Baker & Konditor 5. utg. 1969, 68. Årgang

baker• konditor

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

NR. 5 - MAI 1969 - 68. ÅRGANG

Tilbud på esker til SUPPEBRØD

- en videreføring av artikkelen i forrige nummer

Det har vist seg å være en del interes se for suppebrød - og for emballasje til denne artikkel.

N.C.I. har derfor innhentet a nbud på 100 000 kartonger til suppebrød for å pr esse prisen så langt ned som mulig.

En eske med målene 22 cm X 10 cm X 5 cm i tre farger som skissen viser, koster kr. ca. 0.15 pr 1.000.

Det forutsettes da et minimumsopplag på 100 000 tilsammen , som nevnt ove nfor.

Vi ber derfor om at alle som er interessert i suppebrød og emballasje til dett e produkt , sender inn en bestilling til N.C.I

Bestillingene er bindende.

Lykkes det å få bestilling er på tilsammen 100.000 esker til suppebrød, vil ordren bli sendt videre til eskefabrikken. Eskene vil deretter bli levert direkte fra fabrikken til Dem og fakturaen kommer direkte. Skulle det samlede antall bestillinger ikke komme opp i 100.000, vil vi und errette hver enkelt bestiller om dette. Mindre kvantum kan bestilles av hver enkelt bedrift hos den vanlige eskeleverandør Om ønskelig kan Norsk Cereal Institutt skaffe tilveie grunnlag for fremstilling av klisjeer til disse esker. Eskefabrikken som f år Deres bestilling må i så fall henvende seg direkte til oss.

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller. A/S Hæggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co. A/S, Lysaker Mølle 1/S, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S. Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet T o u, A /S Vaksdal Mølle. -

MAXIVECTOR - MINIVECTOR

TRALLEOVNER MED ROTERENDE TRALLER

Ovnene er utstyrt med automatisk oljefyr, men kan ellers leveres for elektrisk- eller gass-oppvarming

Ovnene leveres med kaldtvanns-dampsystem

Følgende utstyr hører med til kontrollpanelet på frontsiden av panelet : tidsur for steketidkontakttermometer - start-trykknapp for blåser inklusiv signallamper - lysbryter - steamvent i l - steam eksosventil.

Trallene leveres for norske bakeriplater av ~anlig norsk standard 630 x 470 mm - i hver tralle er det plass til fra 13 til 40 plater

I den dobbelte tralleovnen , MAXIVECTOR, er det en spesiell anordning som gjør at De slipper å gå inn i ovnen for å hente den innerste tralle

Veljet Saario Oy

ENEFORHANDLER

HJALMAR A. AMUNDSEN A/S

Akersg t 1 - Oslo 1. Tlf 4212 49 - 42 02 43

HVOR DETTE

....

NUMMER AV BLADET LIGGER OM 2

DAGER?

(Sett kryss, og le litt av Deres egen likegyldighet!)

D på sjefens skrivebord, fordi han ikke har tatt seg tid til å lese siste nytt fra bransjen

D på sjefens skriveb ord, fordi han har lest det, men ikke har tenkt på å informere sine ansatte.

D i postkurven sammen med alle de ubetalte regningene. ( Ingen liker å hente sin egen dødsdom! )

D i tidsskrifthyllen. Det tar seg pent ut, og er godt for den personlige status, å ha en velspekket tidsskrifthylle Kanskje banksjefen eller helser å dsinspektøren stikker innom?

D i papirkurven. - « Pappiirr harr vi nokkk av herrr i huse '! »

Eller ligger det der det BØR ligge, nemlig i forretningens eller verkstedets spiserom , slik at alle de ansatte kan få følge med i bransjens utvikling

Apropos å følge med!

Hvorfor h ar ikke Deres bedrift noen ekstra-abonnement til ansatte? Vi kjenner sogar til progressive bedriftsledere som sender Baker - Konditor hjem til sine folk. - Bladet s kontor vil selvsagt t a seg av ekspedisjonen. Og eks tr aabonnement er billig - 40.- kr . år et pr eksemplar for 1-4 eksemplarer. kr. 35 , - for 5-9 eksemplarer og kr. 30,for 10 og flere eksemplarer ( sendt til samme adresse). Bestilling skjer ved innbetaling på postgiro 12529

baker • konditor

Nr. 5 - Mai 1969 - 68 drgan g

Or ga n fo r

Bak e r- og K o ndit o r me s tre n es

Landsf ore n i n g

M e dl e m a v

Den Nor s k e Fa g pr esses Foren in g

Reda ktø r o g a n sva rli g u tg i ver

H e in z-G e or g Windin gs ta d

Redaksj o n sse kr etær

Paul de Gla se nap p j r

Redaksj o n , a bonn e m e nt og

annons er

St. Ola vs gt. 28 V II , O s l o 1

Tlf 20 23 25, 20 22 49

Po s tgir o 1 25 29

Redakt ø ren privat 26 92 36

Ab o nn e men t: k r. 40.- p r dr, frit t til se nd t

Ann o n se pri se r:

½ s ide 550 -

½ » 300 -

½ » 250¼ » 200.-

¼ » 100.-

Kli s j e e tte r r eg nin g

Far v er , bila g et c. p d for e spø rs el

INNHOLD

Sid e

Vell y kk et N CJ k u rs 132

Pr e se ntas jo n a v N C I 133

Tip s o m m a rk ed s f ør in g 13 9

Sm å nyt t 14 0

V ik a-Va re h us . . . . . . . . . . . . .. . . . . 14 2

Bak e ri p å M ai hau ge n 14 6

Lan gt id slag ring a v h vete m el 15 0

Fell es b a k e ri e t i Aren d a l 152

Br ød kni ve r - p op ulært salgs til ta k i buti kk e n 154

V å re yrk e s s k oler - V - S tavange r 155

Ja , d e t va r d e n ga ng 160

Morgendagens

omsetningsformer

1. oktober 1968 kunne BKLF legge en foreløpig sluttsten på sine bestrebelser overfor prismyndighetene . Opphevningen av maksimalprisene på brød var et faktum.

Prisene var på dette tidspunkt kr 1 ,45 for kneippbrød og 1,68 for husholdningsbrød. «Dagen etter frigjøringen » var prisene steget med 10 øre på den første og 12 øre på den annen brødtype. Senere har vi hatt noen mindre prisforhøyelser, og idag er situasjonen den at vi i noen ganske få byer er kommet opp i 1,75 på kneippbrød og 2 kroner på husholdningsbrød På Sørlandet , nærmere bestemt Kristiansand og Arendal er situasjonen en helt annen. Der er det livlig kamp mellom forskjellige interessegrupper, og resultatet er rabattsalg av brød Kneippen har f. eks. lenge ligget på pris helt nede i 1, 15. I Oslo har Cash and Carry nettopp åpnet sitt store rabatt v arehus ved Colosseum kino. Her selges kneippbrød til kr. 1,. Det er meget mulig at leverandøren får vanlig engrosspri s a v Cash and Carrys innehavere , men disse benytter ihvertfall kneippbrødet som lokkevare overfor prisbevisste husmødre som strømmer til i store skarer fra hele byen Vi må gå ut ifra at de smarte forretningsfolkene på Majorstuen ( de er opprinnelige malerme s tre og har pr. idag 5-6 Cash and Carry forretninger i bl. a. Drammen og Oslo) har funnet ut at brød er en glimrende lokkevare.

La oss se hva Norges Grossistforbund definerer en lokkevare som: «En lokkevare er en kurant vare hvis pris er fastsatt slik at den a) ikke dekker de omkostninger som naturlig kan henføres til v aren , b) er merkbart la v ere enn v anlig markedspris for samme eller tilsvarende vare c) hvor motivet for en slik prisfastsettelse er å oppn å større salg av andre av sortimentets varer. » Dette er kanskje en forklaring på hvorfor de store supermarkedene driver med bevisst underskudd de første driftsårene

Fra alle impliserte ledd innen produksjon , distribusjon og handel, er det idag full enighet om en analyse av forretningsmulighetene 10 år fremover i tiden vil vise oss et samfunn med betydelige forandringer , det være seg distribusjonsmessig som kjøpe- og behovsmessig. Konsumentene som skal avta industriens og handelens produkter og tjenester , vil sikkert være st ø rre av omfang enn i dag Kundesammen setningen vil være v esentlig forandret, antallet forretningsforetak vil være redusert. Det betyr at mindre dagligvareutsalg og melkeforretninger i stor utstrekning v il v ære fors v unnet . De større handelsforetak vi idag kjenner til, vil antagelig ha vokset seg betydelig større og sterkere Våre venner kundene vil få øket fritid og de vil stille større krav til komfort. Dette vil ikke minst fremskynde endringer av f. eks. innkjøpsvanene

Heller 4 mil med bil enn 10 minutter til fots til nærmeste såkalte nærhetsbutikk eller for den saks skyld bakeriutsalg!

Vi må også akseptere at de nye forretningsformer ikke er midlertidige utvekster, men derimot sterke krefter som ikke har tenkt å la seg «kaste ut » av markedet om kort tid Dette er begynnelsen til morgendagens omsetningsformer De store salgsmaskiner har så s terk økonomisk ryggrad at de kan drive med bevisst underskudd over en lengre periode - sogar flere år. De forretningsdrivende som ikke aksepterer denne nye form for handel (investering på lang sikt) vil få meget store vanskeligheter med å følge de benhårde konkurrenters markedsvilkår.

For bakerne har det i de senere år vært en stadig større omsetning via grossistleddet til dagligvarefilialene/ forretningene.

Her vil det i fremtiden bli et spenningsmoment. Det forårsakes bl. a av at engroshandelen, sammen med andre ledd innen distribusjonen , mer og mer innstiller seg på kamp for sin fremtidige

NORSK CEREAL INSTITUTT

MARKERER SEG I STARTEN

Ypperlig opplegg og gjennomføring

av produktutviklingskurs i Sandefjord

Forstemmende bransjefacit for deltagelse:

Av 81 fremmøtte var bare 19 bakere/ konditorer !

eksistens H v em vet f.eks. hva den tradisjonelle dagligvarehandel vil m å tte komme til å finne på , når giganter som EPA , DOMUS , IRMA , BONUS , BRAVA og andre fullt ut har fått etablert seg på det norske marked . Flere a v dis s e produ s erer allerede idag s ine egne baker - og konditorvarer . Disse betraktninger er en av grunnene til at v i v ie r reportasjon om Vika V a rehus (side 142 flg ) såvidt stor spalteplas s . Artikkelen om Fellesbakeriet i Arendal (side 152/53) har også n øy e s ammenheng med dette

P å denne bakgrunn må m a n hilse hjertelig velkommen etableringen av Norsk Cereal Institutt , som med sitt produktut v iklingskurs i Sandefjord medio april markerte det før s te i en lang rekke tiltak a v sentr a l betydning for b aker- og konditorbran s jens fremtidige eksistensmuligheter

Et tragisk tall til ettertanke er det å måtte konstatere at det a v 8 1 kursdeltagere bare var 19 bakereller konditormestre , og blant disse knapt noen som ikke allerede er sterkt engasjert i produktut v iklingstiltak , alts å folk som allerede har innsett betydningen a v å følge med og hel s t ligge litt p å forskudd

Ser vi skriften p å v eggen ?

NCI hadde som sitt f ø rste , s tore opplegg satset på et kurs om produktutvikling I to hektiske aprildager samlet s eg arrang ø rer , foredr a gsholdere og delt a gere fra en rekke bedr i fter i inn- og utland Mange hadde reist langt , og da formannen i NCI's Arbeid s ut v alg, direktør H. K. Meidell, åpnet kurset ved å ønske de fremmøtte velkommen og i korte trekk ri s se opp NCI's tilblivelse , lå det en uuttalt skepsis i luften. Maktet NCI å presentere noe matn y ttig og så for bransjens folk , eller ville foredrag

og diskusjoner bevege seg p å et s trømlinjet og livsfjernt plan? L:sten over emner og foredragsholdere kunne tyde p å det siste. Men a lle dystre tanker ble gjort grundig til skamme . Det ene innholdsrike og velholdte foredrag avløste det a nnet - korte, kvikke diskusjoner belyste sentrale spørsmål eller ga i konsis replikkveksel verdifulle konklusjoner på store og små problemer som hadde opptatt mange av deltagerne i lengre tid. Det var en forn ø yelse å kunne registrere ekspertise på et så jcrdnært og lettfattelig plan Skulle man ha noen innvending , m å tte det være at kurset ble så rent for omfattende - hjernen nektet rent å absorbere mer da det nærmet seg avslutningen på hver av de to kursdager.

Første post etter åpningen var en definisjon av begrepet produktutvikling ved NCI's direktør, siv.ø konom Per Agnalt , en utmerket· o v ergang til direktør Fredrik Wilberg i Borgar s om trakk opp grunntrekkene for hvorledes produktut v ikling ble praktisert innen en crganisasjon. Utgangspunktet (Forts s 159)

Faglærer Kristiansand yrkesskole

Med forbehold av at det melder seg tilstrekkelig antall elever er det fra I. august 1969 ledig faglærerstilling for bakere og konditorer ved Kristiansand yrkesskole.

Lønn etter statens regulativ, tiønnsklasse 13-16, brutto kr. 25.870,- til kr. 36.500,-. Antesiperte alderstillegg kan tilstås på grunnlag av yrkespraksis.

Se Norsk lysingsblad nr. 115 for 22/5-69.

Søknadsfrist I 0. juni.

informasjon fra

,,Bedrifter som

vil overleve må ha evnen til omstilling!"

Sitatet er hentet fra en overskrift i Afienposten den 29 / I, og uttalelsen kommer fra direktør Reidar Kaarbø, presidenten i Norges Industriforbund.

Sitatet kan like godt være myntet på bakerinæringen som på hvilken som helst annen industri eller håndverksnæring.

En omstillingspro:;es; kan imidlertid være lang, van:;kelig og smertefull og kreve inngripende operasjoner, ekstra innsats, ekspertise, og fremfor alt v i I j e til å overleve .

Vi vet jo alle at det er nok av problemer. Mer enn nok av problemer vil mange si. Spørsmålet er:

Hvor skal vi kunne få hjelp når det trengs?

Hvor skal vi begynne?

Vi har begynt!

Norsk Cereal Institutt er nå etablert! Oppbyggingen er i gang

Den komite som i tre år har arbeidet med denne for bakerne så viktige sak kan n:3 sette sluttstrek for sitt komitearbeide. At komiteformannen, adm. direktør H. K. Meidell, B.K.L.F.'s formann, bakermester Bjarne Landvik, og Norsk Mølleforenings formann, direktør Ivar Hald, nå med glede rekker hverandre hendene og uttrykker håp om fortsatt fremtidig samarbeide kan ingen fortenke dem i. Alle landets bakere og norsk mølleindustri kan gratuleres og gratulere hverandre.

Som alle nå vet, har B.K.L.F. i mange år arbeidet for

å få etablert et konsultativt organ for næringen. Mange hindringer har dukket opp og måttet overvinnes før etableringen av NCI har kunnet gjennomføres. I og med etableringen er de første hindringer overvunnet, men det sier seg selv at vi først nå kan begynne oppbyggingen av instituttet, og når dette forhåpentligvis er gjort i løpet av inneværende år, kan vi begynne arbeidet ute i marken hvor nye hindringer vil dukke opp. Vi må imidlertid også overvinne disse fordi etableringen av et konsulentorgan også i disse bransjer er så åpenbart riktig og fornuftig. Vi hitsetter NCl's formålsparagrafs første avsnitt som lyder slik:

«Norsk Cereal Institutts form3I er ved opplysnings- og konsulentvirksomhet å bistå de melbearbeidende næringer og bedrifter med sikte på å styrke deres konkurranseevne i et større marked.»

Denne formålsparagraf er kort - konsis men o m f a t te n d e - i sitt innhold.

På de neste sider har vi gjengitt uttalelser fra noen av de menn som har sittet sentralt i arbeidet med å forberede etableringen av Norsk Cereal Institutt. Det er disse menn som først og fremst skal ha æren for at saken nå er brakt i havn. En takk er her på sin plass.

MENNENE BAK N.C.I. SIER SELV:

DIREKTØR IVAR HALD, Hæggernæs Valsemølle A / S, Bergen, uttaler:

Som formann i Norsk Mølleforening er det gledelig å se Norsk Cereal lmtitutt vel ført i havn. Jeg vil takke komiteen for det store arbeide den har nedlagt.

Med ønsket om at Norsk Cereal Institutt vil bli til glede og gavn for alle parter, gratulerer jeg det nye institutt på vegne av landefa handelsmøller.

UTTALELSE FRA DISPONENT H. F. HALVORSEN, Peter Larsen & Co. A/S, Oslo:

Konkurransesituasjonen i den del av norsk industri og håndverk som bruker mel som viktigste råvare, blir stadig vanskeligere. Foruten en skjerpet konkurranse bedriftene mellom, blir konkurransen med andre næringsmidler stadig større. Våre bransjers andel av det totale kaloriforbruk blir stadig mindre.

Importen øker stadig, og dessverre er det slik at de utenlandske storbedrifter har en langt mer avansert markedsføringsteknikk og produksjonsteknikk enn vi har her hjemme. Store produksjonsenheter muliggjør lave kostnader og dermed lave priser. Den import på 30-40 mill. kroner som vi hadde i 1968, er bare en begynnelse.

På denne bakgrunn er det av stor betydning at NCI nå er etablert. Hvis NCI av branslens enkeltfirmaer gis økonomisk støtte i tilstrekkelig grad slik at det kan utbygges til det det er tenkt å bli, nemlig til et effektivt konsulentorgan for de tilsluttede bransler og disses enkeltbedrifter, vil det kunne få vidtrekkende betydning for oss alle i de årene som vi nå går inn i.

Det spørsmål som for meg står som det viktigste i dette øyeblikk, er derfor: «Kjenner enkeltfirmaene i bransjen sin besøkelsestid?»

BAKERMESTER BJARNE LANDVIK, Notodden, Formann i Baker- og Konditormestrenes Land;forcning:

«Vår Landsforening har i mange år arbeidet for å gjennomføre etableringen av et konsulentorgan for vår næring. Da Brødfakta tok in itiativet til å ta denne sak opp på nytt, støttet vår Landsforening tanken, og har fra første stund av gått inn for at denne sak burde kunne løses. Jeg har sittet i den komite som har arbeidet med denne sak, og er nå meget glad for at Norsk Cereal Institutt, som konsulentorganet skal hete, er etablert. Jeg benytter anledningen til å takke møllene for det arbeide og den interesse de har vist denne sak. Takket være den økonomiske støtte vi også vil få fra møllene, har vi i ethvertfall sikret oss et økonomisk grunnlag som er tilstrekkelig til å begynne og arbeide i det små. Jeg ber som formann i Baker- og Konditormestrenes Landsforening om at /J ./J hver enkelt baker- og konditormester i /4 dette land i sin egen interesse n3 støtter '7 opp om Norsk Cereal Institutt.

ADM.DIREKTØR H. K. MEIDELL, Aksjeselskapet Tou, Stavanger, uttaler:

N.C.l.'s intensjoner er formulert i formålsparagrafen: «Ved opplysnings- og konsulentvirksomhet å bistå de melbearbeidende næringer og bedrifter med sikte på å styrke deres konkurranse-evne i et større marked.»

Starten må stå i forhold til de beskjedne midler som foreløpig står til disposisjon, men dette forringer ikke verdien av den positive samarbeidstanke som ligger bak N.C.l.'s etablering.

UiInstituttet må selv bekrefte sin livsrett og skape sin fremtid. Med fortsatt positiv vilje fra alle interesserte parter (/ 1_}~ vil N.C.I. etterhvert gli inn som et na-

'i{;(J;i/L

turlig og effektivt instrument i cereal- (\ næringenes utviklingsprosess.

BAKER- OG KONDITORMESTER KAARE NORDBY, Oslo,

Ordfører i Baker- og Konditormestrenes Landsforenings Representantskap: BahJr- og konditorfagene er en gammel næring med tradisjon langt ned igjennom tidene. Yrkesutøverne har bakt sitt brød, sine kaker og hevdet s:n sosiale status og greid seg tålelig bra.

Hvorfor da alle disse nye tiltak som Brødfakta, Norsk Cereal Institutt og alt som dette fører med seg av utgifter, anstrengelser? Disse tanker og meninger er vel stort sett det som møter oss som har arbeidet med disse tiltak, blant de negative baker- og konditormestre.

Ja, det er nødvendig!

De fleste av oss bakere har mer enn nok å gjøre med å bake til dagens krav. Vi rekker knapt nok å lese vårt eget fagblad. Hvorledes skal vi kunne følge med i alt som skier? Nye maskiner, nye metoder, nye bygningsmaterialer, nye råvarer og hjelpemidler, nye produkter. Hvorledes skal vi kunne følge med og velge det riktige? Vet vi nok om fremtidens behov? Vet vi nok om vår egen bedrift og dens fremtid? Vet vi nok om investeringsvolum, om salg, produksjon og kostnader? Hva vi tjener på, og hva vi taper på? Hånden på hjertet: Nei, vi vet ikke NOK.

Norsk Cereal Institutt er nå etablert for å kunne bli det organ som kan hjelpe oss. Nå er det opp til oss selv om vi vil støtte opp om organet. La oss løfte i flokk. Konkurransen utenfor truer mer enn noensinne. Det er en nødvendig og meget billig investering for å hevde og bevare vår sta-

tus i dagens og morgendagens samfunn.

BAKERMESTER HANS SØRUM, Lier:

BAKERMESTER PER SAMSON, Oldermann i Oslo Baker- og Konditorlaug, sier:

Når nu Norsk Cereal Institutt er opprettet, ligger det mange arbeidsoppgaver og venter. Men først må det etableres en tillit mellom den enkelte bedrift og instituttet. Dette giøres best ved å bevise med en konkret handling i en bedrift at N.C.1.-mannen har bedret forholdene for klienten. Av viktige arbeidsoppgaver som ligger og venter vil jeg spesielt nevne: Bedre markedsføring! Dette fordi de fleste bedrifter idag har en overkapasitet i sine anlegg som burde selges til best mulig pris. Videre må den merkantile del av bedriften tas mere hensyn til da det jo er her man får de tall som skal legges til grunn for kalkylene. Til slutt trenges det bakeritekniske konsulenter som kan være rådgivende ved nyinstallasjoner, ombygninger eller nybygg. Hvis N.C.I. kan være de enkelte bedrifter · behjelpelig i disse spørsmål, spår jeg I "I nu. l IL.I\ l Instituttet en lys fremtid. '\JV wvvvw \'J

Jeg vil først få uttrykke min glede over at Norsk Cereal Institutt er stiftet. Samtidig vil jeg på bakernes vegne takke møllene for at de skal være med å finansiere N.C.I. med like stor andel, som den bakerne selv yder.

Arbeidsoppgavene til det nye institutt kan nok med tiden bli både mange og omfattende, men det som vel trenges i første omgang, må bli å få ansatt de rette folk og få disse trimmet og innkiørt i bakeriene, slik at de kan konsulteres når bakerne har behov for utvidel;er, nyinvesteringer av forskjellig art, eller har problemer med markedsføringen, regnskapsopplegg osv.

Jeg vil i alle fall ønske lykke til, og J/i -J 'så får fremtiden vise Norsk Cereal In-stitutt's berettigelse.

NORSK CEREAL INSTITUTT

2 sider av samme sak

Brødfakta arbeider for å øke forbruket av brød og andre bakervarer. Brødfaktas arbeide er og blir rettet m o t forbrukeren. Propaganda - PR - og gen erell opplysningsvirksomhet om brødets plass i vårt k ost h o ld er viktige arbeidsområder som har som mål at det samlede forbruk av bakernes varer ikke blir mindre enn det det er nå, og helst øker i tiden som kommer.

Forutsetningen for d'ette er - som undertegnede så m ange ganger har sagt på laugsmøtene, - at vi har en konkurransedyktig bakerstand som til enhver tid produserer go de varer og riktige varer i et variert utvalg, varer som publikum får lyst til å spise m~re av Disse varer må fremstilles i lønnsomme , rasionelle produksjonsenheter som ikke bare kan konkurrere på det norske marked , men som må ta _sikte på å konkurrere med importvarene , og som til og med må bli i stand til å eksportere varer. Dette krever m ye av våre bakere og av våre konditorer. Utvikling~n i våre dager skjer med stadig større hastighet.

«Vil du være med så heng på, >> sa gutten i de norske folkeeventyr. «Bed'rifter som vil overleve må ha evnen til omst illing, >> sier Norges Industriforbunds direkt ør Reidar Kaarbø.

Norsk rPr P~1 Tn~t1h1H· er etablert for å hjelpe den norske melbearbeidende industri og håndverk - ikke

bare å overleve, men til å overleve godt. Konkurransen skjerpes fra dag til dag. La oss forsøke å forestille oss hva det f. eks. vil bety for næringene om et nordisk marked nå skulle bli en realitet - eller et E.E.C.!

Om NCI skal lykkes i sitt arbeide er avhengig av mange, mange faktorer. En vesentlig faktor er om norske bakere slutter helhjertet opp om det nye institutt. Skal vi motstå konkurransen utenfra ( importen 1968 var ca. 30 mill. kroner) må vi stå samlet og løfte i flokk. Det kan hver enkelt bidra med ved å gi NCI sin fulle tilslutning.

Det er naturlig at hver enkelt bakermester og konditormester i dette land ønsker nærmere enkelvheter omkring NCI og dets arbeidsoppgaver i fremtiden. Det er derfor viktig at hele dette problemkompleks tas opp til diskusjon i laugene. Vi oppfordrer derfor alle laugene til, så snart som mulig, å føre Norsk Cereal Institutt på programmet til et møte. Undertegnede kommer gjerne ned og d'eltar i diskusjonen. Jeg har jo sittet som sekretær i den komite som har arbeid'et saken frem og skulle således kjenne den. Jeg har diskutert problemer i bakerlaugene før,forhåpentligvis til like stor glede for bakerne som for meg. - La oss møtes igjen til saklig og fornuftig diskusjon. Telefonen er nå som før 44 59 60 eller 44 04 09. Med hilsen

NORSK CEREAL INSTITUTT Drammensveien 43, Oslo 2

Per Agnalt

Dette er et bilde fra Oslo Yrkesskole' s nye lokaler på Sogn , hvor vi har levert alle maskiner og ovner, bl.a

Automatic

inn- ut ovn fra Elektro-Dahlen A/8

Automatic leveres i mange størrelser, elektriske og oljefyrte, inn- ut eller gjennomgående, 2 eller 3 herter, med eller uten foranliggende raskebane med automatisk overføring til ovnen . Mange norske referanser .

RONDO-AUTOMAT

Den schweiziske kvalitetsmaskin i særklasse

AUTOMATISK NEDKJEVLING AV DEIGTYKKELSEN med PROGRAMVELGER

Det vil si at man innstiller programvelgeren på grovmiddels eller fin. Derved endres valseavstanden automatisk hver gang båndene gjør "helt om."

Den endelige sluttykkelse kan innstilles på forhånd .

ALLE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES AV RONDO!

DET ER EN SELVFØLGE AT MAN BRUKER RONDO TIL INNRULLING AV FETTET I WIENER- OG BUTTERDEIGENE.

BEDRE KVALITET - TIDSBESPARELSE - OG NØYAKTIG SAMME TYKKELSE HVER DAG

INGEN ANNEN KJEVLEMASKIN ER AUTOMATISK

F. K.

LEVERES I EN REKKE FORSKJE Ll/GE MODELLER OGSÅ SOM BORDMODELL

Referanser over hele landet

FINBORUD A/5

I

Chr Krohgsgt. 30 - Oslo - Tlf 20 42 43 - 20 42 60

Telegramadresse : FINBOFLEX

KAMPANJER

SETTER STOR FART

PÅ OMSETNINGEN

Mr. Buddy Minyard i den amerikanske butikkjeden Minyard er en mann full av gode ideer. Han planlegger alle kampanjer for kjedens 19 for• retninger, og resultatet er blitt kampanjer som både personalet og kundene har satt pris på - samtidig som kunden har hatt stor fortjeneste på hans opplegg.

Alle må være med - fra sjef til visergutt - om en butikkkampanje skal gi resultater, hevder Buddy Minyard ifølge det svenske «Siilj». Planleggingen av slike kampanjer må ikke gjøres på slump. Planleggingen må starte så tidlig som mulig og foregå på høyeste plan. Vårt motto er at d et alltid skal skje noe i forretningen, understreker Buddy Minyard, hvis synspunkter på kampanjeopplegg faller helt i tråd med det som er ledemotivet for aktive norske bakeribedrifter.

Minyard fremholder at man ikke må konsentrere kampanjene til bare spesielle avdelinger, men forsøke å få dem til å omfatte hele forretningen. Han fremholder videre at det finnes mange veier til å gjennomføre en kampanje med beskjedne omkostninger. Spesielt anbefaler han at man skal dra full nytte av det butikkmateriell som produsentene tilbyr. , Meget sterkt understreker Minyard at man skal satse på bare en kampanje ad gangen. Men, den skal planlegges nøye, det skal satses for fullt - og den skal brått avsluttes for å følges opp av en ny. Minyard sier videre at hans f orretninger har hatt stor glede av konkurranser for kundene i forbindelse med gjennomføringen av kampanjer Kundekonkurransene er effektive, sier han, og omkostningene er lave i forhold til den begeistring de vekker.

TA GODT VARE PÅ dette unge paret!

De passerer nemlig Deres forretning i løpet av sommeren.

Eller kanskje slår de seg ned på campingplassen i tre herlige solfylte uker med ferskt brød hver morgen.

Hvem vet , det er store muligheter for at det er nettopp Deres forretning som får «æren av» å være leverandør på de store camping~plassene rundt om i distriktet. Har De sørget for fast avtale med plassbesidderen og de nærmeste forretningene?

Håndverksloven

Som kjent ligger det nu til behandling i Stortinget proposisjon til ny lov om håndverksnæring ( Ot. prp. nr. 55 for 1967 /68). Proposisjonen passerte statsråd 14. juni 1968, men Industrikomiteen begynte ikke arbeidet med saken før inneværende sesjon.

Vi hadde håpet at loven ville blitt behandlet i Stortinget før ferien og har i de underhånds-henvendelser vi har gjort overfor sakens ordfører og andre satt meget inn på det. Nu har vi imidlertid fått opplyst i Stortinget at Industrikomiteen har besluttet ikke å ta saken under behandling.

Siden det nu er valg vil det bety at saken går tilbake til Regjeringen og det må fremsettes ny proposisjon. Hvis Regjeringen har det samme syn på saken vil jo det i praksis skje ved at den gamle proposisjonen oversendes med en kort skrivelse ( den nye proposi-

sjonen). Med en ny Regjering vil det imidlertid også kunne tenkes å bli realitetsendringer, og vi står derfor fortsatt overfor den usikre situasjon som i mange år har rådet når det gjelder lovgivningen på dette område. Det kan vi bare beklage sterkt.

Allerede 18. mars 1966 ble det ved kgl. res. nedsatt et utvalg til å utarbeide forslag til revisjon av håndverksloven og entreprenørloven Utvalget arbeidet usedvanlig raskt , og avga sin innstilling allerede 22. oktober samme år.

Men forgjeves, ser det ut til. .....-

Eggprisene ned

Eggrossistenes og Norske Eggsentralers Fellesnotering har satt ned kiloprisen på egg med 60 øre for store og mellomstore og med 80 øre pr. kilo for små egg. Prisreduksjonen gjelder fra grossist til detaljist.

Valg av tillitsmenn

i De norske

Gjær & Spritfabrikk.er A/S

Ved generalforsamlingen den 24. april ble innvalgt følgende bakere i styre og representantskap: Bakermester Per Samson, Oslo , ble valgt som styremedlem etter bakermester Arnt Hansen , som fratrådte etter oppnådd aldersgrense og 27 år som medlem av styret Hans sønn, bakermester Haakon Hals , ble innvalgt som varamann til styret, og aspirerer således til å bli tredje generasjon av samme baker-familie i styret.

Bakermester Kaare Nordby, Oslo, ble valgt som medlem av representantskapet etter avdøde bakermester Wilh. Hoff, Trondheim.

Som ny varamann til representantskapet ble valgt bakermester Kaare Jørgensen, Arendal.

Oslo Kolonialkjøpmenns Forening innbyr Dem til å delta i den 7. internasjonale forbrukerutstilling DAGENS HUSHOLDNING, som arrangeres i Messehallene, Sjølyst, Oslo i tiden

25. sept. til 5. okt. 1969.

Frist for påmelding: 30. juni 1969. Oslo Kolonialkjøpmenns Forening, Akersgt. 32, VI, Oslo 1. Telefon : 331248

Ola Frost 50 år

Murmester Ola Frost , Trondheim, fyller 50 år 31. mai 1969. Han har siden 1967 vært president i Norges Håndverk s- og Industribedrifters Forbund (NHIF) , og har gjennom flere år vært fremtredende tillitsmann innen NHIF , samtidig som han også har innehatt en rekke andre faglige og næringspolitiske verv.

Han har vært meget benyttet som tillitsmann i Trondheim og Malvik kommuner, han har vært medlem av styret i Norske Murmestres Landsforening og medlem av styret i Nordisk Håndverksråd. Han er viseformann i Nordenfjelske Distrikt av Norsk Arbeidsgiverforening, medlem av distriktsstyret for Folketrygdfondet i M idt-Norge , regjeringsoppnevnt medlem av det nylig etablerte Byggefagområdet , samt medlem av representantskapet i A/S Forretningsbanken i Trondheim. Han er også medlem av rådet for internasjonalt økonomisk samarbeid, og har deltatt i det politiske liv .

Ønskes kjøpt

Brukt kjevlemaskin ønskes kjøpt.

Bill. mrk. ,,Kjevlemaskin" til baker-konditors eksp.

LANDSUTSTILLINGEN

MODERNE BUTIKSHANDEL OG BAGERIET'69

4.-9. JUNI 1969

Butikkinventar til alle bransjer Butikkmontering Fasader og vindusutstyr Dekorasjonsartikler Kasse- og regnskapssystemer Vekter og prismerking Diverse salgsfremmende hjelpemidler m.m.

Kjøle- og fryseinventar

· Maskiner til slaktere og matvareforretninger

Arbeidende bakerovner

Diverse bakerimaskiner Bakeri- og konditorartikler Råvarer m. m.

Til denne fag messe utsendes 80.000 innbydelser med gratis adgangskort. 1Forøvrig kan alle butikkhandlende rekvirere gratis adgangskort hos deres utstillende leverandører.

HERNING-HALLERNE

- det danske messecenter DK-7400 HERNING / DANMARK

Telefon (07) 12 60 00 - Telex 4591

VIKA KJØPMANNS

Vika Varehus er noe mer enn et vanlig varehus.

20 spesial rorretninger under samme tak forener varehusets rike varetilbud med spesialforretningenes personlige kundevennlighet og service.

Møllhausen sørger for at bransjen blir behørig representert.

Vika Varehus bygger på en ide. Det er et « kjøpmannsvarehus » .

De enkelte avdelinger eies og drives av selvstendige kjøpmenn , med bransjekunnskap og lang erfaring og scm kjenner et ansvar overfor sine kunder

Den åpne planløsning uten skillevegger understreker enheten i va rehuset og skaper en atmosfære av romslighet og oversikt. Folk

trives i dette miljøet. Både lokalene og vareutvalget er av høy standard. Viktigst av alt : Her møter kunden spesialkjøpmannens (les: bakeren og konditorens) bransjekunnskap og personlighet - i varehusets stimulerende atmosfære. Alle avdelingene samarbeider under fellesmottoet : VAREHUSET med stor V.

Martin Møllhausen og John Møllhausen foreviget på det nye varehusets åpningsdag. De befinner seg på den sydlandsk inspirerte veranda foran Cafeen. Observante iesere merker seg sikkert de romantiske stolene De er nye her i landet Såvidt vi kunne se var de laget av stålrør, overtrukket med plastbelegg.

Parfymeri og skjønnhetspleieHansker, vesker og paraplyerHerre-ekvipering - Barneklær og babyutstyr - Radio -TV - Musikk - Gullsmed - Brukskunst og suvenirer - Leketøy og hobby - Strikkemoter - Cafe Møllhausen - Sko - Herre- og guttekonfeksjon - Dameundertøy-salong - Kjoleavdeling - Kåper og drakter - Narvesen - Bakeriutsalg - Blomster - MAT-

BAKGRUNNSDATA

Byggherre: BRAGE-FRAM

F S PLATOU Arkitekt : Størrelse : 3.200 m2 brutto, hvora v netto salgsareal: 2.200 m 2.

Int e riørarkit ekte r : Tormod Aln æs og Kjetil Grasbekk.

Forretningene er fordelt som følger:

Und e retasj e : Matvarer , blomster , bakeriutsalg , Narvesen Ki os kkomp.

Mellometasje: K o nfeksj o n , (herre- og gutte-konfeksjon), Dame-undertøy , k åper, drakter , kj ole r og skotøy

Øvre plan : H er reekviperin g, barneklær, reiseeffekt er, vesk e r , paraplyer etc ., parfymeriartikler , skjønnhetskabinett, TV, radio, e l e ktriske artikler m. m., gullsmed , pryd og present-artikler, lek etøy , trikotasje, sa mt kaf e teria.

V AREHUSET's tre plan e r omtrent like store, og e r forbundet med to-veis rulletrapper mello m alle plan

Styret har følgende sammensetning:

herr P er Røising , f o rmann , herr Arnold Backe , viseformann, herr Per Kragerud ,

herr Martin Møllhausen, samt

V are huset' s daglig e leder , disp Odd S. H o vind.

VAREHUSET har ved åpninqen ca. 50 medarbeidere i fast ansettelse, d ess ute~ no~n deltidsansatte , som brin ger antallet o pp i 65~70

SENTRET: Supermarked med kjøth fisk- og osteavdeling.

Alle sammen er de ristet i hop til et lekkert, innbydende shopping - og avstressingsmiljø. Det siste har ikke minst Martin Møllhausen satset meget på , under innredningen av den lekre Cafeen like innenfor hovedinngangen i 3 etasje. Ved hjelp av dype gulvtepper, harmoniske tekstiler, behagelige lenestoler og koselige bordlamper, lekker utsikt og søte vertinner har Oslo fått en ny « the-salong » av 1 klasse I noen senere nummer av bladet skal vi vise flere detaljerte interiørbilder

Vi begir oss rulletrappen ned til 1. etg. Her går man rett på Møllhausens manuelt betjente bakervarer- og iskremutsalg Rett ved siden av ligger Narvesens « åpne kiosk » På motsatte side har Høegh / Eitzen blomsterhave.

Det mest interessante, er at Martin Møllhausen vil « konkurrere » med seg selv Det gjør han på følgende vis :

I den manuelle bakeravdeling selges de vanlige ferske brødsorter. I det store

dagligvare- og delikatessematcenteret finnes en stor hylleseksjon med bl.a. alle typer cornflakes, kjeks , knekkebrød og fra Møllhausen de nye og aktuelle langtidsbrød i spesielt holdbare pakninger.

- Merkelig, vil sikkert mange si.

Praktisk og helt logisk mener Møllhausen, kunder som langtidshandler i Matcenteret skal ha forsyninger for kanskje hele uken eller ferien fremover

De som skal ha ferske varer få r dette i det manuelle utsalg, hvor 3 hyggelige damer hjelper kundene med valget.

Livsforsikringsselskapet Brage / Fram hadde 6. mai fornøyelsen av å ønske velkommen de 20 kjøpmenn som er med i det første kjøpmannsvarehus i Oslo .

La meg først nevne huset og husverten et øyeblikk Det bygget som kunne reises på den tomten var alt for stort for Brage / Frams eget behov Dette er karakteristisk for de byggene som livsforsikringsselskapene reiser at de bare delvis brukes av selskapet selv. Det dominerende motiv n å r liv- selskapene bygger er nemlig å plassere en del av forvaltningskapitalen i realverdier, for eksempel i forretningsbygg.

ER EN REALITET

Vika Varehus har hovedinngang i den hvite bygningen foran høyblokken i bakgrunnen. Til høyre ser vi den nå så berømte Vika-terassen foran gamle ærverdige Victoria-terrasse med bl. a. Kriminalpolitisentralen.

POSITIV POLITIKK.

Som nevnt bruker initiativtageren Brage/ Fram selv bare en del av huset , grovt regnet snaut en tredjedel. Resten er leiet bort til en rekke spesialbutikker, som Vika-terrassene , hvor vi bl. a. finner hele 3 filialer og serveringssteder tilhørende Baker Hansen, Majorstua, randbutikkene i hovedbygget og ikke å forglemme Vinmonopolet. Men den største del opptas av Vika Varehus, Varehuset med stor V

I planleggingens første fase var man klar over at om tomten skulle utnyttes fullt i overensstemmelse med reguleringsplanen , var løsningen temmelig bundet med en hovedblokk mot Forplassen, en mellomblokk mot Ruseløkkveien over til nabobygget og et areal i midten som kunne bebygges i tre etasjer, det vil si

MER ENN ET VANLIG VAREHUS!

Ansvarlig for igangsettelsen av Møllhausens avdeling i Vika Varehus, prod.sjef Trygve Hanæs instruerer damene i den manuelle avdeling. Fra venstre: fru Gustavsen , fru Thomassen og fru Sommernes.

med atkomst både fra Ruseløkkveien og fra Munkedamsveien D et ble tidlig besluttet å planlegge et varehus gjennom alle di sse tre etasjer.

IKKE HELT ENKELT

- D et å bygge opp et kjøpmannsvarehus i et slikt lokale, er ikke fritt for bekymringer for husverten , forteller dir. Paal Qual e, Brage / Fram til «Bak er- Kon • ditor »s lese re. Etter å ha hatt en liebhaber til hele lokalet som skulle greidd d e n jobb en, men som trakk seg tilbake p å et sent og derfor for oss ubehagelig tidspunkt , satte vi igang selv p å basis av e t par store og viktige interessenter til de største enhetene innen varehuset. At vi n å kan ønske tyve kjøpmenn velkommen i vårt hus, er vi selvfølgelig glad p å egne vegne, fordi vi har f å tt saken i havn , men vi lykkønsker samtidig de tyve med deres initiativ og innsatsvilje og villighet til å gå inn på en nyskapning i Oslo's forretning s liv som jeg har den største tro på D et har ikke vært uten bekymringer for dem heller - naturligvis. Vi for lang er høy husleie, men gir innrømmelser de første årene i en innarbeidelsestid.

Næringsrevyen har utlagt dette slik, at liv-selskapene ved å måle hu sleien i forhold til omsetningen selv vil gå inn i detaljhand e len. D et er å sette saken p å hodet Livsforsikringsselskapene har intet ønske i den retning, og har heller ikke anledning til det ifølge d e lovregler som gjelder.

Hensikten er tvertimot å gjøre det mulig for leie boerne å innarbeide seg slik at <le blir c.:10Je OCJ varic.:1c lt::icbut::n: i Brage / Fram-bygget og at de kan innarbei de strøket så det blir et godt og levende forretningsstrøk i O slo by, slik som

byens planl egge re t e nkte da de la opp til saneringen av Vika.

D et er de som m e ner at d e nye forretning s- og kontorbyggene er et unødv endig ledd i vår samfunnshusholdning. Det er ikke riktig N år n å Brage / Fram-bygget e r i full virksomhet vil 400 mennesker ha sin arbeidsplass her D et e r rasjonelle arbeidsplasser som i vårt moderne samfunn er full verd ige og nødvendige ledd i produksjonsprosessen Forsikringsselskapet produs ere r tryggh e t mot syk dom og død , kjøpmennene i forretningslokaler bringer varene frem til forbrukeren, det siste trinn i produksjonsprosess en av forbruksvarene.

N å r Vika Varehus - varehuset med stor V ~ å pner sine porter for publikum - har man f å tt nok en nyskapning i Oslo "s forretningsliv. D e 20 skal ikke nevnes ved navn her , for ved å g å sammen i et kjøpmannsvarehus p å denne m å te, har de til en viss grad gitt avkall p å sin identitet, men tilfører samtidig varehuset sin og sine medarb e ideres p erso nlighet , og villighet til å yte en kvalitetsbevisst kundeservice som vi l karakterisere varehuset.

KONKURRENTENE HEI SE R

FLAGGET

- Våre naboer har sammen med oss heist flagg i dag , v å re konkurrenter har gjort det , og jeg vet de har gjort det med utilsløret glede Vi takket for at vi er hilst velkommen til konkurranse , til stimulerende samløp mot det mål å tjene det andre menneske - vår kunde, sa formannen i styret under oppbyggingstiden, Per Røising i sin åpningstale.

,........, For v å rl vc<lkunuuende vi l v i lo v€: å knytte oss inn i det f ellesskap av servicebedrifter som her i Vika har sam let seg om å yte sine tjenester til publikum i

hovedstaden og til hovedstadens ti lreis end e gjester.

EN NY TANKE FOR MANGE AV OSS

D e 20 kjøpmenn har planlagt sitt varehus etter en helt bestemt retningslinje: Kundev e nnlighet D e vil gjøre det t il et behagelig sted for publikum som komm e r dit for å se, handle eller bare hygge seg i Cafe Møllhausen

D et har i det siste hevet seg unge røster mot varehandelens eks pan s jon, mot den virksomhet som i a ll enkelhet skal formidle den ferdige va re til kjøperen , i siste ledd til forbrukeren

Konsekvensen av deres filosofi m å være at kvalitetsbevisstheten blir forringet, n å r kvalitet i tjen es te settes ut av s pillet i distribusjonsleddet. «De 20 » har valgt å legge sin egen filosofi til grunn for virksomheten. D en grunner seg p å at kjøpmennene betrakter seg som tillitsmenn for forbrukerne. P å disses vegne og i disses interesse vil de tilveiebringe et va reutvalg som står i samsvar med forbrukernes behov, deres til enhver tid r ådende smak, og vilje, og deres portemone

Hver av int e r e ssentene i Vika Varehus vil fremtre som små spesialforretni ng er. Samlet kan de gi et stor t og rikt tilbud. Man har tatt sikte p å å fylle ut, som et ledd i en helhet , den markedsføringsfunksjon for næringslivet som hel e komplekset av butikker, spesialforretninger i d e mangfoldige bransjer som her er skap t i hovedstadens nye sentrum

Ca 12 000 mennesker har sitt daglige arbeid innenfor en radius av noen f å hundre 1u ete r i \ lika. Innenfor d e t samme område foretas det bare med offentlige befordringsmidler ikk e mindre enn vel 37 mill. reiser hvert år. Strøket har derfor

Her har restaurantsjef Chul Ho Lee , Koreafødt nordmann, samlet hele buketten av sine søte og b li de medhjelpere. Hvilket varehus kan oppvise en slik samling gode ånder?

Rolf Loharg

Vorionter med rulltorto 6

Timbal-bakelse

Till denno originello bakelse anvendes lampligen koniske formor , som framgår av bilden. Kaffekopper e d ar också lampode som form Dekorativ, originell och god bakelse Skar upp rulltårto i co 12 cm bredo remsor (lika bredo som hojden av den form Ni skoll onvando) Skar till desso rem• sor i bitor något triongelformode (dor triangelns spets ar avhuggen). Lagg dessa bitar med den bakade sidon av rulltårton ut (skinnet). I botten på varje form kon laggas en liten rund pappersbit, så att den fyllning som senare kom ·

mer i ej skoll fastna Blanda till diplomatkram (vaniljkram , gelatin, kirschwasser, vispgrodde) och spritsa i den med hjalp av strut och stor rund tyll. Lagg i en bit konserverot paron i botten Frys formarno.

Tag ut formarno ur frysen, vand dessa och knocka ut bakelsen Stryk ut choklad på papper, låt steina, och stick ut runda platter med hjalp av utstickore. Lagg sedan desso chokladplattor på bokelserna Damma svogt med kakao· pulver

En doft av den gamla goda tiden

Dessa sidor brukar cignos åt rationella arbetsbesparande recept. Men någon gång bor en yrkesman få glomma den bistro vardagen och dromma sig bort till den tid en konditor kunde kosta på sig att garnere sina bakverk anda till overmålt.

D en belgiske avdelningen på den intcrnationella utstallningen i Bruxelles i mars var den dominerande. Vi visar har såvel dess helhet som detaljer på alla de olika runda borden. Forernålen ar något roriga, for detalirika, for arbetskravande for skandinavisk smak. Att det daremot ror sig om ett skickligt hantverksarbetc torde stå utom all tvekan.

- Foto Konditorn

Notringar

På mordegsringor spritsos en ring av leitt smorkrcim , tillSO'tt med lost mandelmossa , co 2 hg per liter smorkrcim . Ringorno doppos i hockode rostade natter somt sedan i choklod .

Mozorinkopsel skores upp i 3 cm bredo lengder. Med sleit tyll spritsos 3 st steinger, 2 st i bolten och 1 st ovonpå bestående utav, mossa, tryffel och citronsmorkri:im.

Li:ingderno kyles , ski:ires upp i lagom storo bitor som doppos i merk choklod

Dekor : Blå nonpareille eller kristyrblommo.

Foruten ferskbrødutsalget, skal tørrvarer og spesielle langtidsbrød selges i matsentrets selvbetjeningshyller.

en kraftig trafikk, og det er grunn til å anta at Vika Varehus vil vise seg å ha vært en fornuftig disposisjon , også sett under en sa mfunnsmessig synsvinkel.

For varehandelen i Vika ligger det muligheter for en rekke praktiske samarbeidsoppgaver.

«D e 20 » holder å p ent hus til kl. 19.00 hver dag fra mandag til fredag. I erkjennelse av at de skal betjene publikum n å r publikum vil bli betjent , har man valgt en åpningstid som gir publikum anledning til i fred og ro å besøke Varehuset e tt er arbeidstidens slutt.

PARKERINGSPLASSER:

I strøket er det plass for I 000 biler ved parkometere og i 2 store garasjehus i umiddelbar nærhet av varehuset I tilstøtende gater og ubebygget tomteareal kan ytterligere 200 biler parkeres.

Paul

Til høyre ser vi 2 prøver på Vika Varehus' egenartede og meget slående annonser Møllhausen, Narvesen og de 18 andre kjøpmennene kan på denne måte opptre enten enkeltvis eller i grupper med sine tilbud til Østlands-konsumentene. Dersom ikke bladets lesere får gode ideer her , så vet ikke vi ! ! !

wDe 4 første åpningsdagene, onsdag, torsdag, fredag og lørdag, gir vi 20 GA VEKORT a kr . 50.- for kjøp av våre selskapsvarer, konditorvarer og/eller for servering. Dessuten deler vi ut 20 konfektesker til heldige gjester de samme dagene.

Avdeling for lesestoff norsk og utenlandsk

VELKOMMEN TIL

CAFE MØLLHAUSEN

EITER SHOPPING !

I. klasses kjøkken. Øl og vinrett.

VIKTIG: Åpningstid kl. 07.30-19.00. Lørdag kl. 07.30-15.00.

VIKA VAREHUS

Cafe Møllhausen

VIKTIG: Åpningstid kl. 10.00-19.00. Lørdag kl. 9.00-15.00.

VIKA VAREHUS Narvesen.

Statsråd Seip besøker Cafe Møllhausen.

- VI ORGANISERER EN INNSAMi

TIL MUSEETS HISTORISKE BAKERI-AVDELING

PÅ TIDE AT VÅRT HÅNDVERK BLIR REPRESENTERT I SAMLINGENE

DE Sandvigske Samlingers innerste kamre skjuler meget, og blant annet finnes en god del bakeriutstyr som er behørig katalogisert. Vi vet det er et ønske fra museumsdirektør Fartein ValenSendstad å etablere en bakeri-avdeling på Maihaugen, skriver journalist Oddvar Rakeng, avisen « Dagningen» på Lillehammer i et brev til Landsforeningen. Rakeng forteller at han er utdannet baker, med mesterbrev, så derfor er han selvsagt personlig interessert i denne viktige saken.

Samlingene har gjennom flere år vært på utkikk etter et velegnet bakeri som eventuelt kunne flyttes til Maihaugen. Men til nå har man ikke festet seg ved noe spesielt. Det er imidlertid klart at interessen er tilstede for å få bakerhåndverket representert. I et museum hvor nettopp h åndverket er en viktig del av det hele burde selvsagt v å r næring være med.

Bygde- eller by-bakeri?

Det har vært drøftet ved forskjellige an ledninger hvilken bakeritype man eventuelt skulle velge på Maihaugen. Det finnes typiske bygdebakerier f. eks. i Gudbrandsdalen , og man har de mer utpregede by-bakerier. I en gammel bygård i Lillehammer finnes et slikt.

Direktør Valen-Sendstad trer det ville være riktig å la begge bakeri-typer bli representert på Maihaugen.

Interesse i Baker- og Konditormestrenes Landsforening for saken

Bakermester Bjarne Landvik , Notodden, formann i Baker- og konditormestrenes Landsforening, uttaler at tanken om en bakeriavdeling på Maihaugen høres besnærende ut. Han vet at saken

MUSEET SER GJERNE AT ET GAMMELT BAKERI

FLYTTES DIT!

Maihaugens «far» Anders Sandvig 1862-1950.

Et god+ eksempel pa hva samlingene gjerne vil ha: En gammel håndkvern fra Vang i Valdres.

~RØM OM ET

~G AV GAMMELT BAKERVERKTØY -

Alle kjenner vi vel Maihaugen, det nå så berømte bygdeog håndverksmuseum på Lillehammer.

Men vet noen av oss at der ikke finnes noen representativ Baker-avdeling? Nei, det gjør vi nok ikke. Nå skal imidlertid «skjeen over i den annen hånd » Fra forskjellige hold er det blitt ytret et ønske om å fullføre Anders Sandvigs ideer. En av dem er å bygge ut håndverksavdelingene. Og det skal vi være behjelpelige med.

«Anders Sandvigs tanke med å stille opp De gamle verksteder var i første rekke å gi sitt bidrag til Lillehammer By"s 100 års jubileum i 1927. Dernest for å vekke interessen for vårt gamle håndverk. Hverken bygninger eller bohave som kan sees i museer her eller andre steder, kan vurderes høyt nok før en setter seg inn i arbeidsforholdene og det verktøy som våre forfedre arbeidet med. Den store samling av verktøy og redskaper som Sandvig hadde samlet gjennom årene, var tidligere magasinert i bygninger i museet eller i privathus i Lillehammer. Tanken på at disse saker en dag ville havne på skraphaugen ga ikke Sandvig ro. Kort tid etter at han hadde fått alt montert i en bygning på Maihaugen, slapp denne angsten ham », uttalte Sandvigs mangeårige medarbeider, inspektør Gustav A. Norman.

har vært berørt for flere år siden, og han kan gjerne tenke seg å ta den opp i landsstyret nå. Han mener ellers at det ville være en smal sak å supplere utstyret på Maihaugen ved å kontakte medlemmene utover landet. Det finnes ikke så lite verktøy fra gamle dager, selv om ikke så mye av dette er i bruk nå. Det vil føre for langt å nevne alt det utstyret De Sandvigske Samlinger har fra gamle bakerier. Inspektør Gustav A. Norman har vist oss en del former, sekkebankemaskin, kjevler, diverse konditorutstyr, skyvestaker og meget mer.

Bakerhåndverket er et gammelt håndverk som avgjort bør få en fremtredende plass på Maihaugen enn den mer eller mindre nedpakkede tilværelse i de indre kamre, slik det er tilfelle i dag.

Bakermester Ole Chr. Myhre, laugsformann i Lillehammer, ivrer

Inspektør Gustav A. Norman viser en gammel honningkakeform i tre og en trinse.

I «Lillehammer Tilskuer» finner vi følgende intervju med tidligere statsråd Torolf Prytz, angående det gamle håndverk:

«Jeg kan ikke si annet enn at jeg synes det er en overmåte interessant og særdeles tiltalende utstilling. Som gammel håndverker interesserer den jo mig spesielt, men folk i almindelighet som vil se litt ordentlig på den. vil ha megen glede av den, og også få et inntrykk av, hvad håndverk er i forskjellige retninger. Det er en almindelig svakhet, at de fleste mennesker kjenner så altfor lite til, hvordan alt det de bruker til daglig blir til. Ja, jeg går så vidt at jeg vil si at ethvert menneske bør lære et håndverk, så vil man få en ganske annen respekt for det de har mellem hendene og behandle det bedre. Under alle omstendigheter er det overmåte viktig å få et inntrykk av hvordan gjenstandene blir til, og jeg er virkelig imponert over at man her har kunnet få samlet så mange håndverk og systematisk sammenstillet dem, så man får et inntrykk av de forskjellige verksteders hjelpemidler og arbeidsmåte i svundne tider. Det gjør det jo ganske anderledes interessant også, at man i flere av disse verksteder har håndverkere som fremstiller tingene på den gamle måte. De Sandvigske Samlinger på Maihaugen har ubetinget ved denne utstilling et stort nummer å by på, og jeg vil anbefale alle og enhver som har anledning til det, å gjøre sig bekjent med den. De vil som sagt både ha glede og nytte av det.»

også for saken og det samme gjel-

der formannen Lillehammer Håndverkerforening, rørleggermester Johannes Chr. Haug.

Dette burde være en sak av betydning for bakerhåndverket, en merkesak med kulturelt innhold!

Les mer på neste side!

VÆR MED OG BYGG OPP MAIHAUGEN

GÅ PÅ LOFTET OG FINN FREM ALT DERE

HAR AV GAMLE

e FORMER

VEKTER OG LODD LATTER TRAU

STAKER etc.

e GAMLE FOTOS

(Helst interiører}

SVENNE- OG MESTERBREV

Disse vil museet gjerne låne for avfotografering

Med denne staken er det utvilsomt skjøvet mange brød.

PRISVERDIG

FOTOGRAFENE BER BAKERNE OM

HJELP

I anledning året for norsk foto 1969 har Norges Fotogr afforbund i samarbeid med pre sse [ otografene , reklamefotograf ene, og en rekke andre fotointeresserte grupper i Norge reist spørsmålet om inns amling a v gamle fotografier, for derved å kunne le gge

INITIATIV FOR Å BEVARE GAMLE FOTOGRAFIER!

grunnen til det f ø rste virkelige fotoarkiv her i landet. Det er i denne anledning også søkt bistand fra Norsk Kulturråd. Det er en kjent sak at man i Norge på en rekke andre områder i mange år har ydet en betydelig innsats for å ta vare på kulturelle verdier, ikke minst når det gjelder spille[ ilm og dokumentar[ ilm er det nedlagt et stort arbeid. Om kort tid vil derfor det fotointeresserte Norge sette alle krefter inn på å samle og registrere verdifulle fotografier slik at man på denne måten kan byg ge opp et seriøst fotoarkiv og samtidig bringe frem i lyset moti vet 09 historiske dokumentasjoner s om

antas å ha stor interesse. Vi vet at det rundt om i norske hjem finnes tusenvis av fotografier, som når de blir registrert o g behandlet på den rette måte, har stor historisk og kulturell verdi. Ganske spesielt fordi det her er etablert et samarbeid med norske pressefotograf er, håper vi at avisene vil være oss behjelpelige i dette arbeidet ,....., V ed et samarbeide med fotografene på de forskjellige steder, vil v i søke å samle inn de mest verdi[ ulle bildene for i august 1969 å presentere disse i en meget om[ attende utstilling som bl a legges til J-f enit'-Onstad lviuseet på (Forts s. 158)

fordi :

Rotafor Markedets mest solgte tralleovn

DEN HAR STOR KAPASITET

STOR HURTIGHET I OPPVARMING

LETTERE Å REGULERE

IDAG MED BUNN OG SIDER UTVENDIG RUSTFRIE

Se den i drift

Da blir De og overbevist

Ovnen baker alle bakevarer

Oppvarming elektrisk eller olje

Fronten i rustfritt stål.

Automatisk temperaturregulering. - Innebygget kaldtvannssteam .

Ovnen er forsynt med tidskontrollur

Her ser De dreieskiven trallen står på

ENEFORHANDLER FOR NORGE

Med KEMPERANLEGG og ROTA TOR ovn har De utstyr som gjør Dem konkurransedykt ig

La oss vise Dem anleggene i drift

D I D R. A N D E R S E N &. SØN A/5

OSLO - SKIEN - STAVANGER - ÅLESUND - TRONDHEIM - HARSTAD

Butikk - Kontor - Serviceverksted: Rådhusgt. 8, Oslo 1

SIV.AGR. AGNAR MOE, STATENS KORNFORRETNING:

ERFARINGER MED LANGTIDSLAGRING AV HVETEMEL

Høsten 1960 mottok Norge, som gave fra de kanadiske myndigheter, 20.000 tonn hvetemel. Dette hvetemel skulle styrke lande'.s melreserver, slik at det på kort varsel kunne stilles til disposisjon for forbrukerne. Lagringen skulle vare så lenge melet var anvendelig til menneskeføde, deretter avhendes til dyrefor. Bare i en eventuell krisesituasjon skulle det brukes til menneskeføde.

Statens Kornforretning fikk naturlig nok oppgaven med å skaffe lagerlokaler og å føre kontroll med lagrene. Hvetemelet ble fordelt på i alt 73 lagre i alle fylker fortsett fra de to nordligste. - De erfaringer som er høstet til nå bygger på årlige inspeksjoner og analyser.

Både erfaring og forsøk viser at det skjer kvalitetsforandringer hos mel under lagring. Det gjelder både melets kondisjon og baketekniske egenskaper . Hastigheten i disse kvalitetsforandringer bestemmes av mange forskjellige faktorer, som melsort , utmalingsgrad og ikke minst vanninnholdet i melet. Melets kondisjon kan bare bli nedsatt, ikke forbedret ved lagring Mugg-, midd- eller insektinfeksjoner kan utvikles. Harskning vil før eller senere inntre hvis melet lagres tilstrekkelig lenge. De baketekniske egenskaper har en noe annen kvalitetsutvikling, de når sitt optimum etter en tids lagring for så å avta igjen. Blir lagringstiden lang nok vil bakverket vise overlagringssymptome1·.

Hvetemelet som ble lagret var Manitoba nr. 3 med utmalingsgrad på ca. 70 % Det var videre entolator-behandlet. Analysetallene av forskjellige melpartier viste at hvetemelet var av jevn og god kvalitet.

Hvetemelet ble i det vesentlige lagret i uthusbygninger , på gårder og i lagerlokaler til forretninger . Lagrenes temperatur og fuktighet fulgte i store trekk klimaet på stedet.

Et meis lagringsevne øker med synkende vanninnhold. For å eliminere opptak av vann fra luften i lagerlokalet, ble melet pakket i 5-lags papirsekker med to diffusjonstette plastlag Lag nr. 2 og 4 var på yttersiden sprøytet med polyetylen. For å oppnå samme virkning i sømmene bie disse dyppet i flytende voks. Hvetemelet hadde ved innlegg et vanninnhold på 12,6 %.

Resultater til nå:

Hvetemelet skulle lagres så lenge som det var ansett skikket til konsumvare. Etter snart 9 års lagring er både lagermengde og antall lager redusert til knapt halvparten av det opprinnelige. Hovedgrunnen til dette er angrep av tyvbiller av slekten Ptinus. En bille som er utbredt over hele landet. Den lever på mange tørre matvarer , deriblant korn- og melvarer.

Billen gnager små runde hull i sekkene og legger egg i melet. A slå tilbake angrep når det er blitt lagt egg inne i sekkene er så å si umulig. Rotter og mus har også vært på ferde, men disse var relativt enkle å holde vekk med gift.

Som tidligere nevnt avtar lagringsevnen med økende vanninnhold. Utgangspunktet på 12,6 % vann og diff usjonstett emballering er nok hovedgrunnene til de enestående resultater lagervaren etter snart 9 år , viser ved prøvebaking. I gjennomsnitt har melets vanninnhold steget med bare 0 , l % pr. år i lagringstiden.

Viktig for melets kondisjon er harskningen. Lav utmalingsgrad , lavt vanninnhold og beskjeden tilgang på oksygen hemmer den oksydative harskning. Som uttrykk for melets innhold av frie syrer som dannes ved harskning brukes melets syregrad. Ved innlegg var den 2,5 enheter . Stigning i lagringstiden har vært nøyaktig 0,2 enheter årlig. Altså en beskjeden økning

Hvetemelets bakeevne henger sammen med kleberkvaliteten. Ved innlegg var denne god. Lagringen har virket inn på elastisiteten, slik at den har blitt mindre og etter hvert kort og grynet.

Deigutbyttet har forandret seg ubetydelig. Likeså har prøvebakingen hele tiden gitt bakverk med normalt volum, normal krumme, poring og skorpe. Melet har etter snart 9 års lagring beholdt sine gode baketekniske egenskaper. Når det gjelder melets kondisjon er det skjedd en viss harskning , som gir seg tilkjenne ved noe gammellukt av ferskt brød. Denne forsvinner ved avkjøling.

Konklusjon.

70 % utmalt mel av Manitoba nr. 3 med 12,6 % vann, pakket i sekker med to diffusjonstette plastlag, har en særlig god lagringsevne. Temperaturforholdene i lagerlokalet har ikke hatt registrerbar effekt på melets kvalitetsegenskaper. Mel lagret i Kongsberg Sølvgruber , med årlig konstant

Storms chem. Laboratorium ¾

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

ROULADEFYLL

BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak

MOT TRÅDTREKK

Med ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. ROPAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten holder seg, og De får ingen misfornøyde kunder.

ffRNEE) CORNELIUSSEN -li S

Ulvenvn 92

Postboks 70 - Økern - Oslo 5

Sentralbord 67 87 81

temperatur på 6 ° C, viser den sammen kvalitetsutvikling som mel lagret på lager med jevn høy temperatur hele året, likeså mel lagret hvor temperaturfluktuasjonen følger utetemperaturen på stedet.

Det er sannsynlig at melet i enda noen år vil gi et bakverk som tilfredsstiller de krav en måtte ha til det. Når det så i tillegg er tenkt brukt til menneskeføde kun i en krisesituasjon , er det naturlig at kravene ikke blir satt likt med de vi har i dag. På denne bakgrunn er de resultater denne lagring har vist særlig interessante.

FRA EMBALLASJEAVD. CELL-PACK-POSER

PLAST- OG CELLOFAN POSER

• FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP

• AERO-RAPID PAKKEAPPARATER

MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER • TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK

TIDLIGERE BITRE KONKURRENTER

INVESTERER

2 MILL. KR.

I

NYTT INDUSTRIANLEGG

KONKURRENTENE

SOM BLE

GODE VENNER OG INDUSTRIBAKERE:

De som står bak Fellesbakeriet A / S er: Jørgensen & Co., «Kakebua» ved Arthur Ødegaard Pedersen, Helles Bakeri på Eydehavn, Tjøstolvsens Bakeri på Pusnes samt Julius Wilhelmsens bakeri i Kolbjørnsvik. Magne Hell som nå er det nye fellesbakeriets bakermester har nedlagt sitt bakeri, Aage Tjøstolvsen som er blitt dets ekspedisjonssjef, har gjort det samme, men driver fortsatt utsalg, mens de andre bakerne fortsetter som tidligere. Den administrative staben ellers består av Yngvar Moen, disponent, og Morten A. Tunsberg, kontorsjef. Utenom bakermesteren er 5 bakere i daglig arbeid samt 3 sjåfører.

Dette gulvet er det første i sitt slag i Aust-Agder og legges på med spesielle stålsparkler Gulvet er av en slik beskaffenhet at man kan kjøre med piggdekk på det uten å sette merker. Til høyre merker vi oss raskebanen og stekeovnen som t:lsammen utgjør en lengde på 34 meter, fordelt med 17 meter på hver av de to komponentene i stekeprosessen. Fabrikkhallen er meget lys og :·iltalende.

Det første brødet fra det nye Fellesbakeriet A / S på Skarpnes ble levert like før jul. I dag er den ukentlige produksjon kommet opp i nærmere 30.000 brød. 18 tonn deig forbrukes i samme tidsrom, hvilket igjen vil si at det medgår ca. 12 tonn mel ukentlig for å tilfredsstille brødbehovet i Arendal og nærmeste omegn.

Det nye store bakeriet holder til i en 60 meter lang og 22 meter bred bygning.

De bygningsmessige arbeidene løper opp i 1 mill. kr. og utgiftene til alt utstyr og inventar kommer opp i like mye.

Ildprøve til jul og påske

Det produseres nå ukentlig ca. 30.000 brød, men kapasiteten er ennå ikke på noen måte fullt utnyttet, idet maskineriet kan klare opp til 17 -1800 brød i timen om nødvendig , opplyser disponent Yngvar Moen

Lokalene gir forøvrig store muligheter for utvidelse så disponenten regner med å kunne dekke

etterspørselen i alle overskuelig fremtid. Om nødvendig kan kapasiteten tredobles. Største produksjonspress hittil hadde bakeriet julaften. da ble det bakt og stekt over 9000 brød uten vanskeligheter. Bakerne sa etterpå at det var den letteste julaften de hadde opplevd og de hadde for første gang opplevd en julaften som andre mennesker .

Bort med romantikken, inn med business og markedsføring!

13 mann arbeider nå ved bakeriet. Av dem er halvparten opptatt med distribusjon og administrasjon, mens den andre halvparten står for bakingen

Fabrikkhallen er av anseelige dimensjoner og man bør merke seg det blanke, fine gulvet

- Men kan maskiner bake like godt som omsorgsfulle bakerhender?

- Ja, med et slikt anlegg som det vi har her , har vi mye større muligheter for å holde et stabilt bakverk enn før. Romantikken omkring tidligere tiders bakemetoder tar vi ikke høytidelig. Det viser seg også at ingen er interessert i å overta de små bakeriene rundt om i landet , adskillige legges ned hvert år. Det må legges opp som industri. Det gjøres i alle andre land så hvorfor kan det ikke gjøres her også?

Man må ruste seg til utenlandsk industrikonkurranse

Årsaken til at vi nå må importere kaker for 30 millioner kroner i året er at bakeriene her i landet ikke har gått inn for masseproduksjon slik at prisene kan konkurrere .

Dagligvarekjøpmennene vil selge ferdigpakket brød. Fellesbakeriets disponent kan skryte av å ha det mest mcderne anlegg som finnes mellom Drammen og Stavanger, alt foregår etter hypermoderne pr insipper og arbeidsgangen er slik lagt opp at brødet skal komme ferdig pakket i poser uten å være rørt av menneskehender. Posene vil ha forskjellige farger for hver brødsort. Med stort og smått leverer Fellesbakeriet 16 forskjellige sorter brød og bakverk . Til boller og wienerbrød har man spesielle maskiner.

1200 brød i timen

Utstyret i det nye bakeriet er et kapitel for seg. Bakerovnene er av svensk kvalitet, levert fra det kjente firmaet Elektro-Dahlen , og den største av dem, som sammen med raskebanen utgjør en

før stafetten langs landeveien tar til.

et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is TLF.: SENTR.B. 20 8918

sammenhengende enhet, er over 30 meter lang. Denne ovnen kan p rodusere fra 1000 til 1200 b rø d i timen, etter en steketid på ca. 35 minutter.

Den andre som er en noe mindre type , har en kapasitet på ca. 600 brød pr. time, og er beregnet for mindre serier.

Bakeriet satser altså i første rekke på brødproduksjon , men en del kavringer og kaker lages ogs å. samt boller og wienerbrød for utkjøring til kjøpmenn.

Lett vedlikehold

Vi får et bestemt inntrykk av at det er lagt spesiell vekt på de hygieniske forholdene. Gulvbeleger således et kapitel for seg. Det er et såkalt Permadekk levert fra Jotun, og skal være det første i sitt slag i Aust - Agder Det er usedvanlig slitesterkt og skal klare selv de hardeste påkjenninger , samtidig som det er lett å holde rent og blankt.

Store vindusflater sørger for rikelig med dagslys og forøvrig bidrar en rekke elektriske lyspunkter i tak og vegger til å gjøre det nye Fellesbakeriet til en trivelig arbeidsplass

Ikke bare håndverk og produksjon

Til slutt må nevnes viktigheten av rasjonell og rask distribusjon . Driftssikre og godt utstyrte varebiler , detaljplanlagte kjøreruter og greie leveringssystemer er en selvfølge for moderne bakeribedrifter i dagens hårde konkurransemiljø De 5 konkurrentene har innsett at kun dette er fremtiden.

Alt klart til dagens utkjøring av ferske varer til kunder i Aust-Agder. Disponenten gir sjåførene den siste «briefing»

• 1mp r egn:en11 !!- ~all lOl'n

•o!t tldlt s tal r-1t!'d def! ber6t11dø KN -ska,ø a n

UBEGRENSET GARANTI

Vi erstatter våre kunder for de feil eller skader som måtte oppstå på våre produkter , selv om dette skulle skyldes uvøren behandling. De kan bare sende redskapen til KN - Thor A. Ljungmann , Postboks 7650, Skillebekk, Oslo 2.

Hvis ikke Deres grossist fører hele Karlsson & Nilsson's assortement, ber vi Dem kontakte vår generalagent eller stedsagenter Disse vil kunne gi Dem en orientering om artiklene og oppgi nærmeste lagerførende grossist.

* Svensk rustfritt stål

* Impregnert skaft som tåler oppvask

* Den berømte KN-eggen

* Konkurransedyktige priser

Denne , annonsen" har stått tidligere , og vi viser idag et lite eksempel på hvordan man kan benytte dette opplegget i markedsføringen av sine varer:

EN GOD BRØDKNIV er viktig for å unngå smuling av brødet, og gir en god snittflate om den brukes riktig.

Behandle brødet med omhu, og oppbevar det i plast eller lukket brødboks slik at De unngår uttørring av brødet.

Nr. 2992

Ved kjøp av kneipbrød i vår forretning har De sjansen til å vinne EN FØRSTEKLASSES BRØDKNIV. I tiden 8/4 til 3/5 1969 vil De være med i trekning av 50 brødkniver. Trekningen foregår 5/5 1969.

Dette lodd vil 14/4, 21/4 og 28/4 1969 delta i ekstratrekning av EN BRØDRISTER. Trekningsliste vil bli oppslått i vår forretning. - Ta vare på loddseddelen.

ISAKSEN og LANDVIK A/S

OM ÅRETTE BAKER FOR SMED

Hvor ofte får bakeren skylden for at brødet smuldrer når årsaken til dette kan være dårlig brødkniv, eller at humødrene skjærer brødet galt? Ikke vet vi. Men at det betyr meget for brødets renomme at det brukes riktig brødkniv, og at husmødrene lærer å skjære

brødet riktig, det vet vi.

Som en konsekvens av dette har Brødfakta skaffet bakerne tilbud på gode brødkniver til lave priser. Prisene er fastsatt under den forutsetning at vi får inn bestilling på tilsammen 1000 brødkniver eller mer.

Vil du selge gode brødkniver i butikken?

Vennligst fyll ut kupongen nedenfor og send til Brødfakta. Knivene får du direkte i oppkrav.

Knivsalget og demonstrasjonen av riktig brødskjæring gir en mulighet for å skape liv i butikken.

Vi/jeg bestiller hermed

esker a 6 stk. brødkniver til en pris av Kr. 5.30 + forsendelsesomkostninger pr. kniv for snarest mulig levering , knivene sendes i oppkrav.

Sted

Dato

Underskrrft

KLIPP HER!

VÅRE YRKESSKOLER V:

STAVANGER

Avdelingen for bakere og konditorer ved Stavanger Yrkesskole startet i august 1960.

Avdelingen hadde meget kummerlige forhold til den praktiske undervisning i de 4 første år. Undervisningen foregikk i et nedlagt bakeri, hvor maskinparken var dårlig og arbeidsplassen var minimal. Den teoretiske undervisning foregikk på selve skolen, så resultatet ble en temmelig ambulerende tilværelse for avdelingen i den første tiden.

Fra august 1964 fikk avdelingen brukbare lokaler på skolen i Waisenhusgaten Maskinparken ble så bra som plassen tillot.

Avdelingen har siden den fikk nye lokaler, satset på å holde minst et kurs hvert år. Elevtilgangen har i alle år vært god.

I 1964 ble det holdt et kurs i sprøyteteknikk og modellering. I 1965 et kurs i karamellarbeide. I 1966 et kurs i finere bakverk i samarbeide med Margarincentralens konsulent , bakermester Kragstad. I 1967 et kurs i wienerbaking i samarbeide med Borgars konsulent , Broskov-Larsen. I 1968 ble et kurs i moderne bakeriteknikk lagt opp av avdelingen i samarbeide med Teknologisk Institutt og ledet av bakermester W. Clausen og dr. ing. A. Schulerud. Det var stor søkning til alle kurser

Nylig holdt yrkesutvalget møte på skolen med bl. a. befaring av avdelingens lokaler hvor det var utstilt elevarbeider.

Under møtet utspant det seg en del diskusjon om kurser og om opplæring rent generelt. Det var enighet om at læregutter før svenneprøve ville ha stor nytte av et avslutningskurs. Videre ble et forslag om et avslutningskurs lik det kokker og servitører har, diskutert.

Disse kurs er på 400 timer, for-

delt på 20 timer praksis og 20 timer teori pr. uke. En tanke var å gjøre kursene for bakere og konditorer noe kortere, og arrangere det meste av opplæringen som ettermiddagsundervisning.

Rektor ved Stavanger Yrkesskole er Rolv Skjærpe.

Helge Mikkelsen.

Nedenunder bringer vi et bilde fra siste års elevutstilling ved Stavanger yrkesskole. Den obervante leser har selvsagt lagt merke til bakermester Kragstads dyrefigurer i hvetebakverk.

En av elevene gjør seg klar til å skyve kneipp'en.

IN FORMASJON ER ALFA OG OMEGAI

Det betyr av alle bedrifter bør abonnere på minst 3 eksemplarer av BAKER - KONDITOR

Til forretningens ansatte .

D Til verkstedets ansatte.

D Til den ansvarlige bedriftsleder og frem tidsplanlegger

VIDEN

BETYR: ÅVÆRE ELLER IKKE VÆRE!

DET ER VEL OG BRA

MED TRADISJON .. .

MEN VI SKAL VIDERE

Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN

MIKSEREN oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeiding gir større volum.

Se maskinens nette form, studer dens verktøy. Trinnløst gear.

Enkel å holde ren.

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.

Didr. Andersen & Søn A/5

HVETEN - verdens mat

Verdens hvetehøst for produksjonsåret 1968/69 er beregnet til 292 mill. tonn. Det er ny rekordavdeling - 10 mill. tonn mer enn i det tidligere rekordår 1966/67. Det var Australia og Asia som viste den relativt største stigning.

Den internasjonale hvetehandel som i 1967 /68 lå på 52 mill. tonn , ser ut til fortsatt å ligge på noenlunde samme nivå.

Den norske importen av hvete til mat var i 1968 267.400 tonn. Importen av matkorn i alt var dette året 317.500 tonn.

De viktigste leverandørland til dette var Sverige med 19 ,0 %, Canada 18,2 %. Australia 17,7 %. Frankrike 14,8 % , USA 14.3 % og Sovjet-Samveldet 11,3

STATENS KORNFORRETNING

BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM

STORE FORANDRINGER I BERGEN

Det føres for tiden forhandlinger om en avtale mellom de to Bergensbedriftene, Ditlef Martens A / S og A / S Smith Sivertsens Bakerier og Konditorier , med sikte p å gjennomføring fra høsten 1969

Ditlef Martens A / S er idag landets s tørst e bakeri- og konditoribedrift og har dessuten en betydelig omsetning av kjeks, v afler, makaroni og spaghetti.

A / S Smith Siv e rtsens Bakerier og Konditori e r hører også til de største innen næringen

Tilsammen representerer de to bedrifter e n oms e tning av henimot 50 mill. kroner pr å r

Bakgrunnen for forhandlingene er tiden s krav til større enheter og mere ras jonell produksjon og distribusjon.

De to bedrifter har idag tilsammen ca. 70 egne butikker, og kjører for en vesentlig del helt parallelle distribusjonsruter til butikkene og tildels til forhandlere

Det siktes derfor mot en samordning av salg , distribusjon og produksjon i de to bedrifter. En sammenslåing av distribusjonsnettet vil kunne bety gjennomgripende rasjonalisering og effektivisering p å dett e felt.

I tilfelle enighet oppnåes , vil Ditlef Martens A / S overta all produksjon

A / S Smith Sivertsens produksjon av finere baker- og konditorvarer i Kong Oscarsgaten overføres til Ditlef Martens A/S ' s anlegg på Minde.

Produksjonen i Nygårdsgaten vil Ditlef Martens A/S fortsette i leiede lokaler hos

A / S Smith Sivertsen

Man får på denne måte samlet all produksjon på 2 helt moderne anlegg

De lokaler som brukes idag til bakeriog konditoriproduksjon i Kong Oscarsgaten vil bli frigjort for utleie av A/ S Smith Sivertsen til andre formål.

Salg og distribusjon vil bli samordnet slik at all distribusjon vil skje sentralt fra Ditlef Martens A/S.

Salget i butikkene vil fortsette uforandret

Med hensyn til personalet regner en med at en vesentlig del av de ansatte hos

A / S Smith Sivertsen vil bli reengasjert i Nygårdsgaten og på Minde

Foreløpig er det ikke mulig å ha fullstendig oversikt over dette.

Orientering er gitt til representanter for de ansatte, slik at disse kan få anledning til å uttale seg

Fotografene ber bakerne om hjelp I

( Fortsatt fra s. 148)

Høuikodden ved Oslo. Et moment i saken er også at uts tillingen tenkes lagt opp som en mobil utstilling, med muligheter for flere mennesker rundt om i landet til å kunne se den, forteller fotograf Jac. Brun , formann i Norges Fotografforbund, til Baker-Konditor Til dette må vi ha assistanse fra publikum, vi trenger nemlig gamle fotografier både for å vise forhold i fotografiens barndom, men også for å vise hvilken utvikling norsk fotografi har gjennomgått

Det gleder oss derfor at pressefotografer og fotograferende pressefolk over hele landet viser interesse for vårt tiltak, som har til hensikt å samle inn og registrere verdifullt fotomateriell i alle deler av landet. Vi håper at det gjennom lokalavisene kan presenteres fotografier som har lokal interesse og som vi gjerne vil få med i vår presentasjon, sier Brun.

V åre medlemmer rundt om i landet vil delta i dette opplegget.

(() he elikelle,- -

NY DIREKTØR I NHIF

Representantskapet Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund (NHIF) har ansatt assisterende direktør Eivind Halle, Bærum, som ny administrerende direktør. Han etterfølger direktør Einar Høstmark som ved utgangen av året vil fratre etter oppnådd aldersgrense.

Direktør Eiv Halle er 41 år gammel og født i Kristiansund N. Han er cand. jur. fra 1951 og har tidligere bl. a. vært dommerfullmektig i Oslo, sekretær i Sosialdepartementet og generalsekretær i Norges Lensmannslag. Siden januar 1965 har han vært ansatt i NHIF, først som sjefsekretær og fra 30. mars 1967 som assisterende direktør.

Norsk Cereal Institutt

(Forts fra s. 132)

var her idearbeidet. som gjennom siling. økonomisk analyse og teknisk utvikling førte til en utprøving og endelig markedsføring . Wilberg snakket også om produktdødeligheten, den gjennomsnittlige levetid for et produkt var nå adskillige lavere enn tidligere, tre til fire år anslagsvis. Vår medfødte uvillighet til å tenke og handle dynamisk. karakteriserte Wilberg på en humoristisk måte ved å si at avgjørende sjefer ofte befant seg i metallalderen: Sølv i håret. gull i tennene og bly i enden.

Neste foredragsholder var overingeniør A. P. Horn fra Hartmark & Co., som snakket om ideskapning og produktplanlegging Horn trakk frem en rekke eksempler på ideer innen produktutvikling som hadde ført til revolusjonerende resultater.

Etter lunsj fortsatte direktør Tyge Filseth fra Instituttet for Markedsføring med emnet Produktutvikling og markedsføring. Han pekte på at produktutvikling tidligere så å si utelukkende lå på produsentsiden, men at de siste års utvikling radikalt hadde endret det gjengse bilde om at et produkt skulle gå fra produsent til grossist. derfra til detaljist og endelig til forbruker Initiativet var nå ofte fjernet fra produsentsiden . Det primære måtte være å produsere det «riktige produkt», men hva var så det? Behov (kundesiden) tilbud (produsentsiden) og informasjon var de tre viktigste faktorer i dag. Det ble stadig mer nødvendig for en produsent å foreta en viss tilpasning til forbrukernes ønsker. Henry Ford hadde en gang uttalt at kunden kunne få en bil i hvilken farve han ville,

bare han ville ha den sort. Dette går ikke i dag - unntatt i boligsektoren! Produktene ble stadig mer spesialiserte. og en økt omsetningshastighet ble tilstrebet Dette medførte at produktets levealder ble vesentlig lavere etter hvert Filseth konkluderte med å si at det å produsere ikke var det sentrale, men å markedsføre selve produktet.

Forskningssjef Carl Rogstad ved De-No-Pa / Lilleborg Fabrikker var neste foredragsholder. Han talte om produktutviklingens psykologi og filosofi , og greidde på en overbevisende måte å anskueligggjøre dette i og for seg vanskelige stoff. Vi håper å kunne bringe et mer utførlig referat i artikkelform senere i likhet med hva den neste foredragsholder

direktør A. Hanssen-Bauer , Fakta. snakket om under tittelen: Hanssen-Bauer er en benådet foredragsholder som gjennom sitt i og for seg lange foredrag greide å holde tilhørernes interesse fengslet fra først til sist avbrutt av en rekke muntre innslag i det ellers omfattende og viktige stoff . Etter middag første dag holdt direktør Christian Rand , Asbjørn Habberstad foredrag om begrepet « kreativitet ». et inspirerende og tankevekkende foredrag som ble en fin avslutning på kursdagen. Direktør Rand fikk oss nok kanskje til å føle oss litt ubehjelpelige i våre forsøk på å være kreative . Annen dag åpnet med mer jordnære problemer. Laboratoriesjef Johs. Erstad. Vaksdal Mølle knyttet forbindelsen mellom forskning og produktutvikling. Gjennom flere eksempler kunne Erstad påpeke forskningens betydning for

fagets fremtid. og kom spesielt inn på bakgrunnen for og utviklingen av den nå så berømte Chorleywood-metoden i England. Erstad savnet imidlertid et forskningsmiljø her hjemme , og håpet at NCI ville få den økonomiske bakgrunn som etter hans mening var nødvendig for å kunne ska pe et s likt.

Direktør C. H Galfve. Svenska Brodinstitutet ga i e n rekke glimrende fremførte eksempler en oversikt over sentralt ledede produktut v iklingsfrem støi:. i vårt naboland I likhet med direktør Erland Jarvin fra C. W. Schumacher AB i Stockholm og konditormeste:: Leif Kristiansen fra Københ avn. som begge ga ypperlige eksempler på hvorledes de drev produktutvikling ved sine re s pektive bedrifter , hørte denne delen av kurset kan s kje til det aller mest interessante.

De øvrige post e r på programmet var en paneldiskusjon med tittelen : Hva kan råvareleverandørene gjøre for å hjelpe bakerne med riktig produktutvikling? Man hadde her representanter fra Tou og Bjølsen Mølle. Margarincentralen , Pals , Borg ar og De norske Gj ær - og Spritfabrikker En rekke spørsmål ble trukket frem. og replikkvekselen gikk flittig mellom panel og sal. End e lig hadde r åvareleverandørene lagt seg riktig i selen for å lave en mest mulig omfattende utstilling av baker- og konditorprodukter fra fjern og nær. Deltagerne prøvde og snakket om produktene og den timen som var avsatt til dette ble så a ltfor kort.

Noe ør i hodet etter alle inntrykkene trakk v i oss tiibake sent på kvelden annen kursdag. Vi har sjelden blitt så overbevist om betydningen av at Nor s k Cereal Institutt nå er etablert. Vel bl ås t til arrangørene og til lederen bak det hele - NCI's Per Agnalt !

]a~ bet uar bengang ,

FRA NORSK BAKERTIDENDE

FOR 60 ÅR SIDEN

Kristiania Bagermesteres Forening feirede torsdag den 11 te februar sin 65-aarige bestaaen. I den anledning har vi fra den nu fungerende formand, hr. bager Paul Olsen, modtaget nedenstaaende referat:

Kristiania Bagerlaug blev oprettet allerede 1751, men efter 45 aars virksomhed, blev det oppløst 1Ode juni 1796.

Fra den tid, til llte februar 1844, kjendes ingen fagforening inden bagermestrene her i byen.

geridrivende med damer. Ved bordet ønskedes alle velkommen af festkomiteens formand, hr. bagerm. 0. Scharff. Foreningens form.and, hr. Paul Olsen holdt talen for dagen og for foreningens 56-aarige fane, tillige dvæled han ved hver enkelt af de indbudne 3 æresgjæster, og deres arbeide i aarenes løb, samt manede faget frem gjennom vor organisation ved dens nytte, at staa inden fagforeningen. Der udbragtes under fanfare en 3 gange 3 hurra for dagen og fremtiden, hvorefter istem.tes en for dagen skreven hagersang. Ved deserten holdt hr. bagerm. Haakon Hansen, som en af de indbundne æresgjæster, en alvorlig tale for fagets fremme, adresseret til den nuværende for-

65-aarsdagen

Nævnte dag blev der imidlertid afholdt et møde, hvor fagets udøvere, under ledelse af hr. S. Rolfsen, en onkel af nuværende Lars Rolfsen i Karl Johans gade, besluttet opprettet en mesterforening, til hvis formand valgtes hr. Rolfsen. Senere, den 5te decbr. samme aar, fastsattes foreningens love. Foreningens stiftelsesdag sees der gjennom den gamle protokoll at være dissens om, hvorfor den nuværende bestyrelse har anseet den første forsamling efter laugets opphævelse den 11 februar 1844 af fagets udøvere som merkedagen. Foreningen vandt gjennom aarenes løb tilslutning, og denne har holdt sig til idag. I de forløbne 65 aar har man lagt an paa at skabe de bedst mulige forhold for fagets udøvere. Foreningen har i dette øiemed oprettet en understøttelseskasse, der har en betragtelig formue. Man er ogsaa kommet til en salgstarif for brødvarer, og for smaaterivarer vil det sandsynligvis i sommerens løb træde i kraft en dertil udarbeidet tarif. I den tid foreningen har bestaaet, har der været 4 konflikter i faget, nemlig streikerne i 70-aarene, i 1882 og i 1898 og streiken i anledning af bagerloven i 1906.

Nu ser det imidlertid ud til, at man med arbeidsoverenskomster er kommen did, at forholdene mellem mestere og svende neppe har været bedre end nu. I de 65 aar har foreningen havt 25 formænd, som særlig har bidraget til foreningens fremgang og staaet oppe i det vanskelige arbeide de s~ste sidste aar, er d' herrer bagermestre Haakon Hansen, Aug. Olsen og W. B. Samson. Foreningen afhcldt i den anledning en belivet og stil---fuld fest i Haandværks & Industriforeningens selskabslokaler, hvori deltog de fleste af byens ba-

mand. Under stor begeistring opplæste festkomiteens formand et for dagen stilfuldt festskrift, afsendt fra Kjøhenhavns Bagerlaug, tillige en masse telegrammer fra samtlige byers afdelinger, endvidere fra bagernes fleste forbindelser her i byen. Ved kaffen, der serveredes i festsalen, blev hr. bagerm. W. B. Sam.son ved formanden overragt et sølvskrivetøi som erindring og tak for sit arbeide som tidligere formand. Derefter tog stemningen først fart; med liv og lyst gik dansen vexelvis med sang og oplæsning. Talen for festkomiteen blev holdt af hr. hagerm. Lars Rolfsen med hans vanlige humør, derefter blev der holdt en stilfold tale for damerne af hr. Aug. Olsen. Man skiltes i bevistheden om, at den første stiftelsesfest blev et baand for fremtiden.

STYRET I B.K.L.F.

Formann: Bakermester Bjarne Landvik, Notodden. TIi. 10 18b - privat 11 710.

Nestformann: Bakermester Per Samson, Gyldenløvesgt. 8, Oslo 3. Tlf. 5b 5b 80 - privat 5b 33 75.

Styremedlemmer : Konditormester Ørvar Helgesen, Brødfabrikken A/S, Brattørgt. 2, Trondheim. Tlf. 28 b49privat 24 2b4

Konditormester Chr Jørgensen, Firma Jørgensen & Co., Arendal. Tlf 23 283 - privat 25 51 b

Bakermester Knut Skjeldal , Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt. 70, Stavanger. Tlf. 22 422 - privat 55 953.

Varamenn : Baker- og konditormester Haakon Hals, A. Hansens Bakeri A/S, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 4b lb 13 - privat bO 92 54

Bakermester Rolf Holm, Tromsø. Tlf. 81 020 - privat 81 021.

Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo b. Tlf. kontor og privat bl 55 8b.

Skjell. Vol-au-vents. Posteier. Alt er solgt!

Lett, sprø butterdeig - lettest å selge!

Fine tertevarer frister til gjenkjop og skaper den jevne, gode ettersporsel. Og den sikre kvalitet er avhengig av råstoffer som passer for formålet. KONDITORI margarin er spesia lvaren for tertedeiger: Riktig konsistens - ren i smak! Det

Øedze g;ærbakJt med

BRØDFORBEDRER

som gir den beste garanti for vellykket bakverk. Bemerk den gode brødsmak og den ekstra lange holdbarhet.

Kiøp forenkling, utvikling og forbedring, kiøp KON SI STATOR Brødforbedrer .

På grunn av den iave dosering er KONS I STATOR brødforbedrer særdeles rimelig i bruk. Rådfør Dem med våre representanter eller kontakt oss direkte, hvis De trenger resepter eller veiledning.

STØRRE VOLUM - JEVNERE PORING - ØKET HOLDBARHET I