Baker & Konditor 5. utg. 1971, 70. Årgang by Baker & Konditor

baker • konditor

Det ringte fra Østby • • •

Knut Østby

Den dynamiske ledelse i bedriften konstater te :

Den nåværende ordre, ekspedisjons, fakturerings - og innkassorutine var ikke lenger tilfr e dsstillende lag t opp .

NCI ble kontaktet, og vi gikk inn i bedriften for å observere de nåværende forhold. Observasjonene ble fulgt opp med utdypende samtaler med bedriftsledelsen og de ansatte i ekspedisjonen.

På bakgrunn av samtaler og observasjoner satte v i opp en rapport med forslag til nye rutiner

Da bedriften er i ferd med å bygge nytt , moderne bakeri, v il ikke de nye rutiner bli benyttet før nybygget tas i bruk og da vil NCI være på plass for å hjelpe til med den praktiske gjennomføring

Vi ser gjerne på D eres ekspedisjonsrutiner også.

D et er bare å r inge 44 5 9 6 0 eller 44 0 4 09 , og vi kommer .

Erling Østby

Hans Østby

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for N.C I. av Norsk Mølleforening ved Bjøl s en A/S, Aktieselskabet Christiansands Møller , Fritzøe Møller, A/ S Hæggemæs Valsemølle, Peter Larsen & Co. A/ S, Lys ak e r Mølle 1/ S, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/ S , Skiens Aktiemølle , Aks1eselskapet Tou, A/S Vaksdal Mølle. -

UNIVERSAL RE21 PISKEMASKIN

MED 60/30 L KJELER I RUSTFRITT ST ÅL

• Oljeomløp med oljepumpe.

• Automatisk heving og senking av kjelene.

• Uttak for tilsatsapparater.

• Kjelevogn.

• Signallampe lyser når maskinen er startet

• Stor trekkraft .

• 2 HK motor.

Tross alle disse fordeler er prisen usedvanlig gunstig

F. K. FINBORUD A/5

CHR. KROHGSGT 30 - OSLO - TLF. 204243 - 204260

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER

ABC Informasjon

ITRENNWAX - rent vannfritt spesialfett, tyntflytende , for innfetting av alle typer plater og former samt nettband og maskindeler som kommer i forbindelse med varene.

TRENNWAX tørker ikke og tetter ikke igjen perforering i plater og former Sverter aldri. Drøyere og bedre skillemiddel fins ikke.

BOEROL - den direkte vei til godt brød. Til direkte føring eller som stabilisator i hev eller sur. Alle deiger hvor det fins rugmel trenger BOEROL. Særdeles økonomisk i bruk på grunn av minimal tilsetning

RO PAL - gir 100 o/o beskyttelse mot trådtrekk, uten bismak, nedsatt volum eller andre bivirkninger. Like effektivt enten det gjelder å ta knekken på allerede eksisterende trådtrekk eller forebyggende.

Kontakt oss hvis De har baketekniske problemer , det står fagfolk til Deres disposisjon.

baker • konditor

Nr. 5 - Mai 1971 - 70. drgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Medlem av

Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver Svein Flesland

Redaksjonssekretær Paul de Glasenapp jr.

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 12529

R edaktøren privat: Tlf. 53 93 37

Abonnement kr. 60 , - pr. dr fritt tils endt.

Oppla g : 1900 eks.

Annonsepriser

½ side kr. 660 -

½ « « 360 -

½ « « 300.-

¼ « « 240.-

¼ « « 125.-

Klisje etter regning Farver, bilag etc. pd forespørsel.

I DETTE NUMMER LESER VI:

Sid e

Strukturanalyse f o r bransjen 132

T o - å rig verk stedsk ole vzl n å bli pr øvet 133

Snar t stopp fo r «s m ø r - ku e n e »! 134

Prot e inrik m at i skuddet 136

Vi eter oss h elseløse! 138

Mat en vi spiser og d e n nye

ern æ rin gs fil osof i 142

Sm åbe drift e r og d e sos iale utgifter 146

In gen vektvariasjon 15 0 Duell 161

+en mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!

FREMTIDEN FAKTAANALYSE -

«Målet» for vår virksomhet ble omtalt i nr. 4 av Baker - Konditor. Neste skritt i utviklingen er følgende :

Hvordan skal jeg med min bedrift være ved dette «Målet» om for eksempel 5 eller I O år ?

Og nu tar vi til med det virkelige tungarbeidet.

Vi må sette oss ned og på papiret trekke frem flest mulige takta om egen bedrift idag, markedet igår, idag og imorgen.

Fakta om egen bedrift vil bli mange - jeg nevner noen :

Bedriftens form - A/ S - personlig firma

Bedriftens organisatoriske oppbygning ledelse av produksjon og lager ledelse av salg, ledelse av administrasjonen.

Personalet - antall - utdannelse - avansement - rekruttering.

Produksjonsutstyr - moderne - gammelt - nytt - utslitt.

- Produktsamensetning - antall - varianter

- Salg - egne butikker - -andre handlende.

Fakta om markedet kan være : Antall husstander - bedrifter - mennesker - offentlige statistikker - prognoser.

Markedets utvikling - pressområde - fraflytning - grissgrendt - regionalplanlegging. Konkurrerende bedrifter i markedet. Endring i publikums spisevaner.

Når disse og mange flere fakta er skrevet ned starter analysearbeidet. Hvordan vil de forskjellige faktorer virke inn på mitt firma i arbeidet med å komme frem til det fastsatte mål ?

Her må det veies - vurderes - analyseres og så :

Det må trekkes konklusjoner.

Svein Flesland.

Strukturanalyse for bak.er- og konditorbransjen

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening har søkt Norsk Produktivitetsinstitutt om faglig og økonomisk støtte til gjennomføring av en strukturanalyse innen bransjen. Formålet med analysen vil være en vurder ing av fremtidsutviklingen med utgangspunkt i utviklingen hittil. Analy sen skal også vurdere forholdet til andre næringsmiddelbransjer i Norge, og sett i relasjon til gjennom s nittet for industrien i Norge. Det v il også være naturlig å se på forholdene i samme bran sjer i andre land, først og fremst Sverige og Danmark. Bransjen be står g jennomgående av små bedrifter, men man har også noen store . I de senere år har man registrert en økende import, spesielt fra Sverige og Danmark . Bran sjen er

i dag inne i en omstillingsprosess fra håndverkspreget arbeidsform til fullstendig industriell frem sti lling av brødvarer og visse kakesorter. Den teknologiske utvikling som muliggjør en industr iell produksjon har bare i liten utstrekning vært mulig i Norge på grunn av bran s jens sammensetning av det store antall små enheter . En undersøkel se med det opplegg som er skiss ert, er omfattende, både når det g jelder tid og penger. Pros jektet blir derfor delt i et forpro s jekt og en forbrukeranalyse. NPl's Arbe id sutvalg har be vilget kr . 15.000 til gjennomføring av forbrukerundersøkelsen, begge deler under forutsetning av at bakeribrans jen yter min st det tilsvarende beløp .

Nærhetsbutikkene til heder o

Det er kiøpmannen som driver norsk distriktspolitikk

Nå orker jeg ikke høre det lenger!

Samme hvilken avis jeg åpner eller hv ilk en lokalsending fra NRK jeg skrur på , så opplever jeg å høre at det er de store varehusene med de billige prisene som er det eneste saliggjørende for norske kunder, skriver Paul i en leder i «Norg es Kjøbmandsblad».

Vås og vrøvl - fra ende til annen. NRK, ivrig sekundert av store deler av norsk presse, avleverer støtt og stadig sin «i nformasjon» til publikum om hvor godt, greitt og billig det er å handle i de store rabattvarehusene sentralt beliggende i storbyene. For-

trinnsvis i Bergen, Trondheim og på Østlandet.

Sludder og vås!

Alle de prøvekjøp som er foretatt av nøytrale instanser, viser at det er den vanlige kjøpmann som er b illigst. All ikevel finnes det de som vil ha oss til å tro at all handel skal sentraliseres, «strukt urforandres» Bl.a finnes det noen geskjeftige herrer som har vært på studiereise til Amer ika og Sverige. Disse har sørget for, mot god betaling, å skrive flammende artikler i pre sse og foreta tåredryppende foredrag om den norske kjøpmanns nærhetsbutikk - og om den s endel igt!

Jeg tror at disse profeter har bommet grovt. Allerede nå viser det seg - selvsagt fra USA og over Kjølen - at stormarkedenes gunst hos publikum er i ferd med å svinne hen Kundene har felt sin dom over salgsmaskinene. De vil heller ha hyggelige, mindre og fremfor alt nærhetsbutikker like ved hjemstedet.

Selv om utvalget er mindre og selv om de feilaktig tror at prisene er noen prosent høyere.

Ingen anstendig husmor kan forstå hvorfor hun via visse interesser skal manipuleres til å reise lange strekninger pr. buss eller bil for deretter å bli pres set gjennom et kaos av «t il-

TO-ÅRIG VERKSTEDSSKOLE

vil nå bli prøvet

Regjeringen har gitt samtykke til forsøk med 2-årig fullstendig verkstedskole i bakerfaget ved den eller de yrkesskoler som Kirke- og undervisningsdepartementet godkjenner for en slik undervisning.

Forsøksrådet for skoleverket har gitt planen sin tilslutning. Det uttaler at det innenfor enkelte fag, bl. a. bakerfaget, er skjedd en utvikling som inviterer til forsøk med forkortet læretid. Samtidig anbefaler rådet at det innføres fullstendig verkstedsskole i bakerfaget ved Oslo yrkesskole. I dag er det tre-årig verkstedskoler i bakerfaget

Kirke- og undervisningsdepartementet opplyser at Baker- og konditormesternes landsforening

1968 henvendte seg til departementet for å få i stand en prøveordning med 2-årig opplæring i bakerfaget.

Forsøket ble anbefalt lagt til Oslo yrkesskole, mens pensum var forutsatt å skulle svare til 3-årig opplæring i bedri#ene, og at eksamen skulle bedømmes av den vanskelige svennesprøvenevnd for Oslo. Fra interesserte organisasjoner er det ikke kommet innsigelser mot planen

~rdighet igjen !

bud». For til slutt å bli stående i milelang e køer ved kassa-apparatene. Hun vil heller ha det bekvemt , og de ss uten setter hun pris på den personlige kontakt med kjøpmannen oq hans ansatte

Men det viktigste for norsk distriktspolitikk og dagligvarehandel, det er at de ansvarlige myndigheter snarest tar skjeen i den annen hånd og slutter med sin misforståtte sentralisering som er stikk i strid med Regjeringen s og Stortingets distriktspolitikk.

De selvsamme myndigheter må snarest fatte beslutninger som innrømmer den enkelte vanlige kjøpmann, spesielt i utkantstrøkene, en

meget blidere og vennligere behandling enn tidligere. Det er nemlig han - nærhetskjøpmannen - som har meget av æren for at bl. a. distriktene langs kysten og nordover allerede ikke er fullstendig avfolket.

Norske myndigheter og «distriktsutbyggerne» bør merke seg at hvis folk skal kunne eksistere, må disse også ha lettvint tilgang til det daglige varebehov.

Vi håper og tror norske myndigheter og norsk presse kan være behjelpelig med fremtidens virkelige elementære distriktspolitikk, det vil si på det helt lokale plan: Distriktspolitikk rundt nærhetsbutikken!

SLANKEMARGARIN RUNDT HJØRNET?

En ny type margarin er på trappene. Det er en såkalt slankemargarin. Den skal inneholde mindre fett. Dermed blir den også forholdsvis kalorifattig.

- Hvis myndighetene gir sin tillatelse, vil den kunne være på markedet om ikke for lang tid. Kanskje kan det skje i løpet av ett år, sier formannen i Margarinfabrikkenes Landsforening, direktør Gregard Heje.

For at slankemargarinen skal kunne selges i Norge, må fabrikantene få dispansasjon fra margarin-lovgivningen. Spørsmålet er allerede drø#et i Landbruksdepartementet. Helsemyndighetene har også diskutert saken.

Helsedirektør Karl Evang sier til «Dagbladet» at Helsedirektoratet stiller seg noe skeptisk til et slikt produkt. Man er i tvil om dette er en effektiv måte å skjære ned fettforbruket på.

Direktør Heje sier at spørsmålet om en margarin med mindre fett ble tatt opp fordi enkelte hevder at fettforbruket generelt burde minskes. I flere europeiske land har man testet en slik margarin, blant annet i Danmark.

Det man nå arbeider med er forsøk på å finne fram til en internasjonal kodeks. Man prøver å bli enig om en lik type margarin.

Hvordan slankemargarinen vil bli mottatt av forbrukerne vet man ikke ennå. Foreløpig er ikke noe gjort for å påvirke dem til å kjøpe margarinen.

PROPAGANDERER FOR

V ÅR BRANSJES SMØRLAGENDE " JERN-KlJ

PRODUKTET ; MELKEN

LESKEDRIKKENE I .... HVA ER GALT?

For avsetningen av melk og melkeprodukter var 1970 et tilfredsstillende år, når unntas at salget av konsummelk for første gang på mange år viste litt svikt, opplyste formannen 1 S/L Østlandets Melkesentral. Hans Bor g en, på årsmøtet onsdag 31 / 3. Nedgangen var 4 millioner kroner, som trolig skyldes den r~lativt sterke prisøkning og konkurransen med leskedrikker.

Leveransene av kumelk utgjorde i 1970 23 ,5 millioner liter, 1,6 millioner liter mindre enn året før. Det er fortsatt tilstrekkelige mengder geitemelk, og det er gjennomført tiltak for å

BORGAR

Fra I. januar 1970 gikk Borgar med i Forenede Margarinfabrikker

NS - den nye sammenslutning a v margarinprodusenter i Norge . Det var salgets størrelse i de 3 forutgående år som var bestemmende for hver enkelt fabrikks kvotedel og del av aksjekapital - og Borgar ble da den største fabrikk innen sammenslutningen med 18.48 % eller ca. femteparten av det hele.

Også Mesna Margarinfabrikk NL og NL Trøndelag Margarinfabrikk gikk med i sammenslutningen . Tilsammen fikk således de tre kjøpmanns - og bakereide fabrikker 26,5% av aksjekapitalen.

De andre produ serende aksjonærer innen Forenede Margar infabrikker

NS er

STADIG TAPER TEA

hindre fortsatt nedgang i mengden av geitemelk.

Det ble innenlands omsatt 32.949 tonn ost, eller ca. 9 kilo pr. innbygger. Hvitosten står for hele økningen på 2.40 prosent fra året før. Etter press om en mer liberal importordning for melkeprodukter, er det nå tillatt en mindre hevning av importkvantumet av ost. Det er også åpnet adgang for import av flere melkeprodukter, og det er stigende imp ort av bl.a tørrmelk med forskjellige tilsetninger som sukker, stivelse og vegetabilsk fett. Også meieriene s iskremfabrikker har tatt slike produkter i bruk.

For å fo rh i ndre fremstilling av krem og fløte på bas is av importert eller norsk tørrmelk og smø r er det gjeninnført forbud mot salg av usaltet smør til andre enn iskremindustrien og dietpasienter . - Dessverre viser det seg at bakeri- og kondito riindustrien i stor grad går over til vegetabilsk fett istedenfor til krem og fløte , sa Borgen , som opplyste at det blir ar-

- DEN STØRSTE I ~~FORENEDE"

NS Agra Margarinfabrik

0. Mustad & Søn NS

NS Nora Margar infabrikk

Mowinckels Margarinfabrik

Skiens Margar infa br ik NS

NS Bjørg vin Fabrikker

Sta vanger Margar in NS

Porsgrunns Margar infa br ikk A / S

A/ S Aale sunds Margarinfabrik

NS Fabriken Arild

NS Margar infa br ikken Vikin g.

Videre er den tidligere hussalgsfabrikk Norenberg & Co NS med i samm enslutn ing en . En annen hussal gsfabrikk i O slo-området, Dag-Ny Margarinfabrikk NS, er blitt assosiert uten å være direkte medinteressert.

Av årsberetningen for 1970 fremgår det ellers at Forenede Margarin-

fabrikker og Borgar er sterkt opptatt av « Best»-produksjonen som nå styrkes og ut vide s.

Norges eventuelle tilslutning til EEC, opptar også margarinindustrien Der som Norges inntred en i EEC blir et faktum regner margarinindustrien fortsatt med å ha evnen til å konkurrere på e ksportmark edene og likelede s at firmaet ska l kunne hevde seg på det norske markedet i konkurran se med utenlandske margarinprodusenter. Margarinindustrien regner med hardere fremtidig konkurranse med utenlandske firmaer som har hatt større muligheter til å legge opp ressurser , så kampen vil nok bli hard. Margarinindustrien ser likevel optimistisk på situasjonen.

:; STOPP AV WlENS HOVED-

OVERFOR

beidet med å få stoppet erstatningsprodukter for krem og fløte.

Borgen opplyste at det for en tid siden ble gjort henvendelse til myndighetene om å heve smørprisen ved en reduksjon av subsidiene, og at de beløp som derved ble innspart skulle overføres som subsidier til konsummelk og/eller fløte. Det foreligger ennå ingen avgjørelse i denne saken.

Hans Borgen, Fetsund, ble gjenvalgt som formann på årsmøtet i Østladske Melkesentral, og styret er uforandret med gjenvalg på Gunnar Gle sne, Uvdal, og Magnus Solum, Vang.

Nyansatte kan koste 1,5 mill. kr.

Etter dagens nivå for lønninger og sosiale ydelser i Norge betyr en nyansettelse i en forretning en investering av 1,2-1,5 millioner kronerberegnet etter «livslønnen», hevdes det i en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Kjøttbransjen. (Livslønnen er den sum av lønn en arbeidstaker får, hvis vedkommende står «tiden ut» i sitt arbeide. Vanlig vis regnes tiden mellom 20 og 70 år, altså femti år i arbeide.)

Det å ansette en ny medarbeider en forretning er en meget stor investering som bør vurderes like samvittighetsfullt som investeringer i inventar. Opplæring og introduksjon av en nyansatt er blitt en meget viktig del av personaladministrasjonen og den økonomiske planlegging i en forretning, heter det i artikkelen.

Notert på

blokken!

LOKAL ELLER SENTRAL KULTUR?

I et samfunn hvor mennesket får stadig mer fritid, blir kravet til et aktivt kulturliv størr e. Alle trenger vi meningsfylt kulturell aktivitet i vår hverdag.

En kelte har hatt tendens til å innsnevre kulturbegr epet til å omfatte omtrent bare film, teater, ballett og liknende Kultur er blitt det samme som kunst. Men kultur er noe mer. Kultur er odling av menneskets evner, interesser og muligheter. Kultur er det som vekker mennesket til forståelse av eget verd, skrive r Kjell Magne Bondevik, stud. theol., og formann i Kristelig Folkepartis Ungdom, i en kommentar i «Dagbladet» nylig.

«Kulturen» i Norge er i stor grad blitt formidlet fra sentra (vesentlig Oslo) ut til lokalbefolkningen Gjennom massemedia og riksturneer av film, teater, musikk, bildende kunst og liknende har kulturen blitt «droppet» ut til folk. Publikum er blitt passive tilskuere til kunst-nernes ytelser. Slik har norsk kulturliv vært p åvei inn i et farlig blindspor. Kultur er ikke noe som skal betraktes - kultur er noe en skal delta i. Derfor må forholdene legges til rette for lokal virksomhet. Staten må omprioritere de økonomiske ressurser til mer å bli en støtte og stimulator for lokale initiativ Kulturlivet må kartlegges og planlegges over hele landet.

Lokal lyrikk- og teatervirksomhet, studiearbeid, sosialt og humanitært og kristelig arbeid, museums- og b ibliotekvirksomhet osv. må stimuleres. La de lokale krefter utsmykke offentlige bygninger osv.! Dette kan være vel så inspirerende og formålstjenlig so m innkjøp av uforståelige og dyre kunstverk fra hovedstaden. La lokale krafter arrangere lyrikk- og visekvelder, osv.!

De sentraldirigerte turne-organisasjoner har betydning først og fremst i den grad de kan stimulere til slik lokal virksomhet.

Vi trenger et nytt syn på kulturlivet - og en ny kulturpolitikk. Den tid ligere ledelse i Kirke- og undervisningsdepartementet hadde visse tanker og planer i denne retning. Vi må kunne vente at Arbeiderpartiregjeringen nå følger opp, mener Kjell Magne Bondevik.

UTDELTE KONDITORSTIPENDIER

Baker- og Koditormestrenes Landsforeningen's Konditorfagskolefond har for I 971 utdelt 2 stipendier, hver på kr. 1.000,- til :

Herr Terje Kristiansen, Moelv Herr Jørgen Solbakk, Fygle.

Landsforeningen gratulerer med stipendiene og ønsker stipendiatene lykke til med fortsatt utdannelse.

Jeg undrer meg på - !

Flere firmaer har økt sin aktivitet for å forsyne U-land med mer proteinrik mat.

Monsanto Co., St. Louis, USA, reklamerer således sterkt i Guyana for sin proteinrike leskedrikk Puma. In-

PROTEINRIK MAT I SKUDDET,

troduksjonen på det sydamerikanske marked skjer på grunnlag av en tidligere suksess i Hong Kong.

Et annet firma som produserer proteinrike drikker, Yoo Hoo Beverage Corp., kom for kort tid siden inn på markedet i Tanzan ia. Dessuten leverer firmaet proteinrike drik ker til et ernæringsprogram som gjennomføres i staten Missis sipp i, heter det i en melding fra Noblikk-Sannem.

Firmaet Archer Daniels Midland Co. har nylig utviklet to nye proteinrike produkter - en soyabønne-pizza og en sjokolade. Av andre protein-

rike matvarer so m produseres kan nevnes: Bifferstatning, kylling, skinke, sopp, nøtter, frukt og poteter.

General Mills har opprettet en egen avdeling for proteinrike produkter. Firmaet bygger nå en fabrikk til flere millioner dollars i Iowa der man utelukkende skal produsere vegetabilske matvarer.

Flere firmaer innen nær ings middelindus trien har for øvrig allerede begynt å tilsette sine produkter kunstig protein for å forbedre næringsinnholdet i ferdiglaget mat

Fiskeproteinet får ny sjanse

USA ÅPNER MARKED FOR SVENSK-NORSK VARE

Det svensk-norske pionerprosjekt, tidligere omtalt i «Baker-Konditor», for produsjon av fiskeproteinkonsentrat til menneskeføde vil i høst få sin store chanse på det amerikanske marked. Astra-konsernets proteinfabrikk i Bua ved Goteborg, som samarbeider med A/ S Thor Dahls rederi om fangst av råstoff til proteinproduksjonen, får gjennom det verdenskjente bakerikonsernet National Biscuit Company i USA endelig lansert proteinberikede brød- og kjeksprodukter for konsumenter i de amerikanske Iland. Derved håper man på et senere tidspunkt å få døren på klem også til U-land som i langt sterkere grad trenger proteinrike produkter for sine underernærte befolkningsmillioner.

Det tidligere norske hvalkokeriet «Thorshavet» - nu omdøpt til «M/S Astra » - driver for tiden fangst og

proteinproduksjon utenfor Gambia i Vest-Afrika. 11 norske trålere har i noen tid vært enga sj ert i denne Astra-ekspedisjonen som på lengre sikt vil kunne gi nytt livshåp for millioner av underernærte mennesker på kloden Gjennom samarbeidet Astra l Nabisco vil man kunne få et markedsmessig nedslagsfelt so m omfatter mer enn 500 millioner mennesker, hvorav store befolkningsgrupper hører til U-landene

Plassjef Ake Linnell ved Astra Nutrition-anlegget i Bua opplyser at 400 tonn høyforedlet fiskeprotein vil bli sendt fra Bua-fabrikken i løpet av sommeren i år. M/ S Astra er kommet inn i permanent produksjon, og har i dag en kapasitet på ca. I000 tonn halvfabrikata fiskeproteinkon sentrat pr . år.

Dette .,prod~kt blir så vide .refored-

let ved den landfaste fabrikkenhet i Bua.

Det var i fjor at helsemyndighetene i USA godkjente Astra-produktet som ernæringsmiddel på det vanlige I-landsmarked Det ble åpent erkjent fra amerikansk side at det var ønskelig å markedsføre et slikt proteinprodukt selv for velstands-familiene, idet det er åpenbart at det vanlige amerikanske kosthold, og i særdeleshet den vanlige amerikanske frokost, ikke omfatter tilstrekkelig proteinrik kost.

Ake Linnell opplyser at Astra / Nabisco-samarbeidet vil ta sikte på å lansere visse produkter beriket med fiskeprotein også i U-land i USA. « M/ S Astra » vil i løpet av sommeren ankomme Sandefjord for videre utbygging av fabrikkenheten ombord. Astra-konsernet har allerede nu planer om å utvide proteinproduksjonen, og planen er å utvide produksjonskapasiteten ombord i «M/ S Astra» til en år sproduksjon på 2500 tonn årlig fra og med 1972.

- Vil det si at næringsmiddelindustrien og landbruket godtar forskningens resultater når det gjelder fettforbruket for eksempel?

- De godtar det som passer dem , stort sett. Og det viser stor for st åelse for ernæringsforskn in gen s re s ultater.

- Margarinfabrikantene for eksempel. Godtar de at margarin er farlig å spise for det nor ske folk?

- H vor i all verden vil De? Margarin er s lett ikke farlig, brukt med måte.

- Men den bløte soya-margarin, er ikke den sunnere?

- Det vil ikke jeg svare på. Alt kommer an på hvor meget en bru ker av de enkelte næringsmidlene. Man hører ofte sagt at et næring s middel

Nylig ble det holdt en såkalt tverrfaglig seminar om ernæringsforskning og ernæringsmiddelindustri i Oslo. Det var Statens ernæringsråd som sto for arrangementet og de om lag førti deltakerne kom fra industri, landbruk, forskning og så videre. Formannen for arbeidsutvalget var PROFESSOR NICOLAY EEG-LARSEN, ernæringsekspert ved Odontologisk fakultet. Og han sier nå at det var det mest positive møtet han har vært med på.

«B-K» har vært så heldig å få sakse et uhyre interessant intervju med professoren i «Arbeiderbladet». Vi overlater ordet til intervjueren, som i dette tilfelle er signaturen Bj. G.:

er sunt, et annet sk adelig Men vi har utallige e kse mpler på at dette er en mi sfo rståel se. Og det er plas s for vanlig margarin i kostholdet Det er bare det at overdrevet bruk er skadelig, så vidt vi vet. Så har vi spørsmålet om brød , hvi tt eller gro vt brød Her møter v i sa mme problemstilling. Den setter alle so m må s p is e hv itt brød i en helt gal sit uasjon. Man kan ikke bedømme et næringsmiddel isolert, man må se det i sammenheng med alt det andre som inngår i kostholdet. Et balansert kosthold er naturligvis det ideelle.

- Det ideelle, ja. Men f inn e s det noe ideelt kosthold i dag?

- Nei, vi kan i grunnen ikke si det. Det fins ikke næringsmidler som er ideelle for alle aldrer. Alt beror på at næringsmidlene supplerer hverandre. Som melk og brød for eksempel, en utmerket kombinasjon. Melk er et godt og allsidig næringsmiddel, men det inneholder meget lite jern og relativt lite B-vitaminer. Brød inneholder til gjengjeld lite kalk, men er stort sett en god kilde både for jern- og B-v itaminer. Så sammensetningen brød-melk su pplerer hverandre fint.

- Har vi stort sett et full verdig kosthold i Norge i dag?

- Det kunne vært bedre. Vi trekke s med noen a v de ulemper en gjerne finner i velstående industrisamfunn . Og disse ulempene me stre r vi i kke så godt ennå.

- Og de be st år av?

- Blant annet at vi har en tenden s til å konsumere for mye suk kervarer og for mye fett, jeg tenker da på de mettede, de stive fettartene. Det er tendenser som gjelder i alle industriland.

-H vordan skal vi kunne motv i rke dem?

- Ja, hvordan sk al vi få et folk til å akseptere et velegnet kos thold, forenet med trivsel og humør, det er sa nnelig litt av et problem. Det er på ingen måte tilstrekkelig at ernæringsforskerne peker på dette, folk bryr seg ikke en døyt om hva forskningen sier, de fleste gjør det ikke i hvert fall. Derfor kan det være nokså frustrerende å være ernæringsforsk er. Det som må til, er samarbeid mellom alle næringsmiddelprodusenter, for sk ere og forbrukere i videste forstand

Nå ja, vi ser jo mye rart fra dem

som kaller seg ernæringsforskere. Tenk på alt dette oppstyret om søtstoffet cyklamat, som nå også skulle forbys i Norge. Nå viser det seg at faren ved rimelig bruk er det rene tull. satt i verk av sukkerfabrikantenf>

- Sånt er det umulig å gardere seg mot. Men ieg vil og så si at sl;ke eksempler underminerer den alminnelige manns tillit til ernæringsforskningen. Det er meget beklagelig.

- Si meg, professor, hvordan dekker De Deres eget fettbeho v. De er jo slank og fin, men litt fett har vel De også bruk for?

- Av helsemessige grunner holder jeg en lett diett Fettforbruket dekker ieg vesentlig med soyamargarin og oljer

- Ikke godt fjell smør engang?

- Jeg er ikke så redd for det, ieg er ingen fanatiker . Blir jeg budt godt smør, spise r det jeg det med glede Men i små porsjoner. Stort sett holder jeg meg til soyamargarin.

- Sild da, er ikke det en god kilde for umettet fett, som De er så glad i?

- Jo visst. Jeg spiser mye sild, både til middag og som pålegg.Hiemme hos meg spiser vi fisk fire ganger i uka . Det er nesten utrolig hvor mye god fisk en kan få i Oslo , når en hører klagene. Fersk fisk av ett eller annet slag kan en nesten stadig få i butikkene. Og så har vi den utmerkede frossenfisken , som blir bedre og bedre år for år. Vi skal heldier ikke glemme at det er mye mer fett i fete kjøttarter enn i fet fisk Jeg spiser nesten bare magert kjøtt, fettet skjærer jeg bort, jeg liker det ikke - bortsett da fra fettet på lammekjøtt, det har jeg en viss svakhet for, som jeg behersker så godt jeg kan.

- Men ingen kan io garantere at de ikke får hjerteinfarkt, selv om de kkie s piser fett?

- Nei , det kan vi bare statistisk. Men sta ti stik ke n er da og så påfallende. i dag er hierteinfarkt den viktig ste død sårsak hos oss, flere tu sen mennesker dør a v hjerteinfarkt hvert år . En 400-500 dør av lungekreft, om lag 400 i trafikken - alt dette er miliøbetonte dødsår saker. Røyk ing fører til lungekreft og de økende tilfellene av hierteinfarkt har relasion til det moderne kosthold, det er jeg overbevist om. H vorfo r sk ulle ellers en sykdom so m hierteinfarkt fordobles i løpet av ti år? Her kommer de mettede fettartene sterkt inn i b ildet. Stati st isk Sentralbyrå har opplyst at bare i 1965 døde 2400 menn av hierteinfarkt i Norge. Og alle var under 70 år Sykdommen kommer sjelden før i 40-årsalderen. Men så øker den oppover til de 70. Riktignok blir det etter 60---70-åra stadig færre mennesker som får hjerteinfarkt, men det kommer av at de dør unna av andre årsaker. Det er klart at økingen av hjerteinfarkt har med kostholdet å giøre, hos oss som i andre velstandsland. Jeg sa at det var frustrerende å være ernæringsfysiolog, fordi folk flest bryr seg så lite om hva vi sier. Men tross alt er det mange som er levende interessert i i disse problemee . Og jeg tror det er behov for en veileder som kan fierne litt av forvirringen på dette

felt. Det er altfor mange ukyndige folk som uttaler seg om ernæring og kos thold. I a vis er og ukeblad kan en lese sk riverier som ofte viser til re sultater fra andre land, resultater som land, re sultater som langtfra er bekreftet og ofte er høyst usikre. Og disse avmagringskurene so m det reklameres så mye om - joda, av og til kan de hielpe o vervektige personer t il å ta av noen kilo, men minst like ofte er de til skade for andre.

- Røyke r De?

- Litt , en pipe om kv elden i ny og ne. Men ieg er helt enig i sto rt ingsdebatten om røykingens farer. Og jeg synes det er riktig at foreldre med barn lar vær e å røyke hiemme.

- Det sies at mosjon ikke har noen st ø rre betydning når det gielder å forhindre hierteinfarkt?

.:_ Det vet vi ikke så mye om. Men vi ve t at mo sion er bra for den almene helse. Jeg dri ver dessverre altfor lite mosion.

- De er professor ved det Odontologiske fakultet Har ernæringsproblemer noe større å bety for tennene?

- Meget. Alle tannleger burde vite det og på den måten hielpe sine pat ienter til en god tannhelse.

- Det ville da være som å få skomakerne til å avskaffe sko ene?

- A. langtifra. Tannlegene vil alltid få pasienter nok. Men deres mål (F orts . s. 160)

MATEN VI SPISER OG DEN I

- AV FORSKNINGSSJEF OSKAR KV AALE, INSTITUTT FOR

En Oslo-avis refererte nylig den svenske arvelighetsforsker Bjørn 0. Gillberg slik: «Gjennomsnittsnordmannen får i seg ca. 2 kg med kjemikalier pr. år.» Riktigere ville det være å si at det er pr. dag man får i seg en slik mengde kjemiske stoffer. Det gjelder alt vi spiser og alt vi drikker, fremholder forskningssjef Oskar Kvaale i denne artikkel som vi har klippet fra «ARenposten».

Gjennom aviser og andre massemedia er vi i den senere tid gjentatte ganger blitt gjort oppmerksom på at det er oppstått en ny matfilosofi her i landet Vi har fått en gruppe moderne mennesker med en ernæringsidealisme som kan karakteriseres som en kjemofobi. De hevder at det er noe som heter «naturlig mat» og noe som heter «kjemisk mat» og at førstnevnte begrep representerer den rene og sikre mat.

For disse mennesker betyr næringsmiddelteknologi og -forskning en uforstandig og uforsvarlig innblanding i Guds eller naturens matvareproduksjon. I tråd med denne antikjemiske innstilling følger oRe en lovprisning av de gode gamle dager da frukttrærne ikke hadde bruk for sprøytemidler og næringsmiddelteknologien stort sett besto i å kunne koke kjøtt og poteter.

I ka mpen som føres skys intet middel. Ved å hevde at bruk av kjemiske tilsetningsstoffer kan gi arvelige forstyrrelser, mobiliserer man automatisk noen av de sterkeste og edleste følelser som alle foreldre nærer for sine barn. Ved å bruke det groveste skyts for å fremmane spøkelser om kreft og død, skremmer og aktiviserer man alle stressede og hypokondriske individer som er så tallrike i vårt

rE ERNA:RINGSFILOSOFI

UNGSMIDDELFORSKNI NG

overflodssamfunn. Av iser, TV og radia hjelper effektivt til, slik at disse påvirkninger når frem til den fjernete avkrok og til den enkelte sykeseng.

Påvirkningen er etterhvert blitt så intens og så opinionsdannende at det er all grunn for alle som steller med næringsmiddelproduksjon, næring smiddelkontroll og næringsmiddelforskning til å ta den nye filo sofi opp til debatt .

BEDRE I U-LAND?

Finner man f.ek s. en sunnere og bedre d iet i de ut viklin g sland som foreløpig ikke er kommet i kontakt med moderne næring s middelteknolog i? Svaret er et selvsa gt nei. En stor del av vår U-landsinnsat s går nettopp ut på å introdu sere til setninger og suppleringer for å g jø re ernæringen mer rikholdig og menneskene friskere og sterkere . Det er heller ikke så lang tid siden vi sto overfor samme problemer i vårt eget land.

Den nye genera sj on a v ernæring sidealister huske r øyensynlig ikke de enorme problemer man bare for 304 0 år siden hadde p. g a at man var henvist til den ufullstendig og ensidig diet som naturen kunne t ilby G lemt er skjør b uk, be ri-beri og pe llagra , gl e mt e r struma , rak itt og jernmange /anemi, og glemt er glorien omkring de menn som lærte mennesket å ti lsette maten vi taminer, jod, fosfor, kalsium og jern for å unngå di ss e lidel ser.

I OVERFLOD

Vi le ver i Europa i dag i ernæringsmes sig o verflod, og vi har fått de såkalte over sk uddsproblemer . I dag tilbys vi en mat som er så rikhold ig at den kritiseres for å gi oss mer enn hva vi har bruk for, såvel a v kalorier som a v vitaminer og mineraler. Man kritiserer tilsetningene og på står at

de både er unød vendige og farl ige. Man sy nes å være ukjent med at all mat t il syvende og sis t er kjemiske stoffer og intet annet.

En Oslo-avis refererte nylig den svenske ar velighetsforsker Bjø rn 0. G il/berg slik: «Gjennom s nittsnordmannen får i seg ca. 2 kg med kjemikalier pr . år. » Rik tigere ville det være å si at det er pr. dag man får i seg en slik mengde kjemiske stoffer Det gjelder alt vi s p iser og alt vi dri kk er

INKONSEKVENS

Her er v i kommet til den store inkonsekvens i ernær ingsidea li stenes f ilosofi. Man konsentrerer seg utelukkende om ca. 200 veldef inerte og grund ig undersøkte stoffer so m kan inng å i vår ernæring , men finner ikk e grunn til å advare mo t de tu senvis av dårlig definer t e og lite under sø kte kjemiske stoffer so m finnes naturlig i den ma t som nature n g ir o ss. Både ernæring ss pe siali ster og arvel ighet sfo rsk ere vet at det her finne s en la ng rekke st offer med en kjemisk konfigurasjon so m sk ulle tilsi at de bu rde mi stenkes for å kunne forårsake så vel pato log is ke t ilstander som endringer i det genet iske apparat. Til se t ning ss toffene har vært gjennom en lang og meget grundig t esting før de blir tillatt i bruk . Store internasjonale organisa sj oner som FN' s jordbruksorganisasjon (F A.O .) og Verdens H el seorganisasjon o vervå ker meget nøye dette arbeide, og de enke lte lands for s krifter justeres i henhold til hele verden s erfar ing på området.

Det er svært få land so m har et så sn e vert s pe ktrum av t illa tte t ils etning ss toffer so m Norge, og listen av godkjente stoffer blir årlig re vi dert i lys av interna sjonal forskning. Vi har dernest et godt kon trollappar a t for å påse at forskriftene blir fulgt.

GJENNOM NALØYET

På dette område er konsumenten derfor sv ært godt sik ret Noe an-

nerledes still er det seg som sagt med de såkalte naturlige komponenter i vå re næringsmidler. Til denne tid er det et meget begrenset ka rtlegg ing sar beide so m er utført på dette felt.

Svæ rt få av de kjemiske stoffer som forekommer i vår diet, har vært g jennom en tilsvarende te st som tilsetning ss toffene Resultatene av det arbeide so m er gjort , gir oss imidlertid en sterk mi sta nke om at maten vår vil bli både uintere ss ant og lite variert hvis vi setter de sa mme krav her.

Mye t a ler for at både sukker, poteter, tomater , melk og smø r og en hel rekke andre vik tige næring smidler aldri vill e kumme g jennom dette nåløye.

I sin antikjemiske kamp har ernæri ng sid eali stene va lgt å overse den fare som næringsmidlenes naturlige kje misk e sammensetning betinger. Dette har ledet mange til å tro at ideali s men ikke ultelukkende er en konsum ent vennlig bevegel se, men at den også er sterkt ant i-in du str ip reget og med en uttalt politisk motivering.

I SAMMENHENG

Våre ernæringsproblemer er altfor vik tige t il at vi kan tillate en sl ik avsporing. Hele vår ernær ing ssi tuasjon må sees i sammenheng, og til setningsstoffene må st ill e s i det pers pekti v hvo r de hører h jemme .

Et barberblad gjør stor nytte når det spennes fast i en høvel. Ønsker man å an vende det for å anrette sk ade, kan det imidlertid være et farlig red skap. Ingen har ve l tenkt på å fo rby barberbladet a v den grunn

Våre næringsmiddelforskrifter sk rur hardte til den hø vel de tillater oss å bru ke i vår nær in g smid delproduk sjo n o g i vå r nær in g smi ddel konserv er in g I de n så ka lte naturlige mat finnes det imi dlert id en rekke ska rpe gjenstander so m det er all grunn til å væ re på vak t mot

Sammenslåing av kjøtt og NNN i Rana?

Rana lokale forening av Norsk nærings - og nytelsesmiddelarbeiderforening ha r avholdt årsmøte. En av hovedsaken e på d a gsordenen var sammenslåing me d Kjøttindustriarb. foreningen, noe som forhåpentlig er e n realitet in ne n få dag e r. For e ningen vil prøve å få NNN's NordNorge -sekr et ær til Rana for orientering ved sammenslutningen av nevn t e for e ninger De t er o g så håp om å få me d meieriarbeiderne og ellers ansatte ved private b akeri be drifte r og and re i distriktet.

SEKRETARIATET

PRESENTERER DAMENE SINE

Den tredje op pf innelse på kaffefronten på de siste 30 år, er kaffe med smaks t ilsetni nger. (De andre to er kaffe uten koffein og frysetørred e

Begge våre to damer treffes på telefon (02 ) 20 22 49 og de vil kunne svare på de aller fleste spørsmål. Medlemmene ønskes for øvrig hjertelig velkommen til besøk i sek r etar i atet Dere skal alle sammen bli vennlig og godt tatt i mot l

Sees vi snart?

varianter). Nå fåes imidlertid kaffe med 3 forskjellige smakstilsetninger: Mint, mokka og appelsin.

Firmaet som lanserte dette er Continental Coffe Co" Chicago, og det første salgsfremstøt var til de store supermarkedene på Østkysten.

Den ny e type kaffe koster storforbruker e $ 1, IO pr. pound - en øk-

ning på ca. 5 cen t pr. 7 oz. Den f åes dessuten i flere pakninger: «Selskapspakken», som er en pappkarton med 50 poser, porsjonspakninger til b ruk i sto rhusholdninger, sto re nok pakninger til å lage en halvgal/on kaffe, (pakket 12 pr. eske) og store pos e r som inneholder I lb av varene i foli ebelagte poser.

Frk. Wencke Ruud

år - har an svaret for regnskap - bok -

de ri og medl e ms kar t otek.

REVENT 2 x 2 B for 2 dobbelttraller el!.r 4 enkelttraller.

TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen

TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende lu#strøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIP&SNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enlcelttraller.

SMÅBEDRIFTENE

OG DE SOSIALE

UTGIFTER

I. I pengeøkonomien henger alt sammen. Det er derfor naturlig å analysere ringvirkningene sålangt man kan følge dem Im idlertid blir sannsynligheten fo r feilslutninger selvsagt ganske vesentlig større jo flere ledd det er i analysen . Dette skyldes også at de enkelte ledd ikke er fikserte størrelser med en klar avgjørelsesmekanisme.

Det er derfor ønskelig at man prøver å finne frem til - og holde fast ved - ett enkelt punkt, eller en enkelt problemstilling , som i seg selv bør være avg jørende

2. Når det gjelder øking av arbeidsgiverandelen i folketrygden slik at utbyttet tilfaller statskassen, kan det sentrale punkt være utslaget på lønnskostnadene og derigjennom på prisene. Det kan forøvrig konstateres at real iteten i dette er en avgift på bruk av arbeidskraft (tidl. vært oppe som mulig alternativ til investe ringsavgift) og at folketrygden bare er ment som det tekn iske innkrevingsapparat.

3. Settes 1959 lik I 00 blir lønnsindeksen for annet kvartal 1969 lik 200 for voksne menn og 223 for voksne kvinner. I 2 kvartal 1968 var tallene 179 og 196. Dette betyr at det i løpet av ett år har skjedd en stigning på henholdsvis 12 og 13 % i nominell inntekt

4. De so siale ut g ift er som utgjø r prosen t er av lønningene stiger automa t isk i tak t med d isse. Dertil ko mme r d e avtalte tillegg.

Arbeidsgiverens sosiale ydelser utgjør nå 27,5 %- De sosiale utgifter utgjør en stigende del av et raskt stigende beløp Vi regner med en stigning på ca . I % i år og vil sannsynligvis stige med I % også i 197 0. (% av netto lønn)

5. Totalresultatet er at vi år for år har fått en stigning i lønnskostnadene på mellom 7 og 13 %- Sel v om man skulle t a bort innvirkningen av arbeidstidsforkortelsen, endrer dette ikke det store bilde.

6. Det er ut en videre klart at denne utvikling har ført til en inflasjon fordi den gjenn o msnittlige produktivitetsvekst i landet fra år til år erfaringsvis maksimalt kan være 4, 5 %-

(O ver korter e perioder kan det skje ting som gjør at sammenhengen mellom lønnskostandel, produktivitet og priser ikke kommer klar t frem for al le, differansen dekkes delvis ved underskudd på betalingsbalansen og reduksjon av eierinntektene, men forholdet er likevel åpenba rt og uimotsigelig.)

7. Økte sosiale utgifter til beste for a rbeidstagerne fører erfaringsmessig ikke t il noen moderasjon i kravene. A rbeidstagerne lever ikke av egne eller andr e s sosial e utgifter, me n av ne tt oen i lønningsposen, og dette bestemmer lønnsforhandlingene. Den ste rke utvikli ng samtidig på lønns- og sosialkostnadssiden viser at dett e må være en påstand so m har sannsynligheten for seg.

Når det gjelder en arbeidsgiverutgift so m går til Statskasse n, kan man a fortiori konstatere at d ett e ikke vil redusere lønnskrav. Bedriftenes kos t nader vil derfor st ige med det foreslåtte beløp og varig komme opp på et høyere beløp e nn e llers ville vært tilfelle

(Motargumentet er formulert av Ap.fraksjonen i Sandbergkomiteen Det er, sier den, en klar grense for hva bedriftene totalt kan betale for råvarer, arbeidskraft, kap ital osv . Totalen kan aldri i lengre tid ligge over hva den svakeste halvpart av bedriftene makter. Det spiller derfor i bunn og grunn ingen rolle for bedriftene hvordan fo rdelingen av postene er, det må nødvendigvis skje en avbalansering innen en gitt ramme . Hertil er svaret at dette er riktig hvis man tenker seg ekstreme eksempler, men i det praktiske liv med kontinuerlige mindre bevegelser nasjonalt og internasjonalt blir reaksjonene uoversiktlige slik at man nok bør konstatere at en utgiftsøkning er en reell utgiftsøkning).

8. H vis vi holder de konkurranseutsatte b edrifter utenfor kan vi konstatere at vi får en prisøkning på minst det beløp som skal innbetales Innbetaler ikke-konkurranseutsatte b edrifte r m. v. to hundre millioner kroner, får vi en prisøking på minst to hundre millioner kroner.

9 . De konk u rranseutsatte vil f å sine inn t ekt e r beskåret med det beløp de innbe t aler.

Statistisk Sentralbyrås oversikter ove r utviklingen når det gjelder eierinntekter vise r et stadig fall . (Nå må det riktignok innrømmes at utviklingen har vist at landets økonomi kan blomst re til tross for at e ie rinnt ektene har kommet ned på e t nivå prosen t vis som man tidligere neppe hadde t rodd mulig under gode ko njunkturer, men dett e forhindre r ikke at et sted gå r der en grense hvor de virkelig store skadevirkninger setter inn, og det kan ikke være langt til grensen . Det henvises forøvrig her til kommentarene i Sandberg -komi t eens innstilli ng)

I0 De konkurranseutsatte mindre b edrifter har gjennomgående vesentlig mindre kapital bak hver ansatt (Og dermed adskillig mindre bru tt oproduksjon pr. ansatt) (men dette bety r ikke at de er mindre lønnsom me). Undersøkelser viser også at lønnin-

gene faktisk ligger lavere Man sier at deres lønnsevne er mindre. De mindre bedr ifter er alt så arbeid sintensive og er derfor særlig følsomme for øking av arbe id s ko stnadene. I deres totale omko stning sbilde utgjør arbeidsko stnadene en forholdsvis større del enn for de store bedrifter .

Det er ellers meget stor forskjell fra bransje til bransje, slik at man kan konstatere foruten at en øking av utgifter beregnet på grunnlag av utbetalt lønn særlig vil ramme de mindre bedrifter, vil den også ramme

vilkårlig. Som påvist i innstillingen fra Småindustriutvalget av 1964 har de mindre bedrifter relativt størst betydning i «distriktene» slik at det også ut fra distriktspolitiske grunner synes å være naturlig å gå imot forslaget.

I I. Det store problemet for Norge - (skjult av store valutareserver i øyeblikket) - er at i kroner og ører stiger importen av varer mer enn eksporten. I år kommer underskuddet i var€byttet sikkert opp i ny rekord - over fem milliarder kroner. Eksperter regner med at skipsfartsinn-

tektene ikke kommer til å øke i årene fremover. Vi vil da stadig klarere få se at problemstillingen vil være hvordan vi kan øke vår alminnelige industriproduksjon. Avgjørende her er spørsmålet om konkurranseevne og dermed bedriftenes utgiftsnivå. Konklusjonen av dette gir seg selv - ikke minst hensett til den særnorske investeringsavgift på 13 %, må statsfinansielle problemer møtes f.eks. ved større forbruksskatter eller ved låneopptak eller ved innsparinger, men ikke under noen omstendigheter ved større byrder på bedriftene.

ET PROBLEM

OG EN UTFORDRING

H v a er en « liten » bedrift? En « stor » bedrift? NHIF's informa s jon sa vdeling stiller s pørsmålet t il vårt blad og fore slår selv svaret

Enkelte gir uttrykk for at antall sy ss el satte i bedriften er det a vgjørende for hvorvidt bedriften s kal karakter isere s som liten, middelstor eller stor. Noen søker å definere hva en mener ut fra bedriftens omsetnings verdi. Atter andre gir uttrykk for at størrelsen av den bundne kap ital i bedriften, er en avgjørende faktor for vurderingen.

Hverken antall sysselsatte, omsetnings v erdi , bunden kapital eller andre kriterier brukt alene gir helt tilfreds s tillende grunnlag for å karakterisere en bedrift som stor eller liten Profes sor E Staly ved Stanford Research Institute uttalte for noen år siden ved drøftel se av disse spørsmål at man heller burde legge bedriften s organi sasjonsform og lederens mulighet til delegering til grunn ved inn-

del i ng a v bedriftene i størrel sesgrupper. Noe mer populært kan en si det sli k:

« I en liten bedrift må bedrift slederne selv være admini strerende direkt ø r, inn kjøps s jef, planleggingssjef , tekni s k direktør, økonom idirektør, salg sdirektør m. v.» Dette s pesielle forhold er i alle fall tilstrekkelig til å karakterisere de mindre bedrifters særegne stilling og problemer.

De mindre bedrifter utgjør en meget

VIKTIG

DEL AV NÆRINGSLIVET

og det ligger utvilsomt meget betydelige produktivitetsreser ver i dis se bedrifter som kan frigjøres og utnyttes g jennom en høyn i ng av kunns kap s nivået hos bedrift slederne og dere s medarbeidere.

I de mindre bedrifter er bedrift slederens arbeid sområde allsidig, og en ikke uve sentlig del av lederne har

for liten skolering til å kunne løse en rekke ve sentlige oppgaver han må eller burde ta seg av.

For lederne i håndverksbedrifter som drives med leiet hjelp på steder hvor håndverksloven gjelder, er det fast satt vi sse formelle min imumskrav til kvalifikasjoner. Disse kravene er ikke store, men tross alt stilles det da noen krav. Det stilles vanligvis i ngen formelle kvalifikasjonskrav til ledere av mindre industribedrifter og håndverksbedrifter på steder hvor håndverksloven ikke gjelder. Hvem som helst kan når som helst slå seg ned hvor som he ls t for etablering av drift, f. eks. av en sveisebedrift, et mekanisk verk sted, båtbyggeri m. v., det er med andre ord fri etableringsog driftsrett.

En slik frihet er tiltalende og demokratisk, og en skal tenke seg godt om før en fast setter re striktive bestemmel ser, men når en skal vurdere de formelle. (Forts. neste side)

KRAVENE TIL KVALIFIKASJONER

må en også være klar over det ansvar som hviler på den enkelte bedriftsleder.

Bed riftsledelsen har b l.a. ansvar o verfor:

de ansatte - (lønn , arbeid sv ilkår, sikkerhet m. v.)

kundene - (produktenes kvalitet, le verings t id m v .)

varekreditorene og kredittinst itusjonene - (innfrielse a v forpliktelser)

myndighetene - (ska tt e- og a vgiftsoppga ver m. v )

For å kunne klare å etterkomme a lle pålegg og innfri an svar sforholdene stilles det betydel ige krav til bedrift slederen s fakti s ke kompetan se , men ingen formelle kvalifikasion skrav

De t kan io vi rke noe eiendommelig at det ikke er fastsatt formelle kvalifikasion skra v for å drive en større fabrikk, når en kre ver hånd verk sbre v a v en s ko maker meste r Til svarende forhold har en for konfek s jon sfabrikker kon tr a s kreddermestere, mekani s ke verksteder kontra smed mestere o sv.

H ovedinn tr ykket en b lir sittende igien med, er at det stort sett er noe vilkårlig hvo rvidt det for et fag/yrke er fast satt kvalifikasionskra v ell er ikke , og at de fo rm elle krav som måtte være fastsatt, ofte i liten u+st rekni ng kor responderer med de reelle b e hov vedkommende vil ha i sin virksomhet som bedriftsleder. De tt e er et særdeles uheldig for hold s pesielt for de mindre bedrifte r, idet b edriftslede ren der ikke har de delege ri ng smulighet er som hans kollega i de stø r re bedriftene har.

En ikke uvanlig utdannelsessekven s for lede re av mange mindre bedrifter i håndverk er:

Folk e skole/framhalds s kole (muligens også folkehøy skole/ realskole)

Læ retid (4 år)

Lærlinge skole (ve sent li g almendannende fag, litt te o ret isk underv isning som berører produk sionsbedriftens forhold, en fr ivi ll ig 4. kl . lærlingeskole med noe underv isning i bokfør ing og kalkulas jon)

Yr kesskole (prakti s k produk sionsteknisk opp læring)

Svenneprø ve (prakt isk - i enkelte t ilfelle også noe teore t isk, men da rent faglig)

Praksis som svenn (2 år eller mere)

Lø sning a v hånd ver ks bre v H vilken teoreti s k grunnopp læring har så den vordende bedrift sl eder fått i administrasjon , organisasjon, personalforvaltning, innkjøp, lagring, lagerkontroll, planlegging, kontororganisasjon, økonomi , salg?

Hans teoretiske skoler ing på di ss e områder er meget mangelfull. Han s skolering ha r en sterk slag side mot

DEN PRAKTISKE FAGLIGE VIRKSOMHET

mot det område hvor bedrift slederen førs t og frem st ansetter andre medarbe idere . Dekningen a v de ø vrige funksion sområder er heller ma ngelfull, og det er her bedrift slederen vi l få betydelig arbeide og ans var , i hvert fall når bedr iften b esk ieftiger mer enn tre - fire fagmedarbe idere.

Når e n del bedrifte r på tro ss a v dette klarer seg bra, kommer det vel a v at noen ha r medfødte lederegenskaper, går på kurs, d river se lvs tud ium og skaffer seg god, men ofte kostbar erfaring gjennom prø ve og feilemetoden.

Selvsagt kan en dr iv e en bedrift uten å sitte inne med spe si alkunnskaper på eth vert område, men hadde forkunnskapene vært bedre på fagområder som bedriftslederen dag lig kommer i kontakt med, så hadde driften sannsynligvis vært enda bedre

Det kan io være en trøst at forholdene ikke synes å være bedre i andre land, men hvi s vi her i No rge skal kunne hevde o ss i tiden som kommer, burde vi som liten nasion

heller ligge fora n og satse på « knowhow» o g bedre bedrift s ledelse

Få ting er enklere enn å klage p; bedrift sledel sen , he vde at det er en dårlig ledel se som g iø r at bedrift e n ikke går godt og produktiv ite t en ikke stiger raskt nok. Det er im idlertid ikke bare en oppga ve for den enkelte bedr ift sl eder å sk affe seg kunnskap for å b li bedre skikket for ledelse a v bedriften . Myndighe te ne har mu li gheter for å legge forholdene til rette på en rekke ve sentlige o mråder

H ar en t ils tre kke lig utdanning stilbud for de for skjellige kategorier av ledere, og så for den store gruppe ledere a v mindre bedrifter? Kan de o ppga ver

MYNDIGHETENE PALEGGER BEDRIFTSLEDERNE

(kra v om oppg av er o ver s katter , avgi fter , tr yg d eprem ier etc.) forenkle s ve sentl ig? Har en fått etablert mang e no k og gode no k ser vic eorganer (regns ka p skontorer , bed rift s rådg ivni ng stjene ste etc )?

Det som er ne vnt om mer fagl ig betonte kra v som stilles ti l lederne a v de mindre bedrifter, er bare en si de a v problemkomplekset En annen og like v iktig side er de kra v som må st il le s t il viss e mennes ke li ge egens kaper som syne s å være avgjørende for en god bedrift sl edel se : e v nen til å ta ans var, t il å samarbeid e , til å koord in ere , til å skape et harmonis k hele a v bedriften og e vnen til å se bedri ft en som e t naturlig ledd i en større sam menheng

I mange t ilfel le synes det som om medf ø dt lederbega vel se i noen grad kan erstatte mang lende teoretiske kunn skaper i moderne bedrifts lede lse En bedriftsleder se lv med a ll verdens utmerkede teoretiske kunnskaper, vil ikke kunne drive bedriften godt nok der som di sse per sonlige forut setninger ikke er til stede i tilstrkkelig grad.

Sp ø rsmålet om å utnytte prod uktiForts side 150

Konditormasta re

Hans Eichmuller

Ramklints Konditori , Lund

Costa Rica

Från en demonstrationskurs for Stockholms Konditor-Forening.

Doppningen sker med kakan kvar folieformen.

Små folieformar fylles till halften med mazarinmassa och bokas.

Efter bakningen fylles den återstående delen av formen med:

D tryffelmassa

D los moccamandelmassa

D en halv valnet

Kakan kyles over natt e n och doppas sedan choklad.

Fore och efter doppningen - Foto Konditorn

De bakade, fyllda oc:h kylda kakorna fore doppningen

Konditormasta re Helmut Rosenthal :

Sheraton Hotel mitt storsta arbete

Den forsto delen av arbetet : kolla att alla dorrar som skulle passeras vid leveransen var tillrackligt breda

Konditormastore Helmut Rosenthal i Stockholm har hoft storre bestallningar men aldrig har han skapet en enskild enhet så stor som den tårta for 600 personer som bestalldes till invigningen av Sheraton Hotel i Stockholm - den seneste lanken i den varldsomfattande hotellkedjan.

lnvigningen agde rum den 18 januari men så sent som den 11 kontoklodes konditormaslare Rosenthal av restau.-angchefen och koksmastaren. Dera s onskemål var at• tårton skulle vara utformad som hotellbyggnoden

- Jag foreslog då att utfora byggnoden i krokan med en sida oppen och deltårtor placerade inuti på utdragbora skivor sager konditormastare Rosen thal.

D etta forslag, som accepterades , hode fordelen att man kunde utfora byggnoden exakt efter byggnadsritningen och att goro en smoklig och aptitlig tårto utan att detaljere och bygga for mycket med materialet for sjalva tårton Det ar också lrevligare att det yttre bakverket får stå kvar askadal meden gasterna njuter av innanmatet.

Efter att med lumstock ha matt alla dorrar som skulle passeras vid leveransen , anskaffades originalritningar från arkitektkontoret, som levererades omgående och samma kval! ritede konditormastare Rasenthal om till passende propartioner Grundplattan l 00x80 samt passende plaltor till de 3 tårtorna, delvis med fatter, bestalldes hos snickaren

Har ser vi de tre elegant pikerede deltårtorna som placerades i huskroppen. De består av mazarinbottnor, anslag och neutral kram

Hotellets vaggar framstalldes av utkavlad mandelmassa 50/ 50, fonster skars ut efter en i forvag tillverkad schablon. Efter bakningen som gjordes successivt (bakplåten ar endast 57 cm), gjots fonster av kara mel I. Baksiden av vaggen forstarktes med bakode krokanstang-er och ytterligere en bakad krokanplatta smaltes fast med karamell.

Hela huset var fribarande , taket aven det av tunn utkavlad mandelmassa med barende forstarkning Baksiden , den oppna delen, var sluten med en chokladplatta som lopte i ett spår som symboliskt lyftes bort for att den tredelade tårton skulle kunna dras fram vid invigningen.

Tårtorna var sammansatta av mordegsbottnar, mo-

zarinbottnar och anslag fyllda med neutral kram (med hansyn till de många gasterna) och k ladda med gron, gul och vit marsipan. Dekoren hållen i enkel dekorativ st i l som underlattade se rv eringen lnvigningsfestligheterna agde rum i den s. k Si lversalen I milten var ett smorgåsbord, c:a 10 meter långt dukat med otroligt vackra arbeten i hogsta lyxklass ach utforende. Efter inv i gningstal och avnjutande av alla delikatesser bors konditormastare Rosenthals tårta in på en blomsterprydd plotta av 4 piccolos anforda av musik. Runt hela salen bars den och placerades på podiet dor direktoren utforde den symboliska invigningen av Sheraton Hot e l.

rn står den utskurna schablonen som anvandes for att få fonsterkarmarna ex akta. - Fo t o Konditorn

Alf Svensson, Konditori Plaza

T ra nås

Thyras kakor

kg mjol

9 hg havregryn

1,6 kg margarin

1,5 kg socker

1 kg russin

20 gr bikarbonat

Bokas i 180° varme. Degen blandes allt i ett.

Rio-Flarn

50 dl aggvita l dl vatten J vispos rir torrvita

7 2

1,8 kg socker nedrores nor vitan nåtl full volym

a 1 hhgg finrivna netter J\ nedrores for hand cacao

Strykes upp med gummimatta, stros med corn flakes.

Ugn 175° La gges samman två och två. Chokladcreme och aprikossylt emellan.

SVENSKENE

SKIFTER FRA FISK

TIL KORV

STOCKHOLM

Den svenske statlige jordbruksnevnd har regnet ut at i fjor s pi ste, drakk (inkl.a lkohol) og røkte det svenske folket for 30,2 mil li arder kroner. Økningen var 2,5 milliarder mere enn i 1969. 24 mi lliarder falt på livsmiddelsektoren, mens 6,2 milli arder g ikk til alkoholdrikker og tobakk.

Ifølge den korte melding som er sendt ut går tendensen stadig i retning av ferdiglaget mat , idet konsumet av pø lsevare r og kjøttkonserver steg med t o a tre prosent til 25 , 5 kilo pr. pers o n, mens ko nsu met a v fersk o g frossen fisk sank til 8,8 kg Fo rbr uket av ferskt og fr o ssent kjøtt var uforandret med c a. 24 kg pr. pers o n.

Me lkekonsumet steg med to prosent t il 165 liter pr. pers o n, hvorav 24 lite r utgjøres av skummet, lettskummet o g mager surmelk. Ti lsv arende tall for Norge er 185 liter.

Ostek onsumet i Sverige steg med fem prosent t il 8,9 kg. ( Norge 9 kg.) r:~ .,. ~- -- --~ ·_.·

3 300 bakere skal etterutdannes I

KØBENHAVN

To rullende forsøgsbagerier , monteret i et par ældre jernbanevogne, vil i de kommende å r køre rundt på banenettet ove r hele landet for at sikre landet 3300 faguddannede bagere en forsvarlig efier utdannelse .

De rullende bagerier står tilsammen i en halv million kr. En del af midlene er bevilget af Otto Mønsteds Fond.

Forsøgsbageriene er omtalt i fondets beretning for 1970 Det fremgår he raf, at Jydsk Teknologisk lnstitut har haft så stor succes med sit hidtil eneste rullende undervisnings-

bageri, at endnu et jernbane -bageri er blev e t bygget. Med de to ambulante bagerier skulle behovet for faglig efteruddannelse af bagere ku nne dækes for hele landet.

Otto Mønsteds Fond , der eier margarinfabriken Otto Mønsted A/S, har sidste år uddelt i alt ca. 2 mill. kr. fordelt på 735 bevillinger Heraf er 712 bevill inger gi ve t til studiehjælp og studierejser til unge handelsmænd, polyteknisk studerende og akademiingeniørstuderende, statsvidenskab- og økonomistuderende, civilog akademiingeniører m. fl.

Bakeriovner

Gjennomløpsovner

Lavtrykks steamkjeler

samt diverse til bakerier

A/s STAVANGER

Nymannsveien 159

STAVANGER - Telefon 28 743

Kjenner DE våre produkter!

Det kan være LØNNSOMT å prøve dem!

Vi fø rer: BAKERMARGARI N WIENERVARE MATFETT

SOYA OLJE

JORDNØTT OLJE

CARDAMON (Kardemommeerstatning)

SMAKSTOFFER

Alna Margarinf abrik A/2

- kjent for sin service -

Postboks 3 - Økern - Oslo 5

Telefoner : 21 37 02 - 21 37 39

Bare ærlige bakere:

INGEN VEKTVARIASJON PÅ KNEIPPBRØDET

TØNSBERG

Rundt i landet er det ved flere anledninger påvist at enkelte bakere har latt seg friste til å bake brød under den fa stsatte minstevekt. På vanlige kneippbrød er f.ek s denne vekten 780 gram. Avisen «V e stfo ld » har på bakgrunn av dette tatt en runde i Tønsberg for å finne ut hvordan det står til med sa mvittigheten hos byen s bakere.

Ærlig talt så hadde den ve l regnet med å komme over eksemplarer under min stevekten. Men bli imidlertid «skuffe t » . Samtl ig e kneippb rød innkjøpt holdt nemlig vekt en. De fleste a v dem va r faktisk godt over.

Man b ø r så ledes ikke t vi le når man

Fo r ts. fra side 14 8 vi tetsreser ve ne ved bedre og mere stor del en ;a marbeidsoppgave for mynd:gheter,e og næring sl ivets organisa sjon ene vi l det ligge en utfordring i å skafte de ressur ser som er nødv end ig fo: en vesentl:g økning effektive bedriitsledelse, er for en av vår lederopplæringskapasitet .

For den enkelte bedrift ligger det en alvorlig utfordring i dens egen situasjon i en verden eer en er vitne til en akselerende utvikling på det tekni ske og øk onomiske ,mråde.

Konk u rr ansen skj erpes ;tadig , og en kan foreløpig ikke se i-'lgn til at den vil stabilisere seg på et nytt

gjør sine innkjøp her i byen , skriver journa listen.

- Når det gjelder prisene, så har også samtlige holdt seg til det samme - nemlig 2 krone r. Riktignok måtte vi ut med 2,60 i et tilfelle hvor vi ba om en kneipp Det viste seg im idlertid at dette var bakt i melk og så lede s ikke sorte rer under vanlig kneippbrød. Denne br ød typen var dessuten noe lettere idet det bare veide 745 gram.

Fra denne b ake rforretningen burde det kanskje væ re på si n plass å opply se om dette. For spø r man etter et kneipp, så er det oftest vanlig kneipp man skal ha .

Eller s er det altså bare å ta av seg hatten for Tøn sb erg s ba kere.

nivå, et nivå som under in(!en omstendi ghet vil væ re behageligere enn det vi hittil har opplevet. Et st igende antall bedrifter vil trolig bukke under i konk urranse n. Bedrift sstr ukturen Norge vi l i seg selv neppe være

ET ALVORLIG HANDIKAP

denne situasjon. DP-t vil i første rekke være bedr ifte nes størrelse i rela sjo n til det marked man opererer på, og i rela sjo n til konkurrentene so m blir det avgjørende. Nå blir imidlertid både markedene og konkur rentene stad ig stø rre, og det synes som om vekst i seg selv skal komme t il å bli en livsbetingelse for be-

Vals stimulerer kjøpelysten

Musikk gjør husmødrene ufor sik tige.

Ikke bare i kjærligheten. Men også i supermarkedene Når kundene for eksempel hører en vals av Straus bruker de mer penger enn de hadde tenkt seg.

Mens Beatles og popmusikk virker motsatt, melder VG.

Dette er kommet fram i en rekke unders øk el ser foretatt av Berner Forbrukerklinikk i Tyskland.

- Operettemusikk er et vidundervåpen i angrepet på husmødrenes pengepung. Selv om de på forhånd har be stem t seg for å bruke et bestemt beløp blir regninger alltid mye høyere, sier psykologene.

Det er enkelt å forklare, mener psykologene . Med kosel ig musikk kommer kvinnene i et koselig humør og kjøper inn varer de bruker når de skal kose seg - vin og sjokolade - som ikke sto på huskelappen.

Men det viste seg at popmusikk ikke hadde sa mme inn virkning på kjøpelysten.

- Hu smø drene fors vinn er raskt fra but ikken fordi denne mu sikk en går dem på nervene, sier psykologene.

drifter som ikke a v en el ler annen grunn er be skytte t mot konkurranse. Med både arbeidskraft og kapital som sterkt begrensende faktorer i næringslivet er individuell vekst for en stø rre de l av våre bedrifter nærmest en umulighet

Produktivitetsreservene må frigjøres, dels ved en bedre utnyttel se av forbedret teknikk og dels ved bedre samarbeid internt i bedriften Der større enheter og konsentrasjon av ressursene gjør det nødvendig, må sama rbeid med aodre bedrifter kunne føre t il bedre øko nomi sk e resultater .

H.H.

VÅRT MATMEL

Det alt vesentlige av vårt matkorn blir i dag importert. Det er bare små mengder norskavlet bygg og havre som nyttes til gryn og grynmel.

Importen av matkorn var i 1970 343 400 tonn hvete og 34.300 tonn rug. Dette året var Canada vår største matkornleverandør med 31,2 % av samlet kvantum. Deretter kom Sverige med 28 ,6 , % Australia 145 %, U S.A 12 ,4 % , Vest-Tyskland 8 ,4 % , Argentina 4 ,0 % og fra andre land fikk vi 0,9 %

I 1970 leverte landets handelsmøller 257.800 tonn matmel og gryn. Til dette kom 4.300 tonn levert fra bygdemøller og havremøller slik at samlet omsetning av matmel og gryn dette år var 262.100 tonn

Norske handelsmøller leverte i 1970 7.560 tonn mel under Verdens matvareprogram

STATENS KORNFORRETNING

Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN MIKSEREN

Hurtigere bearbeiding gir større volum .

Se maskinens nette form , studer dens verktøy.

Trinn løst gear.

Enkel å holde ren

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.

DE TRE PROSENTENE DEKKER PÅ LANGT NAR UTGIFTSØKNINGEN, SIER BAKERNE

Baker- og konditorvarer bl ir 3 prosent dyrere, men det skulle vært mye mer !

Det er en fortvilet formann i ba kerlauget i Kristiansand, Ivar Føreland, som sier dette.

Bakernes landsforening hadde søkt om 5 prosents p ris t ill e gg , me n dispensasjonen fra prisstoppen gjelder bare fo r 3 prosent.

- Dessuten er det ikke sikkert at vi i praksis får et pristillegg på 3 prosent, sier bakermester Ivar Førela,d. Det heter nemlig at vi ska l avrunde

prisen til nærmeste hele 5- ø re. H vis et brød koster 2 kroner, vil 3 prosent tillegg gi 6 øre, men pr is en må a vrundes til kroner 2.05.

Vi har hatt en unormal stor utgift søkning den siste tiden, og man kan begynne å lure på hvor dette skal ende. Det va r tariffrevisjon i vår, vi har fått indekstillegg, økning i satsene til folketrygden, rå varene er blitt dyrere, prisen på bensin har stegeta vg iftene på varebiler opp med 300 kroner. For alt dette dekker de stakkars tre-prosentene lite.

Med auto avtagbare magnetskilt i plast kjører De firmabil om dagen, privatbil om kvelden og I week• enden.

e STANDARDFORMATER FOR BILDØRER70x18 cm - 70x26 c m - 70 x30 cm

• SPESIALFORMATER ETTER ØNSKEova l e, runde , t r apese r ell er f igurformede

e FORMPREGEDE SK I LTER

m ed f i rm anavn , vareme r ke r m m i r elief f

e SKIL TFARGER I HVITT - RØD TBLÅTT OG SORT

• SELVKLEBENDE BOKSTAVER (Vosste xt ) i 30 forsk j el lige f ar ge r

e PR ISER FRA KR. 120,p r. sk ilt. Kva ntums r abatter

e K ORT t EVERINGSTIDca 14 dage r

Bakerne i sørlandsbyene er dårligere stilt enn mange andre steder, ford i den harde konkurransen har drevet prisene på brød kraftig nedover, sier bakermester Ivar Føreland - Nå begynner pr is krigen å straffe seg. Men s et kneip b rød i Kristiansand ko ster 1. 60, er p risen i O slo kanskje 2 25. Publikum har riktignok tjent på at vi har holdt lave priser, men hvis dette skal resultere i dårligere service og t il bud vil kundene tape til syv ende og s ist.

Unntak for bakerog konditorvarer fra kongelig resolusjon av 8. desember 1970 om midlertidig prisstopp for varer og tjenesteytelser.

Lønns- og prisdepartementets forskri~er av 3. ma i _1 97 1.

IBa ker- og konditorbedrifter kan forhøye de pr is er som de lo v lig kunne regne ved lever in g av bakerog konditorvarer til viderefor handlere (engrospriser) pr. 14. april 19 71, inntil 3 %-

Handlende kan for slike varer gjøre tillegg i videresalgsprisene svarende til stigningen i innkjøpspr is ene med tillegg av mer verd ia vgift og med vanlig a v runding av prisene, jfr. Lønns- og p risdepartementets forskritfer av 7 januar 1971 om gjennomføring og utfylling av prisstoppforskriftene.

Produksjonsbedriftens detalju t salg regnes i denne sammenheng som handlende.

Baker- og konditorbedrifter kan forhøye sine veiledende videreforhandlerpriser i samsvar med de bestemmelser so m er fastsatt for handlende i disse forskrifter.

Lønns- og pri sdepartementets forskr ift er av 22. april 1971 om unntak fra prisstoppforskriftene om pri stillegg i forbindelse med ind e ksoppgjøre t pr. 14. april 1971 og for visse hjelpestoffer kommer ikke til an vendelse for bakerog konditorbedrifter. li.

For s kriftene b lir tatt inn i Pristidende

Di ss e bestemmel ser trer i kraft straks

PRISDIREKTORATET

Oslo, 3 mai 197 1.

FRIGOTERM

Grensen 5/7 - Oslo 1 - Sentralbord 3314 85

BAKERMESTERE!

e VI TILBYR:

Innvendig teflonbelegging av Deres bakeformer. Nye som brukte. Eventuelt mindre reparasjoner utføres. Og dere oppnår; bedre utnyttelse av arbeidstiden. Formene holder seg rene. Ingen smøring. Brødene sitter ikke fast. Derav øker man formens levetid.

e KONTAKT: A/4

HAUGE I ROLVSØY

POSTADRESSE: 1661 LISLEBY TELEFON: {031) 35195 - 35196

Forhandles gjennom Søren lsvald ' s Eftf. , Oslo.

VELGES FRIGOTERM

LARVIK

Larvik og omegns Baker og Konditormesterlaug holdt sitt årsmøte de,1 14. april, noe forsinket. Tilstede var IO medlemmer pluss vårt æresmedlem Herr Asbj. Pedersen. Innkallelse var i følge lovene sendt medlemmene skriftlig.

Dagsorden ifølge lodvene. Arsberetning og regnskap ble lest og godkjent.

Valget ga følgende resultat:

Formann: Svein Arne Næss (gjenv.)

Viseform.: Rolf Henriksen (gjenv.)

Kasserer: Sverre Kristiansen.

Sekrerær: Svend H. Svendsen (ny)

Styremedl.: Hans Nalum (ny)

Varamenn: I. H åkon Larsen.

2. R. Unneberg . 3. Jan Rauan.

Revisorer: Asbj. Pedersen, Reidar Næss.

Valgnemnd: Asbj. Pedersen og Kristian Chrøder Jensen.

Under eventuelt ble det drøftet saker som har interesse for lauget og det hele ble rundet av med en enkel varmrett med etterfølgende kaffe .

LARVIK OG OMEGN'S BAKEROG KONDITORMESTERLAUG er 70 å r idet lauget ble sti~et 13. august 190 I.

Lauget har nu 15 medlemmer + æresmedlem.

På møte 24/3 - 71 hadde Lauget besøk av Landsforeningens formann Bjarne Landvik, som orienterte om akruelle sake r innenfor bransjen.Medlemmene som var møtt meget tallrikt frem, fikk en god orientering om endel av de viktige saker Landsforeningen for tiden er opptatt med og bakermester Landvik understreket til slutt den store verdi det har at bakerog konditormestrene står samlet bak Landsforeningen. Samhold er

SARPSBORG

Sarpsborg bakerog konditormesterlaug hadde sitt årsmøte lørdag den 13. mars i Sarpsborg H åndverkforenings lokaler. Møtet ble åpnet av formann Chr. Halvorsen, som erklærte det for lovlig innkalt og refererte dagsorden som ble godkjent. Sekretærens årsberetning og kassererens regnskap ble gjennomgått og enstemmig godkjent.

Valgene fikk følgende utfall:

Formann: Anker Jensegg

Viseformann: Chr Halvorsen

Kasserer: Odd Johansen

Sekretær: Asle Skoglund

Styremedlem: Sten Larsen.

Etter møtet var det festlig samvær med fruene.

ROMERIKE

Romerike Baker- og Konditorlaug holdt sitt årsmøte i Lillestrøm Conditori den 30 mars. Det var godt fremmøte og valgene gikk greit unna

Valgene fikk følgende utfall:

Oldermann: Helge Skarrud, Lillestrøm.

Viseolderm.: Arve Ødegård, Strømmen.

Skriver : Arild Andersen , Jessheim .

Skattmester : G unnar J ansen, H akadal.

Bisittere: Odd Thorsen, Skedsmo

i dag av større betydning for vår bransje enn noen gang tidligere.

BKL F's nye direktør Svein Flesland hilste deretter medlemmene fra sekretariatet og pekte på verdien av gjensidig kontakt mellom sekretariat og medlemmer. Det ble understreket blant annet at sekretariatet gjerne ser at medlemmene besøker St. Olavs gt. 28, slik at det blir en best mulig personlig kontakt mellom den dag-

Karl Havnås, Bjørkelangen.

Varamenn: Magne Moen, Aurskog. Svein Fjellstrøm , Fjellhamar.

Valgkomite: Olav Skarrud, Trygve Thorsen, Magne Moen Varamann: Helge Henriksen.

Revisorer: H elge Hauer, J an Erik Nicolaisen.

Festkomite: H elge Haue r, H elge Skarrud, Veian.

lige ledelse og det enkelte laugsmedlem.

NCl's bedriftsøkonom Arne Lil levik orienterte under middagen om de oppgaver NCI i dag kan løse for medlemmene. Lillevik understreket at intet 5pørsmål eller oppdrag var for lite og at NCI i dag har kapasitet til å løse store og vanskelige spørsmål som bedriftene kan ha.

S F.

kjente storkjøkkener velger kjøle- og fryseutstyr fra lelvinator.

Det nye Saga Hotell, Sarpsborg

Kjølebenk

Seksjonsbygget i moduler a 60 cm /seksjon . Kan settes sammen på stedet slik at man ikke er avhengig av trange dører og vanskelig transport.

Skap - benk og disk kan også bygges på senere . Utvendig kledning hvit laminat.

KLIPP ur----------------------------------------------------------------------------

Vi ønsker nærmere opplysninger om: Sett kryss i rubrikken.

Koldkjøkkendisk Klimaanlegg

D Fryseskap og benk Øltappeanlegg

lsterningsmaskin Kjøle- og

D Jetwip krem-maskin fryseanlegg

Kjøl eskap Koldkj ø kkendisk med kjølt kum

ET LITE, BRUKT ST ALTRAUG ønskes kjøpt.

Lengde: 1,90 m.

Bredde: 0,65 m.

Høyde: 0, 70 m.

Eilif Høier, Bakeri, Telef. 41 - Bjerkvik

TIL SALGS:

I0 I piskemaskin, Planet (svensk}

Rustfritt stå~ - 4 år

Eltemaskin, tysk I arm, 2 hastigheter.

Rustfritt stål i fast gryte - flyttbar - 6 år.

Henv. Baker-Konditor

Illustrasjonen viser Bakermester

Harr y Lar sen og hvordan han i 1934 brakte ut sine kaker og brød til kundene Baker verke t på ovenstående bilde veide 132 kg. Vare sykkelen var forøvrig den første i sitt slag som kom til Sarp sborg.

Ba kermester Harry Lar sen kunne den 27. april feire 51 års ju bileum som baker. Sin første bakerforretning åpnet han i 1927. Han s datter har nu overtatt driften av bakerforretningen. Ba ker me ster Harry Lar se n har skoftet arbeidet en dag og det

HVA BETYR ORDENE HOTELL OG REST AU RANT?

Ordet «hotell» er fransk. Opprinnelig var et hotell ikke noe innkvarteringssted, men en praktfull, oftest offentlig bygning. I Paris finner man flere slike «hoteller», l'Hotel des lnvalides, invalidenes hus, l'Hotel des Monnais, myntverket, og l'Hotel-Dieu, Guds hus, Paris første sykehus, der sykepleierskene var nonner. Dessuten må nevnes l'Hotel de Ville, som ligger midt i byen og er Paris ' rådhus, skriver « Norsk Hotell og Restaurantblad»

Litt erter litt begynte man å

kalle hus som ble bygget eller bebodd av offentlige personer for hotell. At ordet hotell fikk en mer omfattende betydning skyldtes også at foretagsomme vertshusholdere kalte sine innkvarteringssteder med møblerte rom Hote! garni.

Ordet restaurant stammer også fra Frankrike I år 1774 lot vertshusholderen Boulanger ma le på si tt skilt et staselig velkomstønske på latin: «Venite ad me omne s, quin stomacho laborantur, et ego vos restaurabo». (Kom t il meg alle

~a, Oet uar Oengang!

var da den ene fingeren gikk inn i mandelkvernen og ble kuttet av. « Baker -Konditor » tar hatten av for Har ry Larsen, gratulerer med innsatse n og ønsker ham fortsatt mange gode år!

S. F.

dere med dårlig mave og jeg skal vederkvege dere).

Den lange latinske frasens siste ord - restaurabo-fikk en fransk form og dermed begynte ordet restaurant å komme i vanlig bruk

~~Brød i plastpose mugner

lettere enn det i papir"

Det hender ikke så sjelden at brød som en kjøper ferdigpakket i plastpose er muggent allerede neste dag, mens man ikke har det samme problemet med det brødet som er pakket i papirposer. Dr . Arne Schulerud ved Statens teknologiske institutt forteller at årsaken til muggdannelsen er at man på bakeriene om morgenen ikke har tid til å kjøle ned brødet før det legges i plastposen .

- Når br ødet legges varmt i plastposen, dannes det ofte fuktighet i posen slik at muggen lett voks er ut dersom brødet blir liggende i et va rmt rom et par dager.

Det er derfor en fordel å oppbevare brødet ved noe lavere temperatur, sier dr. Schulerud, som imidlert id ikke anbefaler kjøleskapet for lagring av brød. Under slike forhold blir brødet nemlig litt hardt

Hvis det er slik at varmt brød som pakkes i plastposer lett mugner, ligger det nær å spørre hvorfor brødet ikke blir avkjølt før pakkingen.

- Det henger sammen med bakernes arbeidstid, sier direktør Per Agnalt i Brødfakta til Arbeiderbladet. - Bakerne har ikke lov til å begynne bakingen før klokken 6 om morgenen, og når brødet så skal kjøres ut til butikkene åpner, blir det ikke tid t il slik avkjøling. Når mange bakere har

NYTT SAMVIRKEBAKERI PLANLEGGES PÅ DALANE

Samvirkebakeriet hadde årsmøte på «Torheim » , Mo sby ved Kri stiansand S, onsdag 24. mars. Ar sberetning og regn ska p ble enstemmig godk jent. Planene for bygging av nytt bakeri ble drøftet og styret f ikk fullmakt til å oppta forhandlinger med Goman -bakeriene s styre om bygg ing av ba keri i forbindelse med utvidel se av NKL' s lager på Dalane. Man regner nå med at Samv irkebakeriet s nye baker i vi l bli bygd der.

Det ble valgt tre nye st yremedlemmer, Ingolf Nil sen, Einar Tønnesen, Venne sla, og Sig va rt Haugen, Tve; t. Etter valgene har styret denne sammensetning: Helmer Jahn sen, Kr.sand , formann. Styremedl.: Tryg ve Kittelsen, Kr .sand, Mar ie Solås, Songdalen, Ingolf Nilsen, Kr. sand, Einar Tø nne sen , Venne sla, Sig vart Haugen, Tveit, og Frits Peter Albrecht s.

GODT DRIFTSÅR

FOR JÆREN FELLESBAKERI

Jæren Fellesbakeri NL har holdt årsmøte ledet av form a nnen , disponent Lars Vatsendvik.

A v regnskapet gikk det fram at salg av varer viste en økning på 26 7.000 kroner fra forrige år. Etter nødvendige og gode avskrivninger på eiendom, ma skin er, inventar og b iler var foretatte ble det utdelt bonus til foreningene med 71.000 kr. Bo nusen blir stående som låneinnsk udd i likhet med foregående år. Regnskapet ble godkjent uten debatt eller anmerkninger.

Det er nå 5 år siden bakeriet startet opp og det har hele tiden vært

valgt å pakke brødet i plast, er det blant annet ford i plaspo se ne i motsetning til papirpo sene kan lukkes slik at kundene ikke kan ta brødet ut av posen for å kikke på det.

Rent hyg ieni sk ville det bety mye om folk kunne venne seg av med å ta brødet ut av po sen i forretn in gen for

en virkso mhet i stadig vek st o g fremgang. Lånegjelden er nedbetalt og maskiner og inventar betydelig nedskrevet. Andelsha verne er Sandne s Forbruk sfo ren ing , Sola Handel slag, Undheim Handelslag, Ganddal Samvi rkelag, Høyland Forbruk sforening, Klepp Forbruksforening, Klepp Handelslag, Jæren Forbruksforening.

Til styre ble valgt Børge Vold, Sola, Jens Egeli, Klepp, og Sven Va ssv åg, Sandnes. - Peder Slettedal, som nå gikk ut av styret på grunn av aldersgrensen, ble takket av formannen.

så å legge det tilbake i hyllen igjen Bakerne er svært opptatt av å finne fram til pakkemetoder som tilfredssti ller forbrukernes ønske om å se brødet før de kjøper det og samtidig sikrer holdbarheten, og at brødet blir opbevart på en hygieni sk forsvarlig måte i butikken, sier d ir ektør Agnalt.

-

DE SKAL BRUKE

TIL VARER SOM KREVER TETT FILM

SARAN = PVdC-film

Vi nevner endel egenskaper for 50 gauge

SARAN -film med tilsvarende gjennomsnittstall for PVdC-film i parentes .

Gjennomtrengelighet av :

Vanndamp: 4.65 (19 )

Surstoff : 1 (1400)

Kullsyre : 5 (5500)

SARAN

• for rasjonell pakking

• Lange distribusjonsveier.

• og lagring under ugunstige forhold.

SARAN bevarer varens normale fuktighet og aroma. Ideell til sterilisering av bakverk.

FJERNSYNET LAGER REPORTASJE

OM SKOLETILBUDENE

KRISTIANSAND

Om ikke så alt for lenge vil bakermester Torg rim Han sen s kontrafe i bli å beskue i alle landets TV-apparater.

- St ille - opptak Det v ar helt stille i det lille bakeriet. -

Den eneste som brøt stillheten var bakermester Torg rim Hansen som utførte sin daglige dont foran en a v Fjern synet s kameralin ser, en for den bolde bakerme ster no e uva nt pos isj on, melder lokal a vi sen.

VI ETER OSS HELSELØSE

Men bakerme ster Hansen er ikke den ene ste kris tian sa nder som i di ss e dager får anledning ti l å bringe s in kontrafe i inn i Fjerns y nets filmark iv Fiernsynsfol kene s besø k i ba ker iet var et ledd i et reporta sj eopp legg om kring s koletilbudet i Kr is tian sand. Da kanskje i første rekke når det gjelder ungdom ssko len og den tradi sj onelle utpla ss ering a v ele ver i arbeidsli vet

Og Torg rim Han sen b le da satt under ra mpelyset i egen skap av

(Forts . fra s. 239)

bør være å s kaffe fol k gode tenner .

- Tror De på fluor i drikke vannet?

- Ab solutt. En må jo tro på hva fakta vi ser. Og en s mule fluor i drikkevannet er et godt beskyttel se s middel mot tannråte - og trolig godt for skjelettet eller s - og kvantumet er så lite at det umul ig kan medføre noen s ka de

- Det er merkel ig, sier Eeg-Larsen, - ved århundre skiftet kunne v i stort sett få 5 til I O ganger så mange kalorier for de prisene v i betaler i dag . Unntatt t o a v våre vi ktigste næring smidler, s ukker og margarin. De er bare blitt dobbelt så dyre. For sukkerets vedkommende kan det blant annet komme av at vi lever b illig fordi fattige bønder i utviklingsland trykker pri sene. Og margarinproduksjonen nytter seg a v billige råstoffer samtidig som produksjonen er gjennomra s jonal is ert. Nei , folk s ønske om godt kosthold, smak, vaner, studiet av kostholdets utvikling er en v iktig del a v kulturh istor ien. Se på sukker. - For godt og vel hundre år siden var det en kostbar apotekervare. Men i midten av forrige århundre begynte storproduksjonen, før st a v sukkerr ø r, så av roer. Og margarinen . Da Napoleon den tredje hersket i Frankrike og Paris var beleiret, fi kk en kjemiker beskjed a v ke is eren om å lage en smører statning

A v talg, litt o lj e , sk ummet me lk o g småhakket kujur la get han en bland ing som s lett ikke var noen dårlig er statning. Det var begynnel sen t il rna rga ri nproduk s jonen. - Nei, når vi le ser om gamle dager, om fjorten retter på de vel stående s bord bare i forrige århundre , så får vi et helt galt in ntrykk a v ernærings situa s jone n De fatt ige le vde på va ssgraut , noen hundre hadde råd ti l å s pi se godt Ja , vi kan bare gå 40 år tilba ke i tida , til de harde trettiåra - og de var vi rke lig harde Faren min var lege på Lierstranda ved Drammen og jeg gikk på skole sammen med sønnene av de arbeid slø se. De hadde med seg et par brødskiver med margarin pakket inn i avi spapir og var så sultne at de skrantet i timene. En tredjedel av arbe iderne var jo arbeidsløse dengang, minst. Da var det for al vor spørsmål om ernær ingsproblemer. Jeg hu s ker jeg så arbe idslø se sitte på kaiene og s pise boksesprit for i hvert fall å glemme sulten og nøden en stund. Far var nok konservat iv , men meget sosial-liberalt innstilt. Jeg husker han var henrykt da Karl Evang ble he ls edirektør. Endelig får vi da en mann som for står li tt, var hans reak s jon. - Et siste spør smål: Noen sier at folk fle st her i landet får for lite Bvi tam iner. Tro r De det har noe fo r seg?

skol e styreformann, samt id ig som han er arbeid sgi ver og har erfar ing med utp la ss erte el ver i si n bedr ift

Hensikten med denne reportasjen er at man vil forsøke å analy sere det tilbud som finnes, men og så i like hø y grad å få pekt på at dagen s s ko le er så ensidig teoreti sk at det kunne være behov for å få den utvi det .

Videre poengterer man at og så teore tis k vellykkede ele ver har behov for å lære arbe ids liv et å kjenne , samtid ig som de da også vil lære nye si der ved seg selv å kjenne.

Så mange store intervjuer vil ikke reporta s jen inneholde, men noen v il det bli, og til nå har skolein spektør Vak sv ik, skolepsykolog Jack Herlof sen og ba kerme ster Torg rim Han sen vært i ilden.

- Man sk ulle kan skje t ilfø re seg noe mer a v denne vi taminen for å b li kv ikket opp en smule På den annen si de så f inne s det jo ikke vi rkelig Bv itaminmangelsykdommer i No rge.

- Hvis man bruker al koh o l trenger man vel mer B-vi tam iner ?

- H vis man bruker for mye alkohol nytter det ikke stort med B-v itaminer. Da kommer så mye t il, ikke minst psykisk. Så det er ingen grunn t il å sp is e B- vtam iner og dr ikke.

- For å a vs lutte: Er De enig i skolefrokosten?

- Barn og unge menne sk er trenger et måltid midt på dagen. De kan ta med seg mat hjemmefra , men mel k, og ikke saft eller cola bør de få på skolen. Det viktgiste er likevel at dette må ltidet må skje under hyggel ige , a vslappende omstendigheter. H v is ikke elevene kan hygge seg under sk olefro ko sten, lø per de heller til nærme ste butikk og kjø per slikker ier, hvilket er s kadelig både for tenner og helse. Tvang må det ikke være, men trivsel, hygge Ellers fal ler det hele i fisk. Det er rart med det. Vi kan den dag i dag ik ke si at en skal s pise det og det , stort sett Vi kan i hvert fall ikke be stemme det. Alle a ndre forbruk sv arer kan st ige ubegrenset, men det er alltid en begren sning a v hvor meget et mennesk e kan s p is e .

DUELL

FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING

,,JEKT ROMKAK"

Hr redaktør.

J eg t il la t er meg å be om pla ss for nedenstående i Dullspa lten i « B-K »: Kjære Schulerud

At du kunne s kuffe dine « land smenn » s lik!

Jeg sikt er til hva du skrev under « Du ell» i « Baker- Kon d ito r) for mar s måned i ditt svar t il « Ung Bergen shus mor»

Sit at: «Til og me d romessensen, hvo r a lkoholen bid rar til s makskarakt e ris t ikken , e r nå g jern e a lkoholfri, og hvor mange kondi t o rer bruker ekte rom lenger? »

Du må da vite at intet Trondhjem sbake ri vil le b ruke annet enn ekte 72 % Brun Ja maicarom i sine ro mkake r, i en b y hvor rom kaken regnes so m en b yspesia lite t

Det er bare å håpe at ingen fra Vinmonopolet leser det du skrev, slik at de tror at vi selv drikker opp all den romen vi kjøper .

Det er nok mange års «utlendighet» som har svekket din smakserindring vedrørende «ækt romkak ' » , når får deg til å tro at også vi jukser.

Det, - får tjene til din unnskyldning, for ellers hadde det vært nærli ggende å si: fy skamme seg.

På vegne av alle forurettede Trondhjem s-b akere og konditorer.

Ørvar Helgesen. Trondhjem, 3. april.

Er vi en •

nasJon av amatørsnekkere?

Hr. red

Våre forfedre , stenaldermenneskene , le vet på en annen måte enn deres etter ko mmere i dagens Norge. I hine f je rn e d a ge r var det li te van li g at fol k ha dde noen spe sialutdanne lse, på den måte som nu er alminne lig . Når stenaldermannen treng t e hus , så bygget ha n det sel v. Maten ble skaffet til ve ie ved a t man gikk på jakt, eller sanke t urter og plan t er. De våpe n og red skaper som skulle bruke s, ble laget i « huset » , og d et samme gja ldt for klær o g husgeråd.

Dage ns sa mfunn er , totalt sett, noe a nn erlede s Bl. a er mennes kene, gjennom varier e nde utdannelse, b li tt ekspere r, - ell er i hver t fa ll fagfolk, på forskje llige områder. Man har fått snekkere, s prog st enografe r, murere og sk ip s redere , for å nevne noe n s pe sial iteter. Vårt system sk ulle da fungere på den måte a t enhv er av oss t jener t il livets opphold ve d å utføre det arbe ide so m vi er b litt spe si ali ster i. A v fort jene sten i e g en profe sj on , kjøper vi varer og tj e nester a v men nesker i andre pr o fe s jo ner.

DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL -

Denne oppdeling i fagområder har vesentlig grad bidratt til å heve vår levestandard fra stenaldermannens til dagens nivå.

I dagens Norge har det imidlertid skjedd noe som det er verd å legge merke til. Skolelæreren syne:; å ha kommet på den tanke, at det ikke lenger gir et tilstrekkelig økonomisk utbytte å praktisere lærerutdannelsen. Ganske visst kan han få inn noen kroner ved å ta ekstra timer i skolen. Det sørgelige faktum er imidlertid at skatte-progresjonen tar det meste. I stedet for å bruke sin utdannelse, bestemmer lærere seg for å legge nytt gulv i sitt kjøkken.

Riktignok har han ingen snekkerutdannelse, og arbeidet blir ikke fagmessig utført. I samfunnsmessig sammenheng er det snakk om en uhensiktsmessig utnyttelse av arbeidskraften. Det interesserer ikke læreren. For ham er det faktisk snakk om skattefri inntekt.

På samme måte er det også med mange andre mennesker Læreren s frue, som opprinnelig er sprogstenograf, finner det mer regningsvarende å sy sin manns skjorter, lakkere det gulv som han har lagt og ellers få tiden til å gå med porselensmaling, til tros s for at mange fabrikker produserer dekorert porselen på en langt mer profesjonell måte.

Nabokonens mann er smed. Han kan arbeide overtid hver eneste kveld om han ønsker det. Men det gjør han ikke. I stedet holder han høner og dyrker grønnsaker. Dette er noe som egentlig passer bedre for gartneren og bonden. Imidlertid får smeden både egg og gulerøtter skattefritt inn gjennom kjøkkendøren, og det er avgjørende for ham.

Og nu har man da en tankevekkende utvikling i gang. Flere og flere mennesker oppmuntres til å bruke tid

og krefter på helt andre felter enn deres utdannelse skulle tilsi. De bruker bare delvis sine spesialkunnskaper, fordi det skattemessig lønner seg bedre å bruke tiden til aktivi teter som de egentlig ikke har noen kunnskaper om.

Det har tatt menneskene noen tusen år å komme frem til et samfunn tv fremragende spesialister. Nu får man da se hvor lang tid det vil ta for skatte-progresjonen å bringe oss tilbake til en nasjon av amatørsnekkere.

Oslo i april.

Johan Fredrik Loennecken

Meldyr i bakervarer I

Følgende var å lese i «Adresse~ avisen », Trondheim , for 13. febr.:

Hr. redaktør.

En formiddag setter jeg meg ned med kaffe og herlige ferske berlinerboller. Det gikk ned to boller og nesten nummer tre, så får jeg se et lite sort dyr med lange ben inne bollen. Det er da man styrter ut og kaster opp

Nå vil jeg rette et spørsmål til bakere og helsevesen. H va skal slikt bety? Det er nemlig ikke første gang det hender meg.

Første gang var i sommer, da i et finbrød. Jeg tok med meg brødet og gikk tilbake til vedkommende baker, og forespurte hva det kom av, og fikk til svar at det er en type meldyr som kunne forekomme. Men jeg bli forsikret at om vi hadde spist i oss noen så var det slett ikke farlig, for brødene var stekt under meget sterk varme.

Det var ikke nok med denne ene gangen, to ganger senere kom jeg atter over det. Jeg skiftet da baker og det har ikke forekommet senere. Så kjøpte jeg da berlinerboller fra den omtalte baker, og der var dyret igjen. Jeg tok bollebiten med til bakeren for å vise ham at meldyrene va r han ikke bl itt kvitt. Det ble beklaget og forklart meg at feilen var ikke hos dem, men hos melmøllen her i byen og at helserådet hadde vært inne i bildet.

Jeg fikk forklart at det som må gjøres er å gasse dyrene ut og det vi lle ta en uke. Problemet ble da at det ble vanske lig for bakerne for de tar melet som de bruker derfra.

Jeg vil gjerne ha svar på om det er møllen dyrene kommer fra eller om det er fra bakeren, da jeg ikke har truffet på noe sånt i brødvarer fra andre bakere. Uansett må noe g jø res for jeg kan ikke tenke meg at noen som kjøper brødvarer har appetitt på å spise brød hvis de finner dyr i dem, selv om de ikke er farlig å spise

A.E.H.

Dette svar rykket dir. Tore Qvenild straks inn i samme avis:

Svar til A.E.H.'s innlegg 13.2.71 om

MELDYR I BAKERVARER

Hr. red.

Da det ikke fra annet hold er kommet svar, vil vi som melleverandør og direkte nevnt i innlegget gi uttrykk for at vi ikke kan ta ansvar for det som er skjedd. Det er helt utenkelig at et utviklet insekt kan ha fulgt med i melet gjennom hele lagr ingsog transportprosessen, for deretter så å si uskadd å kunne gjenfinnes i ferdigvaren etter å ha gått gjennom hele deigføringsprosessen.

DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL -

Næringsmidde lprodusenter har strenge krav til hyg;ene, og det er ingen grunn til å tvile på at kravene innfris også av vår utmerkede bakerstand. Den overfølsomhet mot smådyr som er utviklet også hos oss på grunn av vårt beskyttede liv giør ikke aktsomheten hos produsentene mindre, og det er ergerlig når slike ting skjer Som De riktig er inne på kan en tvil om det hygieniske i et slikt tilfelle presenteres helsevesenet (Trondheim Helse råd) som i all sin saklighet vil ta vare på almen hetens krav.

Vi benytter anledningen til å invitere Dem til et bedriftsbesøk hos oss for å gi Dem et førstehånds inntrykk av våre produkters behandling og ber Dem vennligst ta kontakt.

I. C. Piene & Søn A/ S.»

OM BRØD

Jeg vet ikke hvor mange petiter det er skrevet om påskeinnkjøp i landet. Om det forunderlige i at det alltid blir brød til overs - mens det av en eller annen grunn blir for lite med flaskefor. Jeg har ingenting å f øye til , ingenting å trekke fra. Mennesker er seg selv like. Gjør det nå så far lig om om vi får et par tre brød til overs? Kan ikke mor lage brødpudding, arme riddere, eller tilslørte bondepiker av dem? En husmor må bruke sin fantasi.

På Momsiden sto det for en tid siden referert til jugoslaviske gjestearbeidere som etter noen arbeidskameraters mening spiste nesten som svin. Tenk de brøt brødet - i stedei for å sette tennene i det hele eller halve brødstykket Nå hadde hovedpersonen for vår påskefeiring også for vane å bryte brødet. For så vidt kan en si at jugoslavene er i det bes-

te selskap, selv om heller ikke Jesus var norsk, og av den grunn ikke sp iste som folk, skriver Nil s i «Arbeiderbladet »

På skolen lærte vi at bønnen «G i oss i dag vårt daglige brød», ikke måtte tolkes i snevreste forstand. I uttrykket brød lå det noe mer enn brød alene. Brød omfattet både pølsemat og kjøttkaker, sild og velling, klær og sko, og lørdagsgotter. Gi o ss alt dette i dag og i alle dager.

Erik Gunnes har o versatt det slik: «Gi oss det brødet vi trenger i dag » Man skal ikke be for morgendagen, men la hver dag ha nok med sine plager. Og når det står brød i bergprekenen så betyr ikke det også pølse, samme hva skolelærerne sier.

Nå hører ieg til de snille barna som ikke ber. Og hvorfor skal vi be hvis resultatet bare blir at vi får et par tre brød for mye?

På den annen si de er det noe vakkert i å ta brødet og takke for det og bryte det, hvis vi bare hadde laget brød her hjemme som egnet seg til å brytes

Men også ieg har opple vd et under Sist påske kjøpte jeg, klok av tidligere skade, bare inn et eneste brød. Like fullt satt jeg igjen med fire gamle brød over påske.

De mennesker, De hels t vil ansette til en viktig post, sitte1· i dag i en ledende stilling.

Og leser Baker - Kond itor

STEMMEN I TELEFONEN:

Jeg er ikke ordentlig sint, men jeg er irritert, sier stemmen i telefonen. - Irritasjonsmomentet er en brødb il som kommer her jeg bor like ved Sandefjord - to-tre ganger i uken. Den kommer tidlig på ettermiddagen, akkurat i den tiden eldre menne sker hviler middag. Brødkjøreren vasler sitt komme med en hensynsløs bruk av hornet. Det er en lite st ill ferdig fremtreden. Brødkjøreren kunne f eks ringe på d ø rene til sine kunder, og dermed s pare andre menne sker for unødig støy.

HVA ER TIDENS LØSEN ... ? RASJONALISERING I

Velg da de riktige maskiner for Deres behov

Velg STEPHAN universalmaskin

UMB-25, UMB-40

STEPHAN universalmaskin

brukes til: alle sorter deiger, sjokoladeovertrekk, emulgere, homogenisere, syltetøyer, grilliermel, etc.

Velg STRØMMEN piskemaskiner

Disse piskemaskiner blir levert med variabel hastighet og innebygget arbeidslys

Velg DONUT ROBOT helautomatisk smultringmaskin

Denne smultringmaskin går fullstendig helautomatisk bortsett fra at De må fylle masse i trakten.

ENEFORHANDLER

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

Akersgt. 1 - Oslo 1 - Tlf. 4212 49 - 42 02 43

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Bakeriet t il Tore Sam. Berg i Grimstad, er for øyeblikket inne i en ombyggingsperiode for å kunne møte tidens krav til den kapasitet som etter hver t har vis t seg å være nødvendig. De gamle ovnene i bake riet ble montert i 1933 og var dreve t med elektrisitet, mens de to nye so m ankom byen fr a Stockholmen gang i mars, bruker olje som drivstoff a v økonomiske hensyn, sier Tor e Sa m Berg.

* Hof H ø ire ved Drammen hadde sitt nomina sjons møte forleden.følgende kollega ble satt opp på liste til hø stens kommunevalg: nem lig bakermester Allan Utberg.

* Isaksen og Landvik A.S., fikk

Notodden formannskap forleden fornyet si ne serveringsbevillinger for kondi to riet og for ser ve ring ss tedet ved Lær erskolen.

* Arbeids- og tiltaksnemnda

Sogn og Fjo rda n e hadde møte den 15. mars. Det vart hand sama 16 tiltaks sake r lagt frem av Utb ygginsavdelinga.

Nemnda innvilga lån stort 145.000 kroner til nytt bakeri / kondietoriHvem som er den heldige melder « Firda avis » inte t om!

* Fylkeslandbru kss tyret har anbefalt at F Brehmers Bakeri A ! S i Moss får konsesjon på ervervelse av et område a v Solgaard skog Area -

let er 6164 kvm fjellgrunn . Selger er Moss kommune for 49.319 ,2 0 kroner.

Formålet med ervervelsen er oppførelse av bakeri for mer ra 3jonell drift.

Tomten ligger i et område som Mo ss kommune har ervervet og regulert t il industr iutbygging.

Saken har tidligere vært behandlet i Mo ,s jordstyre so m ikke hadde noen bemerkninger til at det gis konses1on

* Baker Johann es Vasskog, Folldal, fylte 50 år 24. mar s. Vasskog har vært i Folld al i 15 år, og arbeidet med kafe og forretning. De siste 9 år ha r han drevet med bakeri og forretning, samt medisinutsalg. Va sskog er opprinnelig fra Bjugn i SørTrønledag , og før han kom til Folldal vi rket han som baker på Stokkøy i Fosna.

* Bakermester Håkon Sverre Olse n, Hamar , har fått byggetillatel se for tilbygg t il bakeri på 200 kvm av Fyl kes byggene vnden

* På Koppang er nå et nytt moderne bakeri tatt i bruk. Det er bakerne Olaf R ogstad, Birger Øverland og Harald Jensen som har satset stort i det nye indust ribygget Ennå er mye uferdig når det gjelder innredningen i de fine lokalene, men ovnen og de vikt ig ste maskinene er på pla ss Pr øvebakingen foregikk ved månedskiftet og ba -

kerne sa seg meget godt fornøyd med resultatet.

* Verran kommun est yr e ved Steinkjer , vedtok i siste møte å se lge Stranda gam le sko le med en tomt på c a 3 dekar til Kvernlands Maskin for 6.000,- kroner. Bakeriet so m holder t il i 2. etasje i bygningen, får anledning til å fortsette si n virkso mhet

* Olav Ramdal i L eksvik startet for ve l ett år siden bakeri. Hittil har bakeriet bare hatt primitive hjelpemidler. Ramndal akter nå å kjøpe kjevlemaskin, eltemaskin og motorkvern til en sa mlet kostnad av ca. 15.000 kroner.

Formannskapet garanterer for 2/3 av et lån på nevnte bel øp Det forutsettes at lånet ti lbakebetales i løpet av 5 år, slik at ko mmune ns garanti etter denne tid faller bort. Ba keriet produserer lefse og potetkaker. Ramdal har opprettet 2 salgsruter, en på Mos v ik-Steinkjer og en på Verdal-Levanger.

* Ba ke rforretningen til Hans Andersen i Grorud Sentrum ble i fjor høst overtatt av et gammelt ærverdig Oslo-baker i, nemlig N . Johansen, so m i omkring I00 år har holdt til på Majorstua. - Foruten den nye filialen på Grorud, har N. Johansen og så overtatt Ander sens øv rige filialer rundt omkring, og har nå tilsammen 16 milialer spredt over

hele byen. Det er i alt fem generasjoner Johan se n som har drevet dette bakeriet

* Baker og kjøpma n n Konrad

Sveen, Aust- T orpa, fylte 50 år 16. mars Helt siden guttedagene har han vært i virksomhet i farens bakeri og forretning, til han og broren overtok det hele etter farens død i 1958.

* Sist i mars ble Volden S upermarked i R ønvik ved Bodø åpnet. Supermarkedet har egen avdedeling for middagsmat, brød og har kaker fra eget bakeri Det er god parkeringsplass ved forretningen.Mange kunder strømmet til på åpning sdagen, og det var grati slo tteri og smaksprøver, samt ballonger og brus til barna.

* K. Bjørkens bakeri i Åsen ved

Leva n ger har planer om et nyanlegg til vel 500.000,- kr. på det nye industriområdet i Asen sentrum, opplyser innehaveren Sve rre Bjørken til «Adresseavisen». Bakeriet som i dag beskjeftiger fem mann, har i 29 år holdt til i svært kummerlige lokaler kloss inn til E6 i Asen sentrum, og det er først og fremst plassforholdene som fremtvinger nybygget.

Bjø r ken har arbeidet med planene et års tid, men det hele har hittil strandet på tomtespørsmålet Man vil gå i gang med byggingen allerede i vår. På tomten som er på ca. 5

dekar, skal Bjørken reise et bygg med 300 kvm grunnflate, hvor bakeriet og forretningen ska l ligge i første etas je.

I annen etasje blir det en leilighet og et par hybler . Man regner med å ta nyanlegget i bruk allerede ved juletider. Finansieringen er ennå ikke klar i detalj, men det er på det rene at Distriktene s Utbygg ingsfo nd er kontaktet.

* Av Oslo Kjøpmannsforenings Stipendiefond har foreningen samtidig delt ut et stip end ium til Tor Hilton , i Killen & Co. Jern vareforretning A/S, på kr. 1.500,- til støtte under under det avsluttende år ved Markedsføring ssko len på Frogner.

* A v Gro sse rer Alf Bjercke og Hustru's Legat har Os lo Kjøpma nnsfo re ning delt ut 3 stipendier til videre kj øpmanns untdannelse :

* Tore Mortiz Larsen , for tiden ansatt i Norsk Kjøpmansinstitutt , fikk kr. 4.000 , - til sprogstudier ved Bedriftsøko nomi sk In sti tutt og i Tyskland.

Til salgs

Ben ier rundvirke maskin og en Winkler langrulle maskin ekst ra ri melig tilsalgs .

Grænsens Dampbakeri

Museg t. 68 - 70 , Stavange r

Nye svenner i håndverksfag

HARSTAD

Gjennom 1970 har I I svenner innen forskjellige håndverksfag avlagt sin e prøver her i byen Da håndve rks- og industriforeningen forleden holdt sin trad is jonelle årsfest på Riddersalen, benyttet man anledningen til å invitere de nybakte svenner til sa mmenkomsten for samtidig å t ildele disse Norges Hånd verk- og Industriforbunds kunstneriske sv enneprøveplakat. Svennebrevutdelingen ble foretatt av vis eordfører Johan Nord vik med assistanse av foreningens formann, fr isør mester Arthur Thorberg sen

De som fikk svenne brenet denne lørdagskvelden var: Baker Ole W. Blom sø, baker Odd var Schjelderup, baker Gunnar Steinmo, konditor Gunnar Sundf jo rd. Det må inn sky tes at Gunnar Sundfjord etter svenneprøven i fjor har fått mesterbrev som baker og konditor.

Tilstede under sammenkomsten var ikke baker Einar P Mathisen fra Vega H an vil imidlertid få sitt svennebrev tilsendt pr. post.

Eldste firma i Sarpsborg?

SARPSBORG

Bakerme ster Chr. Hal vorsen Sarpsborg kan i år se tilbake på 83 års virksomhet, og firmaet er jo da eldre enn både Lang og Borge n, mener « Sarpsborg Arbeiderblad »

Christian Halvorsen startet firmaet i 1888, i nåværende St Marie gate 94, der det for øvrig før var drevet bakeri fra 1858

Christian Halvor se n drev firmaet fram til 1944, da hans sønn, Sverre Halvorsen, overtok. Tredje generasjon, Chri stian Halvorsen, rykket inn i 1960, og driver fortsatt firmaet.

SJEFEN SPANDERTE

FELLESREISE, FØRER TIL EKSTRASKATT

En verksmester fra Skien fikk en ekstraskatt på 600--700 kroner fordi han ble påspandert en ferietur t il Kanariøene av sin arbeidsgiver. Verksmesteren tok sin sommerferie vinters t id, fordi sjefen ba om det på bakgrunn av at sommeren er høysesong i bedriften. Verk smesteren er ikke villig til å godta ekstraskatten, og saken skal prø ves for Skien byrett. Billett en ti l Kanariøyene kostet 1800 kroner, og da denne sum ble plusset på verksmesterens lønn av ligning smyndigheten, før te dette til en skatt på 600--700 kroner. Verk smes -

({)

ålet etiketæ,-Øe 1-tJ o-eJli!~ ,-ek.Jamel

(Til oppkleb ing på kakebrikker, poser etc .)

Også alle sorter selvklebende etiketter

JOHAN MICHELET Å.S

- Tromsøgt 5 b, Oslo GRAFISK INDUSTRI

teren vil hevde at han egentlig ikke hadde lyst til å rei se, men han innså at bedriften trengte en feriespredning, og han re ist e derfor allikevel.

GJENVALG

I KRISTIANSAND

BAKER- OG KONDITORFORENING

KRISTIANSAND

Kristiansand Baker - og Konditorforening holdt nylig år smøte i Arbeiderforeningen hvor man behandlet de vanlige årsmøte saker . Beret ning og regnskap ble vedtatt. Foren ingen har i dag 60 medlemmer. Arbeiderpartiets forslag til bystyreliste ble drøftet. Eller s ble noen interne foreningssaker behandlet.

Ved valgene ble det gjenvalg over hele linjen Formann Herbert Toft. Sekretær Ivar Kvanv ik og styremedlem Jan Olsen.

Kristiansand Arbeiderpartis representantskap , Salve Sal vesen, HerberiToft, Lauritz Lauritzen og Iva r Kvanvik.

Sam.org. Laur itz Lauritzen, AOF. , Ivar Kvanvik og Arbeiderforen ingen, Lauritz Laur itzen.

PORSGRUNN FÅR HJELP AV NATURSKADEFONDET

I første omgang har Naturskadefondet nå bevilget 180 00(; kron er i forbindelse med flomher-

jingene i Por sgrunn like før jul. Av dette beløpet oppgir fondets styre at hele 160.000 kroner går til støtte av tre bedrifter, men s 20.000 kroner skal fordeles på 18 huseiere

Etter hva «Varden » erfarer er det grunn t il å tro at mesteparten a v « bedrift sbe vi lgningen» går til Brødfabr ikken og Marva Kjeksfabrikk. Disse var uten sammenligning hårde st rammet av flommen og den be vi lgningen som nå foreligger er langt fra tilstrekkelig til å dekke de utgifter bedriftene har hatt i forb in del se med flommen. Skadene for Br ødfabrikkens vedkommende ble anslått til ca. kr. 140.000 og skadene ved Marva lå også over I00 000 kroner.

HYBEL -

Oslo mf omegn

Bakermester Rolf Holm, Tromsø, søker hybel til sin datter Ragnhild. Ragnhild er 20 år og skal gå på skole i Oslo fra høsten 71.

Den som kan være behjelpelig med hybel bes ringe Bakermester Holm direkte - tlf. 8102, eller BKLF's nr. 20 23 25.

TLF.: SENTR.B. 20 89 18

OKI GLASURMASSE

SJOKOLADE et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik

DARRES GT. 3

i fast materiell må innleveres senest den I 0. i •nskede månedsutgave.

som skal i korrehur eller sats hos oss, må leveres den I. i ønskede måned.

ELTEMASKIN

Peni· bruki- eltemaskin, ca. 200 kg. ønskes kjøpt snarest.

NÆSTAD BAKERI & KONDITORI

ELVERUM

TELEFON 10 872

ANNONSEBILAG I DETTE NUMMER :

De norske Gjær- og Spritfabrikker A / S

Foliefabrikken A / S

Forenede Margarinfabrikker A / S

Norsk Sprængstofindustri A / S 168

STYRET I B.K.L.F.

Formann: Bakermester Bjarne Landvik, 3670 Notodden. Tlf. I O' 186 - privat 11 710.

Nestformann : Baker• og konditormester Haakon Hals, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54. I, styremedlem : Bakermester Hans Sørum, 3400 Lierbyen. Tlf. 84 65 80privat 84 69 13

2. styremedlem : Baker- og konditormester Chr. Jørgensen, Torvet, 4800 Arendal. Tlf. 23 283 - privat 22 516. 3. styremedlem : Bakermester Alfred D. Fredriksen, Normannsgt. 38, 4000 Sta• vanger. Tlf. 21 312 - privat 29 361. I. varamann: Konditormester Thorleif Lillegaard, Dronningensgt. 26, 8000 Bodø. Tlf. 22 256 - privat 22 167. 2. varamann: Konditormester Tore Sigernes , Semsvn. 156, 1370 Asker. Tlf. 78 16 12 - privat 78 23 69. Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby , Hagegt 25 , Oslo 6 Tlf. 67 55 86 - privat 67 55 86

Representantskapets viseordfører : Konditormester Kjell Thoen , Prof. Smiths alle 48, 3000 Drammen. Tlf. 83 63 93 - privat 83 63 93

BKLF's sekretariat / Baker - Konditor: Dir ektør Svein Flesland, St. Olavsgt. 28 VII, Oslo I. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25

" i centrum: Rådhusgt. 8, Oslo - Nygårdsgt. 6, Bergen

Krafteiter Kemper modell Superior S.P.L.

Maskinen arbeider deigen ut på 3 til 8 minutter.

Leveres i størrelsene 80 - 120 - 160 og 200 kg deig, med motoreffekt 9 Hk

2 hastigheter på eltearmen, dreieretning begge veier på gryten for forskjellig bearbeiding og innebygget automatisk tidsur som stopper maskinen etter endt bearbeiding av deigen . Kan også leveres med kjørbare gryter i størrelsene 160- 200- 300 og 360 kg deig, motoreffekt 15-24 kW.

Hurtigeiter type S.

leveres med kjørbar gryte, fra 22 til 300 kg deig med større motoreffekt for en hurtigere bearbeiding av deigen.

Maskinen som gir større volum og reduserer bearbeidingstiden .

Avanserte maskiner gir større muligheter også med tanke på fremt iden

VI STÅR TIL TJENESTE, KONTAKT OSS

Enklere og bedre med

Markedets eneste "ferdig"-miks til KAKEBUNNER og RULADER

EN - vei opp pulveret

TO - mål opp eggene

TRE - mål opp vannet.

Færre oppveininger - innspart arbeidstid!

Større utbytte - 15-20 o/o - bedre kalkyle!

Gir bakverket bedre smak og større saftighet.

Leveres i kartonger a 8 kg og sekker a 2 5 kg.

RESEPT:

3000 g EN-TO-TRE

1200 g egg

900 g vann

Alt piskes i 5-10 minutter i høyeste gear - alt etter maskinens hastighet.