Baker & Konditor 3. utg. 1982, 81. Årgang

Fra den nye læreboken «Mer om Bestevenner og lørdagsvenner»

NÆRINGS-STOFFENE

Matvarer

Næringsstoffer Oppgaver

Karbohydrat Fett

Mineralstoffer kalsium jern

B-gruppen

C

D

Læreboken med tilhørende lærerveiledning og arbeidshefte er laget for Landsforeningen for kosthold og helse , av Anne Grete Taugbøl. Dette undervisningsmateriellet er utvi klet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene Det er beregnet for aldersgruppen 10 til 12 år , og k lassesett bestående av 30 lærebøker , lærerve iledning og 30 arbeidshefter er sendt samtlige skoler

Selvsagt får næringsstoffene bred omtale - og her heter det bl.a .:

Næringsstoffer trenger vi.

Disse tre gir energi : fett , protein og karbohydrat , som du kan finne i all slags mat

Til nye celler trengs protein , og cellene fins i kroppen din Kalsium fins i knokler og ben Jernet i blodet frakter oksygen

Hver celle er som en liten maskin , som styres av mineralstoffer og vitami n.

Næringsstoff må cellene ha vannet frakter dem sikkert og bra

Mat og drikke skaffer alt s lik at ingenting går galt. For å være fr isk og mett bør vi derfor bruke vett.

styrer kroppsmaskineriet

Vann

De Norske Handelsmøller

Seriøs prosjekt om sykefraværet

mebetingelser (Eks .; Sykelønnsordning , arbeidsmarkedspolitikk etc.)

Innen alle disse tre områdene finnes det flere forhold som er av viktighet for sykefraværet Her skal vi bare trekke frem to sammenhenger :

• Sykefravær henger sammen medfysiske belastningsfaktorer i arbeidsmiljøet.

Belastningsfaktorene er bl.a.; Tunge løft , ensidige arbeidsbevegelser , ubehagelige arbeidsstillinger , kraftige vibrasjoner. I gjennomsnitt har en arbeidstaker som kombinerer belastningsfaktorene fire ganger høyere sykefravær enn en som ikke gjør det.

• Sykefravær henger sammen med hvilken sosial levekårsgruppe arbeidstakeren tilhører.

Sosialdepartementet har tatt initiativ til et prosjekt for å bringe informasjon og veiledning ut til virksomheter og tillitsvalgte om hvordan fraværsproblemet i arbeidslivet kan gripes an Formålet med prosjektet er å stimulere til aktiviteter og samarbeid på de enkelte arbeidsplasser for å redusere grunnlaget for sykefraværet. Prosjektet er finansiert ved at Sosialdepartementet dekker omlag to tredjedeler av kostnadene Kommunal- og arbeidsdepartementet og Norsk Produktivitetsinstitutt dekker en sjettedel hver Norsk Produktivitetsinstitutt har ansvaret for gjennomføring av prosjektet.

Prosjektet ledes av en styringskomite med følgende sammensetning:

Byråsjef Andreas Disen , Sosialdepartementet, Konsulent Peder Berg, Finansdepartementet , Inspektør Kjell Fiskerud , Kommunal- og arbeidsdepartementet, Avdelingsleder Børre Pettersen, Landsorganisasjonen i Norge, Forskningsleder Eva Birkeland , Norsk Arbeidsgiverforening, Viseadm direktør Wilhelm Meyn , Norsk Produktivitets-institutt , styringskomiteens formann.

Den prosjektgruppe i Norsk Produktivitetsinstitutt som arbeider med prosjektet består av : Prosjektleder Asbjørn Borg, Konsulent Anne-Mari Masst, Prosjektsekretær Hanne Tischbein

Dessuten har cand mag Per Thv Gaarder vært engasjert prosjektmedarbeider fra juni 1981

Det er utarbeidet fem veiledningshefter som et ledd i arbeidet med å bringe informasjon ut til partene i virksomhetene. Heftene har titlene : «Arbeidsplan for Arbeidsmiljøutvalget » «Sykefravær, og hva så?»

Baker • Konditor 3/82

«Årsaker, sammenhenger og omfang» «Analyse av fraværsdata» «Tiltak i virksomhetene»

Hva vet vi om sykefraværet i Norge?

Tallene om sykefravær er hentet fra N A F 's lønns- og fraværsstatistikk De omfatter bare en del norske arb~idstakere i bergverk, industri og bygg og anlegg Denne statistikken kan derfor neppe sies å være representativ for hele den yrkesaktive befolkningen.

Gjennomsnittlige antall sykefraværsdager pr. år for mannlige arbeidere i N.A.F var i 1980 20 ,4 dager Av dette var 85 % langtidsfravær (over 3 dager) , og 15 % korttidsfravær (1-3 dager) Etter at den nye sykelønnsordningen ble innført (1 7 78) økte korttidsfraværet med 0,5 dager frem til 1980.

Fra og med 1978 har N.A.F. statistikken også publisert oversikter over fraværshyppigheten , dvs gjennomsnittlig antall fraværstilfeller pr. arbeidstaker pr. år. Tallene viser at i gjennomsnitt har mannlige arbeidere 2 ,7 sykefraværstilfeller pr år i 1980. Som generell regel kan vi si at yngre arbeidstakere har relativt sett flere fraværstilfeller pr. år , men likevel det korteste totalfraværet. Omvendt har de eldre arbeidstakerne den laveste hyppigheten, men det høyeste totalfraværet.

Årsaker til sykefravær

Innen arbeidsmiljøforskning pleier man å tredele årsakene til sykefravær; a) Individuelle forutsetninger , b) Virksomhetens arbeidsmiljø , c) Samfunnets ram-

Flere undersøkelser har vist at arbeidstakere med dårlig utdannelse og inntekt har det høyeste sykefravær blant alle arbeidstakergrupper. Dette er også den gruppe som har dårligst helse.

Tiltak mot sykefravær

Det finnes ingen patentløsninger på tiltakssiden. Det som er et problem for en virksomhet behøver ikke å være det for en annen. Det er viktig at tiltak for å redusere grunnlaget for sykefravær ikke blir skippertak , men blir endel av den daglige aktivitet i virksomheten Forutsetningen for å få til et skikkelig arbeid på tiltakssiden, er at arbeidsgiver og arbeidstakeren går inn i et aktivt samarbeid.

Virksomhetens egne fraværsoversikter må danne utgangspunkt for drøfting av hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige For å få en oversikt over fraværsmønsteret i virksomheten kan det være hensiktsmessig å følge veiledningen som er lagt frem i «Analyse av fraværsdata».

Tiltak har stort sett vært av to typer ; Personrettede og organisasjonsrettede. Informasjonsopplegget tar sikte på å redusere grunnlaget for sykefravær. Det er derfor de organisasjonsrettede tiltak som står i sentrum En forutsetning er at alle samarbeider om oppgaven, også de med mye sykefravær bør med i arbeidet. For en bedrift som har drevet lite miljøarbeid på forhånd vil det være naturlig å luke ut de verste belastningene først. Muskel og skjellettlidelser er de hyppigst forekommende sykdommene. Disse kan ofte tilbakeføres til belastningsfaktorer i arbeidet. Et første tiltak for de fleste bedrifter vil derfor være å forandre arbeidsoppgaver og rutiner som åpenbart er belastende for arbeidstakeren.

feilt i midten teksten er med hvite bokstaver s1tr.: 33 cm x 48 cm.

Brosjyre

Fin til å legge ut i utsalg. Str. 15 cm x 21 cm.

STATENS ERNÆRINGSRÅD SIER· SPIS MER BRØD

GOD

FORDØYELSE!

Streamer til bil , butikkvindu og andre iøyenfallende steder , 96 x 20 cm , selvklebende plast. - -

Bestillingsku pong:

Vennli gst send : Stre a mere

y rer

Firma:

Adresse:

Poststed:

Send be stillingen til: BRØDFAKTA, Akersgt. 16, Oslo 1.

AKTUELT TEMA

Candy

og dekorerte kaker

- Reidar H.

Hvordan bærer man seg ad om man vil lage melkesjokolade av mørk blokk?

Melkesjokolade inneholder ca. 12% melkefett og fettfrie melketørrstoffer. Selv om vi velger en lettløselig melkepulvertype , vil denne sjokoladeblandingen (mørk blokk med melkepulver) kjennes på tungen Massen egner seg til overtrekk av kaker , men mindre til konfekt Som kjent bestemmes finhetsgraden av en sjokolade , også melkesjokolade , av bearbeidingstiden i konsjene. Selv har jeg brukt i en nødsituasjon 880 gr. mørk pellets pluss 120 gr melkepulver , som hadde en noe høy andel av tørket skummet melkepulver ca. 68 %.

Det er meget hyggelig at konditorer interesserer seg for candys og konfekt Karalmeloppskrittene er kjente grunnoppskrifter i confiserieverden. Det kan selvsagt tilsettes honning og andre smaksstoffer som f.eks hakkede rystede hasselnøtter som ble nevnt i artikkelen En videreføring ville være myk krokan og hvit nougat (nougat montelimar i sveits eller torrone i italia)

Skulle det være ønskelig med et spesialkurs i konfektgrunnmasser, så står jeg til disposisjon i STI eller med et kurs på lokalt eller bedriftsinternt plan

HansSickel

PS ; Dere kan selvsagt tilsette rom til sjokolade , den blir da bare tykkere og får en sprøytekonsistens slik at dere kan benytte stjernetyll. Iblandet litt noygat blir dette en fin masse for kremerhus f eks

Hyggelig hilsen

Jeg har hatt den glede å lese Baker Konditor i mange , mange år i kraft av mitt arbeide ved Næringsmiddelkontrollen i Oslo Helseråd I den anledning har jeg lyst til å gi noen kompliment for dets form og innhold (og papiret) Fotografiene er bra , reklamen ikke for sjenerende eller påtrengende Selve oppsettingen (lay-out?) gjør at man får lyst til å lese det som står i bladet , i motsetning til så mange andre fagblad. Ja, mer var det ikke

Hilsen

Karen Tresvig Larsen Inspektør

Baker • Konditor 3/82

Generalforsamling i Bergens Bakerog

Konditormesterlaug

Generalforsamlingen ble holdt 26 januar 1982 Av årsberetningen fremgår det at lørdagsbaking har vært et stadig tilbakevendende diskusjonstema

Regnskapet ble godkjent For å skape en bedre økonomi ble kontingenten forhøyet

Ved valget fikk styret følgende sammensetning :

Svein Tøshaug oldermann gjenvalg

Gunnar Alsaker viseoldermann ny

Aslaug Nydegger , styremedlem, gjenvalg

Lars Jørgensen, styremedlem

Bernt Lie Nielsen , varamann , gjenvalg

Ingvald Dahle , varamann , ny

Under generalforsmlingen ble også følgende d i skutert :

Har lauget en fremtid ?

Bør det sluttes sammen med Vestlandske Bakerforbund ?

Under diskusjonen omkring dette tema kom det frem forskjellige syn på spørsmålet. Noen mente det ville være en falitterklæring å legge ned lauget Bergens Lauget er landets eldste i bransjen, det ble startet allerede i 1597 , og kan altså feire 400 års jubileum i 1997 Det ble blant annet foreslått å ha sammenkomster for å bygge opp solidariteten mellom medlemmene Andre mente at en sammenslutning kunne være aktuell , i et hvert lall kunne en skape en større grad av samarbeide. Det ble således anbefalt å gå inn for 2 fellesmøter pr år med Vestlandske Bakerforbund

Konklusjonen på denne debatten ble at det nye styret vil vurdere hvilke muligheter det fins. Herunder også eventuelle samarbeidsforme r med Vestlandske Bakerforbund.

Sv.FI

Grensen for skattefrie gaver hevet.

Det er foretatt regulering av de beløpsgrenser som gir anledning til skattefrie gaver i og utenfor arbeidsforhold De tidligere grenser ble satt av regjeringen i 1977 Siden den gang har det vært en betydelig prisstigning som gjør reguleringer nødvendig. Nå vil en arbeidsgiver kunne gi en gave på inntil 7000 til en ansatt uten at det regnes som skattepliktig inntekt. Dette gjelder hvis gaven gis i anledning av jubileum for tjenestetid på 25 , 40 , 50 eller 60 år.

Ellers kan det gis gaver til ansatte ved firmajubileum i år som er delelig med 25 - beløp kr. 2.500. Ved ansattes personlige jubileer - bryllup 50 60 , 70 og BO-årsdag, eller ved pensjonsfratreden , kan det også gis skattefri gave inntil kr 2 500

Beklagelig feil

Det er dessverre kommet inn en feil i annonsen til Bakeri-Tekni kk. I setningen ; Til anleggene kan også leveres melpåslag for 50 og 900 kg sekker

Vi hadde dessvere skrevet 90 kg

Annonsesjefen

Yrkesskolene

må ta hensyn til næringslivets ledere

Det er kirke- og undervisningsminister Tore Austad som gir uttrykk for dette i et intervju med bladet «Håndverk & Industri", organ for Norges Håndverkerforbund.

Bladet fremholder at det er overkapasitet på utdanning av f.eks frisorer , mens det er underkapasitet der hvor det er et klart behov som f eks i byggefagene Statsråd Austad innrømmer at det er behov for en nasjonal koordinering og prioritering av dette Han nevne r særlig de små fagene hvor utstyret til opplæringen er dyrt , og hvor fylkene rygger tilbake for utgiftene fordi de mener denne spesielle utdannelsen har mer preg av en nasjonal oppgave Her er det ingen annen råd enn at staten må komme sterkere inn , sier statsråd Austad Selvfølgelig må utgangspunktet være de utdanningssøkendes egne ønsker, men etter statsrådens men i ng har myndighetene også et klart ansvar når det gjelder å ta ,hensyn til hva slags fagfolk arbeidslivet har behov for Tar man ikke dette ansvaret alvorlig nok , kommer man jo nettopp i en situasjon med arbeidsledighet og omskoleringsbehov

Bente på Flisa

Det var et stort øyeblikk i Bjarne Haugs bakeri på Flisa mandag kveld Da avla nemlig Bente Ågot Øwre svenneprøven i konditorfaget , og det er første gangen en slik prøve er blitt avlagt i Glåmdal-distriktet De var tre forskjellige mestre i faget som uavhengig av hverandre foretok sine vurderinger, og Bente besto prøven Hun får svennebrevet, og for henne er nok det utvilsomt toppen på kransekaka for å holde oss til faget Fem timer hadde Bente til rådighet til selve prøven mandag Forut for det har hun tre års læretid hos Bjarn e Haug - Jeg bestemte meg i 3 klasse for å bli baker som ' n far, sier Bente , og dermed røper hun at dette ligger i slekta Det er for øvrig to andre i hennes slekt som også tilhører bakerfaget

Men Bente er likevel en av de svært få som satser på baking som levebrød Rekrutteringen til baker- og konditor-faget er svært dårlig , og det er ikke til å undres over, mener Bjarne Haug Yrket må gjøres mer attraktivt både med hensyn til lønninger og arbeidstid om man skal ha håp om å øke interessen for det igjen

Baker·Konditor

NR. 3 - MARS 1982 81 ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditormestrenes landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver : Direktør Svein Flesland

Redaktør : Rolf Kristiansen

Redaksjon og Abonnementsavdeling:

Akersgt. 16, Oslo 1. Tlf. (02) 20 22 49-20 23 25

Abonnement kr 120, - pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1825 ekspl.

Annonseavdeling: Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf (02) 33 51 80

Annonsepriser (pr. 1/1 1982)

1/1 side kr. 2200,3/4 side kr 1800,1/2 side kr 1160,--2 2/3 side kr 1700,~ 1/3 side kr 1020,--2 1/4 side kr 700 ,1/8 side kr. 380,Hertil kommer satsomkostninger Repro etter regning

For- og bakside-annonser , farver, bilag, etc på forespørsel.

Trykk : Soelberg Trykk A/S. ISSN 0005-l062

Temadag for brød

Til slutt i programmets første del vil amanuensis Bjørneklett ved Rikshospitalet kåsere om fiber og våre velferdssykdommer

Programmets annen sekvens som er en paneldebatt, vil bli ledet av direktør Ste i nar Opstad i Norges Håndverkerforbund Paneldebatten vil ta for seg emnet «baker bakerne det brødet folk vil ha? » Efter korte innlegg av den enkelte paneldeltager , håper vi at diskusjonen som oppstår vil bringe frem v iktige momenter

Tirsdag den 23. mars står Brødfakta som arrangør for en bredt anlagt konferanse med brød som hovedtema

Ved denne konferansen deltar en rekke kostholdseksperter fra forskning og undervisning.

Konferansen får et · aktuelt preg i det Statens Ernæringsråd ' s , Ernæringskampanjen 1982 , også er i full gang.

Brøddagen bli r åpnet av konsulent Anne Kristine Hognestad fra sosialdepartementet som vil ta for seg Stortingsmelding nr 11 om oppfølging av norsk ernæringspolitikk Konsulent Hognestad har sittet som sekretær for utvalget som har utarbeidet meldingen og har derved dyp innsikt i stoffet.

Derefter vil laboratoriesjef Fjell ved Statens Kornforretning snakke omkring melkvalitet og brødbaking

Wenche Frølich vil snakke om ernæringsmessig kvalitet av brød , spesielt med henblikk på fiber

Konditormester Otto Geheb vil så ta for seg den produksjonsmessige kvalitet av brød

PÅMELDINGSKUPONG

Følgende personer vil delta i Brødfaktas brøddag :

Ring Brødfakta (02) 20 22 49 eller (02) 20 23 25 eller returner denne s l ipp til Brødfakta.

Konferanseavgift kr 150,- inkl. konferansemappe og servering pro pers (Kryss D betalt kontant riktig D vedlagt i sjekk rute) D innbetalt til bankgiro 1602.05 01719

Panelet vil bestå av en representant fra Norges Husmorforbund, handelstanden , bakerne og Statens Ernæringsråd Brøddagen arrangeres i Oslo Militære Samfunn , Myntgt. 1, 23 mars kl. 09 00 og det er å håpe at mange av bransjens utøvere finner anledning til å være tilstede.

Påmelding må skje innen tirsdag 16 mars 1982 Påmeldingsblankett er å finne på en annen side i dette nummer Brødfakta og BKLF tar nå i bruk ytterligere et medium for å påvirke brødkonsumet.

Ethvert brev som går ut fra kontoret vil få et lite budskap i tilknytning til frankeringen

Skulle noen være interessert i å kjøpe de samme tekstene som selvklebende etiketter, ber vi Dem ta kontakt med Brødfakta, telefon: (02) 20 22 49 Sett av tre ruller , med 100 etiketter av hver tekst , pris kr 60 , - eks moms.

Vi venter nå at enhver bakerbedrift vil benytte seg av etikettene og at all utgående post el. lign er behørlig merket.

På Skiens Aktiemølle er det virkelig hardkjør for tiden på grunn av all melhamstringen Ved m iddagstider i går pakket den nye tyskproduserte FAWEMA-posepakkemaskinen 20 kgs pakning nr 1 million I hver pakning er det åtte 2 1/2 kg ' s poser, slik at poseantallet kommer opp i 8 millioner. Dette har man pakket siden den nye maskinen ble tatt i bruk i mars i år, og man er nå i full gang m ed å pakke den andre millionen med 20 k!ts pakninger.

Administrerende direktør Tormod Stensland ved Skiens Aktiemølle sier at man er meget godt fornøyd med nyanskaffelsen Den har en kapasitet på 56 poser i minuttet. I tillegg har man en poSE~pakkemaskin som kan pakke opptil 30 1 kg ' s poser i minuttet.

Dessuten leverer man endel mel som bulk og i 50 kg ' s sekker

Den totale produksjonen av matmel vil i år komme opp i ca 30.000 tonn. Det er nøyaktig det samme som den totale silokapasiteten ved kornsiloanlegget på Ekornrød

I tillegg kommer kraftforproduksjonen på ca. 8 000 tonn fordelt på 50 kg ' s sekker og bulk

I november og desember har man måttet kjøre to skift i posepakkeavdelingen , ett mer enn vanlig som følge av melhamstringen. Produksjonen har i de to månedene vært ca 60 prosent større enn i samme periode i fjor.

Administrerende direktør Stensland regner med noe mindre melsalg første kvartal neste år, mens folk bruker av sine hamstringslager.

Må postlegges senest lørdag 20. mars

Navn: Stilling:

Firma : Adresse :

Telefon:

Dato:

Underskrift

Ny sekretær

Bildet viser Landsforeningens nye sekretær , Tone Vik. Da bildet ble tatt var hun ivrig opptatt med å studere skriften på tekstmaskinens skjerm. Tone Vik er den som normalt tar imot sekretariatets telefonhenvendelser , men er også den besøkende møter først på Landsforeningens nye kontor. Vi vet at alle blir tatt imot med et hyggelig smil. Bare prøv! SVEIN FLESLAND D

Ernæringskampanjen 1982

Statens Ernæringsråd startet i februar en storstillet kampanje for å lære oss alle bedre og sunnere spisevaner.

Det som i denne forbindelse har gjort mest inntrykk på oss bakere er vel den vekt ernæringsfolkene legger på brødets plass i ernæringen, igjen og igjen blir brødets betydning for den menneskelige organisme understreket, ingen skal være i tvil om at brødet er et av de mest verdifulle elementer i norsk kosthold.

Som alle vet tenker man i denne forbindelse på brød med høyt innhold av sammalt mel. Vitenskapen tillegger da fiberet en helt annen betydning for organismen enn for få år siden. Jeg vil derfor gjerne minne om at våre ernæringseksperter tidligere har anbefalt oss å bake kneipbrød med 50% sammalt mel.Mange av oss begynte vel også med

INJ>1:\.l{'S

4 krokers-system enkelt system

Opp-hengssystemene for blokkede plastposer holder orden på posene! Letter ekspederingen!

dette , men måtte omstille igjen fordi vi nok møtte en negativ reaksjon fra kundene. Nå må vi regne med at den kampanje som pågår vil påvirke forbrukerne i sterk grad. Det er derfor viktig at vi følger opp og til en hver tid sørger for å ha både kneip med høyt innhold av sammalt mel og annet grovt brød. Vi er priviligerte som kan få arbeide med så livgivende næringsmiddel som brød, men vi må også føle at dette forplikter.

For oss som forretningsfolk er det innlysende at kampanjen er glimrende reklame for brødvarene Vi må utnytte dette med aktiv markedsføring. Vi kan gjøre det med god samvittighet. Det er til like stor fordel for våre kunder som for oss selv.

ROY TELLEFSEN D Formann

BAKERIKURVEN FRA FINLAND

• God eksponE~ring - fra alle sider

• ldeel for frys ,e-tineanlegg

• Lette å hold«~ rene - ikke statisk elektriske

• Flere modellE~r som stabler sammen høy-lav-med og uten åpning i siden

• Sikker håndtiering på rullebaner og i automatiskE! stablingsmaskiner

• Ingen beveglige deler - egnet for automatisk håndtering

• Lette å flytte på traller

K.HARTWALL

Generalagent:

CHR. KROGHS GATE 30, OSLO I TELEFON 02 204:!63

Nordens største baker- og konditorutstilling i Beroing

NORDBAG'82

24.-28. april - daglig kl. 10-18

11.000 m2 udstillingsareal fyldt med morgendagens teknik , højtudviklede råvarer og fremragende faglige præstationer.

«Nordbag» er ved at blive et begreb i nordiske bager- og konditorkredse «Nordbag» står for den fagudstilling der har den rigtige størrelse , der henvender sig til den bageristørrelse , der er fremherskende i Norden og hvor fagfæller fra hele Norden kan trykke hinanden i næven og få en hyggelig bagersnak.

«Nordbag» er et praktisk bevis på konstruktivt nordisk samarbejde , «Nordisk udvalg» har igennem måneder intensivt arbejdet på at gøre «Nordbag 82» til en kombination af et mecca for faglig information og viden , og stedet hvor

grundlaget bliver lagt for et venskab mellem kolleger fra hele Norden.

«Nordbag» er virkelig et besøg værd! Arbejdende bagerier producerer wienerbrød , specialbrød og konditori med hjælp av de mest moderne tekniske hjælpemidler.

Butiksmonteringsfirmaer fremviser morgendagens bagerbutikker og konditorier , hvor der virkelig er taget he11Syn til lækkert miljø, fremragende arbejdsforhold og r igtig vareplacering Store stands med prakt isk og smart arbejdstøj såvel til butik som bageriet.

EMBALLAGEFIRMAER VISER KÆMPEUDVALG AF PRAKTISK OG INDBYDENDE INDPAKNINGSMATERIALER · Råvarefirmaer fremviser højtud -

viklede produkter og i glasmontre udstilles de ypperligste bager - og konditorprodukter fra vore nordiske kolleger fra vore fagskoler og danske fagfolk.

11.000 m2 stopfulde af ideer, produkter og maskiner til hele Nordens bagerog konditorstand

Og de af vore nordiske kolleger der har lyst til at møde danske kolleger i deres egne virksomheder , at besigtige Europas mest moderne bager / konditorog levnedsmiddelskole , eller at komme på turist sightseeing, kan trygt henvende sig til os.

Og selvfølgelig har vi arrangeret alle tiders nordiske festaften lørdag den 24 april. Lækker menu , gode vine , festlig udsmykket hal, 3 barer , overraskelser og 2 orkestre , så vi virkelig kan svinge vore dejlig pige r.

Vore søsterorganisationer har planer for grupperejser , måske er der endnu plads i gruppen

Rejs ned og mød det danske forår , oven på den mørke og kolde vintertid har du virkelig fortjent å slappe av i kolegers hyggelige selskap.

e DET HAR ALDRI VÆRT GJORT FØR - DET KAN GJØRES e DET HAR ALDRI VÆRT GJORT FØR - DET KAN GJØRES e DET HAR ALDRI

OVERTREKKSJC>KOLADE

Kunne denne lages bedre? OKI ville gjøre det. Lys og mørk.

Oslo Kjemiske Industri

L' Orsa & Clausen A/S

DARRES GT. 3 - llf.: SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransien.

Deres problemer er også våre problemer.

A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKL.ER

Bjørnsonsgt 36, 5000 Bergen Tlf. (05) 29 97 87

BAKEFETT

DACAPO - SPESIAL - BINGO - QUALITEX - LACTOTE)( - SHORTEX

Foruten våre smakspastaer i særklasse, tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur, kaker og kremer.

Baki-produktene garanteres av

Postboks 2804 - Tøyen , Oslo 6. Sentralbord (02) 19 24 10

Landsmøte og faglig kongress Fredrikstad i juni

Allerede nå er programmet så klart at vi med sikkerhet kan love både hyggelige og lærerike dager Jeg minner om dette nå og ber alle gjøre de nødvendige forberedelser så tidlig som mulig. Vårmånedene har desverre en egen evne til å løpe lynraskt fra en Fredrikstad er jo i seg selv et besøk verdt. Gamlebyen er etter norske forhold helt enestående De som ikke tidligere har sett denne har i sannhet noe å glede seg til. I mange av de gamle husene arbeides det i dag med brukskunst og forretningene er åpne på lørdager selv om det ikke arbeides i verkstedene

Lørdagskvelden kan vi tilbringe i de såkalte «Grunnmurene» i Gamlebyen. Der skal det bli en uformell og uhøytidelig sammenkomst i hundre år gamle kjellere , meter tykke vegger og hvor til og med bakerovnene er på plass Interiøret er forholdsvis røft så til damene vil jeg gjerne si at de ikke bør tenke på de helt stor «robene » ved denne anledning Vi har selv lovet at vi skal bli møtt med fakler og klingende spill Kommandanten vil orientere oss litt om stedet , det blir lett underholdning og dans etterpå Søndag ettermiddag skal vi på fjord-

tur og spise lunsj underveis Områdene utenfor Fredrikstad ved Hankø og Hvaler er navn som er kjent over hele landet. Været er selvsagt et usikkerhetsmoment i denne forbindelse , men det er leiet en stor overbygget båt så ingen skal behøve å bli våte selv om det værste skulle skje Arrangøren har forøvrig tenkt å ta spørsmålet om været opp med Rolf Holm for å høre hva han kan gjøre

Banketten vil følge vanlig mønster , la meg bare nevne at hotellet har en nydelig sal til dette arrangement. En forandring er det at bare de som sitter ved hovedbordet vil få bordkort , de øvrige får bare oppgitt at de skal til bord nr x Det er så opp til det enkelte par om de vil bytte bordfeller eller om de vil holde seg til den faste En vet jo tross alt hva en har

I tiknytning til faglig kongress bir det i hotellet stående utstilling lørdag formiddag til mandag ettermiddag Utstillingen vil vise det meste av det vi trenger i våre bedrifter av mindre maskiner , 'utstyr , pynt, embalasje , markedsføring osv Mikrobølgeovner for konditorier sammen med ferdige småretter o l. vil også bli demonstrert.

Butikkantallet ned

Fritt kjøpmannskap kan svekkes

Han fremhevet produktivitetsarbeidet som en redningsplanke og mente at dette gjelder både opprustningen av bestående bedrifter og nyetableri nger , der dette er påkrevet - «slik at hovedtyngden av detaljhandelen fortsatt drives av private kjøpmenn » Han pekte på at organisasjonene har store oppgaver på dette felt.

- Ellers er det klart at butikknedleggelsene ofte skjer som en naturlig utvikling. Endringer i befolkningsstrukturen og ikke minst bedre kommunikasjoner påvirker strukturen, og det er noe vi må avfinne oss med, uttalte han - Når jeg gir uttrykk for forbehold om Baker • Konditor 3/82

at produktivitetsfremstøtene ikke må svekke den private kjøpmannshandel , så har det sammenheng med en viss frykt for kunstige ordninger som prioriterer andre eier- og organisasjonstyper i detaljhandelen , sa disponent Arvid Scott Amundsen

Han mente at en del bedriftsnedleggelser i våre byer har sammenheng med betydelig stigning i lokalleier :

- Vi har merket oss tendenser til oppkjøp av forretningsgårder av kapitalinteresser som bl.a utnytter de muligheter skattesystemet innebærer. Dersom leieøkningene skjer som følge av en mer eller mindre monopolpreget situasjon på

Faglig kongress på mandag får to hoved innslag Det ene er om baking av grovt brød Her vil professor Kåre Norum snakke om brødets betydning og norske firmaer vil demonstrere forskjellige grovbrød typer. En dansk fagmann vil ytterligere gi tips i forbindelse med baking av grovt brød

Et annet innslag er winerbrød baking , her vil en dansk fagmann demonstrere hvordan man i Danmark baker winerbrød

Uten å overdrive må en kunne hevde at alt dette er ting som er aktuelle for oss alle Ingen har råd til åla dette gå fra seg Landsmøtet denne gang er ikke mindre viktig enn før Tvert imot. Det er en kjensgjerning at alle landsomfattende organisasjoner , også vår , i stadig sterkere grad påvirker utviklingen innen sine områder. Derfor er det viktig at alle møter frem på Landsmøtet og hevder sitt syn.

utleiersiden , kan dette innebære såvel urimelige priser som andre kontraktsmessige vilkår med bindinger som kan være til den største fare for det vi særlig er opptatt av å bevare , nemlig at en selvstendig og fri kjøpmannsstand fortsatt skal dominere norsk detaljhandel iallfall antallsmessig , uttalte formannen i Detaljistforbundet.

- Det har vært tilbakegang i tallet på bedrifter i norsk detaljhandel gjennom årrekke , ikke minst har dette gjort seg gjeldende for den største bransjen , dagligvare Som oftest skjer nedleggelsen som følge av dårlig lønnsomhet og ikke sjelden i forbindelse med såkalte generasjonsskifter , der ungdommen ikke finner det økonomisk fristende nok å overta etter den eldre generasjon , sa formannen i Norges Detaljistforbund , disponent Arvid Scott Amundsen, på forbundets generalforsamling i Oslo tirsdag

Reykjavik februar 1982

Det er en stor glede for meg å skrive noen ord i det norske fagblad i det nye år. Først og fremst sender jeg alle mine kolleger i Norge mine beste hilsner i håp om et meget aktivt og sterkt nordisk samarbeide i nærmeste fremtid

Vi ser tilbake med stor glede på den dag da deres nå avdøde formann Bjarne Landvik inviterte oss til et møte i Oslo med de andre nordiske landsforeninger Fra den dag begynte vi her i Island å delta i det nordiske samarbeide som vi har lært meget av , og det har vært en stor opplevelse for oss alle Tusen takk for at vi fikk lov til å følge med.

Jeg vil i dette brev fortelle litt om bakerbransjen her i Island , hvorledes jeg ser på den og hva jeg tenker om fremtiden

Når jeg begynte med min egen forretning i 1959 så var det butikken hjem-

me man tenkte mest på. Kundene var menneskene som bodde i området , bilen var ikke så viktig i vårt liv den gang som den er i dag Menneskene handlet bare

B·K

Bildet viser Kristinn Albertsson med hjemmelaget gave r til gode kunder champagnen følger naturligvis med hver gave

for et måltid av gangen , mang av mine gamle kunder som kanskje to eller tre ganger om dagen til butikken , det var hyg ,gelige dager.

Så fikk vi dypfryser , tiere fikk råd til å eie en bil , kjempestore butikker ble bygget med gode parkeringsplasser, kjøpmennene ønsket alle matvarer inn , bakermesterene kjøpte større ovner, flere maskiner og bakte om natten for å betjene disse nye kunder Kvalitet og omsetning talt ned hjemme. En ny generasjon var ved åta over.

I disse dager kjente vi få typer av mel , hvete, rug , graham og sikte og nesten alle typene var bakt rene eller litt blandet med hverandre.

Nå da omsetningen falt ned i hjemmebutikken gikk bakermesterene i gang med å lage spesialbrød typer og dermed kom det grove korn , kjerner, kli, soyamel, løvfrø osv inn i bakeriene. Forbrukerne ble virkelig glade , salget ble fantastisk stort på disse grove brødtyBaker • Konditor 3/82

per , men det kostet at salget på våre sedvanlige typer franskbrød og rugbrød falt ned.

Priskontroll : Det har vi hatt så lenge jeg kan huske på våre varer I gamle dager var det på den måte at vårt styre i organisasjonen bestemte eller kom med et forslag hva våre varer skulle selges for Etter at de hadde laget våre prislister , ble prislistene sendt inn til Statens priskontroll , med små hjemmelagede kalkulasjoner Resultatet var alltid at Statens kontroll satte våre priser ned , alle var enig om at dette var en dårlig behandling.

Etter at vi gikk i gang med å lage så mange typer av brød, og bruke så mange typer mel , kunne kontrollen ikke følge med, således ble Statens kontroll og Landsforeningen enig om at i fremtiden skulle det bare være priskontroll på de qamle varer som franskbrød , rugbrød , 9rahambrød og_ siktebrød, alt annet brød og kaker skulle være helt fritt

Men vi fikk ikke lov til å heve våre priser samme dag eller å ha noe samarbeid med hverandre om pristillegg Det skulle konkurransen mellom bakerne regulere

Vi har gjort meget for å bedre vår kalkulasjon på alle varer, spesielt på disse typer som ennå er under kontroll Vi sender alle opplysninger inn til en EDB computer så det er lett å forandre , men en skal være meget forsiktig.

Jeg er i dag ikke redd for vår fremtid. Til tross for at islendingene har kjøpt og

Kristinns presanger på nært hold

spist 200 tonn av kaker sist år av dansk produksjon Vårt melforbruk ligger omkring 6000- 7000 tonn om året for brød og kaker De danske kaker er billigere men dårligere det kan du tro. Hva kan vi gjøre med denne masseproduksjon? Ingenting. Det eneste som vi kan gjøre er å holde våre butikker vekk fra denne situasjonen Vårt håndverk har et så sterkt grunnlag som service håndverk , det er nesten likt i alle skandinaviske land , noe som ikke mange andre land har Varmen fra ovnen , varmen fra våre gode kunder Jeg ønsker at den nye generasjon ikke taper denne kontakt bare for pengenes skyld Mitt ønske er at vår herre gir oss kratt til å stå fast ved vårt håndverk , så kan vi tilføre våre barn det samme som vi tok imot. Nå, hvor står vi så? Vi har laget våre nøkkeltall helt fra året 1974 I begynnelsen var det vanskelig å få bakermesterene til å sende inn sine regnskaper , men det går bedre nå De har funnet ut at det er viktig for dem selv eg også med hensyn til priskontrollen I nøkkeltallene kan man godt se svingning mellom årene , hvor stor den har vært , selv om man allerede har kunnet føle den

Vi deler bakeriene inn i tre grupper etter omsetning , men hvis vi tar håndverket overhode så ser vi f eks. 1980 Råvarer 30,7 % - Emballasje 3 ,9 %Lønn og skatter på lønnstakere i produksjonen 33 % - Kontorlønn 3,1 % - Fast omkostning 13,7 % - avskrivning av maskiner og bygning 7,2 % - renter 3 ,2 % - netto fortjeneste 5 ,2% Vi finner

også i nøkkeltallene hvorledes disse store poster deles opp. Jeg har gått hurtig igjennom disse saker , men det kan være interessant å dele opplysningen med sine kolleger i andre land og diskutere dem Jeg vil komme med det forslag at neste gang når vi alle treffes så skal vi gi oss mer tid til å diskutere , dele møtet opp i små grupper som studerer bestemte saker innen vår bransje og videre komme med foredrag som vi alle diskuterer i fellesm øte. Vi skal bygge opp et sterkt samarbeide og stå som virkelige «vikinger » omkring vårt håndverk Hvis jeg skal være helt ærlig så vil det si at nesten alle bakerfirmaer her på Island har det godt, men det krever en stor innsats , mye arbeid , nesten aldri fritid og hele familien er involvert. Derfor elsker vi også vårt håndverk.

På samme måte som i Nord Norge har vi her i Island lyse netter om sommeren og omvendt, nå venter vi på den tid da solen stiger høyere opp på himmelen , og med det samme forsvinner alle problemer og vi har nesten ikke lyst til å sove Mitt siste ønske i dette brev er at vår gud gir oss alle sammen makt til å stå tett sammen om vårt håndverk , som gir oss muligheter til et sterkt familieliv Vennlig hilsen Kristinn Albertsson

Ps : Når vi har hatt et godt år i firmaet så sender vi til våre kunder gode gaver på nyttårsdagen Hvorfor ikke hjemmelaget med en flaske champagne.

BAKERI

beliggende på Raufoss Bebyggelsen er fra 1973 med grunnflate på ca 300 kvm i to etasjer . 1. etasje inneh. bl.a . bakerilokale, 2 lagerrom, kjølerom, fryserom. 2. etasje består av en stor og to mindre leiligheter. 1. etasje kan lett ombygges og det er store utvidelsesmuligheter da eiendommen har en selveiertomt på 4 .067 kvm. brutto .

AIRLET aluminiumskompressoren

Renere og tørrere trykkluft.

Henvendelse:

Opplandsbanken DnC Eiendomsavdelingen

Statsaut. Eiendomsmegler Egil Marcussen HUNNSV 5. 2800 GJØVIK - TLF. (061) 74 540

Iskrem sesongen

NÆRMER SEG

Be om tilbud på våre:

• Softicemaskiner

• Iskrem- og salatkabinetter

• Produksjonsmaskiner for iskrem, fløte- og vaniljekrem

• Fløteautomater

• IFM-sikrem komponent

Vi hjelper til med planlegging og finansiering

Airlet er konstruert med tanke på sikker , kontinuerlig drift De fleste anlegg kan leveres komplette med alt nødvendig utstyr innkoblet , og aggregatet

ferdig prøvekjørt For nærmere opplysninger ta kontakt med den nærmeste Atlas Copcoforhandler eller våre kontorer.

BAKERI KONSULENT

Stormøllen - som er en felles markedsf øringsorganisasjon for A / S Hæggernæs Valse m ølle , Bergen , I.C Piene & Søn A / S , Trondheim , og AS Vaksc!al Mølle , Vaksdal - dekker ca 30 % av det norske melforbruk

Selskapet har ledig stilling for bakerikonsulent ved sitt Hovedkontor i Bergen. Konsul e nten skal jevnlig besøke , gi veiledning og selge mel til bakerier og konditorier på Vestlandet , i Trøndelag og deler av Østlandet.

Vedkommende bør fortrinnsvis være utdannet som baker eller konditor , men erfaring i salg til bakeri-industrien kan også komme i betraktning Konsulenten må være innstilt på reisevirksomhet, ha interesse for markedsføring og kontaktskapende evne Lønn etter avtale. Fordelaktig pensjons- , forsikrings- , telefon - og bilordning Bolig stilles ti l disposisjon

Skriftlig søknad mec1 attestkopier og referanser stiles til markedssjef Reidar J Moene som kan gi nærmere opplysninger over telefon (05) 25 65 30

AKTUELT

Nyheter på Nordbag 82

In med klimaanlegg

Blandt nyhederne på messen vil være et indfrysningsanlæg med automatisk klimaanlæg og elektronisk styring.

Det præsenteres af Lillnord Maskinfabrik A / S i Malling og har ikke tidligere været vist på messer , hverken herhjemme eller i udlandet.

- Vi har med dette indfrysningsrum gjort det muligt for bageren at udføre sit arbejde i den normale arbejdstid eller blive aflastet ved punktvis stor arbejdsbelastning som f.eks. søndag morgen, siger producenten.

Straks efter udbagningen indfryses brødet, og ved en forudindstillet tid på en micro-processor gennemføres optøning og varmebehandling, der gengiver brødet sin fulde kvalitet som friskbag! brød. lndfrysningsrum leveres i adskilte moduler.

Lillnord er specialfabrik for bagerimaskiner og viser på messen også fryseraskerum, køleraskerum, raskerum og befugtningsanlæg.

Nyhedenfralillnord Maskinfabrik, et elektronisk styret indfrysningsrum, rummer gode perspektiver for arbejdet i bageriet.

Ny

smøre-/ sprøytemaskin

En ny og effektiv smøre-/sprøjtemaskine til bageribrug er med på standen hos Roland-Pak Service ApS på NORDBAG '82. Firmaet er dansk agent for Sonneveld-koncernen , der er leverandør al bagefedt, brødforbedringsmidler og formsmøremidler.

Smøre- / sprøjtemaskinen Sonflow P, er beregnet til indfedtning al bageforme , -pander og -plader, og maskinen er meget let at håndtere.

Melsiloanlegg

Pladsmangel er ikke længere nogen undskyldning for manglende installation af et melsiloanlæg i tilknytning til bageriet, mener handels- og ingeniørfirmaet Hansen og Ludvigsen, Maltbæk , som har udviklet et nyt , fleksibelt og kompakt silosystem, Nykonstruktionen 3-Kubik.

Søte saker fra hver en baker

Chokoladevarer har altid været et naturlig! supplement til bagerens egne produkter. Det gælder således master foods a-s, Glostrup, som markedsfører syv kendte chokoladeprodukter , men som også satser stærkt på produkternes salgsfremmende præsentation i bagerforretningen. Eksempler på dette vises på messen.

Slutt med damp fra glødetråden

Plastfolien er et fremragende og billig! materiale til emballering , men anvendelsen heraf har hidtil ikke været uden problemer Den anvendte skæreteknik ved hjælp al glødetråd udvikler lugt- og røggener som for brugeren af pakkemaskinen er et sundhedsproblem. Nu har den danske maskinfabrik Kirmi fundet løsningen i form al

en patentere! varmestav med selvregulerende varmeelement. således at skæretemperaturen konstant er korrekt. Der sker således ingen forbrænding al plastfolien , men en reel afskæring

Varmestaven præsenteres på mes-

Trykkluftutstyr fra Norge er på plass

sen for første gang af firmaet Genpack , som oplyser , at det nye afskæringssystem kan monteres på alle typer al pakkeborde

Minipack-systemet er et verdenspatent , som firmaet Genpack præsenterer på NORDBAG

Problemet med at skaffe kvalificeret arbejdskraft har inspirere! det norske firma ScanComb til fremstilling af en række trykluftsdrevne hjælpemidler i bl.a. bagerisektoren.

Der er investere! betydelige beløb i udvikling al bl.a. en fem-kilo kransekagemaskine, 3-4 kilo garneringsbeholdere , 25 kilo glaseringsbeholde-

re og som den friskeste nyhed , en doseringsmaskine for sylte- og æggecreme og tilsvarende råvarer til påfyldning al bagerprodukter, vandbakkelser etc. Maskinen har en betydelig kapacitet og er meget arbejdsbesparende, og den bliver første gang vist på messen.

- Vi tror på, at trykluftsudstyr bliver en viktig faktor for en fremtidig rationel produktion , der både af økonomiske grunde og i mangel al faglig arbejdskraft vil være en nødvendighed , siger det norske firma , der er generalagent og producent al rekombineringsmaskinen «L-Ko Mini-mejeri» og Le-Ko mælk- og flødepulver

Økt handelsvirksomhet

Komponenter i Essnor Cateringsystem

Kamprl konveksjonsovner - også med automatisk damptilsettlng. ·

Glutenfritt brød

Her kommer en oppskrift på glutenfritt brød , bakt med Juvelmi fra AB Juvel i Stockholm Dette melet forhandles i Norge av Nordkronen A / S i Stavanger , og føres , etter det vi har hørt, i allefall hos Senumstad i St j ernekjeden

Glutenfrltt brød

1 pk Juvelm ix glutenfritt brødpulver (500g)

40g gjær

2 ,5 dl melk

2,5 dl. vann

50 g margar in 100 g sesamfrø

100 g bokhvete

Lykke til med bakingen

Brewmatlc kaffetraktere

Essnor bestikkessett Wexlø energiøkonomiske og mlljøvennllge oppvaskmaskiner.

Ring oss for nærmere opplysninger!

ESSNOR AiS & CO. Postboks 121 , 1322 Høvik

50 - tlf. (02) 53 09 85 '

H og K.

Produksjonsvekst på 15 prosent hos

«Baker Næss»

R A. Næss & Sønn A / S kunne i 1981 glede seg over en omsetningsøkning på nær fire millioner kroner Bruttoomsetningen kom opp i ca 24 millioner kroner - eksklusiv moms Nå er kanskje volumøkning en bedre indikasjon på vekst enn kroner i disse galopperende inflasjonsti der sier disponent Svein Arne Næss , som kan fortelle at melforbruket i året som gikk viste en vekst på 15 prosent. 4 000 tonn mel ble bearbeidet i bakeriet på Torstrand og avdelingen i Horten

Produksjonen av grillmel viste også jevn vekst Av totalomsetningen på 24 millioner utgjorde grillmel-omsetningen ca 5 millioner , hvorav 3 mill ioner ble eksportert til Sverige og Finland

Eksporten i fare

Reduksjonen av melsubsidiene fra årsskiftet , kom som en ubehagelig strek i regningen for såvel Næss som alle andre norske bedrifter som produserer melvarer for eksport. Kjeks- , knekkebrød og flatbrødindustriøn er blant dem som rammes

- Forholdet er at vi med et pennestrøk er stilt særdeles ugunstig i forhold til våre konkurrenter i EF-landene , som har en betydel ig lavere basispris for melet Vi har nå hen vendt oss til Forbruker- og adm inistrasjonsdepartementet med anmodnin g om spesielle vilkår slik at vi stilles likt med EF - landene Får vi ikke det , er det temmelig sikkert at dansker og tyskere overtar den omsetning vi i dag har i Sverige og Finland - og kanskje også vil interessere seg i økende grad også for det norske markedet , sier Svein Arne Næss

R. A Næss & Sønn har alltid vært en typisk produksjonsbedrift - og er det i dag i høyere grad enn noen sinne før. Likevel har utviklingen ført til en økende handlesvirksomhet for varer som det i dag ikke synes mulig å produsere til konkurransedyktig pris innenfor et blandet produktspekter Dette gjelder en hel rekke typer kaker, som i dag kjøpes fra andre produsenter som har spesialisert seg på noen få typer.

Bygger for vekst

Bedriften har nå planer om utvidelse av lokalene i Strandgata Det er snakk om et tilbygg i to etasjer på tilsammen 1.400 kvadratmeter til produksjon og lager , som man håper å komme i gang med i år.

I tillegg til produksjonen her i Larvik har Næss i dag også et bakeri og tre utsalg i Horten , med tilsammen 20 ansatte I alt beskjeftiger firmaet i dag omkring 100 mennesker , hvorav 40 på deltid R A Næss & Sønn A / S kan i år se tilbake på 50 års virksomhet , og jubileet vil bli feiret på forskjellig vis i løpet av året.

Baker Larsen 50 !

Ørskogs velkjente bakar - Tor G Larsen , fylte 50 år 29 januar

Gammal brytar , aktiv i Ørskog IL når det gjeld fotball, friskus i kommunestyret og framfor alt ein ivrig debattant på Vollen , er litt av det ein kan seie om jubilanten

For sine gode bakarvarer har han fått kundar både i og utanfor bygda Han har nok sysla med planar om flytting , men vi vonar dette ikkje bli noko av Bakarforretning i ei bygd er litt av eit aktivum , og Tor G er dertil reint personleg litt av ein institusjon

Frå vårt arkiv har vi funne fram eit bilde frå ein av dei harde snøvintrane Kjøpmann Olav Johansen driv hardt på , og Larsen gir gode råd Gratulerer !

Jessheim-baker fikk Norges Veis medalje

Jessheim-bakeren John Birkeland er blitt hedret med Norges Veis medalje og diplom for lang og tro tjeneste ved Jessheim Hjemmebakeri. Han har vært ansatt i firmaet i 33 av de 50 årene firmaet har bestått. Firmaet eies av Åge, Arild og Svein Andersen

Per Amundsen, som har vært ansatt i firmaet i 22 år , ble overrakt en sølvgave da firmaets 50-årsjubileum ble markert på Asper Gjestgivergaard med 45 innbudte til stede

Baker • Konditor 3/82

Lærlingetilskuddet fra fylket

Vi har tidligere orientert om et par fylker som gir ekstra lærlingtilskudd. Nå har Akershus fylke truffet bestemmelse om å yte et ekstra tilskudd til lærebedrifter og lærlinger som begynner læreforholdet etter 1. januar 1982. Tilskuddet er på kr 5.000 pr. lærling pr. år. Såvidt vi vet er dette det høyeste tilskudd som er ydet i noe fylke.

Vi ser dette som et resultat av bl.a. det kontaktmøtet i Norges Håndverkerforbund hadde med fylkesskolestyret og yrkesopplæringsnemnda i Akershus i fjor. Dessuten har Fellesforeningen for Håndverk og Industri i Oslo og Akershus arbeidet med saken.

Nok godt brød

- De som vil spise grovt brød , kan få kjøpt det. Mange deilig slag: grovbrød, villmarksbrød nordmarksbrød og mange andre, sier en leser i telefonen. Hun viser til en pressemelding fra Forbruker-rapporten. I den har formannen i Baker- og konditormesternes forening uttalt at mange forbrukere klager over at de ikke får kjøpt grovt brød.

Vår leser var i sin tid aktivt med i arbeidet for å få i stand en tannklinikk for førskolebarn.

- Vi oppdager snart , sier hun at mødrene gikk rett fra klinikken til bakeren og kjøpte hvitt brød til barna. Og hvis det fremdeles går mest av det lyse brødet, så er det fordi folk ikke vil ha det gode , grove brødet - ikke av mangel på tilbud!

Mjølgamp eller melhest

Baker Trygve Bårdseng - nå også med kaker til Oslo-folket via EPA.Vi skal levere Gausdalsbrød julekake og boller. Blant annet. Og ikke minst: Vi skal selge «Gudbrandsdalskaken».

- Gudbrandsdalskaken?

- Ja , Mjølgamp kaller vi det her oppe. Melhest, sier Oslo-folket. De er helt ville etter Mjølgamp (unnskyld; Melhest).

- Og hvorfor ikke kalle det Gudbrandsdalskaken? spør den glade bakermester som også har planer om å komme seg inn på andre Oslo-marked.

- Vi har kontakter , og arbeider nå med å komme inn i flere forretninger, sier Bårdseng.

- Hva med danske-eksporten?

- Vi fortsetter arbeidet med dette

Baker • Konditor 3/82

når vi er ferdig med opplegget i Oslo

- Nye arbeidsplasser etterhvert?

- Vi er blitt litt forsinket i bygginga vår, men vi skal komme opp i 20 arbeidsplasser etterhvert. I dag er vi 14 , sier Trygve Bårdseng

Straffes man med mel prisene i Nord-Norge

Kåre Tveit synger ut

- At Statens Kornforretning har monopol på leveranse av mjøl til bakerne i Nord-Norge , påfører de største bakeriene en merutgift på vel 40 kroner pr. 100 kilo mel , trass i at det er fastsatt ens mjølpris uansett hvor du bor i landet.

Det er mangel på service og en negativ særbehandling av nord-norske kunder som Landbruksdepartementet nå burde se nærmere på.

Det er bakermester Kåre Tveit ved ett av de største bakeriene i Tromsø som sier dette til Dagbladet Hans bakeri bruker om lag fem tonn mjøl pr. dag og får da en merkostnad på et par hundre kroner daglig , foruten store utgifter for øvrig.

Dette skjer bare i Nord-Norge. Overalt ellers i landet får bakeriene som har siloanlegg, mjølet levert med tankbil som blåser det inn uten merkostnad

- Jeg mistenker Kornforretningen for å spekulere i dette bare for å tvinge oss over til bruk av 50 kilos sekker igjen , sier Tveit videre.

- De store bakeriene nordpå, som bruker tonnevis av mjøl daglig , må ha siloanlegg , og bulktransport med båt og tankbil er eneste saliggjørende. Dette har vi til gagns hevdet , men ikke fått noen respons på. Det er helt urimelig at vi skal straffes fordi vi driver i Nord-Norge. Og de merutgiftene Kornforretningen påfører oss på grunn av manglende service , må vi bære selv. Brødprisen er som kjent fast over hele landet.

- Det kan ikke være riktig at vi skal påføres merutgifter og ekstraarbeid fordi Kornforretningen med sitt salgsmonopol i Nord-Norge ikke kan yte samme service som sør-norske kunder får. Nei , enten får de si fra seg sin 1 monopolstilling og overlate markedet til møllene, - eller så får de finne fram til en ordning som vi kan være tjent med og som ikke fordyrer mjølet til oss. Det er dyrt nok som det er å bo her i Nord-Norge , sier bakermester Kåre Tveit til slutt.

Hva sier så ledelsen i Statens Kornforretning til denne kraftsalven?

- Dette er et vanskelig problem å løse, men vi vurderer stadig nye metoder for levering av mjøl nordover , svarer direktør Even Haugland i Statens Kornforretning.

- Transporten nordover er kostbar og urasjonell, og foruten å levere mjøl til bakeriene, har vi et stort beredskapslager som skal opprettholdes. Vi har ikke kunnet få til andre ordninger enn de som er nå. Men vi arbeider stadig med nye metoder , uten at jeg kan si noe konkret sier direktør Haugland.

Hvordan komme på jobb

Av bakermester

Halvor Brun

Den 30. jan. d.å fikk tusenvis av «morgenfugler» litt av et sjokk. Det ble da kjent at styret i Oslo Sporveier bl.a. hadde vedtatt å sløyfe samtlige trikkeavganger fra kl. 05.00 til kl. 06.00 alle virkedager. Hverken byens næringsliv eller kommunens eget næringsutvalg var blitt rådspurt I byens bakerier må vi starte opp kl. 06.00. Det er nødvendig for å skaffe byens borgere ferske varer av skikkelig kvalitet til skikkelig tid På Stortinget setter 46 ansatte i gang til samme tid Tilsvarende tall for Postverket er ca. 700.

Dette er noen få eksempler for å illustrere hvor viktig de tidligere transporttilbudene er for servicenæringene.

Bosettingen for våre ansatte er basert på de muligheter for kollektiv transport vi i alle år har hatt. Innskrenkninger må vi i den nuværende situasjon alle finne oss i. Man kan derimot ikke på den ene side helt frata oss disse transporttilbud , og på den annen side arbeide for begrenset «matpakkekjøring», øket parkeringsavgift og soneparkering. Da må næringslivets servicetilbud til byens borgere bryte sammen

Jeg ber styret i Oslo Sporveier i samråd med arbeidslivets representanter ut fra en helhetsvurdering ta vedtaket opp til fornyet behandling

40 000 kavringer frå

Hardanger Bakeri til Polen

Forleden drog ein lastebil fylt med 40.000 kavringar og 4.000 julekakemenn frå Hardanger Bakeri & Konditori til Bergen.

Lasta hadde ein verdi på omlag 25.000 kroner og vart levert til Bergens Tidende sin innsamlingsaksjon til Polen Ved bakeriet har det lenge vare snakk om å gje ei pengegåve til Polen, men alle tykte at matgåva var ei god løysing.

Innsamlinga til Polen gjennom «BT» nærmar seg no snøgt 2 millionar kroner og den fjerde traileren med mat er på veg til Polen.

Verdensnyhet fra Coenda, tunnelmaskinen for hjørne

Comenda har i flere år utviklet og prøvet en ny tunnellmaskin for kurver , som krever mindre plass

Det er alment kjent at et oppvaskanlegg skal innpasses i et mer eller mindre egnet rom, og det blir planløserens hodepine å finne en rasjonell løsning både plassmessig og personalmessig.

Dagens rette og tildels lange tunnellmaskiner gjør det nødvendig med opptil flere svinger både for kurv- og brett-transportører som i seg selv er plasskrevende og koster unødvendige penger

Med Comenda vinkeltunellmaskin, som kan leveres med så mange soner man måtte ønske, kan man spare opptil 30 % plass og det er dessuten mye enklere å finne rasjonelle løsninger

Prisforskjellen mellom hjørneversjon og rett maskin er ca 12-15 % Som tilleggsutstyr finnes selvfølgelig tørkesone kondensator og varmegjenvinningsagregat Skyllevannsvarmeren (booster) er standard.

Godt nytt fra Gohns Verksted A/S

Gohn forspyler er utviklet for mindre oppvaskanlegg med entanksmaskin. Forspyleren tar sikte på å erstatte den tradisjonelle hånddusj , slagstøvler og gummiforkle.

Dessuten er hånddusjen ikke forenlig med bløtekummer

Gohn forspyler fungerer ved at man vipper opp en hjelm som er nøye avveiet, skyver kurven på plass med serviset i, eller man fyller kurven i forspyleren. Hjelmen vippes ned og får automatisk skylling nedenfra med fullt vanntrykk , kaldt eller lunket vann via termostatbatteri. Kopper og glass får derved også spyling innvendig. I forkant er det nedfell! en ganske stor perforert oppsamlerkurv for smuss og rester , som er lett å tømme Man oppnår ved dette en rasjonell oppvask og fremfor alt er bedre arbeidsmiljø

Om vårt daglige brød

Jeg leste nylig i Budstikka, som oppga Forbrukerrapporten som kilde , at vi får for mye finbrød i kostholdet nå til dags Dette høres urimelig ut etter min mening når vi ser på det tildels meget assorterte tilbud av brød vi har i Norge idag Et tilbud som jeg tror vi stort sett er alene om. Reiser man i andre land er det for det meste hvitt brød man blir servert. Så dersom hvitt brød går for sterkt inn i norske husholdninger så er det forbrukernes skyld og ikke bakernes. Etter min mening har vi gode muligheter til å spise grovt helsebringende brød til enhver tid i vårt land, nettopp fordi tilbudet er så stort som det er Ikke minst her i Bærum er utvalget aldeles utmerket , selv om jeg personlig godt kunne tenke meg mere ruggrøpp og bygg i brødet

Kanskje kunne vi få bedre tenner og slippe fluortilsettingen i vannet om vi brukte grovt brød mere konsekvent i husholdningen Og kanskje kunne Forbrukerrapporten slippe å gjennomføre kostbar undersøkelser om brødets rolle i kostholdet. Dersom vi bare brukte rikelig av det utvalget vi allerede har.

Bestemor

Norske Eggecentraler S/L:

Både for baker og konditor

Daglig leder Kjell Fro ystad utenforfabrikken i Re vetal vise r en del av produktene

Man skal ikke ha stort greie på bakerog konditorprodukter før man er klar over hva egg betyr i denne sammenhengen Derfor mener vi å kunne forsvare et besøk til Norske Eggecentraler S/L's eggproduktfabrikk i Revetal i Vestfold

---t>et er , som mange vet , blitt industri også av egg. Det finnes knekkemaskiner som tar 20 000 egg i timen, det blir laget konservert plomme , plommepulver , heleggspulver , hvittepulver, heleggsmasse (frossen og fersk - den blir pasteurisert og deretter nedkjølt) og ikke minst eggehvitteprodukter

Derfor dro vi til Revetal

I tillegg til dette produserer fabrikken i Revetal også ferdigstekte vafler og pan-

nekaker Dette siste er bare en ubetydelig del del av produksjonen og brukes bare som en reguleringsfaktor når det er lite å gjøre , understreker bedriftens daglige leder, Kjell Frøystad (Sammen med langegg utgjør de bare 12 % av produktene.)

Men det var de første produktene vi var kommet for å se håndteringen av , og med oss fra Oslo har vi produktsjef Svein Bjelland.

Hvitte eksporteres

- Bruk mere eggehvitte, sier Bjelland med et smil. I dag må vi eksportere til rimelige priser og vi skulle gjerne sett mere solgt på hjemmemarkedet.

Han fortsetter: Stort sett er våre produkter rimelige Vi har tatt av skallet for våre kunder og da blir det vi tilbyr rimelig i forhold til prisen synes vi.

11 prosent skall

For å gi oss en liten pekepinn orienterer Bjelland : Av 100 kilo egg får vi et minus på elleve kilo eggeskall pluss noe hvittesvinn Eller dette kan bli 82 kilo heleggsmasse, hvis det tørkes blir det 19 kilo heleggspulver Vi kan også få 42 kilo hvittemasse og 26 kilo med ren eggeplomme, hvis plommen tørkes blir det 11,!:> kilo pulver. Hvis hvittemassen på 42 kilo tørkes blir det igjen bare 5 ,5 kilo pulver

Det eneste Bjelland beklager er at tilbudet på fersk heleggsmasse ikke gjelder hele landet. Årsaken er at dette produktet bare er holdbart i fire dager Han peker i denne forbindelse på at eggprodukter stiller meget store krav til lagring , 2-4 grader Celsius er gunstigst sier han , og Frøystad nikker bekreftende.

Om virksomheten, bakgrunnen for bedriften og om de enkelte produkter lar vi Bjelland selv orientere oss videre:

Egg produktfabrikken, produksjonstall og produkter

Kort fortalt inngikk Norske Meieriers Salgssentral, S. L. Østlandets Melkesentral og Norske Eggcentraler S/L i 197'2 et samarbeid om produksjon og sal!J av konserverte, tørkede og frosne emiprodukter A/S Eggprodukter ble stiftet med nevnte aksjonærer og Vestfold Tørmelkfabrikk ble kjøpt og utbygget til eggproduktanlegg Det var hele tiden en forutsetning at Norske Eggcentraler S/L skulle overta anlegget , driften og salget fra Eggproduktfabrikken , og i 1975 ble aksjeselskapet oppløst og overtatt av Norske Eggcentraler S/L i sin helhet.

Overtok etter meieriene

Norske Meieriers Salgssentral foresto for majoriteten av det innenlandske eggproduktsalget frem til ultimo i 1977 Fra denne tid har vi stått for hele virksomheten både hva angår produksjon , innønlandsk omsetning, samt eksport av eggprodukter Intensjonen med fabrikken var i første rekke å finne frem til en bedre anvendelse for undersorteringene av 1~gg, samt i perioder avlaste/regulere overskuddsegg Dette skjer ved at en Baker • Konditor 3/82

Eggproduktfabrikken i Revetal

Bjelland med fersk eggehvitte.

produserer en rekke ulike eggprodukter og spesialprodukter som alle har det til felles at de kan lagres over lengre tid.

I de senere år har en utvidet lokalitetene ved Eggproduktfabrikken og ellers installert og fornyet produksjonsutstyret. Fabrikken beskjeftiger i dag vel 20 personer på heltid , pluss flere deltidspersoner som trekkes inn etter behov.

Produktene

Eggprodukter er en felles betegnelse for dypfryst heleggmasse (egg uten skall), dypfryst og fersk eggehvite (ren eggehvite), konservert eggeplomme (ren eggeplomme tilsatt ca. 8 % salt) , heleggpulver (heleggmasse som er spraytørket) , plommepulver (ren eggeplomme som er spraytørket) og hvitepulver (ren eggehvite som er spraytørket).

Det innenlandske eggproduktsalget var i 1978 404 tonn og i 1980 hele 1.064 tonn og tilsvarer henimot 2.500 tonn skallegg, som igjen representerte i fjor ca. 8 % av samvirkets eggomsetning, regnet i kvantum.

Baker • Konditor 3/82

Hva skyldes så denne omsetningsøkningen?

De senere år har vært preget av at flere og flere bedrifter innenfor produksjon av næringsmidler har gått over fra bruk av skallegg til anvendelse av eggprodukter. Årsaken til denne forskyvningen er i første rekke eggproduktenes økonomiske og rasjonelle fordeler for brukerne. Matvareindustrien får nå kjøpt den eggvariant de har behov for i sine foredlede produkter. Videre har vi konstantert at eggproduktene har vunnet innpass i produkter der egg tidligere ikke ble vurdert som økonomisk forsvarlig ingrediens.

Når det gjelder de ulike variantene, er konservert plomme det dominerende produkt , og vi regner iår med en omsetning på henimot 500 tonn. Konservert plomme er en av hovedingrediensene vedrørende framstilling av majoneser og salater. Heleggpulver har også i de senere år inntatt en større andel av eggforbruket innenfor bakeri- og konditorbransjen. I tillegg har eggehvite, som er et utmerket bindemiddel, vist en positiv salgsøkning spesielt til brukere innenfor produksjon av kjøtt og fiskeforedlingsprodukter.

Spesifikasjon av produktene

Heleggmasse, dypfryst

Anvendelsesområde:

Anvendelse som for skallegg, dvs. i all form for bakverk, samt eggerøre, leverpostei, farseprodukter m.m.

Bruksanvisning:

Bør tines helt før anvendelse.

Opptining:

Romtemperatur ca. 24 timer

Kjølerom ca. 36 timer

Pakning:

Polyetylenpose pappkartong - 10 kg netto,

Oppbevaring/holdbarhet: I kjølerom (ca. 5 gr. C) - 7 døgn etter opptining.

Spesifikasjon:

Tot. bakterier maks. 50.000/g

Tørrstoff min. 25 %

pH min. 6,5

Coliforme bakterier negativ Salmonella negativ

Forts fra side 17

Næringsverdi :

Protein 12 ,2 g

Fett 11,2 g

Energi 160 Kcal (650 kJ)

Innholdsdeklarasjon:

Eggemasse som pasteuriseres (66 gr. C i 3 1/2 min.) og dypfryses

Eggehvite, dypfryst

Anvendelsesområde:

Til ulike former for bakverk, f eks. kransekakemasse , fyrstekakemasse Bindemiddel i farsproduksjon

Bruksanvisning :

Bør tines helt før anvendelse.

Opptining :

Romtemperatur ca 24 timer

Kjølerom ca. 36 timer

Pakning:

Polyetylenpose i pappkartong - 10 kg netto

Oppbevaring/ holdbarhet :

I fryserom - 12 mnd

I kjølerom (ca 5 gr C) - 7 døgn etter opptining.

Spesifikasjon :

Tot. bakterier maks 50 000/g

Tørrstoff min. 11 %

pH 9

Coliforme bakterier negativ Salmonella negativ

Næringsveri :

Protein 10,6 g

Fett 0,05 g

Energi 47 Kcal (200 kJ)

Her lages langegg.

Innholdsdeklarasjon :

E~1gehvite som pasteuriseres (51-53 gr C i 3 1/2 min.) og dypfryses

Httleggpulver

Anvendelsesområde: I bakverk , tørrmixer , omeletter m.m.

Bruksanvisning : 1 del heleggpulver blandes med 3 deler va n n

Denne maskinen knekker 20.000 egg i timen

Pakning : Polyetylenpose i pappkartong - 25 kg netto.

Oppbevaring/ holdbarhet :

I kjølerom (ca 5 gr C) - 12 mnd

Spesifikasjon :

Tot. bakterier maks 50 000 / g

Tørrstoff 96 %

pH 8

Coliforme bakterier negativ

Salmonella negativ

Næringsverdi :

Protein 45 g

Fett 41 g

Energi 620 Kcal (260 kJ)

He

Innholdsdeklarasjon :

Eggemasse som pasteuriseres (66 gr C i 3 1/2 min ) og spraytø rkes

Plommepulver

Anvekdelsesområde :

Til ulike former for bakverk , f.eks kaker og kjeks , tørrmixer , samt iskrem og sjokolade

Bruksanvisning :

1 del plommepulver blandes med 1 del vann Pulveret kan med fordel blandes med andre tørre ingredienser f ø r vannet tilsettes .

Pakning :

Polyetylenpose i pappkartong - 25 kg netto

Oppbe varing/ holdbarhet: I kjølerom (ca 5 gr C ) - lmnd

Spesifikasjon :

Tot. bakter ier maks 50 000 / g

Tørrstoff min 96 %

pH 6-7

Coliforme bakterier negativ

Salmonella negativ

Næringsverdi :

Protein 31 g

Fett 61 g

Energi 720 Kcal (3025 kJ)

Innholdsdeklarasjon :

Eggeplommer som pasteuriseres (63 - 65 gr C i 3 1%2 min ) og spraytørkes

Eggehvitepulver

Anvendelsesområde :

Produkter med eggehviteskum , f eks kokosboller , konfekt , samt annet bakverk.

Bindemiddel i farseproduksjon

Bruksanvisning : 1 del pulver blandes med 7 deler vann

Pakning :

Polyetylenpose i pappkartong - 25 kg netto

Oppbevaring/ holdbarhet : I kjølerom (ca 5 gr C) - 24 mnd

Spesifikasjon :

Tot. bakterier maks 50 000/g

Tørrstoff 93 %

pH 7

Coliforme bakterier negativ

Salmonella negativ

Næringsverdi :

Protein 81 g

Fett 0 ,5 g

Energi 390 kCal (1595 kJ)

Innholdsdeklarasjon:

Eggehvite som avsukres , pasteuriseres (51-53 gr C i 3 1/ 2 min.) og spraytørkes.

Bestrålingsforsøk med ultra-

fiolette stråler på bakervarer

I BK nr. 1/82 brakte vi et utdrag om brødproblematikken hentet fra Norsk Bakertidende - januar 1931. Ifølge responsen var det mange som ser interessante momenter i det som foregikk for femti år siden. Diskusjonen om stråleovner er jo fortsatt aktuell i våre dager - og artikkelen er skrevet av ikke ukjente Arne Schulerud.

I «Norsk Bakertidende» for desember f å. er under ovenstående titel inntatt en oversettelse av en artikkel av dr. Albert Muhlhaus , lnstitut fur Backerei , Berlin Artiklen er tydelig fremkommet som en følge av at flere bakerier , særlig engelske , i større utstrekning anvender ultraviolette stråler til belysning av deigene (Vioroidprocessen).

Da jeg har hatt anledning til å se en slik bestrålingsmetode i praksis , føler jeg mig fristet til å fremsette nogen små bemerkninger til artiklen.

Når dr. Muhlhaus på grunn av sine forsøk konkluderer med at de mange fordeler ved metoden ikke er bekreftet , synes mig en sådan slutning temmelig forhastet. Jeg bygger min opfatning først og fremst på at der har vært anvendt for sterk bestråling I første forsøksrekke, omfattende bestråling av gjær (ikke medtatt i «Bakertidende»s oversettelse) er der anvendt 15 minutter belysningstid, og i de efterfølgende forsøk med surdeig 10 min og 3 x 10 min. Dette er i alle tilfelle mere lys enn der i praksis faller på hver enkelt deigpartikel under eltningen , særlig da artiklen gir grunn til å tro at lampen har vært anbragt i meget kort avstand fra prøvene, og det kan neppe være tvil om at gjærcellene, som andre levende organismer , skades ved for store doser av ultraviolette stråler

Selv om nu ikke deigene ved de refererte bakeforsøk har fått for sterk bestråling, er resultatene ikke entydige.

Tross dr. Muhlhaus ' forsøk på bortfo r klaring kan man ikke se bort fra at i to av de tre forsøksrekker hadde de belyste deiger faktisk en litt kortere gjærtid , og doktoren sier selv i slutten av sin artikkel , at det fremstilte bakverk i alle tilfelle var av upåklagelig beskaffenhet. Enn videre medgir han at han undertiden har konstatert en blekende virkning av belysningen , hvilket også stemmer med mine iakttagelser Den eneste slutning man med trygghet kan trekke av hans opsett er at bestråling innen rimelige grenser ikke skader gjæren , og man må holde sig for øie at strålevirkningen ikke innskrenker sig til gjæren alene Faktorer som bakverkets utseende, poring , smak og aroma er gjenstand for personlig opfatning og derfor vanskelig å bedømme : men det lar sig ofte fastslå at disse faktorer påvirkes i gunstig retning ved bestrålingen I deiger hvor der tilsettes fett, kommer dessuten vitaminspørsmålet inn, idet D-vitamin kan dannes i fett ved ultraviolette stråler: men da der , mig bekjent , ikke foreligger nogen undersøkelser, over vitaminer i bestrålte brød , vil jeg avholde mig fra å omtale dette.

Arne Schulerud

Fo rr ige g ang skrev vi om J essheim Hj em m ebakeri so m b le 50 år Her er sj åf o ren fra 1938. A st e A n dersen med ba ker iets bi l.

Ad videreutdanning:

Stipend

Borteboerstipend blir tildelt uavhengig av økonomien til foreldrene , og kan gis til ugifte søkere som må borte fra hjemstedet I særlige tilfelle kan slikt stipend også gis til ugifte søkere som tar utdanning på hjemstedet, men som likevel ikke kan bo hjemme , og til visse grupper av gifte søkere og enslige forsørgere.

Behovsprøvd stipend blir tildelt avhengig av økonomien til foreldre , søker og eventuell ektefelle , og kan gis til søkere som ikke har fylt 20 år innen 1 januar det skoleåret søknaden gjelder.

Behovsprøvd forsørgerstipend blir tildelt avhengig av søkers og eventuell ektefelles økonomi, og kan gis til søkere som har minst 2 barn å forsørge og som har fylt 20 år før 1. januar det skoleåret søknaden gjelder

Grunnstipend blir tildelt avhengig av søkers inntekt og formue og eventuell ektefelles formue , og kan gis til søkere fra og med det kalenderår de fyller 20 år til og med det kalenderår de fyller 30 år Grunnstipendet er kr. 1.000 for et helt undervisningsår (kr. 100 pr. måned) for skoleåret 1980/81.

Reise- og gebyrstipend kan gis til søkere som tar utdanning ved visse godkjente skoler i utlandet.

Baker • Konditor 3/82

Nordenstipend kan g i s til studenter ved norkse universith og høgskoler som tar delstudium i andre nordiske land.

Lån. Lån kan ikke gis til elever som er i utdanning på grunnskolenivå

Ved tildeling av lån blir det alltid tatt hensyn til søkers inntekt og formue Det blir også tatt hensyn til eventuell ektefelles formue.

Når søkeren e r unde r 20 år , blir det også tatt hensyn t i l fo r eldre øk on o m ien

Dette gjelder ikke for søk e re som er g ift eller har barn å fo r sørge

Lån blir gitt uten he nsyn til fo r eldreøkonomien når søkeren har fylt 20 år f ør 1 januar det skoleåret søknaden gjelder

Lærlinger. Lærlinger som har registrert lærekontrakt kan få stipend og/eller lån i læretiden når netto tarifflønn ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene etter de satser som Lånekassen nytter.

Utdanning i Norden. Norsk statsborger som tar utdanning i annet nordisk land , kan til vanlig få lån / stipend etter de forskrifter som gjelder for utdanning i Norge. Til vanlig kreves det at utdanningen er offentlig godkjent i vedkommende nordiske land og at utdann ingen kan nyttes i Norge

Utdanning i land utenfor Norden. Utdanningsstønad kan gis t il søkere som tar reglementert fulltidsundervisning som varer minst 7 måneder , ved læresteder i utlandet. Det er et vilkår at tilsvarende norske læresteder ikke kan ta opp alle som søker , og at utdanningen gir kompetanse i Norge

Hvordan søke om stønad. Søkere som skal begynne på en utdanning , bør sende søknad så snart utdanning og læ-

rested er endelig avgjort. Gjelder søknaden en utdanning med opptaksbegrensning , må det legges ved bekreftelse på opptak hvis søknaden ikke sendes gjennom skolen

For s økere som er i gang med utdanning og som ønsker å få pengene utbetalt når undervisningsåret begynner , er s ø knadsfristen 1 mars.

Søknaden s k al skrives på fastsatt blan k ett Sø knadsblanketter fås ved henvendelse til skolen eller til Lånekassen

110

120 000 5 100 7 225

130 000 525 7 827

140 000 5 950 8 429

150 000 6 375 9 031

Andre opplysninger. Om statstilskott til brevundervisning , se Skoleplankarto-

Maskinen leveres i følgende størrelser:

20/12 ltr.

30/15 ltr.

40/20 ltr.

60/30 ltr.

100/40 ltr.

150/70 ltr.

Vi har enesalget til BAKERIER og KONDITORIER i Norge for BJØRN piskemaskiner

Kornblanding for h~~etemel

Statens Kornforretning kjøper inn det brødkornet som brukes her i landet , delvis av norsk avl, men størstedelen fra utlandet. Målsettingen er å skaffe handelsmøllene råvarer som gir et godt mel med jevn og god bakeevne.

Omkring 85% av brødkornet er hvete. Av norsk vår- og høsthvete regner en med å bruke minst 50 000 tonn. Importen av hvete kommer særlig fra USA, Frankrike og Sverige . For tiden bruker handelsmøllene disse hvetesortene i melproduksjonen:

- 30% Hard Winter , med proteingaranti.

- 10% Hard Winter, ordinær.

- 10% Northern Sorinq

- 20% Europeisk

- 20% Svensk

- 10% Norsk hvete

':J~~~~nik~sjon >~ l'~ri11g~mi~deldagen og

,~ndre /dager

.M1:f Rolf 1?hune, Bjølsen Valsemølle A/S

En «merkedag» på «SKINNSENTRET». Oslo's største og etter sigende mest velutstyrte konferansesenter, med dagslyseffekt i mørketid, med ekstra mikrofon-service og stor skjerm for overhead og med behagelige stoler , trodde jeg, - inntil jeg satte meg ned Næringsmiddeldagen 1982 hadde som emne :

Merking av matvarerhensikter og virkninger

Litt urolig med tanke på produsentens og detaljhandlernes storm mot varedeklarasjoner og holdbarhets-merking i tidligere tider , åpner jeg programmet Men hvilken liste! Rent imponert retter jeg meg uvilkårlig i stolen og leser oversikten over myndighetens representanter : Fiskeridepartementet. Fi skeridirektoratets kontrollverk Hermetikkindustrens kontrollinstitutt. Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Forbrukerombudet. Varefakta-komiteen Landbruksdepartementet. Statens kvalitetskontroll for vegetabilske konserver Meierilaboratoriet. Statens planteinspeksjon. Sosialdepartementet. Den kommunale kjøtt- og næringsmiddelkontroll.

Talerne og panel-debattantene var også trygt forankret i offentlige institutter, fra storindustrien og naturligvis fra kjøpmannsstanden

Etter å ha lest programmet slappet jeg av - så godt det lot seg gjøre - i Skinnsenterets plaststol.

Nå ventet jeg på oppklarende visdomsord som gjennom et veltrimmet høyttaleranlegg skulle flyte som melk og honning inn i øret og som jeg ved selvsyn skulle få bekrefte på den store overhead skjermen

Vel, vel - det gikk ikke som jeg fryktet , men heller ikke som jeg håpet.

Ja - for det var vel forbrukernes interesser og beskyttelse det skulle dreie seg om?

Jeg trodde vi ikke bare skulle forskånes mot bedervet mat - mot produkter med forandret og dårligere smak, men at produksjons- og salgsleddet gjennom varemerking skulle hjelpe publikum til et riktigere kosthold og at varene ble kjøpt, tilberedt og spist mens de var på sitt beste

Baker

• Konditor 3/82

La meg ikke fornekte Næringsmiddeldagens g j ennomtenkte opplegg - de mange korrekte og vise ord og ikke minst hyggelig og nyttig kontakt med kolleger og andre på matveien

Spesielt vil jeg naturligvis fremheve de mange spreke og kunnskapsrike jenter som gløder for kosthold og helse Men hva er det jeg husker av det jeg oppfattet uten kikkert og høreapparat

Produsentleddet:

En representant for et «seriøst » storfirma fortalte at de begynte med korrekt holdbarhetsmerking, men måtte dessverre slutte med det da mindre («useriøse») konkurrenter merket samme vare med lengre holdbarhet. (Var det barnemat tro - jeg er ikke helt sikker , men grøsser litt likevel.)

Frossenfisk-industrien ga et feiende flott svar da det ble klaget på deres varer:

«Husk at frossenfisk krever -18 gr. C under transport og lagring, og det er ikke mange kjøledisker hos kjøpmennene som holder en så lav temperatur!»

Selvrettferdigheten riktig lyste over fiskeindustrien inntil Helserådet slukket glorien over alle produsenter med å presisere at holdbarhetsmerking ikke kan fastsettes med utgangspunkt i et ideelt salgsopplegg, men at naturlige og ventede minusfaktorer må kalkuleres og fratrekkes før holdbarhetstiden blir fastlagt.

Dette var gullkorn som bør presiseres om og om igjen, for ellers sitter man igjen med det inntrykk av industrien som det ble hvisket i benkene; «Er holdbarhetsmerking bedriftenes beste konkurransemiddel tro?»

Kjøpmannstanden:

Var representert ved en «super» markedseier som talte så inderlig varmt om småkjøpmennene at jeg først ble varm og så kald. Det var visst varemerkingen som knekket småbutikkene og ikke «super»-maktene

Men trøst dere forbrukere - dere var representert

En frisk jente med bondedialekt fra Institutt for Forbruksforskning fortalteså vi skvatt i stolen - om hvordan forbrukerne kan oppleve dagens vareflom Vi fikk høre om bedervede varer - om overklistring eller forandring av holdbarhetsdatoen og om vanskelighetene med å komme fram til rette vedkommende hvis man ville klage

Kjøpmannen var rystet over en slik overdrivelse og mente de fleste kjøpmenn var ansvarlige og flinke

Naturligvis mener de fleste det , men det virker nå sl i k at kj ø pmannen er flinkere til å plassere varene flott i hyllene ennå overvåke deres videre skjebne.

Tenk på brød . .. Nydelig , spr østekte og med verdens beste duft kommer de ut av bakerens ovner, men når vi plukker dem ut av handleposene har de mistet sin glans og appell.

Fremdeles spiselige i mange dager , men det som skulle gi oss lyst til å spise mere brød, følge ernæringseksperten , det er borte Her ligger en veldig oppgave for but i kkene i samarbeide med sin baker, ellers kan det vel hende at enda flere husmødre og -fedre tar hånd om oppgaven selv!

Kommunikasjon:

Næringsmiddeldagen 1982 f øyer seg pent inn i rekken av andre «dager »seminarer o. lign. Det forberedende arbeide som er nedlagt av komiteer og talere er prisverdig, og talernes rang og ekspertise kan man ikke sette fingeren på , men hva blir hørt - forstått og gjennomført som resultat av dagen-samlingen?

Merk i ng av matvarer ligger under tre departementer , så her var det mange oppgitte røster : men trøsten fikk vi i en h ilsen fra «statsråden »: «Saken er i de beste hender»

Kommunikasjon hemmes ikke bare av manglende mikrofonteknikk eller for liten og for knudrete skrift på plansjene Kommunikasjon fremmes ikke bare ved fagekspertise og korrekt avlevering. Det hjelper ikke om våre ord og kunnskaper blir beundret , om vi ikke når frem til hjerte og fornuft og skaper ønske og kraft til å gjøre noe positivt

Kunsten å se behov - trenge gjennom - oppnå kontakt, er den avtagende i vårt ekspertsamfund?

Har vi glemt humør - enkelhet og utstråling (Carisma)

Få har naturgaver som Gerhardsen, Røysland , Prøysen, Andersen (hjernespesialist), Espelid Hovig eller Geilopresten Karsten Isaksen, men de fleste fatter litt av hvorfor ovennevnte vinner fram på sine områder.

Kanskje vi skulle prøve å lære litt?

Ellers blir det lett

Vi var først

og er fremdeles ledende!

Tralleovnen er Tipe Revent' s ide.

Vi konstruerte den første tralleovnen for 22 år siden, og har nå levert flere tusen ovner over hele verden, derav mange hundre i Norge.

Ovnen er det viktigste utstyret i bakeriet og kalles ofte bakeriets «hjerte». Derfor har man ikke råd til åta noen risiko ved valg av ovn. Velg derfor den originale Tipe Revent-ovnen, ovnen som overbeviser ved sammenlikning med andre.

Kontakt vår representant for nærmere opplysninger.

- Opprettholde balansert og differensiert handel

- Norges Detaljistforbunds viktigste målsetning er at man så langt som mulig kan opprettholde en balansert og differensiert detaljhandel , som til enhver tid kan makte sine hovedoppgaver: å gi et tilfredsstillende varetilbud til forbrukerne i rimelig avstand fra bosted og arbeidssted , uttalte formannen i NDF, disponent Arvid Scott Amundsen ved åpningen av forbundets generalforsamling tirsdag

- Med god balanse tenker vi på fordelingen mellom mange små og mellomstore bedrifter på den ene siden og en del større varehus og supermarkeder o l " på den annen side Vi tenker på en balansert utvikling mellom by og land og vi tenker på en god balansering mellom bedriftene når det gjelder servicetilbud, sa Scott Amundsen.

Han pekte på at mange bedrifter har billigvareprofil og at andre satser mer på kvalitetsvarer.

- Motsatsen til det vi ønsker , er et ensartet og uniformert butikknett og dermed en tilsvarende lite forbrukervennlig detaljhandel, hevdet han

Norges Detaljistforbund er hovedforbund for bransjeforbundene i norsk detaljhandel og organisasjonen inngår som et av hovedforbundene i Norges Handelsstands Forbund

- Som i min redegjørelse i fjor er det dessverre grunn til å fastslå at det er et svakt år norsk detaljhandel har gjennomgått. I 1981 økte detaljomsetningen i volum ialt med bare ca 1 pst. sammenlignet med 1980 , opplyste formannen - Størst nedgang var det for gruppen «næringsog nytelsesmidler» , der dagligvarene utgjør hovedtyngden , som gikk tilbake med 2 ,1 pst. På den positive siden toppet «jern- og farvevarer , glass- og stentøy samt sportsvarer » som økte med 6,3 pst.

Scott Amundsen opplyste videre at julehandelen i 1981 volummessig var usedvanlig god idet desemberomsetningen for detaljhandelen ialt økte med 4 pst. sammenlignet med året før. Samtlige bransjer bortsett fra «nærings - og nytelsesmidler » kunne vise øket omsetning

- Ser vi på sysselsettingen, var det 198 000 personer i arbeide i

Detaljistforbundets formann:

- Omførselshandel til skade for forbrukerne

- Hvis det foregår omførselshandel av tilbudsvarer uten at dette er en permanent ordning, og dette fører til nedleggelser av en del av de få stasjonære forretninger i utkantstrøk, så våger jeg den påstand at Baker • Konditor 3/82

man har gjort forbrukerne en stor bjørnetjeneste Dette er kjernen i spørsmå let om omførselshandel og ikke primært spørsmålet om å beskytte den stasjonære detaljhandel , hevdet formannen i Norges Detaljistforbund, d isponent Arvid Scott Amundsen, ved åpningen av forbundets generalforsamling.

- Vi er fullt ut tilfreds med den uttalelse Norges Handelsstands Forbund har avgitt , der det konkluderes med at man fra medlemshold ikke har fått meldinger om negative erfaringer med den nåværende handelslov eller dens praktisering , og derfor ikke har noe ønske om at den endres.

- Vi håper Regjeringen ikke vil gå imot handelens sentralforbund i dette spørsmål, men vi deler også NHF's standpunkt når sentralforbundet i motsatt fall sier seg villig til

norsk detaljhandel i gjennomsnitt i 1981 mot ca 189.000 i året før Dette er en økning på 4 ,7 pst. Interessant er at den trend vi har sett de senere år fortsetter , nemlig at det er større økning i bruk av deltidspersonell enn av fast personell. Dette er en utvikling jeg anser som både naturlig og heldig. Målt i antall utførte timeverk økte nemlig sysselsettingen i norsk detaljhandel bare med 2 ,5 pst. i perioden , sa Scott Amundsen

Formannen i Detaljistforbundet konstaterte at arbeidsproduktiviteten er gått tilbake med 1,4 pst. fra 1980 til 1981 - lønnsomhetsutviklingen er med andre ord i klar stagnasjon for å si det forsiktig

- På denna bakgrunn har vi i styret i NDF gitt vår fulle tilslutning til den aksjon Norges Handelsstands Forbund har tatt initiativet til , nemlig å gjøre 1982 til et produktiv itetsår for handelen, sa han , men understreket at tilslutningen til aksjonen er gitt under et bestemt forbehold :

- Den må ikke gripe unødig inn i bedriftsstrukturen og eierforholdene i næringen , f eks. med prioritering av storbedrifter og diskriminering av mindre og mellomstore bedrifter i nærmiljøet eller ved prioritering av leverandørdominerte systemer som svekker de frie kjøpmenns posisjon i norsk detaljhandel. Tidligere rasjonaliseringstiltak etter offentlig engasjement har nemlig lidd av en slik slagside , uttalte formannen i NDF, disponent Arv id Scott Amundsen , ved åpningen av forbundets generalforsamling

å drøfte med departementet eventuelle lovendringer i den utstrekning slike vurderes som en fordel for forbrukerne og ikke er til for stor skade for den stasjonære handel , sa Scott Amundsen

Han kom også inn på konsesjonssystemet for kredittkortselskapene :

- Vi ønsker å hindre at f.eks. kjeder og andre maktkonsentrasjoner i næringslivet etablerer lukkede kortordninger med konkurransetorvridende og diskriminerende effekt overfor andre aktører i markedet.

- Vi har derfor med glede kunne konstantere at departementet har fulgt vårt standpunkt og etablert en konsesjonsordning Det gjenstår nå at myndighetene finner en hensiktsmessig ordning for å tilpasse et nylig opprettet kjedekortsystem til de nye bestemmelser, sa formannen i NDF , disponent Scott Amundsen

«Den

glade baker» fra Heggedal

verdensmester for 20 år siden:

- Væreglad er like viktig som toppformen

Det er ikke bare i San Remo at man finner «den glade baker» , som Evert Taube har levendegjort i en av sine berømte viser. Det bor en i Heggedal i Asker også. Egentlig heter han Arne Larsen, og kan i år feire 20-årsjubileum for sin VM-tittel i kombinert Han er den siste nordmann som gikk til topps i vår gamle paradegren i et rent verdensmesterskap, men la oss for all del ikke glemme Tormod Knutsens OL-gull i 1964 i denne sammenheng.

Om han gråt da han ble født , skal være usagt. Men at Arne Larsen er - og alltid har vært - en glad gutt , det kan alle som har vært i kontakt med ham bekrefte De vet også at oppnavnet han en gang fikk av Bj ørge Lillelien var svært så treffende

Selv betoner da også heggedølen , som nå er blitt 44 år gammel , sterkt viktigheten av det å være glad , ja i det hele tatt for en toppidrettsutøver å være i psykisk balanse

Må være glad

- Det er to forutsetninger som må være til stede for at en idrettsutøver skal nå toppen, sier Arne Larsen - For det første må man selvfølgelig være topptrent , men like viktig er etter min mening den psykiske styrken Er en kvitt alt som heter psykiske hemninger og alt som gnager , og kort sagt er glad og tilfreds , da fungerer alt så mye bedre Jeg vil gå så langt som å si at det å være glad er det største hjelpemiddel en idrettsutøver har Å få til å være det , er selvsagt ikke like enkelt for alle, for små psykiske problemer har vi jo alle , og de kan være hemmende nok Selv klarte jeg som oftest å bevare humøret, selv om noe gikk meg imot. Det skyldes ikke minst alle de menneskene jeg hadde omgang med til daglig Jeg er dem stor takk skyldig for at jeg nådde toppen Trives en med de en omgås til daglig, er mye vunnet , sier Arne Larsen, og understreker at den mentale siden av saken også er en av de aller vikt igste oppgavene lederne og trenerne har

ccDet lille ekstra»

- Et lite eksempel fra det mesterskapet jeg vant , i Zakopane i 1962 , _viser hvor lite som ofte skal til for å sette prikken over i ' en , fortsetter Arne Larsen.Jeg var en smule plaget av øreverk, men da en lege ordnet dette for meg like før konkurransen ble jeg som et nytt menneske Gnisten var tent, dette var «det lille ekstra» som skulle til , ved siden av at toppformen selvsagt var inne - Og i konkurransen klaffet alt?

- Ja, det må jeg kunne si. Skjøntjeg husker en liten episode under langrennet som kunne blitt skjebnesvanger . Jeg var blitt toer i hopprennet og hadde et godt utgangspunkt foran langrennet. Da jeg etter fem kilometer fikk høre at jeg bare kunne skyte en hvit pil etter gullet , fikk jeg imidlertid en knekk Tempoet var ikke overvettes høyt Men det skulle vise seg at denne sekunderingen var feil. Ved passering 10 kilometer brølte Kristen Kvello til meg at jeg lå likt med russeren Kotchkin i kampen om gullet. Gjett om jeg fikk opp farten! Krefter hadde jeg igjen i massevis , og dette var puffet i ryggen som jeg trengte Såvidt jeg husker slo jeg russeren med rundt 20 sekunder på den siste halvmila Det holdt i massevis til gull.

Ståhei

- Dermed kunne fe i ringen begynne?

- Ja, det ble selvsagt stor ståhei ettmpå Seiersseremonien var uforglemmelig, selv om vi nesten ikke så flagget som gikk til topps på grunn av tjukk tåke Hjemme i Heggedal ble det også stor virak med fakkeltog og greier da jeg kom hjem Jeg husker kompisene fleipet med meg på flyet hjem at «nå skal bak,er'n hjem og bake gullbrød». Det var i hvert fall en ubeskrivelig følelse å vite at målet var nådd , det målet jeg hadde trent for hele året i forveien På hver trening hadde det hamret og slått i bakhodet mitt ; «Jeg skal bli verdensmester , jeg skal bli verdensmester »

Melsekker ga styrke

Vi treffer Arne Larsen i familiens bak,eri i Heggedal, tre mil utenfor Oslo. Der har han hatt sin daglige gange siden i tenårene Der la han dessuten noe av grunnlaget for suksessen i bakken og i sporet. Ja , for under arbeidet hadde han hele tiden treningen for øyet. Lempet

Arne Larsen - «den glade baker » fra Heggedali s ine glansdager Ikke mye å utsette på stilen )

han melsekker, passet han på å ta dem på ryggen og legge inn noen knebøyninger før han sendte dem videre Skulle en trapp forseres, gjorde han det hoppende Bakerijobben, som var unnagjort i løpet av formiddagen, ga ham dessuten rikelig med tid til trening, og det på et tidspunkt av døgnet da konkurransene vanligvis går. Det er ikke minst viktig At faren - hans arbeidsgiver - var levende interessert, bidro bare til at mulighetene ble enda bedre.

Egentlig var det hopper han var , Arne Larsen Hoppet på ski gjorde han fra han var en neve stor Noen ener i bakken ble han aldri , men i toppsjiktet befant han seg likevel opp gjennom gutteårene. Som ved en tilfeldighet begynte han med kombinert som 19-åring For moro skyld stilte han opp i kretsmesterskapet for junior. Det vant han , hvilket førte til at han automatisk ble anmeldt til junior-NM. Der ble han toer , foruten at han vant hopprennet. Gnisten var tent.

Ikke bare VM-gull

Den første store representasjonsoppgaven var OL i Squaw Valley i 1960 Der la han beslag på en hederlig sjetteplass To år senere ble det altså gull i VM , mens det i OL i Innsbruck i 1964da han etter egen oppfatning var minst

Referat

like god som da han ble verdensmester - ble femteplass I Oslo-VM i 1966, der han for øvrig var norsk flaggbærer , ble han nummer 11. Han prøvde også å kvalifisere seg for OL i 1968 , men da hadde «peppen» gått ut av ham I Holmenkollen fortsatte han imidlertid å delta til langt ut i 70-årene. 17 eller 18 ganger deltok han i Kollen , og kan vise til alle mulige plasseringer med unntak av seier Holmenkollmedaljen - norsk skisports høyeste utmerkelse - er han derimot dekorert med Den fikk han i 1965 , og den har selvsagt en framtredende plass i hans premiesamling , som ellers blant annet inneholder tre NM-gull for senior samt førstepremier både fra Lahti og Falun.

Gode muligheter

- 20 år siden sist, da er det vel snart på tide med en norsk verdensmester i kombinert, eller hva, Arne Larsen?

- Enig. Og mulighetene for edelt metall i Oslo i februar mener jeg er gode Våre gutter vil helt sikkert rette opp det beskjedne inntrykket fra de siste årene I hvert fall i lagkonkurransen , en øvelse som etter min mening er det beste som kunne skje kombinertsporten. Både for publikumsinteressen og for de aktive . Får vi videreført denne til distrikts- og klubbplanet , vil det virkelig kunne stimu-

lere til økt bredde Den som trodde at kombinertsporten ville dø ut i vår spesialiseringstidsalder har tatt grundig feil , fastslår baker ' n fra Heggedal , som selvsagt gleder seg til store VM-dager i O slo

1981

16. november

fra møtet i BKLF's opplæringskomite

Formannen ønsket velkommen. Følgende sakliste ble behandlet:

1. Referat fra forrige møte

Hovedpunktene ble nevnt. Det var ingen kommentarer til de.

2. Diskusjon omkring de rekrutteringstiltak som er gjennomført

Formannen refererte kort de rekrutteringstiltak som er gjort Han tok deretter for seg de tiltak som bør settes i verk i løpet av ettervinteren og våren 1982 :

a) Landsforeningens rekrutteringsopplegg fra 1981 må gjentas overfor våre arbeidsmyndigheter.

b) Søke BKLF om kr. 25 000 , - til annonsering i forbindelse med rekrutteringsarbeidet.

Baker • Konditor 3/82

c) Undersøke hvor mange lærlinger vi har behov for og hvor mange hjelpearbeidere som er i arbeidet.

d) Laugene sørge for at bed r iftene ved utplassering tar imot elevene

e) Skape større interesse for lærlinger i bedriftene Skrive i baker Konditor om lærlingbehovet og rekruttering f) Før yrkesskolenes avslutning til sommeren bør laugene sørge for at elevene får plass i bedriftene.

g) Skaffe tilveie fra RVO oversikt over antall lærlinger på landsbasis og lokalt.

h) Sende ut landsforeningens brev av 24/6-81 på nytt til yrkesskolene.

i) Opptaks kriteriene

j) Myndighetenes tilskudd ved ansettelse av lærlinger.

3. Videregående utdannelse

Konsulent Hallan RVO var tilstede og orienterte om den videregående utdannelse som nå er et faktum innenfor baker- og konditorfagene Han opplyste at det er godkjent en prøveordning som gjennomføres ved Norges Hermetikkfagskole , Stavanger fra høsten 1982. Ved næringsmiddellinjen som er etablert der

vil det bli lagt inn opplæ r ing i ce r al-fag I den forbindelse viste han til forslag om fag og timefordeling for den tekniske fagskole næringsm iddellinjen Han viste også til den skjematiske oppbygning av utdannelsen som nå er godkjent. I den forbindelse nevnte han at opptaksvilkårene til den næringsmiddeltekniske linje v il være praksis i faget i to år , eventuelt grunnkurs i et år og praksis i et år Antall elever ved linjen b ø r være minst 8 Etter en vellykket prøveordning vil linjen bli gjennomført ved samtlige tekniske fagskoler landet rundt.

Skolesjef Lars 8. Østerhus ved Norges Hermetikk fagskole har i oppdrag å forberede den nødvendige skoleundervisning , faget vil bli trukket inn i størst mulig grad. Det blir etablert et utvalg som skal følge undervisningen kontinuerlig og kunne gi nødvendige korreksjoner

Rekrutteringskomiteens formann ga uttrykk for at det var et viktig skritt som nå var tatt for våre to bransjer. Han ville ta saken opp i BKLF ' s styremøte den påfølgende dag og der diskutere hvordan saken skulle gripes an fra vår side.

Svein Flesland

Holm

THER-FA selger Fremo over hele Norge

Fremo er dansk håndverl< på sitt beste. De lager alt fra komplette butikker, servEirings-konditorier, til enkle detaljer som hyller , brødkurver etc

Bildet viser et Fremo serverings-konditori på Kondis i Fokus i Malmø

lmporto,iNo~~

Åsen

På Kondis i Fokus, Malmø 13.-16. okt. 1981 var det en stor og meget godt besøkt Fremo stand. Her ser du et eksempel på en nordisk bakerbutikk i furu.

Ring eller skriv til THER-FA og få mer informasjon hvordan du skal få en triveligere butikk for deg og din betjening, og ikke minst øket omsetning.

Se bildene.

Ny displaykasse for brød og

konditorvarer - bedre eksponering - bedre økonomi

Dyno Norplast A.S er for tiden i ferd med å lansere en ny displaykasse for brød og konditorvarer Ambisjonen fra vår side har helt fra starten av vært å bidra til en merkbar bed r ing i systemet for transport , lagring og eksponering av brød og konditorvarer, sett utifra brukerens synsvinkel. Slik produktet foreligger , og på grunnlag av de erfaringer våre kunder har høstet med displaykassen i bruk , vil vil hevde at vi langt på vei har klart å innfri vår målsetting.

Displaykassens konstruksjon bidrar til en betydelig plassbesparelse under transport av tomme kasser. Tomme displaykasser stabler 50 % i hverandre

Ytterligere kostnadsbesparende er den enkle håndteringen : Ingen ompakking og manuell hylleplassering av varene er nødvendige fra varene forlater bakeriet til forbrukeren forsyner seg på utsalgsstedet

De lave sidevangene gjør det lett å forsyne seg med varer i stabel. Eksponeringen av varene er meget god , samtidig som kassen i seg selv er et blikkfang.

Den perforerte bunnen og spaltene i siden gjør kassene godt egnet til innfrysing og opptining av varene

Kassene er robuste , holdbare og lette å rengjøre

Displaykassen er fremstilt i polyetylen (PEHD), og tåler temperaturer fra +40° C til 0120 ° C. Kassen er videre utstyrt med to solide stålbøyler som regulerer stablingen.

Standardfarge er brun, rød og gul. Avhengig av kvantum tilpasses farge , trykk , preg og dekor kundens eget ønske

Tilleggsutstyr: Ilegg for sideveggene i kartong for boller , rundstykker og kaker i løs vekt.

Japanske maskiner i skuddet

I løpet av ganske tå måneder har Fuji Packaging Machines Ltd , Japan , levert

en lang rekke pakkemaskiner til den norske næringsmiddelindustri

Hovedtyngden av maskinene er av såkalt flowpak pakkemaskin , som arbeider ved at det fra en rull pakkemateriale fortløpende lager poser som synkronisert blir fylt med varer Til norske bakerier er allerede flere Fuji pakkemaskiner levert med Microcomputer kontroll , som automatisk besørger dimensjonal omstilling av formatet. I de hektiske morgentimene , fra varene kommer ut av ovnen ved 6- ?-tiden til forretningene åpner og tilbyr sine kunder pakkede varer , har valget falt på Fuji med en rask pakkemaskin og med liten eller ingen omstillingstid utført av automatikken i pakkemaskinen.

Maskinene blir som standard levert med patentert trinnløs justerbar foldeboks som justeres både i høyde og bredde til produktene

Det er nå ikke lenger nødvendig å måtte bestille folebokser (verktøy) fra leverandøren for nye produkter , som bransjen har vært kjent med i mange år I flere land brukes Fuji pakkemaskiner til også pakking av pølsebrød - da dette er standardutstyr i maskinen.

De som måtte ønske det , kan velge maskinen med gassutstyr - for gasspakking av produkter for å oppnå en lengere holdbarhet Til gasspakkemaskinen leveres et elektronisk utstyr som kontinuerlig under gasspakking avleser prosentinnholdet av gass i det pakkede produkt.

Uten dette utstyret kan ikke hver enkelt pakke bli kontrollert og garantert med riktig gassinnhold.

Fuji Packaging Machines Ltd ., Nagoya , Japan , har fra en spe begynnelse i 1946 gradvis bygd seg ut til å bli en av verdens største pakkemaskinfabrikker innen sitt felt , og har i de siste årene bygd ut et verdensomspennende salg og servicenett.

I Norge blir Fuji pakkemaskiner , markedsført av PRO-PAK A/S , Gamle Drammensvei 107 , 1322 Høvik (I. Randulf Bull & Søn A/S)

SUPERPAJ,S

For mange lettprodukter i bakeriet?

SUPER PALS

- universalfett for alle typer matbrød, både for dagball(st, kjøling og frysing.

- stor gjæringstoleranse, deigene kan slåes opp direkte eller ligge opptil 1-1 ½timefør oppslag.

- en type fett til alt matbrød gir lettere kontroll, lettere lagerhold, frigjør lagerplass og blir derfor rimeligst i lengden.

- GIR BAKVERKET ØKT HOLDBARHET, SPESIELT VIKTIG FRA FREDAG TIL MANDAG.

DOSERING: Loff

Småloff, pariserloff, frøloff m.m.

Rundstykker, horn, gifler m.m.

Brød, alle typer

DEIGTEMPERATUR:

Dagbakst: 26° C

Kjølebakst: 20-22° C. Frysing: 26° C.

Dagbakst: 50g

50g

50-100 g pr. liter deigvæske

100-200 g pr. liter deigvæske

50- 75 g pr. liter deigvæske

100 g 25-50g Kjøling: 50- 75 g pr. lit~r deigvæske

I kjølerommet bør temperaturen være 0° - + 2° C, og den relative luftfuktighet bør være ca. 70%.

SUPER PALS leveres i 5 kg's stykker i kartonger å 20 kg.

Pilestredet 75 c - Postboks 5101 , Majorstua - Oslo 3 Telefon (02) •50 18 90 kontor Telefon (02) 78 66 60 fabrikk/ prøvebakeri

Tredagarskonferens om bageriteknologi

Artikkelen er hentetfra det svenske Bråd-Konditorn

Bagerlteknologi stod på dagsordningen under en tre-dagarskonferens i staden Detmold, Vast-Tyskland, 27-29 oktober. Det var Arbeltsgemelnschaft Getreideforschung e. V., som holl en konterens dær bagerlteknlk och brod kom i hogsiitet. Ett mycket ambitiost program genomfordes som kom att behandla såviil råvarukvalitet, bageriteknlk, bedomning av brod samt energifrågor och utbildningsmojligheter. En dag kom att iignas åt konditorbakverk, bl a tlllverkning av danska wienerbrod.

Efter att inledningsvis diskuterat skordeutfallet i Tyskland, vilket torde vara av mindre intresse for svenska låsare, overgick man till att analysera och diskutera bageriteknik

Forbakat brod

8. Pagenstedt , Moers , holl ett anforande om forbakat brod och beråttade om den amerikanska marknaden dår detta blivit en stor forsaljingssucce. Produkten år låmplig for hotell och restauranger och inte minst for bagerier, som vissa dagar har stångt. Marknaden for dessa halvbakade produkter har stadigt okat.

Pagenstedt framholl emellertid, att det år nodvåndigt att bakningsprocessen sker omsorgsfullt. Brodet måste vara bakat till tre fjårdedelar och forpackat med kyla och koldioxid. Han visade brod, brotchen och vetelångder, som han sjålv forpackat på detta satt. Kylningsproceduren skedde medelst kvåve efter det att brodet forkylts i forkylningstunnel eller helt enkelt passerat en kylsinga i vanlig rumstemperatur

I debatten efteråt undrade någon om mogelhåmmande medel tillsattes vilket

Pagenstedt fornekade men framholl, att man sjålvfallet kan gora så.

Han påpekade också, att den procedur han anvånde for forbakat brod inte var billig, men andock lonade sig

Sterilisering av brod

C. Brandt från Dusseldorf talade om sterilisering av skuret och fårdigforpackat brod och hur man kunde utnyttja etageugnen for denna steriliseringsprocess

Baker • Konditor 3/82

Han framholl , att for att få ett steriliserat brod måste inkråmet upphettas till minst 76 fr i minst 15 minuter Han hade gjort flera olika forsok och funnit , att 100 gr var en låmplig temperatur Når inkråmet efter ett par timmar blev 75 gr holl sig temperaturen i cirka 25 minuter

Det brød han anvånt vid sina prov hade varit två dagar gammalt. Brodet var forpackat i aluminiumsfolie och polyten, vilket han under sina forsok funnit vara den basta forpackningen och leder varme båst.

Surdeg

G Spicher från Detmold gav några aspekter på surdegar och framholl, att den mikroflora som surdegen inneholl var helt beroende av vilken sorts mjolksyrebakterie den inneholl. Egenskaperna var olika och kunde också variera mycket med temperaturerna Temperatur blev också huvudtemat for H Stephan från Detmold, som talade om olika surdegsforfaranden och brodkvaliteter. Han framholl, att den basta surdegen gors i fem steg, men att man idag i allmånhet anvånder tre-stegs-forfarandet. Hur mycket surdeg som sedan skall anvåndas i bakdegen blir beroende av den surhetsgrad man uppnått.

Vid ett pH-varde av 4,2 till 4, 1 år andelen surdeg 60 procent. Vid ett pH-varde av 4, 1 till 4,0 år andelen 50 procent , vid 4 ,0 till 3,6 , 40 procent. Detta gållde rågmjol.

H. Stephan redovisade också en framstållning av surdeg i ett-stegs-moment.

De hår foredragen var mycket intressanta och Brod-Konditorn hoppas kunna återge dem men i detalj med bilder i ett kommande nummer

Brodkvalitet

Frågan om brodkvalitet och bedomning av denna stod också på dagordningen. Forst diskuterades bedømning av snittytan eller skårbarheten och man redegjorde for de olika parametrar som inverkade på denna. Bl a konstaterades att bakmedel innverkade inte bara på mjolets falltal utan aven på skårbarheten.

Andra parametrar som påverkade skårbarheten var degutbytet, valsavståndet i långrullarna , jåstiden och baktiden

Mogelutveckling

Mogelutvecklingen i brodet var givetvis åmne for ett sårskilt foredrag med efterfoljande diskussion. Man konstaterade bl a, att rågbrodet inte visade någon skillnad oberoende om forpakningen var opnad eller oopnad Givetvis rorde sig diskussionen hela tiden om forpackat brod

Når det gållde det vita brodet dåremot så utgick man från en kolsyreforpackning och konstaterade, att detta brod var båst och holl sig långst om forpackningen var ooppnad Om man oppnade forpackningen stod hållbarheten i relation till hur tidigt forpackningen efter en dag holl sig brodet inte lika lange som om man brot forpackningen efter fem dagar Om brodet sedan var pastoriserat holl det sig ooppnat i 27 dagar

Fiber

Fiberbrod var också ett intressant diskussionsåmne Når det galler fibrer och liknande produkter konstaterade man, att groddar innehåller mer fibrer an kli. Dessutom har groddarna den fordelen, att de inte påverkar smaken vilket dåremot fibrerna gor Något dyrare blir det kanske med groddar , men fordelarna kompenserar priset.

Bedomningsschema

Ett provningsschema for brod och finare bakverk demonstrerades också dår man på olika satt i skala ett till fem kunde ange vad man tyckte om produktens olika komponenter , smak , utseende etc Allt gjort med tysk grundlighet.

Varmeåtervinning

Vårmeåtervinning stod också på programmet. Hår foredrog experter frågan om vårmeåtervinning såvål når det gållde vanliga etageugnar som stickugnar , bandugnar och tunnelugnar.

For konditorer

Sista dagen ågnades åt det hantverksmåssiga

Chefen for Lambrechtskolan i Wolfenbuttel, G Frey, talade om skolans tillkomst och utveckling

Han overgick dåretter att tala om yrkesteknik och kom in på dekorering av tårtor och bakelser Han framholl dårvid, att man inte avsåg att gora dekoren naturalistisk utan mer geometrisk stilise-

rad. Man anvander sig av schabloner och aven garneringsmaskiner , vilket forenklar problematiken i praktiken Eleganta dekorer kan framstallas utan alltfor stora kostnader.

Han berattade också att man anvander sig av ofargad marsipan, mojligen med en tillsats av choklad På skolan tillverkar man också praliner.

G Frey berattade också , att eleverna vid konditorskolan - Lambrechtskolan - aven får låra sig att tillverka lunchratter, framforallt inbakade produkter som t ex inbakad skinka, pastejer och dylikt. Han framholl också , att skolan står oppen aven for elever från utlandet . Tidigare hade många elever från Sverige undervisats vid skolan, men under senare år hade antalet från vårt land minskat. Han skulle med storsta gladje halsa duktiga konditorer och yrkeslarare valkomna. For yrkeslarare finns speciella kurser vid skolan.

Efter detta anforande av Lambrechtskolans chef, vidtog en praktisk genomgång och R Dorr , Bremen , talade om tillverkning av danska wienerbrod och de olika fettsorter som kan anvandas

Allt framstalldes på ett vetenskapligt satt med kurvor och diagram. Meningen var att låra tyska konditorer att tillverka och introducera fyllda och ofyllda danska wienerbrod.

R. Dorr poangterade dock, att det inte går att anamma andra landers bakverk och recept utan vidare Varje land har sin speciella smak och sina preferenser framholl han, och det måste man ta hansyn till. Så t ex måste man i Tyskland anvanda dansk wienerbrodsdeg som grund och sedan kombinera den med frukter och fyllningar av fruktkaraktar

Den har konferensen i Detmold hade samlat over 400 deltagare, det storsta antal man någonsin hatt , men tyvarr inte många deltagare från Sverige Forutom

<<Lonsammare bageri>> - nyttig genomkorare

Artikkelen er tatt i sin helhet fra det svenske Brod-Konditorn

Det studiematerial som producerades åren 80/81 på uppdrag av Bageriforbundet och SIFU utgor grundvalen for cclonsammare bageri», dvs en for vår bransch anpassad kurs i kalkylering och budgetering.

Efter sex kalkyleringskurser ar det nu dags att summera erfarenheterna i halvtid Meningen ar givetvis att kurserna skall fortsatta

Kurserna startade i Ljusdal i borjan av 1981. Den inledande kursen gav nyttiga erfarenheter , som kursledningen tog vara på vid de foljande. Under våren holls kurser i Piteå, Goteborg och Ronneby och i september i Orebro och Vaxjo

Kurserna har varit upplagda på i stort samma satt och pågått en och en halv dag med borjan klockan 13 forsta dagen och avslutning andra dagen klockan 17. lntresset for kurserna har efter hand okåt. Rekryteringen var ganska trog i våras, men i september okade intresset. Kurserna samlade då mellan 10 och 15 deltagare vardera - ett idealiskt antal.

Två specialister på småforetag , konsulterna Mats Kullstedt och Lars Melin, har varit engagerade som kursledare. Bageriforbundet har aven deltagit. Sjalv var jag med i Vaxjo, dår kursen holls i SAFs regionkontors fina lokaler

Kursmaterialet hade sants ut i forvåg. Deltagarna hade samtidigt fått i uppdrag att ta fram vissa uppgifter rorande det egna foretaget bl a tidsåtgången vid tillverkning av tre olika produkter Till kursen skulle man också medfora datalistor over det egna bokslutet.

Kursen innleddes med en · nyttig genomgång av grundlaggande foretagsekonomiska begrepp i anslutning till SIFUs fornamliga studiematerial. Deltagarna fick sedan arbeta med ett praktikfall som noga analyserades Resultatoch balansrakningar , finansieringsanalyser och olika nyckeltal diskuterades

Under kursens senare skede fick deltagarna rakna fram en egen budget med

undertecknad deltog från Sverige tre representanter från Aromatic samt civilingenjor Inger Thoren , valkand for sitt stora intresse for de frågor som stod på dagordningen.

Från de ovriga nordiska landerna foriekom vidare Finland med tre delegater och Danmark med likaledes tre Det ar tråkigt att konstatera det ringa intresset från Sveriges sida for den hår konferansen. Många av våra stora brodoch mjoltillverkare hade rimligen haft mycket att hamta har och hatt mojlighet till informationer inom en hel del omdiskuterade områden Aven det svenska livsmedelsverket borde hatt intresse av att bevaka konferensen i Detmold

Efter denna genomgång avslutades en mycket givande och intressant tredagiars-konferens i den vackra och gammaldags lilla staden Detmold i Vast-Tyskland.

LENNART SENNINGER

ledning av det egna bokslutet och samtidigt gora produktkalkyler på grundval av det egna foretagets kostnader och den tidsåtgång, som man sjalv matt upp v id tillverkningen av produkterna.

Arbetet med allt detta gav tillfalle till mycken eftertanke och många nya uppslag, som man sakert får god anvåndning for.

Den allmanna uppfattningen bland deltagarna var att man ville traffas igen efter några månader for att folja upp erfarenheterna

Kursupplaggningen verkar vara val anpassad for målgruppen konditorier och mindre och medelstora leveransforetag Foretagarna har ju svårt att vara borta langre perioder, men det ar samtidigt vi,ktigt att uppfoljningen sker av den forsta kursen. Kontaktema med kollegor på aindra orter, som man kanske inte traffat tidigare , ar stimulerande och kan kanske leda till vardefulla kontakter langre fram

STIG PLOBECK D

Start det nye året

Mer enn 40 maskiner i daglig drift over hele Norge. Be om referanser.

En del kurante typer finnes på lager i Oslo, disse kan leveres på dagen.

Ta kontakt og be om et gunstig tilbud.

• Eneforhandler for Norge:

O.van Vuuren

Rosenborggt. 19

Oslo3

Tlf. (02) 69 50 33

Berlinerboller i lange baner

Me l husbladet stakk en dag innom bakeriet på Melhus Handelssamlag på Melhus Bake r iet har i dag sju heltidsansatte, og en på deltid I sjølve bakeriet jobber fire mann , disse har sin arbeidsdag fra seks til halv tre Tre damer besørger pakking og klargjøring til forsendelse Bakeriet leverer i første r ekke bakervarer til Melhus Handelssamlag og dets filialer Men det leverer dessuten til tre forretninger på Hølonda og Flå Handelssamlag.

Og omsetningen er stor? Vi spør Freddy Storås og Kjell Nordtømme Jo , begge svarer bekreftende på det.

I disse dager er det berlinerboller som er den store salgsartikkelen , vi lager opptil 1200 berlinerboller pr dag , kan de fortelle Men ellers baker vi alleslag bakervarer , fra wienerbrød til kavring Som et gjennomsnitt bakes det ca 200 kneippbrød , 100 finbrød og 50-60 loff/spiralbrød pr. dag. Til morsdagen må vi dessuten bake 500-600 bløtkaker , forteller de

- I rolige stunder baker vi kavringer, som vi så lagrer til sommeren , da har vi som oftest annet å gjøre, forteller Storås

- Dere har mange fine maskiner her ,

det er vel helt slutt på deigknaing? spør vi.

- Ja , stort sett er deigknaingen borte sier Nordtømme. - Og her har vi en fin maskin som sparer oss for mye arbeid

Han peker på en stor maskin, med en diger kjel i rustfritt stål. Tidligere måtte vi løfte deigen opp i gryta når vi kom om morgenen Nå løfter maskina skjøl deigen

I «gryta» blir deigen veiet og fordelt i passende størrelser alt etter hvilken type brød en skal lage Fra gryta går deigen til en såkalt «oppslagsverkmaskin» (den har ingenting med leks i kon å gjøre), der får deigen sin rette fasong og er klar for steking. Bakeriet har tre doble stekeovner som varmes av hver sin oljefyr 350 varmegrader er ingenting for disse ovnene

Ellers har bakeriet mange finurlige maskiner for kutting av kavringer og pakking av storbrød , blant annet.

- Vi liker oss godt her forteller Nordtømme. Storås føyer til at det snakkes om et nytt bakeri. Et nybygg vil gjøre bakeriet til en enda sikrere arbeidsplass, mener Storås.

Langås

FRYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NORWAY TEL (02) 23 78 80

Jeg representerer bl.a :

1.AGMANSHOLMSVERKEN Alingsås/Sverige (etasjeovner konditorovner butikkovner)

MASCHINENFABRIK Stuttgart/Tyskland (eltemaskiner ... gryteløftere)

SEEWER AG Maschinenfabrlk Burgdorf/ Sveits (kjevlemaskiner arbeidsbord)

11,i,aø

DIPL.ING. HELMUT KCNIG Maschinenfabrik Graz / Osterrike (kont. bollemaskiner)

DIERKS & SCHNE Maschinenfabrlk Osnabruck / Tyskland (eltemaskiner gryteløftere)

llenier

BENIER B. V. Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland (brødoppslagsaggregater)

DIETRICH REIM ELT KG Maschinen u Anlagenbau Rodermark / Tyskland (siloanlegg) JEIIU~W

SCHWEITZER LADENBAU Ges.m.b.H & Co. KG Wels/Osterrlke (butikkinnredninger)

Med

med RONDO er kjevling en lek

med RONDO får en et tiltalende jevnt oppslag

med RONDO effektiviseres Deres arbeide

med RONDO vil De ha den kanskje nødvendige tilleggskapasitet.

intet problem!

• Rondo Automat i normalutførelse

Rondo kievlemaskin type Motorex er ,,storebror i familien"

- og er allerede levert i et betydelig antall i Norge!

• 80 cm kjevlebredde, meget store kjevle-Ø (175 mm Ø) og 6,5 cm maks. kjevlespalte gjør det mulig å bearbeide store deigstykker og derved effektivisere produksjonen betydelig.

JEG KAN TILBY DEM:

• Prosjektering

• Tekn. veiledning

• Tekn. service

• Leveranser av maskiner

• Leveranser av deler

• Takstforretninger

TA KONTAKT! Baker

• Konditor 3/82

.

r • Motorex 803 gir bedre personalutnyttelse.

• BE OM TILBUD!

FRYSJAVEIEN 22 - OSLO 8 - NORWAY

TEL. TEL. (02) 23 78 80

Lesernes marked

• Medlemmer I BKLF, BKS og Brødfakta annonserer gratis i denne laste spalte.

• Tydelig manuskript sendes BKLF, Akersgt. 16, Oslo 1 innen 25. i måned lør utgivelse.

• Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.

Brukt antiraskeskap ønskes kjøpt.

Kvikne Bakeri tlf. (056) 91 400.

OVN TIL SALGS

En ut og inn ovn av merket Agder Ehspress. Ovnens lengde 5 1/2 meter og bredde 3 meter, stekeflate 19 m2 i 2 etager. Strøm ca. 100 KW.

Henvendelse: S. Throstensen A/S

Ringshaug - 3150 Tolvsrød Tlf. (033) 24 630 priv. (033) 24 629.

• Vi er spesialister på selvklebende etiketter.

• Kort leveringstid.

Erik W Arnesen A/S Vitaminveien 11 Oslo4

Tlf. (02) 15 64 50/15 34 45

2600 Lillehammer, tlf. (062) 51 361

Hjalmar Moldskred fy ll er 80 år den 13/3.

Rolf Forsberg , Jens Stensholdt Bakeri & Konditori fyller

50 år den 15/3

Ivan Andreassen , Harstadbotten Bakeri & Konditori fyller 60 år den 26/3

Arne Langeland, Lan9eland Brødr. fyller 60 år den 3/4

Torvald Langeland , Langeland Brødr. fyller 55 år den 7/4. Arthur Tinholt fyller 6Ei år den 7/4 (personlig medlem).

Nils Kr. Clausen fyller 160 år den 17/4 (personlig medlem).

Jan Rostad fyller 70 år den 21/4 (personlig medlem)

Forretningsg1ård i Vardø

Forr. gård sentralt beliggende i Vardø tilsalgs . Tre etg. samt kj. og loft, 3 leil., kontorer, 2 forr. lokaler ett med t>akeri m/el. ovn. Nærm. oppi. tlf. (02) 10 49 22 mellom kl. 1700 og 2000.

IBAKERI

overveies solgt, da innehaveren ved oppnådd pensjonsalder, ønsker å trekke seg tilbake 1/7-d.å Bakeriet ligg i Vadheim, Sogn Et trafikk-knutepunkt , hvorfra det er gode kommunikasjonsmuligheter til brødutsalg i distriktet Salget foretas gjennom undertegnede jurist, som også vil gi nærmere opplysninger Kun skriftlig henvendelse.

RA.GNAR KVAMME

Advokat

Grev Wedelspl. 7 , Oslo 1

Spesialitet

ESl<ER OG BRETT til bak1~ri og konditori

Standardstørrellse, lagervare, hurtig levering

Thor Dahl transportkasser

i hård polyetylen

Art.

Utvend i q mål (kasse) nr. Lenade Bredde

180- 7 630mm 420mm

180-11 600mm 400mm

180-12 400mm 300mm

180-14 600mm 400mm

180- 4 420mm 320mm

180- 5 420mm 320mm

180- 6 420mm 320 mm 204 740mm 440mm

TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav

TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra 740°C t i l +100°C. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.

A/S THOR DAHL

Plastindustri 3201 Sandefjord

Telefon: 034/58 500 Telex: 21777 Telegram: Thoren

Helautomatisk antiraske- O!Q raskeskap

Utført helt i rustfritt stål O!~ sjøvannsbestandig aluminium

Bakverket kan slås opp om formiddagen, transporteres på kjørbare traller inn i skape!t hvor det står på kjøling. Kjølingen koples ut og varmeelementet koples inn automatisk, og til den tid man ønsker. Varene er ferdig rasket og klare for steking når man kommer i bakeriet om morgenen. Skapet er utstyrt med ukeskive slik at det også står på kjøling fra fredag til natt til mandag, da det automatisk koples over til rasking.

• Rustfrie materialer.

• Automatikk med ukeskive.

• Kjørbare traller.

• Ingen terskel som hindirer innkjøringen.

• Plass for 60 plater.

• Alle størrelser kan leveres på b1:;stilling.

Dimensjoner som standard:

Høyde: 250 cm.

Bredde:147 cm.

Dybde: 80 cm.

KJØLEBORD i størrelse etter ønske, utført helt i rustfritt stål og sjøvannsbestandig aluminium. Bakebordplate av hardved eller respatex. Jeg tilbyr etter mål kjøle- og fryserom. (lemmesystem).