Baker & Konditor 4. utg. 1981, 80. Årgang

Vi har da tradisjon her til lands også!

Denne påsken, nærmere bestemt 19. apr i l, kunne håndverksbedriften Baker Hansen A/S i Oslo, se ti lbake på 120 års sammenhengende drift og det sogar under samme familiens stødige ledelse. Nå er det femte generasjon som er i ferd med å ta over roret og arven etter tippoldefar Arnt Hansen. Fra venstre sønn og f ar , Arnt og Haakon Hals, deretter far og sønn, Knut og Morten Hals Foran seg holder de tippolderfars svennebrev, borgerbrev og et stykke representat ivt redskap Ba k de fire henger fra venstre i innramning , Amt Hansen , Haakon Hansen og Amt Hansen. (Foto : Paul de Glasenapp jr )

• Forøvrig viser vi til reportasje fra Valkyrie plass på side 20 i dette nummer av BK

Gryn, mel, brød

Kosten består av alt vi spiser og drikker, både til måltidene og me~llom måltidene. Kostlæren tar for seg matvarenes innhold av næringsstoffer.

Matvarene deles inn i seiks grupper - se kostsirkelen. Gryn, mel og brød er en egen gruppe. Ola Nordmann henter omtrent ¼ av sin mat fra denne gruppein.

Kostholdet er avhengig av mange forhold som bl.a økonomi og matvaretilgang Feilen ved norsk kost i dag er at den inneholder for mye fett for mye sukker for lite jern for lite fiber

Blir jerntilførselen for litem, kan det oppstå blodmangel - anemi. En del norske kvinner mellom 15 og 50 år lider av blodmangel - anemi.

Fiber er en fellesbetegnelse for utfordøyelig harbohydrat. Cellulose er en del av fiber.

Nedgang i forbruk av kornvarer og økt bruk av siktet mel på bekostning av sam-

Økt forbruk av brød på bekostning av fett og sukkerrike matvarer gir

malt mel, er trolig en medvirkende årsak til forstoppelse.

Hovedoppgaven for den som planlegger og lager maten må da bli

å redusere fettinnholdet

å redusere sukkerinnholdet

å øke jerninnholdet

å øke fiberinnholdet

Dette kan vi gjøre når vi kjenner matvarenes innhold av næringsstoffer. Da først er vi i stand til å vurdere og velge matvarer og sette dem sammen til et godt kosthold.

Det som kjennetegner matvaregruppen

«gryn, mel, brød» er følgende:

- inneholder stivelse og plantefibre, men ikke sukker,

- inneholder ubetydelig med fett (1-3 prosent),

- er den sikreste jernkilde i norsk kosthold,

- er en god proteinkilde

- er rik på vitaminer fra 8-gruppen og sporelementer,

- er rik på fiber.

I dag kommer ca ¼ av energien og proteinet og 1 h av jernet i kosten fra denne gruppen.

- lite fett + jern, et bedret kosthold fiber, vit. 8-gruppen Brød Norsk kost idag

- ikke sukker

• Fra temaheftet« Korn, mel og brød» fra Landsforeningen for kosthold og helse.

Slanking og misforståelser om brød og poteter

Herr Redaktør!

Hvordan er det så med brødet i slankekosten? Om man skal tro ukeblader og populære helsebøker bør man helst passe seg for brød, og det er svært vanlig oppfatning både blant overvektige og normalvektige at brød er spesielt fettdannende.

I dag vet vi at den usaklige propagandaen som ble satt ut om at «man blir fet av brød og poteter», gjorde stor skade og bidro i høy grad til feilaktige kostvaner.

Faktisk er det slik at de som slanker seg bør spise mer brød, men heller være forsiktig med hva man legger på brødet. Dette kan spores tilbake til en av de første kostlistene for overvektige etter en modell som man ennå kan se anvendes av dietetikere.

Inndeling av næringsmidler i nyttige og unyttige grupper, en inndeling som vi anser som feilaktig i dag. Det er nemlig den måten vi bruker de forskjellige næringsmidler i vår totale kost som avgjør hvilken effekt de får Dagens slankeråd anbefaler derimot

et høyt innhold av brød . Basemat for slankere anbefales å være 80 gr. brød og 20 gr. knekkebrød.

Sammenlignes dette med gjennomsnittsforbruket, betyr det normalt en økning for de fleste!

NCI/STI

Cand. real Wenche Frølich (sign )

først lage noe nytt kan man like godt lage det skikkelig med det samme

La meg ta det nye fors l aget punkt for punkt:

Tegning:

Instruksen bør inneholde beskjed om hva som skal tegnes Og personlig mener jeg at man godt kan sløyfe hele tegneprosessen. Hvem har vel råd til i praksis å tegne en selskapskake før den lages - en kake til en 100-lapp? Prøven skal jo tenkes som en bestill ing. Om kandidaten har en kunstners hånd vil man få demonstrert når kaken pyntes Skal likevel tegning med bør det opplyses om det skal tegnes innenfor 5-timersfristen eller ikke og hvilke hjelpemidler som er tillatt.

Pkt. 4 Oppslag

Når det gjelder fristen på 5 timer så går jeg utifra at man har vurdert arbeidsmengden i forhold til tiden. Det blir i hvertfall travle timer.

I pkt. 4a står det at sukkerbrødbunnene kan være ferdige på forhånd. I de fleste tilfellene vil dette bety at kand idaten forsyner seg av konditoriets normalproduksjon. Burde ikke det kreves at kandidaten selv har fremstilt bunnene? Eventuelt at han baker bunner for prøvenemnda (han kan bruke andre og avkjølte bunner til den videre produksjonen) Teknikken med å fremstille bunner er såvidt lik formkakeproduksjon at kandidaten vel burde prøves på dette feltet også Formkaker er i hvertfall hos oss et ganske viktig produkt, men finnes ikke i svenneprøven

Unøyaktigheter i forbindelse med den ny svenneplakaten i konditorfaget

Herr Redaktør

Over spalten «DEBATT» i BK står det bilde av en grovkalibret revolver som rettes mot en flue Dette må være redaktørens personlige mening, for jeg tror nok at vi «skribenter» føler det annerledes. At vi stort sett bruker fluesmekker mot en elefant.

Jeg har ved flere anledninger både muntlig og skriftlig , uttalt meg om forslaget til ny svenneplakat i konditorfaget. Enkeltvis synes det som om svært mange fagutøvere er enig i mine innvendinger, men i samlet flokk er det liksom noe vanskeligere å få støtte Merkelig Baker · Konditor 4/81

nok. Derfor et forsøk også i BK på å forklare hva jeg synes er galt i det nye forslaget.

Når man først skal endre på noe så må man ta mål av seg til å fremkomme med noe som er mere «vettugt» enn det gamle. Prøveforskriftene skal trolig brukes i mange år og de skal brukes over hele landet av forskjellige prøvenemnder. Derfor må man prøve åta hensyn til at et konditori ikke fremstiller de samme varene overalt, og man må unngå tvil og fortolkningsproblemer m.h.t. hva og hvordan. En del av mine innvendinger kan synes pirkete men skal man

Pkt. 4 b cc40 fylte småkaker klar for overtrekk med sjokolade og fondant

(kan være ferdige på forhånd)» Dette er ikke hverdagskost hos oss. Er det vanlig vare i andre konditorier? Hvilke kaketyper siktes det egentlig t i l?

Pkt. 4c gir beskjed om at man kan bruke ferdiglaget kransekakemasse til kransekaken og makronene I den gamle prøven sto det også ferdiglaget marsipan Hvorfor er dette sløyfet? Og hva med sjokolade og fondant. Disse varene skal vel også være ferdige på forhåndtemperert til og med Senere i prøveplakaten stilles det krav til wienerfyllinger.

forts. side 15

FØRST

Godt årfor

gjærfabrikken

Idun-Gjærfabrikken A/S hadde et godt driftsår også i 1980 med en omsetningsvekst på 20 mill. kroner til ca 157 mill. kr. (15 % økning). Driftsresultatet øket 21 % fra 5 1. til 6.2 mill. k oner.

Omsetningen av gjær til både bakerier og husholdninger viser stabil tendens.

I 1980 ble de første byggearbeider satt i gang på bedriftens nye tomt i Rygge Innflytning i den nye næringsmiddelfabrikken planlegges ved årsskiftet 1981 /82. Ny fabrikk sammen med en konsentrasjon av deler av produksjonen gir muligheter for rasjonalisering og lønnsom drift.

Styret vil for generalforsamlingen i april foreslå utbetaling av uendret utbytte på 12 % til aksjonærene.

Yrkes- og faglærerne har vært på NCI

Under Norges Eksportråds bredt anlagte fremstøt på det franske marked t idligere i år , hvor også kronprisparet var involvert , kunne Pariser-publikummet ta Holmenkollbakken i nærmere øyesyn Dette var en del av gummick'ene rundt ekte norsk servering og utskjenkning.

Under ledelse av Stefan-hotellets kjøkkensjef ble en heilnorsk meny presentert overfor de nærsagt •lamslåtte• franske importører og oljemagnater. Prikken over i'en var allikevel Holmenkollbakken, pent modellert og oppbygget av direktør Arne Joh Slattums konditorer ved Kristiania Brødfabrik A/S i Norabakken like ved Pals

2

Landsforeningen arrangerte nylig et kontaktmøte med landets yrkesska lelærere fra de respektive baker- og konditorlinjer ved de forskjellige yrkesskoler over hele landet. Deltagerne er her samlet i bakeriet ved Norsk Cerealinstitutt på STI. Til venstre orienterer ingeniør Per Andersen om stell av maskiner Møtet gikk over to dager og programmet var følgende:

Velkommen ved BKLF's formann, bakermester Roy Tellefsen.

«Brødets plass i ernæringen• ved laboratorieleder Wenche Frølich fra Norsk Cerealinstitutt

«Grovere kneippbrød• ved laboratoriesjef Kjell Fjeld fra Statens Kornforretning.

«Nye hygieneregler for bakerier og konditorier • ved Rune Valestrand fra Norsk Cereal institutt.

• Hjelpestoffer brukt i baker- og konditorvarer • ved Randi Torgersen fra Norsk Cerealinstitutt

•Hjelpestoffer brukt i baker- og konditorvarer• ved Randi Torgersen fra Norsk Cerealinstitutt

• Stell og vedlikehold av maskiner og ovner • ved ingeniør Per Andersen.

•Teoriensplass i baker- og konditorfagene • ved yrkesskolelærer Karstein Olsen , samt en innledning. Lærebøker og hjelpemateriell.

Umoralske rundstykker

De som vokter moralen i den amerikanske delstaten Maryland, er opprørt over rundstykkene til bakermester Kathe Halter. Men etter at de offentlige instanser nå nylig slo fast at baksten hennes er fullt lovlig, har hun allikevel ingenting å være redd for

Den ultrakonservative bevegelsen «Moralsk Flertal» er dypt opprørt over rundstykkene som Kathe Halter baker De er formet som nakne kvinner og menn . I forsøk på å få slutt på den umoralske bakervirksomheten, sendte bevegelsen to barn til Halters bakeri for å kjøpe noen av rundstykkene Deretter protesterte bevegelsen til myndighetene og beskylte Halter for å ha solgt pornografiske varer til mindreårige! (les: pornografisk brød)

Påtalemyndighetene i Maryland fant imidlertid at rundstykkene som Kathe Halter baker slettes ikke er ulovlige.

Den ivrige bakermesteren har på sin side beskyldt «Moralsk Flertal» for åta i bruk skremmende metoder i arbeidet sitt. Hun kan nå se frem til et strykende salg, og selv regner hun med at salget av rundstykkene vil bli tredoblet etter all omtalen

Egentlig burde hun vel rette en varm takk til moralen hos sine voktere!

•Den nye lov om fagopplæring• ved konsulent lhler fra Lærlingerådet

«Utvikling av videregående kurs I• ved kontorsjef Jon Olav Halvorsen fra RVO (Rådet for Voksenopplæring)

«Opptak av elever , ved våre videregående skoler• ved yrkesskolelærer Karstein Olsen.

«Utplassering av elever• ved bakermester Knut Skjeldal fra Stavanger.

Etter hvert foredrag var det diskusjon og interessante synspunkter kom frem. Baker- og Konditormestrenes Landsforening anser det for særdeles viktig at de lokale laug- og områdesammenslutninger som haryrkesskoler med baker- og konditorlinje innen sitt område , knytter den best mulige kontakt med disse utdannelsesinstitusjoner

- Vi trenger dem og vi må ta best mulig hånd om disse skoler slik at de virkelig blir til den nytte for baker- og konditorbransjen som de er tenkt , sier BKLF 's styreme dlemmer til BK.

BROD

Flyvende deig observert i Sandefjord!

Det gjaldt for kundene å ha øynene med seg, da de tidligere i vår besøkte Stensholdts konditori i Gleditschgården i Sandefjord. Her måtte de virkelig passe seg, slik at de ikke spaserte rett inn i en flyvende deig! Hovedpersonen bak «sirkuset" hos Stensholdts var Fransiska Gruber som opererte med luftige deiger, bokstavelig talt.

Fransiska er Østerriksk konditormester, og hun lager sin Apfelstrudel-deig ganske luftig. Den florlette deigen svirrer i luften og hentes inn av rutinerte fingre, helt til den er tynn som avispapir

- Vi gjorde dette for å slå et slag for konditorfaget , slik at folk skal få øynene opp for alt håndarbeidet som ligger bak håndverksproduktene, forteller Rolf Forsberg jr. til BK.

I utsalgsdisken var endel av de tradisjonelle kakene ryddet bort, og erstattet av Fransiska Grubers produksjon av østerrikske spesialiteter

Jeg ble kjent med mange konditorer fra Wien sist sommer forteller Forsberg jr , og en av dem var Franziska Gruber Hun arbeidet da i konditoravdelingen på Hilton Hotel, som avdelingssjef for syv andre konditorer. Dette hotellet har for øvrig over 70 kokker, og er Østerrike's største hotell. Franzis-

Narvesen taper

5 millioner på togserveringen

Driftsresultatet for Narvesen i 1980 ble på 16,6 millioner kroner, eller 1,4 % av vareomsetningen. Aret før var driftsresultatet 4,4 millioner kroner eller 0,4 % av omsetningen.

Togserveringen gikk derimot med et samlet tap på hele fem millioner kroner, hvorav Narvesen dekker en tredjedel! NSB, stakkar, må på sin side dekke den resterende del (2/3) av dette underskudd.

Serveringsvirksomheten omfatter 114 enheter i tillegg til togserveringen. Omsetningen i servering var i 1980 på 19 millioner kroner. Størst prosentvis økning hadde togserveringen.

Denne delen av virksomheten er imidlertid så arbeidskrevende at den isolert

Baker · Konditor 4/81

ka tok mesterbrevet for vel ett år siden, og er 22 år gammel.

- Hun var på besøk hos oss her i Sandefjord i 1O dager Demonstrasjonen foregikk fra mandag til fredag fra kl. 11 00 til 14.00 i vår filial, som kun er serveringskonditori I hovedforretningen hadde vi utsalg av de forskjellige østerrikske produktene. Foruten Apfelstrudel (se bildet) laget vi bl.a. Sachertorte, syv forskjellige Pern Four, Oberlatorte, Nuss Forte, Blundern (dette er typisk kaker i Wien som vi vanligvis ikke har i Norge, men nå altså hos Stensholdt).

- Det var stor interesse for opplegget vårt, fortsetter Forsberg, og vi hadde fullt •hus" i en ellers rolig del av året. Konditoriet fikk for øvrig så mange bestillinger at det ble svært lange arbeidsdager. Østerrikere har ingen overtidsbegrensninger, de jobber til arbeidet er ferdig utført.

Konditoriet hadde på forhånd hatt annonser i lokalavisen, samt plakater på fortauet som informerte om den •østerrikske uken For å sette prikken over i'en, spilte man typisk østerriksk musikk til kundenes store begeistring

Baker·Konditor

NR. 4-APRIL 1981

BO.ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

sett bringer tap, selv med økende omsetning, hevder Narvesens ledelse.

Som i de aller fleste land må den subsidieres, mener man. NSB dekker ca. to tredjedeler og Narvesen ca. en tredjedel av tapet som er på noe over 5 millioner kroner.

• Når man vet hvorledes SAS og flyselskapene i sin alminnelighet virkelig pleier sine passasjerer (les: gjester), finner vi det uholdbart at NSB og statsbudsjettet skal finansiere Narvesens ekstremt dårlige, ofte manglede, spisevogner's menyer, trillevogner, termoskaffe, plastservice og plastinnpakkede «smørbrød». Såvidt vi forstår, må det la seg gjøre at togserveringen nå går ut på offentlig anbud, slik at kvalitetsbevisste catering-foretak kan få anledning til å yde høyverdig service og varer.

Derved kan det etterhvert bli status å reise med tog igjen!

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland

Redaktør: Markedsøkonom Paul de Glasenapp jr.

Redaksjonell tilretteleggelse: Press Transmitter A/S

Redaksjon og abonnementsavdeling: Akersgt. 16, Oslo 1. Tlf. (02) 20 22 49-20 23 25

Abonnement kr. 100,- pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1775 ekspl.

Annonseavdeling: Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf. (02) 33 51 80.

Annonsepriser fra 15/10 1900:

1 /, side kr. 2.000,, /2 side kr. 1.060,2/s side kr. 1.540,1 /s side kr. 940,-

1 /4 side kr. 640,1 /s side kr. 340,Herti I kommer satsomkostninger. Klisjeeretter regning.

For- og bakside-annonser, farver, bilag, etc. på forespørsel.

Trykk: Soelberg Trykk NS. ISSN 0005-4062

SPIRAL-ELTEMASKINER NÅ OGSÅ I NORGE

• Solid, kraftig konstruksjon -driftssikker.

• Fremragende elte-egenskaper- meget godt egnet for våre deiger.

• Automatisk arbeidsforløp. 2 hastigheter, 2 dreieretninger for grytene.

Kjør gryten inn. Still inn de ønskede eltetider. Trykk på knappen, gryten låses, eltehodet senker seg, kjører gjennom det innstilte elteprogrammet, eltehodet hever seg og gryten løsgjøres- automatisk- klar til å kjøres ut av maskinen.

• Elter selv meget små deiger.

• Ekstra solid elteverktøy og gryter i rustfritt stål.

• Moderne design - lett renhold og vedlikehold. Lokk med inspeksjonsluke som hindrer melstøv.

• Mange størrelser med og uten utkjørbare gryter.

• MEGET GUNSTIGE PRISERKVALITET TIL RIKTIG PRIS

• De første maskiner er allerede levert i Norge.

• Kort leveringstid.

Eneforhandler for Norge

Kornforretningen har fått nytt distriktskontor i Nord-Norge

Statens Kornforretning har siden opprettelsen i 1929 alltid hatt en delvis desentralisert virksomhet. Det er i alt opprettet åtte distriktskontorer i korndistriktene i Sør-Norge. Disse har hatt det alt vesentlige av sitt arbeide i forbindelse med omsetning og maling av norsk korn.

I Nord-Norge omsettes det årlig ca. 30.000 tonn matmel. Dette mel tilføres fra handelsmøllene på Vestlandet og i Trøndelag og Statens Kornforretning har gjort avtale med i alt 33 lagerholdere som distribuerer melet til detaljister og bakerier. Ansvaret for tilførslene, lagerhold og omsetning av matmelet er tillagt Kornforretningen.

Virksomheter har hittil vært administrert fra hovedkontoret i Oslo, og man har ikke hatt noe eget kontor i NordNorge I Stortingsmelding nr. 43 (1976/77) om beredskapslagring i jordbruket, korn og kraftfor er det trukket opp retningslinjer for de matmel-, kornog kraftf6rbeholdninger som skal finnes i landsdelen Det er i denne meldingen bestemt at disse beholdningene skal dekke ett-års forbruk.

Målsettingen i denne meldingen har allerede resultert i en sterk økning av matmelbeholdningene.

Det er bl.a. disse aktiviteter og et større engasjement for Statens Kornforretning i Nord-Norge som har bidratt til at man har funnet det riktig å opprette et distriktskontor for Nord~Norge lagt til Harstad. Kontoret har fra starten fire ansatte, en distriktssjef, to inspektører og en sekretær.

Distriktskontoret i Harstad får ansvaret for Kornforretningens funksjoner i landsdelen. Dette vil bl.a. omfatte ansvaret for landsdelens matmelforsyning, at lagrene utbygges slik at matmel og kraftf6rbeholdningene dekker de krav som er satt av beredsk~psmessige hensyn. Distriktskontoret vil også få betydelige arbeidsoppgaver i forbindelse med utbygging og drift av de siloanlegg som skal plasseres i landsdelen.

Det nye distriktskontoret vil bl.a. ta seg av den nødvendige veiledningstjeneste overfor lagerholdere, og bakere, samt informasjonsvirksomhet om korn og mel ved de lokale fagskoler.

Eksempel til etterfølgelse

En av de største vanskeligheter vi møter i forbindelse med deltagelse i faglige kurser, er de lange reiser og derav følger lange fravær fra bedriftene.

Nå har imidlertid NO-BA-KO og Rolf Holm funnet en måte å takle denne hindring på. De har tatt konsekvensen av at når «Muhammed ikke kan komme til berget så får berget komme til Muhammed» Følgelig har foreningen sluttet avtale med rektor ved Breivika videregående skole om et kurs der i januar 1982. Skolen dekker de fleste utgifter til kurset. Bare lærerens reise- og oppholdsutgifter må foreningen dekke, og dette mener Rolf Holm kan gjøres på mange måter.

Ordningen blir dermed rimelig, både for foreningen og for deltagerne Den har dessuten den fordel at man legger opp til nettopp det kurset man ønsker seg på lokalt hold.

Jeg har villet trekke frem dette, for å peke på at slik kan man ordne seg over alt rundt om i landet. Det er en del av hele skolesystemet. Man behøver nødvendigvis ikke ha en yrkesskole med baker- og konditorlinje på stedet. Hvis bare organisasjonen kan stille verksted til disposisjon, kan hvilken som helst yrkesskole arrangere lignende kurs.

• Vær bare oppmerksom på at dette må bestemmes så tidlig at skolen kan få det inn på sitt budsjett.

Samfunnet krever årlig store skatter og avgifter av oss. Ofte synes vi at vi får for lite igjen. I dette tilfellet har vi et eksempel på et av de goder samfunnet yder oss til gjengjeld. Det er bare opp til oss selv åta et initiativ NO-BA-KO har vist at det går an. Jeg håper mange vil følge etter Vi trenger mange slike kurs som dette! ROY TELLEFSEN D formann i BKLF

Er vi ikke flinke nok?

Som kjent er mangelen på faglært arbeidskraft følbar over hele landet. Gjennomsnittsalderen er dessuten så høy at vi må vente stor avgang i årene fremover Det er derfor med stor bekymring styret ser at heller ikke i 1980 har tilgangen til fagene øket. Dette til tross for at lærlingelønningene er hevet med ca. 50 % og til tross for stor arbeidsledighet blant ungdommen.

Etter dette bør vi kanskje stille spørsmålet om det er oss selv det står på Er vi ikke flinke nok i rekrutteringsarbeidet eller er vi rett og slett ikke interessert i åta inn lærlinger? Styret har vurdert ulike måter å bedre tilgangen på. Det synes imidlertid innlysende at hvis vi innen overskuelig framtid skal få nok fagfolk, må vi lære dem opp selv. Altså at bedriftene må ta inn lærlinger i langt større grad enn nå.

Vi kan vel for øvrig alle sammen være enige i at dette også er den opplæringsform som passer best for våre yrker. Etter styrets mening er det av den største betydning at dette nå blir gjort.

Vi oppfordrer derfor alle medlemmer til åta inn lærlinger allerede denne våren. Ved skoleårets slutt er det alltid store ungdomskull som søker ny beskjeftigelse Vi bør i denne forbindelse nytte anledningen til å knytte til oss en del av denne ungdommen. I håp om at mange vil ta opp utfordringen, ønsker vi lykke til!

Roy Tellefsen

formann

Karl-Petter Nordby

Knut Skjeldal

Helge Skarrud Konditorgr formann

Otto Geheb viseformann

Thor J. Eriksen

Ørvar Helgesen rep.skapets ordfører

Erik 0. Hauge

Arvid Raaholdt

Svein-Erik Johnsen

IBG 's formann

Baker · Konditor 4/81

Produser4~r du kremkaker?

Vi leverer nå

- en ny og rimeligere

fløteblåser

med og uten kjøling

PER ANDERSEN & co/

Enebakkveien 110, Oslo 6 Tlf . (02} 67 46 78

Mestertittelen er beskyttet - vanligvis!

• En av BKLF's lokalforeninger har spurt sekretariatet om mestertittelen er beskyttet. I svaret heter det bl.a.:

«Når det gjelder spørsmålet om mestertittelen er rettslig beskyttet eller ikke, kan vi opplyse at håndverksloven i seg selv ikke inneholder noen bestemmelse som går ut på beskyttelse av mestertittelen. På de steder hvor håndverksloven gjelder er det imidlertid vanlig at man ved en mester , uansett fag , nettopp forstår en håndverker med håndverksb rev eller eventuelt håndverksrett i henhold til håndverksloven.

På bakgrunn av dette er vi av den oppfatning at mestertittelen , der hvor håndverksloven gjelder, er beskyttet

Il@fr@ll' ~koba1

Perfeksjoneringskurs for baker- og konditorsvenner

Ved Breiv i ka Videregående Skole , Tromsø har NO - BA-KO ' s formann , Rolf Holm fått i stand en avtale om å arrangere perfeksjoneringskurs for baker - og konditorsvenner

I skolens forslag til budsj ett for året 1982 er de t tatt med at 40 timers k urs for vår yrkesgruppe Hvis fo r slaget bl i r godkjent gir dette budsjettdekn i ng for lærerlønn, annonsering og forbru ksvarer

Eventuelle ut g i fter til reise og opphold for instruktører fra f eks Statens Teknologiske Institutt, kan fylkeskommunene neppe bekoste. Det må bransjen selv dekke

Skolens baker- og konditor-ve r ksted stilles til dispos i sjon , men på grunn av den ordinære undervisning må eventuelle kurs avvikles om ettermiddagn og/eller på lørdager

•• Baker-Kond itor oppfordrer medlemmene om å være oppmerksomme på denne mulighet for perfeksjonering . Ta kontakt med den lokale yrkesskole. Dersom skolen ikke selv har plass , vil kurset sikkert kunne avvikles i en lokal bakeri bedrift. Landsforen i ngen vil også være behjelpelig med f.eks. å skaffe instruktør til kurs

Svein Flesland D

bl.a i henhold til straffelovens§ 332 , 2 1-------------------------------ledd , hvoretter bruk av betegnelsen mester , når man ikke har de fagl i ge kvalifikasjoner for å kunne kalle seg det , vil være i strid med loven.

I de kommuner hvor håndverksloven ikke gjelder, kan man imidlertid neppe forby noen å kalle seg mester. Det er vanlig på landsbygden at utøvere av de respektive fag , som driver med leiet hjelp, kaller seg henholdsvis malermester , tømrermester , osv. ».

Import av bakervarer i januar-desember 1980

Velkommen ti I

3.20 0-410 3.20 0-410

Transver AG Halle 10 · Stand 10 029

ILAP AK

kan i år beskues

i Hall 12 på stand 12003, mens

KWIK LOK

er i virksomhet

WOHL PACK

i Hall 9 på stand 9082.

Dessuten utstilles maskiner fra Foremost og United Bakery Equipment.

Velkommen til Dusseldorf!

Leverandør av automatisk pakke- og lukkeutsyr

Gabelsgt. 21 B - Oslo 2

Telefoner: (02) 563915eller 564930

Telex: 17294 wohl n

Vi leverer mer enn du tror!

ITO prosjekterer, konstruerer og produserer alt fra tradisjonelle rullebaner og båndtransportører til komplette automatiske transportanlegg, beregnet for produksjonslinjer, lagring og intern distribusjon av stykkgods

I leveringsprogrammet inngår også hengebanesystemer, mini-traverskraner og hygieniske transportører for næringsmiddelindustrien.

Tekniske data:

Egenhøyde 120 mm lnnerradius fra 100 mm

Båndbredder fra 100-2500 mm Kurvevinkel fra 15-270° Sylinderiske endetromler med 60 mm eller 14 mm diameter

FRYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NORWAY

TEL (02) 23 78 80

Jeg representerer bl. a. :

SEEWERAG Maschinenfabrlk ::D C Burgdorf/ Sveits

DIERKS & StJHNE Maschinenfabrlk Osnabr0ck/ Tyskland

BENIER B. V.

Maschinenfabrik .._, S-Hertogenbosch Holland

,... DIETRICH REIMELT KG

•'ftliiillllll' Maschinen u Anlagenbau

• Rodermark / Tyskland

w1 1 t, 3

BRØDRENE MEINCKE A.S

coPENHAGEN København / Danmark

SCHWEITZER LADENBAU

C3 L Ges.m.b.H & Co. KG

•- Weis/Osterrlke

JEG KAN TILBY DEM :

• Prosjektering

• Tekn veiledning

• Tekn service

• Leveranser av maskiner

• Leveranser av deler

• Takstforretninger

TA KONTAKT!

3 fulltreffere fra

Diosna SPIRAL eltemaskin i moderne utførelse, med automatisk grytelåsning. Modellen for middelsstore og større bedrifter.

Diosna PLUS eltemaskin i tradisjonell, robust utførelse. Modellen som passer inn i ethvert mindre bakeri . Leveres med fast eller løs gryte

Diosna WENDEL elter er maskinen for de helt store produksjonskrav. Fremragende kvalitet sikrer hel-kontinuerlig drift.

FRYSJAVEIEN 23 - OSLO 8

TEL. (02) 23 78 80

BKLF's studiereise til USA høsten '81

erna .on , Bak.in , ny Exposidon

• Baker- og Konditormestrenes Landsforening vll I tiden 1. tll 1O. oktober I år arrangere en studietur til «The 1981 International Baking lndustry Exposltlon» I Las Vegas I USA.

• Hvert 5 år arrangerer Amerlcan Bakers' Association og Bakery Equlpment Manufacturers' Association den store messen på forskjellige steder I USA.

Med de store forandringer bakeri-industrien er inne i nettopp nå, og hvor utviklingen skjer fortere enn noen gang før, både nasjonalt og internasjonalt, opplever man hver eneste uke å se nye produkter , få kjennskap til nye prosesser, nye råvarer og ingredienser, nytt energisparende utstyr, etc ., etc. Det er vel de færreste som til daglig har anledning til å følge med i alt dette, så et besøk på Bakery Expo '81 vil gi muligheten til åta igjen det forsømte på nettopp dette punkt, samtidig som man får en god innsikt på hva BO-årene vil by for bransjen på de allerede nevnte sektorer, såvel som produktutvikling, markedsføring, distribusjon, etc , etc

Så sett av dagene 1 til 10 oktober til en virkelig stor opplevelse.

• I 1981 arrangerer den I Las Vegas I Nevada, et sted som skulle være velkjent for de fleste som verdens caslnosenter nr. 1.

Over 400 utstillere som dekker alle sektorer innen bransjen, er samlet underett tak. Selve utstillingslokalet er på ca. 100.000 kvm. så det skulle si noe om dimensjonen. Man vil på messen finne alt tenkelig og utenkelig for bransjen både når det gjelder maskinelt utstyr, nye typer produkter og andre nyheter av interesse. Det ventes over 20.000 ledere innen bakeriindustrien fra hele verden Dette skulle gi store muligheter til å treffe kolleger og utveksle erfaringer både gjennom det man ser og opplever på selve messen, og ved personlige kontakter

I tillegg til messen i Las Vegas, vil det bli studiebesøk i bedrifter i San Francisco og Los Angeles Det vil her legges opp til bedriftsbesøk i bedrifter av forskjellige størrelsesordener, slik at man får tilpasset dette etter hjemlige forhold med hensyn til f.eks. størrelser på de besøkte bedrifter.

Baker · Konditor 4/81

Studiereisen skjer i nært samarbeid mead PR Plan A/S og USA ' s ambassade i Oslo. PR Plan A/S har førstehånds kjennskap til amerikansk næringsliv, og disponent Torbjørn Hodne derfra vil være med som reiseleder.

• Prisen for studiereisen vil ligge på ca. kr. 8.900,-. Dette inkluderer reise og hotellopphold

• Vi vil svært gjerne at så mange som mulig allerede på nåværende tidspunkt tar kontakt med BKLF for å melde sin interesse.

• Dette er selvsagt ikke bindende, og det vil bli sendt ut et fullstendig program med påmeldingskupong på et senere tidspunkt.

• Imidlertid synes man det er greit å få en oversikt over interesserte deltakere så tidlig som mulig, slik at man kan ta hensyn til deres ønsker ved den endelige «finpussing» av programmet.

• Så gjerne ring Baker- og Konditormestrenes Landsforening på telefon (02) 20 22 49 eller 20 23 25 allerede i dag!

Vestlandske

I samarbeid med Vestlandske Bakerforbund og Bergens Baker- og Konditormesterlaug arrangerte BKLF et faglig møte på Hotel Ullensvang 7. og 8 februar. Vel 30 medlemmer var møtt frem og følgende program ble gjennomgått. «Nye trender og forbruksendinger spesielt med tanke på baker- og konditorvarer». Cand polit. Helge Steen fra AB-Bates orienterte.

D Kari Ugletveit fra Norges Husmorforbund, vurderte bransjens produkter sett fra forbrukernes side.

D «Bakerbransjen - en fremtidsrettet bransje eller ?» Våre produkter har i stadig større grad blitt omsatt

gjennom dagligvarehandelen. Vil denne andelen i fremtiden være økende, konstant eller vil bakerienes andel øke på bekostning av dagligvarehandelen? Vil nye omsetningsformer oppstå?

Disponent Jarle Rystad fra Norsk Kjøpmannsinstitutt kåserte. Orientering om gjeldende prisbestemmelser. En presentasjon av Baker- og konditormestrene i lauget i Bergen var samlet til møte i Håndverkeren 27 januar Laugets oldermann, sourssjef Svein Tøshaug sees helt til venstre i bildet. Laugets sekretær , Viken, sitter til høyre

Bergens Baker- og Konditorlaug nærmer seg nå den høye alder av 400 år. Det er å håpe at dette usedvanlige jubileum blir markert på den beste måte.

Baker- og Konditormestrenes Landsforening vil sterkt understreke betydningen av å holde de lokale organisasjoners historie ajour. Det er av betydning for fremtiden at vi, når det er nødvendig, kan se tilbake på fortiden. Landsforeningen anser det også for viktig at medlemmene fra tid til annen markerer de runde år organisasjonen passerer.

analysen om bakeribedriftenes egne utsalg.

Etter avslutningen av det faglige program, beså deltagerne den gamle og vakre Ullensvang kirke.

Et kraftig uvær på Vestlandet skapte før møtets begynnelse store problemer for deltagerne som skulle møte frem. Møtet ble likevel gjennomført med suksess. Baker- og Konditormestrenes

Landsforenings styre ser gjerne at dette faglige møteopplegg gjennomføres flere steder i landet. Sekretariat og styremedlemmer kommer gjerne og gjennomfører dette, dersom områdesammenslutningene ønsker det.

I forbindelse med besøket i Ullensvang kirke er det hyggelig å gjengi følgende fra en brosjyre omkring kirken. «Kunstnarar har mlJ/a og diktarar har sunge om «Kirken plJ Tangen». I 1848 m/Jla Tidemand og Gude «Brudeferden i Hardanger». Til biletet skreiv A. Munch sitt vakre dikt og H. Kjerulf sette tone til. Nasjonalromantikken gjorde kyrkja kjend ut over landet, og turistane bar namnet vidare ut. Til opningshøgtidi 19. april 1959 sende Bjarne Sla pga rd denne helsing:

Ho stod der, v/Jr kyrkja, og ruva i sju hundre krevjande /Jr Og ætt etter ætt under tuva, fekk fred etter storm ar og s/Jr.

No står ho med atterreist prydnad og ton ar med farg ar og form ein lovsang om liding og lydnad, om freden som stiller all storm. Strøym varleg, Hardangerfjords bylgje, og kyss med ei bøn hennar strand: Gud Fader, du kyrkja må fylgja!

Tak alt hennar folk i di hand!

Helge 0 Opedal»

Et jubileumsarrangement skaper farge i tilværelsen og det er et samlende moment i en organisasjon Det er også medvirkende til å skape omtale om bransjens utøvere overfor pressen og forbrukere.

lled denne Wlevmiløn kan du spare halvpanan av Vll'IIIWIDllnUTD Å MUKE 'OET

Knestyrt tennostatventil for bedre hygiene.

FLOWFIX STABD,ET

Normalt strømmer det vel 24 l. vann i minuttet fra en dusj. Skru på enFLOWFIX ventil og reduser energiforbruket til det halve!

FLOWFIX koster under 35 kroner. Det kan du tjene inn på en måneds tid.

Ingen berøring med hendene. Et lett trykk med benet gir passende mengde temperert vann. Lett å bruke. Lett å installere.

STABILET er den ideelle løsning for leger, tannleger, innenfor næringsmiddelindustrien, og f.ø. hvor kravet til hygiene er absolutt. Be om opplysninger hos Deres rørlegger, eller

WS-artikler

Tif. (02) 29 77 00 Telex 18636

Postboks 25, Abildsø Enebakkveien 230 Oslo11

Vi leverer alt

De måtte ønske av:

ovner

D maskiner og utstyr

og selvfølgelig den gode Service

vi er blitt så kjent for!

P.S. Undersøk hva vi til enhver tid kan levere av brukte maskiner og utstyr. SPESWFIRtv\A FOR BAKERIER OG KONDITORIER K.1RIBERt

Baldersgt. 5, Oslo 2 Tlf. (02) .C.C 32 57

VÅRT BRØDKORN

Norges import av matkorn: Hvete Rug

Norges forbruk av matkorn etter produksjonsland (1980): USA 24,2%, Sverige 23,8%, Canada21,6% Norge 19,0%, EF7,8% og Argentina3,6%.

Distriktskontorer: Moss, Kongsvinger, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Stavanger, Trondheim, Verdal, Harstad.

Hovedkontor: Stortingsgt. 28, Oslo 1 Tlf. (02) 41 45 00.

NA ER DET BRØDTIDER!

pROTEIN BRØD

PRISENE STIGER FARETRUENDE PÅ DE FLESTE MATVARER

Stadig fler forstår at brød er et velsmakende, ernæringsriktig og rimelig alternativ til andre dyre matvarer.

BRØD ER EN AV VÅRE VIKTIGSTE PROTEINKILDER

Nå kan du tilby dine kunder en brødvariant med ekstra høyt protein-innhold, ca. 100% høyere enn i de vanligste brødsorter.

BAK BRØDET MED

Pals

Protein Brødbase

Protein Brødbase inneholder spesialbehandlede soyakjerner.

Basen gir mer enn et ekstra proteintillsskudd. Den gir også:

e GODT BAKERESULTAT

e SÆREGEN, MEN LIKEVEL GOD, GAMMELDAGS SMAK

e HELT SPESIELL HOLDBARHET

INTET SELGER SEG SELV

Fortell dine kunder om denne tidsaktuelle brød-nyhet.

PALS HAR REKLAMEMATERIELLET

Plakater, Streamer Produktinformasjoner til forbruker, Brødposer.

Snakk med våre representanter-de vil lcunne gi deg en utfyllende orientering om det nye Proteinbrødet.

Tidsbesparende nyhet fra DUsseldorf lli

TINiMAT

Kransekake- og småkakesprøyte for trykkluft.

Forbløffende enkel i bruk.

Kan tilkobles direkte til bedriftens kompressor. Eventuelt leverer vi ny kompressor.

Leveres med trykkluftsregulator.

Kapasitet ca. 2,5 kg. deig.

Importør:

Søren lsvald' s Eftf.

Gladengvn. 14, Oslo 6

Tlf. (02) 67 99 42 - 67 42 81

Trondhjem

Trondhjems Baker- og Konditorlaug holdt hovedlaugsmøte tirsdag 3 mars i Britannia Hotel. Under hovedlaugsmøte ble de vanlige poster som beretning, regnskap og valg behandlet.

Bakermester Reidar Helgesen overtok som oldermann i lauget. De øvrige i styret ble: Karl-Otto Køhler, Thorleif Hoff, Eyolf Erichsen og Ole Erichsen Som varamann ble oppnevnt Karl Køhler og Magnus Helgesen.

Av beretningen fremgår det at lauget har 8 aktive og 10 passive medlemmer Det er i løpet av året avholdt to medlemsmøter. Bedriftene har hatt en sterk kostnadsstigning og i beretningen er det anført 20 % på den frie varesektor. Sykelønnsordningen skaper store problemer, spesielt når det gjelder korttidsfravær.

Tilgangen på arbeisoppgaver har i beretningsåret vært normal. Arbeidskraftsituasjonen er imidlertid vanskelig Likevel anføres det at det er lettere å få lærlinger enn tidligere Og lauget henstiller til medlemmene å benytte seg av denne muligheten til å bedre arbeidskraftsituasjonen på lengre sikt. Laugets styre har tatt opp med fylket spørsmålet om opprettelse av en yrkesskolelinje for bakere og konditorer Lauget vil fortsette arbeidet på den sektoren

Baker · Konditor 4/81

Ellers er lauget bransjemessig godt representert ved Ørvar Helgesen som er ordfører i Baker- og Konditormestrenes representantskap, Reidar Helgesen er medlem av Brødfaktas arbeidsutvalg , og Ole Erichsen er styremedlem i BKLF's Konditorgruppe

Under generalforsamlingen var Landsforeningens formann og direktør til stede. Etter generalforsamlingen ble det arrangert en middag hvor også laugets damer deltok.

Trondhjems Baker- og Konditorlaug er i inneværende år 300 år gammelt. Begivenheten vil sannsynligvis bli markert på behørig måte.

SV.F.O

Østfold

Årsmøtet i Østfold Baker- og Konditormestres Sammenslutning ble arrangert 9 mars. Generalforsamlingen var denne gang lagt til Diplomis-fabrikken i Rakkestad. Under årsmøtet ble gjennomført de vanlige poster med årsberetning, regnskap og valg. Ved valget fikk styret følgende sammensetning: konditormester Thorleif Falleth (formann), bakermester Per Fredriksen (viseformann), styremedlemmer : bakermester Asle

Formannen i områdesammenslutningen i østfold, konditormester Thorleif Falleth, ledet møtet med ,ikker hånd

Arbeidsbesparende

kievlemaskiner er i daglig arbeid i over 6000 bakerier

ROULETTE R 80 - dagens og morgendagens frem og tilbakegående kjevlemaskin - kjevler uten vanskelighet wienerdeiger opp til 4 liter. Stor valsebredde 800 mi m. Ekstra stor valsediameter 155 mi m. Ekstra stor valseåpning med trinnløs, selvlåsende rattinnstilling fra 0-50 mi m .

ROULETTE COMBI en frem og tilbakegående kjevlemaskin med mange kombinasjonsmul i gheter. - også i spesialutførelse med hastighetsvariator. - skjæreverk - stippevals - langrullebord Stor valsediameter 106 mi m, stor valseåpning 40 mi m med trinnløs selvlåsende rattinnstilling. Valsebredde 620 eller 820 mi m.

ROULETTE Ml 60 SPESIAL - En virkelig universalmaskin med skjæreverk av patentert konstruksjon, beregnet for tilknytning til bakebord. Kjevler og deler opp, og om ønskes stipper forskjellige produkter. Valsebredde 620 mi m, diam. 105 mi m. Leveres også i standardutførelse uten skjæreverk men med 1.25 m langt bord.

ROULETTE OPPRULLEMASKIN for sneglewienerbrød, parisienner m. m. Utstyrt med snekkeveksel og thyristoraggregat for trinnløs hastighet av rillevalsene mellom 0 og 110 omdreininger pr. min utføres som standard for båndbredde 600 mi m

ROULETTE GILJOTIN leveres som standrad for båndbredde 600 mi m. Utstyrt med 0.5 Hk motor , 220 volt 1 fas. Thyristor. - Trinnløs regulerbar hastighet mellom 20-275 slag pr. min. Dette gir stor variasjon og ønskede lengder.

Kronvn. 12 - Oslo 12 - Tlf. (02) 2815 63

Roulette R 80 frem og t i lbakegående type med to bord å 250 cm

Roulette Opprullingsmaskin

Roulette Giljotin.

fort. fra side 1

Disse skal vel også kunne være ferdige på forhånd. Det bør stå i forskriftene. Pkt. 4d bør vel flyttes, om den da ikke skal sløyfes. Pkt. 3 har allerede fastsatt kandidatens rett til bruk av maskiner.

Pkt. 4d. Også wienerdeigen kan være ferdig på forhånd

Ja, her protesterer jeg igjen. Wienerdeig bør i prinsippet ikke ligge for lenge. Det er terterdeigen som bare har godt av litt ekstra hviletid. Terterdeigen har det i praksis blitt «fusket» med i mange år. Kandidaten har rullet en deig og brukt en annen til oppslaget. En nyrullet deig er for vill. Dette burde man ta konsekvensene av. Tillat tertedeigen lagret på forhånd. Wienerdeigen rulles på selv prøven. (Noen i bedriften bør ga-

..

Skoglund, bakermester Bjørn Grønland og bakermester Per Johansen.

Under generalforsamlingen ble et utkast til ny plakat diskutert. Det var forskjellige oppfatninger om forslaget. I uke 19 planlegges det en Brøduke. Fra Landsforeningen møtte direktør Svein Flesland. Han orienterte om prisog lønnssituasjonen. Han kom også inn på nødvendigheten av bedre rekruttering til fagene og at den enkelte bedriftsleder må aktivt gå ut for å ta inn lærlinger. Videreutdannelse for fagets ansatte ble også nevnt.

Av beretningen fremgår det ellers at laugets medlemmer har besøkt Glemmen videregående skole. Den nye lærlingelov har vært diskutert. Sammen-

rantere at kandidaten selv har fremstilt de varene som kan være ferdige

Så kommer man til listen over oppslag som kreves. Den er grei nok et stykke på vei. Helt til 5. post. Her snakkes det plutselig om tertebunndeig. Hvor kom nå den ifra? Skal kandidaten bruke den deigen han for litt siden laget eller tar man inn noe nytt? I praksis bruker neppe noen av oss en nyrullet terterdeig som bunn i en waleskringle.

Post 8. Strassburgere er vel heller Ikke hverdagsvare over alt

men OK. Hva med antallet? Det skal være en bestilling.

Post 9. To sorter småkaker etter eget valg. Stilles det ingen krav her? Kan man kalle kjeks for småkaker. Hva med antall?

Post 10. Petit fours. Intet sagt om antallet her heller.

Post 14. «En dessertkake med krempynt på oversiden og modellering av 5 marsipanroser»

For det første burde disse to tingene stå hver for seg. Om man da ikke har

slutningen har gjennomført kurs i rasjonell fremstilling av bløtkaker i regi av Norsk Cerealinstitutt. Sammenslutningen arbeider også for å få en bedre aktivitet blant medlemmene.

Før årsmøtet ble medlemmene vist rundt i fabrikken hvor Diplom-Is blir fremstilt. Det var et imponerende anlegg. Man la spesielt merke til det rasjonelle og hygieniske opplegg

Diplom-Is var vertskap og serverte snitter og is. Det ble ellers gitt en interessant informasjon omkring Diplom-Is' organisasjonsmessige oppbygning.

SVEIN FLESLAND

En del av medlemmene i østfold Baker- og Konditormestres Sammenslutning samlet rundt møtebordet under generalforsamlingen

fastlagt at kremkaken skal pyntes med disse. I så fall burde det fremgå klart og tydelig. Stiller man noen krav til type av roser? Det skurrer også med krempynt på «oversiden». Ingen har vel krempynt på undersiden. Jeg forstår hva som menes, men det ser nokså klossete ut på papiret.

Post 15 «Oppslag og steking av tre sorter wienerbrød med tre forskjellige slags fyllinger». Er det bare wiener som skal stekes. Det står ikke noe om at f.eks. terter skal stekes. Må det stå at wiener skal stekes bør det også oppgis hva av de andre varene som skal stekes. Eller man kan sløyfe poengteringen av steking. Ifølge første del av pkt. 4 skal alle varene være ferdig opplagt til ekspedisjon. Det må holde.

Videre må det være tillatt å spørre hvorfor man skal ha tre sorter med tre forskjellige sorter fylling? Det er da vel ikke noe større problem å fylle wiener med vaniljekrem enn med f.eks. makron. 3 sorter wienerbrød burde være nok krav å stille Og så da: Hvor mange wienerbrød har «kunden» bestilt?

Trondheim

Reidar Helgesen (sign.)

Blir det nye navnet

Lærdal Produkter A/S?

- Når vi nå overtar den konkursrammede Bergens-Drægni Produkter bedriften i Lærdal, kommer vi selvsagt også til å skifte bedriftsnavn. Etter alt å dømme blir bedriften omdøpt til Lærdal Produkter A/S, opplyser direktør Kåre Lunde til Sogn Dagblad.

Det er Lunde som på vegne av de nye interessentene i Lærdals-bedriften har ført forhandlinger med bostyret om en overtagelse Lunde er i dag direktør i det kooperativt eiede Dietlef Martens Bakeri og Konditori i Bergen. Lunde var også såkalt kontaktmann for de interessentene som i sin tid overtok den konkursrammede Martens-bedriften fra Bergensmeieriet. Da Lund & Co. overtok Martens hadde bakeriet et underskudd på 12 millioner kroner.

- For regnskapsåret 1980 vil Martens komme ut med et overskudd på 600.000-700 000 kroner, forteller Lunde.

- Jeg er overbevist om at det skal la seg gjøre å få lønnsom drift ved anlegget i Lærdal. Personlig håper jeg at vi kan få til et godt samarbeid med de ansatte og kontraktsdyrkerene Lærdal, sier Lunde.

Hvorfor valgte du Gram kjøl og frys, r~arve Narum?

(Narve Narum er Baker/Konditormester i eget firma, Kjell Narum A/S på Hønefoss).

Det første Gram-skapet jeg skaffet meg er i bruk fremdeles. Det har gått i over 10 år nå, og er like bra den dag i dag.

En annonse, som viste fronten av skapene, tiltalte meg så mye at jeg kjøpte et. Det har jeg aldri aldri angret på. I dag har jeg 10 stykker, 5 kjøl og 5 frys, og har aldri hatt trøbbel med noen av dem.

Servicen på skapene har vært så grei som den kan bli. Jeg har faktisk ikke hatt behov for det. Skapene bare går og går uten problemer av noe slag.

Jeg vet nesten ikke hvilke andre merker som er på markedet. Jeg har vært så godt fornøyd med Gram at jeg aldri har brydd meg med å undersøke.

Jeg kjøpte skapene for å kunne utnytte tiden bedre, og for å få redusert helgearbeidet. Derfor er den gode plassen og den store innfrysningskapasiteten en ekstra fordel. Og bakervarene blir fin-fine også.

Jeg kan ikke bare komme med skryt. Men det eneste problemet jeg har hatt, er en liten detalj med en dør. På det eldste skapet må jeg dunke litt øverst for å få slukket lyset.

Grams Gastronormserie er kjøle- og fryseskap i rustfri utførelse i flere størrelser. D e er rengjøringsvennlige både utvendig og innvendig, og hyller og kurver med standardmål passer inn i samtlige skap. Dørene er selvlukkende og utstyrt med pedalåpner. Fryseskapene har en enorm innfrysningskapasitet. Gastronormskapene har dessuten helautomatisk avriming og gjenfordamping av smeltevannet både i fryse- og kjøleskapene .

Personlig kan jeg med hånden på hjertet anbefale Gram når du trenger kjøl eller frys. Ring nummeret som står nederst i denne annonsen, og Gram kan henvise deg til din lokale forhandler.

Gram passer like godt i et bakeri/konditori som i kafeteriaer, sykehus, restauranter, storhusholdninger osv

3, Oslo 5 - Tlf.: 35 08 15

Går De med investeringsplaner?

Over 20 års erfaring i rasjonalisering av mindre og mellomstore bedrifter kommer Deres bakeri eller konditori tilgode Budsjettering og finansieringsbistand er noen av våre spesialområder.

Alt i miljøinnredninger, maskiner for bakerier , konditorier og bryggerier Kalkulering, budsjettering , planlegging og oppføring av komplette produksjonsanlegg

Hamar

Komplette planer og pakkeløsninger gjør eventuelle problemer til hyggelige løsninger! Vårt motto er: -En leverandør og en faktura! Derved skulle unødvendige overraskelser unngåes i fremtiden

[ Heinz Bohl & Co.]

H BOHL&CO

Agdeåsen , 3480 Filtvedt Tlf (03 ) 79 64 12

Bergenskontor (kun innredninger ): Hans G Fristad. Vestre Torvgt 16, 5000 Bergen Tlf. (05) 21 22 99

• Konditormester Kari Nærstad Bjølseth ble for en tid tilbake valgt som ladets første kvinnelige oldermann i Hamar og Omegns Baker- og Konditorlaug Her er hun i samtale med Landsforeningens formann , bakermester Roy Tellefsen Bildet er tatt i Kari Næstads nye bakeri i Elverum. Denne bedrift er tidligere avbildet og omtalt i Baker-Konditor Vi vil denne gang si , at Baker-Konditor som så bakeriet første gang under laugsmøtet i Elverum , ble meget imponert over den bedrift hun har bygget opp. Det er stort og romslig, er praktisk innredet og har alle de avdelinger som et moderne bakeri bør ha. Baker-Konditor ønsker Kari Næstad lykke til både som laugsformann og som bedriftsleder i en stor moderne bakeri- og konditoribedrift! (alle foto og tekst: Sv. Fl.)

Baker · Konditor 4/81

Glåmdalslauget har hatt møte i Vinger Hotel i Kongsvinger. Formannen bakermester Henriksen fra Flisa sees ved bordenden Under møtet ble det behandlet forskjellige saker Direktør Svein Flesland var til stede fra BKLF og orienterte om en rekke av de aktuelle oppgaver

Glåmdalen

Bakeriet på Hamar fra en annen vinkel , som gir et godt inntrykk av dimensjonene. Tunnelovnen strekker seg gjennom hele bakeriet.

1,aker Hansen A/S

1nder 120 år:

/i har da :radisjon >gså her il lands!

Mens laugene rundt om i landet gjør ig klare til å feire sin «middelalder», ;tavanger runder 300 , Trondheim like1, mens Bergen er hele 400 år gammel) in baker- og konditorbedriften Baker =msen A/S i Oslo i disse dager minnes n etablering for 120 år siden.

Som om dette ikke er nok, kan hånd!rksbedriftens ledelse fortelle BK ' s sere, at man etter all sannsynlkghet iså er landets eldste , familiedrevede idrift. I dag er det femte generasjon ,m er kommet med i ledelsen. Etter it BK erfarer skal man ikke gjøre noe 1esielt ut av fødselsdagen i år, men i edet komme sterkere tilbake om fem , når 125-års dagen skal feires I følge de dokumenter man kunne ~mlegge i forbindelse med bedriftens •0-års jubileum i 1961 så va r det 19 ,ril 1861 det hele starte t.

Denne dag møtte daværende bakerenn Arnt Hanse n opp i Kristiania agistrat og begjærte seg meddelt )rgerskapsbrev som baker Etter hans ,d i 1889 fortsatte hans hustru Thona , ntil hun overlot bakeriet til den eldste nnen Haakon , (vår forrige formanns !Stefar) . Han hadde skaffet seg alls i;i praksis, både som forretningsmann 1 mester fra bl.a Hamburg, Berlin , esden og Wien

Etter å ha drevet på forskjellige ste,r i hovedstadens sentrum , fikk man i 13 kjøpt bakermester August Olsens .keri-eiendommen i Bogstadveien 54 11892 giftet Haakon seg med Betty og k to barn Neste mann på rangsstin, Arnt ble født 1896 Etter artium og

militærtjeneste, begynte han i lære hos sin far samme år som den russiske revolusjon , nemlig året 1917 , og det før «ilden» i den første verdenskrig hadde gått ut. Men den nye verden var et faktum . Det ble satset på det beste som fantes av iopplæring og man investerte i mest mulig rasjonelle maskiner. Også kontorsjefer fikk man anledning til å ansette. Hvem hadde vel ikke støtt på navn som Yngve Holmgren, Arthur de C Dawes og ihverfall bedriftens nåværende kontorsjef , Bjarne Gjerstrøm Han kan snart se tilbake på nærmere 50 års virke hos Baker Hansen A/S.

Fra midten av 1930-årene begynte

Intet er mulig uten ved hjelp av gode og trofaste medarbeidere. Her har håndverksbedriftens kontorsjef g j ennom årrekke , Bjarne Gjerstrøm tatt et grepa t ak i (til venstre) frk Greta Væring fra kontoret og fru Signe Hagen Sistnevnte er bestyrerinne i hovedbutikken. Etter det BK erfarer har Gjerstrørn vært i bedriften i snart 50 år.

De foreløpig to siste generasjoner av dem fem generasjoner lange arve-rekkefølg en i Baker Hansen A/ S Fra venstre sønn og far , Arnt (28) og Haakon (56 ), deretter far og sønn , Knut (52 ) og Morten(28). Bildet er tatt utenfor produksjonslokalene som familien kjøpte fra August Olsen i 1913. Som man kanskje ser , ryker det fra pipen på Valkyrie plass 1

gamle Haakons helse å svikte og unge Arnt fikk lagt mer og mer ansvar over seg Han hadde i mellom tiden, i 1922 , giftet seg med danske Gudrun, som lik hans østerrikske mor også var datter av en bakermester

Etter annen verdenskrig var begge Arnt sønner, Haakon og Knut, blitt gamle nok til å yde sin far en solid støtte . Begge fikk rundelig utdannelse og praksis, slik at de kunne bistå med oppbygningen av et nytt produksjonsutstyr , etter at alt det man hadde benyttet bl.a. under krigen, nå nærmest var nedslitt. I 1949 ble de to tatt inn som kompanjonger hos Arnt.

Dette er landets første automatiske brødplukker. Ved hjelp av trykkluft løfter maskinen ferdige brød ut av formene og sender dem en runde til avkjøling i lokalet. Det er Arnt og Haakon Hals som betrakter finessen.

Alt i 1895 kunne man fremvise Norges første moderne storbakeri med datidens beste utstyr på maskin - bakeriets område. Også idag ligger man teknisk langt fremme. Alt stort brød fremstilles helautomatisk, og Norges første halvautomatiske tømmeanlegg for formbakt brød ble satt i drift på Valkyrie plass i januar i år. Men selvsagt blir en lang rekke varer fremstilt ad «naturlig» håndverksmessig vei hos Baker Hansen A/S, selv om Arnt og Morten, som begge gjør sitt til at dagens drift skal gå mest mulig strmlinjeformet, men dog med tradisjoner, gjerne pleier å fremheve firmaets historie som omtaler at det var Baker Hansen som i 1895 innførte Kneipp-brødet i Norge. Det foreligger attest fra Dr. Sebastian Kneipp med hans godkjennelse av brødet og den ble skrevet hele femten år før Kneipp-brødet ble fremstillet ad fabrikkmessig-vei her til lands.

Fra konditoriet hos Baker Hansen A/S. Akkurat her er det dagens rasjon av formkaker med «sitronsmak» som får gå i gjennom Den praktiske formfylleren som gjør det hele mer effektivt.

- Vi har idag valgt å følge en profil der vi produserer ferske kvalitetsvarer etter gamle, tradisjonsbunde oppskrifter, forteller Haakon og Knut Hals til BK. - Disse varer selges fortrinnsvis gjennom våre 20 egne salgssteder i Oslo og Bærum.

Totalt er ca. 50 mennesker ansatt i bedriften, samt 15 stykker som er lønnet i filialene. Produksjonen starter klokken seks om morgenen, slik at selv sent på dagen er kundene sikret dagsferske varer av de typer som er best samme dag. Siste år gikk vel 1.100 tonn mel gjennom produksjonen. Man har et av de få igjenværende konditorier som fremdeles kan tilby god gammeldags julebakst ved juletider.

Fra tidligere omtaler i BK, kjenner leserne til at bedriftens styrke ligger i nettopp de mange egne filialer og serveringssteder. Ved hjelp av disse distribusjonskanalene har jubilanten maktet, både å bygge opp, og å holde på sin familieprofil og identitet.

Vi gratulerer!

Haakon Hals har alltid hatt en forkjærlighet til det tekniske. Denne automatiske formavsetteren konstruerte han i forbindelse med at bakeriet fikk ny hollandsk tunnelovn i 1960-årene Plater og brødformer kommer inn fra høyre fra raskebanene øverst oppunder taket. Deretter senker« heisen• formene ned ti I transportbåndet og setter dem av der. I 1980 lot man installere også en Elektro Dahlen-tunnelovn i bedriften.

I bakeriet blir brødet eltet og knadd, for deretter å formes for hånd akkurat slik man gjorde det for 120 år siden Er det noe rart at kundene står og tripper hver morgen utenfor hovedutsalget på Valkyrie plass? Her er det en grov type som får «gjennomgå

Baker · Konditor 4/81

Stavanger-lauget er snart 300 år

Det var allerede I 1684 at «den moderne tid» gjorde sitt Inntog blant standens medlemmer I Stavanger. Fra da av har vi sikre og gode Informasjoner I form av laugs-protokoller og -regnskaper. I denne anledning har journalist Lars Rise I Stavanger Aftenblad, godt hjulpet av fotografene Knut Uppstad og Knut S. Vindfallet sammenfattet en meget omfattende reportasje, under tittelen «Brødet - bakt for hånd og produsert på Bånd», om hvorledes våre tidligere brødre hadde det Igårog har det I dag. BK har tlllatt seg å gjengi dette, til våre leseres forlystelse.

Mennesket lever ikke av brød alene, heter det, men når Rogalands befolkning alene spiser omkring 30 millioner brød i året, kunne man i alle fall fristes til å si at brød utgjør bortimot halve føden

Baking av brød er ingen ny kunst, og Stavanger Baker- og Konditormesterlaug forsøkte nylig å finne ut hvor lenge

bakerinæringen har eksistert i StavangIer.

- Vi regner med at Bakermesterlaug ,et i Stavanger har eksistert i omkring 300 år, sier konditormester Johannes Erland til Aftenbladet.

- Hvor lenge bakerinæringen har eksistert, er vanskelig å fastslå helt bestemt, men sikkert er det at det har vært en betydelig teknologisk utvikling fra bakstekonenes brødovner på 1200-tallet til dagens masseproduksjon av brød.

• Johannes Erland har hatt ansvaret for å samle det historiske materialet for Bakermesterlauget fra Statsarkivet og biblioteket i Stavanger

- Overgangen fra baking for husets bEihov i hjemmene til bakerinæringen, er nokså flytende. Men vi vet at det i 1602 var to bakere i Stavanger, og i 1660 var tallet kommet opp i fem bakere I lensregnskapene fra det 16. århundre kan man lese om klager og mulkterfor «ulovlig» og «falsk» brød

øvere i faget.

Byen hadde egne bestemmelser om vekt og pris på brødet, og straffen for overtredelse av dem var bøter . Ved gjentakelse mistet man retten til å bake i seks til åtte uker, sier Erland.

I Tyskland, hvor bakerinæringen er eldre enn i Norge, kunne straffene være langt strengere I 1412 lot borgerrådet i Ni.irnberg begge ørene skjære av en bakermester, og ett øre av hans kone , fordi de hadde solgt for små brød til de fattige. Etterpå ble de jaget ut av byen.

I 1684, året etter at Christian VI ga laugene en fast organisasjon , får vi det første sikre tall på Stavanger befolkning Byen hadde da 1460 innbyggere. Herav var det fem som drev bakerivirksomhet, nemlig Jørgen Klausen, Isak Thorsen, Herman Jokumsen, Hans Røptke og Evert Jonsen.

I 1980 hadde Stavanger 90.599 innbyggere og 16 bakere og konditorer Dersom det skulle være like mange bakere pr. innbyggere i dag som for 300 år siden , ville det altså vært 300 bakere i Stavanger i dag.

Brødvarer utgjør riktignok en mindre andel av konsumet i dag enn tidligere. Likevel er brød fremdeles det viktigste og billigste næringsmiddel i norsk kosthold- etter poteten.

Det som først og fremst har redusert tallet bakere så sterkt, er nok Ikke at vi spiser mindre brød, men den rivende tekniske utvlkllngen.

Johannes Erland begynte selv i bakeribransjen som ærendsgutt på Grænsens Dampbakeri.

Baker · Konditor 4/81

Johs Erland (til v ) samler laugshistorien i Stavanger. Her sammen med en av dagens brave ut-

Mer enn 40 maskiner i daglig drift over hele Norge. Be om referanser

En del kurante typer finnes på lager i Oslo, disse kan leveres på dagen.

Ta kontakt og be om et gunstig tilbud.

• Eneforhandler for Norge:

O.van Vuuren

Rosenborggt. 19

Oslo3

Tlf. (02) 69 50 33

- Der kom jeg i kontakt med en mestersvenn, Konrad Hermansen som siden startet sitt eget bakeri i Leirvik på Stord. Da jeg hadde vært noen år på Grænsen og var blitt interessert i faget, spurte Hermansen om ikke jeg ville begynne i lære hos ham, og der var jeg i to år. Siden kom jeg til Stavanger og overtok et konditori i Nymansveien i Hillevåg. Det var like før krigen, og jeg strevde fælt gjennom krigsårene med å lage kaker av erstatningssaker; vi fikk rasjoner av fettstoff og et slags sukker. Dessuten solgte jeg mye iskrem.

- Hvordan laget dere iskrem?

- Vi hadde en trebøtte med rå-is og grovt salt; - det var vel en del salt og fem deler is, tror jeg. Denne blandingen gjorde at vi fikk temperaturen helt ned i 20 minus-grader. Oppi is-salt-blandingen satte vi et spann med ferdigblandet iskrem-miks, og en røreanretning som skrapte isen ned i massen etter hvert som den frøs langs kanten, - og så ble det iskrem - laget av fløte, sukker, egg og vanilje. En iskrem kostet 10 øre den gangen. Men når vi slapp opp for rå-is av og til om sommeren, kunne vi ikke produsere mer, sier Erland, som nå er 75 år gammel og har gitt seg med konditoriet sitt. Men fremdeles er han et interessert og aktivt medlem av Bakermesterlauget.

Aktiv i lauget er også konditor Harald Romsøe, som har hjulpet Erland med å utarbeide det historiske skriftet for Baker- og Konditormesterlauget. Han har i alle år også drevet med brødbaking, og har

klokketro på at de mindre bakeriene lager langt mer velsmakende brød enn de store brødfabrikkene.

- Du vet, en brøddeig i et lite bakeri blir behandlet med kjærlig hånd. Dessuten får gjærsoppen skikkelig tid til å utvikle seg, og brødet får god smak. På

de store fabrikkene har det gått for langt i automatisering. Alt skal gå så fort, - brødet skal heves i full fart på kunstige måter, og enden på visen blir at brødet blir smakløst, det får ikke utvikle seg skikkelig. Dessuten er-konkurransen blitt så hard mellom storprodusentene at de av og til selger brødene for en krone på supermarkedene. Et brød koster fire kroner, - og jeg vil si: da får du mye mat for fire kroner, sier Harald Romsøe.

- Er utviklingen gått så langt nå at kvaliteten på brødet forringes? Aftenbladet lar spørsmålet gå til disponent Erik 0. Hauge ved Stavanger Kneippbrødfabrikk A/S.

- Nei, jeg tror ikke kvaliteten på et brød blir bedre om det flyttes med hånd istedenfor å transporteres på bånd. Jeg tror det er plass for både et fabrikkanlegg som vårt og de mindre bakeriene.

En del av det toppmoderne bakeriet til Stavanger Kneippbrødfabrikk

Å fremstille brød fabrikkmessig betyr ikke at kvaliteten blir dårligere.

Vi er like avhengige av gode fagfolk, deiglagingen foregår på samme måte, og vi lar deigene få ligge like lenge og modnes. Næringsmiddelkontrollen og vektkontrollen passer på at brødet har de riktige bestanddeler.

- Hvor mange frokostbord forsyner dere med ferskt brød hver dag?

- Vi regner med at 75.000 mennesker spiser vårt brød hver dag. Det betyr at vi forsyner 25 % av samtlige i Rogaland med brød·, og vi lager omkring 7,5 milBaker · Konditor 4/81

Disponent Erik 0 Hauge.

THER-FA selger Fremo innredninger over hele Norge.

Alt fra komplette butikker til enkle detaljer som hyller, brødkurver etc.

Du har mange variasjonsmuligheter med vårt modul-system. Vi tilpasser farger og andre detaljer etter ditt ønske.

Willy 's konditori kjøpte sin første Fremo butikk i 1978 og i februar i år åpnet han sin Fremo butikk nr. 2 på Solheim i Lørenskog.

Ring eller skriv til THERFa og få mer informasjon om hvordan du skal få en triveligere butikk som gir øket omsetning!

• Se bildene.

Stavanger som inspirerer til etterfølgelse

Slik ser kupongen ut , som Rogalands Avis benytter hver vår, når slitne mødre skal belønnes!

Jeg foreslår morsdagskake til

Adresse

Kupoqa1 ml. v.,..., I bende Innen tlndag S. februar

Rogalands Avis har også i år fått elevene ved baker- og konditorlinjen på Bergeland videregående skole i Stavanger til å bake Morsdagskaker, hele 20 i tallet!

- Disse kakene ble i likhet med i fjor og tidligere, delt ut til mødre rundt om i fylket, gamle som unge, forteller journalist Lars Chr Sande til BK

- Vi forsøkte å spre kakene geografisk og la samtidig vekt på å gi kakene til mødre som kanskje hadde slitt endel ekstra for sine barn Det var på grunnlag av lesernes kuponger, ofte med en redegjørelse i et lite brev hvorfor akkurat deres mor hadde fortjent en oppmuntring, at bakverket ble overrakt.

Hovedlærer Helge Mikkelsen hadde i vår valgt ut en oppskrift som skilte seg en del fra den Morsdagskaken Rogalands Avis delte ut i fjor. Av hensyn til at de flott pyntede kakene ble kjørt ut et par dager før Morsdagen, hadde man lagt vekt på at de måtte være holdbare. Mikkelsen mener at de kunne stå minst 14 dager i kjøleskapet.

lioner brød i året. Så den tyske legen Kneipp, som brødet er oppkalt etter, begynner å bli nokså kjent etter hvert her i distriktet. Vi dekker hele Nord-Jæren, Haugesundsområdet og en del av Ryfylke.

- Spiser nordmenn for lite brød?

- Myndighetene er i det siste blitt mer oppmerksom på farene ved å spise for lite brød. Før krigen gikk det med 125 kilo mel pr. innbygger i Norge i året. En stund etter krigen var melforbruket sunket helt ned til 75 kilo pr hode, men der stanset nedgangen, og nå er melforbruket på vei oppover igjen, heldigvis. Ernæringsfysiologene mener at vi godt kan spise tre-fire skiver mer hver pr. dag.

- Hvorledes er så oppskriften, Mikkelsen?

- Kaken hadde nøttebunn og oppe på den ble det lagt en sukkerkakebunn. I mellom la yrkesskolens elever friskt aprikossyltetøy. På toppen lå smørkrem som ble gitt smak med ekte jamaicarnm Sjokolade og coktailbær pyntet opp sammen med marsipan

- Så det ble søtt og godt nok, smiler Mikkelsen. Han understreker at det er

- Går det an å drive en bedrift som dette lønnsomt når konkurransen er så hard?

- Jeg skal innrømme at lønnsomhet en ikke var tilfredsstillende ved innkjør ingen av dette anlegget. Men det skyldtes ikke at vi kjørte prisene ned for å hevde oss i konkurransen. Kjøpmennene medvirket nok til en skjerping av l<onkurransen ved å selge til under innl<jøpspris av og til. Nå har vi et harmonisk forhold mellom produksjon og kapasitet, sier Erik 0. Hauge

Hva slags produksjon av brød Norge !commer til å ha i fremtiden, vil i stor grad være avhengig av bosettingsmønsteret. Fremdeles er det et beskjedent antall store fabrikkbakerier Ne-

Marianne Hetland og Kåre Skjerahaug, begge elever ved baker- og konditorlinjen på Bergeland videregående skole legger her siste hånd på morsdagskake (Foto: Bjarne Bringeland).

tale om en konfektkake som bør nydes i passe stykker. Ikke for store. Og selvsagt var det plassert marsipanbånd med «Til mor » på kakene!

sten tre fjerdedeler av brødet vi spiser, bakes fremdeles av små bakerier, men tendensen er at de stadig blir færre og færre. Bare siden 1950 er antallet bakerier halvert , og man regner med at det blir nedlagt ett bakeri i uken i Norge. Om antallet bakerier og konditorier i Stavanger vil synke enda mer, er ikke godt å si.

Småbakeriene har eksistert tre hundre år iallfall, og går det som de ønsker og tror, vil Stavanger Baker- og Konditormesterlaug kunne eksistere i minst tre hundre år til.

Kan du tjene

penger pa bare luft?

Ja nesten , hadde vi nær sagt. Ved hjelp av Carpigani softismaskiner, kremvispere og andre produksjonsmaskiner er dette mulig.

• Kontakt oss.

PRIMULATOR

Ensjøveien 18, Oslo 6

Tlf. (02) 19 24 20

Den varme årstid næ r mer seg med den mugg og t rådtrekk-problemer.

Vi kan hjelpe Dem

ROPAL mot trådtrekk

MOLAGEN mot mugg i gjærbakst

MOLAGEN mot mugg kaker

Effektiv beskyttelse med små tilsetn i nger Ingen b ivirkn inger eller bismak

TRENNWAX - form og platefett i særklasse

Sverter ikke og danner ikke belegg på olate r og former. Særdeles drøyt i bruk og egner seg spesielt godt til sprøyteanlegg

ENEIMPORTØR FOR NORGE

Ulvenvn 92, Økern, Oslo 5

6.050 m 2

Nor-Shop '82 - den nordiske fagmessen for butikkutstyr, utstillings- og salgsmateriell i Sjølystsentret, Oslo. 19.-22. februar 1982.

Bedre anledning til å få presentert dine produkter til riktig målgruppe, komme i direkte kontakt med innkjøpere og brukere og utveksle erfaringer med kolleger får du neppe

Messen er åpen for deltagelse av produsenter og leverandører av butikkutstyr, utstillings- og salgs-

materiell til alle bransjer innen detaljhandelen. De besøkende er kjøpere og brukere av disse produkter og tjenester.

For nærmere opplysninger, fyll ut kupongen nedenfor - eller ta kontakt med oss på tlf. (02) 55 37 90, evt. telex 187 48 messe n.

rTi~r:;o-;-8;:-Norge~a~e-;e - - - -

I Postboks 130 Skøyen, Oslo 2 D Ja takk , jeg vil gjerne ha brosjyre og I påmeldingsskjema til Nor- Shop '82!

Vi har matkornlagre for ett år!

De samlede beholdninger av mel og matkorn var ved inngangen til 1981 ca 385.000 tonn på kornbasis Dette er 50 000 tonn mer enn på samme tidspunkt i fjor Beholdningsøkningen har vært særl i g stor i Trøndelag som følge av siloutvidelsen ved Piene Mølle i Buvika. Dessuten er langidslagret korn på distriktslagrene i Sør-Norge steget med 20.000 tonn og utg j orde ved årsskiftet 50 000 tonn

Utbyggingen av lage r plass for mel og matkorn vil fortsette. I særlig grad v i l dette arbeide t bli intensivert i vår nordligste landsdel.

Pr. 1. januar 1981 hadde vi matmelbeholdninger for syv måneder i Nord-Norge Ferdigvarelagrene vil fortsatt bli utbygget, men for å nå opp i målsettingen om ett års forbruk på lager, må det lagres matkorn i silo også i nord Dette vil bli gjort ved de fire siloanlegg som skal bygges i Nord-Norge i 1980 årene. Det første er planlagt bygget i løpet av 1982 og 1983 i Balsfjord , Troms.

Kvaliteten på norsk mel er god

Kvaliteten på det norskproduserte melet kontrolleres regelmessig. Gode råvarer er en forutsetning for et godt sluttprodukt. Det blir derfor tatt analyseprøver av alt korn som brukes til mat. Analysev i rksomheten er utvidet de siste årene gjennom et samarbeid med Veterinærinstituttet. Spesielt er en opptatt av å finne eventuelle restmengder av pesticider og sopptoksiner Prøver til nå viser at slike stoffer ikke byr på problemer.

• Utmalingsgraden for de ulike meltype r i Norge endres sjelden Etterspørselen etter mel med høyere utmalingsgrad (sammalt) har imidlertid vært stigende 16 ,3 % av melsalget i 1980 var sammalttyper.

Den norske hveten som brukes i melblandingene har vært av god kvalitet. 1980 års norske hvete var fullt på høyde og kanskje bedre enn foregående års, både maleteknisk og baketeknisk 16 % av mathveteforbruket i 1980 ble dekket av norsk vare Totalt ble det brukt ca. 77 000 tonn norsk korn i fremstill i ng av mel og gryn dette året , hvilket ga 19 % selvdekningsgrad på kornbasis.

• I 1980 økte andelen av posepakket mel til 36 ,8 % Det betyr at hjemmebakingen er enda mer utbredt enn tidligere , mener Statens Kornforretninger 28

Statens Kornforretning i 1980 :

De internasjonale konflikter herjer på rnarkedet

Selv om kornproduksjonen i verden er øket i de senere år , så er behovet for k orn til mat og husdyrproduksjon øket enda sterkere De reservelagere av korn som f i nnes i de store kornproduserende land , er dessuten skrumpet betydelig inn i løpet av 1980

- På tross av bedre sorter og dyrkingsteknikk er kornproduksjonen stadig sårbar f.eks. på grunn av tørke og overvintringsskader i de store kornland Et dårlig avlingsår samtidig i Sovjet og USA kan føre til katastrofal mangel på korn i resten av verden Vi har i 1980 også sett eksempler på hvordan kornhandelen trekkes inn som politisk virkem i ddel (embargo) mellom stormaktene, på linje med f.eks oljehandelen , sa adm. direktør Thorleif Wolden på en pressekonferanse arrangert i Statens Kornforretning tirsdag 24. mars. Her i landet dekket kornåkrene 3,2 millioner dekar i 1980 Arealet til korn har økt de senere år samtidig med at det også dyrkes opp stadig ny jord Det er derfor gode utsikter til at det som Stortinget har satt som mål : 3,6 millioner dekar korn i 1990, vi l bli nådd hvis denne utviklingen fortsetter

Den samlede avling av korn i Norge i 1980 er ifølge Wolden, beregnet til å være større enn i rekordåret 1978! Bygget utgjør stadig største delen av kornarealet med 59 %, havren nærmet seg 35 ,5 % og hveten omtrent 5 %. Rugen er nå nede i 0 ,5 % av arealet. De store avlinger av bygg og havre bidrar også sterkt til vår selvforsyning av kraftf6r , idet hele 68 % av f6rkornet som ble brukt i 1980 var fra norsk jord

Det kornet vi dyrker innenfor egne grenser utgjør en stor verdi og sikkerhet i landets matforsyning Målt med nåværende priser på verdensmarkedet ti Isvarer siste års kornavl ing omtrent 1,2 milliarder kroner. Førstehåndsverdien av kornavlingen til produsentene svarer i størrelsesorden til avvirkningen fra de norske skoger i ett år. Fortsatt har vi verdens billigste melpriser Vel og merke med sta t lige subsidier

- Til tross for økende egenandel er v i fortsatt avhengig av import av kornikke minst av hvete som er vårt viktigste brødkorn, fortsatte adm d ir WoldenStortinget har derfor i sin beredskapsmelding sagt at vi skal sørge for lager av korn og mel både til mat og kraftf6r som svarer til ett å rs forbruk Med utbyggin-

gen av mottak og lageranlegg i de senere år , har vi allerede kapasitet for ett års lager av korn og mel til mat. Med de planer som nå foreligger for utbygging av beredskapsanlegg bl.a. i Nord-Norge vil vi i overskuelig fremtid kunne holde lager for ett år også av kraftf6r. Siden 1974 er det bygget anlegg for 450.000 tonn silokapasitet som har kostet vel 400 millioner kroner, sluttet adm. dir. Thorleif Wolden

Melpriser og melsubsidier er kommet i bevegelse

Ca. 25 % av den totale energi i kostholdet kommer fra mel- og melprodukter Andelen av forbrukernes matvareutgifter til melvarer er derimot i underkant av 10% Dette er gjort mulig gjennom de norske myndigheters forbrukrsubsidier.

Melprisene har vært uendret i perioden 1964-1980. I 1964 dekket utsalgsprisen på mel noenlunde kostnadene til kornet og fremstillingen av melet m.v. I 1980 dekket prisen imidlertid bare ca. 43 %, mens ca 57 % av omkostningene i matmelproduksjonen ble finansiert av Staten.

I middel ble det i 1980 gitt ca. 1 krone i forbrukersubsidier pr omsatt kilo matmel. Totalt ga staten 320 mill. kroner til dette ifjor

Kornprisen på verdensmarkedet har vist stigende tendens i lang tid. Samtlige utgifter ved fremstilling av mel øker i takt med det generelle utgiftsnivå innenlands Med faste utsalgspriser på mel på 1964-nivå, ville derfor Staten ha måttet heve subsidiebeløpet også i 1981. Å holde et så kunstig lavt prisnivå på matmel har , ifølge Kornforretningen , flere betenkelige sider og prisene på matmel ved salg fra mølle ble derfor hevet med 20 øre i gjennbmsnitt fra 1. januar 1981 . Baker · Konditor 4/81

FYRSTEKAKE MASSE

Uovertruffen i kvalitet. Trygg og sikker i produksjonen.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/S

DARRES GT. 3 - TLF.: SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1

QUALITEX P - LACTOTEX P - VEBAGO - AKSELERATOR

BAKEFETT I PULVERFORM

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen.

Deres problemer er også våre problemer.

A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen Tlf. (05) 29 97 87

BAKEFETT

DACAPO - SPESIAL - BINGO - QUALITEX - LACTOTEX - SHORTEX

VI leverer att Innen: Assorterte pyntefigurer, dåps-, konfirmasjons- og bryllupsartlkler, samt et stort utvalg i «nøytrale» dekorasjoner.

Baki-produktene garanteres av

Øket forbruk av matmel i 1980

Matmelomsetningen viste i 1980 en meget sterk økning. Faktisk største registrerte økning i Kornforretningens historie. Samlet omsatte våre 10 handelsmøller, 32 omsetningslagre i Nord-Norge og 7 havregrynsmøller ca. 320 000 tonn matmel og gryn Dette er en omsetningsøkning på temmelig nøyaktig 20 000 tonn

Økningen var , etter det BK erfarer, imidlertid ikke jevnt fordelt gjennom året, og merkelig stor var den i årets siste måneder

Tallene for desember i fjor lå hele 9.500 tonn høyere enn for samme måned i 1979. Dette hadde en klar sammenheng med prisoppgangen på mel fra 1 januar i år. Omsetningsøkningen i desember bevirket i første rekke , såvidt Kornforretningen forstår , til en større beholdningsøkning av mel hos bakere , detaljister og delvis forbrukere

Korrigerer man omsetningstallene for den lageroppbyggingen som skjedde mot slutten av 1980, kan forbruksøkningen settes til 3 kg mel pr. person Dette er likevel den største økning som er registrert på ett år.

Taes det hensyn til den mengde mel som forbrukes i importerte kaker og kjeks svarer gjennomsnittsforbruket av mel i landet til 78 kg pr. innbygger. Dette er langt høyere enn for de andre Vest-Europeiske land

Omregnet til korn brukte hver norsk borger i middel for 1980 ca. 100 kg matkorn

• Selv med den store forbruksøkningen vi hadde i 1980, er det langt frem til Ernæringsmeldingens mål om et totalt matmelforbruk på 90 kg pr person innen 1990

• En stor begivenhet for Statens Kornforretning i 1980 var fullføring av siste byggetrinn av Stavanger Havnesilo som er vårt viktigste anlegg for import av korn og rommer 195.000 tonn Her kan kornbåter på opptil 80.000 tonn legge til kai og losse. Det nye «Simporter» losseapparat som har vært i bruk ett års tid fungerer, etter det BK erfarer, meget tilfredsstillende Det har en kapasitet på 600 tonn pr time

• Til å ta seg av transport av korn t i l anleggene langs kysten har Kornforretningen nylig inngått avtale med Torghatten Trafikkselskap A/S i Brønnøysund om leie av en båt i åtte år Båten som er på 1.400 tonn, skal innredes som selvlosser og kan derfor losse korn ved de anlegg som ikke har eget losseutstyr

• Av Kornforretningens anslåtte innkjøp av korn i løpet av 1981 på ca. 880 000 tonn, vil det av ferdigbehandlet vare bli brukt ca 65 000 tonn til mat , og av dette vil ca. 50.000 tonn være hvete Resten, inklusive leiemalingskornet for bruk på gårdene , vil gå med til kraftf6r

Våre melbehov dekkes fortsatt mest av importert vare

• 11980 ble det importert 934.200 tonn matkorn og kraftf6r til landet. Selv om hveteproduksjonen i Norge de senere år har tatt seg opp, dekker vi fortsatt storparten av vårt matkornbehov fra utlandet (81 %) Importen av disse kornslag var på 403 500 tonn, som fordelte seg med 344 700 tonn hvete og 58 000 tonn rug Behovet ble dekket ved kjøp fra USA Canada , Sverige og EF-landene

• Verdens kornproduksjon i 1980 gikk som helhet noe tilbake i forhold til foregående år Tallene er for hvete 445 mill. tonn (426) , rug 28 m ill. tonn (24) og for f6rkorn 698 mill tonn (732) Det som er spesielt å merke seg for 1980, var de meget vanskelige vekstforholdene i USA som særlig rammet avlingene av mais og soyabønner , mens Sovjetunionen for fjerde gang siden 1972 opplevde en ny avlingssvikt.

• Endrede vekst- og forsyningsforhold førte til stigning i prisene for korn og kraftf6r i løpet av 1980 Ved utgangen av året kostet amerikansk vinterhvete kr 120,-pr 100 kg levert til Norge (dvs kr 20 , - mer enn i begynnelsen av året. Det er særlig •kornembargoen • overfor Sovjetunionen som har preget kornmarkedene i 1980 Dette har dog , ifølge direktør Bjørn Kroken, ikke virket inn på de norske forsyninger.

• Den internasjonale kornhandel i 1980/81 ventes større enn noensinne , mener styret i Statens Kornforretning. Tallene er for hvete 92 mill tonn (85) og for f6rkorn 98 mill. tonn (97) Veksten i omsetningen skyldes stor og økende etterspørsel fra Sovjetunionen og en rekke land i Europa og Asia USA er i dag verdens største eksportør av korn, og landets andel av verdenshandelen er for hvete 45 % og for f6rkorn 75 %

• Med redusert verdensproduksjon og rekordstor omsetning av korn er det ventet en sterk nedgang i eksportlandenes lagre ved utgangen av sesongen 1980/81 Lagrene er for hvete og f6rkorn anslått til henholdsvis 41 (46) og 29 (60) mill tonn

• 1980 ble på det internasjonale tørrlastmarked et meget sterkt år Man må tilbake til såkalte •krisetider• for å få sammenlignbare fraktrater

• Det sterke tørrlastmarkedet trosset mindre ak1ivitet i stålindustrien , men skyldtes flere andre årsaker som :

- Amerikansk korn-boykott av Russland ,

- sterkt etterspørsel etter energi-kull,

- opphopning i lastehavner for kull,

- uroligheter i Polen og Midt-Østen samt

- streik i Australia

I tillegg til dette var det stor aktivi tet i kornskipningene Tankmarkedet var gjennom hele året meget svak1 , og den internasjonale sjøverts-handelen ble redusert 3 ,5 %. Dette skyldtes vesentlig tilbakegangen av spesielt olje- og malm skipninger.

Bruken av det norske kornet

Fin

er markedslederen når det gjelder brødkurver i høyglansforsinket, Epoxylakkert ståltråd

PRODUSENT:

Ky K. HARTWALL Kb

GUMBOSTRAND, 01150 KALLBACK FINLAND

Nå er tiden inne til å bestille kurver til sommeren!

• Be agenten om tilbud

GENERALAGENT:

SIGURD ECKLUND A/S

CHR. KROHGS GT. 30. OSLO 1

TLF. (02) 20 42 63

Nytt bakerianlegg i Gausdal

produserer «eksport-brød» med mysu!

Bakermester Trygve Bårdseng i Gausdal har nettopp tatt i bruk splitter nytt bakeribygg til 3 millioner kroner, inkludert produksjonsutstyr. På en 518 m2 stor flate har den driftige bakeren fått et av landets mest moderne bakerier med en topp-produksjon pr. dag på rundt 6.000 brød. Med en moderne bakeovn kan det stekes mellom 1200 og 1400 brød pr. time. Gjennomsnittsproduksjonen pr. dag ligger nå i vår på vel 3.600 brød

Det karakteristiske trekk ved Trygve Bårdseng som fagmann er at han satser på utkjøring av sine varer som pr. i dag består av hele 24 brødsorter og 60 kakeslag I motsetning til den mer tradisjonelle bakeristrukturen med salg over disk innen et begrenset geografisk område har Bårdseng sine 63 mottagerforretninger spredt mellom Vågå og Moelv og Dokka. Årsomsetningen ligger i dag på vel 2 millioner, og i en samtale med lokalavisen «Dagningen» sier han at han vil ha omsetningen opp i 5 millioner neste år.

I disse dager lanserer Trygve Bårdseng en ny brødsort. Han kaller det «Gausdal-brød» og det går allerede store ord om denne typen. Brødet, som er uteksperimentert av Trygve Bård-

Trygve Bårdsengs nye bakeri i Gausdal har kostet 3 millioner kroner.

testet bakermester Trygve Bårdseng's nye brødsort som lanseres under begrepet •Gausdalbrød•.

Det nye brødet er ikke bare et klibrød, men inneholder ifølge bakermesteren alle kornets mineraler og vitaminer. Han bruker kun grove melsorter, og det er til og med mysu i det nye brødet. (Tekst og alle fotos: Oddvar Rakeng)

seng, er testet av spesialister i Danmark og USA, som har uttalt seg rosende.

Gausdal-brødet skal distribueres av Bios- og helsekostbutikken «Dagens Kost» i Lillehammer, og det leveres allerede til flere kanter av landet. Blant annet selges det i Tromsø!

- Hva er spesielt med dette brødet, Bårdseng? spør «Dagningen»s medarbeider.

- Det inneholder alle kornets mineraler og vitaminer. Jeg vil si det er et brød for hele folket. Selv den mest kresne vegetarianer vil like dette.

- Hva inneholder det?

- Maltet hvete, heikorn, grov og fin hvetegrøpp, kli, kim, bygg, havre og hirseflak. Gjær, surdeig og jern, melasse, vegetabilsk fett og sist, men ikke minst: Mysu. Det siste har jeg lært av far min. Han var også baker.

Gausdalbrødet holder seg ferskt og spiselig i fire uker, og det er viktig å være klar over at det er mageregulerende. Bårdseng har allerede mottatt brev fra kunder som uttaler seg rosende. Gausdalsbrødet ligger an til eksport til Danmar.k. Brødet vil senere bli produsert i nyoppusset lokale i den bygningen vi holdt til i før flyttingen. Vi har store forhåpninger til det nye brødet. Bare i går gikk det 600 brød til Oslo. Hele 300 forretninger rundt i landet står på distribusjonslista til Dagens Kost. Trygve Bårdseng har 1O ansatte i sin bakeribedrift og han synes det er en fin gjeng. Bakeriet har anskaffet moderne maskiner, som stilles inn slik at de starter om natten. Deigen er ferdige når de ansatate kommer på jobben om morgenen.

Spesialitet

Kan brød fra Gausdal eksporteres til Danmark? Alt ligger vel tilrette for det etter at danske eksperter har

å få levert før sommertrafikken begynner

e DISKER eller KOMPLETTE INNREDNINGER

e HYLLER

e BORD/STOLER

e DEKORASJONER

e SERVICE

e KAFFETRAKTERE,SAFTKJØLERE

e ISBARER, SOFT-ICE etc.

e ISTERNINGSMASKINER

SAMT MYE ANNET

Komplett, elektrisk oppvarmet tunnelovn med raskebane med båndtransport og bro, alt fra en leverandør.

Siloer

D Eltemaskiner Deigdelere

D Rundverkere

D Utlangere

D Avsettingsapparater

D Automatisk kjøling for plastpakking

Kort leveringstid!

Norsk eneforhandler: 0. van Vuuren Næringsindustri

Rosenborggaten 19, Postboks 5871

Hegdehaugen Oslo 3, Norge '"'" Tel. 102) 69 5033 WERNER & PFLEIDERER

P.O. Box 3012 20 · D-7000 Stu·ttgart 30 · Federal Republic of Germany Tel.107lll 89561 · Telex 07-25120

oppvar met raskebane med båndtransport og

Vi gratulerer!

Kaare H. Nordby, Hagegt. 25 , Oslo 6, 75 år 4. mai.

John Walderhaug sen., Kirkegt. 51, 6000 Ålesund, 75 år 6. mai.

Ellen Fredriksen, Normannsgt. 38, 4000 Stavanger, 80 år 11. mai.

Roar Løberg Helgesen, Rosenborggt. 10, 7000 Trondheim, 65 år 18. mai.

Olav Øvstetun, 5800 Sogndal i Sogn, 55 år 18. mai

Leif Vold Andresen, 1850 Mysen, 55 år 22. mai.

Johan Svendsen, 2647 Hundtorp, 85 år 30. mai.

Ny lett brødvogn fra Toyota

Ved årsskiftet ble lettere varebiler igjen tillatt og den første kassevognen i denne. klassen var i salg allerede annen halvdel av februar. Det er Toyota som nå har vært usedvanlig raskt ute. - Vi bestilte 300 «Lite Ace» i fjor og de ble losset i begynnelsen av februar, forteller disponent Per Baumann hos Toyota-importøren% Han forteller videre at denne type varebiler har vært produsert i tre år og selges bl.a. i Sveits og Finland. Erfaringene herfra er meget gode, så det hersker stor optimisme med hensyn til bilens muligheter på markedet. «Lite Ace» kommer inn på en del a-f markedet som har vært udekket p.g.a. de tidligere avgiftsreglene. Denne delen har enten måttet kjøpe for stor kassevogn - eller for dyr stasjonsvogn.

Økonomisk varevogn

Toyota Lite Ace, vanlig modell tas inn til landet med fire dører (uten dør til lasterom på venstre side). Det er denne modellen som man regner med A selge mest av.

Liten og lettkjørt

Den nye kassevognen har en svingradius på bare 4,2 m, hvilket er mindre enn mange små personbiler. - Og med totallengde på 3,90 mer den en lettmanøvrert brødbil. Likevel har bilen en lasteplass på 2,9 m2 , lastevolum på 3,6 m3 (4,2 m2 for den hye modellen) og en lastekapasitet på over 750 kg.

Tekniske spesifikasjoner

MAL OG VEKT

Lengde

Bredde

Høyde

Egenvekt (inkl. fører)

Tillatt totalvekt

Varerom lengde

Varerom bredde

Varerom høyde

MOTOR

Slagvolum

Kompresjonsforhold

Maks. effekt

Tankvolum

HJULOPPHENG

Foran:

Torsjonsfjærer, krengningsstabilisatorer og dobbeltvirkende støtdempere

Bak:

Progressivt virkende bladfjærer og dobbeltvirkende støtdempere

• Denne oversikten er utarbeidet ved BKLF's sekretariat, og man tar selvsagt Varebilen bygger på velkjente og forbehold om endringer. velprøvde komponenter fra andre Toyo-

• Ta gjerne direkte kontakt med Metro Reisebyrå og Rene på telefon ta-modeller. Motoren er den samme (02) 33 32 80 for nærmere detaljer. som sitter i hundretusener av Corolla- r~~--------~~------------------'er. Sammen med lav vekt og god ae- r.: · 1 ~ 9 81

rodynamikk gir dette et bensinforbruk

19.-13. mai

Stuttgart

Sudback på godt under literen. - tysk fagmesse for bakeri- og konditorhånd-

18.-21. mai

• Prisen for den rimeligste er kr. verk. 47.900,- (inkl. m.v.a.) levert i Oslo og

«Lite Ace» er vel derved markedets ri-

Harrogate

(intet navn)

- internasjonal, engelsk bakeri-utstilling. meligste kassevogn.

Båke-Hessen 11.-13. oktober

20.-23. september

10 -15. oktober

13.-16. oktober

1982: 12.-17. mars

22.-28. april

Frankfurt

Dortmund

Kain

Hamburg

Stuttgart

Prag

- tysk fagutstilling for bakeri- og konditorhåndverk.

Gefa

- hollandsk utstilling for bakrivirksomhet.

Anuga

- og omtalt som verdens næringsmiddelmarked.

Resta

- international, svensk messe for hotell-, restaurant- oa caterina-virksomhet.

lnternorga

- spennende «fellesmarked» for alt som har med servering å gjøre.

lntergastra

- internasjonal fagutstilling for hotell-, restaurant og konditori.

Den 7. internasjonale cereal- og brød-kongress i Tsjekkoslovakia.

Toyota Lite Ace kan også leveres med høyt tak 28. juni-2. jul i som øker lastevolumet med 0,6 m3 til 4,2 m3 • Baker · Konditor 4/81

*

Ved en fest midt i desember, kunne bakerme• ter Karl Johan Bore I Leirvik Dampbakeri og Konditori henge •medaljen for lang og tro tjeneste• på brystet til tre personer 10m har tjent til sitt daglige brød, om det kan sies slik - i tilsammen 93 år i firmaet 31 lr har Ragnhild Stokka stltt bak disken I bakeriets filialer. Samme antall 6r har Richard Unvlk og Roald Onarheim ogsl vart l finne I bakeriet.

* Odd Franset, fra Molde, kan nl kalle seg konditorswnn etter at han I begynnelsen av deaember gikk opp til swnneprøven Dette skjedde etter en læretid pl tre lr ved Molchl Bakeri.

* Pl de eiendommer Sortland kommune har ek• propriert I havneomrldet er det hefte/ser om at det Ikke kan drives post, dampeklbeekspedisjon og bakeri. Grunneieren har nl gjennom sin advokat sagt sag villig till frafane klausulen under forutaetnlng av at han fir beholde en tomt som er utlagt til servicevirk10mhet, et arNI pl vel 3.700 m2. Formannakapet I Sortland har behandlet dette spør• mllet og sagt aeg villig til l gl med pl forslaget under forutaetnlng altsl av at heftelsene på eiendommene frafalles!

* Det blir skikkelig konditori med salg tN kaffe, brus, kaker og varme smørbrød I det nye Bertheu• ,en-bygget I Hvedlngagate I Har,tad Bakermetter Ivan Andreaa•n har fltt sine planer godkjent av Hellerldet, som dog understreker at kakediskene ml være godt skjermet for pubNkum. /rene Hanaen er ansatt 10m bestyrerinne.

* Bygstad-bakeren Reidar Johannesen overtok fra årsskiftet bakeribedriften til Per Henning Helle i Dale. Johannesen er utdannet bakermester og har siden 1969 vært baker i Bygstad De første årene var han ansatt hos 0 A. Lunde, men siden 1973 har han drevet bakeriet i Bygstad på leiebasis Bakeriet har hatt stor omsetningsøkning, og lokalene er nå for små til den kapasitet som trengs Således passer det godt at Johannesen fikk overta bakeriet til Per Henning Helle , som sluttet ved årsskiftet I forbindelse med overtagelsen i Dale har Johannesen søkt om en kommunal garanti for et driftslån på 60.000 kroner , og i formannskapet er det positiv innstilling til å gi den ønskede garantien fo r tre år Johannesen sier i sin ansøkning til kommunen, at han med kunder fra to bakerier , vil komme opp i en omsetning på rundt regnet 1 mill. kroner i året. De nåværende arbeidsplassene vil han beholde, og i løpet av våren vil han starte opp kakeproduksjon for levering i et større distrikt. Dette vil gi to eller tre nye arbeidsplasser i Dale

* Etter lengre tids virksomhet under provisoriske forhold, har EvenakJer Bakeri og Konditori nå tatt i bruk nyoppussede lokaler Bakeriet er blitt topp moderne med tre tralleovner , kjølerom, fryserom, spiserom, dusj og toalett for de ansatte Etter utvidelsen og moderniseringen er bakeriet på vel 300 m2 og investeringen er på 1.3 mill. kroner Innehaveren Bjørn Olsan som i 1974 overtok bakeriet, forteller at bedriften nå har mangedoblet sin kapasitet. Behovet skal være dekket flere år fremover. I startfasen hadde man også behov for å få utvidet tomtearealet , man ti tron for flara hanvandalaar tH kommunen har dat Ikke vært raapons l

"Børsen"

Lesernes marked

e Medlemmer I BKLF, BKS og Brødfakta annonserer gratis I denne faste spalte.

• Tydelig manuskript sendes BKLF Akersgt. 16, Oslo 1 Innen 25. I måned før utgivelse.

• Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.

Bakerimaskiner til salgs

Artofex original eltemaskin

Rundvirker noe defekt

Grisleovn

• Henvendelse til hr. Grønland. T. (031) 84 399.

Bokholderimaskin selges

Soemtron fakturering og bokholderimaskin med system for bakeri og konditori til salgs.

• Henvendelse til hr. Grønland. T. (031) 84 399.

Til salgs

Diosna eltemaskin Type S-70 for ca 75 kg deig

• Henvendelse: Firings Konditori, 3100 Tønsberg T. (033) 11151

DITT LIVS SJANSE

Du som alltid har hatt ønske om å begynne for deg selv, får nå tilbudet om å leie moderne produksjonslokaler med meget populært, moderne innredet serverings-konditori og stort brødutsalg sentralt beliggende på Østlandet.

• Henvendelsetil «Bill. merk. BK2/81-121» cio Soelberg Trykk A/S Øvre Slottsgate 12, Oslo 1.

Til salgs

Diosna hurtigeltemaskin for ca . 200 kg deig med 3 løse gryter.

• Henvendelse: Gravdals Bakeri, 3477 Båtstø T. (02) 85 80 13

Baker · Konditor 4/81

Thor Dahl transportkasser

Art.

Utvendia mål (kasse) nr. Lengde Bredde

180- 7 630mm 420mm

180-11 600mm 400mm

180-12 400mm 300mm

180-14 600mm 400mm

180- 4 420mm 320mm

180- 5 420mm 320mm

180- 6 420mm 320mm 204 740mm 440mm

TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav.

TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å ho l de rene og tåler temperaturer fra +40°C til + 100° c. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.

Mitsubishi L300, en lettkjørt, kompakt og driftsøkonomisk varebil i gjennomprøvet kvalitet. Den tekniske løsningen av karosseriet gir romslig plass til tross for beskjedne ytre mål. Er du yrkessjåfør, må du prøvekjøre L 300 Du vil oppleve en førerkomfort som gjør ditt daglige arbeid behageligere. Innvendig plass. Lasterommet: Lengde 2.300 mm. Bredde 1.505 mm Høyde 1.210 mm.

Utvendige mål: Lengde 4.000 mm. Bredde 1.690 mm. Høyde 1.800 mm. Bruksegenskaper. Lett håndterlig1e skyvedører på begge sider , samt stor bakdør, hengslet i overkant, gir lett ti lgang under lasting og lossing. lnnlastningshøyde 60 cm Brutto lasteevne 1 020 kg. Svingradiusen er på kun 4,4 m. Sammenlignet med andr,e

biler i sin klasse vil L 300 sno seg lettere i trafikken Den 4-sylindrete bensinmotoren med overliggende kamaksel er rask og gir god ytelse. (65 HK/DIN). Den spesielle styringsgeometrien gjør at bilen er både lett og presis på rattet. Smidig gearutveksling. Servoforsterkede, ventilerte skivebremser foran, trommelbremser bak. Kraftig krengningsstabilisator gjør at bilen tåler hardkjøring Komfort. Store vinduer gir ypperlig trafikkoversikt. Oversiktlige instrumenter er bygget inn i antireflekskonsoll. De viktigste betjeningsorganer sitter på rattstammen Komfortable seter gir avslappet kjørestilling og de to ytterste setene er utstyrt med nakkeputer. Behagelig avfjæring og lavt støynivå Kraftig varme/ventilasjons-

anlegg. L 300 varebil har personbilkomfort. Det virkelige inntrykket av bilen, kommer først og fremst under en prøvetur.

Bensinforbruk. Normalbensin Lavt bensinforbruk. 0,85I/mil ved konstant 90 km/t. (DIN 70 030).

Pris. Veil. pris levert Drammen inkl. investeringsavgift kr. 53 675,- Godt utbygget servicenett.

L 300 leveres også som pick-up eller chassis med førerhus.