Baker & Konditor 5. utg. 1970, 69. Årgang

sales promotion

Bruker du nlakater og prislapper i din forretning?

Husk dine egne va rer .

Alt du trenger er et par spritpenner og noen papp-plakater. Vi har innhentet tilbud på en eske bølgepapp som inneholder 25 pappplater A3, 25 stk. A4, 35 stk. A5 og 50 små strim ler til pris la pper. Esken har alfabetet og tall på forside n som passer til plakatskrift.

Eskene vil komme på c a. kr. 30,-, forutsatt bestilling på m in. 500 esker.

Forslag ti l tekster:

1. Nyhet

2. Tilbud i dag

3. Demonstrasjo n i dag

4. I dag nytt brød /

Vårt firma er interessert i /, (

D (antall) esker til våre forretninger.

F irma:

Adresse:

Postnr. og poststed:

Bestillingen sendes til BRØDFAKT A. Drammensveien 43 , Oslo 2.

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller Fritzøe Møller , A/ S Hæggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co A/S, Lysaker Mølle I/S, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/ S, Skiens Aktiemalle, Aksjeselskapet Tou, A/S Vaksdal Mølle. -

FORMER-KOKER-VENDER-GLASERER

REVENT

2 x 2 B for 2 dobbelttraller ell~r 4 enkelttraller.

TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen

TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for c,lje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende luftstrøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekn'ingen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Eneforhandler for Norge

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE levere1r også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.

baker • konditor

Nr. 5 - Mai 1970 - 69. årgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Medlem av

Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver

Heinz-Georg Windingstad

Redaksjonssekretær

Paul de Glasenapp jr

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 1 25 29

Redaktøren privat 15 3516

Abonnement: kr. 40 - pr. dr , fritt tilsendt

Annonsepriser fra 111. 1970:

½ side kr. 660.-

½ « « 360 -

½

« « 300 -

¼ « « 240 -

¼ « « 125 -

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. på forespørsel.

INNHOLD

Side

Med tun ge n på ve ktskål en 131

Du er også e n gris? 132

Halvparten av bak e r s vennene over 46 år 136

Fellesbak e ri i Hardang er .. .. . . 141

Brødb e dømm e lsesdagen, d e l Il 142

Råd mot trådtrekk 145

Konditorer - pa ss opp for bakterier! 146

Gamm e lt brød til bortsatt e .. personer 151

Brød-strid e n i Ski e n 152

Provi s jonsbere g ning for pro se nt12

Duell 153

Bakteri e ne kryr! 156

Vos s Fe ll es bak e ri 157

Sladderstoff 158

Med tungen på vektskålen

Lov om salg av brød etter vekt er gammel (1915) og innarbeidet. Før maksimalprisene ble opphevet, identifiserte det kjøpende publikum alltid «et stort grovbrød » med 1040 grams brød, og «et kneippbrød » til et bakverk som skulle veie 780 gr. Liten loff var på 520 gr.

Etterhvert som folks spisevaner har endret seg i de senere år, er det blitt aktuelt med endringer også her. 1040 grams brød bakes nå i liten utstrekning, kneippstørrelsen er blitt hensiktsmessig også for alminnelig brød og de forskjellige typer grovere brød. 520 gramsvekten har videre en økende popularitet

Men husmoren er ikke alltid i stand til å føl ge opp de mange endringer. For henne er et kneippbrød et kneippbrød (det vil si 780 gram) og når da enkelte forretninger reklamerer med «kneipp - vår pris kr. 1 , - » antar hun selvfølgelig at det dreier seg om et 780 grams brød. En og annen blir imidlertid klar over at det er et nytt - og ikke særlig fint - reklametriks hun er blitt utsatt for. Vi sakser:

«Historien om billig kneippbrød.

Gjennom annonser i byens aviser så jeg at kneippbrød som hvis det veier 800 gram, koster 1 ,90 kroner, på tilbud kan kjøpes til 1,50 kroner og en forretning reklamerer med 95 øre.

Jeg har kjøpt brød i begge forretningene. Det viste seg at brødet til 95 øre veide bare 500 gram - prisen var 0,19 øre pr. hg. Forretningen som solgte på tilbud til 1,50 kroner , solgte brød som veide 8 00 gram, eller 0,188 øre pr. gram.

Den store prisforskjell som tilbudsannonsene ga uttrykk for, viste seg å være helt forsvinnende. Det var bare størrelsen på brødene som var iøynefallende.

Det er godt med tilbud , men litt mer vederheftig reklame er heller ikke av vegen. Husmor.»

Men hvor mange er det som gjennomskuer reklamen ?

Loven om salg av brød etter vekt (Lønns- og prisdepartementets utfyllende forskrifter av 16 / 4. 1962 sier bl.a.:

«Brød må bare selges i følgende standardvekter : 2080, 1560, 1040 , 780 og 520 gram.

Bestemmelsen i 1. ledd gjelder ikke for varer som selges i stykkvekt under 350 gram og heller ikke for loff stekt i lukket form Bestemmelsene gjelder bare for mykt, gjæret brød. »

BKLF har tidligere tatt opp med Prisdirektoratet at bestemmelsene søkes endret , idet vi finner det praktisk med avrundede vekter på 500 gram, 750 gram osv. Det viktigste er imidlertid at de etterhvert i økende antall formstekte brød kan bakes uavhengig av vektbestemmelsene, og ikke som idag bare loff. En eventuell bestemmelse om at pakningen da skal være utstyrt med vektangivelse, skulle være enkel å etterkomme

I mellomtiden bakes brød i all verdens vekter. Slurv fra bakernes side når det gjelder kontroll av deigdeler, fører til slike «avsløringer » som i Skien - med lite smigrende publisitet som resultat. EPA scoret i sin tid på reklamen om 600 grams kneippbrød - når det kom til stykket viste det seg at det var vekten på brødet før stekingen! Og da så.

Det bør være i alles interesse at det må ryddes opp og i annonser og reklame klart poengtere hvi I k e brødvekter man selger til de oppgitte priser.

DU ER OGSÅ EN GRIS?

Det er i tidas løp gjort atskillige vitenskapelige undersøkelser for å bringe folks «håndkle-vaner» på det rene, også for å undersøke i hvor stor utstrekning håndklær kan bidra til overføring av smitte. Det har gang på gang vist seg at folk ikke er oppmerksomme på at vanlig toalettpapir, når det brukes til sitt rette formål, ikke er ugjennomtrengelig. Det er derfor nokså rystende at de Heste av de foretatte undersøkelsene viste at bare en beskjeden prosent av de som deltok i undersøkelsen, vasket hendene sine etter å ha vært på WC, uttaler helsedirektør Kar I Evang i «Norsk Hotell- og Restaurantblad».

HÅNDKLÆR KAN VÆRE

EN BETYDELIG

- Således viste en britisk undersøkelse fra 1961 at bare 6-10 % av kvinnene og 19-37 % av mennene vasket hendene etter å ha besøkt offentlige toaletter - til tross for at menn nødvendigvis kommer i berøring med sine egne kjønnsorganer når de later vannet, var det ikke mer enn 4 % av de menn som hadde brukt urinalene som vasket seg etterpå.

Denne usannsynlige slendrian fører selvsagt til at det stadig overføres smitte med tarmbakterier fra den

SMITTEKILDE!

ene person til den andre, og man har svært mange eksempl e r på at epidemier av farlige mage-tarmsykdommer som f . eks. tyfoidfeber og dysenteri kan føres tilbake til personer med slike farlige bakterier i kroppen og som ikke har vasket seg eHer å ha vært på WC, påpeker helsedirektøren .

- Men det hjelper selvfølgelig lite å vaske seg hvis man deretter tørker seg på et håndkle som er innsatt med avføringsrester og bakterier fra alle de andre som har br ukt

samme håndkle. Vi t enskape lige undersøkelser, også utført i vårt land , har vist at håndklær kan være far lige smittespredere Verst er selvsag t fe lles-håndklæ r, og disse bø r ban nl yses overalt , også i hjemmen e

Undersøkelsene viste også at ringhåndklær til fellesbruk er lite betryggende og bør sjaltes ut. Det er riktignok så at mange av disse ringhå ndklærne er innrette t slik a t hver ny bruker skal få disponere e t stykke som ikke er brukt av andre, men for å komme til dette nye og rene styk-

ket, må vedkommende som regel med sine egne hender ta tak i den delen av håndkledet som allerede er brukt, og trekke i det.

H vi s man fortsatt vil bruke vanlige håndklær må det være til individuel t bruk, det vil si at hve r person har sitt eget håndkle so m ingen andre bruker. Vedkommende vil d a om ikke annet væ re garanterer bare å omgås med de bakterier han allerede har. Helsedirektøren mener imidlertid at det tryggeste er å gå over til håndklær som bare anvendes en gang, det vil i alminnelighet si pap i r h å n d k I æ r. Det er etter hvert utarbeidet typer som gir god tørk på hendene, samtidig som de er så behagelige og bløte at også folk som på grunn av sitt yrke stadig må vaske seg kan bruke dem uten dermed å få sår hud. Mange skoler, kontorer og verksteder har allerede innført dette, og det finnes også små og greie innretninger som passer i hjemmet.

Videre er det innført varmluftstørrere, men dis se har den ulempe at de lett virv ler opp støv som har samlet seg på golv etc.

- Særlig vik tig er det å bruke engangshåndkle for alle som stel ler med hu sdyr , idet både dyra selv og foret kan inneholde bakterier, kanskje også vi rus, som kan framkalle sykdom hos menne sk er, eller som via mennesket kan overføres fra det ene dyr til det annet. Personer som er plaget av uren hud bør også bruke engang shåndklær, helst av papir som kan brennes etter bruken.

Engangshåndklær er også den beste løsning for alle som steller med kjøtt, fisk, melk og andre næringsmidler, for ikke å snakke om dem som i arbeids medfør er nødt til å komme i direkte berøring med søppel, kloakk, menneskelig avføring eller husdyrgjødsel, slakteavfall, huder og liknende, mener helsedirektør

Evang og oppfordrer oss til å la det gode tradisjonsrike , halvsvarte, halvfuktige felleshåndkle høre fortiden til.

TA GODT VARE PÅ dette unge paret!

De passerer nemlig Deres forretning i løpeet av sommeren.

Eller kanskje slår de seg ned på campingplassen i tre herlige solfylte uker med ferskt brød hver morgen.

Hvem vet, det er store muligheter for at det e.r nettopp Deres forretning som får «ære11 av » å være le verandø r på de store ·c;~inpin-plassene rundt 6m i distriktet. I-lar De sørget for ·fast avtale med plassbesiddereri og · de nærmeste-forretningene?

SPRAYBRØD

ER SISTE SKRIK~

Hvorfor skal husmødrene ha bryderiet med å kjøpe flere sorter brød, når de kan greie seg med et enkelt «standardbrød»? er filosofien bak oppfinnelsen av de såkalte spraybrød som nylig er lansert av amerikanske matvareproduse n ter, leser vi på Forbrukersiden i «Arbeiderbladet». M a n fremstiller altså et «standard-brød» uten smak, pluss en rekke spraybokser som alle inneholder forskjellig smak. F år ma n lyst på en skive ananas-brød, fersken-brød , kokos-brød eller s jo kolade-brød, kanskje også en skive gammeldags brød for de n saks skyld, tar man et stykke av det smakløse brødet og g i r det nytt liv med en dusj fra spraybokse n som har de n riktige smak .

BAKERFAGET

MÅ FØLGE MED I

DE NYE FORBRUKERVANER~

skri ve r « Hå nd ver k og Industri ».

Det er viktig for bakerfaget at det først og fremst følger med i de nye forbrukervaner ble det fremholdt på en konferanse om faget s fremtid i Danmark nylig På konferansen deltok representanter fra fagets organisasjoner samt representanter fra fagets hovedleverandører.

Det var stor interesse for at bakerfagets organisasjoner i samarbeid med leverandørene skulle forsøke å få etablert nye og mer tilfredsstillende finansieringsordninger. Men hovedkonklusjonen av konferan sen er at bakerf aget mer bevisst må plassere seg i forbrukernes bevissthet, bl.a. ved utvikling av nye produkter, f.eks. sunne og kalorifattige varer. Muligheten for helt nye varegrupper som dessert-programmer, egentlige frokostretter m. v. ble også drøftet

Sacher-torten er blitt eksport a rti k.k.el

Sacher-torten som er en sjokoladekake med frukter under glasuren, ble « født» i 1832, og oppskriften tilhører Sacher Hotell. Herr Sacher s9m etaqlf;)rte

hotellet, var i sin ungdom kokkelev hos fyrst Metternich, og fyrsten lovpriste terten hver en e ste gang unge Sacher serverte den. Nå arbeider fire mennesker dag og natt i et eget kjøkken med å bake Sacher-Torte, og foruten alle de tertene som selges i Wien og rundt om

VELKOMST

F()R HALVSTEKT

BRØD I ENGLAND

«Hjemmebakt Vidunderbrød», Spillers svar på Ranks Hovis Mc Dougall's «Take and Bake»-brød har toppet salget i første uke brødet har vært lansert på det engelske marked uten noen som helst form for annonsestøtte!

«Vi tror at interessen for halvstekt brød allerede er meget stor,» sa herr J Jensen, marketingsjef i Spiller -seksjonen av De forenede bakerier. RHM, som markedsførte «Ta og bak-brød» for 6 uker siden, drev effektiv reklame for halv stekt brød, såvel for ideen, som for firmaets spesielle produkt

RH M kjører nå videre med en annen kampanje støttet av TVreklame frem til slutten av mai

Både Spillers og RHM er svært fornøyd med den mottagelsen halvstekt brød har fått. Husmoren ettersteker brødet i 15. min , og hun får et ferskt og sprøtt brød.

RHM forteller at over / 1f2 millioner brød bl ir solgt hver uke, og det tilsvarer et årlig salg for over 41f2 millioner engelske pund

i landet, sendes mellom 200 og 400 hver eneste dag til andre hovedsteder i Europa - ja, til og med over Atlanteren. Den kan kjøpes i forskjellige størrelser, og den kjennetegnes ved at det på sjokoladetrekket er et segl med inskripsjonen: «Ori9i• nal Sacher-Torte»,

-

mer enn I % av det totale brødmarked og nesten 5 % av RHM's salg. Undersøkelser viser at faste kjøpere av «Mors stolthet» (en annen kjent , brødtype) kjøper «ta og bak» som et supplement til ukens brødbehov. Ellers synes det som om folk som før kjøpte uinnpakket brød, nå foretrekker det nye produktet.

De forenede bakerier's Spillerseksjon, som for øyeblikket satser på en reklamekampanje for å støtte «Vidunderbrødet», venter at halvstekt brød vil øke brødsalget som finner sted gjennom dagligvareforretningene. For øyeblikket har dagligvarehandelen lh av den totale brødomsetning på 375 mil ione r pund.

«Vi venter å kunne konstatere en utvidelse av det totale marked,» sier Mr. Jenson. «Det ser ut som om salget av «Vidunderbrød» vil følge « Ta og bak» i samme takt som salget av vårt innpakkede brød, hvor Spiller har 15% for tiden, mens RHM har 25 % av det engelske marked.

Ny brødpakning for hybelboere i handelen

Hvem kjenner ikke en husmor eller hybelboer so m lar store brødstykker havne i søppelsjakten etter at halvfortærte brød har fått mursteinkonsistens. For skams skyld drøyer imidlertid mange med å gå til et så drastisk skritt. Til gjengjeld må da brød bløtt i melk eller brødpudding stå på menyen

For å unngå brødsløsing har Harstads størs te produsent av bakervarer gått i gang med å levere en «hybelpakning» på tilsammen ca. 600 gram brødvarer. Lagt på pappbrett og pakket i lufttett plastfolie tar det nye produktet seg unektelig delikat ut Varen består av et formstekt «mini» halvfint brød (feriebrødtypen) samt en like stor formstekt loff.

Pakningen vil uten tvil passe best for hybelboere og mindre husholdninger eller for familier der beho vet for det ferske og daglige brød ikke er så stort

KVIK SERVERING EFTER UDVIDELSE AF KONDITORI

Vår danske fagbladkollega «Kondi torme strene s Medlemsblad» melder at «al ting skal gå hurtig+ i vore dage - også når man skal have noget at spise». I erkendelse heraf har konditor Erik Pasbjerg modernisere+ sit konditori i Danmarksgade, så serveringen nu foregår efter cafeteriasystem. Samtidig er betegnelsen på restauranten udvidet til « conditori og coffeeshop».

Lokalet fremtræder med helt nyt inventar: Palisander-laminerede borde og blåstribede, polstrede stole, røde lamper og en serveringsdisk i egetræ. En fotostat af forretningen, som den så ud i begyndelsen af tyverne, pryder den ene endevæg.

Betjeningen af kunderne vil herefter foregå på følgende måde: Kunden udvælger sig ved disken smørrebrød/kage og drikkevarer, betaler og får af en se r vering sdame fortæringen bragt hen til bordet. Ventetid mellem afgivelse af bestilling og til maden bringes, sættes herved betydelig+ ned.

Ved moderniseringen sker der endvidere en udvidelse af varesortimentet. Et køleanlæg sørger hele tiden for læ skende sodavand og fadøl, mens færdigsmurt smør rebr ød står parat til servering. Ennvidere serveres varm mad

Husker De at vi skrev om Coffee -Shop i B-K's augustnr. ifjor? Følg fortsatt godt med. Kanskje De blir den neste til å modernisere konditoriet - og derved virkelig starte med å tjene penger, også der!

Douglas

,,-Arbeid erbladet''

ar en av

Prosentvis fordeling på aldersgrupper

Baker- og Konditormestrenes Landsforening sendte 17. januar d. å. ut et spørreskjema for å bel y se aldersfordeling/ antatt fremtidig behov for svenner i bransjen. Pr. 21 / 4. var det kommet inn hele 155 svar på vår henvendelse, og vi vil benytte anledningen til å takke for oppslutningen. Materialet foreligger nå ferdig bearbeidet, og nedenfor følger resultatet som etter vår mening er ganske interessant.

'• Interessant undersøkelse med alvorlige konklusjoner.

De 155 bedrifter som svarte på henvendelsen hadde ialt 758 ansatte svenner og 91 læregutter.

Det kan være verd å merke seg at 65,2 % av svennene var bakersvenner (34,8 % konditorsvenner) mens de tilsvarende tall for læregutter var 48,4 % og 51,6 %, Det synes altså som om konditoryrket er mere «populært» blant de unge i dag. En forklaring er muligens at det -er på bakersiden de største ra-

sjonaliseringstiltak har funnet sted, slik at fremtidens behov for bakersvenner er blitt noe mindre sett i rel,~sjon til konditorsvenner.

Sel v e antallet læregutter kan syne s noe høyt sammenlignet med antall sv enner. (Læreguttene utgj ø r I0 , 7 % a v totalen, mens svennene utgjør 89,3 %) . Det bør i midlertid he r bemerkes at antall læregutter i dag ikke beh øv er å v ære et riktig utt-rykk for tilgangen til fagenedet er jo en kjent sak at mange faller fra i løpet a v læretiden på 3 år, og enkelte som har tatt sitt sv ennebrev sø ker seg inn i annen næring smiddelvirk somhet

Ser vi på alder sfordel i ngen for baker - og konditorsvenner, bekrefter under sø kel sen at bransj e n etter hv ert v il stå overfor tildels store problemer me d å s kaffe faglært arbeidskraft Det v iser seg nemlig at de fleste svennene (24 ,4 %) ligger i alder sgruppen 56 til 65 år. (25,7 % av svennene ligger i denne gruppe i bakeriene, og 21,9 % ligger i denne alder sgruppe i konditoriene)

Tenker v i os s at gjennom s nitt salderen i denne gruppe er 60 år, er det forholdsvis lett å regne ut at 25 % av sv ennene må ha a v lø s ning i løpet av en I 0-års periode. Vi forutsetter her en pen s jonsalder på 70 år, men det er jo mulighete r for at pen s jon salderen kan gå ytterligere ned i løpet av de nærmeste år.

ersvennene

er over årl

Videre forutsetter vi at behovet for svenner er så noenlunde uforandret. - Det viser seg imidlertid at bare 4,3 % av svennene er over 65 år, noe som skulle tyde på at de aller fleste ikke arbeider til oppnådd pensjonsalder på 70 år. Erstatningen for gruppen 56--65 år må således antas å måtte finne sted i løpet av en langt kortere periode enn IO år, noe som ikke gjør utsiktene lysere.

Et annet moment som understreker våre antagelser om den mangel på baker- og konditorsvenner som vil oppstå i løpet av kort tid, er det faktum at aldersgruppen under 25 år er den minste gruppe (vi ser da bort fra gruppen over 65 år) med bare 14 % av det totale antall svenner. En mer jevn fordeling hadde naturligvis vært mest gunstig, for da had-

60

Antall svenner/lærlinger i bakeri- og konditorier o/o Svenner

Læregutter

Under 25 år

26-35 år

36-45 » 46-55 » 56-65 »

Over 65 år

de tilgangen erstattet avgangen av faglært arbeidskra~ i bransjen.

På spørsmål om hvorvidt det antall sven ner man hadde i dag ville antas å være til strekkelig om 3 år, svarte 58,5 % bekreftende, 5,9 % mente antallet i dag var for stort, men s hele 35,6 % antok at det ville være behov for flere svenner om 3

Konditori

59 (11,8 %)

(20,3 % )

( 17,5 % )

(20,3 % )

(18,2 %)

(20,8 %)

(17,1 %)

(17,9 %)

år. Det ble totalt a vg itt

155 sva r , men 20 kuponger hadde ikke svar på spørs målet om fremtid ig antatt behov, s lik at de ovenfor nevnte prosenter er regnet ut på grunnlag av 135 svar.

Det er verd å merke seg at bare ca. 6 % av bedriftene som svarte på Forts. neste side)

(14 %)

(20,5 % )

( 17,4 % )

(19,4 % ) 129 (25,7 %)

(21,9 %)

(24,4 %) 22 ( 4,4%) 11 ( 4,1 %)

( 4,3 %) 502 (65 % )

(35 % )

(100 % )

C:=J Bakeri f:::::::::::::;i:l Konditori

Bakeri

HVA ER TIDENS LØSEN ... ?

RASJONALISERING I

Velg den rette kombinasjon av maskiner /or brødproduksjon!

Velg derfor TRIPLO DEIGDELERMASKIN

Sammen med EBERHARDT KOMBINERTE RUNDOG LANGRULLEMASKIN

Maskinene med de mange fordeler :

TRIPLO deigdelermask i n er en tostemplet maskin som garanterer rette vektermaskinen blir levert med automatisk oljepumpe

EBERHARDT kombinerte rund- og langrullemaskin er den mest riktige og beste rundvirker som er på markedet - en lang r uller for kvalitetsbrødenkel i betjening

ENEFORHANDLER

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for B A K E R IER OG K ONDIT OR IER Akersgt 1 - Oslo 1 - Tlf 42 12 49 - 42 02 43

Fra forrige side:

Interessant undersøkelse med alvorlige konklusjoner:

Halvparten av norske bakersvenner er over 46 år!

vår undersøkel se antok de ville ha for mange svenner om 3 år, noe som og så b idrar t il å understreke det klare resultat under søkelsen viser Vi s kal ikke her for søke å bely se de muligheter som finnes for å a vhjelpe de behov for faglært arbeid s kraft som er tilstede, og som vil bli ytterligere forsterket i den nærmeste tid. Vi vil bare anbefale den enkelte bedrifts leder å gå kriti sk gjennom sin egen bedrift for å få et klart o verblikk o ver de rekrutteringsvan sker som eventuelt kan oppstå.

For de som liker å sy s le med tall og diagrammer, tror vi det er pla ss til ytterligere reflek s joner o ver det materiale som her er lagt frem!

VÅRT

DAGLIGE BRØD

Vårt daglige brød er blitt sv ært så mangfoldig a v seg Bondebrød, seterbrød , hjembakt fint og grovt, spesialbrød, helkorn med hele og halve korn, graham (og da uten b ø nner), v ita, s urt og søtt gro vt , hu sholdningsbrød, feriebrød, fullkorn, Londonbrød, melkebrød, kneipp, kafebrød, Sigdal, s unnhet sbrød og mange, mange andre. Ikke tvil om at det i dagens

Antall svenner pr 15 /I. » lærlinger pr. 15/1.

*) At totaltallet for svenner blir større når man legger sammen alder sfordelingen , skyldes feil utfylling av skjema (enkelte har muligens tatt med hjelpearbeidere i fordelingen som jo bare gjaldt sv enner). Denne feil kilde har neppe noen betydn ing for den prosentvi se fordeling.

brødhyller her sker full etablering sfrihet, en får nærme st inntrykk av at bakerne s mål er hver nordmann sitt brød, skriver «Arbeiderbladet ». Så langt fra a t vi s kal la full korn falle om at brødmarkedet syne s å trenge til en liten sanering. Siden brød ikke lenger er bare brød, kan en imidlertid stille spør smål om ikke en alminnel ig pri s merking b ø r gjennomføres og så for denne varegruppen.

La også ikke misfor stå s dit hen at hvert enkelt brød skal forsynes med fordyrende opply sning om pris og vekt. Det ho lder med en felle sli ste i brø da vdelingen eller aller helst en s kikkelig gjennomført hyllemerking

Kan s kje vårt valg av de daglige ville endres så radikalt at vi da ville få en omfattende brød sanering på kjøpet .

(65,2 %)

(48,4 %)

(34,8 %)

(51,6 %)

849 (100

Antatt fremtidig behov for svenner :

Tilstrekkelig

For mange

For få

Avgitte sv ar

Vet ikke

Total

79 (58,5 %) 8 ( 5,9 %) 48 (35,6 %)

svar

Stikkflamme

ut av bakerovn i Kragerø

Bakerne hos bakermester Tellefsen Kragerø fikk seg en ubehagelig overraskelse da de en grytidlig morgen skulle gå igang med brødbakingen. Bare et par minutter etter at de to oljefyrte bakerovnene ble satt på ved femtiden, slo en kraftig stikkflamme ut av den ene ovnen. Både brød og ovn ble ødelagt, men heldigvis kom ikke noen av de tre som var til stede i bakeriet til skade.

Brødbakingen hos Tellefsen må nå foregå med en ovn, inntil man finner ut hva som fikk den andre til å begynne å brenne.

%)

" i centrum: Rådhusgt. 8, Oslo - Nygårdsgt. 6, Bergen

Krafteiter Kemper modell Superior S.P.L.

Maskinen arbeider deigen ut på 3 til 8 minutter.

Leveres i størrelsene 80 - 120 - 160 og 200 kg deig, med motoreffekt 9 Hk.

2 hastigheter på eltearmen, dreieretning begge veier på gryten for forskjellig bearbeiding og innebygget automatisk tidsur som stopper maskinen etter endt bearbeiding av deigen.

Kan også leveres med kjørbare gryter i størrelsene 160- 200- 300 og 360 kg deig, motoreffekt 15-24 kW.

Hurtige/ter type S.

leveres med kjørbar gryte, fra 22 til 300 kg deig med større motoreffekt for en hurtigere bearbeiding av deigen.

Maskinen som gir større volum og reduserer bearbeidingstiden.

Avanserte maskiner gir større muligheter også med tanke på fremtiden.

VI STÅR TIL TJENESTE, KONTAKT OSS

2,5 mill. brød

fra fellesbakeri i indre

Hardanger

Det er nå kommet svar fra Dis tri ktene s Utbyggingsfond med til sagn om kr 750 000 , - i øk o nomi sk st ø tte til det nye fellesbakeriet for Odda. Alle finan siering s planer for ø v rig er i orden, og anbudene er nå sendt ut, slik at man regner med å komme i gang med byggearbeiden e i løpet av neste måned

Det er til sammen fire bakeribed rifter i Indre Hardanger som går sammen om å reise det nye felle s baker iet som s kal dek ke br ø dbeh ov et for hele Odda, Rø ldal, Eidfjord og ellers hele d is triktet på begge sider a v Sørfjorden Den totale kapa sitet blir omkring 2,5 millioner brød i året

Fellesbakeriet skal rei ses på en tomt A/S Tyss efaldene har stilt til di s posi s jon i Tyssedal. Totalarealet blir omkring I000 kvm , og hele produ s jonen vil bli samlet i en tipp topp moderne ut styrt produksjon shall som vil gi arbeid for 12-14 konditorer og bakere.

Etter hva « Hauge sund s A vis» får opplyst, regner man med å få montert de første mas ki nene omkring slutten av året. Det er imidlertid ennå usi kkert om produk s jonen i det nye bakeriet kan komme i gang innen julebak sten tar til.

KJØPMANNSINSTITUTTET

SKAL BYGGE I BÆRUM

På generalforsamlingen i Norsk Kjøpmann sin stitutt A/S uttrykte styret s formann, kj ø pmann Arnold Rørho lt, sin glede o ver å kunne meddele ak s jonærene at byggingen a v instituttets senter på Rykkin kan starte i ma i Når a nlegget er ferd ig høs ten 1971, vil detaljhandelen ha et topp moderne in stitutt som tar seg a v utdannel se av ledere, gir b is tand i tekni ske og merkantile ra s jonali sering sspørsmål, samt utfører utredningsoppdrag for detaljhandelen

Den b istand instituttet gir de lokale foreninger i form av « handel s-

analyser » er meget efter s purt. I disse analysene foretas en vurdering av den lokale detaljhandel. Analy sene fremmer for slag med hen syn til nyetableringer , saneringer og andre tiltak som kan føre til en mer dynamisk handel.

Søkningen til instituttets butikklederskole har vært meget god . Si ste år deltok 123 ele ver, som er det maksimale man kan ha med de nåværende lokaler

Når nybygget er ferdig vil det bli pla ss til 270 ele ver på årsba sis

Det nye fellesbakeriet for Indre Hardanger som i løpet av året skal bygges i Tyssedal.

Nytt system

for brød bedøninielse

Med forfatterens tillatelse gjengir vi en artikkel som konsulent Åke Oweson har skrevet i det svenske fagblad "Brød" nr. 5, 1969

(Fortsatt fra mars nr.J

SKORPENS KARAKTER.

Skorpen skal ha en vel tilpasset tykkelse, være jevn, hel, og den får ikke være for hård, for tykk, sprukken, revet eller seig.

SYMMETRI OG FORM.

Det ideelle brød skal ha en symmetrisk form foruten lave kanter, ikke være for flatt, utflytende, bundet, krympet eller ellers ha ujevn form.

INDRE EGENSKAPER.

Porebilledet, - varierer med de forskjelligste typer av brød, eksempelvis frittstående, formbakt eller flettet brød, og ingen standard kan se tte s. Men i samtlige tilfelle ska l pobilledet være jevnt med tynnveggede celler, og jevnt fordelt over hele sni ttflaten. Det må ikke finnes hull, åpne felter eller tettere partier.

Krummens farve skal være jevn med svak glans, og helt uten strimer, eller med mørkere partier.

Teksturen bestemmes ved den følelse brødet gir ved berøring, den beror på krummens egen skaper og påvirkes også av porebilledet. Den ideelle tekstur er myk, fløyelsaktig, uten å være klebrig eller smule.

Aroma brukes her som uttrykk for luktinntrykk. Aromaen kan uttrykkes som kraftig, frisk, gjæraktig, intetsigende eller su r

SMAK.

Den viktigste egenskapen hos et brød er at det har en behagelig og tilfred sstil lende smak.

Tyggbarhet brukes som uttrykk for å bedømme brødets spiseegenskaper. Ideelt brød skal ikke være deiget, tørt eller seigt.

OVERVURDER IKKE VOLUMET.

Tver egenskap er tillagt et maksimalt poengtall, som varierer avhengig av hvo r stor betydning angjeldende egenskap har for konsumenten. Således har brødets volum fått I O poeng, skorpens farve og karakter 5 poeng, og symme tr ien I O poeng. Bakere er ofte tilbøyelige til å overvurdere betydningen av volumet, som konsumentene ikke alltid er like interessert i.

Av de indre egenokapene har paringen og krum mens farve fått I0 poeng Teksturen og brødets konsistens har derimot fått 15. Di sse egenskaper er nemlig relativt sett av større betydning ettersom deiget, smulet eller tørt brød ikke likes av forbrukeren.

Aroma og smak er to begreper som står nær hverandre og påvirker hverandre, og de svarer tilsammen for 25 poeng. Brødets tyggbarhet har fått I O poeng Totalsummen for de indre egenskapene er således 70 poeng.

Naturligvis kan det fremlegges synspunkter for enkelte egenskaper som kan mot ivere forandringer i denne bedømmelsen og de anslåtte verdier. Hen sikte n har imidlertid væ rt å

tilpasse dem slik at de står i et passe forhold til de fleste brødtyper som forekommer i landet.

FORSLAG TIL STANDARD. For å kunne tale samme sprog ved en bedømmelse, og for at hvert ord skal få samme betydning for bedømmerne, tilvirkeren og andre angjeldende personer, er det hensiktsmessig å bruke standardiserte uttrykk for brødfeil som fremkaller fradragspoeng . Et forslag til slik standardisering ser slik ut:

Volum: For stort, for lite

Skorpens farve: Ujevn, lys, mørk, matt, strimet, mørke flekker.

Skorpens karakter: Tykk , seig, hård, blæret, sprukken.

Symmetri og form: For lave kanter, lav i midten, innfalne sider, flat, bunnet, sprukket.

Poredannelse: Apen , grov , ujevn, tykke cellvegger, hull.

Krummens farve: Grå, mørk, strimet, matt, ujevn.

Tekstur: Grov, strev, klumpet, smulet, hård, deiget, kort.

Aroma: Sterk, intetsigende, fremmed, gammel, gjæret, muggen, uren

Smak: Intet sigende, salt, sur, fremmed, ubehagel ig ettersmak, gjær, søt.

Tyggbarhet: Deiget, t ørr , seig, gummiaktig, hård.

PRESISER BRØDFEILENE.

Ved den praktiske tilpasningen av dette system begynner man med bedømmelsen av de ytre egenskapene, og gir brødet det poengtall man finner passende, samtidig som man i margen noterer de feil som har

2. H vorpaa kjender man mindre godt mel?

2. Det er klumpet, er klinet at føle paa, har en daarlig lugt, en ubehagelig, ofte bitter smag.

fremkalt fradragspoeng. Det er meget vesentlig at dette skjer, ettersom det gir grunnlag for konstruktiv kritikk, og antydningen av feil i råvarer, reseptur eller fremstillingsmåte.

For bedømmelse av de indre egenskaper er det mest passende å dele brødet på midten og skjære opp den ene halvparten i skiver. I alle disse studerer man siden poringen. Den uskadde halvdelen kan brukes til bedømmelse av tekstur, aroma, smak og tyggbarhet. De to siste egenskaper kan dessuten observeres på de allerede oppskårne skiver.

Ved bedømmelsen er det vesentlig at man utnytter hele skalaen fra O til 5, eller O til 15, og ikke bare nøyer seg med ett eller to fradragspoeng, ettersom dette blir meget lite utslagsgivende. Totalantallet poeng adderes deretter sammen. Som norm

for godkjent brød er det passende tillempe en grense på ca. 85.

Ved produksjonskontroll ved hjelp av de her presenterte bedømmelsesmåter passer det å følge visse brødsorter i lengre tid, og som sammen• ligningsobjekt også ta med noen av konkurrentenes produkter. Bedømmelsesresultatet sammenstilles på en måte som fra gang til gang gir god oversikt over majoritetens vurdering. Man kan f. eks. regne ut middeltallet av samtlige protokoller, eller også tegne kurver og prikke inn bedømmelsen på millimeterpapir og få en slags «feberkurve» Alle slike sammenstillinger er verdifulle, fordi de gir indikasjoner om forandringer i kvaliteten eller feil som oppstår i produksjonen.

Ake Oweson.

TRENGER BAKERNE BRØDBEDØMMELSE?

Meget å lære

av første opplegg i

Norge!

Melforbruket er synkende, og det er i bakernes interesse å stanse nedgangen. Ett av de virkemidler man kan bruke er å sørge for så god varekvalitet at folk får lyst til fortsatt å kjøpe. Vel er man hemmet av mange hensyn med kvanta, leveringstider og så videre, men man bør ikke bare tenke i mengder levert på det og det tidspunkt. I enhver bedrift er det noe som kan gjøres for å holde kvaliteten oppe, men lederen må selv være oppmerksom på saken og prøve å se med kundens øyne. Han bør ikke nøye seg med de varer som går ut fra bakeriet, han bør helst se dem når de har gjort runden med kjøreren og slik som de presenterer seg i butikkene. Selvsagt vil det også interessere ham å se hvordan hans produkter står i forhold til konkurrentenes.

I flere land har man lenge hatt tiltak som kan stimulere bakernes interesse for produktene s kvalitet, og det v ar på t ide a t s aken og så bl i r tatt opp ho s o ss. Derfor var det at den før ste nor s ke brødbed ø mmel se sdag kom istand den 18. no vember 1969 ved et samarbeide mellem Norsk Cerealin stitutt, O s lo Baker- og Konditorlaug og Bakerlaboratoriet Nå h a dde man ikke noen erfaring for hvordan en slik bedømmel se burde legges an , og man var derfor takknemlig for å få hjelp av kon s ulent

Oweson fra Margarinbolaget i Stockholm, som hadde lagt opp et tilsvarende kursus i Sverige og satt opp et poengsystem for vurdering av brødenes ytre og indre egenskaper. Han s foredrag med redegjørelse for systemet vil bli gjengitt i egen artikkel.

Det var en tallrik og representativ forsamling som var møtt frem til dagens krevende program på Statens teknologiske institutt. Man så sjefer og førstemenn fra industribakerier så vel som mindre bedrifter, representanter fra Statens kornforretning og andre leverandører, og ikke minst forbrukerinteressene, ~om kom til orde gjennom den paneldiskusjon so m var første hovedpo st på programmet. Deltakerne hadde litt av hvert å si til deltakerne.

Kjøkkensjefen ved Akers sykehus, Fr. Reinertsen, innledet med å peke på hvor stor plass landets helseanstalter inntar i storhusholdningene. Med sine 70 000 sengeplasser pluss personale og elevskoler er denne sektor til og med større enn det militære! Siden det er syke mennesker det gjelder må kosten være velsmakende og riktig sammensatt, men dessverre møllenes og bakernes interesser faller ikke alltid sammen med helseautoritetenes. Brødforbruket på sykehusene er lavt, ca I00 gram pr. person og dag, men fett pålegg og varierende brødkvalitet får ta sin del av skylden. Ofte viser det seg at de daglige leveranser ikke er på høyde med de vareprøver som ble fremlagt med anbudene.

Ved vurde ring av brød til sykehus legger man vekt på velsmak, fordøyelighei·, (avhengig av at brødet er velheve t og velbakt !), saltinnhold, celluloseskall fra innhold av sammalt mel. Brødet må være velstekt, men ikke for tørt . Det er viktig at brødet blir avkjølt før pakking og at det ikke blir hårdhendt behandlet under transporten. Varedeklaras jon er med

hensyn til sammensetning ville lette arbe idet med uttegning av dietene, men det var vanske lig å få. Brød har så mange gode egenskaper at det fortjener å bli mere brukt på sykehusene

Fru Anny Bjerkebæk, matskribent i Aftenposten og medlem av Norges husmorforbunds kostholdskomite var ikke bare nådig i sin dom Hu smorbrødet va r et godt tiltak, men kvaliteten var altfor ujevn, og det var med virkende til at det så hastig forsvant. Kunne man få noe lignende av jevn og god kvalitet vi lle det være bra. Man skal ikke under vurdere husmødrenes ønsker: De ve t hva de mener med godt brød, men de får det ikke. Altfor meget av det brød som er i handelen er sterilt og kjønnsløst, det er ingen konkurranse og små muligheter til å velge, man må ta det butikken fører.

Det er enkelte nye tiltak som er gode, for eksempel små brødvekter for enslige, men det er en mangel at man ikke vet noe om sammensetningen. Eldre mennesker som spiser lite bør ha brød med rikt næringsinnhold. Et nytt skolemåltid bør komme i forbindelse med den nye skolelov. Hu smorforbundet sikter her på et kantinesystem og bygger på et brødmåltid, men man må kreve en fullverdig br ødtype ernæringsmessig sett.

Restauratør Roar Dege gikk inn for brød på restaurantene og minnet om at forskjellige retter krevet brødtyper som passet. Utvalget var i og for seg bra, men kvaliteten var ikke tilfreds-

stillende. Det er riktig å bruke brød til frokost, og selv om det ennå ikke er aktuelt med var m lunsj så kan den komme, og til den bør brødet følge med . Skal man bruke brød som underlag for pålegg må man stille krav til brø d et.

For restauratøren er det fordelaktig rned brød på bordet foran aftenens varme måltider, det innvirker på porsjonsstørrelsen og hjelper til å bc1lansere prisene som er blitt betenkelig høye Her passer en pariserloff som kan dypfryses og tines opp i kjøkkenet, så den kan skjæres på i restauranten Den må ha spør skorpe, men det so m leveres i dag har lett for ,1 flasse og smule på teppet, noe som slett ikke er populært blant betjeningen. Holdbarheten er ikke god, og behandlingen under transporten nedsetter kvaliteten. I de andre nordiske land har man løst disse problemene, det bør kunne gjøres her også, ellers forspiller bakerne sin sjanse på re stdurantene.

Audun Boysen, direktør for Norsk Matsentrum, minnet om de muligheter b rødet fremdeles har. Kostholdet har forandret seg svært i de senere år, ferdiglaget mat trenger seg frem, og her er brødet et fint supple ment, det gjelder bare å finne ut de popopulæreste retter og introdu sere de brødtyper som passer til dem Selskape ligheten i hjemmene er blitt enklere, her er smørbrød og landganger en mulighet hvor bakerne bør kunne komme inn med ideer. Det er en markant forskjell på serieprodusert og håndverkslagede brødtyper, men det bør være plass for begge. Norsk

Bakerlaboratoriet gir råd mot

trådtrekk i brødet

Trådtrekk i brødet er en vemmelig brødsykdom, som viser seg fra en til tre dager etter at brødet er balet og ytrer seg ved at brødet blir deiget og legger seg på kniven ved skjæring, samtidig som det begynner å lukte stramt og motbydelig. Sykdommen skyldes en egen sort bakterier, som finnes i melet og danner såkalte sporer. Disse sporene overlever stekingen, og hvis forholdene ligger til rette utvikler de seg til nye bakterier som så ødelegger brødet innefra.

At forholdene ligger til rette, vil si at brødet ikke er surt, og at det lagre s på et varmt sted Fø r i tiden var trådtrek k en s jelden foreteel se, det forekom helst i kneipp og bare i den varme sommertiden, men nu forekommer trådtrekket året rundt og i mange brødsorter. Grunnene til dette er flere: Mange bakerier har holdt opp å bruke natthev og er gått over t il ganske korte deigføringer, som pre ss es frem med store mengder gjær . Under slike forhold fremkommer der ikke spor a v syre under gjæringen , og etter som syre i en eller annen form er det sikre ste middel til å holde de trådtrekkende bakter ier unna, innser man lett at disse korte deigene ikke gir noen naturlig beskyttelse. Brødet angripes derfor meget lett av trådtrekket. En annen ting er at brødene sette s varme i ka ss er og kjøres ut strak s, kan hende blir de også stående lenge sammen stuet og holder varmen Dette er galt, for varmt br ø d er det rene dri v hus for de trådtrekkende bakterier

Kort sagt er det alt så to t ing som fremmer trådtrekk: Mangel på syre i deigene, og varm lagring av brødet . Skal man motvirke trådtrekket, må man gå den omvendte vei: Tilsette passende syre til deigen, avkjø le brødet fort og lagre det kjølig

For å ta det første først , så er det ikke meget syre som s kal til for å holde trådtrekket stangen. Det enkle ste er å bruke en natthe v a v rug, eller for den saks s kyld også av hvetemel, hvis den ikke legges for varmt. Rugheven passer godt til alle sammalte brød sorter, og så hvetesortene: Kneippbrød for eksempel blir saftigere og smuler mindre om der bruke s litt rughe v. Vi skal merke oss at det er brød sorter med sammalt mel som er mest utsatt for trådtrekk, men også husholdn ing sbrød og loff kan bli angrepet.

Mange bakere har sluttet med natthev, de finner det vel for besværlig. Men vi vil sterkt anbefale at den blir tatt i bruk igjen : Den gir en god naturlig be s kyttelse mot trådtrekk uten at det behøver å smake surt a v brødet, og den gir og så brødet bedre aroma, noe som det oppriktig talt skorter på mange steder Det betyr ekstra arbeide, vi l mange innvende. Men er det ikke og så ekstra arbeide å skulle måle opp syre til hver eneste deig for å holde trådtrekket vekk, og koster ikke også disse preparatene penger? Alt i alt kan regnestykket falle ut til fordel for natthe ven

Hvis man like vel ikke vil bruke den og får angrep a v trådtrekk, blir man nødt til å tilsette de igene syre . Det finnes ferdige preparater i handelen, som er meget effektive, men det finnes også billige syrer som bakeren

selv kan måle opp og tilsette til deigene ved vekkgjøringen. Det er tre slags syre det gjerne er tale om, nemlig eddiksyre, melkesyre og «brødsyre » (fortynnet saltsyre).

Av eddiksyre er der tre slags i handelen: Iseddik (ca. 100 % styrke) «eddikessen s» (ca 35 % styrke), og husholdning seddik (ca. 7 % styrke).

Melke syre er en tyktflytende væske med ca 80 % styrke, og saltsyren er utspedd til ca. I0 %- Saltsyren må være ren, ikke såkalt «teknisk » vare!

Alle di ss e syrene holder trådtrekket borte, hvis de brukes i riktig mengde. For å se hvor meget som skal til har Bakerlaboratoriet gjort noen prøver :

Det ble laget deiger av 113 sammalt hvete, 113 sammalt rug og 113 hvetemel. Dette er et høyt innhold a v sammalt, men det ble valgt del s fordi sammalt brød lettest angripes a v trådtrekket, dels og så fordi deiger med sammalt kre ver mere syre enn deiger med hvitt mel. Det ble laget sek s deiger med gan ske kort liggetid, og tilsatt følgende syremengder:

I. 2 gram iseddik pr. liter

( I 00 % styrke) pH i deig 5,4

2. 5 gram iseddik pr liter

( I00 % styrke) pH i deig 5,0

3. 2 gram melkesyre pr. liter

(80 % styrke) pH i deig 5,5

4. 5 gram melke syre pr. liter

(80 % styrke) pH i deig 5,2

5. 5 gram salt syre pr. liter

( I0 % styrke( pH i deig 5,5

6. I0 gram saltsyre pr. liter ( I0 % styrke) pH i deig 5,35 (pH er et mål for surhet, jo lavere tall, desto bedre syrev irkning )

Rasken gikk lette st i de deiger som inneholdt me st av melkesyre og saltsyre. Minste tilsetning av eddik rasket normalt . Den stør ste eddiktil setning sinket rasken, men brødvolumet ble like stort som for de øvrige.

Etter bakingen ble brødene lagt i plastposer og satt i et raskeskap ved ca . 35 grader . Dette er en meget hård prøve: Hvis der er tendens til trådtrekk vil det vi se seg meget fort ved så varm lagring Men selv etter to døgn vi ste ingen av brødene s por av trådtrekk, og vi vet da at selv de min ste angitte syremengder er nok til å beskytte brød med høyt innhold av sammalt mel. I deiger av

fint hvetemel kan man kanskje klare seg med ha lvparten.

Edd iksyren er meget virksom. H vilken styrkegrad man vi l bruke, er et spørsmål om hensiktsmessighet og pris. Den rene iseddik faller billig st, men den har en ubehagelig st er k eddiklukt, og det kreves nøyaktige måleglass til de små mengder. En annen sak er det om man kjøper iseddik og sper den ut i en gla ss ballong til I 0 % sty rke , altså I del iseddik til 9 deler vann. A v denne blandingen må man da ta 20 gram istedenfor 2 gram av den rene iseddik. En slik tilsetning hemmer ikke ra sk en, og den gir ingen generende sur lukt av b rødet.

H vis trådtrekk-angrepet ikke er ste rkt , kan man klare seg med mindre mengder sy re , men er det meget sterk t og bakeriet er gjennom smittet, kan det bl i nødvendig å bru ke noe mer. Det er best å begynne med små mengder syre, og øke på hvis det er nødvendig . Man ka n selv bedømme virkningen ved å putte et brød i plastpose og la det ligge i raskerommet natten over: Holder brødet den prøven, holder det no k ho s hu smoren også.

Er bakeriet ster kt smittet av bakteriene må det en grundig reng jø ring til, først og fremst av deigkar og alt som kommer i berøring med deigen. A lle gamle deigrester må omhyggelig fjernes, også fra elte- og oppslagsmaskiner, og al t må vaskes over med et godt vaskemiddel. Treflater (oppslagsbord) kan til slutt settes inn med eddikvann (like deler hu sholdningseddik og va nn), men dette må ikke brukes på maskinene, som kan ruste .

Gammelt , befengt brød må ikke tas inn i b akeriet og tørke s til grisemat, for da blir hele verks tedet smittet påny.

De ferdige brød må avkjøles fortest mulig, og om ikk e før, så må de t as ut av kassene og legge s enkeltvis str ak s de kommer til butikkene. Brød på lager b ør stå kjølig, helst ikke varmere enn 20 graders varme.

Skal vi kort sammenfatte forholdsreglene mot trådtrekk, må det være: Enten bruk av natthev, eller tilsetning av syre til deigene : Av iseddik

ca. 2 gram pr. liter, eddikessens 6 gram, eller husholdningseddik ca. 20 til 25 gram pr. liter. Av melkesyre 2 gram pr. liter, eller av saltsyre (brødsyre) 5 gram pr. liter.

Hurtig avkjøling av de ferdigstekte

brød, og kjølig lagring av brødet. Rengjøring av bakeriet. Gammelt brød som er angrepet av trådtrekk må i kke tas inn og skjæres opp i bakerieit, men kastes i søppelen eller brennes.

KONDITORIER, pass opp for bakteriene!

Selv om vi alle går o g håper på e n god og varm sommer, så har varmen også sine ulemper for bakere og konditorer Alt ufyselig som vi ikke vil ha g ror og trives i v armen , og det kniper med h o ldbarheten a v man ge varer. Brød mu g ner eller f år trådtrekk, og fylte kaker surner.

Det lumske ved kakene er det so m v i ikke kan se og s ansede kan vise uhy gge li g h øye bakterietall uten at det direkte kan sma ke s, selv om aromaen selvsagt ikke vil fortone seg som helt frisk . Vi husker et tilfelle for noen år side n , da ca 60 mennesker ble syke etter å ha spis t napol eo n skaker, og ingen av disse hadde øye nsynli g reagert på s mak e n . Vi hu sker også et tilfelle fra en av Mjøs-byene, hvor helserådet hadde funnet svære bakterietall i fløtekremkaker. Her opptrådte ingen sykdom, bakteriene ble påvist ved en rutinemessig kontroll, men helserådets rapport kom i hendene på en avis som slo sake n unødig stort opp.

Skal man kunne motvirke de høye ba kterie tall, som nok kan virke skremmende når det snakkes om mange m:llioner pr. gram, så må man ha et viss t kjennskap til bakteriene og deres ut viklingsfor hold. Dette kan man ikke forutsette at en hånd verker har, og hel se rådenes oppgave sk ulle først og fremst ligge i å vei lede og gi ins tru kser på stedet om hva som er ga lt , og hva man kan gjøre for å rette på det. Men også bakernes og konditorenes fagblad har en oppgave her, og vi skal i det følgende gå litt inn på denne sa ken: Ba kterie r er bitte små, encellede vesener so m regne s å høre t il plante-

riket. Det finnes mangfoldige slags av dem, og de aller fleste av dem er nyttige ved at de hjelper til å bryte ned dødt materiale og « bringe det tilbake til naturen». Men denne nedbryt ningen gjør seg gjeldende og så når vi ikke ønsker det, og er den viktigste årsak til at matvarer ødelegges

I og for seg kan en matvare være uskadelig, selv om det samlede bakterietall er høyt, for de bakteriearter som fremkaller sykdom er relativt få i forhold til alle de som kan forekomme, men når helserådene slår til overfor varer med høye bakterietall, er det fordi mange bakterier gjerne er tegn på mindre renslig stell eller uheldige produksjonsmåter, og sjansene for at det skal være sykdomsvekkende bakterier iblant øker selvsagt jo større totalantallet er.

Alle bakterier krever rikelig fuktighet for å kunne formere seg. Tørre kaker, kjeks osv. er det derfor aldri noen fare med, og bort sett fra de trådtr ekkende bakterier, so m er et kapi-rel for seg , vil vi normalt heller ikke ha noen bakterie vekst i br ød e!ler formkaker. Det er kremer og fyllinger so m er mest utsatt, for her har vi både rikelig fuktighet og nok av næring for bakteriene. Likevel kan man lett holde bakterietallet i sjakk, hvis man overho lder følgende regler:

I. Renest mulige råvarer (særlig egg, melk og fl ø te)

2. Rene kar og redskaper

3. Produks jon og lagring kjøligst mulig.

Eggene pleier å være bakteriefri så lenge de er hele, så sant de da er friske. Men når de knekkes, smittes massen med bakterier som sitter utenpå skallet Dette gjør ikke så meget , hvis de knekkede eggene

FRA EMBALLASJEAVD.

CELL-PACK-POSER

PLAST- OG CELLOFAN POSER

FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP

AERO-RAPID PAKKEAPPARATER

MED STOR KAPASITET

FOR BRØD OG KAKER

TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK

Storms chem. Laboratorium ¾

Enda en nyhet i "Baki"-serien:

RIPPEL

i ass. nyanser

BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak

BRØD OG MELMATEN dekker omlag 23 pst. av vårt kaloribehov

I 1969 ble det omsatt 269.600 tonn matmel og gryn her i landet. Det er noe mer enn forrige år. Av de mel- og grynvarer som omsettes er rundt regnet 75 pst. hvetemel, 9 pst. rugmel, 13 pst. sammalt hvete- eller rugmel og 3 pst. gryn.

Samtlige kvaliteter av mel som føres av detaljistene, leveres nå posepakket fra møllene og med varefakta trykt på posene. Omsetningen av posepakket mel var i 1967 71.200 tonn eller 26 pst. av hele matmelomsetningen.

Forbruket av matmel pr. person var i 1969 70 kg, og mel- og brødmaten dekket 23 pst. av kaloribehovet.

STATENS KORNFORRETNING

brukes straks. Bl ir de derimot stående i et varmt bakeri, kan disse bakteriene yngle og mangedoble seg på kort tid Knekkede egg som skal stå en tid må derfor oppbevares i kjøleskap.

Melk og fløte bør ha la ve ba kterietall , når de kommer fra meieriet, men også her vokser tallet raskt hv is de ikke oppbevares i kjølerom. Særlig må man pas se på de såkalte colibakterier, hvilket man forstår når man hører at dette er typiske tarmbakterier. Her krever hel semyndighetene at tallet skal være null, og det er det vel også ved mottakelsen fra meieriet Men enkelte kim vi l der alltid finnes, og de formerer seg langsomt se lv i kjølerom

Lar man altså kremfløten stå kjølig natten over, noe som er bra for piskeevnen, så kan det tross all forsiktighet utvikle seg et påviselig antall colibakterier, selv om kvaliteten ellers er helt i orden. Dette er så å si naturens gang, noe som konditoren ikke kan lastes for, og helserådene bør derfor vise konduite ved bedømmelsen av slike tilfeller.

Mest kri ti sk er det likevel for fløtekremen i de ferdige kaker. Under oppiskingen blir den uunngåelig smittet med nye bakterier, og selv om antallet ennå er forholdsvis lavt når kakene bringe s ut i butikken, vil de t vokse til svim lende høyder i løpet av noen timer i et varmt lokale Man bør nesten ikke drive med fløtekremkaker i so mmervarmen uten at man kan holde dem i kjøledisk hele t iden.

Skal man holde bakterieforuren sningene så lave som mulig under produksjonen, må kar og redskaper som nevnt være rene. Av hensyn til rengjøringen må de ha hele glatte overflater som lett kan vaskes og desinfiseres . Piskekjeler o. I. kan etter endt rengjøring med fordel dampe s og stå hvelvet t il neste dag. De må ikke tørres over med en fille, for selv en «ren» fille er full av bakterier so m smitter over på karet.

Fl ø tepi ske re, homogeniseringsapparater o. I. må tas fra hverandre, rengjøres og desinfiseres etter forskriftene. Dette gjelder i høy grad også soft-ice-maskiner - hel serådene passer særlig nøye på bakterietallet i iskrem.

Pi skeris må være slik at de enkelte strenger ikke ligger an mot hverandre Gjør de det, så dannes det bitte små «lo mmer » hvor skitt og

bakterier hoper seg opp, og bakteriene herfra s mitter rene råvarer og bevirker høye ta ll i de ferdige produkter.

Redskaper av tre har porøs overflate, hvor bakterier alltid sitter fast og ikke lar seg utrydde selv ved koking. Det samme gjelder sp røyteposer av stoff, som brukes om igjen. Poser til en gangs bruk er å foretrekke.

Ved fremstill ing av kokte kremer skulle man tro at bakteriene ble drept ved kokingen . Dette er nok ikke helt riktig, for en del bakterier vil alltid overleve under avkjølingen, og særlig hvi s kremen lenge holder seg lunken har disse bakteriene si n sto re sjanse og kan formere seg voldsomt. Kremer bør derfor avkjøles hurtigst mulig og holdes i kjølerom hvis de ikke ska l brukes straks. Omrøring og øsing bør ikke foregå med tre skjeer, som a ldr i kan bl i he lt bakteriefri.

Smørkrem gir ikke de samme betingelser for bakterievek st som de kokte kremer, og holdbarheten er derfo r bedre, men også her er renslig arbeide en forutsetning

Syltetøyer og marmelade er ingen grobunn for bakterier . De kan mu gne eller gjære, men dette ser man jo med det blotte øye.

Alle ferdig varer må so m sagt oppbevares kjølig Det svake punkt her er transporten, for bakeribiler er ikke ut styrt med kjøleanlegg. Transport av øm fintl ige varer bør derfor skje så fort som mulig Skrangling i en var m bil i time vis er ikke bra, og dette må man så vidt mulig ta hensy n til, om nødvendig ved en omlegging av kjørerutene. Heller ikke bør man bringe ut store varemengder av gangen - jo lengre de står usolgt i en varm butikk, de sto verre.

De fleste bedri#er har innarbeidet en viss produksjonsrutine, og den alminnelige renslighet kan være mer eller mindre god. Får man sammen med sitt personale innarbeidet gjennomført renslighet som fast system, så har man lite å frykte. Den ene bakers napoleonskaker kan ha mindre enn I 000 bakterier pr. gram krem, mens kaker fra en annen, som ser likedan ut , kan ha et tall på 5 millioner. Men i det siste tilfellet er det noe galt med fremstillingen eller

oppbevaringen eller begge deler. Her må noe gjøres, og det mest effektive er å gå inn for en hevning av den alminnelige renslighet, gjerne i samråd med helserådets inspektører.

NORDISK LØSNING

AV BEDRIFTSLEDEROPPLÆRINGEN

FOR DE MINDRE BEDRIFTER

Nordisk Håndverksråd har besøkt yrkesskoler i Danmark og i den anled nin g drøftet yrkesutdannelsen i Norden.Spe siell interesse v akte forsøksdriften som er begynt ved den tekniske forskole i K ø benhavn. Under vis ningen alternerer i intervaller på 7 uker mellom skolegang og praksis i industrien. Den første tiden gis elevene inn{ øri n g i og oversikt over arbeidslivet som et grunnlag for n ærmere valg av utdannelsesvei.

Den nye sve n ske gymnasskolan - som også omfatter yrkesutdannelsen - og de norske ref ormer innenfor gymnas og yrkesskole ble drøftet. R ådet går inn for et sam arbeid på nordi sk plan n år det gjelder løsningen av bedriftslederutdanne/sen for de mindre bedrifter og den faglige videreutda nnelse

Nordisk Håndverksråd ser det som ø n ske lig at man kommer frem til likeverdige krav til mesterbrev i de nordiske land.

Norge v ar representert ved presidenten i NHIF, murmester Ola Frost , og adm. direktør Eivind Halle.

BRUKTE BAKERIMASKINER

TILSALGS

UNIKUM LANGRULLEMASKIN

Lite brukt, prima stand.

HOBARTH PISKEMASKIN 20 liter

Prima stand, med kjøttkvern.

HOBARTH PISKEMASKIN 30 liter

Alle overhalt på eget verksted.

SØREN ISVALDS EFliF.

Rådhusgt. 4 - Oslo '

KJØPES

BRUKT ELTEMASKIN, ca. 150 kg - i god og brukbar stand ønskes kjøpt.

THO-NOL KJEM. FABRIKK

Kongsberggt. 17, Oslo - Tlf. 22 67 47

SELGES

5 pene BRØDTRALLER for brett samt noen 3-raders PLA TETRALLER Rimelig tilsalgs.

A. HANSENS BAKERI

Bogstadvn. 54, Oslo - Tlf. 46 16 13

SLIK GJØR PÅGENS"

VI HAR MEGET Å LÆRE AV ,,FAMILIEBAGERIET".

Det vet hvordan kaker skal distribueres og selges!

Nå er det i ferd med å ta store deler av det tyske marked også!

Denne annonse går i dagspressen over hele landet! - og den viser noe viktig, nemlig Pågens vilje til godt forhold med våre viktige distribusjonspartnere - kjøpmennene.

«SANDPACK»

Helautomatisk pakkemaskin for brød

• Gjennomprøvet og sikker i drift for pakking i papirposer , papirposer m/cellophanevindu, cellophaneposer, plastposer

• Stor kapasitet.

• Betjenes av en mann (dame)

• Meget rimelig i anskaffelse .

• Kan tilpasses alle bakerier uten større omkostninger.

• Nye poser kan settes i maskinen uten at den eller brødtilførselen stoppes.

• Kan tilpasses alle typer brød og poser ved enkle håndgrep.

Be om tilbud på maskin og poser.

Produsent :

RASMUS SAND A.s

POSEFABRIKK - PAPIRINDUSTRI

Adresse : Ryfylkegt 22 - Telefon : Sentralbord 26 530 4001 STA VANGER - NORWAY

uMUR AV TAUSHET"

TIL BORTSATTE PERSONER

OM GAMMELT BRØD

- RUNDT SAKEN

Siden dagspressen brakte meldingen om at kassert. gammelt brød fra Oslo som selges som dyrefor. muligens også blir brukt som menneskeføde - og da til sinnssyke, åndssvake eller andre bortsatte personerhar man mottatt flere henvendelser som kan tyde på at ihvertfall ikke alle brødkjøperne har «re nt mel i posen» Men saken er ytterst vanskelig å komme til bunns i.

Vi er blitt møtt med en «mur av taushet». og de aller fleste vi har kontaktet sier at noe slikt kjenner de ikke til. skriver «Akershus Arbeiderblad.»

Men det fins bakermestere på Romerike som så sent som i fior f ikk kiennskap til at bortsatte personer måtte spise brød som var beregnet som dyrefor. Inntil for et par-tre år siden gikk brødforsendelsene med iernbanen, og ved NSB ble disse sendingene av betieningen ofte gitt en benevnelse som indikerte at det var en vanlig oppfatning at brødet skulle brukes til bortsatte.

Vi har vært i kontakt med flere iern banemenn som - om de ikke har sett hvem som har spist brødetihvertfall ikke er det minste i tvil om at det også er anvendt for bortsatte personer. Iallfall var det nettopp gårdbrukere med slike personer i forpleining blant de størst e avtagerne av avfallsbrødet, sier iernbanemennene.

Som nevnt er det gammelt returbrød fra flere Oslo-bakerier som tilbys faste avtakere på Romerike. Brødet selges som dyrefor, og i sekkene er det vanligvis 20 brød. Pri sen ligger på ca. 8 kroner pr. sekk I dag

henter kiøperne stort sett selv brødet di rekte på bakeriet.

Denne handelsformen er forøvrig omgitt med mye « hysi-hysi», og det skyldes at de forskiellige bakerier ikke opptrer likt når det gielder retur-ordningen for bakevarer. Noen bakerier nekter å ta gammelt brød i retur. De som derimot opererer med full returrett, får store mengder varer tilbake som omsettes som dyrefor.

- At noe av de gamle bakervarene som se lge s fra Oslobakeriene skulle gå til føde for sinnssyke eller bortsatte personer, anser ieg for lite trolig, sier bakermester Per Sam son som er formann i O slo Bakerlaug, t il «Akershus Arbeiderblad».

- Noe slikt har jeg aldri hørt ta le om før, og i sekkene er det som regel ikke bare gammelt brød, men også gamle kaker. Men skulle det virkelig være mulig at dette går til menneskeføde, så er det meget ille, slutter bakermester Samson.

Fores sinnsyke på Romerike fortsatt med gammelt brød?

For en tid tilbake drø~et bakerlauget på Romerike salget av returbrød, og det kom fram en rekke opplysninger som på ingen måte var ukjent i bakerkretser. Nemlig at det er forskjellige gårdbrukere på Romerike som er faste avtagere av gammelt brød, og det viser seg også at brødkjøperne har sinnssyke eller bortsatte personer i sin forpleining. Det ble derfor antatt av bakerlaugets medlemmer at dette brødet som er bestemt som dyreforlikevel blir brukt som menneskeføde - og da til sinnssyke eller bortsatte personer.

Vi har snakket med bakermestere som er sikre på at dette skjedde så sent som ifjor, skriver «Akershus Arbeiderblad», og muligheten er fortsatt tilstede. Det er gjort henvendelse til Oslo Bakerlaug i saken, for mye av det brødet som havner ute på landsbygda, er kasserte bakervarer fra Oslo. Brødet som selges i sekkevis, ca. 20 brød i hver sekk, går for åtte kr. pr. sekk. Ifølge helseforskri~ene er det meget strenge regler om behandlingen av gammelt brød Det skal bl. a. ikke sendes tilbake til bakeriet i bil som frakt•er ferskt brød. Gammelt brød skal ikke nyttes til menneskeføde, og det selges som dyremat.

Spørsmålet er om det ikke fortsatt er folk - som ikke kan hevde sin rett - som tvinges til å spise gammelt brød. Er dette tilfelle, vil vi gjerne få bevis for dette. Distriktslege Ingolf Urnes på Jessheim har ikke kjennskap til at noe slikt foregår i hans distrikt.

BRØD-STRIDEN I SKIEN RULLER VIDERE

STORMAGASIN BEKLAGER AT VEKTEN

- Det er bare en forglemmelse fra vår side, sier disponent Winther ved EPA i Skien om klagene over at EPA har avertert kneippbrød til lavere pris enn de andre forretningene uten også å gjøre oppmerksom på at det dreier seg om brød som ligger langt under i vekt.

- Jeg kan love at vi fra nå av skal avertere med angivelse av antallet gram, eller med betegnelse «små kneipp», sier disponent Winther. Disponent Bernt Johannessen ved Herkules i Skien har blant annet reagert på annonsene til EPA, som hva han hevder er «unfair» konkurranse.

500 GRAMS BRØD

Det er på det rene, sier disponent Joha nnessen, at EPA har solgt kneipp som har vært helt nede i 500 gram, mens den vanlige vekten for kneipp er ca. 780 gram. Dis se brødene er blitt avertert med en prisangivelse på kr. 1,50 , ute n at det har blitt gjort oppmerksom på at det dreier seg om mindre brødtyper . Dette mener jeg er å føre kundene bak ly set, i beste fall tjener det bare til å forvirre og jeg kan ikke forstå at det tjener kundenes interesser. « Porsgrunn Dagb lad» har også fått henvendelse fra en husmor som er blitt svært forvirret

av de forskjellige vekt-nivå ene på brød

RASJONELT MED SMA BRØD

- Grunnen til at vi opererer med de små brødene er at de er mer tjenlige for vårt bakeri, ved det at vi får fylt hele stekeflaten og derved får utnyttet kapasiteten bedre, sier disponent Winther til avisen. - Dersom det i annonsering ikke er gjort oppmerksom på at det dreier seg om mindre brød, så er dette en forglemmelse og vi vil selvfølgelig angi vekten, vi ønsker ikke å føre kunden bak lyset.

- Men mener De at dette er en heldig situasjon - fører ikke de for-

PROSENTKJØRERE I BRANSJEN

PROVISJONSBEREGNING I

Det har i den senere tid kommet flere henvendelser til BKLF's sekretariat vedrørende prosentkjørernes stilling etter innføringen av merverdiavgiften. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt merverdiavgiften skal tas med i beregningsgrunnlaget for prosentkjørernes provisjon, går vi ut fra at det er kiart at prosentkjørerne ikke skal oppnå lønnsmessige fordeler på grunn av det nye skattesystemfølgelig skal momsen ikke tas med i beregningsgrunnlaget. (Det vises forøvrig til B-sirkulære nr. 18 / 1969 fra Haandverkernes Arbeidsgiverforening.)

IKKE ER 0~PPGITT,

skje ll ige vektangivelser til forvirring? Jeg mener ikke at den situasjonen som har oppstått ved dette er gunstig for kundene og det kan oppstå forvirring. Dersom det viser seg formålstjenlig, kan vi derfor også godt tenke oss å avertere disse brødene som ,må kneipp. Vi har jo forøvrig to størrelser som blir produsert i vårt bakeri, den andre størrelsen ligger nærmere de andre forretningern kneippbrød, sier disponent Winther.

Det samme har foregått i Trondheim, og Prisdirektoratet har vært koblet inn på saken.

Endel prosentkjørere som driver i egen regning (holder egen bil) og som ikke er registrert i avgiftsmanntalløt vil med en viss rett hevde at de må ha høyere lønn fordi utgiftene til bilhold er steget. Dette er et krav som det må stå opp til den enkelte baker / konditorbedrift å vurdere. Det bør imidlertid tas med i betraktningen at et alternativ til prosentkjøring er distribusjon/salg med egne biler, og da får man jo fradrag for inngående moms i forbindelse med bilutgift-ene (man får 13 % investeringsavgift i stedet). Bedriftslederen må således velge den distribusjons- / salgsforrn som for ham er den gunstigste - både på kortere og lengre sikt.

Herr Redaktør.

Ny norsk faglitteratur er rare saker. Det merker da i alle fall vi som skal undervise vordende bakere og konditorer. For et par nummere siden anmeldte Bjarne Landvik et lite skrift om «Baking i Byssa». Foruten en havnymfe etter beste oppskrift på omslaget - og som kunne prydet enhver sjømanns barske og tatoverte arm - inneholdt det så mye godt, at jeg gjerne herved også vil anbefale det til alle som vil sette seg litt inn i faget. Det er noe så høytidelig som Universitetsforlaget som har besørget denne.

Men det skjer da litt av og til også på dette området. Og jeg sikter da til den - skal vi si informasjonsvirksomhet? - som våre leverandører driver. Naturligvis i egen interesse og for reklamens skyld sender - bare for å nevne noen - Statens Kornforretning, Margarincentralen, omforlatelse: Forma, og Palsut virkelig høyverdig stoff på trykk.

Jeg vil gjerne få fremheve en lekker og absolutt seriøs sak som heter «Gjærdeigavisen» og som A/ S Pals står som utgiver av. Det lukter stort utland av den, slik den er satt opp og utstyrt. Her er ikke spart på noe, det jeg kan skjønne. Papir, farger, layout, - dette er virkelig en nytelse å bla i. Men detaller beste av det hele er det gedigne faglige nivå.

DUELL

FORUM FOR

FRI MENINGSUTVEKSLING

Jeg har sammen med mine elever tatt heftet i daglig bruk i undervisningen, både praktisk og teoretisk fordi her finnes faglig stoff vi faktisk ikke har - i alle fall ikke slik - i våre lærebøker.

Men på den annen side: Her må da være en gullgrube for den som vil fornye sin disk med nytt gjærbakverk! Vi er ikke så overvettes flinke med slike ting i Norge, så vi burde være takknemlige for dette tilbud om produktutviklingshjelp. Det finnes minst to publikumsslagere på hver eneste oppskriftsside. Bare prøv selv, det har jeg gjort.

Kaare Krane.

DYPFRYST BRØD

OG BAKVERK

Ferskt brød kan være et problem for mange. Har man imidlertid en dypfryser til rådighet skulle saken være grei, ocj beinharde mugne brødskiver ganske unødvendig, sier husstellkonsulent Grete Strime i Norsk Matcentrum.

- Men selv om det i og for seg lar seg gjøre å fryse alt bakverk, kan det oppstå en del problemer med skorpene der hvor disse er hele og sprø. De faller nemlig lett av under oppholdet i fryseren. Og selv om de skulle komme velberget ut igjen derfra er det mang en skorpe som ikke har tålt påkjenningen å bli skåret i etterpå. Hveteboller som jo har en myk -Skorpe, er svært problemfrie j

så måte, det samme er hjemmelagede rundstykker.

Som regel er heller ikke disse utstyrt med særlig sprø skorpe. Verre er det imidlertid med rundstykker vi kjøper.

- På hvilken måte bør bakverk emballeres for dypfrysing?

- Brød og liknende er det greit å putte i plastposer. Småkaker som lett går i stykker, bør derimot plasseres i stive bokser. Dersom man fryser brødet oppskåret i skiverda er det lettere å bevare skorpen - bør ikke for mange skiver pakkes sammen.

Er emballasjen således nøye gjennomtenkt, kan vanlig brød tåle et opphold i fryseren på 6 til 12 måneder, feitere bakverk 3 til 6 måneder - avhengig av hvor feite de er.

- Hvordan skal man så gå frem ved opptiningen?

- Jeg skulle anta at det beste er å la varen tine i emballasjen i vanlig værelsestemperatur. Da skulle det ta 3 til 4 timer. Boller og liknende klarer seg imidlertid med 20-30 minutter. For å få det varmt og ekstra delikat kan man eventuelt la varen få en aldri så liten tur innom stekeovnen etterpå. Og har man det ekstra travelt lar det seg også gjøre å putte det hele rett i stekeovnen ved ca. 200 grader - tiningsprosessen tar da et minimum av tid. Velger man denne metoden er det imidlertid viktig å fjerne etmballasjen først --: ellers smelter den. Men skorpen blir nok enda mer utsatt på denne måten

- Skal vi fryse bakverket mens det fremdeles er helt ferskt og kan-

skje varmt, eller lønner det seg å vente litt?

- Først bør varen bli kald, ellers blir det rim i fryseren og på varen. Men fersk kan den være, mener husstellkonsulent Grete Strime.

Vi har forelagt ovenstående for bakermester Wilhelm Clausen ved STl's Bakerlaboratorium, som uttaler:

Man har nå i en årrekke drevet med frysing og kjøling av brød, oppslåtte deigemner, kaker m. v. innen bakeri- og konditorinæringen.

Bedriftene har benyttet kjøle- og fryseteknikken i sin rasjonalisering av produksjonsprosessen, og mange erfaringer er høstet. I dag er kjøle- og fryserom like nødvendig i den moderne bakeri- og konditoriproduksjon som raskerom og moderne ovnersåfremt man skal kunne produsere tilstrekkelig store serier slik at lønnsomheten blir bedre.

Alt grunner seg på økonomien, og fryselager for kaker og brød til utjevning av produksjonen er en nødvendighet. Ennå viktigere blir det foran høytider, og når 5-dagers arbeidsuke blir innført. Fry selagrene av ferdigvarer blir rimeligvis løsenet for de fleste. Husholdningene utover landet har også i stor grad kommet med i frysekjeden, og mange kjøper både 5 og I O brød i slengen samt kaker, og putter i fryseren. Hele utviklingen går i den retning, man handler inn ved større kjøpesenter i større mengder. Putter varene i fryserom og har va relager hjemme

Vi kan forøvrig slutte oss til uttalelsene fra husstellkonsulent Grete Strime i Norsk Matcentrum.

Spørsmålet er hvorvidt man bør bake eller steke av de varene som skal dypfryses på en slik måte at skorpen ikke så lett faller av. Man kan steke rundstykker og loff mindre, man kan gjerne sette til noe sukker slik at skorpen tar hurtigere kulør og blir mykere og følger med når krummen kryper under frysingen, man kan skjære brød og pakke i dertil egnet materiale.

Nytt, moderne bakeri på Otta

21. mai smalt det i brødboksen på Otta Samvirkelag. I de gryende morgentimer var konditor- og bakermester Gunnar Mælen og baker Torbjørn Lorenstad i full aktivitet med å starte innkjøringsperioden til samvirkelagets bakeri. De ble assistert av teknisk personell fra firmaet som

KONDITORI MED

AVISER I

Det aller eldste kaffehus er «Demel» - et slags Halvorsens Konditori i Wien. Der har de ingenting imot at man tar med seg resten av kakefatet hvis man ikke orker alt - det gjorde Frau Dorner som eskorterte oss, skriver Britt i «Aftenposten».

Den tykke, eldre oppvartersken syntes visst til og med det var hyggelig, det viser jo at man har litt sans for mat og mammon, noe som tiltaler en generasjon som ikke er vokst opp i overflod. Man drikker forresten ikke bare kaffe og spiser kaker - man leser også avisen. Ethvert kaffehus har massevis av aviser liggende fremme - med «stativ» på, en slags treramme med et håndtak til å holde avisen i. Man kan sitte og lese i timevis hvis man vil.

har levert stekeovnen med tilbehør. Denne ovnen er en meget moderne og dvansert ovn, og den har en stekekapasitet på over 300 brød i timen.

Vi var en tur innom det nye bakeriet forleden og selv om ikke alt utstyr og hjelpemidler er på plass, fikk en et meget godt inntrykk. Her har en satset på tekniske hjelpemidler, og en maskin som kan lage 1400 brød i timen, imponerte. Bakeriet er stort og romslig, og skulle by på de aller beste arbeidsforhold. Otta samvirkelag har til nå tatt sine bakervarer fra Vinst-ra samvirkelag, men vil nå lansere sine egne produkter. Dersom alt går uten særlige vansker, vil produksjonen gå for fullt i løpet av en ukes tid.

Også pølsemakeriet er under flytting fra det gamle bygget vis a vis ysteriet.

HYSJ! HYSJ!

Pettersen har IKKE betalt abonnementet på 8-K !

BAKERMESTRE

Telemarksgutt, 18 år, med to å1r på baker /konditor-linje ved y1rkesskole, ønsker å ta resten av laeretiden i Oslobedri~.

Finn Gunnar Tveiten Vognmannsgt. 3 3200 PORSGRUNN

Volkswagen topper også salgsstatistikken for varevogner 19691

1. plass Volkswagen Transporter. 2. plass Volkswagen 1600 Varevogn.

En slik markedspos i sjon tar vi som en tillitserklæring for bilens usedvanlig gode egenskaper

FORNUFTIG KONSTRUKSJON:

Karosseriet har kassefasong. En kasse er praktisk til transport. Mest mulig plass inne i bilen, minst mulig plass ute i trafikken Store skyvedører Enkel å laste og losse Slitesterk , luftkjølt hekkmotor på 57 HK

SAE Motoren belaster drivhjulene og sikrer godt veigrep - også på sne og is. Rustbeskyttet bunnplate av stål beskytter vitale deler mot stensprut, veisalt, sne og is

KJØREKOMFORT:

For yrkessjåfører betyr det meget hvor sikker og komfortabel bilen er.

Volkswagen Transporter er basert på 8 timers daglig kjøring. Behagelige regulerbare seter Store vinduer For god sikt. Dobbeltleddet bakaksel (Porsche konstruksjon) gir fremragende kjøreegenskaper

EN VARM BIL:

Volkswagen Transporter leveres med kupevarmer. Som gjør bilen varm før motoren starter De kan kjøre i skjorteermene selv om vinteren , fordi kupeen er sommervarm

ØKONOMISK:

Vol!{swagen er gunstig i innkjøp. Dr ifts- og vedlikeholdsutgiftene er rimelige Og det er sjelden noe kluss

med en Voikswaqen. Den er til å stole på. Derfor står den høyt i kurs som bruktbil også

GOD SERVICE:

Hvis det likevel skulle hende et eller annet: Volkswagen har over 100 autoriserte serviceverksteder i Norge

STORT UTVALG:

Volkswagen Transporter-serien omfatter fire hovedtyper : varevogn , pickup, 5-seters pick-up og 8-seters buss Og en rekke varianter av disse typene. For spesielle behov.

For Deres også? Vi viser Dem gjerne 1970-modellene Så kan De se. Velkommen innom

Bransjens kafe- og restaurantfolk må passe på:

Bakteriene kryr i ferdiglaget mat I

Nesten halvparten av all ferdiglaget mat i Stockholms større matvareforretninger er ubrukelig som menneskeføde, er den konklusjon «Dagens Nyheter»» trekker etter en undersøkelse avisen har latt foreta.

- En skremmende konklusjon, kommenterer sjefsveterinær Jacob Mollatt ved Oslo Helseråds næringsmiddelkontroll i en samtale med VG.

I sin omtale av undersøkelsen etterlyser «Dagens Nyheter» nye forskrifter som begrenser holdbarhetstiden for ferdigmat. Visse produkter burde ikke tillates solgt en dag etter tilvirkningsdagen, skriver avisen.

STIKKPRØVER

Sjefsveterinær Mollatt:

- Hos oss er det opp til produsentene å fastsette holdbarhetsgrensen. De lokale helseråd foretar så stikkprøver med visse mellomrom hos forhandlerne, dvs. at man kjøper inn varer med tidsbegrenset brukbarhet og undersøker laboratoriemessig ved fristens utløp. Resultatene kan karakteriseres som forbausende bra. Faktisk hører det med til sjeldenhe-

SJOKKERENDE SVENSK

UNDERSØKELSE:

tene at vi finner noe å henge oss opp i.

- Hvor ofte blir slike stikkprøver foretatt?

- Hvert utsalgssted blir besøkt av våre inspektører 3-4 ganger i året. Medregnet de som besøker serveringsstedene har vi her i Oslo 12 inspektører som til stadighet er opptatt med denne formen for matvarekontroll. Steder hvor vi har funnet noe å anføre blir besøkt oftere. Det var en kommentar fra en dansk levnetsmiddelekspert som fikk «Dagens Nyheter» til å interessere seg for de ferdiglagede rettene.

SINNSVAKT

Det er sinnsvakt så lang holdbarhetstid dere tillater i Sverige, sa eksperten og la til at det sikkert ville bli funnet mange uhumskheter i maten om man bare så etter.

At det fantes uhumskheter ble konstatert. Mens det ansees akseptabelt med ca. I000 kolibakterier i en porsjon, fant man ved laboratorieundersøkelser ikke mindre enn 170 millioner slike bakterier i f. eks. en pakke pytt-i-panne. Masser av prøver hadde over IO millioner kolibakterier·.

Riktignok poengteres at det ikke er sykdomsfremmende bakterier det dreier seg om. Man vet imidlertid lite om virkningene på lengre sikt av å spise «ødelagt» mat.

GRUNNLAG

Sjefsveterinær Mollatt: - Vi har her i Norge ingen absolu tt e bakteriegrenser som vi kan håndheve med grunnlag i lov, men vi har ·Fastsatt grenser som vi bruker som arbeidsgrunnlag. Disse grensene harmonerer godt med eksemplet oppgiitt fra Sverige, og jeg vil si det slik a,t de er satt betryggende lavt. Desto mer betryggende for forbrukerne, skulle det da være at vi bare sjelden finner noe å anføre.

HVA MED OSS SELV?

H"•ordan er det med vår bransjes plastikkinnpakkede «langtidsbrød» og )alvdekte rundstykker? .

Perrsonlig har jeg ved flere anledninge,r kjøpt mugne rundstykker og brød i større selvbetjeningsforretninger · P. G.

FULL FART PÅ VOSS!

FELLESBAKERIET

I GANG FRA MAI

Alle bakeribedrifter i Voss, et konditori og en bedr ift i Granvin er gått sammen, og har skapt en samlet produksjonsenhet, L/ L Voss Fellesbakeri og Konditori. Bakermester Jon Ystaas er bestyrer og daglig leder.

- En del av bakeriet har vært i prøvedrift en tid , og mandag I I. mai starter bakeriet p roduksjon e n fo r

fullt Kapasiteten ligger på ca. 2000 brød i timen , foruten andre bakerivarer, og hele bedriften er gjennomrasjonalisert. Det blir plass til 20 ansatte i bedriften, og efter kalkylen vil årsomsetningen ligge på omkring 2,7 mill. kroner.

mindre bakeribedriftene i Voss er lite att raktive som arbeidsplasser i dag , og det blir etterhvert vanskeligheter med rekrutteringen En ny, moderne bedrift vil lettere kunne trekke til seg arbeidskraft Dessuten er bedriften bygget på moderne produksjonsmetoder. Maskineriet er kostbart, og det betinget at flere slo seg sammen . Produksjonen er så stor at en sammenslåing og utbygging var forsvarlig

Sammenslutn ingen er kommet istand av flere grunner. Man tenker p å fremtiden. De mange små og . . Bedriftens bygg er re ist i mur og betong med fasadekledn ing av aluminium, tegnet av arkitektene Tvilde og Mossige. Det er investert tilsammen ca 3 mill. kroner i bedriften

Send GRATIS i nformasjoner , med priser

HØY ANG aluminium TRANSPORTKASSER - det er kasser det - for all slags transport og lagring .

Lav vekt - stor styrke - og med glatt, porefri overflate - ingen grobunn for bakterierm.a.o. HYGIENISKE og lette å holde rene .

Holmestrand - Tlf. : (033) 51 480

DET ER IKKE PENT

Å LESE

SLADDERSTOFF

OM ANDRE KOLLEGER!

* En kollega sier at det er rart med det rare, og særlig rart at wienerbrødet ikke kommer fra Wien Men det er nesten enda rarere, sier han at Wales-kringlen ikke har noe med Wales å gjøre. Kringlen kommer ikke fra de britiske øyer, men fra den lille byen Wels i den vest lige del av Ø;terrike, i nærheten av Linz. Der dyrker man også med stolthet kakebakingens edle kunst, og det heter altså Wels-kringle.

* Bakerne i Tvedestrand har lansert en ny brødsort som slå r godt an hos publikum. Det nye brødet ligner og smaker som de gode gammeldagse hjemmebakte brød.

* Finns Konditori på Raufoss har utvidet med nesten det dobbelte. Det nye lokalet er i annen etasje, rett over konditor iet Lokalet er smakfull t og enkelt innredet og har trehvit furupanel i den ene langveggen og mørkegrønt teppe på gulvet Salongen har 44 bordplasser, og herfra har man en flott utsikt over hovedgaten og Torvet.

* Den finansielle siden av det planlagte fellesbakeriet i Odda ser nå ut til å være løst. Det gjenstår bare svar fra Distriktenes Utbyggingsfond. Bestyrer Arne Stokke kan opplyse at anbudsinnbydelse vil bli sendt ut i disse dager. En god del

av utstyret til bakeriet, bl.a ovnene, er allerede kjøpt inn. Bakeriet skal stå ferdig senhøstes, og det er kostnadsberegnet til 2,5 millioner kroner.

* - Porsanger Samvirkelag har tegnet seg for 300 kvadratmeter i det planlagte industribygg i Lakselv, opplyser bestyrer Johan R. Johansen. In vesteringene i utstyr og andeler vil beløpe seg til nærmere 300.000 kroner.

- Den 17. i denne måned skal det sammenkalles til møte som formelt skal danne aksjeselskap for det nye bygget som er beregnet å stå ferdig vinteren 1971. Samvirkelaget i Lakselv skal innrede et bakeri i industribygget Det nåværende bakeri er for lite, og utstyret begynner å bli gammelt. Selv om vi innreder i nye lokaler, tar vi ikke sikte på utvidelse av arbeidsstokken. Der som vi greier å få flere avtaler med private om leveranser av bakervarer , kan imidlertid en slik utvidelse komme på tale.

Vi leverer allerede i dag til flere private kjøpmenn, og dessuten til samvirkelag og avdelinger i Karasjok, Levesby, Billefjord, Bør selv og Skoganvarre. Vi har diskutert en utvidelse dithen at vi kunne blitt et sentralbakeri for Midt-Finnmark, men vanskene ligger i de store avstander og folks ønske om til enhver tid å få ferske varer, sier Johansen.

* Tormod Heggelund A/S ble etablert i Salangen for en tid siden og begynte med fabrikasjon av pepperkaker. I begynnelsen gikk driften godt, men etter hvert begynte kapitalvanskeligheter å gjøre seg gjeldende. Hverken Salangen kommune eller Distriktenes Utbygg ingsfond var vil lig til å garantere for lån til driftskapital.

Derfor måtte fabrikasjonen av pepperkaker innstilles like før jul i fjor. Den totale investering ved fabrikken skal etter det man får opplyst være på omkring 300.000 kroner. Salangen Sparebank har ydet de nødvendige kreditter sam tid ig som kommunen investerte 30.000 kroner da firmaet ble etablert.

* På årsmøtet i Kor gen Samvirkelag var spørs målet om nedlegging av bakeriet ved hovedforretningen i Korgen og å ta leveransen av brødvarer fra det nye sentralbake riet i Mo, gjenstand for stor meningsutveksling. Den påtenkte ordning fikk liten tilslutning fra medlemmene, og det ble vedtatt en henstilling til styret om å ut se tte gjennomføringen av saken inntil videre ut fra ønsket om å beholde lagets eget bakeri.

* Cand. jur. Nils Vogt er ansatt som ny banksjef i Hånd verkernes Sparebank etter Olav Gulbransen som fra I august d.å. trer tilbake ved oppnådd aldersgrense.

* Henfallen til store bøter, tar v1 allikevel sjansen på å sitere Kumbeis lille dikteriske lærepenge i «daqens Teddy-annonse i « Dagbladet »»

Ri stet brød er let at lave blot man vil erindre: når det oser, skal det have to minutter mindre.

* I juni tar Instituttet for arbeidsledelse sitt nye internatbygg og kurssenter i Asker i bruk og gjør i denne forbindelse oppmerksom på at den nye adressen blir: ldunnsvei 2, 13 70 Asker Tlf. 78 44 60.

* Har De forsøkt «kaketelefonen» vå r? skrev Møllhausens filial i Vika Varehus, Oslo, i en annonse dagen før dagen.

Hvis ikke, forsøk den i morgen! De ringer 20 0 I 09 og bestiller en kake til den syttende. En festlig

kransekake. Eller en flott bløtkake. Eller en deilig kringle. Eller kanskje en fortreffelig iskake? Vi oppgir prisen. De oppgir adressen - og vi bringer til avtalt tid. Ja, det er vårt konditori i underetasjen som kan greie dette for Dem.

Selvfølgelig kan det samme ordnes ved et personlig besøk hos oss. Og vi har også rykende ferske brød og bakervarer. Kvaliteten er den velkjente fra Møllhausen. Kjøp det med Dem hjem. Eller kanskje De får lyst til å sitte ned i vårt lille «franske» konditori for å hygge Dem med en kake og en kopp kaffe?

Red. bøyer seg i støvet, og gratulerer med fristende god annonsetekst.

* Konditormester Erling Dyraas har i disse dager solgt tidligere firma L. L. Dyraas' forretningsgård med eiendomstomt, Vestregate 42, Porsgrunn, til Norrøna Fabriker A/S.

* Bakerisjef Jonny Normann, Klyvåsen 9, Porsgrunn, fylte 50 år søndag I0. mai. Han er født i Greåker i Tune, begynte i bakerlære i sin fars forretning i 14-års alderen, tok håndverksbrev i baker- og konditorfaget og overtok i 1950 firmaet som han drev fram til 1968. I denne tid var han 5 år baker på hvalfangst. Normann var ansvarlig for oppstartingen av EPA-bakeriet i Trondhjem og er nå bakerisjef i A/S EPA, Skien. Hans særinteresser er janitsjarmusikk og fiske.

* - Hvem stryker av med Holms eiendom i Fr. Langesgt. i Tromsø? Svært mange spør etter at det ble offentlig kjent at Holms Bakeri akter å avvikle i sentrum.

Konditormester Kåre Holm selv er ganske taus, men det er kjent at minst tre, om ikke fem liebhabere, er ute etter denne verdifulle sentrumstomten. Den er jo ganske stor, ca. 50 meter dyp og 25-30 meter lang. Her kan f. eks. komme et storbygg

som i så fall blir flankert av Tempo og Tromsøsundets Sparebank. Såvidt vi forstår er bl.a. Fellesbanken i Oslo inne i bildet, likeså et større forsikringsselskap

- Hva blir prisen? spør vi Kåre Holm. Det tales om fra 1,7 til 2,8 millioner.

Holm ler og sier bare at han vet hva han skal ha. Og da så!

* Bakermester Halvor Hanssen, Rørvik, fylte 50 år 30. april. Han er født i Rørvik, og her vokste han opp. Som ganske ung begynte han i bakerlære hos baker Adolf Hestvik i Rørvik, og da denne gikk bort, overtok han bakerforretningen

* Stavanger Baker- og Konditorforening, avd. 406 NNN, har nylig avholdt årsmøte. Det var møtt fram 30 medlemmer, et meget godt frammøte for en forening som bare består av 140 medlemmer.

Formannen ønsket velkommen og årsberetning og regnskap ble lest opp og godkjent. Det fremgikk av årsberetningen at det har vært en rolig periode rent faglig. På studiefronten har det vært stor aktivitet som vanlig.

Valgene gikk greit unna og ga følgende utfall:

formann Simon Egeland, gj v., kasserer Tor H Larsen, ny, sekretær Ragnvald Omdal, gj.v., studieleder Jens Berge, gj.v., nestformann Harald Thorsen, gj.v. Etter møtet ble der servert middag og kaffe. Deretter ble det lest opp årsmelding for feriehjemmet til Stavangerbakerne, hvor det gikk frem at styrets medlemmer har nedlagt et stort arbeid. Paulus Høye har vært en dyktig formann i feriehjemmets styre og ble enstemmig gjenvalgt.

* Voss har nå fått sitt fellesbakeri, idet alle bakeribedrifter i Voss, et konditori og en bedrift i Granvin er gått sammen, og har skapt en sam-

let produksjonsenhet, L/L Voss Fellesbakeri og Konditori.

* Konditor Gunnar Nielsen, Fjellknattveien 3, er 60 år 14. mai. Gunnar Nielsen er født på Hamar og kom til V. Aker i 1956. Musikk og blomster er hans kjæreste interesser. Om seg selv , sier han: Helt siden 1926, da jeg gikk i lære i konditorfaget og senere i bakerfaget, har jeg interessert meg for disse to hobbies. Samtidig var jeg aktiv turner og musiker på Hamar , forteller han.

* Nes formannskap innstiller på at det velges følgende til prøvenemnd for bakere: Jan Erik Nikolaisen, Arnes, formann, Trond Samuelsen, Haga, Egil Aanerud, Arnes, Odd Langmo, Hvam, Karl Skjølberg, Arnes.

For hver fagprøve som skal avlegges skal tre av medlemmene delta Det foreligger nå en søknad om å få ta fagprøven for bakere.

* Konditormester Kjell Berentsen kunne 5. mai ønske velkommen i nyinnredede lokaler i Kong Oscarsgt. Det var, blant annet, i dette lokalet hans far begynte sitt konditori for 50 år siden. Det var høytidelig åpning for spesielt innbudte, hvor Berentsen fortalte at utvidelsen har kostet ham ca. 70.000,- kroner.

* Om kort tid skal det virkelig bli vei i vellingen på tomten til Folkerestaurantenes og Aktiebakeriets nybygg i Skien. En av Telemarks største gravemaskiner, en rugg på 34 tonn, står neml ig klar til bruk, og ettersom den tar med seg to-tre tonn i jafset skal det ikke ta så svært mange dagene før mesteparten av grunnarbeidene er unnagjort, når gravearbeidene om noen dager skal settes igang for alvor Og i løpet av noen tid skulle også den nye sentrumsgården begynne å skyte i været.

* Bakar Per Helle har gjort avtale med Fjaler kommune om å

leie det lokalet som skumme stasjone ia holdt til, for bakeridrift Han flytter inn så snart alt er klart

Den store salen blir oppdelt i bakeri, lager og butik k. Helle vil der få fine og romslige lokaler.

På kommunestyremøtet forleden ble det vedtatt å gi form a nnskapet fullmakt til å utføre den nø d vend ige utvendige repara s jon a v s kummestas jonen på billig ste måte

* Bakermester Reidar A. Næss, Franklin v n 15, Gol , fylte 60 år 28. april. Næ ss er født i Kongsberg og har drevet bakerforretning siden 1932, før st på Tjø lli ng vo llen inntil han for noen år tilbake etablerte seg på Østre Halsen. Etterhvert har han opparbeidet sin bakeribedrift til å bli en a v de an sel ig ste i d istri ktet med filialer og kafeteria i Lar vik blant annet Antall ansatte er i dag omkring 20 personer, og bakerme ster Næss har og så den glede å se sine tre sønner med i bedriften.

Forretningenes åpningstid og dagsomsetning

Forretningstiden er stort sett uforandret i Oslo-området, leser vi i O s lo Kjøpmannsforenings nylig utkomne årsberetning for 1969.

Foreningen har holdt seg informert bl.a. om et initiativ som har vært tatt av styret i Sentrum Shopping, omfattende ca. 60 forretninger, for å se om det skulle være stemning for å legge om til en senere lukning med lang handledag mandag alternati vt torsdag istedenfor fredag

Det var ikke stemning for forandring De fle ste store kjedeforretningene i dagligvaresektoren er åpne til kl. 18, og de nye store va rehu sene til kl. 19 . Dette har imidlertid, i hvert fall foreløpig, ikke ført til noen tilsvarende forlenget åpn ingstid i de ø v rige forretningene. I følge en telling som ble foretatt av medlemmer

- Jeg tror De har misforstått betegnelsen frøbrød, Andersen!

a v Handelen s Arbe idsgiverforening over et tidsrom av 26 uker, er lørdag fremdele s uken s b es te om setningsd a g relat iv t sett.

I prosent av ukens om setning viste gjennomsnittet:

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Tor sdag

Fredag

Lørdag

Etter jul tok man en rund s pørring i 21 sentrum sforretninger fra for s kjellige bran sj er om hvilken forretn ingstid de hadde prakt is ert i forbindel se med juletrafikken Det viste seg at det v ar meget få eller ingen a vvikelser fra den forretn ing st id foreningen hadde anbefalt.

STØTT ½4-RE

ANNONSØRER

STYRET I B.K.L.F.

Formann: Bakermester Bjarne Landvik, Notodden. Tlf. 10 186 - privat 11 710.

Nestformann: Bakerme.ter Per Samson, Gyldenløvesgt. 8, Oslo 3 Tlf. 56 56 80 privat 56 33 75.

Styremedlemmer: Konditormester Ørvar Helgesen, Brødfabrikken A/ S, Brattørgt. 2, Trondheim Tlf. 28 649 - privat 24 264.

Baker- og konditormest,~r Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co., Arendal. Tlf. 23 283 - privat 25 516.

Bakermester Knut Skjeldal, Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt. 70, Stavanger. Tlf. 22 422 - privat 55 953.

Varamenn: Baker- og konditormester Haakon Hals, A. Hansens Bakeri A/S, B,ogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54.

Bakermester Rolf Holm , Tromsø. Tlf. 81 020 - privat 81 021.

Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. kontor og privat 67 55 86.

«ROTOR»

TRALLEOVNEN

MED DE

STORE FORDELER!

Tralleovn er ingen ny ovnstype

I de siste 8 år har Werner & Pfleidererer markedsført tralleovner for forskjellige formål og en slik ble bl. a. også allerede vist på !BA-utstillingen i Dortmund i 1964

Som en videreutvikling av disse oppsto

ROTOR

i sin n å værende utførelse.

Etter flere års utviklings- og prøvearbeide ved fabr i kken er WP-tralleovn type ROTOR til kundenes fulle tilfredshet også i drift i Norge.

Forhør Dem bl. a. hos Bakerm. W. Brekke, Sandvika som i lengre tid har hatt 2 stk ROTOR i drift for alle slag bakverk

Werner & Pfleiderer Norsk A/S

Karl Staaffs vei 2, Oslo 6, Tlf.

En pose Minutt-visp + en liter vann + 5-8 minutter visping

5 liter ferdigpisket visp I

Prisen?

Ca. en krone pr. literl

Poser a 340 grkartonger a 12 poser.

Importør: Collett & Fernand A/S

Utallige anvendelsesområder:

De kan blande MINUTT-VISP med PALS KREMOLETT eller med kremfløte

MINUTT-VISP har nøytral smak. De kan variere smaken med våre forskjellige aromaer .

MINUTT-VISP gir lette og fine fromasjkremer. Det ferdige produkt kan oppbevares i kjøleskap i flere dager.

Stort volum , derfor lav pris pr liter i oppisket stand

MINUTT-VISP

VELSMAKENDE, DRØY, HOLDBAR, LETTVINT, KALORIFATTIG

ØKONOMISK I BRUK

MARKEDETS RIMELIGSTE

Våre representanter står til tjeneste med reseptforslag.

Salg til bakerier og konditorier: