• ALTFOR MANGE KUNDER OG
KRONER GÅR UTSALGENE VÅRE "HUS FORBI", FORDI VI IKKE
HAR GJORT NOK MED KONDITORIETS OG UTSALGENES UTSEENDE OG SELGENDE EGENSKAPER.
• BKS HAR I SAMARBEID MED NORLUX LYSREKLAMEFABRIKK,
UTARBEIDET FLERE FORSLAG TIL "AKTIVISTER" SOM GÅR INN
FOR ØKET SALG VED HJELP AV
BL.A. EN VIRKELIG VÅRPUSS AV BUTIKKENS ANSIKT!
Idag: VASK
neste nr.:
SKILT m/priser
Forbered deg allerede idag, på å fornye de av firmaets fasader som har direkte, selgende kontakt med publikum. Med enkle midler er det nå uhyre rimelig å markere utsalget blant andre forretninger og bransjer
Produktide fra Brødfakta
Flere og flere typer importert brød i skiver.
Er det likevel et marked for disse brødtyper?
Det finnes riktignok også norskproduserte brød av denne typen, men det skuiie være plass til flere på dette marked.
Dr. Schulerud, N.C.I., vil sikkert bistå med råd og vink.
innhold 1/2 kg.
Tlf. Ålen 121 eller 186 (priv.)
Mellom Trondheim og Røros ligger Ålen. Stedet som er kjent bl.a. for sitt gode flatbrød.
Ålen hjemmebakte flatbrød er laget etter en "gammel og god" oppskrift og på tradisjonell vis.
Det er tradisjon over Ålen flatbrød.
Den som selger Ålen flatbrød, er sikret et godt økonomisk resultat. De vil bli forbauset over vår pris .
Her er en plussartikkel for bakeri- og konditoriutsalg.
En pose som er tilpasset automatisk eutstyr og som har riktig utforød. Dekor i flere farger både nn gjør det lettere å finne or ~jøpmann og kunde k , De4Ye !ge mellom de velkjente - p ~pirbrødposer , våre populære dusp~ •,: er o g de ·. nye plastposer med kryssbu ffh Ingen kan tilby et bedre utvalg i brødposer
- Utstyrt med hulling tor pakkemaskin (2 hull m/pertorering for aut. pakkemaskiner)
7,Trgkkmuligheter
" på front + bunn
(stor fqrdel ved
merking i hg lien)
Krgssbunn - tøger seg
NORSK SPRÆNGSTOFINDUSTRI A/S - GRUBERNES SPRÆNGSTOFFABRIKER A/ S Avd. Oslo Papirindustri , Østmarkveien 25 , Oppsal , Oslo 6 , Tlf. 262990
baker • konditor
Nr. 5 - MAI 1972 - 71. årg.
Organ for
Baker- og Konditormestrenes
Land s forening
Medlem av
D en Norske Fagpr esses Forening
R e daktør og ansvarlig utgiver
Svein Flesland
Redaksjonell tilrett e l egge /se:
Press Transmitter A IS
R e daksjon, abonnement og annonser
St. Olavs gt. 28, VII, Oslo 1 Tlf 20 23 25, 20 22 49
Post g iro 12529
Redaktøren privat:
Tlf 53 93 37.
Abonnement kr 60,- pr. år fritt tilsendt.
Opplag: 1900 eks.
Annon se priser:
½ side kr. 660, -
½ » » 360,-
½ » » 300,-
¼
» » 240,-
¼ » » 125,-
Klisj e etter regning
Farver, bilag etc. på forespørsel
I DETTE NUMMER LESER VI: Side
Kjøttbransjen har s tadig større salg 148
Flere bakerier i samarbeide : - Fra Hovedstaden 148 - Fra Mjøsdistriktet 149 3 eksempler på «produktutvikling» 151
Har vi glemt at våre varer skal selges ? 152
Vi satser på markedsføring ! 155
Mye matnyttig på første svennekurs 157
Riktig forsikring skaper tr ygg het 163
Desentralisert air-conditon 166
OG I TILLEGG:
En mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!
Fra I. mai i år ble felleskampanjen mellom Norsk Meieriers Salgssentral og BKS satt igang. Kampanjen tar sik te på å øke salget av kaker med fløtekrem.
Det reklamemateriell som er utarbeidet leveres nå gjennom de lokale meierier hvor man kjøper kremfløte. Konsulentene fra Norske Meieriers Salgssentral vil hjelpe våre medlemmer med å få materiellet arrangert i de enkelte utsalg på en pen og informerende måte
Vi vil anbefale denne kampanjen på det beste og be om at hver enkelt av våre medlemmer utnytter den mulighet som nu tilbys for økt salg og større fortjeneste.
Gå inn for kampanjen - presenter kaker - reklamer for disse i forretningene - og et lite - men viktig tips i forbindelse med dette: Ta kontakt med dine kjøpmen n og anbefal disse å se lge de samme typer kaker spesielt på fredagene og lørdagene. Vi er overbevist om at alle våre medlemmer har mulighet for å skaffe seg et stort plussalg uten at dette går ut over salget i egen butikk.
For søk også å få satt opp reklamemateriellet i kjøpmannens forretning og pa ss på at de kaker som se lge s utstilles pent og iøynefallende i kjøpmannens kjøledisk .
Butikkdamer, salgssjåfører og svenner:
I disse dager gjennomføres også kurs for butikkdamer og salgssjåfører. Kurset har vært gjennomført i en rekke byer allerede OJ med stor tilslutning og med begeistrede uttalelser. Dette opplegget er noe nytt. Det iærer oss hvordan en bør opptre i en salgssituasjon og at resultatet blir økt salg i våre but ikk er er hevet over tvil.
Våre medlemmer oppfordres til å utnytte dette særdeles gunstige kurstilbud etter hvert som det tilbys. Det vil bli en kontinuerlig kursvirksomhet på dette området i tiden fremover og over hele landet.
Våre svenner ska l også tas bedre hånd om i fremtiden. Det første ku ll har allerede gjennomført et 4 dagers kurs i Oslo-området. Også dette tiltak tar sikte på å gi et større sa lg av våre produkter . Svennene er ansvarlig for kvaliteten. Kvaliteten på våre produkter er i dag god, men kan sikkert bli bedre. Som kjent kan allting gjøres bedre.
La oss skape en ny glød og begeistring for våre produkte r, . både hos våre ansatte og hos publikum.
SVEIN FLESLAND
Tre Oslobakerier er fra 18. april blitt enige om å inngå et salgs- og reklamearbeide under navnet KVALITETSBAKERNE A/S.
Det er A. Hansens Bakeri A/S, Karl P Nordby og W. B. Samson A / S.
Disse tre bedrifter har omtrent samme størrelse og struktur, og selger sine varer hovedsakelig gjennom egne forretninger i Oslo-området
Bedriftene skal fortsatt drive helt uavhengige av hver andre, men vil samarbeide på de områder som etterhvert blir aktuelle
De legger stor vekt på å levere ferske kvalitetsvarer direkte til publikum gjennom sine egne bakeri- og konditoributikker.
Bl.a. er norsk "Gilde"-kvalitet det beste argument i et stort marked.
,...., Slakterisamarbeidets felles
sa lg sse ntral for foredlede kjøttvarer hadde i fjor en total omsetning på n ærmere 80 mill. kroner. Dette er en økning på 30 % i forhold til året før. D et vesent ligste av denne øk ning skriver seg fra hermetikk, speke- og frysevarer. For ferskvarene som omsettes av de enkelte distriktsorganisasjoner under et felles varemerke «Gilde», var økningen i kvantum n ærmere 10 %, opply~er direktør Ola He i r i Slakteriene s Salgssentral ti l « Bak er-Konditor».
DERSOM VI KOMMER
MED I FELLESMARKEDET
ser vi det enda mere nødvendig enn noengang å markere oss med et varemerke som står for norske kvalitetsvarer i forbrukernes bevissthet. Vi kan neppe greie å konkurrere med de utenlandske giganter på priser og rabatter, men ved å bygge opp en positiv innstilling til norske kvalitetsprodukter hos forbrukerne kan vi ha en sjanse. Den omsetningsøkning vi har hatt tyder på at den linje vi har valgt med å tilby varer av høy
kva litet med kraftig markedsføringsstøtte har gitt positive resultater.
- Et vesentlig ledd i vår virksomhet er også
EN AKTIV SATSNING PÅ PRODUKTUTVIKLING.
Dette har på mange måter blitt et moteord, men det er ingen tvil om at det den har sin høyst berettigede plass i enhver moderne næringsmiddelbedrift som ønsker å overleve 1970 og -BO-årene.
- Kjøttbransjen er for tiden inne i en kraftig omstillingsprosess. Det er neppe noen bransje hvor det har skjedd så mye i løpet av de siste
IO år, og hvor det kommer til å skje enda mere i de nærmeste I O år. Store og moderne tekniske hjelpemidler tas i bruk og erstatter den manuelle arbeidskraft.
ER
M.A .O. INNE I EN OMFORMINGSPROSESS
fra å være sterkt håndverksbetont til å bli preget av produksjoner lagt opp i industriell målestokk.
Dette må nødvendigvis også få KONSEKVENSER FOR STRUKTUREN INNEN BRANSJEN.
Det er all grunn tli å tro at en rekke av de mindre og mellomstore bedrifter vil få problemer med å følge med i den tekniske utvikling. Likele des må man anta at de krav som etterhvert blir stillet til seriøs nærings- og varedeklarasjon, vil fordre større enheter med muligheter for laboratoriemessig kontroll av såvel råvarer som de ferdige produkter, sier direktør Ola He ir.
*
* Vår egen bransjes fremste « filosofer og strateger» må vel for leng st ha innsett at akkurat de samme ord også gjelder for oss. Men er noe lignende blitt diskutert blant våre?
Hånden på hjertet, nå begynner det vel snart å brenne under føttene våre!
Kakeimporten siste år var på «bare» 50 mill. kroner! O
Samarbeidsinteresserte bakere med brødleveringer i Mjøsbygdene har tatt initiativet til sti~else av Mjøsbakst A / S. Målsettingen er å starte opp en moderne brødfabrikk, som kan avløse den manuelle brødproduksjon i de mange små bakerier som i dag er i Hedmark og Oppland. Gjennom produksjonsfordeling er det tenkt at de mindre bedriftsenheter kan få spesialisere sin produksjon. Brødvarene kan de få fra fellesbakeriet. Derfor tar Mjøs-
Mindre forbruk av
bakst A / S sikte på å knytte flere kontakter med bakere i Hedmark og Oppland.
Strukturproblematikken innen bakerfaget er bakgrunnen for at dette initiativ er tatt.
Mjøsbakst A/S vil arbeide i et stort distrikt og kan derfor også ta opp maskinell produksjon av kaker osv. som det i dag er stor import av.
Det nye selskapet har foreløpig en aksjekapital på kr. 50.000.-, som senere vil bli utvidet.
- Forbru ket av br ø d og me lva rer er st a dig syn kend e , en uø ns ke t tenden s fordi v i trenger br ø d og me l i vårt ko sthold , sier direktør Alv Astad i Sam virke sel ska pet Nordkro nen i Sta vanger I 1968 og 1969 trodde vi at nedgangen v ar stanset, men i 1971 regi strerte vi påny at omsetning stallene var for nedadgående. Stati sti kken for landsomsetningen for mel fr a Staten s Kornforretning vis te at det i 1971 var solgt 258.739 tonn I 1970 ble det imidlert id bare solgt 257.764 tonn mel, men ma n regner 1970 for et unormalt år I no vember og de sember i 1969 var fol k nemlig kl a r o ver at det vi ll e bl i innført moms, og det forekom mye
ham str ing o m slo ut på stat is ti kk en. Vi importerer litt me l til kje ks f a br ikkene, men dette har sv ært liten bet ydning i denne sammenheng, si er di re kt ø r A stad - Nå r ma n regner med at befol kning stallet st iger med en pro sent pr. år, kan vi bare fa st slå at omsetningen des sverre er mindre enn ø nskelig.
- Vi må vedgå at propagandaen og opplysningsarbeidet fra møllernes og bakernes side har vært for beskjeden . Svenskene f. eks. satser mye mer på slik virksomhet. Her i landet har man bare satset en halv million kroner i året på propaganda og opplysning, og det er for lite til å snu strømmen, sier direktør Astad.
Til styreformann er valgt bakermester Halvard Nordstrøm, Hamar. Om kort tid vil selskapet være i full dri~ med distribusjon fra et sentralt ekspedisjonssted i Hamar. De interesserte bakere vil levere til denne ekspedisjons-sentral, hvorfra distribusjonen vil skje til dagligvareforretninger i distriktet. Rasjonell og sentralisert distribusjon av et stort varespekter bør gi fordeler spesielt for kjøpmannen og hans kunder = ved ferskere og rimeligere varer.
Dr. Cato Aall i Staten s Ernæringsråd mener at det er en sv akhet at forbruket a v br ø d- og mel varer er synkende.
- Ho vedfe ilen ved vårt ko sthold er et for stort forbruk a v suk ker og fett som burde er statte s med bl.a brød, sier han . Ca . 40 % av kaloriene i ko stholdet kommer fra fett . Dette burde redu sere s t il 30 %- En annen viktig kalori-kilde er sukker, som utgjør 18 % og burde reduseres til et minimum Proteinet utgjør 12 %, noe som er pa ss e , mens stivelse er repre sentert med 30 %- De nær ingsmidler som gir sti vel se er grø nn saker, poteter og korn varer, som i ster kere gr a d b ø r gjøre seg gjeldende i ko stholdet , sier dr Cato Aall.
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene ! Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!
Kemper maskin-program er langt fremme Vi gir Dem tilbud også på kr a/teltere, hurtigeltere , bollemaskiner/ aggr e gater , kjevlemaskiner - husk vi er spesialister på tralleovn
Direkte kjøring uten hviletid. Referanse fra over 250 anlegg i drift.
Skoletannlege Helge Myhre i Hobøl er i ferd med å lansere «Hobølbrødet» på det nasjonale marked. Han forteller at brødet vil komme i handelen i egen reklamepose en eller annen gang før sommerferien, og at det blant annet vil bli distribuert gjennom BIOS, en helsekostforretning i Oslo.
For fem år siden forsøkte Myhre å lansere «Fo llo-br ødet» i Ski. Han møtte imidlertid mye motstand, og måtte legge planen på is, etter en vellykket prøveproduksjon.
I dag har Myhres synsp unkt er vunnet gehør, og «Hobøl-brøde t » er undersøkt på Statens Teknolog iske Institutt med positivt resultat.
- Det var ikke lett å komme over «kneika», men nå setter jeg i gang på nytt, med mer erfaring. Jeg har sogar kontaktet en reklamemann, sier Myhre.
Tannlege Myhre har funnet frem til en melblanding som gir bedre smak på brødet enn sist, da det
utelukkende ble benyttet ben- og tangmel. Nå vil det også bli tilsatt taremel og melasse, og smaken blir helt på høyde med ordinært kjøpebrød.
« H obøl-brøde t» vil bestå av 75 % sandmalt mel, I % benmel, 0,5 % tangmel, 0,5 % taremel og I % melasse. Dette gir et mineralinnhold på 18 gram, mens ordniært grovbrød inneholder 11 gram mineraler. Til sammenligning kan nevnes at loff kun inneholder 5,5 gram mineraler.
- Det er litt av et problem å skaffe nok taremel, noe som imidlertid ser ut til å gå i orden. Blir salget derimot stort nok må vi nok gå over til tangmel igjen for ettertiden.
- Hvem skal bake brødet?
- I første omgang vi l bakeriet på Tomter stå for produksjonen. Når produktet blir lansert i Oslo-distriktet, regner jeg imidlertid med at kapasiteten her blir for liten og at det må bakes på flere steder i landet,
A. Hansen Bakeri A / S, Bogstadveien 54, Oslo 3, ekspanderer ved å kjøpe Ruuds Conditori i Neuberggaten ved Majorstuen.
I kjøpet inngår verksted, 5 utsalg og diverse leveranser.
Utsalge~ ligger i vestre del av Oslo og i Bærum.
A. Hansen Bakeri A/S vil med dette ha ca. 20 utsalg.
Produksjonslokalene i Ruuds Conditori blir nedlagt og gjort om til kjølelager - ekspedisjon - · pakkeri og lager for tørrvarer.
Overtagelsen skjer pr. I. juni 1972.
A. Hansen Bakeri A / S samarbeider med den nye gruppe i Oslo-området som kalles «Kvalitetsbakerne A / S».
sier Myhre, som selv betaler reklamekampanjen for «Hobølbrødet».Han vil få tilbake noen få øre pr. brød til utgiftene er dekket. Noen forretning blir det med andre ord ikke for Myhre
«Hobøl-brødet» vil ligne på et ordinært kneippbrød, og prisen vil muligens bli 20-30 øre dyrere. Smaken er det ingen ting å si på, men Myhre er redd enkelte vil finne det i groveste laget. Det kan eventuelt komme på tale også å produsere en loff-type.
«Hobøl-brødet» ble demonstrert på et tannlegemøte i Sandefjord forleden, og flere uttalte seg rosende om prosjektet.
Vi har spurt tannlege Fritz Ottermo i Askim, som var til stede på Sandefjordm øtet om en kommentar.
- Brødet er meget kalkholdig og dessuten velsmakende. Jeg kommer til å bli en fast kjøper, sier tannlege Ottermo
FRANKFURT
Volk swagen og den svei t siske restaurantkjeden Moevenpick skal samarbeide. De ska l sette i gang med restaurantdrift i de lokalene der VW stiller ut biler. Den første vil bli åpnet i Munchen til høsten. Og senere skal bilkonsernet og re staura ntkjeden samarbeide om liknende tiltak i andre land.
Det er de større forhandlerne som skal innrette snackbar og finere restauranter som forøvrig får navnet Porsche Pit. Dette er gjort for å øke servicen og gi VW et bedre omdømme, heter det.
NO-BA-KO's FORMANN, bakermester Rolf Holm, Tromsø. har besøkt de nordligste deler av vårt land og her er et reisebrev fra ham.
Til «Baker-Konditor»!
Undertegnede har etter samråd med « Brødfakta» besøkt bakere i Finnmark. På de fleste plasser oppsøkte jeg først dagligvareforretningene for å orientere meg om salgsopplegget til forretningene. Jeg vil ikke komme inn på stedsnavnene, men jeg er betenkt over den måten som bakernes varer blir tilsidesatt.
Nesten i alle forretninger var det første jeg så, utenlandske kakebunner og kaker fremst på beste plass. Pri slappene godt synlig. De norske varer var plassert på de lavere hyller, innpakket i plast. (Dette var livløst og ingen ting appellerte til mersalg). På de utenlandske varer var det delikate og fargeglade pakninger.
I et utsalg var de utenlandske varer plassert godt fremme, brødene lå i en annen hylle i åpne plastposer, dette resulterte i at du så en hel samling av plast i hyllen, brødene var ikke synbare.
Jeg spurte etter ferske kaker og småbrød. Jo, disse var plassert under den ledige plass bak en trapp som førte til en høyere etasje. A finne disse varer var kun mulig for kjentfolk. På en annen plass fant jeg brødene i samme stativ som vaskepulver og parfymesåpe.
Men erfaring var at
BÅDE
OG BAKERNE V AR
GLADE FOR BLI
OPPMERKSOM PÅ DETTE.
Det har så lett for å bli akkurat slik og tar man i betraktning det arbeidspress but ikkbetjeningen og bakerne har, så forstår man dette. Agentene for de utenlandske varer , de bare presser på og setter stativer på de beste plasser. Bakerne har ikke tid etter arbeidstidens slutt å begynne som salgsagent.
Jeg innkalte bakerne til hotellet sammen med butikksjefene der det var mulig, og der snakket vi sammen om sakene . Jeg har inntrykk av at alle var glade for å få diskutert problemene.
Jeg var jo utsending for Brødfakta og BKLF. Dette var vel en årsak til at jeg kom lettere til.
Mitt inntrykk er at
BAKERNE MÅ FÅ MER
KONSULENTHJELP
OG OPPLEGG
I SALGSMARKEDET.
Vi må håpe på at baker- og konditorene også vil diskutere og snakke mer med de som kommer for å hjelpe.
Vi kommer ikke for å lære dere faget, for dere er fagfolk som er bedre enn de som kommer. Saken er at de som kommer også kan ha litt rett, de følger med og kommer med nye ideer.
Bakerne er trege som si rup, når det gjelder noe nytt, men husk at man alltid kan gå t ilbake. Hovedsaken er at man vil et skr itt fremover . Det nytter lite å rope på forbund her eller der, når man ikke vil samarbeide. I forbundet (BKLF oa NoBa-Ko) er vi bare interessert" i en ting, nemlig at medlemmene tjener penger. Vi vil hjelpe, så søk kontakt. Et forslag er at det bl ir opptrykket plakater med bare denne teksten:
BREV TIL REDAKSJONEN
Det burde også skaffes stativer som vi kan plassere i dagligvareforretningene, disse må kunne skaffes billig.
Angående plakatene, så har jeg lagt mer ke til på mine reiser at de plakater som leverandørene sender ut ikke blir brukt. Etter de forespør sler jeg har gjort, så liker ikke bakerne at det står firmamerke meget synlig.
DE VIL
PLAKATER SOM BINDER VAREN TIL ET FIRMA .
Dette er de erfaringer jeg har fra Finnmark, og nu fortsetter jeg til Sør-Troms og Nordland etter nye erfaringer og bedre kontakt med med lemmene
Med vennlig hilsen Rolf Holm (sign .)
* «Baker-Ko nditor » mener at en rekke av de erfaringer Rolf Holm har gjort sikkert gjelder for store deler av vårt øvrige land
Det vil sikkert lønne seg for hver enkelt av oss å se rundt i forretningene for å bli klar over hvordan brød- og kakevarene våre blir plassert i forhold til de utenlandske varer Ta en samtale med kjøpmennene og det vil sikkert være mulig å rette på enkelte skjeve forhold. Kjøpmennene vil også være glade over å bli gjort oppmerksom på slik ting. Vi er i virkeligheten i samme båt. Kjøpmennene ønsker å selge mer, det samme gjør vi. Det er publikum som skal kj ø pe, og hvis vi kan hjelpe kjøpmennene til å selge mer brød og kaker er det igjen til nytte for oss. RED.
TVERT/HOT/
FOR.SIKRING ER NØDVENDIG HVIS
DU Pl.ANLEGGER
FOR FREHTIDEN/
Forsikring er UNØDVENDIG -
USEHA(,EL/<,K.JEOELJG/
DALE· SANFOR krympefritt Garanterer kvaliteten.
Frokoststemning i spisesalen. Fristende bord med god, norsk mat. Og Smør.
I delikat, gull kuvertpakning. Friskt, ekte naturprodukt med utsøkt smak. Enkel, lettvint pakning - også for romservering. En glad morgengave til Deres gjest. Og en glad gjest til Dem.
KØBENHAVN
To fynske kagegrossister, brødrene Knud og Svend Ryg Hansen i Gudbjerg har indgået sa marbejde med tre jy ske og sjællandske ko lleger om dannel sen af » Dansk Kage se rvice«. Det er en salgsorganisation i kagebranchen, og man vil henvende sig til mejerier, supermarkeder og købmænd. » Dan sk Kage service« vil også tilbyde kunderne kager fra Frankrig og Belgien.
Hurra!
Nu kommer SLOTSKAGER for alvor til Norge
Denne « morsomme » annonsen har vi sett innrykket flere ganger i « Norges Kjøbmannsblad» siden i fjor hø st. Det er vel og bra , men vi har derimot overhodet ikke sett noen som helst forsøk på påvirkning fra norske bakere eller konditorer
Dette er et s pør s mål om
RIKSOMFATTENDE DISTRIBUSJON OG SALG.
Er vi ikke intere ss ert i å bearbeide våre venner, kjøpmenn og landhandlere over hele landet?
Rolf Holm i Tromsø gjør det! Men er han a lene om sin kamp?
Hva vet journalister om bakere og konditorer? Vanligvis lite.
Journalister er som andre mennesker, de synes d e t er mest interessant som de kan noe om. Derfor skrives det lite om oss. Journalistene har dessuten nok annet å skrive om.
Det blir derfor et prioritetsspørsmål, ogvi har nesten ingen prioritet.
Men vi kan få!
Ved stadig arbeide kan vi skape en bedre profil. Komme mer til orde.
Bli kjent og omtalt.
Vi har også mye v i k t i g å fortelle, og senere skal vi fortelle det. Men på en slik måte at det e n k e It e medlem «får henge» med, og dra nytte av PR-en.
Etter opplegg og planer utarbeidet i samarbeide med Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund arrangeres møter med pressen lokalt. Vi skal sende stoff og bilder til deg som du kan bruke videre. Vi skal lage i stand en «kokebok», slik at du lett kan finne ut hva du skal gjøre dersom du ønsker å kontakte pressen på en profesjonell måte.
* 1972 skal bli et aktivt år!
* 1972 skal bedre bransjens profil!
* Det hele krever samarbeid og innsats!
1.000 kg's varebiler. Nyttelasten er i overkant av 1 tonn, pluss fører. Resultatet er færre turer og følgelig mindre blokkering av bygatene. Men dette er bare en del av Fiats nytenkning. Et effektivt lastevolum
Våre byer blokkeres av biler.
·· - er vel og bra, men problemet er ikke løst med mindre av- og pålessing kan skje hurtig. Fiats svar er en lav innlastningshøyde på ca. 40 cm over bakken, kombinert med brede side- og bakdører i full høyde. Ingen motorkasse står i veien.
Trange gater som ikke er skapt for biltrafikk, sperres av varetransport med av- og pålessing. Vil samfunnet reagere og påby biler bedre tilpasset moderne varetransportfør det hele stopper av seg selv?
Mens vi venter har Fiat analysert hele transportproblemet på bred basis. Utgangspunktet var at vi ikke kan rive ned alle byer for å gjøre plass til varetransporten. Følgelig måtte selve bilen forandres Fiat 238 varebil er et resultat på transportsektoren.
Bilen har et lastevolum på 6,5 m 3 , og det er 30 % mer enn de fleste
To 17-seters bussversjoner
overstiger trafikktettheten mange ganger våre hjemlige forhold. Fiat har derfor de beste forutsetninger for å lage en skikkelig bil med spesielle kjøreegenskaper. Fiat 238 har forhjulsdrift og uavhengig fjæing på alle 4 hjul. Totalvekten er jevnt fordelt på begge aksler. Motoren som er plassert under førerhuset, gir skikkelig tyngde til drivhjul og styring. Resultatet er langt bedre kjøreegenskaper enn man er vant til på varebiler.
Hvis De er enig i at dette er en fornuftig løsning på transportproblemet, er De velkommen til en prøvekjøring med Fiat 238 varebil.
Fiat 238 varebil
46 HK DIN, 770 W vekselstrøms-
Rapport fra 1. kurs for videreutdannelse av svenner holdt i tiden 23. til 27. april.
Søndag 23. april møtte deltakerne til det første kurs for videreutdanne lse av svenner frem på Leangkollen i Asker. Følgende deltok i kurset:
Narve Narum, Johnn Erik Johannesen, Jon Holter, Per Lunde, Knut Teige, G . Witzlinger, Jan Myrseth, Erling Grønvold, Gunnar Jerud, Kaare Abrahamsen, Per Ein ar Peder sen, Kjell Jensen,
Narums Bakeri, Hønefoss.
Ritz, Ritz Konditorier, Oslo.
Sig-ernes Bakeri og Konditori, Asker.
Han s Sørum Bakeri, Lier.
W. B. Samson A/S, Oslo.
W. B. Samson A/S, Oslo.
A. Hansens Bakeri og Konditori, Oslo.
Karl P. Nordby, Oslo.
K. H. H. Hernæ s, Oslo.
B. R. Solstad Nilsen, Drammen.
B. Merkel A/S, Oslo.
Sig. Bratsberg A/S, O slo.
I kursperioden fikk elevene innføring i generelle grunntrekk av kjemien som vedrører vår næring. Kornet, maleprosessen og de forskjellige
meltyper, deigdannelse og forskjellige spørsmål som oppstår i dette arbeidet. Gjær, fremstilling, egenskaper, behandling, betingelser for gjæ-
rrng i deigen. Diverse råvarer, kontroll av melkvalitet, fett, margarin, emulsjoner, elteprosesser, eltemaskiner, emballasjematerialer ,pakking av brød, eldning av brød, eldningshemmende midler og mugghemmende midler. Oppslags- og andre maskiner, kontrollanordninger, raskerom, steking, kjøling av brød, brødfeil og botemidler.
Kurs nr. 2 for den samme gruppe elever blir gjennomført i første uke av oktober i år.
LÆRERE
Overing. Schulerud, NCI/STI, herr Er stad, Statens Kornforretn ing, Laboratoriesjef Sandberg, De Norske Gjær og Spritfabrikker, dir. Lyng, Forenede Margarinfabrikker og herr Clau sen, NCI / STI.
Land sforeningens formann, bakermester Bjarne Landvik besøkte kurset den første dagen og hadde en samtale med bakersvennene. Samtalen dreiet seg om arbeidsforhold innenfor baker- og konditornæringen og denne sak vil vi komme tilbake til senere.
Ved avslutningen av kurset var medlemmer fra Industrigruppen s styre, dir. Paul Martens og produksjonssjef Trygve Hanæs tilstede.
Under den avsluttende samtale ble det spurt om det stoff som ble fremført under kurset var riktig valgt Elevuttalel sene gitt ut på at det var en
og at man hadde startet i den «rette enden». Det var «tilstrekkelig stoff» som ble presentert. Stoffet var meget «matnyttig» og elevene ga uttrykk for at de reiser tilbake til sine bedrifter med nye impulser, nye kunnskaper og mye entusiasme og et mye mer positivt syn på sitt arbeide og stilling
Når det gjaldt kursets lengde var det enighet om at det er riktig med 4 dager og med fremmøte søndag kveld.
Overing. Schulerud gjorde en glimrende innsats og elevene ga med blomster uttrykk for sin beForts side 170
REVENT
2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller
4 enkelttraller
'TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige bvn, TIPE REVENT med rever•serende lu~strøm, TIPE-SNUR'RAN med traller som roterer ,sakte rundt inne i ovnsrommet ;under stekningen.
Tl PE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.
TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller
TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.
Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.
Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.
TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luAfuktighet.
Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.
REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.
Intimt samarbeide bank og /or sikring om vanskelig tomt
Planene for den nye forretning ;gården t il bakerme ster Andre sen i Gjø v ik, A.s . Storgaten I0, er nå lagt frem. Det skal bygge s en fo r retn ingsgård med et samlet gulvareal på nærmere I0.000 kvm og til en sa mlet pri s av rundt 20 mill. kroner A v den eksi sterende bebyggelse vil nåværende «Storgaten IO» foreløp ig bli stående. Den rommer som kjent Andre sens Konditori og fotogr a f We stby Knut sen Fremt id s planen går imidlertid ut på at alt skal være revet innen 1.7.-72 , s lik at man da kan sette i gang med full utbygging i ett byggetrinn Byggetiden beregne s til 2 år.
A. s. Storgaten IO er et ak sj e selskap med kapital kr. 2.000.000,- Bak selskapet står Forenede Liv, O s lo, Wilhelm Andre sen, Gjø vik, og Kreditka ss en, Gj ø vik.
Det samlede tomteareal for bygget er 3700 kvm. Bebyggel sen v il dekke en flate på 1900 kvm. Foruten
konetorer vil bygget få plass til 1520 forretninger.
Arkitekt MNAL Jan Hå var Kor sha vn forteller at tomten var noe vanskelig å arbeide med . I plan 3 skal det bygges et in nv end ig to rv med forretninger om kring Torget er forbundet med Storgaten ved et skrått fortau opp. Torgets størrel se bl ir ca. 400 kvm.
Torget og fortau vi l få va rmekabler under steinhellene. ! nyb ygget s 2 plan skal legge s en fotgjengerpa sasje på 150 kvm med forretninger på begge sider. Torget er tenkt benyt -
Knekkebrød er Stabbur-N ilsens siste suksess. Etter at Stabbu re+ kom inn i Lilleborg-familien har Gunnar Nil sen også fått knekkebrød å stelle med - og han liker det også I siste halvår i fjor solgte han knekkebrød for 1,6 mill. kroner eller for like meget som året før. I år regner han med at det skal være gode sjanser for å komme opp i et total salg på 5,5 mill. kroner. Stabburets knekkebrød selges naturligvis her i landet, men det er ikke min st ek sportmarkedet Gunnar N ilsen sat ser på. I
dag går det pene part ier til USA, Japan, Vest-Tyskland, Island og England og dessuten er både sven s ker og dan s ker gode kunder Stabburet har måttet ta eksportoffen siven litt pent for knekkebrød eller s kunne det leH gi bedrifen selv en knekk. Når det kommer inn be stillinger fra de riktig store kunder i land som USA, Japan og Ve st-Tyskland kan det fort bli så store ordres at det er problemer med leveringene. Derfor må det hele bygge s opp s lik at man hele tiden ka n henge med rent produ ks jonsme ssi g .
tet til shopping med muligheter for for skjellike akti v iteter som uteservering, demon strasjoner etc En av hensiktene med torget er at man derved på en måte trekker Storgaten inn i bygget og man oppnår en større fa sade.
Med ut salg og konditori vil Andresens gulvflate bli ca. 700 kvm. I 7 etasje på kontoroppbygget blir det innebygget rom for ventilasjon. På denne måten får man en renere skyline Kontoroppbygget har muligheter til kontorlandskap eller vanlige enkeltkontorer. Kontoroppbygget har tilsammen 1500 kvm, 500 kvm i hver eta sj e.
Fylkets største privatbygg med kjøpmannsvarehus.
Storgaten IO vil bli fylkets stør ste bygg i privat regi Banksjef Sven Hagen forteller at det allerede er stor interesse for å leie lokaler i bygget. Bygget vil få store muligheter Det kan bl.a. komme på tale med kjøpmann sv arehus. Stormagasin i tradisjonell stil blir ikke aktuelt i bygget A.s. Storgaten IO tar sikte på å dekke det lokale behov for leie av forretning slokaler og kontorer så langt det kan tilpa sses anlegget .
gjennom
Moderne Industriforsikring omfatter brannteknisk
A S S I ST A N S E under
• Planlegging av nybygg/nye installasjoner
• Modernisering av eldre bygg
• Oppføring og kontroll
• Drift og avbrudd
• Forsikringsanalyse
MODERNE INDUSTRIFORSIKRING betyr
• Lavere forsikringspremier
• ~eduksjon av intektstap ved avbrudd
• Riktig brannteknisk materiell
• Moderne alarmsystemer-
• Forebyggende vedlikehold
• Koordinert vernearbeide
• Riktig langtidsplanlegging
• Økt trygghet for ansatte og eiere
• Våken og ansvarsbevisst ledelse
• Forsikring i A R E N
ARENDAL FORSIKRINGSSELSKAB A / S ble grunnlagt allerede i 1860 Det begynte som et typisk sjøfors i kr i ngsselskap I dag dekker selskapet alt innen skadeforsikring og er representert over hele NORGE. Foruten skadeforsikr i ng har selskapet også eget investerings- og finansieringsselskap ARENDAL er kjent for raske og greie oppg j ør - og legge r sterk vek t på personl ig service gj en 11om analysert behov hos den enkelte i ndustrikunde.
Larvik og Omegns Baker- og Konditormesterlaug holdt sitt årsmøte den 7. mars 1972. Av årsberetningen fremgikk det at styret har hatt 4 møter og at det var holdt 2 medlemsmøter og et kurs for butikkdamer i Brødfaktas regi. Medlemsmøte avholdt den 3/ 11-71 markerte 70års jubileet for Larvik og Omegns Baker- og Konditormesterlaug. Dette møte ble holdt på Grand Hotell.
Styret fikk følgende sammensetning:
Formann : Hans Nalum (ny)
Viseformann: Rolf Henriksen
Kasserer: Sverre Kristeiansen
Sekretær: Svend H. Svendsen (ny)
Styremedlem: Svein Arne Næss. Varamenn: Håkon Larsen, Jan Rauan, R. Unneberg.
Under årsmøtet ga formannen uttrykk for at uten å komme sammen ville lauget ikke kunne bestå. Han håpet derfor at medlemmene ville slutte opp når styret innkalte til de fremtidige møter. I den anledning ble det pekt på den verdi det har å komme sammen for å diskutere felles problemer.
Referent.
Direktoratet for arbeidstilsynet har gitt ut en statistikk over arbeidsulykker og yrkesskader i 1970 . Statistikken gir i 5 tabeller oversikt over hvordan skader i 1970 fordelte seg på næringsgrupper og skadeårsak. Skadedes alder er også tatt med i en statistikk. Oversikten gir i en statistikk oversikt over arbeidsulykker som er forråsaket av motor - generator - transmisjon - arbeidsmisjonheis - kran og annen løfteanordning. Transportør eller annet maskindrevet håndverktøy med beskrivelse av ulykken.
Oversikten er meget interessant og viser at vår næring ikke er blant de farligste . Det er høyeste antall skader pr. I 000 årsverk i 1970 hadde jordbruk, deretter fulgte mineralbrott og tjenester i tilknytning til sjøfart, bl. annet laste og losse arbeid. Det har i 1970 vært en mindre nedgang i det totale antall skader.
De viktigste skadeårsaker er løfting, bæring eller lignende håndte-
ring som skadet det utførte Fall av person til lavere nivå er også en stor skadegruppe.
I tabellen som viser fordelingen av arbeidsulykkene etter skadeårsak og skadedes alder, kan det gjøres flere interessante refleksjoner. Spesielt med tanke på unge arbeidstagere og arbeidstagere i høyere aldersgrupper.
Av de viktigste skadevoldende maskiner finner vi motor - generator - transmisjon - arbeidsmaskinheie - kran - annen løfteanordning Transportør og annet maskindrevet håndverktøy. Maskin for næringsmiddel (nytelsesmiddel) har medført 3 13 skadetilfeller.
Vi skal være glad for at vår næring ikke er blant de mest utsatte når det gjelder skader. Vi bør likevel til enhver tid være oppmerksom på hvilke skademuligheter som er i våre bedrifter og søke å redusere faremomentene mest mulig.
Sv. Fl.
* Vi har laget nye landsforeningsklisjeer. Stor, vil noen si: Ja, nettopp, hvorfor skal vi ikke vise oss litt frem?
"Det trykte ord bør fri tas for alle avgifter"
Foreningen Norsk ukepresse har sendt et brev til storting og regjering med henstilling om å studere den britiske regjerings forslag om full avgiftsfritagelse for alle former for trykt skrift og overveie om det ikke er et eksempel til etterfølgelse. Det britiske regjeringsforslag ble offentliggjort i fjor, men har bare i ubetydelig grad vært omtalt i norsk presse.
I det britiske opplegg for innføring av merverdiavgift fra I. april neste år foreslår regjeringen i London bl.a. full avgiftsfritagelse for trykt skrift i enhver form - bøker, brosjyrer, aviser, fagblad og tidsskrifter. Fritagelsen gjelder også produksjon og innrykning av annonser i aviser, ukeblad og tidsskrifter.
- Av spesiell interesse ut fra norske forhold er det å fastslå at alle former for periodisk presse er likestilt med dagspresse i avgiftsmessig henseende i det britiske forslag. Begrunnelsen for den britiske regjerings standpunkt om avgiftsmessig likestilling er at skatt eller avgift på trykt skrift bidrar til å hindre en allsidig informasjonsformidling og meningsbrytning. Og det vil være i strid med den britiske oppfatning av hva ytringsfriheten innebærer, heter det bl. a. i brevet.
Art.
Utvendiq mål /kasse) nr Lengde Bredd e
180 - 7 630 mm 420mm
180-11 600 mm 400mm
180-12 400mm 300 mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320mm
180- 6 420mm 320mm
204 740mm 440 mm
TO-kassene fåes I 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav.
Ho yd e Volum Farge
170mm 38 liter Hv i t 150 mm 27 liter Hvit eller lysegrå
290mm 27 liter
290 mm 54 liter ,, _ 125mm 13 liter Hvit
210 mm 23 liter -»-
300mm 33 liter ,,_ 173mm 42 liter Hvit
TO-kassen e tåler syrer, alkalier og andre løsn i ngsm i dler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra -,-40°C til + 100°c Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger. i hår d polyetylen
Agenter: Trondheim : E. Hørgård, Tlf. (075) 20 088 Tromsø : Vega Nord, tlf (083) 81 800
A, $ , T H OR DAHL ' * PLASTINDUSTRI
Tlf (033) 78 293 - Te lex: Oslo 18 777 - Tlgr .a dr.: Thoren - 3201 Sandefjord
Konsulent Ulrich:otto, SIFU:
ANANASSUFFLt:-BAKELSER
Ingredienser:
250 g ananassafi
250 g vitvin
65 g socker
30 g krampulver / anslagspuder
8 blad gelatin
200 g ananascross l 000 g vispod greidde ca 18 st små ananasskivar
Arbetsbeskrivning:
Av 250 g ananassaft, 250 g vitvin, 65 g socker och 30 g krampulver eller anslagspuder kokos en grundkram Ror ned 8 blad blotlagd gelatin i den varma grundkramen. Tillsatt 200 g ananascross Dela 18 sl små ananasskivar horisontalt, doppa dem i varm agar-agar-lesning och lagg dem i bombformar (ca 35 sl) Nor grundkramen har nått en temperatur av ca 20°C blandes 1000 ri vispod greidde ned Fyll formarna med framagen och tack dem med lunna, runda, utstuekna anslagsbottnar (7 cm liameter). Frys ned. Efter nedfrysningen varmes formarna i hett vatten. stjalpes och kapsles. Garneras med halverade rbda bigarråer.
Kalorivarde per bakelse: ca 180.
Ingredienser:
1 anslagsbotten (24 cm diam.)
400 g vispod greidde
150 g ananascross
50 ci kallrort vaniljkramspulver
2 blad gelatin
ca 5 st små ananasskivar
tårtgele
ana nasa rom
Arbetsbeskrivning:
Såga en anslagsbotten (24 cm diameter) i 3 delar. Blanda 150 g ana-
nascross med 50 g kallrbrt vaniljkramspulver. Smalt 2 blad ,..,elatin och ror ut dem i litet av den vispede gri:idden. Blanda ananascrossen med 400 g vispod wodde och tillsi:itt den varma gelatinblandningen Varva bottnarna och framagen. Stryk hela tårton lunt med framage. tårtans ovre del med små halverade (horisontalt) ananasskivar och rbda halverade bigarråer. Tack hela ytan med tårtRele smaksatt med ananasarom. Med en bred sleit tyll spritsas greidde runt tårtkanten
Ingredienser:
500 g kallrord vaniljkri:im
600 g yoghurt
350 g blåbår (fryste)
l 000 g vi spad greidde
6 blad gelatin
Arbetsbeskrivning:
Blanda 350 g upptinade blåbor , 500 g kallrord vaniljkram och 600 g yoghurt. Varm 6 blad gelatin och ror ut dem i litet av den vispade gri:idden Blanda 1000 g visriad greidde med blåbcir-yoghurtblandningen. Tillsatt den varma gelatinblandningen Fyll ca 45 sl plastbi:igare (18 el) till hi:ilften med framagen. Garnere med en stor greiddrosett (krusig tyll nr 12) och ett helt , konserverat korsbor. Kalorivarde per bakelse : ca 160.
Sigge Lundins specialiteter:
Grunddeg:
1000 g vatten
450 g socker
400 g smor
11 0 g VT-6 (Torrmjolk med emulgatorer)
2000 g mjol
l oo g jest
2 st ar:ig
10 g salt
10 g kardemummakcirnor
Kor degen vek och låt den vila minst en timme
Formarna specialbestallda. Kan aven bokas en aluminiumform AR-75 (Kobia)
Arbetsåtgång :
250 g degbitar kavlas - bestrykes rikligt med smor - strosocker stros på - vikes ihop i ett treslag - sporras och flatas.
KORSBjXRST ARTA med romgreidde
Bottnar :
Sockerkakssmet efter eget val. 100 g hackade , romdrcinkta korsbor per l 000 g smet.
Vispa sockerkaksmeten och tillsatt
100 g romdrankta korsbor per 1000 g smet Fyll smeten i smorda runda kakformar (rymd ca 2 liter) och baka av. Stjalp upp kakan och låt den kallna
Fyiining och garnering (l tarta) :
150 g vispod grodde
150 g kallrord vaniljkram romarom
150 g vispod grodde 1 burk konser verade korsbor (co 400 g )
Dela kokan i två delar och satt ihop den med kramgrodde smaksatt med romarom. Garnere tårton med vispod grodde och val avrunna konserverade korsbor. Om så on s kas stros kanten med rostal mandelspån
Recept från SMR
CHOKLADTARTA med mintsmak
Bottnar: per liter tårtonslag tillsattes
50 g kakaopulver
50 g raspod blockchoklad
50 g finrivna notkarnor
Bokas som vanligt. Vand bottnarna och låt dem kallna
Fyllning och garnering (l tårta) : l 00 g aprikossylt
125 g chokladtryffel några droppar mintolja
Dela bottnarna i 3 delar och satt ihop dem med aprikossylt. Pensla hela tårtan med kokande aprikossylt. Smalt chokladtryffel och tillsatt några droppar mintolja Stryk på med palett. Ett 1ips: Servera lårtbiten som på Cafe Sacher i Wien med vispod grodde bredvid
Det dårlige skadeforløp i norsk brannforsikring de siste år, har forhåpentlig overbevist alle hvor nødvendig det er å ha riktige brannforsikringer. Ved skadeoppgjørene viser det seg dessverre of te at forsikringene er mangelfulle, hvilket resulterer i reduserte erstatningsbeløp.
Som en følge av de mange og store brannskader, har alle forsikringssel sk aper vært nødt til å heve brannpremiene, og med den nuværende tendens, er det fare for at premieinntektene ennu er for små til å dekke skader og omkostninger.
Selskapene har på sin side sett brannforebyggende tiltak som et hjelpemiddel til å bedre skaderesultatet og slike tiltak vil, som nevnt nedenfor, kunne føre til lavere premier.
De viktigste branforsikringer er i dag:
1. FORSIKRING AV BYGNINGER. MASKINER. LØSØRE OG VARER
Dette omfatter bygninger med alt innhold på steder nevnt i polisen, og forsikringssummene skal tilsvare ny• verdien av de forsikrede ting. Skulle det, ved en skade , vise seg at forsikringssummene er for små, vil reglene om underforsikri ng kunne ko mme inn i bildet og eventuelt gi reduserte erstatninger.
For sikringen kan også inneholde
spesielle forsikringsformer som rivnings- og rydn ingso mko stninger, påbud- og fundamentforsikring, rekonstruksjon av arkiver, ting tilhørende andre eller beroende utenfor forsikringsstedene, egen innredning i leide lokaler eller andre forhold som kan være av spesiell interesse
Spesielt bør nevnes «indirekte skade» på varer, f. eks. ved brann i kjøleog frysemaskineriet.
FORSIKRING SIKRER REGNSKAPET
Denne forsikringsform tar sikte på å dekke det økonomiske tap som inn· treffer etter en skade ved at produksjonen/omsetningen helt eller delvis opphører for korteere eller lengre tid.
På denne måte sikrer man bedriftens forventede driftsresultat og vil kort sagt være i sam me situasjon etter en skade som om skaden ikke var inntruffet.
3. KOMBINERT FORSIKRING FOR UTSALGET
Hvis det foruten produksjon også drives eget utsalg, kan kombinert butikkforsikring være av interesse. Denne dekker foruten brannskader på ting, også brannavbrudd-, innbruddog vannledningsskader og forøvrig spesielle tillegg sforsikringer som kan av tale s i hvert enkelt tilfelle.
BRANNFOREBYGGENDE TILTAK GIR BILLIGERE PREMIER
Som ne vn t innledningsvis, er vi inne i en periode med stigende premier For en del virksomheter kan disse reduseres ved spesielle brannforebyggende tiltak som montering av I½" brannslanger, automatisk brannvarslingsanlegg eller automatisk sprinkleranlegg, og for de større bedrifter oppretting av eget bedriftsbrannvern og et ordnet vakthold.
Som en guide kan nevnes at disse tiltak gir premiereduksjoner fra 5 % til 60 %-
Det betyr derfor meget at fors ikringstagerne søke r råd og teknisk veiledning ho s forsikringsselskapene, spesielt hvor det dreier seg om nybygg og større forandringsarbeider. Allerede på planleggingsstadiet kan man da få råd og veiledning om branntekniske tiltak og valg av byggemåter som vil gi gunstigst mulig premier.
MASKIN- OG MASKINAVBRUDDSFORSIKRING MA MED
For bedriftene kan det også være aktuelt å tegne maskinforsikring på en del av det ma ski nelle utstyr. Denne forsikring dekker plutselige og uforutsette skader på de forsikrede ting (ekskl. brannskader) som f.eks. akselForts. neste side
brudd, skade på lagere, drev o. I. samt elektriske skader som er unntatt fra brannforsikringen.
Er bedriften sterkt avhengig av større maskio1enhete 1· , kan også maskinavbruddsforsikring være aktuelt.
I tillegg til ovennevnte vil det være riktig å nevne forsikringsformer som ansvar-, ulykke-, vannskade-, innbrudd-, auto-, arbeidsmaskin-, kollektiv garanti-, glass- og transportforsikring eller forøvrig spesielle forsikringsforhold som vil variere fra bedrift til bedrift.
Det er helt klart at en rasjonell og god forsikr ingsordning i dag er komplisert og bare kan løses ved et intimt samarbeide med forsikringsselskapenes spesialister. Derved kan det oppnås et «skreddersydd» forsikringsopplegg som vil sikre Deres bedrift mot store økonomiske tap hvis ulykken skulle vært ute.
tIdet bladet går i trykken meldes det fra Kristiansand S. at konditormester Otto Geheb er gått bort.
3. mai, like etter at det store bakerianlegget var innviet.
Vi lyser fred over hans minne!
Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund arrangerte nylig en kon[ eranse som tok for seg spørsmålet om opplæring innenfor de ulike håndverksgrupper. Under konferansen ble lærlingeordningen og lærlingeutdannelsen diskutert. I den forbindelse ble det bl. annet understreket at skolen ikke bare skal gi utdanning til de unge, men også etterutdanning og perfeksjonering til voksne innenfor den prosessen som vi har begynt å benevne «livslang» læring.
Den grunnutdanning som skolen skal gi, må også gi grunnlag for livslang læring og omstillingsdyktighet senere i livet.
Man har trodd at dette betyr at skolen bør innskrenke seg til teoretisk utdanning og overlate den praktiske opplæring til arbeidsplassen. I den forbindelse ble det vist til en av Europaradets fremste talsmenn for livslang læring, Jean Capelle, går sterkt imot dette synet:
Han sier: «Vi må ikke si til oss selv at det er tilstrekkelig å gi teoretiske kunnskaper og så overlate til fagfolkene på arbeidsplassen å hanskes med de praktiskes problemene. Det er ganske enkelt ikke tilstrekkelig.»
Praktiske øvinger må gjennomføres i skolen, i sin minste detalj som et eksempel på innlæring og anvendelse av kunnskaper.
Det som teller er å få den rette holdningen til kunnskaper og være oppmerksom på at all nyttbar kunnskap forandres med fremskritt i videnskap og teknologi.
Det ble pekt på at behovet for opplæring for de praktiske fag er meget stort, at vi ikke har lagt opplæringen og videreutdannelsen riktig
til rette er kanskje en av årsakene til en sviktende rekrutering til håndverksfaget. Andre årsaker kan selvsagt også spille inn.
er det nødvendig med en godt utdannet arbeidsstokk, som kan betjene og vedlikeholde de maskiner som benyttes. Opplæring må derfor bli en naturlig del av enhver bedrifts virksomhet og ingen funksjon må glemmes.
Markedet og omsetningen av produktene ble også viet oppmerksomhet.
Fagkonsulent lhler fra Kirke- og Undervisningsdepartementet konkluderte med bl.a. følgende:
Yrkesopplæring i industri og håndverk er en nødvendighet, men en må ikke konsentrere seg bare om den opplæring som tar sikte på fag i gammeldags forstand. Moderne næringsliv har opplæringsbehov som må løses på nye måter.
Tal let på dem som trenger denne «gammeldagse» opplæring vil antagelig synke, men behovet er ikke derfor mindre viktig.
En fullstendig fagopplæring kan antagelig bare i en del tilfeller løses i yrkesskolene. Skolene vil delta i opplæringen, men i mange fag vil den viktigste del fortsatt ville foregå i bedriftene.
Konferansen hadde samlet et stort antall deltakere og mange interessantee og viktiqe synspunkter ble hevdet. Det er iannsynli°gvis at slike konferanser må ha stor betydning for de som steller med opplæring og utdannelse. En får gjennom denne kontakt med det praktiske næringslivs utøvere en rekke impulser som kan føre vårt utdannelsessystem inn i stadig bedre spor.
SVEIN FLESLAND
Er De da sikker på at den utvalgte er den rette for Dem? (Det er for sent å angre når den først står i huset .)
Hvorfor ikke benytte anledningen under landsmøtet?
Hør ikke bare på produsenter, agenter, selgere eller andre medlemmer av ,,familien"! Dette gjelder selvsagt også oss .
I Lillehammer treffer De en masse kolleger som vet mer om tralleovner enn de fleste salgsfolk. Ta Dem tid til en prat om andres erfaringer. Spør om mest mulig. Om kapasitet. ikke i prosenter, men om hvor mange velbakte brød De får ut ved hvert skyv! Hvilken hjelp får De under forberedelsene, montering og innkjøring? ligger dette i prisen? Hva koster ovnen ferdig til å tjene Dem i Deres lokaler, ikke opplastet på en eller annen grensestasjon!
Men viktigst av alt:
Kan De være sikker på at såvel vilje som evne er tilstede når det for alvor blir tale om garanti og service?
Det finnes flere "giftelystne" tralleovner ute og går.
For elektrisk, olje eller gass. I alt 14 typer.
Priser fra kr. 30 540 , -
Vi garanterer at ungdomsproblemene forlengst er overvunnet. I alle fall tror vi De kan ha utbytte av å diskutere eventuelle "bryllupsplaner" med oss Vi hjelper i så fall til så langt våre evner rekker.
Lundsalleen 20, 2000 Lillestrøm. Telefoner 02 - 715012 - 72 66 22
Den stadig økende anvendelse av «selfcondtained» air condition apparater har ført til at omfattende tilbud av konstruktive utførelser som muliggiør gode løsninger av de fleste luftkondisiioneringsbehov innenfor bakerkonditor fagene.
Valg av apparattype og kontrollut styr avhenger av i hvilken grad følgende forhold kreves kontrollert:
a. Romtemperatur
b Relativ luftfuktighet
c. Ventilasion (friskluft)
d. Luftrensing.
En perfekt kontroll av ovennevnte kri t erie r vil be t inge relativt stor økonomisk investering. Det vil således for hvert behov være av stor betydning (på et tidlig tidspunkt i planleggingen) å få klarlagt hva som er t eknisk nødvendig og hva som kun er ønskelig å få kondisionert.
Fo r konditorier, bakerforretninger, produksionslokaler og kontorer vil te mperaturproblemet være det primæ re. Luft rensing (filtrering) og ve nt ilasion vi l det også bli lagt stor ve kt på , mens avansert fuktig hetskontroll bare kommer til anvendelse i begrenset ut st rekni ng.
Det omfattende tilbud av appara- · ter kan inndeles i følgende hovedgrupper:
Disse mode ller (fig I) er beregne t for montering giennom vindu el ler
vegg Apparatene besørger nedkiøling, filt e rering av partikler og støv samt til en viss grad ventilerer og avfukter romluften. Mange modeller kan også leveres med varmesystem. Denne konstruksion er velegnet for begrensete behov i konditorier, forretninger og kontorer hvor det er
mulig å foreta de nødvendige bygningstekniske inngrep
Standardmodeller for kanalti lslutning (fig. 2) inngår også i clenne gruppen, og d iss e apparater leveres med separat kontrollboks som omfatter termostat og betieningsorganer.
VIN DU / V EG G A P PARA T E R byr på den desidert rimeligste løsning for behov opptil omlag 15.000
kcal/h når det ikke stilles spesifikke kra v til f intfølende automatikk. Viktig! For rom som krever kiøling også om vinteren bør de t ikke velges standard vindu/vegg appara t er som monteres med kondensatorer i direkte kontakt med uteluften. Spesielt isdannelse i kondensatorseksionen kan bevirke dri f tsforstyrre lser u nder ku ldeperioder
2. G U LVM OD
Denne gruppe omfatter apparater som i desentralisert målestokk dekker hele behovsområdet For mindre forretn inger, kontorer og privatboliger med krav til eksklusiv design og særdeles lavt lydnivå anbefales apparater av typen om vist i fig . 3. Disse kan etter ønske leveres med luft- eller vannkiølte kondensa t orer. Luftkiølt
utførelse krever hull giennom vegg for kondensatoren. Vannkiølte apparater monte res uten bygningstekniske inngrep, me n skal tilslutt e s vann og avløp
(fig. 4) kan leveres med omfattende tilleggsutstyr for nøyaktig kontrol l av alle nevnte forhold. Det er på markedet modeller med kapasiteter på mer enn I0 0.000 kcal/h. som kan sirkulere luftmengder på 20-30.000 m3/ time. Med disse apparater er en løsning mulig også for relativt store
Med split-sys t emer menes apparater oppdelt i 2 seksioner hvorav kondensa t orseksjonen også omfatter kiø-
sentralanlegg for st ore kondisioneringsbehov.
Systemene byr på en rekke ubestridelige fordeler og har medvirket til at betyd e lige antall persone r innenfor en rekke grener av næringslive t i dag kan utfø re sin t ien e st e i en behagelig og forfriskende a t mosfære.
E. GRAME L 0
romvolum hvor det er montert varmeavgivende utstyr.
For montering inne i de t rom som skal kondisioneres leveres apparatene med luftfordelingskamme r (Plenum).
For montering i eget maskinrom benyttes modeller for kanal t ilsultning. Det kan velges mellom luft- og vannkiølt utfør e lse.
e r apparatene komplette og skal monteringsmessig bare tilkoples spenning (22 0/ 3/ 50 e ller 220 / I / 50) og vann sam t avløp. Me d luftkiølt kondensator som plasseres utendørs, i maskinro m elle r ann et sted, komm e r i tillegg kiøleteknisk montasie, mens vanntilkopling bortfaller (hvis ikke befuktningssystem er montert).
lekompressor og endel av kontrol lutstyret. Ovennevnte gulvmodell kan leveres i denne utførelse. De mindre appa rate r (fig. 5) er tilgiengelig som split-system me d luftbehandlingsseksioner for montering alternativt ved gulv elle r på ve gg / under t ak.
Spli t -systemene er mark e dets mest lydsvake apparater i tillegg til at de monteringsmessig krever ubetydelige bygnings t ekniske inngrep.
Den eksplosive økning i anvendelsen av ovennevnte apparattyper har bevist at diss e er aksept e rt so m e n fullgod løsning innenfor sitt spesielle anvendelsesområde og at de må anses som et verdifu llt supplement til
Ved utløpet av fristen forelå det 5 ansøkninger om å bli tildelt st ipend fra Konditorfagsko lefonde t
Alle 5 søkere ble hver tildel t kr. 1.000,- i stipend.
Stipendiatene er følgende: Karstein Bertheussen, St einkier Steinar H eggland, Kristiansand Erik Sæ t her, Sande f io rd A rne Sandbæk, Skreia
Svein Pettersen, J a ren
To av søkerne er ferdig med sin konditorutdannelse ved Kondito rfagsko le n i Up psa la, t re av st ipen di atene er elever der i øyeblikket. « Baker-Konditor» gratulerer stipendiatene.
Baker og konditormester søker ny lederstilling, eventuelt overtagelse av bedrift.
1. klasses fagkunnskaper fra inn - og utlandet
TLF.: SENTR B 20 8918 ,, Bill. merk Baker • Konditor Ekspedis jon "
Vi følger opp den kresne fagmanns krav
Appelsin pasta , Citron pasta . Ren naturvare
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/S
DARRES GT 3
Rotor-tralleovn er dobbel med 2 traller i samme stekekammer oljefyrt - gasfyrt
• fremragende dampapparat uten vannsol
• kan også utstyres for oppvarming og befuktning av sidestående raskerom
• robust, driftsikker og lett å betjene
Rototherm - tra I leovner leveres i 2 storreiser:
I. Rototherm I= enkel oljefyrt- gasfyrt-elektrisk
2. Rototherm li = dobbel (2 stekekammer med I tralle i hvert kammer) oljefyrt -gasfyrt-elektrisk
Rototherm - ovnene har
• hengende traller!
• fremragende dampapparater uten vannsol
Werner & Pfleiderer
Norsk A/S
Karl Staaffs vei 2, Oslo 6 Tlf. ·6887 53
Publikum har endelig fått øynene opp for vårt daglige brød og den store betydn ing det har i et sun t og riktig kosthold.
Her er korte utdrag fra noen ukeblad. Alle anbefaler brødet
«Kvinne r og Klær» nr. 4. 1972 er viet den slan ke linje. I artikkelen « Videnskap kontra galskap » side 32 er bl.a. følgende anført: «Mange mennesker setter likhetstegn mellom karbohydrater og sukker. Men sukker (rørsukker) er bare en sort karbohydrater. Og akkurat den sorten bør vi først og fremst holde oss unna . Man vet også at sukker øker tannråten
Stivelse og andre karbohydrater trenger vi derimot Vi kan ganske enkelt ikke eksistere om vi ikke får minst seksti gram karbohydrater pr. dag. BRØD som blant annet gir karbohydrater, burde vi spise mye mer av. *
I «Alle Kvinner » nr. 5 1972, er det i artikkelen: «Viktig å spise Riktig -
ikke minst for vordende mødre» side 22, er bl. a. følgende anført: En av de vanligste mangler i svangerskapstiden er jern, som moren bør ha meget av i kosten sin, fordi barnet bør være født med en jernreserve som strekker til omkring det første halvåret. Sammalt brød og knekkebrød er jernrikt og de viktigste daglige kilder sammen med grønt, f.eks. spinat.
Brød blir stadig mer populært i matopp skrift er også. «Allers» har i sitt nr 3 1972 en matspalte på side 34, hvor det bl.a. er anført at pariserloff eller ristet loff og godt smør må stå på bordet. *
«Alle Kvinner» har i nr.2 1972, side 34, 3 oppskrifter hvor der er anbefalt: « Krokonens oksebry st serveres med usøtet grovbrød og smø r. Buljongen som serveres til Madames Pot-au -feu skal ha rundstykker eller pariserloff ved siden av. Til hvit bønnesuppe fra Bretagne
Postboks 2804K
Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)
skal der serveres rundstykker eller pariserloff.
« Hu s morbladet» nr. I 1972 har i sin matspalte på side 47 fire oppskrifter hvor loffskiver, knust kavring eller hvetemel til pannekakerøre er anbefalt.
« Kvinner og Klær» nr 1/ 1972, anfører at Bacalao skal serveres rykende var m i gryten som den er kokt i og med hvitt brød ved siden av, og rødvin. Når det gjelder nattmat, som er « takk for i dag-suppen», så skal den serveres med små boller og persi lledry s.
Denne oversikt avslu tte s med « Kvinner og Klær» nr 3/ 1972 , side 33. Til lørdagskos serverer Coqueline: Aprikoshorn, dette er aldeles nydelig, midt i blinken en lørdags aften med en god kopp te ved siden av
Kan vi tenke oss en bedre reklame for vårt viktigste produkt? Konklusjon: Br ød er max.
Forts. fra side 157
geistring for Schulerud og de øv rige kursledere.
Når det gjaldt spørsmålet om brødfeil var det enighet om at kurset hadde gitt elevene et mer åpent øye for produksjonen og betydningen av de forskjellige ledd i den.
at det enkelte firma vil ha stor nytte av dette kursopplegg. Arbeidsgiveren vil få svenner med større kunnskapsmengde, han vil få svenner som går inn for arbeidet med større forståelse for hele produksjonen og hvor viktig den enkelte lille arbeidsoperasjon er for sluttresultatet, og som det ble sagt: Hvor meningsfylt vårt arbeide igrunnen er.»
Nytt første trinn kurs vil bli tilbudt baker- og konditormestrene i Kristiansands og Sta vangerområdet i begynnelsen av november i år. Mestrene må allerede nu forberede sine svenner på dette.
SARAN = PVDC-film
Vi nevner endel egenskaper for 50 gauge
SARAN-film med tilsvarende gjennomsnittstall for PVC-film i parentes.
Gjennomtrengelighet av:
Vanndamp : 4 65 (19 )
Surstoff: 1 (1400)
Kullsyre: 5 (5500)
• for rasjonell pakking.
• Lange distribusjonsveier
• og lagring under ugunst i ge forhold.
SARAN bevarer varens normale fuktighet og aroma Ideell til sterilisering av bakverk.
Grønlandsleiret 17, Oslo 1 - Sentralbord 676663 - Telegr.adr. «Billtarm» - Telex 11879 0
FR EDR IKSTA D
Av årsberetningen for 1971 fra Borgar har « Baker-K o ndito r» notert seg at opprettelsen av Forenede Margarinfabrikker A/S (FORMA) har medført at Borgar Fabrikker A / L har skifte t karakter og gått over til å bli en ren produksjonsbedrift. Når det gjelder margarin vis te 1971 en beskjeden stigning i salget på det innenland ske marked . Eksporten av margar in vis te derimot en ves entl ig og gledelig økning.
Når det g jelder Best-produktene va r Borgar ikk e fornøyet med utv iklingen.
Årsberetningen peker på at prisreguler in g og pri ss topp sammen med løn nsoppgj ø r, høye re sosiale omkostninger , øked e offentlige avgifter og omkostningsstigning, har redusert fortjenestemarginen vesentlig.
Borgar' s andel av Forma's omset-
ning, utgjorde i 1971 ca. kr. 61 mill., likviditeten har hele året væ rt meget god. A v årsberetningen no terer vi oss også at den norske margar inin dustri bidrar og har en årrekke b idratt med ikke uvesentl ige beløp til forskning og da sp es ielt medisinsk forskning. Her er det et godt samarbe id e med legevidenskap og våre helsemyndigheter.
Når det g je ld er vår næring b ør det ne v nes at Borgar be vilge t kroner I0.00 i stipendier til bakeres deltagel se i Norsk Cerealin st itutts seminar på Nore Tur ist hotell i oktober 1971. »
Med hensyn til spørsmålet om fellesmarkedet (EF) anføres det at margarinindustrien neppe vi l ha fordel av Norges medlemsskap. Vi kan få en del konkurranse fra utlandet i margarin, uten at vi regner med å kunne ek s portere noe mer enn vi gjør
l,'i'1ia ,1,)0I
Godt bakverk kre v er riktig ver ktøy
Hu r tigere bearbe id in g gir stø rre volum .
Se mask inens nette fo rm, studer de ns verktøy . Tr innløst gear.
Enkel å holde ren
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud .
i dag Margarinindustrien slutter likevel opp om Norge s Indu st riforbunds linje omkring til slutning, i den tro at det vil vær e en større fordel for det norske folk å bli med enn å stå utenfor, og det som er til gavn for det norske folk, vi l på lang sikt også væ re det beste for den norske margarinindustri.
Borgar Fabr ikker avslutter sin årsberetn in g med å sende en hilsen b l. annet til sine andels e ier e blant kjøpmenn og bakere over hele si tt gamle distri kt og takker for hygge lig kontakt firmaet har hatt med mange av sine forbindelser.
Sv. Fl.
KØBENHAVN
Czekoslovakiet har som fjerde socialistiske land indgået aftale med de amerikanske Coca Cola fabrikker om frem stilling af den berømte drik inden for landet s grænser . Den cz'9ko slo vakis ke coca cola skal fremstilles i Brno
Didr. Andersen &. Søn A /5 BERGEN - STAVANG ER - OS LO - TRONDHEIM
* Vang kommune har spurt Ridabu V el, avd. Sør, om Vellet er interessert i at en ubebygd tomt på Prestegårdsjordet bebygges med bakeri, forretning og kiosk . Vellet har svart nei. For all del ikke kiosk, sier Vellet Små bakerier er det nok av i distriktet, og et kjempebakeri er under bygging på Hjellum. Dagligvareforretninger er det allerede tre av.
* Vidars bakeri på Lyngseidet, tidligere bakermester Bræck, har nylig fått installert og tatt i bruk en moderne elektrisk bakerovn.
I den nye ovnen roterer brødene på st ikkene og kapasiteten er 300 brød i timen når ovnen utnyttes maksimalt. Den nye bakermester, Magne Olsen , som har tilbrakt 6 år i svenske bakerier er nå installert i eget hus i det nye byggefeltet, og det borger for stabile forhold når det gjelder brødleveransene på Lyngseidet Baker iet påtar seg nå leveranser så langt nord som til Alteidet. Som en kuriositet kan berettes at den nye bakermester slo opp 27.000 wienerbrød i løpet av desember og 1anuar måned.
* Kjelstad Bakeri og Konditori på Lena ved Raufoss gjenåpnet sine dører for publikum, etter at kafeen har vært stengt p.gr a. om-
gjøringsarbeider siden nyttårsskiftet. Det som i denne omgang er blitt forbedret er etablissementets kjøkken og kafelokaler. - Kjøkkenet har fått nytt inventar, mens kafeen har gjennomgått en hundre prosent restaurering.
* Et tilbygg på 76 kvadratmeter på Thorstein Narums bakeri på Skreia er anbefalt byggetillatelse av Østre Totens forsyningsnevnd.
* Ringerike Stormarked i Hønefoss et av Bonus-kjedens utsalg, eiet av Gunerius Petersen i Oslo, kan nå se tilbake på ett års drift, og en av attraksjonene på en fest forleden var en kjempestor bløtkake som ble plassert på dansegulvet i Fo ssen Restauran t Kaken ble delt i 2000 styk. ker og den kostet ca. 5000 kroner, og hadde en høyde på 3,65 meter. Bunnen målte fire kvadratmeter.
* På årsmøtet i Grenland Samvirkelag avd. 12 på Herre ble det satt frem forslag om at alle avdelinger, unntatt bakeri- og spesialavdelinger, blir tilbakeført avdelinrtønø
bokførte verd i, men forslaget ble vedlagt protokollen.
* Forsynin gsnevnde n i Vestre Toten har overfor fylkesadministrasjonen anbefalt at Kristian Pedersen & sønner på Raufoss får
byggetillatelse for et nytt bakeri på 290 kvm.
* N ysted Kaf e, Herred shuset, Brennerikafeen, Bekkelaget Bakeri og Konditori , Hotell Neptun, Nordstrøm Bakeri og Konditori, Rasensjøen Kafe og Herredsvang er alle anbefalt innvilget serveringsbevilling av formannskapet i Stange. Når det gjelder den tiende søker, Sentrum Kafeteria, uttaler formannskapet at bevillingen gis undeder forutsetning av at helserådets påbud følges.
* En ny stor stekeovn ble nylig sat t i drift i bakeriet til Rjukan Samvirke lag på T veita. Med denne ovnen som steker 1200-1400 brød i løpet av dagen, har bakeriet fått en daglig kapasitet på 4000 brød.
* Molde Baker- og Konditorforening (LO) har holdt årsmøte i Fol kets Hus. Valgene ga stort sett gjenvalg: Leonard Robinson , formann , Walfred Berg, kasserer, Lars Brakstad, sekretær, og styremedlemmer: Otto Kvalvik og Karl Hoel.
25 års-nålen ble utdelt til følgende medlemmer: Karl Stokkeland, Gunnar Kristoffer sen, Paul Sande, Ole Syltesæther, Lars Brakstad, Ole Malmedal, Ingolf Lorgen, og til foreningens eneste kvinnel ige medlem, Alette Malmedal.
- en bok hvor De så å si kan «arkivere bekymringer» og ellers bare glemme dem. De vet De er effektivt beskyttet økonomisk mot risikoer som truer Dem og Deres virksomhet.
Glemmeboken er den hovedmappe De får
D e blir pla nt orsikret med en basisforsikring (kombinert butikk- eller kontorforsikring), og en eller flere av de andre forsikrin gene Undersøk hva de aktuelle for sik ringer for Deres firma vil koste. Kryss av på kupongen de forsikringer De er interessert i. Vi sender Dem fullt orienterende brosj y remateriell.
NB. Husk at De kan få d et samme opplegget også for Deres pri v ate forsikringer Sett kryss for Familiens Planforsikring, så får De materiell også for denne
utlevert når De er planforsikret. I den har De samlet alle Deres forsikringer , oversiktlig og greit. En gang om året blir mappen ajourført ved EDB-styrte oversikter fra oss.
Planforsikringen kan omfatte både skadeforsikring (Storebrand) og livsforsikring (Idun).
Premien er gunstig, og det koster Dem ikke en øre mer å være planforsikret.
- den ledende
I Til Storebrand og Idun , i Postboks 1380, Vika, Oslo 1
I Jeg er interessert i opp lysninger om
I O Kombinert Butikkforsikring
I D Kombinert Kontorforsikring
: 0 Hus (gå rd) -eierforsikring
I O Garantiforsikring
I D Ulykkesforsikring
I O Bilforsikrin g
I I
I Navn:
I I Adr.:
D Reiseforsikring på årsbasis
D Gruppelivsforsikring
D Kollektiv pensjonsforsikring
0 Individuell pensjonsforsikring
D Nøkkelmann-kompanjongforsikring
D Familiens Planforsikring
I z 1 Poststed og nr
Hr redaktør.
Ordet kr av bl ir brukt både i t id e og uti de, mest i utide i vå re dager ser det ut som at ordet be har gått ut av voka bularet . Iallfall er det sj elden å se at noen ber om noe, de krever
For noen år tilbake var det et fylke so m sk ulle ha en ny fylke s mann og straks va r fylkestinget ute og krevet at den so m måtte bl i ansatt skul le kunne landsmål. I og for seg et rimelig ønske i et fylke som bruker land smål i administrasjonen, men hvorfor ikke be om en førsteklasses mann og en som dert il behersket begge målfører? På samme måte var det en gang et b ispedø mme skulle ha ny bisp. Da krevet man ikke engang en god teolog, men en god målmann.
H ø rer vi på radio eller ser på fjernsynet v il vi så å si hver dag st å overfor folk som kr e ver, og sku lle en gang iblant det skj e at ordet krav utebl ir hos dem som blir in ter vju et, kan man væ re b renns ikke r på at radiomannen kommer frem med det
Forleden var det heftet en liten lapp til den avfallsposen vi får hver mandaq av renovasionsmannen. Lappen slu-ttet med følgende: « ... Vi må difor krevje at alle knyter muleband p§ se kke ne før dei ve rt henta av reno va tøren.» I og for seg et rimelig ønske fra renovatøren for bo ss etter veiene er fæ lt , men hvo rfor ikk e be?
Men er det slik at ordet kre ve helt
er erstattet med ordet be i vårt daglige talemål? I så fall er det jo ikke så farlig, men årsaken er nok ikke så enkel. Arsaken er vel den at vi har fått en mentalitet sendring i folket. En kravmentalitet som snar t voks er ut over alle gren ser. Man krever a v staten, man kre ve r av kommunen, man krever a v sin ne st e - men man kre ver min st mul ig av seg , elv S lik er det bl itt.
Det skjer at folk so m bruker albuer og baner seg frem kan komme langt. Men der er ikke noen regel: ofte kan det lønne seg å stille opp på sin plass i køen og vente på tur
Vi kan vel alle være enige om at krav-mental itet rettet til alt og a lle utenom seg sel v , kan føre til usunne forhold og tilbakegang for det samfunn so m v i gjerne vi l føre fremover . Ro sendal. Chr . L. Holm.
Herr redaktør.
Dosent Gilbergs fjernsyndemonstrasjon av skjortevask med fløtepulvererstatning som vaskemiddel er fikst og vel egnet til å bringe næringsm iddelindustrien i miskreditt hos et ikke sakkyndig publikum. Men forklaringen er meget enkel :
For å få fettet i fløtepul veret finfordelt i kaffen trenge s en emulgator. Denne samme emulgator har
naturligvis også evnen til finfordeling av fettet i en skitten skjorte, og vaskevirkningen er derfor ikke forbausende.
Nå f innes det massevis av emulgatorer, men bare noen ganske få er etter omhyggelig prø v ning t illatt brukt i næringsm idler . Mens man altså rolig kan vaske en skjorte i fløtepulver, må det bestemt fraråde s å gå den omvendte vei, og bruke vaskemiddel i kaffen .
Næ ri ngsmiddelkjem iker .
Hr. red.
Vi skriver na ar 1972, og fremdeles foregår salget av brød som det har gjort i årrekker
Fra brødet kommer fra bakeovnene, og til det ligger i hyllene i kolonial eller bakerbutikken, har de t vandret gjennom mange hender.
Når vil vi få det levert som kjeksen, kavringene, ferd ig pakket med na vn på?
Hauge sund
Med hilsen A. L.
Ve nn li gst b lad om !
KONDITORKVALITET
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, Tlf. (02) 2042 63
(Til oppklebing på kakebrikker, poser etc.)
Også alle sorter selvklebende etiketter
MICHELET A.S - Tromsøgt 5 b, Oslo GRAFISK INDUSTRI
var i 1971 praktisk talt den samme som året før. Det var økning i omsetning av posepakket mel og bulklevering av mel.
Tonn
Av dette omsatt fra 33 mellagre i Nord-Norge
Levert som posepakket mel . . ...... .
Levert mel i bulk
Forbruk av matmel og gryn pr. person var i 1971 68 kg (69 kg i 1970) .
Hertil kommer 2,2 kg pr. person i form av importerte brødvarer og makaroni.
I løpet ev de siste måneder har en rekke innsendere i «Arbeiderbladet» debattert og ofte kritisert norske mel- og brødvarer.
N aen oppklarende tilsvar har vi ikke sett. I alle fall bringer vi våre leseres interesse til noen au de mest interessante innlegg, og påstander. Svar bes sendt også MOM-siden.
Hr. redaktør.
Endelig fikk vi svar i «Arbeiderbladet» på hva som gjøres med vårt brødmel. Vi har i åre vis gått og spurt hverandre: Hva er det for noe svindel de blander i melet?
I våre yngre år var loffen, og også annet brød, høyt og porøst ,og meget mer velsmakende enn nå.
Den loffen og brødet vi har fått kjøpt i de senere desennier er lav og tett, og det ser ut som bakemelet skulle være iblandet kritt, og slik smaker det også. Loffen, denne tette, lave klossen , har vi mistet helt appetitten på. Før i tiden hevet brødet seg uten støtte, men nå må det bakes i form, hvis en skal få litt høyde på det
Hadde enda c-vitaminet bestått etter bakingen, men da det blir ødelagt under stekeprosessen, kan det ikke være nødvendig å skrive om vitaminet i det hele tatt. Da blir bare det sure pulveret tilbake. Ascorbinsyren vil vel også bli forbudt. Japan returnerte en hel båtlast med ost til Norge, fordi det var ascorbinsyre i osten.
Personlig er jeg allergisk for alle syrer, også ascorbinsyre, og det er jeg ikke alene om. Vi tilråde; å spise lyse og ikke mørke oster, bl.a , vi som er ømfintlig for surt, men ved bruk
av ascorbinsyre blir jo dette råd helt illusorisk
«Arbe iderbladet » , 25. januar. A JOHANSEN
Hr. redaktør!
Brødet før og nå? I ntet brød er som før! Smaken er borte Kneippbrødet va r HUNDR E PROSENT kneipp i brødet - men NA? Snart bare hvetemel!
Sur- og gang-brødet var en delikate ss e i gamle dager Det sa mme gjelder kakene: Smaken er borte.
Bakermestrene ska l tjene - og de har svæ re utgifter. Så får ba kervarene unngjelde. A bake selv er heller ingen løsning, for alt det som skal t il er jo sammenblandet til bruk.
Folket vi l bedra s «Arbeiderbladet», 27 januar.
E. H RØSTE
Hr. red.
A. Johan sen skriver i MOM om brødforbedr ing, og om hvo rdan brødet vårt og loffen var for IO år siden, og om kvaliteten i dag (MOM 25/ I).
En svenske, som var direktør ved Vaksdal Mølle ved Bergen, uttalte for noen år siden at vi i Norge ikke viss te hvor heldige vi er, som kunne velge og vrake i hvete-import fra Canada, Argentina, Australia og Midt vesten, for å dekke vårt matmelbehov. Kvaliteten av brødkorn fra disse solfylte land var førsteklasses. Sverige derimot hadde store problemer med sin selvforsyning s polit ikk av brødmel og derav brød - kvaliteten.
Men i 1970 importerte Norge 80 mill ione r kilo av svensk brødkorn, hvete. Og da ek s porterer jo Sverige sin e problemer, og sine dårl ige kornkvaliteter til oss i Norge (Skandinavia har aitfor regnfu ll e og kal de somrer til å dyrke korn av god kvalitet.)
Sverige eksporterte totalt for 5,2 milliarder kroner til Norge i 1970, men s vår ek sp ort t il Sve rige lå på ca. 2,7 mill iard årlig. Hvorfor vi da på toppen a v denne skjeve handelsbalansen, også skal importere deres dårlige brødkornk v aliteter, er van skelig å forstå (Dette må være en Skanøk politikk, for ikke å si skandalepolitikk .)
La oss få brødkorn fra Amerika so m tidligere, og slutt med denne sekundavareimporten fra Sverige, vi får nok ra sk derfra like vel, i kles va rer, a v « Brød sko rper» og av møbler La oss heller blande noe norskavlet korn inn brødet vårt.
«Arbeiderbladet», 28. januar. S BØE, Hardanger.
f .
Herr Redaktør.
Ikke rart at ikke brødet smaker so m i gamle dager H . E. Røste (MOM 27/1). Se i « Fortegnel se o ver de for 1972 godkjente tilsetnings stoffer » , hva er til sa tt mel, gryn , kjeks-, bakerog konditorvarer. Fortegnel sen fås gratis i Trykk saksa vd. I. etg . , Y-blokken, Regjeringsbygget, Aker sg t. 42
Per sonlig b le jeg fornærmet første gang jeg så fortegnel sen over de godkjente til setningsstoffene, og undrer meg på hvor langt Hel sedirektoratet egentlig kan gå, før en effektiv folkemot stand skapes. Men det er iallfall meget forståelig at vi må mase og mase om nøyaktig v aredeklarasjon, mens både hunde-, katteog fuglemat forlengst er deklarert.
Åpne kranen og tapp ut den stivpiskede fløte De behøver, resten ligger igjen i beholderen med konstant kjøletemperatur
klar til å tappes ut når De behøver den
Tross høyeste kvalitet uten konkurranse i pris!
MOD . ELECTRONIC - 8 L.
Størrelser fra 2,5 - 20 I. Kapasitet 60 - 70 I pr t.
Titusener har fløteautomat i bruk
Chr. Krohgsgt. 30 - Oslo 1 - Tlf. 20 42 43 - 20 42 60
(Fo.+s.)
Man synes kan,kje man har noe å skjule når det gjelder sannheter om menneskeføden.
Brødets konsiSfer.s a vgjøres egentlig ikke hos bakeren. Bakeren må p.g.a. konkurransen om markedet bake det brød som selger.
Jeg påstår at Helsed irektoratet er toneang ivende i denne sak, men venter meg ærlig talt lite h jelp fra det hold, for en kostpropaganda for naturlig brød av naturlig mel.
I Amerika serverer «de fine» nå hjemmebakt brød i s ine «parties». Og det er faktum at rikfolk som tidligere søkte til jakt og fiske, som rikmenns avkobling, i dag reiser ut til sine landsteder og arbeider med jorddyrking. De som kan, skaffer seg også sin egen lille mølle, der de maler kornet selv og baker sitt eget brød. Kilde: «Helsefakkelen» nr. 1, Norsk folkehelselag, hvis kilde igjen er fra B. Thomas: «Ein Fazit iiber das Erot» etter «Die Deutsche Muller-Zeitung», Berlin 1960. At de rike manipulerer seg ut av situasjonen ved hjelp av penger er forklarlig, de har råd til ikke å finne seg i hva som helst, men arbeideren må værsågod finne seg i å ta hva han får.
«Arbeiderbladet», 7. februar. KJELLRUN SONEFELDT
OSLO
Stortinget vedtok forleden +ens Kornforretning skal delta i en oppgjørs- og driftskredittordn ing for landbruket som er kommet i stand ved avtale mellom Landbrukets Sentralforbund og bankforeningene (Den norske bankforening og Sparebankforeningen i Norge).
Dampbageriet i Kristiansand er igjen på offensiven - og denne gangen gjelder det ikke kneipen, men formkaker. Prisen på en 350 grams formkake rauser ned fra 4,40 til 2,80 kr. Kakene produseres ved Fellesbaker iet i Arendal der Dampbageriet kom inn i bildet i fjor vår da Fellesbakeriet var truet av konkurs.
- Bakgrunnen for den nye produksjonen i Arendal er den stadig økende import av utenlandske kaker, opplyser bakermester Kaare Albert jr. Kakeimporten ligger nå totalt på ca. 40 millioner kroner årlig. Flere av landets bakerier synes ikke de bare kunne sitte og se på denne utviklingen, så for to år siden kom noen av oss sammen til et fellesmøte for å drøfte muligheten av å starte en kakefab1·ikk. Aurskog-Høland kommune sa seg villig til å legge forholdene til rette for en slik fabrikk, og man regnet også med å få utbygningsfondet inn i bildet.
- Men etter noen måneder fant Dampbageriet ut at man med den prosjekterte fabrikk kunne komme til å skyte langt over målet. Det var tale om et kapitalbehov på ca. 8 mil l. kroner.
- Vi mente vi heller kunne ta ris1-
,,JO RIKERE DU ER, DESTO YNGRE FØLER DU DEG"
Dette er en konklusjon etter en fersk undersøkelse utført av det amerikanske reklamebyrået B.B.D. & Co , som studerer mystikken omkr ing det ungdommelige.
En annen slutning er at velutdannede folk føler at de er yngre enn de i virkeligheten er.
koen på egen hånd og nyttiggjøre oss bygningene og den eksisterende automatovn i Arendal, poenterer Albert. Installasjon av de nødvendige maskiner her koster 200.000 kr . og av dette har utbygn ing,fondet b:dradd med 75 .000 kr. Anlegget er så automatisert at det med bare to manns betjening kan produsere ca. I 000 formkaker i timen.
Det nye anlegget betyr ingen tilvekst i antall arbeidsplasser. Men kanskje det innebærer økt aktivitet i hønsegårdene rundt omkring på Sørlandet. Ved normal produksjon går det neml ig med ca. 50 kilo egg i timen, så det blir noen tonn i løpet av et år.
- Kommer da kakeprisen til å variere i takt med eggprisen?
- Nei, forsikrer bakermester Albert. Vi har basert våre kalkulasjoner på den gjennomsnittlige eggprisen2,80 er den prisen vi må ha, det er ikke tale om noe «introduksjonstilbud», og da ligger vi godt i underkant av hva de tilsvarende utenlandske kakene koster. Omsetningsmessig tar vi sikte på strekningen Risør-Flekkefjord. Klarer vi med dette tiltaket å ta kanskje 2 millioner av de 40 millionene som det importeres for, så kan jo andre bakerier ta sin del av kaken i andre deler av landet.
Om ikke med annet så vil amerikanerne charmere japanerne med smultringer som nå er introdusert i Tokyo og Osaka av to amerikanske smultringekjeder og som tar sikte på å få smultringer til å bli Japans nyeste matslager. Smultring-automater og et laboratorium for utvikling og undersøkelse av smultringer er viktige faktorer i markedsføringen.
(«Farmand»)
FORMOST COMBINATION pose-pakkemaskin for pakking av skåret og uskåret brød - rundstykker - roulader - kakebunner - formkaker etc. Maskinen pakker også varer som plasseres på bretter (bunnplater av papp etc.)
FORMOST COMBINATION pose-pakkemaskin som brukes i forbindelse med skjæremaskin, med synkronisert transportør fra skjæremaskin til pakkemaskin
FORMOST COMBINATION pose-pakkemaskin kan også leveres med lukkemaskin (clipsmaskin).
Pakkekapasitet kan fåes enten 20-40, 30-60 eller 40-80 stk. pr. minutt.
Varer av følgende dimensjoner kan pakkes:
Lengde 152-406 mm
Bredde 76-228 mm
Høyde 38-152 mm
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) * 3718 46
La ikke utviklingen overraske Dem
Bakefast, kaldrørt krempulver til wienerbrød, skolebrød, linser o.l.
1000 g BAKE-KREMOLETT
3000 g kaldt vann
Vannet helles i piskekjelen . BAKE-KREMOLETT tilsettes , og det hele piskes 2-3 minutter ved høyeste hastighet. Kremen er straks klar til bruk. I mindre porsjoner kan BAKE-KREMOLETT godt piskes opp med håndvisp.
BAKE-KREMOLETT kan også blandes med pisket kremfløte til alle formål hvor vaniljekrem brukes! Reseptforslag finner De i Pals KREMA VIS .
Topp kvalitet og beste utvalg i bakemasser, fettprodukter og råvarer.
Henvend Dem til vår stedlige representant eller direkte til