Baker & Konditor 4. utg. 1969, 68. Årgang

baker• konditor

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

NR 4 - APRIL 1969 - 68 ÅRGANG

Produktutvikling er ikke bare forbedring av selve produktet eller lansering av nye produkter. Det er også andre måter å pakke på

Vi viser her to eksempler på franske brødvarer. Franskmennene som vel er best kjent for

sin « pariserloff » følger også med tiden.

Brødet i film midt på bildet er brød beregnet til risting. ( Det selges også flere og flere brødristere i Norge.) Det er skåret og pakket i kartong. foruten i filmen , for at det skal friste mest mulig

hos kjøpmannen. Kampen om hylleplassen hos kjøpmennene blir stadig hårdere. Med fristende pakninger har man muligheter for å komme inn, ikke bare i brødavdelingen , men også på en rekke andre steder i butikken. Her burde det ligge en mulighet også for en norsk baker.

Denne omsJa g sside e r stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A / S , Aktieselskabet Christianssands Møller , Fritzøe Møller, A / S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co A/S, Lysaker Mølle 1/S, Moss Aktiemøller. I. C Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou, A / S Vaksdal Mølle. -

Hydraulisk hev- og tippanordning

for alle grytetyper og størrelser, med eller uten deigsilo.

• For forskjellige takhøyder

• Tar liten plass

• Enkel betjening {kommandopult)

• Tippes i ønsket høyde

• Tippingen kan stoppes i alle stillinger

• Godkjent av arbeidstilsynet

• Standard utførelse {konstruksjonen tilpasses de stedlige forhold)

Frigjør arbeidskraft

Rimelig pris

Tippanordning for tipping fra deiggalleri (uten hevanordning) leveres også.

En rekke anlegg i drift i norske bakerier .

Send oss Deres /ore spørsel!

ENEFORHANDLER

Gryten ferdig til he v 09 tipp i maskinen

Gryten tippes

Gryten i toppstilling

HELAUTOMATISK ANTIRASKE- OG RASKESKAP

Utført helt i rustfritt stål og siøvannsbestandig aluminium

Bakverket kan slås opp om formiddagen, transporteres på kjørbare traller inn i skapet hvor det står på kjøling Kjølingen koples ut og varmeelementet koples inn automatisk, og til den tid man ønsker Varene er ferdig rasket og klare for steking når man kommer i bakeriet om morgenen

Skapet er utstyrt med ukeskive slik at det også står på kjøling fra lørdag til natt til mandag, da det automatisk koples over til rasking.

• Rustfrie materialer.

• Automatikk med ukeskive.

• Kjørbare traller.

• Ingen terskel som hindrer innkjøri n gen.

• Plass for 60 plater.

• Alle størrelser kan leveres på bestilling.

Dimensjoner som standard :

Høyde : 225 cm

Bredde: 129 cm .

Dybde : 77 cm .

KJØLEBORD i størrelse etter ønske, utført helt i rustfritt stål og sjøvannsbestandig aluminium.

Bakebordplate av bøk eller respatex .

baker • konditor

Nr 4 - April 1969 - 68 å r gan g

Organ for

Baker- og Konditorm es tren es Land s f or enin g

Medlem av

Den Norsk e Fa g pre sses For e ning

Redakt ø r og ansvarli g utgiv e r

Hein z-G eorg Windin gs tad

Redaksjonssekr e tær

Paul d e Gla se napp jr

Redaksjon, abonnement og annon se r

St. Olavs gt. 28 VII, O s lo 1

Tlf. 20 23 25 , 20 22 49

Postgiro 1 25 29

Redaktøren p r ivat 26 92 36

A bonn e m e nt: k r 40 - pr dr , fritt til s endt

A nnon se priser:

½ sid e 550.-

½ » 300 -

½ » 250.-

¼ » 200.-

¼ » 100.-

Klisj e e tter r e gning

Farv e r, bilag e tc. pd forespørsel.

INNHOLD

S id e

Marg arin e n 100 å r 100

Det h e ndte im o rge n 10 2

Brød sa lge t g å r tilbak e 10 7

Prest as jo nslønn 10 7

Arom ae ns hemmeligh e t 109

Hv o r e r bak erbutikken es pr o fil ? . . 112

Øk e nd e prisb eviss the t 113

Gener a lf o rsamlin g i OBKL 11 8

Publikum s røs t 121

V å re y rk e s s k o l e r IV : Sa nd a r 122

Ja , d e t v ar d e nga ng 12 6

Småny t t fra h e l e land et 128

FORSIDEN DENNE GANG : En b o ll e i d e t fri

(Foto : 0. Z e in e r)

Det hendte i morgen

har vi satt som tittel på en reportasje i månedens nummer . Den oppmerksomme leser vil stusse ,...., her er det trykkfeil !

Det hendte i går, men det hender i morgen

Nei , titelen er korrekt. Den skal symbolisere det initiati v og den planlegning som burde være en rettesnor for langt flere av våre medlemmer, slik at de ting som egentlig hører morgendagen til, kan skje i dag

Den norske baker- og konditorbransje representerer nærmere 1 milliard kroner i årlig omsetning . Kampen om forbrukernes gunst skjerpes fra dag til dag. Uten en fremtidsrettet salgspolitikk vil man uvegerlig måtte tape , det som var god markedsføring i går, er allerede foreldet i dag og v il bli h å pløst gammeldags i morgen

Like nødvendig som det er at selve produksjonsbedriften underka s tes en kontinuerlig analyse , like nødvendig er det å sø rge for at butikken gis en profil o v erfor kundene (se artikler side 112-113) Profilen skapes av lokalet , personalet , s e r vicen og v arenes k v alitet. Men det er også vesentlig at prisene fastsettes etter moderne prinsipper for kostnadsanaly s ering og ikke etter foreldet prosenttankegang

Inkonsekvente og umotiverte rabatter er en dødslinje for den realistiske bransjemann , som ønsker å bygge sin forretning for morgendagens samfunn.

--./llatgatUL~n 100 åt

Norge først 1 Norden med margarinfabrikk

Etter at Eilert Sundt hadde en glad aften 1 Paris!

Fem år etter at margarinen ble oppfunnet satt tre unge menn på en Pariserrestaurant og h y gget seg. De hadde vært på Folies Bergere , den kjente varieteen , og nå skulle de ha seg litt mat og drikke i livet. Den ene av dem het Edmond Auguste Pellerin , et navn som senere skulle bli kjent av nærsagt hver eneste nordmann. Han var 23 år. Med brennende iver snakket han om fabrikken som faren hans dr e v utenfor Paris. Den laget margarin , etter Meye-Mouries metode ,dvs. et matfett som var billigere enn smør og mer holdbart. De to andre , en nordmann ved navn Eilert Sundt og en franskmann som var en felles venn , l y ttet interessert , ikke minst den 30 år gamle Eilert Sundt ( som ikke m å forveksles med samfunnsforskeren og presten med samme n a vn) Han begynte å ane at dette kunne

være noe for Norge . Hjemme var smørproduksjonen meget lav , og importen av smør steg fra år til år . Det importerte smøret kunne også til sine tider være harskt. Møtet mellom de tre unge mennene fant sted i 1874 Og Eilert Sundt handlet kvikt. Samme kveld, eller rettere sagt ut på natten , ble det avtalt at margarinfabrikken utenfor Paris skulle sende en prøve'bestilling på 100 ki logram til Christiania.

Da Sundt kom tilbake til Norge , fikk han tak i sine to brødre, forretningsmennene J. L. Sundt og Oluf C. Sundt. Smittet av Pellerins begeistring ( på Pariserrestauranten) fortalte han

om det nye matfettet, og h v ilke muligheter en produksjon ville ha De tre brødrene ble enige om å skaffe kapital og med Edmond Auguste Pellerin opprettet de senere en interessentskapskontrakt. Pellerin skulle være fabrikkleder med en lønn av kr. 2.500 , - i året , pluss fritt hus og en halvpart av driftens erstatning for at den norske fabrikken fikk nytte det franske patentet på produksjon av margarin.

Dette ble et interessentskap under navnet Aug. Pellerin fils & Co. Det sluttet kontrakt med 16 av slakterborgerne i hovedstaden , og disse forpliktet seg til å levere fett i 5 år framover. Fabrikklo-

Mannen bak norsk margarin

Franskmannen Edmond Auguste Pellerin var bare 23 år gammel da han ble ansatt som bedriftsleder og medinteressent i Aug. Pellerin fils & Co Det var i 1876. Han ledet bedriften i 10 år, dro så tilbake til Frankrike og grunnla store margarinfabrikker ikke bare i sitt hjemland, men også i Sverige og England. Han var dessuten med på å bygge opp industrielle og finansielle foretagender på andre områder. Pellerin er således blan t grunnleggerne av storbanken Banque des pays du Nord, som ble stiftet i Paris i 1910. I 1905, da unionen ble oppløst mellom Sverige og Norge, og med de endringer dette hadde for utenriksrepresentasjonen, ble Pellerin norsk generalkonsul i Paris, et hverv han hadde helt til han døde i 1929, 76 år gammel.

Pellerin var kommandør av St. Olavs orden og offiser i den franske æreslegionen.

Laboratoriet. Kontrollveiing og teknisk analyse av all produksjon.

kaler ble leid i Borggata på Kampen, og den før ste arbeidsstokken besto av folk fra fyrstikkfabrikken i N itedal ( der Sundt forøvrig også var medinteressent)

Regjeringen innvilget norsk patent på den franske produksjonsmetoden den 19 desember 1876. Året etter ble patentet transportert til det nye selskapet , og på samme måte fikk man patent i Sverige 1878

Sju år etter at margarinen var oppfunnet , altså i 1876, kom produksjonen i gang i Norge. De som gikk i spissen med å bygge opp denne industrien var altså tidlig ute , og de var først i Norden.

Nivået

• 1 margarinindustrien ligger høyt

sier stadsfysikus Trygve Iversen, som har kontrollert produktet i en mannsalder.

Teknisk historie og jordbrukspolitikk er vevd inn i Margarinens historie. Industrialiseringen medførte ganske store forsørgelsesvanskeligheter for en voksende industriarbeider-befolkning, og det var naturlig at interessen for produktet var stor.

I Norge var det ikke fritt for at man som i andre land , og ganske særskilt i Sverige , opplevet tildels harde oppgjør, og en skarp reaksjon mot det, og det ikke bare fra jordbrukshold Kjøpmennene så sine interesser truet av margarinen , og det samme gjorde importagenter og grosserere.

Likevel gikk utviklingen sin gang , og ved 100-års merkepelen kan vi bare 'konstatere at margarinen er et naturlig ledd i det

almene kosthold. Som alle andre næringsmidler er produksjonen gjenstand for offentlig kontroll. Det er dog karakteristisk at denne kontrollen utøves av offentlig godkjente inspektører , som er knyttet til den enkelte fabrikkeller til grupper av mindre fabrikker.

Baker - Konditor har v æ rt i kontakt med en av dem som gjennom snart 30 år har vært knyttet til industrien som legekontrollør; stadsfysikus · Trygve Iversen , Oslo

- Hva er legens vurdering av vår margarinindustri ?

- Legekontrollen bygger på loven om margarinindustrien av 1948 og på forskrifter utstedt av Landbruksdepartementet av 1949

Vår oppgave som legekontrollører er å føre det hygieniske tilsyn , og det er lett å konstatere

at det har foregått nær sagt dramatiske fremskritt. Da jeg først fikk i oppdrag å kontrollere en margarinfabrikk , nyttet man enda trespader til å flytte varen fra produksjonsmaskineriet via trevagger til pakkemaskinene. Denne delen av produksjonen skjedde altså manuelt. Selvsagt var man omhyggelig med hygienen ogs å dengang , men prosessen skiller seg like v el drastisk fra den man anvender i dag.

Fra råvarene pumpes inn i bedriften p å råvaretankene og til det ferdige produkt kommer ut som ferdige halvkilos pakker, nedlagt automat'isk i sin transportemballasje, er systemet helt lukket.

Det finnes ingen kontakt til menneskene i produksjonssalene.

Vi sender prøver til Landbruksdepartementets laboratorium for meierikontroll , og det hender ikke at man har noe å utsette. Slike prøver omfatter ikke bare kontrollen med fett, salt og vanninnhold, men også konsistens, smak og utseende Man må ha lov til å konstatere at nivået i denne industrien ligger meget høyt.

Ferdigprodusert vare kar for «modning » før pakking.

MARTIN NORDBY STARTER PÅ ØKERN I NORGES STØRSTE BYGG

MED RESTAURANT/ KAFETERIA/ BAKERI-KONDITORUTSALG/ MINI-SUPER-KOLONIAL

Allerede for 7 år siden kom Martin Nordby med i planleggingen av det kjempemessige kontor- og kjøpesentret som nå er under oppførelse, og delvis er tatt i bruk på Økern

Fremtidsrettet.

Det såkalte « Økern-sentret » ligger ved den moderne T-banen i Oslo Der det for noen år siden bare var åker, eng og mindre beboelseshus , har det nå skutt opp et industriområde så imponerende at selv amerikanere og folk som er godt v ant bare må gi seg over for den ekspansjon og tiltakslyst som finnes her i dette strøk . Tydelig preget av dette har Martin Nordby satset betydelig og dermed gitt startskuddet for en videreutvikling av en moderne baker- og konditorbedrift som man skal lete lenge etter. Det er nok

sannsynlig at vi må v ente i flere år før andre kan sette i gang noe lignende. Dessverre

Storindustri.

Selve byggeselskapet heter Økernkrysset Forretningsbygg A/S og det er dette som har stått for oppførelse av kjøpesentret i sin helhet For de som gjester hovedstaden med bil, og vil ta en nærmere titt på herlighetene , er det bare å komme seg inn p å den kjente Ringveien rundt Oslo og følge denne Man vil da midt i de store østlige industriområder oppdage kjempebygget som er varemerket for sentret . Selve anlegget ligger nærmere definert i krysset Store Ringvei - Østre Akervei og Økernvei , h v or man på lang avstand legger merke til hvordan industrien dominerer Som tidligere nevnt , prosjekteringen av sentret ble påbegynt så

tidlig som i 1960 og det er beregnet ferdig til oktober 69.

Høytidelig åpning med myndigheter og folkefest skal finne sted omkring 1. juni i år .

Litt om byggets tekniske spesifikasjoner:

H e le prosjektet er på ca 46 000 kvadratmeter og be s tår av ett høyhus på 22 etasj e r og 4 paviljongbygg som hv e r har 2 etasj e r over bakken Bar e råb y gget kom på 55 millioner. Nordb y' s anl e gg dekker 400 kvadratmeter, h v orav 100 i kjell e r som bl a innelwlder lager og gardero be r for per s onalet

Da man s tart e t s in planl egg ing i 1961, var d e t påt e nkt at det bare skull e vær e e n lit e n forr e tning , litt selvb e tj e ning o g ell e rs d e t som måtte trenges av s e rvic eplas s. Sen e re ved planleg g ingen har man utvidet anlegg e t hele 6 ganger.

I kjøp ese ntret e ll e r s finn e r vi bl. a. apotek , postkontor , s tort sup e rmark e d, vinmonopol , 2 bank e r , samfunnshu s på 100 kvadratm e t e r og politi s tasjon , 2 frisører , apotek , bilforretning, skotøy, advokater, j e rn- og farvehand e l og blom s t e rforr e tning. 1500 m e nne s ker vil få sitt daglige arb e ide i Øk e rns e ntret , da er selvsagt kontoren e m e dr eg n e t

Her ser vi det lekre interiøret som interiørarkitekt Steffen Langfelt Christiansen har æren av. Det er hovedsakelig palisander og lettbetongelementer som er benyttet til romskillere. Spesielt intimt lysarrangement bidrar til et sydlandsk, eksotisk og intimt miljø

Tunnelbanen skaffer kundene.

Som tidligere ne v n t har Tunnelbanen sta s jon under sentret og man kommer opp trappene midt inne i kjøpesentret, og dermed må all gangtrafikk til og fra Tunnelbanestasjonen passer e sentrets forretninger Til herligheten hører 400 parkeringsplass e r ba s ert på korttidsparkering for kunder og bes ø kend e til forr e tningene Det regnes med at ca 15 000 mennesker vil passere Tunnelbanestasjonen daglig , kanskje enda fler n å r de oppdager hvor attraktivt det er å foreta «shoppingen» der

Martin Nordby's n y e kombinasjonsforretning får en dominerende beliggenhet bare 15 meter fra Tunnelbane-oppgangen , og vil dekke 400 kvadratmeter . Den høytidelige å pning fant sted allerede 7 . mars i vår . Da gikk startskuddet for igangsettelse a v kjøpesenter med intime og koselige omgi v elser h v or kundene blir invitert til å innta sin frokost , lunsj og middag i den såkalte « T-haven» som skal være åpen alle dager i uken fra 7 om morgenen , fra søndag kl. 12

Dansk tanke.

Kundene får her tilbud om å kjøpe på dansk maner : direkte ac&..,. &liNTRUM 1e3 ,ee N, NJ&U,A - P. HORSINe , ARKITEKTER: M N AL

Her ser vi sentret i fullt perspektiv. Midt på bildet høyblokken, sentrets varemerke, ved siden av de 3 paviljongene. Nederst på bildet ser vi Tunnelbane-stasjonen med trapper opp fra de moderne togene. Til høyre og øverst på bilde ser vi Ringveien og kryssende tilførselsveier med 2 kjørebaner i hver retning og tilkjøringsfiler.

fra smørbrøddisk uten forhåndsbestilling , til rimelige priser. I tilbudet inngår selvfølgelig kontormat , nistemat og såkalte høye , flotte smørbrød

Det averteres også at dersom man får gjester på kort varsel er det bare å stikke innom og få med seg nyskårne delikate smørbrød , slik at kundene sparer tid og bryderi. For å betjene dette har man en bestyrer og en assistent , 2 kassadamer , 4 rydde- og vaskehjelper. De skal arbeide på

skift fra kl. 8 om morgenen til kl. 22 30

Sjøbein i T-haven.

I restauranten og kafeteriaen er det plass for 150 mennesker med mulighet for å øke dette ytterligere med ekstra plass til 100 mennesker i tilliggende lokaler. Dessuten kan man om sommeren servere for nærmere 150 mennesker utenfor på tor v et mellom forretningene. Som bestyrer for arrangementet er ansatt baker-

Her ser vi inngangen til Nordby's lekre anlegg på Økerntorvet. Legg merke til den smakfulle arkitekturen som innbyr til kjøpelyst.

Dette er den manuelle betjeningsdisken i forbindelse med kafeteriaen, hvor man også får kjøpt smørbrød til å ta med seg hjem, foruten alt det hjertet måtte begjære i en moderne kafeteria Øl og vin er en selvfølge,

mester Helge Gimle , som i de siste år har seilt ute i ledende stilling innen restaurantsektoren på cruisefart med Amerikalinjen T-haven restaurant har selvsagt fått vin- og ølrett. Øl på fat.

Styrer fremtidens elektronovner.

Nytt for Norge er at firma Martin Nordby som det første firma i sitt slag innen serv e ring ssektoren i sin helhet har s lø yfet det tradisjonelle produksjonskjøkkenet. Dette innebærer at all v arm mat som serveres, blir kj ø pt inn fra storkjøkkener i dypfryst tilstand, og det fra leverandører over hele landet! Tilberedelse og oppvarming skjer gjennom og via elektronovner Utporsjoneringen blir foretatt på varmeribord

Middag serveres fra tidlig om morgenen !

Selv om man åpner så tidlig som 7 om morgenen vil kundene allerede fra da kunne få varm mat ved hjelp av de moderne elektronovnene.

Produksjon av smørbrød , snitter og koldanretninger skal foretas ute i kafeteria-lokalet og det er kun oppvaskanretningen som er separert fra de øvrige lokaler.

Interiøret er en viktig salgsfremmer.

Det er interiørarkitekt Steffen Langfelt Christiansen , utdannet i USA og kjent for sine mange

lekre restaurant- og kafeteriainteriører, som har vært ansvarlig for den smakfulle innredningen i restauranten og kafeteriaen

Han har benyttet et spesielt palisander-treverk til utformningen av bord og stoler i lokalet. Dessuten er det benyttet bordskillere og gruppeinndelinger I samme forbindelse er det også gjort bruk a v en ny type betonghul s ten sol!l har en meget effektiv stø y dempende virkning

Det er snekkermestr e ne Ofrim og Reenskaug Oslo som har utført innredningen i sin helhet.

Alt sammen er « anrettet og servert» på en delikat måte , og ved hjelp av et spesielt lysopplegg får man inntrykk a v et intimt sydlandsk preg i ser v eringslokalene. Restauranten er bygget opp om en kjerne i form av en have med blomster , hvorfor man

ogs å har døpt anlegget for Thaven , dvs Tunnelbanehaven. P å v eggene finner vi kunstneriske motiver og innredningen innbyr derved til forretningslunsjer i et behagelig miljø. Snakk og eventuell sjenerende lyd absorberes effektivt av teppebelagte gulv.

Kombinasjon av selvbetjening og manuell drift.

Br ø d- og delvis kakesalget er arrangert som selvbetjening. foruten at det finnes en manuell betjening for finere konditorvarer.

Vi sa i overskriften at DET HENDTE I MORGEN. Det er en forpliktende overskrift og vi tror vi står fast ved den. Vis oss flere slike eksempler og vi skal trekke den tilbake! Det er sjelden å se slikt som dette i dag - la oss håpe at det blir meget ofte morgen!

Konditormestrenes medlemsblad, Danmark

har sitt aprilnummer noen betraktninger omkring v å rt hjemlige Konditorutvalg

Man har lest « baker - konditor » for februar 1969 , og trekker av en eller annen grunn den konklusjon at konditorene i Norge tapte stort på sammenslutningen i 1964.

Når vi i vårt referat tilslutt sier at vårt fagblad gjerne vil stille spalteplass til disposisjon for

saker av spesiell betydning for konditorene , mente vi for vår del bare dette som en oppfordring til konditorene om å sende inn forslag til stoff eller spørsmål de gjerne s å nærmere belyst i bladets spalter. Vi beklager dypt hvis vi har formulert oss uheldig, slik at man oppfatter dette dithen at konditorene allernådigst får lov til å skrive noen linjer i fagbladet av og til. Tvertimot ser vi gjerne at sidene fylles med konditorstoff!

Innhent tilbud:

Rådhusgt. 4. Tii 41 42 82 - 42 01 28

lanseres i disse dager .

Eliminerer all plage av veps - klegg - fluer - møll m.m.

BOR GAR' s Eplemarmelade er fremstillet av beste råvarer.

BORGAR FABRIKKER A/L

KONSULENTTJENESTEN

OSLO - FREDRIKSTAD

BRØDSALGET GÅR TILBAKE

Hjemmebaking til dypfryseren - og overgang til 2 varme måltider pr dag er årsaker.

Den norske forbruker kjøper stadig mindre brødvarer. Dette er en kjensgjerning som markerer seg mer og mer.

Fra baker'hold hevdes at årsaken til det lavere brødforbruk ikke først og fremst har sammenheng med de økende brødpriser, men at det skyldes at folk i stadig større utstrekning går over til 2 varme måltider pr dag - uten at de i vesentlig grad følger opp Brødfaktas parole om brød til varm mat.

Husmødrene derimot imøtegår denne oppfatning. Dyrere brød har ført til mer hjemmebaking , en utvikling som stimuleres av det økende antall dypfrysere rundt om i hjemmene.

( Og vi for vår del er nesten fristet til å si: Er dypfryseren i ferd med å bl i et statussymbol som på liv og død må fylles med varer , uansett hva det måtte koste? Alle kalkyler tilsier at det en husmor måtte spare inn ved å bake hjemme , er temmelig minimalt Tilbake blir selvsagt spørsmålet om hjemmebakt brød smaker bedre enn det man får hos bakeren )

Kneipp , husholdningsbrød, melkebrød og vitabrød er blant de mest vanlige brødsortene som danner grunnlaget for frokosten og nistepakken , men den siste avløses i økende utstrekning av varmmatserveringen på bedriftskantinene

Brød er fortsatt en av de aller billigste måter å spise seg mett på.

Dessuten er det absolutt det sunneste!

Og likevel går brødsalget fortsatt tilbake Mens vi før krigen kunne registrere et forbruk på melvarer på over 100 kilo pr. person i året , har vi de siste partre år ligget på rundt 71 kilo pr. hode. Brødet må nå konkurrere

Prestasjonslønn

Svenske erfaringer, som etterhvert begynner å vinne terreng også her hjemme, viser at man ved å innføre prestasjonslønn i detaljhandelen kan heve lønningene og samtidig redusere lønnsomkostningene i prosent av omsetningen. Overgang til prestasjonslønn er et mottrekk mot stigende omkostninger og et middel til å bedre effektiviteten.

Handelens Arbeidsgiverforening har i lang tid arbeidet med dette spørsmål. De erfaringer man der har innvunnet , tyder på at

GJÆRBAKST

er tittelen på det første heftet Margarineentralens Baker- og konditorhåndbok Heftet, som ble trykt i 4500 eksemplarer, var så populært at Margarineentralen nå har måttet trykke nytt opplag i samme størrelsesorden. Alle de oppskriftene som sto i første opplag er kommet med , dertil er det kommet endel nye oppskrifter slik

med et voksende tilbud av varierte matvarer , og brødforbruket synker sakte , men sikkert til tross for at helsemyndighetene går hardt inn for at man bør øke forbruket, da brød absolutt er et av de aller viktigste næringsmidler. Brød dekker 25 % av kaloribehovet og gir forbrukeren et rikt og variert tilskudd av viktige næringsgrupper som protein , jern og vitaminer , dessuten kullhydrater , fremforalt i form av stivelse

man bør foretrekke gruppepremiering fremfor individuell premiering. Fordelingsnøkkelen for gruppepremiering bygger vanligvis på det prinsipp at delingen foregår etter den tid arbeidet tar. Man fastsetter en såkalt basisprestasjon , og hvis den faktiske prestasjon overstiger dette , betales den bonus som som regel utgjør 3-4%.

I enkelte bakerier i Sverige har man nå også gått inn for prestasjonslønn i produksjonen BKLF' s Industrigruppe arbeider for tiden med dette spørsmål.

at heftet blir mer aktuelt enn noensinne.

Etter en fyldig orientering om gjærbakst , fortsetter heftet med småartikler om bakefettblanding, trådtrekkende bakterier og dypfrysing av brødvarer før man går over til de 90 oppskriftene som er greit og oversiktlig ordnet i det 70 sider store heftet.

Her er alt fra Ankerstokk til Sukkerkavringer. Litt å velge i!

BOEROL for direkte føring av rugdeiger.

BOEROL viser seg raskt uunnværlig.

BOEROL gjør dårlig rug god og god rug bedre

BOEROL sikrer feilfrie brød

BOEROL gir større deigutbytte og dermed større fortjeneste.

1=3

LEZYM letter arbeidet.

LEZYM forbedrer bakverket.

LEZYM sparer materialer og tid.

LEZYM er økonomisk i bruk.

[I

Med ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. ROPAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten holder seg, og De får ingen misfornøyde kunder

Aromaens hemmelighet

Som et ledd i kampen om for* brukerens gunst, vil også vår bransje kunne trekke vesentlig nytte av de erfaringer som inn* vinnes i aromaforskningen.

En rekke internasjonalt anerkjente forskere fra industri og universiteter i Europa og Amerika var i slutten av april samlet i Sandefjord til et symposium med samletitelen: Hvilken nytte har industrien av aromaforskningen i dag og i fremtiden?

En rekke deltagere fra Norden var også med , og norsk og utenlandsk industri var sterkt representert.

Aromaforskning har i flere år vært drevet av en spesialgruppe ved Sentralinstituttet for Industriell forskning i Oslo På grup* pens omfattende program står bl. a. utforskning av viktige spørsmål om hvorledes aroma dannes, hvilke stoff er aroma inneholder og hvilken betydning de enkelte stoff er har for den totale aroma Ved å skaffe seg kunnskaper om dette , håper man å kunne forbedre de aromadannende prosesser.

Aroma er meget små mengder av flyktige substanser som avgis fra et næringsmiddel og fornemmes av vår luktesans Aroma er et kriterium på produktets kvali-

BKLF'S

tet , men hittil har vi bare hatt vår luktesans som instrument for denne viktige kvalitetsbedømmelse. Nå tyder imidlertid utviklingen innen kjemisk analyse på at man skal kunne komme langt på vei med å finne og identifisere de bestanddeler som vi oppfatter som aroma.

På den ene siden er det spørsmål om å lære å bevare den naturlige aroma Det er mange av de moderne næringsmiddelprosesser som ødelegger aromaen , og det er derfor viktig å kjenne til hvordan aromaen dannes , slik at man kan styre prosessen og dermed oppnå en maksimal aromadannelse

På den annen side vil det etter hvert som det blir mulig å finne aromaens bestanddeler , kunne la seg gjøre å fremstille og tilsette disse syntetisk til matvarer.

Allerede i dag har man mulighet for å forbedre en aroma , slik at produktet kan virke mer verdifullt enn det virkelig er Norges strenge næringsmiddello v givning kommer imidlertid her inn og forhindrer at vitenskapen kan misbrukes

Aromaforskning i Norge er av forholdsvis ny dato. USA og enkelte europeiske land har i enkelte

STIPENDIER

Det utdeles i år to porsjoner a kr. 1.000.- fra Baker- og Konditormestrenes Landsforening' s Stipend ( avkastningen fra Conditorfagskolefondet) til videreutdannelse for konditorer som har avlagt svenneprøve i faget Søknad. inneholdende opplysninger om søkerens utdannelse og praksis samt hva stipendiet tenkes benyttet til, bilegges attester og sendes Baker- og Konditormestrenes Landsforening ' s Sekretariat St Olavsgt. 28 Oslo 1 innen 1. juni 1969.

Det er ikke trykt noe spesielt søknadsskjema Søkere som er i arbeid. må få sin ansøkning påtegnet av mester . Vi ber våre medlemmer gjøre ovenstående kjent for sine svenner

industribran s jer drevet intensivert forskning i en årrekke

Det er naturlig at næringsmiddelindustrien er mest interessert. Aromatorskning bør interessere produsenten som forbrukeren, en fruktdyrker såvel som konserve sindustrien , emballasjeprodusenten såvel som markedsføreren

Norsk næringsmiddelindustri består av mange små bedrifter , og det vil kreve tid og opplysning før den blir nok motivert til så* vidt avansert forskning

La oss håpe at forskningen også kan lykkes i å bevare den duftende ferske brødaroma riktig lenge!

AKSJON FOR BEDRE SERVICE VED VEIEN

Nå skal det bli annen service . «Vertskap ved veien »-utvalget ( omtalt i et tidligere nr. av bladet) . introduserte forleden « Aksjon Gjestfrihet » På et seminar fortalte formannen, Audun Boysen , at de med dette håpet på en ny og bedre service ved våre spisesteder. Gjestene må føle at de er ettertraktede , og at deres opphold blir gjort så behagelig som mulig En gjest som føler at han blir tatt hånd om av vertskap og betjening , vil skryte av maten trives i miljøet og v ære fornøyd med stellet Og ikke minst må gjestene informeres Vertskap og betjening må ville og ikke minst kunne fortelle gjestene om spesiell mat og særegenheter ved stedet.

Og brødet? Fortsatt er det dessverre en sjeldenhet å finne forskjellig sm å brød m . v . på bordene i spisestedene.

La oss gå inn for å forandre ordet sjeldenhet til selvfølgelig* het!

Her ligger et u-utnyttet marked Red .

ut.1tillin[Je11--

SVENSKA MJ\.SSAN

i Goteborg arrangeres i år i tiden 9.-18. mai.

Messen. som i fjor hadde 1314 utstillere fordelt på 34 land, samlet over 150 000 besøkende og er Skandinavias største internasjonale messe. De respektive bransjer har store tekniske avdelinger og konsumentvareavdelinger hvor

alt fra hus til presangartikler er utstilt. Videre finnes store nasjonale paviljonger og en rekke informasjonskontorer for internasjonal handel og turisme.

For den som ønsker å se nyheter og knytte kontakter er messen vel verd et besøk. Og Goteborg i seg selv en reise verd på denne årstid!

I NTERBAKE '69

den 47 internasjonale baker- og konditorutstillingen. holdes år i London 6.-11. september.

Utstillingen i år sprenger alle tidligere rammer. Området vil vise produksjonsanlegg, maskiner og utstyr for fremstilling og pakking av brød , bakervarer, kaker, kjeks og konditorispesialiteter.

Et demonstrasjonsbakeri med utsalg vil være i full drift, og råvarer og halvfabrikata vil få en bred plass på utstillingen. Interbake '69 vil bli lagt opp slik at alle skal finne noe av interesse, fra en konditormester i en mann/konebedrift til leder av en større brødfabrikk.

Ansvarlig for utstillingen er:

Bakery Equipment

Manufacturers' Society

National Association of Master Bakers, Confectioners and Caterers

Baker- og Konditormestrenes Landsforening vil i samarbeid med et reisebyrå legge opp en fellesreise til utstillingen. Nærmere detaljer vil følge senere.

INTERP ACK -69

i Di.isseldorf åpner sine porter I 0. mai.

Årets messe er den 5. i rekken, og 750 utstillere fra 15 land er representert.

En ¼ million besøkende ventes å komme til messen den uken den varer.

På utstillingsområdet - som dekker nærmere 60 000 kvadratmeter - vil man få anledning til å bese innpakningsmaskiner og -materiell av alle slag.

Kartonger og poser i papir. saranfilm osv. pakkes, lukkes og etiketteres, kontrollveies og stemples. Samle- og stablemaskiner finnes også. Bæreposer i forskjellige utførelser presenteres i rikt utvalg, og stanse- og pregemaskiner for foliepakninger ( som har fått en raskt økende utbredelse bl. a. i vårt naboland Sverige) er godt representert.

Pakninger og pakkematerialer fremvises i utførelse fra den tynneste saranfilm til «armert» kraftpapp, fra aluminiumsfolie til stål.

Vi brakte endel opplysninger om messen i februarnummeret, og vil senere komme tilbake med et fyldig referat fra messebesøket , da vi regner med å finne en god del av interesse for vår bransje.

lnterpack-messen 10. -16. mai

Skal De til lnterpack i Diisseldorf?

Jahre Line tilbyr gunstig messemoderasjon

Benytt et av Jahre Line ' s skip M/S «Prinsesse Ragnh il d » eller M/S «Kronprins Harald » på reisen Oslo-Kiel-Oslo

For plassreservasjoner og nærmere opplysninger kontakt reisebyråene eller

..JAHF=IE LD!N§den rette li nje sydover

Hj ort nes kai e n , O s lo 1. - T lf. 4 1 76 70 - 33 67 90

lnterpack 1969

Diisseldorf

10. til 16. mai

Storms chem. Laboratorium ½

Enda en nyhet i "Baki" -serien: ROULADEFYLL

BAKI-kvalitet med riktig

konsistens og smak

5. Internasjonale messe for emballasjemaskiner, emballasje, konfektyr-maskiner

Di.isseldorfer Messegesellschaft mbH -NOWEA· 4 Di.isseldorf, Messegelande Tel. 44041 ..

Emballasjeteknikkens verdensmarked

alle opplysninger, messekort og kataloger hos messens representant

Norge:

WALTER BOHNSTEDT, Akersgt. 45, "Backegården", Oslo 1, tlf. 42 27 28, telex 6802.

Billetter og opplysninger om fellesreise hos Deres reisebyrå.

Hvor er bakerbutikkenes profil?

Dagens og morgendagens skiftende omsetningsformer gjør det nødvendig å foreta en grundig analyse av den situasjon forretningen befinner seg i.

Fremtidens detaljomsetning vil De forhold som bør underka sikke bli noe enten - eller, men tes nærmere analyse er lokaler, et både - og - med en rekke sortiment, økonomi, personale , variasjoner. profil og marked Begrepet pro-

For den aktive baker eller kon- fil virker ennå noe diffust på ditor som vet hvilken hest han mange bakere og konditorer Men skal satse på og hvorfor han gjør egentlig er vi ikke her ute etter det, er det store muligheter. For- noe annet enn det « rykte » buutsetningen er imidlertid at man tikken har blant sine kunder Er er villig til selvransakelse _ til å den kjent for kval it et , for et pervurdere seg selv og sin forretning sonale som yter service, for en grundig. hyggelig atmosfære? Er butikken

Hvordan påvirke utviklingen og tilpasse seg 70-årenes kunder?

Det første som må skje er at eieren av bedriften foretar en analyse av den situasjon hans forretning befinner seg i , revurdere den svake og sterke side i sammenligning med konkurrentene

Denne analyse må føres videre til en målsetting for forretningen , hvoretter det utarbeides en plan for å finne de nødvendige og riktige tiltak Og sist, men ikke minst : Planen må settes om i handling.

En butikk må ha profil for ikke å bli glemt.

kjent for sin aktivitet , eller for sine lave priser? Oftest er det vel dessverre slik at « Baker'n på hjørnet » ikke har noe rykte i det

hele tatt. Den glir inn i den grå masse av profilløse forretninger Man forbinder ikke noe spesielt med den . Men en profil må morgendagen s butikk ha dersom den ikke skal bli glemt av sine kunder

Ser man et tomt og trist butikkvindu i en forretningsgård , er det snart en stående vits at det enten er en gård som står for rivning , eller vinduet i en bakerforretning.

Den enkelte er nødt til å vurdere sin forretning grundig og ta konsekvensen av det man oppdager , selv om det er ubehagelig.

To baker /konditorforretninger går inn hver uke. La oss snu utviklingen!

Spesialisering gir stor suksess

«Smør-Petersen» selger ikke vanlige kolonialvarer, men satser på spesialiteter, og har en omsetning på 7 millioner.

Kjøpmann Arne Trygve Petersen i Oslo ( «Smør-Petersen » ) er et illustrerende eksempel på hvor utmerket en kjøpmann kan drive sin 'butikk om man satser på kvalitet i et smalt og dypt sortiment. Petersens forretning på Majorstuen i Oslo hadde i 1967 en omsetning på 7 millioner, til tross for at han ikke selger brød , gryn , s ukker , melk og andre typiske kolonialvarer . Han står heller ikke tilsluttet noen kjede og driver ingen billigbutikk Han burde i det hele tatt ikke ha overlevet ifølge prognosene - som han selv sier Tidligere solgte Petersen for drøyt 3.5 millioner på 55 kvadratmeter gulvflate. Nå er forretningen utvidet til det 4-dobbelte, men plassen er fortsatt for liten. Petersen mente at om han hadde ført de vanlige dagligvarer og ikke spesialisert seg, ville omsetningen ha ligget på det normale , 2 til 3 millioner kroner i

Rolf loharg

Va r ian t er med r ull tå rt a 5

Spritsa på si l ikonpappe r upp små runda » o melette r» av rulltårtsanslag med h j alp av strut och sl cit ty ll. Vand efter bakningen på rikligt med strosocker

Omelett-ba keiser

Bestryk insidan rikligt med sylt, exempe l vis hjortronsylt.

Dc.mma rikligt med florsocker, och brann med glodgat jarn in små markeringar på oversidan Placera i kapsel. Lcicker bakelse som ski l jer sig något från gcingse typer av bakelser

Stryk dcirefter i vispgrodde med hjalp av palettkniv, som framgår av bilden. Hål! ome l etterna i handen en ac h en, så kan detta arbetsmoment utforas relativ t enkelt.

Syltede apelsinskal ar ett utmark! dekorationsmoterial. Egna syltade skal ar mycket lunna och derfor bast lampade for detta andamål. Med utstickare, som forst doppas i vatten, kan man latt och snabbt sticka ut hållbar och ej omtålig dekor. Kan aven lagges i burk och darefter i kylskåp på lager lång tid innen dekoren anvandes

Bilden viser apelsincakes med en dekor i syltede apelsinskal. Sjalva bakverket ar av wieneranslagstyp, fylld med en apelsinkram och overdragen med canache. Tre streck, spritsade i apelsinkram, dekoreras med denne utstuckna dekor

Chokladdop, ,de apelsinstrimlor. Med en vå t och vass kniv , skares imlor av de syltede skaien. D å doppade syltede apelsin. al saljes i vikt, har det ingen betydelse om str imlorna 61 olika stora.

Minst ett dygn ska ll de skurna strimlorna ligge på ett galler och torka i rumstemperatur

Flinke fingror skall nu plocka de doppade strim lorna omedelbart och genom snabba grepp, som ej ger marken, over på en annen vaxduk. Doppade cpelsinskal ar en delikatess. Det går latt att doppe forska

verje dag på grund av den snabba ach lotta arbetsgång annu i dag typiske konditorrecept som lon ar sig att g" fader gjorde.

Till alla Cakes dor syltede apelsinskal ingår, och framfor allt till de akta engelska Plumcakes dor syltede apelsinskal utgor en av huvudingredienserna, kan man forutsatte att det blir ett he l t annat bakverk med egna syltede skal, an med de tunga, hårt syltede skaien som salufores.

finns våra

De latt torkade strimlorna skall forst fortempereras några minuter i ugnen Låt dem sedan stå några minuter och doppe dem genom att en hel handfull lagges på ett doppgaller, dappas i couvertyr, avskakas val.

Det lonar sig

fortfarande att safta och sylta apelsiner sialv !

Finns det någon vettig konditor som cinnu sja l v sy l ter ape l sinskal och gor ape,l sinsaft? Sakerligen inte många. Men att de få som gor det absolut ar vettige och ytterst kloke kan vi vara overtygade om!

D et ar fråga om a p e I s i n rå sa f t, en kvalitet som inte går att kopa och

som or otroligt bra till många konditoriprodukter. Och vad syl ta_de ope_lsinskol betreffer så kan vI aven har goro en kvalitet som or vida overlegsen de hårt syltede, hårdtuggade: sk~len som vi till ett mycket hogt pris koper i tjack sockerlos~inQ , I »apelsintiden » pa varen, nor _ vI far de besta och billigaste apels1nerna och nor man har mere tid på sig, just innen solen lockar kunderna till storre aktivitet och inkop, just då skall man goro råsaft och s~lta ap~lsinskal, så det rocker for ett ar framover. Sok ut en ej for tunnskalig, tor:nliQen slet, mycket saftig halvblodapels!_n, 1t<;1lienska apelsiner brukar vara bast for endemålet Naturligtvis koper vi några lådor nor de or som billigost

Apelsinråsaft:

Dela apelsinerna och pre ssa ut al,I saft och ollt fruktkott. Det f1nns sma behendige och effektive fruktpresser i handeln och har man en mycket stor produktion, loner det sig att kope en fruktpress som i;nan ka n anbr_inga P,å vispmaskinen, saso~ bild 1 vIsar ; Lat saften och kottet rinne d1rekt pa en stor hårsikt over en stor kittel (bild 2) så att man kan rora med slev for att underletta att all saft avrinner. Fruktkottet kan visserligen kokos till marmelad, men det loner sig knappest i mindre kvantiteter, så vi kan med gott samvete slenga bort det; saften or så pass lonande cindå

6 I. c.vrunnen saft och 5 kg socker uppvcirmes nu till kokpunkten Låt ei saften koka, for då forscimras den friska rena apelsinsmaken

Saften passeres åter genom ~n hårsikt (bild 3) och får nu svalna I luftigt utrymme till nesta dag, då den buteljeras i merka vinflasker enligt alla konstens regler Alltså med lagom fulla flc.skor som verken ger utrymme for for mycket luft for jcisning, eller for lite så ott den pressede luften smeller ut korken efter en tid

Denne råsaft or fullstendigt enestående till inblandning i fromage for apelsinfromagetårtor och bakelser i ella variationer, till inblandning i ekta vaniljkrcim, (observere ci k ta) !or forsaker man med all den konst1ga vaniljkrcim som salufors i dag, faller den platt vid inblandning av råsa~t, meden den akta kremen dciremot blir fastere som fromoge.

Den or oslagbar såsom fruktarom for fondantpraliner och storre stycksaker i gjuten fondant och den or sagolik i glassparfait :

Det or absolut ingen overdrift att denne råsaft aldrig kan jomforas med alla fabrikstillverkade Prova sjcilv.

Naturligtvis kunde denne råsaft ligge såsom grund till serveringssaft, och det blir en ypperlig sådan, om vi blander 3 I råsaft med 4 I 30 ° sockerlag sc;mt tillscitter citronsyra och farg. Men i sanningens namn så måste man soga att den saft, som industrin salufor, or mycket lottere att handska~ med, ~lorare i farg och mycket mindre kanslig for josning Jag skulle vilje soga : Hc.ndskas Ni sjcilv med Er egen serveringssaft så går det bra , men så snart Ni får lita på personalen så re-

kommenderor jag att Ni koper industrisaft och hålla er sjcilv till råsaften Råsaften håller sig i kall kcillare ,eller kylrum årsvis, uten att toga nagon skada.

Syltade apelsinskal:

De avpressade apelsinskalen placeras i en stor gryta, (en ånggryta or best) skolen placeras vervvis for. att ~para plats Kalkfritt vatten med l1tet tillsats av salt helles over skaien, som sedan kokos under ca 2 timmar. Nor skaien or fastere upp till 3 timmar. Tog prov med en gaffel. Går gaffeln lott genom skaien (som genom smor) or de ko~ta tillrcickligt Ar kcirlet mycket stort mas: te någon tyngd logges over skaien sa de inte flyter upp Observere dock , att under inga omstendigheter någon vikt i jern eller ett onnet jernforemål får anvendes for att tynga ner skaien. Jern och fruktsyra gor annars skaien merka, ja ofta direkt svarta.

De mjuka skaien helles i vaske~ och spoles kallt och med trcisle_v (bild 4) avlcigsnas skolkottet. Anvendes. en vanlig rostfri sked, skor man d1re~t genom de mjuka skaien , en tunn traslev or derfor det rotta verktyget. Skolkottet slcings bort. De rensede skaien rades åter upp och denne gång med fordel i ett kcirl eller en lunna med sprund dor man i ~otten av kcirlet kan Iåta sockerlosn ingen avrinno (bild 5). Aven nu, under sjcilva s'>'.ltningen skall skaien tryckas ner (bild 6) och oven denne gång med iakttagande att inget jernforemål anvonde_~Brcider, som spennes over skaien, or alldeles utmcirkt for endemålet.

Gor man en stor sats, skall forsto sockerlosningen vara med hog sockerhalt. Genom den storo vattenmangden i de kokto skaien sjunker halten med många grader Naturligtvis or det en fordel att borja med låg sockerhalt, men overskottssockerlosningen blir då ett problem.

Borja med forsto sockerlosningen av 28 ° Be Efter 2 dager helles den av och har då sjunkit till 16 eller 17 ° Be. Tog bort en del av lesningen (kan anvendes att pensla wienerbrod). Tillscitt mer socker och koka upp till l8 ° Be. Varannan dag låter man sockret ayrinna och kokor åter upp det, varv1d gradantalet okas med 2° Be per varannen dag, dock till max 30 ° Be Siste gången till sotter man 10 % glycos och vill man vara obsolut sciker på att ingen josning skall forek_o~ma, kan sjcilva skaien vara med I SISia uppkoket.

Placera skaien i t. ex en stor forlent eller rostfri mjolkflaska och forvara dem i kylrummet. De or håll_bara i åratal. Mycket bottre on alla vI koper och mycket billigere.

Vad anvendes syltade apelsinskal till?

Till Engelske Plumcakes or det en forutscittning att ha tillgång_ till forstklassiga , mjuka och aromat1ska syltade apelsinskol (oven till andra fruktcakes).

Till dekor, både på tårtor och på bitor Och en verklig delikatess or chokladdoppade apelsinskal - se receptet

Økende prisbevissthet blant kundene

Tilbud og etterspørsel avgjøres av reelle fordeler og egenskaper i morgendagens rettlinjede salgsmetodikk.

Man skulle tro at etterhvert som inntektene stiger, skulle prisbevisstheten synke. Det burde være likegyldig om en fem-krones vare koster 25 øre mer eller mindre. Mot dette taler at den økende forbrukeropplysning styrker prisbevisstheten, og dette at mange kunder, flere enn i dag, vil forsøke å kjøpe dagligvarene så billig som mulig, for på den måten å få penger til overs til farvefjernsyn, USA-reise, bedre landsted etc. hevdet DIREKTØR AXEL WENNERHOLM et foredrag om detaljhandelens struktur og plassering.

Det skulle derfor være en riktig konklusjon at en stor del av fremtidens kunder ved rutinekjøp av dagligvarer , hvortil man må regne en s t igende del av sortimentet, vil utnytte priskonkurrerende salgsanlegg av typen lavprisvarehus , allbutikker og stormarkeder. For kjøp av varer som er mote eller statussymbol og som refererer seg til v edkommende kundes spesialinteresser, vil kundene derimot gå til høyservicebutikker med tilsvarende høye priser.

Ved valg av innkjøpssted kommer forbrukerne til å styres ikke bare av pris og kvalitet , men også av sin bekvemmelighet. Nærheten vil bety meget for den som beveger seg til fots , mens bilende kunder s etter pri s på tilgjengelige parkeringsmuligheter , helst uten omkostninger . At forretningene er åpne om k v elden er i de tettbygde strøk en service som i kke få setter pri s på.

Om spesialforretningenes prispolitikk, sa Wennerholm: For å bevare sin konkurransestyrke må ikke spesialforretningene være for dyre. Den service spesialforretningene gir er stort sett ikke så. særpreget at det i bevisstheten

hos de fleste kunder motiverer høyere priser på massedistribuerte standardvarer, som nå en gang utgjør en betydelig del av sortimentet. På varer som selges med rådgivning eller som har lav omsetningshastighet, krever dyrt lagerhold, kvalifisert personale etc., er det rimelig at prisen settes høyere . Skjemapreget prosenttenkning må forsvinne og prisene settes etter moderne kostnadsanalyser med hensyn til lettselgelighet / tungtselgelighet.

J. prisdannelsens labyrinter forekommer det stadig faktisk umotiverte rabatter. Handelen må søke å oppnå en realistisk nettoprissetting. Inkonsekvent rabattgivning uten motprestasjon skaper ikke den nødvendige tillit til bransjemannen.

Om markedsføringen sa direktør W ennerholm blandt annet at utviklingen på lang sikt sannsynligvis går mot en objektivt sett mer rett-linjet salgsmetodikk , der reelle fordeler og egenskaper avgjør pris og etterspørsel.

Inntil videre blir imidlertid handelen nødt til å akseptere oppblåsningen i moderne markedsføring , ja til og med lage kampanjer selv for å hevde seg .

Til alle tider har det innen handelen vært tendens til konsentras jon Denne tenden s en har de senere år stadig blitt forsterket, og W ennerholm anførte flere grunner for dette :

Kundenes s tørre kjøp e kraft medfør e r større krav til vareutv a lg. Den lille nærhetsbutikken har vanskelig for d tilfred s stille den stadig voksende vareett e rs pørs e l For d kunne tilgodese sin e krav til fullstendig vareutvalg søker kundene til større butikker ell e r til butikkkon se ntras jon e r , der for s kjellig e e nheter tilsammen elle r hver for seg tilfredsstill e r kund e ns krav Den konkurranse som rdd e r der mellom de forskj e llige forr e tninger og forretningsform e r garant e r e r s amtidig et godt utvalg , lav e priser og god service. Dis se butikk-konsentrasjoner b y r ogsd d e mindr e forr e tning e r gode eksist e nsmuli gheter.

*

Andre forhold som trekker i retning av kon s entrasjon er øk e nde (Forts s 115 )

TIL SALGS

1 stk . Rocket saftkjøler selges for kr. 1.450,levert Holmestrand.

Saftkjøleren er lite brukt og i full stand.

Ivar Schau Eftf. A/S, Darre Grønlie.

1æ1,:,,;,ut1

Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN

MIKSEREN

oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeiding gir større volum .

Se maskinens nette form, studer dens verktøy. Trinnløst gear.

Enkel å holde ren.

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.

Didr. Andersen & Søn A/5

BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM

VÅRT DAGLIGE BRØD

I 1968 ble det importert ca 267.000tonn hvete og 46 000tonn rug til matbruk til landet.

Selv om mel- og brødmaten ikke lenger har den dominerende plass i vårt kosthold som den engang hadde, dekker korn og kornprodukter fortsatt innpå 25 % av vårt kaloribehov. Samlet omsetning av matmel og gryn her i landet i 1968 var 266.500 tonn. Forbruket pr. person var 70 ,0 kg.

Av de mel- og grynvarer som ble omsatt i 1968 var rundt regnet 74% hvetemel , 10 % rugmel, 13% sammalt hvetemel eller sammalt rugmel og 3 % gryn.

Samtlige kvaliteter av mel og gryn som føres av detaljistene leveres nå posepakket fra møllene og med varefakta trykt på posene. Av omsetningen utgjorde dette ca 25 % Bulkleveransen utgjorde 19 % av samiet omsetning.

STATENS KORNFORRETNING

(Forts. fra s. 113) tidsnød, tra s s i kortere arbeidstid. Kunden ønsker å utføre så mange innkjøp som mulig på ett og samme sted. Også psykologiske faktorer påvirker kunden i valg av innkjøpssted. Detaljhandelen i bykjernen og i større sentre har fordeler av et tiltrekkende miljø som skapes av folkeliv og aktivitet. Ikke minst i de nye bostedsumråder har det vist s e g at spesielt hj e mmeværend e husmødre har behov for å oppleve det farverike og livfulle miljø og få den kontakt med medmennesker som et butikkstrøk kan gi.

I Sverige disponerer mer enn annenhver familie bil , som blant annet benyttes til innkjøp. Mange kunder er derfor innstilt på å kjøre 10-20 minutter eller mer for å nå frem til et allsidig kjøpesenter.

Den mest intense konkurranse med hensyn til beliggenhet fore-

går nå i tettbygde strøk mellom nærhetsbutikken og sentrum , dels mellom de allsidige butikkstrøkene i bykjernen og omegnens shoppingsentre og andre større salgsanlegg. En tilsvarende konkurranse finnes og blir stadig sterkere mellom de mindre tettbebodde stedene innbyrdes og i forholdet til de serviceanlegg man finner i de større tettbebodde strøk.

Bykjernens kommersielle liv kommer relativt sett til å minske, mente Wennerholm. Fremfor alt kommer det massedistribuerte standardsortiment i det vesentlige til å bli solgt i bostedsområdene og i disses sentre , i salgshaller eller frittliggende , selvstendige salgsanlegg. Han viste i den forbindelse til en undersøkelse som nylig ble gjort i Stockholm

Den viste at i første halvår i år øket detaljhandelen i city med

6 % og i de ytre byområdenes storsentre med 8.4 %. I de mellomliggende sentre øket detaljhandelen med bare 5.27c.

(Forts. fra s. 112) året isteden for 7. Han fortalte videre at ost , pålegg, selskapsmat for ferdiglagede middagsretter - som forretningen tilbereder selv - utgjør 75 7c av omsetningen, som man venter vil stige ytterligere.

Salgsformen er basert dels på selvbetjening , dels på manuell betjening. Når kundene ønsker å blibetjent , hvorlorskaldesåikke bli det? Det satses på kvalifisert personale; og som Petersen sier: man kan ikke skape et miljø uten mennesker. Lokaler og utstyr kan naturligvis gjøre sitt, men det virkelige miljø kommer først med en betjening.

Noe å tenke på for vår bransje?

Spesialkonstruerte Transportkasser for brødvarer

• i bruddsikker og høyverdig plast

• tåler varme og kulde

• ekstra luftige!

• lette og stødige å stable

• vekt: 1500 gr

• mål: 600 x 400 x 133 mm

• leveres i delikat gråfarge med preget navn.

NB! Også større modeller leveres.

WINKLER NORSK A/S SCHWEIGÅRDSGT 72 OSLO 6, TLF. 67 98 24

SPØKEFULL ANNONSE

INNBRAGTE 100 SVAR

Mange ville arbeide for «slavedriver»

Et attentat mot den beryktede svenske stivhet kan iblant være lønnsomt , viser dette lille øyeblikksbildet fra arbeidsmarkedet i Stockholm: Forleden dag satte

en av landets utallige organisasjoner inn en annonse med stilling ledig for sekretær. Resultatet var ett svar. Torsdag dukket det opp en like stor annonse, og den innbrakte 100 svar.

Slik lød teksten i den siste annonsen:

«Vår direktør er en uutholdelig

mj61M medlll,llp.,.~ .tMobf6del I 119nat odl lbnlno-aedel Ftlll EIJYPll,n 1Prlill aiQ l>rukat1t11>a•

1100i.i.i1iel1grac1N WIM r, 1u....,"1. V1kti,oat.,Grem va, min~..,_ t6rlta br6cl, nyttlgt ockdi (d dir fm llrapsHmpomN tid) men det var nog pneka enahllnda. I dag lr bllct.n heft t&rlndrad 111 h•d• tomn1t men n•11•• n11t11rbet1nd1 o,~,. IIOI mi,ke till'" Turk;,rn1 !6rt>e•ed· de enl111 llaglma 1 og 11,m OCl'I Stldeft rid· Oldn T lltlekl1;irs.inlnut1l c-t,agun11n iro!ullt hlllllind 1n ba'ltl tuOCI k>rm 1v Øltft turki1k11\11vm,n1n.stkomg,Nelntill. Munku en flottyn.ok! av gammalt dl!um, kaMkl nl6<t IV ual munW Hlgdal> 1 KolH(Dfttlefl lY" IM 1nge, 1n bakntrlcllt~kon,1tidanunderkor11,gen1da• gar lyde!t.f Unt anal """'"••n.a lrigav Lud-.,g clln hellg1, 6-.e,rt.ckll de ll honom munk1reller"be1gn1t1" I g1m!1 Ilder llde man - nu man wiUeuttryck.lllDf"°"'n.lldoellUl6-..nv,dbDft riltu alt man 111 ll'(deuropei1kl klol!er Y ll bo111n &00-11111 bo r11de ;, degrHtl 1orm1 smt. o Od - kr ng 1or - IOffl med 1 n !orm 1ku11 1 1ymt>oHH,1

slavedriver. Vår jurist lo siste gang i 1942. Vår ombudsmann er så tørr at han må vannes hver dag. Vår redaktør har såvidt lært å skrive navnet sitt. Våre damer er små kuede mus. Vi ønsker nå å berike tristessen med enda en trist medarbeider. Skriver hun bra på maskin, kan hun stenografere til husbruk, har hun bra telefonstemme og sans for orden, så faller hun neppe utenom rammen . Subsidiert lunch, fri lørdager, ferie og til og med lønn. Slå gjerne på tråden , men bestill tilsigelse så De ikke vekker oss i søvnen Nummeret er om vi husker riktig 08/24 36 10.»

Denne annonsen innbrakte I 00 svar, men en og annen fikk vanskelig med å holde kontakten da de på det oppgitte telefonnummer fikk svaret: - Sveriges Bageriidkareforening.

En rekke samtaler ble avsluttet med replikken: Undskyld, men jeg må være kommet feil. ( Aftp.)

Svensk PR på topp

I det svenske damebladet «Femina» nr. 13 fant vi et fyldig «ALT OM BRØD-Bilag» stiftet på midtsidene.

Bladet forside propaganderte også ved hjelp av et festlig bilde med en ung Pariser på sin fullastede «baker-sykkel» tidlig om morgenen

I det velredigerte brød-bilaget føres leseren inn i brødets historikk. Visste De at man startet opp med brødbaking for 6000 år siden? Vi lærer om de forskjellige kornsorter og deres anvendelsesområder.

Bilaget gir også en rekke enkle, samtidig inspirerende oppskrifter på «smørgås». Svensk spesialitet! Hør ellers hva redaktør Agnete Lampe sier om suppebrød: «Brod att bryta, iita bart, doppa i såsen!»

Noen bedre?

De forskjellige svenske brødtyper gjennomgåes i detalj. Bare 36 forskjellige slag!

Oppskrifter på «hjembakt» og flatbrød inngår selvsagt i den lekkert anrettede svenske brødpropagandaen. Bakernes faglige tradisjon er heller ikke utelatt ,

5 kg høyeste kvalitet!

Mills Ketchup til storhusholdninger har en fin, fyldig konsistens og leveres i praktiske 5 kg's plastkanner. Mills Ketchup brukes daglig i hundretusener private husholdninger. Velg Mills Ketchup - kvaliteten er kjent og foretrukket av Deres gjester.

A/s MARGARINCENTRALEN avd. for hoteller, restauranter, kafeer og andre storhusholdninger

Ny spesialkork - ideell til porsjonering og fylling av mindre flasker og glass.

INNEHOLDER 5 KG TILSATT GODKJENT KONSERVERINGSMIDDEL A/S MILLS . OSLO · NORGE

Generalforsamling i Oslo Baker- og Konditorlaug

ble avholdt onsdag 26. mars 1969

i Klosterborg Selskapslokaler

Tilstede var 31 medlemmer. Oldermannen Per Samson refererte innkallelsen. Denne ble godkjent uten bemerkninger, og oldermannen erklærte generalforsamlingen lovlig satt og beslutningsdyktig

1. Årsberetning

Sekretæren refererte beretning for perioden 6. mars 1968 til 26. mars 1969. Det fremkom ingen bemerkninger til beretningen, som ble godkjent.

2. Regnskaper.

Sekretæren refererte laugets regnskaper:

a) Oslo Baker- og Konditorlaugs Hovedkasse.

b) Tariffkassen.

c) Melhorns Legat

d) Reinholdt Nielsens Legat.

e) Gjørslies Legat.

f) Understøttelseskassen.

g) Grefsen veien 12, samtlige med innberetning fra den ansatte revisor og de to valgte revisorer.

Det ble fra sekretærens side gitt enkelte kommentarer til regnskapene , som forøvrig ble enstemmig godkjent.

Da det ville være mer hensiktsmessig å føre også Hovedkassens regnskap ved sekretariatet, hadde styret 20 / 3. 1969 besluttet å overf ø re skattmesterens hovedkasse til sekretariatet. Skattmesteren har fortsatt tilsynsplikt for regnskapene.

3. Forslag til endringer i lover for Oslo Baker- og Konditorlaug.

Sekretæren redegjorde for de foreslåtte lovendringer som var fremkommet etter forslag og behandling i laugets Lovkomite. Styret hadde deretter en-

stemmig vedtatt det forslag som tidligere var omfordelt medlemmene.

Oldermannen gjennomgikk lovforslagene punkt for punkt. Med en mindre endring ble samtlige forslag enstemmig vedtatt. Endringene gjaldt betingelser for medlemsskap , kontingent , styrets plikter og retningslinjer for generalforsamlingen.

Ny lovsamling vil bli trykt og omfordelt Laugets medlemmer .

4 Fastsettelse av kontingent for 1970.

Generalforsamlingen godkjente enstemmig det av styret fremsatte forslag om at kontingenten til lauget og til Tariffkassen beholdes uforandret i 1970

5. Valgene fikk følgende utfall: Oldermann ( for 2 år) : Per Samson.

Bisittere ( for 2 år): Tore Sigernes , Harald Pettersson.

Gjenværende bisittere, valgt i 1968 for 2 år: Knut Hals, Kaare Nordby , Alf Røed.

Varamenn (for 2 år): Knut Østby , Cato Berg , Kåre Per Haug.

Revisorer ( også for Understøttelseskassen): Eugen Gundersen, Hans Engebretsen.

Varamann: Otto Johansen.

Fagrevisor: E . Berges Revisionsbureau.

Valgkomite: Halvor Brun , Hans Engebretsen , Knut Hernæs.

Videre ble valgt: Tariffkomite , Fanevakt , Festkomite , Komite for laugets 125. årsjubileum 5 / 12 1969 , Komite for lokal reklame, Kassekomite, Emblemkomite, Styre for Under-

støttelseskassen, Lovkomite , Tilsynskomite for Grefsenveien 12 , Kalkulasjonskomite for bakerne , og Kalkulasjonskomite for konditorene.

6. Saker fra styret.

a) Sekretæren refererte tilbud om ledig arbeidskraft.

b) Påskeaftenlukningen. Kommunal- og Arbeidsdepartementet uttaler at det iflg . Bakerloven ikke er nødvendig med formannskapets samtykke for å holde bakeriene lukket påskeaften.

c) Tariffavtalen Sekretæren refererte fra forhandlingsmøte i Norsk Arbeidsgiverforening mellom HAF / BKLF vedr. 30-kroners tillegget ( kompensasjon til svennene for spise- og hvilepauser).

Generalforsamlingen ble deretter hevet.

27 av medlemmene deltok i den følgende middag. Oldermannen ønsket velkommen til bords , og rettet senere i velvalgte ord en takk til de uttredende styremedlemmer Halvor Brun og Hans Engebretsen, som kunne se tilbake på hhv. 16 og 7 års virke i laugets styre. Videre takket han den forrige oldermann Alf Røed, som hadde bekledt laugets høyes '. e tillitsverv fra 1963 til 1968. Som et uttrykk for styrets og laugets takknemlighet fikk Røed overlatt en utsøkt forarbeidet humidor med innhold, en gave han satte tydelig pris på og takket for i en kort tale hvor han oppsummerte de viktigste begi v enheter i sin oldermannstid.

Halvor Brun takket laug og styre på vegne av de uttredende bisittere og Tore Sigernes takket for varme velkomstord til laugets yngre medlemmer

Kaare Nordby takket for maten, og møtet ble fortsatt med selskapelig samvær

La maskinen gjøre arbeidet. - Dette er maskinen som passer til alle bakerier, små eller store.

• Enkel å betjene.

• Nøyaktig avveining.

• Lett å rengjøre.

• Centralsmørning.

• Rustfri deigtrakt.

• Veier mellom 150-1600 gram.

• Kapasitet opp til 1500 biter i timen.

• Maskinen kan leveres med rustfrie deksler.

• En helt igjennom solid maskin.

DATA:

Høyde 1530 mm

Bredde 580 mm Lengde 1175 mm Motor 1,5 HK.

HUSK nå yder vi den beste service med dyktige fagfolk.

Serviceverksted 37 33 58

ENEFORHANDLER

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITOR/ER Akersgt. 1 - Oslo 1 - Tlf. 421249 - 420243

Bakteriolog Else Jansen

Vi synes ikke det det. Gjær er levende vesener. Det vet vi som arbeider med den Derfor steller vi så godt med gjæren vår. Det kreves nemlig meget av en god gjær. Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne , god holdbarhet og jevn konsistens. ~ed de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn, sørger for at den «trives». Og hele tiden kontrollerer vi , om og om igjen Vi synes at det er

Kontrollerer vr for meget?

best å være sikker. Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet.

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

PUBLIKUMS RØST

Vi sakser:

BAKERVARER

OG TOBAKKSRØYK

Jeg finner det merkelig at våre helsemyndigheter ikke tar affære overfor all røykingen i konditoriene. Det ligger brød og kaker i åpne hyller - og det kan da ikke være hygienisk når den sure tobakksrøken står stinn og sur i hele lokalet? Jeg synes det er rart at ikke den slags blir påtalt. De som røyker merker ikke noe til ubehagelighetenemen alle vi andre synes dette er mindre bra. På toget finnes det egne kupeer for dem som røykerog der foregår jo ingen servering å snakke om. I fjor engang kjøpte jeg en hvetekake i et konditori og gledet meg til en skive til ettermiddagskaffen - men takk, den smakte og luktet tobakk!

Jeg håper helsemyndighetene vil ta seg en tur rundt i de bakerforretninger hvor det også er server ing og tobakksrøyking.

(Tønsberg Blad)

HØYT BAKTERIETALL I KONDITORKREM I HALDEN

Næringsmiddelkontrollen har foretatt bakteriologisk undersøkelse av 28 prøver av konditorkrem og kremfylte kaker i Halden.

Prøven e undersøkes for koliforme bakterier, heamolytiske bakterier, sa lmonellbakt erier og det totale bakterieinnhold. Det er i en del prøver påvist høy e bakterietall, men ved mer bruk av kjøling også i kakediskene blir dette forhold bedret og resultatet vil da sikkert bli bra.

( Hald en Arbeiderblad)

BRØDVARER PA DISK

En innsender har reist spørsmålet om ikke alle brød bør le veres emballert fra bakeriet.

Innsenderen kan neppe ha tenkt grundig over hvordan dette skulle kunne gjennomføres i praksis i våre forhold. En kan jo ikke her trekke

sammenligninger med forholdene i et land som USA f. eks. - der er maskinpakket brød en selvfølgefordi produksjonen der er så helt annerledes la gt opp, mer standardisert enn hos oss. Vi har jo et utall varianter i brød, og kjøperen er vant til å se varen for å kunne velge det han ønsker av de forskjellige brødsorter, mens et brød i USA som regel betyr det vanlige firkantede «loaf of bread», lyst eller mørkt.

Med de forholdsvis små bedrifter her til lands vil dessuten emballering av hvert brød medføre ekstra omkostninger for produsenten og altså fordyrelse av varen, omkostninger som bare større bedrifter kan påta seg.

I de nordiske land er som kjent kontrollen med matvarer - r~varer, produksjon og representasjon - meget god . Og med vårt høye opplysningsnivå st ig er forbrukerens kvalitetskrav i takt med hans økende varekunnskap.

Og nettopp derfor reagerer han, kjøperen, overfor fenomener som ikke innfrir disse, som ikke holder den standard han mener tiden forlanger, f. eks. når han oppdager en skjødesløs og uhygienisk måte å behandle en vare på.

Såsom å Ja brødvarer ligge utildekket i timevis oppd bakerens disk Istedenfor i den, e ller bak den. ( Sunnmørsposten)

ALT BLIR BILLIGERE

- Nei, min gode Bu stefar! - den må du lenger sør på Jæren med Alt blir jo dyrere fra dag til dag og fra år til år, vil ve l alle si som er seg bevisst at tariffoppgjøret er ikke før ferdig før lønning sposen tar til å krympe igjen - Og verre vil det visst bli etter som «merverdiskatten» krever sitt.

Dette er delvis alt for sant. Men selv disse soleklare kjensgjerninger kan heldigvis ikke hindre at alt i

realiteten blir billigere - etter hvert som alt tilsynelatende blir dyrere

De som tenker og tror omvendt - og det gjør alle og enhver unnt att meg! de lar seg synkverve av tallene - og av svindsott-pengene.

- Det har seg slik at til eksempel de wienerbrødene som i min grønne barndom såvidt var oppfunnet, de kostet 10 øre for 3. Samstundes ble det betalt 2 kroner dagen og maten for en røff leiekar som lot svetten hagle i 10--12 timer om dagen i torvmyra om våren. Han kunne da ta seg ned opptil 21 spadybder under jordens overflate Så det trengtes både håndlag, rygg og armstål til en slik jobb.

For de to kronene ble det da 60 wienerbrød om dagen - skal vi si til kjerringa og de første 2-3 ungene.

I dag betales wienerbrød med 55 øre pr. stk og er altså tilsynelatende mange ganger dyrere enn i min «billige» barndom. Det tilsvarer kr. 33,00 for 60. - Men hvem vil arbeide 8-10 timer dagen for 60 wienerbrød eller kr. 33 pr. dag? - Ta altså din misvisende tro om billigtiden og dyrtiden med deg - og «gå hjem og vogg!» - Det avgjørende er jo hva vi kan kjøpe for hver arbeidsdag.

- H vor mange alminnelige skikkelige ar beid sfolk, gårdbrukere, fiskere, kontorister og statstjenestemenn kunne i «de gode gamle dager» bygge seg husbankhus med garasje , kjøpe bil og blå puddel og bevilge kona og døtrene miniskjørt som blir umoderne i P aris neste år og må skiftes ut , det er klart.

- Nei, ser du, det er på tid e å gå over fra svindsottpengene til realverdiene som verdimåler, og avsjele lurendreieriet med «lønntillegg» og «pristillegg» i krympekroner og tall.

Og når det nå nærmer seg valgløftenes tid, bør vi ikke glemme at det hverken er Regjeringen eller det bevilgende storting som betaler løftenes og systemets kostende. - Vil vi ha det gromt og grust, får vi betale gromt og grust. Å tro noe annet, er en kombinasjon av bluff og selvbedrag - bortsett selvsagt fra de gangene vi kan si som mannen med de storetende gjestene: - kom berre til bords att, du og - kjerring.

- Det gjeng så til likevel!

Toralf Fanebust ( Rogalands Avis)

VÅRE

YRKESSKOLER IV: SANDAR

Sandar yrkesskole ble stiftet 1942 I den første tiden var den spredt på forskjellige steder rundt omkring i byen , men å ret 19 5 7 kunne man fl ytte inn i nye tidsmessige lokaler i Bugården. Det var ing . W. Gilbu som var skolens førs t e bestyrer og rektor , og han ble etterfulgt av A. 0 . Haugen som ble tilsatt so m rektor i 1967

Baker/konditoravdelingen har vært i drift siden 1962 . Vi har blandet avdeling . dvs. elevene får den samme grunnopplæring og så går de over i enten baker - eller konditorlære ute i bedrifter etter endt skolegang.

Som kjent ligger fagets yrkesskoler spredt over hele landet, og vår skole skal etter planen prøve å dekke behovet for lærlinger i baker / konditorsektoren for fylkene Buskerud , Vestfold og Telemark Det er naturlig at det er Vestfold som hittil har forsynt oss med de fleste elevene , men også fra Telemark har vi hatt atskillige ka~didater

!li Her ser vi innbydende bord med diverse herligheter t i! b!. a b_ryllup, fø~selsdagssels~ap_er og mottagelser. Riktig poetisk synes v, oppvartingen er. Blir ,kke de besøkende fristet til nærmere bekjentskap med bransjen, så vet ikke vi.

Derimot har Buskerud sviktet, idet vi bare har hatt noen få derfra.

Det kan nevnes at samtlige baker- og konditorbedrifter i de 3 fylker to ganger er blitt tilsendt brosjyrer og opplæringsplaner for avdelingen.

Vi har hatt og har også i år elever fra b å de vest og nord i landet. Det er en fordel å ha elever fra ulike steder , da det ellers lett kan bli en viss « overproduksjon » på lærlinger på de stedene yrkesskolene ligger.

Fagutvalget ved avdelingen best å r av bakermester Victor H Holte , bakermester Erland Alfheim og bakers ve nn Henr y Evensen Fagutvalget viser stor interesse for driften av avdelingen, og forøvrig har vi et godt samarbeide med mestrene i vårt « interesseområde » og også fra andre steder i landet.

Det har væ rt god rekruttering til yrket , således kan nevnes at vi i år hadde 17 ansøkere Noen falt fra i løpet av s ommeren men nå er vi igang med full klasse . 12 elever , 10 gutter og 2 jenter .

Ved skolen gjennomgår v i de kraven e som stilles til begge fags s venne pr øver. Etter 10 måneders skolegang kan en selvfølgelig ikke vente at elevene skal kunne alt dett e, for det dreier seg jo tro ss alt om 4-5 å rs læretid tilsammen. Men elevene får væ re med på alt sammen og skulle ikke væ re fremmed for noe av det de kommer til å møte ute i bedriftene

Det ser ut til at utviklingen går i retning av større og færre bedrifter. Maskinparken øker og muligheten for å gi lærlingene en forsvarlig håndverksmessig opplæring i bedriftene minker. På bakgrunn av dette utarbeidet en ved skolen et forslag til en 2 årig opplæringsplan ved avdelingen. Departementet godkjente planen, i første omgang som en prøveordning, og vi driver nå på det andre året etter denne planen.

Vi har gode erfaringer etter d et før s te året , og i år kunne vi starte skoleåret med tre annet års (Forts s 125 )

I forbindelse med «Yrkesskolens Dag» settes elevene i gang med forskjellige oppgaver som samlet gir et godt og nyansert bilde av hva de har lært i løpet av året.

Plan for baker~ og konditoravdelingen. Verkstedskolen for baker / konditoravdelingen er delt opp i følgende:

Formål:

A - Grunnleggende verkstedskole, 1. skoleår

1. skoleår har som formål å gi elevene praktisk og teoretisk grunnopplæring i faget ved å gi dem kjennskap til verktøy, maskiner og arbeidsmåter samt praktisk ferdighet i yrket. Teorien leses etter verkstedskolens A-plan som tilsvarer 2-årig lærlingskole.

Opptaksvilkdr:

Søkere må være utskrevet fra obligatoriske skoler.

Fag- og timet or deling:

Praktisk arbeid 960 timer

Norsk m /korrespondanse 114 »

Regning

Praktisk arbeid:

152 »

Kjemi /fysikk 114 » y~~ære ns ))

Kroppsøving

76 » I alt 1644 timer

Under det første året gjennomgås deigføring, oppslag, rask og steking. En arbeider med rullende deiger, kakedeiger, masser, kremer, fylte kaker og enkle dekorasjoner. Alle de vanlige vareslag innøves.

Formål:

B - Videregående verkstedskole, 2. skoleår

Det andre skoleåret gir en videre opplæring i faget, idet elevenes praksisundervisning skal omfatte det som kreves for svennebrev i de to fag. Dessuten fullfører elevene det 3. års lærlingeskole.

Opptaksvilkår:

1. Gj e nnomgått den grunnleggende verkstedskole eller 2. 2 års praksis i faget.

Fag- og timefordeling:

Praktisk arbeid

Yrkeslære m /fagtegning

Språk og samfunnsfag

Yrkesøkonomi

Kroppsøving

Praktisk arbeid:

De får gullkantet

sikkerhet og 5 1/4 o/o effektiv rente I

Bykreditt-obligasjonene er sikret ved 1. prioritets pant i ca. tyve tusen eiendommer i landets byer og tettgrender. Dessuten har obligasjonseierne sikkerhet i foreningenes fond på 37½ millioner kroner.

Bykreditt-obligasjonene er gullkantede papirer, som uten begrensning kan brukes til plassering av de midler som ifølge lovene må anbringes absolutt sikkert. Dette gjelder f. eks. umyndiges midler, pensjonsfond m. v. Over 850 millioner kroner er nå anbragt i Bykreditt -obligasjoner av private sparere og de store organisasjoner som livselskaper, banker, pensjonsfond og overformynderier. Følgelig har Bykreditt-obligasjonene et stort marked som gjør at det er lett å selge eller belåne dem hvis man senere trenger kontanter. Vi kan ikke få med alt i en annonse. Send oss derfor kupongen nedenfor, så får De vår brosjyre med alle nødvendige opplysninger. Vi holder åpent også lørdager (kl. 9-13).

De kan også henvende Dem til fondsmeglerne eller bankenes fondsavdelinger

Til DE NORSKE

BYKREDITTFOREN I NGER

Bykreditt-gården Postboks 2479 - Solli Oslo 2

Send meg brosjyren «God og sikker pengeplassering».

timer

alt 1656 timer

I det andre skoleåret suppleres vareutvalget med nye sorter. Videre gjennomgås endel spesialbakverk, kransekake, is, modellering i marsipan osv.

Det er mulig at elevene blir utplassert 1 dag pr. uke i bedrift.

Navn:

Adr.:

fordi :

Rotafor Markedets mest solgte tralleovn

DEN HAR STOR KAPASITET

STOR HURTIGHET I OPPVARMING

LETTERE Å REGULERE

IDAG MED BUNN OG SIDER UTVENDIG RUSTFRIE

Se den i drift.

Da blir De og overbevist.

Ovnen baker alle bakevarer.

Oppvarming elektrisk eller olje.

Fronten i rustfritt stål.

Automatisk temperaturregulering. - Innebygget kaldtvannssteam.

Ovnen er forsynt med tidskontrollur.

Her ser De dreieskiven trallen står på

ENEFORHANDLER FOR NORGE

Med KEMPERANLEGG og ROTA TOR ovn har De utstyr som gjør Dem konkurransedyktig.

La oss vise Dem anleggene i drift D I D R. A N D E R S E N S Ø N

OSLO - SKIEN - STAVANGER - ÅLESUND - TRONDHEIM - HARSTAD

Butikk - Kontor - Serviceverksted : Rådhusgt. 8, Oslo 1

(Forts. fra s. 122) elever. Planen omfatter blant annet en dags arbeide pr. uke ute i bedrift. Dette er en åpenbar fordel, da elevene på den måten får stifte bekjentskap med de maskiner som skolen ikke rår over og dessuten må følge med i tempoet i en bedrift.

Fagets råvareleverandører arrangerer hvert år demonstrasjoner på skolen for mestre, svenner og våre egne elever. Dette er avdelingen glad for, da vi på den måten får førstehånds kjennskap til det som rører seg i faget.

Vi har også en «Yrkesskolens dag», 'hvor alle verksteder er i arbeide. Her kan foreldre og andre interesserte få opplysninger om de ulike fag. Dette er et populært tiltak, og publikumsbesøket øker for hvert år . Om våren tar vi imot for omvisning klasser fra framhaldsskolen, ungdomsskolen og andre skolearter, og om høsten møter vi mange av disse ungdommene igjen som elever ved yrkesskolen.

Selv er vi også på endel ekskursjoner i løpet av skoleåret, idet vi besøker meieri, mølle, iskremfabrikk, storbakeri , gjærfabrikk og fabrikk for margarin og andre baker- og konditorprodukter.

Arne Teien.

Vestfold Baker- og

Konditormestres

Sammenslutning avholdt generalforsamling 26. mars. Følgende styre ble valgt for 1969: Formann Odvar W arsla, Horten, viseformann Kjell Sjuve, Holmestrand, sekretær W. Samuelsen, Horten, kasserer S. Thorstensen, Ringshaug pr. Tønsberg, styremedlemmer Vigulf, Tønsberg , Edgar Johansen, Sandefjord, Håkon Larsen, Larvik.

presenterer:

BAKEFETT-BLANDING

ET DANSK PRODUKT I TOPPKLASSE

Fra Thorsens Emulsionsfabrik - København

Deigen kan slåes opp strakseller ligge - med samme gode resultat

Deigføringen blir lett - brødet stortlekkert - saftig - og knasende sprøtt

1 kilos pakninger - rimelig pris

Statens teknologiske institutt uttnler:

Resultatet viste at man ved bruk av 2-rin bakefett-blanding kur.ne regulere volum, skorpe-sprøhet m. v. omtrent som en ønsket og som en finner ideelt for sin egen kundekrets. Resultatet har vært helt ut tilfreedsstillende.

ENEFORHANDLER:

RÅDHUSGT 4, OSLO - TLF. 42 01 28 - 41 42 82

KALKULATION

Driftsudgifterne for en uge ansætter vi saa * ledes:

Husleie (uden beboelse) kr. 57,70

Brændsel » 30,00

Belysning » 10,00

Lønninger:

Mestersvendens ugelønn . . kr . 31,00 frina t » 5,20 » 36,20

1 s vend ugeløn » 28,00 frinat » 4,70 » 32,70

1 svend ugeløn .

. . . . . » 25,00 frinat » 4,20 »

1 lærling ugeløn »

1 gut »

1 jomfru »

1 pige .

Kostpenge for lærling, jomfru og pige, 29 , 20 3,00 21,00 5,00 5,00

»

3 personer a kr. 1,25 daglig » 26, 25

Diverse utgifter » 25,00

FRA NORSK BAKERTIDENDE FOR 60 ÅR SIDEN

ANVENDT PAA FORSKJELLIGE VARER:

Franskbrød:

10 liter melk a 4 øre kr. 0,40

375 gram gjær a 70 øre pr. kg. » 0,26

200 » salt .

» 0,02

250 » smøra kr. 1,80 pr. kg. » 0,45

17,5 kg. mela 20 øre pr. kg. » 3,50

Raavarene koster kr. 4, 63

Heraf faaes ca. 26 kg . deig, og laves der nu 5*øres franskbrød deraf med en deigvekt af 2 ½ kg. pr. 30 stk., faar man deraf 300 stk.

lndtægten bliver altsaa:

300 stk. franskbrøda 5 øre kr. 15,00 + 20 pct. forhandlingsrahat » 3,00

Netto salgsværdi kr. 12,00

Beregnes drifsudgifterne med 45 pct, bliver

Udgiften:

» 4,80

5 pct. renter af kr. 5000,00 ( den indskudte kapital) » 10 pct. amortisation af kr. 2500,00 4,80 (invent. værdi) .

Sum kr. 290,65

Procentvis fordeler udgifterne sig omtrent saa* ledes:

Husleie ca 20 pct.

Brændsel ca. .

. 11 »

Belysning ca. 3 »

Løn og kost ca. 5 6 »

Diverse udgifter ca.

Renter af kr. 5000,00 ca.

6 »

2 »

Amortisation af kr. 2500,00 ca 2 })

Ialt 100 pct.

Driftsudgifterne er altsaa kr. 41,52 daglig, ( ca. 35 pct.) af omsætningen af hageriets e g e n pro * duktion eller 21 øre pr. kg. mel. Og saa er der endda intet beregnet for indehavenes personlige virksomhed, heller ikke noget til ham og hans families ophold, husleie for beboelse etc.

Hvis vi ansætter disse poster tilsammen til 10 pct. af omsætningen, og mindre kan det sikkert ikke være, saa kommer vi til det resultat, at inde* haveren af et saadant hageri ikke kan hestaa med mindre end en avance af 45 pct. af hageriets egen produktions salgsværdi; men hvis der tillige hol * des hest og vogn til brødets transport eller en særlig flot hutikekspedition, saa maa der tillægges 5 a 10 pct. yderligere, altsaa ialt ca. 50 a 55 pct.

Raavarerne koster: kr. 4,63

Driftsudgifterne ( 45 pct. af, nettosalgsværdien) » 5,40 kr. 10,03

Avancen bliver altsaa kr. 1,97

Grovt rugbrød,

50 kg. rugmel a kr. 13,00 kr. 6,50 Salt, olie og opslaaningsmel » 0,25 Kr. 6,75

Giver 76 kg. deig, som afveies til rugbrød a 4,375 kg . deigvekt; der faaes heraf altsaa 171 / 3 stk. brød.

lndtægt: 171 / 3 stk. brød a 65 øre kr 11,27 + Rahat 8 øre pr. brød » 1,38

Udgift:

Raavarernes koster kr. 6,75 Produktionsudgifter kr. 2,00 Kr. 9.89 pr. 50 kg. » 2,00 » 8,75 Avance kr . 1,14

Eksemplene er hentet fra A. Flerons «Lomme* bog for hagermestre 1909». Den var utgitt i Kø* benhavn, og den norske oversetter beklaget seg over at eksemplene vanskelig kunne brukes i Norge, da danskene hadde meget høyere lønnin* ger!

OVER ALLE GRENSER ...

VET DE AT -

Palsankrem selges til bakerier på 5 kontinenter

Palsankrem brukes i Norge i flere og flere bakerier på flere og flere områder.

Palsankrem gir større og saftigere bunner og rulader på halve tiden.

Palsankrem gir formkakene bedre smak, poring og lengre holdbarhet

Palsankrem gir sprøere småkaker som er mer lettspist.

Palsankrem gjør gjærdeigene saftigere og strammere.

Pallsankrem gir bedre kalkyle og større fortjeneste.

BRUKER DE PALSANKREM -

da vet De at ovennevnte argumenter holder i praksis.

BRUKER DE IKKE

PALSANKREM .

da går De glipp av ett av vår tids mest anvendte og anerkjente råstoffer.

PALSANKREM

Forbedrer kvaliteten og . . prisen og gir TILFREDSE KUNDER

BAKERNES OG KONDITORENES SPESIALLEVERANDØR

Eskefabrikk A/2

Lillehammer, tlf 51 361

VOSS

er ingen unntagelse fra en rekke andre steder i landet når det gjelder problemer med å få tilfredsstillende bedriftsresultater for bakerne. Fem bakere på Voss og en på Granvin har nå gått sammen om å bygge et hypermoderne fellesbakeri hvor produksjonen er mest mulig automatisert. Distriktenes Utbyggingsfond har gitt tiltaket et konverteringslån på 1,2 millioner kroner og et tilskudd på 12.500 kroner til opplæringsvirksomhet og starten av selve bakeriet. John Y stås, formannen i arbeidsutvalget, kan opplyse at Voss Fellesbakeri - som det nye bakeriet skal hete - er kostnadsberegnet til 2 millioner kroner og maskinene til I million. I driftskalkylen er det regnet med en omsetning p:1 2,7 millioner. 18-20 mann vil bli sysselsatt i det nye bakeriet og i første omgang vil ingen bli oppsagt av de som arbeider i de firmaer som er med på fellesplanen. Byggingen vil bli igangsatt med det første, og det regnes med ett års byggetid.

I OTTA

har Samvirkelaget besluttet å reise et tilbygg til forretningsbygget. Tilb ygget skal bl. a. romme bakeri og konditori. Byggearbeidene startes i vår og vil være avsluttet in nen årets utgang.

OGSÅ I LILLEHAMMER

har man planer igang for et nytt kjempebakeri , med en timekapasitet på 2000 enheter. Det er Samvirkelagen? fra Ringebu til Kapp som står bak prosjektet. Bygget er planlagt reist på kommunens

Spesialitet :

ESKER OG BRETT til

bakeri og konditori

Standardstørrelse, lagervare, omg. levering

industritomt i Nordre ÅL og dersom prosjektet blir realisert, vil Samvirkelagenes nåværende bahrier bli nedlagt til fordel for dette storbakeriet, som vil bli et av de aller største i landet og dekke brødleveranser til samtlige samvirkelag i store deler av Oppland fylke.

LENA

på Toten kan melde at Jens Kjelstads bakeri nå er i ferd med å bygge nytt fryse- og kjøleanlegg. Det er et gammelt lager som blir ombygd , den ene halvparten til fryserom, den andre delen til kjølerom

I SAUHERAD,

Tele mark , er det planer om å reise et industribygg som bl. a. skal inneholde bakeri. Tiltaksnenmda og utbyggingsfondet holder for tiden på med nærmere konferanser

SKIEN

har planer om et nybygg på 8 etasjer, som vil bli reist av Folkerestaurantene og Aksjebakeriet. Arkitektene arbeider for fullt med planene, som skal ut på anbud til høsten. Byggetiden er beregnet til ca. 14 måneder, og bakeriet er planlagt lagt til 4 etasje, mens konditoriet vil bli lagt i første.

GJØVIK

Firma Wilhelm Andresen har flyttet selve bakeriet til et industri b ygg på Kirkeby, som er leid av kommunen. Selve konditoriet og bakerbutikken ska! fortsette i de nåværende lokaler i Gjøvik sentrum. Det nye verksted vil få

vesentlig øket kapasitet , bl. a. installeres det en ny ovn på 36 meter.

KRISTIANSAND

kan også oppvise intens byggevirksomhet for tiden. Særlig er det Markensgt. som forandrer utseende i byen . Et helt kvartal er overtatt av Sørlandsbanken , og her lå bl. a. Kuhn s Bakeri & Konditori.

NY BAKEKONSULENT PÅ SØRLANDET

Herr Bjørn Breland er ansatt som bakekonsulent i Borgar Fabrikker A / L.

Konsulent Breland har i mange år drevet sin egen bedrift på Sørlandet og er gjennom sitt medlemskap i Kristiansand Bakerlaug og Sørlandsringen særdeles velkjent av sine mange tidligere kolleger i denne landsdel.

STYRO I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik, Notodden. Tlf. I0 186 - privat 11 710.

Nestformann : Bakermester Per Samson, Gyldenløvesgt. 8, Oslo 3. Tlf. 56 56 80privat 56 33 75.

Styremedlemmer : Konditormester Ørvar Helgesen , Brødfabrikken A/S, Brattørgt. 2, Trondheim. Tlf. 28 649 - privat 24 264. Konditormester Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co , Arendal. Tlf. 23 283privat 25 516.

Bakermester Knut Skjeldal, Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt. 70, Stavanger. Tlf. 22 422 - privat 55 953. Varamenn: Baker- og konditormester Haakon Hals, A. Hansens Bakeri A / S, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf 46 16 13privat 60 92 54.

Bakerm"ster Rolf Hol.m, Tromsø. Tlf. 81 020 - privat 81 021.

Representantskapets ordfører: Bakerog konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. kontor og privat 67 55 86.

Der gikk den siste formkaken allerede! Trio margarin for vellykket bakst - og vellykket salg! Spesialmargarin for formkaker og småkaker.

Trio margarin har korrekt bakekonsistens året rundt. Den lar seg lett piske opp og gir stort volum. Triokaker - et fristende syn for alle kakeelskere. Trias utsøkte råvarer gir bakverket den friske, fyldige smak og aroma.

Trio margarin selges nå i 5 kg's og I kgs stykker.

Det som smaker best, selges mest

En rekke høytids- og festdager står for døren

Tiden i verkstedet blir knappere

BRUK VÅRE HALVFABRIKATAI

Det lønner seg, NU mer enn noensinne

Vi har landets største utvalg i masser ferdig til bruk direkte fra emballasien.

KRANSEKAKEMASSER HVIT KRANSEKAKEMASSE, garantert fremstillet av 40 o/o hele skåldede mandler.

MANDEL BAKEMASSE, garantert fremstillet av 40 o/o hele mandler, hvorav halvparten skåldet.

PERSIPAN BAKEMASSE, garantert fremstillet av 20 o/o hele mandler og 20 o/o skåldede avbitrede aprikoskjerner.

BAKEMASSER

MARSIPAN

FYLLMASSER

PALS KONDITORMASSE

FYRSTEKAKEMASSE

MAKRONMASSE, med nøttesmak.

EKTE MARSIPAN, 1/3 mandler og 2/3 sukker.

EKTE OVERTREKK-MARSIPAN 20/80, hvit, gul, grønn og rosa.

BORGERMESTERMASSE, Hvit (grunnmasse)

FERDIGLAGET WIENERFYLLMASSE, Hvit og brun.

BRUN WIENERFYLLMASSE, (uoppblandet)

OSLO 3

BAKERNES OG KONDITORENES SPESIALLEVERANDØR

Bak kransekake og annet makronbakverk i god tid før høytider og ferie, slik at De kan imøtekomme alle bestillinger. Ved oppbevaring i kjøle- og fryserom , blir kransekakene o I. ekstra seige og holdbare.