Her i landet er ungdom1nen k;ent for å være frisk og sporty Sommer og vinterhøst og vå0 ved sjøen) i skogen og til fjells - ferdes ungdommen ute i vår vakre natur for å samle krefter og helse til sitt daglige virke på skole eller arbeidsplass Friluftslivet sk;ærper appetitten og setter store krav til god og velsmakende mat Derfor er nettopp matp1akken et så viktig ledd på en søndagstur
Hva vinter man så å finne her? Brø~ naturligvis Men hva slags brød? Et brød med seige skorper - et brød som er tørt og
smuldrer seg opp? Nei~ et godt og delikat smørbrød som får den unge karen til å se frem til hvilestunden med matpakken - nettopp fordi det smaker godt
Bakere: Bedre kvalitet skaper større forbruk. Det er vår ungdom som bestemmer fremittdens kosthold Deifor blir det vårt viktigste mål å lage så god kvalitet at vår friske ungdom om IQ ;~ 20 år fremdeles foretrekker brød i sine 1natpakker
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller, A/S Hæggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co., A/S Lysaker Mølle, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou, A/S Vaksdal Mølle. -
EMULGERER HOMOGENISERER
Spør en av Deres kolleger som allerede har anskaffet en Stephan universalmaskin Vi garanterer et positivt svar.
Anbefalte størrelser. UMB-25 - UMB-40
Vi løser Deres kievleproblem med ROULETTE
kievler a It, også lomper og lefser
LYX ROULETTE
hånddreven maskin uunnværlig i ethvert bakeri og konditori.
ROULETTE JUNIOR gulvmodell eller bordmodell med motordrift leveres med transportbånd i flere lengder etter behovet.
R O U LE T T E Mod/ 60 Special med patentert skjæreverk og utskiftbare skjærevalser.
Den kjevler alt og skjærer opp wienerbrød, butterdetig m. m. i forskjellige størrelser og vekter.
Kutter lengder og firkanter.
Kan påmonteres langrullingsbord for utlanging av fletteloff , pølserundstykker m.m.
STOR VALSEBREDDE OG KAPASITET. SPARER TID, ARBEIDSKRAFT OG RASTOFF.
ROULETTE betaler seg fortere enn De aner! Benytt vår erfaring i kjevlemaskiner og be om tilbud og forslag
Specielf orretning i maskiner: F. IK. F I~ 11B () IIR IU IID
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Vi har mottatt nok et innlegg a propos spørsmålet om lærlingutdannelsen , og vi er meget glad for at fagenes egne folk gir uttrykk for sin mening . Det innlegg vi denne gang gjengir kommer inn på mange andre spørsmål enn den rene opplæring , men vi tror nok at mange bakere og konditorer vil nikke bifallende til de synspunkter som er fremmet.
Salgsmåtene er sterkt fremme i tiden , og utviklingen må gi seg utslag også på den produksjonsmessige side. For det meste tenker man hermed på bakerfaget, for ennu er nok den vanlige oppfatning at konditorvareproduksjon er håndverk som ikke kan egne seg for masseproduksjon. Men også her begynner den nye tid å gjøre seg gjeldende, og spørsmålet om konditorvarer kan bli masseproduksjon er tatt opp i en artikkel som gjenspeiler redaktørens refleksjoner over en del nytt som vi er kommet over i et østtysk fagtidsskrift. Vi henleder også de konditorinteressertes interesse på notisen om den kommende konditorutstilling i Gøteborg.
Våren er tiden for årsmøter i laug og sammenslutninger , og vi har den glede å kunne bringe en del referater fra det organisasjonsmessige arbeide rundt om i landet . Særlig gleder det oss at flere uoppfordret har sendt oss referater - tidligere har vi ofte måtte nøye oss med klipp fra lokalavisene. Den direkte kontakt er meget mere tilfredsstillende.
Som vanlig bringer vi en del stoff som i videste forstand kan bidra til å fremme propagandaen for bakervarer, både med hensyn til kosthold og helsetilstand , kvalitetsfremmende forholdsregler og emballasjespørsmål. Men vi unnser oss heller ikke for å komme med en løftet pekefinger , når vi ved klipp fra avisene ser at ting som er mindre bra kan ha forekommet.
Ansvarlig utgiver:
Direktør A. de C. Dawes
R eda ktør:
Dr. techn Arne Schulerud
Teknolo gis k Institutt
Oslo Dep. Tlf 33 08 80
Annonser og abonnement:
St. Olav sgt. 28. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25
Direktør Dawes privat 44 66 45
NR.4-1965
Ad. OPPLÆRING OG SVENNEPRØVE
er de up to date?
Herr Redaktør.
I januarnummeret av Baker og Konditor står artikkelen med ovennevnte tittel. og med oppfordring til Landsfor eningens medlemmer om å si sin mening om disse spørsmål.
I februarnummeret er det ingen som har fulgt oppfordringen, og det kan vel kanskje ta tid før så skjer Når det er så sjelden at noen medlemmer skriver til bladet , tror jeg det kommer av at det er vanskelig om tid for de fleste, og da spesielt for de som har små bedrifter ( og de små er flertall).
Vi har ikke fritidsproblemer:
Når vi får tilsendt papirene for skattetrekk-prisdirektoratet -statistisk sentralbyrå-omsetningsavgif t- trygdeverket - forsikringer osv . med oppfordring om å lese baksiden sette seg inn i reglene for utfylling av skjema, så er det bare spørsmål om tid og krefter rekker til for å studere alle disse bestemmelser.
Når en er ferdig med den vanlige arbeidsdag i bakeriet og skal ta fatt på alt det det offentlige har lagt på en, så blir arbeidsdagen både 14 og 15 timer, og ofte mer Det bør tidligere arbeidsdirektør Gunnar Bråthen som formann i komiteen for kortere arbeidstid være oppmerksom på, og rette på forholdet. Det må ikke bli slik at den som har kort arbeidstid fra før skal arbeide mindre og den som har lang arbeidstid skal arbeide
enda mer Det har gått lenge nok på den måten , la det bli slutt med det.
Når det gjelder opplæring og svenneprøve der hvor mekanisering og automasjon er utsiktene , er det ikke lett å ha noen mening om det, men det som har fått meg til å skrive er avsnittet i artikke len hvor det heter: (Sitat)
« Masseproduksjonen trenger seg frem som en nødvendighet. man kan gjerne si onde - Småbedriftene vil ha vanskeligheter med å klare seg , hvis de ikke kan finne frem til spesialiteter hvor de er fri for konkurranse. Færre og større bedrifter må bli resultatet , bedrifter hvor mekanisering og til og med automasjon er nære perspektiver. Hvilke krav skal det stilles til den som skal arbeide i disse bedrifter? »
De små bedrifter ja , jeg henviser til Norges Håndverks marsnr hvor Jon Leirfall i en artikkel gjengfr arbeidsdirektør Gunnar Bråthens uttalelse fra 1950 ( Sitat: En må gå til kamp mot de små bedrifter, Bråthen innrømmet at en ikke uten videre kan stenge dem , men de kan gjøres ulønnsomme ved prispolitiske og skattepolitiske midler. og det er trolig den veien man kommer til å gå.)
Ja hva skal en si til en slik uttalelse? Er det ingen grense for hva en kan tillate seg å si i offentlig stilling? Jeg bare spør?
Sikkert er det i alle fall at det for mange var en vanskelig tid fra 1950 og utover.
I Norsk Bakertidende for mai 1958 , er det første gang vi ser om store og små bedrifter Artikkelen (Nye Veier) er tatt fra Norsk Baker og Konditorforbunds fagblad, som handler om lønns-systemer. Bladet innrømmer at det ikke uten videre er lett å gjennemføre endringer hos oss på grunn av markedsforholdene, og der er vi vel ved kjernen av det hele. Vi har ganske enkelt ikke behov for så mange store bedrifter foreløbig. ( Det er lettere å regulere på systemet en geografien). De bedrifter som er store idag er vel blitt det litt efter litt, og det er vel en naturlig utvikling , men det betyr vel ikke at de som er små , og fortsatt vil være det , er overflødige. (Vi ser bort fra koperasjonen , som er sikret en bestemt kundekrets og kan legge om efter det . ) Fra mai I 958 til idag er det ikke skjedd nevneverdige forandringer her i Ålesund , vi er fortsatt omkring 20 små bakerier i selve byen.
I et intervju i Sundm øre Arbeideravis ( for ca. 2-3 år siden , avis-utklipp) sier Bjarne Dahlberg at det betales for dårlig lønn i bakerfaget i Ålesund, og årsaken til det er at det for mange små , og til dels urasjonelle bedrifter. Litt senere i samme artikkel heter det at den vesentlige årsak til de lave lønninger er at prisene på baker og konditorvarer er låst fast ved maksimalpriser , som igjen betyr at mange bedrifter ikke har
Skjell. Vol-au-vents. Posteier. Alt er solgt! Lett, sprø butterdeig - lettest å selge!
Fine tertevarer frister til gjenkjøp og skaper den jevne, gode ettersporsel. Og den sikre kvalitet er avhengig av råstoffer som pa ss er for formftlet. KONDITORI margarin er spesialvaren for tertedeiger: Riktig kons is tens - ren i smak!
muligheter for høyere lønnsutgifter. (Ja , det var også en innrømmelse , systemet virker til flere kanter.) Kanskje Gunnar Bråthens uttalelse fra 1950 er med å bestemme her. ( Ikke utvikling , men regulering , og de konsekvenser det har . ) Regulering er ikke det samme som ut , ikling
I denne forbinde! e henvises til bakermester Martin Smith Sivertsens artikkel i Norsk Bakertidende for juli 1960. Herr Smith Sivertsen behandler lønnsomheten i faget , og skriver i et avsnitt følgende: « Men Norge er stort, og landets struktur krever de mindre bedrifter rundt om i dette vidstrakte område , og disse har krav på skikkelige livsvilkår , hvis de ellers drives efter sunne prinsipper. » M er k o r r e k t ka n d e t n e p p e s i e s
I Norsk Bakertidende har det fra tid til annen vært skrevet om bakeriforhold i de forskjellige land i Europa , og det går igjen svært ofte at det er for det meste små bedrifter f.eks i Frankrike og Italia , hvor de store har hatt visse vanskeligheter. Selv et så industrialisert land som Tyskland, skrives det i fagbladet for mai 1961 , i forbindelse med « Nyheter om maskiner og ovner i Frankfurt» et avsnitt som siteres : «Et annet trekk som har vært fremhevet ved forskjellig slags presseomtale av Frankfurt-utstillingen , er at bakerimaskinindustrien går sterkt inn for å stå til tjeneste for de små og middelstore bedrifter . Det minnes i denne sammenheng om at bakerinæringen i Tyskland fremdeles domineres av småbedrifter , og det sies at det finnes 56 000 bakeri-virksomheter med 239 000 beskjeftigede , som tilsammen dekker 80-85 prosent av det samlede forbruk av brød og bakervarer Dette gir ikke mer enn vel fire mann pr bedrift i gjennemsnitt , og storparten er
faktisk småbedrifter med 3-4 mann.»
Det er blitt mange sitater her , og her er et fra Bakertidende for oktb 1962 om overkapasitet , hvor et avsnitt lyder: «Vil man unngå direkte pris- og rabattkrig , så må noe av den overflødige kapasitet vekk Hvis intet gjøres får vi alles kamp mot alle , hvor noen må ligge igjen på valplassen. Bedriftene må ramle, og det er ikke bestandig gitt a t d e t e r d e s m å . Flere av de som har gått til store investeringer har påtatt seg store økonomiske forpliktelser og har lite å stå imot med, så også disse kan være temmelig sårbare. «
Jo , der finnes eksempler på det Ja, i mange tilfeller skal der kanskje ikke så meget til før det er overkapasitet , og skal en først rasjonalisere så det er gagn i det kreves det sikkert ikke så liten kapital, og det er vel bare rimelig at en betenker seg for å ta på seg et så stort økonomisk an s var.
Når det gjelder opplæringen , s å har vi jo yrkesskoler enkelte steder i landet , og disse virker tilfredsstillende efter det en kan forstå . Dessuten er opplæring på vanlig måte i bakeriene fullgod hvis den som skal lære er interessert og den som skal være lærer tar oppgaven alvorlig. Begge ting er nødvendig om resultatet skal bli godt.
Det er naturlig at de små bakerier vil fortsette , og det vi fortsatt må arbeide for er å få en rimelig betaling for vårt arbeide, og da må vi slutte opp om vår Landsforening som best kan ordne for oss. Uten Landsforeningen , hva da?
Fra en del avis-utklipp er hentet tall som burde kunne være til nytte i forbindelse med brødpriser. - 40 tonn matvarer , først og fremst brød, kastes i søpplet pr dag i Oslo. - 1 320 000 innskytere har l , 114 millioner kroner
i postsparebanken - I 1963 brukte det norske folk 1,124 millioner kroner til alkohol. - Hvor meget til brød? (Jo de har visst råd til å betale sitt brød.) Bilparken vokser med stor hastighet år for år , og nu har en del av befolkningen fått lovfestet 4 ukers ferie.
Sett på denne bakgrunn må også de små bakerier kunne eksistere, de som med sine 3-4 ansatte må betale ganske store arbeiderverntillegg til t r y g d e n , dette siste er både uriktig , usosialt og udemokratisk. Her spørres ikke efter økonomisk evne til å betale , det er nok at en er arbeidsgiver Lønnstagere , som i mange tilfeller har langt større inntekter enn de små arbeidsgivere, slipper langt billigere
Så viselig er systemet , og det gjør antagelig sin nytte i bestemte tilfeller , f.eks. ved valg.
I artikkelen « Nye veier » i Norsk Baker og Konditorforbunds fagblad for april 1958 , skrives om lønns-systemet følgende:
«Ingen må tro at man med en enkel omdreining av tariff ens tekst løser problemet , dets løsning forutsetter en radikal omlegning av produksjonsmåten innen vår næring »
Så vidt en kan forstå ligger lønninger for baker- og konditorsvenner på linje med andre fagarbeidere idag , og noen radikal omlegning av produksjonen landet over er vel ikke skjedd , selv om det selvfølgelig er visse tiltak som tar sikte på å lette arbeidet, spare tid, prøve å rasjonalisere så langt det er rimelig og forstandig alt efter behov.
Til slutt vil jeg gjerne ha sagt at det ikke er min mening å belære noen , det være langt fra, men jeg mener å ha pekt på de fakiske forhold, har fulgt oppfordring fra redaktøren av vårt
fagblad , og benyttet den rett demokratiet gir.
Alle vi som er i dette yrke, enten vi er svenner, mestre , sjåfører, ekspeditører, eller hvilken stilling en enn måtte ha , alle er vi underlagt systemet. Det er sys-
Ny film fra Statens veiledningskontor i heimstell
Kort fortalt handler filmen om brød med godt og riktig pålegg , en meget viktig del av vårt kosthold, ikke minst for skolebarn og andre som må ha med seg « matpakke» . Filmen er både lærerik og lekker å se på Kjøretiden er 20 minutter
Det er laget 10 kopier av filmen, til utlån ikke bare til heimstellkonsulentene , men også til
ternet som er avgjørende , ikke det at bedriftene er små.
Det skulle bare mangle at vi med vår arbeids-innsats ikke skal klare oss , når vi ser hva det offentlige kan betale sine ansatte , som bare har halvparten av den
BRØDET VÅRT
husmorskoler, bondekvinnelag , husmorlag og lignende. «Brødet vårt» er lydfilm , og kan altså ikke kjøres i stumfilmapparat. En brosjyre i tilknytning til filmen er under trykking.
Interesserte kan bestille filmen fra veiledningskontoret , adr Josefinesgt 41 , Oslo , og bestillingen bør gjøres minst 3-4 uker før filmen skal brukes.
Med det samme vil vi minne om en annen film , « Fra korn til
arbeidstid vi har , som er små arbeidsgivere. Det er innlysende , at det er systemet og ikke noe annet som er årsaken .
Ålesund , 19. april 1965
Erling Flem
brød », som kontoret også har til utlån. Kjøretiden er 27 minutter og også til denne filmen hører det et småskrift « Korn - melbaking », utgitt av Statens Kornforretning og Veiledningskontoret i fellesskap. Det må passe godt å vise begge filmene på samme møte.
Dette bør være noe for fellesmøter mellem bakere og husmorlag! Red
STOR SVENSK KONDITORUTSTILLING TIL HØSTEN
Det svenske fagblad Konditorn gj ø r oppmerksom på at den hittil største konditorutstilling som er holdt i vestre Sverige vil finne sted i Gøteborg i tiden 4. til 12. september i forbindelse med «Dagens Hushåll 1965 ». Sveriges Konditor-Forening holder kongress under utstillingsdagene , og det ventes også deltakelse av mange yrkesutøvere fra Danmark og Norge
Det er Sveriges KonditorForenings Vastra Distrikt og Gøteborgs Konditorforening som i fellesskap vil arrangere utstillingen , som organisatorisk er for-
lagt innen rammen av den allerede velkjente « Dagens Hush å ll ». Dermed er man på forhånd sikret et stort antall besøkende.
Hensikten med utstillingen er å samle alle de parter som er interessert konditornæringen under ett tak , for derved å spre øket kjennskap til bransjen , en informasjon som rettes like meget til det almindelige publikum som til fagets egne.
Utstillingen blir oppdelt i flere avdelinger , en kommersiell, hvor konditorbransjens leverandører innbys til å vise sine varer og en « ideutstilling », hvor det arbei-
dende konditori og dettes produkter demonstreres. Noe som sikkert i høy grad vil trekke publikum er demonstrasjoner i kransekakebaking. karamellblåsing og sjokoladeskulptur
Utstillingen åpner lørdag den 4. september og lukkes søndag den 12 ., og den har fått lokaler i messehall 3a som ligger slik til at folk fra inngangen helt naturlig kommer til å besøke den.
Vi håper at riktig mange konditorinteresserte fra Norge også vil finne anledning til her å treffe kolleger og søke faglig informasjon .
Kloke ord
Otn
brød
Brød er godt , brød er sunt, og vi nordmenn spiser for lite brød , mener man ved Statens veiledningskontor i heirustell, og dette ble igjen understreket i veiledningskontorets film «Brødet vårt» som nylig har hatt premiere Medvirkende i filmen er kostholdspesialisten, professor Nicolay Eeg-Larsen og gourmeten Rhoar Dege. som har sin oppfatning av hvorledes et smørbrød skal se ut.
Det man vil frem til i filmen er at folk flest benytter for mye smør og fett pålegg på brødskivene.
Om brødet sier professor N icolay Eeg-Larsen: - Brød i seg selv er meget verdifull mat som inneholder eggehvitestoffer , jern og B-vitaminer. Et brødmåltid kan bli et fullverdig måltid når brød suppleres med pålegg som gir fettoppløselige vitaminer og C-vitamin, dyrisk eggehvite og kalk, når man i tillegg drikker melk eller bruker ost som pålegg , samt syltetøy, bær eller frisk frukt Idag blir som regel et brødmåltid fett, fordi man smører et for tykt lag smør på brødet eller bare benytter fett pålegg.
Spørsmålet om man blir tykk
av brød kan man hverken svare ja eller nei på. Det nytter lite å sløyfe brød og spise mer av annen mat og tro at man blir tynn. Det gjelder å spise mindre Den som begynner å legge på seg kan ofte motvirke dene tendens simpelthen ved i tide å bruke mindre margarin på brødet, gå over til skummet melk og ellers være nøysom med alt synlig fett. Da kan man trygt spise like mange brødskiver som før, mener professor Eeg-Larsen.
Om det er usunt å spise ferskt brød? Personlig har jeg aldri følt noe ubehag ved det , tvertimot de fleste synes vel ferskt brød er godt , så godt at de spiser for meget. I Tyskland foretok man nylig en større vitenskapelig undersøkelse for å sammenligne forskjellige brødtyper og også ferskt brød De kom der til at det ferske brødet som der ble prøvet, klebet mindre til tennene enn daggammelt brød Det var heller ingen forskjell i fordøyelighet. Jeg tror ikke man kan stille opp noen enkel regel om ferskt brød. Noen sorter brød vinner i velsmak ved å ligge en dag eller to , andre smaker best som ferske.
- Når det gjelder brød, har tannleger i mange år gitt det fine brødet skylden for den dårlige tannhelse Dette er bare riktig når brødet misbrukes og spises mellem måltidene Brød skal som all mat spises til måltidene og da spiller det ingen rolle for tennene om man spiser to eller fire skiver. Men mellem måltidene skal man ikke spise hverken brød. kaker eller slikkerier. Det er mellemmålspisningen som fører til tannråte. Fra et ernæringsmessig synspunkt er det ønskelig å bruke brød med høyt innhold av sammalt mel. Ikke alle tåler bare grovt brød og må da bruke noe fint brød. Jeg tror de fleste ønsker å bruke flere forskjellige slags brød Ut fra alle hensyn tror jeg det på mange måter vil være det heldigste. Man bør imidlertid venne barn og ungdom til det sammalte brød og la det fine brødet som loff og franskbrød bli avvekslingen Eldre mennesker vil ofte trives best med grovbrød , både fordi det inneholder mer jern og B-vitaminer enn det fine brød, og fordi cellulosefibrene i det grove melet befordrer tarmfunksjonen , sier professor Nicolay Eeg-Larsen.
Vi går videre -
BRUK FARGER
I vårt forrige nummer tok vi for oss hva De trengte for hurtig å kunne lage plakater til Deres forretning.
Vi behandlet også skriveteknikken og komposisjonen.
Denne gang skal vi skrive litt om bruk av farger . Bruk av farger er nemlig ikke helt enkelt. Er man for ivrig etter å oppnå størst mulig effekt, har man lett for å
begå en stor feil - nemlig å bruke for mange farger på samme plakat. Man lærer av erfaring: Fargesprakende ting forsvinner, de tretter øynene og resultatet blir derfor det motsatte av det man ønsker.
Vi skal nå se på hvordan man kan anvende få farger - og likevel få en fin, selgende plakat
Lær å beherske Dem med fargene
FERSK LOFF
i dag
VØRTERKAKET<
Det ledende prinsipp er at farg1,:me på en plakat skal tjene til å fremheve det De ønsker å si.
Den farge som er minst med i bildet henleder nemlig oppmerksomheten mest. Det man skal fremheve kan jo være så mangt - en pris, et produkt eller et adjektiv. De må selv avgjøre hva som er viktig å fortelle kundene. Som regel bør prisen stå sterkt i forhold til den øvrige tekst.
Vanligvis gir to farger den beste effekt. Sort brukes til meddelelse - rød til fremhevelse Man kan også bruke farget kartong og skrive på den med dekkhvitt
og/eller sort.
Sort kan ellers med fordel benyttes overalt.
Slik kan De plassere plakatene
Etter at plakatene er ferdige, dukker spørsmålet opp om hvor og hvordan man skal plassere dem. Det er mange måter å feste en plakat på - tape, tegnestifter, bakstøtte, hull med tråd, skruer og stiftemaskin. Inne i forretningen bør plakatene festes på hyllene. Sett ståplakatene på disken (på steder hvor det synes godt). Plakatene må ikke stå i veien for eller hindre ekspederingen. Utstillingsvinduet er også et godt sted for plassering av plakater. Men husk å lage plakatene store nok slik at de ses på lang avstand. Fest plakatene til vinduet med tape eller sett dem i en slik vinkel at de er lette å lese for dem som står utenfor. Teksten kan også males direkte på ruten - men det er en metode man helst ikke bør bruke for ofte, ellers mister det sin slagkraft. Skulle De komme til å bruke denne
metoden - som er meget effektiv - så husk å skrive stort slik at folk kan lese hva som står på lang avstand.
Prislapper kan man feste direkte i varen med en tynn pinne (tannpirker, cocktailpinne).
Skriv korte tekster
Den sterkeste appell ligger likevel i en kort og lettleselig tekst. Det er helt unødvendig å skrive for mange opplysninger. Ta bare med det viktigste. For å komme fram til en riktig tekst, bør en tenke på to ting: Hva vet kunden om varen fra før?
Hva bør kunden nå få vite om den?
Husk å fremheve prisen. Den vil husmoren sikkert være interessert i. Bruk fantasien.
Store og 0 sma formater
Å skape variasjon i plakatens størrelse og format er et godt middel til å fange oppmerks ,omheten. Selv fargene på plakatene bør man forandre av og til - slik vår illustrasjon viser. Pass alltid på at det ikke er for mange
forskjellige plakater utstillt på samme tid. Det kan
virke distraherende. Har De noe viktig å meddele
kundene, skal De ikke være redd for å bruke store
formater. En stor plakat eller streamer synes på lang avstand og trekker folk til butikken. Men vær ordknapp selv om De har store nyheter på trappene, - og bruk ikke mer enn to farger. De store formatene egner seg best til vinduene.
- Så ønsker vi Dem lykke til med plakattegningen, og husk: Øve Ise gjør mester.
Skal
konditorvarer
Hos oss er vi vant til å tenke at konditorvarer må lages for hånden. Gode råvarer, solid faglig kunnskap og dertil også et sikkert blikk for va rens utseende er nødvendig for å kunne lage produkter i toppkvalitet. og her kommer man ikke utenom en god del håndarbeide , heter det.
Men slik er det ikke alle steder. Vi kan tenke på USA, hvor «Donuts» og paier i alle varianter lages i masseproduksjon, rullader som kan lages kontinuerlig nær sagt i kilometervis , og vi har sett produksjon på samlebånd av bløtkaker i Chicago. Disse kakene ble faktisk «bygge t opp» i dyp-
bli masseproduksjon
trukne aluminiumformer av et antall personer langs samlebåndet. en la bunn, en annen strøk krem, en tredje et syltetøylag, en fjerde en bunn oppå dette, og så ble det hele dekket med et papplokk som ble falset fast til formen , og det hele gikk rett i dypfryseren for distribusjon i frossen stand over hele USA
Her gir man avkall på alt som heter dekor, og når man kan gjøre det er det kanskje fordi den lite tradisjonsbundne gjennemsnittsamerikaner legger mer vekt på innhold og smak enn på utseendet. Men alt i alt peker disse fenomenene også i Europa mot nye veier
innen konditorbransjen. Det er skjedd en forandring slik at produktene ikke lenger ansees som luksusvarer som bare er reservert for festlige anledninger , nei , fler og fler mennesker tar en kake eller noe lignende som en del av eller hele sitt formiddagsmåltid, og de varer som fortæres av denne kategori får mere karakter av næringsmidler. Dermed kan man til en viss grad dele konditorvarene i to grupper.
I Varer som man først og fremst spiser for å bli mett , og 2. Konditorvarer som fortæres i konditori, i selskaper privat og
PALERMO
• Rikelig med sol og varme gir disse frukter fra Trabia på Sicilia deres særpregede smak og kraftige aroma.
Vår Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat. Palermo er en ypperlig sukat for bl.a honningkaker , og prisen er rimelig Føres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - LAKSEVÅG - BERGEN
H vorfor vi viser ballonger i annonsen? Jo, for å un de rstre ke Bakefettb landingens spesie lle ege nskaper. Borgars Bakefettblanding gir nemlig lo ffbakverket stort vo lum og lufti g, l e tt lwn~istcns samtiJ ig SL> m det får e n fin, spro s h)rp e. Borgars Bakefettblanding e r også go d til kavringer.
VIT-AD BAKEFETTBLANDING, snm brukes til Vit-AD brød, er til sat t A og D v itaminer, og er f,irøvrig av samme gnde kva l it et s,im Bak efe ttblandingen.
offentlig ved større familie{ester og så videre.
Den fø rste gruppen er masseartikler som brukes i store mengder og derfor kan fremstilles i serieproduksjon og gjerne kontinuerlig . Det finnes spesialmaskiner nok til å lage slike varer. selv om de e nnu er lite kjent her hjemme fordi de krever meget stor produksjon av en enkelt vare for å forrente seg. Varer som faller innenfor denne gruppen og kan masseproduseres vil kunne fremstilles billig hvis man samler produksjonen i store sentralbedrifter som konsentrerer seg om et fåtall masseartikler.
Men v il en slik bedrift kunne tilfredsstille alle de krav som hoteller. restauranter og for den saks skyld også private stiller til k v aliteter og utvalg? Avgjort nei. Sp ø rsm å let er blant annet diskutert i det østtyske tidsskrift Der Backer und Konditor , som kunne opplyse at Folkebedriften Grosskonditorei Berlin hadde vanskeligheter med å oppfylle ønskene fra de mere eksklusive serveringssteder og hoteller. Det fortelles vi dere at nesten alle de østtyske bedrifter som befatter seg med fremstilling av konditorvarer. store og små, beflitter seg på å holde et omfattende sortiment og deriblant også lager det som kunne kalles masseartikler. Men denne kombinerte produksjon gjør det ikke alltid lett å oppfylle ønskene i begge retninger . og bladet nevner eksempler på dette
Et konditori i Dresden , folkebedriften Koba må tte således opprette en egen a v deling for spesialiteter , som la beslag på de dyktigste fagfolk . og man fikk altså ikke godt av disse i hovedproduksjonen. Produktiviteten av denne avdelingen , målt i mengder og for den saks skyld også i penger , var lav , så den ble ansett som en belastning for bedriften som helhet
Men man har også gått den omvendte vei I en annen østtysk by fantes i et hotell et spesialkonditori som forsynte tre av de store hoteller med konditorvarer, men dette ble nedlagt og produksjonen overført til et konsum-storbakeri som nu må tte påta seg å lage små mengder av spesi alp rod uk ter.
Eksemplene viser at man ennu ikke har gjort noen klare tanker om hvordan opplegget av massevarer kontra raffinerte varer fordelaktigst bør gjennemføres . Det er ikke mulig for storkonditoriene å lage varer i gruppe 2 . den raffinerte gruppe , men det kan ofte by på vanskeligheter eller være lite rentabelt
Det kunne komme på tale å gjennemføre en viss differensiering . slik at masseartiklene med relativt få sorter ble produsert i storbedrifter, mens den annen gruppe konditorvarer overlates mindre konditorier , gjerne i forbindelse med egen serveringsvirksomhet. I denne sammenheng skal man også huske på at mange av de « egentlige » konditorvarer er
ømtålige saker som tåler lite transport. Deres leveringsområde bør derfor være forholdsvis begrenset , mens storbedriftenes mere robuste produkter kunne sendes til supermarkeder , kjøpmannsbutikker og brødutsalg over store avstander . En slik oppdeling ville bety mange fordeler , mener det østtyske blad . Da tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er knapp. bør de disponible fagfolk utnyttes best mulig , og det kan man oppnå om de dyktigste håndverkere samles i spesialbedriftene hvor man kan være sikker på å utnytte dem fullt ut Men også her må man ta alle praktiske hjelpemidler i bruk og nytte «småmekaniseringen » så mye som mulig. Halvfabrikata kan fordelaktig lages i de store bedrifter , men slike fabrikata kan også videre bearbeides i de små konditorier Til og med bløtkakebunner , kapsler, butterdeig og mørdeig kunne storbedriftene lage for spesialbedriftene.
Ideene er fremsatt i en kommuniststat. hvor alt dirigeres ovenfra Men også i vårt kapitalistiske (?) samfunn kan lignende ordning komme i stand ad frivillighetens vei der hvor forholdene er store nok til å gjøre dem berettiget . Det samme har allerede skjedd innen bakerfaget på sine steder - vi tenker særlig på Danmark. hvor fresmtillingen av stort brød er overlatt fabrikkene, mens håndverksbakerne lever bra av å lage finvarer i mindre serier.
Standardkrav til kjøle- og fryseanlegg
I Danmark er det utarbeidet et forslag til dansk standard for kj ø le- og dypfryseanlegg. Hensikten med dette er å hindre at det bringes p å markedet anlegg som
ikke holder mål. og som derfor gir besvær og forringelse av kvaliteten av de frosne varer. Også i Tyskland arbeider man med spørsmålet om standardkrav for
slike anlegg og det er interessant å lese det som er gjengitt i Dansk Bager- og Konditortidende av en artikkel om det som en tysk kollega anser som minstekrav til
Vi legger vekt på riktig planløsn i ng - Vi bygger et t i dsmessig inventar , som bringer varene frem og som selger - Vi stiller krav til linjer og former og sist , men ikke minst, krever vi at inventaret skal være praktisk og lett å arbeide med
Det er vi som leverer et moderne interiør tilpasset det individuelle behov
Vi har erfaring og vi har komplett produksjon på egen fabrikk, planlegging og produksjon under en kontroll, spesialavdeling for rustfrie stålarbeider, snekkerarbeide, glassarbeide og maskiner.
Vi er i bransjen og har interesse av å diskutere problemene som oppstår for såvel salget som produksjonen
DIDR. ANDERSEN &. SØN
Ber9en 15 0 90
Oslo 33 13 89 I
Stavanger 26 7 64
Trondheim 24 0 09
et ydedyktig anlegg . Vi tillater oss i det følgende å gjengi noen av hovedpunktene, samtidig som vi vil kommentere dem litt på grunnlag av de erfaringer vi har gjort i Norge - norske bakere var jo meget tidlig ute med å benytte seg av de fordeler kjøleog fryseteknikken kan gi
I Tyskland har man dannet en egen kommisjon med representanter fra sentralforeningen for bakerorganisasjonene sammen med toneangivende representanter fra kjøle- og fryseindustrien , og denne kommisjon begynner med å slå fast at det skal skjelnes mellem anlegg til frysing av brød og kaker med luftsirkulasjon. og anlegg med stille kulde.
Vår kommentar: Det er fastslått at en viss sirkulasjon i den kolde luft under nedfrysingen er fordelaktig, da den bevirker at de innsatte varer raskere blir gjennemfrosne. Under 1 a g r i n g derimot er en slik luftsirkulasjon lite ønskelig bortsett fra det som behøves for å utligne temperaturen i de forskjellige deler av fryserommet Sterk sirkulasjon på dette stadium virker uttørrende på varene hvis de ikke ved plastinnpakking eller sammenstabling i kartonger beskyttes mot blesten. Vi har ved flere anledninger efterlyst anlegg som kan omstilles på stille kulde, men har fått til svar at dette byr på mange tekniske vanskeligheter Efter det som opplyses fra Tyskland skulle problemet dog ikke være uløselig , og vi har på Bakerlaboratoriet stående til demonstrasjon et mindre anlegg ( skapkonstruksjon) hvor man manuelt kan slå viften av efter innfrysingen.
I Tyskland er man kommet til at hvis det bygges kombinerte kjøle- og fryseanlegg , så bør fryseavdelingen utgjøre ca. ½ av kubikkmassen og kjøleavdelingen ½ , men dette vil naturligvis måtte
avhenge av den enkelte bakers ønsker Tyskerne finner det videre ønskelig at slike kombinerte anlegg er innrettet så at man efter ønske kan koble om og bruke den ene eller annen del av anlegget som kjølerom eller fryser , foruten at man skal kunne koble over på stille kulde Dette gir selvsagt en meget elastisk løsning , men man må ikke glemme at man i så fall må bygge ut hele anlegget med tykkere isolasjon som den laveste innstillbare temperatur forlanger ( ellers slipper man jo med halve isolasjonstykkelsen der hvor rommet bare skal brukes til kjøling).
Et punkt som har interesse er hvilke krav man skal stille til nedfrysningshastigheten. Det forlanges at ½ av hele den varemengde som anlegget rommer skal kunne nedfryses fra + 40 grader til --;- 7 grader i løpet av en time Dette er slik å forstå at det er temperaturen midt inne i bakverket som skal være nådd ned i --;- 7 grader , for vanlig brødkrumme fryser ikke før ved denne temperatur Kravet er her blitt skjerpet , idet man tidligere forlangte denne grad av nedkjøling i løpet av halvannen time Hvis det er tale om et såkalt «lynfrostanlegg » skal den nevnte nedfrysing gå på en halv time. Dessuten skal frysemaskineriet ha så stor kapasitet at temperaturen i rommet ikke stiger nevneverdig fordi om en slik varemengde bringes inn
Kommentar: Dette er et meget viktig punkt. Hvis man skal få førsteklasses kvalitet ved et fryseanlegg, så er det et krav at bare ferske varer må fryses inn, jo ferskere des bedre . Hvis man setter varene inn mens de ennu holder 40 grader forutsetter det naturligvis et anlegg med stor frysekapasitet . Dette med at temperaturen ikke får stige nevneverdig
under innfrysingen er også viktig , fordi de varer som er lagret der fra før, ikke har godt av større temperatursvingninger. En del av de tidligste anlegg som ble bygget i Norge led under den svakhet at frysekapasiteten var utilstrekkelig.
På grunnlag av de retningslinjer som er referert , vil man i Tyskland etablere en standardiseringskommis jon med representanter både fra bakerne og fryseindustrien, og denne kommisjon skal på fremstillerens bekostning foreta en sakkyndig gjennemprøvning av de anlegg og konstruksjoner som fremlegges til vurdering. Først når dette er gjort skal anleggene godkjennes til salg. Det er ennu ikke bestemt hvilket institutt som skal forestå gjennemprøvningen.
Det kan sies adskillig om hvilke temperaturer som passer best for frysing og lagring av baker- og konditorvarer. En rask nedfrysing er nødvendig av hensyn til kvaliteten , men man behøver ikke for disse varer å gå så langt som det gjøres innen enkelte andre grener av næringsmiddelindustrien med anlegg med så stor kapasitet , at det bygges en egen frysetunnel med temperaturer ned i --;- 30-40 grader. Efter norske erfaringer greier det seg med --;- 20 grader når luften i rommet sirkulerer og kommer godt til på alle kanter. En lagringstemperatur på --;- 18-20 grader har vist seg tilstrekeklig , og til og med --;- 12-15 grader har kunnet klare seg for kortvarig lagring ( ett a to døgn). Hvis varer skal lagres frosne i lengre tid er lave temperaturer å foretrekke, men vi skal huske at brødvarer har lettere for å slippe skorpen , jo lavere temperaturen er og jo lengre varene ligger på lager. Risikoen for dette er merkbart større ved --;- 25-30 grader.
Cn ny lan devittning.,
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elek • triske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele al ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høy· este laglige standard i utførelsen
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering. Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste -
Lang oaranli
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap , varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr.
NÅR DYPFROSSET BRØD SLIPPER SKORPEN
Frysing av bakervarer er blitt en stor hjelp og lettelse for mange bedrifter. Når dette gjøres riktig , kan varene etter opptining presenteres for kundene i like god stand som de ferske som ikke har vært frosset. Det er bare en ting som virker generende også i de tilfeller hvor det ikke kan påvises noen feil ved selve fryse- og opptiningsprosessen : Skorpen vil enten flasse av i små skjell. eller hele skorpen løsner fra innmaten over en større eller mindre del av brødets lengde. Hva er nu grunnen til denne ulempen , og hva kan gjøres for å unngå den?
Erfaringen viser at det bare er enkelte sorter brødvarer som viser denne svakheten. Jo rikere oppveiningen er, desto lettere er det å bruke fryseren med godt resultat. Boller og julekaker , vørterkake m v. flasser ikke, og hel " ler ikke kuvertbrød. Det er loff og rundstykker som er vanskeligst å behandle så man unngår fenomenet.
Bakerlaboratoriet tok denne saken opp for mange år siden , den gang da man ennu ikke hadde annet enn en utlånt fryseboks til disposisjon, og det ble gjort diverse prøver med frysing av rundstyk-
ker. Rundstykkene ble alle sammen bakt av samme deig, men de ble stekt henholdsvis 15 , 20 og 25 minutter før de ble avkjølt og lagt i fryseren Så ble noen rundstykk e r av hvert slag tatt opp , tint og gjennomskåret etter forskjellig lang lagring i frossen tilstand. Det viste seg snart at de som var stekt lengst slapp skorpen etter et par dager, mens de som bare var stekt 15 minutter kunne ligge i et par uker før man så tegn til at skorpen begynte å slippe.
Dermed hadde man den alminnelige regel. som senere er blitt innprentet ved hvert eneste kursus på Bakerlaboratoriet hvor frysing er blitt behandlet: Br ø dvarer som har lett for å slippe skorpen ved fryselagring bør stekes lite. Ved opptining i ovn , gjerne i damp , får man likevel frisket opp skorpen så meget at den får den sprøhet man vil ha.
Men hva kommer nu denne tendensen av? Det tør være kjent av mange som har hatt uinnpakket hveteloff liggende lenge på fryserom, at det kan opptre en hvit krittaktig sone inne i brødet når man skjærer det over straks etter opptiningen. Denne sonen ligger noen få millimeter innenfor selve
skorpen, og den forsvinner igjen når brødet har ligget opptint en tid Dette fører direkte frem til svaret på vårt sp ø rsmål , som også er blitt nærmere belyst ved noen undersøkelser på et nederlandsk institutt, og det har sin årsak i en ujevn fuktighetsfordeling. Under stekingen av brødet fordamper jo en hel del vann fra skorpen, og hvis denne har nevneverdig tykkelse vil den være temmelig tørr. Fra lagene innenfor skorpen fordamper det meget lite vann , og vi har da dette at det ligger en tørr skorpe tett inntil den fuktige krumme. Nu virker den tørre skorpen som trekkpapir og suger til seg fuktighet fra det indre. For brød som ikke fryses vandrer denne fuktigheten uhindret fra krummen over i skorpen som på velkjent vis blir myk og seig . Men hvis brødet fryses har fuktigheten ikke så lett for å vandre. Skorpen vil fremdeles gjerne oppta fuktighet, men den tar den fra de nærmeste omgivelser, og resultatet er en sterk uttørring av det lag av krummen som ligger like under. Dette laget vil da tape volum og skrumpe sammen, og det er dette som gjør at det danner seg en sprekk mel-
,,AUTOMATIC"
bakerovner med rullende herl·er fra Elektro-Dahlin
A/B
Direktevirkende, termostatregulert ELEKTRISK oppvarmning eller cyklothermsystem med OLJEFYRING og KALDTVANNSDAMP.
2 ELLER 3 HERTER . FLERE STØRRELSER. I Norge levert "Automatic" fra 7,7 til 16,5 m2 pr . hert, tilsvarer 24 til 55 bakeplater i norsk format pr. heri . Meget gunstige herthøyder . Inn- og utgående eller gjennomgående herter.
Meget hurtig skyving med avdragsbrett. Plater og former settes direkte på nettbåndene Staken bortfaller. Automatisk tømming For alle sorter brød, også sammenskjøvet, småvarer, tørkebrød, og konditorvarer.
Hurtig oppvarmning og temp,eraturvariasjon. Hertene er uavhengig av hverandre, også med hensyn til temperatur og damp, derfor utmerket egnet til blandet bakst.
Økonomisk, tar liten plass.
"AUTOMATIC", den moderne halvautomatiske bakerovn er ovnen for norske forhold. Ovnen er levert til en lang rekke norske bakerier og flere er i ordre
De bør se "Automatic" i drih og bli overbevist.
Dahlen leverer også tunnelovner, raskebaner, etasjeovner og konditorovner i stort utvalg
Dahlen kvalitet og ser1rice er den beste garanti for driftssikkerhet.
Telefon: 416123 • 423650
lom krumme og skorpe ( foruten at brødet trekker seg sammen og utvider seg igjen ved frysing og opptining).
Man forstår da uten videre at jo hardere brødet er stekt. desto tørrere er skorpen , og desto mere fuktighet vil den suge til seg fra laget innenfor. Den kritth v ite sonen som kan sees i brød som har ligget meget lenge i fryserom kommer av at det er fordampet så meget vann at det har dannet seg små luftfylte porer Når sonen forsvinner igjen hvis det opptinte brød får stå en tid , kommer det av at luftporene fyller seg med vann som nu lett kan suges opp fra lag dypere inne i brødet.
Vil man motvirke tendensen til at bakverket slipper skorpen, kan man prøve midler som holder på fuktigheten i de lagene som ellers lett vil tørke inn. Fett hjelper ikke , tvert imot viste de hollandske prø-
Robotmaskin rustfri beholder 17 I. 3 HK
vene at loff og rundstykker som var tilsatt fett hadde enda større forskjell i fuktighetsfordelingen , og de slapp tilsvarende skorpen ennu verre enn brød uten fett. Sukker derimot hadde den ønskede virkning. To prosent av melvekten var tilstrekkelig, og det viste seg at fuktigheten i « den kritiske sone» holdt seg høyere. Ellers stemmer det jo også med erfaringen at bakverk som inneholder mer eller mindre sukker er lettest å få vellykket ved frysing. Foruten sukker kan man naturligvis også bruke sirup.
Flassing er et annet kjedelig fenomen som ofte opptrer ved fryselagring. særlig av loff. Også her har vi å gjøre med en uttørring, men den er begrenset til det ytterste lag av skorpen som er meget tørt, krøller seg utover og faller av som tynne flak . I motsetning til det forrige tilfelle, hvor
hele skorpen med litt av krummen løsner etter hvert, kommer flassingen meget hurtig Også her vil litt sukker i deigen kunne hjelpe , men dessuten må brødet under frysing og mens det ligger i fryserommet beskyttes mest mulig mot uttørring. Luften i fryserommet er meget tørr, og viften som er i gang virker enda mer uttørrende Beskyttelsen kan man enkelt få istand ved å dekke brødene med en plastfilm, eller de kan settes sammen i kartonger eller kasser. Kort sammenfattet kan vi altså gi følgende råd hvis man er plaget av frafallen krumme eller flassing av frysebakverk: Litt sukker eller sirup i deigen, ikke for hård stekning, godt med damp i ovnen (for at ikke skorpen skal bli for tørr og sprød) , og pakking av varene på en slik måte at de beskyttes mot uttørring under fryselagringen.
,HOKUMA"
,.ER KA" hornrullemaskin
Pasteurisering
av egg
Vi har tidligere i bladet vært inne på pasteurisering av egg, og takket være informasjonsavdelingen ved den britiske ambassade kan vi bringe en del mere nytt om hvordan denne prosessen foregår Når pasteuriseringen er blitt så viktig i mange europeiske land skyldes det frykten for smitte med matforgiftende bakterier, først og fremst s a I m o n e 11 a, som kan fremkalle alvorlige sykdomstilfeller. Selv om vi hos oss ikke har hørt så meget om fare for salmonellainfeksjon via egg , så må vi regne med at den dag kan komme da det hos oss kan bli aktuelt å gardere seg mot infeksjoner av denne art ved bruk av pasteurisering. Ellers er det å merke at smittefaren er størst i forbindelse med konditorvarer hvor eggene i liten grad blir varmet opp - i varer som gjennemstekes blir bakteriene drept og uskadeliggjort. Risikoen er heller ikke så stor der hvor man bruker egg med skall, som knekkes umiddelbart før bruken , men der hvor man lager flytende eggmasse i stor skala , enten belegg plommer eller hviter - og dette gjøres i stigende grad ved store konditorbedrifter i utlandet - vil det være fare for
at forekommende bakterier kan formere seg sterkt i massen. og en pasteurisering er derfor nødvendig og er også blitt påbudt i England
Her drev man faktisk pionerarbeide , idet den første fabrikk kom i gang i 1949, og andre fulgte snart efter. Polen og Australia var blant de første , og i 1960 ble pasteurisering av flytende eggmasse påbudt Danmark , mens Vest-Tyskland forlanger pasteurisering av alle importerte eggprodukter
Det som det gjelder er å varme opp eggmassen så meget at salmonella-bakteriene uskadeliggjøres uten at eggenes bakeegenskaper forringes , og dette er ingen lett oppgave fordi man har så litet temperaturintervall å bevege seg i. I England har man drevet stort forskningsarbeide på dette felt , og på grunnlag av dette er det utarbeidet regler for pasteurisering av flytende egg som trådte i kraft 1. januar 1964 , og som er obligatoriske. De gjelder også for frosset, flytende eggmasse. Unntakelse er bare gjort for eggmasse som fremstilles ved knekking av egg hos forbrukeren. forutsatt at den lagres ved en temperatur
under 10 varmegrader og brukes opp innen ett døgn efter knekkingen.
Grunnlaget for pasteurisering er bestemmelsen om at eggmassen skal holdes ved en temperatur ikke under 64 ,4 grader i minst 2 ½ minutt , og umiddelbart efterpå nedkjøles til under 3 ,3 grader Med disse temperaturbetingelser balanserer man så å si på kniveggen - det skulle ikke bli meget varmere før resultatet blev omelett istedenfor flytende eggmasse. I et industrianlegg for pasteurisering kunne omeletten bli temmelig stor også!
Prosessen begynner med knekking av eggene , eller opptining hvis det er frossen eggmasse som skal pasteuriseres. V ed knekking får man mest ut av eggene hvis det brukes en sentrifuge og i denne får man samtidig tilstrekkelig blanding av plomme og hvite. Efterpå bør massen filtreres for å fjerne rester av skall og hinner . Det finnes to filtre så at det ene kan brukes mens det annet rengjøres , for de tilstoppes ganske raskt av hinner etc
Massen samles i en lagertank , som bør være nedkjølt, hvis oppholdet i den skal vare mer enn noen få timer.
Til selve pasteuriseringen brukes gjerne en plateformet varmeveksler hvor varmemediet sirkulerer på den ene siden , eggmassen på den annen Man oppnår på denne måten en hurtig opvarming, og prosessen drives kontinuerlig Hele apparaturen er bygget av rustfritt stål.
Tilførselen av eggmasse regulers av en pumpe , og denne må være nøyaktig regulert for å oppnå det rette forhold tid/temperatur for den eggmasse som passerer Det må altså gå en helt jevn strøm gjennem apparatet.
Man har forsøkt seg med en
Lappgubbe i marsipan
Vid den internatianella Kandiloriutst611ningen i Barcelona, Spanien, oktober 1964, hod e konditormastore Rolf Loharg , Jonkoping, ansvaret for den svenska utstallningsmontern Som vanlig! vid dylika evenemong forsokte han åstadkomma någat "typisk! svensk!" både ifråga om skyltorb e t e och bakverk. Han sager - Jag tyckte derfor att " Loppgubbar i marsipan " kunde vara lampligt såsom blickfång i mon -
tern. Dessutom borde den naturl igtvis vara " något utover det vanliga " ifråga om design; ha e n modem och kul " linje men ondå behålla sina karo k teristisko drag. Jag utformede tre olika figurer, en st6rre ca 70 cm hag, och två mindre ca 35 cm hogo marsipanfigurer som alla hode en trcistomme. Detta av proktisko skal, då man på en utstållning, som år forlagd till Spanien med 30" C utetemperatur riskerar att
så store figurer uten kraftig stemme ej stopper for påfrestningarna. Jag forsokte att i mojligoste mo n få fram de glada farger som finns has lappdrakterno, fremst rott, blått, gult och grant. Betraffonde storleken kan nåmnas, att den rada " tafsen" på loppm6ssan har en diameter av 17 cm. Detta for att ge en aning om hur stor figuren var. Montern i Ovrigt innehOll , fOrutom dessa Ire lappfigurer ,
Oven två st tårfor med modern dekor, 5 marsipanfigurer av delvis ny stil samt en Petitfours bricka. Arbetet utf6rdes, med undontag av f6rberedelserna, hos en kollega i Barcelona, serier EscribO en av de ledende konditorerna Sponien. Montern blev mycket uppmarksammad och omtalad i spanska och svenska tidningar - Foto Konditorn
Praline-Rullar
Baka små rullar eller struter av smordeg. Fyll dessa med vispgreidde smaksatt med nougatmassa och krossad nuogat. Pudra svagt med florsocker.
Engadiner
Frukt-Choux
Fyll vanlig Petit-choux med greidde och kompottfrukter. Spritsa n å got sylt i en fordjupning ovanp c1 och pudrn svagt med tlorsocker.
Co p yrig ht, Rich e mo ntskolan Fac hs ch u le un d Ve rs uchsans talt des Sc hwei z eri sc h en B'Jcker - Kondi t o rmei st erVerba ndes
Runda, rafflade ambrosiaformar oc deg ca 3 mm tjock
Vi fortsotter med att presentere bakverk som ar ovanliga for våra breddgrader. Folk reser mer och mer och det som var omojligt att salja for bara 10 år sedan kan bli en bra artikel i dag, med all sakerh et en tendens som foljer de okade utlandsresorna. Aven den inrotade konservative smaken borjar ge vika for mera oppet smaksinne och djarvare forsak Engadine r eir ett torrt bakverk, men ack så gott. Det ar den sorten som »smakar mera », vad det nu kan bero på Kalkylera kakan va l, den hor till de dyrbora sor terna
• Månedens bakverk från Sver i ges Konditor-Forenings
Fack skola Uppsolo
ar till lengder fodras med mor-
Fyllningsmassan (recept t. v .) fylles i avsvalnat till stånd ca 1-1 l /2 cm tjock i de fodrade formarna. Fyllningen ti:ickes å ter med mordeg , a v en denna gång 3 mm tjock
,cept till mord eg:
00 g smor s agg ½ dl vatten
00 g sock e r 00 g vetemjol
igen a rb e tas snabbt upp. Arbeta ,n e1 li:ingr e i:in tills den håll e r Jp.
llningsmassa
0 g socker smaltes o v er eld. 2 dl. olk och 2 dl. greidde rores i , litet ag et Ni:ir massan eir homogen in:rndas 700 g valnotski:irnor.
Efterbakning i 190 ° och med iakttagande av att undervarmen ar bra. Kakorno stji:ilpes upp och ner , toges ur formarna , vandes och avsvalnas. Dammas med florsocker och li:ingderna skar es i bitar Tå rtorna si:ilja s di:ir e mot hela.
Engadinertårta har enbart ett lite t kors i milten som dekar. M a n skar i degen innan den bokas. Tårton kund e mycket v al bli e n sto r special i tet , ratt emballerad har den en hållba r het som gor den li:implig till ordertårta som kunden kan sanda med post.
Griotte-snitt
Kavla ut bitsmordeg som till Napoleon och baka av. Den understo bolten belegges med korsbarskompott, derefter den andra smordegsbotten som belegges med greiddkram med maraschino. Aprikotera ovanpå, glacera och skar upp till lampliga bitar. For att binda saften hos korsboren åtgår ca 15 g potatismjol och 20 g socker pr lit.
Copyright: Richemontskolan Fachschule und Versuchsanstalt des Schweizerischen Backer-KonditarmeisterVerbandes
Korsbarscharlotter
Tillblanda en diplomatkram av vaniljkram, vispgreidde och gelatin smaksatt med Kirsch och tillsatt med hackade korsbor. Fyll kremen i plåtformar som framgår av bilden och stall i kyl. »Sterta » ur formarna på smordegsplattor, bestro kanten med krossad nougat och garnere enligt bilden med greidde och ornament av chouxmassa.
Moderne engelsk anlegg for pasteurise ring av eggma sse.
homogenisering av eggmassen, men det v iste seg at dette nedsatte dens viskositet , hvilket kan ha uheldig innflytelse på bakeevnen, og homogenisering er derfor nu forlatt
For å få best mulig vareøkonomi lar man den varme , pasteuriserte egmasse gå i motstrøm gjennem en varmeveksler mot den kolde eggmasse som kommer inn , og denne utnytter dermed det meste av varmemengden i den ferdigbehandlede vare. Varmemediet i selve pasteuriseringsapparatet er varmt vann , og på grunn av det snaue temperaturspillerom man har , må varmegraden på dette vannet overvåkes nøye av meget fintfølende termostat. Man har funnet ut at vannet ikke bør være mer enn 1,2 grader v armere enn eggmassen , dvs 65 , 5 grader.
Fra selve plate-varmevekslereng går den oppvarmede eggmasse inn i en holde-sone hvor passasjen fra den ene til den annen ende skal ta 2 ½ minutt for de hurtigst vandrende deler av massen , og for å være på den sikre side innretter man seg slik at gjennemsnittstiden kan være 4-6 minutter. Ved utløpet skal det være et nøyaktig termometer og en ventil som kan omstilles så at eventuelt utilstrekkelig oppvarmet masse øyeblikkelig skjaltes ut gjennem en annen rørledning og går tilbake til samletanken foran pasteuriseringsapparatet Dette fortsetter helt til hele anlegget arbeider under riktig temperatur. Ventilen slår automatisk over på videretransport til kjøleavdelingen
Her går altså den varme egg-
masse først i motstrøm mot den kalde som skal opp v armes , og avkjøles så videre med kaldt eller nedkjølt vann til de påbudte 3,3 grader Det sier seg selv at det også er nøyaktig temperaturkontroll ved utløpet fra kjøleren
Den ferdige masse kontrolleres, ikke på innhold av salmonella , som kunne være ujevnt fordelt i massen hvis de finn es i levende stand , men man undersøker at enzymet alfa-amylase , som finnes i rå eggeplomme, er fullstendig ødelagt. Det har nemlig vist seg at den temperatur som dreper salmonella-bakteriene også gir hel ødeleggelse av alfa-amylasennår denne er vekk er også salmonellaen vekk
I den første tid efter at pasteuriseringen var påbudt hadde bakerne en viss motvilje mot å bruke
er verdenskjent
• Matador er en gjennomprøvd ovnstype, termostatstyrt , med det patenterte syklontermsystem og innebygget kaldtvannsteam.
• Matador kan leveres med olje-, gass- eller elektrisk fyring, alt avhengig av hva som er mest økonomisk for Dem .
• Matador utføres i forskjellige størrelser fra 3 ,0 m2 til 14.4 m2 samlet stekeflate
• Matador er rasjonell i drift med fyringsutgifter fra kr. 1000-2500 pr. år.
• Matador er ovnen for Dem !
KLIPPES UT ! Storgt 14/16 - Oslo - Tel. 4120 70 • 412111 , Te legra...,adresse We pen o
Til W P Norsk As Jeg/vi er interessert i nærmere opplysninger om Matador
Navn :
Adr .:
pasteur isert eggmasse. Dette skyldtes som vi sa at man dengang brukte en homogenisering som ga en tyntflytende masse, men dette forsvant da man sløyfet homogeniseringen som man fant var un ø dvendig.
Samtid ig har de britiske bake-
Horten Baker og Konditormester laug
avholdt årsmøte i Håndverkeren torsdag den 18 / 2 1965 kl. 19. Efter 20 år som formann ble Samuelsen avløst av Wasla Wasla , formann , ny.
E. Pedersen , kasserer , ny
A Jensen , styremedlem, ny
Bj Jacobsen , gjenvalg.
A. Grinde , gjenvalg.
Askim , revisor , ny
S. Thorstensen, Tønsberg, gjenvalgt til formann i Vestfold
Baker & Konditormestres sammenslutning
Generalforsamling har vært avholdt 27 . mars 1965 i « Klubbselskapet », Storgaten 11 , Tønsberg , og følgende styre ble valgt :
Formann: S. Thorstensen , Tønsberg , gjenvalg .
Viseformann : Karl Walderhaug, Larvik , gjenvalg.
Kasserer: Lars Jørgensen, Tønsberg , gjenvalg
Sekretær : Kristian Vigulf jr
T ø nsberg , ny
St yr emedlem : Darre Grønlie , Holmestrand , ny.
res forskningsorganisasjon gjort omfattende forsøk med bruken av pasteurisert eggmasse. Det viste seg at de aller fleste produkter ble like bra som ved direkte bruk av helegg , og i de få tilfeller hvor man kunne fastslå en forskjell kunne man komme over ulempene
Styremedlem: Edgar Johansen , Sandefjord, ny.
Styremedlem : Bjarne Jacobsen, Horten , ny.
Varamenn til styret : Utberg, Holmestrand Oddvar Sæther , Tønsberg Forsberg , Sandefjord Hans Nalum, Larvik
Revisorer: K. Aschum , Horten , Per Bjune Frantzen , Åsgårdstrand.
Valgkomite:
W . Samuelsen , Horten . Svend Kristiansen , Larvik
Kontingenten ble forhøyet fra kr 15,- til kr. 30,- pr medlem.
Tilstede på generalforsamlingen 23 medlemmer
Efter generalforsamlingen var det selskapelig samvær med damer . Her ble det servert deilig middag, dessert, kaffe og kaker. Under middagen ble det holdt en rekke taler , bl.a. av formannen S. Thorstensen , Leif Nielsen , Karl Walderhaug , Larvik , holdt damenes tale og Darre Grønlie , Holmestrand takket for maten.
Tilslutt var det dans , og høy stemning til ut i de små timer.
Tilstede på festen 40 stk
Sekr.
ved mindre tilpasninger av resepter eller arbeidsm å ter.
Hvis pasteurisering av flytende eggmasse skulle bli innført hos oss , skulle det altså ikke være grunn til å nære betenkeligheter , men inntil videre har vi kke hørt noe om at saken er aktuell.
Områdesammenslutningen av bakere i Rogaland
Omr å desammenslutningen av Bakere i Rogaland har avholdt sin ordinære generalforsamling den 27 januar d.å. og foretatt følgende va lg :
Norske bakere som besøkte Dortmund-utstillingen ifjor, vil smile gjenkjennende til billedet av den fabelfigur som hadde sikret seg en fremtredende plass for riktig å bli observert av alle som hadde interesse for bakerfaget. Det navn som figuren bærer tvers over maven, BOEROL, er også kjent i Norge gjennem firmaets representant , Arne B. Corneliussen A/S, som vi også kan takke for de opplysninger vi bringer i det følgende
De forskjellige bakehjelpemidler det er tale om lages av firmaet C. H. Boehringer Sohn, som begynte sin virksomhet i 1885. De første produkter som ble fremstilt var organiske syrer, og derfra førte en vei naturlig videre til en egen avdeling for bakehjelpemidler - vi vet jo at melkesyre og eddiksyre naturlig dannes under surdeiggjæringen, og ved å tilsette deigen melkesyre kan man overvinne mange vanskeligheter som har sin grunn i feil ved melet eller deigføringen.
Melkesyre og dens anvendelse innen bakerbransjen var også ett av de emner som den nye avdeling først tok opp, da den var etablert i 1930-årene. Men det ble snart åpenbart at det var bruk for mange andre bakehjelpemidler. Det lå mange uløste problemer innen brødfremstillingen , og disse
ble tatt opp til studium og bearbeidel se både i laboratorier og forsøksbakerier. Siden forholdene er så forskjellige fra land til land måtte man også gjøre seg kjent med spisevaner og kravene til brød , melkvaliteter og så videre , og på basis av de innvunne kunnskaper kunne man så utvikle de hjelpemidler som trengtes, og gi råd om deres bruk.
Firmaets bakeriavdeling har da også det mest moderne utstyr , og det arbeides både med forskning , kundetjeneste, produksjon og salg. Representanter for firmaet, som har spesialisert seg på forholdene i forskjellige land, besøker disse og sørger for å gjøre resultatene av forskningsarbeidet kjent , samtidig som de selv høster nye erfaringer. De kan også virke direkte som rådgivere
Problemer som ikke kan løses på stedet kan tas opp til studium i bedriftens egne forsøksbakerier, som er store nok til å kunne efterligne forholdene i praksis - man kan også arbeide med maskiner for å demonstrere hvordan bakehjelpemidlene skal anvendes riktig under slike forhold.
Man har studert gjæringsprosessene og derved funnet frem til nye deigføringer som er enkle og sikre å arbeide med, så at brødet vinner i kvalitet.
Blant kjente produkter kan nev-
På nye veier I
nes BOEROL-syre , som kan settes til de deiger hvor en viss syring er ønskelig og som bl.a . kan brukes til å gjøre rugdeiger hurtig modne.
Trådtrekk og muggvekst har man arbeidet meget med , og de midler man er kommet til mot dette er henholdsvis ROPAL og MOLAGEN. Til utvikling av riktige deigkonsistens og gjæring i hvetedeiger finnes midlet LEZYM .
Firmaet driver en utstrakt konsulenttjeneste overfor sine kunder,
og fagfolk som avlegger et besøk ved hovedsetet i lngelheim er alltid velkomne Det gis til og med kurser hvor bakere kan bli orientert om de nyeste bakemetoder. De laboratorier som er knyttet til virksomheten arbeider ikke bare for kundetjenesten , men driver også forskning som er rettet mot fremtiden.
Alt i alt er det en imponerende virksomhet vi har for oss. Tar vi alle de forskjellige avdelinger med , er det vel 7000 ansatte som arbeider i firmaet.
Eldre velrenomert Oslo-bedrift, (bakeri/konditori) med gode salgsforhold, men med begrenset produksjonskapasitet, er interessert i produksjonseller annen form for forretningssamarbeid med moderne Oslo-bedrift bransjen.
Det forutsettes gjensidig forståelse og velvilje til felles beste.
Reflektanter bes legge ned billet mrk. ,,Ny tid - nye veier" bladets ekspedisjon.
Fra l a borato ri ene
Folkegaven til Norges Røde Kors generell orientering -
1. Foranledning
Som kjent er Norges Røde Kors 100 år i 1965 . Hva denne organisasjon har betydd for landet - i krig og fred , gjennom disse 100 år kan neppe overvurderes Dette , samt det faktum at Norges Røde Kors trenger støtte for sitt landsomfattende humanitære arbeid i Norge i årene fremover, fikk en del Røde Korsvenner til å ta initiativet til en stor innsamling - en folkegave til Norges Røde Kors på jubileumsdagen.
2. Organisasjon
Initiativtagerne utgjør nå et sentralt arbeidsutvalg i en landsomfattende Folkegavekomite . I hvert av landets fylker er det dannet egne lokale komiteer og formennene i disse danner sammen med arbeidsutvalgets medlemmer Folkegave-komiteen. I de fleste fylker er det dessuten opprettet en rekke underkomiteer. Mer enn 1 000 mennesker har påtatt seg frivillige verv i forbindelse med innsamlingen.
3. Innsamlingen
Folkegaven til Norges Røde Kors er lagt opp med følgende fellestiltak for hele landet:
1. « Gi en time »-aksjon blant alle landets arbeidstagere. Apell om å gi en timelønn til folkegaven.
2. Bedriftsinnsamling. Alle landets bedrifter vil bli anmodet om å gi sitt bidrag.
3. Giro-innsamling . Alle landets husstander ( 1,2 mill.) vil få tilsendt en liten folder med et postgirokort med anmodning om å gi et bidrag. Alle som sender inn kr. 5,- eller mer over postgiro deltar samtidig i trekningen av to drømmereiser for 2 personer: Med SAS jorden rundt og med N.A.L.'s nye «Sagafjord» på jomfrutur tur-retur New York.
4. Jubileumshefte Et pent jubileumshefte vil i tekst og bilder vise hva Norges Røde Kors har utrettet og hvilke oppgaver organisasjonen har tatt på seg i tiden fremover Jubileumsheftet vil få en spesiell annonsedel for hvert fylke og skal utgis i ca 100 000 eks.
Dessuten vil de lokale fylkeskomiteer iverksette en del nye supplerende tiltak . Innsamlingen vil starte på frigjøringsdagen 8 mai og avsluttes innen 23. juni. Som et mål tar man sikte på å gjennomsnitttlig samle inn kr. 5,- pr. innbygger over hele landet.
4. En gave utenfra
Det understrekes at Folkegaven er en jubileumsgave fra det
norske folk til Norges Røde Kors - i takknemlighet for hva denne organisasjon har betydd for Norge og nordmenn Folkegaven er organisert av og blant mennesker utenfor Norges Røde Kors' egen organisasjon. Alle grupper av befolkningen er representert i folkegavekomiteen og fylkeskomiteene.
5. Innsamlingskonti
Folkegaven har vært så heldig å få stillet til rådighet postgirokonto nr 1 - bakgirokonto nr 1 og postboks nr . 1 - Oslo 1. Alle landets banker og poststeder vil være utstyrt med plakater og girokort og vil således slutte aktivt opp om Folkegaven
6. Hele folket er med
En rekke store organisasjoner og institusjoner har allerede på forhånd slulttet opp om Folkegaven. Forsvaret lager sin egen innsamling i tiden 10. -17. mai over hele landet. NSB vil gjøre innsamlingen kjent ved plakater på alle stasjoner og forstadsbanetog. Handelsflåtens innen- og utenriksfart lager innsamlinger ombord. Selv i Amerika vil nordmenn og norsk-amerikanere få sjansen til å støtte opp om Folkegaven. Det samme gjelder alle norske på Svalbard.
Utover landet har en rekke foreninger og organisasjoner slut-
tet aktivt opp om innsamlingen ved å besøke alle husstander i enkelte fylker, eller ved å lage inntektsgivende arrangementer til innsamlingen.
7. Alt går til Norges Røde Kors
Allerede før innsamlingen begynner er det kommet inn så mange bidrag at alle utgifter ved innsamlingen er dekket. Folkegaven er organisert som en ren innsamling . og hele organisasjonen er basert på frivillig innsats , slik at totalomkostningene er meget små . Innsamlingen er godkjent av Næringslivets Innsamlingskontroll, regnskapet føres av Norges Røde Kors selv , og som
Østfold Bakerog Conditormestres sammenslutning
har avholdt sitt å rsmøte på Rakkestad .
Det fremgikk av årsberetningen at det var lagt ned et betraktelig arbeide i salgssektoren. Dette var nødvendig på grunn av stadig større utenlandsk konkurranse.
Gjennom informasjonsvirksomhet av forskjellig art er publikum nu klar over at når det gjelder kvaliteten , ligger den innenlandske produksjon fullt på høyde med det som tilbys fra utlandet. Dette sammen med et rimelig prisnivå har gjort norsk bakverk fullt ut konkurransedyktig.
En er stadig opptatt av å finne frem til mer fullverdige produkter, og i september 1964 ble Sigdalsbrødet lansert Dette er en grov br ø dtype med høyt innhold av sammalt mel.
Under møtet orienterte direktør A. de C. Dawes på en utmerket måte om komiteinnstillingen til ny bakerlov og Lands-
revisor er oppnevnt statsautorisert revisor Sverre Førsund, Oslo.
Hvordan kan du hjelpe ?
For at Folkegaven skal bil en virkelig f o 1 k e g a v e - gjelder det at alle gode krefter settes inn for et best mulig resultat Slik kan vi - hver på vår plass - gjøre vår innsats :
Bedriftslederen
Selv ta initiativet til at hans bedrift gir sitt bidrag til bedriftsinnsamlingen.
Konferere med tillitsmenn fra de forskjellige grupper ansatte hvordan man kan legge opp « Gi en time » -aksjonen.
foreningens arbeide med denne
Flere av mestrene benyttet anledningen til å få redegjort for spesielt interessante og vanskelige punkter.
Valgene fikk følgende utfall :
Styret:
formann: Asbjørn Skoglund , Sarpsborg
varaformann: Thorleif Falleth , Fredrikstad
styremedlem: Chr. Halvorsen , Sarpsborg
Rolf Olsen, Larkollen
Øivind Wille , Halden
Henry Bråthen , Rakkestad
N oteringsutvalg:
Birger Johansen , Fredrikstad , formann
Carsten W esterlin , Moss
Anker J enseg , Sarpsborg
Henry Bråthen , Rakkestad
Per Henning Pedersen, Halden
varamenn:
Aarstein Bøckmann, Fredrikstad
Ole Fredriksen , Moss
Egil Johannessen , Sarpsborg
Tillitsmannen
Ta opp spøsrmålet om bedriftsbiddag med sin sjef. Gi informasjoner om Folkegaven til sine arbeidskamerater.
Drøfte med impliserte parter hvordan man enkelt og effektivt kan gjennomføre « Gi en time »aksjonen for funksjonærer og arbeidere
Hver eneste ansatt
Ta opp forslaget om - og bidra til gjennomf ø ringen a v « Gi en time »-aksjon
Glem ikke å gi informasjoner til hverandre om hva som er gjort. At bedriften har gitt sitt bidrag, inspirer de ansatte - og om v endt
Arnold Dahl. Rakkestad
Alf Hansen , Halden
Revisorer:
Karl Aug. Karlsen Halden
Odd Johansen , Sarpsborg
varamenn : Ole Sandstad , Greåker
Oddvar Ahlsen Moss
Ordensråd:
Einar Pedersen Halden , formann
Arnold Dahl, Rakkestad
Reidar F. Christensen , Fredrikstad
Landsforeningens representantskap:
Asbjørn, Skoglund , Sarpsborg
varamenn:
Reidar F. Christensen , Fredrikstad
Trygve Andreassen , Moss
Valgkomite:
Einar Pedersen , Halden, formann
Aarstein Bøckmann Fredrikstad
Odd Johansen , Sarpsborg
Oddvar Ahlsen , Moss
Arnold Dahl, Rakkestad
Hva er ,,Il\r STANT-MEL"?
For en tid siden bragte Norsk Bakertidende en notis om at det hadde lykkes ett av de store amerikanske møllekonserner å fremstille mel i granulert form, det vil si at melpartiklene er klebet sammen til små korn eller gryn istedenfor at melet som vanlig har form av et pulver. Fordelene ved det nye produktet, som især er beregnet for salg i posepakninger til husholdningsbruk, skal være at melet aldri klumper seg , at det er fritt «rennende» som farin , og at det ikke st ø ver. Videre skal det øyeblikelig blande seg med vann uten at det dannes klumper i tynn røre.
Takket være referater i tyske tidsskrifter kan vi nu fortelle litt om hvordan man oppnår å o v erføre melet til kotn uten at dets bakeevne forringes Omtalen skyldes at det nye melprodukt , som nu har vært på markedet en tid i USA, også har begynt å vekke interesse i Tyskland , hvor det første produksjonsanlegg er satt i gang.
Anlegget virker på følgende måte: Det mel som skal «agglomeres» eller overføres i kornet form, blåses gjennem en pneumatisk ledning frem til en samlebeholder. Herfra føres melet via
en måleinnretning, som sørger for jevn fremføring av råstoff , over i selve agglomereringsavdelingen Melet faller nedad gjennem et tårn, hvor det blåses inn damp og dessuten gjennem to dyser presses inn vann i form av ytterst fine dråper. Det blåses også inn luft, som har til oppgave å skape hvirvel-sirkulasjon i det fallende mel, så at det blander seg godt med fuktigheten. Melet går så ned i et kammer hvor det blåses inn oppvarmet luft, mens luftoverskuddet slippes ut gjennem et filter som samler opp medrevet melstøv.
Melet , som nu har dannet små klumper, vandrer videre langs en innelukket transportbane hvor den tilførte fuktighet får tid til å fordele seg jevnt i partiklene, og så går det over på en spesiell tørkeinnretning, det som amerikanerne kaller «fluidized bed» og tyskerne « Wirbelschicht-Trockner». Prinsippet er at melet fordeles i et jevnt lag på en porøs duk, hvorfra luft nedenfra blåses opp gjennem duken med slik hastighet at melpartiklene likesom «flyter» på luften. Det er fire slike duker under hverandre, og gjennem de tre første blåses varm luft for å tørke ut melpartiklene ,
mens det gjennem den siste blåses kald luft for avkjøling Luftoverskuddet passerer et filter , som holder tilbake medrevet mel, og går så ut i det fri.
De tørkede melpartikler blir så siktet. De klumper som er for store knuses mellem et par valser, og det melstøv som er for fint , føres tilbake til råstofftilførselen for å gå inn i prosessen på ny. Det sier seg selv at fremstillingen må overvåkes nøye. Det må ikke tilføres så meget fuktighet og damp at det blir noen deigdannelse , heller ikke må temperaturen bli så høy at man risikerer noen forklistring.
I Tyskland fremstilles instantmelet nu av Kampffmeyer-møllene under navnet Narfit instant , og reklamen fremhever følgende fordeler for husmødrene: Melet klumper ikke, kleber ikke , støver ikke Det «renner » fritt og holder seg alltid løst. Det sparer kjøkkenarbeide ved baking og koking. I det hel arbeides det intenst for å gjøre det nye melproduktet kjent gjennem reklame i radio og fjernsyn , aviser og illustrerte blader, og det fremheves naturligvis at dette er noe som husmødrene lenge har ventet på.
BAKEFETIBLANDING
Har De prøvet vår resept på SPESIAL-RUNDSTYKKER med P.T. og SW E ETE X Bakefettblanding?
Med denne resept får De velutviklede, korte og lettspiste rundstykker med en utpreget sprø skorpe.
PRØV RESEPTEN DE OGSÅ - HER ER DEN!
Direlc.feførf deig med 15 min. hviletid:
1000 g vann
100 g gjær
25 g salt
30 g P.T. Bakefettblanding
100 g Sweetex eller P. 8. Bakefettblanding ca. 1700 g hvetemel til passe konsistens
Hold kold deig, ca. 24° C. Deigen eltes i 10 min. og ligger 15-20 min. før oppslag. Rasketemp. 35-40° C. Avpass rasken. Avbakes ved ca. 240-250° C.
Legg merke fil den friske~ naturlige smale. på rundstylc.lc.er med P.T.
Balc.efeffblanding !
Av 6 m/m vannfast finer Stablebare --::-- Pat.s profilkant
BRØDERNA NORDGiREN A/B
Solbergliveien 91 d, Oslo - Telf. 26 23 73
Uovertrnffen ; lo,m - tekn;kk - kval;tet En demonstrajon vil overbevise Dem
går gjennom BOEROL-metoden som myker opp den kompakte eggehviten og gir 100 % utnyttelse av melet uten gjæringstap. BOEROL gir brødet en frisk aromatisk smak som holder seg !enge , akkurat slik forbrukeren vil ha det. Den direkte vei med BOEROL er vi tenskapelig og likevel en enkel og sikker måte å skaffe seg godt brød og fornøyde kunder på I forhold til vanlige norske resepter som for eksempel for vanlig husholdningsbrød , kan vi garantere minst 8 kg deig mer pr. 100 kg mel. Prøv selv så skal De bare sesend en prøvebestilling i dag
Lørenvangen 39
Postboks 69 - Økern - Oslo Sentralbord 21 83 20
BRØDET • 1
MASKIN ALDEREN
Brød-F a kta har vært så elskverdig å sende oss en artikkel fra «Vecko-Journalen » i Stockholm nr 2 / 65. Selv om vel de fleste leser svensk, har vi tatt oss det besvær å oversette den til norsk for at ingen skal ha noe påskudd til ikke å trekke lærdom av den :
For noen uker siden hadde den dyktige fotografen Kerstin Bernhard en utstilling i Svensk Form i Stockholm. Hun kalte den for « Brød fra Frankrike » Det hele hadde begynt som en lek. Under flere års feriereiser hadde hun av og til tatt frem sitt hvilende kamera for å knipse billeder av brød, hun har gått inn til landsbybakeren og tatt deigemnene som rasker på hyllene , fulgt brødkjøreren i hans lille bil når han gir brødet til husmødrene på landsbygden , fotografert madame når hun går hjem med sin baguette stikkende opp av vesken, avbildet familien omkrinH spisebordet når det store runde brødet ble skåret i skiver av far i huset.
Vi fikk så meget annet ut av denne strålende billedserie. Det franske folkets hverdag åpnet seg for oss. Vi så landskaper, miljøer, mennesker. Vi så et land hvor man ennu kan tale om brødkultur. Naturligvis tenkte vi også på det svenske hvite brødet, som industrien nu helt har tatt hånd om, det som ser ut og smaker som bomull i plast. Var Kerstin Bern-
hards vakre billeder et første tegn på at vi snart må gå til utlendinger for å se godt brød? Se , men ikke smake. Det gode hvite brød er satt på museum!
Jeg har aldri forstått meg på storbakerienes skryt av sine perf ekte maskinovner , sin sekundraske innpakking og sine hissige transporter. Lengst inne må enhver baker som føler for brødet som en levende organisme vite at industrialisert brød blir en likegyldig vare. Det er nettopp det som er forklaringen, den utlærte bakeren er en hårdt stresset administrator som ikke lenger har noen kontakt med brødet , det er maskinene som baker.
Naturligvis har kjøperne sin del av skylden, alle de som synes det er viktigere at brødet er brennferskt enn hvordan det smaker.
Nu leser jeg i den franske avisen « Le Figaro» at den franske regjeringen har lagt frem forslag til industrialisering av bakerinæringen. Men i dette individualismens hjemland våger bakerne å si fra. Formannen i bakernes forbund, monsieur Paul Gringoire med 48 000 bakere i ryggen protesterer på det livligste. Slik lyder hans motivering:
« Gjærdeigen er et levende stoff som absolutt ikke kan tilpasse seg til den industrielle automasjonen , den krever den dyktige håndverkers stadige årvåkenhet og smi-
dige inngripen Den maskinmessige baking er det rene kjetteri. melet er en råvare hvis sammensetning aldri er den samme Selv i normale høstningsår varierer melets konsistens . Det kreves stadig overvåking av yrkesmenn som kan sin sak »
Men er det ikke så , innvender intervjueren , er det ikke så at industrielt produsert brød stiller seg billigere?
Nei , sier M. Gringoire , den eventuelle gevinsten slukes for en stor del av administrasjons- og transportomkostninger Og den korteste ( og for brødet beste) transporten blir det når bakeriet selv selger sine produkter. Nu sier naturligvis venner av «framsteg » at man ikke kan kjempe mot utviklingen. Jo , jeg sier det i forsettenes tid. Så hvis det er noen jeg vil heie på i 1965 så er det monsieur Paul Gringoire og hans 48 000 bakere.
Den artikkel vi har gjengitt foran er kan hende typisk for en del av det stoff som legges frem for svenskene i aviser og ukeblader av en rekke dyktige «matskribenter » eller kvinnelige journalister. Matvareprodusentene , eller næringsmiddelindustrien , er kan hende ikke alltid så begeistret for det som fremkommer, for de skri-
vende damer er ikke alltid nådige i sin kritikk. Illustrerende i så måte er kan hende reaksjonen i tidsskriftet « BRØD » , om enn ikke på lederplass , så dog i den gan s ke fremtredende ramme som har til fast overskrift «Bagare Bengtssans Betankligheter ». Denne utmerkede bakerifilosof har vært i Stockholm og sett den fotografi s ke utstillingen « Brød i Frankrike » og hans inntrykk er følgende:
« Også når hun (fotografen) har streifet mere fritt omkring med sitt kamera og avbildet i alle tenkelige vinkler pain riche og brød som kvernhjul ( de smaker vel likedan) ånder resultatet av stor fotokunst, men det er samtidig blitt en hyllest til en usedvanlig snusket brødkultur!
Fastklemt på syklenes bagasjebrett eller hengende på styret, stablet på oljete ankertrosser i havnen, utstilt på gaten for nærmere inspeksjon av nabolagets bikkjer eller ganske enkelt båret av mer eller mindre smussige never , fremvises det uinnpakkede og kanoniserte franske brødet. Det er denne uhygieniske håndtering som av hjemvendende turister medl glans i blikket kalles morsom o g pittoresk, som av visse matskri-• henter helt oversees i deres ensidige glorifisering av det utenlandske , og som vi svenske får «spise i oss » bare fordi vi av helsemes-sige grunner og omtanke for kunden må emballere store deler av vår produksjon
La på grunn av dette , den vanlige i nnstillingen og den uvanlige utstillingen en enkel baker på
Blindskjær s tille et spørsmål til den franske br ø dkulturens h y llningskor : Er det slik vi vil ha det også hjemme i Sverige? Vil fru S v ensson kjøpe den uinnpakkede brødbit som fruene Karlsson Persson , Andersson Eriksson og Johansson i forveien har kjent , vendt og klemt på i selvbetjeningsbutikken? Vil herr Svensson s pise den br ø dbit , som et ukjent antall personer har snufset og strødd et like ukjent antall bakterier o v er? Vil foreldrene Svensson gi sine barn et br ø dstykke som dufter av fem slags parfyme og som inneholder ti slags mer eller mindre farlige virus? La oss i så fall rive opp våre helselover og tilpasse oss til de guddommelige franske forholdene!
For det er v el ingen som innbilder seg at vi bakere emballerer v åre produkter for v år egen forn ø yelses skyld at v i med begeistring påtar oss store innpakkingsomkostninger , eller at vi me d satanisk tilfredsstillelse ser hvordan det hvite brødets livsånder kveles i et plastfilm futteral ? At vi y rkesmenn elsker å pakke inn en v are som trives bedre ved å fremvise sin ynde og sine former uten så meget som en minikini ?»
Bagare Bengt s son finner til slutt at fotoutstillingen hadde fått mere relieff og slagkraft om de franske billedene v ar blitt komplettert med en serie fra s vensk brødproduksjon og konsumpsjon - et utspill av kontraster som ikke bare kunne gitt anledning til morsomme og interessante sammenligninger, men som også hadde tatt luven fra en ensidig
h y llest til manglende hygiene og s nusk.
Vi tror at Bagare Bengtsson ikke har oppdaget en v esentlig del av poenget v ed den fran s ke utstillingen , nemlig at det franske brødet er godt At bakerne og deres kunder ikke har lært å behandle det hyigienisk kan man ikke laste selve br ø det for . Det er uten t v il bakt a v folk som kan sitt håndverk og vet hva kundene ønsker , og billedene . som v i har sett noen gjengivelser a v , lar det tre klart frem hvilken respekt den enkle franskmann har for br ø det som mat , og h v ilken rolle det spiller i husholdningen
Uinnpakket brød som skulle ligge åpent for beføling av folk i selvbetjeningsbutikkene er utenkelig for alt brød som legges frem til salg på denne måten. s kal være innpakket ifølge både svenske og norske helseforskrifter . Brød av fransk type tåler ganske vist ikk e plastemballasje som ville drepe sporpen på kort tid , men det er intet i veien for å pakke det i alminnelig papir som lar fuktigheten passere så skorpen holder seg sprø . Dessuten finnes det ennu bakeriut sa lg h v or br ø det ligger vel beskyttet bak diske v ern , og h v or det u v egerlig blir pakket inn før det leveres til kunden . Brødtyper s om de franske er typi s ke håndverksprodukter s om det tross alt må være interesse for , hvis man skal d ø mme etter det som matskribentene skriver. De måtte kunne legges frem som et alternativ til maskin a lderens brød så hvorfor ikke forsøke?
GLAS URMASS E (SJOKOLADEOVERTREKK)
Kosthold og helse
Landsforeningen for kosthold og helse har som sin viktigste oppgave å hjelpe folk til å finne frem til et riktig kosthold og dermed oppnå en bedre helse. I den anledning driver den undersøkelser av kostholdet i forskjellige miljøer og analyserer det for å kunne påpeke eventuelle feil og mangler. Foreningen er en helt nøytral institusjon som arbeider i nær forståelse med våre helsemyndigheter, og den får også offentlig støtte til flere av sine undersøkelser. Ved siden av får foreningen bidrag fra forskjellige grupper av næringsmiddelprodusenter som har innsett at faktiske opplysninger om matens sanne verdi i lengden er den beste anbefaling. Blant bidragsyterne har i mange år vært Bakermestrenes landsforening. Det er derfor morsomt å finne en slik vurdering av brødet som vi ser i nedenstående artikkel, sakset fra «Askøy Tidend». Professor Natvig, som det henvises til, var den som tok initiativet til å få dannet Landsforeningen for kosthold og helse. Han var dens formann i flere år og holder stadig
nøye kontakt med den. Og så går vi over til artikkelen, som vi gjengir i sin helhet:
Havregrøt bør være velstandskost. Spis brød, sier ernæringsspesialist. Havregrøt er ikke fattigmannskost. Tvert om, havregrøten gir en riktig start på dagen, fordi den både er lett å få ned i tidlige morgentimer og inneholder næringsstoffer som vi nordmenn er i ferd med å få for lite av.
For det er faktisk tilfelle at samtidig som vi propper oss med mat og drikke, snakker om kalorier ved alle anledninger, sveller ut allerede i ung alder og lider av velstandsoverflod i matveien, holder vi på å få for lite av enkelte helt nødvendige næringsstoffer: Blant dem jern, B-vitaminer og umettede fettsyrer.
Hvorfor?
- Fordi vi spiser for lite brød, svarer professor dr. med. Haakon Natvig ved Universitetets Hygieniske Institutt. Vi bruker for mye fett og sukker. Vårt kosthold blir derfor utarmet for enkelte andre nødvendige stoffer.
I Norge har vi bare ett varmt måltid om dagen. Ellers spiser vi smørbrød. Det får mange til å tro at vi i Skandinavia spiser mye brød. Det er galt. Utenfor Norden spiser man brød og melvarer til alle måltider. Det er sunt.
Det later til å være en rikmanns-fattigdom dette at kornproduktene viker for fett og andre velsmakende matvarer. Men det er uheldig. For det første kan det føre til overvekt. For det annet kan det ha nær sammenheng med økningen av åreforkalknings-sykdommene.
Vi vet at disse sykdommer krever flest liv i de rike land. I fattige land setter åreforkalkningen inn 20-30 år senere. Vi vet også at i de rike land er fettforbruket mye større enn i de fattige. Dessuten vet vi at blodets innhold av
fettstoffet kolesterol er forskjellig fra menneske til menneske, og at det synes å være sammenheng mellom høyt kolesterolinnhold i blodet og åreforkalkning.
Det er en oppgave for forskere å fastslå sammenhengen. Med pengemidler bl.a. fra Nasjonalforeningens hjerteaksjon har Landsforeningen for Kosthold og Helse drevet undersøkelser i Norge for å kartlegge ernæringssituasjonen.
- Er det nødvendig? Det er da ingen som sulter nå?
- Det er meget viktig, ikke bare fordi vi trenger opplysninger med sikte på dagens forhold, men også fordi vi kan trenge opplysnin\:Jene om I 0-20 år eller senere. Vi må vite akkurat hva det norske folk spiser, slik at vi kan fastslå de forskjellige typer feilernæring : underernæring, overernæring, eller mangel på visse næringsstoffer.
- Er det mye feilernæring?
- Landsforeningen har undersøkt visse befolkningsgrupper som man mener er spesielt utsatt. Sjøfolkene har fått sitt kosthold nøye undersøkt. Det viser seg at de spiser for mye - og spesielt for mye fett. Det har ført til at de gjennomsnittlig er mer overvektige enn gjennomsnittet i land. Enslige gamle og folk på gamleheimer har vi også undersøkt. De har et lavt matforbruk og derved blir det lett underskudd på viktige næringsstoffer. Det er av overmåte stor betydning at når man spiser lite, må det man spiser være riktig sammensatt.
Samme forhold gjelder pasienter i sykehusene våre. Folk i fengsler, i det militære og hybelboere som spiser på internater, har vi også undersøkt. De får som regel nok av de viktigste næringsstoffer, men maten er alt for fettholdig.
Nå har vi også foretatt en undersøkelse av kostholdet hos fire
forskjellige befolkningsgrupper i Finnmark. Det viste både godt og ondt, og mange interessante forhold ved kostmønsteret bl. a. hos innlands-samer og kyst-samer , ble avslørt.
I nordre Gudbrandsdal har dødeligheten av åreforkalkningssykdommer vært betydelig mindre enn i resten av landet. Kostholdet der viste seg å være fattigere på fett og rikere på kornprodukter enn gjennomsnittlig ellers.
Det siste er at vi har foretatt en undersøkelse på Herøy på Vestlandet. Resultatene er ikke ferdig
bearbeidet , men også ved denne undersøkelse er flere interessante forhold konstatert i kostmønstret , bl. a. at så mye sauekjøtt ble brukt.
Jeg tror folk levde sunnere i gamle dager. Kostholdet var på flere måter riktigere. Den tekniske utvikling og industrialiseringen av matvarene har brakt store forandringer i folks kostvaner og har forrykket det fine balanseforhold som det må være mellom de forskjellige næringsstoffer i kosten . Derfor er det så viktig til enhver tid å følge utviklingen ved kost -
Borgar
Margarinfabrikk A/L
har hatt representantskapsmøte og generalforsamling.
De uttredende styremedlemmer , varaformannen kjøpmann Henry Bøe , Skien og kjøpmann Oddleiv Eidet , Kristiansand ble gjenvalgt.
Istedenfor konditormester Rolf Jacobsen som ikke kunne gjenvelges , ble valgt som nytt styremedlem konditormester Knut Hernæs, Oslo
Som varamenn til styret ble valgt : Kjøpmann Oddvar Sande , Bergen og bakermester Finn Christensen , Oslo.
Representantskapets ordfører kjøpmann 0 . H Bang ønsket ikke gjenvalg , og som ny ordfører ble valgt kjøpmann Thor Hemstad Larsen , Lisleby. Ny varaordfører ble kjøpmann J uhl Hansen , Onsøy.
Som nye medlemmer av Representantskapet istedenfor dem som efter vedtektene ikke kunne gjenvelges , ble valgt : Kjøpmann Ole Laache , Oslo , med
varamann kjøpmann Oddvar Haugen , Blommenholm . - Petter Dalen , Hvalstad , med varamann kjøpmann Ragnar Bang , Høvik. - Kjøpmann Knut Anthonsen, Oslo, med varamann kjøpmann Ragnar Theodorsen , Manglerud - Kjøpmann J. E. Stangebye jr., Sand v ika , med v aramann kjøpmann Einar Jørgensen , Vakås , Asker - Bakermester Sverre Berg . Oslo , med varamann Bakermester Ingolf H Giirgens Oslo - Kj ø pmann K. J Christensen, Horten , med varamann kjøpmann Vegard Garthus , Horten. - Kjøpmann Arne Olaf Skipperud , Sem , med varamann bakermester Svennung Thorstensen , Tøn s berg .Dispon e nt Henry Nielsen , Sandefjord , med varamann kj ø pmann Arnt Andersen , Sandefjord .Bakermester Leif K. Rønnevig , Lillesand , med varamann kjøpmann Sigurd Gjerustad , Vågsbygd - Kjøpmann Birger Kirkøen , Bergen , med varamann kjøpmann Odd Pedersen , Bergen.Som nye varamenn: Kjøpmann Birger Thunes , Bergen , kjøpmann Haakon Halvorsen Risum , Idd. Det fremgår av årsberetningen
holdsundersøkelser og bl. a. studere sammenhengen mellom kosthold og helse. Slike undersøkelser må også være grunnlaget for den opplysning om riktig kosthold som er så nødvendig.
Før eller senere vil man sikkert finne årsaken også til de mange sykdommer som skyldes åreforkalkning, og jeg tror løsningen på dette alvorlige problem vil ligge i en miljøforandring hvor omlegging av kostholdet kan være a vgj ø rende, sier professor Natvig. ( Dette til påminning i anledning Hjerteaksjonen 1965 )
at lønnsomheten i 1964 ikke var tilfredsstillende p å grun av sterk stigning i råvareprisene samtidig som man her hjemme var bundet av prisstopp. Når regnskapet likevel kunne gjøres opp med overskudd skyldes det at man ikke har foretatt den vanlige avsetning til pensjonspremie. En gjennemført rasjonalisering har bevirket at man nu arbeider billigere . Totalsalget , heri medregnet eksport av BEST-produkter , var for første gang over firti millioner « Grensehandelen» med Sverige , som skyldes fabrikkens gunstige beliggenhet , har svinget i takt med subsidiene , men vi noterer med intersse at firmaet selger sin margarin på så fjerne markeder som Kanariøyene, og som det synes med stort hell.
Det er tatt opp en del nye BEST-produkter , nemlig sviskekompott , aprikoskompott og ketchup , og utvidelsene i denne del av fabrikkanleggene har gitt beskjeftigelse til det vesentlige av den arbeidskraft som ble ledig ved rasjonaliseringstiltakene margarinfabrikasjonen
,,Det dejlige dybfrosne brød''
Ja, slik står det i en annonse for frysedisker i et dansk fagblad vi kikket i forleden. Når sant skal sies , så var de norske bakere adskillig tidligere ute når det gjaldt å se dypfrysningens fordeler og innføre den i den daglige drift , men se om ikke danskene har vært raskere til å se de salgsmuligheter som de dypfrosne bakervarer kan medføre. Vi har inntrykk av at nordmennene helst tier stille med dette at en vare har vært frosset, kundene skal få det inntrykk at det er ovnsferske produkter de byr frem, og det har vært tilfelle hvor dypfrosset brød av ekspeditrisene er blitt omtalt som noe mindreverdig.
Selvsagt. brød som har vært frosset k a n være mindreverdig. hvis frysing og opptining ikke har vært riktig utført. Det nytter ikke å fryse ned halvgamle. usolgte varer som er igjen ved stengetid ,......., frysingen er ingen foryngelseskur. Heller ikke skal man fryse varer med skorpe som er så tykk at den ikke kan følge med i de spenninger som opptrer i brødet under frysing og opptining. så det hele blir frafalt. og flassing av skorpen må man unngå ved å tilsette deigen et par prosent sukker og pakke inn eller dekke til varene i fryserommet slik at de ikke tørker på overflaten. Det er
nok så at ikke alt brød egner seg like godt til frysing , men hva som med fordel kan fryses og hva ikke, det lærer den dyktige baker snart av erfaring.
Det poeng som danskene har oppdaget, og som måtte være noe å ta opp her også, er dette å la folk kjøpe dypfrosne bakervarer direkte fra frysedisk og frakte dem med seg hjem for videre lagring i egne frysebokser altså omsetning i dypfrossen stand uten mellemliggende opptining. Bakere eller kjøpmenn skulle altså gjøre oppmerksom på de muligheter kundene har til alltid å ha ferskt bakverk i huset når de også for brødvarer forstår å utnytte de fordeler fryselagring gir.
Det danske blad beretter således om en husmor som skulle ha selskap om søndagen , og spurte ekspeditrisen i bakerbutikken om hun mente de nødvendige brødvarer kunne holde seg ferske til neste dag. Nei. det trodde ekspeditrisen ikke, men hvorfor ikke kjøpe dem dypfrosset? Kunden var noe tvilende , da hun fikk utlevert de stenhårde stykker, men tok dem da rett hjem og la dem i sin egen fryseboks I rette tid før selskapet ga hun brødet tre minutter i stekeovnen, og de ble etter hennes eget utsagn så sprødt og
lekkert at det kunne ikke vært bedre rett fra bakerovnen.
Vil man ha rundstykker til frokost kan det være et ork å kle på seg og dra ut straks butikkene åpner , ja , dette kan være for sent når familien skal tidlig avgårde. Men kjøper man inn frosne rundstykker og legger i fryseboks er de fort opptint og rykende ferske til frokostbordet er dekket. Og den danske frue som berettet om dette , forteller at nu kjøper hun inn « morgenbrød » for en hel uke ad gangen. Hun kan også kjøpe inn hvilken tid på dagen som måtte passe henne for varene tar hun fra fryseboks. Begeistret over alle disse fordeler fortalte hun bakeren om sin tilfredshet , og han kunne selv svare at selv var han like så tilfreds, for etterat han hadde satt sin fryseboks ut i butikken var omsetningen steget med 50 prosent.
Dette lyder som en solskinnshistorie, men rommer den ikke en god porsjon sannhet? Hvor for ikke la dypfrosne brødvarer presenteres som det de er, med en understrekning av de fortrinn og lettelser de kan føre med seg? Hvem vet om det ikke her ligger et nytt salgspoeng som åpner veien til øket avsetning særlig av de finere varer, de som kaster noe av seg.
FRA BEDRIFTSLIVET
Ljans- bakeri begynn er i Nordby
Karl Johannesen , innehaveren av Ljans Bakeri & Conditori , har leid fabrikkbygningen til den tid-ligere Duna Madrassfabrikk i Nordby for å utvide sin bakeri virksomhet.
Foreløbig setter vi igang pro-duksjonen i mellemetasjen , men senere vil vi også benytte de to andre etasjer, hver på 450 kvm til vårt bakeri , forteller Karl Jo-hannesen til Nordstrands Blad
Jeg har inntrykk av at det idag kjøres meget bakervarer til distriktene fra Oslo , og vi håper å kunne etablere oss slik at vi kan yde en raskere og bedre cervice i og med at vi er kommet hit Når bakeriet kommer igang en gang ved påsketider , er det i form av et tipp topp moderne bakeri beregnet for såvel finere kondi-torvarer som for mer alminnelige brødvarer , får vi vite Moderne maskiner blir tatt i bruk , og man er begynt med innredningen .
Dessverre har det blitt en del forsinkelser med levering av ovnene som kommer fra Agder , men som tidligere nevnt , regner Johannesen med å kunne sette igang ved pås-ketider Foruten å dekke distriktet rundt Ski og Ås, vil leveransene også omfatte den tidligere kundekrets i Oslo. Ca. 10 mann vil i første omgang bli beskjeftiget ved det nye bakeriet i Nordby.
Husmorlagene besøker
Sa ndvika-baker
Erling Østbys store bakeri i Sandvika er blitt et populært be-
søkelsessted for bygdens husmorlag. I mars ankom Lommedalens medlemmer fulltallige og den 6. april var det Bærum Verks tur For noen måneder siden besøkte Blommenholm bakeriet.
Husmødrene har funnet det både artig å interessant å bese et stor-bakeri. Det er sterk kontrast til deres egen bollebaking, ja så stort at det nesten er utrolig Erling Østby har selv vist dem rundt og vært en sjarmerende vert. Skolekjøkken har også blitt omvist. Både Evje og Høvik skoler har vært der, likeledes framhaldsskolen
Larvik får et nytt konditori
Snart vil Larviksmennesker ha et nytt konditori å ty til , og det på det kanskje mest sentrale sted i byen Svein Odbergs lokaler på Torget ble 1. april overtatt av baker Reidar Næss , Gloppeskogen, og meningen er å lage et bakeriutsalg og konditori.
Baker Næss opplyser at lokalene er ca. 80 kvm store, og skal deles inn i kjøkken og utsalgsavdeling. Det vil bli plassert 10- 12 bord der inne , og i alt vil rundt 30 stykker få plass på en gang. Foreløbig vil man konsentrere seg om konditorvarer og smørbrød, og så får man se hvordan det går. - Vi regner med å måtte ansette 2-3 stykker der for å kunne drive utsalget foreløbig, fortsetter baker Næss. - Det vil ikke kreve store og omfattende ominnredninger å komme igang, så jeg regner med at alt skal være klart midten av april.
Han kan videre fortelle at det foreløbig ikke finnes utvidelsesmuligheter , men skulle lokalene vise seg å bli for små, vil vel alltids et eller annet melde seg. - Jeg tror at med den store trafikken som det er på torvet i Larvik, er det behov for et sted man kan gå innom. Jeg tror vi skal kunne møte dette behovet med det nye konditoriet, slutter baker Reidar Næss.
Langesundsbakeri går til utvidelse
Bakermester Arntzen i Langesund skal nu utvide sitt bakeri med 120 kvadratmeter Det gamle bakeriet er ikke på mer en ca. 40 kvadratmeter ,og dermed vil også kapasiteten øke til det mangedobbelte Det vil også bli nødvendig å ansette flere i bakeriet Man regner med å være kommet godt igang med utvidelsesarbeidene på forsommeren , slik at det ikke skulle ta så svært lang tid før det nye , store bakeriet står ferdig Det skal også anskaffes en god del nyt utstyr , blant annet en bakerovn.
Skiens Aktiebakeri
vil oppføre et fem etasjers bygg i sentrum
Skiens Aktiebakeris byggeplaner begynner nå å ta form. På siste generalforsamling ble makeskifte med Skiens Folkerestauranter godkjent og det nye tomtearealet er da klart
Aktiebakeriet har i lengre tid hatt planer om å bygge , idet de
nuværende lokaler ikke lenger er tidsmessige og dessuten sprengt.
På siste generalforsamling fikk styret fullmakt til å engasjere arkitekt og konsulent med tanke på å reise et nytt bygg i 5 etasjer Det nuværende bygget skal rives og det nye bygget trekkes lenger inn fra gaten ( i flukt med Centrumgården). I 1 etasje og eventuelt 2. etasje blir det butikk , og videre oppover i etasjene blir det stort bakeri. De øverste etasjene vil da sannsynligvis bli leid bort til kontorer
Foreløbig er bygget kostnadsberegnet til 1,4-1,5 millioner kroner. Hele bygget vil bli på ca. 1250 kvm. Så snart planene er utarbeidet og der foreligger utarbeidet kostnadsoverslag vil det bli innkalt til ekstraordinær generalforsamling.
38 oppsagt ved Bergens-bedrift
En av de mellemstore bedrifter i bakeri-bransjen i Bergen er gått konkurs . og bedriftens 38 arbeidere og funksjonærer har fått oppsigelse Det tas sikte på å holde bedriften igang til første skiftesamling og planen er å selge den som igangværende bedrift. slik at man har håp om fortsatt produksjon. Det har allerede meldt seg interessert kjøper , men noen avgjørelse foreligger ikke Efter det Bergens Arbeiderblad får opplyst er bagrunnen for konkursen bl.a. det forhold at avansene på bakervarene er så små at de mindre og mellemstore bedriftene har vanskelig for å få endene til å møtes.
Advokat Reidar Jansen som er oppnevnt som midlertidig bobestyrer, opplyser til Bergens Arbeiderblad at første skiftesamling vil bli holdt den 8. anpril. Det tas sikte på å selge bedriften , sier advokaten , som fremholder at efter det han har fått antydet skal
det allerede ha meldt seg interessert kjøper. På spørsmål om man kan holde bedriften gående inntil den eventuelle nye eier overtar sier advokaten at det blir et spørsmål kreditorene avgjør.
Bergens Arbeiderblad har også forelagt saken for formannen i Baker- og Konditorsvennenes forening i Bergen , Rolf Frøysland , som sier at han har konferert med bedriftens tillitsmann. Dersom saken utviklser seg slik at de ansatte må slutte , så tror jeg ikke det blir vanskelig for foreningens medlemmer å få seg arbeid ved andre bedrifter i vår- og sommermånedene på grunn av behovet som da er tilstede for ferieavløsere , men når høsten kommer kan problemer oppstå, sier formannen , som gir uttrykk for håpet om at bedirften kan fortsette.
- Det er neppe tvil om fremholder Frøysland , at de små og mellemstore bedrifter i bransjen arbeider tungt men de største klarer seg godt
Når det gjelder denne spesielle saken vil imidlertid formannen ikke ha sagt at bedriften gikk overende bare som følge av at avansene var for små . Hvis en bedrift i denne bransjen f.eks foretar feilinvesteringer, vil problenme melde seg med enda større tyngde , sier formannen.
Senere meldes:
Det ble i april holdt skiftesamling i A/S M. Samuelsens bakeri og konditori som er gått konkurs - og spørsmålet var om driften skulle fortsette eller nedlegges . I skiftesamlingen redegjorde bobestyreren , advokat Reidar Jahnsen for situasjonen, og i et møte i bostyret efterpå ble det vedtatt å overlate bedriften til dens daglige leder , bakermester Gunnar Lynum som var eneste som hadde gitt bud på bedriften Lynum er Samuelsens dattersønn .
Budet dekker dog ikke pantegjelden og han må da finne en ordning med panteinnehaverne og ellers påta seg alle forpliktelser , opplyser adv . Jahnsen .
Det betyr at bedriften som har vært i virksomhet hele tiden, fortsatt vil bli holdt i gang og de 38 ansatte vil ikke bli arbeidsledige.
A/S M. Samuelsen har 8 utsalg foruten hovedutsalget , og firmaets mange kunder kan altså glede seg over at de ikke vil finne utsalgene stengt.
Fellesbakeriet, Sandnes
hadde vanlig årsmøte 24 /3 , ledet av formannen, Lars Vatsendvik. Formannen holdt en vakker minnetale over avdøde styremedlem Sigvald Monsen , som i en årrekke var medlem av styret.
Regnskapet viste en omsetning på 1 312 349 ,J kroner , en stigning på l 05 699 kroner fra 1963. Overskuddet , l 05 066 kroner, ble efter styrets forslag benyttet til bonus på varekjøp og avsetning til pakkemaskin. Status viser at Fellesbakeriet står seg meget godt økonomisk . Man venter nu at byggearbeidet for et nytt Jæren Fellesbakeri A/L kan starte opp straks . Det er foretatt utgravning av tomten på Brueland , og anbudsinnbydelsen vil bli sendt ut med det første for betong- og murarbeidet, opplyste formannen
Formannen la frem tegninger for bakeribygget, utarbeidet av arkitekt Anders Ørvar Bærheim , og en planskisse for et parkanlegg utarbeidet av hagearkitekt Skadsheim . Årsmøtet ga sin tilslutning til forslagene og tilråding om kodkjenning. Styret fikk fullmakt til å kjøpe en pakkemaskin for kaker.
Bakeri i Misvær
Brødløse skal ikke misværingene bli, for det er kommet bakeri
til stedet . Sjefen for det hele er Per Morsund , som er romsdøl. og stammer fra Harøy. Lokaler har han fått i kjelleren til gjestgiveriet, som kona Aud driver, og de første brødene har forlengst
Sarpsborg og Omegns
Baker og Konditormestres laug
avholdt
Sarpsborg
generalforsamling Håndverker lørdag
6 febr.
Følgende ble valgt:
Formann: Chr. Halvorsen
Viseformann: Anker Jenseg
Sekretær: Hans P. Jenseg
Kasserer: Odd Johansen
Styremedlem: Ole Sandstad
Noteringsutvalget i Østfold sammenslutning :
Anker Jen seg
Valgkomiteen i Østfold sammenslutning:
Odd Johansen sekr
Generalforsamling
har vært avholdt i Drammen & Omegns Bakermesterforening.
Viseformann og kasserer var på valg men ble gjenvalgt , og styret har nu denne sammensetning:
Erik Dahl. formann.
Ragnar Gravdal. viseformann .
kommet ut av den digre bakerovnen.
Både ovnen og piskemaskinen er overtatt fra Samvirkebakeriet i Bodø, der Morsund tidligere var bakersvenn. Læretida gikk han i
Fredrik Knutsen, kasserer. Normann Frøshaug , sekretær. Jørgen Rasmussen, styremedlem.
Peder Stangjordet, varamann
Ellers fremgår av beretningen at året har bydd på mange arbeidsoppgaver. Bl.a . har lauget hatt møter med Kjøbmannsforeningens styre i anledning den utenlandske konkurranse. Styret har også vært gjester i husmorlag og i informasjonsmøte med Framhaldskolens avgangsklasse under mottoet: «Hva kan jeg bli?»
Styret.
Stormøllen
starter med en omsetning på
160 millioner kroner
Stormøllen salgsaksjeselskapsom representerer tre av landets ledende handelsmøller som på denne måte har etablert et salgssamarbeid for møllenes kraftforprodukter og melvarer - begynte sin virksomhet ved årsskiftet og betegner noe helt nytt innen norsk møllebruk. I disse dager har Stormøllen sendt ut en brosjyre som
Brødrene Lillegaards bakeri i Bodø , og med disse opplysninger skulle vi anta at både når det gjelder konditorfaget og det å bake velsmakende brød , skulle bakeriet være i de beste hender.
forteller hva selskapet står for, og de tre møllene , Hæggernes Valsemølle A/S , Bergen , I. C. Piene & Søn A/S , Trondheim , og A/S Vaksdal Mølle , Bergen, blir presentert og det blir gitt en kort historisk oversikt for hver av møllene.
Allerede fra starten av har Stormøllen en årsomsetning på 160 mill. kr. som omfatter 85 000 tonn mel og 80 000 tonn kraftfor. Stormøllen dekker en tredjedel av landets totalomsetning av matmel.
Stormøllen er som nevnt et salgsaksjeselskap , og de tre møllene fortsetter ellers som innbyrdes uavhengige og selvstendige produksjonsbedrifter. Men så vel blandinger , kvalitetskontroll som forpaktning vil bli samordnet, og kundekretsen er derfor sikret melvarer og kraftforprodukter av ensartet kvalitet . Stormøllen har sitt hovedkontor i Bergen, mens man finner distriktskontorer i Bergen, Trondheim, Harstad og Lillehammer. Ellers er agenter og distriktslagre spredt over hele landet.
Nytt moderne, bakeri i ytre Trøndelag bortleies. Store muligheter for driftig og selvstendig mann. Omsetning ca. 120 000. B.merk "Bakeri".
GEORG LUND A/5
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 33 2117
Telegr.adr. «BU C HOLDT»
Keysersgt. 3, Oslo 1
Essenser for Baker og Konditorbruk
Junger Schweizcr sucht Stelle als BACKER-KONDITOR auf September 1965.
Offerten r.1it Lohnangaben an P. Wiithrich. Backerei Dahind en . Weggis ( Schwciz)
Ørsta Eskefabrikk AA
Lillehammer, tlf.: 51 361
Spesialitet:
ESKER og BRETT til bakeri og konditori
Standardstørrelse, lagervare, omg. levering
Norge har alltid vært et kornimporterende land
Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet har vi importert korn. Fisk og trelast ut, og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århun drer
I dag importerer vi alt vårt brødkorn. Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra, det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.
Canada , USA og Australia er våre viktigste brødkornleverandører Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug.
Spesialilel: E S S E N S E R
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver
SPECIALE
Hvilken service byr o-e egentlig Deres kunder?
Kan man i dag bygge opp en god forretning - uten å br i nge sine varer ut til kundene? Det er vel klart nok at den som gir god service, lettest holder på sine kunder, også når konkurransen blir skarpere.
Altså: På den ene side går det ikke uten kundeservice. Kundene forlanger det. I alle bransjer. Man vil merke at man er kunde. På den annen side koster kundeservice penger.
Så den må ikke bare besluttes, den må også innkalkuleres. Heldigvis kan man regne med VW-Transporteren.
De bringer lett dens fordeler på det rene. Spør de mange, mange (det er over 1 million!) som daglig bruker den. Har De ikke tid til det, så kjøp en VW Transporter og ta den i bruk i Deres kundeservice.
De vil fort merke hva det bor i den - og hva De kan legge
i den! Og hva De slipper å legge i den!
Fordi den nemlig er uhyre fordringsløs. Fordi den yter meget og krever lite Fordi den er modnet frem. Fordi den er teknisk riktig. Fordi den er en Volkswagen.
En Volkswagen • - ideell til kunde- '"' · D • service. eres r;.. kunder vil sette pris på den.
VOLKSWAGEN TRANSPORTERE
Volkswagenimportøren i Norge: HARALD A. MØLLER A/S · Oslo 1
