Baker & Konditor 3. utg. 1975, 74. Årgang

baker• on itor

kan enhver butikkdame drive eget ,,bake off".

bakeri - ,,midt i fleisen" på kundene, vel vitende om at god lukt selger.

Dette skier i USA og Sverige allerede.

Se vår reportasie på side 94-95.

Handelsmøllenes levering brødmel •

av

* Handelsm ø llenes levering av br ø dmel økte med ca. 8.500 tonn siste år .

* Omtrent 6.900 tonn av dette er reell salgs - eller forbruksøkn ing, mens resten for det meste er økning av Kornforretningens beredskapslagre i Nord-Norge.

Norske myndigheters ubilligere" brød

Herr Redaktør.

En lakonisk melding i NRK og land ets aviser ga den store masse av folket den gledelige nyhet at brødprisene skulle settes ned. Gledelig f or de mange, men ikke for de få som alene skal betale dette. (Altså landets bakere. l Uten å underrette vår landsforening, kunngjøres dette i alle offentlige media.

Etter at tarifforhandlingene med landets bakersvenner var brakt vel i havn med et tillegg av kr. 119 pr. u ke, og tariff-festet lørdagsfri, som f orøvrig er våre medarbeidere vel un, skulle man tro at bakermestrene ville få dette kompensert ved et tillegg på prisene, i likhet med de andre grupper i næringslivet.

Landsforeningen vår samlet inn et stort materiell som viste hva lønnstillegget og de økte råvarepriser utgjorde. Gjennomsnittet for hele landet lå på ca. 15 % Ifølge denne opplysning økte vi prisene tilsvarende. I januar 1975 har prismyndighetene bestemt at prisen pr. 1/ 51974 skal legges til grunn for de nye maksimalpriser. Det vil si at de mest vanlige brødsorter vi baker her i Sunnmøre-distriktet skal settes ned med kr. 0,60 fra kr. 3,50 til kr 2,90. Dette innebærer at en bakermester med 2 svenner, som la oss si produserer 400 brød i gjennomsnitt pr. dag, får sine inntekter beskåret med kr 240 + momsavgift. Altså

kr. 192 pr. dag. Det vil si ca kr 60.000 pr. år .

Dette tilsvarer kanskje årsinntekten til en bakermester i denne størrelsesorden, og det med god hjelp av kona. Er det rart vi reagerer? Hvordan situasjonen vil bli for et bakeri som bare produserer brød, kan man da tenke seg. Det er nok ikke bare trålfrie soner landet får . Det blir nok også bakerfrie soner!

Den første begrunnelse myndighetene kom med, var at subsidiene for mel skulle komme forbrukerne til gode. Hørt på maken! Våre brødpriser har vært basert på subsidiert mel i mange år. Etter at Oslo-bakerne truet med at de ikke vil sette ned prisene, stod prisdirektøren frem for folket og sa at når bakerne kunne gi så store rabatter til supermarkeder og liknende må fortjenesten være så god at de tåler denne nedsettelse av prisene. Dette med de store rabatter har nok vært en hodepine for oss småbakerne, men vi skal ikke legge all skyld på de store bakerier. Man sitter igjen med følelsen av at styremaktene har sin del av den.

Der sendes ut anbud på brødleveranser til offentlige institusjoner, sykehus og liknende som ved sine økonomisjefer presser prisene ned til en grense som ikke den alminnelige baker kan være med på.

Så kommer de store bakerier som

ofte er bygd på lån i Distriktenes

Utbyggingsfond , inn i bildet De er mange ganger bygd med for stor kapasitet For å utnytte sin overkapasitet tar de slike leveranser, samt levering til supermarkeder Dette er imidlertid leveranser med minimal eller kanskje ingen fortjeneste. Men at bakerstanden som helhet skal straffes økonomisk for dette, går da ikke an . Håper dette innlegg gir et bilde av den lille bakers problemer etter prismyndighetenes siste utspill mot oss. Ålesund.

Olger Olsen Husø I sign) bakermester

Oslo-forhold gjelder ikke hvorsomhelst,

Hr. Redaktør! Trondhjems Baker - og Konditorlaug vedtok på hovedlaugsmøte den 12. februar å rette en ,henvendelse til BKLF's formann angående BKLF's styremedlem kond itormester Sigernes ' uttalelser i NRK-TV forleden Sigernes uttalte seg på en måte som får dagligvarekjøpmenn til å tro at spesifikke Osloforhold, som har medført overdreven rabattgiving og full retur av tiloversblevne varer, er forhold som vedrører hele landet Det har vakt spesiell irritasjon at Sigernes uttaler seg om forholdene i Trondheim, forhold som han ikke har greie på, og at han derved gir publikum uriktige opplysninger Sigernes' uttalelser har påført vårt laug og våre medlemmer unødig arbeide og irritasjon.

Lauget henstiller til BKLF's formann li ta denne saken opp på første styremøte, for å få vurdert om det ikke er riktig å sette en viss «•munnkurv » på BKLF's tillitsmenn når de uttaler seg offentlig, og spe -

sielt når de uttaler seg om lokale forhold de ik k e har greie på.

Trondhjem s Baker - og Konditorlaug s beslutning er protokollert i l augsprotoko ll en o g beslutn i ngen var enstemm i g

Trondhjems bake r- og konditorlaug

REIDAR HELGESEN (s i gn I laugsskriver.

Geskje~ige journalister og brødet

Herr Redaktør.

Av og til kan en tenke seg at det skyldes geskjeftige journalisters påfunn når små hverdagsproblemer skyves fram i avisspaltene Problemer som ikke er noe problem simpelthen. Som nå dette med brødet. Kan det være mulig at det spiller noen rolle hvorvidt brødet er så eller så ferskt?

Det var hyggelig at de forespurte husmødre hadde så fornuftige syn på saken i den siste reportasje her i vår egen lokalavis, «Porsgrunns Dagblad».

Porsgrunn. BYVANDRER

Mikrobølgesteking av brød ble lite tilfredsstillende

Herr Redaktør

I januarnummeret av « Bake rKond i tor ble det omtalt en metode fra England til li steke brød ved hjelp av mikrobølgeenerg i. Denne metoden fører til en raskere temperaturst i gning i · det indre av brødemnene enn i vanlige bakerovner, og de glutennedbrytende enzymene flir dermed virke over en mye kortere tid enn vanl ig. For det svake, engelske melet mli dette sees pli som en fordel

På flere hold ha r det vært arbeidet med avstekingsmetoder hvor mikrobølgeenerg i har vært forsøkt som erstatning for en større eller mindre del av den konvensjonelle stekningen.

Nlir « Baker-Konditor » i sin artikkel etterlyser vlir mening , mli v i medgi at ogsli NCI, i 1973, gjorde endel eksperimenter i den forbindelse. I vlirt opplegg hadde vi ferdigraskede emner som v i behandle t noen minutter i mikrobølgeovn. Dermed var krummen ferdig dannet En etterfølgende avsteking i høy bakerovnstemperatur var deretter nødvendig for li legge pli en tilfredsstillende skorpe Denne steketiden dreide seg omkring 10 minutter, endel avhengig av størrelsen pli emnet.

Vi er ikke i samme situasjon so m engelskmennene, og dermed var også vlirt si ktemlil et annet; kapas itetsøkning av produksjonsopplegge t ved reduksjon av steketrinnet

Imidlertid var resultatene slipass lite tilfredsst i llende at v i ikke fant å kunne gli videre i denne omgang B'lbnt annet førte behandlingen i mikrobølgeovnen til en ru og tørr overflate, som gav seg utslag i utilfredsstillende skorpe i det ferdige produkt. Tidsbesparing i steketrinnet var heller ilkke av en slik art at vi kunne tillegge den noen stor praktisk verd i.

NCI / STI, februar.

Kjell Fjell (sign I

Brød og distriktspolitikk sett med Tromsøøyne

Hr red.

Det er uro omkring brødprisene her i landet om dagen Den hor gjenspeilt seg i atskillig debatt blide i presse og kr i ngkasting. Hittil e r det dog bare Oslo - forholdene man har hørt noe særlig om.

Det nye prissysetemet er dobbelt. Pli den ene side skal det innføres maksimalprise r som skal være et tak, - men elle r s skal brødprisene være de samme som i mai ( 1974) - med visse tillegg.

I Oslo har brødprisene ligget betydelig over de maksimalprisene det er snakk om, - mens de her nord og fle r e andre omroder av landet har ligget ikke sli lite under

Det er sikkert mange årsake r til at Oslo - bakerne har høyere kostnader Men samtidig er det et faktum at bakere andre steder 1har klart seg bra trass i lavere priser Man kan kanskje kalle det utjamning,men det vil sannsynligvis føre til at brødprisene her nord og andre steder vil gå opp. Vi misliker ikke pli noen mlite at bakere som a r beider rasjonelt og effektivt skal få samme pris som dem med høye r e kostnader I grunnen har de ærl i g fortjent det. Vi tror bare at resultatet blir et annet enn det som vel har vært intensjonen

- Initiativet til den nye ordningen er tatt av sentrale myndigheter, - og ut fra Oslo og andre omrlider som de kjenner fra sine nærmeste omgivelser. Så har man antagelig bare gått ut fra at slik er det over alt. l ¼an treffer en ordning som passer i det tette Østland uten li undersøke nærmere hvordan det er andre steder.

Det har vært snakket ofte og mye om desentraliseri ng 1.'iien i praksis legger man forholdene i sentralomrlidet til grunn, - og ordner tingene ut fra dette - uten egentlig hensyn til resten av landet I stedet burde man undersøke hvor det er skjevheter og sli rette opp der hvor det er misfor-hold t i l stede

Vi har et landsomfattende pris kontrollapporat i funksjon Dette kan vanskelig ha vairt brukt i brødpris - relasjon. Da ville man antagelig fått et annet syn enn det som slår ut i den maksimalprisordningen som skal gjennomføres for brød Hvordan ville reaksjonen på sentralt hold blitt om man hadde oppdaget at f. eks . fruktprisene nord for Vestfjorden var urimelig høye i forhold til sørligere deler av landet? I et slikt tilfelle ville man neppe overs ett distri ktspriskontorenes muligheter

Mener man noe med desentralisering må man fønt og fremst erindre at det finnes lokalene organer rundt om i landet Vi har riktignok sett at uheldig e forslag er blitt trukket tilbake , - etter å være luftet Men det er også gjennomført en rekke t emmelig ubalan serte tiltak.

Det kan f eks ikke væ re tvi l om at svært mye OY det som er satt ut i livet på friluftssektoren har sin klare bakgrunn i de forhold man har i bestemte deler OY landet Så har mon formet lover og bestemmel s er ut fra det og gjort dem gjeldende for hele landet uansett om de passer eller ikke.

Med mer hens iktsmessige bestemmel ser ville man i store områder ha unngått byrdefulle , men unødvendige restriksjoner og ordninger

Vi b ø r i fortsettelsen ikke bare snakke men også tenke noe mer distriktspolitisk Bladet <Tromsø » SVERRE LARSEN (sign.} ansvarshavende redaktør

Nedgangstider landet

Hr. redaktør.

Sam ansvarlig arbeidsleder i en herværende mellomstor bedrift har jeg i den senere tid hatt pågang fra utlendinger (fremmedarbeidere) som fortvilt ber om jobb

I noenlunde sa mme grad har jeg hall kontakt med ungdam i 16-1 8 - årsalderen som går arbeidsledige

Er dette resultat av de ringvirkningene som depresjonen ute i Europa nødvendigvis må føre med seg for vårt eget arbeidsmarked, eller er delte bare en forbigående kri s e som vil gli over når gan og olje for alvor begynner å strømme fra Nordsjøen?

Selv den mest blåøyde optimist må jo i nnse at olje og gass fra vårt Nordsjøparadis ikke er tilstrekkelig til å redde oss velberget igjennom den økonomiske krise som for tiden rir den indu.trioliserte verden

Økonomisk og polili>k kaos og rot i Italia.

Stagnasjon og tilbakeslag for bilindustrien i Tyskland.

Synkende pundkur> og økende ledighet trou Ap-regjering i England.

Politisk virvar og katastrofal arbeidsledighet hos vår nære og kjære nabo Danmark.

Og det mest skremmende av det hele :

Giganten USA balanserer på kanten av stupet med det ene beinet inn i en depresjons-

periode som kanskje kan medføre at hånfliret aver beretninger fra « de harde 30åra > .tivner i et måpende grin at delte kan da umulig hende au ag i dag.

Det ligger en god del sannhet i det gamle ard am at det trass alt bare er et steg mellom velstand og armod.

Ingen håper på nedgangstider. Ingen tror det skal gå så ille. Vi vet bare at en keite bedrifter innskrenker, noen går konkurs Tankflåten begynner å gå i opplag Laber bris på Børsen. Kjensgjerningene taler sitt tydelig språk. Det er nedgangstider

Derfor har myndighetene gjort det eneste riktige ved å sette en foreløpig stopp for ytterligere tilgang på utenlandsk arbeidskraft. Sannsynligvis vil de samme myndigheter om noen tid ha sin fulle hyre med å sysselsette landets egne borgere Oslo. ODD IVING

Byggmel i brødet

Hr. red

Jeg har merket meg at det skal blandes inn byggmel i brødet. Dette gjør brødet mer holdbart, og bakerene kan ta fri lørdager som de fleste andre , og det er det ingen som misunner dem. Men det er en stor hake ved dette.

Hvis det ikke er grov løgn det jeg tidl igere har lest i dagspressen , så inneholder byggmelet mindre næring enn annet mel. Delte gjør da at vi får et mindreverdig brød Det gjør igjen at barn i oppvekstalderen må

spise flere skiver far å få det samme kaloriinnhold. Det betyr igjen økte utgifter far barnefamilien, en skjult prisstigning Vil dette nye brødet i tilfelle gå ned i pris tilsvarende den tapte næringsverdi? Neppe. Tidligere tjente ikke bakerne så meget på brødet. Under en periode med fri avanse gikk brødprisene opp med 1 krone på en gang, og siden er det gått ytt er ligere opp. Prisen er nå den tredobbelte av hva den var far få år siden. Videre fryses brødet ned og tines opp og selges far samme pris. Tidligere svinn kan nå elimineres. Jeg mener forbrukerne har krav på en orientering om næringsverdien i byggmel kontra hvete og rug. Jeg kan ikke se at en slik informasjon er gitt. Den burde vært gitt av bakerme.trenes hovedorganisasjon med henvisning til undenokelse O'I offentlig argon, f.eks Forbrukerrådet.

Når kammer den?

Er næringsverdien lavere, mener jeg forbrukerne har krav på lovere pris , ag framfor alt informasjon. Ingenting må « lures » inn. Lørenskog. Star forbruker.

Helsekost og vanlig kost

Hr. red.

I NRK Dagsnytt 4. februar ble det opplyst at Staten, Ernæringsr6d hadde bedt Forbrukerombudsmannen om 6 foreta en granskni ng av Helsekost. Det ble og,6 p6,t6II at vanlig kost skulle være bedre for helso enn helsekost. N6r en s lik p6stand kommer fra et offentlig r6d, m6 en gli ut fra at det kan bevises , ag da jeg aldri har selt slike bevis publisert, ml, jeg etterlyse disse. La oss se pl, noen av de viktigste forskjeller mellom helsekost og vanlig kost

N6r ble det bevist al finsiktet mel er bedre for helsen enn fullkornmel?

N6r ble det bevist at hvitt brød er bedre enn grovbrød?

N6r ble det bevist at det overdrevne sukkerbruk i vanlig kast er bedre enn en helt sukkerfri kost?

N6r ble det bevist at kaffe er bedre enn urtete?

N6r ble det bevist at snop er bedre enn frukt?

N6r ble det bev ist at dyrisk fett med met-

lede fettsyrer er bedre enn plantefett med umettede feihyrer?

Selve ordet Helsekost er sli innarbe idet blide i svensk og dansk at det burde kunne brukes ogs6 i Norge. Men hvis selve orde t forarger v6re myndigheter glir jo 6 bruke det tyske ordet Reformkost i stedet. Jeg m6 pli det bestemteste protestere mot at v6re myndigheter gjør det vanskeligere 6 fli tak i helsekost enn det er n6 , det er vanskelig nok som det er Derimot er det pli sin plass al myndigheter og helsekostbransjen samarbeider om 6 luke ut utvekstene Det er en del produkter som er plassert i helsekosthyllene som ikke burde være der Fjern disse, men legg ikke vanskeligheter i ve ien for den virkelige helsekost Som et eksempel pli vanskelighetene med 6 fl, rett helsekost , vil jeg nevne at mi n kjøpmann ikke kan skaffe en Frokostblanding som produseres i Norge av biodynamisk korn uten sukkertilsetning. Det er ikke kjøpmannen det st6r pli, men grossistene som ikke kan skaffe den. Samt idig st6r kjøpmannens helse<kasthylle full av forskjellige utenlandske Frokostblanding (Musli) som nesten alle har det til felles at de er tilsatt sukker, og da er det ikke helsekost? Med vennlig hilsen Stavanger.

JOHANNES ØSTVOLD (sign )

Nordisk samarbeid om matforsyning

Forbrukerrådet støtter Nordisk forslag

OSLO

Farbrukerr6det har enstemmig gitt sin tilslutning til et forslag reist i Nordisk R6d om at de nordiske land skal utarbeide et felles handlingsprogram med sikte pli størst mulig matprodusjon gjennom en bedre utnytlae av de ressurser som finnes i Narden. En s lik koordinering pli nordisk bas is forutsetter ogs6 en felles innsats for et sunnere kosthold.

Bakgrunnen for forslaget i Nordisk R6d er energikrisen forrige vinter og de virkninger den hadde for matvaresituasjonen i verden.

Den generelle knapphetssituasjon og de stigende priser gjør det tvilsomt om de nordiske land i fremtiden kan opprettholde sin import av matvarer i ,omme grad som

n6 De nordiske land har imidlertid uutnyt• lede ressurser, og ved 6 ta dem i bruk kan Norden som helhet bli en netta eksportør av matvarer.

Forbrukerr6det begrunner sin stølte til forslaget først og fremst under henvisning til den internasjonale matvaresituasjon, som nødvendiggjør en bedre utnyttelse av ressursene Ogs6 hensynet til forsyningssituasjo• nen i Norden tilsier en økt selvforsyning.

I sin uttalelse peker ellers Forbrukerr6det pli at subsidiepolitikken hittil ikke synes 6 ha tatt tilstrekkelig hensyn til de ernæringspolitiske m61settinger. R6det finner det nødvendig at matproduksjonen og støttetiltak samordnes og glir inn som ledd i ernæringspolitikken

Taper 1000 kroner dagen som følge av maksimalprisene

KRAGERØ

- Jeg taper 1000 kroner pr. dag som følge av innføringen av maksimalprisene på brødvarer. For kjøpmennene har prisfastsettelsen ikke betydd noe særlig; det er bakerne som lider, sier Kjell Vidar Andreassen i Kil bakeri til «B-K». - 1000 kroner betyr at jeg kunne ha lønnet en mann mer i uken, og da skjønner man hvilke følger

den statlige priskontrollen har for småbakeriene.

1. mars skal det igjen finne sted et forhandlingsmøte med myndighetene i håp om å komme frem til en løsning på konflikten Hvorvidt vi vil få erstatning for det tapet vi lider i dag er vanskelig å si, men jeg mener staten bør ha visse forpliktelser i så måte, slutter Kjell Vidar Andreassen.

Mineralrikt brød og tannhelsen

Herr red

Skoletannlege Helge Myhre i Hobøl er inn pli noe viktig n6r han i « VG > sier at « man er ute etter sam bruker naturlige stoffer mot tannr6te I v6rt kosthold har vi rasjonalisert vekk de viktigste mineralene > Sli forteller Myhre om sin mineralrike brød-oppskrift, og om Helsedirektoratets forsøk pli 6 stoppe mineralbrødet En førsteamanuensis , dr odont. Harald Ulvestad p6st6r at « det hele hviler pli el sviktende vitenskapelig grunnlag, og at tannlege Myhre m6 føre bevis for at tannhelsen blir bedre av slikt brød og ikke bore komme med svada om at fint mel og sukker fører til mineralmangel > Tannlegen inviterer mohlonderne til 6 komme til Hobøl , men ennv har visst ingen kommet. Mon kon undre hvis « svada > det egentlig gjelder. Et annet mineralprodukt er Minalka: nøytrale mineralsalter Jeg ble selv oppmerksom pli preparatet gjennom en artikkel i « VG » for tre lir siden Jeg kan fortelle al min tannlege blir ikke akkurat rik etter mine holv6rlige besøk. Jeg gir Minalka æren for dette. Men ogs6 Minalka motarbeides av Helsedirektoratet. Jeg vel at en stor del av helsepersonalet i Norge er slaviske tilhengere av Minalka Ikke uten lirsak, skriv opp det, herr overamanuensis.

En sak til : For en del lir siden spurte jeg en kjent gynekolog om han ikke syntes at jeg straks etter mitt barns fødsel burde begynne med noe nyttig for tennene, da jeg ville omme barnet. Jeg ho~ hørt at kalktabletter • > osv. Til svar fikk jeg følgende : « Det er ikke vitenskapelig bevist at kalktabletter hjelper mot tonnr6te ved amming. > - Jeg m6 vel lo det være da, tenkte jeg, med del resultat at jeg etter 3--4 m6neder hodde 11 hull, ogs6 i fortennene som tidligere vor feilfrie. Jeg kan ikke si at mineraler er unødvendige - vi kvinner vet en del av egen og dyrekjøpt erfaring. Medsøslere - ta Minalka hver dag eller be tannlege Myhre i Hobøl gi dere r6d. Den monnen blir mon jo glad il Oslo. ELSE OLGA

Mel til egen kake?

•

Hr. red.!

Enkelte baker- og konditorforretninger i Oslo reklamerer med «Ferske varer på lørdager » !

Dette må vel sies å være ukollegialt? Organiserte kan vel ikke disse bakerne være?

Oslo, Ragnar Jervøy (sign.)

En landsforening er ikke sterkere enn det svakeste medlem!

MODUL KJØLE- OG FRYSEROM

KJØLEANLEGG

VI LEVERER KJØLE- OG FRYSEROM I MODUL I ALLE ØNSKEDE DIMENSJONER, MED 3 FORSKJELLIGE BEKLEDNINGSMA TERIALER:

1 PVC belagte stålplater

2 Aluminium

3 . Rustfritt stål

STANDARD FRYSEROMSISOLASJON

KJØLEROMMENE LEVERES UTEN GUL V OG TERSKEL, LETT INN- OG UTKJØRING

Kjøle- og fryserommene kan leveres i alle vanlige høyder, men standard er 2,29 og 2,59 m.

Meget rask og enkel montering 2 mann monterer et kjøle- eller fryserom på f.eks. ca. 6 m2 på under 1 time.

MODULSYSTEMETS FORDELER ER AT DET LETT GIR MULIGHETER FOR SENERE FORANDRINGER AV ROMMENE, F.EKS. FLYTTING ELLER UTVIDING.

Vi leverer også kjøle- og fryseskap, samt arbeidsbord med underliggende kjøle- eller fryseskapsplass,

Salg til bakerier og konditorier : tL!'!l At<Tl&S&I.St<APET

Tlf. 02 - 20 50 40

Kjøle- og Fryseteknisk montering og service :

Spesialfirma i kjøle- og fryseutstyr - luftkondisjonering

HELAUTOMATISK ANTIRASKE- OG RASKESKAP

Utført helt i rustfritt stål og siøvannsbestandig aluminium

Bakverket kan slås opp om formiddagen , transporteres på kjørbare traller inn i skapet hvor det står på kjøling. Kjølingen koples ut og varmeelementet koples inn automatisk, og til den tid man ønsker. Varene er ferdig rasket og klare for steking når man kommer i bakeriet om morgenen

Skapet er utstyrt med ukeskive slik at det også står på kjøling fra lørdag til natt til mandag, da det automatisk koples over til rasking .

• Rustfrie materialer.

• Automatikk med ukeskive.

• Kjørbare traller.

• Ingen terskel som hindrer innkjøringen.

• Plass for 60 plater.

• Alle størrelser kan leveres på bestilling.

Dimensjoner som standard:

Høyde : 225 cm

Bredde : 129 cm.

Dybde : 77 cm .

KJØLEBORD i størrelse etter ønske, utført helt i rustfritt stål og sjøvannsbestandig aluminium. Bakebordplate av bøk eller respatex Vi tilbyr etter mål kjøle- og fryserom. (lemmesystem).

oen må ha m isforstått

BKLF

- De bakerne som har p rotestert mot lovendringsfors laget som er foreslått av N NN, LO og BKLF's styre har mi sforstått situasjonen, sier fo rmannen i Fredrikstad og O megns Baker- og Konditormestres Forening, Øistein Bakken.

- Det er ikke snakk om at b akermestrene får forbud mot å bake på lørdagen. Lovendringsforslaget gjelder de ansatte. Hensikten med å fremsette et slikt krav er å hindre b akermestrene i å ta i bruk u organiserte svenner, slik at d e på den måten likevel kan ha ferske brødvarer på lør<! agen.

Hadde lovendringsforslaget fø rt til at all lørdagsbaking b le forbudt ville jeg vært motst ander av dette, men slik s ituasjonen er nå ser jeg det b are som en fordel.

På den måten blir konkurranseforholdet mellom de fors kjellige bakermestrene mer utjevnet.

USTFRITT BRØD

v

Medaljens Bakside - Fra « Lofatposten » ha r vi sakset tegneren DAN ' s kommentarer ti l jern berikede brødfarsøk : - Det sto i avisen i går at farsøkene med je rn i brødet ble mislykket. - Jovisst fankern , hvem vil ha brød som ru ste r?

HVOR MEGET MA OMSETNINGEN

STIGE FOR Å OPPVEIE EN PRISREDUKSJON - (RABATT}?

Hvis man tar et bakeri som produ se rer ca. 500.000 brød med en gjennomsnittlig salgspris på kr 1 ,50 vil en generell rabatt på 1 5 % medføre at man må produsere ca. 649 000 brød for å oppnå samme fortjeneste

Oppnår man denne omsetning skulle det tilsi at lønnsomheten for bedriften ville bli uforandret. Imidlertid er det ikke usannsynlig at dersom man må øke produksjonen så meget , må man ansette en ny mann i bakeriet og kanskje en mann ekstra til ekspedisjon / kjøring Enda en annen ting er at det er mulig at produksjonsapparatet må utvides for å klare denne omsetningsøkningen

Disse tingene tatt i betraktning skulle tilsi at rabattering som salgsfremmende middel er meget tvilsomt rent lennsomhetsmessig og fører vanligvis kun til et resultat, sterkt reduserte fortjenestemarginer . Bransjens utøvere har pr 1 3 75 lått tillatelse av Forbruker - og administrasjonsdepartementet til å øke prisene på husholdningsbrød , kneippbrød , vitabrød , hveteloff, fullkorn- og grahamsbrød I d isse prisforhøyelser er det tatt hensyn til at våre ansatte i produksjon, ekspedisjon og distribusjon skal ha et stort lønnstillegg fra l mai d å Det er også i de nye priser tatt hensyn til at våre butikkfunksjonærer skal ha et meget stort lønnstillegg fra 1 april i år

Det er grunn til å understreke at det ikke tidligere har skjedd at vi har fått inndekket våre ekte lenn s utgifter på forhånd. Normalt har vår kompensasjon ligget langt etter

Ovenstående fremstilling av hvor meget omsetningen må stige for å oppveie en prisreduksjon - rabattering - viser klort at det vanligvis kun gir et resultat, nemlig en sterkt redusert fortjeneste i bedriften Den regnskapsundersøkelse bransjens utøvere nylig har fått tilsendt viser klart at de aller fleste av våre bedrifter har en altfor lav fortjeneste.

Konklusjon : Det må advares meget sterkt imot at bedriftene på grunn av den økte inntekt pr. 1 3. d å. gir denne bort i form av rabatter. Husk på den lennHkning som skal skje pr. 1. 4. og 1. 5 1975 Den blir meget tyngende for hver enkelt bedrift.

SVEIN FLESLAND

baker• konditor

Nr. 3 - Mars 1975 - 74 årgang

Org an for Baker~ og Konditormestre nes

Land s[ orening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening .

BUTIKKDØDEN

gjelder også oss,

- Det er umulig å dr ive butikk når folk storhandler hos de store - og småhandler hos de minste, sier nok en « kjøpmann på hjørnet > i siste nummer av « Gode hjem > En gammel kolonialforretning stenger eller 43 års virke 3000-4000 dagligvareforretninger vil følge somme veien i løpet ov de nærmeste årene , sier direktør Bjarne Bi rkelund i Kjøpmannsinstituttet Alle småforretninger med en omsetning på under en halv million er i faresonen.

- Folk nøyer seg med å kjøpe melk , brød, poteter og gulrøtter hos oss , sier kjøpmannen som stenger Og så gjør de storinnkjøp i stormarkedene som lokker og lurer med tilbud i en haug av varer, og man fokt isk kan finne de somme varer til ordinæ r pris onnet sted i samme but i kk. Når så de små må gi opp er del de samme menneske r som beklager situasjonen, fordi de miste r « hjørnebutikken » I realiteten er det ikk e billigere å handle i el supermorked enn i en såkalt småbutikk

Helsefarlige mikrobølgeovner kan gi stærsykdommer

WASHINGTON

Ansvarlig utgiver :

Direkt ø r Svein Flesland

Redaktø r: P. Glasenapp

Redaksjonell tilrettele ggelse : Press Transmitter A / S

Redaksjon , abonnement og

annonser:

Kr. Augustsgt. 23 , Il, O s lo 1

Tlf (02) 20 22 49 - 20 23 25

Postgiro 1 25 29

Abonnement kr. 80,- pr. å r fritt tilsendt .

Vanlig oppslag 1 800 ekspl. if ø lge fagpressens notarialbekre[tede opplagskontroll

NYE Annon se priser : 1/t side kr 915 ,½ » » 420 ,½ » » 505 ,¼ » » 335 ,½ » » 175 , -

Kli s j e etter regning

Farver , bilag etc. på foresp ørse l.

Trykk : Soelberg Trykk AIS

De etterhvert så populære mikrobølgeovnene kan meget vel være helsefarlige, selv om de tilfredsstiller USA ' s standard for utslipp av strålingsenergi, fremgår det av en rapport som nylig er o.ffentliggjorl i « Consumer Report » 15 forskjellige modeller som alle er i salg på det amerikanske marked er undersøkt, og olle viste utslipp Utslipp på opptil 20 milliwolt pr cm 2 i 5 centimeters ovsland fro ovnene ble konstatert , en strålings i ntensitet som ikke mi nst kan være farlig for hjertepasienter med pacemaker

Mini-ovn for ,,ferske"

båtlørdager

BORÅS

Camping- og båtfolk som lider under savnet av nybakte kaker til etteqniddagskaffen fordi de ikke godt kan medbringe en hel stekeovn på turen - kan nå glede seg over at et svensk firma har lansert et hendig « bakeapparat » til bruk sammen med primus eller propankjøkken Det hele består av en vanlig rund bakeform med hull i midten, en jernplate å stille den på samt et lokk med luftehull Varmen fra flammen stiger opp gjennom hullet i formen slik at kaken blir stekt på oversiden også, og ifølge det svenske « Båtnytt » kan formen også benyttes til brød og gratenger.Pris : Ca. 30,- s.kr.

De svake punkter i ovnene er døren , vinduet og den automatiske avbryter. Enkelte ovner viser større utslipp etterhvert som de blir gamle og slitte Særlig farlig for øynene er strålingsutslipp gjennom ovnsdørens glassrute , som eller flere år kan medføre stærsykdommer Rapporten konklud erer med at mon derfor kun bør a ks epte re ov ner som er hel t fri for utslipp , ikk e mi nst ford i man mangler et sikkert kriterium for hv ilken maksimal strålings i ntens it .a t som under all e forhold er uskadelig for hel s en.

Brødet blir dyrere - Men mennesket lever i kke av brø d alene , mener DAN i « Lofotposten ».

Baking og ti melønn

KØ BENHAVN

De hjemmebakende husmødre eller fedre er blitt et fenomen som er verd en viss forskning, ser det ut til. Da nsk landbruks produktivitetsutval gs husholdningssektor har foretatt beregninger over hva en familie kan spare ved å bake selv. Og til dette har «Dansk Bager og Kondito r Tidende» den sidebemerkning at ti l tross for at bakerne er pålagt mo ms, er det en dårlig timelønn husmø drene har ved å bake selv Hvis husmødre selv baker brune sm å kaker, kan de tjene 6 øre timen, be dre er det med kringlebaking, det gir en timelønn på kr. 7.53. Franskbrødbaking gir kr 8.52, mens bolleba king skulle kunne gi en timelønn på 30 kroner.

K akepynteren reddet bryllup

LO NDON

Mer enn 1000 arbeidere ved et sto rt bakeri LViansfield Woodhouse gi kk forleden til streik fordi de ikke fik k innfridd sine lønnskrav. Bare en ansatt fikk spesiell tillatelse til å arbeide, nemlig kakepynteren Fr a nk Price. Han fikk lov til å arbe ide med bryllupskaker, da de str eikende ikke ønsket å ødelegge lo kale bryllupsplaner

Israel øker matvareproduksjonen

TEL AVIV

Israel satser sterkt på økning av matvareproduksjonen og har først og fremst takket være utstrakt bruk av moderne teknologi - for tidens verdens sterkeste vekst på dette området. Årlig økning har som gjennomsnitt for de siste fem år vært 7,7 ¼. Samtidig har konsumøkningen vært på 3,4 ¼ - hvilket betyr at matvareberedskapen har bedret seg betraktelig. Israel er i dag 80 ¼ selvforsynt når det gjelder mat og f6r.

Stor

svensk kollega blir større!

HÅSSLEHOIJIA

Skogaholms brod overtar från i december aktierna i AB Unos brod i Hi:issleholm enligt en overenskommelse med bagarmastare Uno Enochsson i Hi:issleholm Unos Brod har ca. 50 ansti:illda och en årlig omsi:ittning på omkring fem milj. s.kr.

tMed kopet av Unos Brod omfattar Skogaholmsforetagen - som i:igs av Kungsornen och Aritmoselva bagerier och tre distributionscentraler i sodra och meller sta Sverige

KL ØFTA

Herett er blir det ikke ferske brødvarer å fin ne i butikkene på lørdager Men « den sal gs glade baker » har ikke glemt bety dningen av rykende ferske wienerstenger, .rundsty kker og wienerbrød. Ekca Bakerier på Klø fta vil til eksempel levere godsaker på alu miniumsbrett fredag etter middag, slik ot de lett kan varmes på nyttl Ikke nok med de tte: Ekca vil agså t i l lørdag i tiden fremov er tilby en spesiallaget lall - mykere enn va nli g En såkalt « lørdagsfri - loff

- Publikum må altså venne seg til å kjø pe fredagsbrød om lørdagen Jeg tror ikk e det vil medføre problemer Brød vil let holde seg ferskt over helgen - om ikke ryk en de ferskt Fryseskap er fint å oppbe -

vare brød i, og b lir det varsomt behandlet i forbindelse med denne prosessen, er det ingen fare.

Dette sier disponent Trygve Karlsen i Ekco Bakerier på Kløfta og han opplyser at det vanligvis i kke kjøres ut noe særl ig i brødvarer på lørdager. Det har t il nå vært de « finere brødsorten » dag lørdagsfr i vil ikke bety store problemer for Ekco - Far å gjøre overgangen minst virkn i ngsfull for våre kunder, vil vi legge om på produksjonen Dette innebærer at brødet som skal ut t i l lørdagshandelen blir kjørt ut så sent som mul ig på fredager Blant våre ansatte vil vi i nnføre et fleksit id-system , slik at våre varer er så ferske som mulig på lørdager, forteller Karlsen

27 BKLF'ere har vært i

Japan

I alt ca. 120 nordiske baker- og konditormestere, de fleste med fruer, har besøkt japanske kollegaer Turen var en stor opplevel,se, og vil bli nærmere omtalt i neste nummer av « Baker-Konditor »

Ombudsmannens nye "slankeregler" blir ikke fulgt

OSLO

Forbrukerombudsmannen har ikke kunnet akseptere at produsenter benytter produktbetegnelser hvor ordet « slanke » inngår, slik som slankebrød, slankediet og slankemetode

Allikevel er det flere produsenter av næringsm idler som i kke retter seg eller ombudet s nye regler for markedsføring av sl i ke produkter , ag d isse har nå fått ny henstilling om å endre på forholdet

I de nye reglene heter det blant annet at ethvert løfte am varens virkninger må kunne dokumenteres vite nskapelig , og det må fremgå av reklamen at vektreduksjon bare kan oppnås nå r det i nntas færre kalorier enn kroppen bruker opp

0 Arets miljøkonditori presenterer vi i april!

Tradisjonen tro presenterer vi i neste nummer av «BakerKonditor» årets miljøkonditorier. Bladet tar da sikte på å presentere nye innredede og moderniserte bakeri- og konditoriutsalg. Redaksjonen av «Baker-Konditor» er interessert i å få tilsendt bilder og beskrivelser av de nye ( moderniserte I utsalg. Dette vil være til god hjelp for kolleger som går med planer om en større våroppussing.

Vennligst kontakt «BakerKonditor»s redaksjon snarest.

Duerikke "Byens beste baker"

før kllndene ·enner det påsma en.

Iblant er det prisen verd å tenke på sitt renomme.

Med Meierismør og ekte Kremfløte får varene dine den gode smaken som bare naturprodukter kan gi.

Vellykkede salgs- og smaksdemonstrasjoner har vist oss at kundene kjenner forskjell , og spør etter

varer laget med meieriprodukter . Snakk med våre konsulenter om salgsmateriell for kaker bakt med Meierismør og ekte Kremfløte. Du vil merke forskjellen. Også på omsetningen.

HARSTAD

HAR STAD BAKERLAUG

REO RGANISERT OG I DRIFT

Ett er en del års pause er virksomh ete n i Harstad Bakermesterlaug t att opp igjen. Ivan Andreassen er v alg t til laugets formann og Gunnar Sun d fjord er kassere r/ sekretær. Paul M ikk elsen, Borkenes, er styremedl em. } Aøtet hvor man reorganiserte l aug et ble holdt midt i februar måned, i kke minst på grunn av et init iati v fra Nord-Norges Baker- og Kon d i torforening.

- Et meget aktuelt tema for

STFOLD

Øs tfold Bakeri- og Konditormestres sammensl utning hor halt medlemsmøte og vedta tt å sende inn klage på de nye maksimalp risen e for brødvarer. De nye brødprisene vil fø re til direkte tap for vår bransje, sier fo rma nnen , Anker Jenseg For å dekke kostna ds ø kningen burde maksimalprisen på f eks, kneippbrød være salt til kr. 3,30 , i kk e 2 ,90 slik lønns- og prisdepartementet ha r be stemt.

I d et skrivet bakermestrene også i Østfold fik k fr a myndighetene i forbindelse med den nye pr isfastsettelsen ble det innrømmet at o gså vår bransje har behov far øket avanse. Det vir ker derfor merkelig når de nye maksi0

LESUND

Å LE SUND

St emningen blant bakermestrene i Ål esund er noe amper, og årsaken e r i k ke bare myndighetenes utspill o m maksimalpriser, som vil resultere i lav ere brødpriser

Et t er at store annonser fra Bakermes t er- og Konditorlauget i Ålesund uttr y kkelig fortalte at det var innført p ro d uksjonsstopp på lørdagene, er d et skjedd litt av hvert.

Resultatet kan bli en priskrig. For å få slutt på den illojale konkurransen kan man risikere at storprodusent er sender ut sine brød til så lave Pris e r at « lørdagsbakerne » må gi seg.

bransjen er myndighetenes prispolitikk overfor bakerne, sier bakermester Rolf Holm i landsdelsforeningen. - Rett nok kommer landsdelens bakere til å respektere maksimalprisene og yte den service som hittil, men det er klart at landsdelens bakere vil tape på dette Det har nemlig vært betydelig prisstigning på råvarene og lønningene er steget. Dette gjelder råvarer som det brukes mer av i Nord - Norge enn ellers, •så som sirup og sukker.

malpriser ikke engang dekker de økende omkosteninger , fastslår J e nseg

- Hva med de bakere og handlende som nå kommer med tilbud og spesielle rabatter på brødvarer , for senere å stå sterkere i konkurransen på brødmarkedet?

- Dette problemet ble drøftet på mølet forleden , og medlemmene ble oppfordret til å stille seg solidarisk for å nå fram med kravene Vi kan ikke gjøre annet enn å spille på moralen i en sak som denne Eventuelle straffetiltak kan det jo i kke bli tale om. , •.

- Men vi håper selvfølgelig al det er færrest mulig som utnytter situasjonen, fastslår farmann Anker Jenseg

EDBmaskinens underlige spill

LI LLEHAI W.IAER

Kafevert Guttorm Tømterud på Tretten har til fulle fått oppleve datamaskinenes under spill For en tid siden sendte han en bestilling på kaffe gjennom et grossererfirma som benytter datamaskin. Da ordren kom viste det seg at den inneholdt maling. Den ble med en gang returnert med beskjed om at det var kaffe som var bestilt. Datamaskinen kom i gang igjen, men en ny sending maling kom.

I forrige uke bestilte Tømterud et parti ketschup og mottok et parti røde herreunderbukser, forteller « Dagningen »

* Grossistens navn? Nei, se det ville ikke datamaskinen ut med. Den har da omtanke for sin oppdragsgiver!

OK, men hva med alle oss andre? Skal vi finne oss i pur og skjær f

Baker- og Konditorlauget averterte at det fra l. januar var gjennomført produksjonsstopp i medlemmenes bedrifter. Årsaken til denne stoppen er den nye tariffavtalen, som sikrer svennene og arbelderne i bakeribedriftene lørdagsfri. Det har lenge vært et ønske om å kunne gjennomføre en slik ordning Flertallet av de ansatte har da også hilst den nye ordningen velkommen. Også fra mesternes side har den vært godt mottatt Det er en realitet at rekrutteringen i bakerfaget har sviktet de senere år Et yrke som ikke kunne tilby frilørdager, måtte som rimelig kan være, ha et dårlig

utgangspunkt i konkurransen om de unge som ønsket å utdanne seg i et yrke, skriver « Sunnmøre Arbeideravis » på fremtredende plass.

Etter annonsene i avisene i Ålesund, skulle det være slutt på ferske bakervarer i utsalgene på lørdager Dette holder altså ikke stikk

En rekke bakere i Ålesund tilbyr fortsatt ferske bakervarer på lørdagene Det er småbakeriene som har oppr e ttholdt sitt gamle produksjonsopplegg Ofte er det bare 2-3 mann ansatt i disse bedriftene. Når svennene nå tar seg lørdagsfri , blir derfor mestere n slåend e igjen i bakeriet , og tar seg av produksjonen av de mest etterspurte varene

B spesialisten i krydder

Landets ~tørste spesialfirma i bransj en med direkte forbindelse til verdens krydders entra. ·

Dette er fordeler vi kan tilby våre kund er : • De beste råvarer • Rimelig e pri se r • Et varespekter som omfatter alt innen krydd er

• For indu strien : Ferdi ge krydd erblandinger - også e tt er Dere s egen r esept - i aroma -tett e

porsjonsp a kning er

BRANSJE - ØKONOMI

Store rdbatter gir svak b aker~ og konditorøkonomi

A v konsulent Harald Henriksen, NCI

Den tidligere omtalte økonomian alysen basert på regnskapsåret 19 73 er nå avsluttet. Når -dette leses sk a l rapporten være alle deltagere og øvrige bedriftseie r e i hende Vi få r da håpe at disse finner stoffet le se verdig, og at man i tiden fremov er vil nyttegjøre seg de opplysni nger undersøkelsen gir.

SVAKE RESULTATER

De resultater som er fremkommet, gi r ikke grunnlag for å hevde at br ansjen er økonomisk sterk. Det vi'ser seg at flertallet av de undersø kte bedriftene, nærmere bestemt 7 2 av 110, hadde et negativt driftsre sultat i 1973. Selv om flesteparte n regnskapsmessig hadde et oversk udd, var ikke dette stort nok til å d ekke en rimelig lønn for eiers og fa milies innsats i bedriften

EIERENS GJENNOMSNITTSLØNN

KR. 41.000.

Som det fremgår av rapporten, er d et beregnet lønn for eier og familie h vor ikke disse inngår i bedriftens r e gnskapsmessige lønnskostnader Fo r e i eren er den gjennomsnittlige b eregnede lønn ca kr. 63 000. Imidl e rtid ser vi av ta bel len på side 33 i rapporten at bedriftene får et und erskudd , på gjennomsnittlig kr 2 2 000 når denne lønnen tas hensyn til. Det betyr at gjennomsnittsb edriften i bransjen ikke kan gi eier en større årslønn enn kr 41.000 u ten at egenkapital og soliditet svekkes.

STORE VARIASJONER

Ved å studere den enkelte bedr ift, vil man oppdage at avvikene fr a de ovennevnte gjennomsnitt er store Laveste netto resultat er sål edes et underskudd på kr 406.000, mens det høyeste er et overskudd p å kr. 330 000 Årsaken til store underskudd ser i mange tilfeller ut til å være lav b ruttofortjeneste Det kan være nærli ggende å tenke seg at mange be - · dd fter gir bort mye av sin fortje -

neste gjennom store rabatter En annen mulighet er at kontrollen med vareforbruket er for dårlig, slik at man får et unødig høyt fo r bruk. Hvis man tenker seg at gjennomsnittsbedriften i bransjen har et råvaresvinn på 10 °lo gjennom fetil - veiing , dumping av deigrester og retur, representerer dette ca 55-60 000 kr. på årsbasis

LØNNSKOSTNADENE DOMINERER

Undersøkelsen viser at hele 42,3 prosent av bedriftenes netto inntekter går med til lønn og sosiale kostnader. Selv i de mest automatiserte bedriftene blir maskinkostnadene små i forhold til denne prosenten. Sammen med råvarene utgjør lønn og sosiale kostnader 77 8 °lo av gjennomsnittsbedriftens omsetning LV.an må derfor anta at den største mulighet til bedret økonomi ligger i fortløpende kontroll med disse to kostnadspostene

HVA KJENNETEGNER DEN LØNNSOMME BEDRIFT?

Det gjennomgåtte tallmateriale viser et meget variert bilde, og det er vanskelig å finne noe bestemt mønster når det gjelder lønnsomme kontra ikke lønnsomme bedrifter.

Av gjennomsnittstallene ser det imidlertid ut som om høy bruttofortjeneste er viktig for å sikre et godt resultat. De mins( rentable bedriftene har f. eks. under 60 % bruttofortjeneste mens de mest rentable ligger på 67,7 % De mest rentable viser også noe bedre produktivitet. Eksempelvis har de ca. 20.000 kr. mer i omsetning pr. årsverk, sammenlignet med de minst rentable. Tabellen på side 33 i rapporten viser at de mest rentable i gjennomsnitt har mer enn dobbelt så stor omsetning som de minst rentable. Del· finnes imidlertid en del mindre bedrifter i denne gruppen, så størrelsen ser ikke ut til å være absolutt avgjørende , Man må imidlertid kunne anta at det er lettere å rasjonalisere en større bedrift og utnytte

de mange arbeidsbesparende innretninger som' i dag står til disposisjon .

HVORDAN BØR RESULTATENE TOLKES?

Ett år er en relativt kort periode, og neppe tilstrekkelig til å gi en fullverdig bedømmelse av den enkelte bedrift. De som nå har studert tallene for sin bedrift nærmere bør derfor ikke være for raske med å klassifisere bedriften som god eller dårlig. Dette vil først være mulig ved sammenligning av resultatene over en årrekke. I.V.an bør imidlertid ikke vente og se, dersom man forstår at bedriften er på feil kurs Ugunstige forhold som man skjønner ikke er av tilfel 1dig og forbigående art, bør snarest mulig undersøkes nærmere med tanke på en forbedring. Jeg vil her skyte inn at Norsk Cerealinstitutt ser det som sin oppgave å hjelpe bedriftene med grundigere analyser hvor dette måtte v~re ønskelig.

DET VIDERE ARBEID MED UNDERSØKELSEN

Dersom anledningen byr seg, vil jeg gjerne komme ut blant bransjens utøvere for å gi en presentasjon av analysen Alle laug og områdesammenslutninger vil få brev med tilibud om slike arrangementer Det vil da bli anledning til å diskutere de resultater som er fremkommet og avklare eventuelle problemer som måtte være oppstått ved lesing av rapporten.

Gjennom slik aktivitet hå per vi at flere vil få interesse for økonomisk vurdering og styring av sin egen bedrift I den kon kvrranse vi i dag opplever og som sikkert vil vedvare i fremtiden, , er _ dette av største viktighet fo r å kunne drive med godt resultat

NYE ANALYSER

Baker- og Konditormestrenes Landsfor~ning har uttrykt ønske om nye analyser for å kunne vurdere brans jens økonomiske utvikling over tid Det er trolig at innsamling av data vil starte når regnskapene for 197 4 foreligger. Bedriftene vil få nærmere orientering, og vi håper at alle vil stille seg positive når de blir forespurt om deltagelse i analysen. HARALD HENRIKSEN

Større butikker satser på

,,bakeri-midt-i-butikken"!

Nå rikslanserer den svenske maskinleverandøren Lederhausen i samarbeide med skånebakeriet Lockarps - som står for deigen - grillbaking av brød i butikk. Tanken er at ferdigformede deigstykker ,skal leveres dypfryst via grossist for siden å tines, gjæres og stekes i en spesiell avdeling. Dermed introduseres på bred front en ide som har hatt stor fremgang i USA og som bare har fått lovord fra Kooperative Forbundet som hittil har den største praktiske erfaring i Sverige av butikkgrillet brød Men dypfryst de;g gir ikke bra resultat, sier man ved Konsum i Stockholm. Den bør være kald.

FIG 1.

I kjølecontoinere rett fro « skånebogeriet

Lockarps » leveres ferdig oppslått deig , klor til steking midt i butikken ov en ikke - fag lært husmor / baker

FIG. 3

Her er man kommet til selve stekingen i det avanserte systemets grill-anretning

FIG 4

Ferdig stekt plasseres lekkerbiskene på et brett

« Bake off » betyr at man i selve butikken steker ferdigformede, nedkjølte eller frosne boller - det er en amerikansk ide som nå skal omsettes selv på det svenske markedet. Innen kort tid kommer også Lederhausen i samarbeide med Lockarps bakerei i Oxie til å gå ut over hele Sverige med informasjon for å lokke interesserte butikker til å begynne å grille sitt eget brød. Slik er det tenkt å fungere : Lockarps har, for å nå målet, inn-

redet og investert i et eget bakeri i frysehuset i 1. 'v\almo, hvor man produserer de i gen og dernest dypfryse r den. Herifra dist ribueres den v : a grossist til berørte butikker. Disse håndplukkes etterhånden av Lederhausen og ventes innen utgangen av året å gå opp til 50-tallet, alle med 8-20 millioner svenske kroner i omsetning; lengre enn det anses det ikke økonomisk å gå. Det ventes at butikkene kjøper utstyr fra Lederhausen samt « underkaster » seg visse rutine-arrangementer i butikken. Foretagendet garanterer selv deigleveransen, den store anstøtsstenen hittil, og støtter markedsføringsmessig og bistår for øvrig som ved sitt vanlige salg av grillovner. De produkter som man skal satse på i innledningsfasene er bakeriprodukter som bør selges helt ferske og med s'korpe for å komme til sin rett og som da er raskt omsettelige og derved lokker til butikkbesøk oftere. Det blir med andre ord spørsmål om « portionsbrød » , kuvertbrød, wienerbrød, franskbrød osv. De kommer til å bli levert « oppslått » , dvs. ferdigformet, slik at butikken bare har å tine, gjære og steke dem.

venske erfaringer med det

såkalte "bake off"-grillsystemet

H vo hor mon så hittil av praktiske e r fa r i nger av « bake off » i Sverige?

De n sor.i ut fra egne prakt i ske fo rsø k på hjem m ebas i s vet mest, e r u t e n tv il Konsum i Stockho lm , som v a r fø rst ute med å satse på id een.

KJ Ø LE1 DEIG ER BEDRE

EN N FRYST

Det e r snaut tre år sid e n vi beg y n te med dypfryst deig som tine s, gjæ res og ste k e s ute i but i kkene , fo rt eller Per Stenstrom, produktutvikl i n gs sjef på Kon su m bake r: et « San Re mo » Den dypfryste deigen gjo rde imidlertid at kvaliteten på d e t fe r dige brødet ikke svar t e t i l våre fo r ventninge r. Hv : s de i gen oppbeva r e s mer enn 3-4 dager, ski l le r fe t tet seg, med dårlig sma k so r. 1 fø l ge De dypfry ste brød som e r p a k k et for forbrukerne, st ekes jo og sp i se s varme i hjemmet, så der bl! r i k k e forholdet like fremtredende I b u tikken derimot, der brødet kjølne r i di sken, syntes vi i kke at k v al i teten bl e sammenl i gnbar med hva v i kunne oppnå i de 80 komplette butikksb a ker i er som vi hadde på den tid e n

FA STE OG MOBILE ENHETER

Etter ennå et år gikk v i i sted et o v er til kjølnet deig og i dag har v : f i r e faste brødgr i ller på fire forretn ; n gssteder samt tolv mobile enhete r som flyttes fra butikk til but i kk, si e r Per Stenstrom Vårt bakeri p:.'.1 G o tgatan i Stokholm lager de : gen, sl å r opp brødet og leverer det til b u tikken ferdig for gjæring I kjøleco ntainers på + 6 ° C kan brødet o p pbevares i opptil 24 t i mer Som gj æringsskap kan brukes vanlig e v a rmeskap

Prosedyren med selve bakingen kr e ver ikke bakeriutdannet perso -

Bilder og bildemateriell velvilligst utlånt fra «LIVS»

Oversatt og bearbeidet av Thora Dysthe.

nale. Et 14 - dagers kurs anmoder v i dog om for å få inn ankomst - og ordrerutinen og for å lære hvordan man bruker ovnen Det eneste « produktutvikling » som påligger butikkpersonalet er at visse deigsteder skal eggpensles og sukres.

Når det gjelde r sortiment har v i prøvet oss frem, og på kaffebrødsiden har det blitt wienerbrød, « Karlsbakerbrød » og lignende som vi satser på Vi har fire sorters mat -

brød av typen rosenbrød og som vi veksler mellom for å få variasjon.

45.000 s kr. FOR ET FLYTTBART BAKERI

A innrede en brødavdeling med butikkgrilling har kostet Konsum i Stockholm ca s.kr 45 .000,- . Derav svarer « grillpakken » (varmeskap og grill) for omk r ing s kr 20.000,Forts side 99

FIG 2

De r e tt e r plass e re s d e t ønskede bakv e rk på lang e, s mal e st e ke plat e r Pe nsl es hvis nødvend ig og raskes eller heves i skapet t i l høyre

Firmaet Anniver sa r y House, den fremste engelske kakedekorasjonfabr i kanten , søker eneforhandler i Norge Deres salgsdirektør, ,Vir. P K Laurance vil oppholde seg på Hotel Continental , Oslo , den 17. og 18 apr i l, og det vil glede ham å møte eventuelle interesserte. Br ev sendes til følgende adresse :

*

Anniversary House Limited, 23-25 Abbott Road, Winton , Bournemouth , England

Nytt telefonnummer~

Fra 10. mars er Statens Kornforretning

tildelt nytt telefonnummer . Vi håper at alle våre kunder som har telefonkontakt med oss i større eller mindre grad , noterer seg dette - altså fra 10. mars 1975:

En gjennomprøvet serie i vare- og lastebiler.

Dieselmotorer 95 -105 -145 -170 HK SAE med direkte innsprøytning.

Nyttelast fra 1,9 til 8,3 t.

Totalvekt fra 3,9 til 13 't. 1::/ÆDJ,;91:":#

Hjulavstand fra 2,6 til 4,9 m.

Plan/påbygg fra 3 til7,2 m. ~= vare-lastebiler

Lastebiler - nyttelast fra 1,9 til 8, 3 tonn

Forhandlere med autoriserte verksteder og delelagre :

Dobbel- og trippelkabinere.

Arendal Jeppesen & C o. A /S Hamar M Ødegaar d A / S Lillehammer A utocenteret A/S

Sandefjord B il fo rret nin gen A / S

Ask i m Storsveen A uto A /8 Ha l den KW - Motor A / S Mo I Rana Rudolf A kselsen AIS Sandnes Au toco A / S

Bergen A / S Skjelbred & Co. Haugesund Jacobsens Auto-Verksted Molde A/8 A utomobil Sarpsborg Brennes Au to A/ S

Bodø Bilsalg M. Nordvik · Hemnesberget Rudolf Akselsen A /8 Mosjøen Solheim Karosseriverksted Steinkjer Verksvegen Au t o

Drammen Centralgaragen A / S Kløfta Dan Holm & Co. Moss Storsveen A uto A/8 Tromsø Tr omsø B i l A /S

Fredr i kst ad Rally Bilve r k sted Kongsv i nger Foss M ot or-Service M åløy Barm en & lun d A /S Trondh ei m Bilcentrum A/ S

Førde A/S Autoservice Kr i st i ansand S J J Jernes Namsos Hans Evensen Tønsberg V est fo ld Aut o A / 8

Gj øvik Rimes Auto Kr is t i ansund N N Slatlem & Co. O slo Søgaard A uto A /S Voss V oss Au t o A / S Go l Gol Auto A/S Larvik Hov lan d Aut o A / S Po rsgrunn A. N Funnemark A/8 Ålesund Rørsta d & Sønn A/ 8

etydelig omkostningsreduksjon!

De nye papirlignende plastposeneP.P. posene - representerer i forhold til papirposene en vesentlig senkning av em bal Iasjeomlc.ostni ngene.

Bakerposer i papir er helt opptil 60 - 70 % dyrere enn P. P. posene.

P p ,- posene g i r i tillegg til langt lavere pris , større styrke og tetthet mot fettstoffer og fukt.

P P. posene tåler fra minus 40° C til pluss 120° C. En kan derfor u~en problemer pakke varme varer og dypfryse i posene

De sparer lagerplass, idet P P posene bare krever 1/3 av den plass tilsvarende antall papirposer krever .

P P: posene brennes etter bruk, som pap i r , uten å avgi gift i ge gasser av noe slag

P. P posene leveres som standard i størrelse fra 1 /4 kg t i l og med 3 kg og som brødposer for 1 og 2 brød På spesialbestilling kan jeg dessuten 11 skreddersy " formater etter behov

P P. posene leveres omgående fra lager i nøytral hvit utf ørelse, og dessuten med bakerdekor

P. P. posene kan også leveres med egen dekor og individuell firmatrykk i inntil 4 farger

Prøver og priser sendes på foresp ørsel.

Fo r ts. fra side 95 . me ns det resterende beløp dekker utg if ten til montre, arbeidsbenk og dis k , kjøledisk og installasjon. Den sist ne vnte er enkel, hevder Per Stenstr o m. I eldre butikklokaler tilsluttes imi d lertid ventilasjonen til allerede fer d ig e evakueringer og omkostninge n e varierer derfor beroende på hv o r langt ledningene må dras He l e innredningen går under alle om ste nd i gheter an å pakke sammen og flytte over til en annen butikk hvi s man ønsker det.

For at investeringen skal lønne se g bør dagligvareforretningens ma t vareavdeling omsette for minst 5 m illioner s kr , anser man innenfor KF For butikker med 5-10 millioner i o msetning har man en grillmodell, fo r omsetningsklassen 10-15 mill. en annen og hvis omsetningen oversti g er 20 mil Iioner overve i er man i ste det å innrede et hjemmebakeri. K o st nadene for et butikksbakeri med en ny utrustning går dog opp til ca. s k r 150.000,-, dertil kommer at e t slikt krever en plass på ca. 8010 0 m 2 mens det for « bake-ofh re k ker med 18-20 m2, inklusive sa l gsareal.

I N STALLERING AV «BRØDGRILL» I ET STORT VAREHUS Ø KTE OMSETNINGEN MED 2,6 %

D omus-varehuset i Taby som i fe bruar måned 1974 ominnredet h e l e sin matvareavdeling, satset på f er s kvarer og i forb i ndelse med det in sta llert en brødgrill. Hele innredni n gen til denne ble lånt ut av San Re m o - bakeriet under en forsøkspe ri ode på et halvt år. •Man regner me d en økning på 5 millioner totalt o g en økning av brødsalget med 1 2 mi l li oner. '

M an har statistiske oppgaver fra me r e innarbeidede brødavdelinger so m viser at brødgrillen virkelig har me dfort oppgang i salget. I DomusO r minge, en mil utenfor Stockholm h a r brødets andel av total salg øk; m e d 2,6 ¼ siden installeringen av b r ø dgrillen Brødandelen ligger nå p å ca 11 ¼.

Brød er virkelig noe å satse på, sy n tes Per Stenstrom. Det er en v a r egruppe med hurtig omsetning o g høy marginal og svarer i dag til e n fjerdedel av butikkens lønnsomh e t - Her tror jeg at « bake off »i d e en kan hjelpe til ytterligere. Vi

har 350 butikker i Stockholm som v i leverer brød til. De 78 st ø rste har en dagligevareomsetning på 700 millioner s kr og kan man selge 2,5 til 3 ¼ mere brød, så betyr det mye Dessuten må man ikke glemme hva brød ba king ute i butikken bety r for å myke opp et ofte sterilt buti kkmiljø. Både spontane kundereaksjoner og våre egne målinger gir positivt beskjed om dette Folk handler gjerne brød hver dag, man finner det hyggeligere å kjøpe « hjemmebakt » over disk enn i selvbetjeningshyller

50 % MARGINAL PÅ «BAKE OFF»

- I USA har man snaut 10 års erfaring med bake-off. Ett tusentalls butikker har allerede tatt ideen i bruk, hevder man og peker på fine tall : 50 ¼ marginal og et ukesalg på opp til 2.000 dollar i brødg ril lavdelingen. På en moderne « bakeoff » kan man tjene dobbelt så mye som på et butikkbakeri for 10 år siden og det med bare halvparten av de investeringskostnader som da behøvdes.

Opplysningene er hentet fra en amerikansk utrustningsleverandør med interesse for å selge mer, men faktum er at « bake - off » i USA er et ekspensivt marked Det er frem for alt dypfrosne deiger man baker av i USA, ikke nedkjølet som hos

KF - Per Stenstrom kommenterer dette slik : - I USA har man en helt annerledes brødkultur Våre sprøstekte wienerbrød forekommer for eksempel ikke. Derimot lykkes ma n fint med hvitt, mykt og holdbart brød. Det gode resultatet beror for en stor del på at det amerikanske melet er av meget høy kval i tet. Den dypfrosne de i gen kommer til butikken fra bake rier som i mange t ilf elle helt konsentrerer seg om « bake - off » - produkter. Deigen tines, gjæres og bakes i butikken og fra et 50 - talls brødemner presenterer man over 100 ulike variantetr Frokost- og hamburgerbrød er store produkter liksom donuts med diverse fyll og glassurer Man satser også på bestillinger til fester o. I. Selve « bak i ngen » klares helt av « hurtiginformert » personell. Det vanlige er at man har deltidsansatte husmødre Et annet system som også prakt i seres er « baker-off » - anlegg som leies ut og som fungerer helt selvstendig. V.an syne s stort sett i USA å være enig om at « bake-off » gir fint butikkmiljø, fungerer som kundemagnet og b i drar til økt fo r tjeneste for deretter 6 eksponeres , samt « avl ukt es » i et prakt isk d iskorrangemen t Den begei • s irede kunden hor tyd e lig vis hondlet ved hjelp a v nes e n sin

FIG 5

STRUK KJØLING ER

TUR

I årene 1972 og 1973 gjennomførte Baker- og Konditormestrenes

Landsforening en omfattende strukturanalyse. Hovedrapporten fra denne analyse, er sendt til samtlige medlemmer av Landsforeningen og Servicekontoret Til denne hovedrapport hører det et stort antall delrapporter som går meget grundig inn i de forskjellige områder av bransjen og den enkelte bedrift

Strukturanalysen er meget interessant lesestoff og bør studeres i detalj av bransjens utøvere. Det er likevel naturlig å stille spørsmålet « hvor man5ie har lest hovedrapporten og delrapportene » ?

Høsten 1974 har Landsforeningen gjennomført en omfattende regnskapsanalyse av 112 bedrifter. Hovedrapporten fra denne analyse er sendt til alle medlemmer av Landsforeningen og Servicekontoret og viser i detalj den økonomiske situasjon innenfor 112 av bransjens bedrifter.

Et grundig studie av denne regnskapsanalyse vil gi den enkelte utøver i bransjen et enestående grunnlag for analyse av sin egen bedrift.

ENHVER ANSVARLIG BEDRIFTSEIER

BØR SETTE AV MEGET TID for studium av dette materialet, for på det grunnlag å granske sin egen bedrifts « hjerter og nyrer » Bransjens utøvere har ved hjelp av strukturanalysen og regnskapsundersøkelsen fått et godt materiale som skulle gi muligheter til å bedre sin egen bedrifts situasjon i dag og i fremtiden

Vi vil samtidig komme inn på en rasjonaliseringsundersøkelse som ble gjennomført i 10 konditoribedrifter i perioden 1955-1958. Rasjonaliseringsundersøkelsen ble gjennomført av Statens Teknologiske Institutt og ble ledet av et produktivitetsråd oppnevnt av Norges Konditormesteres Landsforening. Det besto av kon-

Tar VL noen lærdom a

om egen bedrift

ditormester John Møllhausen, konditormester Helge Gimle jr. og baker- og konditormester Kaare Nordby

Etter å ha lest denne undersøkelse synes det som om den fortsatt er like aktuell som da den kom i stand i perioden 1955-58.

KONKLUSJONENE ETTER DENNE RASJONALISERINGSUNDERSØKELSE VAR FØLGENDE:

1. Rasjonalisering kan uten tvi i gjøre meget til å redusere omkostningene, øke produksjonen og høyne produktiviteten i faget. Hver bedrift, uansett størrelse, bør stadig gjennomføre et rasjon a I ise rin gsprog ram

2 Plassering av maskiner og arbeidsbord kan ' forbedres gjennom den rasjonaliseringsteknikk som ble brukt ved undersøkelsen.

3. Arbeidsplassene er ikke særlig hensiktsmessige. Verktøy, utstyr og råstoffer er spredt rundt om i verkstedet

4. Oppdelt arbeide vil med fordel kunne benyttes i de fleste konditorier.

5 . Riktig valg av maskiner, verktøy og utstyr.

6 Bedre utnyttelse av de eksisterende produksjonsapparater

7 Det er et stort behov for planlegging og effektiv kontroll av produksjonen. Disse funksjoner finnes ikke i de fleste konditorier og der man har planlegging og kontroll, blir det ikke utført på en effektiv måte.

8. Sørg for å få jevnet ut produksjonsbelastningen mest mulig , både over dagen og uken.

SÅ LANGT ER DET KOMMET I !;)AGLIGVAREHANDELEN.

Hos svenske kjøpmenn finner vi mengder av halvfabrikata i dypfrossen form Produs e rt av sentrale storbakerier I dette tilfelle Frodinge Ostkaka , beregnet på hurtig oppvarming på kjøkkenet lørdag kveld hjemme i familiekretsen

Når kommer Findus med noe tilsvarende her i landet?

9. 1Man har et alt for stort vareutvalg i konditoriene

10. Det vil være en stor fordel om en kunne unnvike alt « klattar ·

e

EFALT FØR!

in/ ormasjoner vi /år r bra

nsjen generelt

be i de » som stort vareutvalg fører med seg og heller produsere i større serier

1 1. Utg i ftene til ekstern transport e r relativt høye sammenlignet med produksjonsavdelingenes Utnyttelsen av bilene er dårlig

1 2 En må få bedre kontroll med råvarene

1 3 En bør også ha bedre kontroll over bedriftens totale virksomhet

1 5 Opplæringen av nye folk er ikke effekt i v og den er hel ler ikke fullstendig

16 Ved de fleste bedrifter savnes en godt utbygget organisasjon

1 7. Rasjonaliser i ng må ikke oppfattes som et engangsarbeide.

Under hver av disse konklusjoner e r det så satt opp en anbefal i ng og d et er interessant å legge merke t i l at

KJØLING OG FRYSING BLIR

A NBEFALT ALLEREDE i 1958 at det er løsningen på god utnytt e lse av anbeidstiden En vil kunne f å lønnsomme ser i er og rasjonell p r oduksjon

Rapporten går så i detalj inn på d e forskjellige områder av bedriften o g foreslår løsninger på det en keite o mråde

I samme rapport er det også presentert et idealverksted, og en dem onstrasjonsbedr i ft har vært benytt e t for å prøve ideene fra idealverkst edet Idealbedriften presenteres i d etalj med forslag til den best mul i ge løsning. I det hele tatt er rapp orten en uhyre interessant og inst ruktiv lesn i ng fo r enhver utøver av b akeri- og konditoribedrift.

Rasjonaliseringsrapporten avslutt e s med et avsnitt vedrørende den menneskelige faktor. Konsulent Roald Simonsen ved Statens Teknol o giske Institutt skriver følgende :

DEN MENNESKELIGE FAKTOR

« Resultatene fra undersøkelsene i konditorfaget , viser at det foreligger store rasjonali seringsmuligheter innen denne bransjen. Det er vel grunn til å anta at eventuelle undersøkelser fra andre håndverksbransjer, også ville avdekke store mul i gheter til produkt i vitetsøkning

De fleste v i l vel være en i ge i , at en hvilken som helst utredning med sikte på høyere produktivitet har liten verdi , hvis den i kke blir benyttet i praks i s. Det er ofte en lang og omstendel i g ve i fra forslag til praktisk anvendelse, og tross sin grundighet og sitt pro ktiske opplegg , r isikerer også ovennevnte rapport å lide en uverdig skjebne - hvis ikke en del følelses- og innstillingsmessige momenter tas opp til alvorl i g overveielse. La oss se på noen sl i ke

MOMENTER SOM KAN HA BETYDNING, IKKE BARE FOR KONDITORBRANSJEN ,

men også for hele håndverkssektoren.

Det er alltid vanskel i g å ta for seg noe som ha r med folks tenkemåte og innstilling å gjøre For det første fordi det er vanskelig å vurdere objektivt, og for det andre fordi det som si es lett blir tatt som personlig krit i kk. La det væ r e klar t a t dykt i ghet og fagkunnskap er minst like stor i håndverket som i øvr i g i ndust r i Etter hva man har ha tt anledning til å se i f eks demonstrasjonsbedriften, er også ar,beidstempoet meget høyt Denne dykt i ghet og innsatsvilje v i se r seg også i den høye kvalitet og service som bli r ytet overfor publ i kum !M en dyktigheten er av mange årsaker konsentrert mest om håndverksme ssig dyktighet, og mindre om den bedrift sorganisatoriske dyktighet som er grunnlaget for høy produktivite t. Høy arbeidsin t ensitet er ikke det

- Gl e m mer vi fe d re n es o fte d yre k j øpt e erfar in g er?

samme som høy produkt i vitet Hvis man eksempelvis kan tenke seg hvo rdan det v i lle være å lesse sand på en trillebø r med te skje i stedenfor spade, forstår man umiddelbar t a t arbeidsmetodene spiller en dom inerende rolle for p r oduktiviteten.

MEN DEN EVNE BEDRIFTEN HAR TIL Å NYTTIGGJØRE SEG FORBEDREDE METODER , og t i l selv å forbed r e metodene , avhenger av hvor godt bedriften er ledet og organisert. A så avanserte produkt i v i tets i deer i en uforberedt g r unn er l i te fruktba r t Den grunni nnstilling som beherske r bedriftens øverste ledelse er av avgjørende betydning for i deens levedyktighet A omgå dette faktum er i kke uvanl i g ved rasjonal i seringsprogrammer, o g da kan man heller ikke vente fo r store resultater av rasjonal i seringen Bedr i ftsledernes i nnst i lling vil naturlig være preget av histor i sk bakg r unn og samfunns - miljø Vår tid er organisasjonenes tidsalder, og dette gjelder ikke minst i vårt samfunn

DE STORE FELLESORGANISASJO~ENE MÅ BÆRE ET VESENTLIG ANSVAR FOR PRODUKTIVITETEN I DEN ENKELTE BEDRIFT

Dette ind i kerer at virkel i g produk -

KJØL OG FRYS

tivitetsøkning i samfunnsmessig målestokk, m.a o. « strukturrasjonalisering » , bare kan skje via fellesorganisasjonenes forståelse og aktive deltakelse.

En møter ofte et syn som synes å ha stor betydning for produktiviteten innen håndverket, nemlig at håndverksbedrifter må være vesensforskjellige fra øvrig industri. For en utenforstående er det vanskelig å se at det nødvendigvis må være noen prinsipiell forskjell. Man synes å mener at « håndverk » betyr små bedrifter uten de ekspansjonsmuligheter som større bedrifter har. Det hender man møter det argument at den håndverksmessige kvalitet stiller bedriftene i en særstilling som umuliggjør større drift. Ofte er den underliggende innstilling en fagstolthet som gjør at man avviser metodeforbedringer også der hvor disse muliggjør høyere kvalitet.

ETHVERT TILTAK SOM KAN SMAKE AV «INDUSTRIALISERING» AVVISES MED FORAKT

av folk med denne innstilling ( kfr skredderes syn på « konfeksjon » ). Som vi senere skal se, er det naturlig at underordnede utførende håndverkere reage r er mot denne « industrialiser i ng » , som en t r usel mot deres selvf ø lelse som fagfolk. Årsaken til at og så lede r e reagere r på samme måte, må søkes i de,es feiloppfatning av lederoppga v ene , som jo består i å frembringe høy produktivitet hos si ne underordnede, ikke å utføre selv. Så lenge de oppfatter seg selv som utførende håndverkere, vil deres stolhet være

KNYTTET TIL GAMLE HÅNDVERKSMETODER OG IKKE TIL LEDERYRKET, som er uavhengig av bransje og bedriftsstørrelse. Et resultat av den håndverksmessige innstilling er også det store kvalitets- og produktutvalg innen hver bedrift, ikke minst innen kond i torbedrifter. Det tviholdes på et stort produktutvalg til tross for at de fleste bedrifter innen samme bransje produserer de samme produkter. Kvaliteten på hvert produkt varierer til en viss grad fra bedrift til bedrift, men det er vel ikke realistisk å slå seg til ro med at det enorme produktutvalg som dermed

foreligger, er et resultat av publikums ønsker?

MODERNE SYNSPUNKTER SOM PRODUKTSPESIALISERING OG UNDEREVERANDØRSYSTEMER er nytteløst å hevde før det har skjedd en radikal omlegging av tenkemåten. Resultatet av disse og andre forhold er ofte at høy kvalitet umiddelbart forbindes med høy pris. Høye priser brukes derfor i en keite bransjer som salgsargument !M an burde overveie om ikke høy kvalitet og lave priser er det mest lønnsomme på lang sikt, men dette salgsargument går man glipp av før man erkjenner at høyere produksjon og produktivitet er mulig, uten å senke kravene til kvalitet og service. Fra bedriftsledernes synspunkt er det så mange sider ved bedriftens virksomhet som må ofres oppmerksomhet ved den daglige ledelse, og særdeles hvis man ønsker å gjen -

nomføre endringer av noen art. La oss eksempelvis anta at en bedrift har et rasjonelt produksjonsapparat, men at

KALKULERINGEN AV VARENE ER SÅ UTILSTREKKELIG at kostnader som øker proporsjonalt med produksjonsmengden ikke blir fullt dekket av salgsinntekten Det paradoksale, men ikke urealistiske kan da skje at når bedriften, på grunn av øvrige rasjonelle metoder, øker sin produksjon, så øker tapet inntil den ikke lengre er levedyktig Således kan mangel på oversikt over alle funksjoner som tilsammen utgjør en bedrifts virksomhet, få de alvorligste følger

Noen oppfatter vel bedriftens personalorganisasjon, eller samordningen av den menneskelige innsats slik at hver enkelts bidrag gagner de felles bedriftsmål, som en funk-

sjon som må ofres oppmerksomhet !Men de færreste er vel klar over at

BEDRIFTENS PERSONALORGANISASJON ER GRUNNLAGET FOR BEDRIFTENS ØVRIGE VIRKSOMHET

Forslag til omfattende metodeendringer vil stille ,de største krav til bedriftsledere som ønsker å gjennomføre dem i sine bedrifter Det vil kreve en tenkemåte som er rad ikalt forskjellig fra den tilvante, hvis resultat skal bli virkelig produktivitetsøkning av betydning

1.'Aen hvorfor dette snakk om organisasjon og tenkemåte nå? Det er jo gått bra tidligere også. Det ovennevnte gir noe noe av svaret, men vi kan kanskje forstå det bedre ved å betrakte den enkelte bedrift Det har i årene etter krigen ligget et sterkt press på norsk næringsliv om høyere produktivitet, for at v i ikke skal bli akterutseilt av de mer produktive land Dette press er i dag mer aktuelt enn noensinne, og betegnende er det at det også har nådd håndverk og mindre industri, som tidligere har vært relat i vt uberørt av utenlandsk konkurranseNødvendigheten av høyere produktivitet skaper en helt ny situasjon for bedriftene

LA OSS SE PÅ FORHOLDENE

I EN MIDDELS HÅNDVERKSBEDRIFT med flere ansatte Bedriftens nåværende organisasjon har stort sett etablert seg tilfeldig t'Aan har latt tingene skje uten å påvirke utviklingen bevisst i noen grad, i hvert fall ikke på lang sikt. De forskjellige arbeidsoppgaver er blitt fordelt på de forskjellige ansatte, alt etter hve r enkelts forgodtbefinnende Hver svenn har utformet og utfører sin jobb som det passer ham best. Av og til •har det vært mye å gjøre, av og til lite, men det har aldri vært noen bevisst bestrebelse mot høyere produktivitet, og heller ingen kjennskap til hvordan dette kan oppnås Hver enkelt ansatt har således beholdt stor selvbestemmelse srett over sitt arbeidsområde, og denne situasjonen gir den enkelte en relativt stor følelse av frihet og betydningsfullhet Det å føle seg betydningsfull og fri er av overordentlig

S.E. element kiøle- og fryserom

gir Dem noe for pengene

Har De behov for et nytt

kjøle- og fryserom?

Diskuter saken med oss.

Vi vil gjerne få medvirke til løsningen, og vi kan også tilby en gunstig finansiering.

S. E. kjøle-fryserom har markedets mest effektive isolering med henholdsvis 6 og 12 cm polyrethanskum for kjøle- og fryserom, hvilket gir en k-verdi på henholdsvis 0,4 og 0,2.

S. E. kjøle- og fryserom kan leveres med innfrysningscelle. Fordelen med dette er innlysende. Nedfrysning til produktets kjernepunkt nås hurtig, uten at det har innflytelse på temperaturen i lagerrommet. Intet overflødig energiforbruk.

Meltzersgt 9, Oslo 2 Tlf . 44 82 76

Vindusbroer med og uten kjøling

BAKERBUTIKKINVENTAR

Hyller og

bakdiskarrangementer

Utstillingsmontre med og uten kjøling

VERDENS KALDESTE ELEMENTHUS!

«Pakk meg ut og reis meg opp i løpet av få timer Jeg omgir en kjølig atmosfære som gleder - kan også lett flytte på meg når du ønsker det. »

" Bak i"- produ ktene garanteres av Storms chem. Laboratorium A/S

Po stboks 2804 K

Oslo 5 (s e ntr bord 19 24 10 )

DE PREFABRIKERTE TERMINGELEMENTENE FINNES I

MANGE VARIANTER SLIK AT ET NESTEN HVILKET SOM HELST BEHOV FOR KJØLE - OG FRYSEROM KAN TILPAS ~ SES

a l s norsk KJØPMANNS SERVICE

Osterhausgt. 7 - Boks 330 - Oslo 1 -Telefon (02)20 04 7 8

K j øpmennenes leverandør av kjøle - og but i kkutstyr

Send meg nærmere opplysninger om Termingsystemet for romstørrelse m 3 kjøl / frys

Firma

Adresse

BKLFmedlemmer betaler alltid (og hurtig) kontingenten ~ed største glede!

K neippen

b ygger

stort

5 0 ansatte i 10 mill. anlegg

SA NDNES

Stavanger Kneippbrødfabrikk skal p å sin nye tomt på Forus i Sandnes b y gge et bakeri som blir et av de st ø rste i landet. Anlegget som får et sa mlet gulvareal på 280 kvm ., vil k oste rundt regnet til millioner kr o g få femti personer i arbeid Selve p r oduksjonshallen blir på 2200 kvm so m er noe mer enn det dobbelt av i d rettshallen i Giskehallen. Brødfa brikasjonen vil bli sterkt automatise rt. I ene enden av det 7 5 meter l a nge bygg vil mel tas fra siloer, l a ges opp til deig for så å bli til b r ød langs en produksjonslinje som e n der ut med brødene lagt i poser u te n at noen hender har tett ai dem.

Stavan g er Kneippbrødfabrikk A.S sitt nybygg i arkitekt e n e Tann i ng & Øglænds strek

Produksjonshall i anleggets store del bakerst, administrasjon, fryse - og kjølean legg og annet i den lavere del foran og en halv und e r et asj e i tillegg til høyre fordi terrenget l ig g er til rette fo r den

I enden av bygget kan inntil sju varebiler laste samtidig

Det er arkitektfirmaet Tanning & Øglænd i Sandnes som har tegnet bygget. Terrenget skråner slik at det får en halv underetasje med inngang, garderober, spiserom, lager og rom for tekniske installasjoner. Produksjonshallen dominerer i hoveddelen av bygget som rager høyest opp. Langs dets ene langside er det et lavere bygg som inneholder kontorer , to sett kjøle - og fryserom samt en hel del smårom til forskjellig bruk. Lagerlokalene er på i alt vel 1600 kvm mens produksjonshallen er på 2200 kvm

Man tager hva

Disponent Erik 0 Hauge forteller at det blir tre automatiske linjer for brødvarer Her vil det kunne lages 4000 brød i timen Ved siden av blir de eri linje for småbrød, boller og lignende med kapasitet 7000-8000 stykker i timen.

En spesialavdeling for konditorvarer har en linje for formkaker og kakebunner. Det blir en egen avdeling for selskapskaker.

Firmaet legger opp til en balansert økning av produksjonen i forhold til markedet, sier Hauge. Det er mulighet for mer enn en fordobling i forhold til dagens produksjon anlegget i Stavanger

man haver ...

b etydning for ethvert menneskes

t r i vsel. Slike forhold byr også på fo rdeler for ledelsen, som slipper å k ontrollere og påvirke sine undero r dnede når disse arbeider så selvst endig. Innarbeidede vaner stabilise rer metoder og produktivitet på et r e lativt lavt nivå. Man har sans for kv alitet, men ikke produktivitet Sit u asjonen blir statisk, man har en s tatisk bedriftsorganisasjon .»

(Fortsettelse i neste nr av « B-K »

Men poenget er :

Her har vi en analyse som viser b r ansjens sannsynlige utvikling

Vi har en analyse som viser bed riftenes økonomiske situasjon.

Vi har en analyse som angir hvord an en må innrette sin bedrift prod uksjonsmessig for å få det best mulige ut av den. Men gjør vi oss b r uk av disse hjelpemidler i vår e gen bedrift? Det settes et stort sp ørsmål ved det

S. F.

I an ledn i ng Førd e Rød e Kors ' 50-års jubileum bl e d e t gitt « Hj elle bakeri og konditori » oppdrag å lage jubileumskaken. Til festmiddagen som ble holdt på Sunnfjord Hotell var det innbudt 250 gjester , s& d e t bl e fart klart at d ette ikke var en kak e man lag e r hv e r dag

Det gikk med mange timer til å planlegge og tegne kaken Ferdig målte kaken 160 X 70 cm og det gikk med ca l O liter fløt e, l lit e r vi n og 5 kg marsipan Kaken · bl e plas se rt p& en b&re fra hjelpekorpset , og da middag e n var f er dig og gj es t e ne hadde tatt plass ved kaffebordet, ble kaken båret i nn i fullt fyrverkeri av to fra hj e lpekorpset

Mestere for verket var bakermester Oddne Fi mland og kond i tor Andreas Ladega a rd (til v ) som selv var til stede og serverte kak en for gjestene. - Kaken smakte utmerket o g va~ e t populært innslag under Røde Kors - jubileet

BRØD ER FORTSATT "IN" MEN VI MÅ SATSE PÅ GROVERE TYPER

FORBRUKERNE SIMPELTHEN TRENGER DET!

ASKER

BKLF arrangerte tirsdag 4. mars en meget vellykket pressekonferanse i konditormester Tore Sigernes's lokaler i Asker. Bakgrunnen for pressekonferansen var å informere pressen om det store og varierte brødutvalg som finnes i Norge i dag, og dessuten skulle også Marianne Rykkes grovbrød presenteres. Det ble vist stor interesse fra pressens side, og til sammen var ca. 35 representanter fra pressen og forskjellige organisasjoner til stede under konferansen Foredragsholdere var landbruksminister Torstein Treholdt, landsforeningens formann Bjarne Landvik, ernæringsfysiolog Marianne Rykke og konditormester Tore Sigernes.

Som nevnt ble konferansen avholdt i Sigernes's lokaler i Asker. Der var det dekket i stand småbord inne i produksjonslokalene slik at

LOKALT ASKERSLADDER

Bakermester K Sigernes, Asker, har søkt om byggetillatelse for tilbygg til sitt bakeri i Semsveien 13. Dette har Asker bygningsråd sogt ja til, dvs man har sagt ja til byggemeldingen og godkjent tegningene , men før byggetillatelse kan gis mc'i eiendomsforhaldet for tomten være i orden

En del andre detaljer mc', også være oppfylt før den endelige byggetillatelse kan foreligge, men et viktig skritt videre mol tilbygg er latt i og med bygningsrc'idets ja se', langt

Det er arkitektene Hansen og Edland som har søkt om byggetillatelse på vegne av Sigernes

de fremmøtte virkelig skulle få se i hvilke omgivelser vårt daglige brøcl blir produsert. Det var laget i stand en utstilling av de vanligste brødtyper som er på markedet i dag, og vi talte godt over 20 forskjellige typer. De fremmøtte fikk selvsagt anledning til å foreta prøvesmaking av de ulike typene og det ble lagt ekstra vekt på det nye grovbrødet etter Marianne Rykkes oppskrift. Det syntes som om alle var en i g om at Marianne Rykkes grovbrød var meget velsmakende_

Den første som hadde ordet var statsråd Torstein Treholdt. Han orienterte om matvaresituasjonen sett i global målestokk, og la spesielt vekt på kornets betydning.

HALVPARTEN AV VÅRE

KALORIER ER

«PRODUSERT» I NORGE

Statsråden kom deretter nærmere inn på forholdene her i landet. Han kunne fortelle at for tiden dekkes ca. halvparten av kaloriforbruket av norskproduserte landbruksvarer og fisk. Husdyrproduksjonen er basert på betydelig kraftforimport. Importen av matkorn og sukker representerer ca. 40 ¼ av kaloriforbruket. Om det skulle bli knapphet på korn og kraftfor på verdensmarkedet, vil Norge være meget sårbart

De senere år har vi importert praktisk talt alt vårt matkorn. Det gjennomsnittlige forbruket av matmel pr person er ca 70 kg årlig. Om vi øker vår egen melproduksjon og dertil bruker en del bygg og havre til mat, vil importen kunne reduseres og selvforsyningen øke tilsvarende. Treholdt understreket at det er nødvendig med en omdisponering av kornforbruket slik at noe

mere korn blir brukt direkte til menneskeføde og noe mindre korn blir brukt til f6r.

OMLEGNINGEN AV

KOSTHOLDET MÅ SKJE

FRIVILLIG

Ut fra et nasjonalt synspunkt vil det være ønskelig at mere av matkornet kunne produseres i Norge. Noe mer norsk hvete og kanskje en del bygg i brødmelet ville hjelpe pc selvforsyningsgraden. Til slutt sa statsråden at en gradvis omlegging av ko stholdet bør skje på frivillig måte. Her er det både ønskelig og nødvendig med et bredt samarbeid og ikke minst er opplysningsarbeidet viktig.

Landsforeningens formann, Bjarne Landvik, kom inn på utviklingen som har gått i retning av overgang fra fint til grovere brød. Han nevnte de tidligere forsøkene med nye grovere brødtyper som f. eks_ Husmorbrød og Sigdalsbrød. At disse tiltakene ikke var like vellykket alle steder, skyldes delvis at bakerne ikke var nøyaktige nok med oppskriftene sine.

VI MÅ FØLGE OPPSKRIFTENE

NØYE NÅR VI STARTER

MED NYE TYPER

I den siste tid har flere bakere lansert byggmeisbrød som har vist seg å være meget vellykket Disse brødene er meget gunstig både ernæringsmessig og med hensyn til selvforsyningsgraden.

Landvik kom videre inn på det enormt store brødutvalget som finnes her i landet, og trodde at Norge var blant de land som har det bredeste utvalg i så mMe. Han understreket videre at bransjen var rede

ti l å tilfredsstille de krav konsument e ne måtte ha med hensyn til brødv arer.

Landvik kom også inn på strukturfo rholdene for bransjen. Han pekte p å at det har vært en tendens i r e tning av stad i g færre bakerier i l andet. De siste årene har gjennomsnittelig 50 bakerier sluttet hvert år.

VI HAR FORDELER AV VÅR

VANSKELIGE NATUR OGSÅ

Denne utvikl i ngen har nå stagnert n oe, og Landvik minnet om at de t opografiske forhold i landet skaper g runnlag fo r de m i ndre baker :er. Vi v il bevare vår struktur og slik at det n orske folk kan få det vareutvalg d e har hatt også i fremtiden

Konditormester Tore Si gernes fort alte at han hadde fått en del krit i kk mot de norske bakerne i den senere tid , fordi disse ikke baker g rove nok brødtyper. Han kontakt et derfor ernæringsfysiolog Mariann e Rykke som hadde vært blant de i vrigste kritikerne. Ved hennes hjelp k om man frem til en oppskrift på et g rovbrød som er et svar på den krit i kk som har fremkommet. Dette er

Si gernes , oldermann i Oslo - lauget Fra høyre la n dsfor e n i ng en s formann

bruk sd e partement e t b r ans je ns ny e « grovbr ø

e ag v e rt en selv , Tore Si gern e s

da bakgrunnen for at Marianne Rykkes brød er et faktum, og at det vil lanseres over hele landet i nærmeste fremtid

Siste innlegg kom fra ernæringsfysiolog og kostholdslærer Marianne Rykke. Hun snakket om brødets plass i kostholdet og understreket at folk nå måtte få øynene opp for hvor viktig brødet er i kostholdet og at man må øke forbruket av brød Hun la spes i elt vekt på at man burde satse på stadig større bruk av sammalt mel. Dette smaker bedre mente hun og i nneholder mer jern og 8 - vitaminer enn hvetemel og i tillegg inneholder det også endel ufordøyelige fibre som er meget gunstig for fordøyelsen Dette er viktig å vite når man nå vet at dårlig fordøyelse p.g a av galt sammensatt kosthold er blitt noe av en folkesykdom

Marianne Rykke konkluderte med at folk flest nå vel var klar ove r at brød slett ikke er fetende og at

det er et av våre viktigste næringsmidler som vi også bør sp i se mere av. Dette fordi brød i seg selv inneholder så mange verdifulle stoffer og fordi forbruket av animalske fettstoffer er alt for høyt her i landet. Til slutt kom hun nærmere inn på fordelene ved grovbrødtyper som f. eks. det brødet som nå lan seres som Marianne Rykkes brød Kont.sjef Agnar Moe kunne meddele en hyggelig nyhet og de t var at brødmelforbruket øket også 1974 og kom opp i 70 , 1 kg

Journalistene fikk anledning til å stille spørsmål. Spørrelysten var stor og de fikk utfyllende svar. Det var tydelig at det var svært vellykket å invitere pressen til et møte i bakerens lokaler. Det er nå bare å håpe at flest mul i g av bakerne nå vil satse på å bake Marianne Rykkes brød, i alle fall satse på å tilby publikum et bedre utvalg i grovere brødtyper

Fr a BKLF/ Brødfa k tas nylig avholdt e pr e ss

konf e rans e

Ny rekord: SOo/o BYGGMEL og brødet er finfint!

Hvis en skal bake med større mengder !byggmel må en ta byggets egenart i betraktning : Det er ikke deigdannende, og det mangler gjæringsevne

For å hjelpe på deigdannelsesevnen må byggmelet gjennombløtes så det får svelle best mulig, og den endelige deigen må holdes så løs som det går an for at hvetemelets gluten skal gjøre mye av seg Bare derved kan en få tilstrekkelig sammenheng i deigen Og gjæringsevnen, den retter vi opp ved å bruke noe sirup

Disse betraktningene ga opphav til noen eksperimenter på mors kjøkken, og de falt meget heldig ut. Tanken var å gi byggmelet særbehandling ved å sette det i bløt med all deigvæsken en time sammen med sirup og gjær, Når deigen så skal gjøres vekk, tilsettes salt, mel og noe monoglyseridholdig bakefett som hjelper på volumet og holdbarheten. Deigen kunne slås opp straks eller etter kort liggetid. Den hadde

faktisk karakter som hvetedeig, og kunne godt tåle bearbeiding i maskin

Bakermester Clausen ved NCI var så vennlig å prøve fremgangsmåten etter følgende resept :

2650 gm vann

2000 g byggmel

200 g sirup (mørk)

100 g gjær

80 g hydratiserter monoglyserider (f eks. Driv)

Dette legges som fordeig eller hev ved 25-30 ° i en time. Så tilsettes

2000 g siktet hvetemel

70 s salt

Deigen fikk ligge ½ time før oppslag. Brødene ble slått opp med 900 g deigvekt og bakt i form.Rasketiden var normal, og brødene ble bakt i 65 minutter ved 240 ° Brødene veide 845 g pr stk etter steking De hadde en antydning av søtsmak, god aroma, og krummens farve og konstistens kunne minne

NYTT GROVBRØD PÅ TRAPPENE

Konditormeste r Tor~ S igernes, Asker , er enig med Marianne Rykke i at hennes « ernæringsriktige heldagsbrød » s,kkert blir en stor salgssuksess , Se forøvrig sirkulære om delte brød sendt ut ov BKLF/ BKS 3 I januar 1975

noe om kneipploff, eller noe mellom grovbrød og kneippbrød

Takket være sirupen får skorpen god kulør, kan hende bør en være forsiktig med ovnstemperaturen. Brødet er saftig og lett å skjære, det holder seg lenge mykt, og egner seg godt til frysing

Det er av stor betydning at deigen ikke er for stiv, brødet blir da mi ndre og har lett for å rive seg

Altså : En helt ny brødtype, som burde vekke interesse Den anbefales herved til prøving.

i 'v\en saken har også et videre perspektiv. I en krisesituasjon kan vi altså strekke vårt hvetemel til det dobbelte med norskprodusert bygg, forutsatt at vi får beholde en hvetemelkvalitet med den styrke som vi har i dag. Spørsmålet er da om vi kan skaffe nok byggmel, eller om bygg og hvete må males sammen Jeg har også prøvet å bake en halvblanding av bygg- og hvetemel etter samme prinsipp med all deigvæske i heven Det går det også, men brødet virket da noe tyngre og hadde større rivingstendenser

ARNE SCHULERUD

Ecklund overtar Vestlandske på Østlandet

Etter at den mangeårige Østlandsrepresentant for Vestlandske Bakeriartikler, herr Torolf Olsen, er blitt utnevnt til salgssjef i moderfirmaet, har Sigurd Ecklund fra 1 februar overtatt salg og distribusjon av Vestlandskes produkter i herr Olsens gamle område.

Siden de to firmaers varespekter dekker hvert sitt felt uten å overlappe hverandre særlig, regner man med en god rasjonaliseringsgevinst på produksjons - og distribusjonssektoren, noe som igjen vil føre til mest mulig stabile priser for bakerbransjen

For bedre å vise hva de to firmaers produkter står for, vil herr Olsen som salgssjef i Vestlandske Bakeriartikler, vie hele sin tid til deminstrasjoner og oppfølging av kundekretsen - ikke bare på Østlandet, men nå med hele Norge som virkefelt. Vi håper det nye samarbeid blir til glede for bransjen.

FRYSEKVALITET

med MODUL 600 fra NORGE-%

Modul 600 er et kjøle og fryserom av elementer - m.a.o. et byggesett.

Et ferdigmontert anlegg står i vårt prøvebakeri.

Kom opp og bli overbevist om fordelene:

* Det kan plasseres i det bestående lokale uten tilleggsarbeider * «Byggesettet » kan plasseres like ved arbeidsstedet

* Det kan tilplasses Deres behov til enhver tid * Grunnelementene krever et minimum av plass * Hurtig oppbygging.

- - - over til forpakningsfilm:

STREKKFILM - lett å bearbeide både for hånd og maskinelt.

Y.MPEFILM - jevn tykkelse og glatt overflate. KR

SARANFILM - meget høy kvalitet, for varer som krever film.

HJALMAR A. AMUNDSEN A/S

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

Lofotgt. 2 - Oslo 4 -Telf. (02) 37 18 46 *

Bale.er og ordfører E. Hansen: Det bakes for mye frossent brød

i Kristiansand S.

Ordfører Einar Hansen, gallionsfigur og skyteskive,. er skuffet om dagen. Ikke på grunn av jobben som ordfører i Kristiansand kommune, men på ting som skjer innen hans fag.

Bakeren Einar Hansen vil ha slutt på billigsalget av brød i byen. Han fyrer av denne salven :

- Vi opplever nå at frossent brød blir solgt for under 1 krone. Brød skal ikke være noen tilbudsvare som fungerer som lokkemat for andre varer Frossent brød under 1 krone blir solgt under kostnadspris. Det samme brødet ferskt koster kr. 2,85 Det er store subsidier på mel. Dermed burde det ikke forekomme billigsalg på brød. Staten burde ta affære i denne saken. Det resulterer i at brødet blir brukt som dyrefor For tiden blir det bakt mer

RENHOLDSØl{ONOMI

Renl,oldsplanlegging

llasldner lftstyr llidler

brød enn det er behov for i Kristiansand, sier baker Einar Hansen.

Ved Statens kornforretning i Oslo får avisen « Sørlandet » opplyst at staten subsidierer vel halvparten av mel prisen.

Konditor Otto Geheb er ikke av samme mening som sin kollega Einar Hansen :

- Jeg synes det er OK at det blir solgt billig frossent brød. Det er tross alt bedre at brødet blir solgt enn at det blir kastet. Årsaken til at det rblir solgt billig frossent brød er nok at forretninger har fe i lberegnet innkjøpet fra bakeren. Dermed er dette eneste måten å bli kvitt brødet på. Imidlertid er jeg enig at det ikke bør forekomme tilbud på ferskt brød, noe det har gjort. Da kommer man ,dithen at det blir billigere å bruke brød som dyrefor, sier Geheb.

Fritz Albrecht , formann i bakermesterlauget i Krisiansand, er også skuffet Det går imidlertid på andre ting Som kjent har det blitt bestemt at det ikke skal bakes brød på lørdager i Kristiansand. Bakermester og hans familie har imidlertid lov til å bake brød på lørdager Albrecht synes det likevel er ukollegialt at enkelte bakermestre holder produksjonen i gang også på lørdag - Vi mister kunder på grunn av dette, sier Albrecht til avisen « Sørlandet »

KOMMENTAR:

FOR MYE BRØD I KRISTIANSAND?

Artikkelen om bredsalget fortjener et tilsvar Selvsagt bakes det ikke for mye bred i Kristiansand Alle som er med I produksjon og salg av bred er helt naturlig først og fremst Interessert i at det blir bakt nøyaktig dat kvantum bred som trenges hver dag. Men det skal mye til at alt klaffer, og noen gangar blir det for lite, andre ganger for mye

At kjøpmannen så selger ut dypfrosset bred til redusert pris, e-r da etter min mening et helt naturlig alternativ og selvsagt mye bedre enn å bruke det til dyrefor Å blande subsidiepolitikken inn i denne

sammenheng , vil jag karakterisere som rent tøv Subsidiene på mel har til hensikt å skaffa forbrukerne billigere bred, og har ingenting med kJøpmannens problem med tiloversbiavel bred

Jeg er blitt sitert av « Sørlandet » som om jeg skulle være imot anhver form for tilbud på ferskt bred. Hva jeg sa til journalisten var at jeg er imot såkalte « ville » tilbud med priser langt under innkjøpspris Slike tilbud har dat ikke væ rt på lang tid i Kristiansand , og det er mitt bestemte inntrykk at det er blitt mye sierra ansvarlighet både blant bakere og kJepmenn på dette områda

Dat kan synes som om ordfører og bakermester Einar Hansen må ha lest problemet med tiloversblevet bred I sin bedrift Jeg kan ikke se at det vanligvis eksisterer andre alternativer enn felgende

1 Brødet selges til full pris dagen etter

2. Brødet selges til redusert pris

3 Brødet kastes

Om Einar Hansen nå kan komma med et fJerde alternativ, vil byens kJepmenn og bakere være ham takknemlig Hva gjør liinar Hansen med brødet fra I går?

Kr sand S OTTO GEHEB

SLANKEMIDLER ELLER El?

* Flere produsenter av næringsm idler som s kal være til hjelp ved slanking har ikke re i • let seg etter Forbrukerombudsmannens nye regler for markedsføring av slike produkter I disse reglene heter del bl a al eth vert løfte om varens virkning mc!o kunne doku • me nleres vitenskopelig , og det mc!o gc!, fram av reklamen at vektreduksjon bare kon oppnc!or nc!or det inntas færre kaiarier enn krop • pen forbruker

Forbrukerombudsmannen har i kke kunnet okseptere at det blir brukt praduklbelegnel · ser hvar ordet « slanke » i nngc!or , sam f eks slankebrød , slankediett og slankemetode * Oslo Kjeksfabrikk A.S. som produserer kjeksen Limm ils har fc!,tt henst i lling om 6 endre pc!, emballasjen. Pc!ostanden om at Limmils gir et « fullverdig mc!olt id i kjeksformal » er i følge Forbrukerombudsmannen ikke riktig

Limmits i nneholder bl o for lite jern til at man kan si at dette er tilfelle , heler del. Man mener ogsc!o ot Limmil s neppe kan sies 6 inneholde fe!, kalor ier som kjeks betraktet slik fab rikken hevder. Vanlig søl kjeks har 425 kalorier pr. 100 gram, mens Limmils har 550 kalorier pc!, 1 00 gram

Emballas jen inneholder ogsc!o en pc!osland om ot « Limmits kan hjelpe Dem 6 g6 ned i vekt ut e n ubehag og sultfølelse » Forbruk e rombudsmannen kan vanskel ig lenke seg al Limmits kan gjøre dette , og be r produsenten dokumentere pc!oslanden pc!, en vilenskopelig pc!olilelig mc!ote

* Dagens Kost A S pc!, Lillehammer bl i r bedt om ikke 6 benytte utsagnet om at « Furfur g i r metthetsfølelse » Produsenten har ikke klart 6 doku menlere delte pc!, en skikkelig m6te i følge Forbrukerombudsmonnen.

Produsenten blir ogs6 bedt om 6 endr e kaloriangivelsen pc!, produktet Etter undersøkelser viser det s e g al del innehold e r 120 kalorier pr 100 gram i sledenfor 40 kolorie r som det s tc!or pc!, emballasj e n

Aluminium industribrett

Art. nr 81

fra NORDISK • ALUMINIUM

• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir lett renhold • Solid konstruksjon • Gode stableegenskaper • Leveres i to størrelser

Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner - også etter kundens egne mål. Be om brosjyre og tilbud

Scharf-gaven: HVEM KJENNER RESTEN AV OSS?

Dette er e nd e l av navnen e på d e p ersoner bildet in neholder

Bakermetter Arnt Hans en oppgav 20 navn Fru Adelheide Lorck (født Scharff) oppgav

1 0 navn. Hvem kan oppgi navn e ne på de resterende?

Sittende fra venstre :

1 2 Elings en, Kr is t iansand S

3 Fleron , København , (redaktør)

4 W B Samson , Oslo

5 St ill in g , Køb en havn

6 Haakon Arndt Han se n , O sl o , (formann)

7 Johs Pitzner , København, (olde r mann)

8 Brynhilds e n , Be rg e n

9 Wilhelm Hoff sen , Trondheim

10 Pede rse n , Drammen

« Østlands-Posten » har utdelt sin 5. årlige plakett for beste lokalannonse i Vestfold fylke Restaurant

Carina, Larvik, ble av juryen kåret som vin ner for 1974 for en serie på 3 enspaltere Deltagelsen i konkurransen var omtrent som foregående år. Juryen besto av disponent Agnar Handeland, Tønsberg Markedsføringsforening, markedssjef Arve H.

L Rolfsen ,

Konditor J Johnsen , Oslo

Arkitekt Fasseid , Oslo , sekretær

Andersen, Larvik, og Sandefjord Markedsføringsforening og marketingsjef S. E. Askløv, ØP - Diplomene gikk til : Tjølling kommune , Hotel Klubben, Tønsberg, revisor Aage Holm, Sandefjord, og Fotograf Jørgensen, Sandefjord.

Brann Vann Innbrudd

Avbrudd

Ansvar K o mhinf rt bedriftsfors ikring -a lt i e n forsikrin g

Kombinert bedriftsforsikring

gjør det enklere

For mindre bedrifter tilbyr vi nå en ny kombinert bedriftsforsikring hvor vi dekker det forsikringsbehov en mindre bedrift van l igvis har.

Forsikringen kan tegnes for bedrifter hvis verdi av varer , maskiner og losøre er under kr. 500.000.

Gjennom kombinert bedriftsforsikring få r ma n:

- enk lere tegning - bare en fors ikringss u m

- bedre dekning enn de fleste i dag har

- bedre okonomisk sikring av d riften

- bedre oversikt over forsikringene

- og premien er rimelig.

Vil De vite mer - Norden Forsikrings representant kan gi Dem de opplysninger De trenger.

Alt på ett sted gjør forsikring enklere

KJØL- FRYSESKAP, BENKER ETC.

FRA 600-2400 LTR .

STANDARD UTFØRELSE : LAKKERTE SIDER , RUSTFRI TOPP , . FRONT OG DØR OG INNVENDIG BUNN .

HOVEDFORHANDLER : KOPAL , A/S, Tollbugt 6, Oslo 1.

AGENTER :

Sig. Danielsen , Ø Muralm 1, 5000 Bergen Heinsa Mek. Verksted , Garverigt 1 0 B, 6500 Kristiansund N •

Kjøleteknisk A/ S, Astrups gt 6 , 6500 Kristiansund N Ru s tfrie Produkter , Ø. Bakklandet 64 , 7000 Trondheim

Sva re & Berg A/S , Strandgt 71 , Hamar

Oskar Pedersen A /S, V Strandgt 19 B, 4600 Kristiansand S

Våre tillitsmenn:

STYRET : BJARNE LANDVIK , bakermester, (formann) , 3670 Notodden , Tlf. (036) 10 186 , privat 11 710

HAAKON HALS , baker~ og konditorme s ter , (ne s tformann) , Bo gs tad v n 54 O s lo 3 , Tlf. (02) 46 16 13 , pri v at 60 92 54 .

OTTO GEHEB jr. , konditorm es t e r , ( 1. st yrem e d! ) ,

4620 Vå gs by g d , Tlf. (042) 10 600 , privat 50 571

HARALD HENRIKSEN , bakerme s t e r, (2. styremedl e m), 5 4 19 Fitjar , Tlf. (054) 15 200 , linje 19.

TORE SIGERNES , konditormester , (3 s tyremed! ) , 1370 Asker, Semsvn 156 , Tlf (02) 78 16 12, privat 78 23 69 .

ROY TELLEFSEN , bakermester , ( 1 v aramann) , Kirkegt ., 3770 Kra g er ø, Tlf. (035) 82 069 , privat 81 769

TORE WARLAND , kon d itormeste r, (2 varamann )

Ska g en 14 , 4000 Stavanger , Tlf. (045) 20 895 , privat 29 615

REPRESENTANTSKAPET :

PER SAMSON, bakermes ter, (ordf ø rer) , Gyldenl ø vesgt. 8 , Oslo 2 , Tlf. (02) 56 56 80, privat 56 33 75

KJELL THOEN , konditormester , ( v is eordf ø re r) , Prof. Smidth s All e 48 , 3000 Drammen

Tlf (02) 83 63 93 , privat 83 63 94

BKLF'S SEKRETARIAT/ «BAKERKONDITOR» :

Kr. Augu s t sg t. 23 , Il, Oslo 1 , Tlf. (02) 20 22 49-20 2325

Direkt ø r S ve in Fl es land , privat 53 93 37

B e nytt d e m når DU trenger det - de er valg t for DIN skyld ! 1 1 I ,

33 PLATESTIKK?

Ja, det er fakti s k plass t il det i våre skap.

Har De tenkt på at ører kan bli kroner i fo rtjeneste ved rasjonalisere med GRAM skap.

Har De problemer med å å pne døren på Deres skap når De har ett bakebrett i hver hånd , ja da har De ikke våre « 700 » skap , for der er fotpedal for døråpning og døren er selvfølgelig selvlukkende

Vil De vite om alle de andre fordelene så be om vår spesialbrosjyre.

Eneste grunn for ikke å kjøpe våre « 700 » skap må være at elementrom « modul 600 » passer bedre, ta da kontakt med Hjalmar A Amundsen A/S

Se annonse s ide 109

OBS! Kun hos oss får de mange kilo i ett GRAM

Osterhaugsgt. 6 Oslo 1 Tlf. 02 / 20 60 40 - 20 63 63

Sundtsv 2 , 5050 N esttun Bergen Tlf 05/27 3219 700 l tr. k jø le - / elle r fry,seska p på kun 0 , 8 m2 gulvplas s

Den beste hjelp i storkjøkkener , restauranter , hoteller og institusjoner m v

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

*

Vidars Matsenter og Bakeri I Kli ved

Krager• startet for kort tid siden med grunnarbeider i forbindelse med -bygging av et større bakeri og bolig for innehaveren. Planene omfatter et bygg pli 270 kvm. som ventes ferdig innen sommeren. Klell Vidar Andreassen forteller at han er blitt tvunget til 6 utvide sine bakeri - lokaler, da de n6 • værende er svært sml, og umoderne Bygget vil bli to etasjer , med bakeri i første og privatbolig i annen. Det som foreløpig er satt i gang er grunnarbeider og planering. Andreassen regner med 6 f6 løst finansieringen ved 16neopptak i en av byens banker - N6r man satser pli nybygg for bakeriet i Kil, betyr dette at man vil utvide markedet i Kragerø?

- Ja, det skulle være mulig Med tanke pli den forest6ende utbygging pli Helle, Kloppskjær og til sist Hu ml es tad regner jeg med 6 ligge meget gunstig an , sier Kjell Vidar Andreassen. Utvidelsen vil dessuten bety flere arbeidsplasser i bygda.

Kragerø Lefse- og Lompebakeri skal flytte t i l Kil n6r de nye lokalene st6r ferdig.

* Bakermester Rolf Holm er p6 talefot med hele verden - han er ett av de 10-15 menneskene i Tromse by som behersker esperanto - et spr6k som ellers brukes i alle land. Han har snakket esperanto siden 1934, da Tromsø Esperantoklubb ble stiftet, ogg6r sterkt inn for en større oppslutning om esperanto Særlig bør ungdommen benytte

bakverk

seg mer av dette verdensspr6ket, mener han Selv reiser han rundt i verden og klarer seg like godt med esperanto som andre gjør med f. eks. tysk og engelsk. I dag bør feriereisende og filatelister lære seg esperanto. Det er lett 6 lære Grammatikken er enkel, likes6 uttalen, sier Holm Det er bare 8 grammatiske regler 6 lære. I uttalen ligger man vekt pli de 3 siste bokstavene - sli enkelt høres det i hvert foll ut.

*

- Det er en moderne bake~bedrift som tirsdag den 19. november 1974 feiret sitt 50 6rs jubileum i Grimstad. Men sli automatisk og maskinelt som produksjonen foreg6r i dag har det ikke alltid vært i bakeriet - Det er først i løpet av de siste 10 lirene at utviklingen har skutt fort , forteller bakermester Tore Sam Berg som over • tok virksomheten for 15 lir siden.

I dag har bedriften en 6rsomsetning p6 nær en mill. kroner, 8-10 ansatte og en produksjon som teller fra 1000 til 1500 brød hver dag Det begynte imidlertid p6 Ruffen i 1924 i Sverre Larsens hus, da stifteren av firmaet Samuel Berg, tok foll Han kom fra Farsund og fikk sin baker- og konditorutdannelse i Grimstad. Ni lir senere flyttet han hele produksjonen til Nedre Storgate etter at han kjøpte huset til Grimstad og Opplands Handelsbank som gikk konkurs i 1928.

Til 6 begynne med ble det innredet et lite utsalg nede i byen, men i 1931 fikk han

ogs6 kjøpt Vestregate, huset like pl, bak• siden av den tidligere handelsbanken , og allerede liret elterp6 begynte arbeidet med 6 innrede ba keriet som ble tatt i bruk naer sagt samtidig med at Tore Sam Berg sl, dagens lys. Siden har det gjort sin tjeneste helt til for et par lir siden, da de gamle ovnene ble erstattet med moderne utstyr som gjorde arbeidet mer rasjonelt. 0gs6 fryseog kjølerom er blitt installert, alt sammen uunnvaerlige hjelpemidler i dagens bakerkunst

I 1959 overtok Tore Sam Berg etter 6 fl,tt sin utdannelse i Oslo og praktisert pli forskjellige steder. Fremtiden synes derfor 6 bære bud om ekspansjon innen bransjen , og planer skorter det heller ikke pli. Tore Sam Berg kan fortelle at utkastet til et forretningsbygg i samarbeid med skipsreder Tennevold i omr6det ved posthuset foreligger , reguleringsbestemmelser har foreløpig sloppet det. I fall huset ikke kan rives ml, det en omfattende modernisering til, samtidig samtidig som selve bakeriet muligens vil bli flyttet ut til en industritomt pli utsiden av bykjernen, forteller Berg. Foruten bakeriet bestlir dagens virksomhete av utsalg for baker- og konditorvarer, samt •n kafe som pli folk1tmunn• mer og m&r har f6tt navnet «Børsen».

* Vi skal snart behandle planene om et lefsebakeri pli Mårnesstranda, sier formann•n i Gildesk61 tiltaksr6d , Arvid Solvoll.

Når det gjelder selvklebende etiketter ..

Det er vi som er produsenter av denne selvklebende etikett som leveres bakerier over hele landet. Baker- og Konditormestrenes Landsforening valgte oss som leverandør på grunn av kvalitet og pris. Vi har spesialisert oss på etiketter for bakerier. Har De behov for en lekker etikett, f.eks. i gull og farger? Kontakt oss. Rimelig, kort leveringstid.

ERIK W. ARNESEN A/S

Vitaminvn 11, Oslo 4, Telefon 15 34 45 - 15 64 50

* Tideverv - om i kke av de store - på Hamresanden, ved Kristiansand S Omstendighetene har gjort al Hamresanden

Bakeri har innstillet driften , og den sisle kneipp er for lengst gått over disk.Imidlertid skal ikk e lokalene bli slående ledig. Etter hva del opply se s, skal Hamresanden frlsenalong flytte inn hvor grislebrød og lolvøres fordum dominerte , og gå i gang me d å krumm e hå r på and res hoder

* Ulsteinvik ved Ålesund e r mes t kj e nt for fotballaget « Hødd ». De har si kk er t hø rt om guttegjengen fro havgapet som s pille seg opp i 1. d ivis jon? Me n Ulst ei nvik har også fo s tre t noe an net I Talvik ved Alta fi nner man <en glad bak er » fra stedet Ar• thur Haddal har ne!, i over 1 0 år drevet et fremgangsr ikt baker i og kond itor i i Talv i k - Da jeg overtok her i 1964 eller Bosch var det nok mange som lurte på om driftsmulighetene var gode nok. Men del har visl seg å gc!, bra Vi hor mer enn nok 6 gjøre Jeg ha r ikke kapasitet til c!, ta imot mer arbeid og ønsker ikke å utvide, sier Haddal

Det er tre fasl ansatte pc!, bakeriet han s. Bare en liten del av salget går ov e r d isk i Talvik Haddal leverer brød og kaker t il 18 forr e tninger , Nonk Nefelin på Stjemeya og Jensnes Forretningene ligger i Kvænan• gen , Sentraumen, Burfjord , Alteldet, Øks• fjord, langfjord, Tverrfjord , Hakkstabben Kannes og Nuvsvåg

Han har gjort det godt dansken Konrad Nielsen som forlot Danmark for 11 år siden og re iste til Norge Her s tartet han med Stangebrua hjemmebak e ri, men d e l b le for lite Dermed etablert e han seg li ke ved Byflatveien i Brumunddal, h vor han s lolle ' s hjemmebakeri i dag syssel s etter 30 mennesker Da ha n tok over Stan ge b r ua h je mm ebaker i, hadde han en å rs om set ni ng p å 55.000 kroner I dag er de n ø kt til næ r fire mill ioner , altså om lag 80 gange r s å my e - Jeg re iste fr a Dan mar k fo rd i lokalen e vi holdt til i, ble s olg t ov er h ode ne pc!, oss M i n kone er oppr innelig fra Oslo , så hun ville tilbak e til Norg e, og så kom vi t i l Hedemarken Jeg må si det ha r gått bra , og vi

hor nå el godt Salg av o ll e våre va r er, såsom danske og svenske kaker og våre lo mper og lefser , forteller Nielsen.

- Hvor mye kan dere produsere i løpe t av en dag?

- Tenker du pc!, lomper ? Ja, da kommer vi opp i om lag 45 000 enheter , og det skyldes sli visst ikke bare al vi del s isle liret har investert om lag en halv millio n kroner i nye maskiner Vi en fin og flink stab som kan sine ting, påpeker Nielsen

* Sunnfjord Sentralbakeri A/S, Flare, me lder om auka aks jekap ital med 16 000 krone r t il 100 000 kroner Styret er samansell av adm dir. Paul Mortens, Paradis , tekn dir. Rolf Bothelm , Fjøsange r , og disponen t Jan Jeppesen, Florø

Her er distriktsNorge

* Bertha 's Bakerier i Sendre land er 25 år i 1975. Innehaversken , Bertha Jer• gensveen , startet med manuell baking a v lefser og lomper og re iste selv rundt t il forretningene og solgte sine produkter i de n første tiden I dag er Bertha ' s Baker ier utviklet t il en av de største og mest mode rn e i sitt slag i vårt land og hun har 10 fast e salgsruter på Østlandet i tillegg t il al hun eksporterer en del frysevareer » til Sverige og USA

* Thor Spjetvold på He imda l er b iller p å kommunen I 1972 s økte han om å f å utvide sin bakeri bedr ift i Rlngvålveien Skulle han makte c!, henge med i dan s e n, må lt e det

en utv idelse t il. Byplankontoret av s lo me d den begrunnelse al omrc!idet ikke var reg u. lert Sideen har Spjølvold tall kontakt me d byplankontoret utallige ganger, men det ha r aldr i vært noe klart svar 6 16 N6 er ha n g6II trøtt , og fra 1. februar eksisterer ikke

Spjølvolds Bakeri lenger

- Lørdag var del kroken på døra Jeg legger ned bedriften for godt. Dermed er vel også byplankontoret tilfreds.

- Tiden har løpt fra meg Min bedri ft er i kke konkurra n sedyktig Delte s kyldes ene og alene byp lanko ntorets sendrektigh et. Hadde jeg fatt utvidet bedriften i 19 72, ville situasjon e n vært e n helt annen , si e r

Spjølvold , som innrømmer at han legger ne d i protest mot kommunens behandling a v saken. Ne!, er del for sent å endre standpunkt

Kapasiteten i baker iet har vær! all fo r liten , og Spjøtvold er blitt tvunget fil å fra s, seg oppdrag Han har med andre ord gi tt fra seg kundene t il sine konkurrenter og d et er utopi å fro al han ska l få dem tilbake Spjølvolds kunder har veer! flere store b edrifter , ved siden av kundene i bakeriforretni ngen.

* Det er nc!, definitiv! avgjort al det ikke blir noe felles baker i/ kraftlag-bygg i Vålbyen, slik planen har vært i over ell år , forteller bakeme Kristian Kleven og Kåre Gottenborg. Begge gir uttrykk for skuffels e over at Soler Kraftlag nå har trukket se g fra byggeselskapet , som forutsatte at kra ftlaget skulle bli e ie r av halvparten av bygget, mens bakerne skulle dele den and re halvparten. Prosjektet var temm e lig lang t fremskrede t, far så vidt som man hadde alle planene klare med byggeanmeldel se r og de t hele De l eneste man i kke hadde avkla rt var selve finansier ingsordn i ngen og beregningene av de elektr iske insta ll as jonene De t sisle var del naturlig nok Solør Kraftlag s e lv som skulle utfø re , og når del g jaldt arbe idet med å legge frem forslag t il fina nsie• ringsplan , hadde elverksjef Dagfinn Dahl la ll på seg d en del a v forb er ede lsene.

* Knut Sundsrud er baker i Marker ved Ørje. Nå har han flyttet i nn i nye lo -

Til BKS/ BRØDFAKTA Kr. Aug.gt 23, Oslo 1.

Undertegnede firma bestiller herved : stk. ruller a 1.000 oblater. Prisen pr. rull er kr 25,-. i tillegg kommer ekspedisjonsgebyr og moms.

Firmaet navn:

Adresse : ------------------ --

Postnr. og sted :

Underskrift

kaler i boligfeltet på Åstoppen og boker brød og boller som aldri før, 500 brød på hverdagene, mens helgebaksten derimot kommer helt opp i 1500 brød som skal ferdigg føres i løpet av fredag. 1 2 6r hor g6tt s iden Sundsrud kom til Ørje. Do vor han akkurat ferdig med militærtjenesten. Vor på jakt etter et sted jeg kunne s16 meg ned som boker, sier han. S6 falt altså øynene p6 Marker Ikke heft tilfeldig , m6 vi kunne tilføy e. Knut Sundsrud er født og oppvokst i Remskog ag er derfor i hjemtrakter. Forut for etableringen og milil-et gikk han sin bokerlmre I tigerstaden og han ble alts6 ikke fristet av storbylivet, men dro tilbake t il svenskegrensen , der han vor vokst opp. Nå er « boker'n » den eneste i sitt slag i Ørje. Do han kom i 1963 var det to om < koken », men rivalen ble syk og sluttet i faget Slik som det er i dog vil det ikk,e vcare plass for flere enn en boker i kommunen, sier Sundsrud, i hvert foll ikke nå som jeg hor investert i nytt.

* Kunder av Nes Hjemmebakeri på Hvam, Åmes, kon slappe av, selv om lokalavisen «Raumnes» forleden brakte melding om muligheten for pistolskyting i bakeriet. Bo • keriets innehaver, Oddvar Engebretsen, forteller n6 at saken ble fremst ilt på en feilaktig måte under årsmøtet, og at det ikke vil bli snakk om 6 lo skyttere slippe til med s ine gevcarer blant blandemaskiner, mjølsekker og godluktende koker og boller Den som tok opp saken p6 6rsmøtet må ho tenkt seg andre ledige rom , men de f i nnes ikke , sier Engebretsen

Pistolklubben må nok i stedet håpe på at lokaliteter kon skaffes ved hjelp gjennom Onsrud Garnison eventuelt Raa-leiren. Melbysafen, som er skytternes tilholdssted i dag , vil ikke kunne fungere som skyttersal fro våren av, etler det pistolklubbens medlemmer erfarer.

* I Ramdal lndu~triområde er Knut Firing A/S, Tensberg, av Netterey formannskap , tildelt en fem m61 tomt for oppføring av fabrikkbygning. All baking av lefser ag lomper skol overføres hil

* Bakerfirmaet fngv. Nilsen Eftf. i Ålesund hor foretatt en større modernisering av s itt bakeri på Borgundveien med bl. o. utskiftning av sine gomle ovner og i nnmontering av en ny og større. Dette er en s6kolt holvtronsportabel bakerovn med 48 plater og en vekt på godt og vel 16 tonn. Firmaets lo tidligere ovner hodde til sammen 36 plater, slik at bakeriet ved anskaffelsen av den nye ovnen hor fått økt sin kapasitet betydelig. Syv døgn har det tott 6 sette opp ovnen, og innehaveren av firmaet , bakermester Olaf Clausen og svennen Jørgen Osnes er allerede i full sving med produksjon i den nye ovnen

«BILLIG PRODUKTIVITETSøkning».

Tegn medarbeiderabonnements på «Baker-Konditor »

ØNSKES KJØPT:

1 stor 2 armet eltemaskin eller ARTOFEX, med gryter.

Søren Kristensens Bakeri Dronningensgt. 65, 4600 KRISTIANSAND S. Telefon 042 / 22 643.

Eldre eltemaskin, A/ S Bakerimaskiner, selges rimelig.

Kapasitet ca. 160 kg. Jerngryte.

Norges Banks Seddeltrykkeri, N. Slottsgt. 1 B Oslo 1. -Tlf. (02) 42 70 80.

Vi gratukrer

Reidar Kjersem sen., Ålesund,

Josef lang, IMøllergt 3, 3200 Sandefjord, Sigv. Heilevang, 5303 Florvc!ig, Bakermester Arne W. Andersen, 313 Tronstads Bruk, Henrik Hernæs, Rathkesgt. 9, Oslo 5, Hallvor Hanssen, 7900 Rørvik,

Gunnar lund, 6393 Tomra i Romsdal, Bakermester Karsten låhne, 3200 Sandefjord, Olav R. Rossing, Nestiegt 16, 3900 Porsgrunn, Astrid og Jacob Sandvik, 8920 Berg i Helgeland, Kristian Bakøy, Postboks 678, 7001 Trondheim, Alf Jordal, 5093 Breistein,

Trygve Kjønstad, 7390 /Meldal, Jan Kjørlaug, 5237 Trengereid,

16 mars, 2. mars, 25. mars, 7. april, 2. april, 30. april,

13. april, 2. april, 1. april, 15. april, 8. april, 21. april, 7. april, 22. april,

FYLLMASSE TIL KRINGLER OG WIENERBRØD EN AV MARKEDETS MEST BRUKTE

Deres utstyr er laget av spesialister, la spesialister ta seg av dette.

Importør av nettbånd toppkvalitet, spesialister skifter

Deres nettbånd og vi gir forhåndspris som er lavere enn De tror.

VI LEVERER:

Ovnstraller

Alum. plater

Perf plater

Brødkurvtraller ·

ELLERS:

Uti angere

Deigdelere

Rundvirkere

Brødskjæremaskiner

0. van Vuuren

Næringsindustri

BlomS'terveien 4, 2000 Lillestrøm Tlf 71 6081

ALT FOR BAKEREN

ALT I TRANSPORTØRER

Hvilebaner mer Teflon trykkvals eliminerer en elevator.

Transportører for pakkemaskiner komplette anlegg med dreiebord.

SKAP MIUØ. - SE ANNONSE I APRIL. DET SISTE NYTT I BUTIKKINNREDNINGER FRA GULV TIL TAK. - KJØLEDISKER MED 95 ¼ FUKTIGHET. - ØK DERES OMSETNING. - UTENLANDSKE ARKITEKTER. - Uforbindtlige forslag

OVERTREKKSJOKOLADE

Kunne denne lages bedre? OKI ville gjøre det. Lys og mørk.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/S

TLF.: SENTR.B. 20 8918 DARRES GT. 3

En kiøledisk er ikke bare en ,,kald kasse" den er DERES ansikt mot kunden.

KOFI Type 160 eller 200 - BERNER LADENBAU. NB! Med klimakjøling - for lengre holdbarhet og mindre svinn.

Kl ungtveit' s eftf.

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier Per Andersen & Co "

Teglverksgata 2, Oslo 5 Tlf (02) 3711 03

4~ +4',4

ETT-FETT NY TYPE

SHORTENING MATFETT

Igjen en god nyhet fra Pals :

Vår Ett-Fett shortening i ny utgave - bedre og billigere enn tidligere!

Vi har mange og fornøyde kunder på Ett-Fett shorteningnå blir de ennå mer fornøyde, og vi venter nye kunder på den nye type vi nå lanserer!

ETT-FETT -NY -TYPE

brukes til alle sorter matbrød Vår stedlige representant og vi selv står til tjeneste med resepter på rundstykker, horn, loff, husholdningsbrød, feriebrød , kneippbrød, grøppbrød, sukkerkavringer og kneippkavringer .