Baker & Konditor 3. utg. 1974, 73. Årgang

DU

Brev til Bratteli

Herr redaktør.

Nei, men statsminister Bratteli, da! Er avansestopp i varehandelen det eneste botemiddel mot prisstigning som De kan finne på, De som sitter som sjef for hele landets regjering og som har ansvaret for Norges stasbudsjett på over 100 milliarder?

Vår elskverdige landhandler som bringer oss varer en gang i uken, kan ikke lenger holde ekstrahjelp. Han ekspederer, fører regnskap, regner ut moms, skatter og avgifter til Staten gratis. Det er ikke lite tid som går med til det i årets løp. Dessuten pakker han ut varer, henter på stasjonen, hjelper kunder, bestiller nye varer og prøver å gi kundene så god service som mulig.

Når han med beklagelse må sette opp prisene, forstår vi kundene det godt for alle hans utgifter til husleie, fyring, lønn til vaske- og ekstrahjelp, porto, elefon, frakter, s katter og avgifter de stiger jo de også, for ikke å snakke om varene han til stadighet tar inn til sin butikk.

Vi vet De har det travelt om dagen, hr. statsminister, De er jo så opptatt med å sosialisere bankene og planlegge overtagelsen av det private næringsliv for riktig 6 fli prisene ned. Men, mens vi venter, kunne De ikke være så venllg å se etter om noen av Statens utgifter

kunne reduseres, da kunne De nemlig redusere skattene litt sli vi husmødre fikk rlid til 6 betale vlir landhandler med glede.

De forstlir vi er sli redde for at han skal gi opp og reise herfra . Da ml! vi nemlig bestille vlire varer fra nærmeste tettsted og fli det sendt med Linjegods til nærmeste stasjon her ved Rørosbanen - hvis stasjonen da fremdeles eksisterer.

Helen Mathiesen, hu s mor.

Litt ros og ris til BK' s forsider og annonser

Herr redaktør.

Takk for hyggelig og velredigert bransjeblad Gjett om jeg har merket at dere jobb!;!r med bladet • Liker godt den nye forsiden, dvs. navnet på bladet, men jeg synes at annonsene er for triste. Helst hadde jeg bare sett 4-farveannonser pli forsiden - eller helst morsomme tegninger som henspiller på innholdet inne i bladet.

I grunnen er det mer enn nok annonser inne i bladet. Ganske bemerkelsesverdig er dette, for nlir jeg leser andre blader innen kafe- og cateringsektoren, er det ikke sli mange annonser å finne.

Lambertseter, Plil Jørgensen. D

De danske kroer - et forbilde for vår ·conditorannonsering?

Herr redaktør!

Jeg fikk sendende' et rikt illustrert hefte - en hendig trykksak fra Danmarks Turistkontor. Tittelen < Danske Kroer» vekker koselige minner hos noen hver. Særlig husker jeg fra de siste årene Valle Slotskro, syd for Køge, da jeg besøkte Valle slott med det kjente adelige Frøkenklosteret. Den vesle guide-boken skildrer 67 kroer med festlige tegninger til <Guiden > er på dansk, engelsk og tysk, så det er noe for enhver smak og opprinnelse. Og dansk kromat har ord for å være god - jeg kunne nesten fristes til å si <stemningsfull > Denne vesle boken vil være nyttig når man planlegger en Danmarkstur - og den er også en kjmrkommen gave til slekt og venner i inn- og utland. Man kan jo, am man vil, tilbringe en hel sommer med å dra fra kro til kro over hele Danmark. I mange av dem kan man overnatte. Det ville sikkert bli en minnerik sommeropplevelse. Boken har en skisse av et Danmarkskart, hvor hver av de 67 omtalte kroene er avmerket med et nummer. Tegningene av de idylliske og gammeldags-innbydende kroene er så vakre at det nok blir vanskelig å velge mellom dem. Det er neslen som en hel reise å lese dem og studere tegningene. Her er noen få av de mange fristende: Den flotte <Strandingskroen> fra 1761fra seilskutetiden. <Julianes Kro » i Ebeltoft, hvor alt er hjemmelaget. < Hos Morten P. », Ringkøbing , er det tillatt å spise med fingrene. « Fanø - Krogård > er 300 år gammel, og byr på gammeldanske retter som < Bakskuld > , « Essaw » og <Sakkuk » - hva de nå måtte inneholde av mys tiske ingredienser. I « Den Gyldne Hane > i Kolding må man fønt telle kalorier dagen etter. « Schackenborg Slotskro > i Møgeltønder, hvor det elte r lensgrevens ønske bl. a. serveres « fransk kjøkken > «Tranekær Gæstgivergård > på Langeland har moderne hotellværelser. Engang hørte kroen under Tranekær Slot, og det var lensgreve Frederik Ahlefeldt- Laurvig som i 1 804 fikk bevilling til gjestgiveri , og han flyttet kroen nærmere slottet. Di ss e lensgrevene hadde som kjent også med vårt land å gjøre.

Nei, nå får det jamen være nokl Nå får hver især gjøre utvalg selv. Men det blir neimen ikke lett blant så mange idylliske steder. - Kanskje møtes vi mange nors ke i sommer i danske kroer. Vel møttl

OSLO

Sigrid Ta n g

* Vi takker for brevet - og kan bare tilføye : hvorfor skulle ikke norske conditorier ( med stor C) kunne gj ø re like god reklame for seg. Det finnes nemlig fortsatt mennesker, les: bl a tyske turister som hvert år etterlyser de norske

conditorier. Selv;agt kan vi van ligvis ikke tilby dem overnattings~ muligheter, men en aldri så liten bløtkake. :

Halvorsens

Conditori er i faresonen I

Herr redaktør.

Miljøvern kan være så mangt Vi leser at .det er fare for at gamle, gode og tradisjonelle Halvorsens Conditori står i fare for å bli husvill, altså nedlagt etter å ha eksistert i 103 år. Og det er selveste Stortinget som er huseieren og den krever slutt på en lang og anerkjent drift. Et meget populært serverings- og møtested står i fare for å bli nedlagt, et virkelig tap for byen om så skulle skje.

Hvor er protestantene som vil forsvare alt som har med miljøvern å gjøre? Jeg etterlyser en massiv protest fra Halvorsens mange kunder. Nylig ble gamle Møllhausen stengt for alltid, skal vi også miste Halvorsen da blir det mange som blir « husville».

Dersom Stortinget blir årsak til at Halvorsens Conditori blir · borte, da truer vi med å invadere Stortingsrestauranten med statssubsidiert servering, selv om vi må gi avkall på atmosfæren på Halvorsen.

Oslo,

Interessert kunde.

Uhygienisk I?

Herr redaktør

Den m6ten brødvarer blir kjørt ut p6 fra bakeriene i Valdres er ufonvarlig. Den rensligste m6ten er al bakeriene besørger brød lagt i pose før utbringelsen. Trodde forlengst dette var p6budt. I dagens situa• sjon anbefales papirposer.

Er det ingen helsemessig instans som tar en runde og undenøker behandlingen av brødvarer p6 salgsstedene?

Fagernes, S. Enger.

Hvem har frimerker med bransje-motiver?

Herr redaktør

Nå har jeg lenge vært på jakt etter frimerker med baker- og konditormotiver eller brød- og kakeillustrasjoner. Dessverre · har det ikke lykkes meg å finne noen til min spesielle temasamling som jeg har planlagt. -

Tidligere har jeg temasamlinger med sport; helst seiling, dyr og biier. - Vil noen - hjelpe meg? Vennligst skriv til BK's redaksjon.

Med vennlig hilsen

Fr imerkeinteressert bransjemann. ·

Stavanger vil IKKE ha lørdagsfri I

Hr. red.

I Stavanger Baker og Konditormesterlaug's styremøte den 27.2.1974 ble søkelyset rettet mot et leserbrev fra · Victor H. Holte, inntatt i fagbladets februarnummer.

Laugets styre vil si seg uenig i de syns• punkter som fremkommer i herr Holtes innlegg og man vil beklage denne ensidige uttalelse om et far fagets livsviktig problem. For det store flertall av bedrifter over hele landet er lørdagshandelen en vesentlig faktor i omsetningen, ikke minst n6r man har eget utsalg. · Styret er ikke i tvil om at vc!ire rykende ferske varer er en avgjørende forutsetning for lørdagshandelen. Styret frykter at en lørdagsfriordning vil virke drepende pc!i lørdagshandelen og vil derfor gc!i imot en slik ordning. · Viser det seg at lør• dagsfri er uunngc!ielig, bør den bare gielde hver annen :---- eller htt~ st hver tredje lørdag. Stavanger den 4. mars 1974

Stavanger Baker• og Konditormesterlaug - Knut Skieldal formann

Tormod T. Våland

Et

svar til Victor Holte om lørdagsfri, nattarbeide og hjemmebaking

Herr reclaktørl

Etter at arbeidet med en opphevelse av bakerloven er stagnert , gc!ir vc!ire forhandlere nc!i inn for 6 fc!i innført « de best mulige endringer i nuværende bakerlov >, eller med an dre ard c!ipne adgang til mest mulig nattarbeide. Som byttemiddel forlanger svennenes represen t anter full lørdagsfri.

Sam en representant fra « grasrota > ( I) anbefaler Victor Holte i siste nummer av Baker • Konditor en slik avtale Sc!ivel av Holtes innlegg som av det sirkulære vc!ir landsforening har sendt ut, fc!ir man inntrykk av at tariffestet lørdagsfri vanligvis er gjen•

nomført i norsk orbeidsliv Dette er ikke riktig. Det er bedriftene selv som inngår slike ovtoler med sine onsotte. Unntott i bygningsfagene er tariffestet lørdagsfri ikke inntatt i noen tariffavtale med Norsk Arbeidsgiverforening. Et krav om toriffestet lørdagsfri i vorehondelen ble også avvist ov Handelens Arbeidsgiverforening da det stred mot næringens vitale interesser

Da over 40 % av våre ferskvarer produseres og selges på ukens to siste dager vil også bakernæringens vitale interesser bli rammet av en tilsvarende avtale. En innstilling av produksjonen vil, foruten å føre t il et helt urimelig arbeidspress på fredagene, også føre til en betydelig omsetningssvikt.

En øking av hjemmebakingens andel fra 500 til 550-600 mill. kroner pr. år synes ikke urealistisk. Dette vil medføre en tapt omsetning på kr 5-10.000,- pr. ansatt i bransjen årlig. Det er å frykte at denne svikt i første rekke vil ramme de bedrifter som i dag satser mest på ferske varer , de lokale og mer servicepregede bakerier.

At omsetningssvikten i en forurol igende grad vil redusere bedriftenes evne til å betale sine ansatte -en skikkelig godtgjørelse for innsatsen er innlysende.

BKLF's strukturanalyse (s. 40) slår fast at den i forbindf/lse med lørdagsfri foreslåtte innføring av generelt nattorbeide også vil svekke de mer håndverksmessige bedrifters konkurranseevne. Sekretær Hubenbiickers appell vedrørende nattarbeide , på BKLF's 75-års jubileum ga klar beskjed om svennenes syn.

Vedrørende Victor Holtes henvisning til

den foretatte meningsmåling må det bemerkes at de mange som i dag foretrekker en moderat oppmyking av vår bakerlov ganske enkelt ikke hadde noe alternativ på skje • maetl I Det må også bemerkes at meningsmålingen ga adgang for hundrevis av bedrifter utenom Håndverkernes Arbeidsgiverforening (fra BKS) til å stemme på tariff. festet lørdagsfri uten at de selv ville bli bundet av en slik avtale I

Også BKLF ' s utsendte orientering led av sterk slagside Når 166 - etthundre og sekstiseks - av landsforeningens og servicekontorets ca. 1.000 - ettusen - medlemmer innen fristens utløp ga sin tilslutning til forslagene om lov - eller tariffestet lørdagsfri, kan dette neppe sies å være noe stort flertall av medlemmene.

Det er på ingen måte bare en gruppe « filialbedrifter » som oktivt hor tott ovstand fra det fremsatte forslag. På Oslolaugets møte, hvor foruten Bjarne Landvik, også dir Kåre D. Nielsen fra HAF og Kaare Nordby innledet, ble det fra mange hold , også representanter fra Drammen og Romerikssammenslutningen , støttet opp om Oslolaugets syn

Det ble også fra flere hold beklaget vedtaket i Kristiansand vedrørende bakerloven.

Kan årsaken til at resultatet på Oslomøtet så sterkt skilte seg fra resultatet på Østlandet for øvrig, ligge i en mer allsidig informasjon?

Står BKLF's formann ved sine orienteringsmøter ute i distriktene i h h.t. Kristiansands-vedtaket helt fritt når han skal redegjøre for disse spørsmål?

Den avholdte meningsmåling er av rådgivende art, landsforeningens vedtatte rei-

ningslinjer er noe mer I disse står det bl. a. at vår bransje « ikke bør underlegges spesiell lovgivning og særskilte restriksjoner i forhold til næringslivet for øvrig » Det står også: ( § 4 c) « Målsettingen skal være at hver bedrift må stå friest mulig til å utvikle seg i den retning som ligger best til rette for den » Mener Victor Holte at en innføring av lovbestemt lørdagsfri vil harmonere med disse retningslinjer? Også HAF har sagt klart nei til å medvirke til gjennomføring av et slikt forslag

Mulighetene for at Norges Storting ved lov vil forby baking på lørdager må vel også, med hånden på hjertet, kunne sies å være minimale. En tariffmessig gjennomført lørdagsfriordning vil på landsbasis neppe ramme mer enn 50 % av de som i dag deltar i produksjonen.

På bakgrunn av hva jeg her har nevnt bør det ikke være tvil am hvilket standpunkt våre forhandlere ved den forestående tariffrevisjon bør ta.

Landsforeningens oppgave må i første rekke være å legge forholdene best mulig til rette så bedriftene selv på frivillig basis kan løse sine problemer vedrørende lørdagene.

Skulle Victor Holte finne det riktig og regningssvarende å holde sitt bakeri slengt på lørdager er det sikkert ingen som vil nekte ham del, og så får vi på kommende landsmøte igjen ta opp til vurdering vedtaket fra 1970 om bakerlovens opphevelse.

Oslo , 9. mars 1974

Med hilsen

Halvor Brun

NYBAKT "LUKT'

BETYR MEGET MER FOR KUNDENE

DU ER OPPMERKSOM PÅi

Bakeriet kan ikke konkurrere med supermarked

- det må få sin egen profil

* Bakerbransjen mangler ennå meget på å markere den ønskede profil for bransjen. De samarbeidstiltak som hittil er gjort, er spredte og mangler en helhetsvurdering av behov og målsetting for markedsføringen. Dette må utbedres gjennom en organisert og målrettet profilering av bransjen, ble det slått fast under et møte i Oslo Bakerlaug nylig.

* Målsettingen for et utvidet PRsamarbeid i bransjen er i første rekke å gjøre bakerforretningen mer attraktiv for publikum. Dersom bakeriforretningene og deres råvareleverandører i større grad går inn for en samlet markedsføring av bransjen, vil dette bl. a. tilføre bransjen flere midler til en videre utbygging av arbeidet på denne sektor.

* I utlandet kan man finne de lekreste delikatesser i bakerivinduet. Her i Norge har bakerne gjort lite eller ingenting for å presentere sine produkter. Hvorfor ikke f. eks. lansere et motstykke til TV-snackspresentere en TV-eplekake? Bakeribransjen har forsømt et viktig område. Ved å legge hovedvekten på de mest dagligdagse varer som supermarkedene i stadig større grad overtar salget av, kan man stå i ferd med å gjøre seg selv overflødig.

* Bakerne er for opptatt av bakernes behov. Bransjen må tenke mer på forbrukernes ønsker og hvordan kundene vil ha produktene.

* Sannsynligvis ønsker kundene å finne et langt bredere utvalg pro-

dukter i sin bakerforretning enn de gjør i dag.

* Fellestiltak kan bidra sterkt til en klarere profil for bransjen og har en ikke uvesentlig økonomisk fordel.

ENN

PIZZA

Ill l'UIII(,.

.Vi lllialø

0fl19Mnd8 le\le(rno med spesial:>iler Rykende varm 1it eteren.

37 67 4g • 3170 19

lkM tilegg tor utkjaring · Vi bringer hver dag

trakt. 17JXJ tit kf, 01,00 PIZZA AS. P<irt-egård$gt 1• Os.lo 5.

To yngre bransjefolk har gjort om el gammelt bakeri, onskoffet seg to mini-varebiler, satset adskillige kroner p6 hyppig avisannonsering Resultat: de baker/steker pizza ' er s6 de blir røde og gule b6de her og der. Hvorfor? Fordi de har forsl611 6 følge med Lukte seg frem i tiden. Dvs. « fange opp » kundens ønsker, som f. eks. lukt, smak og spesielle delikalesserl

Enkelt-tiltak ikke bare skader den som setter tiltaket i gang, men også faget i sin helhet gjennom usunne konkurranseformer.

* Som fagfolk har vi bl.a. et ansvar for kvaliteten av våre produkter. Melforbruket er på vei nedover, mens fettforbruket stiger. Vårt kosthold går i feil retning hva sunnhetsverdi angår, og her har bakeribransjen et stort ansvar og en stor mulighet for å påvirke utviklingen.

* Store gevinster å vinne både for bakeriene og bransjens råvareprodusenter ved å gå inn i et salgsfremmende samarbeid. En betingelse er at de markedsføringstiltak som vil komme i gang, skjer med profesjonelle krefter.

* Først og fremst må bakerne få klart for seg hva de arbeider for, og hvem som er bransjens konkurrenter. Det blir stadig mer naturlig at forbrukeren dekker sine daglige varebehov i supermarkedene. Disse tar markedet fra de tradisjonelle spesialforetninger. Bakerforretningens profil består ikke bare i streben for å tilfredsstille forbrukernes umiddelbare behov, men i profilen inngår også fasaden, «duften» i bakeriet» etc. Hva har bakeriene gjort med dette?

* Ved at bakeriene kan gi kundene en følelse av personlig behandling og tilfredsstille deres personlige behov, kan man åpne for en mulighet til å gi bakerforreningene en identitet som supermarkedene på ingen måte kan oppnå. D

Heng den gyldne kringlen over inngangsdøren

Til et rimelig beløp vil De nå kunne anskaffe et meget pent og tiltalende laugsmerke, uthengsskilt ( av p last) eller langsgående fasademarkering til Deres forretning. Vi er overbevist om at de fleste av våre kunder vil hilse en ansiktsløfting på nettopp dette område med glede. La oss gå inn for å markere vår bransje i det travle gatebildet på den best mulige måte

Se bestillingsseddel på side 119.

Videregående orga-

•

• n1sas1onskurs

Nytt videregående organisasjonskurs arrangeres i tiden 31. mars til og med 2. april d. å. Kurset holdes på NAF's kurssenter « Bondi » i Asker. Programmet omfatter taleteknikk, møteledelse, organisasjonene i arbeidslivet, LO/ NAF, de viktigste avtaler og rettsregler, ( hovedavtale, arbeidsvernlov/ bakerlov, ferielov), forhandlingsregler / forhandlingsteknikk, forhandlingsledelse

La ikke denne anledningen gå fra Dem til å sette Dem bedre inn i organisasjonsledelse.

Tid for tanker om fremtiden

BKLF's Landsmøte holdes for 40. gang og denne gang drar vi til fjells, nærmere bestemt til Geilo. Highland og Holms Hotell blir i tiden 9. til og med 12. juni møtestedet for norsk baker- og konditornæring.

Både tidspunkt og de mange viktige saker som skal behandles skulle tilsi en rekordartet deltagelse ved Landsmøtet.

9. - 12. juni er normalt preget av vakkert forsommervær, og Landsmøtets omgivelser skulle borge for at pauser og fristunder gir deltagerne de beste muligheter for en fin avkobling i dagens strev.

Faglig kongress tar i år for seg det mest avgjørende for vår næring, nemlig hvordan vi skal få forbrukerne til å spise mer av våre produkter. Hjemmebaksten vil bli et meget sentralt punkt i dette tema.

Landsmøtet vil også ta for seg en rekke meget viktige og sentrale spørsmål for vår næring. De av næringens utøvere som ønsker å være a jour med utviklingen Dør derfor være til stede under den Faglige Kongress og det 40. Landsmøte i dagene 9.-12. juni 1974.

Medlemmene bør derfor allerede nu reservere disse dagene til et viktig, interessant og givende Landsmøte.

Sv. Fl. 0

baker• konditor

Nr. 3 ,..._, Mars 1974 ,..._, 73 årg.

Organ for Baker- og Konditormestrenes Lands[orening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

HUSK,

VANN PA BRØDET FØR DET FRYSES

Juniorsjef John Erik Johannesen i firmaet Ritz har sin egen spesielle metode ved dypfrysing av brød. Han anskaffer brød en gang i uka, og når han kommer hjem, holder han det under springen hvor han lar det kalde vannet fossrenne over brødet før han legger det i en plastpose og putter det i dypfryseren. Da har

han aldri noe problem med at skorpen faller av.

- Brødboksen er det verste stedet man kan oppbevare brød, sier Johannesen. Boksen blir for varm og tett, og brødet mugner derfor let. .Legger man derimot brødet i en plastpose i kjøleskapet, får man ingen problemer med muggen, hevder han.

BAKERMESTER HOLM

MED TO NYE BRØDTYPER

TROMSØ

To nye brødtyper - kalt youghurtbrød og ostebrød er dukket frem på bakerdiskene i Tromsø. Mannen bak nyskapningene er bakermester Rolf Holm. Riktignok er han ikke å regne for aktiv.

terie som tilsettes surmelk. Den sies å gi helsekost av første rang. Brøddeigen er tilsatt 50 ¼ slik melk, dessuten benytter Holm grovt rugmel, litt fint hvetemel, dessuten vanlige ingredienser

•Redaktør og ansvarlig utgiver

Svein Flesland

Redaksjonell tilretteleggelse:

Press Transmitter Aj S

Redaksjon , abonnement og

annonser:

Kr. Augustsgt. 23, Il, Oslo 1

Tlf (02) 20 22 49 - 20 23 25

Postgiro 1 25 29

Redaktøren privat:

Tlf. (02) 539337

Abonnement kr. 60 , ,...- pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1800 ekspl ifølge fagpressens notarialbekreftede opplagskontroll.

Annonsepriser:

1/1 side kr. 760,,...-

½ » » 420,,...-

½ » » 350,,...-

¼ » » 280,,...-

½ » » 145,,...-

Klisje etter regning.

Farver, bilag etc. på forespørsel

Trykk : Soelberg-Trykk A ! S.

- Dette er rene hobby-virksomheten min, sier Holm. Den fikk jeg i arv fra min far som virket i faget i Tromsø i omkring et halvt hundre år. Og siden min bror og jeg fortsatt nesten like lenge som far.

Ideen til brødtypene fikk Holm sist sommer, etter feriebesøk i ut- og innland.

Kort fortalt er youghurt en bak-

Ostebrødet betegner Holm for utmerket selskapsmat I deigen benyttes forskjellige ostetyper, alt etter pengepung og smak. Og rives skal osten. Når brødet er stekt kan det uthules. I rommet som oppstår kan så fylles kjøttbiter, saus og f. eks. tomater Brødet gis på nytt et lite opphold i ovnen.

Ostebrød på en slik måte kan gi den mest pikante aftensrett i et knipetak

GAMLE SKILT ER "IN"

SANDEFJORD

Avisen « Vestfold Fremtid » s jakt etter gamle butikkskilt i Sandefjord har ført den til et vakkert, sirlig skilt som har tilhørt « I. Gulliksen Baker & Conditori » Skiltet står hjemme hos Randi og Sverre Jacobsen i Dølebakken 31 I. Gulliksens bakeri og konditori hadde lokaler der farvehandler Odd Gleditsch nå har utsalg. Den gang hang det en stor kringle utenfor forretningen, men om skiltet også hang der, vites ikke. Bakeriet ble senere

flyttet til Landstads gate 1, der Sander Frukt senere hadde lokale. Fru Randi Jacobsen, som er datter av I. Gulliksen, kan huske at skiltet hang oppe i hennes barndom. Hun regner med at skiltet er fra før eller like etter hundreårsskiftet. Om kringlen som hang utenfor forretningen enda eksisterer vil hun gjerne ha den for å henge den opp i stua. Er det noen som kan hjelpe henne?

Samtidig oppfordrer vi andre til å være med på jakten etter gamle butikkskilt.

LOKALSAMFUNNENE MA GJENREISES, HEVDER PROFESSOR

TROMSØ

De nord-norske bygdene avfolkes ikke fordi familier flytter, men fordi ungdom som ikke får ervervsmuligheter på stedet, må reise til byen for å få arbeid. Hovedfaktoren i avfolkningsproblemet er derfor eksistensen av produksjonsenheter uten tilknytning til husholdene som ellers er de primære næringsenheter i lokalsamfunnene, skriver professor Ottar Brox fra Institutt for samfunnsvitenskap ved Univcersitete i Tromsø, i Forbruker-rapporten.

Et slikt lokalsamfunn behøver imidlertid ikke nødvendigvis å bære bygdepreget, men kan også være beliggende i byen (bydel) hvor familiemedlemmene bor i nærheten av hverandre og dermed kan gi hverandre hjelp og støtte, fortsetter Ottar Brox. Forholdsvis små bevilg-

ninger til å sikre lokalsamfunnet kan overflødiggjøre store bevilgninger til tiltak som er nødvendig for å mestre bl. a. de omfattende sosiale problemer som oppstår når lokalsamfunnet oppløses.

Å gjenreise lokalsamfunnene må være et overordnet mål for samfunnsutviklingen, hevder professor Ottar Brox.

Vi for v år del v il tilf ø ye at bakeriet / konditoriet , landhandlere n, slakteren, posthuset, legen, rutebi/holdeplassen , hurtigrutekaien og alle de andre da g li g da g se s erviceinstitusjoner må få ligge i fred (ikke skattes ihjel}

Skal de absolutt i offentli g hetens s ø kelys , b ø r det væ re i form av ø konomisk st ø tte !

Tenke seg : et s tatsst ø ttet bakeri? !

AUTOMATISK SMØRING AV BAKERIMASKINER

LONDON

Et hygienisk og nøyaktig smøresystem for deigkniver og løpebaner for fylletrakter i bakerier er utviklet i England - Dermed har man overvunnet de langvarige problemer med å holde slikt utstyr tilstrekkelig smurt samtidig som man hindrer feste for klebrige deiger, melder Ingeniør-Nytt.

Hittil har håndsprøyting med en sprøytepistol vært den mest vanlige smøremetoden, noe som ofte har ført til et altfor høyt oljeforbruk som

Ikke

BERGEN

Rund, ekte geitost er blitt mangelvare i Bergen som mange andre sleder, og del viser seg at man ikke kan få den uten å kjøpe vaskepulver - Grossistene vil ikke sende oss rund geitost hvis vi ikke samtidig tar imot så og så mange pakker vaskepulver , sier en fetevarehandler i Bergen Han har bare ressignert overfor denne form for koblingshandel De små forretningene er blitt helt maktes l øse vis-a-vis grossistene.

- En slik koblingshandel er ulovlig, men vi små i bransjen orker ikke gjøre noe med

ikke bare er bortkastet, men også øker vanskelighetene med å opprettholde en tilfredsstillende hygienisk standard

I det nye systemet blir deigknivene og glidebanene dekket av en :, finforstøvet oljedusj Et pumpearrangement besørger at den korrekte oljemengde blir tilført de to smøreområdene. Pumpene suger fra en felles oljetank og tre dyser på hvert smørested sikrer at den forutbestemte oljemengde blir påført i riktige intervaller.

Oljen som benyttes, er en spiselig type.

Dagligvarebutikken er et kontaktsted!

OSLO

En undersøkelse som nylig ble foretatt av Norsk institutt for by- og regionsforskning, viser at dagligvarebutikken spiller en vesentlig rolle , som kontaktpunkt for mange mennesker Ikke få besøker kjøpmannen daglig bl a fordi de synes det er hyggelig , skriver mattidsskriftet « All om Mal »

40 husholdninger i Oslo-området har deltatt i undersøkelsen, som har tatt si kte på å kartlegge familiens innkjøpsvaner. Forut for undersøkelsen ble det gjennomført et eksperiment, der de 40 familiene under et lengre tidsrom foretok uke-innkjøp mot tidligere å ha kjøpt inn matvarer daglig Flere måneder senere undersøkte man deres innkjøps• mønster, og det viste seg at halvparten hadde gått over til daglige innkjøp igjen. Mange av de forespurte sa at de syntes det var hyggelig å gå til dagligvarebutikken

De fremhevet denne faktoren som en vesentlig årsak til at de hadde fortsatt med sine gamle inr,,kjøpsvaner. Flere påpekte også al de hadde liten eller ingen plass hjemme til å lagre dagligvarene

Familiene som fant ukeinnkjøpet gunstig, svarte at de sparte både tid og penger på denne ordningen

Seminar om behovet for en ernæringspolitikk

Kostholdskom i teen i Norges Husmorforbund arrangerte i begynnelsen av mars et ernæringsseminar i Ingeniørenes Hus i Oslo Hensikten var å samle i nteresserte fra organisasjoner og skoler, presse og kr i ngkasting, næringsmiddelprodusenter og markedsførere , departementer og storting til en orientering om vår ernæringssituasjon, behovet for informasjon og en konkret ernæringspolitikk.

KLUTER MED TEAKOLJE KAN SELVANTENNE

den. For oss er det hele tiden blitt verre og verre. De store overtar, kjøper store partier og får rabatter, og vi som må kjøpe mindre kvanta ad gangen må betale mer. Og når det røyner på, får vi ikke noe i det hele latt, hevder fetevarehandleren.Miseren kommer av at det er for lite rund geitost, sier direktør Dagfinn Vatne i Vestlandske Mjølkesentral Det er Nedre Breim Meieri som lager den, og meieriet har dessverre ikke større kapasitet , Men jeg kan garante r e at det ikke er meieribruket og Norske Meieriers Salgssentral som forsøker å selge vaskepulver.

Det hører ikke med til sjeldenhetene at pussegarn med linolje eller teokolje blir slengt opp i en pappeske eller inn i et skap uten at vedkommende er klar over at dette kan selvantenne. Ifølge Forbruker-rapporten er dette et av flere klassiske faremomenter Derfor bør olle kluter med fett og oljelinolje, teakolje eller tron - fjernes så snart som mulig og aldri bli liggende på steder hvor selvtenning kan medføre brannfare.

TIL ALLE SOM SKAL TIL IBA-MESSEN

Ved en beklagelig feil kom vi i skade for å angi gal pris i METRO's annonse i forrige nr. av « B-K » .Vennligst studer ny annonse på side 86 og bemerk at prisen nå er kun kr. 1.295,-.

B spesialisten i krydder

Landets største spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. · Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:

• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S

Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov.

Samarbeid gir ferie og kortere arbeidstid:

FIRE INDIVIDUALISTER FUSJONERER

HAUGESUND

Fi re bakere i Bømlo kommune får kjøpe av kommunen et industri-område på Sakseid til oppføring av felles-bakeri for kr. 2,- pr. kvm Arealet er på 8,6 da og etter vedtak i Bømlo kommunestyre påtar kommunen seg å opparbeide byggefeltet, anlegg av kloakk, veger og planering til en samlet kostnad av kr 232 800 - som senere skal betales av bakerne, med fradrag av 40.000 kr. som gjelder andre tomter i området. Grunnarbeidene skal påbegynnes straks og fellesbakeriet skal starte produksjonen til høsten. Hvis man skulle ha ventet til det forelå lånetilsagn fra Distriktenes Utbyggingsfond, ville det ha gått minst tre måneder, og hvis man hadde startet uten at slikt tilsagn på egen hånd, ville ikke tilskuddet blitt gitt. Det dre i er seg om anslagsvis kroner 300.000 Men kommunen kan altså sette i gang, uten at tilskuddet går tapt

De fire bakerne er: Fin,1 Larsen og Olav Hogganvik i Urangsvåg, Erling Walberg i Melandsvågen og Kjell Sinnerud i Foldrøyhamn.

Olav Hogganvik forteller at to hovedhensyn har vært avgjørende for anlegg av fellesbakeri, nemlig ordnet arbeidstid og ferie Han har selv passert de 50 år nå og siden han begynte i farens bakeri som 14åring har han overhodet ikke hatt sammenhengende ferie, det er bare blitt en og annen dag innimellom Tilsvarende gjelder for de andre bakerne. Samtlige begynner dessuten å komme opp i årene, og bare en av dem, nemlig Finn Larsen har sønner som er interessert i bakerfaget

Bakerne er innstilt på å tjene noe mindre i den første tiden , enn de gjør nå - på grunn av renter og avdrag, men ordnet arbeidstid teller sterkt. Nå blir det gjerne 12 timers dag uten avbrekk. Sånt sliter i lengden _._ j

- H v a sier folk i B ø mlo til å s kulle s pise felles-br ød , mo t at de nå kan velge m e llom man ge fors kjelli g e ?

Til det sier Olav Hogganvik at en får bruke de beste oppskriftene, men han tror ikke at det blir noen negativ reaksjon. Bømlo-bakerne har studert tilsvarende anlegg på Voss, i Odda og Stavanger, og der går det greit.

Det blir åtte menn i Bømlo Fellesbakeri t i l å begynne med, inklusive en konditor som nå jobber i Haugesund.

Brødproduksjonen har øket i Bømlo, både fordi folk flest formodentlig - bruker mere brød nå og fordi det ikke lenger kommer så mye brød fra Haugesund som det gjorde før.

SAMARBEID ER LØSENET

sier Olav Hogganvik som kommer med mange godord til tiltakssjefen i Bømlo. Han har tatt initiativ og lagt alt til rette på en framifrå måte - Men hva sier bakerkonene? Også de har tatt sin tørn, fortrinnsvis bak disken Nå blir de ledige, kanskje, men det er ennå ikke avgjort hvor det blir utsalg. De kan vel steppe inn når det trenges ekstrahjelp også

Fru Hogganvik har i hvert fall ikke tenkt å sitte hjemme og vente på mannen - som nå kommer hjem til faste tider Nå som barna er fløyet ut av redet og er i jobb eller under utdannelse, er det kjekt å ha noe å gjøre, også utenfor hjemmet, mener hun.

Det er ikke tatt noen bestemmelse om hva skal gjøres med de gamle bakeriene, men en god del av utstyret skal følge med. I Urangsvåg er det allerede snakk om ny virksomhet i gamle lokaler.

Det står bare igjen å se om folket i Bømlo kommune vil like « fellesbrødet » Men egentlig har de ikke noe valg?

RING ERIKS-BAKERIER

SLUTTER SEG SAMMEN

Flytter inn i nye lokaler på Hensmoen

HØNEFOSS

Tre bakerier p6 Ringerike , Kjell Norum, A Eriksen Eftf , og Godbit Bakeri og Kond itori har g6lt sammen om 6 danne et nyll firma de har kalt AjS Ri ngeriksbakst De skal , n6r bygget er ferdig , flytte inn i nye lokaler p6 H;i,nsmoen Det er Østlandske

Spennbetong somo skal re i se bygget. Det f6r en gulvflate p6 1700 kvadratmeter Avtalen g6r ut p6 at det nye firmaet skal leie de første 1 0 6rene , men at de senere har anledning til 6 kjøpe lokalene Bygningsr6det har allerede behandlet saken og de forskjellige formaliteter er i orden. Det er n6 sendt søknad om byggetillatelse

Finnmarksbaker tar opp konkurransen med danskene LAKSELV

- Nå skal but i kkenes hyller renskes for danskekaker, sier baker Peter Movik i Lakselv. Han tar det litt tilbake - Fullt så enkelt er det vel ikke, men tilbudet har jeg De ferdigproduserte « kaffekakene » vi finner i butikkenes hyller er hovedsakelig importerte. Danskene ligger hardt frempå her, men også andre land markedsfører slikt i Norge. Jeg synes imidlertid det skulle være unødvendig å hente slikt utenom landets grenser Slike ting kan like godt lages her hjemme, og også prismessig er det mulig å konkurrere. Jeg kan nå tilby 7 forskjellige kakesorter i langtidsemballasje, og regner med det første å utvide til 10, sier Movik.

- Når det gjelder salgsframstøt konsentrerer jeg meg først om Finnmark Går det bra utvides dette muligens til Nord-Norge. Jeg har allerede en tid levert til forretninger i Porsanger, og det viser seg at kakene går unna selv om de ligger ved siden av de importerte.

Kakene er pakket i lufttett cellofan. Man kan få adskillig penere emballasje, men da blir det kostbart. Det er etter min mening bedre å holde prisene nede, sier Movik.

Moviks bakeri har i dag 3 helårs arbeidsplasser Går det nå bra med kakesalget er det klart at det må bli nok en helårs arbeidsplass.

Og hvem vet om det ikke ennå kan bli flere om tiltaket viser seg å bli vellykket, sier Movik

WP MULTIMAT

bollemaskiner arbeider automatisk. Ingen oppveining. Illustrasjonen viser Multimat K 5-rader med automatisk avsetning på plater. Leveres også med langruller og automatisk avsetning og som bare bollemaskin. Mange modeller og muligheter

Vi presenterer her 2 av

Werner & Pf leiderers

anerkjente, solide maskiner som er levert til en rekke norske bakerier.

Eneforhandler for Norge:

WP

DOBBEL-KONUS

eltemaskiner type DK med den særegne og effektive arbeidsmåte.Tidsinnstilling. Automatisk heving og senking av overdelen

FRA STRUKTURMØTET:

25 o/o økning i kakekjøp i løpet av en 10-års-periode

Som medlem av hovedkomiteen og utpreget representant for konditorene var det naturlig for konditormester John Møllhausen jr, å gi noen spesielle kommentarer til den del av strukturanalysen som omfatter nettopp denne gren av næringen

I en tid da utviklingen synes 6 g6 mot stadig større enheter blide i produksjon og omsetningsledd, samtidig som forbrukerne anvender stadig mindre andel ov sine penger p6 sektoren matvarer og andre husholdningsartikler, vil det være naturlig 6 spørre seg om spesialkonditoren vil ha noen fremtid i den utvikling som synes 6 være i gang.

Konditorens varer, som er av de mest h6ndverkspregede i bransjen, faller stadig kostbarere 6 fremstille og relativt sett, stadig dyrere for forbrukeren 6 skaffe seg I tillegg blir han utsatt for stadig sterkere konkurranse fra industriproduserte ferdigpakkede kaker, b6de fra inn- og utland.

Utviklingen den siste tid har nok rammet konditoren sterkere enn de fleste innen v6re to fag, men hor ogs6 tvunget ham til 6 omstille seg b6de med hensyn til vareutvalg og driftsformer for 6 kunne overleve.

Med dette som bakgrunn har de undersøkelser som er foretatt i forbindelse med strukturanalysen brakt frem forhold som kan bety verdifulle impulser for fagets utøvere n6r en skal forsøke 6 stake opp den videre kurs.

En interessant ting 6 merke seg er at de rene konditorbedrifter som har deltatt i

STRUK TUR

DEN ØKONOMISKE BEDRIFTSANALYSE

IKKE VISER NOEN DÅRLIGERE RENTABILITET

ENN DE ØVRIGE BEDRIFTER

snarere tvert imot. Selv om underlagsmaterialet naturlig nok er alt for beskjedent til å tillegg det avgjørende vekt.

Derimot synø jeg personlig at de opplysninger aom fremkommer gjennom Faktas forbrukerunders•kelae er tildels svmrt oppmuntrende for bransjen. Den viser tydelig at selv om hjemmebaki ngen av kaker er vesentlig ll•rre enn for brød, aå er den fallende , og samt idig har forbruket av kaker økt vesentlig i de senere lir. Kakekj•pet økte med 25 % i perioden 1957 til 1967 mens brøclkj•pet i samme periode gikk ned med 3 %.

Selvom dette er tall fra snart 7-8 lir tilbake er det Ingen grunn til å tro at ikke denne utviklingen har fortsatt.

Videre sc'I viste salget en scarlig sterk •k• ning i av fylte kaker i denne perioden.

Ogs6 n6r det gjelder forbrukernes preferanser kom det frem at av alle kaker var kremkaker den type som ble mest foretruk-

kei. Derimot innehadde denne kakegruppe en mer beskjeden andel av det totale kakekjøp noe som nok henger sammen med tilbudet av spesialforretninger i forhold til dagligvareforretninger.

En annen ting som Faktas undersøkelse viste var at

FORBRUKERNE VURDERTE VAREKVALITETEN PÅ BRØDVARER I EN DAGLIGVAREFORRETNING LIKE HØYT SOM I EN SPESIALFORRETNING

Forholdet var noe bedre for kakene i spesialforretningenes favør. Imidlertid var forskjellen sli liten, henholdsvis 55 % og 65 % mellom de to bulikkarter at konditorene for fremtiden mc'I se særdeles alvorlig p6 denne side av saken.

Vi har tidligere i dag hørt om de tre alternativer som ble forespeilet , enten å bli større, satse p6 kvalitet, eller å 96 over i oljebransjen. Det er nemlig hevet over tvil at om spesialforretningene i fremtiden skal kunne forsvare sin berettigelse m6 det være på grunn av at de er i stand til 6 tilby forbrukerne varene som blide i kvalitet og service vil tilby et klart alternativ til de beslektede produkter som blir omsatt gjennom selvbetjeningsbutikken. Dette ikke min.i drar skille mellom industri og h6ndverksfremstilte produkter, samt omkostningene forbundet med denne salgsform, i fremtiden nok vil slå ut i stadig sterkere forskjell i prisnivå p6 varer omsatt i henholdsvis selvbetjeningsforretninger og spesialforretninger.

JOHN MØLLHAUSEN JR.

0

Interessante trekk å spore i dansk struktur-rapport om industri-bakerier

KJØBENHAVN

Der er av Monopoltilsynet gjennomført en omfattende undersøkelse av priser, omkostninger og inntjening i rugbrødproduksjonen. Tilsynet har herunder konstatert flere bemerkelsesverdige trekk i bransjens strukturelle utvikling.

Omsetningstallene viser stagnasjon for de første av brødfabrikkene på grunn av en mindre nedgang i forbruket, dessuten en forskyvning i

produksjonen til fordel for de mellomstore fabrikker. Det er også gått ut over de små brødfabrikker.

Importen har ikke på noget tidspunkt udgjort mere end nogle få procent. Brødbranchen er fortsal en udpræget hjemmemarkedsindustri. Det er imidlertid tilsynets opfattelse, at der for tiden er en vis overkapacitet i branchen. Adskillige fabrikker søger derfor afsætning uden for

de lokale salgsområder, der traditionelt har vært deres marked.

Forsøg på at opnå samarbejde om bedre fordeling og afsætning er hidtil ikke ført tli resultater af større betydning, bortsel fra samarbeidet mellem fællesbagerierne. Trods faldet i brødforbruget har en række fabrikker gennemført forholdsvis betydelige investeringer.

"Baki"-produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)

SELGES:

Bjørn piskemaskin, 36 liter.

Habåmfa helautomatisk bollemaskin, 4-raders.

Unimix eltemaskin, KU2, 120 kg deig, kjørbar.

Unimix eltemaskin, KU1, 40 kg deig, kjørbar.

Frilado pølsebrødutlanger.

Unikum langrullemaskin for brød.

Diosna eltemaskin, 200 kg m/1 gryte.

A/S BAKERIMASKINER

Storgt. 51 - Tlf. 20 50 40

Kapasitet:

40 glass eller 54 kopper og skåler

Oppvasktid: 16 minutter

Pris: kr. 6.500; *

• Enkel å betjene - Enknappsautomatikk - Helautomatisk

• Fleksibel kurvinnredning som tilpasses Deres behov

• Oppvaskbeholder av rustfritt stål

• Mieles spesielle nikkelemalje på utsiden

• Serviceapparat over hele landet

• Miele er driftssikkerheten selv

·Eksklusi ve merverdiavgift.

Miele G 70 er godkjent av Helsedirektoratet.

Den er laget spesielt for mindre spiseog bevertningssteder og etter de samme strenge kvalitetskrav som Miele setter til resten av sine produkter. Miele er kjent over hele Europa for sine teknisk avanserte og særdeles driftssikre vask- og oppvaskmaskiner. P&T~ r--------------------

Mie1e A / S Drammensvn 40, Oslo 2 Tlf. (02) 56 25 80. Vennligst send meg nærmere opplysninger om Miele G 70 oppvaskmaskin.

Navn :

Adresse :

Poststed/nr.:

TESALONG I NY FASONG - OGSA MED LUNCHPLATTER

STAVANGER

Marnburg thesalong er blitt helt fornyet med moderne interiør og utvidet t i l dobbel kapasitet. Den er flyttet til romsligere lokaler i fjerde etasje i Østervåg 9, der forretningen leier de tre øverste etasjene i det tidligere Strongbygget.

Der har tesalongen fått en stor vinkelstue med utsiktsvinduer til livet på Steinkarkaien og Byfjorden Til en annen kant ser en over røde hustak på Sølvberget oppover til Valbergtårnets grønne taktekking og profil mot himmelen.

Interiøret er like malerisk som utsikten, men i flunkende ny stil og i frapperende fargesammensetninger av grønt/svart og grønt / hvitt. Disse fargekomposisjonene er brukt i vegger og tak og golv De går igjen i tekstiler og i det finske møblementet av stål og gjennomsiktig svart og grønn og hvit plast. Det tidligere lagerrommets rørledninger og det nye brannsprinkleranlegget ligger åpent i dagen som en del av dekorasjonene. Gjennomslaget av muren mellom de to naboeiendommene er utfylt med brannsikret glass i dobbelt dør og dobbelte veggstykker med blomsterdekorasjoner mellom

Mester for dette er interiørarkitekt Steinar Solberg i arkitektfirmaet S. Brandsberg-Dahl.

Det er blitt større kjøkken og garderobe med toaletter. Planen er å innrede en barnevognparkering i en krok av tesalongen. Kafeteria-disk hører til det nye utstyret

Solla Konditori har i 14 år drevet Marnburgs thesalong og driver den fortsatt med fru Aud Warland som bestyrerinne.

Bakerne i Lillehammer satser

på håndverksfremstilt brød

Markerer seg L PR-kampanje

LILLEHAMMER

Hva er en håndverksbaker?

Dette begrep er dukket frem i den senere tid og står generelt for de mindre bakeriene som nå vil markere seg på en ny måte. I disse dager kjøres det PR-kampanjer i så henseende. Plastpakket maskinbaket dusinbrød er ikke det første håndverksbakerne reklamerer for. De satser heller på en fremhevelse av de fordeler som ligger i det håndverkslagede brød.

Bakermester Arne Mæhlum i Lillehammer, sier på vår henvendelse at småbakerne i Lillehammer fant at tiden var inne til å stå mer samlet. Det viser seg nemlig at det ikke var

vanskelig å samle bakermestrene i denne saken Det håndverksbakerne satser på, og som for så vidt er tradisjon innen faget, er kvalitet. De mener et håndverksbaket brød er det beste Svært mange kunder mener det samme, og folk betaler gjerne litt mer for kvalitet.

Er denne aksjonen fra håndverksbakerne landsomfatt~nde?

- Nei, så vidt jeg vet, er det oss i Lillehammer som har kjørt frem ideen. Vi håper at publikum vil sette pris på vårt tiltak V i baker på en mer gammeldags måte med hev Dette gir brødet en annen og etter vårt syn god smak, sier bakermester Arne Mæhlum

I likhet med de ferdige plattene en kan få på serveringssteder i utenlandske varehus, blir det her lansert en ny lunsjbrikke med en sammensetning av forskjellige småretter. Med frokost i liten og stor standard tar en, slik som hos Solla på Skagen, særlig sikte på å betjene turister. Ellers vil en i tesalongen som før samle unge og eldre i et hyggelig miljø i byens sentrum i forretningstiden.

Aviskaker til 15 mødre STAVANGER

Baker- og Konditorlinjen ved Stavanger Yrkesskole, som har 10 elever, laget i år 15 morsdagskaker for Rogalands Avis. Trøffelkakene tok seg meget fint ut. De var pyntet med ekte trøffelkrem, gele og marsipanrose og hadde i kakepynt et lite « visittkort » med teksten «Til mor » Kakebunnen var laget av en massarinmasse, som er samme deigen som brukes i småkakene Petit four. Til trøffelkremen var bl.a. benyttet ekte Jamaicarom Litt aprikossyltetøy bidro til å friske opp kaken.

Yrkesskoleelevene skal ha honnør for å ha laget en virkelig fin kake, som vi er overbevist om smakte godt ved morsdagskaffen. - Vi har i hvert fall gjort vårt beste for å lage en velsmakende kake, sier elevene. RA's morsdagskaker er et resultat av et teamwork under faglærer Helge Mikkelsens dyktige ledelse.

Knekkebrød med promiller avvist

KUWAIT

Et prøveparti knekkebrød fra Norsk Knekkebrødfabrikk i Moelv er nylig blitt avv i st av nær i ngsmiddelkontrollen i Kuwait. Produktet tilfredsstiller ikke de krav landet stiller til importerte matvarer. Årsaken var al labaratorieundersøkelser har påvist små mengder alkohol i knekkebrødet. Siden landets muhamedanske religion forbyr alkohal i enhver form, har myndighetene i Kuwait tatt konsekvensen av dette og returnert prøvepartiet til produsenten.

Norsk Knekkebrødfabrikk eies nå rent formelt av Stabburet etter at aksjene i bedriften ble averført fra De-No-Fa-Lilleborg like før årsskiftet. Da direktør Gunnar Nilsen i Stabburet - også kjent avhaldsmann fikk høre om returen og årsaken til den utbrøt han: « Folk i Kuwait må jamen være verre avholdsfolk enn jeg ». - Men fra spøk til alvor - dette har selvfølgelig ikke noe med avholdssak å gjøre, sier direktør Nilsen. Det er ikke ukjent at det er meget små mengder alkohol i endel bakervarer - også i knekkebrød - det er ikke til å unngå. Men det dreier seg om så små mengder at man ikke uten videre kan påvise det

Det kan være usagt hvor omfattende analyser næringsmiddelkontrollen i Kuwait har foretatt, men prøvepartiet ble i hvert fall sendt far flere måneder siden, og først nylig har vi fått svaret. Jeg har tidligere ikke hørt om lignende tilfelle , men konsekvensen

av dette eksportfremstøt må bli at vi avskriver Kuwait som knekkebrød-marked. Dette er far øvrig det første muhamedanske land vi har farsøkt å selge produktet til. - Jovisst er det alkohol i endel bakervarer, men det dreier seg om svært små mengder, sier instituttsjef Leif B. Knuterud ved Norsk Cerealinstitutt , Statens teknologiske institutt

Nordmenn spiser åtte hekto knekkebrød

Det spises stadig mer knekkebrød, men allikevel er vårt årlige farbruk fremdeles beskjedent - bare åtte hekto mot svenskenes syv kilo i året. Knekkebrød fremstilles av 100 prosent utmalt korn, og inneholder derfor alle kornets verdifulle næringsstoffer. En annen vesentlig ting ved knekkebrød er selve tyggeprosessen, noe som har betydning for utviklingen av barnas tenner.

Det er imidlertid en misforståelse å tro at knekkebrød er mindre kalorigivende enn mykt brød.

Nytt margarinprodukt bare 40 o/o fett

I september neste år vil Margarinfabrikkenes Landsforening lansere

et nytt produkt, «Minarin » , med bare ca. halvparten så stort fettinnhold som margarintyper på markedet i dag

Produktet vil inneholde ca 40 prosent fett og ellers hovedsakelig vann, en del salt og proteiner. Det er ment til « bordbruk », og vil egne seg dårlig til steking på grunn av det høye vanninnholdet.

Egen hylle skal merkes ,,diabetikervarer"

Diabetikervarer som omsettes fra dagligvareforretninger og andre utsalgssteder skal oppbevares i egen hylle merket Diabetikervarer og skal holdes adskilt fra slankemidler og lignende kalorifattige varer som omsettes for vanlig bruk, heter det blant annet i de forskrifter for omsetning diabetikervarer som Sosialdepartementet har gitt. Diabetikerlimonade og andre leskedrikker spesielt beregnet til bruk for diabetikere kan dog oppbevares på det sted i foretningen hvor mineralvann og leskedrikk for vanlig bruk er plasert.

GAVEN TIL DERES BEDRIFT

Forstår De hva denne maskin kan gjøre for Dem?

Hvis ikke - spør oss, vi svarer gjerne. Hvis De forstår muligheten til Bakers Depositor vil De snarest bestille den

VI FØRER OGSÅ:

• Helautomatiske pakkemaskiner fra verdens største pakkemaskinfabrikk

• Emballasje

J. RANDULF BULL & SØN A/s

Gamle Drammensvei 107 - 1322 Høvik, Bærum - Tlf. 53 96 60

UNG DAME TOK OVER SOM BAKER OG BESTYRER

KRAGERØ

Da bakermester Louis Bjørntvedt i Kragerø ble syk ved juletider, tenkte han at han måtte stenge bakeriet sitt. Men da hadde han ikke regnet med 15 år gamle Nancy Gundersen. Hun hadde arbeidet i bare fire uker i bakeriet og forretningen, men overtok ledelsen av hele bakeriet på dagen.

I flere måneder har nå 15 år gamle Nancy, etter bare fire ukers læretid, holdt bakeriet igang alene. Hun står opp klokken 5.30, reiser fra sitt hjemsted Furuholmen klokken 6.00 og er i full gang i bakeriet klokken 6.30. Da setter hun deig til

flere sorter wienerbrød, boller, kringler, tertestenger og alt som forretningen vanligvis fører av kaker. Når hele produksjonen er ferdig, skifter hun og går ut i forretningen for å ekspedere baksten. Klokken 14 avslutter hun sin arbeidsdag og neste morgen er det på'n igjen klokken 5.30. - Bakermester Bjørntvedt er meget imponert over innsatsen og den høye kvalitet i Nancys kaker.

Tli Aftenposten sier Nancy at hun ikke synes det har vært så veldig vanskelig, men nokså slitsomt å drive et bakeri helt alene.

- Det beste er å være ferdig

med bakingen, sier hun. Jeg kommer ikke til å fortsette med å være baker. Vil ikke utdanne meg til det. Det er for hardt å stå opp hver morgen så tidlig. Men jeg synes det er deilig å legge meg tidlig om kvelden selv om det blir litt trist i lengden! I hvert fall blir jeg her til bakermester Bjørntvedt er ordentlig frisk. Etter det får vi se - jeg vet ikke riktig hva jeg vli gjøre. Sporty og godt gjort er det iallfall av en jente på 15 år som nettopp er ferdig med skolen, å påta seg ansvaret for en bedrift helt alene, og attpå til greie oppgaven med glans.

,,UFORSVARLIG HYGIENISK SOFT-IS-PRODUKSJON"

Kontrollveterinær til angrep på "tradisjonsbundet slurvhet" GRIMSTAD

Oet eneste virkelige problem under inspeksjonene siste år har vært bakerforretningenes softis, skriver kontrollveterinær A. Næverdal i Grimstad i sin årsrapport som ble fremlagt for bystyret nylig, med en usedvanlig sterk kritikk av det han kaller «uforsvarlig hygienisk produksjon».

«Jeg foretar ikke hygieneinspeksjoner i bakerforretningene, slik som i kjøtt og kolonial, da dette ligger direkte under stadslegens tilsyn.

OSLO-LAUGET

NOREFJELL

Softis-kontrollen har vært nedslående uten at jeg vil offentliggjøre enkeltdetaljer og statistikk slik rådmannen har antydet», sier han.

«Det er betegnende at softisprøvene fra de øvrige utsalgssteder var uten bemerkninger. Jeg tilskriver dette er uforsvarlig hygienisk produksjon. Jeg tror at mange helseråd i lang tid har latt baker- og konditoribransjen danne sin egen oppfatning av produksjonshygiene. Det er mange steder oppstått en nærmest tradisjonsbundet slurvethet

PA VIDDENE

19. og 20. januar dro Oslos baker- og konditormestre med familier til Sole Turisthotell ved Krøderen. Målet var Norefjell, med fjell og hvite vidder. Laugets medlemer ble transportert i buss frem og tilbake, og oppholdet på Sole Turisthotell og søndagen på Norefjell var et eventyr deltagerne sent vil glemme. Et strålende vær og et eventurlig skiføre velsignet turen, som ble en suksess fra begynnelsen til slutt. Oslo Baker- og Konditorlaug har tro på slike arrangement, selv om mange ting skiller de forskjellige bedrifter i det daglige yrke, har lauget på denne måte en evne til å samle fagets utøvere og mang en uoverensstemmelse kan løses under et hyggelig samvær.

inne bransjen. Den rutine som er oppstått bryter så absolutt med de hygieniske prinsipper som vi så sterkt søker å gjennomføre hos andre næringsmiddelprodusenter. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at stadslegen vil ta de nødvendige skritt for å forebygge at liknende dårlige resultater vil gjenta seg i 1974. De mikrobiologiske problemer i bakeriene i Grimstad by bør løses ved økt hygieneinnsats i denne bransjen», skriver kontrollveterinæren i sin årsmelding for fjoråret.

Medlemmer av Oslo Baker- og Konditorlaug gjør seg klor til en herlig skitur innover Norefjells vidder.

UNIVERSAL RE21 PISKEMASKIN

MED 60/30 L KJELER I RUSTFRITT STÅL

• Oljeomløp med oljepumpe.

• Automatisk heving og senking av kjelene

• Uttak for tilsatsapparater.

• Kjelevogn.

• Signallampe lyser når maskinen er startet.

• Stor trekkraft.

• 2 HK motor.

HAUGE & LINDAAS

50 ÅR

1,2 mill. brød pr. år fra Mesterbakerne i Haugesund

Bakerfirmaet Hauge & Lindaas

A / S i Haugesund kunne den 4. februar i år se tilbake på 50 års virksomhet. Firmaet regner sin historie fra 4. februar 1924, men grunnleggerne etablerte imidlertid egne bakerier på et langt tidligere tidspunkt.

Bakermester Olai Hauge startet i 1908 i St r andgaten 106, men flyttet senere sin virksomhet til Haraldsgaten 81 hvor firmaet fremdeles har utsalg « Vi sør»

Bakermester Nils Lindaas etablerte seg i 1916. Pussig nok var det også i Strandgaten 106.

KOMMUNAL BAKERIDRIFT

Høsten 1923 ble de to bakermestre enig om å gi bud på det kommunale bakeri som ble bygget i 1912 av Kristian Holgersen. Kommunen overtok bedriften i 1917 for kr. 272 000,-

På dette tidspunkt var det flere kommuner som engasjerte seg i bakerivirksomhet samt annen produksjon og handel med tilknytning til dagligvarer. Det var i en krisetid i 1. verdenskrigs siste år. Hensikten var for det første å sikre byens borgere brød, som var et hovednæringsmiddel. Dernest mente man at KOMMUNAL DRIFT VIL VIRKE REREGULERENDE PÅ BRØDPRISENE KOMMUNAL DRIFT VIL VIRKE og hindre at man fikk en privat bedrift av en størrelse som kunne virke som monopol i byen.

Imidlertid skulle det vise seg at tross en god start, sank overskuddet med årene og var i 1922 bare kr 1468,-. Etter flere heftige bystyremøter og avisdiskusjoner ble det bestemt å selge bakeriet og 4. februar ble det overtatt av de nye kjøperne. For de to stifterne kom samarbeidet og vennskapet til å vare livet ut. De utfyllte hverandre på en god måte. Olai Hauge med utpreget anlegg og interesse for den merkan-

Direktør Erik 0. Hauge t i l venstre og bake'rmester Arne Vinje Lindaas til høyre sitter plassert under portrettene av si ne r espektive fedre , bakermester Olai Hauge og bakermester

Nils Lindaas

Oversikt aver firmaets bilpark med tydelig markering av fi r maets produkter. Slik ska l det gjøres

Firmaet er meget godt utstyrt med maskiner og den daglige brødproduksjon er stor.

tile siden, mens Nils Lindaas var en dyktig fagmann med særlig interesse for produksjon

Den 1. januar 1957 ble bedriften overtatt av 2. generasjon og senere er også 3. generasjon kommet inn i bildet. I jubileumsåret består styret av Erik 0. Hauge, formann, Arne Vinje Lindaas og Geir Hauge. Konditormester Arne Vinje Lindaas er daglig leder.

FORANDRING I SPISEVANER

For 50 år siden var det anslagsvis tyve bakeribedrifter i Haugesund. I dag er det to bedrifter som har storparten av produksjonen av brød. Det skyldes ikke minst forandring i spisevaner. Melforbruket pr. hode er gått drastisk ned. Fra 1910 fram til 1970 økte befolkningen i landet med 1,5 millioner, mens det totale årsforbruk av matmel var det samme i 1970 som i 1910. Dette har sammenheng med flere forhold, slik som mindre mosjon, og kroppslig tungt arbeid, økt velstand som har resultert i endret kosthold med mere påleggsvarer og varme retter og mindre brødforbruk.

NÅR EN BEDRIFT I BRANSJEN LIKEVEL KAN ØKE SITT PRODUKSJONSVOLUM

skyldes dette at antallet bedrifter er redusert. Dessuten er varespekteret blitt utviklet, slik at finere bakverk har fått en betydelig større andel.

Den tekniske utvikling har også satt sitt preg på bakerbransjen i de passerte 50 år, bl. a. har den ført til større produksjonsbedrifterhåndverk blir industri.

For femti år siden var det ikke mange tekniske hjelpemidler. Man fyrte med kull og eltemaskinen for deiglaging var den eneste maskin av betydning.

I dag kan produksjonen fra deig til ferdigpakket brød gå uberørt av hånd.

MEN DELER AV VIRKSOMHETEN ER FREMDELES HÅNDVERK

Spesielt er det visse sider av konditorvirksomheten som foreløpig kan automatiseres. Et moderne bakeri er derfor en blanding av håndverk og industri. Det er fremdeles behov for dyktige fagfolk både til å styre prosessene og for manuell bearbeidelse av visse produkter.

Et av de problemer man sliter med er å få rekrutteringen til faget,

men i følge ledelsen er ikke dette problemet blitt av noen dimensjon ennå

I DAG BLIR DET PRODUSERT omKRING 1,3 MILLIONER BRØD

hos Hauge & Lindaas A / S i året. Anslagsvis 20.000 mennesker spiser daglig bedriftens brødvarer. At spisevanene i Haugesund er noe annerledes enn i andre deler av landet er ikke noe problem. I disse dager lanseres et jubileumsbrød som blir en mellomting mellom kneipp og fullkornbrød.

Hauge & Lindaas har i dag 5 utsalg i Haugesund. Sammen med bakeriet beskjeftiger i dag firmaet ca. 50 personer. Ved halvhundreårs-

milepelen er prob l emer og muligheter andre enn de var ved starten. Men ledelsen mener absolutt at forholdene ligger vel til rette for fortsatt harmonisk vekst og utvikling

Firmaet feiret sitt 50 års jubileum med en stilig bankett for firmaets ansatte, hvor også Landsforeningens formann og direktør var invitert til å delta Ved en spesiell høytidelighet ved åpning av banketten ble 5 av firmaets ansatte tildelt det Kgl. Selskap for Norges Veis medalje for tjeneste over 30 år i firmaet. Følgende ble tildelt medaljen : Hans Hauge, Sverre Annaniassen, Vennligst blad om

Arne Vinje lindaas med frue overrakte medaljer fra del Kgl. selskap for Norges Vel ti l de 5 ansatte som har vært i bedriften i over 30 6r

Direktør Erik 0. Hauge taler under firmaets 50-6rs bankett. Til venstre fru Hauge, til høyre Arne Vinje Lindaas m/ frue.

MONO MASTER

fyllemaskiner er allerede i bruk i flere hundre bedrifter, 3 i Norge.Meget allsidig. For et utall av småkaker, swissroll, kakebunner, formkaker, fylling av krem etc. Lett å bruke, skifte resept og rengjøre.Tilpasset norske bakeplater.Kjøres inn av ekspert.

Eneforhandler for Norge:

Skreddersydd kjøle og fryserom lil forhåndspris.

Vi på A/S Teknisk Isolering i Drammen har isolert kjøle- og fryserom siden 1945. På denne tiden har vi blant annet lært at isolasjon av slike rom må planlegges nøye . Vår erfaring, vårt arbeide og materialer som trenges til et komplett fryserom, får De til bindende

forhåndspris. Isolerte kjøle- og fryserom basert på våre konstruksjoner, garanteres.

"KNEIPPEN" I STAVANGER ER STØRST I ROGALAND

Stavanger Kneippbrødfabrik NS ble etablert i juni 1918 En del av byens kjente menn var initiativtagere. Den drivende kraft i forarbeidet var bokhandler Mittet. Han var en ivrig forkjemper for et sunnere levesett, og da særlig for kneippbrødet, som var lansert av tyskeren, dr Kneipp.

Bakermester Omland ble ansatt som disponent for det nye firma.

Manovertok eiendommen til Stavanger Dampbageri. Denne bedrift startet i BO-årene og hadde drevet på Storhaug siden århundreskiftet

Stavanger Kneippbrødfabrik A / S har skiftet eiere gjennom årene Stavanger sparekasse kom inn som hovedaksjonær en gang på 30-tallet. I januar 1968 ble bedriften overtatt av Erik 0. Hauge fra Haugesund. Erik 0. Hauge er medeier i firmaet Hauge & Lindaas i Haugesund. Dette firma feiret i februar sitt 50-års jubileum.

Anlegget i Storhaugveien 16 er utvidet flere ganger ved oppkjøp av naboeiendommer Og det har vært bygget i flere etapper. Straks før siste krig ble det reist et bygg i tre etasjer. Det gav utvidelse av bakeriet, nytt lager og ny konditoriav-

Forts. fra forrige side

Gerhard Jacobsen, Gotfred Hansen, John Otto Dommersnes.

Under banketten holdt formannen i styret, direktør Erik 0. Hauge, en inspirert tale, hvor han tok for seg firmaet i fortid, nutid og i fremtid

deling. De siste bygningsmessige arbeider av større omfang ble foretatt i 1969. Hovedhensikten var da å skaffe plass til en ny tunnelovn med foranliggende raskebane og automatisk påsetningsaggregat.Dessuten fikk man i annen etasje større lokaler for konditoriavdelingen. Bedriften har i dag 2 tunnelovner og i tillegg ovner med uttrekksherter av tradisjonell type. Man har en enkel og effektiv linje for produksjon av formkaker og kakebunner og er ellers godt utstyrt med maskiner, bl. a. en Multimat bollemaskin med automatisk påsetting.

Firmaet har fem egne utsalg, men ca. 80 % av omsetningen går til dagligvareforretninger. Salgsområde er Stavanger, Sola og Sandnes. 8 egne biler besørger transporten. Personalet er på ca. 50 personer. Bakermester Kristian Rein er driftsleder.

Produksjonen har økt sterkt i de senere år, og det begynner å bli trangt om plassen i nåværende lokaler. Stavanger Kneippbrødfabrik A/S er i dag den største bakeribedrift i Rogaland.

Som en spesiell oppmerksomhet ble samtlige av firmaets ansatte overrakt en gedigen blomstervase i krystall og med firmaets emblem inngravert.

Banketten var en verdig markering av firmaets 50-års dag og ble for de ansatte en stor opplevelse. Sv. FL D

RASK SERVERING -STOR OMSETNING

ILLINOIS

« Fast food » -bølgen startet i USA, og begynte å skyte fart i 1950-årene. Serveringsstedene er stort sett enkle, og ofte ikke særlig særpregede eller inspirerende interiørmessig, men det er lagt opp til en effektivitet og fart ved betjeningen som avgjort er amerikansk. Man ønskes ofte velkommen før man omtrent er kommet innenfor døren, skriver bladet «Storkjøkken». Omsetningen har nådd høyder som man nesten ikke kan fatte på hjemmemarkedet. Bare Colonel Sanders' Kentucky Fried Chicken - som riktignok i dag er ledende - serverer daglig ca. 1,5 mill. måltider over disk. Og McDonald's påstår å ha solgt mer enn 10 millioner hamburgere siden man i 1955 åpnet kjedens første serveringssted i Illinois.

LEFSE BAKERIET

I RØYRVIK DELER MARKEDET MED SVENSKENE!

NAMSOS

- Vi har ikke lefsebakeriet i drift hver dag, for vi er ennå i begynnelsesfasen, sier bestyrer Håland ved Rørvik Ysteri.

Som kjent begynte Røyrvik Ysteri med lefsebaking i de tidligere meierilokalene for et par år tilbake.

- Vi samarbeider som kjent med et svensk bakeri på Sanneset i Frostviken. Det svenske markedet er stort, men det viser seg at det ble for dyrt for oss å eksportere når toll og andre utgifter kom til. Det ble derfor vanskelig å konkurrere for oss Nå er det slik at vi tar oss av det norske markedet mens Sverige tar seg av hjemmemarkedet der. Etterspørselen er alminnelig bra.

Vi har samarbeid med Sverige både direkte og indirekte, men er skilt ut som eget aksjeselskap, hvor Røyrvik Ysteri er hovedaksjonær, sier bestyrer Håland D

FØRST PÅ DET NORSKE MARKED:

PALS LANSERER BRØDMIX TIL BAKERNE

«B-K» har spurt salgssjef Frium i A/ S Pals om hvordan det forholder seg med det nye Pasco-brød som firmaet er opphavsmenn til.

Salgssjef Frium understreker overfor «B-K» at det alltid har vært og fremdeles er et ufravikelig prinsipp for Pals å fremstille halvfabrikata som letter bakernes produksjon av bakervarer. Pasco Brød mix er et naturlig ledd i dette arbeid, og det er vel nesten ikke nødvendig å understreke at salg kun vil finne sted til bakerne og altså ikke gjennom detaljleddet.

B-K.: Hvorfor brødmix , og h v orfor et nytt brød?

Frium: I andre land er levering av brødmix til bakerne forlengst innarbeidet. Dette skyldes at man på denne måte for det første får en ensartet, trygg produksjon og sparer arbeidsomkostninger som i våre dager er en vesentlig økonomisk fordel. Det nye Pasco-brød er basert på en ferdig brødmix som bare skal tilsettes vann og gjær. Såvidt vi vet er dette første gang det lanseres brødmix her i landet. Når det i dette tilfelle er spesielt aktuelt med en ferdig brødmix, er det fordi det dreier seg om et spesialbrød, med tilsetninger eller med råstoffer som vanligvis ikke brukes. Det har vist seg blant annet i Danmark at derne brødtype har slått meget go, It an, og vi tror derfor at det vil bidra til å øke brødsalget for ba cerne på grunn av at dette brød op ofyller spesielle kvalitetskrav. ' /i tror at ved å basere lanseringen p h en brødmix og ikke bare på en br e,clresept, oppnår man at publikum k, ,n kjøpe dette brød hvor som helst o J alltid være sikre på kvaliteten. /. t brødet blir solgt under et registert varemerke er en garanti for forbrukerne.

B-K.: Hva er det som er nytt med dette brød?

OG DERFRA VIA KJØPMENNENE TIL

Endelig noe nytt og spennende pc!r morkedet Tidligere hor vi skrevet side opp og side ned om riksbrød og varemerker på riksbasis Sam kjent har vi alle rede noen fe!, i det mer sentrale østlandsamrc!rdet Pasca skal imidlertid alle dra nytte av. Selve varemerket er karakteristisk og lett gjenkjennelig Det vil etter hvert bli 6 finne pc!, poser, bc!rnd , streams, plakater og kanskje pc!r bakernes egne varebiler? Vi følger hvert fall spent medl

Frium: Det nye er blant annet at Pasco-brød kan fremstilles med samme smaksegenskaper som oppnås ved å legge sur, men uten at man behøve r å ta ekstra-arbeide som legging av sur medfører. Brødmixen er slik sammensatt at man kan benytte direkte deigføring. Brødet får en spesiell velsmak.

B-K. : Hvilke andre fordeler har brød et enn smaken?

Frium : Vi mener det har flere fordeler og vil først og fremst fremheve holdbarheten og at Pasco-brød egner seg glimrende for dypfrysing. Det er en kjensgjerning at brødet er holdbart i minst en uke ved oppbevaring i vanlig brødboks Dette skyldes den spesielle sammensetn:ng med riktig fett i riktig mengde, slik at brødet får en fin og jevn poring og derved beholder saftigheten ekstra lenge. Brødet kan oppbevares på frys i lengre tid og etter opptining være like bra som ferskt brød Vi vil også understreke en annen vesentlig ting i forbindelse med dypfrysing. Som kjent vil et brød som har vært oppbevart i fryseren en tid vanligvis skille skorpen fra krummen under opptiningen. Dette unngår man faktisk helt med Pasco-brød.

SUMMA SUMMARUM ER PASCOBRØD ETTER VÅR OPPFATNING DET BRØD I NORGE SOM BEST TÅLER DYPFRYSING

På grunn av sin sammensetning vil brødet også ha en høy næringsverdi og er altså et utpreget sunnhetsbrød. Det er kanskje nettopp på grunn av dette at Pascobrød bare etter kort tid på markedet har vunnet stort innpass i en rekke land, f. eks. Danmark, Sverige, Tyskland, Holland og England

8-K. : Er nå disse ting utpr øvet i prak sis?

Frium: Vi for vår del har holdt på med prøvebakninger og justeringer i over 2 år, og dette er skjedd ut fra den erfaring som er

RÅVARE-NYTT

høste t i praksis i andre land Våre justeringer har hatt til hensikt å tilpasse denne brødtype til norsk mel og til det norske marked. Vi har foretatt omfattende prøvebakninger blant våre kunder, både på håndve r ksmessig og industriell basis, og er kommet frem til fine resultater.

8-K. : H v orfor har de re v algt akkura t denne br ød ty pen ?

Frium : Foruten av ovennevnte grunner også blant annet på grunn av forbrukernes stadig stigende interesse for kostvar i asjon Dette brød er en ny type som ligger midt mellom grovbrød og vanlig brød, og som vi mener vil tiltale store deler av forbrukerne. I denne forbindelse må man ikke glemme at de unge i dag er spesielt interesserte i det som er sunt og godt og ikke er tradisjonsbundet når det gjelder valg av brødtype.

8-K. : Dette brød må v el bli d yrt ?

Frium : Det er klart at for å oppnå alle de nevnte fordeler vil råstoffomkostningene ligge høyere, men til g jengjeld oppnår man -en

FRA TYSKLAND:

HVOR

rasjonell og trygg produksjon og sparer betydelige arbeidsomkos 1!1in ger, samtidig som man er sikr. ,~ en jevn kvalitet på det ferd i ge bakverk. Til tross for høyt ruginnhold er Pasco - brød lett å bake, men for det tilfelle at det allikevel skulle oppstå bakeproblemer, lanserer v i et « feilsøkningsskjema » til verkstedene, hvor v i har satt opp de teoretisk mulige feil som kan tenkes oppstå og anvist hvordan disse kan unngås Dette er basert på de erfaringer vi har gjort under justeringen av brødmixen

8-K. : H v a gj ø r d e re for å hj e lp e bakeren m ed s alg et ?

Frium : En salgssuksess vil i stor utstrekning være avhengig av hvordan produktet lanseres. For å vekke kundenes oppmerksomhet og kjøpelyst leverer vi reklamemateriale i form av dels

«MAVEBELTER»

TIL BRØDENE

dels spesielle brødposer med tiltalende design og kundeappell. Brødposene leveres til kostpris, og mavebelter og plakater er gratis

Dessuten fortsetter vi vå r ide med ekspeditrise-informasjon som har slått meget godt an Ideen e r at ekspeditrisene i bakeriutsalgene skal vite vesentlige ting om produktene og derved kunne yte en sterkere personlig salgsinnsats, samtidig som kundene får vite hva de kjøper.

8-K. : O g nå reg ner d e re m ed at Pa sc o - brød et skal o ve rta e n stor d el a v mark edet ?

Frium : Det er et spesialbrød, og vi regner følgelig bare med en relativt beskjeden markedsandel. Vår hensikt med brødet er at den del av kjøperne som gjerne v i l ha et slikt spesialbrød skal kunne få det, og at bakerne på denne måte skal få et mersalg til denne kundegruppe.

A/S Pols mangler sannelig ikke troen på sitt produkt, og så gjenstår det bare å se om denne type spesialbrød vil slå like godt an her i landet som i andre land Hvis det er sant at « tro kan flytte bjerge » , så slår det nok til!

PE T E R PA N 0

SUNT ER BRØD?

Professor Seibel i Detmold i VestTyskland tar stilling til dette i tidsskriftet « Sp i s og drikk ». Hva gjør brød så verdifullt for oss? Hvilke brødsorter inneholder vitamin 8 1 og jern, og hvilke diettbrødsorter finnes det?

I forbindelse med dette besøkte det tyske tidsskriftet « Spis & Drikk » professor Seibel som er direktør for forskningsanstalten for kornbearbeidelse i Detmold. Bladet offentliggjør samtalen i sitt septembernr Bladet som på tysk heter « Essen & Trinken » , blir heretter kalt E & T

E & T: Hr . prof. S e ibel , br ø d blir i d ag ikke s jelden re g n e t for å v ære rikholdig kalo ri me ssig. Er d e t i k ke g alt ?

Prof Seibel: Jo, meget galt. I vår ernæring er brød den viktigste leverandør av vitaminer i 8-gruppen,

fremfor alt av vitamin 8 1 Dette er i våre øvrige næringsmidler slett ikke eller bare lite tilstede.

E & T: Alle br ød s o rt e r inn e holde r ve l ikk e lik e my e B -v itamine r?

Prof Seibel: Nei, men må skille mellom de såkalte lyse brødtyper og de mørke, som fremstilles av høyt utmalt mel, eller av grovt, eller fullkornmel. Bare de mørke brødtyper inneholder mye av vitamin 8 1

E & T: B e tyr d et a t man bare s kal s pi s e m ø rkt brød ?

Prof Seibel : Man skal aldri bare spise mørkt brød eller bare lyst brød , Vi anbefaler at man velger etter smak av det store utvalg av lyst eller mørkt b r ød.

E & T: H v or me ge t s kal man s pi s e for tiln æ rm e lsesv is å få tils tre k k e lig med v it amin B 1 ?

Prof. Seibel: Med ca. 300 gr brød

pr. dag kan man dekke sitt behov for vitamin 8 1 Det er naturligvis en gjennomsnittsverdi for innholdet av vitamin 8 1 og avhenger av de anvendte råvarer og av bearbeidelsen

E & T: H v orledes s tille r det seg med knekkebr ø d og d et løv tynne f latbr.ø d som av tilh e n g ere a v den slanke linje ofte blir foretrukk e t fr e mf or annet br ø d . Inn e hold e r de t vitamin B 1 ?

Prof Seibel: Knekkebrød og flatbrød er fremstillet av fullkorn og inneholder derfor også vitamin 8 1 • Man må likevel være forsiktig med kaloribedømmelsen. Så lenge vi likestiller en skive knekkebrød med en skive franskbrød elle r blandingsbrød, stemmer det at et stykke knekkebrød er kalorifattigere. Omregnet til 100 gr er knekkebrød det kalorir i keste brød, fordi det inneholder den laveste mengde vann.

DET NORSKE BRØDET -

et gjærhevet, ovnstekt hvetebrødFør den siste krigen brukte vi om lag like mye rug i brødet som hvete. Men i dag er hveten det dominerende brødkorn. Av de mel og grynvarer som ble omsatt i 1973 var 75,7 ¼ hvetemel, 8,5 ¼ rugmel, 13,4 ¼ sammalt hvetemel og sammalt rugmel og 2,4 ¼ gryn og mel av bygg og havre.

HVETEN VÅRT BRØDKORN.

Norges import av matkorn: 1973 1972

Hvete 329.500 tonn 332.200 tonn Rug .. ..........

... 30.900 » 35.600 » 360.400 tonn * ) 367.800 tonn*)

* I disse tall ligger noe lagerøkning.

E & T: Inn e holder ikk e o gså brød minerals toffer?

Prof. Seibel: Jo, særlig jern, og her forholder det seg på lignende måte som med vitaminfordelingen i korn. Også mineralstoffene er konsentrert i kornkjernens ytre lag. Hvis man vil dekke sitt jernbehov gjennom brød, bør man foretrekke mørke brødtyper.

E & T: Hvorledes stiller det s eg med brø dets eggehvite innhold?

Prof. Seibel: Som eggehviteleverandør ligger brødet på 2-plass etter kjøtt og stadig foran melk. Dette er sikkert overraskende for mange Imidlertid er korneggehviten ikke fullverdig. Den må brytes ned (dvs til bedre utnyttelse I av dyrisk eggehvite. Et slikt supplement gir seg så å si av seg selv, for man spiser for det meste brød med pølse eller ost.

E & T: Nu v et vel alle at man ikke bare skal spise lyst brød , men hvorledes forholder forbrukerne se g til det?

Prof. Seibel : De fleste mennesker tror at de spiser tilstrekkelig rug- og fullkornsbrød, men det stemmer dessverre ikke Vi har konstatert at

andelen av formalt rug i de siste 5 år er gått tilbake med 15 ¼ ¼. Til dels ligger dette sikkert i utilstrekkelig informasjon på brødpakkene. Man kan av påskriften ofte ikke se hvor høy andel av rugmel det er. En bedre deklarasjon ville være ønskelig og påkrevet.

E & T: Blir ikke mel beriket med vitaminer o g mineralstoffer?

Prof. Sei bel: Synet på dette er forskjellig i de skandinaviske land, i Storbritannia og Sveits finnes forskrifter over bestemte tilsetningsmengder av vitaminer og mineralstoffer som kalsium og jern til alle lyse meltyper. Teknisk er slike tilsetninger mulig Likevel har vi hos oss ikke besluttet seg til generelt å vitaminisere mel. Men så har vi også av alle europeiske land det mest allsidige tilbud i brød og bearbeider den høyeste rugmelsandel.

E & T: Vil vi kunne h å pe at dette allsidig e tilbud blir b e vart, tross tiltagende industrialiserin g i bakerbran s je n ?

Prof. Seibel: Ja, for nettopp fusjon og en viss konsentrasjon gjør det mulig å beholde tilbudet. Vi må likevel tenke på at harmonisering

og rettsforskriftene innenfor EF ikke bevirker noen innskrenkninger. Vi har likevel først etter lang diskusjon i Brussel fått gjennomført at rugbrød blir anerkjent som brød. Våre vesteuropeiske deltagere kjenner det stort sett ikke.

E & T: Beskjefti g er forsknin g san s talt e n her i D e tmold seg også m e d diet brød?

Prof. Seibel: Ja, i samarbeid med medisinerne blir det utviklet brødsorter for stoffskiftesykdommer. Det finnes i dag diabetikerbrød med 30 prosent lavere kullhydratandel. Det finnes eggehviteberiket brød, natrium og proteinfattig brød. Det finnes også eggehvitefritt brød, altså rent stivelsesbrød. Vi har også vitaminisert brød.

E & T: Ennu et praktisk problem. Husmødrene vet ofte ikke h vor lenge de kan oppbevare brø d i paknin g er Kan man ikke trykke på en fr e mstillin gs dato?

Prof. Seibel: En kan ikke generelt si at brød kan holde seg i 1-2 eller 3 uker Det avhenger helt av brødsorten. De vet at rundstykker er gamle etter en dag. Jo mer hvetemel et blandingsbrød inneholder,

Millionbeløp forsvinner daglig fra butikkene

Svinnet er lønnsomhetens fiende nr. 1

Av ass. dir. Gunnar J. Breisnes, A/S Norsk Vakt- og Kontrollselskap Securitas

* Svinnet rammer alle bransjer

* Svinnet rammer alle ledd * Svinnet er økende

Dette er påstander vårt mangeårige arbeide tillater meg å formulere. Påstander som forøvrig er sammenfallende med hva den øvrige ekspertise hevder.

At svinnproblemene således er av anseelige dimensjoner turde være innlysende. I det etterfølgende vil jeg kort forsøke å detaljbelyse forholdet.

HVA ER SVINN?

For ordens skyld vil jeg presisere at svinne i denne forbindelse brukes som synonym for begrepet « ukontrollert svinn » Dette svinn er, eller burde være direkte avlesbart på det nettoresultat en regnskapsperiode viser. Eller : Den del av nettofortjenesten som ut fra forutsetningene ikke har latt seg realisere, skyldes ukontrollert svinn

SVINNETS STØRRELSE

CA. 900 MILLIONER KRONER

Hvor stort er svinnet? Det er helt naturlig at svinnet vil variere fra virksomhet til virksomhet. Imidlertid lar det seg gjøre å finne et gjennomsnittstall. For detaljhandelsleddet kan vi således slå fast at det er meget nøkternt og rimelig å regne med et svinn svarende til ca. 2,5 ¾ av bruttoomsetning. På årsbasis gir dette et samlet svinn på ca. 900 millioner kroner! Et skremmende resultat! Vi vet dessuten at det er få virksomheter som har en svinnprosent som er vesentlig lavere enn gjennomsnittet, mens utslagene den annen vei er meget store.

desto hurtigere blir det gammelt. Noen fullkornbrød utvikler først sin fulle aroma etter to til tre dager og kan endog oppbevares noen uker. Vi er derfor mer for å angi fordeldelsesdatoen.

Ennu en liten henvisning: Man skal ikke legge brød i kjøleskap.

En annen måte å « lese » svinntallet på, er å se det i relasjon til nettofortjenesten:

GJENNOMSNITTSSVINNET UTGJØR

MER ENN 50 % AV DEN

GJENNOMSNITTLIG REALISERTE

NETTOFORTJENESTE

Ser man på leddene produksjon, en gros og distribusjon, finner man helt kongruente situasjonsbilder. Svinnet er med andre ord ikke noe typisk detaljproblem, men gjør seg like sterkt gjeldende i de øvrige ledd.

De bransjevise forskjeller er også meget ubetydelige og rokker ikke ved det dystre helhetsbilde.

SVINNETS KILDER

Svinnkildene er mange, og deres opphav legio, men de kan i hovedsak sammenfattes i 3 grupper:

1. Kunder

2. Personale

3. Systemfeil / mangler.

I denne forbindelse er det vel ingen spesiell grunn til å dvele ved kundens medvirkning i det generelle svinnbildet Når det er sagt, skal det imidlertid tilføyes, at all erfaring viser, at fordi am en gruppe, i dette tilfelle kundene, mer eller mindre kan utelukkes, har det liten eller ingen innvirkning på det totale svinn

Personalets medvirkning derimot, er en faktor som i aller høyeste grad må tas med i betraktning Både våre egne og andres undersøkelser viser klart at dette er den « farlige » gruppe. Dette felt har, og blir fortsatt behandlet med den aller største skepsis. Det er faktisk nærmest tabu å tenke enn si handle som om uærlighet skulle forekomme.

Disse fordommer må brytes, for her ligger ofte nøkkelen til 50 % av svinnet.

Systemfeil / mangler er den 3. gruppe av svinnskapende faktorer Her finner vi det

Ved temperatur ved mellom + 2 og + 6 grader C. eldes brød hurtigst. Dypfryse det kan man uten videre.

Denne artikkelen sto i det tyske fagbladet «Der Bcickermeister og er senere gjengitt i det danske « Bager & Konditor-Tidende».

svinn som oppsi& ved feilaktig, mangelfull eller skjødesløs behandling av en virksomhets aktiva. Dessuten grobunnen for den tidligere beskrevne uærlighet.

Denne gruppe vil inneholde flest enkeltstående svinnfaktorer. En annen forskjell er også tilstede, mens de 2 først nevnte grupper i det vesentlige skyldes kriminelle handlinger, utgjøres den siste av manglende eller mangelfulle styringssystemer.

HVA SKAPER SVINNKILDENE?

Det lar seg vel ikke nekte at næringslivet i de siste år har gjennomgått en rivende « modernisering » Dette har vært nødvendig ut fra økonomiske · og forretningsmessige betraktninger, og utviklingen har sikkert vært riktig. Men, og det er et stort men, dette har vært det eksterne « image » Svært mange har som en følge herav neglisjert de interne forhold, med det resultat at systemer og styringsprinsipper, av vital betydning for den moderne drift, ikke er blitt den samme « modernisering » til del.

Forholdene i samfunnet forøvrig er naturlig nok også betydningsfulle. Vi blir stadig konfrontert med den kriminelle utvikling, antall forseelser og forbrytelser øker, « nye » typer lovbrudd « oppdages » og nye grupper av befolkningen involveres. Tidligere kjente og aksepterte moralbegreper forandres eller forsvinner, og erstattes ofte med tvilsomme og vanskelig definerbare nyskapninger. Denne avstumpning gjør seg selvfølgelig også gjeldende i forholdet til fortrolighet, tillit, pålitelighet , ansvarsbevisthet og pliktfølelse, og bringes på denne måte inn på arbeidsplassen.

STÅR MAN MAKTESLØS OVERFOR DISSE PROBLEMENE?

Svaret er nei, og nøkkelordet er kontroll! Først må man imidlertid gjøre virksomheten kontrollerbar Dette gjøres ved å legge opp rutiner for alle deler av virksomheten, slik at den daglige drift systematiseres. Rutinene må omfatte alle operasjoner som er knyttet til verdikretsløpet, og inneholde de sikkerhetsmessige tiltak som kreves for å beskytte virksomheten og dens aktiva 24 timer i døgnet, året rundt

Når dette er gjort settes kontrollapparatet inn Relasjonen her er nokså klar, rutiner uten kontroll har like liten betydning som kontroll uten rutiner å kontrollere mot Poenget er at rutinene klargjør arbeidsfelt og arbeidsfordeling og definerer ansvarsog myndighetsområde Kontrollutøvelsen er på sin side først og fremst et ledelsesspørsmål, og gode kontrollrutiner er del beste styringsmiddel en bedriftsleder kan ønske seg.

HAR VI SÅ IKKE SAMFUNNSMESSIGE

HJELPEMIDLER

i kampen mot svinnproblemene? Jo, det har vi, norsk lov beskytter vår eiendom. Men dette er bare en betinget sikkerhet, vi må alle sørge for å ha den tilstrekkelige grad av selvsikring. Dessuten vil det alltid være bedre å forebygge enn å helbrede. Dette gjelder i høyeste grad i kampen mot svinnproblemene, enten svinnet oppstår ved kriminelle handlinger eller likegyldighet, ubetenksomhet o I.

Muligheten for en bedre lønnsomhet ligger altså ikke primært i en kriminalisering av store deler av vår befolkning, men ved god og riktig preventivt virkende kontroll. GUNNAR I. BREISNES 0

nHjalmar A." • • inn 1 nye lokaler

Satser på full service både innen planlegging, budsiettering og drift ,,Alt unntatt mel"

Det er vel ingen innenfor baker- og konlitorbransjen i Norge som ikke kjenner firmaet Hjalmar A Amundsen A / 5, og vet hva det står for. Baker - Konditor har hatt gleden av å besøke firmaet i forbindelse med at de nye lokaler er ferdige og her er først en kortfattet historisk oversikt over firmaet

16. desember 1901 ble firmaet startet av Hjalmar A. Amundsen som da bare var 21 år gammel. I 1910 kjøpte han Kongensgt. 10 og i 1916 Akersgt. 1. Den norske Sukatfabrikk A/S ble oppretett i 1926 som datterselskap og Lofotgt. 2 ble kjøpt i 1927.

Den norske Sukatfabrikk A/S holder til i disse lokalene. I 1936 døde grosserer Hjalmar A. Amundsen, og forretningen ble da foretatt av hans enke fru Dagny Amundsen, sammen med sønnen Einar Hj. Amundsen som døde 4 år senere i 1940.

I 1949 ble firmaet Hjalmar A. Amundsen registrert som familieaksjeselskap med fru Dagny Amundsen som styrets formann og styremedlemmer fru Inger Mjøllner, fru Liv Biihring-Andersen og hr. Birger Biihring-Andersen.

Fra 1956 overtok svigersønnen, tannlege Birger Biihring-Andersen, som styrets formann og ble daglig leder av firmaene. Fru Dagny Amundsen døde i 1958.

I begynnelsen av 1960 kom Birger Biihring-Andersen jr litt etter /itt i bedriften. Han er født 1 2. 1940, er gift og har to barn.

Birger Biihring-Andersen jr. har realartium, befalskole og juridisk embedseksamen. Han ble utnevnt til avdelingssjef i 1967, kontorsjef i 1969 og disponent fra 1. 1. 1972.

Hans far har fortsatt som direktør i firmaet og som formann i styrene

og sitter sammen med fru Liv Biihring-Andersen med aksjemajoriteten.

Firmaets organisasjonsplan ser i dag slik ut:

Birger Biihring-Andersen, direktør, Birger Biihring-Andersen jr., disponent.

Salgsavdelingen:

Tor Horni, salgssjef, Einar Bakkehaug, ass. salgssjef, Odd Lund, teknisk salgssjef.

Firmaet leverer alt i: Bakeri- og konditorimaskiner, ovner, råvarer, bekledning, kjøling/frysing, inventar, ( stoler disker m. v. belysning, paneling, dekorasjonsutstyr, kafeteriautstyr), rengjøringsutstyr.

Avdelingen omfatter 10 personer

som driver aktivt salg, konsulentvirksomhet og demonstrasjonsvirksomhet.

Bokholderiet:

Leif Frostung, avdelingssjef. Økonomi og regnskap. Denne avdeling teller 5 personer.

Verkstedet:

Harald Baumgartner, servicesjef Service på nye og brukte maskiner, samt alle former for reparasjon og ombyggingsrarbeider i bakerier og konditorier, kafeteriaer når det gjelder maskiner, kjøle- og fryseutstyr, samt all snekkervirksomhet Avdelingen omfatter 3 personer

Lageret: Roar Vikheim, lagersjef. Vennligst blad om

Her prøvebakes alle de gode råvarer og maskinen firmaet representerer og omsetter Norge. På bildet hilser vi på bakerikonsulent Egon Nirmayer

Hjalmar's nye konferanse- og demonstrasjonsrom.

Forts. fra forrige side

Avdelingen har det fulle ansvar for at alle typer varer er til stede til enhver tid, samt raskest mulig ekspedering av alle bestillinger.

Avdelingen omfatter 7 personer.

Hjalmar A. Amundsen A/S sysselsetter i dag 25 personer, og ovennevnte organisasjon ble utviklet i løpet av årene 1970-1971 Organisasjonsopplegget har en forsøkt ,å lage så fleksibelt at ethvert sjikt i bedriften overdekker en eller flere av sine kollegaer, derved mener firmaet å ha sikret at kundene til enhver tid skal få fullverdig service Fra april 1972 flyttet firmaet inn i bygget i Lofotgt. 2 og har inntil nu drevet et utstrakt moderniseringsarbeide av bygningen som i dag presenterer seg som et tipp topp moderne forretningsbygg, hvor alle rutiner er lagt opp etter de mest moderne prinsipper.

I Lofotgt. 2 har firmaet til disposisjon 10.000 m2 fordelt på 4 etasjer. I 1. etasje finner vi lager og ekspedisjon. Her er det rikelig med kjøreramper, trucker og paller blir benyttet i alt ekspedisjons- og lagerarbeide. Bygningens forskjellige vareheiser rommer bl. a. truck med full varelast.

I 2. etasje finner vi kontorer og adminstrasjon sammen med kantine, prøvebakeri og stort lokale for maskinutstilling.

3. etasje blir benyttet som lager og kjølerom. Hele underetasjen er disponert av Den Norske Sukatfabrikk A/S.

I bakbygningen er det serviceverksted og diverse lager.

Hovedfirmaet har med dette nye forretningsbygg lagt grunnlaget for en hurtigere og bedre service for sine kunder. Fra gårdsplassen kan et stort antall lastebiler og en trailer ekspederes ved rampe samtidig

( Forts. fra side 11 2) tes tildels meget vanskelig å gjøre rene.

Vi vil behandle siloanlegg i en spesiell rapport og der komme inn på de krav man bør stille til et godt anlegg.

I denne forbindelse kan det være interessant at vi hadde inntrykk av at mugg ikke representerte noe problem. Dette kan skyldes at rensligheten i bakeriene var god, med en

Som et spesielt moment skal nevnes firmaets konferanse og demonstrasjonsrom hvor kunder og andre kan få demonstrert firmaets varer på en meget hyggelig og innbydende måte. Ved hjelp av sitt prøvebakeri kan også bakerne få løst de problemer som måtte oppstå på det baketekniske området.

Hjalmar A. Amundsen A/S mener nu å ha lagt grunnlag for en mer aktiv kundeservice og informasjonsvirksomhet på en rekke områder Firmaets motto for sin drift har alltid vært å kunne skaffe kundene overhodet alt som trengs med unntak av mel.

FIRMAETS FILOSOFI KAN KORT KARAKTERISERES SLIK :

En person er interessert i å starte eller bygge om sitt bakeri, konditori, kafeteria osv. Etter kundens ønsker vedr. produksjon, salg osv. vil firmaets konsulenter beregne størrelsen av bakeriet. Selve råbygget blir satt opp av entreprenør, men ved

utstrakt bruk av fliser på vegger og gulv med gode rengjøringsmuligheter, og ikke minst at

BRØD MED STØRRE LAGRINGSEVNE !SKIVEBRØDI FOR OPPBEVARING I UKEVIS IKKE VAR NOEN SALGSARTIKKEL

Vårt besøk i Holland gjaldt i første rekke bakeriinstituttet i Wageningen. Impulsene fra dette besøk har vært mange, men hovedinn-

elektriske trucker.

event. faglig bistand av firmaets konsulenter. Deretter leverer Hjalmar A. Amundsen A / S alt i selv de største ovnsanlegg, raskebaner, alle tenkelige spesialmaskiner og vanlige maskiner. Fyller råvarelageret med alle tenkelige produkter, unntatt mel, kler opp alle medarbeidere, leverer kjølerom, fryserom, innreder utsalg komplett med disker, maskiner, bord, stoler, bekledning av vegger og gulv, belysning osv.

Firmaets cateringavdeling dekker tilsvarende områder for hotellkjøkken, restaurantkjøkken osv.

Hjalmar A. Amundsens ønske er nu at flest mulige baker- og konditormestre vil besøke de nye lokaliteter for å se hva firmaet nu har å tilby og til en hyggelig prat om de spørsmål som skal løses.

Baker - Konditor ønsker firmaet hjertelig tillykke med de nye lokaler som helt sikkert vil bli til stor nytte for den norske baker- og konditornæring.

SVEIN FLESLAND

trykket samler seg vel om systemet for samarbeidet med næringen om kvalitet, og bakeriskolens aktivitet for å utdanne fagfolk på et høyere nivå.

Den mottagelse vi fikk av institusjonenes direktører og medarbeidere var meget hjertelig, og den orientering vi fikk lot oss forstå at man mer enn gjerne ville dele sine erfaringer med oss.

« Alt unntatt mel I» er det aktive firmaets målsetting På det aversikllige lageret er det lett å lasse ag lasse hyllene ved hjelp av

Etter W&P's nedleggelse lanserer

O.v.V. ny

serviceorganisasion for bakerbransien

* Vi lager det De trenger og leverer fra lager det som trengs for å løse Deres problemer I

* Driftssikre hvilebaner med v i nkel oppover eller nedover, med hv ite PVC-belagte bånd, type « AMERAL » av høy nederlandsk kvalitet Spesielt godkjent far næringsmiddel i ndustri

* Brødtransportører og bratte baner med alle typer spesialbånd.

* Elevatorer som sparer ve r difull plass , kont i nuerlige eller takt-styrte

Vi leverer til konkurransedyktige priser

Ellers har vi delelager far W P og utfører alt i service, - over hele landet

Forhandler av: Deigdelere - Rundvirkere - Utlangere med verkstyring.

NYHET I ÅR

* ovnstraller : efter ovnstype

* stikktraller: efter mål.

* solide brødkasser , traller eller kurvtraller lages efter mål Flere hundre er allerede levert til fornøyde kunder Div utførelser

* alle typer plater. Aluminiumsplater av toppkvalitet S

* perforerte plater m/ stålkant Skånsomme mot hendene.

Be om tilbud fra oss og sammenlign prisene på markedet I

Dessuten er vi :

* spesialister i kulelager- og kjedekonstruksjoner

* samt gearkoblinger og ,

* andre typer kraftoverføringer Vi kommer snart med rimelige driftssikre snitteapparater

VÅRT MOTTO : Vi planlegger LENGER De spa rer penger!

van

Næringsmiddelindustriindustri

VUUREN

Tlf. {02) 71 60 81 Blomstervn. 4 - 2000 Lillestrøm

40 o/o AV HOLLANDSKE BRØDVARER

BLIR BRAKT TIL KUNDENS DØR

Nattarbeide i bakerier og den påkjenning det betyr for folk innen denne næring har også ført til beskyttelsestiltak for utøverne i Holland. En delegasjon fra NCI besøkte det tilsvarende institutt i Holland og fikk vite at man inntil 1965 hadde bestemmelser i Holland om at brød ikke fikk markedsføres før kl. 10.00 . Senere er dette forandret til kl. 8.00, med samme tidsbegrensning i bakeriet som her, nemlig at arbeidet ikke skal starte før kl. 6.00. Dette gjelder imidlertid bare for håndverksbedrifter, industrien starter opp allerede kl. 1 .00 den foregående dag Holland har 5000 bakerier, og

40 % AV PRODUKSJONEN SELGES VED LEVERANSER VED DØRENE

På utstillingen i Rotterdam for bakerimaskiner ( lbacto) fikk vi da også se en moderne bakeribil som var utstyrt slik at brødene ble lagt på hyller og kundene kunne gå inn i bilen og gjøre sine innkjøp. Bilene hadde til og med egne maskiner for oppsnitting av brød i skiver. Det virket som om formloff var hovedartikkel og at oppsnitting var et alminnelig ønske hos forbrukeren som tydeligvis frisket opp brødet i sin hjemmerister.

I henhold til den Hollandske lov om omsetning av brød skal brødet ha et minste tørrstoffinnhold. Dette ble systematisk kontrollert av myndighetene, mens næringen sikret seg mot at deres produkter ble funnet for lette ved en avtale med bakeriinstituttet i Wageningen. Næringsutøverne hadde dannet sin egen organisasjon hvor de fikk medlemskap mot en ubetydelig kontingent, men for analysen av sine produkter betalte de da et fast beløp til denne organisasjon som igjen sto som oppdragsgiver til bakeriinstituttet. På denne måte ble det innlevert

200 BRØD PR. DAG TIL FRIVILLIG KONTROLL

Avdelingen for kvalitetskontroll uetførte da med en besetning på

4 i tillegg til tørrstoffkontroll også en bedømmelse av brød basert på ytre og indre inntrykk.

Viktig syntes analysen å være, for så vidt som hver eneste bakeribedrift i Holland kunne få vite hvordan hans brød lå kvalitetsmessig sammenlignet med andre, uten at han visste hvem disse andre var idet resultatene av månedsanalysen ble tilsendt ham, og hver enkelt bedrift bare sto referert til under et nummer, bl(lnt hvilke han kunne finne sitt eget'

For oss fra NCI var det imponerende å se hvor vel utbygget instituttet var. Foruten å stå til tjeneste overfor næringen med kvalitetsbedømmelse hadde instituttet en teknisk avdeling som var rådgiver med hensyn til prosessteknisk opplegg ved nye bedrifter og ved rasjonalisering. Instituttet var også koordinator ved andre ytelser som måtte ønskes i planleggingen, f. eks. i vann, varme, sanitær og til arkitekt.

Ellers var instituttet sterkt forskningsrettet, og vi kjenner dem derfor godt fra de mange beretningene som er offentliggjort i den internasjonale presse. Instituttet hadde 100 ansatte og et budsjett på 7 millioner kroner pr. år

RAPPORT FRA ET BESØK VED TNO-INSTITUTTET FOR KORN, MEL OG

BRØD

.i Wageningen Mallderij en Bakkerij-soklen i Wageningen IBACTO Bakeriutstillingen i Rotterda 11.-14. september 1973.

Deltagere:

Direktør H Andersen, Bakermester P. Samson, Direktør 0. T. Wolden, Diplomingeniør L. B Knutrud.

Personer møtt:

TN0-3. Direktør Dr. W. de Jongh, Dr. C. Smak (Brødbakeri) Dr. A. Bloksma (Fysikalsk avd.) Maalderij en Bakkerij skolens direktør Dr. E. Dijkstra.

Mens opplæring ved kurs er en vesentlig del av NCl's funksjon, var denne del i Holland overlatt til skolen som offisielt heter

«STASJON FOR MALING OG BAKING»

Til denne skolen kommer det uteksaminerte elever fra yrkesskolene. Mens det uteksamineres 2000 elever fra yrkesskolene, er det 1950 i året som går til videreutdannelse som svenner, mens 50 i året søker seg til skolen for maling og baking. Skolen gir en 4-årig utdannelse hvorav det tredje år er et praksisår som gir elevene arbeide i forskjellige bedrifter, hele tiden under styring fra skolen. Dette minner sterkt om den ordning som er planlagt for den næringsmiddel-tekniske skolen på Tunga.

Skolen svarer ikke helt til navnet. Den utdanner ikke møllere. Industrien består av få, store bedrifter og den tar seg selv av utdannelsessektoren Derimot har skolen en linje for kokker og servitører. Etter avtale med Wegeningens næringsdrivende kunne skolens allsidige produksjon av brød og kaker selges til offentligheten mens det var anledning til å besøke skolens bar og restaurant, der man også bare betalte råvareprisen.

IBACTO-UTSTILLINGEN I ROTTERDAM for bakerimaskiner var tydeligvis farvet av praksis i Holland både når det gjelder omsetningen og kravene fra myndighetene. Vi merket oss en viss tendens til at maskinene ble utført slik at de ble lettere å gjøre rene.

Den hollandske lovgivning når det gjelder vekten av brødet hadde medført at industrien kunne tilby deigdeler som arbeidet med trykk i trakten. Anlegg for melsilo i bakeriene var også viet stor plass på utstillingen. Men disse anlegg, pneumatisk eller utført med skruer, syn(Forts. side 110)

KEMPER

HELAUTOMATISKE BOLLEMASK-INER

ENEFORHANDLER

Klungtveit' s eftf. stk./ time rader

Per Andersen & Co.

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier med automatisk avsetning på plater

Teglverksgata 2, Oslo 5 Tlf (02) 3711 03

FACTORING FRIGJØR MIDLER OG

PERMANENTE EKSPANSJONSMULIGHETER

Fordelaktig finansierings/orm /or ekspansive bedrifter med høy rentabilitet og årsomsetning over 2 millioner kroner

«B-K » har tidligere hatt et intervju med direktør Gunnar Germundson i Lef ac om leasing I dette nummer vil vi gå nærmere inn på begrepet factoring.

Vårt første spørsmål til direktør Germundson er:

- H v a er så factoring ?

- I et factoring-forhold opptrer tre parter :

a I Selgeren: den som selger en vare eller en tjeneste.

b I Kjøperen: den som kjøper en vare eller tjeneste.

c) Factor: den som overtar selgers fordring på kjøper, og innkasserer denne ved forfall.

FACTORING FRIGJØR MIDLER

Factoring innebærer at selgeren belåner eller selger sine kundefordringer til factor, og oppnår derved en umiddelbar frigjøring av 70-80 prosent av de midler som ellers står bundet i fordringsmassen.

Men, like meget som en finansieringsform er factoring et servicetilbud gjennom at factor overtar alle oppgaver i forbindelse med inkasso, reskontroføring, utarbeidelse av statistikker m.m.

- H v orledes fungerer fa cto ring i praksis?

- Dette kan variere noe fra et selskap til et annet. Lefac's system fungerer imidlertid slik:

Selger sender selv originalfaktura, eventuelle fakturakopier og innbetalingsdokument direkte til kjøper. Fakturaen er påtrykt eller påstemplet en klausul om at fakturaen er overdratt til Lefac.

Samtidig sendes en kopi av hver faktura med en samleliste til Lefac. Avregning skjer omgående etter at fakturakopiene er mottatt. Det er riktig å merke seg at betaling med befriende virkning kun skjer til factoringselskapet

FACTORING UTOVER LANDEGRENSENE

- Et stort antall av våre bedrifter produserer for eksport.H v a med internasjonal factoring?

- Gjennom vårt medlemskap i Factors Chain International ( FCI) kan Lefac også tilby factoring utover landegrensene Denne kjede har sitt sekretariat i Amsterdam og teller i dag ca. 40 medlemmer i 16 land, og nye kommer stadig til.

I prinsippet skjer det samme som ved innenlands factoring, men i tillegg til de parter vi kjenner fra før, kommer det nok et ledd inn i bildet. Dette kalles importfactor, og er som det fremgår av navnet et factoringselskap i kjøperens land

I kraft av sitt kjennskap t i l sitt eget hjemmemarked er han i langt større grad enn selgeren ( eksportøren) eller dennes factoring-selskap, i stand til å vurdere kjøperens kredittverdighet og til å drive en effektiv inkasso.

Det ekstra arbeid som oppstår ved at et nytt ledd kommer inn i prosessen merkes ikke av selger, idet han som før sender sine fakturaer til og mottar like omgående opgjør fra sitt eget factoringselskap som ved vanlig innenlandsavtale.

- Kan man forsikre sine fordringer?

- Såvel ved innenlandssalg som ved eksport kan selger være interessert i å dekke seg mot tapte fordringer ved insolvens hos kjøper Innenfor avtalte rammer yter Lefac en 100 ¾ kredittforsikring dersom dette ønskes. Provisjonen vil ligge på fra 0,5 til 1 ¾ av fakturaverdien avhengig av bransje, land og kjøpernes generelle kvalitet

PERMANENT EKSPANSJONSMULIGHET

- Kan vi før vi går videre, f å en rask oppsummering av de for-

deler som De mener fa cto rin gordnin g en inneb ære r?

- Gjennom et slikt samarbeid oppnår selger en permanent mulighet for ekspansjon Den største fordel ved factoring er nemlig at kapital tilføres i samme takt som omsetningen øker.

Blant andre fordeler skal også nevnes.

raskere tilgang på likvider gjør det mulig å oppnå kontantrabatter hos egne leverandører kredittrisikoen reduseres arbeids- og kostnadsbesparelse på regnskaps- og inkassosiden. bedre og mer aktuell overs i kt over salg, debitormasse osv.

- Vi er igje n tilbake ved omkostningssp ø rsmålet H vi lke omkostninger er forbundet med f actoring?

- Enhver som vurderer et factoringalternativ er selvfølgelig meget interessert i hva dette vil koste Den provisjon man betaler er sammensatt av følgende komponenter: renter

- administrasjonsgebyr og - ved fakturakjøp, risikopremie.

Utgiften vil naturlig nok variere noe fra en selger til en annen, avhengig av den enkeltes spesielle struktur, men som en indikasjon kan sies at renten vil ligge 1-2 ¾ over forretningsbankenes overtrekksrente. Administrasjonsgebyret vil utgjøre fra 12,- til 16,- kroner pr behandlet faktura / kredittnota, og risikopremien som tidligere nevnt fra 0,5 til 1 ¾ av fakturaverdien.

INDIVIDUELL VURDERING

- N år pass e r factoring?

- Som ethvert serviceytende firma er Lefac selvsagt opptatt av at våre klienter oppnår fordeler ved et samarbeid.

Det er vanskelig å gi en generell regel for hvilke bedrifter som vil

Mye plass for ~

pengene

Bedford CF opererer med en meget gunstig pris pr. kg nyttelast i sin klasse

I sammenligning med andre og tilsvarende varebiler på markedet vil Bedford CF komme meget fordelaktig ut i forholdet nyttelast / investert beløp.

Godt armslag for sjåfør og hjelpemann.

I tillegg til stor lasteevne har varevognen også meget gode av- og pålessingsmuligheter Bakdøråpningens effektive bredde er 122 cm , mens sidedøren er 91 cm bred Lessehøyden er fra ca. 56 cm. Tallene forteller om gode arbeidsforhold for sjåføren.

Sterk i motbakkene.

inn / utkjøring i portrom , ved parkering og bykjøring i det hele tatt.

for sjåfør og hjelpemann, og oversikten over veibane og instrumenter er god

• Lastekapasitet fra 975 til 1880 kg.

• Lastevolum 5,24 ml eller 7,14 ml

At Bedford CF modellene har stor lasteevne betyr ikke at de «drar» dårligereselv med fullt lass i motbakkene Nettopp p g.a. lasteevnen er Bedford CF modellene utstyrt med kraftige motorer som gir god akselerasjon og høy topphastighet Den minste modellen har 67 HK (DIN). mens de øvrige CF modeller er utstyrt med 80 HK (DIN) Dessuten kan modellene leveres med dieselmotor på 50 eller 61 HK (DIN)

Svingradius på

5,2-6,1 m!

Liten svingradius innebærer at sjåføren kan snu uten å behøve å rygge så ofteen stor fordel ved f eks.

Hjulene på Bedford CF er plasert langt fra hverandre , derved oppnås en bedre og riktigere fordeling av tyngdenlasten «bæres » bedre

Her tilbringer sjåføren mesteparten avdagen.

Førerhuset på en Bedford CF er konstruert og innredet slik at sjåføren skal trives der Hver dag - året rundt. «Hytta» gir rikelig med plass

• 4-trinns gulvgear (3-trinns automatgear kan tilbys på alle bensinmodeller)

• Meget gode kjøreegenskaper.

• Robust konstruksjon

• God sidestabilitet.

• Mer enn 40 velutstyrte service-sentra over hele landet.

Et produkt fra General Motors, verdens største bilprodusent.

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Birger Eriksens bakeri i Risør er overlot! ov to Aren dal s-b rødre Del er k o nditor Jan Willy Birkelind og broren Fred Helge , som er b a k e r De hor overtatt bakeriet i Risør på leiebasis.

* Før årsskiftet tok Hans Pett e r Grønnvik frå Ålesund over H e rmans e ns Bakeri i Brattvåg p å Møre. Grønnvik hor dannet oksjeselskop, men forretningen skal fortsette i det gamle namnet , Hermansnes Bakeri.

Henry H e rmans e n som hor drive bakeriet siden 1958, skol fortsette i firmaet, men han får no høve til å troppe ned lill på arbeidstida. Hermansen starta opp i bokeryrket i 1929 og med unntak av eit avbrekk på lo år, då hon vor boker i Bud, hor han arbeidd i Brattvåg.

* K Arntzens bakeri og kondi o ri i Langesu nd hor feiret 20-årsjubileum. Knut Arntze n kom til Langesund fro Fosna i

oppnå en gevinst ved factoring, og det må foretas en individuell vurdering.

Noen generelle retningslinjer?

Det vi kan si er at

bedriften bør være ekspansiv og og ha en høy rentabilitet * kundemassen bør bestå av næringsdrivende ( ikke privatpersoner) * de betalingsbetingelser man innrømmer bør ligge fra 30-90 dager * årsomsetningen bør minst være 2 millioner kroner.

Helt avgjørende for et heldig utfall er en rasjonell utnyttelse av den frigjorte kapital, og at en er villig til å ta den rasjonaliseringsgevinst en factoringsavtale muliggjør, sier direktør Gunnar Germundson til « B-K » .

Trøndelag i 1953, og somme år gikk hon i gang med brød - og kakebakst i Vaterlandsgote Bakeriet var de første årene både gammeldags og tungdrevet, men med årene er del modernisert, og i dag er det et meget avansert bakeri. Det er trolig ingen onnen Telemarksboker som baker på to etasjeplan

Nå er det sønnen , Arild Arntze n som slår for brødbakingen , mens senior holder seg i konditoriet Virksomheten er for øvrig basert mest på familiedrift , idet både junior og seniors koner, henholdsvis Trude og Wanda , er med såvel i bakeriet, som i det nye utsalget i Sto rgat en

* Bak e rm ester F o rsaa, S vei n Jensen og Olvar Sandb e rg , alle Svolv æ r, er på visse vilkår fritatt for inntektsskatt av gevinst ved overdragelse av deres bakerivirksomhet til Lofotens fellesbakeri A / S mot vederlag i aksjer i selskapet. Regjeringen vedtok dette i statsråd forleden.

* På produksjonssiden har NKL i de senere år investert betydelige beløp i utbyggingen av storbakerier , de såkalte G o manbakerier. I løpet av 1973./ 7 4 vil det bli åpnet Ire Gaman-bakerier i tillegg til de syv som nu er i drift.

* Bak e rmester I var Ås heim , Geithu s , har fra 1. januar overtall Eivind Ormås ens bakeri og konditori i Åmot. Åsheim driver fra før bakeri i Geithus, og etter overtagelsen får hans bedrift tilsammen 1 2 ansatte. Ivar Åsheims bakeribedrift blir etter denne overtagelsen den største i sitt slag mellom Drammen og Hønefoss Eivind Ormåsen har drevet sitt bakeri i 41 år

* B a k e ri et Reidar N æss & Sønn A / S p å Østre Halsen i Larvik skal flytte inn i lokalene der Norsk Soya produserte margarin. Bakermester Svein Arn e N æss sier al innredningsarbeidene er i full gang. Man har imidlertid ikke ennå kunnet fastslå noen dato for innflytningen i de nye lokalene. Man håper al flyttingen kan skje i slutten av mars.

* Bak e rm ester Alf Rushfeldt stengte nylig bakeriet i Kirken es for oppussing og modernisering.

Butikken ble malt og pusset, men del var i bakeriet al del virkelig foreg i kk , og nye

maskiner og utstyr til 250 000 kroner ble installert. Den nye , moderne bakerovnen koster alene 167.000 kroner Del nye utstyret fordobler bakeriets kapasitet

* Til firmaregistret i Stokmarknes er anmeldt al Bleik Hjemmebakeri A/S ble stiftet konstituerende generalforsamling den 4. juni 1973 Selskapets formål er å drive produksjon av bakverk og del som slår i forbindelse med det. Selskapets forretningskontor er i Andøy kommune

Aksjekapitalen er på kr. 10.000 fordelt på 20 aksjer a kr. 500,- lydende p6 navn og fullt innbetalt kontant.

Selskapets styre best6r av St ein Jørgensen, formann, Alf Dragland , Klaus Karlsen

* Felles bakeri for samvirkelagene i Steinkjer-distriktet skal realiseres gjennom del nye andelslaget SAM - BA , som vil investere 1 mill kr i bakeribygg på Nordsileiret og 1 mill kr. i utstyr og maskiner, opplyser formannen i det nystiftede andelslaget, Åmund B Solberg. I alt er 14 lag med i laget ag andelslegning er allerede i gang. Dette vil bli behandlet i de enkelte S-lagene , og man tar sikte p6 en andelskapital på 200.000 kroner, foredelt eller beregnet kjøp i del nye bakeriet

* Stavelin & Sønn , Risør, som n6 starter ombygging av sin bakervareforretning, er å finne en smule mer bortgjemt i den fredelige Carslensens gale.

* Leksvik Bakeri er av kommunestyret innvilget en ansøkning om lo 6rs avdragsfrihet for lån i Distriktenes Utbyggingsfond og dessuten om garanti for el driftsl6n p6 20 000 kroner

* Regjeringe n har godkjent at Distrtiklenes Utbyggingsfond innvilger A / S Vågan Industribygg Ill , Svol væ r , 16n p6 inntil 610.000 kroner og investeringstilskudd p6 inntil 1 , 3 mill. kroner i forbindelse med oppføring av industriutleiebygg i Svolvær. Bygget får en gulvflate på 2350 kvadratmeter og er omkostningsberegnet til 4 , 1 mill. kroner.

Leietakere i bygget blir blant annet A / S Lofoten Fellesbakeri, A/ S Lofoten Sveiseindustri og Lofoten Bil og Maskin A/ S

Fr ,frisk Dessertenyoghurt. som sparer arbeid.

Yoghurt er ferdig til ..servering og sparer oppvask. ·

Dertil kommer at du tjener godt på yoghurt- vinter som sommer. Norske Meierier har nå laget et sett dekorasjonsmateriell

i fpr yoghy rt - ·oblat og diskskilt, som forteller gjestene ather får de fruktfrisk yoghurt. Dette er solid materiell, som holder seg pent lenge. Våre konsulenter vil reise rundt og dele ut materiellet i tiden som kommer.

* De fire eksisterende bakeriene i Bømlo kommune skal nå slås sammen til ett bakeri og det skal oppføres et større felles bakeri-bygg på Sakseid Anlegget er beregnet å koste 2 mill. kraner og det skal eller planen være i drift utpå høsten Det har vært forhandlet om dette gjennom lengere tid, men pressen er til nå blitt bedt am ikke å offentliggjøre tiltaket.

Vi viser ellers til reportasje på side 9:S i dette nr av « B-K »

* - Det var 7. juli i fjor at nybakeriet i Bud på Mørekysten ble tatt i bruk, og siden den gang har vi hall en rivende utvikling, kan Odd Lysgård opplyse

- Vi leverer i dag brød til såvel Bud som Bergseth , Hustad , Farstad, Vevang , Tornes og en del av Elnesvågen. - Når det gjelder indre Fræna , så er det avgjort at Lysgård blir en av de som skal flytte inn i det nye butikksentret i Elnesvågen, og dermed f6 et bakeri også der.

I Bud Bakeri og Konditori er det i dag 2 mann som står for bakingen, nemlig Odd Lysgård og Bjørn G. Tungehaug.

* Veas Bakeri og Konditori på Karmøy skal verta større og meir moderne. Tomta er gjort klar, og så snart det vert lagleg ver tek bygginga til. Tidlegare var det far og son som dreiv bakeriet, men for 4 år sidan var det sonen og svigerdattera som tok over. Reidar Vea og fru Ellen har fullt opp med arbeid Stadig er det eitkvart nytt som må til. Dei vil nå skaffa seg nye moderne maskiner, og difor må dei ha meir plass. For ei tid sidan tok dei fyrste byggetrinn, andre omgang står for tur nå. Ekteparet Vea vil selja igang med tredje byggetrinn om ikkje altfor lenge.

* Det foreligger nå planer om å benytte det gamle herredshuset i Beiarn til blant annet kafe, kiosk, overnatting og bakeri. I tillegg vil det bli rom for leilighet , samt kontorer.

Beiarn kommunestyre har bare godord å si til dette initiativ som er gj::,rt av Charles Utheim , og de har enstemmig vedtatt å leie ut bygningen for en symbolsk leie. For leiligheten blir det vanlig husleie

* Lærlingenevnde n i Lilleh a mmer har satt opp forslag til prøvenemnder i kommunen for perioden 1974-77. Nevnden vedtok ikke å foreslå medlemmer som er over 70 år ved begynnelsen av fireårsperioden Konditorer : Konditormester Terje Mæhlum (form.), konditorBjarne Løkk e n , konditor Leif Harildstad Varamenn: Bakermester Gudbrand Lunde, konditor Reidar Mathisen, konditorOle Kr. Myhre

Bakere: Bakermester Arne M æ hlum (form.) baker Kåre Hallstrøm , bakermester Leif Hari/d stad Varamenn: Bakermester Gudbrand Lunde, baker Thor Johan Haugen, bakermester Ole Kr Myhre

* Fred Ingar Hagen (31) er ansatt som disponent og daglig leder i NORBAKST A / S som er salgs- og serviceselskapet for følgende firmaer : Martin Nordby Bakeri og Konditori ,

Oslo,A/ S Aug Olsen - Sverre Berg Bakerier , Oslo, Ljan Bakeri og Konditori, Ski, N o rdbergs Bak e ri, Kolbotn , ogB. R Solstad - Nielsen Bakeri og Konditori , Drammen.

*De som savner oss mest er nok småfuglene, ler Georg C ederkvist Vi begynte beskjedent og slutet beskjedent!

De er gamle Cederkvist bak e ri & konditori i Kleiva 6 på Høybråten, nord for Oslo samtalendreier seg om Georg Cederkvist har vært bakermester der siden høsten 1962 - nå har han nådd aldersgrensen, sønnen Odd, som en gang gikk i lære hos sin far og ble bakermester, ville ikke overta, og dermed var bakeriets skjebne beseglet. Det måtte legges ned - der var ingen råd med det.

1 0. november i fjor stanset de siste eltemaskiner å produsere Cederkvists kneipp , og brødovnene ble kalde - -- Det var min far, Severin Cederkvist, som St , Hans 1925 satte i gang virksomheten - med eltemaskiner og hester. Maskinene var allerede fra begynnelsen av elektriske, sier han, og mener med det at bakeriet egentlig var nokså moderne. Bare dampkjelen ble fyrt med ved, og vannet måtte vi hente i tønner.

* Det skjedde for en tid siden - vi skal ikke nevne stedet, men det var innen Porsgrunn kommune En stor varebil som kom fra Danmark, stanset utenfor et bakeriog så ble det losset dansk «pølsebrød » i store mengder Kasse på kasse ble båret inn i det norske bakeriet - som trolig forsyner kiosker og pølsevogner med rundstykker. Og det måtte vel være en dansk storbedrift på bakerisektoren siden det kunne lønne seg å frakte forsyninger til en bakerbedrift i Porsgrunn.

* Karmøy bygningsråd behandlet på siste møte i alt 67 saker.

Det ble godkjent oppført en mjølsi/o ved et bakeri på Eide.

En forespørsel om oppføring av et tilbygg til et bakeri i Kopervik hadde bygningsrådet ikke noe prinsipielt imot

I 111ars måned graulerer m:

Bjarne Drageseth, Os, J. Hansen, Kristiansund N., Gudbrand Lunde, Lillehammer, Hans Nalum, Stavern, Kåre Eilertsen, Skjærhalden,

* Bakermester Edgar Johansen i Sandefjord har åpnet en ny forretning i byen, samme sted hvor V e rmeli tidligere hadde forretning

* Oslo bystyre vedtok nylig å gi brennevinsbevilling til fem nye skjenkesteder. Vedtaket ble fattet mot ti stemmer. De nye stedene er Baronen / Baronessen, Nordisk Miljø, King George, Busy Butler og Cafe Møllhausen i Ruseløkkv e ien

* Baker H. 0 Hansen som leier Dombås bakeri av konditormester Olaf Frich, har søkt Dovre kommunestyre om garanti for lån på 110.000 kroner. Han vil kjøpe Erling Krogstads eiendom med nytt våningshus og verkstedbygg.

Den ligger mellom Raumabanen og Dovrebanen på Dombås og kjøpesummen er kr. 310 000. Av lånesummen har Dovre kommune til den tidligere eier garantert for et lån på 20.000 som baker Hansen nå søker om å få overta og dessuten garanti ofr et nytt lån på 90.000 kroner.

* I et varehus i Skien kunne konditormester Rolf Nordby forleden ta det første spadestikk på en historisk bløtkake med fløtekrem, vaniljekrem og bringebærsyltetøy med marsipan overtrekk, annonsert å være ti meter lang, den største i byen og kanskje i Norge og i verden. Kontrollmålinger viste imidlertid ti meter og tjue, og kake nok til over 1800 mennesker. Vel å merke smakebiter, ikke store « selskapsstykker »

* Hjemmebakeeriene i Åkra på Karmøy - det er flere av dem - har fullt opp av arbeide , ser det ut til. Det er ymse sorter småkaker og andre brød som bakes og som blir levert rundt til de forskjellige forretninger som driver kolonialhandel. Og avsetningen er det såvisst intet å si på, for etter alt å dømme går varene lett unna enten det gjelder pannekaker eller mindre formkaker.

* Grunnarbeidet til det nye industribygget i Bardu er ferdig, og man venter bare på å komme i gang med selv bygget i nær fremtid Det er formannen i styret for Bardu

f. 28. 3. 1924

f. 15.3.1924

f. 20.3.1919

f. 12. 3. 1914

f. 2.3.1924

4 BAKERTRALLER TIL SALGS, BILLIG

Karl Sigernes, Bakeri & Konditori A / S, Tlf. 78 16 12.

50 år

50 år

55 år

60 år

50 år

sLaDDer • sLaDDer •

Industribygg A/S, Arnold Hanaen, som opplyser dette. ~an understreker at det i like har vmrt noe problem 4 f4 leid ut lokaler. Sikre leietakere er bl. a NKL med en brødfabrikk

De gamle byg4rdene Fr. Langesgt 19 og 21 i Tromsø st4r for fall. Fellesbanken A/S kjøpte dem for et par 4r tilbake med sikte p6 etablering og et større nybygg i Tromsø. Holms Bakeri og Konditori har i en menneskealder hatt sin virksomhet i den stønte g4rden I den øvente g4rden har andre av byens firmaer hatt tilhold et kvart 4rhundre. Det siste er n4 flyttet ut. Gardene st4r tomme og ut fra de erfaringer en allerede har gjort med innbrytinger og hmrverk, er det bestemt 4 gjøre kort prosess. Allerede midt i februar ble det startet opp.

Det har vmrt umulig 4 f4 rede p4 om det skulle rives pr. bulidozer og gravemaskin eller hensynsfullt for h4nd. Det siste vil i alle fall gjelde bakeriskorsteinen som st4r app4 en gammel brønn som har historisk · interesse 4 f4 undersøkt nmrmere. De gamle g4rder skal forøvrig være fotografert og ar• kitekt-tegnet slik at man vil ha et papirminne om det som nu gar over I byhistorie. *

Overoppheting av brødvarer i en stekeovn var trolig 4rsaken til brannen i Sibasbakeriet i Langv. 8 i Kristiansund N. 23. januar. Det var ved 06.30-tiden brannen brøt ut, og til tross for at slukningsmannskapene var pa pletten kort etter lyktes det ikke a f4 herredømme over ilden før ved 09 30-tiden

Da var det foruten brannskader ogsa anrettet betydelige røyk- og vannskader. Det var ikke mulig a fa brakt pa det rene hvor store verdier som var strøket med Bakermester Olav Thingnæs sier i en samtale at det trolig vil bli et avbrudd i driften, men, arbeidsstokken vil ikke bli ledig.

*

Vikørs Bakeri i Norheimsund fyller i ar 90 ar og jubilNt vart markert med ei tilstelling i heimen til noverande eigar, fru Maria Vikør sist laurdag i januar.

Det var Jakob Larsson Vikør som tok til med bakeriet i 1884, og dette skjedde i eit hus som opphaveleg var bygt p4 Meistveit i Øystese i 1600-1700 talet, men flytt til Norheimsund i 18 28. Han dreiv da bakeriet fram til 1916 d4 det vart overdrege til sonen, Lars J Vikør, og fekk namnet Vikørs Bakeri Utstyret var den gong enkelt med vedfyrt omn, men i 1927 bygde Lars J. Vikør nytt hus med bakeri og moderne utstyr, m. a. elektrisk bakaromn. Dette brann diverre ned til grunnen under den store brannen i Norheimsund i 1932, men det gjekk berre to ar sa hadde Vikør bygt oppat nytt bakeri pa den gamle tomta. lon J. Vikør var ein svært dugande bakar, men da helsa tok til 4 svikta vart bakeriet bortlelgt til Norheimsund Handelslag nokre 4r, og da han d9Ydde i 1969 vart enkja, Maria Vikør eigar; og ho leigde fra same tid bakeriet bort til bakamæister Arne Magnussen som er den daglege leiar no. ·

Han driv i dag med tre mann utanom· seg sjølv, og p4 jubileumsfesten kunne desse tre f4 ove"akt Noregs V els medalje for

lang og tru teneste. Det var Anton Øystese som har vore knytt til bakeriet i 45 4r. Han tog og bakarlcaren i Vikøn Bakeri og har vore der sidan. Den andre, Øyvind Norheim tok ogs4 lære og sveinebrev i bakeriet, og har vore der i 33 ar. Den tredje, Johannes Øvthus, har 0916 vore i Vikøn bakeri I 33 4r, men han tok 1- i Ingvald Vikør sitt bakeri i Steinsdalen.

Bakarmeister Arne Magnussen overrekte innsats, og fru Maria Vikør overrekte kvar medaljene og takka dei tre for heilhuga si penonlege g4ve som takk for truge strev gjennom dei mange 4r.

* Leif Ski~nes & Co. i MAIøy ha~ overdrege bakeri- og kolonialforretninga si til bakat John Grimeland. Grimelond er fr4 Førde, men hor i mange ar vore busett · i Maløy.

* Bakar Johannes Y staas, Voss, har tatt Kongens fortenestmedalje for langt og truge arbeid i same verksemd. Det var pa 4nfesten i Voss i Fellesbakeri pA N~ng i slutten av januar at heidenteiknet og diplom fr4 Kongen vart overlevert av ordførar Muaaas p4 vegne av fylkesmannen. Ystaas har ein lang og trufast arbeidsdag bak seg fr4 han byrja i lmre hja Ystaas' Bakeri

Etter utskiftninger har vi følgende

MASKINER/UTSTYR TIL SALGS - rimelig

1 Renskau piskemaskin

1 Hobart piskemaskin

1 Sjokolade overtrekk maskin

1 Hurtig hakker

1 Mandel valsemaskin

1 Iskrem maskin

1 Kutter for wienerbrød

1 Espresso maskin

En del jern stekeplater, heise/løftemotor, rørverk for ca. 200 I kjele, garderobeskap, beholdere/kar etc.

Telf. 67 31 72 Johannesen jr. for opplysninger event. besiktigelse.

RITZ CONDITORIER, Grensevn. 86/88, Oslo 6

Kupong middelalder-kr~ngle

BKS, Kr. Augustsgt. 23 - Oslo 1 - · Tlf: (02) 20 25 50.

Undertegnede bestiller __ stk. uthengskringle a kr. · 265,( ekskl. moms, frakt emballasje og montering).

Navn:

Firma:

Adresse•

Postnr. og sted:

I 1923 og til 1970, d6 han fylgde med til det nye Fellesbakeriet,

Larsens Bakeri pA Rena eksisterer ikke lenger 1 september i fjor høst trakk bakermester Lar& Lsræn seg tilbake fra sitt yrke etter oppn6dd pensjonsalder Men bakeriet er av den grunn ikke lagt ned. Nye og yngre krefter har tatt over, og bakeriets navn er forandret til Rena Bakeri og Konditori.

Larsen heter 0916 den nye mannen bak driften, og helt ukjent for rena-ingene er han heller ikke. Tom Larsen er opprinnelig Oslogutt, og ikke noe i slekt med sin forgjenger.

HUSMØDRE FORDREKKER

JEVNT LAVT PRISNIVÅ

FREMFOR TILFELDIGE TILBUD

STOCKHOLM

Nær 90 prosent av de svenske husmødre foretrekker et jevnt laver.e prisnivå · fremfor tilfeldige prisreduksjoner på enkelte varer, fremgår det av en undersøkelse som er gjort i vårt naboland.

MERKELS GROVBRØD I

Vi kan nu levere grovbrød til de bakere som er interessert i å forhandle . MERKELS GROVBRØD. -

Pakkes i kartonger av 45 stk. ½ kg. brød. Sendes over hele landet.

B. Merkel A/S, Pilestredet 25, Oslo 1 Tlf. (02) 20 30 45, eller (02) 20 30 29.

BAKERMESTER

På grunn av helseforhold og fremskreden alder søkes til en av landets mest moderne bakerbedrifter dyktig fagmann som kompanjong. Det er forutsetningen at vedkommende skal overta ansvaret for produksjonen.

Erfaring i drift av moderne produksjonskjeder er en fordel, men opplæring vil bli gitt. Kapitalinnskudd er ikke nødvendig.

Bill. med alle nødvendige opplysninger og referanser bes sendt Gumælius A/5 Aut. Rreklamebyrå, Kongensgt. 15, Oslo 1, under mrk. «Fremtid>.

FOLIE FORMER