Baker & Konditor 4. utg. 1983, 82. Årgang

DOMSAND-MASKINER

TOPP KVALITET - RIMELIGE PRISER

Deigdeler

Direktør Odd Moseby, H aandverkernes

Arbeidsgiverforening

Betraktninger om medlemskapet N.A.F./H.A.F.

- har man noen nytte av det?

spørsmål. Det er derfor viktig at organisasjonene ikke svekkes, men gjøres stadig sterkere ved at flere og flere slutter seg til , slik det også er kommet til uttrykk i landsforeningens formanns uttalelser og lederbetraktninger

Direktør Odd Moseby.

La meg innlede disse betraktninger med å sitere noen linjer fra et brev jeg nottok forleden fra en håndverksmester : «Firmaet er medlem i N A F./ H A F og jeg har undret meg hvorfor , og det tror jeg det er mange småhåndverkere som gjør Vi utgjør vel den største del av medlemsmassen , men det er vel sjelden at noen føler for å ta kontakt med Dem. Er det gjort noe fra N.A.F s side for å få kontakt med de små og støtte deres behov?»

Det var ingen bakermester som skrev disse linjer, men man skal vel ikke se bort fra at det også innenfor disse kretser er enkelte som deler dette syn Fra organisasjonens synspunkt er det selvsagt ytterst beklagelig om medlemmene sitter med følelsen av ikke å høre hjemme i fellesskapet. At fellesskapet i seg selv er av vesentlig betydning tror jeg vi fort kan bli enige om Skal man ha noen mulighet for å bli hørt og innvirke på den samfunnsutvikling som stad ig går raskere og bli mer problemfylt , må det skje gjennom sterke organisasjoner Dette enten det dreier seg om bransjespørsmål eller arbeidsgiver -

A skape den nødvendige kontakt mellom medlemmene og administrasjonen kan være problemfylt. Det er noe alle organisasjoner opplever. Skal vi imidlertid være sikre på å få gitt medlemmene den informasjon de har et berettiget krav på å få , må kontakten nødvendigvis i stor grad skje gjennom det skrevne ord , selv om mange mener man «drukner» i sirkulærer og andre skrivelser Paradoksalt nok var det vårt forsøk på å skape en nærmenre kontakt gjennom det nylig innstiftede Kvartalsbrev til H.A.F s medlemmer (hvor vi søker å gi den enkelte bedrift en orientering om mer generelle spørsmål som opptar foreningen) som fikk vår siterte venn til å komme med sin reaksjon - en reaksjon hvor også dette med papirmengden var nevnt.

Det er selvfølgelig slik at denne personlige kontakt mellom medlemsbedrift og administrasjon er den ønskverdige, og jeg tror at det kan gjøres noe for å bedre dette En betingelse er det imidlertid da at det fra medlemshold utvises et initiativ Administrasjonen er mer enn villig til å stille opp i laugsmøter, på seminarer og i andre fora med generelle orienteringer eller med spesielle oppdrag Derigjennom kan knyttes mer personlige bånd som i sin tur fører til at det enkelte medlem ikke føler avstanden til N.A.F./H.A.F så lang som enkelte i dag øyensynlig føler Oppgaven må i fellesskap være å gjøre denne «veien» så kort som mulig , og jeg kan forsikre om at det lar seg gjøre , - det har vi adskillige eksempler på

Det hele og fulle initiativ kan selvsagt ikke pålegges bedriftene. Det kreves også noe av foreningen dersom det skal

oppnås et fellesskap hvor bedriften har følelsen av at dens situasjon blir tatt vare på Håndverksbedriftene er relativt små og representerer med sin egenart spesielle problemstillinger som krever spesielle tiltak. Dette forhold har organisasjonen vært seg bevisst, og som et eksempel fra de senere år på spesielle tiltak som er iverksatt med dette for øye , nevner jeg «Det gjelder bedriften», som er et verktøy for analyse og planlegging av egen bedrift og som tar for seg både den økonomiske og administrative delen av en virksomhet. Det er i de senere år blitt arrangert en rekke kurs spesielt rettet mot mindre bedrifter hvor formålet har vært å gi bedriftene en innføring i bruken av dette materialet og det vil også i 1983 bli arrangert slike kurs. Det er imidlertid et beklagelig faktum at ved mange av de aktiviteter som tilbys er det alt for få små virksomheter som deltar Dette er tilfellet, selv om det som tilbys er billig, foregår i lokalmiljøet og til tider utenfor vanlig arbeidstid Jeg vil derfor benytte anledningen til å anbefale interesserte å ta kontakt med N A F./H.A.F for nærmere opplysninger om kurs av denne art og eventuelt andre kurs Medlemmene er når som helst hjertelig velkommen på vårt kontor for konferanser om dette og andre t i ng som de gjerne ønsker å snakke om Et stadig mer og omfattende og vanskelig tilgjengelig lowerk og avtaleverk har ellers nødvendiggjort en opprustning av spesialister i administrasjonen for å bistå medlemmene med juridiske , opplæringsmessige og andre spørsmål. Dette er et apparat som står til medlemmenes disposisjon både for de store og de små bedrifter Naturlig nok vil det være de større bedrifter som har muligheten for å dra størst nytte av alle disse tilbud , men her er det viktig at den enkelte håndverksmester er klar over tilbudene og gjør seg nytte av dem eller, sagt med andre ord, driver en viss form for oppsøkende virksomhet. Han skal vite at administrasjonen så langt det står i dens makt er rede t i l å yde ham bistand , såvel på grunn av skriftlig henvendelse som over telefonen.

Av det jeg her har nevnt, vil det fremgå at det i stor grad står opp til det enkelte medlem å bestemme hvilken nytte man skal ha av medlemskapet N.A.F./H.A.F.

Husk! Den som spør mest, får mest.

Spesialitet

Avtale om Handelsmøllen1es salgsordning for matmel

Baker- og Konditormestrene,s Landsforening vil i prinsippet si s,eg enig i den organisering som i dag e,ksisterer omkring matmelproduksjon og distribusjon av matmel i vårt land

Når det gjelder avtalens bestemmelser om salgsdistrikter er der imidlertid et punkt som klart må ha overlevet seg selv. Det gjelder den ordning som knytter seg til begrepet «mølleby». Dette begrep innebærer at bakeribedrifter beliggende i en by hvor det samtidig befinner seg en mølle , i prinsippet er bundet til å ta sitt mel fra denne møllen

I de fleste distrikter i vårt land er det anledning for våre medlemmer til å velge alternativ melleverandør. Begrepet mølleby gjøL at bakeribedrifter som ligger innenfor samme bygrense som en mølle , er avskåret fra dette frie valg

En mølle som ligger i en by er med andre ord i en monopolsituasjon når det gjelder forholdet til bakerne i den samme by.

Det er i dag vanskelig å ha forståelse for en slik ordning , da enkelte møller passerer «mølleby» for å levere i distrikter som ligger byen forbi.

Eksempel: Fritzøe Møller i Larvik passerer Oslo til deler av Akmshus og Østfold fylke for å levere mel til bakere innen dette område Flere lignende eksempler kan nevnes.

I mølleavtalen er det blant annet anført følgende: «under hensyntagen til kundenes berettigede ønske om fritt valg av leverandør, samt til det konkurranseinsitament møllene imellom som bør være tilstede». Begrepet mølleby og den kjøpssituasjon som påtvinges bakeribedriftene i samme by står klart i strid med mølleavtalens intensjoner.

Baker og Konditormestrenes

Landsforening vil likeledes peke på det forhold at denne avtale om Handelsmøllenes salgsordning for matmel , aldri har vært forela9t bakerbransjens organisasjoner til uttalelse. Vi synes det ville være en naturlig sak at vi fikk anledning til uttale oss omkring en avtale som griper såvidt sterkt inn i bakerbedriftenes arbeidsbetingelser

Vi ber Forbruker- og administrasjonsdepartementet ta opp dette problemet, og finne frem til ordninger som likestiller samtlige t,akerier i Norge.

Diabetikerkaker

Alf «Boa» Amundsen slår til med nytt tilbud i disse dager. For første gang

lanserer en Kirkenesbaker kaker for diabetikere bakt i eget bakeri. Det er vannbakkels , berlinerboller og en tilnærmet Napoleonskake som er diabetikermenyen fra Boa.

Det skal visstnok være at par prosent av befolkningen som har sukkersyke, så noen få hundre mulige kunder skulle det være for den slags bakverk her.

Like mange inkassosaker i gode som i dårlige tider

- Mer enn 1000 konkurser og åpnede akkordforretninger i 1982.

- Sammenheng mellom manglende betalingsevne og økende arbeidsledighet.

- Like mange inkassooppdrag i gode som i dårlige tider.

- Forretningsdrivende bør undersøke kundemassen.

- Bedriftene lite dyktige til å innhente kredittopplysninger.

- Opptil 100 prosent økning i antall inkassosaker.

- Vi lensmenn drukner i tvangsforretninger.

Dette er konsentrat av de opplysninger Næringsrevyen har fått fram ved å kontakte et representativt utvalg inkassobyråer over hele landet byfogdeembedene og lensmenn som sitter med tvangsforretningene.

Fremdeles en viss pengerikhet

- Vi har opplevd endel nye konkurser den seinere tid, men her tror jeg like mye det er snakk om en naturlig sanering Endel av konkursene skjer i bedrifter som har vaklet lenge , og som kanskje burde ha awiklet lenge før konkursen inntraff , sier direktør Per Aass i De Forenede Bureauer i Oslo til Næringsrevyen.

- Når det gjelder personlige forbrukere har jeg inntrykk av at det fremdeles hersker en viss pengerikhet I gode tider forekommer like mange inkasso-oppdrag som i dårlige tider , fordi folk, som en følge av at de tjener godt, kjøper mer og gjerne over evne.

Forretninsdrivende bør undersøke kundemassen

Det forretningsdrivende kan gjøre for å gardere seg mot dårlige betalere er å foreta undersøkelser om kundemassen sin for å sikre sine interesser

Dette er en funksjon som ofte blir forsømt eller tillagt liten vekt fordi vi så lenge har opplevd gode tider. Man skal også være klar over at det er minimale kostnader forbundet med å foreta slike undersøkelser, sier Tom Ottesen i Sentralregisteret for Kredittopplysninger A / S i Oslo

Nye eieresamme stil

Konditoriet i Havnegaten (gamle Floris) har fått nye eiere. 1 januar overtok Per Rannekleiv og Stian Evensen de gamle lokalene til Floris. De to vil holde den samme stilen i konditoriet som det alltid har vært.

Baker Konditor 4/83

AKTUELT TEMA

Ingen tegn på

økende fortjenestemarginer i varehandelen

Men store lønnsøkninger og sysselsettingsnedgang bekymrer

- Etter fremleggelsen av Økonomisk Utsyn for året 1982 synes det nå klart at den uenighet som tidligere har versert mellom myndighetene og handelen om utviklingen i fortjeneste marginene for varehandelen , er awiklet. Hverken i Økonomisk Utsyn eller i rapporten fra Det tekniske beregningsutvalg kan man finne utsagn som ind ikerer forbedrede fortjenestemarginer, fastslår adm. direktør Herman Scheel i Norges Handlelsstands Forbund

- Det fremgår derimot klart at lønnskostnadene har øket forholdsvis sterkt i varehandelen og at tallet registrerte arbeidsløse i næringen har øket kraftig, fremholder Schelel.

- Sammenholdt med den negative utvikling i detaljomsetningsvolumet viser dette at varehandelen er inne i en bekymringsfull periode Det er derfor å håpe at de politiske myndigheter legger vekt på utsagnet i Økonomisk Utsyn om at aktivitetsnivået i denne næringen i særlig grad er avhengig av den økonomiske politikk som føres innenlands

- Vi er enige i at det i hovedsak er et spørsmål om politisk prioritering i hvilken grad veksten i de skjermed næringer bør komme innen offentlig eller private virksomhet , i form av øket konsum ellr investering

- Det er derfor betimelig at det i Økonomisk Utsyn understrekes at utfordringen i norsk politikk vil være å stimulere den innenlandske etterspørsel rettet mot de skjernede næringene samtidig som pris- og kostnadspresset fra disse næringer må dempes. I en aktivt konkurrerende handelsnæring er det imidlertid langt igjen før en smule øket konsumenetterspørsel skulle forårsake prisforhøyelser , uttaler adm direktør Scheel i NHF

Ønskelig med flere norske handelshus

- Mye taler for at ihvertfall endel norske grossister burde utvikle seg til handelshus og satse mer på eksportsiden.

- Mot kjøp lite ønskelig , men noe vi må leve med Et interesseregister bør etableres.

Det er adm.direktør Per Reidarson som fremmer disse synspunktene i et intrevju med Næringsrevyen.

- Vi trenger en særlig stor porsjon realistisk optimisme og praktisk nytenking innenfor norsk eksport- og importhandel når det gjelder samar-

Baker • Konditor 4/83

beidsmulighetene på eksportmarkedene. Her befinner vi oss i Norge på steinalderstadiet. Eksport- og importarbeid er langt mer integrert i land som Danmark og Finalnd , for å ta to av våre nærmeste naboer. I Finalnd har man et eget utenrikshandelsforbund, som skal ta seg av både eksport- og importhandel , mens man i Danmark innenfor det danske grossistforbund , Grosserer-Societet , har med bedrifter både på eksport- og importsiden. I Danmark står dessuten grossister , importører og handelshus for nærmere 40 prosent av eksporten , mens tilsvarende andel i Norge er ca. 10 prosent. Selv om forholdene ikke uten videre kan sammenlignes, er det klart at meget kan gjøres med en bedre organisatorisk integrason av eksport- og importhandel enn man hittil har hatt i Norge

Motkjøp

- Hva så med motkjøpsproblematikken?

- I en samarbeidskomite mellom Norges Industriforbund og Norges Grossistforbund , har man fra industrisiden uttrykt ønske om at grossistene i større grad er behjelpelig med motkjøpsspørsmål. Motkjøp er dessverre noe man i økende grad må leve med , og uten et felles organ som kan ta seg av slike spørsmål, vil norske eksportører vanskelig komme i kontakt med importører som allerede importerer fra statshandelsland, og som kan være behjelpelig i slike spørsmål. Av en motkjøpsundersøkelse foretatt i Norges Grossistforbund fremgår det at svært få av importørene har vært kontaktet av industrien i denne forbindelse.

Lov av 26. juni 1953 om kontroll

og regulering av priser, utbytte og konkurranserorhold (prisloven)paragraf 20 pris-

merking

Prisdirektoratet har i brev datert 22 februar 1983 bedt oss gjøre følgende kjent overfor våre medlemmer:

I følge retningslinjene for prismyndighetenes virksomhet for 1982 skal prismyndighetene håndheve bestemmelsene om prismerking Instruksjonene er gjengitt i utkastet til retningslinjer for 1983. Dette gjelder bl.a. Prislovens paragraf 20 der det heter: «Handlende som selger varer detalj til forbruker , skal så langt det er praktisk gjennomførlig merke varene med utsalgspriser eller ha oppslag om prisene eller legge ut prislister på en måte at prisene lett kan ses av kundene"

Karakter med bedømmelse av fag-

og svenneprøver

Norges Håndverkerforbund har tid-

ligere uttalt seg om forslaget til endringer i karakterskalaen for fag/ svenneprøver i fag underlagt håndverksloven Vi ønsket ingen endring i karakterskalaen.

Departementet har nå avgjort at den någjeldende karakterskala fortsatt skal beny1tes.

Lukkeloven NHF gjennomfører bred høringsrunde. Vil ha avklaret faktiske sider før standpunkt tas

Vil ha avklaret faktiske sider før standpunkt tas.

Norges Handelsstands Forbund vil gjennomføre en omfattende høringsrunde om lukkeloven så snart det offentlige Åpningsutvalgets notat med grunnlagsmateriale om dette spørsmålet foreligger. Det er ulike oppfatninger innenfor handelsnæringen om behovet for endringer i lukkeloven, og NHF vil avklare den faktiske side av saken før man tar standpunkt.

NHF's landsstyre har nylig hatt en foreløpig drøftelse av saken og besluttet at det er behov for en omfattende og seriøs organisasjonsmessig behandling. I likhet med statsråd Gjertsen legger NHF vekt på nødvendigheten av å unngå fastlåste standpunkter før tilstrekkelige informasjoner ligger på bordet.

Lukningsbestemmelser er et sentralt tema i de lokale handelsstandsforeningers arbeide og det er derfor viktig for Handelsstandsforbundet å skaffe seg oversikt over disses holdning før man tar en definitiv avgjørelse.

Blant de spørsmål som NHF mener må avklares er hvorvidt dagens bestemmelser skaper problemer for vareomsetningen og om en eventuell liberalisering av lukkeloven vil kunne få uheldige virkninger for samfunns-, forbruker- eller handelsintresser.

1982: rekordår for Idun-Gjærfabrikken A/S

Drittsåret 1982 ble et godt år for IdunGjærfabrikken A/S. Omsetningen økte med 40 mill. kroner eller 22 % til 218 mill. kroner , og sett over en 4-års periode er omsetningen nesten fordoblet.

Når det gjelder volumøkning , kan det også vises til betydel ig økning for flere hovedprodukter. Voluminiøse varer som gjær og eddik er imidlertid gått noe ned i motsatt mengde.

Driftsresultatet for 1982 økte fra 10.9 til 15.4 mill.kroner , og resultatet etter finansinntekter og finanskostnader fra 10.4 til 14.1 mill kroner.

Styret vil foreslå for generalforsamlingen at utby1tet for 1982 settes til kr. 15.- pr aksje (kr. 12.- i 1981). Videre vil styret foreslå at det i 1983 utdeles fondaksjer med 1 fondsaksje for hver 5 gamle aksjer. Aksjekapitalen er nå kr. 15 milli. kroner , og vil etter dette øke til 18 mill. kroner Selskapets likviditet er god og planlagte driftsmessige investeringer i 1983 kan dekkes ved selvfinansiering.

NR. 4 - A'PRIL 1983 82.ÅRGANG

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland

Redaktør: Rolf Kristiansen

Redaksjon og AbonnementsavdeUng : Hoffsbakken 1, Skøyen, Oslo 2 Tlf. (02) 55 87 80

Abonnement kr 140, fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1825 ekspl.

Annonseavdeling : Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf 5180.

Annonsepriser (pr. 1/1 1983i

1/1 side kr. 2420,3/4 side kr. 1980,2/3 side kr 1860,1/2 siqØ kr. 1280,1/3 side kr 1120,1/4 side kr. 780,1/8 side kr 420,Hertil kommer satsomkostninger. · Repro etter regning.

Trykk: Soelberg Trykk A/S , ISSN~

Vår oppgave: A bidra med det store utvalget av varer som letter det daglige arbeid for bakeren og gjør resultatet vellykket.

Vår stolthet: A løse oppgaven pålitelig, hurtig, riktig. Alltid på plass med det som trengs - når det trengs Bare en telefon unna

Treschowsgt. 1, Oslo 4. Tf (02) 2112 55

Fra tid til annen blir jeg stilt overfor følgende spørsmål og sukk : «Hva er det Baker- og Konditormestrenes Landsforening gjør for sine medlemmer. Jeg synes personlig at min bedrift bare betaler kontingent og får ingenting tilbake Riktignok får jeg Baker.Konditor , og fra tid til annen sirkulærer , men det er sjelden noe som jeg i min bedrift har bruk for. Hva er det egentlig dere gjør inne i sekretariatet»?

Slike spørsmål blir oftest stillet av bakere som dels står utenfor Baker- og Konditormestrenes Landsforening, og personer som sjelden og aldri deltar i bransjen og organisasjonens arbeide

Ved hjelp av en ganske røff oversikt prøver jeg å vise Landsforeningens kontaktflate og arbeidsområde Og etter relativt kort tid er den vantro klar over at det foregår mye arbeide som den almin-

Trenger bakerbransjen en organisajon?

nelige bransjeutøver eller medlem sjelden blir kjent med.

Det blir likeledes en rask aksept på at det er viktig for en bransje å ha et organ som kan arbeide utad overfor samfunnet forøvrig

I dagens situasjon med all den uro som blant annet tariffbestemmelsene om lørdagsfri medfører , blir det også stilt spørsmål om behovet for en organisasjon . Enkelte hvder at organisasjonen gjør lite og ingenting for å løse vanskelighetene. Medlemmer som er mere informert gir imidlertid uttrykk for den motsatte holdning, og heldigvis for det har gledet meg mye, gir de overveiende fleste medlemmer uttrykk for at Bakerog Konditormestrenes Landsforening som organisasjon den må vi ta vare på. Den trenger vi i dag mere enn noen gang tidligere

En annen uheldig konsekvens av

BKLF's kontaktflate og arbeidsområder

Statens Kornforretning

Statens

Ernæringsråd

Aviser 1V - Radio

1. Næringspolitikk

Leverandører løpende kontakt med myndigh. organisasjoner/institusjoner strukturutvalg

Baker • Konditor 4/83

Departementer

BKLF

BKS

BRØDFAKTA

BAKER.KONDITOR

Prisdirektorat

Norsk Arbeidsgiverforening HAF/ NAF

Norges Håndverkerforbund

Andre Institusjoner

NCI

2. Arbeidsgiver /tariffsaker-tariffkom ite

3. Felles informasjon (Brødfakta markedsutvalg)

dagens uro er det uvennskap som oppstår mellom kolleger I enkelte steder av vårt land er ikke bakerne lenger på talefot med hverandre Dessverre har ofte artikler i avisene lett for å sett kollegaer opp mot hverandre, ved at den ene fremstilles som hvit og den andre svart

Her har organisasjonen en av sine aller viktigste oppgaver, og det er å være et møtested hvor medlemmer kan komme sammen til faglig prat eller bare hyggelig sammenkomst. Organisasjon må se det som en av sine aller største oppgaver å være det sted hvor bransjeutøvere kan møtes, og hvor tvister og uenighet kan bli avklart og til dels glemt. I urolige tider er det derfor mer viktig enn noen gang at bransjens organisasjon holdes oppe og forblir det samlende midtpunkt for bransjen.

SVEIN FLESLAND

4 Rekruttering/ opplæring/ utdannelse opplæringsutvalg

5. Organisasjonssaker økonomi/personell/møter landsmøter osv. Nordisk samarbeid/aktiv kontakt og oppfølging av laug/områder OBKL sekretær Forbundsstyret

6. Sekretariatets adm oppgaver medlemskartotek/kostandsindeks/råvareindeks/maskinskriving/referater I sirkulærer/ arkiv/ sentralbord/kontingenter osv.

7. Baker-Konditor stoff/abonnement

8 Bedriftsrådgivning osv nøkkeltall/kurs- og etterutdanelse/ rådgivning rettet mot den enkelte bedrift

8 Felleskjøp

9 Erta-grupper

10. Bransjegruppenes arbeid lndustrig ruppen Konditorgruppen Øvrige

Dette er de viktigste oppgaver. Mange ting kommer i tillegg.

Thor Dahl transportkasser

i hård polyetylen

Art. - Utvendia mål

(kasse) nr. Len,:ide Bredd e

180- 7 630mm 420mm

180-11 600mm 400mm

180-12 400mm 300m m

180-14 600mm 400 mm

180- 4 420mm 320mm

180- 5 420mm 320mm

180- 6 420 mm 320mm

204 740mm 440mm

TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav

TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre losningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra +40°C til +100°c. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.

A/5 THOR DAHL

Plastindustri 3201 Sandefjord

Hoyde Volum Farge 170mm 38 liter Hvit 150 mm 27 liter Hvit eller lysegrå 290mm 27 liter

o290 mm 54 liter

13 l iter Hvit

Telefon : 034/58 500

Telex: 21777

Telegram : Thoren

Virkemåte

PH 2 som «ser» ned i deigdelertrakten , gir beskjed om at deig mangler Sylinderen åpner luken. Deigen siger ut av deigsiloen , og når PH 1 ser deigen, lukke luken, og derved kappes det av et stykke deig ( 15 - 20 kg.) som faller ned i trakten

I forrige nummer startet vi med teknisk HJØRNE. Dessverre ble artikkelen delt på feil sted av redaksjonen og vi kjører derfor litt om igjen a v det som sto forrige gang Resten a v artikkelen fortsetter umiddelbart etter

Red.

Men la oss nå prøve å anvende vår ny~rvervede kunnskap

Vi anvender PLS til å styre en deigsilo eller flere

Vi definerer våre krav

1 Slippe ned deig i deigdeleren når denne er tom (oppstarting)

2 Etterfylle deig under drift

3 Varsle når deisilo er tom

4 Hindre overflom

5 Slippe fysiske tilkoblinger til deigdeleren , slik at vi kan bytte eller trille vekk deigdeleren uten å måtte flytte over eller koble vekk givere

Se fig 10.

For å oppnå det siste , punkt 5 , plasserer vi to stk fotoceller (PH) av difus refleksjonstype (uten speil) som «ser » deigen , på en bøyle ned fra deigsiloen

PH 1 skal bestemme størrelsen på klumpene vi slipper ned i deigdeleren (hindre overflom)

PH 2 skal fortelle oss om vi trenger mer deig.

(P~ 3) Ph 1 (P~ Y) PJ, 2.

Under oppstarting vil dette gjenta seg til deignivået i deigdeleren kommer så høyt at PH 2 registrerer deigen. Om PH 2 kaller på deig (luken åpnes) og PH 1 ikke registrerer noen deig etter en tid, da er siloen tom (eller deigen siger ikke ut). Dette varsles over et akustisk signal (ringeklokke) Fig. 11

Steg nr. lnstr

000 LD0

Vi setter opp programmet i listeform

-når hovedbryter (inng 0)

001 AND2 (AND NOT2) -og PH 2 (inng . 2)

002 AND 1 (AND NOT 1) -og PH 1 (inng. 1) er betjent

003 OUT0

004 LD0

005 AND NOTOUT0

006 OUT 1

007 LD OUT0

008 TIM 0 250

009 LD TIM 0

010 OUT2

011 END

Slik vi har satt opp programmet er utgangspunktet fotoceller med «sluttet» kontakt i upåvirket tilstand - de bryter

-skal utg 0 aktiveres (luken åpnes)

-når hovedbryteren er aktiv -og ikke utg 0 er aktiv -skal utgang 1 aktiveres (luken lukkes)

-når luken er åpen -starte klokken

-dersom klokken rekker å løpe ut tiden sin 25 sek -aktiverer den utgang 2 (signal for tom silo)

-slutt på programmet

kontakten når de «ser» deigen Vi kan like gjerne anvende motsatt funksjon , de «klapper til» når de ser noe -..

Det eneste vi trenger å gjøre er å endre instruksjonene i programmet , steg nr 1 og 2 som gir fotocellen motsatt betydning (instr i parantes) ·

Ventetiden for alarm ligger i steg nr 8 og er i eksemplet 25 sek. (250 tidels sekunder) og kan endres ved å angi en annen sifferverdi , f eks. TIM 0 100 (hvor 100 betyr 10 sek.) Tim 0 betyr Timer (klokke)

nr. 0 og disse har vi 10 stk av fra TIM 0 til TIM 9

Vi har nå brukt

3 innganger av 20

3 utganger av 16

11 programsteg av 256

1 timer av 10

ingen tellere av 10

ingen hjelperele av 59

ingen sperrerele av 47

Vi kan enkelt utvide programmet til to deigsiloer og definerer:

INWG

Hovedbryter silo 2 lnng. nr 3

PH 3 silo 2 lnng. nr. 4

PH4 silo 2 lnng nr 5

UTG

Åpne luke silo 2 Utg nr 3

Lukkeluke silo 2 Utg nr. 4

Programmet ser nå slik ut opplistet:

000 LD 0

001 AND 2

002 AND 1

003 OUT0

004 LD 0

005 AND NOT OUT 0

006 OUT 1

007 LD OUT0

008 TIM 0 250

009 LD TIM 0

010 OR TIM 1

011 OUT 2

012 LD 3

013 AND 5

014 And 4

015 OUT 3

016 LD 3

017 AND NOT OUT 3

018 OUT 4

019 LD OUT 3

020 TIM 1 200 021 END

Vi har nå brukt 21 programsteg 2 timere 6 innganger 5 utganger

Vi bruker samme alarmutgang for begge deigsiloene (en alarmklokke) ellers har styringen av deigsiloene ikke noe med hverandre å gjøre

I neste nr. skal vi føye til et program for overvåking av deigemnene fra deigdeler til de ligger på raskebanen.

Programmet skal varsle når deigleveringen blir ujevn eller det hoper seg opp et eller annet sted

Vi har nottatt følgende forslag fra ... . Håper på forslag.

Spørsmål fra (vil være anonym) Hva i har PLS i 8-K å gjøre og tror du en baker har noen interesse av dette?

Vi svarer så godt vi kan Svar på første del av spørsmålet er INGENTING - men derimot hører det hjemme i bakeriet , og der kommer det om dere vil eller ikke - om dere ikke allerde har fått det. Svaret på andre del av spørsmålet er vel også negativt for de f l este ennå , men det finnes en rekke bakere som uten videre vil kunne ta i bruk denne teknikken uten noen vanskeligheter Videre finnes det som oftest i de større bakeriene en egen serviceavdeling med teknisk personell som kan nytt i ggjøre seg dette om de som mottar B-K lar dette stoffet finne veien til dem Og til sist har bakeriene ofte faste forbindelser med verksteder og elektrikere som også uten videre burde kunne nyttiggjøre seg dette

Vi spør leserne om Vil TEKNISK HJØRNE i denne eller en annen form være av intresse?

Undertegnede vil være svært takknem lig for reaksjoner på dette, da det er liten vits i å legge ned en mengde arbeid og oppta spalteplass dersom det ikke er av interesse for leserne

Per Andersen

Kjevlemaskin Osta li type « L»

frem- og tilbakegående total lengde 3 ,30 meter bredde 0,60 meter fotpedal lavt støynivå

Honning og tannråte

Av dr.odont. Harald Ulvestad

Det var forventet at fortørnede birøktere og honningelskere fikk «honning på tann» som resultat av Nationens oppsett om «Kostfanatikere - en tannhelsemessig risikogruppe» på selveste nyårsaften 1982 Som kjent er det like farlig å si et skjevt o r d om honning i Norge som om sukker på Kuba

Honning inneholder sukker som er i stand til å fremkalle tannråte På dette punkt er det vitenskapelige bevis udiskutabelt. Også erfaringer fra praksis viser at honning er istand til å fremkalle alvorlig grad av tannråte, f.eks. når honning blir brukt på narresmokken til småbarn nattestider

I intervjuet med meg i Munnpleien, som utgis av Norsk Tannvern, og senere gjengitt i Nationen, har jeg ikke sagt ett vondt ord om honning brukt på riktig måte. Jeg har påvist et økende problem hos barn av kostholdfanatikere , der uvettig bruk av honning og andre sterkt søtede naturprodukter kan føre til alvorlige tannråteskader Som regel er skadene basert på uvitenhet fra foreldrenes side

I stedet for å angripe meg og mine utsagn om honning ville det være langt mer verdifullt at vi kunne være eninge om at honning brukt på riktig måte er en verdifull bestanddel av vårt kosthold. I tannlegens oppfatning av riktig bruk , er at honning skal brukes i forbindelse med de fleste måltider , enten som pålegg , oppløst i væske eller «gjemt » i bakverk

Uvettig bruk av honning og alle andre søte produkter er først og fremst når de blir brukt ofte mellom de faste måltider og nattestider Under slike omstendigheter kan en verdifull kostkomponent bli en fare for tannhelsen

Det er , etter min oppfatning, med honning som med de fleste andre gode ting i livet: Brukt på riktig måte er de et gode Brukt på gal eller uheldig måte fører selv godene til bivirkninger og skader

Riktig bruk av fluor, god tannrengjøring og forsikt ighet eller helst avholdenhet fra søte matvarer/slikkerier/søte drikker mellom de faste måltider er de vi ktigste forutsetninger for en god tannhelse Med et slikt opplegg kan honning nytes på riktig måte uten at en behøver å ofre tennene en tanke.

Likevel - jeg får det ikke helt fra meg : Når fluor ikke blir brukt, når honning brukes på uvettig måte , når foreldre ikke er klar over at naturproduktet honning inneholder sukker som kan fremkalle tannråte , ja da blir det ofte masse tannråte som medfører plager og smerter og som fører til at selv små barn må få trukket ut sine tenner på grunn av at de ikke lar seg reparere Det er i alles interesse at slike tragedier unngås Dette kan skje gjennom opplysning om riktig bruk av honning

Kornblanding

for hvetemel

Statens Kornforretning kjøper inn det brødkornet som brukes her i landet, delvis av norsk avl, men størstedelen fra utlandet. Målsettingen er å skaffe handelsmøllene råvarer som gir et godt mel med jevn og god bakeevne.

Omkring 85% av brødkornet er hvete. Av norsk vår- og høsthvete regner en med å bruke minst 50.000 tonn. Importhveten som i dag brukes i kornblandingene kommer særlig fra Sverige, USA , Canada og England.

For tiden bruker handelsmøllene disse hvetesortene i mel produksjonen:

30 % Svenske hvete

20 % Northern Spring

15 % Norsk hvete

15 % Engelsk hvete

15 % Canada Western Red Spring

5% Utility (Glenlea)

Sukat,

Råvareprisutviklingen

Norske

Norske Eggsentraler

Søren lsvald Eftf

Søren lsvald Eftf

Søren lsvald Eftf

Søren lsvald Eftf

Søren lsvald Eftf

Søren lsvald Eftf

Søren lsvald Eftf. Krempulv

Søren lsvald Eftf

Søren lsvald Eftf.

Søren lsvald Eftf.

Søren lsvald Eftf Jordbærsyltetøy

Rosiner, Australske

Søren lsvald Eftf

Søren lsvald Eftf

Rulladefyll

Råvareprisutviklingen

, Melba

Overtrekksfett , Pellia

, Favorit

Forenede Margarinfab Rullemargarin , Vebarulle

Røremargarin, kake

Røremargarin , Veba røre

Alle priser er eksklusiv moms eventuelle rabatter og frakttillegg

Vestlandske Bakeriart

Forenede Margarinfab.

Reager i tide på økonomiske

faresignaler

Bedriftsrådgiver Simen A. Dæhli

I den senere tid har vi merket et stigende antall henvendelser fra bedrifter med alvorlige økonomiske problemer

Dette gjelder både bedrifter innenfor og utenfor kjøttbransjen

BKLF bekrefter at de også merker denne tendensen

Årsaken til problemene kan være så forskjellig I en situasjon med volumnedgang, overkapasitet og en ganske ensidig konkurranse på pris , er det kanskje ikke så rart at økonomien skranter for en del av bransjens bedrifter.

Når bedriften kar brukt opp alle sine økonomiske reserver , og vel så det , samtidig som driften går med tap, er det ikke så lett å skaffe den nødvendige kapital for fortsatt og forhåpentligvis mer lønnsom drift

Dersom problemene hadde vært oppdaget og søkt løst noe tidligere , ville mulighetene for et heldig utfall for bedriften vært mye større

Moralen for bedriftene må derfor være :

1) Fang opp signalene på negativ økonomisk utvikling så tidlig som mulig

2) Prøv å s n u utvikl i ngen med en gang Vent ikke i håp om at utviklingen vil snu seg av seg se lv med tiden

Signaler om negativ økonomisk utvikling

Det er altså viktig selv å kunne registrere negative tendenser i bedriftens økonomiske utvikling så tidlig som mulig Hvilke signaler skal man se etter For en kjøttforedlingsbedrift vil kanskje følgende signaler være de viktigste

- Svekket likviditet

- Svikt i omsetningen

- Svikt i bruttofortjenesten

- Økt lønnsandel

- Svekket egenkapitalandel

- Svekket likviditet

Likviditeten er bedriftens puls. En svak likviditet føles best på kassekredittsaldoen og bunken av forfalt men ikke

betalt leverandørgjeld Denne pulsen kan man følge med fra dag til dag uten å måtte vente på regnskapsavslutningen

Likviditeten er ikke noe sikkert tegn på bedriftens inntjening Det kan godt s k je at en bedrift med god inntjening har svekket likviditet , f eks ved sterk ekspansjon Det kan også skje at en bedr ift kan drives med tap en tid uten at man merker det på likviditeten

Da er det nødvendig med en regnes k apsavslutning for å få et sikrere bilde av økonomitilstanden.

- Svikt i omsetningen

Salgsinntektene kan man følge med i uten omstendelig regnskapsførsel. Det kan være lurt å skrive opp salgsinntekter for hver måned Da vil man etter hvert også få et erfaringsgrunnlag hvor man kan sammenligne salget i år med tils varende periode siste år

Hadde svikt i omsetningen betydd økonomisk ruin , så hadde det stått dårlig til med de fleste bedriftene i kjøttbransjen etter 1981

Heldigv is er det vel ikke riktig så helsvart

Det er når man ikke tilpasser driften forøvrig til den reduserte omsetning at det er fare på ferde

Alt for mange bedrifter søker desperat å gjenvinne den tapte omsetning ved å

- Går De med byggeplaner?

Vi planlegger, detaljprosjekterer og leverer bakerier i stålbygg. I forbindelse med dette tar vi hånd om alt fra planlegging, via byggetillatelser til selve oppføringen Den kan være komplett eller om ønsket delvis Endelig yder vi finansieringsbistand.

Alt i miljøinnredninger, maskiner for bakerier, konditorier og bryggerier. Kalkulering , budsjettering, planlegging og oppføring W>J komplette produksjonsanlegg

«Jeg hadde ikke trodd at det var så enkelt å bygge et helt nytt bakeri! Faktisk gikk det som en lek da Heinz Bohl & Co satte i gang!» Sier bakermester Knut Sølberg Spydeberg

• H BOHL&CO

Agdeåsen, 3480 Filtvedt Tlf (03) 79 64 12

Bergenskontor (kun innredninger): Hans G. Fristad, Vestre Torvgt. 16,

SOOOBergenTlf (05)21 2299

øke rabattene. Derved synker ofte inntjeningen ytterligere

Det heter seg at få klarer å ekspandere ut av økonomiske problemer , og det er nok riktig Når mange i kjøttbransjen gjør det , tvinges de andre med og man får en bransje som sultefores økonomisk.

Kanskje litt svart hvitt , men allikevel i kke så helt galt.

Behøver så svikt i omsetningen å bety økonomisk ruin? Jeg tror ikke de t. Hadde man i stedet for ens idig å øke rabattene søkt andre veier som å redusere kostnader , stimulere de mest lønnsomme produktene , sø ke samarbeid , bygge ned overkapasiteten etc , så tror jeg mange ville ha hatt en sunnere økonomi.

Det er når for mange velger samme vei , nemlig prispress , at problemene oppstår

Derfor , finn på noe nytt i stedet , vær litt orginal.

- Økt lønnsandel

I nesten alle «problembedrifter » vi har vært i kontakt med har lønnsandelen vært høy

Det skyldes at bedriften har opplevd volumnedgang uten å foreta den nødvendige tilpassing i arbeidsstokken Det er dyrt å holde en arbe idsstokk på tomgang mens man forsøker å få opp omsetningen igjen

Det kan være produktiviteten som er for lav. Yder medarbeiderne nok Vi mennesker tilpasser oss raskt nye forhold. Det er fraværsprosentene etter den nye sykelønnsordningen et eksempel på.

Gjør formennene jobben sin med å følge opp produktiviteten og har bedriften gitt dem den nødvendige oppbakking?

Selvfølgelig er arbeidsstokken noe man ikke skalter og valter med , sier opp den ene dagen og tar inn igjen den neste

I en del tilfeller kan det allikevel være bedre å foreta en viss nedtrapping i antall ansatte fremfor at alle arbeidsplassene ryker

Tror man problemene er av forbigående karakter , kan man kanskje vurdere permiteringer

- Svekket egenkapital

Egenkapitalen fremkommer i regnskapets statusoppsetting som forskjellen mellom bedriftens eiendeler og bedriftens gjeld

Svekkes egenkapitalen , betyr dette at inntjeningsevnen~ ikke er god nok , og i det lange løp vil bedriften få problemer med å skaffe de nødvendige lån

Egenkapitalen sier også noe om evnene til å tåle økonomisk tilbakegang

Baker

• Kond itor 4 / 83

Den er i slike tider fettet man skal tære på til neste beitesesong.

Ikke sjelden ser man negativ egenkapital. Da er g j elden st ø rre enn eiendelene , og bedriften er insolvent

For å få et riktig bilde i en slik situasjon , bør man erstatte eiendelens bokførte verdi med den verdien de ville ha hvis firmaet opphørte , «slakterverdien »

Tiltak

I en artikkel som denne er det ikke mulig å beskrive løsning av økonomiske enkeltproblemer

Det man kan gjøre er å sette opp noen generelle råd :

- Følge med i hvordan likv iditeten og salgsinntektene utvikler seg

- Foreta regnskapsavslutning med vareoptelling minimum hvert tertial , gjerne oftere

- Fei ikke problemene under teppet , i håp pm at det vil bedre seg senere Den slags så r leger sjelden tiden

- Spill med åpne kort overfor banken Det styrker tillliten og kreditten og gir mulighet for gratis konsulenthjelp

Bankene benyttes alt for lite som diskusjonspartner i økonomisplanlegging og økonomioppføvlging

- Dersom man selv ikke klarer å løse problemene så ta kontakt med utenforstående konsulenthjelp , STI eller andre Dersom disse skal ha en rimelig sjanse til å få til en løsning , bør man ikke vente til «alle tog er gått » før man tar kontakt.

La oss se på to regneeksempler (Ekesmpel 1 og 2)

Eksempel 1:

Bedriften opprettholdt kr -omsetn i ngen 10 mill. kr fra 1980 til 1981 og gir uendret

rabatt 7 %

1980

Omsetning brutto kr 10 000.000(100 % )

Rabatt 7 % kr 700 000( 7 %9

Omsetning netto kr 9 300 000(93 % )

Vareforb r uk kr 6.600 000(66 % )

Bruttofortjeneste kr 2.700 000(27 % )

Svikt i bruttofortjeneste kr 320 000

Eksempel 2 : 1981 kr. 10.000 000(100 % ) kr 700 000 ( 7 % ) kr 9 300 000(93 % ) kr 6 920 000(69 ,2 % ) kr 2.380 000(23 ,8 % )

Bedriften øker kr -omsetningen med 20 % og ø ker rabattene fra 7 % til 10 %. 1980 1981

Omsetning brutto kr 10.000.000(100 % ) kr. 12 000.000(100 % )

Rabatt Kr. 700.000( 7 %) kr 1.200 000(10 ,0 %9

Omsetning netto kr. 9 300.000(93 % ) kr. 10 800 000(90 ,0 % )

Vareforbruk kr ' 6 600.000 ( 66 % ) kr 8 304 000( 69 ,2 % )

Bruttofortjeneste k r 2 700 000 ( 27 %) kr 2.496.000 ( 20 ,8 % ) Sv ikt i bruttofortjeneste kr 204 000

BKLF's økonomikonsulent

Terje Kløvås (24) ble fra nyttå r av ansatt som økonomikonsulent BKLF Han har utdannelse i økonomi / markedsføring og har gått på Agder distriktshøgskole Dessuten har han erfaring fra bankvesenet og har gjennomgått Befalsskolen for Kystartilleriet.

Kløvås skal primært arbe ide med kostnadsindekser , råvareindeks og diverse økonomiske spørsmål for BKLF ' s medlemsbedrifter. Han skal også kunne stå til tjeneste for den enkelte bedrift bl.a i forbindelse med økonomiske analyser i forbinde l se med nybygg / utvidelse / regnskap Kostnadene for å benytte seg av Kløvås ' kunnskaper vil ligge på et minimum for bedriftene

Heiteste nytt fra brød-land

Våre danske venner er «smittet». Ikke av munn- og klovsyke De er påført «croissantdille ». Som vanlig når «diller» opptrer er det ikke godt å si hvem som smittet hvem. Det er imidlertid helt klart at det er franskmennene som har innført smitten i Danmark. I Frankrike er croissant en velkjent spise og vi nordmenn har vel i mange tilfeller støtt på dette bakverket som mest av alt minner om wienerbrød (et temmelig smakløst sådant) på frokostbordet nede på kontinentet. Ikke alltid med den helt store begeistring kanskje

Danskene har altså fått «croissantdille» og dette startet vel for alvor da det ble åpnet en egen croissantbutikk på Strøget i København I dag har omtrent alle bakere croissants i sitt vareutvalg, det kunne vi konstatere på et besøk forleden Hvert eneste av de utsalgene vi besøkte kunne friste med «FRISKE CROISSANT$« 00 GJERNE I FLERE UTGAVER BÅDE FYLTE OG UFYLTE

Egentlig er vel dette et bakverk det er lite pent å si om Ernæringsmessig sett inneholder det lite fiber og mye fett. Produksjonsmessig krever det endel håndarbeide , pass og nøyaktighet hele veien om det skal bli førsteklasses vare

PARISERLOFF

Og førsteklasses må det være, en dårlig croissant er verre enn ingen. Danskene hadde som vanlig høy standard med velbakte varer og syntes ikke croissantproduksjonen var særlig krevende i og for seg Amerikanerne synes derimot å ha problemer, alle amerikanske bakertidsskrifter er for tiden fulle med spørsmål om croissantproduksjon Hva kan denne forskjellen komme av Trolig er danskene så vant med wienerproduksjon at de kan alle knepene og overfører dette på croissantene Det skulle være det samme i Norge , selv om det er mangt et elendig wienerbrød å se.

Som wienerbrød er croissants velegnet til å fryses i ustekt tilstand og er vel en vare det er vanskelig å kopiere hjemme på kjøkkenbenken En viss konkurranse kan man vente fra fryseribedrifter som sikkert vil komme med ferdige «bake-ott»-varer Ustekte og/eller halvstekte. Det kunne kanskje være en ide å prøve å skjemme bort kundene med kvalitetsvare før fryseren hos kjøpmannen fylles med croissants.

Man kan undres hvorfor croissants får slik suksess Alle skulle vel nå være så kostholdsbevisste at en slik vare skulle være dødfødt. Når man opplever det

EN STADIG VIKTIGERE ARTIKKEL.

SPAR UNØDVENDIG OG

TIDKREVENDE ARBEID OG KJØR

PARISERLOFF PÅ:

motsatte kan det kanskje være en reaksjon nettopp på all sunnheten «Nå s~,eier vi ut med noe godt», liksom. Vi er vel vant til at danskene gjerne skeier ut slik i matveien , men croissantdillen har også slått til i USA. Ifølge det amerikanske «Bakery Production and Marketing» (januar-83) er «Croissants now the hottest new items in breadland» De store kjedene som «Pepperidge Farm», «Sara Lee» og «Vie de FranCH» satser stort på denne varen , men foreløpig synes det som om det er småbakerne som dominerer markedet. Ifølge vår amerikanske kilde veier en croissant (uten fyll) ca 50-60 gram, er opptil 15 cm lang og inneholder omlag 220 kcal. Amerikanerne anslår at det p t. er et marked på $100 millioner pr år bare for croissants

Hovedcroissanten er den ufylte, men salget (liksom i København) omfatter O!~Så fylte utgaver. Fylt med hva? Det synes som om bare ens egen fantasi kan sette grenser her. Det fylles med alt som kan spises synes det som. Sjokolade, fr1ukt, bær, mandelmasse, skinke , skinke og ost , ost , kylling , grønnsaker , sopp osv osv

I København ble det mest fylt med rnkesalat, italiensk salat , kyllingsalat etc. Fylt etter steking selvsagt. Gjerne ved at man skjærer en rett croissant nesten EUROMAP UTLANGER

Spesielt laget for denne brødtype, men kan også brukes for andre brødtyper

Repr Trøndelag og Nord-Norge : Roar Hoff.

Magnus den Godes gt. 1, 7000 Trondheim T (075) 27 804

Repr Vestlandet: Hans G. Fristad ,

V.Torvgt. 16 , 5000 Bergen T (05) 21 22 99

igjennom fra toppen (loddrett) og legger fyllet som en stripe i snittet. Frukt , syltetøy og annen søt fyll var det lite av i Danmark Det skyldes kanskje konkurransen fra wienerbrødene

Amerikanerne sverger til å bruke smør eller en blanding av smør/margarin til innrulling. I Danmark var vanlig wienermargarin vanligst.

En av våre margarinleverandører har gitt oss en oppskrift på croissants Her kommer den

Resept franske croissant

FORDEIG:

1.000 g Hvetemel

90 g Farin

20 g Salt

50 g Gjær

15 g Malt

600 g :Vann

Fordeigen kjøres med eltekrok i piskemaskin 1 min på 2. gear og 4 min på 1 gear.

Deigtemperatur ved feridgkjøring ca. 22 ° c

Liggetid fordeig : ca 90 min. ved 16 ° C

400-500 g 888 eller Pals Wiener kjevles inn 3 x 3 Etter utrulling kjevles deigen ned til 2,5 mm tykkelse

Deigen deles i to lengder å 22 cm Lengdene spoles til trekanter 15 cm x høyde 22 cm (vekt pr stk ca 60 g.). Trekanten rulles til Pariserhorn og settes på plate lett buet.

Rasketid: 90 minutter ved 1/J' C (lite damp)

Strykes med egg eller Pals Strykelse

Avbakes i ca 20 minutter ved 210-230 ° C

Fremstilling av gipfler eller Croissanter

A. Croissant (eller praisergipfler) er et produkt som kan produseres ved hjelp av en normal kjevlemaskin med tilleggsutstyr Det foregår slik :

1) Wiener-deigen kjevles ut til ønsket tykkelse (ca. 2 ,5-3,0 mm) .

2) Med skjærevalser skjæres deigbåndet i trekanter for hånd eller over et kutte- og arbeidsbord

3) Trekantstykkene mates inn i en gipfelrulle (må ikke forveksles med en hornviklemaskin , som er ubrukbar) F eks. RONDO RONDINETTE

Baker • Konditor 4/83

4) Istedet for en spesiell «RONDINETTE» kan en også skaffe en RONDO-gipfelruller som legges inn på kjelvemaskinen Trekantbitene mates for hånd inn i en ende av kjevlemaskinen, passerer gjennom en åpen kjevlespalte inn under gipfelopprulleren på motsatt side. Ved enden av kjevlemaskinen settes de ferdige gipfler av på stekeplaten . Produksjonen er enkel.

B. Trekant-bitene kan skjæres ved hjelp

av en normal kjevlemaskin , dog er det av betydning at denne i tilfelle har en langsom skjærehastighet og kan utstyres med 2 skjærevalser Ettersom de færreste kjevlemaskiner er utstyrt med langsom skjærehastighet og heller ikke er utstyrt med skjæreutstyr vil det sannsynligvis være lettest å anskaffe et kutte- og arbeidsbord med dobbel skjærestasjon. Slike kutte- og arbeidsbord fremstilles likeledes av Fa. SEEWER/ RONDO

Utstyret representeres av Fa. J. Loftheim

Dette er en såkalt «gipflerroller » av tys k fabrikat , croissa nten sees nederst på bildet.

Storm <<Skreddersyr>> gjerne en aroma efter DI Nr smak.

Baki-produktene garanteres av

FYRSTEKAKE MASSE

Uovertruffen i kvalitet.

Trygg og sikker i produksjonen.

Oslo Kjemiske Industri

& Clause!n A/S

Vedrørende variable importavgifter/ eksportrestitusjon på bakervarer

Baker- og Konditormestrenes Landsforening har fått kopi av et brev fra et bakeri og Konditori , datert 21 januar 1983 Man tar i sitt brev opp det problem Baker- og Konditormestrenes Landsforening tidligere har påpekt overfor Det Kgl. Landbruksdepartement. De skjeve konkurranseforhold som er tilstede når det gjelder blant annet svensk import av brød og kavringer til Norge , kan ikke være i overensstemmelse med norske interesser Vi viser i den forbindelse til det siste brev fra Møllesentralen I/ S , hvor det var lagt ved en del konkrete regne - eksempler på hvordan avgifter og restitusjon slår ut på bakervarene i Sve -

rige og Norge Den prisøkning på norsk mel k r. 0 ,20 pr kilo som fant sted fra 1 januar 1983 , har forverret konkurranseforholdene vesentlig for de norske produsentene

Et spesielt moment vil vi nevne , og det er den store import som i dag foregår av kavringer til Norge I følge norske produsenter av sukkerkavringer utgjør importen av disse omlag 50 % av hele den norske produksjonen av det samme vareslaget. Sukkerkavringer importeres fra Efta og Ef tollfritt , og dette blir en stadig større trussel mot den norske sukkerkavring produskjonen Baker- og Konditormestrenes Landsforening vil

Besøk i den nye fabrikken

til Idun-Gjærfabrikken A/S

Først litt facts om den nye fabrikken i Rygge : Grunnet små utvidelsesmuligheter ved den tidligere fabr i kken i Moss , kjøpte Idun-Gjærfabrikken A / S i 1979 et 40 da stort område i Rygge Kommune Flyttingen fra den gamle fabrikken til Rygge startet ved disse tider i fjor , hvor produksjonslinje etter produksjonslinje ble overflyttet for å kjøres igang i de nye lokalene I løpet av første halvår 1982 var samt lige produksjonslinjer igang i det moderne fabrikkanlegget som dekker hele 10 000 m 2 • Bygningen består av 3 sammenføyde bygningsenheter : Lageravdeling for råvarer/ferdigvarer inkludert ca 800 m2 kjølelager Produksjons -/ pakkeavdeling som inkluderer personalrom , tekniske rom , kontorbygg etc Eddikbrygger i. Bortsett fra avdelingen for tekniske installasjoner og kontorer er lager , produksjons - og pakkeavdeling lagt på ett plan

Bygget er oppført som branntrygg bygning med et åpent konstruksjonssystem av perfabrikkerte betongelementer

I fabrikkens ventilasjonsanlegg, som består av 4 stk ventilasjonsaggregater , behandles 1 5 mill. m3 luft pr. dag Foruten vanlig varmegjenvinning av avtrekksluften utnyttes kondensatorvarme fra kjølemaskinene samt spillvarme fra eddikproduksjonene til oppvarming av bedriften

På grunn av dårlig vanntrykk er det anlagt et basseng for sprinklervann på Baker • Konditor 4 / 83

500 m3 ved siden av bygget. Bassenget er utformet som svømmebasseng med internasjonale mål.

Kort om produktene kan sies : Hovedproduktene , hvor Idun-Gjærfabrikken A / S er totale markedsledere er : Eddik , Sennep , Ketchup , Dressinger og Tørrgjær. Foruten disse produseres det også Majones og Remulade i Rygge Firmaet beskjeftiger ca 190 personer , hvorav ca. 60 er ansatt ved fabrikken i Rygge. Den totale salgsstyrke som dek-

henstille til Landbruksdepartementet om åta opp denne spesielle sak.

Det bør være mulighet for å skape en bedre beskyttelse for norsk produksjon på dette området

Totalt sett har det gjennom de siste år vært en relativt liten eksport av norske brødvarer til andre land Imidlertid enkelte bakeribedrifter har hatt kapasitet og mulighet for å eksportere brødvarer til eksempelvis Sverige Denne eksport er nå på grunnlag av gjeldene regler ikke lenger lønnsom , og er stoppet opp Baker- og Konditormestrenes Landsforening vil meget sterkt støtte opp om bakeribedriftens krav om like konkurranseforhold , både når det gjelder importen av bakervarer og når det gjelder eksport av norske bakervarer til andre land , eksempelvis Sverige Selv om eksporten er liten bør import / eksportreg lene være lagt opp slik at det skaper likhet i begge retninger.

ker bakeri , storkjøkken og dagligvare beskjeftiger vel 50 mann. I tillegg kommer ett 20-talls agenter som ivaretar gjær og råstoffdistribusjonen til landets bakere

Østfold Baker og Conditormestres sammenslutning gjenomførte sitt årsmøte under et besøk i den nye fabrikken i Rygge den 7 mars iår Østfoldbakerne kan etter en gjennongang i bedriften bekrefte at den nye fabrikken er av virkelig 1 klasse. Det samme gjelder den gode middag ldun-Gjærfarbikken A/S spanderte på sine gjelster Svein Flesland

Kvalitetssirkler også i Norge

I samarbeid med A/S Norsk Jernverk , Blikkvalseverket, har NPI utarbeidet et temahefte om grupper i en bedriftsorganisasjon Hovedvekten i heftet er lagt på en beskrivelse av bedriftens erfaringer med kvalitetssirkler. Ansvarlig for prosjektet innen NPI har vært Kjell Vesterås

Kvalitetssirkler er en «ny" metode for å organisere tiltak rette mot f.eks kvalitetskontroll , kvalitetsforbedringer eller produktivitetsforbedringer Slik vi kjenner dem , har sirklene sin opprinnelse i Japan Metodene eller «verktøyet " er kjent fra tidligere også i vest , men det var i japansk industri at denne spesielle organisasjonsformen fikk gjennomslagskraft

Arbeidsformen bygger på at det problem vi arbeider med , har en ukjent løsning både for ledelsen og for arbeiderne og at den analysen de foretar er nødvendig for å avdekke mulige tiltak . Dette betyr at sirkeldeltakerne er med i en nødvendig studieprosess for å finne fram til de best mulige løsninger

Kanskje er det dekkende å si at Vestens industri fremdeles er påvirket av en tenkning hvor arbeid er delt i en planleggings- og en praktiserende prosess. Ingeniører utformer og planlegger aktivitetene , mens utføringen eller praktiseringen av planene foregår i verkstedene

Med kvalitetssirklene slik de er utviklet i Japan , er en del av den planlegging som foregår lagt til det siste leddet. Gjennom sirk lene flyttes deler av planleggingen eller kvalitetskontrollen fra ledernivå til det stedet hvor produksjonen utføres De som deltar i kvalitetssirkler, blir også engasjert i planlegging og tilrettelegging av sitt eget arbeid Det gir mulighet for å utvikle kunnskap i egen arbeidssituasjon - og bedriften får tilført nye kvalifikasjoner

Nå er ikke gruppeorganisering noe nytt i norsk næringsliv Det finnes erfaringer fra produktivitetsgrupper , delvis selvstyrte grupper , grupper i forbindelse med bedrifsdemokrati, prosjektgrupper osv Det gir grunn til å spørre hvorfor vi ikke har maktet å utnytte vår kunnskap bedre Hvorfor søke till japanske løsninger?

Noe av svaret kan kanskje være at kvalitetssirkler er en fornuftig og enkel organisasjonsform, som fungerer godt. Det er også et faktum at kvalitetssirkler i dag er «i vinden" Dermed kan det være

enkelere å arbeide med dette navnet og denne formen

Sirklene må imidlertid formes og utvikles innenfor bedriften , organisasjonen og i den norske virkelighet. De må ikke få lov til å bli et konkurerende tiltak i forhold til etablerte samarbeidsformer Avtaleverket må være utgangspunkt også for kvalitetssirkler

Selv om det ikke er nødvendig å reise til Japan for å lære det vi allerede vet, både fra teori og praksis i Norge, så har japanerne et ekstra moment - de «realiserer hva Vesten vet ». Einar Thorsrud kommenterer dette slik i «Industrimakten Japan - en inspirasjon t i l nytenkning»: «Kvalitetssirkler er bare en av mange gruppeordninger , og forøvrig den som er innført med størst innflytelse utenfra , nemlig fra USA Det er i ikke liten grad systematisk amerikansk kvalitetskontroll som er utgangspunktet , kombinert med en kulturell forutsetning, nemlig smågruppetradisjonen Typisk nok , japanerne realiserer hva Vesten vet.»

Vi er ikke sikre på om kvalitetssirkler vil slå igjennom i Norge på samme måte som i Japan Kvalitetssirkler er , slik vi vurderer det , et godt «verktøy» Men som kjent fungerer det gode verktøy best i hånden på den gode håndverker. Slik også med kvalitetssirkler, de kan være et godt virkemiddel i en god organisasjon hvor det er tatt nødvendige hensyn slik at sirklene kan vokse og utvikle seg.

Det kan være nødvendig å minne om at kvalitetssirk ler kun er en del av en større organisasjon De kan aldri bli et mål i seg selv , kun et virkemiddel for at bedriften , hele organisasjonen, skal oppnå et mål.

Kvalitetssirkler er heller ingen «hurtigvirkende» løsning , og det er nødvendig at de hvor de brukes, inngår som en del av en bevisst satsing på å oppruste organisasjonen

Bjørn Gustavsen uttrykker disse forutsetningene slik, i samme bok som Thorsruds sitat var hentet : «Følgelig kan man ikke vente seg så mye av kvalitetssirkler , med mindre de går inn i en bredere ramme hvor man må finne også andre tiltak til utvikling av kompetanse samtidig som man aksepterer at kvalitetssirkler innebærer en forpliktelse fra bedriftens side til å gi sine ansatte muligheter for bred og langsiktig læring

Blant de vestlige land er mulighetene for å oppfylle disse vilkårene varierende Norge er imidlertid ett av de land hvor forutsetningene skulle være forholdsvis gode, idet det allerede har vært satset på å skape lærings- og utviklingsmiljø i en del norske virksomheter.»

Grupper i en bedriftssituasjon - med et eksempel: Kvalitets sirkler NPI 1983. 18 sidE•r Pris kr. 40,-.

Grupper i en bedriftsorganisasjon - med et eksempel Kva lite tssi r1<1e r

lntE!rnasjonalt om kvalitetssirkler: International Association of Quality Gireles arrangerer sin «Fifth annual ConferE!nce» 5 . -8 . april, i Memphis, Tennessee

Fjorårets arrangment samlet 2100 sirkelinteresserte Deltakelsen ventes i år å gå over 3000 Opplysninger om konferansen og organisasjonen : I.A.Q C , P O Box 30635 , Midwest City , Oklahoma 7314.

Me1 r om kvalitetssirkler

Ønsker du flere opplysninger om kvalitetssirkler, kan henvendelse rettes til en av nedenstående :

Norsk Forening for Kvalitet Krokvollen 12 1320 Stabekk

Arne Strøm STI

Postboks 8116 Dep Oslo 1

Asbjørn Aune SINTEF Avd 17 7034 Trondheim - NTH

Dansk bager søger arbejde straks!!!

Henvendelse : Kim Larsen. :Strandvejen 84 , 5450 Otterup !Danmark. Tlf : (09) 85 10 94

Baker • Konditor 4 / 83

Salt i maten

Artikkel av cand. real. Wenche Frølich, Norsk

Cerealinstitutt

Salt har vært uhyre viktig for menneskene til alle tider De velsignede ble i Bibelen omtalt som «jordens salt ». En dyktig gresk slave «var verd sin vekt i salt », og salt var i seg selv engang verd sin vekt i gull. Soldatene ble gitt «salery » som kom av salt , og det ble også gitt saltstenger som en del av lønnen

Vår viktigste saltkilde i maten er natriumklorid eller som vi vanligvis kaller det - koksalt. Både natrium og klorid som saltet er sammensatt av er normale og nødvendige komponenter i kosten

Man er ikke helt sikker på størrelsen av saltbehovet hos mennesket , men ul ike undersøkelser sier at ca 3 g burde være tilstrekkelig for voksne og anbefaler et inntak på 3 - 8 g pr person pr dag

Vi har få data om saltinnholdet i norsk kost og saltinntaket i den norske befolkningen. I land som Norge sammenligner seg med er det gjennomsnitt l ige inntaket ca 10 g natriumklorid pr. person pr dag I andre land er saltinntaket betydelig høyere , U S.A. har f.eks et saltinntak på ca 18 g pr person pr dag og i Ja-

pan er det så høyt som 30 - 40 g pr. person pr dag

Selv i vårt land ligger altså saltinntaket for de fleste høyere enn behovet. Men man bør være klar over at den individuelle variasjon i saltinntak kan være stor.

Saltinntaket er gått noe ned de senere år , bl.a. pga. av at vi i dag konserverer vår mat ved kjøl ing og frysing, mens vi tidligere saltet maten

Svenskene har funnet ut at ca halvparten av saltet i kosten kommer fra industribearbeidede matvarer. Fra de rene råvarene får vi mindre enn 10 %. Direkte salting av maten under tilberedning og spising bidrar med 40 %. Blant de industribearbeidede matvarene er kjøttvarer og brød de to viktigste saltkildene.

I den senere tid har det vært stor interesse for hvilken betydning saltet har i kosten. Flere ekspertgrupper har diskutert spørsmålet , og i enkelte land har det blitt gitt anbefalinger om å begrense saltinntaket. Også i Norge mener man det kan være en fordel å bruke mindre salt i kosten fordi det er en sammenheng mellom saltinntak og blodtrykk Høyt blod-

trykk er en av risikofaktorene for hjerte/ kar-sykdommer Mye tyder på at mindre salt i kosten kan føre til blodtrykkssenkning

Det er ingen helsemessige kjente fordeler ved å bruke mye salt. Visse grupper i befolkningen vil også ha nytte av å senke saltinntaket , spesielt de som har høyt blodtrykk

Det er vanskelig å si hvem som burde senke saltinntaket i kosten , og ut fra dette anbefaler Statens Ernæringsråd at befolkningen som helhet forsøker å senke saltinntaket

Salt har en rekke viktige funksjoner innen næringsmiddelteknologien. Salt har i århundrer vært brukt som konserveringsmiddel , og er viktig ved fremstilling av kjøttprodukter. Salt er også med til å bestemme tekstur og fuktighet i matvarene Også som smaksforbedrer har salt en viktig funksjon

For å kunne oppnå mindre salt i maten bør man være varsom ved direkte salting En reduksjon av salt i industrifremstilte matvarer er også nødvendig for å kunne nå dette mål, og i flere land er det satt normer for maksimalt saltinnhold i matvarer

Ettersom industribearbeidede matvarer er den største saltkilde i kosten , er det viktig at et samarbeide med næringsmiddelindustrien etableres , dersom Forts neste side

• Enkel og robust konstruksjon • Lav vekt, kompakt, støysvak

• Trinnløst regulerbart trykk 10-170 bar

• Mye ekstrautstyr kan leveres

Bl.a . spesielt varmetrinn som kan produsere varmt vann opptil 70°C

• Vi kan også tilby et komplett program med hetvannsrensere

Be om spesialbrosjyre

Trykk: 170 bar.

Vannmengde: 18 I/min .

2E raskeskap er forsynt med klimaanlegg, system 8300, som styrer raskeskapets varme og fuktighet uavhengig av hverandre. Klimaanlegget leveres også til innbygging i eksisterende raskeskap.

2E anlegg til rasking eller kjøl/rasking med fullautomatisk kjøle- og klimaanlegg oppfyller alle betingelser for en lett og rasjonell arbeidsgang.

2!E vannblanderen gir deg mulighet til ~tiltid å få ensartet og riktig konsistens og temperatur på deigen Måling av vannmengden skjer via elektriske impulser, som sikrer korrekt tapping av det ønskede kvantum.

2E dekker det moderne bakeri's behov

2E platepusser kjennetegnes bl.a. ved det meget lave støynivå, samt den effektive reseeffekt. Platepusseren er forsynt med sikkerhetsautomatikk, overløp og spyletett start/stopp kontakt.

Du kan også velge en elektronisk styrt vekt. Til industribakerier kan den elektroniske vekten leveres med stempelverk for stempling av kvantum ved hver innveiing (det lille bildet).

2E leverer melsiloer helt opp til 50 tonn. Inntil 15 tonn leveres siloene i aluminium, over 15 tonn i rustfritt stål. Siloene er bygget i moduler, slik at de kan tilpasses ethvert plassbehov, såvel uten- som innendørs.

Forts fra side 19

man skal kunne oppnå en reduksjon av betydning.

På samme tid som salt gir smak til produktene skal man være klar over at den teknologiske effekt av det tilsatte saltet er svært viktig. En reduksjon av salt vil altså ikke bare innvirke på smaken , men også på utseende og textur av produktet.

Brød bidrar med ca 25 % av kostens saltinntak , og i lys av dagens diskusjon er det viktig at man ser på hvilke råvarekilder som gir salt (eventuelt natrium) og det teknologiske behovet for mengden av sa lt.

Natriuminnholdet i hvetemel er ganske lavt, 2 - 3 mg pr 100 g Men bakervarer inneholder betydelig mer Saltinnhold i industriproduserte brød er vel 1 % pr 100 g brød, og brød gir oss altså ca 2 5 mg salt pr person pr dag Mesteraten av natrium og salt i bakervarer er altså tilsatt produktet ved fremstilling

Hovedkilden til salt i bakervarer er salt som er tilsatt som sådant , men det er også andre kilder vi ikke tenker på Bakepulver gir oss en god del natrium , og fettet som tilsettes inneholder også som regel både natriumklorid og annet natrium Salt og fett skjuler også hverandre, så jo fetere produktet er jo mer salt trengs for å kjenne saltsmaken Alle bakepulvere inneholder ikke natrium slik at på dette punktet finnes alternative produkter, f.eks kaliumkarbonat.

Den viktigste kilden for salt er altså

det tilsatte salt, og dette saltet tjener flere formål.

Først og fremst kontrollerer saltet gjærhevete produkter , ved å regulere veksten av ønskede mikroorganismer og ved å hindre utvikling av «villgjær » Gjærens aktivitet er avhengig av en rekke faktorer , f eks temperatur , gjærens egen aktivitet og surhet. Saltet virker som et buffersystem , slik at vi får ønsket gjærutvikling og at deigen får toleranse. Settes det derimot til for mye salt , vil dette hemme produksjon av kullsyre fra gjæren og altså ha negativ effekt.

Saltet har også en styrkende vir kning på gluten i brøddeigen , noe som gj ør at bakverket ikke «klapper sammen ». Saltet gjør også at deigen blir god å håndtere , og deigens vannopptak reduseres. Optimal vannabsorpsjon er viktig for bl.a brødets holdbarhet.

Salt har også en viktig effekt på br ødets smak , b l. a ved å runde av og fremheve de andre smaksstoffene i produktet. Brød med altfor lavt saltinnhold blir ofte sagt å ha en flau og flat smak og blir som regel karakterisert som smakl øs t.

Ved en eventuell reduksjon av salt i bakervarer er det viktig å huske på at saltet spiller en viktig rolle for produktet , både smaksmessig og teknologisk Det vil derimot ikke by på noen problemer å redusere den saltmengden vi i dag bruker , til et noe lavere nivå Hva som kan settes som en eventuell nedre grense for saltinnholdet vet man ikke nøyaktig , men det er undersøkelser på gang flere

steder for å komme frem til det nivå av saltet som ikke influerer på teknologi og smak

Når det gjelder smak er det viktig å huske på at det tar tid å venne seg til nye smaker Er man vant til å bruke mye salt i maten , vil det være nødvendig med noe tid for å kunne venne seg til en mindre saltmengde.

Ettersom man mener at saltreduksjon i kosten vil være bra for befolkningen som helhet , mener Statens Ernæringsråd at det ville være bra om saltinnholdet i matvarer kan bli deklarert , slik at forbrukeren kan velge produkter med lavere saltinnhold

Kanskje bør vi i bakerbransjen titte litt på produktene og reseptene til disse

Det er ikke snakk om å lage fullstendig saltfrie produkter , men er det mulig å innskrenke litt på saltet , være litt gjerrig der?

Saltfrie br ødtyper lages av noen baker ier for å tilfredsstille etterspørsel fra kunder som lever på saltfri diett. For disse grupper i befolkningen er dette tiltaket svært positivt

En liten senkning i saltforbruket hos den vanlige forbruker er ønskelig , og det er vi ktig at vi kan møte en eventuell utfordring om et lavere saltinnhold , slik at bakeriproduktene blir så optimale som mulig , slik at både de teknologiske , smaksmessige og ernæringsmessige verdier ivaretas

Puratos og A/S Vestlandske Bakeriartikler

Puratos - verdenskjent bedrift i Brussel - har som sitt fremste mål å gjøre alt hva man kan for å hjelpe bakere rundt om i hele verden ti l å øke brødkonsumet.

Deres motto er , Kvalitet, Variasjon, Servi ce

For ikke lenge s iden ble presidenten i Puratos , Francois Van Beile (i m idten) overrakt den belgiske utmerkelsen «Exportens Oscar 1982» av Hans Kongelige Høyhet prins Albert av Belgia (t.h.). Til stede var også belgiske visestatsminister Willy De Clerk (t.v ) og lederen for utenrikshande len Andre Kempinaire.

A/S Vestlandske Bakeriartikler er agent for Puratos i Norge.

WIENER FORDEIGSMIX

Alt-i-ett prinsippet er idag en anerkjent og arbeidsbesparende produksjonsmetode for en rekke bakverk. Hva er mer naturlig enn at denne metode også innføres for Wienerbakverk?

Pals Wiener Fordeigsmix er ikke bare arbeidsbesparende - en målsetning i seg selv, men medfører også en bedre kvalitet og bedre volum på det ferdige bakverk.

WIENER FORDEIGSMIX

WIENER FORDEIGSMIX

WIENER FORDEIGSMIX

Tilsettes kun vann og gjær.

Kun en oppveiing.

Nedkjøling av kun en råvare. Fordeigsmixen oppbevares i kjøle- eller helst fryserom.

WIENER FORDEIGSMIX - Inneholder spesiell sammensetning av melsorter, og spesiell emulgator som forkorter eltningstid og forhindrer strev deig.

WIENER FORDEIGSMIX

WIENER FORDEIGSMIX

Forhindrer fettutflytning under avbaking.

Gir sprøtt og luftig bakverk med fin lagdeling - ca. 30 % høyere volum. (Under forutsetning av «riktig» behandling av deigen, d.v.s. kald deig og jevn fin lagdeling).

Blant våre faste kunder på Wiener Fordeigsmix finner vi store industri-bakerier, såvel som mindre konditoribedrifter.

PRØV OG BLI OVERBEVIST!

<<Definitivt gjennombrudd for lærlingeordningen>>

- Regjer i ngens forslag om fordobling av lærlingetilskuddet, vil få stor betydning for opprettelsen av flere opplæringsplasser. Sammen med de øvrige tiltak betyr dette et definitivt gjennombrudd for lærlingeordningen, sier Norges Håndverkerforbund i en uttalelse om regjeringens nye arbeidsmarkedstiltak.

- Håndverksbedriftene har nå fått en historisk sjanse til å sikre seg velkvalifisert rekruttering , og vi håper de møter regjeringens økonomiske tilbud med en positiv og aktiv holdning til å ta inn flere lærlinger For de fleste fag skulle det nå være en økonomisk overkommelig belastning å ta på seg lærlinge-ansvar særlig hvis man også får nyte godt av de årlige tilskudd flere fylker har tilbudt, mener Norges Håndverkerforbund.

- Det er viktig å få styrket Rådet for fagopplæring i arbeidslivet slik regjeringen foreslår. Slik kan flere fag raskere komme inn under fagopplæringsloven Vi håper at de økonomiske tilskuddene blir

prioritert slik at det kan opprettes sekretariater også for opplæringsrådene i de mindre og ressursfattige fagene

Samtidig må opplæringsrådene få tilført mer midler slik at det kan bli fortgang i fagplanarbeidet.

Håndverkerforbundet er glad for økningen i tilskuddet til de fylkeskommunale opplæringsnemdene Dette vil gi fylkene et godt redskap til å nå ut til de mindre bedriftene med informasjon og forespørsler om lærlingeplasser

Til slutt foreslår Håndverkerforbundet at foreløpig udisponerte midler blant annet kan brukes til en informasjonskampanje for lærlingeordningen Denne må særlig rettes mot de bedriftene som tidligere ikke har tatt inn lærlinger

Møte i teknisk gruppe

Teknisk gruppe hadde sitt første møte i Brummundal 9 og 10 februar d.å Gruppen består av representanter fra bakere, maskinleverandører og fra NCI.

Av saker som ble tatt opp kan nevnes forholdet mellom leverandør og baker, informasjon og serviceansvar Leverandørene selv har ofte problemer med å få informasjon fra produsentene. Vi kom inn på den generelle standard på maskiner, det har vært liten utvikling de senere år. Mange maskiner tilfredsstiller ikke de krav man bør kunne stille til sikkerhet, renhold , støy , varmetap o l.

HORNVIKLER «RONDIN»

i bordmodell er enkel - effektiv - arbeidsbesparende! BE OM TILBUD!

Hva kan vi gjøre med dette? Må vi lage maskinene selv? Vi var også inne på den videre utvikling med utnyttelse av elektronikk og data.

Gruppens videre arbeid ble diskutert og vi ble enige om å prøve å møtes på IBA. Vi regner med å møtes et par ganger i året, kombinert med bedriftsbesøk. Denne gangen besøkte vi HEBA og Nora-Sunrose i Brumunddal og Ideal Flatbrødfabrikk i Hamar Særlig Ideal hadde mye interessant nytt å vise frem ARNT HALS

hygieniske produksjonslinjer lnnerradius fra 50 mm. Sylindriske endetromler med ø 14 mm eller ø 60 mm . Kurvevinkler fra 15°2700 Båndbredder fra 100-2500 mm

Studietur til Danmark

Først en hjertelig takk for stipendiet på kr 5000 ,00 som ble tildelt oss Det var godt at nødropet ble hørt , slik at vi to som satt fast i deigen kunne komme løs en tid. Takk igjen!

Etter oppfordring av Svein Flesland , kontaktet vi formannen i Den Dansk Bagerstands Fællesorganisation Bakeri , Kjell Paulsen Han ordnet med hotellrom og satte oss i forbindelse med oldermann B Lauritzen i Kjøbenhavns bakerlaug. Vi hadde en travel , men uforglemmelig uke i Kjøbenhavn Opplegget der var midt i blinken for oss

Vi ankom Kjøbenhavn lørdag 6 november , kl. 10 00 formiddag Etter innsjekking på hotell Astoria , bar det direkte til Beila senter, en stor messehall utenfor Kjøbenhavn hvor der var en flott håndverkerutstilling. Kjøbenhavns bakerlaug hadde en flott stand der og gjorde en fin innsats

Vi fikk følge baksteren gjennom glassvinduer , der travle bakere eltet , kjevlet og stekte - til produktet var ferdig t i l salgs i den nydelige oppsatte bakerbutikken Bakerfruene hadde det travelt med å selge produktene som gikk ut etter hvert , brød og kaker av mange

slag De gjorde en fin innsats for lauget og fikk inn en god del penger på denne måten til å betale laugets stand i utstillingssenteret.

Vi fikk også innblikk i de unge lærlingers sitt arbeid med kaker og dekorasjon av disse Oldermann B Lauritzen fortalte oss at skolen hadde et tiende år etter 9-årig skole. Det ble kalt et «basisår». Mange unge søkte denne klasse , og etter at året var omme , kunne de velge mellom baker- , konditor- , servitør- , kokke- eller slakterutdannelse .

Dette fungerte fint og det var god rekruttering til fagene , selv om bakernes arbeidstid slett ikke kom inn under miljøvernloven Bakerne hadde lov til å arbeide når de ville , natt , dag , lørdag og søndag Danskene er vant til ferske rundstykker og wienerbrød tidlig om morgenen. Og dette ville ingen gi slipp på , hverken lørdag eller søndag Det virket på oss som om de aldri hadde fri , men det haddde de

Vi oppholdt oss på messen lørdag og søndag Der traff vi mange kolleger og fikk utveksle både oppskr ifter og erfaringer På de andre dagene i uken var det ordnet med besøk i bakerier av forskjel-

NAR VASKET DU

lig størrelse , noe som var midt i blinken for oss

Mandag 8 november var vi i Kurt Lorens bakeri som ligger i Kjøbenhavns sentrum Kurt Lorens er gift med Hanne, som er godt kjent i blant oss bakerkoner i Norge. Hun var på landsmøtet i Fredrikstad og holdt foredrag for oss Lorens bakeri er det eldste i Kjøbenhavn Det var fint bevart på alle måter

Einar var hos Kurt i bakeriet og fikk oppskrifter , mens jeg fikk en interessant samtale med Hanne om butikkdrift og kvi n nens plass i bakerorganisasjonen. Bakerbutikkene i Danmark var et syn. Det fantes ikke en tilbudslapp . Varene talte for seg Kvalitet og pris var topp Ha n ne Lorens mente at kundene skulle få orientering om varene via smaksprøver og samtale Vi hadde såvisst trengt et butikk kurs noen hver her hjemme Her kan vi mange steder ikke se varene for bare tilbudslapper

Bakerkonene er for det meste med i bakerbedriftene i Danmark også Der har de stiftet sin egen bakerkoneforening hvor de kan komme sammen for å diskutere problemer , utveksle erfaringer og støtte opp om hverandre. Noe vi også kunne trenge her på berget.

Tirsdag var vi hos Winter, i et av Kjøbenhavns største bakarier, «Trianon»

Gode bake - og konditorvarer har krav på å bli fralktet i rene og delikate kasser . blåbcarstien 20 f 1450 nesoddtangen 02.91.11.40. rengjøring av bakerikasser, handlevogner og kurver. Vi renser hurtig, effektivt og rimelig. Send oss noen ord og be om pristilbud.

som lå flott til midt på «Strøget». Der vrimlet det av folk i tre etasjer. Alle var vennlige og hjelpsomme Vi fikk mange råd og tips og fine oppskrifter Winter er jo kjent blant oss i Norge Han og hans frue har vært sammen med oss på flere landsmøter.

Winter er en flink, jordnær og travelt opptatt kar. Han var over alt med koselig prat med sine ansatte. Og det var en ting som imponerte oss Han satte av en time hver morgen til sine barnebarn Han leste eventyr for de største og lekte med de små. I denne timen måtte han ikke forstyrres Han fortalte at det var den fineste tiden på dagen. Flott gjort av en travelt opptatt mann

Onsdag var vi hos bondebakeren i Gladsakse utenfor byen Et koselig og landlig sted Bakermesteren og innehaveren er Arvid og Kirsten Sørensen Fru Sørensen er formann for kvinneorganisasjonen, noe hun passet godt til , aktiv og humørfull som hun er. Vi fikk med oss oppskrifter og mange gode råd, til og med et stort spann honningkakedeig og krydder Dette skapte forresten litt trøbbel for oss i tollen hjemme i Norge De mistenkte oss for å ta med oss hjem harde stoffer Ja, ja , det er godt der er god kontroll.

Torsdag gikk turen til Ole og Vivi Olesen i Nærum, også en forstad til Kjøben-

havn Etter omvisning og bakerprat over en god kopp kaffe , tok Olesen oss med til en venn som drev bakeri og en fantastisk koselig butikk lenger ute på landet. Han drev bakeri og butikk i et gammelt hus som var restaurert og hadde beholdt sin gamle arkitektur, et lavt lite hus av bindingsverk og stråtak Det så ut som et lite eventyrhus Men de

hadde en flott butikk som var godt besøkt. Bakermesteren , som var en humørfull person, fortalte at spesielt søndagen var en god dag for forretningen Da lød der skjønn musikk fra tre kassa-apparater

Overalt ble vi fantastisk godt mottatt. De visste ikke det beste de skulle gjøre for oss. Spesialiteter fikk vi med oss fra alle bakeriene. Planen var at vi også skulle besøke Palsgaard og få en omvisning i bedriften Men det lå litt for langt unna , så vi syntes det ble for langt å reise dit. Istedet ble vi tatt hånd om av K E Kruse som er salgsrepresentant for Credin Palsgaard i Kjøbenhavn Han og hans frue , som er norsk , ofret en hel aften på oss. Siden det var Mortensmesse den 11 november, ble vi den dagen invitert ut på andestek Det var på alle måter en opplevelse. Palsgaard, eller Pals som det heter i Norge, har en mengde flotte og gode produkter i Danmark, noe som det også ville være ønskelig å få i Norge.

Det var en helt i gjennom vellykket tur Vi er vel hjemme igjen med mange nye tips , gode råd , inspirasjon , glade minner og mange flere gode venner innen bakerfaget. Vi er inderlig takknemlige for stipendiet som ble tildelt oss!

Hilsen Evelyn og Einar Eidsvåg

FLØTE BLÅSER

hagesana med spesialkjøling gir en ullen , finporet krem av høyeste kvalitet og holdbarhet.

AUSIIALSKE SULTANA IIOSINEI

Hygienisk og rengjøringsvennlig

Spar fløte - tid og penger! BE OM TILBUD!

Postboks 6558/Rodeløkka

Malmøgaten 3/Oslo 5

Tlf.: 02 - 35 08 15/Telex: 17248

MARKEDSLEDER INNEN SPESIALSTØVSUGERE FOR INDUSTRI/INSTITUSJONER

• Kraftige , driftssikre motorer • Stort utvalg av spesialmunnstykker • Enkel å betjene • Godt utbygget servicenett• Be om demonstrasjon eller brosjyre.

Nilfisk A/S, Stort i ngsgaten 28 , Oslo 1. Telefon : (02) 41 15 40

Pals - en velkjent leverandør for bakerne

Opprinnelsen til A / S Pals er Dag-Ny Margarinfabrikk, etablert allerde i 1936. Mange vil sikkert huske Dag-Ny ' s salgsvogner , som til for få år siden leverte fabrikkfersk vare direkte til de private husholdninger. Denne virksomhet er i dag opphørt og vi har konsentrert vår innsats om leveranser til bakerier og storhusholdning , og har også en betydelig eksport og leveranser til handelsflåten via skipshandlere verden over

Tidlig tok Dag-Ny/Pals opp produksjon og salg av råvarer og halvfabrikata til bakerier/konditorier , og er i dag landets ledende leverandør til denne kundekategori , med et varespekter som teller flere hundre artikkelnummer

I 1963 engasjerte Pals seg i nok en stor og viktig produktgruppe, nemlig KAFFE, og vi har suksessivt etablert oss som en av de store leverandører av kaffe til storhusholdning innenfor Oslo/Østlandsområdet.

Produktgruppen Kaffe har i de senere år blitt utvidet med en rekke samhørige

Baker • Konditor 4/83

varer , f.eks frysetørret kaffe , te , kakao , sukker, trakterekvisita etc.

Produksjon

Den overveiende del av vårt varespekter er egen produksjon , og dermed gjenstand for vår egen kvalitetskontroll ved egne laboratorier Egenproduksjon gir oss også mulighetene til produkttilpassing og produktutvikling i samsvar med det norske markeds krav og behov

Pals Margarinfabrikk , med en produksjonsflate på ca 2000 m 2 ligger i Pilestredet/Norabakken i Oslo Utover egen «know-how» i produksjon av margarin, har vi et nært samarbeide med en av verdens ledende produsenter av emulgatorer-det danske firma Palsgaard/Emulsion Vi representerer for øvrig dette firma på det norske marked og leverer også emulgatorer for de fleste behov

Vårt nye industribygg på 7500 m 2 på Billingstad utenfor Oslo rommer vårt moderne kaffebrenneri , pulverfabrikk og

masse- og marsipanfabrikk Moderne maskiner med stor produksjonskapasitet samt rasjonelle interne transportsystemer for råvare og ferdigvare medfører et produksjonskvantum på ikke mindre enn 150 tonn pr. år. pr produksjonsmedarbeider. I våre kon.trollrutiner inngår omfattende produktkontroll av ferdigvare før disse føres videre til pakking

Engros

Som supplement til egen produksjon , lagerfører og leverer vi et stort utvalg av engros-varer til såvel bakerier/konditorier som storhusholdning. Til sistnevnte kan vi nevne produkter som te , kakao, syltetøy og utstyr til tilberedning av kaffe ,. Av andre produkter kan vi nevne mandler , nøtter, rosiner , kokos etc.

Vi har et stort internasjonalt kontaktnett og har også enerepresentasjonen i Norge for flere av våre leverandører

Fra venstre ser vi disp Eigil Wæhle , Sigrun Odden, ordrekontor, Svein Berg , distribusjonsleder, Thor Heide, ordresjef foran fabrikken i Oslo.

WERNER & PFLEIDERER-HATON BV

What@n HELDEN-HOLLAND

TM97

TM97/2

TM97/3

TM97/4

Parts U-1

Parts U-a

Deigdelere for enhver kapasitet

De ideelle maskiner både praktisk og økonomisk Fler og fler velger W. P. Haton. Be om gunstig tilbud

• Eneforhandler for Norge: 0. va.n Vuuren Rosenborggt. 19 Oslo3

Tlf. (02) 69 50 33

Resultater fra dataundersøkelsen

Før jul ble det sendt spørreskjema til samtlige medlemmer om deres forhold til datautstyr Av de ca 600 som ble forespurt svarte 33, altså ca 5 % av de spurte Dette er noe dårligere enn ønskelig for å få en tilfredsstillende kartlegging, men det er å håpe at det ikke er negativ holdning til data generelt som er årsaken til at man ikke har svart

70 % av de som svarte har flere enn 10 ansatte i produksjonen , og det er i stor grad disse som bruker datamaskiner i administrasjonen Det er veldig vanskelig å tolke resultatene i og med at svarprosenten er så lav , men ut i fra det man vet om bakeristrukturen i Norge kan resultatene antyde at i bedrifter med flere enn 10 ansatte i produksjonen, har godt over halvparten datamskiner i bruk, mens i bedrifter med færre ansatte er det heller få som har datautstyr Dette er ikke akkurat uventet resultat , men 75 % av dem som ikke har utstyr vurderer å anskaffe, og de fleste er åpne for samarbeid med kolleger i utviklingen av programmer Hvis dette er generelt for de av landets bakere som ikke har

dataustyr så ligger det et stort åpent marked for utstyrsleverandørene.

Når det gjelder de som i dag bruker datautstyr er det nesten like mange leverandører som det er brukere. 75 % har god erfaring med utstyret, resten middels god. Vel 50 % har god erfaring med leverandørene, nesten 10 % har dårlig erfaring. Konk l usjonen på dette må være at det er svært viktig å få referanser både på leverandør og utstyr , ikke tro på selgeren. Det er også veldig viktig å innhente tilbud fra flere leverandører slik at man kan sammenligne

95 % av de som svarte har eget/egne utsalg, ca 15 % av disse er interessert i å koble kassa-apparatet til datamaskinen. Dette er nok noe som kommer til å bli mere aktuelt senere, når kassa-apparatene med disse muligheter blir billigere Det er forresten fullt mulig å bestille varer med kassa-apparat koblet til datamaskinen

Mer enn 95 % stiller seg positive til bruk av roboter og lignende utstyr i bakeriproduksjonen Det var mindre ba-

kerier som sti lte seg negativt naturlig nok.

Som en generell konklusjon kan man vel si at bransjen stort sett har en positiv holdning til ny teknologi i alle ledd i bedriften Dette er gledelig og det er nok også en forutsetning for kunne eksistere i fremtidssamfunnet.

ARNT HALS

Til medlemmer i BKLF

som er over 67 år

Landsforeningen har i disse dager sendt ut krav om innbetaling av medlemskontingent for 1983 på kr 200, -.

Personlige medlemmer i BKLF som er over 67 år er fritatt for denne kontingent

De personlige medlemmene som er i denne situasjon må varsle sekretariatet over telefon (02) 55 87 80.

BM. 3-83-1. Beklager

I annonsen går det frem at kunden har noe å selge Dette er desverre feil , BM-3-83-1 ønsker å kjøpe det som er nevnt i annonsen på side 28 i BK 3183 · Annonsesjefen

AVERY BAKERIDISPENSER 403TB

tiltrykker den nøytrale etiketten med all variabel informasjon - til og med dato og EAN-symbol. Appliserer etiketten helautomatisk på alle slags bakeriprodukter.

Skriveprinsipp:

Termo matriserad-skriver. Finnes også som nålskriver.

Hastighet:

60 alt. 100 mm/sek

Arbeidsmåte:

- Halvautomatisk dispensering

- Helautomatisk applisering via vakuumapplikator.

- Rull -til-rull tiltrykkingsmaskin.

- Bane ut og avrivning mot rivkant.

Appliseringshastighet:

Opp til 100 etiketteringer/min. avhengig av etikettlengde.

Etikettstørrelser:

Bredde: Maks 89 mm.

Lengde: Prinsipielt ubegrenset (ved automatisk påsetting

min 27 mm som standard.)

Skrivebredde:

Maks 84 mm (36 normaltegn respektive 60 mikroskrifttegn pr. rad).

Radtetthet:

Normalskrift 4 mm/rad

Mikroskrift 2,8 mm/rad

Utskriftsmuligheter:

- 8 størrelser fra 2-6 ,5 mm teksthøyde.

- samtlige skandinaviske tegn samt 21 spesialtegn

- Strekkode EAN-13.

Registerminne:

50 alt. 100 artikler med produktnavn og deklarasjon + 10 ulike priser pr artikkel, d.v .s. 500 alt 1 000 priser

403T kan tilkobles eksisterende datorer ved hjelp av interface

Fra den nye læreboken «Mer om Bestevenner og lørdagsvenner»

MATPAKKA

- bør avsynges når skolebarna besøker bakeriet.

Melodi: Vandringsvisa

Den første skiva spiser jeg med største appetitt.

Den andre skiva henger fast i matpapiret mitt.

Den tredje ligger underst, og så flat som den er blitt, så flat som den er blitt.

Jeg lager en p~kke som skal være god. Hvor mange skiver trenger jeg tro, en eller to eller tre eller fem?

Det er ganske lenge til jeg kommer hjem Jeg skjærer en skive som er passe tykk, og prisen er bare no'n øre pr. stykk.

Pålegg er ost, en sardin i tomat.

Brødet er vokse- og arbeidsmat.

Læreboken med tilhørende lærerveiledning og arbeidshefte er laget for Landsforeningen for kosthold og helse, av Anne Grete Taugbøl. Dette undervisningsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene. Det er beregnet for aldersgruppen 10 til 12 år

Salat- og dessert-salonger gjør sitt inntog i Vestfold

- Inspirasjonene hentet jeg fra Østerri ke, og ideen har virkelig falt i smak blant vestfoldingene Salat- og dessert-salongen «iSi » er blitt en suksess i Sandefjord , og nå etablerer vi også en salong i Tønsberg , opplyser daglig leder Rolf Rune Forsberg

- Salongen i Sandefjord ble åpnet i oktober 1981 Her serverer vi nå blant annet 36 forskjellige salatanretninger , og kan friste med vestkystsalat , ostesalater , rekesalat og Waldorfsalat med mere. Aktuelt i tiden er også en rekke slanke-

salater Is-tilbudet omfatter 40 isanretninger , og foruten kjenninger som softice og banan-split serveres spennende nyheter som hawai-beger , is-burger og smult-is Alt dette vil også stå på menykartet i Tønsberg , sammen med kaker , påsmurte rundstykker , lunchretter og supper , fortsetter Forsberg. Han legger til at foruten servering i og utenfor lokalene , kan også salater , supper og is-anretninger tas med hjem til middag, kvelds eller på jobben til lunch

Denne typen tilbud er svært lite

Dette er f ridagene i 83/84

Dette er liste bl.a over hellig - og høytidsdager som kan innvirke på markedsføringen og på tiden for ferien 1983

1 mai , søndag - Off høytidsdag

8. mai, søndag - Frigjøri ngsdagen 1945

12 mai, torsdag - Kr isti Himmelfartsdag

17. mai, tirsdag - Grunnlovsdag

21 mai , lø r dag - Pinseaften

22 mai , søndag - 1 pinsedag

23 mai , mandag - 2. pinsedag

23. juni, torsdag - Sankthansaften

24 juni , fredag - Sankthansdag.

29 juli , fredag - Olsok.

24 okt., mandag - FN-dagen

Baker • Konditor 4/ 83

30. okt., søndag - Bots- og bededag

6 nov , søndag - A ll ehelgensdagen.

11 nov. , torsdag - Mortensdag

13 nov. , søndag - Farsdag

27 . nov., - 1. søndag i advent.

24 des., lørdag - julaften.

25 des ., søndag - 1. juledag

26. des., mandag - 2. juledag

31 des., lørdag - Nyttårsaften

1984

1 jan. , søndag - 1 nyttårsdag

12 feb. , søndag - Morsdag.

14 feb. , tirsdag - Valentines dag (gavedag til «gamlekjærester»).

29 feb ., onsdag - Skuddår sdag.

4 mars - Fastelavnssøndag.

15. april - Palmesøndag.

19. april - Skjærtorsdag.

20 april - Langfredag.

21. april , lørdag - Påskeaften.

22 april , søndag - 1 påskedag

utbredt i Norge foreløpig , men er derimot mer vanlig i Sverige og nedover i Europa , spesielt i Syd-Tyskland og Østerike. Oppskriftene til de forskjellige anretningene er hentet fra hele verden

I Sandefjord holder «iSi» til i Norske liv bygget ved torvet , der man på gatenivå disponerer 108 kvadratmeter og 60 s itteplasser Tønsberg-salongen er blitt på over 200 kvadartmeter på gatenivå i Hvistendahl-gården ved byens torv Her er det 90 sitteplasser i lyse og trivelige lokaliteter.

23 april, mandag - 2 påskedag

1. mai , ti r sdag - Off. høytidsdag

8. mai , t i rsdag Frigjøringsdagen 1945.

17. mai , torsdag - Grunnlovsdag

31 mai, torsdag - Kr ist i Himmelfartsdag.

9 juni , lørdag - Pinseaften.

10 juni, søndag - 1. pinsedag

11 . juni , mandag - 2 . pinsedag .

23 jun i, lørdag - Sankthansaften

24 juni, søndag - Sankthansdag

29 juli , søndag - Olsok.

24 okt., onsdag - FN -dagen.

28 okt. søndag - Bots- og bededag.

4. nov , søndag - Allehelgensdagen

11 nov. , søndag - Far sdag.

11 nov. , søndag - Mortensdag

2 des. , 1 søndag i advent.

24 des ., mandag - julaften.

25 des., tirsdag - 1 juledag

26 des ., onsdag - 2 juledag.

31 des ., mandag - Nyttårsaften

Salat- og dessertsalong e r , som er et vanlig syn rundt i Euro pa , gj ør nå sitt innt o g i Vestfold

''Børsen''

Lesernes marked

Brukt bakeriutstyr:

e Medlemmer I BKLF, BKS og Brødfakta annonserer gratis I denne laste spalte.

• Tydelig manuskript sendes BKLF , Akersgt. 16, Oslo 1 Innen 25. I mined lør utglvelse.

• Huak adr- , kontaktperson og telefon med retnlnganummer.

1 stk Eltemaskin Renskaug - 250 kg - m/3 gryter Overhalt motor, sandblåst og nylakkert

1 stk. takke 1 x 1,25 m

1 stk Rotatorovn 2 x 2 - oljefyrt

1 stk Raskeskap m/automatikk - 3 x 1,5 m - med plass til 8 traller

Eksp anviser

NÅR ULYKKEN RAMMER DEM

Ring telefon : 02/872979 (hele døgnet)

Ski Elektromekaniske Verksted v/Bjørn Bratli , Rosenlundvn 21 A - 1400 Ski.

Alt i bakerimaskiner , reparasjoner, service, vedlikehold, flytting.

Eget vikleverksted for motorer

Gavekort på baker og konditorvarer

Landsforeningen og Brødfakta har sammen utarbeidet et nytt gavekort på baker og konditorvarer. Et eksemplar av gavekortet følger vedlagt.

Bedriftene kan henvende til Landsforeningens sekretariat, tlf. 55 87 80 for å få tilsendt flere gavekort Gavekortene koster kr. 5 , - pr stk

Forklær

Brødfakta har tatt inn e,t parti hvite forklær i størrelse 80 x 90 cm og 80 x 100 cm. Trykk i rødt. Forklærne er i 100 % bomull og av meget god kva l itet. Pris pr stk kr 36 , - inkl. moms

Vi leverer alt

De måtte ønske av:

ovner

D maskiner og utstyr

og selvfølgelig den gode Service

vi er blitt så kjent for!

P S. Undersøk hva vi til enhver tid kan levere av brukte maskiner og utstyr.

SPES~FIRtv\A FOR BAKERIER OG KONDITORIER

K.TIIBERt

Baldersgt. 5, Oslo 2 Tlf. (02) 44 32 57

"Lompe- og lefsesalget har steget med 40 prosent~'

Arne Jørgen svee n: Nitrogenfrysin g gir rasjonaliseringsgev inst, la v ere kapitalbinding o g kvalitetsforbedrin g

- Når startet egentlig Berthas Lefsebakeri, disponent Arne J. Jørgensveen?

- 11951. Bertha handlet med kjøtt og delikatesser, ved siden av bakte hun lefser og lomper. Det startet som ren håndproduksjon med kjevler og takker, men på slutten av sekstitallet ble bedriften mekanisert med store, raske og teknisk avanserte maskiner. Da arbeidet 20 personer med lefse- og lompebakingen. Idag produserer 12 personer over tre gan ger så mye. Store lomper går unna med cirka 17.000 i timen, pølselomper ligger på cirka 22.500.

- Hva fikk dere til å vurdere nitrogenkjøling?

- Flere faktorer. For det først e var produksjonen tungvint: De v arme produktene m åtte tas av båndene, legges i traller o g avkjøles i halv annen time, før de kunne pakkes Kjølingen måtte effektiviseres. Helst uten store anleggskostnader. Da begynte vi å tenke på nitrogen - og Norgas. De spesialbygget en kjøletunnel for våre produkter.

- Og den sparte både arbeidskraft og tid?

- Kjøletunnelen gjør at vi kan pakke direkte fra produksjonsbåndet. 3 til 4 personer er frigjort til andre oppgaver, pakkingen går raskere og kvailiteten er bedret.

- Bedre kvalitet, sier du?

- Ja, den raske nedkjølingen hindrer uttørring av produktene. Før ble lompene ofte tørre i kanten, og det ga både svinn o g dårligere kvalitet. Nå får lompene jevn fuktighet, bedre smak og lenger holdbarhet. Før hadde vi opptil 10 prosent returvarer om sommeren. I sommer var tallet under 1 prosent!

- Har kundene merket kvalitetsforbedringen?

- Vi har fått positive tilbakemeldinger og omsetningen har økt. Dessuten har kundene merket forbedringen i holdbarhet.

- Hvor stor er omsetningsøkningen?

- Lompe- og lefsesalget ligger ca. 40% høyere enn før!

- Hva med driftskostnadene?

- Nitrogen er dyrt , men det er det eneste negati v e. Vi har valgt nitrogen fordi driftskostnadene oppveies av rasjonaliseringsgevinst, lavere kapitalbinding og kvalitet sforbedring. For oss er regnestykket positivt: Færre folk, lavere avskrivninger, mindre svinn, fornøyde kunder og øket salg. Norgas arbeider dessuten med å få ned forbruket, slik at regnestykket skal bli enda gunstigere.

- Hvordan er det med daglig renhold?

- Det er bare å heise opp toppen og spyle i bunnen.

- Hva med oppstarting og skift av produksjonslinjer?

- Enda en fordel ved nitrogenkjøling.Tunnelen er kald umiddelbart etter oppstarting, og så er det bare å kjør e ivei. Skifting fra lomp er til lefser, eller omvendt, går automatisk. Ingen omstilling.

- Og gassleveransene ... ?

- De fungerer veldig bra. Vi vet eksakt forbruk og bestiller et par dager før vi går tomme. Gassen kommer på dagen, og gutta fra Norgas fyller opp o g kontrollerer at alt fungerer.

- Har dere andre planer for bruk av nitrogen?

- Vi vurderer å bruke det i pakkingen, for å skape stø rre holdbarhet og kanskje som erstatning for konserveringsmidler.

- Kunne dere tenke dere en konvensjonell kjølemetode?

- Nei, ikk e idag. Det er tvilsomt om noen annen metode kan gi oss så mange ford eler. Med tid o g stunder skal vi nok få enda b edre gassøkonomi også. - I sam arbeid med frysegutta ho s Norgas. \ \\ ."\~-:~

D V ennligst send m eg brosjyren om m arked e t s b e ste innfrysingsmetode for nærin gsmidler.

vil gjerne bli k o nt akt et av en repr ese ntant fr a Norg a s, for e n uforbindtlig samt ale o m nitro genfrysin g/ kj ø lin g

Vi e r spesielt intere sse rt i innfrysing/ kj ø lin g av : N avn :

T e lefon:

Kup o ngen sendes til:

Ren eggehvite i flere varianter

og rasjonelt i produl<Sjon

Egg er et unikt råstoff med egenskaper som gjør det nærmest uunnværlig i alle former for bakverk og konditorvarer.

Vi har bearbeidet eggene noe, til ulike eggprodukter, alle tilpasset forskjellige behov og bruksområder.

Norske Eggcentraler tilbyr markedet pasteurisert, ren eggehvite i to varianter:

- Dypfryst eggehvite i kartonger alOkg.

- Spraytørket eggehvitepulver i kartonger a25 kg.

Andre pulvervarianter kan også leveres etter nærmere avtale.

Ta kontakt med oss så sender vi brosjyre og nærmere opplysninger.