Issuu

'DUELL ';. FORUM . FOR .FRI MEN·INGSU.TVEKSLING

O·m ,,brøduken." · i .Vestfold

·og sådant · ··merl

Herr Redc(ktør:

Det er en absurd ide å a~rangere en «brøduke» for å få folk til å spise mer brød. ·

Det · er en latterlig tanke at ba - · kerne og forretningers betjening i ., løpet av noen dager skal ha opparbeidet seg slike: ~unnskaper _ 0'!1 · · kosthold og ernæring at de skal få folk til å spise nier.

Hadde · bak.erne bekjentgjort at pe tjened or lite så b ~folkningep må; hjelpe oss til større omsefning ,r. ville: ~et vært realt, men å oppfordre ti l: større.~ forbruk ute at de samtidig nedsetter -· de ,. skyhøye bJ;ødpri~er,: kan jeg .i~ke gå med på : ~ : ,· , Ved å innføre brød ~il suppe og · varm mat · blir det ernæringsmessig; et riktigere kosthold, ,hevder bqlter ...rie. Neppe. Svenskene bruker' ad -' ~killig mea brød, men til dette kre-, ~es sniør og pålegg. Til suppe 9e :.l pyttes flatbrød av in ange, og · det; · smaker bedre enn tørt brød. .3 "

Ost, ~ild med varme poteter og : brød er svenskenes rett før den varme mate~. Men det er ikke slik de

norske bakere mener. Brød uten sinør ·,og pålegg e{ ingen delika, tesse, m~n da får man igjen en ' mengde kalorier. Det heter i bakernes reklame at 100 gram brød ikke inneholder mer enn ca. 1,5 gram fett. Men hvem klarer å spise så meget brød uten smør? Jeg har forsøkt, men det tok •ikke lang : tid å gjøre om d!;!n beslutni~g bet må være en fordel for lande t at det ikke lenger går nied så me get korn som tidligere. Kanskje vi -kan bi-ø.dfø '·oss selv Jeg og mange med meg kommer ikke til å spise et gram • mer korn enn tidligere, men jeg har moderert på smøret I plantemargarin). Hadde det vært et opprop med f. eks.:: • Spis mer fisk skulle jeg gjort det, hvis den vår blitt billigere. Og heller i~ke til fisk behøves brød. _..:, Men jeg må innrømme a~ jeg savner en ting; nemlig .Aug. Olsens · tykke, utmerkede knekkebrød, de· runde · store pakker var i hvert hjem. Nu går det på vårt gode flatbrød.

Tønsb~rg.

M. H.

·* Det er klart at man kan diskutere om en brød-uke-kampanje • er latterlig eller ikke.

, For vår næring er dette unødvendig. Vi ø'nsker, i samråd med em(&:. r j ngsekspertene, å øke brødforbru" · ket~ samt opplyse om at det brød · som fortæres ikk~ er fetende. ·

* Se forøvrig artikkel på side 136.

-'. Og

. .

avansestopp

Hr. red. ·

Samvirkelaget Steinkjer har hevet prisene på brødvarer etter at regjeringen har vedtat~ avansestopp. Samvirkelagene hevder selv i ma nge _ tilfeller 6 være i en moralsk opphøyet stilling i forretningslivet.

Alle kjenner vi slagord som «Rik: tig prio -og «Tryghet i S-laget». Hvordan harmonerer dette med å heve prise ne på varer når det er nedlagt forbud mot dette? Kan kanskje styreformannen, som synes å · være ekspert i bakerispørsmål, forklare dette? · ·

Steinkjer i mars.

Forbitret kunde

* Startpistol er avsendt,! Noen bedre?

'Lørdags-ri med · ~~gull

i ~munn"

Hr. red.

Jeg ser i «Baker-Konditor» nr • 3 1974 at det er - ikke alle som · er enige med Victor H. Holte's syn på lørdagsfri. Er det noen av de herrer so m er imot lørdagsfri, som har undersøkt blant de bakere i · NordNorge som prøv'et dette : 1973. Alle S!Jm jeg har snakket med er forbauset over det fine resultat~t både økonomisk og kvantu msmessig. Sk~I vi ikke væFe enige om at nu er det frykten som også gjorde uts/aget da yi skulle ha påskestengt; Er det noen som vil til~a~e tii det gamle gode at l:,akerne skulle begynne Langfredagsaften kl. 22, for å få holde åpent · på Påskeaften? Jeg vil be de av mestrene som, fry.lct~r- lørdagsfri om å gå sammen og bli enige om at forretningene og bakerienes skal steng~s! Prøv dette en sommer!'

La oss ikke male fanden på veggen før vi får en spiker til å heng eham på! ·

Victor H. Holte er en mann som ser fremover og om noen år vil alle innse at han hadde rett. Utviklingen kan vi ikke stanse, men vi kan forberede oss på den i tide.

Til slutt, kjære venner, opp med humøret og gjør som i Nord-Norge. Er du i tvil så prøv, er du ikke tilfreds så gå tilbake til det gamle. Jeg tror mange vil bli overrasket over resultatet som vil vise at Holte hadde rett.

Med vennlig hilsen.

Tromsø. Rolf Holm.

P.S. Har det bare fint her oppe, men lite 6 skape rørelse om.

DS.

Ferskt brød -og ikke dypfrystl

Hr. red.

Det er prisverdig at bakerne nå selv virkelig vil sil! et slag for ferskt brød igjen. En rekke store bakerier driver en ikke liten produksjon som de fryser ned og sli markedsfører som ferskt brød! Det er noe «moderne> som har kommet til de senere lirene og som de fleste husmødre av erfaring har fått føle mangelen ved.

Brød som er frosset ned, er ikke av samme kvalitet som det brød som ikke har vært nedfrosset. Hvis man skal være helt ærlig, burde nedfrosset brød være merket pli innpakkingen, at det er brød som er tint opp igjen. Om brødet taper noe i næringsverdi, vet ikke nedskriveren av disse linjer, men så godt som ferskt brød er det slett ikke.

Ved enkelte store høytider er det kanskje nødvendig 6 fryse ned brød for 6 dekke etterspørselen, men den -alminnelige regel burde være ferskt

brød hver dåg. Det er jo det som gir den gode smak.

Når bakerne nå selv slår et slag for ferskt brød, sli la oss håpe at det blir til virkelighet og ikke noe man bare bruker i annonsekampanjer. Den vanlige brødkjøper setter pris pli ferskt brød, uten dypfrysing! Tønsberg. rh.

Dato-

merking

av oppskåret brød takkl

Hr. red.

Jeg kjøper loff og kneipploff som er oppskåret. Nå te!'lkte jeg å spørre Oslos bakermestre om det lar seg gjøre å fli en dato på dette, men tydelig. Det har hendt meg flere ganger at jeg har fått noe som er sli tørt. Da jeg er enslig, er dette litt kjedelig.

Frysja.

Aril Halvorsen.

Heller brygg enn brød?

Herr redaktør.

Mens millioner sulter ute i verden og er demt til å de for tidlig, lever mesteparten av Europas folk Herrens glade dager i fråtseri. Etter hva bakere og bredkjørere kan fortelle er vi kommet så langt her i Norge at folk ikke vil ha bred som er to eller tre dager gammelt. Brødet er mykt og godt, men kundene skal ha varme bred direkte fra bakerovnen. Som en felge av dette blir bred I sekkevis · solgt av bakerne til dyrefår. Under siste krig lå folk nesten på bakerigulvene for å få kjøpt et bred uten merker. Da var de sultne, og ikke kresne. I dag forekommer grove tilfelle av fr6tserl. En renovasjonsarbeider fortalte felgende, I en av søppelsekkene var det kastet et helt bntd. 1/~ kg margarin og en stor spekepølse. Men vent av alt, på bunnen av segkken lå det en god del skillemynt i kabber.

I fr6tseriets fotspar går ferden fra pol til pal for å få klept alkahol. I butikkene er satrlig pilsen i skuddet, og Norge har i dag tusenvis av alkoholister.

Tragediens siste akt: nervevrak. Moss,

Blarne Bendiksen.

Hvorfor varm mat i skolen - eller_ hva • • er I veien med smørbrødpakken?

Hr. red.

Det opplyses at Oslo kommune skal gå igang med å servere et måltid varm mal midt på dagen, som en prøveordning ved en Osloskole. I den anledning melder det seg mange spørsmål som det ville vmrt interessant å få klarlagt.

Det første er om varm mat er så sunt?

Det forekommer meg nettopp i vår tid, at der er en voksende forståelse for al hele vårt kosthold ber legges om hvis vi skal holde kroppen frisk og redusere antall sykesenger. Det finnes folkeslag i India hvor ingen av våre sivilisasjonssykdommer finnes, heller ikke tannråte, men så lever de utelukkende på vegetarkost og koker heller ikke maten. Fisk kan ikke holdes varm lenge, og grønnsaker taper sterkt i næringsverdi av samme årsak. Den varme retten kommer vel da til å beslå hovedsakelig av lapskaus, kjøttkaker eller lignende.

Hvis forsøket faller heldig ut, hvilket vel vil si - om barna har lyst på varm mat to ganger daglig, eller om de foretrekker å sløyfe middagen når de kommer hjem, skol da varm mat serveres ved alle Osloskoler etter hvert? Hvor mange kokker og potetskrellere må ansettes? Hvor meget kjøtt vil det gå med til Oslos ca. 50.000 skolebarn? Hvor mange containere av rustfritt stål må kjøpes inn? Hvor mange mål skog vil det gå med årlig for at barna skal kunne kaste 50.000 papptallerkener daglig? Hva vil skje med restene som vi vet blir igjen når det er umulig å beregnet hvor meget som blir spist hver dag? Har noen tenkt på at man fak-

tisk blir mere « giddalaus > etter et tyngre m61tid enn etter et lett?

Til slutt , n6r skal vi slutte med var ødsling med ressurser når vi vet at mer enn 80.000 barn daglig dør av sult i andre deler av verden? Vi vet at det beiteland jord som behøves for å fore opp dyr til e tt menneskes livsopphold av kjøtt ag melkeprodukter er fem-seks ganger større enn det som kreves for et menneske som lever av planteføde direkte ( Erik Dammann: Fremtiden i v6re hender). Hva er i veien med smørbrødpakken, som jo barna må venne seg til allikevel, den dagen de g6r ut i arbeidslivet og møter virkeligheten som den er?

Oslo i mars. Anne Sofie Rlcker.

Vi er så enig, så enig. Hvorfor i all verden skal det nå tvangsinnføres svenske tilstander også her i landet? I Sverige er det stat og kommune som etterhvert har tatt over foringen av slavene (skatteslavene I • La oss stoppe idiotien og byråkratenes fellesbespisningsplaner.

Skolen og arbeidslivet

Hr red.

Fra tid til annen kan en gjennom leserspalten i avisene og delvis i fjernsynets debatter ellers spore en viss bekymring når det gjelder skolen og arbeidslivet - Stortingsmennene og fagfolkene er jo fulle av krav og fremmedord! Leve utdannelsessystemetl

Vi er imponert. N6r alle skal være utdannet som planleggere og sjefer - osv , skal her bl i et herlig samfunn.

Og ungdommen svarer med narkotikaforbruk og lig ~ende , og uro og ødeleggelser. Hvorfor ikke omlegge den 9-10-6rlge skole til delvis yrkesbetonte linjer?

Oslo. Sverr~ Jonsson ~·

Bedre

sent; :

. I

a r1e -

Hr. redaktør : '

• Skulle dette ikke være sli interessant, kan du bare la det gli i det store romslige . arkivet/· « papirku r~

ven >. Det er mange ting i verden som burde vært «døfødt » og ha havnet der, men jeg hliper du forstlir meg. Om man ikke akkurat har evnen til li være med li oppdra, er det moro lell.

Beste hilsen P. A. Hermansen, 3950 Brevik.

*

og her er innlegget mitt:

Kemi på roteloftet

Hr. red.

sa sannelig Rolf, jeg er sa enig sla enig. Det der med det grove melet, det tror ikke jeg noe p6 heller, og jeg fores16r at de som i kke f6r kornet grovt nok, kan 96 i enga, og nebbe rett fra aksa , men da burde de ha « kras > (som bl a. tuppene har).

Jeg har vært skrekkelig interessert i brød i all min tid, ag hjemme hos oss spiser vi mer fint rugbrød, enn grovt kneipp , og andre hel-hvete produkter. Og n6 skal du høre hvorfo r : For mange ar siden, dengang jeg fremdeles hadde følelse for mine medmennesker, hadde jeg sa skrekkelig vondt av barn som hadde misdannelser, og naturlig som det var for meg som til daglig stellet med faret, begynte jeg 6 meditere over problemet. Det var isa,r < engelsk syke> som opptok meg mest, for dette var en typisk erna,ringssyke.

Tenner og benbygningen forøvrig var sterkt redusert p6 grunn av feil kosthold, som erstatning for c pup > f i kk barna sam regel havresuppe, havre og hvetegrøpp har vel mye felles, for 6 si det populmrt.

For 6 fordøye denne <erstatningen som ikke er oppløselig i organismen, g ikk dette ut over tannveggene, som p6 den maten ble frarøvet «belegget » noe de bl a. vistnok kaller fytinsyre, og denne lar seg ikke erstatte i s6 raskt tempo som det blir forbrukt, og s6vidt jeg forst6r er det den substansen som har til oppgave 6 skaffe næring til tenner og benbygning,

Det slo meg straks nar du nevnte kalkholdigheten i avføringen p6 sm6 barn. Og det har nok den samme forbindelse som er nevnt her

Det skulle være artig 6 høre· sakkyndige uttalelser om dette som plager oss.

Hva sier f.eks. var alles venn dr. tech. Schulerud?

Brevik. Fremdeles konservativ dagdrømmer.

Brødet

Herr redaktør.

Det ' sunne grovbrødet som var ener6dende under krigen 194~5, var trolig lirsaken til at folk flest ikke -~ndte tilbake til finbrødet, men valgte kneippbrød og liknende brødsorter. · I dag er kneipen neslen ene -

r6dende. Derfor er det ogs6 den bill igste brødtypen. - Vel, man eter kneip med god appetitt, og av og til et rundstykke eller en skive loff Men det finnes da grovere brødtyper i handelen, de er dyrere enn kneip, men de er 0916 drøyere enn kneip. Det bør bli økt salg av heigrovt grød I

Porsgrunn,

Kan ikke noteres

Byvandrer.

på Oslo Børs

Herr redaktør.

I de senere uker har man nesten ikke kunnet lipne en avis eller et blad uten at begrepet HUSMOR og verdien av kvinnen som sliden blir dissekert og vurdert i kroners verdi. Begynner vi ikke nli li gli vel langt i li omregne alt i penger? Vi som i idag har nlidd en forholdsvis moden alder, har vel i alle tilfelle foreldre som har prøvd hva blide slit og forsakelse er for li skaffe oss utdannelse og gode klir. Jeg kan ikke tro at folk av min aldersgruppe, ved tanken pli sin egen mor, ville falle pli li regne ut hennes vekt i gull, uten li fli vond smak i munnen. Hennes verdi lar seg nemlig ikke fastslli pli Oslo Børs. Romantisk syn? Sli langt i fra. Vi sli godt hennes strev for en stor barneflokk, og det uten noen barnetrygd li heve eller daghjem og barnehaver til li oppdra flokken for seg. Oppdragelsen tok hun seg av selv, nemlig. Resultat : Vi har en skjønn, trygg barndom li huske, en mor som alltid var der vi trengte henne, men som var klok nok til ogsli li stille krav til oss slik at vi var med om ansvar for hiemmet. -

Ett begrep ber'i'res nesten aldri i slike artikler: hva med kjærligheten mellom mor og far i et hjem? Hvis den er tilstede, kan det da ikke være mulig at man glir omkring og regner pli hvem som skal gjøre hva for hvem? Våre foreldre tenkte pli oss, dagens foreldre tenker pli seg. Jeg tenker jeg sier med Goethe at «da liegt den Hund b~graben».

, Hilsen eneforsørger, husmor, tenliringsmor •

· I BA-messen • I

D(isseldorf

er velkjent over h~le verden og på denne messe vil en kunne få se det all.er meste utstyr som i dag er aktuelt, innenfor ~a~er- og konditorbransjen. I BA-messen 1974 er derfor vel verdet e.n reise og som leserne av «Baker-Konditor> er kjent med arrangeres fellestur fra et par reisebyråer til messen.

Blant de ting som IBA-messen 1974 viser er innpakningsmaskiner i et. meget stort antall og av varierende kapasitet. En rekke meget anerk jente firmaer har store utstil 0 • linger som omfatter innpakningsmaskiner fra de enkleste til de mest kompliserte.

Produksjonsmaskiner av forskjellige typer, kapasiteter og størrelser vises også i et meget stort antall.

En annen ting som er av spesiell interesse er oppvaskmaskiner. Hygienen legges det stadig større vekt på, og en vil på · denne utstilling få se det absolutt siste på dette området.

IBA-mess~n og Diisseldorf er stedet for norske bakerog kondit.ormestre i tiden 11.-19. mai 1974. Bare ~n liten detalj eller en ny ide kan gjøre at ·messens utgifter blir dekket mange ganger.

Derfor - ·ta kontakt med et av de reisebyråer som averterte i «B-K» i mars og reserver plass snarest.

STILLING SØKES

··UTDRAG Av · .ÅRS- · BERETNIN~ ·-_·FØR

TRON-DHJEMS BAKERoG· KONDITORLAUG 73

So,n laugets tillitsmenn · har fungert Carl Lein, oldermann. Roar Helgesen, nestolder,nann. Bisittere : Eyolf Erichsen, Kaare Sand. Varamenn fo r bisitterne : Karl Køhler, Ørvar Helgesen. Varamann bl '. bisitt: Roar Hel , gesen • Revisor: Haakon Lein. Laugsskriver: Reidar Helgesen Skattmester: Eyolf Erichsen. Kalkulasjonsko,n., Ørvar Helgesen, Torleif Hoff, Eyolf Erichsen, laugsskriveren. Fest-kom : Magnus Helgesen, Torleif Hoff, Reidar Hoff, (!eidar Helgesen. Medle,n av prøvenemnda for båkerfaget: Roar Helgesen , ,varamann: Karl Køhler. For konditorfaget: Carl • Lein og Kaare ~and, vara ,nann 7 Roar Hoff. Pr. 31. ,J 2. 73 besto medlemsstokken av 1 O aktive ,nedle,nmer og 8 passive ~ed- · le,n,ner. Det er i løpet av liret avho ldt 3 ,nedle,nsmøter.

Vlirens tariffrevisj on medførte · en 'betydelig stigning i lønningene blide for arbeidere og fu'!ksjonærer. Dette ble delvis kompensert ved prisforhøyelse den 1. 6, 73. De fleste av ,nedle,n,nene har i lir sluttet 6 med • dele veiledende utsalgspris til ,sine engroskunder ·

" Prisene pli en rekke r6varer og hjelpestoffer har · øket ytterligere. S61edes er prisen p~ tørket frukt, mandler, valnøtter og soyaolje us_!tdvanlig l\øy. Priskrig pli ,nargarinmarkedet førte t il at prisen pli bordvare første del av liret var relativt lav, mens prisen pli alle typer margarin og feit steg ved slutten av liret Prisene pli gjær, kakao, farin, fruktkonserves, plast og papir 'har vist en stigende tend~ns, hovedsakelig begrunnet i ustabile forhold pli verdensmarkedet og en tillagende r6vareknapphel. 'fed slutten av liret ko,n en internasjonal oljekrise ' iil 6 bety kraftig prisøkning pli fyringsolje, · bensin og plast. Det ble dessuten innført

Jeg er 40 år, og har 25 års allsidig praksis i bakerog konditorbransjen, de siste 17 lir i forskjellige storbedrifter i Oslo-området, hvorav 12 år i ledende stillinger, først som konditormester, deretter som qriftssjef og de siste 2½ år som disponent. Hva utdannelse angår, så har jeg foruten IJåndverksbrev i begge fag, hanJ!elsbrev og fagbrev · r Markedsføring. Goi;le referanser. · · Nærm,;tre opplysninger gis ~ver telefon 72 15, 13.

Roald Pedersen Foss 2000 Lillestrøm

kvolerestri'ksjoner pl, fyringsolje og · rasjonering av bensin er p6 trappene. Hvordan disse tiltak vil s16 ul for v6re ,nedle,n,ner er det enn6 fo~ tidlig 6 si noe o,n, Et av de f6 produkter ;c,,n har vist en nedgang i prisen er melk og melkeprodukter so,n en følge av økte subsidier.

· I septe~ber tok Br~dfabrikken A/S i bruk ,s itt nybygg pli Tunga etter en byggetid pli vel el lir.

Lauget har formidlet -4 porsjoner av BKLF's undentøttelseskasse.

Tilgangen pli arbeidskraft, faglært og ufaglært har ikke bedret seg siden i fjor • Tilgangen pli arbeidsoppgaver har vært tllfredsslillende, ,nen ,non t;,egynner 'i stigende grad 6 merke konkurransen fra hje,n,nebaki ,ngen. Qenne har 0916 i 1973 vist en økende tendens utifra hva lauget kan se av salget pli gjær og ,nei i sm6pakker. 1973 ,n6 betegnes so,n el middels bra lir for de fleste av medlemsbedriftene, idet de stigende omkostninger bare · delvis er kompensert ved pristillegg pli det ferdige produkt.

Lauget har i liret hatt vanlig korrespondanse ,ned nærst6ende institusjoner s6so,n BKLP, BKS, H6ndverkerforeningen ,n. ,n.

·. Etter· valgene på hovedlqugsmøte (årsmøte) 20 , februar er laugets tillitsmenn for 1974 følgende : Oldermann Carl Lein var ikke pli vålg og fungerer -således ogsli i 1974.

'Bisittere til styret: Eyolf Erichsen, Kaare Sand (gjenvalg ).

Nestoldermann: Roar Helgesen (gjenvalg)._

Revisor: · Karl Otto Køhler. , Laugsskriver: Reidar Helgesen (gjenvalg).

Skattmester: Eyolf Erichsen (gjenvalg).

.Kalkulasjonskomite: Ørvar Helgesen, Torleif Hoff, fyolf Erichsen, med laugsskriv~ren som sekretær.

Festkomite: Magnus Helgesen, Torleif Hoff, Reidar Helg(:1sen ,

, På møtet deltok 8 bedriftsmedlemmer, 3 passive medlemmer og 3 in"budte deriblant BKLF's formann Bjarne Landvik.

Mye plass to, ~

pengene

Bedford CF opererer med en meget gunstig pris pr. kg nyttelast i sin klasse

I sammenligning med andre og tilsvarende varebiler på markedet vil Bedlord CF komme meget fordelaktig ut i forholdet nyttelast/ investert beløp.

Godt armslag for sjåfør og hjelpemann.

Sterk i motbakkene.

inn/utkjøring i portrom , ved parkering og bykjøring i det hele tatt.

for sjåfør og hjelpemann, og oversikten over veibane og instrumenter er god.

• Lastekapasitet fra 975 til 1880 kg.

• Lastevolum 5,24 m3 eller 7,14 m3 •

tc:Jll a o ø

I tillegg til stor lasteevne har varevognen også meget gode av- og pålessingsmuligheter. Bakdøråpningens effektive bredde er 122 cm, mens sidedøren er 91 cm bred. Lessehøyden er fra ca 56 cm. Tallene forteller om gode arbeidsforhold for sjåføren.

At Bedford CF modellene har stor lasteevne betyr ikke at de «drar» dårligereselv med fullt lass i motbakkene. Nettopp p.g.a. lasteevnen er Bedford CF modellene utstyrt med kraftige motorer som gir god akselerasjon og høy topphastighet. Den minste modellen har 67 HK (DIN), mens de øvrige CF modeller er utstyrt med 80 HK (DIN) Dessuten kan modellene leveres med dieselmotor på 50 eller 61 HK (DIN)

Svingradius på 5,2-6,1 m!

Liten svingradius innebærer at sjåføren kan snu uten å behøve å rygge så ofteen stor fordel ved f.eks.

Hjulene på Bedford CF er plaser! langt fra hverandre, derved oppnås en bedre og riktigere fordeling av tyngdenlasten «bæres» bedre.

Her tilbringer sjåføren mesteparten avdagen.

Førerhuset på en Bedford CF er konstruert og innredet slik at sjåføren skal trives der Hver dag - året rundt. «Hytta» gir rikel i g med plass

• 4-trinns gulvgear (3-trinns automatgear kan tilbys på alle bensinmodeller).

• Meget gode kjøreegenskaper

• Robust konstruksjon.

• God sidestabilitet

• Mer enn 40 velutstyrte service-sentra over hele landet.

BEDFORD

Et produkt fra General Motors, verdens største bilprodusent.

MEDLEMMENE INNBYS

herved til BKLF's 40. landsmøte og BKS 2. generalforsamling som avholdes på Geilo 11.- 12 juni 1974.

Forhandlingene åpnes i Highland Hotell 11 juni kl. 15 00

SAKSLISTE

l. Åpning ved BKLF's formann Godkjennelse av innkallelsen. Minneord.

2. Valg av 2 møtedeltakere til å undertegne protokollen.

3 Godkjennelse av sakslisten.

4. Styreberetning for tiden l. 5 1972 - l. 5. 1974.

5. Regnskap

a I BKLF's og BKS' regnskaper for 1972 og 1973

b I Revisors innberetning og kontrollkomiteens rapport.

c I Overskuddets fordeling.

6 Budsjettforslag for 1975 og 1976.

7. Kontingentfastsettelse for perioden 1975 og 1976.

8. Forslag fra bakermester Halvor Brun om opphevelse av Landsmøteved• taket i 1970 vedr. Bakerloven.

9 Forslag fra OBKL om endring i BKLF's lov § 11, pkt. 3

l 0. Forslag som styret ønsker å fremme.

11. Valg.

12 . Fastsettelse av reiseregulativ for Landsforeningens ombudsmenn.

BJARNE LANDVIK, SVEIN FLESLAND, formonn direktør

PROGRAM FOR FAGLIG KONGRESS

MOTTO FOR KONGRESSEN : FINN DIN PLASS!

A HVA FORBRUKERNE MENER OM VÅRE PRODUKTER!

Foktas forbrukerundersøkelse og psykologiske marked svurderinger av denne presenteres

8 HVILKEN UTVIKLING KAN VENTES FOR BAKER- OG KONDITORBEDRIFTENE?

Med g r unnlag i Fakta - undersøkelsen og strukturanalysen forøvrig presenteres v6r fremtid for oss.

C HVORDAN BØR VI ARBEIDE VIDERE MED MARKEDSPROBLEMENE VÅRE?

Her flir vi høre hvordan vi bør 96 frem n6r vi skol planlegge v6rt salg.

D HVA BLIR GJORT FRA BKLF's SIDE FOR Å HJELPE NÆRINGENS BEDRIFTER I MARKEDSFØRINGEN?

Brødfaktos « Brøduke » -opplegg presenteres.

E TIL SLUTT FÅR VI HØRE HVORDAN ANDRE NÆRINGSMIDDELPRODUSENTER I SITT SALG PRØVER Å FÅ EN STADIG STØRRE DEL AV FORBRUKERNES PENGEPUNG.

F HVORDAN VIL NÆRINGENS BEDRIFTER UTVIKLE SEG OG FINNE SIN PLASS I RESTEN AV 70-ÅRENE?

Her flir vi en interessant diskusjon mellom 6 representanter fro forskjelligebedriftsformer og et ekspertpanel

PÅMELDINGSFRIST 10. MAI 1974

Geilo venter dere -velkommen til fjellsl

Når dere i juni setter kurs mot Hallingdal og Geilo for å møtes til faglig kongres og hyggelige sammenkomster - så er målet et av landets mest kjente turistsentra.

I svake øyeblikk må jeg innrømme at Geilo på ingen måte er verdens største turistsenter, heller ikke verdens eldste og heller ikke det mest moderne - kanskje heller ikke det vakreste. Men du verden hvor vakkert det er her oppe øverst i Hallingdal, og du verden så meget vi har å by våre gjester på .• •

Når dere er vel fremme, så står dere ved porten til Hardangervidda, og dere vil se foran dere herlige fjellvidder, skogkledde lier og blinkende vann. Og dere vil puste inn ren, frisk, oppladende fjelluft.

Det er naturen som er vårt store aktivum, og når vi så plusser til miljøet, så er vi ved årsaken til at Geilo er blitt et så populært turiststed såvel sommer som vinter.

Dere skal vite at jeg har hele Geilo bak meg når jeg ønsker dere alle hjertelig velkommen til BKLF ' s landsmøte i juni. Vi håper alle at dere får noen hyggelige og begivenhetsrike dager her til fjells, og husk: Det er i fjelluft man arbeider best og får gjort mest.

VELKOMMEN TIL GEILO!

VELKOMMEN TIL FJELLS!

HÅKON RINGDAL D turistsjef

Landsmøtet på Geilo i tiden 9.-12. juni

vil avsløre noe om vår fremtid I

··l

Det er gått 2 nye år etter Landsmøtet som ble holdt på Lillehammer slutten av mai 1972. Den gang stillet vi også spørsmålet: « Hva blir fremtiden for oss?», og vi så mer elle r mindre uklart at veien fremover sannsynligvis ville innebmre både gleder og sorger , og større og mindre problemer for våre bedrifter.

I dag vet vi det som dengang var ukjent fremtid, og tiden har bekreftet al våre bekymringer i 1972 for fremtiden ikke var uten grunn

Vår bransje er bare en liten del av del store samfunn hvor vi ser en stadig raskere utvikling på alle områder. Ungdommen krever mer utdannelse, våre ansatte ønsker stadig høyere lønn og bedre muligheter. Noen nmringsgrener utvikler seg meget sterkt og krever stadig mer arbeidskraft. Hvor skal denne arbeidskraften tas fra i el land hvor sysselsettnigen er nmr innpå 100 % fra før? Arbeidskraften må las bl.a. fra vår nmring som er blitt meget sterkt beskattet i de senere år Vår nmring er heller ikke av de som er mest interessante for ungdommen, og vi får ikke den tilflyt av ny arbeidskraft som vi trenger bl.a for å erstatte de som blir borte Nye næringer utvikles, oljeeventyret i Nordsjøen er ennu bare i sin begynnelse. De som har innsikt på dette området forteller al oljesektoren vil sysselsette et meget stort antall arbeidstakere i årene fremover. Hvor skal disse ansatte las ifra? Skal vi innføre arbeidskraft? Våre myndigheter sier nei. Da er nesle utvei at disse må tas fra den unge arbeidskraft som vokser opp og fra allerede eksisterende nmringsgrener, og hvem kan konkurrere i økonomiske fordeler med de nye bransjer som vok• ser opp?

Våre myndigheter ser med forståelig uro på prisindeksen som sla• dig går oppover, og som sprenger alle prognoser, og hvilke tiltak foreslås bl a. for å stanse denne utvikling? Jo , ved å innføre regulering av priser på våre brødvarer

Dette er bare en del av de problemer som daglig strømmer på oss, og som gjør al spørsmålet « hva blir fremtiden for oss? », blir mer og mc,r påtrengende og urovekkende.

Det har'lil alle tider vmrl problemer for våre bedrifter, men vi kan vel trygl si al aldri tidligere har problemene tårnet seg slik opp som i dag.

Det må vmre riktig å si al nu er det på tide å komme sammen med kolle~er for å diskutere bl.a. disse ting og det vil det bli anledning til under Landsmøtet på Geilo i tiden 9 -12. juni i år Samvmr med venner, med utveksling av tanker; bekymringer og problemer hor alltid vmrt til stor hjelp. Utøverne skal styre bransjens utvikling Skal denne styres i en gunstig retning trenger vi en solid bakgrunn før beslutninger tas. Det som kommer frem på den Faglige Kongress og Landsmøte vil vmre til stor nytte for hver enkelt av oss.

Studer det interessante Landsmøte- og Faglige Kongressprogram som slår på side 1 26 i dette nr Benytt deretter den tilsendte påmeldingsblankett, fyll den ut og returner den til sekretariatet snarest mulig. La oss denne gang få bekreftet al organisasjon og samvmr kolleger imellom er av større betydning enn noen gang før.

S. F.

baker• konditor

Nr 4 - Ap ril 1974 - 73 årg

Organ for Baker~ og Kond itorme s tr e ne s Lands forening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

An sv arli g ut g i ve r :

Dir ekt ø r S ve in Fle s land

R edakt ør : P Gla s enap p j r.

R edaksjonell tilretteleg g els e :

Press Tran s mitter Aj S

Redaksjon , abonnement og annonser :

Kr. Au g u s tsgt. 23 , Il, O s lo 1

Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25

Postg iro 1 25 29

Abonn e m e nt kr 60.- pr å r fritt tilsendt .

Vanlig opplag 1800 ekspl if ø lge fa g pre ss ens notarial be kr e ft ede opplagskon t roll

Annon s epris e r : 1/i side kr 760 , -

½ » » 420,-

½ » » 350 , -

¼ » » 280 ,¼ » » 145 , -

Kli s je etter regning.

Far v er , bila g e tc på fore s p ø rse l

Trykk: Soelberg Trykk A / S

NEI!

En Kragerømann som i flere å r har importert kaker fra Danmark, har planer sammen med to danske kakefabrikker om å bygge en kakefabrikk på Kolstad i Kragerø. Hvis Distriktenes Utbyggingsfond stiller seg positivt til saken, vil sannsynligvis fabrikken bli bygget. Det antydes at fabrikken vil gi arbeidsplasser for ca 5 kv i nner.

Vi håper DUF ikke stiller seg positivt til dette forslaget. Undres på om BKLF denne gang blir forelagt saken til uttalelse?

Dagligvarekjøpmennene vil kvitte seg med "før" og "nå" -priser

Kolonial vil rydde opp pris-jungel

OSLO

Styret i Norges Kolonial- og Landhandelforbund har enstemmig gått inn for å gjøre slutt på bruken av sammenlignende prissetting i dagligvarehandelen. Styrets forslag skal legges frem på forbundets generalmøte i juni, hvor det eventuelt vil bli avgjort om den stadig mer omfattende bruken av « før » - og « nå »priser, både i annonser og i prismerkingen av varer, skal avvikles. Bare salgsprisen skal etter styrets syn oppgis, og det blir opp til forbrukeren å vurdere prisen på varene De

HUSKER DU?

såkalte « tilbudene » vil komme som før og priskonkurransen mellom kjøpmennene vil fortsette, men bare med en prissetting på varene - Årsaken til styrets utspill er at vi har funnet det nødvendig å rydde opp i pris-jungelen, sier NKLF 's formann, Oddvar Sande, fra Bergen. Riktignok er de oppgitte « før »prisene ofte reelle nok, men ofte er det også fiktive Dessuten blir « før »prisene ofte satt ut fra prisen på fullverdige varer, men gjort gjeldende for mindreverdige varer av samme type, slik at forbrukerne tror at de har gjort et godt kjøp.

OM INFLASJONS-SPØKELSET:

« Jeg lurer på hvor mange ganger, og om hvor mange europeiske stater, man betydningsfullt har sagt : - Der er en anelse av Weimar i luften, » skriver Arrigo Levi, sjefredaktør for den italienske avisen La Stampa, i en artikkel i Newsweek

« Weimar-dramaet som er det klassiske eksempel på hvordan en

sivilisert og blomstrende republikk kan bli forvandlet av galopperende inflasjon og anarki til et redselsfullt tyranni, utspilte seg i virkel i gheten første gang i Italia i 1920-årene, hvor det førte til fascismen I Tyskland i 1930-årene endte det i nazismen. » ( Farmand I Husker du fortsatt ikke?

Konditor-stipendium

Det utdeles i år 3 tipendier a kr. 1.000,- fra Conditorfagskolefondet til videreutdannelse for konditorer som har avlagt svenneprøven i faget.

* Ansøkning inneholdende opplysninger om søkerens utdannelse og praksis, samt hva stipendiet tenke~ benyttet til, bilegges attester og sen-

des Baker- og Konditormestrenes Landsforening, Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1, innen 15. mai 1974.

Det er ikke trykket spesielt ansøkningsskjema. Eventuelle søkere som er i arbeide må få sin ansøkning påtegnet av mester.

* Vi ber våre medlemmer gjøre ovenstående kjent for sine svenner.

Baker-stipendium

Mesna Margarinfabrikk A i L har fattet vedtak om å stille til disp'JSisjon kr. 3.000,- i tre år fremover til stipendium for bakere innenfor Mesna Margarinfabrikks distrikter, som omfatter fylkene: Oppland, Hedmark, Buskerud, Akershus, Sognog Fjordane, Møre og Romsdal. Stipendiet forutsettes brukt til videreutdannelse innen bakerfaget, fortrinnsvis til studier i utlandet.

* Ansøkninger til stipendiet må inneholde en mest mulig nøyaktig beskrivelse av det studium som skal gjennomføres og i hvilket tidsrom.

Ansøkningen sendes Baker- og Konditormestrenes Landsforening, Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1, - innen 15. mai 1974.

Hedmann & Langerud inngår samarbeid med Kløfta-bakeri

KONGSVINGER

Kongsvinger-bakeriet Hedman & Langerud har innledet et samarbeid med Ekco Bakerier AI S, Kløfta. I praksis skal samarbeidet skje på transportsektoren. Ved et slikt samarbeid vil en unngå dobbeltkjøringen som til nå har foregått.

I en orientering som er sendt ut til de ansatte i Hedman & Langerud heter det at oljekrisen ble den utløsende faktor for kontakt og avtale om et transport-samarbeid mellom de to bedrifter. Det heter i orienteringen at avtalen tar sikte på å sikre bedriften en jevn og tilstrekkelig produksjon, hvorfor det ikke er aktuelt med innskrenkninger eller oppsigelser.

Wilhelm Hedman og Ernst Hedmfan har overdratt sine aksjer i firmaet Hedman & Langerud A / S til Eivind Karlsen i Ekco Bakerier AI S.

Disponent og daglig leder av firmaet skal være Bjørn Langerud. Styret skal bestå av tre medlemmer med Eivind Karlsen som formann, går det frem av orenteringen, der det også heter at Ernst Hedman skal fortsette i bedriften.

Hedman & Langerud har også sendt ut en foreløpig orientering til firmaets kunder om samarbeidet, hvor det heter at kundene vil få beholde sin nåværende leverandør og det vareutvalg som en er vant til. Opplegget er i første omgang tenkt som en ren samtransport.

Transportsamarbeidet er ennå ikks satt ut i livet.

Kløfta-bakeriet som Hedman & Langerud har inngått samarbeid med, har et 60 talls ansatte og leverer bakerivarer innenfor et stort område avgrenset av Oslo-Svenskegrensen-Lillehammer-Gjøvik.

Dagbert Sørensen skal selge smørbrød

Her nytter det ildre med hvilken som helst margarin_

Her nytter det ikkemed hvilken som helst margarin-

Her nytter det ildre med hvilken som helst margarin.

Nå skal vår alles tegneseriehelt Dagbert hjelpe ass med brødsalget Det er Forenede Margarinfabrikker sam trekker på Dagberts fagkunnskaper hva angår amerikanske smørbrød ag landganger.

Resultatet blir, håper vi, mer salg av Salt Saya ag deilige brødblingser.

Glimrende firelargers kampanie-idel!

Planer om stort legges på is?

Valdres-meieri

FAGERNES

På årsmøtet i Vang Ysteri i Valdres sist i mars ble det ikke talt nae standpunkt til eventuell sammenslåing av meieriene i Valdres. Flertallet på møtet gikk inn lar at melkeleverandørene skal utsette saken Fra konsulent Haraldselh i Østlandets Melkesentral ble det antydet al planene am en fusjon til el stormeieri i Valdres kon bli lagt på is til neste årsmøte.

B spesialisten i krydder

Landets ~tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. ·

Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:

• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette

CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1, Oslo 6. Telefoner 68 48 33 - 68 48 34. Det er hos oss industrien

GLÅMDALS-LAUGET SAMLES OM FELLES-MERKE OG KAMPANJE

Glåmdal Bakerlaug hadde nylig møte for å gjennomdrøfte en nyordning innen lauget med markedsføring av sine varer, forteller formannen, Odd Evensen. Vi har hittil vært altfor beskjedne og faktisk ikke satset noe på denne viktige sektoren. Vi vil nu sette i gang en annonsekampanje i avisene der vi vil markere oss mere blant publikum. En prangende plakat med laugets « varemerke » vil være blikkfanget både i annonser og i forretningene, der « Glåmdals-baker'n » trer frem som den sentrale figur for Kvalitet - Service - Ferskvarer

CA. 100 ANSATTE I LAUGET

I dag har Glåmdal Bakerlaug 14 medlemmer med ca. 100 ansatte I fall brødforbruket fortsatt synker vil det uvilkårlig føre til at arbeidsplasser står i fare. Ved et seminar i 1972 ble det bevist at brødforbruket må økes med 40 ¼ hvis folkehelsen skal bestå, sier konsulent Bjørn Kjeldsen fra Møllesentralen, som har vært behjelpelig med utformingen av plakater, annonser og annet salgsmateriell.

- Brødet er faktisk det eneste mennesket kan leve på uten andre tilskudd. Jeg kan gå så langt som å si at på alle diettlister burde det

Trygve

stå brød, alt det andre kunne tas vekk

- Dere lanserer nu et nytt slagord eller varemerke, « Glåmdals-baker'n ». Hva innebærer dette?

- Vi vil bare fremheve det vi driver med og markedsføre våre produkter, eller kort og godt å få folk til å spise mer brød. Tenker vi på ressurskriser og alt i denne

SPISEVOGNSELSKAPET OG NARVESEN FUSJONERER

SER VI STARTEN PÅ EN STATLIG BUTIKK-KJEDE?

OSLO

Narvesen Kioskkompani A I S og

Norsk Spisevognselskap A/S har innledet forhandlinger med sikte på en fusjon. Forhandlingene begynte i fjor, og forholdene vil bli avklaret i løpet av et par måneder. Begge selskaper har virksomhet ved jernbanestasjoner over hele landet, og den dobbeltdekning de har hatt, har

vært urasjonell, mener man. For å innlede et samarbeide med Spisevognselskapet, er det en forutsetning at Narvesens oppbygging endres, og man vil omdanne selskapet til en «selveiende stiftelse med almenyttige formål>.

De ansatte i begge bedrifter, ble orientert om forhandlingene allerede før jul, og vil få fortløpende orientering etterhvert som forhandlin-

sammenheng, kommer brødet inn som en fullstendig dekning av næringsinnholdet til virkelig rimelige priser. Gjennom alle år har brødet vært hovednæringen ved siden av middagen.

« Glåmdals-baker'n » vil føre tradisjonen videre ved å bevise sin håndverksmessige kvalitet over sine produkter.

gene avklarer seg. Etter hva Aftenposten har grunn til å tro, har det innen Narvesen vært delte meninger blant personalet om en slik fusjon er heldig. Man har fryktet at selskapet kan bli mer byråkratisk.

Direktør Finn Skedsmo i Narvesen vil til avisen ikke opplyse mer enn hva som står i pressemeldingen, hvis hovedinnhold innledningsvis er referert. Saken skal opp på generalforsamlingen i Narvesen.

Distribusjonen av aviser, ansees av den « almennytetige stiftelse » som meget sentral, Norsk Presseforbund vil derfor komme inn i bildet i den nye fusjon, sannsynligvis som rådgivende instans. Sammensetningen av Forts. side 160

Styret i Glåmdal bakerlaug fotografert under møtet på Kirkenær. Fra venstre: Karl Westheim, Nord-Odal, Jan Erik Henriksen , Kjellmyra , Thorstein Thonander , Skarnes, laugets formann, Odd Evensen, Kirkenær, Helge Mangseth, Kirkenær, Reidar Ropstad, Roverud, og

Akre, Nord-Odal.

DAHLEN ovnsanlegg

Elektriske TUNNELOVNER i alle stør r elser. Også spesialutførelser RASKEBANER, foranliggende elle r overliggende med automatisk overføring. - Bildet vi ser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane

«AUTOMATIC » INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran Elektriske eller oljefyrte Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en « Automatic » ovn i 2 etasjer og med gjennomløp

Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen

VED EN MILEPÆL

Harald Henriksen, NCl's forrige artikkel behandlet et par av de omkostningsgrupper som et bakeri har. Han går videre i 3. og siste artikkel med denne fremstillingen, og ser denne gang bl. a. på transportomkostningene. Disse ser ut til å påvirke bakeribedriftenes økonomi nokså meget.

STRUK TUR

TREDJE ARTIKKEL:

I DEN ENKELTE BEDRIFT? HVA MED ØKONOMIEN

SALGSOMKOSTNINGENE

er i likhet med tilvirkningsomkostningene dominert av lønn og sosiale utgifter. Deres andel av totalomkostningene varierer betydelig fra bedrift til bedrift, noe som i første rekke har sammenheng med hvor stor del av produksjonen som selges over egen disk. På grunnlag av de få bedrifter som var med i lønnsomhetsanalysen lar det seg vanskelig påvise noen sammenhenger mellom mellom salgsomkostninger og lønnsomhet Det bildet som fremkommer er nokså variert.

Jeg tror imidlertid det kan være grunn for mange norske bakerier og konditorier til å se nærmere på lønnsomheten av enkelte utsalg, da det virker som fortjenestemarginen er temmelig knapp enkelte steder. En slik grundig analyse har ikke vært foretatt i forbindelse med lønnsomhetsanalysen.

EKSPEDISJON OG UTKJØRING og de omkostninger denne funksjonen medfører er et interessant men vanskelig område sett fra et lønnsomhetssynspunkt. Transportsiden har da også vært gjenstand for en egen delanalyse under den gjennomførte strukturanalyse.

Jeg har fått det inntrykk at bransjens folk selv er meget opptatt av de problemer som store distribusjonsutgifter medfører. Dette inntrykket ble heller ikke svekket under arbeidet med lønnsomhetsundersøkelsen.

Resultatene fra undersøkelsen tyder på at bedrifter som har et relativt dårlig resultat også ofte er tynget av store ekspedisjons- og

transportomkostninger. Man bør kanskje være forsiktig med å trekke forhastede slutninger på grunnlag av data fra vel 20 bedrifter for ett bestemt år. Al likevel tror jeg dette er

ET OMRÅDE SOM ER VERDT Å SE NÆRMERE PA I FREMTIDEN

Inklusive avskrivninger på bilene, utkjøring ca. 15¼ av netto salg Det interessante i denne forbindelse er imidlertid at hele 10 ¼ av de 15 ¼ ( altså 2h) er lønn og sosiale utgifter Selve driften av bilene utgjør en relativt liten del av omkostningene.

Mulighetene for

RASJONALISERING PA TRANSPORTSEKTOREN REDUSERES

noe p.g.a. kravet om hurtig utkjøring av produktene i morgentimene. Dette skaper behov for større transportkapasitet enn hva som ville vært nødvendig med en distribusjon som var fordelt mere utover dagen

Tallene som er nevnt, tyder på at det er viktig å planlegge beskjeftigelsen av bedriftens transportkapasitet. I den grad det er mulig bør utkjøringen planlegges slik at sjåførene innenfor en forsvarlig ramme, er i aktivitet i hele arbeidstiden. Mange har uttrykt sin fortvilelse over at de ikke får utnyttet den arbeidskraft som transportpersonalet representerer.

Sparingen på transportsiden bør derfor nødvendigvis ikke konsentreres om den materielle siden. Dersom biler og annet utstyr ikke holdes i god stand, vil dette føre til forsinkelser og dårlig effektivitet. Dette

vil også skape misnøye hos de ansatte og virke inn på deres arbeidsinnsats. Det man måtte satse på reparasjon, vedlikehold og nyanskaffelser vil kanskje betale seg gjennom stabil arbeidskraft, mindre behov for nyansettelser og derved lavere personalomkostninger.

BEDRIFTENS TOTALE OMKOSTNINGER

er sammensatt av en hel rekke mindre poster som i større eller mindre grad har innflytelse på hverandre. Dersom man skal forbedre bedriftens økonomi, er man nødt til å se på alle delfunksjonene og hvordan endringer i den ene griper inn i de andre

Hvilke produkter som skal produseres og når dette skal skje bestemmes i stor grad av markedet. Kjøpmenn og konsumenter stiller visse betingelser som bedriften må tilpasse seg etter.

VARENE MÅ UT NÅR KUNDENE VIL HA DEM og dette er bestemmmemnde for hvordan distribusjonen skal skje. Videre vil produksjon måtte innrettes slik at varene er ferdige når de skal ut Man kan således ikke uten videre gjøre drastiske endringer i den ene funksjon uten å tenke på de andre.

Muligheten for å spesialisere seg og gjøre de enkelte delfunksjoner mer effektive mener mange økes gjennom bedre samarbeid bedriftene imellom. Mange er det også som etterhvert går til dette skritt, og det kan uten tvil tjene alle parter dersom det er godt planlagt og alle blir enige om den form samarbeidet skal ha. Anledningen til produksjonsdeling er da til stede, med derav følgende spesialisering og muligheter for utgiftssenkning.

FELLES DISTRIBUSJON VIL KUNNE FØRE TIL BEDRE UTNYTTELSE AV EKSISTERENDE TRANSPORTKAPASITET

Jeg tror personlig, at nedgangen i antall bakeri- og konditoribedrifter i en viss utstrekning vil fortsette i årene fremover. Stadig skarpere konkurranse og flere industrielle beVennligst blacl om!

Hovedkontor: Langesgate 4-6

Oslo 1. Tlf. ( 02) 11 00 35

A/S Norsk Vakt- og Kontrollselskap

Securitas er landets største organisasjon innen moderne verdisikring med 12 avdelingskontorer. Virksomheten omfatter vakt-, verditransport-, alarm og utrykningstjeneste samt butikk-, personal-, varemottakskontroll og kassarevisjon. Driftspersonell blir spesialutdannet ved Securitasskolen.

"Baki"-produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)

MAREN MIXMASTERE

FRA 14 TIL 140 LITER,, det er mere futt i deg om aftenen , siden du kiøpte deg en MAREN "

Alle størrelser i hypermoderne utførelser.

NYHET: 4 gear og tidsur - Ingen kileremdrift.

ENEFORHAND LE R:

TELE BAKST ESER UTOVER

Nåværende lokaler for

må snart fraflyttes

PORSGRUNN

Telebakst A I S - den forholdsvis nyetablerte sammenslutning av telemarksbakere - skal alt ut på flyttefot Etter et halvt års drift i Lindals tidligere lokaler i Skrukkerødveien i Porsgrunn og Brødfabrikken på Vestsiden, har Telebakst rettet sine øyne mot industrifeltet på Kjørbekk.

- Skrukkerødvn. 21 er avertert til salgs, og om vi skal sette i gang på Kjørbekk avhenger av om vi kan få et akseptabelt beløp for dette 2,5 millioner har vært antydet fra folk som har mer greie på tomter og bygninger enn jeg har, sier daglig leder for Telebakst, Bjørn Lindvig. Slik vi driver nå med storproduksjon av brød og kaker på to steder blir hele pakke- og distribusjonssystemet svært urasjonelt Brødfabrikken drives i leide lokaler, mens vi overtok Skrukkerødvn. 21 og med opprettelsen av Telebakst. Selv om anlegget i Skrukkerødvn ble bygget så sent som i 1966, er det kommet en ny epoke i storproduksjonen av brød

Forts . fra forrige side

drifter vil gjøre det vanskelig for mange mindre og urasjonelle bedrifter å følge med. De mindre bedrifters skjebne vil være avhengig av i hvilken grad de klarer å tilpasse seg de endrede forhold

Vi vil neppe komme dithen at et fåtall kjempebakerier overtar hele markedet. Det vil alltid finnes håndverkspregede bedrifter som har spesielle fordeler fremfor de industrielle. Stikkord her er spesialprodukter og kvalitet Ugunstig omkostningsstruktur kan kompenseres gjennom salg av produkter med tilsvarende høy pris, forutsatt at kvaliteten er førsteklasses

og kaker. Tunnelovner, lik den vi har i Brødfabrikken, er hva vi trenger, og lokalene i Skrukkerødvn er ikke fullt egnet til slikt utstyr

- Med alt forbehold i prisutviklingen regner vi det billigere å bygge nytt enn å utvide i Skrukkerødvn. Næringsrådet i Skien har vært svært behjelpelige i tomtespørsmålet og den aktuelle tomten på 8-10 mål ligger i nærheten av postterminalen. I heldigste fall håper vi at grunnarbeidene kan være i gang før sommerferien og med et prefabrikert bygg i stålkonstruksjoner håper vi å kunne starte produksjonen alt ved juletider. Rundt regnet 2 millioner vil tomt og bygg koste, og maskinene kommer da i tillegg.

- Hvorvidt vi bestemmer oss for Kjørbekk er avhengig av hva vi kan få for eiendommen på Skrukkerødveien. Får vi ikke det vi mener å måtte ha, er vi nødt til å utvide på Skrukkerødvn , sier Lindvig. Men rent markedsmessig ligger jo Kjørbekk ideelt til midt mellom Skien og Porsgrunn.

AVSLUTNING

Jeg vil avslutte denne serien på 3 artikler med å nevne noen av de lønnsomhetsfremmende tiltak , som jeg mener kan være aktuelle i bransjens bedrifter i årene fremover. Rekkefølgen er tilfeldig og betydningen av de enkelte punkter kan variere fra bedrift til bedrift.

* Reduksjon i antallet propuktvarianter i hver bedrift.

* Kvalitetsforbedring og produktutvikling.

* Bedre utstyr og produksjonsplanlegging i bedriften.

* Produksjonsdeling mellom bedrifter, spesialisering.

* Felles distribusjon i en viss utstrekning.

Næringskontrollen driver utsrakt inspeksjon

HORTEN

Næringsmiddelkontrollen i Horten , Borre og Holmestrand driver en utstrakt inspeksjonsvirksomhet og at mon hor adskillig å fore over viser kanskje nedenstående oppgave som er hentet fro Næringsmiddelskontrollens rapport for 1973

Området hodde ved årsskiftet bl a 9 baker i er ( Borre 3 , Holmestrand 1, Horten 5) - en avgang på 1 fro forrige år , av bakeriutsalg var det 13 - en tilgang på 1 ( Barre 3 , Holmestrand 2, Horten 8) , 41 dagligvareforretninger , en avgang på 1 , (Borre 11, Holmestrand 17, Horten 13) , kiosker og gatekjøkken 8 ( Barre 2, Horten 6), meieriutsalg var det bare ett av nemlig i Holmest r and , spisesteder 26 - en tilgang på 4(Borre 6, Holmestrand 8 , Horten 12), og til slutt en løkfabrikk som befinner seg i Holmestrand

Tilsy n et med di sse virksomheter blir for Horetns vedkommende utført av byveterinæren og sunnhetsbetjenten mens helsesøstrene trer støttende til i de øvrige kommuner. Ved inspeks j onen påtales forhold som elte r lov og forskrifter ikke tilfredsstiller kravene Påtalbore forhold anmerkes på et inspeksjonsskjema , som leveres eieren av bedriften. Ved fornyet insjeksjon kontrolleres om forholdene hor bedret seg. Ved grovere for seelse lages særskilt skr i vel se med eventuelle frister for utbedring

Ti l Næringsm i ddelkontroll e ns gjøremål hører også kontroll av konditorvarer - kakefyll Fra bakerie r og konditorier i kontrollområdet som omfatter Horten, Borre og Våle, ble det i 1973 undersøkt 20 prøver av kakefyll. 10 O'( prøvene ( 50 % ) hodde et i nnhold av koliforme bakte r ier på under 100 pr gram, mens bare 3 prøver ( 15 % ) hodde el totall innhold av bakterier på under 100 000 pr grom, melder « Gjengangeren ». Til dette bemerker byveterinær Carl Mathisen i sin rapport at offisielle norme r for bakter i e i nnho l d i disse vorer ikke finnes , men dersom man følger de nevnte grenser ser man al det fortsatt er rom for bedring.

* Bedre økonomisk kontroll og styring.

Dette er bare noen av de viktigste punktene, og mange vil sikkert ha ting å føye til eller trekke fra. Jeg håper at de som har lest disse artiklene kommer med kommentarer, slik at vi som arbeider med bransjens problemer, kan få de nødvendige korrektiver og impulser.

Norsk Cerealinstitutt, som jeg representerer, er alltid interessert i å diskutere bransjens problemer med utøverne. Vår bistand vil alltid være disponibel for de som måtte ønske det, både når det gjelder økonomi og andre sider ved bakeri- og konditordriften.

HARALD HENRIKSEN

LOKAL BRØDUKE

RAPPORT FRA OPERASJON "PRØVEFYLKE" I VESTFOLD:

RESULTATRIK BRØDUKE OVER ALL FORVENTNING

Vestfolds « Brøduke » ble gjennomført i dagene 4. til 9. mars.Ideen om en « Brøduke » ble opprinnelig presentert på et medlemsmøte i Vestfoldsammenslutningen i begynnelsen av desember i fjor. Medlemmene stilte seg positivt til opplegget, og et arbeidsutvalg ble dannet, bestående av bakere fra de forskjellige distriktene, samt representanter for Møllesentralen, Fritzøe Møller og bed r iftsøkonom Amund Utne fra BKS og Brødfakta Utvalget hadde to møter i januar hvor de enkelte aktiviteter ble valgt ut og diskutert.

Kampanjen tok sitt utgangspunkt i dagens ernæringssituasjon, og ble lagt opp på det helsemessige plan.

Målsettnig var å gjøre folk mer oppmerksomme på brød som vårt viktigste næringsmiddel, og informere om hvorfor det er så viktig at brødforbruket på landsbasis økes Samtidig satset man på å oppklare mange av de gamle fordommer og misforståelser som eksiste r er om brød Kampanjens gjennomgangstema var « Snakk med baker'n »

EN OVERSIKT OVER «BRØDUKENS» FORSKJELLIGE AKTIVITETER

* Restauranter / kafeer.

Man inviterte restaurant og kafeeierne i Vestfold til et orienteringsmøte om « Brøduken » i Tønsberg midt i februar. Her ble næringen

Vi ser he r formannen i Larvikforeningen, Hans Nalum til venstre, sammen med de to fo r edragsholderne salgskonsulentene Mag ne Sandtrø, Fritz:øe Møller (i midten) og Amund Utne BKS/ Brødfakta Pl aka t en de hor somlet seg om - « Opp 40 % » - hentyder til Ernæringsrådets ærgjerrige mål : å få brødforbruket øket med 40 prosent - til folkehelsens beste

er forsiden på det lærerike heftet som Brødfakto deler ut til alle ansatte brødutsalgene Ti ttelen laler for seg selv

oppfordret til å benytte mer brød til varme retter og det ble delt ut ca. 6 000 eksemplarer av folderen « Bryt brødet » til de 15 fremmøtte restaurant og kafeeierne. Denne folderen skulle ligge fremme på bordene i restaurantene og kafeene under selve « Brøduken » I tillegg delte man ut 4.000 eksemplarer av samme folder til de bakere som hadde restauranter og kafeer som kunder Den enkelte baker ble oppfordret til selv å kontakte disse kunder, og tilby sine spesielle kuvertbrød og dele ut det nødvendige antall av folderen.

Dette

LOKAL BRØDUKE

Følgende punkter var nøye planlagt før kampaniestart

STOR BEGEISTRING BLANT MEDLEMMER OG BUTIKKDAMER FOR VERDIFULL FORBRUKER-INFORMASJON

- Under selve « Brøduken » og også på Vestfoldsammenslutningens generalforsamling fikk jeg inntrykk av at bakerne var veldig godt fornøyd med « Brøduken » , forteller en begreistret og oppglødd Amund Utne fra BKS / Brødfakta Medlemmene ga uttrykk for at betjeningskursene var verdifulle og flere ønsket også at de kunne tilby tilsvarende kurs for brødbetjeningen hos sine engroskunder Det er grunn til å nevne at enke l te bakeriutsalg hadde vært dyktige når det gjaldt å utnytte « Brøduken » s aktiviteter. Den plakat som bakeren selv kunne tekste ble meget populær, og flere av bakerne ytret ønske om eventuelt å kunne kjøpe denne fra BKS / Brødfakta for sene anledninger

* Redaksjonelt stoff i Vestfolds aviser.

Redaksjonene i samtlige Vestfoldaviser ble oppsøkt og orientert om « Brøduken » og dens aktiviteter Man la spesielt vekt på det ernæringsmessige aspekt ved denne informasjonskampanje - Interessen blant journalistene var svært god, og dette resulterte i et høyt antall redaksjonelle artikler med bilder og illustrasjoner i samtlige aviser

* Annonser.

Det ble bestilt en annonse hver dag i samtlige 9 Vestfold-aviser. Annonsene inneholdt forskjellige ernæringsmessige fordeler ved brød samt en oppfordring til å benytt; brød til varm mat

* Betjeningsmøter.

I uken før « Brøduken » ble arrangert betjeningsmøter i Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik -

Klubblokalene i Håndverk - og Industriforeningen i Tønsbe r g var fullsatte da konsulent Amund Utne fra BKS og Brødfakta orienterte personalet fra bakeriutsalgene i Tønsberg - dist r iktet om brødets plass i dagens husho l dn i ng. Flere bakermestre hadde også funnet veien sammen med omkring 60 deltakere Møtet var et ledd i forarbeidet til den omfottende brød - uken hvor bakeribetjeningen skulle orientere kundene om hvorfor brød er så viktig i vårt kosthold , og spandere smakebiter på fle r e brødsorter

Hensikten med disse møtene var å gi betjeningen den nødvendige varekunnskap om den varen de steller med til daglig.

I denne forbindelse var det utarbeidet et hefte « Jeg vil vite hva jeg selger, - og hvorledes » , som inneholdt opplysninger om hvorfor brødet er vårt viksigste næringsmiddel, og noen råd om hvorledes man skal selge brødet. Dessuten orienterte Utne om opplegget for « Brøduken » , og fortalte hvilke oppgaver betjeningen skulle ha. Filmbåndet « Bullfest hele da'n» ble vist Serveringen besto av suppe med brød, samt kakaker og kaffe.

Vennligst blad om !

3 godbiter fra HJALMAR:

Lekre vafler med Mini-ungen ,,SNABB 10"

Bar-Counter dispenser saftkjøler fra 1 til 4 beholdere. Fra kr. 2040,- til 4025,-

Kaffemaskiner for ethvert behov.

Kontakt Hjalmar for nærmere opplysninger.

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforremmg for BAKERIER OG KONDITORIER

Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) • 3718 46

Her er mestrene fotografert på Grand Larvik forleden der temoet vor brød og alt hva som hører til av spørsmål. På bildet ses Hans Nalum, Svein Arne Næss, Jan Rauan, Chr. Schrøder Jenssen, Svenn Svendsen, Reidar Unneberg og Thorbjørn Hestnes.

Fremmøtet var over all forventning, både når det gjaldt betjening og mestre. Det var til sammen 210 deltakere som fordelte seg på de ulike byer som følger: Horten 36 deltakere, Tønsberg 58 deltakere, Sandefjord 54 deltakere og Larvik med 62 deltakere.

* Foldere, plakater og uro.

To foldere var utarbeidet, den ene «Brød er smørbrød?», fortalte hvorfor det er så viktig at brødforbruket i Norge økes, og litt om hvilke stoffer brødet inneholder. Denne folderen ble av betjeningen delt ut til kundene i et antall av ca. 30.000 eksemplarer.

Det var trykt opp to typer plakater. Den ene med trykk på begge sider, oppfordret folk til å spise to skiver brød mer pr. dag, og fortalte at bakeren kunne fortelle hvorfor. Omkring 350 av disse plakater ble hengt opp. Den andre plakaten hadde bare trykt tekst på toppen, og den frie plassen var beregnet til selvkomponert og selvskreven tekst. Det gikk med nærmere 300 av denne typen.

Man hadde også produsert en uro som inneholdt forskjellige slagord om brød og som ble delt ut i et antall av ca. 170 stk. Disse ble bl. a. hengt opp i hvert eneste brødutsalg i Vestfold fylke.

* Husmormøter.

Gjennom formannen i Norges Husmorforbunds Vestfoldavdeling ble de enkelte husmorlag tilbudt brødmøter med BKS/Brødfakta som arrangør. Det var stor interesse for dette tilbudet, men dessverre fikk man ikke arrangert mer enn et møte fordi det enkelte lags program blir bestemt lang tid i forveien.

- Forøvrig kan nevnes at dette husmormøtet var svært vellykket, og at det nå tas initiativ til å arrangere husmormøter andre steder i Vestfold, forteller Utne til «B-K»s utsendte medarbeider.

UTSALGENE SELV SATSET PÅ SMAKSPRØVER

Alt materiell som inngikk i «Brøduken» ble distribuert av representanter fra Fritzøe Møller og Møllesentralen samt Utne selv. Samtlige medlemmer av BKS/Servicekontoret fikk besøk. De fikk tildelt materiell og forklart i detalj hvorledes «Brøduken» skulle gjennomføres.

Under selve «Brøduken» var arrangørene innom hvert eneste bakeriutsalg i fylket. Der det var nødvendig hjalp man til med å henge

opp plakateer og uroer, og dessuten sørget de aktive representanter for å levere ut flere av folderen «Brød er smørbrød?» hvis det var nødvendig. Alle ble svært godt mottatt, og i de fleste bakeriutsalg var innstillingen til «Brøduken» svært god. Betjeningen var aktiv i sitt arbeide med å snakke brød.Svært mange utsalg satset også på smaksprøver under «Brøduken».

KIRKEBAKKEN HUSMORLAG

hadde møte på Vadla i Horten, tirsdag 5. mars. Nestleder Margrethe Klæboe ønsket velkommen I forbindelse med «Brøduken» hadde man fått besøk fra BKS/Brødfakta og Fritzøe Mølle.

Amund Utne fikk ordet først, og holdt et interessant kåseri om hvor viktig brødet er i vårt daglige kosthold, blant annet er det vår viktigste B-vitaminkilde. Målet er å øke brødforbruket med 40 ¾. Moderne forskning viser at nedgangen bl. a. er en medvirkende årsak til økningen i hjerte-karsykdommene.

Deretter ble ordet gitt til Magne Sandstrø fra Fritzøe Mølle. Han fortalte husmødrene om de forskjellige melsorter og at næringsverdien er like stor i fint brød som i grovt. Nestleder takket de to for interessante og lærerike opplysninger.

Så ble damene servert kaffe, og forskjellige brødsorter fra en av Hortens bakere, noe som smakte deilig. Etter kaffekos og litt diskusjon takket nestleder for et godt fremmøte, skriver en begeistret sekretær i Kirkebakken Husmorlag til «B-K».

BKS/Brødfakta tar gjerne imot flere slike invitasjoner. Laugene bes derfor snarest om å kontakte Amund Utne på sekretariatet, gjerne i tlf. (02) 20 22 49.

aluminium transportkasse

Stor styrke - lav vekt.

Transportkassene har en ideell konstruksjon med ekstra gode stableegen skaper og er ypperlig egnet til intern og ekstern transport av næringsmidler

Det finnes ingen skjøter som kan samle smuss og bakterier, og de avrundede hjørner og falser letter renholdet.

Transportkassene leveres i tre størrelser , alle med utvendig mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80, 110 og 160 mm.

Kasser kan også leveres efter kundens egne tegninger

HØYANG aluminium TRANSPORTKASSER leveres i vanlig blank eller eloksert aluminium. Kan også leveres farveeloksert. Firmanavn kan preges på kassenes langside , og kassene kan også leveres med perforert bunn og/eller sider A/ S NORDISK

3081 Holmestrand - Tlf : 033/ 51480

Distriktskontorer :

Stavanger Tlf. : 045/ 23618

Bergen - Tlf .: 05/ 282600

Trondheim - Tlf. : 075/ 30790

Næringsmiddelkontrollen onser oluminiumsbretf som de mest hygieniske.

MÅNEDENS RESEPTFORSLAG

Formkaker og roulader har tilsammen en meget høy prosentandel av kakesalget i Norge i dag. Det man også bør merke seg er at denne prosentandel har vært stadig stigende i de senere år.

Utvalget av formkaker kan varieres alt etter valg av resept, form og dekor. Roulader kan også varieres etter resept, men her betyr valget og utvalget av fyllmasse en vesentlig rolle Rasjonell produksjon av både formkaker og roulader betyr meget for kalkylen.

En stor fordel i så henseende er at massene konkjøres alt i ett. Til formkaker ligger fordelen i tidsinnsparing i kjøringen av massen, men også den ferdige kake vil få en jevnere og noe tettere poring, hvilket ser ut til å virke inn på kakens mykhet over flere dager, noe selvfølgelig også tilsetninger av Egin bidrar til.

Formkakene denne gang har vi bakt i panner, men det er ingen ting i veien for at også andre typer former kan benyttes.

Når formkaker utgjør en så stor prosent av landets kakeproduksjon, mener vi at det nettopp her er et behov for et bredest mulig utvalg

De oppskrifter som her presenteres er alle gjennomprøvet i Prøvebakeriet.

Når det gjelder roulader har vi to reseptforslag som vi synes gir gode resultater.

Det har i den senere tid vist seg at roulader rullet sammen med en eller annen form for krem vinner stadig mer terreng. Vi vil her minne om at en god Melbakrem er godt egnet - og så er den holdbar. Ellers vil vi anbefale Iris Blandet Marmelade og Iris Ananasmarmelade. Vi håper at De får glede av oppskriftene

FORL N L.UL \ l A RC/\IZI N l i\ l )!{ IKKE R A / S [li '!___li Avdeling for bakeri er og ko nd ito rier

lall

SITRONFORMKAKE

Råvarer

Kake-Trio

Farin

Egg

Melk

Iris Bakepulver

Egin

Hvetemel

Sum råvarer

Kjøres a It i ett.

Etter stek glasseres med Fondant glassur eller dekkes med gulfarget marsipan

KRYDDERFORMKAKE

Råvarer

Sirup

Farin

Kake-Trio margarin

Melk, 1 liter

Rosiner

Appelsinrasp

Hjortetaksalt

Pottaske (Natron)

Blandet krydder

Egin

Hvetemel

Sum råvarer

Sirup, farin, margarin og melk varmes, derpå kjøres alt i ett. Hjortetakksalt løses i melken.

1 panne.

VIKTORIAKAKE

Råvarer

Kake-Trio margarin

Iris Kransekakemasse

Florsukker

Egg, 1 liter

Hvetemel

Hvetepudder

Egin

Melk, 6 dl

Iris Bakepulver

Sum råvarer

Kjøres alt i ett i 12-15 min.

Bakes i former eller panner.

Glasseres med Fondantglassur eller overtrekkssjokolade.

SHERRY-FORMKAKE

Råvarer

Kake-Trio margarin

Farin

Egg, 1,2 liter

Eggehvite, 3 dl

Egin

Iris kakepulver

Iris bakepulver

Hvetemel

Melk, 3 dl

Sherry Brandy essens

Sum råvarer

Kjøres alt i elt uten Sherry Brandy-essens. 2h av massen fylles i panne, 1/J av massen tilsettes essens og sprøytes i pannen

Kan glasseres med en farget Fondantglassur, men tar seg også bra ut uten noen form for dekor.

MASARINFORMKAKE

Råvarer

Kake-Trio margarin

Farin

Egg, 8 dl

Vann, 2 dl

Iris Kransekakemasse

Iris Bakepulver

Egin

Iris Mandelessens

Hvetemel

Sum råvarer

Kjøres alt i ett i 12-15 min. Bakes i panne eller i rifleformer.

1 ½ porsjon = 1 panne.

Glasseres med Fondantglassur.

RULLADEMASSE OG BUNNMASSE AV EGINPULVER

Råvarer

Eginpulver

Iris Bakepulver

Vann, 1,6 liter

råvarer

Massen sveller i kjelen i 10-15 min. derpå piskes opp i 8-10 min.

RULLADE OG BUNNMASSE m/ EGIN

Råvarer

( lunket)

Egin, egg, vann og farin røres først litt sammen, deretter piskes alt opp i 4-5 min.

MELBAKREM

Råvarer

Melba matfett

Kake-Trio margarin

Kakao

Iris Vaniljeessens

I ris Romessens

Florsukker

Iris Overtrekksgele ( 3 dl)

Egg

Melba matfett, Kake-Trio margarin og kakao kjøres lett sammen med florsukkeret. Spes med overtrekksgele og egg

MELBAKREM

Råvarer

Melba matfett

Florsukker

Kake-Trio margarin

Iris Overtrekksgele ( 4 dl)

Iris Ananasmarmelade

Sum råvarer

Melba matfett, margarin og florsukker kjøres lett, spes med overtrekksgele og Ananasmarmelade.

Kremfløteautomat

Trykk på knappen og tapp ut den stivpiskede fløte De behøver, resten av den flytende fløte ligger igjen i beholderen med konstant kjøletemperatur klar til å tappes ut når De behøver den.

Tross høyeste kvalitet uten konkurranse i pris!

Mod. Electronic - 8 I med trykknappbetjent uttapping. Kapasitet 60-70 I pr. time.

Nå også i størrelse 2 I i normalutførelse med tappekran.

Besøker De oss demonstrerer vi gjerne automaten for Dem eller De kan se den i dri/t hos en kollega.

Kan også leveres for posjonering

Titusener har htuta. fløteautomat i bruk

Eneimportør g_ !lll. g1i1mborll11d [fl.s

Etablert 1883

Chr. Krohgsgt 30 - Oslo 1 - Tlf. 20 42 43 - 20 42 60

V ÅRE DANSKE VENNER KAN DETTE

MED

BLØTKAKER OG FEST,

100-års iubileum i Jylland og utstilling i Herning

I 1874 ble Danmarks første sentralorganisasjon, nemlig den nørre jydske bagerforening, eller som den senere kom til å hete, Centralforeningen av Baker- og Konditormestre i Jylland stiftet.

Den direkte årsak til stiftelsen av centralforeningen var myntreformen som trådte i kraft i 1874 Reformen gikk ut på at man endret myntfoten fra riksdaler og skilling til kroner og øre.

Formonnen i Centrolforeningen av Boger- og Konditormestre i Jylland bakermester Kjeld Paulsen viser frem den norske goven til jubileet. Goven ble overrakt av BKLF ' s formonn , bakermester Bjarne Landvik som sees til høyre for Kjeld Paulsen. Til høyre for bakermester Landvik sees fru Vivi Landvik, fru Halldis Flesland og direktør Joh. Johansen.

I anledning den forestående myntreform oppfordret Ålborg Bagerforening i desember 1 873 Århus Bagerforening til å medvirke ved et møte mellom alle jydske bakermestre for om mulig å bli enige om sølvets priser for de forskjellige brødsorter, og den 2. januar 1874 samlet representanter for bakerne i nesten alle jydske byer seg i Århus Håndverkerforenings lokaler.

Etter en lengre forhandling ble man enige om fremtidig å bake alle wienerbrød og kaker som før hadde kostet 2 skilling pr. stk. av en størrelse og kvalitet som passet til 5 øre, og de andre brødsorter i forhold til dette, etter 10-delingssystemet.

På dette første forberedende møte ble det fremsatt forslag om at det nu når representantene for bakerne i Jyllands forskjellige områder for første gang var samlet, burde opprettes en sentralforening for bakerne i Jylland til ivaretagelse av fagets og standens interesser Dette forslag vant straks tilslutning i forsamlingen og på møtet ble det valgt et utvalg til å utarbeide lover for foreningen.

Et utsnitt av den enorme deltakerskore under festbanketten. Bildet viser nord isk forbrødring på sitt beste: fro venstre, Jarl Lundstrom, Finnlands bakeriforbund, fru Flesland, Bjarne Landvik, Vivi Landvik, Gosto Werngren , Sver iges Bogeriforbund, Joh. Johansen, Ritz , Svante Lindskog, Sveriges Bogeriforbunrd, Kjeld Paulsen m/ frue , Centrolforeningen av Bogerog Konditormestere i Jylland.

Allerede den 4 mars 187 4 ble det holdt stiftende generalforsamling, hvor også de utarbeidede lover ble vedtatt, og det ble valgt et styre Foreningen med sine 100 år er den eldste sentralmesterorganisa-

Rapport fra «B-K»s utsendte medarbeider.

En del av de norske deltakerne under messen.

sjon i Danmark og lovene for denne organisasjon har vært forbilde ved opprettelsen av de fleste etterfølgende organisasjoner av lignende slag. Formann i dag er bakermester Kjeld Poulsen, Århus. Han ble under banketten tildelt Den Danske Bagerstands hederstegn i gull.

Danske bakere yder en service som er enestående i dagens Europa. Mye brød bringes ut og omkring halvdelen av landets bakerier har åpent alle søn- og helgedager, hertil kommer at kundene kan kjøpe nybakt varmt brød fra kl. 06.00 om morgenen.

Danske bakere betraktes av kolleger i utlandet som noen av de beste i verden. Det skyldes bl. a. det aldri sviktende krav til kvalitet. I den forbindelse kan det bl. a. nev-

nes at det var bakerne selv som ønsket alle kjemikalier fjernet fra melet, selv om det i perioder kunne gi bakeren mer arbeide i fremstillingsprosessen.

Kravet til sunne brødprodukter har danske bakere aldri villet gå på akkord med, og i dag finnes ingen kjemikalier i mel.

Hva som også kjennetegner den danske bakerstand er at den har forstått å leve opp til tidens krav. Bakeren har vært klar over nødvendigheten av å fornye seg, og forstått å supplere sitt varesortement med produkter som naturlig hører til i en bakerbutikk.

Også på det tekniske området har den danske bakerstand gjennomgått en fantastisk utvikling, og den har særlig gått for seg i de siste

10-15 år. På den store jubileumsutstilling - Skandinavias hittil største bakermesse, som Centralforeningen holdt samtidig i Herning-hallene i tiden 3.-11. mars, fikk man et klart inntrykk av den enorme utvikling. Ca. 40 norske bakere besøkte utstillingen søndag 3. mars, og at det var en utstilling som spesielt passet for norske forhold fremgikk klart av uttalelser fra de som var tilstede.

Den offisielle åpning av utstillingen ble foretatt av handelsminister P. Nyboe-Andersen, sammen med formannen for den danske Bagerstands Fællesorganisation, baker-

Dansk konditorarbeid og de vakreste sukkertulipaner var konditorenes hyldest til 100-6rs jubilanten.

mester N. Restrup Carstensen, København. Jubileumsutstillingens høye beskytter var H.K.H. Prins Henrik , som dessverre var forhindret i å være tilstede.

Det er vanskelig å gå i detalj når det gjelde r å beskrive alt det maskineri, bakeutstyr og bakeråstoffer som ble presentert. Det var imidlertid helt klart at dansk bakernæring dag legger meget stor vekt på kjøleinventar, rengjørings- og oppvaskmaskiner spesielt utviklet for bakerier og konditorier Den nye næringsmiddellov i Danmark har skapt stor interesse for alt som vedr. hygiene

Det ble også påpekt at en i tiden fremover må stille helt andre krav til de maskiner som benyttes i produksjonen. Det gjelde r både den ytre design og muligheten for å skille maskinens forskjellige deler fra hverandre for rengjøring lnnpakkingsmaskiner var det også lagt meget stor vekt på, og en rekke små og mellomstore maskiner

til overkommelig pris ble presentert. Også dette er et utslag av bl. a. de nye krav til hygiene

Under utstillingen ble det presentert en rekke nye kaker og brødsort er og de danske deltakere reiste hjem igjen med en mengde nye impulser til nye produkter og dermed øket salg.

100 - års jubileet ble feiret med pomp og prakt, og selve jubileumsdagen - mandag 4 mars - ble avsluttet med en fantastisk bankett hvor ca. 450 gjester deltok Banketten var lagt opp meget storslagent og ble gjennomført på en måte som deltakerne sent vil glemme.

Centralforeningen av Bager- og Konditormestre i Jylland feiret sitt 1 00-års jubileum på en måte som foreningens medlemmer kan være meget stolte av

Den norske baker og konditorstand ønsker foreningens ledelse og medlemmer lykke til med fortsatt godt arbeide tli standens beste.

SVEIN FLESLAND

Fra venstre , bakermest e r Bjarne Landv i k , BKLF , bakermester K j e l d

Centralfareningen av Bager- ag Kanditarmestre i Jylland , ag bakermester Restrup-Carstensen , farmann i den danske Bagerstands Fællesarganisatian

BAGERLARLINGENS MORGENSANG

At morgenstund har guid i mund det får mig til at springe så tidlig ud af sengen og det varer ikke længe før jeg er klar til at ta ' fat få bollerne i gang og derfor synger jeg så glad min morgensang for det er sjov at være i bagermester lære

og det er derfor ikke sært at bagerfaget er populært for godt brød og så gode kager får man kun hos en rigtig bager får man kun hos en rigtig bager får man kun hos en rigtig bager

Venlig hilsen ALFRED i lære hos Bagermester BOLLE, Kringlebakken i Kagerup.

(Un i sont avsung e t i Jy ll and )

bord

kaker

Paulsen , farmann i

-GRUPPE STADSIFULLE BESØK

OSLO

Den 11. og 12. februar i år holdt Konditorgruppens medlemmer et faglig møte i Oslo hvor det var lagt spesiell vekt på råvarer, og nye ideer til ferdige kaker.

Man besøkte først Hjalmar A Amundsen A/ S' nye lokaler i Lofotgaten 2. Etter å ha sett på firmaets meget moderne og tiltalende opplegg fikk deltakerne demonstrert Aromatics råvarer og tilsetningsstoffer. En rekke nyheter ble presentert og tilhørerne viste stor interesse for de meget pene og gode kaker som ble vist. Under oppholdet hos Hjalmar A. Amundsen A I S hadde Konditorgruppen et eget møte hvor bl.a opplegg av kursvirksomhet for konditorer ble diskutert

Tirsdag 12. februar møttes Konditorgruppen i A / S Pols nye fabrikkbygning på Billingstad, syd for Oslo. Deltakerne fikk her presentert Faktas publikumsundersøkelse vedrørende kaker av direktør Beckstrøm. Siv

økonom Marcussen ga på grunnlag av denne undersøkelse en kritisk vurdering av bransjens muligheter i dag og i fremtiden. De to innlegg ble påhørt med megen stor interesse og det var tydelig at stoffet traff tilhørerne midt i blinken

Etter lunsj presenterte A / S Po l s sitt nye fabrikkbygg som overbeviste de besøkende om at norsk Bakerog konditeornæring er på stadig marsj fremover A / S Pols presenterte deretter et meget rikt kakeutvalg med spesiell vekt lagt på dessert-

og fruktkaker. Demonstrasjonen av disse kaker var meget vellykket, og vakte stor interesse blant konditorene.

Konditorgruppens medlemmer takker begge firmaer for en utmerket servering og for opplegg som ga deltakerne nye og verdifulle impulser til videreføring i den enkeltes bedrift.

En del av Konditorgruppens medlemmer lytter interessert t il avd sjef Friums or iente • ring hos A/ S Pols

Hjalmar A Amundsens representanter presenterer Aromatics råvarer og ferdige kaker

Nordmenns kaffeforbruk er gått

litt ned siste år

Netto kaffeforbruk i Norge viste i 1973 en nedgang sammenlignet med 1972. I 1972 var per capita forbruket 10,3 kg, mens de statistiske opgaver over per capita forbruket i 1973 viser 9,5 kg.

Det er imidlertid vanskelig å finne en korrekt forbruksutvikling bare med v se på de enkelte år mot hverandre. Oppgavene over lager-beholdningene av rå kaffe i Norge er såpass unøyaktige, at vi får et riktigere bilde av forbruksutviklingen ved å ta et glidende gjennomsnitt over tre år. Ved en slik utregning viser det seg at forbruket i gjennomsnittet i 1970, 1971 og 1972 var på 9,9 kg per capita, mens det tilsvarende tall for 1971, 1972 og 1973 var 9,7 kg Dette bilde viser en mer stabil forbrukssituasjon.

I våre dager møter kaffen sterk konkurranse fra andre drikkevarer, spesielt vin, øl og mineralvann. Teforbruket i Norge er så lite at det i dag ikke representerer noen utfordring for kaffen.

Selv om kaffeforbruket ikke viser den forventede økning i 1973, må man likevel kunne fastslå at forbrukssituasjonen er relativt stabil, og at bildet lett kan endre seg i mer positiv retning i 197 4

I de siste fire årene har netto-percapita-forbruket av kaffe vært slik:

1970: 10,1 kg.

1971: 9,2 kg.

1972: 10,3kg.

1973: 9,5 kg.

Deilige bløte kaker - og duftende kaffe~ hva ellers?

Når kaffe skal tilberedes - uansett metode - er det visse grunnregler som alltid bør følges:

1 Tilberednings-ustyret må være rent, fri for gamle kaffepartikler. Dette gjelder alle de komponenter som kommer i berøring med kaffe. 2. All tilberedning begynner på kaldt friskt vann.

3. Vannet skal hurtigst mulig bringes til 92-96 ° C. Dette skal være vannets temperatur hele den tid det er i berøring med kaffekornene. Vannet skal fordele seg jevnt over kaffen slik at den er gjennomfuktet på maks. 1 min.

4. Tiden kaffe / vann skal være i kontakt med hverandre er for:

Grovmalt ( Kokmalt) 6-8 min. Finmalt ( Traktemalt) 4-6 min. Ekstra finmalt ( Filtermalt) 1-4 min.

Dette er uten hensyn til hvilken mengde som skal tilberedes. Den kontakt-tid kaffen skal ha med det varme vannet avhenger følgelig av malingsgraden, uansett tilberedningsmetode. Hvis kontakttiden er lenger enn de oppgitte intervaller, blir kaffen overekstrahert, bitter, og motsatt underekstrahert ( for tynn).

Kaffe skal aldri males finere enn

at man kan kjenne kaffekornene mellom fingrene. Aldri så fin som pudder.

5. Dosering kaffe pr. liter vann bør være mellom 55-75 gr pr. liter vann, uansett mengde kaffe som brukes. Slump aldri, bruk et kaffemål.

6. Kaffe er på topp umiddelbart etter at den er nytraktet. Server aldri gammel kaffe. Maksimum oppbevaringstid er inntil 1 time, ved en temperatur på 80-85 ° C. La aldri kaffen få anledning til å kjøles ned for så å bli varmet opp igjen. HUSK

Den vektige bidragsyter, e r ingen ringere enn kjøkkensjef Ralf Frøshaug, kansulent has Farenede Marga r infabrikker , medlem av Oslakakkenes Mesterlaug, med praksis fra Halmenkallen Tu risthatell , Vik i ng , Caba , Møllhausen ag Sjølyst Hva han ikke vet am gad kaffe?

MIN MENING

OM KAFFE:

Røstet kaffe inneholder en viss mengde vannoppløselige stoffer. Ved trakting ønsker man å trekke ut en passende mengde av de oppløselige stoffene, de stoffer som gir det ferdige brygg den rette aroma

En god dosering er 100 gr pr 1,8 I vann ( 56 gr pr. liter vann I

Jo finere kaffen er formalt, desto større overflate får den og dermed en større ekstrahering.

En finmalt kaffe gir større motstand mot vanngjennomstrømmingen enn en grovere kaffe og dermed en lengere ekstrasjonstid ( tiden for gjennomstrømmingen I Den Norske komite for kaffeopplysning har satt opp idealtider for dette :

Finmalt kaffe 1-3 min Traktemalt kaffe 3-4 » Kokmalt kaffe 6-8 »

Nykokt rent vann og disse trakteog koketider vil, om en bruker en god kvalitet, gi ett godt brygg. Det fines i dag dessverre de sor.i kjøper kaffe på pr i s, og i kke tenker så meget på kunden som skal drikke og nyte den Alle er vel enige i at å starte dagen, eller avslutte et godt måltid med en kopp dårlig kaffe det seter en bare i dårlig hum,/r Ca. 70 øre mere for en kilo kaffe , fordy r er bare ca 1 øre pr kopp ( ca. 1,7 dl I ved tilberedn i ng. God kaffe stimulerer kunden , setter en i godt humør og øker dermed ens vilje til enten å kjøpe en kopp til, noe ved siden av, men det viktigste, at han kommer igjen. Det er mange eksempler på at kunden går lange veier for nettopp å få en god kaffe Personlig gjentar jeg ikke besøket der jeg en gang har fått dårlig kaffe.

Som storhusholdningmann vi l jeg rette en inntrengende henstilling til alle de som tilbereder og serverer kaffe: Vær kritisk med den kaffe dere serverer, kvaliteten betyr enda mer enn dere tro r Det lønne r seg på lengere sikt å lage det beste. Kaffe tilberedt og servert på et serveringssted skal når den er riktig laget kunne være bedre enn den husmoren selv lager hjemme Husk på at det for alle ligger et konkurransemoment her.

Kaffen skal ha en ren og frisk smak, den skal kunne tilsettes fløte uten å bli grumsete.

Kaffe er edel drikk

ROLF FRØSHAUG konsulent

Kaffe er godt - og gjør godt

Den kjente hjertespes i alisten , professor dr. med. Erik Warburg skr i ver om kaffe i boken «Stimulanser», og vi refererer fra avhandlingen:

* «En vanlig kaffekopp inne h older 50-100 mg av stoffet koffe i n, som forøvrig også f i nnes i like store mengder i fe

* Av betydning for kaffens virkning kan nevnes at det også er de store mengder varmt vann, de e t eriske oljer, klorogensyren og avfallsstoffene fra brenningen av bønnene som også følger med koffeinet

* De fleste av oss er kommet inn i vanen med en varm drikk om morgenen og etter måltidene. Det gir en behagelig følelse av velvære og kan også være nyttig i den grad at det regulerer avføringen til faste klokkeslett

* Stoffene som følger med koffeinet sies å irritere slimhinnen i mavesekken Denne frykten er berettiget om enn noe overdrevet Mange men~esker med mavekatarr tåler kaffe godt, og ved tykktarmskatarr, en plage som har sin begynnelse i forstoppelse, kan kaffe være til hjelp fordi den fremskynner tarmfunksjonen. Derimot vil legene forby kaffe ved mave- og tolvfingertarmsår.

* Kaffens viktigste virkninger i organismen skyldes koffeinet og begyner først å påvirke etter at kofForts neste side

Forts Kaffe er godt feinet er absorbert fra tarmkanalen. Det skjer imidlertid hurtig, allerede et kvarter etter at man har tømt koppen.

* Koffeinets me s t verdifulle egenskap er dets oppkvikkende og tretthetsfjemende virkning Det skyldes en stimulasjon av sentralnervesystemet, spesielt storhjernen. Koffein letter presset på forskjellige nervesentra og dermed stimuleres tankevirksomheten. Koffein kan også medføre et lettere humør, det gjør oss mer selskapelige. Hos en rekke mennesker som er plaget av tungsinn forsvinner dette med kaffe, men hos andre kan det virke stikk motsatt.

* Man må minst drikke et par kopper kaffe for at den skal ha noen virkning Men også dette kan var iere fra menneske til menneske.

* Koffeinets evne til å fjerne tretthet er også meget individuelt. Noen påstår at de får ikke sove bare ved å drikke en eneste kopp tidHg på kvelden. Andre kan drikke store mengder uten at det innvirker det aller minste på søvnen. Tilvenningen spiller en stor rolle og ens egen innstilling til problemet Troen er et viktig moment.

* Ved store konsumeringer av kaffe eller hos særlig følsomme mennesker kan koffeinet gi skjelving på hendene, hjertebank og uregelmessige hjerteslag. Men i alminnelighet kan man ikke påvise større b ivirkninger på et normalt hjerte. Et svekket hjerte kan til og med arbeide kraftigere av koffein, da stoffet samtidig utvider kranspulsårene, som er forsnevret av forkalkning hos de fleste middelaldrende mennesker. Man kan si at kaffe kan være til hjelp ved de fleste hjertesykdommer.

* Professor Warburg påviser også at koffein gavner de hjertepasienter som ved siden av har vann i kroppen, f eks hovne ankler.

* Stoffet virker nemlig drivende ved å bedre gjennomblødningen av nyrene og ved å nedsette nyrenes evne til å suge opp koksalt Dermed øker urindannelsen.

* Også folk med astP1a kan ha godt av kaffe. Den virker ut vidende på luftrørsgrenene, bronkiene, slik at pasienten lettere kan trekke pusten.

* Koffeinets virkning er kortvarig, stoffet blir nemlig fort brutt ned i organismen. Man regner med at effekten opphører i løpet av 2-4 timer.

* Man blir ikke avhengig av koffein på samme måte som f.eks morfin. Det oppstår derfor ingen avvenningssymptomer hvis man plutselig slutter å drikke kaffe. Bli

Mima Mimocca

kolbetrakter er en robust, termostatstyrt driftssikker trakter.

På 3,5 minutt får De traktet 1.7 liter kaffe som har alle de gode aromatiske smaksegenskaper I behold. Enkel og sikker - helautomatisktrykk på knappen system . I rustfritt stål 18.8 - lett å holde ren.

A·S RUSTFRI MONTERING

- FRANKE ON SRUD -

DAG HAMMARSKJØLDS VEI 51 POSTBOKS 56, REFSTAD OSLO 5 TELEFON (02) 21 29 55

GAVEN TIL DERES BEDRIFT

Forstår De hva denne maskin kan gjøre for Dem? Hvis ikke - spør oss, vi svarer gjerne. Hvis De forstår muligheten til Bakers Depositor vil De snarest bestille den

VI FØRER OGSÅ:

• Helautomatiske pakkemaskiner fra verdens største pakkemaskinfabrikk

• Emballasje

J. RANDULF BULL & SØN A/s

Gamle Drammensvei 107 - 1322 Høvik, Bærum - Tlf. 53 96 60

DETTE ER VÅR MENING!

ET BEGREP - ELLER TO

ROTATOR: Dette er tralleovner fra AB Svenska bakugnsfabriken. Det kan ikke være noen tilfeldighet at mange av konkurrentene benytter nesten likelydende navn og design.

KEMPER: Dette navnet er i seg selv et begrep for kvalitet og bruksverdi: Et komplett Kemperanlegg bestående av kombinert rundvirker - langruller BWGR2 og deigdeler T20/25 som kostet Dem ca. kr. 30.000,- for 10 år siden, vil De i dag kunne bytte inn i nytt for min. kr. 15.000 + moms. Ønsker De heller å kjøpe et heloverhalt brukt anlegg med 1 års full garanti, må De betale ca. 25-35.000. Et nytt, komplett Kemperanlegg koster i dag over kr. 60.000.-. Dette er dyrt, men på samme tid er det dog billigst.

Er De i tvil om riktigheten av denne påstanden?

Vi vil da gjerne at De ber en annen maskinleverandør å stille opp, på prøve, en kombinert maskin i Deres bakeri. Vi gjør da det samme, kostnadsfritt for Dem, og De vil selv se hvorfor de fleste velger Kemper.

Det samme skulle vi gjerne gjøre med vår EKTE ROTATOR trolleovn, men det er dessverre ikke mulig. Kontakt derfor noen av Deres hundretalls kolleger som daglig bruker ROTATOR og hør på hva disse har å si både av godt og ondt. Likeledes kan vi fortelle Dem om ROTATOR, hvilke problemer og vanskeligheter det har vært å gå foran som den første med roterende tralleovner. De vil selv kunne se at i dag ligger ROTATOR, i utvikling, der hvor mange av etterligningene først kan vente å komme om noen år.

Skulle det skje, og det skjer jo også for oss, at noe «klikker», så har De et års garanti. Denne garanti omfatter deler, arbeide, reise og diett, hvor De enn befinner Dem i Norge.

ENEFORHANDLER

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier

Klungtveit' s eftf.

Teglverksgata 2, Oslo 5 Tlf (02) 37 11 03

FRA HELGESENS

NYBYGG:

Rimelig

og oversiktlig med moderne meltanker

TRONDHEIM

Brødfabrikken AIS, Trondheim, er den nyeste og naturlig nok også en av de mest moderne bakeribedrifter i landet. Da den ble bygget i 1973 tok bedriftens daglige leder, konditor mester Ørvar Helgesen selv hånd om planleggingen. Han hadde god erfaring å støtte seg til, familien Helgesen har nemlig drevet bakerivirksomhet i 4 generasjoner eller bortimot 90 år, og har hele tiden vært blant de ledende i bransjen i Trøndelag. BK har besøkt Trondheim og benyttet anledningen til å se seg om.

Under planleggingen av brødfabrikken var det selvfølgelig maktpåliggende for Ørvar Helgesen å få et så praktisk og holdbart opplegg for produksjonen som overhodet mulig. Av den grunn ble det selvsagt samlet inn informasjoner fra flest

De seks nye fiberarmerte polyester-siloene mulige kilder. Blant kildene var naturlig nok også de to andre bakeribedrifter som familien Helgesen eier. I disse hadde Rieber & Søn A/S, Trondheim, levert 4 melsiloer fremstilt av fiberarmert polyester. De erfaringer som forelå var så vidt gode at konditormester Ørvar Helgesen fant det riktig å ta den samme type siloer i bruk i den nye Brødfabrikken. Han bestemte seg for en serie på 6 siloer som tilsammen tar ca 50 tonn mel. Siloene ble montert i den ene enden av den nye fabrikkbygning, de kan fylles fra tankbil gjennom påmonterte ifyllingsrør. Fra siloene føres melet ved hjelp av transportskruer frem til vekter og eltekar, og arrangementet er lagt opp slik at de forskjellige

TIPS NÅR DU SKAL BYGGE

Det skal bli en vesentlig utvidelse, ellet kanskje et nytt bakeri. Hvordan går jeg frem? Her følger en sammenstilling av de enkelte faser i et byggeprosjekt med kommentarer sett på bakgrunn av den tjeneste NCI kan yte i den forbindelse.

* 1. Hva skal produseres? Det er viktig å velge produkter med bakgrunn i markedsmuligheter, lønnsomhet, holdbarhet og tilgang på arbeidskraft. Her hjelper NCI.

* 2. Hvordan blir produksjonsopplegget? Timeplan for produksjonen

med skjematisk oppstilling av kapasitet, råvareforbruk, behandlingsmåter for alle varianter danner grunnlaget for beregning av maskiner og utstyr. Denne vurdering utføres av NCI.

* 3. For å klarlegge prosessmetoden lages tegning som viser de enkelte maskiner, deres innbyrdes forbindelse, i det hele tatt alle de enkeltstasjoner, alle apparater, maskiner og transportører som er nødvendige i fremstillingen av varer. Dette danner da basis for en utstyrsliste. Tegningen og listen leveres av NCI.

typer mel kan blandes etter ønske. Hvilke erfaringer har så konditormester Helgesen høstet i løpet av det halve året den nye fabrikken har vært i gang?

- Hittil har vi bare gode erfaringer, sier han. Siloene har glatte, innvendige flater og melet siger jevnt nedover i dem uten tegn til at det « henger». Arrangementet fungerer helt tilfredsstillende og rasjonelt, jeg er kort sagt meget godt fornøyd, og kan bare anbefale andre bakeribedrifter som vil utvide eller modernisere å vurdere et tilsvarende opplegg, sier konditormester Helgesen Prisen på siloene er etter min mening rimelig og er uten konkurranse på markedet i dag. Vennligst blad om!

* 4. Plassbehovet fastslås ved at maskiner og utstyr som hører sammen tegnes som en gruppe. Gruppene orienteres i forhold til hverandre på en slik måte at man sikrer naturlig flyt i produksjonen, unngår kryssende trafikk, muliggjør renhold, kontroll og tilgang på hjelpestoffer. Dette planleggingsarbeide utføres av NCI.

* 5. Med prosesslinjer klarlagt vurderes andre plassbehov for bedriften. Dette gjelder råvarelager, siloer, emballasje, kasser, ferdigvaForts. side 160

FACTS OM HELGESENS NYBYGG I TRONDHEIM

Brødfabrikken NS' nybygg er et prefabrikert amerikansk stålbygg forhandlet og reist av firmaet A / S Anlegg, Trondheim. Bygget er 69 X 30 m og totalt gulvareal in kl. tilfluktsrom er 2550 m 2 , høyde fra gulv til tak er 6 m Huset har stål ytterpanel og stål innerpanel og er er isolert med 20 cm steinull. Taket er også av stål dekket med 7 cm' isopor og 2 lag papp i asfalt. Gulvet som ligger direkte på bakken er belagt med epoxybelegg ( Jotun 's permadekk I kontorer og sosiale rom opptar l 0 ¾ av totalarealet. Påbudt tilfluktsrom er på 60 m 2 • Selve hallen oppvarmes med 10 oljefyrte varmluftsvifter hver med ytelse 250 000 kg.ka l/ t. Kontorer og sosiale rom varmes opp med sentralvarme fra steamkjeleanlegget Dette består av 2 stk. lavtrykks Hal-

vorsen-kjeler, hver med ytelse 400 kg / damp / t.

De er hver for seg store nok til bedriftens behov.

Midt i hallen løper en søylerekke og langs denne og festet til denne løper « hovedgaten » for strøm, varme, olje, pressluft, osv. Maskinenes plassering er derfor delvis bestemt av denne. Absolutt all virksomhet inklusive kontordriften skjer på samme gulv. Det er ikke vanlige gulvsluk i hallen, men det løper to langsgående « slukrenner » i hallens fulle lengde.

I den ene kortenden er en vareinntaksport på 3 X 3 m. Man har lite råvarelager og for å utnytte den plassen som er til disposisjon benyttes en elektrisk gaffelstabler for høydelagring på pall.

Melet tas inn fra tankbil ( også

med Stran byggesystem

J\iokkelkrdigc lo sningcr for la ger. industri. vare hu s og idrettshaller. Moderne, fleksibelt. pkono mi sk. Kontakt oss - det vil lø nne seg !

Stran

A/s ANLEGG I

Navn:

Firma:

Adresse:

Industriveien 51, _ 7080 Heimdal

sammalt type I og blåses inn i 4 stk. plast kraftfortanker på hver 12 m 3 og 2 stk på hver 10 m3 ( Riebers fabrikat).

Utmateringen skjer ved skruetransportør frem til gulvvekt. Vekkgjøringen skjer i eldre eltemaskiner medbrakt fra det gamle anlegget. Det er installert en dobbel Nordkronen gryteløfter En halvautomatisk linje for rundstekt brød er installert. Den ene består av Van Dijck oppslagsmaskiner, Nordkronen hvilebaner, Nordkronen automatiske avsetter, Nordkronen snitter, foranliggende Elektrodahlin 21 X 3 m, raskebane, Elektrodahlin elektriske gjennomløpsovn 19X3 m og Nordkronen pakkeaggregat. Dertil er under montering bedriftens gamle Backovenbau den Boer gjennomløpsovn kappet ned fra 27 X 2, 15 m til 19 X 2, 15 m. Denne skal kjøres med konvensjonell manuell avsetning. For konditoriets behov er montert 3 stk. enkle Tipe tralleovner. Av kjøle og fryserom finnes 4 stk. ( 2 av hver) tilsammen ca 120 m 2 og det er klargjort for eventuell utvidelse nok et fryserom på ca. 30 m 2 • Ekspedisjonsavstand er på ca. 35 prosent av hallens totale avstand. Byggets annen kortside ( ekspedisjonssiden) består av 5 stk. fleksible porter hver ca 4 X 2,5 mGulvnivå i hall ligger 0,5 m over utenforliggende bakkenivå.

Firma A / S Anlegg har vært hovedentreprenør for bygg og betongarbeider og tillike vært byggleder. Firma Kjell Øien, Trondheim, har hatt alt rørleggerarbeidet og firma E. Fjeldseth alt elektrisk installasjonsarbeid. Nøkkelklart bygg (klartfor maskinmontering) kommer på ca. kr. 1.100,- pr. m 2 • Det er ikke benyttet arkitekt eller konsulenter på noe felt, når en ser bort fra den ekspertise som befinner seg i de respektive utførende firmaer. Hovedentreprenør har hatt alle forhandlinger med myndigheter o. I. Tomten er en selve :ertomt på 9 mål og myndighetenes godkjennelse for en fremtidig utvidelse av hallen på 69 X 15 m foreligger, men da under den forutsetni n g ot der bygges full kjeller under rJtvidelsen.

Det er investert i underkant av kr. 1.000.000,- i nytt maskinutstyr og inVf'!ntar

DET NORSKE BRØDET -

et gjærhevet, ovnstekt hvetebrødFør den siste krigen brukte vi om lag like mye rug i brødet som hvete. Men i dag er hveten det dominerende brødkorn. Av de mel og grynvarer som ble omsatt i 1973 var 75,7 ¾ hvetemel, 8,5 ¾ rugmel, 13,4 ¾ sammalt hvetemel og sammalt rugmel og 2,4 ¾ gryn og mel av bygg og havre.

HVETEN VÅRT BRØDKORN.

Norges import av matkorn:

Hvete Rug 1973

329.500 tonn

30.900 »

360.400 tonn * ) 1972

332.200 tonn

35.600 »

367 .800 tonn * )

*) I disse tall ligger noe lagerøkning.

glassfiberarmert polyester for MATMEL.

Ti I Rieber & Søn A / S ,

Pir li - 7000 Trondheim

Navn:

Adresse :

Dette er en silo som også De vil ha interesse av. Fyll ut kupongen og send den til oss, så får De tilsendt nærmere opplysninger om størrelse, montasje, pris o.l.

~IEBER & 50N

Vennligst send meg nærmere opplysninger om RIBO silo .

Nye veier ved bygging av kjøle- og fryselager

NYE VEIER VED BYGGING AV KJØLEOG FRYSELAGER

Det hor i de senere år vært en rivende utvikling innenfor kjøle- og fryseteknikken. Flere og flere næringer tar også denne teknikk i bruk. Det er derfor helt naturlig at det hor vært satset på å finne frem til nye veier når det gjelder bygging av kjøle- og fryselager.

Ett av foregangslandene på dette området i Europa hor vært Finland hvor mon allerede i 1966 begynte med å bygge slike Jagere av prefabrikerte elementer. I den første tiden ble elementene fremstilt på amerikansk lisens og olle mål vor derfor i tommer og fot Etter hvert hor mon så utviklet sitt eget system og i dog anvender mon den såkalte 3 M-modul Det vil i praksis si al olle mål som er delelig med 30 er standard.

Elementene hor stålplate på begge sider med polyuretan i mellom - skummet under trykk. Det anvendes i Finland 1 millimeter varmgalvaniserte stålplater som tidligere ble brennlakker! på vonlig måte, men som nå

PULVERMALES ETTER EN HELT NY METODE

Dette hor den store fordel at mon får et langt tykkere molingskikt og derfor også en større slitestyrke.

Elementene føyes sammen ved hjelp av et spesielt låssystem som er bygget inn i isolasjonen. Dette låssystem gjør at mon kon demontere hele lageret og montere det på nytt uten at noen av elementene blir skadet. 3 M-modulen gjør at mon også lettvint kon utvide lageret eller bygge det om

( altså forandre lengde og bredde, eventuelt også høyde) • Ved å bruke stålplater får mon

EN 100 % EFFEKTIV FUKTSPERRE som jo er svært viktig I skjøtene mellom elementene anvendes en spesiell tetningsmasse

I dag er det vonlig å fremstille elementer i 2 tykkelser - 65 og I 00 millimeter. 65 mm - elementet hor en K-verdi på 0,25 kcal/ m2 H°C og brukes til kjølerom og til fryserom med temperatur ned til + 25 ° C. For lovere temperatur og for større loger anvendes 100 m elementtykkelse som hor en Kverdi på 0, 17 kcol/m 2H°C. Det kon også leveres elementer i 1 20 mm tykkelse for riktig store loger og mon hor allerede planlagt produksjon også av 150 mm elementer for K-verdier på 0, 15 eller lovere.

Det største loger som til nå er bygget i Finland i prefabrikerte elementer er på 24 X 70 meler med

EN TAKHØYDE PÅ OMKRING 8 METER

Dette er bygget som et frittstående loger utendørs.

Her i landet er det levert en rekke kjøleog fryserom i prefabrikerte elementer. Disse er levert til restauranter, dagligvareforretninger og til bakerier. Til fiskeri-industrien er det levert en rekke større og mindre anlegg, herunder også fryse-tunneler med temperaetur ned til + 43 ° C

Mindre loger hvor det bore brukes håndtroller kon leveres med prefabrikert gulv, mens mon i større loger hvor det anvendes truck bør isolere gulvet på konvensjonell måte.

Det er mange

FORDELER VED BYGGE KJØLE- OG FRYSEROM AV PREFABRIKERTE ELEMENTER

En av fordelene er allerede nevnt, nemlig den at rommet kon utvides eller demonteres og flyttes. Herved oppnår mon en fleksibilitet som mon ikke hor konvensjonelt isoler te rom En onnen vesentlig fordel er at mon på forhånd er garantert et førsteklasses resultat rent isolasjonsteknisk. Isolasjonen holder seg på plass, den siger ikke og den viktige fuktsperre er der og er intakt. Mon er på forhånd sikret en god K-verdi

En tredje fordel er at tokket være de tynne vegger - 65 eller 100 mm får mon ekstra kvadratmeter - noe som er svært verdifullt med de høye m2-priser som det i dog opereres med.

Enda en fordel må nevnes og det er ikke minst viktig for en bransje som bakerier. Elementbygde rom med lakkerte stålplater på yttersidene er meget lette å holde rene og de fyller således de strenge hygieniske krav som mon i dog bør stille til slike loger. Prefabrikerte kjøle- og fryserom som plasseres inne i en større produksjonshall e I. blir

Å BETRAKTE SOM INVENTAR

og kon således komme inn under de somme avskrivningsregler.

Av denne korte orientering skulle det fremgå at det er mange fordeler ved å bygge kjøle- og fryselager i prefabrikerte elementer. De som hor slike pioner bør derfor nøye vurdere hvilken isolasjonsmetode mon skol anvende før mon går igang med å bygge.

KÅRE STENDAL 0

Bildet viser UPO kjøle- og fryserom bygget av prefabrikerte elementer hos H. P. Gudesens Sønner, Sellebakk

PREFABRIKERTE KJØLE/FRYSEROM

Distriktsrepresentanter:

Andersens Kjøletekniske A/S, Bergen, tlf. (05) 23 11 29.

E. C. Eliassen, Kristiansund N, tlf. I 073) 7 4 430 .

Fjeld Kjøleservise, Gjøvik, tlf. I 061 l 72 458.

Kjell Kristiansen, Holthes Kjøleservice, Trondheim, tlf. (075) 22 567.

Kjøle-Elektro, Askim, tlf. (02) 88 16 45.

Aa. Knutsens Kjøleservice, Lødingen, tlf. (082) 31 307.

Polyuretan isolasjon med varmgalvaniserte og lakkerte stålplater på begge sider.

Hurtig montering.

Kan utvides ved behov.

Kan demonetres og flyttes

Leveres i alle størrelser fra det minste kjølerom til det største fryselager.

Hygienisk - lett å holde rent.

Be om ytterligere opplysninger hos våre distriktsrepresentanter eller direkte fra vårt hovedkontor.

Myrvang Kjøleservice, Hegra, tlf. (076) 92 259.

Rolf Gunnar Olsen, Sarpsborg, tlf. (031) 56 887.

Rjukan Elektro- og Kjøleservice, Austbygd, tlf. (036) 98 147.

Sørensens Mek. Verksted Hillevåg, tlf. (045) 24017.

Telefrost varme- og kjøleservice, Bøle, tlf . (035) 30 631.

Audun Thingnes, Hosle, tlf. ( 02) 24 17 24.

Willys Agentur, Tromsø, tlf. (083) 85591.

Det lønner seg alltid å innhente tilbud fra oss før De bestemmer Dem.

finsk i form og styrke

Aksjeselskapet UPO, Thv. Meyers gt. 11, Oslo 5, Telefon 37 72 93.

BAGO

TRALLEOVNER

utstilles på I BA-messen

i Dusseldorf I

Halle 1 - Stand 1009.

Siste type:

Dobbelt-ovn med 2 traller på samme roterende skive

Plassbesparende - rimeligere.

15 o/o kapasitetsøkning

Trallene leveres opp til 2,10 meter uten at ovnen blir høyere utvendig.

Fremragende dampsystembåde automatisk og håndbetjent

Elektronisk styrt som garanterer jevn stek

Alarmsystem samt lysindikering på alle knapper.

Innkjøres hos Dem av spesial-møntør.

ER ·--•-IKKE PEN ·

.Å-LESE S1.ADDERSTOFF OM ANDRE' KOLLEGER!

Seks gulfer i 1'8 års alderen - ·. eleve~ ' ved en handelsskole på Stranda pli Sunnmøre ...:... hiir fått .beskjed av skolen. om å · holde seg borte fra - undervisningen noen dager. Grunnen til utvisningen er · at de forleden spisie bløtkake på et rom i jente- · fløyen på internatet. ·

En av pikene hadde vunnet en bløtkake og ettersom det vcir fødselsdagen hennes, inviterte hun noen ~V skolekameratene,' både gutter og jenter, til å spise den opp.

Men akk. Dette strider mot regleinentet på -skolen, og resultatet ble altså utvisning.

Seks bakeri i Kvam I Hardanger har slått seg saman og · skal selja opp eit fellesbakeri som skal kunna dekka trong!ln for brødvarer i heile Kvam og vidare med. Bakeria som har gått som an er Hillands Bakeri, Sandven Bakeri, Døsslands Bakeri I Øystese, Vikørs Bakeri og Wilhelmsen Bakeri i Norheimsund og Berges Bakeri I Tørvikbygd. Namnet vert ·Hardanger Bakeri og Konditori. ·

Bakarane har kj~pt Kvam Ullspinneri av Brødrene Bruvik. Spinneriet ' vart nedlagt for nokre år sidan, og bakarane meiner at bygningane høver godt til fellesbalieri med litt utviding og ominnreiing. llygningane ligg på Myldeshaugen · i ,Steinsdalen, ca. 2-3 km frå Norheimsund , om namnet Myldeshaugen kjem av mjølmaling i gama( tid får vera · usagt. ·

- Det tok lengre tid å koma i gang med bygginga enn vi frå først av rekna med, men noe er arbeidet i godt gjenge, og kjem det ikkje uventa ting i vegen skal bakeriet vera i full drift ein gong til hausten, fortet bakarmelster Magne Døssland. Sjølve ombygg.inga av spinneriet vil ikke ta så lang tid, men vi skal ha ein 37 meter lang tunnelomn til brødsteikinga, og den er det lang leveringstid på. Så kjem all monteringa av maskin ar o • f; -Kva tid i haust vi kan koma i gang er ' dlfor uråd å sela nett n9, meir vi satsar på at det skal vera full drift før lill, 1:>g julebrøda skal koma frå verksemdene -i Kvam?

- Det niå vi kunna sela. Bakeriet vil f6 eit effektivt golvareal p6 1160 kvm. og sysselsetj~ ca, 15 per.sonar.

De tre · nordligste fylker har f6tt 34 ;s', millioner i tilsagn fra Distriktenes- Utbyg-· glngsfond. · · · ··

-Firma H. Sandberg, . bakeri og konditori,

Hammerfest, · er bevilget et investeringstilskudd på kr. 20.000. Investeringene vil gi tre iiye , arbeidsplasser :

* Til fullfinans iering av bakeriutbyggingen _ i f-!onn_i_!lgsvåg og_ Vadsø er A/L Håko , innvilget et ! ån på 215.000 krone r. · ·

* Brødvarer undergitt i industriproduksjon , vit _' før eller senere trenge seg inn også i Troms. Det er tidligere antydet at NKL har planer om to slike anlegg, - ett i Bardu og et på · Tromsøya. , - Noen endelig bestemJ avgjørel,se er ikke fattet, sier di~ponent Olav Aasland i NKL Han kan bare !,ekrefle at for Bardu er de kommet lengst med pl anene ; Det er ingenting avgjort når en realise;ing kan skje, hverken i Bardu eller Tromsø. · •Dagproduksjonen vecf slik fremstilling -vil gå helt opp i omkring 6000 brød ' på et anlegg- • ·

* Ormelet Bakeri pli Tløme nærmer seg fullførelsen med stormskritt. ·Allerede· fra mand~g 11. niars regnet Dagrund Kjeldsen m i at. bakverk-produksjonen ville være igø~g. Dermed har •bakeriet «reist seg fra asken» igjen, nærmere to år etter at del gamle bakeriet brant ned til grunnen. Selve oppføringesarbeiden~ har gått raskt, lengst , tid har det tatt å ~oinme gjennom den offentlige papirmølle

* 17 nybakte svenner fikk forled_en utdelt siti svennebrev p6 en tilstelning som Larvik Håndverksforening arrangerte på Odd • Fellow:

De som motto k sitt bevis for vel gjennomført læretid var bl.a. konditoren ~rlld Thorstein. Politimester Severeln Bredahl som utdelte svennebrevene uttrykte sin gled~ o'ver at det var s_å mange fra begge kjønn som ville gå ln n i håndverksfagene. Og han pekte kort på _ at d e som tar et håndverk i dag, erfaringsroessig vil kl are ,eg go,dt i .iivet. ·

- •Formannen ·. I ~rvlk Håndv_e ksforening, , Rocir Smith' Larsen sa i sin tale fli svennene ·, bl. a., - Håndverket er i dag p6 full fari inn i s~mfunnet. Og det er med å vekke den skapertrangen som ' ligger latent i m~nge menneiker. Det å kunne sitt fag gir -en rike~e' utfoldelse ~nn det 6 f.eks. bare st6 ved en m-askin i industrien. Derfor kan en · også si at h6ndverkene er det kulturelle · fundamentet samfunnet.

* En usedvanlig «fødselsdagskake» mar~i,rte Oasen bydelsenter ;' Bergens: 3 års jubile um midt i mars. Det var en enorm pizza pai · - verdens største, ifølge arran ~ gørene. De n bi e frembudt til.fortærin'g • blant il)tere sserte i Fyllingsc;ia'liin som m121tte frem for å te'! det noe uvahii e ' bakverket i skue _ og- det var mange -som forsynte seg. Kjempepizzaens mål var 4.51 X 1.55 meter. Den tidligere · relcorden var 4 X 1.50 meler og ble satt i Sør-lJlinois i janua'r. Guinnes rekord-bok \ l)ar tidligere notert 3.5 X 1 meter, satt i Ne,.;; York City 9, jan. 1971.

Den svenske restering besluttet midt i mars å utvide prisstoppen på viktige matvarer til brød og mel. Dei ble dessuten prisstopp på en r~kke bygningsmaterfa ler ved siden av trelast, som det allerede er i11nført prisstopp for, sammen med avispapir og en del øndre papirprodukt~!·

* For en tid siden åpnet baker Bjørnar Nordbye sitt nye bakeri i Sørkjosen I Troms. Han har fått plasse rt siit vitlålignende bakeri omtrent midt i bygda, og skulle derfor være godt gl!ografis k plassert ; · · Siden 1953 har Samvi~kelaget på Storslett hatt eget bakeri. · t;>ette er nummer· t'o i rek.ken i kommunen. · Nordre'isa har i •gjennom tiden også hatt· leveri~ g fra Skjervøy. Båker Norclbye har ordnet hele inventaret på en grunnfløte ··på 288 kv. m. Det er å finne utsaigsbutikk, bakerom, kjølerom, spiserom· for betjeni11gen og v_arela'ger. De to • store bakee>vner kan levere 78 brød hver i en omgang.

· for · tiden arbeider · bakermesteren alene. Det er riktignok ikke vanskelig med å få tak i arbeidsfolk, men faglært_ arbeidskraft' ~r en stor mqngelvare, sier baker Nordbye.

* Ragnvald M. Lu'ndes Bakeri & Handel I Hornindal har f6tt lionverteringslån på kr. 150.000 og investeringstilskudd pa kr. 65.000 i forbindelse med utvidelse av bakeriet og maskinkjøp.

* P. Thqmsen Bakeri på Verd~lsøra er overtatt av et ihteressentsk~p av fire bransjefolk' fra Trondheim som har leid ·bakeriet fra 1. · april. Konditormester Ørvar Helgesen I·. Brødfabrikken A/S, Trondheim, ~ier at man

vli driva konvensjonelt bokari. Det skal stiftes et eget_ aksjeselskap til 6 forest6 driften Hvor mange ansatte det blir avhenger av markedet man klarer 6 opparbeide, men det regnes ot man vanskelig kan greie seg med under personer. Man satser pli 6 kamme igang med · driften i løpet av mars hvis det var mulig. *

Forleden vor det - nær sagt invasjon -

I Holms bakeri I Stj•rdal. Det var klasse 3E ved Halsen skole som kom pli besøk. I forbindelse med heimstadlære hadde de f6tt innføring i hva det er som egentlig finnes i et vanlig norsk brød. Og etter 6 ha f6tt den teoretiske viten i klasserommet, bega de seg med lærerinne Sigrun Opem i spissen til Holms bakeri for 6 se hva som egentlig foreglir n6r bløtkaker, boller, rundstykker og vanlige brød blir til.

Interessen for 6 se og spørre var stordet skal væra sikkert. Spesielt populært var det tydeligvis da de selv fikk pynte Ire bløtkaker.

Østerdalen hjemmebakeri ved Åkrestr•mmen I Rendalen er ingen stor bedrift, men i løpet av de to lirene bedriften har vært I aktivitet har dens produkter vunnet seg et stort marked. Resultatet er at man i dog tumler med utbyggingsplaner for bedriften, som er mest kjent for sitt flatbrød, noe som da ogs6 er hovedproduktet.

- Dersom alt glir slik som vi har planer om, blir det muligent utbygging av bakeriet i løpet av inneværende lir, forteller Frank Bredln. N6 holder bedriften til i en gammel garasje som er ombygd til bakeri-form61. Planene glir ut pli et helt nytt bygg pli omlag 400 kvadratmeter, et bygg som gir rom blide til topp moderne produksjonslokaler og til et lager. Dersom dette nybygget blir realisert, vil bedriften samtidig fordobla sin kapasitet. Det er flatbrødet vi lever av, sier

I apri_l m4ned gratulerer vi,:

Bernh. Andreas Schistad, Molde, Fru Borghild Helgesen, Trondheim, M. Smith-Sivertsen, Bergen, Trygve Spjøtvold, Heimdal, Wilhelm Andresen, Gjøvik, Eyolf Eriksen, Trondheim, Othar Bryne, Sauda, Otto Jenssen, Mehamn,

Frank Bredin. Dette ml, ikke tal helt bokstaveli g, men det innebærer at flatbrød er det viktigste produktet for bepriften. Kapasiteten ligger pli omlag 210 kilo flatbrød om dagen.

Foruten flatbrød, blir det ogs6 laget lompe og lefse, siruptynnkaku og rømtynnkaku.

- Men hva med markedet?

- VI kan ikke produsere nok. Særlig i de store sesongene som jul, p6ske og til sommerferien ' st6r telefonen glødende. Vi kan ikke f6 produsert nok til 6 fylle etterspørselen, s6 her er det utviklingsmuligheter, mener Frank Bredin. Det er særlig flatbrødet som er i skuddet.

- Hvor selges produktene?

- For 4et fønte i v6rt eget distrikt, fra R•ros til Kongsvinger, men ogs6 en god del i S•r-Gudbranclsdal, kan Frank opplyse. I bedriften arbeider det fire fost. I tillegg kommer deltidshjelp i de store sesonger.

*Skiens Brødfabrikk ved N. J. Fredriksen har , f6tt godkjent planer om utvidelse og ombygging av Nordre Pjellgate 5. Ombyggingen vil gi bedre oversikt og plass I bakeriet.

*Domus varehus pi Lillestrøm er utvidet etter tegninger fra NKL. Størst vekt er lagt p6 ferskvarer som kjøtt, fisk, ost og delikatesser. Med en hel underetasje til disposisjon, kan man ogs6 presentere et rikt utvalg i grønnsaker, bakervarer, kaffeartikler og drikkevarer, for a nevne noe. F6 andre matvareforretninger kan vise frem bakeri med bakegrill. Forbrukeren kan for eksempel bestille en spesiell sort kake eller wienerbrød.

Ved hjelp av gjennomsiktig glass i <grillen> kan man følge hele prosessen under steking. Eller man kan gjøre unna de innkføp man ellers skal ha gjort og komme tilbake til fente varer rett fra <grillen>.

- Varehusets tiltrekningskraft baseres pi manuell betjening og selvbetjening ved salg av ferskvarer, sier administrerende direktør for Domus, Sigurd Smedbyet. - Hvorfor manuell betjening ville ikke selvbetjening være mere rasjonelt?°

- Vi mener forbrukeren har krav pa service og veiledning uansett hva slags vare han vil kjøpe, sier Smedbye. Matvareavdelingen i underetasjen er utstyrt med ni lassa-apparater, for rask avvikling av ekspedering.

Ombudsmannen interessert i cornflakes

OSLO

Forbrukerombudsmannen har bedt Freia A/S om ikke å bruke utsagnet «full av verdifulle næringsstoffer» i sin fremtidige annonsering for corn flakes. Ombudsmannen har funnet utsagnet villedende etter markedslovens paragraf 2 og at det dessuten er i strid med paragraf 3 som setter forbud mot å anvende fremstilling som ikke gir forsvarlig eller tilstrekkelig veiledning.

Når det fremholdes i annonsen at corn flakes er «full av verdifulle næringsstoffer» finner jeg det ' naturlig å sammenligne med brød, idet dette er det næringsmiddel som eventuelt blir fortrengt av corn flakes i frokosten, skriver ombudsmannen.

Institutt for ernæringsforskning har beregnet innholdet av endel næringsstoffer pr. 100 kalorier for vanlig grovt brød og for corn flakes. Resultatet viser at corn flakes kommer dårlig ut i sammenligning med brød, fremholder ombudsmannen.

f. 23. 4. 1889, f. 9.4.1904, f. 29. 4. 1904, f. 12.4.1904, f. 18.4.1909, f 24. 4. l9l9,, f. 12.4.1919, f. 23. 4. 1924,

LEDER - KONDITORI

85 år. 70 år. 70 år. 10 år. 65 år. 55 år. 55 år. 50 år.

Til større bakeri på Vestlan det søkes formann tit konditoriet. Krevende stilling og godt betalt. Pen leilighet stilles til · disposisjon .for søker. ,Bill. mrk. «Ve,tlan9sbedrift»

Han peker dessuten pa at det i forbindelse med et produkt som cornflakes er misvisende a oppgi verdi for proteininnhold. Det er Institutt for ernæringsforskning som har fremholdt dette. Utenlandske undersøkelser av slike kornprodukter viser at proteinenes næringsverdi i alt vesentlig glir tapt ved fremstillingsprosessen.

Corn flakes fremstilles av hele og ubehandlede maiskorn, som kokes opp i en blanding av vann, sukker, malt og glukose -Deretter blir kornet valset, ristet i røsteovn og pakket.

- Vi har tatt spørsmalet opp med var utenlandske produsent, Kellog Company, sier salgsdirektør Dag Dvergsten ved Freia A/S. Kellog driver sin egen ernæringsforskning ag vi finner , del: naturiig a innhente deres utetalelse før vi forelegger vart standpunkt for Forbrukerombl\dsmannen • Vi har sendt Forbrukerombudsmannen el brev hvor vi redegjør for dette, og hvor vi fremholder at vi kommer tilbake til saken snart•

VIDEREGAENDE ORGANISASJONS-

KURS PA HALVORSBØLE

Undertegnede deltok · pli kurset 17-19. febr. 1974. Vi møtte pli søndag kl. 15 og hadde følgende program:

Søndag kl. 15.00: Avd.sjef Rogge/HAF. De viktigste avtaler og lovregler. - Hovedavtale. - Arbeidervernlov. - Bakerlov.Ferielov. - Oppgaveløsning. -

Kl. 21.00: Dir. Aksel Bye/HAF. Deler ut oppgaver for p6følgende dag.

Mandag: Dir. Aksel Mye. Repetisjon av taleteknikk (selvøvelse 1. økt). Repetisjon av møteledelse (2. økt.). Herunder repeteres votering og avstemningsregler. - Hvordan øke effektiviteten i v6re orgonisasjoner?

Tirsdag: Kontorsjef Lunde. Forhandlings-

regler - forhandlingsteknikk. - Forhandlingsmøter (1. økt.). - Hovedorganisasjonene i arbeidslivet LO--NAF. ( Lunde, Carlsen fra ca. kl. / 14.00--15.30). Bakeren/kondietoren som PR-mann, kontakt med presse, radio og forbruker, ved hr. Opstad fra kl. 16.00--18.00.

Jeg vil gjerne fl, takke B.K.L.F. for et virkelig fint opplegg, og ser med glede frem til neste. Og en spesiell takk til kursleder Bye i fra Norsk Arbeidsgiverforening, som har en egen evne til 6 lære i fra seg, og har en velsignet ro over seg, som betyr veldig mye for oss. Jeg vil gjerne oppfordre

andre til 6 melde seg til nesle kurs, og da spesielt til dere yngre.

Takk for noen fine dager og et fint kameratskap!

Følgende deltok pl, kurset:

Andresen, Tor Halvor, Hadelandsvn. 3, 2800 Gjøvik. Berg, Cato, Fagertunvn. 28 b, 1340 Bekkestua. Hals, Haakon, M61troslvn. 9 b, Oslo 3. Hauger, Dag, ldreltsvn., 1920 Sørumsand. Knutrud, Leif B., c/o NCI, Akersvn. 24 c, Oslo-Dep., Oslo 1. Kristensen, Kaare, Astrids vei 5, 4600 Kristiansand S. Norum, Narve, Postboks 59, S. Sorv 8, 3501 Hønefoss. Nielsen, N. Lie, Nye Sandviksvei 48, 3501 Hønefoss. Nielsen, N. Lie, Nye Sandviksvei 48, 5000 Bergen. Paulsen, Erik, Storveien 83, 1620 Gressvik. Samso n, Per, Gyldenløvesgt. 8, Oslo 2. · Skarrud, Helge, Teatergt. 5, 2000 Lillestrøm. Thorstensen, Tore, 3150 Tolvsrød pr. Tønsberg. Romerike i mars. Helge Skarrud.

Artikkelforfatteren, Helge Skarrud, Lillestrøm.

Alle skissene er laget av Haakol! Hals, Oslo.

Tor Halvor Andresen, Gjøvik.

Tore Torstensen, Tønsberg.

Kurslederen, direktør Aksel Bye, NAF. WIENERFYLL

MASSE

Kvalitet som kundene foretrekker.

styret er ennli i de I uvisse, , foruten · at den nye stiftelse ennli ikke er bestemt.

DOBBELT SALG PÅ JERNBANEN

Bakgrunnen for forhandlingene om fusjon· er den vanskelige situasjon som blide Narvesen og Spis,evog~selskapet· er i pli jernbaneperrongene. Ofte hår begge selskaper kioskdrift eller annen form for ,forretning. Narvesen ;h ar fenteretten tli salg av lesøstoff, mens Norsk Spisevognsels~ap har fortrinn pli servering og sålg av nærings- og nydelses midler. ·Dette har visl seg li være urosjonell, og · ' man har flere sted~r h~tt dobbel drift

Etter hva Aftenposten har grunn til li tro, in'nledet partene drøftelser ' allerede før jul, for li undersøke mulighetene ·for et «dypere somårbeide:> eller ,sammensme(ti ng Endrin • gene i · virksomheten har · vært avhengig av: statlig godkjennelse ; og denne ble gitt fredag 8. mars. De reelle forhandlinger am sammensmelting, har derfor ikke kunnet begynne før nli'. · ·

Narvesen Kioskkompani har i dag en omsetning pli godt over 400 millioner kroner. Selskapet ha'r 1~00 ansatte, g - utvider stadig_ sin virksomhet til flere orhrlider _ Salg av lesestoff ulgjl!lr i dag noe under halvparten av amse!ning n.

NARVESEN BLIR DAGLIGVAREGIGANT EVT. MED STATLIG V~LSIGNELSE

Sisle tiltak er 'kafeteria-virksomheten.Narvesen begynte virksomheten i 1894, og har -,- særlig etter krigen - utvidet varetilbudet med tobakk, sjokolade, is, frukt og minerålvaon. I løpet · av senere lir er ogsli salg av grammofonplater kommet med.

Spisevognselskapet hadde i 1972 en omsetning pli 95 millioner kroner, og gikk del året med · overskudd .' Året før var under- · skuddet 1 :a millione"r kroner. Omsetningen steg fire prosent fra 1971 til 1972 Særlig i' togsalget var del godt overskudd Hotell-virksomheten er glitt noe ned, sammen med restaurantvogn-serveringen. Selskapet har noe over 100 ansatte, etter rasjonalis'!ringstiltak. I dag er selskapet Norges desidert · største hotell/serveringsforetagende Det er et aksjeselskap under NSB, mens Nor-vesen eies av stifternes etterkommere.

Forts. fra side 151 ·BYGGEHJ.LP ·FRA NCI

rer, laboratorium, kontorer, utsalg, garasjer, · ekspedisjon. Detfe kan oppstilles av NCI.

· * 6. Grunnl~get foreligger nå for å ta konta kt med arkitekten. · NC L vil påta seg : samarbe.idet med arkitekten for å fa frelT! et rasjonelt forslag til byggeprosjektet;

* 7. På klarkopier av arkitektens -tegninger inntegnes · produksjonsutstyret. Utføres av NCI.

.-* 8. · Klarkopier av pkt. 7 danner grunnlag for konsulentinntegninger ( elektr., vann, varme, sanitær, ven. ti lasjori, kjøling, frysing, avløp -etc. l .' .

*.9. Når de forskjellige · arbeider

· Onder pkt. 8 er koordinert, forelig-

. ger et komplett material e for an- ,

sene underveis og· improvisasjonene skal være færrest mulig; Yi har også villet presentere vår . interesse i bakeriprosjekterirrg fot å understreke at ·vi mener å kunne yde næringen· gode tjenester i vurderingen av baket- ·og konditor;. ry.æringens spesielle behov. ' '

OSLO - budsinnbydelser.' - Det omfa:::tnt:c:: e "' r ,,""y;:;;gc--- -riingsmes~ ige _ arbeider, maskinieveranser, rø{opplegg etc • .fof det komplette bygg. · ~t slikt, arbeide koordineres av NCI, det -gir mulighet for å følge et tidsskjema og gir minimale 'prisvariasjoner. · I

*10. NCI ._ vil vii;!ere kunne foreta anbudsbedømmelse, formidle arb~idsledelse og <felta i byggem~ter.

NCI har ingen spesielle ønsker om å overta funksj oner der eksisterende konsulenter kan dekke behovet. ·. Vårt tilbud som kan omfatte openfor nevnte ydelser, er gitt for å påpeke de nødvendige .trinn i planlegging og administrasjon ved nybygg for at overraske[-

. - Jo da, det er riktig at det er ført visse forhandlinger om kjøp av eiendommen ti.I Grunerløkkens Aktiebaker'i A/S i Markveien 42, sier direktør Edgar Kriste'nsen hos Olav Thon.

--' Men, understreker han:.,.- Saken er utelukkende på forhandlingsstadiet og det er ikke tatt noen avgjørelse om Olav Thon skal kjøpe bygningen.

Grunerløkkens Aktiebakeri som eies _ av Bakersvennenes fagforening, har i en tid hatf til dels store · økonomiske problemer, særlig etter at bedriften vedtok å utvide ved å ,kjøpe opp Sim. Solbergs Bakeri.

Gruneriøkkens Akt1ebakeri har dag ca. 50 ansatte.

RQBAKO's lirsmøle i Stavanger nylig. Forhandlingene er' over, middagen · kan s erveres. Kolleger kan diskutere og drøfte alskens -problemer Laugsmeter gir infparasj:on og fornyet styrke.