Baker & Konditor 3. utg. 1971, 70. Årgang

Man arbeider konsentrert.

Jan

Tornøe aksjon

Tornøe fremdeles aksjon

Lindahl , Fredr Jørgensen og E Unneberg

Vestland og Sørland. Møller og baker Dekn grad er felles nøkkel.

Tornøe , Hartmark og Co Iras definerer null-punkt

Tornøe smiler til fotografen

Willy Larsen B. Hanssen

Man blir sliten etter hvert Kaare Nordbye, Oslo, Sv Thorstensen , Tønsberg og Knut Hernæs Oslo

Vi skal ikke her komme nærmere inn på de faglige si der av kurset, men bare nøye oss med a slå fast at det var bred enigh~t om at NCI kunne innkassere enda en kurssuksess .

DELTAKERE PÅ KURSET:

Svend Blix, Lampeland • Johs . L.

Chr isfansen , Århus , Danmark • Knut F;r:ng, Tønsberg • Stein Gundersen , Oslo • 8 Hanssen

Haugesund • Dag Hauer , Sørumsand • Knut Hernæs , Oslo •Fr . H. Jacobsen , Kv itese ;d • Niels Petter Johansen , Oslo • Annfin P. Johannessen , Bergen • Fredr

Jørgensen , Arendal • Eiv:nd

Karlsen , Kløfta • Willy Larsen , Ules trøm • Jan Lindahl , Porsg run ;i • Narve Narum , Høn e foss • Kaa re Nordby , Oslo • Kjell I. Olsen , Stavanger e Knut Opsahl , Drammen • SV Thorstense n, Tønsberg • E Unneberg , Larv :k • Gssur Ve ;an , Strømmen • Ch. Vi gulf , Tønsberg

Vellykkke t NCl-kurs

i Tønsberg 25.--26. ia n u ar

Hans Østby, Sandv ika • Kaare

Søren Kr istensen , Krist iansand

Fra BKLF :

Sve in Flesland , Oslo • Arne Lillev ik, Oslo

Fra Harlmark & Co Iras :

Hans Mørch, Oslo • Gunnar

Tornøe , Oslo

Fra NCI : Per Agnalt , Oslo

Neste gang bør du også gå på NCl-kurs.

Ingen uro i timen her

Knu t Opsahl.

i centrum: Rådhusgt. 8, Oslo - Nygårdsgt. 6, Bergen

Krafteiter Kemper modell Superior S.P.L.

Maskinen arbeider deigen ut på 3 til 8 minutter.

Leveres i størrelsene 80 - 120 - 160 og 200 kg deig, med motoreffekt 9 Hk.

2 hastigheter på eltearmen, dreieretning begge veier på gryten for forskjellig bearbeiding og innebygget automatisk tidsur som stopper maskinen etter endt bearbeiding av deigen.

Kan også leveres med kjørbare gryter i størrelsene 160- 200- 300 og 360 kg deig, motoreffekt 15-24 kW .

Hurtigeiter type S.

leveres med kjørbar gryte, fra 22 til 300 kg deig med større motoreffekt for en hurtigere bearbeiding av deigen.

Maskinen som gir større volum og reduserer bearbeidingstiden.

Avanserte maskiner gir større muligheter også med tanke på fremtiden

VI STÅR TIL TJENESTE, KONTAKT OSS

baker • konditor

Nr. 3 - Mars 1971 - 70. drgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsf oren ing

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver

Svein Flesland

Redaksjonssekretær

Paul de Gla senap p jr.

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt. 28 Vil, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 12529

Redaktøren privat: Tlf 539337

Abonnement kr 60,- pr. dr fritt tilsendt.

Opplag : 1900 eks

Annonsepriser

½ side kr. 660.-

½ « « 360.-

½ « « 300.-

¼ « « 240.-

¼ « « 125.-

Klisje etter regning Farver, bilag etc. pd forespørsel.

I DETTE NUMMER LESER VI : Side

R e klamekneipp - o pptakt til priskrig? 68

Uro og splid i N o rsk Kaf e f o rbund 68

Konditorstipendier 69

Østby A / S , Sandvika, by gge r nytt 70

Rundstykk e r til 20 ø re - ikke bare r e klame! 73

G a man i M o 75

Svenskene skal l æ re oss pres tasjon slønn! 83

Du e ll 87

+en mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!

FREMTIDEN

- LØYPEPLAN • • •

Det er få ting vi kjenner mindre til enn hva fremtiden vil bringe av godt eller vondt. Noe kan likevel gjøres for å redusere usikkerheten om hva fremtiden har i sitt skjød.

Vi - firmaeiere / bedriftseiere er i den samme situasjon som en orienteringsløper før han starter på den lange løype-etappen : Han vet hvor målet er, og på det grunnlag legger han en «løypeplan», for hvordan han skal nå frem til posten på den enkleste, snareste og mest effektive måte.

Har vi i vårt firma et mål for vårt arbeide?

Som orienteringsløperen må vi og legge en løypeplan for vår bedrift.

La oss alle på hvert vårt sted sette oss ned og legg a en plan for fremtiden - 5 år - I O år fremover. Planlegging = Sparte utgifter, sparte ergrelser og større fortjeneste.

NB!

Før «løypeplanen» legges, må «MALET» fastsettes!

Svein Flesland

"ALT LIV RISIKERER

Å BLI KV ALT"

«Der er alvorlig risiko for at nesten alle former for liv på jorden vil bli kvalt, hvis forurensningen av havene fortsetter. Ca. to tredjedeler av atmosfærens surstoff kommer fra planteplankton, dvs. planteorganismer og alger. Man har ingen nøyaktige beregninger over denne pros-ess, men man kan si at mellom 50 og 70 prosent av alt surstoff kommer direkte fra havet, pisket opp i luften av vind og bølger og ført inn over land.

Derfor er det av stor betydning - ikke bare på lang sikt, men også på meget kort sikt, at vi sikrer oss, at det ikke blir kastet noe i havet som kan skade planteplanktonene.»

(Den sveitsiske havforsker professor Jacques Piccard på en FAO-konference i Rom den 22. januar)

Reklamekneipp-opptakt til pr

BAKERE OG KJØPMENN I STAVANGER TAPER PENGER

ER ENESTÅENDE!

Er det e n helautomatisk , helkontin uerlig k n eippbrødmaskin som har startet l eve n et med de bi lli ge kneippbrødene i Stavanger? Sikkert er det at med en kapasitet på 12 0 0 brød i timen har den brakt et nytt mome n t i n n i bakerverden e n

Kneippbr ø dene er blitt o b je kt for trekk og mottrekk i rekl a metilbude ne i den stavanger ske kolon ia lhandelen

Tu sen v is a v kne ippbr ø d se lge s fo r en slikk og ingent ing 1,25 for et kneippbrød, kj ø pmannen tjener ingent ing, bakeren tjene r ingenting , melder « Sta vanger Aftenb la d » .

Bakerne vi l ikke kalle det br ø dkrig. Det er kun et reklametilbud sier noen a v de mindre bakerne t il bladet. Ett er at et a v b yen s st ø rre bakerier t ok initiat ivet t il å selge b il lige brød t il si ne kj øpmenn, fulgte en del and re bakere opp og le verte like b illige, og i et par tilfeller enda bill igere brød t il si ne kjø pmen n.

Det som utlø ste akti v iteten, var nok en annon se fra Øglænds ma tse nter , der br ø dene fikk heder spla ssen på b illi g sa lg-karu sel len Publ ik um re ag erte ove rfor sine kj ø pmennreak s jonen g ikk videre til bakerneog dermed var le venet i gang .

Kne ippbrø dfabrikken leverer sine brød til kjøpmennene for en krone stykket uten po ser på. Det sam me g jø r en del andre bakere. Når kjøpmennene så selger dem vi dere for I ,25 , og a v dette skal betale 20 øre i mom s, sk jø nner vi godt at det ikke kan bli tale om noen fort jeneste.

Innpa kning s papiret ko ster noen ø re, o ver sk udd t il husle ie, strøm og lø nninger kan det ikke bli tale om.

Ak sj onen kommer brått på bakerne o g kjø pmennene i Sta vanger. Pri sene har ligget omkring land sgjennom s nittet i mange år, og de har vært st abile Ba kerlauget har ikke vært inn-

URO OG SPLID I NORSK KAI - medlemmer

Det brygger muligens opp til vanskeligheter i Norsk Kafeforbund . Enkelte røster hevder at man meget godt kan kla r e seg uten utlend ingene innen organisasjonen Standpunktet er forsåvidt det samme som det BKLF følger , man opptar f.eks. ikke EPAbakeriene , ei heller Pågens kakedistributø rer.

vil ikke ha utenlandske ka/eteriakjeder me

Innen Kafeforbundet har det i den senere tid vært visse omplasseri nger på topplan. I siste nr. av Kafebladet skriver O I av Ro, på fremtredende plass:

KJÆRE KOLLEGER , VENNER , HERR BODD

Godt nytt-år, takk for hyggelige dager under N K. F. ' s land smøte i Bergen , ett arr a ngeme nt so m i a ll e de ler var meget vellykket Takk til arrangøren og takk t il vertene Da jeg satte meg t il sk ri vema ski nen ten kte jeg å skri ve kla dd før st , det har jeg ikke tid til, så jeg slår mine tanker inn d ire kte på tangentene og rett fra leveren

I grunnen skal det ikke være så fint å si a kk urat det en mener, derfor sk al man jo hel st tenke seg litt om både

før en s nakk er og før en skr iv er . Nok om det, det jeg ha dde på hjertet ' var vår organisasjon, N. K. F. Hva står den for? H vilken oppga ve ska l denne organ is a sj on ha? Skal den ivareta norske nasj onale interesser? Skal utenland s ke kjeder ha medlemskap i denne organ isasjon? Via nor sk leders kap? Per sonlig mene r ikke undertegnede det. Som medlemmer a v fo rbundet må kun nor s ke intere ss er hevde s , sk a l vi kunne styrke vår st illing og det er vel de t som mene s med en organ is a sj on Skal kjedene få slippe in n i vår for e ning så er vel det politisk sel v mord, det er vi ikke t jent med En organisasjon som sådan har ingen verd i

Det v i venter av en organi sa s jon er, beho vs pr øv ing, er det for sv arlig å sette i gang nye kafeer, nye re-

rig?

T DETTE TILFELLET

blandet i forholdet, og en dom fra Fl ekkefjord har også slått fa3t at lauget ikke kan blande seg inn i prisspø rsmålene.

Men frykten for priskrig er så absolu tt nærværende. Flere bakere presiserer at dette kun er et enkeltstående t ilbud - et reklametilbud - og at det ikke vi l bety noen vi dere krig.

Men imens selges kneippbrød so m hvetebrød. Varme hvetebrød - det vi l s i kneip pbr ød

ORBUND?

stauranter? Er markedet stort nok?

Er det leve lig for de som i dag driver? Kan det gis bevillinger til nye når markedet er dekket? S ka l distriktsutbygging ta hen syn til lokalbefolkning og deres nær i ngsvei?

Di sse og mange spørsmål må ku nne stilles våre m yndigh eter og organisasjoner Sp ørsmå l so m står ubesvart.

Personlig mener undertegnede at sådanne markedsspørsmål må tas opp t i l snarlig behandling av forbundet for realitetsbehandling.

De bevilgende myndigheter må ha vår anbefaling for eller i mot nye bevertningssteder når markedet til sie r det .

Med hilsen, Olav Ro.

Konditorstipendier

Det utdeles i år to porsjoner a kr. 1.000,- fra Baker- og Konditormestrenes Landsforening's Conditorfagskolefond til videreutdannelse for kond itorer, som har avlagt svenneprøve i faget.

S:.ik nad inneholdende opplysninger om søkerens utdannelse og praksis samt hva stipendiet tenkes benyttet

til, bilegges attester og sendes Bakerog Konditormestrenes Landsforening, St. Olavs gt. 28, Oslo I, innen I. mai 1971.

Det er ikke trykt spesielt søknadsskjema. Søkere som er i arbeid, må få sin ansøkning påtegnet av mester.

Vi ber våre medlemmer gjøre ovenstående kjent for sine svenner.

BYGUTT UTVANDRER FOR Å BAKE BYGDE-BRØD,

Mens folk søker vekk fra utkantstr økene og ber om fraflytting s b idrag på grunnlag av de mest merkverdige argumenter, såsom kilnotfiske t har s lått feil, hender det stad ig at bygutter drar ut fra sentr um og etablerer seg i jordbruk eller håndverk i distriktene.

- Her er det ing en eksos, ingen si ldo ljestank, bare liten tru ss el om trafikkdød, det går iallfall an å ko mme frem, va r det en av dem som sa under en samtale. Det begynner etterhånden å bl i mange slik e bygutter Eksemplet s mitter i samme takt som man setter seg inn i disse problemene, og om noen år er kanskje strømmen ut like sterk som den er inn i bysamfunnet, me lder Tromsø

Nå - det var en avsporing, allerede i st arten. Meningen er å present ere siste skudd på utvandrerst ammen fra Trom sø by

Det er 20 år gamle bakersvenn Bjørn Olsen so m har gått sine læreår ho s bakermester Arne Chr is tia nsen i Trom sø. Han har tatt tyren ved hornene og e r flyttet til Lyn gseidet - for søksvis, naturlig vis

Bjørn har tatt jobb i Br æcks ba-

ke ri på Lyngseide t , hvor han får lov å drive på av hjertens lyst.

Den unge mann har sa tt nytt liv i det gamle hederskronede baker ie t på Lyng seidet. Bakerme ster Agn or Bræck har fått nye liv sånder H an skal være begynt å tr ippe-løpe me llom ovn og bak stbord, samt svinge steikefj øla som om det skulle være en assegai. Gamle, nesten glemte kunster.

Det er ikke så helt sikkert at in nog utflytting bare er av det onde Kanskje flyter det bare nytt blod inn i gamle å re r, eller molda vendes for å harves på ny. - Iallfall bygutten trives på Lyngseidet, og så er det ikke så lang t til byen Det siste er nok en vikt ig ting for en bygutt, og dessuten er jo ikk e Lyngseidet et sted som dør ut, snarere tvert om.

Østby's bakeri blir et

Grunnarbeidene påbegynt -

SANDVIKA-BAKER "FORDOBLER" SE<

ØSTBY A/s '

LEVERANDØRER

Som nevnt innledningsvis er det en gruppe rådgivende ingeniører under ledel se av A/S Tønsberg Jernindustri so m har utarbeidet det fullstendige prosiekt. Ark itekt er John Gielstad, og ellers kan nevnes at hovedentreprenør er A/S Tønsberg Jernindustri, Oslo, grunnarbeidene utf øres av A/S Grunn- og Høy bygg, O slo , varmeog sanitæranlegg er ved rørleggermester Normann Sward, Bærum, venti la sionsanlegg ved ingeniør A. Onsrud A/S, Oslo, og elektriske installasioner er ved Klaus Lefdal & Co. A/S, Bærum. Foruten A/S Tønsberg Jernindustri noterer vi oss at Arne Neegård A/S, Oslo, har vært konsulenter for fundamentering og grunnarbeider, VVS-kon sulent ingeniør A. Halvorsen, Oslo, og elektrokonsulent ingeniørene Andersen og A sk iem, Tønsberg.

Erling Østby A/S ' nye bakeri på Rud/Hauger blir et av Norge s fem stør ste bakerier. Det oppføres etter de absolutt nyeste og mest ra sio nelle metoder, b;de når det gielder bygningen og det produksion:;me ssi ge. Tomten bygget oppføre; p3, er I0 mål, kvadratmetertal/et fo~ bygget blir 3.200 fordelt på 2 etasier, grunnflaten i produksion shallen alene blir på 2.100 kvm Selve bygn in gen ferdig oppført er beregnet på 4.5 mill. kroner, men s utgiftene i alt med mask iner, overflytting fra Sand vika til Rud/Hauger, etc er beregnet til 7,8 mill . kroner. I tillegg kommer det utstyret som man allerede har. - Men finansieringen er i orden, understreker Han s og Knut Østby, - og vi gleder oss t il å ta fatt i det nye bakeriet høsten 1971 Går alt etter planen, skal overle veringen foregå i november måned , men vi tar bygget i bruk allerede i oktober

Bygn ingens utforming er tilpa ss et et modulsystem fra A/S Tønsberg Jernindustr i. Det består a v prefabrikerte stålkonstruksioner, som søyler, takstoler, bielkelag . All utvendig og inn vendig tak- og veggbekledning vil bli utført i «pre -cu t» platematerialer av stål, aluminium og en rekke materialer ,om er tilpa ss et behovet Ved valg av materialer er lagt vekt på lave vedlikeholdsomkostninger såvel so m pent utseende.

- Det bl ir et hvitt bygg med

brystning i edelbeto ng og en gråge si ms, sier Hans Østby til «Asker og Bærums Bud stikke » , - og vi mener det vil passe godt inn i området. De ss uten v;I dette bli en bedrift som ikke fører til noen forurensninger. Det måtte kanskie være at folk vil lukte ferske boller om morgenen da, smiler han.

Virk so mheten i det nye bakeriet på Rud/Hauger bl ir den samme som nå , brød og konditorvarer. I første omgang regner man med en fordobling av nå væ rende produksion, me1 produksionen kan økes ytterligere 50 % uten noen bygn ingsmessig utvi delse. Arbeidsstokken blir omtretnt 40 kvinner og menn i produksions- og ekspederingsavdeling. I og med nybygget nedlegges all produksjon i det nåværende bakeri i Sand vika, men man vil fortsatt ha utsalg oc; kafedrift her. En annen ting er at Østby A/S sammen med en rekke andre interesserte skal innpa sses i e~ nybygg i Sandvika.

- Vi legger særlig stor vekt på de hygieniske forhold i det nye bakeriet, understreker Hans og Knut Østby. - Pr oduksionshallen går giennom to etasier slik at den blir seks meter høy. Det er installert damp/ var mluftanlegg med luftbefuktningsut st yr i denne slik at atmosfæren blir den me st gunstige for bakeriproduktene. Lang s den ene veggen i produksjonshallen blir det forøvrig et

IV landets største

ytting • I november!

7-8 MILLION ER KOSTER "KAKA"!

De t nye anle gg et til Øs tb y A/ S i Bærum blir meget presentabelt , - også hva «l ukten » angår, hevdes det.

deiggalleri på ikke mindre enn 500 kvm.

Ellers kan det i forbindelse med de hygieniske forhold nevnes at garderobene er utført med to t rinns skifterom, et for gangtøy og et for driftstøy. Rikel ig vask og dusjkapasitet er t ilstede og også et rikelig antall håndvasker på strategiske steder i bygget.

I tilknytning t il forurensningsproblemet som er sti meget diskutert for tiden, kan nevnes at kontorene får elektrisk oppvarming og mekanisk ventilasjon. Fyringsanlegget vi l benytte lett fyringsolje for å unngå luftforurensning.

Som nevnt vil det foregå overflyt-

ting av en rekke maskiner fra bakeriet i Sand vik a til Rud/Hauger, men det satses også på ny ins tallasjoner. Spesielt kan vi ne vn e en kjedeo vn på 45 meter Ingrediensene fylles i maskinen i den ene enden og i den andre enden kan man ta i mot de ferdige produktene. 1600 brød i timen er kapasiteten for denne ene maskinen, og alle produktene blir fa kti sk helt uberørt av menneskehender.

- Vi gleder oss til å ta fatt, sier Hans og Knut Østby, og får god støtte av Er ling Ø stby. Den daglige drift av firmaet er overlatt t il han s to sønner, men han e r nå som tidligere levende opptatt av utform ingen av det baker ie t han gjennom årene

har opparbeidet til å bli et meget velrenommert firma både innen og utenfor Asker og Bærum.

Det er en ighet fra ledelsens side at man med nybygget på Rud/Hauger får en ypperlig beliggenhet. Bakeriet blir liggende inn til Bærumsveien med kort vei til Ringeriksveien og Ruds veien. Dette gir gode distribusjonsmuligheter både innen Asker og Bærum og til andre steder hvor man i dag har forsendelser av bakerva rer - Nybygget g ir o ss mulighet til å drive en bedre service både i og utenfor vårt lokale distrikt, sie r Hans og Knut Ø stby

Automatic inn-ut eller gjennomgående ovner fra Elektro-Dahlen AB, eventuelt med raskebane, elektrisk eller olje, 2 eller 3 herter - Dahlen tunnelovner, med raskebane foran eller over ovnen . Mange referanser .

"RUNDSTYKKER TIL 20 ØRE - IKKE BARE REKLAME!''

HEVDER BAKERMESTER K. ALBERT JR.

- Det er ikke bare reklame når vi selger rundstykker for 20 øre, sier bakermester Kaare Albert jr. i en kommentar til «Christiansands Tidende» i forbindelse med en reportasje i «Baker-Konditor»s januarnummer.

Reportasjen omhandler en Jarenbaker som i fire dager a ve rterte at han solgte rundstykker for 20 øre mot tidligere 40 øre. Resultatet var at han på dis se dager solgte 20.000 rund stykker.

- Vi må være med i konkurransen vi som andre. Reklametiltak nå for tiden omfatter også gun stige t ilbud, og det har vi tatt konsekvensen av, sier bakermester Skaugrud på Jaren

- Vi taper ikke på det, jeg skulle anta at vi står oss akkurat, eller med en ørliten fortjene ste, sier Jaren-bakeren.

- Har ikke Dampbageriet solgt rundstykkene for 20 øre gjennom lengre tid?

- Jo, det har vært prisen i ett år og en måned. Prisen på rundstykker ble først redusert fra 30 til 20 øre.

- Men en pris som holdes konstant gjennom mere enn ett år, kan vel ikke kalles tilbudspris, er det ikke en form for dumping?

- Nei, det er vel ingen av delene. Det er klart at vi selger ikke våre rund stykk er med tap For klaringen er gan s ke enkelt at vi har helt moderne og meget effektive ma skiner til a vlø s ning for det håndverk sme ssi ge arbeidet.

Det er neppe noe å si på at rundstykker som fremst illes på den gamle måten koster 40 øre. Når den samme vare kan fremstille s i det mangedobbelte antall med en mindre arbeid sin nsat s så b ør det slå ut i lavere pri ser.

- Lavere priser s lår ve l også ut i større s alg?

- Ja, og det er den and re del a v forklaringen. Siden vi gikk over t il å selge rund sty kkene for 20 øre er sal get av denne va re omtrent 12 doblet. Det betyr at vi kan klare o ss med en la vere fortjene ste

- Kan ikke dette med rette oppfattes som at man « bryter ut »?

- Det kan nok være, men jeg må da v ise t il en tidl ig ere uttalelse av professor Leif Holbæk - H anssen ved Norge s Handel shøyskol e, gjengitt i samme nr. a v « Baker -Ko nditor» som De vise r til. Ha n sa den gang:De t e r vk t ig at noen går foran og tar den bela stning so m det ligger i «å bryte ut ».

Anstrengel sene ligger i første omgang på kos tnadssiden

H vis man ska l selge under mak sima lpris , må man ha en kostnadsstruktur som g jø r dette lønnso mt. I de aller fleste bra nsj er kan dette bare oppnås ved å utnytte fordeler ved stordrift. Det innebærer ikke nødvendi g vis at man må væ re g iga nt , men svært ofte at man må bli større enn man opprinnelig var, uttalte professor H olbæk -Han ssen , og han fortsa tte :

- Enkelte vil im idlertid under maksim a lp ri se ns tornerosesøvn ha sk affet seg en så ugun stig kos tnad ss truktur at de ikke kan være med på prisreduk sj oner uten å tape penger. Det er d iss e som i en fri konkurranse etterh vert ski lle s ut som ura sj onelle, men s et mak si malpri ssys tem saktens kan holde liv i dem i åre vis Di ss e uttalelser av professor Holbæ k-Hansen dekker fullt ut mitt sy n på forholdene i vå r bransje, sier bakermes ter Kaare A lb ert jr., i en samtale med « Chri sti ans sand s Tidende».

STIGENDE OSTEFORBRUK

Salgsstat is tikken vis er at ost har hatt en gun stigere utvikling enn de fle ste andre me ier iprodukter i USA. Ar sak en er de mange ostetypene og det store bru ks området. O st betra kte s som et økonomisk alternativ til kjøtt og som et produkt for matskjønnere .

Nye forbru ke rvennlig e pakninger som er lette å åpne og lu kk e og p akninger med ferdig opp skårne o ste -

skiv er, har også bidratt til å øke salget av ost.

Videre har nye, s pennende o ster og øk t selsk apel ig het i hjemmene vært med på å øke salget a v de mer spes ielle ostesortene

Sa lg et av ita liensk ost so m bru ke s i pizzaer og annen italien s k mat, er fordoblet si den 1961. Fer ske undersøkels er vis er at ost betra kte s so m næringsr ik og sunn mat.

Fra den 1. mars i år har bakerikonsulent ing. WILLIM LYSEBRAATE, firma

NORSK WINKLER A/S, begynt i vårt firma.

Fra samme dato er firma

HJALMAR A. AMUNDSEN A/S enerepresentant /or firma WINKLER KG. i Norge.

Vi er nå leveringsdyktige /or storbakerier også når det gjelder maskiner - raskebaner -

ovner etc. /ra WINKLER KG.

Be om tilbud og opplysninger, og vi vil stå til Deres tjeneste.

Vi vil begynne med lørdagsfri fra lørdag 3. april og vi vil da få automatisk telefonsvarer på tlf. 42 02 43. Dette telefonnummer svarer døgnet rundt.

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Sp es i a lforr e tnin g for B A K E RIE R OG KO N DI T ORIE R

Telefoner: 4212 49 - 42 03 43 - 42 56 04

Serviceverksted: 37 33 58.

NKL-BAKERIET I MO SKAL DEKKE

SAMVIRKELAGENE I H ELGELAND~

Et moderne bakeri i NKL' s reg i, Goman-bakeriet, ble sist i januar måned offisielt åpnet i Mo i Rana. Et bakeri som foruten å dekke leveransene til Rana Samvirkelag, og:;å skal dekke samvirkelagene i Mosjøen, SørRana, Nesna, Hemnes, Træna, Sandnessjøen, Leirfjord og Korgen Samvirkelag. I tillegg er en rekke andre lag på Syd-Helgeland regnet som Goman-Bakeriets forsyningsområde.

De ss uten vil bakeriet produsere v isse artikler så so m kavring for salg til samvirkelagene over store deler av landet forøvrig.

I en sa mtale «Nordlandsposten» har hatt med sje fskonsulent i NKL Willy Ruud Hansen, som har oppsynet med samtlige I00 S-baker ier i landet, peker han på at bakeridrift, som hittil har vært et typ isk håndverksfag, har i løpet av de sis te år gjennomgått en rivende ut vik ling i retning av å bli industri. Moderne maskiner har mer og mer tatt over det tunge arbeidet som bakerne har utført. Denne utvikling har ført t il at en mengde mindre bakerier har lagt ned i løpet av de siste IO år her i landet. Innen kooperasjonen er antall baker ier redusert fra 150 til under I00 Man regner med at i løpet av få år vil antallet ha sunket til omkring 50

Samtidig som antall bakerier reduseres, økes den samlede omsetning på de gjenstående baker ier, sie r Ruud H ansen.

BAKERIET I MO

er likhet med de øvrige Gomanbakerier lagt opp for å tilfredsstille de strengeste krav både drift sm e ssig og med hensyn til hygien isk standard. Selve bakerisalen med kjøle- og

fryserom, mellager og emballa sj erom er på tilsammen 675 kvm. I tillegg hertil kommer sosia lrom og ma:Jinrom som er lagt på en mesa ninetasje Bedr iftens totale gulvflate bl ir da 810 kvm.

Utførende arkitekt har vært NKL's arkitektkontor ved arkitekt Haakon Skraastad, planlegging har skjedd i samarbeid med NKL's avd. for bakerier og pølsemakerier ved s jefskonsulent Willy Ruud Han se n, foruten en rekke rådg ivende konsulenter.

STORE PLA N ER

Ruud Hansen opplyser videre at NKL har planer for utbygging av bakerier over hele Nord-Norge etter hvert Man har planer for et større bakeri i Trom sø, på Finn sne s og har viss e planer for Narvik by. Med tiden vil muligen s også Bodø komme inn i bildet, uten at det for tiden foreligger konkrete planer her. Også Finnmark har man planer for når tiden er inne for det - i det hele, hensikten er i landsmålestokk å kunne dekke S-lagenes behov for bakervarer, sier kons ulent Ruud Hansen.

1200 BRØD I TIMEN

Utviklingen innen bakeri-sektoren går raskt. Nå kan en mann bake 1200 brød i timen, noe so m er t ilfelle ved det nye bakeriet so m settes i drift i Mo i Rana i disse dager.

Dette skjer i det nye Goman-bakeriet i Mo i Rana, der det er investert vel 2 millioner bare i utstyret innendørs.

- Men vi baker ikke bare brød, forteller sjefkonsulent W illy Ruud H a nsen. Vi kan lage de fleste bakervare r, og der går det mer etter gammel opp sk rift Men denn-e brød-auto-

maten er vår stolthet Den gjør dette baker ie t t il et av land ets mest moderne, og er bygget i samarbeid med Rana Sam virk e lag. Men vi skal ikke dekke bare Rana , vi leverer brødvarer helt ut til Træna i vest og sørover vi l vi med t iden strekke oss ned til Trøndelags-grensen. Det er og så planer å sende kneipp- og helkornbrød til Sverige.

Bakeriet er beregnet til en årsomsetning på ca. 2 mill. kroner fra starten av, og vi har som et foreløpig må l å øke kapasi teten med 50 %-

KONDITORIET

Det moderne konditoriet skal prod usere et stort utvalg og det inngå r i planene å lage formkaker o. I. i store serier for salg over et meget stor t område. Kond itoriet har si tt eget kjøle- og fryserom for både råstoffer og ferdige produkter som +:I enhve;· tid skal kunne oppbevares under betryggende forhold Spesialkonditoren som skal dekorere bløtkaker, arbeider ved et eget nedkjølt arbeidsbord. I dette bo rd ha r han alle sine ingredienser nedkjølt H an slipper således å løpe frem og tilbake for å hente rå stoffe r fra bakeriets øvrige kjølerom, og sparer på denne måte en masse tid.

På konditor-linjen er det også nymoten s ting. En helatomatisk «s multrings-ma sk in » lager 450 smultringer pr . time, mens konditoren kan snu ryggen ti l og dekorere bløtkaker på det ned kj ø lte arbeidsbord et.

Leder for bedriften er baker og kon d itorm ester Vidar Soleng, som tross sin unge alder har god erfaring moderne bakeridrift, noe som treng:;, når han skal overta NordNorges stør ste bakeri.

RIMELIG PRISKLASSE

AVLASTER DET TYNGSTE

ARBEIDE SOM GJENSTÅR

I BAKERlcT

• Passer /or de fleste typer eltegryter

• Stasjonær eller kjørbar

• Kan stoppes i alle tømmestillinger

F. K. FINBORUD A.S

Bakeri • I d . h ,, ,, riv us

på Flisa

Vinterstid er det ofte vanskelig for entreprenørene å følge opp fremdriftsplanene når bygg skal reises. Sprengkulde og snefall kan lett forsinke støping og muringsarbeid. Ved bakerie t t il A rne Kris t iansen på Flisa risikerer man ikke slike ubehage lige overraskelser da man på forhånd har satt opp et plasthus. Dette er en tanke større enn det bygg som skal vokse frem inne, slik at det kan stå like til veggene er reist og forskalingen til taket er unnagjort, melder «Glåmdale n».

Det er første gang det benyttes en slik byggemtode i Åsnes, og følgelig stilles store forventninger til plasthuset

Det tok fire dager å sette opp huset, som er 14 X 16 meter, og hvor det er gått med ca. 70 0 kvad ratmeter plas t Derso m det blir vanskelige a r beidsfor ho ld på byggeplassene, vil det kunne spares inn flere uker ved å bruke p last h us. Dessu t en vil man kunne lette selv byggearbeidet betraktelig, i og med at det alltid vil vær e plussgrader innenfor plastens vegger Et var meanlegg skal klare å holde varmen, selv om det utenfor skulle b li under 3 0 minusgrader Ved full belastning forbruker anlegget I 0-1 2 liter fyri ngsolje pr t ime.

Forleden ble grunnmuren støpt, 48 kubikkmeter b etong ble trillet inn i det varme plasthuset, o g de bygningsmessig e arbeider skal være ferdig til I. april.

Notert på blokken !

KOMITE TIL Å STØTTE NYE VILLE STREIKER

Alle kjente stre ikeledere bak permanent komite

Man skal ikke hvile p å sine laurbær. Det gjør he ll e r ikke forgrunnsfigurene i de vill e streiker som vårt land har vært vitne til i den senere tid. S ammen er de blitt enige om å oppre tt e en permanen t streikes t øtt e komite.

Formålet med komiteen er å samle inn pe nger og gi økonomisk støtte til aksjoner som ikke kan få t ilsk udd gjennom de vanl ige kanaler. Erfaringene fra de n sener e tids lønnskamper er den di rekte foranledning til opprettelsen av komiteen. H vor mye penger den har fr a st arten av, er ikke opplyst. Imidlertid synes det å være på d e t rene at det gjenstår en god del penger etter sporveisstreiken i Oslo.

Initiativet til den permanente streikestøttekomiteen ble tatt av komiteen som sto bak innsamlingen til den streikende sporveisbetjening i O s lo. Det heter at den permanente komite e r partipo litisk uavhengig og bygger sin virksomhet på den solidaritetsbevelse som spontant er vokset frem gjennom den senere tids streikeaksjoner. Komiteen har fått tilsagn om forskjellige fo rmer for støtte fra fagforeninger og andre organisasjoner. En rekke enkeltpersoner med bred tillit fra tidligere st reike- og streikestøtteaksjoner har gått i spiss e n for den p ermane nt e streikestøt t ek o mite og vil del t a i d en s fremtidige arbeide. Blant disse kan nevnes:

Kurt Wolfgram (sekretær i Maler svennenes forening) Oslo Kjell Hovden [klubbformann ve d Norgas) Oslo. Terje Steiro ( gr uppeformann ved Norsk Jern verk) Mo i Rana. Kjell Pettersen (gruppeformann ved EFP) Sauda. Hans Sekse (klubbformann ved DNZ) Odda. H a ns Borgen ( formann i Bærum Stein og Jord) Oslo Bjørgulv Fro yn (formann i Sporvegbet j forening) Oslo. Helga Forfang (formann i DNS) Os lo. Hal lvard Skauge (formann i Faglig Studentfront) Oslo. Sverre Hagen (gruppeformann ved Horten Verft) Horten. Kjell So lheim (formann i Studentersamfunnet i Bergen).

Det synes som om anarkiet er i ferd med å organisere seg, bygge ut sitt eget byråkrat i

Men da vil vel ville streiker ødelegge denne kom ites bes tr e b elser?

Dette bare til orientering!

Satser De på selv-valg?

Selv-valg krever tydelige

prislapper

De ser hva De trykker mens De stiller det inn.

FB 85 5

Kontroller salget. Koden viser Dem varens alder, leverandør, innkjøpspris eller gruppe.

Vanlig pris: Jr7.25

Vår pris: 2el2~§.

La Deres kunder se hva de sparer ved å kjøpe hos Pem,

Den nederste linjen er trykket med store typer for å fremheve prisen.

De kan ogs å try kke bare en l i nje hvis De o nsk er d et.

Både Monarch's system-tang og bordmodell nr. 23 gir Dem klare priser. Prislappen leveres forhånds-trykket med Deres firmanavn uten tillegg i prisen Det er god plass til firmanavnet, som trykkes i boktrykk.

Fargene på prislappene kan De velge efter Monarch-spekteret: hvit, gul, rosa, blå, grønn , grå, fersken og ildrød.

Tallene er støpt i noldbare, vulkaniserte nylonbånd, med klisjeer for Kr., St., For etc. Kodebånd for bokstaver kan De også få.

N N

Modell 23 tryk ke r også stikklapper og hengelapper. De benyttes der hvor klebelappene ikke fester,

System-tangen trykker og fester prislapper i en operasjon. Den ligger godt i hånden , er lett og enkel i bruk. System-tangen trykker riktig hver gang. Ingen prislapp blir makulert ved forandring av prisen .

Monarch's bordmodell nr. 23 trykker klebelapper identisk med system-tangen , og i tillegg trykker Modell 23stikklapper og hengelapper

Alle Monarch maskiner er dekket av full service og garanti. Salg og servicekontor i Oslo, Bergen og Larvik.

Send meg snarest utforbindtlig tilbud på Monarch ' s 0 Modell 23 D systemtang

• STORM SYSTEM A/S, Mariboesgt. 11, tlf. : 2040 30 , Oslo 1

MAN BLIR FET AV Å

ARBEIDE I DÅRLIG

LYS!

Kald melk ved hielp av Hartmoltopren

Å holde melken kjølig og frisk er et av problemene ved moderne fjøsdrift. Melken hentes idag stadig mer med tankbiler, og kjøletanker på gårdene er derfor nødvendig. Idag finnes det melketanker som kjøler ned den nymelkede melken til + 4 ° C i løpet av 21/i time, og temperaturen må holdes i ett døgn. Dette er mulig først og fremst som følge av et effektivt isolasjonsmateriale om man benytter polyuretanskum efter Hartmoltoprensystemet fra BAYER.

Melketankene er isolert med plater av polyuretanskum i veggene og bunnen. Dette gjør at den lave temperaturen holdes også på varme sommerdager

NS Bergs Maskin i Trondheim fremstiller også gårdstanker for melk isolert med Ha rtmoltopre n.

Kanskje en ide for noen innen bransjen 7

Dårlig belysning kan medføre overvekt. Lysteknisk Selskap i København har utarbeidet en rapport som viser at lys har en stor og hittil upåaktet vektregulerende betydning.

En av årsakene til den stigende overvekt blant b efolkningen i vestlige land, er at d e i stigende grad arbe ider i kunstig bel ysning med e n lysstyrke som lig ger langt un der de t nivå som dag slyse t gir.

Si vil ingeniør lb O v esen fra Lys tekn isk Selskap sier at lysstyrken i kunstige lamper må br i nges opp på samme høyde som sollyset i d et fri. Lysets betydning fo r mennesker er langt større enn man hittil har vært klar ove r. I sin tid tr o dde man a t når blinde men nesker hadde til b øyelighet t il overvekt, så skyl dte s det mang len de mosjon. Det er galt. O vervekten skyldes at de ikke kan se

- Det har b l. a. kunnet b evises ved undersøkelser a v pasienter med grå stær De ekte o gså i vekt etter som synet ble dårligere o g då rl igere, men da de b le opere rt , mistet de fort de overflø d ige kiloe ne, opplyse r den dan s ke sivilingeniøren. Han sier at folk med uten dør sarbei d ikke så lett b lir

fete (h vis d e da ikke har en st offskif te sykd om ), og at dett e ikke bare skyldes d eres kroppslige arbe id

Lyset in nv irker både på stoffsk if t et, kret sløpet og enzymproduks jo nen hos mennesker. Dår li g be lys ning resulterer i en for sto r konse nterasj o n i legemet a v en spesiell type hvite b lo d lege mer, eosinofile leukocyte r, hvis anta ll få r veloppl ag thet og d ermed arbe id sevnen t il å synke. I sa mme øyeblikk lysstyrke n settes op p , reduseres antallet a v d enne type b lo d legemer. På lignen de måte r egulere s appet itt en ve d be lysnin g.

- Selve synsprosesse n legger beslag på e n fjer dedel a v menneskenes hele energiforbruk, sie r lb O v esen H vis en mann spiser 2 000 kalorier pr. dag , så krever synsprosesse n 500 kalorier. Foruten cellene som i nformerer om lys og mørke i øynene, er det celle r som d irigerer skjoldbrukskjertelen, som igje n regulerer hypofysen

Herved bestilles et årsabonnement a kr. 60,- av «Baker-Konditor». Oppgjør er sendt over bankgiro 1700.50796 - postgiro 12.529vedlagt i krysset sjekk.

(Stryk det som ik ke pas ser).

Navn/firma :

Adre ss e/Po ststed : -· · den 1971. Til «BAKER-KONDITOR», St. Olavsgt. 28, Oslo I.

Den tid er forlengst forbi da skolemåltidet va r en sosial forsorg. I våre dagers velstandssamfunn kan dette måltidet - i ti llegg til den rent helsemessige side - også betraktes som et vik t ig ledd i barnets sosiale opplæring. Uansett hvilken form for sko lemåltid som br ukes, er et ordnet måltid om formiddagen nødvendig for å f å en ievn fordeling av dagens mål t ider. Et ordnet skolemåltid er på ingen måte ove rflødig, og skoledagen må p lanlegges med dette for øye, uttale r professor dr. med Nic. Eeg- Larsen i en brosjyre som St atens Ernæringsråd har gitt ut og som er distrib uert ti l skoler, politikere, organisasjoner og a,1dre

Ifø lge brosjy re n er det over •500 000 skoleelever i Norge og mange av disse må på skolen spis e under forhold som er uheldige både fra et hygienisk, e rnæringsmessig og trivselsmessig synspunkt Elevene får vanligvis for kort tid til å spise, mange må sp ise utendørs, og maten er ofte ut ilfredsstille nde sammensatt , bl. a. er det få som har hensiktsmessig drikke De ca. 400.000 arbeidstakere i industrien har bedre forhold. For disse inne holder Arbeidervernloven regler om spiserom og gir påbud om hvile- og spisepauser, og uten tvil er spiseforholdene for de voksne arbeids t akere bedr e enn for skoleelevene.

Sko lemåltidet vil når det er godt sammensatt bidra til en ievn fordeling av dagens måltide r og dessuten mo t virke s måspis ing mellom målti-

DE VOKSNE HAR BEDRE SPISEFORHOLD ENN SKOLEBARNA,

dene. Det vil gjøre elevene me r opplagte og fremme læreevnen særlig i de siste skolet imene, foruten at det skal væ~e et ledd i elevenes opplæring om gode spisevaner og riktig kost.

Statens Ernærings råd minner i brosjyren om at et ordnet skolemåltid bø r inntas under trivelige forhold, ro og orden. Er skolen ikke utstyrt med spiserom, kan klasserommene godt brukes. Maten bør væ re sammensatt etter Ernæringsrådets retningslinjer, som er: Ca. l/4-1/J liter melk, smørbrød etter behov og et stykke knekke-

brød eller skonrok Rå grønnsake r og / eller frukt. En teskje tran på skolen hvis barna ikke får det hjemme. Gode brødtyper er: Grovt brød av rug og / eller hvete, f.eks. kneippbrød, mørkt rugbrød, Sigdalsbrød Gode påleggstyper er ost av alle slag (fortrinnsvis halvfete), posteier av dyre- og fiskelever, rogn, kaviar, sild, egg og tomat.

Meieriene tilbyr idag levering av melk på skolene i hendig engangsemballasje til redusert pris. Videre tilbys skolene gratis lån av kjøleutstyr for oppbeva r ing av melken

Ett karamellarbete från

Konditorfackskolan i Uppsala

Lonor det sig numera att goro blickfång och skyltarbeten? Den frågan staller man inom branschen i Sverige. Men rektor Migg Sporndly, ledore for Konditorfackskolan, lagger på nesta sida fram slarka argument for att vi skall fortsalta Han visor också i instruktiva bilder hur nedanstående karamellarbete utfores

Blickfång i giuten karamell

från Konditorfackskolan i Uppsala

» PR » i konditoryrket a r ennu i stor utstrackn i ng att visa upp sin yrkes skicklighet Men » minutpriset » for en konditor ar i dag så hogt att det ifrågasattes på allvar om denne PR betaler sig då det goller en rent yrkesbetonad skyltning i form av t. ex. karamellarbete

En sak kan man dock m e d b es tamdhet konstatere : Attraktionen hos dy lika skyltningar har inte minskat, tvartom I dag, då reklamen går ut p å bedovande overtalningsmetod e r , ar ett stillatigande men konkret b e vi s p å ens yrkessk i cklighet något som uppmarksammas lika mycket, om inte mere , an tidigere

Gor en konditor si n karamellskyltning i rena hobbyandan, alltså inte under ordinarie arbetstid , då har han val anvant sin fritid ach gett sig sjalv den tillfredsstallelse som denne ,> hobby » ger

Men glom i nte att vi kommit in i plaståldern och for okunniga ogon kan karame,llarbeten verka plast Tala om vid skyltningen hur arbetet har gått till och satt garna upp denne bildserie ur tidningen. Det gor det hela i ntre ssantare 7

Kokning av karamell

Av 5 kg socker 1 kg glykos och 2 1/ 2 I vatten kokos e n grundlosning Sockerlosningen skummas ytterst val under kokningen, passeras genom e n duk och forvares i en absolut ren burk som stanges lufttatt och for v ares svalt.

Figuren som skall gjutas

Det finns strengt laget ingen grans for fantasin nor det gall er gjuten karamell. Den rut i nerade karamellgjutaren riter dock omedvetet figurer som aro logiske ur hållbarhetssynpunkt Alla ytor skall vara barende Det fordras dack rutin for att komma underfund med att ett stort arbete kan spolieras 3enom att man inte tenkt på denne faktor vid uppskisseringen av motiv Foreliggende forslag till farggranna tupper med en katt har alla denne genomtankta konstrukt i on Man riter alltså upp figuren i originalstorlek. Lagger skissen på bordet och med 13 mm brett emballagejarn och med hjalp av en enkel liten platt tång formor man hela f i gu r en De

olika langderna av bandjernet bestammes av figurens art Viktigt ar dock att de olika delbanden l i gger absalut tatt intill varandra , komme r karamell emellan kan det bli svå rt a t t a vlagsna bandet

Bild 1 och 2 vi ser hur de oli k a bandbitarna sammanfogas till den uppskisserade figuren

På bild 3 hor en fardigformod figur flyttats over från ritningen t i ll ett fol iepapper och for att hå lla bandjernet t att till poppe re ! har en jernstav logt s ovenpå

Nu borjar sjolva gjutningen Grund sockerlosningen kokos nu upp till 130° C. A,IJ farg sattning sk e r vid denne t emperatur och med rena , konc e ntrerade farge r , allt så ej med farger ni blonder sjalv med pulver Vit farg blander n i daremot sjalv och gor p å foljande satt :

100 g zinkvitt rores sm i dig! med 1 dl vat t en, 2 matskedor glykos tillsattes och blandningen blir lattflytande (OBS! Gift i g!, får enbart onvandas till skyltning )

Naturligtv1s koKar man , SfT'å portioner, anpas sc.d till fa1 gtonPn som skall tacka respektive del av motivet. En absolut ren kopparskopa ar basta karlet att koka i. Karamellen ne r tvatt os och om så behovs skummas ytterligere och v i d 150° C sattes den snabbt i kallt vatten och så ett ogon,blick åter på eld for att fi xera det ex akta gradantalet

Bild 4 viser hur karamellen nu långsamt och soker t halle~ i sina resp e k-

4

tive delar av figuren. Av star vikt ar att man vid stara ytar haller karamellen i milten, den flyter då ut jamnt utan att bilda rander. Med jamn gjutning menar man aven att den skall vara lika tjock overall!. Darvidlag ar ett exakt gradantal vasentligt , då flyter karamellen lika tjock vid gjutningen och en jamn tjocklek kan lattare kontrolleras

Bild 5 visar hur figuren långsamt vaxer from. De olika delar av bandjernet har avlagsnats medan jarnstanger fortfarande håller fast och fixerar delar som ej gjutits.

Bild 6 visar hur omsorg sfullt band5 9

jarnet sattes till den delen som skall gjutas nu. Hela arbctsproceduren forutsotter ett precis och exakt arbetsscitt, den ena processen skall log i sk! folio i d e n ncista

Hela formen har avlagsnats vid bild 7 och de sisla delarna som skall gjutas ligger inte i bandjarnsformar utan direkt i karamellfiguren Att detta skall ske nor karamellen omkring har helt steina! ar sjalvklart

Hela figuren ligger nu helt klar som bild 8 visar Vingarna och de dekorativa punkterna ligger ovanpå figuren, de har gjutits for sig sjalva och e fteråt fastsatts med karamell.

Sockel gjutes aven i en specialformad yta i bandjern, liksom stodet som sattes fast bakom figuren Båda delarna ses på bild 9 dor tuppen har satis fast på sockel och stod som framgår av bilden

Bild 10 visar några varianter och andre lampliga blickfång

Folie;)apperet kan avlagsnas om man 61skar en genomskinlig figur Det blir dock ncistan boltre effekt med papperet på, framforallt om en spotlight riktas på figuren

Fargbilden visar hur stilren och effektiv en gjuten karomellfigur kan se ut. Lycka till!

Foto (aven fargbilden) Master-Bild, Uppsala

Alf Svensson, Konditori Plaza

T ra nås

Schweizerbullar

300 g Vatt e n

240 g Jest

100 g Fett

70 g Salt

1.800 g Vetemjol

3.300 g Somsikt

Liggtid: 30 min. Degvikt: 500 g . Doppas i samsikt, klippes, joses och avbakas i anslagsringar i 200 gr.

~ppellinser

Formor fodras med mi:irdeg. Fylles med pistagemassa, appleklyftor och kanelsocker, tackes med mi:irdeg strykes med agg, stri:is med hyvlad mandel. Ugn 200 gr

Kontakt oss, vi kan kanskje gi Dem en tilfredsstillende løsning når det gjelder:

- KJØLE- OG FRYSEANLEGG

- RUSTFRIE KJØLESKAP, KJØLEBENKER, SMØREBORD

- RUSTFRIE ARBEIDSBENKER

- CAFETERIADISKER TIL ALLE FORMAL

- SERVERINGSVOGNER FOR SYKEHUS

SKI

MEK.

VERKSTED

SKI -

Telefon 86 I 5 60

Velg Deres NEO-forkle blant våre populære modeller

Neo' s hvite forklær er både velsittende og praktiske, uunnværlige for yrkeskvinner og husmødre. Norsk kvalitet på sitt beste. Fåes i alle stø rrelser fra 34-48.

Dale San/or krympefritt garanterer kvaliteten Neo Fabrikker A/s Bergen

Bestillingstelefoner: Oslo 460013 og 468704 Vi leverer forklær, frakker og tilbehør i ulike kvaliteter l 00 o/o nylon, trevira, polyester, diolen, bomull m. fl. De som ikke kjenner oss, håper vi blir kjente

Ønsker De en prat om forklær, frakker m m., ring, skriv eller på annen måte kontakt oss

Som det frem går av tidli ge re notis i B-K , arbeider nå AB H AO-konsult , ved en samarbeidsavtale med Handelens Arbeidsgiverforening, med å innf ø re prestasjons lø nn innen norsk detaljhandel

Med denne artikkel vil vi presentere firmaet og dets virksomhet i Sverige samt de prestasjo n sløn n ssystemer det har arbeidet med h e r i landet

En samtale B-K har hatt m ed i n geniør Frit z Lantz , so m har kontor h er i Oslo, inneholder en rekk e viktige momenter for vår bran sje. Spesielt b ø r den intere sser te leser merke seg ...

AB

HAO-konsult er et firma so m i si n helhet eies au H andeln s Arbetsgivareorganisation" som igjen er tilsluttet Svenska Arbetsgiuareforeningen F. o. m . av 50-åre n e beskjeftiget man seg innen H AO med såkalt tekni sk service, som uten omkostninger ble st illet til medlemmenes disposisjon. Denne servi ce fikk imidlertid ga n ske raskt et slikt omfang at man fant å måtte ta betaling for ytelsene , for på denne måte å få omkostningene m er rettferdig fordelt på de respektive oppdragsg ivere og firmaer Med denne bakg runn ble AB HAO-konsult stiftet, og startet sin virksomhet 1 januar 19 64.

INTERVJU

SVENSKENE SKAL LÆRE OSS

HVA PRESTASJONSLØNN KAN GJØRE FOR BEDRIFTENE VÅRE

Ved en overenskomst hø sten 196 7 ble Sveriges Gro ssis tforbund , Sver iges Kopmannaforbund og H andeln Arbetsgivareorganisation enige om å samardne visse funksjoner i utrednings- og rasjonali seringsspørsmål. Dette innebar bl.a at Gro ss handelns u+redning sinstitut ble tilsluttet AB HAO- konsult. I dag arbeider 40 ingen ;ører ved selskapets kontorer i Stockholm, Malme, Goteborg og O slo. I Sverige arbeides ho vedsakelig innen detalj- og engroshandelen, men man har også en avde ling for administrativ rasjonalisering.

HAO gir følgende ser vice innenfor de forskjellige arbeid som rådene:

Detaljhandel:

I Personaldimen sjo nering

2. Presta sjonslønn

3. Pl an leggn ig av lokaler (lay -out)

4. Metodestud ier (vare t ilgang, prising)

5. Lønn somhetsvurde ringer av varegrupper

Engroshandel:

I. Vurdering av arbeids effekti vi teten på lager og d istribusjon ( (forundersøkelse)

2 Planlegging av nye lagerlokaler

3 Forandring av eldre !agere

4. Planlegging av lager- og tran s portutstyr

5. Fa st sette lse av de mest effektive tran s portmetoder

6. Metode studier - arbeidsmåling

7. Pre sta sjonslønnssys tem for lager og distribu sjon

8. Pl anlegging og opple gg av kjø reruter for d istr ibusjon

A.R.- seksjonen

(adm. ra sjon alisering)

I. Organisasjonsplanlegging

2. Aanal y;e av firma-rutiner

3 Økonom isk planlegging, budsjett

4. Planleggnig av EDB- sys temer

5. Omkost n nig s- og inntektsanalyse

6. Kundestrukturanalyse

7. Ordrestrukturanalyse

8. Lagerop tima lisering

9 Per sonalad mini strasjon

I 0. Datalønn

- Vår virksomhet her i Norge er, ved samarbeidsavtale n med Handelens Arbe idsgiverforening, konsentrert om detaljhandelen når det gjelder prestasjonslønn, men berører også personal- og a rbeid splanlegging samt administrativ rasjonalisering, når

disse spørsmål kommer opp i forbindel se med innføring a v pre sta sionslønn, sier ingen iør Fri tz La ntz ved HAO-konsult til B-K's lesere

- Innenfor norsk detalihandel arbeider vi for t iden med to for s kiellige systemer, det stati sti ske merpre stasionslønns systemet og det arbeidsstuderte.

Felles for begge systemene er at personalet arbeider i lag eller gruppe og at systemet går ut på å p remiere lagets eller gruppens samlede presta sion Personalet får derved del s fa st lønn og del s akkord

Når det blir akkordoverskudd , fordeles dette på hele laget eller gruppen i forhold til den tid hver enkelt har arbe idet. Her tae s alt helt id sansatt per sonell med, samt deltid sa nsatte med fa st tilknytnnig til firmaet.

STATISTISK

MER PRES TASJONSLØNN SSYSTEM

- Systemet ba sere s på stati stikk o ver salg (eksklu sive mo ms), i lø pet a v en 12-månederspe riode, forteller ingeni ø r Lantz . - Opply sninger gi s måned etter måned. Fra de utarbe idede beløp tre kke s returer og rabatter som eventuelt måtte ha forekommet i løpet av året.

Det giøres også korr igering for oppståtte pr isforandringer, sl ik at grunnlageti st ør st mulig utstrekning blir basert på det prisnivå som v ar til stede da pre stasion slønnssy stemet ble innført. Som veiledning for v urdering om det er ski edd eventue lle prisendringer og for beregn ing a v st ø rrelsen av d iss e, kan man bruke konsumprisindek sen for den aktuelle varegruppe

Lik eså g iø res s like justeringer som er moti vert av, f.ek s. at vareut valget er forandret, vare p las er inger er foretatt, nye hielpem id ler an skaffet eller om det er giennomført andre ra siona li se ri ng stilta k

- Det om setn ing s bel ø p pr måned som er utarbeidet i lø pet a v sammenligningsperioden d ivideres deretter med a ntall timer det har vært arbe idet pr. måned, for å komme frem til salget. Det salg pr. t ime man på denne måte kommer frem til, kalles ba sis presta sionen, og kan variere for året s 12 måneder. Det ant a ll t imer som her er an vendt s kal til sv are vi rkel ig arbe idet tid eller effekt iv e arbeid stid, således skal bl.a. ferie- og sy ked a ger ikke medregne s.

- Etter at systemet er innført, utregne s den oppnådde pre sta sion for den aktuelle måned ved å di videre månedsom setn ingen (ek sklu siv e moms) med antall a rbeidede timer i måneden på samme måte som ved utregningen a v basi s pre sta s jonen Ligger da det tallet man får hø yere enn ba sis pre sta si onen , blir for skiellen et må l for merpre sta sio nen og utg iø r grunnlaget for a kkordberegningen. Differansen multipli sere s med den akkordprosent som er beregnet og valgt for systemet og gir da akkordfortienesten i kroner/t ime .

ARBEIDSSTUDERT AKKORDSYSTEM

- Ved ra si onali sering og ak kordsett ing i industrien er det akseptert - og ne sten en selvfølgelig tingat man benytter seg a v arbe ids stud ier, hevder Lantz - Endel av arbeid ss tudiene består bl.a i å måle hvor lang t id de forsk jellige arbeid sopera sioner tar . Man benytter seg a v stoppe kl o kke og foretar t id ss tudier , som det populært kalle s Vi anvender MTM eller et annet standard tid ss ystem .

- Skulle v i, som kon sulenter , i en buti kk for søk e å måle hvor la ng tid de forskiellige arbeidsoppgaver tar, vi lle dette for styrre kundene og være

meget ko stbart å giennomføre på gru nn a v but ik ka rbe idet s spe si elle kara kter For lik e ve l å kunne ra sionalisere og giennomføre pre sta sionsavlø nning ved hie lp av arbeids studier i butikk, har man begynt å anvende fre kv en ss tud ier for å måle hvor lang t id de for skiellige arbe id so perasioner tar

Fre kv ens studiene innebærer at man gi ø r v ilkårl ige observa sioner av det arbeid som sk al studere s. Ved hvert ob serva sionstilfelle noterer vi så hvilken arbeid soperas jon som utføre s Dette gi ø re s etter at det i forveien er satt opp en liste o ver for s kiellige arbe id soppga ver Vi måler altså ikke tiden med klokke, men registrerer hvor mange ob serva sioner man får p å hv er type arbeid soppga ve i forhold til det t otale antall ob ser v asioner som foretas.

Vis se matematiske lo ver si er nemlig at om det foreta s t ils trekkelig mange vi lkårl ige ob serva sioner,så viser den pro sent vise fordelingen ob serva sioner a v for ski ell ige arbe id soppga ver den totale arbeid stid sfordeling på samme a11t>eid st id so pp ga ver

«BIG BROTHER WATCH YOU »

- AB HAO-konsu lt, som har spesialisert seg på rasional is ering og prestasion sa v lønn ing detaljhandelen, har utarbeidet en frekvensstudie -metodik k som s pes ielt er tilpa ss et buti kkarbe id. Denne metodikk fo rutsetter en ut stra kt bruk a v TV-apparater. I den butikken som skal studeres, monteres så mange TV-kameraer at d iss e de kker a ll e a r beidspla ss er som skal studeres.

TV-kameraene forb indes ved hie lp av kabler med en kamera velger og med vanl ige mottakere p la ser+ i næ ; heten a v but ikk en. Her sitter en ob servat ø r og foretar sine obser va sioner ved hielp a v TV- s kiermene Frek vensstud iene s kier ved at han kobler inn de forsk je llige mottakere vi lkårlig.

Di ss e vi ser da det arbeid som nettopp i øyeblikket utføre s i det område som TV- kameraet dekker Dette no-

teres i e n protokoll hvor alle arbeidsoppgaver som fo reko m mer i butikken er oppfør t. Ved hjelp av d enne proto ko ll kan m a n s ide n regne ut hvor mange o b servasjone r som faller på hver enkelt ar b eidsoperasjon i forhold til de t t o t ale anta ll ar b eidsoperasjone r

- Den ne meto d en ha r vært p røv e t og tillempet, fremfor alt i vareh us , st ørr e matvareforretninger og motehus, fo rtelle r i ngeniør Lantz, og har forde le n av at de n e r hel t o b jektiv H verken observa t øren, den ansatte eller oppdragsgiveren (bedrift en) kan påvi r ke re su lt atet. I forhold til de resultater som op p nås, er metoden billig.

POSITIVT

- En analyse av det innsamlede materiale utgjø r nemlig grunnlaget for rasjonalisering ved metodeforbedringer og planlegging av arbeidstiden etter kundenes kjøpe- og besøksvaner. Denne arbeidsplanlegg ing som frekvensstudiene legger grunnlaget for , minsker presset for de ansatte og gjør det lettere for dem å yde god service . Bedre arbeidsmetoder motarbeider overanstrengelse og minker trettheten. Gjennom frekvensstudiematerialet kan man og så få frem grunnlaget for prestasjonsavlønning . Dette gjør det mulig for de ansatte gjennom bedre planlegging å tjene mer, samtidig som bedriftens omkostn inger synker .

HØYERE LØNN

Forenklede arbeidsmetoder, nye h je lpe m idle r, b e dre p la nlegging av arbeidet gir større prestasjon pr. ti m e i butikken. Dette gjør det mulig for b edriften å b e t ale høyere lønn til de ansatte med reduserte omkostning er

Det akkordsystem som man i dette tilfelle benytter seg av, skiller seg fra det statistiske system ved at det er basert på tider, som man har fått gj en nom fr e kvensstudiene. De vanli g ste fak to re ne vi bruker i e t s likt

Enighet om prestasjonslønn såvel fra

arbeidstaker som • -giver

De n 3. og 4. november i fjor arrangerte H andelens Arbeidsgiverforening og Norges Handels - og Kontorfunksjonære rs Forbund i fellesskap en større konferanse i O slo for å drøfte de erfaringer man hittil har høstet når det gjelder Prestasjonslønn i den private detaljhandel. Til konferansen var innbudt en rekke representanter såvel fra bedriftsledelse som tillitsmenn i bedrifter som praktiserer prestasjonslønn.

Den prestasjonslønnsform som brukes i handelen er vesensforskjellig fra de tradisjonelle akkordordninger i industrien. Systemet bygger på at den vesent ligs t e del av lønnen e r fast

system er kunder, poster og b ut ikktid. Opplysninger om kunder og poster får man fra kassaregisterne, der hver eneste sluttsum som registreres, betraktes som en kunde. Med poster menes det antall innslag som er gjort for å få sluttsummen for hver kunde. Målet for butikktid, er det antall timer bu t ikken er åpen for kundene.

- Forskjellen på de her omtalte sys te me r er at det statistiske system e r basert på de forhold som råder i fi r maet på den tiden som omfattes av den anvendte statistikk. Det arbeidsstud e rte sys t emet er de rimot beregnet på de tider som er fremkommet under frekvensstudiet.

Foruten underlag til akkordberegning får man ved disse studier også oppslag til rasjonalisering og arbeidsforenkling, samt tider for personaldimensjonering, noe som innebærer at man i ethvert tlifelle har riktig personalstyrke til å betjene sine kunder, slutter ingeniør Lantz i H A Okonsult.

garan t e rt, mens en mind re del e r gjort b evegelig i form av prestasjonstillegg Disse tillegg oppa r beides av personalet som gruppe o g utbeta les med samme beløp pr. arbeidet time til samtlige i gruppen. Ordningen kan derfor også sies å bidra til å utjevne forskjellen mellom kvinne - og mannslønningene.

Dette lønnssystem har mange fellestrekk med ordninger som enkelte industribedrifter i samarbeid med sine ansatte nu har etablert som prøveordninger til erstatning av sine tidligere akkordordninge r

Etter lengere tids forberedelser fra HA's og NHK F's side ble de første prestasjons lønnsordninger slik som de nu praktiseres, etablert i 196 7 og er hittil innført i nærme re 200 bedrifter innen den private detaljhandel.

M å lsettingen med prestasjons lønn er gj e nnom felles innsats å bedre bedriftenes lønnsomhet og de ansattes fortjeneste . Systemet skal med andre ord gi de ansatte en økonomisk motivering for å engasjere seg i de rasjonaliseringsbestrebelser som bl. a . Samarbeidsavtalen forutsetter. Bedre lønnsomhet trygger også arbeidsplassen. Riktig praktisert vil og så selve arbeidsmiljøet b li bedre idet ordningen forutsetter og inviterer til et utstrakt samarbeid såvel de ansatte i mellom som mellom de ansatte og ledelsen.

Konferansen klargjorde at man nu stort sett har overvunnet de første startvansker og at prestasjonslønnsordningen begynner å gi resultater. Organ isasjonene er enig om å gå videre på denne vei og vil intensivere sitt arbeid for å gjøre ordningene levende i bedr iftene .

Organisasjonene peker også på prestasjonslønnsordninger som er viktig form for rasjonalisering innen detaljhandelen, av betydning både for den enkelte og for næringslivet som helhet .

ABC Informasjon

TRENNWAX - rent vannfritt spes ialfett , tyntflytende , for innfetting av alle typer plater og former samt nettband og maskindeler som kommer i forbindelse med varene

TRENNWAX tørker ikke og tetter i kke igjen perforering i plater og former Sverter aldri Drøye r e og bedre skillemiddel fins ikke

BOEROL - den direkte vei til godt brød. Til direkte føring eller som stabilisator i hev eller sur Alle deiger hvor det fins rugmel trenger BOEROL. Særdeles økonom isk i bruk på grunn av minimal tilsetning .

[IRO PAL - gir 100 o/o beskyttelse mot trådtrekk , uten bismak, nedsatt volum eller andre bivirkninger Like effektivt enten det gjelder å ta knekken på allerede eks i sterende trådtrekk eller forebyggende

Kontakt oss hvis De har baketekniske problemer , det står fagfolk til Deres disposision

DUELL

FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING

Hvor er konditorene?

Hr . redaktør.

Jeg har nettopp mottatt et eksemplar av « Baker-Kondito r», og etter å ha lest igiennom det, så kan jeg ikke si annet enn at det er skuffende å se alt dette bakerpratet, for det er io kun midtsidene med rektor M. Spørndly so m har noe med konditorfaget å giøre .

Ettersom bladet heter « B-K » og jeg selv er konditor og abonnent på bladet, så håper ieg at det vil

bli en forandring på dette. Jeg er sikke r på at alie konditore r er en :g med meg. Så vennligs t : G i mer plass til konditoryrket, det skull e væ re nok av stoff

På første siden av bladet står det: Alle Norge s bakere - - Ikke for å si noe vondt om di ss e, men det er io snar t fabrikker alt som er, noe som vel (forhåpentligvis) aldri vil hende konditoryrket, så det vi l ve l derfor være naturlig å gi konditoryrket mer spalteplass.

7. februar 1971

Roy Nomell (elev ved Kond itorfa cksko lan, Upp sa la) .

Beklager, men vi har kun dette stoffet!

OM DIABETIKERBRØD

Hr redaktør.

I « Duell » i Baker-Kond itor nr . I/ 71 rei ser «Y rke skvinn e og husmor» igjen spørsmålet om diabetikerbr ød. Tidligere her i bladet er det redegiort for hvorfor dette ikke kan leveres, men det kan godt gjenta s : Hel sedirektoratet har overlatt til Norges landsforbund for sukkersyke, ved dets legeråd, å kontrollere at de diabetikervarer som frembys i fri handel ikke medfører noen risiko for pasientene Det finne s en hel del slik e varer, grønnsak- og andre konserver, sylte-

tøy og saft, leskedrikker og siokolade m. m Som tegn på at de er godkjent skal de bære Landsfor bundet s merke, og forutsetningen for godkiennel se er at innholdet av kullhyd rater, dvs sukker og stivelse, skal være meget la vt og under de grenser som legerådet har fastsatt.

Vanlig brød inneholder ca. 50 % kullhyd rater, vesentlig stivelse, og det er derfor begrenset hva den enkelte diabetiker kan spise av det - dette må fastsettes for hver en kelt pa si ent av dennes lege . Teknisk er det mulig

å lage et dietbrød hvor kullhydratinnholde t er redu sert til det hal ve, men innholdet er likevel altfor høyt til at det kan omsette s fritt. Pr oduksionen må også stå under regelme ssi g kontroll for at ikke farlige svingn inger skal kunne ri sikeres

A v denrie grunn har Diabetikerforbundet s legeråd funnet ikke å kunne tillate noen produksion av ba ke rvarer for diabetikere. Når det likeve l finne s et par unnta kelse r, skyldes det a t ved kommende bedr ifte r har drevet s lik produks io n i en årrekke før forbudet ble ut stedt, og man har ikke v illet gi det tilbakevirkende kraft.

I samme nummer ( I /71) er « Ung Bergen s- husmor» betenkt over at konditoriene skulle bruke alkoholholdig kakefyll, hvilket skulle være uheldig fo r barn

Sant nok, alkohol og fyll hører gjerne sammen, men dette gjelder nok ikke for kakefyll. Alkoholhold ige essen:;er måtte væ re den eneste mulighet for å innføre alkohol i kaken e , men det er lenge siden al koholen i disse es sensene ble erstattet med andre , ikke beru sende oppløsningsmid ler. Til og med rom-es sensen, hvor alkoholen b idrar t il smaktkarakteristikken, er nå gjerne alkoholfri, og hvor mange konditorer bruker ekte rom lenger?

Ved ko mmende husmor bør kunne føle seg berol iget

O slo, 5. februar

A rne Schul er ud

DUELL

OLAV SELVAAG

:

"ER VI EN PARVENY-GENERASJON?"

Generasjonen før oss er blitt betegnet «den uselviske generasjon». Det er på mange vis en dekkende betegelse for generasjonen som nå er iferd med å dø ut. De som hørte til den, var beskjedne i sine krav til andre enn seg selv, samtidig som de var seg bev iss t at det måtte settes tæring etter næring ikke bare for dagen, men for året og årene som måtte følge. Deres daglige livsførsel var nøktern og de prøvde som regel etter evne å ha en støtpute til beste for neste generasjon eller simpelthen for å møte motgang, uår, sorg eller glede med. Ja, for til fest kunne de være ganske anderledes storslåtte og rause enn vi er, til tross for at vår økonomiske evne er langt større enn deres var.

I motsetning til denne livsholdning utmerker vår generasjon og kanskje i enda høyere grad den oppvoksende generasjon seg ved at krav fortrinnsvis stilles til alle andre enn seg selv, samtidig som goder - hvis muligtas på forskudd. Da videre våre ledere ikke leder, men ledes av folkets ønsker og lyster og av de sterkeste pressgruppers krav , blir resultatet at vi som samfunn lever over evne på visse områder mens vi kommer tilsvarende t il ko rt på andre, og de det går ut over, er i første rekke de få, de små og de fo rsagte

I et morgenkåseri i radio like før jul nevnte Alfred Hauge at vår generasjon er den første som ikke har hatt sulten hengende over seg som en trusel. Det slo meg at dette faktum kunne gi noe av forklaringen på den forandring i mentalitetet og liv s holdning som har funnet sted i løpet av bare en generasjon.

Den enorme økonomiske vekst og fremgang som vår genera sj on har opplevet, kombinert med en stadig større del a v disse svære ressurser disponeres kollektivt, synes å ha berøvet oss overblikket, beruset oss og fratatt oss e v nen til nøktern vurdering nøyaktig på samme vis som oppkomlingen ofte disponerer ufornuftig , overmodig og legger overdreven vekt på visse materielle goder, mens han overser eller glemmer andre ting som er vesentlig eller vesentligere for en harmonisk ut v ikling, et harmoni sk li v Manglende samfunnsøkonomik innsikt, overblikk og ansvar kombinert med manglende politisk mot, uverdig popularitet sj ageri og overbud staktikk hos våre ledere har resultert i d is poneringer, skjevheter og en rovdrift på naturens goder som fullt ut kan måle se g med Bør Børsons dumheter

Når det ek sempelvis er en skrikende mangel på boliger, på barne i nstitusjoner av enhver art, på alle former for hensiktsmessige boliger og institusjoner for gamle, på sykehus, på u ndervisning s plasser, kommunikasjoner etc. etc . , så skyldes ikke dette samfunnssystemet som mange hevder

og synes å mene, men det skyldes menneskelig svikt eller med andre ord feildisponeringer av oss selv.

Vi blendes av de ko ll ektive ressurser og disponere r som om vi ved å opptre kollektivt, f år dobbelt så god råd som vi i vi rkeligheten har. Følgen er at vi bruker uforholdsmessig meget ressu rse r på visse t i ng, mens det bl ir lit e eller intet igjen t il andre t ing som bu r de være like vesentlige for harmon i og trivsel. (Eksempelvis bygger vi omt rent dobbel t så dyrt som vi har råd til , med det selvfølgel ige resultat at vi bare få r ha lvd elen a v de bygning e r vi t renger og har bruk for.)

Forkla ringen synes å være at vi er en parvenygen er asjon som i landsmålestok k handler og opptrer p å tilsvarende vis som Bø r Børson .

Det hele er tragisk og uverdig, for med en annen di s ponering og med en mentalitet og ånd som preget generasjonen før o ss , kunne vi alle hatt det bedre nær sagt i enhver henseende. Tross dette, har vår generasjon si n charme, på samme måte som parveny en kan ha si n, men dette forh indrer ikke at det haster med å komme ut a v par venystadiet, dels fordi vi ellers risikerer a t et godt, men misbrukt samfunnssystem brått eller stykkevis blir byttet ut med et lan gt dårligere system, dels fordi vår generas jo ns rovdrift i og på naturen gir uopprettelige skader.

Oslo , 18. jan. 1971. Olav Selvaag

RENSLIGHET

ER EN DYD

Hr. reda ktør.

Helt fra vi var barn lærte vi at ren s lighet va r en dyd. Dette gjaldt da for oss he ls t når vi satte oss til å s psie, da sku lle hendene være vasket og rene. Og selvsagt var den

DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL -

mat vi spiste også behandlet med ren slighet Så hendte det seg at vi en dag i sommer var innom en av Harstads kolonialforretninger. I hyllene lå de t blant anne t de lekreste bake rvare r Vi bes t e mt e o ss fo r en loff , som i tillegg t il sin delikate, gylne farge, også var pakke t inn i en po se hvor det sto « Uber ørt av menne sk ehender ». Dette pa ss et vår kresne s mak nokså bra . Vi betalte, fik k loffen og gikk.

Når san t skal sies så var den god, og vi a vla etter hvert flere be søk i sa mme forretning for å få kiøpt samme va re som va r så ekstra ren slig og pent behandlet.

Så traff det seg slik at ved et besøk i forretn ; ngen var de ut so lgt for loff, men buti kkdamen kunne fortelle oss at de om et øy eblikk ve ntet varebilen som var og hentet br ø d va rene i bakeriet som lå et stykke borte. Og rik tignok - bo rte i svingen i en sky av st øv , ser v i b ilen nærme seg.

Den svingte opp foran d ø ren, og o ppe i kasser og e s ker så vi det ly ste av gyllent og fer skt ba kve r k. Ut av forretningen kommer en mann og på sin lange arm med den grå butikkfrakk en , st ab le r ha n opp loffen t il det når ham helt und er haken Så inn i but ikk en med si n bør , hvoretter butik kdamen ri ve r ned en pose fra veggen og putter loffen i. Og vi får vår loff også i dag - « uberørt av menne skehender »

T. i « Nordlys»

Det hendte på en kafe her i Mo ss Fikk så ly st på et par fer sk e rund stykke r, lot brød skivene bl i lig gende i

dokumen t mappen og satte kurs for kafeen. Klokken hadde passert I0 o m formiddagen. -

Har De fer sk e rundstykker?

Det ligger i hyllene?

Men de e r ikke ferske, de er io så myk e som gumm iballer. J eg hadde lyst på noe ferskt.

- Et øyeblikk, si er damen ved ka ss a-apparatet og fors vi nner inn i kiøkkene t.

- En kunde klager o ver at det ikke ligger ferske rund stykker i hyllene. H va ska l jeg giøre?

En stemme fra kiøkkenet: - Vi må selge ut det vi har først. (går sdagen s).

Det var ikke vanske lig å fo rst å at mannen var br ydd over vår hen ve ndel se, men vi fikk da et par hal ve rund stykker med ost og et gla ss sa ft so m kostet o ss i alt kr. 4 ,2 5, sk river frabe i Moss A vis .

Kollega Jan E. gik k en gang, kan ieg hu sk e , t il angrep på b ye ns b a kere so m var for sent ute med fer sk e varer Han kunne fortelle at iou rnal is ter skrev kommunestyremøter om natten, lokomo t ivføre re kiøre r t og om na tt en, så hvorfor kan ikke bakerne bake br ø d om natten

Jeg tror bakerne ordner denne b iffen (les: deigen), men det hielper så lite når enkelte kafe-eiere blir sittende (ikke bok sta velig) med sine fer ske rund stykker til langt uto ver dagen, slik at man fakti sk må t igge seg t il et par ferske rundstykker i form:ddagstimene. Og bli ugle sett attpå!!!

Når man må betale kr. 1,50 for et hal vt rundstykke med ost, burde man kunne få ferske va rer. Særlig på bakgrunn a v at br ø dbilen for leng st har ek spedert be st il lingen t il ne vnte ka f e. Et be s kiedent krav fr a kunden. Syne s vr frabe

DIABETIKERKAKER FRA DRØBAK

H r. redaktør.

Jeg har lest innlegget ( 1/ 71 ) fra y r keskvinne og husmor ang å ende diabet ik erkaker og -brød, og vil gierne orientere om dette prob lem

For ca. fem år siden, kom vi fre m til fø lgende diabetiker-oppskrifter: Mandelpletter, Citron-pletter og Chako-pletter

Vi va r på dette t id spunkt et meget in tere ss ert i en slik produksion, men vi var mes t innstilt på å giøre dette på den mest korrekte måte I sa mar be ide med dr. tech Arne Schu lerud med Staten s Teknologiske Institutt, kom vi frem til disse s måkakeopp sk riftene, som kun hadde et kullhydratinnhold på 4,5 %Opp legget ble etter megen korrespondanse frem og t il bake av slått fra aller høy este hold, og jeg refe rerer derfor følgende:

Spørsm ålet om godkjenning av små kak er for diabetikere ble forelagt Norge s Landsforbund for Sukkersyke's legeråd, bestående av vå re fr e mst e eksperter på områ d et. Di sse uttalte at brød og kak er ikke lenger burde godk iennes som d iabeterva rer . Helsedirektøren er enig he ri. Brevar und ertegn e t av Fr. Me ll b ye e tter fullmakt.

Drøbak Bakeri & Kondi to ri I . februar

A. B. Hansen

KONDITORRETTELSE

Med beklagande måste vi meddela , att det blivit et fei i nyss leverade bilaga till midtsidene. I receptet till schw ei zerbullar står 300 g vatten . Det skal vara 3.000 g vatten.

Kursus i moderne deigføring ved

Bakerlaboratoriet,

Statens teknologiske inst itutt, Oslo , den 19-21/4 1971

Kurset skal gi en innføring i moderne systemer for hurtig deigmodning med bruk av moderne eltemaskiner og forskjellige deigmodningsmidler.

I de senere år er det utviklet nye typer av hurtiggående eltemaskiner som tilfører deigene store energimengde r. Med slike maskiner kan eltetiden gjøres kortere, samtidig som deigene kan slås opp straks eller ette1· ganske korte liggetider. Deigmodningsmidlene hjelper på utviklingen, og man får store brødvolum og jevn, fin poring.

Til kurset har Bakerlaboratoriet fått inn et stort antall eltemaskiner, fra vanlige modeller til de mest hurtiggående, og det vil bli vist hvordan deigføring og oppslag skal tilpasses de ulike mask intyper for å oppnå de beste resultater. Resepter og fremgangsmåter for diverse brødtyper vil bli gjennomgått

Kurset går over tre dager, og kursavgi#en er kroner 150,-. Påmelding til Statens teknolog1ske institutt

Storms chem. Laboratorium A,4

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

DRYPAN

BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak

TLF .: SENTR B 20 89 18

((J he etikefle1<-Øe 1<-tJ b.e1æ /<-eleLarnel

(Til oppklebing på kakebrikker , poser etc )

Også alle sorter selvklebende etiketter

JOHAN MICHELEJ A.S - Tromsøgt 5 b, Oslo

GRAFISK INDUSTRI

SJOKOLADE et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is Oslo Kjemiske Industri L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Baker og kjøpmann Kåre Aarskog i Hermansuerk i Sogn, er en av de mange bran sjefolk som følger med tiden og helst ligger litt foran. Like før jul tok Aarskog i bruk sitt nye, store og hypermoderne forretningsbygg i se ntrum av Herman sverk. Det nye bygget i stål, glass og betong er på 1230 m2 , hvorav Aarskogs baker i benytter 250 m2

* Troms ø Baker- og Konditorsuenners Forening hadde årsmøte forleden og valgte Odd va r Sætrum til ny formann etter Alf Sørensen som nektet gjenvalg. Ny nestformann ble Bjørnar Norbye Oddmund Perter sen ble kas serer og Kåre A Iversen ble gjenvalgt som sekretær. Styremedlem ble Arne Han se ri

* Etter å ha væ rt i virksomhet i over 70 år - stengte Nilssens konditori i Kirkegaten i Arendal siste dag ifjor si ne dører for godt og det er nok flere enn innehaveren, Øystein Nilssen, so m synes det er vemod ig Kafeen va r den eneste i Arendal so m har sine lokaler i første etasje og følgelig har den vært godt be søk t av eldre folk som har vondt for å gå i st eile trapper og husmødre med barnevogner som greit kunne få disse med seg inn bl.a

Her va r det bare å stikke innlike fra gaten - på en travel handledag i byen - sentralt so m konditoriet ligger til, og for uten kafedriften har man ha tt bakerforretningen me d

ve lsmakende bakervarer. Nå er det forøvrig slutt - både med bakerforretning og konditori .

* Lillehammer bygningsråd har gitt grønt lys for reisingen av GamanBakeriet A.s i Nordre Ål. Bakeriet skal være sentralbakeri for NKL. Bygget skal ha en dekning sflate på I 126 kvm, altså over ett mål, pluss en åpen kjørehall på 145 kvm

* På grunn av hel sa har Suerre Økland har rr kt seg attende frå sa marbeidet i Tysnes Dampbakeri og Leknes har overteke firmaet åleine. Dei har drive bakeriet saman sidan 1938.

* Bestyrer Bjørn Haaland ued Røruik ysteri forteller at nå stå r også yster;et i ferd med å etablere e g et lefs eba keri. Man regner med å være i produksjon i månedsskiftet mai/juni. Finansieringen er klar og maskinene be stilt Lokalene i ysteriet skal ominnredes og det vil væ re gjort t il maskinmonteringen tar til.

Maskinutstyret får en kapasitet på ca. 40 tonn lefser i året, men til å begynne med baserer man på en årsproduksjon på 20 tonn, og det blir da atskillig mange lefser bare det.

* Eierne av Br ød[ abrikken i Porsg runn har søkt kommunen om et forskudd på 50.000 kroner i forbindelse med skadene ved den store oversvømmelsen i høst. Skadene be-

løper seg t il 200.000 kron er. Fabrikken regner med at Natur sk adefondet vil dekke 80 % av skade beløpet.

Saken var til behandling i formannskapets møte 26 januar.

Form annskape t antar at Por sgrunn kommune ikke kan gjøres ansvarlig fo r de skade r som den ekstraordinære regnflommen forvolte på Ve stsiden 19 november 1970. Formannskapet finner heller ikke av hen sy n til konsekvensene å kunne forskuttere A/S Br ødfa brikken helt eller delvi s den forventede erstatningen fra Naturskadefondet, idet en mener det i dett e tilfelle vil være riktig å avvente Naturskadefondets avgjørelse.

* Det va r en helsvart dag for nederlenderne da håpet om trippel-seier i EM brast med fynn og klem. Men for de nederlandske skøy teløperne på Fagerne s ble dagen ikk e lik evel helsv art. Det sørget konditormester Guttorm K n utsen for.

Han er av dem som setter pris på · hollandsk besøk på Fagernes-i se n, og som avskjed for denne gang spanderte han bløtkaker og en hyggelig fest for dem på Siesta. Og nederlende rne var tak knemlig e og viste som si ne landsmenn flest å sette pris på bløtkakene.

* Naruik Baker- og Konditorforening aud. 420 avholdt sitt årsmø te lørdag 23. januar. Det var godt fremmøte, og mø te t ble gre it og

hurtig ledet av formannen. Et av medlemmene, Arne Dahl, passerte siste år 25 års medlemsskap i LO, og han fikk gratulasioner og blomster fra foreningen og gullnål fra forbundet

Ved valgene fikk styret denne sammensetning: formann Arne Endresen , sek retær Harald Næss, kasserer R. Nil sen, styremedlemmer Helge Hattmann og H Kristoffersen, rev;sorer Arne Dahl og M. Fredri ksen

* Baker Tobias Vik, Kvinesdal , fylte 75 år søndag 31. ianuar. Han er av de både kiente og dyktige kommunepolitikere i Ve st-Agder

Tobias Vik er født i Skudesne s. I ung alder gikk han i bakerlære i Stavanger, og der arbeidet han også noen år som bakersvenn. Så flyttet han til Sogndal i Dalane der han en tid var baker på et kommunalt bakeri, og en tid smelteverksarbeider.

I 1922 kom han til Kvine sdal, og der slo han seg til for godt. Han var før st i mange år baker i Liknes og Fi otland koop. Handelslag, så i en privat bakerbedrift (Iver Risnes), og i 1955 og en del år framo ver var han baker i Knaben Gruver, øve rst i Kvinesdalen.

* Baker Sigvartsen på Grorudlegger ned etter å ha bakt brød i over 40 år Trondheim sve:en skal utvides ved Grorud sentrum, og det meste av husrekken ved Trondheimsveien frem til Grorudveien skal rives for å gi pla:;s til en bred vei. Kry ss et ved Grorudveien skal komme i to plan, og det er meningen at arbe'det skal påbegynnes i løpet av de første årene Hialmar Sigvartsen har fått erstatn:ngstomt av kommunen, Harald Berg ves vei I, blir adres sen Tomten ligger ve d stedet der det gamle Grorud bad lå.

- Men d a t blir ikke bygget noe nyH bakeri?

- Det nytter nesten ikke å sa t se helt på nytt igien med store byggepro si ekter i denne bran si e. Det bl ir

for store lån og konkurran sen ligger over en som en mare.

* Men det kommer en ny b ak er til Grorud. I Sigvartsen s butikk lokaler i Grorud sent ret, som han selv aldri tok i bruk, er det kommet en ny bakerforretning, og innehaver er baker Harald Johnsen. Johnsen har sitt bakeri på Kjelsås, hvor hovedutsalget også ligger. Også dette bakeriet er gammelt og trad isjonsrikt. Den nåværende inneha ver overtok bakeriet etter sin far , som star tet det 2. februar 19 23. Den ne dagen ble for øvrig Harald John sen ir.'s kone født , så man kan si det var en vik t ig dato for famlien. For kort tid siden ble deres sønn, Harald John sen den 3., ferdig som konditor, og de tre generasioner s bakere i famil ien er dermed passert.

Utsalget på Grorud ble åpnet 2. januar, og selvfølgelig g jorde man litt ekstra den første dagen. Hele ti kringler ble delt ut via loddtrekning til de første kundene, og alle barn som var innom butikken kunne gå fornøyde ut igien med en diger rosinbolle i hånden

* 52 år gammel bakeribedrift på Raufo ss opphører fra år ski ftet. Lokalene er o vertatt av Totens Sparebank som i flere år har vært på iakt etter skikkede lokaler på Raufoss. Ban ken har inngått kontrakt med bakermester Finn Andresen om leie a v bakerbutikken og bakeriet hans fra I februar. Baker iet og forretningen har en samlet gul vflate på bortimot 200 kvadratme ter , og her vi l det bli moderne, t ids-messige banklokaler. For andringen medfører også a t firmaene Magne Lund og Reidar Glommen, som holder t il i samme gården, får ut vi det sine forretninger ganske bra.

* Ålen Hjemmebakeri åpnet i februar brødutsalg og konditori i Alen sentrum i før steeta sien ho s Jon Ski efte

Øyvind Brattås si er i en sa mtale at han i lengere tid har hatt lignende planer, men det har ikke lyktes å få skaffet noe sentralt tilholdssted før akkurat nå.

Brattå s mener det er stort behov for et brødut salg i bygda, hvor man til enhver rid kan få kjøpt ferske va rer.

* Fo lketannpleien i Skien skal få rom i det nye bygget som Folkerestauranten/ Aktiebakeriet reiser på hjørnet a v Ski stredet /Torggata. Bygget skal stå ferdig til høsten.

* Bakermester Erling Karlsrud Olsen , Tønsberg, fylte 60 år tor sdag 25. februar. Han er født i Drammen, men flyttet til Tønsberg som 2-åring Erling Ol sen bor i Vestfoldgaten 7, som ligger nærmere Svømmehallen i Tøn sberg og i gatens stille del. Derfra er ikke veien lang opp til Tr æ leborg Bakeri , som han eier sammen med sin bror Reidar. Han utdannet seg som baker ho s Hansen og Jen sen i Nedre Langgate, og starte t i 1933 eget bakeri i Øgårdsveien på Nøtterøy. Bakeriet lå i kjelleren under gatens kolonialbutikk, og Olsen kjørte rundt med brødbil og le verte sine varer . Under krigen flyttet han tilbake til Tønsberg og overtok Tønsberg Ak sjebak eri i Nedre Langgate 29 sammen med broren Reidar. Ved bybrannen i iuni 1959 ble bakeriet og forretningen skade t , og bakeriet flyttet midlertid ig inn i Luhrs gård t vers over gaten. Men straks etter kjøpte brødrene Olsen Wilhelm sens store herskapelige vil la på Træleborg, hvor det i noen år hadde vært trikotasjefabrikk, og her ble innredet bakeri i kjelleren, samt ut sa lg og kolonialforretning i I. etasie Og på Træleborg har virkso mheten fortsatt . I dag arbeider 8 mann i baker iet, og 3--4 damer i forretningene. Firmaet har en filial i St. Olav gate

Bakeriovner

Gjennomløpsovner

Lavtrykks steamkjeler

samt diverse til bakerier

A/s STAVANGER

ELEKTROINDUSTRI

Nymannsveien 159

STAVANGER - Telefon 28 743

TIL SALGS:

I stk. Strømmen Eltemaskin

250 kg m/ fast gryte.

I stk Strømmen Eltemaskin

400 kg m/ fast gryte

I stk. Reinskaug Eltemaskin

E5-300 kg m/ løs gryte . stk. Eltemaskin 150 kg m/ 3 løse gryter

I stk. Favorite li , lang rulle maskin

I stk. Mandel valsemaskin

I stk. Eberhardt bollemaskin

50 deler.

2 stk. Lux rulett båndkjevlemaskiner.

I stk . Elektrisk kjevlemaskin m/ langt bord ca. 4 m m/ diverse utsty r

Diverse haller for brød og platei .

WESTEND BAKERI A/S

Tlf. 37 43 58

- Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN

MIKSEREN oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeid ing gir større volum

Se maskinens nette form , studer dens verktøy.

Trinnløst gear

Enkel å holde ren

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.

Didr. Andersen & Søn A/S

BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM

Forsøk på å få bedre spredning

på ferien i Norge

Hot el l- og turistdirektoratet vil henvende seg til Norsk arbeidsgiverforening og landsorgani sasjonen for å høre hvordan organi sasjonene ser på mulighetene for en spredning av feriene Reak sjo nen på henvendelsen vil klargjøre om det er grunnlag for å oppnevne et bredt sammensatt utvalg til å arbeide videre med disse spørsmål, sier konsulent Jon Ødegård i direktoratet til NTB. Det er rådet for turistnæringen so m har bedt Regjeringen ned sette et slikt utvalg.

Rådet ned sa tte i august ifjor et såkalt ferie s predning sutvalg so m sk ulle se på årsakene til feriekonsentrasjonen og mulighetene til større spredning. Turistnæringen mener at den sterke konsentrasjon er i ferd med å bli et sa mfunnsproblem, bl.a. fordi det oppstår kommunikasjonsproblemer og pla ssv anskeligheter ved overnattingsstedene.

I sin innstilling som ble avgitt på forsommeren i år, peker utvalget på en del botem idler, og foreslår bl.a. en oppmykning a v skoleferien. Ma n peker på at elevene bør kunne få et par ekstra ferieuker om høsten hvis fore ldr ene har sen ferie, og dersom det ikke skader skolearbeidet. Videre viser utvalget til at det om våren er relativt lang tid mellom eksamener og skoleferie, og at denne tid er lite effektiv for elevene .

Utvalget, som har betraktet seg som en forberedende komite, anbefalte at Regjeringen ned se tter et bredt sammensatt utvalg med repre se ntanter for NAF , LO, rei se livet, skolemyndighetene og andre berørte instanser for å arbeide videre med spørsmålene.

Følg med på en yrkesreise til IBA' 71 i Berlin

- en lasinerende utstilling spennende by • , en

Det va r lenge si den vi t ilb ød konditorene en yrkesreise. Men nu i ma i kan vi i sa mmen rei se ut og fri ske opp fagkunnskapene og se hvordan våre tyske kolleger lever og arbeider . Tyskland kalles, med rett eller urett, ve rdens frem ste konditorland. Men det er oppfriskende å liksom «ta ett steg t il bake » og se hvordan kondito rnæringen der fremdeles har en betydelig stilling.

Derne st kan vi personlig se og opp leve Berl in , grensen mellom to samfunnssys temer Med noen skritt flytter vi oss over grensen til en annen verden der statens behov betyr alt, der individenes ønske må l og behov må underordne seg staten. ØstBerlin er i senere år blitt bygget hurtig opp og byr på et meget interes san t utstillingsvindu for hva den «ty sk e demokratiske republikk» står

for, beskyttet av den verden skj ente muren.

Sel ve IBA'? I-ut stillingen blir i år en møteplass for alle som har tilknytning til bakeriyrket. Vi kan studere yrkestekniske ma skine r og bak verk. Det er blant annet den internasjonale Richemontklubben som står for detaljene og bare navnet Richemont s ier en hel del.

De ty ske bakerorgani sasjo nene ko mmer til å vise et rikholdig utvalg av br ød og konditorvarer. Et mønsterbakeri og en mø nste rkafe.

En international bakerkongre ss v il også bli avholdt i forbindelse med ut stillingen

Til slutt, vi tror at IBA' 71 vi l bli en meget interessant mes se som alle v il ha nytte og glede av å besøke. Kontakt bransjens reisebyråforbindelse, FAIRWAY, for nærmere opply sninger.

Fremtidig norsk cruisetrafikk

Landslaget for Reisel iv ets leder, direktør Erling Storrusten, sie r på en tur is ttrafikk-konferanse at nor sk shippings inn tekter i løpet av tre-fire år av cruisefart vil passere I milliard n.kroner pr år.

I dag er USA det største ma rkedsland med distinasjon Det Karibi ske Ha v. I løpet a v kort tid vil Europo s

potensial være like stort Det er sannsynlig at cruisetrafikkken vil strømme gjennom Suezkanalen til Øst-Afrika, og trafikken til steder langs Det Indiske Hav vil langt o verstig e den so m nu går til Kanariøyene Men enda v iktigere regne s det japansk e mar ked å bli

Følger vi med?

SPESIALREISER TIL INT. BAKERI-UTSTILLING

Berlin 8.-16. mai

Studiebesøk

- Sightseeing i Øst- og Vest Berlin -

Messebesøk

I samarbeide med Baker- og Konditormestrenes Landsforening samt Werner & Pleiderer No rsk A / S innbyr Fairway

Reisebyrå medlemmer av landsforeningen samt lesere av «Baker-Konditor» til å delta på vel tilrettelagte og hyggelige spesialreiser med fly til en viktig utstilling i en av Europas mest interessante by - BERLIN.

HOTELLOPPHOLD INKLUDERT

Hotellsituasjonen i Berlin er meget vanskelig, men grunnet gode forb indelser vil deltakerne bli innkvartert i sentralt beliggende hoteller hvor det disponeres over et stort antall enkelt - og dobbeltværelser.

REISEPLAN BRAATHEN SAFE , FELLESREISE 8 -11. MAI.

Lørdag 8.

50 % MODERASJON PA TILSLUTNINGSFLY I FORBINDELSE MED FELLESREISEN Tirsdag I I. mai

Deltakerne bosatt i, eller i nærheten av byer som trafikkeres av Braathen SAFE kna fly fra hjemstedet t il og fra Oslo for enveispris.

Tilslutningsbilletten må utstedes av Fairway

Priser pr person:

Oslo

Kristiansand S. Stavanger

Bergen

Trondheim

Tromsø

Spesialpriser også fra øvrige norske flyplasser.

Braathen SAFE kr. 1.054,» 1.179,)) 1.219,)) 1.219,)) 1 229 ,)) 1.444,-

Rutefly kr 1 092,» 966,)) 1.124,)) 1.240,)) 1.352,)) 1.690,-

Prisene inkluderer flyreise tur / retur Berlin , hotellopphold i 3 netter inkludert frokost, beregnet etter dobbeltværelse, busstransport, adgangskort til messen, sight-seeing i Øst- og Vest-Berlin samt assistanse av representant for arrangørene. Tillegg for enkeltværelse. Ved reise med rutefly kan deltakerne selv bestemme reisedato og avgangstid.

RESERVERTE PLASSER - GARANTERT REISE

Fairway har sikret seg et stort antall plasser på LUFTHANSA / PANAM lørdag 8. ma i kl. 11 35 Oslo-Berlin og på PANAM/SAS tirsdag 11. mai kl. 18.40 Berlin-Oslo. Skulle det mot formodning således ikke melde seg et tilstrekkelig antall deltakere til at fellesreisen med Braathen kan gjennomføres, vil deltakerne være sikret plass på ovennevnte rutefly hvor Fairway har inkludert hotellopphold i ordinære flypriser.

STUDIEBESØK - SIGHTSEEING

Under oppholdet arrangeres, foruten sightseeing i Øst- og Vest-Berl in, også om mulig interessante fagmes sige studiebesøk i Vest-Berlin.

Benytt denne anledning til i hyggelig samvær med kolleger å forene det nyttige med det interessante på en vel tilrettelagt studiereise til Berlin.

Inntegning til : FAIRWAY REISEBYRA

Postboks 93 - Veitvet Oslo 5

Sentralbord: 25 68 10

TIL SALGS

Iskremmaskineri/ Konditorimaskineri

komplett mindre iskremfabrikk for salg, bestående av 2 steamkokere, homogenisator , forkjøler, kontinuerlig iskremfryser etc.

Diverse piskemaskineri, kjevlemaskin , en dobbel tralleovn for oljefyring, smultringmaskin, sjokoladeovertrekk-apparater , hurtigkutter, diverse former. Bill mrk. Ubetydelig brukt.

IKKE GOMAN-BRØD I HEMNES 5-LAG

Ved en mis forståel se er det gjennom « Rana Blad » bl itt meldt at det nye Gaman-bakeriet i Mo skal levere brød og andre baker varer til H emne s Sam vi rkelag. Da t er ikk e riktig Sam vi rkelaget på Hemne sberget d river ik ke - og har ingen pla ner om b rø dsa lg

Med auto avtagbare magnetskilt i plast kjører De firmabil om dagen, privatbil om kvelden og I week• enden.

• STANDARDFORMATER FOR BILDØRER70x18 cm - 70x26 cm - 70x30 cm

• SPESIALFORMATER ETTER ØNSKEovale, runde, trapeser eller figurformede

• FORMPREGEDE SKILTER med firmanavn , varemerker m m i relieff

• SKIL TFARGER I HVITT - RØDTBLÅTT OG SORT

e SELVKLEBENDE BOKSTAVER (Vosstext) i 30 forskjellige farg er

• PRISER FRA KR. 120,pr. skilt Kvantumsrabatter

• KORT LEVERINGSTIDca 14 dager

Må nok engang "stå over", dessverre.

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Land vi k, 3670 Notodden Tlf. I 0' 186 - privat 11 710.

Nestformann : Baker- og konditormester Haakon Hals , Bogstadvn. 54 , Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54

I. styremed lem : Bakermester Hans Sørum , 3400 Lierbyen Tlf. 84 65 80pri va t 84 69 13.

2. styremedlem : Baker- og konditormester Chr. Jørgensen , Tor vet, 4800 Arendal. Tlf 23 283 - privat 22 516. 3. styremedlem : Bakermester Alfred D Fredriksen, Normannsgt. 38, 4000 Stavanger. Tlf. 21 312 - pri v at 29 361. I. varamann : Kond itormester Thorleif Lillegaard, Dronningensgt 26 , 8000 Bodø. Tlf. 22 256 - privat 22 167

2. varamann: Kondito r mester Tore S igerne s, Semsvn 156 , 1370 Asker. Tlf 78 16 12 - pr iv at 78 23 69. Rep rese ntan t skapets ordfører: Baker- og kon di tormester Kaare Nordby , Hagegt 25 , Oslo 6 Tlf. 67 55 86 - pri v at 67 55 86

Represen t antskapets viseordfø re r: Konditormester Kjell Thoen, Prof. Smiths alle 48, 3000 Drammen. Tlf. 83 63 93 - pr iva t 83 63 93.

BKLF's sekretariat / Baker - Konditor : Dire ktør Sve i n Flesland , St. Olavsgt. 28 VI I, Oslo I. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25

HOLDBARE BRØDVARER

TIL PÅSKE

Har DE oppdaget fordelene ved våre nye

Shorten ing-produkter? (Brødforbed rere)

SUPER KJØLEFETT BAKEFETTBLANDING

KARDINAL SHORTENING MATFETT

ETT-FETT SHORTENING MATFETT

P.T. BAKEFETTBLANDING

Disse produkter gir hva DE ønsker:

- Stor giæringstoleranse

- Går godt i oppslagsaggregatene

- Står godt på rasken

- Riktig ovnsdrift

- Passe stort volum

- Fin sprø og kort skorpe

- Jevn pen poring

- Lettspist bakverk "kort i bitet", men viktigst større saftighet og derav bedre holdbarhet.

Nye kjøpevaner krever større holdbarhet på brødvarene

Vi bistår gjerne med råd, slik at DE kan komme /rem ti l det beste produktet /or Deres bedrift.

~.;- 10-årenes brødforbed; '+- rende fettstoffer

Pile stredet