Baker & Konditor 4. utg. 1972, 71. Årgang

i tiden 29.-31. mai

baker • konditor

NR. 4 - APRIL 1972 - 71. ÅRG.

• Unn din kone og deg selv en gang virkelig å se et av våre vakreste nasjonalmuseer, fantastiske Maihaugen på Lillehammer.

FRANSKBRØD

)) M en dette er jo Franskbrød som vi bakte i gam le dager t)

Nettopp, gammelt nytt om du vil, men kjempegodt. Vi vet om 2 bakeribedrifter i Oslo som baker disse nå , og kanskje det er flere . Oppskriften lyder slik, sier Clausen ved Bakerlaboratoriet : Vanlig rundstykkedeig. Oppslås for hånd. Stekes sammenskjøvet. Sparer plass på platene. Selges helst dagferske.

Bør kunne gi stort plu ssa lg.

oms lagsside er stillet til disposisjon for Br ø dfakta av Norsk

Møller, A/ S H æggernæ s Valsemøll e, Peter La r se n & Co. A/S , Lysaker Møl le I , S, Moss Aktiem ø ller, I. C.

& Søn A/S, Skien s Aktiem

, Aksjessc l sknpe t To u , A •S Vak sda l Mø ll e. -

Denne

Krafteiter Kemper modell Superior S.P.L.

Maskinen arbeider deigen ut på 3 til 8 minutter.

Leveres i størrelsene 80 - 120 - 160 og 200 kg deig, med motoreffekt 9 Hk.

2 hastigheter på eltearmen, dreieretning begge veier på gryten for forskjellig bearbeiding og innebygget automatisk tidsur som stopper maskinen etter endt bearbeiding av deigen. Kan også leveres med kjørbare gryter i størrelsene 160- 200- 300 og 360 kg deig, motoreffekt 15-24 kW.

H urtigelter type S.

leveres med kjørbar gryte, fra 22 til 300 kg deig med større motoreffekt for en hurtigere bearbeiding av deigen.

Maskinen som gir større volum og reduserer bearbeidingstiden.

Avanserte maskiner gir større muligheter også med tanke på fremtiden.

VI STÅR TIL TJENESTE, KONTAKT OSS

Det sier noe at de fleste norske industribakere pakker sine brød på et Opas pakkeanlegg

VHer er 3 uttalelser:

Produksjonssjef Rolf Botheim i Ditlef Martens A/S, Bergen sier: «Maskinen løser meget tilfredsstillende pakking av varmt brød på en effektiv og fremfor alt enkel måte. Den enkle konstruksjon og betjening er vel maskinens største fordel».

Bakermester Hans Sørum i firma H. Sørum NS, Lier sier det slik: • «Maskinen har rasjonalisert hele " brødpakkingen. Det er gledelig at en norsk bedrift har løst spørsmålet på en så rimelig måte».

A/S Kneippbrødfabriken, Oslo , Harald Fadum jr uttaler: «Maskinen har absolutt svart til forventningene Pakkehjelpen er betydelig redusert etter at vi fikk det nye anlegget. Posesvinnet er forbausende lite. Uten et opplegg av denne type hadde det vært vanskelig å makte pakkingen».

OPAS-anlegget kan tilpasses enhver brødovns kapasitet. Brødet pakkes rett fra ovnenurørt av menneskehånd . «1970modellen» gir enda sikrere pakkeoperasjon og kan benyttes både for vanlige papirbrødposer, vindusposer og plastposer. Be om brosjyre med tekniske data.

baker • konditor

Nr. 4 - April 1972 - 71. årg.

Organ for

Baker- og Konditormestrenes landsforening

Medlem av

Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver Svein Flesland

Redaksjonell tilretteleggelse : Press Transmitter A/S

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1

Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 12529

Redaktøren privat:

Tlf. 53 93 37.

Abonnement kr. 60,- pr. dr fritt tilsendt.

Opplag : 1900 eks.

Annonsepriser

½ side kr 660.-

½ « « 360.-

½ « « 300 .-

¼ « « 240.-

¼ « « 125.-

Klisje etter regning Farver, bilag etc. pd forespørsel.

I DETTE NUMMER LESER VI: Side

Medlemmene innbys til det 39. landsmøte 100 Kongressbyen Lillehammer ønsker velkommen 101

Klem til med krem! 103 Flere husmødre baker selv! 104 Alle skal på kurs 107

«B-K» i Vesterled 109

Hvor ofte får du ajourførte regnskaper? 115

Rasjonelt renhold i næringsmiddelindustrien 117

Se opp for farlige mikroorganismer! I 21

Er hygienen i ditt firma god nok? I 22

Hva kan NCI gjøre for deg? . . . . 124

Store endringer i O slo-regionen 126

OG I TILLEGG:

En mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!

NU VIL VI VINNE UNGDOMMEN TILBAKE TIL VÅRT YRKE,

Ny brosjyre skal hjelpe på bransjens pro/il og rekrutteringsproblem

I samarbe ide med Norske Haandverk s- og Industribedrifters forbund har Landsforeningen utarbeidet en opplysende brosiyre om baker- og konditorfaget.

Brosiyrens budskap er spesielt rettet til de unge og til de som står i ferd med å velge yrke

Tilgangen av unge til vår næring har vært mindre god i de senere år. Dette kan ha forskjellige årsaker, men en av grunnene vet vi er manglende opplysning fra vår side og PR-virksomhet.

Vi har ikke vært flinke nok til å fortelle hvilke fordeler det gir å arbeide i vår næring At baker- og konditornæringen er et godt og sikkert yrke å arbe ide i, det vet vi. Det er selvsagt ulemper også innen vår næring, men ser vi på yrket i sin helhet, vil det b!i et meget positivt tota l resultat.

Landsforen ingen ber le serne om å studere denne nye opply s ningsbrosjyre som ligger ved dette nummer av « Baker-Konditor».

Spesielt vil vi anmode laugs- og områdeformenn om å være oppmerksom på dette nye tiltak.

Det er av avg jørende betydning at Landsforen ingens t illitsmenn benytter seg av dette nye hjelpemiddel og tar kontakt med yrkesveiledere og skoler innenfor sine lokale områder. Fortell disse om den nye informasjonsbrosjyren og at de ved hielp av denne har et førsteklasses hjelpemiddel når de skal gi råd til unge mennesker om hvilket yrke en bør velge

Vi ber også laugs- og områdeformenn om selv å ta aktivt del i den opply sende virksomhet som dri ves o verfor ungdommen i forbindelse med yrkesvalg. Brosjyren vil De få tilsendt gratis ved å henvende Dem til Landsforeningens sekretariat. Oppgi antall brosjyrer De ønsker og adressen.

Denne rekrutteringsbrosjyre er et ledd i den planlagte PR-virksomhet som bran sj en i 1972 vil giennomføre i dagsaviser, radio og TV

Forutsetningen for at det skal bli et positivt resultat er likevel at hver enkelt av våre medlemmer og tillitsmenn slutter aktivt opp om de tiltak som settes i verk.

Vi ønsker i 1972 å skape en klar og god profil av vår næring i publikums bevissthet.

SVEIN FLESLAND

MEDLEMMENE INNBYS

herved til BKLF's 39. landsmøte og BKS's I. generalforsamling som avholdes i Lillehammer 30. og 31. mai 1972. Forhandlingene åpnes i Store Maihaug Sal, 30. mai kl. 14.30.

SAKSLISTE

I. Apning ved BKLF's formann. Godkjennnig av innkallelsen. Minneord.

2. Valg av 2 møtedeltakere til å undertegne protokollen

3. Godkjenn ing av sakslisten.

4. Styrets beretning for tiden 1/5-1970 til 1/5-1972.

5 Regnskap.

a) BKLF's og BKS's regnskaper for 1970 og 1971.

b) revisors innberetninger og kontrollkomiteens rapporter. c) underskudd s/overskudds fordeling.

6 Budsjettforslag for 1973 og 1974.

7. Kontingentfastsettelse for perioden 1973 og 1974.

8. Etablere garantiinstitutt for bransjen.

9. Fel lesopplegg for regnskapsføring over EDB

I0. Fellesinnkjøp av emballasje.

11. Videreutdannelse av våre svenner.

12. Forslag som styr et ønsker å fremme.

13. Valg.

14. Fastsettelse av reiseregulativ for Landsforeningens ombudsmenn og delegerte.

Bjarne Landvik, formann.

Påmeldingsfrist 2. mai 1972.

MEDLEMMENE INNBYS

Svein Flesland, direktør.

samtidig til den 8. faglige kongress 29. mai 1972.

Mottoet for kongressen er denne gang:

DET GJELDER DIN BEDRIFT

Fra det innholdsrike program som den enkelte har fått tilsendt i posten vil vi her trekke frem de viktigste stikkord:

A. LEDERMETODIKK

I. Styrer du din bedrift, eller styrer bedriften deg?

Analyser - rabattering m. m.

B. MODELLBEDRIFTER

li. Her får du en «titt» over gjerdet til dine kolleger. Konditorbedrift - mellom stor bedrift - stort bakeri.

C DET GJELDER BEDRIFTEN

Ill. Et praktisk verktøy for ledere av mindre og mellomstore bedrifter utarbeidet av NAF presentere s og selges. Ledelse - marked og produkter - administrasjon - finansieringgenerasjonsskifte - etterfølger - samarbeide med andre bedrifter. Rundebordskonferanse.

Faglig kongress har denne gang noe vesentlig for alle bedriftseiere og ingen bør gå glipp av det som presenteres her.

Møt frem!

OBS! Påmeldingsfrist 2. mai 1972. Faglig kongresskomite.

Lillehammer

ønsker

bakere og konditorer velkommen! til landsmøtet 28.-31. mai

Lillehammer som by er ung av år. Først i 1977 kan den feire sitt 150 års jub ileum - men allike vel bare noen få kilometer nord for byen er det funnet re ster etter hustufter og gravhauger som forteller at det har vært en form for bo setting her hvor Lågen og Mj øs a mø te s a ll ere de b ro ns ealderen o g vikin get iden

FØRSTE GANG MAN FINNER STEDET

nevnt i kildene , er i forbindelse med den dramatiske beretningen om birkebe inerne Torste in S ke vla og Skjervald Skrukka som med det ettårige kong s barnet Håkon Håkon sson måtte flykte for baglerne. Det fortelles at de to brave vikinger dro avgårde fra Biskuphamarr (Hamar) og tok inn på gården Hamar litli før de fortsatte over fjellet til Østerdalen i 1206.

I 1750 var det at de første spede røster begynte å heve seg for å planlegge en by, og

I 1813 KOM DET EN KONGELIG FORORDNING

- men hvor byen skulle ligge var

» byens tilreisende liker å spasere i. Her finner man rare gamle hus i skjønn forening med mer moderne forretningsgårder.

det ingen som visste. Den 7. januar 1827 ble forslaget om å anlegge en by her sank sjonert, rikt igno k forel øb ig med statu s so m « kjø b stad sanl æget Lillehammer o g Vingne s» Fulle byme ssi ge rettigheter ble det før ste etter iherdig arbeide a v kjø bmanden (og bergen ser) Lud vig Wiese i 1842.

Lillehammer var tynt befolket den gang - kun 1500 personer bodde her. Men - byen vok ste , og etter kommunesammenslutningen i 1964 mellom Lillehammer og Fåberg har byen i dag ca. 20 500 innbyggere.

HVORFOR TRIVES FOLK

SA GODT I LILLEHAMMER?

Vi tror det er mange svar på det-

te, men først og frem st er Lillehammer enda småbyen - den særpregede by, eller om man vil, byen på landet - hvor vi som bo r her syne s det er godt å være. Og vi ser gjerne gjester på be sø k, og håper at også de oppdager byen . Hvis noen tror at Lillehammer lever kun av turi smen (selv om denne er viktig) - så er det feil.

INDUSTRIEN OG

JORD-SKOGBRUK ER HOVEDNÆRNGENE

Av kjente industr ibedrifter i Lillehammer kan nevnes Gudbrandsdalens Uldvarefabr ik, Mesna Kartonfabr ikk og G. Lars sen s Pipefabr ikk samt landets eneste ostehøvelfabr ikk.

Ved siden av Maihaugen og den fine naturen, er Storgaten i Lillehammer en av de « perler

Idyller e r det nok av på Lillehammer. Enten man fe rde: i byens gater b lan t små og koselige forretninger, eller man rusler blant gamle tun og tjærebredte hu s på Ma ihaugen Eller befinner seg i skogtraktene ovenfor bebyggelsen, der elven bruser og gran t rærne suser.

LILLEH A M M ER BA KER -

OG KONDITO RLA UG

vil gjør e hva den kan for a t landsmøtedeltakerne og fruene vi l trives de dagene de er byens og laugets gjester. Det vil bli hyggeaften i bryggerikjelleren eller i G jestehus e t Grenaderen på mandag kveldlunsj for samtlige i friluftsrestauranten Terrassen (som ligger ved Mesnafossen) på tirsdag, hvis være t tilla t e r de t

- OMVI SN ING P Å

M A IH A UGE N OG I DE

G A MLE V ERKSTEDER

I den anledning vil det også bli en orgelkonsert i G armokirken.

Om kvelden ti rsdag hygge lig sa mmenkomst på Oppland Turisthote ll

Onsdag befinner vi oss igje n på Maihaugen - denne gang med «picnic i det grønne» , og om kvelden festm iddag på H ote! Kronen.

FOR D AMENE H A

R

VI ET SPES IE LT PROGRAM

Mandag skal de på sightseeing til

BESØK MAIHAUGEN,

den t ravle hverdag har de fleste av oss et behov for å finne samhørigheten med våre forfedre, der e s liv og vir ke.

Maihaugen byr oss denne muligheten Her finnes hus og tun , interiør og utstyr som forteller om lev e måten b å de på store og mindre g å rder , hos embetsmannen og håndverkeren. De ss uten bør det rike oq li vaktige materialet i «DE GAMLE VERKSTEDER » nevnes Setergrend~ er en praktfull g jendiktning over en svunnen tid.

Men Maihaugen viser også dagens liv og dagens virkel ighet gjennom utstillinger, konserter , møter og kongresser. Maihaugen er ikke bare det historiske museum, men også det aktuelle kultu rsentrum , hvor natur møter fortid og samtid i et hele.

VI SEES!

VI VET AT DU HAR HUSKET BKLF's LANDSMØTE 28.-31. mai

Dette er kun en not is for å varsle DIN KONE om at også hun skal med til Lillehammer

den vak re Fjelstad gård på Ringsaker hvor det vi l bli servert lunsj.Deretter om visni ng i Ringsaker kirke, som spesielt er kjent for sin vakre altertavle.

Tirsdag vil damene b li tatt med på omvisning Uldvarefa brik. Gudbrandsdalens

Onsdag synes vi a t damene skulle

IKKE FRIE PRISER FOR BAKERNE

Lønns- og Pri sdepartementet avslo m;dt i mar s måned en hen sti ll ing fra BK LF om å opphe ve bestemmelsene om at en bakeribedrift ikke kan bruke andre priser på brød enn de som er notert pr 14 november 197 1 med et frem prosent tillegg. A vslaget innebærer at den enkelte bakeribedrift ikke fritt kan fo reta prisforhøyelse på brød, så fremt veiledende videreforhandlerpriser benyttes.

få litt fri , så den dagen er til fri di sposisjon.

Som sagt - vi håper at programmet vi har lagt opp vil by på noe for enhver smak, og at alle våre gjester får noen minnerike dager her på Lillehammer.

H jert e lig velkommen!

Lillehammer

Baker- og Konditorlaug.

BETAL KONTINGENTEN

OG SE

GLAD UT!

MEDLEMMER SOM IKKE BET ALER !

KLEM TIL MED KREM,

Felleskampan ie mellom Norske Meieriers

Salgssentral (NMS) og BKLF/BKS for større

salg av kaker med fløtekrem n

Høsten 1971 tok Norske Meieriers Salgssentral opp spørsmålet om Landsforeningen kunne være interessert i å gå sammen med NMS om en kampanie for øket forbruk av kaker med fløtekrem

Henvendelsen ble behandlet Landsforeningens konditorgruppestyre, som sluttet seg til tanken med begeistring. Vårt styre har også gitt sin tilslutning til dette tiltalk. Etter den tid har det vært en rekke konferanser med Norske Meierieers Salgsentral hvor opplegget har vært diskutert. Resultatet foreligger i disse dager og kampanien presenteres i den folder som er lagt inn i dette nummer av «Baker-Konditor».

Vi tror at det opplegg som her er

lage t istand e r mege t godt og vi oppfordrer våre medlemmer om å benytte seg av det reklamematerialet som nu st il les til disposision.

Norske Meieriers Salgssentral vil giennom sine konsulenter ta kontakt med våre medlemme r Konsulentene er villige til å hielpe oss med å plassere reklamemateriellet på den best mulige måte i våre sa lgslokaler. Konsulenten vil også være behielpelig med å gi råd vedrørende annonsering i den lokale p re sse. Norske Meieriers Salgssentraler stiller klisieer og annonsemate rie ll g ratis til disposision og de t e r my e penger spart for den enkelte som ønsker å annonsere.

Ta derfor snarest kontakt med NMS's konsulenter og få disse t il å

hielpe til. H envende lse kan også re ttes til BKL F's sekretariat som så vil formidle den nødvendige kontakt.

Landsforeningen vi l be alle medle mmer om å utnytte denne nye «salgsdrive» til det ytters te. Beny tt alle de salgsmid ler som NMS he r st iller til disposision

Vi er overbevis t om at denne kampanje skal gi et vesen t lig p lussalg og større fortieneste, og det ønsker vi alle

Lykke til ! SVE I N FLESLAN D

OBS! - OBS! OM BILAGET «Ta kaka og vinn en tur til København.»

lnnsendelsesfristen i denne morsomme konkurranse er UTSATT til I. juni 1972 .

KLEM I VEI - DETTE ER ALLE TIDER STØRSTE SJANSE!

HAN STENGER HVER LØRDAG ...

OSLO

En kiøpmann har våget det drastiske skritt å holde stengt på lørdager. H an heter Odd Sørsdal og har forretning i Eilert Sundts gate. Til giengield kan Sørsdal tilby sine kunder å handle til klokken 19 de andre dagene i uken. Lørdagss t e ngningen bl e in nvilge t Sørsdal fra H andel og Kon t or so m e n prøveordning , men i dag sier han at han kommer til å beholde den

- Jeg synes det går så bra at ieg vil søke o m å få fortsette, sier han. Riktignok ha r ordningen bare fu ngert side n 18. ok t ober, så ieg har lite erfaringsmateriale å bygge på, men b åde damene mine og ieg er fornøyd.

- O g ku n de n e?

- Man kan ikke giøre alle til lags, men ieg tror i hvert fal l at det finne; flere fornøyde enn misfornøyde kunder.

- O g o m set nin ge n - har den lidd av ord nin ge n ?

- Til å begynne med viste den e n viss nedgang, men nå ligger vi omtren t p å sa mme nivå som fø r o mleggingen, og ieg tro r at vi etter hvert kommer til å øke. Vi har nemlig få tt en d e l nye kunder, som før handle t i hui og has t i sentrum innti l klokken 17. De foretrekker å ta det med ro her i stedet.

- H vorfor gikk D e ege ntlig auer til l ørd a gsste n g n i n g?

- Først og fremst fordi det er adski llig le tt er e å få b etjening, når

man kan friste med lørdagsfri De andre dagene i uken arbeider forøvrig ingen av damene lenger enn de tiden de har lov til, nem lig til klokken 17.30, og det er min kone og ieg selv som b etie ner de kun dene som kommer etter den tid.

- D e n sto re h an dledage n h os Dem n å?

- De t er fre d ag, som det fo røvrig også er en tendens t il i de forretningene som har åpen t lørdag.

- H v a m e n er D eres k olleger o m ord n in gen?

- Jeg vet i hvert fa ll positivt at en forretni ng he r i byen har planer om det samme. Forøvrig tror ieg a t lørdagsstengning er noe som kommer , sier kjøpmann O dd Sørsdal.

-

FLERE HUSMØDRE BAKER

SELVI

Hjemmebakt brød er på sterk fremmarsj. Det er ingen annen måte å tyde den solide økningen i salget av posemel på.

Posemelsalget har forøvrig øket i flere år, og 1971 bekreftet bare at flere og flere baker sitt eget brød, sier laboratoriesjef Einar Møinichen Statens Kornforretning.

Totalt har omsetningen av mel i Norge øket med 1.600 tonn til 263.399 tonn i 1971. Giennomsnittsforbruket pr. individ er imidlertid gått ned fra 69 til 68 kilo pr. år på grunn av befolkningstilveksten.

- Samtidig med at posemelsalget og løsvektsalget av mel er øket, har salget av mel i sekker gått noe ned. Forbruket av sammalt mel er ikke vesentlig forandret i forhold til vanlig siktet mel, opplyser Møinichen. Fra årsskiftet gikk man som kient over til å tilsette melet ascorbi nsyre, eller C-vitamin, istedenfor kaliumbromat som «baketeknisk melforbedrer». C-vitaminet har de samme egenskaper som kaliumbromat som melforbedrer, og kaliumbromate+ ble tatt vekk etter pålegg fra Helsedi rektoratet.

Det er imidlertid bare det vanlige siktede hvetemelet som blir tilsatt ascorbinsyre. Hverken sammalt mel , rugmel eller blandet siktet mel inneholder noen tilsetningsstoffer.

Laboratoriesief Møinichen sier at man anser det for unødvend ig, i og

KORNFORRETNINGEN OMSATTE FOR 1.890 MILLIONER I FJOR

Kornforretningen hadde i fior en omsetning på 1.890 mill. kroner mot 1.750 mill. kr. i 1970. 30 mill. kr. av omsetningsøkningen representerer moms.

Det ble avlet 864.000 tonn norsk korn, som er 38.000 tonn mer enn rekordåret 1970, til tross for at 113 av kornavlingene i Trøndelag ikke ble høstet på grunn av umulig vær.

Norsk korn dekker i dag ca. 50 % av det matkorn og forkorn man har behov for i landet, mot knapt 40 % for fem år siden.

Det var styreformannen i Statens Kornforretning, stortingsrepresentant Inge E. Bartn •es, som ga disse opplysningene under en pressekonferanse 21. mars. Han presiserte i denne forbindelse at landet likevel importerer alt brødkorn og i stedet bruker det norske kornet til kraftfor. Men det er klart at det i det eget avlede korn ligger en betydelig beredskapsreserve.

På det internasjonale marked har tilbudene av matkorn og forkorn vært rikelige og prisene lave. Den internasionale hveteavdeling på 309 mill. tonn er den største som hittil er registrert. Den samlede lagerkapasitet ved landets siloer er nu på over I mill. tonn.

Kornarealet øket med I00.000 mål eller snaue 4 %, og er nu oppe i 2, 7 mill. mål. kunne direktør Anton Berge opplyse. Det er det meste man noen gang har hatt her i landet. Man regner med fortsatt økning av kornarealet, i og med at korn er en form for regulator i jordbruket hvor det nu begynner å b!i i meste !aget med melk.

Den gjennomsnittlige utbetalingspris for bygg på Østlandet siste år var 96,5 øre pr. kilo og 83,33 øre pr. kilo i Trøndelag, hvor det då,lige været forringet kvaliteten. Tilsammen 712.000 tonn norsk korn fikk statsstøtte. For bygg var støtten 55

med at både hiemmebakere og profesionelle bakere i de aller fleste tilfeller vil tilsette hvetemel til bakervarene.

Både importen og eksporten av knekkebrød, kjeks og kaker viser fortsatt stigning i 1971 , går det frem av oversikten. Vi importerte 13.526 tonn slike varer til en verdi av ca. 60 millioner kroner i 1971, mens eksporten var på 3.450 tonn til en verdi av ca. 15 millioner kroner.

Ellers er beholdningen av matkorn, gryn og mel på møllene og lagrene ca. 206.000 tonn som tilsvarere+ normalforbruk på vel syv måneder. - i en krisesituajson er beredskapsforholdene for disse varene svært gode, heter det i oversikten.

øre pr. kilo. De fleste som får statsstøtte produserer mellom I0 og I00 tonn pr. år.

Ifølge direktør Bjørn Krokan importerte man 750.000 tonn matkorn og forkorn. Statens Kornforretning sluttet tonnasje for transport av tilsammen I, I mill. tonn korn til en samlet frakt av 35 mill. kr.

Direktør Thorleif Woldens «matkart» fortalte at gjennomsnittsforbruket av matmel pr. individ gikk ned fra 69 til 68 kilo pr. år. 87 % av matmelet består av hvete, 11 % av rug og 2 % av bygg og havre. Salget av mel til hjemmene stiger, noe som tyder på at flere og flere foretrekker hjemmebakt brød. Men importen av knekkebrød, kjeks og kaker viser fortsatt stigning. I fjor ble det importert 13.526 tonn til en verdi av 50 mill. kroner, mens man eksporterte me!varer for i 5 mill. kr. !Yler og mer av matmelet til detaljister omsettes nu gjennom grossister for å kunne spare distribusjonsomkostninger.

Fjorårets kraftforforbruk øket med 50.000 tonn til 1.370.000 tonn. Man reduserer stadig forbruket av protein på denne sektor. O

Ekco former skaper salg for DEM!

Ditlef Martens i Bergen er en moderne

bedrift som vet at det lønner seg å bruke aluminiumsformer i produksjonen , og at det lønner seg å bruke skikkelige former, fordi pen emballasje selger

Her ser De : Fruktkake i form nr. 7155

A BAKE BYENS BESTE KAKER ER IKKE NOK IDAG

Mange kaker selges lettere når de presenteres i Haustrup-Ekco aluminiumformer Kundene liker denne innbydende, hygieniske form for emballering - og de vet at kakene er lettere å bringe med seg hjem og at de kan varmes opp før servering. Be om demonstrasjon I vårt utvalg finner De former som gir Deres bakverk særpreg

A/S HAUSTRUP-EKCO

Dessuten er det penger å spare med Haustrup-Ekcos former. Eneimportør fra Haustrup-Ekco , Odense, Danmarkmedlem av Ekco-gruppen. HANS BRYNNING & CO

presenterer:

BA-GO Tralleovner

Elektrisk eller oljefyrt, enkel eller dobbeltovn. 20 o/o større kapasitet enn noen annen tralleovn. Fremragende dampsystem - både håndbetjent og automatisk.

Trallene stopper automatisk i utkjøringsstilling når dørene åpnes

Førsteklasses dansk kvalitet - solgt i hundrevis over hele Europa. Innkjøres av fagfolk. Innhent tilbud.

Eneforhandler for Norge :

Søren lsvald' s Eftf.

Gladengvn. 14 - Oslo 6 - Telf. 6799 42 - 67 42 81

KOMMER V ARE BUTIKKDAMER OG SALGSSJÅFØRER

I slutten av april vil det bli satt i gang salgskurs for baker- og konditorbransien. Kurset er et resultat av samarbeid mellom Brødfakta, Bakerog Konditormestrenes Landsforening og Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund, og er spesiallaget for betiening i forretningene og salgssiåfører.

- For det første er det viktig at vi ikke ser på dette kurset isolert, men som en del av et større opplegg, sier formannen i BKLF, bakermester Biarne Landvik.

Brødfakta og Landsforeningen har i samarbeid med Norske Håndverksog Industribedrifters Forbund lagt opp til nye tiltak for bransien. Landsforeningens styre har også selv lagt planer for tiden fremover, og vil først og fremst satse på: Bedre public relations-virksomhet, slik at vårt fag øker i omdømme, og at vi får bedre rekruttering til faget. Arbeidskraftsituasionen må bedres og derved vil vi stå sterkere konkurransemessig sett. Vi vil legge opp salgstreningskurs, og vi vil søke å bringe våre synspunkter sterkere frem giennom massemedia.

- Og f ø.rste post på program~ met er altså salgstreningskurs?

- Ja, vi velger å starte innad. Før vi kan arbeide sterkere utad, og før vi kan tenke på å bedre bransiens profil , må vi perfeksionere oss selv.

- Er de ansatte i våre utsalg dårlige kundebehandlere?

- Nei, dårlige er de ikke, men vi må huske på at vi baker- og konditormestre først og fremst er opplært til å produsere gode varer, og det kan vi. Men vi selger ikke like godt. Og vårt butikkpersonale og salgssiåfører får derfor heller ikke den opplæring i salgsarbeid som de bør.

Undersøkelser som er giort viser

at 80 % av de kunder som kommer inn i forretningen først legger merke til betieningen, hvordan den oppfører seg og hvordan den er kledd. Det er hevet over tvil at damene bak disken i høy grad inspirerer dem som kommer inn, og avgiør om det skal bli et vellykket salg eller ikke. Ekspeditrisen bak disken er like viktig for butikkens fremgang som bakeren eller konditoren.

- Hvordan er kurset lagt opp?

- Kurset er både lett og morsomt. Det er et kveldskurs som strekker seg over 4 timer. Ved hielp av et TV-anlegg som medbringes får den enkelte deltaker individuell trening. Det er motiverende å prøve seg selv, se seg selv på skiermen, lære av sine egne og andres feil. Salgssituasioner blir spilt inn på TV og skal danne grunnlag for diskusioner.

- Hvem er det så som får nyte godt av dette kurset?

- Alle medlemmer i BKS. Kurset vil bli holdt over hele landet, fra Kristiansand i syd til Finnmark i nord. Vi har allerede tatt ut 25 steder, men det er ikke noe i veien for at det kan bli flere. En forutsetning er imidlertid at det melder seg minst IO deltakere på hvert sted, men for at damene skal få et best mulig utbytte av kurset bør det heller ikke være mer enn 20 deltakere.

De første kurs vil starte allerede i april i år og baker- og konditormestrene i de forskiellige områder vil bli tilskrevet direkte fra NHIF/ Brødfakta

- Omsetningen stiger vel rett til værs nå da?

- Ja, vi tror at 1972 skal bli et aktivt år, og at vi skal bedre bransiens profil. Vi håper selvfølgelig på å øke omsetningen også, smiler Landvik.

- Siste nytt

Salgskurset for butikkdamer og salgssiåfører ble prøvekiørt på Notodden I0/4. d. å. Bakermester Landvik uttaler til «B-K»:

Dette er et nyttig og godt tiltak som alle baker- og konditormestere vil ha glede av Betieningen som deltok var svært begeistret. Kr. 50,pr. deltaker er sædeles rimelig for dette gode kurset . Det er virkelig «matnyttig og iordnært» stoff som presenteres og det beste av alt! Den enkelte butikkdame får øvet seg selv og får den nødvendige rettledning i korrekt og god opptreden i butikken og overfor kunden. Jeg anbefaler kurset på det beste, sier Landvik.

Kolleger som fyller runde år:

* Nils Kr. Clausen, 6057 Ellingøy, født 17.4.1922: 50 år.

* Arthur Tinholt, 3700 Skien, født 7. 4. 1971: 55 år.

* Jan Rostad, 7300 Orkanger, født 21.4.1912: 60 år.

* Nils Vassel, 5794 Herand, født30.4.1912: 60år.

* Otto Geheb, Kristiansand S., født 12.4.1902: 70 år.

Konditormester

Otto Geheb,

fylte 70 år den 12. april 1972.

Han er en meget anerkient og dyktig konditor og et menneske som alle har lært å sette stor pris på.

Konditormester Otto Geheb har vært mye benyttet i det lokale organ isasionsa rbeide.

Venner og bekiente gratulerer med dagen!

I forrige nr. snakket vi om "Eberhardt", men Eberhardt har mer, for eksempel Eberhardt kombinerte rundvirker og utlanger.

Rundvirkningen foregår på den geniale måten at emnet blir behandlet på en roterende bevegelse lik den måten man brukte hendene på, se bildet.

Nærmere opplysninger, kontakt "Hjalmar"

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Sp esia lforre tn in g for BAKERIER OG KONDITORIER

Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. {02} * 3718 46

B•K I VESTERLED

Fra Østlandets brede bygder kom «Baker-Konditor» til AUSTBYGD BAKERI & KONDITORI, TINN,

tidlig en lørdags morgen, og møtte innehaveren selv, kone og 3 barn fullt opptatt i bakeriet. Arbeidet gikk unna med liv og lyst og at produktene var førsteklasses kan «BakerKonditor» bevitne.

Bakermester Ole Andreas Hansen startet bedriften i 1915 og bakeriet har vært drevet av Hansen og hans sønn. Begge er nu døde.

I 196 7 overtok nuværende eier Joer Valebjørg bakeriet, og driver det sammen med sin kone. Firmaet selger stort sett alle sine varer gjennom eget utsalg, hvor fru Valebjørg er engasjert det meste av året. Om sommeren er det stor turisttrafikk og da er det nødvendig med ekstra hjelp.

Valebjørg har planer om å bygge ut konditoriet som i dag er trivelig og har en hyggelig atmosfære.

Valebjørg med frue har tre barn som alle var sterkt engasjert i bakeriet, da «Baker-Konditor» avla sin ferievisitt. Gunvald 16 år går på gymnas. Hans Ragnar 14 år vil bli baker og Hilde 11 år synes det er gøy å hjelpe far med å bake.

Austbygd Bakeri & Konditori er godt utstyrt med moderne maskiner og familien Valebjørg trives i sitt arbeide.

Fra Austbygd i Tinn gikk ferden

videre til Rjukan over Rauland til Vestlandets skjønne fjorder og til Sagaøyen Stord, og her presenteres bakerne på Stord.

FRUGARD BAKERI & KONDITORI, LEIRVIK.

Bedriften ble startet i 1921 av Jens Frugård. Den ble overtatt av sønnen Jack Frugård i 1946. Jack Frugård er født 17/1-1923. Tidligere drev Frugård hospits ved siden av bakeriet. I bakeriet er der en Elektra-ovn med 2 X 20 plater. I bakeriet lages ca. 800 brød pr. dag og det har en egen konditor-avdeling. I bedriften arbeider Frugård med 3 svenner og 5 damer i butikken. Firmaet har fortsatt utleie av værelser i 3. etasje.

Hele familien Valebjørg synes at arbeidet i bakeriet er interessant. Fotografen fikk ikke Ragnar med på dette bildet (hvilket beklages ). At varene er gode kan «B-K» bekrefte.

Bakermester Jack Frugård tar ut velstekte brød fra ovnen,

DAHLEN ovnsanlegg

Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane (Trondheim).

«AUTOMATIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en «Automatic» ovn i 2 etasjer og med gjennomløp (Voss).

Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen.

forts. B•K I VESTERLED

Bedriften er i dag meget godt utstyrt med ma ski ner. Frugård's ønske er i dag en rotasjonsovn pluss kjølebord. I konditoriet og ekspedisjonen er fru Synnøve Frugård en ivrig medarbe ider .

Fru Synnøve Frugård er sterkt engasjert i den daglige drift. - Her er hun i ekspedisjonen.

HENRIKSEN'S BAKERI OG KONDITORI, FITJAR.

Herman Henrik sen ble født 7/ 5. 1884 i Austerheim, og han tok si tt svennebrev som baker 21 / 9-1905 Han st artet opp med eget bakeri 1923 og bygde eget hus i 1927.

Den nuværende e,er Harald Henriksen er født 8/ 8-1916. Han tok sitt svennebrev den 21/3-1950, og overtok bedriften den 1/ 1-949 Hans sønn Knut Rydland Henriksen født 4/ 31944 ble kompanjong i firmaet fra 1/ 1-1970 (svennebrev fra 23/10-63). Henr iks en bygde ut bakeriet i 1950 , moderniserte det i 1958 og nu sis t i 1971 . Konditoriet ble utvidet i 1968. Bakeriet er på ca. I00 km 2 , hertil kommer ekspedi sj onen og lager med ca. I00 km 2 • Konditori med tilstøtende rom er på ca. 70-80 km 2 • I bakeriet har han 2 faste og I uttrekkbar hert og I tralleovn, · I X 2

Et nytt og moderne antiraskeskap med klima-anlegg og befuktningsanlegg er nylig montert. Henriksens bakeri produserer ca. I000 brød hver dag og bil, båt og ferje benyttes i d is tribus jonen.

Far og sønn plu ss en svenn og en sj åfør og to butikkdamer, er firmaet s personale.

Til 1970 var det to bakerier i Fitjar. Da overtok Henriksen det ene og dette medførte en sterk økning i produksjon og salg. Folk fra øyene omkring flytter inn til Fitjar. Fitjar er nabokommunen til Stord, hvor det er et særdeles sterkt press på alle områder, s pesielt p g. a. Stord Verft. Presset føres over på Fitjar, som dras med i en stadig sterkere utvikling. Stord Verft er en meget dominerende bedrift på denne øya ut mot havet.

Harald Henriksen har vært representantskapsmedlem i BKLF fra 1962. Han er styremedlem i Hardanger Sundhordland sk e Dampskipsselskap, og er varaordfører i Fitjar kommune. Tidligere var han ordfører i kommunen.

Henriksen har drevet mye god PR for bakerfaget ved bl.a. å invitere husmorlag og bondekvinnelag til utstilling av brød, og ost. Husmødrene er blitt underholdt med lysbilder og foredrag, som Brødfakta har skaffet tilve ie Diss e tiltak har vært meget vellykkede og det har bl. a. ført til en sterk økning i etter s pørselen etter grovbrød

Historisk er Fitjar av stor betydning. Haakon den gode falt i et slag på Fitjar, og for et år siden ble det reist en stor og vakker bautastein over ham foran den vakre Fitjar Kirke. Kong Olav V, var tilstede under avdu~ngen av denne bauta.

Fit ja r er et naturskjønt sted med en skjærgård som en vanskelig finner maken til. Fitjar har like mange øyer

Interiør fra det moderne og godt utstyrte produksjonslokale til Bakermester Henriksen

Bakermester Henriksen foran den åpne og informerende fasade til sin virksomhet Legg merke til skiltene og de store utstillingsvinduer.

RIMELIG PRISKLASSE

AVLASTER DET TYNGSTE ARBEIDE SOM GJENSTÅR

I BAKERIET

• Passer for de fleste typer eltegryter

• Stasjonær eller kjørbar

• Kan stoppes i alle tømmestillinger

F. K. FINBORUD A.S

forts. B•K I VESTERLED

som det er dager i året, og det forteller litt om Fitjars skjærgård. I Fitjar kommune er der ca. 2.500 mennesker.

HYST AD BAKERI.

Hystad Bakeri ble startet i 1924 av Lauritz Knudsen. Fritz Aas født 25/2-1909 overtok firmaet i 1952 sammen med en bror. Fra 1967 har han drevet firmaet alene. Han har i dag en svenn i firmaet. Hystad bakeri har en 24 platers ovn innkjøpt i 1968. Han produserer 3-400 brød pr. dag og alt blir le vert til firmaer på Leirvik - spesialskole og sykehus.

Han produserer også pølsebrød. Hystad ba keri har eget utsalg for bakervarer. Fru Aas arbeider også i bedriften. Sønnen arbe ider på Stord verft.

LEIRVIK DAMPBAKERI, LEIRVIK. * Leirvik Dampbakeri ble stiftet av Ingvald Bore i 1924. Han kom fra Stavanger. I 1947 reiste han til Bergen og overtok Bruuns bakeri. Hans sønn Garman Bore overtok på samme tid firmaet på Stord.

Ingvald Bore var den første i Sunnhordland som anskaffet mekanisk eltemaskin i 1925

Kapasiteten i baker iet er i dag ca. 2000 b rø d om dagen. På g runn av kra vet om at brød skal være tidl ige ute, er det vansk el ig å ut nytte kapasi teten fullt ut. Firmaet har delvis innpakking av sine varer-det foregår manuelt og med papir. I Leirvik Dampbakeri er der ansatt 4 svenner, I hjelpegutt, I sjåfør og så junior og seni or. Firmaet har to ut salg, hvor fru Bore og 4 damer er an sa tt Garman Bore har i en årrekke vær t formann i Horde land fylkes organisasjo n for Håndverk og Indu stri. Han er videre formann i Vestland ske Baker·fo rbund som omfatter baker- og

konditorbedrifter fra Mål øy i nord hl Rogaland i syd.

Und er « Ba ker-Kondi tor »s samta le med bakerme ster Bore pekte han meget sterkt på beho vet for informasjon og mere påvirkning på medlemmene Behovet for å holde sammen og for å utvikle vår organ isasjon, er sbrre i dag enn noen gang før understreket han

En ting som sp e:;::;;;- ligger herr Bore på hjertet er 1-:~ ndverkernes Arbeidsgi verforen ing og Norges Håndverks- og Indu st ribedr ifter s Forbund. Disse organer er våre talerør, uten disse organer ville det i dag ikke

Fritz Ås sammen med sønnen lager de lekreste Wienerbrød.

Garman Bore har bransjens symbol «Kringlen» på plass foran sin bedrift og det ene av hans to utsalg.

Svennene hos Garman Bore

forts. B•K I VESTERLED

være mulig å drive våre virksomheter Han s ønske er at vi s lutter opp om disse organer og gjør de stadig sterkere.

OLSENS BAKERI.

Innehaver Olav Martin Ol sen er født 21/10-1916. Han s far startet bedriften den 18 / 8-1937 på Le irvik. Bedr iften eier eget romslig bygg so m ble reist i 1952 I bedriften arbeider i alt 8 mann, og firmaet har 2 utsalg.

Ol se ns største problem er å skaffe fagfolk. Skal en i dag få ansatt personale må en også skaffe bolig. Firmaet er i dag godt utstyrt med maskiner. Fru Ol se n be styrer utsalget på Bjelland like utfor Le irvik.

Bakermester Olsen i konditoriavdelingen. Han er opptatt av rekrutteringsspørsmålet.

Visse næringsemner er nødvendige både for ung

og gammel

Vår alder er bestemt ved arv, men utnyttelsen styrer vi selv

UPPSALA

- Det burde være like selvfølgelig å sp :se etter alder og behov som å kle seg etter årstidene. Når man kommer opp i årene beveger man seg kanskje ikke så meget som tidligere, og appetitten minker. Selv om man ikke behøver å spise så meget som i yngre år, er behovet for visse næringsstoffer presis like stort som tidligere. Det er viktig å huske, sier

dosent Ivar Werner, overlege for Akademiska sjukhusets medisinske klinikk i Uppsala, og hovedansvarlig for pasientkosten på sykhuset.

- Man kan trygt si at mange av de problemer som oppstår i eldre år kan unngås med en bedre kost. Og motsatt kan man definitivt påskynne en lang rekke prosesser gjennom en lite overveid kost. Den maksimale livslengde, dvs. den liv sl engde vi skulle ha oppnådd om alt fungerte riktig, arver v1 antakelig fra våre foreldre.

Den er altså genetisk betinget, og kan neppe forandres med riktig hst. Det er så lede s ikke bare maten det kommer an på. Men et sunt lev e vis kan eliminere en rekke un ødvendige besværligheter.

- Det gjelder altså å spise riktig, og å velge slike matvarer som er særskilt nytt ige. Kroppen trenger hver dag en viss mengde næri ng sstoffer , i særdeleshet av mi neralstoffer, vitaminer og proteiner.

En viss mangel på mineralerjern, fosfor, kalk etc. - forekommer. Vi vet at jernmangel er vanlig, adskillige kvinner har det med seg fra sine yngre år, og den blir aldri korrigert. Et mindre næringsinntak og et dårligere næringsvalg gjør ikke saken bedre. Når det gjelder kalk vil utilstrekkelige daglige tilførsler lede til et dårlig skjelett. Kalkmangel over et lengre tidsrom kan tenkes å lede til at knoklene i kroppen blir berøve+ kalk.

- Melk og ost er den viktigste kalkkilde. Men en kostundersøkelse i Upps ala for noen år siden viste at en del eldre menn gjennomsnittlig drakk bare tre dl. melk om dagen, kvinnene drakk t.o.m. enda mindre. Vi følger Folkhal sans anbefalinger og det er en halv liter om dagen. En del av ka lkbe ho vet kan dekkes av ost. - Situasjonen for vitaminer er stor t sett bra, men proteiner er nødvendig hver dag. Proteiner behøves til flere forskjellige oppgaver i kroppen. Vi får endel fra melk og ost, men vi bør også spise fisk, kjøtt og egg.

- Den psykiske og ikke minst den fysiske aktivitet er like viktig so m den korrekte kost. For eldre i sin alminnelighet har en fysisk aktivitet meget sto r betydning fremfor alt for det fysiske og psykiske velbefinnende, men også for evnen til å klare seg se lv. Man kan også spise mere uten risiko, da evt. overskudd av sukker og fett forbrenner lettere, og kan da ikke gjøre noen skad e, sier dosent Werner

HVOR OFTE FÅR DU AJOUR-

FØRTE REGNSKAPER?

- KORT OM EDB I SMÅ OG MIDDELSTORE BEDRIFTER

DEL Ill AV PRODUKTSJEF JENS RØED, NCR

REGNSKAPSRAPPORTENE

I første artikkel var vi såvidt inne på rapportene som regnskap på EDB kan gi. Nedenfor vil vi komme nærmere inn på disse. Det er valgfritt hvilke rapporter hver enkelt vil ha og fordi alle skrives ut på grunnlag av den enkle første registrering kan nye «bestilles» etterhvert som behovet og de praktiske forutsetninger er tilstede.

KONTROLLRAPPORT

MED TRANSAKSJONSLISTE

I siste del av 2. artikkel beskrev vi hvordan computeren kontrollerer at registreringen er riktig utført Posteringer som ikke godtas er ikke med i førstegangs databehandling og rettes enkelt opp ved at bilagene bokføres på nytt. De aller fleste sender disse korreksjoner inn sammen med neste måneds regnskap. Dette blir billigere og erfaringvis blir det gjort svært få registreringsfeil.

Denne rapporten inneholder også alle bokførte bilag i posteringsrekkefølge og er noe mer enn vanlig journal fordi EDB garanterer at beløpene er kommet på de konti som er spesifisert på listen

BEREGNING

AV MERVERDI OG

INVESTERINGSAVGIFT

EDB-maskinen kan automatisk beregne merverdi- og investeringsavgift og rapporterer de tall som kreves av

myndighetene. Beløpene registreres inklusive avgift og det posteres automatisk mellom den enkelte grunnlagskoneto og konto for merverdi- eller invester ingsavgift.

Computeren får beskjed om hvordan beregnnigen skal foregå ved hjelp av en moms-kode i tillegg til konetonummeret eller ved at beregningsmåten står i kontoplanregisteret og er knyttet til hver enkelt konto.

HOVEDBOK

I motsetning til manuelle og maskinelle regnskaper hvor posteringene kommer «hulter til bulter» i den rekkefølge de regi streres, kommer beløpene i et EDB-regnskap skrevet i strengt logisk orden. Det vil si sortert etter dato og bilagsnummer. I tillegg til saldo, gir rapporten også opplysninger om periodens og årets omsetning i debet og kredit

RABALANSE

I tillegg til hovedboken kan systemet gi en liste over kontonummer, navn og saldo.

KONTOUTDRAG-KUNDER OG LEVERANDØRER

Kontoutdragene blir automatisk tekstet med navn og adresse slik at et av eksemplarene kan benyttes som kontokurant. I motsetning til endel EDB-opplegg, er hver postering tekstet slik at utskriften kan leses også av utenforstående. I tillegg til saldo, fås salg henholdsvis kjøp for perioden og året. Det er valgfritt om en vil ha

utskrift hver måneder for alle konti, eller bare for den del det har vært postert på i måneden. Dessuten kan den som ønsker dette i tillegg få skrevet ut samtlige posteringer hvert kvartal, halvår og år.

Ubetalte fakturaer i forbindelse med tilfeldige kunder og leverandører som en ikke ønsker egne kontokort for, kan spesifiseres på egne lister.

SALDOLISTER

Velges alternativet utskrift av konti med bevegelse, kan det være aktuelt med en saldoliste i tillegg. Denne inneholder kontonummer, navn og saldo samt dato for siste innbetaling.

BUDSJETTKONTROLL

Systemet gir muligheter for automatiske sammenligninger mellom regnskap og budsjett eller mellom årets og fjorårets regnskapstall.

DRIFTSRESULTATET KAN OGSA SAMMENLIGNES MED BRANSJENS NORMTALL

Oppgave over salg, kostpris solgte varer, bruttofortjeneste, inntekter, utgifter og nettofortjeneste skrives automatisk ut hver måned, kvartal eller for den periode en ønsker. Disse opplysninger kan fåes både pr. varegruppe og pr. avdeling.

Resultatet kan sammenstilles med de budsjetterte tall og det er muligheter for å skrive ut branjens normtall eller regne ut gjennomsnittsverdier. Dea siste er avhengig av at et representativt utvalg 9 v bedrifter i samme bransje er med. Forts . side 144

Er De oppmerksom på at De selv

kan være skyld i at Deres medarbeidere blir sykel

Hvis håndkleet er brukt før

og sprer bakterier

hjelper det lite åvaske seg.

Vitenskapelige undersøkelser viser at brukte håndklær kan være farlige smittespredere. Eksperter fremhever at felles-håndklær må bannlyses og ring-håndklær til fellesbruk er lite betryggende

En tysk undersøkelse kunne påvise at antall sykedager grunnet smittsomme sykdommer som influensa gikk ned etter overgang til engangs papirhåndklær.

Det tryggeste er engangs hygienehåndklær av papir.

Med en automat for ca. 250 falsede enkelthåndklær er man sikret stadig ubrukte og rene håndklær. Vi kan tilby

flere kvaliteter som er behagelige i bruk og som har meget god tørreevne. For en gangs skyld er det beste også det rimeligste.

Et falset hygienehåndkle koster kun 2-3 øre pr. stk. og er overlegent den rimeligste løsning .

r-- Ta straks kontakt med Deres grossist og få opp en automat med hygienehåndklær på alle toaletter og vaskerom.

Hygieneeksperter uttaler at nå er det på , tide.

AV STØRSTE VIKTIGHET:

RASJONELT RENHOLD I NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN

DEL 2 AV AVDELINGSKONSULENT SVEIN TARALDSEN

3. FASTEINSTALLASONER TIL BRUK FOR RENGJØRINGEN.

Som ne vnt har rengjøringsplanleggingen vært meget mangelfull En t ing som sluk i rom der rengjøringen må utføres som s pyling er nesten bestandig for få i antall og for smått d imen sjonert

Videre mangler som regel gulvet fall t il slukene slik at vannet må feies eller nale s ned i di ss e. Det anbefales ofte et så stort tall som I: 50 .

I bakerier tettes slukrister a v konven sjonell type lett igjen a v mel og deigrester. Slukene bør derfor forsynes med åpne knivrister som ikke lett tilstoppe s og gir vannet fritt gjennomløp.

Mangelen på sluk følges også som regel av mangel på mulighet for slangetilkopling Slik bør pla ss eres med ikke for lange mellomrom, slik at arbeid med lange slanger kan unngås. Kranene bør videre være forsynt med hurtigkoplinger.

En annen ting som ofte savnes er elektri ske stikkontakter. Slike bør plasseres i en innbyrdes avstand av ikke mere enn 4 m.

Enkelte av de nye mask iner som nyttes i reng jøringen krever anslutning til 3-fas strøm.

Mens tyngre kar og vogner kan

rengjøres der de står, vil det være fornuftig å innrede et spesielt vaskerom for mindre kar, spann og bakker. Rommet bør være helt skilt fra øvrig produksjon og være utstyrt med effektive redskaper for rengjør ing og desinfeksjon.

4. TIDSMESSIG UTSTYR OG MASKINER I RENGJØRINGEN.

Når man hører uttrykket maskinelt renhold tror mange at det dreier seg om en fullstendig omlegning til maskindrift og at man får en universalløsning på alle renholdsproblemer.

Dette er dessverre ikke tilfelle. I alle de år vi har drevet med renholdsrasjonal isering har vi ikke funnet noen maskin som har overflødiggjort andre kjente renholdsred skaper

Det er mere riktig å anse renholdsma skinene som verktøy som bedrer

Dette er siste halvdel av en lengere artikkel av avdelingskonsulent Svein Taraldsen, Oslo, der man tar for seg de viktigste smussteder og noen hovedretningslinjer med særlig tanke på tilpassing i bakerier.

renholdskvaliteten og øker operatørens effektivitet.

I BAKERIBEDRIFTER HAR RENHOLDET TRADISJONELT

VÆRT UTFØRT SOM FEIING,

idet fjerning av mel og smuler best lar seg gjøre på denne måte.

Rengjøringstekni sk er imidlertid ikke feiing noen god metode og dette skyldes at smuss som hvirvles opp faller tilbake på gulv og innredning, og selvfølgelig også på produktene hvis disse ikke er fjernet på forhånd eller omhyggelig tildekket. Et alternativ til feiing er mopping. Dette er forsøkt med meget godt resultat på en kjeksfabrikk. Betingelsen for at mopp ing skal bli effektiv, er at man har et jevnt gulv å arbeide på. Et epoxymalt gulv egner seg således godt. Moppen har den fordel fremfor kosten at den ikke hvirvler opp smuss. Den er dessuten lik utformet at den dekker et større område og derfor er mer effektiv.

Man har valget mellom å bruke tørre mopper som binder smusset til seg ved at de blir statisk elektriske, eventuelt kan fuktige mopper nyttes De siste må rengjøres daglig i vaskemaskin.

Mopping forutsetter et visst for-

-

VERKSTEDETS RENHOLD

arbeid. Vi tenker da på fjerning av grovere smus fra områder umiddelbart rundt maskiner ,ovner m. v.

Rundt blandemaskiner der deigene tilsettes fuktighet i forskjellige former, er det ikke til å unngå at gulvet blir tilsmusset av seigt klisset materiale Her må rengjøringen foregå som skraping og bløtlegging. Har man mye slik rengjøring kan det være en fordel å bruke renholdsrnaskin og vårsuger.

EN VIDEREUTVIKLING AV DISSE TO REDSKAPER ER RENGJØRINGS~ AUTOMATEN.

Dette er det nærmeste man kan komme til maskinelt renhold.

Renholdsautomaten er im idlertid en stor og tung maskin, og den krever store åpne flater dersom den ska: være effektiv.

Tar man sikte på å nytte dette redskap, er det derfor nødvendig at lay-outen er slik at en kjøreplen for ma ski nen kan utarbeides. Den krever altså et opplegg med transportgater og oppstillingsområder for vogner, traller m. v. Også bruk av renholdsautomat krever forarbeide. Dette består i at arbeiderne rengjør området rundt sin arbeidsplass der det kan være trangt, og bringer smusset ut i tran sportområde der automaten kan ta det opp.

Automater har vært nyttet i en årrekke i enkelte av våre større baker ier og da på nærsagt alle typer rom og områder. Maskinen er mindre ømtålig for melklister og deigrester enn en kunne frykte, men det kreves selvsagt at den rengjøres ordentlig etter hver dags arbeid. Det vil være en fordel om den har en fast operatør.

Rengjøringsautomaten er best egnet på plane fugefrie gulv. Dette fordi maskinens sugenal da vil arbeide mest effektivt.

Dersom gulvet har fuger, sprekker eller andre former for ujevnheter, er det ikke til å unngå at nalen vil legge 1g1en smussvann.

Automaten er akkumulatordrevet og har en effektiv arbeidstid på 4---5 timer. Deretter må den se ttes inn til ladning for et dobbelt så langt tidsrom.

Det er nød vend ig at maskinen har en fa st oppstill ingspl ass med opplegg for vann og elektrisitet samt sluk for avtapp ing. Operatøren bør også ha verktøy og mul ighet for å utføre mindre vedlikeholdsoperasjoner. Kostnaden for automaten vil ligge på mellom kr. 20 og 30 tusen, noe avhengig av størrelsen.

Dersom forholdene legges tilrette for bruk av en slik maskin, er det rimelig å regne med at den vil gjøre arbeide for 3-4 renholdere.

En annen rengjøring sform som er forholdsvis ny, men som uten tvil med fordel kan innpasses i bakeribedrifter er

HØYTRYKKSRENGJØRING.

Den utføres med et høytrykk saggregat som le ve rer vann med 50 kg trykk og en vannmengde fra 12 til 20 liter pr. minutt Vannet tilføres kjemikal :e r ved injisering. Ved dette apparat er det va nnet som er det viktigste rengjøring s middel. Det tilføres mekanisk kraft gjennom trykket og ellers vaskekraft gjennom kjemikaliene Vannet har des suten den egenska p at det overfører varme til den gienstand som ska l rengjøres dersom dette er ønskelig og det utfører en transportoppqave idet det lø snete smu ss føres direkte t il sluk.

Dette giør høytrykksrengi ørin g meget hygienisk idet overføring av smuss eller bakterier ikke kan skje gjennom bruk av f.eks skitne kluter og koster.

HØYTRYKKSRENGJØRING STILLER IMIDLERTID VISSE KRAV

dersom den skal kunne utføres effektivt og uten risiko. Til strekkelig antall sluk er en selvfølge slik at vannet kan bortskaffe s Den bygn ings-

me ssi ge utførel se bør også være førsteklasse s da trykket ellers kan virke ødeleggende på materialer og innredning Videre må den elektr is ke installasjon gjøres mest mulig tett og sprutsikker, og en må påse at apparatet ikke brukes slik at elektromotorer og kontakter på maskiner og utstyr bl ir skadet.

Der som di ss e forhold s regler iakttas er imidlertid høytry kks rengjøringen meget effektiv. Den erstatter spyling med vanlig slange på gulv og kan videre anvendes på flisevegger, innredning m. v.

ANDRE RENGJØRINGS~ OBJEKTER KAN V ÆRE MASKIN SOKLER

so m i bakerier ofte blir meget tilsmus set. Her må man altså påse at man ikke s kader det elektriske anlegg, men dette ligger so m oftest megetgodt be sky ttE. t Det er også naturlig å nytte høytrykk til innvendig rengjøring av store kar på f.eks. eltemaskiner o. I. og likeledes de før omtalte vogner og traller.

Rengjøring av gulv, vegger og tak i heverom er også en naturlig oppgave for høytrykksaggregatet, li keledes rengjøringsoppgaver i selve va skerommet . Tran spor tkas ser i pla st er også egnet for høytrykk s reng jøri ng Når det gjelder høy trykk skal man merke seg at det forholdsvis store trykk det tale om, nemlig 50 kg, er trykket like ved munnstykket. Trykket synker meget raskt dersom munnstykket fjernes fra rengjør in gsobjektet og operatøren kan avpasse det etter behov.

DET ER SALEDES INGEN GRUNN TILA FRYKTE

at høytrykksrengjøringen skal være spesielt skadelig. Når det gjelder vannmengde er denne betydelig mindre enn det man vanligvis får ut av f.eks. en ¾" slange. Dette gjør at man har tatt i bruk høytryk k til hovedrengjøringsoperasjoner på tak, vegger og høytsittende vinduer.

Man tilde kker ma ski ner og utstyr som står på gul ve t med plast eller presenninger . Vann so m renner ned fro vegger og tak kan føre s til sluk Forts. side 121

Festkledd i forklær og frakker fra

Bestillingstelefon

Oslo 68 96 86

Vi leverer forklær, frakker og tilbehør i ulike kvaliteter

100o/o nylon, trevira, polyester, diolen, bomull m. fl.

De som ikke kjenner oss, håper vi blir kjente

Vi står til tjeneste

SYN-FIBER KONFEKSJON

Sverigesgt. 15, Oslo 6 Telefon 68 96 86

Ønsker De en prat om forklær, frakker m. m., ring, skriv eller på annen måte kontakt oss

Electrolux for bedre rengjøringsøkonomi

Electrolux er et verdenskonsern med 60 års erfaring med mer enn 30.000 ansatte og ca. 50 datterselskaper omkring i verden.

Våre spesialister kan gi Dem kvalifisert bistand med utarbeidelse av et rengjØringsslstem som tar hens)'n til bl. a. disse faktorer:

Effektivitet

En rasjonalisering av rengjØringsmetodene og riktig rengjøringsutstyr vi l bet y rengjøring på kortere tid og med bedre resultat.

Økonomi

Stor eller liten bedrift - renhold koster meget, men gir

ingen inntekter. Med et rengjøringssystem som er tilpa sset Deres lokaler og arbeidsforhold, kan De oppnå bedre rengjØringsøkonomi.

Større trivsel i arbeidet

Maskiner og tilbehør med høy kapasitet gjør rengjøringen lettere. Rengj øringen kan skje på kortere tid og rengjøringspersonalet opplever trivsel i arbeidet.

Ta kontakt med Electrolux

Tenk igjennom saken. I fellesskap kan vi sannsynligvis finne frem til uoppdagede muligheter for større økonomisk gevinst.

Velkommen til samarbeide med Electrolux.

ELECTROLUX RENGJØRINGSMASKINER A / S Sinsenvn. 4. Oslo 5. Tlf. 38 19 75

Filialer:

Strandgt. 25 , 5000 Bergen Tlf. 21 48 00 Prinsensgt. 4 B, 7000 Trondheim. Tlf. 32 625 Musegt. 4, 4000 Stavanger. Tlf. 29 884

Kronprinsens bakelse

For ett år sedan voldes till Kronprinsens fodelsedag den 30 april en bakelse. De•t var resultatet av en tavling som tidningen Husmodern anordnet. Sveriges Konditor-Forenings diplomkonditorer var med på ett horn nar det giillde att bedoma och utse vinneren.

Nu kommer Husmodern att i god tid till Kronprinsens fodelsedag skriva mer om den hor bakelsen och tala om att den finns hos diplomkonditorierna. Det galler darfor att ha den till hands nar kunderna frågar e,fter den Det ar forresten en verkligt god bake lse som fortjanar att ofta finnas i sortimentet

Skyltmaterial kommer att tillstallas Sveriges Konditor-Forenings medlemmer

KRONPRINSENS BAKELSE

12 st aggvitor 4 st morotter

600 g natter

600 g florsocker

Arbetsbeskrivning: Vispa aggvitorna till hårt skum, blanda i de rivna morotterna och de molda notterna jamte florsockret i aggvitan

Fylles i val smorda muffinsformar eller liknende folieform.

Ugnsvarme: c:a 150°

Garnering: Kraftig graddslinga med krusig tyll samt rikligt med hjortronsylt i milten

(Receptet avsett for 48 st)

Sigge Lundins specialiteter:

Graddvåffla och Schwarzwaldbakelse

- Foto Konditorn

Schwarzwaldbakelse: Krossade Schwarzwaldbottnar blandas med greidde och fylles i en a l uminiumkapsel (R-34). - Placera en bit hel schwarzwaldbotten ovan,på. - Garnera med greidde och chokladflarn. - Damma med kakao. - En fordel med denna bakelse ar att man kan tillvarataga overblivna schwarzwaldstådor.

Graddvåffla: Våfflan gjord av smordeg kavlas med sacker. De fardiggraddade våfflorna laggs ihop två och två med greidde emellan och en rand hallonsylt.

BAUERNBROT

1 I vatten

100 g jast

40 g salt

100 g torrmjolk

1800 g bagerisikt

Blandes till en smidig deg. Degtemp 27° Liqgtid 30 minuter. ,Degen vegs av i 800 gramsbitar och rundrivs, får jasa och bestros med bagerisikt. Snittes med vass kniv, avbakas med ånga i 220° C.

CORNET

1 I vatten

100 g jest

40 g sa lt

20 g malt

2000 g vet emjol

150 g olja

Blandes till en styv deg. Degtemp. 27° C. Rulles, snittes langsgående. Kort liggtid, ca 15 min. Kringlorna: Strykes med vatten. Efter a vbaknin g och avsvalning kan kringlorna fylles med ostkram om så onskas.

Victor Gruter :

Två schweiziska lantbrod

VERKSTEDETS RENHOLD

Forts. fra side 118

ved at man legger ut lenser , f. eks. brannslanger fylt med sand.

Dersom takhøyden ikke overstiger 6---7 meter kan høytrykk srengjøringen utføres med lange strålerør, og man sparer den betydelige utgift det er å rigge opp stillaser.

Ved høytrykksrengjøring har vi registrert forholdsvis

HØYE T APSTIDER VED

BRUK AV MOBILE

AGGREGATER.

Arbeide med slanger og kabler samt forflytting av maskinen tar lang tid. Dersom man overveier å bruke denne rengjøringsform i nybygg, bør det vurderes om det ikke er riktig å gå til en permanent-installasjon med uttak på de punkter der man har aktuelle renholdsobjekter. Dette vil øke

effektiviteten av denne rengjøringsform betraktelig

Et høytrykksaggregat er en forholdsvis rimelig investering,g, idet prisen ligger på mellom 4 og 5 tusen kroner.

Omkostninger for et permanent opplegg vil selvsagt være avhengig av anleggets størrelse.

Foruten elektriskdrevne høytrykksaggregater finnes det også luftdrevne. Installasjon av slike anlegg kan være aktuelt i bakerier som allerede disponerer trykkluft.

ET SPESIELT PROBLEM I BAKERIER

er det uunngåelige melstøv som legger seg på alle horisontale flater, høyt som lavt. Dette støv må fjernes

Med støtte i en hygienisk-bakteriologisk undersøkelse foretatt av den tyske professor E. Kanz, synes det ikke å spille noen vesentlig rolle hvilket underlag man har med å bestille: fliser, respatex eller malte flater. Erfaringene er riktignok at fliser

konvensjonelle vaskemetoder.

og respatex-underlag er lettere å holde rene enn f.eks. malte flater. Det essensielle er imidlertid at man ikke oppnår stort mer enn en optisk renhetsgrad, om man bruker konvensjonelle renholdsmetoder.

De hurtigformerende bakterier er

med industristøvsuger med langt sugerør og spesialformede munnstykker. Arbeidet utføres bare periodisk.

Dersom man tenker seg et meget stort bakeri, er det mul ig at det ville være riktig å overveie å gå til installasjon av et sentralsug som også kunne nyttes til støvsuging av maskiner, ovnstopper o . I.

Tankene man kan gjøre seg omkring rengjøringsproblemene i bakerier er mangfoldige, og denne artikkel er ikke ment å gi et fullgodt svar på alle spørsmål. Hvis den imidlertid har bidratt til å gi ideer til løsninger samt å belyse viktigheten av rengjøringsplanlegging, er hensikten oppnådd.

SVEIN TARALDSEN

Snitt av samme gulv rengjort etter høytryHsmetoden.

jo mikroorganismer som ikke er synlige for det blotte øye. Bakteriekoloniene er ganske enkelt ikke synlige - men de er der, kvantitativt og kvalitativt.

Vennligst blad om I

Snitt av gulv rengjort med

-

FRA

VERKSTEDETS RENHOLD

EN SPESI FIK K

HYGIENESYNSVINKEL

vil valget av gulv-, vegg-belegg etc. spille en underordnet rolle, selv om det naturligvis også her er vik t ig å finne frem til det materiale som egner seg best. Det som i grunnen vil være alfa og om ega, er selve renholdsmåten.

Her har det til evidens vist seg a t den konvensjonelle renholdsmetode (bøtte, børste, klut) langt fra tilfredsstiller kravene til effektivt renhold og god hygiene. Denne form for renhold kan nok, for en ganske kort tid, redusere bakteriefloraen, men vi l ikke fjerne den, slik det ut fra et hygienesynspunkt sk ulle væ re ønskelig.

De ssu ten, og det mener vi og så må tillegge s sto r vekt, finnes det i et bakeri krik er og kroker der man ganske enkelt ikke kommer til med børste eller klut, med den følge at

BAKTERIEDANNENDE

SMUSSLAG FÅR LOV TIL Å LI GGE I FRED

- og sp re seg . Det er her en av fordelene ved høytrykk smetoden for renhold i baker iene gjør seg sterkt gjeldende. Man kommer til over alt og kraftig trykk og de riktige rengjøringsmid ler spyl er flater og kriker og kroker helt rene.

Vi er naturligv is klar over at det her også er tale om

ØKONOMISERING OG RASJONELL DRIFT

I den forbindelse er vi overbevist om at høytrykksmetoden for renhold, dagl ig og period is k, er en vi rkel ig innsparings - og ra sj onalisernigsfaktor.

Re su ltater a v vitenskapelige undersøkelse r viser at man ved hjelp av høytrykk smetoden oppnår en bemerkel sesverd ig reduk sj on av den totale bakterieflora, noe so m naturl igvis reduserer den potensielle infek sj onsrisiko i bakeriet.

JOHN WOLLBRAATHEN

ER HYGIENEN I DITT FIRMA GOD NOK?

AV INSPEKTØR FINN GUDBRANDSEN, OSLO HELSERÅD

I

•

Hygiene er et begrep som er mer omfattende enn folk flest forestiller seg. Hygienens oppgave er å forebygge sykdom og helsesvikt og å fremme folkehelsen. Næringsmiddelhygienens viktigste oppgave er å sørge for en renslig og hy gienisk produksjon, omsetning og behandling a v næri n gsmidler og å hindre omset nin g av næringsmidler s om er forurenset. bedervet, for[ alsket eller mindreverdig

D en sentralis erte foredling og t ilberedning av våre mat va rer har ført til at det er bl itt en enda viktigere samf unn soppgav e å over våke hyg ienen i de a kt uelle virkso mheter. Forståel sen a v hygiene bl a nt dem som behandler matvarene har ik ke alltid økt i pak t med de tekni ske fram skr itt

for ma sseproduksjon og di st ri bu sjon. Dette har igjen ført til en økende risik o for smittespredning og forg iftning via mat va rer. Med økende produksjon i den enke lte bedrift vi l en alvorl ig brist i hygienen lett få følger for et større an tall mennesker.

Samfu nn et har søkt å verne si ne in nbyggere mot hel se me ssige farer og mot kvalitetsfeil i forbindelse me d næring smidler ved - so m på andr 1:> o mråder

å gi lover, forskrifter m. v. og å sø rge for nødvendig kontroll.

KONTROLLMYNDIGHETENE

OG DERES HJEMMEL

Offentl ig kon trollinstans for næring smidde lhygi enen er førs t og fremst helserådet. I henhold til sunnhetslo ven av 16. ma i 1960 § 3 pålegge s hel se rådene i bykommunenP. å ha sin oppm erk somhet henvendt

på sk adel ige næringsmidlers forhandling De fleste kommuners hel se forsk rifter inneholder og så detalje rt e be stemmel ser for lagring, om setn ing og produksjon av næringsmidler. H jemmelen for den kontroll so m utføres er imidlert id først og fremst g itt i « Lov om t iisyn med næringsmidler m v.» av 19. mai 1933t il dag lig kalt « Næring smiddello ven». Dette er en «rammelov». Med hjemmel i denne lo v er der la get for sk rifter - både generelle og spe si elle. Diss e for s krifter st ill er krav t il vare ns sammen setning, pr oduksjo nshygienen, t il beredning og lagring og har bestemme lse r om emball asje, merking sa lg og dessuten om renhold.

Vi ska l ikke her komme in n på alle disse for skri ftene, men ta for oss er.d e l vikti ge bestemmel se r i de «A lminnelige forskrifter om t ilvirkning og omsetning a v næringsmidler m.v.>>

-

VERKSTEDETS RENHOLD

FORSKRIFTENE

FORBYR TILVIRKNING

og omsetning av næringsmidler som helserådet anser helseskadelige, som er bedervet, forurenset eller feilaktig behandlet slik at det ansees utienlig som mat for folk eller er forfalsket eller mindreverdig .

De tillater bare brukt tilsetningsstoffer (konserveringsmidler, farger, hevemidler, emulgatorer, harskning shindrende midler) som en enhver tid er godkient av helsedirektøren. Liste over godkjente tilsetningsstoffer sendes ut hvert år av Sosialdepartementet.

FORSKRIFFTENE

FASTSETTER MELDEPLIKT

til helserådet for den som vil drive tilvirkning, lagring, salg og servering av næringsmidler og stiller bestemte krav til lokalenes størrelse, utforming, utstyr m. m. og at de skal sikres mot gnagere og at fluer, kakerlakker og andre skadeinsekter skal bekiempes. De tar videre for seg hvorledes kar, redskaper, maskine1 og emballa s ie som brukes skal være og i hv ilken stand de skal holdes.

Videre påbyr de at varene ikke bli~ forurenset eller skadet. Lett bedervelige næringsmidler skal holdes avk jø lt og kar, redskaper, ledninger, mask iner m. m. som brukes til fremstilling av slike varer, skal etter grundig rengjøring, steriliseres.

Forskriftene har også bestemmelser om den personlige hygiene

HVA KAN SIES SPESIELT OM HYGIENEN I BAKERIER OG KONDITORIER I DAG?

Som kjent har flere norske næringsmidler fått et godt renomme i utlandet, og dette tilskrives ikke minst en høy hygienisk standard i de industribedrifter det gjelder.

En sammenligning av den alminne·lige hygiene, særlig renhold og orden i meierier, bryggerier, anstaltkiøkkener og bakerier og konditorier vil neppe falle ut til fordel for de sistnevnte.

Grunnlaget for et godt renhold og god orden ligger både i riktig utformede lokaler, maskiner og utstyr og i personellets (inkl. ledelsens) for-

ståelse for og giennomføring av de nødvendige rutiner.

FOR EN SOM TIL DAGLIG

INSPISERER NÆRINGS~ MIDDELBEDRIFTER

ser det ut til at det særlig er på det siste punkt endel bakerier og konditorier står noe tilbake. En har inntrykk av at renhold og orden ofte blir betraktet som uproduktivt arbeide og at de representerer en unødvendig utgiftspost. Derfor avslører inspeksjoner ofte manglende rengjøring av arbeidsbord, redskaper, ma s kiner og ikke minst golv.

Etter vår erfaring gir en forbedring av renhold og orden mindre forurensning og dermed organoleptisk bedre og mer holdbare varer, mer fornøyde kunder og mindre svinn. De ss uten vil det skapes større trivsel på arbe :dsplassen og gi muligheter for mer rasionelle arbe idsordninger.

BAKTERIER I KREMKAKER

Et inntrykk utover det visuelle av den hygieniske standard kan en skaffe seg ved å bestemme mikrobe-antallet i produktene. Eksempelvis ble en slik orienterende undersøkelse foretatt i Oslo i oktober/ november 1971 av 40 prøver av kremkaker. Det er ikke fastsatt noen toleransegrenser for bakteriemengdene i slike varer. Praktis~ erfaring viser imidlertir:! at det ved bruk av førsteklas ses råvarer og god produksjonshygiene og -teknikk er mulig å fremstille kremkaker med et totalt mikrobeinnhold (i kremen) som ikke overstiger I00.000 pr. gram og med under IO koliforme bakterier pr. gram .

Det viste seg at mindre enn halvparten av de nevnte prøvene tilfredsstilte disse krav. Kremer er gode medier for mikrobiell vekst og må derfor oppbevares under kjøling, dette gjelder også ved salg av kremkaker. En bedre oppbevaring av kremer og kremkaker vil sammen med en bedre hygiene, gi bedre bakteriologiske resultater .

HVA KAN GJØRES

FOR A BEDRE HYGIENEN?

Forholdene i bedriftene må legges tilrette slik at et godt renhold lett lar seg gjennomføre og det må leg-

ges opp gode renhold srutiner De ansatte må motiveres ved at de gi s forståelse for hygienens betydning. Det må sørges for velegnet utstyr og redskaper for renholdet. F. eks. må det installeres store, gode oppvaskinnretn inger, store nok til de største redskaper og det må sørges for muligheter til sterilisering av dem.

RENGJØRING AV ARBEIDSROM

Hver dag ved arbeidets slutt må arbeidsbord, maskiner, redskaper og gulv grundig rengjøres . Redskaper som brukes ved fremstilling av kremer o. I. må etter grundig mekanisk rengjøring steriliseres med kokende vann eller damu Ved rengiøring av maskiner må ikke glemmes at de også skal rengjøres utvendig, som brytere, håndtak o. I.

! lagerrommene må varene anbringes slik at de ikke hemmer renholdet Mel, sukker og andre rå va rer må plasseres på hyller eller slisker så høyt over gulvet at dette til enhver tid kan holdes rent. I bakerier som oppbevarer mel på siloer, må disse rommene holdes omhyggelig rene.

Siloen må jevnlig rengjøres og luftposen må ikke glemmes. Det vil ellers qi skadeinsekter gode muligheter til formering.

Kiølerom og -skap må holdes rene og ryddige og a v rime s og vaskes så ofte det er nødvend ig. Døråpneren må ikke glemmes.

Vinduer, dører, skap, hyller, vegger og tak må rengjøres så ofte som det er nødvendig, slik at det til enhver tid er rent.

PERSONLIG HYGIENE ER MEGET VIKTIG!

I alle bakerier og konditorier skal det være håndvask med såpe og rene håndklær eller aller helst papirhåndklær.

Personer som arbeider med matvarer skal iaktta den største renslighet med sin person og ved behandling av varene. De skal være iført hele, rene arbeidsklær og hodedekke. Hendene må vaskes hyppig og alltid straks de har vært i berøring med tnig som kan ha tilsmu ss et dem, blant annet besøk i toalett.

FINN GUDBRANDSEN C

Som eget bilag til bladet denne gang har vi NCI-INFORMASJON, der Norsk Cerealinstitutts leder overing Schulerud , gjør nærmere rede for NC/' s nye organisasjonsmessige plassering i forhold til Statens teknologiske institutt, og for de tjenester NCI kan yte bakerne og andre som vir ker innen de melbearbeidende næringer.

Vi spør direktør Hernes ved STI , som også er formann i NCl's fagstyre , hv ilke praktiske konsekvenser det får at NCI nå er et institutt ved Statens tekno lo giske institutt og er fusjonert med Bakerlaboratoriet?

- For det første så bør vi få til

EN BEDRE KOORDINERING

AV RESSURSENE

når det gjelder faglig kompe tanse på dette området. Det er jo ikke så mange som arbeider på dette s pesialområdet, og det må være riktig å få samle t de få vi har i et bredest mulig miljø.

- Derne st må vi kunne si at vi gjennom fusjoneringen mellom NCI og det gamle bakerlaboratoriet har sty rket det økono m iske grunnlag for vi rk som heten

- Endel ig er det vel grunn til å tro at

DET «NYE » CEREALINSTITUTTET

med den tilknytning det har til STI, lettere vi l kunne sam arbeide med og ha nytte av andre deler av STI STI har kompentanse på en rekke andre områder enn det NCI dekker. Kom-

HVA KAN NCI

GJØRE

FOR DEG?

petanse som næringen kan ha behov for.

Både på oppdragssiden og når det gjelder kurs vil det ofte være

NØDVENDIG

A SE

TINGENE I EN STØRRE SAMMENHENG

Hvis f.ek s. en bakeribedrift skal legge om til en mer mekani se rt dr ifts form og kanskje spesialisere sin produksjon så vil dette selvfølgelig kreve forandringer av det bakeritekni sk e opplegg Men i tillegg vil det få konsekvenser og kreve viten på økonomisiden, markedsme ssig, transportmessig på emballasjesiden og kanskje organi sasjo nsmessig og sosio logisk i bedriften.

Det vil neppe væ re mulig for Cerealin stituttet å bygge opp kompetanse på alle disse områder, og

ET SAMSPILL MED STI's MER OMFATTENDE

FAGMILJØ

vil her kunne by på store fordeler, si er dir. Herne s

- Vil slike tjenester fra STI bli tilbudt på samme betingel se r som det er redegjort for av overingeniør Schulerud når det gjelder Cerealinsti tuttet?

- Ja, siden honorarpolitikken er den sam me så bl ir det i og for seg det samme. NCI har jo direkte tilskudd fra Staten s Kornforretn i ng og fra bakerne og mø llene, mens STI får en vesentlig del av sine utgifter dekket over statsbudsjettet.

GRUNNLAGET FOR BEREGNING AV KURSAVGIFTENE

vil forø v rig også vær e det sa mme ved STI som ved NCI.

- Men disse satsen e øker v el på sam me måten som alle andre priser?

- Ja, det må vi regne med Vi juste rer våre hon orarsa t ser og våre kursavgifter hver annet år - i takt

med den alminnelige lønns- og prisutvikling.

- H vis f. eks. en bakermester ønsker tjenester fra STI på

ET OMRADE SOM IKKE DEKKES AV NORSK CEREALINSTITUTT, hvordan bør han gå frem i så fall?

- Det naturlige ville vel være at han tok kontakt - og kanskje hel st skriftlig - med Cerealin stituttet. Der vil de til enh ve r tid vite om den tjene sten det spørres om kan ytes av Cerealin stituttet direkte eller hvis så ikke er tilfelle, om det f i nne s kompetanse på området ved avdelinger ved Statens te knologiske institutt.

- Er det ikke så at STI har avdelinger og så rundt omkring i distriktene?

- Jo , det er helt riktig, vi har avdelingskontorer i Narvik, Trondheim, Ale sund, Bergen, Sta vanger, Kristiansand, Skien og Gjøvik. Vi har også en avdeling i O slo som dekker Søndre Østland. Disse

DISTRIKTSA VDELINGER PATAR SEG OPPDRAG for alle bedrifter so m ønsker slike t jenes ter og har kompetanse først og fremst på områder som økonomi og organisasjon, markedsføring, produksjonsteknikk, organisasjon og ledelse, finansiering o. I., d.v. s. på problemområder som er felles for de fleste bedr ifter uavhengig av hvilken næring de hører til. Pro sjek t vu rdering og spørsm ål om

FUSJONER OG

BEDRIFTSSAMARBEID hører også med til distriktsavdelingenes tilbud. Det er klart at en bakeribedrift ute i d ist riktet også kan henvende seg dire kte til en slik avdeling med forespørsel om det er mulig å få tjenester innenfor disse områder direkte fra avdelingen.

SVEIN FLESLAND 0

Bedford CF har virkelig stort lasterom, det er derfor den har så sterk motor.

Lastevolumet i Bedford CF er på 5,24 m3 for CF 1000/ 1100 og 7,14 m3 for CF 1300/ 1800 Lastekapasitet fra 975 kg til 1880 kg. Bedford CF leveres med flere motoralternativer : 77 , 91 og 98 HK (SAE) bensinmotor - eller 53 og 72 HK (SAE) dieselmotor.

Et stort varerom trenger også en lett adkomst. Derfor er bakdørene hele 127 cm brede og sidedøren 91 cm bred. Og lessehøyden er bare 56-59 cm Her får gutta armslag selv om de laster og losser tunge kolli

Dessuten har Bedford CF en svingradius på bare 5,2-6,1 meter. Det betyr at man kan snu nesten hvorsomhelst uten å rygge Førerhuset er innredet med tanke på at

sjåføren skal kunne trives der daglig i flere år Og trives godt.

• 4-trinns gulvgear

• Meget gode kjøreegenskaper

• Robust konstruksjon

• God sidestabilitet

~· BEDFORD

GENERAL MOTORS PRODUKT

Vil De v ite mer om Bedford CF , kan De kontakte en av landets 42 Bedford-forhandlere eller sende kupongen til General Motors (Norway) A/ S, , Postboks 205 , 2001 Lillestrøm .

Navn:

Adresse :

Postnr .: Sted:

STORE ENDRINGER I OSLO-REGIONEN

IAl 4 KONKURRENT ER SLÅR SEG iAJ SAMMEN RUNDT KRIN GLEN SOM

SALGSSY MBOL

B.-K:

Disponent Bratsberg, fortell oss litt om bakgrunnen for dette salgs~ samarbeide som nu er opprettet mellom disse fire bedrifter.

Bratsberg:

Ser vi tilbake har bakeribransjen løpet av noen år utviklet seg fra håndverk til industri. I løpet av denne periode har vi vært flinke til å rasjonalisere internt. Nu er vi kommet så langt at intern rasjonalisernig ikke er nok. Vi må konsentrere oss om rasjonalisering på det eksterne plan

Et annet viktig moment er forbrukeren. Hjemmebakingen øker sterkt og dette skyldes bl. annet at brødprisene ligger så høyt at husmødrene finner det lønnsomt å bake selv. Vi ser det som en meget vesentlig ting å holde omkostningsutviklingen nede, slik at brødprisene kan holdes på et rimelig og riktig plan. Vi har nådd et tak når det gjelder forbruk av bakeriprodukter, vi må i fremtiden markedsføre brød på en helt annen måte enn i dag Vi kan bare se på knekkebrød som har tatt en stor del av omsetningen, dette vil vi ikke finne oss i lenger.

c:ØQ, Cl)6)

Fire krinØer ien krans blir til et samlende symbol

Vi tror at vi i det samarbeide som er opprette t har mye å vinne på den eksterne sektor, ved å bygge opp et salgs- og distribusjonsapparat som er mest mulig rasjonelt.

B.-K:

Bratsberg fortell litt om hvor~ dan dere har grepet a n selve det praktiske arbeidet for å komme frem til en slik avtale.

Bratsberg: Vi tok kontakt med en juridisk kon-

Med kringlen, bakernes salgssymbol som varemerke går fire av våre største bakerie r i Oslo-regionen, inn i et salgssamarbeide: Bratsberg A/S , Olaf Hoel A/S, Møllhausen A/S og Erling Østby A/S, skal sammen løse sine markedsf ø ringsp robleme r som er e n d e l av en omfattende rasjonaliseringsprosess . Dette samarbeide på salgsfronten er helt nytt innen norsk bakerinæring og «BakerKonditor» har i denne anledning intervjuet formannen i styret i det nye selskap : disponent Bjørn Bratsberg.

sulen+ som er spesialist i å opprette samarbeidsavtaler. Sammen med ham har bedriftene studert andre næringers samarbeidsformer, bl. annet har vi sett de erfaringer bryggeriene har høstet På grunnlag av utallige vurderinger og beregninger har vi valgt salgssamarbeide som det mest passende grunnlag.

I samarbeidsavtalen som er klart og detaljert opprettet, inngår hvert av de nuværende firmaers salgsapparat Vi ansetter i disse dager en salgsdisponent som skal ha ansvaret for å koordinere det hele. Dette markedsføringsapparat vil få det hele og fulle ansvar for markedsbearbeidelse og distribusjon. Prispolitikken vil også bli markedsføringsselskapets ansvar. Den nye salgsdisponenten få r til sin disposisjon fire salgssjefer pluss det totale distribusjonsapparat som i dag utgjør 6 0-70 biler.

Omsetningen i dette nye salgssamarbeidet vil utgjøre ca. 5 0 millioner kroner i åre t

B.-K :

O mfatter dette sa lgssamarbe idet a lle s ider a v den enke lte bedrif ts n uvære n de opplegg?

Bratsberg:

Nei, det gjør det ikke Driften av utsalg og filialer eventuelle kafeer og restauranteer går :kke inn i dette samarbeide.

Dette skyldes bl. annet at det er nødvendig å skape en felles nevner blant de selskaper som ønsker å arbeide sammen. For å skape denne fellesnevner var det nødvendig å se

NN OM UTVIKLINGEN:

[I] MESTER KJØPER TIDLIGERE TRADI-

SJONSRIKT INDUSTRIBAKERI

De to O slo-bakeriene Aug Ol sen og Sverre Berg b ak erier er s lått sa mmen til en bedrift ved at Berg har kjøpt opp alle ak sjene i Aug. Ol sen.

- Den offi si elle sammen slutning fant sted ved år ss kiftet , forteller b akermester Arild Berg som sammen med broren konditormester Cato Berg står for den daglige ledel se . Bakerme ster Sverre Berg er formann i styret

« Baker-Konditor » har hatt en samtale med eierne i de to bedrifter som nu har gått sammen til en og her er s itua s jonen slik den fortoner seg pr. i dag.

- Tilsammen har den nye bedrift 14 ut salg: 5 fra Aug. Ol sen og 9 fra Berg. Det er omlag 70 an satte og en antatt år somsetning på 6,5 mill. kroner i brød og kaker I Sverre Berg s bakerier var det svært trangt om plassen og noen ekspans jon smu-

bort fra enkelte deler av den nuværende drift.

B.-K:

Bratsberg vil dette salgssamarbeide virke inn på den enkelte bedrifts nuværende produksjonsopplegg?

Brats berg :

Ja , det er nok na turlig at vi i tiden fremover kommer til å utvikle spe sialiteter innenfor den enkelte bedrift i større utstrekning enn det som er tilfelle i dag. Etter vår mening er det unødvendig at hver enkelt bedrift produserer hele spekteret a v brød og konditorvarer Vi vil i stor utstrekning satse på å kjøpe fra hverandre . Som kjent er det de store serier av hvert produkt som skaper rasjonell og billig produksjon.

lighet fante s ikke

Hele denne bedrift er derfor nå flyttet o ver i Aug. Ol sens produksjon s lokaler som en gang var Norges stør ste bakeri med innpå 20 utsalg i O slo , forteller Ar ild Berg

Sammenslutningen er gått gre it, det var selvsagt en del arbeide når to bakerier med for skjellige pri ser og ulike størrelser på br ø d, kaker og kringler går sammen, men di ss e problemer er løst. Sverre Berg bakerier overtok for få år siden Victoria Bakeri i Bogstadveien

Når det gjelder A/S Aug Ol sen bakerforretning og knekkebrødfabrik, så ble denne grunnlagt i 1881. Ved siden av alle sorter bakervarer samt knekkebr ø d var det kavringprodukter som i d:i senere år var den store artikkel. For inntil få år siden hadde Aug Olsen eneleveransen av kavringmel (Breading) til samtlige f is kef iletfabrikker innen Frionor-gruppen,

B.-K :

Er det noen spesielle forutsetninger som bør være tilstede for å greie å etablere et slikt salgssamarbeide?

Bratsberg:

Etter vår mening bør bedriftene som sk al arbeide være a v en viss størrel se sorden. Det bør være liv skraft ige bedrifter med et rasjonelt og moderne opplegg.

En annen ting som jeg syne s er meget viktig i et slikt samarbeide, det er at den enkelte bedrift bør ha et felles syn på nær ingens problemer. Filosofien må bygge på et felle s grunnlag og langtidsplanen må ha den samme fellesfilosofi til grunnlag

B.-K:

Bratsberg, hvordan ser du på

en månedlig le veran se på mer enn I00 tonn

Di sse leveranser ble imidlertid overtatt av engel ske fabrikker, og da firmaet også for noen år tilbak e mi stet enele veran sen a v brød, knekkebrød og skonrokker t il O slo-froko sten (ved Oslo-frokosten s opphør) ble en daglig kundekret s på ca. 26.000 skolebarn borte.

Re sultatet ble en dårlig balan se mellom produksjonskapa sitet (4 gjennomgangsovner pluss en rekke vanlige bakerov ner) og om setning . På grunn av denne store produksjon ssvikt v ar det nød vendig for firmaet å finne seg et nytt grunnlag å stå på og på denne bakgrunn var det at Sverre Berg baker ier kjøpte Aug. Ol sen ved år sskiftet 1971 /72.

Ut viklingen hittil synes å tyde på at sammenslutningen er til glede for begge bedrifter

den videre utvikling innenfor dette salgssamarbeide? Hva er neste skritt? Blir det flere med i dette salgssamarbeidet?

Bratsberg:

Den videre utvikling kan det ikke sies noe om på det nuværende tid spunkt. Om det blir flere bedrifter med i dette salg ss amarbeide har ikke vært di skutert. Nu må vi først få det felles salgsselskap igang, det tar sin tid å få fire selvstendige salgsapparater til å virke som en enhet, og det er vårt første og primære mål i t iden fremo ver

B.-K:

Hvordan ser du på fremtiden innen vår næring, Bratsberg?

Fortsettelse neste side

INVESTERINGS-SELSKAP KJØPTE TIDLIGERE TREVAREFABRIKK FOR Å STARTE KAKEPRODUKSJON

SØRUMSAND

Det har lykkes et nyetablert selskap, Den Norske Kakefabrik A-S, å skaffe seg noen mindre maskiner , slik at produksjonen kan starte en gang i slutten av februar måned. Etter hvert som de bestilte større maskiner kommer, vil produksjonen bli utvidet betraktelig. Det er kontorsjef John Berggren i Kakefabrikken som opplyser dette. Kakefabrikken er forholdsvis nystiftet, og den skal holde til i lokalene etter Sørumsand Travarefabr. Denne eiendommen er

Bratsberg:

Jeg tror vi vil få en langt mere spesialisert bakeristruktur. Det er i dag typisk for næringen at alle bakeribedrifter lager alle typer brød og fullt spekter av kaker. I fremtiden må vi bli mere spesialister innenfor et snevert område. Spesielt de små bedrifter tror jeg vil ta seg av spesialitetene. Industribedriftene vil ta seg av de store serier og av brød. Det er behov for mange, bare vi sørger for å innrette oss i tide.

B.-K:

Hvordan ser du på konkurransen fra utlandet, eller andre næringsgrener? Har norsk bakerinæring ivaretatt sine interesser godt nok?

Bratsberg:

Når det gjelder bakerinæringen generelt kan man si at den ikke har vært flink nok på en rekke områder. Varer som konfekt og is og enkelte kakesorter er overtatt av andre. Vi er blitt sittende med et forholdsvis snevert vareutvalg. Det er betegnende at våre konkurrenter i utlandet og i andre næringsgrener setter inn sine angrep mot de produkter som ligger i utkanten av vårt produktutvalg. Konkurrentene angriper i det såkalte

KJØPT AV ET FIRMA

SOM ER NÆR BESLEKTET

med Kakefabrikken, Eiendomsdrift A-S, i Oslo, for 3.560.000 kroner av A-S Import Clearing & Investering, Oslo, som i sin tid kjøpte eiendommen.

Berggren opplyser at det i starten trolig vil bli 20-25 ansatte, men at det i løpet av året trolig vil være 75 mennesker beskjeftiget i kakeproduksjonen på Sørumsand. Fabrikken skal produsere ferdigpakkede kaker, roulader osv., men er

grenselands varespekter. Når de så har fått fotfeste i publikums bevissthet, salgsapparat er etablert og produktene anerkjent vil angrepet kunne fortsette inn i kjernen av vårt produktutvalg.

Vi har beskyttet våre grenser dårlig, og det skyldes at bedriftene ikke har spesialisert seg. Jeg tror vi må skynde oss i arbeidet med å skjøtte vårt bi bedre hvis vi vil overleve.

B.-K:

Bratsberg, hvordan har publikum reagert over[ or dette salgssamarbeide som nu utvikler seg?

Bratsberg:

Publikum har reagert meget positivt på tiltaket, vi har ikke merket noen negative reaksjoner og spesielt navnekonkurransen har samlet en enorm interesse.

B.-K:

Det er vel naturlig til slutt å spørre hva skal «barnet-;> hete?

Bratsberg:

«Mesterbakeren» som vi lanserte først viste seg å være opptatt i firmaregisteret, så vi måtte se oss om etter et nytt navn. Vi er derfor like spent som alle andre.

SV. FL. 0

IKKE NOEN BAKERIBEDRIFT I VANLIG FORSTAND

Produksjonen blir sterkt automatisert, og det blir vesentlig kvinnelige an satte, forteller Berggren. Slik situasjonen i dag er importere s det kaker fra Sverige og Danmark i ferdigpakkede kartonger, og fra Danmark representerer denne importen ca. 50 millioner kroner årlig. Etter hvert som kakefabrikken på Sørumsand blir utvidet, regner Berggren med en betydelig eksport av ferdigpakkede kaker. Den Norske Kakefabrikk A-S er den første i sitt slag her i landet.

Kakefabrikken håper ellers på byggeløyve for oppføring av et bygg på ca. 2-3000 kvadratmeter, og tar sikte på å sette i gang fra våren.

12 MILLIONER KAKEENHETER

Ferdig utbygget regner Kakefabrikken med å kunne produsere 12 millioner kakeenheter pr. år, eller omlag en fjerdedel av det kvantum som i dag importeres fra Danmark og Sverige. Lokalene på Sørumsand er høvelige til formålet, og transportmessig ligger bedriften også gunstig til. Det er eget side sport for jernbanen til området, og det kan opplyses at Kakefabrikken ved full produksjon regner med å forbruke I0-12 tonn mel daglig, og også i forbindelse med den planlagte eksporten vil sidesporet få betydning troligvis. Den nye fabrikken og de mindre bedrifte'le i iokaiene etter Sørumsand Trevarefabrikk vil utvilsomt bety en god del arbeidsplasser for Søruminnbyggere, og selv om Kakefabrikken hovedsakelig vil få kvinnelig arbeidskraft, betyr det at en del pendlere kan slutte med de slitsomme reisene etter hvert som bedriften på Sørumsand kommer i full produksjon. D

TVERT/HOT/ FORSIKRING ER NØDVENDIG HVIS DU PI.ANLEGtiER FOR FREHTIDEN I

"Baki"-produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)

Forsikring er UNØDVENDIGUBEHAGELIGKJEDELIG/ ___....,,

* Verdien av eget arbeid har vi alle lett for å overvurdere. Andres arbeid blir of te vurdert for lavt. Særlig gjelder dette når vi foretar slike vurderinger i tankene, får vi tankene på papiret ser det annerledes ut. Kommer det til handling viser det seg at de fleste av oss undervurderer katostrof alt· egen innsats.

* Det snakkes om hva enere betyr for vårt samfunn Ofte har slike enere langt større økonomisk betydning for bedriftene og for landet, enn de resultater deres egen bedrift oppnår. Tilliten til dem og deres vurderinger er så stor at andre følger dem, uten at de selv er klar over det. En ide behøver derfor ikke bare være en ide.

* Den kjente finansmann Rolf Stenersen sa en gang at Halfdan Wilhelmsens død betød 500 millioner blanke før krigskroner i tap for landet Fordi Halfdan Wilhelmsen var tankskipenes far i Norge. Andre gjorde hva han hadde gjorttankskipene ble en fremtid for landet.

* Et overveldende eksempel -

Hva er vi egentlig verd?

VED DIREKTØR HARALD SMEDAL, LIVSFORSIKRINGS A/s NORSK SPARESELSKAP

javel. Men et eksempel som viser at selv om tanker ikke kan verdsettes i kroner - kan de bli verdier i de rette hender. Materiell vekst skyldes at ideer blir omsatt i handling.

På andre måter kan ideer og tanker gi øket verdi til produksjonsutstyret. En bedrift som blir godt ledet er ofte meget verd fordi det er en bestemt person som leder bedriften. Som regel er det tilfelle i håndverksbedrifter. Verdien av lederen «s mitter» simpelthen over på bedriften selv. Er ledelsens verdi høy , blir bedriften vurdert høyt. Er ledel sen ansett for å være mindre god, blir verdifastsettelsen av bedriften vesentlig lavere.

Dette forhold gir seg sjelden utslag når bedriftsledelsen snakker for-

sikring. Selvfølgelig blir objektive kriterier bedømt når det er spørsmål om bilene, bygningene, maskinene og råvarelagrene som skal forsikres. Men allerede når bedriften vurderer sin brannavbruddsforsikring foretar man en vurdering av fremtidig ledelse. Og som regel blir den da for lavt vurdert.

Men det som virkelig betyr noe er kvaliteten på arbeids-stokken og kvaliteten på lederen. På disse punkter er det at den glimrende bedrift s killer seg ut fra den alminnelig gode. Forsikringsmessig burde dette slå ut i ekstra gode pensjonsforsikringer, ekstra store livsforsikringer enten dette ordnes kollektivt for de ansatte eller de tegnes enkeltvis på lederne.

Ansvaret for bedriften som et livskraftig foretagende er ofte avhengig av at man har økonomi til å pensjonere når det trenges og til å ansette nye dyktige folk Dyktighet i hva? Det kan variere fra håndverksarbeid til markedsføring og ledelse, men da må bedriftene ha en forsikringsdekning so m ikke dreper økonomien når det må satses mest.

Tilfr edsstillende livs- og pen s jon sfor sik ringer er en absolutt nødvendighet i våre dager. Trygder skaper gode grunnlag , men gir ikke skikkelig beskyttelse til dem som leder bedriften.

Gang på gang ser man at nettopp den som har ledet bedriftene - eller deres familier - er de grupper som får den største økonomiske reduksjon om noe hender. Slike ting er ikke lett å snakke om, vi lilcer best å vente med de ubehagelige ting. Vi sier alle: «Æsj - det er så langt inn i fremtiden,» men «Fremtiden begynner i dag - akkurat NA!»

HARALD SMEDAL

HANOMAG HENSCHEL

er kvalitet med service bak. Spør en av våre kunder

2 av 999 varianter

F 20-35 senen:

Nyttelast: 1,1 t • l¾t • 1,9t

lnnv. høyde: 1,61 - 1,80 m

Varerom: fra 7, 1 - 10 m3

Vareromlengde: 2,70 - 3,30 m

Motor: 60 HK bensin ··-

65 HK diesel

Forhjulsdrift

HANOMAG•HENSCHEL

GARANTI:

50 000 km for kjøretøyet 100 000 km. for motoren Gyldlg 12 måneder fra registreringsdatoen

F 46-SS KA serien:

Nyttelast: ca. 2,2 t • 2, 9 t

Motor: 94 HK diesel, 4 syl.

Hjulavstand: 3,50 m

Varerom: 12,0 • 13,0 m3

Takhøyde: 1,75 • 1,9 m innv.

SERVICE OG TEKNISK VEDLIKEHOLD SATT I SYSTEM

IMPORTØRER:----

Rogaland Auto A/5, Telefon: 37 500, 4000 Stavanger.

Norsk Varebil Import A/S, Telefon: 67 51 12, Ensjøvn. 16, Oslo.

FORHANDLERE:

Alta: A/S Rudolf Bjørkli

Askim: Indre Østfold Karosseri

Arendal: Jeppesen & Co. A/S

Bergen: A/S Skjelbred & Co.

Bodø: Skjelstad & Co.

Drammen: Centralgaragen A/S

Florø : Standal

Fredrikstad: Rally Bilverksted

Gjøvik: Rimes Auto

Gudbrandsdalen : Ø. Hernæs & Co. A/S

Harpefoss

Halden : KW-Motor A/S

Hamar: M. Ødegaard A/S

Harstad: Nord-Norsk Diesel A/S

Haugesund: Jacobsen's Auto-Verksted

Hønefoss: Høsveis A/S

Kirkenes : A / S Rudolf Bjørkli

Kløfta: Dan Holm & Co.

Kristiansand S : J. J. Jernes

Lakselv: A / S Rudolf Bjørkli

Larvik : Hovland Auto A/S

Lillehammer: Autocenteret

Mandal : Vestnes Auto A/S

Mo I Rana: Grundnes Auto

Molde: Jørgen Lange

Mosjøen: Solheim Karouerl• verksted A/ S ·

Moss: Rolf Johansen Auto A/S

Namsos: Hans Evensen

Narvik : Nord-Norsk Diesel A/S

Oslo: Søgaard Auto A/S

Oslo: lglebæk A/S

Sandefjord: Bilforretningen A/ S

Sandnes: Autoco A/S

Skarnes: Ivar Schøyen

Skien: Haugerød & Nilsen A/S

Strømmen : Henning G. Jensen A/S

Tromsø : Tromsø Diesel A/S

Trondheim: Bilcentrum A/S

Tønsberg : Vestfold Auto A/S

Ålesund : Rørstad & Sønn

NOK ET BERGENSBAKERI I EKSPANSJON!!

BERGEN

Like etter krigen var det omkring 30 bakerier i Bergensområdet, små enheter som hadde sitt særpreg og sine delikate spesialiteter, i dag er det bare syv igien.

Noen av dem som har overlevd i den harde konkurransen og monopoliseringen ekspanderer imidlertid videre. NS Jørgen sen, so m den nestst ørste produsent av bakervarer på Ber genshalvøen, med en årsomsetning på seks millioner kroner og 60 ansatte, flyttet nylig ut av sentrum og inn i nye og topp moderne produksion slokaler på Ulset i Asane.

Det nye bygget dekker 1900 kvadratmeter, og be står av produksionshall, kantine, garderober, kontorer og fire leil igheter for ansatte i bedriften.

Ba keriet har inn t il nå vært I en 1nnkiøringsperiode, men med full produksionskapasitet le veres daglig

30.000 bakervarer med stort og småt t. Allerede nå er imidlertid etterspørselen større e nn det man med full produksionskapasitet er i stand til å le ver e, og bedr ifte n har planer om å utvide det nye bakeriet ytterligere.

- De bedriftene som har klart seg i denne bransjen er de som har maktet å holde orden på økonomien, sier d isp onent Jacob Jørgensen til « B.T. »

- De ssuten er det et spørs mål om fantasi og evne til å finne fram til produkter som folk liker og kiøper. Vi har satset på å tilfredsstille alle behov innen vårt felt, og har derfor ikke lagt opp en spesialiser t produksion Men enkelte produkter er vi alene om å le vere, som flettebrød, horn, dansk rugbrød og kimbrød.

- Og monopoliseringen innen bakerisektoren har ikke skapt avsetningsvanske r?

- ikke for oss. Vi le verer til egne

utsalg i byen, og t il de fleste suo e rmarkeder. I alt 50 forretninger se lger våre varer , og etterspørselen er så stor at vi har planer om å utvide produksjonska pa si teten.

- Vil forholdene innen en større europeisk markedsdannelse innvirke på norske bakeriers konkurranseevne?

- Vi regner med at Norge går med i EF, og at dette vi l medføre øk t konkurranse. Opplegget i vår bedrift er imidler tid så effektivt at vi regner med at prisme ssi g skal ingen bedrifter kunne skape problemer for oss. Et annet forhold er at dette er et lavtlønnsfag, noe som etter min mening både er urimelig og gjør det vanskelig for bakerier å kunne konkurrere om arbeidskraften. På lengre sikt er det av stor bet ydning for oss at vi bl ir i stand t il å lønne vår arbeidskraft skikkelig, sier disponent J acob Jørgen se n D

RØROS OG TYNSET KAN ØDELEGGE PLANENE FOR ET GOMAN-BAKERI

OGSÅ OS HAR STERKE KORT PÅ HÅNDEN I STEDSVALGSVURDERINGEN

RØROS

Rørocs Sam virke lig ønsker ikke å være med på NKL 's planer om å bygge et Goman-bakeri for hele distriktet fra Alvdal i sør til Holtålen i nord der som ikke dette bakeriet bl ir lagt i Røros. Den samme steile holdningen har visstnok og så Sa mvi rkelage t på Tynset inntatt. Dermed kan man oppleve at det ikke bl ir noe av dette bakerisamarbeidet på grunn av innby rde s stri d om hvor det skai ligge, melder « Fiell-Ljom».

Det v ar ordføre r Lars Solbu som kom med opplysningene om de to samvirkelagenes ho!dn! ng til dette sema:-bcidct på kommunestyremøtet i Tolga-Os nylig.Og så Tolga-Os har vært i kontakt med repre se ntant er fra NKL for å få bakeriet lagt til Os, og ordføreren skulle arbeid e videre med d ette spørsmåle t.

Sa ken b le reist på slutten a v kommunestyremøtet av Jon Fjerdingsgjel ten som mente at de 20 a rbeidsplassene d ette representerte ville få uvurderli g stor betydning for kommunen. Os ligger des suten

sentralt til både geografisk og komm u nik asjonsmessig i denne sammenheng. Han hensti lt e til ordføreren å arbeide for at kommunen kom sterkere inn i bildet.

Steinar Simensen mente Røros og Tynsets holdn i ng vitnet om lit en solidaritetsfølelse i og med at Samvirkelagene der ikke var villig til å st ill e seg på side med d e små kommunene. Dessuten ville det elter hans mening bli billigere å bygge bak eriet i O s. For befraktn inge n kreves d e t nemlig at jernbanen har et si despor, n oe Os stasjo n har fra før. I Os ligger tomtearealene klare, her har man n ok å ta a v. Sterke ar<JUmrnter for Tolga-Os ligger o gså i at kommunen ligger midt imellom Alvdal og H oltålen, mente Simensen.

O gså andre representanter som hadde ordet, mente Os hadde gode kort på hånd en både når det gjelder tomt eareale r og geografisk be liggenhe t. Kan skje kan også Tol ga-Os bli lansert som et kompromiss mellom Ty nset oq Røros.

Ba kgru nnen · for planene for et fellesba keri for dette distriktet er som kjent at flere små bakerier har v an skelighete r med brødforsyningen, og at mindre bakerier er ulønnsomme o g u rasjonelle i drift

bakeri som går med overskudd sa mtidig so m ut styre t er forhold svis nytt . Br ødfo rsyn inge n er tilfred ss t illende med den nåværende ordning, mens den vil bli vanskelig dersom brødet ska l frakte s fra Tyn set.

- Dette danner bakgrunnen for Sam virkelagets holdning til de tankene som har væ rt fremmet fra NKL om å danne et G oman-bakeri for hele di strik tet, sier di sponen t Kr is tian Dahle som en kommentar t il « Fje llLiom »s oppslag om at Røros og Tynset kan ødelegge planene for et G oman-bakeri for distriktet.

FOR RØROS S-LAG

BRØDFORSYNINGEN TILFREDSSTILLENDE

- Røros Sam virkelag har i dag et

- Men noen planer er enda ikke behandlet. Det eneste som er skjedd er at tanken om et fellesbakeri er blitt reist, og at bakerikon sule nt Rud Han se n i NKL har væ rt her i distriktet og undersøkt mul igheten e, understrek er Dahle. D

REN HOLDSPROBLEME R?

Det å vaske er en kjedelig jobb - med den gamle metoden. Med Euroclean-systemet reduserer De arbeidstiden vesentl i g, og jobben blir faktisk trivelig. En annen side av saken er at høytrykksrengjøring med de rette kjemikalier gjør det renere enn noen annen metode.

God hygiene gjør arbeidsplassen trivelig. Euroclean-systemet har en rekke anvendelsesområder foruten lokaler og maskiner. Den egner seg f eks. glimrende til bilvask. Lyst til å vite mer om Euroclean-systemet? Send inn kupongen eller ring oss i dag.

Jeg ønsker å vite mer om Euroclean -metoden for renhold Navn

Problemet med sen og tidkrevende manuell rengjør ing av kjøreler kan ha alvorlige sk adevirkninger på produk sjons ha st ig heten i ba keri er, kond it ori er og næringsmiddelfabr ikker

En automatisk vaskemaskin vil ikke bare løs e dette problem, men og så re sul tere i en høy ere hygienestandard Slik e vaskemaskiner, kons truert av ru stfritt stål, utstyrt for oppvarming ved hjelp av damp, elektri si tet eller ga ss , kan bygges slik at de imøtekommer bru ke rnes spesielle beho v.

Va skemaskiner av denne standard er på markedet i Norge og de er kon struert slik at de vasker , sky ller og steriliserer en lang rekke gjenstander som f.eks. bakker og brett av tre , me t all eller plast, stekeplater, kakeformer, piskek jeler og andre kjøreler

En engelsk « Rack Wa sher» er konstruert spesielt fo r å vaske større gjenstander så som f.ek s. kjølestativer, st ikk er, vo gner og store kjøreler. Ved h jelp a v et spesielt stativ kan man ogå i sa mme ma ski n vaske avfall sdunker , bakker, brett og stekeplater. Va ske t iden kan innst il les fra 0-10 min. ved hjelp av innebygget automat ik k. I lø pet a v denne t iden bl ir det som sk al vaskes , utsatt for en kraftig høytrykksspyling med varm vaskem iddelopplø s ning fra roterende spylearmer som er pla ss ert på hver side av ma skinen og som roterer hver

sin vei. Deretter følger en kort pa use for at vaskevannet sk al renne av og endelig en sluttspyling med rent vann direkte fra varmt vann s ledn ingen

En «Rotary Jet» vaskemaskin er kon struert av rustfritt stål og er beregnet på vask , skylling og steriliserin g av beholdere, p iskekj eler, kakeformer, gryte r, visper og kjørele r Denne ma skinen er kon struert spesielt for mindre og middels store bakerier og s parer både tid og arbe idskraft i forbindelse med hygienisk opp vask a v alle kjøreler som brukes i konditoriet. Også i denne ma skin foregår vaskingen ved hjelp av roterende spylearmer som er plasert over og under det som skal vaske s, og s pylearmene roterer hver sin vei. Maskinens pumpe leverer vaskevann med høyt trykk og vaskeeffek t en er frapperende. Vas ke og skylletiden kontrolleres ve d hje lp av innebygget automatikk.

For større bakerier leveres nå gjennomgaende tunnelma sk iner med tran s portbånd og di sse kan le ve res med 3-4 seksjoner f eks. vask, s kylling, sterilisering og tørking Di ss e helautomati s ke maskiner har kapasiteter fra I00-2000 ka ss er, eller fra 500-5000 former pr. time.

F INN KOPPER U D 0

Storms chem Laboratorium NS kan nu se tilbake på 75 års virke Nu værende ledere er Alf og Kaare Storm, som er tredje generasjon i fabrikkens hi storie.

Bedriften beskjeftiger i dag 25 personer og e r representert med egne agenter i de fleste fylker. Den viktigste del av produks jon en er citru skonsentrater, essenser og råstoffer til bryggerier, min eralvann- og næringsmiddelfabrikker, farmasier og ko ndi t orier.

I de senere år har firmaet også sa t set sterkt på det svenske marked. For å følge med i den st erke utvikling, har fab rik ken ins tallert et prøvebakeri og har kontinuerlig forskning i samarbeide med Sentra linstitutt for Indu striell For sk ning Jubileet i begynnelsen av mars, ble markert med en festbankett for medarbeiderne.

Men ikke i hvilken som helst papp. Nei, her er bare det beste godt nok: Mini-Papp!

Norges Makrellag S/L pakker og fryser makrellen i egne fryseformer av plast. Deretter pakkes den over i de langt rime~igere (men mer enn sterke nok!) Mini-Papp-kasser. Dermed er makrellen vel bevart i standsmessig emballasje på sin videre ferd.

Send bud på våre spesialister. De kan hele emballasjesektoren. For vi er gjerne først med nyhetene. Som vi var det med Mini-Papp.

Dillin gøe n

Øvre Gauldal og Nord-Østerdøl

alvorlige ord under festbanketten forleden. Fullt referat var å lese i forrige nr. av «B-K».

TRONDHEIM

Trondheims Baker- og Konditorlaug holdt sitt Hovedlaugsmøte den 15. februar 1972 i Britannia Hotell. Oldermann ønsket velkommen hvoretter beretning om laugsåret 1971 og regnskap ble opplest og vedtatt.

Styret har for den kommende periode, følgende sammensetning:

Oldermann Karl Lein

Nestoldermann Roar Helgesen

Bisittere Alex Petersen

Eiyolf Erichsen

Kaare Sand

Som varamenn for bisittere, ble valgt:

Oscar Evien Ørvar Helgesen.

Av beretningen for laugsåret 1971, fremgår det at det er IO bedriftsmedlemmer og 9 passive medlemmer i lauget. I løpet av året har det vært holdt 6 medlemsmøter.

Av saker som spesielt har opptatt medlemmene kan nevnes prisene på næringens råvarer som i 1971 viste sterk stigning til tross for prisstopp Særlig prisene på fettstoffer og sukr • I I I A • r, 1 I Kef v1sre ,rerK oppgang. rwg1ner r11 stat og kommune har også vist sterk stigning.

Lønningene til medlemmenes ansatte har også i løpet av 1971 steget sterkt og det har vært dårlig sammenheng mellom denne stigning og den prisøkning som næringens varer

fikk som kompensasion. Tilgangen på faglært arbeidskraft har også vært dårlig, og det er tydelig at fagene avgir arbeidskraft til andre yrker med bedre lønn og fridagsordning. Meget få unge søker fagene som lærlinger. For bedriftene i Trondheim Bakerog Konditorlaug må året 1971 karakteriseres som et mindre bra økonomisk år. Konkurransen fra danske og svenske billigvarer er også sterkt merkbar for visse vareslags vedkommende.

ROGALAND

Den 2. februar 1972 holdt sammenslutningen av Baker- og Konditorbedrifter i Rogaland sitt årsmøte i Håndverkeren i Stavanger. Tilstede var I 7 medlemmer, sekretæren advokat T. Våland og direktør Svein Flesland fra Landsforeningen. Arsmelding og regnskap for 1971 ble lagt frem og godkjent. For kommende periode fikk styret følgende sammensetning:

Bakermester Aifred Fredriksen, Stavanger, (formann)

Bakermester Arne Vinie Lindås, Haugesund, (styremedlem)

Bakermester Kolbiørn Kolbein Kolbeinsen, Kopervik (styremedl.)

Bakermester Thw. Tengs, Egersund, (styremedlem)

Landsforeningens direktør var invitert til Hovedlaugsmøtet, og han ga en orientering om det forslag til endringer i bakerloven som er sendt medlemmene til avstemning. Forskiellige problemer i forbindelse med det nye forslag bl.a. lørdagsfriordningen ble diskutert.

Etter Hovedlaugsmøtet var medlemmene med fruer innbudt til middag og hyggelig samvær.

Sv. Fl.

Bakermester Ottar Johannesen, Sandnes, (styremedlem)

Bakermester Ingolf Asland, Stavanger, (styremedlem)

Som varamenn ble valgt: Konditormester Harald Romsøe, Stavanger

Bakermester Ivar Lae, Norheim, Haugesund

Bakermester Trygve Thorsen, Skudesnes

Bakermester Einar Eidsvåg, Sauda Konditormester Tore Warland, Stavanger.

Etter valgene fikk direktør Svein Flesland ordet, og han ga en orientering om en rekke av de saker som Landsforeningen arbeider med. Han Forts. side 142

Bakermestere og svenner med fruer i Øvre Gauldal- og Nord Østerdal-lauget lytter til formannen i BKLF, bakermester Bjarne Landvik's

Thor Dahl transportkasser

Art.

Utvendia mål (kasse) nr. Lengde Bredde

180- 7 630mm 420mm

180-11 600mm 400mm

180-12 400mm 300mm

180-14 600mm 400mm

180- 4 420mm 320mm

180- 5 420mm 320mm

180- 6 420mm 320mm 204 740mm 440mm

TO-kassene fåes I 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av Industriens og handelens behov og krav.

TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra +40°C til +100°c. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.

Hvit

Hvit eller lysegrå

Hvit

Hvit

Agenter: Trondheim: E Hørgård, Tlf. (075) 20 088 Tromsø : Vega Nord, tlf (083) 81 800

Tlf. (033) 78 293 - Telex : Oslo 18 777 • Tlgr adr.: Thoren - 3201 Sandefjord

TREDJE GENERASJOI

HOS HJALMAR A.

Det er vel ingen innenfor Bak erog konditorbransjen i Norge som ikke kjenner firma Hjalm ar A. Amundsen A/S.

Her er f irmaets kor tf a ttede vita: 16. desember 190 I ble firmaet sta rtet av H jalmar A. Amundsen som da

I generasjon Hjalmar A. Amundsen.

bare var 21 år gammel. I 1910 kjøpte han Kongensgate I0 og i 1916 Ake~ sgaten I , hvor firmaet fremdele s holdt t il, ut mars måned i år.

Den Nor s ke Sukatfabrikk A/S ble opprettet i 1926 so m datterselskap og Lofotgaten 2 ble kiøpt i 1927. Der. Norske Sukatfabrikk NS holder t il i d iss e lokalen e I 19 36 døde grosserer Hjalmar A. Amund sen , og forretningene ble da fortsatt av hans enke, fru Dagny Amund sen samm en med sønnen E;nar H j. Amun dsen, som d øde 4 år sene re i 1940

I 1949 ble f irmae t Hja lmar A. Amundsen registrert som famil :ea ksj eselskap med fru Dagn y Amundsen som st yre ts formann, og st yremedlemme r fru El se Amund;en, fru Li v Buhr ing -Ander sen og hr. Birge r Buh ring -Ander sen.

Fra 1956 overtar svige rsønnen tannlege Birger Buhr ing -Andersen ,om sty ret s formann og b l:r daglig leder av f ir maene. Fru Dagny Amundsen døde i 1958.

I begynnelsen av 1960 kom B·rger Buhring-Andersen jr. litt etter l:tt inn i bedr iftene, han er født I/ 2 -1 940, er gift og har to barn.

Birger Buhring-Andersen jr. har re ala rt iu m, befalskole og juridisk embetsek sa men. Han ble utnevnt til avdelingssjef i 1967, kontorsjef i 1969 og d is ponent fra I/ 1- 1972 og

B Buhr ing -Andersen, d i rektør.

B Buhring-Ander se n jr. , d isponent.

SALGSAVDELINGEN: BOKHOLDERI ET: VERKSTEDET:

Tor H o rn i. salgssjef.

Ein ar Bak kehaug, a ss. sal gs jef.

leverer alt i : Baker i- og kondi t orimaski ne r, ov ner, rå vare r, bek!e d ni ng, kjøli ng / frysing, in vent ar (stoler, di sker, m.v. be lysning. pane li ng, dekorasio nsutsiyr, kafeter ia utstyr).

Avdelingen omfatter 10 pe rsoner som d rive r aktivt sa lg, kons ulentvirksomhet og dem ons tra sjo nsvirksom het.

Le if Fr os t ung, avdel ing ssj ef.

Øk ono mi og regnskap. Denne avde ling te ll er 5 persone r.

overtar fra denne dato som dagl ig leder av firmaene Hj almar A. Amundsen A/S og Den Norske Sukatfabrik A/S.

H ans far fortsetter som d irektør i firmaet og som formann i styrene og sitter fortsatt sa mmen med fru

Fru Dagny Amundsen

Li v Buhr ing-Ander se n med aksjemajorit eten.

Firm aets organisa sjons plan ser 1 dag s lik ut:

Odd Lund, servicesjef. Jan Iversen, ve rksmester.

Ser vice på nye og br ukte maskiner, samt a ll e forme r fo r rep a rasjon og ombygningsarbeider i bakerier og ko nditorier, ka feteriaer, når d et g je lder maskiner, kjø le- og fryseutstyr samt a ll snekkervirksom he t.

A vd e li ngen omfatter 8 per sone r.

LAGERET:

Rolf Wi lhelmsen , lag ersje f. Arne Lie, ass. lag ersjef Arne Ra msøy, kjøresjef.

A vdelingen har det ful le an• svar for at alle typer va rer er til stede til enhver tid, samt ra skes t mu ii g ekspedering a v a lle best il inger.

Avde lingen omf att er 9 persone r.

OVERTAR RORET AUNDSEN A/5

Hjalmar A. Amundsen A / S sysse lse tter i dag 26 per son er, ekskl. det personell som er ansatt i Iversens trallefabrikk og som har et meget nært samarbeid med Hjalmar A. Amundsen A/S.

Ovennevnte organisasjon er blitt uviklet i løpet av årene 1970-1971 og fra 1/ 1- 1972 kan en si at organisasjo nen er fullt utbygget, firmaet er spent på å se hvordan dette «fullt service»-opplegg kommer til å virke. Systemet er lagt opp så flek sibelt at ethvert skikt i bedriften overdekker en eller flere av sine kolleger, derved mener firmaet å ha sikret at kundene til enhver tid skal få fullverdig se rv ice.

Fra april er firmaet flyttet inn i nyinnredet bygg i Lofotgaten 2 som ble innk jøp t i 1927. Her har man t il disposisjon I 0 000 m3, fordelt på 4 etasjer. Det regnes med a t året 1972 vil gå med før man er helt ferdig etablert i det nye forretningsbygg.

I Lofotgaten 2 bl ir alt lagt opp

etter de mest moderne prinsipper. I første etasje finner vi lager og ekspedisjon, her er det rikelig med kjørerampe r, trucker og paller blir benyttet i a ll ekspedisjons- og lagerarbeide. Bygningens forskjellige vareheiser rommer bl. a. truck med full var ela st

I annen eta sje bl ir kontor og administra sjo n pla sse rt samt ytterligere lager. Tred je etasje blir lager samt kjølerom. H ele undereta s jen vil bli besla gslagt av Den Nor sk e Sukatfabrikk A/S til fortsatt produksjon og virksomhet.

I bakb yg ninger bl ir det fortsatt serviceverksted sam t d iv er se lager

Hjalmar A. Amundsen A/ S love r hurtigere og bedre service med denne nyetablering. Med gården ferdig utbygget kan 5 store lastebiler og en tra iler eksped eres ved rampe samtidig.

Firm ae t vil også når bygget i Lofotgaten 2 er fullt utbygget kunne presentere et konferanse- og demonstrasjonsrom hvo r kunder og andre kan få demonstrert firmaets var er på en hyggelig og innbydende måte. Baker- og konditormestrene kan i den nærmeste fremtid vente seg en ny var e katalog som vil være meget prakti sk lagt opp. Br ansjen:; utøvere kan også regne med en mere akt :v informasjonsvi r ksomhet om nye t ing på området

H ja lmar A. Amundsens motto for sin drift har alltid vær t å kunne skaffe kundene overhodet alt som treng s med unntak av mel.

Firmaets filo sof i kan kort karakteris e res slik:

En person er interessert i å starte eller ombygge sitt bakeri, konditori, kafeteria osv. Etter kundens ønsker vedrørende produk sj on, sa lg osv. vil firmaets konsulenter beregne større!-

sen av bakeriet. Selve råbygget blir satt opp av entreprenør, men med eventuell faglig bistand av firmaets konsulenter. Deretter leverer H jalmar A. Amundsen A / S alt i se lv de største ovnsanlegg, ra ske baner, alle tenkel ige spesialmaskiner og vanlige ma skiner, fyller råvarelageret med a ll e tenkelige produkter, unntatt mel, kler opp alle medarbeidere, leverer kjølerom, fry se rom, innreder ut sal g kamplett med disker, ma skiner, bord, stoler, bekledning a v vegger , bely sning OSV.

Fir ma ets nye cateri ngsavdeling dekker t ilsvarende områder for hotellkjøkken, restaurantkjøkken osv.

« Baker-Konditor» ønsker den nye ledel se i H jalmar A. Amundsen A/S velkomme n til ansvars full stilling for firmae t og baker- og konditorstanden i sin helhet. Firmaet ønskes også tillykke med nye lokaler og håper at det skal bli t il gjensidig glede og nytte for alle parter.

2. 9enerasjon Birger Buhrin9-Andersen .

3. generasjon Bir9er Buhrin9-Andersen jr.

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Trygve Kittelsen har overtatt som formann i Samvirkelaget i Kristiansand etter Helmer Jahnsen ved roret i I I år. Samvirkebakeriet kan i år feire sitt 35 års jubileum. Førstebaker Johnsen har vært ved bakeriet helt siden starten.

* Sverre Bjørken, Åsen, har søkt om d is pensa sj on fra bestemmelsene om anlegg av tilfluktsrom ved bygg in g av nytt bakeri. Levanger skolestyre har godkjent at Bjørken får di sp onere IO tilfluktsromplasser ved nybygg på Reithaug skole, og Le vang er bygningsråd har anbefalt at dispensasjon blir gitt under forutsetning av at det skaffes t il fredsstillende erklæring for bruk av tilfluktasrommet i Reithaug skole. Avstanden mellom de to byggene vi l bli ca. 90 m.

* Mølla bakeri i Harstad drøfter utv idelse ved bakeriet, opply se r disponent lngemann Lind.

- Vi har absolutt behov for utvidelse idet vi allerede har sprengt kapasiteten. Da vi startet i mai 1969 hadde vi ikke trodd at det skulle gå så fort, sier han.

- Vi kjøpte inn maskiner som skulle klare en viss omsetning - og den grensen nådde vi i løpet av 1971. Der som vi ikke skal stagnere, må vi altså utvide. Det er ovnkapasiteten som er sprengt, og dersom

vi beslutter å utvide, blir det ved å fordoble grunnflaten på en etasje med kjeller på vår nuværende tomt i Storgaten.

* Bakermester Odd Norman Gabrielsen, Iver Juelsgate, Drammen, fylte 50 år 11. mars. Han er utdannet i baker- og konditorfaget og har i nærmere 25 år vært prod uksjo nsleder i sin fars forretning. Fra 1969 er han ansatt som faglærer ved Oslo Yrkesskole, Baker- og Konditorlinjen. Gabrielsen har i flere år vært styremedlem i Drammen & Omegns Bakermesterforening

* En ny lefseproduksjon er i ferd med å bygges opp i Hov ved Gjøvik, nemlig i Brødrene Johannessens bakeri Det inn eha s av tre søndrelendinger, Magne, John og Thor Johanness e n, hvo rav den første er salgsmann, mens de to siste er utlærte bakere. De arbeidet bl.a. i Hallingdal i fire år innen de begynte i Berthas lefsebakeri hvor de virket i om lag 5 år. Så ble trangen til å forsøke noe for seg sjøl så sterk at de etablerte eget bakeri som nå holder til i to forskjellige hus i Hov sentrum

Som hjelp har brødrene sine respektive koner, Synn øv e, Gunhild og Åse - de to siste med erfaring fra Berthas bakeri, mens Synnøve tidligere drev med hjemmebakst i

flere år. Det var med andre ord ingen nybegynnere om satte i gang familiebedriften for ca. I år siden

* Det er en del røk -og vannskader i et bakeri som ligger ved Sjeberg stasjon, ved en brann ved 19tiden forleden. Brannvesenet kom raskt til stede og fikk begrenset ildens skader, men noe av inventaret ble ødelagt. Brannen ble oppdaget på et tidl ig tid sp unkt, men årsaken er ennu ukjent.

* Narvik Baker- og Konditorforening (LO) har nylig holdt årsmøte med godt fremmøte, ledet av formannen Arne Endr ese n. Ved v algene nektet formannen gjenvalg, og det nye styret ble: formann Helge Hattmann , nestformann Alf E. Millerjord (ny), kasserer Roger Nilsen, sekretær Harald Næss, styremedlem Arne Dahl Revisorer Tor A. Nilsen og Harald Kristoffersen.

* Oslo Baker- og Konditorlaug har holdt generalforsamling, og ved valget fikk styret følgende sammensetning: Oldermann, konditormester Tore Sigernes, bisittere: Konditormester Knut Østby, bakerog konditormester Haakon Hals , disponent Bjørn Bratsberg, bakermester Hans Hernæs, dr iftsleder Karl-Petter Nordby.

Hvor hygienen er av vital betydning

en nødvendighet I

Rotary Jet (ill.) er konstruert av rustfritt stål og vasker, skyller og steriliserer bakker og brett av tre, metall eller plast, stekeplater, gryter , piskekjeler og andre kjøreler. Vaske- og skylle-perioden kontrolleres automatisk ved hjelp av innebygget automatikk. Oliver Douglas Rack Washer er konstruert for å vaske kjølestativ for brød, stikker og større kjøreler. Vasketiden kan innstilles fra 0-10 min. og i løpet av denne tid foregår vaskingen ved hjelp av vaskemiddeloppløsning med høy temperatur som slynges inn mot midten av roterende store spylearmer som leverer oppløsningen med ekstra høyt trykk Derefter følger skylling med rent vann

Skriv efter brosjyrer til:

FINN KOPPERUD, Postboks 67, Bryn, Oslo 6 Telefon 679462

Fabrikk for vaske- og desinfeksjonsmidler for næringsmiddelindustrien.

IIB ALLMET, OLIVER DOUGLAS LTD.

GROUP Grangefield Works, Richardshaw Road, Pudsey LS 28 6 RZ, ENGLAND

- Godt bakverk krever riktig verktøy

MIKSEREN

Hurtigere bearbeiding gir større volum

Se maskinens nette form, studer dens verktøy.

Trinnløst gear.

Enkel å holde ren.

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.

Fo rt s. fra side 136

ROGALAND

kom bl. a. inn på den fremtid ige d isponering av reklamemidlene som Brødfakta har H rådighet, samarbeidet mellom NCI og STI ble omtalt og videre det nye samarbeide som er etablert med Norske Meieriers Salgssentral og som allerede har gitt seg utslag i billigere fløte.

Direktør Flesland kom og så inn på det arbeidet som er utført i forbindelse med bakerloven. I den samme

anledning ble de forestående tariffforhandl inger kommentert. De fleste av medle mmene hadde spørsmål og diskusjonsinnlegg i forbindelse med orienteringen.

Etter møtet ga A/ S Tau en middag for møtedelttakerne Den nyvalgte formann, bakermeter Alfred Fredriksen takket for maten og for den tillit medlemmene viste ham ved fo rmannsvalget Sv . Fl.

INDRE ØSTFOLD

Den 14 . februar 1972, holdt Indre Østfold Baker- og Konditormes t erlaug sitt årsmøte.

Formannen ønsket velkommen, hvoretter årsberetning og regnskap ble opplest og vedtatt.

Ved valgene f ikk styret denne sammensetning:

Bakermester Johan Gundersen, Trøgstad, (formann)

Bakermester Hans Pedersen, S pyd e berg, (styremedlem)

Bakermester Tor Torgersen, Mysen, (styremedlem)

Bakermester Arnhold Dahl, Rakkestad, (styremedlem)

Bakerme ster Walter Waglen, Askim , (styremedlem)

Etter at forskjellige laugssaker var behand let, fikk Landsforeningens for-

mann bakermester Bjarne Landvik som var invitert til møtet , ordet. Bake r mester Landvik ga en oversik t over de forskjellige viktige oppgaver som Landsforeningen i øyeblikket arbeider med. H an kom herunder inn på bl. a. Brødfakta, Norsk Cereal Institutt, garantifond for Baker- og konditormesterbransjen, felles innkjøpskontor for emballasje, bedriftenes regnskapsføring, m m.

Indre Østfold Baker- og Konditorme t erlaug var spesie lt interessert i Brødfakta-spørsmålet og dette ble vist stor oppmerksomhet.

Samtalen fortsa tt e unde r det ett erfølgende måltid, og det ble fra laugets medlemmer gitt uttrykk for den betydning d e t har å bli infor mert om det arbeide som gjøres fra Landsforen ingens side, for næringens utøvere. Sv. Fl.

DE STØRSTE KJEKSFABRIKKER I SAMARBEIDE

Fra I febr uar i år selge s det vesentlige av norsk kjeksproduksjon av en og samme salgsorganisasjon. Den dominerende kjeksprodusent A/S Sætre Kjeksfabrik og landets nest største kjeksfabrikk, Oslo Kjeksfabrik A/ S, har sluttet sine salgsorganisasjoner sammen til en. Begge bedri fters varer vil fort satt bli solgt under si ne respektive merker, men med felles salgsledelse og koordinering av aktivitetene.

NS Sæt re Kjeksfabrik bygget for få år siden et moderne og hen si ktsmessig fabrikkanlegg på Kolbotn like utenfor Oslo og sikret seg samtidig så stort tomteareal at de t er rik e lig plass til fremtidige utvidelser I og med den felles salgsorgan isasjon tar disse to norske bedrifte r opp utfordringen fra utenlandske konkurren t er på markedet, noe som vil bidra til fortsatt å sikre norske arbeidsplasse r. Med større markedsdannelser og øke t konkurranse fra utlandet for øyet, har A/S Sætre Kjeksfabrik og Oslo Kjeksfabrik A/S innledet et samarbeide som de to bedrifter har store forhåpninger til. Med et så bredt og variert utvalg innen kjeks som disse bedrifte r representerer, supplert med et stadig arbeide med produktutvikling , regner man med at norsk kjeksproduksjon vil styrke sin stilling ytterligere hos forbrukerne i tiden fremover.

NS Sætre Kjeks f ab rik kunne i I 'il I glede seg over rekordomsetning, såvel på hjemmemarkedet som på de viktigste eksportmarkeder.

større holdbarhet et mer del ikat utseende

OBS!

En hyggelig melding :

Skåret Sukat leveres nå til nye, lavere priser.

Skåret Sukat får De hos Deres grossistforbindelse .

VÅRT BRØDKORN

Norges klima og landets beliggenhet langt mot nord gjør det lite skikket for brødkorndyrking i større stil. Derfor dyrkes det i fredstid bare sm å mengder hvete og rug - hoved vekte n blir lagt på havre og bygg. Dette norske kornet nyttes i første rekke som kraftfor til husdyra og brødkornet blir i det vesentligste importert

Importen i 1971 var:

Hvete 270.300 tonn, rug 35.500 tonn - i alt 305.800 tonn.

Våre viktigste matkornleverandører dette året var: Australia 30 % , Sverige 28 % , Canada 25 % og USA. 17 % .

HVOR OFTE FÅR DU AJOURFØRTE REGNSKAP ...

STATUS

Sammen med driftsresultatet får en sta tu srapporten so m g ir en øyeblikkelig oversikt over likvide midler og gjeld.

REMITTERING / IN KASSA~

SJON

Sy stemet gir muligheter for au tomatisk utfylling av blanketter for remittering til levrandører og inkassasjon hos kunder.

HVA KOSTER OPPLEGGET?

Omkostningene i forbindelse med EDB-reg nskap vi l selvfølgel ig være avhengig av antall b ilag, konti og rapport er samt hvordan registreringen skal foregå.

For firmaer over en viss størrelse, ka ndet være aktuelt med egen registreringsmaskin Erfa ringsvis vil selve databehandl in gen koste fra kr. 250,- til kr. 500,-. Ved å oppgi detaljer om regnskapets omfang, kan nøyaktigere pris oppgis.

De andre alternativer er desentralisert registrering hos regionale regnskapsbyråer eller sentral bokføring f.eks. i forbindelse med bransjens landsforening.

I forbindelse med det første alternativ , kan det bli aktuelt med forskjellige avtaler med regnskapsbyrået. H vis en selv skriver på bilag sog kontonumme r og regnskapsbyrået bare registrerer bilagene, vil en pris på ca kr 1,- pr. bilag være realistisk O verlates de derimot til regnskapsbyrået uten at noen ting er foretatt, må en regn med bort imot den dobbel t e pris.

Vi tror det er korrekt å regne med la vere priser fra regnskapsbyrået hvis dette går over til EDB-reg nskap. Sl øyfing av manuelt behandlede kontokort, enklere regist rering s rutiner, mindre kontrollarbeide og automatiske resultatoversikter vil gi innsparing i arbeidstid. Den vesentlige fordel vil likevel ligge i langt mer omfattende og nøyaktige regn skapsrapport er til

OVERSKUDDSMATERIELL

I Akerselven gjennomgangsovn 11 m. Brukt kun 14 dager.

2 Rotafor tralleovner, dobb. med plater og traller, 3 år.

7 Werner & Pfleider eltegryter selges med eller uten maskin og tipp, passer til de moderne maskiner.

Kryddermøller, kakemaskin, piskemaskiner, traller etc.

Alt selges usedvanlig billig.

Henvendelse

Firma AUG. OLSEN-SVERRE BERG BAKERIER NS Teglverksgt. 2, Oslo 5 - Telefon (02) 38 18 18.

GJØR ET KUPP

Benier deigdeler, pris for ny kr. 23.000,-, selges for kr. 8.000,» rundvirker, » » » » 14.000,-, » » » 5 000,Hobart Piskemaskin 25 liter, to gryter og utstyr » 500,Kavringskjærer med båndsag . .

. >> 300,» » sirkelblad » 200,Leveres fritt til båt eller jernbane. Betalingsordning kan diskuteres.

G. GUNDERSEN

Postboks IOI , Oslo 7

Telefon 24 42 67

fastsatte tider og mens tallene enda er aktuelle.

FORDEL MED ET EGET

BKLF - ELLER BKSREGNSKAPSKONTOR

Det som er skrevet om registrer ing via regn skapsbyrå, vil stort sett også være aktuelt når det gjelder se ntral bokføring. I tillegg bør ordningen b y på slike fordeler at muligheten for opprettelse av et kon tor b ør overve ies.

Fordelene vi vil peke på er bl. a . maksimal utnyttelse av registreringsmaskin er og personell. Fe ilkildene ved kontering og registrering vil være minimale på grunn av at alle klienter ved regnskapskontoret har felles opplegg. O rdningen vil og så by på klare fordeler når det gjelder normtall og regnskapssammenligninger. Sist, men ikke minst vil en kunne oppnå praktiske og økonomiske fordeler i samarbeidet med EDB-sentralen

JENS RØED D

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik, 3670 Notodden. Tlf. 10'186 - privat 11 710.

Nestformann : Baker- og konditormester H1111kon Hals, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54.

I. styremedlem: Bakermester Hans S•rum, 3400 Lierbyen. Tlf. 84 65 80privat 84 69 13.

2. sty remedlem : Baker- og konditormesrer Chr. J•rgensen, Torvet , 4800 Arendal. Tlf. 23 283 - privat 22 516. 3. styremedlem : Bakermester Alfred D. Fredriksen, Normannsgt. 38, 4000 Stavanger. Tif. 21 J 12 - privat 29 361. I. varamann : Konditormester Thorleif Lillegaard, Dronningensgt. 26, 8000 Bod•. Tlf. 22 256 - privat 22 167. 2. varamann: Konditormester Tore Sigernes, Semsvn. 156, 1370 Asker. Tlf. 78 16 12 - privat 78 23 69.

Representantskapets ordf•rer: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf 67 55 86 - privat 67 55 86.

Representantskapets viseordfører : Konditormester Kjell Thoen , Prof. Smiths alle 48, 3000 Drammen Tlf. 83 63 93 - privat 83 63 93.

BKLF's sekretariat / Baker - Konditor: Direkt•r Svein Flesland, St. Olavsgt. 28 VII, Oslo I. Tif. 20 22 49 - 20 23 25.

Soelberg Trykk als · Oslo

(Jl{IC,JJB

HEL-MIX TIL KAKEBUNNER

OG RULADER.

Inneholder alle ingredienser, inkludert tørkede helegg, og skal bare tilsettes vann!

ORKIDE er blomsten blant alle blomster.

Navnet ORKIDE fikk vi registrert for mange år siden. I de senere år har vi lansert en lang rekke nye produkter med nye navn, men det er først dette hel-mix produkt vi har funnet verdig til denne dronningtittel, etter at produktet har vært gjennomprøvet både i vårt prøvebakeri og ute i en rekke bakeribedrifter gjennom lengre tid.

ORKIDE gir et 100 % vellykket ferdig produkt med en førsteklasses smak og til en meget rimelig pris !

ORKIDE gir stort volum, intet svinn, og innspart arbeidstid Kalkuler selv og sammenlign !

Be vår representant eller oss direkte om en gratis prøve av ORKIDE. Vår representant vil også forevise Dem en prøve av en ferdig bakt kakebunn eller rulade.

PRØV SELV ! VI ER OVERBEVIST OM AT DE VIL BLI BEHAGELIG OVERRASKET OVER DEN GODE KVALITET ! SPØR