- Dette blir byens eneste virke lige konditori! sier Otto Geheb jr. , som forleden åpnet dørene til Gehebs Konditori Gjenåpnet , burde en nok heller si , for det var i de samme lokalene at hans foreldre drev sitt konditori fra 1954, etter å ha flyttet ned fra andre etasje på hjørnet av Markensgaten og Dronningensgate
Et konditori skal i utgangspunktet selge , eller servere produkter fra eget hus , derfor snakker Otto Geheb jr. , om at etablissementet blir byens
eneste konditori i ordets egentlige betydning. Han har gått tilbake i tiden for å finne ut hva et godt gammeldags konditori var, for å kunne rekonstruere det gamle og ekte Både når det gjelder interiør og tilbud av konditorvarer
- Før var Napoleonskaken et hvert konditoris flaggskip, sier han
- Og vi har gravd tilbake i gamle oppskrifter for å finne den autentiske måten å bake Napoleonskaker på , med kokt eggekrem og tilsetning av rom.
Det er interiørarkitekt Ellen Biørnstad som har stått ansvarlig for ominnredningen av de tidligere lokalene til Musikk & Film. Et maleri av Karsten Jakobsen fra 1938 , med motiv fra Vesterveien og havna, har vært utgangspunktet for farvevalget hennes Blekgrønne vegge r og sofagrupper i en mørk, lakserød farge smmen med hvite marmorbord, hvit belistning og fargerike , franske kretongkardiner Jakobsens maleri ble malt i forbindelse med åpningen av det første Gehebs konditori i 1938. Ellers har gamle gjenstander fra konditoriet fått plass i lokalet , såkalt svovelformer til marsipan stammer fra århundreskiftet Minst like gammel e i sikkert kobbergryten og kaketina , som har fått iøynefallende plassering (Dagbladet Sørlandet)
Dette maleriet av Karsten Jakobsen fra 1938 hang opprinnelig i Gehebs Konditori, da det holdt til i annen etasje . Nå er det blitt restaurert, og har dannet utgangspunktet for innredningen av det nye konditoriet.
Aktuelt tema
Søtsaker fra H. C. Ander-
sens fødeby
Det var en gang
Slik beg y nte mangt et event y r og slik begynte også «eventyret » om Odense Marcipanfabrik A / S for 75 år siden. En mann ved navn L Thobo-Carlsen puslet i noen år med å hjelpe bakere å fremstille marsipanmasse industrielt , og i 1909 etablerte han Odense Marcipanfabrik A/ S I år feirer bedriften 75 - års jub il eum o g ut viklingen frem til i dag m å karakter i seres som et i ndustrielt event y r Odense Mar c ipanfabrik A/ S er i dag verdens største eksportør av mars i panprodukter o g er en av verdens største produsenter av marsipan overhodet I tillegg drives en betydelig virksomhet innen produktområdene snacks (KIM) og kjeks (KJeldsen) både innenlands og på eksport.
Idun - Gjærfabrikken A/ S har samarbeidet med Odense Marcipanfabrik s iden 1970 , først og fremst om salg ti l bakeriene av forskjellige masser som o vertrekksmarsipan , kransekakemasse , wienerf yllmasser, no ugat og
råmasser I de senere årene er salg av ferdig marsipan til forbrukere blitt en stadig mer interessant artikkel, og er i dag blitt større enn alt salg til bakerisidsn i om s etningsverdi. Etter hvert er det også kommet til en rekke andre produkter , men marsipan er og blir det sentrale. For å holde oss i eventyrets verden vil vi avslutte med historien om marsipanens opprinnelse Det finnes mange versjoner , en tysk versjon holder en kokk ved nav n Franz Marcip som oppfinner Vi falt imidlertid fo r den italien s ke versjonen : En vene tiansk bakerdatter skulle hIelpe sin far med å blande litt hakkede mandler i en kakedeig Hun var imidlertid forelsket og gikk i sine egne romantiske tanker , og brukte derfor altfor mange mandler i den deigen Faren ble rasende , og mens han fektet og gestilulerte puttet han et lite stykke av deigen i munnen Da ble han meget ettertenksom , for dette var noe av det beste han hadde smakt: Han delte den rå deigen i småst y kker og solgte dem med stor suksess Han kalte disse st y kkene Marcusbrød etter by ens sk y tshelgen St. Marcus , og det ble på latin til mar c ipani
1983 - nytt rekordår for Idun
UTVIKLING 5 SISTE ÅR -
Chilensk pai-rett slår an i Norge
En chilensk pai - rett er i ferd med å slå an i Norge Det gjelder såkalte «empanadas », som er en pai med et nydelig kjøttfyll. Fyllet som er godt kr y dret , i nneholder både rosiner , ol iv en og mer til. Det brukes verken g j ær e ller bakepul ver i deigen som fyllet er bakt inn i
De som står bak produksjonen av empanadas i Norge (foreløpig bare å få i Oslo ), er Guillermo Yanez og Jacqueline Perez. De kommer opprinnelig fra Chile , men har nå bodd på Nesodden utenfor Oslo de siste årene. Til å begynne med solgte de empanadasene på gata. Etterhvert har både kafeer og gatekjøkken meldt
sin interesse , derfor har de to nå etablert sin egen lille fabrikk «La Reina empanadasfabrikk» , eller Dronningen empanadasfabrikk
Til Akershus Amtstidende forteller de to at hjemme i Chile var empanadas søndagsmat. Her spiser de det hver dag
Baker-Konditor ' s redaktør har s makt empanadas ved flere anledninger og kan bare si det smaker svært godt 1 Og det er 10 ganger mer spennende enn pølser med brød.
Kanskje noe å tenke på som en del av utvalget i de konditoriene som selger varm mat?
Både omsetningsmessig og resultatmessig ble 1983 et nytt rekordår for Idun. Omsetningen økte med ca. 16 prosent til 252,5 mi l lioner , og resultatet før ekstraordinære poster og disposisjon ble på 21.7 millioner mot 14 ,1 millioner i 1982
Også Sunda , som gikk inn i
Bakerne må sikre rekrutteringen selv!
- Vi bakere er pent nødt til å gjøre noe selv for å sikre rekrutteringen til bransjen
Jeg averterte for flere tusen kroner etter en utlært baker , men fikk i nge n respons Det gjorde at jeg fikk øy nene opp for vi ktigheten av å ta inn lærlinger og selv besørge opplæringen til bakeryrket , sier disponent Arne Snadbæk på Kjelstad bakeri på Krabyskogen til Samhold/Velgeren
- Det er fryktelig viktig at vi bakere ser fremover, og gjør vi først det , så vil det bli helt naturlig for oss åta inn lærlinger Det vil være redningen for bakeribransjen , he vder Sandbæk. Han har siden februar 1983 tatt inn tre lærlinger , hv orav den ene allerede har avlagt svenneprøve Nå har han tatt inn en ny lærling på bakeriet , og de erfaringene Kjelstad har høstet er meget positive , sier disponenten.
- Har bakerne tid nok til åta seg godt av sine lærlinger?
- Det er tidspresset som har vært ankepunktet mot åta inn lærlinger , i tillegg har det vært påstått at bakeri-bransjen er for hard fysisk sett for mange , særlig for jentene Nå har de aller fleste bakeriene fått moderne utstyr , og det gjør jo at den fysiske belastningen på langt nær er så stor , sier disponent Sandbæk
- Tiden er nå inne for bakerne til å besørge rekrutteringen selv , og jeg er i hvert fall svært godt fornøyd med de lærlingene vi har Bakeryrket er også etter hvert blitt et mer typisk arbeid fo r kvinner, og det er i ferd med å skje noe på denne sektoren nå. Vi kan i hvert fall her på Kjelstad ha halvparten
Idun i 1983 , hadde et stort overskudd i 1983. Den samlede omsetningen for Idun og Sunda var på 283 ,9 millioner. Samlet resultat før ekstraordinæ re poster utgjør 30 ,5 million8r , skriver Aksjonærinformasjon - Idun.
av arbeidsstokken som rene kvinne-plasser , og det er helt tydelig at jentene nå er på gli inn i denne bransjen , sier Sandbæk. Ved yrkesskolen på Gjøvik er det ni jenter av 12 elevplasser på bakerisektoren , og det synes jeg lover godt , sier Kjelstad-disponenten
Siljan Bakeri
har fått 20 000 kroner i lån og 10 000 i investeringstilskudd fra DU i forbindelse med innkjøp av ny deigdeler
Terje Wear
28 år , er ansatt som salgssjef i firmaet HAKON LUNDE A/ S med ansvar for kunder innen hotellrestaurant næ ringen
Han har utdannelse og praksis som stuert , og markedsføringsutdannelse fra Bedriftsøkonomisk Institutt. De siste ca. 5 år har Wear drevet eget cate ringselskap
Vet du nok om bedriften
din?
Vet du egentlig hvordan den økonomiske utvikling har vært for din bedrift de tre siste årene?
Vet du egentlig hvor mye din bedrift er verd?
Tjener du nok til å gjennomføre påtenkte investeringer?
Arbeider styret i din bedrift godt?
Svarer du nei på disse spørsmålene, vil vi anbefale deg å gjøre noe med det.
Landssammenslutningen vil i samarbeide med NAF . kunne tilby deg et opplegg som vil gi deg nødvendig oversikt.
Når det gjelder de tre første spørsmålene er det utviklet et materiell som heter «Det gjelder bedriften» som vil hJelpe deg med å finne svarene. Materiellet er spesielt tilpasset mindre bedrifter og inneholder både en analysedel og en planleggingsdel som, anvendt på din bedrift, vil gi deg verdifull informasjon.
For førstegangsbrukere og folk som føler seg usikre når det er snakk om økonomi, arrangeres det 2-dagers kurs hvor den enkelte bedrift får veiledning i utarbeidelse av analyse og planer.
Vi vil understreke at det ikke dreier seg om generelle kurs med mye prat, nei; det er din bedrift som står i fokus, uten at dette innebærer at andre deltagere titter deg i kortene.
Styrefunksjonen blir stadig viktigere i arbeidet med å sikre bedriftens fremtid.
FORSIDEBILDET
Som kjent er Kristiansand vertsby for årets landsmøte. Vi tenkte det derfor var på sin plass å minne leserne om hvilken perle denne byen er, i alle fall på sommers tid. Bildet er velvilligst utlånt fra hotell Caledonien, som skal huse såvel deltakere som møteaktiviteter.
Baker-Konditor kommer for øvrig tilbake med mer stoff, både om selve landsmøtet og fra landsmøtebyen i senere nummer av bladet.
Dessverre er det slik i mange bedrifter, i hvert fall blant mange små, at styrearbeidet og styrets sammensetning ofres for liten omtanke.
For å riste litt opp i forholdet, arrangerer NAF. den såkalte «Styredagen». Som tittel indikerer er dette et arrangement av en dags varighet. I løpet av denne dagen drøftes forskjellige sider av styrearbeidet, både av juridisk og praktisk art. Til nå har ca. 700 bedriftsrepresentanter deltatt på «Dagene».
Vi kan anbefale våre medlemmer å delta både i «Det gjelder bedriften» og «Styredagen».
For begges vedkommende blir det arrangert åpne kurs som tilbys gjennom NAF., som også vil kunne gi opplysninger om møtesteder , priser og tider for møtene.
Imidlertid vil det nå bli vurdert om vår egen forening , i samarbeide med NAF., skal invitere til kurs/møter blant våre medlemmer. I såfall vil medlemmene bli informert når tiden er inne.
Hei, vil noen
hjelpe meg
Jeg er en 17 år gammel jente som er på jakt etter en praktikant/lærlingjobb på et bakeri/konditori.
Jeg har 9 årig grunnskole ved Hosletoppen Ungdomsskole, og et 1 årig grunnkurs kokk, servitør, husstell ved Rosenvilde Videregående skole.
Nå for øyeblikket er jeg kokkelærling på Hote! Continental.
Grunnen til at jeg vil slutte er at jeg har større interesser for bakerog konditorfaget.
Alt av interesse.
Skriv til Trine Høgnes
Jegeråsen 43 1347 Hosle Tlf.: 24-20-15.
Baker·Konditor
NR. 3 - MARS 1984 83. ÅRGANG
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Baker• Konditor 3/84
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland
Redaktør: Knut Utler
Redaksjon og Abonnementsavdeling: Hoffsbakken 1, Skøyen, Oslo 2 Tlf. (02) 55 87 80
1/1 side kr. 2600,3/ 4 side kr 2160,2/3 side kr. 2020,1/2 side kr. 1400,1/3 side kr. 1220,1/4 side kr. 840,1/8 side kr 460,Hertil kommer satsomkostninger. Repro etter regning.
For- og bakside-annonser, farver, bilag, etc. på forespørsel.
Trykk:
Soelberg Trykk A/S, Oslo
ISSN 0005-4062
ROULETTE COMBI 60/80
valsebredder 60 og 80 cm.
DOMSAND DEIGDELER
ANTIRASKE- OG RASKESKAP
ETASJEOVN v --~.. -- J;t,11 \ )
KJØLEBORD
Maskiner for bakeri og konditori
KRONVEIEN 12 - OSLO 12 - TELEFON (02) 28 15 63
En bedre leder - en bedre bedrift
Enhver bedrift har muligheter for å utvikle seg videre - det gjelder også din bedrift!
Forbedringsmulighetene kan være noe forskjellig :
Fra enkle forbedringer i den daglige driften s!ik at virksomheten i det store og hele fungerer bedre.
Til utvikling av nye forretningsideer som sikrer en bedre fremtid for hele bedriften.
Mellom disse to ytterpunktene finnes det mange muligheter for videreutvikling. I hvilken retning du skal styre utviklingen innen din egen bedrift blir derfor et spørsmål om hvilke interesser og ambisjoner du har. Hvor markedsmulighetene ligger- og hvilke ressurser du har til din disposisjon.
Uansett hvilken målsetting du velger for din bedrift må du arbeide systematisk med oppgaven for å nå de mål du setter deg.
SIDENS/ST
Verden går sin skjeve gang med krig og uroligheter over en lav sko At vi mennesker aldri kan lære! Her i Norge er det vel OL som har opptatt oss mest. De medaljer vi fikk og alle de vi ikke fikk henholdsvis gledet og rystet nasjonen til de grader. Alle kriger og forviklinger, og til og med Skorgan og Teigens bryllup, ble stilt fullstendig i skyggen.
I vår forening har imidlertid arbeidet gått jevnt og trutt, og stadig nye saker har funnet sin løsning. Som kjent har Prisdirektoratet gitt oss medhold i saken om «mølleby-avtalen». For strømprisens vedkommende er myndighetenes innstilling radikalt endret. Da direktøren og undertegnede for ca. 3 år siden var i Elektrisitetsverkenes Landsforening og hevdet de synspunkter som nå er akseptert, ble vi på en hyggelig måte forklart at dette var utelukket. Utviklingen ville tvert om gå i motsatt retning Etter at Industriforbundet gjennom år har arbeidet med spørsmålet, er det nå tydelig at innstillingen er endret. I dag er det en kjennsgjerning at flere av våre bedrifter allerede har oppnådd bedre tariffer. En skal imidlertid være klar over at det er det enkelte el-verk som har avgjørelsen. Vil en prøve å få en bedre tariff, må spørsmålet derfor tas opp
Tre grunnleggende forhold er avgjørende:
1. At du som bedriftsleder greier å utvikle deg selv som leder - følge med i tiden
2. At du som bedriftsleder holder orientert om utviklingen i din egen bransje, og innen næringslivet generellt.
Som gir deg grunnlag for:
3. A vurdere forholdene i din egen bedrift slik at du klarere ser bedriftens problemer og muligheter. En ting tror jeg må være klart Bakeribedriftene må i fremtiden ikke nødvendigvis utvikle seg etter det samme mønster Bedriftens styrke kan tvert imot økes ved at en velger en spesiell profil for sin virksomhet. Ser en på de store endringer som daglig skjer rundt i vårt næringsliv, er det lett å trekke den slutning at også baker og konditorbransjen er inne i store forandringer, og bransjen vil
på lokalplanet. Men vårt kontor kan være behjelpelig med råd og dåd. La meg i den forbindelse få nevne at på vårt formannsmøte i februar ga konsulent Høiby fra Industriforbundet Landsforeningen et pent kompliment for måten den hadde kjørt frem strømsaken på
Saken om brødvektene var i realiteten en liten sak for næringen Uten fornuftige overgangsbestemmelser kunne den allikevel lett blitt en stor belastning for bedriftene Nå tok Prisdirektoratet på et tidlig stadium spørsmålet opp med vår forening, og var også fullt villig til åta hensyn til våre synspunkter Dermed unngikk vi skjær som ellers kunne blitt ubehagelige.
Et annet spørsmål som det arbeides med er bedriftshelsetjenesten. I løpet av et års tid vil bedriftene møte dette problemet for alvor Hvordan det vil virke i praksis vet vi ikke, men i alle tilfeller vil det koste penger. Det er antydet opp til 500-600 kroner pr. ansatt Foreløpig arbeider en for å skaffe seg mest mulig kunnskaper på dette området, så en kan gi bedriftene hjelp når den tid kommer.
Et annet spørsmål som det arbeides med er margarinprisene. Disse ligger nå høyere enn prisene i Danmark, og det er selvfølgelig følbart når en skal prøve å møte importen.
Et hyggelig resultat av vår opp læ-
fortsette med å utvikle seg i nye retninger i fremtiden. Poenget for den enkelte bedrift er å trekke ut fordelene og unngå vanskelighetene i størst mulig grad.
Vi må være innstilt på at fremtiden ikke blir lik fortiden og at omstilling vil bli det normale i bedriftens hverdag. r
Konklusjon: skal vi skape en «bedre bedrift» må vi først starte med å skape en bedre leder. Vi må starte med oss selv, og her er mulighetene store Bare vi selv er innstilt · på å gjøre de endringer i oss selv som er nødvendig.
SVEIN FLESLAND
ringskomitees arbeid , er at Møre og Romsdal og Trøndelag fylker har gjort vedtak om å etablere en yrkesskolelinje for bakere og konditorer allerede fra kommende høst. Når dette gikk så greit skyldes det også i høy grad at våre lokale representanter på en effektiv måte påvirket de stedlige myndigheter
Ellers er arbeidet med opplæringsplaner og svenneprøver kommet så langt at de snart kan sendes ut. Arbeide med lærebøkene er også nå kommet i god gjenge, men vil nok ennå ta noe tid. Det er fristende å peke på at saker som forannevnte, overhodet ikke kunne vært fremmet med noen tyngde, om vi ikke hadde hatt et landsomfattende organ som Landsforeningen. Da foreningen ble stiftet var det i rent selvforsvar mot myndigheter og motparter i arbeidslivet. I dag er dette forhold mer utpreget enn noensinne La oss huske det når vi fremover diskuterer våre organisasjoners plass i bildet.
La meg som en helt hyggelig avslutning få nevne den store i nteresse vare faglige møter omfattes med. På Konditori- og fi nbakerigruppens siste møte pjå Lillehammer deltok som kjent ca 100 stk. med stort og smått. Jeg tror det er en riktig beskrivelse av stemningen, når jeg sier at alle følte seg som en eneste stor familie.
Roy Tellefsen
Baker •
/JO AV EN GOIJ
WIENlliMlllifHllilN
* SMIDIG KONSISTENS SOM LETTER INNRULLING * TEMPERATUR-TOLERANSE (DET ER IKKE ALLTID LETT Å HOLDE SAMME TEMPERATUR PÅ MARGARINEN HVER GANG)
LAGDELING OG VOLUM
SPRØHET
GOD DRIFT SELV VED PRODUKSJON AV KJØLE-WIENERBRØD
* ET GODT OG VELSMAKENDE WIENERBRØD
FORBEDREDE KVALITETER PÅ
PIU WIENEltVlltl og
IJIJIJ WIENEltVMIE
PALS MØTER DINE KRAV!
Våre to wienermargariner, BBB Wienervare og Pals Wienervare har gjennomgått betydelige kvalitetsforbedringer. Ny råvaresammensetning og prosess gir smidigere konsistens og større temperaturtoleranse.
PRØV SELV!
DEKORASJON AV KAKER
- METODER OG TEKNIKK
Tekst og foto H. H. Raae Olsen
Det er grunn til å formode at det i enhver håndverker ligger et innebygget ønske om så ofte det er mulig , ålevere fra seg førsteklasses produkter Og her er bakeren og konditoren ingen unntakelse
Kakedekorasjon blir ikke sjelden betraktet som et område innen yrket hvor konditoren virkelig kan vise hva han er god for Og skulle man få lyst/tid til å prøve seg på noe nytt kan valgets kvaler bli store
Man har store valgmuligheter med hensyn til materialer , metoder og teknikker.
Tenker man dekorasjon av bløtkaker eller beslektede produkter, må man ha et best mulig utgangspunkt for dekoren. Det vil si at kaken som skal dekoreres må være laget med litt omtanke. Den skal være strøket pent opp med rette kanter og ha en
pen , ren overflate. Og almindelig rund bløtkake må ikke være for høy og marsipan-overtrekket ikke for tykt. En marsipankake som er skjev og bulkete er ikke pen å se på og ansporer sikkert ikke konditoren til å legge særlig omhu i dekorasjonsarbeidet. Ei heller er det pent å se en diskekake , hvor kakebitene velter på fat/tallerken fordi kaken er for høy. Overtrekksmarsipan som er så tykk
Fig 3 at man ikke orker å spise et helt kakestykke O.S V.
Skal vi lykkes i å lage et fullverdig produkt må de nevnte forhold tas hånd om før dekorasjonsarbeidet kan begynne.
Plassering av motiv
Kakens dekor har nesten alltid et budskap med seg , f.eks. GRATULERER, TIL KONFIRMASJON, BARNESELSKAP eller rett og slett en blomsterhilsen. For å få mest mulig effekt ut av denne hilsen må den plasseres riktig på kaken. Den kan plasseres på forskjellige måter. Fig. viser mulige måter å dele kakens overflate opp på Planlegg dekoren og plasser motivet ut fra denne mønsternøkkel.
Fig. 2 viser to dekorasjoner der flaten er delt horisontalt. En linjal er lagt på tvers av kaken som er overtrukket med hvit marsipan , og melis, henholdsvis kakao er siktet o ver Blomster i marsipan og ferdigtrykte skilt er lagt på.
Sikte over sjablon
Å dekorere ved å sikte melis over en sjablon, er en meget gammel teknikk og den er fortsatt meget brukbar. Forts. s. 9
Maschinenfabrik G raz / Osterrike ( kont bollemaskiner)
DIERKS & StJHNE
Maschinenfabrlk Osnabri.ick / Tyskland (eltemaskiner gryte/oftere)
BENIER B. V.
Maschinenfabrik S- Hertogenbosch Holland /brødoppslagsaggregater )
DIETRICH REIMEL T KG
Maschinen u Anlagenbau Rodermark / Tyskland (si l oanlegg )
SCHWEITZER LADENBAU
r, UtftZW: Ges.m.b.H & Co. KG
Wels/ Osterrike (butikkinnredninger)
Diosna SPIRAL eltemaskin i moderne utførelse, med automatisk grytelåsning. Modellen for middelsstore og større bedrifter.
Diosna PLUS eltemaskin i tradisjonell, robust utførelse. Modellen som passer inn i ethvert mindre bakeri. Leveres med fast eller løs gryte.
Diosna WENDEL elter er maskinen for de helt store produksjonskrav. Fremragende kvalitet sikrer hel-kontinuerlig drift.
FRYSJAVEIEN 23 - OSLO 8
TEL. (02) 23 78 80
Forts fra s 7
Fig 3 viser biter av perforerte jernplater som kan brukes til å sikte over Slike jernplater kan skaffes fra hvilket som helst mekanisk verksted Fig. 4 viser en kake med hvit marsipan hvor kakao er siktet over en jernsjablon og garnert med brun gele . Fig 5 viser også eksempel på kakao siktet over jernsjablon og det er her brukt sjokoladedekor også De øvrige dekorasjonsforslag taler for seg selv I nederste rad fra v er det brukt hvit , rosa og gul marsipan som bunn Det er hele veien brukt ferdig marsipanblomster
Dekor til forskjellige anledninger Fig 6 viser en dekor til barneselskap.
Marispanfigurer er plassert på grønn marsipan Kanten er hvit
Nederst til v. en kake til konfirmasjon Her er det lagt en linjal vertikalt over kaken , kakao er siktet over og garnert med sukkerblomster Fig. 7 til venstre i bildet er to meget enkle motiver til bryllup. Det vi vanligvis forbinder med bryllupskake er en etasjekake som nu til dags koster mellom 500 og 1000 kr Dette er det rimelige alternativ med brudepar og det hele. Nederst til v motiv bare med marsipanskilt påtrykt brudeparet.
Om kakedekorasjon kan det skrives svært mye - fordi det er mye å skrive om og fordi det er et interessant område. Men slik som hverdagen fortoner seg for de fleste i
produksjonssituasjonen må man prøve å konsentrere seg om enkle ting. Det er da også ut fra den virkelighet at disse artikler DEKORASJON AV KAKER , problemer og praksis - metoder og teknikk er skrevet.
4
7
Plastbelagte kakeskuffer m/gulltrykk
Kakeskuffer u/plastbelegg m/gulltrykk
Plastbelagte dekorbunner m/gulltrykk
Kringlebrett u/plastbelegg m/gulltrykk
Vi leverer fraktfritt ved kvantum kr 5.000,- ekskl. mva
Vi sender grat is prøver ved forespørsel.
Produsent
KARTONAGE
Havnelager B, Pir li - 7000 Trondheim - Tlf 07-5237 50 - 520819
Representant Oslo: A/S F. R. Seeberg, Stenersgt. 8, Oslo 1, tlf. (02) 20 30 31
Fig. 5
Fig.
Fig.
Fra den nye læreboken «Mer om Bestevenner og lørdagsvenner»
NÆRINGS-STOFFENE
Matvarer
Næringsstoffer Oppgaver
Karbohydrat
Mineralstoffer kalsium jern
Vitaminer A
B-gruppen
C
D
Læreboken med tilhørende lærerveiledning og arbeidshefte er laget for Landsforeningen for kosthold og helse , av Anne Grete Taugbøl. Dette undervisningsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene Det er beregnet for aldersgruppen 10 til 12 år , og klassesett bestående av 30 lærebøker , lærerveiledning og 30 arbeidshefter er sendt samtlige skoler
Selvsagt får næringsstoffene bred omtale - og her heter det bl.a. :
Næringsstoffer trenger vi.
Disse tre gir energi : fett , protein og karbohydrat, som du kan finne i all slags mat
Til nye celler trengs protein , og cellene fins i kroppen din. Kalsium fins i knokler og ben. Jernet i blodet frakter oksygen
Hver celle er som en liten maskin , som styres av mineralstoffer og vitamin
Næringsstoff må cellene ha. vannet frakter dem sikkert og bra
Mat og drikke skaffer alt slik at ingenting går galt. For å være frisk og mett bør v i derfor bruke vett.
Vann styrer kroppsmaskineriet
De Norske Handelsmøller
Håndverk 84
Et møtested for håndverk og småindustri .
5. -8. april 1984 blir håndverksmessen «Håndverk 84» arrangert i lnformasenteret i Sandvika utenfor Oslo. For første gang etter krigen vil håndverks- og småbedrifter i Norge innenfor alle bransjer være invitert til å delta i en og samme utstilling, enten som utstiller eller som besøkende. Det er Norges Håndverkerforbund i samarbeid med messefirmaet Lasse Gerlyng som står bak denne fagmessen. Nærmere 10.000 bedrifter er medlemmer i Norges Håndverkerforbund og alle disse blir invitert til å delta sammen med ytterligeBaker • Konditor 3/84
re 10.000 bedrifter for å skaffe seg opplysninger om produkter, hjelpemidler, teknologi, økonomi og leverandørforhold. Utstillerne vil i stor grad være produsenter og leverandører til håndverkere, men også en rekke håndverksbransjer vil presentere seg.
«Håndverket tilbake til håndverkerne» er tittelen på den næringspolitiske konferansen som Norges Håndverkerforbund vil arrangere under utstillingen. Med denne konferansen ønsker man å slå fast at det ut fra en samlet økonomisk vurdering er både
Norges Håndverkerforbund og messefirmaet Lasse Gerlyng ønsker velkommen til Håndverk 84. Fra venstre informasjonskonsulent Ralph Norlund, Norges Håndverkerforbund, konsulent Harry Bjerkeng, Norges Håndverkerforbund og Lasse Gerlyng.
fornuftig og billig for storindustri og den offentlige sektor å kjøpe håndverksprodukter og tjenester fra håndverksbedrifter.
«Håndverk 84» ønsker å nå ut til alle med interesse for håndverk og småindustri, og messeledelsen regner med et besøkerantall på ca. 20.000 personer.
Håndverk 84:
Vi vil vekke til live en lang messetradisjon
- Når ikke andre gir oss altfor mange muligheter til å vise hva vi står for , må vi gjøre det selv. Når vi føler at håndverksbedriftenes plass i bildet ikke betyr en rettferdig plass sett i forhold til det vi utretter i samfunnet , er vi glade for å kunne vise oss fram på en måte som vekker interesse Dette er de viktigste begrunnelser til at Norges Håndverkerforbund svarte ja til å delta i messen Hånd verk 84 som skal arrangeres i Sand v ika i april, sier ass. direktør Steinar Opstad i Norges Håndverkerforbund Det er lange messetradisjoner i håndverkets organisasjoner i Norge , men de ble delvis brutt ved siste verdenskrig. Nå vil vi vekke dem til live igjen , sier Opstad Håndverk 84 er ment å skulle være en fagmesse , sier Steinar Opstad Det står i motsetning til en forbrukermesse. Noen kaller det en lukket messe , men det er ikke riktig En messe som er lukket har ingen interesse. Men vi henvender oss til et folk som er interessert i det vi driver med , og det er viktigere for oss å treffe de riktige menneskene enn å treffe «folk flest »
Kan hvem som helst besøke messen?
Som jeg sier , alle med interesse for håndverk og småbedrifter , er velkomne Det samme gjelder folk som ser på slike bedrifter som en fremtidig medspiller eller arbeidsplass , folk fra offentlige etater og mange andre
Hvorfor denne messen nettopp nå?
Det er fordi mannen som hadde ideen til messen , Lasse Gerl y ng , henvendte seg til oss og ville realisere en ide han lenge hadde hatt i hodet , nemlig å g jøre litt stas på håndverksbedriftene , vise hva de står for , hvilken fremtid de går mot , muligheter og trusler for den som er midt i håndverksarbeide idag , og ikke minst hva organisasjonene innen håndverket gjør for å bedre kårene for håndverksdrivende . Norges Håndverkerforbund og alle tilsluttede faglige landssammenslutninger har fått tilbud om en viss gratis messeplass som et miniumsareal og dessuten fått anledning til å leie mer for å vise sine fag Vi ser på dette som en meget god anledning for håndverkere å se hva som skjer, til å skaffe seg oversikt over hva som vil komme , til å gi sin egen framtid en sjanse. Det er altfor vanskelig for en
håndverker å rive seg løs fra det daglige , og det ønsker vi å hjelpe ham til å gjøre , sier Steinar Opstad.
Håndverket tilbake til håndverkerne - Målsettingen med den næringspolitiske konferansen «Håndverket tilbake til håndverkerne » som vil bli arrangert under Håndverk 84 , er å få slått fast at det ut fra en samlet øk onomisk vurdering er fornuftig og billig for storindustrien og offentlig sektor å ijøpe håndverksprodukter og tjenester i våre veldrevne håndverksvirksomheter , sier Harry Bjerkeng i Norges Håndverkerforbund. For å belyse dette tema har Norges Håndverkerforbund kontaktet både de politiske myndigheter , kommunene og næringslivet. Statssekretær Kjell Hanssen i Industridepartementet vil åpne konferansen
Håndverkernes del av den totale håndverksvirksomhet ikke stor nok Tittelen på den næringspolitiske konferansen under Håndverk 84 er «Håndverket tilbake til håndverkerne » Hva menes med dette?
- Med dette vil vi rette søkelyset mot den håndverksvirksomhet som foregår utenfor de etablerte håndver k sbed rifter , i første rekke innen den offentlige sektor , men også innen storindustrien Håndverkernes del av den totale håndverksvirksomhet er ikke stor nok Mye tyder på at håndverkernes markedsandel er på tilbakegang. Kommunenes og fylkenes næringsvirksomhet er blitt omfattende og har ekspandert ofte tilfeldig inn i håndverksfagene Investeringer i offentl ig næringsvirksomhet er blitt foretatt primært for å skaffe nye arbeidsplasser , ikke ut fra klare lønnsomhetskr iter ier . Vi savner politikernes analyser av hvilke konsekvenser dette får for etablerte små og mellomstore bedrifter Norges Håndverkserforbund er på ingen måte blinde for at en viss næringsvirksomhet innen håndverk alltid har foregått utenfor håndverksbedriftene. Store inustribedrifter med et løpende be-
hov for håndverks- og vedlikeholdsprodukter og tjenester har hatt avdelinger med dyktige fagfolk Det samme er tilfelle i mange kommuner. At håndverksmestere ikke stiller spørsmålstegn ved kvaliteten på det håndverksarbeid som utføres innen de to sektorene skal ingen forundre seg over. Håndverkeren er ofte rekruttert fra og har fått sin utdanning i en privat håndverksbedrift, sier Harry Bjerkeng .
Industridepartementet og Norsk Data - Hvilke næringspolitiske spørsmål vil bli belyst under konferansen? - Statssekretær i Industridepartementet, Kjell Hanssen , vil åpne konferansen og ta opp på hvilke områder staten kan påvirke kommunene til økt innkjøp fra håndverks- og småbedrifter Temaet vil ytterligere bli belyst av et panel som består av administrasjonssjef Bjørn Nesset i Oslo Teledistrikt som vil ta opp Televerkets forhold til håndverks- og småbedrifter Fra Oppegård kommer bygningssjef Tor Berntzen og vil fortelle om en kommunes samarbeid med lokale håndverks- og småbedrifter. Fra STK og Norsk Data kommer overingeniør Magnar Sæverås og prosjektsjef Yngve Thirud og vil belyse henholdsvis en storindustribedrift i samarbeid med underleverandører , egne håndverksavdelinger , kontra kjøp av håndverkstjenester utenfra og videre Norsk Datas erfaringer ved kjøp av håndverkstjenester President i Norges Håndverkerforbund, Ove Oscar Andersen , vil redegjøre for Norges Håndverkerforbunds synspunkt.
Styrke og ut vide markedene for håndverksprodukter At håndverkeren taper markedsandeler , betyr at ikke-spesialister utfører oppdragene . Det er en næringspolitisk oppgave å belyse denne situasjonen , sier Bjerkeng. De vil nok komme til å oppdage at det foregår samfunnsplanlegging både i offentlig og pr ivat regi som ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til at det beste økonomiske resultat oppnås ved at spesialister får arbeidsoppgaver de er spesialister på Dette er det enighet om i teorien I praktisk næringsvirksomhet kan dette teoretiske hensynet ofte kollidere med andre hensyn uten at alle direkte og indirekte konsekvenser kommer fram i lyset. Vi har imidlertid funnet fram til bedrif -
KOSTHOLD OG MINERALER
2. artikkel av Wencke Frølich
Vårt kosthold forandrer seg stadig, og dermed også innhold av forskjellige mineraler og sporstoffer Innhold av mineraler i matvarene har også sammenheng med hvor de er dyrket eller hvor foret til dyrene kommer fra. Det har i våre dager vært en betydelig nedgang av mineraler og sporelementer i kosten p .g.a. den økte raffineringen av våre matvarer. Det finnes en lang rekke mineraler og sporstoffer som vi trenger for at kroppen vår skal kunne fungere skikkelig . Det er derfor viktig at vi vet hvor vi får de ulike mineralene fra, slik at vi får dekket vårt daglige behov
Vi skal i denne artikkelen snakke litt om jern, sink og selen. Alle disse tre mineralene er kornvarer god kilde for Innhold av jern og sink i melet er avhengig av utmalingsgraden , ettersom det meste av disse mineralene ligger i de ytre skalldelene Når det gjelder mineralet selen er dette jevnt fordelt i hele kornet og innhold av selen i melet er altså uavhengig av utmalingsgraden. Innhold av selen er svært avhengig av hvor kornet er dyrket. I Skandinavia er det svært lite selen i jordsmonnet , dessuten vil den sure nedbøren innvirke på innholdet av selen . Korn dyrket i Skandinavia har vist seg å inneholde svært lite av dette mineralet. Vi importerer halvparten av vårt korn fra U.S.A. hvor jorden er rik på selen Det har også vist seg at vi i Norge får i oss 3 ganger så mye selen som våre naboer i Norden.
Jern
Jern er det fjerde mest alminnelige grunnstoffet i jordskorpa. Det er da rart å tenke på at så stor del av ver-
ter der teori samsvarer med praksis - Dette betyr med andre ord at et av håndverkets viktigste næringspolitiske spørsmål i dag er å styrke og utvide markedene for håndverksprodukter og håndverkstjenester?
- Ja, dette gir det beste økonomiske resultat både for håndverkernes kunder og samfunnet totalt på lang sikt.
Ønske om å nå ut til alle berørte miljøer
Baker• Konditor 3/84
dens befolkning får i seg for lite jern. Spesielt gjelder dette kvinner, barn og eldre
Ved fødselen finnes ca. 250 mg jern i kroppen, mens en voksen har 3-5 g. Dette er avhengig av kroppsstørrelse.
Jern finnes ikke fritt i kroppen, men er bundet til protein, hovedsakelig hemoglobin
Jernets viktigste oppgave er å transportere oksygen til cellene. Om vi får for lite oksygen, produseres for lite energi, og vi blir trøtte og får hodepine . Dette kalles for anemi , ofte snakker vi også om å være blodfattig, selv om det er egentlig en mangel på jern det er snakk om
Det har også vist seg at ved anemi nedsettes infeksjonsmotstand og fysisk prestasjonsevne.
Vår evne til å nyttiggjøre oss jernet fra matvarene er svært begrenset og det er mange faktorer som innvirker på opptak av jern.
De matvarene som er viktige jernkilder i kosten er først og fremst grovt brød, men også kjøtt og grønne grønnsaker. Sammalt mel inneholder 3 ganger så mye jern som hvetemel. Det er derfor viktig at vi spiser mye grovt brød Opptak av jern fra kosten øker om vi samtidig får i oss C-vitamin, f eks. appelsiner
Det daglige inntak av jern for en voksen er 12-18 mg
Sink
Sink er et mineral som i de senere år har vist seg å være viktigere enn man antok , og det er en hel rekke sykdommer som knytter seg til mangel på dette mineralet , f eks hudsykdommer, vekstforstyrrelser , nedsatt
- Hvorfor ønsker man å fokusere dette temaet på Håndverk 84?
- Fordi Håndverk 84 er en begivenhet, et møtested med andre grupperinger med tilknytning til næringsvirksomhet, og fordi dette er et viktig næringspolitisk spørsmål.
- Hva vil man oppnå med konferansen?
- Målet er å få slått fast at det ut fra en samlet økonomisk vurdering er både fornuftig og billig for storindustrien og offentlig sektor å kjøpe håndverksprodukter og tjenester i
Aktuet tema
infeksjonsmotstand , nedsatt smakog luktesans og fosterskader. Det ser også ut til at vår oppførsel er avhengig av sink, f.eks ser det ut til at man får nedsatt hukommelse ved mangel på dette mineralet.
Det anbefales å spise 15 mg pr dag for et voksent menneske, men vi får med dagens kost bare i oss 11 mg. Sammalt mel har et høyt innhold av sink og er ved siden av kjøtt, innmat og melk vår viktigste kilde 20 % kommer fra cerealer. Absorpsjon fra sammalt mel forbedres om man spiser animalske proteiner ved siden av , f.eks som melk og ost. Det har vist seg at vegetarianere har et lavere innhold av sink i kroppen enn personer som spiser en blandet kost.
Selen
Et mineral som har vært mye diskutert i den senere tiden er selen, fordi det ser ut til at det er en sammenheng mellom lave seleninntak og kreft Det ser også ut til at lave inntak av selen kan øke risikoen for hjerte-kar sykdommer . Som tidligere sagt får vi i Norge ca 3 ganger så mye selen som de andre nordiske land. Ca. halvparten av vårt selen kommer fra kornvarer. Fisk og fiskevarer, skalldyr og også ost er gode kilder for selen
I store doser er selen giftig og det er derfor viktig at vi ikke får i oss for mye. Spiser vi en vanlig kost er det ikke noe fare for det , men å spise selen tabletter kan resultere i for høye inntak dersom dosene er for høye
våre veldrevne håndverksvirksomheter Målgruppen for konferansen er meget vid, og omfatter alle oppdragsgivere, alle som kjøper håndverksprodukter og tjenester. Vi ønsker å nå fram til alle miljøer som på ett eller annet vis har med disse næringspolitiske spørsmålene å gjøre, næringslivet, offentlig forvaltning, forskningsmiljøer og politikere.
Mitsubishi L300 Super Van Lang
- med 2 13 I. diesel- eller 1,6 I. bensinmotor.
Mitsubisni L300 Super Van Lang har øket takhøyden med 16 cm og det innvendige lengcfe-målet med hele 40 cm
Store skvvedører på begge sider er stanc:fard, og gir deg åpenbare fordeler vecf 1 lasting og lossing ;
Med Mitsubishi 1 Totalgaranti får du garantert lave bilutgifter
Som sjåfør eller passasjer vil pris på den komfort du finner i L300 Super Van serien. Store dører gir lett inn- og utstigning. Instrumentpanelet er oversiktlig , brytere og hendler er plassert der du venter å finne dem. Romslig førerhus for 3 personer. Varme- og ventilasjonssystemet er skikkelig dimensjonert for et land med fire årstider.
• LASTEKAPASITET
Med sine kompakte utvendige mål har L300 Super Van, takket være det rettvinklede karosseriet. rikelig med
• DRIFTSSIKKERHET
I NAPs bilundersøkelse de siste 6 årene har Mitsubishi plassert seg blant de mest driftssikre bilene. Det vil i praksis si de bilene som har minst behov for reparasjon og verkstedsbesøk.
• BENSIN ELLER DIESEL
plass i varerommet. Lastevolumet er Dieselmotoren på 2,31. har Mitsubishi's øket med hele 33 % i forhold til L300 anerkjente balanseaksler og yter 68 Super Van Standard HK ved 4200 omdr./min. Den har en Pris chassis kr 58.400,-* 5-trinns gearkasse. Bensinmotoren er Pris varebil fra kr 66.400,-* på 1,6 I. og utvikler 65 HK ved 5000
Striper er ekstrautstyr
dr./min Bensinmotoren er utstyrt med 4-trinns gearkasse. Begge motoralternativer gir en ypperlig kombinasjon av økonomi og ytelse.
•KJØREEGENSKAPER
Den kraftige, separate chassisrammen, som benyttes i samtlige utgaver av L300 Super Van, kombinert med uavhengig forhjulsoppheng og klassens største sporvidde på 144 cm, gir godt veigrep og sikre kjøreegenskaper. Svingradiusen på L300 Super Van Lang er bare 4,7 m
•
TRAFIKKSIKKERHET
L300 Super Van har ventilerte skivebremser foran for optimal bremseeffekt. Bremsetrykket reguleres av en ventil (lastavhengig bremseregulator) i forhold til belastningen på bakakselen. På denne måten elimineres låsing av bakhjulene. Den kraftige, separate rammen gir god beskyttelse for fører og passasjerer dersom uhellet skulle være ute. For å gi bedre oversikt er sidevinduer i skyvedørene standard.
•6-SETER KOMBINERT BIL
Både L300 Super Van Standard og Lang kan leveres som 6-seter kombinert bil. •Priser veil. Oslo inkl. vrakpant pr. 7.12.83 Prisene er midlertidige og valutasubsiderte.
BJØLSEN
VALSEMØLLE
100 ÅR
Bjølsen Valsemølle har i løpet av snart 100 år utviklet seg fra handelsmølle til et omfattende næringsmiddelkonsern. Tross sin sterke posisjon i norsk mølleindustri fører selskapet overfor forbrukere og kunder en forholdsvis anonym tilværelse i skyggen av salgsselskapet Møllesentralen.
Markedet for Bjølsen Valsemølles tradisjonelle hovedprodukter kraftfor og matmel har de siste årene stagnert noe, dog uten at dette har påvirket inntjeningen. Det synes å være et visst vekstpotensial i sektoren merkevarer, som omfatter både egenproduserte varer og ren handelsvirksomhet. I denne sektoren er imidlertid konkurransen meget hard.
Konsernomsetningen var i 1983 ifølge de foreløpige tall noe over 850 millioner kroner , fordelt på ca. 420 ansatte
Landbrukssektoren står for 70 prosent av totalomsetningen. Hovedproduktene er kraftfor , fra Sjursøya i Oslo, Moss og flere mindre bygdemøller.
Kraftformarkedet var gjennom er årrekke meget ekspansivt, men stagnerte så for et par år siden. Kraftformarkedet var gjennom en årrekke meget ekspansivt , men stagnerte så for noe over tre år siden
Totalomsetningen har i 80-årene sunket med ca fire prosent årlig Bjølsengruppens kraftforomsetning var i 1983 ca. 116 000 tonn Ifølge administrerende direktør Hans F. Halvorsen ved Bjølsen Valsemølle må dette sees i sammenheng med et landbrukspolitisk ønske om redusert forbruk.
I tillegg til egenprodusert kraftfor omsetter landbrukssektoren kunst-
Baker - Kand itor 3/84
gjødsel og plastprodukter. Disse varene passer godt inn i gruppens varespekter og gir et vesentlig bidrag til det økonomiske resultat.
Bjølsen ledelsen har lagt stor vekt på fleksibilitet i produksjonsapparatet for raskt å kunne tilpasse seg forandringer i rammebetingelsene Selvom markedet forblir uendret , regner man med forbedret inntjening i denne sektoren ved rasjonalisering.
Lønnsomt matmel
Formaling , pakking og distribusjon av matmel basert på råvarer fra Statens Kornforretning er Bjølsens nest største virksomhet. Anleggene ved Sandaker i Oslo og Moss Aktiemøller leverer omkring 30 prosent av alt mel i landet. Årsproduksjonen ligger noe i overkant av 80.000 tonn og gjør dermed Bjølsen-gruppen til en av Nord-Europas største produsenter av matmel.
70 prosent av produksjonen går til bakere og annen melbearbeidende
Samtidig med etableringen av Bjølsen Valsemølle nådde den industrielle revolusjon mølleindustrien, i form av de såkalte valsestolene (bildet) Dette var en viktig teknologisk milepæl og samtidig det første skritt i møllenes utvikling mot kapitalintensiv, masseproduserende industri.
industri og ca. 30 prosent til forbrukere Etter noen år med vekslende markeder regner man nå med stabil , om enn langsom vekst.
Det er politisk vilje til økt forbruk av korn og mel i kostholdet.
I Stortingsmelding nr. 32 75- 76 , Ernæringsm eldingen , er det lagt opp til at hver nordmann bør bruke 90 kilo korn og mel årlig , mot ca. 74 kilo i dag
Ca halvparten av gruppens inntjening kommer fra matmel. Målt ved inntjening i forhold til omsetning er Forts . s . 17
SPIRAL-ELTEMASKINER
• Solid, kraftig konstruksjon - driftssikker.
• Fremragende elte-egenskaper- meget godt egnet for våre deiger.
• Automatisk arbeidstorløp. 2 hastigheter, 2 dreieretninger for grytene.
Kjør gryten inn. Still inn de ønskede eltetider. Trykk på knappen, gryten låses, eltehodet senker seg, kjører gjennom det innstilte elteprogrammet, eltehodet hever seg og gryten løsgjøres- automatisk- klar til å kjøres ut av maskinen.
• Elter selv meget små deiger.
• Ekstra solid elteverktøy og gryter i rustfritt stål.
• Moderne design - lett renhold og vedlikehold. Lokk med inspeksjonsluke som hindrer melstøv.
• Mange størrelser med og uten utkjørbare gryter.
• Meget stille gang.
• Vi har nå en lang rekke maskiner i drift her i landet, og monterer stadig nye.
• Kort leveringstid.
• MEGET GUNSTIGE PRISERKVALITET TIL RIKTIG PRIS
Eneforhandler for Norge
sektoren den mest lønnsomme. Også her regner ledelsen med å kunne høste visse gevinster av rasjonalisering
Vekst i merkevarer
De egenproduserte merkevarer er ris, havre og frokostcereale"r, som kom inn ved fusjonen med Moss Aktiemøller. Konkurransen er meget hard og inntjeningen presset, men har vist tegn til bedring de siste årene. For å dra nytte av den solide posisjon Møllesentralen har i dagligvaremarkedet er varespekteret under stadig utvidelse.
Fra 1. januar i år overtok man den norske markedføringen av produkter fra Del Monte International, verdens største produsent av hermetiske grønnsaker og frukt.
Merkevaresektoren er kun en beskjeden del av virksomheten målt både i omsetning og resultat. Bjølsen-ledelsen regner imidlertid med
1. mars 1984 markerte Bjølsen Valsemølle 100 år av sin aktive handelsmølle i Norge.
Ved siden av egenproduksjon har bedriften etterhvert også utviklet en betydelig handelsside.
På bildet sees fra venstre direktør Hans Amet som er ansvarlig for landbruksiden i Møllesentralen, teknisk direktør Christian Schøning, administrerende direktør Hans F Halvorsen i Bjølsen-gruppen og direktør Arne Holm Vigdal som har ansvaret for merkevaresiden i Møllesentralen.
at potensialet for vekst er størst her i årene som kommer. Bjølsen-gruppen har produksjonsbedrifter på Sandaker, Sjursøya og Nedre Foss i Oslo, to i Moss, en på Gjøvik og en i Hornbiedal. All produksjon omsettes gjennom Møllesentralen I/S, som eier 90 prosent av Bjølsengruppen. Også Skiens Aktiemølle og Bjørn Tøsse Mølle deltar i dette salgsselskapet.
Historiske høydepunkter
1. mars 1884 Bjølsen Valsemølle blir registrert av brukseier Gustav Martinsen. Korn- og melforretning og leiemaling av korn på Bjølsen Mølle. Før den tid hadde det på den nåværende eiendom vært tegleverk, papirmølle og et større sagbruk, et sepekokeri og en oljemølle Vannfallet, Bjølsenfossen, var delt i tre: Bjølsen Mølle lå øverst, Sandaker Mølle i midten på Sandakersiden, dvs. østsiden av Akerselven og Christiania Mekaniske Væveri nederst på Bjølsensiden.
1885 Bjølsen Valsemølle kjøper Bjølsen Mølle og leiemalingen ved denne mølle opphører.
1889 Sandaker Mølle på Akerselvens østside blir innkjøpt.
1893 Nytt lagerhus på 1034 kvadratmeter grunnflate og i tre etasjer blir bygget på Sandakersiden.
1896 Sandaker Mølle blir revet og nye anlegg skyter i været, blant annet nåværende møllebygning som fremdeles utgjør kjernen i bygningsmassen. Kapasiteten utvidet og bed-
re utnyttelse av vannkraften gjorde at produksjonen økte.
1897 Bjølsen Mølle blir revet.
1898 Verksted, smie og snekkerverksted blir bygget. Likeledes stallbygning i to etasjer med plass til 60 hester, nytt vognskur blir også bygget.
1899 Christiania Mekaniske Væveri innkjøpt. All mølledrift blir nå konsentrert på Sandakersiden av Akerselven (østsiden). Ny demning og ny kraftstasjon med stor kapasitet blir anlagt.
1911 Bjølsen Valsemølle blir aksjeselskap med aksjekapital på 1.800.000 ,-.
1919 Den første hvetemøllen tas i bruk. 120 tonn korn var kapasiteten.
1926 Ny silo ferdig , kapasitet 5000 tonn.
1927 Nedre Foss Mølle, lenger nede langs Akerselven på Grunerløkka, blir innkjøpt. Her hadde det vært mølledrift i hele 700 år og at denne eiendommen i det 13. århundre tilhørte klosteret på Hovedøen, Møllen tilhørte også en tid Kronen, derav navnet «Kongens Mølle».
1929 Prøvebakeri og kornlaboratorium etableres.
1932 Bakke Mølle i Nydalen og Peter Larsen & Co. A/S blir overtatt. 1934 Bjølsen Valsemølles aksjer tas opp til notering ved Oslo Børs.
1939 Ny silo, 43 meter høy, bygges på Sandaker. Kapasitet 12.000 tonn.
1941 Bakke Mølle selges til Spikerverket, møllemaskinene overføres til Nedre Foss hvor ny møllebygning sto ferdig.
1946 Fremdeles hestetransport for utkjøring av mel til bakerne i Oslo.
1947 Vannrettighetene ekspropieres av Oslo Vannverk.
1952 Den første pakkemaskinen for mel i poser i drift, (2 2 ,2 kilos pakker).
1953 Nedre Foss Mølle får ny kornsilo med kapasitet 14.000 tonn .
1957 Nytt kraftf6rblanderi på Nedre Foss. Første i Norge med å transportere kraftfor i tankbiler. Den siste
·iap JO! apo6 S>t!I Ja aa
·11af>tSJO! ua6u! Jøf6 pau ddQ
AUSIIALSICE SULTANA IOSINEI
CARPIGIANI
Allround-vidunderet Pastocrema, kjøkkensjefens og kondi· torens drømme -maskin Og høyre hånd!
T i l nesten alt som skal røres samtid i g som det oppvarmes og/eller avkjøles - som
Spesialist i emballasie
PAPIR OG PLASTPOSER
til alle formål
Film i plast, cellofan og polypropylen til automatisk pakking
- varme og kalde kremer , - sjokoladetrekk
- eggerøre - pateer
- supper - syltetøy
- majones - iskrem-, fromasj- og puddingsmete osv. osv
- ja , over et bruksområde som kun begrenses av ens egen fantasi.
Unik pasteuriseringsmaskin. Og lønnsom!
PRIMULATOR
Primulator A/S, Ensjøveien 18 - Boks 6139 Oslo 6 med T-banen nesten til døren. Tlf. (02) 19 24 20
hesten på Bjølsen slaktes. Imidlertid var det noen år tidligere slutt på hestetransport.
1960 Først i Norge med transport av matmel i tankbiler Start pakking av 1 kilos poser med matmel.
1964 Nedre Foss nedlegges som matmelmølle.
1965 Buttekværn Mølle og Hombiedal Mølle A/S kjøpes.
1968 Innflytting i nytt administrasjonsbygg i Treschows gate 2b.
1969 Nytt ekspedis j onslager på 2200 kvadratmeter bygget på Nedre Foss , helautomatisk pallemaskin også installert 2 nye tankbiler i drift , den ene delt i to rom tilsammen 6 tonn og 15 tonns tank delt i tre rom
1970 Bjølsen overtar aksjekapitalen i Moss Aktiemøller og med Moss overtas også Romedal mølle A / S Bjølsen Valsemølle f år to helautomatiske pallemaskiner for 2 1 ,2 kilos
poser og 50 kilos sekker Det foretas også en hel mølleombygging på Sandaker.
1971 Møllesentralen I/S blir etablert som et salgsselskap for Bjølsen gruppen.
1972 Skien Aktiemølle blir med i Møllesentralen
1973 Tate & Lyle Norge A / S blir med i Møllesentralen et år
1974 Brann i t apperiavde l ingen på Bjølsen. Pelleteringsanlegg for kli monteres og kontrakt om bygging av ny mølle i Moss inngås .
1975 Samarbeid med Bjørn Tøsse Mølle innledet. Ny mølle under arbeid i Moss
1977 Verne- og miljøutvalg opprettes i Oslo og Moss. På Sandaker bl i r stallen omgjort til konferanserom , legekontorer , ny kantine m v
1978 Kjøp av I/S Arex . Kraftproduk-
sjonen på Sjursøya overtas dermed av Bjølsen Valsemølle
1979 Kornsiloen på Gjøvik overtas Møllesentralen I/S deles i en næringsmiddelsektor med salgskontorer på Nedre Foss og en landbrukssektor med salgskontorer på Sjursøya .
1980 Riving , overføring av kraftforblanderiet på Nedre Foss til Sjursøya. Ny finmalingsmølle for soyamel i drift på nedre Foss Ny kornsilo på Bjølsen.
1982 Strukturforma l ingsanlegg installeres på Sjursøya
1984 Møllesentralen overtar markedsføring av produkter fra Del Monte International , verdens største produsent av hermetisk frukt og grønnsaker.
Bjølsen-gruppen fremstår således som et konsern med 445 ansatte og en aksjekapital på 40 millioner kroner fordelt på ca. 1300 aksjonærer
TRÅDKURVER
For en tid tilbake ble det holdt en temadag, der man tok for seg vask og desinfeksjon I næringsmiddelindustrien. Det var Teknisk komite for Norsk Overenskomst om vaske- og desinfeksjonsmidler til nærlngsm/ddellndustrlen, I samarbeid med Norsk Institutt for Næringsmiddelforskning, som stod som arrangør.
<Sjarne Reinholdt I firma Finn Kopperud A/S har skrevet et sammendrag fra temadagen, som vi gjengir her:
Det finnes i Norge i dag ca 3000 næringsmiddelbedrifter dersom en legger til grunn den definisjon av næringsmidler som fremkommer i «Hygieneforskrifter for produksjon og frembud av næringsmidler» som trådte i kraft fra oktober 1982 Med næringsmidler menes her all slags mat eller drikkevarer, eller andre produkter som er beregnet til å tas inn av mennesker.
I Norge stilles strenge krav til næringsmidlenes kvalitet, og blant forutsetningene for oppnå en god kvalitet og lang holdbarhet på produktene, hører allt id en god næringsmiddelhygiene. De nye forskriftene som er nevnt i avsnittet ovenfor settes således strenge krav til renholdet, og forutsetter at alle næringsmiddelbedrifter har et tilfredsstillende opplegg for hygiene Det er en forutsetning at alt som kommer i kontakt med næringsmidler, har en tilfredsstillende bakteriologisk standard I 1982 ble det opprettet en norsk overenskomst om vaske- og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustrien . Som parter i denne avtalen er tilsluttet såvel produsenter og distributører av vaske- og desinfeksjonsm idler til næringsmiddelindustrien, som produsenter av næringsmidler Overenskomstens formål er å sikre at vaske- og desinfeks j onsmidlene som tilbys næringsmiddelindustrien, tilfredsstiller de krav til kvalitet , merking og informasjon som forutsettes i avtalen . En teknisk komite med bred faglig kompetanse administrerer avtalen , og Norsk Institutt for Næringsmiddelforskning er engasjert som sekretar iat.
20 Komiteens primæroppgaver er: å fastsette objektive kvalitetsspesifikasjoner for, og klassifise-
VASK OG DESINFEKSJON I
Av Bjarne Reinholdt
ring av vaske- og desinfeksjonsmidlene , å velge metoder for bestemmelse av kvalitet og egenskaper ved miQlene, samt å utarbeide krav til merking av, og informasjon om midlene
Det er ventet at denne overenskomsten vil få vesentl ig betydning for å rydde opp i et utall av vaske- og desinfeksjonsmidler av meget forskjellige og variable kvaliteter. De krav som fra 1984 vil stilles til merking av emballasje, produktinformasjon og -sikkerhetsdatablad, v i l medføre at kun de seriøse leverandører av slike midler vil bl i igjen på markedet dersom næringsmiddelindustrien sørger for å kreve at alle midler som benyttes, skal være deklarert etter overenskomstens regler.
Krav til vaske- og desinfeksjonsmidler
Følgende krav bør stilles til et godt vaskemiddel : det skal stabilisere vaskevannet (hindre utfelling), virke befuktende, oppløse smuss, holde smusset oppløst i vannet, lett skylles vekk, være skånsomt mot underlaget , og - være rimelig i bruk (husk at graden av konsentrat er viktig!) . For desinfeksjonsmidler gjelder at de må være effektive mot de bakterier som er til stede på vaskeobjektene Norsk Institutt for Næringsmiddelforskning har testet de fleste desinfeksjonsmidler på markedet , og resultatene er tilgjengelige for de som er interessert (adresse : Postboks 50, 1432 ÅS-NLH)
Generelt bør man fø lge nedenstående retningslinjer ved vask/desinfeksjon av de fleste vaskeobjekter :
1 All synlig smuss fjernes best mulig mekanisk eller manuelt.
2 Man skyller deretter med kaldt eller lunkent vann (NB! - ikke varmt).
3 - Man vasker med lunkent eller varmt vann - vaskemidlets kvalitet er viktigere enn vanntemperatyren .
4 Man skyller med kaldt eller lunkent vann .
5 Eventuell desinfeksjon skal skje på rene flater - desinfeksjonsmidlets kvalitet er dessuten viktig.
Krav til renholdet
Like viktig som kval iteten av de midler man bruker , er kravene til selve renholdet. Verdens beste midler er til liten nytte dersom de benyttes til feil vaskeobjekter, i feil dosering, e.fler påføres/brukes galt. Dette gjør at hver bedrift nøye må vurdere de krav som stilles til hygienen i næringsmiddelindustrien i dag og hvordan bedriften selv kan oppfylle disse krav. Følgende må dessuten tas i betraktning : renholdet bør føre til minst mulig s lit asje , korrosjon osv ., arbeidsmiljøet må være tilfredsstillende, om nødvendig med bruk av verneutstyr, minst mu l ig forurensninger må forekomme, og - rengjøringskostnadene skal være lavest mulig.
Det er verdt å merke seg at arbeidslønnen i forb i ndelse med renholdet vanligvis utgjør det mangedobbelte beløp av de vaske- og desinfeksjonsmidler man benytter. Man bør derfor vurdere sine arbeidsrutiner, og se om det er mulig å forbedre/forenkle disse For eksempel kan man i noen tilfelle omorganisere rengjøringsfunksjonen ved at man lar produksjonspersonalet klarg jøre vaskeobjektene om ettermiddagen, mens man benytter et eksternt byrå til se lve vaske- og desinfeksjonsarbeidet om kvelden I andre tilfelle kan man forbedre rengjøringspersonalets mot ivasjon ved å g i personalet mulighet til opp læring i selve metodikken i å gjøre jobben bedre Det er nemlig rengjøringsperonalet selv som har best forutsetninger for å forbedre sitt eget arbeide om de blir gitt muligheter og metoder for dette. En sl i k jobberikelse ved å tilføre elementer av planlegging og kontroll inn under operatørens ansvarsområde vil kunne øke såvel rengjøringspersonalets status som motivasjon, og ren-
~RINGSMIDDELINDUSTRIEN
service med hensyn til bruk og problemer og bruk under vaske- og des i nfeksjonsarbeidet i bedriften
Ved åta hensyn til de momenter som er kommet fram under «Temadagen» og handle i ttåd med dette, bør enhver næflngsmiddelbedrift ha alle forutsetninger for å kunne lykkes i s itt hygienearbeid.
gjøringsprosessen vil antagel ig bli både bedre og mer effektivt utført . Dette vil igjen komme hele bedriften til gode i form av bedre trivsel og høyere kvalitet på bedriftens produkter.
Renholdsplan
De færreste næringsmiddelprodusenter har muligheter til selv å vurdere alle sider ved den interne hygiene. Derfor bør man ~øke samarbeid med en seriøs leverandør 'q.V vaske-/ desinfeksjonsmidler og maskinelt utstyr , som dermed kqn levere alle produkter man måtte·ha behov for til renholdsarbeidet, og også har den kompetanse man trenger for å diskutere og få løst spesielle rengjøringsbehov og andre hygienske pro-
blemer i bedriften . Man bør derfor kreve fø lgende av sin forbindelse:
1) - Be om forslag til renholdsplan
2) - Få tilbud på egnede vaske- og desinfeksjonsmidler
3) - Få tilbud på egnet og nødvendig mask i nelt utstyr.
4) - Kreve korrekte etiketter, produktinformasjoner og sikkerhetsdatablad på de forskjellige midler.
5) - Få opplær ing i bruk av de forskjellige vaske- og desinfeksjonsm idler på de forskjellige vaskeobjekter.
6) - Få opplæring i bruk og kontroll av det utstyr og de maskiner som eventuelt inngår i opplegget.
7) - Få nødvendig og kontinuerlig
Vasker bedre, raskere og mer økonomisk
ROTARY JET er:
• utprøvet og driftssikker - over 50 er installert i Norge
• konstruert i rustfritt stål for lang levetid
• enkel i bruk
• egnet til vask av gryter, kasser, bakker, brett, boller, redskaper og annet bakeri- og konditorutstyr.
ROTARY JET leveres
standard med:
• separate, roterende vaske- og skyllearmer for best mulig vaskeresultat
• helautomatiske vaske- og skylleprosesser
• trinnløs innstilling av vaske- og skylletid
• skreddersydd tralle for plassering av vaskeobjekt
• valgfritt med rampe for montering på gulv eller rist for nedsenking i gulvet
• ventilasjonsvifte
- og våre servicekontrakter sørger for at Rotary Jet alltid er i toppform.
Thor Dahl transportkasser
i hård polyetylen
Art. - Utvendia mål
(kasse) nr. Lenqde Bredde
180- 7 630 mm 420mm
180-11 600 mm 400mm
180-12 400 mm 300mm
180-14 600mm 400 mm
180- 4 420mm 320 mm
180- 5 420 mm 320mm
180- 6 420 mm 320mm 204 740mm 440 mm
TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et noye studium av industriens og handelens behov og krav.
TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre losningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra 740°C til +100°c. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.
A/S THOR DAHL
Plastindustri 3201 Sandefjord
Hovde Volum Farge 170mm 38 liter Hvit
mm 27 liter Hvit eller lysegrå
mm
Telefon: 034/58 500
Telex: 21777
Telegram: Thoren
Samarbeide mellom studenter og lokale bakere i Alta
- Brød er sunt , og grovt brød enda sunnere , men hva er egentlig grovt brød?
Spørsmålet kommer fra Hege Robertsen og Eyvin Bjørnstad som begge er studenter ved Faglærerutdanninga for kost og miljøfag i Alta Begge går tredje året , og har forbrukerlære som fag, og som et fordypningsemne har de konsentrert seg om en aksjon til fremme for grovt brød .
Sammen med Altas bakere har studentene tatt initiativt til en brødaksjon. Studentene skal gjøre forbrukerne oppmerksom på hva grovt brød skal inneholde I butikkene vil det bli satt opp plakater med hva brødene inneholder , og studentene anbefaler hvilke sorter en skal kjøpe om en er ute etter grovt brød. Også gjennom massemedia skal studentene komme med informasjon om brød
50 % sammalt
- De fleste av oss foretrekker grovt brød til hverdags, sier Hege Robert-
sen og Eyvind Bjørnstad. - Vi vet at magen vår trenger alle næringsstoffene som grovt brød gir oss , samtidig er brødet holdbart og smaken er god
- Grovt brød skal inneholde mer enn 50 prosent sammalt mel. Men på brødinnpakningen står det i ngenting om slikt. Vi vil rette søkelyset på grovt brød , og har mange gode grunner for å anbefale folk å spise mere grovt brød , sier studentene ved Fagutdanningen for kost og miljø . Målet med aksjonen er å øke forbruket av brød generelt og forbruket av grovt brød spesielt. Bakerne i Alta er interessert i denne aksjonen, og flere butikker har vært svært velvillig til å hjelpe studen,ene.
- For de som baker hjemme er det ingen problem å skaffe seg grovt brød . Dagens gode kvalitet på sammalt-mel gjør at en kan bake så grovt en vil. Mange kaster også en ekstra neve kli i deigen .
- Men hva med dem som får sitt daglige brød fra bakeren? Hvordan skal de vite at de får grovt brød? Og
for betjeningen i butikkene er det vanskelig å vite hvor grove de ulike brødtyper er
Fiber er sundt
Men mye av denne uvissheten om brød skal studentene i samarbeid med Altas bakere nå forsøke å rydde opp i. De skal informere om hva hvert enkelt brød inneholder , og målet er å få flere til å spise mere brød - Brød inneholder fiber , og fiber er viktig for å unngå treg mage. Hvert år brukes det ca 50 millioner kroner her i landet til avføringstabletter . Ved å spise grovt brød kan en unngå dette. Derfor spis mer brød, oppfordrer Hege Robertsen og Eyvind Bjørnstad som nå sammen med sine medstudenter starter aksjonen for å få Altaværingene til å spise mere brød , samtidig som de skal informere om hva brødet egentlig inneholder Senere kan det bli aktuelt med lignende aksjoner andre steder i Finnmark.
(Finnmark Dagblad)
Innredninger , møbler, dekorasjoner og andre salgsfremmende hjelpemidler for bakeriutsalg og serveringskonditorier
- Eller annet tilbehør som servise , kaffetrakter, saftkjølere, iskabinetter , salatdisker , mikroovner , lamper etc. etc
OSS - VI KAN
FRYS RASK RASKEPRIS
FRYSEPRIS
PRIS
FRYS PRIS
Nye kunstige søtsaker på vei
Bruken av det kunstige søtningsstoffet saccharin synes nå truet på flere fronter. Dels bekrefter en ny undersøkelse stoffets kreftfremkallende egenskaper på rotter, dels er en rekke alternative muligheter på vei - søtstoffer med bedre smak, annerledes sammensetning og tilsynelatende mindre risiko. Et av dem, aspartam, er allerede i bruk i Danmark, skriver det danske bladet Teknologi.
Saccharin er det mest anvendte kunstige søtstoffet i Danmark, etter at anvendelsen av cyklamat i levnetsmidler ble forbudt i begynnelsen av 70-årene på grunn av mistanke om kreftfremkallende effekt. Likeledes har Saccharin vært i søkelyset på grunn av kreftrisiko, og i 1981 ble den tillatte mengde nedsatt med 50 % for en rekke produkter
En ny undersøkelse av saccharin-effekt på rotter , har bekreftet tidligere undersøkelser : at saccharin kan fremkalle blærekreft . Resultatene fra denne undersøkelsen diskuteres nå internasjonalt , og det er ikke utenkelig at det kan komme ytterligere begrensninger på bruken av saccharin i næringsmiddelindustrien.
Nye søtstoffer
Det har hittil ikke vært tilfredsstillende erstatningsmuligheter for saccharin på markedet , men det ser nå ut til at flere alternative søtningsstoffer er på vei Flere av dem kan
PALS
konkurrere med saccharin hva angår smak og anvendelsesmuligheter
I England har man nylig godkjent forskjellige nye søtstoffer, stoffer som skal vurderes senere av EF's komite for næringsmidler. Dette gjelder blant annet thaumatin , acesulfam-K, hydrogenerert glukosesirup og aspartam.
Aspartam, som også selges under varemerket Nutra Sweet , er foreløpig det eneste av de nye søtestoffene som er tatt i bruk i Danmark. Om det blir innført flere typer, avhenger blant annet av om næringsmiddelprodusentene søker om tillatelse hos Statens Levnetsmiddelinstitutt - og får det.
Ikke påvist skadelig effekt
Cand Scient Astrid Holm Olsen ved Statens Levnetsmiddelinstitut sier til Teknologi at aspartam harværtunderkastet en rekke undersøkelser , uten at man har funnet noe som antyder en skadelig effekt. Stoffet har derfor fått en forholdsvis høy ADiverdi (akseptabel daglig inntakelse) av WHO's ekspertkomite for tilsettingsstoffer. Det er sammensatt av to alminnelig forekommende aminosyrer , asparaginsyre og phenylalanin, og har en søteevne 180-200 ganger større enn vanlig sukker
Aspartam er ikke helt kalorifri , men da søteevnen er så stor , får man under en kalori for den samme sødme
Søtstoffenes søteevne varierer mye - eksempelvis søter 67 søtetabletter basert på saccharin (nederst t.h.}, like mye som 100 søtetabletter basert på aspartam. Det svarer igjen til 400 gram sukker
som en teskje med sukker med 16 kalorier ville gi. Endelig er det en god søtsmak, uten bismak.
Det finnes imidlertid noen ulemper Aspartam har begrenset holdbarhet , og det er dessuten et kostbart stoff. De nedbrytes i væsker og surt miljø og det taler ikke oppvarming . Hvis man ønsker å framstille et kalorifattig/sukkerfritt produkt , er det derfor viktig å bestemme tilsettingen av søtstoff nøye. Gjennom en analyse kan man eventuelt finne fram til den riktige dosering, bestemme lagerstabiliteten, vurdere reaksjonene i forhold til produktet og finne det rette blandingsforholdet , for eksempel en kombinasjon av flere søtningsmidler
TRADING - STØRRE VARESPEKTER
I februar-nummeret hadde vi en kort pressemelding om en ny avdeling i A/S Pals, nemlig Pals Trading I den forbindelse har vi henvendt oss til Pals for å høre nærmere om den nye avdelingen. Og daglig leder, Jens B. Raanaas , hvorfor har Pals satset på en ny avdeling?
- Av flere grunner Vår eksisterende organisasjon har allerede et stort varespekter å arbeide med og nye kommer stadig til. I de senere år har vi dessuten engasjert oss i forskjellige oppgaver innenfor våre kunders salgs- og markedsføringsaktiviteter Mesteparten av det vi selger i dag , er egenproduserte varer. Den nye avdelingen skal i utgangspunktet ikke selge egenproduksjon. Vi overfører derfor en del varer som vi allerede har, til Pals Trading. Dessuten
Baker• Konditor 3/84
skal vi tilføre en del nytt , blant annet innen emballasje, reklamemateriell , dekor og diverse utstyr. Vi besøker jevnlig en stor del av landets bakerog konditorbedrifter, og denne organisasjonen vil bli benyttet for salg og distribusjon av varene fra Pals Trading, sier Raanaas
Han opplyser videre at Pals regelmessig får henvendelser fra firma i utlandet som ønsker å markedsføre seg i Norge. Noen særlig mulighet til å etterkomme dette , har man hittil ikke hatt.
Noen av de nye produktene er innen dekor Nå finnes det en del leverandører av slike produkter fra før, og er ikke markedet egentlig dekket?
- For det første anser vi dekor som en viktig del av et produkt. Vi har som nevnt engasjert oss en del i
salg, reklame og markedsføring, og dekor er her en meget viktig ingrediens Jeg tror ellers at emballasje kommer t i l å få en sterkere betydning. Selv har vi nettopp utviklet en spesiell gaveeske for små kransetopper Dette ble godt mottatt og vi regner med å komme med lignende ideer i tida framover . - I og med Pals Trading får vi muligheten til å realisere mange gamle ideer, også utenfor bakerkretsen. Med et skritt av gangen Vi er imidlertid takknemlig for tanker og ideer fra våre kunder, sier Raanaas
Vi leverer alt
De måtte ønske av:
ovner maskiner og utstyr og selvfølgelig den gode Service vi er blitt så kjent for!
P S Undersøk hva vi til enhver tid kan levere av brukte maskiner og utstyr.
Konditorfagets største
nyvmmng pa mm1mum av plass:
avkjølt lagerbeholder. patentert pumpe for ca. 300 % volumøkning. direkte tilkobling til egen beholder. (Meierifat f.eks.).
avkjølt tappefront plastbeskyttet mot støv.
- plassbesparende - kompakt maskin.
PRIMULATOR
Vellykket kurs på
NCI
Rasjonell fremstilling av bløtkaker
Lar det seg gjøre å produsere bløtkaker billigere og bedre?
var tema for årets første kurs på NCI 23 -25 januar. Populært tydeligvis Kurset var godt overtegnet , men kursleder og NCI satset friskt og tok vel i mot alle påmeldte.
Kurset som ble ledet av konditormester Hans Sickel , ga en generell innføring i bløtkakefremstilling og tok opp temaer som:
Behandling av kremfløte
Gjennomgåelse av fløteblåsermodeller
Rasjonelle fremstillingsmetoder
Smaksstoffer , hjelpestoffer , emballasje.
Aktuelle hygienekrav.
Kurset behandlet ellers de fleste aktuelle problemstillinger , bl.a konkurransen fra utlandet.
Målsettingen med kurset er at deltakerne skal få grunnlag for å foreta en ny samlet vurdering av sin daglige bløtkakeproduksjon , forbedre fremstillingsmetodene , forbedre kvaliteten og sist men ikke minst redusere produksjonskostnadene og gjøre en bedre bruk av fryseteknikken
Etter alt å dømme ble denne målsettingen oppnådd. Kursdeltakernes egen samlede vurdering og en frisk og åpen meningsutveksling ved avslutningen av kurset vitnet om det. Og som det ble sagt fra NCI : Når kursdeltakerne er fornøyde er vi fornøyde!
Og nye kurs med ulike temaer vil gå av stabelen på NCl videre utover året.
Så følg med - følg med I S.H.
De 17 kursdeltakerne .
Hans Sickel beskuer noen av resultatene
Deilige kaker som kan friste noen og enhver'
& Reis Lær
Spes i alitet ESKER OG BRETT til bakeri og konditori
leverer også kakeesker med klemmer
Rundt 70 baker og konditormestere med fruer var samlet i Oppland Turisthotell til faglig møte lørdag 18 og søndag 19 februar 1984. I tillegg til de voksne var det også ca. 20 barn til stede. Så alt i alt var vi nesten 100 personer samlet , og alle hadde en riktig hyggelig helg.
Av programmet kan det nevnes at baker og konditormester RaaeOlsen kåserte omkring nattbakst-resept og fremgangsmåte ved produksjon av nattloff Han kom spesielt inn på eltetiden , hva som skal gjøres etter oppslag og hvordan en neste dag rasker loffen
Etter hans orientering presenterte bakermester Per Fredriksen, Råde , videofilm som viste det nyeste på området vedrørende fryseraskeskap , og produksjon av nattbakst. Per Fredriksens videofilm og kåseri var meget interessant, og han ga personlig uttrykk for at ved siden av tralleovnen som ble innført i bakerbransjens bedrifter i 70-årene, var nå fryse-raskeskap og muligheten for produksjon av nattbakst, en like stor landevinning for bransjen. Hans kåseri ga grunnlag for en lang rekke spørsmål.
Konsulent Daniloff , Norsk Kjøpmannsinstitutt ga deltagerne en praktisk innføring i plakattegning. Deltagerne satt i 2½ time og fikk lære ved hjelp av selvøvelse hvordan plakater skal gjøres mest mulig effektive og salgsfremmende
FAGLIG MØTE I LILLEHAMMER
18. OG 19. FEBRUAR 1984
Bakermester Per Fredriksen viser effektivt salgsmateriell til salg av rundstykker og boller.
Plakater viser seg å være meget effektive når de brukes på riktig måte. En hver bakeribedrift som selger gjennom egne utsalg bør derfor lære seg de grunnleggende regler som gjelder for å skrive effektive plakater. Reglene er meget enkle. Siste post på det faglig program var produksjon og salg av frosne bløtkaker. Baker- og Konditormester Hans Helge Raae-Olsen kåserte om markedet for frosne bløtkaker Han nevnte den store import av tyske frosne bløtkaker som foregår , og han hevdet at denne importen vil øke. For at bakeren skal beholde produksjonen av bløtkaker er det en rekke faktorer som må tas hensyn til. Han
kom inn på selve fremstillingen av bløtkaker, og nevnte punktvis de viktigste deler av produksjonsprosessen samtidig som han viste bilder av det. Raae-Olsen hadde likeledes utarbeidet resepter på 4-5 alminnelig gode bløtkaker , og disse fikk deltagerne utdelt.
Når det gjaldt de importerte tyske bløtkaker hadde han kjøpt inn fire forskjellige typer av disse. Under kaffepausen ble kakene spist , og deretter var det en diskusjon omkring de problemer importert av frosne bløtkaker reiser, og hvordan baker og konditorbransjen skal møte denne importen Debatten var meget interessant, og konklusjonen var at den enkelte baker i bedrift må aktivisere sitt eget salg lokalt. Det må legges an på ferske bløtkaker av første kvalitet , og av passende størrelse. Prisen på bløtkaker må også være konkurransedyktig med de importerte. Det må reklameres aktivt både i aviser , og på plakater. Forbrukerne må gjøres oppmerksom på at frosne bløtkaker trenger lang opptiningstid Ferske bløtkaker hos bakeren kan bestilles og fås i løpet av en halv times tid , og laget etter kundens spesielle ønske. Bakeribedriftene har mange fordeler på sin side , poenget er bare at vi må gjøre noe med det hver på vår plass
Svein Flesland
Deltagerne er her i sving med plakattegning
Møte .mellom Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA), Rådet for videregående opplæring (RVO), Oppl·æringsrådet i t,aker og ~onditorfaget og yrkesskolelær·ere innenfor våre fag
Landsforeningens sekretariat b le i juni 1983 sekretariat for opplæringsrådet i baker og konditorfagene. Landsforeningens representanter i opplæringsrådet er bakermester Magnus Larsen, Molde, disponent Roar Hoel, Oslo , konditormester Tore Sigernes, Asker I tillegg er det representanter fra de ansatte og lærer-representanter 16 og 17 j anuar 1984 ble det arrangert et møte i Stavanger, hvor representanter for de ovennevnte organisasjoner var tilstede ved siden av Landsforeningens egen opplæringsog rekrutteringskomite, med formannen i spissen I Stavanger ble Godalen Videregående §kole besøkt. Det er en ny yrkesskole hvor opplæringsforholdene viser seg å være særdeles gode Rektor Tangeland ved Godalen Videregående skole ønsket oss ve l kommen, og orienterte om skolen og opplegget der. Baker og konditorlinjen er meget godt utstyrt, og forholdene var lagt godt til rette for utdannelse av unge baker- og konditorlærlinger Stavanger Kneippbrødfabr i kk A/S med disponent Erik 0 Hauge var neste post på programmet. Disponent Erik 0 Hauge ga gjestene en interessant omvisning i bakeriet. Under den lunsj som ble gitt i bedriftens lyse og vennl ige kantine, orienterte
disponent Hauge om bedriftens produkter . En i nteressant diskusjon oppsto.
Som medlemmene er kjent med, ble det høsten 1982 startet en videregående utdannelse innenfor bakerfaget ved Norges Hermetikkfagskole i Stavanger. Det gis en næringsmiddelteknisk utdannelse som fører frem til næringsmiddeltekniker nivå Det er også anledning til å gå videre · ved teknisk høyskole.
Utdannelsen ved den næringsmiddeltel<niske linje ble presentert av skolens rektor Lars Østerhus. To elever fra bakerfaget avslutter sin utdannelse ved denne skole våren 1984. Skolen gir et meget godt grunnlag for unge som ønsker. å gå inn i baker og konditorfaget i leden -
de stillinger . Det er å håpe at mange unge finner veien dit i tiden fremover. Under møtet ble det videre d i skutert og lagt frem forslag til nye lærebøker ved landets yrkesskoler for baker og konditorutdannelse . Det ble fastlagt en arbeidsplar=t for det videre arbeidet. Fra 1/1 ,.. 1984 er det vedtatt nye opplæringsplaner og prøveforskrifter for baker og konditorfagene Konsulent Berit Røhmen (RFA) orienterte og svarte på spørsmål. En må kunne slå fast at baker og konditorfagene med disse nye opplæringsplaner og prøveforskrifter har modernisert sin fagutdannelse og gjort den tidsmessig og god Konsulent Ingeborg Ødegaard (RVO) orienterte om forslag som utarbeides til fagplan for videregående kurs 1 ved yrkesskolen. Det b le en god del diskusjon omkring forslaget til fagplan for videregående kurs 1 Dette er et område som opplæringsrådet vil komme til å få en god del arbeide med i tiden fremover
Møtet i Stavanger viste klart behovet for slike sammenkomster , hvor skolemyndigheter, næringsliv og faglærere kan møtes til åpen og fri diskusjon Uklare ting ble oppklart, misforståelser ryddet av veien, og deltagerne var enig i at tilsvarende møter må gjentas i tiden fremover.
Svein Flesland
Vi ser de som deltok under opplæringsrådets møte i Stavanger 16. og 17. januar i år Konsulent Ingeborg Ødegaard (RVO) sitter helt til høyre og kåserer.
Disponent Erik 0. Hauge, Stavanger Kneippbrødfabrikk AIS orienterer omkring bedriftens produksjon og produkter Bedriften serverte de tilstedeværende en utmerket lunsj, samtidig som den viste sine viktigste brødvarer.
Baker - Konditor 3/84
Baker Samson saksøker
gårdeier
Må Baker Samson på Egertorvet vike for enda en hamburgerbar i sentrum? Det er spørsmålet etter at bakerfirmaet har mottatt oppsigelse av leiekontrakten fra gårdeieren fra årsskiftet. Men Baker Samson gir seg ikke så lett Nå har han stevnet gårdeieren for ret ten for usaklig oppsigelse.
Det er to personer som sammen står som eiere av lokalene som i dag disponeres av firmaet W.B Samson A/ S Disse skal visstnok ha forhandlet med SAS Catering om leie av lokalene til opprettelse av en hamburgerbar. Det er grunnen til at Samson, som har drevet konditori på torvet i snart 90 år , ikke får fornyet sin husleiekontrakt.
Men historien er mer komplisert enn som så : Opprinnelig ble gården på Egertorvet eiet av Samson-familien , som i 191 O solgte den til David-Andersenfamilien. Samson var imidlertid så forutseende at han i kontrakten fikk inn en k lausul som sikret bakerfamilien fortrinnsrett til leie av lokalene. Kun en begrensning inneholdt denne klausul, hvis gårdeierne selv ville starte forretnings-virksomhet i lokalene hadde Samson ikke lenger rett til
fornyelse av leiekontrakten. Det er på dette grunnlag bakerfirmaet Samson vil prøve oppsigelsen rettslig.
Det understrekes at DavidAndersen ikke har noe med saken å gjøre
(Aftenposten )
- Byen trenger Samson!
Ifølge Aftenposten 22. ds. er Samsons konditori og utsalg på Egertorvet oppsagt fra 1 januar. Vi trodde at fremtiden for konditoriet på Karl Johan nå var sikret , etter at det lyktes firmaet å stå imot forrige gang det ble gjort forsøk på å få bragt leieavtalen til opphør. Nå vil noen forsøke å få en hamburger-bar inn i de hyggelige tradisjonsrike lokalene 1
Samsons konditori på Egertorvet kan feire 90-årsjubileum neste år Byen trenger denne hyggelige oasen' Hamburger-barer er det nok av. Men vi har bare to gamle , særpregede og tradisjonsrike konditorier igjen i Oslo - Samson og Halvorsen I sin tid forsøk te Stortinget å få Hal vorsen oppsagt, men da ble det et ramaskrik så sterkt at forsøket ble oppgitt. La oss rope like høyt for Samson nå' (Ordet FrittAftenposten )
Nytt diplom
Også BKLF sentralt har nå fått laget en diplom som skal utdeles til baker - og konditormestere som gjennom mange år har arbeidet
Priser på mel til bakerier
Priser på matmel i sekk og bulk fra handelsmøller og grossister.
hardt med brød og kaker. I tillegg er det også utarbeidet en medalIe Ideen til dette kommer fra Vestlandske som for en tid tilbak e fikk laget diplom og medalje til sine «slitere ».
Siktet hvetemel
Sammalt hvete
Siktet rugmel , hveteblandet
Sammalt rug
Byggmel
kr . 244,- pr . 100 kg
kr. 212 , - pr . 100 kg
kr . 242 , - pr. 100 kg
kr. 210 , - pr 100 kg
kr. 212 , - pr. 100 kg
Ved uttak av minst 2 .000 kg i en levering gis en kvantumrabatt på kr. 2,- pr. 100 kg .
EGG I MANGE VARIANTER
Fra et besøk ved Norske Eggsentralers fabrikk i Revetal
At egg kan brukes til så mangt - og i mange variasjoner - får man grundig understreket ved et besøk hos Norske Eggsentralers fabrikk i Revetal i Vestfold.
En runde i anlegget starter med kartong på kartong med tusenvis av friske egg, går via en automatisk knekkemaskin der hvitten blir skilt fra plommen, og ender med at eggene kommer ut som tørket masse, klar til å brukes i bakerens produkter.
Baker-Konditor ble vist rundt på anlegget av driftssjef Kjell Frøstad. Først på lageret , der friske og nye egg i tusenvis står stablet langs veggene , side om side med ferdige eggprodukter som har gått runden i fabrikken.
Fra lageret går eggene inn i en hall, der knekkingen og delingen foregår. Først blir de satt på et brett, som tømmes automatisk ved hjelp av vakum. Det er to personer som «laster» egg Videre går eggene til en «3-etasjes maskin». Der blir de knek-
Baker • Konditor 3/84
ket ; og plommen separert fra hvitten. Plommene går ned i en egen tank , det samme for hvitten. Også her er det to personer som overvåker det hele.
Tidligere foregikk knekkingen manuelt , med et langt større antall ansatte. Hvis denne prosessen ikke hadde vært automatisert, er det tvilsomt om fabrikken i Revetal hadde vært i virksomhet.
En fabrikk som tidligere drev med produksjon av tørrmelk. Norske Eggcentraler tok over i 1975, og bygde ut anlegget i 1978.
Når eggene er knekt, blir som nevnt plommen og hvitten separert (hvis man ikke skal ha heleggmasse). Via siler blir råstoffene så kjørt inn i råstofftanker til pasteurisering. Etter oppvarmingen kjøles stoffet ned til fire grader. Gjennom denne prosessen tar man knekken på bakterier. Etter dette går råstoffet enten til tørking, eller det kJøres ut som flytende råvaremasse.
Når det gjelder eggene , består de av ca. 10 prosent skall, 30 prosent plomme og 60 prosent hvitte. For å få et kilo heleggpulver, trengs det fire kilo heleggmasse. Egg inneholder nemlig ca. 75 prosent vann. Eggeplomme derimot , inneholder ca. 50 %
Produkt-utvikling
Fabrikken i Revetal er en betydelig bedrift i kommunen.
tørrstoff. Eggehvite inneholder mye mer vann , det trengs ca. ni kilo masse for å få ett kilo pulver.
Med så stort «svinn» trengs det mye egg for å dekke etterspørselen. For å dekke det innenlandske behov av eggprodukter, trengte Norske Eggsentraler 3.000 tonn egg. Dette tilsvarte vel 1450 tonn eggeprodukter . Av dette utgjorde heleggmasse ca. 300 tonn Av eggeproduktene bruker bakerne hele egg, heleggmasse og eggehvite. Pulveret går stort sett til industrien og brukes til forskjellige ferdigmikser , som igjen går ut til bakerne og konditorene. Blant de største forbrukerne av pulver , finner vi bedrifter som Pals og Idun-Gjærfabrikken.
Norske Eggsentralen har ca. 70 prosent av eggmarkedet i Norge. Ti prosent av dette igjen går til fabrikken i Revetal. 90 % går ut til forbrukerne som helegg. Anlegget på Revetal er det eneste i sitt slag i Norge.
BJØRN piskemaskiner
Maskinen leveres i følgende størrelser:
20/12 ltr.
30/15 ltr.
40/20 ltr.
60/30 ltr.
100/40 ltr.
150/70 ltr.
jFerdigstekte pannekaker og vafler er et av produktene fra fabrikken .
På Revetal går det med ca. 100 tonn egg i uka For å dekke behovet, trengs det et snitt på 60 tonn i uka på årsbasis Og blant produsentene ligger Rogaland på topp , med Hordaland og Østfold som nummer 2 og 3
Tidligere var det også produksjon av såkalte langegg ved denne fabrikken , men dette opphørte for en tid tilbake på grunn av for liten lønnsomhet. Eggsentralene tar derfor dette produktet fra Sverige i dag. På Revetal er det ellers produksjon av pannekaker og vafler til kafeer, restauranter og storkjøkken. Denne produksjonen ligger på ca 41 tonn pannekaker og 43 tonn vafler på årsbasis.
Til slutt kan vi legge til at de aller fleste ansatte ved fabrikken er kvinner Bedriften er dermed ikke bare en betydelig bedrift i Våle kommune med sine 25 faste ansatte, samt en del på deltid . Den er også en viktig kvinnearbeidsplass.
Litt om de forskjellige produktene
Heleggmasse er egg uten skall , og har dermed de samme egenskaper og allsidige anvendelsesområde som vanlige skallegg. Foruten bruk i nærmest alle former for matlaging,
Tusener på tusener av egg står og venter på å bli knekket.
Baker• Konditor 3/84
benyttes heleggmasse i leverpostei , pølser , fiskegrateng og bl.a. som paneringsmiddel.
Heleggmassen er pasteurisert og leveres som standard dypfryst i pappkartong. 1 kg heleggmasse tilsvarer ca 20 egg , og 50 g representerer ca 1 egg
Heleggpulver;
Heleggpulver er spraytørket heleggmasse , som ved tilsetting av vann har de samme egenskaper som vanlig egg. Kan benyttes i nærmest all mattilberedning der eggtilsetning hører til, som f.eks. i sauser , supper, eggeretter, bearbeidede kjøtt- og fiskeprodukter , iskrem og sjokolade,
m m Heleggpulveret oppløses i forholdet 100 g pulver til 300 g vann , 12 g pulver + 36 g vann utgjør 1 egg, 1 kg pulver tilsvarer ca 80 hele egg , (227 g pulver tilsvarer ~a 1 kg egg i skall)
Eggehvite:
Eggehvite har de samme egenskaper og anvendelsesområder som
vanlig fersk eggehvite . Den er rik på protein , hever kvaliteten og må karakteriseres som et utmerket bindemiddel. Den egner seg godt i nærmest alle typer blandingsprodukter
av f.eks. kjøtt og fisk. Eggehviten er pasteurisert og leveres som standard dypfryst i pappkartong. 1 kg eggehvite tilsvarer eggehvite fra ca 30 egg, 30 g representerer eggehvite fra 1 egg.
Eggehvitepulver;
Eggehvitepulver er ren eggehvite som avsukres , pasteuriseres og spraytørkes Egner seg særlig til produkter som fordrer eggehviteskum , . som bindemiddel i farseprodukter og i supper og sauser Eggehvitepulveret oppløses i forholdet 100 g pulver til 900 g vann , mer eller mindre , avhengig av formålet , 3 g pulver + 27 g vann utgjør 1 eggehvite , 1 kg pulver tilsvarer ca. 300 eggehviter , (70 g pulver tilsvarer eggehviten fra 1 kg egg i skall)
Konservert eggeplomme:
Konservert eggeplomme er ren eggeplomme som er tilsatt 8 % salt,
Forts. s 35
Knekking og separering av plommene og hvite foregår automatisk.
bl.a for å øke holdbarhetstiden Egner seg spesielt for produksjon av majoneser , salater og dressinger Konservert plomme er pasteurisert og leveres i fersk / flytende form i flere emballasjetyper 1 kg konservert eggeplomme representerer c a 50 eggeplommer , 1 eggeplomme tilsvarer ca . 18 g.
Plommepulver:
Plommepulver er rene eggeplommer som pasteuriseres og spraytørkes. Det er spesielt egnet i tørre blandingsprodukter som f .eks . i supper , sauser og utmerker seg ellers ved tilsetting i iskrem og sjokoladevarer Plommepulveret oppløses i forholdet 100 g pulver til 100 g vann , 9 g pulver + 9 g vann utgjør 1 eggeplomme , 1 kg pulver tilsvarer ca. 100 eggeplommer , ( 157 g pulver tilsvarer plommene fra 1 kg egg i skall)
Produkt og anvendelsesområde/ pakning/holdbarhet:
Dy pfry st heleggmasse:
All form for bakver k. Tilsetning i farseprodukter . Eggerøre . Kartonger a 10 kg. Holdbarhet : På fryselager12 mnd.
Heleggspulver:
All form for bakverk Tørrmi xer , ome-
letter Kartonger a 25 kg Holdbarhet: På kjølerom - 12 mnd
Konservert eggeplomme : Majoneser , dressinger og salater Kartonger a 20 kg Plastdunker a 60 kg. Holdbarhet : På kjølerom - 3 mnd
Plommepulver:
Forskjellige former for bakverk , f eks. kaker og kjeks. Tørrmi x er , iskrem , sjokolade . Kartonger a 25 kg . Holdbarhet: På k jølerom - 1 mnd
Dypfry st eggeh vite : Forskjellige former for bakverk f.eks kransekaker, fyrstekaker o.l. Bindemiddel i farseprodukter. Kartonger a 10 kg Holdbarhet: På fryselager12 mnd
Eggehvitepulver : Forskjellige former for bakverk f.eks. kransekaker , fyrstekaker o.l. Bindemiddel i farseprodukter. Kartonger a 25 kg Holdbarhet: På kjølerom - 24 mnd
Her blir eggehvite pakket for utsendelse bl a til bakerier og konditorier
To damer sitter og følger med at separeringen av egg og hvite går riktig for seg
Fra hele egg til tørket heleggmasse.
Stulens Bakeri, Skien Produksjonsanleggoppført i 1972, 250 m2gulv belagt med Perma Tilbygg oppført i 1979 - 300 m2 produksjonsgulv belagt medPerma.
- Vi har en rekke bevis for at et Perma-gulv står for en støyt , sier Ivar Stulen.
- Arbeidet er hektisk i et bakeri. Alt skal skje på en gang Og det er ikke til å unngå at arbeidsuhell kan forekomme Digre dunker og kjeler på flere hundre kilo , noen ganger fulle av smult , har gått i gulvet med et brak Det er da vi er glade for å ha et Perma-gulv. Ikke et merke å se! Selv ikke etter åtte lange år. Og opptørkingen går som smurt. Ikke noe fester seg på den glatte overflaten. Selv klumper av deig, som har tilbragt week-enden på gulvet og størknet , fjerner vi lett mandag morgen er svært nøye med hygienen i bakeriet, og det er aldn noe problem å holde det rent og trivelig på arbeidsplassen vår
Da v i i 1979 utvidet med et større tilbygg , var vi ikke et øyeblikk i tvil om hvilket gulv vi skulle legge: Permadekk selvutjevnende belegg med glassfiberarmering
Permadekk
* Fugefritt epoxy gulvbelegg
* Tett, lettstelt og ekstremt slitesterkt.
* Bestandig mot de fleste kjemikalier, baser og syrer
* Vedlikeholdsfritt.
Til A/ S Jotungruppen , Sa lg savd Bygg , 3 200 Sand efj ord Vi ønsker tilsendt nærmere o ppl y sninger om Perm adekk fugefrie gulv Navn :
Vil du vite mer om fordelene
med Lillnord fryseraskerom i bakeriet,
er du velkommen til å ri nge bakermester Per Aasmundsen - tlf .: 036 - 52 124
Bedre tid til markedsføring og produktutvikling
Som noe helt avgjørende i dagens konkurransesituasjon gir fryseraskerommet en betydelig rasjonalisering av bakeriets arbeidsrut i ner
Nytt konditori
Ny konditorforretning på Bryggesporen med konditor og innehaver Tone Nydegger bak glassvegg og fullt innsyn fra butikken , i hektisk arbeid med å dekorere kaker og lage smågodt som bare en flink konditor kan.
Konditorforretningen Bryggesporden Conditori AS. har ikke noe med Nydegger Konditori i Bankgaten å gjøre, annet enn at Tone Nydegger er gift med Victor Nydegger , sønn av familiebedriften i Bankgaten - Vi kjøper foreløpig brødvarene våre hos Solbrød , og lager noen konditorvarer selv. Med tiden håper vi på å klare alt selv , men til det trenger vi større lokaler enn vi har i dag, sier Tone Nydegger til BA.
Bakes i Frankrike, steikes i Sandnes
Ekte franske spesialiteter importeres rå til distriktet
Fransk bakverk som importeres rått og stekes i bakeii her hjemme - det lyder som en vits, men blir om få dager alvor i Sandnes. Et bakeri går i gang med franske croissanter , og de påstår fagfolk ikke kan bakes i Norge slik at de smaker som de man får i Frankrike. Disponent Arne Lobekk i firma Arne Johannesen forteller til Aftenbladet at croissantene kjøpes ferdig formet fra Frankrike og stekes i Sandnes for så å bli kuttet og fylt med alskens pålegg. Ideen
er tatt fra Danmark der denne kaken går som varmt kveitebrød. Det er nemlig fransk svar på den amerikanske burger.
Bakeriet planlegger også å lansere et par franske brødsorter, men de kan det lage selv. Å fravriste franskmennene hemmeligheten med croissantene har vist seg umulig selv om man vet hva de har i deigen.
Den lille internas1onale nyhet lanseres også med den baktanke at oljemiljø og reisevirksomhet kanskje allerede har skapt et marked. Problemet blir vel når det kommer kunder som uttaler navnet på fransk
Andøyas eneste bakeri er blitt
mer moderne
Fornyelsen skjedde på 65-årsdagen
Andøya eneste bakeri er blitt finere og mer moderne, og fornyelsen skjedde rundt bedriftens 65-årsdag. Jul Nilsens bakeri eftf. har investert i moderne utstyr og fått foretatt total oppussing av lokalene Firmaet ble stiftet i 1919 , dato ukjent, av dagens innehavers besteforeldre. De har drevet i dagens lokaler i 30 år.
- Størst forandring er det nå blitt med at vi har fått inn ny kjøledisk med lys i, sier innehaverne Astrid og Jan Nilsen. Varene holder seg lengre og folk ser dem bedre
Moelv-baker
vil selge på torget
Til sommeren blir det bakervarer produsert av den lokale baker å få kjøpt på torget i Moelv , dersom Ringsaker kommune går med på det. Baker Terje Kristiansen søker om torgplass i tida fra 1. mai til 30. september for dette formålet, der han peker på at utvidelse av denne tidsrammen også kan bli aktuelt. Salget av bakervarene skal foregå fra en vogn som er spesielt innredet for salg av slike ting , og det blir ikke aktuelt å selge konditorvarer som kremkaker og liknende. Baker Terje Kristiansen peker på at vognen er konstruert med henblikk på å holde høy hygienisk standard.
Bakeriet er nå det eneste i Andøy etter at det andre på Andenes ble lagt ned for et og et halvt å r siden. De siste 20 årene har det blitt stadig færre bakerier i Andøy , en tid var det faktisk seks stykker fordelt over hele kommunen. Jul Nilsen er nå alene tilbake.
Vi leverer 7-800 brød pr dag , og det inkluderer det som selges til forsvaret og butikkene på hele Andøya, sier Astrid Nilsen. Vi legger vekt på å ha et bredt vareutvalg. Folk skal finne noe for enhver smak når de besøker vårt bakeri. Bakeribedriften som ligger i sentrumområdet på Andenes har åtte ansatte , fire bakere og fire i butikken hvorav to er på deltid , sier Astrid Nilsen.
Utsalgssteder og serveringsstederbevillingsplikt
Spørsmålet om en grenseoppgang mellom utsalgssteder og serveringssteder , der det må kreves serveringsbevilling i henhold til hotelloven , har vært reist ved mange anledninger fra den lokale næringsmiddelkontroll. Fra Helsedirektoratets side ble saken tatt opp i møte med Reiselivsdirektoratet den 10. januar d.å ., der bl.a reiselivsdirektør Anna Bale var til stede
Som en foreløpig orientering kan vi meddele at bevillingsplikt og bevillingstri serveringsvirksomhet er drøftet på flere steder i forarbeidene til den nye hotelloven. Vi vil derfor anbefale å bestille Ot.prp nr. 30 (1982-83 ), «Om lov om overnattings- og serveringssteder» (hotelloven), fra Samferdselsdepartementet. På møtet fikk vi videre opplyst at Reiselivsdirektoratet skal utgi en kommentarutgave av hotello ven utpå vinteren. Vi skal fra vår side forsøke å konkretisere problemstillingen utsalg/servering nærmere overfor Reiselivsdirektoratet. Vi kommer tilbake til dette i et senere nr. av Nærkontakt. (Ivar Håkon Berg Nærkontakt nr. 1184)
Rettelse
Artikkelen i Baker-Konditor nr. 2 /84 om dekorasjon av kaker var ikke den tredje i serien «problemer og praksis». Derimot den første i en serie kalt «metode og teknikk ». Artikkelen i dette nummeret av bladet er således den andre
Nytt navn, ny kontoradresse og nytt telefonnummer
21. november 1983 ble Helsedirektoratet omorganisert. Det nye Helsedirektoratet består av 5 avdel i nger. Næringsmiddelseksjonen har blitt døpt om til Seksjon for Næringsmidler og Ernæring og inngår som 1 av 3 seksjoner i Avdeling for miljørettet helsevern. En annen følge av omorganiseringen er at seksjonen har forflyttet seg rent geografisk fra Grubbegt. 10 i Regjeringskvartalet til Torggt. 11 (inngang i Strøget). Postadressen er den samme som før (dvs Postboks 8121, Dep. Oslo 1). Forværelset i Torg gt. har telefonnummer 11.83.29. Samtlige av seksjonens ansatte beholder sitt gamle internnummer.
Baker- Konditor 3/84
PRISSETTING PA ELEKTRISK
ENERGI- FASTKRAFT
Du betaler sannsynligvis for mye for elektrisiteten din
Alminnelig industri som får sine elektrisitetspriser og leveringsvilkår fastsatt av det lokale el-verk føler seg som regel maktesløs overfor el-regningen. Alle som har prøvd å gjøre noe med den erfarer raskt at de står overfor et lokalt monopol, styrt av politikere.
Gi ikke opp - du har gode kort på hånden
Sannsynligvis betaler din bedrift for mye for den elektrisitet som dere mottar på det vanlige fastkraftabonnement. I utgangspunktet skal bedriften betale en «kostnadsriktig» pris, dvs. elektrisiteten skal betales med en pris som dekker summen av produksjons- og distribusjonskostnader. Disse kostnadene vil være forskjellige alt etter som hvor i distribusjonsnettet bedriften er plassert (Jfr «flyt»diagram).
I de senere år har det vært snakk om at industrien skulle betale en pris tilsvarende langtidsgrensekostnad for produksjon og distribusjon av elektrisk energi. Den debatten kan du bare glemme. Alle distribusjonsverk/lokal el-verk setter prisene på el-kraft slik at summen av inntekter tilsvarer utgiftene. Dette «utgiftsprissettingskriteriet» vil el-verkene fortsette å bruke. Din bedrift skal derfor ikke betale mer for elektrisiteten enn det dere representerer i utgifter for el-verket.
For å forenkle problemstillingen må du først plassere virksomheten din i en av de 3 nedenforstående grupper: FABRIKK - STOR BEDRIFT - LITEN BEDRIFT. Sammenlign deretter de standard råd som blir gitt, mot din faktiske el-regning. Betaler du for mye, har du funnet en kostnadskomponent som kan reduseres.
I enkelte tilfeller kjøpes kraften lavtspent, men transformatoren lig-
38
ger på.eller like utenfor fabrikkporten. I andre tilfeller mottas kraften høyspent, og brukes direkte , eller nedtranformeres av bedriften selv.
Mottak av elektrisk kraft på eller ved høyspenningsnettet kvalifiserer til egen pris og leverings-kontrakt mellom el-verket og fabrikken. Leveringsbetingelsene må det forhandles om. Prisnivået skal ligge ca. 30-35 pst. lavere enn de priser el-verket tar pr. kW og pr. kWh til husholdninger.
Stor bedrift
Dvs. virksomheter som mottar mer enn 150.000 kWh pr. år.
I dette tilfellet kjøpes og avregnes el-kraften lavtspent , og bedriften ligger et eller annet sted i lavspenningsnettet. Fordi bedriften er en så stor kunde (tilsvarer 30-50 husstander) er administrasjonskostnadene o.l. små for el-verket. Bedriftene vil også ofte ha et jevnere el-forbruk over året enn tilsvarende kraft-
mengde levert til husholdninger.
Store bedrifter med forbruk over 750.000 kWh og med et rimelig jevnt forbruk over året bør tilbys en egen industritarif!_ I-tariff) , forskjellig fra de ordinære T-tariffer.
I-tariffer bør gi de store bedriftene økonomiske incitamenter, slik at de tilpasser sitt el-forbruk på en optimal måte sett fra el-verkets side. Prisnivået skal ligge ca. 20-25 pst. lavere enn de priser el-verket tar pr. kW og pr. kWh til husholdninger.
Liten bedrift
Dvs. virksomheter med forbruk under 750.000 kWh.
Når bedriftene ikke mottar kraften høyspent og bruker relativt liten elektrisitet, så begynner den å ligne en bolig. Disse bedriftene må finne seg i å betale like mye som boligene; men heller ikke mer.
(Kilde: Særtrykk fra Norges Industri)
Ikke rent mel i posen
Overskriften er hentet fra Nærkontakt, informasjonsblad for Næringsmiddelkontrollen. Artikkelen dreier seg om ulovlig bruk av konserveringsmidler i kremer og fyll for konditorvarer, og den er skrevet av kommuneveterinær Gunnar Langeland i Asker og Bærum. Vi gjengir artikkelen her:
For en tid siden fant Næringsmiddelkontrollen i Asker og Bærum et overraskende lavt bakterieinnhold i en Napoleonskake, og vi måtte spørre oss om vi her sto overfor et tilfelle av ulovlig bruk av konserveringsmidler. I henholdsvis til listen over godkjente tilsetningsstoffer (pkt. 1.05.11) er konserveringsmidler som k1ent ikke tillatt i kremer og fyll for konditorvarer (Napoleonskaker, eggboller, vannbakkels, fløteorn osv.).
Analyseresultatet intierte kjemiske undersøkelser av kaker og som sel-
ges i kontrollområdet. Vi fant i 1982 konserveringsmidlene benzoesyre og/eller sorbinsyre i 6 av 8 undersøkte prøver.
Hvordan var konserveringsmidlene blitt tilført kakene? Ingen av de undersøkte kaker inneholdt syltetøy, marsipan eller annet hvor konserveringsmidler er tillatt. Carry over-effekt kan det altså ikke ha vært snakk om. I alle tilfeller hittil synes kilden å ha vært krempulver fra ulike leverandører og halvfabrikata, og det har drei et seg om både importert og innenladsk produsert krempulver. I noen tilfelle har konserveringsmidlene vært deklarert med E-nummer på emballasjen for krempulveret.
I 1982 ble tre større leverandører av halvfabrikata til baker- og konditorbransjen gjort oppmerksom på ulovlig innhold av konserveringsmidler i krempulver. Alle påsto at de Baker- Konditor 3/84
ikke kjente til at dette ikke var tillatt. Produksjonene ble straks omstille! til lovlige former.
I 1983 finner vi fortsatt konserveringsmidler i kremkaker , men nå er pu lveret fra andre leverandører. En av disse er ihverfall lokalisert utenfor Østlandsområdet. Det er derfor rimelig å anta benzoesyre og sorbinsyre i kremkaker ikke er noe særfenomen for Asker og Bærum Det skal bemerkes at konserveringsmidler også er funnet i krem med forholdsvis høyt bakteriinnhold.
At hverken benzoesyre eller sorbinsyre er stoffer som medfører helseskade for forbrukere , er idag internasjonalt anerkjent. Imidlertid kan enkelte reagere allergisk mot disse stoffene Mennesker med kjent allergi overfor benzonsyre og/eller sorbinsyre og som bevisst unngår næringsmidler hvor disse stoffene finnes naturlig eller tilsatt, vil få seg ubehagelige overraskelser etter å ha spist kremkaker med innhold av konserveringsmidler.
Enkelte bakere påstår at krempulver med konserveringsmidler er bedre å bruke enn pulver uten disse tilsetningsstoffer. Og det har de vel rett i - for man skulle jo tro at slike kaker har en bedre holdbarhet.
Det vil ikke være vesentlige prisforskjellen for pulver med og uten konserveringsmidler. Leverandører av ulovlig krempulver vil dermed få uforkjente konkurransefordeler . Ved mange norske konditorier er produksjonshygienen ikke tilfredsstillende , og ofte kan det være langt mellom de utsalgsstedene som oppbevarer kakene ved riktig temperatur
Bør konserveringsmidler kunne brukes for delvis kompensere mangefull hygiene og lagringsbetingelser , eller bør den kommunale næringsmiddelkontrollen intensivere sitt arbeid og mikrobiologisk kvalitet av kaker?
Asker og Bærum , GUNNAR LANGELAND Kommuneveterinær
Gjør en ny vri for økt salg av dine kakespesialiteter!
Plasser dine bakervarer i et Tecfrigo-skap
Dette er en elegant måte å vise hvordan god kakebakst kan presenteres
Skapene har runde glasshyller som automatisk begynner å rotere når dørene lukkes.
Skapene er laget i eloksert aluminium og rustfritt stål, med magnet lister på dørene og innvendig lysarmatur.
Skapene leveres i forskjellige typer og varianter
SNELLE 350 R
«Børsen»
Lesernes marked
ØNSKES KJØPT:
Flere brukte DIOSNA PLUS eltemaskiner for 240 kg deig.
Henvendelse: Hjelles Bakerier
Tlf. 05 / 33 90 80
v / Martin Kjelle
VINDUSDISK
ca. 2 år gammel, 2 meter lang i 3 etasjer med kjøling på ett plan og lys over 2 plan.
M. Johansen & Sønner Tlf. 034 - 62 369 eller 034 - 24 429.
KONDITORLÆRLING
Jeg er ferdig med grunnkurs, baker- og konditor, i juni 1984 og søker lærlingeplass. Helst i nærheten av Oslo Monica Hilsen , Bjerkelia 2 , 1555 Son. Tlf. (02) 95 74 15.
Konditor søkes til moderne bakeri på Sotra
Den rette må være allsidig og kunne arbeide selvstendig. God helse. Behjelpelig med leilighet. Forespørsel vedr. stillingen tlf.: (05) 33 90 80. Attester med ref. sendes til M. Hjelle Bakeri, 5390 Klokkarvik.
TIL SALGS
1. stk. Grissini pølsebrødmaskin kr. 20.000 ,-.
1. stk. Carpentiagi DL 201 P Softice maskin vannkjøle!. (1 tappekran) 3 år gammel , lite brukt. Kr. 25.000,( n y pris ca. kr 60 000 , - )
Henvendelse : Rosenborg Dampbakeri
Rosenborggt. 10 Tlf. 07 /52 60 60
Magnus Helgesen
Brukt bakeriutstyr tilsalgs. Rollfix kjevlemaskin m/variosp. 60 cm lite brukt.
Kjøl/raskeskap m/2 traller.
Parat dampkjele m/aut. vannkontroll 40 kW, 8 kg
Elektrotalje m/løpekatt 250 kg.
Alt i førsteklasses stand.
Van Daik deigdeler, gammel type i god stand
Henv W Bøe Hansen, Rødåsen 12 , 1620 Gressvik
Tlf. 032/29.460.
Algebrød?
Brød bakt på mel av alger? Det lyder kanskje ikke umiddelbart så fristende , men etter å ha prøvesmakt , kan VG forsikre at det slettes ikke smaker s å ve rs t.
I svensk e FIallbacka er fire tidligere arbeidsløse 17-åringer , full gang med baking av det de håper skal bli framtidas brød.
- Vi har noe tid på oss til å finne fram til en oppskrift som «sitter» Foruten salg fra eget ut s alg har vi hatt prø vele veringer til helsekostf o rretninger og til DO MUS i de største byene , forteller de fire ungdommene til VG.
Christensen utvider
Bakermester Christensen på Gressvik ved Fredrikstad har utvidet kraftig Et ti lbygg på 450 kvadratmeter er ført opp , og samlet har bakeriet nå en gul vflate på 800 kvadratmeter. Inkludert i anlegget er også nye ovner.
I det nye bygget finner man bakeri , pakkeavdeling , kontor , fryselager og toaletter. Firmaet var i ferd med å vokse ut av den gamle bygningen og ble nødt til å b ygge ut.
Produksjonen blir nå på 1500 brød i timen. Og det er først og fremst brød det satses på. I tillegg kommer noen konditorvarer. Ellers er det et tradisjonsrikt bakeri det dre ier seg om Starten fant sted i 1925 på Rol vsøy , i 1928 flyttet man til Gressvig. Det er tredje generasjon som driver bakeriet i dag. Et bakeri som i første rekke skal betjene kjøpmannskunder. Blant de 18 som i dag jobber i bakeriet , finner vi også eierne , Frank og Tom Christensen
Ikke så strangt
Vi var nok litt for raske av oss i Baker-Konditor , da vi for en tid tilbake meldte om forbud mot hjemmelagede lotteri-kaker. Da skrev vi at fylkeslegen i Fi nnmark hadde tolket de nye forskriftene så strengt , at alle hjemmebakte lotterikaker måtte gjennom en streng kontroll før de kunne brukes.
- Nei , så strengt må ikke forskriftene tolkes , s ier underdirektør Atle Ørbe c k - Sørheim i Helsedirektoratet. Men den lokale næringsmiddelkontrollen bør gi råd om hva slags kaker som bør loddes ut for å hindre dårlig vare.
Ørbeck-Sørheim sier til avisa Østlendingen at det ikke har vært meningen å gjøre det vanskelig å ha lotteri med hIemmebakte kaker, eller lage for mye byråkrati med disse forskriftene.
Helsedirektoratet har nå sendt
Så langt er algebr ødet godt mottatt. Ungdommene har hatt en markedsfø ringskampanje i flere store varehus, der de har demonstrert brødet.
Med hjelp fra kommune og stat leier ungdommene et bakeri i Fjallbacka. Algemelet som de bruker , importeres fra Irland Før algene blir til mel , må de kokes, tørkes og males opp I fremtida er det meningen å basere seg på svenske alger. Et pilotprosjek t med algeproduksjon er alt i gang i nabob yen Grebbestad. Også der st år ungdommer bak , melder VG
et bre v til næringsmiddelkontrollene rundt om i landet , der det blir presisert at forskriftene når det gjelder hjemmebakte kaker skal tolkes liberalt.
Som kjent representerer de hjemmebakte kakene en betydelig inntektskilde for blant annet idretts lagene , når de brukes til utlodninger. - Mistet man denne muligheten , ville det bety slutten for mange små idrettslag , sier en idrettsleder til Øvre Smaalenenes Avis.
Nytt bakeri i Akrahamn
Kåre S Knutsen skal bygge et bakeri i Åkra utenfor Haugesund Bakeriet får en grunnflate på 420 kvadratmeter i en etasje , det blir innstallert helautomatiske maskiner , det blir tre ansatte og totalt kommer det til å koste c a. 2 ,2 millioner.
Sandnes
Sandnes-folk skal få spise kaker fra Nærbø Holger Stølsvik her nå åpnet et konditori på Nedre Hana i Sandnes. Fra før dri ver han konditori med utsalg og kafe på Nærbø. Der har han også bakeri.
på Rena har fått støtte fra DU i forbindelse med en utvidelse av bakeriet , med lån på 25.000 og investeringstilskudd på 30.000
Konditor 3/84
DISPLAYKASSE FOR BRØD OG KONDITORVARER
Ambisjonen bak lanseringen av vår nye displaykasse for brød og konditorvarer var å bidra til en merkbar bedring i systemet for transport, lagring og eksponering av brød og konditorvarer, sett utifra brukerens synsvinkel. Slik produktet foreligger, og på grunnlag av de erfaringer våre kunder har høstet med displaykassen i bruk, vil vi hevde at vi har klart å innfri vår målsetting.
• Displaykassens konstruksjon bidrar til en betydelig plassbesparelse under transport av tomme kasser. Tomme displaykasser stabler 50 % i hverandre.
• Ytterligere kostnadsbesparende er den enkle håndteringen: Ingen ompakking og manuell hylleplassering av varene er nødvendig fra varene forlater bakeriet til forbrukeren forsyner seg på utsalgsstedet.
• De lave sidevangene gjør det lett å forsyne seg med varer i stabel.
• Eksponeringen av varer er meget god, samtidig som kassen i seg selv er et blikkfang.
• Den perforerte bunnen og spaltene i siden gjør kassene godt egnet til innfrysing og opptining av varene.
• Kassene er robuste, holdbare og lette å rengjøre.
Displaykassen er fremstilt i polyetylen (PEHD), og tåler remperaturer fra ---;- 40 ° C til + 120 ° C. Kassen er videre utstyrt med to solide stålbøyler som regulerer stablingen.
Standardfarge er brun, rød og gul. Avhengig av kvantum tilpasses farge, trykk, preg og dekor kundens eget ønske.
PRODUKSJON I SALG
Havnegata 12, 7500 Stjørdal, Norge. Tlf.: (07) 82 41 55
Telex: 55085 "nopla n".
Artikkelnummer
Utv. lengde mm
Utv. bredde mm
Utv. høyde mm
Høyde stabel, 10 stk.
Vekt g
Antall pr. m 3
VEBA - PURATOS
Ditt beste aHemativ til et monopolisert leverandønnart<ed Kvalitet, økonomi og teknisk service
Ingen slår VEBAs kakebu~ner og rulader smaksmessig
