Baker & Konditor 5. utg. 1965, 64 . Årgang

Tenåringer - friske - flotte - sterke - sunn~ med appetitt på livet - og på god og morsom mat Tenåringenes matlyst er nesten legendarisk. Av og til tror man at de er umettelige Men det er jo heldigvis råd 111ed det Og brødet vil alltid måtte innta en bred plass i tenåringenes kosthol~ såvel til hverdag som til jest Morsom mat skal serveres for tenåringen~ og lettvint og godt skal det også være Brødet hører med til moderne spisevaner

Men tro ikke at denne unge generasjon spiser kritikkløst Skal det serveres brød på festen - skal det være lekkert, godt, sprøtt og morsomt

Bakere: Tenåringene er fremtidens forbrukere Den innstilling de får til brødet som unge vil de beholde resten av livet Det er bakerens oppgave å sørge for at brødet blir 111oderne mat, tilpasset dagens spiseskikker Det krever fantast~ kvalitetssans og salgsanstrenge/ser Og det firma som kan kombi.nere disse egenskaper i et effektivt produktutviklings- og markedsføringsarbeide vil vinne konkurransen.

Denne ornslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Ch ristianssands Møller, F ritzøe Møller, A,'S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co., A/S Lysaker Mølle, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal Mølle. -

RANDERS

Piskemaskiner med følgende fordeler:

• Variabel trinnløs hastighet

• Elegante avrundede linjer - derfor lett å rengjøre

• Automatisk sirkulasjonssmøring mf synlig funksjonskontroll

• Magnetpropp som samler eventuelle slitepartikler av jern og stål

• Verktøyholder m/lynkopling

• 100 % sikkert og justerbart kjeleoppheng

• Innebygget arbeidslys

• STØRRE OG BEDRE PRODUKSJON OG DERMED ØKET UTBYTTE

Leveres i følgende størrelser:

12/ 16 liter

27/ 17 liter

42 / 20 liter

60/30 liter

Spesialforretning for

BAKERIER OG KONDITORIER

Akersgt 1 - Oslo

AGDER Expressovn

MED RULLENDE NETTBÅND INN OG UT

DIREKTEVIRKENDE MED AUTOMATISK TEMPERATURREGULERING

NETTBÅNDENE HAR 2 HASTIGHETER

OVNEN ER UTSTYRT MED INSPEKSJONSLUKER

PLASSBESPARENDE OG ARBEIDSBESPARENDE Specialforretning i ovner og maskiner.

MAI 1965

INNHOLD

Tall som taler Side 150

Fremtidsperspektiv 151

Bakerbutikkenes fremtid 155

Styremøte BKLF . . . . . . . . . . 159

Konst. gen. fors. Oslo Baker- og Kond. laug 162

Nyinnredn. Tobiassons kond. 166

Intern. kond. utst Wien 168

Nordi s k konditorkurs 170

Intern. rugkonferanse 173

Sak om nattarb i Ålesund 178

Organ for Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Vi bringer i dette nummer beretningen om den kostituerende generalforsamling i det sammensluttede Oslo Baker- og Konditorlaug , og vi lykkønsker den nye organisasjon med den enstemmige beslutning om å la de to tidligere laug gå sammen.

Noen annet som har gledet oss meget, er de artikler om forskjellige sider av konditorvirksomheten som vi har vært i stand til å bringe takket være Sveriges Konditorforening og dens elskverdige direktør Swenninger samt bladet Konditorn, som også har lånt oss klisjemateriale. Vi setter stor pris på direktørens faglige vurdering av den internasjonale konditorutstilling , hvorfra vi ellers vel ikke hadde kunnet bringe noen omtale , og man vil også med interesse lese om hvordan det nordiske konditorkurs var lagt opp. Vi vil bare rette et spørsmål til våre lesere : De artikler vi har mottatt, har vi gjengitt på svensk slik som vi fikk dem. Dette har vi ment ikke skulle bety noen vanskeligheter. men hvis det er noen av våre norske lesere som finner det nødvendig med en oversettelse til norsk, vil vi gjerne få vite dette. Artikkelen om konditoriinnredning har vi selv oversatt, da vi bare har presentert den i utdrag.

Apropos konditoriinnredninger , eller butikkinnredninger i det hele : Er det ikke flere norske bedrifter som presenterer noe nytt , som kunne ha interesse av å vise det til kolleger ut over landet ? Et par billeder og noen opplysninger til bladet ville være nok, og de ville kunne gi ideer til andre som er på planleggingsstadiet.

Ansvarlig utgiver:

Direktør A. de C. Dawes

Redaktør :

Dr. techn. Arn e Schulerud Teknologisk Institutt Oslo Dep. Tlf 33 08 80

Annonser og abonnement:

S r. Olav sg r. 28 Tlf 20 22 49 - 20 23 25

Direktør Dawcs privat 44 66 45

NR. 5 -1965

Når kotntner

brødet

Brødutvalget er ofte stort, og de forskjellige sortene ankommer til ulike tider. Kneippbrød på ettermiddagen, loffen ved 10-tiden og andre bakersaker midt på dagen. Har man brød fra forskjellige bakere, kan tidsskjemaet ofte bli variert, og da kan det oppstå mange spørsmål i løpet av dagen. Spesielt når brødvarene legges fram for selvbetjening , kan det bli vanskelig for kundene å orientere seg om ankomstene.

Illustrasjonen over disse linjer viser en måte man kan løse problemet på. I hver hylle, kurv e.l. hvor hver enkelt brødsort har sin faste plass, festes en plakat der ankomsttiden er anført med store , tydelige bokstaver. Da kan kundene orientere seg ved å kaste et blikk i hyllene , og forhåpentligvis innrette sine innkjøp- og innkjøpstider etter dette. Vi vil bare legge til at forutsetningen for at denne ordningen skal gå knirkefritt , er at brødet v i r k e1 i g ankommer til de tider plakatene opplyser om og at man legger brødet i kurvene når de kommer, ikke lar det bli stående i kassene på gulvet e.l.

Salg av brød på selvbetjening er ellers av de spørsmål som ofte opptar den moderne kjøpmann. Det er mange spørsmål som melder seg i denne forbindelse , bl.a . valg av brødvareutstyr som hyller, kurver , gondoler o l. og ikke minst hvordan man på best mulig måte skal kunne sørge for påfylling m.v I et senere nummer vil v i komme tilbake til disse spørsmålene i en bredere omtale av problemene. Men denne gang altså den lille , men gode ide med tidsskjemaet i brødkurven.

Vi takker Norges Kjøbmannsblad for artikkel og bilde Red.

TIPE

tralleovner

De mest effektive ovner for ALT brød som bakes på plater, sammenskjøvet og fristående brød, formbrød, småvarer, kaker, tørkebrød

Levert til 150 bakerier i Sverige, Danmark og Norge .

TIPE'S TRALLEOVN

REVENT

skjærer radikalt bort tidskrevende arbeide og betjenes med to enkle håndgrep.

Hvordan? Jo, De kjører inn HELE trallen i ovnen og stiller inn tidskontrolluret på ønsket steketid. Når tiden er ute , ringer en klokke og De ruller hurtig og lettvint trallen ut av ovnen. Brødet går fra oppslag til ekspedisjon i samme tralle, uten

TIPE REVENT

TIPE REVENT

omplassering. Det er lett å lenke seg hva dette sparer på en arbeidsdag.

På ca. 6 m2 kan De plassere en Tipe tralleovn som rommer 40- 60 plater, eller mer.

Et pålitelig termostatsystem sørger for nøyaktig varmeregulering

Innebygde dampapparater. Spesial-traller bl.a for sammenskjøvet brød.

sparer tid, arbeide, brensel, plass. For olje, gass eller elektrisitet. Lettvint regulering av ønsket temperatur. TIPE's konstruksjon er banebrytende - en fullt uteksperimentert ovn i førsteklasses utførelse. har reversible luftstrømmer - forutsetningen for jevn bakning. Ingen vending av traller eller plater. Se TIPE i drift og bli overbevist.

Tall sotn taler

Frankrike er kjent som de små håndverksbakeriers land , og som ett av de hvor stor brødfabrikasjon som industri har hatt vanskeligst for å vinne fotfeste. Det sies blant annet at mens 75 prosent av brødproduksjonen i England er industrialisert og 60 prosent i Nederland , så er det bare 3-4 prosent av brødet i Frankrike som fremstilles fabrikkmessig . Dette kommer nok for en stor del av at franskmennene setter usedvanlig store krav til sitt brød, som de spiser til alle måltider, og som de også vil ha så ferskt at husmoren går til bakeren både to og tre ganger daglig for å få brødet rett fra ovnen

Denne sedvanen kan man si har hjulpet til å bevare den form for omsetning hvor den lokale baker har sin egen lille kundekrets med salg fra verkstedet rett over disk. Vi har i Bakertidende en gang skildret hvordan arbeidsdagen arter seg for en slik småbaker, og den er både lang og slitsom - vi tror knapt at noen norsk baker vil akseptere en slik tilværelse, selv om det også hos oss finnes mestre som har lange dager. Likevel later det til at de franske bakere selv ikke er innstilt på noen forandring, og når dette antydes vekker det en storm av protester Bakernes beste argumenter for det bestående ligger i at det bare er håndverkeren som kan levere det daglige brød så ferskt og så godt som gjennem-

snittshusmoren og ikke minst hennes mann vil ha det

Nylig har imidlertid de høye franske myndigheter kastet sitt blikk på bakeriforholdene, og funnet ut at en forandring kan gjennemføres. Fordelene skal være mange , sies det : Med seks ansatte i en brødfabrikk kan man produsere like meget som tredve småbakerier med seksti mann Den vitenskapelige kontrollen med mel og gjær og med selve bakeprosessen skulle gi jevnere og høyere kvalitet , og for det tredje vil et industrielt system gi en enklere distribusjon til supermarkedene. Og endelig skulle brødprisen kunne synke med 10 til 25 prosent. Det sies at regjeringen vil lette adgangen til kreditt for industrielle bakerier. som det hittil ikke finnes mere enn 35 av i hele Frankrike og det snakkes om å anlegge en brødfabrikk i Paris som skulle kunne produsere tohundretusen brød pr dag

De franske bakeres fagblad « Le Boulanger Patissier» har tatt for seg disse alarmerende meldinger , og blir så visst ikke svar skyldig. At brødet kan bli billigere i produksjon, det kan så være. Men hva koster distribusjon og salg? Og administrasjon? Og tror man at kvaliteten av dette brød blir bedre , selv om det påståes?

Fagbladet har funnet at spørsmålene best kan besvares ved en sammenligning mellem bakeriforhold og brødpriser i Frankrike

og det land hvor brødfremstillingen er mest industrialisert, og det som fremkommer er virkelig opplysende

Man bygger på en analyse av hvordan omkostningene fordeler seg ved det fabrikkbakte brød i USA. og for å få et brukbart sammenligningsgrunnlag har man tatt melprisen som utgangspunkt. Det amerikanske brød er som vi vet bakt som stor formloff , skåret i skiver og innpakket, og omregnet til franske priser ville det koste 3.27 franc pr. kilo. Dette beløp fordeler seg slik:

Prisen for den hvete som medgår 0,27 fr.

Formaling 0 , 11 »

Bakningsgodtgjørelse (industriell) 1.30 »

Detaljhandlerens avanse 0 ,46 »

Brødet vil koste omkring det fem dobbelte av mel ets pris , som er satt til fr. 0 ,45 , antagelig medregnet forhandleravanse.

Tilsvarende , for fransk brød av 500 grams vekt vil brødet pr. kilo bare koste det dobbelte av melprisen.

Dette tyder ikke nettopp på at fabrikkbaking i Frankrike skulle føre til lavere priser. Men man skal ikke se bort ifra at industrien er villig til å selge til underpris i den første tid, støttet av forskjellige interessegrupper , inntil den har innarbeidet sin posisjon Når industribaking hittil ikke har hatt noen suksess , heter det , så skyldes det at de industriforetagender som har måttet gi opp har hatt for liten kapital. Dette er ikke sant sier vår franske kollega. for blant de tre industrielle bakerianlegg i Paris-regionen som måtte stenge , var det to som var finansiert av noen av de mektigste kapitalgrupper i Frankrike. Så får vi se hvordan det går videre fremover.

Fremtidperpektiv?

Vi har tidligere ved enkelte anledninger spekulert over hvordan utviklingen innen bakerfaget vil komme til å arte seg , især når man tar i betraktning hvordan mange bakerier idag utvider sin produksjon og satser så stor kapital på mekanisering , kostbare gjennemløpsovner også videre, at det i det minste i noen deler av landet må bli overkapasitet og kamp om markedene Ja , overkapasitet er det nødt til å bli , hvis alle skal fortsette med å bake brød

Alle mindre mestre er klar over at det lønner seg ikke å bake brød for hånden eller med et minimum av maskinelt utstyr , kanskje står de også med gamle og n e dslitte ovner med dårlig varmeøkonomi og er i et dilemma, om de skal kjøre videre på stumpene eller anskaffe en ny og kostbar ovn og dermed tre inn i heks e dansen med kampen om den nødvendige avsetning. Men få av dem synes innstilt p å å slutte med den ulønnsomme brødbaking , det er som

om det skulle være noe nedverdigende , som å gi slipp på en del av sin selvstendighet.

Men er det riktig å se det på denne måten? Det er blitt så god avanse på å selge br ø d nu , at man kanskje kan tjene mer på å forhandle brød fra en av de større brødprodusenter , og med adskillig mindre slit

Det er ikke uten interesse , at vi finner de samme tanker fremsatt redaksjonelt av vår danske kollega Kristelig Bager- og Konditortidende , som tar opp de problemer som de litt eldre håndverksmestre av idag står overfor , de som er rådløse og engstelige for utviklingen og som på grunn av hårdt arbeide ikke har tid til å tenke på en større omorganisering.

Bladet mener at fagene fremdeles vil bestå , og at konditorbransjen til og med har en strålende fremtid foran seg . Alt det som man tidligere måtte ha ferdig først på dagen under et um å telig arbeidspress , det kan man nu rolig

overlate til brødfabrikkene, og forøvrig hjelpe på med dypfrysing Idag er det slik , heter det, at den lille mann som driver sin egen virksomhet , han er en trett mann når han er ferdig med morgenjaget og skal begynne på konditorvarene. Tenk for en forskjell det ville være om han var kvitt omtanken for brødet , og frisk og vel opplagt kunne gå i gang med finvarer , som jevnt over gir bedre fortjeneste

Ja , hvorfor ikke begynne å tenke langs slike baner også hos oss. Det ville lette arbeidspresset for den mindre baker , han ville uten å oppgi sin selvstendighet kunne oppnå minst like gode fortjenestemuligheter , og konkurransen på brødmarkedet ville lettes h v is en del av de mindre produsenter frivillig trekker seg ut av brødproduksjonen og går over til å bli forhandlere , mens de fortsetter den produksjon av finvarer som de selv har lyst på å drive med

Vokpapir til innpakking av brød

Konkurransen mellem vokspapir og plastfilm til innpakking av brød er ikke av ny dato . Vokspapiret begynte å vinne innpass i utlandet allerede før krigen , og da vi besøkte USA i 1956 var det fremdeles adskillig brød å se som var pakket i denne emballasje. Hos oss har vi vært senere ute med pakkingen, og det er kan hende grunnen til at de fleste norske bakere har gått rett på den gjennemsiktige plastfilm som pakkemateriale.

Men at vokspapiret ennu ikke er ute av dansen , forteller en melding fra England som vi fant i Teknisk ukeblad Det heter her at man har begynt å pakke «rundstykker » i varmeforseglede poser av vokset , bleket kraftpapir Posene er forsynt med «Therm-0Top » varmeforsegling , og de kan brukes påny av kjøperen til innpakking av smørbrød etc.

Når vi har satt « rundstykker » i anførselstegn. så er det fordi vi tar alt mulig forbehold med hen-

syn til oversettelsen fra engelsk. Sannsynligvis har det stått « rolls », og dette ordet behøver ikke nødvendigvis å være rundstykker i vår forstand. I hvert fall ville vi betenke oss lenge på å kjøpe en pose norske rundstykker hvis de var pakket i vokspapir eller annen tett pakning - det er lett å tenke seg hvordan skorpen ville ta seg ut når brødet hadde fått ligge en stund i en slik emballasje.

Virkningsfull brødpropaganda i Vest-Tyskland

Litt før jul 1964 satte sentralforeningen av vesttyske bakermesterorganisasjoner i gang med en storstilet kampanje for brød i form av en spørrekonkurranse med di verse oppsatte premier. Hensikten var å gjøre kjent den betydningsfulle rolle som det håndverksmessige bakeri spiller i Tyskland , hvor til tross for brødfabrikkenes konkurranse h ele 80 prosent av baker- og konditorkonsumet leveres av håndverkerne.

Gjennem disses bedrifter ble det delt ut til kundene ikke mindre enn 2 ½ million spørreskjemaer, som skulle besvares og innleveres innen en nærmere angitt frist . 45 prosent av alle lokale bakerog konditormesterorganisasjoner var med på tiltaket, og da fristen var ute, var det innkommet hele 195 000 riktige svar. De spørsmål som man skulle svare på , var følgende:

1 Hvor mange sorter brød produserer h åndverksbakerne i VestT ysk land og Vest-Berlin? 60 , 120 eller 200? Riktig svar: 200 sorter brød.

2. Hvor mange slags finbakverk leverer de vesttyske h ån dverksprodusenter? 300 , 900 , 1200?

Svar: 1200 sorter.

3 Hvor mange håndverksbakerier finnes i Vesttyskland med V est berlin? S var : 50 000 h åndverksbedrifter

4 Hvor stor prosentdel av det br ød som spises i V estberlin leveres av hånd verksbedri ftene?

S var: 80 prosent av behovet.

5 Brød er ett av de beste og billigste næringsmidler. Hvor meget koster 1000 kalorier i form av brød? 100 , 50 eller 25 pfennig?

S var: 25 pfennig ( tilsvarer ca. 45 øre).

Hos oss vil det tilsvarende tall

EN KLAGE

Vår tilreisende venn fra Bergen ser seg dessverre nødt til å beklage seg over rundstykkene i Hamar , skriver Hamar Stiftstidende.

- Eg , sier vår bergensk e venn , - eg er vant med sprø rundstykker , rundstykker som har skorpe som knaser mellom tennene. Og hvis rundstykkene ikke

har skorpe som knaser, da er det ikke rundstykker, men hveteboller , og hvis eg vil ha hveteboller da ber eg om h vete boller , og ikke om rundstykker!

Tja, det var jo synd at vi skulle skuffe våre tilreisende venner på den måten , men Byrunden kan forsikre at det finnes rundstykker som knaser , også i Hamar Vår

være omkring 55 øre , med litt variasjon efter brødsorten, men man må ikke se for strengt på tallene , for det må jo sees i forhold til det gjennemsnittlige lønns- og leveomkostningsnivå. Man må si at publikums oppslutning om spørrekonkurransen var overveldende. Men så var det også litt av hvert å vinne : 3 biler , 2 reiser til Italia for to personer, 1 automatisk vaskemaskin, 1 fjernsynsapparat, 1 kjøleskap , 50 sjekker a 10 DM bestemt til betaling av bakervarer , 500 tilsvarende sjekker a 5 DM . Det var også en rekke spesielle belønninger til de bakere som hadde deltatt i konkurranseopplegget og hadde 12 vinnere blant sine kunder , nemlig 1 vaskemaskin , 1 fjernsynsapparat , 3 fotoapparter , og 4 kasser champagne. Ikke så rart at konkurransen ble en formidabel suksess for det håndversksmessige bakeri.

bergenser har kanskje ikke rukket innom a I I e bakeriforretningene under sitt opphold her Men hva sier så byens bakere? Er dere enige i at rundstykker skal knase, eller mener dere , at rundstykker skal være bollemyke? Vi vil gjerne ha svar på dette , for det er jo klart at dette er et livsviktig spørsmål *

Vi er personlig ikke i tvil om hva svaret bør bli. B & K red.

Internasjonal bakermesterunion dannet

• I

Syd-Amerika

For snart ett år siden møttes bakere fra forskjellige land i Sydamerika i Buenos Aires og ble enige om å danne en fellesunion, men det er først nylig at vi er blitt oppmerksomme på denne saken. Vi har allerede en internasjonal union i de europeiske land. og vi kan tenke oss at den siste nyskapning er ment å skulle tjene lignende form å l. Kort oppsummert er unionens program følgende :

Gi støtte til forestillinger som en bakermesterforening i ett av landene må gi til sin nasjonale regjering, når de er av den art at de fortjener slik støtte .

Dri v e studier med henblikk på å fremme fremskritt og utvikling innenfor bakerfaget , både teknisk og økonomisk.

Ved lovlige midler å heve niv å et for arbeidsforholdene i bakeriene.

Støtte dannelsen av forskningsinstitutter for v itenskapelige. tekniske og økonomiske undersøkelser til fagets beste.

Arbeide for at der dannes nasjonale bakermesterforeninger i de sydamerikanske land hvor slike ikke måtte finnes.

Støtte etablering og utveksling av fagtidsskrifter landene imellem.

Utbygge den gjensidige kontakt. vennskaps- og sosiale forbindelse mellem bakerne i de enkelte land

Organisere utveksling av flinke lærlinger mellem de enkelte land, så at de kan gjøre seg kjent med forholdene andre steder og utvide sitt erfaringsområde

Opprette studiefond til beste for dem som vil utdanne seg i bakerfaget.

Hjelpe bakermestersønnene til utveksling slik at de kan bli mottatt og få adgang til å lære hos fag kolleger andre steder.

det riktige utstyr for MILI-SBIIIS

SOFTDIINIS

La Felsinea Drinkmixer - elegant, stillegående, praktisk og rimelig. Lett å holde ren og enkel i bruk. Leveres i såvel dobbel som enkel utførelse.

Frigoterm Whirlcool

Melkekjøler - en delikat maskin som selger melk og milk-shakes.

Tar opptil 26 liter.

Frigoterm Milkshake batteri letter arbeidet med serveringen. All sirup og syltetøy på plass - stilig og hygienisk.

FRIGOTERM

Grensen 5 - Oslo - Sentralbord 33 14 85.

Vennligst send meg nærmere opplysninger om milk-shake utstyr

Navn

Adresse

Tlf

DET NYE SPESIALFETT FOR SJOKOLADEOVERTREKK

Øk

Deres

fortj•eneste :

LAG DERES EGET AVGIFTSFRIE SJOKOLADEOVERTREKK

DE SPARER MINST KR 3.- PR. KG I SUKKERVAREAVGIFT

INGEN FETTSMAK PÅ SJOKOLADEOVERTREKKET SOM ER FREMSTILLET MED NY PACHOCOL

S KA ND I NAV IAS mest solgte !

Bakerbutikkenes

fretntid

Når vi ser på den revolusjonerende utvikling innen detaljhandelen , hvordan selvbetjeningsbutikkene overtar en stadig voksende del av omsetningen av baker- og konditorvarer, så ligger det nær å spørre seg selv hvordan det vil gå med spesialbutikkene , de « egne utsalg», vil de ha noen fremtid?

Det er ikke bare hos oss man gjør seg slike refleksjoner Gjennemsyn av de utenlandske tidsskrifter som regelmessig kommer til redaksjonen, viser at emnet er aktuelt og diskuteres verden over

I USA er brødet stort sett et standardbrød, en svampet skorpeløs loff beregnet til toast , som selges ferdigskåret og innpakket . Den produseres fabrikkmessig , helautomatisk, og distribueres fra de enkelte fabrikker til supermarkets over store områder Også på kakeområdet har man lignende forhold med noen få standardvarer som går igjen overalt, som smultringer (donuts) og paier med forskjellige fyllinger Godt på sitt vis, man kan gjerne si at kravene til kvalitet er høye , og det er også sørget for smaksmessige variasjoner a v disse produkter , men de gir lite spillerom for den personlige produsents fantasi og

skaperevne I stor utstrekning lages de også av ferdigblandinger som leveres fra egne fabrikker Likevel eksisterer det i USA ca. 20 000 individuelle bakerier , og det finnes også spesielle bakervare- og kakebutikker hvor utvalget er individuelt og personlig preget.

Dette har nok for en del sin grunn i de grupper av tidligere innvandrere , som ofte slo seg sammen og bodde i bestemte strøk og holdt fast ved sine kostvaner, men disse spesialforretningene eksisterer altså, og folk med interesse utenom standardvarene vet at de kan få særpregede kvaliteter Vi har inntrykk av at disse forretningene gjør det godt , for de har adgang til å ta den pris som den ekstra service betinger, og folk er heller ikke redde for å betale dem.

I England fører håndverksbakerne en kamp på vikende front mot de store brødfabrikker og butikkjedene. Antallet av individuelt drevne virksomheter er gått sterkt ned , men de har ikke tenkt å gi opp Det våpen de bruker er nettopp kvalitet, et personlig preget vareutvalg , og det store trumfkort, at håndverkerne alltid kan levere ferske varer.

Et moment som kan komme til å sette en grense for storindustriens ekspansjon er salgsomkostningene Man kan produsere meget billig i store serier, men det forutsettes en produksjon av en viss størrelse . Går den under denne grense lønner det seg ikke lenger , og dette vil automatisk innskrenke utvalget av varesorter . For å finne avsetning må varene fallbys over store områder , og transportomkostningne stiger jo lenger vekk de kjøres , mens kvaliteten forringes og varene taper ferskhet. Kontroll- og kontorarbeidet blir også kostbart.

Håndverksbakeren har altså stadig gode kort på hånden , men han må være våken og fremadskuende om han skal ha sjanse til å spille dem riktig.

Butikkene, deres beliggenhet og utstyr er av avgjørende betydning. Vi har hørt om tilfeller hvor en bakers spesialbutikk har kunnet gjøre det riktig godt selv om den ligger nær ved et supermarket , eller kanskje nettopp derfor - fordi man hos bakeren finn er de ting som storbutikken ikke fører , eller finner ferskere varer med bedre kvalitet

Såfremt en baker har en butikk i et strøk hvor man fortsatt kan

Skjell. Vol-au-vents. Posteier. Alt er

Fine tertevarer frister til gjenkjop og skaper den jevne, gode ettersporsel. Og den sikre kvalitet er avhengig av rftstoffer som passer for formftlet. KONDITORI margarin er spesialvaren for tertedeiger: Riktig konsistens - ren i smak!

regne med gode avsetningsmuligheter , må butikken presenteres i den best mulige form Både utvendig og innvendig må den være slik utstyrt at folk får lyst til å komme inn. En modernisering av et gammelt lokale kan være kostbart , men som en dansk butikkonsulent sa . det er helt sikkert at en modernisering vil føre til øket omsetning Man må legge stor vekt på gode utstillingsforhold: Både i vinduet og inne i selve lokalet må varene være lett synlige. presentert på en pen måte og lette å komme til. selv om uinnpakkede varer selvfølgelig må være beskyttet mot direkte kontakt fra kundenes side.

D et er en rekke ting man må overveie i forbindelse med anskaffelse eller modernisering av et butikklokale , for eksempel adgangen til å bringe varer inn og tomgods vekk uten at dette kommer i veien for kundene i butikken eller hindrer forbipasserende trafikk utenfor . Plasering av disker , reoler også videre må også gjennemtenkes godt . Med hensyn til utstyr av forskjellig slags , så finnes det en hel del meget pene ferdigfabrikerte produkter, med eller uten kjøling - det første

kan være en stor fordel, eller nesten en forutsetning for med hell å kunne omsette lite holdbare varer.

Skal man legge an på å omsette andre varer ved siden av bakerog konditorvarer, og i tilfelle hvilke? Hvordan skal man ordne seg med hensyn til innpakkede/ uinnpakkede varer? Er det plass til litt serveringsvirksomhet , og hvordan skal denne i tilfelle ordnes med bordplasering, renhold, oppvask og så videre? Hvordan skal man velge pene og varige materialer til gulv , vegger og tak, farvesammensetninger , tekstiler?

Det er ikke å vente at en håndverksmester skal kunne avgjøre alt dette på egen hånd. En butikkkonsulent eller en arkitekt vil kunne gjøre god nytte for seg i slike spørsmål.

Så er det vareutvalget og kvaliteten , som bør være bedre enn det som selvbetjeningsbutikkene kan oppvarte med. Er man så heldig å ha en butikk i tilknytning til verkstedet, og dette ligger i et salgsmessig godt strøk , kunne man gjøre dette til et utsalg for de varer som helst ikke bør ha for lang transport , og de helt ovnsferske produkter. For lengre bor-

BRØD TIL MIDDAG?

Nar svenska folket !arde sig rakna kalorier, kom smørgåsen i vanrykt , leser vi i den svenske avisen Arbetet. Det samme gjelder nok her hjemme . Men vi kan ikke helt vende ryggen til smørbrødfatet . - Bortsett fra « tungvekterne », kan hvem som helst unne seg et par gode smørbrød daglig , med god samvittighet. Ja , vi kan tilmed ser v ere familien et lekkert smørbrødfat i stedet for middag,

står det Næringsmessig , og også økonomisk blir det det samme. Til sammenlikning kan vi ta et så næringsrikt måltid som: tre poteter, fire skiver røkt pølse, en porsjon stuet spinat, et glass melk. et stykke knekkebrød med smør og en tallerken saftsuppe. Mot denne menyen stiller vi opp, fire brødskiver , et av grovbrød. Pålegget er leverpostei med hakket , frisk persille , en tomat ,

teliggende utsalg må man ta hensyn til transporten og den innflytelse denne kan ha på varekvaliteten - varene må pakkes slik at de tar minst mulig skade på veien, og straks tas hånd om av de kyndige damer i butikekne. Når man av tidsmessige grunner er nødt til å stuve brødet varmt i kasser for utkjøring , så må man ikke gjøre oppholdet i kassene lenger enn st r engt nødvendigalt må legg e s pent i hyller og disker straks efter ankomst i utsalget.

I selvbetjeningsbutikkene er servicen innskrenket til et minimum, men mange kunder setter pris på service. La altså bakerbutikkene gi publikum den service kundene ellers måtte savne, la ekspeditrisene være underrettet om de enkelte varer og hva de er for noe , så de kan stå til tjeneste med opplysninger og svar på spørsmål.

De fleste utenlandske spådommer går ut på at antallet av rene bakerbutikker vil fortsette å gå nedover Men følger man de retningslinjer som er nevnt foran, skulle bakerbutikkene også i fremtiden ha forutsetninger for å kunne bestå i konkurransen.

en skive helfet ost, og i tillegg et glass melk og en appelsin.

Sm ørbrødene gir mest eggehvite , mye kalk , vitamin Bl og 2 , vitamin C og omtrent samme mengde vitamin A og jern.

Begge måltider gir samme kalorimengde, omtrent 1 /3 av dagsbehovet. Dette for at vi ikke skal ha dårlig samvittighet om vi varter opp med brød-og-smør når tiden ikke tillater omhyggelige forberedelser. Og kanskje kan vi rette opp noe av smørbrødfatets dårlige rykte ?

(Arbeideravisa)

Cn ny lan devittning., .

Elektriske nettbåndovner

Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele al ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske.

Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen.

Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata

Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering. Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter.

Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste.-

Lang garanti.

I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap, varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr.

Styremøte • 1

Styremøte ble holdt den 19. m ai. Det var ingen bemerkninger til protokollen fra forrige styremøte. Det forelå utmeldelse fra seks medlemsbedrifter som følge av opphør eller dødsfall.

Direktør Dawes redegjorde for de forhandlinger man siden siste møte hadde hatt med Lønns- og Prisdepartementet i anledning av at den prisløsning som var gitt pr. 15 mars var mangelfull. I brev av 16 mars pekte Landsforeningen på den underdekning som forelå , men fikk negativt svar fra departementet den 30 mars M an hadde i ny henvendelse av 7 . april bedt om en begrunnelse for dette , men hadde ennu ikke fått noe svar. Styret vedtok derfor å purre på svaret.

Forslaget til ny bakerlov ventes snart å ville komme opp til behandling Kommunalkomiteen

Det er som bekjent flere fraksjonssynspunkter i den innstilling om bakerloven som er avgitt, og Kontoret har sendt Kommunalkomiteens medlemmer et tilstrekkelig antall eksemplarer av Landsforeningens syn på proposisjon om ny bakerlov med momenter og opplysninger. Det er på det rene at den borgerlige fraksjon i komiteen vil gå inn for dette syn , som også deles av NKL. Det var imidlertid ennu ikke avgjort når Kommunalkomiteen kan ta saken opp til behandling.

BKLF

Fra Brød-Fakta hadde styret fått oversendt et PM angående konsulentvirksomhet , et spørsmål som forøvrig ikke er av ny dato. Det kan være tale om teknisk kons ulentvirksomhet , økonomisk/regnskapsmessig , og i og med sammenslutningen med konditorene er det også innen styret uttalt ønske om konsulentvirksomhet i forbindelse med serveringsbedrifter. Dr Schulerud gjorde oppmerksom på at man allerede er dekket hva den tekniske konsulentvirksomhet angår, for så vidt som Bakerlaboratoriet påtar seg alle slags konsulentoppdrag innenfor den produksjonsmessige del. Man har for eksempel et fyldig maskinkartotek, forhandlerne låner villig ut nye maskiner til demonstrasjon og prøvning på instituttet, og man kan også skaffe opplysninger om h vo r maskiner er i bruk og kan sees i praktisk arbeide. Videre gir man råd med nyanlegg eller ombygning av bakerier og hjelper til med løsningen av driftstekniske problemer såsom innkjøring av gjennomløpsovner eller utilfredsstillende brødkvaliteter. Det er en misforståelse å tro at Bakerlaboratoriet er til bare for småbedriftene.

Teknologisk institutt har også avdelinger for bedriftsøkonomi arbeidsledelse og rasjonalisering, og da samarbeidet mellom avdelingene er det beste , vil man kunne

få løst mange av sine problemer ved instituttet.

Den tekniske konsulenttjeneste fra Bakerlaboratoriets side kan utbygges bedre, især ved besøk i bedriftene , og når man ikke har propagandert mere for dette skyldes det underbemanning. Representantskapets ordfører, Kaare Nordby , foreslo derfor at man retter en henvendelse til instituttets ledelse om å få ansatt den nødvendige hjelp.

Det har vært fremsatt sterke ønsker fra Nordnorge om at landsmøtet 1966 legges til Tromsø, og styret har som tidligere omtalt sendt et sirkulære til delegerte og representantskapsmedlemmer om de selv eller de distrikter de representerer vil betale kr. 300 pr. delegert, på grunn av de høye reiseomkostninger som et landsmøte nordpå vil betinge.

I mellomtiden er det kommet et brev fra Fredrikstad Bakermesterlaug som foreslår at landsmøtet 1966 holdes på Hankø i Landsforeningens regi , men med bistand av det stedlige laug på grunn av dettes lokalkjennskap.

Det viste seg imidlertid at blant de hittil innkomne svar på det før nevnte sirkulære er de aller fleste positive , og styret kom etter en del diskusjon til det enstemmige resultat at man overfor representantskapet vil anbefale at landsmøtet 1966 legges til Tromsø

KEMIPER ANLEGG!

KEMPER ELTEMASKIN

KEMPER SIKTEMASKIN

Spør Deres kolleger om Kemper-produktene ! Lengst

i begynnelsen av juni, og at møtet begrenses til de vanlige tre dager. Eventuelle arrangementer ut over dette må i tilfelle skje i No-BaKo's regi.

Utvalget for mel- og brødtyper har gjort en henvendelse til Landsforeningen angående publikumsorientering om melblandingen i de vanlige brødtyper , et spø rsmål som også har vært reist av BrødFakta. Dette må i tilfelle bli den enkelte bakers sak, og styret vedtok å sende et sirkulære om dette til samtlige av Landsforeningens medlemmer. Saken skal også omtales nærmere i « Baker & Konditor ».

Det forelå melding om at Alliance & Vinderen konditorier inntil videre driftsmessig har bortleiet sitt konditori , men selskapet fortsetter som medlem i Landsforeningen. Konditormester Arne Myhre k an derfor fortsette som medlem av styret.

Advokat Beverfeldt hadde meddelt formannen at det er kommet

et tilbud om kjøp av 200 aksjer i De Norske Gjær- og Spritfabrikker. Prisen er ennu ikke kjent , og tilbudet står inntil videre åpent for forhandlinger. Når endelig tilbud foreligger, vil styret med 3 mot 2 stemmer anbefale at det ut fra tilbudet gir en innstilling og lar representantskapet avgjøre saken

I forbindelse med kakeformidlingen opplyste kontoret at arbeidet med katalogiseringen nu snart er ferdig. Når arbeidet skal settes i gang vil det bli nødvendig med plakater til oppslag i butikkene , bestillingssedler og katalogarbeide Selv om man ennu ikke kjenner de nøyaktige omkostninger, antok man at det i første omgang ville være nødvendig med et utlegg på ca. 15 .000 kroner . Styret vedtok å bevilge dette beløp av særfondet. Det ble anmodet om at det i katalogen kommer inn en orientering om den internasjonale kakeformidling, samt om bruken av den norske kakeformidling.

PLIKT, SERVICE OG RUNDSTYKKER

Vi skulle ha fø dselsdag sse l s kap Menyen va r satt på dagsorden i foregående familieråd , og pølser og øl ble enstemmig ve dtatt. I et av våre største bakerier , bestilte vi « pølsebrød » - slike avlange rundstykker. Ordren ble notert av en hyggelig ekspeditrise i bakeriets ho ve dutsalg .P ø lsebrødene kunne avhentes på fødselsdagen klokka 16 00 presis Nå ville vi gjerne ha bestillingen effektuert gjennom en av bakeriets filialer , som ligger nærmere vå r drabantby , men dette bød på

problemer. Alts å avtalte vi å h e nte varene i sentrum.

Fødselsdagen opprant , klokka ble fire , og vi innfant oss i bakeriet. Men pølsebrødene kom ikke Gjestene skulle innfinne seg om et par timer.

Vi måtte kjøpe tørre lomper i en annen forretning

Dette kunne kanskje vært skrevet på kontoen for uhell. Men det viser seg dessverre at dette firmaet med det fornemme navnet , har en spesiell tendens til å være uheldige. Et par av gjestene i

Advokat Beverfeldt uttalte ønske om at man som en parentes til den nye form for kakeformidling tilføyet Norsk Kakeformidling, for å markere sammenhengen med den tidligere eksisterende som nu opphører . Det ble videre behandlet en del referatsaker , hvoriblant kan nevnes at det er kommet brev fra Kirke- og Undervisningsdepartementet angående videregående opplæring ved Nord-Troms Yrkesskoler. Spørsmålet har i mellomtiden vært behandlet av Riksyrkesutvalgene , som har vedtatt at en slik ordning inntil videre kan etableres i Nord-Troms

Til Landsforeningen for Kosthold og Helse er for 1965 bevilget et bidrag kr. I 000 Denne forening arbeider som kjent for sunt og riktig kosthold i forbindelse med kostholdsundersøkelser i forskjellige befolkn ingslag , og den s arbeide har direkte betydning for brødernæringen

selskapet vårt kunne berette liknende historier . En av damene var virkelig oppbrakt Hun hadde bestilt og betalt pariserloff Da hun til avtalt tid kom for å hente br ø dvarene v ar « dess ve rre pariserloffen utsolgt ».

Nå skal vi ikke her komme inn på begrepene service og kundebehandling . Men alminnelig plikt til å overholde avtaler , det vil vi forlange .

H.E . *

Ovenstående er et avisutklipp vi har fått tilsendt , og vi vet ikke hvor det hele har foregått. Vi tror heller ikke slike beklagelige tilstander er noen almindelig regel. men vi gjengir i alle fall det passerte « til skrekk og advarsel ».

Konstituerende generalforsamling

Tilstede var 32 medlemmer

Til behandling forelå:

1. Valg av dirigent.

2. Melding fra Laugene om vedtak av forslaget om sammenslutning i henhold til komiteens utkast.

3. Melding om valgene i henhold til komiteens fordelingsforslag.

4. Vedtakelse av lover for Lauget og Understøttelseskassen.

5. Valg av Oldermann.

6 . Fastsettelse av kontingent for 1965.

7 Valg av komiteer og utvalg.

8. Laugets fremtidige sekretariatordning.

9 Eventuelt.

Møtet ble åpnet av Oslo Conditorlaugs formann, Willy Bernt Samson, som ønsket deltakerne i generalforsamlingen velkommen, og foreslo at forsamlingen som dirigent valgte baker- og konditormester Kaare Nordby. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Nordby overtok deretter ledelsen av møtet. Han refererte den foreliggende omsendte dagsorden, utsendt 27. april 1965, og der var ingen bemerkninger til innkallelsen. Man gikk deretter over til behandling av sakene på dagsorden.

2. Dirigenten meddelte at såvel Oslo Bakerlaug som Oslo Conditorlaug enstemmig hadde vedtatt

komiteens utkast til sammenslutning av de laug

3. Dirigenten meddelte at Oslo Bakerlaug på sin generalforsamling til styremedlemmer hadde valgt:

Disponent A. Røed , Bakermester Knut Hernæs og Bakermester Halvor Brun, som medlemmer av styret.

Oslo Conditorlaug har valgt som styremedlemmer: Konditorm. Willy Bernt Samson, Baker- og konditormester Kaare Nordby og

Konditormester Knut Hals

Som suppleanter har Oslo Bakerlaug valgt:

Kontorsjef Hans Engebretsen og Bakermester Finn Christensen.

Oslo Conditorlaug har som suppleant valgt:

Konditormester Otto Johansen.

4. Dirigenten gjorde oppmerksom på at lovutkastene såvel for Oslo Baker og Konditorlaug, som for Oslo Baker og Konditorlaugs Understøttelseskasse , har vært forelagt til vedtagelse på de to generalforsamlinger og de var her enstemmig vedtatt. Han forespurte derfor forsamlingen om det var noe ønske om punktvis vedtakelse av lovene. Det fremkom intet slikt ønske , og de fremlagte lover ble

derfor vedtatt enstemmig i den foreliggende form, såvel for Oslo Baker og Konditorlaug, som for Oslo Baker og Konditorlaugs Understøttelseskasse. Etter lovene og komiteens navnforslag blir navnet : Oslo Baker og Konditorlaug, og stiftelsesåret 1844.

5. Valg au oldermann.

Valgkomiteen foreslo som oldermann i det sammensluttede laug: Disponent A. Røed, der fremkom ingen andre forslag, og disponent A Røed ble valgt som Laugets oldermann med akklamasjon.

6. Fastsettelse av kontingent for året 1965.

Der forelå fra det tidligere styre Oslo Bakerlaug, forslag om Laugskontingent og kontingent til Tariffkomiteen slik: Til Lauget , for personlige medlemmer årskontingent kr. 30 , - for inntil 2 svenner kr 60 - i årskontingent, og for bedrifter med flere svenner kr . 100, -i årskontingent.

Kontingenten til Tariffkomiteen foreslås slik:

Fra I til 2 svenner kr. 40,- pr. år » 3 » 4 » » 60 ,- » »

» 5 » 7 » 100,- » »

» 8 » 12 » » 150 ,- » »

» 13 » 15 » » 200, - » » og over 16 » » 250 ,- » »

Marron-Tortli

Kavla ut kastanjepure på pappersbelagd plåt, låt stel no i frys, tog ut platter (som framgår av bilden ) med krusig ut stickar e och mark e re med modellerpinne. Tog notbottnar, spritsa på greidde, lagg p å den utstuckna platten. Garnere med vispqradde och chokladspån

Orange-snitt

Dela anslagskapseln i tre deler, anvand en Drank denne med apelsinsockerlag, belagg med ett lager latt sockrade apelsinklyftor, och fyll till onskad hojd med s k diplomatkram (graddkram ), garna smaksatt med cura<;:ao Låt stå i kylen, och nor kapseln ste i net skar e s den till lcimpligc bakelsebitar. Tillsatt kramen något gelatin for beittre hå I Ifasthet i snittytor Garnere med greidde och apelsinskal. ·

Copyrig ht : Richem o ntsk olon Foch sc hu le und Ver suchs -

Tre variationer av vetebrods-bakverk

Ett led i rationaliseringen ar att av samma degtyp framstalla olika slags bakverk Ur bakningssynpunkt ar det fordelaktig! att ha storre serier av likartade grunddegar.

Viktig! ar, nor det galler vetedeg, att lagga an på kvalitet och en fettrik deg. Speciellt galler detta uppskurna bakverk av vetedeg som annars har nackdelen att latt torka ur.

Tillsattandet av frukt i degen sker forst vid uppvagandet av degbitarna eller tidigast i slutet av degprocessen. Overdelen av kapslarna bestrykes med varierende slag av masser.

Deg:

1500 g mjolk

150 g jast

20 g malt

10 g salt

300 g socker

300 g agg (6 st)

400 g smor

2400 g mjol ca

Beredning:

Arbeta samman till smidig deg Dela degen i tre lika delar Ti IIsatt den forsto delen 300 g korinter, den andra delen 300 g hackade apelsinskal, samt den tredje delen ca 300 g hackad, syltad frukt Nor degbitarna vilat, kavlas de ut och placeras i kapselplåt.

Beredning rece

Nor degen kav kapseln, naggc och bestryks d

100 g forsk eig

60 g socker

80 g hyvlad r Raskas fordi~ socker, bokas kallnandet upp

och placerots i val. Halvroskos med foljonde;

110s med puder>ch skars efter mpliga biter.

Beredning recept nr 2

Degen med hackade apelsinskal naggas val i kapseln. Bestrykes derefter med foljande toskamassa; 100 g smor

100 g honung

150 g glycos

250 g hyvlad mandel

Smalt ingredienserno val over eld, och tillsatt till sist hyvlad mandel.

Raska val, och baka av. Skar upp till lampliga bitar efter kallnandet.

Beredning recept 3

Degstycket med syltod frukt behandles som foregående. Halvroskos och bestros med foljonde strosse I :

Strosse I:

200 g mjol Blandes val och stalles i kyl. Blondes derefter val ytter150 g florsocker ligare en gång, och passeras derefter genom en sikt 200 g s :ior med co 4-5 mm maskstorlek.

Innen strosslet påstros , bestrykes kopseln med agg. Raska fardigt och boka av. Skar upp till lampligo bitar efter ovbokondet

•

Månedens bakverk från Sveriges Konditor-Forenings Fack skola

Medels schablon strykes mycket lunna bottnar på smorda plåtar eller sil ikonpapper.

Halften av bottnarna vandes och en klick tryffelmassa spritsas på. Den andra bolten presses ner så att massan fordeles over hela bolten.

Mandel-Duchesse doppas latt på

Mandel-Duchesse

En enkel och pigg variant till vårt »b itsortiment »

Recept:

500 g florsocker

750 g mjol blandes och rores med grodde till en tjockflytande grot Litet vaniljsmak tillsattes 24 st hårdvispade ciggvitor blandes forsiktig! i massen

Andra fyllningar an tryffelma ss a kan naturligtvis an v cindas men e nbart feta och fasta fyllningar bibehåller den spreda konsistensen i bakverket. Blir Duchesse mjuk så ar hela kakans karakter borta.

Uppsala

Copyright Konditorfockskolan. Foto Konditorn

Finhackad vit mandel stros over de uppstrukna bottnarna Vand plåten och sl å av mandeln innan de bokas i 200°C.

två sidor.

Direktør Dawes redegjorde for ordningen , og ga et par eksempler på hvorledes kontingenten ville virke i forhold til tidligere medlemskap i de to Laug. Det foreliggende kontingentforslag ble enstemmig vedtatt.

7 Valg.

Valgkomiteens forslag ble referert , og der ble foretatt følgende valg :

Revisorer :

Magnus Kobbeltvedt og Eugen Gundersen.

Varamann : Christian Michelsen.

Fanevakt:

Ingolf Giirgens , Odd Haug og Arne Myhre.

Varamenn :

Per Samson og Sverre Berg.

Medlemmer av Tariffkomiteen : Arnt Hansen , disp. Hovind. Ola Hellebostad, Kaare Helgesen , Rolf Jacobsen, Martin Nordby, Per Samson og direktør Slattum.

Varamenn:

Bjørn Bratsberg , Odd Haug, Kaare Strand, Knut Østby og Harald Petterson.

Som medlemmer av Understøttelseskassens styre valgtes : Arnt Hansen , Kaare Nordby. Hans Andersen, John Møllhausen, Arne Myhre.

Som varamenn : Sverre Berg, Harald Petterson, Christian Michelsen.

Som revisorer til Understøttelseskassen valgtes:

Magnus Kobbeltvedt, Eugen Gundersen og varamann: Chr. Michelsen.

Som fagrevisor for Lauget og for Understøttelseskassen valgtes: E. Berges Revisionsbureau.

Som festkomite valgtes styret Oslo Baker og Konditorlaug.

Som representanter til Oslo Elementærteknisk Skole for bakere: Halvor Brun m/ Kaare Nordby som varamann, og for konditorene : Joh. Johannessen med Willy Bernt Samson som varamann.

Kalkulasjonskomite for konditorene, som medlemmer valgtes: John Møllhausen ogOtto Johansen.

8. Laugets fremtidige sekretariatordning.

Dirigenten forela spørsmålet om Laugets fremtidige sekretariatord-

fra A/L FELLESMEIERIET

Med melkepulver blir De uavhengig av den daglige melkeleveranse og slipper samtidig eventuelle holdbarhetsproblemer. Fellesmeieriets melkepulver som er lett oppløselig byr på mange fordeler. Vi fører flere kvaliteter og gir Dem gjerne nærmere opplysninger.

Schweigaardsgt. 34, Oslo Telefon 68 19 60

KLIPPES UT!

Til W P Norsk As

SENATOR

en ny halvautomatisk ovntype, termostatstyrt med det patenterte syklontermsystem og innebygget kaldtvannsteam, uten rør og murstein.

Gjennomprøvd.

Tidligere levert: ca. 90 i Skandinavia, ca. 200 i Tyskland og ellers over hele verden

Leveres i tre forskjellige størrelser: 13,2 - 16 og 20 m 2 samlet herteflate ( tilsvarer ca 50 - 65 og 80 platers kapasitet). Ovnen kan leveres med olje-, gass- eller elektrisk fyring.

Rasjonell i drift. Ovn med ca. 80 platers kapasitet, med oljefyring, brennstofforbruk: ( For 8 timers drift a 300 arbeidsdager( fra kr. 3-4.500 pr. dr, inkl. oppvarming av steam.

Betjening av ovnen med automatisk planke ( se bildet) direkte på nettbåndet som stikkerutenforovnen. Tømming hurtig og effektivt ved utkjøring av nettbånd.

~tERNER & PFLEIDERER

Storgt 14/16 - Oslo - Tel. 412070 - 412111, Telegrarnadresse Wepeno Jeg/vi er

Navn :

ning, og ba generalforsamlingen om fullmakt til styret til å finne den best mulige løsning for den fremtidige sekretariatordning.

Møllhausen uttalte seg prinsipielt for at Laugets sekretariat burde være et selvstendig sekretariat, ikke tilsluttet Landsforeningens kontor. Forslaget om at styret fikk fullmakt til å finne den best mulige ordning, ble enstemmig vedtatt.

Deretter overrakte dirigenten oldermannskjeden til det sammensluttede Laugs første oldermann, A. Røed. Røed på sin side takket og ga uttrykk for at han anså det for en kongstanke. som nu endelig var realisert ved sammenslutningen. Han takket også for tilliten ved valg som det sammensluttede Laugs første oldermann.

9. Eventuelt.

Oldermannen forela det sirkulære som var sendt av Brød-Fakta , vedr. avståelse av 1 øre av gjærbonus for medlemmene, til støtte for en reklameordning på det lo-

kaie plan ved fordeling av midlene mellom distriktene. Han ba om at Laugets generalforsamling uttalte seg positivt for denne tanke. I den etterfølgende diskusjon , deltok herrene Agnalt, Hellebostad, Nordby, Otto Johansen, Eugen Gundersen og John Møllhausen. Av de fremkomne uttalelser gikk Nordby sterkt inn for at det vedtak som Laugets generalforsamling tok , ble meddelt samtlige medlemmer i sirkulære. Der var enstemmighet om at man burde gå inn for denne løsning, og anbefale at medlemmene gjorde det samme.

Etter enstemmig forslag fra tidligere styre i Oslo Bakerlaug, ble følgende medlemmer foreslått som æresmedlemmer:

Bakermester Hans Andersen. Bakermester Arnt Hansen og Bakermester Kaare Nordby.

Forslaget ble satt under skriftlig avstemning , og samtlige ble en-

NYTT SYN PÅ FORTJENESTEMARGINEN

Det svenske blad Fri Kopenskap har i en artikkel behandlet den gamle måte å tenke på når det gjelder avanser og fortjenestemarginer. Det er ikke bare marginens størrelse, men også omsetningshastigheten , som spiller inn, og dette kommer i høy grad brødvarene med deres raske omsetningshastighet til gode

Si for eksempel at marginen er så liten som tre prosent, at en butikk kjøper et brød for 97 øre og selger det for en krone, for å ta det enkelt. Hvert salg gir en fortjeneste på bare 3 øre, men ef-

tersom man tar inn nye brød hver eneste dag ,kan man renge med at lagret omsettes ca. 300 ganger i året , eller de investerte 97 øre gir en samlet fortjeneste på ca. 3 øre x 300 eller 9 kroner, med andre ord 900 prosent av den investerte kapital.

Hertil kommer at snarkjøpsforretningene står sterkt og kan forlange service Hvis de treffer avtale med leverandøren om at han bærer brødet inn i butikken og legger det i hyllene, så får man dem helt gratis inn på plass. Det finnes også de som har anled-

stemmig invotert som æresmedlemmer.

De æresmedlemmer som fra Oslo Conditorlaug tidligere har æresmedlemskap, og automatisk går inn som æresmedlemmer i det sammensluttede Laug, er følgende:

Konditorm. John Møllhausen , Konditormester Arne Myhre og Konditorm. Hugo Tobiasson.

Til slutt takket Oldermannen dirigenten Kaare Nordby for hans utmerkede ledelse av møtet, og deltakerne for fremmøtet. Møtet slutt.

Etter generalforsamlingen var der fellesspisning i salongen hvor samtlige deltakere deltok. Der var taler av Laugets oldermann , A. Røed. av bakermester Kaare Nordby , av John Møllhausen og av bakermester Halvor Brun , og til slutt takket Arnt Hansen for maten. Etterpå hygget man seg ved kaffe til midnatt.

ning til å få byttet inn usolgt brød.

Men den nevnte artikkel gir også stoff til eftertanke om farene ved prisavslag Fra USA er det pekt på at en prissenkning på 2 prosent uten økning av den varemengde som selges , betyr i et amerikansk supermarket at nettogevinsten minker med 80 prosent! Hvis man isteden øker prisen med 2 prosent og dette fører til 10 prosent mindre salgsvolum, så stiger likevel nettogevinsten med 29 prosent.

Når svingningene er så store, så skyldes det at de moderne storbutikker opererer med meget små prosentuale nettogevinster i forhold til omsetningen , men tendensen vil være den samme overalt.

Nyinnredning av Tobiassons konditori • I Oslo

I det svenske fagblad «Konditorn» nr. 4 står en omtale av en ominnredning som en svensk arkitekt, Ake Petersen , har foretatt i Tobiassons konditori i Oslo . Vi har fått tillatelse til å bruke artikkelen , og gjengir i det følgende i oversettelse det som sies om konditoriet , sammen med et par bilder som vi har fått låne klisjeene til, og vi vil for dette uttrykke vår hjerteligste takk. Artikkelen inneholder også en beskrivelse av innredning av to svenske konditorier ved samme arkitekt, og vi anbefaler dette samt diverse annet leseverdig stoff til nærmere studium for norske in-

teresserte. Og så siterer vi fra artikkelen:

Det gamle fornemme, snart 100 årige Conditoriet i Prinsens gate i Oslo har gjennomgått en ansiktsløftning. Konditoriets eier. den ihvert fall blant eldre konditorer i Sverige så velkjente konditormester Hugo Tobiasson har nylig overdradd hele sin virksomhet til sønnen John. Og denne igjen har tilkalt Ørebro-arkitekten Ake Petersen for delvis å ominnrede den fine gamle innredningen.

Og arkitekt Petersen . som har signert så mange vellykkede konditori-innredninger over hele Sverige, og som i den senere tid også

har begynt å feire store triumfer utenfor landets grenser, har gått til verket med all mulig følelse for pietet og stil.

Tobiassons konditori er blitt berømt på mer enn en måte . Mangen Amerika-reisende har fått oppleve finessen ved hans leveranser til de store norske rederiene - midt ute å Atlanteren kan man helt overraskende få smake hans fine kransekake for ikke å tale om en slik delikatesse som «snemus», dvs. en av de mange isanretninger som også hører til firmaets spesialiteter.

I Oslo er imidlertid diskesalget forholdsvis litet sammenliknet med

Billig~ krig/øring - Solide seire

AUTC)MATISK - UGIFTIG - SIKKERT

fjernes ALL hv•~ps, fluer, melmøll o.a. flyvende innsekter med FLYKILLEI~ ,,bombe" i COOPERMATIC APPARAT

HVERT APPARAT BEHERSKER ca. 200 m 3

HVER «BOMBE» HERSKER ca. 800 timer !

GODKJENT AV HELSEDIREKTORATET FOR BRUK NÆR MAT

COOPERMATIC APPARAT koster kr. 290 ,FL Y KILLER «BOMBE» » » 30,-

*) FRESH AIRE «BOMBE» » » 30,-

Husk: COOPER!

Skriv eller ring til eneimportørene for Norge : A/S B. Bergstrøm & Co.

Klingenberggaten 7 41 06 76 Oslo 42 60 54

*) Fresh Aire luftrense -b omber går i samme apparat

Dreper all slags dårlig lukt meget effektivt

serveringen som er virkelig betydelig. I Norge er konditoriene bare åpne fra kl. 8 .30 til 16. Siden er det lukket, og da gjelder det i løpet av denne relativt korte tid å presse inn så mange gjester som mulig.

Dette har Tobiasson junior tenkt på ved forandringen av lokaliteteten. Siden man mer og mer har sløyfet egen kon fektfremstilling ( likesom i Sverige) , så har de store konfektdiskene måttet vike plassen og gitt en helt utmerket ny flate som er utnyttet til servering.

De disker som fremdeles trenges er flyttet mot inngangen , og på den nye serveringsplassen bygget arkitekt Petersen en forhøyning, hvor man kan sitte og se ut på Stortingsplass over de nærmestsittende gjesters hoder. Dette gir et velkomment tilskudd på 26 nye plasser.

I det tidligere konditorimiljø i mørk mahogny, som Oslo-folk kjenner så godt , har arkitekten innplassert den kompletterte serveringen sammen med de nye diskepartier i kalket ek, og en elegant fotomontasje viser det gamle

Christiania på den tid da konditoriet ble startet.

Den nye innredningen glir sammen med det gamle tradisjonelle , og den gir et helt nytt og friskt billede som det allerede har vist seg at folk liker , det skal allerede ha vist seg på salgskurvene.

I det hele er eksemplet fra Tobiassons konditori i høy grad etterfølgelsesverdig - ved pietetsfulle vedlikeholdsarbeider kan man skjenke sine lokaler både tradisjon og aktualitet.

Den internas_jonale konditorutsttlling t Wien

Svenske får hedershverv

Sveriges Konditor-Forenings riksordforande , konditormastare Sven Larson, Stockholm och Visby. har enhalligt utsetts till ordforande for fyra år framåt i den internationella konditororganisationen.

Vaiet , som var mycket popu-

!art och halsades med ovationer når resultatet tillkannagavs , forrattades vid de europeiska konditorernas kongress och stora utstallning i Wien , dar den svenska konditorinaringen aven i i:ivrigt havdade sig val.

Den i:isterrikiska konditororga -

nisationen hade 3-19 april i Kiinstlerhaus, Wien , arrangerat en utstallning med deltagande av de fiesta europeiska landerna och gladjande nog aven med deltagande från många i:isteuropeiska lander bl. a. Ryssland. Den som kritiskt betraktade utstallningen måste nog saga sig, att trots att organisationen var perfekt, trots att ingenting brast i det tekniska utforandet av sjalva utstallningen, så var konditorialsterna tekniskt skickligt gjorda karamellblommor, tekniskt skickligt utforda marzipanrosor, kristyrarbeten, kakaomålningar m.m vittnande om att yrkesskickligheten stod hi:igt i kurs , men man saknade fantasien, ideerna , det moderna tankandet , som tar sikte på att geira konditoriv arorna li:insamma och darmed menar signaturen, att en konditorivara bor vara dels tilltalande for i:igat dels latt att framstalla med hansyn till att den i:ikade knappheten på personal och steg-

Den nye intcrnationellc konditorordforanden , konditormastare Sv en La rs on (t.h.) tillsammans med foretradaren M. Jean GoLidaert, F rank rik e

rade lonekostnader gor det nodvandigt att rationalisera aven inom sorti men tet.

Ett par lander framtradde som anmarkningsvarda undantag. Sarskilt Holland , som stallde ut helt alldagliga varor, sådana som man kan kopa i af farerna. Montret pryddes endast av ett par karamellarbeten, men hela arrangemanget var utsokt, det var fornamligt och det vittnade om ett modernt tankande inom konditoribranschen. Danmarks monter visade typiska danska konditorialster och Sverige hade spunnit på temat « barnkalas» med tårtor och glassbomber m.m. med barndekor

Konditormastare Sven Larson som i Wien betroddes med hedersuppdraget att vara den inter-

nationella organisationens ordforande eftertrader på denna post fransmannen Jean Goudaert.

Det ar en mångsidig och erfaren herre som tar over rodret i den europeiska konditorsammanslutningen. Konditormastare Larson ar fodd gotlanning och stravsam av naturen. Han har verkligen gått den långa vagen i sin karriar och kanner yrket anda från grunden Han var den framste tillskyndaren vid tillkomsten av Konditorfackskolan i Uppsala.

TELEFON 42 0128 - 4142 82

RÅDHUSGATEN 4 - OSLO

vilken ags och drivs av Sveriges Konditor-Forening. På det internationella planet ar han framforallt mannen bakom konditorinaringens praktikantutbyte vars register ar forlagt till Stockholm.

Som foretagare har konditormastare Sven Larson inte varit mindre framgångsrik. Han ager Burmeisterska Konditoriet i Visby och Kjellsons Konditori på Birger Jarlsgatan i Stockholm. Aven Visby Stadshotell och stockholmsrestaurangerna Tattersall och Aston drivs i hans regim.

Norge var ikke offisielt representert i Wien. Desto gledeligere er det at vi kan takke S v erige s direktør Swenninger for ovenstående referat. Red.

Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.

Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.

Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner.

ETABLERT 1906

Nordisk konditork·urs

Stockholm

En nordisk kurs for egna foretagare inom konditorinaringen ordnades i slutet av april av Sveriges Konditor-Forening på Statens lnstitut for Hantverk och Industri i Stockholm.

Bakgrunden till kursen som nu på uppdrag av Nordiska Konditormastareforbundet for andra gången forlagts till Sverige var forhoppningen att genom ett stimulerande utbyte av erfarenheter over granserna kunna gora affarerna lonsammare an tidigare.

Huvudlinjerna i kursprogrammet uptog darfor just sådana amnesområden dar det finns goda mojligheter till andringar med siktet installt på okad lonsamhet inom branschen:

Smorkram - hållbarare och behagligare att arbeta med an gradde

Lunchen på konditoriet

Halvfabrikaten - en vag att minska personalkostnaderna

Modema tårtdekorerrationella och arbetskraftsbesparande.

Sverige har genom omstandigheterna blivit något av ett foregångsland på området - vi har har hos oss redan mott de svårig-

heter som en pågående strukturomvandling av samhallet for med sig. Det var också gladjande att kunna notera den stora uppslutningen kring kursen från våra grannlanders sida. Over 50-talet deltagare hade samlats från Danmark, Norge, Finland och Sverige som alla halsades hjartligt valkomna av Sveriges Konditor-Forenings riksordforande , tillika vår nyblivna internationelle ordforande. konditormastare Sven Larson. Den forsta kursdagen agnades bl. a. åt smorkramen. Det var rektor Migg Sporndly från Konditorfackskolan i Uppsala som !arde kursdeltagarna hur man tillverkar en smorkram som smalter som gradde i munnen. En viktig erfarenhet hade han att delge sitt auditorium: Smorkram ar både hållbarare och i många avseenden behagligare att arbeta med an gradde.

Rektor Sporndly !arde också ut något om vad han kallade sina «basta bitar», dvs. bakverk som inte bara blivit bra enligt konditorernas egen uppfattning utan som aven hunnit saljtestas på fackskolan och darvid visat sig vinna kundemas fulla och odelade bevågenhet.

Men hur skall man kunna vinna

allmanheten for tanken att aven inta sin lunch på konditoriet? For att få denna viktiga fråga belyst hade kursen tillkallat chefskonsulent Sven Lundstedt från Margarinbolagets restaurantgavdelning samt dennes kollega chefskonsulent Torben Andersen från samma foretags konditoriavdelning. Den forre demonstrerade varma och kalla smorgåsar jamte en del enklare ratter val lampade just for konditorier - han hade bl. a en soppa som ble mycket uppskattad bland kursdeltagarna. Av konsulent Andersen fick man Jara sig allt om frukostbrod, vissa sorters extra gott kaffebrod och gosenbrod. Med den utveckling vi haft i vårt land blir det numera allt flera for att inte rentav saga flertalet av både tjansteman och kroppsarbetare som borjat inta sin lunch utom hemmet. Det ar har som konditorierna kommer in i bilden. Genom att på vissa vasentliga punkter aka sitt sortiment har det blivit mojligt for konditorierna att åt sig vinna ett helt nytt klientel och en helt ny kundkrets som visat sig ha en valgorande inverkan på dagskassorna!

Ytterligare okad lonsamhet med mera anvandande av halvfabrikat som framfor allt ger en mojlighet

«Man kan si hva man vil om Napoleon, men bake kaker det kunne han». Nåja, når det er snakk om butterdeig har alle de beste forutsetninger for å oppnå et godt resultat - med MESTER margarin fra Borgar. MESTER er drivende god fordi den hever bakverket spesielt godt og gjør det lett og delikat. MESTER er dessuteri en smidig og fin rullemargarin.

Gjær må oppbevares kjølig og luftig

Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted.

Man må ikke glemme at gjær er levende celler. Gjær tåler ikke høy varme. Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene ved ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettest, og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig som står til heving, helst holde ca. 30 ° C.

Ved lagring av gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C., som i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.

Gjær tåler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes, må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks, og den må ikke fryses igjen.

Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate, er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjernes lett med en ren, fuktig klut.

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A-S

OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

att spara personal var andra kursdagens forsta amne med chefskonsulent Sven Nilsson från Rockstroms Fabriker i Norrkoping som forelasare. Det stora problemet for varje foretagare i branschen ar i dag just personalkostnadendet blir med naturnodvandighet på det viset i ett så hantverksbetonat fack som konditoryrket. Det ar då också bara naturligt, att man geir allt for att forsaka minska något på denna stora utgiftspost och man kan inte gora det enklare an genom att anvanda sig av halvfabrikat i så stor utstrackning som mojligt. Ett villkor ar dock att kvalitetskravet inte i något avseende blir eftersatt , betonade konsulent Nilsson. Om vi lar oss at anvanda halvfabrikaten på ratt satt har vi kommit ett gott stycke på vag mot en rationellare och mer lonsam drift.

Arbetskraftsbristen geir det också nodvandigt att forenkla t. ex. tårtdekoren vilket kan ske utan att man samtidigt behover forlora stilen. En som vet det mesta om modema tårtdekorer ar konditormastare Rolf Loharg, Jon koping, som fick avsluta kursen med en intressant tretimmarsdemonstration inom detta område.

Allting andrar ju utseende i vår tid fastslog forelasaren. Mobelstilarna håller sig inte kvar genom årtiondena, designen på t. ex. bilar och si lver forandras så aven tårtdekoren. Dag ens dekor måste framfor allt ta sikte på att vara rationell, att kunna goras snabbt. helst aven i forvag. Den måste också vara hållbar samtidigt som den ges ett rent och tilltalande yttre som direkt appe ll erar till allmanhetens smaknerver redan genom sitt frascha utseende Man

går allt mera inn for att !åta materialet tala, understrok konditormastare Loharg . Man kan nog tryggt konstatera att årets kurs blev mycket uppskattad bland deltagarna , något som det gavs både hor- och synbarliga bevis for. Och som sig bor fick varenda en av de 50 deltagarna ett vardefullt kompendium med sig hem, en samling av alla de recept och yrkestips som bli:itts och stotts under två sallsynt laddade kursdagar Esswe.

Deltagare från Norge:

Peder Bergan , Sandefjord

Per Løkke , Nesodden

Reidar Næss, Larvik

Henry Nielsen , Stjørdal.

Vi takker Sveriges KonditorForening og dens direktør Swenninger hjerteligst for artikkelen. Red.

Internasjonal rugkonferanse

Det er alltid interessant å gjøre en utenlandsreise, og særlig interessant er det når reisen gjelder et for de fleste så fjernt land som Polen. Den direkte foranledning til turen var at redaktøren, som i sin tid har utført diverse forsk-

ningsarbeide angående rugmelets kjemi og teknologi , var invitert til å delta i en internasjonal rugkonferanse , hvis egentlige formål skulle være å diskutere om noe kan og bør gjøres for å holde oppe rugbrødet ved siden av det sta-

dig mer utbredte hvetebrød. Konferansen var henlagt til Poznan , som er en by omtrent på størrelse med Oslo , med universitet, tekniske skoler og adskillig industri.

Polen har fra gammelt av vært et land med stor kornproduksjon ,

og både avling og forbruk av rug har vært meget omfattende. Polsk rug ble før krigen importert til Norge . Den er lys og storkornet . og egner seg utmerket til iblanding med den småkornede. oversjøiske rug vi ellers bruker, derved at den gjør melet lysere. Men dette har forandret seg Vel har Polen 4 millioner hektar som ikke egner seg til dyrking av annet enn rug ( og poteter) , men man har satt op et stort program for husdyrproduksjon, blant annet 14 millioner svin, og dette tallet har man allerede så å si nådd. All rug som blir tilovers går til oppforing , og det blir dermed ingenting igjen til eksport.

På bakgrunn av landets stilling

som rugprodusent og konsument var det naturlig at konferansen ble lagt til Polen , og den kunne mønstre et stort antall interesserte fra en hel del forskjellige land, vi nevner i fleng først de østlige rugland Sovjetrussland, Polen, T sjekkoslovakiet, Bulgaria, Ungarn og Østtyskland. men også vestlige land som Vesttyskland . Nederland , Frankrike , Finnland, Sverige , Østerrike, og til og med USA

Programmet var meget omfattende og delt i to hovedgrupper. hvorav den ene gjaldt de landbruksmessige sider ved rugdyrkingen. den annen de teknologiske og ernæringsmessige. Det meste av det som ble fremlagt lå på det

vitenskapelige plan , men konferansens fasit var det som vi allerede har visst. at rugen overalt er i tilbakegang. Når det gjelder lyst brød, så later det til at Østtyskland nu er det eneste land hvor ublandet lyst rugbrød fremdeles er i bruk, og da vistnok vesentlig som en følge av statlige reguleringer. Over alt ellers er det hvite brød et blandingsbrød av rug og hvete i forskjellige forhold. Grovt rugbrød er fremdeles ublandet men dette utgjør de fleste steder ingen betydelig del av brødkonsumet. Prisen later heller ikke til å spille noen vesentlig rolle for publikums valg av brød. Karakteristisk i så henseende var en opplysning fra Polen. at man hadde brakt på markedet et grovt rugbrød til en meget billig pris, men dete utgjorde bare en ganske liten del av omsetningen.

Man kunne ventet et større utslag av prisen i dette land hvor timelønnen for en arbeider er omkring 10 zloty, for kvinner 7 zloty, mens vanlige br ø dsorter koster 4-6 zloty pr. kilo og en dress ligger oppe på omkring 2000. Forkjærligheten for lyst brød ga seg også utslag i folks holdning overfor blandingsbrødet. Man hadde først forsøkt et brød med 70 % rug og 30 % hvete, men dette ble ikke særlig populært. Det ble derimot den neste type man lanserte, det såkalte Pragerbr ød med 40 % rug og 60 % hvete Det ble på kort tid så populært at det nu utgjør omkring 50 % av brødkonsumet. Også et brød med 80 % h vete slo godt an

Men vi skal merke oss at dette brødet er ikke noe «tannløst» eller smakløst brød. Sur må til. som følge av at melet mer eller mindre er malt av grodd korn. Man har funnet frem til et enkelt system med flytende sur i to trin , som brukes så vidt forsiktig at man

ikke får noen tydelig sursmak, men en frisk og tiltalende aroma. Man har lovet oss å sende opplysninger om fremgangsmåten ved dette surføringssystemet , som vi ved leilighet kan bringe videre til norske bakere.

På konferansen var der et foredrag på russisk om brødproduksjon, som vi ikke skjønte noe av , men en film som ble vist i tilknytning til foredraget ga et inntrykk av i hvilken grad produksjonen i Russland er mekanisert i store enheter. Vi merket oss Viennara eltemaskiner , men forøvrig diverse russisk produsert maskineri for kontinuerlig produksjon med auto-

matisk programstyring. Melet ankommer i tankbiler og blåses opp i siloer , hvorfra det via automatiske vekter går i eltemaskiner

Der lages emulsjon av vann og flytende fett , tilsvarende oppløsning i vann av salt og gjær , som altsammen avmåles ved fortrengningspumper og kontinuerlig eltes sammen med melet i skrueeltere Den lange deigføring på 5-6 timer løses ved at deigstrengen etterhvert løper ned i et kammer som dreier seg når det er fullt , hvorpå neste kammer fylles osv. med i alt fem seksjoner Når det siste fylles er det første klart til tømning.

Den automatiske produksjonslinje v ar lagt opp for enhetsproduksjon , og gjennomløpsovnen kunne derfor konstrueres slik at formene, 16 i bredden, var fa s tspent i båndet til gjennomløpsovnen. Dermed falt også de ferdige formbrød av seg sel v ut a v formene når disse vandret rundt valsen for enden av båndet. De mange foredrag sprengte til en viss grad den oppstilte ramme, og det ble ikke tid til en fullstendig oppsummering a v konklusjonene. Men et visst overblikk fikk man likevel, og dette skal vi behandle særskilt i en følgende artikkel.

Nye pakkemaskiner for brød

AMF , bokstavene for det store amerikanske maskinfirma American Machine and Foundry Co. , har for en del år siden tatt opp produksjon av bakerimaskiner og har også kommet inn på det europeiske marked. Noe av det nyeste med hensyn til pakkemaskiner for brødvarer og kaker var vist på London Packaging Exhibition den 19 til 27 mai d å.

Den nye maskin , som vi har fått adgang til å vise et billede av , kalles Mark 50 Bagger og har en tvinnelukking som gjør det mulig for husmoren å lukke igjen pakker som hun har åpnet og tatt ut en del av innholdet fra , så at brødet hele tiden er beskyttet mot uttørring. En annen modell, som også er utstilt , heter AMF Micro Poly Wrapper.

Det gjøres oppmerksom på at plastfilmer som regel selges efter vekt. og jo tynnere film , desto mindre blir altså emballasjeprisen. Micro-pakkeren kan arbeide med meget tynne filmer , helt ned til

0,0065 mm ( den polyethylenfilm som er vanlig brukt i Norge er ca. 0,03 mm) Nu passer disse aller tynneste filmer ikke for alle produkter , men maskinen er innrettet så at den kan brukes for alle almindelig forekommende plastmaterialer som kan varmeforsegles.

Micro-pakkeren er spesielt konstruert til å pakke mange forskjellige produkter , både skåret og uskåret formloff , frittstående brød , kaker , frukt og grønsaker til og med. Maskinen kan samarbeide med AMF' s skjæremaskiner for br ø d Den kan også brukes til pakking av finere kaker , som hvis det er ønskelig kan pakkes liggende på brett eller Li-formede brett.

AMF Poly W rapper er slik innrettet at den automatisk måler av de riktige filmlengder som passer til produktenes omfang og skjærer nøyaktig av disse lengder. hvorved man unngår alt spill av pakkemateriale.

Micro Poly Wrapper kan bruke

krympefilmer, og den suppleres da med en termostatisk regulert krympetunnel.

Varmeforseglingen er en vanskelig sak med de meget tynne og lettsmeltelige filmer, men sveiseinnretningen er elektronisk temperaturregulert så den skal kunne ta de tynneste filmer uten skader. En kjøleinnretning like efter sveisingen sikrer en fullstendig lufttett lukking.

Micro-maskinen kan pakke med fold enten på siden eller på undersiden , og ydelsen kan reguleres mellem 15 og 40 enheter i minuttet

Mark 50 Bagging maskinen er kompakt, og den putter i poser både hele og skårne formloff , lange frittstående brød og mange andre artikler Det er lett å skifte over fra en størrelse til en annen. De største dimensjoner som kan pakkes er 37 cm lengde , 12,5 cm. bredde og 15 cm høyde. Den kan kobles direkte sammen med en brødskjæremaskin . Denne pose-

pakkemaskinen har en tvinnelukkeinnretning som automatisk lukker og binder om poseåpningene med korte lengder av et bøyelig bånd som er forsterket

Konditori i Mandal vil eksportere

Mandal Konditori har i disse dager fått en ny tilvekst i sitt maskinelle utstyr, som vil føre til en så stor produksjonskapasitet at man blir i stand til å ekspedere lefser , potetkake såvel som flatbrød, til både inn- og utland.

- Det er en automatisk kjevlemaskin som muliggjør dette, forteller Martin Monrad Nøding i Mandal Konditori.

Maskinen har en slik fantastisk kapasitet at med full produksjon av f.eks potetkaker, vil den i

med en innlagt myk metalltråd.

Det var på utstillingen også vist en rekke andre AMF pakkemaskiner foruten diverse automatisk bakeriutstyr og ovner. Alle disse

løpet av tre dager kunne dekke hele strekningen langs riksvei 40 fra Mandal til Oslo

Deigen flates bare ned manuelt og derefter overtar maskinene og kjevler den stadig tynnere og tynnere.

- Vi sysler med tanken om å få vakumpakning på våre produkter , sier Nøding. Det vil gi dem en meget større holdbarhet over lengre tidsrom . Tradisjonen tro satser vi på høy kvalitet , og hele denne produksjonen vår er naturligvis godkjent av helserådet.

- Når det gjelder eksporten har vi bestemte planer, sier Nø-

maskiner fremstilles i konsernets europeiske fabrikker i Holland og Italia. Dets internasjonale hovedkvarter er i Dordrecht, Holland.

ding Hvilke land som kan komme på tale vil vi imidlertid ikke røpe før alt er iorden. Da skal vi heller komme tilbake til saken.

Bakeri og konditori på Bletk Fiskeværet Bleik på Andøya har i flere år savnet et skikkelig bakeri og konditori. Men nu kan bleikværingene glede seg over at stedet har fått et tidsmessig og moderne bakeri og konditori. Bakemester Otto Horten , Oslo og hans frue , Eva , åpnet for en tid siden sin forretning i Bleiks sentrum.

Nytt beriket brød lanseres

Et stort engelsk firma er i ferd med å lansere en ny form for beriket brød som skal hete Procea Plus Med « berikning » forstår man i sin almindelighet tilsetning av stoffer som tar sikte på å forbedre brødets næringsverdi , og det er da også dette det gjelder i denne omgang Men selve tilsetningsstoffet er nytt i Europa , selv om man i noen år har drevet forsøk med det i USA.

For å forstå dette må vi gå litt inn på eggehvitestoffene og deres næringsverdi Et voksent menneske regnes å trenge ca 70 gram eggehvitestoffer om dagen for å holde kroppen vedlike og bygge opp nye celler til erstatning for dem som slites ut , og barn har forholdsvis et ennu større behov , fordi de skal bygge opp sin voksende organisme med muskler og bindevev

Det er kjent at eggehviten i mel kan gi et betydelig tilskudd av eggehvitestoffer , med vårt brødforbruk kan vi regne at mel og brødvarer dekker ca . 1/4 til 1 /3 av dagsbehovet. Men meleggehviten er i seg selv ikke fullverdig. Alle eggehvitestoffer består av « kjempemolekyler» som er bygget opp av et stort antall mindre byggestener , de såkalte aminosyrer . Av disse kjennes i alt ca. 25 , og av disse regnes 8-9 stykker som

livsviktige , hvilket vil si at vi må få dem tilført tilstrekkelig mengde med maten hver eneste dag.

Nu er disse livsviktige aminosyrer ulikt fordelt i eggehvite av forskjellig opprindelse. Rikeligst forekommer de i dyrisk eggehvite som kjøtt, fisk , egg og melk mens det kan være mindre av dem i planteeggehvite . Dette gjelder også hvetens eggehvitestoffer Det heter at mennesket lever ikke av brød alene , og dette er bokstavelig sant - vi kunne i lengden ikke leve på vann og brød! Dette skyldes blant annet at vi i så fall ville få for lite av to-tre av de livsviktige aminosyrer særlig en som heter 1 y s i n Det er fastslått at hvis man tilsetter lysin til hvetemel økes den biologiske verdi av melets eggehvite i vesentlig grad, og det er dette som ligger til grunn for meldingen fra England om det lysin-berikede brød

Men hvis man spør om en slik tilsetning er nødvendig og medisinsk berettiget , må svaret bli nei. Ikke med den levestandard vi har i de vestlige land Skulle vi bli dømt til vann og brød, ville vi ubetinget foretrekke at brødet var lysin-beriket og i mange utviklingsland hvor man strir med en undeernæring på eggehvite, der

• i England

er også en ekstra lysin-tilførsel på sin plass Bare søker man her å gjøre det ved å tilføre en billig planteeggehvite som i seg selv er meget rik på livsviktige aminosyrer navnlig soyamel.

I de vestlige land hersker ingen slik eggehvitemangel. Det spises meget eggehviterik mat , kjøtt og fisk fortæres daglig av alle mennesker , og noen lysinmangel er det ikke grunn til å frykte for Heller ikke kan d e t reises noen fornuftige innvendinger mot vårt brød i denne hennseende . Vi spiser jo alltid br ø d sammen med andre matvarer som gir lysintilskudd gjennem dyrisk eggehvite , melk, ost , egg , og kj ø tt - og fi s kepålegg - ja , slik våre smørbrødmåltider er sammensatt er de langt på vei fullverdige i seg selv.

I Norge , og vel heller ikke i England , finnes det altså noen saklig nødvendighet for å g å til lysinberikning av br ø det. Dertil kommer at et skritt i denne retning hos oss ville komme inn under næringsmiddello v ens forskrifter og være avhengig av Helsedir e ktoratets godkjennelse og kontroll. Vi tror ikke at samme direktorat ville se det påkrevet å gi en slik tillatelse med det kostbare kontrollapparat det ville kreve

Interessant sak

Otn

nattarbeid • 1

Ålesund

Bakeriloven inneholder meget strenge bestemmelser om bakernes arbeidstid og den sier blant annet at en baker ikke har lov til å begynne arbeidsdagen før kl. 06.00. Bakermesteren selv har imidlertid lo v å arbeide så mye han vil om nettene. I et bakeri der flere av arbeiderne er medeiere, er likevel bare en , i relasjon til bakeriloven, bakermester, og det er bare han som kan gå utenom loven når det gjelder arbeidstiden Etter loven skal det slås opp et skilt i hvert bakeri med påtegnelse om hvem som er mester.

Dette danner grunnlaget for tiltalen som var reist mot to av Ålesunds bakermestre i Ålesund byrett Den ene sto tiltalt for som arbeider å ha stått opp før kl. 06 00 om morgenen og startet på dagens arbeid. mens den andre sto tiltalt for samme forhold, men som arbeidsgiver.

Tidligere var dette to bakerifirmaer, men i 1963 gikk det ene konkurs og ble et kompaniskap under det andre. Firmaet som gikk konkurs leverte et innskudd på 500 kroner til det nye firmaet og han mente også at hans arbeidskraft var en slags investering . Det

andre firmaet investerte omkring 100 .000 kroner i forretningen.

Dermed blir det byrettens oppgave først og fremst å få klarlagt dette spørsmålet : Er eieren av det firmaet som gikk konkurs å betrakte som arbeidsgiver eller som arbeider i det nye firmaet som ble opprettet etter konkursen?

Ingen av de tiltalte har bestridt at det har vært arbeidet lenge før kl. 06.00 om morgenen. I retten forklarte de at den ene hadde hatt den forretningsmessige ledelse av det nye firmaet, men s den andre alene hadde stått for gjennomføringen av produksjonen Driftsoverskuddet deles med 80 pst til den ene og 20 pst. til den andre.

Bakermesteren som fikk konkursforretningen på fote forklarte at han aldri ville gått inn i et interessentskap med den andre dersom en ikke hadde kunnet basere på ordningen å arbeide før kl. 06.00 om morgenen, og han pekte på at bakeriloven i sin tid bl. a. hadde kommet på grunn av arbeidsløshet I dag er bildet et helt annet og det er mangel på folk Loven er da også i støpeskjeen nå.

Organisasjonssekretær Johan P. Magnussen fra Norsk Næringsog Nytelsesmiddelforbund var innkalt som vitne. Han pekte på at bakeriloven er streng på dette punkt ikke bare på grunn av svennene, den fungerer også som en konkurranseregulerende avtale. Den tar sikte på å hindre en illojal konkurranse mellom bakerforretningene.

- Vi er ikke ukjente med saker som dette , sa Magnussen - og flere har forsøkt seg med såkalte «s tråmestre ». Det har sine følger at en enkelt bedrift legger under seg en stor del av bakeriene i en bestemt by

Tidligere har det blitt hevdet at det omtalte bakeriet var et konditori og dermed kom inn under arbeidervernloven Dette ble imo-

tegått av Magnussen, som sa at så lenge bedriften brukte gjær i fremstilling av sine produkter , så måtte den ansees som et bakeriselv om det ikke førte brødvarer.

Dommerfullmektig , Irgens var rettens administrator, mens advokat Rørstad var forsvarer og politifullmektig Sandkleven aktor.

Påtalemyndighetene la ned påstand om at de skulle dømmes i samsvar med det forelegget politiet har gitt, kr. 300 for mesteren , og kr 500 for kompanjongen , som hadde finansiert bakeriet og sto for den forretningsmessige siden av driften.

Forsvaret la ned påstand om full frifinnelse.

Rettsforhandlingene kom for størstedelen til å dreie seg om bakermesteren var å anse som eier og leder av bedriften eller om det er kompanjongen , som etter at den første hadde gått konkurs kom inn og finansierte nystartingen. Ifølge loven om bakeriet har eieren full rett til å starte arbeidet når han vil før klokken seks om morgenen, men det er forbudt å ta inn noen av de ansatte før dette klokkeslettet.

Mellom de to partene var det satt opp en avtale om driften av bakeriet , men påtalemyndighetene mente den ikke presiserte at de var kompanjonger i foretagendet og at mesteren måtte behandles som en ansatt hos den andre

Begge de tiltalte hevdet at det var mesteren som var ansvarlig for ledelsen av bakeriet og også var å betrakte som formell eier. Firmaet var også registrert i firmaregistret i hans navn. Politiet v ar og behørig varslet om at han var arbeidsgiver i forhold til bakeriloven.

Begge bie frifunnet og tilkjent 500 kroner i saksomkostninger. Saken var anmeldt til politiet av svenneforeningen.

Dommen var enstemmig .

Plastpakkingens bakside

Det er i og for seg rimelig at matvareprodusenter blir begeistret for de mange nye muligheter s om de moderne plastfilmer gir dem . Lette å behandle , klar e, pent utseende pakninger , jo , det er naturlig at de er blitt så populære. At denne slags pakninger også har sine baksider, er det ikke alle som tenker på. Vi ser her bort fra de små ergrelser som forbrukerne ofte kommer ut for , at man p å kjøkkenet nær sagt m å ha et lite lager a v s pesialverkt ø y for å få hull disse seige og sterke hinnene som sv ø per seg godt om innholdet Nei , faren ligger nok i at produsentene ikke alltid er klare over at matvarer for det meste er lite holdbare , og at holdbarheten så visst ikke økes fordi om maten får et blankt plasthylster om s eg .

En innsender i Arbeiderbladet gir treffende uttrykk for dette : Den glitrende fasade a v s uperservice , merkevarer og kundens beste har en ikke fullt så funklende bakside som dessverre kommer for sjelden fram i lyset , også på Arbeiderbladets Forbrukerside

Jeg har kj ø pt førsteklasses majones - spesialtilbud - og har måttet kassere det jeg skulle bruke den til. Delikate pølser i cellofanpakning har gått direkte i sk y lledunken Poteter har spi-

ret optimistisk i ferdigpakkede poser , som vanskelig lar seg kontrollere. L ø k veies og pakkes med utrolig fart med energiske forsikr inger om dens kvalitet - så er det bare å skjære bort det bløte og misfargede når man kommer hjem. « Nyfisket » fisk med alderens umiskjennelige preg er blitt en ypperlig reklame for anvending av kjøtt, og jeg har hatt atskillig andre opplevelser i delikate butikker , h v is h v itfrakkede betjening bestråler en med nesten utrolig ærlighet i blikkket og vennlig konversasjon , som så ofte får en til å kjøpe mer enn man faktisk har bruk for.

Hittil har jeg ergret meg i øyeblikket og siden glemt fortredelighetene - man er jo norsk og skapt til å finne seg i det meste . Men vedlagte pakk e med grovbrød i skiver ble for m y e for meg. Arbeiderbladet må så gjerne beholde pakken

Forarget husmor

Arbeiderbladet har t a tt et billede av den påklagede pakke med grovbrødskiver , og de er helt overgrodd med mugg For egen regning vil vi f ø ye til at dette med plastpakking er noe som produsenten må lære seg. Han må venne seg til å tenke at n å r han

inneslutter br ø d eller annen fuktig matvare i en tett film som ikke lar fuktigheten slippe ut. da skapes det helt nye forhold og det rene drivhus for de muggkim eller andre mikroorganismer som måtte være så heldige å befinne seg innenfor hylstret .

Vi har sagt det før, og vi gjentar det: Brød som skal pakkes i plast må v æ re godt avkjølet før de pakkes Skal br ø det skjæres i skiver bør kravene være enda strengere - grove brødsorter kan med fordel lagres både ett og to d ø gn i kjølerom før de skjæres , og selve skjæringen og pakkingen bør foregå i et vel rengjort , kjølig og støvfritt lokale med minst mulig lufttrekk Det nytter ikke bare å stole på de mugghemmende midler De kan forsinke muggveksten en dag eller to , men ikke hindre den. Varmesterilisering av de ferdige br ø dpakker kan gjennemføres , men den er vanskelig på grunn av plastfilmenes lave smeltepunkt , den krever en kald ovn og meget n ø yaktig temperaturkontroll. Ferdigpakket brød bør oppbevares kj ø lig , og de pakker som måtte ligge fremme i et varmt butikklokale må ikke få lov til å bli gamle Muggveksten begynner alltid mellem skivene , så det nytter ikke å tr ø ste seg med at pakken ser bra ut så lenge den er uåpnet

Vårt daglige brød

Vi liker brød vi her hjemme

Det trengs for så vidt ingen professor Ragnar N i c o 1a y s e n eller Nic Eeg-Larsen til å oppfordre oss til mer brød , grovere brød Men vi er mottakelige for kostholdsopplysninger. Vi kaster oss glade over husmorbrød , hels ,~ brød og Sigdalsbrød fordi nett,,pp dette skal gi oss det vi trenger Kostøret vårt er ikke ubegrenset , det teller at det vi kjøper gir så mye som mulig av byggestoff , av brennstoff til arbeid og lekser, av smurning i form av vitaminer Barna spiser brød tre ganger daglig.

Men så er det noe som undrer oss stadig: Hver gang et brød blir lansert er det grovt. Når det har gått en stund blir det hvitere

Det har jeg slått fast fordi jeg har hatt brød i dypfryser ganske lenge og har sammenliknet det med nyere innkjøp.

Det er jo slik med oss alle at « loven er ærlig , men holden besværlig ». Og kanskje er det med bakermestrene slik som med oss andre : Vi har de beste forsetter om å gjøre tingene riktig , men s å klaffer det av og til dårlig

For bakerne teller det vel inn all denne travelheten og det at vi som kjøper skal ha brødet så ferskt.

Men kjære , hyggelige bakermestre : V ær så snille å lage det slik at Sigdalsbrødet hele tida har 55 prosent sammalt mel! Når dere nå lover det på posen, mener jeg.

Vi synes ikke det noen utvei at en skal begynne å lure på om en virkelig må begynne å bake brød sjøl for å få det laget med en viss mengde sammalt mjøl. Dere bakere kan da dette mye bedre enn oss. Når dere vil.

Vi har slått av fra ekspertenes krav til Husmorbrødet om tre fjerdeparter sammalt mel, til litt over halvparten i Sigdals-stompen Den som skolebarna bør ha til skolemat

Hjelp nå vår husmor-samvitighet ved at brødet holder det posen lover! At ikke brødet blir hvitere og samvittigheten svart. herb.

(Arbeiderbladet)

Vi er helt enig med innsenderen.

Red.

Noen oppsøker bakerforretninger for å kjøpe brød , kaker eller andre bakervarer. Andre gjør det åpenbart vesentlig for å prate.

Tale er sølv , heter det , og skulle man omsette i sølv alle de ord , som blir plapret på begge sider av disken i en bakerforretning , ville det andra til en formue. Enda større ville dog beløpet bli , hvis omregningen ble foretatt i gull. Derfor ville det være en fordel - iallfall for etterfølgende kunder - om damer i bakerforretninger også lærte seg til å tie.

Dette skriver jeg etter å ha hatt

den opplevelse å skulle innkjøpe til huset på hjemveien fra jobben noen bakervarer.

Inne i butikken befant seg 4 kvinner , 2 foran og 2 bak disken. Alle fire lot til å være av den snakksalige type med sølverne struper

Jeg stilte meg opp midt mellom de to pratende par og ventet på å bli ekspedert

- Og vet De det - hun dere - bla bla.bla , sa den ene

- Hun er ikke sann altså! Og sånn som hun prater! sa en annen.

- Nå skal du høre bla.bla bla sa den fjerde

Da var det jeg tillot meg å avbryte et ø yeblikk:

- Jeg skulle ha 4 rundstykker og en liten julekake , takk

Alle fire stirret som lamslått på meg , og så sa en av sølvdamene utenfor disken:

- U - f o r-s k a m-m e t !

Heldigvis gikk det opp for en av damene bak disken at det i grunnen var de andre som hadde vært uforskammede , så hun ilte med å pakke inn til meg det forlangte

Hvis folk har lyst til å snakke stygt om sine medmennesker, må de naturligvis få lov til det, for vi lever da i et såkalt fritt land, men det ville være en fordel , om de unnlot å gjøre det i bakerforretninger , når andre kunder venter p å å bli ekspedert.

(Morgenposten)

H. A. J. BUCHHOLDT

Etablert 1896

Telefon 33 21 17

Telegr.adr. «BU C HOLDT »

Keyscrsgt. 3, Os lo 1

Essenser for Baker og Konditorbruk •~h•fit:J VAREKASSER

Av 4 m/m vannfast fin e r - Stablebare

Forskjellige størrelser.

Leveres også i 6 m / m med profilkant av stål.

Be om brosjyre

BRØDERNA NORDGREN A/B

Solbergliveien 91 d, Oslo - Telf. 26 23 73

•lukker tett -åpnes lett

Norge har alltid vært et kornimporterende land

Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet har vi importert korn Fisk og trelast ut , og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer

I dag importerer vi alt vårt br ø dkorn . Det nor s ke kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare s m å mengder havre' og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet

Canada , USA og Australia er vå::e viktigste brødkornleverandører Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug .

Spesia/ilel :

Vi anbefaler i dag:

Bakepulver SPECIALE

Med dette tjener De penger

Dette er et karosseri. Det har kassefasong. Og en kasse er praktisk når det dreier seg om en transport.

Det er mange slags "kass1er": Kartonger, trekasser, esker De passer til hverandre og i hverandre.

Derfor var kassen forbildet da den praktiske Volkswagen Transporter skulle ut i livet.

Den er rommelig (4,8 m3) og gir plass til meget (lasteevne ca. 1000 kg) - har m.a.o. stor transportkapasitet. Slik hjelper den Dem til å tjene penger, hver gang De laster og losser den. Det skjer lett og raskt, fordi den har de 1,17 m brede dobbeltdører på siden Dessuten har den en 1,23 m bred dør bak.

Med clette sparer De penger

Dette hører med når De kjøper kassen. Det gjør den bevegelig , og er også karakteristisk (motor bak , seter for fører og ledsager foran). Kort sagt: Det gjør kassen til en VW Transporter. Spare , det betyr for det første å slippe rimeligere - fra innkjøp , bensinutgifter og forsikringspremier. Spare kan også bety å unngå utlegg i det hele tatt. I dette tilfelle slipper De å betale

Volkswagenimportøren i Norge: HARALD A. MØLLER A/S · Oslo 1

for alt det den ikke har: En VW Transporter har hverken radiator, vannslanger eller vannpumpe (luftkjølt). Heller ikke har den noe langt exhaustsystem , og ingen kraft- og plassstjelende mellomaksel (hekkmotor) Det den ikke har , trenger De aldri reparere . Og det er saktens en fordel.