Baker & Konditor 5. utg. 1968, 67. Årgang

HVORFOR SPISER

IKKE NORDMENN BRØD TIL VARM MAT?

Et nytt brød er fød!; en liten pariserloft ca. 35 cm lang, som ha r fått navnet Partsette Den lanseres samttdig over hele landet Partsette vtl bli tilnærmet det kuvertbrød som serveres på Kontinentef; og bakes av en tredjedel softmel Softmel er fremstilt av korntyper med lavt proteim'nnhold Dette melet gir _ft'n, sprø skorpe og egner seg godt til småbakst

Brukes brød i noen særlig utstrekning til varm mat her i landet? Våre aner spiste flatbrød til alle måltider, nu serveres det bare til ertesuppe. Bare enkelte spisesteder serverer uoppfordret brød til all varm mat.

I Grillen på Grand Hote! i Oslo forteller kelner Ulriksen at oppskåret pariserloff er en like selvfølgelig del av oppdekningen som bestikket , unntatt til smørbrød, selvsagt. Norske spisegjester venter ikke brød til varm mat i samme grad som utlendinger , men vi har gjennomført brød til alle grillretter her.

BAKER SELV

Ved Hote! Continentals forskjellige serveringssteder serveres meget brød til varm mat. I 2. etasje blir ferskt brød alltid satt frem, forteller assisterende direktør Mathis Berge. Her baker man selv små rolls og 3-4 sorter franskinspirerte kuver~brød. I kafeteriaen «Paviljongen» konstaterer man stor økning i brødomsetningen om sommeren, i turistsesongen , men det vil utvilsomt bli mer vanlig å spise brød til varm mat etterhvert her hjemme,

og vi mener det er absolutt riktig til både supper, kjøtt- og fiskeretter.

AUTOMATISK

Diskedamen på Jacques Restaurant Bagatelle , forteller at det brukes mye brød også der. Norske gjester spør etter pariserloff til spesielle retter. og til enkelte retter er brød inkludert. Men når det gjelder utenlandske gjester settes ferskt brød automatisk frem på bordet.

Oldermann i Kokkenes Mesterlaug, Ernst Danielsen , restauratør på Metropol, har det s iste året gjennomført regelen om ferskt brød til alle varme retter. Pariserloff settes frem på alle bord.

Da Den Runde Tønne åpnet for noen tid siden ble det uten at gjestene spurte , servert oppskåret, fersk pariserloff i morsomme kurver til alle retter. - Dette var ganske populært, s:er bestyrer Chr. Nilsen, men vanlig pariserloff er for stor og ruvende for våre små, intime tønnebord Vi har i lang tid ønsket oss et mindre brød som kunne fryde både gane og øye, og et lite kuvertbrod vil være ideelt. Vi har jo kurvene.

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller, A/S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co.A/S, Lysakr;r Mølle I/S, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselsxapet Tou, A/S Vaksdal Mølle. -

RONDO-AUTOMAT

Den schweiziske kvalitetsmaskin i særklasse

AUTOMATISK NEDKJEVLING AV DEIGTYKKELSEN

med PROGRAMVELGER

Det vil si at man innstiller programvelgeren på grovmiddels eller fin. Derved endres valseavstanden automat isk hve r gang båndene g jør " helt om ." Den endelige sluttykkelse kan innst illes på forhånd.

ALLE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES AV RONDO!

DET ER EN SELVFØLGE AT MAN BRUKER RONDO TIL INNRULLING AV FETTET I WIENER- OG BUTTERDEIGENE.

BEDRE KVALITET - TIDSBESPARELSE - OG NØYAKTIG SAMME TYKKELSE HVER DAG

INGEN ANNEN KJEVLEMASKIN ER AUTOMATISK

LEVERES I EN REKKE FORSKJELLIGE MODELLER OGSÅ SOM BORDMODELL

Referanser over hele landet

F. K. FINBORUD A/5

Chr Krohgsgt 30 - Oslo - Tlf 20 42 43 - 20 42 60

Telegramadresse : FINBOFLEX

Den 18. august 1909 som var en tirsdag, ble den første eltemaskin levert fra

Siden den dag er over 30 000 maskiner spredt utover i verden og dannet grunnlaget for de virkelige gode maskiner

I dag bygges denne vakre serie hurtigeltemaskiner i størrelser fra 35 til 160 kilo deig Utstyrt med to hastigheter og gryter utført i antikorrodal som ikke trenger vedlikehold

Innhent priser og opplysninger

HJALMAR A. AMUNDSEN A/5

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

OSLO

MAI 1968

INNHOLD Side

BKLF 's 37. Landsmøte 128

Den 6 Faglige kongress 129 !BA-utstillingen 1968 131

Bakerlaboratoriet gjester Stavanger 133

Brødfaktas turne i Nord-Norge 135

Duell 136

Oversikt over bakerimaskiner III : Eltemaskiner 3 ( 137-140)

Pågen i Norge .

142

Danmark opphever faste brødvekter 149

Nok lefse- og lampebakerier? 150

Kamp mot dumpingpriser 152

BAKER · KONDITOR

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening l\.frdlem av Den Norske Fagpresses Forening

Det er sjelden at bergenserne møter sine gjester med kulde. Det hadde de imidlertid gjort denne gang ,......., i en viss forstand. Men når Ulrikkens topp var som hvitpudret med melis, så var det kanskje for at også konditorene skulle føle seg hjemme?

For var det enn kaldt ute , så var det varmt inne, og varmt i alle hjerter , og det kunne merkes over alt at våre bergenske verter hadde gjort sitt ytterste for at alle arrangementer skulle gå glatt , og alle skulle trives. Det er oss derfor en stor glede å kunne fastslå at både rammen om det hele og avviklingen av det store apparat lykkedes fullstendig , og vi kan bare overbringe vår hjerteligste takk

Fra landsmøtet vil det som vanlig bli sendt ut en protokoll. og den fullstendige beretning fra den faglige kongress vil nok også foreligge i tidens fylde ,......., alt ble tatt opp på lydbånd. Vi skal derfor i dette nummer av Baker-Konditor innskrenke oss til å gi en mere kortfattet omtale av forhandlingene, og ellers omtale den ramme hvori det hele foregikk.

Den annen store begivenhet i den senere tid er IBA-utstillingen. som ble besøkt av mange norske interesserte ,......., det sier noe om interessen at den arrangerte fellesreise var fulltegnet. Denne messe er etter hvert blitt et overveldende arrangement , så stort at det er ugjørlig i løpet av noen dager å komme over det hele De inntrykk den enkelte sitter igjen med , vil derfor være preget av de ting som nettopp han fikk anledning til å underkaste et nærmere studium. Bakermester Clausen fra Bakerlaboratoriet har inne i bladet gitt en omtale av det han fikk med seg.

R eda ktør:

Dr. techn. Arne Schulerud

Teknologisk Institutt - O slo Dep. Tlf. 20 45 50

Annonser og abonnement:

St. Ol avsgt. 28. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25

Forretningsfører og ansvarlig utgiver:

Hein z- G eorg Windingstad Telefon privat 26 92 36

NR. 5 - 1968

BKLF' s 37. Landsmøte i Bergen

Bjarne Landvik gjenvalgt som formann

Landsmøtet ble åpnet av formannen den 8. mai kl. 9 i Bergens Håndverks- og Industriforenings vakre lokaler. Han hilste de fremmøtte og de innbudte gjester , og etter hans forslag vedtok Landsmøtet å sende hilsningstelegram til de æresmedlemmer som ikke hadde kunnet møte, herrene Holte og Omland .

Landvik minnedes de som var gått bort siden forrige landsmøte. Særlig nevnte han Alf Fredriksen, som gjenom mange år hadde gjort en stor og interessert innsats for Landsforeningen. Forsamlingen hedret de bortgangne med ett minutts stillhet.

Til å undertegne protokollen valgtes herrene Brun og Hanæs. Styrets beretning for perioden I. 5. 1966 til I. 5. 1968 ble fremlagt. Bekkevold ønsket bedre service med hensyn til forholdsregler i vanskelige situasjoner, han ville gjerne ha direktiver fra kontoret f. eks. med hensyn til tolkningen av offentlige sirkulærer , og formannen lovte å ta seg av saken med utvidet medlemstjeneste fra kontoret.

Henriksen reiste spørsmålet om forholdet til Vestlandsk Bakerforbund, om dette var å anse som en områdesammenslutning Formannen svarte at V. B. som sådant ikke er gått inn i Landsforeningen. men han minnet om at forbundet gjennom Henriksen er representert i Representantskapet,

og lovte forøvrig å gjøre alt for å holde god kontakt med forbundet. Bekkevold kom inn på de dårlige priser for husholdningsbrød , og minnet om at det på dette område hersket atskillig usikkerhet på grunn av uklare direktiver fra myndighetenes side. Det var ønskelig at Landsforeningen kunne gi oppklaring , da der er mange misforståelser

Landvik minnet om at Landsforeningen tar saken meget alvorlig og har en egen komite til å ta seg av disse spørsmål, men man arbeider i et vanskelig klima , da pr'ismyndighetene er meget harde. Det hadde vært truet med produksjonsstopp , men formannen advarte mot dette, da det er vanskelig å gjennomføre konsekvent. Forøvrig har man nå bare tre prisregulerte brødtyper igjen , og ellers har det ikke vært noen problemer - selv om prisforandringer må meldes en måned på forhånd , har de forandringer som er foretatt ikke møtt noen protester fra myndighetene.

Spørsmålet om opphevelse av bakerloven har vært bearbeidet, og en juridisk betenkning om saken var nettopp ferdig. I øyeblikket er det ikke så lett å gjøre noe, men spørsmålet kan tas opp når det blir aktuelt med 40-timers uke

Styret hadde foreslått en lovendring i Understøttelseskassens lover § 4 b, hvor der ble gjort en tilføyelse «samt personer som har

arbeidet i BKLF's tjeneste». Dette ble enstemmig vedtatt.

Regnskapene ble lagt frem og godkjent.

Adskillig diskusjon utspant seg om opprettelse av en industrigruppe innen BKLF. En gruppe større bedrifter hadde nedsatt et utvalg med produksjonssjef Hanæs som formann, og denne hadde tidligere vært i kontakt med styret om saken. Tidligere korrespondanse om saken med et PM og forslag til retningslinjer for en slik gruppe fulgte som vedlegg til Landsmøte-programmet. Hanæs redegjorde kort for saken , og fremhevet at det ikke lå noe annet bak aksjonen enn å skaffe en oversiktlig plattform til veiledning for det sittende styre i BKLF.

Flere talere pekte på at det nok kunne være delte meninger om berettigelsen av en slik gruppe men man så det som et positivt trekk at gruppen ønsket å holde seg innen Landsforeningens ramme. Det ble minnet om at BKLF er en uensartet organisasjon med medlemmer av høyst forskjellig størrelse, men planen om en industrigruppe er der, og det må gå an å kunne enes om de felles retningslinjer.

Halvor Brun minnet om at representanter for industribakerier i stor utstrekning har bekledd formannsposten innen BKLF, de har flertall i Representantskapet og i det styre som er foreslått valgt. ( Forts. side 145)

REVENT

2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.

TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen

TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende lu~strøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har Tl PE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Eneforhandler for Norge

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.

DEN 6. FAGLIGE KONGRESS

Når rammen for den faglige kongres~ denne gang var kalt «Bygg reis deg». så må dette begrep tas i videste forstand, men det må sies å være et meget interessant opplegg kongresskomiteen og den~ formann bakermester Jakob Hanssen hadde fått istand. Etter velkomsthilsen av konditormester Bastian Reimers og åpning ved Landsforeningens formann, Bjarne: Landvik, gikk teppet opp for første akt, en paneldiskusjon over emnet « For meget og for lite skjemmer alt». Deltakere var konditormester Chr. Jørgensen, bakermester Paul Martens , produksjonssjef Trygve Hanæs. bakermester Jakob Hanssen og dr. Schulerud, og innlederne omtalte forskjellige sider av de problemer som oppstår når et bakeri skal bygges, enten det nå dreier seg om en fusjon, dvs. flere mindre bakerier skal gå sammen om en felles brødfabrikk , eller et eldre bakeri erstattes med et nytt. Ikke minst beliggenheten av den nye bedrift i forhold til den gamle spiller en stor rolle: Hvordan forandrer lengden av kjørerutene seg, hvordan virker dette inn på leveringstidene til utsalgsstedene og hvilke følger har dette for produksjonsprogrammet? Dette er ting som må være nøye gjennomtenkt på forhånd, og det kan nok vise seg at selv en forholdsvis kort avstandsforskyvning kan ha innflytelse , ikke minst i tettbygde bystrøk , hvor trafikkork i rusjtidene er noe man må være forberedt på.

Videre: behandlet man oppleg-

get for moderne bakeribygg, hvor store de forskjellige rom bør være og hvordan de skal plaseres i forhold til hverandre. En intrikat sak er tilfluktsrommet, der hvor slike er påbudt, men det fremgikk at det går an å gi det en slik beliggenhet og utforming at det kan brukes til f. eks lagerrom, når det ellers er forskriftsmessig utført og det kan ryddiggjøres til sitt egentlige formål på kort varsel. Man fikk også høre om de erfaringer som er gjort med større bakeribygg som har vært i drift noen år - herunder kom man ikke minst inn på spørsmålet gulvbelegg i bakerier Ideelt sett skal et slikt gulv fylle en rekke: meget strenge krav: Det skal være slitesterkt, lett å holde rent , tåle tung trafikk , ikke være for glatt , og dertil helst ikke for hårdt og tungt å gå på. Det fremgikk av diskusjonen om dette punkt at det fullkomne gulvbelegg ennå ikke er funnet , om enn en del av de nyeste plastbelegg har vist meget god holdbarhet, forutsatt at det underliggende betonggulv er godt avrettet og fullstendig tørt når plasten legges på. Best stillet er man der hvor maskiner og traller har gummikledde hjul - der hvor det er jernhjul kan selv det sterkeste belegg svikte i det lange løp.

Et særlig problem oppstår der hvor man skal gå over fra håndverksmessig til mekanisert baking med gjennomløpsovn , især hvor det også skal være raskebane . Når et slikt system først er innstilt er det et nokså « stivt » system, man kan ikke begynne å klusse

med raskebanens hastighet uten at det virker forstyrrende inn på hele produksjonsgangen. Alle deiger må med andre ord raske akkurat likt , og dette krever en grad av nøyaktighet under deigføringen som man ikke er vant til i håndverksbakeriet. Men dette kan også gjennomføres med hell, når alt på forhånd er gjennomprøvet. Dette ble gjort ved et samarbeide med Bakerlaboratoriet, da Jakob Hanssens nye bakeri skulle settes i gang : Her hadde bakermesteren sitt produksjonsopplegg og sine resepter klare , han visste hvilken rasketid han skulle ha , og Bakerlaboratoriet trådte nå inn med kontrollbakinger for å se at deigføring og temperatur virkelig ga den riktige rasketid Dette kunne gjøres med ganske stor treffsikkerhet , fordi Bakerlaboratoriet nå kan arbeide i tilstrekkelig stor målestokk til at maskiner kan brukes , og det hele viste seg å stemme meget bra da erfaringene ble omsatt i praksis.

Neste post på programmet var et foredrag av siviling. Roar Bjering , med titel « Noen sier slik - andre så » . Emnet gjaldt fyringsmåter for bakerovner, først og fremst olje kontra elektrisk fyring og økonomien ved disse fyringsformer , selv om også bruk av bygass eller propan ble berørt. Hele saken er ytterst komplisert , når man tenker på hele den vrimmel av strømtariffer som er i bruk i landet, og det viste seg også under diskusjonen at det var flere

( Forts. side 151)

I. B.A.- UTSTILLINGEN 1968 STUTTGART

Man kan tydelig se framskritt i utviklingen på maskin- og ovnsektoren innen bakerinæringen ved å sammenlikne I.B .A.-utstillingene Dortmund 1964 med Stuttgart 1968 .

Utstillingen var overveldende , og på 3 besøksdager skal det noe til å få med alt. Man sitter igjen med følelsen at man ennå en gang burde gått sine runder gjennom utstillingshallene og tatt med smådetaljer I løpet av disse 3 besøksdager var det nemlig ca 40 000 som beså messen og alle disse kan neppe komme til samtlige detaljer.

Man kan ikke få med alt , men må derimot forsøke å summere opp det nye som er kommet til i løpet av de siste 4 å r. og vi fester oss i første rekke ved eltemaskinene.

Hurtigeltingen

er i skuddet som ventet , og eltemaskinene er konstruert med det for øyet å kna deigene modne i løpet av 3-5 minutter

En stor engelisk stand var på messen. visstnok for første gang og her fikk en se demonstrert de kjente hurtigmixere fra firmaene Tweedy & Burnley Ltd. samt G & R. Gilbert Ltd.

Tweedy kjørte en film som viste maskinen under arbeide med deiger og ma s ser. For øvrig var et komplett anlegg i drift , slik at en kunne se virkemåten ved automatikken Denne demonstrasjonsmaskin kunne også kjøres på hullkort , og med nye deiger på løpende b å nd.

Gilbert hurtigmiksere , av forskjellige størrelser , var ikke heiautomatisert , men så ut til å ha den ønskede knavirkning ifølge konstruksjonen og var atskillig rimeligere i pris.

Disse to firmaer leverer nok i dag de mest avanserte hurtigeltere vi har.

Vi har hatt forløpere for disse maskiner . og allerede i Dortmund64 hadde vi Rego Libelle og Stefan universalmaskin samt Unimix som også kunne kna en deig moden Det å fjerne deigen fra gryten og plassere den i deigdeleren var muligens en av vanskene med f. eks Rego Libelle

Det er nå lansert nye typer for deiglagning av alle disse 3 merkene. De ligner mere på Stephanmixeren ved at motoren ligger under og deigkaret kan tippes.

Stephan har «Backerboy» inntil 125 liter. Karl Postmeister « Fana! Unimix» inntil 120 liter og Rego har fortsatt LibeHe De øvrige eltemaskiner av merkene Werner & Pfleiderer A/S. Diosna, Kemper m. flere hadde nykonstruksjoner i hurtigeltere på opptil 240 - 240 - 260 kg deig.

Alle hadde forskjellige eltearmer og skulle arbeide effektivt med henblikk på nettopp dette å kunne kna deigene modne. Konstruksjonene var meget tiltalende. med automatisk utløfting av knaarmene kjørbare eltekar m.v.

En annen hurtigeiter av tysk fa_ brikat var « Hema » S.M .K.

Denne maskin som var utstilt på egen stand. men også sammen med Winklers maskiner og med Winklers firmamerke på, syntes å være den mest automatiserte av de tyske hurtigmikserne , eltekar og redskap lignet en del på utstyret til den engelske maskinen Gilbert . (Se Baker - Konditor nr. 3 og 4. nye eltemaskiner.)

Mel-siloer og meltransport.

Melsiloer i plast er ikke vanlig hos oss. Firmaet « A. Z. O.»Maschinenfabrik Adolf Zimmermann. bygger utendørssiloer både i jernplater og i kunststoff (plast). Disse siste er vel I O % billigere enn de første. En beholder for utebruk i kunststoff for 3 800 kilo mel kostet 6 500 DM. Alt medregnet utenfor bakeriet. Firmaet har satt opp anlegg over hele Europa også i Finland Sverige og Danmark.

Innendørssiloer i myk plast (nyhet).

Firmaet Continental - GummiWerke Aktiengesellschaft , Hannover - bygger denne type siloer, kalt « Siloflex »-beholdere av myk Polyamid-vev . I størrelser opp til 5 500 kg bl'ir de bygget og « henger» med hele sin tyngde . bare festet til stativ øverst

De har vært prøvet i 7 år uten å vise tegn til svekkelse ble det meg fortalt. Prisen var DM 4 280 for 5 500 kg. og DM 2 225 for I 700 kg mel.

( Forts. side 141)

Bakerlaboratoriet gjester

Stavanger

De yrkesskoler som har bakerog konditorklasser , har mange oppgaver utenom dette å gi grunnopplæring til ungdommer som vil inn i fagene. Faglærerne ved disse skoler har gode kunnskaper også på det teoretiske område, og de kan derfor til en viss grad fungere som rådgivere, eller i alle fall formidle problemer videre til steder hvor man har ennå bedre forutsetninger for å løse dem Der hvor det er god kontakt mellom distriktets praktiserende bakere og faglærerne , kan de siste gjøre mye nyttig arbeide.

Men yrkesskolenes oppgaver kan og bør gå videre. Ingen er endelig utlært, aller minst så fort som nyhetene innfinner seg i våre dager. Vi ser at leger, forretningsmenn og mange andre møtes til oppfølgningskurser, og bakerne har også sitt å hente. Bakerlaboratoriet har kunnet glede seg ved god oppslutning om sine kurser, men ikke alle har tid og anledning til å reise til Oslo. Kan man få kurset på sit hjemsted, er det mye lettere , og derfor var det nok at Stavanger Yrkesskole i samarbeide med bakerlauget arrangerte et fire dagers kursus i slutten av mars med lærerkrefter fra Oslo. Emnet var moderne bakeriteknikk , og selv om det er begrenset hva man kan vise på så vidt knapp tid, så søkte man likevel å gi en best mulig oversikt over det som er nytt, både ved foredrag og demonstrasjoner.

Særlig ble det lagt vekt på elteteknikken og de forutsetninger som må fylles for at de meget brukte korte deigføriger skal slå til, likesom innpakking, valg av emballasjemateriale og behandling

av varene for å motvirke muggvekst fikk bred plass .

Faglærer Mikkelsen ved yrkesskolen hadde arbeidet meget effektivt med forberedelsen av kurset, og han medvirket også ved det praktiske program, som ble gjennomført i skolens bakeri. Sammen med bakermester Clausen fra Bakerlaboratoriet viste de forskjellige deigføringsmåter, både hurtige metoder og med natthev over to døgn , foruten at kjøling og frysing av oppslåtte deigemner ble vist. Også den nye Parisette sto på programmet.

I et skolebakeri er det begrenset hva som kan vises av maskinell baking, og besøk ved forskjellige bedrifter var derfor innlagt Først gjaldt det å gi kursdeltakerne et innblikk i vårt hov~råstoff, melet, og her hadde Tou Mølle meget elskverdig trådt støttende til. Etter innbydelse fikk man gå gjennom hele møllen, og under driftsbestyrer Ni Isens kyndige ledelse ble melfremstillingen forklart. I møllens velutstyrte laboratorium ga bakermester Fredriksen som har satt seg grundig inn i laboratoriemessig kvalitetskontroll, en forklaring på de krav som må stilles til et godt mel. og hvordan man på møllen kan påse at de oppfylles Dessuten kontrolleres melkvaliteten ved at melet stadig prøvebakes i full målestokk i ett av Stavangers bakerier.

Etter omvisningen var driftsbestyrer Nilsen og frue vertskap ved en meget hyggelig middag , hvor diverse faglige spørsmål ble videre diskutert

Stor interesse vakte besøk på to nye bedrifter på Sandnes, nemlig det nye Fellesbakeri og Johannesens bakeri Det kooperative Fei-

lesbakeri har vært i drift et års tid, og kursdeltakerne, som foruten bakere fra Stavanger og omegn også omfattet elevene ved yrkesskolen , fikk her se hvordan baking i stor målestokk foregår med raskebane og gjennomløpsovn Der var også «linjer» for andre produkter, og en godt utbygget konditoravdeling, tralleovner m . m. Johannesens bakeri var mindre , men også dette hadde siloanlegg for mel. Det var av særlig interesse å studere den rasjonelle plasering av maskinene og den logiske gang gjennom produksjonen fra eltemaskin gjennom oppslagsmaskiner med hvileskap , raskeskap og ovn. Raskeskapet var beregnet på gjennomkjøring , og ovnen en « stasjonær » gjennomløpsovn hvor herden ble stanset etter fylling. og etter stekningen ble brødene tatt ut på ovnens annen side og så å si uten transport rett til pakking og utkjøring.

Videre var man invitert til et besøk på konditormester Harald Romsøes nye konditori , hvor såvel verkstedslokaler som den smakfullt innredede: serveringsavdeling ble: gjennomgått, sistnevnte i forbindelse med en meget velsmakende: bevertning.

Kurser av denne art har sin store misjon utenom den direkte undervisning. Ett er de faglige kontakter som knyttes og de spørsmål man kan få svar på. Noe annet er kontakten utad, som i dette tilfelle var særdeles god, idet faglærer Mikelsen hadde sørget for å invitere journalister. Følgen var at bakerfaget fikk en meget god presse , Stavanger Aftenblad hadde således viet en hel side tekst og bilder til bakeriforhold etter sine intervjuer. Dette er noe som kommer hele bakerstanden til gode: Burde ikke bakerne alltid bruke slike anledninger til å skape publisitet om sitt fag?

Krafteiter Kemper modell Superior S.P.L.

Maskinen arbeider deigen ut på 3 til 8 minutter.

Leveres i størrelsene 120 - 160 og 200 kg deig, med motoreffekt fra 10 til 15 HK.

2 hastigheter på eltearmen, dreieretning begge veier på gryten for forskjellig bearbeiding og innebygget automatisk tidsur som stopper maskinen etter endt bearbeiding av deigen .

Hurtige/ter type S.E.

leveres med kjørbar gryte, fra 22 til 300 kg deig med større motoreffekt for en hurtigere bearbeiding av deigen .

Maskinen som gir større volum og reduserer bearbeidingstiden. Kontakt

100 mestere og svenner

på kurs

Brødfakta på turne i Nord-Norge

Avstandene nordpå er enorme , veiene i snøløsningen elendige. Likevel opplevde vi at mestre og svenner kjørte 17 norske mil hver vei for å komme på Brødfaktas kurs. Det kan man kalle interesse for arbeidet, interesse for faget, interesse for perfeksjonering. Laboratoriesjef Johs Erstad fra Vaksdal Mølle A/S i Bergen , var med som faglig kursleder , og undertegnede var da også meget spent på om de langveisfarende virkelig mente de fikk valuta for tid og strev Samtalene med kursdeltakerne etter kurset var imidlertid så positive i så måte at våre betenkeligheter ble gjort til skamme.

Vi besøkte byene Kirkenes , Hammerfest , Tromsø, Harstad og Bodø, og overalt hadde No-BaKo ' s lokale kontaktmann gjort et utmerket forarbeide Det var således intet som klikket. Rolf Holm - No-Ba-Ko's drivende kraft, sto selvfølgelig bak det hele , og at såvel gjester som verter var fornøyd med kurset skyldes ikke minst Rolf Holms arbeide. Det var jo også Rolf Holm som hadde fått hele denne reise istand. Og hvilket kurs er det så vi snakker om? Jo, det dreier seg om det kurs som Brødfakta har latt utarbeide om « Kvalitet og kvalitetskontroll i bakerier.»

arbeidet av Arne Schulerud, Statens Teknologiske Institutt' s Bakerlaboratorium. Kurset skal holdes i samtlige byer i landet i løpet av høsten 68 , og innbydelse sendes alle bakere. Den første kontakt med laugene skjer i form av et sirkulære som sendes ut fra Brødfakta i disse dager.

Undertegnede benytter anledningen til å be laugsformennene om å kontakte Brødfakta ved undertegnede pr. brev eller over telefon Oslo 44 59 60 snarest, idet det vel blir nødvendig med et forberedende møte allerede før sommerferien

Skal en dømme etter de uttalelsene vi fikk av såvel mestre som svenner nordpå er dette kurs midt I blinken

Med hilsen

BRØDFAKTA

Per Agnalt.

MARVA I PORSGRUNN BLIR

BRØDFABRIKK

Porsgrunn vil etter alt å dømme få en ny brødfabrikk. Fabrikkeier Odd Hanssen har inngått avtale med en del bakermestre og folk i bransjen i Porsgrunn og Skien, som går ut på at et aksjeselskap under dannelse skal leie fabrikklokalene i 20 år. Det er underskrevet og tinglyst en leiekontrakt.

Etter hva vi ellers får opplyst arbeides det med å få en så bred oppslutning som mulig om virksomheten. Bakere i distriktet har i flere år syslet med planer om en rasjonell brodfabrikk som kan gi folk i yrket bedre arbeidsforhold og lørdagsfri som andre arbeidstakere. Det vil man kunne oppnå ved drift av en brødfabrikk. Hvorvidt det blir aktuelt med andre bakervarer er det for tidlig å si noe om på det nåværende tidspunkt.

Marva Kjeksfabrikk , som eies av Odd Hanssen, ble i fjor avertert til salgs, og dette har nå resultert i nevnte leiekontrakt.

Kjeksproduksjonen vil fortsette i en del av lokalene .

Kurset som består av et foredrag innspilt på lydbånd og 120 lysbilder , er i det vesentlige ut- Rolf Holm, NO-BA-KO 's formann, deler ut hilsener til Erstad og Agnalt.

Vi får mange vanskelige spørsmål fra publikum i Brødfakta Hva ville De f. eks ha svart på følgende :

« Si meg , hvor kan jeg få virkelig lekkert bakverk. duftende , ferskt aromatisk brød, og lekre delikate små konditorvarer ?»

Jeg skal ikke røpe hva svaret ble, men spørsmålet fikk meg til å reflektere over selve problematikken.

Jeg har nå i snart ett år vært kunde en måned ad gangen i forskjellige bakeriutsalg i Oslo og omegn for å sette meg litt inn i forholdene ved hvert enkelt utsalg Nå er jo smak noe som er subjektivt og ikke skal jeg forsøke meg med en rankingliste over Oslos bakere når det gjelder kvalitet. Jeg vil bare ha sagt at det er meget stor forskjell både på brødene og konditorvarene rundt om , og variasjonsbredden og måten å selge varene på, den service man får, er også meget forskjellig fra ut s alg til utsalg Det som har slått meg. er at de forretninger som har lekre, morsomme , fristende kaker også gjennomgående har de beste brødvarer. Det kan således neppe bare ha noe med tidsfaktoren i bakeriet å gjøre , heller ikke bare med det tekniske utstyret i bakeriet. Det må vel ha noe å gjøre med kvali-

DUELL

FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING

REDIGERT AV

PER AGNALT

tetssansen hos de ansatte , eller hva?

Jeg mener at brødforbruket i fremtiden vil spalte seg i to. Den ene del vil bestå av mer eller mindre standardiserte brødsorter som med små variasjoner er like fra det ene bakeri til det annet. Disse brødtyper vil bli bakt i store automatiske bakerier. Omsetningen av disse brød vil i realiteten vesentlig skje gjennom alle former for superdagligvareforretninger og vil være innpakket. I tilknytning til dette vil publikum som følge av bl. a. stadig økende levestandard, søke spesialiteter av alle slag , og så kommer spørsmålet: «Hvem skal lage disse spesialiteter? » Det blir ofte snakk om små serier, mange deiger, stor bredde i utvalget, typisk håndverksmessig produksjon , m. a. o. slik som man har det i konditoriet. En konditor er jo vant til å arbeide med stor variasjonsbredde og ta hensyn til at det ferdige produkt skal være fristende og lekkert og skape impulssalg. Men,det logiske blir da at det vil bli konditoren som vil bake de lekre brødvarer! Er det galt å tro at det er i konditoriet man i fremtiden vil finne det lekre brød? Men dette fremtvinger svar på et nytt spørsmål: Hvis maskinene og teknikerne overtar brødbaksten

( standard brød) og konditoren overtar fremstillingen av de lekre spesialiteter. hvor blir det så av bakeren?

Riktignok hevder redaktøren (ingeniør Arne Schulerud) i forrige nummer av Baker-Konditor at det alltid vil være behov for fagmannen. La gå med at det i et storbakeri må være en mester som kan sitt fag , som skal ta seg av fastleggelse av hele prosessen i bakeriet, ta vare på alle daglige variasjonsproblemer , kvalitetskontroll etc. Men spørsmålet er om ikke denne mester bør være en kjemiingeniør med bakeriutdannelse? Her er problemer i massevis for den komite som aroeider med det fremtidige utdannelsesmønster for bransjen. ( Finnes det forresten en slik komite?)

La oss få hekte på en liten hale: København har man forlengst fullført den utvikling som duellanten skisserer: Brødfabrikkene har overtatt produksjonen av standardbrød, og småbedriftene lever, og kan leve bra , av spesialitetene. Om produsenten skal kalles baker eller konditor får stå hen, men vi tror nok det vil være en fordel å ha svennebrev i begge fag. Red .

Fortsatt om eltemaskiner (3)

Dobbelkonus-Kneter DK 200/250

Fabrikant: Werner & Pfleiderer Maschinenfabrik, Stuttgart.

Forhandler: Werner & Pfleiderer Norsk A/ S, Storgt. 14, Oslo I, Tlf. 41 20 70 - 41 21 I I.

Eberhardt eltemaskin

Fabrikant: G. L. Eberhardt, Miinchen-Grafeling, Tyskland.

Forhandler: Hjalmar Amundsen A/ S, Akersgt. I, Oslo I, Tlf. 42 02 43 -42 12 49.

Roterende eltekar med spesialutformet eltearm , vesentlig større modell enn DK 65. som er vist i B & K nr. 4.

DK 200 tar fra 120-300 kilo deig, DK 250 fra 150 til 380 kilo. Egner seg til alle slags deig, kraftig bearbeidning , eltetid fra 3 til 10 minutter etter deigenes art.

Eltearmen med egen motor er festet til lokket. Arm og lokk kjøres automatisk ut når den innstilte tid på koblingsuret er utløpet.

Eltekar fra Werner & Pfleiderers tidligere maskintype Viennara passer til DK 200 og 250.

Kraftbehov for begge størrelse 15 KW.

Maskinens mål: Lengde 230 cm, bredde 106.5 cm , høyde lukket 160 cm, åpen 240 cm.

Totalvekt 1600 kilo .

Eltemaskin med roterende kar og eltearm som går opp og ned , samtidig som den slår frem og tilbake ( elipseprinsippet) . Spesialkonstruert utformning av eltearmens blad To eltehastigheter.

Innkapslet utførelse, drevene løper i oljebad.

Kar av rustfritt stål. Maskinen kjørbar, hjulene belagt med gummi eller plast etter ønske 5 størrelser , fra 35 til 160 kilo deig (E 35 - E 160)

Type Deig Kraftb e hov Plassbehov kg HK cm

E 35 35 1,6 89 X 58 X 84

E 90 90 3 100 X 72 X 91

E 160 160 3.5 121 X 91 X 100

En spesialutførelse , Eberhardt Aero-Rapid , arbeider med luftinnblåsing i deigen gjennom eltebladet, hvorved deigen skal bli særlig lett og godt utluftet. Med en håndventil kan luftmengden trinløst reguleres , om ønskes kan luften stenges helt av

Artofex eltemaskin

Fabrikant: F. Aeschbach AG Aarau, Sveits.

Forhandler: Søren lsvalds Eftf., Rådhusgt. 4, Oslo I, Tlf. 42 0 I 28 - 41 42 82.

Tubantia eltemaskin

Fabrikant: Globe Bakery Machinery, Hengelo, Holland.

Forhandler: Hjalmar Amundsen A/ S, Akersgt. I, Oslo I, Tlf. 420243-42 1249.

Eltemaskin med roterende kar og to eltearmer som arbeider mot h v erandre Begge armer kan heises opp s å karet frigj ø res Utkj ø rbart eltekar Maskinene leveres med fortinnede eller rustfri gryter. Størrelser fra 40 til 500 kilo deig , i alt 8 forskjellige

Alle maskine r kan leveres med to hastigheter på eltearmenene og programstyring (tidsur)

Typene fra PH 8 til PH 15 , 3 modeller for henholdsvis 85, 100 og 150 kilo deig , kan leveres som intensiv-elter med spesielt hurtige bevegelser.

Eltemaskin med roterende kar og spesialutformet eltearm , som kan løftes opp av karet. Ved maksimal fylling, 240 kilo deig , er karet ½ fylt, deigen skal ikke kunne kastes ut under gang. Utkjørbar gryte

Innkapslet utførelse , alle bevegelige deler løper i oljebad, stille gang. Oljen fornyes hvert tredje år Kan leveres med to hastigheter .

Passer for alle slags deiger, stive som løse Plassbehov 115 X 96 X 115 cm , kraftbeho v 5 HK.

T y p e Deig

Kraftbeho v Plassbeh ov kg HK

PF 4 40 1,5 8 0 X 75 cm

PH 10 100 2 93 X ll0 »

PH 50 500 9 150 X 225 »

Til eltekarene kan leveres tippanordning eller løfte- og tippeanordning.

Apelsinfromagetårta till Mors dag

Rektor Migg Sporndly, ledoren for Sveriges Konditor-Forenings Fockskolo i Uppsala , anser att denno tårto bor bokas uton essenser och extrokt som framgår av receptet på nasto två sidor. Det ar trevligl med hjortformen men det går givetvis också att boka den rund eller kvadratisk Men hjartot av rod pektingele bor dock bibehållos - Foto Konditorn

Apelsi nf ro magetå rta till Mors-dag

(Till tårton på fargbildcn)

1

Apelsinfromagetårta till Mors-dag

Extra gott, av hogsta kvalitet, skall det vara till Mor, derom råder inga delade meningar!

Skall man goro en fi:irstklassig fromage så skall fruktsmaken vara av akta vara och inte extrakt eller essens.

Apelsinråsaft, som vi anvender till mors fromagetårta, anvender vi till många andra bakverk

Recept till apelsinråsaft

Saftiga italienska halvblodsapelsiner avpressas, saften grovsiktas och per 2

6 liter saft toger man 5 kg socker, varefter blandningen varmes precis till kokpunkten Saften får dock absolut ej koka, då blir den besk Låt saften rinna genom hårsikt Låt den kallna och buteljera den i morka flaskor, samt forvara den i kylrummet. Basta tankbora smaksattning for glass, parfait, fromage, kremer, fondantpraliner etc.

Att ha denna råsaft i flaskor på lager ar en ovarderlig tillgång. Obs! skaien syltas.

Morsdagshjcirta

bokas forst i aluminiumhjartformar Foljande recept rocker til I 10 hjartan ; 3

Wieneranslag

20 stagg 20 st aggulor

625 g socker (vispos varmt och åter ka lit)

625 g vetemjol (iblandas) och sist 300 g smalt men ej hett smor.

Wieneranslaget bokas 180°.

Mån

kverk från Sveriges Konditor-Forenings Fackskola Uppsala

Fromagekråm

80 g gelatinblad blotlagges i kallt vatten under 5 minuter, urkramas och bl andas med 1 1/ 4 I. apelsinråsaft, 30 g vinsyra upplost och litet rod farg.

Saften uppvcirmes under omrorning till gelatinen ar helt upplost.

Saften avkyles under omrorning i kallt vatten tills den viser tendens att steina. 5 I. greidde, riktigl fast vispod , blandes med saften och fylles direkt i hjartformarna så att formen ncistan blir full. Samme formor dor anslaget bakades anvcindes. (Bild 1.) Satsen rocker till 14 hjorten.

Wieneranslag deler man i 4 deler

och på verje fyllt fromagehjarta lagges en boaen. (Bild 2.)

Fromagehjartana sattes nu i frysen - om man gor store satser långt i forveg till mors-dag - eller i_ kylrummet om man gor dem dagen 1nnan.

Fromagehjartan lagges upp likt glass, genom att doppe formen ett tog i varmt vatten - detta framforallt om hjartana har varit nedfryste Har de enbart legat i kylrum kan de losses med kniv, men då måste ett papper ligge i bolten av hjortformen.

Hjartana lagges direkt på lårtpapper. På silikon eller smorpapper riter man upp hjortstorleken av forme n. Pektingele, sterkt rodfargad, halles

på poppere!, (bild 3) och med palettkniv stryker man ut hjortformen. Om så behovs kan den renskciras med kniv efter hjartschablon eller stickas ut med en hjartutstickare.

Ner gelen har steinet vandes papperet upp och ned på tårton samt drages från gelen. En enkel dekor spritsas runt om i form av små greiddrosetter.

Dekoren ar lika enkel och består av enbart 2 små marsipanblommor och en marsipanskylt.

Enkelt, rationellt i framstcillningen och med kvalitet i hogscitet - precis vad man behover till Mors dag!

Copyright Konditorfackskolan. Foto Konditorn

Helmut Rosenthol :

Nar brollopsklockor ringa

Medon en »vonlig » konditor ofto tocksomt avstår från krokaner ooh andro tidsodonde bestallningor hor konditormastore Helmut Rosenthol i Stockholm gjort det till en speciolitet som standigt vaxer i omfång Just denna utveckling ar helt i linje med en tidsenlig planering av konditorinaringen Den snobba rutinerode vardagsrytmen i konditoriet får inte brytas, specialarbetena bor overlåtas till specialister - om nu inte den vanlige konditorn tar det som ett noje och avkoppling att utfora kravande bestallningar på overtid.

Konditormastore Rosenthal levererode tre typiska Wedding Cakes till två engelska och ett amerikanskt brollop Dartill fem brollopskrokaner av svensk typ - ollt på sammo dag!

Wedding Cakes bottnor aro bokade av plumcakes, glaserade helt i vilt och med den typiska garneringen i filigransarbete.

Brollopskakan i milten ar enligt kundens 6nskan utford i blandade bott-

nor, mordeg, mozarin och anslag + smorkram, overdragno med vit marzipan och grona bårder nedtill. Tårton skulle vara minst 90 cm hog enligt kunden, och den blev 100 cm. På narbilden ser man, att bården runt hjartat ar gjuten i karamell, for hållbarhetens skul! vid transporten, och sedan utfylld med kristyrgaller. Kronon ar spritsad av enbart kristyr. Amor och duvor aro spritsade forst på papper, torkade och sedan fastsotta på sina platser avensom reda hjarton i karamell som enda fargklick.

Tran sporten sker i nedmonterot skick och sommansattningen skedde på resp. brollopsbord.

Aven olla krokaner ar isartagbaro av två anledningar. Den ena att underlatta transporten och den andra, tacksam for kunden, att toppen ar en miniatyrkrokan, som vid serveringen kan sattas framfor brudporet medan resten av krokanen brytes ner for servering

Gryteløftere

Til flere eltemaskiner hører utstyr som skal gjøre det lettere å få deigen ut av gryten. Vi omtaler i det følgende en del av dette , uten dermed å ha sagt at vi har fått med alt.

I Werner & Pfleiderers DK-serie er grytene utstyrt slik at de kan tippes over i en skråstilling. så det er lettere åta deigen ut. Andre. for eksempel Tweedy høyenergieiter og Orion Mixkneter Spezial, er opphengt slik at gryten kan tippes.

Ofte er det behov for å få løftet grytene opp så de kan tømmes i en deigtrakt.

De fleste maskinfirmaer leverer slike apparater , og flere av dem er slik innrettet at de passer også til gryter av andre fabrikata Dette fremholdes således for DIOSNA gryteløftere, repr. F. K. Finborud A / S.

Vi bringer en del illustrasjoner av slike apparater som bare er ment som eksempler.

Orion Mixkneter Spezial tippbart opphengt.

Artofex tippanordning og løfteapparat.

Diosna gryteløfter.

I. B.A.- utstillingen -(Forts. fras. 132)

T ralleovnenec

var nå kommet mere i skuddet også her. Fra tidligere kjenner vi jo de svenske merkene, nå var det utstilt følgende:

Svenske Bakugnfabriken « Rotator »

Tipc Elmeko (svensk) «Tipesnurran »

Elektro Dahlen (svensk) «Rotary »

Werner & Pfleiderer (tysk) « Rotor»

Fr. Winkler (tysk) «Rotor»

Veljet Saario Oy (finsk) « Convektor » og « Minivektor »

Samtlige så tiltalende ut , og en antar at tralleovnprinsippet er på vei fremover .

Karusellovner.

På den engelske stand ble fremvist Karusellovner . gass- eller oljefyrte. Gilberts «Fyna» og « Pedigree » virket meget tiltalende og interessante.

« Fyna » var beregnet på konditoribruk hvor man kunne plassere 2 plater over hverandre under rundkjøringen « Pedigree » var beregnet på gjæret bakverk. Den kunne fyres med gass, olje, petrol-gass , elektrisitet eller fast brensel.

Prisen på nr. 8 i brosjyren var ca. 24 500 DM. Utvendige mål var 244 cm bredde , 267 cm dybde og 228 cm høyde Hvert brett var 174 cm x 52 cm og vi hadde 10 slike brett i karusellen på tilsammen ca. 9 ,0 m 2 stekeflate. Det ble på forespørsel om oljeforbruket pr time svart 2 gallon. Antar man at 2 gall. = 9 ,09 liter forbrukes pr. time , vil baking i 6 timer koste: 54 gall. x 22 øre = kr. 11,88 for 9 m 2 stekeflate. Det skal være solgt 2 slike ovner her i landet . en ved Kristiansund N og en annen et annet sted i landet.

Så kommer betjeningen av ovnen inn som en avgjørende lønnsomhetsfaktor, skyvingen på ovnen og tømmingen kan vel neppe bli så rasjonell som på en tralleovn. Men derimot blir variasjonsmulighetene større for forskjellige typer bakverk idet man har 10 skjellige brett i karusellen.

Raskerom og klimaanlegg.

Forhandlere av ovner og ovnsfirmaene har jo i lange tider hatt raskebaner for større gjennomløpsovner og automatovner. For de mindre bedrifter har man ikke ofret tilstrekkelig oppmerksomhet på dette viktige ledd i bakeprosessen før i den senere tid Werner & Pfleiderer Tipe Elmeko. Dahlen og Svenska Bakugnfabriken har gått inn for klimaanlegg. særlig tilpasset tralleovnene. På de forskjellige stander var disse raskeskap bygget sammen med ovnene Disse raskerom var meget forseggjort. med regulert temperatur og fuktighet av samme grad både ved gulv og tak.

Kjevlemaskiner.

Disse har også gjennomgått s,in videre utvikling Rondo, Rollfiks og Juvel hadde nå alle sine kombinasjoner med oppslagsanlegg for brød.

For øvrig hadde Rondoautomaten ennå en forbedring idet en kunne kjevle ut på halv hastighet. Dette var gjort med henblikk på automatisk oppslag. Man har et spesielt bord for oppdeling av små wienerbrød. Dette må gå spesielt sakte for at deigstykkene ikke skal henge ved oppkuttingsanordn'ingen. Den ferdigkjevlede deig på Rondoautomaten kan ved denne ½-hastigheten direkte kjøres over på oppslagsbordet med kutteanordningene For kjevling bare en vei har Rondo nå sine Triomodeller med 3 valser og bånd i 2 høyder.

Man kjører deigen inn over øverste bånd den kommer tilbake på nederste, foldes sammen og kjøres atter igjennom. Herved får man deigene rullet 2 x 3 eller 3 x 3 eller 3 x 4. alt etter ønske . Disse modeller er spesielt beregnet for innkjevling av fett i grunndeigen Når deigen er ferdigrullet. kan den direkte kjøres over på oppslagsbord med oppkuttingsanordninger

Diverse nyheter.

Fløteblåseren «Sanomat» kunne holde den upiskede fløte avkjølet hele dagen Selve «oppiskingen» foregikk ved inntak av luft i et lite ca 10 cm stort rørstykke. Det hele var en mekanisk elektrisk sak.

Man kunne få småporsjoner passe til et kremmerhus eller man kunne « piske» fløte kontinuerlig hele 90 liter i timen.

Den vesle garneringsmaskinen for fløte- eller smørkremkaker med forskjellige sjabloner var også verd å legge merke til ( forh. A/S Bakerimaskiner).

På den engelske utstillingen var en insektdreper, lnsekt-0-Cutor, som om ettersommeren når vepseplagen blir som verst kan ha stor betydning. Prinsippet var at insektene flyr mot en metallduk som står under en viss elektrisk spenning , og dør. Et fluoriserende lys lokker dem til denne metallduken. ( Forh. Søren Isvald).

Ekte pariserloff

ble bakt på den franske stand på en Pavailler-ovn, med 11,25 m 2 stekeflate fordelt på 3 herder. Ovnen var cyklotermfyrt med gass eller olje. Den hadde gjennomsiktige « blokker » eller dører, bygget i emaljerte stålplater og hadde emaljerte stålvegger i selve stekekammeret

Prisen var 33 600 DM med oljebrenner og det hele, men uten

det automatiske skyvebrett som var montert foran ovnen.

Dette kunne automatisk innstilles på den høyde en ønsket og ble benyttet til både skyving av brødene og til å tømme ovnen for brød

Pariserloffen ( kald deig 2024 0 C) ble lagt i sekk som langebrød på Vestlandet. Ferdigrasket ble de avsatt på skyvebrettet med en liten stake overtrukket en nylonstrømpe , så ble de skjøvet med en del damp. 3 lange snitt i hver loff. Ovnstemperatur 270300 0 C.

Takket være herr Loftheim fikk vi også besøke et middelstort bakeri/konditori samt Werner & Pfleiderers imponerende fabrikkanlegg med ca . 3 500 ansatte. I den fantastiske spisesalen ble vi også servert en lunch

Forsøkslaboratoriet hos W erner & Pfleiderer arbeider med utprøving av nye maskintyper. Man ventet seg meget av den nye kontinuerlige deigeiter som var under utprøving

Det var forsøksmålestokk også bygget et anlegg for transport og ekspedisjon av ferdigvarer. Man kunne automatisk skille brødet fra formene under transporten fra ovn til ekspedisjonen.

Werner & Pflederers ovner og maskiner var meget benyttet ved de arbeidende bakerier hvor r åstoffer og bakehjelpemidler ble demonstrert

Kjente demonstratører i Norge konsulentene fra Deutsche Arkady, herrene Jilka og Lehm demonstrerte norske rundstykker bakt på Werner & Pfleiderers nye tralleovn .

Videre må også nevnes de hollandske firmaer :

Benier med automatisk brødanlegg og med deiglagning også pr. hullkort automatisk ilegging i former , formtransportører m. v.

PÅGEN I NORGE

Bladet Fritt Kjøbmannskap Oslo har besøkt « Nordens største bakeri », Pågens i Malme , og har en større reportasje om foretagendet Vi får blant annet høre at i fabrikklokalet på 10 000 kvadratmeter , hvor alt er mekanisert . bruke s daglig 60 000 egg. 50 000 kilo mel. 3 000 kilo smør og margarin etc. Firm aet har nylig også opprettet en egen fabrikk i Ruhr i Vest-Tyskland og leverer derfra varer over store områder. uavhengig av EEC-tollmurene.

I Norge har Pågen vært representert siden 1963, da et norsk datterselskap ble opprettet , og

A.M.F.-Den Boer med s ine båndovner. posepakkemaskiner . fettapparat for former og Anetsberger-bordet for automatisk wienerbrødproduksjon.

Van Dijk viste også sine kvalitetsmaskiner . likedan det sveitsiske firma Artofex.

Flyturen til og fra Stuttgart var alle tiders reisemåte , oppholdet på hotellet og det hele arrangement var så bra det kunne bli.

Der var mye å se og mye å lære. Maskinleverandørene vil gjerne vise sine ting ved STI. Vi håper derfor at vi allerede fra høsten kan vise hurtigelting på noen av de nevnte maskiner , wienerbrødoppslag med nevnte spesialutstyr osv. Det er sannsynlig at vi også får demonstrert en vaskemaskin for plater . former . kjeler m. v. fra firmaet Oliver Douglas & Co. Ltd. , England ved våre kurs i høst. ( Norsk agent Finn Kopperud) samt ny tralleovn

Vi takker herr Windingstad i BKLF samt Fokus for et vel avviklet reisearrangement til I.B A.-Messen i Stuttgart.

Wilhelm Clausen.

i fjor salgtes her i landet kaker for 6 2 millioner Det er ikke så meget i forhold til Pågens totale omsetning som i norske penger ligger omkring 100 millioner. men opplegget har vist seg fordelaktig og har bl. a. dannet mønster for eksporten til Danmark.

Når firmaet har oppnådd en slik suksess. skyldes det nok blant annet at man har satset meget på gode råvarer og høy varekvalitet. blant annet bygger man for enkelte sorters vedkommende på gamle familieresepter som er en godt bevart hemmelighet. og som følges til punkt og prikke. Men ikke alle kakesorter klarer å bev are sitt opprinnelige preg hvis produk s jonen skal omstilles fra den lille ovn til mekanisert storfremstilling. Nye produkter uteksperimenteres i prøvebakeriet . men de blir ikke tatt i produksjon hvis de ikke med fabrikkmessig fremstilling blir like gode som prøven Dette er sikkert et godt poeng i konkurransen.

Det opplyse s at firmaet i de siste fem år totalt sett har firedoblet sin omsetning av småkaker , og det er daglig va rebutikkene som mer og mer tar hånd om dette salget. Mange kjøpmenn satser sterkt på salg av småkaker og har funnet ut at hyllehandelen for disse produkter bør utgjøre mellom 2 og 3 prosent av den totale hylleplassen. S e lvsagt har Pågen lagt stor vekt p å emballasjen . som skal være mest mulig salgsfremmende Den skal egne seg både for masseeksponering og sameksponering med andre artikler som kaffe te eller lys.

I Sverige har salget fra 1961 til 66 øket med 64 prosent , og det er ingen grunn til å tro at ikke utviklingen vil gå videre i samme spor , sier en av selskapets direktører , som tror at hjemmebakingen snart vil forsvinne helt ut av bildet.

TLF. : SENTR.B 20 89 18

OKI GLASURMASSE

SJOKOLADE et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik

237 østerrikske frimerker GRATIS!

I 4 uker fremover får nå enhver leser gratis tilsendt 237 av de vakreste østerrikske frimerker, spesialmerker og bedre etterkrigsverdier ved kjøp av vår store Luxus-pakke med 3150 forskjellige, herlige samlermerker og bildemerker (katalogverdi elter Michel mer enn 450 mark) til en spottpris av bare 75 norske kroner i postoppkrav. Fullstendig bytterett - ingen risiko! Alle er begeistret!

GT 3

SANDAR YRKESSKOLE SANDEFJORD

Grunnleggende ( 1. år) og videregående ( 2 år} verkstedskok for bakere / konditorer begynner 10. august. Søkere som allerede er i lære kan også tas opp

Send omgående et postkort hvor De forlanger Luxus -pakke nr 239 , bare fra Skolen er behjelpelig med å skaffe hybler

MARKENKONIG, Braendstromgasse 4, Mozartstadt Salzburg, ØSTERREICH .

Skoleplan og søknadss kjema fås ve d henvendelse til s kolen , tlf 66962.

ELTEMASKIN SALGSKONSULENT

ca. 75 kg deig,

mrk. «Rapid» i god stand tilsalgs.

GEORG NERAAL

Ølen i Sunnhordland

Konditormester ønsker å skifte stilling. Representant for større firma i næringsmiddelbransjen eller salg av råstoffer til bakerier og konditorier.

Meget god utdannelse fra inn- og utland. Bil disponeres.

Bill. mrk. «Vest- og Sørlandet» sendes bladets ekspedisjon.

({) he eJikelleJ(Øe 1<-eJ b.e_ttte 1<-ekiantel

(Til oppklebing på kakebrikker, poser etc )

Også alle sorter selvklebende etiketter.

GRAFISK INDUSTRI

- Tromsøgt. 5 b, Oslo

Storms chem. Laboratorium A,4

Enda en nyhet i "Baki" -serien :

DEKORGELE

I PLATER OG STENGER

BAKI-kvalitet med riktig

konsistens og smak

H. A. J. BUCHHOLDT

Etablert 1896

Telefon 20 71 04

Telegr.adr. « BU C H HOLDT•

Keysersgt 3, Oslo 1

Essenser for Baker og Konditorbruk

ETABLERT 1906

TELEFON 420128-414282

RÅDHUSGATEN 4 - OSLO

ROPAL

DET BESTE MIDDEL MOT TRÅDTREKK

Med ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. ROPAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten holder seg, og De får ingen misfornøyde kunder.

ff RNEE) CORNELIUSSEN fl S

Lørenvangen 39

Postboks 69 - Økern - Oslo Sentralbord 21 83 20

Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.

Kolonial en gros

Krydderimølle

Kjemisk laboratorium

Verktøy etc.

Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabriller . Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler. elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner .

BKLF's Landsmøte -{Forts. fras. 128)

Skulle man nå opprette en egen industrigruppe , var han betenkt ved den utvikling som kunne komme: Hovedgrunnen til at næringen står dårlig er ikke nødvendig v is prisene , det kan skyldes overkapasitet , i alle fall i Oslo-området. Han var også redd for splittelse : Får vi en industrigruppe, kan man også få en håndverksgruppe Den komite som var opprettet var ikke oppnevnt av Landsforeningen , og den hadde ikke en så allsidig sammensetning som en slik komite burde ha .

Svante Lindskog redegjorde på oppfordring for de svenske erfaringer , men han gjorde oppmerksom på at forholdene er forskjellige fra land til land. Blant annet er i Sverige nå all prisregulering opphevet . Bakernes organisasjoner kan ikke innlate seg på noen regulering a v konkurransen, og på innkjøpssiden er rabattsystemet alment kjent : Den lille produsent kan ikke ventes å få samme innkjøpsbetingelser som den store , men han har adgang til til å konkurrere på kvalitet med tilsvarende høyere priser Grensen for hva man i Sverige regner som en industribedrift ligger ved et årlig melforbruk på 500 tonn. Der hvor man har et sterkt industrielt innslag innen organisasjonen er man nødt til å ta visse hensyn. om ikke gruppen skal bryte ut . Landvik formulerte så en uttalelse, hvoretter man anbefaler at industrigruppen etablere s. Styret får fullmakt til å nedsette et allsidig sammensatt arbeidsutvalg som skal fremme forslag til retningslinjer som blir å forelegge for neste landsmøte , idet saken er for verdifull til å bli gjenstand for et forhastet vedtak. Landsmøtet sluttet seg enstemmig til dette forslag

I forbindelse med spørsmålet om flytting av helligdager ble det vedtatt å sende en melding til NHIF om at man slutter seg til den henstilling som fra NAF og NIF er sendt til Stortingets kommunalkomite.

Saken om opprettelse av et norsk cerealininstitutt har tidligere vært fremlagt for laug og områdesammenslutninger. Det ble referert brev fra Statens kornforretning som ikke finner å kunne støtte den foreliggende plan , da denne befatter seg med mange ting som ligger utenfor Kornforretningens interesseområde . Derimot var den interessert i en videre utbygging av Bakerlaboratoriet.

Etter formannens forslag vedtok Landsmøtet å rette en henstilling til Kornforretningen om å ta sitt standpunkt opp til fornyet overveielse , samtidig som styret pålegges å fortsette arbeidet med cerealininstituttet og legge resultatet frem for Representantskapet

Valgkomiteen , med Wilh Hoff som formann, hadde fremlagt følgende forslag:

Formann Bjarne Landvik , Notodden.

Viseformann Per Samson , Oslo 3. styremedlem Ørvar Helgesen Trondheim.

4 styremedlem Chr. Jørgensen Arendal.

5 styremedlem Knut Skjeldal, Stavanger.

I . varamann Haakon Hals, Oslo. 2 varamann Rolf Holm Tromsø Samtlige ble valgt.

Ved avslutningen rettet Frithjof Martens en hjertelig takk til formannen og styret for godt utført arbeide.

Bjarne Landvik takket sine medarbeidere , spesielt kontorsjef Windingstad, som har nedlagt et meget godt arbeide siden han tiltrådte . og dessuten kontorets øv-

rige personale Videre nevnte han de medlemmer som nå går ut av styret , nemlig Alf Røed og Jakob Hanssen samt varamannen Knut Hernæs . Til slutt rettet han en hjertelig takk til landsmøtets vertskap , Bergens Baker- og Konditormesterlaug . for et i alle deler vellykket arrangement.

Ved det etterfølgende representantskapsmøte ble såvel ordfører som varaordfører gjenvalgt , det er herrene Kaare Nordby og Erik Bekkevold. Man gjennomførte også en rekke andre valg som tilligger Representantskapet . Konditormester John Møllhausen foreslo opprettet et fagutvalg for konditorer , som kan være rådgivende for styret i konditorsaker. Han ble varmt støttet av formannen, Bjarne Landvik , og Chr Jørgensen Som medlemmer av dette utvalg ble valgt Tobiasson jr Oslo , Helgesen Bergen. og Erichsen , Trondheim.

SELSKAPELIGHETEN OMKRING LANDSMØTET

Allerede om kvelden den 5 mai , dagen før den faglige kongress , samledes man til en velkomstcocktail på Hote! Bristol , hvor Bergens Baker- og Konditormesterlaug var vertskap. Etterpå kunne man ta en «standardrett », som viste seg å være et overdådig dekket selvbetjenings-bord med rike valgmuligheter Man gikk rundt og hygget seg, hilste på kjenninger og forberedte seg til det som skulle komme.

Mandagen hadde damene sin mest engasjerte dag. Klokken 9 møttes de på Mindemyren , hvor de først fikk se Martens storslagne bakerianlegg og så fikk en bedre frokost Derfra dro de til akvariet, og da de der hadde konstatert at også sjøens vesener ( og havfruer?) kunne ikle seg strålende gevanter, dro de til Hagbart Schjøtt A/S konfeksjonsfabrikker

med mannequinoppvisning hvor farveprakten formodentlig ikke sto tilbake for havdypets Her fikk de også en fortrinlig lunsj, hvor F. K. Finborud A/S var vertskap.

Imens fikk herrene en velfortjent pause i den krevende faglige kongress ved en lunsj. hvor Werner & Pfleiderer Norsk A/S var verter , og om aftenen møttes samtlige på Den Nationale Scene til en fornøyelig teaterforestilling med Holbergs Barselstuen, som i sin bergenske oppsetning riktig var noe å kose seg med. Direktør Klingenberg ønsket velkommen fra De Norske Gjær- og Spritfabrikker A/S med en spirituell tale, hvorpå man ga seg løyerne i vold. Men stykkets clou fikk man ved teppefall , da en rekke hvitkledde konditorgutter toget inn på scenen med en rad bløtkaker og kurver med forlokkende flasker. At disse ble ledsaget av fru Martens og direktør Tefre, gir en anelse om hvor herlighetene kom fra, og vi tror at salen var like begeistret som skuespillerne over den materielle hyldest som ble dem til del. Et fint poeng! Tirsdagen tok samtlige Fløybanen til topps i blest og snesludd Men hva gjorde det, når det var varme på peisene i restauranten, og medisinernes Blæseorkester lot sine smellende marsjer gi uttrykk for Stormøllens velkomst til sine gjester? Stemningen var den beste fra første stund og holdt seg helt til den tid da de siste måtte bryte opp for å nå neste post på programmet : Fana Folklore I busser kjørte man avgårde og stanset ved den gamle Fana kirke , hvor man fikk en kort andaktsstund med fremføring av gamle folketoner, og så bar det videre til Folklore-tunet , hvor bunadkledde lurblåsere hilste velkommen Så benket man seg i hallen ved langbordene , hvor heilnorsk

rømmegraut og spekemat med flatbrød fikk ben å gå på , avbrutt av fremføring av folkedanser av både barn og voksne De vakre drakter og den elegante fremføring av de kompliserte turer vakte alminnelig anerkjennelse , og den ble ikke mindre da tilskuerne selv fikk adgang til å prøve seg. At det var så vanskelig, hadde de knapt tenkt seg på forhånd, de modige som våget seg utpå gulvet, og vi tipper at moroen var størst blant dem som så på krumspringene. Margarinindustrien ved Borgar, Margarincentralen og Pals fortjener takk for dette originale innslag i programmet!

Onsdagen var det Bergens Baker- og Konditormesterlaug som sørget for lunsjen til damene mens Didr Andersen & Søn A/S stillet herrenes hunger etter at landsmøtet var avsluttet.

Og så var scenen klar for det absolutte høydepunkt:

Banketten i Haakonshallen.

Som alltid når bakere og konditorer fester, skal det være grand galla, og vi har nær sagt gud skje lov for at denne tradisjonen holdes i ære. Noe annet ville også vært en skam, tatt i betraktning den fornemme ramme om festen. Tonen ble anslått allerede i festningsporten , hvor stramme buekorpsgutter i full uniform hilste festdeltakerne med smellende trommehvirvlei' .

Mange var det nok som var nysgjerrige etter å se hva det var blitt ut av Haakonshallen når den nå påny hadde reist seg etter ødeleggelsen under krigen. og det tør trygt sies at mere smakfullt kunne det knapt vært gjort. Det enkle utstyr og gulvene med de brede planker lot de middelalderske gotiske buer og dørinnramninger komme til sin rett , og den store hallen med det festlig dekkede

bord gjorde et imponerende inntrykk

Det var helt i stilen, da trompetfanfarer og trommehvirvler varslet det første høydepunkt: På pallen sto plutselig Magnus Lagabøter med krone og kongelig skrud og leste festens prolog. Og så toget skutilsveiner og kjertesveiner inn, i middelalderske drakter. og sørget for at alle straks fikk det de skulle ha i glass og på. tallerkener.

Frithjof Martens utbrakte H. M Kongens skål, og festen kunne begynne. Det ble også sunget en velkomstsang, undertegnet med initialene F. M ., som ga et fingerpek om at en kjent senior innen vår Landsforening nok spiller på mange strenger.

Talernes rekke var mangfoldig. Formannen , Bjarne Landvik, talte for våre yrkers fremgang, for lykke og samhold. der ble talt for Bergens by, for våre svenske gjester som igjen svarte, og de to lands nasjonalsanger ble sunget. Per Samson talte for kvinnen , som han fant hadde mange likhetspunkter med bilen, men han glemte et poeng : Begge kan være dyre i drift!

La det være oss tilgitt, om vi ikke rekker å få med alle, men fremheves må det at det ble overrakt praktfulle blomsterbuketter til fru Paul Martens og direktør Tefre , som begge hadde ydet en stor innsats for at det store arrangement skulle bli vellykket. Og senere , da flommen av levende lys flammet over furutresbordene under de ærverdige hvelvinger, og de dansende par svingte seg fritt i den store, åpne hallen. da måtte man tenke at de gamle konger hadd nok vært tilfredse , om de hadde kunnet vende tilbake og se at deres festhall fremdeles blir holdt høyt i hevd . Og så til slutt: Takk for alt sammen!

- Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN MIKSER

oppfyller alle krav

Hurt i gere bearbe iding gir større volum

Se maskinens nette form , studer dens verktøy Trinnløst gear

Enkel å holde ren

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud .

Didr. Andersen & Søn A/S BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM

REPARASJONER/SERVICE

Vår utbygde serviceavdeling

med førsteklasses fagfolk

står fortsatt til Deres tjeneste .

Ved å benytte våre fagfolk og service

sparer De tid som betyr penger

BESTEMMELSENE OM FASTE BRØDVEKTER

OG

PRISER BORTFALT I DANMARK

Helt siden 1934 har danskene hatt fastlagte bestemmelser om vekt av rugbrød, siktebrød, franskbrød og andre alminnelige brødsorter. Disse vektene har dannet grunnlaget for bestemmelsene om faste priser på rugbrød, som har vært gjeldende siden 1939. (Med « rugbrød » mens her den grove firkantede brødtype, som i alle år har vært det egentlige husholdningsbrød i Danmark).

Etter disse mange år under et fast regime er det litt av en sensasjon, at Handelsministeriet den 1. desember i fjor opphevet bestemmelsene om høyestepriser for rugbrød. Når man har tatt disse skritt, skyldes det dels kundenes ønske om mere varierte brødtyper og størrelser. dels bransjens ønsker om å kunne gjennomføre forskjellige former for rasjonalisering. Med den større frihet skulle det også være bedre muligheter for fri konkurranse.

Nu er friheten ikke absolutt. I tilfeller hvor produksjonen er konsentrert om få. dominerende virksomheter ( og dette gjelder i stor utstrekning for hovedbrødtypene i Danmark) , opprettholder Monopoltilsynet en direkte priskontroll. Landets største rugbrødfabrikk i København kan således ikke forhøye sine priser uten at dette først er godkjent av tilsynet

Men med den frihet man har fått, har bakermestrene forberedt seg på en del tilpasninger av brødvektene, og der ventes forandringer i størrelsen av pakker med

skivepakket brød. Tidligere har slike pakker pleiet å inneholde 7 eller 14 skiver, men nu vil en del produsenter gå over til pakker med I 0 skiver, og det kan også bli tale om andre pakkestørrelser.

For at kundene imidlertid ikke skal være i villrede, når nu brødvektene er sluppet fri , er det bestemt at nettovekt skal påføres på emballasjen til alt brød som selges innpakket, det vil i praksis si alt brød som går ut i detaljsalg . Gjennomføringen av disse bestemmelser ble utsatt til 1ste februar av hensyn til de lagre man måtte ha av gammel emballasje. På skivepakninger skal antall skiver være påført. Man har ikke hjemmel for å påby en tilsvarende vektmerking for brød som selges uinnpakket, men produsentene oppfordres til å gi opplysninger om vekten på egnet måte.

Endelig har Monopoltilsynet bestemt at påbudet om prismerking skal utvides. Hittil hadde bakere og brødforhandlere plikt til å prismerke stort brød, småbrød («morgenbrød») , wienerbrød samt kaker og småkaker. unntatt fløtekaker. Fra og med I. desember skal det foruten stykkprisen også anføres prisen utregnet pr kilo for stort brød.

For at forhandlerne skal kunne fylle dette kravet , må de fra produsenten få oppgitt hvor meget de enkelte brød veier. På innpakket brød skal dette stå på emballasjen, for uinnpakket må opplysningen stå på fakturaen , eller det må gis annen skriftlig meddelelse.

NYHETER INNEN FAGENE

Firmaet C. G. Paxton Ltd. i Nantwich kan nu tilby bakeformer av plast. Den største fordel skal være at all smøring bortfaller , og dessuten skal man kunne bake ved lavere ovnstemperaturer ( det siste synes oss noe vanskelig å forstå) men plastformene skal i alle fall være mindre varmekrevende enn de vanlige blikkformer til sin egen oppvarmning. Formene er prøvet til baking ved ovnstemperaturer fra 195 til 270 grader. Noen vi l stille seg tvilende til plast ved så høye temperaturer, men utviklingen går så fort på plastområdet at man skal ingen ting forsverge. Men hva disse formene vil koste foreligger det ingen opplysninger om. Inntil videre leveres bare en større lse, for den engelske standardloff på ca. ett kilo, men firmaet er innstilt på også å levere andre størrelser.

Der er utviklet en ny type pakninger til brød som skal ha sprød skorpe, beregnet spesielt til salg gjennom supermarkeder. Det brukes en film ved navn Cryo vac PY, en klar film av polypropylen som er perforert slik at det innpakkede brød får puste. Perforeringen er nøye beregnet til å gi akkurat den grad av ventilasjon som ansees påkrevet.

UTVIDELSE AV BAKERI I GJERPEN

Vil beskjeftige 7 -8 personer

Skien bygningsråd godkjente prinsippet en forhåndssøknad fra Arne Stulen om utvidelse av hjemmebakeriet på Limi i Gjerpen . Bygningsrådet vil likevel tilrå at det satses på nybygg hvor forholdene for ytterligere utvidelser ligger bedre til rette.

Stulen søker om å utvide nåværende bakeri med ca 90 kvm mot syd. Det vil trolig bli beskjeftiget 7 -8 personer i bakeriet

Hva kreves av en god gjær?

H,1.1, u~unets K0n ~r o11 meo gj ær ens 1<.u11s y rt!u~v K11r,t.

Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gjær rna man aerror 1'reve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laboratoriet med prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.

Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig, derfor pakkes gjæren også i 50 grams stykker.

Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme sa langt det overhodet er mulig.

Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.

lefse- og lompebakerier ?

Vår nasjonalkost , lefser og lomper har fått en renessanse som det ikke var godt å forestille seg. Kjevlemaskiner og elektriske takker har overtatt etter bakstekjerringene . og produktene finnes pent plastpakket i alle selvbetjeningsforretninger. Den ene bedrift etter den annen har skutt opp . først og fremst på landsbygden hvor foretaksomme menn og koner har begynt i kjøkkenet eller kjelleren og utvidet etter hvert til bakerier som teller i næringslivet. Noen har til og med med hell forsøkt seg på eksport , s æ rlig til det norske Amerika

Ennå meldes det om nystartinger vi har for eksempel omtrent s amtidig fått inn avisutklipp som viser at der er planer om å gå i gang på Eina og på Dovre. På Eina skal man bygge om et tidligere slakteri som er innkjøpt for I 75 000 kroner - herav skal forøvrig bare en del disponeres av bakeriet. For dette søker man å reise en andelskapital på I 00 000 kroner, og det forlyder at andelstegningen går bra. Andelshaverne skal få visse fordeler, blant annet preferanse med levering av poteter og i en del av bygget skal innredes sorteringsanlegg for matpoteter. En regner med å komme i gang med lefseproduksjonen utpå høsten og en vil også begynne med eksport.

På Dombås har man søkt kommunestyret om garanti for et lån på kr. 80 000. hvorav 36 000 skal gå til ominnredning av en kommunal bygning. 30 000 til innkjøp av maskiner , og resten til driftskapital.

På den annen side ser vi de første tegn til at det kanskje ikke er så liketil å sette i vei med bakerivirksomhet på landsbygden. Alen hjemmebakeri som nylig ble overflyttet fra Tynset siste høst. og som oppnådde adskillig publisitet bl. a. gjennom ldebanken. har fått erfare dette . ifølge en notis i Fjell-Ljom:

Alen Hjemmebakeri er kommet i store økonomiske vansker bare få måneder etter at bedriften etablerte seg i kommunen og optimistisk gikk i gang i Engan gamle skole. Tidligere var virksomheten lagt til Tynset. men heller ikke her svarte resultatet helt til forventningene.

Den daglige leder Georg Pedersen er imidlertid ganske optimistisk i en samtale med FjellLjom. og mener at vanskene er av forbigående art - Vi kommer til å permittere arbeidsstokken til over påske men fra da av blir det igjen satset for fullt. - sier han Driftsopplegget blir noe annet , og det vil bli ført bedre økonomisk kontroll med hele virksomheten. Til nå har jeg stelt alene med dette. og det skal innrømmes at det har blitt for mye for meg. Hvordan opplegget heretter skal organiseres vil ikke bli klart før over påske. men det er sikkert at ytterligere stans blir det ikke snakk om Dette ville uvegerlig føre til at vi tapte marked , - noe vi ikke har råd til etter å ha satset 250 000 kroner i Alen Hjemmebakeri - understreker han.

I Alen knyttet det seg betydelige forventninger til den nye be-

driften da den ble etablert i bygda i fjor Det er også knyttet en ganske stor arbeidsstokk til den med 11 kvinner ansatt i bakeriet. tre sjåfører og brødrene Pedersen

Vi kjenner ikke forholdene i dette spesielle tilfelle og skal ikke uttale oss . men generelt har vi lyst til å minne om at enkelte bakeri-miserer i den senere tid sannsynligvis kunne vært unngått . hvis man hadde foretatt en tilstrekkelig dyptpløyende analyse før man satte i gang. En viss risiko må man være villig til å løpe , men man bør jo sikre seg at investeringene står i rimelig forhold til den omsetning man kan regne med noenlunde sikkert. Distriktskontorene ved Teknologisk Institutt har i en del tilfeller medvirket ved slike forhåndsanalyser , hjulpet av Bedriftsøkonomisk avdeling og Bakerlaboratotoriet hvor man også sitter inne med kompetanse på kalkyle- og regnskapsområdene Disse analysene har vist seg å stemme ganske godt , også de ganger hvor man har måttet løfte en advarende finger.

BRYLLUPSKAKEN GAVE FRA BAKER- OG KONDITORLAUGET

Bryllupskaken til kronprins Haralds og Sonja Haraldsens bryllup blir gitt av Oslo Baker- og Konditoria ug.

Konditormester Rolf Bjerke skal stå for fremstillingen av kaken , men de nærmere detaljer som størrelsen , pynten og datoen for leveringen er ennå ikke bestemt , opplyser sekretær Heinz-Georg Windingstad i Oslo Baker- og Konditorlaug til NTB.

Lauget sendte en forespørsel til Slottet om å få lov til å skjenke kaken . og svaret var positivt .

6. Faglige Kongress

( Forts fra side 131)

som hadde gjort andre erfaringer enn dem som foredragsholderen var kommet frem til.

Etter lunsj. hvor Werner & Pfleiderer Norsk A/S var vertskap. fik man et foredrag av overingeniør Nøstdal ved Lettbetonghus A/S , hvor forskjellige byggemåter og materialer ble berørt At emnet var aktuelt viste den livlige diskusjon som fulgte etter.

Ikke mindre fengende var det siste foredrag over emnet «Hvor kan vi låne penger til å bygge? » av cand oecon Audun Bugjerde ved Bergen Tinghus.

Et meget instruktivt faglig innslag var bedriftsbesøkene ved Martens og Smith Sivertsens bakerier , og mange var det nok som ble imponert over dimensjonene ved disse bedrifter, samtidig som man ble slått av hvor vel organisert det hele var. Besøkene var lagt opp slik at halvparten av deltakerne møtte opp på hver bedrift den ene dag og så vekslet til den neste Derved unngikk trengsel. så alle fikk se og høre det de ville. Dertil fikk alle gjestene en velsmakende frokost.

Kongresskomiteen , bestående av Jakob Hanssen som formann . konditormester Trygve Berven , Bergen og konditormester Ørvar Helgesen , Trondheim, fortjener all mulig takk for den vellykkede kongress. Alle forhandlinger ble tatt opp på lydbånd , og vil formodentlig når tiden tillater bli stensilert og gjort tilgjengelig for alle interesserte

Smultringer kan slå an!

En mann i Odnes , Kjell Hansen , var blitt lei av sin jobb på Lands sag og ville begynne med noe for seg selv. Han fant ut at smultringer måtte være tingen , og ettersom han hadde en stor , ledig kjeller hjemme , satte han like godt i gang. Nå må det sies at helt grønn på området var han ikke, ettersom han tidligere hadde arbeidet noen år i et bakeri.

Han begynte med å sikre seg avsetning i 30 butikker i distriktet. og med sin mor som eneste hjelp tok han opp produksjonen. Samtidig fortsatte han sitt salgsarbeide , og etter noen måneder sto I 00 butikker på leveranselisten Kundekretsen synes fremdeles å øke, og der leveres nå til forretninger i Land, Toten-bygdene , Gjøvikdistriktet og Lillehammer noe går også til Solør Men nesten halve leveransen går til Oslo , hvor Hansen har sikret seg noen av de største matvareforretningene som kunder.

Produksjonen er nå oppe i 2025 000 stykker pr uke , og ennå kan det lages noe mer med den arbeidsstokk på 6 erfarne husmødre som virker i bakeriet , hvor forøvrig Hansen selv lager alle deigene.

Inntil v idere er smultringer den eneste artikkel. Det er greit å legge opp produksjonen med bare ett slag, smultringer er enkle og lettvinte å ha med å gjøre, og svinnet er noe nær null.

Det kan nok komme på tale å ta opp flere kakesorter , men da ville det kreve både mer plass , nye maskiner og flere folk , og hvorvidt dette vil lønne seg er ennå ikke avgjort

Nytt bakeri i

Brumunddal

Skaare Botners nye bakeri Brumunddal. på hjørnet mellom Kongsveien og Møllerstuveien, nærmer seg fullførelse. Baker- og konditormester Stein Skaare-Botner opplyser at han regner med å sette igang driften i nybygget i mai. I dag har firmaet nokså trange lokaler i Gamlegaten. Det vil fortsatt beholde sitt utsalg i Centrumsbygget, men vil også åpne utsalg i det nye bakeriet.

Bygget ved Kongsveien kommer på ca . 450.000 kroner hvorav ca. 300.000 for råbygget og ca. 150.000 kroner for innredning. maskininstallasjon osv Bakeriet blir meget moderne , det får nye ovner, nye oppslagsmaskiner for brød osv. Også i bakerfaget går rasjonaliseringen sin gang. Skaare-Botner regner ikke med å ansette flere folk, men vil med uendret stab kunne bortimot fordoble produksjonen hvis det skulle vise seg nødvendig.

Firmaet beskjeftiger nå tre personer i bakeriet foruten SkaareBotner selv , og dertil har man fire ansatte i forretningen

::Kamp mol dump_Ulgp_pi1n,

Fordelaktige pristilbud er blitt et viktig ledd i salgsarbeidet innen de store matvarebutikker Det går ikke en uke uten at en eller annen vare frembys « + I O % » eller med s å og så store prisavslag i kroner og øre Slike tilbud stimulerer kj øpernes interesse og bringer li v over markedet , og når de kan gjennomføres slik at det svarer seg for produsent og forhandler. er dette for en s tor del fordi tilbudene er tidsbegrenset til f. eks . en uke. Ne s te uke er det så en annen varesort som er satt i fokus.

Annerledes stiller det seg når en eller flere varer av et storforetagende gjennom lange tider selges til priser som er så lave at de opplagt ikke kan dekke omko s tningene. Hensikten her er kort og brutalt å trenge andre produsenter ut av markedet og når disse er satt ut av spillet , stiller seierherren sine betingelser og

setter prisen der det passer ham. Men det hender også at de «angrepne» tar kampen opp og gjennomfører den med hell. Et eksempel på en slik «krig» hadde man nylig i Wien. Kampen gjaldt semler, som jo er et meget brukt frokostbrød i Østerrike. To innbyrdes konkurrerende butikkkjeder hadde her suksessivt satt prisen ned, slik at I O semler fra den opprinnelige pris på kr. 1,40 omsider havnet på kr. 0 ,37 . Dette gikk selvsagt sterkt ut over de bakerforretninger som fantes i salgsområdet for de to butikk jeder, og tre bakere inngikk med rettslig klage på de to forretninger over illojal konkurranse. I klagen het det blant annet : «Ved denne usaklige gjensidige nedsettelse av prisene er bakerne innen området kommet i en nær sagt katastrofal stilling. For de anklagede kan det ikke ha spilt

BKLF's Sekretariat

har sommermånedene juni, juli og august følgende kontortid:

Mandag - fredag kl. 08.30 - 15.00 Lørdag (som før)

noen avgjørende rolle , om de som lokkemiddel overfor kundene har solgt semler til en pris langt under produksjonsprisen , for de har kunnet holde seg skadesløse overfor virkningen av slike usaklige reklamemetoder ved å selge andre varer til det publikum de har lokket til seg. og da med betydelig fortjeneste. Men for de bakere som led under dette , stod hele deres eksistens på spill. Det som de anklagede brukte som lokkemiddel , var nemlig en hovedartikkel for de bakere det gjaldt. Dessuten kom bakernes renomme i miskreditt hos publikum som ikke lett kunne forestille seg at de omhandlede forretninger solgte semlene langt under produksjonsprisen . Dermed fikk folk også helt urealistiske fore s tillinger om bakernes fortjenestemuligheter Prisreduk s jonen betegnet et direkte angrep på de ber ø rte bakere , hvilket ikke kunne sees å være i overensstemmel s e med fri konkurranse. » Bakerne vant saken. En ø s terriksk avis skriver at dommen bør få konsekvenser , og håper at det dermed er tatt et viktig skritt til å bekjempe markedsføringsmetoder som ikke har noe å gjøre med sunn forretningsmessig drift

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik, Notodden. Tlf. I O 186- privat 11 710. Nestformann : Bakermester Per Samson, Gyldenløvesgt. 8, Oslo 3 Tlf. 56 56 80privat 56 33 75.

Styremedlemmer : Konditormester Ørvar Helgesen, Brødfabrikken A/S, Brattørgt. 2, Trondheim. Tlf. 28 649- privat 24 264. Konditormester Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co., Arendal. Tlf 23 283privat 25 516. Bakermester Knut Skjeldal, Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt. 70, Stavanger. Tlf. 22 422 - privat 55 953. Varamenn : Bakermester Haakon Hals, A. Hansens Bakeri A/S, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf 46 I 6 13 - privat 60 92 54. Bakermester Rolf Holm, Tromsø. Tlf 81 020 - privat 81 021.

Representantskapets ordfører : Bakerog konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. 67 55 86privat.

VÅRT DAGLIGE BRØD

I 1967 ble d et importert ca 320.500 tonn hvete og 2 8 .700 tonn rug til matbruk til landet . Selv om mel- og br ø dmaten ikke lenger har den dominerende plass i vårt ko st hold som den engang hadd e, dekker korn og kornprodukter fortsatt 25 % av vårt kaloribehov Samlet omsetning av matm e l og gryn her i landet i 1967 var 269 400 tonn. Forbruk et pr person var 71 ,2 kg

A v de mel- og gr y n v arer som ble omsatt i 1967 var rundt regnet 74 % hvetemel. 10 % rugmel. 13 % sammalt hvetemel eller sammalt rugmel og 3 % gryn.

Samtlige kvaliteter av mel som føres av detaljistene leveres nå posepakket fra mø llene og med varefakta trykt på posen e. Av omsetningen utgjorde dette ca 24 %.

STATENS KORNFORRETNING OSLO

Høyang transportkasser

Stor styrke - lav vekt - enkelt renhold. Transportkassen av aluminium for all slags transport og lagring med ekstra gode stableegenskaper. Kassen leveres i 3 størrelser , alle med utvendige mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80 , 110 og 160 mm Lokk kan leveres til kassen Kassen kan også leveres eloksert, med firmanavn preget på sidene og med perforering i forskjellige mønstre

A/ S Nordisk Aluminiumindustri , Holmestrand

Salgskontor : Drammens v eien 40 , Oslo 2 , tlf. 56 42 90

Sta v anger , tlf. : 23 618

Bergen , tlf.: 10551

Trondheim , tlf.: 30 070

KJØP

KALDRØRT KREMPULVER FOR PISKING

TILSETTES BARE KALDT VANN

AROMATISERT MED EKTE VANILJE

PRØV DENNE USEDVANLIGE GODE RESEPT PÅ:

Napoleons-fromasj

3000 gr vann

1200 » KREMOLETT

1500-3000 » stivpisket kremfløte 6- 10 » FRUTO Rom

Kremolett og kaldt vann røres eller piskes sammen i 2-3 minutter og får etter kort tids henstand en passe konsistens.

Kremolett er meget holdbar - særlig nå i den varme årstid lønner det seg å arbeide med et krempulver som g ir en EKSTRA GOD HOLDBARHET!