Baker & Konditor 4. utg. 1975, 74. Årgang

En b a ker eller en '' k o n di tors liv er ikke b a re produksjon og re g ns kap.

_ D et er også et liv i k o ntakt med kunder , n a bo er , ja nettopp m e n nesker! "

aker• on itor

Nr. 4 - April 1975 - 7 4. årg. - Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

HVEM ER DET SOM TJENER PÅ BRØD?

Utnytter vi 0 vare miliømessige fordeler?

Er vi klar over at (smør-) brød selges i lunchstedene for kr. 10-15 pr. stk., mens vi kun får 10-15 øre pr. skive ved salg av hele brød.

Bør vi utnytte våre velluktende omgivelser?

Bør vi annonsere våre gode tilbud?

Bør vi giøre noe med konditoriets og utsalgsstedenes utseende?

Karius og Baktus tar feil

loff er ikke skadelig for tennene

Torbjørn Egners to små fyrer, Karius og Baktus, er noen småtroll som alle barn og voksne kjenner. Boken om dem ble første gang trykket i 1949 og går fremdeles unna som «varmt hvetebrød ». Boken er også filmet.

Disse fyrene lever av det som er søtt og godt, og det får de nok av heter det. Grovt brød er det verste de vet, og spiser Jens mye av det er de i ferd med å sulte ihjel. Derimot liker de deilig loff med ordentlig sirup på.

Jens spiser for mye søtsaker og må derfor til tannlegen. Mens han er der blir Karius og Baktus sultne, og de ønsker seg noe søtmat.

«Hva skal vi rope?» spør den ene. « Loff», svarer den andre. Og begge roper kor: «Vi vil ha loff!»

Fordi Karius og Baktus ikke vet sitt eget beste roper de på loff som ikke er skadelig for tennene. Grovt brød med sirup er like skadelig for tennene som loff med sirup - det er sirupen om er skadelig og ikke brødet.

I sin bok «Bedre tannpleie - bedre tenner », slår dr.odont, og professor i barnetannpleie og karies-profylakse ved Universitetet i Oslo, Arne R. Hagen, fast at tannråten er uløselig knyttet til sukkerspising. Eller for å sitere helt presist: « Man kan spise sukker uten å få tannråte men foreligger det først tannråte, står det ganske bestemt sukker bak».

Forfatteren sier videre at valg av brødtype ikke tilhører de store spørsmål innen tannråte-forebyggelsen, men at de fordeler grovt brød har kan være gode å ta med

Mel inneholder ikke sukker. Hovedbestanddelene er stivelse og protein.

Den som skal agitere for et bedre kosthold overfor tannråte, bør rette skytset mot sukkeret og ikke spille tiden med propaganda mot siktet mel og loff.

Torbjørn Egners bok kom ut første gang i 1949, så Karius og Baktus er etter hvert blitt gamle. De har ikke greid å tilegne seg de nye erkjennelser.

PR for bakerfaget

He r r redaktør.

I nr. 3 / 75 av « Baker-Konditor » kri t iserer Trondhjems Baker- og Kondit orlaug en uttalelse som konditorme ster Tore Sigernes har kommet me d i NRK. Uttalelsen kom etter Os lo-laugets store møte om de nye ma ksimalpriser på brød, som da ne ttopp var fastsatt. Det som kritise r es er at Si gernes har uttalt seg o m forholdene i Trondhe i m « som h a n ikke har greie på »

Jeg skal ikke drøfte disse uttalelse r. Det jeg imidlertid i den forbind e lse vil nevne er at Sigernes innle dningsvis uttrykkelig presiserte at h a n uttalte seg om Oslo-forhold, og a t det var klart at forholdene var fo r skjellige i landet. Jeg var tilstede u nder opptaket.

Når jeg skriver, er det på grunn a v at Trondheimslauget i si n artikk e tl ber om at BKLF's styre vurderer o m det « ikke er riktig å sette en vi ss munnkurv på BKLF's tillitsmenn n år de uttaler seg offentlig »

Dette synes jeg er en betenkelig t a nkegang ut fra de interesser man e gentlig har. La det være klart at i n gen som uttaler seg offentlig kan v e nte at alle er enig i det han sier O gså innenfor enhver bransje vil det v ære meningsforskjell om mange ti ng. I et kort intervju vil det ofte v ære uråd å formulere seg slik at in gen misforståelser fremkommer.

Dessuten blir en uttalelse kuttet ned og redigert av reporteren for den sendes, og den blir som regel ikke klarere av den grunn. Dette vil gjelde enhver, såvel en formann som et menig medlem. Det sikreste man kan gjøre for at ingen misforståelser skal skje, er naturligvis å tie helt stille. Men da oppstår spørsmålet om man egentlig ivaretar de interesser man bør eller skal tjene.

Når det gjelder Oslo - Laugets møte om maksimalprisene , vil jeg karakterisere det som meget dramatisk Jeg tror imidlertid man kan si det betydde et vendepunkt i forhandlingene om brødprisene NHIF ' s Informasjonstjeneste tok kontakt med radio og TV som rykket ul. Disse media var imidlertid av forskjellige grunner i sterk tidsnød , og det ble ingen tid til forberedelse av spørsmål eller opplegg forøvrig av sendingen Det var sporty gjort av Sigernes å stille som han gjorde. Det samme kan man i om arrangementet hos Samson , fordi TV forlangte bedriftsmessig « bakgrunn » Det faregor imidlertid lite i el bakeri kl. 18 om ettermiddagen. Man må imidlertid være villig til å gjøre visse anstrengelser for å nå et ønsket mål. Disse reportasjer dannet opptakten til en sterk publisitet omkring brødprisene, og det lyktes - ag det er del viktige - å få frem bakernes syn og vurdering i denne prosessen Det er neppe tvilsomt at dette hadde uvurderlig betydning far de forhandlinger som landsstyret gjennomførte med prismyndighetene med det resultat vi kjenner

NHIF's Informasjonstjeneste hadde ogs& opplegg og orrangement av den store pressekonferanse BKLF holdt 4 mars hvor bl.a statsråd Treholt var tilstede. I sjelden grad så man et så vellykket nedslag i massemedia som i dette tilfelle Samtlige Osloaviser hadde store oppslag Dette og liknende arrangement har enorm betydning far el lags interesser og for den good - will som enhver bransje søker å oppnå. Jeg er slett ikke tilhenger av sentensen at « all PR er god PR » , men man må ikke la eventuelle

bagat e ll e r ov e rskygg e d e t stor e positi ve Vi har da ogs å gledet o ss over e n TV - re p ortasj e fra bak e rbrans jen i Trondh eim.

Bakerlaget har store problemer å str i me d for t i d e n D e t e r int e rn e probl e me r , men det er også i forholdet til almenheten , og h e r e r d e t viktig å søk e & skap e e n god profil for bransjen

NHIF, Oslo 1. april. EIV. HALLE , adm direktør

Noen spørsmål til Landvik og Flesland

Herr Redaktør.

I forbindelse med brev fra Bakermestrenes Landsforening datert 31 / l d.å. vil jeg stille de herrer underskriverne noen spørsmål: Hvorfor må bakermester Brun's henvendelse til kolleger oversees? Mener underskriverne at bakermester Brun ' s hensikt ikke er til bransjens beste? Og hva kvalifiserer de herrer til å ha en riktigere oppfatning?

Er ikke bakermester Brun meningsberettiget om han står utenfor organisasjonen? Bakermester Brun meldte seg ut av landsforeningen og lauget nettopp på grunn av den oppståtte situasjon for faget og mistillit til ledelsen, som han mente ikke tok hensyn ti,( de mindre bakeriers interesse.

Videre hevdes det i brevet at lørdagsfriordningen må lovfe-stes for å oppnå like forhold for alle bedrifter. Hvordan kan like forhold oppnåes når ikke like forhold er tilstede? De fleste av landets bakerier produserer og selger sine varer samme dag. Dette er den naturligste og beste måte å drive denne næring på. Muligheter for lagring av varer i bakeriet eller plass for installering av kjøle- og fryseanlegg er ikke tilst,ede. Mon ikke dette også er den billigste og mest rasjonelle måte å drive bakerinæring på?

Mener de herrer Landvik og Flesland det er i næringens interesse at hjemmebakingen nu øker på grunn av mangel på ferskvarer i bakerbutikkene? Er det en fordel for bransjen å tape salg til de kunder ( som er de aller fleste) som ønsker ferske varer på lørdager?

Mener dere virkelig at frosne bakervarer har den samme deilige aroma og kan konkurrere med daglig nystekte?

Er det mangel på kjennskap til de små bakeriers problemer og driftsmåte som skyldes denne oppfatning? Eller er det bare de store bakerier som har vært i deres tanker? Jeg bare spør Eller har jeg også informert noe?

Kirkeveien 64, Oslo

OLA HELLEBOSTAD ( sign. l

Red. kommentarer :

*

« B-K » vil gjøre bakermester Ola Hellebostad oppmerksom på at han retter sine anklager mot feil personer. Herrene Bjarne Landvik og Svein Flesland representerer Landsforeningens styre og utfører kun sitt arbeide på grunnlag av de vedtak som styret fatter i den enkelte sak

Red vil be spørsmålsstilleren om å vur • dere Landsforeningens styres sammensetning og hvilken bedriftsstørrelse den enkelte representerer Redaktøren vil også be innsenderen om å studere « Baker-Konditor » nr 2 / 75 side 44 Det v i l her fremgå meget klart hvilken støtte Landsforeningens styre har fra de mindre bedrifter i de vedtak som er gjort vedrørende lørdagsfrispørsmålet En vil også be om at bakermester Hellebostad møter opp på laug - og områdemøter landet rundt , så vil han lå høre hvordan det store flertall av bransjens utøvere ser på spørsmålet om lørdagsfri.

Red vil forøvrig beklage den mistillit herr Hellebostad har til Landsforeningens styre Dette er baker - og konditormestere som ved siden av sitt ordinære arbeide i bedriften , også tar på seg den store belastning som det er å være styremedlem i en landsforen i ng Det ansvar disse styremedlemmer har , er meget stort og de er sitt fulle ansvar bevisst. Det har vært vanskelig å ta standpunkt i de viktige saker som er avgjort i løpet av 1974 , og del vil være særdeles urettferdig å tro at styret ikke har hatt bransjens beste og bransjens fremtid for øye i disse vanskelige avgjørelser.

DUELL

Hr Reda ktørl

Jeg ber herved om spalteplass til følgende innlegg:

VllllEDENDE INFORMASJON?

I BKLF 's sirkulære nr 12 blir de opplysninger jeg i mitt brev til alle norske bakerier

har gitt karakteris e rt som meget villedende og mangelfulle

I BKLF ' s eget sirkulære til BKLF ' s og BKSme dlemmer i desember 197 innledes det me d :

Som e t r e sultat av år e ts tariffoppgjør i nn • føres fra 1 1 1975 lørdagsfr i i bransjen med full stans både i produksjon , ekspedisjon og distribusjon »

Hvilken karakter istikk finner BKLF ' s ledelse passende for denne informasjon?

Oslo , 10 2 1975.

Red s kommentar :

HALVOR BRUN (sign.)

Det synes som om bakermester Brun må ha misforstått at et tariffoppgjør bare omfatter de ansatte i landsforeningens medlemsbedr ifter.

Næringsverdien av byggmel

Herr redaktør!

En innsender i « Baker-Konditor » nr 3 / 75 setter spørsmålstegn ved byggmelets næringsverdi. Han mener den er ilavere enn for vanlig mel, og vil av den grunn ha brødet billigere. Han påstår også at « nu skal vi ha byggmel i brødet » Her er bare ikke tale om noe « skal » , men om et « kan » En del bakere lager allerede brød med 20-30 °lo byggmel, og brødet er både godt og næringsrikt. Men det er ikke billigere enn annet brød, for byggmelet er heller litt dyrere

Det byggmelet vi har er utmalt til 50 °lo. Det tykke kornskallet er så fastvokst til kjernen at det må slipes av, og en må slipe temmelig meget om en skal få et skallfritt mel. Men mindreverdig? La oss se på tallene for byggmel, sammalt og siktet hvetemel, slik som de står i næringsmiddeltabellen fra Statens ernæringsråd :

Byggmel

Som vi ser, ligger byggmelet fo r de fleste næringsstoffers vedkommende mellom siktet og samma l t hvete I betraktning av at bygg e r vår kornreserve, den vi har å fall e tilbake på i en krisesituasjon, sk a l vi være glad for at den ligger så godt an ernæringsmessig

Oslo ARNE SCHULERUD (sign ) dr techn.

Kun for mann- og konebedrifter~

Herr Redaktør!

Denne interessante artikkel kli ppet jeg forleden dag ut av « Aftenposten »

En sak er at dette gjelder pe rsoner med interesse for aktivt, pol itisk kveldsvirksom,het Noe annet e r det, at dette i høyeste grad ogs å omfatter alle mann - og kone - bedri fter innen baker- og konditorbransjen.

ARBEIDET MÅ SØKES TILPASSET FAMILIEN

- Arbeidslivet må i større grad tilpass e seg families ituasjonen med nedsatt arbeidstid for småbarnsforeldre, fleksibel arbeidstid , større muligheter til permisjoner ele ., s a justisminister Inger Louise Valle på Arbeiderpart iets kvinne - konferanse forleden. Statsråd Valle slo til lyd for å « menneskeliggjøre de politiske miljøer » slik at folk kan trive s bedre , og hun utfordret Arbeiderpartiet til å komme med konkrete forslag om hva som bør gjøres for å lette mulighetene for tillitsmennene til å kunne forene partiarbeide og familieliv bedre.

- Partiet er neppe tjent med at familien ofres og frustreres. For mange som ha r topptillitsverv krever det politiske arbeide t så stor innsats at hjemmet bare blir et slag s hotell , sa statsråden som antydet løsninger i retning av større spredning av tillitsverv fi nansiering av skoleringsvirksomheten slik a t kvinner og menn som kunne tenke seg n y aktivitet eiteret barna er blitt større ele

Siktet Sammalt hvetemel hvete

Tiamin ( B1) mg

Riboflavin ( B2)

Sam f unnslivet, og ikke minst politikken, m6 de mpe de enorme krav de idag setter til si ne a ktive deltagere, fortsatte justisminister Valle. Del g6r ganske enkelt ikke an 6 16 b6de menn og kvinner til 6 delta like aktivt i politi sk liv hvis det krever møter hver eneste kv eld - at møtene settes kl. 18 om e fter mi ddagen og al de fleste helger tilbring es ut enfor familien, sa hun

St al sr6d Valle stilte spørsm61et : - Hva er det ved dagens rollemønster vi kvinn e r ønsker 6 forandre?

- Med den dominerende rolle som mannen hittil har inntatt i v6rt samfunn, er det en st or fore for at vi i likestillingens navn kan komme i skade for å utvikle en kvinnetype som blir en kopi ov hom istedenfor at vi sø ker å utvikle en mer differensiert mennesk e type med menneskelige trekk fra begge de tr adisjonelle mønstre , sa hun La oss søke å tilføre ved vår gamle kvinnerolle , større mot til å vise følelser, omsorg og ansva r for andre mennesker og en understreknin g av at arbeid og ærgjerrighet og karriere ikke er de eneste mål 6 arbeide mot La oss på den annen side søke å tilføre kvi n nene større selvtillit , mere pågangsmot , ak ti vitet og selvstendighet, ag ikke minst stø r re trang til 6 erverve kunnskaper og ta an svar Kanskje vi da på lang sikt kunne op pnå mer individuelt varierte personligheter b6 de av kvinner og menn, frigjort fra et ga mmelt innarbeidet mønster , sa justisminister Inger Louise Valle.

La din kone lese disse verdifulle li n jer. Her ligger meget skjult på g odt og vondt Hvorfor ikke diskute re disse tanker med resten av fa. milien.

Hamar i april

OLAV KLOSTERDALEN ( sign. l

Et spørsmål

NYTT SLØSEBRØD?

ET SPØRSMÅL TIL MARIANNE RYKKE

H r. redaktør!

I dagspressen har vi nylig fått h øre om et nytt brød som ernæringsf ysiolog Maria,nne Rykke har lansert Brødets mel består av 2 ½ dl sammalt hvete, l 1/.o1 dl hvetekli, 1 ¼ dl h vetegrøpp samt 1 ¼ dl hvetekim og 2 dl fint hvetemel.

Brødet kalles « ernæringsriktig » og av « heldagstypen » , så det må åpentbart være meningen at det norske folk helst skal spise dette bakverk. Men jeg har et spørsmål til ernæringsfysiolog Rykke:

Har hun umaket seg med å beregne hvor meget korn (råvare) som trengs for å få ingredienser til dette brødet? Kimen er bare en meget liten del av kornet hvis hovedmengde er stivelse som vi maler til hvitt mel. Hvis M Rykkes brød inne-

holder 1 ¼ dl kim og bare 2 dl fint mel, vil det bli en stor del hvitt mel til overs. Hva skal vi bruke dette til? Til loff? Men er det ikke dette som er så lite « ernæringsriktig » ?

Det skulle ikke forundre meg om vi til 1 kg melblanding i ernæringsfys,iolog Rykkes brød ville trenge 10 kg korn. Hennes anbefalte bakverk er etter mitt syn et nytt typisk eksempel på den umoralske sløsementaliteten vi driver i vårt land Oslo, 10. mars.

ADOLPH DENIS HORN (sign.)

... og et svar:

BRØD OG RESSURSUTNYTTELSE

Hr. redaktør

Takk til Adolph Denis Horn for hans innlegg om brød og for at han tenker ressursutnyttelse. Det er jo som vi alle vet så uhyre viktig sett mot bakgrunn av så vel nasjonale interesser som mot bakgrunn av den globale matvaresituasjon og befolkningseksplosjon.

Den oppskrift på brød som Horn henviser til står - blant mange andre - i « God og Billig Mat » , Cappelen. Brødoppskriften er satt sammen for å være god, holdbar og næringsriktig for de som ønsker et slikt brød og ønsker å bake selv. Den oppshift som bakerne bruker bygger på denne oppskrift, men nettopp fordi innhold av hvetekim er 2-3 % av kornet så er den prosentvise sammensetning av melblandingen i brødet : 65 % sammalt hvete, 10 % kli, 2 % hvetekim og ca. 23 % vanlig hvetemel. 30 % av melet kan byt\fS ut med byggmel hvis det skulle v~re behov for det. Det hvetekim som finnes her i landet brukes først og fremst til kraftfor for kjøttproduksjon, deretter til helsekost og nu også til brødbaking Kjøttkonsumsjonen i Norge er stigende på tross qv at vi vet at kornprodukter har en fin sammensetning av næringsstoffer og et lavt fettinnhold. Jeg synes at det er bedre at mennesker bruker mer av de kornprodukter som ellers går til kraftfor og mindre mengde kjøtt, særlig når en vet at 1 kg kjøtt « koster » ca. 10 kg korn og millioner mennesker i verden sulter.

Asker, 11 mars

MARIANNE

RYKKE

La oss verne om den frie kon 1 kurransen !

Herr Red.

Det er blitt nokså vanlig å tale nedsettende om det som kalles konkurransesamfunnet. Så vidt jeg kan se er det imidlertid ingen som klart har definert ordet. Det virker som man samler plt det man ikke liker i vårt nuværende samfunn og sier at dette henger sammen med konkurransen. En slik måte å nærme seg spørsmålene på er selvfølgelig lite fruktbar. En som har sitt arbeide knyttet til næringslivet merker så å si daglig konkurransens betydning for trivsel og fremgang og for personlig utfoldelse. Men han merker også at ,det er visse skyggesider ved kon kurrdnsen.

Da konkurranse som prinsipp for næringslivet brøt igjennom i det forrige århundre, var dette en frigjøring fra overdreven statsdirigering. Oldenborgeri er et navn man ofte bruker som betegnelse for det dansk / norske samfunn på 1700-tallet. Teoretisk var det kongen, men i praksis var det statsbyråkratiet som grep inn og styrte nær sagt alt mellom himmel og jord. Det var klart at det måtte komme en reaksjon mot et slikt system. Liberalisme feiet vekk en rekke reguleringer og inngrep fra statens side, og la grunnlag for utvikling og fremgang både økonomisk og åndelig.

OGSÅ UHELDIGE FØLGER

Men så gikk det som del ofte går n6r en teori settes ut i livet Det viser seg at ikke alt blir slik en hadde tenkt seg. Konkurransen fikk en rekke gavnlige virkninger, men også uheldige følger Det har derfor i noen mannsaldre nu vært arbeidet for 6 fjerne de uheldige virkninger ved konkurransen Gjennom årene er det bygget opp et vern mot illojal konkurranse Hensikten har vært å beskytte mot suggesjonskonkurronse og maktkonkurranse og s61edes verne

prestasjonskonkurransen som det verdifulle i konkurrans e systemet , Etter min vurdering er suggesjonskonkurronsen under god kontroll i vårt samfunn , og det somme gjelder langt på ve i maktkonkurransen Men også he r s e r d e t ut t i l at fr e mtid e n v i l kreve ny e t i ltok

De co 3 år me d sterk utv i kl i ng i produksjon og omsetn i ng som vi hor bok oss, hor tydel ig v ist at konkurransen er en mektig stimulator for bedriftene til å omstille virksomhet e n ett e rsom nye behov og nye muligheter åpner seg Vi hor sett endel bedrifter opphør e i denne tid I de fleste tilfeller hor årsaken ikke vært at konkurransen om å yde gode prestasjoner var for høy, men at endel bedr iftsledere ikke forsto at deres måle å arbe ide på vor fo,reldet , og mått e erstattes av nye og bedre metoder I det enkelte tilfelle er dette frogisk for den det angår , men samfunnet som helhet er interessert i at r essursene til enhver tid anvendes så hens i ktsmess i g som mulig Dette gjelde r både a r beidskraft , bygn i nger og utstyr av enhver ort

PRESSER SEG

Prestasjonskonkurransen kon føre til at ledersjiktet i en bedrift i gitte situasjoner presser seg til orbeidsydelser langt over hvo man burde. Omstilling er etter min oppfatning i samfunnets i nteresse , men det stiller, i s ituasjoner hvo r utviklingen foregår så hurtig som nu , krav til ledersjiktet som kanskje er større enn det mon med rimelighet kon vente. Dett e spørsmål må mon finne en løsn i ng på Antagetlig ligger løsningen i øket d e legering av myndighet , slik at ledelsen ikke blir overarbeidet og stresset, men alltid hor friske krefter til å planlegge for de kommende forandringer Det er dette som er le delsens vikt igste oppgave i en p er iode med på raske omskiftelser som nå

Det er klp t at kravet til hurtig omstilling e r lettere f ' bære hvis bedr iften hor et solid økonomisk grunnlag Bedriftene bør ha såpass økonomi at de kon tåle å gjøre feil og dr ive kanskje både etl og to år med underskudd, inntil mon igjen kommer over i lønnsom drift Problemet kunne løses ved at bedr iftene fikk adgang til å avsette til rasjonal iser i ngsfond e I

« JUNGELENS LOV » ?

De t er d e ssverr e mange som ikk e er oppme r ksom p å den rettslige reguler i ng av konkurransen som er for e gått i vårt og i andr e s amfunn i dette å r hundre Mon taler fremdeles om konkurranse som alles krig mol olle , ja , enkelte bruker endog uttrykket om konkurra n sen som en jungelens lov Dette har intet med nut idens forhold å gjøre. Pr e stasjonskonkurransene e r også en stor dr i vkraf t for åndsl ivet , og henger nøye sammen med d e n umistelig e ytr i ngsfr i het I de østlige land ho r vi sett en rekke eksempler

på at kunstnere me d individuelle , konkurrerende holdn i nger er blitt forfulgt ov et partiregime

Det er viktig å verne mol ko a kurransen - båd e mot jungelens lov og mot storebrors lov Norges Grossistforbund

CARL FALCK , direktør

Til den

norske president fra den japanske

March 17, 1975

President Bjarne Landvik, BKLF.

Dear Sir:

I was very happy to have the opportunity of seeing you and many other people from your country related to the bread and confectionary business. The places to visit which I recommended while you were here are representative Japanese bread and confectionary companies, and I thought it might be helpful for you to understand the field in Japan

Thank you very much for holding a party and inviting representatives of the Japanese bread and confectionary field before you lefl Japan. In additeion, I am grateful for your considerate presentation to each invited guest of a valuable souvenir made in your country The gifts which you presented will be appreciated for å long time.

It you ever have any request regarding the Japanese bread and confectionary field, please do not hesitate to contact me. I will be looking forward to seeing you again

In closing, please let me wish you and your group the best of health and prosperity.

Kimuraya Bakery, 5-7 Ginza 4-chome

Chuo - ku, Tokyo, Japan

Sincerely yours,

EIICHI KIMURA (sign.) President

Ikke for LO's skyld!

Herr redaktør! Under overskriften « for LO 's skyld » ble det i en lederart i kkel i « VG » 5 mors referert til et lovforslag om å forby baking på

lørdager Ifølge artikkelen er lovforslag e t fremsatt av Regjeringen Do art i kkelen g ir et noe misvisende bilde av saken vil depa rtementet være takknemlig for spaltepla ss for en kort redegjørelse

I forbindelse med at det under tariffre visjon i 1974 ble inngått en avtale om lø r dagsfri for bokerfaget , har Norsk Nærin g s og Nytelsesm iddelarb e iderforbund overl a , Kommunal- og arbeidsdepartementet for e slått at ordningen med lørdagsfri i de lt e faget skol lovfestes

TILSLUTNING

Norsk Nærings - og Nytelsesmiddelarbeide rforbund har orientert Landsorganisasjone n i Norge og Boker og Konditormesternes land sforening om sitt forslag, og disse har i bre v til departementet sluttet seg til forslaget

I overensstemme lse med vonlig saksb ehandlingsrut i ne i lovsaker hor departeme ntet sendt lovforslaget fra Norsk Næring sog Nytelsesmiddelarbeiderforbund til uttale lse til berørte institusjoner og organisasjon e r, blant disse Norsk Husmorforbund og Forbr ukerrådet.

Dette innebærer i kke noen st i llingtagen t i l forslaget , men er et ledd i arbeidet med å få saken best mulig belyst

IKKE BEHANDLET

På grunnlag av de uttalelser som komme r inn, vil departementet to stilling til om d e t skol fremmes noe lovforslag på grunnlag a v forslaget fra Norsk Nærings - og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

Det lovforslag som er omtalt i artikkelen er således ennå ikke behandlet i departementet

Når det gjelder det konkrete innhold i lovforslaget fra Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, bør det også bemerkes at en eventuell lovfesting ov lørdagsfr i i bokerfaget ikke vil omfatte bakermestere ns eget arbeid

VG, 7. mors KÅRE HALDEN , ekspedisjonssjef. Betal kontingenten med glede!

FILUTEX for papirvarer (hårde eller myke ) - tekstiler , undertøy , duker , skjorterbakerivarer, brød , muffins , småkakersjokolade - hygieniske artikler , ja kort sagt alle stykkprodukter

Den moderne salgsform av dagligvarer med funksjonsriktig og tiltalende emballasje har ligget til grunn ved utviklingen av FILUTEX maskinprogram

Betjening og omstilling til annet produkt er meget enkel. Ingen ekstra formatdeler er nødvendige

FILUTEX

Formatområde : Det kan pakkes i poser med bredde opp til 320 mm og lengde 800 mm , maks foliebredde 700 mm

Mask i nen kan utstyres med utstansningsverktøy for hull og bærehåndtak , ventilasjonsperforering samt begasn i ngsutstyr og krympetunnel.

Anvendelsesområdet er derfor stort.

FILUTEX i den diskontinuerlig arbeidende utførelse gir en kapasitet på 3-50 poser/ min. , den kontinuerlig arbeidende 6-150 poser/ min

Alle sveisbare folier inkl. polyetylen kan benyttes

Exportor:

Transportmas chine n Ex port-Import Volkse igen er Aussenhandelsbetrieb 108 Berl in DDR Joh Dieckmannstr 11-13

Vi viser deler av vårt program på LFM -75 i Leipzig, hall 1 og på lnterpack -75 i Di.isseldorf, hall 10

Send inn annonsen (eller kopi) påført navn og adress så får De prospekt med tekniske data

Nåmådet snart bli Nordien svste i galskapen her! .

Galskap ... det er drøyt sagt, men at oppvaskprosessen o fte er tidkrevende og irrasjonell er iallfall sikkert. Men det pro b lemet kan vi hjelpe Dem å løse. Som landets fremste spesial ister i oppvasksystemer kan vi tilby total prosjeJ<tering av oppv a s kfunksjonen. Nordien System er lagt opp etter de mest moderne arbeidsprinsipper og medfører følgelig store be s p arelser.

Med Noi-dien System oppnår man orden og får god ove rs ikt over arbeidet som skal utføres. Dessuten er man sikret et go dt resultat fordi oppvaskpersonalet har effektive hjelpemidl e r å arbeide med. Ved henvendelse sender vi Dem katalogen for Nordien System.

V å re tillitsmenn:

STYRET:

BJA RNE LANDVIK. bake rmes ter , (formann) , 367 0 Notodden , Tlf. ( 036) JO 186, privat 11 710 .

HA AK ON HALS , baker~ o g konditorme s ter , (nes tformann) , Bogs tad v n 5 4. Oslo 3 , Tlf (02) 46 16 13 , pri v at 60 9 2 54 .

OT T O GEHEB j r ., konditormes t e r , (I. s tyr e me d l .) , 4620 V ågs by g d ,

Tlf. ( 042) 10 600 , privat 50 571

HA RALD HENRIKSEN , bak erm ester , ( 2. s tyremedlem ) , 541 9 Fitjar ,

Tlf. ( 054) 15 200 , linje 19

TO RE SIGERNES , k on di torme s ter , ( 3 . s tyremedl .),

137 0 A s ker , Sem s vn 156 , Tlf. ( 02) 78 16 12 , p ri v at 78 23 69

RO Y TELLEFSEN , bake rmes ter , (I v aramann) , K irk eg t ., 3770 Kra g er ø, Tlf. ( 035) 82 069 , privat 81 769

T O RE WARLAND , k on d itormeste r , (2 . v aramann) S ka g en 14, 4000 Stavang e r, Tlf. ( 045) 20 895 , pri v at 29 615

REPRESENTANTSKAPET:

PER SAMSON , bak ermester , (ordf ø rer) , Gy ld enl ø vesgt 8 , Oslo 2 , Tlf (02) 56 56 80 , pri v at 56 33 75

KJ E LL THOEN , ko nditorme s ter , ( v is eordf ø rer) , Prof. Smidth s All e 48 , 30 0 0 Drammen

Tl f ( 02) 83 63 93 , pri v at 83 63 94

BKLF'S SEKRETARIAT/ «BAKERKO NDITOR»:

Kr . Augu s t s gt . 2 3 , li , O s lo 1.

Tl f . (0 2 ) 20 22 49-20 2325

D ire kt ø r S v ein Fl es land , pri v at 53 93 37

Be ny tt de m når DU tren ger d e t ~ d e e r v algt for DIN s kyld !

HVEM SKAL SELGE

V ÅRE BRØD OG KAKER, OG HVORDAN?

Ca. 70-75 ¼ av brød og kaker selges i dag gjennom kolonialforretninger og varehus. Det resterende selges fortsatt gjennom bakerienes og konditor i enes egne utsalg. Vi skal i kke gå lang t tilbake i tiden før vi f i nner at forholdet var omvendt, og hvor bakeren og konditorens utsalg var en like selvsagt ting som kolonialforretningen.

Mange forhold har ført t i l den situasjon v i har i dag, og denne utvikling var san-nsynligvis heller ikke til å hindre

Likevel er det nu på tide å stanse opp å spørre seg selv : Skal denne utvikling fortsette, at omsetningen av brød og kaker litt etter litt i si n helhet overtas av andre bransjer? Bør vi ikke nu gjøre et alvorlig forsøk på å bevare den brød- og kakeomsetning vi hor innenfor bransjen Vi er ikke i tvil om hva svaret bør bli

« Baker-Konditor » presentere r i dette nummer en rekke bedrifter som har modernisert sine utsalg Det er sikkert mange moderniserte utsalg som i kke er kommet med Det skyldes dels at vi ikke har kjennskap til at modernisering er foretatt Men i det vesentligste skyldes det mangel på plass i blodet Vi skulle gjerne hatt med alle.

Vi vil ikke spesielt fremheve noen denne gang som « årets miljøkonditori » Vi vil imidlertid fremheve betydningen av at vi skaper de best mulige rammer omkring salget av våre produkter Erfaring viser at salget i en butikk som moderniseres og hvor det skapes et m i ljø hvor publikum trives øker fro 20-50 ¼ . Dette er meget vesentlig for inntjeningsevnen i et utsalg

Ser vi på forsiden av « Baker - Konditor » v i ser det en sann myriade av firmaer som selger smørbrød og andre småretter. Er det noen spesiell grunn til at ikke vi selv kan greie dette like godt og ved hjelp av bl.a. litt avertering trekke publikum inn i våre egne utsalg.

Det synes å være svært mange muligheter tilstede for å bevare omsetningen av brød og kaker innenfor vår egen bransje. Vi må bare være villig til å tenke og handle noe annerledes enn hva vi hittil hor gjort

SVEIN FLESLAND

baker• konditor

Nr. 4 - April 1975 - 74 årg an g

Orga n for Baker_ og Konditorm estrenes Lands[oren ing

Medlem av Den Norske Fagpresses Forenin g

VAAn sv arlig utgiver : Direktør S ve in Fl es land

R edaktør: P . Gla senapp

R edaksjo nell tilretteleggelse : Pr ess Tran s mitter A / S

R edaksjon, abonnement 09

annonser :

Kr. Augustsgt. 23 , Il, O s lo 1

Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25

Po stgiro 1 25 29

Abonnement kr 80,- pr år fritt til s endt

Vanlig oppslag 1 800 ekspl. if ø lge fagpressens notarialb ekreftede opplagskontroll

NYE Annonsepriser : 1 / 1 side kr . 915 ,½ » » 420,½ » » 505 ,¼ » » 335,½ » » 175 , -

Klisj e ette r regning. Farver , bilag etc. på foresp ø rsel

Trykk : Soelberg-Trykk AIS.

STATEN VIL ALLIKEVEL HA "UTKANTMILJØ"

Det haster med støtte til bygdebutikkene

YTRE STADLANDET

Butikken, skolen og postkontoret er hjørnestener i lokalsamfunnet i utkant - Norge Raser den ene ut, vil de andre lett følge etter, og bosettings-mønstret rakner. I tiåret 1963 til 1973 forsvant nesten 2 500 samvirkelagutsalg og landhandleri er , og bare i løpet av fjoråret ble det nedlagt om lag 400 but ik ker i utkantstrøkene

I dag er det bred enighet om at myndighetene må komme utkantkjøpmennene til unnsetning om man i de nærmeste årene vil unngå en omfattende butikkdød og en ytterligere utarming av miljøet i bygdeNorge Marsnummeret av Forbrukerrapporten bringer en større reportasje om bygdebutikkenes situasjon Reportasjen tar sitt utgangspunkt i forskningsprosjektet « Landhandelen i utkantbygder » , som har konsentret seg om to typiske utkantbutikker som sto i fare for snarlig nedleggelse - Herefoss i Aust-Agder og Ytre Stadlandet i Sogn og FjordaneForskningsprosjektet, som drives av Norsk Kjøpmannsinstitutt A/ S, Norges Kolonial- og Landhandelforbund, Norsk Produktivitetsinstitutt og Norsk institutt for by- og regionforskning, har hatt som siktemål å finne frem til t i ltak som sikrer dagligva~eforretningenes eksistens - og dermed også bosettingen

Lederen for forskn i ngs-prosjektet, Vidar Vanberg, understreker i et intervju med « B-K » at det haster med å gjennomføre tiltak som gir en snarlig virkning. Han nevner bl.a fraktutjevning, tilskudd til vareutkjøring, og fremfor alt burde myndighetene innrømme utkantkjøpmennene en fortjenesteøkning på en del serviceoppgaver som i dag gir liten eller ingen inntekt Det gjelder f.eks medisinutsalg, tippeservice o I Forbruker-rapporten omtaler også utkant-butikkenes situasjon på lederplass, og konkluderer med at det

Byveterinær vil ha fordyrende deklarasjon,

MEN BAKERNE

HOLDER OPPSKRIFTENE FOR SEG SELV~

TØNSBERG

Byvete ri næren i Tønsberg krev e r nå at bakerne skal varedeklare r e sine baker - og konditorvarer. Me n bakerne er ikke villig til dette. D e begrunner det med at deklarasjo n på varene vil åpne mulighetene t i l å stjele oppskriftene fra hverandr e - De hjelpestoffer og halvfabr ikata vi benytter i baksten anser v i som interne hemmeligheter. Og dette må de være av konkurransemessige hensyn, sier bakerne i et intervju med lokalavisen « Vestfold »

Bakervarer som inneholder t,ilsettingsstoffer som ikke er tatt med i fortegnelsen over godkjente tilsettingsstoffer, vil bli forbudt omsatt i Tønsberg, opplyser byveterinær A rvid Haugan i sin årsrapport fr a Tønsberg off kjøtt - og næringsmiddelkontroll for 1974. Vedtaket v il tre i kraft fra l juli i år Mer om rapporten og bakerne s syn på varedeklarering av brødvarene finnes på side

haster med å finne ordninger som kan bevare dagligvareforretningene i de små lokalsamfunn. I en tid hvo r ressursbevistheten er i ferd med å slå igjennom hos stadig flere, har vi ikke råd til den ressursødsling som avvikling av lokalsamfunnene innebærer, skriver bladet

A kt uell kommentar:

- YTTERST

BE TENKELIG AT STATEN KJØPER

SE G INN I EN AV LA NDETS STØRSTE D ETALJHANDELSK JEDER

sie r adm. direktør He rman Scheel i Norges Ha ndelsstands Forbund

* - Det er all grunn for Startingets medlem me r 6 studere nærmere den fus jonsavtale mell om Narvesen-selskapene og A/ S Norsk Spi sevognselskap, som det n6 er fremlagt en stor ti ngsproposisjon om, sier adm direktør Her man Scheel i Norges Handelsstands forbun d til « B- K»

* - Det forekommer oss ytterst betenkelig al S taten p6 denne m6te kjøper seg inn i en a v landets største detaljhandelskjeder so m driver en utstrakt virksomhet langt utove r je rnbanens OIT r6de

* - Ytterst belenKolig er det og s6 al Stat e n f6r en avgjør e ndt. innflyt el se p6 el sels kap som har monopol p6 kios kårift i e n rekk e byer hvor de har sikret seg eksklus iv reit - alts6 monopol - til kioskdrift p6 ko mm unens amr6d e r De største kiosker dr ives jo ofte som regulære but i kker Det u held ig e i e n slik situasjon skulle være innlysen de Det blir nok i kke lell fo r kommunene for fre mt iden 6 slippe pr i vat e int er e sse r i nnen fo r Narvesen / Sp isevognselskapets i nteress e omr6de, s ier d i rektør Scheel.

* Bakgrunnen for denne fusjo n en e rhe ler det - 6 skape en størr e b e drift som p6 e n bedre m6te kan tilfredssHl le publikums be hov, samtid ig som en gjennom me r r asjone ll drift og lavere omkostninger kan oppre tt hold e en sunn økonom i.

* Innen handelsnær i ngen kan man vansk eli g forst6 al hensyn til den konkurranse de t ha r vært p6 jernbanens omr6de mellom N arv esen og Spisevognselskapet , skal være av s6 a vgjørende karakte r at Staten m6 Ire in n i el selskap som har storparten av sin vi rk somhet utenfor Statsbanenes omr6de Av N a rvesens 448 salgsledd er 72 jernbaneki os ker og JO slosjonssalg. Man m6tte kunne f i nne frem til en annen samarbe idsform so m t ilfredsstiller publikum. Staten blir ogs6 de laktig i omsetn i ng av moteart i kler, denne an s l6s i 197 4 6 ligge p6 4 millioner I

* Det hører ogs6 med til b ildet al Narvese n allerede fra før driver en utstrakt serveri n gsvirksomhet , 23 serveringssteder og 9 g a tekjøkken Omsetningen er p6 21 mill kr. 6r li g Disse serveringssteder, som ligger ut e nfor Statsbanenes omr6de, skal n6 alts6 in n under sterk statlig i nnflytelse

Den nye brødtypen er reklametrick og bløff !

Bare svada og ren pengespekulasjon , sies det fra bakerihold i NordNorge ( Rolf Holm) om det nye grovbrødet som er lansert i hovedstaden

- Jeg kjenner ikke til noen bakere i Nord - Norge, som har planer om å bake det ernæringsmessig sett « riktige » nye grovbrødet, som er lansert av en ernæringsfysiolog i hovedstaden. Grovbrød har si n betydning, men at akkurat det bestemte brødet er så meget bedre enn de grovbrød og kneippbrød som lages i den nordlige landsdel , har jeg ingen tro på

- Etter min oppfatning er det svada og ren pengespekulasjon, uttaler formannen i styret for Bakerog konditormestrenes sammenslutning til Nord-Norge ( NoBaKo), Rolf Holm, til « Lofotposten ».

- Det er i,ngen ting ved oppskriften som forteller meg at dette brødet ernæringsmessig er så meget bedre enn vårt brød. Vi har brukt skummet melk i grovbrødene i årevis og med den grovhetsgrad som er nødvendig for et sunt brød

- Norgesbrødet som jeg uteksperimenterte sammen med en Trondheims-baker ble ikke godtatt , fordi det var bakerne som fant frem til

det. En annen t i ng at hel bygg som skulle brukes i de i gen ikke er å få tak i på butikkene , hevde r Holm

Han opplyser eller s at man i Tromsø er iferd med å f i nne frem t i l en annen brødsort I stedet for bygg skal man bruke grov rug, hvetekli og sammalt hvete i et forhold slik at man bare får 15 ¼ innblanding av hvetemel. Det skal bli et adskillig billigere brød enn det som nå lanseres i en bestemt pose, og hvor ernæringsfysiolog i en skal ha en fortjeneste på fire - fem øre pr brød. Det blir det nok penger av, når det er solgt noen tusener, sier formann Rolf Holm , som betegner denne brødtypen som intet mindre enn ren bløff. D

«FARMAND»S

REDAKTØR BLE NY FAGPRESSEFORMANN

Kåre Varvin , « Farmand » , er valgt til ny formann i Fagpressens Redaktørforening. Øvrige medlemme r av styret er Einar Gahr, « Sparebankbladet » , nestformann , Hroar Braathen, « Håndverk & Industri » , Alfhild Bingen, « Husmorbladet » , og John Arne Antonsen, « Tre og Møbler » , Fagpressens Redaktørfo r en i ng, som er en faggruppe i Den Norske Fagpresses Forening, har nå 31 medlemmer « Baker - Kond i tor » s redaktør er også med i Redaktørforeningen

A l Cap out har opp slått i m 11y sk ik kelse.

Med små i111i111 e k amapper, yppe rlig kjokkm - med rime lige priser og hyggelig m i/jo. Dauseba r og e11 iutim atmosfære til rår/ flo/te musikkan legg Bodega og e11 lopp bar. Da nse ka n du gjøre h rer dag. F ore/øp ig holder ri åpe ut til kl 24 00. -Ko m op p og hygg deg .., ' Det er hyggelig å pyule seg · n år ma11 - -=--'- • ska l 11 / - det seller også 1i pris på. "-' -=-~ 111 ...,11,-;,.~~';."V

ln uga ngspenge r a,1110 1932, bare krone r S \ 'i har ing en spiseplikt men aldersgre nse er 21 år.

UTROLIG HVA EN GAMMEL GANGSTER KAN GJØRE FOR ET KONDITORI. Rundt h jørnet for BKLF ' s sekretar iat f i nner v i delt e nye mi ljø-st e d e t Man kan si hvo man vi l, men gjennomført er det

OGSÅ

VARMGALVANISERTE TRANSPORTKURVER

Bildene viser våre nye kurvtyper for "liggende" og "stående" brød.

Fordel: benyttes både i produksjonen - transporten og som salgsreoler.

STUDIEREISE TIL VEST-TYSKLANDS

ILJØ-SENTRUM - KUN FOR

LANDSFORENINGENS OG SERVICE-

K ONTORET'S MEDLEMMER

I nteriørfirmaet A-K-S Innredning A/ 5, Oslo, har Hl hensikt å arbeide for modernisering av konditori- og bak e riutsalg innenfor vår næring Firm aet har stor erfaring fra innrednin g av butikker innenfor -andre bra nsjer, blant annet fotobransjen. Må let er å skape miljø og mer selge nde forretninger. Firmaet har kny ttet kontakt med det tyske firma W e scho-Ladenbau som ligger i Hage n. Det -er Tysklands største levera n dørfirma av utstyr til baker- og ko nditorbransjen.

Man disponerer også eget arkite k tfirma, snekkerfirma, elektrisk mo ntør og har således den ekspertis e som trenges ved tota I innredni n g av butikker Man ar.beider over he le landet og firmaet mener at de til bud som blir gitt, skal bli meget ko nkurransedyktige både med hensy n til pris og kvalitet

Firmaet A-K-S Innredning A / 5 sk river slik i et brev til BKLF :

«A-K-S Innredning A / S har herv e d den glede å tilby en studietur t il Tyskland for å bese bakerier-kond i torier samt innredningsfirmaet W esco-Ladenbau.

Avreise søndag 25. mai med Braaten SAFE fra Gardermoen ca. k l. 11 00. Ankomst Diisseldorf ca.

kl. 15.00 Umiddelbar bussavgang til Dortmundt. Resten av dagen fri.

26.-27 mai:

Besøk i fabrikker og bakeri-konditorier etter nærmere oppsatt program

28. mai:

Formiddag en fri, avreise ca kl. 13.00 fra Diisseldorf Ankomst Gardermoen ca. kl. 17.00

Firma A-K-S Innredning A / S og Wesoho-Laden.bau inviterer samtlige deltagere til en avslutningsmiddag den 27. mai.

Transport i Tyskland foregår med egen buss. Det vil til enhver tid være norsktalende tilstede.

Turen forutsetter minst 35 deltagere. Følgende priser gjelder: Deltag erpris inkl. reise og hotell med frokost:

35 deltagere kr 1.790,-

42 » » 1.570,-»

Vi tror at denne studiereise bør være av stor interesse for de som går med pfoner om fornyelse av utsalgene og vi ber dem som er interessert i å bl'i med om å fylle ut nedenstående kupong og sende den til Servicekontoret snarest mulig og innen 20. april. ,6,neldingen er bindende. •·\'

Til BAKER- OG KONDTTORBRANSJENS SERVICEKONTOR

Kr. Augustsgate 23, OSLO 1

STUDIEREISE TIL VEST-TYSKLAND'S MILJØSKAPER NR. 1.

REIS MER, LÆR MER MED BKLF,

Undertegnede øn~ker å delta i felles reisen t i l Vest -Tyskland i tiden 25 -28 mai 1975

Jeg ønsker å ha med følgende personer : - -

Dato : ··· Firma :

Adresse·

Postnr og sted :

Underskrift

Tel efon:

I •

(17. mai står for døren.)

Snart er den her igjen. Festdagen fremfor noen En rik anledning til å vise kundene hvordan god bakst kan smake. Kvalitetsbakst laget med meieriprodukter. Med ekte Kremfløte og Meierismør. Det kjennes på smaken.

Snakk med våre salgskonsulenter om salgsmateriell for kaker bak t med Meierismør og ekte Kremfløte. Vi har også endel materiell for 17. mai.

Har du planlagt dine avisannonser?

nnonsen skal gjengi b akeriets eller konditoriets særegne profil

- Annonsen er kjøpmannen ,s ansi kt utad - slik kundene ser og o p pfatter ham Det er derfor viktig at an ,non,sene først og fremst ,gjengi r forretningens profil. Det er soussj ef Hans Jakob Matthiasen i rekl a mebyrået Myres / Lintas A I S som si e r dette. Han var medlem av jury e n for « Norsk Høyrepresses pris fo r god kjøpmannsannonsering 19 74 ».

Ved innkjøp av et bestemt varep a rti må man i ,samme åndedrag ta st i lling til hvorledes varen skal komme ut av forretnngen Vi kan ikke b a re håpe at varen lar seg selge med rimelig avanse, men man må b e visst planlegge hva som skal gjør e s for å selge varen når den kommer i hus. Hele innkjøpspolitikken må være preget av forretningens p r ofil.

- Man har alltid med to typer l e sere å gjøre, sier sous,sjef Matthiase n, det er de som virkelig studerer a n,nonsespaltene, og øyeblikkelig fe ster seg ved et godt tilbud - og r e agerer! Men det finnes også avisl e sere som bare kaster et raskt blikk p å annonsene før det ,blades videre. Annonser for bakerier og kondit orier bør derfor være så karakterist i sk~, at også siste gruppe lesere vil h u~ke forretningen og tilbudet når d e !engang gjør sine innkjøp _:__ Det er naturlig å se reklamen som en del av forretningens drift, o g

FORRETNINGENS PROFIL

b ør prege såvel innkjøp som service, som salg,s- og annonsepolitikken En bestemt ,grafisk profil i an •nonserie - ramme, størrelse, farve og utforming av navnetrekk - gir kunden en formening om « hva slags » forretning som skjuler ,seg bak annons en. En planmessig a nnonsering v il alltid lønne seg Ved å annonsere på en bestemt dag eller på en bestemt side, vil annonsene tre frem som faste spalter i avisen, og kun-

dene vil etterhvert bli fortrolig med forret1ningens annonsering.

Det er en kjensgjer,ning at familiens innkjøpssjef i stor grad studerer da1gligvarebutikkens tilbud før innkjøpsstunden tar til. Disse annonser har derfor til oppgave å dekke et vesentlig informmjonsbehov.

- Noe n fasit for « gode » og « dårlige » annomer finnes imidlertid ikke men det er en del elementære ting som en bør passe på når en utformer f eks matvarea'nnonser

ANNONSEN MÅ FØRST OG FREMST HA ET BÆRENDE BUDSKAP

Bakeren eller konditoren må ha noe å fortelle, og det må være en grunn for at kundene skal komme nettopp til hans forretning. - Er det p. g. a varens pris , eller er det fordi betjeningen sitter inne med svært god 'bransjekunnskap, og derved kan veilede kundene i deres kjøpssituasj'on? - Eller er det utvalget som er så spesielt?

Vi har vel alle sett a,nnon •ser som f eks. : « Alt i mat » - jeg tror nepp•e at noen bak slike anno nser noengang har satt seg inn i kundens sted, og f.eks. spurt seg selv :Har denne annonsen noe spesielt å tilby meg, som jeg ikke kan få hos andre? -

BEGRENSNINGENS KUNST

kan også være vanskelig å styre. Man skal ikke på liv og død presse alt en vil si inn i en liten annonse. Tvertimot for at en annonse skal kunne skille seg klart ut fra andre tilbud, må den bygges opp rundt et vese•ntlig budskap, slik at den får den nødvendige slagkraft.

Annonsene slås,s seg imellom om oppmerksomhetsverdi, derfor er det om å gjøre å finne sin spesielle stil, som skiller nettopp « din » annonse fra de resterende. Det er derfor svært viktig at selvom varetilbudene skifter, må den « lest » annon1sene er bygget opp rundt, holdes uforandret. 0

S'ANDAR YRKESSKOLE

3200 Sandefjord

Tlf. 66962

Bakerog

Konditor-

linje

Grunnleggende verkstedskole - 1 skoleår

Videregående verkstedskole - 2. skoleår

Søkere som allerede er i lære kan også tas opp.

Skolen er behjelpelig med med å skaffe hybler.

Undervisningen tar til 18. august.

Plan og søknadsskjema fåes ved henvendelse til skolen .

/

• bc-rrdu for grlll •proH:SHn mrd ut • valglr k.rydMBOrttr og ~nslcs mNt o ~ før grUllngrn Onntr 11 rd dappe1it1.

Er De e ni g med ou i ot de tradisjo ne lle sm0rbrødene: t il lunsj er både kjede li ge og d y,e?" Prøv BARONENS ny• luns ibord - kl.1 0 -15 Roostbee l, ko kr ø rre t, kokr skinke, hummers a lat, 5 sildesorter, diverse sa later, varme karbonader os1, fer5 ke rund stykker og mye onnet godt. Spis de t De orker - og dri kk all den k.oHe De sel v 0 ns ker K,n kr.19,50 Prøv se lv - og sommen! ign.

Stort,ngsgt 10, Oslo.I ' ' FO RRE TNING S , LUNCHEN f

kr 30,- kl. 12- 15. J · H jcm mtla g ed c, spulall • · t ete r Sildekrukker, 11a- t lat e r Va rmrett Hv is De A onakcr kan De avalulte lit. med ost og kJeka !,r

'b BRISTOi. GRlll

HVEM ER DET SOM SELGER (SMØR-I BRØD OG KAKEROG VIRKELIG TJENER BÅDE KUNDER OG PENGER

Med hå nden på hjertet, hvem er det som tjener på brødet her i landet? Er det oss bakere med brød til 10-15 øre pr. skive , eller er det smørbrød- og lunsj-stedet som selger « høye smørbrød » til 10-15 kr pr stk.

Stikkord for de mer uregulerte priser er vel foredling

SATS PÅ MILJØET VI ALLE LENGTER ETTER!

Miljø er blitt et fornyet begrep i dagens debatt på nær sagt alle områder innenfor vårt samfunn. Mennesket er i dag på vei bort fra det

sterile og kalde. Mennesket ønsker seg tilbake til forhold hvor særegenheter og •spesiell livsstil er fremherskende

Baker- og ko ditorbransjen har et produkt som appellerer til publikum. Lukt, smak, fasong og farger er miljøskapende faktorer i seg selv. La oss utnytte disse ting sammen med en rekke andre ytre faktorer som vi også må tenke på, og skape et miljø hvor publikum trives og hvor publikum komlT)er for å kjøpe våre varer.

I dette nummer av « Baker-Konditor » forsøker • vi å vise hvor-dan noen av våre kolleger har løst dette problem, og med suksess Hvem som helst kan gjøre det samme Det er bare å sette igang. Lykke til med å skape miljø i baker- og konditorutsalgene

FINN DIN PLASS I MILJØET!

,,Carina" er blitt en del av det lokale miljø, sier Svein Arne Næss i Larvik

Firma Reidar A. Næss & Sønn, Larvik, åpnet like for 17. mai i fjor si n nye restaurant i Larvik Restaur a nten har 220 sitteplasser, og har fu llstendig restaurantpreg og restaur a ntutstyr. Restauranten er tegnet o g innredet og interiørarkitekt Ruud, G jøvik, som har lagt meget stor vekt p å å skape et intimt og rolig interi ør. Det relativt store lokalet har h an delt opp i en rekke mindre seksj oner ved hjelp av lfuearrangement. I tilknytning til disse er det så ben yttet mye spesialformet og dekor ativt glassarrangement

Gulvet er dekket av et nydelig r ødt, mykt teppe som også går igjen i stolseter og på veggene Gulv som i kke er dekket av teppe er innlagt med et spesielt gulvbelegg, og g : r e n meget dekorativ virkn i ng. Gard inene er holdt i burgunderrød plysj. A rrangement av levende blomster skaper liv og trivsel. På hvert enk elt bord er det også blomster Lokalet er utstyrt med meget dekorat ive lamper Selve kafetetriadis 'ken h ar et meget rikt utvalg av kaker og opp,skårne smørbrød Av teknisk utstyr inneholder restauranten det

EN BAKERS ELLER EN KONDITORS LIV ER IKKE BARE PRODUKSJON OG REGNSKAP

- Det er også et liv i kontakt med kunder, naboer, ja nettopp mennesker!

På de følge nde sidene har vi samlet en rekke reportasjer, betraktninger og facts om hvorledes våre kolleger i Lillestrøm, Fredrikstad, Larvik, Oslo, samt Norden ellers driver sine bedrifter midt i nærhetsmiljøet. Går vi disse våre venner nærmere på klingen, viser det seg at alt dreier seg rundt et trivelig miljø!

God lesning!

God fornøyelse.

mest moderne, bl.a. elektronovn, rikelig med kjøle- og fryserom, oppvaskmaskin og de mest moderne kokemuligheter.

Restauranten ligger like ved siden av et stort, nytt matsenter og tilRestauranten har fått bevilling for øl- og vinrett om kvelden, og i 2-3 kvelder av uken blir det arrangert dans. Det lages show av forskjellig slag Gammeldans er meget populært i distrtiktet og er en del av innslaget. Viseaftener og forskjellige andre arranmtmenter er avviklet med hell.

Larvik by har med denne form for konditor-restaurant fått en vesentlig berikelse i sitt tilbud til byens befolkning og sommerens feriegjester.

« Baker-Konditor » ønsker eierne Svein Arne Næss med frue hjertelig tillykke med en nydelig restaurant og en spesiell hilsen til datteren som

Legg merke til det spes ielle arrangementet som deler opp det relativt store lokalet til mindre og intime sitteplasser

arbeider der, og som har fått restauranten kalt opp etter seg. strømmingen til restauranten har hittil vært langt over all forventning.

Smørbrødd isken er en opplevelse i seg selv. Den må friste den me st kresne kunde.

Er De rustet for å møte sommersesongen?

Hiertet i bakeriet er ovnen.

Det er den som avgiør om De får med «toppen».

ROTA TOR fra Sveba. En ovn De kan stole på!

Klungtveit' s eftf .

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier Per Andersen & Co.

Teglverksgata 2, Oslo 5. Tlf . (02) 37 11 03

Bak ermester Per Samson har, som en av ma ng e, også utsmykket sine utsalgssteder med de elegante gullkringlene som Serviceko nt ore t er behjelpel ig med li skaffe Ved ut sal ge t i Frognerveien er montert et helt nytt se lt med både kringle og spyd.

Ut e nfor produksjons - og administrasjonslo kal e ne hadde man fra tidligere et godt

- La kundene få sitte ned med kaffe, kake og en fersk avis, sier

Per Samson

Samsons konditoriutsalg pli Majorstuen vest i Oslo sentrum , er ogsli blitt fornyet i den senere tid. Det er selve utsalget som er modernisert Man har benyttet utstyr fra Tyskland , Legg merke til de vakre utstillingsdiskene som presenterer kakene og smørbrødene pli en meget tiltalende måte Salgsreolene bak i flettede kurver og i pene trematerialer skaper stemning omkring brød og boller « Baker - Konditor » har hatt et intervj u med bakermester Per Samson som opplyser at fornyelsen av salgslokalet har vært en enestliende suksess , omsetningen har øk t meget sterkt og publikum er begeistret Det

gammelt spyd fra den gang Oslo Bakerlaug distribuerte slike. Delte har man nå frisket opp med en ny gullkringle.

At publikum og kunder i Frognerstrøket legger merke til « gullet » , vil « B-K » s utsendte gjerne bekrefte, Både eldre som yngre bemerker uthengssmateriellet og snuser inn « godlukten »

er hyggelig li komme inn for li gjøre innkjøp av brød og kaker i denne delen av konditoriet.

I bakermester Per Samsons konditori på Majorstuen er det også et stort antall sitteplasser hvor publikum i særdeles hyggelige omgivelser kan dri kke en kopp kaffe , nyte en kake til og samtidig lese sin avis Miljøet i denne del av konditoriet er preget av en hjemmekoselig stemnning ved hjelp av blomster , gamle lykter med lys og meget spes iell veggdekor De luftige gardinene innenfor blyglassvinduene gjør også sitt til at publ ikum trives

Våren er kommet:

SJEKK FASADEN I DAG!

- Den er HALVE SALGET Hvorfor ikke moderne, men menneskelig miljø?

Eskefabrikk A/2

Lillehammer, tlf. (062) 51 361

Spesialitet: ESKER OG BRETT til bakeri og konditori

Standardstørrelse, lagervare, hurtig levering

Denne delen av konditoriet er ikke laget i stand nu. Vi tar likev e l med dette konditori i vår miljø-konditorioversikt for å vise e n type som har slått meget godt an og som kanskje er akkurat den form vi forbinder med miljøkonditori

Electrolux

Ny kafeteria-disk er en banske stor investering

Man skal ha den i årevisderfor lønner det seg å vurdere hvilken kvalitet man betaler for og dernest om disken kan tilpasses fremtidens serveringsbehov . Electrolux kafeteria-disk har gjennomført bruk av plastlaminat, rustfritt stål og glass Disken er pen å se på, men først og fremst holdbar på lang sikt. Modulseksjonene gir maksimal utnyttelse både

ELECTROLUX INDUSTRIER AIS

RRA43

for Gastronorm fat, kantiner og oppvask-kurver 50 x 50 cm. Modulseksjonene gjør disken lett å forandre, lett å bygge ut. Kontakt oss for alle opplysninger. BJ

Drammensvn. 154, Oslo 2 - Tlf. 55 52 80

KRISTIANSAND S Tlf 25 322 .ALESUND Tlf 24582

Deres partner ved løsningen av Deres neste transportproblem.

SIEGLING 7HANS/LON ®

TRANSPORT OG SAMLEBÅNDSYSTEM

STAVANGER Tlf 36 882

TRONDHEIM Tlf 27 570

målstabilt bøyevennlig smak og luktfri permanent antistatisk olje og fettbestandig non-toxi

Rådfør Dem med våre ingeniører.

r------'9 I Jeg vil vite mer om Siegling-TRANSILON I transportbånd ' D Jeg ønsker brosjyrer I · I D Jeg finsker besøk I I Navn I I Adresse :............. I Postnr ./sted :

M ODERNISER, sier Berd. Hansen i Haugesund

Berd Hansen & Sønn, Haugesund, har modernisert to av sine utsal g , det ene beliggende i sentrum ov Haugesund og det andre i Sal husveien 1 hvor bedriften også er plassert Under en somtole «Ba ker- Konditor» har holl med Berd. Hansen forteller han at mod ern i seringsplanene hor lenge ligget og ulmet. Dette ble gjennomf ørt h østen 1974 og de to butikkene er nå skop! om til virkelig hyg ge lige miljøbutikker Etter å ha sett forskjellige innredninger a v konditorier i utlandet og for øvrig også her hjemme , bestemte han seg for et tysk utstyr som ble levert av firmaet Van Vuuren O g resultatet har vært over alle forventninger Nå kjenner man f akti sk både smak og lukt både av brød og kaker straks en kommer i nn i butikkene våre. Omsetn i ngen i sentrumsforretningen har økt med 50 % • Omsetningen i butikken i Salhusveien har økt med ca 20 % • De totale utgifter i forbindelse med de~ne moderniser ing kom på knapt kr 300.000 Firmaet har da modernisert både utst illi ngsvinduer, inngangspartier og det innvendige interiør Utg ifte ne kan synes store , men med den store omsetningsøkning vi

har fått, vil det lønne seg, det er hevet over enhver tvil Publikum er meget begeistret, forteller Berd. Hans<1n til «l!-K ». I den første tiden etter at vi åp li'e't butikkene med nytt utstyr stanset publikum til enhver tid og beundret det vakre interiøret Ja de sto ikke bare utenfor de kom inn i butikkene og så seg om og omsetn i ngen steg automatisk Det var veldig gøy For betjeningen hadde det også vært av stor betydning å få butikkene modernisert. De trives bedre og de er blitt meget nøye med hvordan de selv ser ut - Jeg kan bare anbefale alle mine kolleger å gå til samme skritt Moderniser butikkene, skap miljø omkring våre brød og kaker , slutter Berd. Hansen Redaktøren vil forøvrig vise til bildene som er tatt i forretningen Legg merke til de selgende salgsdiskene og reolene bak Det varme lyset fra lampene som belyser varene , ekeplankene i tak og på vegger, og gulvflisene Det hele er i full harmoni og skaper en fin ramme omkring våre produkter

La naboene bli kjent med mennesket bak kakeneHeng opp et bilde av fagmannen

Såvel kundene som butikkinnehaveren kan ha nytte og glede av et bilde av den som baker brødet. Et portrett og kanskje en liten, hyggelig tekst som f.eks .: « Det er jeg som baker brødet » , kan være en salgsstimulans, en en kel metode som kan gi en personlig touch til bedriften, og som kan styrke utsalgets, filialens eller konditoriets ferskvareprofil. Et større skilt, rundt, ovalt, eller en annen form, festet med en tråd på et passende sted, gjerne over disken, kan være virkningsfullt.

SHk kan det gjøres ; det har vi sett Prø ve på i et svensk konditori , hvor man nett o pp satset på en personlig touch God f ant a si har aldri skadet noen - eller hva?

Det er unektelig og,så en fordel om bakeren eller konditoren selv viser seg nå og da i sitt rette utstyr ute i butikken. Men er man litt tilbakeholden og / eller synes man har for liten tid og anledning, så kan jo denne metode være en løsning. Begge deler kan naturligvis anbefales, ikke minst i kombinasjon.

BKLF's formann hjem fra Japan: - Vi besøkte japanske bakerie r

Brødet tar over etter risen

- og snart blir japanerne høyere

- Her hjemme er det en utbredt oppfatning at forurensn i ngene i de japanske storbyer er så voldsomme at japanerne bruker maske for å få nok surstoff. Bakermester Landvik fra Notodden som nettopp er kommet hjem fra en 14 dagers reise i Japan forteller til « Varden » at ifølge guider der borte benytter folk maskene for å beskytte medmennesker mot forkjølelsesmitte eller luftveisinfeksjoner. Hvorvidt de også benyttes for å få tilstrekkelig surstoff hørte vi imidlertid ingenting om, sier Landvik Selvsagt er storbyluften der borte forurenset, men vi hadde ihvertfall ingen vanskeligheter med pusten, selv i den verste storbytrafikken. Det var ikke vanskeligere å puste der, enn her hjemme sier Landvik som deltok på en tur som ble arrangert av bakermestrenes landsforeninger i Norge, Danmark, Sverige og inland. Ca 120 var med på reisen som var lagt opp som en kombinert studie- og privattur

Hva gjorde sterkest inntrykk på re i sen?

- Det var nok at det myldret som i maurtuer nær sagt over alt. Vi fikk i det hele tatt et ste r kt inntrykk av at det er trangt om plassen i Japan. Verst er det natu r ligvis i storbyene, men det er trangt or.i plassen også i provinsen. Man må huske på at ca. 110 millioner mennesker s~al bo på et landområde med omtrent samme flate : nnhold som Norges, og det er faktisk ikke mer enn ca 20 ¼ av dette området som er beboelig. Det er ganske mye fjell også i Japan.

Men vi ble i sannhet imponert over hvor smidige og flinke japanerne er til å ta seg frem i trafikken

Selv i en storby som Tokio var det fin flyt i trafikken. Og for en trafikkultur. Alle tok hensyn. Det var ikke snakk om forbikjøringer, for ikke å snakke om å kjøre mot rødt lys. En guide som vi hadde der borte hevdet at det var forholdsvis få bilkollisjoner

Det som slår en utlending er den disiplinen som råder overalt, ikke minst i trafikken Ingen rusing av b i lmotorer, ikke rykking eller bråbremsing, trafikken gikk uanstrengt og velsmurt. Vi kjørte med drosje noen ganger der borte, og tross enorm trafikk holdt den for det meste en fart på omkring 50 uten at det voldte noen problemer å komme frem

Prisnivået i Japan var stort sett svært høyt. Endel varer er enda dyrere enn her hjemme, bortsett fra biler, fotoapparater, radioapparater etc. Men lønnsnivået er lavere enn hos oss. På den annen side fikk jeg opplyst at folk flest betalte bare 15-20 ¼ i skatt, så man får med andre ord beholde mer av lønningsposen i Japan enn hos oss. Hvordan det forholder seg med sosiale trygder har jeg ingen sikre opplysninger om, men jeg vil tro at de neppe er så omfattende som våre.

- Kom De i kontakt med bakerkolleger i Japan?

Brød er en forholdsvis ny vare de r borte Risen har jo ellers dominer t i kostholdet, men brødet begynne r også å vinne terreng Foreløpig baker •de bare loff. En grunn til a t brødet ikke har så stor plass i kostholdet er at japanerne må importer e alt matkorn. Dyrket mark benytte s mest til ris og grønnsaker. Det bl e forresten sagt - uten at jeg vil g å god for påstanden - at det økend e forbruk av brød vil medføre at japanerne var bli større av vekst.

- Maten ellers?

- Den var velsmakende. Me n mage steder stede r var vi henvist t il å spise med pinner Bare på de restauranter hvor turistene vanker, va r det også lagt frem vanlig spisebestikk.

Deltagerne fikk se ikke så lite av Japan på denne turen. Den gikk bl.a. til et fjellområde hvor selskapet tilbrakte et døgn på et hotel l med utsikt til Fujiama Vi reiste me d et tog som gikk med 220 km i t i men Det var imidlertid en meget behagelig opplevelse. Det var nesten ikk e dur og vibrasjoner Vi kunne drikke kaffe av kopper som det ikke skvalpet i selv under toppfart, heter det i « Varden » s intervju med BKLF 's fo~mann.

Formonnen (t v ) satte umåtelig stor pris på moten som den søt e G ai sho ' en s rverer Bakermester Odvar Sæther venter på den somme service.

Operasjon Gult Brød":

VIKINGER MED MELSTØV

MØTTE EVENTYRET I FANTASTISKE JAPAN~

,_ I ,løpet Ov 12 dager og netter har n o rske baker- og konditormestere me d fruer opplevet Japan som på mange måter må karakteriseres som e t eventyrlig land Selve flyturen til Ja p an over Nordpolen og via Alask a , bød på mange ,spenningsmoment e r Det ble ventetid i København p å grunn av motorfeil i det enorme j u mbojet-flyet som tar ca. 400 passa sjerer Ved ankomsten til Anc h orage i Alaska, måtte cookpitsv i nduet skiftes ut på grunn av sp rekk Hva som var årsaken til d ette, diskuteres ennu Det påstås a t det var en

I SBJØRN SOM MØTTE FLYET PÅ FLYPLASSEN

o g som slo inn vinduet, men det h evdes også at det var en eller ann en flyvende gjenstand som har t r uffet vinduet, og som har forårsak et sprekken

I et hvert fall, det ble mange tim ers venting i Alaska før vi kom avg årde. V-i måtte til slutt få et nytt v indu fra Texas før vi kom videre. I Tokyo ble vi møtte av et enormt snøfall. Flyet skulle ha vært dirigert t i l en annen flyplass, men flykapt ei nen tok sjansen og landet Alt g ikk vel, men vi satt med hjertet i h alsen. Det ble venting også i Tok yo på gru,nn av at hele trafikknett e t i Japan stort sett brøt sammen p å grunn av sne. Men etter mange t i mers venting kom vi videre t i l reise ns mål som var Kyoto, den gamle k eisers-stad, og vi ble innkvartert i h otell International Kyoto. I den g amle keiserstad besøkte vi det v akre Nijo - Slottet, King Kuji Tempel e t og Old Imperial Palace

I nærheten av Kyoto ligger Osak a. Her besøkte vi Shikish ima Bakery o g dernest Fujisawa Company som e r et maskinfirma I Shikishima Bak e ry ble vi mottatt med all mulig v e nnlighet og ble vist omkring i bak eriet fra øverst til nederst Det var e n enorm produksjon daglig, og

FORBRUKET AV MEL VAR STORT

:::J

En ting vi merket oss ved dette bakeri, var at det ikke benyttet melsiloer, men at melet som ble forbrukt, kom i sekker og ble tømt ut av disse. Produktutvalget i bakeriet var stort , og det var mye hvitt brød av amerikansk type Melet som ble benyttet var bleket hvetemel og deigen ble meget sterkt behandlet. Brødene fikk et stort volum og var tydelig amerikansk inspirert.

En annen ting vi også la merke til, var et meget stort antaill mennesker i bakeriet og konditoriet. Bedriften hevdet at det er arbeidskraftmangel i Japan til tross for 110 millioner mennesker Firmaet er grunnlagt i 1919. I dag er det 7 fabrikker 24 butikker og restauranter og firmaet leverer brød og kaker til 5 200 butikker. Det anvendes 500 biler i distribusjonen I firmaet er det ansatt 3.500 personer, og i produksjonen benyttes EDB og fjernstyring. Firmaet fabrikkerer 90 slags brød og 150 slags kaker Nettosal -

Det hellige fjell Fu jij ama ett av reisens høydepunkter

get er $ 36.7 46.641. Melforbruket på 1 år er 28.500 tonn til brød og 3 115 tonn til kaker.

I bakermaskinfabrikken Fujisawa A / S ble vi også vist omkring. Vi ble vennlig mottatt og etter en orientering om bedriften ble vi vist omkring i produksjon~lokalene Firmaet er etablert i 1929 og produserer bakerovner, all slags maskiner, inventar, eltemaskiner, blandemaskiner m m Fujisawa produserer også for eksport.

I Kyoto opplevde vi også den såkalte velkomst

SUKIJAKI-DINNER MED GEISHADANS

Vi besøkte her en japansk restaurant, ble plassert på gulvet rundt noen lave bord og så var det en Geisha som anrettet maten ved hvert bord Under måltidet var det så Geishadans på scenen. Det var en uforglemmelig aften hvor en rekke av de mannlige deltagere benyttet anledningen ti-I å la seg forevige ved siden av de nydelig Geishaene. Flere av de tilstedeværende har ennu ikke vasket sine hender etter denne enorme følelsesmessige opplevelse. Under oppholdet i Kyoto be søkte vi også byen Nora som var Japans hovedstad i det 8. århundre. Her beså vi Kasuga-tempelet med dets enestående arkitektur og Todaiji-tempelet med den største Buddhaen i verden. Bakermester Henriksen forsøkte her å krype gjennom et hull i en stor søyle. Greide han det, ville han for all fremtid

HENRIKSEN GREIDE HAN IKKE

Å KOMME IGJENNOM HULLET

( se foto som viser hans forsøk).

Bakermester Henriksen tok dette meget tungt, men han viste likevel et blidt ansikt.

Fra Kyoto ble vi transportert med det berømte « prosjektiltoget » , ett av de hurtigste tog i verden og som går 220 km i timen. Det var meget komfortabelt og vi hadde ikke noen følelse av at hastigheten var så høy. Vi steg av prosjekttiltoget i Atami og ble deretter fraktet med •buss opp i fjellene omkring byen Hakone hvor vi overnattet på hotell Kowakien. Bussturen gjennom fjellområdet var en stor opplevelse Det var et strålende vakkert vær, og i Hakone så vi de første nyutsprungne blomster på kirsebærtreet og andre busker. Japans hellige fjell, Fujijama ble også beundret under denne bussturen.

Deltagerne opplever geisha-dans under Japansk middag.

Bakermester Henriksen , Fitjar , forsøker å komme gjenno m

« lykkens hull ». Han kom dessverre ikke igjennom

være sikret et lykkelig liv Dessverre for

Fasinerte tilskuere ser hvordan et fremmedlegeme innføres i østersen for senere å utvikle en kulturperle.

Nordiske bakere besøker Nijo Slottet Kyoto, den gamle

Rensningsseremoni før de nordiske deltagere besøker et Japansk tempel keisers stad

y het til:

Oljerigger

Cruisebåter

Sykehus

Catering

Storkjøkken

Conditorier

Produksjonsmuligheter:

Fløte - Piskekrem

Rømme - Sur krem

Soft-Is-mix

Krem

Melk

LE-KO MINI-MEIERI

gir Dem muligheten til å produsere melkeprodukter på animalske og vegetabilske fett-typer

Vi har fornøyelsen av å kunne presentere våre patentsøkte Le-Ko r e kombineringsmaskiner , som har en kapasitet fra ca. 50 til 100 liter melkeprodukter pr. time.

Vårt Le-Ko rekombinerings-meieri gir Dem muligheten til selv å produs er e melkfløte-rømme-soft-is- mix o.l. av en meget god kvalitet til utrolig lave priser

Vårt Le-Ko rekombinerings-meieri har transportable produksjons- og lagringsbeholdere, som etter produksjon og nedkjøling kan kjøres direkte til kjølerom for modning.

Det er viktig å merke seg at melkeproduktene forblir i en og samme beholder fra de er produsert til de skal forbrukes. Dette gir maksimal trygghet for de strenge krav vedrørende hygiene for fremstilling av et sterilt produkt.

Vi er også leverandører av vårt patentsøkte Le-Ko spesialpulver som etter v å re oppskrifter kan anvendes til produksjon av forannevnte produkter på alle typer rekombineringsmaskiner

Vårt Le-Ko rekombineringsmeieri kan leveres manuelt eller med automatick som tilleggsutstyr etter avtale.

Vi står med glede til tjeneste med nærmere informasjoner og tilbud

Det mektige fjellet lå til dels innhyllet i skyer, men toppen og en stor del av fjellet var likevel synlig.

Hotellet Kowakien var også noe helt for seg selv

HER FIKK DELTAGERNE OPPLEVE POLYNESISK BAD

Det var en opplevelse som vanskelig kan beskrives. Det bør oppleves, hvis en skal få det fulle utbytte Poenget her var at mannlige og kvinnelige deltagere badet så å si ved siden av hverandre, men likevel adskilt ved hjelp av palmer og alt for mye damp i lokalene Sikten var derfor meget dårlig, men opplevelsen var allikevel uforglemmelig

Badevannet som er naturlig oppvarmet fra varme kilder i Hakone-området, er meget svovelolje, og det ble hevdet at å bade i det polynesiske bad ville bringe alle tilbake til sin ungdom Badet var meget varmt, og vi kunne vandre fra det

,,armeste bad til den kaldeste avrivning Hver eneste deltager hevdet etter badet at de følte seg minst 20 år yngre Etter badet fikk deltagerne delta i kimonofest om kvelden Dansen gikk livlig, og kimono og tøfler viste seg å være førsteklasses antrekk og meget velegnet til dans. På dette hotell ble det også anbefalt å benytte seg av de massøser hotellet disponerte. Hvorvidt mange av reisens deltagere benyttet seg av dette tilbud, skal her være usagt, men en fortrolig samtale med reisens deltagere kan her kanskje være interessant.

Vi kjørte videre langs stranden til The Pasific Ocean. Det var strålende vær og vi så de mektige bølgene rulle innover mot standen Vi kjørte gjennom nesten

ET SAMMENHENGENDE BYOMRÅDE

Den ene by etter den andre ble

passert. Bare plakater fortalte a t nå var vi inne i en ny by. Japan e r enormt tettbefolket. Bare 1/J av Japans øyrike er bebodd og på dette landområde med størrelse som England, bor det 11 0 millioner V i kan nesten ikke forestille oss hvor tett menneskene bor.

I Yokohama besøkte vi NipponFlour-Mills Det er den eldste mekaniserte melfabrikk i Japan. Den ble grunnlagt i 1893. I dag er det i alt 11 møller, hvorav de 8 er plassert i Japans store havnebyer så det er lett å foredle den innførte hvete og videre transportere det ferdige mel og varer videre Det er 3 møller plassert i Japans egne hveteområder. Produksjonen er 1 million tonn og en stor porsjon kli til f6r. Disse møller eksporterer mye til syd-øst Asia. I Nippon-Flour-Mills ble vi vennlig mottatt, og vi fikk produksjonen presentert ved hjelp av film Firmaet produserer alle former mel,

Velkommen til Fuj isawa , en stor bakerimoskinbedrift.

Landsforeningens formann , bakermester Bjarne Landvik , ove rrekker det norske flagg til formannen i den japanske bakerorgan isasjon , Mr Eiichi Kumura

Produksjon av japansk bakverk foregikk i d e t vesentligste ved

hånden , og med et stort antall svenner

En av Tokyos vakreste galer , ogs6 kalt Tokyos Rue de Paris

Plast poser i blokk (J (J ogkalæposer

Poser i blokk. Det betyr orden i posene. Og rask pakking. Det er praktisk. Og billig.

Blokkposen leveres i forskjellige størrelser. Og gjerne med trykk.

Blokkposen leveres av CHRISTIANIA ÆSKE-

Gladengvejen 1, Box 6129 , Oslo 6

Telefon (02) 67 25 80

ER BEDRIFTEN DERES LØNNSOM?

Økonomianalysen som nylig er gjennomført viser at inntjeningsevnen i baker- og kondito rbransjen er beskjeden. Og en bedrift som ikke tjener penger vil snart måtte nedlegges Det første skritt på veien til bedre lønnsomhet e r å få analysert den nåværende tilstand og å få avdekket svakhetene i bedr i ften.

Vi er igang med sl i ke tilstandsanalyser som normalt strekker seg over en uke Vi « r ø ntgenundersøker » alle vikt i ge funksjoner og data, presenterer resultatet og drøfter botemidler med ledelsen

Vil De forbedre driftsresultatet så er et brev elle r en telefon til oss den rikt i ge start p å prosessen Vi komme r da t i lbake med opplysninger fo r nærmere avtale

Konsulentformidlingen a. s

Postboks 38 , Årvoll , Oslo 5 - Tel. ( 02) 21 12 69

,,Operasjon Gult Brød" overtraff forventningene!

blant annet spag,hetti, rna karoni, krempulver, bakerpulver, maltpreparater, hundemat m.m. Fra NipponFlour-Mills gikk turen til Morinaga & Co. som er en meget stor kjeks, konfekt- og konditorbedrift I Japan k,alles firmaet Morinaga for « lederen » og det er også den eldste bedriften Det både importerer og eksporterer til Europa og USA. Vi fikk her se meget avansert kjeksproduksjon I Yokohama besøkte vi en spesiell kinesisk restaurant Vi satt på gulvet og spiste den mest utsøkte kinesiske mat ved hjelp av pinner Det var utrolig å se hvor lett de nordiske baker- og konditormestere med fruer tilegnet seg

KUNSTEN Å SPISE MED PINNER

Enkelte hadde faktisk problemer med å gå tilbake til kniv og gaffel når det ble benyttet senere I Tokyo var vi innkvartert i Hotel New Otani. Det er det største hotell i Japan og inneholdt 25-30 restauranter og flere varehus som førte all slags varer I det hele tatt var det unødvendig å forlate dette hotell. En kunne innenfor hotellets vegger få tilfredsstillet alle de ønsker en måtte ha. I Tokyo bor det ca. 11 millioner mennesker Byens utstrekning er enorm, og Tokyo flyplass er som en maurtue med fly og mennesker. Over alt var det tettpakket av folk som ilte til og fra Japans fantastiske hovedstad ble besett ved hjelp av buss. Vi besøkte firmaet Fuj i ya Tokyo som er en sto r konditorbedrift grunnlagt i 1910. Produksjonen av konditorvarer var enorm, og varene var meget pent tillaget. Japanerne legger meget stor flid i utførelsen og pyntingen av sine kaker Bedriften hadde et stort antall ansatte , og produktene var i det vesentligste fransk inspirertGrunnleggeren av bedriften hadde i flere år studert konditoryrket i Frankrike , og kom deretter tilbake til Japan og grunnla denne bedrift Den japanske bakerskole ble besøkt Vi fikk her informasjon om utdannelsen av bakersvenner og bakeri-ingeniører i Japan Utdannelsen av bakersvenner foregår over 3 måneders kurs, men først etter at disse har vært i næringen i en 5-6

år Vi besøkte selve verkstedene hvor bakersvennene fikk sin utdannelse

«TOKYO BY NIGHT»

BLE OGSÅ OPPLEVET

Vi besøkte i den anledning en rekke restauranter og opplevde japanske folkesanger og folkedans Vi besøkte en typisk japansk restaurant 7 5 3 ( japanske lykketall), hvor vi fikk overvære folkesanger og folkedans. Det japanske brennevin « Sake » ble også servert Høydepunktet under « Tokyo by night » var besøket i Geisha huset « Mat Subaya » hvor vi fikk servert Tempura middag. Etter middagen overvar vi et av de mest ek,sotiske show i Japan « Oiran Show » Oiran er Geishaenes dronning og i gamle dager var det kun menn av meget høy rang som kunne søke Oirans selskap. En av reisens mannlige deltagere fikk her sitt livs største opplevelse idet han ble

PEKT UT TIL Å V ÆRE OIRANS

SPESIELLE GJEST

Han bar tydelig preg av å ha hatt en uforglemmelig opplevelse etter at han kom tilbake fra Oirans private gemakker, og han ble fulgt av mange misunnelige blikk

Besøket i det berømte « Nikko » var uforglemmelig. Vi fikk her se noe av Japans absolutt vakreste natur Vi besøkte Joshogu Shrine et av de få bevarte arkitektoniske vidunder i verden Den 5-etasjes høye pagode, den hellige stall og den kinesiske port og meget mer

Bilturen opp i fjellene var en opplevelse i seg selv via hårnålssvinger så trange at bussen måtte rygge flere ganger for å komme rundt Bilens støtfanger sneiet stabbesteinene ,og stabbesteinene bar tydelig preg av å ha blitt t r uffet av støtfangere ofte. Det var i det hele tatt en nervepirrende opplevelse hvor vi trakk et lettelsens sukk da vi passerte den siste av de

58 HÅRNÅLSSVINGER

Japan er kjent for sine te-seremonier og blomsterarrangementer

Deltagerne fikk anledning til å overvære disse spesielle seremonier, servering av grønn te er for øvrig en særpreget ting for Japan og grønn te ble servert ved så å si hvert eneste måltid.

Den eventyrl i ge reise i Japan b l e avsluttet med den såkalte Sayonar afest Det er en gastronomisk oppl evelse, og foregikk på Tokyos kjent e restaurant Chinzanzo, beliggend e midt i en vidunderlig park Mate n ble tilberedt av Geishaer ved hjel p av grill som var plassert midt p å hvert enkelt bord Sammensetninge n av måltidet kan ikke beskrives, o g den smakte vidunderlig Vi fikk he r møte forskjellige representanter -fr a

DEN JAPANSKE BAKERINDUSTRI

OG BAKERORGANISASJON

Den japanske bakerorganisasjon s formann, Mr Eiichi Kimura var he r tilstede og hilste. Deltagerne i d e nordiske land overrakte her gave r til den japanske organisasjon og fr a Norge overrakte Landsforeningen s formann, bakermester Bjarne Landvik, det norske flagg på en sølvstang. Vi fikk også gaver tilbake Sayonara betyr farvel på japansk og dette var også farvel til Japan Vi ble herfra transportert til Japan s lufthavn og brakt tilbake til Europa via Nord-Polen og Alaska. Tilbaketuren gikk raskere enn turen frem, men også denne gang fikk vi forsinkelser i Anchorage.

D eltagerne under denne eventyrreise til Japan sitter igjen med så m an ge inntrykk at det er vanskel i g å si hva som har vært den største oppl e velse Besøket på Perleøen hvo r vi så produksjon av perler og perledykking, var meget spesiell , men også besøket i Nikko med det mest eventyrl i ge byggverk vi noen gang har sett sitter også som spesielle t i ng. Den kjennskap vi har fått til japansk baker - og konditorvirksomhet var meget interessant.

Det synes likevel som om vi ikke hadde så mye å lære på dette området De japanske baker- og konditormestere er for øvrig invitert til å besøke de nordiske land og vi håper at vi skal få gjengjelde deres gjestfrihet.

Selve det tekniske arrangement av turen 'l' ar førsteklas,ses Travellers J,nternational ,har igjen gjennomført en bakerreise som viser at firmaet kan sine ting når det gjelder å legge opp til slike arrangement De norske deltagere ser frem til mye og spennende opplevelser.

SVEIN FLESLAND

Polyetylen-poser for emballering av brød , loff etc - også på bøyle for automatisk pakkean legg.

POLLY

Wienerbrød, boller , rundstykker , smultringer , lefser , lomper etc. - Poser med eller uten klaff . Blokkposer leveres om ønskes . Lettere og mer velordnet lagerhold .

Kenguru-systemet egner seg ypperlig for pakking av mindre serier Passer også utmerket som tilleggsutstyr til automatiske pakkeanlegg. Kenguru-maskinen er enkel og rimelig i innkjøp. En dame pakker lett 600-700 enheter pr. time. Kenguru-poser er sammenhengende bunnsveisposer - åpnes automatisk - lette å fylle - lette å rive av .

Er teno eneren blant bæreposer?

Prøv dens enestående styrke og utrolige bærekapasitet. - Kanskje svaret blir JA.

Vi leverer også POLLY bæreposer med det tradisjonelle ovalt utstansede bærehåndtak .Egner seg godt til letter~ varer som tekstiler etc

Poser for alle formål - med og uten trykk.

Ta kontakt med oss

FJORÅRETS MILJØ-KONDITORI : - Det nytter ikke med

2. klasses utstyr, sier Willy Larsen i

Lillestrøm

Willy ' s Conditori i sentrum av Lillestrøm va r fjorårets vinne r -eksempel på « årets miljøkonditori » Konditormester Willy Larsen åpnet sitt ny e kondietor i for nøyaktig ett år siden , og her er noen av de interessante opplysninger v i brakte om konditoriet :

* Arkitekt og leverandør av stort sett alt interiør fra gulvbelegg, veggbekledning, lamper, stoler, bord, diskarrangement, oppvaskmaskin, kopper, tallerkener, kniver, gafler, skjeer og alt smått og stort som hører inn er firmaet MK i Sverige Konditoriet er delt i to avdelinger, med en salgsdisk og en disk for servering når gjestene ønske r å spise. I konditoriutsalget er det et meget ri kt spekter av kaker og brød, og alt laget i Willy Larsens verksted. Konditormester Larsen understreker

at han legger avgjørende vekt på stort utvalg og høy kvalitet.

Lokalet er på 130 m 2 • Gulvbelegget består av marmorfliser i selve salgsseksjonen I avdelingen hvor kundene sitter ned og spiser er det gulvtepper i fargene blått og sort Stoltrekk er holdt i rød plysj og stolene er meget gedigent utført med armlener og usedvanlig gode å sitte i. Det er satset mye på friske blomster, lyslampetter med gulltone henger over hvert bord Det er deilige

sofaer å sitte i , og i alt e r det sitteplass for ca 50 personer. Tapete n på veggen er i aluminium og hold t i gull. Et stort b i lde fra produksjonen i et meget gammelt bakeri pryder veggen

Av utstyr er det satset sterkt p å kjøling og frysing og i spiseseksjonen er det montert en Litton elektronovn som fremskaffer de lekrest e karbonade - og skinkeomelettsmørbrød. Man selger også rekesmørbrød og smurte rundstykker Ved

D OMSANDS AUTOMATISKE BRØDANLEGG

Høy kvalitet - Sensasjonelt lave priser!

Deigdeler - vekter 300-2000 gr

Rustfr i trakt

Telleverk - ol jepumpe

Rundvirker med luftblåser og melstrøer

Langruller med sentrer ingsvalser i inntak2 par store teflonbelagte kjevlevalser 2 trykkbrett

Kombinert rundv irker og langruller

Samme langrullebane som separat maskin

God arbeidshøyde

g_ !lll. g1i1rnlboll'lUldl !fl.§

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER CHR KROHGSGT 30 - OSLO - TLF 20 42 43 - 20 42 60

serveringsdisken er det lagt opp meget rasjonelt og med selvbetjening på kaffe og andre drikkevarer.

Smørbrødene oppbevares i en kjølegondol. Når en kunde bestiller et karbonadesmørbrød stikkes dette først inn i elektronovnen som i løpet av 20-25 sek. skaffer frem det lekreste varme smørbrød. lnnredningsomkostningene har beløpt seg til ca. 300 .000 kr. og konditormester

Willy Larsen har kalkulert med en omsetning i konditoriet på minst 800.000 kroner i året

Willy Larsen satser på husmødre som gjør sine innkjøp, kontorfolk som ønsker å spise lunsj på et hyggelig sted, og prøver å unngå for mye ungdom som bare skal drikke en cola. Kundenes uttalelser har vært meget rosende De blir meget overrasket over å komme inn i et så stort og hyggelig lokale og de aller fleste benytter anledningen til å sette seg ned å ta en kopp kaffe og en kake. De hygger seg i de nydeligste omgivelser og til en rolig bakgrunnsmusikk. I konditoriet er det to damer i heldagsstilling og en dame på deltid.

Konditormester Willy Larsen med

Hvetemel » Sammalt » Rugmel, » Sammalt » Byggmel » Æ _

hvete

frue er meget godt fornøyd med resultatet og kan ikke rose høyt nok åtkitekten og firmaet som har skaffet utstyret. Han sier selv at svenskene synes å være flinkere enn oss på dette området, og de er også k•ommet lengre synes det for han. Firmaet har i dag to serveringskonditorier og to vanlige utsalg, og man satser i hovedsak på å selge sin produksjon gjennom egne utsalg, men har også et par andre supermarkeder som det leverer varer til. Willy Larsen og frue har tro på konditoriets fremtid. Han tror imidlertid at hvis man skal greie seg i konkurransen med andre spisesteder, så må konditoriene utvide sitt sortiment og det er mulig at han i fremtiden vil tilby litt flere varme retter. Det vesentligste er imidlertid at kundene tilbys et hyggelig og godt miljø og at kvaliteten på de varer som selges er av høyeste kvalitet.

Når det gjelder aktiviteter i kondietoriet for å dra kunder til seg vil Willy Larsen sannsynligvis satse på tilbud på brød. Det er mulig at også andre aktiviteter kan bli aktuelle, men inntil i dag har tilstrømningen

Fra miljø-konditoriets utstillingsvindu er Denne dagen satses det på det florlette o g elegante

vært så stor at han har ikke ha tt hverken tid eller behov for å ten ke på det. Willy Larsen har med sitt nye miljø-konditori beriket Lill estrøms miljø og mange av hans ku nder har takket ham for dette ny e tilbud som Lillestrøms befolknin g har fått.

PRISER PÅ MEL

TIL BAKERIER

Priser på matmel i sekk og bulk fra handel smø•ller og grossister :

sekker kr 76,- pr 100 kg

bulk » 74,60 » »

sekker » 68,- » » »

bulk » 66,50 » » » hveteblandet

sekker » 70,- » » » » bulk » 68,50 » » » rug

sekker » 63,- » » »

bulk » 61,50 » » »

sekker » 76,- » » » bulk » 74,50 » » »

Sammalt rhvete og sammalt rug kan vanligvis leveres i 3 granuleringer.

Ved uttak av mins't 2.000 kg i en levering gis en kvantumsrabatt på kr. 1, 10 pr 100 kg

W. B . SAM S O N AS

VALGTE ETTER NØYE UNDERSØKELSER

ACRYDUR INDUSTRI 4 mm FUGEFRI OG

SKLISIKRE GULV TIL MODERNISERING AV

AMLE KLINKERS- OG BETONGGULV I BAKERI

G KJØLEROM.

Disponent Per Samson forteller gjerne hvorfor ACRYDUR INDUSTRI ble foretrukket.

Telefoner: (02) 56 56 80.

W. B. SAMSON A.S. har igjen valgt ACRYDUR INDUSTRI til nye og gamle betonggulv ved nybygg og ombygningsarbeider påbegynt i 1975. De har funnet at ACRYDUR INDUSTRI fyller alle tekniske og hygieniske krav som kan stilles til et moderne industrigulv i næringsmiddelindustrien.

ACRYDUR INDUSTRI er siden høsten 1974 lagt hos en rekke norske bedrifter med høye kvalitetskrav til gulvbelegg, bl.a.:

A. HANSENS BAKERI A / S., Oslo * HED-OPP SLAKTERIER, avd. Gjøvik *

0. K. RINGSTAD A / S., Sandvika * VESTFOLD-BUSKERUD SLAKTERI A / L, avd. Drammen *

NATIONAL INDUSTRI A / S., Drammen * NSB , Tønsberg * OSLO SPORVEIER *

FRANK MOHN A / S., Bergen * SANDNES ADUCERVERK A / S., Sandnes m. fl.

System ACRYDUR er i visse fremstillingsledd patentbeskyttet og kan derfor ikke etterlignes Leveres kun av

ENEIMPORTØR - HOVEDENTREPRENØR samt utenbys aut. A I. entreprenører. Mosseveien 146 - Oslo 11 Tlf. (02) 29 08 40

- FINN DIN PLASS I MILJØET!

-

Fredrikstadfolk

er ikke bedre enn Wienere flest, sier Thorleif og Gerd Falleth

FREDRIKSTAD

Den 26. august 1971 åpnet Th Falleth sitt nye «Wienerconditori» i Fredrikstad . Åpningen ble feiret med 60 innbudte gjester samt byens forskjellige offentlige representanter. Falleths Wienerconditori etablerte seg tidlig som et sentrum i Fredrikstad og konditoriet er blitt Fredrikstads møtested, hvor publikum etter f eks. en hyggelig teateraften fortsetter avkoplingen .

Familien Tho r leif og Gerd Falleth har høstet erfaringer gjennom vel fire år av driften i sitt « miljøspekkede » w i enerkonditori i Fredriks t ad « Bake r- Kondito r » har besøkt ekteparet og he r er hva fru Falleth fortalte i den anledning :

«B-K» : Hva mener du, fru Falleth, er det viktigste når det gjelder å drive et konditori?

Fru Falleth : - Ja, det e r mange ting som er v i kt i g i den anledning ,

men i vår bedrift har vi lagt vekt på følgende : For det første må det være et koselig og et tiltalende interiør Det skal være oversiktlig for kunden , og man skal føle hygge ved å si tte i konditor i et En annen ting som vi anser for å være av avgjørende betydning det er at alle disker skal være ful le av delikate , ferske varer og at kvaliteten er førsteklasses:

«B-K» : - Hva legger dere vekt på når det gjelder service?

Fru Falleth : - Servicen anser vi for å være av den aller største betydn i ng Våre ekspedit r iser blir således opplært til å vite hva alle varer består av, og at de kan veilede kunden angående spørsmål om selskaper Videre instruerer vi ekspeditrisene om at en aldri skal anbefale en kunde å kjøpe mer enn hans behov for anledningen

Forøvr i g ber v i eksped i tr is ene om å lære seg kundene s navn Kundene

Fr a den lekre salongen i Falle t h s « Wi en e r cond i to r i » i Fr e dri kstad Be me r k gulvt eppet og plass fo r dansegul v. V i tro r Falle t h ha r t enkt p å v i sdom sord e t : - om a t fol k kj øpe r i kk e bare kaffe og kaker , de k j øp er og så i nnpakninge r. - I dette t i lfelle e r W ie n ercond i to ri e t en glim r ende i n npakn i n g

får derved en følelse av spesiell behandling En må også gi seg ti d til å snakke med kunden og høre på hans problem Ekspeditrisene m å være tålmodige og det skal være en r olig og hyggelig atmosfære

«B-K»: - Det ser så rent og pen t ut over alt. Hva sier kundene til det?

Fru Falleth : - Ja , rensligheten e r satt i høysetet i vå r forretning, og vi har mange ganger fått høre fra våre gjester og våre faste spisegjester at det er hyggel i g å ha det sa rent og pent omkring seg

«B-K»: - Hvordan greier dere å få inn et personlig forhold ved kafeteria-disken i 2. etasje?

Fru Falleth : - Ja , det kan lett bli upersonlig ved en kafeteriadisk Vi forsøker imidlertid alltid å gi kunden en personlig service så langt vi rekker. Vi passer alltid på å spørre kunden hvordan maten smakte Vi forsøke r å holde disken full av va -

Vakre og selgende butikkdisker, bakvegg ba Ida ki ner vindus-disker m. m.

Fra

FREDBERG MONTERING

Vi tegner forslag til hel eller delvis innredning av Deres butikk

Diskene leveres med eller uten kiøling

, , ,,

- Det er mulig å kombinere gammelt og nytt, sier ekteparet

Halvorsen

i Sarpsborg

Onsdag 11. september 1974 var det stor offisiell åpning av Chr. Halvorsens nye bakeri og konditori i Sarpsborg. Sarpsborg bys ordfører, Landsforeningens formann og en rekke andre offentlige representanter var til stede under høytideligheten

Chr. Halvorsen med frue, Anne Margrethe, ønsket velkommen og gjestene fikk deretter en historisk oversikt over utviklingen i firmaet.

Planleggingen av det nye bygg-et ble begynt i 1972 og det er arkitekt Front som har stått for utforming av bygget.

Christian Halvorsens ønske har vært å lage et konditori med et rer, og så pen som mulig. Vi ønsker en kunde som går alltid vel kommen tilbake.

Vi forsøker i det hele tatt å få en best mulig kontakt med kundene våre, slik at de føler stedet som et slags hjem hvor de kan komme og gå. Atmosfæren skal alltid være preget av godt humør, og så en viktig ting: vi legger meget stor vekt på at de skal lukte godt i våre lokaler. Ferskt bakverk i .butikken gir kunden en følelse av at det er ferske varer og det øker lysten tli å kjøpe

«B-K»: - Hva med blomster, lys og farger? Hva betyr det for publikum?

Fru Falleth: - Mye mer enn en skulle tro. Etter min mening er det sannsynlig vis noe av det publikum legger merke til først. Det er de ting

gammel,t klassisk konditormiljø. Arkitekten ga uttrykk for at betegnelsen godt kunne være « Love Story Corner ».

Gulvet i konditoriet er teppebelagt. Grunnfargen i teppet er fiolett. Veggene er strietrukket i en beige farge, veggfla•tene er brukke-t av v akkert mahogni treverk.

Stolene har rødt stoff i setene og ryggen er forøvrig en slags pinnestolform. Bordene er i samme stil. Rommet er opplyst av meget originale lamper med store -stoffskjermer i forskjellige farger

som skaper hygge og kos. Det er rammen omkring et godt varetilbud som er prikken av i'en. Vi kan ha gode varer, men noe vesentlig vil mangle dersom miljøet omkring varene ikke er av samme -høye kvalitet. Interiøret og alt sammen med det må være samstemt og harmonisk, og her har vi vært heldige. Vår interiørarkitekt har funnet en stil som publikum trives med.

«B-K»: - Driver dere noen aktivitet utad for å dra publikum til konditoriet?

Fru Falleth: - Ja, vi averterer i lokalavi1sene og foreningsblad I utsalget i 1. etasje har vi bilder fra serveringsavdelingen i 2. etasje. Andre a'ktiviteter er også aktuelle, men det skorter på tid.

«B-K»: - Benytter dere bakgrunnsmusikk i lokalene og hva sier kundene om dette?

Bemerk detaljene : Lomper, blomster og møbler som er inspirert av ort noveou og iugend - stilen fro århundeskiftet

På veggene er det heng,t opp bilder med gullrammer og med forskjellige blomstermotiver. Oppsatser med levende blomster er plassert rundt om på forskjellige steder i lokalet. Selve lokalet kan forøvrig deles av i to mindre rom ved hjelp av et spesielt arrangement. Lokalet gir et meget i ntimt, solid og gedigent inntrykk. Det er blitt et sted hvor en virkelig får lyst til

Fru Falleth : - Ja, vi har et opplegg som sender musikk fra morgen til aften. Anlegget er på leiebasis og vi har et såkalt musikkabonnement. Kundene setter meget stor pris p å dempet musikk. De slapper av og nyter maten bedre.

«B-K»: - Hvordan ser du på konditoriets fremtid?

Fru Falleth : - Jo, vi tror på fremtiden for konditoriet. Vi må imidlertid følge med i tiden og utvikle oss i takt med den. Pu,blikums krav er i dag annerledes enn for 30 år siden De forlanger mer og det må vi gi dem.

Våre varer er gode og skaper så mye hygge. Ved å lage til koselige omgivelser i tillegg tror jeg at publikum handler brød og kaker i baker- og konditorbutikken enn i supermarkedet!

Nemlig! 0

Thor Dahl transportkasser

i hård

polyetylen

Art.

Utvendia mål (kasse) nr Lenaae Bredde

180- 7 630mm 420mm

180 11 600mm 400mm

180-12 400mm 300mm

180-14 600mm 400mm

180- 4 420mm 320mm

180- 5 420mm 320mm

180- 6 420mm 320mm 204 740mm 440mm

TO-kassene fåes I 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av Industriens og handelens behov og krav

TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra + 40°C til +100°c. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.

Farge

38 liter Hvit

27 liter Hvit eller lysegrå 290mm 27llter -•290mm 541iter - •125mm 13 liter Hvit

mm 23liter· -

33 liter - •173mm 42 liter Hvit

Agenter:

Trondheim : Hanssen & Haugan A/5 , tlf (075) 21 645

Tromsø : Vega Nord, tlf. 10 83) 81 800

STRUK @TUR

I forrige nummer av «B-K» hadde vi under tittelen «Kjøling er anbefalt før!» bl . a . endel betraktninger om lederskap innen mindre og mellomstore håndverksbedrifter.

La o ss se på forholdene i en middels håndverksbedrift med flere ansatte. Bedriftens nåværende organisasjon har stort sett etablert seg tilfeld i g Man har latt tingene skje uten å påvirke utviklingen bevisst i noe ngrad, i hvert fall ikke på lang sikt. De forskjellige arbe i dsoppgaver er blitt fordelt på de forskjellige ansatte, alt etter hver enkelts forgodtbefinnende Hver svenn har utformet og utfører sin jobb som det pas•ser ham best Av og til har det vært mye å gjø r e, av og til lite, men det har aldri vært noen bevisst bestrebelse mot høyere produktivitet, og heller ingen kjennskap til hvordan dette kan oppnås Hver enkelt ansatt har således beholdt stor selvbestemmelsesrett over sitt arbeids -

å spise en kake med en kopp kaffe til. I lokalet er det 85 sittepla s ser til daglig konditoribruk Halvorsen har virkelig lykkes i å få frem den gamle atmosfæ r e, og det nye konditoriet er et meget godt alternativ til dagens stressede mennesker. Nybygget sammen med den opprinnelige gamle bygning har fått en meget harmon i1sk sammenkobling Byens befolkning kaller bygningen for « Kakehuset » og Sarpsborgs nye gågate har vært heldig som har fått « Kakehuset » som flankerende bygning

Bedriften har 8 damer i ut s alget og konditoriet

« Baker-Konditor » øn -sker bedriften tillykke Det er i nspirerende at bransjens utøvere har mot og init i ativ til å ta så store løiit, og det gir en tro på fremtiden og bransjen

Sv. Fl. D

Tar vi noen lærdom av de informasjoner vi får om bedriften og bransjen?

område, og denne situasjonen gir den enkelte en relativ stor følelse av frihet og betydningsfullhet Det å føle seg betydningsfull og fri er av overordentlig betydn i ng for ethvert menneskes trivsel. Slike forho•ld byr også på fordeler fo r ledelsen, som slipper å kontrollere og påvirke sine underordnede når disse arbeider så selvstendig Innarbeidede vaner stabiliserer metoder og produktivitet på et relativt lavt nivå Man har sans for kva l itet, men ikke produktivitet Situasjonen blir stati sk, man har

EN STATISK BEDRIFTSORGANISASJON

Når man så plutselig vil begynne å innføre endringer i denne si tuasjonen - påvirke folks arbeidsvaner, kreve nye arbeidsmåter, kontrof.lere metoder, mengde, kvalitet osv - vil det øyeblikkel i g oppstå vanskeligheter De ansatte er ikke forberedt på dette ( å « fortelle » folk hva som skal skje er ikke å forberede i denne forbindelse). Ledelsens ønske om endringer i arbeidssituasjonen, vil oppfattes som kritikk av hver enkelts dyktighet og føles som

ALVORJJGE INNGREP I HVER ENKELTS PERSONLIGE FRIHET

- ,hva det også er, hvis ikke en fundamentalt forskjellig samarbeidsform er innført på forhånd i bedriften Det er ikke logisk å vente at noen vil godta noe som fø0les som en trusel mot demokratiske prinsipper, og enda mindre venter man det hvis man forsøker å sette seg inn i hvordan det føles Hvis bedriftsledelsen i tillegg opererer med reduksjon av arbeidsstokken som middel til billigere produksjon, kan man ikke bare oppnå å stoppe enhver metodeforbedring i øyeblikket, men også

VAKSINERE BEDRIFTEN MOT PRODUKTIVITETSØKNING i overskuelig fremtid Det er natur -

fig at bedrifter av størrelsesordene n 3- ansatte, på grunn av det næ re personlige samarbeid mellom ove rog underordnet, ikke vil ha de samme vanskeligheter som litt større bedrifter, men små bedrifter kan voks e - særlig hvis de på et tidlig stadium forstår å ta hensyn til forhold som her er nevnt.

Et ur som ikke går er også riktig en gang i blant, nemlig to ganger i døgnet. Det er også teoretisk mulig for en bedrift å rasjonal i sere « en gang i blant » , hvis ikke dette stille r for s tore krav til samarbe,idsevnen innen bedriften

BEDRIFTSLEDELSEN KAN TILKALLE EN KONSULENT

som får ansvaret for bedriftens rasjonalisering, uten at ledelsen selv befatter seg med problemet. Men når konsulenten gir direkte hjelp og selv gjennomfører rasjonaliseringen , vil produktiviteten i verste fall synke - i beste fall stabilisiere seg på et fast nivå, når konsulenten forlater bedriften igjen. Således kan bedriften i beste fall oppnå en engangsrasjonaliser i ng som på litt lengre sikt gjør den tilbakeliggende, etter som

STILSTAND ER TILBAKEGANG

Den hjelp som bedriften trenger oller først, er hjelp til å bygge opp en organisasjon som er selvfungerende og selvfornyende Virkelig konsulenthjelp har preg av hjelp til selvhjelp og dette innebærer bl.a at bedriftsledel sen selv må anstrenge seg for å løse sine egne problemer, mens konsulentens oppgave utelukkende er av rådgivende art Det betyr at konsulenten ikke kan løse bedriftens oppgaver, men hjelpe bedriften til å etablere egne permanente hjelpeorganer så den bedre kan løse sine problemer selv For at bedriften skal kunne nyttiggjøre seg teknisk utvikling og selv forbedre sine metoder, må det første skritt være å skape

Bakteriolog Else Jansen

Vi synes ikke det det. Gjær er levende vesener. Det vet vi som arbeider med den Derfor steller vi så godt med gjæren vår. Det kreves nemlig meget av en god gjær Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne , god holdbarhet og jevn konsistens Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn , sørger for at den «trives» Og hele tiden kontrollerer vi , om og om igjen. Vi synes at det er

Kontrollerer vi for m,eget?

best å være sikker. Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet.

GJÆRFABRIKKEN

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

EN DYNAMISK BEDRIFTS-

ORGANISASJON

hvor rasjonalisering er en permanent bedriftsfunksjon som alle ansatte deltar i Derved blir bedriften minst mulig avhengig av konsulenthjelp og mest mulig i stand ti,I å nyttiggjøre seg konsulenthjelp når dette er ønskelig

Når det som her snakkes om endr i ng av folks tenkemåte , er dette egnet til å vekke motvilje hos de det gjelder. Skal rasjonaliseringsfolk også begynne å påv i rke folk til å tenke og føle hens i ktsmessig

Det er nettopp det som ikke er meningen med denne fremstillingen

Håndverkerne må selv skaffe seg nødvendig innsikt, så de selv kan ta stil,ling til spørsmå 1lene. Kan ikke offentlig inngrep f eks. i form av prisfastsettelser sees som en følge av at bedriftene ikke på egen hånd har klart å senke prisene gjennom høyere produktivitet? Vi vil bare peke på nødvendigheten av å tenke omfattende og grundig gjennom problemene fra bunnen av, hvis man skal vente å finne noen løsning på dem

Å oppfatte håndverkere som en gruppe med ensartet tenkemåte er naturligvis galt - dertil er mennesker for ulike i innstilling og atferd

Historisk

BAKGRUNN OG MILJØ SKAPER

ALLIKEVEL ET FELLES GRUNNSYN

( eller mangel på sådant) i oppfatningen av bedriftsorgan i sasjon og bedriftsledelse. Det er nødvendig å være oppmerksom på dette, hvis man ønsker å oppnå høyere produktivitet Det er spill av tid og penger å forsøke å innføre produkt i vitetstekntikker som forutsetter en « produktivitetsfilosofi » så avansert at den ligger generasjoner foran den nåværende oppfatning. Det er vanskelig å ta deler fra en jet-motor og plassere i en gammel dampmaskin

Nøkkelen til høyere produktivitet synes å ligge i innholdet av begrepet bedriftsledelse, og i erkjen neise av at det er mulig å bygge et fundamentalt nytt syn på dette grunnlag. Dette innebærer igjen erkjennelse av hvilke muligheter som åp -

ner sei ved å frigjøre de positive krefter som finnes hos de ansatte innen bedriftene Ved at menneskene skaffes maksimale utfoldelses- og utv i klingsmuligheter innen bedriftene, kan disse krefter samles til felles anstrengelse til gagn for den enkelte og bedriften som helhet. Vanskeligheten ved å innføre

ET FUNDAMENTALT NYTT SYSTEM FOR BEDRIFTSLEDELSE

ligger som tidligere antydet i den endring i innstilling og atferd som er nødvendig Uten en erkjennelsesmessig endring i lederatferd, har man lett for å konsentrere seg om prinsipper og metoder for « behandling » av mennesker, uten forståelse av pr i nsippenes innhold

I større industri har man oftest heller ikke nådd lengre enn til å manipulere med mennesker, under foregivende av å « ta folk med på råd ». Ledelsen bruker standardiserte teknikker til « selge » st ne ideer til underordnede under sk i nn av at disse får medvirke til å skape ideene Disse teknikker blir da også ofte gjennomskuet av de som er utsatt for dem, med det resultat at også ærlige forsøk på fremskritt til beste for bedrift og individ, blir sett på med mistanke Selv virkelig « menneskeorientert » ledelse er ikke nådd

DET TRINN HVOR MENNESKET IKKE

BARE OPPFATTES SOM ET MIDDEL

men og,så et mål for industriell virksomhet Eller som en psykolog uttrykte det: « Det snakkes fremdeles om i•ndustriens menneskelige problem istedenfor menneskets industrielle problem ». Vi har heller ikke gått så langt i problemstilling i denne artikkelen

Denne fremstilling er bare et fragment av et problemkompleks som ofte undrer seg oppmerk,somhet Den er ikke ment som noen utredning om de vanskelig heter håndverket står overfor, men som et bidrag til en uvanlig, men nødvendig problemstilling Det gis rikelig anledning till misforståelser av hva som her er sagt, særlig hvis det tolkes som kritikk av håndverksledere, hvilket ikke er tilsiktet. Den nytte de ledende menn innen håndverket kan ha av

dette, avhenger av hvorvidt de k a n skille sak fra person. Løsningen a v problemene avhenger av de ansva rlige lederes vilje og evne til i førs t e omgang

Å ERKJENNE PROBLEMENES EKSISTENS

Under forutsetning av at man ø nsker høyere produktivitet, synes e n naturlig konklusjon på disse ting å peke mot en revidering av begrepe t rasjonalisering, for så v i dt dette innebærer begrensede tiltak i de n hensikt å avhjelpe loka le svakhete r i den enkelte bedrift. Det synes nødvendig å gjøre noe vesentlig nytt i et vesen~lig større og hittil ukjen t omfang. I erkjennelse av problemet s betydning, bør de fåtallige ansvarsbevisste og innflytelsesrike leder e innen håndverket sørge for at produktivitetsproblemene blir tatt opp i sin fulle sammenheng, først i håndverkets fellesorganisasjoner. Dett e betyr omfattende komiteutredninge r av håndverkets egne folk, med sikt e på formulering av handlingsproblemer t.ilsvarende problemenes art og omfang.

AV SPØRSMÅL SOM BØR BESVARES

KAN NEVNES:

* Hvilken sammenheng er det mellom bedriftsledelse og høy produktivitet?

* Hvilke oppfatninger av disse ting er nå herskende innen håndverket, og hvilken innflytelse ha r dette på produktiviteten?

* Kan vi lære noe om disse ting av land som er kommet lengre enn oss?

* Er det nødvendig med en spredning av nye kunnskaper om organisasjon og ledelse i et hittil ukjent omfang?

* Har problemer som manglende rekruttering o. I sammenheng med manglende utviklingsmuligheter for mennesker innen bedriften, slik at fagene ikke virker tiltrekkende på unge mennesker?

* Kan det planlegges og gjennomføres langsiktige handlingsprogrammer hvis virkninger siden kan kontrolles og måles, slik at man slipper å stole på gjetninger og antakelser?

TIPE REVENT tralleovner

(,,Tipesnurran") i spissen for utviklingen

Revent bakesystem, den rullende produksjon

oppslag kjøling rask bakning avkjøling

I tillegg til sin produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomatiserte raskerom ( som ikke skal ha damptilførsel), kombinerte helautomatiske kjøle- og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer. Tipes spesielle luftsirkulasjonssystem med lav hastighet gir mindre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting. Dampsystemet gir rikelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer ~prekkdannelse. Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass.

TYPE 1x 1

Tralleovnene bygges i en rekke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt

Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring.

Den popularitet disse ovner har oppn6dd, ogs6 her i landet, er v6r beste referanse

Eneforhandler for Norge

TYPE 1 x 2

VIL BYVETERINÆREN FORBY VISSE

TYPER BRØD OG KAKER

TØNSBERG

Kommer en rekke baker- og konditorvarer produsert i Tønsberg og distriktet til å bli forbudt omsatt fra og med 1 juli i år?

Det er mye som tyder på det . Næringsmiddelkontrollen har nemlig registrert hvilke hjelpe- og tilsetningsstoffer og halvfabrikata som er i bruk i bakeriene og konditoriene i distriktet. Totalt ble det funnet 152 produkter. Bare et fåtall av produktene er varedeklarert i henhold til forskriftene, heter det i en større reportasje i « Vestfold »

På bakgrunn av dette har næ~i ngsmiddelkontrollen foreslått for

Formannen i Tønsberglauget:

Tønsberg Helseråd å fatte et vedtak som påbyr bakerne og konditorene å varedeklarere varene som er tilsatt tilsettingsstoffer og hjelpestoffer.Produkter som inneholder tilsettingsstoffer som ikk e er tatt med i fortegnelsen over godkjente, vil bli forbudt å bruke i næringsmidler i Tønsberg.

Dette har imidlertid bakerne motsatt seg. De henviser til at det vil by på for store problemer med å få en forskriftsmessig deklarering av de ulike preparatene.

Produsentene har også en generell motvillighet mot å deklarere f.eks. essenser fordi bakerreseptene

MYNDIGHETENE KAN IKKE KREVE OPPSKRIFTENE

- Jeg kjenner ikke til at næringsmiddelkontrollen i det hele tatt har foretatt en slik undersøkelse av baker- og konditorvarene her i distriktet, sier formann i' Tønsberg og Omegn Baker- og Konditormesteres Laug, Per Grønnerud til «Vestfold».

Det er mulig at mitt hovedbakeri i Stokke sorterer under Sandefjord, men jeg burde vel i alle fall ha hørt om dette i og med at jeg har en filial i Tønsberg.

- Det høres komplisert og vanskelig ut å gjennomføre en varedeklarasjon på våre produkter. Vi har jo et utall varer og produkter - som sikkert overskrider langt de 152 som byveterinæren er komme frem til.

- Jeg kan ikke forstå at myndighetene kan kreve utlevert våre forskjellige kakeoppskrifter med henvisning til at det kreves en varedeklarasjon.

De fleste av oss bruker kun ekte tilsettingsstoffer. Men det kan selvsagt forekomme at en mandelmasse til eksempel inneholder en del peanøtter uten at vi vet det.

EN VAREDEKLARASJON VIL

DERNEST BLI ET FORFERDELIG

MER ARBEID FOR OSS

I mange tilfeller skjønner jeg ikke

hvordan det egentlig skal gjennomføres.

Skal vi til eksempel henge på hvert enkelt wienerbrød en deklarasjonslapp eller klistre lappen på undersiden - når disse blir solgt pr. stykk?

- Jeg synes det høres fælt ut å bli diktert hvordan og hva vi kan benytte når vi skal bake våre kaker.

- Alle konditorer har sine særpreg på sine varer. Det som gjør at brødet ikke smaker likedan i hvert bakeri, at ikke alle kaker smaker likt. Skal dette særpreget nå tas bort?

- En gjennomført deklarasjon vil også føre til en voldsom meromkostning på våre produkter. All emballasje må trykkes om.

- Og det må også gjøres titt og ofte. Det er ikke alltid at vi selger de samme produktene måned etter måned. Disse utgiftene er det til syvende og sist forbrukerne som må betale, sier Per Grønnerud som forventer at rapporten fra byveterinæren med det første blir tatt opp til diskusjon blant laugets medlemmer.

> dermed vil være åpne for alle ko nkurrentene.

De unnskylder seg også med at

HALVFABRIKATA OG HJELPESTOFFER ER INTERNE HEMMELIGHETER

Det er byveterinær Arvid Hauga n ved Kjøtt og Næringsmiddelkontro lletn i Tønsberg som opplyser dett e i sin årsrapport for 197 4.

Han skriver videre at Helseråde t har hjemmel til å kreve at deklarasjonsplikten blir etterkommet. De rsom så ikke skjer, antar en at Helserådet har anledning til å forby produktene omsatt i kommunen.

Byveterinæren har ikke motta tt noen anke på vedtaket han ha r foreslått Helserådet, og det blir derfor gjeldende fra 1. juli i år.

Det er det såkalte rundskriv nr 1 fra Sosialdepartementet om deklarasjonsplikt fo r sammensettingen av tilsettingsstoffer i næringsmidler byveter in æren lar utgangspun kt i AKSJONEN MOT BAKERNE OG KONDITORENE

Etter at han fant ul al det bare var e l fåtall produkter som er varedeklarert i hen • hold til forskriftene , tilskrev han de aktuell e firmaene med anmodning om å få opply st hvilke tilsettingssloffer de forskjellige preparatene inneholdt

Samtidig ba mon om ot produkter so m inne holdt tilsettingssloffer , snarl i g får en forskriftmessig deklarasjon Dersom delt e ikke skjedde , ville ikke produktene bli tillatt omsatt i Tønsberg Tilsettingssloffene Nær i ngs middel konlrol • len er ute elter er syntetiske og naturlige stoffer som ikke tilfører voren noen vesenl • lig næringsverdi, men som i

SMÅ MENGDER BLIR TILSATT I HENSIKT Å FORBEDRE VARENS HOLDBARHET, konsistens, utseende, lukt eller smak elle r som el hjelpemiddel under den teknisk e fremstilling ov varen.

Som tilsellingsstoffer regnes ikke vann , koksalt, sukkerarter , etylalkohol , eddikk, na • turlige krydder ier eller stoffer som tilføres ved røking med tre uten tilsetting av kjemi • kalier eller andre hjelpemidler Heller ikke vitaminer og min e raler

Etter bakernes oppfatn in g påbyr ikke run dskrivet fra sosialdepa rteme ntet noen spesiell deklarasjonsplikt for halvfabrikata

NÆRINGSMIDDELKONTROLLEN I TØNSBERG HAR FORELAGT SAKEN FOR HELSEDIREKTORATET

sam antar at også halvfabrikata må belrak • Forts . side 172

C -B spesialisten i krydder

Landets ~tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. ·

Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:

• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen r es ept - i aroma-tette

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1, Oslo 6 Telefon 19 19 00

Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov. ·

Aksion Brød: Slik kan de lokale laug

arrangere • sine egne pressekonferanser

Under pressekonferansen som Baker- og Konditormestrenes

Landsforening sammen med Brødfakta arrangerte om vårt rikholdige brødutvalg, ble det tydelig presentert og bevist at Norge er blant de land som kan tilby forbrukerne et meget rikholdig og start utvalg brød. Pressekonferansen ble åpnet av Landsforeningens formann, bakermester Bjarne Landvik, og hovedtaler var

landsbruksminister Thorstein Treholdt Se forøvrig vår store reportasje i forrige nr av « B-K >

Landsforeningen vil oppfordre laug og områder til å arrangere tilsvarende pressekonferanser om brød. Arranger konferansen mid t i bakeriet, det skaper det riktige miljø omkring våre vorer. Brødfakta vil være behjelpelig med å arrangere slik konferanser.

Brødbestilling

TRONDHEIM

Computeren gjør stadig nye fremstøt innen næringslivet, og siste nytt er at den har fått innpass i bakeribransjen Det er Rosenborg Dampbakeri som har anskaffet en minicoputer, som Magnus Helgesen karakteriserer som en vidundermaskin _ Hver av bedriftens vel 100 kunder har hvert sitt magnetkort og ved at dette settes inn i computeren ringes kunden automatisk opp og han kan derved lese inn sine bestillinger ved å angi antall og artikkelnummer_ Punchedamens programering skri-

ves så ut og når bestillingsrunden avsluttes på ettermiddagen kjøres det så ut en samlet produksjonsseddel for bakeriet. Alle bestillinger registreres på magnetkortet og ved månedens slutt kjøres det så ut en fullt ferdig månedsfaktura vedlagt bankgiro. Bedriftens lønninger kjøres også over computeren. Systemet og programeringen er utarbeidet av systemsjef Bjørn Sivertsen i et Trondheimsfirma som opplyser at det er flere bakeribedrifter som er interessert i systemet.

Nå også havrebrød TRONDHEIM

Etter suksessen med norsk bygg i brød skal nå også havre brukes til brødbaking_ Brødfabrikken i Trondheim er først ute. Havrekneipp, som brødet kalles, får en blanding på 30 ¼ havre og havremarv i melblandingen.

Brødfabrikken var det første bakeriet her i landet som fulgte oppfordringen om å bruke bygg til brødproduksjon. Disponent Ørvar Helgesen opplyser at denne brødtypen nå utgjør en betydelig del av bedriftens produksjon. Byggbrød med opptil 30 ¼ norsk bygg bakes av en rekke bakerier over hele landet

D årlig økonomi i konditoriene

A v konsulent Harald Henriksen NCI/STI

D e som har studert rapporter fra øk o nomianalysen for 1973, har fått et v isst innblikk "i den vanskelige øk o nomiske situasjon baker- og kondit o rbransjen befinner seg i Kondit ori ene representerer ikke noe unntak i denne sammenheng Av de 8 ko n ditoribedrifter som deltok i ovenne vn te undersøkelse, hadde 4 negativ t og Hl dels stort negativt driftsre sultat i 1973

LI TE ENGROS-SALG

Typisk for konditoriene er at så g o dt som all omsetning skjer gjenn o m egne butikker og serveringssted er Bare 2-3 ¼ er engros-salg. D e ssuten utgjør servering en vesentli g del av omsetningen, gjennomsni ttlig 45,5 ¼ for de 8 undersøkte b e dri fter.

URASJONELL PRODUKSJON

Produksjonen vil i disse bedriftene o f te være langt mindre rasjonell enn f. eks. i bakerier med automatiske p r oduksjonslinjer Mulighetene for m ekanisering og derved kostnadsb e sparelser ser også ut til å være b e grenset

HØYE SALGSKOSTNADER

Denne omsetnings- og produks j onsstrukturen viser seg tydelig i k ostnadsbildet Selv om konditorie ne, sammenlignet med bakerier, arb eider med relativt dyre produkter, v il produksjonskostnadene ligge h øyt p. g a. urasjonell produksjon H vis vi sammenligner gjennomsnittli ge produksjonskostnader i bakero g konditorbransjen med de tilsvar e nde tall for konditorier, er disse h enholdsvis 21,0 ¼ og 16,8 ¼ Tilsv arende sammenligning av salgsk ostnadene viser 15, 1 ¼ og 26.7 ¼.

Konditoriene ligger altså bare 3 ,2 ¼ lavere i produksjonskostnad er, mens salgskostnadene ligger 1 1,6 ¼ over gjennomsnittet. Når i t i llegg til ovennevnte bl.a. transp ortkostnadene er 7, 1 ¼ lavere enn g jennomsnittet, ligger konditorienes n etto resultat omtrent likt med bransj on forøvrig Sagt med andre ord;

det konditoriene sparer på produksjon og transpor t , går med til å dekke tilsvarende høyere salgskostnader. 1 hovedsak er det her lønnsko,stnadene det gjelder, de øvrige kostnadsarter viser mere tilfeldige variasjoner

SMÅ FORSKJELLER FA BRANSJEGJENNOMSNITT

Dersom man ser bort fra nevnte forskyvninger mellom produksjon, salg og transport, er den økonomiske situasjon i konditoriene ikke mye forskjellig fra bra nsjen forøvrig. Salg pr butikk og pr m 2 butikk er riktignok noe større og likeledes har konditoriene en høyere egenkapitalprosent. De øvrige forskjeller som regnskapsanalysen viser, må betraktes som mer eller mindre tilfeldige

KOSTNADENE MÅ NED

Som i enhver annen bedrift gjeldet det for konditoriene å holde styr på kostnadene for at driften skal bli lønnsom Hvor i bedriften kreftene bør settes inn, kan en vanskelig si noe generelt om, da forholdene vi>! variere fra bedrift til bedrift

KAN DET GJØRES NOE MED SALGSKOSTNADENE?

Siden salgskostnadene veier nokså tungt i disse bedriftene, kan det kanskje være fristende å antyde at forbedringer her vil gi størst utslag i netto resultat. Det er uten tvil viktig at man pa•sser på at kos'tnadene i utsalgene ikke « spiser opp » hele inntekten Med de stigninger som i dag finner sted i lønninger og so- · siale kostnader, vil enkelte butikker og / eller serveringssteder plutselig kunne vise seg ei være lite regningssvarende. Det er da av største betydning at man følger med og kan treffe de nødvendige mottiltak. Omlegging av driften, med f eks større grad av selvbetjening i serveringen, kan være en løsning. Kanskje kan enkeHe utsalg forenkles ved at man sløyfer enkelte funksjoner og produkter og eventuelt kommer inn med nye Man skal heller ikke se bort

fra at enkelte utsalg rett og slett bør nedlegges.

RPODUKSJONSKOSTNADENE

MÅ IKKE GLEMMES

Til tross for at salgsfunksjonen kostnadsmessig dominerer i kond itoriene, er det likevel ikke riktig å overse produksjonen ved vurdering av kostnadsbesparelser Kanskje må man i enkelte bedrifte r godta at salgsleddet er dyrt, mens lave produksjonskostnader kan gjøres enda lavere.

Mens brødproduksjonen er blitt mer og mer automatisert, har fremstillingen av finere bakverk og konditorvarer forandret seg lite. Som nevnt foreligger ikke de samme rasjonaliseringsmulighetene i konditoriet, men jeg tør som ikke-fagmann påstå at det ennå kan gjøres mye for å bedre på forholdene

Har bedriften f.eks det riktige utvalg av produkter? Finnes det varianter som med fordel kan sløyfes, slik at man kan satse på andre produkter som er mere regningssvarende? Jeg tror det er nødvendig med en kriHsk holdning til dette spørsmå1l, og selv om det kanskje er beklagelig, bør tradisjonstanken ikke binde bedriften At et bestemt produkt er blitt solgt gjennom en årrekke, behøver ikke bety at det i fremtiden bør være med i bedr i ftens sortiment.

Man kan trolig oppnå en hel de l også ved en kritisk analyse av produksjonsmåtene i bedriftene. Hvor mange forskjellige produkter lages f.eks. på samme dag? Kan holdli>pre varer lages i 1store partier med lengre mellomrom, og hvilken dag passer eventuelt best for denne produksjonen? Hvilke produkter kan lages i store partier og fryses? Er det enkelte vareslag som stort sett bare selges bestemte dager i uken og med fordel kan kuttes ut de øvrige dagene?

Dette er bare et par av de mange spørsmål 1som kan stilles, og jeg er overbevist om at slike vurderinger blir oversett i mange bedrifter

NOEN KONKRETE FORSLAG

Dersom jeg skulle prøve å få oversikt over og forbedre økonomien i et konditori (eller like gjerne et bakeri I, kunne følgende være et utgangspunkt:

Forts side 172

fSKAP

-

ET GODT MILJØ I DERES UTSALG!

De kan trygt kontakte oss når det gjelder innredning - vi har erfaringen.

Vårt FLEKSIBLE DISKSYSTEM kan tilpasses ethvert lokale

SAFTKJØLERE av type BRAS leveres i mange størrelser

KAFFETRAKTERE

SJOKOLADEAUTOMATER m.m.

Gjør som mange av Deres kolleger, kontakt oss. Vi står til Deres tjeneste

HJALMAR A. AMUNDSEN A/S

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER Lofotgaten 2 - Oslo 4 - Telf. (02) 37 18 46 *

Hedmark. og Oppland

Bakersammenslutningen i

H e dm ark og Oppland holdt sitt årsmø t e 11 mars Beretningen som ble fre m lagt forteller bl.a. at:

Styret h,ar i 1974 bestått av : Kri stian Kleven (form.), Kjell Johanse n, (nestformann), Åge Tømte, (k ass erer), Leif H. Granli ( sekr ), og styre med!. Kari Næstad Bjølseth, Fill i p Kjelstad og Arne Mæhlum.

De t har vært avviklet 3 styremøter samt et ekstraordinært medlemsmø te. På sakslisten har stått : Ta riffrevisjon. lørdagsfri for de an satt e. Maksimalpriser - og det so m nå opptar oss er tilbuds- og ra b attavtaler.

Det har med andre ord vært et ur olig år for bransjen.

Landsforeningen har som alltid v æ rt oss behjelpelig med råd og or i entering, enten pr. telefon eller ve d sitt nærvær Dette setter vi

overmåte stor pris på, og vi takker herrene landvik og Flesland for deres velvillige innsti'lling overfor våre problemer.

En har ellers inntrykk av at de lokale laug arbeider godt og at interessen for Sammenslutningen også er til stede

Det vi savner er en bedre kontakt med bakerne oppover Gudbrandsdalen, og vi så gjerne at det der ble konstituert et lokalt laug. Sammenslutningen ville gjerne bistå med dette arbeid.

Vi har 64 betalende medlemmer, men en heller slunken kasse. Dette håper vi medlemmene nå vil rette på ved å gå inn for forhøyelse av kontingenten og at flere betaler sin kontingent punktlig. Som man vil forstå, er det i dag umulig å administrere en organ i sasjon uten økonomiske midler.

Vi har hatt demonstrasjon av Dyno Industrier, og på årsmøtet arrangerte Forenede Margarinfabrikker en demonstrasjon. I begge tilfelle har disse firmaer vært vertskap

Med denne lille oppsummering takker det sittende styret for godt samarbeid ~å alle fronteer og ønsker det nye styret lykke til.

Ny formann ble bakermester Arne Mehlum., Lillehammer.

0

Alesund og

Omegn

Ålesund og omegns Baker- og Konditormesterlaug hadde sitt årsmøte tirsdag 4 mars. Lauget har 37 medlemmer Av disse var 22 tilstede på møtet.

Valget ga følgende resultat:

Oldermann : Olger Olsen Husø

Kasserer : Nils Kristian Clausen

Sekretær: John Walderhaug jr (gjenvalgt)

Varamenn: Malvin Valaker, Olaf Clausen

Valgkomite: Torfinn Bø, Solveig Hofseth.

Revi,sorer: Martin Walderhaug, Øistein Slinning. ( Begge gjenvalgt )

Om arv- og generasjonsproblemene innen bransjen

Medlemmene er tidligere blitt orientert fra Baker og Konditormestrenes Landsforening om kursopplegget i orv - og generasjonsskifte Dette populære og motnyttige kurset gjennomføres nå for medlemmene av Rogalandsammenslutningen av baker- og konditorbedrifter i Stavanger tirsdag 29. april kl. 14.00 Kurset holdes i Stavanger Håndverk - og Industriforening , Skogen 29 , Stavanger Foredragsholder blir markedssjef Esten Melandsø, Forenede Liv Han har allerede holdt en rekke meget vellykked e kurs om dette for andre yrkesgrupper.

Konditormester Tore Warland , telefon 045 / 20895 er kontaktmann for kurset som vil behandle følgende emner:

- Arv og arveavgift

- Utløsning av søsken o I

- Kompanjongforhold

- Riktig skattebelastning

- Alternative plasseringsmuligheter av kapital og overskudd

- Sikring av bedriftsledelsens kontinuitet

Kurset varer ca 4 timer Ca 20 deltagere er del ideelle antall En rekke har allerede meldt seg, men det er fortsatt plasser ledig Vennligst ring Landsforening ens sekretariat (02) 20 22 49 og meld DEG på snarest mulig

Dersom det viser seg al det blir altfor mange deltagere til kurset, vil det bli gjennomført et kurs til.

Erfaring viser at del er et meget stort behov for orie nter i ng om delte viktige tema, idel det som kjent arbeides med ny arvelov fra årsskiftet

Markedssjef Esle n Mælandsø orienterer i Oslo Bake r- og Konditorlaug om arv - og generasjonsskifteproblemer. Esten Melandsø gir i vår den samme orientering i Sarpsborg , og Hamar og Sandefjord, Kristiansand S ., Stavanger , Bergen , Ålesund og Trondhe i m.

Medlemmene bør benytte denne anledning til å bli orientert om dette brennaktuelle spørsmål

I.EHNIIUHL A/5

"Dobbeltdekker" med kiølt monter kombinert med en kiøledisk. Vel 1000 liter kiølevolum.

Lehmkuhl A /5

(02 ) 55 48 90

• Rasjonell

• Hygienisk - rustfritt stål

• Ingen montasje - kontaktferdig , frittstående enhet

• Varene holder seg friskere

• Automatisk drift

• Kan kombineres med Lehmkuhl-kafeteriasystem

• Prisen : kr . 12.950 ,- eks . m.v.a .

BRØDET BLIR FILMK JENDIS

SL UTT PÅ "BRØD SOM TILLEGGSKO ST"-EPOKEN

Brødet er bli,tt filmkjendis. Etter et l angt liv i skyggen av an,dre, tilsyn e latende mer verdifulle matvarer, er d et endelig havnet i rampelyset. Nå figurer brødet, og dets foreldre ko rn og melk, på avisenes førstesid e r rett som det er N å er det såmenn også laget en fil m om brødet. « Brød og Ernæring » he t er den, og forleden dag ble den fo r første gang vist for offentlighe t en. Ingen glamorøs film, men en ko r t og saklig sak på 15 minutter, de r brødets rette plass i kostholdet le g ges frem nøkternt og greit, skal vi t ro « Nationen,;,s utsendte medarbe i der på den nylig avholdte presseog prøveavspilling

Man får vite hvilke verdifulle nærin gsemner brødet inneholder. Filme n forteller hvordan brød bør passe s inn i kostholdet sammen med an dre matvåarer. Og ikke minstd e n rydder en del inngrodde vrangfor estillinger og veien. Slike som at ma n blir tykk av brød. Eller at loff er farlig for tennene. Begge deler er like galt.

Samtidig får man et kort innblikk i h va som virkelig er skadelig. Slikk e rier, knask, sukkerholdige leskedr ikker, fet mat - og for mye mat Rø king og stress.

Det er Handelsmøllenes Fellesko ntor, med økonomisk støtte fra St ate~s Kornforretning, som står bak fi l men Statens ernæringsråd har st ått for den faglige veiledning, re-

presentert ved faglig leder Eva Homb Dessu-ten har dr. odont Harald Ulvestad ~g husstellærer IngerJohanne Ulvestad vært faglige konsulenter.

Kontorsjef Agnar Moe i Handelsmøllenes Felleskontor sier til bladet at filmen er beregnet til bruk i grunnskolens øverste klasse i heimkunnskapsundervisningen Men den vil passe inn i enhver form for voksenopplæring også. Dessuten håper man at den skal bli brukt som forfilm på kinoene Den er godkjent av Statens skolenevnd

Sett fra myndighetenes side kommer denne filmen som bestilt akkurat nå. Selv om den bebudede stortingsmelding om ernæringen ikke er kommet ennå, er det klart den vil komme til å understreke betydningen av å få opp forbruket av korn i kostholdet. Nylig har da også landbruksministeren vært med på å lansere en ny og bedre brødtype ( Se reportasje i forr. nr. av « B-K » ) Tidligere har det vært smått stell med opplysningsmateriale for skolene om brød. Men så er det da heller ikke så mange årene siden man lærte i skolene at brød er tilleggskost, som man bør begrense bruken av.

Det er bl.a. slike vrangforestillinger alle gode ernæringsmakter nå prøver å komme til livs. Bl.a gjennom filmen « Brød og ernæring »

neumatisk kakepynter

LONDON

En maskin drevet med trykkluft so m automatisk dekorerer en kake fa gmessig på 15 sekunder, er konst ruert av et britisk firma Arbeidsb ordet er 7 6 cm høyt, lengden er 12~ cm og bredden 76 cm Det er l a get av rustfritt stål og nylon. M askinen er luftdrevet med et trykk p å 5.62 kp / cm2.

Standard utførelse av maskinen

har to beholdere for ingredienser tilknyttet ett av fire dekorasjonshoder. Forhåndsinnstilling gir inntil 8 blandinger i farger og mønstre etter kondi1torenes ønske. Som materiale benyttes kremfløte, is, geleer og vanlige sammensetninger av kakepynt. Kaker i størrelse 15 cm til 30 cm kan dekoreres For å oppnå en sentrering benyttes gjerne en roterende skive i kakens størrelse.

DRUESUKKER I KAKENE

Enkelte bedrifter har i den senere tiden begynt å bruke en blanding av druesukker og farin i kakene I Trondheim bruker enkelte opp til 50 ¼ druesukker. Grunnen er den kraftige prisstigning på farin vi har hatt her hjemme den siste tiden.

Bakermester Bjarne Landvik, BKLF, sier at tilfellet i Trondheim er noe spesielt.

- At man bruker en så høy blanding som 50 ¼ druesukker er noe uvanlig, og jeg synes det høres noe høyt ut. Stort sett brukes -druesukkeret i mindre grad i gjærbakst. Sukkeret har ikke så høy søtningsevne som vanlig farin, men jeg tror ikke forbrukerne vil merke noen forskjell i smaken.

- Jeg tror ikke dette blir aktuelt i lengre tid. Farinprisene er på vei nedover, og når prisene synker blir det ikke snakk om å bruke druesukker, mener Landvik

Alkoholreklamen ble forbudt 1. april

Den nye alkoholovens bestemmelser om forbud mot reklame for alkohol ble endelig besluttet iverksatt i statsråd primo mars. Regjeringen har gitt forskrifter om delvis gjennomføring av paragraf 55 B i loven.

Forkriftene går ut på at det fra 1 april i år er forbudt å reklamere for alkoholvarer i trykt skrift. Den delen av paragraf 55 B som gjelder annen reklame enn annonser i trykt skrift, slik som reklameskilter og lysannonser, er ennå ikke satt i kraft. Regjeringen mener at de som har slike innretninger, trenger en viss avviklingstid. I samarbeide med berørte organisasjoner vil Sosialdepartemtentet utarbeide nærmere forskrifter om denne typen reklame Forbudet mot alkoholreklame i trykt skrift gjelder aviser, ukeblad, tidsskrifter m.v. Forbudet omfatter også andre trykksaker, o.a. løpesedler, plakater og lignende.

" Baki " - produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr bord 19 24 10)

Funksjonell bakgrunnsmusikk via Televerkets linjenett.

Ny musikk hver dag24 timer i døgnet

Tilpasset DERES behov i - KONDITORIET - BAKERIET - UTSALGET - KAFETERIA - REST AU RANT

V i bygg er ut vå r t nett o ver hele l and et BE OM INFORMASJON OG REFERANSER

Wdm Thranesgt 84B Tlf ( 02 ) 37 19 80

Kwik Lok

Poselukkersystem med

trykkbare kl ips

Forbrukervennlige lukkeklips - posen kan åpnes og lukkes igjen

Halvautomatmaskin inntil 30 pakninger pr. min .

Heiautomatmaskin » 120 » » »

Systemet brukes av over 80 bakere : i Skandinavia - hvorav l 0 i Norge

Kwik Lok stiller ut på lnterpack i Dusseldorf i Hall 9, Stand 9049

ENEFORHANDLER :

WOHL PACK

Postboks l 08, 1312 SLEPENDEN

Telefon : p ri va t (02) 5 4 20 82 el ler el o Ha Ive rs en & La rs en A/ S (02) 37 29 10

DET

ER IKKE ENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Hærverk for flere tusen kroner er i løpet av nyårshelga forvoldt ved Goman-bokerie t i Mo i Rana. Del var el sørgelig syn so m mølle falk fra bakeriet da de kam til an le gget ned ved Taraneskaia Maskiner og uts tyr var ødelagt -,- og brød, telefoner og an dre ting vor slengt , omkring inne i bakerie t og utenfor ve/Jigene.

Ugjerningen er trolig utført i løpet av ny ttå rsnatten De ubudne og ustyrlige gjester har Ialt seg inn ved å knuse en vindusru te , og så åpne vinduet Inne i lokalet var de t raseri noe forferdelig En regnemaskin, ste mplingsuret, en brødpakkemaskin og flere te lef oner var ødelagt. To av telefonene var levet løs og kastet ul av vinduet , sammen me d diverse brødvarer Brød var også slengt om kring inne i bake r iet.

* Bakermester Oscar Stubberud i Hønefoss har sluttet med sin geskjeft og overlatt ba keri og forretning ,til andre Han har bedt om å bli fritatt som medlem av prøvenevnde n i konditorfaget . Rådmannen har innstillet på ol søknaden blir innvilget og al kondi t or Finn Pettersen velges i stedet

* Ragnvald « Jackson» Johansen fyller 70 år den 24 januar. De som kjenner ham ve t nok hvorfor han ennå er i sitt livs form So m bakermester i Fredrikstad Brødbakeri va r han i årrekker den aktive lede<. Først om 'fCrgenen og sist om kvelden, og alltid re de TIi å ta det tyngsle løftet En mann so m •til fulle fortjener å nyte silt otium i pe nsj onisttiden

* Rosslngs bakeri I Porsgrunn ble hjemsøkt av tyver en natt til søndag midt i januar 111esl sannsynlig var de lokket av avishist o ;ie ne om vesketyveriet som skjedde fra sa mme firma uken i forveien Da tok tyven 50 00 kroner og slengte fra seg 7000 kr Hv is de som nå brøl seg inn i bakrommet ho s Rossing hadde fest nyhetene bedre ville de selt al det bare ved et tilfelle befant se g så mye penger der - For nå ble del na t urligvis ikke annet utbytte enn noen kake r

* f•llesbakerlet på Bømlo begynner nå å nærme seg fullførelsen. Det vel 1000 kv adratmeter store bygget ruver nå godt ved Sa kseid, og installeringen av maskinene kan nå snart begynne Det er 8 bokere som skal ha sitt levebrød i denne virksomheten, ag

alle de 4 bakeriene på Bømlo er nå altså slått sammen

En får et moderne produksjonslokale, og tidsmessige maskiner. Tilsammen skal denne investeringen koste bakerne 2 ,5 mill kr ., men fra manges synspunkt var det nødvendig med el slikt tiltak. Skulle en ha mulighet til å være selvforsynt med brød på Bømlo i fremtiden var det nødvendig med en sammenslåing, og bakerne får nå en mer normal arbeidstid

I mars / april håper man å komme igang med produksjonen med bakeriet på Sakseid Delte har forøvrig fått el meget heldig stedsvalg , da det ligger i sentrum av kommunen, og en således kon få en mer rasjonell utkjøring.

Går en 50-60 år tilbake i tiden så fortelles det al der var ikke mindre en 5 å 6 bakerier i Hellen , et på Bjerge og el i Åvik i Vest-Agder Delte hørte i sin helhet til den gamle Spangereid kommune Men tidene endres, bakeriet på Bjerge ble nedlagt og el nytt ble oppført på Svennevik som jo var mere sentralt Når det gjelder Åvik så er bakeriet her forlengst slutt For Høllens vedkommende var der lenge 2 bakerier , så ble del og nå er også dette slutt slik at der i dag l kke er el eneste bakeri i drift i hele den gamle Spangereid kommune og elter hva vi får opplyst så er der nå bare 2 bakerier i hele Lindesnes kommune, dvs. et på Vigeland og ell i Buhølen - Alt skal i dag senleraliseres til store enheter og slik også med bakeriene, men om det kjøpende publikum har noen fordel av dette vil bare fremtiden vise

* Hollywoods største grovbrødelsker og - baker er skuespilleren Robert Redford . - Jeg vil ikke akkurat påstå al de er verdens beste brød , sier hans kone Lala,men de er gode, og han er meget stolt av dem. Men det blir heller smått stell med bakingen på grunn av filming

* Vær forsiktig - lørdagsbaker: Staten ser deigl sier « VG » s philosophiske moralekspert Loffen

* En gruppe leger i Beirut har rettet en henvendelse til den libanesiske regjering og krevd at det bl ir innført importforbud mot tørrgjær fra Tyrkia og al del bli r forbudt å bake brød ved hjelp av slik gjær i

Libanon - Legene begrunner sitt krav med at undersøkelser de har foretatt viser al den tyrk iske gjæren inneholder kjemikalier, som fører til impotens hos menn og fremkaller sykdommer hos barn og gamle mennesker.

* I forslandarskapsmølet i Kvinnherad Sparebank er del vedteke å føra opp eil forretningsbygg i to høgder på Sunde. Heile andre høgda og eil forretningslokale i første høgda skal leigast ul til Sunde Bakeri og Konditori A/S, som skal driva bakeri og utsal I første høgda vert del elles nye og tidhøvelege lokale for banken sin Sunde-filial. Det nye firmaet som skal leiga i bankbygget er ein samanslulning av L Olderkjær Bakeri og A Sveio Bakeri på Sunde , som no går saman og leiger lokale som gjev høve til stor utviding og rasjonalisering av verksemda.

* Alle lill eldre i Øst-Telemark kjenner John Pedersen. Han har gjennom årene vært å treffe i alle daler og over alle fjell i all slags vær og føre Søndag 1 februar fylte han 75 år Nå er han en slags pensjonist Aldershjemmet har han langt oppe i Vindeggen et sted.

Før i tiden drev John Pedersen flere bussruter sammen med broren Herman og mange passasjerer har disse brødrene fraktet frem i Telemark Delte var en jobb som bød på litt av hvert i den tiden. Moleriellel og veiene var dårligere enn nå og skulle de fram målte de for en stor del ta vinterbrøytinga sjøl Redskapen var en liten vingeplog på Dodge'n - ikke rare greiene å gå laus på Reshjemheia med I Sene re gikk brødrene Pedersen over til å sørge for godtfolks daglige brød i me r direkte former - John bakte mange kaker og brød på Skogen på Notodden Folk var godt fornøyd med både kakene og brødene , John bakte flere og « butikk e n» gikk fremov er

* Brødrene Johansens Hjemmebakeri er nettopp flyttet inn i nye lokaler i et bak eri bygg de har ført opp eller Lausgard svegen ovenfor Hov ved Gjøvik Nybygget har en samlet gulvflat e på 430 kvadratmeter , fordelt på lo etasjer I underetasjen har man velferdsrom , et romslig kjøle - og fryselager , maskinrom , rom for skrelling og koking av pot e ter , samt et rom hvor produksjonen av smultringer foregår En stor hall

sLaODer • sLaODer • sLaODer •

for produksjon av lefse og lompe legger beslag p6 det meste av overetasjen

Brødrene Johansen har satset p6 moderne maskiner og tekniske hjelpemidler og produksjonen er lagt opp s6 rasjonelt som overhodet mulig. Bedriften tar da ogs6 sikte p6 6 øke produksjonen ganske radikalt, i første omgang fordoble den, forteller en av brødrene. - Bakeribygget er oppført i Leca-blokk og gulvene er lagt av ferdige elementer. Overbygget er i tre.

Det er vel 4 6r siden de tre brødrene Johansen startet opp med hjemmebakeri i Hov , og inntil n6 har de holdt til i kjelleren under privathuset til en av dem. Firmaet var drevet som en ren familiebedrift der hustruene til de tre arbeidet sammen med sine menn. Salget, som hele tiden har foreg6tt fra egen salgsrute som kjører det meste ov Vestoppland, økte raskt, og etterhvert ble det behov for b6de større lokaler og flere ansatte. En del nye ble inntatt da de nye lokalene ble tatt i bruk, og i dog beskjeftiger bedriften 15 kvinner og menn. En ov brødrene kjører salgsruten I tillegg til de faste kundene en hor fro før, · legges det n6 opp nye ruter, og brødrene Johansen ser det ganske realistisk 6 fordot;le salget fro denne ruten. I kroner og øre vil det si at salget i 1975 vil n6 opp i co. 1,3 mill. kr

* - Det er kona som do blir sjef for bakeriet, sier Nils Johansen fra Mårnes - monnen som har pioner om 6 sette igang lefsebakeri I Gildeskål. - Vi har f6tt de første maskinene, og vi kommer vel til 6 begynne s6 sm6II med det oller første. Før vi sender noe uet p6 markedet, m6 vi være sikker p6 ol vi har førsteklasses kvalitet.

Men hvordan kom du p6 lanken 6 starte med noe slikt?

- Man kan jo filosofere litt. Hvorfor skal vi her i Nord-Norge kjøpe bløtkake-

Vi gratulerer

bunner fra Danmark og Sverige? Hvorfor skal vi kjøpe lefser fra Syd-Norge og smultringer fra Hallingdal? Kan vi ikke like godt lage det selv? Det er igrunnen det som ligger bak disse pionene v6re.

I sokkeletasjen hor jeg vel 100 kvm fri gulvflate, og eksperter jeg har hatt til 6 se p6 dette mener del Hgger godt an Det er ogs6 drevet en del markedsanalyse, og den viser positivt resullol Vi tror al dette skal komme til 6 g6 godt. Problemer med arbeidshjelp er det ikke. Do den første notisen om dette sto i ovisen , var del el par damer som med en gang kom og spurte etter jobb.

- Du ser, dette er på landet og her kan « kjerringene» litt av hvert Hvor mange onsalte det vil bli f6r utviklingen vise P6 det arealet jeg hor er det plass til 10-1 2 ansatte, men i første omgang blir det 3-4 Det er bedre 6 begynne lill forsiktig og s6 heller utvide etterhvert hvis det g6r godt Hvor stor investering m6 til?

70-80.000 kroner.

Og navnet p6 produktet?

Det blir Nordtun. Bakeriet skol hete Nordtun Lefsebakeri. Nordtun er nemlig navnet p6 tomten v6r, sier Johansen.

* Norges Husmorforbund g6r mol forslaget om forbudet mot lørdagsarbeide i bakerier, heler det i et brev til Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Husmorforbundet mener at el forbud vil kunne skape presedens for flere og mer generelle forbud mot arbeide p6 lørdag En slik utvikling finner vi som forbrukere meget bettenkelig og frar6der derfor p6 det sterkeste den foreslåtte loven om arbeidstiden bakerier, heter det i uttalelsen.

* Ålen Hjemmebakeri er begjært konkurs av Holtålen kommune. Boet er under skifte -

rettens behandling og advokat Jentoft Søre nsen, Trondheim, er oppnevnt som bobestyr e r S6vidt man erfarer er del til nå reist kr a v fra 30 kreditorer Ålen Hjemmebakeri har vært en familiebedrift, og hor for det me s te vært basert p6 deltidsonsatle. Det var e t enstemmig kommunestyre i Holtålen so m vedtok 6 begjære bedriften konkurs. Kontorslef Johan ' Heir i kommunen sier a t man har gode forhåpninger om å 16 i ga ng ny drift ov hjemmebakeriet.

Kommunen har en del kontrakter p6 hå nden som er interessert i å overla og star te opp igjen driften av Ålen Hjemmebakeri, me n før dette kan skje er det endel ting som må avklares Det er derfor usikkert når baker ie t kan komme i drift igjen, opplyser kontors jef Heir

For tiden er saken inne til behandli ng i skifteretten, etter at bedriften ble begjæ rt konkurs for ca en måneds lid tilbake De t vil ta noe tid før skifteretten har sluttb ehandlet saken og foreløpig avventer ma n denne behandlingen.

Av de ting som må avklares før drift e n eventuell kan tas opp igjen, er Helseråde ts godkjenning. Bakeriet holder til i en gamm e l trebygning (som tidligere ble brukt til skol elokale). Forskjellige ting m6 utbedres f o r at lokalene fortsatt kan brukes til baker ivirksomhei. Virksomheten medfører mye me lsleøv, som igjen gjør al det har lell for 6 danne seg veggdyr.

* Grong formannskap vil foreslå overfo r kommunestyret at kommunen går inn so m aksjonær i et aksjeselskap under navn e t Krlna Lefsefabrikk A/S, som vil etablere se g i Grong, og at kommunen tegner 55 aksje r a 1000 kroner. Det forutsettes at kommune n blir representert i selskapets styre, men a l nærmere bestemmelser om dette fastsettes i vedlekts form under selskapets formelle konstituering.

Bak selskapet slår Kåre Viken, Brødren e Viken A/S, A. Hamstad, Odd Brenstad og Rolf Tellefsen Det er søkt om støtte og ti lskudd fra Distriktenes Utbyggingsfond. Dersom Grong kommune deltar med en aksjepost på 55.000 kroner vil den totale aksjepakital bli p6 160.000 kroner Denne summen tilfredsstiller utbyggingsfondets krav t il egenkapital.

Bjarne Ravnestad, 6770 Nordfjordeid, 24. mai, 55 år

Harald Firing, Oslo, Olav N. Nikojaisen, 2150 Årnes

Olav Hovland, 5840 Hermansverk, Eilif Høier, 8530 Bjerkvik, Asbjørn Moe, 8850 Herøyholmen,

Spesialbakeri i Oslo

4. 27. 20. 24. 23. mai, 70 mai, 70 mai, 50 mai, 60 mai, 65

år år år år år

i egen pen villaeiendom i mur med stor leilighet ledig for kjøper må selges p.g.a eiers sykdom. Driftig baker som også har fam. som kan delta i driften, kan regne med stor inntekt. Det fordres min. 50.000,- kontant. Resten på meget gode betingelser.Skriftlig henv. med personlige opplysninger.

B.m. Gullkantet tilbud.

Formannskapet går videre inn for at kommunestyret vedtar 6 reise et kommunalt industriutleiebygg og at ca. 600 kvadratmete r av dette leies ut til bedriften Krina Lefsefabrikk A/ S• *

Etter suksessen med norskavlet bygg i brød skal n6 ogs6 havre brukes til brødbaking. Brødfabrikken I Trondheim er førs t ut. Havrekneipp som brødet kalles har fro midt i mars vært i salg i byens butikker.

* I forbindelse med at Skien og Porsgrun n samorganisasjon vil aksjonere mol bakerier som arbeider på lørdag, hor Telemar k Arbeidetrblad f6tt opplyst al i tillegg t il EPA og Grenland Samvirkelag har også ba · keriet til Jens Nordby lørdagsfri.

*

Det virker som om det ikke er noen hu smødre i Tindlund- og Greåker-område t som er interessert i å bake med gjær. Ifølg e

- Det må skje noe re gelmessig, si e r W. Andersen på Gjøvik

De t først e serverings-konditoriet i fam ilien Andresen på G jøvik ble åpnet i 1930 me<l 4 bord og 20 stoler S id e n den gongen hor man utvidet og modern ise r t 6 ganger I dag e r d e t 250 s itteplass e r i el 430 kv m stor t lokale Av dette areal g&r det bort 50 kv. m t i l kjøkken og 3 kv m til oppvaskseks jon.

Pu blikums reaksjon på d e t nye lokalet i Stor g aten 10 har vært meget positiv Interi ør arkitekt Kjell Ricardsen , Oslo , har hatt ans va ret far møbler , farver og planløsning

Le verandører ellers har vært : Kjø k kenutstyr og d isk , Elektrolux Industrier Op p vaskanlegg fra Berkel A/ S , Dos e ringsapparat fra Lilleborg, Fry se- kjølerom fra Fjeld Kjøleservice , Mø b er fra Bi ri - Møbler og A/ S Inventar

Sar ps borg Arbeiderblad har i hvert fall ikke en e neste meldt seg på til kurset « Vi baker me d gjær » som « Forbruker- og H&imstellne mnda i Tune skal selte i gang i Tindlund sko le - Vi farslår ikke r i ktig hva som kan være gru n nen , s ier Kari Langsæther til « SA » På et t i lsvarende kursopplegg v i hadde på La nde måtte det settes i gang to kurs Men mu li gheten far igangsettelse av kurs på Tin d lund skole er fortsatt t i l stede

*

Noen bakerier i Grenlandsområdet har nektet å godta overenskomsten som gir ba kerne fem dagers uke og lørdagsfri. Disse ba ke riene annonserte med fersk lørdagsbakst og s kapte dermed problemer for de bakerier so m har godtatt overenskomsten

* « LAFFEN » som er « VG » s faste livskunstner og filosof , skjønner godt bakernes av a nsekrav Det gjelder jo levebrødet!

* Det er foretatt moderni seri ng t i l 200 000 kroner ved Reros Samvirkelags bakeri

(kombinert heve - og kjøleskap) er installert i bakeriets lokaler på Nilsenhjernet. Det nye utstyret ble tatt i bruk i begynnelsen av mars Monter i ngen av utstyret tok en måneds tid , og Røros - baker iet måtte da legge s i n produksjon til Samvirkebakeriet på Os Bakermester Ole Kirkbakk regner med e n To nye evner , oppslagsverk og antirask-skap

innkjøringsperiode på 14 dager far bli riktig kjent med del nye utstyret Røros Samv i rkelags baker i forsyner Domus og samvirkelagene ned til Haltdalen med bakervarer Rundt 400 brød blir produsert hver dag ved bakeriet , og på fredager går produksjonen app i det dobbelte Tre mann er ansatt ved bakeriet foruten en pakkerske

Forts fra side 163

Lage et enkelt, oversiktl ig regnskapsopplegg som bl.a viser hvor store kostnader og inntekter som oppstår i hver enkelt del av bedriften ( produksjon, ekspedisjon, hver enkelt but ikk osv )

Føre salgsstatistikk for hve r t utsalg ( og eventuelt engrossalg) ov er en prøveperiode. De t i c v : I kunne v ise hvilke varer det elges lite og mye av på hvilke dager og i hvilket utsalg. 3-4 ukers registrering bør kunne gi et bra bilde av forholdene.

På tilsvarende måte lage en statistikk over produsert mengde av de forskjellige sorter pr dag i en 3-4 uker s per'.ocle.

Disse punktene b ør k unn e tjene som grunnlag for å vurdere lønn-

somheten i utsalgene, hvor lønnsomme de enkelte produkter er og likeledes si noe om muligheten for endret produksjonsopplegg. Og har man klart det, er man kommet langt. Norsk Cerealinstitutt står til tjeneste om noen skulle øn ske å prøve en slik eller annen analyse.

Hva var det VL sa?!

Forts. fra side 160 les som tilsettingsstoffer når d e t forut en å inneh olde fett , sukker og andre råvarer og så i nnehold e r tils e ttingsstoff er med sikte p å at preparatet skol tilsettes næringsmiddel.

Se lv am mon ikke kjenn e r innholdet i de fleste av de markedsførte preparater er d et grun til å regne me d at d e inneholder

KOMPONENTER MED EN KLAR DEKLARASJONSPLIKT

Det er i olle foll uheldig og i strid med forskriftene at mon ikke hor no e n ov ersi kt ove r hvo som egentlig bruke s av det so m går inn und er d ef inisjon en for tils e ttings sto ffer

Byvet e rinær en i Tønsb er g e tt e rlys er i d en sammenheng at fortegne lsen over godkjen te tilsettingsstoffer blir supplert med en ajo u rført liste over de produkter som til enh v er lid e r på markedet

Tønsberg offentlige kjøtt - og næring smiddelkontroll hor via fylkeslegen i Vestfo ld også gjort en henvendelse til Sosialdepar t ementet med anmodning am at en slik li st e blir inkorporert i fortegnelsen over godkjen t e tilsettingstoffer, opplyser byveterinær Ar v id Haugan i sin årsrapport.

WIENERFYLL MASSE

Kvalitet som kundene foretrekker.

Oslo Kjemiske Industri

L' Orsa & Clausen A/5

TLF.: SENTR.B. 20 8918 DARRES GT . 3

Når det gjelder selvklebende etiketter

Det er vi som er produsenter av denne selvklebende etikett som leveres bakerier over hele landet Baker- og Konditormestrenes Landsforening valgte oss som leverandør på grunn av kvalitet og pris. Vi har spesialisert oss på etiketter for bakerier. Har De behov for en lekker etikett , f.eks i gull og farger? Kontakt oss Rimelig , kort leveringstid.

ERIK W. ARNESEN A/S

Vitaminvn 11, Oslo 4, Telefon 15 34 45 - 15 64 50

HS. Einrichtungen. Hellmut Schellenberger

Walluf hei Wiesbaden

Spesial fabrikk innen kjøling og klima komplette butikkinnredninger.

Det mest moderne og gedigne. Deres butikk planlegges av tyske interiørarkitekter som kan dette! Uforbindtlige forslag. Utstyret kan lett tas ned og flyttes. Skreddersydde kjøle- og bakervaredisker og hylleseksjoner

Be om uforbindtlig tilbud og referanse, sammenlign priser, men først og fremst utstyret!

Her er det ingen papp eller drapert f,iskegarn Det er kvaliitet.

ENEFORHANDLER FOR NORGE

0. van Vuuren

Næringsindustri Blomsterveien 4 2000 Lillestrøm Tlf. 71 60 81

STØRRE OMSETNING TILLATER LAVERE AVANSE

NYHET!

- Makronpulver som bare skal tilsettes vann.

- Unngå kvalitetsprobleme r,

- Oppnå jevn, høy kvalite {hver gang)

·- Spar tid og penger

- Snakk med vår representant eller