Denne annonsen om norsk miljø' s "være eller ikke være" har vi ikke fått beskjed fra Det Konglige Departement for Handel og Skipsfart om å innrykke i vårt bransjeblad.
Det motsatte hadde vel snarere forundret oss!
* Denne kjente og epokegjørende annonsen går nå sin « seiersgang » i alle norske dagsaviser og visse spesielle statsstøttede ukesorganer. Men vårt eget selvstendige bransje • organ, sammen med « Norges Kjøb · mannsblad » , miljøforkjemperne frem for noen, talsmenn for de mindre bakerier, konditorier, dagligvarefor• retninger og landhandlere, har over• hodet ikke fått noen som helst be· skjed fra Det Kongelige Handels• departement eller dets nyutnevnte minister, statsråd Hallvard Bakke, om å rykke inn denne interessante an· non sen.
Men vi tror han kommer! Følg med godtfolk.
* Ved at vi selv har «innrykket» statens annonse på vår forside har vi spart Handelsdepartementet og dets ledere for minst 2.500 kroner. Og det gjør vi så gjerne når vi vet at man i nettopp dette Departement « har tatt skjeen i den annen hånd »
U tviklirn!cn i tla!!lie.\archancklcn har fort til at mange butikker i Z1tka nt o~1(;1cl c ne er blitt lagt ned i d e sei nere M Flere lokalsamt'unn s t:ir nt1 i fare for ;1 mi ste n;crbut ikk en P;i denne bakgrun n har St o ninget vedtatt en de l stolt e tiltak til dag li gva rehandelen i s predt be bygde strok og mindr e te tt steder.
Støtte
til dagligvarehandelen i utkantområder
sparte bidrag ( kr. 2.500,-) vil b li benyttet på en måte som vil være til fordel for landets landhandlere i grisgrendte strøk.
* Mens vi allikevel disponerer for• siden, vil vi gjerne minne om verdien av at norske kvinner, menn og barn ( les forbrukere) får anledning til å
saker og ferskt nybakt og duftende brød og bakervarer. Vi ønsker ikke at produksjonen av Kransekaker, Napoleonskaker og Kneippbrød skal sentraliseres til Tromsø, Trond• heim, Bergen, Stavanger og Oslo.
For noen år siden virket det som om noen « kloke hoder » hadde tiltenkt norsk dagligvarehandel en sådan
Noe å tenke på
KOSTHOLD OG HELSE
Sammenhengen mellom riktig kosthold og god helse og mellom feil kosthold og sykdom er noe som stadig flere er opptatt av, både fordi vår kunnskap øker, men også fordi problemene øker i forbindelse med økt varetilbud og tiltagende velstand.
Ernæringsekspertene er enige om
• at kaloritilforselen i kosten i mange tilfeller bør senkes.
• at for stor del av kaloriene kommer fra fett,
• at bruk av mettet fett bør minskes og at forbruket av flerumettet fett samtidig bør okes.
• at forbruket av sukker og sukkerrike produkter bor minskes,
• at kosten inneholder for lite jern,
• at tilforselen av B-vitaminer er for snau.
Ernæringsekspertene tilråder økt forbruk av brød og melvarer på bekostning av fett- og sukkerrike matvarer. Grunnen er at brød og mel
• inneholder lite fett (1-2%) men likevel gir et vesentlig bidrag til vår forsyning av flerumettet fett.
• ikke inneholder sukker,
• er en av våre viktigste kilder for jern,
• er vår viktigste kilde for B-vitaminer.
DUELL- FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING
Om nattbaking og norsk lov
Hr. Red.
På oppfordring fra red. Gauslaa ( i «Agderposten») vil jeg gjerne få kommentere det som er kommet frem i pressen i forbindelse med ulovlig nattbaking i et Risør-bakeri.
Norsk arbeidsliv er regulert gjennom en rekke lover som begrenser bedriftenes og arbeidstagernes arbeidstid. Disse lovene vil kanskje for enkelte oppfattes som et inngrep i deres personlige frihet. Andre vil oppfatte arbeidervernlovene som nødvendige i et moderne, industrialisert samfunn.
Arbeidstiden i bakerier er regulert i en egen lov, «Lov om arbeidstida i bakerier». Denne loven er fra 1 965, men lovens opprinnelse er fra 1906. Nattarbeid i bakerier har vært forbudt i Norge siden 1 906.
I «Agderposten»s artikkel 25. november blir bakeriloven kalt en papirlov, og man opplyser at det i stor utstrekning produseres ulovlig om natten. Hvem som har uttalt dette til «Agderposten», er i'kke opplyst, men uttalelsen er i alle tilfelle uriktig.
Med det kjennskap jeg har til forholdene i norske bakerier vil jeg poengtere at bakerloven i høyeste grad tas a,lvorlig. For bakersve nnene har bakeriloven vært en «hellig ku» som ikke under noen omstendighet må svekkes. Den har da også gjennom mange år sikret sven-
nene en normal og menneskelig arbeidstid.
Bakerloven har også i høy grad vært en konkurranseregulerende lov. Hvis nattarbeid i bakeriene hadde vært tillatt, ville store sentralt beliggende brødfabrikker med full utnyttelse av sie anlegg ha overtatt det meste av brød-markedet. En slik utvikling har vi hatt i andre land, og jeg vil anse det som meget sannsynlig, at hvis vi ikke hadde bakerloven, ville de små og mellomstore bakerienes dager forlengst vært ute. Når « Agderposten»s talsmann fremstillet bakerloven som den lille bakers handicap overfor de store, stiller han i virkeligheten saken helt på hodet. De små bakeriene har i Baker- og Konditormestrenes Landsforening i alle år kjempet for å beholde bakerloven.
Det hersker ingen tvil om hvo norsk lov sier om nattbaking.
Bakeriet i Risør er nå to ganger blitt tatt for brudd på loven. Etter første gang avga de en skriftlig erklæring til arbeidstilsynet om at det ulovlige forholdet skulle opphøre. Likevel fortsetter de med ulovlig nattarbeid, og de blir tatt enda en gang. Man må nå gå ut fra at lovens straffebestemmelser blir tatt frem og at bakeriet for fremtiden følger de spilleregler S'Om deres kolleger og forøvrig norsk næringsliv ellers må følge.
Kr.sand S. Otto Geheb jr.
Åpent brev til «Agderposten»s redaktør om:
"Lørdagsfri og lørdagsbrød"
Herr redaktør.
De har misforstått hva hele saken dreier seg om. Det hører ingen steder hjemme at man unnlater å komme til sakens kjerne som er forsvar for lørdagsfri ( 5 dagers uke). Så kan det ikke hjelpe at andre bryter !,oven.
Man kjemper for friheten i denne verden. Man organiserer seg for å kjempe for en sak. Her kjemper vi for lørdagsfri, for at andre ikke skal bryte den, slik som herr Birkeland gjør.
Herr Birkeland må forstå at vi ikke lever i fortiden. I dag kjemper vi organisatorisk, på samme måte som verden kjemper for sine rettigheter, enten man er baker eller smed. Om man er med i en organisasjon eller ikke så kjemper en for de samme rettigheter, og den samme frihet. Det er disse lover hele verden kjemper for, forbedringer for både fattig og rik.
Herr Birkeland: Vil De forsøke å hjelpe de store til å kvele de små i samfunnet? Vil De forære de multinasjonale selskaper en unfair konkurranse overfor de små kjøpmenn og handlere?
Vil De innbille kunden at de får ferske brød fra fryseren? Men min mening er at det er gammelt brød man gir kundene.
Hvor vil man hen med denne trafikken? Folk kan spise frossent brød hele uken, hvorfor må de da absolutt ha ferskt brød på lørdagene. Og dermed sier jeg takk for min kampanje.
Arendal.
Per L. Pedersen Konditor- og bakerm
"Nidkjær bakermester"
Herr redaktør
Under denne overskriften hadde signoturen B. L. den 27. november d. å., et innlegg under «Leserne har ordet» i «Oppland Arbeiderblad».
Der gir B. L. æren Hl NAF og LO for den lov vi har om arbeidstid i bakeriene her i landet.
Det er alt annet enn sannheten.
Den første lov om arbeidstid i bakeriene kom den 24. april 1906, og var fastsatt av helserådet. Bakgrunnen for loven var den høye prosenten av tuberkulose som var blant utøverne i faget.
Loven er siden revidert 4. juni 1918, 1. oktober 1965, 10. mai og 21. juni 1968.
Loven sorterer nå under Statens arbeidstilsyn. Vårt diS'trikt, som er nr 3, Hedmark og Oppland fylker, har adr.: Torvgt. 44, Hamar, om det skulle ha interesse.
Gjøvik.
Meget slett, men moderne,
Herr Redaktør!
« Baker-Konditori » s maskin og utstyrsinformasjon h ar alltid vært meget slett. Sender derfor et utvalg brosjyrer over ting som er vel gjennomprøvet og har bestått tidernes endringer.
Fant også et aksjebrev vedr. et bakeri som jeg aldri har ant eksistensen av. Avtrykk bare som en kuriositet.
Ja, ja, noe må en ha å bruke lørdagene til!
Trondhjem Hilsen Ørvar.
Forstå det den som kan
Herr Red.
Det er vedtatt en lov om forbud mot tobakksreklame.
Dette er vel og bra, hvis resultatet er tilsiktet, og det blir mindre røyking ved denne bestemmelse
Men hva ser vi utenfor forretninger som selger bl.a tobakksvarer.
Jo, Tiedemann, Langaard, Petterøe og andre fabrikkers tobakksreklame er forbudt, men det er derimot tillatt med reklame for TOBAKK.
Spørsmålet blir da: Er det de nevnte navns varer som er helseskadelige, eller er det tobakken som sådan?
Forstå det den som kan. Tror virkelig de høye herrer at
tobakksrøykingen vil minke når disse na vn blir borte?
MOM-siden 26. januar.
« Arbeiderbladet » En som ikke tror på dette.
Protest mot økte avgifter
Herr Redaktør.
Baker- og Konditorsvennenes forening avd. 410 av N.N.N. Bergen, behandlet på styremøtet mandag 24. november 1975 rådmannens budsjettinnstilling for 1976 om heving av avgifter på vann- og kloakkrenovasjon og feiing. Styret slutter seg til den protest mot forslaget som Bergen Jern og Metall avd. 5 har kommet med. Vi tar på det sterkeste avstand fra de avgifter og priser som er foreslått. For å demme opp for inflasjon og pri sgaloppen, gikk vi inn for et kombinert tariffoppgjør våren 1974 med de garanetier som dertil ligger om en rimelig reaHønnsøkning.
Rådmannens forslag er et angrep på denne garantien og ka •n svekke muligheten for et liknende oppgjør i fremtiden. Med kommunevalget i friskt minne og de forsikringer som ble gitt da om en bedre kommunal økonomi, kommer de foreslåtte avgifter som et sjokk for oss alle. Vi kan ikke godta at troverdige menneskers levestander bl'ir forringet, som de økte boutgifter vil gi. Vi henstiller til de politiske myndigheter i Bergen om ikke å anbefale rådmannens innstilling når det kommer opp i Bystyret den 5. desember 1975. Arne Jensen, Bergen. Formann
Narvesen utstiller tobakksvarer i glasskioskene
Tobakkshandlerne vil ha likhet for loven
Tobakksforretningene har ikke lov å utstille sine varer i vinduene Men går man i dag forbi en av Narvesens moderne glasskiosker, så er det ikke vanskelig å få øye på tobakksvarene. De er plassert slik at man vanskelig kan unngå å se dem. I et brev til Sosialdepartementet har Fruktog Tobakkshandlernes Landsforbund bl.a. pekt på dette I svaret fra Sosialdepartementet heter det bl.a at man er klar over at forbudet mot å utstille tobakksvarer i vinduet vil få ulike virkninger Så heter det videre : Et overveiende antall rettsregler vil være mer tyngende far noen enn far andre. Likhetsprinsippet må imidlertid anses tilfredsstillet ved at samme regler gjelder far alle.
Landsforbundets blad har spurt farmannen, Arne Berntsen , om hva han mener om dette Han sier: - Når det gjelder reklameforbudet , er det en ting vi ikke kan akseptere , nemlig det at vi rkke kan bruke våre vinduer til informasjon overfor publikum om vareu •tvalget Narvesens moderne glosskiasker far eksempel er ja et rent utstillingsvindu i seg selv, og det er merkelig at et selskap med så sterke statlige interesser tillates « utstilling » i sine egne utsalg, mens en privat forretningsdrivende skal nektes. Hvor er den jurist som innser at begrepet « likhet far loven » i kke eksisterer her? Hvor er den stortingsmann som er ærlig nok til å innse at Stortinget har laget en lov som er helt skjev i sin virkemåte? Det skal bli interessant å se om den sunne fornuft vil seire.
DODGE VAREVOGN
Dodge varevogn har en lasteevne fra ca. 1500 kg til ca. 1650 kg, og et volum fra ca. 7 til ca. 11 m3 Slitesterk, 6-sylindret motor med 3687 cm 3 sylindervolum, på 105 HK DIN. Automatgear, servostyring, skivebremser med servo-
forsterker, halogenlys, skyvedør, elektronisk tenning. Personbilkomfort med bl.a. bøtteseter. Rimelig bensinforbruk. Vedlikeholdsvennlig, god slitestyrke · og lang levetid. Be om demonstrasjon. IDodge I
Rammen om vårt landsmøte i mai:
Den gamle gruvebyen Røros
På Rørosvidda 650 m over havet ligger Norges eneste virkelige høyfjellsby, bergstaden Røros. Det var kobbermalmen som for 330 år siden trakk menneskene til seg og skapte bergstaden. Til velstand for noen og tj,J kummerlige levemåter for mange. Den egenartede lille byen på fjellet ble født under renessansens metallrus •og var i sine første tider målet for lykkeriddere fra mange verdens kanter. I dag besøkes den av titusener av turister fra innog utland som kommer for å oppleve Johan Falkbergets by. I dagene 30 . mai Hl 1. juni er staden ramme for BKLF's landsmøter.
Bergstaden kan ved første øyek,ast synes å ha et strengt og barskt ansikt. Den bærer sitt umiskjennelige preg av en lang slitets saga, men gir man seg tid til å se nærmere på byen, fornemmer man snart
også det romantiske skjær og den særegne stemning mellom de gamle hu s. Den gamle særpregede bebyggelse rammet inn av de enorme slagghauger gir inntrykk man vil ha vans1kelig for å glemme.
Oppe i Slagveien står blant annet de gamle bergmannsstuer som er 2-300 år gamle og innredet som museer. Interiørene er rare og lave fylt av de småting som bergfolket i gamle dager skapte til å forskjønne sine hjem med. Vi finner Bergmannsgata som huset de høyere klasser i dette bysamfunnet. Mange av disse hus er kalt opp etter de mest prominen te beboere, Benjamin Sigismund som giftet seg med almuekvinnen Gunhild, det var skandale det! Per Amundsgården hvor husene ble sendt til Oslo i 1920årene. Disse ble aldri bygget opp igjen der, og ble så sendt tilbake
til sin opprineli'ge plass på Røros. Her finner vi også direktørgården bygget for Ca~arina Borchgrevink. Hun var en av de mange rike kvinner i Trøndelag som brukte sin tid i å konkurrere med hverandre i å konstruere de mest oppsiktsvekkende hus.
Denne galskap nådde sin kJ.imaks i Trondheim ved konstruksjonen av Stiftsgården. Den største trebygning i Nord-Europa. « Rørosrenessansen » kulminerte i 1788 da kong Fredrik den 6. kom til byen som Catarinas gjest. I dag er direktørgården Røros' rådhus.
Det finnes ingen annen norsk by hvor motsetningene er stillet opp mot hveran dre som på Røros Særlig dramatisk virker kanskje kontrasten mellom den dominerende kirken - Bergstadens Ziir - og den lave pitoreske bebyggelsen som liksom kryper sammen omkring den monumentale kirke.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening, Baker- og Konditorbransjens Servicekontor har i dagene 30. mai - 1. juni sitt Landsmøte og Generalforsamling på Røros. Benytt denne anledning til å møte gode kolleger, samtidig som du får rik anledning til å stifte et nærmere bekjentskap med høyfjellsbyenBergstaden Røros.
SVEIN FLESLAND
HJALMAR ER ENEFORHANDLER
FOR ELTEMASKINER
produserer Wendelknetere, Spiraleltere og Hurtigeltere av flere størrelser
~BARE NAVNET BETYR KVALITET.
HJALMAR A. AMUNDSEN A J
Spes :alforretn ing for BAKERIER OG KONDITORIER
Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf (02) 35 63 ao •
KREMFLØTEAUTOMA T
Enklere kan det ikke gjøres!
Trykk på knappen og tapp ut den stivpiskede fløte De behøver, resten av den flytende fløte ligger igjen i beholderen med konstant kjøletemperatur klar til å tappes ut når De behøver den.
Tross høyeste kvalitet uten konkurranse i pris!
LE-KO Mini-Meieri
gir Dem muligheter til å produsere melkeprodukter på animalske og vegetabilske fetttyper Le Ko rekombineringsmaskin gir Dem mulighet til å produsere melk - fløte - rømme - soft-ice-mix - o.l. av en meget god kvalitet til utrolige lave priser Fløten egner seg også utmerket for bruk i Mussana fløteautomat
Størrelse 20 I. manuell og 40 I. automat.
Kapasitet 60-70 liter pr time
Titusener har fløteautomat i bruk.
Enerepresentant for NORGE g_ !il. g1i1111lborlU1d !R.s ETABL. 1883
SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER
Chr. Kroghsgt. 30 - OSLO - Tlf. 20 42 43- 20 42 60
Røros er stedet denne gang
"Faglig kongress
Landsmøte og '76" er ferdig planlagt
Landsforeningens styre og representantskap har vedtatt at BKLF's 41 Landsmøte s1kal holdes på Røros i dagene 30. mai til og med 1 juni Faglig Kongress nr. 10 holdes den 31. mai.
Røros Turisthotel er reservert for arrangementene. Røros i seg selv er en reise verdt. Opplev fjellet og det særpregede miljø som fremdeles finnes i det gamle gruvesamfunnet Røros. Røros's historie er nær knyttet til Røros Kobberverk som ble etablert i 1644 .
Dikteren Johan Falkberget har levendegjort Rørosmiljøet i sine romaner. Det gamle Røros er godt bevart og har blitt et anerkjent internasjonalt turiststed. Quintus Gruver, Kobberverkets Samlinger, Rørosmuseet, Bergmanns stuene og Røro,s Kirke I Berg stadens Ziir) er severdig,heter verd-t et besøk.
Samtidi g vi1I du under Landsmøtet nyte godt av arlle de bekvemmeligheter og fritidsaktiviteter et moderne turisthotell i toppklasse kan by deg. Landsforeningens og BKS's medlemmer må allerede nu reservere det nevnte Hdsrom. Røros blir stedet i år!
Hvordan selges egentlig våre varer?
Brød og kaker selges i dag i det vesentlige gjennom to kanaler, enten gjennom bransjens egne bakeri- og konditoriutsalg eller gjennom kolonialforretninger og supermarkeder.
Utvi klingen i de senere år har vist at en stadig større del av salget går gjennom kolonialbu ,tikker og supermarkeder - mel1lom 70 og 80 ¾ forhandles i disse forretninger. De resterende 20-30 ¾ går gjennom bransjens eg,ne utsalg.
Uansett hvi1lken forhandlingskanal som benyttes er det vesentlig å være kla 1r over at salget av bransjens produkter kan økes i relativt stor grad. Poenget er imidlertid at vi må til å selge våre produk,ter mere aktivt enn hva vi hittil har gjort Grunnlaget for et større salg er imidlertid at en rekke faktorer tas hensyn til.
En av de første forutsetninger for et øket salg er:
* Egne utsalg og brødavdelinger i kolonialbutikker og supermarkeder må moderni seres. Det må skapes en bedre ramme omkring bransjens produkter En ramme som fremhever produktene og som gir forbrukerne lyst NI å kjøpe våre varer. Det må skapes et «brødmiljø». Brødavdelingen må bli en magnet både i utforming og i innhold. Varene må presen 1teres på en pen og hyggelig måte som gir publikum lyst til åta med seg hjem våre produkter. Hvorfor ikke lage et hyggelig «Brød torg» - midt i forretningen?
* Betjening i egne butikker må i langt høyere grad akNvt selge. Det er et faktum at ytterst få av forbrukerne har bestemt seg på forhånd hva og hvor mye som skal kjøpes. Her er store muligheter for plussalg.
Omsetningen av bakervarer i en kolonia 1lbutikk eller supermarked står for 5-8 ¾ av den totale omsetning Ser vi på de investeringer som er gjort i en brødavdeling i motsetning til en kjøttavdeling, fiskeavdeling eller en hvilken som helst annen avdeling, vil brødavdelingen relativt sett gi den høyes,te fortjeneste for forhandleren Dette betyr at brødavdelirngens beskjedne plas's bakerst i lokalet og hels,! nederst på hyllene må endres.
Brødavdelingen skal plasseres på det beste sted i forretningen. Den skal gis en ramme som passer til det verdifulle produkt som bakervarene er, og vi må være klar over at bakervarene er en meget vesentlig del av en forretning, og de vil bli enda viktigere enn de er i dag.
Brød - seiler i dag i sterk medvind både fra våre offentlige myndigheter og ernæringsekspertene. La oss utnytte denne medvind til glede og nytte for oss alle.
SVEIN FLESLAND
baker• konditor
Nr. 3 - MARS 1976
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
NHIF og Industriforbundet skal samles
Norsk næringslivs topporganer fusjoneres i løpet av tre år
Norges Industriforbund og Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund vil bli slått sammen etter en overgangsperiode på tre år. I treårsperioden vil det skje en delvis samordning av de to forbund. Bakgrunnen for sammenslåingen er ønsket om å yde en bedre service overfor medlemmene og oppnå en styrket fellesopptreden utad, sier adm. direktør Eiv. Halle.
NCI og forskning
•• \
Ansvarlig utgi v er:
Direktør S ve in Fle sland
Redaktør:
Informasjonssjef
Paul de Glasenapp jr.
Redaksjonell tilretteleggelse:
Press Transmitter A / S
Redaksjon og abonnementsavdeling:
Kr. Augustsgt. 23, /I, Oslo 1, Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25
Abonnement kr. 80,- pr. år fritt tilsendt
Vanlig opplag 1700 ekspl
Annonseavdeling :
Soelberg Trykk A / S Fagpresseavdelingen
Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf. (02) 33 51 80.
Annonsepriser fra 1/ 9-75: ½ side kr. 1.200,-
½ » » 560 , -
½ » » 660,-
¼ » » 450,-
¼ » » 230 , -
Hertil kommer satsomkostninger. Klisjeer etter regning Forsideannonser, farver, bilag etc. på forespørsel.
Trykk: Soelberg Trykk A / S.
Norsk Cerealinstitutt ved STI har fått status som bransjeforskningsinstitutt hos Fondet til fremme av bransjeforskning. Allerede i fjor fikk derfor instituttet et bidrag fra Fondet på kr. 100.000 og for 1976 gis et bidrag på kr. 1 20.000. Pengene gis uten be-tingelser, som en generell støtte til instituttet, men bidraget har allikevel et klart formål: å øke var beredskap i forskning. Det er sånt et fint ord dette, la oss dempe det ned noe og kalle det forsøksvirksomhet.
For å kunne drive forsøksvirksomhet må NCI / STI ha et forsøksbakeri. Etter planen starter dette den 5. april. Innen denne dato har instituttet lagt om gulvene i bakeriet og anskaffet anet utstyr samt ansatt en baker slik at man skal kunne produsere ca. 250 brød pr. dag som omsettes internt innen STI. Fra Norges teknisk naturvitenskapelige forskningsråd er NCI bevilget kr. 200.000 til undersøkelser som bygger videre på instituttets fryse- og tinesystem. Med et nyanskaffet fryse-tineanlegg passende for et lite bakeri ( kr. 120 000), med NCl's vakuumkjøler, og omfattende laboratorieutstyr, har vi på vide muligheter for å undersøke forskjellige resepter, tilsetningsstoffer og prosessens innflytelse på brødkvaliteten.
Vi ser frem til en fruktbar Hd for instituttet, og til et givende samarbeid med næringen. D
Forslaget om sammenslutning er anbefalt av forbundets forhandlingsutvalg. Det skal behandles på de respektive forbunds generalforsamlinger. - Vi håper nå at dette utspillet også vil gi støtet til en bedre organisasjonsform også lokalt. Det vi ønsker er en samordning av de to forbunds lokaHoreninger og fylkesforeninger, slik at man kan få til felles faste sekretariater, sier Halle. Disse spørsmål skal nå utredes nærmere.
Nye, flotte og selgende plastbæreposer
- Slik ser årets nye bæreposer ut. Nå kan dere glede dere, sier salgssjef Krokan i Trondheim, som kan berette at ca. 700.000 poser nå er levert til aktive baker- og konditormestre. Vil du være med så heng på!
Kjøpmannen har tall for hvor dyr han er
For at kjøpmannen skal ha noe å refere r e til overfo r kundene når de klager på kjøpmannens prisøkninger, har Norges Handelsstands Forbund utarbeidet en oversi kt med omtrentlige t all for hvor mye kjøpmannens kostnader er økt i løpet av et år
Tallene er basert på tidsrommet august / september 1974 til de samme månedene i år
Lønn : nger + 20-22 ¼
Sosiaile kostna der + 19-23 ¼
Vedlikehold + 5 ¼
Eiendomsfors + 15 ¼
Husleie + 10 - 25 ¼
Rengjøring + 15 ¼
Elektrisk kraft + 20 ¼
Kjøp av vareb i l + 11 - 1 2 ¼
Kjørekostnader + 10 - 15 ¼
Fraikter + 20 - 25 ¼
Avisannonser + 15 ¼
Porto + 20-40 ¼
Telefon + 50-150
Norges Kjøpmannsblad som har satt opp listen, påpeker at prosenttallene på listen ba re er omtrentlige, de kan ikke betmktes som annet enn en indikasjon på kostnadsutviklingen
Bagermesse '7 6
I dagene 22.-29. mars 1976 arra ngerer leverandørforeningen for baker i maskiner og inventar årets bakermesse i Herning-hallen
Herning ligger midt på den Jydske hede og samme messe som ble arrangert i 1974 vakte stor oppmerksomhet. Dansk produksjon av bakerog konditorvarer har alltid ligget på et meget høyt nivå, og dette ble tydelig understreket under me-ssen i 1974 Et stort antall nors1ke bakerog konditormestere med fruer besøkte i 197 4 messen, og reiste hjem igjen med mange ideer til nye produkter og nye hjelpemidler i produksjonen.
Adkomst til Herning foregår enklest ved hjelp av fly, men selvsagt kan også båten til Århus benyttes
Det er å håpe at et stort antall norske baker - og konditormestere finer anledning til å besøke våre danske kolleger for å dra nytte og lærdom ut av det disse har å vise frem.
BKLF flytter for 2. gang på 4 år~
Ja, dessverre er det sant. Nok en gang har Norsk Arbeidsgiverlarening omdispon e rt sine kontorplaner og virksomheter Forrige gang var i 1973 Da haldt vi hus i naboeie n damm e n, der hvor og så Blodbanken og Den norske Boktrykkefarening hadde sine lakeier Pl utselig ble det da gitt beskjed am at BKLF's sekretariat måtte flytte inn i selve hovedbølet s 2. etasje i NAF-gården Nå må vi ut derfra. Om kort tid er vi å finne i Ak ers gaten 16 rett bak Stortinget På bildet ser v i sekretærene Thora Dysthe og Jorunn Ande r sson sammen med r edaktør Paul de Glasenapp farlate lokalene i NAF.
Ny utstilling for kjøle- og tørketeknikk
Mange norske utstillere på Hannover-messen i år!
Mer enn 20 fagmesser blir arrangert på Hannovermessen i dagene 28. april til 6. mai Denne flerbransjemesse er knyttet sammen gjennom teknikk, teknologi og handel. 4000 utstillere fra mer enn 30 land vil delta.
Fra Norge vil det efter all sannsyn1lighet delta nærmere 30. Syv norske produsenter har egne sta •nds, og tre produsenter har egne stands, og tre produsenter står på venteliste for å slippe Hl i egne stands En rekke andre norske bedrifter blir repretsentert gjennom sine salgsfirmaer og agenter i Vest-Tyskland
En av hovedgruppene på Hannovermessen er maskinsektoren Elektroindustrien alene belegger syv haller I år vil også for skning og teknologi innlemmes i rekken av de mange fagmesser
Nytt av året er og.så en europeisk fagutstilling for kjøling, klimatisering, luft- og tørketeknikk. En komite
som representerer forbund fra 13 europeiske land har enstemmig gått inn for å gjennomføre denne utstillingen Målet er å konsentrere disse bransjers messetilbud
Dagligvarekjøpmennene vil ha øket avanse
Norges Kolon i al- og Landhandlerfarbund har søkt myndighetene om tillatelse til å forhøye kjøpmennenes avanser for å kampens e r e stign i nge n i omkost ni ngene Det er b åd e lønnsoppgjøret for varehandelen , den annonserte arbeidstidsfarko r t e lsen og andre lektorer som er årsak til de økede omkostninger, sier adm direktør Arvid Strand forbundet har beregnet at disse omkostn i ngene innebærer en netto udekket utg i ftsøkning på 2 ,5 % Søknade n er nå under behandling i Prisdirektoratet. Det er ikke tatt stilling t i l om avanseøkningen ska l tas ut i form av en generell justering for alle va r eslag eller om den ska l legges på spes ielle varer der avansen e nå er ekstra lave , s i er Strand
Tidspunktet for iverksettelsen av en eventuell avanseøkn in g er helle r ikke avklart.
For alle opplysninger send kupongen til
BK's lesere har god erfaring med de tradisjonelle bransjeturene
Våren er en fin reisetid'
Idet bladet går i trykken melder Metro Feisebyrå at alt er klart for avreise til lnternorGa-messen i Hamburg Neste store arrangement er Europain '76 i Paris. - Her har flere ektepar meldt seg, forteller Renee Hegbom, og det er ikke så rart synes hun, fordi det finnes vel intet bedre enn Paris akkurat i april måned!
Frk. Hegbom ber om at eventuelle etternølere er raske med å bestem-
me seg. For de som allerede har bestilt minner hun om at hele turen av praktiske grunner er forskjøvet en dag frem , dvs. fra fredag til LØRDAG 3 april. Hjemkomst blir således FREDAG 9. april.
I forbindelse med turen har SAS / Air France, Fransk-Norsk Handelskammer og Norges Eksportråd planlagt forskjellige overraskelser for de deltagende bransje-aktivister, - og spesielt for deres damer.
I vår skal vi til EUROPAIN-messen - Hvorfor ikke ta med din kone, når du allikevel skal til Paris?
REISERUTEN VÅR:
NB! Vær oppmerksom på at vi av praktiske grunner har forskjøvet tidsskjemaet en dag.
Lørdag 3. april: Avreise Oslo kl. 14.35 - ankomst Paris kl. 18 l 0 Fredag 9. april: Avreise Paris kl. 15.45 - ankomst Os lo kl. 19.45
Reisen foregår med ordinære rutefly fra Air France og SAS
VI BOR PÅ:
Hotel Meridien. Et a v Paris ' beste hoteller med meget sentral beliggenhet. Her får vi luksus dobbeltrom
PRIS PR. PERSON:
Kr 2.585,-, som inkluderer flyreise Oslo-Paris og retur, opphold i dobbeltrom på Hotel Meridien med frokost, samt transport flyplasshotell-flyplass i Paris
På turen vil det medfølge en representant for BKLF. I Paris vil Norges Eksportråd invitere til en orientering om Paris og Frankrike generelt og mulighetene for vår bransje spesielt
BESTILLINGER:
Da vi kun disponerer et begrenset antall plasser, vil vi anbefale at bestilling skjer snarest til: Spesialreiseavdelingen i Metro Reisebyrå A/ S, Karl Johan sgt. 18, Oslo l. Benytt gjerne tlf ( 02) 33 32 80, hvor du spør etter vår egen kontakt, frk. Renee Hegbom.
God tur!
Karl Johansgt 18 Oslo 1 - Tlf. 33 32 80
Vestlandske Bakerforbund vil aktivisere organisasjonen og medlemmene!
På årsmøtet i Bergens Håndverksog Industriforening ble det valgt nytt styre i Vestlandsk Bakerforbund. Den l 0 januar kom styret sammen i Florvåg for å konstituere seg. Styret er sammensatt slik:
Formann Sigv. Heilevang, 53 FLORVÅG
Varaformann Sig. Kjærland, 5736 GRANVIN
Sekretær Harald Henriksen, 5419 FITJAR
Kasserer Hans Yddal, 6700 MÅLØY
Styremedlemmer:
Ragnvald Trovik, 6900 FLORØ
Arne Magnussen, 5600 NORHEIMSUND
Varamenn:
Kåre Aarskog, 5840 HERMANSVERK
Kjell Larsen, 5593 SKÅNEVIK
Revisor Lars Hopland, 5130 AUSTRHEIM
I tillegg til konstituering av styret var mange viktige saker diskutert,
mellom annet hvorledes en på beste måte skulle vekke ny intere sse for Vestlandsk Bakerforbund mellom de bakeridrivende i distriktet. Arbeidet i forbundet har ligget nede i flere år og det ble bestemt å gjennomføre distriktsmøter fra nå av og frem til våren. Disse møter skal holdes på forskjellige sentrale steder rundt om i distriktet, slik at en på den måten kan få alle bakeridrivende i tale Det ble planlagt 8 møter: 2 i Sunnhordland, l i Hardanger, 1 i Midthordland, l i Nordhordland, 1 i Sogn, 1 i Sunnfjord og 1 i Nordfjord
Det ble også vedtatt å sende referater fra styremøtene til alle medlemmene.
HARALD HENRIKSEN, Fitjar Sekretær
har et tilbud om opplæring til svennene,
- Instituttet har gammel tradisjon å bygge på i videreopplæring i bakeryrket. Våre kurstilbud i praktiske emner er godt besøkt, og i den senere tid har også kurs i konditorfaget vunet god oppslutning, sier instituttleder Leif B. Knutrud i en samtale med « B-K » I mange år har det allikevel vært følt et behov for et tilbud om en videregående teoretisk utdannelse. Instituttet har fulgt opp med kurs på to ukers varighet som også har vært tiltenkt et trinn li slik at det ble en sammenhengende kursserie på 4 uker
Verdien av de teoretiske kurs for deltagerne kan det settes et spørsmålstegn ved Det som vil interessere en ansatt i første rekke er om kurset gir høyere kompetanse, dvs. underbygger forventningene om høyere lønn eller forfremmelse. Når dette vanligvis ikke kan komme på tale henger det sammen med kursets korte varighet og at man har liten mulighet for å finne ut hva den enkelte har tilegnet seg av viten
Med den økende industrialisering og myndighetenes nye krav til hygiene, vil en bedre skolering av de
ledende i bakeriet være en verdifull faktor for bedriftene.
Statens næringsmiddeltekniske skole på Tunga tilbyr slik utdannelse, og den anbefales varmt til ungdom med ambisjoner. Utdannelsen er 4-årig, en bakersvenn kan spare inn praksisåret og klarer det altså på 3 år. Men det er for lang tid for dem som allerede er ute i yrkesliv( t.
NCI VIL Gl SVENNENE
ET TILBUD:
- En 4 måneders skole starter allerede til høsten Ved behov har vi hybler til rådighet og kan ta 3 elever ad gangen. Det blir ingen skolepenger, men vi søker dekning i Staten, forteller Knutrud.
Det blir 600 undervisningstimer, fordelt likt mellom teori og praksis og skolen avsluttes med en praktisk oppgave og eksamen i teori.
Fagene er som følger :
1• Produksjonsforhold
a) Bedriftsplanlegging og bygningslære
b) Sanitært utstyr i bedriften
c) Kjøle- og ryseteknik m. v
d) Bakteriologi med hygiene, renhold m. v.
2 Bedriftsøkonomi
a) Regnskapslære
b) Kalkyler, statistikk m v. 3 Yrkeslære
a) Materiallære, korn og mel. Kvalitetsbedømmelse, fysikalske aparater, og kjemiske analyser for vurdering av kvaliteter m. v.
b) Bakeriteknologi om gjærede deiger, fordeiger, surer, deigbearbeiding, maskiner, ovner osv
- I slutten av mars starter NCI opp som prøvebakeri, og det er omkring denne driften og de løpende kontroller av råvarer, kvalitet og hygiene at skolen blir holdt. Påmeldingsskjema og full orientering vil bli sendt ut før sommerferien.
DOUGLAS D
Aluminium transportkasse
fra NORDISK • ALUMINIUM
• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir lett renhold • Solid konstruksjon •Godestableegenskaper • Leveres i tre størrelser som stables sammen • Leveres også med lokk
Tykkelse 1,2 mm
Lokk til kassene - art. nr 591
Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner - også etter kundens egne mål. Be om brosjyre og tilbud
Art. nr. 590
Jo mindre bakerbedriftene er dessto mindre er årsutgiftene til bilhold~
Distribusjon av bakervarer med offentlige transportmidler er nå nesten helt slutt Brødkassene på rutebilen, lokalbåten eller toget er blitt et særsyn Kun noen ganske få av de undersøkte bakerier har regelmes'si,g vareforsendelser med rutebil eller båt, og denne del av omsetningen er meget beskjeden. Varebilen har i praksis overtatt all transport av bakervarer med direkte levering til kunde
Bakeriene benytter for det meste den vanlige lukkede varebilen med en lasteevne fra ¾ tonn og opptil 1 ¾ tonn. Særlig populær er kassebiler i størrelsen fra 1 til 1,5 tonn lasteevne. Det er også et innslag av bi'ler på begge sider av dette område. En del små bakerier har en stasjonsbil, mens enkelte av de største har tatt i bruk større kassebiler med lasteevne inntil 3 tonn. Stadig flere bakerier går over til biler med dieselmotor.
Standardutgaven av de aktuelle bilmodellene gis kun mindre tilleggsutrustning for bakervaretransporten En rekke bakerier får fremdeles bygget inn 2-3 varehyller i bilens lasterom, mens de fleste nå foretrekker åpent rom kombinert med transportemballasje ( kasser, kurver etc.) som kan stables. Det legges svært ofte en ekstra dørk i bilen, gjerne av tre. En del ønsker også å sette inntresprinkler mot veggene i lasterommet.
Ferske bakervarer avgir vanl i gvis en del damp For å holde denne borte fra førerrommet, settes som regel vegg mellom varerom og fører-
rom. Likeledes legges det ofte varme-isolasjon under ta 1ket i varerommet for å unngå vanndrypp ved kondens. I en'kel'le tilfeller varmeisoleres også veggene, særlig på biler som går på lange ruter. Utstyr for temperaturkontroll ( oppvarming / kjølin g) har vi ikke sett i bruk, men vi vet a t bensindrevne varmeapparater er instillert av enkelte for å kunne være i stand til å levere varmt brød selv på vinteren.
Antall biler varierer fra bakeri til bakeri, fra 1 til 12 i bedriftsutvalget her. Bakeriets størrelse spiller selvsagt stor rolle for bHbe hovet, men distribusjonsopplegg og effektivitet synes å bety minst like meget Større biler reduserer bilbehovet og senker transportkostnadene, forutsatt a 't omsetningen er stor nok og distribusjonen for øvrig kan utnytte økt lasteevne.
RASJONELL TRANSPORT
LITT OM BAKERIBEDRIFTENS
TRANSPORTOMKOSTNINGER
Da varebilen er helt dominerende transportmiddel for bakeriene, faller det naturlig å spørre hva det koster bakeriet å holde bil. Omkostningene ved selve bilen uten betjening fremgår av årsregnskapet og er derved lett tilgjengelig Dis~e bilholdsomkostninger omfatter drift, vedlikehold og avskrivninger, mens renter av bundet kap i tal ikke er med. De registrerte bilutgifter varierer meget sterkt fra bakeri til bakeri og ligger f eks. i analysematerialet fra Transportøkonomisk Institutt; i forbindelse med distribusjonsanalysen
mellom kr. 5.000 og kr. 26.600 pr. år for en bil. Gjennomsnitt for a lle bakerier er kr. 15.000,- pr. bil pr. år. Dette øker til kr. 16.400 når man ser alle bedrifter med over 0.6 mill. kroner i årsomsetning under ett. De større bakerier har altså høyere utgifter pr. bil enn de mindre. Fordelt etter driftsstørrelse blir bilholdsomkostn in,gene:
Gruppe I under 0,6 mil-I. kr. - 11.400 kr pr. år pr. bil
Gruppe li og Ill 0,6-3,5 mill. kr. - 14.600 kr. pr år pr bil
Gruppe IV over 3,5 mill. kr - 21.300 kr. pr år pr. bil
De lave bilholdsomkostninger i småbakerier som stort sett har en bil, må tilskrives god omsorg for bilen, samt noe kortere årlig kjørelengde De største bakerier holder gjerne litt større biler samtidig som de brukes noe mer 1intensivt. Nå er utgiftene ved selve bilen kun en mindre del av de direkte utgifter ved å bruke den. Bilen skal bemannes og ekspederes etc Det er derfor vel så interessant å se på summen av a'ile direkte transportomkostninger. Di sse fremgår ikke av arsregnskapene, men kan beregnes noenlunde bra Summen av utgifter ved bilhold, sjåfører, ekspedisjon, leiebiler og diverse transportomkostninger gir et bilde av direkte transportomkostninger. - Tran 'sportens « kostnadsandel av over head » av forskjellig slag er ikke med i TØl's analysesammendrag.
Forholdet mellom direkte transportomkostninger og selve bilholds-
1976 FORD TRANSIT •
med
forbedringer som gjør en effektiv varebilserie enda bedre.
I F ord Tr ans it 1976 har konstruk t ørene viet sjåføren
spes i el I oppme rksomhet Resu Itat et er en si kre re og bedre arbeidsplass - og dermed også stø rr·e mu li ghet til å utn yt t e Tran si t-s e r iens effekt i v it et og fleksibilitet.
F ord Tr ansit dekker klasse n 750 kg til 1750 kg og leveres i syv forskjellige gr unnm ode ll er med 18 dørkombinasioner. to akse l avstander. tre bensinmotorer , e n die se lmotor og et s t ort utvalg ekstrautstyr.
Blant nyhetene på 1976 Ford Transit er:
• 10.8 cm mer benplass i forerhuset.
• Fo rb edret plassering av ratt , gearspak. pedaler og kontroller.
• 40 ° ~ stø rr e v in du i sk illeveggen m e ll om førerhus og last e rom.
• Elektrisk vind usvisker / spyler-an l egg.
• Forenklet kaldstartprosedyre på modeller med dieselmotor
Ford Transit Diesel - for den som kjører mer enn
Kjører du ove r 10 .000 km pr. å r , kan det lønne seg å skifte ove r til F o rd Tr ans it Di esel. F o rds 2.4 I i ters 4-syl indrede dieselmotor yter 62 HK Dl N og har en rekke tekni ske
10.000 km pr.
ege nskap e r som betyr s tørre sl i testyrke og driftssikkerhet - og reduserte driftsomkostninger.
TIPE REVENT tralleovner
(,,Tipesnurran") i spissen for utviklingen
Revent bakesystem, den rullende produksjon
oppslag kjøling rask bakning avkjøling
I tillegg til sin produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomatiserte raskerom ( som ikke skal ha damptilførsel I, kombinerte helautomatiske kjøle- og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer.
TYPE 1x 1
Tipes spesielle luftsirkulasjonssystem med lav hastighet gir mindre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting. Dampsystemet gir rikelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer ~prekkdannelse. Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass.
Tralleovnene bygges i en rekke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt.
Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring.
Den popularitet disse ovner har oppnådd, også her i landet, er vår beste referanse.
Repr Trøndelag og Nord-Norge : Bernh M. Røst , Kr i stianfeldsgt 7B, 7000 Trondheim Tlf (075 ) 24 987
Repr. Vestlandet : Hans G. Fristad , V Torvgt. 16, 5000 Bergen Tlf (OS) 21 22 99
Eneforhandler for Norge
TYPE 1 x 2
utgiftene er ca. 4,8 til 1 for bakerier over 0,6 mill. kroner. Det koster således van l igvis nesten 5 ganger så meget å betjene bilen som å holde sel ,ve bilen Kan man redusere dette forh ,oldstallet uten at antallet biler endres, dvs. ved en mer effektiv anvendelse av personellet f eks. gjennom rasjonell ekspedisjon, vil omkostningsreduksjonen kunne bli betrakteNg. En lignende effekt kan oppnås ved tiltak som sparer inn en eller flere biler. På den annen side behøver det ikke være uheldig å ha et høyt forholdstall her. Det er de totale transportutgifter man må søke å holde nede.
Omsetningen må bære utgiftene forbundet ved transporten. Bakeriet bør derfor følge opp hva det koste r å få utkjørt en viss varemengde, f.eks den varemengde som omsettes for kr 1 000, - For de små bakerier viser beregningene ca kr. 160,- i direkte tranisportutgifter for en omsetning på kr 1 000,, i de fleste mellomstore og store bakerier ligger de direkte transportutgifter i området kr 200-300 for samme varemengde, med et gjennomsnitt på kr. 240 for kr. 1 .000 i omsetning. Forøvrig har man her meget store variasjoner mellom bakeriene.
Med den omkostn "ngsstruktur man har i bakeribran ~; c:i betyr transportavstanden forholdsvis lite.
TØI har i sitt analysemater i ale ikke funnet noen sammenheng mellom distribusjonsomkostningene og transportavstand. Dette betyr at det er andre faktorer ved distribusjonen enn avstand som teller mest. Som en kuriositet kan nevnes at det bakeri som har de lengste transporter, har en av de aller laveste distr ibusjonseutgifter pr. tonn ferd i g vare. Forutsatt tilstrekkelig stor varemengde er det derfor i dag omkostni ngsmessig neppe noe til hinder for å produsere bakervarer i en landsdel og omsette den i en annen.
Research : DOUGLAS
TRANSPORTTEKNISKE DATA
I tilegg til t r ansportkostnader kan det være svært nyttig for vurdering av disfriktsoppleggene å se på en del transporMekni,ske data
Kjørelengde pr. varebil pr. år varierer fra 8.000 km til 40.000 km, med et gjennomsnitt på ca 21.000 km. Den øker noe med bedriftsstørrelsen og er ca. 28 000 km pr år for bakerier med over 3,5 mi'il kr i årlig omsetning. En rekke bedrifter burde kune oppnå en mer intensiv bruk av sin bilpark, noe som ville gi betydelige kostnadsreduksjoner Mulighetene er i midlertid sterkt avhengig av forholdene i den en keite bedrift.
Bilholdskostnadene ligger stort sett mellom kr. 0,50 pr km og kr. 1,00 pr. km, med et gjennomsnitt på ca. kr 0,80 pr. kjørt km. for Varebiler som kjører over 20 000 km årlig , er bilkostnadene her ca kr 0,65 pr. kjørt 1km.
Det er heller intet som tyder på at de store bakerier må kjøre lenger for å levere en vis,s varemengde enn de mindre, kanskje snarere tvert om. Den generelle tendens er nok at ved lengre turer sørger man for å få med så mye varer som mulig. Kjør i ngen mellom hver leveranse kan derved bli forholdsvis konstant Noen få, meget store kunder virker i samme retning.
Alle bakerier kjører mer eller mindre faste leveringsruter Årlig varemengde som kjøres ut pr. varebil pr bakeri, går fra ca 200.000 kr til ca 1,3 mill. kr , med ca. 350 000 kr pr. varebil som en gjengs verdi for de større bedrifter.
Antall varebiler øker naturlig nok med sum netto årsomsetning. Det ser ut til at bakeriene med nåværende distribusjonsopplegg må sette inn en ny varebil for hver 600 000 kr økning i total netto omsetning pr. år. Hvor lang er den daglige brukstid for varebilen? Her har vi svært usikre data å bygge på. Svært man -
ge biler utfører kun en tur pr. dag. Vi antar at gjennomsnittlig brukstid er knapt 5 timer pr. dag når vi ser bort fra bakerier med under 0,6 mill. kr i årsomsetning
KAPASITETSUTNYTTELSE, EFFEKTIVITET
Bakerier av middels størrelse har ofte problemer med kapasitetsutnyttelse og effektivitet Man har ofte for mange biler og sjåfører til å kunne utnytte disse effektivt. De storter ofte med halvt lass og kjører en tur om dagen, og effektiviteten blir deretter. Her spiller bedriftens se r viceopplegg en stor rolle, f.eks. et morgenbesøk til hver kunde. Andre klarer å holde bilantallet såpa,ss nede at hver enkelt bil får en tilfredsstillende utnyttelse Enkelte bedrifter har i den senere tid begynt å benytte leievogner noen få time r om morgenen for å komme ut med mest mulig varer tid l igst mulig
De større bakeriene burde en tro har de bsete muligheter til å få en effektiv utkjøring Noen bedrifter har klart å utnytte disse mulighetene i betydel i g grad, mens andre driver transporten på samme måte som bakerier av middels størrelse. Også blant store bakerier merker man tendensen til å sette bort en del av transporten til fremmede Til dels praktiseres det ved å sette bort enkelte leveringsrutiner til en privat transportør. Dette synes å ha en gunstig virkning på effektiviteten
Ekspedisjon og administrasjon av distribusjonen er en forholdsvis stor oppgave i et bakeri Ko,stnadene knyttet til disse aktiv i teter er ofte meget betydelige Et effektivt kjøreopplegg er ikke nok til å sikre en
WP MULTIMAT
bollemaskiner arbeider automatisk Ingen oppveining Illustrasjonen viser Multimat K 5-rader med automatisk avsetning på plater. Leveres også med langruller og automatisk avsetning og som bare bollemaskin Mange modeller og muligheter.
Vi presenterer her 2 av
Werner & Pf leiderers
anerkjente, solide maskiner som er levert til en rekke norske bakerier
WP
DOBBEL-KONUS
eltemaskiner type DK med den særegne og effektive arbeidsmåte.Tidsinnstilling Automatisk heving og senking av overdelen
Tlf (02) 20 50 40
Repr Trøndelag og No r d -No r ge : Bernh M Røst, Kr i stianfeldsgt 7B, 7000 Trondheim Tlf. (075 ) 24987 Repr Vestlandet : Hans G Fr i stad , V Torvgt 16, 5000 Bergen Tlf (05) 21 22 99
Rasjonell og forhandlervennlig distribusjon er et viktig konkurransemiddel
ForskjeMige former for kasser eller kurver brukes som transporthjelpemiddel i samtlige bakerier Det er en hel rekke typer i bruk, trekasser, finerkasser, plastkasser, aluminiumsbakker, nettingkurver, kartonger De fleste :bakerier har to eller tre typer i brvk, selv om enkelte har konsentrert seg om en type.
Trekasser / finerkasser er i bruk i nesten alle bakerier, til dels alene og Hl dels i kombina-sjon med andre typer. Plastkasser og trådkurver synes å være i sterk fremgang, men de fantes ( i 1971 ) bare i en tredjedel av de undersøkte bedrifter.
Aluminiumsbakkene brukes en del Trådkurvene er lettere å rengjøre. Dessuten er trådkurvene egnet for å plasseres d i rekte i butikkene, slik at de faktisk kan fungere som salgsstativ.
Kartonger er etter hvert tatt i bruk for å unngå returtransport, :ærlig for forsendelser med offentlige transportmidler. Enkelte l: c1kerier overveier å gå over til fast lc ·: eranse av brød i kartonger, på samme måte som for eksempel margarin.
Når det gjelder emballering av selve brødet, er poser av papir eller plast aktuelt. Halv,parten av de undersøkte bakeriene sender ut en
( Forts. fra side 98) rasjoneM distribusjon. Flere tin ,g tyder på at det først og fremst er et effektivt ekspedisjonsopplegg i bakeriet som gir god total effektivitet innen distribusjonen Ekspedisjonens lokaler og beliggenhet i eldre bebyggel se begrenser i flere tilfeller mulig1heten for rmjonell drift.
Utforming av distribusjonsopplegget i et bakeri påvirkes i stor grad av de ytre forhold man arbeider under, samt av 'bakeriets politikk med hensyn til service etc. Det lokale forbrukermarked, kundestruktur, som f. eks. butirkkstørrelse, antall leveringsbesøk hos hver kunde, ferskt brød Hl hver butikk ved dagens åpning, er ek•sempler på forhold som
større del av brødene uten innpakning. De aller flescte bakerier bruker plastposer, men kun til en del av brødproduksjonen. Halvparten av bakeriene bruker papirposer, og da gjerne for hovedtyngden av brødproduksjonen. Ho s noen av de større brødprodusenter puttes brødene i poser maskinel-t. Ellers skjer innpakkingen i ekspedisjonen, eventuelt på ferdigvarelageret, dersom man har det.
Innlastingen av kasser / kurver / kartonger på bil utføres nesten utelukkende av vedkommende sjåfør. Det er kun observert ett sted hvor ekspedi sjonen lastet bilene og overleverte disse til sjåfør. I de mindre bakerier er det ofte samme personell som står for både baking og distribusjon.
Leveringen av varene hos kunden skjer enten til lager eller ved butikkhylle, begge tilfeller omlag like ofte. Salg fra transportemballasjen blir etter hvert mer vanlig og forekommer nå helt eller delvis hos en tredjedel av bakeriene.
RUTEOPPLEGG OG KUNDEBESØK
Samtlige bakerier opplyser at de leverer hovedtyngden av vareomset-
påvirker bakeriets muli,gheter til å utforme en effektiv distribusjon.
AVSLUTTENDE KOMMENTAR
Distribusjonsaspektene er dessverre ikke blitt analysert så grundig som ønskelig i den utarbeidede delsrapport.
Imidlertid vil det bli utarbeidet en grundigere rapport som vil bli utgitt særskilt. Resultatene fra den nye delrapporten om distribusjon vil bli forsøkt fremlagt i juni 1974.
Vi tror at distribusjonskostnadene er altfor store i mange bedrifter og det vil bli interessant å se hvordan disse kan skjæres ned uten at det vil gå utover kjøpmannen og forbrukerne.
ningen utenom egne utsalg gjennom rutekjøring med egne eller leide varebiler. Antall slike ruter er naturlig nok avhengig av produksjonens størrelse i det enkelte bakeri Bakeri med •Omsetning under 1,5 mill. kroner pr år har vanligvis 1-3 ruter, men de større bakerier har inntil 10 ruter.
Gjennomsnittlig antall kunder pr. rute pr bakeri varierer sterkt, fra 4 kunder til 20 kunder innen bedriftsutvalget. Antall kunder pr. rute synes å være uavhengig av bakeriets størrelse. Omsetningen pr. rute øker som regel en go d del med bedriftens totale omsetning.
Antall faste besøk pr. kunde er fra 1 til 3 ganger pr. dag. Bakerier med under 1,5 mill. kr. i årsomsetning besøker sine kunder fast 1 gang om dagen, gjerne med noe suppleringslevering til en keite kunder senere på dagen For de større bakerier er oppleggene mer variable fra bedrift til bedrift
Også en del av de større bakerier leverer varer kun en gang pr dag til den enkelte kunde Andre har et fast opplegg til tre besøk daglig hos hver kunde. Atter andre har differensiert kundene med hensyn til daglige besøk, slik at noen besøkes en gang, andre to ganger og noen tre ganger pr. dag, avhengig av beliggenhet og hvor store de er
Medgått tid for å betjene en rute en gang varierer meget fra bakeri til bakeri, fra 1 time til 5 timer pr. rundtur. Det mest vanlige er l ½ til 2 ½ timer Kjøredistansene pr. rundtur varierer fra 15-135 km mellom bakeriene Gjennomsnittlig kjøredistanse ved en rundtur i en leveringsrute er 50 km En og to turer pr. dag pr. b i l er mest vanlig. 1/,4 av bakeriene angir 3 turer og ett enkelt 5 turer pr. bil pr. dag.
Hvis fryseteknikk og levering av varer pakket i plast ( kanskje bakt dagen før el ler tidligere) kommer til å bli mer akseptert, vil dette kun-
( Forts. side 108)
Thor Dahl transportkasser
Art.
UtvendiQ mål (kasse) nr Lenode Bredde
180- 7 630mm 420mm
180-11 600mm 400mm
180-12 400mm 300 mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320mm
180- 6 420mm 320mm 204 740mm 440mm
TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring Dime nsjoner, styrke og vekt er basert p å et nøy e studium av industriens og handelens behov og krav
TO-kassene tåler syrer alkalier og andre løsningsmidl er, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra -c-40°C til + 100°C Noe å tenke nærmere p å? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.
Brødfakta har på nytt gjennomført en « Brøduke » og denne gang var det Aust- og Vest-Agderfylkene som var arenaen Først ble bakerog konditormesterne med betjening i Mandals - området informert om det materiell som skulle benyttes og hvilke ting man regnet med å satse på. Dagligvarekjøpmennene fra Mandal kom deretter sammen med sine brødleverandører og samtlige ble orientert om brødets verdifulle egenskaper og på hvilken måte man må forsøke å selge det bedre enn hittil.
Faktum er at brødavdelingen i mange kolonial -forretninger og supermarkeder er blant de mest forsømte avdelinger. Ja, vi kan i samme åndedrag også i stor utstrekning ta med bakerens egne utsalg. Disse er heller ikke al Itid tilstrekkelig inspirerende og gir ikke alltid den riktige ramme omkring bransjens gode produkter
Verdien av en brødavdeling i en kolonialforretning og supermarked varierer. Den står normalt for en omsetning på 5-8 ¼ av den totale omsetning i forretningen. Brød og kaker kommer som nr 3 eller 4 når vi undersøker hvilke produkter som omsettes mest. Ser vi imidlertid på hvilke investeringer som er gjort i brødavdelingen og ellers hvordan den belaster buti-kkens personale, viser undersøkelser at brødavdelingen er den som gir den relativt største avkastning.
nyss avholdte «« Brøduke » i Aust- og Vest-Agder
Stadig omreisende brød- og cereolkonsulent Bjørn Kjeldsen blir stad ig bedre og bedre i sine foredrag og på sine pressekonferanser Her demonstrerer han en godt oppbygget brødutstilling
Samtidig er allikevel brødavdelingen ofte den mest forsømte avdel ing i hele forretningen Sammenligner vi brødavdelingen med andre avdelinger som f.eks kjøtt, fisk eller frukt, ser vi hvor stor del av butikkens areal disse avdelinger belegger Etter den betydning brødavdelingen har, skulle den ha en langt bedre plassering og størrelse enn det som i dag er tilfellet.
Riktig eksponert kan brødet bli en impulsvare. Det forutsettes i midlertid at det lages en skikkelig brødavdeling med riktige hyller og riktig bakgrunn
BRØDAVDELINGEN MÅ BLI ET BLIKKFANG
og ha en plassering og en orden sli'k at kundene blir oppmerksom på den. Brødavdel-ingen kan bli avgjørende for kundens valg av butikk fordi den ser pen ut - lukter godt - aldri har gamle varer. I brødavdelingen bør det være oppslagstavler, smaksprøver, plakater og ellers være stedet der det skjer noe.
- Dette og flere « hårde facts » til, ble presentert for bakerens kjøpmannskunder under møtet Det ble også presentert forslag til hvordan en brødavdeling bør se ut, forteller direktør Svein Flesland , som under denne « Sørlandsuken » representerte de sentrale instanser Brødfakta har fått laget i stand forslag til en mer miljøriktig brødavdeling Det ble også vist eksempel på hvordan vegplaten bak en brødavdeling kan dekoreres med pen str ie , sl i k at selv
Delte må vel være riv ruskende galt! Kan det være riktig at brødet skal plasseres nederst i hyllen , neslen nede på gulvet? Delte så vi på vår fatarunde i forbindelse med den
INl1J~l{'s brødpakker
Pakker brød
under alle forhold . 1 poser.
1 ,
Brødpakker'n: er solid utført og er rimelig i anskaffelse.
Brødpakker'n: løfter produktet opp til riktig arbeidshøyde.
Brøclpakker'n: pakker så fort den får brød ( opptil 5 000 i timen).
Brødpakker'n: pakker i papirposer , papirposer med vindu og plastposer.
Brødpakker'n: flyttes lett fra ovn til ovn.
Brødpakker'n: kan skreddersyes for Deres behov.
Østmarkvn. 25, Oppsal
Postboks 8, Oslo 6
Telefon: (02) 262990
en tom brødavdeling kan virke interessant Kjøpmennene ble informert om hvor ernæringsrikt brødet er og hvilken betydning det har for forbrukernes helse.
- Det ble også meget sterkt understreket overfor de inviterte forhandlere at brødvarene må behandles med større respekt og varsomhet. Det må ikke lenger gjemmes i en støvet og bortgjemt krok, men gis den beste plass i forretningen Brødavdelingen må også kombineres med andre varer som passer til som f.eks. ost, smør, kaffe, på legg o I.
Fra sine respektive bakerleverandøer fikk så den enkelte dagligvarekjøpmann motta informasjonsmateriell både til de ansatte og til forbrukerne, alt beregnet på å benyttes i ,den påfølgende U'ke
Etter orienteringen ble det servert kaffe og kaker. Det ble i den anledning understreket at vi fremtiden
MÅ LÆRE OSS TIL Å SKILLE
STERKERE MELLOM HVERDAGSMAT OG SØNDAGSMAT
Kaker og andre gode saker hører med til spesielle anledninger og søndagsmat Denne « brøduke » -informasjon er en slik spesiell anledning som gir anledn i ng til å spise kaker. Det ble fra t ili hørerne etterpå gitt uttrykk for stor interesse for det som ble representert og det ble også sagt at det har gitt en rekke impulser til de tilstedeværende.
Den påfølgende dag ble samtlige avisredaksjoner i Mandal besøkt. Informasjonsstoff omkring brød ble levert sammen med annonser som
også skulle rykkes inn i den påfølgende uke.
De samme informasjonsmøter for baker- og konditormestrenes betjening og kjøpmennene ble gjennomført i byene Kristiansand, Arendal og Risør. I Kristiansand og i Risør ble det de to påfølgende dager gjennomført pressekonferanse I Kristiansand var assisterende overlege Else-Marie Lindseth Ditlefsen tilstede. Hun er ekspert på hjertekarsykdommer, og under pressekonferansen ga hun en rekke meget interessante og alvorlige opplysninger omkring hjerte-karsykdommer og feilernæring. Christianssands Møller A / S var stedet for pressekonferansen, og det var en meget god bakgrunn for kampanjen for større forbruk av brød Deltagerne under
pressekonferansen fikk en meget instruktiv orientering om hvordan melet fremstilles i en moderne og effektiv mølle.
UNDER
PRESSEKONFERANSEN I ARENDAL
som fant sted i Christian Jørgensens nyinnredede selskapslokaler, var sykehusdirektøren i Aust-Agder Gunnar Tanbo tilstede Direktør Tanbo informerte pressen hvordan utviklingen har vært innen sykehus-sektoren i tidsrommet 1960 og frem til i dag. Han opplyste blant annet at driftsutgiftene ved Aust-Agder Sentralsykehus i 1959 / 60 var 5,0 mill. kr Budsjettet for 1976 er på 71,6 mill. kroner Omregnet i fas,te priser etter konsumprisindeksen er dette mer enn en seksdobHng over 15 år. Han Best etter mørkets frembrudd?
Her hos Kullerud i Kristiansand var det hygge li g å hand le. Det synes i hvert fall alle disse skøyernktige skole-elevene. En sl i k repre s entativ arbeidsplass gir sikkert - flere skoletrette elever - el aldri så lite pek om hvor man kunne lenke seg å jobbe
I Arendal vel man hvordan man skal fremtre overfor « publiken » Hos familien Jørgensen på Torvet har man virkelig utnyttet de vanligvs s tore , golde glassvinduer til å utbasunere « det glade budskap »
Til høyre ser vi hvorledes Floris Bakeri har utnyttet bakvegge n ve d den ged igne salgsdisken. - Hvorfor gjemme bort godt brød , s ie r man hos Floris , når det allikevel skal selges på en time eller to.
B spesialisten i krydder
Landets største spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. ·
Dette er fordeler vi kan tilby våre kurider:
• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.
• For industrien: Ferdig e krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette
H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1, Oslo 6 Telefon 19 19 00 Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov.
har
Ire
ve l kunne bevise. At delte er fremtidens opinionsdannere, er vel
ga også uttrykk for, at for å avdempe samfunnets utgifter til sykehus er det et åpenbart behov for en forsterket innsats i å forebygge sykdommer Blant de tiltak som inngår på dette området, er en omlegging av kostholdsvaner Det er blitt pavist visse sammenhenger mellom vårt kosthold i dag og det urovekkende omfang som hjerte- og karsykdommer har fått i løpet av de senere ti-år. Over halvparten av alle dødsfall i Norge skyldes nå hjerteog karsykdommer Fedme og overvekt er også ledsaget av økt sykelighet som følge av høyt blodtrykk, sukkersyke og gallestein, foruten at det kan gi ledd- og skjelettlidelser. I den påfølgende uke ble det så gjennomført
INFORMASJONSMØTER OVERFOR HUSMØDRENE
i Mandal, Kristiansand, Arendal og Risør. Husmødrene ble her informert på samme måte som kjøpmennene og bakerne om brødets store ernæringsmessige betydning. Det ble sterkt understreket at forbruket av fett og sukker må reduseres og at inntaket av næringsstoffer fra karbohydrat i stivelsesform (brød) burde økes med 40 % Husmødrene viste stor interesse for de informasjoner som ble gitt spesielt mange var overrasket over at brød i virkeligheten er slankekost og at forbruket av brød bør økes dersom man ønsker å slanke seg. Derimot må pålegget reduseres sterkt. Opplysningene om at loff er sunn kost ble også mottatt som en nyhet av mange og likeledes at loffikke har noen skadelig innvirkning på tennene var ukjent for mange Likeledes at ferskt brød er sunt var overraskende for
en rekke tilhørere De var imidlertid straks enig når det ble vist til at varm nylaget grøt alltid h-ar vært betraktet som sunn kost Varmt, ustekt brød vil naturligvis kunne betraktes på samme måte som grøt
ELEVER
SKOLER
VED
FYLKENES HUSMOR-
OG YRKESSKOLER
fikk også leksjoner omkring brødets viktige ernæringsmessige innhold og det ble stilt mange interessante spørsmål som viste at informasjonene hadde gitt grunnlag for mange refleksjoner.
- Aktivitetene rundt i bakernes egne utsalg i kolonialbutikkene og supermarkedene var på de fleste steder meget tilfredsstillende. Pressens dekning av « brøduke »- opplegget var usedvanlig god og det var en rekke meget informerende artikler å se i avisene til stadighet omkring temaet brød og riktig ernæring, smiler en fornøyd Svein Flesland til «B-K » s utsendte, og ber leserne også bemerke
STORTINGSMSMELDING NR. 32 om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk som tidligere er blitt omtalt i « Baker-Konditor » ( se leder
i januarnummeret 1976). I Stortingsmeldingen blir det klart gitt uttrykk for beh ovet for en omlegging av vårt kosthold og en rekke virkemidler vil bli tatt i bruk i den anledning. Det blir også sagt at dersom ernæringsmålsetningen skal nås, vil det være helt avgjørende å få etablert et nært samarbeid med næringslivets organisasjoner, bedrifter, ulike husholdningsgrupper, frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner.
- På bakgrunn av dette er det nær å anta at Brødfakta må bli det organ som i fremtiden skal samarbeide med myndighetene for å fremme et sunnere og riktigere kostho ld. Det opplysningsarbeide som Brødfakta nå driver gjennom sine « brøduke » -kampanjer synes å være tilnærmet riktig opplagt, og har evne både til å vekke og engasjere forbrukerne Det synes å være riktig å satse enda sterkere på denne form for informasjon og siden brødet i Stortingsmelding nr. 32 fremheves som ett av de viktigste produkter i vårt kosthold er det i ngen nærmere til å orientere om dette enn bransjens egne utøvere, slutter direktør Sven Flesland i BKLF og Brødfakta.
Rettelse fra BK 1/76:
«VI SKAL KLARE OSS»
På grunn av en trykkfeil som har skapt uklarhet i en artikkel av Haakon Hals i « B-K » nr. 1/ 76 ( Duellspalten) vil vi for sikkerhetsskyld gjengi hele avsnittet her:
« Det har også tidligere vært smer-
telige omstillinger som den gang syntes uovervinnelige, som forbud mot nattarbeide, og søndagsbaking. Vi har sittet i alvorlige tariff-forhandlinger med våre medarbeidere, og de var urokkelige i sine krav om lørdagsfri .»
Hva er vel en « Brøduke » uten et besøk på kampan jeområdets respektive yrkesskole r. Her er det « vår mann » Bjørn Kjeldsen som nettopp
avsluttet en
kvarters hyldest til brødet. At elevene ved Risør yrkesskole forsto å sette pris på Kjeldsens tanker , skulle de blide ansikter
unødvendig å legge til
DAMPKJELER
Ytelser, 10-500 KW
VI LEVERER OGSÅ :
Vannrørskjeler opptil 50 tonn damp/h
Fyrgangskjeler opptil 25 » »
Hettvannskjeler
Varmtvannskjele r
Hetoljekjeler
Dampgeneratorer for
Høy og Lavtrykk damp
Rimelig i anskaffelse
Enkel å betjene
Lettvint montasje
Avgasskjeler
Trykkavgassingsanlegg
Matevannsanlegg
Oljefyringsanlegg
Stålskorsteiner
Dampfordelere
Ytelse 15 KW
Anders Halvorsen A/S
Damp- og V armeindustri
P o stadresse
P ostboks 173 4401 Flekkefjord Norway
Tlf (043) T elex 22866 18064 ahfl n Oslokontor Telefon (02) 539061 Gamle Drammensvei 35A 1320 Stabekk
Ser du etter pene og praktiske arbeidsklær? Ta en titt i vår nye katalog!
I katalogen finnes det arbeidsklær for alt p ersonell innen sykeh u s, t a nnleger, apotek , r esta u ranter, hotell, frisørsalonger, verksteder, bensi nst asjoner, for butikkpersonal og mange an d re yrkesgrupper Klipp ut ktrpongen, sk riv t ydelig D eres navn og adresse og legg den i e n frankert k o nvol utt. Katalogen vi l bli sendt omgående.
r.-------------, I Send katalog til: I iYrke / tittel : I Navn I I
IAdresse , : P ostnr : : Postadr
I D Tidligere kund e hos
Kunstige
i USA og Sverige
Kakepynt kan være farlig I
Kake, marsipan, dr,ops og konfekt smaker utvilsomt godt. Men samtidig kan man få 'i seg stoffer som ka n være skadelig Det gjelder ikke sukker og k r em denne gang, men en bestemt type fargestoff som brukes til pynt, heter det i en artikkeil i « Dagbladet » 17. februar.
Disse stoffene har vært brukt som tilsetning til matvarer i en rekke land gjennom mange år. De er kunstige, fremstilles i fabrikker og kalles gjerne fargestoffer av Azo-gruppen. Et av dem kalles Amarant og er rødt, et annet heter Tartazin og er gult. De
gir f.eks. drops og marsipan farge, eller sprøytes på kaker for å gjøre dem ekstra appetittvekkende
I mange land har ernæringsforskere begynt å sette et stort spørsmålstegn ved disse stoffene For noen år tilbake ble det slått fast at enkelte mennesker er allergiske overfor dem. Nylig ble Amarant totalforbudt i USA, og i Sverige foreligger det nå et offentlig vedtak om at alle fargestoffer i Azo-gruppen skal fjernes fra det svenske kostholdet innen 1978 Da dette vedtaket ble kjent gjennom svensk radio, ble
( Forts. fra side 100 l FORHANDLERVENNLIG DISTRIBUSJON n,e føre Hl at en i mye større grad enn nå kan levere hele sortimentet på første t ur og dermed spare mye ekstra,kjøring.
KONKURRANSEMIDLER FOR DET ENKELTE BAKERI
Pris er generelt sett det vanligste konkurransemiddel. Denne undersøkelsen tyder dog ikke på særlig akt i v bruk av priskonkurranse Ca. halvparten av bedriftene opplyser at de i bes'kjeden gmd benytter seg av prisdifferensiering, eksempe lvi,s en liten rabatt til store kunder, spes,j elle pristilbud i begrensede perioder etc. ¾ av bakeriene hevder at de legger stor vekt på å holde fast en,sartet pris overfor alle kunder Flertallet av bakerier angir at de ikke ønsker å bruke prisen som et konkurransemiddel. Antagelig har vi ikke fått med et 'helt representativt utvalg når det gjelder rabattering Vi vet at særlig de større butikker og kjeder ( i by,områdene særlig) er i stand til å forhandle seg til ganske betydelige ekstrarabatter Undersøkelsen avdekker ikke helt utbredelsen av priskonkurranse. Bl.a. er ikke « fri-retur » praksisen undersøkt. Fri retur kan i mange tilfelle være en like effektiv I og like dyr, sett ut fra produksjonsbedriften) form for pri s-konkurranse som direkte rabattering
Daglig leveringsfrekvens, kundebesøk og kundekonta,kt er områder som samtlige legger stor vekt på i
sin 'i nnsats for å møte konkurransen
Det tillegges stor betydning å fremtre som en pålitelig forretningsforbindelse. Ca halvparten av bakeriene nevner herunder spesielt jevn og høy kvalitet. En til svarende andel trekker frem pålitelig levering til fast tid som viktig kon kurransemiddel. Kundeservice, assistanse og hjelp i vanskelige leveringssituasjoner trekkes frem av praktisk talt samtlige bakerier
Vareutvalgets omfang vurderes av alle bakerier som en av de aller v j, ktigste faktorer, ja kanskje den viktig 'ste Samtlige ser et omfattende sortiment som et sterkt konkurransemiddel. Ca halYpa,rten av bakeriene synes bevisst å gå inn for bredt sortiment Den annen halvpart ønsker gjerne et snevrere sortiment, men føler seg samtidig presset til å føre et atskillig større vareutvalg enn ønsket. I praksis er sortimentet svært sta'bNt for de fleste bakerier. Utvidelser eller innskrenkninger skjer gradvis over lengere tid. Halvparten av bakeriene angir at de legger stor vekt på produktutvikling og opptak av nye varer, men da stort sett ut fra prinsippet : « et nytt produkt inn - et gammelt ut » For øvrig synes det å være bred enighet om syn,spunktet : « Jo mer det er å velge i, jo mer blir det solgt » Rekl-ame i form av annonser etc sa-tses det lite på Noe mer interesse vises for varedemonstrasj-oner og salgskampanjer i butikkene
det også sagt at man i USA har påvi,st at slike stoffer kan fremkalle kreft hos rotter - når det bruke s i store doser. Her i Norge er stoffet ikke forbudt.
- Det er riktig at disse stoffene fortsatt er i bruk her i landet. Men av de land som anvender det i dag, ligger Norge absolutt nederst i forbruk. Vi var også det første landet som gjenomførte en virkel-ig dmstisk reduksjo n av forbruket, sier forskningssjef Hans Kolbein Da,hle ved Norges Veterinærhøgskoles institutt for næringsmiddelhygiene t il « Dagbladet »
- Hva slags matvarer ble stoffene brukt i tidligere?
- Først og fremst i leskedrikker, f.eks i rød brus Dette ble det slutt med da det ble kjent at stoffene kunne gi allergiske utslag, og her i landet ble dette gjennomført allerede i 1971. Nå anvendes de bare i konfekt-, og konditorvarer Det kreves vi•dere at varer med slike stoffer ska 1I være merket.
- Selv om det står på en kake at den inneholder Amarant, så er det vel svært få som forbinder noe som 'helst med dette na,vnet. Det selges vel også mange kaker uten innpakn i ng, og som dermed heller ikke er merket?
- Såvidt jeg vet brukes stoffene mest i kondit,orvarer som selges med emballasje, som f eks rulleka 'ker Merkingen er beregnet på dem som kan få allergiske reaksjoner, og de vet nok hva de forskjelli,ge navnene betyr
- Det meldes fra USA at stoffene kan fremkalle kreft?
- Dette er ukjent for oss foreløpig Riktignok ble det innført totailforbud mo t stoffene i USA nylig, men årsaken til dette kan godt være faren for allergiske reaksjoner. Vår sikreste kana-I når det gjelder bivirkninger av ti-lsetningsstoffer er Verdens Hel,seorgan'isasjon, og vi har iHe fått rapport om kreft-fare gjennom denne ennå, sier forskningssjef Dahle i reportasjen i « Dagbladet ».
BA&ERMESSE'7&
22. - 29. MARS
Fagmessen, der samler Skandinavias bakere og konditorer til en omfattende utstilling av :
• Bakerimaskiner og -inventar
• Butikksinventar
• Råvarer og hjelpemidler
• Pakke- og emballeringsutstyr
• Andre hjelpemidler og utstyr til bakerier og konditorier
Rekvirer gratis gjestekort hos :
tHERNING•HALLEN
Herning - Danmark
Tel (07) 12 60 00 - Telex 62135
Bestillingskupong på MEDARBEIDERABONNEMENT PÅ BAKER-KONDITOR
Bestillingen sendes:
B-K, Kr. Augusts gt. 23, 11, Oslo 1
Medlemmets navn : _
Adr, :
Telefon:
Postnr./ sted :
Baker•Konditor bes sendt til disse medarbeidere:
Navn :
Adr. :
Navn :
Adr.:
HVETEN VÅRT BRØDKORN
Norges import av matkorn: Hvete Rug . . . . 1975
264.700 tonn 43.300 »
308.000 tonn
Norges forbruk av matkorn etter produksjonsland: 1974
272.800 tonn
39.900 »
312.700 tonn
Sverige 44, 1 ¾, Canada 26,4 ¾, USA 15, 1 ¾, Norge 11,5 ¾, Finland 1,7 ¾ og andre 1,2 ¾.
Hovedkontor : Stortingsgt. 28, Oslo 1. Tlf. 41.45 00
* Kakesmugling med fergen fra Danmark til Larvik resulterte i en bot på 2000 kroner for en forretningsmann fra Porsgrunn. Han hadde forsøkt å smugle inn 921 kartonger med marmorkaker, 117 med fruktkaker, 25 med sjokoladetopper og 500 kartonger med pariservafler og annet bakverk.
* Grong formannskap går inn for at kommunen tegner aksjer for 100.000 kroner i A.s Grong Industriutleiebygg. Kommunens samlede aksjekapital i selskapet vil dermed komme opp i 198.000 kroner. Det er A.s Krina Lefsefabrikk og Otto Moe som skal leie lokaler i industribygget.
* I Vadsø kommunes prøvenemnd for bakerfaget er følgende oppnevnt : Paul Hildonen, Kåre Feldt, Arnt Ivar Rosanoff Personlige varamenn er Kjell Aronsen, Erling Harila, Pe'lter Henriksen.
* Kommunestyret i Levanger har valgt følgende representanter til prøvenevndene. For bakerfaget : Erling Nordahl, Reidar Lund og Leif Reinan. For konditorfaget: Leif Reinan, Birger Hoel og Olaf Sørli
* Det var i 1967-1 968 Håkon D. Kvamme, Lærdal, byrja med sal av kaker som han importerte millom anna frå Danmark og Sverige Han starta i det små med ein bil som tok fem kubikkmeter, meden han no køyrer på seisrutene i Sogn og Fjordane fylke
med to moderne biler som kvar tek 24 kubik
Kakene har vore det han har satsa mest på, men i det seinere har vareutvalget også femnt om sukkervarer, salater og kjøttvarer Årheim Agentur sysselsel no to salssjåførar, og Kvamme har investert nærere 300.000 kroner. I bustadhuset har han laga seg eit lite lager.
* Fylkesforsyningssjef Paul Strand har gitt bakeriene i Bodø fin reklame ved å påpeke at skal vi unngå jernmangel, bør vi spise mer brød. Men brødet bør ikke være av det fineste slaget. Jo grovere, desto bedre. Det er grovbrødet som gir oss jern og dermed får opp blodprosenten.
Vi gratulerer
JUBILEUMSOVERSIKT
Hva slags brød foretrekker så bodøværingene?
En rundspørring på endel av byens bakerier viser at det er det mellomgrove brødet - kneipp, Vita, hjemmebakt - som det selges ms! av. I enkelte bakerier er opptil 70 % av alt det brødet som selges av disse brødtypene. Ellers ligger salget av di~se brødtypene i så å si alle bakerier på langt over halvparten av den totale brødomsetning. Når det gjelder det øvrige brødsalget, så fordeler det seg nokså jevnt på grovt brød og loff. Brødsalget i Bodø har forøvrig stabilisert seg på et bestemt nivå. Det er hverken oppgang eller nedgang i salget
Gustav Foss, Nabbetorpveien 114, 1600 FREDRIKSTAD, 24 april, 60 år Trygve Serven, Vilh Bjerknes vei 99, 5000 BERGEN, 16 april, Reidar Haugen, 6084 LARSNES, 30. april, Terje Mæhlum, Storgt. 73, 2600 LILLEHAMMER, 26. april, A. Martin Nordby, Cappelens vei 4, NORDSTRAND, 24. april, Finn K. Andersen, 3646 SVARSTAD, 25. april, Steinar Askje, 3863 LARDAL, 1. april, Svein Torkelsen, Fregattvn. 11, 4020 STAVANGER-BUØY, 1. april,
Smakspasta i særklasse
"Baki" -produktene garanteres av
Storms chem. Laboratorium A/S
• appelsin
• banan
• citron
• rom
Postboks 2804 K beholder smak i glasur, formkaker og kremer.
Oslo 5 [Sentralbord: (02) 19 2410]
OVERTREKKSJOKOLADE
Kunne denne lages bedre? OKI ville gjøre det. Lys og mørk.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/S
TLF.: SENTR.B. 20 8918 DARRES GT. 3
La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.
Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot 8 bakeribransien. i
3
Deres problemer er også våre problemer.
VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER
Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen
Tlf. (05) 29 97 87
* Sandefjordmannen og bokermesteren
Gront Johansen er for tiden « hjemme » på besøk etter 23 års opphold i Canada, hvor han i 22 år har drevet sitt eget bakeri. Hensynet til forretningen har gjort det umulig å dro til Norge tidligere, men nu ble lysten så stor ot hon satte slåen på døren og tok seg tre måneders ferie, og den er utvilsomt velfortjent, etter nesten en generasjons opphold i British Columbia. En bakerutdannelse fikk han naturligvis hjemme sammen med de andre brødrene, has bakermester Magnus Johansen i Prinsens gate Og med svenne- og konditarvrebet i lommen gikk luren til Canada i 1952.
- Grunnen til at jeg reiste fro Norge var selvfølgelig lysten til å se meg litt om i andre land, og Canada var for meg veldig fristende. Og jeg har heller aldri angret. Nu kunne jeg ikke tenke meg å bo andre steder. Ingenting er som Canada , det er sikkert.
- Har flere fro Vestfold kommet etter deg til Canada?
- Jo, det er blitt flere bakere der borte etterhvert. Jeg husker journalisten Hans Konow intervjuet meg for NRK dengang jeg startet min egen forretning, og etter at det programmet vor sendt, kom flere bakermestre fra Norge over til Canada. Bl. o. kom konditormester Normann Vestgård, ekte vestfol• ding, som slo seg ned i Prince George.
- Hvor lenge skal De fortsette bokerv i rksomheten?
- Jeg begynner å trekke på årene, så del blir nok å trappe ned virksomheten etler hvert Forretningen drives som et aksjeselskap med kona, Mathilde, og jeg selv som aksjonærer. I Conodo behøver mon ikke være flere enn to for å danne et aksjeselskap. Dessuten er sosialvesenet svært godt utbygd i Canada, med olle de trygdegodene mon har i Norge.
* Bakermester Nygård har søkt om byggetillatelse for melsilo ved Slaktehuset på Dale ved Rjukan. Siloen -,il bli 6 meler høy og med en diameter på 2,20 meter Den er i alumini11m og skal plasseres på betongfundament, 20-30 centimeter fra sydøstfasaden av Slaktehuset
Tinn bygningsråd har behandlet søknaden og godkjent byggeanmeldelsen. Søkeren må selv sørge for huseierens tillatelse til å plassere melsiloen slik det søkes om Bygningsrådet finner at det er en bedre løsning rent eksteriørmessig å plassere siloen utenfor byggets vestvegg, og ber søkeren og huseier vurdere dette nøye.
* 5. desember 1975 vor det siste dogen det kom varer fro Spildra bakeri på Ørnes ved Bodø. Etter vel 11 års drift la baker Erling Johansen ned driften. Han skal bli pendler og skal begynne i bygningsfaget på Mo i Rana. Grunnen til at han legger ned driften er lønnsomheten. - Det er ikke reg• ningssvarende å holde på lenger Andre får større lønn selv om de kanskje ikke får mere for pengene. ~i har gått ned 13.000 i inntekt på halvannet år. I år når vi kanskje 35.000 på oss begge, sier baker Erling Johansen til « Nordlandsposten »
Vi får ikke legge på prisene på våre produkter, slik at det dekker prisstigningen. Nå blir prisstoppne opphevet fra nyttår, men siden det er maksimalpriser på brødvarer, regner vi med at pålegget vi får ikke dekker den forventede prisstigning Dessuten skol srtømprisen gå opp fra nyttår Videre skal det være varedeklarasjon på emballasjen. Alt i alt fører dette til at vi ikke kon drive lønnsomt.
Omsetningen har ikke gått ned, men jeg kan ikke dri ve lønnsomt lenger. Både kona og jeg har jobbet for fullt, men når vi somlet kanskje kan nå en inntekt på 35.000 kr. - ja, do sier det seg selv ot det kan ikke fortsette lenger Derfor legger vi ned mens vi enda kan betale våre kreditorer
* Også den andre bakeren i MeløyIngvar J. Griegel - har planer om å legge legge ned driften. - Jeg vel ikke når jeg kommer til å gjøre det , men det blir ikke lenge til Det er nok å gjøre, men det blir lite igjen for strevet. Jeg skulle anta at timesbetalingen min ligger på kroner 2,50 , da er man i jobb hele uken.
* Det foreligger nå planer om å bygge ut og utvide bakeriet Helge Hauer A/S på Sørumsand. Planene som ble fremmet for bygningsrådet i Sørum går ut på å utvide det nåværende bakeriet 09 samtidig trekke det noe lenger tilbake fra hovedveien. Planen er å bygge bakeriet opp i tre etasjer sett fra S'losjons - siden (fire etasjer sett fra Kuskerud)
- Vi har tenkt oss kafeteria i 2. etasje, opplyser baker Helge Hauer til Indre, og samtidig vil vi utvide •bakeriet. Ikke nødvendigvis for å øke produksjonen , men for å få bedre arbeidsforhold Det er forøvrig ikke Helge Hauer selv som kommer til å stå bak nybygget, om det kommer Han trekker seg tilbake fra driften om co ett års tid og vil de nyte sitt atium. Bakeriet overlates til hans to barn med ektefeller
Sørum bygningsråd var forøvrig ikke helt med på planene da de ble behandlet. Bygningsrådet mente at bygget ville bli for høyt ,med sine tre etasjer over bokken sett fra hovedve i en på Sørumiand. I sitt vedla'k bemerket bygningsrådet at det ikke er ønskelig med mer enn to etasjer mot riksveien.
Samtidig ba bygnfogsrådet om ot man i den videre planlegging av bakeriet halder seg innenfor reguleringsgrensene for Sørumsand sentrum.
* I 1875 starta bokar Ola 01.en frå Luster forretning i Sogndal, og sidan har « 01sen-Bui » slått på sama plassen og vare til kundane sitt beste med all slag landhandel, bakeri m v. Olav Lottesnes overtok so m tredjegenerasjon i 1937, og no er fjerde generasjon også i d:igleg orbeid i forretninga. Frå landhandel utvikla forretninga seg etter kvart til kolonial og daglegvareforretning, og etler siste moderniseringane i 1961 med nybygg på den gamle !amta, stetar Olsen-Bui stadig kundane sine krav av alle slag lnnreidingsmessig har det også etter 1961 vore gjort stadig tidsmessige endringar. I haust starta dessulan forretninga opp filial på Kaupanger i nye og moderne lokale der Grunnprinsippa i forretninga er stadig dei same: Utval - Kvalitet - Service - Låge prisar, men utvalget er med åra vorte det mangedoble av kva det var i den tid det var landhandel. I alt finn ein over 4000 ulike artiklar å velja i i dei nye lokala. Verksemda sysselsett 24-25 personar på heil- og deltid og omsetninga er stadig aukande , avdelinga i Sogndal auka soleis med 25 prosent siste året.
* Bygningsrådet i Verdal har godkjent ansøkning fra Gaman Bakeriet A/S om byggetillatelse for el strømelproduksjansanlegg.
* Etter 53 år i faget, slutta bakar Fritz Aas, Hystad, av i tenesta no ved nyttårs-skiftet. Dei 10 siste åra har Fritz Aas drive Hystad Bakeri, og dei seks siste åra har han hatt Hans Petter Krunenes som medarbeidar i bak eriet. Krunenes vil no driva verksemda, og har førebels leigd bakeri og utsal for eit år. Det var i 1923 Fritz Aas byrja i lære hjå faren som den gong dreiv som bakar hjå Andersen i Muren. Foren Lauritz Knutsen Aas (frå dette namnet kjem Lauritz-kringla som er ein av spesialitetane fra Bakeriet) flytta eit år etler til Hystad og starta opp bakarverksemd der. Fritz Aas har altså vore trugen mot arbeidet sitt i mange år - og i løpet av desse åra har han også løyvd seg ein liten avstikkar til sjøs. Han har trivs! som bakar og heile tida har han prøvd å laga brøda slik faren lærde han det Særleg grovbrødet frå Hystad Bokeri har slege godt an gjennom alle år - noko det gjer framleis.
Kombinert bedriftsforsikringet nytt tilbud fra Storebrand til bedrifter med forsikringssum for varer, løsøre og maskiner for inntil kr. 600.000,-
Kombinert bedriftsforsikringsamler 6 forsikringer på en polise : Brann - Innbrudd - Ran - VannledningsskadeAvbrudd - Bedriftsansvar - Produktansvar. Så oversiktlig og greit kan det gjøres - og premien er gunstig!
P~anforsikringer en forsikringsordning som bygg e r videre på Be driftsforsikringen Den vurderer bedriftens totale forsikringsbehov , og tilpasses individuelt. F eks. med brann / huseierforsikring for bygning , bilforsikringer , personforsikringer osv Planforsikring får De bare hos oss
Kontakt nærmeste Storebrand·Idun kontor snarest - for sikkerhets skyld.
- den ledende gruppe i forsikring
NÆRINGSINNHOLD :
Pr 100 g brød
275 Kcal. {1155 KJ)
6.4 g protein
1 9gfett
52 .0 g karbohydrater
RESEPT : 1000 g vann
50 g gjær 1750 g PASCO BRØDMIX
Påskeferie og lørdagsfri - PASCO-BRØD løser problemet med saftig og holdbart feriebrød
PASCO BRØDMIX -- VANN - GJÆR - LETTERE KAN DET IKKE BLI!
PASCO -BRØD er det mest velegnede brød for dypfrysing!
OBS! KNEIPPBRØD: TILSETNING AV 30 o/o PASCO BRØDMIX
GIR ØKT HOLDBARHET OG BEDRE SMAK!
Med hver sekk PASCO-BRØDMIX følger gratis ca . 80 magebelter .
Bestill også gratis plakater og gule oblater påtrykt "PASCO-PÅSKE"
