Baker & Konditor 4. utg. 1970, 69. Årgang

baker• konditor

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

NR 4 - APRIL 1970 - 69. ÅRGANG

VEL MØTT

TIL

LANDSMØTET I KRISTIANSAND I

31. MAI - 3.JUNI 1970

PLAKAT

IMPULS SALG -

blir en viktig del av ,all detaljomsetning. Mange bakerier har ennå ikke utnyttet mulighetene.

Til impulssalg må De ha hjelpemidler.

Dette stativet er spes;iallaget i eloksert tråd og står nå oppstilt for prøvesalg.

Tilsammen må vi ha bestilling på minst 50 stk. Stativet er 174 cm høyt og 41 cm bredt, og rommer varer for ca. kr. 400 utsalgspris.

Pris: Stativet kommer på kr. 140,- inkl. moms.

Forsendelsesutgifter kommer i tililegg.

Forsøk stativet ved salg av PARISERLOFF.

En glimrende «selger» ..

KUPONG

Jeg / Vi er interessert i trådstativ. Antall Stativene kan sendes med båt / tog.

Jeg/Vi ønsker å he nt e stativene selv.

Navn

Adresse

Kupongen sendes til Norsk Cereal Institutt, Drammensveien 43, Oslo 2.

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/ S , Aktieselskabet Christianssands Møller Fritzøe Møller, A/ S Hæggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co. A/ S, Lysaker Møtte 1/ S, Moss Aktiemøtler, I. C. Pi ene & Søn A/ S, Skiens Aktiem011e, Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal Mølle -

Eneforhandler:

D De nye plastkasser fra Norplasta A/S er et markert framskritt i distribusjonen av brød og bakervarer.

D Kassene har lang levetid uten vedlikehold.

D Plastkassene gir høyt hygienisk nivå og enkel rengjøring.

D Plastkassene tar liten plass ved tomstabling.

D Kassene har 2 brukshøyder - 65 mm og I 05 mm.

D Plastkassene fremstilles av lavtrykkspolyetylen - HDPEog tåler De mest ugunstige temperatur-forhold.

D Kassene har stor slag- og støtstyrke og er allikevel lette.

D Praktiske, pene og økonomiske.

D Be om tilbud med brosjyre som viser de 3 typer illustrert med dimensjoner og data.

Hjalmar A Amundsen A.S

Spesialforretning for

BAKERIER OG KONDITORIER

MED GODE SALGSTILBUD

- når BAKER - KONDITOR ka11 gjøre det! - HURTIG - RIMELIG - OFTE - GREIT - TOTALT

• Kontakt istedet B-K's ekspedisjon over tli. 02 / 20 22 49.

baker • konditor

Nr. 4 - April 1970 - 69. årgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsfor ening

Medlem av

Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver Heinz-Georg Windingstad

Redaksjonssekretær

Paul de Glasenapp jr.

Redaksjon, abonnement og

annonser

St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 1 25 29

Redaktøren privat 15 3516

Abonnement: kr. 40.- pr. dr, fritt tilsendt

Annonsepriser fra 1I1 1970:

½ side kr. 660.-

½ « « 360.-

½

« « 300 -

¼ « « 240.-

¼ « « 125 -

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. pd forespørsel

INNHOLD

Side

Innb yde l se til Landsmøtet 100

Program for Landsmøtet 100

Hils en fra Kristiansand 102

Bare sorgen - brødet opp .... 104

Kamp mot «billig-bakere» 104 Jo, det nytter 5 106

Sebastian Kneipp og vannet . . . . 112

Duell 117

Bransjen s folk er med! 120

Bankene bør f d fra folketr yg d e n 121

Uhygienisk brødomsetning 123

Det er ikke pent 124

Mo i Rana får sentralbakeri 126

Jæren F e llesbakeri .. . ......... 127

De gamle menns fag

På bakgrunn av en henvendelse fra Oslo Baker- og Konditorlaug , satte Baker- og Konditormestrenes Landsforening rundt årsskiftet igang en undersøkelse med henblikk på å belyse aldersfordelingen blant svennene i bransjen.

Materialet , som for tiden sluttbehandles ved BKLF's sekretariat , viser oppsiktsvekkende tall :

Halvparten av de norske bakersvenner er over 46 år!

Med grunnlag i 155 bedriftssvar , omfattende totalt 758 svenner og 91 læregutter , kan man bekrefte at bransjen etterhvert vil stå overfor store problemer med å skaPfe faglært arbeidskraft i fremtiden. ¼ av svennene befinner seg i aldersgruppen 56-65 år (25,7 % av svennene i bakeriene , 21,9 % av svennene i konditoriene). Hvis vi tenker oss at gjennomsnittsalderen i denne gruppe er 60 år, vil det si at samtlige av disse svennene må ha avløsning i løpet av en 10-årsperiode Det forutsettes da en pensjonsalder på 70 år, men det er jo muligheter for at pensjonsalderen kan gå ytterligere ned i løpet av de nærmeste årene. Imidlertid viser tallmaterialet at bare 4,3 % av svennene er over 65 år, noe som skulle tyde på at de aller fleste slutter å arbeide før oppnådd pensjonsalder Erstatning for denne gruppe svenner må således finne sted i løpet av en langt kortere periode enn 10 år, noe som ikke gjør utsiktene lysere. (Vi forutsetter da riktignok at behovet for svenner vil være noenlunde uforandret kommende 10 års periode)

Et annet moment som bidrar til å understreke våre antagelser om at mangelen på baker- og konditorsvenner vil bli følbar i løpet av de nærmeste år, er det faktum at aldersgruppen «svenner under 25 år» er den minste gruppe tallmessig sett i vår undersøkelse ( vi ser da bort fra gruppen over 65 år), idet denne gruppen bare har 14 % av det totale antall svenner.

Det er interessant å merke seg at mens 65 ,2 % av svennene arbeider i bakeriet og 34 ,8 % i konditoriet , er de tilsvarende tall for læregutter 48 ,4 % og 51.6 %. Det synes altså som om konditoryrket er mer populært blant de unge i dag enn bakeryrket. Det er muligens en forklaring at man innen bakerbransjen finner de største rasjonaliseringstiltak, slik at fremtidens behov for bakersvenner er noe mindre sett i relasjon til konditorsvennene.

Unders økelsen, med en fullstendig statistisk analyse, vil foreligge i neste nummer av fagbladet. Men allerede nå er det klart at undersøkelsen avspeiler de tildels store rekrutteringsvanskeligheter som bransjen i dag har og som vil bli ytterligere forverret i tiden som kommer

Medlemmene innbys herved til BKLF's 38. LANDSMØTE som avholdes i KRISTIANSAND 2. OG 3. JUNI 1970.

Forhandlingene åpnes i Hotel Caledonien 2. 6. kl. 13.30

SAKSLISTE:

I. Apning, v/ BKLF' s formann Godkjenning av innkallelsen . M i nneord.

2. Valg av 2 møtedeltakere til å undertegne protokollen.

3. Godkjenning av sakslisten.

4. Styrets beretning for perioden 1/5-1968- 1/5-1970.

5. Regnskap.

a) BKLF's regnskaper for 1968 og 1969.

b) Revisors innberetninger og Kontrollkomiteens rapporter.

c) Underskuddenes inndekning.

6. Budsjettforslag for 1971 og 1972.

7. Kontingentforslag flg. Komiteinnstilling.

8. Retningslinjeutvalgets inn stilling.

9. Lovendringsforslag iflg. komiteinnstilling, og innkommet forslag om at Nord-Norge gis fa st medlem i Styret.

I 0. Bakerloven. Forslag om å utvirke opphevelse av loven.

I I Forslag som styret ønsker å fremme.

12. Valg.

13. Fastsettel~e av reiseregulativ for Landsforeningens ombudsmenn og delegerte.

Oslo, den 22. apri l 1970

Bjarne Landvik for mann PROGRAM

H.-G. Windingstad konto r sief

BKLF's 38. LANDSMØTE med 7. FAGLIGE KONGRESS, KRISTIANSAND 31 / 5. - 3 / 6. 1970

Søndag 31.

Kl. I 1.00 Hotell Caledonien, resepsjonen: Land smøtets sekretariat åpner.

Salong D , E, F: Montering av utstillingen til Faglig Kongress.

Kl. 13.00. Hotell Caledonien, restaurant Baldevin: Styrelunsj m/ damer.

Deretter: Styremøte i Salong A. Pres sekonferanse.

Kl. 20.00. Caledonien Hall: Kåseri m/ farvelysbilder om baker- og konditorfagenes historiske utvikling, v/ konsi~rvator Carsten Hopstock.

Kl. 21.00. Caledonien Dancing: Lukket arr. for Landsmøtets deltakere. Servering og dans.

Mandag I.

K:I. 08.00.

Kl. 09 .00. Kl. 10.30.

Kl. 12.00. Kl. 13.00.

Kl. 20.00.

Salong D, E, F: Faglig Kongress' utstilling åpner.

(Lukker for dagen kl. 17.00, er lukket under selve kongressforhandlingene.)

Caledonien Hall: 7. Faglige Kongress ,3pner.

Caledonien, balustraden: Avreise m/ buss for damene til Gimle Gård, hvor omvisning v/ frk. Titti Arnfeldt Omdal og Carsten Hopstock. Deretter til Dyreparken, hvor lunsi inntas på Cafegøyen.

Caledonien Dancing: Lunsj herrene.

Caledonien Hall: Faglig Kongress fortsetter. Beregnet avslutning ca. kl. 16.30.

Restaurant Vindmøllen: Sørlandsaften.

Lukket arr. for Landsmøtets deltakere. Reker og skalldyr. Dans, ,:3rtistopptreden.

Tirsdag 2.

Kl. 08.00.

Kl. 09.00. Kl. 09.00.

Kl. 12.00. Kl. 13.00.

Kl. 13.30.

Kl. 17.30. Kl. 19.00.

Salong D, E, F: Faglig Kongress' utstilling, åpen frem til kl. 12.00.

Salong B, C: Representantskapsmøte.

Caledonien, balustraden: Avreise m/ buss for sightseeing Kristiansand og omegn. Varighet ca 3 timer.

Deltakere: Damene samt de av herrene som ikke er engasiert i Representantskapsmøtet eller Kongressutstillingen.

Klubselskapet: Felles lunsi.

Caledonien, balustraden: Gruppefotografering av deltakerne.

Caledonien Hall: Landsmøtet åpnes. Forhandlinger frem Hl ca, kli. 16.30.

Christiansholm Festning: Enkel middag, samling for Båtavgang skiærgårdstur m/ landgang på Dvergsøya hvor kaffeservering, bål. trekkspill, fakler og fyrverkeri.

Antatt retur kl. 24.00.

Onsdag 3.

Kl. 09.00.

Kl. 13.00.

Kl. 14.30. Kl. 15.00. Kl. 18.30.

Caledonien Hall: Landsmøtet fortsetter.

Antatt avslutning kl. 13.00.

Ernst Hotell: Lunsj damene.

Handelens Hus: Lunsj herrene.

Salong A: Styremøte.

Salong B, C: Representantskapsmøte.

Caledonien Hall: Festbankett. Antrekk kjole eller smoking.

Samtlige lunsjer, spesialarrangementer mandag formiddag og hele tirsdag er gratis for deltakere ved elskverdig imøtekommenhet fra Margarinindusterien, De Norske Giær- og Spritfabrikker samt råvareleverandører.

Rett til endringer i programmet forbeholdes.

VELKOMMEN TIL SØRLANDETS

HOVEDSTAD!

Det er med glede og forventning , og kanskje også litt spenning vi ser fram t i l dagene 31. ma i - 3. juni, til BKLF's 38. landsmøte Det er en ansvarsfull oppgave å være vertskap for et arrangement av denne størrelse. Men det er også en æ refull og interessant oppgave.

FORSIDEN

viser kjøkkensjef Ø. Wold, Hotel Caledonien, idet han skjærer opp den p raktf ulle b lø t kakemodell e n av ho t e llet ved kranselaget I0. ma i 1968.

Kaken, som var laget av Gehebs konditori, veide 200 kg. Ingen smågutt, men den ble likevel liten ved siden av «Storebror»: Hotellet består bl.a. av 7,5 km peler , 5000 m3 b etong , 4 00 tonn jern og e n kvart million mursten. Med 250 senger fordelt på 130 værelser , kongress- og mø t esaler, flere res t auranter etc. vil H otel Ca ledonien danne en utmerket ramme om BKLF's Landsmøte.

Vi har sett det som en utfordring å få det hele tilrettelagt på en måte vi og BKLF kan være bekjent av. Vi håper og tror dere skal få oppleve Sørlandet på det beste, innrammet av solgangsbris, blå himmel og sommerlig bølgeskvulp, noe som vil komme ekstra godt med iår, etter fem måneders nådeløs og hard vinter . Vi tror også at byen vår i seg selv er verd et besøk. Det er grotid i Kristiansand som aldri før. Der er i gang - for full fres - en revolusjonerende omskapning i vår by. Der rives og saneres, det hamres og byg-

ges " Nye boligstrøk trylles fram i øst og vest. Men ennå er det et stykke vei fram til byen er ferdig utbygd Dette må alle landsmøtedeli-akere være obs. på når dere etterpå skal avsi deres dom om vår stad.

Håndverkei· har dype og ærerike trad i sjoner i Kristiansand. Byens håndverkerforening er en moden kar på 123 å1 , og det laug vi tilhører er heller ingen nyskapning. Sist, men ikke minst, må det være oss tillatt å nevne at i Kristiansand sto No r ges Hå ndverkerforbunds vugge. Det var her den store samlings- og or ganisasjonstanken slo igjennom. Det var her vår hovedorganisasjons far, skomakermester Hans Jacob Luihn fikk virkeliggjort sin drøm , og skapte Norsk Fellesforening for håndverk og Industri i året 1886.

Dermed sier vi VEL MØTT her den 31. mai. Glem ikke å ta med de t gode humør Legger vi alle godviljen til, med smilet og humøret klart til utrykking, er vi ikke i tvil om at de,t skal bli et vellykket og givende landsmøte.

Kristiansand og omegns Bakerog Konditormesterlaug

I var Føre land

KRISTIANSAND

Det er mange som ikke tenker på en travel industriby, en aktiv handelsby elle r et stort skolesenter når navnet høres. Svært mange nordmenn får litt glassaktige øyne mens t ankene går til sol, sommer,

ramsa lt krys t a ll klar s1ø , bl a nksku rte sv,i be rg, kort sagt t oppen av hva som kan bys av rekreasjonsferie i Norge Nå ja, herlighetene i så måte dele r Kristiansand med resten av Sørlandet.

Lenge gikk utviklingen pent og forsiktig i Sørlandets hovedstad Det er ikke lett å ekspandere når eneste forbindelse med omverdenen er båt. Den rette fart i utviklingen kom først med Sørlandsbanens åpning i 1938 Med denne begivenhet var alle betingelser for industrialisering i stor målestokk til stede. Forholdene var nettopp lagt til rette da krigen brøt ut i 1939. Okkupasjonstiden var et følbart avbrekk for utviklingen, men det var et hell at så mye var gjennomført som kunne jevne veien for det initiativ som har ført til en så rik utvikling i etterkrigstiden.

Etter siste verdenskrig har utviklingen fortsatt i Kristiansand med eksplosjonsartet kraft. Ingen norsk by har hatt sterkere ekspansjon i de siste 25 år når det gjelder økning i folketall. Dette har satt store krav til byens folkevalgte organer og betydelige pengemidler er satset på utbygging av boligområder, skolevesen, veier, kaier, samtidig som kommunen har hatt midler å avse til stadige innkjøp av friarealer til beste for byens innbyggere og tilreisende gjester.

NYE KOMMUNIKASJONER ER KOMMET TIL

Kristiansand Luftha vn har direkte ruter til de fleste norske lufthavner og med København, Aalborg og Amsterdam. Siste år ble ekspedert over 200.000 passasjerer .

Utviklingen over Kristiansand havn har også vært eksplo s jonsartet når det gjelder passasjertrafikken. I 1969 ble befordret 222.000 passasjerer på byens skipsru ter til Hirt shals, Amsterdam, Harwich og Newcastle. I 1970 blir en ny rute åpnet til Hamburg.

At Kristiansand har blitt en av Norges store innfallsporter for utenlandsk turisttrafikk, setter selvsagt sitt preg på byen i sommerperioden. Byens forretningsgater er rene maurtuer og de·,· er rivende avsetning på en av byens attraksjonerbillig kneipp. -

Smalspore·,· damptog på den gamle

nedlagte Setesdalsbanen som hyggetog søndager på sommertid, dyrepark med «dyr i natur», Ravnedalen naturpark og fremfor alt skjærgården er likevel de1· som virke lig trekker turistene til Kristiansand Tusen hotellsengel', ungdomsherberge og campingplasser for 2500 telt er maksimalt utnyttet i juli mens det alltid er plass i juni og august, to månedene hvor været normalt er mest stabilt.

Etter åpning av nytt hotell med 250 senger i 1969, har kongresser og landsmøter invadert byen. Dette har skapt behov for ytterligere sengeplasser. I mai åpnes igjen et hotell i Kristiansand og gir I00 nye senger. Ytterligere 500 hotellsenger er under prosjektering, noe som vil gjøre Kristiansand til en enda bedre møteby.

Med sine ve l 55 000 innbyggere er i dag Kristiansand Norges 5. største by, en by i stadig ekspansjon, javel, men likevel har den beholdt en del av småbyens sjarm. Kristiansand er en by hvor innbyggerne liker å bo, en by de er stolte av og en by de håper gjestene liker seg 1

AFTENPOSTEN:

BARE SORGEN!

BRØDET OPP Prisene pd kneippbrød har steget med opptil 37 prosent siden maksimalprisene pd visse typer brødvarer ble opphevet for halvannet dr siden , opplyser «Bergens Arbeiderblad».

Undersøkelsen viser samtidig store lokale prisforskjeller. I Kristiansand S. koster et vanlig 780 grams kneippbrød 1,35 kroner, i Bergen og Stavanger 1,85 , mens det i Ålesund, som ifølge avisen har hatt den største prisstigning, koster 2 kroner.

I Bodø koster et 900 grams kneippbrød kr. 1,80 Prisene har steget med 28 prosent i Bergen siden maksimalprisene ble opphevet, og dette ser ut til d være den normale stigning , skriver avisen.

I Prisdirektoratet fdr NTB bekreftet at prisene pd kneippbrød er svært varierende her i landet og det foreligger ingen oppgave som kan fortelle om den gjennomsnittlige prisstigning.

Baker- og konditormesternes Landsforening bekrefter at prisene pd brødsorter som tidligere var underlagt bestemmelsen om maksimalpriser, er sterkt varierende og avhengig av lokale forhold. Da bestemmelsen om maksimalprisene ble opphevet etter d ha virket i 20 dr, gikk prisene opp som et ledd i prisutjevningen pd bakervarer

BAKERNE I NORD-NORGE VIL HA FELLES PRISER

Nord-Norges Baker- og Konditoridrivendes Sammenslutning har sendt en ansøkning til Prisdirektoratet om dispensasjon for felles prislister for bakeriene i Nord-Norge. Bakgrunnen er den store prisstigning pd enkelte brødvarer etter at maksimalprisene ble opphevet i oktober 1968. Nordnorske bakere vil med dette ikke bare holde prisene nede, men ogsd unngd de store prisforskjeller fra sted til sted, som er tilfelle i Sør-Norge.

Nord-Norge er det eneste sted hvor bakerne er interessert i en felles prisfastsettelse, sier avdelingsdirektør Harry Jensen i Prisdirektoratet til «Nordlys».

Sakkarin kan forårsake kreft

Det er mulig at også det kunstige søtningsstoffet sakkarin kan fremkalle kreft, sier en amerikansk vitenskapsmann i Madison. Dr. George Bryan fra Wisconsin-universitetet har utført eksperimenter på mus, og i en av prøvene utviklet det seg kreft i 47 av 50 mus som hadde fått sakkarin-kolesterol piller, mens bare 13 av 50 mus som man bare ga kolesterol, utviklet sykdommen. I en annen prøve med I 00 mus utviklet det seg kreft i 52 av dem.

Resultatene tyder på at sakkarin kan være kreft-fremkallende, men de er bare foreløpige, og det er neppe nødvendig å forby søtningsstoffet på dette tidspunkt, sa dr. Bryan. Det var Bryans forskning som i fjor førte til at søtningsstoffet cyclamat ble forbudt i U.S.A.

- Det kan ta mange år før vi vet med sikkerhet hvor farlig sakkarin er, og i mellomtiden bør bruken av stoffet innskrenkes til bare å omfatte dem som trenger det av medisinske grunner" mente Bryan.

Kjøpmennene i Skien til kamp mot "billig-bakerne"

«Vi vil ha den samme rabatten som var,ehusene og de store enhetene», sier kjøpmennenes formann. Kolonialkjøpmennene i Skien- og Porsgrunnsdistriktet protesterer imot bakernes billigsalg av brød til de store mottakere. De store, det vil si var ,ehusene først og fremst, får en kvantumsrabatt som de mindre kjøpmenn ikke hører snakk om, og dermed oppstår gnisningene. Skien og omegn Kolonialkjøpmenns Forening har lenge forsøkt å få et møte med bakerlauget, men foreløpig har ikke disse fremstøtene ført til noe resultat - Vi kan få et møte med bakerlauget og formannen har vært villig til et samarbeide, men det hjelper lite når de bakerne det gjelder ikke møter opp, sier formannen for kolonialkjøpmennene i Skien, Gunnar Sørum. Det er ikke lovlig med boikott i organisert form, men det er klart at vi må gjøre ett eller annet med saken. Vi har sendt flere brev om saken uten at det har ført til noe positivt resultat. Brødprisene varierer svaert mye. I varehusene kan det selges brød for I krone pr. stykke, mens prisen hos andre er av bakerne fastsatt til I, 75 og 1,95. Den prisen kjøpmennene betaler er fra I, 15 til 1,25 pr. brød, mens varehusene eller de store enheter slipper langt billig,ere.

- Hva vil bli gjort fra kjøpmennenes side?

•- Vi har drøftet saken i styret og vil nok komme med et mottrekk i en ell,er annen form. Det må bli ordnede forhold i brødomsetningen, det er sikkert nok. Vi kommer vel til å ,gå over til å kjøpe av bakere som behandler alle sine kunder liktufon at vi dermed kommer i konflikt med loven. Vi forlanger de samme fordeler som andre kunder, understreker formannen i lokalforeningen, Gunnar Sørum.

Og hva sier Skiens bakere til dette?

l{o-mtrol'lerer, VI' foriroeget?

Bakteriolog Else Jansen

Vi synes ikke det det. Gjær er levende vesener. Det best å være sikker. Derfor er vår kraftgjær av høy vet vi som arbeider med den Derfor steller vi så kvalitet. godt med gjæren vår. Det kreves nemlig meget av en god gjær ,Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne , god holdbarhet og jevn konsistens Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på a l le utviklings-

GJÆRFABRIKKEN

trinn , sørger for at den «trives ». Og hele tiden DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S kontrollerer vi , om og om igjen Vi synes at det er OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

Jo det nytter:

ARTIKKEL NR.

J

Denne artikkelserie

er også ment som «åpen post» for interesserte lesere. Beslektede spørsmål besvares samlet i egen spesial-artikkel.

Denne gang:

* Deres nye medarbeider.

* Reklame = investering.

* Aksepter reklamens plass.

* Lag reklamebudsjett.

* Hvor meget?

- Erfaringsbudsjett.

- Prosentmetode.

* Lær å si nei!

* 5 hensyn å ta.

* Venn og fiende.

* Et budsjett-eksempel.

* Verd å huske.

* Mois kilder.

DERES NYE MEDARBEIDER.

Kjenner De Deres nye medarbeider?

Dere s nye, effektive butikkselger vil utrettelig virke når og hvor De selv ønsker det. Han blir etter hvert Deres uadskillelige kompanjong som stadig skaper nytt liv i Dere s forretning. Alle vil komme til å kjenne ham og ta vel imot ham. Leverandørene vil kanskje uttale seg positivt og anmode om et utbedret samarbeid - til Deres ubetingede fordel. For Deres kunder blir han selve forretningens «sjel» - selv om han ikke er til å ta og føle på.

Denne mann er beredt til å gå i Deres tjeneste nå! Gi ham en sjanse som bare De vil ha fordel av. Han s navn er Reklame, og hans ydelser vil alltid stå i et visst forhold tilog være avhengig av Deres innsats.

Den 5. artikkel henter fram erfaringer og facts fra tilgjengelige kilder. Artikkelforfatteren henvender seg særlig til ikke-spesialistene blant leserne og sldr et slag for reklamens plass i forretningens daglige drift.

Av marketingkonsulent DIFM Thv. Moi

Hvor meget bør vi satse?

Reklame er ikke noe tryllemiddel som man tyr til i nødsituasjoner. Skal reklamen bli rentabel, bør den aksepteres som et redskap i salget på linje med andre livsviktige investeringer i forretningens daglige dri#. Imidlertid, et reklamebudsjett kan både være vår venn og vår fiende, påviser marketingkonsulent Thv. Moi i denne artikkel om reklamebudsjettering.

REKLAME = INVESTERING .

Alle reklamefrem støt fra aktive bakere selger ikke bare de tilbudte varer, men selger også firmaet til kunder som ikke har de øyeblikkelige behov. 25 % av innsatsen kan derfor anses som investering for fremtidig salg. Ta dette i betraktning når resultatene skal kontrolleres.

AKSEPTER REKLAMENS PLASS.

Det har vært en tendens, særlig blant kjøpmenn og tildels også blant grossistene, til å betrakte reklamen som en belastning for firmaet - en belastning i betydning av et forbruk. Så lenge man også har denne innstilling, vil reklamen for en stor del virke som et forbruk, fordi den vil være tilfeldig, sporadisk, planløs og uten mål. Vær villig til å akseptere reklamen som en investering - dvs. utlegg man tar for å tjene penger. Dette syn vil straks b idra til å lage lønnsom reklame. Reklameutgiftene er like nødvendige for forretningens fremdrift som utlegget til innkjøp av va rer Men i begge tilfeller må man kjøpe med sunt vett!

LAG REKLAMEBUDSJETT.

Reklamebudsjettet er ikke noen gjettekonkurranse om tall som det gjelder å komme nærmest. Det er en plan over hva De har tenkt å gjøre og planen er laget for å få oversikt.

For en vanlig baker og konditor kan budsjetteringen gjøres forholdsvis enkel, men den må likevel gjøres, og De må ta Dem tid til å tenke.

Bru k gjerne denne fremgangsmåten:

a ) Reklamebehov. Lag en liste over hva De mene r er nødvendig av reklame for neste budsjettperiode og regn ut hva det vil koste.

b) Reklameevnen. Skaff rede på hva De mener å kunne investere i reklame i denne periode.

c) Arbeidsgrunnlag. (Reklamebehov + reklamee vne ).

HVOR MEGET?

«Mi tt årlige reklamebudsjett er ca. 15.000 kroner,» fortalte en aktiv dagligvarekjøpmann. « Det er samme _beløp som en virkelig god ekspeditør forlanger i gasje her på stedet.»

Dette sy n erkjenner reklamens plass i dette firmas drift. Selve spørsmå let om «hvor mye?» er helt indi viduelt. I tillegg til den fremgangsmåten som er nevnt ovenfor, brukes to hovedfremgangsmåter:

* Prosentbudsjettet er en brukbar veileder for alle som begynner en bevisst reklamepolitikk. Det forutsetter et salgsmål hvorav en vis s prosent av forventet fortjeneste a vsettes til velfundert reklame. Prosen tsat sen varierer fra distrikt til distrik t og b ør være gjenstand for kritisk vurderi ng Hvi s ikke, vi l fremgangsmåten bli misvisende. Prosentsatsen er et gjennomsnitt so m ikke passer alle og følgelig bør tas so m en forsiktig vei leder.

* Erfaringsbudsjettet blir gjerne en fortsettelse av prosentmetoden da De etter hvert ser hvilke beløp som passer for Deres forretning. Husk ihvertfall at det kreves forhold svis mer i reklame de førs te inves teringsår.

LÆR A Sl NEI!

H vis De bruker mindre reklame enn det De har planlagt, så er det i alminnelighet ikke noe De bør skryte av. Det betyr enten at Dere s firma ikke har klart å gjennomføre sitt årsprogram, slik at enkelte deler av re0klamen ikke er blitt aktuelle, eller firmaet nok har fulgt årsprogrammet, men at De er en doven rekla-

mesjef som ikke har fått reklamen fram.

En sammenligning mellom reklameutgift og reklamebudsjett vil avsløre hva som er årsaken. A sørge for at budsjettet ikke overskrides består i kunsten å si nei til tilfeldige reklametilbud so m kommer inn døren.

Si altså NEI til de ikke koordinerbare reklametiltak. Tilbud som «bare koster en bagatell» - spiser opp budsjettet. Veldedighet hører heller ikke med på reklamekontoen. Støtt eventuelt den gode sak med andre midler.

Si nei - og fremhev at Dere s budsjett skal følges La Dem ikke friste til å betale med midler fra neste års budsjett. Reklamen er ikke noe område å væ re snill på. De kiøper aldri med hensikt mindreverdige va1er til Dere s butikk for å være snill mot selgeren . Bruk samme rettesnor for innkjøpet av reklame - det vi l lønne seg !

5 HENSYN A TA.

Det er realistisk å innrømme at uansett metode, finnes det ingen rask og «b red » ve i til fastsettelsen

av reklamebudsjettets størrelse. Mange faktorer influerer på bestemmel se ne - og her er i alle fall 5 hensyn å ta:

I) Forretningens alder. Forretninger eller avdelinger som nettopp er åpnet, trenger relativt store reklamebudsjetter for at man gj~nnom _dominerende annonser ska l bli fort k1ent i det området hvor man søker sine kunder. Når man så har sikret seg si n posisjon, kan man kanskje foreta visse justeringe r av reklameprosenten.

2) Forretningens politikk. En mere aggressivt drevet forretning, som samtidig henvender seg til et masserna rked, bygger ofte si n fortjeneste på høy omsetningshastighet og forholds vis lav brutto-avanse. Denne

Nye kunder venter på Dem!

G;&å:t 'fiW'eti

Kan de brukes ,til radio, også 7 type trenger va nlig vis en høy reklameinvestering, sett i relasjon til salgsvolumet.

3) Forretningens størrelse. Mindr e forretninger bruker gjerne prosentvis mer til reklame i forhold til sin omsetning sammenlignet med større forretninger.

Nå er det ofte slik at større forretninger nettopp er blitt så store fordi ledel se n har hatt klart for seg verdien av jevnlig annonsering, og at dette betyr øket salgsvolum.

En annen ting er at ettersom forretningen vokser , må den søk e lengre og lengre ut for å skaffe stadig flere kunder og kundeemner. Dette krever igjen at man må ta flere media i bruk for å nå fram med sa lgsbud skapene.

4) Forretningens beliggenhet. Den tendens som gjør seg g je ldende når det gjelder utbyggingen av detalj-

Selg også DERES firma til kunder som ikke har de øyeblikkelige behov, sier Moi i denne artikkelen.

handelen utenfor de gamle bykjerner, og den transportmessige fleksibilitet som preger dagens kunder, betyr at man må bruke en relativt stor andel av salget til reklame - til å gjøre forretningen og vareutvalget kjent.

Den høyere reklameinvestering som «utkant-forretningene» må gjøre regning med, kan i mange tilfeller kompenseres ved lavere leie og gunstigere tomtepriser.

5) Konkurransen. Pågående reklame fra en forretning pleier å trekke andre kjøpmenn med seg, og det betyr som regel større reklameinvestering for alle forretningene i et område. Et godt, reklamebevisst varemagasin, f.eks kan gjøre det nødvendig for såvel store som små forretninger å satse mer på reklamesektoren, for derved å understreke verdien av sine egne tilbud, og trekke til seg kundenes oppmerksomhet - og penger.

I spørsmålet om konkurransen gjør man en fundamental feil hvis man ene og alene ser på sine kolleger i bransjen som prospektive konkurrenter. Konkurrenter er alle som forsøker å sikre seg en rimelig - og helst voksende andel - av de midler som kundene har til disposisjon.

VENN OG FIENDE.

Reklamebudsjetter er vår fiende først og fremst når det er så stramt oppsatt at det ikke tillater skapende tenkning og en utstrakt fleksibilitet. En fiende er det også når det administreres så løst at man ikke kan føre

den nødvendige kontroll, - eller om det er så innviklet at det krever for meget av kjøpmannens tid til å holde det i orden. Da er det ofte bedre å bruke tiden til direkte inntektsskapende salgsarbeid

Riktig planlagt og administrert vil OG SKAL budsjettet være en meget verdifull del av forretningens drift. Budsjettet skal være en sann venn.

ET BUDSJETTEKSEMPEL.

Vi har hele tiden holdt oss til en form og tone i denne artikkel som skulle passe for de fleste Likeledes har vi slått et slag for behovet for budsjettering i det store og hele. Med utgangspunkt i den første artikkelens kampanje, kan vi imidlertid bringe et praktisk eksempel på denne kampanjens budsjett For å friske på hukommelsen henvises interesserte lesere til «Baker-Konditor» nr. 11-1969 . Foruten å gi en oversikt over reklameinvesteringen, gir budsjettet en tiltaksplan som også viser hvilken vekt vi legger på de forskjellige reklametiltak.

Budsjett for reintroduksjon av Bakerfirma Nils Fredriksen:

4 a 330 mm a visann onser • kr 2.161.50 Kinoplatefremstilling • » I50,Ann o nsefor større lse t il s porvei- eller bu ss reklam e og butikkd e korasion • • • » 144 ,2 års kontrakt Sp o rve isreklame ( I. år) • • » 150,-

10 000 foldere med fo rtløpende nummer og innklebede «ge vi nst-kort» » 2.500,-

Bokbinderarbe id og di str i b us io n » 1 150,Klis ie mater iell (egen regn ) » 350,Br osiy restati ver » 45 ,Serv icemøt e fo r 15 pers + diverse » 559,50 kr 7 000 , -

VERD A HUSKE.

De kjenner ikke styrken av Deres egen innsats før den kan måles med konkurrentenes. Følge med og følg opp. Ha alltid ca. I O % reserve til uforutsette oppfølgingstiltak og strategiske mottrekk.

Ta ikke av reklamebudsjettet til veldedige formål.

MOIS KILDER.

Foruten artikkelforfatterens mangeårige erfaring i reklamebudsjettering, har det her vært hensiktsmessig å fremheve stoff fra boka:

* «Kampene om kundene» av J. Fr. Loennecken, s 45-50.

* «Vit hvor haren hopper» - brosjyre fra Avisenes Informasjonskontor om « IO beste hare-poster detaljistreklamen» og

* «Aktiv detaljist-reklameinformativt hefte fra A-avisene.

NESTE GANG:

HAR DE RAD TIL A LA VÆRE?

- om annonser i bakerfaget.

RIMELIG

TILSALGS

Ca. 1000 stk. pent brukte, sorte bakerplater. Helaut. gassfyrt dampkjele m/nye rør, kan bygges om for oljefyring. Div. pent brukt butikkutstyr/ disker/ reoler.

Henv

MARTIN NORDBY BAKERI OG KONDITORI

Grønlandsleret 55, Oslo, Tlf. 68 52 37

jEneste maskin med hvilebane.

Ingen fetting - Ingen strøing - Renhold etter bruk ikke nødvendig.

Kan brukes alene eller i forbindelse med avveiemaskin.

lll i centrum: Rådhusgt. 8, Oslo - Nygårdsgt. 6, Bergen

Krafteiter Kemper modell Superior S.P.L.

Maskinen arbeider deigen ut på 3 til 8 minutter.

Leveres i størrelsene 80 - 120 - 160 og 200 kg deig, med motoreffekt 9 Hk.

2 hastigheter på eltearmen, dreieretning begge veier på gryten for forskjellig bearbeiding og innebygget automatisk tidsur som stopper maskinen etter endt bearbeiding av deigen

Kan også leveres med kjørbare gryter i størrelsene 160- 200- 300 og 360 kg deig, motoreffekt 15-24 kW.

H urtigelter type S.

leveres med kjørbar gryte, fra 22 til 300 kg deig med større motoreffekt for en hurtigere bearbeiding av deigen.

Maskinen som gir større volum og reduserer bearbeidingstiden

Avanserte maskiner gir større muligheter også med tanke på fremtiden.

VI STÅR TIL TJENESTE, KONTAKT OSS

ALLE VEIER FØRER

TIL

ROM!

- J ave l, m en h va k ost er d et av tid o g bort kas t ed e p en ger.

MEN KUN ET ANNONSEMEDIUM FØRER DIREKTE

TIL HELE

DEN NORSKE

BAKER og KONDITORNÆRING

- Fag bl adet

BAKER - KONDITOR

K o nt akt B-K' s ek sp edi sjon o ve r tlf . 02/20 22 49 og D e får d e sist e a nnons et ar iffe r o g m at eri ellfri st er.

Vannkurene utviklet seg etter hvert til mondent statussymbol. Her er badegjester ved Larvik Bad i 1888. Det er drikkehallen vi ser, og omtrent midt på er «baren» - der gjestene fikk vann,

Sebastian Kneipp var egentlig ikke mer lege enn ieg er, men han var pavelig kammerherre og prest i Worishofen i Bayern - så han hadde for så vidt en god utgangsposision Han var født i 1821, og det var i revolusionsåret 1848 han fikk sin store åpenbarelse , at alle sykdommer kan leges ved urter og vann. Særlig det siste - vanlig rent vann - var usedvanlig virkningsfullt.

Presten Kneipp begynte å praktisere sin nye vannkur , men han måtte ta det litt rolig, slik at det ikke gikk ut over prestekallet. Han innrettet først en liten «klinikk» i bryggerhuset hiemme, og pasienter begynte straks å strømme til. Han ble nødt til å bygge to badehus, et for kvinner og et for menn - men også de ble fort for små. Folk strømmet til Worisho-

fen, så byen ikke visste hva den skulle finne på.

Myndighetene i Worishofen var forlengst lei av denne trafikken , men så var det et par forretningsfolk som begynte å ane de mulighetene som lå i saken. De bygde hvert sitt badehotell - eller ku rsted som det het dengang - og ved siden av det bygde Kneipp ett som skulle være bare for prester. Og ganske snart var den lille Wi::irishofen som forvandlet. Bøndene rundt omkring bygde giesteværelser og tok imot fremmede, og så ble Wi::irishofen etter hvert Europas mest kiente kursted. Leger kom fra alle kanter for å studere Msgr. Kneipps metoder, og helt fra Canada kom det praktikanter. I februar 1894 stiftet leger som var tilhengere av Kneipps me-

En kald hamme1

VÅRE OLDEFEDRE

+oder en forening - og denne foreni ngen utga et blad som het «Centra lblatt fur das Kneippsche Heilverfahren». Det året var det over hundre anstalter som helbredet etter Kne,ipps metoder. Nå skal vi se litt på hva disse metodene gikk ut på, men husk at de var beregnet på mennesker som levde for 100 år siden. Nå skal det antagelig andre midler til.

Her er først litt om årsakene til

i

Konditormastare

Helmut Rosenthol

St ockholm

"Boktårta"

Konditorn kan gripa in i vardagslivet och goro torrt teoretiska ting smakliga. De som fick ala upp dessa » bocker » uppskattade saker! den skamt samma overra skningen Bestollare var SAF. Lagg m<'irke till den ex akta och precist u t fi:irda bokstavsteckn ingen

Arbetet borjade med ROrnering av bokens tit e l på i forhand lunt utkavlad marsipan

P<'irmen bakades av utkavlad mandelmassa på samma satt som till krokonbottnar Parmens rygg bojdes over en passande kavel.

Tårton , som ar något mind r e <'in » p<'irmen », ar sammansatt av mazarinbotten , anslag och smorkr<'im, smak sotta enliRI kundens onskan Sidorna aro kladda med , på ett realistisk! satt , kraftig rcfflad marsipan liknande bokens sidor.

Fo t o Konditorn

Torsten Lindhe,

Holm grens Conditori AB, Kalmar

Mulatter

Fodra runda ringer med morde g. Stryk med hallonsylt. Fyll ringen drygt halv med en massa av :

8 hg smulor (fino)

8 hg smor

3 hg mand el 9 hg socker

9 st agg

Fyll bora med vad som går åt for dogen Bor saljos och serveres dagsfersk

Mulatter

Cocosfyrkanter

Notkra1nsar

Festmuffins Fo to Kand i torn

Cocosfyrkanter

Fodra en kapsel med mordeg

Halvbaka

Stryk ett tunt lager hallonsylt. Vispa upp 15 aggvitor med 7,5 hg socker. Sedan iblandes 1 kg cocosraps (som kan by te s mot rivna natter)

Notkransar

1,5 kg smor

6 hg socker

5 hg mandelmassa 2 kg mjol

Stick ut kranser, baka av latt Halften strykes med notglasyr. Den andra halften spr itsas m ,ed mandelmasse, smaksatt med hasselnotter Satt ihop. Streckas med mark choklad.

Festmuffins

5 hg mandelmassa

6 hg smor

3,5 hg socker

2 hg mazarinpulver

75 g potatismjol

25 g l:iakpulver

0,5 I agg l handfull mjol

Apelsinsmak

Allt blandes i maskin, ciggen kors sist.

Lagges upp i papperskapslar

Schwa rzwa ld-tårta

En mande!botten, greidde, en marangbotten, greidde, en notbolten, strykes upp med greidde. Chokladrutor i kanten, hyvlad choklad ovanpå, pudras med kakao.

Catalan

En rund form fodras med smordeg, fylles med mazarinsats, rod gele ovanpå, sedan vit kristyr. Strykes med rod gele och ovanpå vit glasyr.

Hallon-tårta

Anslagsbotten, grodde, anslagsbotten, strykes upp med greidde, mandlas i kanten, greiddkant. Tårton garneras med hallon, tackes med pektin.

Kongress

En smordegsfodrad rund form fylles med foljande sats:

1500 g grovhackade natter

1500 g socker 11 /4 I agg

Blandas. Bokas av.

Tosca-båtar

Formor fylles med ambrosinsats, halvbokas, ovanpå strykes toscascits. Bokas av.

Toscasats:

900 g smor 2 dl greidde

900 g socker 200 g glykos

900 g hyvlad mandel Kokos till lagom prov i kula.

Mazarin-tårta

En tårtring fodras med mordeg, fylles med mazarinsats bokas av, rutas och i varje ruta laggs frukter, overdrories med pektin. Frukter: korsbor ananas, persikor, mandariner.

Från Axel Siobergs konditori

- Joda, det hender ennå at noen kommer inn og ber om et kneippbrød, sier dagens moderne bakermester. Da /år De et grovbrød, men ekte kneipp er det nok ikke. Det måtte bakes av et bestemt slags mel, og det ble det slutt med under krigen. Nå er det bare navnet igjen, sier bakeren.

Men dette navnet på et grovbrød er det siste minnet om en mirakeldoktor som helt /ram til århundreskiftet forbauset hele Europa og trakk til seg pasienter /ra alle land.

Av Berner Hansen «Kneovergydning». Dette

tusj er som på kirkenes • en spiss råtne mur

DE EN KULLSVIERTRO PÅ VANN SOM LEGEMIDDEL

sykdommene: Først nevner Kneipp blodet og «livets safter» - det er ting en må stelle pent med. Videre snakker han om luftforurensning, og da er vi straks med. Bare en sigar kan forderve luften i et værelse for lang tid, og derfor gjelder det å få åpnet vinduene så frisk luft kan slippe inn. Akk ja Han skulle levd i dag.

Høye hæler er også farlig, slår Kneipp fast. De gjør at man må

løfte bena høyt for ikke å snuble - og det gir et støt for hver gang man setter foten ned.

Både bønder og herskaper er stolt over sine smukke hester, sier mirakeldoktoren videre. Ingen ville finne på å spenne et panser om brystet på en hest for å skaffe den en vakker vekst. Men det man ikke kan gjøre med en hest innlater kvinnfolk seg på til stadighet. De snører seg med korsett så de knapt kan

bøye seg og endog får åndenød. Det må ikke legges noen hindringer i veien for legemets naturlige utvikling, sier Kneipp.

Men hvis sykdommen likevel har fått tak, gjelder det å komme i gang med vannkuren. Det skal være kaldt vann - så kaldt som mulig - men man må stige langsomt ned i vannet. Kneipp tok personlig 3-4 bad om dagen, og det hendte at han sto Forts. side 119

DEN GODE

HR. KNEIP KUNNE

MER ENN BARE Å BAKE BRØD

opp og tok et bad midt på natta.

På Kneipps kuranstalt var det forskiellige former for bad. Det var kneoverstyrtning, understyrt, overstyrt for bare overkroppen, ryggovergytning og heistyrt. Ved alle disse operasionene gikk en badetiener med en hagesprøyte uten spreder og helte vann over pasienten. Spesielt virkningsfull var «lynoverstyrten». Den virket som en murers spisshammer på en kirkes råtne mur, sier Kneipp.

A gå barbent er også sunt, hevder presten. Alle skulle gå barbeint. Soldater skulle gå barbeint minst en halv time hver dag, elevene på gymnaset og folk på fabrikker likesåog når det var anledning skulle de gå barbeint i snøen. Denne måtte imidlertid ikke være over 15-20 grader kald.

Ved disse metoder - og ellers med varme kluter og forskjellige urter - kunne pastor Kneipp påta seg å kurere alle slags sykdommer, fra tuberkulose til grå stær. Det var ikke alltid at pasienten ble bra, men slik har det io vært til alle tider.

Ellers hadde folk over hele verden i denne tiden en kullsviertro på vannets legende virkninger. De fleste steder ble det imidlertid drukket.

Det var vannets kiemiske sammensetning som skulle giøre susen, og folk dro fra kursted til kursted og gikk i parkene og drakk av små glass. Det

var en stor motesak, og det var vel ikke umulig at noen av gjestene hadde med litt som de blandet opp i vannet.

Larvik Bad står ennå igjen som et minne fra denne tiden Det ble bygget midt i 1880-årene og ble et av

POLITIET KOM

Muligens var det en plutselig følelse av sult som fikk en 20 år gammel utenbys og sterkt beruset mann til å bryte seg inn i et Harstad-bakeri og forsyne seg med et stort antall kaker en

de store i Norge. I dag kan vi nyte det undergjørende vannet fra Larvik i form av Fa-ris, men fremdeles må vi vel regne med at det er noen som har litt å blande opp i det. Det er vel det en kaller «vannforurensning».

B.H. natt i begynnelsen av måneden. Pengene i kassaapparatet ble ikke rørt. Mannen kom seg inn i bakeriet ved å knuse et vindu. Etter å ha spist en god del av kakene ble han tatt av politiet.

«Helovergydning» - godt for litt av hvert.

«Overstyrt» ved Kneipps badeanstalt i Worishofen. Godt for hjerte og lunger.

RONDO-AUTOMAT

Den schweiziske kvalitetsmaskin i særklasse

AUTOMATISK NEDKJEVLING AV DEIGTYKKELSEN

med PROGRAMVELGER

Det vil si at man innstiller programvelgeren på grovmiddels eller fin. Derved endres valseavstanden automatisk hver gang båndene gjør "he It om." Den endelige sluttykkelse kan innstilles på forhånd.

ALLE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES AV RONDO!

DET ER EN SELVFØLGE AT MAN BRUKER RONDO TIL INNRULLING AV FETTET I WIENER- OG BUTTERDEIGENE.

BEDRE KVALITET - TIDSBESPARELSE - OG NØYAKTIG SAMME TYKKELSE HVER DAG

INGEN ANNEN KJEVLEMASKIN ER AUTOMATISK

LEVERES I EN REKKE FORSKJELLIGE MODELLER OGSÅ SOM BORDMODELL

Referanser ·over hele landet

F. K. FINBORUD A/5

Chr Krohgsgt 30 - Oslo - Tlf. 20 42 43 - 20 42 60

Telegramadresse : FINBOFLEX

ELEKTRO-DAHLEN

Som bilag til dette blad følger en brosjyre for Elektro - Dahlen

AUTOMATIC-OVNER

Er allerede levert i stort antall i Norge , som inn-ut-ovner eller med gjennomgang, elektrisk eller oljefyrt, også med raskebane foran Størrelser opptil 165 plater, 50 m 2 stekeflate, 2 eller 3 herter.

Spør enerepresentanten for Norge

A/5 BAKERIMASKINER

Storgt. 51, Oslo Tlf. 20 50 40

Storms chem. Laboratorium ¾

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

RIPPEL

i ass . nyanser

BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak

BRØD OG MELMATEN dekker omlag 23 pst. av vårt kaloribehov

I 1969 ble det omsatt 269.600 tonn matmel og gryn her i landet. Det er noe mer enn forrige år. Av de mel- og grynvarer som omsettes er rundt regnet 75 pst. hvetemel, 9 pst. rugmel, 13 pst. sammalt hvete- eller rugmel og 3 pst. gryn

Samtlige kvaliteter av mel som føres av detaljistene, leveres nå posepakket fra møllene og med varefakta trykt på posene. Omsetningen av posepakket mel var i 1967 71 .200 tonn eller 26 pst . av hele matmelomsetningen

Forbruket av matmel pr person var i 1969 70 kg , og mel- og brødmaten dekket 23 pst. av kaloribehovet .

STATENS KOIINFORRITNING

DUELL

FORUM FOR

FRI MENINGSUTVEKSLING

EN NORD-NORSK

PROVOKASJON?

Herr Redaktør!

Det var rett en uventet men hyggelig reaksjon på min provokasjon omkring svenneprøven i konditorfaget. Takk forresten for at den i det hele tatt kom inn - jeg sendte den jo engang i høst, og hadde nesten glemt den bort da den dukket opp. Men håndverkersaker skal kanskje gå tregt og langsomt?

Provokasjon - ja, jeg skrev bevisst provoserende, jeg var sånn passelig irritert etter en lang trimmeak sjo n foran en prøve i dette st ivnede programmet

Før jeg går inn på de enkelte herrer Brun og Helgesen 's innleggnoen alminnelige betraktninger. Jeg «v et » selvsagt ikke at «ingen» driver sånn og sånn. Det er uttrykk bevisst satt på spissen for eventuelt å oppnå en duell , overdrivelser må til, av og til!

Men det jeg synes at jeg vet, er at konditorfaget (gjerne med stor K) ikke står sterkt i Norge Vi har ikke dype røtter og egne tradisjoner å snakke om. Det lille vi har er stort sett importert fra Mellom-EuropaTyskland, Østerrike og Danmark.Danmark ikke minst, fordi dette landet her som på så mange andre måter er ganske annerledes europeisk enn vi. Ola Nordmann har levet med

topplua godt ned over ørene og ikke akkurat utviklet særlig forfinede spisevaner

Nu vil vi før eller litt senere bli integrert i Europa, så vi skifter jo etterhvert ut både topplua og spisevaner . Man kan jo beklage det, men det er et faktum - og det er det vi kaller « ut v ikling » Vi håndverkere i Norge har - tror jeg - våre spesielle vanskeligheter i denne utviklingsgaloppen, som har vist aksellererende tendenser i det siste.

Jeg er kommet til at en del av grunnen til at vi noe krampaktig er engstelig for at utviklingen skal ødelegge «håndverket - det gode, gamle tradisjonsrike» - er de lover og bestemmelser vi har hatt for og om vår næring i dette landet.

Og her mener jeg svenneprøven kommer inn. Mange andre ting også, - gode ting med fine intensjoner: håndverksloven, f.eks., vårt ektefødte smertensbarn, som utviklet seg til et beskyttende gjerde. Nu vet ingen om vi skal beholde beskyttelsen eller bare gjerdet. Forvirringen er nesten total. Den er i øyeblikket kanskje ikke bevisst for så mange, fordi vi har det så travelt, så vi gir blaffen.

Men det får ligge - det var jo svenneprøven i skuddlinjen denne gang. Svenneprøven var jo ikke

egentlig noen læretidsprøve, men mere en eksamen når borgerskapet skulle i havn, altså en mesterprøve. Den var ikke obligatorisk efter læretiden , sånn som nu Men den samme prøven er uten videre blitt den obligatoriske avslutningen på læretiden, etterat lærlingeloven kom. Det skulle kanskje da - først i 50-årene - straks være blitt satt opp en ny prøve, som kunne virke mere inspirerende for de unge. Men ærlig talt så er vel ikke heller opplæringsplanen, sånn den ble utformet, satt opp med tanke på inspirasjon akkurat Den virker flat og teoretisk. Jeg anklager ingen for det - det er meget lett å kritisere - etterpå.

Så til Halvor Brun' s innlegg.

Jeg synes det er for meget « tidsøding» på en del masser og altså også svenneprøve-programmet i den forstand at tiden i skolen er så knapp, og at disse tingene krever for mye av den knappe tiden. Og nettopp fordi akkurat dette kreves til svenneprøven - og ingenting annet.

Du vet - og de unge vet - at dette kreves og absolutt ingenting annet.

Butterdeig, kransekaker, småkaker, dessertkake. Sånn har det vært i lang tid og sånn blir det enda lenge. Dette er målet - og så får vi svennelønn Men dette er jo en gal innstilling! Javisst er det det. Men en offentlig eksamen med i den grad fastlagte og kjente oppgaver kan da nesten ikke føre til noe annet. I det lange løp. Og svenneprøven er da vel ikke konditorfaget? Faget har

så stor spennvidde, at den svenneprøven vi har virker som en tvangstrøye, - tror jeg. Det er selvsagt bare mine personlige meninger, og jeg aner ikke om jeg har så mange meningsfeller.

Jeg kunne tenke meg en mere fleksibel prøve, hvor en rekke ting var satt opp, gjerne alt det vi nu har, det er jo i og for seg fine ting. Men altså et mye større spektrum - som også kunne omfatte masser og halvfabrikata - og som så skulle «t rekkes» av kandidaten og/eller prøvenemnden. Intensjonen bør etter min mening være at prøvekandidatene, lærlingene, må være «ut lært » på en ganske annen måte enn tilfellet for en stor del er i dag.

Eller med andre ord, en helt annen kvalitet og bredde over opplæringen, enten den skal foregå i bedrift eller på skole. Konditoryrket er ute i hardt klima, og det blir neppe mildere med det første. Skal faget hevde seg, må det være som håndverk av meget høy kvalitet, og dette kravet må komme til uttrykk også gjennom svenneprøven. Hvorfor ikke utvide den til i alle fall to, helst flere prøvedager. Det ville da være mulig med både en obligatorisk og en valgfri avdeling, som burde omfatte emner fra mange sider av faget.

Svenneprøven e r ikke likegyldig, men vår prøve i dag og i de siste halvhundre år og vel så det sier svært

lite annet enn at svennen kan akkurat prøvestykket.

Så noe til Helgesens innlegg, selv om Helgesen ikke direkte ber meg om noe svar. Jeg er igrunnen enig med Helgesen i nærsagt alt han skriver. Men det er nok en liten misforståelse når det oppfattes som om mitt uttrykk: «ingen driver med slikt» gjelder hovedsakelig halvfabrikata, Det jeg mente - og jeg har vel da uttrykt meg klosset - var at mange bedrifter ikke tok seg skikkelig av lærlingens svenneprøve-forberedelse, også fordi mester og svenner simpelthen ikke har tid til det. Og derfor må altså skolene inn i bildet.

Helgesen sier også at skolene må lære kandidatene håndverketin casu halvfabrikata - antagelig ut fra den erkjennelse at bedriftene i dag «ikke driver med sånt?» (nemlig håndverksmessig opplæring). Når det gjelder dekor, så er jeg så enig så enig om det med sprøyteposenBjerkemaneren har ridd oss som en mare en hel generasjon.

Summa summarum: De~· er jo sluttresultatet som teller, dvs. det tilbudet vi frister kundene med i diskene våre. Og det er slett ikke imponerende her i landet. Jeg tenker da på alle de små butikkene utover det vidstrakte landet vårt, ikke på noen få virkelige konditorier i de større by-

Fredrikstad Bakermesterlaug har avholdt årsmøte

Arne Trei mo fortsetter som oldermann.

Fredrikstad Bakermesterlaug har årsmøte gjenvalgt Arne Treimo som oldermann.

Som nytt styremedl em valgtes Øistein Bakken.

Øvrige styremedlemmer er Birger Johansen, Odd Johansen og Arne Hackert.

Arsberetningen tok for seg enkelte særlige viktige saker som har vært til behandling. Av disse ne·1nes bakerloven. Det diskuteres hvorvidt det er hensiktsmessig å beholde denne særloven, da jo en annen lov, nemlig arbeidervernloven, omfatter og regulerer de viktigste arbeidsforhold. Saken vil bli behandlet på kommende landsmøte 1 1uni

ene . I velstands- og konkurransesamfunnet har konditoren store muligheter.

Men da må han satse på k va Iite t med stor K og et ganske annet utvalg enn de stakkars tørre kakene (for å sette det på spissen) som Ola Nordmann tror betyr konditori.

Enten jeg lager massene mine selv eller finner ut at jeg vil kjøpe de fra industrien interesserer ikke kunden en dust. Men han blir interessert den dagen vi gir et tilbud som er «annerledes».

Og derfor er det jeg mener også svenneprøven bør bli «annerledes».

Det har vel ikke særlig interesse hva jeg eller en annen hvemsomhelst mener og tror - men det ser for meg ut som det etterhvert vil bli bare få bedri#er som ser det mulig eller lønnsomt å lage alle slags halvfabrikata selv. Delproduksjon er jo en selvfølgelighet overalt ellers.Hvorfor da ikke også i det vi kaller håndverk i Norge?

«Håndverket» må ut av sin ghetto og bli bevisst at det er en del av hele næringslivet og hører sammen med det.

Tromsø, 3. 4. 1970.

Kaare Krane.

I prissektoren har det vært en interessant utvikling. Såkalt fri prisdannelse ble etablert i 1967. Men Pri sdirektoratet opphevet først i oktober 1968 maksimalprisene på visse brødvarer. Høsten 1969 kom det forbud mot forhøyelse av prisene på grunn av innføringen av momsavgiften fra årsskiftet. Dette forbudet ble opphevet 22. januar 1970.

Kontorsjef Windingstad fra Landsforeningens sekretariat ga en inngående orientering om den dagsaktuelle situasjon og de forskjellige problemer faget står overfor og redegjorde for det kommende landsmøte.

GJÆR, SPRIT OG MARSIPAN

Representa s jonen i Norge for Odense Marcipanfabrik A / S er nå o vert a tt a v De nor sk e Gjær- & Spritfabri kker A/S

Odense Marcipanfabrik - som er en a v Europa s aller stør ste mandel-bearbeidende bedrifter med eksport til en rek ke land i A si a, Amerika og Europa, ha r le vert kvalitetsprodukter på det norske mar ked i en årrekke.

Hovedprodu ktene er hvit og brun kran sekakemasse, nougat, man d elremon s og forskjellige typer mars ipanma ss er, både til baker - og konditorbran s jen, til storkjøkken og til dagligvarehandelen

De nor s ke Gjær- & Spr itfabrikker A/S v il marked sføre pr o duktene gjennom s itt landsomfattende apparat på 90 agenter og gjennom egne salgskontorer i O s lo, Bergen, Trondheim og Mos s

Godt år for Borgar

Borgar Fabrikker A/L har hatt øket omsetning og et økonomoisk godt år i 1969. Regnskapet er gjort opp med et overskudd etter avskrivninger på kr. 417.000,-. Der deles ut 8 % utbytte på andelskapitalen.

Fra I/ I 1970 er salgsarbeidet for Borgar overdratt Forenede Margarinfabrikker A/S som Borgar er tilsluttet.

Tidligere adm. direktør i Borgar Fredrik Wilberg er tiltrådt som adm. direktør i Forenede Margarinfabrikker, mens tidligere økonomidirektør Leif Fjellestad har overtatt stillingen som adm. direktør i Borgar.

På generalforsamlingen 8. d.m. ble kjøpmann Thor Hemstad Larsen, Lisleby, valgt som ny viseformann i Styret.

Som ny ordfører i Representantskapet ble valgt kjøpmann Emil Onshuus jr., Drammen.

Formann i Styret er kjøpmann Knut Asbjørnssøn, Oslo.

Velg Deres NEO-forkle blant våre populære modeller

Neo's hvite forklær er både velsittende og praktiske, uunnværlige for yrkeskvinner og husmødre. Norsk kvalitet på sitt beste. Fåes i alle størrelser fra 34-48.

Dale San/or krympefritt garanterer kvaliteten .

Neo Fabrikker A/s

Bergen

BRANSJENS FOLK ER ALLTID MEDi

TØNSBERG KJØPMANNSVAREHUS

ER ETABLERT OG KONTRAKT MED NORSKE FOLK INNGÅTT

A/S Tønsberg Varehus, som skal leie hele den store varehusblokken i Norske Folk-prosjektet, er nu konstituert med avdelingssjef Per Røising, Oslo, som styrets formann, og med styremedlemmene kjøpmann Hans Bøe, Nøtterøy, konditormester Knut Firing, Tønsberg, disponent Knut Roseng, Tønsberg, og direktør Trygve Hynne, Oslo. En av de drivende krefter bak dette positive resultat av et par års bestrebelser, salgsdisponent Rolf Evensen, Tønsberg, er person lig ikke inter es sert i selve foretagendet. Han mener å ha gjort sin jobb, nemlig å få etablert et kjøpmannsvarehus med sterkest mulig innslag av handelens menn fra Tønsberg og distriktet. Rolf Evensen vil imidlertid fortsatt få tilknytning til kjøpmannsva rehu set som PR-konsulent.

A/S Tønsberg Varehus, som har oppnådd en tilfredsstillende kontrakt når det gjelder varehusblokken, vil stå som fremleier og administrator av de felles funksjoner som må til for å skape en helhet av de rundt regnet 20 bransjer som skal fordeles

uten skillevegger over den 4000 kvm. store salgsfla ten. Etter hva «Tønsbergs Blad » har fått opplyst er nu 2700 kvm. disponert, tilsvarende omtrent 70 % av gulvflaten Foreløpig er det

14 BRANSJER

som har sikret seg innpass varehuset. Ennu gjenstår det altså 6 bransjer å dekke. Hovedtyngden av de 11 bransjemenn som er gått med i vareh uset er fra Tønsberg og distriktet, en er fra Lar vik, en fra Drammen og 3 fra O slo.

Men bak den ene av bransjene, nemlig dagligvaresentret står det ikke mindre enn 25 kjøpmenn fra byen og distriktet slik at det lokale innslag er meget sterkt, selv om hver enkelt av de 25 naturligvis ikke vil være like interessert som for eks en forretningsmann som dekker en hel bransje alene. Det er meningen at de

25 KJØPMENNENE

skal danne et eget aksjeselskap, som vil representere dem overfor A/S Tønsberg Varehus.

Foreløpig vil styret i TV fungere som varehusets forretningsmessige ledelse inntil egen administrasjon er etablert.

Tidspunktet for når A/S Tønsberg Varehus skal kunne være i full virksomhet avhenger av fremdriften av Norske Folk-pros jektet, men siden dette ligger meget godt an i for-

hold til timeplanen , mener man at varehuset skal stå fikst og ferdig, bugnende av varer, til de store jubfeumsfestligheter i Tønsberg sommeren 1971.

Samme år forteller prognosene at Tønsbergs omsetn ing vil nå opp i nærmere 450 millioner kroner. Hvor meget Tønsberg Varehus kan tenkes å legge beslag på av denne veldige omsetning, kan man bare gjette på. Visse opplysninger fra andre

NORSKE VAREHUSBYER

gir imidlertid en pekepinn. To varehus i Fredrikstad har ca. 12 % av byens omsetning, tre i Sarpsborg har ca 10 %, to i Trom sø har ca. 12 % og to i Moss har ca. 8 % av byens omsetning. An slagsvis kan Tønsberg Varehus tenkes å sikr e seg en årsomsetning på 8 % av totalen eller mellom 30 og 40 mill. kroner. (Erfaringsmessig viser det seg at varehusomsetningen i en mindre by ikke fordobles se lv om antall hus fordobles. Det ser ut til å være en nokså markert grense for varehus-omse tningen s omfang).

Tønsberg Varehus, som blir blant de største i landet, vil bli utstyrt blant annet med

TO-VEIS RULLETRAPPER,

heiser i fornøden utstrekning, og publikum vil også finne en kafeteria på den enorme salgsflaten. Hvordan det hele vil se ut i detalj, er det allikevel knapt noen som ve t i dag, men planlegningen tar klart sikte på å skape en ikke bare såre effektiv salgsmaskin, men også et intimt og hyggelig miljø for publikum, fortelles det. Og man regner med at varehuset vil danne grunnlag for nye

En exklusiv ugn med 2 eller 3, av natband utforda, rullande hardar av in- och utgående eller genomgående typ. Rostfri framsida och luekor, ovriga sidor emaljlackerade.

Mycket hog produktionskapacitet med oovertraffat bakningsresultat av alla brodtyper såval grovt som fint. Snabb skuvning av fristående och sammanskuvat brod genom automatplank och automatisk tomning ur ugnen av fardigbakat brod.

Genom att temperaturen snabbt kan hojas eller sankas och ugnsrummen bakar oberoende av varandra, aven vid kvalmning, ar ugnen lamplig for blandad tillverkning.

Den ar ekonomisk, lattskott och platsbesparande och kan i många fall ersatta dyrbara och platskravande tunnelbakugnar.

ELEKTRISK UPPV~RMNING

Den elektriska ugnen ar direktverkande med genom termostater kontinuerligt reglerbar varme.

Over- och undervarmen såval som varmefordelningen regleras automatiskt och natbandets in- och utgående rorelse regleras genom tryckknappar med automatiskt stopp i andliigena.

Det elektriska elementsystemet - typ Elektro-Dahlen - den noggranna varmeregleringen och utomordentligt val genomforda varmeisoleringen gor denna ugn mycket ekonomisk aven vid forhållandevis hoga stromtaxor.

OLJEUPPVl{RMNING

Den oljeuppvarmda ugnen arbetar enligt cyklothermprincipen med hetluft som genom en kraftig flakt cirkulerar i ugnssystemet och avger varme till respektive ugnsrum.

Genom vår speciella konstruktion kan ugnsskotaren sjalv reglera forhållandet mellan over- och undervarme samt varmefordelningen i hardarna. Detta medfor jamn avhakning oavsett brodtyp.

Så enkelt sker avsattningen av brod med automatplank. Två man skuvar ett ugnsrum på kortare tid an en minut och tømningen av ugnen går lika snabbt.

or å gi god plass I bakeplater i orsk format

70X630 mm, ~veres ovnene , åde elektriske g oljefyrte, med Sigende hert~ngder (D): ,L-1: 3850 mm ,L-11: 4500 mm ~an også leveres andre storreiser

~UTOMATIC, OLJA

SØT, SØTERE, SØTEST

spesialaktiviteter innen handelen rundt om i Tønsberg by.

Styrets intensjon er å frembringe et fullverdig varehus på alle felter. En garanti for at man skal kunne lykkes ser man i det forhold at hv er bransje vil bli drevet av fagfolk for deres egen regning (bortsett fra fellesutgiftene og fellestiltakene). Dette vil gi de enkelte avdelinger en langt større bredde og dybde i vareutvalget enn man vanligvis vil kunne finne i et varehus.

Man har sikkert notert seg at kjøpmannsvarehuset i Tønsberg får initialene TV, i sitt firmanavn, et ikke ueffent symbol å bygge på når arbeidet med markedsføringen for alvor begynner.

B-K benytter anledningen til å ønske konditormester Knut Firing lykke til med prosjektet!

BANKENE BØR FORTSATT

FÅ

INNSKUDD

FRA FOLKETRYGDFONDET

Ønskelig med bedre statistikk over fondsmidler som tilføres næringslivet, sier presidenten i Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund, murmester Ola Frost.

Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund har i flere uttalelser fremhevet at de mindre bedri#er kommer til kort når det gjelder å få sin andel av den samlede kreditt-tilførsel. Vi har spurt presidenten i forbundet, murmester Ola Frost, om det ikke er mulig at de mindre bedri#er får midler fra folketrygdfondet. Dette fond er nu kommet opp i milliardbeløp.

- Selvsagt har vi vår oppmerksomhet også rettet mot folketrygdfondet, men det ser foreløpig ikke ut til at dette gir noen løsning. Fondets midler plasseres først og fremst i statsobligasjoner som går til finansier ing av statsbankene. Videre plasseres i ihendehaverobligasjoner, hvor en stor del går til kommuner og kraftverk, men hvor også endel tilflyter industri og næringsliv forøvrig, bl.a. gjennom kredittforeninger o. I. Vi håper på en omdanning av Håndverksog Småindu strifondet slik at dette kan få emisjon s rett og derved tilføres midler fra folketrygdfondet, men dette vil nok ta litt tid.

- Hva med direkte pantelån til bedrifter?

- Etter sine regler kan ikke fondet plassere midler direkte som pantelån, men det kan delta i ihendehaverobligasjoner som bedriftene legger ut. Det sier seg selv at dette ikke er en ordning som mindre bedrifter kan gjøre seg bruk av. Imidlertid plasseres 12 % av fondsøkningen i bankene. Dette skjer ikke automatisk, men skal besluttes av Stortinget

hvert år. Det har vært politisk strid om denne plassering. På grunn av de økede ytelser fra folketrygden er fondsøkningen nu blitt mindre enn anslått og det vil da sikkert bli sterk diskusjon om banken skal få innskudd i det hele tatt, eventuelt en lavere prosent . Jeg mener at fondet bør opprettholde sin plassering av 12 % i landets forretnings- og sparebanker. Bankene er næringslivets naturlige finansieringskilde og når folketrygden tar midler som ellers ville tilflyte bankene, er det rimelig å la noe gå tilbake denne vei

Dessuten skjer det på denne måten en effektiv spredning av midlene til låneinstitusjoner som har muligheter for å vurdere de lokale prosjekter og vi håper en vesentlig del av deHe vil komme de mindre bedrifter til gode. Jeg vil i samme anledning peke på at å styrke bankene kan være et viktig middel i distriktsutbyggingen.

- Noen sikre tall over hvor meget de mindre bedrifter får låne av folketrygdfondets midler har man altså ikke?

- Nei, og man har det forsåvidt ikke når det gjelder næringslivet som helhet. I Sverige regner man med at ca. 35 % av fondsopplegget tilbakeføres næringslivet som lån. Der har man også en ordning med såkalt «återlån» som gir en bedrift rett til å låne halvparten av forrige års innbetaling. Jeg har ikke særlig tro på denne ordning fordi kredittgivningen bør vurderes på et annet grunnlag enn etter hvor stor premie som er innbetalt. Men en bedre statistikk over hvor meget som tilføres næringslivet og herunder de forskjellige bedriftskategorier er sterkt ønskelig, sier murmester Ola Frost til slutt.

etasje kommer D e til Gallagher's Steak House og «biffhuset » gjør ikke skam p å sin navnebror, det berømte spisested i New York Stedet ble innviet nylig. Wesenlund og Heide Steen jr. så ikke ut som om de foraktet bordets gleder. De var der, i spissen for masse andre av byens kjendiser , og de nikket anerkjennende da dagens meny ble kunngjort. Røkelaks, biff med broccoli, e plekake med rømme , kaffe og petit fours. Det smakte! De t er rødt i Gallagher's Steak Hou se. Fra gu lvt eppe til lampene i taket. Rød e roser i vasene Kelnere i burgundervester - lntimate Jus t like back home in the States, sa vår amerikanske venninne.

PANNEKAKER OG ØL

I FØRSTE, SAFTIG RØD BIFF I ANNEN

I Karl Johans gates nye «in-sted » får De pannekaker og øl i første etasje, saftige biffer i annen Her kan det nok ventes invasjon, skriver Rita i «Aftenposten »

Liker De pannekaker med blåbærsyltetøy eller &tuede champignons? Et glass kold skummende pils lyd er vel heller ikke dårlig? I The Pan -Cake house og i Winston pub får De begge deler. Ikke en gang en vegg skiller disse to ønsker. Kanskje De er sulten? Da skulle en saftig biff med all verdens fristende garnityrer smake? Da må De riktig nok gå opp en trapp, men oppe i annen

SNE:EN OG BAKEREN

Men du kan og så se gjemt bort i en kupe en b ake r som vil sole seg og derfor rømte fra sin deig til fjells. Man syns det ikke gjelds når baker'n drar fra plikt han har Vi akter ikke velte hans drøm om sne så hvit som mel. Med dette være slått i hjel at en baker må ved deigen støtt og stadig stå · og uopph ø rlig elte.

NEMO

Ørsta Eskefabrikk '½

Lillehammer, tlf. 51 361

Spesialitet:

ESKER OG BRETT til

bakeri og k,onditori

Standardstørrelse, lagervare, omg. levering

c(Jåf-e eiiledæll -

(Til oppklebing på kakebrikker, poser etc.)

Også alle sorter selvklebende etiketter.

Uhygienisk brødomsetning

Hr. redakt ø r.

Etter s igende skal brød ikke være særlig god yngleplass for di ver se ba kterier og annet fanteri - og ta kk for det .

Like vel - det er forstemmende å være vitne til den uh yg ien is ke o g ue stet is ke form for håndtering av vårt daglige brød som s kjer fra b akeriet til forbr ukeren.

I gamle dager humpet hestevogner gjennom forholdsvis ek so sfrie gater med br ø dkassene bakpå . I dag kjører ikke a ltfor stø v- og e ks o sfrie vare vo gner gjennom b ygatene med omtrent de samme gamle gode br ø dka ss er inneholdende for det me ste uemballerte brød som for 50 år siden " Dette i plas t ens og pakkema-

skinenes t idsa lder. Ka ss ene settes på fortauer, skitne lasteramper, ikke helt rene lagergulv o. I. før br ø de ne eventuelt blir emballert for salg fra selvbet jen ing shyllene sna rkjøp sforretn, ngen

Og så om so mmeren da, på landet. H vor ko selig er det ikke med handelslagets brødbil som kommer, tu t e r og stopper på veikanten og e n sigare t t røkende betjen t håndtere r boller , tebrød og vanlig brød med en imponerende r utine. Br ø det pakkes ved veikanten i st ø vs kyen fra ferie-Norges bilkø. Penger og brød skifter e ier Fru X får s itt hal vfine sidebrød som ligger ne st inner st, ved at bet jenten ligger langflat over halve varebeholdningen Handelen

er over for denne gang og betjen t en tenner rulli s-stumpen for gud vet hvilken gang, før han igjen setter seg bak et ikke al t fo r re nt ra tt o g kjører videre til neste kunde ve d ve ikanten.

Landlig, ko selig, primitivt - ikke san t ?

Vi har i vår adm inistrasjon et ikke alt for ov erarbe idet departement som a v en eller annen grunn har fått navnet fam ilie og fo rbr ukerdepartemen t Kun ne d e t ikke være en ide o m statsråd Skjærven tok en lite n kikk på såvel brødka ssene som våre daglige brød s vandring fra bak e riet til konsumentene og kanskje fre mme t et lovforslag om en mer t iltalende emba ll ering og håndtering a v brødet Evang i Helsedirektorate t har sikkert ikke noe å innv e nde Skalke-Kalle.

ANDRE ..\

BRØD DET!

HØYANG BRØDFORMER med TEFLON * en revolusjon i bakingen

HØYANG BRØDFORMER er innvendig innbrent med TEFLON * - «verdens glatteste materiale ». Derfor er smøringen unødvendig - man får en fin , jevn steking - intet henger ved , og bakverket tippes rett ut nå r det er ferdig .

PRØV - SÅ SKAL DE SE HVOR LETT BAKINGEN GÅR . 'TEFL ON - DU PONT S v a r e merke

1KUPONG -

7 I Send GRATIS info r masjo n e r, med pr i se r , om I H ØYANG BR Ø DFORMER me d TEFLON til NAVN I A/S NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI 3081 Holmestrand - Tlf (033) 51 480 ADRESSE I

DET ER IKKE PENT

Å LESE

SLADDERSTOFF

OM ANDRE KOLLEGER!

* Tidlig en morgen for kort tid siden, ble det slått brannalarm fra Nygaards Dampbakeri i Hillevåg, Stavanger, og på grunn av bygningskonstruksjonene ble det temmelig vanskelig å få bukt med ilden. I halv åtte-tiden var brannen under kontroll, og senere i formiddag kunne også etterslokkingsmannskapene trekkes tilbake.

Brannen synes å ha oppstått i forbindelse med en bakerovn, sier folk ved brannvesenet.

* Endel bakervarer blir dyrere i Moss. Publikum har i den senere tid observert at brødvareene har steg et i pris.

«Moss A vis» har mottatt endel henvendelser fra leserne som lurer på årsaken til dette og om man har lov til å forhøye prisene uten å gjøre oppmerksom på dette.

* Fellesbakeriet på Voss baka si ne fyr ste brød 14. rna rs. Korleis smaken vart på brøda, kan

me ikkje se1a noko om då dei fyrst kom ut or omnen etter at bladet var gått i pressa, melder « Horda Tidende».

Framover no vert delvis drift i bakeriet. Det var med tanke på brødforsyninga i påskehelga at dette vert gjort. Full drift ved bakeriet vert det fyrst i mai månad.

* Under mottoet « Full garanti på alle varer - Høy kvalitet til rimelige priser» åpnet EPA nytt varehus i Skien 11. mars. Varehuset har en total gulvflate på 5.700 kvadratmeter fordelt på fire plan, hvorav 2.700 kvadratmeter utgjør salgsflaten.

Kafeteriaen har plass til 172 gjester og er meget rasjonelt utstyrt for å spare kunden for lengre ventetid ved servering. Ved siden av vanlig servering leveres det fra kafeteriaen snitter og ferdig middag i spesialemballasje til å frakte med hjem.

Bakeriet er dimensjonert for også å kunne levere til det kommende varehus i Porsgrunn. Med «baker'n i huset» kan kundene glede seg over rykende ferske brød- og konditorvarer hele dagen. Endel EPA-spesialiteter vil bli lansert. Varehusets uketilbud omfatter også bakeriproduktene, som fra før er prismessig fordelaktige.

Kaffe Souffle

Hva med spennende, duftende KAFFE SOUFFLE som dessert neste gang vi har middagsgjester? Husk imidlertid at kaffen som brukes må være skikkelig tilberedt - med ren kjele, kaldt friskt vann og 70 g kaffe pr. liter vann. Kaffen må dessuten aldri stå og koke.

2 plater gelatin 1f2 kopp sukker

3 kopper nylaget, varm kaffe

2 eggehviter

1/4 kopp sukker

2 kopper kremfløte

Bland gelatin og sukker godt. Hell kaffen over og rør til det hele er oppløst. Avkjøl til massen er litt seig. Imens skal eggehvitene piskes og sukkeret tilsettes gradvis, mens man fortsetter å piske inntil marengen former stive topper. Pisk kremen. Legg marengen og den stivpiskede kremen i den stivnede gelatinblandingen og hell i passende glass eller dype boller. A vkjøl til desserten er fast, det vil si minst tre timer Desserten er nok til 8-10 pors1oner.

Mange aktuelle saker på Østfold-bakernes årsmøte

Reidar F. Christensen, Fredrikstad, formann.

Østfold Baker- og Conditormestres Sammenslutning har avholdt sitt årsmøte i Rakkestad med Indre Østfold Baker- og Konditormesterlaug ved oldermannen Henry Bråthen som vertskap.

Reidar F. Christensen, Fredrikstad, formann, minnet først tre avdøde medlemmer, nemlig Asbjørn Skoglund, Sarpsborg, Magnus Østreng og Thorvald Høivik, Fredrikstad.

Blant de sakene som har merket

Undervektig

brød i Skien

Handelselever foretok undersøkelse

Mye tyder på at de fleste bakermestere i Skien baker undervektige brød Elevene i en klasse i handelsog servicefag ved Gjerpen ungdomsskole har foretatt en undersøkelse som peker i den retning, forteller Varden. De har besøkt ni utsalg og kjøpt to store kneippbrød på hvert sted. Bare ett av disse 18 brødene holdt 780 gram, som er fastsatt minimumsvekt for store kneippbrød De minste av de innkjøpte brødene veide henholdsvis 660 og 675 gram.

Prisinspektør Sveinung Rindebakken sier han finner resultatet meget nedslående. Det dreier seg om såkalte store kneippbrød som skal veie 780 gram de første tolv timer etter at de er bakt.

seg ut innen faget i den siste perioden nevnes bakerloven, retningslinjene for Land sforeningens fremtidige virke, prisutviklingen, overgang til momsavgift, nye synspunk ter på svenneprøven og den anstrengte arbeid skraftsitu as jo ne n.

Kontorsjef Heinz-Georg Windingstad fra Landsforeningens sekretariat redegjorde for disse og andre saker, så som planer om en delvis omorganisering av Landsforeningen, kontingentinnkrevingen og det kommende landsmøte i Kristiansand. Medlemmene fikk en utmerket informasjon som etterfulgtes av en diskusjon og samtale om særlig interessante problemstillinger.

De viktigste valgene, ledet av Anker Jenseg, fikk følgende utfall:

STYRET:

Reidar F. Chri stensen, Fr .s tad, formann

Chr. Halvorsen, S.borg, v.form , Styremedlemmer:

Brynjulf Frøysa, Moss

Øivind Will e, Halden

Henry Bråthen, R.stad

Arne Trei mo, Fr .stad.

Økonomiutvalg:

Birger Johansen, Fr.stad, formann

Car sten Westerlin, Moss

Eg il Johannessen, S.borg

Arnold Dahl, R stad

Per Henning Peder sen , Halden

6000 brød pr. dag var

britenes Nato-bidrag

Nordmenn og kanadiere gikk best sammen i NATO-øvelsene. Et av britenes viktigste bidrag til NATO-øvelsen «Arctic Express» var - brød. Seks tusen butte og brunstekte pr. dag. De strømmet ut fra et svært telt i krattskogen like utenfor flyplassområdet i Bardufoss. De ble pakket i nøye oppdelte rasjoner og brakt ut til avdelingene på lastebiler, beltevogner, i kløvkurverja til og med pr. helikopter.

Man ble sulten bare man løftet på fliken av teltet rundt det allierte feltbakeriet, som kom luftveien over Nordsjøen da de allierte «flaggstyrkers» øvelse «Arctic Express» begynte. Dette vesentlige element for troppenes stridsinnsats vil bli blant det siste utstyr som demonteres og løftes ut igjen fra Bardufos s flystasjon på den reverserte luftbroen som ble etablert i dag og vi l pågå hele uken.

Duften av nystekte brød, boller og rundstykker omgir staben av hvit-

kledt personell som lager deigikke i liter, men kubikkmeter. Enhver operasjon er under nøye overvåking av den bebartede militære sjefs-baker, som er iført sin feltuniform med pistol i beltet og korrekt antall stj erner på sk ulderen.

Det er britene som også har kommandoen over det allierte forsynings-apparatet under øvelse «Ar ctic Express». Sjefen selv heter Derrick Turner og er oberstløytnant og var så «terribly briti sh» at det nesten nærmer seg parodien.

MO I RANA FÅR SENTRALBAKERI TIL 1

MILLION KRONER

En ny og større bedrift skal snart avløse en umoderne og mindre i Mo i Rana: På representantskapsmøtet i Rana Samvirkelag ble det vedtatt å etablere et nytt bakeri, som blir sentralbakeri for S-lagene i Vefsn, Hemnes, Nesna og Rana kommunerBakeriet skal finansieres og drives av NKL, som leier 700 kvadratmeter av S-lagets nye lagerbygg ved Havna i Mo. Det vil koste rundt I mill. kr., og skal produsere for 1,5 millioner kroner årlig, opplyser disponent Alfred Olsen ved Rana S-lag til «Rana Blad».

Opprettelsen av et NKL-bakeri, som sentralbakeri for Helgeland innland, er et ledd i den alminnelige utvikling fram mot større, rasjonelle enheter, fortsetter disponenten. Initiativet vil glede Samvirkelagets administrasjon av flere hensyn: For det første kan S-laget legge ned sitt nåværende bakeri, som er gammelt, urasjonelt og lite lønnsomt. Nedleggelsen medfører i seg selv en rasjonalisering av S-lagets drift. Videre vil den nye lagerbygning bli rasjonelt utnyttet, og for det tredje er det gledelig at sentralbakeriet ble plassert i Mo . Det oppsto ingen debatt

om stedsvalget, forsikrer disponenten.

Samvirkelagene i nevnte distrikt driver kun to bakerier: Rana S-lags bakeri, og bakeriet ved Korgen Slag. Også sistnevnte blir nedlagt. Rana-bakeriet sysselsetter 12 personer, og produserer for ca. I million kroner årlig, mens Korgen-bakeriet betjenes av kun en mann og produserer for I00 .000 kroner. Uten at det ennå er satt opp bemanningsplan for sentralbakeriet, er det klart at det ikke vil kreve så mye personell som de to gamle tilsammen. Sentralbakeriet vil rekruttere sin betjening blant nåværende personell.

- Hva skal Rana S-lag bruke de gamle bakeri-lokaler til?

- De skal rives for å gi plass for utvidelse av Varehusets planlagte kolonialavdeling.

- Og når skal vi få smake de første kaker fra sentralbakeriet?

- Ominnredningen i lagerbygningen begynte allerede i oktober , og etter planen skal bakeriet stå driftsklart i april. Siden det ikke kreves særlig omfattende bygningsarbeider, er anleggsperioden forholdsvis kortvarig, - slutter disponenten i Rana S-lag.

i fast materiell må innleveres senest den I0. i ønskede månedsutgave.

som skal i korrektur eller sats hos oss, må leveres den I. i ønskede måned.

ÅRETS JUILEBAKST I OIDDA VIL BLI St~MLET P)~ ET STED

Nytt fellesbakeri påbegynnes neste mån1~d - Odda Samvirkelag skal byg~1e varehus.

Planene for et nytt fellesbakeri i Odda går framover. Tegningene for det nye bakeriet som skal reises i samarbeid mellom Odda Samvirkelag 1:>g de øvrige bakeriene i Odda er ferdige i disse dager og sendes nå ut til anbudsinnbydelse.

Man regner med å sette igang byg~1ingen først i april, og det er lagt opp en plan som tar sikte på at brødbaksten for julen 1970 skal foreqå i det nye fellesbakeriet, opplyser bestyrer Arne Kristian Stokke ved Odda Samvirkelag til Haugesunds Avis.

- · Det var på årsmøtet i fjor Odda Samvirkelag vedtok å gå sammen med de øvrige bakeridrivende i Odda i et fellesbakeri. Det er arbeidet hardt med saken, og i no-

JÆREN FELLESBAKERI

I GOD FREMGANG EN MØNSTERBEDRIFT

Omsetningen nærmer seg 3,5 mill.

Jæren Fellesbakeri, Sandnes, har holdt årsmøte under ledelse av styrets formann, disponent Lars Vatsendvik, melder «Rogaland». De tilsluttede lag var godt representert. Disse er nå medlemmer: Høyland Forbrukerforening, Sandnes Forbruksforening, Klepp Forbruksforening, Klepp Handelslag, Ganddal Samvirkelag, Sola Handelslag, Jæren Forbruksforening og Undheim Handelslag.

Årsmeldingen ble referert av bakermester Raymond Børve. Det har for Fellesbakeriet vært et framgangsrikt år. Omsetningen viser økning både for baker- og konditorvarer, og etter 4 års drift fungerer maskiner

vember i fior ble Odda Fellesbakeri A/S en realitet.

Sam virkelagets varehu s planer har gått betraktelig senere enn man regnet med ved år sskiftet 1968, men det har i alle fall lykkes laget å a vslutte forhandlingene med Odda kommune om tomten Laget har fått til di s posi sion ca 2 mål av Solhe imskvartalet NKL arbeider med de videre planer for utbyggingen, og det er sendt inn lånesøknad for førsteprioritets lån til prosiektet . Det nye varehuset vil få et salg sareal på ca 1800 kv m., men s det nå værende salg sareal bare er 235 kvm

Den videre utbygging av området avhenger nå blant annet av at Fellesbakeriet kan komme i gang og overta produksjonen av brødvarer.

og ovner på tilfredsstillende måte. Bakermesteren nevnte videre konkurranse fra utenlandske firma - som med serieproduksjon opererte på markedet.

- Vi må møte di ss e konkurrente ne med kvalitet og pri s, sa han. Vårt produksion sapparat er vel rustet til større oppga ver. Det har vært endel tilbud sv arer a v våre produkter, og hvis ø ns kel ig vi l dett e bli ut videt . Medarbeiderne har vist intere sse og giennom godt samarbe id s kapt tillit med ledel se og styret

Alt ligger vel tilrette for ny framgang, sluttet bakerme steren s år s meld ing

Sief skonsulent Willy Ruud Han sen som var giest til år smø tet, fortalte om ut v iklingen i baker is ektorensom har ne sten vært e vent yrl ig det si ste ti-året Det bygge s i d a g opp en sentralisert bakeriproduk sion over hele landet. Det har vært krevende, men inspirerende, å være deltaker i denne oppbygningen, sa sief s konsulenten. Goman-b a keriene er kommet med mas kiner og produk sion sut styr som er det be ste på markedet Giennom e n koord inerende og planfa st oppbygging står Gomanbakeriene som rasjonelle og produksionsgivende virksomheter. Jæren Fellesbakeri er en mø nsterbedrift, sa Ruud Hansen. Jeg kienner per sonlig glede - som kon sule nt og medarbeider i dette foretaket . Formannen takket og o verrakte fra årsm ø tet en vak ker sølv s kål med takk for hielpsomhet i anledning Willy Ruud Hansens 60 år s dag den 18. februar 1970

VELLYKKET SVENSK KALKULASJONSKURS

Sueriges Bageriforbund og Sveriges Konditor-Forening arrangerte i oktober 1969 et meget vellykket kurs i kalkulasjon for baker- og konditoribedrifter i Solna. Det er grunn til å stoppe opp litt ved dette kurset, da det innebærer noe nytt hva kursopplegg angår V ed siden av den tradisjonelle teoretiske gjennomgang av moderne kalkulasjonsmetoder, var det av s att betydelig tid til praktiske ø velser , og i den forbindel s e kan det nevnes at deltagerne fikk arbeide med egne tall under kyndig veiledning av en konsulent (revisor) Ved denne fremgangsmåte ble teori og praksis kombinert på en utmerket måte - det v il jo alltid væ re mere engasjerende å arbeide med egne tall enn å arbeide med tall hentet fra et oppkonstruert eksempel.

Vi fikk inntrykk av at det nye kursopple g g falt i god jord hos deltakerne , og at den enkelte deltaker reiste hjem til s itt daglige virke med flere nyttige kunnskaper om kalkulasjons- og regnskapsspørsmål.

At dette kurset har gitt « mersmak » er det ikke tvil om, for 13 .-15. april ble kurset arrangert om igjen i Malmo

Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN

MIKSEREN

oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeiding gir større volum.

Se maskinens nette form, studer dens verktøy Trinn løst gear.

Enkel å holde ren.

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.

Har De husket

å melde Dem på til

Landsmøtet?

Kristiansand, 31.5-3.6.

Bruk kupongen, vedlegg 4 til

M-sirkulære nr . 7/1970 . Baker- og Konditormestrenes

Lands/or ening

Didr. AndEtrsen & Søn A/5

BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEI.'.

STØTT VÅRE

A.NNONSØRER

STYRET I B.K.L.F.

Formann: Bakermester Bjarne Landvik, Notodden. Tlf. 10 186 - privat 11 710

Nestformann : Bakerme ste r Per Samson, Gyldenløvesgt 8, Oslo 3. Tlf. 56 56 80 - privat 56 33 75

Styremedlemmer: Konditormester Ørvar Helgesen, Brødfabrikken A/S, Brattørgt. 2, Trondheim. Tlf 28 649 - privat 24 264

Baker- og konditormest,er Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co., Arendal. Tlf. 23 283 - privat 25 516.

Bakermester Knut Skjeldal, Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt 70, Stavanger, Tlf. 22 422 - privat 55 953

Varamenn : Baker- og konditormester Haakon Hals , A. Hansens Baked A/S, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf 46 16 13 - privat 60 92 54.

Bakermester Rolf Holm, Tromsø Tlf 81 020 - privat 81 021.

Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, HagegI. 25, Oslo 6 Tlf. kontor og privat 67 55 86.

30000 rundstykker i limen trenger De kanskje ikke,

men -

vi leverer også helautomatiske bollemaskiner type

MUL TI MAT i 4 og 6 rekkers utførelse med maksimal kapasitet på 10 000 henholdsvis 15 000 stk./time

MUL TIMA T representerer den mest moderne helautomatiske bollemaskin på markedet og er gjennomprøvet av fagfolk over hele verden.

MULTIMAT er nå levert i Norge , hvor også norske fagfolk er kommet til samme resultat som sin e kolleger i andre verdensdeler

MULTI MAT er uovertruffen både når det gjelder oppslag , renhold og betjening.

MULTIMA T er gunstig prismessig Ønsker De nærmere opplysninger , står vi alltid g jerne til Deres tjene s te.

Werner & Pfleiderer Norsk A/5

Karl Staaffs vei 2, Oslo 6 - Tlf. 68 87 53

Et godt produkt er blitt enda bedre!

Markedets eneste giennomfargede kaldrørte krempulver med øket tilsetning av ekte vanilje.

"KREMOLETTFORSIKRING" gir øket holdbarhet . 1 sommervarmen.

OBS: Napoleonskaker kan serveres 1/2 time etter de er tatt ut av dypfryseren - En virkelig delikatesse!

3

bakerens og konditorens spesial leverandør

OSLO