Nordkronen A/S Aksjeselskapet Tou Aktieselskabet Christiansancls Møller Frltzøe Møller
Stavanger Stavanger
Kri'Stiansand S. Larvik
Handelsmøllenes oppgave er 6 .produsere det mel forbrukerne vil ha. Statens Kornforretning skaff~r tilveie kornet.
Handelsmøllene tar imot, lagrer og maler det korn de blir tildelt.
I de tre nordligste fylker er det ingen handelsmølle, og der har Kornforretningen egne omsetnings- og beredskapslagre for mel. Ellers i landet er det møllene som omsetter melet.
Ærede kollega - Det nytter med kassepant!
Herr Redaktør
Etter en måned med kassepant har det allerede vist resultater. Vi hadde før ordningen ca 90 kasser, nå har vi over 150. Hvor resten av 300-400 kasser er blitt av se det får tiden vise, men vi får i hvert fall kasser inn igjen. Før ordningen merket vi tydelig alle kassene slik at eventuelle kasser som ble levert inn fra kjøpmann som ikke var merket ble ikke godskrevet da disse heller ikke var anført.
Mange v.ille slutte å handle med vårt firma da vi satte «kassepanten» ut i livet, men vi holdt på firmaets standpunkt: KASSEPANT eller slutte med handel. Ingen har idag sluttet og samtlige er nå fornøyd. Kassene blir tatt vare på av kjøpmannen og sjåfører Ingen kasser står ute om natta og blir gjenstand for udyr o l. med tilgrising av nedbør o a Kassene er nå rene og det er en glede å kunne se at ordningen fungerer. De fleste kjøpmenn sa : «Tenk hvor mange brød jeg må selge for å tjene inn en kasse hvis den skulle komme bort ? «Helt flott tenkt. Det er det samme argumentet jeg må bruke. Da forstår vi jo hverandre meget godt,» kunne jeg svare mine forbindelser.
Systemet med fakturering blir i praksis at vi fakturerer kr 50,- + moms og tar dette med i det øvrige varespekteret. (Dette er½ pris av hva det koster oss å få nye kasser inn i bedriften.) Ordningen er godkjent av Fylkesskattesjefen, hvis det var noen kollegaer som lurte på om det var lov åta moms på pant.
Lykke til med kassepant samtlige kollegaer!
Beste hilsener fra en fornøyd baker i Sandefjord!
Til våre forbindelser!
Kassepant
Betalingsbetingelser
Rentebelastning
Vi hadde i vårt firma et sted mellom 300 og 400 brødkasser Nå viser det seg at vi kun har vel 100 kasser igjen. I likhet med mange andre bransjer, har vi nå funnet det nødvendig å innføre kassepant. Vi håper dermed at tapet på denne sektor kan reduseres vesentlig Kassene koster oss over kr 100,- pr. stk. og kassepanten vil gjøres gjeldende fra og med mandag 5. januar 1981 På fakturaene vil det nederst stå kasser ut og kasser inn.
For nummererte kasser som blir satt igjen hos våre forbindelser vil vi fakturere kr. 50,- + moms pr. stk
Vi ber Dem godhetsfullt å gjøre eventuelle kasser som De måtte ha klare for innlevering lørdag den 3. januar da en av våre sjåfører vil kjøre rundt å samle inn.
Når det gjelder betalingsbetingelser for leverte varer, så er denne kontant pr. 14 dager, med unntak av noen kunder som foretar oppgjør en gang hver måned.
Forfallsdato for betaling vil bli påført fakturaen, og dersom ikke oppgjør har funnet sted innen forfallsdato, vil renter bli å beregne med 1 ½ % pr påbegynt måned og rentefaktura m/bankgiro vil bli utsendt.
Vi håper De vil betale i rett tid, slik at rentebelastning kan unngås.
Til slutt vil vi ønske Dem et riktig godt nytt år, samt takke for kundeforbindelsen i 1980 og ser fram til et godt år for oss alle i 1981.
Med vennlig hilsen
Bryggeriene og tomkassepanten
Herr Redaktør
Det har sikkert forundret flere enn meg i bransjen hvordan bryggeriene håndterer kassepanten. Såvidt jeg vet er en tomkasse verdt kr. 10,- begge veier fra landsende til landsende. Dette går vel og bra så lenge kassen er fylt med flasker
Skulle så skje - og det skjer ofte - at det hoper seg opp tomkasser, som du må bli kvitt, da blir saken en annen. Da refunderer nemlig bryggeriet kassen bare med kr 8,-.
Vel , man kan kalle dette også forretning Men dog er det en praksis med slagside, som det bør disputeres om.
Oslo
Kjøpmann
Kva var landsmjøl?
Vyrde Bladstyrar!
Signe Kostveit skriv i Vest-Telemark Blad at ho har funne eit rasjoneringskort for landsmjøl frå november 1917, og ho lurar på kva for kornslag som blei nytta til landsmjølet.
Eg har lese litt om korn- og mjølforsyningane i denne tida, og funne ut at i november 1917 var landsmjøl ei blanding av sammalen rug og sammalen kveite Seinare (i 1918) byrja ein og å blande i nn både bygg og havre i landsmjølet.
Årsaken til at det var rasjonering på mjøl/brød på denne tida , var den første verdskrigen. I åra før krigen hadde Noreg innført ca. 60 % av det kornet vi brukte frå utlandet, mestedelen frå Svartehavslanda og Tyskland.
Da krigen braut ut, blei det ein brå slutt på utførsla av korn frå dei nemnde landa. Noreg måtte difor sjå seg om etter andre land som kunne selje oss korn, og det tok noko tid før forsyningane kom i orden igjen Derfor blei det sett igang fleire tiltak for å utnytte dei eigne ressursane betre (bl.a. auka produksjon av rug, bygg og havre og maksimal utnytting av kornet ved bare å lage sammale mjøl). Men trass i desse tiltaka var det i periodar naudsynt med ei viss rasjonering av mjøl/brød.
Seljord
Herr Redaktør
Sigrid Berge
På siste kommunestyremøte i Måsøy kommune var det en søknad fra oss om å opprette hjemmebakeri med tilhørende konditori. I denne anledning vil vi be om Forts. side 19
FØRST
Bakerier på
Rjukan
søker
om «Industristrøm»
Rjukan Samvirkelags Bakeri og Findals Bakeri på Rjukan, har begge søkt kommunen om å få levert strøm på samme vilkår som de nye industribedrifter i Tinn, d.v.s. statskraftpris, pluss 20 %. Man anmoder også at tariffen får tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1980.
Styret for elverket har fattet vedtak om at det for bakeriene i Tinn innføres en særtariff som er basert på ren kWh pris. Denne tariffen skal bare benyttes på bakerovnene og ikke i anlegget i bakeriet ellers. Energiavgiften på denne tariff settes til 11 øre pr. kWh ekskl. avgifter fra 1. januar 1981.
• I sin tilråding til Tinn formannskap som behandlet saken torsdag 15. januar, skriver rådmannen at når det gjelder ansøkningen om å få strøm til samme pris som ny industri, vil han vise til elverkets anførsler om at verket ikke vil få dekket sine utgifter ved en slik pris.
• Det må være en klar forutsetning for levering av strøm etter denne tariffen, at elverket får dekket sine utgifter. Rådmannen kan derfor ikke tilrå at ansøkningen imøtekommes på dette punktet.
Forsiden i dette nummer:
Dette skal inn i gode kaker!
Fra spøk til alvor. Selvsagt er det ikke de hele og lekre fruktene som skal bakes inn. Men ifølge Storms chem. Laboratorium, kan bransjen nå få råstoffer, essenser og aromaer fra en rekke eksotiske frukter, så som f.eks. kiwi, mango, papaya og ananas.
I en samtale med BK, forteller Rolf Storm at det er tydelig at nordmenns reisevaner også virker inn på valget av litt mer spennende kaker og nye smaker. Det samme gjør seg også i høy grad gjeldende innen sektorene iskremer og desserter.
- Det er intet i veien for at også tradisjonelle oppskrifter kan få en liten «up-lift», ved hjelp av nye smaker, mener Rolf Storm.
Nybakt bakermester i Tromsø r.. .•.
har fått sin første kvinnelige baker. May Kirsten Hansen (24 år) er nemlig den eneste kvinne i Ishavsbyen som har fått håndverksbrev og er utlært konditor og baker, og dermed kan kalle seg mester. Hun startet for syv år siden med yrkesskole og praksistid både som konditor og bakervar det et langt lerret A bleke Men nå er hun klar til A overta ansvaret som mester ved Mølla Bakeri og Konditori i Tromsø, som har et stort varespekter med forskjellige kaker og brød. Bare av kneipbrød bakes det daglig 2.500
-Jeg liker både arbeidet og arbeidsplassen , forteller den •nybakte• mesteren til «Nordlys». May Kirsten ønsket alltid A jobbe med mat. Først var planen A bli koldjomfru. Men for A få en slik utdannelse måtte hun til Narvik, og dit ville hun ikke. -Jeg prøvde meg da på baker- og konditorlinjen ved Breivika videregående skole, noe jeg aldri har angret på. Ganske mange jenter begynner på
Ny ERFA-gruppe er etablert nordenfjells
Etter å ha hatt sitt andre møte i arbeidstøy, er «Erfagruppe 9» nå nedkommet. «Barnet» har vi kalt «Erfagruppe 9.2» og den består av første svenner/produksjonsledere fra 4 av Erfagruppe 9's bedrifter.
Første møte ble avholdt i Trondheim 25., 26. og 27. januar i år, med Fredrik Jørgensen og undertegnede som katalysatorer for å få møtet igang. Vi fulgte stort sett det nye opplegget for gruppe 9. D.v.s. vi la relativt stor vekt på det rent praktiske. Deltagerne møtte med arbeidstøy og deltok i produksjonen, spurte, så, kommenterte - og noe som deltakerne selv fant på med stor suk-
en slik utdannelse, men en stor del faller fra underveis. Jeg er den eneste jente fra mitt kull som fremdeles er i yrket.
Noen tunge løft må vi ta. Melet kommer i 50 kilos sekker. Jeg klarer fint Aj hanskes med dem -er blitt meget sterkere i løpet av årene. Blir sekkene for mange på rad, kan det røyne på. Da griper mine mannlige kolleger inn og sier at jeg skal stoppe, eller jeg ber om hjelp!. Sekkene kan imidlertid også bli drøye for mennene, om de er uvant med slikt arbeid.
Og hva sier så guttene til A få ei jente som sjef?Ingenting, de er så vant med meg, sier bakermester May Kirsten Hansen som forteller at før det ble forbudt A søke etter bare menn eller bare kvinner til en jobb, så hun at en bedrift ønsket mannlige bakere. - Da fikk jeg et støkk, sier bakermesteren og går tilbake til dagens lompeproduksjon. (Foto: Eivind Vorland.)
sess: Spiste frokost sammen med svennene i bedriften. Fin kontakt og fagdiskusjon med en gang.
Etter en og en halv dag i bakeriet hos undertegnede, besøkte gruppen Brødfabrikken A/S og Ørvar for en ekstra «pepp-talk». Et raskt besøk hos Erichsens Konditori og Rosenborg Dampbakeri A/S og deltagerne rakk akkurat buss og fly hjem for å være på plass onsdag morgen
REIDAR HELGESEN D
Baker · Konditor 3/81
Nye «Nor-Cake» i Kragerø markedsfører kaker, men de er bakt i Holland
• NOR CAKE A/S N-3TT0 KRAGERØ •. Denne påskriften fant Kragerø Blad på en pakke med kaker i en av byens forretninger nylig Vel visste man at arbeidet med å byggge kakefabrikken på Fikkjebakke var godt I gang , men at de var så langt kommet at produksjonen var startet allerede , hadde avisens observante medarbeide r vanskelig for å tro
- Vi ligger litt foran skjemaet hittil , og har begynt støpingen av produksjonshallen Vi håper at fabrikken skal stå ferdig I august/september , sier disponent Erik Rønning
- Men merkelappene?
- Neida, det er Ikke noe lureri. De kakene avisen hadde funnet i Kragerø-butikken er produsert i Holland. Vårt firma har jo eksistert i 13 år , og hele tiden har vi markedsført kaker, fortsetter disponentenSituasjonen blir selvfølgelig en annen når vi kommer i gang med produksjon selv på Flkkjebakke. •så vet vi altså det - det er bare firmanavnet som er I Kragerø Kakene kommer inntil videre fra Holland
•BK s red imøteser fabrikkens neste interessante utspill
Protest fra Gjøvik-lærere mot nedleggelse
Lærerrådet ved Gjøvik fylkesyrkesskole går sterkt imot forslaget om å redusere antall linjer ved skolen i 1981 Baker- og malerlinjen er foreslått nedlagt, og Lærerrådet mener at Gjøviks politikere nå må arbeide aktivt mot en nedleggelse
- Nedleggelsen vil skape større ledighet blant ungdom, med alle de problemer og skadevirkninger det medfører Vi mener at yrkesutdanningen bør styrkes , sier sekretær i Lærerrådet, Georg Tjønneland
Det er et sllt
å handle dagligvarer
Tar dagligvarehandlingen knekken på deg? spør «Forbrukerrapporten » i siste nummer. Kommer du ut av butikken svett og med bankende hjerte , er du en typisk kunde.
En svensk undersøkelse viser at handl ing er anstrengende. Det er særlig stressende å få varene forbi kassa og ned i handlebager og poser Kassastresset er særlig stort blant småbarnsmødre , pensjonister og bevegelseshemmede
Undersøkelsen i Sverige viste at det var like slitsomt å handle og få varene med seg gjennom en nybygget , stor forretning som en modernisert , eldre forretning
Innredningen av butikken, men særlig opplegget rundt utgangskassene og Baker · Konditor 3/81
hvor langt du må bære varene , er forhold som har innvirkning på hvor stresset du føler deg etter innkjøpsturen , skriver «Forbruker-rapporten»
Små varmluftkomfyrer Ikke bedre enn vanlige komfyrer
Statens institutt for forbruksforskning har undersøkt de syv merkene varmluftkomfyrer som er på markedet. Resultatene av undersøkelsen er omtalt i siste nummer av «Forbrukerrapporten ».
Undersøke l sen viser at stekeresultatene ikke blir bedre i en stekeovn med varmluft enn i en vanlig stekeovn
Reklamen forteller om varmluftkomfyrer med tre eller fire brett boller som stekes samtidig. Undersøkelsen viser at så mange brett i ovnen ofte gir dårlig resultat. Stekingen er ujevn og/ eller baksten blir tørr på grunn av lengre steketid
Varmluftovnene bruker mer energi enn en vanlig stekeovn. Den mest energikrevende varmluftovnen bruker nesten dobbelt så meget energi som en vanlig stekeovn når belastningen er den samme
Det er generelt sett større uttørking i en varmluftovn enn i en vanlig stekeovn
Varmluftovnen er også en ekstra støykilde i det private kjøkken Viften som blåser luften rundt inne i ovnen, støyer om lag like meget som en avtrekkshette på laveste trinn
Baker·Konditor
NR 3- MARS 1981 80 . ÅRGANG
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Annonseavdeling : Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdel ingen Øvre Slottsgt. 12 , Oslo 1 Tlf (02) 33 51 80.
Annonsepriser fra 15/10 1900:
1 /1 side kr. 2 .000,1 / 2 side kr i .000,2/s side kr. 1 540,1 /s side kr. 940,1 /4 side kr 640 , -
1 /a side kr . 340 ,Herti I kommer satsomkostninger Kl i sjeeretter regning.
For- og bakside - annonser, farver, bilag , etc. på forespørsel.
Trykk: Soelberg Trykk NS
ISSN 0005-4062
Elektro-Dahlen tunnelovnsanlegg
• I Norge ha vi levert 53 komplette tunnelovnsanlegg, og har en rekk · anlegg i ordre.
e Anlegg med foranliggende raskebane .
• Anlegg med overliggende raskebane med automatisk overføring til ovn (krever kortere lokale).
• 2 komplette anlegg bygget over hverandre (plassbesparende)
• Stålbåndovner og andre ovner for spesialformål.
Vår mangeårige erfaring kommer våre kunder tilgode ved prosjektoring og levering av komplette tunnelovnsanlegg og alt tilhørende maskinelt utstyr for automatisk drift.
Uforbindtlig råd , veiledning og prosjektering.
D Trøndelag og Nord-Norge: Bernh. M. Røst Kristianfeldsgt. 7 B
7000 Trondheim
Tlf. (075) 24 987
D Vestlandet:
Hans G. Fristad
V. Torggt. 16, 5000 Bergen
Tlf. (05) 21 22 99
Eneforhandler for Norge
I NPl-nytt ' s Temanummer 1/1980 behandles produktivitet og teknologi på «verdensbasis •. Det er interessant lesning I forordet heter det: - Innen berørte kretser over hele verden gjør man seg mange og urolige tanker. Norsk Produktivitetstinstitutt ser det som sin oppgave - og føler seg ansvarlig for - at disse forholdene blir belyst på en hensiktsmessig måte. Man tar sikte på å avlese og bringe videre , om ikke akkurat «skriften på veggen•, så i hvert fall de advarsler som måtte avtegne seg Men samtidig vil man også antyde de muligheter som den nyhe teknologien gir når det gjelder markeds- og konkurranseforhold Hos NPI er det tanken å produsere en hel serie meldinger om produktivitet og teknologi. Foreløbig tar man sikte på 3--4 år Det er mange kilder å øse av , skriver «NPl-nytt •. En av de mest aktuelle er de såkalte «tekniske attacheer • som den svenske lngenjorvetenskapsakademien har som kontaktnett i sentrale områder over hele verden.
Alle kan abonnere på ccNPl-nytt»
• Med det utvidede antall temanummere, er det ytterligere grunn til å tegne seg som abonnent. Temanumrene inklusive •NPl-nytt » koster kr. 50,- pr. år. Skriv til NPI, Postboks 8401 Hammersborg , Oslo 1, el ler bestill over telefon (02) 20 94 75
Alle vet at myndighetene stiller større krav til oss : Arbeidsmiljøloven, næringsmiddelloven, produktkontroll osv. Utgiftene til forbedringer i bedriftene som skal tilfredsstille alle disse forskjellige vesen og tilsyn som kontrollerer oss kommer til å bli veldig tyngende for bransjen i årene som kommer.
Det er derfor fornuftig å sette opp en helårsplan hvorledes vi til slutt vil ha bedriftene våre, og så en prioriteringsliste hvilke innvesteringer vi vil foreta først.
Alle utgifter som er miljøforbedrende (skapende), eller som kan henvises til krav, skal direkte utgiftsføres. Her er bestemmelsene så romslige at det kun er utbygging - rasjonalisering som ikke kan tas med.
Gå ikke til Kemneren med overskuddet, behold mest mulig i bedriftene, sett av 25 % av overskuddet til miljøfond Er overskuddet ekstra godt kan denne avsetning økes ytterligere. Du beholder da pengene i forretningen og sparer 12 % rente, og du kan bruke pengene allerede neste år eller vente i 5 år og dette kan søkes utsatt i ytterligere 5 år
Stadig bruker du pengene og sparer 12 % rente, når du så løser fondet til bruk i store investeringer, oppvaskmaskin, nye gulv etc. førerdu 15 % av beløpet skattefritt til kapitalkonto. Trenger du mer penger til din investering kan du få gunstige lån fra myndighetene med normal løpetid på opptil 15 år med 2 års avdragsfrihet.
Du kan i tillegg til lånet, også få direkte tilskudd. Enhver ansvarlig bedriftseier blant våre medlemmer bør komme igang planmessig med ovenstående orientering. Mange vil ikke klare alle krav presentert på en gang. Dessuten er der penger å spare ved de ordninger som idag gjelder.
Er du i tvil om noe, kontakt BKLF's sekretariat eller undertegnede!
KNUT SKJELDAL D
Læretiden er tre år, med en skoledag i uken ved Lærlingeskolen eller ett år ved yrkesskolen og to års læretid .
Etter svennebrev kan videre praksis i to år og teoretiske kurs gi rett til åta Håndverksbrev.
• Ta kontakt med nærmeste Arbeids-kontor og Arbeidsformidling, eller direkte til bakeri- og konditori-bedriftene og søk om Lærekontrakt.
• Yrkesskoler med baker- og konditorklasser finnes på følgende steder: Stavanger, Bergen, Kristiansand, Sandefjord, Fredrikstad, Oslo, Tromsø og Gjøvik.
Høyt melforbruk har holdt japanernes helsie på topp
TOKYO
- Blant de mange nye skikker som etter hvert vokser frem i det japanske samfunn, er forbruket av brød og melvarer kanskje noe av det mest typiske, sier ass. direktør Steinar Opstad i Norges Håndverkerforbund i en samtale med BK. Opstad har nylig besøkt Japan som ledd i en studiereise, og han understreker at bruken av ceriale produkter er på full fart inn i det japanske samfunn.
Als har alltid vært hovedkomponenten I det Japanske program
så for så vidt er ikke bruken av ceriale produkter noe nytt. Men bruken av ris har vært svært tradisjonell, og knyttet til grønnsaker eller varm mat. Noe av årsaken til at japanerne har unngått en del av de helseproblemer vi europeere har pådratt oss, er nettopp det høye melforbruket og kornforbruket som hele nasjonen tradisjonelt har vært avhengig av.
I tillegg til et fortsatt høyt forbruk av ris, har japanerne nå i tråd med utviklingen av et industrialisert samfunn overtatt en del av de kjøttvaner europeerne har lært dem. Dette er fra et helsemessig og ressursmessig synspunkt mindre ønskelig, derfor stimuleres utviklingen av bakeri-produkter i stor grad.
Vestlig bakerlstll vinner stadig større terreng
og sammen med tradisjonelle butikker i
japansk stil, ser man stadig oftere brød og kakeutsalg der bruddet med japanske tradisjoner er fullstendig. Selv tekstingen på butikkfasaden er europeisk, og skrevet i engelsk tekst. Dette kulturbrudd er nødvendig fordi man skal gi bruket av brød og melvarer et slags motepreg, og tilstrømningen til slike butikker er enorm, slår Opstad fast. - Jeg ser en betydelig utvikling av brødforbruket bare i de få år som er gått siden jeg første gang besøkte Japan, forteller Opstad. I den meget korte tiden har utviklingen av bakeributikker vært
spekteret på plass, og det gledelige er at det er få hvite brødsorter. Det aller meste er fullkornslag der man
fortsetter tradisjonen med å bruke hele kornet
Det er japanerne vant med fra risen. Selv om dette innvarsler en ny tendens i japanske spisevaner, beholder man noe av den tradisjonelle stilen i sin markedsføring Kunder går inn i butikken, velger seg et lite brett, går fra disk til disk og plukker selv de varer kunden ønsker. Med pinner naturligvis, på japansk maner, meget stille og beskjedent. Selvbetjening som noe ganske annet enn det vi forstår med selvbetjening. Det dufter herlig av friske bakervarer i butikklokalene, varene er delikat eksponert, og assortementet svært bredt. På denne måten forener japanerne Østens kultur med Vestens produksjon, slik de har gjort innen så mange sektorer i sitt samfunn.
Det er meget interessant å se hvorledes forbruket av brød og melvarer systematisk stimuleres i et samfunn som er i ferd med å ta til seg mange av de gode trekk ved det europeiske samfunn, men som gjr alt de kan for å unngå våre dårlige erfaringer.
- Kanskje vi skulle lære av japanerne når det gjelder eksponering av bakerivarer? spør Steinar Opstad. PETER
påfallende. Før var det en og annen bu- r--------------tikk å se her og der, for det meste kon-
Mindre fett I ost sentrert om konditorvarer Nå er hele enn du tror!
De internasjonale reglene for merking av ost er nå myket opp. Fra mars i år vil osten etter hvert komme på markedet med nye merkelapper der fettprosenten er oppgitt.
Merkingen av ost hittil har vært misvisende for forbrukerne For eksempel inneholder ost merket F.45 bare ca. 27 % fett. Tallet 45 står for prosent fett i tørrstoffet - en oppløsning som har liten interesse for forbrukeren.
Baker · Konditor 3/81
Gunstigere beskatning av
næringslivet
redusere dette underskudd. Departementet foreslår at det nokså lite benyttede utbyttereguleringsfondet awikles. Viktigere er det at ordningen med skattefri fondsavsetning til forbedring av arbeidsmiljø, markedsbearbeiding og forskning skal falle bort på aksjeselskaper.
For et par år siden varslet Regjerin- Hva personlige næringsdrivende angen i en melding til Stortinget at den går vil disse ikke få gleden av konsoliville lempe bedriftsbeskatningen ved deringsfondet, dette på grunn av det ulike tiltak. Nå foreligger Odelstings- manglende skille mellom de midler som proposisjon nr. 26 (1980/81) og det må arbeider i bedriften og de midler som innrømmes at Departementet med den anvendes til private formål. For disse har tatt et skritt i avgjort riktig retning, næringsdrivende vil i stedet den skatskriver advokat Øivind Horn, i tidsskrif- tefrie fondsavsetning til miljø, forskning tet «Kjøttbransjen,. , _ og markedsbearbeiding bli opprettDen mest interessante nyordning holdt Og ordningen vil bli utvidet til å gjelder det såkalte konsolideringsfond · omfatte også produktutvikling. Det er lifor aksjeselskaper. Disse næringsdri- kevel sannsynlig at den nye forskjellsvende skal kunne foreta en avsetning behandling vil stimulere ytterligere ommed inntil 10 % av nettoinntekten ved dannelser til aksjeselskap. kommuneskatteligningen. I de tilfelle Vel så betydningsfull som konsolihvor selskapet ellers ville avsatt inntek- deringsfondet er den foreslåtte omlegten til fri egenkapital i selskapet, blir ging av avskrivningsreglene. Fra den virkningen lik en reduksjon av skatte- såkalte linjære metode med avskrivning satsen på inntil 5,08%. Det er ingen for- med en prosentsats av driftsmidlets utsetning at denne avsetning investeres kostpris, som gir like store avskrivnini driftsmidler eller benyttes til særskilte ger over driftsmidlets levetid, vil det nye formål for øvrig. Så lenge midlene blir systemet bli saldometoden som innebenyttet i virksomheten - gjeme som bærer avskrivning med en fast sats av driftskapital - skal de ikke inntektsbe- saldoen, dvs driftsmidlets bokførte verskattes. De kommer til beskatning ved di ved hvert årsskifte. Det vil gi en kraftisenere utdeling av utbytte, og de kan gere avskrivning i begynnelsen av perinntektsføres i et år med underskudd og ioden og så en gradvis reduksjon. Når
også de satser som foreslås er høye30% for maskiner og utstyr, 8% for nye bygninger og 12 for eldre (rene forretningsbygg beholder det nåværende system) skulle det være hevet over tvil at næringslivets skattekreditt gjennom avskrivningsreglene totalt vil bli høyere, selv om fordelene for enkelte kan oppveies og vel så det med at adgangen til åpnings- og tilleggsavskrivning skal falle bort. En fordel vil det også være at full avskrivning skjer når driftsmidlet kjøpes i første halvår, halv avskrivning når kjøpet skjer i annet halvår.
Jeg nevner også at proposisjonen innebærer en nedsettelse av investeringsavgiften fra 13 til 10% og at formuefastsettelsen for aksjer i ikke-børsnoterte selskaper skal samordnes og i noen grad lempes. Dette meget viktige området skal jeg behandle m&r- inngående i neste artikkelJ denne spålte.
Ellers varsles i proposisjonen «meget snart» en ny proposisjon om samordning av arveavgift og inntektsskatt. Dessuten vil arveavgiftssatsene for 1982 bli redusert og justert. Disse forslag vil først og fremst bidra til en mer smidig generasjonsovergang i bedriftene.
Jeg nevner til slutt at det nye konsolideringsfondet skål innføres i inntektsåret 1982, avskrivningsreglene likeså. For 1982 vil imidlertid skatteyderne kunne velge mellom det--nye og ~t gamle avskrivningssystemet. · - .o
Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier, konditorier, restauranter og hoteller.
Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland (brødoppslagsaggregater)
DIETRICH REIMELT KG
Maschinen u. Anlagenbau
Rodermark/Tyskland • (siloanlegg)
SCHWEITZER LADENBAIU
Ges.m b.H & Co. KG
Wels/Osterrlke (butikkinnredninger)
Maskinene fra DIOSNA leveres med kjørbare eller faste gryter rustfritt stål.
INVESTER I
fra
23 - OSLO 8 TEL. (02) 23 78 80
Brødets plass i ernæring·en
Spesielt for BK's lesere av laboratorieleder, cand. real. Wenche Frølich, NCI/STI
I bønnen ccFader Vir» bllr brød brukt som et sammenfattende ord for all mal At brød Ikke alltld har samme symbolverdl, forteller Bengt Danlelson som var en av deltakerne pi Kon-Tiki ekspedisjonen. Han forteller at pi øya Ra sier man ccgl 011 I dag dr daglige fisk».
Brødet har spilt og spiller også i dag en skiftende rolle i ulike deler av verden, ja selv innenfor det enkelte land. Om man f.eks. ser på Linnes skrifter om Sverige , vil man oppdage det var lite han skrev om brødet i Nord-Sverige. Når han derimot beskrev Skåne, Sveriges kornkammer , var situasjonen en heitannen.
Det finnes mange måter å spise korn på , de fleste enklere enn brød . Raskt fant mennesket ut at korn kunne males og brukes til grøt og vellinger Også makaroni, spaghetti og pizza er tradisjonelle cerealieprodukter
Men alllkevel er nok brødet den viktigste formen man spiser kom på
Hvordan man kom frem til dette produktet er et vanskelig spørsmål, og noe egentlig svar finnes vel ikke. En historie er at grøten kokte over og brant seg på de glødende stenhellene, og vips var brødet der!
Brødets rolle I kosten er kulturbetlngel Det er et kulturprodukt som er skapt av mennesket. Brød er det siste leddet I en lang prose11 og det forutsetter en ganske utvlklet teknolog!.
Om man ser på Skandinavias tradisjoner, var de første brødtyper vi bakte flatbrød og knekkebrød. Det var i vårt klima ikke bare et produkt, men også en måte å lagre korn på Det ugjærete brødet ble bakt på opphetete stener og ble av denne grunn ofte kalt stenkaker .
Brødet vi i dag vanligvis spiser står i forbindelse med kontinentet , spesielt Danmark, Nord-Tyskland og Øst-Europa I hele dette området har man også funnet bakerovner fra tidlige tider som var en forutsetning for denne type brød
Det daglige brød var i gamle dager en så viktig bestanddel av kosten at ordet fikk en videre betydning enn bare det produktet som kom ut av ovnen
Uttrykk som «levebrød» , «brødgiver », «åta en i sitt brød», minner om brødets sentrale plass i det daglige livet selv om mennesket som kjent , «ikke lever av brød alene»
Riktig hvor lenge menneskene har spist brød vet man Ikke
men det har helt sikkert vært en svært viktig del av kostholdet langt tilbake i tiden. Brødets historie er også fylt av tradisjoner ' og ritualer som taler for at det har hatt en sentral plass i kosten.
Før vi begynte å dyrke poteter i noen omfang, som var på 1800-tallet , svarte - brød for hoveddelen av energi og næringsinntak og utgjorde basen hos befolkningen
Sulten er det beste krydder sier et gammelt ordspråk Men i et velferdssamfunn som vårt er det sjelden at det er sulten som avgjør valget av matvarer. Vi har etterhvert fått andre ønskemål enn bare å bli mette når vi spiser. Tilbudet av matprodukter er blitt så tallrike at vi har lett for å velge de gale, og da er det nesten alltid smaken som er avgjørende mens næringsverdien kommer i
aller;j~"t·
Ollen 0 ;: til debatt I dt.
llye be 1114 be -
annen rekke Det er skjedd store forandringer med våre matvarer i de siste årtier, samtidig som
vår llvsstll er endret mot en mer bekvem og mindre energikrevende tilværelse.
Dessverre har disse forandringene ikke resultert i bra matvarer De består hovedsakelig i at vi spiser mindre kornog melprodukter og poteter, mens forbruket av fett- og sukkerrike produkter har steget. Gjennomsnittlig dekker vi i dag 55 % av energien med fett og sukker. Disse to gruppene gir mye energ i , men bortsett frå- fettløselige vitaminer (A & D) og visse fettsyrer, ingen verdifulle næringsstoffer. Når en så stor del som 55 % består av disse matvaretypene blir det følgelig vanskelig å få nok næringsstoffer, noe som resulterer i en diett med mindre vitaminer og mineraler pr energienhet enn før. Fett og sukker skal av denne grunn ikke bannlyses fra vår mat , de er billige energikilder og vi behøver energi. Men vi får passe på å ta en større del fra matvarer som samtidig også gir oss andre næringsstoffer
Utvlkllng av brød og potetkonsum ser omtrent 11kt ut,
en skremmende nedgang Før siste verdenskrig spiste hver person i Norge 125 kg mel og brødvarer pr år. I 1968 var forbruket sunket til 68 kg pr. person pr år En viss stigning kan vi i dag se i de senere år Vi er vel oppe i ca. 78 kg pr. år i dag . Men det ser ut til at det er vanskelig å forandre brødvaner Vi spiser nok mer smørbrød enn tidligere, men det er vanskelig å få folk til å spise brød som de gjør i resten av verden hvor de spiser mat til brødet eller brød som mat.
I store deler av verden utgjør brødet 70-90 % av energiinnholdet, f.eks. i Midt-Østen og Egypt.
Næringstettheten i brød kan være slik at for voksende tenåringer kan det være vanskelig å dekke sitt proteinbehov.
Baker · Konditor 3/81
Brødet har nemlig et lavt lysininnhold (som er en aa-syre) og bør kompletteres med en lysinrik matvare, f.eks. melk, for å kunne utnyttes fullstendig til oppbygning av nye vev. Cerealier har også et · lavt kalkinnhold, noe også melk kom-. pletterer.
Næringsverdien i brød når det gjelder vitaminer og mineraler avhenger til en stor del av hvilke utmalingsgrad man . bruker. Det meste av næringen sitter langt ut i kornet.
grove og fine brødet var ganske like for sink. Dette studiet resulterte i kalkberikning av det som kalles «brown bread» i England. Dette er en berikning som ennå finnes tross at berikningsproblemet egent I ig berodde på den knappe tilgangen på melk forvisse deler av populasjonen. Man kan nok si at brød ikke er tilstrekkelig som eneste livsmiddel, men en slik matvare finnes nok heller ikke.
I gruppen som hovedsakelig ernærer seg på brød, kan man nok si at en generell bedring av kostens sammensetning · er nødvendig, dessuten en høyning av Kombinasjonen ensidig kost kvaliteten Men våre kostvaner ligger og høy raffinering langt fra disse lands. er derfor svært uheldig.
Lignende reaksjoner gjelder på mineralsiden, f.eks. Cu, Zn og mangan. I · Egypt ble det påstått at tenåringene hadde en zinkbrist forårsaket av det · høye brødkonsumet. Grunnen har ikke · vært at grovt brød har et lavt sin kinn-· hold, snarere tvert imot. Grunnen har· nok vært den dårlige utnyttelsen av sin- · ken i det grove brødet. B. M. Sandstrøm fra Gøteborg har studert dette med sinkabsorbsjon fra grovt brød. Hun · har sett på absorbsjon av sink fra grovt · brød og sammenlignet det med loff.
Fra samme mengde brød av de to· brødtypene var den prosentuelle ab- · sorbsjonen større fra det hvite brødet· enn fra det grove. Men samtidig inne- · holdt det grove brødet betydelig mer· sink enn det hvite brødet, slik at når · man beregner den totale absorberte · mengden, som er det vesentlige, så er det ingen forskjell. Tilsettes sink til de · to brødtypene, vet man at absorbsjo- · nen er høy fra det hvite brødet, noe som · tyder på en viss hemming fra det grove · brødet
Men hva som fra nærlngafyalologlak synspunkt er betydelig viktigere
Hoa osa svarer brød og melkeprodukter for ca. 23 % av energiinntaket.
Ca. 25 % av proteinet i kosten vår kommer også fra denne matvaren. Brød gir oss karbohydrater i form av stivelse, cellulose og til en viss grad sukker. Ca. 40 % av karbohydratene i vår kost kommer fra brød
En annen meget positiv egenskap ved brød er det lave innhold av fett i relasjon til de øvrige næringsstoffene. I de fleste brødtyper anvendes en svært liten del tilsatt fett. Fettet gir nemlig bedre holdbarhet. I regelen forekommer ikke mer • enn 2--3 g fett pr. 100 g brød. Det gjør det mulig a holde energiprosenten fett og totalt fettinnhold lavt. Dessuten kan man svært godt spise brød uten smør på. Det er ofte en dårlig vane som gjør at vi legger smør på brødet som man etterpå har fett pålegg på.
A bryte brød tll maten er en skikk som vi burde ta etter.
Da skulle virkelig øket brødkonsum gi oss bedre balanse i vår kost. Anemi pga ' for lite jern er en av de vanligste følgene er imidlertid at når det grove brødet set-. av feilaktige matvaner. Den største risites på plass i en sammensatt kost, dvs.. kogruppen er kvinner i fertil alder, men. spises sammen med andre matvarer så også andre med lavt energiforbruk kan · kan man oppheve den negative effekten få jernmangel. på sinkabsorbsjonen. Med en viss por- Brød og andre kornprodukter utgjør sjon f.eks. melk og ost, så blir absorb- ca. 50 % av jernet i maten og er altså vår sjcinen like god som fra loff sinkeberiket største jernleverandør. Men kostens totil samme nivå. tale sammensetning av matvarer beTidligere studier av mineralabsorb- stemmer absorbsjon av jern. Det finnes sjon fra grovt brød gjorde Mc. Cance og visse stoffer som stimulerer jernopptaWiddowsen på 40-tallet. I balanseforsøk ket, mens andre hindrer, f.eks. vet vi at som ble utført under med sikkerhet , C-vitaminer øker absorbsjonen. Dette ganske vanskelige forhold under den resulterer i at den verdi en matvare har andre verdenskrigen der omtrent halv- . som f.eks. jern, kan bli helt annerledes , parten av energiinntaket kom fra brød, når den blandes i mavesekken med en fant man at kalkabsorbsjonen ble påvir- rad andre. ket negativt, mens balansene på det Tidligere mente man at absorbsjonen 10
av jern fra grovt brød var dårlig. Dette er teorier som man i dag har gått tilbake på. En trodde at fytinsyre som finnes i kli kunne binde jern og hindre absorbsjon. Nyere forskningsresultater peker nå i motsatt retning og mener at kli er en bra jernkilde og at monojernfytat, som jernet foreligger i er en god jernkilde, og letter absorberbart en uorganisk jern, som brødet i noen land jern berikes med, f.eks. Sverige. Brødet svarer også for en hel del av inntaket av B-vitaminer, tiamin B-1, niacin og pyridoxin (B&) samt riboflavin (82). De er nødvendig for bl.a. nervesystemet, proteinomsetning og kullhydratnedbrytning. Samtlige B-vitaminer finnes i ytre skallet, og fjernes altså delvis ved fremstilling av siktede meltyper.
Av stor betydning for folkehelsen er også brødets Innhold av fibre.
Når det gjelder cerealiefibre er det først og fremst effekten på tarmpassasjetid og fæcesvolum som er viktig. Selv om andre vegetabilske livsmiddel også har en hel del fiber, kreves det urealistiske mengder av disse for å få samme effekt på fæcesvekten som cerealfibre gir. Den største risiko ved en kost helt uten cerealier kan muligens være forstoppelse. Inntaket av øvrige næringsstoffer, kan relativt lett dekkes av andre · matvarer.
Hvordan er det så med brødet i slankekosten? Om man skal tro ukeblader og populære helsebøker bør man helst passe seg for brød og det er en svært vanlig oppfatning både blant overvektige og normalvektige at brød er spesielt fettdannende. I dag vet vi at den usaklige propagandaen som ble satt ut om at «man blir fet av brød og poteter», gjorde stor skade og bidro i høy grad til feilaktige kostvaner. ·
Faktisk er det allk at de som slanker seg bør spise mer brød,
men heller være forsiktig med hva man legger på brødet. Dette kan spores tilbake til en av de første kostlistene for overvektige etter en modell som man ennå kan se anvendes av dietetikere. En inndeling av næringsmidler i nyttige og unyttige grupper, en inndeling som vi anser som feilaktig i dag. Det er nemlig den måten vi bruker de forskjellige næringsmidler i vår totale kost som avgjør hvilken effekt de får
Dagens slankeråd anbefaler derimot et høyt innhold av brød. Basemat for Baker · Konditor 3/81
-Går De med sommerfugler i magen?
Når De tenker på hva som kommer til å skje i tiden fremover, er det viktig at planene er klare for hvorledes familien og bedriften skal få det etter at De eller Deres kompanjong eventuelt er falt fra Det kan vel ikke være meningen at Staten skal overta hele familieformuen og at bedriften må selges?
Alt i mil jøinnredninger, maskine r for baker ier , konditorier og bryggerier · Kalkulering, budsjetter i ng, planlegging og oppf øring av komplette produksjonsanlegg.
Kanskje De helst ikke vil tenke på dette. Muligens synes De at det er bedre at vi med vår erfaring og ekspertise i nettopp disse vanskelige saker, forsøker å foreslå alternative løsninger.
H.BOHL&CO
Agdeåsen , 3480 Filtvedt Tlf (03)79 64 12
Bergenskontor (kun innredninger) : Hans G Fristad , Vestre Torvgt. 16, 5000 Bergen Tlf (05) 21 22 99
Statens Kornforretning, Harstad er opprettet
Statens Kornforretning har som oppgave å forsyne landet med matkorn og kraftfor. I NordNorge skjer omsetningen av matmel fra 32 mellagre hvorav 14 ligger i Nordland, 7 i Troms og 11 i Finnmark. Målet er å bygge ut beholdningene tilsvarende ett års forbruk, noe som nå nærmer seg fullføring.
Planen for utbygging av siloanlegg for matkorn og kraftfor går bl.a. ut på at et større anlegg i Balsfjord med plass til 20.000 tonn skal stå ferdig i 1983. Senere følger tre anlegg av tilsvarende størrelse slik at kapasiteten i 1990 skal dekke ett års forbruk.
For lettere å kunne utføre sine oppdrag i Nord-Norge , har Kornforretningen opprettet distriktskontor i Harstad
NA ER DET BRØDTIDER!
BRØD
PRISENE STIGER FARETRUENDE
PÅ DE FLESTE MATVARER
Stadig fler forstår at brød er et velsmakende, ernæringsriktig og rimelig alternativ til andre dyre matvarer.
BRØD ER EN AV VÅRE VIKTIGSTE PROTEINKILDER
Nå kan du tilby dine kunder en brødvariant med ekstra høyt protein-innhold, ca. 100% høyere enn i de vanligste brødsorter .
BAK BRØDET MED
Pals
Protein
Brødbase
Protein Brødbase inneholder spesialbehandlede soyakjerner.
Basen gir mer enn et ekstra proteintillsskudd. Den gir også:
e GODT BAKERESULTAT
e SÆREGEN, MEN LIKEVEL GOD, GAMMELDAGS SMAK
e HELT SPESIELL HOLDBARHET
INTET SELGER SEG SELV
Fortell dine kunder om denne tidsaktuelle brød-nyhet.
PALS HAR REKLAMEMATERIELLET
Plakater, Streamer
Produktinformasjoner til forbruker, Brødposer.
Snakk med våre representanter- de vil kunne gi deg en utfyllende orientering om det nye Proteinbrødet.
slankere anbefales å være 80 g brød og 20 g knekkebrød. Sammenlignes dette med gjennomsnittsforbruket, betyr det nok en øking for de fleste. I gamle legebøker kan man også se brød anbefalt som medisin, for alt fra mavesmerter og flass
Ofte har man hørt om brødets skadelige virkning på tennene.
Fra et taiinvernssynspunkt er brød matvare som det ikke kan sies noe ufordelaktig om Særlig bra er brød som er hårdt å tygge, enten det er vanlig brød eller knekkebrød Særlig viktig er det å spise brød til maten når denne er lettygget. A bryte brød til suppe gir ikke bare næringsmessig bra komplement , det er også en måte å gi tennene arbeid på. Den mod~ne konsumenten vil ikke ofre mye tid og besvær på maten. Til den praktiske siden hører også at den enkelte matvare skal være lett å anvende på mange måter og i ulike kombinasjoner Matbrød kompletterer på en svært ønskelig måte andre matvarer som inngår i vår tradisjonelle mat, både når det gjelder næringsmiddel og smak. En matvare kan vel nesten ikke være mer bekvem enn brød. Det er klart til å spises og det kan spises akkurat slik det er. Det er lett å kombinere med andre matvarer, det passer sammen med alt. Med unntak av visse typer som skal spises helt ferske for å være best , er
Generalforsamling I Bergens baker- og kondltormesterlaug
Generalforsamlingen ble holdt 29. januar 1981. De vanlige poster som årsberetning, regnskap, valg og eventuelt ble behandlet.
Ved valget fikk det nye styret følgende sammensetning:
Oldermann:
Svein Tøshaug (gjenvalg)
Viseoldermann:
Lars Jørgensen (gjenvalg)
Styremedlemmer : Martin Alsaker
Aslaug Nydegger
Varamann:
HansAmtsen
Bernt Lie-Nilsen
Av årsberetningen fremgår det at det har vært holdt 4 laugsmøter i beretningsperioden og 6 styremøter. Det har videre vært fellesmøte med svenneforeningens styre ·
Baker · Konditor 3/81
brød også en holdbar matvare . En del sorter skal modnes en tid for at aroma og konsistens skal bli riktig bra, og typiske
Dessuten er brød en meget billig matvare , om man tar hensyn til både næringsverdi og den praktiske anvendelighet.
Man får meget for pengene om man kjøper et brød.
Skal man spise næringsriktig til lav pris må man nemlig bygge på slike matvarer som er bill i ge i forhold til sin næringsverdi, og som man dessuten kan spise hver dag uten å bli lei det.
Brødsorter og andre kornprodukter skiller seg ganske mye ikke bare mellom ul ike land , men også mellom ulike steder i et land Den viktigste årsaken til dette er de ulike dyrkningsmulighetene avhengig av klima , jordsmonn osv I land hvor man dyrker mye mais, f.eks. i Peru, spiser man mye maisbrød , mens dette ikke forekommer f eks. i Norge I England er det dårlig hvete og der bakes det mye kjeks, men hveten i USA er vidt bekjent for sin gode kvalitet og der får de loff som virkelig hever seg. Italias harde Durumhvete har gjort at spaghetti-retter er et meget viktig kornprodukt
I nordlige land som hos oss er det best å dyrke bygg og havre, to kornsorter som vanskelig hever seg, da de ikke inneholder gluten , som er den kompo-
Lauget har i beretningsperioden vært sterkt opptatt av priser og lønninger. Bransjens priser har vært sterkt offent1ig regulert samtidig som det har vært en stor lønnsstigning. For medlemmene i Bergens Baker- og Konditormesterlaug er det et stort problem på I ik linje med landets bakeribedrifter for øvrig, at mesteparten av priskompensasjonen legges på det frie varespekter Prisgapet mellom disse· og de maksimalprisbelagte brødvarer blir derved stadig større.
I Bergensområdet har det vært tendenser til ulovlig lørdagsbaking. Svenneforeningen har truet med aksjoner. Det har vært diskutert baking uten håndverksbrev og ulovlig nattbaking. Lauget har arbeidet med å aktivisere medlemmene og ellers drive medlemsverv i ng. Be~ningen av at medlemsbedriftene tilpasser seg 80-årenes krav vedrørende automatisering, datastyring o l. har vært diskutert. Brødfakta har vært tilstede og presentert analyse vedmrende bakeriutsalgene. Idun-Gjærfabrikken har på et laugsmøte presentert sine produkter.
nenten i mel som gjør at melet hever seg. Resultatet av dette ble at våre kornprodukter ble grøter og flatbrød Med de moderne komm~nikasjonene har brødvanene i likhet med andre vaner og varer spredd seg. Brødvanene spres også gjennom turistreiser og innvandring og utvandring av befolkningen mellom ulike land Men på betydningen av ordet corn kan vi ennå se hvilken kornsort som dominerer:
I USA betyr corn- mais
I Sverige betyr corn - bygg
I Skottland betyr corn- havre
Brød og andre kornprodukter kan vel ansees som en av historiens eldste matvarer, og en viktig del av menneskets føde
Vi bør spise mer brød, det er lett å kombinere med annen mat, det er godt, holdbart og billig. Dessuten bør vi huske at brødets kalorier ikke er tomme , men fulle av bra næring .
WENCHE FRØLICH D NCI/STI
I forbindelse med planleggingen av en nordisk brøduke til høsten 1981 var det enighet om at mesterne i Bergen bør forsøke ås kape aktivitet
I forbindelse med planleggingen av en nordisk brøduke til høsten 1981 var det enighet om at mesterne i Bergen bør forsøke å skape aktivitet i det samme tidsrom.
Direktør Flesland fra Landsforeningen var til stede og orienterte om foreningens sentrale arbeidsoppgaver.
Etter generalforsamlingen ble laugets medlemmer orientert om Vestlandske Bakeriartikler ved disponent Jens Iversen Vestlandske Bakeriartikler var vert under den etterfølgende torskemiddag . Det må tilføyes at torsken var meget god.
Svein Resland
Helaa.,toma'tisk antiraske- og raskeskap
Utført helt I rustfritt stål og sjøvannsbestandig aluminium
Bakverket kan slås opp om formiddagen, transporteres på kjørbare traller inn i skapet hvor det står på kjøling. Kjølingen koples ut og varmeelementet koples inn automatisk, og til den tid man ønsker. Varene er ferdig rasket og klare for steking når man kommer i bakeriet om morgenen . Skapet er utstyrt med ukeskive slik at det også står på kjøling fra fredag til natt til mandag, da det automatisk koples over til rasking
• Rustfrie materialer.
• Automatikk med ukeskive.
• Kjørbare traller.
• Ingen terskel som pindrer innkjøringen.
• Plass for 60 pilter.
• Alle størrelser kan leveres på bestilling
Dimensjoner som standard:
Høyde: 250 cm.
Bredde:147 cm
Dybde : 80 cm
KJØLEBORD i størrelse etter ønske, ut1ført helt i rustfritt stål og sjøvannsbestandig aluminium . Bakebordplate av hardved eller respatex. Jeg tilbyr etter l)'lål kjøle- og fryserom (lemmesystem)
Austbygde B&K
vokser seg større
- Plassmangel har stadig vært et problem, og vi har syslet med utvidelsesplaner i flere år. Nå er vi endelig kommet i gang med arbeidet, og vi regner med å være ferdig utpå våren Vi skal bygge ut både på sørsiden og på vestsiden ut mot elven, forteller Anbjørg Valebjørg ved Austbygde bakeri og konditori i en samtale med lokalavisen.
Arbeidet med utvidelsen kom i gang i september. Når dette leses gir den nye kjelleren plass til både fryserom, kjølerom, lager og toalett for betjenin-
Aktuell lesning:
gen. I etasjen over installeres det to toaletter for kafegjestene, et av dem er et rullestoltoalett. I denne etasjen finner vi også oppholdsrom for betjeningen. Det gamle oppholdsrommet skal bygges om for å gi større plass både på kjøkkenet og i kafeen.
- Venter dere mer trafikk etter utvidelsen?
- Vi har alltid hatt stor trafikk. Spesielt på sommeren har vi mange gjester, og det hender noen må snu i døren fordi det er fullt. Nå skal vi derfor også få en overbygget terrasse ut mot elven. Tilsammen regner vi med å kunne sette opp mellom seks og åtte ekstra bord, forteller en fornøyet Anbjørg Valebjørg.
I en for detaljhandelen stadig mer komplisert verden stilles strenge krav til arbeidsgivere og arbeidstagere hva angår å administrere tilgjengelige ressurser rasjonelt og fremgangsrikt.
Det gjelder først og fremstå få det løpende arbeidet i butikken til å fungere og samtidig kjenne til de hjelpemidler som markedet idag kan tilby.
Denne boken, under tittelen «Butikkens rutiner», gjennomgår et handlingsmønster i ulike beslutningssituasjoner. På en enkel og pedagogisk måte presenteres flertallet av butikkens hovedrutiner, visse birutiner i tilslutning til disse, samt eksempler på ulike hjelpemidler innen området.
Austbygde bakeri og konditori ligger like ved Riksvei 37, ikke langt fra Rjukan, og kafeen er spesielt godt besøkt i sommersesongen.
PA baksiden av bygget er arbeidet med utvidelse kommet langt. Et to-etasjes nybygg gir her god plass for bl.a. fryserom, kjølerom og lager. (Foto : Rjukan Arbeiderblad)
Forfatteren, fil.mag. Bo Rock, har mangeårig erfaring som konsulent i økonomisk og administrativ rasjonalisering i detaljhandelen.
Boken inngår i serien «Aktuell økonomi for detaljhandelen». Hensikten med serien er å gi ansatte -og bedriftsledere - på ulike nivåer kunnskaper om hvilke virkninger forskjellige tiltak får for egen bedrift.
BoTock
Butikkens rutiner
Bedriftsøkonomers Forlag A/S Kr.44,-.
Det som srnake1
Kundene dine kjøper kaker, boller og wienerbrød for den gode smakens skyld. Det er den smaken du lever av. Jo bedre den er, desto større rnuligheter har du til å hevde deg i konkurransen med andre bakere. Det nytter ikke å få til skikkelig smak uten førsteklasses råvarer. Smaken av Meierismør har ingen klart å etterligne.
Så hvorfor ikke bruke det beste? Prisen er i hvert fall ikke noe argument. Se bare hvor liten prisforskjellen er på f.eks. boller bakt med Meierismør og med margarin.
est,selger
Smør-boller
RÅVARER:
Melle
Gjær
Meierismør
Farin
Kardemomme
Hvetemel
SUM
FREMGANGSMÅTE:
Deigtemperatur: 30° C.
Liggetid: 30 + 40 + 30 min.
Ovnstemperatur: 200° C.
(Margarin) kr 5,24 (kr 2,06)
1,68 kr 12,36 (kr 9,18) kr 0,10 (kr 0,08)
Prisene gjelder pr. 1/12 1980.
- Vi har en rekke bevis for at et Perma--gulv står for en støyt, sier Ivar Stulen.
- Arbeidet er hektisk i et bakeri. Alt skal skje på en gang Og det er ikke til å unngå at arbøidsuhell kan forekomme. Digre dunker og kje l er på flere hundre k ilo, noen ganger fulle av smult, har gått i giulvet med et brak. Det er da vi er glade for å ha et Perma-gulv. Ikke et merke å se! Selv ikke etter åtte lange år Og opptørkingen går som smurt Ikke noe fester seg på den glatte overflaten Selv klumper av deig, som har tilbragt week-enden på gulvet og størknet, fjerner vi lett mandag morgen Vi er svært nøye med hygienen i bakeriet, og det er aldri noe problem å holde det rent og trivelig på arbeidsplassen vår.Da vi i 1979 utvidet med et større tilbygg, var vi ikke et øyeblikk i tvil om hvilket gulv vi skull ,e legge :
Permadekk selvutj evnende belegg med glassfiberarmering
Permadekk
* Fugefritt epoxy gulvbelegg.
* Tett, lettstelt og ekstremt slitesterkt.
* Bestandig mot de fleste kjemikalier, baser og syrer.
å få opplysninger fra Peder Mathisen (SP) om hvor han har sine opplysninger fra Sånn som saken nå står å lese av Finnmark Dagblad's referat anser vi det nærmest som injurierende og vi må derfor be om et skikkelig svar. Samtidig vil vi spørre Ragnar Mathisen (AP) hvordan han kan uttale seg om det er behov for et serveringssted til i Havøysund eller ikke. Det tror vi ikke Ragnar Mathisen er den rette mann til å svare på.
Vi har også undersøkt litt og det er mange havøysundinger som ønsker seg.. et slikt sted hvor de kan nyte sin kaffe og kake i fred. Dessuten hevdes det om søknaden om serveringsbevilgning at det skal drives kafe. Dette er jo direkte galt. Verken ordet kafe eller konditori er nevnt, men i søknaden om tomt nevnes det at vi skal drive konditori. Langt på vei ser det ut til at kommunestyret har hengt seg opp i Bjarne Møllers gamle kafe med navnet Den Røde Mølle.
Til slutt vil vi nevne at det var en veldig rar måte å behandle et tomtekjøp på Den eneste som vi kunne se holdt seg til saken var Arvid Mathisen (AP).
Havøysund
Forts fra side 2
Tegn kontrakt ved flytting
• Den som skal flytte og bruker flyttebyrå, bør inngå skriftlig kontrakt og avtale prisen på forhånd. Ved siden av flyttekontrakten, er det viktig å tegne egen flytte- eller transportforsikring.
• Det anbefales at forsikringen tegnes på «fulle vilkår». Denne formen skal dekke alle skader som oppstår plutselig og uforutsett. Forsikringsselskapene tar imidlertid forskjellige forbehold.
• Flyttebyrået er ansvarlig for eiendelene fra de blir hentet til mottageren har kvittert for dem For at byrået skal stå ansvarlig for eventuelle skader, må det ha opptrådt uaktsomt. Flyttebyrået har dette erstatningsansvaret selv om det ikke er tegnet flyttekontrakt.
• Byråene bruker forskjellige kontrakter og begrenser ofte sitt eget ansvar gjennom bestemmelser i kontraktene. Hvis man ikke kommer til enighet med flyttebyrået eller forsikringsselskapet om erstatning for skader, dekker rettshjelpsdelen av Villaeier- eller Hjemforsikringen etter visse regler utgiftene til advokat.
Bjarne Møller Arvid Nilsen
I ....,....,,....,..) ,,Donut Robot"
Spes le It for BK's lesere av labo1ratorlesjef, slvlllngenlør Kjell Sandberg, Idun-Gjærfabrikken A/S
Fra litt før midten av det forrige århundrede raste blant en del av tidens aller største vitenskapsmenn en årelang og heftig, ja til sine tider bitter strid. I stridens sentrum sto, sitt uanselige utseende til tross, gjæren, denne bakerens og bryggerens trofaste medhjelper fra alders tid. Spørsmålene som satte sinnene i kok var disse: «Hvordan og hvorfor oppstår en gjæringsprosess? Hvilken rolle spiller gjæren, og hva er egentlig gjær?»
Først flere år etter at de aller argeste motstanderne var døde, fikk ettertiden den endelige avklaringen. Det var da blitt vist at gjær er en levende organisme. Gjæringsprosessen igangsettes av gjæren, og er en viktig del av gjærens livsfunksjoner. Uten å utføre gjæringsprosessen kan gjæren ikke vokse. Resultater av prosessen er at sukker blir omformet til alkohol og kullsyregass.
Gjærcelle (Forstørrelse ca. 1oooOfi)
A. Modercelle
B. Dattercelle
C. Vakuol.
D. Glykogenvakuol.
E Oljedråpe
F. Eggehvitekrystaller.
G Plasma
H. Metakromatisk korn .
K. Cellekjerne.
L. Cellemembran.
20
På den tiden disse stridighetene fant sted, hadde menneskene benyttet seg av gjæringsprosesser i mange tusen år Kunsten å lage syret eller gjæret brød k:jente man til i alle fall 2--3 tusen år f Kr., fremstilling av alkoholholdig drikke hadde da allerede vært praktisert i flere tusen år. Ved utgravinger i Egypt har man funnet ruiner av kombinerte bryggerier og bakerier. Dette tyder på at man var klar over den nære sammenheng mellom ~e to prosessene, og kanskje også at man brukte gjærende drikk som tilsetning for å påskynde gjæringsprosessen i deigen.
Forklaringen på menneskenes tuseniårige anvendelse av gjæringsprosesser uten kjennskap til hva gjær var, og uten det fjerneste begrep om gjærens betydning for gjæringsprosessene ligg1er i det som ble avklart under det forrige århundredes stridigheter, nemlig avslørilfgen av gjær-massen som en ansamling av et enormt antall levende org1anismer.
Finnes overalt!
Som alle andre organismer har gjænm sitt opprinnelige tilhold i naturen. Vi finner den helst på sukkerholdige plantedeler som frukter, bær og blomster, og også på korn. Når oldtidens mennesker samlet frukter og bær for å lage drikker eller korn for å lage brød, fulgte det samtidig gjær med Om drikken el-
Artikkelforfatteren har ikke noe imot hverken gjærbakst eller
ler deigen ble hensatt varmt i noen tid, kom etter hånden en svak gjæring i gang. Samtidig begynte gjæren å vokse, og gjæringen ble kraftigere ettersom gjærmengden øket.
Som levende orgaliisme hører gjæren til planteriket. Den utgjør en gren av soppene, noe beslektet med, men svært forskjellig fra bakteriene. Det finnes mange sorter gjær, som alle har sitt tilhold i naturen. Herfra kan vi samle inn prøver. DissP. kan tas hånd om i laboratoriet, hvor vi kan sk!lle gjæren fra andre organismer som har fulgt med, og skille de forskjellige gjærsortene fra hverandre. Dette kaller vi å bringe gjæren i renkultur Slike renkulturer er det som danner utgangspunktet for den industrielle gjærfremstilling Den nyere tids utvikling har ført til spesialisering. En sort gjær brukes til fremstill ing av bakegjær. I bryggeriindustrien brukes andre, men svært nær beslektede sorter, til vinlegging brukes atter andre.
Alle sorter gjær som brukes i gjæringsprosesser, viser alt overveiende like egenskaper. Rører vi ut en klump gjær i vann og ser på blandingen i mikroskop, ser vi at gjærmassen har løst seg opp i en mengde små, eggformede legemer. Disse kaller vi gjærceller, og hver enkelt gjærcelle utgjør et selvstendig, levende individ.
Dersom vi til den utrørte gjæren setter sukker og litt næringssalter og gir den litt tid før vi igjen ser på den i mikroskop, har det skjedd en forandring.
Baker · Konditor 3/81
NKP's glassfiber- og aluminiumskarosserier kan tilpasses ethvert chassis og transportformål. Isolerte glassfiberkarosserier
lsolering; '.ktedning og'linnredning av varebiler og containere
Plus Pack aluform nr. 7367 finnes nå i 4 varianter, hvorav tre med dekor, som bl. a. vist på denne formen
Normalt anbefaler vi ikke fordyrende dekor på aluformer. Stort sett kommer de helt i skyggen av bakverket. Annerledes med formkakeformer. De virker dominerende, og de gjør seg derfor godt med dekor
Hva med eget dekor? Eller ditt navn på formen? Snakk med oss om mulighetene.
Høyeffektiv system for isolering med polyurethan Sprøytes direkte på eller fylles i eksisterende konstruksjoner.
Av bruksområdene kan nevnes :
• Kjøle og fryserom's isolering
• Etterisolering av hus
• Isolering av fjernvarmerør
• Isolering av tanker og siloer
• Isolering av frukt og grønnsaklager
• Prefabrikerte kjøle- og fryserom
ytterligere opplysninger, fyll ut kupongen eller
Noen gjærceller henger sammen. Andre har en tydelig knopp, og vi ser celler med knopper av varierende størrelser Vi er vitne til gjærens formering. Når knoppen er stor nok, skilles den fra modercellen. Av et individ har vi nå fått to, som begge er klare til å danne hver sin knopp.
Enorm utvikling
Gjærcellene er små, bare noen få tusendedels millimeter lange. Så småvokst er gjæren at det skal rundt regnet ti milliarder gjærceller til for å utgjøre et eneste gram gjær.
Men om størrelsen er beskjeden, så er appetitten stor, og arbeidsevnen likeså. Under gunstige forhold kan 100 gram gjær i løpet av en time forbruke 70-80 gram sukker og produsere henimot 20 liter kullsyregass. I de fleste typer gjærbakst må vi nok imidlertid regne med en vesentlig lavere omsetning. Dette vil variere etter deigens sammensetning og forholdene forøvrig.
Oldtidens første gjærforsyning til bakeformål skjedde antagelig ved at gjæren fulgte med kornet så å si som nissen på lasset. Selv om man tidlig begynte med kombinert brygge- og bakevirksomhet, var surdeigen det langt vanligste hevemiddel nesten helt frem til våre dager Bare finere hvetebakst ble i noen utstrekning hevet med gjær fra bryggerier eller fra vinlegging.
Økende popularitet
Frem mot midten av det nittende århundrede var etterspørselen etter gjær til baking blitt stor. Fortsatt kunne man bare fremstille gjær i forbindelse med alkoholproduksjon, men man begynte nå å legge an på å produsere mest mulig gjær, og samtidig gjøre denne gjæren mest mulig holdbar, slik at den kunne oppbevares lengere og distribueres over større områder. Dette innledet perioden med de kombinerte gjær- og spritfabrikker.
Den første kombinerte fabrikken i Norge ble bygget i 1882. I årene som fulgte, ble det bygget fabrikker i en rekke av de større byene, noen steder flere i samme by. I det 2. tiår av det 20. århundrede ble det åpenbart at optimismen hadde vært for stor. Mange fabrikker fikk vanskeligheter, og awiklingen begynte. Denne tendensen har fortsatt, og i dag har vi her i landet en fabrikk som forsyner hele landet med bakegjær.
En annen viktig hendelse fant sted i slutten av 20-årene. Man fant da ut at 22
man ved åta visse forholdsregler kunne omdirigere gjæringsprosessen slik at man fikk produsert gjær uten at det ble dannet alkohol , med tilsvarende økning av gjærutbyttet som følge og med påtakelig bedret gjærkvalitet på kjøpet. Fra da av ble produksjonen gradvis lagt om. I dag foregår all produksjon av bal<egjær uten dannelse av alkohol.
Moderne lndustrtell gjærproduksjon
IDette innebærer , meget kort skissert, dyrkning av gjær gjennom en rekke t rinn Det ene trinnet tjener hele veien som startkultur for det neste , og volu- ' mer og gjærkvanta blir større jo lenger Iut i serien en kommer Det begynner på !laboratoriet med uttak av noen få milligram gjær fra en renkultur, og ender opp i produsjonskar med væskevolumer på 100.000 liter og med gjærkvanta opp til 20 tonn
Etter avsluttet gjærformering blir gjæringsvæsken skilt fra i en spesialkonstruert separator. Gjæren blir vasket t o ganger med store mengder vann , som blir skilt fra i to andre separatorer IFra siste separator kommer gjæren ut som et konsentrat praktisk talt fullstendig befridd for rester av gjæringsvæsken. Konsentratet blir kjølt ned til 2-3°C og ført til et filter. På filteret blir vann fjernet inntil gjæren har fått passe konsistens. Etter påfølgende pakking og l<artonering går endelig gjæren inn på l<jølerom for oppbevaring inntil den skal ekspederes ut fra fabrikken
For å få i stand den kraftige gjærformeringen trenges det tilførsel av store mengder næring. Denne tilføres i form av melasse, en brunsort sirup som er et biprodukt fra sukkerfremstillingen. Melassen inneholder meget sukker som gjæren kan ernære seg av, og i tillegg Em rekke vitaminer og mineraler som !Jjæren også trenger. Den er således et 1Jtmerket råstoff for gjærproduksjonen.
Aktuell råvare
Allikevel er det en ulempe ved den Variasjoner i melassens farge kan forårsake at gjærens farge av og til kan bli ganske mørk. I dagens situasjon , med tiendens som synes å gå i retning av melasse som er mørkere enn hva vi har vært vant til, kan det være grunn til å peke på at dette utelukkende er et estet i sk problem. Det er ingen sammenheng mellom gjærens farge og hevekraft.
Gjærens primære oppgave under bakingen er å sørge for heving av bakverket. Hevingen skjer som følge av den kullsyregassen som utvikles når gjæren
Slik går det når gjæren er blitt utsatt for for langt opphold i rom-temperatur og derved for høy lagringstemperatur før den er kommet «inn i produksjonen ». Brødet til høyre viser åpenbare mangler ved bl.a hevelsen
omsetter sukker. Mange forhold innvirker på gjærens kullsyreproduksjon. Vi kan ikke her komme inn på dem alle, men påpeker spesielt: -Gjæren må være i god forfatning - Gjæren må ha gode arbeidsforhold - Deigen må ha nok sukker som næring forgjæren
Gjærens forfatning
Gjæren taper aktivitet ved lagring, men forringelsen er i utpreget grad avhengig av temperaturen Mens gjær kan bli ubrukbar etter et døgns oppbevaring ved 35 °C, vil praktisk talt ingen forringelse kunne påvises etter oppbevaring i godt kjølerom i 5-6 uker.
Derfor er detr viktig at gjær oppbevares i kjølerom. Inn i bakeriet må man bare ta gjær for dagens behov, i den varme årstid helst mindre. Kjøleromstemperaturen bør være så lav som mulig,- helst i området 2-4°C. Man bør sørge for lufttilgang mellom gjærkartongene. Dette er særlig viktig dersom gjæren av en eller annen grunn er blitt varm. Dersom varm gjær settes inn på kjølerom uten mulighet for luftsirkulasjon mellom kartongene, blir gjæren ikke kvitt varmen. I det gjæren selv produserer varme, kan under slike omstendigheter temperaturen stige, og gjæren kan bli ødelagt på kort tid selv om den står på kjølerom
Gjæren må ikke utsettes for frost. Riktig nok kan gjær godt fryses, men innfrysing og opptining skal da skje under kontroll. Frosset gjær har dårlig holdbarhet etter oppti_.
Baker · Konditor 3/81
THER-FA selger Fremo Norge.
Alt fra komplette butikker til enkle detaljer som hyller, brødkurver etc.
Du har mange variasjonsmuligheter med vårt modul-system. Vi tilpasser farger og andre detaljer etter ditt ønske.
Willy's konditori kjøpte sin Jførste Fremo butikk i 1978 og i februar i år åpnet han sin Fremo butikk nr. 2 på Solheim i Lørenskog.
Ring eller skriv til THERFa og få mer informasjon om hvordan du skal få en triveligere butikk som gir øket omsetning!
• Se bildene.
ning. Dersom gjær fryser ukontrollert, er man kanskje ikke en gang oppmerks.om på det. Når så gjæren brukes, kanskje etter noen tid, vil den være merkbart forringet, i verste fall ubrukbar.
Under bruk av gjæren er det også enkelte ting å passe på. Ved oppveiing av gryter som skal stå natten over, må man være varsom med gjærens plassering. Den må ikke komme i kontakt med salt, sukker eller bakehjelpemidler. Gjør den det, trekkes det vann ut av gjærcellene. Dette kan gå så voldsomt for seg at celleveggen kan sprekke og gjærcellene dø.
Gjærens arbeidsforhold
Gjærens aktivitet er i høy grad avhengig av temperaturen. Mest aktiv er gjæren ved temperatur omkring 35° C. Ved 26-27° C er den merkbart lavere. Under valg- av temperatur er det imidlertid et par andre forhold å ta hensyn til.
For det første setter oppslag og deigmodning sine krav til temperaturen, selv om dette ved anvendelse av moderne bakehjelpemidler kanskje ikke er av samme betydning som før.
Men for det andre må man være oppmerksom på at hvis gjæran har optimale temperaturforhold, så bruker den meget sukker. Oppstår mangel på sukker, stopper hevingen opp. Om dette 24
Damp
Blandeank for kjemikalier
Kontinuerlig Sterilisering
TIi ekspedisjon
oppstår under raskeperioden, vil rasken stoppe, og brødet kan flyte ut. Dette er forhold som kan korrigeres ved å senke temperaturen, ved å tilsette sukker i en eller annen form eller ved å tilsette diastatisk malt.
I alle fall skal man være oppmerksom på at dersom en eventuell heving i gryter og starten på rasken forløper tilfredsstillende, er det ikke trolig at en dårlig avslutning på rasken kan skyldes gjæren. Årsaken vil være å finne i manglende balanse mellom gjærmengde, temperatur og sukkermengde i deigen.
Ny resept trengs når mugghindrende mldler skal tilsettes
Av andre faktorer som har betydning for gjærens arbeidsforhold bør også nevnes bruk av mugghindrene midler.
Plansjen viser , skjematisk. hele den prosess og vei gjæren vandrer, fra råvare frem til det verdifulle hjelpemiddel vår bransje benytter
Slike stoffer virker hemmende på gjærens aktivitet, særlig hvis de brukes sammen med eddik eller bakehjelpemidler med høyt syreinnhold. Man har sett anvendt slike kombinasjoner av disse stoffene at gjærens aktivitet er redusert med opp t'il 40%. Under slike omstendigheter vil det være behov for å øke gjærmengden tilsvarende.
KJELL
Laboratorisjef, sivil ingeniør
Kavringskjæremaskin (skorpbrytare)
produsert av Glimåkra 1971. 2.500 mm bredde og i god stand, selges rimelig.
• Henvendelse: RUNIEX Bagerlservlce AB 61200 Finspång T. (095-46-122)163 33
K)øleaggtept
Melasseklarifikator
Gjaerseparator
Avløp
Luftfilter
WIENERFYLL MASSE
Kvalitet som kundene foretrekker.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/S
TLF.: SENTR.B. 20 8918 DARRES GT. 3
QUALITEX P - LACTOTEX P - VEBAGO - AKSELERATOR
BAKEFETT I PULVERFORM
La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.
Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransien.
VI leverer alt Innen: Assorterte pyntefigurer, dåps-, konfirmasjons- og bryllupsartikler, samt et stort utvalg i «nøytrale» dekorasjoner.
Baki-produktene garanteres av Postboks 2804- Tøyen, Oslo 6. Sentralbord (02) 19 24 10
*
Kr. Vangens Bakeri og utsalg i Mosjøen er gjenåpnet etter å ha fristet en trang tilværelse en tid Dagligvarebutikken har og" gjennomgitt en omfattende ombygging og reataurerlng, og bak•let er flyttet Inn I nye og tidameulge lokaler I et tilt,vgg til butikken I det nye bakeriet h• man forresten holdt til siden I jull I fjor 10mmer Det hele h• kostet ca 2,5 millioner kroner, opplyser Henry Blaafjeld, som hart 11-12 ansatte I bedrtfløn.
*
Det er foretatt en omfattende ansiktsløfting av butikklokalet hoa Johnsens Kolon/al og Konditori I Stjørdal Nye disker er montert, og ny belysning er pl plau Dessuten er lokalet malt I nye farger, og veggene er dekorert med leyenfallende plater. For å 11 det som det er - det er blitt ordentlig koselig Inne I den arverdige, godluktende butikken I begynnelsen av mal I fjor kunne firmaet faire 80-års jubileum. Johnsens Konditori så nemlig dagens lys /•Hasjgata» den 1 mal anno 1900
* Han er ikke skvetten av Ng, 21 •r gamle Kwsten Wiig. I april I fjor tok han svennebrevet I baker- og konditorfaget. I lepet av høsten tilbrakte han me• tep.-ten av tiden som Ol/8rkokk I Kongens klardet vil 11, den gode K.-aten arbeidet Ikke bare I det milltare Hver eneate ledig -kend tlbrakte han hjemme I Halden med malerkost og skureklut I tidli-
gere Baker Karlaena lokaler ,,. Gimle Resultatet ,,ar at han I januar I lr kunne lpne sin egen bakerc,g konditorforretning Karaten hadde sin faretid hos Ha/kjer og EPA I Swpaborg All oppulling av l ,okaf!lne har han 181v atitt for. MMkiner og v.-edlaker er skaffet brukt ved 6 trlle land og strand rundt Utsmykningen I Nlve butikken er holdt I gammel sti/ ved hjelp av lamper og pyntegjenstander bl a. ~~•pt ,,. loppemarked K•at" er overbevist om at elet fortsatt er behov for flere balcerler I Halden ~(undene der begynner etterhvert 6 bli lei av ha/vst ,llkte b/1/lgbred og Industrifremstilte boller, mener han Det gamle gode bakerhlndverket atir sterkt I folka beviuthet og det er hlndverk og kvalitet 10m K.-aten Wiig har som mil I sitt nye, gammeldag• bakerll
1~ A• Bjerkestrand og Rolf Sogge har fltt godltjent sin ansøkning om omdisponering av Bjerkestrand Bakeri til boligformål. Bygningssjefen i Frei har satt 10m forutsetning at Veisjefen godkjenn• det planlaqte avkjeringlforhold
'it I forbindelse med Innvielsen midt I november, il~viterte Fitjar Bakeri & Konditori AIS bide arbeidlere, entreprenører, konsulenter, •kltekt, bankfolk c,g ansatte for å lpne det nyutvldede firmaet offtal eh Grunnen var ogå at arbeiderne ble •snytt•
Gabelsgt.
for kranNlag den gang dette var et faktum Og skal en tro tallmannen for diNe, Mikal Hageberg, 16 setter de gjerne mer pris pl et 111kt tltak enn et kranaelag. For, som han sa: •Det er sjelden arbeiderne fir vare med nlr et bygg skal lpnea.• Rad. gratulerer Harald Henrlkøn med det gode tiltaket .
* Erlend Alfheim, Bakeri I «Nybyen» I Sandefjord lpnet Igjen tidlig I fjor hølt En 23 6r g.-nmel St• vern-mann, Haakon Aker, h• lelet bedriften, og driver den nl lnntN videre under det gamle flrm• navnet Han h• sin faretid I faget fra Reidar A Na11 & Senn Bakeri I Larvik og fra Larvik Samvirkelag, bakeri - Jeg gledet meg tH 6 overta drtfløn av dette gamle firmaet, forteller Haakon Aker - og jeg regner naturlgvil ogu med Alfhelma kundekrets. Bakerme,ter Erland Alfheim h.- for øvrig biltltt med rid og dld for den aktive 23-lringen
* En aktuell plan om 6 etablere bakeri og konditori pl Hansnes/ Karl•y kommune er ni tll behandillng I de kommunale organer. Det er en fegutdannet baker , Trond Olsen (30 lr) fra Tromn, aom • lnter rt I 6 etablere seg pl stedet. Han h• aekt kommunen om å få kjøpt en tomt på 1, 15 dekar til formllet Tomten ligger like ved fergeleiet,,. Hansnes
* Goman-Baker/et AIS, Lillehammer, er slettet av registeret og det er ni belluttet 6 endre navnet tll Goman-Bakerlet AIS, Hamar/Lll/e'1ammer.
* Bygnlnga"det I Dovre h• wd1att 6 p6legge Frlchs Baker i og Killis Auto på Dombu , å koble seg Inn på det kommunale kloakkrenseanlegg. I forbindelse med Mjøsaksjonen er det utbygget kloakknett I dette området. Utslippene fra dlsae to eiendommene blir I dag ført til elven etter slamavskllllng, noe som etter Bygningsrådets mening, Ikke er tilfredsstillende
er markedslederen når det gjelder brødkurver i høyglansforsinket, Epoxylakkert ståltråd
PRODUSENT:
Ky K. HARTWALL Kb
GUMBOSTRAND, 01150 KALLBACK FINLAND
Nå er tiden inne til å bestille kurver til sommeren!
• Be agenten om tilbud
GENERALAGENT:
SIGURD ECKLUND A/S
CHR. KROHGS GT. 30. OSLO 1
TLF. (02) 20 42 63
*
Sauda kommune - nord i Rogaland , og hovedstaden i Ryfylke , som er dens annet navn - er vokst opp rundt en stor, sentral bedrift som idag heter Sauda Smelteverk. - Vi trenger flere ben å stå på , men har ingen mistro til Smelteverkets fortsatte eksistens , sier bakermester Einar Eidsvåg i et intervju i «Sjøfarten » Han er formann i Sauda Handel-, Håndverk- og Industriforening og understreker at alle håper denne hjørnestensbedriften fortsatt skal eksistere. I et relativt isolert samfunn som Sauda tenker man ikke spes i fikt på industri og/ eller service , man teller primært arbeidsplasser , sier Einar Eidsv åg, og ønsker en utvikling med større bredde. Utenom Smelteverket er det entreprenører , sm å industri og en rekke håndverksbedrifter
Hvis man kommer til at Norge ikke vil ha smelteverksindustri , m å det legges planer over lang tid for konvertering av hele industristrukturen her i Sauda, og på en måte som stimulerer til vekst. Dette er et langt lerret Jeg vet ikke hvordan dette skulle gjøres , men en slik konvertering må være realistisk på sikt , sier bakermester Ei nar Eidsvåg til slutt
* Stokkøy lefsebakeri på Fosna fikk i s i ste kommunestyremøte redusert det kommunale lånet sitt med 5000 kr. mot at kommunen tar tilbake steketakke, potetskreller og potetkoker De to innehaverne så seg ikke i stand til å fortsette driften ut over tre år om ikke lånet på 20 000 kr ble redusert en del. Kommunestyret har tidligere avslått en lignende ansøkning fra Stokkøy lefsebakeri, men ligningstallene for 1979 overbeviste om at virksomheten ikke ga «positivt resultat» økonomisk Kommunen forpliktet seg nemlig da lånet ble opptatt til å overta utstyret dersom driften ikke ga et positivt resultat!
* Kingla Konditori A/S i Leirvik på Stord har fått lekker ny innredning Lokalet fremstår nå i lys og trivelig stil , med stor tilstrømning av brød-hungrige! Bak disken finner vi Ragnhild Stokka, Marit Bratland og Laila Tverrborgvik
* Bakermester Arne Bang Henriksen I Veggli har fått godkjent tilbygg i Veggli Bakeri
* Grandes Bakeri & Konditori A/S I Orkanger har av DU fått et konverteringslån på inntil kr 468 000. et investeringstilskudd på inntil kr 200 000, samt en garanti for 75 °lo av et lån inntil kr. 100 000 til oppføring og drift av bakeri. Steinar Grande er allerede igang med tomtearbeidet og nybygget.
* Anny Benjaminsen, daglig leder av den ny este t il veksten i but i k k livet i Stjørdal - et brødutsalg startet av Helgesens Bakerier I Kjøpmannsgata forteller at man startet opp i Stjørdal 3. jun i, og tilbyr omkring 30 forskjellige typer såkalt storbrød.
- Islandsk rugbrød har slått særlig godt an. Daglig selger vi omkring 20 sl i ke Men , fortsatt er det kneippbrød vi selger mest av. - Stjørdalingene er slett ikke konservative når det gjelder det daglige brød Svært mange av våre kunder vil gjerne prøve seg frem
* Den kjølige og regnfulle sommeren over det meste av Europa i juni f ørte til sterk nedgang i forbruket av iskrem lskjekslabrikken Co-No i Lier måtte begrense produksjonen og sagt opp 38 sommervikarer Fabrikken g i kk også over fra tre t i l to sk i ft i fabrikken. Fabrikken eksporterer en stor del av produksjonen som ved full dr i ft er ca. 1,5 millioner iskjeks i døgnet.
* Sunndal Meieri har planer om utvidelse av sitt verksted på Sunndalsøra. I denne saken har bygningsrådet vedtatt at b åde Sunndalsøra Samvirkelag, Samvirkebakeriet og Sunndal Meieri , som alle disponerer bakgården det er snakk om å bygge på, i fellesskap må bli enige om en plan for utnyttelse av bruken av gårdsplassen Planen skal senere forelegges bygningsrådet. Bygn i ngsrådet sier at de ikke kan fastsette noen byggelinje eller gi noen byggetillatelser heretter før en slik plan er godkjent av alle parter.
* Berthas Bakerier i Søndre Land som har investert 15 millioner kroner i nytt produksjonsanlegg. Bakeriet er nå et av Norges største, og produserer blant annet 12 000 smultringer i timen.
* Drangedal kommunestyre har fornyet Arvid N/1sen 's serveringsbevilling for drift av Magnus Jansens Bakeri og Konditori TIiiateisen gjelder for 4 Ar fremover
* I det nye Sigdal Bakeri p4 Prestfoss tinner man brødrene Thor Gustav og Jan Gunnar Bjerke i travel virksomhet. De holder til I kjelleretasjen i det nye hu88t som Thor Gustav har bygget på Hallingberget. Her er det blitt et moderne bakeri med en gulvflate på 140 m". Thor Gustav Bjerke som er den elste av brødrene og sjelen, forteller at han begynte
A lære hos bakermester Trygve Hauge for ni Ar siden Etter læretiden var han baker ved sin fars forretning pi Bisheim, til han tidligere i vinter flyttet tilbake til Prestfoss Sigdal Bakeri leverer varer fra Herstad og opp til Eggedalsdelet.
* Arbeids- og tiltaksnevnden i Hordaland har gitt distriktautbyggingsmidler til to bakeribedrifter innen fylket. Både firma Johs Saltnes i Etne og Martin Hjelle Bakeri i Klokkarvik har begge lått lån og tilskudd på300 000 kroner til nye bakerier.
* Svendsens Bakeri i Alta sentrum er i gang med utvidelse og nybygg Det er kaf6en som nå har for liten plass og som skal påbygges Idag måler k• feen 34 m", mens utvide Isen alene vil bil på 60 m" slik at hele kaf6en vil komme på tilsammen 94 m". I denne omgang blir bare kjelleren gjort ferdig. Selve byggearbeidet vil ikke starte før til sommeren en gang. Utvidelsen er omkostningsberegnet til et sted omkring 150 000 kroner
* Det største og mest moderne forretningsbygget i de indre bygdene i Manda/sdistriktet blir nå oppført i Konsmo Bygget inneholder forretning, bakeri og gatekjøkken Hele bygget kommer på ca. 2 2 millioner kroner Kjell Va/and, som skal ha kolonialforretning i bygget , flyttet inn 10. desember mens Brødrene Agedals Bakeri som holder til i den andre delen av bygget, ikke flyttet inn før etter årsskiftet
* Hos Harstad bakeriet Mølla AIS har man eliminert håndarbeidet m h t. bolle- og pølaebredprodukejonen, etter at man nylig tok i bruk en RexAutomat, som produserer 9 000 pølsebrød eller boller pr time, forteller bakermester Gunnar Sundsfjord Bakerne Bjarne Andreassen og Trond Moe har fått nok med A gjøre med A ta unna produksjonen når maskinen starter opp. Pris ca kr. 200.000,-
* .Fredag den 28. november var en merkedag for bakeri-historien i Skogn. Da ble nemlig bakeriet åpnet igjen, etter at det har vært stengt noen måneder. Det nye •vertskapet» for E Bergs bakeri og konditori heter Ragnhild og Bjørn Haugskot. De er erfarne med bakerivirksomhet, da de har drevet med bakeri i Meldal i to og et halvt Ar Nå har de kommet til mer hjemlige trakter, forteller Ragnhild, fordi de har røtter i Asen og Fro/ Man kan nesten kalle dette en familiebedrift. Far og sønnen, Arve Morten, baker, mens mor Ragnhild står for utsalget og konditoriet sammen med Anna Marie Rendum
* Nord-Trøndelag fylkes Arbeids- og tiltaksnevd har innvilget en ansøkning om lån og tilskudd i Distriktenes Utbyggingsfond til A. Hamstad, Bakeri & Konditori i Namsos, som derved fikk et konverteringslån på 70.000 kr , og et investeringstilskudd på 70 000 kr
* A3b1.!m ! Ao Bakeri pi Herøyholmen har fått et lån på kr 30 000,- og et investeringstilskudd på kr 35 000,- til investering i kontor og diverse maskiner fra DU, etter innstilling fra møtet i Nordland fylkes Arbeids- og tiltakskomite.
Papirbrødposer
lnpak's standardpose er fortsatt den mest solgte. Posen er utstyrt med hull i klaffen for lnpak's pakkeanlegg «Brødpakker'n»
Et annet noe mer eksklusivt alternativ er papirposer med vindu, hvor deler av brødet er synlig. Begge posetyper egner seg ut.: merket for pakking av brød rett fra ovnen
• ~'"•"' ,( dag to varianter: ;,flatbunn» og .,. is »·· med og uten klaff. Begge typer sser godt f eks. til «lørdagsbrødene».
arer, som boller, kaker o.l.). Skulle De ha åndre ·ehov og ønsker, så snakk gjerne med oss om eJte. lnpak forstår verdien av jevnlig produktut- · ~ "vikling. Ved siden av vårt store utvalg i brødposer reni i hy llene: Dessu ten har:"'' dis ~enr ' produserer vi også cellofanposer lakkert og ulak~ e'dn:t' fasong for tb Mfste l<t 'brød e f y~re ' ker f i forskjellige størrelser. p ~stbrødp<:is'er kan plastprop per ~Iler ,,,, [l~
~onte ~es gjennom klaff en .tpr bru~
helautomatiske pakkemaskinet Fra..,
En ~slste nyhet er blqkkete pqser med utstyr, som f ed1Jserer svinnet ved ·pakkingen'
Vårt• utvalg i brødposer dekker idag de fleste be-
hov. (Vi produserer poser også for andre baker-
:
Puratos har innviet sin
nye fabrikk i Brussel
Torsdag 9. oktober ble Puratos' nye fabrikk i Brussel offisielt innviet og tilstede var en rekke personligheter fra Belgia og utlandet. Puratos, som er en belgisk familiebedrift, er en av Europas største produsenter av ingredienser til brød-, konditorvare-, iskrem- og kavring-produksjon.
Bedriften ble grunnlagt i 1918 i forbindelse med oppdagelsen av produkter for forbedring av brødkvaliteten. Helt fra første stund er produktutvikling blitt viet den aller høyeste prioritet hos
Puratos, og dette har ført til at bedriften har kunnet oppnå en ledende stilling på markedet for brødforbedringsprodukter.
For å understreke den virkelige betydning av denne fabrikkinnvielsen, er det verd å minne om den forferdelige brannen den 20 juni 1978 som ødela en stor del av Puratos-fabrikken. En slik tragedie ville i de fleste tilfeller ført til bedriftens permanente nedleggelse, men hos Puratos var det en sterk og bestemt vilje til å overleve. To og et halvt
* For første gang er statuetten •Pioneren» tildelt et medlem av Baker- og Konditorforeningen (NNN/LO) i Stavanger . Det skjedde da Leif Asen nylig ble tildelt utmerkelsen for sitt mangeårige fagforenlng"beld «Pioneren• henger meget twyt og en av foruteetnlngene for l fl den er at mottageren har minst 25 lra aemmenhengende virke I tillit1Verv l YIH tH Den ble lnn1tiftet av LO-Hkretarlatet I 1979 Selve statuetten er en miniatyr av statuen «Pioneren», laget av billedhuggeren Per Pelle Storm, som ltlr pl Yongstorget I Ollo. A1811 fikk overrakt statuetten av formannen I Baker- og Konditorforeningen, Einar Hyevar under et festmøte I Folkets Hus
* Mot tre stemmer har Karmey Bygnlngsr•d vedtatt l gl Reidar Kynbr•ten lillatelle till utvide kjelleretasjen pl eiendommen Utvldel181'1 er pl 100 rrr og lokaleneskat brukes til bide bakeri og lager.
* Formannen i Larllngenevnden p• Stord, Solvelg Wlersen, kunne fer Jul dele ut 47 fagbrev og 3 avennebrev til 20 personer I bakerfaget ble svennebrev tildelt Sigmund Johs Aarskog
* Partene i opp1lgelse1aaken fra Halden Bakeri & Konditori er kommet frem til enighet I Ha/den forllksr•d. Partene ble der enig om at Anne Karin Bjerke# skal ft lønn fra sin tidligere arbeidsgiver I oppalgeleelliden Det ble ogsl enighet om at innehave-
ren av bakeriet skal betale 650 kroner i saksomkostninger
* Larer Stein Skaare Botner, ved Gjøvik Fylkesyrkesskole, søkte I november Fylkesskolestyret om permisjon for l være med pl kurs for baker- og konditorlærere. Fylkenkolesjefen gikk inn for innvilgelse av ansøkningen om permisjonen - dog uten lønn
* Det arbeides nl med A få etablert et bakeri i de tidigere lokalene til Atle Skorpen i Havøysund. Bjarne Møller og Arvid Nilsen skal kjøpe bakeriet, og ved siden av utsalget tar de sikte pl A drive konditori med servering av kaffe og kaker. De to har søkt Mlsøy kommunestyre om AfA kjøpe grunn i tilknytning til bakeriet med tanke pA en utvidelse av lokalene. Samtidig søker de om serveringsbevilling for kafedrift i lokalene under navnet • Den Røde MølleA/S•.
* Ved Sokndal Forbruksforenings bakeri~ Hauge er det nA installert en del maskiner som overtar det som sterke og f~ttige hender gjorde før Brødbakingen her er dermed mekanisert. - Hva sA med brødene etter at maskinene har overtatt spør lokalavisen • Da/ane Tidende».
- Ja, det skal det visst nok være delte meninger
år senere står en enda større fabrikk gjenoppbygget, utstyrt med de mest moderne maskiner og utstyr.
Den kvalitet og ytelsesevne man finner i Puratos produkter (S 500, T 500. TEGRAL Mixes, osv ) samt de mange faglige tjenester som tilbys kunden, er blitt kjent i nesten 40 land fordelt på alle fem kontinenter.
Puratos' totale stab i Belgia er også øket vesentlig i antall : Fra drøye 150 i 1978, er den totale arbeidsstokk nå øket til over 250. Og totalt i verden for øvrig har Puratos flere enn 2.000 ansatte.
For å feire denne innvielsen, ble det arrangert forskjellige kulturelle begivenheter. Bl.a. hadde man en presentasjon for pressen av boken «The radiance of bread» som er skrevet av W. Plaetinck, R. van der Linden og P. Mertens, og utgitt av Lannoo.
Dessuten var det i høst en avdukning av en meget interessant maleriutstilling under tittelen «Brødet i kunsten», arrangert av Ado Galleri i Bonheiden i Puratos' nye kontorer.
Åpningen av dagens «Brød-museet» som nå står fullstendig gjenoppbygget, var en milepæl i og med at det forrige ble totalt ødelagt av brannen i 1978.
ERIK B. MAGNUSSEN D
om, men brødene gir unna uansett! skriver avisen i sitt eget svar pl spørsmålet
* Torfinn Kreken står bak planene om kjøp av R A. Næss' bakeri p• Gloppeskogen og ominnredning av bygningskomplekset til dagligvareforretning, fremgår det av en ansøkning som Kreken har sendt tll BygningsrfJdet i Tjølling med nærmere planer for ombyggingen. Planen forutsetter at hele bygningen tas i bruk til dagligvareforretning med tilhørende lager, spiserom etc
* - NA er jeg glad og fornøyd. Denne avgjørelsen har jeg ventet på lenge SA nl er det bare Afå orden pl finansieringen, sA vil vi starte opp med utbygging til våren. Dette sier baker H•kon E Hansen i en kommentar til at bygnlngertdet p6 silte mete omsider vedtok byggemeldingen for oppføring av tilbygg til bakeri og bolighus~ Hansens eiendom ~Salhus
- Etter at saken siden april Ifjor ble 1endt til Fylkesmannen har den vandret frem og tilbake 7-8 ganger Saken har ogal Y118r1 oppe Ill behandNng I Bygnlngsr•det tidligere. Men endelig h• den gitt gjennom - etter mine tegninger, sier en glad Haneen som ogsl forteller at han nl har sendt tegning- ut til anbud. Men tiden 10m ter gitt siden han søkte om tillatelse for oppføring av tilbygg til bek• riet og bolighus , har fordyret prosjektet. Hansen Baker · Konditor 3/81
lled denne lille vemUan kan da spare halvpanen av mmtvannetUTD ÅMUKE 1lET Knestyrt tennostatventil for bedre hygiene.
FLOWFIX STABU,ET
N o rmalt strømm er d et vel
minuttet
dusj.
I.
BROEN ARMATUR NORGEA/S
WS-artikler
Tlf (02) 29 77 00 Telex 18636
Postboks 25 , Abildsø Enebakkveien 230 Oslo 11
Til salgs
For kunder og fra eget lager selges følgene lett brukte og demonstrasjonskjørte maskiner.
Ullnor vaskeskap for en tralle
Effektor sjokoladevarmere
Grass konditorsprøyter
J_Lglassursprøyter
Mussana fløteblåsere
Blome enveisgående kjevlemaskin (M-60)
Habamfa bollemaskin
DK-150 eltemaskin
Record automat, bollemaskin
Rødskjærsbro vinkelskjærer for kaker
Rødskjærsbro vannblandere
Stoppil vannblandere
Daub etasje-nettbånd-ovn
Pizza-anlegg bestående av:
Pizzamat - Pizzapresse
Pizza Special bollemaskin
Pizza Special ovn
• Henvendelse om priser og spesifikasjoner til
Frysjavn 23, Oslo 8, Tlf. (02) 23 78 80
Vi fremstiller og markedsfører : Kake-esker Konditoresker D Spesialesker Underlag Papirposer Tape
Etiketter D Skumskål Bakerikasser Plastposer Folieposer Film
Nå i mars gir vi en ekstra 10 % rabatt på kakeskuffer og underlag (minst 10.000 stk.)
• Fordelaktige priser og fraktfri levering til norske baker- og konditormestere
Era-Pak KY Måkitie 23 60510 Hyllykallio Finland Tel. 095-358-64-128480 A/S Era-Pak Emballasje ved Ruth Holm 9000TROMSØ Tel. 083-82 154
Agent i Oslo : Sigurd Ecklund A/S , Chr Krogsgt. 30, Oslo 1, T (02) 20 42 63.
regner med at bare det utstyret aom han har tenkt l anskaffe til bakeriet, har steget I pris med over 20%
- Flr vi alt i orden med finansieringen, vil vi utvide produksjonen Dette fører til at jeg ml ansette en ny baker, I tillegg til 2--3 personer ekstra. Sl det er bare l hlpe pl støtte fra Distriktenes Utbyggingsfond.
- VII en utvidelse av produksjonen føre til at du satser p• markeder utenom distriktet?
- Ja, jeg kommer bl.a. til l satse pl omrlder som jeg ikke hw hatt noen befatning med tidligere Blant annet kommer jeg till •tse p6 Bindal i første omgang, sier en glad og fornøyd Hansen.
*
Det var neaten landesorg pl Saltrød og omegn da baker Ingolf Fløystad la ned sin virksomhet I Saltrød Bakeri I 1978. Nl er det Imidlertid igjen lutter glede blant Saltrøds Innbyggere. Ja, Ikke bwe blant Saltrøds befolkning. Pl Eydehavn, Flosta, Havstad, Songe og Tromøy er man ogal godt fornøyd. En ny baker har Inntatt lok.elene til Fløystad og historien om Tore Osuldsen er historien om bakeren som Ikke har glemt sitt fag. Sammen med sin kone Gur/y har han satset pl bakeryrket Igjen. Gurly og Tore Osuldsen - henholdsvis 40 og 47 lr gamle - VII pl plass I Saltrød Bakeri I april I fjor Tore stlr for bakingen godt hjulpet av sin kone. Og driften av Saltrød er virkelig et familieforetagende. I det lille, men koselige ekspedisjonslokalet treffer vi Welny Lundln (22). Hun er datter av ekteparet Osuldsen, og det er Walny som ekspederer de mange kundene. I lørdagsrushet får hun ogal hjelp av sin søster Rita Heen.
* Etter mer enn 13 lr I faget så baker Knut Einar Johansen seg om for å ft I gang egen bedrift Mulighetene fikk Harstad-mannen da bakeren p• Borkenes, Paul A. Mikkelsen ønsket A avhende sin forretning. Den offisielle overtakelse skjedde 1 november, samtidig ble det nye firmanavnet Paul A. Mikkelsen, Eftf Med overdragelsen fulgte Ikke bare bakerbutikken, men ogal en god maskinpark, samt den tldHgere eiers kombinerte vAnings- og forretningsbygning i bygdesentret. For A kunne fortsette I samme tradisjon fant Johansen som forretningsmann l beholde alle de 4 ansatte Inklusive eieren beskjeftiges også fru Sissel Johansen, slik at firmaet nl har seks ansatte
* Det ble andre boller da Brødrene Ansnes Bakeri P' Brekkvasselv feiret 25 lrs jubileum likefør jullAndre boller betød i dette Uttelle at stykkprisen på nevne bakverk var satt ned til kun tyve øre! Rene dumpingprisen på rykende ferske varer, og at tilbudet var populært bekrefter bakermester Gjermund Ansnes som hadde arbeidet overtid med bollebaking fo r l tittredastille etterspørselen I de to dagene jubileumstilbudet varte
I 25 Ar har kundene i Namsskogan og omkringliggende kommuner kunnet nyde bakverket fra Brødrene Ansnes. Bedriften al dagens lys 3 desember 1955 - riktignok så det ikke al lyst ut i den første tiden - 30 minusgrader på oppstartingadagen og med en lånt startkapital pl 18 000 kroner kan man vel Ikke kalle en •flying start• Men bedriften har vist at den har livets rett, og møysommelig har brødrene Gjermund og Asbjørn Ansnes arbeidet forretningen opp til et sikkert foretagende med bakeri og egen kolonialforretning som i dag gir~ arbeidsplasser.
* Den 5 desember 1890 ble Trondheim Bakerforening (NNN/LO) stiftet. Pl dagen, nitti Ar etter
"Børsen" Lesernes marked
• Medlemmer I BKLF, BKS og Brødfakta annonserer gratis i denne faste spalte.
• Tydelig manuskript sendes BKLF Akersgt. 16, Oslo 1 innen 25. i måned før utgivelse.
• Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.
møtes over 150 medlemmer av Baker- og KondltorSll'llnnenes forening i Trondheim for å feire foreningens 90-års jubileum. Store forandringer er naturligvis skjedd i dette tradisjonsrike faget siden denne fagforeningen sA dagens lys - ikke minst takket være at organisasjonstanken slo tidlig gjennom blant bakersvennene Det ligger meget historie mellom starten 11890 med 90 timers arbeidsuke til dagens ordnede arbeids- og lønnsforhold. Den første formannen i foreningen var P. Skjø/bsrg Formannen I jubileumalret er Roff Svestad. Han er ogal formann i Norsk Næring og Nytelsesmiddefforbund som Baker- og Konditorsvennenes forening er tilsluttet. Svestad sier at denne yrkesgruppen Igjen har grunn til å se lyst på utviklingen etter en periode med VIW!skellgheter b6de lønnsmessig og med rekruttering til yrket.
* Berthas Bakerier A/S i Søndre Land kan i løpet av 1981 komme på listen over norske eksportbedrifter. Bedriften har hittil solgt lefser og kaker på det innenlandske marked, men ser nå muligheten av ogsl å friste andre næjoner med sine produkter. Bakeriet regner med en salgsøkning pl 25% I år etter at produksjonskapæiteten ble vesentlig utvidet I 1980. Det vff ogal bli et øket antall kakesorter i løpet av 1981 , og man er godt fornøyd med driflsresultatet for 1980, opplyser disponent Arne Johan Jørgensveen. Bedriften har idag 60 ansatte.
* Fra nyttår har Thengs Bakeri & Konditori lagt ned brødbutikken p• Damsg,rd. Kolonialbutikken ved siden av skal nå overta brødsalget. Det ledige butikklokalet skal leies ut og Thengs forhandler med Interesserte.
* Nordkronen A/S har gjeve melding til Førde kommune om at det ikkje vert noko av planane om å byggje brødfabrikk p6 tomta dei har kjøpt p• Øyrene (ved Sunnfjord).
Formannskapet har vedteke at kommunen vil kjøpe tomta attende til takstpris, med sikt på tilde-
ling til ein ny interessent. Prisen er fastsett til 35 kroner pr. rri', tllsaman 160.000 kroner.
* Naustdal Dampbakeri i Naustdal, har fått lån på 70 000 kr og inveateringstilskudd på 40.000 kr fra Distriktenes Utbyggingsfond til maskininvesteringer.
* Sørbakst AIS i Vest-Agder er blitt eneleverandør av brødvarer og småkaker til SAS Catering-divisjon pl Fornebu Hver uke fraktes omkring 50.000 ferdigskårede brødskiver med spesialbil fra Sirs til Oslo
* Skagestads konditori i Mandal har fått nye innehavere, og bystyret har godkjent Sonja og Walther Langtvad som Innehavere av serveringsbevillingen. Godkjennelsen gjelder frem til 31 mars 1984
* I månedsskiftet oktober/november brøt det ut en mindre brann ved Brehmers Bakeri i Moss Det var en vegg til et kjøleaggregat som var blitt antent av gnister fra en forbrenningsovn, men brannen ble slukket nesten før Brannvesenet kom til stedet. Skadene ble ubetydelige, og brannen fikk ingen innvirkning pl den daglige drift ved bakeriet.
* Hvis det går som Teknisk sjef og Finsnsr,dmsnnen i Moss vil det, blir det ingen overdragelse av Solgsard Skog 9, tilhørende F Brehmers Bakeri , til F. Costas A/S i Moss. Firmaet har ikke kunnet •sannsynliggjøre en fremtidig utbygging• sH k at byggearbeidene kunne ha startet innen utgangen av 1981
Byggefristen er forresten oversittet med 4 Ar melder Moss Dagblad (Ap). Kjøpekontrakten ble inngått I 1971 og spørsmålet om overtagelse kunne derfor vært tatt opp på et langt tidligere tidspunkt Nå anbefaler både Teknisk sjef og Finansrådmannen at Moss kommune benytter sin forkjøpsrett til eiendommen Solgaard 9.
Thor Dahl transportkasser
Art. Utvendia mål (kasse) nr. Lengde Bredde
180- 7 630mm 420mm
180-11 600mm 400mm
180-12 400mm 300mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320 mm
180- 5 420 mm 320mm
180- 6 420 mm 320mm 204 740mm 440 mm
TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industri ens og handelens behov og krav.
TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre losning smidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra +40°C til +100°C. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.
