerlig fo rskning p,1 området indu s trisalg , og med utgang s punkt i dett e arbeide har en gruppe forskere under led e lse av John E. Morill gjennomfprt en meget s t or meningsm å ling O ve r 100 000 mennesk e r er blitt intervjuet , og ca. I 00 000 er blitt undersøkt. Gamle spø r smålssti llin ger er forlatt, og man er kommet nærmere inn på livet av det sentrale spørsmål :

Tjener e ll er taper j eg normalt p å å annonsere i fagpressen for produkter som mine kunder i grunnen kjenner ganske godt?

Undersøkelsen ga e t helt klart svar:

Fornuftig fagbladsannonsering fører til en reduksjon av sa lgsomkostningene i forhold til omset ningen , samt idi g som omsetningen ø ker.

Dette er vel egentlig ingen o ppsiktvekkende nyhet. Kanskje De s ier til D em selv at dette har De vi ss t hele tiden. I så fall kan vi bare gratulere Dem med Deres posisjon på markedet!

For vi går ut fra at De også har praktisert teor ien hele tiden.

Og s kulle De mot formodning ikke ha visst dette før , så ve t De det nå - og hva n ø ler De da etter?

Bjerke møter oss i døren. Han ser ikke ut som en baker, har hverken hvit lue eller hvit frakk eller mel i barten og deig på fingrene. - Nei, jeg er ikke baker, sier han. Men jeg setter pris på godt bakverk - deilige kaker og skikkelig brød - og denslags var ikke å oppdrive her nede, iallfall ikke av den kvalitet vi er vant til i de nordiske land. Derfor åpnet jeg dette bakeriet med spanske bakere som jeg har lært opp til å bruke norske og danske oppskrifter. Og nu går det glimrende. Varen går unna som varmt hvetebrød, bokstavelig talt. Hit kommer alle skandinavene på Costa del Sol, dessuten mange engelskmenn, hollendere og franskmenn, og ikke å forglemme spanierne selv. Det er nesten ikke til å tro hvor populære disse nordiske bakverk-typene er blitt her Bjerke kommer med noen illustrerende tall: Vi baker og selger 500 kaker daglig utenfor sesongen, og når den er på sitt høyeste kommer tallet opp i 1000. Siste jul leverte vi 15.000 julekaker foruten mengder av fattigmann, hjortetakk, berlinerkranser og pepperkaker, og naturligvis ekte norsk bløtkake. Stadig har vi bestillinger på fødselsdagskaker og norske snitter. Dessuten baker vi dansk grovbrød, norsk rugbrød og franskbrød.

OG SPØR OM TURISTENE SETTER PRIS PÅ DET HER NEDE !

- Kom inn og se på bakeriet, sier Bjerke og vinker oss inn i et rom bak butikken. Det kan være 5 X 6 meter i firkant, 3-4 menn og kvinner i hvitt står ved bord og benker og håndlager kaker av fa miliær fasong og duft. Bjerke viser oss stolt bakerovnen som er av moderat format, men ultra-moderne og effektiv med elektronisk styring.

- Siden De ikke er baker, hva er De da egentlig?

- Forretningsmann og bare forretningsmann. Har vært borte og luktet på neslen all som kunne gi avkastning. Reiste ut i 1925, 20 år gammel. Var først vel Ire år

solkyst

i Frankrike og kom i 1929 til Spania hvor jeg begynte i tjeneste hos nordmannen, konsul Nils Fredrik Jacobsen, Med Søren L. Christensen, Sandefjord, som hovedinteressent , hadde han begynt den første hvalfangst med stasjon i Tetuan i Marokko. Det gikk en stund, men lønnsomheten var ikke den beste og da stasjonen ble nedlagt, mlitte jeg finne pli noe annet Jeg syntes imidlertid det var interessant i Marokko og ble i Casablanca i 20 lir.

I det meste av denne tiden drev jeg hotell og restaurant Viking som ble det mest populære sted l, gl, ul og hygge seg pliblide for nordboer og andre menn og kvinner Her hadde vi smørglisbord med røkelaks og gravlaks og andre norske spesialiteter Jeg drev dessuten en utstrakt catering-service I 1966 for eksempel leverte restauranten 160 private

SMØRGÅSBORD, DET STØRSTE AV DEM FOR 800 PERSONER. DET VAR TIL KONG HASSAN ll's FØDSELSDAG SOM BLE FEIRET I HANS PALE I SKIHRAT

I tillegg til restaurant- og hotellvirksomheten hadde jeg norske agenturer og drev en tid et dekorasjonsfirma. Vi foretok slikalt « velourisering » , en slags overflatebehandling av vegger m. m. Et av våre slcrste oppdrag var dekorering av el harem tilhørende en av marokkos mektigste menn pli den tid Han hadde ikke mindre enn 140 hustruer

- H v ordan var det å dri ve forretning i Marokko ?

- Endel begynnervanskeligheter var det jo Da jeg i 1949 kom til Casablanca med mine norske agenturer, viste det seg at det ikke eksisterte noen fransk-norsk handelsavtale som omfattet protektoratet Marokko Jeg kunne derfor ikke uten videre selge norske produkter der. Sjefen for det marokanske statlige kontor for utenrikshandel, som senere ble min gode venn, anbefalte meg l, utarbeide en rapport som kunne danne grunnlag for en slik avtale. Det skulle vise seg l, bli et stort arbeide, men jeg fikk da rapporten ferdig i en rekke eksemplarer og i februar 1951 ble det sendt til bl. a. Utenriksdepartementet i Oslo, den norske ambassade i Paris og til Protektoratet Marokko og allerede i juni samme lir fikk Frankrike / Marokko sin avtale med Norge og som lipnet veien for den senere utvikling.

- Var det ikke en urolig tid i M arokko?

- Blide-og Jeg opplevet jo frigjøringsbevegelsen og hele utviklingen som følge av denne Etter Marokkos frigjøring var jeg i fem lir ansatt i en avdeling eller kommisjon som De Forente Staters handelsdeparte• ment hadde etablert i Marokko for l, bygge opp landet - en slags utviklingshjelpog dessuten lede de amerikanske utstillingene i Marokko og Tunesia Som følge av dette ble jeg i 1961-62 direktør for den

internasjonale utstilling i Casablanca FIC (Foire International de Casablanca)

- Men forholdene endret seg, og sli dro jeg til Spania igjen. Det var i 1958 jeg første gang kom hit til syd-kysten, bilte en tur for Algeeires til Malaga sammen med restauratør Hans Telle.

Dengang var det ingen som snakket om Costa del Sol. Det er først og fremst engelskmennene som har skapt dette begrepet - « Solkysten». Den var bare for 1 215 lir siden nærmest øde og ubebodd, som· menlignet med i dag Marbella og Fuengirola var opprinnelig sml, fiskerplasser med noen husklynger Etterhvert er del, som de fleste vet , skjedd en voldsom utvikl i ng I dag bor der 12-15.000 mennesker i Fuengirola, og svært mange skandinaver For 15 lir siden var del bare et førsteklasses hotell pl, kysten her, nemlig « Pez d ' Espada » i Torremolinos. I de sist e fem år er del bygget 100 hoteller årlig I De ser flotte ul og landet trekker stadig nye strømmer av turis-

ter, men alt skal gli sli for her nu at det høy grad skorter pli planlegging

- D e har jo deltatt ende l i det spansk-skandinav isk e samarbeide her på Cista d e l Sol ?

- I 1969 var jeg med pl, l, stifte « Det spansk-skandinaviske Selskap » for provinsen Malaga I de lo første lir satt jeg som norsk representant i styret og dessuten var jeg klubbmester Foreningen teller i dag ca. 350 medlemmer og arbeider for en utvidet kulturell kontakt mellom de skandinaviske land og Spania. Imidlert id kre ver min forretning mer og mer , slik al jeg har frasagt meg verv foreningen

- H ar D e no engang tenkt å dra tilbake t il Norg e?

- Jeg har bare vært der et par ganger i løpet av alle disse årene Forts. side 159

Skal fasadene selge

ELLER SELGER VÅRE VARER SEG SELV?

0

Av B-K's utsendte medarbeider PAL JØRGENSEN

B,K's utsendte medarbeider har vært på visitt et «sted i Norge», og benyttet noe av tiden til å ta en butikkrunde • Vi tok disse bildene ( av fasadene), og som man kan se, er fasadene av varierende salgskvalitet. Enkelte av de besøkte forretningene kunne man passere uten å oppdage at det var et konditori innenfor. Men dette er på ingen måte enestående for stedet. - Vi har det inntrykk at enkelte mener at det ikke er noe behov for hverken en god fasade eller en vindusutstilling innen vår bransje. «Våre varer er så gode at de selger seg selv!» sier de mest optimistiske. Men tidene har nok forandret seg: Det er kjøpers marked som hersker i dag!

»

» og «

«

SLIK GJØR DE STORE DET : Nærmere 1 000 - tusen - S-lag over hele landet ruster seg nå til storsalg av Goman brød og bakervarer. Hvorledes? - Jo ved bl. a. å strømlinjeforme alle sine fasadeskilt ( med lys bok) og å rydde god plass til alle brød- og kakevarene I K-kjøpmenn, Viva-butikker og de fleste bensinstasjoner har også begynt å fikse på fasadene sine. Skal du ?

Baker Johnsen har en fin ren fasade med et bra uthengsskilt, Det eneste vi har å utsette på den er at den ledige plassen på hver side av navnet, kunne med hell vært utfylt med
Bakeri
Konditori

daglige brød?

Hvem skulle tro at man i denne forretning førte bakervarer? Og det gjør den ja heller ikke I Skiltet aver døren ser ut som et gammelt jernbaneskilt, innehaveren har kjøpt under en ferie i Hardanger. Og når forbudet mot tobakksreklame trer i kraft , blir det ingen ting igjen her som kan minne om en forretningsfasade. Slik skal det altså ikke gjøres i fremtiden I

Selv om antall fasademetere er svært begrenset, har denne bakeren den absolutt beste fasade på disse sider. Både skiltet i vinduet og uthengsskiltet viser tydelig hva kunden kan vente å finne her Dessuten har han også disken helt ut i vinduet, så alle de forskjellige sorter kaker kan sees fra gaten Dette frister utvi lsomt til et besøk i hans forretning.

HVORFOR IKKE LYSENDE FASADESKILT?

HALDEN

Etter en slitsom bytur gledet vi oss til å slappe av med en kapp kalle ag noen kaker på « Rogers Konditori ». Skiltet, som er plaser! på toppen av denne bygning, kan sees fra hele byen. Så skuffelsen var unektelig stor da vi kom frem og det viste seg at konditoriet var nedlagt for nærmere 3 år siden I

Apropos forbedringer av butikkens forside har B-K tatt kontakt med salgssjef Ingar Strømme i det kjente lysreklamefirmaet NORLUX a/s, Halden. Han kan fortelle at firmaet leverer fasadeskilt til nær sagt alle mulige forskjellige slags bransjer; dagligvare, bensin, foto osv. - Nlir det gjelder dagligvaresektoren kan jeg blant annet nevne at vi er ansvarlige for fasadene til K-kjøpmennene, S-lagene og Vivoforretninger. Disse firmaene har udelukkende høstet gode erfaringer med Forts. side 155

NÅ SKAL FASADEN TIL PERS!

TRADISJONSRIKT, MIDDELALDER-INSPIRERT LAUGS-REKLAMESKILT ER TINGEN!

Dimensjon :

Farger : 550 x 310 mm (Totalt veggutspring 800 mm).

Sort vegg brakett /bronsefarget støpt kringle

Pris : Kr 265,- ekskl. moms ., emballasje og oppmontering , FOB Halden KLIPP

TLF HALDEN (031) 83 240 TRONDHEIM (075) 20 414

BERGEN (OS) 2173 24 OSLO (02) 44 69 67 - 44 22 67

Kr. Augustsgt. 23 OSLO 1

Jeg bestiller herved stk kringle m/ oppheng til pris kr. 265,-, eks. moms og emballasje fob Halden

Kringlen bes sendt pr oppkrav til :

Firmanavn :

Bestillers navn:

Postnr. og sted:

Dato:

Forts. fra side 15 3 våre produkter, sier Strømme i en samtale med B-K's utsendte medarbeider.

- Vi leverer ferdige moduler i plastskilt. Som man kan se av fig.I, er skiltet med Centrum Bakeri og Konditori delt inn i 8 like store moduler. Bak hver enkelt modul ligger det plassert 2 stk. lysrør. Dette gir en meget tilfredsstillende opplysning av skiltet etter mørkets frembrudd.

Uthengsskilt med bl. a. kringlemotiv er også et meget bra produkt bakere og konditorer bør benytte seg av,fortsetter Strømme. Disse leveres, som man kan se av fig.2, med forskjellige tekster. Hvis man vil ha en annen tekst enn det som vises her, er det selvfølgelig ikke noe i veien for det. Vi står gjerne til tjeneste med gode råd, slutter salgssjef Ingar Strømme.

Og det er vel unektelig på tide at vi også i vår bransje begynner å tenke på hvordan forretningen tar seg ut fra gaten !

Plil Jørgensen D 1baker

OM UTHENGSSKILTET

Skilttype: 2-sidig lysende uthengsskilt, type UP-1.

Dimensjon: 730X730 mm.

Bestykning: 2 X 20 W lysstoffrør.

Tekst:

Emblem av kringle med stativ i farvene gull og sort, utført i silketrykk, på hvite skiltfronter.

TEKNISKE OPPLYSNINGER FOR FASADEREKLAMEN

OM FASADEN

A. Ensidig lysende fasadeseksjoner i dimensjon: 1020 X 410 mm, utført i gul, gjennomfarget Perspex acrylplast fra I.C.I., England. Bestykning: 1 X 25W lysstoffrør. Seksjonen utstyres med emblem av kringle i stort, utført i cut og påsveiset skiltfronten. Pris vil bli kr. 390,00 pr. stk.

B. Samme seksjon som under punkt A, men utført nøytralt uten em-

blem eller tekst, og koster da kr. 330,00 pr. stk.

C. Bokstaver utført i cut, beregnet for montering på seksjonene under punkt 2. Bokstavhøyde: 25 cm og koster omlag kr. 25,00 pr. stk.

Prisene er eksklusive moms, emballasje og oppmontering, inklusive lysstoffrør, fob. Halden.

:BRØD

Silketrykkarbeidet utføres med spesielle plastfarger som etser seg inn i materialet, og denne utførelse er derfor meget holdbar.

Pris: Kr. 390,00 pr. stk.

I tillegg til prisen kommer omkostningene for undertekstene, som f.eks. BRØD, KAKER, BAKER, osv Disse tekster vil variere endel fra skilt til skilt og vil derfor bli utført

i cut-bokstaver som påsveises skiltfrontene. - NORLUX beregner et gjennomsnittstillegg pr. skilt på: kr. 140,00.

Denne prisen betinger et normalt antall bokstaver plassert på en tekstlinje, uansett farge på bokstavene.

Prisene er eksklusive moms, emballage og oppmontering, men in~ klusive lysstoffrør, fob. Halden.

Figur 2.
Figur 1.

Enhver butikk-ethvert kontor trenger en glemmebok

- en bok hvor De så å si kan «arkivere bekymringer» og ellers bare glemme dem. De vet De er effektivt beskyttet økonomisk mot risikoer som truer Dem og Deres virksomhet.

Glemmeboken er den hovedmappe De får

utlevert når De er planforsikret. I den har De samlet alle Deres forsikringer, oversiktlig og greit. En gang om året blir mappen ajourført ved EDB-styrte oversikter fra oss.

Planforsikringen kan omfatte både skadeforsikring (Storebrand) og livsforsikring (Idun).

Premien er gunstig, og det koster Dem ikke en øre mer å være planforsikret.

De blir planforsikret med en basis- I Til Storebrand og Idun , forsikring (kombinert butikk- eller I Postboks 1380 , Vika, Oslo 1 kontorforsikring) , og en eller flere av I de andre forsikringene Undersøk : hva de aktuelle forsikringerfor 1 Deres firma vil koste. Kryss av på 1 kupongen de forsikringer De er 1 interessert i. Vi sender Dem fullt I orienterende brosjyremateriell I

NB. Husk at De kan få det samme I opplegget også for Deres private I

Jeg er interessert i opplysninger om

D Kombinert Butikkforsikring

D Kombinert Kontorforsikring

D Hus (gård)-eierforsikring

D Garantiforsikring

D Ulykkesforsikring

D Bilforsikring

forsikringer. Sett kryss for I Familiens Planforsikring, så får De I Navn : materiell også for denne. j Adr.:

I

1 Poststed og nr .:

D Reiseforsikring på årsbasis

D Gruppelivsforsikring

D Kollektiv pensjonsforsikring

D Individuell pensjonsforsikring

D Nøkkelmann-kompanjongforsikring

D Familiens Planforsikring

På jakt etter rabatter!

HVORLEDES KAN VI OPPNÅ LAVERE FORSIKRINGSPREMIER?

BK-INTERVJU MED SIV.ING. A. MORTENSEN

* I «B-K» for mai 1972 hadde vi en orienterende artikkel om brannog brannavbruddsforsikring og andre bransjer av sivilingeniør Mortensen, Storebrand. I sin orientering kom sivilingeniør Mortensen blant annet inn på den økning i premiesatsene, som selskapene da var i ferd med å gjennomføre.

Vi spør sivilingeniør Mortensen om det er nye premieøkninger på trappene.

- Både ja og nei. Det er ingen generelle premieforhøyelser på trappene for bakerier. For mindre bakerier, dvs. med areal under 200 m2 beliggende i murbygning, er det en liten forhøyelse på 0.2 %0 i premien for byg,ninger og maskiner. Premien er uforandret for varer, likeså hvis byggemåten er brannfast eller tre. Dessuten kan det bli tale om særlig premieberegning for de helt store, fabrikkbetonte bakerier.

- Hvorfor får mindre bakerier premietillegg?

- Premiesatsene for de mindre bakerier er i alle fall betydelig lavere enn for større. Det var derfor nødvendig med en mindre justering for å få satsene til å stemme bedre med den risiko som skal dekkes.

- Hva menes med særlig pre~ mieberegning for store bakeerier?

- For alle industribedrifter, også bakerier, er det innført et mindre tillegg for store useksjonerte produksjonshaller. Hvert enkelt tilfelle blir vurdert, og er grunnflaten mindre enn 1000 m2 , blir det overhodet ikke snakk om tillegg.

- Premiene ble hevet i 1972, og for større bakerier i bygninger som ikke er brannfaste, kan den samlede premie bli betydelig . Kan noe gjøres for å få lavere premier?

- la meg først nevne at man bør unngå å få tillegg i premien. Det er forskrifter om et minimumskrav til brannslanger og godkjente slukningsopparater. Mangler slikt utstyr, vil premien få et tillegg på 20 %.

Først når minimumskravet er oppfylt, kan man starte jakten på premierabatter, og her har vi i sannhet et rikt utvalg. For offentlig brannvesen vil selskapene alltid passe på å gi den rabatt som er foreskrevet i tariffene, men utover det kan også ytterligere store rabatter oppnås ved forskjellige installasjoner.

Det vil bli for langt å gå i detaljer her, men som stikkord kan jeg nevne at ekstra brannslanger, eget brannvern, vaktordning, automatiske brannsignalanlegg og automatiske sprinkler-anlegg gil tildels betydelig rabatt i premien.

Ved en kombinasjon av disse tiltak, kan det oppnås inntil 75 ¾ rabatt.

- Hvordan bør en forsikrings~ tager gå frem, hvis han vil over~ veie å gå til slike installasjoner?

- Han bør ta kontakt med sitt forsikringsselskap som i det enkelte tilfelle vil vurdere forholdene og gi en orientering om omkostninger og hvilke besparelser som kan oppnås.

- Kan premien for et bakeri påvirkes av annen virksomhet i samme bygning eller nabobyg~ ning?

- Ja, «farlige naboer» er ubehagelig også når det gjelder forsikring. Nå er det vel sjelden at premiene for et bakeri påvirkes av det vi kaller smitte fra bedrifter med høyere premiesatser, men teoretisk kan dett være tilfelle. Ved endring av slike forhold er det derfor viktig at selskapet snarest blir underrettet om det, slik at premien eventuelt kan justeres.

- Et godt råd til slutt?

- Alle bør ha så god kontakt med sitt forsikringsselskap at de til enhver tid har riktige forsikringer med premier beregnet etter de faktiske forhold. Dette gir den beste og billigste form for forsikring.

PAN D

Rasjonaliser Deres formkakeproduksjon med den sveitsiske kjeleløfter

X 17/250 og Benier nCake-O-Matic"

• Løfter inntil 250 kg

• Løftehastighet 8 m/min

• Flyttbar på hjul

• Spar arbeid

• Senk omkostningene

• Vektområde 100- 800 g

• Kapasitet maks. 2.400 pr. t.

• Nøyaktige vekter

• Brukes også /or syltetøy

• Et større antall maskiner i drift

Chr. Krohgsgt. 30 - Oslo 1 204243 - 204260

AKTUELT REKLAMEMATERIELL

ØKER SALGET!

Det sies at reklamens makt er stor. Noen tviler på at reklame har noen avgjørende betydning, men ser vi på de enorme pengebeløp som brukes til reklame, er det klart at reklamen har stor betydning for å fremme øket salg.

Våre leverandører lager i stand mye godt reklamemateriell. De klager imidlertid over at bake- og konditormestrene ikke bruker materiellet i den utstrekning som er ønskelig og som vil være til fordel for våre utsalg.

Det blir hevdet fra baker- og konditormestrenes side at reklamemateriell med leverandørenes firmamerke er dårlig egnet. For vår del tror vi ikke at det har noen avgjørende betydning for publikum. På den annen side leveres det i dag mye helt nøytralt materiell og som etter vår mening bare vil virke positivt for salget. Vi vet også at reklameplakater pynter opp og gjør våre utsalg mere interessante og fargerike.

Baker-Konditor vil gjerne slå et slag for dette reklamemateriell som tilbys. Benytt det tilbudte reklamemateriell og skift utstillingen forholdsvis hyppig. Publikum ønsker å se nye ting i utstillingsvinduet og salgslokalet. la oss få inn mere reklame i de kommende vår og sommermåneder.

Sv.FI.

LISTE OVER NORGES Tl STØRSTE

BEDRIFTER HVA ANGÅR OMSETN.

1 . Statens Kornforretning

1.659.856.000

kroner

2. A/S Borregaard

1.276.511.000

3. Norges Kooperative L.

1.269.100.000

4. Norsk Hydro A/S 1 .219 .686.000

5. Televerket

1.218.248.000

MILLIONØSE MED RARE

SPISEVANER!

MARABELLA

Mangemillionøsen og nyskilte Barbara Huton er på ferie i Spania, og ankom til et hotell i Marabella med 73 kofferter. Det første hun gjorde ved ankomsten var å bestille 1 2 flasker cola og en flaske iskald melk.

Da kjøkkensjefen var kommet seg over sjokket av hennes gastronomiske vaner overrasket hun igjen. Hun forlangte å få tre kjøleskap opp på rommet. Alle skulle være proppfulle med cola.

Da hun senere forlot hotellet i sin sølvgrå Rolls Royce hadde hun først blitt båret ned til bilen. Ikke rart nor man lever på cola-diett.

Forts. fra side 151

HVEM

VIL BLI KOMPANJONG?

siden jeg reiste ut, og det er ikke så lett å holde kontakten. Nu er mine barn forlengst voksne og bosatt i utlandet de også, så jeg har igrunnen ikke noe å gjøre i Norge. Men her i Fuengirola har jeg hendene fulle.

BAKERIET ER BLITT MER OMFATTENDE ENN JEG HADDE VENTET, OG JEG SKULLE ØNSKE JEG KUNNE FÅ TAK I EN DYKTIG, UNG NORSK BAKER SOM KUNNE BLI MIN KOMPANJONG

og kanskje senere overta. Jeg nærmer meg jo de sytti.

- Men De ser da ikke ut til å skulle behøve å tenke pd d legge opp ennd!

- Det kan så være, men jeg synes snart jeg har opplevet nok. Min venn Henri Chariere, forfatteren av bestselleren «Papillon», bor i Torreblanca og kommer hit tre ganger i uken og kjøper brød. Han sier jeg burde skrive en bok om mitt liv. Men hvordan skulle jeg få tid til å skrive en bok! Du har stoff nok,

6. Årdal og Sunndal Verk 1.072.828.000 «

7. Wilh. Wilhelmsen 1.013.400.000 «

8. Akergruppen 1.003.448.000

9. DNL/SAS 963.018.000 «

10. Norges Statsbaner 893.100.000 «

Plutot mourir que d' etre deloyal

heter det i en anmeldelse redaktør Hoff i Farmand har av Rolf Strengers bok «I all fortrolighet».

Stranger forteller at han mer og mer er blitt bestyrket i sin oppfatning av yrkes-organisasjonenes betydning. Han presiserer at man «i det politiske som annet liv må vise lojalitet, særlig bør politikere ha som påminnelse det franske ordtak «Plutot mourir que d'etre deloyal» - Heller dø enn å være illojal. Må man det? - spør red. Hoff videre. Kanskje under krig, når landet først er blitt okkupert, hærtatt og voldtatt, men de som på forhånd ser skriften på veggen, har både rett og plikt til å synge ut, uansett om organisasjonen er enig med en eller ikke. Pål

mer enn jeg hadde, sier Chariere. Sett i gang, og gjør som andre: Finn en god journalist til å skrive den for deg. - -

* Etterat intervjuet hadde stått i «Aftenposten» fikk jeg en hyg~ gelig hilsen fra herr Bjerke i et brev som han avslutter slik: «Jeg har riktignok ennu ikke mottatt henvendelser hverken fra bakere eller for[ attere, men en strøm av folk fra Kirkenes til Lindesnes er kommet innom for å ta denne eventyreren i nærmere øyesyn. og etterhånden blir de vel kunder både på brød og kaker » Formodentlig er chansen for en baker~kontakt større dennegang!

CECIL CHR. STEPHANSEN

KORNBLANDINGEN FOR VÅRT HVETEMEL

Det er Kornforretningen som kjøper det brødkorn som nyttes her i landet. Utgangspunktet er å skaffe handelsmøllene et korn som gir bakerne et godt mel med jevn og god bakeevne.

Rundt 90 % av vårt brødkorn er hvete. Den importeres i form av hard hvete fra Canada og USA, mellomhard fra Australia og soft hvete fra Europa (Sverige). Den svenske hveten har forøvrig de siste år i kvalitet ligget nær opptil mellomharde typer.

For øyeblikket er det forslag til kornblanding som Kornforretningen har satt opp for handelsmøllene:

Ca. 30 % hard hvete (Northern Spring), 45 % mellomhard (Hard Winter og Australsk FAQ) og 25 % soft/mellomhard hvete (svensk).

GRYTEVASKER TYPE G-300L

EN GOD HJELPER I KJØKKENET

SPARER ARBEIDSKRAFT, VARMT VANN OG SEPE

LØSER BELEGG I KJELLER, FORMER, BAKEPLATER, GRILLRISTER, KANTINER OG VISPER

Max. strømforbruk: 6000W

Termostatstyrt

Spenning: 220V, 50 per., 3 fas.

Pumpekapasitet: 3000 1/m

Gråddtårta med citronfromage

500 g mandelmasse 50 /50

250 g voxtmargarin

400 g agg (ca 8 st)

50 g mjol

Citronfromage for en botten:

100 g vaniljkriim

500 g grodde rasp av 1 citron saft av 1 citron (ev. något farg) 2-3 blad gelatin

Blandes på vanlig! sott till mazarinsat s

Fylles i papperskliidda tårtringar 220 mm 0 ca 250 g verje och avbakas i sval ugn

Ovenstående bottnar tas inte ur r in g erne uten fylles niir de svalnet med citronfromage

De fyllda ringerne får stå i kyl o ver natten eller djupfryses och tas fram efter behov.

Kanten spritsas med greidde, sleit tyll ; en to ,scabotten , skuren i 16 biter, placeras ovenpå med en griiddstriing under verje så att bitarna står snelt mot tårton

Bottnar
Foto : Konditorn

Hilding Rosenquist, Lindstroms Konditori Norrtalje:

Graddkrin9lor

Ett bra kylbri:id! Tog fram dagsbehovet, jas-baka av samtidig! med det i:ivriga bri:idet.

900 g mji:il

900 g smi:ir

4 sl agg

3 dl grodde

30 g jost

Allt blandes på en gång.

750 g vogs upp, pressas , formas till kringler dappas i pcirlsocker, joses. Bokas i 200 grader.

Toppensnackor

Fin vetedeg kavlas ut i en strcing, ett c:a 5 mm. tjockt lager margarin påstrykes Stri:is med russin , socker och kardemumma, joses hi:iga , bokas i 250 grader. Strykes efte r bakningen med ciggstrykning.

Smorbiskvi

Av heldeg utstickes runda platter , c:a 5 cm i diameter, 2 mm tjocka, 7 ggr på 5 plåten, naggas med kniv, stolls i kyl.

Biskvimassa:

1000 g massa (akta)

500 g sacker , lost med cigg v ita , påspritsas med slcit tyll i en ring på den nerkylda smi:irdegsplattan.

Doppas i hyvlad mandel , hallonsylt i hålet.

Griiddas i 180°. Glosera s

Ja pa neser

1 I ciggvita (ej mji:ilkoggvita) v ispos

1000 g socker iri:ires

500 g hackad mandel, blandes med 100 g mji:il ri:ires till sist forsiktig! ned. Strykes genom schablon och bokas i 160 g. Logges ihop med chokladtryffel .

Chokladtryffel

1 I tjack grodde

1 I mji:ilk kokos upp

1000 g cocosfett

2000 g osaltat margarin iblandas , nor groddmji:ilken svalnot något iri:ires

2500 g blockchoklad

Smorbiskvi

:tippelkaka

Mordeg ,sbotten, sylt, smuler, sylt, c:ippelkly~tor, smuler, sylt, c:ippelklyftor smuler, sylt, en naggad mordegsbotten.

Graddas i 180 grader.

Skar upp kakan dagen efter Servera med vaniljsås .

Vaniljsås

En del vispod greidde, en del kallrord vaniljkrc:im, farg, mjolk till lagom konsistens. Vaniljsocker

Anvc:ind endast goda smlJlor ! Kinesiske c:ippelklyftor ar billiga

~apaneser

Wolf Di eter Sippe I: Vinterlandskap

Sheraton-Stockholm Hotels konditormastare Wolf Dieter Sippel har utfort » Pepparkakshuset » på bilden. Han sager : - Eftersom det inte ar någon rikt,ig vinter med sno 1 stockholmstrakten, hode vi tenkt oss att goro ett pepparkakshus omgivet av ett vinterlandskap ur sagovarlden Vinterlands,kapet ar utfort på en 70 x 70 cm stor traplatta Snolandskape-t och stakete! runt detta ar gjort av gelatinsocker Detsamma galler for sammansattningen ov pepparkakshusets olika deler En tandbar lampa på husets insida låter det hela se ennu mera sagolikt ut Granarna ar gjorda av mandelmassa eller s. k. hippenmassa. Figurerna ar modellerade av marsipan Sjon ar gjord av fargod glykos.

Pistage-Snitt

Av en mazarinkapsel skares 4 cm breda lengder som strykes upp med smorkram. I milten spritsas en tryffelstrang med sleit tyll.

Langderna tackes over med 3 mm tjock mandelmassa, som smaksatts med pistage och fargats svagt gron

Kyles något och pensles med choklad, samt bestros med gron mandel. Skares i snitt

vil du være med så heng på

SKAL BRØDET FORSVINNE FRA ET 0 NYTT

MALTID?

I aprilnummeret av « Baker-Konditor » fulgte et bilag med orientering om GRILLKAMPAGNEN 73 og med fargetrykk av de fire brødannonser som i sommer vil 96 i ukepressen som propaganda for brødets plass som grillmat Annonsene er n6 forstørret til fargeglade butikkplakateer som st6r til bakerens disposisjon for kr 4,- + moms pr. sett V6r innstendige oppfordring til bakerne om 6 anskaffe dette SP-materie! til sine utsalg og sine kjøpmannskunder, har pr. idag, en m6ned eller utsendelsen gitt el fantastisk resultat : Av landets 1200 bakere har vi f6tt svar fra 3.

Dette m6 være ny norgesrekord den gale veien I Vi propaganderer ikke for et nytt brød Vi propaganderer for det alminnelige brød som hver baker baker hver dag Vi prøver 6 animere til mer salg av bakerens brød.

GRILLKAMPANJEN i Norges Kjøbmannsblads regi f6r stor slagkraft - alle massemedia blir fra og med mai furnert med lesverdig stoff om grilling Mai- og juniutgavene av Norges Kjøbmonnsblod og Gode Hjem vil inneholde meget stoff om brødets selvfølgelige plass i grillingen - en plass som dog ikke er s6 selvfølgelig all den stund selv erfarne grillere ikke har vært obs p6 at brød , vanlig brød, er som skapt for grilling. Det forventes at en ½ milian nordmenn vil grille i 6r, legg til alle dem som sitter rundt grillen og venter p6 mat s6 f6r vi en anseelig mengde munner Farsvinner -ædet fra dette m6ltid vil det bety kvantiteter som vil sette spor etter seg i negativ lei.

I et foredrag i Oslo Kolonialkjøpmenns Forening nylig uttalte salgssjef J. J Andresen i ldun-Norex a / s bl. a at for tre 6r siden var det ca. 40 000 mennesker som samlet seg rundt grillen i sommerm6nedene. I fjor var tallet øket til 250.000 glade grillere og at sannsynligheten taler for at i 6r vil ca. ½ million nordmenn grille i løpet av sommeren Dette er tall som taler!

HVA KAN BAKEREN GJØRE?

Han kan gjøre meget eller han kan velge 6 gjøre lite for 6 forsvare sitt brøds plass i denne storekspanderende m6te 6 tilberede et m6ltid p6. Men det aller minste han bør gjøre er 6 vise ansikt under kampanjen ved å anskaffe snarest disse plakatsett til sine utsalg og til sine kjøpmannskunder - helst bør det være 2 selt pr. utsalg. Derved vil publikum som ser annonsene i ukepressen finne de samme motiver igjen ved alle brøddisker. Det vil bety meget for gjennomføringen av kampanjen, det koster intet arbeid og lite penger. Plakatsettene er mer enn rimelige: kr. 4,- + moms - og kan bestilles hos nærmeste handelsmølle eller direkte fra Brødfakta, rekl.avd. - postboks 326 - 5001 Bergen, tlf. 05 / 211607

Vær med å forhindre at utviklingen blir « Mer grilling - mindre brød » Vårt slagord m6 være ALLTID BRØD TIL GRILLMAT. BRØDFAKTA rekl avd.

''Åttekulabageriet''

EN SVENSK HØYBORG FOR UTENLANDSKE BRØDSORTER

VAR BL.A. FØRST UTE MED YOUGURTBRØD

HELSINGBORG

Bagarmastare Victor Gruter har gett sig tusan på att svenska folket skall eta osotade, kontinentala brodsorter Gruter basar for 35 personer på det nyuppforda, Solidaragda, Åttekullabageriet i utkanten av Helsingborg Och han har tenkt till nor det galler brodvanor och brodsorter

- Mycket talar for att svenskarna ar på vag att andra sina brodvanor , menar han Det går kanske inte så snabbt, men trenden ar merkbar Kopmotståndet ar kanske storre har i Skåne an exempelvis i Stockholm, antagligen beroende på att det skånska brodet eir så mycket godare. Men aven skåningarna bor jer i allt hogre grad prova på de nya sorterna.

Och Victor Gruter vet vad han taler om. På kort tid har han via Åttekullabageriet lanserat flera nya utlandska brodsorter I augusti i år blev han forst på den svenska marknaden med Yoghurtbrod Storsta succen har hittills varit Milano-brodet, som introducerades i mars. Det spreds snabbt i hela Skåne och kommer snart att forsciljas i Danmark.

Bagarmastare Gruter har lång yrkeserfarenhet. Han tillhor en bagarmastareslcikt i tredje generationen från Luzern i Schweiz. For 20 år sedan kom han till Sverige for forsta gången Tidigere hade han bland annat varit i USA och arbetat. Yrket larde han sig forstås hemma hos pappa i Schweiz I Sverige har han tidigare varit verksam som egen foretagare.

Yoghurtbrodet eir således det senaste i raden av kontinentala brod-

sorter som dykt upp i Solidars konsumbutiker i Skåne

- Går det bra i Skåne blir det forsciljning i andra KF-butiker lengre upp i landet, sager bagarmastaren. Men då flyttas bakningen over till Malmo Bageriet har ar for litet och någon utbyggnad blir inte aktuell.

FYRA MILJONER PÅ EN VECKA

Premieren for yoghurtbrodet var den 21 augusti Det ar ett ljust matbrod bakat på yoghurt enligt originalrecept från Schweiz. Det innehåller vitaminberikat vetemjol, rågsikt, grahamsmjol, mjolk, matfett, naturell yoghurt, salt och jest.

- Det ar ett något syrligt brod men skonsammare for omtåliga magar an t ex det vanliga surdegsbrodet, sager bagarmastare Gruter.

Tilleggas kan att många privata bagare har varit ute efter receptet på denna, som man tror, kommande brodtyp. Victor Gruter var och ar dock några plåtlcingder fore. Yoghurtbrodet togs fram i Schweiz i februari. Enligt landets bageriforbund såldes inte mindre an fyra miljoner enhete r på en vecka ( invånarantalet ar cirka 5 ½ miljon plus turister I Brodet har mycket lång hållbarhetstid och det ar nastan omojligt att få det att mogla.

Nobisbrodet, som också bakas i Stockholm, har lanserats av Solidar och ront framgång. Det eir som bekant ett nordfransk, (just brytbrod av grahamstyp. Roggen Brot, ett mellaneuropeiskt brod, premiersåldes också i augusti. Det ar gjort på rågsikt, vetemjol, skållat rågmjol, skummjolkspulver, matfett, jest, salt

och kummin Brod som eir på gång: Schweizerbrodet, bakat efter Victor Gruters recept, som han under sin tid som egen bagare anvende sig av Bakas på vete, råg, surdeg, vatten och salt. Det kommer att finnas i Solidar-butikerna i oktober Detsamma galler for Berlinerbrodet, ett morkt brod som skall sciljas skivat Solidar hade, då Gruter kom in i bilden, aven borjat satsa på en del kontinentala brodsorter, fremst Sydtysk limpa och Zurichbrod. Båda år ljusa osotade och okryddade brod, bakade på vetemjol, rågsikt, matfett, torrmjolk, salt och jest I den sydtyska limpan ingår också maltmjol.

BRYTBR<>D UTAN SMOR

Victor Gruter vill gårna leira svenskarna att eta brod utan smor: att bryta brodet. Svårigheten kan ibland vara att lansera ett sydeuropeiskt brod som till formen ar skapt att brytas och inte alis tånkt till smorgås

- Framstållningen av osotade brodsorter ar jobbigare, det år en annan degforing och mycket mer manuellt arbete, sager han. Når det galler svenskt brodbak tycker jag man gor det storsta felet vid jåsningen. Man har for hog jastemperatur. Den skall vara hogst 39 grader men det år ånnu beittre om man kan hålla 35.

- Felet med svenskt brod år också att det bokas for kort, moglar lotta re, blir for tidigt gammalt. Ett val ba kat brod blir långre hållbart

DAMMFRITT OCH MODERNT

Vid Åttekullabageriet - - som in(v e nn ligst blad om)

aluminium transportkasse

Stor styrke - lav vekt.

Transportkassene har en ideell konstruksion med ekstra gode stableegenskaper og er ypperlig egnet til intern og ekstern transport av næringsmidler

Det finnes ingen skjøter som kan samle smuss og bakterier , og de avrundede hjørner og falser letter renholdet.

Transportkassene leveres i tre størrelser , alle med utvendig mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80, 110 og 160 mm

Kasser kan også leveres efter kundens egne tegninger

HØYANG aluminium TRANSPORTKASSER leveres i vanlig blank eller eloksert aluminium. Kan også leveres farveeloksert. Firmanavn kan preges på kassenes langside, og kassene kan også leveres med perforert bunn og/eller sider

3081 Holmestrand - Tlf .: 033/ 51480

Distriktskontorer:

Stavanger - Tlf. : 045/ 23618

Bergen - Tlf : 05/ 282600

Trondheim - Tlf .: 075/ 30790

fra side 162:

HØYBORG FOR UTENLANDSKE

vigdes den 4 juni i år - producerer man aven flera sorters frukostbrod, vetebrod, wienerbrod och konditorivaror. På åtta måneder uppfordes den moderne byggnad man nu arbetar i. Tidigere hade man rumsterat i en mindre lokal på Nygatan i Helsingborg.

De nya lokalerna har anpassats till livsmedelslagens nya och hårdere bestemmelser. Bland annat har kravet på dammfri luft infriats genom att man byter den samma snabbt och kvickt fem gånger i timman. Golvet år av marmor och låttstådat, våggarna vita, slåta och låttskotta.

- Det år verkligen ett fornåmligt klimat hår, menar Victor Gruter. Två man som tidigere besvårades av allergier och regelbundet fick sprutor har nu kunnet sluta med detta.

SNABB DEGBLANDARE

Automatiken år också hogt driven. Man består sig, for att nånma något, med en degblandare som år många gånger snabbare an en konventionell sådan. Den blander 140 kilo deg på 2,5 minuter. En vanlig blandere tar 15 minuter på sig. Produktionskapaciteten - 8-timmarspass - år 15 000 långfranska och 150 000 vetebullar. Golvytan år 1 900 kvm, varav 1 500 kvm år produktionsyta. Men de resurser man inte har i Åttekulla finns hos moderbageriet i Malmo. Det år dit man vånder sig når efterfrågan stiger och arbetsdagarna tenderer att bli for långa.

BO LUNDBLAD (redaktør av Brød)

Sommerens viktigste kunder!

Du har vel husket å avtale sommerens storsalg av brød og bakverk med den lokale campingplass-besidder? - Også i år skal sultne svensker, dansker , tyskere, franskmenn, totninger og andre overnattere få sjansen til å kjøpe og spise b r ød til aftens og frokost. - Pass på at våre utenlandske turister får alt det brødet de er vant til I Og det er ganske meget , dell - Kanskje en ide å selv selge brød hver morgen fra en gammel bod

Grovere grovbrød som slanker?

BERGEN

En bergensk leser, som er lærer i heimkunnskap, har festet seg ved bakermester Jørgensens brødreklame hvor det heter at « Jørgensens grovbrød er grovere, rikere på jern, slanker mer ». Vedkommende ønsket å vite om annonsens innhold var en realitet eller et bevisst forsøk på å villede det kjøpende publikum.

Det er en kjent sak at det norske kostholdet er for jernfattig og av

den grunn har det stor betydning å kjenne til gode jernkilder, fortsatte brevskriveren, som videre stillet spørsmålet om Jørgensens bakeri har tilsetning av jern i sitt grovbrød, slik at dette brødet får større næringsverdi enn andre bakeriers grovbrød.

Bakermester Jacob Jørgensen forsikrer overfor « Bergens Tidende » at han ikke har hatt til hensikt å villede publikum. Han mener det er full dekning for annonseteksten

- At det er i vårt bakeri man finner det aller groveste grovbrødet i byen kan det ikke være tvil om. Og jo grovere brødet er, desto rikere blir det på mineraler, deriblant jern.

Når vi hevder at vårt brød slanker mer, har også det sammenheng med mengden av grovt mel som blir brukt. Spiser man grovt brød, vil det være langt mer som går ufordøyet gjennom organismen enn dersom man spiser fint brød.

Man kan med andre ord spise mer av det grove enn av det fine uten å legge på seg, sier Jørgensen.

GRAM fryseskap

TYPE FS 700

GRAM

TYPE K 730

Skapene kan bl.a. utstyres med:

• Plastbelagte- og galv. hyller

• Containere med smørbrødskap

• Rullebeslag for kasser

• Kjøttheng

• Konsoller for bakebrett

Skapene er utstyrt med:

• Utvendig fjernterm.

• Pedalåpner

• Selvlukkende dørsystem

• Helautomatisk avriming

• Kontrollamper

Skapene kan leveres:

• Rustfritt

• Mahognyvinyl

• Hvitlakkert

• Thermopanrute .NORGB-%-

Osterhausgt. 6 Sundtsvei 2 Oslo 1 5050 Nesttun, Bergen (02) 206040 206363 (OS) 273219

VESTFOLD

53. generalforsamling i Vestfoldavdelingen ble holdt i slutten av mars.

Til stede var 20 medlemmer. Årsberetning og regnskap ble lest opp og godkjent. Gjenvalg på hele styret, unntagen Warsla, Horten, som har sluttet.

Formann: Kjell Sjuve, Holmestrand.

Viseformann: Vigulf, Tønsberg.

Sekr.: A. E. Uthberg, Holmestrand.

Kasserer: Thorstensen, Tønsberg.

Styremedl.: Nalum, Larvik, Samuelsen, Horten, Andersen, Sandefjord.

SARPSBORG

Sarpsborg og omegn Baker- og Konditormesterlaug, har hatt årsmøte i håndverkernes lokale, mandag den 12. mars.

Det er i året som har gått vært holdt 6 medlemsmøter og 1 styremøte.

Vi var representert ved landsforeningens organisasjonskurs i Asker høsten 72 med 2 mann, nemlig Sten Larsen og Asle Skoglund.

BORGAR

Borgar Fabrikker A/L hadde sin generalforsamling 21. mors i Fredrikstad.

Det fremgår av årsberetningen at bedriften har hatt et tilfredsstillende år. Regnskapet viser et netto overskudd før skatter på kr. 1.412.000. Utbytte til andelshaverne blir som i fjor kr. 50,- pr. andel.

Fabrikken akter i nær fremtid å sette igang byggingen av et lagerbygg på 2.600 m2 som skal leies ut til Forenede Margaringfabrikker A / S og være deres distribusjonslager for Østfold og lager for eksporten av margarin

Det nye lager vil også inneholde et automatisk palleteringsanlegg for margarin.

Varamann til styret : Edg Johansen, Sandefjord. Revisorer: Achim, Horten, B. J. Frantzen, Åsgårdstrand. Valgkomite: Låne, Sandefjord, Sæther, Sem, Kristiansen, Larvik, Jacobsen, Horten. Representant til Landsforeningen: Kjell Sjuve, Holmestrand.

Til stede var direktør Flesland, som redetgjorde for en del interne saker, bl. a. var Landsmøte 1974 oppe til diskusjon, og en del misforståelser ble oppklart.

Etter møtet var det en enkel servering.

Det har i året som har gått vært et fremmøte på 75 % .

Det ble behandlet • vanlige årsmøtesaker og valget fikk følgende utfall:

Formann: Asle Skoglund.

Styremedl.: Chr. Halvorsen, Sten Larsen, Carsten Jenseg, Anker Jenseg.

Et renseanlegg for avløpsvann er under installering. Det vil bety mindre svinn av fett og være et godt bidrag til bedre naturvern.

På generalforsamlingen ble Lov og Bedriftsdemokrati og de ansattes representasjon i Styret behandlet. Loven gjelder ikke for andelslag som Borger er, men generalforsamlingen besluttet allikevel som en overgangsordning å gi de ansatte anledning til å velge 2 styreobservatører med adgang til å møte på firmaets styremøter.

De uttredende styremedlemmer: Formann kjøpmann Thor Hemstad Larsen, Lisleby, viseformann kjøpmann Hans Bøe, Nøtterøy, og kjøp-

mann Gunnar Juvet, Oslo, ble gjenvalgt.

Med i styret er ellers kjøpmann Geirmund Skaalen, Dalen i Telemark, kjøpmann Aage Fremstad, Oslo, konditormester Chr. Jørgensen, Arendal, og adm. dir. Leif Fjellestad.

Nytt fra bokfronten:

RAYMOND 0. LOEN:

SLIK ARBEIDER

DEN

EFFEKTIVE SJEF

Boken er en utførlig veiledning for sjefer på ethvert plan i effektiv, målstyrt ledelse, basert på nøkkeloppgavene: planlegging, styring og kontroll. Inspirerende og lettlest gir forfatteren en hel del praktiske råd om, hvordan man prioriterer sine oppgaver, planstyrer sitt ansvarsområde, motiverer og utvikler medarbeidere, samt hvordan man kontrollerer og tilpasser målsetningen. Pål Jørgensen D

Les først BRØDFAKTAannonsen på side 161.

Gå deretter ut I din egen butikk og - sjekk opp ka mpa n jematriel I.

Gå deretter ut til alle dine kjøpmannskunder, og gjør det samme der.

Nå skal brødet grilles!!

Pakker De brød i harvinåplast en bedre pose.

En pose som er tilpasset automatisk eutstyr og som har riktig utford. Dekor i flere farger både gjør det lettere å finne kjøpmann og kunde. e1velge mellom de velkjente irp rødposer , våre populære g de nye plastposer med en karl t,i lby et bedre oser. ·

Avd. Oslo Papirindustri, Østmarkveien 25 , Oppsal , Oslo 6 , Tlf 262990

- Utstgrt med hulling for pakkemaskin (2 hull m/perforerlng for aut. pakkemaskiner) i trykkmuligheter / på front + bunn > (stor fordel ved , merking i hgllen) -~l~!!.:;1" -toger seg

FORSIKRING STÅR FOR ØKONOMISK TRYGGHET

AV EN SPESIELL ØKONOMISK MEDARBEIDER

- Forsikring står for økonomisk trygghet, sier direktør August Kallevig i Vesta-Hygea, og det er for fristende å provosere ham på bakgrunn av et slikt postulat :

- Er ikke dette sterke ord , spør «B- K», når vi tenker på alt det ui hører om krangel om ueni g het og vanskeligheter og den lille s kriften på baksiden av polisene?»

- Nei, svarer dir. Kallevig, jeg mener vi har dekning for en slik påstand. Forsikring, hva enten det gjelder livsforsikring eller skadeforsikring er avtale som inngåes mellom forsikringsselskapet og forsikringstakeren ut fra helt klare kontraksbetingelser. Uenighetene oppstår i de fleste tilfeller fordi den ene part i kontrakten på forhånd ikke er klar over eller har satt seg inn i det detaljerte omfang av den forsikring han som forsikringstaker har tegnet

- Kan det ensidig lastes forsikringstakeren da , provoserer vi igjen , er det ikke forsikringsselskapets plikt å orientere sine kunder om den vare d et selger?

- Vi ser det som en primær oppgove å instruere våre akkvisitører og våre servicefolk om deres plikter nettopp på delte fell, men det er jo dessverre ikke mulig å gi slik orientering særlig utover et generelt pion uten ot de rent ut sogt blir spurt om forhold som kan være spesielle for den spesielle kunde.

- Tar ikke forsikringstakerne sitt forsikringsforhold alvorlig nok?

- Tatt i betraktning hvor alvorlig og skjebnesvangert en utilfredsstillende forsik-

Direktør

ringsdekning kan bli f. eks. for en næringsdrivende, tror jeg nok at jeg må si forsikringstakeren ikke legger særlig tid og interesse for denne så viktige del av den økonomiske planlegging i bedriften.

Denne økonom i ske planleggingen bør ikke bore omfatte forsikring av bygg , maskineri , driftsmidler, biler , avbrudd, men også den kynisk sett økonomiske verdi av de mennesker i bedriften som lår det hele til å svive og gå,

Det ideelle samarbeide mellom en forsikringskunde og hans selskap må først og fremst bygge på en gjensidig tillit Kunden må ha den fullstendige tillit til at han blir skikkelig ag ordentlig behandlet når det gjelder forsikr i ngsplan og ved eventuelle skadeoppgjør innenfor rammen av de regler som man er blitt enige om i polisen Forsikringsselskapet på sin side må kunne stole på at kunden gir riktige oppgaver og opplysninger uten nødvendig behov for irriterende kontrallvirksomhet

- Hva gjør selskapene f or å få etablert dette tillitsforholdet?

- Først og fremmst er det et applæringsproblem Vi ser det sam en hovedoppgave å bringe våre akkvisitører opp over en ensidig selger- ag provisjonsinteresse. Etter min mening kan det aldri gjøres nok på

delte feltet. Våre utendørs folk må kjenne sine bransjer og de må kunne bruke sin generelle bransjekunnskap overfor den spesielle kunde Man kan ikke vente at våre bransjefolk skal kjenne i detalj kundens spesielle bransjeproblemmer Vi legger stor vekt på at våre folk skal bli store nok til å kunne erkjenne manglende viten og deretter vite hvor de skal skaffe seg den.

- Vi er også opptatt med alminnelig opplysinngsvirksomhet I massemediene er forsikringsvirksomheten utsatt for tildels nokså ensidig og usaklig kritikk både når det gjelder skadeoppgjør og kapitalvirksomheten

DET ER EN VESENTLIG OPPGAVE FOR OSS Å NØYTRALISERE DENNE MEDIAPÅVIRKNINGEN

Vi må få publikum til å akseptere at forsikringsvirksomheten i Norge er en særdeles nødvendig del a v norsk nær i ngsliv både forsåvidt gjelder forsikringsvirksomheten og kapitalforvaltningen.

- Vi må få publikum til å forstå at det bare er gjennom aktiv påvirkning og gjennom aktivt salg at forsikringsselskapene kommer i kontakt med sine kunder. Vi kan ikke silte og vente på kunden. Vi har en samfunnsmessig plikt til å bringe vår varer ut til publikum.

Vår vare er økonomisk trygghet. Ingen av oss vet når og i hvilken utstrekning og med hvilket økonomisk resultat en skade kan inntreffe Ingen av oss vet når en familie kan miste sin forsørger, når en bedrift kan miste sin nøkkelmann, og hva dette betyr økonomisk videre for respektive familien eller bedriften

Forsikringsselskapene selger verdens vanskeligste vare, nemlig en ide - ideen om økonomisk trygghet. Selskapene gleder seg også over å kunne gi et tilfredsstillende og riktig skadeoppgjør til en fornøyd kunde, slutter direktør August Kallevig i VestaHygea

August Kallevig , Vesta-Hygea.

Bakere og konditorer

trenger også forsikring

Selv om brød og kaker i dag er gode, kan de en dag bli ordentlig «brent ». Maskiner og utstyr kan gå i stykker , rørbrudd kan forårsake vannskader.

Mulighetene for skader er mange ....

Heldigvis kan der tegnes forsikringer som dekker skader som oppstår både for firmaer og privatpersoner.

Familie og pensjonsalder trygges best med livs- og pensjonsforsikring.

Snakk med nærmeste representant for Vesta-Hygea

Vi er der det er bruk for oss

FORSIKRINGSAKTI

Er de rustet for å møte høysesongen?

Våre firmaer vil med sine fagfolk

kunne ivareta Deres interesser på beste måte, vedr. salg, service og reservedeler.

Kl ungtveit' s eftf

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier Per Andersen & Co.

Tegl verksgata 2, Oslo 5 Tlf (02) 37 11 03 Hjalmar A. Amundsen A 1<f

Lofotgt. 2, Postboks 4350 Torshov, Oslo 4, Telefon : *3718 46

"Baki"-produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)

Brukt Pierret kombinert

rundvirker/ langruller

til salgs p.g.a. omlegging av produksjon.

Henv. Bakermester Morterud, 4890 Grimstad, Tlf. (041) 40 330

ja, riktig!

A·S VOPA DRAMMEN

i emballasjens tjeneste

Våre fagområder: Bæreposer i plast, plastposer for pakking av brød , lomper, lefser, boller etc , etter kengurusystemet (pakker ca 1200 brød i timen)

Plast flatposer , cellofanposer , kasjert aluminiumsfolie , vokspapir m m

Snakk med oss om Deres emballasje - problemer.

A.S VOPA · POSTBOKS 2070 · TLF .: 83 57 85 · 3001 · DRAMMEN

BAKERSTIPENDIUM

Mesna Margarinfabrikk A/L har fattet vedtak om å stille til disposisjon 3.000 kroner i tre år fremover til stipendium for bakere innenfor Mesna Margarinfabrikks distrikter som omfatter fylkene : Oppland, Hedmark, Buskerud, Akershus, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

Stipendiet forutsettes brukt til videreutdannelse innen bakerfaget, fortrinnsvis til studier i utlandet.

Ansøkninger til stipendiet må inneholde en mest mulig nøyaktig beskrivelse av det studium som skal gjennomføres og i hvilket tidsrom.

Ansøkningen sendes Baker- og Konditormestrenes Landsforening, Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1 - innen 10. juni 1973.

BKLF-sekretariat.

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

*

At bakere er kunstnere på mer enn en måte fikk vi syn for da vi forleden avla Wilhelm Andresens bakeri i Gjøvik et besøk. Der stod nemlig Gjøvik kirke i miniatyr, som kransekake! Mestere for verket var Odd Solum og Håkon Pettersen.

Det smakfulle byggverket er laget på bestilling av en Gjøvik-mann som skal bringe det med seg til venner i Danmark.

Ellers hadde det kanskje vært en ide å servere denne særegne kransekaken til kirkekaffen?

*

Det skal bygges nytt bakeri i Bud i Romsdal Odd Lysgå rd har søkt Fræna kommune om byggetillatelse, og saken skal behandles i bygningsrådets førstkommende møte.

Etter det man erfarer så blir bygget på omlag 150 kvadratmeter, og Lysgård har sikret seg tomt midt i sentrum av bygda.

* Hønefoss baker- og konditorsvenners forening har feiret sitt 75 års jubileum i all stillhet. Foreningen ble stiftet på høstparten 1897, den nøyaktige dato er ikke helt kjent. Foreningen har 34 medlemmer og jubileet ble feiret med en tur og opphold på Fagerhøy fjellstue i Myking ved Nesbyen, sammen de respektive koner

I jubileumsåret har styret bestått av: Arild Larsen , formann, Harald Hovde, nestformann, Per Haukedalen, sekretær, Markus Gjerde , styremedlemmer er Vidar Teigre og Rolf Skaugerud. Revisorer: Åge Sørensen og Ingvar Sørensen

* Konditor Otto Nonstad, Egge, er ansatt som konditormester i Samvirkelaget, Steinkjer, etter konditormester Ingolf Danielsen, som sluttet 31. januar. Danielsen har vært ansatt i Samvirkelaget siden 1958.

Styret i Samvirkelaget ansatte også baker og konditor Bjarne Roe! i stillingen etter baker og konditor Arthur Nordgård, som slutter etter en årrekke i bakeriet. seg i konkurransen, og ble attpå til en av de mest fremtredende og anerkjente bakeriforretninger i distriktet.

Han startet opp med to hjelpere, nemlig Oddmund Andersen og Johan Johansen. Oddmund Andersen har med bare et lite avbrekk vært tilknyttet firmaet i samtlige av de 40 år.

Det har trolig vært et ekstra godt forhold mellom firmaets ansvarlige og ansatte. Det er nemlig hele 18 ansatte i firmaett i dag, og en rekke av disse har mellom 15 og 20 år bak seg i firmaet.

Ja, forretningens salgssjef, fru Edith Amundsen, har gjort sin fine innsats i hele 25 år. Leif Høgmoen, som begynte i firmaet som læregutt, er i dag en av aksjonærene i bedriften, og kan sammen med fru Edith Amundsen feire 25 års jubileum.

* Steins konditori i Askim har opphørt i disse dager. I rundt 40 år har bakermester Thorstein Bråten vært i aktivitet fra morgen til kveld i sin butikk i Trøgstadveien, men på grunn av alderen og slitet har han valgt å trekke seg tilbake. Dermed har Askim mistet et lite ko-

selig og trivelig sted hvor man kunne få kjøpt «baker Bråtens spesialiteter», som det var ganske mange av.

- Konditoriet åpnet jeg i Askim i begynnelsen av 1930-årene, forteller Bråten til oss, og jeg har vært på kun denne plass i nærmere 40 år, så jeg har ikke akkurat vært fordringsfull I alle år har jeg vært alene om bakingen, det vil si jeg har hele tiden hatt svenner hos meg.

* For å imøtekomme aktuelle behov for leie av industrilokaler iverksetter Vå g an kommune forprosjektering av et nytt industriutleiebygg, er det foreslått av Vågan formannskap overfor kommunestyret. Planleggingen foretas blant annet med sikte på å dekke behovet til Lofoten Fellesbakeri A ! S. Administrasjonen bemyndiges til å engasjere nødvendig arkitekt- og konsulenthjelp.

Forslag til stiftelse av A ! S Vågan Industribygg Ill blir å legge frem for formannskapet så snart forberedelsen av saken er avsluttet.

* Ltz. Ludvigsen A /S, Mjøndalen, kunne lørdag 25. november se tilbake på hele 40 års virksomhet. Det var 20-åringen Lorentz Ludvigsen som i de vanskelige tredveårene overtok Kværne-Nilsen's bakeri i Torvgaten i Mjøndalen, og det skulle vise seg at tross datidens magre år i landet, klarte bakeriet å hevde

* Tilsalgs i Arendal : 37.557 kneippbrød - derav halvparten av antikvarisk verdi, selges til høystbydende. Godt stekte, fin skorpe,

REDUSER DERES OMKOSTNINGER

gjennom

MODERNE INDUSTRIFORSIKRING

Moderne Industriforsikring omfatter brannteknisk

ASS I S T A N S E under

• Planlegging av nybygg/nye installasjoner

• Modernisering av eldre bygg

• Oppffring og kontroll

• Drift og avbrudd

• Forsikringsanalyse

MODERNE INDUSTRIFORSIKRING betyr

• Lavere forsikringspremier

• ~eduksjon av intektstap ved avbrudd

• Riktig brannteknisk materiell

• Moderne alarmsystemer-

• Forebyggende vedlikehold

• Koordinert vernearbeide

• Riktig langtidsplanlegging

• Økt trygghet for ansatte og eiere

• Viken og ansvarsbevisst ledelse

• Forsikring i A R E N

ARENDAL FORSIKRINGSSELSKAB A / S ble grunnlagt allerede i 1860. Det begynte som et typ i sk sjøforsikringsselskap I dag dekker selskapet alt innen skadeforsikring og er rep,-ntert over hele NORGE. Foruten skadefor sik ri ng har selskapet også eget investerings- og finansier ingsselskap ARENDAL er kjent for raske og greie oppgjør - og legger sterk vekt på personlig serv ice gjeni1om analysert behov hos den enkelte industrikunde

sLaDDer • sLaDDer •

meget skjærevillige ved bruk av motorsag. Egner seg også ypperlig til køller, og kan også brukes som isolasjon i hytter, hus o. l. Merkverdig stor rabatt ved partisalg. - Henv.: -news-

* Harald Johnsens Bakeri og Konditori , Kjelsås , ( nord for Oslo I, har feiret femti års jubileum. Den første tiden holdt man til i Holsts gate, men flyttet til Kjelsås i 1935. Og ved trikkesløyfen på Kjelsås, i Midtoddveien 14, er det både bakeri, utsalg og bolig. Siden man flyttet inn har man modernisert og bygget ut. Nå har man maskiner som står for en god del av arbeidet.

* Kils Bakeri i Sannidal ved Kragerø ble så godt som totalskadet av brann en natt i slutten av februar. Foruten selve bakeriet, var det også utsalg og beboelsesrom i bygningen. Bygningen var overtent på et øyeblikk, og baker Vidar Andresen, som bodde alene i huset,fikk i siste øyeblikk reddet seg

Størrelser i fra 12 I til 60 I.

ut ved å knuse et vindu. Han ble lettere skadet idet han hoppet ned på bakken. Lensmannen i Kragerø etterforsker brannen, men foreløpig er det få holdepunkter når det gjelder brannårsaken, etter det vi får opplyst. Man antar at verdier for ca. 200.000 kroner gikk tapt.

* NKL har i lengre tid arbeidet med planer om å reise et bakeri i Namsos. Formannskapet i Namsos har nå godkjent byggeplanene for bakeriet som skal reises på industriområdet på Spillumsøra. Bygget er planlagt ferdig i mai 1974. Bakeriet vil i første omgang gi arbeid for 15-16 ansatte, dette tallet vil trolig stige noe senere, anslagsvis til 22.

* Porsanger Industribygg A/S, som har eksistert på papiret siden 1970, skal nå bli en realitet. Selskapet hadde styremøte og generalforsamling hvor man tok foreløpig stilling til anbudsdokumenter og finensiering. Går behandlingen av låneansøkningene gjennom i de offentlige instanser slik det er lagt opp til, vil dette spørsmålet være avklaret i månedsskiftet april/mai. Det tas sikte på at byggearbeidene skal kunne komme igang til sommeren og at bygget skal være innflyttingsklart i september.

Utenom Porsanger kommune og Banak Privatbank, som ikke skal ha arealer i bygget, er det tre aksjonærer. Det er Samvirkelaget som skal ha et større bakeri, Peder Lien, som skal ha et radio /TV-verksted og rørlegger Per Iver Hansen

* 0 E. Grindes bakeri og konditori, innehaver bakermester Arne B. Hansen har fra månedsskiftet februar/ mars overtatt O. W arslas bakeri og konditori i Storgaten 6, Horten. Bakeriet vil bli nedlagt, men konditorserveringen og bakeriutsalget i Storgaten 6 fortsetter som før med varer fra 0. E. Grindes Bakeri og Konditori, forteller bakermester Arne B. Hansen. På åpningsdagen ble det servert gratis kaffe til alle konditorigjestene.

STRØMMEN PISKEMASKINER

Hva ønsker De av en piskemaskin?

• Robust?

• Lite vedlikehold?

• Lang levetid?

• Stille gang?

• Stort hastighetsområde?

• Enkelt renhold?

• Størrelse 12 1-60 I?

• Riktig pris?

Da tror vi at dette er maskinen for Dem.

sLaDDer

FORANDRINGER HOS

WERNER &. PFLEIDERER

Selv om Werner & Pfleiderer i årene som har gått siden firmaet ble startet har hatt en gledelig tilslutning på det norske marked med en betydelig økning i omsetningen, har det dessverre vst seg at grunnlaget for firmaets drift som eget selskap er for dårlig Det er derfor i disse dager tatt beslutning om og skritt til å avvikle selskapet.

Firma Werner & Pfleiderer vil imidlertid fortsatt være representert på det norske marked, og forhandlinger er igang med sikte på å finne frem til en representasjonsform, som fullt ut tilgodeser de norske kunders behov

Likeledes vil det selvsagt bli sørget for et serviceopplegg som sikrer våre trofaste forbindelser både den tekniske assistanse som også de reservedeler de måtte ha behov for. Forhandlinger føres også med tanke på å finne frem til en fullt tilfredsstillende ordning på dette punkt.

Inntil alle enkeltheter om WP's

videre arbeide på det norske marked er klarlagt vil selskapets nåværende apparat stå til våre kunders disposisjon som før.

SAMARBEID MELLOM PAPIRFIRMAET A/S FINESS I FREDRIK ST AD OG MARTENS

A/S Finess, Fredrikstad, er det norske datterselskap av det svenske konsern AB Klippens Finpappersbruk som i flere år har markedsført sine produkter i Norge, toalettpapir, servietter, husholdningspapir, etc.

Man ønsker nå å styrke markedsføringen av produktene og har der-

for innledet et samarbeid med Martens / Landers Salgsselskap A/S, Oslo.

Martens/ Landers Salgsselskap A/S, eies i fellesskap av Ditlef Mortens A/S, Bergen, og Landers Scandinavian Display AB, Goteborg, med førstnevnte som hovedinteressent

Firmaet markedsfører i dag kjente merkevarer som Lipton The, Maretti makaroni og spaghetti, Mortens og Vities kjeks. Den daglige leder av selskapet er salgsdisponent Finn Meyn.

Ved det samarbeid som nå innledes, overtar Martens/ Landers all markedsføring av Finess' produkter i Norge.

JUBILEUMSKARTOTEKET MAI 1973

Bakermester Andreas Ringdal, Åkerøhavn, 5000 Haugesund, f. 18. 5. 1923 50 år

Bakermester K. Birkeland, Magn Barfotsgt. 25, 5000 Bergen, f. 26. 5. 1923 50 år

Lei av å måle opp vann i bøtte?

slumpe på temperaturen?

Still inn vannmåleren på ønsket antall liter, trykk på startknappen, og riktig _mengde vann med rett temperatur, rett i gryta.

Der tiente De 3 minutter. Hva vil De tiene på et år?

Klungtveit' s eftf .

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorie r Per Andersen & Co. Ny eneforhandler for Strømmen bakerimaskiner

Teglverksgata 2 - Oslo 5

Bruk Australske Sultanas

Betegnes av fagfolk

Selges gjennom bakerigrossistene.

i Deres bakverk som det beste. Agenter for Norge : HANS CLAUSSEN A/S, Oslo - Bergen

Vi følger opp den kresne fagmanns krav.

Appelsin pasta, Citron pasta. Ren naturvare.

Oslo Kiemiske Industri

TLF.: SENTR.B 20 89 18

L'Orsa & Clausen A/S

DARRES GT 3

ALEMITE LUFTDREVNE PUMPER

syltetøy, sukkermasse etc

Leveres med trykkutveksling 3:1

Kapasitet inntil 15 I/min.

Vi fører også alt tilleggsutstyr som slanger, pistoler, dyser, reduksjonsventiler , vannutskillere, 'Se- iS filtere, følgelokk, luftdrevne løfteanordninger etc

GLADENGVN 3 B - OSLO 6 - TLF 68 3510

TLG.ADR .: LAUTOM - TELEX 11584

UNIVERSAL RE21 PISKEMASKIN

MED 60/30 L KJELER I RUSTFRITT ST ÅL

• Oljeomløp med oljepumpe.

• Automatisk heving og senking av kjelene

• Uttak for tilsatsapparater

• Kjelevogn.

• Signallampe lyser når maskinen er startet .

• Stor trekkraft

• 2 HK motor

Tross alle disse fordeler er prisen usedvanlig gunstig CHR KROHGSGT. 30 - OSLO - TLF 204243 - 204260 SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER

3 godbiter frø HJALMAR:

Bar-Counter dispenser saftkiø\er fra 1 ti\ 4 beho\dere . fra kr. 2040,- ti\ 4025,-.

Lekre vaf\er med Mini-ungen ,,SNABB 10"

Curtis Kaffemaskiner for ethvert behov .

Kontakt Hia\mar for nærmere opp\ysninger.

HJALMAR A. _AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

Lofotgt. 2 - Oslo 4 - T\t l02) •3718 46

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.