Baker & Konditor 3. utg. 1973, 72. Årgang

Landets bakervarer i Trondheim

Prisene ligger omtrent ti prosent under Oslo-nivå.

Trondheim har landets rimeligste priser på brødmat. Enten det nå gjelder sirupskake, kneippbrød eller pariserloff, og for den saks skyld smultringer - billigere får man ikke kjøpt varene enn i trøndernes metropol. Prisforskjellen er ganske vesentlig hvis man for eksempel sammenligner med Oslo. Trondhjemmerne spiser brødmaten minst 10 ¼ billigere

- Ja, disse opplysninger skal jeg gjerne gå god for, sier konditormester Ørvar Helgesen i Brødfabrikken NS. Bakerne i Trondheim har alltid hatt landets billigste brødvarer, iallfall etter krigen. Men kanskje med ett unntak, nemlig Notodden, som har omtrent samme prisnivå Jeg vet ikke om det siste har sammenheng med at formannen i Baker- og Konditormestrenes landsforening, Bjarne landvik, har sin forretning der, men i Trondheim har bakerne satt sin ære i å produsere og levere så billige brødvarer som overhodet mulig.

Hver gang bakerne i Trondheim har forsøkt å si noe om dette, lage litt reklame for seg selv, så har vi alltid blitt møtt med følgende innvending : « Ja, men så har også Trondheim landets dårligste lønninger for bakersvenner » Vi betaler tarifflønn, fastslår Helgesen.

Det er bare ni produksjonsbedrifter for brødvarer i Trondheim. De opererer alle med ens priser, men det er ikke tillatt å benytte prislistesamarbeid Produksjonsbedriftene har i alle vår vært vant til å bruke Brødfabrikkens priser som veiledende Konditormester Ørvar Helgesen opplyser i den forbindelse at Brødfabrikken ikke har noen planer om å forhøye prisene på sine brødvarer.

Generelt kan man si at Trondheimsprisene på brødvarer ligger ti prosent under Oslo-prisene, men som eksempler kan nevnes at massariner koster kr. 0,75 i Trondheim, over en krone i Oslo, smultringer 35 øre i Trondheim, 60 til 70 øre i Oslo, og mens en bløtkake koster ca. 30 kroner i Trondheim, koster den 50 kroner i Oslo.

SKAM

I desembernummeret 1972 stillet jeg spørsmålet : Skal vi selge oss fattige og kom her inn på at salg og markedsføring er i dag to begreper ~om vi daglig blir stillet overfor, og spørsmålet er om vi baker- og konditormestre er dyktige nok til å greie denne nye utfordring. I den samme leder kom jeg også inn på at våre varer i stadig større utstrekning blir brukt som tilbudsvarer og at rabattene har en tendens til å øke. I kjøpmennenes øyner er våre varer meget populære De vet at konsumentene trenger vårt daglige brød Kjøpmennene benytter derfor våre brød og kaker som lokkevarer for å trekke kunder til sine forretninger. Både vi og kjøpmennene er alt for villige til å slå ned prisen på våre produkter og dette ser i dag underlig ut for forbrukerne.

Det siste nye når det gjelder rabatter, er en kjøpmann som gir bort kneippbrød. Handler kunden for mer enn kr. 50,- får han to kneipp på kjøpet og kjøper han for mer enn kr 100,- gir kjøpmannen 5 kneipp i bonus. Det må tilføyes at tilbudet gjelder kontant handel ved selvbetjening

Hvordan den nye lov om markedsføring stiller seg til en slik forretningsførsel, er ikke undersøkt, men det synes nokså klart at dette må være å gå for langt.

Vi er ikke interessert i at våre varer skal gis bort for en slikk og ingenting. Hva må publikum tro om oss, som kan tillate en slik markedsføring av våre produkter. Enten må publikum tro at produksjon av brød er så rimelig og våre avanser så store at selv de største rabatter kan gis. En annen oppfatning som også kan festne seg i publikums forståelse av vår næring, er at vi er totalt blottet for kjennskap til de mest elementære forretningsprinsipper

Begge oppfatninger er selvsagt like feilaktige og uheldige for oss, men fortsetter prisutviklingen på våre produkter i det spor vi nå synes å være kommet inn i, er det fare for at bransjens økonomiske grunnlag ødelegges totalt.

Jeg regner med at vi innenfor vår bransje også må være med i moderne markedsføring, hvor bl. a. tilbud er en del av politikken. Vi må imidlertid ikke miste hodet, og for all del, vi må ikke miste styringen på våre egne produkter og den pris vi trenger for å overleve som bedrift.

Kjære kollegaer ! Jeg vil be dere alle om å v i se !:Undt vett i spørsmålet om prisen på våre varer. Forsøk også å snakke de kjøpmenn til rette som går over grensen når det gjelder å benytte våre produkter som lokkevarer. Vi ønsker ikke at våre varer og vår nærlng skal bli latterliggjort i kjøpmennenes og forbrukernes bevissthet.

Bjarne Landvik formann i BKLF/ BKS

baker• konditor

Nr. 3 - MARS 1973 - 72 ÅRG.

Organ for Baker- og Konditormestr e n e s Landsforen ing

Medlem av Den Norske Fagpresses For e ning

Norskproduserte kaker selger mest

For få år siden holdt importen av kaker på å utkonkurrere tilsvarende norske bakerprodukter. Nå har utviklingen snudd og det vesentligste av det som selges av kaker er norskproduserte. Det er direktøren for brødfakta, Per Agnalt, som forteller dette til B - K.

Det er tydeligvis en generell bevisstgjøring som har gjort seg gjeldende blant de norske bakereman har arbeidet for å gjøre norske kaker mer attraktive på markedet. Det er dette som har bidratt til å

-

Redaktør og ansvarlig utgiv e r

Svein Flesland

Redaksjonell tilretteleggels e:

Press Transmitter A / S

Redaksjon , abonn e m e nt o g

annonser

Kr Augustsgt. 23, Il, Oslo 1

Tlf. (02) 20 23 25, (02) 20 22 49

Postgiro 1 25 29

Redakt ø r e n privat:

Tlf (02) 53 93 37.

Abonnem e nt kr. 60,- pr. dr fritt ti/smelt.

Opplag: 1800 eks pl.

Annonsepri se r :

½ side kr. 760 , -

½ » » 420 , -

½ » » 350 , -

¼ » » 280 , -

¼ » » 145,-

Klisje ett e r reg ning

Farver, bil ag etc. pd for es p ø rse l

Trykk: Soelberg-Trykk A/ S.

Ingen av de folkevalgte ville møte Ålen Hjemmebakeri!

RØROS

Representanter i Holtålen formannskap var innkalt til møte med Linjegods i Alen forleden, men de folkevalgte skuffet stort, da ingen møtte opp

Det ble satt frem forslag på at det blir tatt initiativ til et nytt møte der også representanter fra formannskap og kommunestyre deltar.

Det ble rettet harde skyts mot Linjegods. Den nye stykkgodsord -

snu opp ned på importstatistikkene for kaker

Dette er jo en gledelig utvikling, sier Agnalt. Det er ingen store bakerier som har utpekt seg som bevisst « norsk minded » innenfor sin kakebaking.

Import av brød har, og vil neppe noen gang komme på tale. Det er utelukkende kaker det gjelder. Det positive i det som har skjedd er ikke bare at vi holder produksjonen på norske hender, men at variasjonene og kvaliteten er øket for at kakene skal selge.

Jeg skrev tre kryss og

vant tur til Italia

Gun Johnsen fra Nøterøy seiret

TØNSBERG

- Det hele var så enkelt, jeg skrev tre kryss på en kupong og så kom konditormester Knut Firing en

brød-kampanjens tippekonkurranse dag og fortalte at jeg hadde vunnet ltaliatur for to. Også jeg som aldri har vært utenfor Skandinavia før, og som alltid har ønsket meg en tur utenlands men aldri har hatt anledning ! Gun Johnsen fra Nøtterøy var rett og slett overveldet.

Nylig ble hun ved en tilstelning i syvende etasje i Hotel Klubben i Tønsberg overrakt gavebrevet av formannen i Vestfold [lal : er- og Kond i tormesterlaug, Svennung Thorstensen. Til stede var og:;å konditormester Knut Firing, Tønsberg, og salgskonsulent Bjørn Kjeldsen og konsulent Alf Molvig fra Møllesentralen I/S - alt sammen for å få folk til å spise mere brød.

ningen blir mottatt med liten begeistring både i Alen og Haltdalen. Representanter fra Trøndermøbler i Haltdalen og Alen Hjemmebakeri hevdet at det er blitt en tredobling av fraktutgiftene etter at Linjegods tok over fra 1. januar. Representantene fra Linjegods sa at alle klager vil bli tatt opp til nærmere vurdering. Salgssjef Odd Sivertsen i Linjegod s A / S region i Trøndelag, sa at selskapet er innstilt på å møte de bedrifter som har fått urimelige utslag i fraktprisene. - Vi forsøker å komme til en avtale med hver enkelt bedrift, hevdet Sivertsen.

Gun Johnsen visste ikke riktig hvor hun ville reise da hun ble overrakt gavebrevet, mens lysten på å se Rom og dens mange skatter var stor, fristet også Spania og Gibraltar. ltaliatur arrangeres nemlig ikke på to måneder, og det spørs om Gun Johnsen kan vente, hun fortalte at reisefeberen allerede hadde gjort sitt inntog - Kan ikke et utenlandsk ord, men jeg har fått en ung dame med meg som kan litt engelsk, så det skal nok gå bra, smilte den lykkelige vinner.

I tillegg til reisen til fjerne kyster, vant ti stykker en ukes forbruk av brød og bakervarer, og tre stykker kan glede seg over å få en kransekake hjem i stuen.

Vareutvalget og vennlighet det viktigste for våre kunder

Stort vareutvalg og vennlig betjening er de ønsker butikkunder flest har, fremgår det av en større undersøkelse som er foretatt i Vest-Tyskland. Hele 86 prosent av de spurte ønsket et bredt vareutvalg. Særlig var dette et ønske hos de unge, 92 prosent av de spurte under 25 år anså dette som det viktigste. Av de noe eldre kunder var det en ganske stor del som satte vel så stor pris på en vennlig betjening med varekunnskap.

I mange moderne storforretninger har man kafeteria. Disse var mest verdsatt av aldersgruppen 25-45 år.

Når det gjelder beliggenheten, viste det seg at nærhetsbutikken spiller en stor rolle. Selv om man her kanskje ikke helt kan trekke sammenligninger, så viser tallene likevel hvor viktig det er for publikums trivsel at det er kort vei til butikken. 35 ¾ av de spurte handlet i en butikk i samme gate som de bodde, 36 ¾ i en mindre selvbetjeningsbutikk i det område de bor, og 28 ¾ i supermarked som ofte ligger noe lenger borte.

De handlende ble også spurt om innkjøpene skal gå hurtig og enkelt og billig, eller om de heller foretrakk å ta seg tid, besøke kafeteriaen, få noen til å se etter barna i butikken, kort sagt om de anså dette for en fritidsfornøyelse.

FINDUS SKAL BAKE FRYSEVARER

Svenske Findus har overtatt Wienerbagern Djupfryst AB, som har en årsomsetning på 7 mill. sv.

Billigst brød i Trondheim

Trondheim har landets rimeligste priser på brødmat. Byen gjør også krav på å ha hatt det helt siden krigen, kanskje med unntak av Notodden. Prisforskjellen er ganske vesentlig hvis det sammenlignes med Oslo. Trønderne spiser brødmaten 10 prosent billigere. Forskjellen kan også være større. I Trondheim koster en smultring 35 øre. I Oslo 70 øre.

Se ellers side 69

Sira får ikke nytt bakeri

Skulle gitt 25 arbeidsplasser.

FLEKK EF JORD

Linjegods-selskapet er den direkte foranledning til at 25 etterlengtede arbeidsplasser på Sira i Flekkefjord kommune -går tapt.

Disponent Arne Andersen i Flekkefjord hadde konkrete planer om å opprette et fabrikkmessig bakeri med 25 arbeidsplasser, vesentlig for kvinner, på Sira.

Nå har Andersen gjort det klart at forsinkelsene i transporten som Linjegods-avtalen medfører, gjør planene urealistiske. Etter beregningene vil mandagsvarene fra bakeriet først komme frem til adressater i Oslo onsdag eller torsdag.

BLI MED TIL DEN FRANSKE SPESIALMESSE EUROPAIN '73

Den 4. internasjonale Bakermesse holdes i Paris fra 31. mors til 9. april p6 utstillingsomr6det ved Porte de Versailles. Utstillingen er 6pen for fagfolk hver dag fra kl. 9.30 til 19.00.

EUROPAIN er n6 blitt tre6rig og alternerer med den tyske I.B.A. ( neste finner sted i Diisseldorf i 1974) og den belgiske EUROBA (i Brussel 1975).

Utstillingsarealet dekker 30.000 m2 og 300 utstillere fra inn- og utland presenterer sine produkter som bl. a. blir nyheter i ovner, maskiner, emballasje, ferdigprodukter og r6varer for bakerier, konditorier og kjeksfabrikasjon. Dessuten vises innredninger, utstyr og varebiler for detaljhandelen.

Man venter 50.000 besøkere til utstillingen hvor mer enn 20 bakerianlegg vil være i gang under messen. Demonstrasjoner og konkurranser, møter og diskusjoner hører dessuten med til dagsordenen.

Det velkjente « franskbrødet » blir behørig presentert med oppskrift og fremgangsm6te for produksjon.

INTERSUC 73 - Den 16. internasjonale utstilling for sukkertøy-, sjokolade- og kjeksfabrikasjon finner sted p6 samme sted fra 31. mars til 3. april.

INTERGLASES - Utstillingen for is og iskremfabrikasjon viser alt av interesse for b6de fabrikanter, grossister og detaljister innen bransjen. Ogs6 denne holdes ved Porte de Versailles fra 31 mars til 9. april.

Det blir arrangert gruppereiser fra Oslo til gunstige priser i anledning disse messene. Kontakt BKLF's sekretariat over telefon (02) 20 25 50 for nærmere opplysninger.

OM GJENNOMFØRING

AV DEN PAGAENDE STRUKTURANALYSE

Som De kanskje kjenner til gjennomfører Baker- og Konditormestrenes Landsforening i samarbeid med Norsk Produktivitetsinstitutt en strukturanalyse i bakeri-bransjen.

Arbeidet er kommet godt i gang og skal fortsette fremover mot høsten 1973.

De enkelte delprosjekter er i betydelig grad avhengig av opplysninger fra bedrifter rundt om i landet, opplysninger skal gi grunnlag for en vurdering av baker- og konditorbransjen Norge.

Noen bedrifter har allerede fått henvendelser i den anledning og flere vil få det etter som analysen skrider frem.

Bl. a. blir det sendt ut et spørreskjema til ca. 200 firmaer av ulik størrelse og lokalisering i forbindelse med delundersøkelsen «lønnsomhet». Når dette leses skulle allerede dette skjemaet være den enkelte i hende.

Vi håper at det meste av arbeidet med årsoppgjør og selvangivelse er avsluttet slik at man kan ta seg tid til å fylle ut skjemaet og sende det tilbake.

Jo flere bedrifter som deltar, jo bedre grunnlag får vi for å danne oss et bilde av forholdene i bransjen. Det er selvfølgelig også viktig at skjemaet er så korrekt utfylt som overhodet mulig.

Det skulle være unødvendig å si at alle opplysninger om den enkelte bedrift vil bli behandlet konfidensielt. Rapporten fra undersøkelsen vil bare inneholde totaltall som ikke kan identifisere det enkelte bakeri.

Lønnsomheten i bransjen er stadig gjenstand for diskusjon, og det er i vår interesse å få kartlagt dette forhold.

Analysen koster ingenting for den enkelte deltager, bortsett fra arbeidet med spørreskjemaet.

Vi håper på stor deltagelse og lover den enkelte deltager rapport frempå høsten.

BJARNE LANDVIK formann BKLF/ BKS

STØTTE TIL VIDEREGÅENDE STUDIUM I BAKERVIDENSKAP OG TEKNOLOGI

CHICAGO

The American institu:e of Baking inviterer herved norske bransjeutøvere til å søke om stipend til et 20-ukers kurs i Bakevitenskap og tegnologi. 14 eller flere tildelinger på $ 1000 og et på $ 750 blir gitt årlig. Tildelingene blir gjort av en komite, sammensatt av medlemmer The Educational Advi!':ory Committee.

Stipendiet til Baking Science and Technology blir gitt to ganger pr. år, om våren, kurset begynner ca. 1. februar og ender ca. 15. juni. Om høsten begynner kurset ca. 1. august og slutter ca. 15. desember.

Kurset omfatter inngående undervisning i viktige grunntrekk i bakervitenskap og teknolog:en i den moderne bakerproduksjonen.

Emner som det blir undervist i er bl. a.: kjemi, sammenelting av ingrediensene

11 kvalitetsvurdering ID produksjonsregnskap reseptsammensetninger forsøksbaking av brød og kaker 11 sanitærforhold !!il næringslære 11 erfaringer i rasjonell og masseproduksjon innen bakerfaget anvendelige deigsammensetninger (systemer) søtsake-produksjon kontinuerlig brød- og kakefremgangsmåter il produksjonkontroll og regnskap bakeriutstyr kommunikasjon, personalproblemer og ledelse.

Instituttet er utstyrt med moderne klasserom, laboratorier og fullt utstyrte bakeriutsalg. Undervisning blir gitt av instruktører ved The School of Baking, som blir assistert av spesialister fra instituttene for forsøksvirksomhet, sanitærforhold og ernæringslære.

Størrelser i fra 121 til 60 I.

Avlagt og bestått prøve i « Baking Science and technology» gir elevene mulighet til raskere å avan~ere i bakerndustrien og industrier tilknyttet denne.

Grossister, bakerisammenslutninger, møllesammenslutninger, meierier, kjemisk - og emballasjeproduserende industrier og andre leverandører ansetter gjerne AIB-utdannede bransjefolk i ledende administrative og tekniske stillinger.

Stipend blir gitt til søkere med høyere utdannelse innen faget. Interesserte personer kan skrive direkte til :

The Registrer

American Institute of Baking 400 East Ontario Street Chicago, Illinois 60611, USA

*

Ansøkningsfrist for høstsemesteret 1. juni.

Ansøkningsfrist for vårsemesteret 1. desember.

STRØMMEN PISKEMASKINER

Hva ønsker De av en piskemaskin?

• Robust?

• Lite vedlikehold?

• Lang levetid?

• Stille gang?

• Stort hastighetsområde?

• Enkelt renhold?

• Størrelse 12 1-60 I?

• Riktig pris?

Da tror vi at dette er maskinen for Dem.

FRA LAUGENE

BERGEN

Bergens Baker- og Konditormesterlaug holdt sin generalforsamling 7 februar d. å Oldermannen, bakermes t er Trygve Serven, ønsket velkommen.

Av årsberetningen for året 1972 fremgår det at det har vært holdt 6 styremøter og et laugsmøte i perioden. En sak som særlig har opptatt lauget er opplæring og videreutdannelse og det har vært et spesielt utvalg som har arbeidet med denne saken.

På laugsmøtet 8 mai 1972 ble opplæringsproblematikken tatt opp i hele sin bredde bl. a var Landsforeningens formann, bakermester Bjarne Landvik, til stede. Møtet konkluderte med at Landsforen i ngen skal arbeide på det sentrale plan for å få opprettet en baker / kond itorl i nje eventuelt en nær i ngsmiddellinje ved Bergens Yrkesskole. Lauget skal arbe i de for det samme på det lokalplan. Landsforeningen skal

arbeide videre med spørsmålet om å få hevet fagets status.

Den 19 oktober ble ulovlig nattarbeide i enkelte baker i er behandlet. Man ble enige om å innskjerpe kontrollen med ulovlig nattarbeide, bl. a med å aktivisere det stedlige arbeidstilsyn

En undersøkelse vedr. aldersfordeling blant svenner er foretatt i

bedrifter tilsluttet lauget. Resultatet viser følgende : Bakerier :

Kond i to r ier :

Lei av å måle opp vann i bøtte? slumpe på temperaturen?

Still inn vannmåleren på ønsket antall Liter, trykk på startknappen, og riktig mengde vann med rett temperatur, rett i gryta.

Der tiente De 3 minutter. Hva vil De tiene på et år?

Klungtveit ' s eftf.

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier Per Andersen & Co. Ny eneforhandler for Strømmen bakerimaskiner

Teglve r ksgata 2 - Oslo 5

Endel av Bergen slaugels medlemmer

ØSTFOLD

Østfold Baker- og Konditormestres Sammenslutning hadde medlemsmøte i Rigils Konditori, Sarpsborg, den 14. februar i år

Østfold-kolleger i hyggelig samvær

( Fra forrige side)

I september ble holdt to kurs i salgsteknikk og butikkbetjening. Kursene ble holdt i Helgesens Konditori og var i regi av BKLF / NHIF og Brødfakta Sekretæren har deltatt i et organisasjonskurs som Landsforeningen arrangerte november ved IAL / Asker.

Lauget har gitt et bidrag på kr. 5.500,- til innkjøp av sølvpokal til historisk museum.

Under generalforsamlingen ble regnskapet godkjent, fastsettelse av kontingent og valg ble foretatt.

Bergens Baker- og Konditormesterlaug har i inneværende år følgende styre :

Oldermann : Trygve Berven (gjenvalg)

Viseoldermann

Terje Helgesen (gjenvalg)

Styremedlemmer : Victor Nydegge r

Varamenn : Knut Birkeland

Sigurd Åkre

Under generalforsamlingen ble det samtidig bestemt å gjennomføre laugsmøte på Solstrand den 21. februar 1973 i forbindelse med kur s for videreutdannelse av svenner ~o r.1 gjennomføres der.

Generalforsamlingen ble avsluttet med mi ddag og etterfølgende demonstrasjon av forskjellige formkaker ved salgssjef Scharff og konsulent Leikvoll fra Forenede Margarinfabrikker Referent D

Møtet behandlet først forskjellige medlemsaker og kom bl. a. inn på et nytt tilbud som medlemmene får vedr. gruppelivsforsikring Det

ble en del spørsmål om denne sak. Bakermester Egil Johannesen tok opp spørsmålet om reklametiltak fra Brødfaktas side og det ble stilt et konkret forslag som blir sendt Brødfakta til vurdering. Dagen for årsmøtet ble fastsatt til 28 / 3 - 1973. Dir. Flesland fra Landsforeningen var invitert til møtet Han ga en oversikt over den aktuelle pris- og tariffsituasjon Brødfakta og Norsk Cerealinstitutt ble omtalt, sammen med en rekke andre tiltak som Landsforeningen for øyeblikket arbeider med. Under hans orientering ble det stilt en rekke spørsmål til de forskjellige saker.

17 medlemmer var til stede. Møtet ble ledet av viseformannen, bakermester Arne Treimo, i formannen, Carsten Westerlins, fravær Etter laugsmøtet fikk medlemmene en 1. klasses servering av Rigils Konditori v / Odd Johannesen. Ref.

VIDEREUTDANNELSE AV V ÅRE SVENNER

OPPTAR BERGENS BAKER- OG KONDITORLAUG

Bergens Baker - og Konditorlaug holdt laugsmøte på Solstrand Fjord Hotell den 21 februar d. å Programm e t var sp esielt l agt opp med ta n ke på vide r eutdanne l sen av våre svenner Under laug smølel fik k medlemmene en samtale med de baker - og konditorsvenner som var elever u n der NCI / BKLF ' s videreutdannelseskurs for svenner Under samtalen kom det frem en r e kke meget viktige momenter vedrørende videreut dannelsen av svenner. Fra sve nn ene~ side ble det understreket at programmet var meget interessant og lærerikt. De odd e f å tt en bedre forståelse for sitt arbeide og for hvor viktig arb e idet i produksjon e n e r. Det var enighet om at denne videreutdannelse burde ha kommet på el langt tidligere tidspunkt og at den bør fortsette

Dir , Fl e sland fra Landsforeningens sekretariat orienterte etterpå om forskj e llige spør smål som Landsforeningen arbe i der me d for tid en Han kom bl. a inn på pris- og lønnss i tuas j onen Brødfokta Norsk Cerealinstitutt , Bakerloven , strukturanalys e n som gjennomføres, pris på flø t e og avg if ten på sjokolade og sukkerv arer

Landsforeningens planer for den videre kursvirksomhet fikk e n br ed omtale og me dlemmene ble oppfordret til å be nytte seg av d e utdannelsest i lbud som Landsfor e ningen kommer med i t i den fremover

Under og etter d i r. Fleslands ori e nter i ng vor det en rekke spørsmål fra tilhørerne om de forskjellige sak e r

Fra årsmøtet i Bergens Boker - og Konditorlaug

Fra årsmøtemiddagen i Molde

MØRE OG ROMSDAL

Møre og Romsdals fylkessammenslutninger for baker- og konditormestre hadde sitt årsmøte i Molde den 24. februar 1973 .

Formannen konditormester Anton Schistad, Molde, ønsket velkommen til i alt 17 medlemmer. Av årsberetningen som omfattet tiden 1970-73 gikk det bl. a. frem at møtevirksomheten i perioden har vært beskjeden. - Områdesammenslutningen hadde under sitt møte den 5. 11. 1970 besøk av Landsforeningens formann, bakermester Bjarne Landvik og NCl's konsulent Arne Lillevik. Bakermester Bjarne Landvik orienterte om Landsforeningens arbeidsoppgaver og konsulent Lillevik ga en innføring i NCl's regnskapsanalyseopplegg.

Årsberetningen ga bl. a. uttrykk for bekymring over den stadige nedgang i antallet av bakerbedrifter.

ROGALAND

RO-BA-KO holdt årsmøte den 30. januar d. å. Årsberetning og regnskap ble godkjent. Styret med varamenn og revisor ble gjenvalgt.

Styret består i dag av : Formann : Bakermester Alfred D Fredriksen, Stavanger Styremedlemmer :

Konditormester Arne Vinje Lindaas, Haugesund

Bakermester Kolbein Kolbensen, Koppervik

Bakermester Thv. Th engs, Egersund

Bakermester Ottar Johannesen, Sandnes

Fagtidsskriftet Baker-Konditor ble rost for å være et aktivt og godt informasjonsorgan

Fra sakslisten ble forøvrig regnskapet behandlet og godkjent.Ved valgene på nytt styre ble det sittende styre gjenvalgt og består av:

Konditormester Anton Schistad, Molde, formann, Bakermester Magnus Larsen, Molde, Bakerm. Bjørn Erling Outzen, Molde, Bakerm Gunnar Lund, Tomrefjord, Bakerm. Jan Blakstad, Batnfjordsøra. Bakerm. Henry Hermansen, Brattvåg.

Under posten eventuelt ble det bl.a. diskutert hvordan områdesammenslutningen kan bli sterkere engasjert i aktivt organisasjonsarbeide. Det ble bl. a foreslått at det enkelte laug skal la flere saker gå

Bakermester Ingolf Aasland, Stavanger.

Varamenn :

Konditormester Harald Romsøe, Stavanger

Bakermester Ivar Lae, Haugesund

Bakermester Trygve Thorsen, Skudesnes

Bakermester Einar Eidsvåg, Sauda Konditormester Tore Warland, Stavanger.

Av årsberetningen fremgår det forøvrig at følgende representerer området i BKLF representantskap

tilbake til Landsforeningen gjennom områdesammenslutningen.

Problemet med at brødvarer i stadig større utstrekning blir «lokkemat » i kolonialforretninger og varehus ble tatt opp. Denne utvikling ansees for å være uheldig for bransjens renomme og produkter.

Direktør Flesland fra Baker- og Konditormestrenes Landsforening var tilstede ved møtet og han informerte medlemmene om pris- og lønnssituasjonen. Han kom spesielt inn på den omkostningsstigning som har vært i bransjen i perioden 1. 6. 72 til ca. 15. 1. 73.

Forøvrig ble bakerloven, Brødfakta og Norsk Cerealinstitutt grundig diskutert. Nedsettelsen av pris på kremfløte, bortfall av avgiften på sjokolade- og sukkervarer, importen av utenlandske kaker og bransjens kurstilbud ble omtalt sammen med en rekke andre saker.

Etter årsmøtet var medlemmene samlet til en hyggelig middag i hotell Aleksandra.

1972-74:

Konditiormester Arne Vinle Lindaas, varamann

Konditormester Harald Romsøe Bakermester Kolbein Kolbeinsen.

Delegert til BKLF's årsmøte i 1972 var Tore Warland, med varamann Ivar Lee og Thv. Tengs.

Under RO-BA-KO's årsmøte den 2. februar 1972 var direktør Flesland fra BKLF til stede og orienterte om Landsforeningens arbeide.

Den 15. februar d. å. ble det holdt medlemsmøte i Stavanger hvor man bl. a. drøftet forslag til endring til bakerloven.

RO-BA-KO's medlemmer var invitert til Stavanger Baker- og Kondi( Forts neste side I •

Fru Klara Quizen lager de nydeligste roser til brylluppskake

Kiempe-suksess for våre tralleovner

fra AB Skandinaviska Ugnsfabriken, Borås

Ovnen leveres for elektrisk, olje eller for gass For 1, 2 eller 4 traller

Rustfri hel bunn med patentert tralleoppheng i taket av ovnen, slik at trallen ikke berører bunnplaten under gang.

3 års garanti på brennkammeret.

Kontakt Hjalmar for nærmere opplysninger

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesia lfo rretning fo r

BAKERIER OG KOJVDIT ORIER

Lofotgt 2 - Oslo 4 - Tlf (02} * 3718 46

ved Solstrand Fjord Hotel utenfor Bergen

Kurs nr. l for videreutdannelse av bakersvenner i Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane ble holdt på Solstrand Fjord Hotell i tiden 18.-22. februar I alt deltok 12 svenner under kurset og de er fra følgende firmaer:

Karl Johan Bore, Stord Knut Henriksen jr., Fitjar Nils Gjøstein, Voss Fellesbakeri Leiv Istad, Voss Fellesbakeri

Ragnar Berntsen, Naustdal Dampbakeri

Martin Alsaker, Bruns Bakeri, Bergen Magne Haugen, Solbergs Bakeri, Nestun

TRONDHJEM

Trondhjems Baker- og Konditorlaug holdt sitt årsmøte onsdag 20. februar d. å. Av en medlemsmasse på l O aktive medlemmer var 7 til stede, av laugets 8 passive medlemmer var 4 til stede

Beretningen viser at det i løpet av året er avholdt 3 medlemsmøter Det fremgår videre at vårens tariffoppgjør brakte våre ansattes lønninger et godt hakk opp, men ble

( Forts Rogaland).

tormesterlaugs årsmøte i november 1972. Landsforeningens formann, bakermester Bjarne Landvik, og sekretariatets direktør var da til stede

RO-BA-KO har vært engasjert i å bistå BKLF med videreutdan nelseskurs for svenner.

RO-BA-KO har i 1972 hatt 11 enkelt-medlemmer og 52 kollektivt tilsluttede medlemmer ( Haugesund og Stavangerlauget I.

Thorleif Bakke, Drageset Bakeri, Os Otto Myklebust, Fridthjof Mortens A/S, Bergen Arvid Reinertsen, Fridthjof Mortens A/S, Bergen Leif Steinheim, Alsaker Bakeri, Nordfjordeid. Ravnestad, Alsaker Bakeri, Nordfjordeid

Fra programmet kan det nevnes grunntrekk i kjemien, kornet maleprosessen og meltyper, deigdannelse, utvik l ing av bakerevnen og melfarbedringsmidler. Eltemaskiner, elteprasesser, oppslags - og andre maskiner

Raskeram, kontrollapparater, brødfeil og kompensert med et pristillegg på våre produkter pr. l /6. Prisøkningen ble høy i pdosent, men merkelig nok opplevde man ikke noen merkbar reaksjon fra publikums side Prisøkningen må ansees for å være dekkende for våre økte driftsutgifter. Våre priser er til tross for dette blant de laveste i l~ndet for synonyme produkter. '

Høsten 1972 var preget av prisstopp. Prisen på farin, mandler og tørket frukt har imidlertid steget sterkt

Lauget klager over at tilgangen på faglært arbeidskraft er dårlig og det samme er tilgongen på lærlinger. Dette til tross for at hundrevis av ungdommer i vår by får arbeidsledighetstrygd. Lauget antar at mangelen på lørdagsfri i faget er en medvirkende årsak til dette forhold. Tilgangen på kvinnelig og ufaglært arbeidskraft er også dårlig, men man merker seg at det blir mer og mer vanlig i bedriften å be-

botemidler, div- r6varer, gjærfremstilling, egenskaper, behandling og betingelser far gjæring i deigene Fell, margarin og emulsjoner, videre kontroll av melkvalitet kjemiske analyser og betydningen av dem. Steking og avkjøling av- brød, emballasjematerialer, pakking, eldningshemmende og mugghemmende mi dler var temaer under kurset.

Elevene besøkte Vaksdal Mølle og firmaet Ditlef Mortens A /S . Hos sistnevnte firma fikk deltagerne en orientering om embollasje-materialer og innpokning av ing. Jacobsen og kjemiker Andersen

Lærere under kurset var overing. Schulerud, NCI / STI, prod.sjef Rolf Foyner A/S Vaksdal Mølle og siving. Fjell NCI.

Londsfareningens direktør Svein Flesland besøkte kurset og hadde samtaler med elevene Til stede under denne samtale var ogsc!, medlemmene av Bergen Baker• og Konditormesterlaug som gjennomførte laugsmøte pc!, Solstrand Fjord Hotell en aften og spiste middag sammen med kursdeltagerne.

Konklusjonen pc!, dette kurs var fra elevenes side at det er meget interessant og mye nytt stoff 6 lære Elevene flir en ny oppfatning av sitt arbeide og farst6r bedre hvor uendelig rikt og variert bakernæringen egentlig er. *

Kurs nr. 2 far de samme svenner vil bli gjennomført senere.

Kurs nr. 1 er ne!, tilbudt bakermestrene i Møre og Romsdal Sør- og Nord-Trøndelag og Nordland og gjennomføres Trondheim i tiden 1.-5. april d. 6.

nytte seg av deltidsansatte husmødre.

Ekspansjonen i importkakenes salg ser ut til å ha stanset og selvom konkurransen fra utlandet er kommet for å bli ser det ikke ut som om noen av våre medlemmer i noen særlig grad lider under den.

Det hersker godt samurbeide i lauget. Stort sett har man arbeidet under fredelige og redelige konkurransemesige forhold

Brødfabrikken A/S startet opp arbeidet på sitt nye bygg på Tunga juni 1972 .

Eter valgene er laugets styre for 1973 sammensatt slik :

Oldermann : Karl Lein, (gjenvalg)

Nestoldermann : Roar Helgesen (gjenvalg

Bisittere til styret : Eyolf Erichsen

Ka <- :e Sand (gjenvalg)

Thorleif Hoff Roar Helgesen

Varamenn til bisitterne : Karl Kohler, Ørvar Helgesen (gjenvalg).

' Bilde fra laugsmøtet og kurset far svenner

Bakersvennutdannelsen i Oslo to-årig

Praktisk utdannelse i "en bra jobb og fri fra halv to"

Bakere er mangelvare. De blir mottatt med åpne armer over hele landet. For å skaffe flere folk, er bakerutdannelsen i år blitt redusert fra tre til to år. Vanlig praksis for bakere har hittil vært tre års læretid i bedrift og på yrkesskole, eller 1 års yrkesskole og 2 år i bedrift. Det nye er altså to års sammenhengende skolegang slik at elever med ungdomsskole kan være ferdige svenner 18 år gamle.

- Den kortere utdannelse går naturligvis ikke på bekostning av kvaliteten, presiserer bakermester Finn Christensen ved Oslo Yrkesskole. Med moderne maskiner og hjelpemidler er det fullt mulig å gi elevene en fullverdig utdannelse i løpet av to år, skriver Assa på Familiesiden i «Aftenposten».

Det samme gjelder konditorutdannelsen. Ansøkningen om å få redusert også denne utdannelse til to år, befinner seg i departementet, og det vil nok ennå gå noen år før det blir gjennomført, mener konditormester Odd Brustad som har vært i faget i 30 år.

For å få svennebrev i konditorf aget. kreves 3-års læretid i bedrift og i lærlingeskole, eller I år yrkesskole og 2 år i bedrift.

Baker- og konditorelevene holder

til i samme avdeling på yrkesskolen. For å bli mester i faget, kreves to års praksis etter svenneprøve pluss I-årig merkantilt utdannele på elementærteknisk skole eller vanlig I -årig handelsskole.

Baker- og konditorlinjene er blant de minst søkte på yrkesskolen, uvisst av hvilken grunn. - Mange av de gamle fordommer sitter nok igjen i folks bevissthet, mener lærerne. Men bakeryrket er ikke lenger tung-arbeide. Det passer like godt for jenter som for gutter, selv om de mannlige elever fremdeles er i majoritet ved yrkesskolene. Riktignok må bakerne være på jobb klokken 6 om morgenen, men til gjengjeld er de ferdige kl. 13.30 og har fri annenhver eller tredjehver lørdag. Bakerlønningene lå lenge etter, men gjennomsnitts-

er femte generasjon Brun som går inn for bakerfaget Etterpå vil han la konditorutdannelse.

lønnen i Oslo i dag ligger på 600700 kroner pr. uke.

Konditorene begynner gjerne arbeidsdagen klokken syv. En dyktig konditor har mange muligheter i dag, bl. a. i hotell- og restaurant, i kjeksog sjokoladefabrikker, ombord på skip etc.

Fordelen ved konditorfaget er at det er avvekslende og skapende arbeide. Det appellerer ofte til ungdom med kunstneriske anlegg.

For bakerne gjelder det at jo mer automatisert bakingen blir, desto mer må man kjenne til bakgrunnen. Det kreves dyktige folk for å tilrettelegge og lede produksjonen i moderne bakerier. Men ennå er man ikke kommet så langt som enkelte steder i det store utland hvor man putter inn datakort i maskinene og får ut brød! D

Axel Brun i 2 klasse på bakerlinjen ved Oslo yrkesskole skal føre familietradisjonen videre. Han

BAKER GÅR NYE VEIER

OG FORDOBLER

OMSETNING PÅ TRE ÅR

PLANLEGGER NÅ

LØRDAGSFRI

Høyt oppe i Asebrekkekleivene i Faltdal, med utsikt over størstedelen av bygda, ligger bakeriet til Tone og Per Aasmundsen. Et bakeri som har vist at det nytter å skape næringsgrunnlag for en desentralisert bedrift, bare man er fremsynt nok, og føler på pulsen hva som rører seg i tiden.

Bakeriet kom til bygden allerede i 1925, og feirer altså snart sitt 50års jubileum. Siden 1968, da det ble bygget nytt bakeri, har omsetningen blitt fordoblet, og utgjør i dag godt over en million kroner.

- Fra høsten har vi tenkt å innføre lørdagsfri for de ansatte, opplyser Per Aasmundsen til «TA». Vi har en ung, men meget dyktig arbeidsstokk. Skal vi kunne beholde den i fremtiden må vi også arbeidstidsmessig kunne konkurrere med andre yrker.

Så vidt jeg vet er vi det første bakeri i Telemark som innfører lørdagsfri, ja et av de første i hele landet Så jeg regner med at jeg nå vil bli en hogge stabbe før de andre kommer etter For komme etter gjør de, det er bare et tidsspørsmål, sier Aasmundsen. Jeg har lest at man i Nord-Norge har innført lørdagsfri et par st eder , og erfaringene er meget gode.

Skulle det bli tariffestet med lørdagsfri annenhver uke ville ikke det gå her hos oss. Vår plan er at vi i den travleste tiden på sommeren ska l arbeide hver lørdag, mens vi tar fri lørdag resten av året.

780 brød på 40 minutter. - Vi har nå forholdsv is bra med maskiner. I våre fem nye tralleovner

steker vi 780 brød på 40 minutter, kan Per Aasmundsen fortelle. Men det er dårlig rekruttering til yrket, det er et hardt yrke, og at man ikke har lørdagsfri er også et aspekt som gjør yrket mindre tiltrekkende for de unge

Derfor vil altså vi satse på lørdagsfri, det er ialle fall tanken. Så da vil det ikke komme ferskt brød fra vårt bakeri om lørdagen.

Jeg tror at dette med ferskt brød lørdag er en vanesak, med så mange fry se bokser blant folk tror jeg ikke dette får noen sto r betydning

SISTE:

Lindahl i Porsgrunn var først ute med lørdagsfri i fylket

.- Lindahls Bakeri og Konditori i Porsgrunn var det første bakeri i Telemark med lørdagsfri, opplyser bakermester Jan Lindahl til «BK».

- Vi fikk lørdagsfriordning for omkring 4 år siden, forteller Lindahl, og så vidt jeg husker var vi de eneste i Norge ved siden av Møllhausen i Oslo

- Grunnen til at jeg gjeme vil opplyse dette er at en lørdagsfriordning har stor betydning for svenner som søker jobb, og jeg vil derfor understreke at en slik ordning har vi altså hatt i flere år.

30 forfedre var bakere.

TRONDHEIM

Da Harald Eide som femtenåring begynte i bakerilære på Kyrk sæ terøra, var det neppe noen so m tra kk øyenbrynene i været og var o verrasket av den grunn. Dette var nemlig familietradisjon. Og unge Harald kunne vise til at minst 20-30 a v hans forfedre hadde stått ved bakerovnene!

Det er gått 16 år sid en den gang han for første gang for alvor bestemte seg for dette yrket. I dag er Harald Eide 31 år gammel, og driver et moderne bakeri på Kyrksæterøra, med fire ansatte, melder «Arbeider-Avisa»

- Jeg har leid bakeri siden 1965. Men for hal van net år side n fikk jeg ferd ig nybygget. Og i dag er vi fire ansatte, sier den unge bakeren og smiler bredt over en wienerbrødstang.

Di striktet er stort. Med forsyninger langt nedover i Møre. Og sel vfølgelig di striktene rundt Hemne.

Omlag 600.000 kr er det in vestert i det nye bakeriet. En kvart million kom fra Distriktenes Utbyggingsfond .

- Og ingen probleme~ med å etablere seg i en utkant sko mmune?

- Nei, tvert imot Jeg tror klimaet er mye hardere i byene. Men det er klart at et bakeri i d'lg må ha litt størrelse. På landsbasis bl ir det lagt ned en rekke småbc'~erier.

- Og arbeidskraft?

- Ingen problemer. Vi ser hvor populært yrket er når det er utplasering fra ungdom ssk olen! Sier Harald Eide, som har 20-30 forfedre som også var bakere

Kremfløteautomat

Åpne kranen og tapp ut den stivpiskede fløte De behøver, resten ligger igjen i beholderen med konstant kjøletemperatur klar til å tappes ut når De behøver den.

Tross høyeste kvalitet uten konkurranse i pris!

MOD. ELECTRONIC - 8 L.

Størrelser fra 2,5 - 20 I. Kapasitet 60 - 70 I pr. t.

Titusener har .,,/(jj:Mllltg. fløteautomat i bruk --

Eneimportør

Etablert 1883

Chr. Krohgsgt 30 - Oslo 1 - Tlf 20 42 43 - 20 42 60

Fellestrekket via margarinfabrikkene øker fra 3 til 5 øre og gir Landsforeningen og Servicekontoret nye muligheter for øket aktivitet

Referat fra styremøte den 6. februar 1973.

PRISSPØRSMÅLET

Innledningsvis kom formannen inn på prisstoppen som ble opphevet ved nytttår, men at den fortsatt gjelder for de av våre bedrifter som benytter veiledende videreforhandlerpriser på brød over 350 gr. Han nevnte videre at Landsforeningen like etter årsskiftet sendte ut et sirkulære til medlemmene hvor det ble anført at en hadde til hensikt å ta opp spørsmålet med Prisdirektoratet om å få anledning til å legge på de veiledende videreforhandlerpriser på brød p gr. a. de økte omkostninger som hadde funnet sted i bransjen, og da spesielt på grunn av folketrygdavgiften som ble sterkt forhøyet ved årsskiftet. Styret diskuterte saken og konklusjonen ble at Landsforeningen skal avvente den tariffendring som vil finne sted pr. 10. 4 d.å.

STRUKTURANALYSEPROSJEKTET / NPI.

Formannen opplyste at finansieringen av strukturanalysen nå er i orden Fra det Kgl. Departement for Industri og Håndverk er Landsforeningen blitt tildelt kr. 130 000,og fra Fondet for Markedsdistribusjonsforskning kr. 50 000, -.

Formannen kom også inn på bakerloven og at denne vil bli vurdert av strukturanalysekomiteen. I den forbindelse har Landsforeningen fått utarbeidet to vurderinger om bakerloven og den innvirkning den har på bransjen i dag og i fremtiden. Disse to vurderinger er utarbeidet av henholdsvis bakermester Halvor Brun og Industrigruppen v/ Ditlef Mortens. Disse to vurderinger blir oversendt strukturanalysekomiteen til viderebehandling.

Formannen regner med at den endelige rapport blir trykket i ca. 1500 ekspl. og fordelt til det enkelte medlem.

BKS GARANTIFOND A / L.

Formonnen opplyste ot co. 70 medlemmer har sagt seg interessert i å delta med kr 1 000,- i det planlagte garantifond. Han konkluderte med at interessen blant medlemmene far dette tiltak synes å være far liten og at prosjektet dermed legges bort.

BRØDFAKTA

Formannen orienterte om utviklingen in ~ nen Brødfakta Arbeidsutvalget blir heretter det utførende organ og at en i fremtiden vil satse på overbygningsreklame. Han opplyste også at arbeidsutvalget allerede har hatt kontakt med « Kløvermøllen » som er et reklameorgan far f6rmel. Dette reklameorgan har kapasitet tilovers og vil egne seg også far den reklame som Brødfakta har behov for å få utarbeidet Det vil bli en vesentlig rimeligere ordning enn å ho kontokt med et ordinært reklamebyrå Formonnen kom deretter inn på spørsmålet om å avsette kr 100 000 , - som laug og områder kan søke om å få penger fra , dersom de ønsker å sette i gong en lokal reklamekampanje

Spørsmålet ble diskutert. Konklusjonen ble at styret i BKlF vil anmode Brødfaktas arbeidsutvalg am å avsette kr 100 000,sam kan disponeres til event lokale reklametiltak

FORHØYELSE AV KONTINGENTEN

TIL BKS FRA 1.1 . 1973

Formannen orienterte om den ordning som er gjennomført, nemlig ot Kongsberg Margarinfabrikk Sandefjord Margarinfabrikk og Alna Margarinfabrikk farhøyer sitt trekkbeløp fra 3 til 5 øre på hver nota sam sendes ut Forenede Margarinfabrikker A / S og A / S Pels vil sende ut nota på 2 øre hvert halvår Det er mulig at Forenede Margarinfabrikker og A / S Pels vil følge opplegget for de øvrige margarinfabrikker.

KURSPLAN FOR 1973

Formannen presenterte den kursplan som er lagt opp far 1973 I tillegg til de foreslåtte kurs , ble det anbefalt å ta med kurs i vedlikehold av bakerimaskiner Det ble forøvrig understreket at lærlingeskolens første klasse ofte har en negativ virkning på

elevene og det ble anbefalt at landsforeningen skal ta opp spørsmålet om lærlingeskolens oppbygning med de rette instanser

INDUSTRIGRUPPENS BREV DATERT

23. NOVEMBER 1972

A Prisfastsetting ved mel-, fett- og gjærleveranser.

Formannen orienterte om det tiltak som Landsforeningen tidligere har gjort overfor Statens Kornforretning ved prisfastsetting på mel. Styret bestemte at Landsforeningen skal ta saken app på nytt med Statens Kornforretning

Når det gjaldt kvantumsrabatter ved kjøp av margarin og fett , ble det anbefalt at landsforeningen skal farsøke å få utvidet nuværende ordning, slik at det kan bli et eller flere trinn over den gjeldende grense på 60 kg

Når det gjelder leveranser av gjær så er det allerede innført en gradert bonus på årsbasis uttak Hovedprinsippet for gjær er det samme som for margarin og fett, at prisen skal være den samme i Oslo som i Kirkenes.

B. Norsk Cerealinstitutts oppgaver

Styret vedtok å oversende Industrigruppens farslag til oppgaver til Norsk Cerealinstitutt. landsforeningen har forøvrig tidligere tatt opp de saker som Industrigruppen nevner i sitt brev og Norsk Cerealinstitutt har allerede i lengre tid arbeidet bl. a. med holdbarhetsspørsmålet for formkaker (se « Baker-Konditor » nr 1/ 73). Når det gjaldt spørsmålet om opplegg for utprøving av teknisk utstyr til bakerier ag et kartotek far dette, så opplyser Norsk Cerealinstitutt at et slikt kartotek allerede eksisterer. Bakerier som er interessert i opplysninger som farskjellige typer maskiner har således anledning til å henvende seg til Norsk Cerealinstitutt i dag og vil få svar på de fleste spørsmål Norsk Cerealinstitutt må imidlertid være nøytral i sitt standpunkt til de farskjellige typer maskiner og de farskjellige leverandører som slår bak

C Endring i bakerloven

Formannen orienterte om utviklingen i bakerlevsaken og at han nylig har hatt en konferanse med Norsk Arbeidsgiverforenings adm dir Kaare Selvig som er medlem av arbeidstidskomiteen. Han refererte i den samme anledning et brev fra NAF til arbeidstidskomiteen, hvor NAF foreslår at ar(Vennligst blad om).

Kongens gt. 16 - 7000 Trondheim

BRANSJE-POLITIKK

Forts. fra forrige side: Fellestrekket via ...

beidskomiteen forsterkes med en represen• tont fro mesterne og en fro svennene når denne sak skol behandles.

For det tilfelle at Londsforeningen får henvendelse om å oppnevne en representant , bestemte styret at Landsforeningens formonn Bjarne Landv i k er oppnevnt.

ENDRING I VILKÅR I LÅN FRA BKLF's FOND

Formonnen refererte de forskjellige lån som er gitt av Understøttelsesko ssen i Landsforeningen En rekke av disse låntagere er utenfor bransjen og styret vedtok at det skol innføres ovdrogsplikt i disses lånevilkår Lånene skol avdras med loste årlige avdrog og over en periode på 25 år

ETABLERING AV NÆRINGSMIDDELINDUSTRIENS LANDSFORBUND

Sekretæren refererte at han har vært tilstede på to møter i forbindelse med etablering av Næringsmiddelindustriens Landsforbund. Det nye forbunds formål skal være en sommenslutning av landsomfattende bransjefor e ninger innen nær i ngsmiddelindustr i en med det formål å fremme denne næringsgrens felles interesser i el somfundsmessig perspektiv og overfor myndighetene

Som forbundets medlemmer kan opptas landsomfattende bronsjeorgonisosjoner og frittstående industr i bedrifter. Dette gjelder industribedrifter som ikke hor bransjetilknytning eller hvor bransjen ikke er medlem Forutsetningen er imidlertid medlemskap i Norges Industriforbund

Landsforen i ngen ser meget positivt på tiltaket. Medlemskap er imidlertid i øyeblikket ikke aktuelt. Landsforeningen ser imidlert i d gjerne at selvstendige bakeribedrifter blir medlem Næringsmiddelsindustriens Landsforbund

NYOPPNEVNING AV RIKSYRKESUTVALGMEDLEMMER

Som nye medlemmer av riksyrkesutvalget for tiden 1. 1. 1973 til 31. 12 1976 ble følgende oppnevnt :

Bokerrepresenlo nier:

1 Bakermester Halvor Brun , Oslo Varamann : Boker• og konditormester Haakon Hals, Oslo.

2 Bakermester Knut Hernæs, Oslo Varamann : Bakermester Knut Østby , Sandvika. Kand itorrepresen to nier :

1 Konditirmester Eyolf Erichsen , Tr.heim Varamann : Konditormester Terje Helgesen, Bergen

2. Konditormester Otto Johansen, Oslo Varamann : Konditormester Knut Hals , Oslo

FLYTTING AV BKLF's KONTORER

Formonnen orienterte om bakgrunnen for flytting av sekretariatets kontorer.

BKLF's 75 ÅRS JUBILEUM

Formonnen orienterte om at det på grunn av Landsforeningens økonomi vil være fornuftig å utsette feiringen av Landsforeningens 75 års jubileum til Landsmøtet i 1974

Det vor oppr i nnelig tenkt å feire 75 års jubileet sammen med presentasjonen av den strukturanalyse som gjennomføres og som blir presentert i begynnelsen av november d å

Styret vor enig i å utsette 75 års jubileet til Londsmølel i 1974.

LANDSMØTESTED I 1974

Formonnen orienterte om de problemer som er oppstått i forbindelse med arrangementet av Landsmøtet i Sandefjord i 1974 Nytt Landsmøtested i 197 4 blir istedet Stavanger.

FAGLIG KONGRESS UNDER LANDSMØTET I 1974

Følgende komite ble oppnevnt : Bakermester Ei vind Karlsen , Kløfta, Konditormester John Møllhausen Oslo, Bakermester Hans Sørum, Lier, En representant fro den lokale arrangerende organisasjon

BKS' SALGSVIRKSOMHET

Formonnen refererte den store suksess BKS hor holl med plastbæreposer som selges gjennom f i rmaet Fritz Rombech, Trondheim. I alt 1,6 mill.plastbæreposer er bestilt. Han kom også inn på tiltaket med reklameplakater for koker Også dette tiltok synes å lå stor tilslutning Plakatene er av toppklasse , de er meget rimelige og han regnet med at det begrensede opplaget av de to typer vil være solgt ut forholdsvis hurtig. Han understreket at plakatene blir solgt og distribuert ved hjelp av stor imøtekommenhet fro firmaet Hjalmar A. Amundsens side.

FORSKJELLIGE REFERATSAKER

Varemerkesak mellom Ditlef Mortens A/S og DENOFA og Lilleborg fabrikker

Formannen refererte den pågående varemerkesak mellom A / S DeNofo og Lilleborg ffabrikker som søker å lå registrert varemerke Herregård Pariserbrød firmaet Ditlef Mortens A / S har protestert på registrering av dette varmemerke. Sametidig ble de referert varemerkekrav fra Stabburet A / S på registrering av « Svolvær kaker » og « Svolvær boller ». Landsforeningen har protestert på disse to krav, og mener at det her har lett for å oppstå en forveksling med våre varer. formannen nevnte i den samme anledning at Landsforeningen har sendt inn til styret for det Industrielle Rettsvern en oversikt over de forskjellige produktnavn innenfor vår næring og hvor vi hevder at disse produktnavn skal forbeholdes baker- og konditornæringen

EKSPORT AV BRØD OG KAKER

Det ble referert at stadig flere næringsgrener ta r opp arbeidet med eksport av sine produkter. Det ble også opplyst at det er mulig å få offentlig støtte til ansettelse av eksportkonsulent

AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M V. I 1973

formannen refererte utviklingen

sak som var meget gunstig for baker· og konditornæringen i det all avgift på hvite masser er falt bort fra 1 1. 1973.

ORGANISERING AV UTENLANDSKE ARBEIDSTAGERE

Det ble referert at utenlandske arbeidstagere står i den samme stilling som nordmenn når det gjelder organisasjonsfrihet.

ULOVLIG NATTARBEID I BAKERIER, brev fra Bergens Bakermesterlaug, datert 7. desember 1 972

Bergens Baker- og Konditormesterlaug har tatt opp med direktoratet for arbeidstilsynet spørsmålet om å få dekket omkostningene i forbindelse med de sakkyndiges deltagelse når det gjelder kontroll av overholdelse av arbeidstiden i bakeri - og konditoribedriftene i Bergensområdet BKLF har tatt spørsmålet opp med Arbeidsdirektoratet.

LÆRLINGEPROBLEMER I BAKEROG KONDITORFAGENE

I brev datert 6 oktober 72, tar Ditlef Mortens opp forskjellige lærlingeproblemer. Saken har vært behandlet i Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund , som har hatt kontakt med Kirke- og Undervi sningsdepartementet. Lærlingelovens § 9 setter som vilkår for at fagprøve kan avlegges, at lærlingen har bestått eksamen fra lærlingeskolen. Det kan forekomme tilfeller hvor læretiden er utstått , mens lærlingeskolen ennå ikke er fullført

Her er praksis at lærlingerådet / departementet kan dispensere fra kravet om fullført lærlingeskale, og Kirke- og Underv i sningsdepartementet opplyser at det føres en svært liberal praksis på dette området når det dreier seg om solid ungdom som ikke har unndratt seg lærlingskolen.

Denne sak blir tatt opp igjen med NHIF.

UNDERSTØTTELSESKASSENS

TILDELING I 1972

Det ble opplyst at Understøttelseskassen 1972 delte ut kr 43.200,- til trengende til jul

SPØRSMÅL OM ARBEIDSGIVERAVGIFT AV KONTANT KLESGODTGJØRELSE I BAKERIBEDRIFTER

Græn sen Dampbakeri , v / bakermester Knut Skjeldal , har i brev datert 27. 1. 73 tatt opp spørsmålet om det skal svares arbeidsgiveravgift av kontant klesgodtgjørelse som utbetales til våre ansatte.

Saken er uklar og styret bestemte at den skal tas opp med skattedirektøren

HÅNDSLAG TIL ISLAND

NHIF har bevilget kr. 5 000 , - som et håndslag til den islandske Håndverksorganisasjon til bruk eller beste skjønn i hjelpearbeidet Landsforeningen vedtok å bevilge kr 500,- til det samme formål.

VAREFAKTAKOMITEEN

Baker - og konditormester Haakon Hals informerte om det arbeidet som utføres i varefaktakomiteen når det gjelder våre produkter.

denne

PRESTASJONSLØNN - RASJONALISERING

Ønsker De å bedre Deres forretnings effektivitet og lønnsomhetLa oss se på forholdene og gi opplegg til

Prestasjonslønn

Bedre personalplanlegging

Bedre arbeidsplanlegging

Adminstrativ rasjonalisering

Vi samarbeider med Handelens Arbeidsgiverforening og har eget avdelingskontor i Oslo.

Vi er spesialister på detaljhandelens problemer. Vårt høyt kvalifiserte personell og store efaring fra såvel Sverige som Norge stilles til disposisjon og garanterer for gode resu Itater.

Kontakt oss og vi tar gjerne en uforbindtlig samtale for å drøfte Deres problem.

AKTIEBOLAGET

St. Olavsgate 28, VI, Oslo 1 Telefon 20 91 37

KORN - DET VAR LIV ELLER DØD

heter det i «Markens Grøde». Og nettopp beredskapen - sikringen av vårt daglige brød - er en av de viktigste oppgaver for Kornforretningen.

Landets silokapasitet for korn og kraftfor er blitt fordoblet de siste 10 år, 541.000 tonn i 1962 - 1.080.000 tonn i 1972. Kapasiteten er beregnet på tungt korn og mye av kraftforet er nokså lett, så i praksis kan en lagre 7-800.000 tonn matkorn og kraftfor i disse siloene. Det vil kunne svare til 7-8 måneders forbruk under rasjonering i krigstid.

Nord-Norge er særskilt sikret gjennom Statens Mellagre. Det er for tiden 33 av dem fordelt utover landsdelen. Her er 3-4 måneders forbruk av matmel til enhver tid lagret.

- KILDEN TIL NYUTVIKLING LIGGER I KJENNSKAP TIL PROBLEMENE, sier

NCl's nye leder, overingeniør Leif B. Knutrud

- ØNSKER SEG STANDARD FOR DE VIKTIGSTE BRØDTYPER

O veringeniør L eif B Knutrud , som nå overtar ledelsen av Norsk Cerealinstitutt ve d Statens teknologiske institutt i Oslo e tt er dr. A. Schulerud, e r utdannet som næringsmiddelingeniør ved universitetet i Karlsruhe i Tyskland der han avla eksamen som diplomingeniør i 1954. H ans praksis fordeler seg med 6 år i k j øleindustrien, 8 år i meieriindustri og 4 år i fisk for ed ling.

Pro sjektering-, p r oduktut vik l ing, pros essopp l egg, kvalitetskontroll og bedriftsveilindning har vært Kn utruds vesen tl i ge arbeidsområder innenfor disse grener av næringsmiddelindustrien, som i de siste 20 år har gj ennomgått en betyd e lig omlegging til mekanisering og til dels automatisering av driften.

Vi vil anta al hans lange erfaring fra næringsmiddelbransjen vil møtes med inte resse hos våre medlemmer og lesere, og B. K. spør Knulrud om han har gjort seg opp noen lanker om sin fremtidige aktivitet og am NCl ' s oppgaver og virkefelt

- Man skal selvfølgelig ikke tro at erfaring fra onnen næringsmiddelindustri uten videre kon ov e rføres til baker- ag konditorbransjen I områdene fisk og melk, der jeg ha r hall mitt vesentlige arbeid, dreier det seg am meget lettbedervelige varer Tiltak som erfaringsmessig ble en nødvendighet i disse næringer , kan ha liten berettigelse i bakerfaget

- Jeg tror all ik evel det kan bli meget interessant å få ana lysert feilforekomster i bakerienes regulære produksjon for å finne frem til berettigelsen av parallelle tiltak i bakeriene Med dette vil jeg understreke min oppfatning om al et institutt for å være el tjenlig i nstrument for næringen , på en eller annen måle bør få en direkte informasjon om kvalitetsnivået i den enkelte bedrifts varer. Dette er et spørsmål av fundamental i nteresse for oss , og jeg vil benytte anledningen i nærmeste fremtid til å diskutere dette forhold med bedrifter jeg vil besøke

La meg også få nevne næringens opp -

lagte interesse å sikre bakervarers generelle renome !

Næringen som sådan er ikke tjent med al enkelte bedrifter underselger på kvalitet.

Særlig gjelder dette varer som har en felles betegnelse som : kneipbrød , helkornbrød , loff ele

Personlig føler jeg at det vil være en fordel å få standarder for slike varer, og al i nst i tuttet er behje l pelig med å holde denne standard.

- Jeg ser derfo r kvalitetsspørsmål som et gunstig utgangspunkt for vårt fremtidige arbeide fordi kvalitet, og økonomien omkr in g kvalitetsønsket vil gi grunnlag for svært mange overlegninger av teknisk eller merkantil art, og gir oss den nære kontakt med og det samarbeide med næringen som el institutt må ønske seg

Dette gjelder også et annet arbe idsområde for instituttet, nemlig forskning og utvikling. Man må ku nne si at forskning som ikke er direkte forbundet med ønsket om å løse et bestemt problem i næringen, lett kan bli lite matnyttig. Det er alltid el stort behov for nyutvikling i enhver bransje. Selv har jeg en del erfaring på dette område med flere patenter fra internasjonalt benyttede prosesser Kilden til nyutvikling

li gger i kjennskap til problemene. Kanskje kan i nst i tuttet selv bidra, eller det kan definere problemene på en slik måte at beskrivelsen kan være en inspirasjon for andre

- Hertil kommer også muligheter for å ko nkre t isere oppgaver av felles interesse for industrien på nasjonal basis som instituttet og BKLF i fellesskap kan søke fremmet med statlige midler gjennom bistand f. ek s. fra Senlralninst itu tt for industriell forskning

Man vil forstå at den nære kontakt med næringen må være vårt fundament og som sagt, jeg tror al dette er best opprettholdt om vi på en eller annen måte kobles inn i bedriftenes kontrollsystem. Her finnes det nok av forbilder, og jeg regner med å fremkomme med el forslag til interesserte bedrifter - Jeg må selvfølgelig ikke unnlate å nevne informasjonsvirksomheten ved kurser og ved artikler i « Baker - Konditor » Del er å håpe al kursene vil gi deltakerne og deres bedrifter grunn til tilfredshet med anvendt tid og penger. Vi vil invitere til kommentar på et spørreskjema, og forsøke å rette oss eller slik kritikk og slike råd for kurset som kan antas å øke dets effektivitet , slutter overing Leif B. Knulrud PAN 0/

KRISTIANSANDS-BAKERNE KRIGER I ARENDAL

Kneipen selges for mellom 50 og 98 øre i Arendal, mens vanlig 18 5-øres pris praktiseres i hjembyen~~

LANGS SØRLANDSKE

To store Kristiansand-bakerier kriger om kneipen, slagsmarken er Arendal og en våpenstillstandsavtale synes å ligge i det blå.

Resultatet er i hvert fall at enkelte dager kjøres 4000 brød fra B a g e h u s e t i K r: i s t i a ns a n d til markedet i Arendalen stor Mercedes lastebil gjør to vendinger om dagen. Det bakes på spreng og til overtid for å etterkomme den store etterspørselen etter kneip til 98 øre pr. brød. Til sammenlikning koster et kneipbrød i Kristiansand kr. 1.85 - nesten dobbelt så mye som i Arendal. Og til Arendal blir det i tillegg dyr frakt.

FORBRUKERNE

I ARENDAL JUBLER

Noe godt kommer det i hvert fall fra Kristiansand - billig brød, og fryseboksene fylles til randen av kneipbrød, heter det i en melding « FÆ-VENNEN »

Bakgrunnen for kneipkrigen Arendal synes å være denne :

For noen år siden ble prisen på kneip presset drastisk nedover i Kristiansand av Dampbageriet. Man fikk brød for en krone pr. stykke, og Kristiansand ble landskjent for sitt billige brød Dampens kneip gikk som varmt hvetebrød, og markedet ble utvidet østover til Arendal.

Fellesbakeriet i Arendal, med Distriktenes Utbyggingsfond i ryggen, klarte ikke å holde følge og tapte stort terreng. Dampbageriet fikk så kjøpt seg inn i Fellesbakeriet, sluttet eksporten fra Kristiansand og

dekket Arendal-distriktets behov fra Fellesbakeriet. Prisen skjøt i været igjen til et « normalt » nivå for kneip.

FELLESBAKERIET FIKK ETTER HVERT NESTEN MONOPOL PÅ KNEIP I ARENDAL

I en slik situasjon kunne Fellesbakeriet i sterk grad stille sine betingelser, og storkjøpmann Olav Beisland i Arendal brøt ut og ville kjøpe brød fra Bogehuset i Kristiansand. Han ville egentlig ikke ha brødkrig, men satte prisen litt ned på kneipen for å få den inn pa markedet. Fellesbakeriet svarte øyeblikkelig med å slå ned prisen på loff og kneip, og slik er prisene blitt presset nedover

En dag før jul kunne man få kjøpe kneip for ca 50 øre i en av Arendals butikker I de siste dagene har prisen på Bogehusets kneip imidlertid holdt seg konstant 98 øre, og det vil den fortsette å være selv om bakeren baker med tap. Fellesbakeriets kneip koster til sammenlikning kr. l ,40.

DET ER EN STYRKEPRØVE MELLOM TO KRISTIANSAND-BAKERIER SOM ER I GANG

og rollene er byttet om - mens det tidligere var Dampen som solgte billigst, er det nå Bogehuset som frembyr billigste kneip.

- Vi har ikke noe annet å gjøre enn å følge med i denne selsomme brødkrigen, sier konditormester Otto Geheb i Bogehuset. Vi har sloss mot Dampen i flere år, nå har vi kapasitet og slagkraft til å svare med samme mynt - det hadde vi ikke tidligere.

MONOPOLSTILLING

IKKE HELDIG

DISTRIKTET

Konditormester Geheb sier at kapasiteten ved det nye bakeriet snart er utnyttet, så man har ikke noe ønske om å slå under seg Arendalmarkedet. Han tror imidlertid at det ikke er heldig for noen av partene at en bedrift har en slik monopolstilling i sitt distrikt som Fellesbakeriet hadde før Bogehuset kom inn på arenaen.

Disponent Kaare Albert jr. Dampbageriet sier at å selge kneip til 98 øre er å selge med stort tap. Fellesbakeriet har ikke vært villig til å senke prisene til dumpenivå.

- Men det er klart at da Bogehuset i november begynte å gjøre sitt fremstøt i Arendal, kunne vi ikke sitte rolig og se på at

VÅR MARKEDSANDEL BLE REDUSERT Arbeidsplassene i Fellesbakeriet måtte selvfølgelig sikres, sier disponent Kaare Albert jr. Han har mistet salg til fire Arendalkunder, men utover det er brødsalget til de andre forretningene nokså normalt. Selv om han ikke har fulgt med i prisfallet, yter han kundene andre fordeler.

SLIK STÅR KRIGEN I ØYEBLIKKET Forbrukerne spiser brød som aldri før, men Arendals andre bakere ser med lite blide øyne på krigssituasjonen.

- Dette er forferdelig, sier bakermester Karl Ørum Liltvedt.

- Salget av kneip har skrumpet inn til nesten ingen ting etter at brødkrigen ble innledet Men for Liltvedt og andre bakere er redningen at folk ikke lever av brød alene

- KNEIPBRØD ER BLITT BILLIG DYREFOR, SIER BAKERMESTER

ARENDAL

Den brødkrigen som to Kristiansandsfirmaer utkjemper i Arendal har vakt oppmerksomhet landet over. At det nå har vært mulig å kjøpe kneipbrød for 50 øre her i byen en tid, er jo nærmest uhørt, og det sier seg selv at en slik brødpris må være direkte tapsbringende.

- Kneipbrød er blitt billig dyrefor, sier baker- og konditormester Christian Jørgensen, Arendal som er formann i den lokale baker- og konditormesterforening og som også er formann i sammenslutningen av baker - og konditormestere på strekningen Risør - Flekkefjord.

- Jeg synes det er nedverdigende, legger han til i en samtale med Agderposten, at brød er blitt et lokkemiddel som kjøpmennene bruker for å få husmødrene til å komme i fo r retningen I kroner og ører taper kanskje ikke kjøpmennen så meget på dette fordi tapet kompenseres ved økt handel.

Det har nok kjøpmannen oppdaget for lenge siden Men mens vi i dag har vansker med tillgang til faget vårt , driver altså disse to kristiansandsfirmaene sin krig i Arendal. Jeg synes det likeframt er en motbydelig form for krig, sier Jørgensen.

- Har De et forslag til løsning ?

- Jeg ser ingen løsning så lenge de krigende parter har midler til å fortsette krigen.

MEN DET KAN BLI EN MEGET DYR KRIG

Jeg kan opplyse at det i Norge slutter mellom 50 og 70 bakerier hvert år, ca. 1500 bakerier er nedlagt siden 1945. Hvis man ser litt på situasjonen på våre bygder kan jeg nevne at oppover i landet ligger nærmeste bakeri på Evje, og østover må en dra helt til Kviteseid for å finne neste bygdebakeri, og vestover må en helt til Vennesla I våre nærmeste bygde r har vi ingen bakerier i Øyestad, bortsett fra Felles-

CHRISTIAN JØRGENSEN

bakeriet da, ett i Moland og to på Tromøy I byen har vi fire

- Har De som formann i Sørlandssammenslutningen vært i kontakt med de krigførende parter ?

- Jeg har talt med kjøpmennene og likeledes med lederne for de to Kristiansandsfirmaer som leverer brødet, men det ser ikke ut til at noen vil gjøre noe før krigen slutter av økonomiske grunner. Bogehuset selger sine brød vesentlig til Beisland, og Dampbageriet A / S til Arena.

Det er jo bare rimelig at ANDRE KJØPMENN, SOM OGSÅ SELGER BRØD, MÅ FÅ MISTANKE

OM AT DISSE FIRMAER HAR STØRRE

PROSENTSATSER ENN DE SELV HAR, og dermed raser krigen videre og utløser en nedverdigende og nedslående form for konkurranse, sier Jørgensen

- Arendalsbakerne kriger ikke ?

- Nei, vi har aldri drevet noen priskrig oss imellom Mellom bakerne her har alltid forholdene vært gode Det finnes jo andre brødsorter enn kneipbrød Jeg har et bestemt inntrykk av at folk stort sett vil ha litt forandring i sine brødvaner. Det ser vi til daglig i våre forretninger. Men de lave priser virker selvsagt tillokkende når en ser overfladisk på det

Folk har i dag råd til å legge godt pålegg på brødet både til barna, til seg selv og på det som kommer i nistepakkene, men

DET SIES AT DET ALDRI HAR VÆRT KASTET SÅ MEGET BRØD I SØPPELDUNKENE SOM NÅ !

Og ingen kan vinne på en krig Det vil alltid bli tap Hvor lenge kan så kjøpmennene og bakerne leve av det ? Kjøpmennene kan dekke tapet ved å ta høyere priser på andre varer, bakerne må enten spare på kvaliteten eller slite seg ihjel, sier Jørgensen

Jeg vet hva jeg snakker om, og jeg har med forundring sett på at

krigen har vart så lenge, men nå er prisene kommet så langt ned at

DET VIL LØNNE SEG FOR ENHVER SOM HAR DYR Å FORE DISSE MED KNEIPBRØD !

Det vil sikkert gi god avkastning - Jeg er klar over, sier Jørgensen til slutt, at jeg stikker hånden inn i et hvepsebol, men jeg tar meg likevel den frihet å henstille til de to firmaene i Kristiansand og til kjøpmennene om å slutte med denne form for konkurranse.

Jeg synes den er usmakelig, og jeg synes den bidrar til å undergrave respekten både for vårt yrke og brødet som produkt.

6 BAKERS

I bakerisammenslutningen BAKERS Aksjeselskap er nå opptatt sam nytt medlem EKCO BAKERIER - BAKER KARLSEN A / S på Kløfta

EKCO BAKERIER er en veletablert virksomhet, med bl. a 3 automatiske produksjonsl i njer for brød Omsetningen de seneste årene har hatt en meget sterk stigning

Produksjonen omsettes gjennom detaljister i distriktene Romerike , Glomdalen og Mjøsdistri ktene

ECKO BAKERIER er et famil i eaksjeselskap , eiet og ledet av disponent Eivind Karlsen Samarbeidet i BAKERS endrer ikke eierforholdet i EKCO BAKER I ER.

I BAKERS samarbeider fra tidligere BRATSBERG A / S, OLAV H. HOEL A / S, MØLLHAUSen A / S, alle Oslo, ERLING ØSTBY A / S, Sandv i ka , og H SØRUM A / S, Lier ved Drammen

Målsettingen for BAKERS er at man gjennom dette samarbeidet skal kunne stå sterkere til å møte den skjerpede konkurransesituasjonen som gjør seg gj e ldende ikke minst ved import , danne mul i gheter fo r en bedre ag sterkere markedsføring , intensivere produktutvikling etc.

Samtlige virksomhete r s kvalit e tsprodukter leveres nå etterhvert under merket « BAKERS » , etter felles resepter og i felles emballasje

Daglig leder for Bakers Aksjeselskap er salgsdisponent Arvid Fjære

Alltid frisk gjær

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S

OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

Cerealistene beroliger melkjøpere

OSLO

Norsk Cerealistforening holdt årsmøte torsdag 15. februar 1973 i Oslo. Tiden før lunsj var benyttet til å behandle nytt lovutkast for den norske forening videre Årsregnskapet for 1972 og beretning fra mølleteknisk gruppe

Etter lunsj fikk kontorsjef Otto Paulsen, Statens kornforretning ordet og orienterte om kornimport og markedsforhold. Han kom spesielt inn på de problemer som har vært vedr dårlig kornavling i Sovjet i 1972. Han orienterte grundig om dette spørsmål og konkluderte med at det ikke er noen grunn til å være engstelig for at norske forbrukere skal få for lite mel i inneværende år. Vi har god dekning på de forskjellige områder til langt uti 1974.

Driftsbestyrer Hans Van Risen ga deretter en orientering med lysbilder fra Skiens Aksjemølles nye anlegg. Han ga en oversikt fra starten av møllen i 1891 og viste til slutt hvordan den nye enplansmmølle tar seg ut. Det er en eneste enplansmølle nord for Alpene og den er meget avansert i sitt utstyr Møllen har en

stor kapasitet, og den er meget rasjonell i sitt opplegg.

Melkvalitet - askorbinsyre var neste post på programmet.

Erfaringer som er høstet med askorbinsyre som melforbedrer ble spesielt kommentert av driftsleder Hanæs, Møllhausen. Han konkluderte med at det bare er gode erfaringer med askorbinsyre i melet. Kjemiingeniør Klaus B. Andersen, Ditlef Mortens A/S sluttet seg til uttalelsene fra Hanæs og produksjonssjef Rolf Føyner, A/ Vaksdal Mølle, kjemiker Harald Østensen, Samvirkeselskapet Nordkronen og laboratoriesjef Håvard Skotte, Bjølsen Valsemølle var alle enige om at askorbinsyretilsetning i melet er en suksess.

Under eventuelt ble det gitt en orientering om nye varedeklarasjonsformer for mel, ved sivilagronom Agnar Moe, Statens Kornforforretning.

Møtet i Norsk Cerealistforening ble avsluttet med en særdeles velsmakende middag, hvor Statens kornforretning var vertskap.

SVEIN FLESLAND D

VANSKELIG Å TIDFESTE BERGENSLAUGETS ,FØDSEL'

BERGEN

Bakerlauget er ett av de eldste i Bergen. Noen eksakt stiftelsesdato kan det ikke vises til; men allerede av Magnus Lagabøters bylov av 1276 fremgår det at brødbaking har vært drevet som eget håndverk i Bergen. I nevnte lov heter det nemlig at alle bakerier skal flyttes ut av byen og legges der hvor myndighetene bestemmer. Det er vel sannsynlig branntekniseke grunner som har vært ådsaken til denne bestemmelsen; men allerede halvtonnet århundre senere finner vi igjen bakerne innenfor bymurene.

I år 1597 fikk Bakerlauget offentlig stadfestelse på sin laugsskrå, som blant annet bestemmer at det ikke skal være mer enn 16 bakermestre i byen. Dette viser altså at

Bakerlauget eksisterte i år 1597og forholdene, jfr. ovenfor, taler vel for at laugets opprinnelse er atskillig eldre enn sistnevnte årstall. Som kjent ble alle laug i Norge opphevet ved loven av 1 866, og skulle opphøre ved utgangen av 1869. Herfra var unntatt Bakerlauget i Bergen som først kunne oppheves 10 år etter at den siste besitter av priviligert bakergård var død. Av den grunn ble Bakerlauget i Bergen først opphevet i 1894. Kontinuiteten var imidlertid allerede sikret ved opprettelsen av Bergens Bakermesterforening den 1. april 1881. Når dette faktisk skjedde før opphevelsen av Bakerlauget i 1894 kom vel dette av at Bakerlauget neppe har vært funksjonelt mellom 1881 og 1894.

SMAKLØSE BLAUTISER

- Bergenske bløtekoker - eller blautiser - var før i tiden verdensberømte, i hvert fall i Norge for utsøkt smak og kvalitet. Tenk bare på de herlige napoleonskakene som vi kunne få i den tiden, summer en bister bergens-røst.

- Det som vi i dag får av blautkoker i bergenske konditorier tåler jo ikke sammenlikning en gang med det herlige bakverket en tidligere fikk. Det er virkelig sørgelig at en solid konditor-tradisjon nå synes upaaktet. Hverken smak eller konsistens holder mål i det vi i får servert som « bløtkaker » i bergenske konditorier, påstår mannen.

- Vi må for ordens skyld ta avstand fra mannens absolutte påstander som vi ikke har hatt noen anledning til å etterprøve riktighet i. For egen del har vi funnet fram til en konditormester som utøver sine smaksfremmende kunster til vår fulle tilfredshet. Bore tekstreklame-hensyn avholder oss fra å nevne konditoriet ved navn.

Forretningsanliggender. Et anliggende for forretningsfolk, som leser Baker • Konditor regelmessig.

MARTENS FRA MELDORF

Firmaet Ditlef Mo r tens A /S regner Hans K l einow Mortens som sin stamfar Hans Kleinaw tak sitt mesterbrev 12 april 1753 , og den 8 mai samme år flytt e t han inn i bakergården i Bryggesparden

Men slekten kan føres enda lenger tilbake. En dag i året 1720 kam d e t hit til Bergen en mann ved navn Detleff Mortens. Han var fra byen Meldarf i Ditmarsk e n. Noen mente han var soldat. Men det kan i all fall ikke ha vært et me ti e r han hadde tenkt å ta opp fo r alvor For 3 år efterda va r han 25 - tok han borg er br e v som meste r baker og kjøpte bakergården i Kroken 1 , like ved Mariak ir ke n

Blant laugene i Bergen var bakerlauget d e t e ldst e og ve l ogs å det st e rke s te, og i årene 1735-37 finner vi Detleff som oldermann i lauget. Syv år sener e utstedte Christian den 5. kongelige privileg ier til en rekke håndverksbedrifter , og 25 bak e re ble priviligert

BAKERLAUGETS

GRAND OLD MAN

Ditlef Mortens A / S - Norges største bedrift i baker- og konditorbransjen og landets eldste familiebedrift - er 220 år i år. Og dens senior, Fridthjof Mortens fyller 85 ut på høsten. Han har arbeidet aktivt der i 60 år, fra 1906-66, og er fremdeles å påtreffe på fabrikken i Minde Alle fra tid til annen.

I 1919 ble han av sin far, Nicolai Mortens opptatt som medinnehaver i firmaet, og efter farens død i 1934 fortsatte han ledelsen av bedriften, som fire år før var blitt omdannet fra et personlig firma til et aksjeselskap.

I 1953 overtok sønnen Paul som adm. direktør, men Fridthjof ble fortsatt med i styret, like til 1. september 1961

Paul representerer 7 generasjon av ledere i dette enestående familieforetagende .

Hvilken fantastisk utvikling gjennem alle disse årene - fra det vesle bakeriet som nå er plasert på «Gamle Bergen», til den svære industribedriften på Minde, med ca. 400 ansatte. Fra den lokale bakers nære kontakt med sine kunder til industribakeren som markedsfører sine produkter i hele Bergensområdet - ja, over det ganske land !

Men for Fidthjof Mortens har det betydd mest å vise hvordan en bedrift bygges opp og utvikles

Det kreve r sin mann

Den smule tid som da kunne bli

BAKERLAUGETS POKAL

D en ne p ok alen, en sø l vkanne, l aget av H ans Jø rgen Michae l sen Blytt i 18 0 2, var det b ergenske baker l augets

D a laugene o pphør t e i 1850-60 årene f o rsvan t k ruset D e t v i l si, det bl e kj øp t av en engelsk t urist. I fj o r k o m pr o fe ssor R obert K loster på sporet av de t D e t h adde havnet i en anti k vi t e t s h a n de l i L ondo n som eies av en n ord man n

M ed bi dr a g f ra fo rskje ll ige h old

til overs, har han ofret på organisasjonsarbeid innen sin bransje. Bl. a. som formann i Bergense Bakermesterforening i årene 1932-34 og i årene 1934-38 og 1950-52 som formann i Baker - og Konditormestrenes Landsforening Han har

Tegn e t på privilegiet ble den gyldne kringle som skulle henge aver inngangen til bakergårdene , « En Kringle » , som WiersJenssen sier , « der blev opforgyldt hver gang d e n saa altfor mygl e t ud »

Detleff døde 28 januar 1754 , samme dag og år som Ludvig Holberg Men før sin død opplevde han å se sin sønn Hans Kl e inow som bak e rmester og eier av bakergården i Bryggesporden , en gård han kjøpt e til ham i 1753

I sin bak « Der bor en Bager » - utgitt ved firma e ts 200 års jubil e um i 1 953skriver forfatteren Frithjaf Sælen : « Id e l vi fe s te r oppmerksomhet e n på dett e punkt (generasjo n og arv), slår det ass al del igrunn e n e r ganske puss i g at den bergenske slekten Mortens slammer fra en by som heter M e ldorf, og at en mengde av dem ble bakere- »

lyk tes det å sam l e n o k p enge 1· t i l å kjøpe kruset igjen. Summen var 3 0. 000 kroner.

N å er de t p l asert i lande t s fineste l augssarnli ng på H is t orisk M useum i B ergen.

Navnet M ar t ens er inngraver t f l ere steder. Ø verst- på l o k ke t - finn es O ldermann D e tl eff M ar t ens ( 1 802), F ridt h j of M ar t en s' t i ppold ef a r o g altså P au l M ar t ens' t i pp tippold ef ar

dessuten vært virksom i Bergens Haandværks- og Industriforenings direksjon og representantskap _ Han er det eneste gjenlevende æresmedlem av denne forening, som er det samlende midtpunkt for alle laugene D

Fridtjof Mortens

Professor Robert Kloster (til venstre) og Bergenslaugets fo r ma n n Trygve Berven betrakt e r del verdifulle laugsklenodiet

Konditormcistare Ingvar Thornberg, Halmstad:

Enkla, vardagsnara tips

Så kallar vår kollega denna samling recept Han fortsotter: - De kan måhanda ge någon kollega ett korn av varde for egen rorelse. Dessa kaker har det gemensamt, att de kan framsteillos i stora serier och frysforvaras som hel- eller halvfabrikat och sedan plockas fram efter hand. Det galler ju i dag, då man tvinges att arbeta med få anstallda i produktionen, att snabbt kunna få butiken fylld med forska varor till ett veckoslut eller till en måndag, då foten brukar vara lomma i butiken.

AMORKYSSAR

Mandelmassa

Aggvita

Chokladsmorkram

Sockerlag

Kirschwasser

Hyvlad, rostad mandel

Choklad for doppning

Los mandelmassa med aggvita till en spritsbar konsistens och lagg upp små rosetter med krusig tyll på silikonpapper. Avflamma dessa i mycket het ugn. Då de svalnot lossas halva entalet och stalles på silikonpapper på plåt. Darefter spritsas en rejal rosett av chokladsmorkram ovanpå dessa biskvier och sedan placeras ytterligere en biskvi ovanpå smorkramen. lnstalles i frys och får steina ordentlig!.

Under tiden kokos en sockerlag till 120--130° som smaksattes med kirschwasser så snart den tagits av gasen. Den frusna kakan doppas i denna heta sockerlog, rullas i rostad, hyvlad mandel och stalles ånyo i frys. Fardigdoppas i starkt fortunnad choklad forvares i kyl och har mycket lång lagringstid

Foto: Konditorn

Enkla, vardagsnara tips ...

CHOKLADBROD

1500 g småbrodsmorgorin (Rex)

1500 g strosocker

2250 g vetemjol

100 g kakao (något mindre om kokaon iir for stork)

3 sl iigg

15 g hjorthornsalt

Degen kores sommon, våges i 200 g bitor och rullos ut i plåtens liingd. Penslos med iiggulo och bestros med californisk mandel. Avbokos och skares.

HALVMANAR

Mordeg

Mandelmossa

Aggvito

Mazarinmosso

Hollonsylt

Gjutgele

Chok lad

Av mordeg utstickes plottor (3 mm tjocko) med krusig utstickore 7 cm i diameter vilko halvbokas

Diirefter spritsos med krusig tyll en ring langs ytterkanten på mordegsplotton och i milten fylles en aning mozorinmosso. Avbokos latt. Sedan kokon kallnot spritsos en striing av hollonsylt tviirs over kokons mitt och ovonpå gjutes svogt gronfiirgod gjutgele. Kokon delos mitt itu och snittyton doppos i choklod.

1600 g vetemjol

650 g strosocker

800 g mejerismor

50 g sirop

50 g voniljsocker

25 g bokpulver

Degen kores sommon, våges upp i 200 g bitar och rullos ut i plåtens liingd. Monstros på liingden med en gaffel så att rander upstår. Avbokos och skares.

KOLABROD

LEVANTINER

l 000 g rivna hasselni:itter

500 g fa ri nsocker

200 g vispgrodde

200 g hackade apelsinskal 1000 g smalt meierismi:ir Mordeg till fodring. Los farinsockret med litet vatten till en gret och blanda sedan samman alla de i:ivriga ingredienserna och fyll massan i små gula folieformor som fodrats med mi:irdeg. Avbakas i 220° under 12 minuter. Garnere med hel not som fastes med fondant.

MIRLITON

750 g meierismi:ir

750 g strosocker

l O stagg

l 00 g vet em iol

Aggul farg

Smi:irdeg till fadring av formor.

JOSE FINER

Fodra val krusiga formor med icke stigande smi:irdeg och låt dem vila så lange att inte smi:irdegen krymper. Smalt sedan smi:iret och låt det hastigt få siuda upp. Tillsatt sockret och vispa samman det hela Tillsatt i rask folid aggen ett i toget och sist miolet. Fylles i formarna Sikta florsocker over formarna och låt plåten stå i 15 minuter. Sikta socker ånyo och avbaka sedan omedelbart i 190° ugnsvarme.

VANILJKROKAR

2600 g mandelmasse

l 000 g vaxtmargarin

600 g stri:isocker

800 g ciggula

1200 g agg

Reda biggaråer Mandelmassa, socker och margarin arbetas forsiktig! samman till en homogen massa. Gular och agg tillsatts Overarbeta ei satsen.

Fylles i små , smorda pasteiformar som forsetts med ett litet runt papper i botten efter smo r iningen D ett.a papper folier kakan hela tiden. Sist ilagges ett halvt rott bar.

Avbakas i 180-190°.

1200 g mejerismi:ir

1800 g vetemiol

200 g vaniljsocker

Degen kores samman och vages i 300 g bitar som rulles ut på bordet i långa strangar som kubbas av och boies på plåten Avbakas latt och rullas sedan i stri:isocker

Rombomb

Mandel pa ste i

En liten rund sleit form fodras med linserdeg ach avbakas

Formen strykes upp som biskvi utav mandelmassa lost med vatten, smaksatt med rom.

Ovansidan doppas i mi:irk choklad

Garneras med romdrankt bar

l GOO g akta mandelmassa el. thebri:idsmassa 200 g socker 4 stagg

lngredienserna blandas, men får inte ki:iras for lange i maskin

Mazarinformar fordras med smi:irdeg och i bolten spritsas lite vaniljkram.

Pastejmassan spritsas i och strykes sleit med hjalp av ett skrapkort

Overdelen doppas sedan i skalad hyvlad mandel.

Ugnstemperatur ca 200° C.

Utbyte ca 70 st

Foto, Konditorr

Foto Konditorn

DET ER I BERGEN DET SKJER

Nylig ble Ditlef Martens A ! S valgt til «Årets Presentasjon» i Bergens Handelsforening. Ved denne anledning holdt adm. direktør Paul Martens denne orientering om Norges eldste familiebedrift.

FRA LOKALBAKERI TIL RIKSDEKKENDE DAGLIGVARELEVERANDØR

Hvordan begynte virksomheten og hva har gjort at den har utviklet seg i 220 år ?

Hvordan drives bedriften i dag, hvilke mål stil ler vi oss videre fremover?

Vi regner bedriftens historie fra 8. mai 1753 da mesterbakeren Detlef Mortens kjøpte bakergården på bryggesporden til sin sønn Hans Kleinow Mortens. Her holdt bakeriet til i 150 år frem til 1913. Da ble bakeribygget reist i Rosenkrantzgt. 3 og virksomheten til det store anlegget på Minde. Her holder landets største og mest moderne bakeri- og konditorivirksomhet til.

Fra automatstyrte tanker og blandeanlegg går melet til en serie deigmaskiner. De ferdige deigene fordeles til 5 store og 2 mindre produksjonslinjer for brød, rundstykker og boller og til et nytt moderne anlegg for fremstilling av wienerbrød. Automatiseringen er kommet ganske langt slik at 1 mann kan styre en produksjonslinje som fremstiller ca. 2.000 brød eller ca. 16.000 rundstykker pr time. Konditoriavdelingen har både håndverksmessig fremstilling av «Hvite Damer» og andre kakesorter og anlegg for automatisk serieproduksjon av rulader og formkaker.

Hver dag lages ca. 50 forskjellige sorter brød, rundstykker, boller, tebrød og kaker, og dette sendes ut med ca. 35 biler til 47 egne butikker og 420 dagligvareforretninger i Bergensområdet og nærliggende distrikter.

Herfra selges varene til ca. 150.000 forbrukere hver dag.

BAKERLOVEN I NORGE

tillater bare en mann, den faglige leder, å arbeide før kl. 6 om morgenen. Dette gjør det særdeles vanskelig for en større bedrift å tilfredsstille behovet for ferske varer i butikkene på den tid kundene ønsker å kjøpe dem. Imidlertid skal lovspørsmålet opp til revisjon og der er forståelse for at det er nødvendig med en viss endring her.

Ditlef Mortens A /S er den enesete norske bedrift sam har el SALGSAPPARAT FOR KAKER

I NORGE

med 12 egne salgsbiler og et større antall agenter. Bedriften har avtale med det svenske firmaet Pricks Bagerier AB, slik at småkaker herfra selges ved siden av Mortens rulader og formkaker.

Et helt annet område er salget av de såkalte « engrosvarer »

Dette omfatter Mortens kjeks og vafler sam blir produsert ved avtaler med fabrikker i England og Danmark. Ditlef Mortens

A /S er dessuten agent far verdens nest største kjekskoncern : United Biscuits Ltd., England. Der er inngått en spesiell avtale med Vaksdal Mølle A/ S som produserer makaroni og spaghetti på Vaksdal. Marettiproduktene har nå henimot 50 % av markedet i Norge. Disse varegruppene selges av Martens/Landers Salgsselskap A/S som er et eget aksjeselskap hvor Ditlef Mortens A /S er hovedinteressent og innehar aksjemajoriteten. Dessuten selger dette selskap Liptons Tea, som er det største temerket i Norge. Videre er det nylig inngått avtale om salg av Finess finpapirprodukter til dagligvarehandelen.

MARTENS / LANDERS SALGSSELSKAP har 17 salgsrepresentanter og i tillegg til dette ca. 35 merchandisers. Disse kan påta seg spesielle arbeidsoppgaver i butikkene når der skal gjennomføres salgsaksjoner med plassering av butikkmateriell osv. enten for de varegruppene som bedriften selv representerer eller for andre norske og utenlandske bedrifter som har bruk for spesiell salgsstøtte.

DITLEF MARTENS A / S HAR I DAG CA. 400 ANSATTE

Omsetningen til nettopriser vil i 1973 utgjøre

ca. 25 mill. kroner i baker- og konditorvarer som leveres hver dag, ca. 10 mill. kroner i rulader, formkaker og småkaker som selges over hele Norge, ca. 12 mill. kroner i kjeks, vafler og makaroni.

Tilsammen utgjør dette henimot 50 mill. kroner.

Paul Mortens

I tillegg regner vi med å selge for ca. 20 mill. kroner i Lipton Tea, Finess finpapir og annet som ikke går over egne lagre.

VI SOM DRIVER MARTENS-BEDRIFTEN

spør oss selv stadig :

Hvorfor driver vi denne virksomheten, hva er motivene ?

Vi har prøvet å svare på dette ved å sette opp « vår målsetting av 1963 » og denne revideres stadig.

Vi driver bedriften for å fylle behov hos forbrukerne, ta vår del i samfunnets utvikling og være med på å skaffe økende levestandard og livsstandard for de som arbeider i bedriften eller som er avhengig av dens virksomhet på annen måte.

Vi forsøker å drive bedriften slik at de ansatte kan få bruke sine evner og vilje til innsats og helst slik at der bringes noe mer verdifullt videre til de som skal overta etterpå.

Grunnlaget er de kunnskaper og den goodwill som er opparbeidet fra tidligere generasjoner av ledere og medarbeidere. Dette gjelder ikke bare produksjon og salg av baker - og konditorvarer men også f. eks. « salg av tjenester » i markedsføringssektoren.

VI MÅ HA EN VIRKSOMHET SOM ER I STADIG VEKST

Ellers kan vi ikke få økonomisk grunnlag for investeringer, forbedringer og utvikling av bedriften og heller ikke få bedring av realinntekt og sosiale ytelser for alle som arbeider i den.

Med « vekst » mener vi ikke øket omsetning eller produksjon isolert sett, men at dette må sees i sammenheng med kvalitetsmessig vekst på alt som utføres i bedriften. Der vli alltid være behov for forandringer og forbedringer på alle områder . Vi mener dette er riktig hvis man også sørger for å ta med som grunnlag de erfaringene og de verdiene som er lagt ned tidligere. Noe annet ville være meningsløst På den annen side må imidlertid ikke det bestående være hindrende for fremskrittet.

Vi har en økonomisk målsetting for overskudd i bedriften, og det er dette som er grunnlaget for å vurdere resultater og effektivitet.

På den annen side har vi målsettingen for bedring av de ansattes vil kår. Vi tror ikke der behøver å

være noen konflikt mellom disse to mål.

Man kan ikke få tilfredsstillende økonomisk utvikling i en bedrift uten at de som arbeider i den har interesse av dette.

Omvendt kan man ikke få tilfredsstillende utvikling for de ansattes interesser hvis ikke bedriften har et godt økonomisk overskudd.

Interessemotsetningene vil i tilfelle være mere et spørsmål om hva der kan taes ut på kort sikt og hva som må beholdes i bedriften for å sikre langsiktig utvikling.

Det som taes ut som utbytte på aksjekapitalen utgjør forøvrig bare 5 o/ 00 av utgiftene til lønninger og sosiale kostnader.

Fra 1939 til 1972 er aksjeutbyttet fordoblet mens lønn og sosiale utgifter til en ansatt er omtrent 10doblet.

VI UTVIKLER NÅ EN

SERIEPRODUKSJON av baker- og konditorvarer for det norske marked i tillegg til salget av ferske baker- og konditorvarer i Bergensområdet. Dessuten har vi en meget kraftig utvikling som salgsbedrift forøvrig

Vi har ikke noe ønske om « å konkurrere ut andre bedrifter » Hvis bedriften fortsetter å vokse vil der faktisk bli bedre muligheter for andre til å fylle behov som ikke ligger tilrette for vår bedrift. Vi kan også tenke oss samarbeidsløsninger f.eks. med andre bakeri / konditoribedrifter i Bergensområdet

BEDRIFTEN ER ET AKSJESELSKAP med utelukkende Martens-familien som aksjonærer.

Administrerende direktør, som representerer 8. generasjon av ledere, er samtid ig styrets formann. Ved siden av den faglige leder består styret av 2 bedriftsledere og 1 høyesterettsadvokat. Vi mener styrets hovedoppgaver er å vurdere alternativer for langsiktig utvikling og investeringer. Styret skal uavhengig av administrasjonen vurdere og avgjøre alle større saker på et friere og bredere grunnlag

Bedriften ledes forøvrig av en « styringsgruppe » som består av adm. direktør og 3 direktører for områdne Økonomi, Jan W .Gullaksen Teknisk ledelse, R. Botheim og Ma;kedsføring, Bj. Bjørndal.

Bedriften er som nevnt en særpreget familiebedrift

Den startet med en eier i likhet med mange andre virksomheter og er vokset til en betydelig størrelse Det kan spørres : N6r er en bedrift blitt s6 stor at de ansafles og samfunnets interesser tilsier en sterkere innflytelse fra disse.

De nye bestemmelsene om « Bedrifts - demokrati » ha r n6 fastsaft representasjon for de ansaffe i styret n6r bedriften har over 50 ansatte og at der opprettes Bed ri ftsforsamling hvis der er over 200 ansfatte. Selv om de blir i mindretall betyr dette i realiteten al de ansatte f6r en reel medinnflytelse i de besluffende organer Forutsatt al de målsettinger som er nevnt foran legges til grunn tror vi dette kan være en fordel

SAMFUNNETS INNFLYTELSE

GJØRES GJELDENDE

ved lover og reguleringer og er stort sett bare begrenset av grunnlovens bestemmelser om eiendamsreffen

Familiebedriften med sammenheng mellom eiere og ledese har visl seg 6 ha store fordeler. Det ser imidlertid ut til at der er interesse i samfunnet i dag for å legge forholdene tilrette med beskatning og andre vilkår slik al en stør r e bedrift kan fortselte i denne form. Behovet for egenkapital blir vanskelig å dekke Enten vil dette innskrenke utviklingen eller der blir far liten egenkapital I vår bedrift har vi latt opp disse spørsmål til nærmere utredning og det kan bli aktuelt å ta konsekvensene på en eller annen måle

Når det gjelder den fremtidige ledelse i bedriften vil vi se del som en fordel om denne kan fortsette i 9. generasjon av Marfensfamilien Det avgjørende må imidlertid først og fremst være bedriftens interesser i den ne forbindelse.

Vi har el seif av « spilleregler » for samarbeidet i bedriften . Delte bygger blant annet på det hovedprinsipp al det må være enighet om målsettingen mellom bedriftsledelsen og representantene for de ansaffe De som arbeider i bedriften må gå inn for al bedriften kan styrkes økonomisk , og ledelsen på sin side må se det som en del av målseltingen å bedre de ansaffes vilkår og mulgiheler for utvikling. Vi forsøker å arbeide eller det prinsippet al større endringer i bedr iften ikke kan gjennomføres uten al representanter for de ansatte har vært med i saksbehandlingen og al de som blir berørt er informert, f. eks. ved avdelingsvise gruppemøter

DITLEF MARTENS A / S ER UTVIKLET ved en betydelig innsats fra tid ligere ledere og fra ansatte

Bedriften er avhengig av god støtte fra kunder, leverandører, finansinstitusjoner, lokale og sentrale organisasjoner og myndigheter, fordi den er en del av en større sammenheng.

Der vil bli store endringer i samfunnet i tiden fremover. Kan vi klare å tilpasse bedriften til dette og ta vår del i utviklingen skulle Martens-bedriften ha et godt grunnlag for å leve videre - kanskje i nye 220 år ? Paul Martens D

er ikke sterkere enn det svakeste medlem.

- Godt bakverk krever riktig verktøy

Norcold!

Gl. Drammensv. 120- Postboks 190 1322 Høvik - Tlf. 53 38 78

FOSTER • FRIGIDAIRE • IGNIS

KJØLE- OG FRYSEUTSTYR

Kjøle- og fryseanlegg, -disker, -skap også for traller, -arbeidsbenker Seksjonsbygde kjøleog fryserom. Bar- og hotellinnredninger. Eksplosjonssikre skap. Laboratoriefrysere, blodbanker, medisinskap. lsterning- og flaksimaskiner m v. Skipsutstyr.

«AIR CONDITIONING»

SPØR FAGFOLK

Tlf. 53 38 78

Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf (02) * 3718 46

VENTILASJONSANLEGGET

OG LUFTKONDISJONERING

ET FORSLAG TIL UTFORMING, VED OVERING. FINN BRÆKKE, A/S LEHMKUHL

Tidligere har vi skrevet om hvorfor vi trenger luftkondisjonering i vårt klima. For å repetere dette kan vi slå fast følgende:

Hovedårsaken til at vi i dag må ha luftkondisjoneringsanlegg, er

1. Nye byggemetoder ( glass, lettbetong)

2. Høy intern belastning ( lys, varmekilder)

3. Konkurranseforhold mellom de forskjellige forretningene

For så å gå videre skal vi nå se litt på utformingen av et luftkondisjoneringsanlegg.

Før man starter å prosjektere et fullt luftkondisjoneringsanlegg, må man kartlegge kundens behov. Etter at disse behovene er kartlagt, samt at man har gått igjennom de lokalene det er snakk om å ventilere og luftkondisjonere, kan man starte prosjekteringsarbeidet.

EN AV DE GRUNNLEGGENDE

på prosjekteringsarbeidet blir å

Fig I. Standard luflkondisjoneringsaggr for friblåsende eller kanalmontasje.

starte med avtrekksventilasjon.Over alt utstyr som grill-apparater, oppvaskmaskiner og eventuelt sterkt varmeavgivende komponenter, må man sørge for å få avtrekk Der hvor man har grillapparater eller frityrkokere, må man i tillegg til avtrekket også montere godkjente fettfiltere Disse fettfiltrene skal være rikelig dimensjonert.

Fettfiltrenes oppgave er å hindre at fett og andre partikler setter seg i kanalene Ved eventuell brann i fettgryte eller på grillapparater, skal flammene ikke kunne trenge gjennom selve fettfilteret. Ved mange installasjoner tar man ofte fettfilterne ut for å få et bedret avtrekk, men dette er meget brannfarlig.

VED EVENTUELL BRANN

I GRILLAPPARATER

eller frityrkokere, kan denne brannen lett forplante seg opp til ventilasjonskanalen. Har man så kjørt med fjernet fettfilter, har man fått et fettlag på innsiden av kanalen Dette fettlaget antennes lett, og følgelig kan en katastrofe for hele bygningen være et faktum på kort tid.

Når fettfiltrene dimensjoneres, skal man sørge for å ha en så stor flate at lufthastigheten gjennom filterne ikke overstiger 1 m/ sek Dette er for å få en effektiv avkjølt flate, slik at fettet kondenserer på fettf i lteret og renner ned i sin dryppbakk.

FOR Å BEDRE PÅ HELE

AVTREKKSSYSTEMET,

skal det settes opp en avtrekkshette. Denne avtrekkshetten skal være sei stor at den går utenfor det apparatet som skal betjenes. Ideen bak en slik damphette er at dersom man åpner f. eks. en stekovn, så vil den dampsky som står ut av stekovnen, være større enn kapasiteten på sel-

ve avtrekket. For å kunne ta vare på dette tilfellet, skal damphetten virke som et magasin inntil den blir trukket ut av selve ventilasjonssystemet

Disse damphettene skal være av et materiale som er lett å rengjøre. Selve viften som skal sørge for et slikt avtrekk, må være en vifte av en spesiell utforming. Den kan enten være en sentrifugalvifte eller en propellervifte. Det man må påse er at man får en vifte med riktig konstruerte skovler, slik at viftehjulet ikke vil tettes p. g. a. fettos o. I. Vi vil i så måte anbefale at det monteres

EN SENTRIFUGALVIFTE MED SÅKALT SELVRENSENDE SKOVLER

Motoren på viften skal være en 2-hastighetsmotor, slik at man kan velge turtall alt etter belastning. Før vi starter med selve luftkondisjoneringsaggregatet som skal nedkjøle, oppvarme og eventuelt befukte lokalet, vil vi si noen ord om solinnstrålning

Solinnstrålingen er en av de tingene som vil øke temperaturen i lokalet. Følgelig er solinnstråling et viktig punkt å ta med i beregningen ,...:."':!- .~ ~71r.,"!lt <.. ,,,, :ti/

DERSOM LOKALET HAR STORE VINDUER

og ligger meget utsatt for sol, vil vi alltid anbefale at det monteres persienner eller annen form for solbeskyttelse. Det som må påses i et slikt tilfelle, er at solen blir skjermet på utsiden av lokalet, da en innvendig solavskjerming betyr lite for dempingen av varmetilførselen.

Selve luftkondisjoneringsaggregatet er utstyrt med kjølekompressor, vannkjølt eventuelt luftkjølt kondensator, sentrifugalvifte, filter, kjølebatteri, varmebatteri, eventuell befuktning

Et slikt aggregat kan gjerne plas-

DAHLEN ovnsanlegg

Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane

«AUTOMATIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en «Automatic» ovn i 2 etasjer og med gjennomløp

Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen.

MINDRE ENN 4 MINUTTER TAR DET Å TRAKTE

1,8 LITER HERLIG, DUFTENDE KAFFE DIREKTE I GLASSKANNEN.

- kan plasseres overalt

- krever ingen vanntilkopling

- krever intet pass

- koker aldri over

7 ULIKE MODELLER GIR RIKTIG TRAKTER FOR ETHVERT BEHOV .

Bygdøy Alle 23 - Oslo 2 Tlf. {02) 4418 60

FOLIE FORMER

RIKTIG KOMBINASJON AV ARBEIDSBESPARENDE HJELPEMIDDEL OG SALGSFREMMENDE EMBALLASJE. FØRSTEKLASSES VED FRYSING. VI FØRER ALLE TYPER, MED OG UTEN TRYKK FRA EUROPAS LEDENDE FABRIKKER. HAR DE ET PROBLEM, SPØR OSS! Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, Tlf. (02) 204263

Betegnes av fagfolk

Selges gjennom bakerigrossistene

Agenter for Norge: i Deres bakverk som det beste. HANS CLAUSSEN A/S, Oslo - Bergen

Kunne sjokoladeovertrekk gjøres bedre, ville OKI gjøre det. leveres i lys og mørk type.

TLF .: SENTR B. 20 8918

Oslo Kjemiske Industri L'Orsa & Clausen A/5

varemerke DARRES GT. 3

seres i kjeller. I slike tilfeller må man gå igjennom selv dekket ( gulvet) med kanaler. Ved monteringen av apparatet i kjeller, vil man få en gunstig plassering med hensyn til støynivå, samt at plassen normalt er rimeligere i kjeller enn i første etasje.

Når kanalene kommer opp i selve forretningslokalet, må man beakte at utblåsningsventilene blir plassert slik at man i størst mulig utstrekning unngår trekk. Dette kan man kun unngå dersom man bruker godkjente utblåsningsventiler, samt at man kartlegger hvor menneskene arbeider og hvor menneskene sitter i lokalet.

Går man inn for at anlegg som er skissert med kanaler, har man også den muligheten at man kan dempe lyden ekstra dersom det er rom hvor man ønsker et lavt lydnivå.

ØKONOMI

VALG AV UTSTYR VIL ALLTID AVGJØRE TOTALØKONOMIEN

PÅ ET ANLEGG

Det er sjelden at en lav innkjøpspris resulterer i de laveste driftsomkostningene. I Oslodistriktet hvor vannet er kostbart, må man nøye vurdere om man skal plassere et luftkjølt eller et vannkjølt aggregat.

Et luftkjølt aggregat koster mer i innkjøp, samt at montasjen blir noe dyrere. Dette er et forhold man må vurdere fra anlegg til anlegg. På den luftkjølte kondensatoren sitter det også en elektrisk propelvifte som krever strøm.

For å få et riktig bilde av forholdet mellom luftkjølt og vannkjølt anlegg, må man ta disse omkostningene med

FOR IKKE Å BRUKE MER STRØM ENN DET SOM ER NØDVENDIG til et slikt anlegg, anbefaler vi at man monterer et tidsur som sørger for å stoppe anlegget f. eks. kl. 22 om kvelden og starte anlegget kl. 7 om morgenen. Dette vil spare både strøm og vann.

Vedlikeholdet av anlegget har også meget å si for livslengden. Hvis man har montert inn et luftkondisjoneringsanlegg, så er det i mange tilfeller fordelaktig å tegne en kontraktservice med et firma som kan yte en slik service Dette innebærer at vedkommende firma kom-

mer uoppfordret f. eks. 4 ganger om året. Man får kontrollert aggregatet, samt at man får anbefaling om hva man bør gjøre for å holde det i best mulig kondisjon.

Dersom man selv har slike folk i sin organisasjon, vil det likevel bli rimeligere å satse på en instruksjon av disse menneskene.

DET VIKTIGSTE VED ET SLIKT VEDLIKEHOLD

blir for det første skifting av filter, smøring av lager, stramming av vifteremmer, samt eventuelt å se etter freon eller vannlekkasjer.

Dersom aggregatet begynner å få et belegg på kjølebatteriet, er det viktig at man i slike tilfeller rengjør kjølebatteriet. Eventuelt belegg på kjølebatteriet vil øke luftmotstanden gjennom dette, samt at batteriets virkningsgrad vil synke.

Når det gjelder de økonomiske beregningene av et slikt anlegg som dette, må installatøren hele tiden ha det for øye at kunden skal kunne tjene inn anlegget p.g a. sin egen installasjon. Med det mener vi at man må få en del ekstra salg som man ellers ikke ville ha fått uten dette luftkondisjoneringsanlegget.

Det har vært gjort en del under-

søkelser i Norge, men disse undersøkelsene er ikke så representative at man kan servere dette som noe bevismateriale. Derimot mottar vi stadig rapporter fra amerikanske undersøkelser De amerikanske undersøkelsene er statlige rapporter og er følgelig ikke utarbeidet av noen av salgsfirmaene. De tallene man opererer med gjelder undersøkelser som er foretatt i et varmere klima enn i Norge, slik at vi ikke kan transportere disse tallene direkte til oss.

Fakta nr. 1 i denne rapporten refererer til at

DERSOM ROMTEMPERA TUREN

STIGER FRA 23 ° C til 28 ° C, så synker arbeidseffektiviteten med 20 ¾. Videre dersom temperaturen stiger til 34 ° C, er arbeidseffektiviteten kommet ned til halvparten. Disse tallene stemmer nok godt overens med de tallene vi ville få for en tilsvarende undersøkelse i Norge. Spørsmålet er om tallene ikke ville være høyere i Norge, p. g. a. at vi er vant til en lavere temperatur.

Fakta nr. 2 henfører seg til produktiviteten og temperatur i de firmaene det ble gjort undersøkelser før og etter man hadde installert

Fig 2. Somme aggr. montert kjeller med kanaler.

NORGE ET U-LAND NÅR DET GJELDER ARBEIDSKLIMAET

AV SALGSSJEF TORE SUNQUIST, A/S INTER-TRADE

Et gunstig klima virker stimulerende på arbeidsinsatsen. Ikke i alle situasjoner er vi like begeistret for sol og sommer. De fleste av oss har sikkert mer enn en gang følt sommervarmen som en plage for arbeidslyst og inspirasjon. Mange har i de senere år tatt konsekvensen av dette, og installert små og store aircon-dition-anlegg. Slike anlegg har nå gjort sitt inntog i Norge for fullt.

Selv om vårt land l i gger langt mot nord, kan vi i seks av årets måneder oppleve temperaturer som gjør tilværelsen i et solvendt lokale til en tvilsom fornøyelse. Det er klart at mye av energien under slike tilstander blir borte. Inspirasjonen går tapt, man får ikke konsentrert seg om sine arbeidsoppgaver, og summen av all denne deilige sommersol blir altså mindre effektivitet og tapt arbeid Ser man det fra en forretnings synspunkt kan man igjen sjele litt til hva som har hendt i Amerika. Der henger det skilter utenfor forretningene som opplyser at nettopp denne forretning er air-

( Forts fra forr. side)

luftkondisjonering Følgende tall er oppgitt:

Manufakturfabrikker

Tekniske kontorer

Fina nsieri ngsfi rmaer

% økning i arbeidseffektiviteten 22 ¼ 28 ¾ 19 ¾

Det neste spørsmålet som fakta nr. 3 bringer, er omsetningsøkning. På de stedenet det ble gjort undersøkelser om omsetningen, viste det seg at man fikk en omsetningsøkning etter at luftkondisjonering var montert. Det nevnes i rapporten ikke noe om det er gjort andre forandringer av lokalene.

conditioned At dette på varme sommerdager vil friste kundene til å avlegge forretningen et besøk, har man allerede fått erfaringer for vårt naboland Sverige.

Både til nytte og glede

Ser man videre på hva en forretning kan få ut av aircondition-anlegg, er det naturlig å ta for seg de varetyper som er ømfindtlige for varme. I en tobakks- og sjokoladeforretning er hovedparten av varespekteret påvirkelig av varme. obakken tørker og sjokoladen smelter. Man har erfaringer for at det er nær sagt umulig å holde konfekt blant varelageret om sommeren, fordi den ikke en gang tåler relativt korte opphold i en varm hylle

Lignende tilstander finner man blant en rekke typer forretninger som f. eks kolonialforretninger, fiske- og kjøttforretninger, parfymerier og bakerier. En rekke serviceforretninger får problemer med kundebesøket, idet folk ikke finner det behagelig å oppholde seg innendørs i lengre tidsrom

Rimelig i anskaffelse

Et moderne aircondition-anlegg

FØLGENDE TALL FOR OMSETNINGSØKNING BLE MÅLT:

% økning i omsetningen

Supermarkeder

Kontorer

Teatre

Restauranter

Dag ligva reforretni nger

Konfeksjonsforretninger

30,9 ¾

15 ¾

29 ¾

36 ¾

7¾

22 ¾

Årsaken til at omsetningen økte var at menneskene så etter forretninger som var luftkondisjonert. Disse menneskene oppholdt seg lengre i forretningen enn tidligere, og dette forårsaket et større salg. Det

er relativt sett ingen kostbar investering. Fra ca. 3000 til 5000 kroner koster et aircondition-apparat og de finnes i ulike modeller, og kan følgelig tilpasses de aller fleste romstørrelser. Selve apparatet er rimelig i drift og vedlikeholdet er redusert til et minimum. Monteringen er meget enkel og vil under normale forhold ikke være særlig kostbar. Monteringsomkostningene er i noen grad avhengig av om man kan montere apparatet i et vindu, eller om man må gå gjennom betongvegger for l:i få satt det opp.

Gunstig investering

Sett i relasjon til den økonomiske og trivselsmessige gevinst, må det påstås at et aircondition-anlegg er en gunstig investering. Et ugunstig klima har direkte innvirkning på den arbeidsmengde den enkelte kan avlevere, enten det dreier seg om en kontormann, en håndverker eller en forretningsdrivende Vi vet det har negativ innvirkning på en rekke varesorter - vi vet at det kan ha negativ innvirkning på kundene. Vi vet at et airconditionanlegg kan snu om på alle disse tingene !

Tore Sunquist D

viste seg at de samme menneskene kom tilbake til forretningene langt hyppigere enn tidligere.

Dersom man kunne redusere disse prosentene med den kortere sesongen vi har i Norge, skulle det være muligheter for en sannsynlighetsberegning som kunne gi en viss pekepinn om det ville lønne seg

Vedrørende den praktiske montasjen så viser vi til fig 1 som viser standard luftkondisjoneringsaggregat for friblåsende eller for kanalmontasje. Fig. 2 viser samme aggregatet montert i kjeller med kanalopplegg.

FINN BRÆKKE 0

PREFABRIKERTE KJØLE- OG FRYSEROM

Den moderne og hygieniske

oppbevaringsmetode også innen bakerisektoren.

Rommene leveres i enhver ønsket størrelse og det kan varieres mellom 14 forskjellige farger utvendig.

Kort monteringstid - stor flexibilitet - lett renhold.

FLERPLANS KJØLE REOLER

Den moderne og attraktive markedsføring av emballerte bakerivarer.

Riktig eksponert i riktig temperatur fra en effektiv "selger".

Kjølte glassmontere for manuell betjening leveres også.

SNAKK MED:

BERGEN HAUGESUND

Wergeland & Borgen A/S Re i dar Mortensen & Co Tlf. 05-27 38 81 Tlf. 047-26 7 45

SKIEN KRISTIANSAND

Bernt J. Nilssen A/S Langeids Kjøleservice A/S Tlf. 035-27127 Tlf. 042-29 608

GJØVIK STAVANGER

Per Hovrud

Bernt 0. Tørresdal Tlf. 061-71 303 Tlf 045-30 404

DRAMMEN HAMAR

Buskerud Kjøleservice Smaaberg & Sønn Tlf. 02-85 16 65 Tlf. 065-23 199

TRONDHEIM ÅLESUND

Legra A/S Reidulv Ljøen A/S Tlf. 075 - 36 065 Tlf. 071-24 073

HARSTAD STAVANGER

Kontakt A. Schjeldrup Robert Johnsen

Tlf. 082-61 807 Tlf. 045-25 010

BODØ MOLDE

Nord-Butikk Arvid Meese

Tlf. 081-22 313 Tlf 072-44 213

TROMSØ FREDRIKSTAD

Lindrup Martinsen Bjørn Stokkan

Tlf . 083-82 014 Tlf . 02-29 09 11

4 SLAKTERBUTIKKER SENKE.

27000 TIMER OG FIKK FORT

stematik personalplanlegging, har ved hjelp av dette kunnet redusere sitt presonalbehov med opp til 30 prosent, mens salget har vært uforandret!

- Det arbeidsstuderte system er kanskje av mindre interesse for butikker i bakeribransjen som ikke har selvbetjening i likhet med supermarkedene, men det kan likevel være av interesse å få kjennskap til de resultat som kan oppnåes, fortsetter Lantz.

- Noe som derimot kan interessere er

AB H AO-kon s ult pre s ent e rt e i «Bak e r- Kon d ito r » nr 3/ 1971 und e r e t inte rv ju m e d in g eni ø r F r it z Lant z firma e t o g de for s kjelli ge s y s t e m e r man arbeidet med n å r g jald t p ers onalplanle gg in g o g presta s jon s l ø nn ss y s tem

I m e llomt id e n - og d e tt e kan ha inte resse for «Bak er- Kond it ors»s lese re - har AB HAOkon s ult utf ør t e nd e l oppd ra g for Kj ø ttbran s j e n s Lands forbund p å land s bas is

Di sse oppd ra g har omfattet be gge s y s t e m e n e, d e t s åkalt e «Stati sti s k e M er p res ta s jon s- l ø nn ss y s t e m » og de t «A r be idss tud e rt e ... »

Det sistnevnte system , som gjelder supermarkeder, er gjennomført på den måten at vi har frekvensstudert to butikker, som senere har dannet grunnlag for lignende supermarkeder, og kan anvendes her, forteller ingeniør Lantz i en ny samtale med « B-K » s medarbeider. Ved at Kjøttbransjens Landsforbund har vært medvirkende, er på denne måte omkostningene pr. butikk blitt redusert fra ca. kr. 50.000,-, som er utlegg for oppdraget, til ca kr 15.000,-. De supermarkedene I 15 stykker) som i dag praktiserer sy-

DET STATISTISKE MERPRESTASJONSLØNNSSYSTEM

som vel passer bedre for den størrelsesorden disse butikker har med et mindre antall ansatte

- Systemet baseres på statistikk over salg I eksklusive moms), i løpet av en 12-månedersperiode, forteller ingeniør Lantz. - Opplysninger gis måned etter måned. Fra de utarbeidede beløp trekkes reture r og rabatter som eventuelt måtte ha forekommet i løpet av året.

Det gjøres også korrigering for oppståtte prisforandringer , slik at grunnlaget i størst mulig utstrekning blir basert på det prisnivå som var tilstede da prestasjonslønnssystemet ble innført. Som veiledning for vurdering om det er skjedd eventuelle prisendringer og for beregning av størrelsen av disse , kan man bruke konsumprisindeksen for den aktuelle varegruppe.

Likeså gjøres slike justeringer som er motivert av, f. eks. at vareutvalget er forandret, vareplasseringer er foretatt, nye hjelpemidler anskaffet eller om det er gjennomført andre rasjonaliseringstiltak

- Det omsetningsbeløp pr måned som er utarbeidet i løpet av sammenligningsperioden divideres deretter med antall timer det har

vært arbeidet pr. måned, for å komme frem til salget , fortsetter i ngeniør Lantz.

DET SALG MAN PR . TIME MAN PÅ DENNE MÅTE KOMMER FREM TIL, KALLES BASISPRESTASJONEN, OG KAN VARIERE FOR ÅRETS 12 MÅNEDER

Det antall timer som her er anvendt skal tilsvare virkelig arbeidet tid eller effektiv arbeidstid, således skal bl. a ferie- og sykedager ikke medregnes.

- Etter at systemet er innført, utregnes den oppnådde prestasjon for den aktuelle måned ved å dividere månedsomsetningen I eksklusive moms) med antall arbeidede timer i måneden på samme måte som ved utregningen av basisprestasjonen. Ligger da det tallet man får høyere enn basisprestasjonen og utgjør grunnlaget for akkordberegningen. Differansen multipliseres med den akkordprosent som er beregnet og valgt for systemet og gir da akkordfortjenesten i kroner / time.

- Da prestasjonene, i salgskrone pr. arbeidet time , varierte ganske mye måned etter måned, foreslo vi for Kjøttbransjens Landsforbund at vi, i en spesialforretning for kjøtt, skulle foreta en frekvensstudie, for at vi på denne måten skulle få en oppfølgning av hvordan arbeidstiden ble fordelt på de forskjellige arbeidsoperasjoner , samt hvor effektivt den tiden der personalet var tilstede, ble utnyttet. Hensikten med dette var at man senere skulle anvende resultatet av studiene ved en bedømmelse av effektiviteten i andre butikker, idet man vurderte innsamlet statistikk over salg og arbeidede timer.

FREKVENSSTUDIENE, SOM OMFATTET EN PERIODE PÅ TO ARBEIDSUKER, ble utført av en mann fra oss som

LØNNSOMKOSTNINGENE

~TT SAMME OMSETNING!!

HVORDAN ER DET I DIN BUTIKK ?

Hos Karl Petter Nordby p6 Tveita Kjøpesenter ( Epa er nærmeste konkurent) hor man tall konsekvensene av dette - ag tilposser antall flinke salgsdomer bok disken eller det forventede salg p6 den og den dag Et fleksibelt system.

kontinuerlig fulgte arbeidet og foretok observasjoner og noteringer. Ved en senere bedømmelse av resultatet viste det seg at man kunne ønske en prestasjon på 82 kr./timen mot tidligere 66 kr./timen i løpet av et år. Etter at prestasjonslønn ble gjennomført og firmaets ledelse holdt nøye kontroll over antall arbeidstimer, steg prestasjonen i løpet av en periode på ett år til gjennomsnittlig 102 kr./timen. Ved denne prestasjonsøkning steg personalets fortjeneste pr. måned, ved 184 timer, til 110 kroner.

- For firmaets vedkommende minsket antall arbeidstimer med ca. 18.000 pr. år, noe som selvsagt også bidro til en lavere lønnskostnadsprosent, sier ing. Fritz lantz (Vennligst blad om)

* Kontorsjef Ame Markussen i Kjøttbransjens Landsforbund sier i en samtale med «B-K »s medarbeider at han i en årrekke har hatt et meget godt samarbeide med AB HAO -konsult, et firma som spesielt har befattet seg med analyser og gjennomføring av prestasjonslønnssystemer i spesialkjøttforretninger og supermarkeder, som er medlemmer av Kjøttbransjens Landsforbund.

Resultatet for de bedrifter som har gjort bruk av AB HAO-konsults opplegg har positivt bevirk et til færre antall arbeidstimer og derved betydelig lavere lønnsomkostninger i den enkelte bedrift.

Engelske bakere spesialiserer

seg på frossen pizza

B-K's trofaste leverandør, dr. tech. Arne Schulerud har ved gjennomgåelse av sin utenlandske fagbladbunke, funnet følgende interesnsante tanker om pizza - i et engelsk tidsskrift. Han har her forkortet artikkelen og sett det hele med «norske briller»:

FRA NORSK CEREALINSTITUTT:

HVA MED PIZZA?

Er pizza noe å satse på for bakerne? Mye tyder på det. Det rapporteres at i Nord-Amerika er pizza den raskest voksende artikkel på matevaresektoren, og nye «pizzahus» åpnes hver eneste dag. Også i England er markedet i stigning. Der er spesialfirmaer som lager pizza for dypfrysing, og en del bakere er også begynt å interessere seg for produktet.

MEN HVA ER NU EGENTLIG PIZZA?

Noen mener at den skriver seg fra orienten, mens andre vil ha det til at den er italiensk og stammer fra en by som heter Pizzo, hvor den skulle være oppfunnet av byens bakere under en beleiring, da de måtte hjelpe seg med de råstoffer de kunne få tak i, og det var altså

( Forts. fra forr. side).

hvetemel, tomater og krydderurter, vesentlig oregano.

Kort fortalt består pizzaen av en brødleiv med en fylling eller et belegg av høyst varierende sammensetning, basert på tomater, ost og oregano plus kjøttdeig, kylling, bacon, røkte pølser, makeroni, ansjos og så videre.

I EN SNACKBAR I ALGERIE

roste man seg av å kunne servere 11 forskjellige pizza-varianter, og det gjorde de enkelt ved hjelp av en liten etasjeovn bak disken. De hadde liggende ferdig utkjevlede, runde emner av porsjonsstørrelse, og når kunden hadde avgitt sin bestilling, strøk bakeren på emnet et lag av vedkommende belegg, satte kaken et par minutter inn i den rykende varme ovnen, og produktet ble lagt på tallerkenen og servert umiddelbart.

I en enklere utforming ble pizzadeigen lagt i bunnen av en flat panne, strøket med en tomatpure og pyntet med sorte oliven og bakt. Produktet ble skåret i firkanter og

SOLGT DIREKTE FRA PANNEN

PÅ ÅPEN GATE

- en omsetningsform som knapt ville tillates hos oss!

Mens altså fyllingen eller belegget kan varieres innen vide grenser

FØLGENDE RESULTAT KAN PÅVISES FRA EN GRUPPE PÅ FIRE SPESIALFORRETNINGER

- Ved en vurdering av de statistikker som var blitt samlet inn i løpet av et år, med studier, ønsket man en gjennomsnittlig prestasjon på 83 kr. /timen, mot 73 kr. /timen under statistikkperioden. Den faktiske prestasjon, i løpet ov et tilpasningsår , steg til 107 kr. / timen, noe som ga de ansatte 132 kr. pr. måned , med en full arbeidstid på 184 timer

- Firmaet kunne, ved en bedre kontroll med arbeidstimer i fire butikker, minske tiden med ca. 27.000 timer og samtidig ha uforandret salg, slutter ingeniør Fritz Lantz i AB HAO-konsult.

Omkostninger til konsulentens medvirkning er i forhold til resultatet minimale

Utredningen, som ble gitt i form av en frekvensstudie, kostet 25 000 kr. og innføringen av systemet kastet 4.000 kr pr butikk.

og gir godt spillerum for oppfinnsomheten, så kan vi gi noen tips om deigen, etter en artikkel vi har funnet i et engelsk blad.

Pizzadeig kan heves med gjær eller med bakepulver. Det siste er det enkleste, og i fersk tilstand skal denne pizzaen smake like godt som den gjærede, men den blir fortere «gammel» og har derfor kortere levetid.

Gjærdeigen lages av 1800 g hvetemel

30 salt

30 sukker

110 gjær

570 melk ( temp. 27 °)

590 egg

450 margarin

Margarinen tilsettes etter at deigen er bundet og arbeides godt inn. Deigen får ligge 40 minutter før den støtes og kjevles ut.

Bakepulverdeig har en noe annen sammensetning:

2300 g hvetemel

30 salt

85 bakepulver

800 vann

900 margarin

Her smuldres margarinen i melet, så tilsettes resten og arbeides til en middels fast deig.

ARNE SCHULERUD 0

INTERNE TRANSPORTPROBLEMER?

Har De behov for transportører (hvilebaner) rullebaner, kort sagt automasjon?

Kontakt oss.

Ra-Be a/s

Kirkevn 45, Tlf. 44 56 49

Oslo 3

MISHANDLER VI VÅRT

DAGLIGE BRØD?

spør "Helgelands Blad" på lederplass

De romerske legionærer erobret et imperium på en dagsrasjon på 800 gram fullkornbrød.

Av gamle latinske skrifter går det frem at soldatene i de romerske legioner hovedsakelig levde på fullkornbrød. Med en dagsrasjon på 800 gram erobret de et verdensrike.

Hvis våre soldater skulle ernære seg på vår tids hvetebrød så ville hæren i løpet av kort tid ha halvparten av styrken på sykehus på grunn av mangelsykdommer.

Fullkornbrød er et høyverdig næringsmiddel som inneholder en hel serie viktige vitaminer og mineralsalter. Men storparten av disse høyverdige bestanddeler går tapt ved maling av kornet. En stor del av de virkelige nødvendige næringsmidler i kornet nytte s til dyrefor Gjennom raffineringsmetoder har en klart å ødelegge menne sk ets naturlige næringsmiddel.

Under produksjon av hvetemel fjernes omkring 50 stoffer i kornet so m er av den største betydning for menneskets ernæring. Av fullkornets næringsmidler går følgende mengde stoffer tapt ved finmaling:

Vitamin B 6 - 50 prosent

Vitamin B 2 - 70 »

Vitamin B I - 84 »

Vitamin E - I00 »

Hvetemel er et eksempel på !:valitetstapet i såkalte «finere» næringsmidler. Hele 84 %, av det viktige Vitamin B I, som er i stand til å omdanne kornkjernens kullhydrater til energi, skilles ut. Dess mer en meltype utmales, dess finere tror en den er. Faktum er at jo finere melet blir dess usunnere blir det. Brød bakt av hvitt mel tok lengre tid å bearbeide enn grovbrød, og ble derfor også dyrere Tidligere var det hvitt brød bare på de rikes bord, leser vi i avisens leder for 21 juli

Men med parolen om likhet fo , alle, wm slo igjennom under den franske revolusjon, skulle alle ha hvitt brød, slik som de øverste I0 000 i det franske samfunn hadde hatt før. Først i I 835 ble imidlertid hvitt mel konsumvare for alle. Masseprociu~sjonen gjorde melet billigere.

I Wien ble hvetekornet malt til 41 %- Dette «keisermel», som det ble kalt, ble råmaterialet for de berømte finbakevarer , som bl.a. wienerbrød.

Hvitt var en attraktiv farge når det gjaldt næringsmidler. Alt som var hvitt var edelt og av kvalitet, mente de. Denne misforståelse har faktisk holdt seg til våre dager.

Verdenskjente leger og ernæringsek sperter er overbevist om at mange av dagens sivilisasjonssykdommer skyldes at menneskene fjerner de viktigste næringsbe standdeler i kornet.

Hvorfor har en etterhvert sluttet å spise brød? Jo, fordi svært mange innbiller seg at en blir tykk av brød. Det er sludder! Det er ikke det livsnødvendige fullkornbrød en blir tykk av, men det belegg med smør, ost, skinke, fett eller syltetøyer en tårner opp på brødskiven som feter! Spis mere brød, men spar på pålegget!, hevder avisen.

MEDARBEIDER ABONNEMENT

Pris kr. 60 pr. år

Bestillingen sendes: B•K, Kr. Augusts gt. 23, Oslo 1.

Vennligst benytt bankgiro nr. 1602 .05.0796.2 ved innbetaling.

BESTILLINGSTELEFON (02) 20 25 50.

Medlemmets navn:

Adr. : Telefon :

Postnr./sted: Baker-Konditor bes sendt til disse medarbeiderne : Navn: Adr .: Navn:

HVA VET VI OM PLAGEÅNDENE V ÅRE?

DEL I - AV KJELL N. FJELL, NCI

I første nummer av « Baker-Konditor» i 1973 ble muggproblemet omtalt generelt; hva mugg er, generelle vekstforhold, vekstforhold på brød og kaker, samt en diskusjon om hvordan muggsmitten best mulig kan begrenses. I samme nummer ble det nevnt at vi ved NCI holdt på med en artikkel-innsamling fra de siste års litteratur om mikroorganismer i tilknytning til korn, mel og bakervarer. En slik samling er tenkt å danne grunnlag for eventuelle videre arbeider omkring emnet. Innsamlingen er nå avsluttet, og jeg skal i denne artikkelen prøve å formidle inntrykk jeg sitter igjen med etter arbeidet:

LA OSS FØRST KORT REPETERE HVA MIKROORGANISMER ER:

Bakterier er små, encellede organismer som kan sees i mikroskop. Noen er avlange, stavformede, andre er ovale, mens atter andre er helt runde av form. Enkelte henger sammen i klaser, noen henger sammen i kjeder, og noen lever enkeltvis. Endel bakterier beveger seg med tråder (flageller), mens mange er helt urørlige.

Muggsoppens vattlignende belegg (mycel) kan sees med det blotte øye. Ut fra dette belegget dukker så fruktlegemene opp og danner grunnlaget far « muggkolonier » av forskjellig farge som vi kjenner så godt.

MIKROORGANISMER FINNES OVERALT

Man tar neppe munnen for full når man hevder at det er dem som gir oss levelige forhold på jorden. De lever i stort antall i jordsmonn, i vann og hav, og takket være dem får vi brutt ned vårt ellers så plagsomme avfall og omdannet til næringsgivende stoffer for planter og andre levende organismer De er på en måte bindeleddet mellom den

døde materie og det levende liv. Noen av mikrobene benyttes, som man vet, også i næringsmiddelproduksjonen for å fremskaffe tilfredsstillende produkter for oss mennesker. Man trenger bare henvise til deigsyrningen, hvor syreproduserende bakterier har sin del av fortjenesten for det velsmakende brødet.

NOEN AV MIKROORGANISMENE HAR IMIDLERTID

IKKE DENNE

SUNNE INNSTILLINGEN

og gir seg istedet til å bryte ned maten vår, istedet for avfallet vårt. At slike organismer invaderer korn, mel og bakervarer er ikke ukjent for oss cerealfolk. Både vitenskapsmenn og fagfolk har tumlet med problemet og prøvet å finne løsninger, så la oss se litt på hva disse har kommet fram til:

Mikrofloraen på korn deles gjerne i den primære mikrofloraenden floraen som dannes ute på marken, og sekundærfloraen som oppstår under lagringen av kornet. Primærfloraen består først og fremst av ikke-sporedannende organismer, som forholdsvis lett kan drepes ved oppvarming. De sporedannende bakterier som er tilstede, må det både lang og intens opphetning til for å ta knekken på. Invasjonen av disse opptrer i størst grad ved dannelsen av sekundærfloraen. Blant bakteriene fra denne infeksjonen finnes ofte flere sykdomsfremkallende bakterier og tarmbakterier. Muggsopp, som er til plage for bakerne, påføres helst under dette trinnet av infeksjonen. Disse muggtypene ble spesielt omtalt i min forrige artikkel. Mikrofloraen i sekundærinfeksjonen synes å ha tendens til å trenge inn i kornene, særlig gjelder det for de ovenfornevnte muggtypene.

Enkelte forfattere mener at den spontane opphetningen av kornet først og fremst skyldes

TERMOFILE (VARMEELSKENDEl BAKTERIER

sjeldnere muggsopp. - Bestemte muggarter fører til fettsyre-syrning av kornet, som av og til forekommer, hevdes det. Muggvekst kan også føre til oppgang i enzym som spalter eggehvite. Giftige forbindelser kan oppstå p.g.a. mikrobevekst, et eksempel er aflatoxin som dannes av Aspergillus flavus, derav navnet Nå må det straks innskytes at denne giftdannelsen er størst når muggsoppen vokser på jordnøtter. Undersøkelser som har vært gjort viser at muggvekst på mel og brød bare meget sjelden fører til aflatoxindannelse. Dersom aflatoxin skulle forekomme i melet, vil man dessuten få en viss nedbrytning av giftstoffet under bakingen.

MENGDEN AV MIKROORGANISMER I KORN KAN VARIERE NOKSÅ MYE, eksempelvis fra 20 000 til flere millioner bakterier pr. gram hvete, og et noe snevrere variasjonsområde for rug. Muggsopptallet kan variere mellom 0 og 450 000 organismer i hvete, og igjen et vanligvis noe snevrere område for rug. Hvordan organismetallet skal ligge i det ferdige melet er for det første avhengig av tilstanden - forurensingen - av kornet som skal males, og av hvordan kornet behandles i møllen. Nedgang i mikroorganismetallet under formalingen er sjelden påtakelig, det har tyske undersøkelser vist. Ja, muggtallene kan sogar stige. Derimot kan sammensetningen av mikrofloraen forandres ved formalingen av kornet. De bakterietyper som oftest finnes i mel gir ikke bakerne noen problemer. De er gjerne de mindre tallrike, f.eks. Bacillus mesentericus, som gir bakerne hodebry i form av «trådtrekk» i brødene I sjeldne tilfeller kan også bakterier som forårsaker « blodbrød » forekomme. (Forts i neste nummer)

KAFFETRAKTER

TYPE KMH 1001

MARKEDETS RIMELIGSTE RUSTFRIE

KAFFETRAKTER

KR. 1200,-

Leveres fra lager.

DRIFTSSIKKER

ENKEL BETJENING

SUVEREN KAFFEKV ALITET RUSTFRITT STÅL

MINIMALT VEDLIKEHOLD

1 ÅRS GARANTI

Be om opplysninger om våre to andre modeller:

TYPE KML 1002 og KMM 1003

KAFETERIA - BESPISNING

Vi er spesialister og løser problemene rasjonelt. Betyr disse begrepene et problem /or Dem?

Er dette siste

alternativ /or de mindre

Sørlands-bedriftene?

Fra kaffe og kaker til øl og smørbrød

Svenske konditorier forvandles til puber

Konditoriene her i landet har i den senere tid merket en tendens til nedgang i omsetn i ngen. Dette er på ingen måte enestående I Sverige for eksempel, har man sett hvordan det ene etter det andre konditor iet har måttet legge ned s i n virksomhet Omtre n t 400 serveringssteder har forsvunnet i den kraftige strukturforandring bransjen nå er inne i. Tilbake finnes i dag ca. 1000 konditorifirmaer og disse har vært nødt til å legge om driften radikalt

Da man har sett at dagens ungdom ikke lenger er i nteressert i å selle seg ned for å nyde en kopp kaffe og et stykke kake , men hell e r vil ha et smørbrød og et glass pils , har man tatt konsekvensen av dette , og d e t som om formiddagen er vanlige konditorier for husmødre på bytur , forvandles om ettermiddagen til et hyggelig møtested for ungdom , hvor man kan få servert øl og knask eller et smørbrød.

Direktøren i den svenske konditor-foreningen, Lennart Swenninger , kommenterer situasjonen innen bransjen slik : - « De seneste årenes stigende lønninger , har vært umulig å kompensere gjennom vanlige prisøkninger. De sosiale utgifter har også øket betraktelig. Desuten har ungdommen skaffet seg nye vaner , f eks hor de gått over til øl og smørbrød Det gjelder å tilpasse forretningene etter de nye forutsetningene. Vi må altså satse på nye varegrupper Derfor blir de svenske konditoriene nå forvondlet til puber. »

Det som her gjør seg gjeldende i Sverige e r i kke noe ukjent fenomen her hos oss. Men hvorfor da ikke forsøke å ta opp til vurder i ng den retning de svenske konditoriene har begynt å beg i seg inn på ?

PÅL JØRGENSEN 0

Lyst på ny jobb i Østerdalen? Osingene savner bakeren og det

daglige brød,

OSEN

Hvor finnes det en baker som vil hjelpe osingene ? Etter at bygda har hatt bakeri i over 50 år, står de nå plutselig uten etter at Jø rgen Næstad som har bakt osingenes daglige brød i 42 år har satt kroken på døra. Nå får yngre folk overta, mener Næstad som selv er 68 år og som nå vil ta det mer med ro. Men det er vanskelig å finne hans etterfølger. Østerdalen Samvirkelag,som eier lokalene til det gamle bakeriet, har avertert etter en til å overta, men hittil uten resultat. Og innbyggerne i Osen savner bakeren Nå må de få brød fra Rena eller Elverum

- Det er be h ov for bakeri her , sier Jør -

gen Næstad - og det e r store mu l igheter for den som vil satse l itt

- Det er jo 1.000 innbyggere som sogner t i l bakeriet her, så det er ingen fare for at det ikke skal bli nok å gjøre S e lv har jeg greid meg bra på ba kingen her oppe i Osen og hadde je g vært 25 år igj e n s kulle jeg ha utvidet Det s kulle ku a ne bli et l;ra levebrød for en familie.

Det vil være synd om ingen vi l overla Det vil ødelegge fo r stede t, jeg liker ikke denne sentra li ser i ng e n ov alt mulig , si e r Næstad. Øst e rdalen Samvirke lag er interess e rt i å få leid ut igjen lokalene, opplyser d isponent J Røneid som også har stor tro på at det vil kunne bli en bra beskjeftigelse for en baker

Endel moderniseringer må nok til , men ikke verre enn at del er overkomm e lig. Næstad har vedlikeholdt baker iet bra de årene han har drevet. Lokalene står d e r og venter på en som kan hjelpe o s inge n e med det daglige brød

Fire mill. Sv. kr. forsvunnet hos

Freia' s svenske bakeri

STOCKHOLM

Freias doterselskap i Sver ige , Marabou , er blitt informert om de fire millioner s venske kroner som er forsvunnet fra konse r net s svenske bakeriavdel i ng, Di wong Marabo us direktør , Throne - Holst , vil ikke gi noen kommentar før styret har avsluttet sine undersøkelser - Vi har aldri tidl i gere publ isert noen opplysninger om Diwongs lønnsomhet , og jeg tenker i kke si noe nå heller, sa Throne-Holst

Diwong har ca 180 ansatte og omsetn i ngen på baker ivarer er rundt 20 millioner sv kr. i året Siden Marabou kjøpte bakeriet for få år siden , har firmoet ekspandert raskt

I den foreløpige regnskapsavslutningen for 1972 ovslørte Marabou al 4 mill kr

var savnet ve d Diwongbakeriet. Styr e t startet en intern a n alyse av bokføringen , og d e n ble snart utvidet til også å omfatt e 1971-regnskapene. Un dersøkningen har vist omfattende fe ilakt i gh e ler i d n interne bo kfø ring. Forholdet e r anmeldt til po l it iet , me n polit i et har i kke satt i gang noen u ndersøkelser I s te d e t venter man på resultatet av Marabous egen undersøkelse SISTE NYTT

Det meldes nå fra Stockholm at ce 4 millioner kr. som Marabou savnet aldri har eksistert En funksjonær har « pyntet » p å det tidliger e resultatet ved å bokføre omkostninger til lavere beløp enn i v ir keligheten Marabous n e tto-o ,erskudd for 1972 utgjør hele Sv kr 36 , 7 mil l i~ner PÅL JØRGENSEN 0

Reklameannonser øket til 3 24 mill. kroner i fjor

A/S Norsk Reklame-Statistikk opplyser til « B.-K. » at annonsering av merkevarer og tjenester totalt for henholdsvis aviser, ukeblad/billedblad og fagblad/tidsskrifter, viste en beregnet økning på 20,9 millioner kroner, dvs. opp 6,9 pst. sammenlignet med 1971. Annonseringen utgjorde totalt 324,2 mill. kr . mot 303,3 mill. kr. i 1971.

FORDELT PÅ DE TRE MEDIEGRUPPER viste merkevareannonseringen 1972 følgende utvikling sammen-

lignet med året før : Aviser 214,4 mill. kr. mot 207,2 mill kr i 1971, ukeblad / billedblad - 88,4 mill. kr. mot 76,7 mill. kr. i 1971, fagblad / tidsskrifter - 21,4 mill. kr. mot 19,4 mill. kr. i 1971. Annonsetallene bygger på følgende underlagsmateriale: 1972prisberegnet 419.620 enkeltstående annonser i 91 aviser, 13 ukeblad /billedblad og 44 fagblad / tidsskrifter. 1971 prisberegnet 445.410 annonser i 98 aviser, 13 ukeblad / billedblad og 44 fagblad / tidsskrifter

Tenk framover!

Osterhausgt. 6 Sundtsvei 2 Oslo 1 5050 Nesttun, Bergen (02) 206040 206363 (05) 273219

Representant i Vestfold: Ther-Fa A/S - Teie pr. Tønsberg. Tlf. (033) 21435

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Jørgensen & Co. i Arendal skal med det første gå i gang med å utvide sin forretning. Etter hva baker- og konditormester Chr Jørgensen kan fortelle vil det bli bygget en femte etasje over de igangværende driftslokaler i bakgården. I denne etasje vil det bli innredet et moderne wiener-konditori. Moderne maskineri og bakerovner er innkjøpt, og man håper å få det hele ferdig til mai måned. Jørgensen forteller at 65 personer er i daglig arbeide i firmaet som nå er oppe i en årsomsetning på 4,5 millioner kroner. - Omsetningen har økt siden vi overtok Kakebua, sier Jørgensen, som er vel tilfreds med utviklingen. Vi ser en travel tid imøte og er glad over å kunne møte den med større kapasitet.

* I en innstilling til Saltdal kommunestyre foreslår formannskapet at det gis en kommunal garanti for et kassekredittlån, stort kr. 30.000, til baker Fritz Wehrmann, Rognan, i forbindelse med etablering av bakeri og butikk på Rognan. Formannskapet innstiller videre på at garantien gjøres gjeldende til 31 / 12. 1974. I sine kommentarer til innstillingen sier rådmann Erling Mentzoni jr. at behovet for et bakeri på Rognan er innlysende, og at bedriften i første omgang vil gi tre arbeidsplasser - på et senere tidspunkt kanskje noen flere.

* Firma Åge Rand by, Maura, ( Aker hus), er innvilget kommunal garanti for et beløp inntil 100.000 kroner for delvis finansie-

ring av ny stekeovn og diverse andre maskiner. Låntakeren som driver Sindsen Le[ se- og Lompe bakeri i Bjerke, skal fra 1. april etablere eget firma og har har kjøpt det tidligere Morud meieri som nå settes i stand som produksjonslokale. Her trengs det nye maskiner, og med monteringsavgifter kommer de på 150.000 kr. En ny stekeovn koster alene 120.000 kr. Maskinene må betales med % kontant og resten over 10 år, men et vilkår for dette er at kommunen stiller garanti mot sikkerhet i maskiner og lokalet. Den bedriften som Åge Randby i dag driver beskjeftiger 1 2 personer. Med det utstyr som han nå har produseres 4.000 lomper i timen. Etter at den nye stekeovnen blir tatt i bruk vil produksjonen øke til 15.000 lomper i timen.

* lnterimstyret for Bleik Hjemmebakeri A JS vil, en av de aller nærmeste dager søker Dl striktenes Utbyggingsfond om lån og støtte på tilsammen 50.000 kroner til delvis finansiering av bakeriet som er planlagt satt i drift på Bleik i løpet av året. Det totale investeringsbehov er 110.000 kroner, hvorav 10.000 dekkes som aksjekapital ( egenkapital I. Aksjekapitalen er forlengst fulltegnet. Det blir opplyst at det vil bli søkt om maksimalt investeringstilskudd. Resten av investeringsbehovet, 50.000 kroner, forutsettes dekket gjennom låneopptak.

Det vil videre bli søkt om støtte til et tre måneders opplæringskurs for de første ansatte. Kurset vil i så fall bli lagt opp i samråd med den faglige konsulent som er engasjert

av firmaet, «Bakermester Lo-Ba-Ko», 10-12 kvinner vil få arbeid ved det nye anlegget.

* Bakermester S. Simensen i Moelv har sendt forhåndsbyggesøknad på utvidelse av bakeri og lager med til sammen 140 kvm. Nybygget skal settes opp i tilknytning til Simensens gård i Moelv og blir i to etasjer, bakeri på 70 kvm. i første etasje og lager av tilsvarende størrelse i annen etasje.

* Seks bakerier i Kvam i Hardanger har planer om å etablere et stort felles bakeri i Norheimsund. Anlegget, som er beregnet å koste tre millioner kroner, vil trolig stå ferdig om vel ett år.

* Berthas bakeri i Søndre land er innvilget lån og tilskudd på tilsammen 535.000 kroner av Distriktenes utbyggingsfond. Pengene skal utelukkende brukes til maskininnkjøp, og det er i særlig grad på kakesektoren maskinene vil bety nok en rasjonalisering og kapasitetsutvidelse.

* Syv håndverkere med mer enn 25 års medlemsskap i øvre Eiker Håndverk- og industriforening ble tildelt veterannål og diplom på et møte på Sanden Hotell forleden. Bl. a. ble bakermester Gunnar Kruke som har vært medlem i 35 år hedret.

* At et firma byr sine kunder på på traktement første dag i nye lokaler har vi sett mange eksempler på. Da Autoindustri A JS nylig

V~ finnes det pene arbeidsklær!

Tuen titt i vår nye katalog, så får du se.

Bestill den her!

KLIPP UT KUPO N GEN og legg den i en fr a nkert k o n vo lutt adressert til : HEJCO yrkesklær a / s, Postboks 6506 , Rodeløkka , OSLO-s,r--- - ----, eller ring 15 61 90 og vi I Send stk ka talog 73 til: se nder Dem k a tal oge n 1 GRATIS! I 1:..N:.::•.:.:vn:__ : Adresse

"Baki"-produktene garanteres av Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)

I denne ka ta loge n finnes det pene og pr a kti ske a rb e idsklær som kan anvendes i de fleste yrker. Spesiell intere ss e h a r vi l ag t på klær til sykehuspersonell, t a nnleger , Jeger, hotell- og restauranter kafeer, konditorier, apotek, frisører , skjønnhetssalonger og butikker

ja, riktig!

A·SVOPA DRAMMEN

i emballasjens tjeneste

Våre fagområder : Bæreposer i plast, plastposer for pakking av brød , lomper , lefser, boller etc ., etter kengurusystemet (pakker ca.1200 brød i timen).

Plast flatposer , cellofanposer , kasjert aluminiumsfolie, vokspapir m.m.

Snakk med oss om D eres emballasje-prob lemer

AS VOPA · POSTBO KS 2070. TLF : 83 57 85 · 3001 · DRAMMEN

flyttet inn i nye lokaler i Haucks gate i Oslo, innførte man imidlertid i kundemotningsrommet gratis kaffe og pepperkaker til alle kunder som en permanent ordning.Kundemottaker Erik Groll har alltid kaffe på kannene og pepperkaker under glassklokken - det går med 3-4 store poser kaker på en gjennomsnittsdag, forteller han.Hvem som leverer kakene, ville han imidlertid ikke ut med.

* Thor Jarle Eriksen avla den 19. april 1972 svenneprøve i baker• faget i Tøsse Bakeri i Tyssebotn. Sist jul fikk han utlevert sitt svennebrev og han fikk karakteren Meget godt både for prøvearbeid og muntlig prøve.

Da Osterøy ikke har prøvenevnd i faget var denne utlånt fra Stord

* Bakerifirma Olaf Dahl på Røros har planer om å flytte til losjelokalet som ligger i Hans Aasens gate like ved Domus. Bygningsrådet har fått tilsendt tegninger over utvidelser og dersom alt går som planlagt kan firmaet flytte både produksjon og salg til de nye lokalene før turistsesongen setter inn.

Det er mulig Dahl kommer til å opprettholde utsalg også i Bergmannsgaten. I de nye losjelokalene vil det bli bakeri, utsalg og konditor-servering.

Baker Dahl tar sikte på å utvide losjelokalene slik at de blir over 200 kvm og i tillegg til bakeri, vil det også bli et møtelokale for losjen. I første etasje blir det bakeri, utsalg og konditori « I annen etasje kontorrom, dusj og avkledningsrom. I tillegg kommer lagerplass.

* Nylig feiret Motz Konditori og Bakeri i Halden sitt 40 års jubileum. Forretningen startet opp i 1933 og har hele tiden holdt til i samme lokaler i Nedre Bankgate på Bakbanken. Konditormester Pter Henning Pedersen startet i lære allerede i 1934 og har således arbeidet som konditormester i 39 år.

* For annen gang i løpet av kort tid kan konditormester Charles Hestdahl i Narvik frembringe en nybakt konditorsvenn. Denne gang er det Harald Kristoffersen, opprinnelig fra Kabelvåg, som avslutter

fire års læretid hos konditormester Hestdahl med bestått svenneprøve. Kristoffersen har tidligere bakgrunn som hotellkokk.

* Norsk Knekkebrødfabrikk A ! S har forhåndsanmeldt til bygningsrådet planer om videre utbygging i Moelv. Forhåndsanmeldelsen skjer i forbindelse med nyreguleringen av sentrum. Det er påtenkt to nye produksjonslinjer, en for gjæret og en for ugjæret knekkebrød. Bakenfor selve produksjonslinjene er det avsatt plass til elteri og melsiloer eller sekkelager.

* I februar fikk Horten et nytt konditori. Det er åpnet i Håndverkerens lokaler , og det er et restaurantutvalg underlagt Horten Håndverkerforening som skal stå ansvarlig for den daglige driften. Konditormester Arne B. Hanssen , ( ex Drøbak) og eier av det tidligere 0. E. Grindes konditori og bakeri, skal stå for leveringen av varer til det nye konditori.

* Ett nytt bakeri ble åpnet på Nes ved Brumunddal like før jul. Det er bakermester Håkon Olsen og fru Bodil som står for foretagendet. Knapt 30 år gamle har de meget å gi. Bodil, sønnen Bjørn ( 7) og Håkon Olsen er fra Hamar hvor forøvrig navnet har god klang når det gjelder bakervarer, og hvor yrket er nedarvet i generasjoner.

Olsen tok over etter sin far, Johan Sverre Olsen, og har drevet selvstendig siden 1969. Grunnen til opphøret skyldtes sanering av lokalene. Da det var umulig å få tak i noe passende innen bygrensen, måtte de se seg om utenbys. Stedet ble Østhagen på Nes hvor de har etablert seg i leiede lokaler og disponerer 350 kvm. I tillegg et stort fryse- og kjølelager.

Olsen har internasjonalisert bedriften og ansatt den danske bakerog konditormester Jan Petersen.

Han fikk sin utdannelse i Kragerø for 10 år siden. Har også oppholdt seg 5 år i Canada. I de siste årene har han vært pendlende bakermester med arbeid i Oslo og bosted på Hov i Land. Ved juletider kom han så til Nes og bor med sin kone Anne Karin og 3 barn i leid hus. Men Petersen har kjøpt tomt og har tenkt å bygge og slå seg til for godt. Et kompaniskap med Olsen er ikke utenkelig.

* Bakermester Kåre Gottenborg i Våler ved Kongsberg forteller at Helserådet har villet stenge bakeriet for lenge siden, og han håper overskjønnet snart blir holdt, slik at han kan komme i gang med nybygget, som skal reises i en etasje til høyre, bakenfor det gamle bakeriet. Når nybygget er ferdig, vil det gamle kunne rives og gi bedre oversikt og god parkeringsplasser.

* Narvik Baker- og Konditorforening holdt forleden sitt 70. årsmøte.

Bakersvennene skal feire jubileum i år, for den 14. november 1903 ble Bakerforeningen en realitet i Narvik, og jubileet skal feires på behørig måte.

* MenKihles konditori i Horten er ikke død. Grindes - i den senere tid Kihles konditori - hadde gjennom årene opparbeidet seg en fast posisjon i byen og en anseelig flokk faste kunder.

Kihles konditor er som sagt ikke nedlagt. Det flytter - til Horten Meieri's tidligere bygning. Der skal som kjent det stedlige Vinmonopolutsalg inn i første etasje. Ominnredningsarbeidene er i full sving. I annen etasje, der hvor melkebaren holdt til, vil Kihle, når rotet i forbindelse med at ominnredningen er over, åpne et lite intimt konditori. I mellomtiden vil produksjonen holde det gående i kjøkkenavdelingen til den tidligere melkebaren.

JUBILEUMSKARTOTEKET

MARS 1973

Produksjonssjef Rolf Botheim, Bergen, f. Bakermester John. Kjelle, Kristiansund N. f. Paul Mortens, Minde, f. Bakermester Jens Nordby, Skien, f.

15. 3. 1918, 12. 3. 1908, 2. 3. 1918, 10.3.1893,

55 år

65 år

55 år

80 år.

' presenterer:

Eneste maskin med hvilebane.

Ingen fetting - Ingen strøing - Renhold etter bruk ikke nødvendig.

Kan brukes alene eller i forbindelse med avveiemaskin.

DYRERE DAGLIGVARER I OSLO?

OSLO

Det pågår for tiden forhandlinger mellom prismyndighetene og Norges Kolonial- og Landhandelforbund om avanse 3k ninger for dagligvarehandelen.

Et avsluttende mote blir trol i g holdt om kort t:d, s:er administrerende direktør Arvid Strand i NKLF til Norges Handels- og Sjøfortst:dende.

NKLF har regnet ut at dagligvarebransjen i per i oden 1. iuli 1970 til 30. juni 1973 får en udekket om-

kostningsøkning som svarer til 1,7 4 prosent på innkiøpsprisene Man har søkt om å få en avann seøkning på 0, 93 prosent for melk, fløte og kjøttvarer. De resterende 0,81 prosent kreves dekket ved høyere avanser på det øvrige varespektret, i første rekke på de varer hvor avansene ligger for lavt eller har stått uforandret i flere år.

SISTE

Dagligvarekjøpmennene har fått en avanseølcning på 0,8 til 3,0% på de flesle viktige varer.

ENGANGSFLASKE SOM IKKE FORSØPLER?

Farris A/S vil nå introdusere Farris på verdensmar kedet , og direktør Jens Hole forteller ifølge en avis at bedriften lenge har vært på utkikk efter en ny emballasjetype

- Det vi er interessert i er en engangsflaske som ikke forsøpler Vi vet det forskes my e ute i verden, og regner med at et Columbi-egg nå snart må foreligge.

- Dere satser med andre ord på miljøvennlighet?

- Det er klart. I Sverige er det nelt~pp utarbeide t en engangsforpakning som består av en blanding av papp og plast. Delte tilfredsstiller imidlertid ikke våre krav til miljøvern, sier Hole.

EMBALLASJEUTSTILLINGEN "SCANPACK 73" I GØTEBORG

Den 4. internasjonale emballasjeutstilling « Scanpock 73 » avholdes i tidsrommet 11.17 oktober i Geitebo r g

Arealet er siden forrige utstilling øket med en pelefri hall på 5 000 m2• Med dette befester Scanpack-utstillingen sin posisjon som en av de ledende embollasjeutstillinger i Europa

I emballasjekretser tillegges denne utstillingen stor verdi, spesielt innen Skandinavisk emballasjeindustri, som må regnes blant den mest avanserte i verden.

Det ringer på telefonen:

Utstillerne har vist meget stor interesse for årets Scanpackutstilling, og allerede nå er 2/3 av plassen bestilt, mens forhandlinger pågår om den resterende del. Arrangør av utstillingen er Svenska Mossans stiftelse i samarbeid med den svenske emballasjeforening.

I forbindelse med utstillingen arrangeres det et internasjonalt en-dagsseminarium som etterfølges av en to-dagers konferanse under « temaet » : Emballasjens betydning i markedsføringen

VARME MUNKER MED GULE BRINGEBAR!

Entusiastisk museumsdirektør i telefonen fra Ringve Musikkhistoriske Museum i Trondheim: - Jeg inviterer på en sjeldenhet - ikke noe instrument denne gang - det gjelder munker! Gamle, varme og helt ferske, laget etter en oppskrift i en kokebok som min mor arvet fra sin bestemor De er i steken nå - kom mens de er varme da!

- Det er ikke for å gjøre reklame for museet - det trenger vi ikke - men jeg er så opptatt av disse munkene, sier Jan Voigt, idet han geleider oss inn på kjøkkenet i Museumskroa hvor bestyrerinne Edith Dahl heller gyllen røre i kobberbrunt munkejern.

- Nå er tanken min den at Kroa skal servere varme munker til våre museumsbesøkende. Ja, jeg glemte kanskie å fortelle det, men for vel 14 dager siden startet vi med vinteråpning av den nye museumssalen.

Ikke daglig, men hver søndag. Folk har strømmet til. Jeg ante ikke at trøndere var så glad i å gå i museer! Jeg har ennå en godbitnemlig gult bringebærsyltetøy! Her på Ringve er vi så fine at vi ikke nøyer oss med ordinære røde bringebær. Vi har gule bringebæren arv fra fortiden som står nede i haven her

Biodynamisk tidsskrift om brød og baking

Siste nummer av det biodynamiske tidsskrift «Herba » inneholder en rekke artikler med aktuelt stoff om jordbruk og ernæringsspørsmål.Svein Berglund skriver om brød og brødbaking og omtaler biodynamiske forsøk med å erstatte gjær med salt og honning. Han gjengir også bakeoppskrifter basert på dette prinsipp, - i det hele tatt vil man her finne en rekke tips og råd for dem som foretrekker å lage sitt eget brød.

Tidsskriftets redaktør Einar Grepperud tar for seg momenter i forbindels med det foredrag han nylig holdt i Trondheim om det moderne jordbruks ødeleggelse av matjorden. Han påpeker at vår sivilisasjonsform er bygget på ideen om den blinde evolusjon, med naturrikdommene som tilfeldigheter og mennesket som den blinde evolusjons fortsettelse i en storhjernes bevissthet. Bildet om mennesket som den nakne ape, skapt i et tilfeldighetens spill i en meningsløs biologisk evolusjon, er som kjent grunnlaget også for nær sagt alle praktiske disposisjoner i vår tid. Derfor anser f.eks. nesten alle politiske retninger verden over det som fornuftig at jorden dyrkes på den måte som er mest lønnsom i øyeblikket, selv om det er ødeleggende for matjordlaget, og selv om vår generasjon på denne måte ruinerer livsgrunnlaget for de mennesker som skal komme etter oss på jorden.

Populærvitenskapen beroliger oss fra tid til annen med at snart er vi uavhengige av åkerjorden, snart kan vi utvinne den mat en voksende befolkning behøver fra vannets plankton, fra oppdyrkning av sandørkener uten matjordlag, fra hydroponics i kiempemessige drivhus osv. Alle disse håpefulle teorier baserer seg på at mennesket primært består av materie, og at menneskets ernæring ikke behøver å inneholde annet enn fysisk stoff og energi.

At mennesket kan ha en organisasjon utover det materielle legeme, og at denne immaterielle side også har sine krav når det gjelder menneskelig ernæring, er fullstendig ukjent for de naturfilosofer som planlegger det de kaller fremtidens matproduksjon, skriver Grepperud.