Baker & Konditor 3. utg. 1979, 78. Årgang

Kostsirkelen

·· 1. Melk, ost

2. Kjøtt, fisk, egg

3. Gryn, mel, brød

4 Poteter, grønnsaker, frukt, bær

Innen hver gruppe er det mange matvarer Riktig valg i passe mengder vil gi et godt kosthold.

Utarbeidet av Landsforeningen for Kosthold og Hels e Godkjent av Statens Ernæringsråd

V erre kan det ikke bli!

Hr. redaktør.

Je g tror ikke det finnes noen publi k asjon i Norge som har så mange try kkfeil som «Baker og Konditor » Hv er gang man har skrevet en episte l tvinner en fingrene - og håper det beste Bladet som ellers presenterer se g på en utmerket måte med bra la y-out og interessant stoff settes kvalitetsmessig meget ned på grunn av det. Siste nummer - novembernu mmeret (BK 11/78) - var i så måte det verste hittil.

Enda verre - det vrimler av feil so m tydeligvis skyldes mangel på ko rrekturlesning og utilgivelig omt rentlighet. Se side 18 , første spalte ned erst i novembernummeret. Mine ut merkede kollegaer Gunnberg fra Sørr eisa og Rushfeldt fra Kirkenes e r blitt til Gunneberg og Rustfeldt , og stakkars Ness fra Narvik er bare verdiget liten bokstav i navnet.

Men verre og verre - se side 38 , t r edje spalte nederst. Det norske sprog er kanskje vanskelig, men selv barn i småskolen skulle jeg tro har utviklet noen sans for sprogets valører. At Helge Skarrud skulle være i nvesteringsvill stemmer så absolutt i kke med mitt inntrykk av ham Ei heller tror jeg at firma Møllhausen , M olde bakeri , Svein Fjeldstrøm ell er Magne Hell i Arendal fortjener e n slik karakteristikk Hr. redaktør - det er forskjell på investeringsvilli g og investeringsvill

Kunne De hr redaktør samtidig se li tt på Deres «blomstersprog » ville det også være med og gjøre bladet bedre Det er jo ingen grense for adjektivbruken Ingen bakermester er omtalt i Deres blad uten at han få r hengt på seg «den dynamiske », «den kjendte », «den entusiastiske », «den aktive », «den eminente », «den energiske », eller for den saks skyld «den investeringsville » Noe mindre kunne greie seg.

La meg også arrestere noen direk-

Baker Konditor 3 / 79

te uetteretligheter . På side 15 skrives om den : «Enorme interesse for Granary i U S A .» Enormt er et «enormt » ord Jeg følger godt med i den amerikanske fagpresse og har registrert at Granary også fins i U S A. Omtalene i tidsskriftene kan imidlertid på ingen måte forsvare en slik sprogbruk Kunne ikke foreksempe! «stor interesse » greie seg og gi et tilnærmet riktigere og langt mer vederheftig bilde Baker og Konditor som informasjonsorgan ville vinne på at faglig informasjon i det minste hadde et snev av sannhet.

På side 25 , tredje spalte nederst , uttaler marketingsjef Per Bergfjord i a/ s Pals seg om butterdeigsbakverk, sitat : «Bransjens tilbud i dag er meget fattig på butterdeigsbakverk , hvis man i det hele tatt kan si at det finnes .» Hva er no dette for no sprøyt. Jeg våger den påstand at 90 % av Norges bransjefolk slår opp et flertall produkter av butterdeig hver dag. Har det virkelig unngått marketingsjefens oppmerksomhet at terte r sjell , terterblader , terterposteier , terterwienerbrød , paris1enner, franske vafler, ostestenger , terterstjener, fiskeposteier, voul au vent , napoleonskaker , terterkringler og et utall lokale varianter er å finne i bakerbutikkene over det ganske land. Det er utmerket at hr. Bergfjord markedsfører ferdigrullet terterdeig som et alternativ i travle tider og til bruk for de mange som av mangel på faglært arbeidskraft finner det lønnsomt å bruke halvfabrikata , men fremstill det ikke som noe sensasjonelt - som om man plutselig igjen har funnet frem forlengst avdøde og glemte produkter Terterdeigen eksisterer nemlig i beste velgående hr Bergfjord , ja den er til og med på svenneplakaten og er følgelig noe som enhver norsk konditor er nødt til å vite noe om Tror hr Berg-

fjord at Pals store salg av «E vare » brukes som smørbrødpålegg? De bør forlate Deres kontor en dag og besøke en bakerbutikk , hr marketing sjef , det tar Dem bare et øyeblikk og De kunne samtidig kj øpe foreksempel noen terterwienerbrød til kaffepausen Det skulle fo r modentlig bli en nesten ny smaksopplevelse for Dem som ikke har sett tertervarer Norge siden i gamle dager

Trondheim , 5 desember 1978. Ørvar Helgesen (sign )

P.S- Om redaktøren sin vane tro absolutt skal knytte et adjektiv til meg i forbindelse med dette innlegget vil «sur» være passende

D.S.

Reds. bemerk:

• Av hensyn til marketingsjef Per Bergfjord i Pals og hans svar til Ørvar Helgesen, har vi måttet vente litt med å trykke ovennevnte leserbrev.

Marketingssjef Bergfjord gir selv et så fyldig svar, at vi skal kun her nevne de korrekturproblemer Helgesen så korrekt påpeker.

BK har følgende produksjonsprosedyre:

1. Sekretariatet gjør ferdig og leverer manuskripter vedrørende BKLF's bransjepolitikk og notiser om medlemmer.

2. Redaksjonen skriver, innsamler og bearbeider det mer generelle stoff.

3. Alt settes opp i spalter som korrekturleses.

4. Trykkeriet retter de feil som er avmerket på korrekturen.

5. Sidene settes opp.

6. Sidene godkjennes av BKLF's direktør.

7. Bladet trykkes.

Ifølge avtale skal bladets redaktør ikke lese korrektur, da man ønsker at mer enn en person skal gå igjennom alt stoff før trykking og offentliggjøring.

Et svar til Ørvar Hefgesen

Kjære bakermester 0 Helgesen. Jeg er blitt forelagt Deres kommentarer til min uttalelse til Baker/ Konditor i november om utbredelse av butterdeigsbakverk i Norge i dag

Forts side 26

FØRST

Avgiftssjokk for konditori

Et hopp fra 2 000 til 30 000 kroner vann- og kloakkavgift har innehaveren av Lillestrøm Conditori opplevet, efter å ha innstallert vannmåler. Dette er en følge av det nye avgiftsreglementet, og det svir i en tid da nettopp prisstoppen gjør det umulig å dekke inn de økende utgiftene ved å legge på prisene

Se ledersiden, samt artikkel på side 11.

Et sprøtt alternativ ?

nytt knekkebred med kraftigere smak.

Dagligvaregrossist e n, Collett-Marwell Hauge A / S har nettopp gått inn på Wasa / Ideal og Korni ' s store knekkebrødmarked Nå er det kjente engelske Ryvita knekkebrød som skal frem i hy llene

Vi nevner dette fordi v å rt kjennskap t i l Collett-Marwell Hauge som dagligvare l everandør , ogs å forteller oss at firmaet har tid og interesse av å satse p å de m i ndre og selvsagt mer spesialiserte fagforretninger

Om dette gjelder v åre egne bakeriutsalg og konditorier vet v i ikke enn å?

Slutt på kirsebærene!

Dispensasjonen som helsemyndighetene har gitt for bruk av kirsebær ut året 1978 er ikke forlenget.

Bedriftene må ikke foreta større innkjøp av kirsebær uten å kontakte BKLF eller den lokale helsemyn'.dighet.

Datoen ikke alltid til å stole på: Kongsberg-dame

fant omdaterte formkaker

Datomerking er ikke alltid å stole på Det fikk en Kongsberg-dame erfare midt i januar , da hun skulle kjøpe formkaker i en av byens dagligvareforretninger

Ved nærmere undersøkelse viste det seg at den opprinnelige holdbarhetstiden på kake av denne type var utløpt.

I midlertid var det klebet en ny lapp med ny dato utenpå den opprinnelige holdbarhetsmerkingen Damen er naturlig nok sjokkert over at slikt kan skje.

- Jeg tenker først og fremst på eldre mennesker som ser dårlig og ikke er istand til å oppdage at varer blir omdatert på denne måten De kan lett bli lurt dersom de ikke er oppmerksom på at slikt kan skje , sier hun . Det er klart at forretningen er helt uten skyld i det inntrufne Produsenten må bære ansvaret for omdateringen av varene, og beklager overfor lokalpressen det som har skjedd. Årsaken er at rett og slett en glipp hos en av de ansatte På denne tiden av året er det liten etterspørsel etter formkaker, men tydeligvis er det kommet inn en liten ordre og en av de ansatte har da falt for fristelsen til å ta noen få kaker fra kjølelageret for så å omdatere dem og sende dem ut til forretningen Dette til tross for at holdbarhetstiden altså var utløpt , opplyser produsenten .

Fint pose-miljø!

Dette er forsiden til den nye posen for Granary-rundstykker. Posen leveres i perforert plast For øvrig kan den enkelte mester f å inn sitt navnetrekk trykt p å posen

Spørsmålet om nattarbeide og lørdagsfri diskuteres i Sverige

En delegasjon bestående av representanter fra kooperasjonen - Livsmedelarbeiderforbundet og Sveriges Bageriforbund har besøkt Norge De besøkende er medlemmer i en offentlig nedsatt komite , som skal utrede problemet omkring nattarbeide og lørdagsfri i baker- og konditorbransjen i Sverige Gruppen har besøkt bakerier i Norge og diskutert problemet , og likeledes har gruppen hatt møte med representanter fra Baker- og Konditormestrenes Landsforening og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Gruppen har undersøkt og lik eledes fått belyst , i hvilken grad nattarbeide praktiseres i Norge , hvilke bestemmelser som gjelder på dette området og hvordan det funge r er i praksis. Likeledes har gruppen blitt informert omkring lørdagsfrisituasjonen Hvilke bestemmelser som gjelder her , og hvilke erfaringer bransjen har fått , både med tanke på omsetningens størrelse , produktene og forbrukernes reaksjoner.

Arbeidsgruppen har likeledes vært meget inte.essert i våre erfaringer med hensyn til fryse / tineanlegg

SVEIN FLESLAND

Baker Konditor 3/ 79

Heder til Bakerimaskiner

Li ke før jul mottok Baker maskiner A/ S si n første gullmedalje fra en av s ine gode og langva rige leverandørforbindelser i VestTys kl and Det var produsen te n av Rol lf ic kje v le maskiner , A Frit sch KG i Marki Ein ersh eim som ønsket å markere si n tilfredshe t for utmerket sa l gsinnsats og kund e beha n dling, samt seriøs tjeneste for bakerhå ndv erke t.

Brød for 9 5 øre!

Mi dt i desember innledet en lavpr is butikk ved Hjemseng på Nøtte røy den rene priskrig på brød , og so l gte i løpet av to timer 5 000 kneipp t i l 95 øre stykket. Vanlig pris var k~ . 3 ,4 0 og tiltaket utl øste e n lokal st or m omkr ing prispolitikken og de a rbeidsmessige vilkår innen bakerfag et.

Tønsberg og omegns bakersvenners f o re ning g ikk så langt som til å kreve mi nstepris på brød , og beg r unnet d ette med at baker- og konditorfag e ne er blant de dårligst betalte hå ndverksfag i Norge

Gratis annonsering for bransjens medlemmer

Landsforeningens styre har best e mt at en helside i fagbladet Baker Kondit or skal stå grat is til medlemme nes disposisjon Medlemmene skal på denne helsde kunne rykke inn g r atis små annonser som forteller om salg av maski n er, eventuelt annet utstyr, kjøp av mas ki n er eller utstyr , ut vek ls ing av produkter eller andre k o rte n otiser medlemmene ø nsk er å f å ut til bra nsj e ns utøvere Den e n1:el te notis må være meget kort , e kse mpelvis dekke 1/ 16 av helsiden An -

Ba ker Konditor 3 / 79

Den hygg e lig e utmerk e l sen kom i form av et nyd elig diplom og en tilhørende gullmedalje T idligere er det kun firmaer på kontinentet som er blitt denne hed er til del. På vårt bilde tatt utenfor B akerimaskinens ko n torer ser vi e n fornøyet disponent Sverdr u p A skvik med d iplomet. Han er flankert av ingeniør Ole -Jaco b Johnsen (til høyre ) og ingeniør Edg ar S ivli ng.

nonsen settes opp med en uthevet overskrift og teksten p å vanlig måte Bilder eller tegninger tas ikke inn i teksten fra den enkelte

Landsfo reni ngens styre vil henstille til medlemmene om å benytt e seg av denne gratisservice som på denne måte stilles til d isp o sisj on La det bl i et effektivt kontaktmiddel mello m bransjens utøvere.

SVEIN FLESLAND

Sekretariatet trenger hus

Landsforeningens styre har gjennom en årrekke arbeidet med spørsmålet om en best mulig plassering av Landsforeningens midler. Landsforeningens styre har i den anledning bestemt at en vil forsøke å gå til anskaffelse av et eget hus/villa hvor blant annet Landsforeningens sekretariat skal ha tilhold. En kontoretasje hvor Landsforeningen er selveier , kan også være av stor interesse.

Landsforeningen er interessert i å få tilbud fra medlemmer i Oslo-områ det.

• Henvendelse kan skje til Landsforeningens sekretariat , telefon (02) 20 22 49.

SVEIN FLESLAND

Baker·Konditor

NR 3 - MARS 1979

78 årgang

O rga n for Baker- og Kondit ormestre nes Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver : Di rektør Svein Flesland

Redaktør: Markedsøkonom

Paul de Glasenapp jr

Redaksjonell tilretteleggelse : Press Transmitter A/S

Redaks j on og abonnementsavdeling :

Ake rs g t. 16 , Oslo 1

Tlf (02) 20 22 49 - 20 23 25

Abonnement k r. 80 ,- pr år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1775 ekspl.

Annonseavdeling : Soelberg Trykk A/ S Fagpresseavdelingen

Øvre Slottsgt. 12 , Oslo 1 Tlf (02) 33 51 80

Annonsepriser fra 15/ 10-77

1/i side kr 1 600 ,½ » » 850 ,1/J )) )) 750 ,¼ » 575 ,1/ s » » 300 , -

Hertil kommer satsomkostninger Klisjeer etter regning

For - og bakside-annonser , farver , bilag , etc på fo res p ø rsel.

Trykk : Soelberg Trykk A/ S

ISSN 0005-4062

J~ LOf--ft-lElt'I

JE NS BJ E LKESG T 15 - O SL O 5 - NORWA Y

TE L (02 ) 67 96 08

Jeg repr e s e nt ere r b l. a .:

SEEWERAG

Masch i nenfabrik

:D C B urgdo r f / Sve i ts ON~

IB;ili)t~j Kt1NIG

Graz / Oste r r i ke

- DIERKS & S~HNE

Maschinenfabrik

Osnabruck / T yskland

Ill

BENIER B V enier

Maschinenfa b rik

, S- Hertogenbosch

H o ll and

d'ilich

DIETRICH REIM ELT KG

ime/1 Maschi n e n u A n lagen bau

g. Rodermark / T yskland

M1 1~tel~ 1BRØDRENE MEINCKE A.S .

coPENHAGEN K ø b e nha v n / Danm ark

m~ ~;~~~l~Z~ ~ 0LA~iNBAU

•<er Weis / Osterrike

J EG K AN TI L BY DE M :

• Prosjekteri n g

• T ekn ve il e dning

• T ekn se rv ice

• Le vera nse r av ma s k i ne r

• Le v eran se r av d e ler

• T akst f orret n i n ger

TA KONTAKT!

Med er kievlingen intet problem!

med RONDO er kjevling en lek

med RONDO får en et tiltalende jevnt oppslag

med RONDO effektiv iseres Deres arbeide

med RONDO vil De ha den kanskje nødvend ige tilleggskapasitet .

N å går det over

a lle grenser,

I e n reportasje i dette nummer fortelle s det om hvorledes konditormester Helge Skarrud på Lillestrøm er blitt utsatt for en nærmest noe utenkelig kommunal avgiftsbehandling I kort het har han fått sin vann- og kloakk - avgift forhøyet fra 2 000 til 30 000 kro ner Dette betyr en økning på 15 ga nger i forhold til forrige gang avgift e n ble betalt til Skedsmo kommu ne

Dette skjedde som lyn fra klar himme l, omtrent over natten Selvsagt viss t e Helge Skarud at noe var i ferd me d å skje , da vannmålerene ble insta ll ert , men at utslaget i kroner skulle bli av en slik dimensjon hadde vel ald r i han eller de ansatte noen gang ten kt seg Det er klart at de forskjellige , offentlige , monopol-foretagender slik som bl. a. Vann- og Kloakkvesenet må ha anledning til å justere sine priser og avgifter for visse varer og tjene ster Men at hoppet eller sjokket so m her er inntrådt og det midt i en pe ri ode med pris- og lønnsstopp der re g jeringen og handelsminister Hallva r d Bakke maner hver enkelt av oss til stor forsiktighet , det går over vår lill e fatteevne

Vi velger å tro at det hele skyldes en fantastisk glipp innen det offentlige Li llestrømsmiljø Slikt gjør man bare ik ke.

Så snart statsråd Bakke får seg sake n forelagt , vet han nok å sette sake ne på plass For han er ihvertfall ik ke interessert i å måtte yde flere ga nger 30 000 kroner for å rette opp de skader som skjer dersom ca 20 ar beidsplasser går tapt i Lillestrøm Co nditori pga en vannvittig offentlig av giftsforhøyelse

Nå må snart visse lokalpolitikere ta a nsvaret for sine avgjørelser, og ikke overlate til de sentrale myndigheter å ra ke kastanjene ut av glørne

DOUGLAS 0

Saken er kommet til Stortingets k o rridorer og det ser ut til å bli bedre Det blir muligens ny vannavgift for 61 bakerier og mineralvannfabrikker.

Baker Konditor 3/ 79

Bedre rekruttering til våre fag

Ny rekrutteringsbrosjyre !

Som kjent har det i mange år vært vanskelig å få ungdom til å gå inn i våre fag Mange tegn tyder på at dette nå er i ferd med å endre seg. Det er i kke lenger håpløst å søke etter lærlinger til de praktiske yrker.

For dem som er interessert i å ta inn lærlinger , tror vi derfor det er riktig å begynne å arbeide med dette snarest. Over hele landet sitter det nå tusenvis av ungdom som teller på knappene om hva de skal ta seg til når de slutter ungdomsskolen Det er derfor viktig at våre tilbud kommer nå , og blir publisert best mulig. Ta kontakt med rådgiverne ved skolene , med yrkesrettleierne ved arbeidskontorene og andre interesserte. Jo flere vi kommer i kontakt med , dess større er mulighetene for å finne noe som passer!

Er du i tvil om ting i denne forbindelse , så ta kontakt med vårt sekretariat.

Vi mener å kunne hjelpe med det meste. Landsforeningen har laget en ny rekrutteringsbrosjyre Benytt den i arbeidet.

Det er viktig at våre fag får bedre tilgang på faglært arbeidskraft. Overvei nøye om ikke du kan gjøre ditt ved åta inn en lærling.

ROY TELLEFSEN (sign ) formann i rekrutter i ngs- og utdannelseskoJ)'liteen

Kjøpetvang?

Kan det være en heldig utvikling at en baker eller konditor setter seg i et økonomisk avhengighetsforhold til en bestemt leverandør?

Det forlyder at en større leverandør tilbyr lån mot eneleveranse av spesielle råvarer

I første omgang kan det høres forlokkende ut , men man mister det frie valg Resultatet er sannsynligvis at det kommer lignende tilbud fra andre leverandører og at ingen til sist vil høste fordeler av ordningen Vi kjenner mønsteret fra vårt eget salg

Faren er at bakerne kan bli delt opp i grupper som står i et avhengighetsforhold til en bestemt leverandør og at utenforstående leverandører vil finne det uinteressant å forsyne bransjen med produkter

Det ville være en ulykke om den siste rest av det frie varetilbud skulle kanaliseres gjennom noen få store leverandører.

Hvor vil da konkurransen og tilbudene på nye og bedre produkter bli av?

Vi har jo tidligere sett det uheldige i at leverandører er konkurrenter og kanskje blir for engasjert i selve produksjonen og salget.

Hvis en leverandør ønsker å tre støttende til må det naturligvis være fritt for ham , men på de utrykkelige forutsetninger at det ikke stilles betingelser om kjøpetvang.

HAAKON HALS 0

Per Andersen & Co. iinu~~ir-koba ,

MASKINER & OVNER

Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier, konditorier, restauranter og hoteller.

Per Andersen & Co.

Enebakkveien 110, Ryen - Oslo 6

Telefon {02) 67 46 78

Hveten vårt brødkorn

Norges import av matkorn : Hvete Rug

tonn

»

tonn

Norges forbruk av matkorn etter produksjonsland (1978):

tonn 34.600 » 350.200 tonn

Sverige 35 ,7 0/o , Canada 27 ,2 0/o, Norge 22 ,7 0/o, USA 10 ,9 0/o, Finland 2,2 0/o, Argentina 1,1 0/o og EF 0,2 0/o .

Hovedkontor : Stortingsgt. 28, Oslo 1 Tlf. 41.45 00

Avdelingskontorer : Moss , Kongsvinger , Hamar , Gjøv i k , Tønsberg , Forus, Trondheim , Verdal.

V ann og kloakkavgifter

Li v og Helge Sk arrud sjokkert over myndighetene

I I ø pet av et år har vann , og kl o a kkavgiften som Lillestr ø m Condi t o ri betaler til Skedsmo kommune , st eget med 1500 prosent. Tidligere be t alte innehaveren , konditormester og formann i Konditorgruppen Helge Sk arrud , 2000 kroner i slik avgift. Nå må han ut med 30 000 kroner

Årsaken er innføringen av nytt avgiftsreglement og bruk av vannmå ler Dette betyr at Skarrud også b et aler kloakkavgift for alt det vannet som går med i deig og damp og so m naturlig nok aldri kommer i næ rheten av en kloakkledning

For Lillestrøm Conditori , som er e n liten familiebedrift med 20 ansatt e , er den meget markante avg iftsøkningen en hård belastning I k k e minst i en tid da det er prisst o pp og ingen muligheter til å ta ig j en de økte utgiftene gjennom prisre guleringer

Naturlig nok har Skarrud forsøkt å opponere mot kommunens nye avg iftsregulativ , men uten hell : - Vi h a r søkt om å få avgiften redusert , men den søknaden ble uten videre avslått. Det synes som om de folkev algte i kommunen ikke har forstått k onsekvensene av det avgiftsvedtak et de har fattet , sier en noe oppgitt k onditormester i samtale med Aft e npostens Åsmund Kilde

Skarrud har forståelse for at det n ok kan være nødvendig med nye fo rordninger fra kommunens side M en det må skje på en måte som de b erørte opplever som rettferdig

I den forbndelse påpeker Skarrud s pesielt at hele 30 prosent av hans v annforbruk går med til damp og d eig. Dette har Statens Teknologiske

In stitutt påvist gjennom en rekke p røver For ham er det litt vanskelig å forstå at han skal være p å lagt å b etale kloakkavgift for vann som a ldri kommer i kloakkr ø rene

B aker Konditor 3/ 79

Selv om f ør ste ans ø kn i ng om r edusert avgift i kke f ø rt e frem , h å p e r han at politikerne t ar hensyn til slike forhold når avgiftsreglementet ska l gjennomgås og revideres , slik Skarrud er fortalt.

• Når det for øvrig er snakk om avgifter , lar Helge Skarrud heller ikke muligheten gå fra seg til å p å peke problemene med arveavgift og neste

generasjons overtagelse av familiebedr if t e r

Avgiften virker progressiv og kan i mange tilfelle bli så høy at det ikke er mulig for efterkommerne å overta flittige foreldres livsverk

• Resultatet blir heller at utenforstående kapitalsterke interesser må overta Kanskje med det til fø lge at arbe i dsplassene forsvinner !

Bertha Jø r g ensveen har vært p å besø k h os sta tsminister N or d li

I «Arbeidsgiveren », Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsblad ser v i at Bertha Jørgensveen i Bertha ' s Bakeri Als , Hov , har avlagt statsminister Nordli et besøk. Besøket er viet stor oppmerksomhet i medlemsbladet og det fremgår av i ntervjuet at hun er p,å jakt etter en politikk som gir industrien livsrom Det er bl.a arbeidsgiver-perioden under den nye sykelønnsordningen hun er meget misfornøyd med og regner dette for å være den største ulykke som har rammet norsk næringsliv de siste 20 år Hennes kritikk dreier seg om de ti dagene som arbeidsgiveren skal betale 100 %, pluss skatt pluss folketrygd , uten at noe er produsert. På toppen av 16 ,5 % arbeidsgiveravgift , kommer sykelønnsordningen

I intervjuet gir hun et prakt i sk regneeksempel fra sin egen bedrift på hvordan ordningen virker i praksis Hun s i er her at hun satte pris på å få møte statsministeren og la frem følgende tall :

• 1 mann er borte 3 dager uten sykmelding Det blir 24 timer a kr 30 = 720. Av dette svares arbeidsgiveravgift med ca kr. 119, og 40 % skatt med kr 288

• Arbe i dstageren får kr 432 , staten får kr 407

• Bedr i ften får i ngent i ng , men gir ut kr 839 pluss feriepenger og andre sosiale utgifter Uten at noe er produsert av vedkommende.

- I september kostet den nye sykelønnsordningen oss således 14 700 kr ., i en bedrift med 45-50 ansatte normalt , i sesongen 62

- Nå sender jeg et nytt brev til statsministeren , vedlagt utregningsblankett for arbeidsgiveravgift de to siste måneder på kr. 80 000 , pluss sykelønnsutgifter for samme tidsrom på 41120 kroner. Etter den gamle ordningen var sykelønnen hos oss for første halvår 1978 på kr 7 200 , sier Bertha Jø r gensveen den vikt ige artikkelen

B

spesialisten i krydder

Landets $tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. ·

Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder :

• De beste råvarer • Rimelige pris er • Et varespekter som omfatter alt innen krydder

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette

porsjonspakning er.

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S

Østerdalsgaten 1 , Oslo 6 Telefon 19 19 00

Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov. ·

At

produktutvikling er f remtidssikringer en bokstavelig sa nnhet,

sier jubilanten, som feirer 50-års dagen 26. april

Ørvar Helgesen var med i Landsfo reningens Faglige Kongress 1978. Mottoet for denne kongressen var

Baker Konditor 3 / 79

«Produktutvikling er fremtidssikring » og Ørvar Helgesen gir uttrykk for at han anser produktutvikling for å være en ren bokstavelig sannhet , og prøver å leve etter det. Han sier videre : Jeg tror at om vi skal beholde vår markedsandel - vår del av husmorens matvarekroner , må vi helt kontinuerlig utvikle nye produkter , nye varianter , som et marked i stadig forandring vil kreve av oss Disse uttalelser er også en klar karakteristikk av Ørvar Helgesen. En meget iderik og fargerik personlighet innenfor dagens bakerog konditorbransje

• Her er Ørvar Helgesens personalia : Han er født 26 april 1929 i Rosenborgs Dampbakeri ' s gård. 1949 tok han Handelsgym , i 1950 ble han ansatt i Helgesens Bakeri , og i 1953 reiste han til Tyskland og gikk på Lambrecht konditorfagskole. 1960 overtok han som disponent i den nystartede Brødfabrikken , og i 1973 flyttet han inn i nytt bakeri på Tunga.

Ørvar Helgesen kan se tilbake på en omfattende og interessant innsats både innenfor Trondheims næringsliv , hvor han i 2 år var formann i Trondheims Håndverks- og Industriforening Han er representantskapsmedlem i forretningsbanken i Trondheim , varamann til styret i Nobø A/S , varamann til representantskapet i Idun / Gjærfabrik k en , medlem av bedriftsforsamlingen i E C Dahl ' s bryggeri. Han har vært president i Trondheim Vest Rotary Klubb , og han er festdirektør i klubselskabet Harmonien Hans hobbier er slektsforskning , han studerer islandsk og han har fusket med oljemaling. Hans daglige arbeide er også en hobbi , likeledes som han er blitt småbruker ved kjøp av et småbruk på Hitra Det er likevel innenfor baker- og konditorbransjen at han har fått størst

anledning til å bruke sine evner.

Han har vært oldermann i Trondhjems Baker- og Konditorlaug fra 1975 til dags dato Før den tid satt han som

laugskriver i en liten mannsalder Protokollen fra hans første møter i Trondhjems Bakerlaug er allerede plassert på Universitetsbiblioteket!

Allerede i 1964 ble han valgt inn som styremedlem i Landsforeningen Han satt i styret til 1970 I 1974 ble han oppnevnt som representantskapsmedlem for Trondheim, og gikk inn som representantskapets ordfører i august 1976 etter daværende ordfører Bjarne Landvik , som døde. Ørvar Helgesen er fortsatt representantskapets ordfører. Han har ellers bekledt en rekke verv , som for eksempel bransjens representant i Haandverkernes Arbeidsgiverforenings generalforsamling , medlem av Landsforeningens forhandlingskomite ved tariffrevisjon , medlem og formann i Landsforeningens valgkomite , medlem i Brødfakta's råd Ørvar Helgesen har ellers vært

aktiv i Landsforeningens forskjellige arrangementer,

således var han med og arrangerte Landsmøtet i Trondheim i 1964 Han var formann i Faglig Kongresskomite i 1966 , med i Faglig Kongresskomite i 1978 , og er likeledes valgt til formann i Faglig Kongresskomite i 1980 Ørvar Helgesen er sterkt opptatt av baker- og konditorfagets produkter , og har som det innledningsvis ble nevnt, et eget blikk for nye produkter , og nye veier å gå i salget av disse Han ha , sine klare oppfatninger i de aller fleste spørsmål som vedrører bransjene , og han er ikke redd for å gå nye veier når det er en sak han brenne r for.

Fagbladet Baker/ Konditor interesserer Ø rvar Helgesen spesielt. Han er en ivr i g skribent til bladet og har stadig friske innlegg , både når det gjelder bladets innhold , utforming , ortografi , og den norsk som føres i spaltene av redaktør og ansvarlig utgiver I en omtale av Ørvar Helgesen kan man ikke gå forbi

Vi presenterer WERNER & PFLEIDERERS nye EL TEMASKIN PROGRAM

PC arbeider etter planetprinsippet, 2 hastigheter , korte eltetider For alle vanlige deiger. Arbeider selv små deiger effektivt

CC high speed eltemaskin, spesielt for hvetedeiger, svært korte eltetider. Intet melstøv under eltingen . Meget rimelige gryter og understell. Grytene passer både for PC og CC.

HKC gryteløfter for PC og CC. Enkel og grei konstruksjon . Rimel i g pris . Tar liten plass . Kjørbar .

Se PC og HKC i bruk i Oslo.

y toppledelse

sø kes

t il Bergen,

Storbedriftenes dager er talte - de små redder seg på oppfinnsomhet

Bergens brødmarked er blitt mer variert og spennende

• De t er besluttet at Ditlef Martens A/ S og Bergensmeieriet skal ha hver s in le delse Noen ny toppdirektør Mart e ns er ennå ikke ansatt.

• Dir ektør Sigve Erland kommer til å s lu tte i Bergensmeieriet i august i å r , d a slutter også økonomisjef Levi n Han vil fortsette studier ved NH H, mens Erland trekker seg helt ut o g blir pensjonist.

• B åde Bergensmeieriet og dets prob le m barn nr. 1, Ditlef Martens A/S , får d ermed en ny toppledelse i løpet av å r et.

• M an håper man har funnet folkene s om skal ta over en god stund før a ug ust måned. Innen mai bør de nye være ansatt , sier direktør Erl an d.

Fr a side 9

ha ns interesse for de øvrige nordi sk e lands bakerbransjer,

o g da spesielt Island Han har i de sene r e år studert Islandsk kultur og bake r forhold meget grundig. Han har læ rt seg Islandsk og har besøkt Isla n d i en rekke anledninger. Den isla n dske bakerstands historie har han få tt sam let , trykket og bundet inn i gedi gent skinnbind Den historiske bok e r overrakt Den Islandske Bakerst ands organisasjon

For sin innsats for Island er Ørvar Helgese n tildelt den islandske bakerst ands hederstegn.

Baker / Konditor gjør sikkert ingen u r ett når den på vegne av den norske b aker- og konditorstand gratulereer Ø rvar Helgesen ved denne milepel , s amtidig som vi ønsker ham hell og ly kke på ferden inn i de neste 50 år!

SVEIN FLESLAND

B aker Konditor 3/ 79

- De økonmiske dinosaurer i bakeribransjen er i ferd med å dø ut og egentlig synes jeg det er et sunt tegn Hvordan utviklingen fremover vil arte seg , er ikke godt å si , men det ser altså ut til at vi er på vei bort fra gigantbedriftene og tilbake til det jeg vil kalle normale forhold.

Det er formannen i Bergen Bakerog Konditorforening , Helge Reimers Madsen , som sier dette i en samtale med Bergens Tidende

- Og når jeg ser sunnhetstegn i denne tendensen , er det først og fremst fordi den åpner muligheter for større variasjon og bredde i varespekteret.

- Jeg vil ikke si det så sterkt som at det er snakk om en oppblomstring for småbedriftene på bekostning av de store Det som har skjedd , er snarere at de små har vært nødt til å mobilisere all sin oppfinnsomhet og evne til nytenkning for å overleve

- Og det har igjen resultert i

en satsing på spesialprodukter som har vært vellykket

fo r di den har fa l t sammen med publikums smak og ønsker.

- Bakerne er en gruppe som alltid har måttet være forberedt på omstillinger og brå skiftninger , og de har stort sett vært smidige nok til å i nnstille seg etter forholdene.

- Situasjonen i dag er at stadig flere får øynene opp for brødets viktige funksjon i kostholdet , ikke minst sett fra et ernæringsmessig synspunkt. Brød er ikke bare brød lenger Folk setter pris på - for ikke å si forlanger - et godt og mangesidig tilbud , eg bakerne har fulgt opp.

- Vi har med andre ord fått et mer spennende og variert brødmarked her i Bergen , og det er et positivt trekk i seg selv

- Hvordan har vanskelighetene ved Martens gitt seg utslag for bransjen?

- Det inntrykket vi sitter med , er

at Martens har mistet mange av sine kunder , og det er jo naturlig å gå ut fra at dette må ha hatt innvirkning for de øvrige bedrifter på området. A belegge dette med tall og eksakte opplysninger, lar seg imidlertid ikke gjøre. Det er som sagt bare et inntrykk man sitter med .

- Nyetableringer?

Jeg har ikke hørt om nye som vil forsøkte seg. Vi har i dag rundt 30 medlemsbedrifter , og antallet holder seg noenlunde konstant. Det er hverken avgang eller tilgang , og når alt kommer til alt bør vi kanskje være fornøyde med situasjonen

Det betyr i det minste at våre medlemsbedrifter klarer å holde hodet over vannet , sier Reimers Madsen , som kan fortelle at medlemslistene omfatter både større og små bedrifter , men helst det siste.

- Våre bakerier er kanskje ikke blant de minste sett i landssammenheng , men de fleste faller likevel inn under betegnelsen småbedrifter. Gjennomsnittet ligger på åtte ansatte pr bedrift.

- Fra andre steder i landet meldes det om priskrig på brød. Har man de sa mme problemer i Bergen?

- Dette med prisene er en stadig kilde til uenighet innen foreningen Temaet blir diskutert med jevne mellomrom , og vi opplever enkelte ganger tilløp til «dumpingpriser»

Vi har imidlertid et våkent øye med utviklingen og stort sett klarer vi å holde kontrollen.

- Vi har ingen illusjoner om at vi skal klare å få bukt med priskrigen en gang for alle . Det har vært gjort forsøk på det , men det nytter åpenbart ikke. Vi har derfor måttet nøye oss med å slå ned på de verste utslagene Enkelte steder, bl.a i Oslo , har det gått så vidt at brød blir solgt for under en krone , men så langt har det heldigvis ikke kommet på våre kanter , slutter Helge Reimers Madsen

Skap litt kaos hos dine kjøpmenn!

Butikkens voreutvalg deles inn i behovsvarer, også kalt «magnetvarer», og tilleggsva re r som er mer impulsbetonte Magnetvarene plasseres rundt om i lokalet alt etter bruksområdet , og på en slik måte at kundene beveger seg over hele salgsloka let. Det er ø n ske l ig å unngå «dødsoner »

Erfaringen viser at under innkjøpsrunden beveger kundene seg raskt til å begynne med , deretter mer langsomt for så i siste tredjedel av runden å øke tempoet igjen Denne innkjøpsrytme må man forsøke å dempe på. Kundene må med en gang «bremses opp , mener Norsk Kjøpmannsinstitutt Dette kan kun oppnås med en riktig vareplass eri ng totalt sett. En daglig behovsvare plasseres ved inngangen for å oppnå d enne ønskede stoppvirkning Brød er en slik behovsvare Varegruppen bør imidlertid ikke uten videre plasseres ved inngangen Bl.a fordi vi må ta hensyn til:

Ny helautomatisk sekktømmer forbedrer arbeidsmiljøet

Mange bedrifter er avhengige av å få råvarene levert i sekker. De helse og miljøproblemer som støv og søppel skaper , kan nå minskes ved bruk av Bergu helautomatisk sekketømmer Tømmeren kan behandle alle typer plast- , papir - og jutesekker og krever ikke fast betjening

En truckfører kan enten tippe sekkene direkte fra pallen ned I innmatingstrakten eller sette pallen på et tippløftebord som automatisk sender sekkene inn i tømmeren og mater dem inn i en roterende trommel utstyrt med kniver Her foregår den endelige tømmingen , mens de tomme sekkene føres ut i en egen åpning og f eks. ned i en avfallspresse

Denne praktiske sekktømmeren kan lett inngå som ledd i et større anlegg for håndtering av mel med evt. silolagring og videretransport.

• Sekktømmeren produseres i Sverige og forhandles av Kockums Industri A / S , Kongsvinger , som her har egen avdeling for salg av pulverbehandlingsutstyr.

• ønske t miljø rundt varene

• tilfredsstillende kundeareal foran varene

e andre varer innen samme bruksomr åde

• kompletterende produkter

• forhold som påvirker varenes kvalitet

• transportvei.

14 kjøpmenn på Stord mot supermarkeder

Planer om etablering av tre supermarkeder på Stord har ført til at 14 dagligvarekjøpmenn har g ått sammen for å hindre at disse planene blir realisert. De 14 har dannet en «kolonialgruppe » med et interimsstyre To representante r for styret var forleden i Oslo for å ta kontakt med Handelsdepartementet , Distriktenes utbyggingsfond og Norges Kolonial- og Landhandelforbund Bakgrunnen for dannelsen av «kolonialgruppen » og utsendelsen av delegasjonen til Oslo er frykt for at supermarkedene vil rive bena vekk under de etablerte forretningene

• Pussig er det å tenke på , at vår nåværende redaktør i BK , i 1971 og -72 besøkte Stord i egenskap av organisasjonssekretær i NKLF

Han forsøkt e allerede dengang å få Stord-kjøpmennene til å samles , men vant ei gehør Nå ser det imidlertid ut til at de brave Stord-vikinger endelig har tatt skjeen i en annen hånd!

H ven øye blikk, hver d ag skjer d et noe et eller annet ste d , noe som blir nyheter . Hver n1åned sorterer

BAKERKONDITOR

ut det mest 111 teressante og viktigste innen bransjen, i sæ rdel eshe t innen området moderne nurkedsf øring. D e nne pro sessen holder interesse rte lese re sta dig orientere om det v iktig ste inn en vår lille bransjeverden.

Ulo vlig nattarbeid i bakerier:

D agligvarekjøpmennene skaper kunstig konkurranse

16 bakere bøtlagt, brøt prisstoppen

- Kunstig konkurranse og jaget etter kunder gjør at noen bakerier fortsa tt driver med ulovlig nattarbeid. Noen bakere har kommet i klørn e på kjøpmenn som ønsker brød tidlig om morgenen. Dette er et kun stig press da tyngden av handele n foregår etter kl. 14 på ettermid dagen

Det er BKL ' s formann Haakon Hal s, som sier dette Han mener at det ikke er noen som helst grunn til at bakermestrene i dag skal bryte arb e idstidsbestemmelsene i Bakerlove n.

• B akerloven åpner som kjent adga n g til at bakermestrene kan ha en ba k er i arbeid før klokken seks om mo rgenen dersom bakeriet har ti ansa tt e bakere Har han 30 ansatte, kan ha n ha tre

• Tariffbestemmelsene gir adgang til å holde et visst antall ekspedisj o nsarbeidere i virksomhet før kl o kken seks for at varer ikke skal bl i ødelagt.

- Jeg mener denne loven er meget g u nstig for oss og at vi ikke har beh o v for nattarbeid utover dette , slår Hals fast.

- Tidligere arbeidet bakerne døgnet rundt. De begynte gjerne klokk e n tre om natten i bakeriet. Om d agen var det å selge i butikken for så å gjøre kontorarbeid om kvelden Det sier seg selv at det er en umenn eskelig måte å leve på Hvis vi s k ulle fortsette med dette ville vi ik ke få rekruttert ungdommen til yr ket. Det er vel ingen som er glad i nattarbeid Jeg synes sandelig seks o m morgenen er tidlig nok

- Hvorfor bryter likevel enkelte b akermestere loven?

- Det kommer av at visse dagligv arekjøpmenn driver press på enk elte bakerier og oppfordrer til konk urranse Dessuten må vi stadig leng er ut i distriktene med varene våre o g det fører til at en del bakere start er tidilgere enn tillatt.

B aker Konditor 3179

Ulovlig nattarbeide

november foretok Arbeidstilsynet 2. distrikt på initiativ fra Oslo Baker- og Konditorforening (LO) en kontroll av 25 bakeribedrifter i Oslo. Kontrollen avslørte at ni bakerier drev ulovlig nattarbeide

Kontrollen i november er første fase i en fullstendig bransjeundersøkelse Arbeidstilsynet skal foreta i samråd med Oslo Baker- og Konditorforenng Hensikten med undersøkelsen er å få kartlagt arbeids- og miljøproblemer i bakerbransjen

Distriktsjef Edmund Mikkelsen i Statens arbeidstilsyn 2. distrikt , sier at de gjentatte overtredelser av arbeidsbestemmelsene i bakerloven gjør det aktuelt å vurdere bakerlovens berettigelse

Færre dispensasjoner

Direktoratet for arbeidstilsynet har registrert en sterk nedgang i antallet ansøkninger om dispensasjon fra bestemmelsene om arbeidstid I fjor fikk man i alt 713 ansøkninger mot 913 i 1977. Av disse ble 570 innvilget mot 834 i 1977.

Kontorsjef Per Arne Larsen ved juridisk avdeling i Direktoratet sier til BK at nedgangen sannsynligvis skyldes at arbeidsmiljøloven åpner for en videre adgang til å inngå avtaler internt i bedriftene innenfor visse rammer. Slike avtaler gjelder særlig overtidsarbeid og nattarbeid Tallene fra Direktoratet gir ikke noe fullstendig bilde da Arbeidstilsynets distriktskontorer også behandler denne typen dispensasjoner. Deres adgang til å gi dispensasjon er avgrenset av helt bestemte rammer I 1977 ble 2109 slike saker behandlet mens tallene for 1978 ennå ikke er klare.

Når det gjelder fremgangsmåten ved dispensasjon , forsøker vi nå å gjennomføre den praksis at alle saker sendes til det lokale Arbeidstilsyn , sier Per Arne Larsen D

16 bakermestre i Ålesund har fra politiet mottatt forelegg som varierer fra 400 til 3000 kroner for brudd på prisstoppen

Foruten bøter må de også betale ialt 250 000 kroner i inndragninger for merinntekter de fikk i 1977 da de solgte varene til for høye priser

Formannen i Ålesund Baker- og Konditormesterlaug sier at bakerne ikke vil godta disse foreleggene og inndragningene

Han understreker overfor NRK ' s distriktskontor at anmeldelsene fra pristilsynet bygger på helt feil grunnlag og mener at bakerne i Ålesund har fulgt lovlydig de forskrifter for maksimalpriser på brødvarer som er fastsatt av departementet.

Meget tyder på at denne saken vil bli avgjort i retten.

«Politiets regnestykker minner om selskapsleker»

- Personlig tror jeg ikke at bakerne som har fått bøter og forelegg for brudd på prisforskriftene , kan godta dette , sier Kåre Walderhaug , laugstormannen i Ålesund Bøtene varierer fra 400 til 1 000 kroner, og inndragningene kommer totalt opp i nesten 228 000 kroner

- Hvorfor er det tvil om reaksjonen?

- Utgangspunktet for regnestykkene er feil. Politiet har etter min men i ng benyttet seg av samme sort regnestykker som brukes i selskapsleker. La meg ta et eksempel. En baker lager ni sorter kaker. Ni av disse selger til priser , som er godkjent av myndighetene Det 10 kakeslaget er det imidlertid usedvanlig mye arbeid med , og bakeren legger på 50 øre eller en krone Dette pristillegget utQjør 100 % Da sier myndighetene 100 % delt på 10 , og dermed er det slått fast at alle kakene er 1O% for dyre Det er et lignende resonne-

• MED ROPAL I BRØDET

ER DE GARANTERT

MOT TRÅDTREKK

Fjerner og beskytt e r mot trådtr e kk uten sma k og bi v irkn i ng e r 100 o/o effekti v t med l it en t i lsetn i ng

• TRENNWAXSKILLEMIDLET

I SÆRKLASSE

Selv det tynneste bel e gg på plater , former o g

nettband e r nok

Uunnværl i g t i l perforerte plater og form e r

Brenne s ikke - danne r ikke belegg

Behøver ikke varmes opp Tyntflytende ove r 10° C.

CORNELIUSSEN fl S

U

Elektro eller oljefyrte kjeler , for høy eller lavtrykk damp .

Vi har de fleste størrelser på lager

Kontakt oss for tilbud .

Anders Halvorsen A/S

Damp- og V armeindustri

P ostad resse T lf ( 0 43) Postboks 173 22866 4401 F lekkefjord

Oslokontor T e lefon ( 02) 5 3 906 1 G am le Dr ammensve i 3 5A 1320 St abekk

Maskinen leveres i følgende størrelser :

20 / 12 ltr.

30 /15 ltr.

40 /20 ltr.

60 / 30 ltr.

100 / 40 ltr.

150 /70 ltr.

Vi har enesalget til BAKERIER og KONDITORIER i Norge for BJØRN piskemaskiner

Sv ein Flesland runder 50, BKLF's populære

"stril" fyller år,

ment , som er kommet frem denne s aken , sier Kåre Walderhaug

Ikke politiets utregninger

Politiinspektør Erik Dahlin ved S unnmøre Politikammer opplyser at d et er Statens Pristilsyn , som har s att opp regnestykkene

- Statens Pristilsyn driver daglig med slike beregninger , og jeg har full

God søking til

tiltro til at de som er der kan arbeidet sitt , sier Dahlin

Ingen forelegg er vedtatt til nå Noen av bakerne har imidlertid henvendt seg til Sunnmøre Politikammer idet de mener at beregnningsgrunnlaget er feil. Kommer bakerne frem til andre tall , kommer jeg selvsagt til å oversende disse til Statens Pristilsyn , legger politiinspektør Dahlin til.

"våre linjer" på Sogn Videregående Skole

Oslo Yrkesskole , Sogn, har skiftet n avn til Sogn Videregående Skole Skolen har også gjennomgått visse administrative forandringer Ny rekt or fra 1 august i fjor er Johan Kvikstad som også er formann i rådet for videregående opplæring Skolen er delt i 6 fagseksjoner ledet av hver sin faginspektør Nær ingsmiddelseksjonen ledes av Nils Hallan

Hovedlærer for baker- , konditorog pølsemakerlinjen er Finn Chris-

Baker Konditor 3/ 7[)

t n n s en, faglærer for bakere er Odd G abrielsen og som ny faglærer for konditorer er tilsatt Hans Sickel etter Odd Brustad som ble pensjonert fra nyttår

Baker/ konditorlinjen har for tiden god søkning Det er 10 bakere og 1O konditorer i første klasse, og skolen tar gjerne imot henvendelser fra bedrifter som vil ha lærlinger eller ekstrahjelp

FINN CHRISTENSEN

Vår populære direktør på sekretariatet for BKLF , BKS, Svein Flesland , fyller 50 år lørdag 17 mars Det finnes vel knapt den leser eller det medlem i en av bransjens foreninger som ikke har møtt den blide mannen fra « landsforeningen i Oslo ». Ser vi på Fleslands reiseoversikt og møteavtaler , viser det seg fort at han i løpet av de godt og vel 8 årene han har fungert som daglig leder , har besøkt de nærmere 40 lokale laug og område-sammenslutninger minst tre ganger tilsammen, men ofte flere ganger!

Svein Flesland kommer som man forstår av navnet fra området ved den store jetflyplassen litt utenfor Bergen. Dette med å være litt utenfor Byen med stor B har nok gjort sitt til at landsforeningens mangesidige direktør alltid har holdt en viss hastighet og tempo , som har fått de fleste andre av oss til å bli nærmest heseblesende

Men fra spøk til alvor , vår Flesland har vært igjennom Forsvarets høyere militære utdannelse , han er cand. jur ., han har vært salgssjef i en av Storebrands avdelinger , samt meget annet før han landet hos oss. Hverken bake brød eller pynte bløtkaker kunne han , men å innkalle til møter , samt skrive referater og protokolle1 som alle parter kan samle seg om, det er han ekspert på

Vi gratulerer!

HAAKON HALS

Rapport fra fryse/tineforsøkene

ved NCI

Spesielt for BK av konsulent Randi Torgersen, Norsk Cerealinstitutt STI

Norsk Cerealinstitutt startet i 1976 - • et forskningsprosjekt med det formål å skaffe seg innsikt i de faktorer som påvirker kvaliteten av brød som gjennomgår fryse/tineprosessen. Hovedparten av forsøkene ble utført i 1977 og 1978. Formålet var å komme frem til en metode for frysekonservering av brød som innebar at en eventuell forskjell mellom fryse / tin og ferskt brød ikke var større enn at den kunne aksepteres av forbrukerne. Prosjektet var spesielt rettet mot metoder for frysekonservering som kunne benyttes i mindre bakerier.

Under variansanalyse 1 og 2 bl e det ikke i noe tilfelle konstatert skorpeløsning.

Arbeidet med prosjektet foregikk ved NCI og SIFO , (Statens inst i tutt for forbruksforskning). NCI utførte de praktiske bakeforsøk og mekaniske målinger , SIFO utførte den sensoriske bedømmelse som ga uttrykk for hvordan konsumentene vurde r te det fryse / tinte brød. Smakspanelet på SIFO består av husmødre som er spesielt opptrent i å bedømme de sensoriske egenskapene til matvarer De faktorer man mente hadde en innvirkning på brødets kvalitet er vist i tabell 1. De forskjellige nivåene er valgt ut fra praktiske synspunkter Som kriterier på kvalitet ble valpt krummens mykhet (sammentrykkbarhet) og avslapping ( evne til å gjenvinne den opprinnelige form etter sammentrykningen ) Disse målinpene ble utført ved hjelp av et panimeter Som uttrykk for synlige feil som kan forekomme etter frysing undersøkte v i om skorpen hadde løsnet fra krummen

Forsøksopplegget på NCI: På grunnlag av de faktorene og

nivåene som er oppfø rt i tabell 1 gjennomførte v i to variansanalyser

Tabell 1

Faktor

lnnfrysningstid

Utgangstemperatur

Lagringstemperatur

Lagringstid

Ooovarmingstid , kneioo Oppvarmingstid , husholdn brød Oppvarmingstid , loff

Brødets kjernetemp ved uttak.

Tidspunkt for befuktning etter igangsatt oppvarming

Tabell 2

Utgangstemperatur: lnnfrysningstid : Lagringstemperatur : Lagringstid:

Tidspunkt for befuktning etter igangsatt oppvarming :

Tabell 3

Utgangstemperatur : lnnfrysningstid : Lag ringstemperatur : Lagringstid : Tidspunkt for befuktning etter igangsatt oppvarming :

Nivå 1

3 timer + 50 ° C - 8° C

16 timer

2 t. 40 min.

2 t. 40 min

2 t. 10 min + 45 ° C 15 min + 85 ° C

4 ½ time -15 ° C 16 timer

30 min + 8 5° C

3 timer -15 ° C

64 timer 15 min .

Nivå 2 Nivå 3

6 timer + 85 ° C -15 ° C

3

3

f ørste v ariansanalyse inneholdt fakt o rene 1- 6 i to nivåer , andre analyse in neho ld t faktorene 2 og 6 i ett niv å (ni vå 1), faktorene 1, 3 , 4 og 6 i to niv åe r (niv å 1 og 2) , og faktor 7 i tre n ivåer. Denne siste analysen ble bare utført på loff , i motsetning til den f ørste som ble utført på både loff , kn eip p - og husholdningsbr ød

Ve d å benyttte variansanalyse kan man de le opp i komponenter den samle de variasjon i en datamengde , f o r så å fastslå den r elative betydning av komponentene I den før ste varia ns analysen e r det 64 mulige kom b in asjoner av faktorer og n ivåer, i den andre er det 24 Alle disse komb i nasjonene ble testet med henb l ik k p å mykhet og avslapping og d ess uten undersøkt for skorpeløsning

For søksopplegget på SIFO:

T i l sine senoriske bedømmelser b ru k t e husmødrene den såkalte tr iang e ltesten. Denne består av tre pr øver, hvorav to er like Prø v ene er kod e t slik at de er ukjente for domme rn e , som har i oppgave å ta ut den «ulike prøven I tillegg blir de sp u r t om de foretrekker den «like prø v en eller den «ulike » prøven Do mmerne skulle bedømme p røve n e med henblikk på sma k/ lukt og kon si stens Konsistensbedømmelsen g ik k ut på at dommerne klemte brødet på samme måte som konsument en e gjør når de skal bedømme ferskhete n .

T abell 2 viser hvilke betingelser so m ble brukt under den første senso r iske bedømmelsen , mens tabell 3 er de betingelser som ble brukt unde r den andre sensoriske bedømmelse n Denne ble utfø rt på grunnlag av r esultatene fra var i ans-analysene

Re sultater av forsøket:

D Variansanalyse nr. 1. Hovedeffekter tilkjennegir hvilke fak torer som påvirker resultatet. For bå de loff , kneipp- og husho l dningsbr ød var innfrysningstiden en hovedeff ekt når det gjaldt mykhet. Den ko r teste innfrysningst i den (3 timer ) ga det beste resultatet , dvs stø rst my khet.

En annen hovedeffekt for alle tre b rø dtypene var lagringstemperature n. Den laveste lagringstemperature n (- 15 ° C) ga den største mykhe -

Ba ker Konditor 3/ 79

ten For husholdn i ngsbr ø d va r ogs å lagringstiden en hovedeffekt og det v ar den le ngste lag ri ngst i den , (64 t imer ) som ga den st ø rste mykheten Mykhet og avslapping henger sammen , slik at resultatene for avslapping for det meste følger mykheten .

D Variansanalyse nr. 2.

Denne ble bare utfø r t med loff Her ble det funnet to hovedeffekter , innfrysningstid og kjernetemperatur ved slutt. Igjen v a r det den kor t este innfrysningstiden som ga det beste resultatet Den høyeste kjernetemperaturen ga den st ø rs t e mykheten

Det som er p å fallende her er at lagr i ngstemperaturen ikk e lenger er noen hovedeffekt når kjernetemperaturen i brødet økes

Elast i sitetstallet , som e r definert sl i k : mykhet

E = mykhet - avs l app i ng X 1 00 var ogs å en hovedeffe kt h er , og e l astis itetstallet øket med ø kende kjernetemperatur

Under var i ansanalyse 1 og 2 ble det ikke i noe tilfelle konstatert skorpeløsning

D Sensorisk bedømmelse.

For brød behandlet som angitt i tabell 2 var d e t ikke forskjell i sma1ken mellom ferskt og fryse / tint. Konsistensbed ø mmelsen viste at her var det forskjell på fersk og fryse t i nt loff . Den ferske vare ble forer ukket.

Fo r kneipp - og husholdningsbrød var det mer usikkerhet omkring eventuelle fo r skjeller Brød behandlet sl i k som angitt i tabell 3 oppviste heller ingen smaksforskjeller mellom ferskt og fryse / tint. Her kunne man heller ikke p å vise konsistensforskjeller mellom fersk og fryse / tint vare for loff og husholdningsbrød Deri mot var de t her forskjell mellom f ersk og fryse / t i nt kne i ppbr ød Den ferske va r e ble foretrukke t.

Konklusjon:

Forsøkene v i ser at de forskjellige faktorene i fryse / tineprosessen innvirker på brødets konsistens , men ikke p å de smaksmessige egenskaper Konsistensforskjellene kan bli opphev et dersom man styrer de enkelte faktorene p å r i kt i g måte

• En fullstend i g rapport fra fryse / t i nefors ø kene kan skaffes ved henvendelse til NCI.

• Bakerileder Terje Kristiansen ved NCI har vært ansvarlig for prøvebakingen og kj ø ring av fryse / tineanlegget. Han kan derfor gi mange nyttige opplysninger om styring av fryse/ tineanlegg

RANDI TORGERSEN 0 konsulent

Nybygg kontra av gamle bygg

modernisering

• Det viser seg at det blir stadig vanskeligere å få realisert nybygg. Dette skyldes vansker både av formel art, samt av teknisk og økonomisk art.

• I praksis tar det ofte meget lang tid å få ordnet med tomt, konsesjon, regulering, etableringsløyve og andre formell krav.

• I noen tilfeller er de kommunale planer usikre eller lite forberedt og vedtakene så løse at større investeringer i nybygg vil kunne være sjansebetont.

• Det kan i slike tilfeller lønne seg å se tiden an og heller satse på en modernisering av bestående fo retningsbygg.

• Teknisk er også kravene til nybygg blitt meget omfattende. Det kreves store investeringer i tilfluktsrom, brannsikring, parkeringsareal o.l.

• Disse investeringene vil i noen tilfeller gi en samlet bygge/anleggs-kostnad som gjør at husleien i nybygg kan bli uforholdsmessig dyr.

Med tidens innskrenkning på kapitalmarkedet er det vanskelig å oppnå lån og spesielt å få 1 og 2 prioritetslån med tilstrekkelig lang avdragstid og akseptabel rente Dette gjør at mange nybygg med liten egenkapital vil få store likviditetsproblem de første årene

Ut fra betraktningene om at det tar meget lang tid å få klargjort alle formelle forhold , samt de høye byggepriser og vanskelig finansiering , vil det være verd å vurdere om det kan være en bedre løsning å satse på ombygg , tilbygg eller modernisering av eksisterende eiendom. Forutset-

ningen må selvfølgelig være at den har en slik beliggenhet at den er fremtidsrettet.

Mange eldre forretningsbygg har en god og sentral lokalisering , men det kan skorte på parkering Det kan derfor være aktuelt å forsøke å kjøpe / leie areal for parkering på naboeiendommer eller eventuelt forsøke å få i stand felles parkeringsplasser

Ombygging av gamle forretningsg å rder v il selvfølgelig ha den ulempe at det neppe blir topp rasjonelle lokaler . Ofte må en akseptere ulemper med vareinntak , transportveier , butikk i nngang , samt ulemper ved bygningsmessige konstruksjoner som forskjellige gulvhøyder , søyler , stengende trappeoppganger o l. som det vil bli for dyrt å fjerne Ulempene med mindre rasjonelle lokaler må oppveies med fordeler av annen art. Fordelen er at man kan bygge på allerede etablerte verdier og sentral beliggenhet. Byggherrens egenkapital ligger ofte bundet i verdien av bestående eiendom. Mange eldre forretningsbygg har små lån og det vil være

enklere å oppta nye lån på en modernisert bygning

enn på et nybygg Forholdet mellom lånekapital og egenkapital vil som

regel være langt bedre enn ved nybygg hvor egenkapitalen oftest er svært lav Mang e eksisterende forretningsbygg / butikker ti lfredssti lier ikke i dag arbeidsmiljølovens krav og vil ved en kontroll få pålegg om utbedringer Ifølge kongelig resolusjon av 14 mai 1977 (bedring av arbeidsmiljø), kan skattefrie fondsavsetninger benyttes til m i ljøverntiltak

Dette er fordeler som bør utnyttes til moderniseringer av eldre lokaler og som kan være med på å gjøre moderniseringer/ ombygginger aktuelle og dermed få lokaler som tilfredsstiller arbeidstilsynets krav til dagslys , temperatur , ventilasjon , personalrom o.l.

Nybygg har selvfølgelig sine fordeler.

Man kan da få alt tilpasset på beste måte i forhold til trafikk , byggets funksjon , dimensjonering etc Men dagens mange lover , bestemmelser og reguleringer gjør at det likevel ikke alltid går så greit å få alt til slik som ønsket.

En kritisk vurdering av ombygning , moderinisering av eldre bygg / butikker bør derfor foretas I mange tilfeller er konklusjonen at det vil lønne seg å satse på dette

JARLE RYSTAD D Sjefskonsulent Kl

Aktuelle bransjekurs på NCI i Oslo:

HVORFOR BLI MEDLEM I BKLF?

Her er hva De vinner ved å være medlem:

1 BKLF forhand l er med våre ansatte om lønnsog arbeid s forhold

2 BKLF forhandler med de priskontrollerende myndigheter ang åe nde f.eks. kompe n sasjo n for kostnadsstigninger av uli ke slag , prisstoppprobl emer og salgsvilkår generelt

3. BKLF forh a ndler med ulike myndigheter om n ye lo ver, nye bestemmelser og p å legg som f eks. nær i ngsmidd ellov givningens be s temmelser om til setningsstoffer, varefaktame rking og sørg e r for at diss e regler best mulig blir tilpasset bransjens forhold.

Baker- og Kond i tormestrenes Landsforening gir mange fordeler ved: fortl øpende i nform asjo n om kostnadsutviklingen innen baker i- og kon d itori n æ r i nger.. for tløp ende prisst atis tikk sta dig i nf ormasjo n om alle ny e lo ver og vedtekter som ve dr ører vår br a n sje rett t il å d elta i de kurser L ands foreningen arra n gerer for b edrif t s le der e ,produksjonspersonell eller salgspersonell rett t i l å delta i d e kampanjer som L a ndsfo reningen arrange r er gjennom Brodfakta forbu ndets. s ir k u lærtje neste som gir informasjon for Dem som bedriftsleder · anledning til å treffe kolleger på møter og sammenkomster som arrangeres

KUPONG

Landsforeningens j urid i ske ekspertise står til D eres disposi s jon når det gjelder f.eks. lønnstvister e ll e r andre problemer i bedriften tid s skriftet Baker Konditor til s t il les gratis. Bladet hold e r Dem ve l informert om hva som hender inn e nf o r bransjen i i nn- og utland gjennom medlem ska p i Land sfo reningen stilles ekspertise i Brødfakta, Nor s k Cerea lins t it utt, H aandverke rne s Arbeidsg iverfore ning , Norges H å nd verkerfor bund til Deres disposisjon

HVA TAPER DE VED IKKE A VÆRE MEDLEM :

1. De fortsetter å være dårlig orientert om prisspørsmål og andre ting av interesse for Deres bedrift.

2 De st å r uten s tolte og r å d under faglige t v ister

3 De står uten stolte, n å r De skal forh a ndle med myndigh ete ne om et eller annet spørsm å l.

4. De kan hver dag lid e tap ved at De ikke har greie p å lønn i ng s - og prisforhold Konting e nten ti l BKLF er pr år kr 100 , - pluss se r v ice avg iften p å 10 øre pr. kg margarin / matfett og olje som f orb rukes i bedriften D e r hvor det finn es lokalforening , m å d e n enkelt e bedrift være medlem også av d e nne

D erso m D e bestemmer Dem for å bli medlem k a n De ben ytte n e d e nståend e blankett for ansøkning om medlemsskap.

for bak e r- og kond ito rbedrifter som ikke lenger øn s ker å stå utenfor :

Jeg /V i soker herved om medlem s kap i Baker- og Kondit ormestrenes Landsforening o g ber om å få tilsendt ansok ning sblanke tt og orientering

Bedr iftens navn : T ele fon (

Inneh aver/ daglig leder

Adre sse: Po s tnr o g s ted

Praktisk, nytt smørbrødbrett for salgsdisken

Et påleggs-brett som er laget i s prøytestøpt polystyren , er et altern ativ til delikatesse-avdelinger o a. s om vil selge pålegg o l. under et mer p ersonlig preg, altså uten bruk av lam inatfolier , hvor man enten benytter v akuum eller tilfører gass. Det er B orden Kjemi Norge A / S som nå starter salget av dette produkt.

- Ved bruk av Resinite glassklar o st- og delikatessefilm vil man få

Baker Konditor 3/ 79

eksponert pålegg og delikatessevarer på en meget delikat og tiltrekkende måte , og på travle dager kan ha forman ha forhåndspakket pålegg og tilby dette til kunden som friskt skåret , forteller direktør Andreas Hauge. Påleggs-brettet kan også finne anvendelse innenfor baker- og konditor bransjen som underlag for myke produkter som skal pakkes i film eller poser

Stadig flere nye utsalg og serveringskonditorier

I løpet av siste år har følgende bransjebedrifter nyinnredet sine utsalg med Fremo innredninger fra Ther-Fa A/S : Hjelles bakeri, Indre Arna , Nøstmyhr ' s bakeri , Tromsø , Skibotn Bakeri , Skibotn , Reidar A. Næss & Sønn A/S, Larvik , Stavanger Kneippbrødfbr. , Stavanger Willys Konditori , Lillestrøm , og E. M. Jacobsen, Oslo.

Økonomien i baker- og konditorbransjen 1972-76

Av konsulent

Harald Henriksen, Statens Teknologiske Institutt

I min 4 og siste artikkel vil jeg prøve å kommentere de utviklingstendenser vi har funnet i våre analyser av en del norske bakerier og konditorier for årene 1972- 76 51 bedrifter har deltatt i alle analysene med komplett datamateriale . Selv om dette er færre enn det totale antall hvert enkelt år , gir det antagelig et vel så godt bilde av utviklingen å studere bare disse 51 over tid Man unngår da tilfeldige utslag ved at noen bedrifter faller fra og nye kommer til. Riktignok ser det ut til at resu l tatet blir omtrent det samme som om alle bedrifter ble tatt med

De nevnte 51 bedriftene har øket sin omsetning med ca. 47 % fra gjennomsnittlig kr 1 906 000 i 1972 til kr 2 808 000 i 1976 Dette tilsvarer ca 10 % pr år

Tendensen er for øvr i g at vareforbrukets andel av omsetningen har gått ned fra 35 ,7% i 1972 t i l 30 ,7 % i 1976. Økningen i øvrige kostnader har imidlert i d vært så stor at nettoresultatet ikke har endret seg vesentlig Gjennomsnittstallene for de 51 bedriftene er følgende :

1000 kr

Omsetning 1906 + Vareforbruk 681 + Lønn og sos kostn 782 + Andre kostnader 448 = Netto resultat -:- 5

Tallene i min første artikkel tydet på at lønn og sosiale kostnaders andel var temmelig konstant. For de nevnte 51 bedrifter ser vi at denne andel har økt noe Resultatet blir imidlertid det samme , nemlig at det er

ikke noe igjen til oppbygging av reserver i bedriftene.

Bedriftene har redusert antall ansatte i disse 4 årene , fra 1105 i 1972

til 1037 i 1976 Dette er en nedgang på 6 ,1 % eller i overkant av 1 sysselsatt pr. bedrift. Omsetning pr ansatt har samtidig økt med 57 % fra kr 88 000 til kr 138 000 Dette er en sterkere økning enn den gjennomsnittelige omsetningsøkning (47 % ). Produktiviteten har m .a .o . økt. Hvor stor produktivitetsøkningen har vært vet vi ikke , da v i ikke har tall for hvor mye av disse prosentene som er ren prisstigning

Antall egne utsalg er redusert

med 13 fra 130 til 117 Det betyr altså at hve rt 4. bakeri har lagt ned en butikk Som nevnt i forrige artikkel , ser mange utsalg ut til å være lite innbringende , slik at et visst frafall egentlig ikke er overraskende Totalkapitalen har økt med ca 29 % i ovennevnte periode. Dette tilsvare r ca 6 ,5 % pr år Omsetningen pr investert krone har således økt fra kr 2 ,14 til kr 2 ,44 Disse tallenes utsagnskraft er imidlertid vanskelig å tolke p g a inflasjonens påvirkning.

1972

1976

0/o 1000 kr 0/o

100 ,0 2808 100 ,0 35 ,7 861

,7 41 ,1 1249

23 ,5 684 24 ,3

+ 0,3 14 0 ,5

Det som imidlertid fremgår helt klart ut fra tallene for de 51 bedriftene , er at

egenkapitalandelen har sunket

Den utgjorde i 1972 16 ,5 % og er i 1976 kommet ned i 6 ,9 % av totalkapitalen . Dette er til og med et sterkere fall i andelen enn hva som fremgår av de analyser hvor alle bed rifter er tatt med Det bør her tilføyes at nedgangen ville vært enda

stør r e ders om bed r iftseieren o g fam il ie n hadd e tatt ut d e n lø nn d e e gentl i g har gjo r t se g f o rt jen t t il ve d si n i nn s at s Den lønn v i har b e r e gne t f o r d et te «gratisarbeidet » vir ker bare inn p å resultatet og ikke kapitalen bedriften

En viss positiv utvikling

er det hvis vi ser på den prosentvise avkastning på investert kapital. Denne steg fra 3 ,3 % i 1972 til 6 ,0 % i 19 76 I forhold t i l utgangspunktet er dett e en sto r endring , m e n dette forhindrer ikke at vi fremdeles må si at avkastningen er svak Tallet l i gger faktisk under den inflasjon vi har hatt de senere årene.

Hovedinntrykket etter analyse av fire regnskapsår e r at økonomien ikke har forbedret seg Et d i rekte neg a tivt trekk er den synkende egenkapitalen En svak økning i netto resultat og produksjon pr ansatt kan tolkes som positivt. Imidlertid er endringene så små at det like gjerne kan være tilfeldige utslag som en varig trend Tar man tilbørlig hensyn til slike muligheter , er det egentlig svært lite som har endret seg i bedriftenes økonomiske situasjon

HARALD HENRIKSEN D

• De tre første artikler i denne ser i en finnes i BK 12/ 78 , BL 1/ 79 og BK 2/7 9

Frossen kremkake med bringebær

En nykomling på det norske dypfrysmarked er Frionor ' s Kremkake (Bløtkake) som nå distribueres v i a dag I igvarebuti kkene

Interessen for bakevarer har i den senere tid vært økende også innen fryseindustrien Det nye produktet som består av fløte , sukker , hvetemel , egg , maisstivelse , hasselnøtter , bringebær og stabil i sator (CMC). kan ifølge Frionor serveres både til kaffen og til større og mindre selskaper. • I og med at selskapet også lanserer en ny , frossen fiskepudding , er det nærliggende å lure på om kundene ser forskjell når de titter i fryseboksen

Fra spøk til alvor! BK tror at bransjens utøvere meget nøye og alvorlig skal følge fryseindustriens giganters inntreden på vårt hjemmemarked

Baker Konditor 3 / 79

KAKEDE KOR

I marsipan og sjokolade . Stort utvalg .

Oslo Kjemiske Industri

L' Orsa & Clausen A/S

DARRES GT 3 - TLF .: SENTRALBORD (02 ) 20 8918 - OSLO 1

QUALITEX - LACTOTEX - BINGO - SHORTEX - QP25 - CREAMTEX

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen.

Deres problemer er også våre problemer.

A/S VESTLANDSKE BAKERtARTIKLER

Bjørnsonsgt. 36 , 5000 Bergen Tlf . (05) 29 97 87

PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP

IFor å ta opp konkurransen med utlandskproduserte lam e lltransportører , dvs transportbaner med smale platekjeder av plast eller stål har ITO •- Intern Transport A/ S konstruerrt og satt i produksjon en så kalt junior transportør Transportøren er bygd opp av koldvalsede U-profiler f orbundet med skruefestede , vridningsstive t ve rrjern Som b å ndunderlag benyttes en syremotstand i g rustfri plate , med lav friksjon Selve transportbåndet , av habasitt , representerer , ifølge Teknisk Ukeblad , noe av det mest slite- og str e kksterke materiale på markedet , og er meget vannog syremotstandig Banestøttene er t eleskopiske og kan justeres v ed enkle h åndgrep. Det samme gjelder for sidestyringene av plast , alternativt rustfritt st å l , og de kan utrigges , dvs virke som underlag ved transport av bredt koll i som f .e ks kjøtt- og fiskebakke r

Er man egentlig bundet av tariffavtalene?

mitt daglige arbeide innenfor Landsforeningen merker jeg stadig at det hersker uklarhet blant våre medlemmer om hvorvidt de er pliktige til å følge tariffavtalen, eller ikke Av den grunn skal jeg prøve å forklare hvorledes det hele virker I Norge - som i de fleste andre land - finnes en mengde bestemmelser som gjelder for praktisk talt alle arbe ;dsforhold. Det viktigste sett av slike bestemmelser er arbeidsmiljøloven , men det finnes også en del andre , for eksempel ferieloven , folketrygdens bestemmelser om sykelønn , lov om 1 og 17 mai som høytidsdager , sysselsetningsloven , m m Disse bestemmelser gjelder for næ r sagt alle arbeidsforhold der man har en arbeidsg iverside og en arbeidstaside.

Spesielt for arbeidstidsforholdene innenfor bakerbransjen gjelder «bakerloven » Bakerloven gjelder således ikke for arbeidstidsforholdene innen konditorfaget. Konditorfaget går inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser

Ved siden av disse bestemmelser og også delvis innvevet i disse , har man så tariffavtalen Det er - som navnet indikerer - avtaler som inngås mellom arbeidstagersiden og arbeidsgiversiden Slike avtaler kan prinsipielt inngås på mange måter , for eksempel ved at de ansatte i en bedrift forhandler seg frem til et resultat med bedriftsledelsen , ellerhvilket er mest vanlig idag - at et fagforbund forhandler med en arbeidsgiversammenslutning. Det er også vanlig at hovedorganisasjonen på hver side i arbeidslivet , forhandler seg frem til en avtale Den mest kjente av disse er hovedavtalen mellom LO og NAF Forskjellige kombinasjoner av de nevnte alternativer er også mulig Disse avtaler kan man si utfyller de almene lovbestemmelser

Tariffavtalene gjelder selvfølgelig bare dem som på en eller annen måte

inngår som avtalepartner. For bakerog konditorbransjens vedkommende er forholdet slik at Norsk Arbeidsgiverforening v/ Haandverkernes Arbeidsgiverforening og Baker- og Konditormestrenes Landsforening på den ene side, og Landsorganisasjonen i Norge v/ Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund på den annen side , har avtalt lønns- og arbeidsvilkår for arbeidere i baker- og konditorfagene , - Sjåfører , lagerarbeidere m v Denne avtale består i hovedsaken av to deler , nemlig hovedavtalen mellom LO og NAF , og en rekke enkelt-tariffoverenskomster vedtatt av partene , HAF v/ BKLF og LO v/ NNN

Det er å bemerke at våre tariffavtaler inneholder såkalte minstelønnssatser , og det forutsettes at det gis individuelle tillegg utover minstelønnssatsene til de dyktigere og mer betrodde arbeidere.

Den tariffavtale som således er inngått gjelder imidlertid ikke nødvendigvis alle arbeidstagere ved bedriften Dersom det finnes ansatte som ikke er medlem av Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund faller disse formelt utenfor En annen sak er at bedriftsledelsen av praktiske grunner «følger tariffen » også for de uorganiserte Til en viss grad hevder NNN at dette skal gjøres særlig hva lønnssatsene angår, idet de ser det som et forsøk fra bed riften på å unngå ansettelse av or-

ganiserte , ved for eksempel å tilby uorganiserte mer enn hva organiserte arbeidere har Landsforeningen kan forstå dette argument , men vil likevel hevde at de uorganiserte lønninger kan fastsettes uavhengig av de lønninger som gjelder for organiserte - i hvert fall hvis det er klart at man ikke har til hensikt å unngå å ansette organiserte arbeidstakere.

På et særskilt område gjelder tariffavtalens bestemmelser også de uorganiserte Det gjelder den premie som arbeidsgiver skal innbetale de såkalte LO / NAF-ordningene - altså til slutt vederlagsordningen og til Opplysnings- og utviklingsfondet. Årsaken til dette skal angivelig være av rent administrative årsaker , at det er umulig å holde oversikt over hvem som til enhver tid er organisert eller ikke

Som det fremgår av foranstående binder tariffavtalene de som er medlemmer av Baker- og Konditormestrenes Landsforening. De av våre medlemmer som bare er medlem i Baker- og Konditorbransjens Servic e kontor , er ikke bundet av tariffavtalene , men vi har inntrykk av at også disse bedrifter i det vesentlige føler seg bundet av tariffavtalene og de bestemmelser disse fastsetter Landsforeningen er i prinsippet enig i det og av den grunn synes vi at alle som bare er knyttet til Servicekontoret , like gjerne kunne være medlemmer fullt ut innenfor Baker- og Konditormestrenes Landsforening Det ville styrke oss som forhandlingspartner overfor NNN, og det koster svært lite for den enkelte bedrift dette fullstendige medlemskap Vi håper at foranstående har medført en viss avklaring Skulle det være noe uklart i det som er sagt ovenfor , står sekretariatet til disposisjon med ytterligere opplysninger

SVEIN FLESLAND

Baker Konditor 3 / 79

Thor Dahl transportkasser

i hård polyetylen

Art. Utvend iQ mål (kasse) nr Lenqde Br edde

180- 7 630mm 420mm

180-11 600mm 400mm

180- 12 400mm 300mm

180- 14 600mm 400mm

180 - 4 420mm 320mm

180- 5 420mm 320mm

180- 6 420mm 320mm 204 740mm 440mm

TO-kas se ne fåes I 8 størrelser - etle ypperlig egnet til så vel tran spor t som lagring. Di mensjoner, styrke og vek t er ba ser t på et nøye studium av industriens og handelens be hov og k ra v.

TO-k assene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidl er, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra + 40° C til + 100° C N oe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agent er eller direkte for nærmere opplysninger.

Fire beredskapslagere for mel

Nord-Norge

Statens Kornforretning skal bygge fire beredskapslagre for mel i Nord-Norge. Totalt skal det lagres mellom 80 000 og 100 000 tonn korn i landsdelen. Troms får den første siloen, den tar kornforretningen sikte på å få bygd i 1981. To siloer skal bygges i Nordland og en i Finnmark. Disse vil komme på et senere tidspunkt.

Direktør Even Haugland i Statens Kornforretning opplyser i en samtale med «Nordlys » at representanter for kornforretningen kom til Troms i første halvdel av februar for å konferere med beredskapsmyndigheten i Troms og for samtidig å se på alternative tomteområder Det er mange som har kommet med tilbud om tomt for siloen i Troms Det gjelder Balsfjord , Målselv , Sørreisa , Dyrøy , Senja og et område ved Tromsø

Direktør Haug l and vil foreløpig verken bekrefte eller avkrefte om spesielle steder har pekt seg ut. Men etter det «Nordlys » erfarer skal Sør-

Ny kakefabrikk

ved Kragerø gir 25 arbeidsplasser

I disse sysselsettingsmessige ulvetider dukker det opp en plan som med all mulig grunn bør glede Kragerø kommune Alt ligger til rette for etablering av en kakefabrikk på Stabbestad . De forberedende arbeidene har foregått med hurtigtogsfart, og midt i februar kunne representanter for interessentene legge ferdige planer frem for Kragerø kommune. Der søkes det tillatelse til oppføring av lokaler. Prestestranda i Drangedal har vært og er forsåvidt ennå aktuell som alternativt etabler ingssted. Det har heller ikke menglet på forespørsler fra andre steder , hverken i Telemark eller andre deler

reisa være det mest ideelle alternativ , og da med bakgrunn i kai og havneforhold , men også at kommunen kan tilby det nødvendige areal på 10 dekar - Stedsvalget skal drøftes med myndighetene i Troms , sier Haugland. Fylkeslandbrukssjef Hans Solberg har vært kornforretningens kontakt i fylket , for å samle opplysninger bl.a. om lokaliseringen. Men heller ikke Solberg kan si noe nærmere om stedsvalg. - Min oppgave har ikke vært å peke ut et bestemt sted , sier Solberg

Siloen i Tromsø vil i første omgang ikke gi arbeidsplasser av betydning Men Statens Kornforretning tar sikte på kraftlager i tilknytning til siloene , og da mener direktør Even Haugland på et mindre antall arbeidsplasser ved beredskapslagrene Etter det opplegget som er godkjent av landbruksdepartementet skal siloen i Troms gi plass til 20 000 tonn korn.

Med tanke på salg Sverige:

Utnytt ekspertisen

Norges Eksportråd har nylig forsterket sitt nett av distriktskontakter gjennom etablering av kontaktkontorer i Nordmøre (Kristiansund) , Troms (Tromsø) og Hedmark (Hamar). Med denne utvidelse er antallet distriktskontorer kommet opp i 11 , med spredning fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør

De nye distriktskontaktene er følgende :

• daglig ringsråd , ringsråd , tiansund leder av Nordmøre NæEinar Landmark , KrisEinar Landmark , Kris -

• daglig leder av Tromsø og Omegn Industriforening , Wiktor Sørensen , Tromsø , og

• direktør Knut J Nysæther , Hedmark Industriforening , Hamar Bakgrunnen for opprettelsen av denne distriktskontaktordning , som kom i gang i beskjeden målestokk i 1973 , var å styrke kontakten mellom Norges Eksportråd og industrien rundt om i landet.

av landet. Men med forbehold om en hurtig og smertefri saksbehandling av Kragerø kommune vil fabrikken være en realitet henimot nyttårstider i år. Dermed kan produksjonen starte i 1980 med en arbeidsstokk p å 25-30 personer i første omgang

Detaljomsetningen ned også i desember

Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks for desember 1978 viser en nedgang på 4 % i forhold til s amme mnd. i 1977 Detaljhandelen i desember var 192 og 185 (1975 = 100). Størst nedgang var det for detaljhandel med motorkjøretøyer og bensin med 22 % Detaljhandelen i

Spesielt gjelder dette små bedrifter som ikke har spesialfolk i eksportsalget og som har lite kjennskap til hvilke tjenester eksportrådet kan yde overfor den enkelte

desember var 38 % høyere enn gjennomsnittet av alle månedene i 1978 Verdien av detaljomsetningen i fjo r var 1 % høyere enn 1977 Stigningen i konsumprisindeksen fra 1977 (gjsnitt) til 1978 (gj.snitt) var 8 ,1 % Detaljomsetning med nærings- og nytelsesmidler økte med 5 % og detaljomsetning med beklednings- og tekstilvarer med 4 % , mens detaljomsetning med møbler og i nnbo gikk ne d med 5 % og detaljomsetning me d motorkjøretøyer og bensin gikk ne d med 10 %.

Baker Konditor 3 / 79

Presenterer:

To gode maskiner for deg som trenger mer hjelp

Piskemaskin RE22 med 60/30 I kjeler i rustfritt stål

3 verktøy til hver kjelestørrelse automatisk gryteløfter 3 hastigheter grytevogn uttak for hjelpeapparater lavt støynivå ? ... og pnsen.

frem- og tilbakegående D total lengde 3,30 meter bredde 0 ,60 meter fotpedal lavt støynivå

Forts. fra side 1. Et svar til ...

Jeg finner det riktig å presisere at min uttalelse i første rekke var foranlediget av Findus ' lansering av ferdig frossen butterdeig i forbrukerpakning Min primære målsetning var ikke å slå et slag for Pals ' ferdige frosne butterdeiger ,men å gi mine synspunkter på markedsmulighetene for butterdeigsbakverk At man fristes til å henlede kundenes oppmerksomhet på hva vårt firma kan tilby av hensiktsmessige halvfabrikata for produksjon av butterdeigbakverk , håper jeg er tilgivelig , - det er tross alt min jobb

Det er tydelig at De og jeg har noe divergerende meninger når det gjelder tilbud (utbredelse) av assortert butterdeigsbakverk i Norge i dag Til dette vil jeg bare svare at intet vil glede meg mer enn om mine observasjoner er feilaktige , og at Deres inntrykk fra markedet er riktig

Jeg håper imidlertid at vi kan enes om at uansett produksjonsmåte krever butterdeigsbakverk en fagmann , og konkurransen fra hjemmebakingen er vesentlig mindre enn for mange andre kakesorter.

Med vennlig hilsen

A/ S Pals , Oslo

Per Bergfjord (sign.)

Brød må vi ha!

Herr redaktør!

Ruth Bugge (BK 2/ 79) synes det er et mirakel at Norge har fått et nytt brød - og rundt dette miraklet reflekterer hun over et drøss av samfunnets negative sider At et stakkars brød skal kunne frembringe så mange assosiasjoner , er i seg selv et langt større mirakel. Det er spennende med en ny brødsort - særlig når det heter at det smaker som duften av hjemmebakt - og den duften gjør oss nyfikne , og er ikke til å forakte.

Men det er altså dette brødet som får innsend e ren til å sutre over samfunnets gjenvordigheter - og de er som sagt ikke få Men det er lyspunkter også , eller er det ikke? I hvert fall lyder det nesten begredelig der Ruth Bugge bl.a sier : «Økende velstand og sikret sosialomsorg er blitt en påtrengende selvfølgelighet som fratar oss angst for morgendagen og fritar oss fra ansvaret for oss selv og hverandre Det satses på alle mulige tiltak alt mens flere og flere ikke får arbeid eller er i ferd med å miste det de har .» Det minner meg på et brev jeg nylig mottok fra Sverige hvor avsenderen beklager seg over skatter etc og sier : «Vålfarden drar oss på kna , som det ser ut » Nåja , hvordan man enn ser det , utfallet blir det samme - en ergrer seg over alt og over ingenting. Men uansett : Brød må vi ha , og i så henseende burde vi kanskje som en gest , sende en aldri så liten takk til bakerstanden - eller hur?

Landås , AGATHE BØRNER

Herr Redaktør!

Til neste nr av BK har jeg (vedlagt) en virkelig godbit , innkjøpt p å Hamar forleden

Stikk den!

Den er autentisk!

Oslo

Siste:

Bransjemessen åpnet i Herning

Den Danske Bagerstands Fællesorganisation og den danske Leverandørforeningen for Bager im ask iner og Inventar har med iverksettelsen av «Nordbag » skapt et alternativ til de kjente europeiske baker og konditormesser

«Nordbag -79 » i Herning-Hallen i Herning på Jylland er nå et reelt nordisk alternat iv, idet bransjeorganisasjoner fra Norge , Sverige , Finland og Island har sluttet seg til messen , som i år startet søndag 4 og holdt åpent til mandag 12 mars Messen dekket et areal på ca 11 000 m 2 som dels omfattet en utstilling av bakerimaskiner og inventar og dels viste produkter fra råvareleverandørene.

Formannen for Leverandørforeningen for Bagerimaskiner og Inventar , direktør Jens Glud fra firmaet Frederik Ch ristensen A/ S sier til BK ' s medarbeider at han venter at denne fellesnordiske utstillingen blir en årlig g j entatt begivenhet.

- Kan «Nordbag » fortsette frem-

over , er det igangsatt et forum for det samarbeide som er under utvikling hos produsenter og leverandører , mener Glud

Nordbag henvender seg spesielt til håndverksbedriftene som er karakteristiske for Norden Man må begi seg syd for den danske grense for å finne de største industrielle bakerier

Jens Glud forteller ellers til BK at den danske leverandørforeningen omfatter 25-30 produsenter av maskiner og inventar til bakerier med e n r,amlet årlig omsetning på 30-4 0 mill kr. Omkring en tredjedel av denne produksjonen går til eksport.

- Og eksporten får en stigend e betydning , understreker han. Forute n den felles nordiske messe forsøke r man nå også å skape en bedre fagli g kontakt på andre områder. Som kjen t fra BK ' s tidligere artikler diskutere s muligheten for felles nordisk utveksling av medarbeidere innenfor bake rfaget og felles eksportfremstøt.

Baker Konditor 3/ 79

olli tralle- og etasjeovner

Topp kvalitet - rimelige priser

Domsand

• DEIGDELER

• RUNDYIRKER

• LANGRULLER

• KOMBI-MASKINER

Servicetelefoner :

Brekke & Sønner - Oslo , tlf (02) 204182

Sverre Vikheim - Tomter , tlf (02) 921196 Kronvn. 12 - Oslo 12 - Tlf (02) 28 15 63

*

A/S Brødfabrikken i Porsgrunn innstilte sin virksomhet før sommerferien i fjor og man e r nå kommet frem til avviklingen av selskapet ved at det er tatt under skifterettens behandling som konkursbo Advokat Chr. Moulin er beskikket som midlertidig bob es tyrer Skiftesamling ble holdt 10 januar.

* Lørdag før jul var siste sjanse til å få kjøpt brød og kaker hos baker Erling Jud in på Sander , melder Glåmdalen Etter 32 år so m brød- og kakeleverandør p å Sander har han nå gått over i pensjonistenes rekker Dermed er kroken satt på døren for godt til en liten , men viktig bedrift på Sander som faktisk har eksistert fra før århundreskiftet. Erling og Bi rgit Judln overtok bakerie t etter Erllngs onkel i 1946 , men når de n å ga seg , er dette fordi de to ikke er lykkes med å fin n e noen som er villig til å fortsette.

- Det er ingen som vil satse på en så liten bedrift i dag Dessuten er utstyret såpass nedslitt at det ikke nytter å ta opp konkurransen mot de store kjedene.

- Vi har drevet «mann-kone-butikk » i alle år , og hun har hatt ansvaret for utsalget , mens jeg har kjørt ruter , forteller Erling Judin

- Tidligere leverte jeg mye til f orretninger , men i de sisteårene, etter at de store bakerikjedene overtok, har det gått mest ruter til faste kunder rundt i bygda Det ser ut til at varene mine har falt i smak, for det vanket både blomster og gaver da jeg kjørte den siste ruten slutter Erl ing Judin

* Ny tesalong på Helland er åpnet. Det er Vestnes butikksenter som står bak tiltaket i og med at annen etasje er bortleiet til kommunale kontorer meldte behovet seg for e n messe seg , og man fant derfor ut å slå to fluer i ett smekk med samtidig å gi et tilbud til publikum. Reidun Arvik, som står for den daglige driften av tesalongen , forteller at kapasiteten vanligvis er førti personer , men ved litt ommøblering vil man kunne ta imot seksti.

* I mai i fjor s lutt et baker Magne Moen i Aurskog sin virksomhet som han hadde drevet i 41 år. Som trofaste hjelpere i bakeriet inntil siste arbeidsdag var hans kone Hjørdis og Knut Evensen

* 2 nyttårsdag stengte in n ehaveren av Mons Hjemmebakeri i Jerløygaten 4 i Moss sine dører for en måned og satte kursen mot USA , nærmere bestemt Los Angeles Her benytter konditor Carsten Westerlin anledningen til å besøke sin sønn og fami l ie. Under oppholdet i Los Angeles viste h a n bl.a. amerikanske damer hvordan man lager kransekaker , og ette r det Westerlin for t eller v ar samtlige 300 billetter til kransekakedemonstrasjonen blåst vekk Og det enda hver billett kostet fem daler!

* Brehmers Bakeri I Moss har nylig tatt i bruk to nye brødbiler , hvorav den e ne påståes å være Norges største. Begge er bygget på nye Volvo F 408-chassis , som er levert av Østfold Motor Compay/ A/S i Moss Firmaet har også montert kassene på de to bilene.

* Bakermester Pedor Karlsen (85) og frue Kirsten, født Halvorsen i Nygaten på Øen i Brevik kunne n yttå rsaften feire diamantbryll up Pedor Karlsen tok sitt svennebrev på Notodden og var i bakerfaget fra 1911 ti I

1966 Fru Kirsten har alltid vært en trofast hjelper i bakeriet. Hun er nå 82 år og fortsatt kjekk.

* Evelyn og Einar E idsvåg kom til Sauda i årsskiftet 1952/53 E i nar Eidsvåg startet da som svenn hos bakermester Malmquist , som drev bakeri i Leif Moe 's nåværende lokaler. Etter å ha arbeidet som svenn i to år overtok Einar E idsvåg firmaet i februar 1955 under nav ne t Einar Eidsvåg Det var den gangen fem bakerier i Sauda , slik at Evelyn og E inar E i dsv åg måtte arbeide h år dt for å overleve i den knivskarpe konkurransen I 1957 ble Danielsens Bakeri nedlagt , og Eidsvåg kjøpte maskinene fra dette bakeriet Langsomt øket omsetningen og lokalene begynte å bli for små Tanken om et nytt bakeri dukket opp og Eidsv åg kom så langt som å se seg etter tomt Men så ville Arne Aano selge sitt bakeri , og sammen med Sven Håland overtok Einar Eidsv åg dette bakeriet i 1964 Bakeri et fikk da navnet Sauda Bakeri Eids våg og Hå land drev sammen frem til 1970 da Eidsvåg ble eneeier. Virksomheten vokste stadig og da Samvirkelaget la ned sitt bakeri i 1976 tvang et nytt og større bakeri seg frem Kapasiteten i det gamle bakeriet var totalt sprengt Bygging av nytt bakeri startet opp i slutten av 1976 og bygget sto ferdig til innflytting i mars 198 De totale investeringene beløp seg til 2 ,8 millioner kroner Foruten Evelyn og Einar Ei dsvåg er det i dag 12 ansatte i Sauda Bakeri. Utv ik l ingen i den tiden Evelyn og Einar Eidsvåg har vært i Sauda har vært enorm på både den ene og den andre måten Fra å ha 5 bakerier i 1955 , har Sauda i dag to Et lite iSaudasjøen og et stort i Sauda Siste året øket Sauda Bakeri omsetningen med 180 000 kroner , dette til tross for at folketallet i Sauda ikke har øket!

Som et apropos til «Brødkrigen » andre steder i fylket sier Einar Ei dsv å g at kundene i Sauda ikke vil få tilbud på brød Sauda Bakeri vil fremdeles satse p å kvalitet , og kvalitet får man ikke dersom man skal bake brød til en krone stykket , avslutter Eidsvåg

* Det ble en frisk morgentur for den tre måneder gamle pusekatten til baker Arve Sagnes på Bangsund ved Namsos forleden Da bakeren som seg hør og bør en baker , satte seg inn i bilen klokka fem om morgenen for å kjøre de vel to milene til Namsos på jobben, gjorde han ikke noe vesen over at pus ikke var å se Katta var sluppet ut for natten kvelden før , og de nattlige oppholdene hadde forløpt uten problemer Så langt Under lunc hp ausen tilbød Sagnes bakerkollega å rette på en bulk i panseret til katteeierens bil. Forbauselsen var stor da han åpnet panseret I tillegg til de 5 heste-

k reftene fant han e n liten , forpjusket og tilsøle! katt - godt gjemt mellom forgasseren og motorblokka Pus var nok forskremt etter den ufriv illige turen , men var ellers i god form.

* - Vi har hatt en meget tilfredsstil lend e utvikl i ng i 1978. Årets omsetning beløper seg t i l 11 ,5 millioner kroner, mot 8 millioner året før Det blir en økning på nesten 50 %, og det er vi selvsagt fornøyd med , sier innehaveren av Berthas Bakerier A/S på Fall , Bertha Jørgensveen.

- V i har hatt en jevn økning på hele vårt produktspekter , som er kaker , lefser og lomper, men salget av smultringer har vist en særlig økning Antallet ansatte steg noe i årets løp, slik at bedriften n å har 45 ansatte i full stilling

- Om 1979 er det vanskelig å si noe bestemt. Dersom kjøpekraften holdes oppe , tror vi fortsatt på en god utvik ling for bedriften. T en densen er jo at folk i økende grad kjøper ferdig bakverk, og dette antar vi vil fortsette sier Bertha Jørgensveen

* I skrivende stund håper Næstad Bakeri Elverum å komme i gang med sitt planlagte nybygg på Grindalsmoen Planene er forlengst klare , og det gjenstår nå bare enkelte detaljer på den finansielle siden før det første spadetaket kan tas , opplyser Erik Sjølsel.

Det er e ntr eprenørfirmaet Thorkildsen & Dellerud I Elverum som skal ha hovedentreprisen p å det nye bakeriet. Inkludert maskiner og utstyr vil det nye baker iet komme p å mellom 4 ,5 og fem mill ioner kr. Byggetiden er antatt å ta seks - sju måneder Næstad Bakeri vi I i sitt nye bakeri beholde det samme antall ansatte, men kapasiteten vil utvides betydelig

* Skolebarn er i løpet av vinteren utstyrt med over 800 000 refleksklebemerker fra Norske Meierier Det var i fjor høst tilbudet gikk ut til skolene om at klebemerkene kunne bestilles til alle klasser At ti lbud et ble akse ptert av omtrent 90 % av alle skoler og at refleks -aks jonen fikk så stort o mf a ng var imidlertid overraskende og må vel betegnes som litt av en suksess. Dette henger trolig sammen med at melkekartongene for en kortere periode også ble brukt i reflekskampanjen

Mange la trolig merke til teksten : Refleks redder liv - bruk alltid refleks langs mørke veier. Den som blir sett blir ikke så lett påkjørt Alle skoler får fritt tilsende klassesett!

Utsendels e n av refleksklebemerkene er n å avsluttet - men det er selvsagt å håpe at de fortsatt er i bruk på skolerans l er , tøy eller andre aktuelle steder Selve klebemerket er lansert som bodyguard , formet som et skjold og en melkekartong med kjetting rundt.

Baker Konditor 3 / 79

Ti·t våre leverandører:

Aktiviser alle "selgerne" fullt ut!

Utnytt alle de gode brosjyrene

Det er en "ska m" å se hvor m ange gode salgsbrosjyrer og tilbud so m blir li gg~ride igjen ette r en ell ers ofte vellykket kamp anje. Hvorfor ikke aktivisere lekk ert og kostbart

4-fargers sa lg smaterie ll ?

-Altså, send bil agene ut med

baker•

IIOTIREff

Huitleldtsgt 49 , Oslo 2 - Postgiro 5000997

* Etter å ha drevet bakerforretningen og re staura nt en i Ivar Schau 's etlerføgere gjenn om en liten menneskealder i Holmestrand , tr ekker Da rre Grønlie seg tilbake i disse d a ger Han overlater driften og den dagli ge ledelse til sønnen Ulf G rønlie som også m øte r med de beste f orutsetn i nger til å driv e en slik aktiv handelsvirksomhet som d e nne mid t i byens sentrum

* Bygningsrådet i Skien har ved 2. gangs b e handling n å r det gje ld er forslag til reg ule ringsplan ;or et område ved Lim i i Gj erpen tatt h e nsyn til et ønske f ra fy lkesl a ndbruksstyret om ikke å utvide industrio mrådet nordover med ca. 2 mål som hoveds akelig vil g å på dyrket mark. All den stund St ulens Lefse- og Lom9ebakeri eier n ok a real til å gjennomføre den aktuelle utvid else av fabrikken , fant bygningsr ådet at re guleringsplanen kunne i nnskrenkes

* Tjøme - bakeren Jens Kjeldsen , som driv er Or melet Bakeri , l everer brød i Oslo hver må ned Ikke fordi Oslo-bakerne ikke e r i stand til å dekke hovedstadens brødbehov a le ne , men det finnes en ganske stor kundek rets i Oslo som ikke vil ha annet brød e nn Kj eldsens Hvasserbrød Men hva er det som e r så spesielt med dette brødet, som folk g jerne reiser helt fra Oslo og til Tjøme for å skaffe seg? Vi lar K je ldsen selv si hva h an mener om det:

- Skal jeg være ærlig, så skjø nner ikke j e g hvorfor folk skal ha dette Hvasserbrøde t. Det er jo ikke annet enn vanlig he lkornbrød. Den eneste forskjellen er at Hvasser brødet er rullet i korn og stekt i form , s ier Kjeldsen med et g l imt i øyet.

* Plan e ne om kakefabrikk I Vik har Magnar Tenold no etter alt å døma skrinlagd ,

B aker Kond it or 3/ 79

seier ordførar Sjur Hopperstad til BK Tenold hadde skaffa tilsagn om 4 millionar til maskiner og utstyr , det stod om 1 mill. kr til driftskapital. Det iekk han ikkje reist. P lane n var at fabrikken skulle gje arbeid til 20-25 person ar.

* Midt i Kolbu sentrum l i gger et gammelt , gult hus : Telefonsentralen som Televerket a ut omatiserte bort I dag omgir det lille huset seg med ei n eim av rykende varme wienerbrød og form:ott En av de tidligere telegrafdamene, Ester Solheim , kjøpte nemlig sin gamle arbe i dsplass - og gjorde den om til uAlfheim Hjemmebakeri "

* Heba A/S som er et selskap av lokale bakere som vil gå sammen om et større f ellesbakeri i Brumunddal har fått kjøpt en tomt på 10,4 dekar på kommunens indust rifelt Jemtland / Aannerud i Brumunddal. Ca to dekar av denne tomta vil bli overtatt av Stormøllen , som skal oppføre en melsilo som bakeriet skal benytte

* Averøy kommune vil gå til innkjøp av omlag 3,5 dek a r fra eien domm en «Kummervold " i Kårvåg Sentrum som tomt for Kongshaug Bakeri. Kjøpekontrakt er underskrevet med grunneieren Ola Skipnes , men det tas forbehold om at arealet kan fradeles etter jordloven og bygningsloven Kjøpesum er satt til kr. pr m 2 •

* Johs . E. Sæther A/S har søkt Sem bygningsråd om oppføring av et bakeri på 900 m ' på en parsell av en 4 mål stor tomt b eliggende til Jernbanegaten i Sem. Bygget skal i nneholde kjøle- og fryserom , kontor , garderobe og spiserom Bygget f å r avkjørsel til Jernbanegaten og mellom bygget og gaten er det planlagt 10 parkeringsplasser samt av- og p å lessingsrampe for varetrans-

konditor

17 00 eks empl ar er 12 ganger pr . år

port Inntil byggets sydfasade vil det bl i plassert tre melsiloer so m alle har en høyde på ca fem meter Bygget er planlagt uten kjeller I byggeansøkningen opplyses det at bakeriet vil bli utstyrt med det mest avanserte ut s tyret på markedet Søkeren antar derfor at det bare vil b li 5-6 ansatte i bygget hvorav t re i produksjonen På visse betingelser i nn stiller bygningssjefen p å at byggetillatelse blir gitt Han a nbefaler også at det blir gitt dispensasjon fra kravet om oppførelse av ti lflu ktsrom

* I 5 år har Jon Grimeland drevet baker ie t Skipenes Eftf. i egen regi i Måløy. Ved nyttår var det slutt , da overtok Leif Skipenes igje n sitt gamle firma Jon Grimeland har istade t installert seg med et nytt bakeri i kjelleretasjen i sitt bol i ghus i Sæternesveien. Grime la n d, som opprinnelig er fra Førde , begynte i 1947 i bakerlære i Florvåg og to k sin utdannel se der. I 1953 kom han til M åløy og begynte hos Baker Lukkasen. Lukkasen sluttet samme å ret med si n bakerforretning og Leif Skipenes overtok

* Siden ekteparet Mlnda og Karstein Frengstad i Kvikne satset p å hjemmebakeri i 1972 har den lille b edriften skaffet seg et solid fotf este Det produ seres flatbrød av den «hjemmelagde " typen, og denne selges i Sør-Trøndelag og Nord-Østerdalsdistri ktet. Foruten at de begge har full jobb med flat brødproduksjonen , er også tre husm ø dre deltidsbeskjeftiget i bakeriet. Men omset n i ngen er upåklagelig, og for markedet sin del kunne vi godt ha utvidet, sier Karstein Frengstad

- Vi har tenkt p å utvidelse samtidig som det også h ar vært snakk om å flytte inn i det planlagte industribygget. Men hva det blir til , vet jeg ik ke ennå

«NYSTEKT» hele dagen i varmeskap fra FREMO

Flere størrelser i skap

Kan også leveres til kaked i sker

Ned f r y ste k aker i FREMO kaked i sker

Ble De demonstrert «b løtk a kef ry si ng » i Herning ?

lll~tÆM fi,j.jj"

Spesialist i emballasie

PAPIR OG PLASTPOSER

ti l a lle fo rmål

Fi lm i pl ast , ce ll ofa n og polypropylen t i l automat isk pakk i ng

Foruten våre smakspastaer i særklasse , tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur , kaker og kremer.

• Kardemommeblanding

med ekte olje og kardemomme

Baki-produktene garanteres av

Po stbok s 2804 - Tøyen O s lo 6

Sentralbo rd (02 ) 19 24 10

• Aprikosmarmelade

Bakefast og strykevillig

• Overtrekkgele

Brukes med fordel t il krem/ løte-maskiner

*

B arna fra Lundsvei barnehage i Sarpsborg va r forleden p å utflukt til Hafslund søy , der d e fikk besøke ba ker iet 'lit Sk oglund Barna

f u l g te nøye med p å hvordan bollene ble ba k t , og var enda ivrigere når nystekte bo ll er ble tatt ut av ovnen og servert dem sam men med brus

* Først i februar brøt det ut brann i Hoffs Ba ke ri på Flat å sen syd for Trondheim , og en av de ansitte ble lettere forbrent i ansikt et av en fire-fem meter lang stikkflamm e som slo ut av den ene ovnen. Det var i en ovn hvor det ble bakt wienerbrød og k a k er ilden oppsto, og årsaken var sannsynli g v is feil på det elektriske anlegget Brannve senet på Heimdal slukket brannen

* Vas skog Bakeri og Kolon ial i Folldal står f o ran betydelige utvidelser. Et bygg på 260 m2 skal bygges til kolonialen og bakeriet, og f o r retningens samlede areal blir da på 350 m2 Nybygget vil inneholde utvidelse av bak e ri et , butikk pluss kafeteria i sokkeletasje n Det hele er omkostningsberegnet til 1,5 millioner kroner , forteller i nnehaver Joha n nes Vasskog - Grunnmuren til tilbygget er nå fe r dig , ut på høsten er det meningen at tilbygget s k a l stå klart til innflytting Grunnen til ut v ide l sen e r at de nåværende lokaler er fo r små Driften er basert p å at vi driver d e t te som en familiebedrift , men det kan b l i snakk om deltidsansatt hjelp. Bakeriet er fe ; øvrig bygd så tidlig som i 1916 , og det h a r vært mange e i ere før jeg overtok i 1956, s i e r Johannes Vasskog.

* Det arbe i des med å skaffe tomt til et ba k eri i Kå rv å g sentrum i Møre og Rom sdal. Ko mmunen vil inngå forhandlinger med g r u nneier Ole Sk i pnes om en tomt på 3 ,5 må l til Kongshaug baker i, som nå holder til i e t kjellerlokal e.

Vi gratulerer I

Otto Skarsgård, Ha raldsgt. 111 , 55 00 Hau g esund 1.

J a rl Ha nse n , M ars t ra n ds g t. 23 , 6500 Kristians un d N 15. mars

B j a rne D ra g eset, 52 00 Os 28 mars

O t h ar Bry n e , 42 00 S au d a 12. a pr i l

Wilh e l m And r es e n , Ra gn hi ldsvei 17, 280 0 G jøv i k 18. a p ril

Ott o Jens s e n , 9970 M e ham n 23 a pril

Ey o lf Eri c hse n , T hv. E ri ch sens v 17, 7000 T ro ndh eim 24 a pri l

Rol f Henriks en , To rsrø dvn 2 1, 32 90 S ta v ern 25 a p ri l

Ørvar Helg ese n , Sve rd r up svei 24, 700 0 Tro n dheim

* Tyveriet som ble begått ved Goman-baker ie t p å Sp ill umstranda natt t i l søndag midt i januar er oppklart , og den skyldige har avgitt full tilståelse , opplyser lensman nsbetjen t Jan He slø

Politiet fikk rett i s i n antagelse om at det har vært en lokalkjent som hadde begått innbruddet. I alt ble det stjålet ca 4 500 kroner , hvorav 2-3000 var telefonpenger Pengene er i sin helhet levert tilbake til driftslederen

* Det nye 1/ S Samv i rkebakeriet som bygges av Samv i rkelaget Bodø og Fauske Samvirkelag står nå foran innkjøringsfasen. Brødovnen får en kapasitet på 1200-1500 brød i timen Forutsatt at man får løst meltilførselen på en rasjonell måte , trengs det bare to bakere til å ta seg av brødproduksjonen. - Foruten de to eierlagene vil også andre samvirkelag og noen private butikker få dekket sitt behov fra det nye bakeriet , forteller disponent Henry Baardsen i SAMBO Det nye bakeriet ink l usive maskiner og utstyr , er utgiftsberegnet til 7 ,5 millioner kroner

* Det er visse muligheter for at Trygve Bå rdsens baker i b l ir flyttet fra Vestre Gausda l til Jø rstadmoen Trygve Bå rdseng bekrefter at det har vært forhandlinger mellom ham og Kjell Moen om leie av lokaler i Moens anlegg på Jørstadmoen - Jeg kan jo ikke si sikkert hva resultatet vil bli - flytting til Jørstadmoen eller bygging i Gausdal. Foreløpig er sjansene 50/ 50 , sier Bårdseng

- Det som gjør det fristende å flytte inn i Moens lokaler , er tidsfaktoren. Her kan et bake r i være innredet i løpet av en måneds t i d. Det jeg venter på nå er bygningsrå det i Lillehammers godkjennelse Vi har vært i kontakt med arbe idstilsynet , og fått vite hvilke forandringer som må gjøres for å få deres godkjennelse

år

Bårdseng forteller at det også bli r snakk om eget utsalg og konditori i lokalene på Jørstadmoen , dersom flytting blir resultatet. Noen avgjørelse blir imidlertid ikke tatt før han har f å tt tilbud fra et firma på nybygg i Vestre Gausdal. Blir det bygging i Gausdal , må det skje så fort at lokalene kan tas i bruk i midten av juni, sier Bårdseng. Selv om bakeriet flytter , er det klart at alle de åtte ansatte kommer til å fortsette i bedriften

*

Randbys Lompebaker i står det på etiketten til utallige lampepakninger fra Trondheim i nord til Skien i sør Og «lampefabrikken » på Maura sprer stadig om seg me d f lere lomper og ikke bare lomper men også pizza, som er kommet i skuddet den senere tid L ampebakingen til Age Randbys fir m a foregår ikke lenger bare på Maura. Han overtok et firma på V instra I Gudbrandsdalen i august i fjor sammen med en Oslomann hvor det bakes lomper i stor stil. Dessuten har han et agentfirma i Oslo , en spesialavdeling for pizza på Maura , foruten lampebaker i et der ' Fire firmaer har Randby å holde styr på Alle står i lampens og pizzaens tegn Da han startet opp sin lompekarr i ere var omsetningen i firmaet omlag 300 000 kroner i året , det var for bortimot 10 år siden I dag omsettes det for ove r tre millioner

* Bakermester Gunnar Dahl Porsgrunn har klokketro på håndverksbakeriene , og er overbevist om at de vil komme på moten igjen I Europa har det vært opp b lomstring for slike bakerier , og det vil det også bli i Norge , mener han

Selv har han hatt stor suksess med sine hjemmebakte brød- og kaketyper For to år siden overtok ha n Rossings Baker , og fremdeles baker han på den gamle måten. Det

BKLF 's organisasjonsmøte på

BK L F g;e n nomført e et organisasjonskurs p å Røros i begynnelsen av november måned Vi s er her aktive organisasjonsfol k diskutere møteledelse , diskusjonsledelse , pers onlig opptreden , taleteknikk , praktiske møt e r ble gjennomført , og det hele ble tatt opp p å T V , og kjørt tilbake. Direktør Aksel Bye fra Norsk Arbei d sgiverforening var den sta-

3 1

dig inspire rende foredragsholder inspirator og kr ;tikus Deltagern e ga uttrykk for at org a ni s as ; onskursene g : r et helt nø dvendig g runn la g ior den som skal le:de en liten e l l er s to r o r ganisasjon. Lærdommene kommer også til god nytte i det daglige arbeidet i egen bedrift

Ba ker Ko nditor 3 / 79

vil si - han har eltemaskiner og andre tekniske hjelpemidler , men all utbaking og skyving av brød i bakerovnen foregår for hånd. Han tror at hans bakeri er det eneste i landet som har bakerovn som blir fyrt med to flamme kastere Denne ovne n er egentlig bygget for vedfyring Flammekaste rne har han arvet etter sin bestefar , bakermester Dagfinn Dahl , som installerte dem i sin bakerovn i 1920 Dahl har også en elektrisk bakerovn , men når det er behov for hurtig oppvarmi ng , kan den ikke måle seg med flammekasterovnen.

* Lom Heimebakeri har f ått ein god start. Reidar Volden seier at det ikkje kan gå betre enn det gjør Ett er starte n sist i septem ber h ar de i hatt ein voldso m pågang , og dei har ikkje greid å dekkje etterspurnaden. Og heimbaka lefse har dei sendt heilt til Porsgrunn. No føre jol har det bl itt baka 1000 lefser i veka , men enno har det ikkje vore nok Opp til tretten kjerringar har vore i arbeid på det t ravlaste. Og denne vellukka starten har gjeve Reidar og Ase Volden blod p å tann Dei satsar n o au p å røkt a ur e , og dei skal byggje seg kiosk som vil stå på torgplassen på Fossbergom til sumaren Og her vil dei heiml aga produkta bl i selt , b å de rømgraut, pannekaker , vaflar og mykje anna godt. Om Riksantikvaren godkjenner det vil kiosken bl i perma ne nt.

- Kva slags produkt er det de satsar p å Re idar Volden?

- Ja det er l efse, flatbrød rumbrød heimbaka kaku (brød ), rundstykkje og småkaker. Og no har vi au byrja med røkt a ure. De nne sløyer og saltar vi her og så blir den røykt i Vågå.

- Og alt blir baka rundt i by g da ?

- Ja , på det travlaste har det vore tretten kjerringar i arbeid. Og dei bestemmer sjølv kor mykje dei vil bake Eg held rå• vare n e og dei lår ein fast pris for kvar kilo brød. Og alt arbeidet gjer dei heime

tBakermester Wilhelm Hansen døde 10. desember i fjor Wilhelm Hansen ble født 31 juli 1907 i Vardø Han ble ansatt som bakermester i Hammerfest Samvirkelag i 1947 og var der til 1959 I denne tiden kom han med som et aktivt medlem av No-Ba-Ko. Hansen var deltager på alle årsmøter som No-Ba:-Ko holdt. Han var kjent for sitt alltid strålende humør og sine slagferdige uttrykk Alle lærte Hansen å kjenne som et menneske som aldri var misunnelig , men tvert i mot en lysspreder

I årene 1966 til 1974 drev han sin

Stilling ledig

egen forretning i Bodø inntil sykdommen satte en stopper for hans bevegelsesfrihet. Han mistet sin kone Gerda straks etter en større operasjon Dette satte ham litt tilbake , men ha n glemte ikke sitt lyse og gode humør Når jeg besøkte ham var det bar e snakk om at jek husket Fritjof, Ørva r og alle de andre som han nevnte ved navn og ville høre om var friske Wilhelm var alltid opptatt med tanken e på sine venner og kollegaer - og om disse hadde det bra Sin egen skjebn e snakket han ikke om Han var utnevnt til No-Ba-Ko 's Æresmedlem. En utnevnelse som ha n var glad og stolt over No-Ba- Ko ' s medlemmer lyser fred over hans minne

ROLF HOLM 0

Utenbys konditorsvenn som ønsker å videreutdanne seg i finere konditori ansettes for ett år.

• Skriftlig henvendelse til Tobiasson , Halvorsens Konditori , Prinsens gate 26 , Oslo 1

Ønskes kjøpt

1 automatisk bollemaskin

1 brukt smultringmaskin

1 brukt kjevlemaskin

Kontant betaling

Henvendelse Olav Hovlands Bakeri, Hermansverk , tlf (056) 53 264.

Ørsta Eskefabrikk A/2

2600 Lillehammer, tlf . (062) 51 361

Spesialitet :

ESKER OG BRETT til

bakeri og konditori

Standardstørrelse , lagervare, hurtig levering

Ernæringsekspertene anbefaler oss å spise mer fiberrik kost

På forbrukermessen i Oslo sist høst testet vi forbrukers innstilling og kjennskap til fiber / kli og helsemessige fordeler som knytter seg til f.eks. kli grovbrød. Vi er ikke i tvilKli Grovbrød er et produkt markedet venter på og har beho v for

Bak Kli Grovbrød med Pals Kli Brødbase!

• Gir et velsmakende Kli Grovbrød

• inneholder tørket naturlig sur tilpasset norsk smak

• gir et saftig og holdbart brød (fullverdig salgsvare i flere dager)

• kan skjæres i tynne skiver uten rying

• Kli Brødbase gir god bakeevne

e Kli Brødbase - direkteført deig

• bakes som vanlig grovbrød

Selg Kli Grovbrød med Pals' reklamestøtte!

D plakater

D streamere

D vindusdekaler

D emballasje

D informasjon til forbrukere, samt forhandlere og eget salgspersonale

Vi sender deg direkte omfattende orientering og tar personlig kontakt og informerer om alle detaljer.

Du bestemmer selv omfang og tidspunkt for lansering og aktiviteter for Kli Grovbrød!

Pilestredet 75 c - Postboks 5101, Majorstua - Oslo 3

Telefon (02) 0 6018 90 kontor

Telefon (02) 78 66 60 fabrikk/ prøvebakeri