Baker & Konditor 4. utg. 1973, 72. Årgang

den som vil begynne å grille. Når duften fra grillen grer seg øker appetitt og forventning. Riktige porsjoner bør derfor beregnes. Angsten for valker og « bilringer » kan holdes i tømme fordi grillmat ernæringsmessig sett er fordelaktig, fri for fetlilsetning som den er.

DEN RUTINERTE GRILLER LEGGER BRØD

og andre matemner rett på grillristen, nybegynneren bør prøve seg

frem med stekefolie først. Det man spiser til hverdags kan grilles; brød med ost, brød med syltetøy, med epler eller banan med leverpostei, brød med tomat, med sild osv. Helst legges pålegget mellom to skiver.

Hvilken brødsort som er best er et spørsmål om individuell smak Alle vanlige brødsorter kan brukes. Skal man lage noe ekstra kan man grille elegante og luksuriøse retter med brød og kjøtt, brød og fiskbrød og pølse slår aldri feil.

Grillet i brød eller servert med brød får man et komplett måltiden herlig fingermat; spise villmann!

AT GRILLINGEN FÅR STADIG ØKET UTBREDELSE

skyldes ikke bare at grillmat er mer spennende og smaker bedre. Det skyldes også at vi tiltrekkes av det å kunne være mer ute i det fri, nyte sol og sommer også under matlaging og måltider. Hvorfor stå i røyk og damp på et lite kjøkken i hytte eller campingvogn når det kan skje enklere og mer trivelig under åpen himmel? Hvis det ikke pøser ned da For barn er det alltid like spennende med levende ild - og grillen er vår tids svar på bålet.

Med brød som grunnlag kan alle grille hver eneste dag uten å gjøre ekstra innhogg husholdningsbudsjettet! 0

Bakernæringen og distriktenes utbyggingsfond

I Florø er det en del personer uten enhver tilknytning til bakeryrket - og alle i annet tast arbeide - som har startet et aksjeselskap for brødproduksjon. Det skal visstnok også produseres kaker. Selskapet har fått leie lokale i et industribygg med subsidiert leie og det er nå tilstått økonomisk støtte fra Distriktenes Utbyggingsfond på i alt kr. 300.000,- herav halvparten som direkte tilskudd.

På denne basis vil disse personer sette i gang brød og kakeproduksjon på et marked som er meget begrenset og som forsyningsmessig har hatt fullgod dekning fra de bakeribedrifter som man har i kommunen fra tidligere. Tre av disse bedrifter har vært i arbeide i en årrekke og i to til tre generasjoner og de er drevet av fagfolk.

Med det marked man har, er det helt åpenbart at det vil bli en ødeleggende konkurranse og de nuværende bakeribedrifter vil måtte konkurrere med et selskap som drives av ikke-bakere som blir subsidiert med billig husleie og rent offentlig tilskudd til bedr i ften

Baker- og Konditormestrenes Landsforening har tatt denne sak opp med Distriktenes Utbyggingsfond og energisk protestert på at det startes opp en ny bakeribedrift i Florø som på subsidiert grunnlag vil ta bort arbeidsgrunnlaget og eksistensmulighetene for de øvrige bedrifter som i dag beskjeftiger mellom 25 og 30 sikre arbeidsplasser

Baker- og Konditormestrenes Landsforening har hevdet at det ikke kan være i samsvar med Distriktenes Utbyggingsfonds retningslinjer å ødelegge det næringsgrunnlag som allerede eksisterer i distriktet. Fra Distriktenes Utbyggingsfonds side er det blitt anført at denne sak vedrørende tildeling av midler, er blitt avgjort på det lokale plan og at Distriktenes Utbyggingsfonds sentralledelse ikke finner grunn til å gripe inn i denne spesielle sak.

Baker- og Konditormestrenes Landsforening mener at Distriktenes Utbygingsfond her totalt må ha misforstått sin oppgave som er å stimulere til større næringsøkonomisk aktivitet i distriktene. Fondet har til formål å fremme tiltak som vil gi øket varig og lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsetningsvansker. eller svakt utbygd næringsgrunnlag. Distriktenes Utbyggingsfond har også en stor oppgave når det gjelder å utvikle og styrke de eksisterende bedrifter i fusjonerings- og andre samarbeids-tiltak bedriftene i mellom.

Når det gjelder bakerinæringen i Florø er forholdet at bakerinæringen er bygget ut meget godt. Bakerifirmaene har moderne og tidsmessig utstyr og har tilstrekkelig kapasitet til å forsyne Florø handelsdistrikt med brød og kaker.

De forskjellige firmaer har investert store beløp i moderne maskiner, ovner og utstyr for å kunne produsere rasjonelt i størst mulige serier og samtidig med de største krav til kvalitet Pr. idag kan bakeriene i Florø kommune levere mer brød enn hva som er mulig å få solgt.

BKLF ser det som en meget betenkelig utvikling at utbyggingsmidler brukes til tiltak som vil ødelegge allerede godt innarbeidede bedrifter i bransjen.

Bjarne Landvik (formann).

Se forøvrig SLADDER om Sunnfjord Sentralbakeri A/ S, på neste side.

N r. 4 - APRIL 19 73 - 7 2 ARG.

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Medl e m av Den Norske Fagpress e s Forening

SLÅ ET SLAG FOR TERTESKJELL !

Forenede Margarinfabrikker A/S startet en kampanje for øket salg av terteskjell den 2. april i år. Firmaets konsulenter og agenter leverer ut reklamemateriell som består av en firefarget disk-plakat og en vindusplakat. Samtidig følger det med en oppskriftsfolder for utdeling til husmødrene. Denne folder er plassert i en hendig kassett og forteller hva skjellene kan fylles med.

Selve skjellene skal selvsagt lages av den enkelte baker etter den resept som står i Forenedes bilag til Baker-Konditor nr. 3 og 4 for i år. Reklame i lokalavisene for terteskjell bør gjennomføres av den enkelte bedrift. Matriser eller avtrykk for offset aviser for enspaltede annonser kan rekvireres fra BKS-sekretariat Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1, telefon ( 02) 20 25 50.

SLÅ ET SLAG FOR TERTESKJELL !

Redaktør og ansvarlig utgiver Svein Flesland

Redaksjonell tilretteleggelse: Press Transmitter A / S Redaksjon , abonnement og annonser

Kr. Augustsgt. 23, Il, Oslo 1 Tlf . (02) 20 23 25, (02) 20 22 49 Postgiro 12529

Redaktøren privat: Tlf. (02) 53 93 37.

Abonnement kr. 60,- pr. dr fritt tilsendt.

Opplag: 1800 e kspl.

Annonsepriser:

½ side kr. 760 , -

½ » » 420 , -

½ » » 350,-

¼

» » 280,-

¼ » » 145,-

Klisje etter regning

Farv e r , bilag etc. pd forespørsel. Trykk: Soelberg-Trykk A/ S.

FROSSEN DEIG MED

SMAKSTILSETNINGER

En frossen deig med smakstilsetger som kan formes til forskjellige snack-figurer, er lansert av firmaet Merico Inc., USA.

Deigen kalles «Biskit-Twist » , er formet og skal stekes som pinner, knuter eller bokstaver. Smakstilsetningene er løk, ost eller hvitløk. 1 2 deigstykker er pakket på en 12 oz. boks

BAllER MUSEN

IVALITETSBAIERIE A·S

KVALITETSBAKERNE KAN PRODUKTUTVIKLING

De mellomstore Oslo-bedriftene som går under navnet Kvalitetsbakerne , har vært raske på labben til å følge Brødfaktas sveitsiske inntrykk og tips om Youghurtbrød. Likeledes har de samarbeidende bakerier lagt opp til en hyggelig og sogar romantisk annonsering i forbi n delse med nylanseringen og andre lekkerbiskener

SVENSKE BAKERIER GÅR MOT HÅRDERE TIDER

STOCKHOLM

Svenskene spiser mindre brød enn folk i andre land, går det frem av en statistikk den svenske jordbruksnevnden har offentliggjort for 1972. Det ble i fjor solgt brød for 1,4 milliarder sv. kr , mens omsetningen for andre bakervarer lå på 2,3 milliarder kr.

Det betyr at svenskene er kakeelskere av dimensjoner, og hva brødet angår er «sirapslimpan » favoritten, til tross for at de fleste mener at man bør spise usøtet brød. Omsetningsøkningen fra 1971 skyldes i vesentlig grad prisforhøyelsene. Det er altså ingen reel økning i salget, hvilket utvilsomt peker mot hardere tider for også den svenske bakerinæringen.

Pål Jørgensen D

SPESIALSLADDER i tilknytning til lederen på side 113.

* Sundfjord Sentralbakeri A ! S i er det tenkt på å dekke Florø hanFlor ø har fått lån og t i lskott på delsdistrikt med slike varer. tilsammen 300.000 i Distriktenes Ut- Planane tok form på ettervinteren byggingsfond Tilsagnet er nettopp i fjor, og lånesøknaden vart sende korne. Det blir no sett fortgang med 16. mai 1972. arbeidet, og bakeriet skal være i Statens teknologiske institutt har full drift til påske. Fem mann får gjort ein del marknadsanalyser i fast arbeid i starten og dagleg leiar Florø-distriktet, og desse viser truleg blir bakar Dagfinn God ø at det er rom for eit bakeri til. Det Bakeriet blir helt moderne utstyrt er venteleg desse analysane som og vil kunne dekke trongen for alle gjer at DU no har funne at dei ville slags bakarvarer I første omgang støtte opp med lån og tilskott.

KONDITOR-STIPENDIUM

Det utdeles i år 3 stipendier a kr 1.000 , - fra Baker- og i<onditorfagskolefond til videreutdannelse for konditorer som har avlagt svenneprøven i faget.

Ansøkning inneholdende opplysninger om søkerens utdannelse og praksis, samt hva stipendiet tenkes benyttet til, bilegges attester og

sendes Baker- og Konditormestrenes Landsforening Kr Augustsgt. 23, Oslo 1, innen 1. mai 1973.

Det er ikke trykket spesielt ansøkningsskjema. Eventuelle søkere som er i arbeide må få sin ansøkning påtegnet av mester.

Vi ber våre medlemmer gjøre ovenstående kjent for sine svenner.

BAKER-STIPENDIUM

Mesna Margarinfabrikk A/L har fattet vedtak om å stille til disposisjon 3 .000 kroner i tre år fremover til stipendium for bakere innenfor Mesna Margarinfabrikks distrikter som omfatter fylkene: Oppland , Hedmark, Buskerud, Akershus, Sognog Fjordane, Møre og Romsdal.

Stipendiet forutsettes brukt til

videreutdannelse innen bakerfaget, fortrinnsvis til studier i utlandet.

Ansøkninger til stipendiet må inneholde en mest mulig nøyaktig beskrivelse av det studium som skal gjennomføres og i hvilket tidsrom.

Ansøkningen sendes Baker- og Konditormestrenes Landsforening, Kr Augustsgt 23, Oslo 1 - innen 1 .mai 1973 .

DET STARTET MED LOMPER

PÅ KJØKKENET HOS MOR

I dag bakeribedrift med 2 millioner kroner · årsomsetning

SKIEN

Det begynte for få år siden hjemme på kjøkkenet til mor Stulen på Limi i Skien, med lompebaking helt i det små og beskjedne. Men det ble mer og mer å gjøre. Sønnen Arne som drev i bygningsfaget hjalp til, men så sluttet han i yrket og begynte å bake han også Så måtte han ansette folk , rommet hjemme ble for lite og han måtte tenke på nybygg Nå er nybygget reist og så vidt tatt i bruk , og fo r å rekke over adm i nistrasjonen har han fått med seg broren Ivar som i ti år har vært salgssjef i et bilfirma i byen. Stulens lefse - og lompebakeri har i dag 1 2 faste ansatte og en del på deltid , i nybygg ag maskiner er det investert halvannen million kroner og omsetningen ventes i år å kamme opp i nærmere et par millioner Alt dette har utviklet seg bare på 6-7 år.

I dag har fabrikken faktisk i kke me r enn en eneste konkurrent i Norge, sam teller noe, hevder « Dagbladet » • Skiens-korrespondent De har satset på lefser, potetlomper , smultringer og kokosboller De har kjøpt en

ny smultringmaskin som har en kapas itet på 40.000 på et dagskift, men den går foreløpig far halv kapasitet 200 000 kroner kostet maskinen. Så har de i samarbeide med andre i distriktet konstruert og fått laget en helautomatisk stekeovn far lefser og lamper, den har kastet ca 300 000 og har en kapasitet på 10 000-15.000 enheter i timen Ingen mask i n i Europa har stø rre kapasitet og maskinen vil bli laget for salg til andre også Den har en kapas itet på 215 kilowatt , men dette brukes sjelden maksimalt

Firmaet selger over det meste av landet ag de ser lyst på fremtiden Men , sier eierne , det nytter ikke å slappe av del minste, ma nmå stadig holde seg godt a jour på alle felter og følge opp fra dag til dag med de problemer og annet sam melder seg Firmaet har satset på at varene skal smake mest mulig hjemmebakt , og her har de lykkes så langt som det vel går an De har ordnet alle finanser uten å søke det offentlige om en øre, de vil helst være uavhengige på den måten også.

REPRISE FOR MARKEDSFØRINGSKURS SOM 500 BUTIKKDAMER OG SALGSSJÅFØRER I BAKER- OG

KONDITORBRANSJEN ALLEREDE HAR GJENNOMGÅTI

Baker - og Konditormestrenes Landsforening utarbeidet i samarbeide med Norges Håndverks- og Industribedrifters Forbund og Brødfakta i 1972 et markedsføringskurs for butikkdamer og salgsjåfører.

Kurset er nu gjennomført på i alt 30 steder i landet og ca. 500 ekspeditriser har deltatt. Kurset har vært en suksess.

Hovedemnene i kurset har vært kundebehandling og public relation. Spesielt har det vært lagt vekt på opptreden i forretningen og salgstrening. Hensikten med kurset har vært å formidle kunnskaper som kan anvendes i det daglige arbeide og som igjen skal bedre vårt omdømme og øke vår omsetning

I den stadig hardere konkurransesituasjon må våre bedrifter kunne presentere sine varer og tjenester på markedet på en måte som har appell til forbrukerne og på en måte som bidrar til å skape god profil.

Vi har til hensikt å gjenta dette kurs senere, men er det bedrifter eller laug og områder som ønsker gjennomført kurs på dette området nu, vil det kunne gjøres ved at de tar kontakt med Landsforeningens sekretariat, tlf 20 25 50 Sv.FI.

PLATENE SKAL HOLDES RENE,

Det er deg som avgjør hvor mange kunder

som skal bli matforgiftet idag,

Av dr. tech. Arne Schulerud, NCI/STI

Har personlig hygiene på arbeidsplassen noe å si? La oss stille spørsmålet på &n annen måte: Hvor mange nordmenn vasker hendene efter besøk på toilettet? Et litt nærgående samvittighetsspørsmål, men ikke uberettiget. Legg et toilettpapir på en stempelpute, sett fingeren på og trykk til, og se om ikke fingeren svertes tvert igjennom papiret. Tenk så på om det var noe annet på undersiden av papiret, og hva man da fikk på fingeren! Da ville det umiddelbart være litt mindre apetitlig å gripe den brødskiven man skulle til å spise.

VI KJENNER BEGREPET TARMBAKTERIER.

Det er de som helserådskontrollør-

ene mest er ute efter når de undersøker lett bedervelige varer. Vel nok er de fleste av dem relativt harmløse, men det kan være sykdomsvekkere iblandt, og hvis slike overføres fra en urenslig person til f eks. vaniljekrem og får formere seg der, kan vi få matforgiftninger i den helt store stil. Derfor heter det også i Næringsmiddellovens § 14 at « hendene skal vaskes hyppig og straks de har vært i berøring med ting som har tilsmusset dem, blant annet efter besøk på klosettet, og ellers så ofte det er nødvendig ».

DET

ER ALTSÅ

LOVHJEMMEL

FOR Å PÅBY VASK AV HENDENE!

Det finnes også bestemmelser om adgang til håndvask. Og det er ikke

likegyldig hvordan denne vasken gjøres. Der bør være kaldt og varmt vann, såpe og rene håndklær. Det er en misforståelse å tro at såpen er bakteriefri. Den hjelper til å løse opp fett og fjerne smusset fra hendene, men et vanlig såpestykke kan være fullt av bakterier. Derfor må man skylle hendene godt efter såpevasken. Flytende såpe fra dispenser er i så henseende bedre, for der har man jo ikke dette at såpen bokstavelig talt går fra hånd til hånd.

Så var det håndklærne.

ET VÅTT STOFFHÅNDKLE KAN VÆRE INNSAUSET MED BAKTERIER

blant annet fra personer som har tatt håndvasken for lettvint, og disse

ER DE LEI AV

URENE PLATER?

ELLER ER DE LEI AV

Å SKRAPE PLATER?

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier

Kl ungtveit' s eftf.

bakterier spres videre til de som kommer efterpå. Stoffhåndklær må derfor skiftes ofte. Papirhåndklær som kastes efter bruk er da den enkleste løsning.

Nå er det ikke bare bakterier som sitter skjult på våre hender Det finnes også muggkim i rikelige mengder på uvaskede hender, og også av denne grunn er hyppig håndvask en selvsagt ting for personer som pakker varer som kan mugne. Jo mer man kan hindre muggsmitte ad denne vei, dess bedre holder varene seg.

LA OSS OGSÅ SE PÅ ARBEIDSTØYET

Det skulle være umiddelbart innlysende at arbeidstøy som er synlig skittent også er fullt av både bakterier og muggkim, og selvfølgelig effektive infeksjonskilder. Og hva med hodebedekningen? Den er der for å hindre at hår og flass faller ned på de produktene man arbeider med. Så får hver enkelt avgjøre om den hodebedekningen han/hun bruker er tilstrekkelig til dette. Og hva med de langhårede guttene? Kan

man forlange at de skal bruke hodebedekning for kvinner???

Hosting og nysing sprer bakterier Man bør derfor gjøre slike ting så diskret som mulig, og forkjølede personer må være særlig hensynsfulle så de ikke smitter andre.

DE FLESTE VILLE VEL REAGERE OM EN FYR SNØT SEG I FINGRENE OG SÅ FORTSATYE Å HÅNDTERE

DEIGEMNER SOM INGEN TING, men det er ikke stort bedre å pusse nesen i et vått lommetørkle og unnlate å vaske hendene efterpå. Ekspeditriser som kommer i så nær kontakt med varene må være særlig aktpågivende, men heldigvis er de også utsatt for kundens kritiske blikk.

Enhver bedrift vil være interessert i at de fremstilte varer går ut til kunden med så høy hygienisk standard som mulig. Og det er mange muligheter for forurensing underveis. En tysk undersøkelse, som ble omtalt på det siste formkakekurset på NCI, viste for eksempel hvordan støvfylt luft i produksjonslokalene kan vrimle

av muggkim. Å motvirke dette kan være et problem og medføre store omkostninger, særlig i eldre bedrifter. Men en gjennomført personlig hygiene er like viktig, og den koster ingen ting !

ARNE SCHULERUD 0

LEDIG HYBELLEILIGHET

BKLF disponerer en hybelleilighet som blir ledig fra ca. 1. juli d.å. Leieperioden er begrenset

Interesserte bes henvende seg til BKLF's sekretariat, Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1.

Teglverksgata 2, Oslo 5. Tlf. (02) 37 11 03

RONDO - KOMBI

• Kievlemaskin mf eller uten automat

• Uttrekkbare kievlebord

• Frem og tilbakegående kievlemaskin for innrulling av fett i wienerbrød og butterdeig og utrulling av alle deiger.

• En utmerket langruller for brød, loff, pariserloff strenger.

• En effektiv kornrullemaskin.

Eneimportør

Etablert 1883

Chr. Krohgsgt 30 - Oslo 1 - Tlf. 20 42 43 - 20 42 60

Risikerer vi å miste bløtkake-markedet?

«Industriell kremkake» ligger like rundt hiørnet

AV ROBERT HANSEN

Fra det danske fagtidsskrift «Konditormestrenes medlemsblad » nr. 10 1972, har « BakerKonditor » tillatt seg å sakse følgende artikkel som var å lese i Nord-Europeisk Meieritidsskrift Vi finner artikkelen meget interessant og samtidig urovekkende. Vi lar leserne gjøre sine egne refleksjoner:

( ( )

Hvis mejeriene vil sælge mere fløde, er vi nået dertil, at supermarkederne må sættes i stand til at sælge flødeskumskager. Mejeribruget må berede vejen ved selv at gå ind i produktionen af flødeskumskager.

For et par år siden slog jeg til lyd for, at mejeribruget skulle kaste sig over industriel fremstilling af flødeskumskager, men forslaget blev vist desværre humoristisk opfattet. I hvert fald var der ingen, der gjorde alvor af det.

Man kan dog næppe bebreide nogen, at der ikke med det samme blev taget fat på opgaven, for på det tidspunkt trådte det endnu ikke så klart frem, at det i vore dage hører med til mejerierhvervet at give sig i lag med slige nye fabrikationer.

I dag burde man imidlertid se på forslaget som noget, der med lidt forberedelse kunne blive til en realitet. Andre har jo for længst vist vejen. Er man ikke i Frankrig i fold gang med at fremstille mælkegeleer, mousseer og andet lignende, og har

man ikke allerede i Tyskland en stor produktion af piskede yoghurtdesserter og lignende? Er vi ikke allerede selv i gang med dybfrosne fromager? Og synes man, at der er særlig langt fra en romfromage til en flødekage med romcreme? Jeg synes det ikke. Har man sagt A, kan man også sige B. Det hele drejer sig bare om, at en eller anden skrider til handling. Hvem skulle forhindre os i at gøre det? Konditorerne?

Jeg tror det ikke.

Tværtimod tror jeg, at lønningerne og i det erhverv efterhånden må være kommet så højt op, at det

NÆPPE ALTID ER LUKRATIVT AT FREMSTILLE FLØDEKAGER I MINDRE PORTIONER

Der skal nok kunne samles adskillige eksempler på, at det bedre kunne betale sig for en konditor at købe færdige flødekager fremfor at have en svend til at udføre det samme arbejde.

Men ikke nok hermed. Supermarkerne breder sig og handler med stadig flere varer. Hvorfor så ikke flødekager pakket på passende måde?

Som et mælkeproducerende erhverv står mejeribruget sig selv i lyset ved ikke at gøre noget for at øge salget af flødekager. De er jo næsten helt ved at gå af mode. For en del skyldes det, at publikum undgår alt, hvad der kan virke fedende, men en væsentlig grund til, at flødekagerne forsvinder, er også, at der ikke rigtig gøres noget for salget.

SPØRGER MAN PÅ EN RESTAURANT EFTER FLØDEKAGER, lyder svaret, at det har de ikke. Dels er de måske for dyre og dels er de ikke holdbare nok. Restauratørerne har derfor ikke taget dem hjem. I bagerforretningerne koster en flødekage ca. 1 kroner, hvilket mange finder for dyrt, med det resultat, at salget af flødekager ( fl øde I også stagnerer. En sådan udvikling er mejeribruget absolut ikke tjent med, fordi det er vor opgave at sælge fløde, enten det så sker i den ene eller den anden form.

Sammenfattende kan vi slå fast, at flødekager af følgende grunde ikke nyder tilstrækkelig popularitet :

1 I de er for dyre, 2 I de er for uholdbare ( til at kunne tåle længere tids opbevaring I, 3 I de anses for at være for kalorieholdige.

HVIS EN ELLER ANDEN KAPITALSTÆRK VIRKSOMHED GIK I GANG med en industriel tilvirkning af flødekager i nogenlunde stort omfang, kunne man let råde bod på alle tre indvendinger, og igen forvandle flø-

3 godbiter frø HJALMAR:

Bar-Counter dispenser sahkiøler fra 1 til 4 beholdere fra kr 2040 , - til 4025 , -

Lekre vafler med Min i-ungen "SNABB 10 11

Curtis KaHemaskiner for ethvert behov

Kontakt Hia\mar for nærmere opp\ysninger HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning ior

B AKE RIER OG KONDI T ORIER

Lolotgt. 2 - Oslo 4 - 111. l02) • 3718 46

De lager produktene og Rijkaart maskinene

C. Rijkaart BV

I naesten alle land i verden brukes Rijkaart Universal tilberedningsanlegg for fremstilling av gjaerdeiger, mørdeiger, wienerdeiger og butterdeiger.

=>å "lnterpack '73 " i 'ra 10. til 16. mai har ,ing til a se Rijkaarts program.

Dusseldorf De anledkomplette ?å Rijkaarts stand nr. 2011 i hall 2 er De og Deres medarbeidere hjertelig velkommen.

1 Holland: 4. Tyskland : 7 Oes t err lke : 10 Norge : 13 Spania : SaucijzebroodJes Plattenkuc he n Wiener Stollen lef s e Emp a nadillas Kofhebrood1 es Strudel vl aa1en Schn e cken

2 Belgia : 5. Storbr itania : bouch 8 es Chelsea bun s chamy's Corn1sh pasties couques au beurre Sausage rolls

3 Frankrike : 6. Schweiz : p almi er s B iber triands Leckerl1 chaussons B1rneweggen

Linzertort en L e b kuchen

8 Ita lia : pi zz a p1ad1na

9 Danm ar k : franske vafler ka f fe ebrod lompe 11. Sveri ge 14 Irland : karlsbader g1tflar scones battenbur g er cakes vetekra n s spando u r 12. U S A.: bear c laws palm leaves pi zz a

6 T v errkJe vl er

7 Toval sem a skin 8 Melborste 9. Kniv for renskiae r ing av kanter 10 Befuktningsanordning 11 Spr6ytemaskin for fylling t 2 Fold e band og t e l ler ,.,.

1 Hovedtransportband opp r ulhngsanordn1ng

2. Melstr6er

3. Paleggsband for gjaerde i g og wienerdeig

4 Holder for kjevler

5. Utpressemask in for gjaerde1g

Pneumatisk eller mekanisk guillotine

Bearbe1dn,ngsband

Basis for Rijkaarts Universal deigt i lberedningsanlegg er kontinuerlig utvalsning av et deigbånd av g j aerdeiger og mordeiger , likeledes kontinuerlig fremstilling av et deigbånd av wienerdeiger og butterdeiger

Forhandlere :

itan ia

Schwe i z: Pronova A G 5200 BRUGG tlf 056-413275

Oest errl ke: Ba c kere<techn ,k Ing F .V B rem e r

4 7037 RIMINI ttt 2 1803-24830

Danmark : BrPdrene Meincke Kilbenha v n tit 01-780454

Norge : Bakenmaskiner A S OSLO t til 02-205040

Sve r ige : Walter Hebbel A B t 4 700 R UMBA tn 0753-32080

Spania : Productos Norte S A BARCELONA 13 tit 2 2 58372

U.S A.: Nus s E x lmpo r t WEST CHESTER , Penna 19380 tlf 696 -33 24

Ved hjelp av tilleggsaggregater og innretninger for skjaering, fukting, fylling , stroing , folding, oprulling , samt kutt ing eller utstikning bl i r de endelige produkter laget.

BRANSJE-FILOSOFI

dekager til en god indtægtskilde for mejerierne.

Lad os først se på prisen. I en flødekage til en krone, der vejer ca. 70 gr, er materialværdien sikkert det mindste. Langt den største del of prisen må - som i tusind andre tilfælde - være arbejdsløn. Lønandelen i den enkelte flødekake er for stor, fordi de, der laver dem, ikke fremstiller tilstrækkeligt mange indenfor et givet tidsrum.

Hvis en konditorsvend hver dag hele ugen igennem fremstiller flødekager efter en metodik, der i størst mulig udstrækning inkluderer mekanisering of så mange manupulationer som muligt, kunne

PRODUKTIONEN PR. KONDITORSVEND MANGEDOBLES, og prisen på flødekager reduceres i tilsvarende målestok.

Ved industriel tilvirkning of flødekager kan også holdbarheden forlænges væsentligt. Jeg tænker her ikke alene på den bakteriologiske holdbarhed, men også på den fysiske. Flødeskummets stabilitet kan ved tilsætninger forbedres i så stor udstrækning, som forholdene kræver. Hvad det bakteriologiske angår, er der foreløbig ingen ende på de forbedringer, der kan indføres.

FLØDESKUMMET BØR F.EKS. IKKE PISKES MED ATMOSFÆRISK LUFT, MEN MED STERILT, KOLDT KVÆLSTOF,

der tilmed er indifferent overfor fedtet i flødeskummet. Man forhindrer derved ethvert tilløb til oxydationsprocesser. I en flødekngefabrik tilrettelagt efter mejerihygiejniske principper ville man også gå ud fra steriliseret fløde, og lader man iøvrigt produktionen foregå i lokaler med filtreret luft, kan der fremstilles flødekager med et ringere bakterietal end nogensinde før.

Men ikke nok hermed. Der er ikke tvivl om, at den største infektion of flødekagerne finder sted, medens de står udstillet i konditorforretningerne Jeg har i sin tid foretoget tilstrækkelig mange

BAKTERIETÆLLINGER I LUFTEN I BAGERFORRETNINGER til at danne mig en opfattelse of,

hvor stort bakterienedslaget er på flødekager, der f. eks. stå udstillet i 5 timer.

Alle de bakteriologisk uheldige sider ved salgsapparatet elimineres imidlertid fullstændigt ved overgang til fabriksfremstiilede flødekager, idet disse umiddelbart efter fremstillingen bør pakkes i gennemsiktige plastic-bakker og som rummer såkaldte « negerkys » , d. v. s. pisket æggehvide overtrukket med chokolade.

Plasticmaterialet i en sådan bakke er det tyndest mulige. Ved at vulste det på en række forskellige måder er bakkerne imidlertid gjort langt stærkere, end tykkelsen egentlig forudsætter.

Det er meningen, at flødekagerne skal leveres og sælges i sådanne bakker med f.eks. 6 i hver bakke til detailsalg . Ved leverancer til restaurationer, kantiner, kaffeselskaber og lign. bør bakkerne dog nok rumme mindst 24 flødekager.

Hvor uendelig let ville det f.eks. ikke blive at levere f.eks.

400 FLØDEKAGER TIL ET MØDE MED KAFFE,

når leverancen kan foregå på en så nem og hygiejnisk måde. Det er overflødigt at tilføje, at i flødekagefabrikkerne går de pakkede flødekager i kølerum ved + 0,5 ° C, så snart de er færdige og sat i bakker, og de vogne, som de skal distribueres med, bør være kvælstofafkølede, så temperaturen hele tiden kan holdes på O ° C.

Når flødekagerne er afleveret til detailisterne, vil det på forhold være klart, at de i plasticbakke står langt bedre anbragt end i nogen anden emballage.

Den bakteriologiske kvalitet of kremer og flødeskum vil ikke blive forringet, selv om kagerne står adskillige timer, inden de sælges, da den bakteriefyldte butiksluft ikke har adgang til kagerne. Normalt er der i bagerforretninger et vist ekspeditionsarbejde forbundet med at pakke flødekager. Også det falder i de fleste tilfælde bort, idet man bør stræbe efter at sælge en hel plasticbakke ad gangen.

Tilbage står

SPØRGSMÅLET OM FLØDEKAGERNES KALORIEINDHOLD.

Det ville være of betydelig salgsfremmende virkning, dersom man kunne komme ind på at reducere antallet af kalorier i flødekager. Jeg tror, at det i allerhøjeste grad ligger inden for det muliges rammer at bringe kalorieindholdet ned, uden at det går ud over kagernes veismag.

Der skal blot eksperimenteres lidt med dette. Med syrnet eller usyrnet mælkeprotein kan der sikkert udrettes en hel del i så henseende, og det samme kan gøres ved at bruge piskede, luftholdige, i. e. kvælstofholdige ingredienser i stedet for tungere, upiskede. Forbrugerne er ligeglade med fremstillingsmetoden, når blot den vare, der frembringes, er: 1 ) veismagende 2) ser fristende ud 3) er holdbar i tilstrækkelig lang tid 4) og iøvrigt er af god og sund kvalitet.

Flødekager er ikke mad. Det er lette forfriskninger, som man skal kunne sætte til livs, uden at man egentlig føler, at man har spist noget, og jeg er overbevist om, at mejeribrugets udøvere let kan løse denne opgave.

Da fremstillingen of flødekager i højere grad er et spørgsmål om arbejdskraft, løn og maskiner, end et spørgsmål om råstoffer og ingredienser, følger heraf, at det ikke er til særlig megen hjælp, at man disponerer over et par millioner kg mælk. Det ville faktisk være bedre, hvis man kunne fremtrylle det tilsvarende tal i kroner.

Dermed være sagt, at en flødekagefabrik først og fremmest er kapitalkrævende. I hele Danmark er der næppe brug for mere end højst 5 fabrikker.

ROBERT HANSEN

0

TIPE REVENT tralleovner

(,,Tipesnurran") , spissen for utviklingen

Revent bakesystem, den rullende produksjon

oppslag kjøling rask bakning avkjøling

I tillegg til sin produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomatiserte raskerom ( som ikke skal ha damptilførsel), kombinerte helautomatiske kjøle- og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer Tipes spesielle luftsirkulasjonssystem med lav hastighet gir mindre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting. Dampsystemet gir rikelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer sprekkdannelse. Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass

REV ENT

2 X 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttroller.

Eneforhandler for Norge

Tralleovnene bygges i en rekke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt.

Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring

Den popularitet disse ovner har oppnådd, også her i landet, er vår beste referanse.

Fra det daglige strev i Norge

En firmabil ( brød- og kakebil l står for lenge på parkometeret og sjåføresn blir på stedet ilagt en avgift på kr. 30,-. Sjåføren sier intet til firmaets eier som blir purret av Oslo kommune. Kravet er blitt påplusset en tilleggsavgift på kr. 20,for for sen betaling. Innehaveren betaler prompte kr. 30,-, men nekter å betale tillegg på kr. 20,- fordi han har vært fullstendig ukjent med forholdet, forteller «Farmand».

Kommunen fastholder tilleggskravet, helt etter beste oppskrift i Norske love av 1687 om Herrens ansvar for sine tjeneres handlinger.

Den irritable korrespondanse spenner seg over tidsrommet februar -september 1972 om bagatellbeløpet kr. 20,-. Den videre vei er å forelegge saken for Kommunikasjonsutvalget til overprøving. Dernest har man anledning til å klage til Namsretten, foruten at saken kan bringes inn for Ombudsmannen.

Vel er vi kjent for å være et stridbart folk som står på sine prinsipper. Men det må da finnes grenser for unødig krangel og overbeskjeftigelse av vårt byråkrati. Er det intet som heter konduite i Oslo kommune?

LARVIK

Årsmøtet ble holdt på Grand Hote! den 6. mars i år. Årsberetning og regnskap ble godkjent. Ved valget fikk styret denne sammensetning:

Formann: Hans Nalum

Viseformann : Rolf Henriksen

Styremedlem: Svein Arne Næss

Kasserer: Sverre Kristiansen

Sekretær: Svend H. Svendsen

Varamenn til styret: Jan Rauan, Håkon Larsen, R. Unneberg.

Under programmet forøvrig ble de lave priser på våre produkter i varemagasinene diskutert.

Årsmøtet ble avsluttet med en enkel middag.

Larvik og Omegns Baker- og Konditormesterlaug er 72 år. Samholdet i lauget er godt. lauget består av 13 aktive medlemmer.

Ref. 0

Sykefraværet øker i takt med sykelønnen

I løpet av fem-seks år, frem til midten av 1960-årene, steg sykefraværet for arbeidere i norsk industri med ca. 50 pst., sa direktør Hans Bjaaland i Norsk Arbeidsgiverforening under el kursus i Yrkeshygienisk institutt Stigningen kan ha flere årsaker , men direktør Bjaaland understreket at den har funnet sted i takt med opptrappingen av lønn under sykdom i sykelønnsordningen mellom LO og N A F.

- Den umiddelbare årsak til stigningen i fraværet ser derfor ut til å være hevningen av betalingen under sykefraværet, sa Bjaaland Den sterke stigning i sykefraværet er derfor også stort sett begrenset til de ca. 350 000 lønnsmottagere som er med i sykelønnsordningen. For de øvrige lønnsmottagere, og det er de fleste, har man ikke hatt en tilsvarende stigning i sykefraværet I Oslo trygdekontors statistikk viser antall sykepengedager pr. medlem en stigning på bare 11 pst. fra 1960 til 1970 for dem som ikke er med i sykelønnsordningen, mot en stigning på 38 pst. for medlemmer som er med i ordningen.

Sykefraværet, som på fredager og mandager er større enn gjennomsnittlig, koster samfunnet store beløp, påpekte Bjaaland. Dette registreres delvis i folketrygden, i

sykelønnsordningens regnskap og i bedriftenes regnskaper som lønn under sykdom Sykefraværet forer imidlertid også til et produksjonstap som det ikke alltid er så lett å registrere eller måle Antagelig stort sett som lønnsutbetalinger under sykdom. I industrien beløper disse omkostninger seg til anslagsvis 200 kr. pr. fraværsdag. Disse omkostninger må være et effektivit incita· ment for bedriftene til å forsøke å redusere sykefraværet, sa Bjaaland.

EFFEKTIV METODE .

Han spurte videre hva man kan gjøre for å påvirke dette fravær En metode hor vist seg effektiv , nemlig den å redusere ydelsene under sykefravær og å utvide antall karensdager. En slik fremgangsmåte passer imidlertid ikke med den målsetting vi har i dag og som går ut på å oppheve forskjellsbehandlingen mellom arbeidere og funksjonærer. Når det har vist seg å være en så nær sammenheng mellom sykefravær og betalingen under fraværet, bør man imidlertid så vidt mulig unngå at del er direkte økonomisk lønnsomt å være fraværende Det fører i så fall til flere og lengre sykefravær enn nødvendig.

Det begynte med dette « strukturutvalget » som undersøkte baker- og konditorbedrifler over hele landet, så kom alle rasjonaliseringsekspertene som fikk oss til å minske produktutvalget. Deretter fikk vi tutet ørene fulle av « Baker - Konditor » -bladet om at vi burde kjøpe de største, mest allmindelige brødseriene våre direkte fra industribakeriene i storbyene. Nå slår jeg her bare i beste turistsesongen mellom kl l O og 14 og selger billetter til BRØD- og KAKE-MUSEET I

DET ER IKKE MULIG

Dansk kakeeksport til USA rammet

KØBENHAVN

For Kjeldsen & Co. har den amerikanske devaluering betydet, at man har måttet revidere sine budsjetter for 1973 betydeligt.

USA er vores største eksportmarked for småkager, siger direktør Verne Dam Ca. 25 ¼ af vores eksport går til USA , så dollardevalueringen betyder, at vi må regne med faldende omsætning.

Brukte bakerimaskiner tilsalgs

Deigdeler, tp Globy Bakery Machinery.

Rundv i rker, Damsand Verksted A. B.

Utlander, Hengelo.

Ved den forrige dollardevaluering kunne vi konstatere, at forbruket var stagnert i et halvt års tid, indtil forbrukerne havde vænnet seg til de nye priser.

Første gang lagde vi den fulde devaluering på prisen, og det bliver vi også nødt til denne gang.

Steamkjele, S. Halvorsen & Sønner. 30 KW 7 kg. 1968 modell.

Hurtighakke, T. Myrvold, Oslo. Ny motor og nye kniver.

Langrulle, Pierto Berto, Ubetydelig brukt.

1 Piskemaskin « Reinskou »

2 Piskemaskiner. Må repareres.

Sputnikk, « Dietz »

Lompetakte, Arnt Hansen, Oslo

Raskeskap, (Tørr.) 20 plater

Follo Bakeri og Konditori A/S Tlf 91 91 34

KORNBLANDINGEN FOR VÅRT HVETEMEL

Det er Kornforretningen som kjøper det brødkorn som nyttes her i landet. Utgangspunktet er å skaffe handelsmøllene et korn som gir bakerne et godt mel med jevn og god bakeevne.

Rundt 90 ¼ av vårt brødkorn er hvete. Den importeres i form av hard hvete fra Canada og USA, mellomhard fra Australia og soft hvete fra Europa (Sverige). Den svenske hveten har forøvrig de siste år i kvalitet ligget nær opptil mellomharde typer.

For øyeblikket er det forslag til kornblanding som Kornforretningen har satt opp for handelsmøllene:

Ca. 30 ¼ hard hvete (Northern Spring), 45 ¼ mellomhard (Hard Winter og Australsk FAQ) og 25 ¼ soft / mellomhard hvete (svensk)

DEN SOM IKKE FØLGER DISSE REGLER SKULLE MISTE RETTEN

TIL Å DRIVE SIN BEDRIFT

OM HYGIENEN I BAKER- OG KONDITOR-BEDRIFTENE

AV KONTROLLVETERINÆR ARVID KJELDSEN, GJØVIK

Begrepet hygiene er omfattende og er brukt i en rekke sammenstillinger. Vi kjenner det f eks i miljøhygiene, bolighygiene, yrkeshygiene, næringsmiddelhygiene, personlig hygiene m fl. Dr. med. professor Haakon Natvig definerer hygiene som vitenskapen om den preventive (sykdomsforebyggende) og den konstruktive (helsefremmende) medisin.

I den sammenheng begrepet hygiene er brukt her: Hygiene i bakeriog konditoribedrifter, er det begrenset til forhold som har innvirkning på disse bedrifters produktkvaliteter hva angår deres hygieniske kvalitet En tenker da først og fremst på produksjonshygieniske forhold, personlig hygiene for de som er ansatt i produksjonen, men vil i videre forstand også måtte omfatte yrkeshygieniske forhold, lufthygiene m.m.

De næringsmiddelhygieniske undersøkelser og betraktninger ved bakeri- og konditorivarer har i særlig grad vært knyttet til kremer og fyllmasser i konditorvarer. De tilfelle av matinfeksjoner som er omtalt i litteraturen har også tilknytning til kremer og fyllmasse i konditorvarer. En lang rekke andre forhold vil imidlertid også være gjenstand for næringsmiddelkontrollens oppmerksomhet f.eks. tilsetningsstoffer og hjelpestoffer, omsetningsforhold o.l.

KREMER - ØMTÅLELIGE PRODUKTER

At oppmerksomheten i første rekke har vært knyttet til kremer og fyllmasse har sin naturlige farkloring. Det er gode muligheter far å følge produksjonen med kanditorvorers kremer og fyllmasser fro råvoresladiet til deloljleddet Parallellen til andre næringsmidlers hygieniske kvalitet er nær og en kjenner råvarenes bakteriologisk - hygieniske kvalitet Det er tillagt star vekt al del er en åpen produksjon. Kremer som fløte-

krem, vaniljekrem og eggekrem er utmerkede vekstmedier far bakterier og hor av den grunn en begrenset holdbarhet Produksjonen og anvendelsen av disse kremer krever god produksjonshygiene for al ikke den ferdige konditorvare skal ha en dårlig bakteriologisk-hygienisk kvalitet

VURDERING AV ET NÆRINGSMIDDELS

HYGIENISKE KVALITET

Utgangspunktet for f. eks. fløtekrem er pasteurisert fløte som skal være fri far del en kaller koliforme bakterier Koliforme bakterier er bakterier som normalt forekommer i larmen. Den kokte vaniljeog eggekrem er likeså av god bakteriologisk-hygienisk kvalitet umiddelbart eller tillaging. Ved funn av koliforme bakterier i disse produkter kan en i kke utelukke al del har skjedd en forurensning ov næringsmidlet med tarmbakterier. Do kan en heller ikke utelukke al andre spesielt sykdomsfremkallende bakterier også kan forekomme i næringsmidlet. Denne vurdering av el næringsmiddels bakteriologisk-hygieniske kvalitet nytter en også far andre næringsmidler og de koliforme bakterier er blant de bakterier en nytter som en slags spororganisme og funn av disse vil alltid bli vurdert strengl

Et pasteurisert meieriprodukt som f. eks. kremfløte skal ikke inneholde koliforme bakterier i 0, 1 ml. Kravet til en krem som er laget av denne må da la utgangspunkt i dette og ved funn av koliforme bakterier i kremen i den ferdige konditorvare må en rette søkelyset mol produksjonshygienen , den enkeltes personlige hygiene, renhold i bedriften m. m

Ved hjelp av el lall en kommer fram til ved en bakteriologisk undersøkelse av kremer og fyllmasse kan en danne seg el bilde av produksjonshygienen i den enkelte bedrift. Andre produkter må antas å være utsatt far en lignende påkjenning, men på grunn av al de er mer eller mindre velegnede medier for mikrobeveksl, gjenstand for varmebehandling o. I. vil en ikke alltid kunne ettervise denne påkjenning av mikrober på somme måle som far de lell bedervelige kremer.

En har erfaring for ol den bakteriologisk-hygieniske kvalitet av kremer i konditorvarer ikke alltid er tilfredsstillende En har også erfaring for al denne kvalitet kan bli meget bra ved bl a. å gjennomføre endringer i råvarebehandlingen , produksjonsprosessen og renhaldsruliner

HVA KAN GJØRES?

I det etterfølgende vil jeg kort komme inn på noen faktorer som er av stor betydning for den generelle hygiene i bedriften og far den bakteriologisk-hygieniske kvalitet på kremer ag annen fyllmasse i konditorvarer.

1. Tilberedning av konditorvarer bør foregå i særskilt avdeling eller på særskilt plass hvor en har det nødvendige utstyr til disse produkter atskilt fra annet utstyr.

2. Kremfløte til bruk i kremer må ikke kjøpes inn i større kvanta enn til lo dagers bruk. Ved mindre bedrifter bør kremfløten kjøpes i kartonger. En må sørge far ol kremfløten holdes under konslonl kjøling (under + 4).

3. En må ho hensiktsmessig oppbevaringskar for hjelpestoffer og tilsetningsstoffer med tettsittende lokk og skje, spade e. I. for hvert kar

4. Hvor del er mulig bør piskingen av fløte skje i kjølerommet. I alle tilfelle må den ferdige krem holdes under kjøling i egnede kjørler før den skol brukes

5. Påføring ov kremer og fyllmasse må skje med redskap som er øremerket for dette formål og som kon oppbevares i egnede skop, skuff e I. Etter bruk legges de straks i bøtte, kar, kum e. I. for senere vask og desinfeksjon.

6 Kremsprøyter bør være til en gangs bruk og i alle foll ikke av stoff.

7 Kokte kremer må avkjøles i kalt vonn under omrøring og helles over i flate panner før disse settes på kjølerom Alt utstyr som brukes til denne krem må også være vasket og desinfisert på forhånd

8. De ferdige produkter settes på kjølerom eller i kjøledisk.

RENHOLD AV UTSTYR

For å få gjennomført el godt renhold av produksjonsutstyr trenger en en god vaskeplass med vaskekummer som er så dype og vide al det meste av løst utstyr kan komme ned i kummen Videre trenger en rikelig tilgang på kall og varmt vann. Del vorme vannet bør ha en temperatur på minst 75 groder C Renholdsoperosjonen omfatter vask og desinfeksjon

Utstyr som er brukt og som skal vaskes senere legges i en kum e I. for oppbløling En lar fra hverandre alt utstyr som kon los fra hverandre

( Forts. neste side)

HYGIENE

( Forts fra forrige side)

FORVASK av alt utstyret må gå foran den egentlige vaskingen. Dette far at en kan lå ordentlig effekt av vaskemiddel og vann i neste trinn. Alle synlige urenheter fjernes ved børsting eller spyling.

Til HOVEDVASKEN nytter en et egnet vaskemiddel. Av disse linnes en rekke typer på markedet En skal i midlertid ved valg ot vaskemiddel ha for øyet både anvendelighet ag pris og også forvisse seg om at det ikke angriper metaller. Vaskeprosessen bør skje med børster og temperaturen skal ligge på ca 50-60 grader C. i vannet.

DESINFEKSJONEN av det rengjorte utstyr er like viktig som vaskingen Ved den vanlige kjøkkenoppvask gjøres dette ved å skylle i hett vann. Denne desinleksjonsmåte kan også nyttes i industrien og en kan f eks. gjøre bruk av steam. Forutsetningen far at steam skal virke desinfiserende er at det er høye nok temperaturer ved enden av slangen og at den får virke lenge nok En kan også nytte kjemisk desinfeksjon ved å tilsette skyllevannet et desinfeksjonsmiddel. Av disse finnes det også en rekke forskjellige typer av forskjellig kjemisk natur og som er godkjent til bruk i næringsmiddelindustrien Også her skal en ha for øyet eventuelle bivirkninger på metallflater. Det er også i handelen kombinerte midler

som gjør vaske- og de s infeksjonsprosessen i en operasjon Forutsetningen far en god effekt er at forvasken da er god Uansett hvilke midler en bruker til vask og desinfeksjon skal en følge bruksanvisning, Dette av økonomiske hensyn og fordi en overdosering ikke alltid gir øket effekt. Som avslutning på renholdsoperasjanen kommer TØRRINGEN. Det må være god plass til å kunne sette fra seg utstyret på hyller, rister e I.

Produksjonslokalene i bakeri- ag konditoribedriftene må holdes rene. Ved bruk av nyere materiell i gulv og vegger bør del daglige renhold kunne utføres effektive og slik at en slipper de store skippertak Dette har stor betydning også far de problemer en har med muggsoppen Alle mikroorganismer trenger bl. a næring og ved et godt daglig renhold kan vi nekte dem det

PERSONLIG HYGIENE

Til sist, men ikke minst viktig av den grunn , er den enkelte ansattes PERSONLIGE HYGIENE og de muligheter denne gis til dette av overordentlig stor betydning I all næringsmiddelindustri må det være el krav at det gis gode muligheter far I. eks en skikkelig håndvask i forbindelse med toilettbesøk Kvaliteten av garderobeforhold, størrelse og innredning av spiserom o. I. spiller en star ralle far den ansattes

oppfatning av hvilke krav bedriftsledelsen stiller til de hygieniske forhold i bedriften.

For å knytte disse generelle hygieniske en alvorlig matinfeksjon som ble spredt via betraktninger til virkeligheten vil jeg avslutte med å referere følgende eksempel på et bakverk Dette eksempel kan også illustrere gangen i smittemåten til næringsmidler som svært ofte er en tarm-munn-sm i tte. En av de ansatte i en kanditarbedrift hadde for en tid tilbake hatt magesyke og (viste det seg senere) var fremdeles utskiller av salmonellabakterier i sin avføring (De viktigste matinfeksjoner hos oss for tiden er de såkalte salmanellaenteritter) Vedkommende « friske » smittebærer smittet en mazarinmosse p.g a. mangelfull personlig hygiene. Mazarinmassen ble etterpå stekt og bakteriene således drept i dette produkt. Men de redskaper og kar som ble brukt til å lage mazarinmassen med ble senere - NB uten å bli vasket ag desinfisert - brukt til å lage vaniljekrem. Denne ble benyttet i andre produkter ag solgt Dette resulterte i en salmanellaepedemi med flere hundre kjente t i lfelle

ARVID KJELDSEN 0

NYE HYGIENEREGLER FOR BAKERIENE I DEN NYE DANSKE NÆRINGSMIDDELLOV

Den 20. og 27. februar holdt Københavns Bakerlaug møter med følgende dagsorden :

20. februar : Den offentlige næringsmiddelkontroll, næringsmiddelinfeksjoner og næringsmiddelforgiftninger Hygieniske problemer ved fremstilling ov kremer og fløteskum Rengjøring av bakerier.

27. februar: Innredning av bakerier (lokaler, inventar, maskiner og redskaper) Den nye næringsmiddellov, herunder nye bestemmelser vedr. bruk av tilsetningsstoffer (fargestoffer, konserveringsstoffer m. v.)

Av referatet i danske baker- ag konditortidende nr. 6 har Baker-Konditor tillatt seg å sakse følgende :

BUTIKKHYGIENEN EN VESENTLIG FAKTOR

Utover de alminnelige regler om håndhygiene og personlig hygiene er det den grunndige rengjøring av lokalene en må tenke på. Vi møter under våre besøk skitne ag ustelte butikker også blant de moderne lokaler Det er helt avhengig av dem som foreta r rengjøringen i hvilken hygienisk stand lokalene er. Det finnes et reglement for bakerier og konditorier Det er gammelt, men utmerket. Likevel kan bakeriene sikkert betegnes som de hygienisk dårligst innrettede næringsmiddellokaler. Et næringsmiddellokale skal være lett å holde rent og derfor skal det brukes de mest hensiktsmessige materialer. Det skal være fall

på gulvet slik at det er lett å få vannet vekk, og det skal være hulkiler over alt. Veggene skal være flisbelagt, opptil 2 me ter

Det skal være el rimelig ventilasjons- og utsugningsanlegg fra lokalene. Dessverre setter mange et kjempemessig bord i bakeriet -som ingen kan flytte eller gjøre ordentlig rent under og omkring, og dessuten stilles opp store kjøleanlegg Det er ingen grunn til å benytte disse store bordflater De skal kunne flyttes ellers kan man ikke gjøre lokalene ordentlig rene.

Del anbefales å dele opp disse store arbeidsbord og videre å anvende så lite tre som mulig Det er bedre med rustfritt stål.

Maskiner skal også kunne flyttes og rengjøres og de må ikke være et forurensningsproblem. Vi ser av og til under deigelteren et tykt lag av rester. Maskinen skal slå på en sokkel ca. 10 cm. høy, slik at vannet ikke blir slående under maskinen

Kjøle- og fryseskap settes ofte 5 cm fra vegg og hindrer derved effektiv rengjøring Det skal være minst 30 cm. mellom vegg og anlegg , såfremt det ikke bygges helt sammen slik at oppsamling av skitt unngås I fremtiden skal det lages gode hygieniske arbeidsplasser og det blir fastsatt i de nye bestemmelser hva en skal ta hensyn lit En snakker om en 5-årig overgangsperiode far de nye regler Det gjelder å være kritisk overfor nykonstruksjoner av maskiner og inventar En må krevet i fremtiden at

maskiner er utprøvet og typegodkjent. Derved kommer vi bort fra de mange dårlige og uhygieniske maskinkonstruksjoner. Rustfritt stål er ofte den billigste løsning på lang sikt

Den nye næringsmiddellov er en meget viktige begivenhet. Det er 71 paragrafer i lovforslaget Loven blir en utpreget rommelov og et av dens hovedformål blir å beskytte forbrukerne

Tilvirkning og salg av næringsmidler kan etter den nye lov ikke påbegynnes før det er oppnådd autorisasjon Jo større en virksomhet er desto større risiko medfører den Håndverkere som selger varer direkte til kundene skal godkjennes En autorisasjon vil koste ca. 4-6000 kr årlig og den nye lov betyr i alle tilfelle et skjerpet tilsyn med næringsmiddelfremstilling.

Det er klart bestemt at en ikke kan bruke hva en vil til rengjøring. Det skal godkjennes på forhånd.

Det var også satt frem ønske om et næringsmiddelråd som skal være veiledende og sakkyndig. Dette råd skal bestå av næringsutøvere , forbrukere og representanter for myndighetene. Sunnhetskontrollen i sin nuværende form som har vært lokal oppheves. Den samme kontroll skal gjennomføres over alt i landet. Næringsmiddelkontrollen skal fungere direkte under kommunen og ansvaret skal ligge hos politikere i kom• munen

Det vil bli etablert kommunal laboratorie -

l<onfroll over oil Denne laboraforiekonfroll koordineres under statens næringsm i ddelinstitutt og dette institutt bestemmer kursen

Er en vare fremstillet og pakket skol det klart fremgå av sel ve varens i nnpakning hva varen består av Pakk e dato og s isle salgsdag skal anføres og det skal anføres om det er en vare med kort holdbarhetsperiode

Spørsmåle t om tilsetningsstoffer , konservering , farge , ferdig blandede tilsetningsstoffer m v skal klargjøres. Vi vil i frem-

t i den få lister som bestemmer hva som skal være i varene

Hittil har en kunnet bruke alt som ikke har vært uttrykkelig forbudt

Listen ove r fargestoffer har i mange år vært veiledende. I de nye bestemmelser blir det bestemt hva, og hvilke stoffer som kan brukes Søtningsstoffer kan heller ik ke anv e nd e s krit i kkløst.

Det vil bli kontroll med en god personlig hygiene av s u nhetshensyn De personer som

er beskjeftiget med næringsmidler skal være iført passende ove r trekkstøy. Dessuten blir d e t krevd en dekkende hodebekledning. Har man skjegg skal også det dekk e s Fo r den danske ba ker - og konditornæri n g vil den nye næringsmiddellov bli overordentlig viktig. Kan vi innenfor norsk bake r- og konditornæring trekke noen konklusjoner av denne utvikling i Danmark? SV FL. 0

FRA STATENS KORNFORRETNING$ DRIFT 11972

Statens Kornforretning holdt sin årlige pressekonferanse den 21. mars hvor Kornforretningens virksomhet i 1972 ble presentert . Av orienteringen vil Baker - Konditor spesielt referere at det i 1972 ble importert 880.000 tonn matkorn og kraftfor til landet, og at Norge dekket praktisk talt hele sitt matkornbehov fra utlandet. Importen av disse kornslag var 368.000 tonn som fordeler seg med 332.000 tonn hvete og 36.000 tonn rug Behovet blir dekket ved kjøp fra USA, Australia, Sverige, Canada, Danmark, Finnland og Vest-Tyskland.

I 1972 ble det fra landets møller omsatt ca. 266.900 tonn mel, gryn osv. ( fra matmelomsetningen Norge i 1972.

Statens kornforretning har en stor beredskapsmessig oppgave i å sørge for tilstrekkelige lagre av korn og matfor i landet. Som et ledd i dette arbeidet er det i de siste 10-år utført en sterk utbygging av si lokapasiteten. Den er faktisk fordoblet fra 542 .000 tonn i 1962 til omlag 1, 1 mi l l. tonn i 1972. Statens egne lagre utgjør 283.000 tonn av dette. Importhavnene fikk i 1972 en utvidelse på 15.000 tonn ved Sjursøya slik at denne siloen nå har en kapasitet

på43.000 tonn tungt korn. Ellers var det noe nybygg og en utvidelse ved Norsk Korn-anleggene.

Kornforretningen har foreslått en økning av silokapasiteten på ytterligere 200.000 tonn i løpet av en 5-års periode.

Man hadde i 1972 en omsetning på 1 949 mill. kr mot 1.888 mill. kr. året før. Økningen på 61 mill. kr. faller i det vesentligste på kraftfor.

MATMELOMSETNINGEN STABILISERTE SEG I FJOR!

I 1972 ble del fra landets møller omsatt ca 266 900 tonn mel og gryn. Det er en økning på ca 3 700 fonn fra året før. Tar en hensyn til befolkningsøkningen, blir det uforandret forbruk pr individ Tidligere har dette stadig gått nedover. Det ser ul fil at forbruket har stabilisert seg på ca. 68 kg pr individ pr år

På samme måle som tidl i ge r e dominerte melforbrukel av hvete med ca. 85 % • Rugmel utgjorde 1 2 % og bygg- og havreprodukter ca 3 % Av hvete og rugprodukter var 13 % sammalt hvete

SALGET AV MEL I FORBRUKERPAKNINGER ØKET SISTE ÅR

og lå på ca 31 % a v samlet omsetning. Flere som baker hjemme kjøper også mel i 50 ki los sekker. Hjemmebakingen er således forholdsvis stor. Bakeri e ne moderniseres - det er stadig flere som bygger melsiloer og tar mel i bulk 25 % av melet ble siste år kjørt ut i tankbil.

I de senere år e r det innen møllebransjen

foregått en konsentrasjon. Det er nå 1 0 handelsmøller som fremstiller matmel Noen av disse samarbeider om salget. Møllesentralen i/ s, Oslo , omsetter mel for 3 østlandsmøller, og Stormøllen salgsaksjeselskap , Bergen, amseffer produktene fra de to Berg e nsmøllene og I. C. Piene & Søn A /S , Trondheim Sam virkeselskapet Nordkronen, som eies av N. K L., omsetter matmel til samvirkelag og somvirkebakerier o ve r hele Sør-Norge.

Den største møllen har i 1 972 malt 87 600 tann matkorn , og er dea største i Skandinavien. Gjennomsnittlig malingskvantum for de norske handelsmøller er også høyt i forhold til mange andre land i Europa.

I NORD-NORGE OMSETTES MATMELET GJENNOM 33 MELLAGRE.

De har også en beredskapsmessig oppgave. På disse lagre ligger det til en hver t id melbeholdninger tilsva rende 4 måneders forbruk.

Det er også opprettet en del beredskapslagre av matmel utenfor møllene i S ørNorge, bl. a hos melg r ossister

For å rasjonalisere distribusjonen av forbrukspakninger til detaljist, søker møllene nå å få omsatt dette mel gjennom grossist. Disse kjøre r også ul andre varer til samme kunde

MELOMSETNINGEN GJENNOM GROSSIST HAR SISTE ÅR ØKET

fra ca 20.000 til ca 28 000 tonn Forsyningssituasjonen for matkorn, mel og gryn er god. Beholdningene har i 1972 tilsvart 8-9 måneders normalforbruk Ved siden av importert var e, er det også større beholdninger av norsk korn som i en kr ises ituasjon også kan brukes til mat D

Konditormasta re Helmut Rosenthal, Stockholm: Två

ovanliga bestållningar

Ett leikorteam på ett stort sjukhus i Stockholm bestallde två tårtor av hovkonditor Helmut Rosenthol.

Onskemål : en tårto fi:ir 40 personer och en fi:ir 30 utfi:irdo i två våninger vor. Modell av en testcykel och elektrokardiogram runt tårtorno och en cykel på verje tårto

Tårtorno bestod av mordegsbotten , hol lonsylt, mozorinbotten och onslogsbotten , sommonsotto med latt smorkram smaksatt med finkrossed nougat och litet orroc. Cykeln utferd i choklod, marsipan och karamell.

Observere EKG-noteringorno runt tårtorno. De hor sin scirskildo betydelse fi:ir de invigdo och hovkonditor Ro-senthol fick en fi:irlogo att folio exokt.

En sådan tårto koster bestalloren mellen 5 och 6 kronor portion. Sjalvo cykeln 70 :- extro

Nor Vikinglinjen invigde sitt nya fortyg Diana med en påkostod middag fi:ir 170 personer bestalldes des-

serien hos hovkonditor Helmut Rosenthol, Stockholm Efter en konferens med rederiets ledning bestamdes att verje »service » skulle bestå av bjornbarsporfoit och dekoreres med en belyst modell av fortyget. Hovkonditor Rosenthol sager om orbetsgången :

En modell av » Diana » modellerodes i hogrelief och fromstalldes i en svovelform. De uttryckto modellerno målodes helt ferdige efter ett fargfoto av fortyget. Bokgrunden gots i sva gt blå kora mel I, 17 sl, och de ferdige båtmodellerno plocerades i den ennu mjuka karamellen. Most och flagga gornerodes direkt på karamell. Fore transporten gjordes olla garneringer ferdige på silverfot med spinnsocker och belysning, endost plotsen fi:ir glossen vor fri lnvi fj n1r:gsmiddogen egde rum ombord på Diana och hovkonditor Rosenthal upplevde några spennende minuter nor han placerade glassen på plots och lande belysningen. Som alltid ombord ar ju utrymmet begrenset Men middagsgasternas jubel nor uppsotserna bars in under dampod belysning var stort och en fin beloning fi:ir vår kollega.

Foto Konditorn

Foto: Kond i torn

Ett halvt anslag , darpå svag gelatingreidde med moroschinosmok,

Kung Karl-tårtan

Kung-Korl-t å rto hor fått sitt nomn av att den kyrkligo forsamlingen inom kommun en heter Kung Karls forsamlin g, ,amt av a tt tre konunger Kar l heilo till på Kungsors slott och bl. o ja gede bjorn.

hocke paron och persikor och stro rikligt på gradden en mondel-notmorangbotten, so mme greidde och frukt ,

so mme bolten men en mindre storlek,

En botten av fransk mord eg 3 1/2-4 mm ., darpå strykes lost mandelma ss e med morosc hino,

Konditormasta re Enar Granberg

Kungsor:

Två tårtor med maraschino

Mångo kolleger skar ned sina tårtsortin for att rotionolisero och spora på den , bora orbetstiden. Men Ener Granberg 0 1 att form åg on att olla sorters t å ger ett konditori en sådan goodwill att ar vart en extro onstrangning Men han goniseror produktionen systemotiskt och ett stort loger halvfabrikat i frysen

Har viser han två specioliteter : Allo-r olla-tå r ton ar en gammal bekont for minnesgoda som kommer ihåg Koru se och Lennort Hylond Men den vor så att den lever kvar givetvis akta vara t ex. den italienske från Fransisco Driol •i,

tårton stryl

Det tar bara 6-7 sekunder att vaga och prissalta en tårta - det ar lonsamma sekunder! På vaggen hanger i forvag utarbetade pris- och gramlistor. Om priserna går upp behover man i allmanhet bara skriva till en ny lista i den hogsta klassen och ta bort den lagsta.

och moccagradde lagges på

och ytterligare en mandel-notmarangbotten strykes upp med moccagradde och riifflas i kanten och ovanpå placeras

några moccagraddrosetter med en liten marsipanblomma och chokladsigill.

ku pol form, ett tikke av tunn naggad gul marsipan och

kronmallar lagges på - dammas latt med cacao

ibotten

Alla - mot - Alla - tårtan

Flamingo-tårta

2xl / 2 anslag

500 g greidde

100 g vaniljkram

2-3 blad gelatin

Jordgubbar

Jordgubbspasta

Maraschino el Kirschwasser

Aprikossylt

Fonda ni Bar

I en anslagsring lagges en lunn anslagsbotten. Framage, smaksatt med Maraschino eller Kirschwasser, fylles till halften. Framage med jordgubbar och smaksatt med jordgubbspasta fylles helt i ringen. Fryses.

En lunn anslagsbotten, som bestrukits med sylt, overdrages med fondant och pålagges.

Garnering: roda rombigarråer, som rullats i strosocker.

VASKEMIDLER OG MASKINER

MÅ

VÆRE AV 1. KLASSE:

Desinfeksjonsmiddelet

er selve

kronen på verket . ..

DIOSEPT er el hvitt pulver som er lett oppløselig i v ann. Kjem isk er det en kombinasjon av et mildt alkalisk vaskemiddel og en bakteriedrepende kvalernær ammoniumsforbindelse I en 1 % oppløsning er pH-verdien omkring 9 og oppløsningen skylles lett av med rent vann. Den er ufarlig for huden og uskadelig for metaller eller stoffer.

DIOSEPT dr e per effektivt alle slags bakterier, gjær og mugg og oppløsningen har lang levetid. Eksempler på den bakteridrepende virkning skaffes på anmodning.

I England er DIOSEPT godkjent av Lanlbruksdepartementet og Fiskeridepartementet som et alternativ til skåldemetoden til desinfeksjon av melkekjøreler i meierier. Departementene har godtatt en 1/ 2 % oppløsning sam tilfredsstillende for manuell vask av melkeutstyr og 1 % for annen meierirengjøring

DIOSEPT egner seg ypperlig for sterilisering av anlegg for kontinuerlig miksing , piskekjeler, kremkjøreier, kasser og all annen bakerioppvask saml rengjøring av maskiner utvendig og innvendig.

ASEPTOPOL er el kombinert vaske og desinfeksjonsmiddel i flytende form og brukes i en 1/ 2 % oppløsning ( 1 / 2 dl ti l 10 I vann), til rengjøring av utstyr, bord, kluter etc. ASEPTOPOL egner seg også ypperlig til bruk i høytrykksvaskere. ASEPTOPOL har en nøytral pH og er derfor ytterst skånsom i bruk

Produseres på lisens fro : THE BRITISH HYDROLOGICAL CORPORATION, London

Hvor hygienen er av vital betydning - er en Oliver Douglas vaskemaskin en nødvendighet!

ROTARY JET (ill.) er konstruert av rustfritt stål og vasker, skyller og steriliserer bakker og brett av tre, metall eller plast, stekeplater, gryter, piskekjeler og andre kjøreler Vaske- og skylle-perioden kontrolleres automatisk ved hjelp av innebygget automatikk. OLIVER DOUGLAS RACK WASHER er konstruert for å vaske kjølestativ for brød, stikker og større kjøreler Vasketiden kan innst i lles fra 0-10 min. og i løpet av denne tid foregår vaskingen ved hjelp av vaskemiddeloppløsning med høy temperatur som slynges inn mot midten av roterende store spylearmer som leverer oppløsn i ngen med ekstra høyt trykk. Derefter følger skylling med rent vann. Levert til flere norske bakerier.

Skriv efter brosjyrer og referanselister til FINN KOPPERUD, Postboks 67, Bryn, Oslo 6

Telefon (02) 67 94 62.

Fabrikk for vaske- og desinfeksjonsmidler for næri ngsmiddeli nd us tri en

Made in England by :

ALLMET, OLIVER DOUGLAS LTD.

Grangefield Works, Rjchardshaw Road , Pudsey LS 28 6 RZ , ENGLAND

FORTSATT FRA FORRIGE NUMMER:

HVA VET VI OM PLAGEÅNDENE V ÅRE?

DEL li - AV KJELL N. FJELL, NCI

VANNET SOM TILSETTES MELET UNDER DEIGLAGINGEN,

samt alle de andre ingrediensene, skulle kunne gi alle disse mikroorganismene et meget godt vekstgrunnlag Dersom steketrinnet på slutten av produksjonsprosessen ikke hadde vært, ville deigene etter nokså kort tid ved værelsestemperatur blitt fordervet og ødelagt. Men ovnsvarmen avliver etter forholdsvis kort tid både mugg og bakterier, og produktene regnes for nokså sterile like etter den nødvendige stekeprosessen. Dersom « trådtrekkende » bakterier er tilstede i større mengder, kan man imidlertid ikke regne med denne grad av sterilitet. Disse bakteriene danner nemlig meget varmeresistente sporer som ikkeeller meget vanskelig - lar seg avlive med vanlige ovnstemperaturer.

Imidlertid er jo ikke levende mikroorganismer og sporer av større vekt. De tas av det letteste vinddrag og « flyter » avsted i luften i store mengder. På steder hvor melstøv blir hvirvlet opp og i nærheten av mugne brød kan eksempelvis mikrobetallet i luften være nokså høyt.

DERMED KAN DE FERDIGSTEKTE, STERILE BRØDENE OG KAKENE BLI SM!TTET FRA LUFTEN

Da er det særlig muggkim man frykter. Disse begynner å vokse så sant temperatur, fuktighet og lufttilgang ligger godt nok tilrette. Bakterier vil gjerne ha det noe mer fuktig enn det et vanlig brød eller en kake kan fremby, hvis man ser bort fra de « trådtrekkende » organismene. Men de finnes - sammen med muggen - i rikelig monn både i luft, på hender, på skjærekniver o.l., og fuktig grobunn - eksempelvis i fylte kaker - kan gi grunnlag for alvorlige bakterieinfeksjoner.

Uønskede mikrobetyper som kan finnes i brød og kaker har vært behandlet i artikler i dette bladet tidligere, men for sammenhengens skyld skal jeg kort repetere: Man regner vanligvis fire muggtyper som finnes på bakervarer; nemlig Mucor og Rizopus, som vanligvis danner svarte kolonier, og Aspergillus og Penicillium som avslører seg med sine mere grønnlige varianter. Av bakteriene er allerede nevnt de « trådtrekkende » og de « rødbrød » dannende bakterier. Disse kan finnes i brød For konditorvarer er man mest redd for Staphylokokkog Salmonella-forgiftning. De førstnevnte

OVEERFØRES OFTE FRA HUDEN

OG VOKSER BL. A. GODT

I KREMFYLL

De utskiller en gift som er sykdomsfremkallende og uten smak slik at man ikke blir oppmerksom på dens nærvær. Salmonella-bakterier kan foråsake alvorlige tarminfeksjoner. Vanlige bærere for disse organismer er egg, kokos og nøtter. Ved oppvarming er imidlertid bakteriene lett å drepe.

Å vite om alle disse bakterie- og muggtypene kan være interessant nok, men har disse kunnskapene noen egentlig praktisk interesse for løsning av problemet? Jeg mener ja. Vi kan som et tankeeksperiment tenke oss at en kake er sterkt utsatt for en type mugg som behøver forholdsvis stor dose av mugghemningsmiddel for å holdes nede.

I stedet for å tilsette hemningsmiddel kan man velge å senke fuktigheten ( vannaktiviteten l i kaker under den grense hvor muggen kan vokse. Her kunne man tenke seg at en annen muggtype likevel ville ha mulighet for vekst. Denne kunne stoppes med relativ liten tilsats av

mugghemningsmiddel. Ønsker man da å senke fuktigheten enda mer - under denne muggens vekstmuligheter - og oppnå en nokså tørr kake, eller ville man velge å tilsette middel?

Bakgrunnen for denne problemstillingen er likevel at man kjenner de enkelte mikrobetyper man har med å gjøre og deres vekstforhold.

Som vi tidligere har vært inne på, er allerede kornet ute på marken i besittelse av et nokså stort anta I I av bakterier og muggkim. Nå skulle man kanskje tro at renselsesprosessen i møllen, før kornet blir formalt, skulle ta knekken på de fleste av disse gjestene. Tyske undersøkelser har imidlertid vist at så ikke er tilfelle. Man har fulgt kimtallet etter hvert som prosessen trer fram, og en total minskning synes sjelden å forekomme under rensingen

Om melet skal bli ytterligere forurenset før det kommer fram til bakerne, er avhengig av de hygieniske forhold under formalingen, lagringen og transporten fra møllen

Det er derfor ikke til å unngå at MELET BLIR EN FORURENSINGSKILDE I BAKERIENE, hvis man ikke tar spesielle forholdsregler for å hindre melstøv. Med melet hvirvles det opp muggkim og bakterier, flere jo mer forurenset melet er. Kan støvet gjennom kanaler eller åpne dører nå fram til steder hvor produktene avkjøles, pakkes eller lagrses, er det straks fare for smitte av de fedrigstekte brødene og kakene.

Uteluft er heller ikke det reneste vi kjenner ,i alle fall ikke i byen. Den luften som slipper inn gjennom åpne vinduer i bakeriet, inneholder ofte mange av de mikrobene vi helst ville slippe å se på våre produkter. At også mugne brød i bakeriet kan

Bedre renhold

Større trivsel for den norske baker og hans kaker

Electrolux er et verdenskonsern med 60 års er-

faring, med mer enn 30.000 ansatte og ca. 50 datterselskaper omkring i verden.

Bedre hygiene

I bakerier og konditorier - hvor kravene til hygiene er store - stilles det betydelige krav til renholdet.

Electrolux har produkter og metod e r som tilfredsstiller nettopp disse krav.

Bedre metoder

Skaper større trivsel og bedre rengjøringsøkonomi.

Dessuten gir riktige metoder mindre slitasje på lokaler og inventar, og derved et bedre vedlikehold.

Bedre økonomi ved riktig valg av maskiner og utstyr

Ved å bruke riktige maskiner og riktig utstyr , sparer man både tid og krefter .

Våre erfarne konsulenter gir Dem råd og veiledning ved valg av metoder og utstyr, og kan også utarbeide renholdsopplegg for Deres bedrift.

Ta kontakt med Electrolux

Tenk igjennom saken. I fellesskap kan vi sikkert finne fram til et bedre renhold i Deres bakeri eller konditori.

Det betyr større trivsel for Dem og Deres kunder.

Vi ønsker Dem velkommen til samarbeide med Electrolux Rengjøringsmaskiner A / S

ELECTROLUX RENGJØRINGSMASKINER AIS

Sinsenvn 4, Oslo 5. Tlf 3819 75

Filialer:

Strandgt. 25 , 5000 Bergen Tlf (OS ) 21 48 00

Prinsensgt. 4 B, 7000 Trondheim Tlf (075) 32 625

Musegt 4, 4000 Stavanger. Tlf (064) 29 884

C2

- MUGG OG BAKTERIER

forurense, er vel i grunnen unødvendig å fortelle. Det er forkastelig å plassere denslags i eller like utenfor lokalene, hvis vi vil slippe muggvekst.

Tyske vitenskapsmenn har tatt mugg- og bakterietall i forskjellige tyske bakerier og på forskjellige steder innen det enkelte bakeri

DET ER AVSKREKKENDE Å SE DE STORE MIKROBET ALL DE HAR FUNNET I LUFTEN VISSE STEDER.

Heller ikke ligger størrelsen av tallene i skjære-, og pakke- og lagerrommene tilbake for tallene fra deigeltingstrinnet, som man kanskje skulle vente Det er jo etter at brødet er kommet ut fra ovnen at spesielt muggforurensningen skjer, så særlig der hvor det skjæres og pakkes burde man prøve å holde mikrobetallet i luften minst mulig.

Sterile forhold uten mikroorganismer svevende omkring i luften, vil man neppe kunne oppnå i et bakeri En viss smitte må man alltid regne med. Derfor er det også et spørsmål om hvordan man skal legge hindringer i veien for mikrobeveksten på produktene. Det kan gjøres på flere måter; ved å senke fuktigheten (vannaktiviteten), og ved å holde nede temperaturen under lagringen

Ved å øke surheten i brød og kaker vil man dessuten etterhvert kvitte seg med de fleste bakterier, mens mugg ikke like lett lar seg fjerne på den måten.

VANLIGVIS GROR MIKROORGANISMENE GODT MELLOM 30 OG 38°C,

men det finnes mange unntak. Ofte har man muggvekst omkring 10 ° C, mens « trådtrekkende » bakterier trives fra 20 til over40°C. Men som en regel kan man si at jo lavere temperaturen blir holdt, dess senere går veksten. Kommer man tilstrekkelig langt ned i minusgradene vil til slutt all vekst være forstummet Vi må likevel ikke forledes til å tro at dette er en måte å sterilisere produktene - det er bare en måte å utsette mikrobevirksomheten på.

Den relativte fuktigheten (vann-

aktiviteten) i produktene ble også nevnt som kritisk for bakterieer og mugg.

PRODUKTENE HAR SINE «FUKTIGHETSTERSKLER» for de forskjellige mikroorganismene Kommer fuktigheten over disse « tersklene » , er det vekstgrunnlag, og veksten blir forbedret jo høyere over « terskelen » fuktigheten ligger For de fleste muggarter ligge r disse grensene forholdsvis lavt. Mugg kan altså begynne å vokse i nokså tørre kaker og brød Bakterier har stort sett noe høyere « terskelverdier » enn mugg og trives dermed i fuktigere produkter

Vannaktiviteten i produktene kan settes ned ved fett- og sukkertilsats. Dette gjør at kaker vanligvis har en noe lavere fuktighet enn brød. Her kan det være på sin plass å minne om at spesielt i fylte kaker kan det danne seg lokale vannkonsentrasjoner - ofte mellom fyll og kakebunn - hvor sukkeret - som ellers forekommer i rikelige mengder i kaken - kan være mye uttynnet.

Dermed vil vannaktiviteten stige, og såvel mugg som villgjær og bakterier kan komme til å trives. Ellers vil fuktighetsinnhold i kaker kunne reguleres med å foreta rike innveiinger. Dette har bl a Schulerud vært inne på i en artikkel i årets januarnummer av Baker-Konditor

MUGGHEMMENDE MIDLER KAN

OGSÅ VÆRE EN HJELP I Å FÅ HOLDBARE PRODUKTER.

Av dem finnes det mange, men i Norge benyttes hovedsakelig propionater og sorbater.

Propionater er effektivt mot mugg og trådtrekkende bakterier. Man regner at de kan hindre muggveksten i ca. 4 dager. Sorbater er meget effektive mot mugg og gjær, men har liten effekt mot bakterier med de tilsatser som er tillatt Disse hevdes av enkelte å være 3 - 4 ganger så effektive som propionater, men kan ikke benyttes i gjærbakst på grunn av hemming av gjærvirksomheten.

Amerikanerne hevder dessuten at Staphylokokk-infeksjonen kan hind-

res ved å tilsette sitronsyre i passende mengder, sammen med kalium-sorbat, til produktene.

Skivepakket brød som skal oppbevares i lengre tid, kan varmestriliseres Dette gjelder vanligvis mørkere brødtyper. Av noe nyere dato er

MIKROSTRÅLING SOM KAN Gl STERILISERING I LØPET AV 4590 SEKUNDER.

En sveitsisk forsker, Burg, beskriver denne metoden og hevder at etter behandling kan hvetebrød holde seg fri for mugg i 10 - 14 dager Mørke, tyske brød kan holde seg særdeles lenge.

Pakningen er meget viktig for slike fysikalske metoder, og problemet er vel ikke egentlig løst enda. For at ikke re-infeksjon skal finne sted, må folien være luft-tett. Varmesjokket fører dessuten til en fordamping av vanndamp. Denne bør helst kunne forsvinne gjennom porer i pakningen slik at det ikke dannes kondens, og porene bør deretter kunne lukke seg

Burg tenker seg to løsninger :

- At man pakker i en folie hvor dampen kan forsvinne. Deretter pakke r i absolutt luft-tett folie som er sterilisert på forhånd.

- Sterilisering i åpen posefolie Dampen forsvinner, og pakningen lukkes. Infeksjon kan vanskelig forekomme pga et lite overtrykk inne i posen, og dessuten er brødene ennå ganske varme

Man kunne også få en bra sterilisering med skrumpefolie med enkelte nålestikk for å slippe gjennom damp Skrumpeprosessen ville lukke nålehullene. En svak krumme ville imidlertid ikke kunne stå imot skrumpetrykket, og man kunne risikere deformasjoner.

D en omfatte nde muggrapporten f ortsetter med del Ill - den s iste - i neste numm er av B-K.

KJELL M . FJELL 0

Redusert vasketid gir også lenger produksJonstid

Hvis Deres stab stanser produksjonen en time før dagens slutt for å gjøre rent produksjonsutstyret betyr det et døgn tapt produksjonstid pr. måned. Det må være naturlig å forsøke å kutte ned på denne tiden. Men kravene til hygiene må ikke reduseres. Det må finnes en metode som er mer effektiv enn de tradisjonelle rengjøringsmetodene. Og den finnes: Kjemisk høytrykksrengjøring med aggregater og kjemikalier fra Euroclean. Euroclean-metoden kombinerer Deres krav til hurtighet og hygiene. Ja, høytrykksrengjøring er faktisk andre metoder overlegne hva angår hygiene.

Euroclean-folkene har lang erfaring fra de forskjelligste oppgaver. Enten De trenger et lite, effektivt aggregat for mindre oppdrag eller et stasjonært pumpeanlegg med uttaksposter på steder med faste renholdsbehov, la oss arrangere en overbevisende demonstrasjon og sende Dem et uforbindtlig tilbud.

Se på disse bildene av bakteriekulturer på en flisdekket vegg før rengjøring, etter rengjøring med børste og avspyling, og etter høytrykksrengjøring. Det faktum at arbeidet med høytrykksrengjøringen er gjort på ca. halve tiden av hva man ellers ville bruke gjør bildet ganske interessant. Euroclean-metoden baseres på markedets største utvalg av høytrykksaggregater og kjemikalier spesielt utviklet for høytrykksrengjøring og de rengjøringsproblemer De treffer på i Deres bransje.

Bergen: Fredrik Gundersen A I S, tlf. (0 5) 214067. Harstad: Firma Knut Skoglund, tlf (082 ) 61094. Kristiansand S: Jan B. Moe AIS, tlf (042 ) 29484

Mosjøen: Nygaards Fargehandel AIS, tlf (078) 70 344.

Euroclean

HØYTRYKKS RENGJØRING

Euroclean A/S, Ryensvingen 15, Oslo 6, tlf. 68 74 00

Stavanger: Holta & Håland, tlf. (045 ) 41348

Trondheim: Reidar Olsens Fargehand el AIS, tlf. (075) 16 270. Ålesund: Georg A. Steffensen & Co. AIS, tlf (071) 22284.

Før ren[?jøring Etter ren{?jøring med børste og spyling medvann

Ett er høytrykksren{?jøring

BRØDET I NORGE FATTIGERE PA

JERN ENN I ANDRE LAND

Vitamintapet ved baking granskes

Brød og andre melprodukter hører med til våre viktigste B-vitaminog jernkilder, og gir et godt bidrag til vårt daglige behov. Det er derfor en lite ønskelig utvikling at brødforbruket minsker her i landet i likhet med i flere andre europeiske land. De fleste ernæringseksperter ser på denne utviklingen med stor bekymring, blant annet fordi fettforbruket er økende, sier formannen i Baker- og Konditormestrenes Landforening, bakermester Bjarne Landvik i et intervju som allerede er gjengitt i flere av de største avisene .

Selv om tendensen i den senere tid er gått mot lysere brødtyper , og dermed mindre sammalt mel, er det ikke sagt at tilførselen av B- vitaminer og jern forsvinner. Også de lyse brødtyper har et forholdsvis høyt B-v i tamin- og jerninnhold. Kneipbrød inneholder f. eks. omlag 40 prosent sammalt hvete, mens et såkalt vitabrød som er bakt med melk og tilsatt spesialfett og A- og Dv i taminer, inneholder omlag 25-32 prosent sammalt mel Dette gir et godt tilskudd til dagsbehovet av Bvitaminer og jern, sier bakermester Landvik

- Men hvor meget av kornets næringsinnhold tapes i selve bakeprosessen ?

- Det er i altfor liten grad foretatt systematiske undersøkelser her i landet for å finne fram til hvor mye næringsstoffene reduseres under stekingen Utenlandske undersøkelser viser at en kan tape omlag 17 prosent av Bl. vitaminets egenskaper under stekingen av brød. Det tapes mest i skorpen, og bare 6 prosent inne i brødet. For å få klarlagt disse forhold i Norge skal Statens institutt for forbruksforskn i ng og vareundersøkelser sette i gang en undersøkelse som ventes avsluttet i løpet av 1973

- I denne unde r søkelsen vil man bygge videre på utenlandske forskningsresultater som bl. a. annet viser at det ikke er noen vesentl :g forskjell i bevaring av vitamin B 1 i bakeribakt og hjemmebakt brød

- Et forskningsresultat viser at norsk brød inneholder forholdsvis lite jern sammenliknet med andre lands brødsorter. Dette kommer bl. a. av at vi her i landet ikke beriker kornet ved å tilsette jern Enkelte næringsspesialister anbefaler jerntilsetning, men så lenge jern opptas på så forskjellige måter i vår organisme, har en ennå ikke villet gå inn for dette før forholdene er nærmere undersøkt, sier bakermester Landvik

FINERE BRØDVANER

Det er et internasjonalt fenomen at forbruket av de mer dagligdagse brødsortene går ned, mens det selges mer luksusbetont bakverk, sier direktør Per Agnalt i Brødfakta.

Øket levestandard har ført til endrede spisevane r også hos oss, og selv om matpakken med brødskiver, med geitost fremdeles er obligatorisk, er det en merkbar tendens i retning av økt salg av finere brødsorter som for eksempel rundstykker og horn

Til TV-snacks og grillmat går det med atskillig pariserloff, og det blir stadig mer vanlig at folk bruker pariserloffen på fransk maner, det vil si at de bryter brødet og spiser det ved siden av enten varmretter eller ost.

BRØDFORBRUKET MÅ ØKES 40 PROSENT

SANDEFJORD

Et møte om Brødfakta med direktør Agnalt samlet vel 50 deltagere med sitt foredrag i Ivar Halvorsens konditori Han berørte en rekke aktuelle metoder for salg av brødvarer og ikke minst for hvordan man skulle selge mer brød.

Det er nå en kjennsgjerning at bruket av brød og mel i No r ge har sunket betraktelig Bare fra 1947 og til i dag er det redusert fra 1 25 kg. til 70 kg pr. person pr. år De lokale bakermestrenes håndverksgruppe som arangerte møtet ser meget alvorlig på det synkende mel- og brødforbruket og vil arrangere flere kurs som tar sikte på a gi folk bedre kjennskap til de forskjellige meltyper og ernæringsverdien i brød.

At det ikke bare er bakerne som vil øke brødforbruket viser professor Nic Eeg-Larsens uttalelse : Om den alarmerende økning i hjerte - og karsykdommer som har nøye sammenheng med forandringen i kostholdet, bl.a. ved det synkende mel- og brødforbruket.

Ernæringsekspertene fremholder at brødforbruket i husholdningen må økes med 40 prosent Blant de tilstedeværende var bl. a. disponent Knut Eggen ved Fr i tzøe Mølle

med service bak. Spør en av våre kunder

2 av 999 varianter

F 20-35 senen:

Nyttelast: 1,1 t - 1¾ t - 1,9t

lnnv høyde: 1,61 • 1,80m

Varerom: fra 7, 1 - 10 m 3

Vareromlengde: 2,70 - 3,30 m

Motor: 77 HK bensin

65 HK diesel

Forhjulsdrift

HANOMAG•HENSCHEL

GARANTI:

S0 000 km for kJøreloyet 100 000 km for motoren Gyldig 12 måneder fra registreringsdatoen

F 46-55 KA senen:

Nyttelast: ca. 2,2 t - 2, 9 t

Motor: 94 HK diesel, 4 syl. Hjulavstand: 3,50 m

Varerom: 12,0 - 13,0 m 3

Takhøyde: 1,75 - 1,9 m innv.

SERVICE OG TEKNISK VEDLIKEHOLD SATT I SYSTEM

Rogaland Auto A/S, Telefon: 37 500, 4000 Stavanger .

Norsk Varebil Import A/S, Telefon: 67 51 12, Ensjøvn . 16, Oslo.

FORHANDLERE:

Alta : A / S Rudolf Bjørkli

Askim: Indre Østfold Karosseri

Arendal : Jeppesen & Co A / S

Bergen: A/S Skjelbred & Co

Bodø: Skjelstad & Co.

Drammen : Centralgaragen A / S

Florø: Standal

Fredrikstad: Rally Bilverksted

Gjøvik : Rimes Auto

Gudb r andsdalen: Ø. Hernæs & Co A / S

Harpefoss

Halden: KW-Motor A / S

Hamar: M Ødegaard A / S

Harstad : Nord -Norsk Diesel A / S

Haugesund : Jacobsen ' s Auto-Verksted

Hønefoss: Hø sveis A / S

Kirkenes: A / S Rudolf Bjørkl i

Kløfta: Dan Holm & Co

Kristiansand S.: J. J. Jernes

Lakselv: A / S Rudolf Bjørkli

Larvik : Hovland Auto A / S

Lillehammer: Autocenteret

Mandal: Vestnes Auto A/S

Molde: Jørgen Lange

Mosjøen : Solheim Karosseriverksted A/S

Moss: Østfold Bil A / S

Må løy: Barmen & Lund A / s

Namsos: Hans Evensen

Narvik : Nord-Norsk Diesel A/S

Oslo: Søgaard Auto A / S

Oslo : lglebæk A / S

Sandefjord: Bilforretningen A / S

Sandnes : Autoco A / S

Skarnes : Ivar Schø yen

Sk i: Kai Johan s ens Bilforretning A/ S

Skien: Haugerød & Nilsen A / S

Sogndal : Sogn Maskinservice

Tromsø : Tromsø Diesel A/ S

Trondheim : Bilcentrum A/S

Tønsberg : Vestfold Auto A / S

Ålesund : Rørstad & Sønn

ENGELSK

INDUSTRIBRØDMIX SKREMMER IKKE BAKER'N PÅ

HJØRNET!

LONDON

I den kjente London-avisen Finonciol Times fant vi forleden en artikkel om forbrukerpakker med brød-mix. Det ble testet fem forskjellige typer, som alle er til solgs i varehusene. En gruppe på 20 mennesker fikk smoke de forskjellige typene, før deuavhengig av hverandre - skrev ned hva de syntes om sortimentet.

Type A.

Fremstilt av Scofa Milling Co ., Hounslow, Middlesex.

Forberedelsen tok 1 minutt, og steketiden var 45 minutter, Kommentarene sier at dette var absolutt beste brødet, foruten ot det også var det billigste. Alle personer som var med på testen, satte denne type på første plass.

Type B.

W. Prewett, Stone Flour Mills, Horsham, Sussex, er ansvarlig for denne typen Forberedelsene tok også her 1 minutt, og tiden i ovnen var pa 45 minutter.

Dette brød har en meget god « hjemmelagd » smak, som de personer som vanligvis liker hjemmelaget brød syntes vor bro, mens de andre fant det litt for hardt.

Type C.

Denne type er fremstill! av General Mills Canada, Rexdale, Ontario. 2 minutter med til forberedelsene. Steketiden 40 minutter.

Denne type er egentlig ikke ment som brød, men som en slags tea-loa!, og fikk også kritikk derefter Smaken var efter juryens mening altfor søt , men kunne være brukbar ved formiddagsteen.

Type D.

Howard Bros, Bellmount Mills, County Cork, lreland.

Forberedelsestid 1 minutt , 40 minutters steketid.

Dette brød smakte veldig godt, men igjen noe for de personer som liker hjemmelaget brød.

Og til slutt prøvet man

Type E.

Det eneste ekte hjemmelagde brød Dette ble bakt for å se hvordan det gjorde seg mot fabrikkenes ferdig-mix. Forberedelsene her tok 20 minutter og del tilbrakte 45 minutter i ovnen. Oppskriften ble tatt fra en engelsk kokebok Alle sammen syntes dette var det mest delikate av de fem testede brødtyper.

KONKLUSJON.

Ingen av de inkjøpte mix'ene var like gode som et brød fra en riktig og gammeldags baker, men alle sammen var bedre enn de brød man får kjøpt fra de store kjede-bakeriene, hevder London-avisen !

PÅL JØRGENSEN

Full forvirring på marsipansektoren

MALMO

En undersokning av på marknaden forekommende mandelmasse och marsipan viser store olikheter innehålls- og prismassigt. Bara i Malmo kan man kope "mandelmasse" i prislagen från 7.60 till 11 60 kr per kg. Det viser en undersokning som Sveriges marsipanfabrikanters forening gjort.

I de billigere varianterna har t ex mandeln som kosta ca. 12 kr per kg ersatts med starkelse for 2 kr per kg. Detta trots att enligt de VDNnormer som finns starkelse inte får forekomme i mandelmasse. Den bil-

ligare varen innehåller också fyrafem procent mer vatten. Ett annet satt att forbilliga ar att blanda ut mandeln med aprikoskarnor.

- Laget ar forvirret, sager direktor Anders Alwå, ordforande i marsipanfabrikanternas forening. Konsumenterna vet inte vad de får nar tillverkarna inte håller sig till VDNnormerna.

- Det ar rent bedrageri mot koparna, sager direktor Bertil Olofsson, Halmo. Han hoppes att den nya li vsmedelslagen som kommer nesta år skall satte stopp for den handeln till nesta jul.

SPIS DEG SLANK PÅ

BRØD OG POTETER

KØBENHAVN

Spis brød og poteter, det feter nemlig ikke. Det slår den danske forsker dr. med. Peder Helms fra Århus Universitets hygieniske institutt fast i en undersøkelse han har foretatte for Instituttet for fremtidsforskning om vår mat om 10 år. Peder Helms slår fast at menneskene får for mange kalorier fra fettstoffene. Hvis vi skal unngå kretsløpssykdommer må vi ha flere kalorier fra kullhydratene, som nettopp finnes i store mengder i forskjellige slags brød og i poteter.

IKKE FETENDE

- Vi får i dag 43 ¾ av våre kalorier fra fettstoffene. 12 ¾ fra proteinene og 45 ¾ fra kullhydratene. Det er en sunnhetsmessig feil sammensetning. En prosentvis større dekning av vårt kaloribehov må skaffes fra kullhydratene. Det vil si at vi må spise langt mer brød og poteter, sier Peder Helms til VG. Han dementerer at brød og poteter er årsak til fedme.

- Sannheten er at det ikke er poteter og brød folk blir tykke av, men for eksempel det fettet som potetene stekes i, eller det pålegget som legges på brødet. Pommes frites for eksempel inneholder også enorme mengder fettstoffer, og disse potetformer feter derfor.

Peder Helms sier i sin anlyse for Instituttet for fremtidsforskning at kosten burde sammensettes med 55 ¾ kalorier fra kullhydratene, 10 ¾ mer enn i gjennomsnittskosten i dag. Og bare 33 ¾ kalorier fra fettstoffene mot i dag 43 ¾. Den prosentvise andelen fra proteinene er uendret.

INDUSTRI KOST

I sin rapport til instituttet sier dr. Helms videre at 12 ¾ av kullhydratkaloriene i dag skriver seg fra raffinert sukker. Dette tallet må bringes ned til åtte. Ikke bare gir 12 ¾ sukkerkullhydrater huller i tennene, men mengden kan også fremkalle en latent sukkersyke.

Til slutt slår dr. Helms fast overfor fremtidsforsknings-instituttet at den mest effektive løsning på kretsløpssykdommene er at industrien overtar matlagingen, og vel å merke lager den riktige sammensatte industrikost. «Vår tids livsstil favoriserer industriprodusert kost», sier den danske forsker.

- Det er naivt å tro at man ved opplysninger overfor husmødrene kan endre kostvanene radikalt. Vi har jo også preket kristendom i snart 2000 år uten at vi er blitt bedre av det ..••

Thor Dahl transportkasser

Art.

Utvendig mål (kasse) nr LenQde Bredde

180- 7 630mm 420mm

180-11 600mm 400mm

180-12 400mm 300mm

180-14 600mm 400mm

180- 4 420mm 320mm

180- 5 420mm 320mm

180- 6 420mm 320mm 204 740mm 440mm

TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav

TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra +40 ° C til +100°C. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.

Agenter : Trondheim : Hanssen & Haugan A / S, tlf. (075 ) 21 645

Tromsø : Vega Nord, tlf. (083 ) 81800 A.S. THOR

Tlf. (033) 78293 -Telex : Oslo 18777 -Tlgr.adr.: Thoren - 3201 Sandefjord

i hård po lyetyl e n

ER FINLANDS

PROBLEMVÅRT PROBLEM

0

OGSA?

Av det finske Baker og Kond itor Tidsskrift « Lei puri» nr. 12, 1971, fremgår det at melforbruket i følge internasjonal statistikk i Finland har sunket med 26 % i perioden 1960 t il 1970. Dette er den største melforbruks nedgang i Vest-Europa. Den tilsvarende reduksjon har vært 17,5 % i Sverige, 11 % i Norge, 15 % i Tyskland og 2,7 % i USA.

I det samme tidsrom har potetforbruket sunket i Finland med omtrent 18 %, hvilket i følge statistikken er den nest høyeste etter Danmark.

I samme periode er det i Finland blitt fortært mere av følgende varer, kjøtt 4,6 %, egg 13,8 %, ost 12,5 %, frukt I 0,2 %, grønnsaker 7,2 %, og sukker 1,8 %-

Det er ingen tegn som tyder på at hjemmebakingen øker i Finland på samme måte som i Sverige. Tvert i mot har f.eks. salget av gjær til husholdningsbruk sunket hvert eneste år etter 1968 (28,8 %) da den var størst Gjær til husholdningsforbruk utgjør av totalt gjærsalg 26,4 % i 1969 og 25,2 % i 1970

I 1971 venter en at andelen har gått ytterligere ned. Det finnes ulike alternativer for å holde på kundenes interesse for bakeriprodukter. Dessverre forstår ikke mange bedriftseiere dette, men kjemper med for dyr tilvirkning til sitt eget tap. F.eks. samarbeidet mellom kolleger kan være en løsning for mange.

Hvorfor kan ikke bakeribedrifter være hverandres kunder, det vil tillate større og mer lønnsomme serier og en kan likevel holde oppe det store sortement i salget

For lite mørkt brød i Sovjet

MOSKVA-GOTEBORG

På senare år har liv smedelskonsumtionen i Sovjetunionen forandrats betydligt. Tendensen ar att andelen vardefulla prote in- och vitaminrika fodoamnen okar, medan mindre naringsrika minskar. Man har nu borjat bearbeta naringsproblemen organiserat genom de vetenskapliga råd for rationellt kosthåll, som redan upprattats i ett flertal sovjetrepubliker.

For att battre kunna tillgodose befolkningens behov undersoker man kontinuerlig+ forandringarna i livsmedelskonsumtionens sammansattning. Detta har bl.a. skett i Ryska federativa republiken.

For att samordna den naringsfysiologiska forskningen och tillse att nya ron introduceras snabbare har man inrattat en rad vetenskapliga råd for rationellt konsthåll. I Estland t. ex. tillsattes ett sådant 1966 av republikens ministerråd. Det ar understallt halsovårdsministeriet . - Det var åtta år sedan vi borjade studera kosthållet i arbetar-, tjanstemanna- och kolchosbondefamiljer, framhåller en av ledamoterna i rådet, farm lic Einar Vagane. Det framkom at konsumtionen av brød, kott, mjolk, fisk , socker och potatis var storre an den som foreskrivs i de fysiologiska normer som utarbetats av naringsfysiologiska institute+ vid Sovjetunionens med iei nska vetenskapsakademi. Att man ater så mycket sager dock ingenting om hur rationell matens sammansattning ar.

Relationen mellan aggviteamnen, fetter och kollhydrater (i vikt) bor vara I :I :I :5 for en person med hårt fysisk+ arbete. Proportionernafor personer med stillasittande arbete och medelålders ser annorlunda ut -

I :0" 8 :3. Andelen intellektuella och medelålders i Estland overstiger genomsnittet i Sovjetunionen. Det ar framst denna kategori som drabbas av s. k. c ivilitations s jukdomar.

SAMARBEIDE

Sovjetmedicinen har klara+ av infektionssjukdomarna och lyckats sanka barndodligheten till ett minimum, fortsatter Einar Vagane. Nu har man tagit itu med hjart-karlsjukdomarna som ofta beror på brister i kosthållet. Uppgiften ar att bringa fodans kemiska sammansattning i overensstammeise med de nya levndsforhållandena.

Brodet ar ett viktig+ fodoamne aven om dess roll minskar år från år. Nu foredrar man vit brod och bakverk. Detta ar begripligt men har negativa sidor, eftersom det svarta brodet innehåller betydligt mer aggvite- och mineralamnen och vitaminer. På vår inrådan har bager ierna darfor borjat tillsatta mjolkaggvitekoncentrat.

VANENE

- Der. storsta svårighet rådet har att brottas med ar våra matvaner, sager Einar Vagane. Vi ater mycket jamfort med våra forfader och alltfor mycket fett och sott +rots at intellektuell verksomhet kraver helt annan foda, rik på aggviteamnen och vitaminer. Undersokningar har visa+ att socker i genomsnitt tacker IO % av energibehovet hos stadsbefolkningen och gronsaker endast 1-2 %. Av någon anledning har den åsikten slagit rot att sott och gott ar liktydiga begrepp

Estland ligger på fjarde plats i varlden var galler fiskfångst per capita - 170 kilo om året. Konsumtionen ar daremot endast 25 kilo. Det ar for lite+. Och fiskproteiner kostar bara en tredjedel så mycket som de från kreatur

MAREN MIXMASTERE

FRA 14 TIL 140 LITER - ,,det er mere futt i deg om aftenen, siden du kiøpte deg en MAREN ."

Alle størrelser i hypermoderne utførelser.

NYHET: 4 gear og tidsur - Ingen kileremdrift.

ENEFORHANDLER ,

Bakeriovner

Gjennomløpsovner

Lavtrykks steamkjeler

Roterende tralleovn

samt diverse til bakerier

"Baki"-produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804K

Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)

Nymannsveien 159 STA VANGER - Telefon 28 7 43

HVORFOR IKKE DET SMAKFULLE BRØD?

Hr. redaktør.

Hva er det som gjør at vi ikke som før krigen, lenger kan få kjøpt smakfullt og næringsrikt brød? I dag sitter man bare igjen med minnene om fortidens gode bakverk. Den gang konkurrerte man om kundekretsen, men i dag synes det å være uvesentlig, fordi bakeriene visst har fått innarbeidet den ide at bakervarer er noe som publikum under alle omstendigheter vil komme til å kjøpe, uansett kvalitet, eller rettere mangel på sådan Men det kan være en farlig innstilling å innta for bakeriene selv om de er aldri så store og suverene på markedene Jeg henviser ikke her til enkelte bakerier, men tar hele smørja med. Det det gjelder er nemlig, at brød og annet bakverk stort sett er så oppgjæret og lite hold i at man mere har føling av magefyll en kort stund enn av å kunne bli tilfredsstillende mettet kvalitetsmessig og smaksmessig. Forøvrig må det være dårlig mel som anvendes i og med at det mugner bare etter noen få dager, selv om det ligger i kjøleskap i plastpose. Å ha det liggende i kjøleskapet uten innpakning er ensbetydende med at det blir hardt og tørt etter ca. ett døgn selv om kjøleskapet bare står på 2 eller 3. Kan dette komme av at man for samtlige melsorter bruker for fin formaling og bortskiller for meget av kornet? Meg bekjent skal de ytre skikt av kornet inneholde en del sporstoffer? Disse skal jo også være særdeles viktig for organismen ifølge den lærdom som jeg er blitt oppforet med.

DUELL

FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING

Ellers vil jeg også bemerke at det er svært meget av brød og bakverk som er så fast at det nesten ikke er til å skjære, men krumler seg, og dette kan da ikke være riktig hvis det skal kalles et kvalitetsmessig godt bakverk.

Det hadde vært å ønske at bakeriene vennligst hadde gått inn for å undersøke angående disse forhold og rettet på det som i dag er meget lite tilfredsstillende og mangelfullt, så vi for fremtiden kan glede oss ved til en hver tid å få næringsrikt og smakfullt godt brød.

Bergen i februar.

P. Wehn.

FORBUDET MOT NITRIT I MATVARER

Hr. Redaktør!

Tillat meg å påpeke en uriktighet i kjøttbransjens annonser « Hvorfor endel pølser endrer farve fra l. januar »

Der hevdes det at « For endel produkter har man imidlertid nå kommet frem til at produksjon, distribuering og omsetning skjer under så betryggende former at nitrit - tilsetningen ikke lenger er nødvendig »

Den virkelige årsak til at nitrit nå er blitt forbudt, er imidlertid at man har oppdaget at nitrit kan virke kreft-frembringende. Stoffet har vært forbudt i Sverige i lengre tid, etter en langvarig krangel mellom næringsmiddelindustrien og svenske forskere, og også endel « husmoraksjoner » Det bør tilføyes at det pr. i dag er tillatt å tilsette stoffer i ferdigprodusert mat som i laboratoriet, bl. a. har vært brukt til å frembringe leukemi hos forsøksdyr. Oslo, 2. januar. Terje Nordahl.

DAGENS ROS (El i «Arbeiderbladet»

Hr. redaktør.

Jeg har reist mye i inn- og utland og truffet mange slags mennesker bak disken » - men gå innom en liten bakerbutikk på Torshov i Oslo! Der treffer du solstrålen bak disken, alltid blid og hyggelig og hjelpsom - man blir møtt med et smil om man handler for en krone - eller ti. Hun har tid til å si « Takk » og « Vær så god» i denne stresstiden. Har du dårlig humør og er trist til sinns - gå innom denne damen og få et smil som varmer langt inn hjerterota!

Lillestrøm.

VÅRHVETE GIR DÅRLIG

BRØD KVALITET

Hr. redaktør.

0. E.

En radioreporter forespurte en bakerieier hvorfor brødet er så dårlig. Bakerieieren unnskyldte seg med at dette skyldtes statens arbeidsregler så man ikke fikk bake om natten.

Jeg kan ikke skjønne at dette skulle være grunnen.

Jeg har brukt kneippbrød som angivelig skal vært bakt av sammalt og siktet hvetemel. Denne brødtypen har de siste årene ikke vært god ( med enkelte unntagelser), idet det dagen etter er klisset og har vond smak.

Grunnen må derfor være at man bruker råberget korn, som også har vært dårlig lagret, slik at det har brent, og fått begynnelse til mugg. En annen grunn kan være at man nå i Norge dyrker bare vårhvete istedenfor høsthvete, således at den ikke får samme kvalitet som høstsæden, idet den blir høstet tidligere,

Størrelser i fra 12 I til 60 I.

STRØMMEN PISKEMASKINER

(En maskin skal også holdes ren!)

Fremtidens krav til renhold vil bli strengere har Strømmen allerede i dag tatt konsekvensen av ved hjelp av:

1. Glatte flater

2. Runde linjer

3. Minst mulig av knapper, lamper og glitter

4. Ingen "kroker og kriker"

Kort sagt: En maskin som møter fremtidens krav fra Klungtveits Eftf , Per Andersen & Co.

PROBLEMER MED OVNSKAPASITETEN?

IKKE MED STRØMMEN TUNNELOVNER

(foranliggende/overliggende raske- og kjølebaner)

Kl ungtveit' s eftf

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier Per Andersen & Co.

Teglverksgata 2, Oslo 5 Tlf (02 ) 37 11 03

DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL -

når det er mere sol og varmere vær.

Enda en grunn kan være, hva man kan se om høsten, at kornsekkene ligger på jorden og derfor får jordslag.

Som man vet er kornforsyningen også blitt et statsmonopol, og som alle andre statsmonopoler har det ikke noen konkurranse og ansvar, men subber ivei, likt og ulikt, således får man så å si formel istedenfor mel, skikket til menneskeføde.

For oss gamle er det av betydning at vi får lettfordøyelig brød, og her kunne det virkelig være en oppgave for Forbrukerrådet, som ellers siler fra myggen og sluker kamelene.

Fr.stad. lngv. Christianslund.

HJERTELIG TAKK

Hr. redaktør.

Alt i november ringte en representant for Oslo bakermesteres og konditormesteres fruer til meg og spurte om det var noen ide å gi bort kaker til eldre til jul, man hadde tenkt seg hundre pakker - og kanskje ville også kaffe være kjærkomment!

Jeg leste om skole-elever som bakte kaker til hjemløses juleaften, og alle glade givere, jeg føler at vår gave som vi fikk formidlet gjennom våre kuratorer, var en slik enestående ide og tanke at jeg gjerne vil det skal komme i pre ~sen som offisiell takk fra Nasjonalforeningens alderssenter Pakkene ble fordelt på 13 helse- og velferdssentraler som drives i Oslo, og disses kur atorer fikk gleden av å levere pakkene til sine utvalgte. Den beskjedenhet som det ligger bak fra damenes side, givernes, bør berømmes, foruten selve takken fra oss andre

Og pakkene var ikke små, de inneholdt småkaker i poser, kaffe, servietter og 1 lys. Det lå så mye omtanke i dette arrangement som har gledet så mange enslige. Vi ønsker Oslo bakermestres og konditormestres fruer et godt nytt år.

Hjertelig takk

Oslo 8. januar

Ellen Eriksen, daglig leder, Nas jonalforen i ngens alderssenter, Oscars gl. 36 , Oslo 2.

STØV PÅ BRØDET

Hr. redaktør !

I dag kan vi kjøpe omtrent all slags mat - hygienisk innpakket, « urørt av menneskehender » osv. Men hva med brødvarene?

I mange bakerier ligger brødvarene i hyller, uinnpakket. Tenk på det støvet o.l. som føres innfra gaten alle de gangene døren blir åpnet! Videre tar ekspeditrisene i brødene, pakker dem inn, tar imot penger, tar i brød igjen osv. Dette må da være uhygienisk! (Vi spiser da skorpen også.)

la oss få kjøpe brødvarer ferdig innpakket i tette papir- eller plastposer

Oslo, ( leserbrev i VG). Eli Knutsen.

BORT I VEGGENE MED SKREKKPROPAGANDA !SPIS MER BRØD !

Hr. redaktør

I Sarpsborg Arbeiderblad har skoletannlege Erie Hamser en artikkel med overskrift Spis mindre brød Denne artikkelen er så full av misforståelser eller feilaktige opplysninger at det er nødvendig med en korreksjon.

Det hevdes at når man ved fremstilling av hvitt mel fjerner skallet og kimen ( men bare en del av den!) gjenstår et produkt som er «nesten utelukkende stivelse, en sukkertype » Dette er feil. I Statens ernær~ ingsråds næringsmiddeltabell finnes klare oppgaver over hva såvel hvitt som sammalt mel inneholder av alle viktige næringstoffer. Av protein inneholder det sammalte 12,6 ¾, det hvite 11,5 ¾, og ved et vanlig forbruk av mel er dette nok til å dekke ca. 25 ¾ av dagsbehovet.

Det er riktig at dette proteinet inneholder litt lite av et par livsviktige aminosyrer, først og fremst lysin, men det er ingen vesensforskjell på sammalt og hvitt mel i så måte Og vi lever ikke av brød alene Brødets faste følgesvenner, melk, ost, pålegg av kjøtt og fisk samt egg tilfører så meget av nettopp disse aminosyrer at et vanlig brødmåltid gir en særdeles velbalansert proteintilførsel.

Av fett inneholder sammalt mel ca. 2¾, hvitt ca. 1,5¾. Dette er ikke meget, men dette fettet har et usedvanlig høyt innhold av flerumettede fettsyrer, særlig linolsyre, og brødet teller med i dette regnskap.

I ENKELTE BRØDSORTER,

SOM HVETELOFF O.L. tilsettes små mengder fett ( opptil 2 ¾ ) som gir et lettere brød med finere porer, hvorved det går mindre smør ned i hullene i brødet. Dette fettet inneholder ganske riktig ofte emulgatorer, men disse er bygget opp av fettets naturlige bestanddeler i kombinasjon med f.eks. fruktsyrer, og de nedbrytes og fordøyes i tarmene på vanlig måte.

DUELL

Oksydasjonsmidler brukes ikke. Det bromat som bruktes som melforbedrer i hvitt mel er pr 1/1 1972 ersstattet med ascorbisyre, bedre kjent under navnet C-vitamin. Andre «kjemikalier » forekommer overhodet ikke i norsk hvetemel. Det andre som er nevnt, bakepulver, essenser, farver og syntetiske smakstoffer m.v har ikke noe med brød å gjøre.

AV KORNETS MINERALER ER DET JERN SOM INTERESSERER

Her finnes det 3,9 mg pr. 100 g i sammalt, 1,2 - 1,5 i hvitt hvetemel. Selv denne lavere verdien teller med i vår jernhusholdning.

Melvarer er en av våre viktigste kilder for B-vitaminer, særlig B1 eller thiamin Sammalt mel inneholder ca. 0,45 mg pr. hekto, hvitt mel ca. 0, 19. E-vitaminet er interessant, selv om man ennu ikke har ført opp noen ønskelig daglig tilførsel av detdette vitaminet kan nemlig lagres i organismen. Og det er ingen vesensforskjell i E-vitamininnholdet i fettet fra sammalt og hvitt mel.

MELFORBRUKET HAR VÆRT STADIG SYNKENDE SIDEN KRIGEN, og har i de seneste år ligget omkring 68 kilo pr. hode i året Ca. 15¼ av dette forbruket er sammalt mel Denne prosentsatsen har holdt seg temmelig konstant, og det har ikke lykkes å øke den tross en menneskealders propaganda for større forbruk av sammalt. Det er derfor urealistisk å tro at man skulle kunne oppnå noe ved å by folk brødtyper av bare sammalt mel, uansett hvilke fordeler de toeretisk kunne medføre for en del mennesker. Det må nødvendigvis bli tette og tunge, og av den grunn vil de ikke falle i smak.

BRØD ER EN SIKKER KILDE FOR TILFØRSEL AV JERN OG B-VITAMIN, fordi det spises av alle mennesker hver eneste dag. Det ernedgangen i brødforbruket som har ført til at tilførslene nu begynner å bli betenkelig lave, og skal nedgangen fortsette vil en ekstra tilsetning tvinge seg frem, slik som det alle-

rede er gjort i en rekke land. Det er derfor bort i veggene å propagandere for mindre brødforbruk. Ernæringsfysiologene er enige om at vi spiser for mye fett og sukker, og at forbruket av dette må ned, men hva skal vi erstatte det med? Frukt og grønsaker er vel og bra, men prisen setter en naturlig grense. Her kommer brødet inn som et godt supplement. Det gir ikke bare energ i , noe som dessverre har vært en nokså utbredt misforståelse. Det gir protein, som foran nevnt, det gir jern og B-vitaminer, og endelig, brød er billig mat i forhold til mange andre næringsmidler.

Norsk cerealinstitutt, Oslo, 9/3 1973

Arne Schulerud

TIL SALGS

Brukte deigeltere med 1-3 ekstra kjeler , vispemaskiner, transport- og rulleb å nd , avveiere , rundvirkere , rustfrie skjell, oppslagsmaskiner - alt så godt som nytt

Tlf. Sverige 031 / 19 58 64.

Endelig: farveannonser •

I

bladet vårt~

Herr redaktør ! ( ærede lesere og annonsører).

Som den skarpe og observante leser av B-K forlengst har oppdaget, så har bladet nå fått en ny « svung » over seg. Dette skyldes bl. a. at man nå forsøker å benytte FARVE under trykningen

Disponent Per Andersen, som driver Klungtveits Eftf. har forlengst oppdaget at FARVE-ANNONSER SELGER. Allerede i forrige nummer kunne man glede seg over både hans og redaksjonens «boltring».

I dette nummer går han videre : Både forsiden og motstående side er arrangert med sort og rødt Resultatet er innbydende. Annonsøren har villet dominere bladet fra første til siste side og det har han oppnådd.

Annonseavdelingen tror flere vil ha glede av disponent Andersens erfaringer.

Dessuten, mellom oss, hans salg av maskiner og ellers alt annet, bare øker og øker.

Hvem blir den neste ?

Med vennlig hilsen

B- K's annonseavdeling.

JUBILEUMSKARTOTEKET

APRIL 1973

Bakermester E. Bjerke, 2560 Alvdal, født 13 4 1903 , 70 år

Bakermester Jakob Hansen, Sønsterudvn. 2, 1410 Kolbotn, født 29 4 1918, 55 år

Bakermester Egill Berven , ldrettsvn. 15, 5000 Bergen , født 21. 4 1918, 55 år

Bakermester Knut Firing , Stoltenberggt 31 , 3100 Tønsberg , født 9 4 1923, 50 år

Bakermester Olav Børke, 1750 Halden , født 30 4 1913, 60 år

* F elles ba ke riet i Ty sse dal , O dd a , har ennu ikke fått reparert skadene etter uvæ r et før jul da et kraftig vindkast ødela 200 kvm. av taket

Tjærepapp og isolasjonsmateriale blåste vekk under et av vindkastene, og regnet begynte straks å drive inn i bygn i ngen Hvilket det har fortsatt med siden.

Vaktmesteren håper nå at skadene vil bli utbedret før vi får nye sto r mkast

* A ! S F redr ik stad Br ød bak e ri er i en melding til firmaregisteret endelig oppløst.

* Blaalid s Bakeri , Stryn, vi B e rent og Gunnar Blålid, har frå Arbeids- og tiltaksnemnda i fylket fått lån på 97.000 kroner, garanti for driftskredittt 50 000 og investeringstilskott 119.000 til bygg og maskiner.

* Ba ker m es t e r Chr Halvo rse n , S a rps bo rg, vil ligge først i startgropen når kvartalet som grenser til St Ma rie g at e - Kirke g aten o g Sand es un dsveie n-Nygaten utformes Han har allerede søkt byggetillatelse for det nye komplekset som skal reises på eiendommen St Mar i e gate 94. Ellers har utformingen av kvartalet som helhet kommet så

langt at det er bygningsrådsbehandlet Sa rp s borg f orma nn ska p skal i førstkommende møte ta still i ng til reguleringsplanen for kvartalet der bare den nåværende Bod ahl -gård e n blir stående i sin nåværende form.

Av saken, slik bygningssjefen i Sarpsborg legger den frem, er det tydelig at en har søkt hen mot et kompromis som tilfredsstiller både samfunnets og byggherrenes interesser.

* Det skjer alltid noe på Vidarås en Lan ds by ved T ø n s berg Hver gang vi besøker landsbyen er enten ett nytt hus skutt i været, eller nye planer diskuteres Det si ste store nybygget som nu snart er ferdig, skal bl. a. inneholde keramikerverksted og bakeri med egen mølle Bakeriet skal ikke ikke bare forsyne landsbyen med eget brød, også V e s tfol ds hu ss tan der vi l her med tiden kunne få et brød, bakt av fire kornsorter som er dyrket biologiskdynamisk.

- Hvor stor kapasitet vil dette bakeriet ha?

- Vi tar i første omgang sikte på tusen brød i uken, svarer I v an Jaco bse n

* Sarp s borg byrett har avsagt dom i tvisten mellom M oss Kooper ative Bak eri ved avviklingsstyret

og Øs tfo ld Sam v irk e la g. Moss Kooperative bakeri leverte i flere år før driften opphørte brødvarer til samvirkelagene i Moss og omegn. 1 januar 1970 gikk imidlertid samvirkelagene i Moss og Østfold forøvrig sammen med Domus og dannet Østfold Samvirkelag. Tvisten gjaldt oppgjøret for vareleveransene i 1970 o g 1971 , der Moss Kooperative Bakeri som s ak søker hevdet at Østfold Samvirkelig hadde beregnet seg for høy bonus for vareleveransene i de nevnte to år

Kravet i denne forbindelse beløp seg til vel 19 .500 kroner.

Retten har i sin domsslutning gitt saksøkeren, Moss Kooperative Bakeri, medhold i tvisten.

* Kommun es tyr e t i Levanger har foretatt valg av en rekke styrer, nevnder og utvalg. Det meste er gjenvalg, men det er også innvalgt enkelte nye medlemmer.

Prøvenevnd for bakerfaget: Erlin g N o rd ahl , formann, Reidar Lund , n es tformann og Leif Reinan Varamenn Joh s Lello , Einar Ber g og R eid ar Str øm sø e

Prøvenevnd for konditorfaget: Si g. Simon se n , formann , Birger Hoel , va r a form an n , L e if Reinan . V a rame n n : E rlin g Nordahl , Johan N o rdahl , R eid ar St rø ms ø e.

Spesialitet:

Agenter for No r ge :

i g levering

DAHLEN ovnsanlegg

Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane

«AUTOMATIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en «Automatic» ovn i 2 etasjer og med gjennomløp

Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen

Er de rustet for å møte sommersesongen?

Hiertet i bakeriet er ovnen.

Det er den som avgiør om De får med «toppen».

ROTA TOR fra Sveba. En ovn De kan stole på!

Kl ungtveit' s eftf

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier Per Andersen & Co.

Teglverksgata 2 , O s lo 5 Tlf (02 ) 37 11 03