Baker & Konditor 5. utg. 1967, 66. Årgang

on itor

Vi har p å bladets f ø rst e side de siste nummer gjengitt endel gode pakninger , dels innenlandske, dels utenlandske. Vi har gjort dette for å øke forst å elsen for at det er nødvendig å legge meget arbeide , tid og penger i pakninger , hvis man først bestemmer seg for å pakke.

Brødfakta tror at brødbutikkens upakkede brød , riktig plassert i hyllen og p å disken og i utstillingsvinduet, selger bedre enn pakkede varer. Men hvis man skal selge gjennom dagligvarebutikker med selvbetjening, må brødet pakkes . Og dessverre er det alt for mange brødpakninger å se rundt i selvbetjeningsbutikkene som ikke er så gode som de burde være n å r de skal konkurrere med andre produkter.

Se f.eks. hvilken fornem artikkel flatbrød kan bli n å r det selges i en førsteklasses pakning. Det er synd at vi ikke kan presentere denne pakningen i farger , den er virkelig lekker .

Og flatbrød er en direkte konkurrent til brødet.

Så mine herrer bakermestre: Gransk Deres pakninger nøye. Finner dere at dere vil gjøre en endring , står Brødfakta gjerne til tjeneste med å formidle kontakt med førsteklasses emballasjetegnere. Pris får dere på forh å nd

Med hilsen

BRØDFAKTA

D enne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller , Fritzøe Møller , A/S H æggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co.A/S, Lysaker Mølle 1/S , Moss Aktiemøller , I. C. Piene & Søn A/S , Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal Mølle. -

AGDER Expressovn

MED RULLE N DE NETTBÅND INN OG UT - ELLER GJENNOMG ÅEN DE DIREKTEVIRKENDE MED AUTOMATISK TEMPERATURREGULERING

NETTB ÅNDENE HAR 2 HASTIGHETER

OVNEN ER UTSTYRT MED INSPEKSJONSLUKER

PLASSBESPARENDE OG ARBEIDSBESPARENDE

REGULERBAR I FLE RE SONER

VI LEVERER OG SA TUNNELOVNER I ENHVER STØRRELSE

MED OVERLIGGENDE ELLER FORANLIGGENDE RASKEBANER.

Specialforretning i ovner og maskiner.

F. K. FINBORUD A.S

CHR KROHGSGT 30, OSLO - Tlf 20 42 43 - 20 42 60

PRIMAT

for rene hvetevarer {også boller, kavring , wienerbrød etc.)

MEHRFACH

For alle brøddeiger

Særlig effektiv ved direkte deigføring

WM

For blandingsbrød med både hvete og rugmel.

Dl REKT

For brød med 70% rugmel. Inneholder naturlige milde gjæringssyrer

MILD

Mot trådtrekkende bakterier.

5-EX

Mot mugg i brød og kaker

Samtlige ARKADY-produkter

er fremstilt av rene naturprodukter uten tilsetning av kjemiske midler eller helsefarlige , syntetiske stoffer

Pionerer i forskning og service til bakerinæringen

Eksisterer det problemer med D eres brødvart'r, la vår A RKA D Y-konsulent hjelpe D em.

Arkady produktene blir forhandlet i Norge av:

Hjalmar A. Amundsen A.s

Ake rsgt 1

Oslo Tell. 42 02 43 - 4212 49

MAI 196 7

INNHOLD

Ho ld va r en e fri ske S id e 4 84

Me r om rab a tt er 487

Se på A m e rika 49 1

S ta ndpunkt i pakk e p o lit ik k en 494

E lekt ri sk s t o l for h v ep se r 496

Papi r me d s p ee. ege n s k a p er 497

E lek t ron iske kake r . . . . . . . . 503

B r ød g ir j e rn og B -v it a m in e r 50 5

Bere tning for OBKL 5 06

Brød g ir i kke tannr å t e 5 09

Nye e ll e r ga ml e bake m eto d e r 51 0

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Vi går inn i en forhåpentlig god og varm sommer , med de problemer som dette kan føre med seg . Derfor åpner vi dette nummer med en liten leksjon til bakere og konditorer om hva de bør passe på , hvis de vil l e vere friske og holdbare varer også under vanskelige forhold Av annet faglig stoff bringer vi en artikkel om papir med s pesielle egenskaper , det er litt a v h v ert som det er godt å vite om p a pir både som hj e lpemiddel i produksjonen og til innpakning.

Rabattkonferan s en på Gjøvik var vi ikke ferdige med , og som bebudet i forrige nummer bringer v i nu resten a v våre referater fra denne meget gi v ende sammenkomst.

Norsk Matcentrum er en institusjon som bakerne allerede har vært i kontakt med på flere måter , og vi håper at forbindelsen fortsatt vil væ re til gjensidig n y tte og glede Institusjonen har begynt å sende ut no e n le ttle s te sm å hefter « Nytt om norsk mat », og vi har fått adgang til å gjengi ett av dem , som handler om jern i brød og forøv rig gir e t inntr y kk av br ø dmatens mange gode sider - bakgrunn for n y ttig informasjon til kundene!

Dette med informasjon , ja En annen gruppe mennesker som også v il ha interesse a v informasjon , er baker- og konditorsvennene I denne sammenheng har vi mottatt et forslag og en oppfordring , som v i gjerne bringer videre : At enhver mester som interesserer seg for sitt blad , tegner et ekstra abonnement , så han får to eksemplarer av bladet. Det ene beholder han selv, det annet legger h an i spiserommet , s å alle som v anker der , kan ha det som lesestoff og som stimulans for de faglige diskusjoner som sikkert fra tid til annen føres over kaffekoppen .

Ansvarlig utgiver :

H e in z-Georg Win d in gs cad

R edaktør:

Dr. techn Arne Schul e rud Teknologi sk ln scicucc

Os lo Dep T lf 20 45 50

Anno nser og abonn ement : St. Ol avsg c. 28. Tlf 20 22 4 9 - 20 23 25

K ontor sjef Wind ing scad pri va t 46 28 10

NR. 5 - 196 7

HOLD VARENE FRISKE

I SOMMERVARMENI

Vi har forhåpentlig en varm sommer foran oss Men med va rmen lurer også mange farer for den som dri ver med fremstilling av sa lg av matvarer. Brød er ingen unntakel se, og en del sorter av konditorvarer er i h øy grad i faresonen - begge deler kan bli skjemt og øde lagt som følge av mikroorganismers vir ksomhet. Alle dis se våre usynlige fiender trives best i varmen, og det er utrolig hvor kort de trenger til å gjøre sitt ødeleggende verk , når anledningen er der . For først å ta konditorvarene , så skal vi huske at kremer mer enn noe annet er lite holdbare Det er ikke til å unng å at det kommer bakterier i dem , men det sie r seg selv at bakterie smitten blir meget verre når man ikke tar det nøye med rensligheten. Og det burde være klart at jo mer varene er smittet når de går ut av ve rkstedet , de sto kortere le vetid har de. I de fleste tilfeller går det ikke verre enn at kremene surner , og da slipper man med verdien av de ø delagte varer. Men det forekommer at bakterier , som i seg selv ikke behøver å være så farlige , kan produsere hel seskadelige stoffer hvi s de opptrer i massevis Da risikerer man at de som s pis er varene blir matforgiftet , og det kan bli en meget ubehagelig affære også for den som har laget kakene Det skumle ved saken er at s like skadelige stoffe r ik ke alltid behø ver å gi noen direkte usmak som kunne virke advarende .

Hvordan skal man unngå at kremer i konditorvarene blir ødelagt? Svaret er: Først og fremst renslig arbeid Kjeler , piskeris og sprøyteposer er blant de ting som må hold es pinlig rene. Kjelene må vaskes hver dag etter bruken , de må til slutt spyles rene med varmt vann eller aller helst dampes, og fremfor alt : De må få stå hvelvet og tørke av seg selv Gnir man man dem over med en fuktig fille er den smekkfull av bakterier som man smører ut over kjelens overflate.

Piskerisene må også omhyggelig rengjøres , og man må passe på at de ikke inneholder krys send e strenger som ber ører h veran-dre - her samles skitt og bakterielommer Og sprøyteposene bør b are være av typer til engangsbruk Skjeer og rørere av tre er vanskelig å få bakteriefri , det er bedre med metall eller hård plast med glatt , jevn overflate.

Og så gjelder det at alle ømtålelige varer oppbevares så koldt som mulig Kokte kremer må hurt ig st nedkjøles , helst i kjøleskapet , og de bør røres forsiktig om av og til for å lette avkjølingen . Ta ikke mer ut av kjølerommet ad gangen enn det går med

Fl øtekrem er risikabel å drive med i den varmeste årsti den Det bør helst ikke gjøres uten at man kan oppbevare kakene i kjøledisk og slipper lang transport. Fl øten må være godt avkjølt når den piskes opp - bra er det om pi skeren kan stå i kjølerommet. Forutset-

ningen er naturligvis at kjølerommet er godt rengjort. Det finnes kjølerom med inngang rett fra et varmt bakeri, hvor det slår seg ned konden s oppunder taket Her dann er d et seg lett mugg , og dermed er man s ikker på til enhver tid å h a kjølerommet fullt av muggsmitte. For muggen smitter gjennom luften , ve d sporer som fyker av muggkoloniene med det minste luftdr ag.

Hermed er vi over på fiende nummer to , mugningen. Denne kan ramme alle varer som inneholder større mengder fuktighet , det v il s i både br ø d og kaker , blant annet formkaker H va de siste angår, er å merke at jo rikere oppveining , desto bedre holder de seg. De aller rikeste og tyngste kan mugg ikke vokse på , mens magrere formkaker, og særlig de som er b akt med melk, kan være sterkt utsatt for mugg . Muggen elsker fuktighet, og ingen steder trives den b e dre enn på brød som er pakket varmt i plastpose. Ellers kommer den lettest på si deflat ene av sammens kj øvet brød , b å de fordi det her er fuktighet nok, og fordi muggkim lett fester seg til de ru sideflatene . På rundstekte brød med god , tørr skorpe , er det sje lden å se muggvekst - br ødene måtte tilfelle være fuktig lagret

Hvordan skal vi så holde muggen på avstand? Helt kan vi neppe klare det , men meget kan gjøres ved god renslighet . Al t støv inneholder muggkim , og det er klart at tørrfeiing av lokalen e er det verste man kan gjøre De t må være forbudt! Rester av br ød eller deig må ikke få ligge og mugne noe ste ds i bakeriet , for her har vi en permanent smittekilde . Gulv , vegger og tak må være godt rengjort - men her mangler det mye i en del bakerier. En kan bare sammenligne med et

pølse makeri. P ø lsemak erne vet at deres varer l ett bed erves, og helserå dene har stilt strenge krav til ren ho ldet , derfor se r vi også fliselagt e ve gger og gulv s om s pyle s hve r dag

Me n v i h ar jo de mugghemme n de midler , v il mange innvende. Visst har vi så: Der finnes bå de s orbater , propionater og Ni paest re , som går under forskj e llige handelsnavn , og som det er fullt lovlig å bruke i angitte me ng der . Det er enkelt ogs å : Ba re å tilsette en liten mengde pu lver til melet ved vekkgjøringe n , eller røre det ut i vannet. M a n må bare ikke tro at dette er no e universalmiddel. De nevnte sto ffene kan forsinke mugningen en dags tid , h øyst to , men de kan ikk e hindre den Effekten av h enge r også noe av bruksm å ten: Jo mi n dre muggsmitte som er komme t på br ø dene før de pakkes , des to mer effektive er midlene Fo r det annet avhenger v irkninge n noe av h vordan br ø det er: De fl est e midler er mest virksomme hvis br ø det er en tanke syrlig, og en får sannsynligvis bedre effe kt i et brød som er bakt med nat t he v enn ved korte , direkte føri nger.

Og h er m e d er vi komm et ov e r til fi en d e nummer tre: Tr å dtr e kket. Det har vært skrevet og sag t så meget om dette at det skulle være nok , men la g å: Tr å dtrekk s kyldes bakterier som finnes i a l t mel , mer eller mindre Di ss e bakteriene danner sporer som t å ler stekningen , og i det ferdige brød kan de v okse ut til nye , ø deleggende bakteri e r hvis de f å r gode li vsv ilk år.

Og gode li vsv ilk år har bakteriene i brød s om ikke inneholder s ur , og som l i gger va rmt. S y kdommen er skummel, fordi den kommer gradvis og ikke merkes i det ferdige brød før det er gått en dag eller to , men så blir det gradvis deiget og begynner å lukte v ondt

Trådtrekket har få tt adskillig utbredel se siden mange bakere gikk over til korte , direkte deigfør inger , for brød som er bakt på denne måten h ar ing e n som h elst naturlig beskyttelse Det er synd å sl øy fe nattheven , for i en god natthev dannes alltid litt syre , og det er i regelen nok til å holde trådtrekket på avstand. N atthev er i v irkeligheten en god og enkel for s ikring mot trådtrekk!

Ved siden a v m å man huske

at tr å dtr e kk et bar e kan ut v ikle seg i br ø d so m ligg er var mt T ar man to br ø d av samme d e ig , og lar det en e ligge kj øl ig og det annet varmt, så vil d et br ø det som ligger kj ø lig ( under 20 grader) klare seg, det annet i regelen ikke Er man plaget av tr å dtrekk , må man for all del ikke la de varme brød stå sa mmenstuvet i kasser Så snart som mulig må de tas ut og legge s enkeltvis , så de kan kj ø le seg av.

M e n man vet jo ikke hvordan husmoren oppbevarer de brød h un har kj ø pt - tr å dtrekket blir som regel først merkbart når de er kommet i hennes kjøkken Er det nødvendig , får man ta sterkere forholdsregler og tilsette litt syre til deigene. Man kan bruke konsentrert melkesyre eller e d diksyre (iseddik). 2-5 gram pr . liter , eller a v vanlig husholdningseddik fra 20 gram og oppover D et skal ikke så meget til at det setter noen s ursmak på br ø det , men det man bruker m å a v måles nøyaktig.

S å ø nsker v i at vå re bakere og konditorer må komme fre lst gjennom sommertiden, og minner samti d ig om at har man problemer , så er det bare å henvende seg til Bakerlaboratoriet .

De t hjelper , det hjelper !

Vår propaganda for økt forbruk av brød til s upp e og a ndr e varme retter g ir stadig b edre resultater . N å har også familien Snur re i «Dag bl a det» innført d en n e s kikk .

At landets bakere sp iser brød til middag h ver d ag er en se l vfø lge, og snart så g jør a ll e i Norge dette, hvi s vi er ih erdi ge nok og ar b e id er h ver på vårt område

2 leveranser av Dahlen "Automatic" ovner i Norge Øverst 33 m2 gjennomgående ovn - Nederst 2 inn-ut-ovner, hver på 21 m2

MER OM RABATTER

Vi fortsetter fra forrige numme r med referater fra rabattkonfe ransen på Gjøvik, og begynner m ed

V URDER INGER AV RABATTER

Under konferansen fikk man hø re tre forskjellige representante r for næringslivet uttrykke sitt sy n på rabattene:

Kontorsjef Gullaksen (Ditlef Martens) fremholdt at rabatter ik ke må sees isolert , men vurdere s ut fra den målsetting som be driften har . Hvis konkurrentene begynner med rabatter , er det sle tt ikke gitt at man selv skal fø lge opp. Man må tenke på det v a reutvalg man har , og vurdere de disponible ressurser både teknis k , økonomisk og med hensyn t il personale . Avgjørelsen kan bli for skjellig ettersom man ønsker å e ks pandere , eller om man legger an på å konsolidere sin stilling.

M an må se på markedets art og tre kke opp de naturlige grenser fo r virksomheten.

Overfor konkurrentene bør ma n tenke på om man kan prøve å innlede et samarbeide , eller om ma n skal følge sine egne veier Ut fra sine forutsetninger mente fore dragsholderen at målet var en v iss prosentvis økning av salget år for år , og at man fortrinsvis v ill e satse på en gros-salg og distri busjon , og bruke merkevarepri nsippet for å øke omsetningen

Ma n kunne nå sine mål ved å sats e på bedre kundeservice og

salgsfremmende emballasje istedenfor å bruke rabattene . Derimot kunne kontantrabatter være et virksomt middel til å redusere kredittvolumet. Ellers kan man vinne meget ved å utnytte produksjonsapparatet best mulig og prøve å jevne ut de ujevne produksjonsbelastninger , samt å standardisere leveringene så langt det går an.

Produksjonssjef Hanæs (Møllhausen) minnet om at det er naturlig å gi rabatter , siden bakerne selv ønsker å få dem fra sine leverandører. Men de rabatter som gis av en del bakerier står ikke alltid i noe rimelig forhold til dt:::-"s eksistensberettigelse. Det bør være slik at de rabatter som gis står i forhold til det kvantum som vedkommende kunde tar ut. Det en bakeribedrift kan v inne ved økede serier og bedret produksjonsgang bør deles mellom bedriften selv , forhandleren og kunden. Hvis man skal gi tilleggsrabatter , så bør de i og for seg ikke koste noe ekstra, for de skulle kompenseres av de fordeler som gjør dem berettiget. Det kan jo for eksempel ligge nær å premiere kunder som kan ta varer som ikke er dagsferske, eller som henter varene selv.

Fullt så vel er det ikke ennu. Man er avhengig av sine kjøpmenn og kan ikke bare tenke på forbrukeren - og det kan nok være de som ikke regner , men « kjøper » kjøpmenn med rabatter. Kjøpmannsorganisasjonene på sin

side kan øve press, og det er lett å gi etter. Når en går ned i prisnivå , kan det bli nødvendig å gå ned på samme nivå - men man bør iallfall ikke gå under dette Gjør man det, er det galt og til skade for standen som helhet fordi alle bør ha levelige vilkår. Det er også en fare ved å gå for langt med rabattsystemet: Lønnsomheten avtar, og alle som er med i en rabattkrig svekkes av det. Utenlandske storforetagender er interessert i å komme inn på det norske marked, og hvis de norske bakere er svekket, kan et enkelt salgsfremstøt være nok til å slå dem av marken. D ette må ikke skje - det norske marked må bevares for norske interesser.

Direktør Birkelund (Norsk kjøpmannsinstitutt) nevnte at kjøpmennene naturlig nok ser med megen velvilje på de rabatter som bakerne gir, især hvis de betyr øket avanse. H vor store de kan bli, må leverandørene selv avgjøre, men det er ikke i kjøpmennenes interesse om de b lir så store at de ødelegger l everandørene. Er det rabattkrig, er det naturligvis de kjøpmenn som gleder seg over den og profiterer på den på kort sikt, uten å tenke på utviklingen lenger fremover.

Nu er det ikke bare direkte rabatter kjøpmennene er interessert i, men også økede tjenester og service, emballerte varer m. v. De fleste kjøpmenn fører idag varer fra altfor mange bakere, og der er for mange varianter. Det vil

Automasjon

For alle typer brød - og bakervarer leverer vi automatisk utstyr med forskjellig størrelse og kapasitet for produksjon på løpende b å nd. Dette utstyr betjenes og overvåkes fra et instrumentskap Ved denne kont inuerlige produksjon oppnås toppydelser i kvalitet og kvantitet Vi gir Dem gjerne råd i alle spørsmål vedrørende moderne baker iteknikk

Som et eksempel fra vår kundekrets viser v1 her 2 fotografier fra Ditlef Martens A/S , Bergen.

6t Pfleiderer Norsk A /S Storgt. 14/16 - Oslo - Tlf 412070 - 41 21 11

ikke væ re kjøpmannen imot hvis h an kan konsentrere seg om en h ove dleverandør mot å få visse moty d e lse r En slik konsentrasjon kan også være til fordel for bake ren ved at han kan selge sam me varemengde gjennom færre butikker, hvorved han sparer på distribusjons- og regnskapsutgifte r Det som innvinnes , kunne gi g runnlag for større rabatter , og det burde være i begge parters inte ress e å få istand en konse nt rasjonsrabatt.

De tte behøver ikke å favorisere de s tore kjøpmenn. I virkeligheten er de fleste ikke store, for den gje n nomsnittlige årlige omsetning ligge r på ca kr 500 000 , hvorav ca. 8 % er bakervarer. Dette gir i p en ger ca. 40 000 kroner , men det kan forekomme at dette er delt på hele fem leverandører

I en påfølgende rundebordskon feranse ble diskutert en del inte ressante spørsmål. som for ekse mpel dette , om bakerne i det lang e løp var tjent med å oppnå statu s som eneleverandører Det bl e fremholdt at det ikke alltid var n ødv endig for en baker å bli stor , d et e r mange som er fornøyd med si n o msetning og har et bra leveb rø d på en bedrift som ikke er st ør re enn at man kan bevare over si kten. Det kan til og med være bra med to leverandører i sa m me butikk . Overdimensjonerte p rod uksjonsapparater som står led ig sis te del av dagen er ikke noe å str e be etter, for denne overkapasit et kan føre til at man kriger seg i hjel. Man fremmer ikke totalkonsu met ved store rabatter og en sid ige leveranser - stor bredde i vare utvalget må være i publik ums interesse

Syst emet med eneleveranser h ar si ne svakheter : Man kan t vinges til å ta opp artikler som man i og for seg ikke bryr seg 0 m , v are r s om kanskje en annen

har s pesialisert seg på , og som vedkommende med fordel kunne levere.

Det kan være farlig med rabatter Det er få bakerier i Norge som kan kalles store etter vår målestokk. kanskje 100, og av disse er det kan hende 15- 20 som har så godt utbygget kontorapparat at de har full oversikt o ve r hva rabattene medfører av belastninger Det kan til og med hende at det man vinner ved rabattene kan bli spist opp av nødvendigheten av øket kontorhold.

For småbedriftene gjelder det da å velge sin vei , og ikke ta på seg mer enn at man beholder overblikket over virkningen av rabatter og andre salgsfremmende tiltak , og de som vil bli store må sørge for at de blir store nok til å bære den belastning som må til for at man kan beholde oversikten. Man må være klar over at innføring av et rabattsystem er det samme som å investere penger, og denne investeringen må ikke være dårligere enn andre , man må vite hva man får igjen

SVENSKE ERFARINGER MED RABATTER.

Man pleier å si at svenskene ligger ti år foran oss i utvikling, og vi er således i den heldige situasjon at vi kan trekke lærdom av deres erfaringer , også når det gjelder rabatter. Under sin fremstilling på Gjøvik betonet direktør Svante Lindskog sterkt , at vi måtte ikke gjøre deres mistak om 1gien. Han ga inntrykk av at man kom skjevt ut i starten, da man begynte å få bevegelsesfrihet etter krigstidens reguleringer. Den fremvoksende bakeriindustrien ville komme inn i detaljhandelen , og det vokste frem diverse rabattsystemer Med de stigende br ø dpriser kom kj øp mennene til større rabatter uten anstrengelse ,

og man inn så omsider at bakerne var g å tt for langt på denne veien Man kom til et kompromiss , og i mai 1964 fremla Sveriges Bageriidkareforening en rekommendasjon angående høyeste godtgjørelser til videreforhandlere.Der finnes dog fremdeles foretagender som praktiserer sine egne systemer

Spørsm å let e r nu om man skal fortsette med systemene. En del er oppn å dd , man har blant annet fått en v iss oppdeling av kundene og en bedre ordrestruktur. De konkurrerende foretagender vil imidlertid ikke gi opp , men de er interessert i å begrense rabattsystemene og fø re dem tilbake til det opprinnelige forhold til pengeverdien og gj ø re det litt billigere for bakerne selv. Der er også andre tyngende poster , returen kan for eksempel utgjøre 5-7 prosent. På en måte har bakeriene hatt en god posisjon, idet de har erobret adskillig fra husmødrenes hjemmebaking . Her er neppe stort mer å vinne. Produksjonsmessig kan det være fordelaktig å drive med to skift , men dette går ut over tilgangen på ferske varer. Man har adgang til å bake i tre skift, og dermed kan man by frem rikelig med ferskvarer tidlig om morgenen. På den annen side faller nattbakingen kostbar , med 100 prosent tillegg på arbeidslønnen , så dette har ennu ikke slått igjennom Man kan fristes til å si at de som vil ha ferske varer vil måtte finne seg i å betale mere for dem . Direkt ør Lars Berg , Sveriges Industriforbund, fulgte opp med å redegjøre for opplegget av en del rabatts ys temer , og ga eksempler p å noen slike. Ettersom mange ordrer består av flere leveranser , må man prøve å forenkle opplegget for at det ikke skal bli uoversiktlig , og man må passe på ikke Forts side 496

H ·kreves av ell god gjær?

Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gjær rna man aerror areve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling . Kontrollen utføres i laboratoriet med prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.

Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være s å lett håndterlig som mulig , derfor pakkes gjæren ogs å i 50 grams st y kker.

Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme sa langt det overhodet er mulig. Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsni v å , og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.

DE NORSKE GJÆR· & SPRITFABRIKKER A-S

OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

lSE PÅ AMERIKA

VOICE OF AMERICA

Il.

Ofte når jeg snakker kvalitet me d bakerne blir jeg sittende igjen me d føle lsen av at bakern e som fag folk og jeg som forbruker sna kker to forskjellige språk Bake rne snakker om stort volum , jevn poring, god bunn i brødet , jev n steking etc. etc. J eg derimot sna kker om smak og lukt. Faktisk tror jeg at bakernes og hu smødrenes begr eper om kvalitet er helt forskjellige (hvilken vekt le gger man forresten på smaks- og aro maegenskaper i brødet i svenne opp læringen?). Et s likt syn på kv alitet er en farlig retning i en ti d hvor utviklingen mot den automatiske bakeriprosess går stadig h urtigere.

La oss også denne gang vende os s til Amerika for å se hva de mener om dette problem over th ere. Månedens Voice of Americ a er fra « Bakers Review », mai 6 7 Artikkel en er i prinsippet en dis kusjon om kontinuerlig deigfø ring kontra tradisjonell deigtilla ging Her på berget er det vel k napt noen som for alvor har tatt o pp problemet med kontinuerlig de igføring ennu , men det kan vel ka nskje komme.

MIN MENING

av Earnest H. Goldsmith , president i Bakers Association Corp. Vi var meget interessert i den st ore diskusjonen om kontinuerlig de igføring kontra vanlig deigbl anding i kar, som fant ste d på år smøtet for amerikanske bakein geniører forleden. Det var helt ty delig at produksjonsfolkene fre mdeles er delt i to leire når de t gjelder å avgjøre hvilken me -

tode som gir det beste br ød. Pussig sammentreff var det at det amerikanske landbruksdepartement offentliggjorde tallene for melforbruket pr. hode. Tallene viste en reduksjon fra 115 lbs ( ca 51 , 75 kg) i 1965 til 114 lbs (51 , 30 kg) i 1966 Denne reduksjon kan selvfølgelig skyldes mange ting For bakerinæringen må imidlertid denne nedgang igjen re ise spørsmål om hvilke brødtyper man skal produsere for å oppnå størst mulig forbruk. Det er ingen grunn til å diskutere det faktum at bakerinæringens mål må være å øke forbruket som har vært stadig synkende de siste årtier. V el vitende om at vi utsetter oss for kritikk fra visse kretser , må vi peke på at kontinuerlig deigføring er introdusert i denne periode hvor konsumet er gått så sterkt tilbake.

Talsmann for den gamle metoden har lenge hevdet at metoden med kontinuerlig deigføring gir et smak l øst produkt , et brød som mangler karakter og som ikke er godt å spise. Endog de mest ivrige talsmenn for kontinuerlig deigføring innrømmer at produksjonsfolkene har strevet med å lage brød bakt på denne måte , mer smakfullt og mer aromatisk , helt siden metoden ble innført. Til å begynne med var det nødvendig å redusere melken i resepten til de deiger som skulle brukes til kontinuerlig deigføring. Denne mindre melkemengde (i noen tilfeller ikke melk i det hele tatt) ble ansett for å være en mulig grunn til mangel på smak. Meget arbeide ble utført for å finne frem til midler som ville gjøre det mulig å blande mer melk i resep-

ten. Mens metoden med kontinuerlig deigføring først og fremst er fristende for bakerinæringen fordi man oppnår mer effektiv produksjon (sparer fra 3 til 5 menn) viser en undersøkelse av tallene på et tidlig tidspunkt at de store besparelser ligger i resepturet , spesielt i reduksjon av melken. Mange: bakere var selvsagt begeistret for de mulige reduksjoner i a n tall arbeider , og mente ( med rette) at det var lettere å oppnå jevnhet i de fysiske egenskaper hos brødet , pen , jevn form, riktig poring , riktig volum etc . etc.

En sammenlikning av salgstallene i noen salgsområder var overbevisende og det er mange ting som tyder på at dette fortsetter. Om det er brød produsert med kontinuerlig deigføring som er årsaken til dette , er selvfølgelig usikkert. Kanskje andre faktorer som kvaliteten og mengden av reklame som ble satt inn kan være årsak , eller endog reduksjon i antall bakerier i et distrikt kan ha virket inn på salget

Vi vet at noen av de store bakerne har forlatt kontinuerlig deigføring igjen Det skjer imidl ertid en stadig utvikling av prosessen. Bl. a. har man nå kunnet forbedre de første trinn i prosessen , antakelig som et ledd i kravet om bedre smak og aroma . J eg har også hørt at noen bakere blander og utvikler deigen ved gjæring på den konvensjonelle måten, men som kombinerer dette med de mekaniske fordeler som kontinuerlig deigføring medfører.

Den lille , men tydelige øking i salget av mer « bastant » brød ( « solid type » ) tyder på at forbrukerne er på jakt etter br ø d med karakter og god smak, i retning av hj emme lag et brød. For det alt vesentlige selges dette brød til høyere priser enn gjennomsnittlige brødpriser , og det er vel for

1. Plaser varen på filmen og grip som illustrasjonen viser .

2 Før filmen over varen og halvveis inn under den bakre kanten Det gjøres lettest ved å løfte varen opp fra bordet med lillefingrene.

Borden Kjemi viser Dem hvor enkelt håndpakking kan gjøres med

Resinite PVC film

3 Før varen frem til glødetråden og hold filmen stram ved hjelp av lillefingrene. Kutt filmen så nær varen som mulig og sett varen ned på varmeplaten. Da sparer De film og er sikret en pen pakke

4. Ha fortsatt fingrene innenfor filmen, men hold nå om kanten av varen og strekk filmen fra overkanten. Gjør et lite kast oppover, og trekk film inn under varen. Glem ikke å sette pakken ned på varmeplaten slik at filmen kan bli riktig sveiset.

Lær å pakke på riktig måte. De sparer film, arbeider hurtigere, får en penere pakke og en fornøyd sjef, = øket fortjeneste. Våre konsulenter hjelper Dem gratis og uten forpliktelser med råd om valg av maskiner og filmer

BORDEN KJEMI NORGE A/S- KONTOR: SAGVEIEN 23 F, OSLO 4- FABRIKK: GJØVIK

dy r t for store familier som bruker ma nge brød i uken. Man må im idlertid undres på hva som ville sk je om disse brødtyper kunne kjø pes til samme pris som brød fr e mstillet i den kontinuerlige prose ss Vi undres også på om bak e rne har vært for tilbøyelige til å bruke s i n kvalitetsstandard v e d å legge vekt på de fysiske e ge nskaper og egenskaper som g jø r at brødet blir lett å bake i me r eller mindre automatiserte p r o s esser.

Kan dette være årsaken tile ll er noe av årsaken til - en st adig nedgang i forbruket av b r ø d?

Det er en selvfølge at det stadi g lavere brødforbruk er av livsv iktig betydning for bransjen . D en stadige søken etter metoder t il å gjøre brød laget ved hjelp av k ontinuerlig deigføring mer smakfu llt er en innrømmelse av at brød fr emstillet etter denne metode ikke s maker godt nok

Som det er med alle produkter so m tilbys konsumentene, den e ndelige avgjørelse i deb atten om brødkvalitet 1i g g er hos dem . ( Understreke t av oss.)

Så langt Mr Goldsmith Norske bakere er ennå ikke en gasjert i problemene omkring ko ntinuerlig deigf ø ring for alvor

D e rtil er vel enhetene for små her hj e mme Likefullt bør konklusjone n på artikkelen ovenfor, nemlig at det i siste omgang alltid er forbr u kerne som er den avgjørende fa k tor når kvaliteten skal bedømme s , også gi norske bakere noe å ten ke på.

«Vi baker det brød som publiku m vil ha » - sier bakerne Hv ordan kan man vite det så sik ke rt ?

Her er vel et område som ennå be he rskes av gjetninger og tro og hå p mer enn eksakt viten , eller hv a? Per Agnalt.

Kanada som kornkammmer

Kanada hadde rekordh øs t i 1966, en høst som overtraff mange tidligere gode å r : Ialt fikk man 21 ,4 millioner tonn pr æ rieh v ete , mot 17 , 1 i 1965 og 15 ,7 i 1964 , og hertil kommer en halv til e n million tonn fra andre distrikter Hvordan skal man s å få avsatt disse svære mengder ?

Nu har Kana da gamle tradisjoner som korneksport ø r . Alt i 18 02 ble den første h v ete eksportert , men det var ikke fø r i 1880-årene at de tre kjente provinsene Saskatchewan, Alberta og Manitoba nevnes som kornprodusenter Men avsetningen er ikke alltid så lett . Man kan noenlunde trygt regne med et salg på 13 ,6 millioner tonn , enten høsten er god eller dårlig , men dette salget fordeler seg over hele året , og landet m å derfor innrette seg på å kunne lagre enorme mengder av hvete

Det har også kostet enormt å bygge nok av t ø rre og skaded y rsikre kornsiloer på de strategiske steder

Etter en forhånds v urdering s kulle man kunne a v sette 17 , 6 av de 21 ,4 millioner tonn fra 1966 , men de resterende 3 ,7 mill ioner må man kanskje lagre helt til høsten 1967. Og denne lagringen koster penger , cirka 30 kroner pr tonn Bare lagringen av den hvete som med sikkerhet kan avsettes koster landet ca . 70 millioner dollar eller nærmere 500 millioner kroner , og hertil kommer lagrene av bygg , havre , rug m v

Markedsforholdene varierer fra år til år I 1965 / 66 var de faktisk bedre enn man venter for denne sesong , for da solgte man 21 , 1 millioner tonn , eller mer enn det s om ble produ s ert

A v de 17 ,6 millioner tonn som v en t es solgt i år , går bare 4 til dekning av !an -

det s eget b e ho v, resten p å 13 ,4 millioner m å eksport e r es

Blant de best e kunder er de sos ialisti s ke la nd , som til s ammen tar omtrent en tredjedel , fordelt med 3 millioner på Sovjet-Samv eldet, 1,6 mill ioner p å d e t r ø de China , og 0 , 29 millioner på Polen

A v talen m e d So v j e t l ø per ut i 196 8 / 69 , og d e n bl ir n e ppe forn y et , da So v jet nu s er ut til å ha fått bedre sving på sin egen produksjon : Man regner for 1970 med et like stort overskudd , som man hadde underskudd i 1959.

China d e rimot m å man regne med som h v eteimportør ennu i lang tid , ja det kan væ re at leveran s ene dit fordobles inntil 1970

Derimot vil Østblokkens land sannsynlig v is dekke sitt behov fra So v jets o v erskudd , blant dem foruten Polen også Bulgaria , Tsjekkoslovakiet , Østtyskland og Ungarn

Noe s om er viktig for kanadierne , er om eksporten til de vesteuropei s ke land vil øke i samme takt som salget til ø ststatene avtar , og dette er s lett ikke så sikkert. Ennu v erre er det med eksport a v kanadisk hvetemel , som har v ært avtagende de siste år

Man s kulle tro at a v setning av hvete og hvetemel ikke var noe problem, når man tenker p å utv iklingslandene og deres store udekkede matbeho v Her støter man imidlertid på at mange av disse landene er innstilt p å riss pising , og at h v ete for dem er en fremmed var e som ikke aksepteres uten videre Kanada har ikke råd til å a v le v ere sine overskudd som ut v ikling s hjelp , s lik som USA i s tor utstrekning har gjort. Landet har heller ikke kunnet subsidier e sin ek s port , og den kanadi s ke farmer trenger derfor i større grad statlig støtte.

STANDPUNKT I PAKKEPOLITIKKEN

Brød som skal se lges gjennom kolonialforretninger o. I. må pakkes , det er ingen vei utenom Vi har også inntrykk av at dette er et faktum som forlengst er akseptert av bakerne - hvordan det skal ordnes økonomisk, får den enkelte løse på beste måte Derimot har vi inntrykk av at bakerne ikke ofrer den tekniske, eller la oss heller si den kvalitetsmessige , side av saken samme oppmerksomhet

Mange tenker tydeligvis ikke over at når de pakker brød i en tett plastfilm , så forandres også brødets karakter i ganske vesentlig grad. Det burde være kjent at skorpens sprøhet forsvinner ganske raskt , samtidig som brødet blir mykt å kjenne på , hvis man klemmer utenpå pakken Hvordan reagerer kundene på disse forandringer?

Vi har hørt - tro det eller ei - men v i har hørt bakere diskutere hvorvidt det lønnet seg å satse på kvalitet En mente ja , men en annen hevdet at det spiller ingen rolle : Folk venner seg til det , «det går likevel ». Selvsagt går det på et v is Så lenge kundene trenger brød , kjøper de det så sant det ikke er noe annet å få, men vil husmødrene under slike omstendigheter fristes til å kjøpe m e r e brød? Er der kan hende noen som setter så stor pris på godt brød at de går over til å bake selv?

Vi hørte en dame forleden , da hun kom ut av en selvbetjenings-

forretning: Jeg har vært vant til å få god formloff her , med sprø skorpe , pakket i papirpose og ikke verre lukket enn at jeg kunne se loff en. Idag hadde de fått noe nytt , loffen var skåret i skiver , pakket i film , og myk som en lefse Jeg bryr meg ikke om å kjøpe skivepakket plastsvamp av ubestemmelig alder , nå må jeg finne meg et annet sted.

Ja , slikt kan altså hende . Vi tviler ikke på at bakeren har gjort det i beste hensikt. Utstyr til skjæring og pakking av hele brød er ingen billig affære , og vi vil heller ikke si at ikke skivepakket brød kan ha sin berettigelse Bare må man være oppmerksom på at brød pakket på denne måten blir en slags halvkonserver som ikke nødvendigvis blir solgt samme dag de er bakt , de mister uunngåelig ferskhetens sjarm. Dette gjør ikke noe for de brødtyper som med fordel kan være et par dager gamle før de spises, fortrinsvis de sammalte og grove typer Men loff?

Den skivepakkede loff er noe vi har fått fra Amerika, hvor den er noe så nær enerådende, svampet , uten aroma , og ikke til å spise med mindre den ristes Så lenge husmoren har en brødrister på bordet og bruker den , kan det gå Men de som ikke har det , og serverer halvgammel skivepakket loff som den er , hvordan vil familien reagere? Blir ikke brødet da redusert til et likegyldig underlag for pålegget istedenfor å ha en verdi i seg selv?

Vi vet ingen ting om dette , og så vidt vi vet er det aldri gjort noen undersøkelser om hvordan norske husm ø dre vil ha sitt brød Er de tilfredse , er det noe de er misfornøyd med , eller er det noe de vil foretrekke hvis de får anledning til å velge? Vi tror at en slik undersøkelse ville bringe for dagen verdifullt materiale til beste for kommende brødpropaganda.

Den interesserte baker kan selv bringe en del opplysninger for dagen ved å alliere seg med sitt butikkpersonale , fortelle dem om problemstillingen og få dem til på en forsiktig måte å forhøre seg om kundenes innstilling Klientellet i selvbetjeningsbutikkene vil det være vanskeligere å få rede på , men også her kunne det sikkert gjøres interessante opplegg ve d å variere utbudet av varer. Ikke minst gjelder dette innpakningen og dennes virkning på de enkelte brødsorters egenskaper .

Det finnes mange pakkematerialer å velge mellom . Noen bevarer skorpen, men hindrer ikke brødet fra å tørke ut , andre holder brødet mykt i dagevis men spolerer skorpen. Det finn~s ikke noe materiale som både bevarer skorpen og hindrer uttørring , man er nødt til å gjøre et valg. Bakeren bør forsøke å finne ut av hvordan kundene vil ha det, og ta sitt standpunkt til hvordan hver enkelt sort bør innpakkes For hensikten må vel endelig være: Større brødsalg!

Stekes, dypfryses og selges i samme emballasje.

I aluminium

- en glimrende emballasje for baker- og konditorprodukter.

Våre aluminium-former forenkler produksjonen og markedsføringen - ingen skraping av plater - kortere steketid - bevarer smaksstoffeneriktig størrelse til hvert bakverk - forenkler pakkingen - ingen fare for brudd - selvbærende former.

Vi står med glede til tjeneste med prøver og brosjyre.

~oliefal,r;kkerr .71..1

(TIDL. OSLO STANIOL- & METALKAPSELFABRIK A.S ) Fabrikk og hovedkontor : Røykenvn 142, Asker, tlf. 7815 60

S ALGSKONTOR : DRAMMENSVEIEN 40 , OSLO I TELEFON 44 38 00

Elektrisk stol for hvepser, samt rottefordrivere

Hvepser og fluer kan være en stor plage i bakerbutikker og konditorier om sommeren. Fluene er uappetittlige , og hvepsene gjør b å de kunder og betjening nervøse , for ikke å snakke om de lumske stikk som bortgjemte h vepser kan avlevere h vis man uforvarende kommer til å røre ve d dem . Det må da lyde som en befrielse for alle som er berørt av disse plagene , at det idag finnes et apparat som etter hva som fremholdes på effektiv måte skal utrydde de insekter som kommer inn i lokalene

Apparatet heter Insect-0 - Cutor og forhandles av det engelske firma Henry Simon Ltd. , her i landet best kjent for sine m ø llemaskiner . Det finnes i to størrelser , en for store lokaler ( industri) , og en for mindre såsom butikker , restauranter , kantiner m v. Begge bruker samme arbeidsprinsipp , og det lyder ganske frapperende :

Det det gjelder er naturligvis å få innsektene til å gå i fellen , og her benytter man seg av en merkelig oppdagelse: Ultrafiolett lys , usynlig for mennesker , skal ha en uimotst åe lig tiltrekningskraft for insektene . En hveps som kommer inn i lokalet begynner øyeblikkelig en vaklende siksakkurs innover dit hvor apparatet står , på en vegg, en hylle eller hva det kan være. Lyskilden er et rør tvers over apparatet, hvor de ultrafiolette strålene fremkommer . Rett bak dette røret er en rist av metalltråder som er påført elektrisk spenning, og så snart insektet kommer borti denne risten , slår der et miniatyrlyn over , og det faller drept ned i en samlebeholder.

R estaurantmode ll en er innrettet til å festes p å veggen , og den skal være utf ørt i et plastmateriale som tar seg godt ut, mens risten og de aktive deler for øvrig er av metall. Rotter på Jagere og i andre lokaler er en plage som det er vanskelig å bli kvitt. Det apparat som Simon forhandler , og som heter Sona-Gard , dreper riktig nok ikke rottene , men det skal være særdeles virksomt til å holde dem ve kk . Hele apparatet er en liten elektrisk motor som driver en ultralyd-generator. L y den er ikke hørbar for mennesker, men for rotter og mus er den i høyeste grad generende , og når apparatet er riktig plasert , gir det en «lydgardin » som gnagerne ikke vil prøve å passere. De holdes ganske enkelt ute , og man har ikke noe bry med å samle opp døde rotter , eller stank av bortgjemte kadavere Apparatene settes opp av fagfolk , som bes ø ker stedet og avgjør hvor mange som behøves , og hvor de bør stå for å sperre rottenes innkomtsveier. Systemet er blitt prøvet av det britiske landbruksministeriums skadedyrlaboratorium , og noen av de forsøk som er beskrevet , er ganske interessante: Man hadde to rom med en dør imellom , og et apparat ble slik plasert at det kunne settes i drift og sperre døråpningen etter ønske Mat og vann for rottene kunne settes i det ene eller begge rom , og man kunne måle hvor meget de tok til seg. Til prøvene ble brukt ville rotter og mus .

Hvis man nu først satte dyrene på den strengeste prøve , i et rom uten mat og vann, hendte det at noen av dem , som ble desperate av sult, trengte gjennom barrieren og inn i det annet rom hvor der fantes mat , men det var unntakelsen Like snart foretrakk de å spise hverandre Men det varte flere dager før det kom så langt

Det te er jo tilfeller som ikke forekommer i prak sis. Man kan slutte at hvis der er rimelig ut sikt til mat og drikke an dre ste d er, så unng å r gnagerne hell er å tr enge inn i et rom som e r ultralydbeskyttet.

Hva angår insektfellene , så foreligger der flere rosende uttalelser. Et bakerifirma skriver at det installerte insektsfeller i sitt bakeri for to år siden , og man har i to sommere vært helt fri for insektplagen . Folkene , som tidligere ustanselig var plaget av hvepser , kunne nu arbeide uforstyrret. Et større firma i næringsmiddelbransjen har bestilt 110 apparater til oppstilling i sine fabrikker i flere engelske byer

Rabatter - fra side 489

å strekke rabattene i forhold til leveransenes størrelse .

Om man sier at den ting å stoppe en varebil koster 2 kroner , så må det være en minste grense for verdien av de varer som leveres, før man kan tenke på å gi rabatter . En slik minsteleveranse ble satt til 50 kroner , og for dette gis altså ingen rabatt. Er leveransen på 75 kroner , gis 4 % av det som overstiger 50 , dvs 4 % av 25 kroner eller kr 1,25 , og således videre oppover. Hvis ordren o ve rstiger 500 kroner , kan det gis ytterligere 2 % på det som overstiger dette beløp

Forholdet til kjedeforretningene må behandles særskilt. Den samlede ordre kan være stor , men n å r det skal leveres på flere steder vil hver enkelt levering bli mindre , og dette betinger en lavere rabatt enn om man ser alle leveranser som en sum. Man må med andre ord skjelne mellom kun d e og leveringssted. Arsbon us må bare gis pr. ku n de , d vs. pr . firma som se lger bakeriets varer.

Palermobullar

6 dl mjolk

100 g jast

l 00 g socker

100 g honung

200 g smor

15 g salt 4 stagg

300 g hackad sylted e ape l sinskal

200 g rus sin 1.500 g mjol

Degen gores som en vanl ig v e t e de g men med iakttagand e av att aggen och smoret forst mot slutet av degberedningen blandas i degen. Degen bearbetas val. Allr a sist toges frukterna i. Vilotid 50-60 minuter med 2 nerslagn i ngar

Upparbetning: degbitar a 400 g rulles upp till runda buller. Efter en vilopaus rulles de runt en gång till och avsattas p å bakplåt.

Ur pajdeg stickes 2 mm tjocka ringer ut och plac e ras på b ullarna, som jasas val och bestrykes med aggstrykning. Utgarneras med mandel. Bokas i medelvarm ugn. Apr i kot e ras och gloseras di re k t eft e r avbakningen.

Copyright: Ric h ernontskolan Fachschule und Versuchsonstolt des Schwcizerisrhen Biicker-KanditormeisterVerba n des

Figur-vol-au-vent

Att skilja sitt sortiment från det breda varu hu ssortimentet ar ett av konditorns mål i dagens lage. M en typiska konditoriprodukt er som forutsett er hontverksarbete bl i r a l It f å ta I iga re M e n vol-au-vent hor till den typen produkter och den ger onekligen ett PR- varde åt konditoriet - en »exklusiv » pragel.

Vol -a u-vent ar ingen vardagsmat. Pri set blir derfor for kunden inte avskracka nd e.

D e små exklusiva biudningarna har blivit fler, derfor finns det plats for mindre och garna or ig inella vol-auve nt , la mpode till al l a de stuvningar som i dag kan kopas fardiga i burk. Foliande bi ldr eportage ger uppslag till små trevligo figur-vol-au-vent, som v i kallar for Fi sk, Skoldpadda och

Kupol-vol-au-vent

Van lig god och val »vilad » smordeg anvendes. Till bottnar kavlas bitsmor-

deg, i 2 1/ 2 mm tiocklek , som sedan naggas. Till kanterna runt figuren anvendes ny deg i sa mm a tiock l ek och som overdrag samt till dekorationerna ny deg - men bara 1 till l 1/ 2 mm tiock

På bild 1 ser vi de tre sorterno fardig -ut kavlode och sa mmansatta. Remso n runt bolten lagges på den med aggstrykning penslede kanten av bolten D ege n f år ei dragas utan skall lciggas p å utan att stracka deg en; annors blir figuren latt deformerad Silkespapper tryckes till en !att bo ll och p l aceras på figuren

Bild 2 visar hur man med hialp av gaffe l formor fiskens fenor. Skall penslas 2 gånger.

Bild 3 och 4 visor hur overdelen av den 1 mm tjocka degen forsiktig t lagges over silkespapperet, varsamt formas och fasttryckes på den penslede

remsan runt formen. A ven har ska ll degen e i drages utan forsiktig! laggas på fi guren.

Figur 5 visor hur »skalet » till skoldpaddan lagges på i form av små, ytterst lunna degb i tar , som seda n penslos med kraftig aggstrykning, vilket aven framgår av bild 6 dor fiskens intryckta mon ster pens l as.

Vol-au- ven t bckas i 180° C och garna på si l ikonpapper.

På figur 7 ser man hur man opp nar figuren (har ar det fråga om fiske n ) och med e n skarp kniv skares sm o rdegen forsiktig! upp langs fiskens huvud.

Figur 8: Si lkespapp ere t av l ags na s forsiktig!, vilket sker bas t innan figuren ar helt koll, fettet i dege n kon bl i så pass fast at t pappersdelar ev kan fastna och skada figuren nor papper sb ollen avlagsnas

Kupol

Skold padda

Upp sala

Copyright Konditorliockska lon

Foto Konditarn

Deg : Kavla ut e n bit gradd-smord e g ca 3 mm tjock och hugg ut runda eller fyrkantiga bitar Lagg d e m i bott e n på en aluminiumfolieform.

Fyllning l. Gor en blandning av lika de l ar mandel massa och smor Spritsa ett tunt lager på smordegsbottnarna s m i tt

Fyllning 2 Skala fasta , syr l iga opp-

l e n, korna ur dem. D ela dem mitt itu oc h skar dem i lunna skiver. Tack h ela smordegsbottnen med dessa lunna app e lskivor. T ryck till dem latt, sa mt lagg på små smorkl ickar.

Moment a Kan e lsocker = 1 de l malen kanel + 2 delar strosocker. Stro over bakve r ken med kane l socker o c h baka av dem i 225°

Moment b. Ko k a upp a prikos sylt , tunna ut den med litet saft fr å n konserverad frukt Pensla bakverken no r de komm er ut frå n ugnen m ed le sning e n

Dekor : Stro over lattrostad , hack ad e ller hyvlad mandel. Ev. spritsas en graddroset t på milt e n

Fordeg : Jesten loses val i m j olken. Mjol et inrores. Stall s på varm plats ca 20 min med en duk ov er bunken

Bortgoring: Smor et arbetas sonder med mjolet i deg ki tt e ln , varefter de ovriga ingredienserna samt fordegen til l sattes

D egen arbetas ti l l s den sl apper kittelns ka nter

Frå n SMR ,s ku r sver ks o mhet. Fo to Ko nd itorn

250 g ljummen mjolk

40 g jest

200 g vetemjol

150 g agg (3 st)

30 g strosocker

5 g koksa l t

200 g smor (vekt)

750 g vetem jo l, ca

Up pslagning: Eft e r uppvagningen r ives bitarna till bullarsom derpå ri ves så att 1/ 3 av bullen bilder e n mindre kul a med en sma l st re ng eme llan Tryck s ned i en smord alum iniumform med den mindre kulan ov e rst J oses och pen sl a s med aggstrykning for e avbakningen - 225°.

Briocher

PAPIR MED SPESIELLE

EGENSKAPER FOR BAKERIER

Blant de første papirkvaliteter som i sin tid ble utviklet med henb likk på anvendelse i næringsmidd elin dustrien , var pergament og g reaseproof. Pergament fremstille s ved etterbehandling av en pap irbane med svovelsyre og er et p apir med god fettetthet og styrke o gså i våt tilstand, men det er dyrt på grunn av den kompliserte fremstillings proses s og lages forø vrig ikke i Norge

Greaseproofpapir

Greaseproof , også kjent under benevne lsen smørpapir, får sin fe ttetthet ved en slik maling av p apirmassen at fibrene blir gelea ktige på overflaten og fremstilles så ledes direkte på papirmaskinen . Dette papir har funnet utstrakt a nvendelse som emballasje for en la ng rekke varer, f. eks margarin , b acon, pølser , kjeks og kaker. Esker for konditorvarer , men o gså for enklere varer, f eks s mu ltringer , har særlig i England o fte en foring av greaseproofpap ir som ved hjelp av voks er klistre t sammen med kartongen

Plisserte bakekapsler fremstilles i rund eller avlang form av gr easepro ofpapir , og man benytte r gjerne til dette formål en varme bestandig kvalitet som ikke blir sv id d i ovnen Dessuten kan papir et være overflatebehandlet , slik at kapslene i et sett ikke henger sa mmen, men lett kan tas fra hv eran dre .

Plastbelagte materialer

Posepapi r eller eskekartong kan få fremragen de barriere -egens kaper samt evne til varmeforsegling , ev. også bedret glans og trykk-

barhet ved bestrykning med en emulsjon som etterlater en tynn film av plast på overflaten . Av de forskjellige plastt yper er polyvinylidenklorid ( PV dC) , vanligvis kalt saran, spesie lt godt egnet for næringsmiddelemballasje

Denne plast er nemlig ikke b are vann damptett , men også ugjennomtrengelig for fett , aroma og sursto ff , samtidig som den er sma ks- og luktfri , samt garantert uskadelig og godkjent av helsemyndighetene.

Saranbelagt papir eller kartong brukes bl. a. som emballasje for å bevare fuktighet og aroma i f. eks. tobakk, for å hindre uttørring og kvalitetsforringels e av frysevarer , og for å hindre opptak av fuktighet eller fremmed lukt i hygroskopiske varer som kjeks og kavringer.

Kavringposer

Poser av saranbelagt papir , ev farget , har nettopp for kavringer vist seg å være en hensiktsmessig emballasje som bevarer kvaliteten , faller rimelig og kan forsees med tiltalende trykk De fremstilles på vanlige posemaskiner med den saranbelagte side inn eller ut, og klistringen byr ikke på noe problem Etter fylling blir posene lukket ved overbretting eller varmeforseg !ing.

Ved Statens Teknologiske Institutt er det foretatt en sammenlignende undersøkelse hvor man pakket sukkerkavringer i poser av konvensjonell type og av saran-belagt papir som deretter ble lukket ved overbretting og stifting , samt plasert i et kammer med fuktig luft. Allerede etter 1

d ø gn kunne man p å de konvensjonelle po s er konstatere 5 % vektøking på grunn av opptak av fuktighet og at kavringene var tydelig myke , men posene av saranbelagt papir hadde ikke øket i vekt, og kavringene i disse var fremdeles sprø.

Mugghindrende papir

I fremstillingsprosessen for papir til emballasje for bakervarer kan man nå få frem enda en nyttig egenskap , nemlig ved å tilsette mugghindrende kjemikalier basert på sorbinsyre som er tillatt i næringsmiddelemballasje. Ved utprøving i forskjellige forskningsinstitutt er man kommet til meget positive resultater med slikt mugghindrende papir. Dette er riktignok et forholdsvis dyrt papir fordi kjemikaliene er kostbare, men det kan dog ventes å få innpass som emballasje for visse bakervarer , f. eks. fruktkake som har høyt fuktighetsinnhold og må tåle oppbevaring i lengre tid.

Bakepapir med slippe-evne Papir ben yttes industrielt ikke bare som emballasje . I forskjellige bransjer gjør man bruk av papir med god slippe-evne som hjelpemiddel for selve produksjonen , og den nevnte egenskap har vist seg å kunne være til nytte også i bakerier.

Foring av ste keplater og former med papir kan eliminere arbeidet med smøring og skraping, samt gir en pen ubeskadiget bunn på produktene , under forutsetning av at disse ikke fester til papiret , som altså må ha god slippe-evne. S ilikonbestrøket pergament har vært importert til dette formål og er i be s ittelse av både god s lippe -evne og varmebestandighet , slik at det kan brukes mange ganger uten å bli sprødt. Papiret betinger dog en ganske høy pris som har begrenset anvendelsen.

BRUKER DE PLASTINE KAVRING POSER?

Dr Schulerud ved

Statens Teknologiske Institutt :

Kavringer instiller sin fuktighet etter luftens relative fuktighetsinnhold De kan under ugunstige forhold raskt trekke til seg så meget fuktighet at de mister sin sprøhet og blir myke

Dette ble illustrert ved at sukkerkavringer ble pakket i konvensjonelle kavringposer og lagt i et kammer ved ca 22 ° og relativ luftfuktighet 88-90 o/o. Pakk e r som opprinnelig veide ca 150 g hadde etter 1 døgn

øket 8 g i vekt , og kavringene var tydelig myke

Kavringer som var pakket og oppbevart p å samme måte i poser av Unions saran -belagte papir viste ingen vektøkning på 1 døgn , og kavr ingene var fremdeles sprø

PLASTINE KAVRINGPOSER

1) bevarer ka v ringen s 41 e r st er ke, ford, d e er fr e m st tit sprøh e t av p r im a rap a p,r

2 ) b e varer kavring e ns smak 5 ) gir god trykkeff e kt , fo rdi p a p1r e l og aroma er riktig o verflatebeh a ndl e t

3 ) er varmelorseglbar e 6 ) er en r i me lig emb a lla s1e

Deres poseleverandør vil gi Dem priser og nærmere opplysninger

VI GARANTERER KVALITETEN

KJENNER DE UNIONS BAKEPAPIR?

UNIONS BAKEPAPIR er et overflatebehandlet papir med gode skille-egenskaper, spesielt konstruert for bakeprosessen.

STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT, som nylig undersøkte dette papir , sier at det har gode slippegenskaper overfor alle bakevarer og at samme papir med forsiktighet kan benyttes opptil 5-6 ganger

Med Unions Bakepapir UNNGÅR DE

å smøre stekeplater og former

å skade bunnen på varene

å rengjøre platene

De SPARER PENGER også på annen måte , Unions Bakepapir er meget billigere enn importert papir (ca 50 o/o). Som eksempel kan nevnes et ark i 41,4 gr og format 45 x 57 cm vil koste Dem ca. 5 øre

De bør gjøre et forsøk med Unions Bakepapir Kontakt oss eller Deres papirleverandør snarest

VI GARANTERER KVALITETEN

Imidlertid er det n å komm e t p å markedet et norsk - produsert bakepapir som faller rimeligere . Det består av greaseproof , som er behandlet tosidig i papirmaskinen med et annet stoff som gir god slipp og også er godkjent for bruk i forbindelse med næringsmidler . Papiret har allerede et par års tid vært brukt regelmessig v ed bakerier i forskjellige land Nylig er k v aliteten kontrollert v ed en s erie bakeforsøk i Teknologisk Institutt h v or man fant at papiret slapp godt fra alle produkter som det ble forsøkt med, f. eks. frokostboller , brød , formkake og makroner. Det viste seg også at man med forsiktighet kan regne med å bruke samme papir inntil 5-6 ganger Selvfølgelig kan dette bakepapir med fordel også benyttes kapsler for klebrige produkter

REDUKSJON I LÆRETID

Etter tilråding fra Lærlingrådet har departementet fastsatt kortere læretid i følgende fag :

Pølsemakerfaget

3 år ( tidligere 4 år)

Bakerfaget

3 år ( tidligere 3 ½ år)

Konditorfaget

3 år ( tidligere 3 ½ å r)

Skomakerfaget skomakere

3 år ( tidligere 3 ½ år)

skoreparatører

2 år ( tidligere 2 ½ å r)

Departementet har fastsatt generelle overgangsbestemmelser ( se eget rundskriv).

Lærlingrådet besluttet videre å opprettholde 4 års læretid i bøssemakerfaget Departementet holder seg til dette

Endringen i læretidene skjer med virkning fra I. august 1967

Nye opplæringsplaner er under trykning og kan rekvireres fra Lærlingrådet, Sommerrogaten 15 , Oslo-dep .

AFTENKURSUS PÅ

TEKNOLOGISK INSTITUT , KØBENHAVN

Ba geri I, elementær kemi. Fra 8 august til 14 se p te mber 1967

Kur s us er tilrettelagt for faglærte hagere og konditorer.

Dett e kursus er det første led i en kursusrække på i alt 4 (Bageri I, Il , Ill & IV) , i h v ilken det er hensigten at belyse de fleste af de problemer , som en bager kan komme ud for inden for de mange forskellige områder, bagerivirksomheden omhandler nutildags

Undervisningen på Bageri I er af teoretisk karakter og foregår s om klasseundervisning med demonstrationer , idet der dog hele tiden trækkes paralleller til bagerens hverdagsproblemer . Hensigten med dette kursus er at give deltagerne kendskab til elementær kemi som grundlag for forst å else af de kemiske omsætninger der sker ved bageprocesser Indledningsvis gives en kort oversigt over kemiens grundbegreberrene stoffer og blandinger , atomer og molekyler , kemiske forbindelser , tilstandsformer m m Dernæst gennemgås forskellige dele af den uorganiske kemi - syrer og baser , pH - værdier , titrering , salte, iltning og reduktion , metaller og korrosion samt stofopbygningen inden for den organiske kemi med s æ rlig omtale af alkoholer og organiske syrer. Desuden belyses begreber som næringsværdi og n æ ringsstoffer samt en oversigt over kulhydrater , fedtstoffer og proteinstoffer og omtale af enzymer, vitaminer og mineralstoffer . Endelig gives en oversigt over mikrobiologien med omtale af gærs v ampe , s kimmelsvampe og bakterier.

Deltagerne skulle v ed dette kursus få et godt , alment grund500

la g i k e mi , hvilk e t vil være nødve ndigt for at kunne følge kur s u s i Bageri Il , III og IV . Deltagerantal: Højst 15 Varighed : 36 timer . Pris: 130 kr. Undervisning : Tirsdage og torsdage kl. 17-20.

Ba geri II , v a reku n d s kab og ba keri k emi.

Fra 26. sept. til 2 . nov. 67. Bakeri. III, ba g e met od ik, invent a r o g in d retning a f bagerier.

Fra 7. no v. til 14 dec 67

Ba geri IV, la borietekni k og forsøgsb a gning.

Fra 16 jan. til 22. febr. 1968

D essertfr em st ill ing o g kar am e la rb ej d e.

Fra 14 aug. til 4. sept. 1967. Kursus er tilrettelagt for hagere og konditorer og har til formål at give deltagerne en oversigt over fremstilling af gængse typer desserter og endvidere et indblik i de grundlæggende principper for karamelfremstilling og -behandling . Ved demonstration og øvelser fremstilles forskjellige typer desserter - pandekager , is , bagte desserter og fromager og der gennemgås de grundlæggende principper for karamelarbejde med karamelkogning, støbning af karamel og blæsning af karamel.

Deltagerne skal medbringe kittel eller forklæde.

Deltagerne får et bredt kendskab til fremstilling af gængse typer desserter , og et sådant kendskab til karamelarbejde, at de vil kunne arbejde selvstændigt videre med disse emner.

Deltagerantal : Højst 12

Varighed : 28 timer

Pris : 110 kr. U ndervisning : Man dage og onsdage kl. 17 - 21

Indmeldelse sker ved henvendelse til Teknologisk Institut s skoleafdeling , Hagemannsgade 2 , København V . , telf. (01) 158760 , lokal 200 eller 201.

... plass.Mye plass.Plass nok!

C- betyr bedre transportøkonomi)

Mer med pr tur? Utkjøring og salg av boller, brød, kaker ? FIAT! - Og vanskelige parkeringsfo rhold? FIAT!

FI AT 600 T med nyttevolum 2650 I og lasteevne 500 k g + fører og hjelpemann

FI AT 11 Q0 T med nyttevolum 5250 I og låsteevne 1150 kg + fører og hjelpemann

Lett inn-/utlasting på begge varevognene Ytte rst rimelige i drift og svært behagelige å kjøre

Om ønskes med ekstra takhøyde Begge med gjen nomprøvete motorer fra personbil -produksj onen! Friskluft-s irk ulerende varmeapparat. Ant iru st- behandlet. FIAT-garant i : 12 måneder eller 15 000 km

Vennl i gst send meg / oss nærmere opplys- : ninger om FIAT 600 Tog FIAT 1100 T I

Navn I

Adresse

Importør:

Vestby Tlf 206

Kallevig

KEMPER ANLEGG!

KEMPER BRØDAGGREGAT

KEMPER ELTEMASKIN

KEMPER SIKTEMASKIN

Tenk Dem tanken: forenklet produksjon

Spør Deres kolleger om Kemper -produktene !

Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre !

Oslotelefon 20 53 06

AMERIKANSKE KAKEFABRIKKER

E R GÅTT KONKURS!

I « New York Times » har stått e n artikkel som viser at man beh øver ikke å være på den sikre s iden fordi om man dri v er stort Det er litt av en sensasjon , at tre k jempefabrikker nesten samtidig h ar måttet gi opp , og tro s s rikelig ka pital har de vist seg like sårbare som de mindre Som hovedå rsaker anføres kostbart salgss ystem , for høye omkostninger , og under disse omstendigheter fristelsen til å gå ned med råvarekvaliteten - noe som alltid er farlig i et samfunn med sterk konkurranse

En av de bedrifter som gikk overende - Dugan ' s - var særdeles tradisjonsrik , idet den begynte virksomheten 1878 . Grunnleggeren begynte 20 år gammel sin karriere med å gå rundt og selge sine varer fra en drakjerre , året etter åpnet han sammen med sin bror en liten but ikk med skiltet « hjemmebakeri » , og så utviklet det seg videre , idet man stadig baserte seg på levering direkte til kundene. I hestens glanstid hadde man 700 hester som hadde sine faste ruter fra hus t il hus og betjente 10 000 kunder Omkring 1930 var de siste hester skiftet ut med biler som k jørte til distrikter og byer langt u tenom New York , og i 1962 , da firmaet ble overdradd til nye e iere , levertes brød og kaker til 400 000 kunder. Årsomsetningen v ar på ca 275 millioner kroner. Men i de siste fire år var prod uksjonsomkostningene steget m ed ti prosent , samtidig som sup ermarkedene begynte å omsette dy pfrosne bakervarer store me ngder. Alle amerikanske husmø dre har frysebokser , som de

Elektroniske kaker

Den elektroniske databehandling kan gjøre underverker, men man vil vel ikke umiddelbart tro at den også kunne finne innpass i konditoribransjen. Så viser det seg, at bare man er stor nok , så går det likevel. Ikke bare at elektroniske systemer kan klare regnskapene , ordne med bestillingslister og fakturaer og så videre , men de kan også styre selve produksjonsprosessen. Hør bare:

Sara Lees fabrikker i Deerfield i Illinois kan vel trygt kalles for verdens største produsent av konditorvarer, og der er den elektroniske databehandling , eller EDB , som den kort kalles , tatt i bruk på mange områder. Blant annet har man innrettet et system til å overvåke produksjonen av tolv forskjellige kakesorter.

Det første som skjer om morgenen , er at en EDB-operatør kommer og forer Honeywell-maskinen med dagens produksjonsplan. Det første maskinen så gjør , er å undersøke om der er nok rå-

fylte fra disse butikkene, og omsetningen sank sterkt. Da nu også de 700 kjørere gjennom en to ukers streik tiltvang seg en lønnsøkning på 10 dollar i uken, ble det for meget. Det er jo også en kostbar omsetningsform å selge 60- 70 prosent av produksjonen direkte på dørene

Da firmaet innstilte virksomheten ifjor høst , mistet 2500 mennesker sine arbeidsplasser , og hele anleggene går til auksjon . deriblant en «linje » for kontinuerlig brødpoduksjon med en kapasitet på 25-27 000 kilo deig i timen

Og som nevnt , skulle også to andre storbedrifter under auksjonshammeren

varer på lager til å klare denne produksjonen. Det tar ikke lang tid , for maskinen gjør 62 000 beregninger i sekundet. Så tar den for seg de oppskrifter den har fått , og begynner å fordele de tilsvarende mengder av råvarer til elte- og piskemaskiner.

Ennu er det noen finesser , som maskinen ikke klarer , som for eksempel å tilpasse seg til små variasjoner i melets vanninnhold og lignende, men teknikerne arbeider med å sette den i stand til å klare dette også.

Hele arbeidet går datastyrt videre med regulerte tider for alle prosesser , kakedeigene deles, fylles i former, og sendes gjennom en 30 meter lang ovn, hvor temperatur og gjennomløpstid automatisk reguleres til å gi det beste stekeresultat.

Kakene dirigeres videre gjennom en lynfryser , til de er nedfrosset til 18 kuldegrader , og når de er kommet så langt , gir datamaskinen beskjed til pakkemaskinene om å sette i gang.

Mesteparten av de dypfrosne , ferdige kaker går rett ut til grossister og supermarkeder etter ordrer som datamaskinen tidligere er forsynt med , og selvsagt sørger den også for å skrive ut fakturaene og sende dem til faktureringskontoret. Resten går til lagerfryselager - hvor maskinen også holder orden på varebeholdningen og dirigerer de apparater som tar ut forskjellige varer etter bestilling.

Likevel er ikke konditorene helt avskaffet. Hvis det er noe som maskinen mener den ikke kan klare, gir den alarmsignal fra angjeldende sted , så fagmannen kan rette på det som trenges .

Whirlcool

- en NY saft/melkekjøler

De bør satse på!

Enhåndsbetjent tappekran gir raskere servering

Motordekslene er enkle å demontere for vask og vedlikehold

Beholder for saft er utført i acryl-plast, kjølesylinder og røreverk i høyglanspolert rustfritt stål

Roliggående røreverk gjør kjøleren ideell for både saft og melk

Kjøleren er inspisert og godkjent av el.verk og helsemyndigheter

Tekniske data:

Kapasitet 26 liter

Høyde 61 cm, bredde 40 cm, dybde 43 cm 1/5 HK sealed unit , termostatstyrt

FRIGOTERM/Whircool saft /melkekjøler stimulerer kjøpelysten - året rundt

Fyll ut kupongen - eller ring om nærmere opplysninger 1;i;~ C~• j i 3 • ~j 1

Grensen 5 Oslo• Sentralbord 3314 85

FRIGOTERM saft/melkekjøler : Navn

Adresse Tlf.

ROPAL

DET BESTE MIDDEL

MOT TRÅDTREKK

Med ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. ROPAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten holder seg , og De får ingen misfornøyde kunder.

Lørenvangen 39

Postboks 69 - Økern - Oslo

Sentralbord 21 83 20

BRØD GIR JERN OG B-VITAMINER

Vi h ar g leden a v å gjengi fø lgend e publikasjon , som er utsendt av Norsk Matcentrum.

R ed.

Gamle dager v a r b e dr e ti d er, e rnæringsmessig.

- Nei , det er ikke s kad e lig for t enne n e, og en f år ikke n ø d vendigv is tung klump i magen av å s pise ferskt br ø d , sier profe ssor , dr med Nicol ai Eeg - Lars en ve d

Un ivers itetet s Odontologi s k e Ins titutt - Den uheldige siden ve d n y b a kt br ø d , ernæri ng smessig

s ett , er at det sma k er så godt at e n g j erne s pis er for meget. Om det kl e b e r til tennene , så bruk ta nnbørsten Og påstanden om at brø d ska l unng ås ve d s lanking , e r et spø r s må l om hva en s p iser v ed si d en av eller legger oppå s kivene , sie r han som de s iste å rene h ar skrevet og sagt mer positivt om br ø d va r e r enn noen re k lamekons ul ent . H vo rfor ?

- J eg ser med stor s kepsi s p å hvor dan br ø d og mel var er stadig s kyves i bakgrunnen i vårt kosth o ld , svarer professor Eeg - Lars en. V i le ve r i et ve lferds sa mfu nn , men p å e rn æringsse ktoren h ar vi ikke kl art å følge utviklinge n Da gens problemer er helt ny e for oss , vi kjemper ikk e lenge r mot mangelsykdommene som sk yl de s underern æring eller unde rs kudd på nødvendige n æ ringsmidler. I dag blir vi syke av vels ta nd. Og ernæringsekspertenes op pgave ligg er i å fremme fors tåe lsen av et rikt ig ere kosthold

Professor E eg- L a r sen er med-

lem a v L an d sforeni ng en for Ko sth old og H else , e ller D en norske FAO -komiteen , og kan peke på at våre ernæ ring s probl eme r e r de samme som nå fins i de øv r ige s k an dina v is ke land og i st or e d eler av U .S.A . Ernæringseksperte r fra alle diss e land ene har et go dt sa m ar b e id , men det tar tid å endre folks matvaner. P å samme måte som det er en vanskelig prosess å innrette seg etter den s tadig ø kende trafikken , ve lger han sc m bilde.

S e lv om vå rt arbeid i dag m e d å få br ø d og m e l va rer p å riktig plass i kostholdet er d en samme kamp e n so m Kn e ipp og Graham kjempet , så har v i i ti llegg få tt så m ange fler e matvarer inn i kostholdet. Mang e po sitive innslag , ut v iklingen p å dette f e lt har ikke bare ført til o ve rfl ø dighet er, men også til ø kt forbruk av grønnsaker og frukt , for eksempel.

M e n s tør st er ø kningen i vårt kon s um av s ukker og s pisefett. Sammenlikn er en den gamle bondeko s ten m e d vå r daglige men y , ser en at de « gamledagse » ernæringer s lett ikke var fete og ensidige. Men til tros s for at vi spiser mindre brød og melvarer , er d ette lik eve l blant våre v iktigst e kilder for umettede fett syre r Ellers fins store mengder jern i melva rer , som des s uten gir vese ntlig bidra g av protein og store mengder av fl e r e B-vita min e r

P eter Christian A s bj ørnsen utga i 1864 sin bok « Fornuf t ig M atste l » d er h an uten reservasjoner

s ier: « K o rn e t e r d e t v ik t igs t e a v

a ll e n æ ring s mid le r » I n a turalhu s h o ld ning e n var og så mel og gryn av hjemmea v let korn noe a v h oved b e s tan dd e l en i det daglig e ko s tholdet I bok a « Nor s k M at » l e ser en at melkistene s kull e være ve lf ylte så a ll e kunn e spise seg mette på graut (senere br ø dmat) , og hu s mora slapp å porsjonere u t.

Når hun hadd e tatt av melkista glattet hun go dt til og satte korsmerket i mel et

Skal vi finne frem jerngryta og beg ynne å stampe graut igjen ?

« Jeg tror ikke vi kommer fram til no e n god løs ning p å ernæringsproblemene ve d et t ilbak es kritt , » sva rer prof essor Eeg - Lar se n . Internasjonale under sø kels e r viser at de t er et van lig ve lstandsfenomen at br ø d - og melkonsumet avtar mens d et totale fettforbruk s tiger

H an deler de daglige , nødvendige mat varer inn i 4 hovedgrupp er: 1) M e ieriproduktene , 2) Kj øtt og Fi sk , 3) Korn , Br ø d og Mel va r er ( ikk e kaker) og 4)

Gr øn n sa k er , Poteter og Frukt.

De siste 20 år h a r medført en gjennomgripende utvikling for ern æ ring s fysiologien og kostholdsl æ ren Og d et viktigste i dagens husholdning er en ve l balansert ernæ ring , va lgt ut fra de fire hove dgruppene. Og regelmessige m å ltider med min st mulig fett og sukker

KONDITORI UTVIDER

IGJ E

Konditoriene i Gj øv ik har en m eget god tid med s tor og stigende ø kning , og ut v idel se r og moderniseringer e r foretatt fler e ganger i etterkrigstiden. Nå har Wilhelm Andresens konditori som va r stort og tiltalende på forhånd , gjennomgått b å de oppussing og utvid e lse r , så det er blitt enda rommeligere og m er innb y dende enn før

BERETNING fo r

Oslo Ba ker - og Kond itorlaug for p erio d en me ll o m genera lforsa ml ing ene 31 mars 1966 og 27. a p ri l 1967

(Utd rag )

Laugets medlemstall pr . 10 . april 1967 var 62 bedrifter og 37 personlige medlemmer , ialt 99 medlemmer Forrige å r 96. F ø lgende tillitsmenn og komiteer ble va lgt p å generalforsamlingen den 31. mars 1966 :

Styret:

Old ermann, disponent A Rø e d

Varaold ermann, bak ermest er Knut H ernæs Skattme ster, konditorm es ter Knut Hal s.

Bisittere:

Bakerm ester Halvor Brun. Konditorm. Will y B ernt Samson Baker- og konditorm es ter Kaare Nordb y.

j.presen terer:

Varame nn:

Kontorsjef Hans Engebretsen. Bak er m ester Knut Øs tb y. Di sp. Harald Pettersson.

Det bl e beslutt et at p å s tyremøte før ne ste generalforsamling skal trekkes ut 3 medlemmer av styret som skal sitte ytterligere ett år.

I innberetningsperioden ble generalforsamlingen 196 6 avholdt den 31. mars. Det har væ rt medlemsm øter den 26. april , 11 mai , 7. september , 5. oktober, 2. november og å rsfest den 3. desember 1966 , avholdt i Ciro Selskapslokaler med damer til feiring av laugets 122. stiftelsesdag. Videre har det vært medlemsmøte den 12 januar og 1. mars 1967

Styret har hatt 9 møter til behandling av aktuelle saker.

Det har vært arrangert en h østtur til Sole Turisthotel ved Krøderen Turen var vellykket.

A v programmene ve d medlemsmøtene kan nevnes: Ori entering om tariffsituasjonen ve d dir Rogstad , Midler i markedsf ør ing ved Egil Tresselt , Ori enter ing om amerikanske br ø dpakninger ved direkt ø r Agnalt, Ori e ntering om opplegget for priskravet ved direktør Faafeng , Orientering omkring prissituasjonen ved Landsforeningens formann , Om brødm ø tene og om reklamen , de nuværende pris sys temer i forhold til fri konkurr a nse ved direktør Fa afeng, Om melkvaliteten ved laboratoriesjef Møinichen og driftsbestyrer Sch øn ing, Spredte erfaringer ved direktør Faafeng

Det har vært vist lys bildeserier om I mpulssalg og pakninger . Videre har konsulent Buestad ved Skattedirektøren s kontor gjennomgått arbeidsgiverutgiftene til Folketrygden Lauget og styret har vært tilstede ved demonstra-

"' FAV OR IT" bollemaskin

HALVAUTOMATISK - 30 del ig

Ve ier fr a 17 - 100 gr ., og tar dermed a lle norske sm å de iger , ogs å det populære skolebrød .

Tilbud og be t ingelse r sendes

.,

s joner og foredrag i Norsk Matce ntrum og S.T.I. Flere br ødmøte r har vært arrangert.

Laugets medlemmer har ogs å væ rt invitert til kafeutstillingen « Det er servert » i Njårdhallen , arrangert av Norsk Kafeforbund

Pris- og tariffspørsmål.

Foreg åen de tariffperiode utløp den 30. april 1966. Under tariffforhandlingene i mars kom vi frem til et anbefalt forslag som innebar en meget vesent lig økning av minste lønnssatsen for svenner. Det anbefalte forslag ble forkastet , og Riksl ø nnsnemndas kjennelse forelå den 14 juni 1966. Her ble det antesiperte tillegget medtatt allerede fra tariffperiodens begynnelse. Avtalen innebar en helautomatisk regulering i forbindelse med konsumpris-indeksen Grunnlaget va r 125 poeng. og regulering utløses når indeksen kommer opp i 130 poeng , tilsvarende ca. 25 øre pr time. Etterbetalingen skulle finne sted fra 1 mai, hvilket innebar for vårt vedkommende et tidspunkt begrense t av 1 mai og den dato hvor vi kunne få iverksatt de nye priser

Landsforeningens priskrav ble inn levert allerede 9. mai , basert på det da nettopp foreliggende , an befalte forslag

Kravet m åtte omarbeides av forskje llige grunner , også fordi det anbefalte forslag ikke ble godta tt , men erstattet med en avtale so m innebar ytterligere økede utg ifter.

Den 4. juli forelå prismyndighete ne s a v gjørelse , og de nye pris e r kunn e tre ikraft den 6. juli 196 6. Landsforeningens styre ha dde 5. juli en konf eranse med Lø nns- og prisminist eren hvorved v i oppnådde en mindre bedring a v de foreliggende priser. Samme da g hadd e Tariffkomit een i lauget mø te h vorun der en ble enig om

d en grupp ev ise fordeling a v prosentt ill egget p å de vei ledende priser. Den 6. juli forelå d e nye prisli s t e r fra se kr e tariatet.

Det h ar vært fø rt prisforhandlinger med Prisdirektoratet og L ønns- og prisminist eren utover høsten , dog uten resultat.

Fra 1. januar 1967 er arbeidsgiveravgifte n til Folketry g den tr å dt i kraft. Den innebærer en ø kning av våre sosiale utgifter , totalt sett. Økningen ligger p å ca. 2 % av l ø nnsmassen , idet FTPavgiften nu går inn i Folketrygdavgiften .

Høsten 1966 vars let Oslo L ysverker om påle ,gg på strømtariffene på opptil 15 % . Oslo-lauget tok opp spørsmålet direkte med Oslo Lysverker , og har fått istandbragt en avtale ve drørende forskyvning av natt-tariffen fra kl. 7 til kl. 8.30 , som skulle inneb ære en kompensasjon langt opp imot pålegget. Lauget s komite i denne sak har bestått av oldermannen, Halvor Brun og sekretæren.

Om råvareprisene kan sies at dis se har vært noenlunde stabi le , mens øvrige omkostninger har vært og er stadig stigende

Konsulentkontoret.

Konsul entkontoret ble opprettet fra 1. januar 1966 etter avtale med dir Da wes. Det har bi stått m e dlemmene i en rekke spørsmål av interesse for lauget og har dessuten vært ben yttet av en rekke medlemmer , ( ca. 30) for opplysninger av forskjellig art. Konsulen tkontoret står fortsatt til tjeneste for de av våre medlemmer som ønsker opplysninger eller bistand som dir. Dawes kan stå til tjeneste med

Grefsenveien 12.

Husleiene i gården ble fra 1. januar 1966 forhøyet overens-

ste mmend e med den gjennomførte forhøyelse av vannavg ift en.

Av repar as jon s arbeider har væ rt utført en n ø dvendig utbedring av murpussen s om p å enke lt e steder var l øsnet slik at det kunne være fare for at den vi ll e falle ned

Styret har også overveiet utvendig oppussing og maling av fasaden og man har tatt inn anbud p å dett e , men da arbeidet viser seg å kreve ganske store uttellinger har dett e m å ttet utstå inntil videre.

S åvel 1. prioritetslånet i Norske Forenede som 2 . prioritetslånet i Spareskillingsbanken er blitt forlangt gradvis nedbetalt. St yret har funnet at en s lik nedbetaling må skje ve d overføring av pantegjelden til Gjørslies L egat og betales av de renter Legatet å r om annet blir tilført fra Legatets pantobligasjon.

For å f å ordnede forhold til bilparkeringen i gårdsplassen har vi fra 1 oktober tilbudt bileiere fast parkering mot en avgift av kr. 20 , ,......, pr. mnd. og d ette v il da innbringe ca. kr. 1900 , ,......, pr. år.

G å rdens regnskap viser balan se i driften etter at alle renter er betalt Regnskapet har vært ført a v A. Da wes iflg avtale

Påskeaftenlukningen.

Etter samtykke fra b yens formannskap ble det påskeaften gjennomført lukning som for tidligere år, og som fastslagt i gjeldende avtale

Tilgangen til fa get. Offisielle tall for året 1966 : kondibakfi re torer Avla gte svenneprøver 4 6

Inngåtte lærlingekontrakter 4 9

Løpende l æ rlingkontrakter 1/ 1-67 17 27

Komiteen for lokal reklame.

Komit ee n , b es t åe nd e a v:

Ba k e rm es t e r H aa kon H a ls

Ba ke rm es t e r P e r S a m s on

Ba kerm es t e r Knut H e rn æs

Kontorsj e f H . A sc hi m

ha r t a tt initiati ve t til s pe s iell e kampanjer i 1966 i forbinde ls e med morsdag , fa s telavn og St. H a ns Vider e har komit ee n fr e mlagt fl e re for s lag for s tyret , dis se v il. bli bearbeidet videre .

K o mite for nytt regnskapssystem. 8. november 1966 bl e følgende komit e oppnevnt for å vurdere muligheten for n y tt b e drif tsregnskapssystem:

Drift sass. K arl-Petter Nordby Bakermester Knu t Hern æs

Ko ntorsjef Kn ut R ognerud

Bakerme s t e r Bj ø rn Bratsberg

Da Landsforeningen også arbeider med dette spørsmål , v il arbei d et mu li gen s bli koordinert.

Øvrige saker.

Oldermanns kjedet: D ameforeningen h ar tilbu d t L auget å komplettere agramene i Old ermannskjedet , og tilbudet er akseptert med takk

Forø v rig m å fan ed uken skiftes og lau gss e g l et endres Sp ø rsm å let om nytt embl e m er også a ktu e lt

Æ re s medl e mmer .

L a ug e t h a r p . t. følg e nd e æ r esme dlemm e r :

Ba k e rm e s te r H a n s F. And e r s en

Bakermester Arnt Hansen

Baker - og kond m Kaare Nord b y Konditorm J ohn Møllhau s en s en Konditormester Arne M yhre .

Sekretariatet.

Lauget h ar skiftet sekret æ r perioden, idet S v erre Faafeng fratrådte 1. mars 1967. Fra samme dato er Heinz-Georg Windingstad L augets nye sekretær

O s lo , d en 1 3 apri l 1967

Oslo Baker og Konditorlau gs styre A R øe d Ol d e r mann

Rasjonelle kakekartonger med slagkraft

De svenske konditorier h ar samlet seg om et s lagor d « Diplomm erket » som ska l garantere konditoriene og k va lit eten av d e v arer de fremstiller , og mange gode tiltak for b ransjen er ført frem und er denne fane · Ett er h va fagbladet « Kondit orn » opplyser , har man nu løst en ny fellesoppgave , nemlig å s k ape en b e dr e og penere kakekartong

Tidlig e r e va r kak e kartong e n e und e rgitt tilf e ldigh e t e n s pr e g , pappesk e r med for s kj e llig fa s ong og utseende , med klumpede b oks ta v er og stygge dekorasjoner. Disse kartongene har slett ikke fulgt med i den v o ld somme utv ikling som em ball asjen h ar h att i d e senere år , b åde med he nsyn til materialer og design. Og d e kartonger som kund ene h ar b året med seg hjem , h ar så visst ikke hatt noen reklameverdi.

Nu har man tatt konsekvensen av dette , og s kapt en « Diplomkonditorkartong» so m s k a l fremsti lle s i store opplag Omko stningene pr. stykk blir d a så lave at man har kunnet satse ordentlig på en god des ig n og flere farver - det er bli tt en « luk suspa kning » som automatisk he ver konditoriets stan dard i kundens øyne , og den e r en r e klame i seg selv når den b æres ut . Kartongen er bli tt til gjennom et samar b ei d e mellom S veriges Konditor - Forening og et emballa sjefirma , og den er lag et s lik at d en skal være hen s ik tsmessig og rask i bruk b å de ve d pakking og utpakking Den be s tår ifølge beskrivelse n av en bunn med medfø l gen d e kakepapir, h vo rp å kak en settes . Så brettes overdelen sammen og fes te s til bunnen Omven dt tar kunden h ele overdelen av, og kak en står lett t ilgj enge lig på bunnpl a ten

år-e eti ke tte//- -

Ø eff-eJ 6-et t e /1-eklame l

(Til oppkleb ing på kake b rikker , p o ser et c )

Ogs å all e s orte r selvklebende et i ketter .

Glad vinner

72.5 kilo brød vant R u d o I f An d e r s e n i « Arbeiderbladet »s tippekonkurranse, der uttrykket « Godt brød » var skrevet på åtte forskjellige språk Dessuten er han typograf , har vært nesten 25 år i samme trykkeri, og kjente s krifttegnene i russisk og arabisk. Selv om han altså ikke kan uttalen

- Jeg har aldri vunnet noe tidligere , forteller han , men samtidig med den hyggelige hilsenen fra «Arbeiderbladet » fikk jeg vite at jeg var trukket ut blant den fjerdedelen av søkerne som får leie typografenes hytter i påsken Det ser ut til at jeg er inne i en heldig periode. Kanskje jeg skulle begynne å tippe?

- Jeg har vært med i konkurranser i «Arbeiderbladet » tidligere også , men uten å v inne. Denne gangen deltok jeg fordi jeg er språkinteressert. Ellers løser jeg det lille kryssordet hver dag, en grei form for hjernegymnastikk Rudolf Andersen har kone og to store sønner , I 3 og 19 år , som begge går på skole , og brødvarer går det mye av. Baker Karl-Petter Nordby jr. forteller at lndex-familien spiser 143 kilo brødvarer ( ikke kaker) i året , så gevinsten s kulle altså dekke familien Andersens brødbe h ov i et halvt år

H elnor sk brø d hel t fra 190 5. I bakeriet i Hagegata veide vi v inneren , og deretter brødene ,

for å finn e fr a m t il riktig g ev in s t.

H e r er b a kt br ø d s id e n 1905 , og i d a g e r gj e nnomsnitt s produksjon e n 18 00 br ø d om dag e n. I till e gg kommer kaken e. Ge v in s ten v ille alts å ikk e ha slått bakeren konkurs, dersom vinneren hadde insistert p å å få brødene med seg hjem med det samme. Men det var ingen tjent med.

Det duftet utrolig godt i det varme bakeriet Mens vi forhørte oss om de forskjellige typer brød som fantes i hyllene ( om lag 20 forskjellige sorter alminnelige store brød , og det samme antall små sorter) , etterlyste vinneren de små rugkakene som fantes før krigen.

Bo nde brø det ble ve dta tt. Bakeren medga at han og saknet disse , men alle brødsorter inneholder stadig større mengder hvetemel. Etter kundenes ønske. Imidlertid har en kommet fram til et « Bondebrød » , en rund melet type , som inneholder store mengder rug. Dette fikk Rudolf Andersen med seg hjem for å kunne konferere med familien om hvilke sorter han skal velge ut til de stadige forsendelsene av ferske brødvarer. Men wienerbrød får de altså ikke.

Etter familieråd hos Andersens viser klart flertallsvedtak at Bondebrødet vil bli det mest etterspurte i Skogvollveien på Økern denne våren. I første omgang ba vinneren om å få denne brødtypen ti lsendt daglig. Men han har full anledning til å variere i løpet av sin halv-årige brød-gevinst-tid.

(Arbeiderbladet)

BRØD GIR IKKE TANNRÅTE I

Dette har vi hevdet lenge , men det er bra også å få det bekreftet annetsteds fra , og det er gjort til gagns i en studie ved tannlegehøyskolen i Ziirich av professor Miihlemann. Konklusjonene er klare nok , etter følgende sitat , som vi har funnet i et fransk blad: Brød og andre næringsmidler bygget på mel er lite kariesfrembringende . Det som teller , ut fra tannråtens synspunkt, er ikke brødets farve, om det er mørkt eller hvitt, men h va som spises sammen med brødet. Grovt brød med marmelade gir tannråte , mens hvitt brød med smør og ost ikke gjør det Grovbrød som kleber til tennene er ikke så bra som hvitt som ikke sitter fast. Lager man et fullkornbrød med sukker og tørkede frukter kan det være så godt det vil på andre måter , men for tennene er det ikke heldig. Det er med andre ord ikke brødet , men sukkeret og de sukkerholdige matvarer man må rette søkelyset mot , og man kan med god samvittighet spise hvitt brød hvis man foretrekker det , bare man ikke dynger det ned med syltetøy eller honning.

Nye eller gamle

bakemetoder -

hva lønner seg?

En østerriksk bakermester har i et fagblad ventilert noen tanker om bakerienes økonomiske situasjon, og hvilken virkning såvel prismessige som produksjonsmessige forhold kan ha på totalutbyttet. Hvordan skal man for eksempe l forholde seg i en priskrig?

Bakermesteren fremholder 9 t det gjelder å bevare hodet koldt , og ikke uten videre forsøke på å følge med i dansen med reduserte priser og større rabatter. Det er enhver mesters første plikt å kalkulere sine varer og sette utsalgsprisene slik at han selv kan klare sine forpliktelser, ellers setter han hele sin virksomhet på spill. Dette gjelder også hos oss , og hvis vi får fri prisdannelse , blir det mer nødvendig enn noensinne.

På produksjonssiden er det særlig deigutbyttet som fremheves. I Østerrike er melkvaliteten , eller tilbudet av meltyper , ganske anderledes variert enn hos oss , og at man får fatt i mel med godt deigutbytte er av avgjørende økonomisk betydning. Vårt hvetemel er mer stabilt , og svingningene i deigutbytte forholdsvis små , men likevel skal man vie deigutbyttet som sådant oppmerksomhet. Vi har inntrykk av at det som først

og fremst er bakernes redsel er å komme ut for deiger som er så løse at de klistrer i maskinene og bremser produksjonstakten , men vi tror frykten driver mange unødig langt over på den andre siden Vi har sett så pass av tettporet loff , som hurtig blir tørr og hård, at vi mener å ha dekning for en slik påstand. Men vi vil også minne om et godt slagord som var brukt i en svensk annonseserie: Ved tilslaget finnes det penger å tjene! Og det er innlysende sant - kan man få en loff eller to mer av sekken er det ren netto , foruten at kvaliteten samtidig blir bedre ved at volumet blir større og brødet ikke så fort blir tørt.

En annen sak er hvordan deigutbyttet påvirkes når man går over til de ultrakorte deigføringer. Disse forutsetter lang og kraftig elting av deigen, og dette fremmer bløtningen til en viss grad , men på den annen side slipper man den bløtning som kunne komme om deigen skulle ligge en time eller to før oppslag. Det heter også i forskriftene for den nye Chorleywood-metoden , at deigene skal holdes noe løsere enn vanlig (men her sparer man

riktignok inn de tre tim e rs liggetid som vanlig ved de eldre engelske bakemetoder)

Men de nye metoder fører også andre økonomiske forhold inn. For det første må man doble eller tredoble gjærmengden, og dertil anbefales det å bruke ett eller annet av de nye deigmodningsmidler , som ikke er så rent billige. Man sløyfer nattheven , det besvær vil man spare, men her er igjen pro og kontra I en natthev forbrukes en del mel , så deigutbyttet blir lavere , men på den annen side er gjærforbruket lite. Ved riktig føring av nattheven kan man få utviklet gjærkraften slik at man ikke behøver å tilsette noe gjær ved tilslaget , og deigen kan slås opp nesten umiddelbart. En annen side ved nattheven er at den kan gi ganske god sikring mot trådtrekk. De korte føringer gir deiger som ikke gir noen som helst beskyttelse, og vi har også sett hvordan trådtrekket , som før var en sjelden forekomst , blomstrer opp der hvor de nye deigføringer er kommet inn. Så skal man tilsette syre e ll er spesialpreparat for å ho lde trådtrekket unna , og dette koster også penger og arbeide.

I det hele tatt , overgang til nye arbeidsmetoder kan føre til konsekvenser som man ikke er oppmerksom på. De kan medføre utgifter , som tilsynelatende er små , men som i løpet av ett år likevel løper opp i betydelige summer. Omvendt , de små besparelser kan også i det lange løp gi godt utbytte. Det gje lder å tenke godt over konsekvensene av enhver forandring! et kvalitetsprodukt til glaser ing av kaker og is

NORGES FORHOLD TIL EEC

NHIF har sen dt følgende utt alelse:

Vi viser til drøftelsene på møt et den 3 . mai i Rådet for Intern asjonalt Økonomisk Samarbeid o g handelsministerens brev av 5. mai 1967 med anmodning om å a vgi uttalelse til Ut enriksdepartementet in nen 25 mai

Det spørsmålet vi skal uttale oss om er h vorvi dt Norge bør s øke forhandlinger om tilknytning t il D et Europeiske Økonomiske Fellesskap , og hvilken form for t ilknytning man i tilfelle bør ta s ikte på. Spørsmålstillingen forutsetter at standpunktet bestemmes ut fra de nasjonale interesser i en større sammenheng.

Det er da nærliggende å peke på at selv om Norges handel med Fellesmarkedslandene har hatt s tørre fremgang enn mange antok s ist spørsmålet om norsk tilslutn ing var oppe , er stigningstakten de senere år redusert.

EFTA h ar vært en suksess idet h andelen mellom medlemslandene h ar øket meget sterkt . Dette fører imid lertid til at når den viktigste h andelspartner England søker m edlemskap i Fellesmarkedet , k ommer de andre land i noe av e n tvangssituasjon , de må følge et ter for å bevare sine markeder.

Også for de virksomheter som ik ke direkte er konkurranse-utsatt sp iller de indirekte virkninger av utv iklingen for eksportbedriftene så sterkt inn at hensynet til dette for hold må bli utslagsgivende *)

På denne bakgrunn er vår tilrå ding at Norge søker forhandlinge r med EEC om medlemskap.

Vi må imidlertid presisere at de økonomiske forhold bør legges slik tilrette at norske bedrifters konkurranseevne styrkes . Det synes f. eks . klart at medlemskap i et utvidet Fellesmarked vil påskynne den strukturendring som pågår i næringslivet og dermed øke kapitalbehovet

Norge får stadig større import , men også eksport av ferdigvarer. Målt i absolutte tall er imidlertid importst i gningen størst . Her vil det formodentlig etterhvert gå mot en høyere grad av balanse enn i dag og vi tror at norsk tilslutning til Fellesmarkedet i seg sel v er et skritt som vil bidra til dette , men myndighetene må være klar over at en ekspansjon er kapitalkrevende

Vi må videre peke på mulighetene for oppkjøp av norske bedrifter Det er liten grunn til å tro at norske oppkjøp av utenlandske bedrifter vil være av tilsvarende omfang. Et forhold som gjør norske bedrifter særlig utsatt er deres l ave egenkapital. Det å styrke næringslivets beredskap må derfor ikke minst bestå i en politikk som tar sikte på å øke egenkapitalen i b edriftene

Det er i de senere år iverksatt visse skattereformer. Fortsatt står imidlertid adskillig igjen før man kan si at norske bedrifter skattemessig står på like fot med b edriftene i Vest-Europa forøvrig.

Det er ellers grunn til å peke på at lønnsstigningen og stigningen i sosiale omkostninger setter

mange bedrifter i en vanske lig situasjon. Det er nødvendig å redu s ere stigningstakten p å dette felt hvis våre bedrifter skal ha en gunstig utgangsposisjon i EEC. Norsk næringsliv er offensivt innstilt, men det må også ha betingelser som gjør at det kan kjempe. Vi går imidlertid ut fra at de økonomiske forutsetninger for tilslutning i rimelig grad vil bli oppfylt . Vi vil forøvrig peke på at på grunn av tidsmomentet , så vel som på grunn av sin natur er det ikke tilrådelig å avgjøre saken ved fo lk eavstemning

Når det gjelder tilknytningsformen antar vi at bare fullt medlemskap kan være aktuelt ut fra våre nasjonale interesser. Vårt standpunkt her bygger også på de vurderinger vi kjenner til fra Fellesmarkedets side når det gjelder assosiering og hvilke l and som kan tenkes å oppnå en assosieringsavtale Det er videre en formodning for at en assosieringssøknad i seg selv av Fellesmarkedets organer vil oppfattes som et uttrykk for et svakt ønske om tilslutning. Det kan føre til at Norge hverken oppnår assosieringsavtale eller medlemskap.

*) T eo r et is k k an ma n g å ut fra at v å r e ksport kunne oppretthold e den øn s kede s ti g nin g sta k t og så utenfor et utvidet Felles mar ke d , s å fr emt kostnad s niv åe t i Norge i no e n å r v ar stabilt. Forutsatt at v å re konkurr e nt e r ikke klarte d e t samm e, ville vå re e k s portb e drifter ett e r e n tid f å komp e ns e rt t o llb e la s tningen v ed en forhold svi s besparelse p å lønn se ktoren Imidlertid forutsetter dett e en effektiv innt e kts s topp , noe som ikke er aktuell politikk

Brødfabrikken

Arenda l

Såfremt et lån på vel en mi lli on kroner i I ndustribanken bl ir inn-

vi lg et for b ygg in g av d et planlagte ind u stri b ygg på Skarpnes i Øyestad , v il et nystartet firma , Felle s b akeriet A / S - b eståen d e av seks b akermestre i Ar en d a l og t illi ggende kommuner - kunne

b egy nne med den rene br ø dfabrikk a ll ere d e i november / d esem-

b e r d ette å r et. Bygget v il få en g runnfl ate p å I 200 k vm i en etas j e og F elles b akeriet er ber egnet å få en pro duk sjon p å 5 4 00

b rø d Bakerme s t er K aare Jørgense n s om er en av d e seks i a ksj ese lskapet , opplyser ti l Agde r po sten at etter dr ø f te lser som b å d e a ksj eselska p et og tiltaksr å det i Øyesta d h ar hatt med Indu strib a nk en , ser det ut til å gå greitt med l å n et. Han r eg ner derm e d med at b ygg in gen ska l kunn e b egynne i mai.

A / S Felle s bakeri et best år av Arendalsbakeriene Jørg e nsen , Chri ste n se n og Kakebua , E y dehavn Bakeri , Tj østo l vsen p å Trom øy og Wilh e lmsen på Hi søy. D e to som står utenfor aksjese lsk a pet er bakerien e Lilt ve dt og S T . Ped ersen. Ak s jekapitalen er p å 325 000 kroner , medregnet en

d e l m as kin e r s om s k a l in t a ll e r es i brødf a brikken p å Sk a rpn es. M a n v il de ss uten an s kaff e e n h e lautoma ti s k brodo v n s om bringer brødene fr e m til så å s i disk e n uten manue ll h je lp . No e n ut v idels e a v staben vil d e t fø l ge li g ikk e bli. Men p å grunn av den relativt lange transporten til og fra utsa lgss te den e , vil det bli anskaffet tre nye brødbiler.

Fe ll esbakeriet som kommer til å koste rundt h a l vannen million v il utelukkende produsere br ød. P ro duk sjonen av an dr e b akerivare r v il komme til å foregå som før i d e re spe kti ve b ake ri ers eksis t ere nde lokal er. Sk arpnes-fa brikken v il som før nevnt f å en d agsproduksjon på 5 400 br ø d , men de t skal bli mulig å ø k e d enne pro duk sjonen t il å omfatte 13 000 brød på en lø rd ag om sommeren.

B e ho vsa nal ysen viser at dag s b eho v på brød i d et distriktet som F e ll es b a keri et s kal a rb ei d e i , ligger på 8 000

- D ette v il s i at Fellesb a k er iet ikk e makter å dekk e b e ho vet ?

- Vi ska l nok kunne klare d et , men på den a nn en s ide er d et jo to bakerier igjen i b yen so m står utenfor - ennå. De v il jo i likhe t m ed o ss levere til alle kj øpmenn . Vi må betr a kte dem som k on kurrenter

237 østerrikske frimerker GRATIS!

4 uker fr e mover får n å enhver leser gratis tilsendt 237 av de vakreste

østerrikske frimerk e r, spesialmerker og b e dre ette rkrigsv e rdi e r ved k iøp av vår s tore Luxus - pakke me d 3150 forskiellige , herlige sa ml er merker og

b ildemerker (katalogverdi etter Michel mer e nn 450 mark ) til en s pottpris av bar e 75 norske kroner i p ostoppkrav Fullstendig bytt erett - ingen risiko!

All e er beg eistret!

Send omgående et postkort hvor De fo r langer Luxus-pakke nr 239 , bare fra

- Det er e n n a turlig folg e av ut v ikling e n. Vi h a r ikk e pla ss nok i b ye n og ikke h a r d e t væ rt et loka l e å oppdr i v e i sentrum I likhet med mange andre norsk e b yer har dermed bakerne sl å tt seg s ammen om e t fellesbakeri og sam l et seg om et b ygg u te i periferien. Beho v et for e t s lik t fellesbakeri h ar v ært til ste d e i ti år , men først n å har det vært mu l ig å kunne rea li s e re planen . sier Kaar e Jørge n sen.

BRØDFABRIK I GAUSDAL

I sk ri v ti l Gausdal formannskap sier bak ermester Trygve Bårdse ng seg interessert i å kjøpe Aspvang d a h an h ar planer om å eta bl ere en mindre br ø dfabrikk Gausdal kommune kj øpte Aspvang i 1955 for 95 000 kroner og h ar etter den tid foretatt ende l utb e drin ger som installering av e lektris k oppvarming , l egging av terazzo b e l egg i kaf elo kal et 111 v.

Formann s k apet h ar b e handl et sa ken og inn st ill er på at bakerme s ter B år d seng f år kjøpt eiendommen for 95 000 kroner. Gausdal kommun e forbeholder seg ved e rlag s fritt rett t il fortsatt å nytte nåværende kontorer for kommuneingeniøren inntil nye kontor er er ferdig.

STYRET I B.K.L.F .

Formann : Bakermester Bjarne Landvi k, Notodden , tlf. I O 186 - pri vat 11 71 0. Nestformann : Disp. Alf Rø e d , B. Merke/ A/S , Pilestre det 25 , Oslo I , tlf. 20 30 29

Konditormester Ør v ar Helge se n , c/ o Br ø dfabrikk en, Brattørgt 2, Trondheim, tlf. 28 649 - pr ivat 24 264

Bakermester J akob Hans sen, Nordbergs Maskinbakeri , Kolbotn, tlf 80 I O 85privat 80 16 45.

Ba ker m es ter Chr Jørgensen , Firmil Jørgensen & Co. , Arendal, tlf 2 3 283pri vat 25 516

Varamenn : Bakermester Knut Hernæs, Ra thk es gt. 9 , Oslo 6 , tlf 37 03 77

Bakermester Rolf Holm, Trom sø, tlf. 81 021

MARKENKONIG , Brand stromgasse 4 , Mozartstadt Sal z burg , ØSTERREICH . - H va e r å r sa k e n t il d e nn e sa mm e n s lutning e n ?

Representantska pels or dfø rer : Bakerog konditormester Ka are Nordby , Hagegt 25 , O slo 6, tlf. 67 55 86.

H. A. J. BUCHHOLDT

E ta bl ert 189 6

T e lefo n 20 71 04

Tel egr a d r. « B U CHHOLDT » K eyse r sg t. 3, O s lo 1

Essenser f or

B a k e r og K on d i t or b r uk

Ørsta Eskefabrikk ¾

L illehammer, t l f.: Sl 361

Sp esialitet :

ESKER og BRETT til bak e r i o g k o ndit o ri

S tan d ardstørre lse , lag e rvar e, omg leveri n g

Storms chem . Laboratorium AJ

Enda en nyhet i "Baki"-serien:

ANANAS SYLTETØY

BAKI-kvalitet med riktig

konsistens og smak

Norge har alltid vært et kornimporterende land

Så langt tilbak e vi kan sies å ha drevet handel med utlandet , har vi importert korn Fisk og trelast ut , og korn inn - har v ært et typisk trekk ved vår utenriks h andel gjennom århundrer .

I dag importerer vi alt vårt brødkorn D et norske kornet brukes stort sett til kr a ftfor for hus d y ra , det er b are små mengder h avre og bygg ti l gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.

U .S .A .. C anada og Arge n tin a v ar siste å r våre v iktigste brødkornleveran d ører D en årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn h v ete og 50 000 tonn rug

Har De meget som skal fraktes?

Da er saken klar Det lønner seg med en Volkswagen . Fordi den er økonomisk i drift , og trenger lite pass og stell.

Har De småting som skal fraktes?

Spørsmålet er da om det i det hele tatt kan lønne seg å bringe en enkelt pakke ut til kunden Og hva så? - Skal man sende et bud? Nei, det koster for meget og tar for lang tid Gå selv? Det blir enda dyrere

Intet er for lite for en Volkswagen

Altså legger De den ene pakken i b i len og kjører. Og for en Volkswagen er det ikke for lite Riktignok har den lasteevne opptil 1 tonn Men den betaler seg også om det er bare er 10 kilo på lasteplanet. Ikke minst fordi den gj ør jobben raskt.

Ta tidsbesparelsen , driftsutgiftene og de faste omkostninger i betraktning - da kommer De allerede langt på vei.

Med store eller små lass

VOLKSWAGEN TRANSPORTERE