Baker & Konditor 3. utg. 1978, 77. Årgang

a er• itor

Nr. 3 - Mars 1978 - 77. årg. - Organ for Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Brødfaktakampanjen er i gang,

I forbindelse med at de første firefargers kampanje-annonsene ble innrykket i dags- og ukepressen, arrangerte Brødfakta en pressekonferanse hvor man presenterte litt av bakgrunnen for det store inf ormasjons-opplegget og menneskene som står sentralt bak det hele Journalistene ble invitert til Baker Hansen på Valkyrie Plass i Oslo , hvor BKLF's formann Haakon Hals tok i mot, viste rundt og serverte luns j. Deretter presenterte formannen i Brødfaktas arbeids u tvalg, Otto Geheb jr (fra v } stortingsrepresentant Margit Tøsdahl - som var ordfører da Ernæringsmeldingen ble fremlagt , avd.leder Marit Eggen Øgrim fra Avd. for Kostholdsforskning ved Universitetet i Oslo, og vår tidligere brødbaker Marianne Rykke - nå sekretær i Statens Ernæringsråd Her lukter alle på nystekte helkornbrød hos BKLF ' s formann

• Se forøvrig midtsiden dette nummer av B& K

Alle skal vi til Tromsø I

Pr. dags dato har NO-BA-KO og BKLF's sekretariat fått til de grader posftivt bekreftet at hele landets baker- og konditormesterstand med ektefeller og forloveder skal besøke Faglig Kongress og Landsmøtet i Nordens Paris, TROMSØ, i dagene 10. til 14 juni. Alle bestillinger må gå gjennom sekretariatet i Oslo, så prøv derfor ikke med direktebestillinger. For ordens skyld skal nevnes at det er midnattsol i Tromsø under festdagene, og at man ikke trenger stearinlys til nattens forskjellige aktiviteter.

Kostsirkelen

Utarbeidet av Landsforeningen for Kosthold og Helse Godkjent av Statens Ernæringsråd

1. Melk, ost

2. Kjøtt, fisk, egg

3. Gryn, mel, brød

4. Poteter, grønnsaker, frukt, bær

Innen hver gruppe er det mange matvarer. Riktig valg i passe mengder vil gi et godt kosthold.

De Norske Handelsmøller

Bort med off. subsidier til industri-bedriftene,

Hr. Redaktør!

«En stor skam», sier en industriarbeider som kommentar til prisk r igen som industribakerne driver utover landet.

Bare i lille Sandefjord er der allerede 2 utenbys storbedrifter som trenger seg inn, på et av bakerhåndverkernes opparbeidede marked , med sine utilbørlige dumpingpristilbud.

Skam er det også at år om annet havner tonnevis av statssubsidiert brød enten direkte på fyllinga eller i beste fall til grisemat.

Som medlemmer av Baker og Konditormestrenes Landsforening bør nu industribakerne ta maksi-

Til ettertanke i nedgangstid:

malpriser for sine produkter , og i anstendighetens navn betale den skatt som staten tilkommer , framfor å knekke sine håndverkskollegaer Det er vi som har startet Landsforeningen og gitt dere plass innenfor denne Til overmål har dere i en årrekke bevist at dere slett ikke er avhengige av å bruke statssubsidiert mel for å kunne produsere for maksimalpriser , og bør med fordel nu frataes subsidiene. Kanskje bakerhåndverket som yrkesgruppe kunne få overleve og tusener av arbe i dsplasser sikres til fordel for nyrekruttering til faget?

Med hilsen

Josef Lang

,, Mot lysere tider?"

Herr redaktør!

Som ny torsdagsserie har filmavdelingen i Fjernsynet valgt den britiske fjernsynsserien «When The Boat Comes In ». Titelen går på at når noe har vært riktig ille , pleier engelskmennene si at «when the boat comes in » da snur det seg alltid til noe bedre. Titelen symboliserer altså på en måte et vendepunkt , og dette kommer klart frem

i den norske titel som optimistisk lyder : «Mot lysere tider ».

I en omtale av denne interessante TV-serien om nåtidshistorie , for de av oss som er i 50-70-årsalderen, vil jeg gjerne fremheve noen tanker som Joan Wright har satt på papiret i Aftenposten De passer egentlig så godt i nn i de vanskelige tider vi i dette øyeblikket er i ferd med å møte (sammen med Per Kleppe og hans pakker)

«Serien handler om en gruppe mennesker, som gjennomlever den økonomiske depresjon i 20-årene Men disse mennesker har ikke tenkt å gi seg De holder ut i påvente av bedre tider. Stedet for handlingen er Tyneside , et område hvor det ofte har vært arbeidsledighet og fattigdom Arbeidsmulighetene begrenser seg til jobbing i kullminer eller ved skipsverft. Området strekker seg langs elven Tyne , og byen Newcastle er dets s entrum

Vi blir presentert for familien Seatons medlemmer samt ungkaren Jack Ford Seaton-familien er grubearbeidere. Både Bill og sønnen , Tom, arbeider i grubene , når det er arbeide å få , da Familien har tatt på seg store utgifter for å skaffe de yngre barna en utdannelse Datteren Jessie har gått på college, og er nå lærerinne , mens Billy er på universitetet og studerer medisin . Jessie og Billy er de intellektuelle i familiegruppen i disse år da kommunistiske ideer oppnår å vinne fremgang i dette distriktet. Deres mor , Beila Seaton, stoler mer på menneskenes hjertevarme og gode natur - og trøster seg med en liten drink når det finnes muligheter til det.

«Mot lysere tider » innledes ved at Jack Ford , som har vært sersjant i hæren , kommer hjem igjen til Tyneside Han bærer ennå krigsuniformen på seg. Han dropper innom en kino , og tillater seg å le kynisk av en patriotisk stumfilm. Hans kynisme ergrer en ung dame, som sitter i nærheten Det er Jessie Seaton , som er ute med sin bror, Torn , og hans forlovede , Mary Jessie gir høylydt uttrykk for sin misnøye over Jack Fords holdning. Imidlertid blir hun likevel motstrebende overvunnet av hans store charme, som han spiller på overfor henne Det blir til at Jessie , Tom og Mary inviterer ham hjem til moren og faren for å spise aftens.

Jack Ford eier ingen akademisk utdannelse, men han har en medfødt skarpsindighet. Han jobber som montør ved skipsverftet. Men han har i kke tenkt å fortsette med det i fremtiden Han vil ut av sine dårlige økonomiske kår , og har tatt en avgjørelse om å gå inn for å arbeide seg opp til en sjefstilling

Han blir snart en god venn av familien Seaton Og Jessie er tydeligvis hovedobjektet for hans tanker. Hun føler seg også tiltrukket av ham i all stillhet. Hun er som oftest svært opptatt av jobben som lærerinne, og har dessuten begynt å interessere seg for venstrefløypolitikk Derfor holder hun ham på en viss avstand.

De fleste av mennene som vi møter i denne tidsperiode , er overlevende efter den brutale krig De hadde kjempet i krigen , og i de hårde tider som fulgte i dens kjølvann kjempet de like hårdt mot depresjonen. De kjempet på den eneste måten de kjente til. Heller enn å sulte, stjal de en sau Da de gikk til streik for å få en lønn de kunne leve av, var de ikke nådige mot streikebryterne. De var menn som kjempet imot alt som undertrykket dem, og de brukte hvilke som helst våpen de kom i besittelse av. Men på tross av streiker og arbeidsstans og fattigdommens lammende virkning eide disse mennesker et vidd som gjorde livet utholdelig for dem, og de viste en utrolig tapperhet og oppfinnsomhet når det gjaldt å prøve å forbedre sine kår.»

• Jeg synes at disse ord og tanker passer godt i dagens situasjon. Vi nordmenn har altfor lenge levet et liv i sus og dus (de gylne 60-årene) og det kan tenkes at vi vil ha problemer med å tilpasse oss de nå litt mer knappe tider

Det ser også ut til at vi har noe å lære av engelskmennene når det gjelder humør, humor og et aldri sviktende selvironisk syn

• Sikkert godt å ta med seg før det igjen måtte gå mot lysere tider.

Tidløs mester

Stopp

de svarte kvakkere!

Herr redaktør!

Når Norges Håndverkerforbund ønsker å gå til aksjon mot svartarbeidere, eller det en gjennom mange år har kalt «kvakkere», er det fordi slik virksomhet på den ene siden medfører uønskede konkurranseforhold, men særlig fordi det er med på å trekke ned det enkelte fags omdømme i folks bevissthet. Når en ukvalifisert håndverker utfører et arbeid og kaller seg håndverker, vil kundenes negative erfaring slå ut på hele håndverksstanden og medføre et generelt dårligere rykte for samtlige som er i håndverksfagene.

Kvakkervirksomhet har vi hatt kjennskap til lenge, og når dette nå er kalt svart-arbeid, er det fordi man ønsker å komme på linje med den øvrige internasjonale terminologi. Både i Sverige og Danmark bruker man denne benevnelsen

Norges Håndverkerforbund har underhånden hatt kontakt med flere politiske partier og med Landsorganisasjonen i Norge, der man møter forståelse for sitt syn. NHF har likeledes i noen tid arbeidet med en kampanje for å motvirke svart-arbeid i form av opplysning overfor forbrukere og ved å engasjere medlemmene i spørsmålet. Saken ble tatt opp etter at departementet i 1977 besluttet å skrinlegge forslaget om å oppheve håndverksloven, og vi har fått forståelse for at man fra regjeringshold vil drøfte hvordan man best kan komme det aktuelle problem til livs.

Vi har i Norge hatt en relativt liten arbeidsledighet, men de siste dagers utspill tyder på at man kanskje blir nødt til å akseptere noe høyere ledighetstall. Dette vil berøre svart-arbeidsspørsmålet.

• Dessuten er det spørsmål om prestisjen for håndverkene: At ikke useriøse yrkesutøvere skaper et dårlig rykte

• Videre den konkurranseforvridende effekt at ikke jobber dumpes av svartarbeider.

• Tilgang på jobber til de lovlig registrerte bedrifter reduseres, og dermed blir konkurransen mellom disse skjerpet.

• Sysselsettingstallet holdes nede , noe som igjen kan bety økt arbeidsledighet.

• Det kan bety en mindre grad av rekruttering til de praktiske yrker , både kvalitetsmessig og kvantitativt. Dette kan også medføre ungdomsledighet.

• En registrert baker- og konditorbedrift er pålagt å betale en rekke avgifter til staten Dette er en vesentlig del av omkostningsfaktorene i bedriften og som således har med konkurranseevnen å gjøre. Svartarbeidere unndrar seg i stor grad avgifter til staten og er dermed både med på å forrykke konkurransesituasjonen, men ganske spesielt med på å gi inntrykk av at «mesterbedriften» er urimelig dyr, fordi det beløp som presenteres kunden i regnings form vil være høyere enn det beløp svartarbeideren kan ta uten kvittering og således «under bordet».

• Endelig betyr det også slitasje på bedriftenes driftsmidler dersom svartarbeiderne til daglig er ansatt i en håndverksbedrift og bruker redskap og materialer for å utføre arbeid på fritid som ikke bedriften får kjennskap til.

Håndverksforbundet planlegger en kampenje

overfor Regjering, Storting og de politiske partier ved at de skaffer seg materiale fra bl.a. BKLF ' s medlemmer, bearbeider dette og presenterer det i en samlet form overfor myndighetene . Det viktigste for oss er å gjøre publikum på vakt mot svartarbeider og styrke den indre moral i håndverksfagene. Vi tror at vi ved å kaste søkelyset mot en illegal gruppe, kan få folk til å tenke seg om to ganger før de engasjerer personer til å utføre arbeid for seg som ikke har de nødvendige forutsetninger.

Oslo EIV. HALLE

Baker- og konditor mestere!

Vi produserer alt i traller, bakeplater, transportører, og hvilebaner, De kan bestille mange eller få, store eller små.

Vårt firma utfører alt etter Deres ønske.

Videre leverer vi alt i former, og ikke å forglemme de velkjente ruladeautomater.

Ellers utfører vi alle reperasjoner og tar

service på alle ovnstyper, maskiner og utstyr.

Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier, konditorier, restauranter og hoteller

Baldersgt 5, Oslo 2 Tlf (02 ) 44 32 57

Bjørn Kjeldsen forsker bl.a. brødmat sett i forhold til fysiske

anstrengelser

En i drettsutøver på konkurranseplanet utsetter seg ofte for fysiske og psykiske belastninger som kan grense til det maksimale av hva menneskekroppen kan tåle. Betingelsen for å kunne tolerere dette og samtidig opprettholde prestasjonsevnen er blant annet et riktig og planmessig gjennomført kosthold. De problemer som knytter seg til ernæring i forbindelse med kraftig fysik aktivitet , er av grunnleggende betydning ikke bare for idrettsutøvere og folk med tungt kroppsarbeid men også for befolkningen i sin alminnelighet. Problemene er i de senere år blitt aktualisert fordi det har vært et rikt marked for preparater av forskjellige slag som utgis for å være av spesiell verdi for prestasjonsevnen.

I denne forbindelse har Bjørn Kjeldsen (Møllesentralens uoppslitelige Brødfakta-mann) p v.a. Norges Idrettsvidenskapelige Forskningsråd , forsket som prosjektleder for «prosjekt nr. 27 - Ernæring » i relasjon til store fysiske anstrengelser I den oversiktlige rapporten som er i llustrert av Sturla Kaasa , forteller Kjeldsen om hvorledes det for hvert enkelt individ eksisterer et optimalt behov for nødvendige næringsstoffer Et under-

skudd på et eller flere av disse stoffer kan føre til nedsatt prestasjonsevne og til slutt sykdom I tilfelle utilstrekkelig kosthold hos en idrettsutøver vil det imidlertid sjelden være tale om mangelsykdom , men et underskudl som kan resultere i mer uspesifikke og vanskelig definerbare symptomer , ofte kombinert med mangel på overskudd og redukasjon i prestasjonsevnen

Det har ikke vært praktisk eller økonomisk mulig å legge opp til en så

omfattende undersøkelse som opprinnelig ønsket , med de midler og det personell som har stått til rådighet. Den foreliggende undersøkelse har mer hatt karakter av et forprosjekt som kan betraktes som første trinn i en eventuell større undersøkelse av norske toppidrettsutøveres kosthold

Hensikten med Kjeldsens undersøkelse har vært å kartlegge hva to grupper av henholdsvis skiskyttere og syk-

kelryttere på nasjonalt toppnivå fikk tilført av de ulike næringsstoffer under treningssamlinger I forbindelse med tabellfremstillinger har cand.real. Wenche Frølich ved NCI , bistått prosjektet - Ut fra det relativt beskjedne materiale i den foreliggende undersøkelse er det ikke mulig å trekke noen sikre konklusjoner, forteller Bjørn Kjeldsen til BK , men det synes imidlertid å være et visst grunnlag for å anbefale at utøverne i den hårdeste trenings- og konkurranseperioden bør tilføres et konsentrat av vi tam ine r , mineraler og s porstoffer , samt at de bør øke inntaket av karbohydrater.

Kort sagt at det skal og m å spises nok brød Og det gjorde norske skgsarbeidere i de hårde 30-årene , vel vitende om at brødmaten øket yde-evnen og kapasiteten , smiler Bjørn Kjeldsen

BKLF's ettårige · lederstudium

Bransjens utøvere er i sirkulærer fra BKLF blitt orientert om lederstudiet som planlegges gjennomført fra i høst og ett år fremover. Det vises ellers til M-sirkulære nr 14/ 77, og Baker.Konditor nr. 1/ 78

De som er interessert må fylle ut kupongen snarest mulig , og sende den til Landsforeningens sekretariat. Antall studieplasser er sterkt begrenset så her gjelder det å være snar for å sikre seg plass

DU HAR SIMPELTHEN IKKE RÅD

TIL

BKLF

Akersgt. 16

OSLO 1

Undertegnede søker herved om å delta Følgende personalia kan gis:

1 Fødselsår og dato :

2. Utdannelse:

Ansøkningsskjema om deltagelse i BKLF's lederstudium 1978/79

BKLF ' s lederstudium som starter i september 1978

3 Jeg har følgende praksis bedriftsledelse (angi tidsrom og sted) :

4. Bedrifftens størrelse , antall personer arbeide (produksjon, ekspedisjon, utsalg og distribusjon) :

5. Jeg aksepterer studieavgiften kr 6 000 , - innbetalt over 2 terminer a kr 3.000 ,-:

Bedriftens navn :

Adresse :

Tlf.:

Søkerens navn

Sted , dato

Vi presenterer WERNER & PFLEIDERERS nye ELTEMASKINPROGRAM

TYPE HKC

PC arbeider etter planetprinsippet, 2 hastigheter, korte eltetider. For alle vanlige deiger. Arbeider selv små deiger effektivt.

CC high speed eltemaskin, spesielt for hvetedeiger, svært korte eltetider.

Intet melstøv under eltingen. Meget rimelige gryter og understell. Grytene passer både for PC og CC.

HKC gryteløfter for PC og CC. Enkel og grei konstruksjon. Rimelig pris. Tar liten plass. Kjørbar.

Se PC og HKC i bruk i Oslo.

Eneforhandler:

Tlf. {02) 20 50 40

Repr. Trøndelag og Nord-Norge, Bernh. M. Røst, Kristianfeldsgt. 7B, 7000 Trondheim. Tlf (075) 24 987

Repr Vestlandet: Hans G Fristad, V. Torvgt. 16, 5000 Berg en Tlf (OS) 2122 99

Det gielder å effektivisere ...

Rondo kutte- og arbeidsbord gir bedre personal-utnyttelse og derved bedret rentabilitet .

• Mod FT 260 , lengde 2,60 m

• Mod FT 360, lengde 3,60 m

Sammen med en Rondo kjevlemaskin utstyrt med ekstra skjærehastighet får man en ideell produksjonslinje

Det gjelder å rasjonalisere mest mulig, også vannmåling og blanding

• STOPPIL rasjonaliserer deiglagningen.

• STOPPIL tar ingen plass. Høyde: 41 cm Bredde: 28 cm.

• STOPPIL leveres for 3 målekapasiteter; inntil 100 liter , inntil 200 liter , inntil 250 liter

• STOPPIL måler automatisk og nøyaktig den innstilte mengde.

• STOPPIL blander automatisk og nøyaktig til den innstilte temperatur.

e STOPPIL har ingen elektrisk kobling.

• STO~PIL sparer Dem for verdifull tid.

• STOPPIL er allerede levert i et stort antall i Norge.

STOPPIL vannblandeog måleapparat g_ !lll. !11i1mborll11d !R.s

ETABL. 1883

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER Chr. Kroghsgt 30 - OSLO - Tlf. (02) 20 42 43 - 20 4 2 60

FAGLIG KONGRESS og BKLF's LANDSMØTE

i Tromsø i tiden 10. - 14. juni

• Baker- og konditormestere som ønsker nye impulser for arbeidet i sin bedrift har ikke råd til å unnvære Den Faglige Kongress Tromsø den 11. og 12 juni i år.

• Våre utmerkede leverandører presenterer her et rikt utvalg av nye produktideer. Landsforeningens spesielt utpekte representanter tråler de nordiske land, Tyskland og England og presenterer nye produkter «en masse».

• Her blir det en mengde nye impulser å få , og husk: - Bare en liten ting kan være nok til mange · ganger å betale det reise og opphold i Tromsø koster.

• Landsmøtets øvrige aktuelle saker bør heller ikke bransjens aktive utøvere la gå forbi . Husk at dine innlegg og ditt nærvær kan gi den utvikling i bransjen som din bedrift er best tjent med i fremtiden.

• Samværet med gode kollegaer er noe av det mest verdifulle. Her kan du gratis få faglige råd og løsninger på problemer som det normalt kanskje ville koste tusenvis av kroner å få løst.

• Sist og ikke minst - opplev denne spesielle del av vårt vakre land Midnattsolens land. Landet hvor natten er lys om dagen og hvor naturen endrer seg fra vinter til sommer i løpet av en natt.

• Benytt denne sjeldne anledning til både forretning og hygge.

Vær med i Tromsø i dagene 1014 juni i år!

SVEIN FLESLAND

Gjør ikke vansklige tider ennå værre,

Et rusj av dommedagsprofeter dundrer ut hvor dårlig det er med den norske økonomien nå. Redd det som reddes kan. Ellers vil også den økonomiske farsotten nå deg

Ubetenksomme tilhørere reagerer impulsivt. Det er best å se seg om i sitt eget hus. Senk temperaturen . Steng vinduene . Dropp å snakk med omgivelsene. Gjør ikke noe vesen av deg .

RESULTAT: fra et energisynspunkt er dette fornuftig, men i økonomisk perspektiv forkastelig. Tilbakeholdenhet og pessimisme er den virkelige trussel mot bedriftenes virksomhet.

Under kommer det nå en liten anekdote med tittelen : «Hov is your business?»

Les denne og tenk på den.

«Det var en gang en mann som bodde ved en vei og han solgte varme pølser. Han hørte lite, og hadde derfor ingen radio . Han så heller ikke så bra og derfor leste han aldri aviser. Men han solgte gode pølser. Og han satte opp skilt ved landeveien som fortalte hvor bra de var Han brukte å stå ved veikanten å rope: «Kjøp en varm pølse»

Og han kjøpte mer og mer pølser fra slakteren og mer og mer brød fra bakeren. Han kjøpte en større kjele til å koke pølsene i og til slutt måtte han be sin sønn komme hjem fra universitetet for å hjelpe til.

Men da hente det noe. Hans sønn sa: «Far, har du ikke hørt på radioen? Har du ikke lest avisene? Vi er på vei inn i en vanskelig depresjon. Forholdene ute i verden er vanskelige og her hjemme blir også de økonomiske problemer større og større.»

Da tenkte faren: «Min gutt studerer ved universitetet , han leser avisene og hører på radioen. Så han må jo vite hva han snakker om Deretter bestilte han mindre og mindre varer fra bakeren og slakteren Og han tok ned skiltene sine og brydde seg ikke lenger om å stå ute ved veien og selge varme pølser. Og nesten med det samme sank hans pølsesalg til null.»

«Du har rett min gutt», sa faren til sin sønn. «Det er en stor depresjon nå, det er det ingen tvil om.»

MORAL:

GJØR IKKE VANSKELIGE TIDER ENNÅ VANSKELIGERE, UTEN FORTSATT KAMP MED EN AKTIV MARKEDSFØRING.

Det er nå du kan vinne markedsandeler!

baker• konditor

Nr. 3 - MARS 197877. årgang

Organ for Baker- og Konditormestrene s Landsforening

Standard kontrakt ved kjøp av bakeri- og konditormaskiner

Bransjens maskinleverandør er nå interessert i å gå over på maskingrossistenes alminnelige leveransevilkår BKLF har bedt maskinleverandørene om at de bakerimaskiner som i fremtiden skal til-

Næringspolitiske retningslinjer

Medlem av Den Norske Fagpresses Fore n in g

Ansvarli g utgiver : Direktør S v ein Flesland

Redaktør : Markedsøkonom

Paul de Gla senapp jr.

Redaksjonell tilrettele ggelse :

Press Tran smitter A ! S

Redak sjon og abonneme nt savdeling :

Akersgt. 16 , Oslo 1

Tlf. (02 ) 20 22 49 - 20 23 25

Abonneme nt k r . 80,- pr. å r fritt tilsendt

Vanligopplag 1775 ekspl.

Annonseavdeling:

Soelberg T r ykk A / S Fagpressea v delingen

Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf. (02 ) 33 51 80 .

Annonsepriser fra 15 I 10-77

1 / 1 side kr 1.600,½ » » 850,1/s » » 750 ,¼ » » 575 ,1/ s » » 300,-

Hertil kommer satsomkostninger Klisjeer etter regning. For- og bakside-annonser, farver , bilag, etc. på forespørsel

Trykk: Soelberg Trykk A!S

Konditormester Otto Geheb har i oppdrag å utarbeide forslag til næringspolitiske retningslinjer for bransjen. Dette ble diskutert under styremøtet 24 januar 1978 Landsforeningen arbeider også med å etablere et bransjeråd. Det hevdes at Landsforeningens eventuelle næringspolitiske retningslinjer vil få en større slagkraft ved hjelp av blant annet et bransjeråd

Bedre kontroll av importerte kaker

BKLF ' s styre har overfor Helsedi rektoratet påpekt at kontrollen med importerte kaker er utilfredsstillende Helsedirektoratet har derfor etablert en bedre kontrollordning ved Hygienisk Institutt i Oslo. Hensikten er å kontrollere at utenlandske kaker ikke er tilsatt stoffer som er forbudt å bruke i Norge

Det ble også vist til at tollvesenets kontroll med sukkervareavgiften er utilfredsstillende ved import av kaker.

Røde Kors Automatene

BKLF har tilbudt sine medlemmer å formidle bestilling av i nnstalasjon av slike automater Røde Kors ber ikke om enrett for sine automater som de hevder er de beste på markedet.

Røde Kors-automatene , tilbyr organisasjonen 35 0/o av automatenes bruttoinntekt til bransjens utøvere. BKLF er interessert i å formidle oppsetning av flest mulige spilleautomater rundt i bedriftene og beregner seg 2 0/o for dette form i dlingsarbeidet.

Kontakt BKLF ' s sekretariat for nærmere opplysninger i tlf (02) 20 22 49.

bys bransjen må være tilpasset miljøvernlovens krav når det gjelder beskyttelsestiltak og at de også i størst mulig grad bør være tilpasset den standard som er utarbeidet vedrørende hygiene.

Haldens Nye

Bakeri og Conditori

Det er godt å kjenne duften og lunken av rykende ferskt bakverk med sprettensprø skorpe!

Det er slik folk liker å kjøpe brød.

Hos oss får De brød og kaker bakt på gamme ldags vis Brød som ikke bare skal være praktisk håndtak for pålegget - og nybakte kaker med smak i! · ·

Selv i vår supermekaniserte verden linnes fremdeles håndverksbakerier. Vårt er et slikt håndverksbakeri.

Velkommen inn - snus til duften av brødkurvene!

lANDBRØD - ba k t av rug o g hvete Heves i bastk u rv e r som gir sa f tighet og ka r akteristisk fasong Pas• ser l ike god t med honni n g som med sint ost!

HJEMMEBAKT - glimrende til «silderier " og sterke oster

FORMLOFF .- deilig gyldenbrun med spenst.

PARISERLOFF - helsp rø selskapssyk franskmann· m ed sa ns for raffinement.

RUNDSTYKKER - sa sprø at det spraker i kurven. JULEKAKE - med trangbodde rosiner i sin lune favn

Men - her er også kaker på smekkfulle fat!

Alle som er glad i godt brød - og byens kake• monser , burde ta en tur til vårt Conditori. Velkommen f1rste gang - og alltid hit igjen!

Halkjærs

Conditori

:Deres

Storgaten 13 - Tlf 85409 Håndverksbaker .

Ja, de Haldenserne kan det I

Denne utrol i g flotte og velskrevne annonse n fant vi i T istaposten for onsdag 8. februar Foruten den voluminøse størrelse (over 2 spalter og 27 cm høy) ha r den to g o de blikkfang-illustrasjoner og et vell av ord , uttrykk og salgsargumenter som får selv den største br ødmotstander (hv is det fortsatt f i nnes?) til å løpe av sted til Haldens nye bakeri og konditor i i Storgaten V i gratulerer den fremifrå mester med budskapet!

Samme

næringsmiddel kontroll over over

hele landet

Stortingets sosialkomite er enig i forslaget om en lov som samordner og effektiviserer næringsmiddelkontrollen. Vesentlig i den nye lov blir at alle kommuner skal ha en slik kontroll med tilnærmet lik standard over hele landet.

På et par punkter har komiteen endret Regjeringens forslag Det gjelder en beslutning om å legge tilsynet med næringsmiddelkontrollen til fylkesmannen i stedet for å la fylkeslegen ha tilsynet. Videre

Brødfaktakampanjen vel mottatt av mestere i Stor-Oslo

har komiteen utvidet styret til 12 representanter. Det nye her er at forbrukerne , arbeidstagerne , landbruksnæringen og fiskerinæringen bl i r representert.

Det har vært uenighet om hvor sekretariatet for styret skal plaseres. Komiteen slutter seg til at dette legges inn under helsedirektøren Den understreker behovet for at sekretariatet bemannes med faglig høyt kvalifiserte folk

Slik skal det gjøres!

Etter at den uheldige mester i Mandal, som hadde mistet sin store flotte uthengskringle, var blitt behørig omtalt på side 30 i nr. 1/ 78 av BK, har serviceinnstilte Bjørn Østbye i Ther-Fa AIS ved Tønsberg , tatt kontakt med oldermann Hans J Schmidt i det lokale laug og tilbudt en ny lekker, gylden uthengskringle til den uheldige mester. Og det vel og merke GRATIS og franko!

I forbindelse med årets første Oslo-møte , benyttet Brødfaktas Bente Fuglestad anledningen til å i ntrodusere den nå pågående store uke- og dagspressekampanje for ø ket brødforbruk På vå r illustrasjon ovenfor er det oldermann Karl Petter Nordby som introduserer Bente Fug lestad Akkurat her lytter en fornøyd Oslo-sekretær , Svein Flesland Akkurat her er det de lekre firefargers ukeblad-annonsene for Markens Grøde som gjennomgås I bakgrunnen kan vi skimte en del av

butikkmater i ellet som vil bli sendt hver enkelt bransjebedrift for opphenging i enten egne filialer og utsalg eller eventuelt i de daglig v arebutikker man leverer brødva r er ti l.

I tillegg til dette spesielle kampanjemateriellet , vil Brødfakta i løpet av dette år , sende ut en serie med miljøplakater og tilbudsrammer som kan benyttes til pinse , 17 mai , sommerferien , høsten , jul , farsdag , morsdag og endelig til neste påskehøytid (Se detaljer om dette på midtsidene. )

Til Oslo-laugets nylig avholdte møte på Hote! Vi king , var også Drammen- og Romerikslaugets aktive medlemmer invitert. Her or i enterer adm i nistrerende direktør Ei vind Halle i Hå ndverkerforbundet omkring håndverkslovens utvikling og hva den står for i dag , samt om NHF's arbeide for eventuelle revisjoner av loven Deretter fortalte glassmester Thore Schøyen litt om Oslo Håndverks- og Industriforening og næringspolitikken i Oslo Til venstre lytter

Joh. Johansen oppmerksomt. Til høyre har vi forsøkt å fange alle oe interesserte møtedeltagerne i nn Etter at den organisasjonsmessige del av møtet var unnagjort overtok salgssjef Henrik Scharff i Forenede Margarinfabrikker roret. Sammen med sjefskonsulent Alf Kramer fra Formas reklamebyråforbindelse orienterte han deltagerne om hvorledes reklame , annonser og plakater fungerer som budskapsbærer frem til forbruker.

Scharff var spesielt opptatt av hvorledes bransjens mange gode produkter blir stadig utviklet av bl.a det firma han representerer Det være seg ved nye resepter , forandret emballasje , spennende plakater og instruktive brosjyrer Etter en festlig og ytterst belæ rende diskus j onsrunde , ble alle møtets gjester i nv i tert på en representativ middag bestående av en rekke gode Forma-produkter

Inspirerende møte med våre finske kolleger i

Helsingfors

Skydekket åpnet seg da vi kom inn over Alandsøyene og vi så ned i den fantastiske skjærgården og øyhavet mellom Alan dog Finnland. Det var kaldere her borte og lite snø. Vi hadde forlatt Oslo hvor snøen lavet ned og temperaturen lå omkring O grader.

På flyplassen ble vi møtt av formannen i den Finske Landsforening Hjalle Lundstrøm. Vi var to Ertagrupper som var dratt i østerled for å se på finske bakerier og utstyr der og hvordan de benyttet dem.

På veien inn til Helsingfors i Hjalles splinter nye Saab, Finnlands vinterbil nr. 1, fikk vi de første informasjoner. Lønnsnivået lå langt under vårt, mens prisene synes å ligge omtrent som hos oss. Bortsett fra serveringsprisene på kaker som nok hadde nådd et nivå som hadde stagnert salget i kafeer og konditorier, og det bekymret dem noe. Det var tendenser til rabattgivning, og det tok de svært alvorlig, men det lå ikke på langt nær så ugunstig an som hos oss.

Vel innstallert på hotellet tok vi en liten sightseeing i byens sentrum. Det er vanskelig å gjøre seg opp en mening om en by slik på

Storkyrkjan i Helsingfors er et «must» som alle Finlands-farere bør merke seg Jalle Lundstrøm, W. B. Samson, Kaare Nordby, Karl-Petter Nordby (bak} og Per Samson , på sightseeing i Helsinki.

vinterstid, men den virket svært pompøs med store bastante bygninger. Riksdagsbygningen med sin kraftige søylerekke og enorme trapp, ruver ved Mannerheimvågen med det moderne kongressenter, Finnlandiahuset i typisk finsk nåtids byggestil vis å vis, litt lenger ute. Et betagende byggverk var tempelkirken som sipelthen er

et stort hull sprengt ut i fjellet

Over det hele ~r lagt et lokk med lysåpning hele veien rundt kanten. Veggene var selve grunnfjellet, og det var virkelig en enestående stemning inne i kirken.

Vi besøkte et par bedrifter i mellomstørrelsen og bakeriet Primula hvor vår venn Vauriinen residerer. Sist men ikke minst, vil jeg nevne Fazer-bakeriet. Det var det virkelig dimensjoner over, selv i europeisk målestokk. Bakeribygningen målte ca. 180 x 70 m.

Bakeriene var meget maskinelt utbygd og finnene hadde selv en respektabel maskinproduksjon. Vi var meget imponert over en firetrallers rotatorovn med et bakerum og en dør. Den virket svært effektiv. Wienerbrødlinjer hadde de overalt og nå kan man

også få en smultebollekoker som opererer helt automatisk med et minimum av fettforbruk. Maskinene synes å være helt i toppklasse og prisene konkurransedyktige. Det var utrolig mange kvinnelige bakeriarbeidere der borte, og de gjorde alt det samme arbeidet som de mannlige.

Bakerlønningene lå langt under våre omkring 30 % lavere.

Det virket som om de hadde noen få store bedrifter og resten var fordelt utover med små bakerier. Kooperasjonen dekket 5r:fl/o av brødproduksjonen, og Fazer 20% De mellomstore bakerier vi besøkte var i størrelsen omkring 10 mill. kr. i omsetning.

Det ble bakt meget av rug og Finnland er selvforsynt med brødmel. Rugbrødene hadde mange fasonger. Runde kaker, avlange, firkantete og flate runde med hull i midten. Det var tradisjon fra de forskjellige distrikter. Smultboller var en stor artikkel, likeså karelske piroger. Det er en oval, tynn rugdeig, brettet opp langs kanten og fylt med kokt ris. En del posteier fylt med kjøtt, fisk eller annet fyll var også populært.

Vi ble kjørt omkring i Helsingfors og omegn og fikk anledning til å se på landskapet. Det var naturligvis flatt, men vegitasjon og fjellknauser gjorde det svært likt Stockholm- og Oslo-traktene. De har en fantastisk skjærgård med furukledde holmer og skjær.

Et av Finnlands store bryggerier heter Hartwall. En av de tidligere ledere ergret seg over at de måtte kjøpe disse porselenskorkene som

Hos Stockmann , et av Europas største varehus hvor man hadde laget bakermiljø med betjent baker- og konditorutsalg.

ble spent på brusflaskene i gamle dager Han startet egen produksjon og det har siden utviklet seg til en større bedrift som lager trådkurver til bakeriene, blant annet. Vi var invitert ut dit og det var imponerende å se hvordan disse ble produsert. Da vi var der holdt de på med en større ordre til en Bergen-bedrift.

Gitterne gikk gjennom en automatisk sveisemaskon som rullet over trådene og sveiset dem sammen. Men allikevel var det en del håndarbeide

Standarkurvene videreutvikles stadig

Det ble nå brukt tykk rustfri tråd til glidelister og rammen var blitt hel i overkant. Det hindrer allikevel ikke at man kan ta brød ut av åpningen i siden når de står ovenpå hverandre.

Bedriften lå 30 km øst for Helsingfors, ved sjøen i nydelige landlige omgivelse r.

Bakerorganisasjonen hadde sitt eget firma som leverte råvarer ,

Maskinen leveres følgende størrelser :

20 / 12 ltr.

30 I15 ltr.

40/20 ltr.

60 / 30 ltr.

100 / 40 ltr.

150 /70 ltr

Vi har enesalget til BAKERIER og KONDITORIER

produserte syltetøyer og forhandlet maskiner. Det hadde utv i klet seg til en storbedrift som betjente bakeriene og konditor i ene over hele Finnland. Bakerne sto som andelshavere og f i kk -Utbytte av innsatsen . Vi er meget takknemlige for den enestående mottagelsen vi fikk alle der borte

Vi ble invitert på middag på Kønig hvor Jalle Lundstrøm residerer Her fikk vi ekte finsk mat , kan-

skje l itt uvant. Det var fiskesuppe kokt på lake med løk , poteter, lakelever og smør Etterpå fikk vi Mannerheims yndlingsrett , malt okse og sauekjøtt blandet med ansjos og sild. Det l i gnet på mørk snurring . Servert med en kremklatt og bakte poteter!

Det var kraftig kost!

V i håper vi kan komme tilbake og oppleve Fi nnland i sommerskrud en annen gang

Nye bransjekurs på STI i Oslo:

Frysing og tining av brød 21.-23. 8 78

Hygiene i bakerier og konditorier 11 -13. 78

Produksjon ag surdeig og baquette 16 -18 10 78

Karamellarbeide og vindusutstilling 13.-14.11 78

Ved Norsk Cerealinstitutt foregår daglig produksjon , frysing , tining og vakuumkjøling m .m . av diverse brødsorter. Bransjefolk har anledning til å være til stede uten avgift , forteller dir . Knutrd til BK . oKntakt NCI i telefon (02) 20 45 50 , linje 284 , for nærmere avtale .

B spesialisten i krydder

Landets i;tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. ·

Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:

• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder

porsjonspakninger

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S

Østerdalsgaten 1, Oslo 6 Telefon 19 19 00

Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov.·

Thoen har gjort det umotsatt" i sitt nye konditori

Her har vi samlet butikkbetjen i ngen og forrest har v i den sm i lende og hyggelige førstedame fru Astrid Kristiansen Videre ser vi fru Karlsen og fru Nilsen. Helt i bakgrunnen ser vi konditor Rein Nikola i sen og forøvrig et lokale hvor publikum sto i kø for å handle. Det hele gikk med sm i l og glede

Firmaet heter Leif Thoen Konditori- og Brødfabrikk Kristian Larsen Thoen kom i 1879 til Gulskogen , hvor han drev landhandleri , bakeri og engrosvirksomhet i mindre målestokk. Hans sønn Ludvig Thoen fortsatte å drive med bakeri. De andre delene ble borte. Og det er det bakeriet som har utviklet seg til det firmaet som det er i dag I dag beskjeftiger firmaet, med damer, sjøfører , bakere og konditorer , ca 35 mennesker.

Flrma~har6egneu~a~ og har funnet det riktig å satse på egne utsalg i større grad enn tidligere, men firmaet har fortsatt en del engrossalg. Ca. 50 % går til engros, men hvordan dette vil utvikle seg er vanskelig å si , forteller Kjell Thoen, som synes at det er vanskelig å spå om fremtiden Thoen har tro på verdien av egne utsalg, spesielt i områder hvor det er befolkningsgrunnlag for det. Ellers er det problematisk , men i hvert fall dette nye konditoriet synes å ha det helt riktige grunnlag. Han understreker også at hvis man skal drive egne utsalg, så må det være helt toppkvalitet på varene og et rikt vareutvalg.

Det settes meget store krav til

de som skal stå for både produksjon og salget. Kjell Thoen driver firmaet sammen med 2 brødre Per er bakermester og ansvarlig for bakeriet , Leif for transporten og Kjell selv for administrasjonen

Baker-Konditors utsendte medarbeider har vært i Drammen og spurt førstedame fru Kristiansen i Thoens nye utsalg p å Bragernes Torg , om hvordan lokalet virker på publikum.

-På hvilken måte har kundene merket at det er førsteklasses og hva har de sagt?

- Det var spesielt reolene i vinduet som har vekket oppmerksomhet og som trekker kundene inn i butikken. Poenget er at de må være fulle av varer til enhver tid og se ordentlige og pene ut! Der har betjeningen en stor betydning ved å holde orden , smiler fru Kristiansen .

Spesielt det «gamle» utstyret i butikken , de gamle pene lampettene , og hengelampene har publikum også bemerket og flere har bedt om å få ta disse med seg hjem , men det er ikke alltid så lett.

Utstyret i butikken som er dansk forhandles av Ther-Fa og kommer fra firmaet Fremo i Vejle Fru Kristiansen forteller oss et hyggelig eksempel på hvordan butikkinnredningen blir lagt merke til. Det var en dansk familie som hadde besøkt Oslo og Drammen og de hadde trålt begge byer for å finne

Den stolte eier Kjell Thoen og fru Bjørg til høyre for bakermannen som står utenfor butikklokalet og stanser publikum Til venstre for bakermannen ser vi Ther-Fa ' s representant og helt til venstre kond itorsvenn Rein Nikolaisen.

Legg me r ke til kr i nglen som markerer bakeriutsalget og ellers en pen bord på vinduene som presente rer firmanavn og produkter Baker-Kond itor er på bransjens vegne stolt som familien Thoen over dette nye og vakre konditori.

en appellerende konditoributikk

Da de kom til Torvhallen i Drammen var det nesten som å være hjemme Her ble de møtt av et konditori som så dansk ut. Familien kom inn i butikken og var så begeistret. De forlot konditoriet etter å ha gjort store innkjøp

Som det fremgår av bildene i vår reportasje, er det hengt opp kringler i taket og dette skaper liv Ellers er det pyntet med blomster og andre miljøskapende ting Under samtalen i konditoriet ble det understreket verdien av at en spesialforretning er hyggelig og pent utstyrt og verdien av fulle hyller med varer til enhver tid og det må vi si at famil i en Thoen har greid til fulle

Det bugner av varer overalt

Under samtalen med konditormester Thoen spør BK om hvordan salget i konditoriet har vært og han forteller at det har oversteget alle forventinger. Det har blitt avertert en gang , men søkningen har likevel vært langt over forventningene

Mafl har arrangert smaksdemonstrasjoner og det liker publikum veldig godt. Det ligger en brødfjel på disken med oppskåret brød og der kan kundene få smake akkurat det de vil. Også kaker ligger pent oppskåret på et fat. På disken er det ellers et par pene kurver fylt med boller og rundstykker.

Hvordan virker demonstrasjoner på salget?

- Det har vært en enorm suksess, det selges mer rundstykker enn noengang tidligere og vi sørger for at kurvene fylles med helt ferske rundstykker 2-3 ganger pr. dag. Når det gjelder diskene som er stilt ut mot gangen og mot publikum, svarer Thoen at det synes å være en ren magnet! Folk går langs viMduene og ser på kakene og deretter snur de og kommer inn i butikken for å handle. Dette er også et typisk dansk mønster og det synes å være like riktig her i landet. Det som er gjort i dette tilfellet er ganske enkelt at butikken er snudd i forhold til vanlig mønster, normalt ville diskene med kaker og brød vært inn mot veggen, og i dette tilfellet er det

vinduene som virker som ren reklame

En liten detalj som konditormester Thoen peker på er, at når butikken stenges om kvelden så er den like pen og han viser det ved å trekke frem en plate som skjuler baksiden av disken og emballasjen som er plassert der Det mener han er av den største betydning. En annen liten detalj i konditoriet er et varmeskap hvor det plasseres spesielle typer kaker

Spesielt til jul var dette meget populært. Publikum trodde at de til enhver tid fikk helt ferske kaker. De var varme og gode å ta i hånden. En annen detalj s.om påpekes overfor BK, er at alt i.Jtsty'r er på hjul og kan lett flyttes o~j letter rengjøringen. Spesielt helsemyndighetene i Drammen har gitt uttrykk for tilfredshet med dette utstyret. Det ble understreket fra leverandørens side at en av vindusreolene er med kjøling. På spørsmålet om hvordan prisene ligger an i forhold til andre konkurrerende produkter blir det opplyst at den er omtrent en tredjepart av tilsvarende typer, og det er jo oppsiktvekkende nok i seg selv.

~i ser her hvordan det nye konditoriet til Kjell Thoen er snudd helt motsatt tidligere normale opplegg. Varediskene er plassert i vinduet og virker som den rene magnet på publikum som paserer på utsiden. Legg spesielt merke til lampene som henger i vinduene og alt det andre miljøskapende utstyret som Thoen har funnet plass til. I disken til venstre er det kjøling i den nest øverste hyllen. Utstyret står forøvrig på hjul og kan lett flyttes ved rengjøring. Helsemyndighetene i Drammen var spesielt glad for dette moment.

Helt i forgrunnen ser vi to f,lettede kurver, stadig fylt med rykende ferske rundstykker Det er en fantastisk suksess!

Nok et eksempel på hvordan butikken er gjort annerledes I bakgrunnen ser vi en pen vegg med hyller for selvbetjen ing, en kringle , blomster og ellers kunder som fornøyd smaker på vareprøver. Det er en detalj som kundene setter meget stor pris på.

Når det gjelder planlegging av utsalg så må mesteren selv sørge for at rommets fire vegger, gulv og tak, er i orden. Ther-Fa kommer så med utstyret, planlegger hvordan dette skal plasseres i lokalet og sørger for at det hele kommer i gang på den best mulige måte. Om firmaet også i fremtiden vil komme til å være arkitekter for selve lokalet, det er noe som tiden får vise.

Under samtalen blir det også opplyst at Fremo i dag leverer 90 % av alt utstyr til danske konditorier. Det ble også fortalt at bedriften i øyeblikket satser på nytt utstyr av «mer tysk type».

Rein Nikolaisen er konditorsvenn og har ansvaret for at konditorvarene i utsalgene til enhver tid er av høyeste klasse. Han har vært i faget i 25 år og startet i firmaet til Thoen i 1964. Han er fra Østfold. På spørsmålet om hvilket inntrykk han har av publikums forbruk av kaker så synes han at det er en økning.

Firmaet feirer 100 år i 1979 og planlegger et større jubileum. Forberedelsene til jubileet er allerede begynt i og med dette nye utsalget.

- Har du til hensikt å satse på flere utsalg?

- Noen konkrete planer foreligger ikke, men fremtiden får vise hva som skjer, smiler Thoen.

PETER PAN 0

Vi takker for tilliten!

(Jl{JC,JJB

HEL-MIX TIL KAKEBUNNER RULADER OG LETTE FORMKAKER

• Orkide inneholder alle ingredienser, inkludert tørkede helegg og skal bare tilsettes vann!

• Orkide som allerede i 1976 var vårt ledende pulverprodukt, mer enn doblet sin omsetning i 1977. Det kan ikke bero på tilfeldigheter at stadig flere bransiefolk foretrekker Orkide.

• Orkide har giennomgått vesentlige kvalitetsforbedringer i løpet av de to siste år.

• Nå er den bedre enn noensinne - PRØV!

BRØD FAKTA

presenterer salgsplakater for alle årstider

Nå får du sjansen til å være med på Brødfakta ' s fellesaksjon som dekker hele Norge. Dette er den første av en rekke ideer du vil få presentert fra opplysningskontoret i tiden fremover .

Alle Norges «håndverksbakere» kan nå være med på et stort, felles aktivitetsopplegg. Dette er en ide man i andre bransjer har erfart gir meromsetning og gjør forbrukerne til stabile kunder som vender tilbake til deres forretning og kassaapparat.

De friske fargene og de morsomme tegningene vil gi din forretning et bedre «ansikt» og være med på å holde humøret på topp, både hos de ansatte, publikum , brødutsalget på den andre siden av gata og spesielt hos deg selv

Ni ganger i året

vil din forretning få tilsendt nytt rna teriell som hver gang tar for seg en forestående høytidsdag og / eller den aktuelle årstid. I denne periode kan du skape aktivitet for aktuelle produkter du er spesielt interessert i å selge og det behøver slett ikke være pristilbud på varene. Vi har laget ni aksjoner for å skape variasjon

- noe som blir lagt merke til. Hver gang du får nytt materiell gir du butikken et nytt ansikt som lyser opp i gatebildet og som forbrukerne vil bemerke. Noen av de plakatene vi har laget ser du avbildet på siden her.

Et par uker før hver aktivitet skal settes i gang , får du en pakke med materiell i posten.

Om kort tid vil du få en nærmere presenterasjon om dette tilbudet fra BRØDFAKTA i posten. Der blir priser, pakkeinnhold og alle plakatmotivene beskrevet.

• Dette er faktisk nøkkelen til mer salg i -78 og -79.

Slik skal du modernisere vinduet ditt,

FØR: NÅ:

Et alminnelig kjedelig vindu i et av våre utsalg. Hverken bedre eller verre enn mange andre vindusutstillinger

Etter at det var klebet vindusrammer på , så det slik ut Dette er et vindu som fremmer salget.

De vindusrammer som er benyttet her vil bli tilbudt bransjens bedrifter Det er det samme firmaet som produserer de ni nevnte aksjons-plakatene , som vi !lage dette for oss. Når vi har sett hvordan våre plakater slår an , vil vi komme med et tilbud på disse vindusrammene

• Heng dere på dette tilbud - flere vil komme

Slik kan brødfaktakampanjen utnyttes:

Verdensrekorder fra Bakers

- I februar startet vi opp med en kampanje som virkelig skal få folk til å legge merke til våre produkter. Og samle på brød (og -poser) fra Bakers, forteller disponent

Arvid Fjære til BK Spesielt håper han at de yngre årsklasser i den rette «samlealder» kommer til å finne nye , interessante sider ved det daglige brød Kort fortalt, går det hele ut på at det på papirposene til Kneipp, Vita, Heikorn (520), Husholdning (520)(780) og

Loff vil finnes et firkantet felt som inneholder en original verdensrekord Denne og de 29 andre rekordene kan klippes ut og klebes på et samleark som vil bli tilbudt brødkundene i de respektive dagligvareforretninger. Samlearkene skal henges opp i nærheten av kassen eller ved brød og kakeavdelingen.

- Tanken er å skape større interesse for våre produkter gjennom en artig aktivitet, fortsetter dispo7ent Fjære. Noe som igjen vil iniluere positivt på omsetningen i dagligvare.

Slik kommer brødposene til Baker's å se ut i kampanjetiden. Det er i det hele 30 forskjellige rekorder

- Kampanjen som har to målgrupper, nemlig kjøperen og publikum blir fulgt opp av annonser i dagspressen og ved plakatering inne i butikken , slutter Arvid Fjære.

Dette er hovedmotivet fra annonser , plakater og foldere i Baker's rekordkampanje

Andersens Ferskvarer Engros med resurssparende pakning på kakervekker

stor oppmerksomhet

Andersens Ferskvarer en gros i Flekkefjord har lansert en nyhet på mar~edet som allerede er godt mottatt:·

Firmaet har til denne tid sikret seg store kunder og man venter at flere skal komme til. I korthet går det nye opplegget ut på at kakene, som man selger, alle er innpakket hver for seg Noen revolusjon er det for så vidt ikke , men tingen er bare den, at ingen andre har begynt med dette i Norge.

Uten at man var klar over det, har Oslo Helsevesen hatt denne produksjonen under observasjon og har funnet den meget tilfredsstillende.

-Det er ingen revolusjon i dette opplegget, det er i grunnen såre enkelt, men det viste seg å slå igjennom . Jeg må si at det var virkelig moro på Storhusholdningsmessen i Oslo, spesielt etter at vi fikk slik respons på Andersens Catering, som vi kaller det. Både min far og jeg var til stede på messen og vi høstet mange lovord for dette opplegget, sier John Arne Andersen til BK, og han legger til at dette er noe man har arbeidet med i ler1gre tid

Hvorfor sløse

Ideen ble unnfanget da Andersen lå på sykehus i Kristiansand. Til kaffen fikk man kaker, men det var ikke alle som ville ha dem, eller ikke orket å spise mer. Kakene ble båret ut fra sykesalen og kastet. Da var det ideen kom. Hvorfor sløse slik? Det må vel kunne gjøres noe på den sektoren.

Det gikk en tid med grubling frem og tilbake og så kom løsnin-

gen - hvert enkelt kakestykke bør pakkes inn, da kan man eventuelt servere dem til neste kaffe.

30 °lo besparelse

- Etter dette begynte min far og jeg å snakke mer om denne saken og det ble til at vi foretok en del undersøkelser. Kunne vi komme frem til en rasjonell måte å pakke våre produkter på, uten å øke omkostningene vesentlig , kunne man spare inn mye. Det viser seg, etter de undersøkelser som er foretatt til denne tid , at ved enkelte institusjoner, sparer man opp til 30 % ved å benytte kaker av forskjellige slag, som er innpakket hver for seg. Etter dette gikk vi på med friskt mot. Vi har fått maskiner som foretar dette automatisk og flere maskiner får vi. For at vi skulle føle oss sikre på at dette hadde noe for seg, er ideen utviklet i samarbeidet med Narvesen.

12 på salgssiden 50 tilsammen

Andersen Ferskvarer engros er i stadig vekst. I dag har man 12 ansatte med distriktskontorer i Stavanger og Kristiansand. Vi skal ikke gi noen detaljert historikk, men John A. Andersen , startet med grønnsakhandel. For endel år siden ble denne geskjeften utvidet, idet man fikk eget bakeri for kaker og filial på Uenes. Ved klok og fornuftig investering kom så ferskvareavdelingen og den store bakeribedriften Sørbakst på Sira. Nå har han sammen med sin sønn, Arne, fulgt opp suksessen med Andersens Catering og tilsammen er ca 50 ansatt i bedriftene.

Hven øyeblikk, hver dag

skjer det noe et eller annet sted,

noe som blir nyheter . Hver måned sorterer BAKERKONDITOR ut det mest interessante og viktigste innen bransjen, i særdeleshet innen området moderne markedsføring. Denne prosessen holder

interesserte lesere sta dig orientert om det viktigste innen vår lille bransjeverden.

Thor Dahl transportkasser

i hård polyetylen

Art.

Utvendig mål

(kasse) nr Lenode Bredde

180- 7 630mm 420mm

180-11 600mm 400mm

180-12 400mm 300mm

180-14 600mm 400mm

180- 4 420mm 320mm

180- 5 420mm 320mm

180- 6 420mm 320mm

204 740mm 440 -mm

TO-kassene fåes I 8 størrelser - alle ypperllg egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av Industriens og handelens behov og krav.

TO-kassene tåler syrer, alkaller og andre løsnlngsmidler, de er lette å ho lde rene og tåler temperaturer fril +40°0 til + 100°C.

Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.

Noen må gå oss forbi,

Enkelte mennesker haster av prinsipp forbi enhver bakerforretning Ikke fordi de har noe utestående med bakere , men rett og slett fordi de ikke tåler vanlige brød og kaker, eller rettere sagt mel fra de vanligste kornsorter. Man regner med at ca. 4000 personer i Norge (ca 1/ 1000 av befolkningen) lider av fordøyelsessykdommen Coeliaci (uttales: søliaki). Men foreløpig har ikke flere enn ca. 800 personer 'fått stilt diagnosen

Sykdommen arter seg på den måten at tarmtottene i tynntarmen forsvinner ved påvirkning av proteinet «gluten» (gliadin), som finnes i kornsortene (og mel av disse kornsortene) hvete, havre , bygg og rug. Siden organismen ikke er i stand til å oppta næring uten tarmtotter i tynntarmen, kan dette få alvorlige følger for mange som lider av sykdommen. Heldigvis er det slik at tarmtottene har den

For mennesker med fordøyelsessykdommen coeliaki er det største problemet å finne brukbare erstatninger for brød , kjeks og andre melvarer. De tåler nemlig ikke gluten, et protein som finnes i hvete bygg , rug og havre. Selv meget små mengder vil kunne skade tarmslimhinnene.

Coeliaki er en sykdom som skyldes at slimhinnen i tykktarmen reagerer mot ovennevnte protein (eggehvitestoff) Denne overfølsomheten virker slik at slimhinnen blir skadd, og evnen til å suge opp næringsstoffer blir nedsatt. Årsaken er ikke helt klarlagt.

Behandling med glutenfri kost gir nesten alltid normal slimhinne . Den får tilbake sin vanlige struktur med de utallige små tarmtottene, som under gluten-påvirkning har en tendens til å forsvinne helt eller delvis. Behandlingen med glutenfri kost skal derfor vare livet ut.

egenskap at de etter en tid kan vokse ut igjen. Forutsetningen for dette er imidlertid at tarmen ikke blir utsatt for kontakt med «gluten». Derfor må de som lider av sykdommen konsekvent holde seg unna alt som inneholder mel. Selv små mengder mel , kan utløse sykdomssymptomer som f.eks. vekt'tap , mageonde , diarre m m , men kan også forårsake utløsning av mangelsykdommer p.g a manglende næringsopptak

Tidligere trodde man at Coeliaci var en barnesykdom som man vokste av seg under oppveksten, men nå vet man at sykdommen er kronisk. Derfor må alle med sykdommen holde glutenfri diett I ivet ut.

Det sier seg selv at det er vanskelig å unngå alt som inneholder mel. Mel er det jo i nærsagt alt , sauser , ferdiglagde matvarer som pølsevarer , leverpostei, hermetikk osv , og selvsagt brød , kjeks, kavring, knekkebrød og kaker Og det største problemet for coeliacipasienter er nettopp brød og andre melvarer. Det største problemet i denne forbindelse, er å finne brukbare erstatninger for disse matvarene, da disse jo vanligvis utgjør 1/ 3 av norsk kosthold. Det produseres utenlands i dag noen melb l andinger beregnet til baking av glutenfritt brød. Di sse melblandingene består av mel fra mais , ris , boghvete, soya og hirse og en hovedbestanddel hvetestivelse (hvetepudder)

Coeliaci-pasientene er henvist til bruk av disse melblandingene for egen bakevirksomhet. Kvaliteten av disse hjemmelagede brødene er ofte dårlig , med kort holdbarhet, og med tendens til smuldring Problemet med baking av glutenfritt brød, er å finne frem til et bindemiddel som kan erstatte de bindemidler i melet som trekkes ut med glutenet ved framstilling av hvetestivelse (hvetepudder). Det er enkelte bakere (særlig i de større byene) , som har eksperimentert med dette og nå produserer brukbare glutenfrie brød Særlig har baker Valestrand ved Oslo S-lags Bakeri vist

stor interesse for dette. Problemet med profesjonell baking av gluten · fritt brød , er at det foreløpig ikke er mulig å fremstille denne brød" typen maskinelt.

Norsk Coeliaciforening er en landsforening for pasienter som lider av Coeliaci. Foreningen , som ble stiftet i 1974, har i dag ca 1000 medlemmer Foreningens formål er på landsbasis å ivareta medlemmenes interesser ved å drive opplysende og rådgivende virksomhet , samt å arbeide for å øke tilgangen på gluten-frie produkter , og for å bedre merkingen av ferdigpakkede matvarer

Foreningen har vært i kontakt med bakere som for en del år siden lærte en teknikk for fremstilling av glutenfritt brød. Denne teknikken gikk ut på å elte en vanlig hvetedeig i et kar med vann for å vaske ut glutenet.

Coeliaciforeningen ber om at denne teknikken glemmes og aldri mer blir brukt , da det ikke er mulig å vaske ut alt glutenet på denne måten Enkelte bakere har også tidligere benytte t en oppskrift på glutenfritt brød hvor grynmel har vært en bestanddel. Grynmel er fremstilt av bygg og inneholder derfor gluten De bakere som fortsatt har oppskrifter med grynmel , bes om å erstatte grynmele t med f. eks . rismel, maismel, hvetestivelse, boghvetemel eller soyamel. Da mange med coeliaci reagerer på svært små mengder gluten , er det viktig at baking av glutenfritt brød isoleres så mye som mulig fra den vanlige bakevirksomhet for å unngå «smittefare ».

Siden variasjon i kostholdet fremstår som et problem for mange med coeliaci, er foreningen meget interessert i å få så mange oppsk r ifter på glutenfrie brød , kjeks og kaker som mulig. Bakere og konditorer er de nærmeste til å hjelpe foreningen på dette områ• det, og foreningen vil være tal<knemlig om slike oppskrifter bli1 sendt:

Norsk Coeliaci Forening, Bygdøy Alle 11, Oslo 2.

GEORG

Foruten våre smakspastaer i særklasse, tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur, kaker og kremer. • Kardemommeblanding med ekte olje og kardemomme

Bak i- produktene garanteres av • Eple og ananasmarmelade Bakfaste

Postboks 2804 K, Oslo 5

Sentralbord (02) 19 24 10

Brukes med fordel til kremfløte-maskiner

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot

bakeribransjen.

Deres problemer er også våre problemer.

Bjørnsonsgt. 36 , 5000 Bergen

Tlf {05) 29 97 87

PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP

KAKEDE KOR

I marsipan og sjokolade. Stort utvalg.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/S DARRES GT 3 - TLF. : SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1

Hva -er fiber?

Av dr. tech. Arne Schulerud

«Fiber» er i ferd med å bli et moteord , så det trenges litt opplysning om hva det egentlig er for noe.

Botanisk sett er det plantenes binde- og støttevev, kjemisk er det en uensartet gruppe av stoffer som er innbyrdes forskjellige, uten å være skarpt adskilt fra hverandrr I grunnen er ordet «fiber» mis v ' sende, for det er slett i kke alt denne gruppen som har fiberstru~ tur. En del av det er oppløselig vann , noe sveller opp med vann O!! danner slim eller gele. Felles fo · disse stoffene er at de er meget lite fordøyelige for mennesker.

Siden de er ufordøyelige, brydde ernæringsvidenskapen seg lenge ikke om denne gruppen, de hadde jo ingen næringsverdi. Men i de senere år har flere forskere pekt på at disse stoffene har sin funksjon likevel. Det har lenge vært kjent at grovt brød har en gunstig virkning på treg mave, og kli enda mer, og dette tilskrives fiberstoffene som binder vann i tarmen og gjør tarminnholdet løsere og lettere bevegelig , så det raskere kan passere. Det er for eksempel påvist at ved vanlig engelsk kost var passasjetiden 80 timer , men ved tilsetning av fiberstoffer sank denne tiden til det halve. Og det interessante er at samtidig som fiberinnholdet i kosten stadig har avtatt som følge av

en fremskridende raffinering av matvarene, har man fått en sterk øking av de såkalte sivilisasjonssykdommer: Forstoppelse, hemorroider , tykktarmkreft, åreknuter i benene, ja , til og med hjertekarsykdommer har man villet sette i forbindelse med manglende fiberinnhold i kosten

Av denne grunn har en del ernæringssakkyndige tatt til orde for at fibermengden i kosten bør økes Hvordan kan nå dette skje? Svaret blir i sin alminnelighet ganske enkelt ved å spise mindre fett og suk-

ker, som ikke inneholder noe fiber, men mer plantekost , dvs frukt og grønnsaker , og grovt brød

Det fiberstoff som er best kjent, og det eneste som man kan bestemme mengdemessig med en viss grad av sikkerhet, er cellulose, som blant annet er en hovedbestanddel av kornskallet. Vi vet at klipartiklene er sterkt vannsugende, og bidrar vesentlig til å øke tarminnholdet både med hensyn til volum og vanninnhold. Det er derfor det hjelper mot treg mave, tarmen behøver ikke så mye kraft til å drive innholdet fremover, tarmtrykket avtar og dermed de tarmsykdommer som netopp er nevnt. De andre bestanddelene av fiberen , bl.a. hemicelluloser og pentosaner, er mindre kjent både med hensyn til mengde, sammensetning og virkemåte under fordøyelsen.

Hovedbestanddelen av kornskallet

er altså ceullulose (plus ligning, også kalt trestoff , som opptrer sammen med cellulosen) Og skallet får vi altså med i sammalt mel. Nå finnes det jo både grov og fin sammaling, og dette har også sin betydning for fibervirkningen. Store skallflak , som vi finner dem i den grove sammalingen, binder mer vann enn de samme skallflak i findelt stand, og brød med grove partikler skulle derfor være mest «drivende ». Men i grov sammaling henger skallbitene sammen med forholdsvis store biter av selve kornet, og det er trolig at disse store bitene kan komme langt ned i tarmen før de oppløses, og gi uro og gjæring som ikke er så bra for en ømfintlige mave I slike tilfeller skulle altså

brød av fin sammaling tåles bedre

Det stemmer forresten med en erfaring fra Rikshospitalet under krigen: Da det var vanskelig å skaffe nok hvitt hvetemel til «sykeloff», prøvde man en sammalt

hvete som var helt melfin, og brød av dette melet tålte selv mavepasienter forbausende godt.

Når man skal bestemme innholdet av næringsstoffer og energi i en vegetabilsk matvare , er det vanlig å bestemme vann, aske , protein og fett, og si at resten er karbohydrater (dvs. stivelse og sukker) Helt korrekt er ikke dette, for man har ikke tatt hensyn til de ufordøyelige deler. Men det er ikke vanlig å ta med i næringsmiddeltabellene innholdet av cellulose , fordi det mengdemessig er lite, oftest langt under 1 pst. Til orientering kan nevnes at i hvitt mel finner vi kanskje 0,1 ¾ cellulose , i sammalt 1,5-2 %, og i kli 7-8 %.

Men her må vi huske at cellulosen utgjør bare en mindre del av de samlede fiberbestanddeler , som man altså ikke kan bestemme nøyaktig , men som samlet

burde telle med i regnskapet

Hvis vi bestemmer karbohydrater direkte, altså summen av stivelse og sukker, kommer vi iblant ut med adskillig lavere tall enn om vi regner ut karbohydratene som differense Strengt tatt skulle derfor en del plantenæringsmidler vise et lavere energiinnhold enn det som er angitt i vanlige næringsmiddeltabeller , men dette er det altså ikke vanlig å ta hensyn til.

Imidlertid , tross dette er det som vi ser, mye som taler for å øke fiberinnholdet i vår daglige kost, og en udmerket måte til å gjøre dette er ved å bruke mer sammalt mel. Fra før vet vi at dette melet inneholder mye mer mineraler og vitaminer enn det hvite , og samlet er det gode grunner for

å lansere brødsorter med mer sammalt enn de såkalt «grove» brødsortene av i dag, mer på linje med de hjemmebakte. I alle fall er det klokt av bakerne å være forberedt på en øket interesse for slikt brød fra publikums side , og en vesentlig forutsetning for å ta opp konkurransen med hjemmebakingen En opplysningskampanje til støtte for en slik aksjon må også til, om den skal ha utsikt til å gi resultater

ARNE SCHULERUD

Elektro eller oljefyrte kjeler, for høy eller lavtrykk damp.

Vi har de fleste størrelser på lager.

Kontakt oss for tilbud.

Anders Halvorsen A/S

Damp- og V armeindustri

Postadresse Tlf (043)

Postboks 173 22866 4401 Flekkefjord

Oslokontor

Telefon (02) 539061

Gamle Drammensvei 35A 1320 Stabekk

• MED ROPAL I BRØDET

ER DE GARANTERT

MOT TRÅDTREKK

Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger 100 o/o effektivt med liten tilsetning

SÆRKLASSE

Selv det tynneste belegg på plater, former og nettband er nok.

Uunnværlig til perforerte plater og former Brennes ikke - danner ikke belegg. Behøver ikke varmes opp Tyntflytende over 10°C.

At smørrebrød er ikke mad og kierlighed er ikke had det er for tiden hvad jeg ved om smørrebrød og kierlighed.

Ja, dette var skalden Johan Herman Wessel's oppfatning av smørbrød sett i forhold til kjærlighet.

Og rett nok har ikke mel- og brødmaten lenger den dominerende passen i vårt kosthold som den en gang hadde , men fortsatt dekker korn og kornprodukter omlag 25 % av vårt kaloribehov.

Samlet omsetning av matmel og gryn her i landet i 1977 var - tallene for 1976 i parentes - 293.500 tonn (291.200) og forbruk pr. person 72,5 kg (72 ,5 kg).

Hovedkontor: Stortingsgt. 2B, Oslo 1. Tlf. 41.45.00

Avdelingskontorer:

Moss, Kongsv,inger, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Forus, Trondheim, Verdal.

Ulvenvn. 92, Økern, Oslo 5. Telefon 67 87 81 - Telex 16779

Bakermelet i Nord-Norge

tåler

lagringen

Baking av mel lagret ved Statens

Mellagre i Bodø , Tromsø og Hammerfest , viser fullgod bakeevne selv etter 3 års lagring , forteller laboratoriesjef Kjell M Fjell ved Statens Kornforretning i denne interessante artikkelen

Tidligere erfaringer med å lagre mel over lenger tid har ikke alltid vært like positive Ble melet lagret f.eks over ett år fikk man vanligvis en tydelig nedgang i bakeevnen til melet. Dette hadde nøye sammenheng med at møllene før brukte kaliumbromat som melforbedringsm i ddel. 1 januar 1972 g i kk man over til ascorbinsyre (C-vitamin) som melforbedrende middel. Både bromat og ascorbinsyre har først og fremst til oppgave å «modne » et nymalt mel slik at de gode bakeegenskapene kommer fortere fram enn om disse stoffene ikke hadde vært tilsatt. Da ascorbinsyre ble tatt i bruk , ble den dessuten regnet for å ha mindre negativ effekt på bakeegenskapene ved lagring enn bromat. Praktiske erfaringer ved meget lang lagr i ng , manglet imidlertid

Lagringsforsøk med vanlig hvetemel ble derfor satt i gang i juli 1974 med dette for øye Mel fra en mølle ble tatt ut av den løpende produksjonen og sendt til mellagrene i Bodø , Tromsø og Hammerfest. Hver 4. måned ble det tatt ut prøver herfra , og disse ble prøvebakt av dyktige fagbakere i de tre byene. Alle bakte loff , men også andre varianter av bakverk ble prøvd. Samtidig med prøvebakingen ble også vanninnhold og syregrad analysert av følgende grunner :

et ulagre t mel (t. v }

Vanninnholdet i melet bør ikke bli for høyt for å unngå muggvekst og uønskede smakseffekter. «Syregrad » er et uttrykk for hvor ·mye av fettet som blir spaltet av som fettsyrer Denne mengden vil øke ved økende lagring og kan gi en pekepinn på melets alder Når dette er sagt, bør det også understrekes at fettet ikke representerer noe problem for melet utfra ernæringsmessig synsvinkel. Fettmengden i hvetemel er kun ca 2 %. I tillegg til bakernes registreringer og laboratorieanalyser, har det også vært foretatt laboratoriebakninger , hvor brødvolum og bakeegenskaper har vært nøye registrert. Resultatene fra disse

undersøkelsene har vært meget oppmuntrende

Sakningene ved laboratoriet viser at lagringsmelet på ingen måte ligger tilbake for det melet som kan kjøpes i forretningene i Sør-Norge , verken når det g j elder brødvolum eller deigegenskaper . Dette kan man altså slå fast etter en lagringstid på 36 måneder! Ennå er det ikke funnet tegn som tyder på at bakeegenskapene er på vei tilbake.

Forholdene i Nord-Norge er vanligvis meget godt egnet for langtidslagring , p g a de lave gjennomsnittstemperaturene. Eksempelvis har det lageret hvor melet har oppnådd det aller beste resultatet , hatt en gjennomsnittstemperatur på ca 7° C Den relative luftfuktigheten lå her i gjennomsnitt

på vel 60 % Noe høyere verdier i lufttemperatur og luftfuktighet ga meget små negative utslag i bakekvaliteten Faktisk må man si at

melkvaliteten er snarere blitt bedre enn dårligere gjennom disse tre årene Men resultatene forteller også at melsekkene bør lagres luftig og ikke for varmt for at kvaliteten skal holde seg på et jevnt n ivå

Det mest interessante resultatet er likevel at bakerne ikke har kunnet fastslå noen forandringer i bakeevnen. Bakeegenskapene er tvertimot rapportert som utmerkede gjennom hele prøveperioden De små forandringer som er funnet ved laboratorieanalysene, gir med andre ord ikke utslag ved den praktiske bakningen

Erfaringene med syregrad kontra alder på melet og bakeegenskaper , grunner seg på bruk av mel tilsatt kaliumbromat. At bromatet ble skiftet ut med ascorbi nsyre i 1972 , var nok en av hovedgrunnene til at melet kan lagres lengre enn førtil en høyere syregrad Syregraden i melpartiene er nå kommet opp på verdier hvor vi tidligere hadde regnet melet for å være for gammelt.

En høy syregrad

ble også tidligere satt i sammenheng med harsk smak Tross dette har likevel ikke fagbakerne kunnet påvise noen smaksendringer, verken utfra egenprøvning eller fra re-

Vår i llustrasjon viser brød bakt av me l som har vært l agret i 3 år , sammenlignet med mel i dag Tilhope har vi bakeresultatet av forsøksmelet etter 3 års lagr i ng (t h. } sammenlignet med resutlatet for

Med en nedkjølt vindusbro fra Fremo, lokker De kundene inn i Deres utsalg

Di3tte er kunder som kanskje ellers ville ha gått forbi

I den siste tiden er vindusbroer av denne type levert til flg. firmaer:

Bakermester Leif Thoen , Drammen

Bakermester Thorstensen, Tønsberg

Bakermester Bjørn Kr. Nilsen, Asgårstrand

Wilberg a.s, Bakeriavd., Stavanger

Martens Conditori & Catering a.s , Bergen

Vi sender Dem gjerne uforbindtlig forslag til nyinnredninger, enkeltdisker etc.

Ring oss, eller send noen ord

Husk at uthengskringler kan bestilles for øyeblikkelig levering

FRE MO

INVENTAR

Leveres av: THER FA a s

Postboks 40 3130 TEIE

Spesialist

i emballasie

PAPIR OG PLASTPOSER

til alle formål

Film i plast, cellofan og polypropylen til automatisk pakking

(D INJJJ~I{ J~S

Tlf Tønsberg (033) 21 435 Østmarkvn , 25 , Oppsal , Postboks 8, Oslo 6, Tlf. (02) 26 29 90 Ryfylkegt. 22, 4000 Stavanger Tlf. (045) 26 530.

Stilling ledig

Stilling ledig som daglig leder av vår bakeriavdeling.

Bør ha teknisk innsikt.

Henvendelse til :

A. HANSENS BAKERIER A/S

Bogstadvn 54 , Oslo 3

Tlf (02) 46 16 13

aksjoner hos publikum Smaksprøvninger ved laboratoriebakningen forteller det samme

Lagringstorsøk i England hvor melet har vært lagret i bokser, har også gitt tilsvarende resultater Melet ble her lagret ved romstemperatur i 5 år før harsk smak kunne fastslås . Endel mel ble også lagret i gasstette bokser , og da kom ikke harsksmaken fram før etter 8 år. I Nord-Norge har lagringsforholdene vært enda bedre enn det de engelske melpartiene ble lagret under, så noen stor fare for usmak vil det neppe være på ennå et år eller to.

Vi må altså konstatere at dagens mel har en holdbarhetsevne som langt overskrider det man tidligere har regnet med. Utfra forsøkene som er referert her , kan det ikke sies noe om hvor lenge lagringsperioden vil være akseptabel.

Men lagring i en 3-årsperiode og kanskje enda lenger , synes ikke å by på store problemer. Dette gjelder først og fremst Nord-Norge som med sine lave gjennomsnittstemperaturer, stort sett har meget gunstige forhold for lagring Forsøkene vil fortsette i minimum to år til for om mulig å fastlegge nedgang i kvaliteten

Det er også i gang samarbeidsprosjekter når det gjelder lagring av sammalt mel og mel i forbrukerpakninger. Vi har engajsert lagerbestyrere , bakere og fagskoler i husstell på den praktiske siden av undersøkelsene , og laboratoriene ved A/S Vaksdal Mølle og Statens Kornforretning står for analysevirksomheten. Vi håper å komme tilbake til disse forsøkene ved en senere anledning.

KJELL M.

HVORFOR

MED GODE SALGSTILBUD

- når BAKER - KONDITOR kan gjøre det! - HURTIG - RIMELIG - OFTE - GREIT - TOTALT

• Kontakt istedet B-K's annonseavdeling over t1f. 02 / 33 5180.

DAMPKJELER

Utnytt alle de gode brosjyrene

Det er en "skam" å se hvor m ange gode salgsbrosjyrer og tilbud so m

bl ir ligg c;ri de igjen ett e r en ell e r s ofre vellykket kamp anje. Hvorfor ikk e aktivisere lek k ert og kostb are 4-fargers sa lgsmat eriell?

Alt så, send bilag ene ut m ed

Håndklepapiret erstatter f eks tekstil, filler og annet tørkemateriale Pap i ret er av meget høy kvalitet , mykt og våtsterkt , tåler olje , fett og løsningsmidler

Boksen er fremstilt av slagfast plast og er ypperlig egnet til vaskerom , restauranter, gatekjøkken , laboratorier , servicebiler, verksteder osv Boksene fåes i 4 forskjell ige farger og har inge.,, bevegelige deler Krever ingen service Leveres i to størrelser : For rull på ca 370 m, vekt 2,5 kg , gir ca 1000 ~ørk og rull på 120 m, vekt 0,7 kg, gir ca 300 tørk

Til C. Tybrlng-Gjedde A/S, Postboks 128, Skøyen , Oslo 2

Firma ,, ,

Adresse , , ,,

Poststed , bestiller herved :

D stk M-boks m/12 ri. papira kr 386,80

D stk. Mini-boks m/12 ri. pap ira kr 160,80

D Vi ønsker ytterligere opplysninger orn «Håndkle på boks"

Vi ønsker følgende farge på boksen : blå, rød , grønn , orange (Stryk det som ikke passer)

Automatiske plate- og trallesystem for tralleovnsbakerier

Av ingeniør Per Andersen

Høsten 1975 ble leverandørfirmaet Per Andersen & Co. forespurt av Arne Sørensen (daglig leder av Nye Grunerløkkens Aktiebakeri) , om det ikke kunne la seg gjøre å lage en automatisk avsetter for tralleovnsbakerne. Jo mer vi tenkte på Sørensens forslag , jo mer fascinerte ble vi av tanken •- tanken på hvilken rasjonaliseringsgevinst dette ville gi - samt utfordringen som lå i å utvikle et slikt system

På vårparten -76 hadde vi gjort oss opp et bilde av hvordan et slikt system v i lle se ut , og hvordan det skulle lages , samt noen «røffe kalkyler » på dette Etter forespørsel blant en del bakere , fikk vi bekreftet at systemet ville ha mye for seg, ja , det ville gi omtrent samme rasjonaliseringsgevinst som tralleovnen har gitt mindre og mellomstore bakerier.

Dette var for oss klarsignalet, og vi begynte på den teoretiske delen av systemutviklingen.

Artikkelforfatteren , ing Per Andersen , ha r også tidlige r e gjort seg bemerket for besparende produ ks jonsanlegg Her er det det så kalte PACO APT-systemet som int roduseres

Følgende kritierier er lagt grunn for utviklingen:

1 De traller og plater som allerede er i bakeriet skal kunne anvendes i systemet.

2. Emnene skal kunne leveres fra den rundvirker / utlanger som er mest anvendt i dag , Kemper BW6R2 , eller bare utlangeren BW6

3 Avvikende emner som dobbeltemner, eller to tett påfølgende emner som avsetteren ikke kan separere , skal avvises til en oppsamlingskasse

4. Avsetter skal kunne sette av 4 eller 6 emner på platen , eller 8 stk. på formplater (pkt. 5)

5. Avsetteren skal sette av brød i former. (Her er inngått et kompromiss , da vi ikke kan sette av brødene på langs av platene , slik at det trenges egne formsett som utgjør «et platemål », med 2 x 4 former på tvers av platen.

6. Plater og former skal automatisk hentes ifra magasin

7 Platen skal overføres og settes inn i en tralle

8 Systemet skal kunne utvides med trallemagasin og eventuelt rasketunnel for samme.

Systemets funksjon og oppbygning

Emnene kommer fra utlangeren og over på en tverrgående transportør , hvor de passerer en registreringsenhet. Registreringsenheten registrerer dobbeltemner og emner som måtte ligge på hverandre , samt enkeltemner. Registreringsenheten gir den videre instruks til påskyveren om denne skal skyve (rulle) emnet inn på avsetteren eller la dette (disse) passere og gå videre til oppsamlingskassen for avviste emner

Registreringsenheten består av tre fotocellekretser , en for registre-

ring av emnets tykkelse (dobbeltemne) og to for emnets utstrekning (to emner som ligger for nær hverandre til at påskyveren skal kunne separere dem), samt en tidsenhet for aktivisering av påskyveren (den tid det tar for emnet å bli transportert fra registreringsenheten t il rett posisjon i forhold til påskyverenheten)

Påskyverenheten består av en roterende valse som skyver (ruller) emnet av tverrtransportøren og over på avsetterbåndet. Dennes slaglengde kan reguleres slik at «verken » på emnet kan settes ned , i den utstrekning utlangeren er i stand til å avlevere emnene med «verken » likt ned på tverrtransportøren (Dette har vi ikke lagt vekt på , da «verken » ifra BW6 og BW6R2 normalt kan oversees , og de fleste som bruker disse maskiner heller ikke tar hensyn til dette når de setter av brød for hånd) Avsetterbåndet går stegvis frem , og stegets lengde er til å regulere , og avgjør på denne måte om det skal settes av 2 eller 3 emner på tvers av platen , eller 4 stykker oppi formraden. Avsetterbånden går på tvers over platen , og når første emnet når fremkanten av båndet (der første emnet ønskes avsatt) rykker båndets underlag og fremre valse tilbake hele platebredden (50 cm), og de emner som befinner seg på denne strekningen faller ned på platen som ligger ca 30 mm under avsetterbåndet (tradisjonelt avsettersystem) , men p.g.a den korte avstanden mellom platen og avsetterbåndets overkant , samt en rask retur av avsetterbåndet under emnene , vil emnene falle dødt ned på platen uten noen nevneverdige forskyvninger og forstukninger Avsetteren

vil nå stå i tilbaketrukket stilling til den underliggende plate er sk j øvet en halv platelengde frem , før denne returnerer til ny avsetterposisjon igjen

Ved avsetting i former heves hele avsetteren 100 mm slik at avstanden mellom formplaten (formenes bunn) , og avsetterbåndet blir 130 mm , dette for at formene skal g å klar under avsetteren.

Plate / formtransporten går stegvis , med steg på en halv platelengde om gangen. Platene / formene trekkes ut fra platemagasinet , (se senere bemerkning), passerer under avsetteren og videre med brød inn i en elevator. Når en plate er kommet inn i elevatoren heves denne, og de som eventuelt måtte befinne seg over , et steg opp (tilsvarende plateavstanden i stikken).

Vi har valgt et sperresystem for elevatorfunksjonen som forenklet fungerer på det viset at fire klør (tapper) løfter platen opp, samtidig som sk i nnene platen hvilker på trekkes (skyves) tilbake Når platene har passert overliggende skinner (1 plateavstand over) sprette r disse frem igjen og klørne (tappene) senkes ned forbi underliggende skinne , mens platen blir liggende en etasje høyere enn utgangspunktet. Dette gjentar seg for hve r plate som kommer inn i elevatoren , til det har kommet inn i alt 14 plater. De 13 overl i ggende platene vil da bli skjøvet samtidig over i trallen av en vertikalt gående vange

Trallen kan nå •- elle r under den tid det tar å fylle opp elevatoren på nytt - byttes ut med en ny tomtralle . Trallen er hevet opp ifra gulvet med en liten påbygget elevator , som samtidig låser trallen i riktig posisjon i f orhold t il plateelevatoren Dette e r gjort for å slippe og senke platen , (en tralles nedre stikk ligger lavere enn platebanen), slik at de nede r ste platene måtte senkes dersom t r allen stod på gulvet. Dette ville medføre en mer komplisert eller mer plasskrevende løsning (to elevatorer)

Generelt om systemet

Hele systemet er pneumatisk drevet (trykkluft) , med unntak av tverrtransportøren ifra utlanger t il avsetter , som er drevet av el-motor Styr i ngen er delvis med venti -

ler og fotocellekretser hvor emnene / platen hele tiden styrer etterfølgende funksjon

Bemerkning til platemagasin

Dette magasinet er «nøtten » i systemet , hvor separeringen (ad • skillelsen av platene) har bydd , og byr oss fortsatt på problemer , og til nå har tre forskjellige løsninger passert tegnebrettet , og hvor to har vist seg lite tilfredsstillende

A: Lage plater spesielt for avsettersystemet.

Bakdel 1 : Bakerens nåværende plater kan ikke brukes

Bakdel 2 : Disse platene vil pga. sin utforming ta mye mer stableplass

Bakdel 3 : Håpløse å rengjøre

B: Platemagasin ned horisontale skinner festet til vertikaltgående kjeder hvor hver pla t e er adskilt.

Bakdel 1: Stor stablehøyde

Bakdel 2 : En og en plate må settes inn i magasinet når dette skal fylles opp , istedenfor å kunne ta en bunke om gangen og sl i ppe oppi.

Den tredje løsningen

skal prøves ut (prøvene vil forhåpentlig være avsluttet når dette går i trykken). Denne løsning går ut på å anvende elektromagnet(er) for å løfte av en plate i en patestabel og løfte den frem til plateframføreren

Spørsmålet er bare hvor kresen denne løsning er med hensyn t i l

platens beskaffenhet (hvor rene og rette , nye eller gamle platene er) , samt risikoen for å få med flere plater på en gang , om magnetene er for kraftige. Selvfølgelig kan dette løses ved å ha en magnet med regulerbar trekk-kraft , og en registrerings- og styringsenhet som reregistrerer om en plate er med , og om ikke gjenta forsøket med større kraft , og vice versa om to plater blir med

Men dette blir straks et mer komplisert system med veiing av «løftet », eventuelt regulering av elektromagnetens trekk-kraft , samt repter i ng av operasjonen

Utprøving av systemets enkeltdeler vil fortsette utover ettervinteren og våren , før det settes isammen til en enhet for utprøving i bakeri. Hvor lang denne utprøvingstiden vil være , avhenger helt av hvor mange tabber v i har gjort , og hvor store ambisjoner vi har på å utvikle systemet videre (les flere ideer om m i nimumskrav ifra den tidl i gere nevn t e hr Sø r ensen) Den videre utvikling er så avhengig av bakernes reaksjon og hvilken berettigelse de mener dette systemet vil ha

Tanker om videre utvikling av APT, og andre systemer for bransjen

Som tidligere nevnt vil et trallemagasin , samt en rasketunnel kunne kobles til , og på dette finnes det allerede skisser , men dette vil ikke bli laget før vi vet reaksjonen på det øvrige , dette fordi det vil binde ytterligere kapital og plass , ....

og vi mener dette vil være såpass enkelt at det ikke vil trenge noen utviklingstid, men skal kunne plukkes -frem i det øyeblikk noen måtte ønske det.

Videre kan deler av systemet anvendes som tillegg for automatiske bollemaskiner, for overføring av platen ifra denne til traller.

En annen tanke er å sløyfe platen og la hvert stikk i trallen være et lite nettbånd, som emnene overføres til ifra tidligere nevnte system Dette vil gi mulighet for automatisk tømming av trallene og videretransport av brødet til pakkemaskin. Dette vil kunne gi en ytterligere stor rasjonaliseringsgevinst for tralleovnsbakeren, spørsmålet er hvordan det vil gå med både rasking og steking på samme nettbåndet. Det er vel fare for at deler av brødet forblir på båndet etter tømming, men dette må forsøk og utprøving gi svar på.

Man kan videre tenke seg å anvende «mikroprosessorer», hvor hele arbeidsoperasjonen, styring og innstilling, av både deigdeler og rundvirker/utlanger, samt APT-systemet, opererer etter produksjonslister.

Også oppveiing og vekkgjøring vil naturlig høre inn under et slikt system, men det vil vi vel først se på de større produksjonslinjene , som i dag ligger bedre, eller naturligere, til rette for anvendelse av denne teknologien .

*Populært sagt ; en ny form av datamaskin, som i seg selv ikke har noen oppgave, men kan programmeres av brukeren og tilkobles for nær sagt alt man ønsker seg av styring ;- registrering eller hva man har fantasi til, det være seg som programautomat for en maskin eller som motspiller i «Master-mind» som vekkeklokke eller hjerne i husets varmeanlegg, som motspiller i TV-spill eller som regnemaskin En avart av elektronikken som har kommet på markedet de siste årene , og som i dag har gjort inntog på utrolig mange områder, først til prosesstyring i industrien, nå i vanlig «husholdning», og som vi også må vente at vår bransje vil ta opp Jeg er ikke kompetent til å beskrive mikroprossessorens funksjon, og plassen vil heller ikke strekke til for å fortelle om hvilke anvendelses-

muligheter denne vil kunne ha i et bakeri, men en liten smakebit på et anvendelsesområde-som kanskje burde bli det første - og som NCI i samarbeide med andre avdelinger på STI burde kunne utvikle til hjelp for bransjen, er : Vi tenker oss vi har melet på silo , gjær, sukker, salt, fett, og hva vi nå måtte trenge av

ingredienser for å røre isammen en deig, lagret i beholdere (siloer) Videre har «bakeren» en mikroprossessor som er programmert med alle de oppskrifter bakeren har for sine deiger, enten har han selv lagt inn programmet , eller leverandøren av utstyret, evt. råvarene. Han ønsker å gjøre vekk deig for 1000 kneip. Han slår inn på mikroprosessoren (som her ser ut som en regnemaskin), antall brød , f eks. 1000, samt et siffer som representerer brødsorten. Og så overtar «tenkeboksen» Den vet at en gryte ikke tar mer enn 300 kneip, og gir derfor beskjed om at den trenger 4 gryter for oppgaven, ved at et 4-tall lyser opp på et panel som indikerer antall gryter. Videre kjenner «boksen» til produksjonskapasiteten på anlegget, så den gir beskjed om hvor lang tid den vil ha mellom grytene, for at deigen skal bli mest mulig ensartet, enten ved et signal eller ved en indikering av antall minutter mellom hver gryte Bakeren skyver grytene under utveiingsenheten (dersom

denne ikke henger over eltemaskinen), og «boksen» porsjonerer ut det som skal til for 300 kneip av råstoffer, måler meltemperaturen, eventuelt omgivelsestemperaturen, og slipper på temperert vann med den temperatur som må til for at deigtemperaturen skal bli den som vår «tenkeboks» har fått instruks om. Bakeren drar vekk første gryte og får denne over i eltemaskinen, samt skyver en ny under utmatningsenheten, som nå vil vente medutporsjonering til den rette tiden mellom deigene er gått. Det samme med gryte tre og fire , men i fjerde gryte blir det kun veid opp for 100 brød , for det var det som stod til rest av de tusen.

Neste gang kan bakeren slå inn f.eks 500 loff, og den samme «tenkeboksen» vil regne og porsjonere ut råstoffer for dette Fantasi? - Nei, dette er fullt mulig, alt utstyret som inngår finnes på markedet, det er bare et spørsmål om å «få buntet det sammen» - og det vil heller ikke bli noen stor investering. Store, kostbare og tildels primitive systemer har vært i i bruk i mange år, men disse er så vidt meg bekjent lite egnet for mindre og mellomstore bakerier «Datamaksinen» vil antagelig være den rimeligste delen av dette utstyret som her er nevnt. Håper tidligere nevnte institusjon eller andre vil ta opp ballen.

Nytten av dette vil bakeren selv best kunne vurdere.

PER ANDERSEN & CO 0

Her diskuteres bransjens lønninger Vi ser Landsforeningens styre og tariff-forhandlingsutvalg i alvorlige drøftelser foran årets tariffoppgjør Fra venstre Landsforeningens formann baker- og konditormester Haakon Hals , Landsforeningens viseformann Roy Tellefsen ko~ditormester Otto Geheb , direktør Kåre Nielsen , Haandverkernes Arbe1dsg1verfor~ning bakermester Per Samson, bakermester Berven, konditormester Romsøe , bake_rmester Karlsen disponent Karl-Petter Nordby , bakermester Hans Sørum, dnftsleder Svein Tøshaug infor~asjonskonsulent Bente Fuglestad , konditormester Tore S1gernes, bakermester Reidar Helgesen , konditormester Helge Skarrud, og Bakermester Harald Henriksen Møtet ble holdt i BKLF ' s sekretariat i slutten av januar 1978.

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

Det tredje internasjonale kaffe-symposium blir lagt til Montreux i Sveits i tidsrommet 19 -22 september. Det var først meningen å arrangere sympos i et i Venedig , men av årsaker som vi ikke kjenner til er Montreux blitt valgt Ved symposiet i Mante Carlo i 1976 og i Madrid i fjor var det forholdsvis store norske delegasjoner til stede. Programmet for årets arrangement er ikke kjent ennå , så det er for tidlig å bestemme hvorvidt det blir arrangert noen fellesreise til Montreux eller ikke

To elektriske kaffetraktere for private husholdninger er nå

godkjent

Etter at den første rapporten fra testi ngen av elektris k e husholdningstraktere ble offentliggjort , tok Technivorm-fabrikken i Holland kontakt med Kaffetilberedningssenteret i Oslo for å finne frem til de nødvendige modifikasjoner ved Moccamaster-trakterne med tanke på å f å dem godkjent. Etter langvarige og grundige for s øk uteksperimenterte man et vannspreder-lokk til trakteren som fordeler vannet over kaffen i filteret så jevnt at trakteren kunne godkjennes ved bruk av den korrekte malingsgraden.

Moccamaster Twin-Set-69 og Moccamaster Mod. 70 er følgelig de første elektriske kaffetraktere beregnet på private husholdninger som er godkjent i Norge Trakterne har rett ti I å anvende KTS «Godkjennelses-merke »

Lørdag 14. januar ble 5 av personalet hos baker H A Brun A/S , Bogstadveien 30 , hedret for lang og tro tjeneste. Fi rmaets gullur for mer enn 25 års tjeneste ble tildelt frøken Ruth Stemme og sjåffør Reidar Næss Det kgl Selskab for Norges Vel ' s medalje for lang og tro tjeneste ble tildelt Bjørn Gulbrandsen Kongens fortjenestemedalje ble tildelt Gunnar Brenna og Reidar Dahl. De tre siste fikk også tildelt firmaets gullur for mer enn 25 års

Bildet viser sittende fra venstre : Bjørn Gulbrandsen , Reidar Dahl , Ruth Stemme og Gunnar Brenna St ående fra venstre : Reidar Næss og firmaets daglige leder bakermester Halvor Brun

Maleriet i bakgrunnen viser Halvor Bruns oldefar , Jacob B Brun som startet bakeri i Strandgaten i Bergen i 1827. (Foto : Jac. Brun)

'- I

Bransjens aktive lokale organisasjonsledere på Bolkesjø Hotell i slutten av januar måned Tillitsmennene fikk der anledning til å øve seg i møteledelse , taleteknikk og ellers en rekke praktiske ting innenfor organisasjonsarbeidet. Her er deltagerne i aktivt gruppearbeide Fra venstre foreleseren herr Midtstu , Sten Larsen , Roar Hoel , Bente Fuglestad , Walther Larsen , Asbjørn Hansen , Dag Hauer og Kåre Walderhaug.

Vi gratulerer

Olav Børke, 1750 Halden 9. april, Einar Bjerke, 2560 Alvdal 13 april , Knut Firing , Stoltenbergg 31 , 3100 Tønsberg 21. april, Alf Mydland, 4250 Kopervik 24. april, Egil! Serven, ldrettsv 15 , 5000 Bergen 29 april,

Per Samson runder 50

Her har vi samlet fra venstre Nils

Egill Eggum , Alf Amundsen , Geir Voll , Tore Sam. Berg, Svein Tøshaug, Bjørn Grønland og Øistein Bakken

Til slutt har vi fra venstre Helge Reimers Madsen , Jon Walderhaug , Lise Gromsrud , Aksel Bye (foreleser) , Helge Skarud, Olav Lindvig , Jan-Erik Henriksen og Kjell Sinnerud

Representantskapets ordfører bakermester Per Samson fylte 50 år for kort tid siden. Landsforeningens formann Haakon Hals , overrakte ham gave og hilste fra Landsforeningen Hals takket Samson for aktivt og interessant arbeide innen Landsforeningen gjennom mange år og i forskjellige verv Et stort antall gjester hyllet Samson på hans store dag

- Du er vel ikke en gris? spør salgssjef Stig Varly i papirengrosfirmaet TybringGjedde på Skøyen , og han fortsetter : Dersom du benytter tekstilhåndklær mer enn en gang, er du en fare for dine omgivelser Pass opp! Helserådsinspektøren eller distriktsveterinæren er rett rundt hjørnet for å stoppe din farlige fremferd Enhver vettug baker og kond i tor benytter i dag engangs papirhåndklær fra ruller eller i boks over vasken. Flytende sepe er også et av de hjelpemidler som de som arbeider i næringsmiddelindustrien skal og må benytte Alt snakk om å utnytte vanlige sepestykker er livsfarlig Ikke bare for bedriftens kunder , men også for den selv , særlig den dagen det blir avslørt at man med åpne øyne bedriver forgiftning av uskyldige forbrukere.

-Til slutt vil jeg bare minne om hva bransjen fikk fortalt og gjennomgått på det verdifulle møtet i forbindelse med forrige Faglige Kongress på Røros , slår salgssjef Varly fast BK ' s medarbeider er fullstendig enig !

Da de nye merkeforskriftene kom ble noen bakere større.

noen få øre ble plutselig bestselger som kunne fortelle hvem som fortjente både ros og skryt.

Avery's bestselger.

Avery har to typer etiketter for ditt bakeri. Den ene er en standardetikett med det forskriftene krever: varenavn, firmanavn og med mulighet for påføring av holdbarhetsdato, pris og innholdsdeklarasjon

Den andre typen etikett er

mer personlig Her kan personlig ønske om utforming og dekor påtrykkes. Da blir det enda lettere for kjøperen og finne igjen dine varer.

Tilbudskampanjer og spesielle salgsaktiviteter gjennomfører du bare ved å skifte etiketter

Det kan lønne seg å ta kontakt med Avery.

For dem som vil bli litt større.

Mange bakere så muligheten til å øke distribusjonen rundt i sitt eget distrikt - fra dagligvareomsetning, kiosker og bensinstasjoner Moderne emballasje og selvklebende etiketter gjorde dette mulig. Klebeetiketter til

Landteknikks

Antonson-Av;,:-y

An Avery International Company Enebakkvn . 117, Oslo 6 - Tlf. (02) 19 44 00

kuldeavdeling

arbeider på

næringsmidler. Derfor kjenner

vi

denne bransjen. Derfor representerer vi verdensfirmaer på kuldeteknikk ved siden av vår egenproduksjon.

VÅRE HOVEDAGENTURER: Sabroe, Frigoscandia,

VÅRT TILBUD: Kjøling , Nedfrysing , Lagring, Kuldeproduksjon .

Kuldespesialister i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø.

Møllhausen A I S, Oslo Fire fryse- / tineceller for brød. Komplett kuldeanleggleveranse med transportanlegg Levert årsskiftet 76/77. Kapasitet totalt, opp til ca. 8.800 brød pr. døgn. Kuldeytelse 31.500 kcal/h ved fordunst• ningstemperatur + 25°C og kondensek'.:ringstemperatur + 35 % C. II Kompressor, fabrikat Sabroe.

Fra 10. april

får du Smør på tilbud

Tilbudet gjelder Norn1alsaltet Sn1ør i½ kgs pakning

Ordinær pris pr. kg ............ kr. 11,74

- Prisavslag pr. kg kr. 2,86* = Tilbudspris pr. kg kr. 8,88

(Prisene er inkl. moms.)

* Ut til vanlig forbruker starter tilbudet 13. april. Prisavslaget er kr. 3,50 pr. kg. (Tilbudspris pr kg: kr. 10,90 ) 1/2 kg's pakker er derfor merket -1,75