I dette nummer må DU lese:
• analysehjelp til BKLF' s medlemsbedrifter.
• Fallets nye Wienerconditori & Teaterca/e i Fredrikstad.
• Hvor ofte /år du ajour/ørte regnskaper?
• Bruk mer kjøl og frys L verksted og utsalg
• Kundene vil ha luftkondisjonering i både brødutsalg og konditori.
SLIK FÅR DU GRATIS ~,,ANNONSER" FOR -:~ :/10.000,- KRONER!
«Bertha Bakstekone i Land» og alle henne s flinke hjelpere (50 i tallet) inv iterte i fjor hø st pre ss efolk fra fylket s a viser til en nærmere orientering om smultringbak st: forarbe ide, produk sjon, mask iner, di stribusjon, salg og ik ke minst medarbeiderne . H va s kjedde? Bertha fikk sels vs agt tu sener a v s paltem illimeter ho s sine venner i a visene. Dette var jo forbruker stoff av beste kla sse. Alle likicr vel smultringer. Og Bertha.
Re sultatet av konferan sen var meget bra. Så oppdager « Dagbladet » de lokale reporta sjer, og vips så er den populære a v isen s folk på pletten. Re s ultat: nok en praktfull hels :d aog det i en hovedstad savis. : Om vi misunner Bertha og te ks treklam e n hennes? Nei, t vertimot, hun og medarbeiderne henne s fortjener all oppmerk somhet fra den kant.
De ssuten tror vi at Bertha virkelig klarer å heve kake s pi singen i landet, p.g a god d istribu sjon til alle dagligvarekjøpmenn.
Re sultat: ø ket melforbruk! Og det kan vel trenges i disse tider?
Jern og protei n -
B-vitaminer og energ i I
BRØDER MAX
Tykk av b rø d 2 Sludd er 1 Sp is tryg t me r. Brød e r max. Billig,god t,sundt og lettvint.
BRØDER MAX
Brød pass e r a ll tid. Br-od pass e r tii a lt.
BRØDER MAX
BRØDER MAX
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for N C l. av Norsk Mølleforening ved Bjølsen A/S, Aktieselskabet Christiansands Møller, Fritzøe Møller, A/ S Hæggemæs Valsemølle, Peter Larsen & Co. A/ S, Lysaker Mølle 1/S, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle , ,\KS1t'se 1skape1 lou A/S Vaksdal Mølle. -
Adresse
innhold 1/ 2 kg.
Tlf. Ålen 121 eller 186 (priv.)
Mellom Trondheim og Røros ligger Ålen. Stedet som er kjent bl.a . for sitt gode flatbrød
Ålen hjemmebakte flatbrød er laget etter en "gammel og god" oppskrift og på tradisjonell vis.
Det er tradisjon over Ålen flatbrød.
Den som selger Ålen flatbrød, er sikret et godt økonomisk resultat. De vil bli forbauset over vår pris.
Her er en plussartikkel for bakeri- og konditoriutsalg.
En pose som er tilpasset automatisk eutstyr og som har riktig utforrød . Dekor i flere farger både i ~J/lnn gjør det lettere å finne hy en' tor kjøpmann og kunde. k i De 1yE3lge mellom de velkjente - P<!Pirbrødposer, våre populære duspg~er og de nye plastposer med kryssbu ~n. Ingen kan tilby et bedre utvalg i brødposer
Avd. Oslo Papirindustri, Østmarkveien 25 , Oppsal , Oslo 6 , Tlf. 26 2990
- Utstyrt med hulling for pakkemaskin (2 hull m/perforering for aut. pakkemaskiner)
7 Trgkknutligheter
Nr. 3 - Mars 1972 - 71. drg
Orian for
Baker- og Konditormestrertes
Landsforening
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør og ansvarlig utgiver
Svein Flesland
Redaksjonell tilretteleggelse : Press Transmitter A/S
Redaksjon, abonnement og annonser
St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49
Postgiro 12529
Redaktøren privat: Tlf. 53 93 37.
Abonnement kr. 60,- pr. dr fritt tilsendt.
Opplag : 1900 eks.
Annonsepriser
½ side kr 660.-
½
½
« « 360 -
« « 300.-
¼ « « 240.-
¼ « « 125.-
Klisje etter regning
Farver, bilag etc . pd forespørsel .
Side
Analysehjelp for medlemsbedrifter 68
Fallets Wienerconditori 70
Hvor ofte får du ajourførte regnskaper? 72
Søren lsvald inn i nye lokaler 77
Bruk mer kjøl og frys! 79
Dagens forbrukere vil ha luftkondisjonering 84
Pre-kokt stivelsesme/ 86
OG I TILLEGG :
En mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!
I 1971 var den på 50 mill. og i 1970 vel 40 mill. kroner
Fra Statistisk Sentralbyrå har vi fått importtallene for 1971. I varegruppen brød, skipskjeks og annet alminnelig bakverk som ikke inneholder sukker, honning, egg, fett, ost eller frukt ble det importert varer for ialt 9 mill. kroner.
I varegruppen kaker, kjeks og annet fint bakverk, og så inneholdende kakao , uansett mengde ble det importert for ialt kr. 40 mill . kroner. Vi har spesielt notert oss at det i 1971 ble importert knekkebrød for vel kr 7 mill. Kjeks og vaffelkjeks ble impo rtert med rundt 21 mill. kr. Importen av Wienerbrød og kaker beløp seg til vel 14 mill. kroner.
I februarnummeret av «Baker-Konditor» 1971 var det en omtale av importen av Cereal produkter til vårt land i 1970 Det ble da gitt uttrykk for at man neppe kunne vente at denne import ville avta , snarere t vert imot. Re sultatet i 1971 viser at spådommene for et års tid tilbake var riktige. Importen har økt faretruende og vi kan vel regne med at den fortsatt vil øke i årene fremover. Vi har i dag toll på innførsel av utenlandsk brød, ved tilslutning til fellesmarkedet vil denne toll falle bort og utenlandske brødprodusenter vil med større fordel kunne konkurrere på det norske markedet.
Vi tror det haster mer enn noen gang med å gjennomføre effektive mott iltak innen vår næring. Vi har neppe råd til å sitte og bare vente på våre konkurrenters utspill. Vi må bygge opp vår næring så effektivt at det bl ir lite interes sant for våre utenlandske konkurrenter å selge på det norske brød- og kakemarkedet.
Baker- og Konditorme strenes Land sforening arbeider med en rekke tiltak og en får håpe at det kommer noe pos itivt ut av det.
Det er likevel nødvendig at hver enkelt av næringens utøvere i større g ra d enn tidligere vurderer sin egen situasjon og forsøker å finne ut på hvilken måte hver enkelt best kan ruste seg mot den skjerpede konkurran se som vi ser vil komme innen nær fremtid .
« Baker-Konditor » har i for skjellige nummer av fagtidsskriftet i 1971 pekt på en rekke ting som må gjøres aller først. De viktigste momenter gjentas her:
Vi må fastsette målet, dernest må alle fakta vedrørende egen bedrift og markedet finnes frem. Disse fakta må analyseres og så må det legges en plan for virksomheten.
Et utmerket hjelpemiddel i dette arbeidet er nu kommet på markedet neml ig bedrift sa nalyseopplegget, «det gjelder bedriften» som er utarbeidet av Norsk Arbeidsgiverforening. En omtale av analyseopplegget er tatt inn annet sted i dette nummer av «BakerKonditor».
Analyseopplegget vil ellers bli grundig omtalt, presentert og solgt under den Faglige Kongress i slutten av mai d. å
SVEIN FLESLAND
Tror De som vi trodde at Wiene rbrød er et internasjonalt navn, er de trolig på villspor. I hvert fall forteller en trykksak som kalles International Language Service at Wienerbrød er Wienerbrød i Frankrike (pain viennois), Finland (Wienerleipa) og Sverige og Norge. Men på tysk og da formodentlig også i Wien, heter det Københavner (Kopenhagener) og i England (danish pastry), Italia (pasticceria danese) og Nederland «deens thegebak) heter det danskebrød.
Ellers registrerer vi at også svenskene har satt sitt preg på den europeiske brødmeny. Svenskenes hårt bred heter svenskebrød i Spania (pan su ecco), England (swedish hardbread) og Italia (pane duro svedese) I Norge, Danmark, Nederland (Knackebrod), Tyskland (Knackebrot) og Frankrike (pain cro6uant) er man enige om betegnelsen knekkebrød.
Til slutt tar vi med oss tyskernes presise navn på det som praktisk talt alle andre kaller Sandwich, nemlig sammenlagte brødskiver med pålegg på (zusammengeklapptes und belagtes Brotchen).
I konkurranse med NKL-bakeriet i Lillehammer:
HAMAR
Det «gjærer» blant bakerne i Hedmark og Oppland NKL har nemlig utarbeidet planer om et Goman-bakeri i Nordre Al ved Lillehammer på ca. 1100 kvm, og det er omkostningsberegnet til 1,5 millioner kroner. Det forutsettes at produksjonen ved dette bakeriet skal dekke store deler av Hedmark og Opland fylker.
Samtidig blir det opplyst at en bakermester fra Gausdal, en fra Skre ia og en i Hamar møtes til forhandlinger i Oslo 11. januar om et felles produksjons- og markedsføringsopplegg.
Hva dette kan føre til vet man ikke, men liknende forsøk er gjort tidligere, får vi opplyst. For en del år tilbake ble det arbeidet med felles produksjonsopplegg og salg for bakere i Lillehammer , Gjøvik og på Hedmarken. Den gang strandet planene på transportopplegget, som syntes å bli noe vanskelig. Ikke minst på grunn av problemet med å få ferdige ferske varer ut så tidlig som mulig til de områder salgsapparatet skulle dekke.
Denne nyskapning i form av bedriftsanalyse blir tatt opp til behandling på Faglig Kongress i Lillehammer i forbindelse med Landsmøtet 1 slutten av mai måned.
Ledelsen i mindre og mellomstore bedrifter savner ofte den informasjon som kan gi et samlet bilde av virksomheten og muliggjøre en rask og sikker vurdering av bedriftens aktuelle situasjon og utviklingsmuligheter. De rapporter og informasjoner man normalt arbeider med, er som regel begrenset til økonom iske oppstillinger. Som grunnlag for planlegging og tiltak på lengre sikt er dette materiale ofte utilstrekkelig.
i de mindre bedrifter. Den må til-
passe seg nye forutsetninger og betjene seg av andre instrumenter enn tidligere. Av avgjørende betydning blir det at ledelsen har mul igheter for å formulere real istiske mål for virksomheten, planlegge ut fra denne målsetting og følge planen opp med de rette tiltak i rette tid.
For å kunne gjøre dette må bedriftslederen ha
Han må ha overblikk over enkelthetene og se sammenhengen mellom dem. Han må stille visse sentrale spø;sn1ål og sø;ge fo; at han også får svar på dem - som f.eks.:
* Hvor står min bedrift i forhold til konkurrentene?
* Er det nåværende virkeområde det beste og riktiget? Er det på tide å orientere seg mot nye områder?
MOSS
Hel sedirektoratet har bedt Statens utlendingskontor oppklare hvorfor en ung tysk kvinne ikke ble røntgenundersøkt før hun fikk arbeidstillatelse i Norge. Kvinnen arbeidet på et bakeri i Moss, og det viste seg at hun hadde tuberkulose .
Det var kvinnens arbeidskamerater som i desember i fior fikk henne til lege etter at hun i flere dager hadde gått og hostet. Undersøkelsene avslørte tuberkulose, og kvinnen ble innlagt på sanatorium umiddelbart. Det ble også igangsatt miljøundersøkelse.
Stadsfysikusen i Moss sier i et brev til Helsedirektoratet at han ved henvendelse til fremmedpolitiet fikk beskied om at utlendinger fra land med samme undersøkelsesnivå som i Norge, gis arbeidstillatelse uten den påbudte røntgenundersøkelsen - Refleksionene gjør seg selv, skriver stadsfysikusen.
Helsedirektoratet opplyser imidlertid at unntaket bare gjelder for Norden, og ber utlendingskontoret oppklare om det lokalt hersker en uklar oppfatning om hvem påbudet om undersøkelser gjelder.
Ved bakerier i Bodø, Tromsø og Hammerfest pågår det prøvebaking med mel som er tilsatt ascorbinsyre. Prøvene vil pågå til ut mai måned, forteller bakermester Rolf Holm, som står for prøvebakingen i Tromsø.
Prøvene startet i september. Hensikten er å få slått fast om melet forandrer seg over et lengre tidsrom med den nye tilsetningen Ettersom man her har fire måneders forsyningsberedskap har man vært interessert i å lå fast om melet holder i så lang tid med ascorbinsyre tilsetning.
- Resultatet hittil tyder på det. Det nye melet synes å være lysere og bedre, sier bakermester Holm.
* Bør vi gjøre noe spesielt for å øke salget? Øke fortjenestemarginene? Vurdere markedet på nytt? Forsøke å oppnå en bedre markedandel?
* Dersom en økning i salget er nødvendig, hvordan er det med de ressurser (distribusjonsapparat, kapital etc.) som trenges?
STILL DIAGNOSEN
PÅ BEDRIFTEN.
Et av de hjelpemidler lederen har å betjene seg av, er bedriftsanalysen. Han kan øve seg opp til å foreta både periodiske analyser av virksomheten - en slags helsekontroll - og regelmessige analyser for styring av virksomheten.
For den store gruppe av mindre og mellomstore bedrifter har Norsk Arbeid sgiverforening utviklet et verdifullt materiale, analyseopplegget
«DET
som er et konsentrat av de metoder som inngår i moderne bedriftsledelse. Opplegget er en tilpasning av et svensk materiale, som nå etterhvert blir tatt i bruk i en rekke europeiske land. Den grunnleggende del av opplegget er bedriftsanalysen.
Dersom en bedriftsleder følger de anvisninger som er gitt i analysen og kompletterer med et studium av de ni småskrifter, kan han gjøre en effektiv «4-trinns analyse» av foretagendet. Ut fra denne analyse vil han være i stand til å danne seg et pålitelig bilde av sin bedrift, dens alminnelige sunnhetstilstand, dens sterke og svake sider.
VED HJELP AV SPESIELLE SKJEMAER
og sjekklister kan han videre danne seg et bilde av bedriftens profil og konstatere om stillingen er «god», «brukbar», «usikker:. eller «dårlig» på 15 forskjellige områder. De informasjoner han derved får kan sammen-
lignes enten med resultatene fra foregående år eller med budsjettet Ved å følge opplegget videre, kommer han så frem til målformulering og handling s program, som danner det fierde trinn i 4-trinns analysen.
Analysen gir i avsluttet form underlag for et handlingsprogram ved at den gir beskjed om på hvilke områder det er nødvendig å gjøre forandringen.
Analysen gir ikke detaljert beskjed om hvordan feilene skal rettes - det må nemlig bli tale om ganske individuelle løsninger for de enkelte bedrifter. Imidlertid gis det en mengde verdifulle tips i de 9 småskrifter som danner den annen hovedbestanddel av materialet.
Når det gjelder konkret å finne frem til de riktige botemidler i de enkelte tilfelle, kan man søke hjelp hos erfarne rådgivere innen Nork Arbeidsgiverforening eller de organer, institusjoner og personer som samarbeider med N.A.F. om bruken av «Det gjelder bedriften».
Fra den lekre salongen i Fallets nye «Wienerconditori» i Fredrikstad som ble nyåpnet siste halvår i fjor. Bemerk gulvteppet og plass for dansegulv. Vi tror Fallet har tenkt på visdomsordet : - om at folk kjøper ikke bare kaffe og kaker, de kjøper også innpakningen. I dette tilfelle er Wienerconditoriet en glimrende innpakning.
Den 26. august 1971 åpnet Th Fallet sitt nye «Wienercondi tor i» i Fredrikstad. Åpningen ble feiret med 50-60 innbudte gjester og byen s forskjellige offentlige representanter var tilstede. Fallet s Wienerconditori etablerte seg tidlig so m et sentrum
i Fredrikstad og konditoriet er blitt Fredr ikstads «Teatercafe», hvor publikum etter en hyggelig teateraften fortsetter avkop li ngen.
Th. Fallet har etablert et pent konditor iutsalg i første etasje, en trapp fører opp t il annen etasje, hvor en pas serer en selvbetjening sdisk som er utstyrt med alt det siste på kafeteriaområdet. Her serveres de lekreste
kaker sammen med deilige smørbrød og de varmretter en ønsker Eksped isjonsdisken er avskjermet mot salongen med teak gitter og grønne planter. Messing går igjen i alt interiør. I selve salongen er det 120 sitteplasser . Der kan arrangeres et podie for orkester og et lite dansegulv som er malt i en spesiell gullfarge.
Gardinene i salongen er holdt i en svak rosa tone, stoltrekket i de nydelige Wienerstolene har grønt ullstoff og gulvsteppet er av ekte engelsk ull i burgunder farge med lysere felter. Fargene i gulvteppet går igjen i lampeskjermene som er av silke med ponponger. Bordene er runde og med teak plate.
Arkitekt Frost, Fredrikstad, har hatt ansvaret for farger og innredning og at resultatet er særdeles vellykket er det ingen tvil om. Salongen kan forøvrig deles opp i 2 rom ved hjelp av en elegant skyvevegg. Et spesielt poeng er også at en foran utsalgsdisken kan trekke et forheng av stoff som derved gjør at lokalet får et annet preg. Fallets Konditori er blitt et populært sted for brylluper og andre større arrangementer.
Til konditoriet hører et topp moderne kjøkken med bl.a. kjølerom.
Selve produksjonslokalet som ligger i kjelleretasjen er utstyrt med det mest moderne maskineri og er praktisk og romslig innredet. Fra kjelleren fører det vareheis til I. og 2 etasje.
Fallets Konditori ble startet av August Fallet i oktober 1877 i Sandefjord. Familien flyttet senere til Fredrikstad, og Arild Fallet overtok i 1930 i Nygaardsgt. 51.
Nåværende eier Thorleif Fallet født 7/7-1916 har sammen med sin kone Gerd drevet i bransjen i 22 år. De har 3 barn, på henholdsvis 30, 28 og 20 år.
Konditoriet ble imidlert id ødelagt ved brann i oktober 1967, og et midlertidig konditori ble innredet i Nygaardsgt. 33, hvor bedriften holdt til i 3 år inntil det nye utsalg i første etasje ble åpnet den 16/7 i fjor.
Ifølge Thorleif Fallet's uttalelser har resultatet av driften i det nye konditori overgått de kalkyler som er satt for driften. Han har derfor god tro på fremtiden og «Baker-Konditor» ønsker familien Gerd og Thorleif Fallet lykke til med driften og en særdeles verdifull tilvekst til vår næring. Sv. Fl.
MOSS
Det kan gå mot en større fusjon i bakeribransjen i Moss. Det gjelder Moss Kooperative Bakeri og Konditori" F. Brehmers Bakeri A.s. - og mul igens Bakermester Trygve Andreassen, men sistnevnte har ikke tatt noen avgjørelse
I siste formannskapsmøte i Moss ble vedtatt å innsende konkursbegjæring på Moss Kooperative Bakeri, men før så skjedde, ble kommunens krav innfridd og begjær ingen bortfalt. Etter hva «Moss Avi s» erfarer foreligger på Sorenskriverkontoret et skjøte på 1,4 mill. kroner fra Moss Kooperative Bakeri til F. Coates. Som kjent har F. Coates også aksjer i F. Brehmers Bakeri A.s. Dette har sikret seg tomt på Solgård skog for bygging av et større bakeri.
Det har skjedd store forandr ing er i bakeri-strukturen i Moss i de senere år - blant annet ved at EPA kom med i konkurransen. Det har ligget i luften at rasjonalisering og større enheter ville komme for de trad :sionelle bakerier, hvorav Brehmer med sine snart I 00 år er det eldste.
«Moss Avis» spør bakermester Trygve Andreassen om han vil gå med i et større samarbeide. Han uttaler at planer har vært drøftet et
par år, men at intet er avgjort. En større bakerienhet vil ha sine innlysende fordeler, men også sine ulemper, Andreassen mener at kjøpmenn og kunder har fordel av konkurransen mellom mange .
Moss Kooperative Bakeri holder som kjent til i Sundstredet 5, F. Brehmer i Storgaten 16, og Trygve Andreassen i Væftsgaten 2.
- Tiden krever nok større bakerienheter, sier regnskapssjef Eyolf Christoffersen, formann i styret i F. Brehmers Bakeri. - Det har i lang tid pågått forhandlinger mellom Bakerimester Trygve Andreassen og oss med henblikk på å slå produksjonsbedriftene sammen. Nå har også F. Coates fått interesse for bakerivirksomhet. Han har kjøpt Storgaten 16 (Brehmergården) og også aksjepost i bakeriet. Videre har han nå kjøpt Moss Kooperative Bakeri.
- Men det er ennå meget som skal avklares, sier Christofferen: Om det skal bli fusjon og hvor bakerivirksomheten skal konsentreres. I første omgang vil nok Sundstredet utpeke seg, men man må se på plassforholdene, hva som kreves av kapital osv.
Dette er kun en notis for å varsle DIN KONE om at også hun skal med til Lillehammer.
•- Mange norske bedrifter av~ slutter regnskapet bare en gang i året i forbindelse med innlevering av selvangivelsen. Istedenfor å være en rettesnor i den daglig, drift er regnskapet blitt et histo~ risk dokument som presenteres lenge etter at året er slutt, hevder produktsjef Jens R øed i denne 2. artikkel i en serie på 3.
Regnskapsbilagene må registreres på en slik måte at data kan leses av EDB-maskinen.
Mens vi tidligere måtte ha relativt dyre og kompliserte tilkoblinger i form av hullbånd eller hullkort for slik overføring, kan det i dag oppnås det samme med enkle, rimelige maskiner.
Disse trykker spesielle, stiliserte typer på journalen som kan leses optisk av enkelte datasentraler.
En type optisk skrift har betegnelsen
som står for National Opt isk Formskrift. Denne skrifttype kan leser av de eksisterende !esere i Norge og har med godt resultat vært brukt i Norge siden 1965.
I dag er flere hundre maskiner i bruk her i landet. Et kjent oljeselskap har f. eks. nylig bestilt 200 maikiner til selskapets bensinstasjoner
for EDB-behandling av stasjonens drifts - og finansregnskap.
Det som først og fremst kjennetegner registreringsmaskiner av denne type, er at de er prisbillige , enkle å betjene og teknisk sett like driftssikre som vanlige konvensjonelle regnemaskiner og kassaregistre.
Omlegging til EDB-ført regnskap er som regel ikke helt problemfri. Erfaringsvis tar det noe tid å venne seg til at en del av rutinen forsvinner inn i datamaskinens «dyp». Det tar dessuten tid å lære å betjene registreringsmaskinen, prosedyrene med avstemming, korreksjon og kontroll.
Det er derfor viktig å velge en datasentral som ved siden av å være bra teknisk utrustet, også har erfaring i å behandle denne slags oppdrag slik at man kan få støtte også når det gjelder annet enn selve databehandlingen.
Vi finner det også meget fordelaktig om samme firma både leverer registreringsmaskinen og utfører databehandlingen. Grunnen til at samarbeidet ofte ellers går mindre bra, er at ansvarsforholdet er fordelt på for mange hender.
Først må man bli enig om konto-
planen . Denne settes opp med kontonummer, navn og eventuelt med opplysninger om hvordan merverdi- og investeringsavgift skal beregnes. Listen sendes datasentralen som oppretter et kontoregister som gir computeren de nødvendige opplysninger hver gang regnskapene blir ført. Dette registeret står fast og blir bare forandret hver gang kontoplanen forandres.
Det er selvfølgelig en stor
FORDEL OM BRANSJEN
KAN BLI ENIG OM EN FELLES KONTORAMME.
Er dette imidlertid ikke mulig på det tidspunkt det er aktuelt å starte, bør ikke dette forhold være noen hindring. Kontoplanen kan forandres senere i EDB-regnskap på samme måten som i et konvensjonelt.
Leverandører og kudner som vi vil ha egne konti for, blir behandlet på samme måte. Lister med kontonummer, navn og adresse sendes datasenteralen som oversetter disse til et språk som datamaskinen kan forstå.
Saldi på hovedbok-, kunde- og leverandørkonti må registreres. Det betyr ingenting rent systemmessig om dette skjer før eller etter at man har begynt å bokføre vanlige bilag.
Bilagene kan registreres med en gang de kommer inn, men det vil
REVENT
2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.
TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende luftstrøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.
TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.
TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.
TIPE innførte baking med tralleovner i 1959 . Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.
Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.
Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.
TIPE leverer også bl. a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.
Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.
REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.
være mer rasjonelt å vente til det har s amlet seg endel. Føringen kan f.eks s kje hver uke eller 2 ganger i måneden
Registreringen på addisjon s maskinen med optiske typer er st o rt sett det eneste som foregår manuelt. Det er derfor viktig at opplysningene som s kal registreres fra bilaget (kontonummer, bilagsnummer og eventuelt kunde- etller le v erand ø rnummer) kommer tydel ig fram Til sy stemet er derfor laget et s pe s ielt stempel som si krer at konteringen bl i r utført på s amme måte for alle bilag og i samme rekkefølge som registreringen på ma s kinen
BRUKEN AV MASKINEN E R
SOM NEVNT TI DLI G E RE MEGET ENKEL.
Ta staturet har 14 raders ta statur som kan deles på midten slik at flere o pply s ni nger kan reg is trere s samtidig. Fordelene ved dette er at det blir et mindre antall linjer som sk al le se s og dermed rimeligere databehandling.
I før ste inn s lag reg istrere s ho v edbo ks konto debet og ho vedbok sk onto kredit, deretter bilagsnummer og e ventuelt kunde- eller le v erandørnummer Til s lutt bel ø p som t i l tro ss for
at det bare registreres en gang, blir bokført a v datama sk inen på 2 eller 3 ko nti.
H vis p os teringer so m følger etter hverandre, har ett eller flere kontonummer felles, blir d iss e g jentatt auom a t isk s lik at b a re fø rste gang s regi strer i ng er nø d vend ig . Det samme gjelder hvis det samme b i lagsnummer s ka l g jenta s for flere posten nger
Ved feilregistrer i ng korrige res enkelt ved h jelp av en ta st som annullerer den gale li nje , eller v ed å po stere om igjen til mot satt si de (minu stast).
INNSEND ELSE AV D AT A, TIDSFRIS T ER 0. L.
Til a v talt tid (vanligvis hver måned), sendes rullene med opt is k trykk t il d a ta senteralen. Det er for øv rig meget vi kt ig at ko nt ra kten som opprette s med data sentralen er formet på en s lik måte at partenes rettigheter og pli kter klart fremgår a v denne - blant annet t id s punktet for innlevering av data og når de ferdige rapporter s kal returnere s. Vanlig v is vil det ta 3- 5 dager fra data sentralen mottar rullene og t i l de sender de ferdige rapporter tilbake.
I forb i ndelse med kontraktinngåels en, er det v iktig å få klarhet i hv ilke
mul igheter datasentralen har til å oppfylle kontraktens tid sfri ster hvi s det te kn isk e ut st y r sk ulle svi kte o ver et t id srom på flere døgn Mange har forsikret seg i tilfelle slike s ituasjoner opp står, s li k at utg iftene ved å re is e t il nærm es te sentr a l med sa mme utstyr bl ir de kk et. Den en kelte kunde vli derfor ikke merke noe selv om det opp står tekni s ke problemer
HVA SKJER ETTER AT ·D ATASEN T RALEN HA R MOTTAT T RU LLENE?
Det kontrollere s at ri ktig anta ll ruller er mottatt og deretter leses inn i compute ren som kontrollerer at regi strer i ng er utført rett . Der hvor uo v eren ss temme lser finne s , gis beskjed om hvilke bilag som er feil og hva som er gjort galt.
Det er nå en meget enkel oppga v e å regi strere på nytt og denne gang på riktig måte
De ri ktige po steringer lagre s av datama s kinen som nå er klar for skriving av de forskjellige regn s kapsrapporter
JENS RØE D
* En avsluttende artikkel om E D B-regnskap vil følge i neste nummer.
Baker- og Konditormestrene i Øvre Gauldal, Røros og Nord Ø sterdal holdt fe st for s i ne an s atte lørdag den 29. januar 1972, og årsmøte søndag den 30 januar 1972. Ca. 60 stk av næringen s utø v ere v ar mø tt frem til Hummelfjell Hotell lørdag den 29. januar d.å., hvor firma Pals, v/s alg ssjef Frium demonstrerte råvarer og ferd ige produkter Tilhø rerne fikk en særdeles god t t illaget både teoretisk og praktisk demon strasjon av Pals produkter.
Senere på kvelden v ar alle samlet til fe st hvor bl.a Landsforeningen s formann bakermester Landvik ori e nterte om forskjellige spør s mål som
har betydning for v år næring Land sforening e n har t idl igere ikke vært representert på di ss e mø ter , og det synte s å være av stor interesse for tilhørerne å bli or ientert
Arrangementkomiteen hadde s att sammen en særdeles vel s makende m iddag s meny som gje stene s atte stor pr is på Land sforeningens d i rektør Svein Flesland takket for maten.
Fe sten fortsatte med kaffe og kaker, alt fra firma Pals' utmerkede varesortement
Et orkes t er spilte etterpå opp til dan s , og bakerme st re og svenner med koner sv ingte seg i gammel og moderne dans til langt ut i de små timer
Ar s mø tet fort satte sø ndag. Styret bakerforen i ngen i Ø v re Gauldal, Rø ro s og Nord Østerdal består i dag av:
Ba kerme ster Selboe , Røros, (formann)
Ba kerme ster Helge Dahl, Røros, (styremedlem)
Bakerme ster Gunnar O s haug, O s , (styremedlem)
Bakermester Bjarne Landvik, kom sin or ientering inn på en rekke av de oppgaver som Land sforeningen arbeider med for tiden, bl.a . kom han inn på Brødfakta, Norsk Cereal Institutt, de kommende tarifforhandlinger , revisjonsarbeidet vedrørende Fort s. side 85
APPARATER FOR:
FORRETNINGER
NÆRINGSM.-INDUSTRI
TEKN./KJ EM.-INDUSTRI
RESTAURANTER
HOSPITALER etc.
foran med
APPARATER MED:
TOPP KVALITET
MODERNE DESIGN
AVANSERT AUTOMATIKK
DOBBELT KJØLESYSTEM
YTELSE OPPTIL 60 000 kcal/h
AP PARA TER SOM: NEDKJØLER
OPPVARMER
BEFUKTER - AVFUKTER
VENTILERER
RENSER
Produseres av: MARSTON REFRIGERT ATION Ltd.
Mod MAV
Mod MRM
INNENDØRS BIL-LASTING I JEVN TEMPERATUR, BRA FOR ØMFI N DTLIGE VARER
Firma Søren lsvald's Eftf ., flyttet den I. oktober 1971 fra Rådhusgaten 4 i Oslo se ntrum, hvor man hadde drevet i over 30 år, til nye moderne lokaler i Gladengveien 14, Oslo 6, like ved en av Oslos moderne østlige T-banestasjoner.
Lokalene i Rådhusgaten kunne ikke lenger tilfredsstille de krav man måtte stille til hurtig effektuering av ordres og service overfor kundene. Inn og utkjøring foregikk i Rådhu sgaten med heis, håndtraller og skulderbæring tli !agere i fire forskjellige etasjer. Parkeringsmul igh eter fantes nesten ikke og den store trafik k i 3 baner i Rådhusgaten hemmet sterkt all inn- og utkjøring.
I Gladengveien derimot ligger kon-
torene og lageret på ett gulv i høyde med bakken. To lastebiler kan nå la stes samtidig inne i selve lokalet og i tillegg kan en bil laste s fra utendør s rampe. Lokalene er lyse og vennlige med store glassvinduer og elektrisk rør-ly s- anlegg. Eg et oljefyringsanlegg med luftblåseanordning sa mt a ircondition-anlegg gir de riktige temperaturer året rundt hvilket spiller stor rolle særlig for ømfintlige varer . Transport til og fra lastebilene fo-
regår med truck og de grovere varer er lagret i pallesystem, lett oversiktlig.
Firmaet har egen nedkjøring og god svingplass og parkering for diverse b iler. Selv de største lastebiler kan kjøre rett inn i lokalet.
Utenom lagerlokalene har firmaet 3 kontorer, fabrikkrom, rom med sukkermølle, sp iserom, du sj rom m.m , dessuten lager for maskiner samt maskinverksted, i alt ca. 850 m2.
som gir plass for moderne palle-håndtering av alle varer. Truck'en har erstattet slitk som skulderbæring i fire etasjer. Til høyre fra innkjøringen til ekspedisjonen.
At man vil ha behagelige klær og arbeide i , er en selvfølge, men akkurat yrkesklær har lenge vært en tilbakesalt avdeling sammenliknet med andre klær.
Men nå har vi forsøkt å rette på dette, og det har blitt gjort med hjelp av dyktige designere. For at vi skal kunne vise alt hva vi har kommet med, må vi be Dem sende oss kupongen til hØyre, så sender vi katalogen 72, hvor De vil finne hele kolleksjonen
Her er et lite utvalg fra katalogen:
Forkle i hvit terylene-bomull, med markerte sømmer i matchende blå farge. Finnes også i brunt med sømmer i orange.
Størrelser 34-46.
3011 Forkle 108,05 9121 Hodeplagg i lyseblått eller rosa 16,20
Her ser De et av de flere romantiske plagg, som vi hai" laget for restauranter , vertshus og konditorier. Det finnes to plagg i samme stil, en midikjole med forkle og en blomstret kjole
Stoffet i selekjolen er polyester-bomull. Blusen, forkle og hodeplagg i bomull
Lyseblå farge på både det ensfargede og blomstrede.
Størrelser 34-44.
3151 Selekjole 69,15
3153 Bluse 47,25 9121 Hodeplagg 16,20
Forkle i mørkebrun galon for både damer og herrer.
37 galonforkle 34 55
Forkle i rød bomull for både damer og herrer.
35 Bomullsforkle 37,65
Stripete bomullsskjorte Blå skjorte finnes i størrelser 34-46 og rosa i herrestørrelser 46-56.
33 Stripete bomullsskjorte 51,65
Klassiske kokkeklær i bomull. Jakke med sorte kuleknapper og pepitamønstrede bukser i størrelser 44-56.
Kokkelue i størrelser 54-59. 89 Kokkejakke 49,90
81 Kokkebukser 57,30
28 Kokkelue 16,45
Kjole i terylene-ull som vi har laget for blant annet serveringspersonell.
Stoffet er lettstelt, kjolen vaskes som finvask 60 ° og drypptørkes, ingen stryking. Lang glidelås foran. Motfold foran og bak gir god bevegelsesfrihet i kjolen Trekvartlang arm.
Finnes i grønn og rosa. Størrelser 34-46. 8921 Kjole 142,65
Butikk i Oslo!
Adresse: Teatergaten 2, Oslo 1 I denne butikken finnes alle plagg i kolleksjonen for de som vil se og prøve våre klær. Det finnes også plagg i 2:a sortering som vi selger direkte i butikken.
Klærne sendes mot postoppkrav, med full retur- og bytterett.
Fraktfritt ved ordre over kr. 150,PRISENF ER INKLUSIVE MOMS .
r Klipp ut kupongen og send den til: I
I HEJCO YRKESKLÆR, Postboks 6781
I Teatergt. 2, Oslo-1. Telefon 33 13 54 I
I stk.art. nr. stØrr farge a pris I
I stk.art. nr. størr farge a pris I
I stk. art. nr stØrr farge a pris i
I I Navn
l Adresse
I Postnr/ Postadr.
Send katalog 72.
AV Dr. Tekn. ARNE SCHULERUD, STI.
Kjøling er en gammelkjent prosess for å forlenge holdbarheten av matvarer, vesentlig fordi de fleste mikroorganismer arbeider langsommere jo lavere temperaturen er. I bakerier/ konditorier brukes kjølerommet til å forlenge holdbarheten av lett bedervelige råvarer og ferdigvarer som melk og fløte, kokte kremer og annet som gir god grobunn for mikroorganismer. Mere spesielt brukes kjølingen til å bremse gjæringen i oppslåtte deigemner.
TYPISK EKSEMPEL ER DET SÅKALTE
NATTWIENERBRØD
en bakemåte som har vært praktisert her i landet siden ca. 1930: Oppslag av wienerbrød er et tidkrevende håndarbeide. Bakerne har gjerne god tid mot slutten av arbeidsdagen, men liten tid om morgenen, da mest mulig varer skal være ferdig til butikkene åpner. Man får en jevnere arbeidsgang og bedre utnyttelse av arbeidstiden, hvis man kan bruke de siste timene til oppslag av wienerbrød og annet småbakverk.
Men når dette først har hevet seg må det stekes, og kjølingen kommer da inn som middel til å holde gjæringen tilbake. Dette gjør man ved å sette bakverket i kjøleskap, hvor de små, tynne emner raskt gjennomkjøles så gjæringen stanser. De står da
nærmest uforandret natten over, men når de tilføres varme igjen neste morgen hever de seg og kan stekes etter kort tid. Med denne arbeidsmåten spares verdifull tid om morgenen.
ved at temperaturforløpet styres av tidsregulering, slik at denne slår over fra kjøling til varme til et gitt tidspunkt om morgenen. Deigemnene kan da begynne å heve seg, slik at de er ferdige til å gå i ovnen straks bakerne innfinner seg kl. 6.
Samme prinsipp kan tillempes på annet småbakverk, f.eks. rundstykker.
Viktig for en vellykket gjennomføring er at temperaturen under kjøleiagringer svinger minst mulig, og at nedkjølingen skjer hurtig. Man bør derfor bringe inn varene i flere mindre porsjoner ut over dagen istedenfor å fylle hele skapet på en gang. Viktig er også tiltrekkelig fuktighet i skapet, så at det ikke dannes noen tørr hinne på deigemnene - dette ville hindre hevingen når varmen kommer til.
Stille kjøling ville være å foretrekke, men om man av hensyn til varmefordelingen må ha luftsirkulasjon, bør den være svakest mulig. Fuktige flater som kan avgi vanndamp er nødvendig, og skapet må være tett for å hindre tap av fuktighet.
Det er et teknisk skille mellom kjøling og frysing:
KJØLINGEN opererer med temperaturer over null ( oraktisk område ca. + 2-4 °)
FRYSINGEN arbeider under null grader. Da en vare som brød ikke fryser før ved ca. -i- 7 °, må man i praksis arbeide ved temperaturer lavere enn denne, la oss grovt regnet si mellom 7 15 og 7 25°, med 7 18-20° som det normale.
FRYSING HAR MEGET MER VIDSTRAKTE ANVENDELSESMULIGHETER.
For det første kan deiger og oppslåtte deigemner gis meget lengre holdbarhet, idet mikroorganismenes virksomhet nesten helt stanses. Deiger med gjær som hevemiddel kan lagres frosset flere uker uten å tape heveevnen, og med kjemiske hevemidler er holdbarheten enda lengre.
Likevel er det forholdsvis sjelden man fryselagrer deiger, det aller meste er halvfabrikata og ferdigvarer. Fordelen er igjen tidsbesparelsen: Man kan lage opp en stor porsjon på en gang av artikler som det går lite av og sparer derved arbeidet med mange deiglaginger, men kan m.a.o. produseres for lager istedenfor til dagens små behov. Tørre kaker, formkaker, o. I. kan lagres i månedsvis uten å harskne eller tape aroma.
eneste unntak er kaker fylt med kokte, vannholdige kremer som vil sprekke og utskille vann under opptiningen. Opptining av frosne konditorvarer kan i regelen skje ved værelsetemperatur, når visse forsiktighetsregler iakttas. Hvis de frosne varer bringes direkte ut i varm og fuktig luft vil det slå seg ned kondens på dem, så f.eks. marsipanovertrekk vil svette og bli klisne og våte, eller sukkerglasur vil ta opp vann og flyte.
kan da, hvis man vet om det i tide, tines overnatten i kjølerom, risikoen for kondensnedslag blir da mindre. Eller, de kan tines i tette esker som holder den atmosfæriske fuktighet ute. Tørre kaker bør være pakket f.eks. i tette plastposer så de ikke slår seg og blir myke.
Ved brødvarer tjener frysingen først og fremset til å bevare ferskForts. side 82
Forenkler Deres produksjon
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene!
Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!
Kemper maskin -program er langt fremme Vi gir Dem tilbud også på krafteltere, hurt igeltere , bollemask iner/ aggregater , kjevlemaskiner - husk vi er spesialister på tralleovn.
Direkte kjøring uten hviletid. Referanse fra over 250 anlegg i drift.
TELEFONER 33 11 35 - 33 11 36 TELEGRAMADR ,,DEAKVALITET". TELEX 16135 "OGLAS N"
Recept från SMR - Foto Kond i torn
MANDELTARTA MED P:CXRON
Bottnar (5 st):
1500 g mandelmas sa 10 :io g a gg
700 g v e te mjol
50 g bakpu lv e r citronarom
Mandelmassa och agg rores posiqt i maskin Anvend vingen Blanda mjol och bakpul v er och ror ned det i smeten Tillsatt c i tronarom. Hall smeten i runda smorda kakformar (rymd ca 2 I) och grodde i ugn v i d 175 ° i 40 min
Stjalp upp kokorna och låt dem kallna
Garnering (1 tårta):
300 g vispod grodde
400 g (l / 2 burk) konserverode paron
50 g (ca) hyvlad rostad mandel
50 g (ca) tårtgele
Låt paronen rinne av och holl litet av spadet over kaken Stryk in tårton med grodde Logg på de avrunna skivade paronen. Paronen pensl as m e d t å rtgele Stro o v er mandeln
CHOKLADTARTA MED NOTTER OCH BANANER
Bottnar (5 st):
1000 g agg
900 g socker
175 g vetemjol
300 g anslagspuder
125 g kakaopu l ver
25 g bakpulver
200 g grovhackade notkarnor
Vispa agg och socker i maskin till luftig k onststens Sikta mjol tillsammans med ansl agspuder, kakaopulver och bakpulver
Blanda i de hackade notterna och ror ned i smeten Hall smeten i smorda kakformar (rymd ca 2 I) Baikas i ugn vid 175° i 40 m i n Stjalp upp kaken och låt den kallna.
Fyllning och garnering (1 tårta) :
2 banane r
300 g vispod grodde 50 g grovt hac k ade rostede notkorno r
Sk i va bananerna Dela kaken i två bottna r. Logg sammen bottnarna med de skivade bananerna och en del av grodden Garnere tårton med resten av grodden och stro på de rosta,de grovt hackade notterna Garnere kanten ev med slot eller krusig tyll.
Sigge Lundins specialiteter :
Sig ge Lundin driver sitt konditori i en forort t i ll Stockholm Laget eir långtifrån idealiskt Men forelaget går bra - aven långvciga kunder soker sig dit I en t i•d av nedleggelser visar Sigge Lundin att vårt yrke har en framtid. Hans två trumfkort eir:
• Kvalitet
• Aktiv forsaljning
På dessa sidor visar Sigge Lundin ett av sina populcira Smo rvetebrod Grunddegen eir ett fynd - och viktig for forelagets framgå ,ng. Den fick vetebrodsforsaljningen i konditoriet att oka med 100 procent!
Vidare påpeker Si gge Lund in att det eir viktigl att kora veka degar och att degen fordrar en vilotid på minst en timme.
- Ur1der vantetiden kan man -boka matbred eller losa sin fackt i dr1ing , tillegger Sigge Lvnd i n
ARBETSBESKRIVNING
300 g deg kavlas ut lunt och bestrykes med 200 g fyllning
- bokas med ytter och innerring, 22 resp 7 cm i diameterrullas ihop och klippes.
l 000 g vatten
450 g socker
400 g smor
110 g VT-6(Torrmjolk med emulgatorer)
2000 g mjol
100 g jest
2 sl" agg
lG g salt
10 g kardemummakarnor
WOO g akta mandelmassa
2JOO g strosocker
4COO g vcixtmarga,rin
2000 g vaniljkram (ca) bres
Konsulent Ulrich Otto, SIFU:
COCOSGR~DD-BAKELSER
APRIKOSFROMAGE-BAKELSER
Ingredienser:
300 g cocosrasp
500 g kallrord vaniljkram
l 000 g vispod greidde
3 blad gelatin co 150 g rostat cocosrasp
A~betsbeskrivning:
Blanda 300 g cocosrasp med 500 g kallrord vaniljkram. Varm 3 blad gelatin och ror ut dem i litet av den vispode qradden. Blanda 1000 g vispod greidde med cocosvaniljkrcimen och tillsatt den varma ge latinblandningen. Fvll ca 35 st bakode mordegsformar (aluminiumformar) med cocos-graddkramen i form av en stor kupol och stro bakelserna rikligt med rostat cocosrasp
DROTTNING-BAKELSER
Ingredienser:
10 dl aprikospulp
l 000 g vispod greidde
75 g socker
50 g syltstabilator
8 blad gelatin
Arbetsbeskrivnin(l:
En burk konserverade aprikoshalvor (ca 4,6 kg) vispos sonder i maskin till pulp Mat upp en liter av pulpen. Blanda 75 g socker med 50 g syltstabilator och ror ned i aprikospulpen. Varm 8 blad neiatin och ror ut dem i litet av den vispode gradden. Blanda aprikospulpen med l 000 g vispod greidde och tillsatt den varma gelatinblandningen. Fyll 4 långa halvrunda formor (7 cm breda - 45 cm långa ) med aprikosfromagen. Tack formorna med en tunn anslagsremsa och frys ned dem. Efter nedfrysni naen varmes formarna i hett vatten och stjalpes. Skar varje langd i 11 bitar och garnera med greiddrosetter och syltade _ roda bigarråer. Kapslas. Kalorivarde per bakelse: ca 170
Ingredienser:
200 g djupfrysta hallon 200 g djupfrysta blåbor 100 g kallrort vaniljkrampulver l 000 g vispod g radde 6 blad gelatin
Arbetsbeskrivning:
200 g djupfrysta hallon och 200 g djupfrysta blåbor tinas och blandas med 100 g kollrort voniljkramspulver. Tillsatt 6 blad smalt gelatin och ror hastigt ned 300 g av den vispode wadden. De återstående 700 gram greidde rores forsiktigt ned och ca 35 st bombformor fylles med fromagen. Tack formorna med tunna, runda, utstuckna onslagsbottnar (7 cm diameter) och frys ned dem. Efter nedfrysningen varmes formarna i hett vatten, stjalpes och kapsles. Garnere med en graddrosett.
Med automatisk
nedtrapping av valsene i 3 trinn .
Programvelgeren kan stilles på fin-middels-grov nedkjevling.
Sammen danner disse den ideelle ferdigbearbeidingslinje.
Forts. fra side 79
het. Det er kjent at vanlig brød som ligger i boks taper sin ferskhet og blir gammelt, dvs. brødkrummen blir hårdere og virker tørr, mindre elastisk og sammenhengende. I virkeligheten er dette ikke så meget en uttørring som en fysisk kjemisk tilstandsforandring som er betinget av temperaturen.
I ET NYBAKT BRØD
foreligger den forklistrede stivelse i en karakteristisk tilstand som bare er stabil så lenge temperaturen er over 60°. Ved lavere temperatur går den over i en ny tilstandsform som viser seg bl. a. ved et annet røntgenspektrum: Det er de rettkjedede amylosemolekyler som orienterer seg i parallelle, mikrokrystallinske bunter som gir brødkrummen en hårdere og fastere struktur. Hastigheten ved denne om/eiring er temperaturavhengig. Aller raskest går den omkring null, men ved frysing fikseres den opprinnelige labile tilstand så at amylosemolekylene ikke rekker å orientere seg.
Dermed kan man altså
BEVARE DEN FERSKE TILSTAND I BRØD, under visse betingelser: Brødet må være ferskest mulig når det fryses inn, og nedfrysingen må skje raskest mulig. Opptiningen må også skje raskt, det gjelder å komme fort gjennom faresonen ved null grader både ved frysing og tining.
DETTE STILLER SPESIELLE
KRA V TIL FRYSEAGGREGATET:
Det må ha stor nok kapasitet til hurtig å fjerne den varme som tilføres, det er ikke likegyldig for kvaliteten om brødet blir gjennomfrosset i løpet av en eller seks timer. Videre gjelder som for kjøling, at temperatursvingningene må holdes minst mulig, dvs. at de varer som skal fryses fordeles i mindre porsjoner over dagen.
Videre må varene beskyttes mot uttørking. Luften i et fryserom er meget tørr, og den fuktighet som sublimerer fra overflaten av de frosne
varer vil slå seg ned på det kaldeste sted, dvs. elementene. Selv om små fryseelementer er billigere i anlegg, er st ørre elementer å anbefale for å unngå store temperaturdifferenser mellom elementoverflate og omgivende luft. Automatisk avriming!
for å fjern e det varme luftlag som omgir hvert enkelt brød så det hurtigere gjennomfryses, men så bør lufthastigheten reduseres til et minimum for å motvirke uttørringen. Vifter med to hastigheter er derfor et ønskemål i fryserom for bakerier/konditorier.
Brødvarer som ligger noen tid i fryserom er utsatt for å slippe skorpen på to måter:
a) Flassing, ved at det ytterste av skorpen løsner i tynne flak. Dette skyldes uttørring, og kan motvirkes ved at brødene pakkes i tett plastfilm som hindrer sublimasjon av vann fra overflaten, eller ved at de gjennomfrosne brød stables sammen i kasser med tett lokk for videre lagring. Det hjelper også å bake brødene med en liten mengde sukker eller sirup som bedre holder fuktighet tilbake i skorpen.
b) Frafallen skorpe: Hele skorpen løsner når det opptinte brød skjæres opp. Dette kommer av at brød ikke utvider seg som vann, men trekker seg sammen når det fryses. Hvis derfor brødet er godt stekt kan den stive skorpen ikke følge med i sammentrekningen, og innmaten river seg løs.
BRØD SOM SKAL FRYSELAGRES BØR DERFOR STEKES LITE.
Det er ellers en gammel erfaring at tendensen til løsning av skorpen øker med lavere temperatur : fryserommet, og jo lengere tid brødene lagres. Det er derfor ikke noen fordel å gå lenger ned enn + 18-20 ° i fryserom for bakerier /konditorier. Temperaturer på + 12-15 ° har vært brukt, men brødene kan da ikke lagres lenge før de begynner å få et halvgammelt preg.
Opptining av brødvarer: Smått bakverk kan tines i luften, men rundstykker bør tines i ovn ca 5 minutter. Ovnen må da holdes fylt med damp for å hindre uttørring av skorpen og flassing av denne. Stort brød må også tines 5-10 minutter i ovn med damp. Gjennomtint blir det ikke på denne tiden, men det vil gjerne være ferdigtint innen det kommer på kundens bord. Bruker man ikke ovn, kan det ta 6-7 timer før store brød er opptint, og med så lang tid kan det begynne å få et gammelt preg, hvilket må unngås.
SAMMENSETNINGEN AV DEIGENE SPILLER STOR ROLLE FOR KVALITETEN av frosne bakervarer. Rik oppveining, dvs. varer med høyt innhold av fett og sukker , er lettest å få til med god kvalitet, likeså varer som ikke skal ha sprø skorpe. Julekaker, boller, smultringer er utmerkede eksempler, og de kan fryselagres i mange uker, hvis de holdes beskyttet mot uttørking. Vanlige brødsorter og rundstykker er meget mer krevende: Lett steking, god dekning mot den tørre luft, gjerne litt sukker eller sirup i deigen, og kortest mulig lagring må til. Frys ing av baker- og konditorvarer er
ET UTMERKET HJELPEMIDDEL TIL UTJEVNING AV ARBEIDSGANGEN
og bedre utnyttelse av arbeidstiden, man kan altid ha varer på lager, og svinnet reduseres. Men forutsetningen er riktig arbeide, så metoden og produktene ikke bringes i miskreditt blant publikum. Man skal ikke lansere frosne eller opptinte fryselagrede varer som noe mindreverdig eller et erstatningsprodukt, men da må også fryseproduktene kvalitetsmessig være på høyden, og frysing og opptining skje foiskiiftsmessig.
DET KAN V ÆRE FRISTENDE A FRYSE INN VARER SOM LIGGER USOLGT
igjen når butikken stenger, men de er allerede halvgamle, og de blir ikke Forts side 96
Lehmkuhls luftkondisjonering holder luften frisk , avfuktet og fjerner uønskede partikler Med et enkelt håndgrep kan luften tas
utenfra, eller man kan rense den luften som er i rommet. På varme sommerdager kjøles luften ned og holdes behagel i g, fr i sk og avfu ktet.
Ren luft er en nødvendighet, spesielt i lokaler med matservering , i venteværelser og i møtelokaler. Problemet «stinn luft» kan teknisk la seg løse idag
Lehmkuhls gjennomprøvede apparater og anlegg dekkker alle behov:
Modell Embassy for større forsaml i ngslokaler Kjølekapasitet opp til 90 000 Kcal / h
Modell Champion for venteværelser og forretninger. Kjølekapasitet opp til 120.000 Kcal/h.
Modell New York for mindre kontorer og kiosker. Kjølekapasitet opp til 2 600 Kcal/h.
Samtlige anlegg og apparater har lavt lydnivå . (Detaljer og priser fra Lehmkuhl A/ S)
Dette er uønskede partikler fjernet ved hjelp av Lehmkuhl luftkondisjonering.
Trenger De en «LUFTIS » i Deres lokale? - snakk med
I.EINIIIIL 11/s
Hovfaret 11 , Skøyen - Oslo 2 - Tlf 55 48 90
I de senere år har man blitt mere og mere vant til å høre ordet «luftkondisjonering». Hva inneholder dette nye ordet? Et komplett luftkondisjoneringsanlegg kan bestå av innretninger som kan rense, transportere, varme opp, befukte, kjøle, avfukte luften, samt automatisk kontroll av de forskjellige enhetene. Hvis et anlegg inneholder alle disse tingene kan vi si at vi har et komplett luftkondisjoneringsanlegg. Samtlige enheter
Ingeniør Brække behandler i denne 1. artikkel i en serie, luftkondisjoneringsanlegg basert på mindre anlegg som passer til konditorier, kafeteriaer og forretninger.
kan også leveres til anlegg av mindre størrelse. Imidlertid vil anleggsomkostningene bli relativt høye på de mindre anleggene, slik at man ofte sløyfer befuktingen og avfuktningen.
Først i begynnelsen av 1800-tallet fikk ventilasjonsproblemene større interesser i bedriftene. På grunn av manglende utstyr ble de anleggene om ble montert svært primitive, etter nåtidens forhold. Gjennom medisinsk forskning fikk man bedre kjennskap tli de betingelser som medvirker til å øke menneskenes velbefinnende. Når det gjelder luftens rolle i denne sammenheng kom man fort frem til at det ikke var de kjemiske sammensetningene i luften som spilte den største rolle, men det var slike ting som temperatur, fukt ighet og luftens renhet.
Først i begynnelsen av 1900-tallet ble det mere fart over luftkondisjoneringsaniegg. De første som installerte sl ike anlegg var ofte tekstilfabrikker, som var avhengig av en viss fuktighet for at man skulle få en god kvalitet på sine produkter. Den amerikanske forskeren, W. H. Carrier, gjorde i begynnelsen av 1900-tall-et omfat-
+ende undersøkelser for å utrede de fysikalske og tekniske problemene som står i forbindelse med et luftkondisjoneringsanlegg. Han konstruerte også de første, moderne luftkondisjoneringsanlegg.
Det er verd å merke seg at en god del av det grunnlaget som luftkondisjonerings-teknikerne arbeider etter, er utført etter forsøk og deretter intervjuer med personer.
Som en kuriositet kan vi nevne at restaurant Regnbuen i Oslo var det første anlegg i Norge som hadde komplett luftkondisjonering. Dette ble ferdig installert i 1937, og det fungerer fortsatt. Det er ikke gjort noen særlige forandringer på dette anlegget fra opprinnelsesåret.
Mange vil sikkert spørre: «Hva er grunnen til at vi i dag har et behov for luftkondisjoner ing?» Bare for få år siden var ikke dette aktuelt.
Vi vil nevne de viktigste årsakene:
I. Nye byggemetoder.
2. Høyere levestandard / moderne teknisk utstyr.
3. Reklame/konkurranse.
Vi skal først ta for oss
«NYE BYGGEMETODER».
I dag bygger vi våre større hus i stål, glass, aluminium og lett-betong. Vi kjenner alle til de små, gamle drivhusene som sørger for å gi plantene varme i form av å slippe solstrålene gjennom. Det er det samme fenomen som foregår i våre moderne hus. De menneskene som sitter inne i de nye husene av moderne konstruksjon blir sittende inne i et drivhus På enkelte kontorer f. eks. i Oslo, som har moderne konstruksjon, men som ikke har installert luftkondisjonering, kan man komme opp i en innetemperatur på opptil 45 ° C. Solen står lavt på horisonten på våre breddegrader.
Dette forårsaker igjen at vi får en stor varmetilførsel gjennom vinduer. Dessuten så har bygningene meget lette vegger, slik at disse ikke magasinerer hverken kulde eller varme
Tidligere så hadde vi ikke behov for å installere det tekniske utstyret som vi har i dag Bygningenes konstruksjon var mye tyngre, vindusarealene var mye mindre, og lys- og varmeavgivende maskiner var også et minimum. Vi nevnte at bygningskonstruksjonene var tunge, disse hadde evnen til å magasinere varmen. Vi fikk maksimum innetemperatur i rommene først ved 4-5-tiden om ettermiddagen På dette tidspunkt skulle likevel folk gå hjem fra sine forretninger og kontorer, eller om det var i en leilighet så begynte utetemperaturen igjen å synke, slik at den oppmaganiserte varmen i bygningskonstruksjonen igjen ble trukket ut. Vi fikk ikke den høye innetemperaturen som moderne bygninger ville gi. Evnen til å magasinere varme er proporsjonal med bygningens vekt, og våre moderne bygningskonstruksjoner har, som tidligere nevnt, en meget lav vekt, og dermed oppstår problemene.
Den høyere levestandard/det moderne tekniske utstyret har også bidradd til å øke luftkondisjoneringsbehovet i Norge. Vi kan bare tenke oss hvordan teknikkens tidsalder har gjort sitt inntog i våre hjem, kontorer, forretninger og konditerier.
Felles for alle disse tekniske hjelpemidlene er at de bruker elektrisk strøm, og følgelig vil disse apparatene gi fra seg varme. Denne varmen vil avgis til rommet hvor vi oppholder oss Vi kan bare ta for oss konditorier /kafeteriaer i dag , så vil vi fort oppdage at kjøledisker, kaffetraktere, frityrkokere, varmebord og andre tekniske installasjoner er med å gjøre vårt inneklima for varmt om sommeren. I tillegg til de tekniske installasjonene så er kravet til lys og lyskvalitet blitt skjerpet i det siste.
I større bygg i dag installerer man ofte lysarmaturer som man suger luften ut gjennom, for å få varmen direkte ut. Vi skal ikke behandle dette her. Installasjoner med ventilerte lysarmaturer inngår stort sett i større anlegg Alle disse tekni sk e installasjonene var ikke nødvendig tidligere, da konkurranseforholdene mellom de forskjellige forretninger i bransjen ikke gjorde det nødvendig å installere alt moderne utstyr. På den annen side så var arbeidskraften såpass rimelig at investeringer var mindre lønnsomme enn de er i dag. For det tredje kunne man heller ikke skaffe seg alt dette utstyret som er på markedet nu.
REKLAME/KONKURRANSE:
Vi er alle et produkt av reklamen Den er en ting vi må ta med i våre betraktninger når det gjelder salg og markedsføring av våre varer. Reklamen er sterkt knyttet til den høye levestandard vi har. Gjennom rekla-
men kan vi nå det publikum vi ønsker, og vi kan vel si det kort, at man kan gjøre gode varer bedre kjent gjennom reklame.
Det er flere forretninger i Oslo som i de senere sommere har reklamert om at de har installert luftkondisjonering Dette er et nytt konkurransemoment som er blitt innført for å skaffe seg flere kunder og bedre handel.
Utviklingen er slik i dag, at skal man følge med i konkurransen om kundene som er villige til å kjøpe våre varer, så er luftkondisjonering blitt et absolutt krav der dette er nødvendig.
De konditorier /kaferiaer som kan by sine kunder et luftkondisjonert og et riktig ventilert lokale - har et konkurransemoment som kan være avgjørende
FINN BREKKE
* I neste artikkel skal vi behandle hvordan et ventilasjons/ kondidis joneringsanlegg skal se ut, og vi skal også prøve å belyse med noen enkle tall hvordan forretningene kan få igjen de penger man ofrer på et slikt teknisk utstyr.
Bakerloven og en rekke andre meget aktuelle saker for vår næring.
Bakermester Landvik kom til slutt inn på verdien av å holde igang et aktivt organisasjonsarbeid. Han takket for at Landsforeningen denne gang fikk være tilstede og understreket verdien av å ha en best mulig kontakt mellom medlemmene, enten direkte eller via sine laug inntil Landsforeningens sentrale apparat. Denne toveis kommunikasjon er nødvendig for et effektivt arbeide til beste for næringens utøvere . Sv. Fl.
Hva er dette, og hvordan kan det
Stivelse, spesielt av korn og poteter, er i vår del av verden den viktigste kalorikilde likesom det er helt uunnværlig i en mengde næringsmidler. Brukere av stivelse innen forskjellige bransjer har ved egen erfaring merket seg egenskaper som har vært forskjellige for de forkjellige typer stivelse. Brukere av stiv elser har etter hvert uttrykt ønske om «skreddersydde» stivelser til helt spesielle formål, og derigjennom inspirert produsenter og stivelsesprodukter til manipulasjoner med råstoffet, det har derfor i senere år skjedd interessante ting på dette området.
har skapt en rekke produkter, med mange, og ofte helt spesielle egenskaper, som går under betegnelsen Pre-kokt stivelse eller stivelsesmel. Som eksempel på et typisk Prekokt stivelsesmel, aktuelt for bruk innen bakeriindustrien kan det nevnes hvete, med en råstoffsammensetning som følger: 74 % ku/hydrater, I0,5 % protein, 1,8 % fett, 1.7 % aske og 12 % vann.
Råstoffet renses, formales, oppløses, oppvarmes i spesielle kokere og til sist tørking på valser. Innenfor de muligheter råstoffet gir, kan fabrikanten ved hjelp av de nevnte prosesser, gi produktet helt bestemte egenskaper.
Den termiske oppløsning (forklistring) råstoffet har gjennomgått, har ved siden av produktets helt nye egenskaper, også gjort det lettere fordøyelig. Produktene s innhold av lett fordøyelige kullhydrater, protein, fett og mineraler gjør at de ikke kan betraktes som fremmedstoffer i de bestemmelser som gjelder for f.eks. bakeribransjen.
PÅ GRUNN AV DE HELT SPESIELLE EGENSKAPER
kan en imidlertid ikke benevne Prekokt stivelsesmel eller stivelse som henholdsvis mel og stivelse, men som selvstendige produkter tilpasset spesielle formål. Det kan nevnes at ved analyse skal Pre-kokt stivelse ikke inneholde uforklistret stivelse.
Baketeknisk har Pre-kokt stivelsesmel en rekke interessante aspekter. Typisk for de fleste av disse produk-
ter er deres meget store evne til å binde vann, og holde vann fordelt i en materie. Pre-kokt stivelsesmel av hvete kan f.eks. fortykke vann i forholdet I : 19. De fleste er løselige i kaldt vann.
har ofte dårlig gjæringsstabilitet, og for å hjelpe på dette kan Pre-kokt stivelsesmel tilsettes. En vil oppnå bedre elastisitet og gjæringsstabilitet ved høyere vanninnhold, en vil få en fullsteendig forklistring av melets stivelse i bakeprosessen da enzymene i melet, i det tilsatte Prekokte stivelsesmel, finner et gunstig miljø å utvikle seg på. Resultatet er et brød med fastere og bedre krumme, finere poring, mindre feil i brødform, bedre skjæreegenskaper og brødet vil virke lenger ferskt på grunn av høyere vanninnhold som er fast bundet i krummen. En annen typisk virkning av Pre-kokt stivelsesmel er en kraftigere fargedannelse i skorpen, en følge av det gunstige enzymatiske miljø.
Normalt vil det i brødvarer, kavringer, forskjellige kaker, kjeks og småkaker være aktuelt med en tilsetning fra 1-3 %. Det har vist seg at tilsetning av så meget som 5 % kan skape problemer både med for sterk fargedannelse under steking og for høyt vanninnhold i deigen. Tatt i betraktning den sterke vannbidende og stabiliserende evne Prekokt stivelsesmel har, er det naturlig at det har fått stor anvendelse bl. a. i emulgatorer og ferdige miksturer av fortykningsmidler til forskjellige formål.
Forts. side 94
på knappen - og frysegradene stimler inn i det kombinerte kjølefrysehuset
En suveren innvestering for bakerier, konditorier og restauranter .
Brukte, transportable kjøle- og frysehus leveres i tre størrelser: 10, 15 og 20 kbm.
H. Opsahl
Postboks 27, Hamar. Tlf 065-33 475
Kjøp ikke nytt - kjøp nyttig!
Flere og flere husholdninger har skaffet seg egne frysere.
Følgen er at mange av kjøpmennenes frysebokser er blitt stående tomme. Her kommer bakeriene inn i bildet.
Vi skaff er Dem et rimelig og effektivt kjøle- og frysehus /or utendørs plassering. Rommelig fryselager - rask leveringstid!
vedr. avstemning over forslag til endring av Bakerloven av 1965
Hr. red.
I henhold til protokoll fra forhandlingene vedrørende ovennevnte sak ble det vedtatt at de respektive organisasjoners medlemmer i avstemning skulle få avgjøre om de godtok det fremsatte forslag som grunnlag for partenes svar til departementet.
I svennenes organisasjon blir hvert enkelt medlem ved avstemningen tilsendt en konvolutt og en stemmeseddel, og bare avgitte stemmer teller.
I mesternes organisasjon blir også alle de som ved avstemningen intet foretar seg tatt til inntekt for forslagets vedtagelse.
Mange års erfaring bl.a. fra avstemning vedrørende tariffavtaler i NAF, viser på meget få antagelser nær at verdien av den sistnevnte avstemningsform er av rent formell art.
Like sikkert som det er at det fremsatte forslag, etter de nu anvendte avstemningsregler formelt vil bli godtatt, like sikkert er det at det nøyaktig samme forslag ville blitt forkastet
hvis de som ville gi det sin tilslutning måtte meddele dette til NAF, mens de som ville forkaste forlaget bare kunne unnlate å svare.
Allerede I0. februar protesterte jeg første gang overfor BKLF's formann mot avstemningsformen, samtidig som jeg henstillet til forhandlingsutvalget å gjennomføre en ny avstemning hvor begge synsmåter fikk de samme muligheter. Det er fastslått at det fra NAF' side intet er til hinder for det. Det skulle heller ikke være noe til hinder for å få den fastsatte tidsfrist forlenget
Jeg må på det innstendigste henstille til forhandlingsutvalget å gi NAF i oppdrag å avholde en ny og like demokratisk avstemning som den våre svenner har
Blir dette ikke gjort vil den orientering vår organisasjon skal gi departementet om resultatet av saken behandling bevisst være avgitt på sviktende grunnlag.
Oslo, 19. februar 1972.
HALVOR BRUN
Hr. redaktør.
To spørsmål som jeg gjerne vil ha inn i bladet. Det gleder at De nu sammen med meieriene vil gå inn for propaganda «for bløtkaker med krem». Mitt spørsmål er da: Hva med «krem fabrikert på jernku»?
Spørsmål nr. to er:
Det fortelles at enkelte bakere for å bli av med gammelt brød, maler det opp og tilsetter disse smulene i ny deig. Kan man si at brød bakt av «en slik blanding» blir av bedre kvalitet enn vanlig brød som bare er bakt av mel?
Kristiansand, 18. februar.
KAARE ALBERT
Ad. spørsmål I.
* Selvsagt gjelder Norske Meie~ riers reklameopplegg også for «krem fra jernku». Som bekjent benyttes her usaltet smør, som lik krem og fløte leveres fra Norske Meierier.
Ad. spørsmål 2.
* Jeg tror at gammelt oppmalt brød i ny deig forbyr seg selv. Faren for kvalitetsmessig re~ duksjon p.g.a. muggdanne/se og den hårde konkurranse fører til at bare de beste råvarer be~ nyttes i våre bakerier. Red.
Bollemaskin 42 bollers i god stand rimelig til salgs, skriv til
Dampbageriet A/5, Kristiansand S.
Translt 75/100/125 varevogn
Lasteevne : 765/1100/ 1325 kg - 5,4 m3
Translt 130/150/175 varevogn
Lasteevne : 1300/ 1540/ 1780 kg - 7,6 m3
Transit 9 eller 12 seter buss
Translt 100/125 med plan
Lasteevne: 1090/ 1270 kg
Transit 100/125 med dobbelt førerhus og plan
Lasteevne : 1025 / 1200 kg
• Lettkjørt. Svingdiameter 10,4 m.
Transit 100/125 Pick-up
Lasteevne : 1070/ 1250 kg
• Sikker. Heisveiset karosseri. Motoren
• Sterk. V4-motor: 1,5, 1,7 eller 2 liter på plassert foran førerhuset. God oversikt. 60, 65 eller 80 HK DIN. 2,4 liter diesel- Fotbetjent vindusvisker/spyler. Hel skilmotor : 62 HK DIN. levegg med stort vindu.
• Stor kapasitet. Lasteevne 750, 1100
• Økonomisk. Velprøvet, driftssikker. Høy 1300, 1550 eller 1800 kg. Kassevolum innbytteverdi. 5,4 eller 7,6 m3 • Lasteareal 4,0 eller 5, 1
• Utvalg. Varevogn , varevogn med vindu, m2 pick-up , buss, pakkvogn , chassis med
• Komfortabel. Formede seter . Justerbart enkelt eller dobbelt førerhus , med eller sete og rygg. Avansert varme- og ven- uten fabrikkbygget plan. To akselavtilasjonssystem . stander, 2,7 og 3 ,0 m
Varmeplate 490 , -
Kr. 3300,- SILEX AUTOMAGIC for fast vanntilkopling, fyller kannen automatisk. Utført i rustfritt stål. Her vist sammen med Silex varmeplater STR i rustfritt stål. Effekt: 660 W 220/1.
METOS KAFFEKOKER
modell kk 21
2-platers modell med topp og sider i rustfritt stål. Totaleffekt : 1 kW 220/50 - 1.
Kr. 371,-
SILEX AUTOMATIC KOFFEE KING Kr 1760,tor fast vanntilkopling, brygger kaffen automatisk. Effekt: 1,7 kW 220/1fas.
METOS KAFFEKOKER / KAFFEVARMER
modell kk 41
Kr. 640,-
4-platers modell med topp og sider i rustfritt stål Totaleffekt: 1 kW 220/50 - 1.
SILEX KOFFEE KING
modell 8953 Kr. 875,-
Denne modellen er ikke avhengig av fast vanntilkopling, kan derfor plaseres hvor som helst. Modellen har ekstra varmeplate p~ toppen. Effekt: 1,7 kW 220/50 - 1.
SILEX KOFFEE KING KAFFEBRYGGER Kr.775,modell 8956 Enkel kaffebrygger som ikke skal koples til fast vannledning. Plaseres hvor det passer. Totaleffekt: 1,5 kW 220/50 - 1.
Overalt hvor det er behov for servering av kaffe, noen få eller flere kopper på kort tid, passer Silex og Metos inn. De er alltid sikret deilig nytraktet og varm kaffe.
Generalrepresentanter
HOFFSVN. 11 • OSLO 2 - TLF. • 55 4190 Storkjøkkensentret med parkering
* Baker Olaf Jakobsen har fått kommunegaranti for et lån på kr. 50.000,- i Grong Sparebank i forbindelse med kjøp av Samvirkebakeriet, Grong.
Jakobsen har i en rekke år vært ansatt ved Samvirkebakeriet. Produksjon i samvirkebakerienes regi opphører, og som omtalt ved flere anledninger er det på tale med et større sentralbakeri.
* Oddmund Pettersen fra Tromsø vil gå i gang med bakeri og konditori på Gravdal på Vestvågøy, viser et brev han har sendt til Vestvågøy kommune. Han mener selv at det er stort behov for en slik forretning.
Vestvågøy tiltaksråd er ikke så sikker på det. Den har enstemmig fattet slikt vedtak: Dersom Vestvågøy kommune blir engasjert ved etableringen av bakeriet, kan ikke tiltaksnemnda anbefale det. Nemnda kan etter innhentede opplysninger ikke finne behov for flere bakerier enn de to som allerede er i drift og hvis kapasitet ikke er utnyttet.
* Bakarmeister Karl Hansen, Voss , fylte 80 år 29. januar. Hansen er fødd på Finne og kom i bakarlæ re hjå Trondsen og tok sveinebrevet i Bergen. Han har vore bakar i Odda og Lofthu s Hansen har vore ein ivrig skimann. Før Bergensbana
vart opna var han deltakar i Holmenkollen og han gjekk store deler på ski mellom Voss og Oslo. Hansen har i 20 år vore med i styret for Voss trygdekas se og elles medlem av arbeidsnemnda i kommunen.
* Tidligere bakermester Otto Hernes, Holt pleiehjem ved Kongsvinger, fylte 80 år 17. januar. Hernes vokste opp i en søskenflokk på I I. Tidlig måtte han ut for å tjene til livets opphold Hans første jobb var som visergutt hos baker Auli. Senere begynte han som bakerlærling og utdannet seg i dette yrket.
* Det Kongelige Selskap for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste, ble midt i januar tildelt konditor Karl Arvid Eriksson. Han har vært ansatt i Otto's Konditori A/S i Haugesund i nærmere 34 år.
* Bakarmeister Olaf Haar, som har vore bakar ved Randaberg Handelslag i Rogaland i he ile 46 år, var heidersgjest ved ein personalfest som handel slaget held+ på Heimly på Madla sist i januar måned.
* «Den syngende konditor» i Stavanger, konditormester Fr. Løyning Monsen ved Gaman-Bakeriet har trukket seg tilbake etter nærmere 50 år i bakerfaget. Etter nærmere 54 år, hvis en regner med læretida. Og bortsett fra den har han hele tida arbeidet ved samme bedrift. Den har bare skiftet navn. Tidligere het den Produksjonslaget Samhold.
* Samvirkelaget i Mo i Rana er i ferd med å bygge ut varehuset. Utvidelsen omfatter nytt Gomanbakeri, som er et fellestiltak. Før hadde samvirkelaget si tt eget bakeri.
* Ivan Andreassen (født 26/3-1922) * Harald Raasok (født 22 / 3-1912)
50 år. 60 år.
Firma Harstadbotn Bakeri & Konditori, 9400 HARSTAD.
* Filip Kjelstad (født 6/3-1 922) 50 år.
Firma Kjelstads Bakeri, 2857 SKREIA.
* Torleif Pedersen, 50 år.
Firma Pedersens Bakeri & Konditori, 9000 TROMSØ.
Firma Ødegaard & Raa sok, 2010 STRØMMEN.
* 0. Evenshaug (født 13/ 3-1907) 65 år.
Firma Thore sens bakeri & konditori, 7550 HOMMELVIK.
* Hjalmar Moldskred (født 13/31902) 70 år.
Firma Soelbergs Eftf A/S, 5050 NESTTUN.
"Baki"-produktene garanteres av Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 2804 K
Oslo 5 (sentr bord 68 34 71}
National's Optiske Formskrift (NOF)
er en lett stilisert skriftform som kan leses både av et EDB-anlegg og av det menneskelige øye. Systemet, kalt NOF, består i at typehjulene som trykker på kontrollrullen, er utst y rt med • Optiske • sifre og symboler.
Regnskapsføring
På grunnlag av kombinasjonen addisjonsmaskin / NOF har vi utarbeidet s y stemer for lagerregnskap , hove dbok- og reskontroføring , status, driftsregnsk ap og budsjettkontroll.
Kontrollrullen
sendes til NCR Datasentral i Oslo for vi derebehandling via en NCR 420 optisk leser. Denne er i stand til å lese av alle d at a fra en kontrollr ull og føre dem direkte inn i EDB-maskin en som gir al le øn skel ige rapporter
Gl. Drammensv 120 - Postboks 190 1322 Høvik - Tlf 53 38 78
FOSTER • FRIGIDAIRE • IGNIS
Kjøle- og fryseanlegg, -disker, -skap også for traller, -arbeidsbenker. Seksjonsbygde kjøleog fryserom. Bar- og hotellinnredninger. Eksplosjonssikre skap Laboratoriefrysere, blodbanker, medisinskap. lsterning- og flakismaskiner m. v. Skipsutstyr.
«AIR CONDITIONING»
Tlf. 53 38 78
Godt bakverk krever riktig verktøy
Hurtigere bearbeid i ng gir større volum.
Se maskinens nette form , studer dens verktøy Trinnløst gear
Enkel å holde ren.
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud..
Forts . fra side 86 PRE-KOKT STIVELSE
SMAKSME SSIG ER DISSE PRODUKTER MEGET NØYTRALE
og praktisk talt hvite i farge , bortsett fra enkelte typer på basis av mai s, som gule. En annen stor fordel er den relativt store stab ilitet i de media hvor bruk er aktuell, f.ek s. vil ingen nevneverdig reduksjon av
effekt merkes før en kommer ned i pH3, da vil imidlertid effekten avta sterkt ved kraftig oppvarming.
De typer som kan tenkes brukt 1 bakeriindustrien utmerker seg ved lav egenvek t og meget stor overflate pr. gram, samt evnen til å ab sor bere både fett og væsker i vidt forskjellige blandinger.
For fagfolk som selv ønsker å eksprimentere, bør Pre-kokt stivelse s mel gi store mul igheter, både ford i det
ikke er hel se messige betenkeligheter, de er enkle å arbeide med og de er billige.
IVAR MYHRE
Aseptisk pakket eggekrem
Firmaet Ambro sia er det andre firmaet i England so m har introdusert aseptisk pakket eggekrem. Produktet er pakket på boks mm inneholder 14 oz. Bok sen er dekorert med en fargerik etikett med b ild et av innholdet.
Pre-kokt stivelsesmel av hvete for bedre og mer holdbare bakervarer.
Ulvenvn 92 , Boks 70 Økern, Oslo 5, Sentralbord 67 87 81 - Telex 16779
større holdbarhet et mer delikat utseende
OBS!
En hyggelig melding:
Skåret Sukat leveres nå ta nye, lavere priser.
Skåret Sukat får De hos 0.-, -,; grossistforbindelse.
Norges klima og landets beliggenhet la ngt mot nord gjør det lite skikket for brødkorndyrking i større stil. Derfor dyrkes det i fredstid bare s må mengder hvete og rug - ho ve d vekte n blir lagt på havre og bygg. Dette norske kornet nyttes i første rekke som kraftfor til husdyra og brødkornet blir i det vesent ligste importert.
Importen i 1971 var:
Hvete 270.300 tonn, rug 35.500 tonn - i alt 305.800 tonn.
Våre viktigste matkornleverandører dette året var: Australia 30 % , Sverige 28 %, Canada 25 % og USA. 17 %
(Til oppklebing på kakebrikker, poser etc.)
Også alle sorter selvklebende etiketter.
- Tromsøgt 5 b, Oslo GRAFISK INDUSTRI
- effektiv merking til lav pris
Be om tilbud .
Tanke Svilandsgt. 47
4001 Stavangr - (045) 26 554
5 stk. Eltekar W & P 141f2 (315 I)
6 » Vanntanker 150 I - el. element m termostat
4 » «Nattmann »for aut. start.
I » Joosten utlanger
I » Kinkler utlanger
6 » Brødtraller for 14 brett
2 » Posepakkemaskiner
I » El. båndtransportør 5 m - 50 cm br.
I » El. båndtransportør 3 m - 50 cm br.
DITLEF MARTENS A/ S, Minde Alle 26, 5000 Bergen, tlf. (05) 28 05 00
Grunnet opphør selges fullt utstyr til konditori servering, bord og stoler til ca. 70 sitteplasser.
i Stefan maskin
I 40 I piske- og røremaskin (Maren)
I marsipan valsemaskin
I eggedeler, I langrulle, I bollemaskin,
I kjøle konditordisk
2 kassa apparater N.C.R.
I dampkjele, og div. annet utstyr.
BOCH-HOLM CONDITORI, Larvik, Tlf. 1179-3122
Forts fra side 82 BRUK KJØL OG FRYS ... ferskere ved å fryses. Heller ikk e må man fryse inn påny frosne varer som har vært opptint.
ET NYTT MARKED. SOM ENNU IKKE ER UTNYTTET, er de ca. 400.000 frysebokser som finnes rundt om i hjemmene. Det kan være bekvemt for husmoren å ha liggende en frossen kake eller frosne, halvbakte rundstykker, wienerbrød o. I. for å tine opp ved uventede gjestebesøk eller andre anledninger.
Slike varer kan spres via kjøpmannens frysedisk slik som det i dag gjøres med isanretninger. Transporten fra bakeri til kjøpmann behøver ikke by på problemer, skulle den ta litt tid kan man beskytte varene mot varme ved å sette dem i en passende termobag i biien.
Et fryseprogram bør planlegges omhyggelig Frysingen koster penger, og den må derfor ikke drives tilfeldig, men konsentreres om de vareslag som ligger best til rette teknisk sett og samtidig er økonomisk lønnsomme å fryse.
ARNE SCHULERUD 0
Spiraleltemaskin MAXIMAT -120 M
Spiraleltemaskin m/kjørbare gryter . MAXIMA T - 160 MA
Maskinene har to hastigheter og to-veis kjøring på gryten. Automatisk.
Vi leverer eltemaskiner fra 7 5-240 kg. deig.
Interessert? Kontakt Hjalmar.
Sp es ialforr etning for BAKERIER OG KONDITORIER
Akersgt. 1 - Oslo 1 - 4212 49 - 42 02 43
Soelberg Trykk als - Oslo
Tenk prestasjonsrabatt!
Spar penger!
Vet De at Palsankrem selges til bakerier på 5 kontinenter.
Palsankrem brukes i Norge i flere og flere bakerier på fl e re og flere områder.
Palsa!1krem gir større og saftigere bunner og rulader på halve tiden.
Palsankrem gir formkakene bedre smak, bedre poring eg lengre holdbarhet.
Palsankrem gir sprøere og mer lettspiselige småkaker.
Palsankrem gjør gjærdeigene saftigere og strammere.
Palsankrem gir bedre ka!kylo og større fortjeneste.
Bruke:r De
Palsankremda vet De at ovennevnte argumenter holder i praksis.
Bruker De ikke
Palsankrem....J':.\ ,.,,,,.g_,.. n,.... ,...,.I:""'-. ""'' ++ 0~., uQ 'jOI L./V ':;lllt-,Jt'-'
I V vår tids mest anvendte og anerkjente råstoffer.
Forbedrer kvaliteten og prisen og gir TILFREDSE KUNDER