GODT OG MENNESKELIG MED NOE MINDRE, MENER I HVERT FALL BAKERMESTER HAAKON HALS.
Hans nye Conditori PETIT FOUR på Valkyrie Plass vest i Oslo, er nettopp et godt bevis på dette!
Se reportasje på side 102.
Brødfakta arbeider med opplysningsvirksomhet og reklame rettet mot forbrukerne, og NCI retter sin virksomhet mot fagets utøvere - bakere og konditorer - for å hjelpe dis s e til å dr i ve sin forretning bedre De to in s titusjoners arbeidsområde griper s terkt inn i hverandre og bør s ee s i s ammenheng til beste for bransjene
For å fremme et helhet ss yn og for å rasjonali s ere arbeidet , har man fra 1. januar 1971 et felles Ar beidsutvalg for de t o institusjoner. De to institusjoner arbeider med hver sine budsjetter og regn s kaper, men har klart s kilte form å l. Felle s Arbeidsutvalg vil sikre at det arbeide som gjøre s innen for den ene s ektor koordinere s med arbeidet i den annen Dette vil bli av s tor fordel for begg e de to institusjoner
Vi ønsker det nye Arbeidsutvalg velkommen og h å p e r p å fortsatt oppslutning fra samtlige landet s bakeri- og konditoriv irksomheter som før
Knut
Direkt ø r Helge L'Orsa Oslo - Norsk Mølleforening
Bakerme s ter Bjarne Landvik No :c dden - B. K. L . F .
Direkt ø r Harald Ander s en Vaksdal Mølle A / S , Bergen Norsk M ø lleforening
Direkt ø r Svein Flesland Osl o - B. K. L. F
Bakermester Per Samson Osl o B K. L. F
Disponent
Eggen Fritzøe M ø ller , Larvik Norsk M ø lleforening
Direkt ø r Per Agnalt O s lo - NCI / Br ø dfakta
Denne omslagsside er stillet til disposis j on for N.C.I. av Norsk Mølleforening ved Bjølsen A/S , Aktieselskabet Chr istiansands Møller , Fritzøe Møller , A/ S H æggernæs Val se møll e, Peter Larsen & Co. A/ S, Lysa ker Mø ll e 1/ S, Moss Aktiemøller, I. C Piene & Søn A/ S , Skien s Aktiemølle, Aks 1eselskapet Tou, A/ S Vaksdal Mølle -
ROTOR»
TRALLEOVNEN
MED DE STORE FORDELER!
Tralleovn er ingen ny ovnstype. I de siste 8 år har Werner & Pfleidererer markedsført tralleovner for forskjellige formål og en slik ble bl. a . også allerede vist på !BA-utstillingen i Dortmund i 1964.
Som en videreutvikling av disse oppsto
ROTOR
i sin nåværende utførelse
Etter flere års utviklings- og prøvearbeide ved fabrikken er WP~tralleovn type ROTOR til kundenes fulle tilfredshet også i drift i Norge.
Forhør Dem hl. a. hos Bakerm. W. Brekke, Sandvika som i lengre tid har hatt 2 stk ROTOR i drift for alle slag bakverk.
Werner & Pfleiderer Norsk A/5
Karl Staaffs vei 2, Oslo 6, Tlf.
baker • konditor
Nr. 4 - April 1971 - 70 drgang
Organ for
Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør og ansvarlig utgiver
Svein Fl es land
Redaksjonssekretær
Paul de Glasenapp jr.
Redaksjon, abonnement og annonser
St. Olavs gt. 28 VII , Os lo 1
Tlf. 20 23 25, 20 22 49
Postgiro 1 25 29
R e dakt ø r e n priv a t:
Tlf. 53 93 37
Abonn e m e nt kr 60,- pr. d r fritt til se ndt.
Opplag : 1900 e k s
Annonsepriser
½ side kr. 660 -
½ « « 360 -
½ « « 300.-
¼ « « 240.-
¼ « « 125.-
Klisje etter regning
Farver, bilag etc. pd forespørsel
I DETTE NUMMER LESER VI : Side
Departem e ntet g ir meierie n e medh o ld! 100
Slu t t p å g am melt br ød i H a rs t ad 100
Kn o ppskytin g h os A H anse ns
Bake ri A JS 102
Aktpågiv e nhe t m o t rekl a m eutgli dnin ge r I 09
Ut g ifte ne t il ma t s ynk e r 111
S is te n ytt fra « T e kn ologe n » . . . . . . 11 2
Innh o lds f o rteg n els e 1970 midtsid e n e
Du ell I 18
D et e r ikk e pe nt 123
Tr e a v f all k a n b li m at ! 127
+en mengde gode og informerende annonser fra. velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bla.det!!
FREMTIDEN - MÅLET ....
I «Baker-Konditor» nr. 3 / 71 skrev jeg om behovet for «løypeplan» . Før løypeplanen kan legges må målet fastsettes og hva kan målet være.
Målet kan være at bedriften om 5 år skal ha øket sin omsetning med 50 %· Kanskje er målet at bedriften om 5 år skal bygge ny produksjonsbygning. Det kan også være et mål at bedriftens produksjonsutstyr skal skiftes ut med nye maskiner. Målsetningen vil variere fra firma til firma.
For en bedrift kan det være et mål at driftsopplegget skal rasjonaliseres i løpet av kommende 5 års periode eller at produksjonsopplegget skal greie seg med mindre arbeidshjelp og likevel gi øket produksjon.
En form for mål kan være at firmaet konsentrerer sin produksjon om færre produkter.
Først når vi vet dette kan det legges en plan for hvordan en skal nå dit.
Svein Flesland.
STRIDEN OM USALTET SMØR: DEPARTEMENTET GIR MEIE
Vi går til prisrådsak, sier formannen i BKLF, bakermester Landvik.
Like før jul besluttet norske meierier å nekte salg av usaltet smør til bakere og konditorer som bruker denne varen til å lage krem. Byråsjef Hans Simonsen i Landbruksdepartementet opplyser at meierifolket har fått departementets medhold. Det vil si at man går tilbake til de bestemmelser som gjaldt til våren 1969 og som forsøksvis ble opphevet. Usaltet smør skal stort sett gå til sykehus og til privatpersoner som har behov for det. Dessuten fortsatt til iskrem-fabrikasjonen.
SLUTT PÅ GAMMELT BRØD
- Betyr dette at dere gir opp å gå til den bebudede prisrådsak mot meieriene? spør « Arbe iderbladet» formann Landvik i B.K .F"
- Vi er klar over at det er mye landbrukspolitikk med i spillet her, og hadde usaltet smør utelukkende bl itt gitt til sykehus og privatpersoner ville det stilt seg annerledes. Men det virker mildest talt noe søk t å nekte oss denne varen, når den blir tillatt i iskremprodu s jonen. Det er nærliggende å tro at det simpelthen skyldes at det er meieriene som står for mesteparten av iskrem produk sjonen her i landet.
Stadig flere i vårt fag har nå skaffet seg tekn isk utstyr - man kan kalle det avanserte «jernk uer » - som gjør det mulig å lage fullverdig krem av usaltet me ierismør, og det faller b illigere enn å bruke kremfløte. Dette betyr derfor mye for oss, og i neste omgang for forbrukerne. Det bl i r et spørs mål om priser, sie r bakermester Land vik, som og så finner henvisningen til bestemmelsenr som gjaldt før våren 1969 overraskende. - Jeg har brukt usaltet s mør til krem i flere år og har ikke møtt vanskeligheter med kjøp før nå
- Det er hovedsakelig av kontroll-
HARSTAD-BAKER
Problemet med å få bakervarer til å holde seg over lengere tid synes nu å være løst av Har stad-bakerme steren Ivan Andrea ss en Han vil i nær fremtid søke patentbeskyttelse på resepten, opplyser formannen i Nord-
PATENT PÅ OPPSI
Norges Baker- og Konditor isa mme nsl utning , bakermester Ro lf Holm, Tromsø. Det er ikke mindre enn imponerende det bakerme ster Andre assen har funnet frem t il. Ba kverke t holder samme konsistens som « gårsdag s» -bak verk et, selv om det ligger lagret fire-fem uker
Jeg har selv hatt anledning til å prøve bak ve rkene og ble regelrett «l urt » !
- Jeg fikk meg forelagt prøve av bakverk som jeg med mange års erfar ing ville ha anslått til å væ re i høyden tre dager gammelt, mens det i virkeligheten hadde ligget fra 22. februar til 9 mars, si er Holm , som ikke kan legge skjul på sin begeistring. Det er rett og slett imponerende det Andreas sen er kommet frem til.
- Det si er seg selv at det alltid har vært ba kernes ønsk e å kunne få brødvarer til å holde seg ferske over lengere tid, men at dette har vis t seg å by på mange og store vanskeligheter, når man vil unngå å ta ; bruk kjemikalier.
- Re sep ten og behandlingen av deigen er foreløpig bakermester Andreassense hemmelighet, og jeg har anbefalt ham å ta ut patentbeskyttel se , slik at han også kan få utbytte av sitt eksperiment.
BRA MOT UTLENDINGENE
Det er ikke bare brød varene som holder seg ferske i plastfilmen so m det blir pakket inn i, men og så formkaker og andre bakervarer holder seg ferske over lang tid, når Andrea ssens resept og behandling nyttes. Det
ENE MEDHOLD,
messige grunner vi nå er gått tilbake til bestemmelsen som gjaldt inntil mars 1969, sier b yråsjef Hans Simonsen, og viser til jordbruksavtalen og til de subsidiene som gjør smør billigere enn fløte.
FLØTESALGET NED
Da bestemmelsene om salg av usaltet smør ble tatt ut i 1969, var det fordi man ønsket større frihet på salgssektoren. Men fløtesalget betyr mye for bøndene, og salget av kremfløte er gått ned. Det som nå har skjedd er i og for seg ikke noe nytt. Vi går tilbake til tidligere bestemmelser
~RUT
~IFTEN
setter nord-norske bakere i stand til å konkurrere med de store utenlandske bakerfirmaer som leverer bakervarer på det norske markedet.
Innlysende er det at holdbart bakverk vi by på meget store fordeler i forbindelse med de store helgene, jul og påske. Da vil det være ferskt brød å få, selv om bakeriene har innstillet i flere dager. Også folk som har li~e forbruk av brød vil ta imot • denne nyheten med tilfredshet, uttaler Holm, som sier at det i Harstad virkelig er funnet noe som kommer til å sette spor etter seg i bakerbransjen.
Han legger til at Andreassen har en rekke ideer som han med hell har satt ut i livet, slik at Harstadbotn Bakeri i dag har bakervarer som i høy grad tåler konkurransen fra andre.
~ersonlig tror jeg, at mye av det tapte salg som her hevdes, skyldes publikums glede over den nye vegetabilske kremen Minutt-Visp. Den brukes i dag også av mange ko nditorier Det kan nettopp derfor virke som om Landbru ksdepartementet nå skal « rette baker for smed». Resultatet er i hvert fall, at trofaste smørkjøpere blant bransjefolk, nå blir « tvunget » til kjøp av vegetabilske fløtepulvere!
Paul.
MØLLHAUSEN er først ute med ,,mini-smørbrød" i Oslo-området
Hør bare på d isse prisene: Reker med majones 5,75 , Skinke m/russisk salat 5,25, Roastbiff m/ remulade 5,25, Egg og an sjos 3,40, Spekeskinke m/ eggerøre 5 , 75, Skinkestek 4, 75, Karbonade m/løk 4,50, selvsagt er det i nkl. moms og serveringsavgift.
Nye go'biter av samme høye kvalitet som våre gode smørbrød. Minismør brød er mindre - og rimelige! Mini-smørbrød føres i alle våre serveringssteder, heter det i en avisannonse forleden.
HOTELLFORBUNDET HAR MISTET TÅLMODIGHETEN
Taper millioner på stivbent lovgivning og og danner aksjonskomite
Norsk Hotell- og Restaurantforbund har mistet tålmodigheten.
Forbundet og dets medlemmer er luta lei vår alkohollovgivning. De legger ikke skjul på at næringen taper millioner av kroner hvert år fordi vi her i landet har en stivbent alkohollovgivning.
Men nå er tålmodigheten slutt. Forbundet har dannet en aksjonskomite med sikte på å rette opp forholdene.
Det er heller ingen hemmelighet at forbundet så med spenning på hvem som ble sosialminister i den nye regjering. En liberalt innstilt sosialminister så de nå helst på denne tabur•etten.
Direktør Torbjørn Evenbye som er medlem av forbundets ak s jonskomite
sa det rett ut på et presseseminar i Sandefjord:
- Selv om det er foretatt en viss oppmyking av loven etter krigen, så er den alminnelige oppfatning at loven i dag er kommet i utakt. Alle erfaringer viser at det er en grense for hvor langt man kan gå med forbud om ikke loven skal virke mot sin hensikt. Og det gjør loven i dag. Den alminnelige kvinne og mann respekterer ikke loven fordi den virker urimelig. For oss som er i denne næringen, og som står som en buffer mellom lovgivningen og publikum, må det være tillatt å arbeide for en oppmykning av lovgivningen.
Vi har tidligere klart å få den liberaliseert, og vi kan klare det en gang til.
Ytterlig knoppskyting I
OSLO
A. Hansens Bake ri NS, Bog stadvn 54 , Oslo, har i de sene re år ste r kt bygget ut si ne forretninger. Firmaet sat ser meget på egne butikker og i forrige uke ble utsalg nr. 15 åp net i Valkyriegaten , vi s a vis ho vedkontoret. Denne gang in vi tere s t il et nytt kond it ori med brødut sa lg og som bærer det charmerende na vn « Petit Four ».
Firmaet an setter be styrer inne i det enkelte ut salg. Hun har ansvaret for
~s
A. Hansens Bakeri %
salget og ansetter den nødvendige hjelp. Bestyrerinnen lønnes med en viss prosent av totalsalget Firmaet har funnet at en på denne måte a vlaster seg for mye admini strasjon og mange personalproblemer, og bestyrerinnen kan til en viss grad selv ha styring o ver sin arbeid stid og si ne inntekter
« Baker-Kond itor » var in v itert t il en liten åpning shøytidel ighet forleden , og ble vist rundt av bakermester Haakon Hals. Innredning sark ite kt har Haa kon Hals vært sel v , på s amme måte som for alle de ø v rige utsalg. Han legger v ekt på å lage de forskjellige av firmaet s ut s alg me st mulig uensartet, og for søker ofte å finne et spe s ielt motiv som grunlag for s in innredning.
Palisanderlaminat er benyttet som materiale i det nye utsalg, hvor i nnredningen er utført av f irmaet Lillemehlum Butikkinnredning på Dal. Ved å benytte standardutstyr der hvor det er mulig, uten derved å få preg av ma sseproduksjon, er om ko stningene med innredningen blitt forholdsvis lave.
»,
I kond itor iet er det lagt vekt på å få fle st mulig av varene ut i vinduet og s lik at publikum får god oversikt over t ilbudet
Med en gang en kommer inn i dette nye konditori føler en at det er lagt ned mye arbeide for å skape atmo sfære og særpreg Brødfjelene som er tek stet, pynter i selve ut salget. De ble funnet i gaveavdelingen i en av O s los sentrumsforretninger. De s må lampene s om lyser på bordene oppdaget Hal s i en elektrisk forretning like i nærheten.
Hal s under streker betydningen av å titte rundt i andre forretninger for derved å få ideer t il s ine innredninger
Tilstr ø mn i ngen av kunder til det nye konditori vi ser seg å være over all fo rventning og at det nye tiltak vi l b li til g lede for A. Han sens Baker i, er sikkert.
« Ba ker-Kond itor » gratulerer!
«Arkitekter» slapper av i «Salongen
Brødfjelen - Særpreg.
Antikviteter - Miljøskapende.
Varene skal sees best mulig.
ROGALAND
Sammenslutningen av Baker- og Konditorbedrifter i Rogaland holdt årsmøte den 20. januar 1971.
Arsberetning og regnskap, samt regnskap for reklamekampanjen ble godkjent.
Valgene fikk følgende utfall:
Formann: Ba kermester Knut Skjeldal, Stavanger, gjenv.
Styremedlemmer:
Bakermester Ingolf Aasland, St avanger, gjenv.
Ba kermester Ole Johan Brekke, Haugesund, gjenv.
Bakermester Trygve Thorsen, Skude snes , gjenv.
Ba kermester Ottar Johannesen, Sandnes, gjenv.
FREDRIKSTAD
Fredr ikstad Bakerme sterlaug har avholdt sitt 59. årsmøte med meget god deltakelse. Det ble ledet av oldermannen, Arne Trei mo, som først minnet to medlemmer, nemlig bakermesterne John Johansen og Odd Johansen
Det fremgikk av årsberetningen at lauget va r representert ved Landsforeningens landsmøte i Kristiansand i juni 1970 . Vi nevner at her ble b ake rme ster Reidar F Chri stensen, Gre svik, hedret for mangeårig fort jenstfull innsats. Videre ble konditormester Thorleif Falleth valgt som styremedlem i den nyopprettede konditorgruppe på landsplanet.
Eller s har en i årets løp vært opptatt av den rivende ut vik ling som kny tter seg til bakerfaget. Strukturrasjonaliseringen setter sine spor, og produksjon og markedsføring må tas opp til behandling og analyse på bakgrunn av endrede kjøpevaner og vareutvalg. Rekrutter ings problemer kan gjøre seg gjeldende, kanskje først og frem st fordi bakerfaget ennå ikke h~r fått etablert en lørdagsfriordning .
Etter år smøte t holdt direktør Per Agna lt, Norsk Cereal Institutt, et interessant foredrag med lysbilder om
Bakerme ster Thv. Tengs, Egersund, ny.
Varamenn:
Konditormester Harald Romsøe, Stavanger, gjenv.
Konditormester Age Fredr iksen, Stavanger, ny.
Kond itorme ster Arne Lindaas, Hauge sund, gjenv.
Bakerme ster Kolbein Kolbeinsen, Kopervik, gjenv.
Bakerme ster Einar Eidsvåg, Sauda, gjenv.
Revisorer:
Bakerme ster Beckton Thorsen og Konditormester Tore Warland , gjenv.
moderne produktutvikling. Han pekte på nye veier å gå både når det gjelder produksjon og markedsføring. Etter foredraget fulgte en livlig meningsutveksling og Per Agnalt besvarte spørsmål og ga utdypende orienter in ger Foredraget hadde en form og et innhold som virket både inspirerende og berikende. Til sl utt kom bedrift søkonom Arne Lille vik inn på de forskjelligartede tjene ster NCI kan yde også på det merkant ile område, og han understreket betydningen og nødvendigheten av et rasjonelt regnskap sm es sig opplegg.
Etter valgene har lauget følgende styre:
Oldermann Arne Trei mo Nestoldermann Birger Johansen
Bisittere: Arne Hackert, Øistein Bakken, Gusta v Foss.
Varamenn: Th orleif Falleth , Sverre Bøe Han sen.
Laugets representanter i Østfoldsammenslutningen:
Styret: Reidar F Christen sen, form. Arne Trei mo, styre medl. Økonomiutvalget: Birger Johan sen (formann), m/varam. Kjell Gudesen. Valgkomite: Thorle if Falleth m/varamann Jan Johan sen.
MEDARBEIDERNE FÅR LØNN EN
GANG OM ÅRET!
En dansk fabrikk-leder skal nå prøve nye veier når det gjelder medarbeidernes godtgjørelse. Som et eksperiment vil han gå over til å betale sine 150 ansatte lønn en gang om året.
Det lyder nokså umulig i første omgang, men er kanskje ikke så dumt likevel. For arbeiderne, som har stemt for å gå med på dette, får diverse personalgoder so m kompensasjo n Bl. a. skal firmaets medarbeidere få dele noe av overskuddet.
I følge den nye avtalen skal de ansatte få et helt års gasje utbetalt 6. november i år. Videre er det fullt mulig for de av medarbeiderne som kkie klarer å vente så lenge på lønnen, hvert kvar tal å oppta et rentefritt lån. Det vil bli full lønn under sykdo m i opp til tre månede r
Vider e hører det med i avtalen at lønnen skal baseres på den enkelte medarbeiders arbeidsmengde, møtestabilitet, kapasitet til å utføre annet arbeid o sv.
På den måten kan en arbeider komme til å tjene op til 8.000 kroner mer enn sidemannen.
Når samtlige har fått utbetalt sin årslønn, beregner man hva som skal utbetales av årsoverskuddet t il aksjonærer og til avskrivning etc.
A v det resterende overskudd, skal så firmaet ha en tredjedel til investeringer, eierne skal dele en tredjedel i risikopremie og siste tredjedel skal deles mellom medarbeiderne.
Samarbeidsutvalg er et ukjent beg rep ved fabrikken, som ligger på Fyn. I stedet holder man tre personalfester årlig.
BAKERMESTERE!
e VI TILBYR:
Innvendig teflonbelegging av Deres bakeformer. Nye som brukte. Eventuelt mindre re~ parasjoner utføres. Og dere oppnår; bedre utnyttelse av arbeidstiden. Formene holder seg rene. Ingen smøring. Brødene sitter ikke fast. Derav øker man formens levetid.
Foreningen til Dyrenes Beskyttelse har utnevnt 21-årige Anfind Halvorsen, Kragerø, til «Ungdommens dyrevenn 1971 ». Han var utpekt av kandidater fra hele landet og ble overrakt et sølvfat ved foreningens årsmøte sist i februar
Generalsekretær Kaare Falkenberg i Foreningen til Dyrenes Beskyttelse sier i en samtale med «Kragerø Blad» at utgangspunktet for styrets enstemmige beslutning i første rekke var en
reportasje i barnebladet Magne, hvor Per Anfinds innsats for fuglene i Kragerø-distriktet ble omtalt. Her satte han opp tilsammen 700 fuglekasser, la ut 3200 brød, 13 sekker kaker, 70 kg spekk, 50 kg hampefrø, 50 kg solsikkefrø og 250 kg havre.
I mai har Per Anfind Halvorsen vært ansatt ett år hos brukseier Haakon Mathiesen ved Eidsvold Værk, som disponerer Norges tredje største skog på tilsammen 400.000 dekar.
TUNNELGATE I ÅLESUND
Per Anfind har hatt stell av fugler som hovedoppgave i dette enorme arealet, og han har allerede rukket å sette opp I 000 større og mindre fuglekasser På vinterføre tar han seg frem på ski eller truger med fugleforet på ryggen. Forstmester Ola Breen sier i en samtale med Kragerø Blad at Kragerø-gutten har gjort en utmerket jobb. Man har sluttet å sprøyte skogen, da man mener at den stadig økende fuglebestanden vil ta knekken på skadeinsektene.
MED BUTIKKSENTER OG FORTAUSKAFEER
Et nytt forretningsprosiekt i Ales und kan muligens tilføre bykjernen den attraktivitet som mange har etterly st .
En interessegruppe av forretningsfolk står bak en plan om å bygge et butikksenter i korsatunnelen, som nå er gågate mellom den sørlige og den nordlige del av byen.
Alesund har stort behov for utbygging av butikkareal i årene som kom-
mer, men bykiernen er trang og mulighe tene til nybygging er ytterst s må .
Tunnelen var egentlig planlagt so m tilfluktsrom, men den benyttes nå som parkeringsplass og gågate. Gruppens hovedide er å bevare den som gågate og anlegge s må but ikk er, reisebyrå og fortauskafe , en sommertemperert tunnel.
Det er planen å sprenge inn halvkuleformede rom i for sk iellige størrelser i tunnelen. Butikkene skal så legges i ett eller flere plan med trapper eller broer på to etasier. Byplans iefen støtter planen og en av byens banker er velvillig overfor finansieringen.
Noen av konditorene i Alesund som melder seg til tunnelen?
MILLIONBELØP FOR SENTRAL TOMT HOLMS BAKERI I TROMSØ OVER TIL FELLESBANKEN
Felle sbanken, Oslo, skal overta en av de mest sentrale tomter i Tromsø sentrum, Holms Baker i i Fredrik Langes gate 21,og det dreier seg om en millionforretning. De siste dokumenter i denne forretningen ble undertegnet i Harstad, og dermed er det klart for overdragelse av tomten med påstående bygninger. I følge de opplysninger Harstad Tidend~ har fått har Fellesbanken søkt om konsesjon for å opprette filial i Tromsø.
Eiendommen som må sies å ligge hjertet av Tromsø, har siden 1823 gitt plass for bakeri. Tre ganger er bakeribygningene brent ned, mens det fierde som brødrene Rolf og Kåre Holm har drevet frem til disse dager, er av betong og har st ått siden det ble oppført like etter siste verdenskrig+.
At tomten er sentral kan det ikke herske tvil om. Under loddpipen til bakerovnen finnes ennu byens eldste brønn, en brønn som i sin tid forsynte
fiskerflåten med vann. På tomten finnes i dag to våningshus hvor det er innredet forretn inger, bl.a. utsalget for Holms bakeri, et mindre våningshus i bakgården og selve bakeriet. I tillegg til dette står en av byen s eldste fiøs intakt i bakgården, den har vært brukt til stall for hester helt opp i moderne tid.
I og med at Holms Bakeri nu innstiller går en av byens eldste håndverksbedrifter inn og derved avsluttes et kapitel historie
AKTPÅGIVENHET BLANT
MARKEDSFØRINGSFOLK MOT REKLAMEUTGLIDNINGER
Fellesrådet for Markedsføring vil analysere annonseringen i pressen - for å skaffe sikre holdepunkter for hvorledes norsk reklame står i forhold til det strenge norske regelverk for god forretningsskikk i reklamen.
Aktiviteten i første halvår av 1970 i Informasjonstjenesten for god forretningsskikk i Fellesrådet for Markedsføring bekrefter tendensen fra de se nere år om økende aktpågivenhet mot reklameutglidninger blant markedsføringsyrkenes egne utøvere. De toneangivende merkevareannonsører, reklamebyråene og media, som aviser, ukeblad, po stordre-reklame m. v" blir seg stadig mer be viss t at det gjeldende , strenge norske regelverk for god forretning ss kikk i markedsføring og reklame må etterle ves.
I Fellesrådet for Markedsføring, som er etablert av Autoriserte Reklamebyråers Forening , Norske Annon sø rers Forening, Norske Avisers Landsforbund, Norges Markedsføringsforbund og Norsk Ukepre ss e, merkes dette tydelig bl. a. gjennom den økende forhåndskonsultasjon som finner sted fra bedrifter som er i tvil om den konkurranserettslige ho ldbarhet av et reklameopplegg.
Også toneangivende utenlandske merkevareannonsører innser i dagstort sett - nødvendigheten og nytten av at reklamekommunikasjonen innstilles på det etiske nivå som norsk praksis forlanger, - uttaler direktør Kjell Salbu i Fellesrådet for Markedsføring.
Enkelte, ganske særlig utenland sk e postordreannonsører , kan by på problemer. Når det imidlertid gjelder annonsører som tilbyr forskjellige former for tippesystemer, har Fellesrå-
det for Markedsføring etablert et praktisk samarbeid med Norsk Tipping A/S, som gjør det mulig å få vurdert og saner t mulig utvekster i denne reklame.
I løpet av første halvår er det behandlet i alt omkring 60 skr iftl ig forberedte sake r, i tillegg til at Fellesrådet har vær t forhåndskonsultert i nærmere 70 tilfelle. På år sbasis vil man ventelig komme opp i vel 200 behandlede saker, som også var tallet for 1969
Ho ved tyngden av de saker som kommer til behandling, gjelder forskjellige former for premiekonkurranser rettet til publikum og forhandlere, tilgiftstilbud i et utall av va rianter og tilfelle som man kan karakterisere som villedende reklame bl.a på grunn a v genere ll e overdri vel se r som er benyttet. Spesielt gjelder dette bl.a. annonsering for hygie~epreparater, biler, sammenlignende pr1sannonsern1g m. v.
A lle saker av opplagt karakter sluttbehandles av Fellesrådets Informasjonstjene st e for god forretningsskikk, mens vanskeligere saker og saker so m reiser prinsipielt nye spørsmål, tas opp for Næringslivets Konkurranseutvalg. Dette er i dag det sentrale re sponsau tva lg for næringsliv og forbrukere i saker om utilbørlig forretning sskikk i konkurransen og spesielt i reklamen.
Fellesrådets Informasjonst jen e ste for god forretningsskikk virker som
en løpende overvåking s- og veiledningsinstans for bedrifter og enkeltpersoner når det står overfor tilfelle av mer tvilsom og kritikkverdig reklame.
I prinsippet virker det informasj onsarbe idet som her utføres av Fe llesrådet for Markedsføring, utmerket og efter hensikten, om enn kontorets kapasitet nok begrenser muligheten for å gripe inn overalt der det kanskje kunne være ønskelig, sier direktør Salbu. - For at vi nu imidlertid skal kunne skaffe enda sikrere holdepunkter for hvorledes norsk reklame stå r i forhold til det strenge norske regelverk for god forretningsskikk i reklamen, vil vi i løpet av høsten få gjennomført en undersøkelse av all annonsering i avi ser og ukeblad, heter det i en pressemelding fra Fellesrådet for Markedsføring.
TIL Å SPISE OPP!
Aldri før er vel Storbr itannia s ærverdige gamle Parlament med Big Ben og det hele blitt kalt søtt, men her og nå må det gjøres. Av det pure sukker har den amerikanske kond itoren Pat Rocco skapt denne modellen av Parlamentet. Han håpet nok å vinn e før stepris en for konditorbygg verket sitt på den store internasjonale matmessen i New York. Tidligere har Rocco vunnet pr iser for sine sukkersøte kopier av Frihets statuen, Det hvite hus, Wind sor Castle 0. fl.
RIMELIG PRISKLASSE
AVLASTER DET TYNGSTE ARBEIDE SOM GJENSTÅR
I BAKERIET
• Passer /or de fleste typer eltegryter
• Stasjonær eller kjørbar
• Kan stoppes i alle tømmestillinger
F. K. FINBORUD A.S
UTGIFTENE TIL MAT
SYNKER
, MEN VI BRUKER MER TIL Å SPISE
Familiens budsiett for verdiløse luksusprodukter går sterkt opp
Om vi hadde nøyd oss med å spise bare det som tradisjonelt ansees tilstrekkelig for livets nødtørft ville vi ha merket at nedgangen i prisen på mat hadde vært markant. Men vi legger en stigende andel av vårt budsjett på næringsmessig verdiløse luksusprodukte r I all enkelhet viser f. eks. konsumutviklingen av snacks hvordan vå re va ner er på vei. I 1966 ble det f. eks. konsumert snacks for 30 millioner kroner i Sverige, i 1970 beregnes tal let å ha kommet opp i I IO millioner kroner.
De fleste basis - produkter er relativt sett stadig blitt billigere. For en liter melk måtte en industriarbeider i gjennomsnitt arbeide 6,7 minutter i 1955, men han klarte det på 4,6 minutter i 19 70. For et kilo kjøttdeig sank arbeidsinnsatsen fra 83 minutter i 195 5 til 6 7 i 1970. Tenker man på et så viktig næringsmiddel som egg har nedgang vært så sterk at arbeidstiden bare er halvparten i 1970 for å få samme kvantum som i 19 55. - Man kan altså både praktisk og teoretisk skaffe seg mat med mindre anstrengelser i dag enn noensinne. Dagligvarenes andel av det totale private konsum har f.eks. sunket fra 30 prosent i 1953 til 25 prosent nå. - Forsøkene på å holde igjen på prisforhøyelser for melk har vært meget vellykkede, ut fra motiveringen at man skal begrense konsumentenes utgifter på dette området.
Men det interessante - og overraskende er at mens omkostningene for melkekonsumet har kunnet holdes tilbake meget sterkt, så har konsumentene lagt en kraftig stigende andel a v sine utgifter på øl og leskedrikker. I årene 1959-1970 ble verdien av det svenske melkekonsumet fordoblet, fra 929 millioner kroner til 1863 millioner kroner. Men på samme tid steg verdien av kon sumet av malt- og leskedrikker fra 524 millioner kroner til 2.276 millioner kroner, mer enn en firedobling.
Dette tyder på at vår vilje og evne til å vurdere livsmidlene riktig er vaklende. Det gir kanskje også et vink om at bedre økonomi ikke med noen større sikkerhet leder til at vi velger et fornuftigere kostalternativ I USA har man i lang tid konsta t ert at kostvanene blir dårligere nå r den økonomiske standard stiger. Man vet ikke meget om i Sverige hvordan kostvanene forandres, men det finnes berettige t gr unn til å anta at vi går sam me vei.
Konsumentenes vurderinger når det gje lder mat er sterkt påvirket av f.eks reklame. Mot dette kan hver og en av oss behøve en liten motvekt i form av kunnskaper og egne oppfatninger. La oss ikke helt tape motet og fremtidstroen ved å snakke om den ynkelige rolle som den nye skolen er tildelt nå r det gjelder å skape denne motvekt på kostområdet.
Stivbente engelske kornbønder "ribber" engelske bakere og forbrukere!
Til tross for at Rank, Hovis, Mc Douga!I har ti lbudt engelske kornprodusenter, en ekstra «belønning» for snarest å sette i verk produksjon av nettopp de kornslag som trengs i alle engelske brød, har intet skjedd!
Fortsatt må møllene importere utenlandske kornslag i dyre domme. hvilket betyr et tap for England på nærmere 80 millioner pund pr. år.
Dette, fordi «sene» engelske bønder ikke har maktet å legge om til de meltyper som kreves for å lage et moderne velsmakende, hvitt utseende brød
To nye kornslag, Troll og Kolibri, er nå ferdig testet, og vil når de en gang kom.mer i produksjon , kunne erstatte nærmere 50 % av det kvantum som må importeres.
Men, det er langt frem !
MEL I "POSE
OG SEKK" PÅ GEITHUS
Sist i feb ruar f ikk baker Ivar A asheim en kjempeladning mel - hele 6 tonn i en sleng. Melet kom i tankbil fra Møllesentralen i Oslo og ble blåst direkte opp i den nye siloen Aasheim har skaffe t seg H an er den eneste baker mellom Hønefoss og Drammen som har gått til innkjøp av en slik innretning. - Melet blir bedre og luftigere lagret, og jeg synes allerede varene er bedre på smaken, sier bakeren. -
Høyere brødpriser
før sommeren i England!
LONDON
De ledende engelske industribakeri-grupper regner med en femte prisstigning, på vanlig brød, siden januar for et år siden. Prisen ventes å bli 2 shilling eller IO nye pence, tiltross for at de fleste ledende merker senket sine priser i forbindelse med overgangen til det nye desimalsystemet 15. februar. Pri sene inntil da, lå vanligvis rundt I shilling og 11 (gml.) d. og falt til 9 ½ nye pence.
Mr. Joseph Rank, styreformann i Ranks Hovis McDouga/1, uttrykker seg slik: Ikke det at vi har spesielle planer eller ønsker om å heve prisene nå, men med tanke på de siste lønnsforhøyelser og økede omkostninger, er det tvilsomt om prisforhøyelse kan unngåes.
- Vi har gjort alt, forsetter Mr. Rank, for å øke vår effektivitet og samtidig rasjonalisert til det ytterste».
Andre ledende bakerikonserners ledere forteller til pressen, at prisene vil bli nøye vurdert på vårparten. Men det er ikke sikk ert «a t det vil bety stigning».
De har sitt i England, også!
Lette, men dyre rundstykker
HAMBURG
En 27-årig bakermester i Augsburg, ble nylig idømt en straff på 3000 DM. for å ha jukset 6 gram på vekten. Han hadde bakt og solgt rundstykker på 40 istedet for 46 gram.
Til tro ss for at retten fikk smake og studere lekkerbiskene, ble han dømt. Den offentlige anklageren hadde sogar innstilt på en bot på 6000 DM., for dette dette grove brudd på nærings/oven.
SISTE NYTT FRA ,,TEKNOLOGEN"
ÅRSRAPPORT FRA S.T. I.
A vdelingens leder, dr techn. Arne Schulerud, var borte første halvåret 1970 i oppdrag fra FN. A vdelingen har for tiden fire mann i to seksjoner, kjøttseksjonen og bakeriseksjonen.
Bakerilaboratoriet som finansieres av Statens Kornforretning vurderer f.eks. melkvaliteter, bruk av tilsettingsstoffer i mel, bakverk osv.
Dr. Schulerud er medlem av Næringsmiddel-lov-utvalget som har nær kontakt med lignende tiltak i de andre nordiske land, og dr. Schulerud kan fortelle at det er god overensstemmelse mellom bestemmelser for Norge, Sverige, Danmar k og Finland.
Avdelingen gir informasjoner om hvilke tilsetningsmidler som er tillatt og prøver de teknolog isk eeffekter av tilsetningsstoffer.
En utstrakt rådgivning svirksomhet drives overfor kjøttvarefabrikker, møller og baker ier om produksjonsteknikk. Ofte gis opplysninger over telefonen eller ved besøk. Det er mange telefonbe svarelser hver eneste dag.
A vdelingen har en stor maskinpark til rådighet og får til stadighet inn maskiner for prøving og til demonstrering på kursene som holdes. Råd ved kjøp av maskiner hører med til veiledningen og går så langt som til planlegging av produksjonsbedrifter.
Både for kjøtt varer og bakerivarer har det vær t en kraftig utvikling i de senere år Antall bedrifter er redusert, og de bedrifter som er igjen, er blitt større. Denne utviklingen må man regne med vil fortsette. Særlig i bakerisektoren har mekanise-
ringen vært gjenstand for en rivende utvikling, og automatiseringen gjør seg gjeldende. Beho vet for opplæring stiller større krav til dem som skal drive kurs . Man må til stadighet legge opp nye, som omfatter alt fra planlegging av en bedrift til kalkyler over virksomheten og en vurdering av investeringers avkastning.
Nylig avviklet STI et kurs i produksjonsteknisk økonomi innen bakerfagene der deltakerne kalkulerte seg frem til avkastning av investeringene for et bakeri med bemanning. Kurset i vedlikehold av maskiner er det et stort behov for og den store søkningen til kurset gjør at det vil bli gjentatt.
I forbindelse med kursvirksomheten må det drives utstrakte studier av dypfrysning, emballasjers holdbarhet, forhindring av muggvekster o. I. STI undersøker også nye eltemaskiner for moderne deigføringsteknikk.
- STI har direkte kontakt med ledende forskningsinstitusjoner over hele verden, sier dr. Schulerud, og driver også selv forsøksvirksomhet. Dette er nødvendig.
- Vi blir ikke sjeldent konfrontert med forhold som man ikke har maken til i andre land og so m krever spesiel l forsøksvirksomhet.
Kjøttsektoren planlegges flyttet til det nye slakterisentret på Furu set, men i Akersveien er det mere enn nok å gjøre med bakeriene. Ikke minst er det et stort behov for å utdanne produksjonsledere. Mekanisering og automatisering stiller stadig større krav til arbeidstakerne. Kurs i lederopplæring bør vi snarest mulig få i stand.
Kombination konditori" steakhouse "
J. Br attwalls Konditori i Trollhatton heter numera J. Brattwalls Konditori och Hunters Steakhouse och Pub Detta in nebar att serveringsloka l en vid Torggaten byggts om Man kan få g od mat och om man vill ett glas 61 e ller vin Någon typ isk olrestaurang kammer de t daremot inte att b li Konditoriforsaljningen fortsotter som forut Fil iale n vid Krong år d storget bibehåll es i si n nuvarande gestalt.
Det var 1939 Johan Brattwall m ed maka ov e rlag
den rorelse, som sedermero blev volkand under namnei Brottwa ll s konditori. D et blev filialer e fter hand - M en tiderna har forandrat s, bercittar hr Bro t twall, oiet håller på alt bli populcirt och vi vill erbjuda ett alternativ Samtidigt overlamnode Johan Bratt wa ll sin rorelse till sonen Per-Wilhelm och hans maka Ev a Lena lnredning e n har planerots av Sv e nsk lnr ed nin gs form AB, Ahus
Bakverk från Hans Eichmiiller 3
Vi fortsotter hi:ir en serie recept som konditormastare Hans Eichmuller, i nnehavare ov Ramkl i nts konditori i Lund , presenterade for Stockholms Kondito r forening
Mandeltårta
M azarinbotten p e nslas med gjutgel e på yttre kanten
Ing r ed ien se r
Mazarinbotten - bokas i spe ciolform
Vaniljkr i:i m
Grodde Hallon (~ele)
Gri:i dd toppar
fylles med vaniljkri:im och wodde
sta hallon la gges avanpå
Fo to Ko n ditorn
Gjutgele, smaksatt med hallonposto, la gges på hal lo nen.
Greiddro se tt er sp r i tsas runtom.
Svensson, Ko nditori Plaza Tr an ås
Finas rutor
I e n kapse l pa nn a b ok as e n lun n m azari n botte n l i:iit.
9 hg margarin smi:iltes och nedrores for hand
9 hg socker
9 dl. i:itHl l hg mjol
Apelsinsmak
Denna smet slås over mazar i nbottncn i pannan och bokas ljusbrun. Sedan strykes kapseln med ett lunt loger av mycket los biskvimasso o c h b akos y tter ligarc en gång innan den skares upp i rutor och dommas med kakaosocker.
Lars-Korg ar
Fodra formor med tre mm tjock smordeg och fyl l med foljande massa :
200 gr. margarin
800 gr. mandelmassa
(Blon das med vinge .)
150 gr. hela i:igg
60 gr gulor
100 gr mjol _ (nedrores och tillsi:ittes till sist)
300 gr. kallrord vanil j kri:im tillsi:itte s. Ovanpå strosocke,· blanda! m ed hyvlad mandel. Ugn 100 r:11
Alf
REVENT 2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.
TIPE tralleovner i spissen for utviklingen
TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende luftstrøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.
Tl PE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.
TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.
TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.
Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.
Eneforhandler for Norge
Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.
TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.
Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.
REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.
BESØKER DE " IBA 1971 ", BERLIN , BØR DE AVLEGGE OPTIMA ' S STAND NR 1413 I HALL 0 ET BESØK, HVOR DISSE MASKINER BLIR VIST :
• Automatisk pakkemaskin for brødvarer , type LBV-1 , kfr. illustrasjonen .
• Automatisk pakkemaskin, type LBV-2-S for brødskiver
• Automatisk telle- og pakkemaskin , type B1 for rundstykker
• Halvautomat isk pakkemaskin, type CHB 4-S for brødvarer og rundstykker
• Veie - og fyllemaskin , type WE 2K for panermel.
• Poseforsegl ingsmaskin , type CH 3a
NYHET!
Pakkemaskin , type C.80 for brød , som arbeider kontinuerlig
Nærmere opplysninger hos enerepresentanten :
Konditoriiskremfabrikk for salg
Konditormester Otto Skarsgaard, Haugesund, ønsker å trekke seg tilbake fra sin virksomhet , Ottos Konditori A/S, og bedriften skal selges
Bedriften er den ledende i bransjen i Haugesund Salget omfatter kond itorverksted ( nyinnredede , moderne lokaler}, iskremfabrikk , to utsalg med serveringssteder (konditorer) og to faste eiendommer (Strandgt. 5 og Haraldsgt. 79 ).
Grunnmålene 400 mm X 600 mm forener ISO-lastpalldimensjonene 800 mm X 1200 mm, som brukes i Europa, og 1000 mm X 1200 mm i USA.
Få standardiseringsprosjekter er blitt omfattet med større interesse, både i næringslivet og i offentligheten, enn forsøket på å få i stand en global emballasjestandard.
For forbrukerne ville en slik standard bety at antallet forskjellige størrelser på ferdigpakkede varer ville begrenses, og sammenlikning av pris og volum mellom forskjellige merker av samme art ville lettes. For industrien og næringslivet ville en gjennomført emballasjestandard by på store muligheter for rasjonalisering i lagerhold og distribusjon.
ISO's arbeid på området begynte i Stockholm i 1968. Det hersket i begynnelsen stor uenighet om de mål som skulle tjene som grunnenhet. Da
22 lands representanter møttes i Ankara ved ISO's generalforsamling i 1970, ble man enig om at den internasjonale grunnenhet skal være 400 mm X 1200 mm og 1000 mm X 1200 mm Disse mål vil ha verdensomspennende anvendelse for palletransport , idet 200 mm X 1200 mm dominerer i Europa, mens I000 mm X 1200 mmdimensjonen dominerer i USA.
Møtet besluttet videre å ta opp spørsmålet om en enhetslast med yttermål 800 mm X I I00 mm, tilpasset ISO-containere. Dette format, som allerede er i bruk i industriell containervirksomhet, har den fordel at det passer på Europal/en, som måler 800 mm X 1200 mm
I RADIOEN HAR VI HØRT OM: GEITOST OG BRØD
Først frarøver vi næring smidlene deres jerninnhold og så prø ver vi på beste måte å tilsette jern - det høres jo litt merkelig ut . Ikke desto mindre er det det vi har gjort, ifølge professor dr. med. Haakon Natvig. Han fortalte i et fjernsyn si ntervju hvor Ingrid Espelid stilte spørsmålene, at blant annet bruno st, melk og brød har mistet meget av sitt jerninnhold i løpet av 50 år . Brunosten fordi den ikke lenger ystes i jernkar og med rørered s kaper av jern, melken fordi den ikke lenger oppbevares i jerns pann og brødet fordi utmaling sp rose nten er bli+ la vere (vi har fått f inere mel). Andre forhold spiller og så inn, blant annet at vi spiser mindre brød enn før, men at kokekar av jern spilte en betydelig rolle for denne mineraltilførsel viser følgende: Brunost laget i jerngryte inneholder 15 mg jern pr. I00 gr, mens ost laget på moderne vis inneholder bare ca. 0,2 mg. Disse tall skr iv er seg fra et av de forsøk professor Natvig omtalte, skriver Brett i «Aftenposten».
Jernmangel-anemi, som hyppig fo. rekommer hos unge gutter, kvinner i kjønnsmoden alder og eldre mennesker, kan v ise seg ved tretthet, irritabilitet, hjerteklapp, svimmelhet, hodep ine og kortpustethet, fikk vi høre, og slik helsesvikt blir det ofte søkt å råde bort på ved jerntilførsel - for eksempel i form a v piller. Det ideelle er imidlertid å ber ik e den maten vi spiser, ble det fremhevet, og det har vært gjort vellykkede forsøk med å tilføre brødmelet jernsulfat. Profe ssor Natvig mente det nå var all grunn til å gå til det skritt å tilføre brødet jern
SPESIALREISER TIL INT. BAKERI-UTSTILLING
Berlin 8.-16. mai
Studiebesøk - Sightseeing Øst- og Vest Berlin - Messebesøk
I samarbeide med Baker- og Konditormestrenes Landsforening samt Werner & Pleiderer Norsk A/S innbyr Fairway
Reisebyrå medlemmer av landsforeningen samt lesere av «Baker-Konditor» til å delta på vel tilrettelagte og hyggelige spesialreiser med fly til en viktig utstilling i en av Europas mest interessante by - BERLIN.
HOTELLOPPHOLD INKLUDERT
Hotellsituasjonen i Berlin er meget vanskelig, men grunnet gode forbindelser vil deltakerne bli innkvartert i sentralt beliggende hoteller hvor det disponeres over et stort antall enkelt- og dobbeltværelser.
REISEPLAN BRAATHEN SAFE, FELLESREISE 8.-11. MAI.
Lørdag 8.
50 % MODERASJON PA TILSLUTNINGSFLY I FORBINDELSE MED FELLESREISEN
Tirsdag 11. mai
Deltakerne bosatt i, eller i nærheten av byer som trafikkeres av Braathen SAFE kna fly fra hjemstedet til og fra Oslo for enveispris.
Tilslutningsbilletten må utstedes av Fairway.
Priser pr. person:
Oslo
Kristiansand S. Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
Spesialpriser også fra øvrige norske flyplasser.
Braathen SAFE kr. 1.054,» 1.179,)) 1.219,)) 1.219,)) 1.229,)) 1.444,-
Rutefly kr. 1.092,)) 966,)) 1.124,)) 1.240,)) 1.352,» 1.690,-
Prisene inkluderer flyreise tur/ retur Berlin, hotellopphold i 3 netter inkludert frokost, beregnet etter dobbeltværelse, busstransport, adgangskort til messen, sight-seeing i Øst- og Vest-Berlin samt assistanse av representant for arrangørene. Tillegg for enkeltværelse.
Ved reise med rutefly kan deltakerne selv bestemme reisedato og avgangstid.
RESERVERTE PLASSER - GARANTERT REISE
Fairway har sikret seg et stort antall plasser på LUFTHANSA/PANAM lørdag 8. mai kl. 11.35 Oslo-Berlin og på PANAM/SAS tirsdag 11. mai kl. 18.40 Berlin-Oslo. Skulle det mot formodning således ikke melde seg et tilstrekkelig antall deltakere til at fellesreisen med Braathen kan gjennomføres, vil deltakerne være sikret plass på ovennevnte rutefly hvor Fairway har inkludert hotellopphold i ordinære flypriser.
STUDIEBESØK - SIGHTSEEING
Under oppholdet arrangeres, foruten sightseeing i Øst- og Vest-Berlin, også om mulig interessante fagmessige studiebesøk i Vest-Berlin.
Benytt denne anledning til i hyggelig samvær med kolleger å forene det nyttige med det interessante på en vel tilrettelagt studiereise til Berlin.
Inntegning til: FAIRWAY REISEBYRA
Postboks 93 - Veitvet Oslo 5
Sentralbord: 25 68 I0
MESSELISTE 1971
Vi bringer her lister over messer og utstillinger i 1971 utarbeidet av SAS' Messe- og Krongressinformasjon.
Listen er å betrakte som foreløp ig, idet det erfaringsmessig kan skje endringer og omlegninger. Det anbefales derfor at man søker nærmere kontakt med reisebyrå om messedetaljer før man begir seg a vsted.
Exhibition Frankfurt 15/5.-15/6. Catering Trade Exhibit ion Mo skva
22/5.-26/5 - National Hotel & Motor Exhi Chicago
30/5.- 2/6 . Confectionary Industries Expo . Chicago 12/6.-20/6 Household 71-41th Ideal Home
September 4/9.-11/9
I 3 /9 .-1 8 /9.
Exhibition Int. Food Industry Exhibition Ir is h lnt. Food & Drink Fa ir Frankfurt Bru xelle s Dub li n lnterbrau - Brewing Ma c hinery
Exhibition Munchen
2/ 10.- 8 / I 0. Onuga - lnt Provi si on s & Fine Food Exhibition Køl n
Investeringstilskudd
til bedriftene i distriktene
Regjeringen går inn for innføring av investeringstil skudd til bedrifter i distriktene med inntil 15 % og i særlige tilfeller inntil 25 % av investeringer i bygg og mask iner. Tilskudd sordningen skal etter forslaget gielde for bedrifter i industri og bergverk og hotell- og turistnæringen.
I meldingen forutsettes det geografiske virkeområde snevrere enn virkeområdet til d istriktenes utbyggingsfond. På den annen side skal virkeområdet være noe videre enn
5/10.- 8/10 Resta - lnt. Hotel & Cateering Exhibition Malmo
29 / I 0.- 7 / 11. Hafa - Household Exhibit. Wiesbaden
30/ I 0.- 7/ I I. lnt . Consumer Goods Fair .. Nurnberg 8/11 -11/11. National Hotel & Motor Exh. NewYork 11/11 .-17/11. lgafa 71 - lnt . Fair . . ...... Munchen 15/11.-18/11. lnt. Soft Drink lndustry Exh Houston 17/11.-23/11. lgeho 71 - lnt. Hotel Trade Fa ir Ba sel
SPESIELT FOR EM BALLASJE-1 NTERESSERTE
20/4 -23/4. lnt. Packaging Exhibit ion New York 24/5 .-30/5 . IPACK-IMA - lnt. Packaging Exhib it ion Milano
26/5.- 9 / 6 Trade & Public Cater ing Equipment Exhibition Moskva
8 / 6 -13 / 6 Propac k - Int Pac kag ing Exh. Bru xetlles September O ktober lnt. Pa ck ag ing Exhibit ion Osaka lnt. Schopfitt ing & Trade Equipment Exhibition Paris 15/ 11 -20/ 11. lnt. Pa c kag ing Exhib ition Belgrad
+ d iv. nordi ske s pe si alme sser og konferan ser som vi l b li omtalt etterh vert
de utbygg ingsområder som omfatte s med ordn ingen med refu s jo n a v a vgift etter distrikt ss kattelo ven
ET STORT KORNÅR
er attesten vi må gi 1970 Avling stallene for f joråret er nettopp offentliggiort, og de viser en samlet kornavling på 825.971 tonn.
Det er ny rekord og ligger rundt 6.000 tonn over 1968 - det tidligere rekordåret. Nå var imidlertid kornarealet i 1970 omlag 250 000 dekar større enn i 1968, så avlingen pr. dekar ble 321 kg mot 353 kg i 1968
Lillehammer, tlf. (062) 51 361
Ved året s slutt hadde Kornforretningen kiøpt 460.000 tonn korn a v 1970 år s a vling , og det er sannsynlig at en ved utgangen av se songen kommer opp i vel 500.000 tonn, dvs rundt rekorden for 1968 / 1969 på 521.000 tonn.
Forsommertørke og dårlig berging svær over Østlandet førte imidlert id til nedsatt kornkvalitet. En beregning av det kornet som hittil er analysert og prisgradert, vis er et vanninnhold på 19 ,6 % og at 89 % ble gradert som matkorn. De tilsvarende tal l for 1969 var 17,3 % og 97 %.
Spesialitet:
bakeri og konditori
Standardstørrelse lagervare, hurtig levering
DUELL
FORUM FOR
FRI MENINGSUTVEKSLING
Matvarekosmetikk
Hr redaktør
Av enkelte innlegg i avisene kan man få det inntrykk at tilsetn ing av kunstige farve- og smakstoffer til næringsmidler er et stort problem. Til slikkerier og konditorvarer er det tillatt å sette kunstg ifarge og smak. De fle ste forbrukere er vel også klar over at disse varer ofte st inneholder slike til se tninger.
Når det gielder tilsetningen av kunstig farge eller aroma til andre næringsmidler, må denne tilsetningen deklareres. Med andre ord, publikum kan selv avgiøre om de vil spise «næringsmiddelkosmetikk» helt på linie med at det står folk fritt å bruke lebestift og annen kosmetikk med farge og aromastoffer. I tillegg til de foran nevnte restriksioner på smaks- og fargestoffer kommer at en rekke av disse stoffer har et meget begrenset bruksområde, og f.eks. tilsetninger av koffein og kinin (bare tillatt i leskedrikker) krever spesiell deklarasion. Når man tenker på de kvanta av forskiellige kiemikalier folk får i seg i form av kosmetikk, prevensionsmidler og diverse legemidler må man si at problemet med næring smiddelfarge og -aroma blir et problem av moderat størrelse. Ingen blir tvunget til å spise «næringsmiddel-
kos met ikk» I de næringsmidler so m ikke går inn under begrepet slikkerier og konditorva rer vil slik t ilsetning være deklarert.
O slo , 2. mars 71.
Ca nd, real. Rolf Askev old , Hygienisk Institutt.
Klibrød?
Hr. red.
Er det noen som baker klibrød i Sarpsborg-distriktet? Jeg håper på svar giennom bladet.
Husmor .
Vi har latt spørsmålet gå videre til baker- og konditormester Chr. Halvorsen som er formann i bakerlauget i Sarpsborg. Han sier han ikke kjenner til at noen bakere i distriktet bruker kli i brødbaksten. 100 % sikker er han ikke, men sier han neppe tror slikt brød er i handelen. I Sigdalsbrødet som bli lansert for en tid tilbake, var det noe kli, men dette brødet ble ikke omfattet med sær:lig stor i nteresse fra publikums side, og har derfor gått ut igjen. Det eneste man kjenner til av klibakst, er så
vidt vites et dansk produkt, nokså lik knekkebrød, som selges i ferdige pakker.
SISTE:
Idet bladet går i trykken meldes det f r:a Sarpsborg at et par bakermestre opplyser at de baker klibrød. Bakermester Dahle opplyser at ved hans bakeri blir det daglig bakt klibrød, eller rettere et soyaklibrød som har en jevn omsetning i Dahles fire utsalg i Sarpsborg. Likeledes opplyser baker Hans Larsen, Greåker, at det også der er muligheter for klibrød. Hos ham heter det slankebrød, men det er bakt på basis av hvetekli. Dette brødet er i omsetning på Greåker og i en kolonialforretning i Sarpsborg.
Forretningsstanden og Staten
Hr. redaktør
Jeg har aldri vært noen tilhenger av streiker da ieg mener at alle tvistemål bør kunne ordnes på fredelig vis. Men når det gjelder alt det gratis arbeidet som forretningsstanden må utføre gratis for Staten, da er ieg fristet til å oppfordre til streik. Og ieg er sikker på at alle som driver
D.A. presenterer
HOLLI TRALLEOVNER
med de mange fordeler
• Arbeidsbesparende
• Kraftig konstruksjon
• Rustfri front
• Stort inspeksjonsglass
Leveres i mange modeller både forelektrisitet , olje eller gass. Egner seg til allslags bakverk Et funn for den kresne.
I tillegg til innebygget kaldtvannssteam er det innlagt rør for tilkopling av eget steamanlegg
Automatisk temperatur-regulering , lysbryter og tidsur. Fabrikkgaranti.
I Di dr Andersen & Søn A/ S I
I Foreningsgt.
I 5000 BERGEN
I Vennligst send oss ytterligere opplysninger
I om Holli tralleovner.
I Vennlig st kontakt oss for avtale om del monstrasjon av Holli tralleovner (Stryk det som ikke passer)
I
I I Firma:
I Adresse :
I Tlf .:
I I (stryk det som ikke passer)
En demonstrasjon vil overbevise Dem om Holli tralleovns fordeler
Fabrikken leverer også suverene klimarask og konditorovner.
Har De Kemper automatisk oppslagsanlegg , vil De med anskaffelse av Holli tralleovn ha egen «fabrikk » som i konkurransen gir Dem store fordeler.
Volkswagen Transporter 1971 kan leveres med s to r e side ru ter. Den ser ut som en 8-seters stasjonsvog n Men koster omt rent det samme som en varevogn.
Nå kan nemlig varevogner med sideruter regist reres som varevogner. Og da blir to ll og avgifter red u sert. Og e r D e næ ri ngsdr ivende slipper D e å betale 20 % moms .
Istedet beregner De 13 % investeringsavgift.
Både på innkjøpspris og driftskost n ader.
D e store sideru t ene er bare en av årets
Transporter-nyheter. De andre nyhetene er også viktige:
• Sterkere motor. 60 HK SAE. 1,6 I.
• Skivebremser foran. Fo r sterkede trommelbremser bak.
• Kraftigere støtdempere Bedre lyddemping av motoren.
Volkswagen har service over hele laridet. Utleiese r vice~også. Hvis de t skulle skje noe med bilen, kan D e leie en annen. Så taper De ikke inntekter mens bilen er på verksted.
Volkswagen Transporter-serie omfatter fem typer: Varevogn, varevogn me d vind u er, pick-up, 5-seters pick-up og 8-~eters buss.
Når en først er enig om Volkswagen er det lett å finne en type som passer.
DUELL - DUELL
private forretninger i dag er enig at det er en horribel urimelighet alt det arbeidet disse må ha med inndriving av alle skatter og sosiale goder til sine ansatte, og moms og avgifter av alle slag som oversendes til Staten
Nå kan naturligvis innehaverne føre som utgift alle de lønninger de må ut med til ekstra kontorhjelp , men den som blir uten vederlag for sitt ekstra-arbeid er selveste innehaverne, og det er ganske sikkert for ikke å snakke om alt det som tar den meste tid ansvar som hi/er på denne. Så ville det i grunnen være urimeligi om disse hadde rett å beregne seg en passende år s lønn for dette arbeid?
Og der er det jeg mener at hele landets forretningsstand burde enes om å nekte fortsatt å utføre dette arbeid gratis. Jeg går nemlig ut fra at også denne stand har den samme rett til streik som alle andre
BIDRAG I ALLE FORMER
Nå vet jo alle som følger litt med i politikken i dag at der ytes bidrag i så å si alle former. Bare tenk på de voldsomme bidrag som bøndene får for oppdyrking av jorden, det er jo noe som var helt ukjent i min ungdom
Nå er det ikke så å forstå at jeg er motstander av disse bidrag da der neppe er tvil om at bøndene er de som fremdeles har den tyngste og lengste arbeidsdag og minst anledning til feriereiser osv.
Oslo. G. Bøe , senior.
Fra vår korrespondent i Trondhjæm har vi fått følgende «hyldest» til vår venn: SUKATEN. Vår kontakt hevder å kunne kalle dette
Om å kaste perler for svin eller sukat - juletrefesten gulgrønne
redsel
De kommer så penkledde i flokk opp på trikken og inn i bussene sent om ettermiddagene og tidlig på aftenene. Posene røber dem, og så preget av glade opplevelser eller for sterke inntrykk i alt for unge sinn. Mest forteller likevel ledsagernes oppgitte ansikter, oppspilte øyne og utvilsomme trang til å komme hjem for atter å turde pu ste fritt igjen for første gang på flere timer
Jo, det er barnejuletrefe sttiddenne blandirig av fryd og skrekk nå som en gang for lenge siden. Og hvorfor skrekk egentlig? I mitt tilfelle fordi jeg en gang var den evige taper i juletrefestkrigen mot trivselen s og livsgledens fiende nummer en: Sukaten, skriver Ulfr. i Adresseavi se n.
Slagmarken var juletrefestene i byen ved Nidelven en gang i de fjerne 20-årene. Akkurat i det decennium som nå fremstilles som livsgledens Det måtte være for dem som hadde nådd den alder at de fikk spille banjo og saxophone, danse charleston, klippe cutting og shingle, gå med miniskjørt og slippe å spise Nå ja, det kan være det samme For oss andre stakkars små, var det en tid hårdere og dystrere enn de harde tretti-åra Jeg vet det, for jeg har vært på tidens yngste juletrefester i Turnhallen så vel som i Palmehaven, i Officersforeningen, Håndverkeren , Arbeiderforeningen, Frimurerlogen, Metodistkirken, hvor kameraten min hørte til, i Brødremenigheten, hvordan det enn kan ha skjedd, og i Sommer vei tens bedehus, medtatt av min mors tante som tydelig ga ut-
trykk for at jeg bare ville ha godt av å komme et sådant sted.
Så vidt jeg forsto satt festdeltagerne søndagsskoleklassevis Noen førte meg hen til en ledig benkplass hvor ieg ble mottatt som uønsket frem~edlegeme, isolert ved momentan, ugjennomtrengelig isfront Han som satt to plasser fra meg forsøkte et par ganger å dytte meg og gi meg ørtæver. Han traff ham i mellom o ss , og som sladret til «læreren» og så spurte han med ørtævene iltert: - Ka i h har hain derre iddioten her å gjør?
Og så ble det bråk akkurat som når tempisen skulle på kino i Bioen sø ndag ettermiddag og se Tom Mix og kom gående i konsekvent fylket flokk tvers gjennom Øen midt i kjørebanen i Elgeseter gate og vek kun for trikken og knapt nok det. Og da vi gikk rundt juletreet, var det er stor pike som høyt og tydel ig avbrøt min helhjertede og uskyld s rene julesangerglede ved i meget klart språk på godt gammeldags og presist folkelig trondhjæm sk å anmode meg om å hoide opp med den derre frøktelige remjinga.
Det er første og eneste gang jeg har vært undergitt offentlig musikkkritikk. Jo, det var en bra fest, fordi de hadde boller uten sukat og wienerbrød. Her vil jeg bare tilføye at jeg også har en kjenning som hevder at vi har vært i slagsmål på juletrefest på salig Dampkjøkkenet før vi ble kjent på skolen.
Slagsmålet må være riktig nok, men han har aldri vært særlig orientert i tilværelsen så åstedet må være ukorrekt angitt etter min alvorlige oppfatning.
SE LVE ERKE-F IENDE N
Men hvem husker ikke vår fjerne barndoms julesukat? Dette seige stoff med den giftig , gul-grønne far{Forts. side 126)
Storms chem. Laboratorium ½
Enda en nyhet i "Baki" -serien:
DRYPAN
BAKI-kvalitet med riktig
konsistens og smak
Kjenner DE våre produkter!
Det kan være LØNNSOMT å prøve dem!
Vi fører: BAKERMARGARIN
WIENERVARE MATFETT
SOYA OLJE
JORDNØTT OLJE
CARDAMON
(Kardemommeerstatning)
SMAKSTOFFER
Alna Margarinf abrik
A/2 - kjent for sin service -
Postboks 3 - Økern - Oslo 5
Telefoner: 213702 - 213739
DET
ER IKKE
Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!
* Bakermester Jakob Sandvik, Berg i Helgeland, fylte 60 år den 7. mars. Jakob Sandvik som er barnefødt i Bodin, gikk i bakerlære hos Strand i Bodø, og var baker forskjellige steder tli han en tid etter krigen slo seg ned og startet egen bakerforretning på Berg i Helge land . - Jakob Sandvik har alltid vært politisk interessert og hadde flere viktige tillitsverv i Sømna kommune før sammenslåingen til storkommunen Brønnøy .
* Mandag den 8. mars fylte en kjent og kjær Langesunds-mann 80 år. Det er forhenværende baker Peder Wo ld som på denne dag rundet den høye alder. Peder Wold har et langt og slitsomt liv bak seg. H an startet allerede som meget ung gutt, mens han ennå gikk på skolen, i bakeriet til sin far. Som 13 - 14-åring mistet han sin far, og bakeriet ble overtatt av H ans Ekeberg. Wold fortsatte i bakeriet så lenge Ekeberg drev fo rretningen. Da forretningen gikk over på Pette r Thormodsens hender, fulgte Peder Wold også med Han utmerket seg ved sin lange erfaring og suverene dyktighet i yrket.
* I Hov sentrum ved Gjøvik er det nå startet et nytt hjemmebakeri. Det er Magne, John og Tor Johann esse n som har begynt med lefse og lompebaking. To av brødrene er utlærte bakere og har arbeidet rundt i forskjellige bakerier i henholdsvis
15 og 20 år, mens den tredje som er møbeltapetserer nå skal ta seg av salg og leveranse.
* Med 4 stemmer mot 3 vedtok formannskapet i Andebu at Gravdal Bakeri og Kafe, ved Harry Halvorsen, Dalanes Turisthytte, gis samme skjenkebevilling for terminen I /4. 1971 til 31 /. 1972 som i inneværende termin.
* Formannen i Fredrikstad Baker- og Konditorforening, Bjarne Johansen , ' ble overrakt gullmerke forleden på årsmøtet i Hotel City. Det var sekretær Johan Magnussen som foresto utdelingen og som takket Johansen for hans lange og gode innsats i foreningen. Johansen har også vært meget aktiv i andre organisasjoner og foreninger, som kjent.
To andre medlemmer, Ivar Ruud og Nils Børstad, ble overrakt 25-årsmerket.
Arsmøtet, hvor to medlemmer som er gått bort først ble minnet, ble raskt og effektivt ledet av Karl Jansen. Medlemmene kunne se tilbake på et virksomt 1970.
Valgene: Formann Bjarne Johansen, g j.v., vsieformann Karl Jansen, ny, kasserer Ernst Western, gj.v ., sekretær Liv Simensen , gj.v., styremedl. Willy Håkonsen, ny, Magnus Hansen, gj.v., Gunnar Olsen, ny.
* Tynset Samvirkelag har i et brev til Tynset kommune søkt om å få tomt på IO dekar til bl.a. lagerbygg
på Nytrøjordet. Dessuten har Samvirke laget tenkt å bygge en OK Servicestasjon og varmesenter, og 6 dekar tomt mot sidespor, som er tenkt benyttet til lagerbygg, sementsilo m. m. Det blir videre nevnt at Samv irkelaget muligens vil sette opp et bakeri på dette stedet.
* Bakermester Scott, Bekkelaget ved Oslo fylte 50 år 28. februar.
* Det har gått hele 7 år siden Lierne ved Namsos sist hadde et bakeri i drift I alle disse årene har maskiner og utstyr, som forøvrig er kommunens eiendom - stått i kjelleretasjen på Allarheim, mens mange savnet mulighetene til å kjøpe brødvarer. Ettersom lokalene har stått ubenyttet i så mange år har det vær t nødvendig med en god del oppussing og maling av de tre damen e som har satt alt i gang: ]osta N ordback, ]arid Voldseth og T ordis B renne. Kommunen hadde stilt maskinene til disposisjon for ett år , men foreløpig er tanken å ta et halvt år som prøvetid. Når det gjelder etterspørselen kunne damene fortelle at de allerede har de fleste av forretningene i Lierne som kunder
* K. B jørkens bakeri i Åse n ved Steinkjer sitter nå med planene klar for et nytt anlegg som forutsettes reist på industrionmrådet like sør for Reithaug skole. Om alt går som innehaver Sverre Bjørken håper og tror, skal spaden kunne stikkes i jorda
utpå vårparten, og da skal anlegget kunne tas i bruk om ca. ett års tid.
* Bakar 0. Hovland på Hermansverk har sett opp kombinert bakeri og bustadhus som blir teke i bruk i desse dagar.
* Grunnarbeidene er nå i gang på Erling Østby A/S nye bakeri på Rud-Hauger i Bærum , et bakeri som blir ett av Nordens fem største Produksjonen vil gå etter de nyeste og mest rasjonelle metoder.
Det nye bakeriet får en grunnflate på 3200 kvm, fordelt på to etasjer. Grunnflaten i produksionshallen alene blir på 2100 kvm. Selve bygningen ferdig oppført er beregnet å koste 4,5 millioner kroner, mens utgiftene i alt, med maskiner, overflytting fra Sandvika til Rud/Hauger m. v. er beregnet til 7,8 millioner.
Det er ventet at nybygget vil bli tatt i bruk til høsten.
Se ellers reportasie i forrige nr. av B-K.
* Norsk Folkemuseum fortsetter sine foredrag med lysbilder. Forleden var det museum s lektor Reidar Sevåg som holdt foredrag om « Fra korn til brød». Film: Bygdemølle fra Jæren og Bak stekona fra Al.
* Års m øtet i Molde Baker- og
Konditorforening ble avholdt på Folkets Hus torsdag 18. februarLeonard Robinson åpnet møtet og ønsket velkommen, og uttalte sin glede over at så mange var møtt fram.
Deretter ble dagsorden, beretning og regnskap for foreningen og feriehiemmet opplest og godkient uten bemerkninger
Videre ble mottatte skriv referert.
Valgkomiteen foreslo gienvalg på formann og styre, da man mente at der gamle styre hadde giort et godt arbeid .
Disse ble gjenvalgt:
Formann: L. Robinson.
Varaformann: Karl Hoel.
Kasserer: Walfr. Berg
Sekretær: L. Brak stad.
Styremedl.: Otto Kvalvik.
Varamenn: Sten Kleven og L. Lorgen.
Hyttestyret: Walfred Berg, Paul Sande, L. Robinson. Varamann: 0 . Kvalvik.
* Konditormester Tore Sigernes i Asker har anskaffet seg en fiernsynskontrollert brødmaskin som kan produsere 1.200 brød i timen, litt avhengig av størrelsen. Det er ikke bare større kapasitet som er grun-
nen til at Sigernes anskaffer denne maskin, so m ven tes være driftsklar like etter påske. Mangelen på nyrekruttering til bakeryrket er en like stor årsak. Maskinen trenger bare en mann til å passe seg , og erstatter 4--5. Hele bakeprosessen overtas av maskinen. Helt fra melet slippes ned i eltemaskinen til brødet ligger ferdigpakket i hyller har maskinen hånd om prosessen Det nye er at man ikke lengere behøver å legge brøddeigen i bakerovnen - det sørger maskinen for selv. Hele anlegget koster ca. n.kr. 500.000.
ENKEL TE HAR MANI FOR
A PLUKKE PA BRØDET
Hvorfor blir ikke brødrene i bakerforretningene pakket inn?
Hvorfor blir ikke brødene ferd igpakket i Skiens-bakeriene? - Og hvorfor roter enkelte menneskersærlig damer - i tomatkassene og klemmer på tomatene, - når de skal kiøpe denslags varer?
Oss bekient er alle brød som selges i kolonialforretninger ferdigpakket. Men denne regelen gjelder ikke for bakeriutsalg eller bakeriforretninger. Dette er lite hyggelig for kundene, hvis noen av personalet er forkiølet og hoster.
Det er ille nok å vite at de samme hendene som tar i penger også blir brukt på brødene.
Stadsfysikus Giølberg i Skien som «Varden» har forelagt dette for, sier
at hygienisk kunne det nok være best om alle brød var innpakket, også i bakeriutsalgene. Når slikt påbud ikke er giennomført for disse forretningene er det ikke minst for å etterkomme publikums ønske.
MANGEL PA FORSTAELSE
Ferdigpakkede brød har lett for å bli bløte i skorpen. De uinnpakkede har en fa stere og hardere skorpe, og det er nettopp slikt brød mange vil ha. Og He lserådet ser ingen avgiørende innvendinger mot dette Det er nemlig slik at i bakeriutsalg skal personalet ha adgang til håndvask som de skal bruke når det er behov for det.
ROT ATOR TRALLEOVN
8 modeller for olje, gass, e .kraft.
DOMSAND DEIGDELERE
Med kombinert maskin for direktekjøring uten hviletid.
SVEBAK RASKEROM
Med automatisk styring av varme og relativ fuktighet.
PRISEKSEMPLER :
TRALLEOVN LEVERT FERDIG MONTERT FRA KR . 28 .240,DEIGDELER MED RUSTFRI TRAKT OG AUTOMATSMØRING ,, ,, 16 800 ,RASKEROM HELAUTOMATISK LEVERT FERDIG ETTER MÅL ,, ,, 12 .000 ,100 o/o GARANTI - ALLE OMKOSTNINGER INKLUDERT .
Se maskinens nette form , studer dens verktøy. Trinnløst gear
Enkel å holde ren
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.
(Forts fra side 121)
Perler for SVIN - · om sule.aler
ge, som smakte verre enn det så ut, og ble oppievet som like skiebnessvangert og uunngåelig som et indianerangrep i det sorte nattemørke i urskogen. Når thekakeprærien med de tusener av gul-grønne hindringer etter langvarig kamp var for sert , va r din tilværelse skalpert.
Du drømte om sukat i mange netter. Det er slikt som kalles mareritt Verst var situasionen i Officersforeningen som nu forlengst er tørrlagt under navnet Solfeng. Det sk ulle være byens fineste sted, og dette ga seg uttrykk ved at thekakestykkene hadde mange flere sukatbiter enn andre steder, og sjokoladedrikken var søtere.
Finest var Palmehaven. Der var man helt oppe på bløtkake- og fløtemuff-nivået. Officersforeningens militære status, ga det hele et preg av stram disiplin: Alt skulle spises opp! Det lå i luften. Sukaten ble druknet i oversøt sjokolade. Jeg hatet sukat.
Mine første forsøk på å hevde min personlige frihet var en lykkelig boikott av det gul-grønne stoff. Siokolade drakk ieg heller ikke på 20 år. Sukatens infernalske gul -grønne smak assosierte seg frem under tungens brune belegg. Det måtte en krig til før jeg lærte å svelge de små biter av en omhyggelig hamstret sukatgjemt i lang t id til en familiebegivenhet. Man lærte meget i disse hårde tider Men helt å tilgi en gammel fiende greier ieg ikke.
Og krigen går videre på alle fronter. Jeg er ikke av dem som er skjenket den nådegave umiddelbart å forstå barn og ungdom . Men ,mine døtre har alltid hatt en forståel sesfull faders umiddelbare og fulle støtte i sin generasjons kamp mot sukaten.
Men fienden synes uovervinnelig Sukaten er seig, den - på mer enn en måte.
Ulfr.
Rapport fra Sverige: HVA ER SALIGGJØRENDE?
SUPERMARKED ELLER HJEMKJØP?
Hemkiop e ller supermarkets, var den stora tvistefrågan nar professor Harald Lindahl, Chalmers, och tekn lic. Goran Lindblad i slutten av forrige måned drobbade samma i en debatt inom ramen for Scanpack-konferensen i Goteborg. Amnet for debatten var ege ntligen « En sannolik utveckling av framtidens varudistribition», något som de båda talarna hade diamentralt olika uppfattningar om.
;oran Lindblad, so m er chef for kooperationens europeiska detaljhandelskommitte" såg i sina framtidsvi sion er en standigt vaxande andel for sjalvbetjaningsbutikerna. Deras andel ar nu 85 proe av livsmedel sdi stributionen. Har 1975 helt slag it igenom, ansåg han. Trenden fortsatter mot storre och forre enheter samtidig+ som en utveckling sker av supermarkets, som ar senaste tilskottet till distributionsformerna
Professor Lindahl ifrågasatte allvarligt det vettiga i dessa utveklingstrender.
- lnte nog med att konsumenten sjalv får bara hem tre ton livsmede! per år. Konsumenten måste dessutom avverka ca. 500 m inne i sjalvbetjaningsaffaren for att leta ratt på de onskade varorna. Vi vet dessutom att over halften av konsumtionsvarorna kops infor veckosluten Ar det verkligen rimligt att folk skall anvanda en stor del av sin fritid for inkopsgoromål, nar de egentligen skulle agna sig åt rekreation?
Den allvarligaste anmarkningen
mot sj alvbetjaningsaffarerna var enligt professor Lindblad att de frestade folk att kopa saker de egentl igen inte behover.
- Bor man inte i stallet hjalpa konsumenten att sara ner den del av inkomsten som går åt till konsumtions varor, frågade professor Linda hl.
Tekn lic Lindblad angrep vad han kallade professor Lindahls «drombut ik» framst ur kostnadssynpunkt Alla dessa tekni sk a finesser som behovde installeras for att emkopsiden skulle goras ekonomiskt lonsam skulle dra meg sig enorma inve steringar. Vissa delar av den modema tekniken passar helt enkelt inte inorn detaljhandeln, menade han.
- Samtid ig+ ar jag medveten om att servicen sjunker, men jag vet bara inte hur problemet skall angripas om man på samma gång vill ha kvar den ekonomiska lonsamheten.
Professor Lindahl ville inte gå med på att kostnaderna skulle ~bli hogr e an for ett utbyggt superrna rketsyste m.
- I synnerhet inte om man varderar det hanteringsarbete som kunden utfor till tre miljarder kronor.
Båda debattorerna var dock overens om att det borde sattas in betydligt storre forskning kring distributionen av varor. Nu går enda st 0,2 proe av BNP (bruttona s jonal-produktet) till forskning på ett område som andå svaljer halften av en familjs inkomster.
Hva er det • som gJør et yrke attraktivt?
Det er en kjennsgjerning at en rekke fag innen håndverksnæringen ønsker en stø rre tilgang på lærlinger, et problem som i høy grad har påkalt alminnelig interesse , skriver «Håndve rk & Industri ». Aktuelle spørsmål vedrørende yrkesopplæringen opptar derfor håndverkerne mer enn noen sinne, og gjennom sine organisasjoner har man også satt i gang tiltak for å vekke de ansvarlige myndigheter.
Når et ungt menneske skal velge et yrke kan man straks slå fast at lønn og arbeidstid spiller en større rolle enn tradisjoner og utdannelsesmuligheter. Men hvilke andre motiver er særlig fremtredende? Her er det så at den unges spesielle anlegg og miljøets krav til prestisje kommer inn i bildet De lønns- og arbeidsmessige vilkår som blir tilbudt er ikke minst viktige i en slik vurdering, og selvsag t b ør også han eller hun nøye v urdere fagets art, hvilke fremtidssjanser og utdannelsesmuligheter so m blir tilbudt. I dag spi ller vel neppe familietrad isjone ne en så viktig rolle, mens spørsmålet om fagets presti sje ser ut til å være av stor betydning for de unge.
MAT FOR ELDRE
Et større antall matvareprodusenter i USA arbeider nå med produkter som sp esielt er tilpasset behovet hos det stadig økende antall eldre mennesker.
Slike produkter omfatter syrefri appelsinsaft og kolesterolfrie egg. I begge tilfelle blir det lagt vekt på å bevare så meget som mulig av det
TREAVFALL KAN BLI MAT!
All produksjon av protein skjer opprinnelig i plantene. Men det er bare en liten del av dette proteinet som kan nyttes di rekte som menneskeføde 90 % av all mat som planten forsyner oss med kommer fra 12 arter, som for øvrgi produserer forholdsvis mye stivelse og lite protein. Det finnes ca. 150 .000 plantearter på jorden, og det er derfor meget viktig å intensivere all forskning som har til formål å utnytte planteproteinet.
En egen gren av denne forskningen konsentrerer seg om utvinning av protein fra plantenes blad, og her kan bl. a. visse arter av lauvtrær få stor betydning, skriver Sv. i Norsk Lan dbruk
Etter opplysninger som ble lagt fram på en konferanse om blad proteiner i Lund i Svergei for en tid siden av bl.a. professor Gustaf Siren ved Skoghog skolan, har man i vi sse poppelarter funnet en proteinmengde i løvet tilsvarende 700 kg tørr protein pr. dekar og år. Dette proteiner i Lund i Sverige for en tid sil dag høster man ofte trærne etter heietremetoden, og dette fører til at det ved produksjonsplassene der trærne bl.a blir kvist et maskinelt oppstår store mengder avfall som blad og bar. Med fortsatt forskning kan vi kanskje lære oss å utvinne protein av dette avfallet, sa S iren.
opprinnelige produkt i stedet for å utvikle en kunstig erstatning.
Vitenskapsmenn hos Foster D Snell, Inc., forsøker å forandre appelsinsaft slik at den passer for eldre som ikke tåler det høye syreinnhold. Et visst resultat er allerede oppnådd ved at man tilsetter smakfri proteinsubstans til saften. Snell arbeider også med potato chips for å redusere fett og
BLADPROTEIN I RUGBRØD
Etter de opplysningersom ble framlagt på konferansen , er det plantefy sio logi ske instituttet ved universitetet i Lund nå i gang med denne forskningen i samarbeid med bl.a. Socker-bolaget og Alfa-Laval. Man har utarbeidet en metode som består i at bladene først males slik at celleveggene knuses.
Deretter presses saften, som inneholder bladproteinet, ut av den malte massen, og man får som rest en fiberkake som eventuelt kan brukes som krøtterfor. Prote inet felles ut av s aften ved ulike metoder.
Men utvinning av bladprotein er en side av saken. En annen er hvorledes man skal få mennesker til å akseptere og bruke bladproin som mat. Det blir bl.a. gjort forsøk med
INNBLANDING AV PROTEIN I BRØD
Erfaringene fra ek sperim entene med slik innblanding har vært noe ulike. Innblanding av bladprotein i hve temel ga f eks. som resultat mi sfargede brød som ikke smakte godt. Derimot har man lykkes med å blande proteinet inn i rugmel. En innblanding med opptil 30 % protein medførte ingen kjedelige forandringer rugbrødets smak og konsistens.
karbo hydrater og likeledes med tyggegummi med ernæringsmessig verdi.
Det har lykkes Olson Brothers Inc., Lo s A ngeles å lage et flytende eggprodukt til eggerøre eller koking, som inneholder 80 % mindre fett og koleseterol og 55 % færre kalorier enn i vanlige egg. Produktet blir nå utprøvet av sykehus, restauranter og andre storhusholdninger.
Banker overalt - umulig
a få kjøpt brød snart!
UTOPIA
Hver gang et gammelt hu s blir revet i dette landet og et nytt bygg reiser seg, flytter det en bank inn i første etasje
Årsaken til dette er at bankene er de eneste som har råd til å betale leien for første etasje i de nye husene. Og når en bank låner ut penger til nybygg, sikrer den seg som regel retten til å leie butikklokalene, skriver A. Buchwald i en liten tankevekker i et av de siste numre av Bergen s Tidende.
De fleste menne sk er reagerer ikke på dette, men godtar det som en del av det frie markedssystem i Amerika. Men der er en liten gruppe mennesker i dette landet som kjemper for Fødselskontroll for Banker
Formannen i FFB, Huddlestone Hubbard, forklarer det slik:
- Når man ser en gammel bygning bli revet, forsvinner vanligvis også en isbar, et renseri, en kolonialbutikk og kan s kje en blomsterforretning sammen med den Disse butikkene bl ir i det nye bygget erstattet med en utsøkt pengefabrikk i glass og aluminium og vegg -ti I-vegg-tepper
Fra et estetisk synspunkt tar en bank seg bedre ut enn et renseri, en isbar, en kolonialbutikk og en blom sterforretning. Men rent praktisk sett er det rene elendigheten. Vil du ha en avi s, en plate sjokolade eller en milk shake, får
du det ikk e i en bank. Heller ikke kan du stikke ned i banken etter sveitserost og øl hvis der kommer uventede g jester
En bank er selvfølgelig god å ha hvis du skal kjøpe bil, men den er fullstendig ubrukelig hv is dre ssen skal renses Og mens en bank kanskje kjøper inn blom ster for å gi lokalene et mer humant preg, selger den ingen vide re når man skal gjøre det godt igjen med si n kone.
- De mener altså at hver gang der blir opprettet en ny bank, er det noe i oss alle som dør?
- Nettopp . En av år sa kene til at ungdommen kommer opp i så mange vans kel igheter nå for tiden, er at der ikke lenger finnes isbarer hvor de kan samles. Når en delikate ss eforretning blir re ve t, for svi nner den in nbydende duften av poteter, salami, ost og krydder for alltid . Bortsett fra uts ik tene til å oppnå et lån , er der ingent ing i en bank som kan få tennene til å løpe i vann.
- Nei, det er riktig nok.
- Situasjonen er meget mer kritisk enn folk tror, sa Hubbard videre. - Med den farten de river butikkgårder og erstatter dem med banker , har vi regnet ut at det om I O år vil bli umulig å kjøpe et brød i dette landet H va er vitsen med å få 7 % rente av pengene hvi s en sk al sulte ihjel?
Det er altså ikke s pør små l om man kan «ta det med seg» eller ikke, men heller et spørsmål om å holde seg live mens man har det?
- Ja, noe slikt. Vi forsøker å
få folk til å våkne opp og innse at det er bedre å ha en forretning som selger skrujern enn en bank som gir bort vekkerur.
- Hva er så løsningen ?
En lov om at bankene må yte den service som de forretningene de har jaget bort. Er det et bakeri, må banken selge kaker, er det en fotoforretning, må den fremkalle film, og er det en manufakturforretning, må den selge varm t undertøy. Hvis bankene så yter den ser vic e vi kunne få i de nedlagte forretningene, kan de saktens få drive litt lånevirksomhet på si.
