Baker & Konditor 3. utg. 1970, 69. Årgang by Baker & Konditor

baker• konditor

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

NR . 3 - MARS 1970 - 69. ÅRGANG

Nåer godt

IBDI1I1D@2 Spør etter @IB®W IBIB@@ NA

Bli med i bakernes store gratislotteri!

Kristic1nsands Baker- og Kondi1tormesterlaug og Brødfakta har sammen laget en kampanje for grovbrød.

Det pleier å hjelpe å løfte i flokk, og Kristiansandsbakerne ble eni g e om i fellesskap å lage en kampanje alle byens bakere kunne få glede av

En komite , ledet av Otto Geheb jr , tok kontakt med Brødfakta , og en kampanje til et beløp av ca kr 10.000 , - ble utarbeidet. Herav bidrar Brødfakta med kroner 5.000 ,-. Kampanjen - «TILBUD PÅ GROVBRØD » bestod av en plakat , en 2 spaltet annonse og loddsedler til utdeling blant bakernes kunder . Gevinstene - en bløtkake i hver forretning - ble trukket hver uke så lenge kampanjen varte

Kristiansand-kampanje

Annonsen ble rykket inn i byens aviser : « Fædrelandsvennen », « Christiansands Tidende » og « Sørlandet » . KamJPanjen ble meget vellykket. 70-80 % økning på grovbrød i kampanjeperioden , sier Geheb jr . Samarbeidet mellom lauget og Brødfakta har gått knirkefritt, og så er s pørsmålet - hvilket laug blir det neste?

Denne omslag s side er stillet til d i sposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjøl s en Valsemølle A/ S, Aktieselskabet Christianssands Møller Fritz øe Møller, A/S H æ ggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co A/S , Ly s aker Mølle 1/S , Moss Aktiemøller , I. C Piene & Søn A/S, Skien s Aktiemall e, Ak s jesel s kapet Tou , A/S Vaksdal Mølle. -

REVENT

2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.

TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen

Tl PE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende lu~strøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

for Norge

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl. a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.

Eneforhandler

Tidens samtaleemne - HØYENERGIELTING

REGO &elle høyenergi-eltemaskin

Mod . SK 70 Automatic

MARKEDETS

RIMELIGSTE

HØYENERGIELTER

AUTOMATISK TIDSPARENDE

ALLSIDIG

STØRRE DEIGUTBYTTE

MOTORSTYRKE: I. hastighet 2,8 HK - 2. hastighet 5,5 HK.

VOLUM: I 00 liter - 60 kg. deig.

ELTETIDEN INNSTILLES MED TIDSUR TETTSLUTTENDE LOKK

ELTER HVETEDEIG - GROVBRØDDEIG - MØRDEIG - BUTTERDEIG - HONNINGDEIG - MASSER ETC.

EKSEMPLER PA ELTETIDER:

MØRDEIG - BUTTERDEIG 90-120 sekunder

GJÆRDEIGER 280-300 »

Etter eltingen er deigene klare for omgående oppslag.

SE DEN I BRUK

F. K. FINBORUD A/5

Chr Krohgsgt 30 - Oslo 1 - Tlf 20 42 43 - 20 42 60

baker • konditor

Nr. 3 - Mars 1970 - 69. drgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Medlem av

Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver

Heinz-Georg Windingstad

Redaksjonssekretær

Paul de Glasenapp jr.

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 1 25 29

Redaktøren privat 15 3516

Abonnement: kr. 40 . - pr. dr, fritt tilsendt

Annonsepriser fra 1I1. 1970:

½ side kr. 660.-

« « 360.-

« « 300.-

¼ « « 240.-

¼ « « 125 -

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. pd forespørsel.

INNHOLD

Side

BKLF's Landsmøte 67

Kristiansand S. selger billige grovbrød i 14 dager 68

Markert nedgang i antall medlemsbedrifter 69

Jo, det nytter : 4 artikkel 71

Messer og utstillinger ... .... . 77

Fleip eller fakta ? 78

2 fluer i ett smekk ! 81

Rapport fra brødbedømmelsesdagen pd S.T.!. i november 1969 82

Nytt system for brødbedømmelse 84

Det personlige engasjement 87

Kan lærere nok om norsk næringsliv ?

Duell 89

Varehus ga ikke varig mer-salg i H-distrikt 92

Bankenes sjekk-ansvar . .... . .. 94

Ny, enestående smultringmaskin 96

BKLF's LANDSMØTE

holdes i år for 38. gang, og rammen er Sørlandets ho~ vedstad Krisetiansand. I dag landets 5. største by og inne i en usedvanlig rask ekspansjon på alle felter.

Både tidspunktet og de mange viktige saker som skal heihandles skulle tilsi rekordartet deltakelse ved Landsmøtet.

31. mai ,......., 3 juni er vanligvis preget av vakkert for~ sommervær , og Landsmøtets omgivelser skulle borge for at pauser og fristunder gir deltakerne de beste mulig~ heter for fin avkobling.

Faglig Kongress tar i år for seg 2 sentrale emner. For bakerisiden er det transportøkonomien som blir inn~ gående belyst, mens konditorene skal diskutere hele serveringsspørsmålet. Omfattende utstillinger vil bidra til å øke utbyttet av den 7. Faglige Kongress.

Landsmøtet skal bl. a. behandle spørsmålet om re~ visjon/opphevelse av bakerloven, en omfattende revisjon av BKLF' s lover og en komiteinnstilling om total om~ legning av medlemskontingenten.

Konservator Carsten Hopstock har tilsagt sitt komme med et usedvanlig interessant lysbildeforedrag om fa~ genes historiske utvikling; og utflukter, bl. a. «skjær~ gårdstur», står på programmet.

Medlemmene bør reservere disse dagene et viktig, interessant og givende Landsmøte !

KRISTIANSAND S. SELGER BILLIGE GROVBRØD I 14 DAGER,

Så raser da brødkrigen videre med uforminsket heftighet. Eneste forskjellen er at mens man tidligere helst nyttet loff (med eller uten lfi ts. meierismør) som skyts, så er man nå gått over til grovere saker. Grovbrød. Som jo både er tyngre og sunnere.

- Stemmer det ikke? spør vi Otto Geheb jr.

- Det har vel ikke noe med brødkrig å gjøre. Men vi må jo, som andre, reklamere for våre varer, og så har vi sa t set på gro vbrød, som er sunt og godt og fullt av flerumettede fettsyrer og andre gode ting. Bakt av 70-80 % sammalt mel, sier Geheb

Det er bakerlauget i Kristiansand som nå har gått inn for å senke prisene på grovbrød i hele fjorten da-

BRØDKRIGEN I GJØVIK :

"Lave

ger. Så nå kan man fylle dypfrysen. - H vor meget b illigere blir grovbrødet?

- Det er litt forskjellig for de forskjellige forretninger. Vi har ikke lov til å samarbeide om prisene. Men jeg skulle tro a t prisen kommer til å ligge ca. 50 øre lavere for det meste. De t kan godt være at endel forretninger, f.eks. supermarkedene, kommer til å senke prisene ytterligere. At tiltaket er populært, viser det faktum at man kl. I I i går formiddag

brødpriser må tas igjen på andre varer"

Ingen har kunnet unnrJå å legge merke til at det i det siste har vært den rene brødkrig i Gjøvik. Mens ordinær pris på et bestemt brødslarJ er kr 1,85, er det samme brød frembudt helt ned til kr. J ,30 i forretninrJer som selrJer mange slags matvarer. Bakerne har i alminneliqhet fortsatt med uforandrede priser. «Samho ld-Velgeren » har bedt en av byens bakermestre kommentere situasjonen, og han sier : Enkelte storfabrikker har for å utnytte sin kapasitet begynt å levere brød til unormalt lave priser her i distriktet, og de selges med tap i noen forretninger. Enkelte småbedrifter søker å henge med så lenge det går Brød brukes som lokkevare, t ildels sammen med melk, fordi dette er varer som husmødrene jo kjenner pr is ene på. Ingen kan drive handel med tap, og det or grunn til å tro at de lave brødpriser blir oppveiet ved at andre varer der pri sene ikke så lett lar seg kontrollere, selges tils varende dyrere. Det har hendt at folk har reist fra Moelv til Gjøvik for å få kjøpt noen billige brød, eller at husmødre i Hunndalen tar bybussen til Gjøvik for å skaffe seg melk til 4 øre lavere pris enn van li g.

Bakermestrene i Gjøvik har ikke satt ned sine engrospriser på brød. De regner med at storfabrikkene i det lange løp ikke kan drive med tap, og at forholdene snart vil bli mer normale igjen. Skulle ikke dette holde stikk, blir det nødvendig å ta situasjonen opp til ny overveielse, sier avisens hjemmelsmann. Vel-?

sendte ut mellom 2-3 ganger så mye brød som vanlig.

Et gratislotteri er og så med i b :1det. Hvert eneste grovbrød som selges av de 8-9 firmaer det gjelder, er ledsaget av en loddseddel, og hver lørd ag trekkes 20 store bløtkaker . Tre kningslisten blir slått opp i forretningene som se lger brødene.

Det er mye ekstraarbeide med pakking av brød og innlagte loddsedler, og det er litt av et arbeidspress for de impliserte bakere.

,,LOFOTBRØD"

SUKSESS FOR ERFA-RI NGEN I NORD-NORGE

Den driftige Erf a-gruppe 5, som består av BKLF-medlemmer i Harstad, Narvik, Svolvær, Bodø og Mo i Rana, har med hell gjennomført flere vellykkede felleskampanjer avisanno .1;e r:ng og markedsføring.

I fjor somm:or åpnet gruppen med fellesannonse for Fyr stekake til St. Han s og fulgte opp med introduksjonen av en ny «Prinsekake» i oktober. Nå er det « Lofotbrød» som står for tur, der appellen legges p3 de næringsriktige stoffer det nye brød består av, ved s;den av dets lange holdbarhet. Det berettes om stor t plussalg av det nye p,odukt.

Markert nedgang i antall medlemsbedrifter

Omlegging av Baker-Konditor fører til underskudd i BKLF's regnskap for 1969.

Planlegging av Landsmøtet 1970, tariffsituasjonen og konsesjonsspørsmål blant viktige saker på BKLF' s styremøte 16. februar.

Anmeldt av bakermester Bjarne Landvik.

GUNNAR STRAND:

Baking i byssa

heter en bok som nylig er utkommet på Universitetsforlaget. Innenfor sin ramme gir den en kort fremstilling av de mest elementære ting som enhver fagutøver bør vite og iaktta i sitt yrke. Jeg vi l betegne den som bakerens og kokkens ABC, som forhåpentligvis vil gi grunnlag til videre selvstudium av den fagkunne som kreves innen våre yrker.

Boken er først og fremst utgitt og beregnet for kokker til sjøs , men det er så mange positive ting i den at den uten videre kan anbefales til bruk også innen baker- og kond itorfaget. Jeg vi l anbefale at man går til innkjøp av boken for utdeling til lærli nger og andre interesserte i bedriften.

I slutt en av boken er det tatt med en mengde oppskrifter av det mest van lige slaget. Jeg har ikke kontrollert disse, men et raskt oversyn gir et positivt inntrykk.

Gunnar Strand: Baking i byssa

Utgi ver: Universitetsforlaget, Pri s kr. 16.-

I tre måneder, fra 9. november til 16. februar, har Landsforeningen bare fått ett nytt medlem. 43 bedrifter er utmeldt, alt overveiende på grunn av opphør.

Dette skaper naturlig nok svikt i kontingentinngangen, og BKLF's regnskap for 1969 oppviser da også et større underskudd Ho vedgrunnen til dette er imidlertid omlegningen av fagbl adet «Baker-Kondi tor », som i tillegg til vesentlig økte trykkeriutgifter har arbeidet med uforandrede annonsepriser for 1969 og også måttet registrere en mindre svikt i anno nsetilgangen. For 1970 er annon,eprisene hevet med mellom 20 og 25 %, og det er grunn til å anta at bladets underskudd er av rent forbigående art . På den annen side tyder de mange leser-kommentarer på a t man har hilst bladets nye form og innhold velkommen og at man ønsker at denne utvikFng skal fortsette. Dette vi l nødvendigvis medføre at omkostningene ved utgivelsen av fagbladet blir langt større enn tidligere

Også kontingentinngangen til Norsk Cereal Institutt er langt under prognosene. En av grunnene til dette må vel søkes i at NCI har trengt året 1969 som etableringsperiode og nødvendigvis ikke har kunnet arbeide så meget i marken. Institusjonen er imidlertid nå under rask utbygging, og resultatene vil melde seg allerede i løpet av første halvår 1970, når de 2 nye konsulenter er blitt ansatt etter planen .

Styret behandlet videre budsjettforslag for 1971-72, so m ble enstemmig vedtatt, og bevilget også et beløp til innkjøp av nytt kontorut styr.

Naturlig nok opptok tariffsituasjonen og prissaken bred plass på styremøtets dagsorden, begge sakskomplekser ble inngående drøftet. BKLF's tariffkomite, som allerede i november i fjor ble enige om BKLF' s primære krav, vil bli kalt sammen til nytt møte såsna~t det foreligger noe nytt fra NNN's side.

- Prissituasjonen byr på flere kompliserte faktorer . På den ene siden er opphevelsen av den midlertid ige prisstopp med virkn ing fra 22. januar en indikasjon til flere om å justere prisene, sær lig sett på bakgrunn av at BKLF's kostnadsindeks for 15. desember (offentliggjort 17 januar) viser en oppgang på 1 08 poeng fra måneden før, og dermed fortsetter tenden sen i omkostningsutviklingen fra høsten 1969 På den annen side er det anstrengte marked og mulighetene for nye prisregulerende tiltak fra mynd ighetenes side en avgjort prisdempende faktor.

· Rammen for Faglig Kongress og Landsm øtet 1970 er nå klart trukket opp. Man regner med rekorddeltakelse i dagene 31. ma i - 3. juni i (forts. neste-Side)

Kristiansand, der en lang rekke saker vil bli tatt opp til behandling. Retningslinjeutvalgets innstilling, Bakerloven, innstillinger fra lov- og kontingentkomiteen er blant de spørsmål som Landsmøtets deltakere må ta stilling til. Videre er det lagt opp et omfattende og interessant program for Faglig Kongress, vi viser til nærmere omtale i ar , ilnummeret av « Baker-Konditor ».

Konsesjon til et svensk firma som ønsker å etablere seg i Norge for fremstilling av pølsebrød, var en av de saker som ble behandlet på styremøtet. Vi viser til reportasje i forrige nummer av «Baker-Konditor».

Styret fant å ville advare mot at konsesjon ble gitt, da saken reiser en rekke prinsipielle spørsmål av overmåte stor betydning for bransjen.

Le veringsbetingelsene for matmel var et annet spørsmål som ble drøftet. Saken er fortsatt under behandling, blant annet i Kornforretningen og Norsk Mølleforening. Den bebudede omlegning og forhøyel se av sjokolade- og sukkervareavgiften er imidlertid foreløpig stillet i bero, takket være et omfattende arbeide fra bl. a. BKLF's side. Vi viser til nærmere omtale i neste nummer av bladet.

Det syndes stadig mot brødvektbestemmelsene. Som kjent er det for brødvekter over 350 gram fastsatt strenge bestemmelser om vekter, noe enkelte firmaer tydeligvis ikke tar så altfor nøye En innskjerpelse av bestemmelsene, særlig med henblikk på ukorrekt avisannonsering, vil bli fulgt opp fra myndighetenes side. - Et annet spørsmål som nå reiser seg, er hvorvidt dispensasjoner fra Håndverkslovens bestemmelser automatisk får følger for praktiseringen av Bakerloven. Stridens eple er her de krav som tidligere ble stillet til aksjeselskaper, hvor det het at den daglige leder av en bakeribedrift måtte være medlem av selskapets styre og ha økonomiske interesser i selskapet. Særlig firmaet A/S Epa

har benyttet seg av anledningen til å oppnå lovens adgang til dispensasjon. BKLF krever nå overfor Industridepartementet at BKLF's medlemmer også kan bli orientert om og nyte godt av denne praksis. Heised i rektoratet har utferdiget nye skjerpende regler vedrørende retur av ferskvarer. En områdesammen slutning hadde reist spørsmålet om hvorvidt det kunne være gunstig for bakerne å komme inn under bestemmelsene, som i første rekke tar sikte på forhandlere av kjøttvarer. På denne måte kunne man bli kvitt uønskede returordninger. Styret fant imidlertid at det ville være altfor vanskelig å treffe avgjørelser som kunne gjelde ens for hele landet, idet problemene er svært forskjellige fra sted til sted. Man fant derfor å ville anbefale at det i aktuelle tilfelle tas direkte kontakt med de lokale helseråd, idet disse er nokså suverene innenfor sine respektive distrikter.Størrelsen på de margarinpakninger som leveres til bakeribedriftene, var et spørsmål som opptok enkelte av medlemmene Etter styrets mening var de foreliggende 5-kilospakninger med strekmerking dekkende for de behov som normalt var tilstede.

Apen fakturering er nå fastslått som den eneste gyldige form for oppgjør i baker- og konditorbransjen. Foranlediget av en henvendelse fra endel medlemmer, som hadde hatt pågang fra sine kjøpmannskunder om å gå inn for lukket fakturering, søkte BKLF i sin tid skattedirektøren om valgfri faktureringsmåte. Svar var nå innløpet, og medførte avslag på forespørselen om alternative faktureringsmetoder.

Tilgangen til fagene opptar naturlig nok Landsforeningen sterkt. Samtlige medlemmer har nå fått tilsendt et sirkulære hvor de anmodes om å gi endel opplysninger, slik at BKLF kan danne seg et bedre bilde av situasjonen idag og antatte prognoser for den nærmeste tid fremover. Resultatene, som også fra Statistisk

Sentralbyrås side imøtesees med stor interesse, vil bli publisert når materialet foreligger ferdigbehandlet.

Styret behandlet videre en lang rekke andre saker. Man vedtok bl.a. å utlyse årets stipendier fra Konditorfag sk olefondet, etterlyse aktivitet fra Nordisk Konditormesterforbund , utarbeide et kalkyleskjema til bruk for Landsforeningens medlemmer, og inngå et samarbeid med NHIF i PRog markedsføringssektoren Videre vil man ha nye møter med de Sandvigske Samlinger for å drøfte detaljer i forbindelsen med reisningen av bakerimuseet på Maihaugen. Referatsakene kunne fortelle at Schuleruds Yrkeslære for bakere og konditorer nå var ferdigbehandlet fra de respektive oppnevnte konsulenters side og gikk til endelig behandling i Universitetsforlaget Videre hadde Direktoratet for Arbeid stilsynet siden forrige styremøte mottatt og behandlet hele 22 ansøkninger om dispensasjon fra Bakerlovens nattarbeidsbestemmelser. BKLF's husleie for sekretariatet var igjen blitt satt opp av gårdeieren NHIF's kollegaforsikring var kommet i god gjenge, og innstillingen fra den komite som hadde vurdert en mulig sammenslagning av NHIF og Norges Industriforbund hadde avgitt sin uttalel se, som konkluderte med at mulighetene for en sammenslagning burde være positive. Det ble referert fra STI 's vedtak vedrørende samarbeidsavtale med Norsk Cereal Institutt, sa mt endel av punktene i Steenkomiteens innstilling angående opplæringsspørsmålene i håndverksfagene. En rekke beretninger og referater fra årsmøter i laug- og områdesammen slutninger ble referert, dessuten julehilsener fra samarbeidende organisasjoner etc. i inn- og utland og oppmerksomheter fra BKLF til jubileer, dødsfall m.v.

Nytt møte i BKLF's styre vil bli avholdt ultimo april, og vil naturlig nok hovedsakelig vie seg det forestående landsmøte.

Jo det nytter:

ARTIKKEL NR .

Denne artikkelserie

er også ment som «åpen post» for interesserte lesere som ønsker faglig besvarelse av sine reklame-aktivitetsproblemer. Beslektede spørsmål som innsendes, besvares under ett i en ekstra spesialartikkel.

Denne gang:

* «Baker W anesens Plass».

* Vær der kunden er.

* Den direkte kontakt.

* 5 spørsmål + I eksempel.

* «Gratulerer med leilighet».

* Personlig preg - en teknikk.

* Uanede virkninger.

* Kundekortet - vår ryggrad.

* Verdt å vite.

* Gjør det bedre.

«BAKER WANESENS PLASS».

« Si meg, Mister-» hikket en hjelpeløs person i en sen nattetime«Hvor en baker Wanesens Plass?! »

Ukjent med gatenavn i byen, ga de fleste opp - og hver gang gliste den glade herre: « Synd altså, vissta De ikke det? - Bak disken vel!»

V ÆR DER KUNDEN ER.

Vår lille innledende historie viser farlig vanetenkning om bakeren eller konditorens plass. Tradisjonelt seH skal han stå i verkstedet, holde dette rent og pent og vente på stadig nye brød og kaker i produksjon

Hvorfor nøye seg med lite?spurte vi i forrige artikkel. Flere og nye kunder venter utenfor konditoriet og bakerbutikkene på en invitasjon fra Dem - en anledning til å bli

Tidligere i denne serie :

1 - Jo det nytter

BK nr. 11 /69

2 - Vel planlagt - halvt fullført BK nr 12/69

3 - Hvorfor nøye seg med lite? BK nr 1 j70

Av marketingkonsulent DIFM Thv. Moi

NYE KUNDER VENTER PÅ DEM,

Den sikreste vei til målet går gjennom den direkte kontakt. Kunden må hentes og bevares. Det er 2. gangsbesøket som teller, hevder konsulent Thv. Moi og berører denne gang direkte reklame, dens teknikk og muligheter.

kjent med Deres forretning. Kunsten blir å være der med sine gode tilbud hvor kunden er - gjenopprette gamle dagers diskkontakt ute i markedet og gi forretningen nytt liv i form av nye kunder som syns det er moro og gunstig å handle nettopp hos Dem

DEN DIREKTE KONTAKT.

I det avanserte utland trekker direkte-reklamen avgårde med brorparten av detaljistenes reklamebudsjett. Forhåpentligvis slipper vi slike misbruk av privatlivets fred - som

når hver babys navn og adresse automatisk figurer på 3 adresseplater i dåpsøyeblikket.

Vi må i hvert fall se i øynene at di rekte reklame (trykksaker, salgsbrev, sirkulærer osv.) er en aktiv baker og konditors « hemmelige» og meget effektive våpen De fleste av o ss har vel en eller annen gang benyttet dette medium - i alle fall ved utsendelse av årets kalenderog kanskje også hatt grunn til å være fornøyd med resultatet. Men hvorfor stoppe der?

Hvor mange kunder er Deres?

SPØRSMÅL + I EKSEMPEL.

Når vi har noe å meddele - ,ender vi et brev. Men allerede nå skulle det melde seg en del spørsmål:

I) hvem skal vi skrive til?

2) hva skal vi skrive om?

3) når skal vi sende brevet?

4) hvo rdan kontrollere virkni ngen?

5) hvordan ska l det hele legges opp p roduksjons- og d is tr ibusjonsteknisk?

La oss b esvare dis :; e spørsmål med et praktisk eksempel.

En baker har sitt utsalg i den eldre del av bebyggelsen. Gamle faller fra eller nye flytter ut, unge flytter inn, får det etter hvert trangt om plassen og på ny får leilighetene andre beboere.

I dette strøk står ikke brødvarer øverst på prioritetslisten . Mindre aktive laugsmedlemmer får dessuten sin naturlige del av omsetningen p.g.a. beliggenheten. Vår aktive fagmanns situasjon er klar: Han må stadig hente ny omsetning hos nye

kunder. Han må la de mindre aktive i strøket få erfare at intet er m:ndre fast enn en «fast» kundekrets.

«GRATULERE MED LEILIGHETEN».

La o ss kort skissere hans systemat iske mar keds -bearbe ide lse:

Ved st adig ajourføring av si tt kunderegister holder han seg underrettet om be vegel sen e i kunde-

massen - innenfor det d is trikt ha n finner naturl ig å betrakte so m «s itt ».

Når noen av hans gamle kunder flytter, mottar disse et hyggel ig ko rt el ler en gaveartikkel med takk for behagelig forbindel seog med håpet om at de har grunn t il å anbefale forretningen til si ne etterkommere. Til dette bruk be-

Hvor mange av disse, skal bli Deres f aste » ?

Det viktigste av alt: Den personlige kontakt med kunden . Bakermester Hernæs i full aktivitet .

Mine butikkplakater skal være de beste!

nyttes spesiell invitasjon som legges igjen i leiligheten ved fraflytting.

Alle nyinnflyttede familier mottar dessuten et hyggelig brev. He r gratuleres med leiligheten, og brevet uttrykker håpet om at vedkommende vil trives i nye omgivelser. Det primære er å ønske velkommen til brødutsalget og konditoriet - med de ekstra gode tilbud på aktuelle varer og personlig se rvice for nyinnflyttere.

Det vedlegges en vareliste med prisede standardvarer og f.eks. en kolonne med spesialpriser, «bli kjent»-priser som gjelder i et bestemt tidsrom. Diskedamene <3is i oppdrag å kontrollere hvem av de nye kunder som benytter tilbudet.

14 dager etter utsendelse av I. «velkomst»-brev, sendes et påminnelsesbre v til alle som ikke har benyttet seg av tilbudet. Det opplyses at tilbudet var alvorlig ment og gjelder fortsatt f.eks. I mnd. fra dato såfremt man lar seg registrere i forretningen innen 14 dager

I mnd. etter at nyinnflytteren har benyttet seg a v « bli kjent med»-

tilbudene, mottar vedkommende et nytt bre v Det takke s for besøket og man anmode s vennligst om å si sin mening om forretningen, utvalget, servicen, betjeningen, spesielle ønsker osv.

Et svarkort vedlegges, hvor det de ss uten t il fr i vi 11 i g utfylle Ise finnes plass for opplysninger til kundekortet - «v årt ser vice-regi ster» som • bl.a. benyttes ved

KUNDE-KORT

KONFIDENSIELT

LIVSSTANDARD ,

Bi l / t ype f nr

Hytte · landsted

INNSTILLING,

Vegetarianer

Diabetiker

Avhold sak

Sekt

Til~endt direkte reklame den

Spe~iell anmerkning:

Reg som kunde den

Slu tt et som kunde den

Grunn

Vunnet i trekninge r

Kunderådsmedlem den

Spe !. ielle relligheter

Betalingsevne

SPØR BAKER'N!

VI VIL GJERNE

HJELPE DEM HER OG NÅ!

Hvorfor ikke et slikt skilt i utsalget? kundeoverraskelsestrekninger, utvelgel se til kundetrekk og kunderåd o. I.

Alle som returnerer svarkortet blir med i den halvårlige gavetrekningen.

Overfor denne kundegruppe vedlegges gjerne en bruksgjenstand (kulepenn, kalender, flaskeåpner el!er lignende gaveartikkel -) for å gi henvendelsen ekstra oppmerk somhetsverdi.

PERSONLIG PREG - EN TEKNIKK. Denne baker- eller konditormesteren vet hvem han skal skrive til, og hva han skal skrive om. Brevene går ut i bølger hver 2. måned. Han kontrollerer virkningen ved hjelp av butikkdamens notater ved hennes registrering av «bli-kjent-med»-kundene.

Han har lagt det hele rasjonelt opp så det krever et minimum av

NAVN, Alde, (lødt ) Telefon

Hjemmevæ rende. Yrkesutøvende

ANT ALL BARN, Navn Alder __ f. _ _ Konf

Forsørgerens yrke

Medlem av foren ing er Tilli tsverv , Inntekt

Økonomisk be ty dning : År budsjel! I o msetning

tid. En av firmaets damer besørger det me ste. Brevene er nemlig trykket på han s originale brevark med samme skrivemaskin-typer som hans egen. Det er brukt fargebåndstrykk og hans egen signatur i blått er trykket i samme operasjon. Når adresse og dato føyes til øverst på arket skal det eksperter til for å skille brevet fra et individuelt maskin skrevet brev

Det benyttes v indu skonvo lutter Der ved står adressen på brevarket - selv om konvolutten kastes. Han sender brevene til denne kundegruppe via postverket - og med full porto Det har erfaringsmessig gitt de beste resultater.

UANEDE VIRKNINGER.

« Æ sj - nå er postkassen full igjen» - griner reklamens mot standere. Men like ofte tilføyes «- men det hender jo det er noe av interesse». Jo, nettopp det! Har man en klar adresse for sitt budskap - føles brevet mer som en kjær service. Det kan bety noe for vedkommende at noen bryr seg om ham eller henne - har noe å fortelle eller tilby.

Eksempler fra andre bransjer kan fortelle om plussalg på ca. 20.000 kroner på en knapp uke ved utsendelse av ca. 2000 kundebrev med annonsetrykk

H vordan denne ut sende lse influerte på de neste ukers salg av de som ikke reagerte øyeblikkelig - kan ikke betviles. Går vi hjem til kunden på den måten, blir vi med i den daglige samtalen. Goodwill sprer seg. Det viser seg at firmaer med systematisk direkte reklame får lettere inn sine utestående fordringer. - Systemet minner kundene indirekte om regningen og gjør bel øpet til æresgjeld hos en nær forbindelse, som følgelig bør betales hurtigst mulig.

KUNDEKORTET - VAR RYGGRAD.

Forutsetningen for en systematisk direktereklame er et ajourført kundekartotek. I forrige artikkel viste vi tilde rette kilder - og vi kan for ordens skyld tilføye at mulighetene til å skaffe seg adgang til lokale husmorforeningers· medlemslister o I. er til stede.

La oss nå se på hvilke opplysninger som kan være verdt å ta med. Eksemplet nedenfor er sannsynligvis for detaljert for noen - men kan

kanskje gi andre grunnlag for en riktigere vurdering av sitt vareso rtiment, årsomsetning etc. Kundekortet gjengitt her har plass for: (Men selvfølgelig kan noen av opplysningene sløyfes).

I) Navn, adresse.

2) Hjemmeværende hu smo r, yrkesutøvende husmor.

3) Antall barn i familien - og alder - familiebegivenheter.

4) Medlem av hu smorlag eller lign. (in nflytelsesg rad).

5) Standard: Bil , TV, hytte/landsted. Dypfryser.

6) Livsmønster: Vegetarianer, diabetiker, avholdsfolk.

Jo, det nytter!

Nye kunder venter på Dem!

7) Di verse oppi.: Registrert som kunde den Sluttet som kunde den (grunn). Har forbindelse med gårdsbruk (slak t). Vunnet gavepremier hos oss den

8) Oversikt over di rekte henvendelser.

9) Anslått innkjøp hos oss.

Det kan være mye arbeide å danne seg et bilde av den enkelte kundens øko nomiske betydning - spes ielt for større forretninger . For mindre bakere - som like ve l gir sine kunder ut videde kreditter - «handle på bok» etc. kunne kanskje ta konsekvensen av dette og tilby en «regnskapsservice». - Dette ville kunne bli en verdifull hjelp for beregning av årets omsetning.

VERDT A VITE.

Direkte reklame er et fagområde som opptar stadig flere eksperter som kan tilby stadig bedre servic'3 og nye muligheter. Vi kan ikke gå i detalj her, men skal kort komme med noen avsluttende bemerkninger. Ved utsendelser årlig vil adresseplater lønne seg. Hold kartoteket

a 1our. Ta sikte på min st 4 utsendelser i året. Tenke som forbruker. Vær personlig og aktuell når De former salgsbrevet. Legg gjerne med leverandørbrosjyre eller eget annonsesærtrykk.

Ta for Dem avgrensede strøk i Deres distrikt. Spre budskapet gjennom postverket eller ungdomsorganisasjoner. Påvirk gamle kunder med en hilsen i den ukentlige vareutsendeise Merk av på kartet hvor De får de beste resultater. Bearbeid disse strøk videre pr. brev, telefon etc. Vær også oppmerksom på bedrifter etc. som kan bli gode kunder i Deres strøk.

Fyll ut stillere perioder - før storsesongene, med litt kundeaktivitet. Inviter til kundetreff og gavetrekninger med demonstrasjoner. Samarbeid gjerne med andre firmaer om servering eller lignende Uansett tiltaket s art bør det resultere i adresser for v idere sa lg sarbeid. La det ikke gå infla sjon i premieverdier med intetsigende feriereiser etc. Knytt vinnerens interesse omkring Deres forretning og de aktuelle produkter.

Gjør Deres forretning interessant - og la den bli en hyggelig innkjøpsplass hvor både kunder og personalet trives.

I neste nummer leser vi om: HVOR MEGET

BØR VI SATSE?

Reklamebudsjettet som venn eller fiende.

- Det ska'ke rare bollene til for å klare det!

" i centrum: Rådhusgt. 8, Oslo - Nygårdsgt. 6, Bergen

Krafteiter Kemper modell Sup-!rior S.P.L.

Maskinen arbeider deigen ut på 3 til 8 minutter.

Leveres i størrelsene 80 - 120 - 160 og 200 kg deig, med motoreffekt 9 Hk.

2 hastigheter på eltearmen, dreieretning begge veier på gryten for forskjellig bearbeiding og innebygget automatisk tidsur som stopper maskinen etter endt bearbeiding av deigen .

Kan også leveres med kjørbare gryter i størrelsene 160 - 200 - 300 og 360 kg deig, motoreffekt 15-24 kW.

ff urtigelter type S.

leveres med kjørbar gryte, fra 22 til 300 kg deig med større motoreffekt for en hurtigere bearbeiding av deigen.

Maskinen som gir større volum og reduserer bearbeidingstiden.

Avanserte maskiner gir større muligheter også med tanke på fremtiden

VI STÅR TIL TJENESTE, KONTAKT OSS

J/leJJefl. O-fJ

utdi/linfJu

EU ROPAIN 70 er navnet på den store brød- og bakeriutstillingen som vil bli holdt i Pari s 25. a pril - 7. ma i. 200 ut st illere vil ha 20.000 m2 t il d is posis jon for utst illingen , som ventes å bli bes ø kt av mer enn 30.000 publikummere fra 40 for s kjelli ge land .

Den før ste Europa in-ut still ingen ble holdt i 196 7. Den b le deretter gjentatt åre t etter, men nå har messe-ledel sen be stemt seg for å avvikle utsti llingene annet hve rt år.

Ved siden a v fran ske ut stillere, vil ho vedtyngden a v de ma skiner m v so m stilles ut, komme fr a Ty skland og Ital ia Og så Belgia, Sve it s, Spania o g Eng la nd vi l være repre sentert. Ut st il linge n vi l vis e alt a ktuelt i produk sj on- og pakkemaskiner, og man vi l i år legge opp en bred s pe siala vdeling for råmater ialer, ferdi g produ kter og ikke min st egen ser v ic esektor

Den Internasjonale Konditori- og S jokolade/Kjek sut stilling INTERSUC vi l bli arrangert samtid ig i til st ø tende me sselo ka ler

I alt v il Europa in vise mer enn 15 st ø rre brødovner i full drift, det v il o gs å b li b ygget opp 3 a 4 full stendi ge ver ks teder og laborat o rier . BKLF vil i samarbeid med Fairway R eisebyrå arrangere en fellesreise til utstilli n gen dersom det

er tilstrekkel ig interesse tilstede. Nærmere opp l ysninger, foldere om utstillingen samt grati s inng angskort kan fåes fra BKLF's sekretar iat.

NEBATO '70 heter den 5. interna s jonale bakeriut st illingen som holdes i Amsterdam i dagene 1. - 5 juni. Utstillingen holdes i Europahalle, som har over 18.00 0 m2 uts t illingsflate til dispo sisjon.

Råstoffer og ha lvfabrikata vil bli vist sammen med heiautom a ti serte b a kerier med de nye ste maskiner og ovner i drift .

Tra nsportmidler for ek sped is jon og le ver ing a v br ø d vi l og så bl i viet en bred p lass, ved siden a v en rekke moderne butikkinteriører som vil vise frem sk rittet innenfor s alg steknikken. En stor kulturhi stori sk ut stilling av brø d varer v il det og så bli pla ss til på messen.

Messen kolliderer beklageligvis med BK LF 's Land smø te. Den er likevel åpen til fredag kveld 5 juni, o g hv is et til stre kkel ig a ntall intere ss erte melder seg, vil man i samarbeid med Fairway Reiseb y rå forsøke å arrangere en chartertur fra Kri sti a nsa nd torsdag morgen med hjemre is e lø rdag eller sø ndag, i um iddelbar tilknytning t il Landsmøte t

Fairway Reisebyrå e r forholdsvis

ungt, men reiselivsfolk med solid e rfar ing sitter i ledelsen. Fairway har spes ial isert seg som særbyrå fo r forretningsre iser og har landets største erfaring i messe-, kongress- og studiereise r. Ved siden av dette tar reisebyrået seg selvsagt av alle vanlige oppdrag, enkeltreiser m v

BKLF vil benytte Fairway Reisebyrå i forbindelse med Landsmøtet i Kri stiansand. De erfaringe r vi hitti I har hatt med byrået, gjør at vi vil gi de t vår beste anbefaling o verfor våre medlemmer

NYGRILLET BRØD - NY KUNDEMAGNET?

Brød-g rillen kan b li 19 70 -å renes PR- våpen i kampen om brødkundene Ideen kommer fra USA, og gir kundene mulighet for å få helt ferskt, varmt brød, rundstykker og wienerbrød ho s sin daglig varekj ø pmann.

Systeme t ble demonstrert for kort tid siden på ut stillingen Grill 70 i St ockholm og vakte berettiget oppmerk somhet. Selv om br ø de t blir noe dyre re er det ingen t vil om a t brødgrillen åpner nye muligheter, når det gjelder salg av bakverk i sb-butikker

Br ø dene le veres fra bakeriene som et hal vferdig produkt og plaseres i grillen med en gang kunden har gjort sin bestilling. I løpet a v kort tid får hun et duftende, fer s kt, v armt br ø d Grillbr ø dene har hatt stor sukses s i USA og brukes i en viss utstrekn ing so m lokkevare.

EPA'S NÆRMESTE NABOER HVESSER TENNER!

Bakermester Knut Hernæs med i aktiv, original "bransje-blandings-spesial-forretning".

Bakermester Knut Hernæs har nå tatt skrittet fullt ut, han steker wienerbrød inne i ,en av Oslos største garn- og broderiforretninger.

Astri Stockfleth's disponent Svein Støesen er ikke akkurat borte han heller. Hør bare: Han utstiller sine viden berømte kaffeblandinger i digre trau og messingfat. Fullstendig uten noe som helst emballasjegarnet vil ikke ta skade, sier kaffeog tespesialisten.

- Helt enig , sier danske fru Jonna Thomsen, garnet skal selges i husmorvennlige omgivelser. Her hos oss skal kundene inspireres!

For første gang finner man 3 spe-

sialforretninger under samme tak og på samme 180 m2 gulv. 3 selvstendige forretninger presenterer seg nå utad på Linderud under felles merke og betegnelse «De tre».

Vareassortementet består av:

BRØD & KAKER - GARN & BRODERIER - KAFFE & TE.

FLEIP ELLER FAKTA?

- Derfor serverer vi selfølgelig nytraktet kaffe eller te, sammen med FROST Y-kaker rett fra steke ovnen, mens kundene overtales, informeres og involveres i fagprat med kjøpmenn, fortsetter ivrige Hernæs - og prisen, den er bare en krone for begge deler tilsammen!

Virkelig 3 stk radikale kjøpmenn med fantasi og mot til å bryte over tvert med alle foreldede konvensjoner.

25 meter unna, på den andre sid en av det lille tor vet utenfor vinduet, ligger EPA 's største varehus i Østlandsområde t (2400 m2 salgsflate).

I tillegg har EPA eget bakeri, parkeringsplass for flere hundre biler, storannonsering i hovedstadspressen og derfor selvsag t en jevn strøm av nysg jerrige husmødre.

Kanskje ikke plasseringen er så dum likevel?

Kanskje ikke denne forunderlige forre tning smix'en er så «he lt på jordet»!

Marketingskonsulent DIFM Thv. Moi (til høyre) samtaler med den indiske ambassadør i Norge og dennes sekretær (i midten) Ambassadøren bidro til å gi DE 3's forretninger en ekstra østerlandsk stemning under åpningsfestlighetene. - Konsulent Moi er ellers godt kjent av BK ' s lesere, som mannen med oppskrift på suksess - i artikkelserien « Jo , det nytter! ».

Fra venstre: disponent Svein Støesen i DE 3's kaffeog teavdeling under kryssild av spørsmå l fra ivrig, pekende og gestikulerende , BK's red. sekr. Paul de Glasenapp jr.

De tre har antagelig funnet hverandre , idet de alle må innrømme at dagen s kunde, den ofte noe forvendte og showhungrige unge kv i nne , ikke mer har lyst eller ork å gå til et v a nlig bakeri for å stå i kø, til en vanl i g kaffeforretning for å stå i kø, og til slutt i en vanlig kjedelig garnforretning for å stå i kø. Nei, da finner hun seg bedre tilrette hos «De tre på Linderud».

Hvilken husmor vil vel ikke «smelte» av nybrent kaffearoma parret med rykende ferske wienerbrød mot en festlig bakgrunn av alle regnbuens garnbunter?

Miljø!

Kos

og ånd!

Hvor finner vi ellers dette i dag?

Høytidelig skal barnet døpes! DE 3's innehavere kaffemannen S. Støesen, garndamen J. Thomsen og bakeren selv, K. Hernæs foretar den alvorlige handling. Symbolsk blir derfor nybrent kaffe drysset over garn og lekkert bakverk.

Miljø og automatikk - hånd i hånd:

Spesielt ventilasjonsanlegg sørger for DE 3 ikke koker i hop!

Lekre hyller, gamle gjenstander og hyggelige damer bidrar til sjeldent kjøpemiljø.

LITT OM DE 3:

GURI STOVA, disponent fru fonna Thomsen, representerer en nyskapning innen detaljomsetning av garn og broderier. Utsalget på Linderud er en i en rekke samarbeidende

GURI GARN butikker med sentrale innkjøp og felles markedsaktiviteter.

•

BAKERFIRMA K. H. H. HERNÆS ble etablert i 1898 og har en rekke utsalg i Osloområdet Firmaet beskjeftiger

55 ansatte. Det hører ikke nettopp blant de største, men kan karakteriseres som et av de effektive som stadig søker nye veier og samarbeids[ ormer innen detaljomsetning av brød og bakervarer. På Linderud lanseres en ny omsetnings[ orm som gjør «fryseren til bakerovn».

•

ASTRI STOCKFLETH, spesialforretning i kaffe og te, vil med sin Linderud-filial nå

ha 5 forretninger i Oslo-området som markedsf ører 10-15 tes orter, 4 kaffeblandinger, egen fryset ø rket «g ullkaffe» fra kontinentet. Alle varer er pakket i egen emballasje eller i såkalt «private brands»

Firmaets sterke vekst viser tydelig at det er et stort behov blant publikum for et spesial!oretagende av denne art .- til tross for dagligvaregigantene i detaljhandelen. Firmaet har formådd å markere seg sterkt blant forbrukerne med sine kaffeog te-spesialiteter av egen import og eget merke. Meget omdiskutert!

FAMILIEFIRMA MED LAVPRISPROFIL I

Et nytt bakeriutsalg er åpnet i Damfaret 43 med Arne Kvarenes som innehaver. Dette er distriktets andre bakeriutsalg, og betyr avgjort en lettelse for mange som tidligere var nødt til å reise til sentrum for å handle sine varer. Dessuten, det å benytte Arne Kvarenes' Bakeri har en sto r fordel som den lokale presse er meget glad for, han har nemlig billige varer, prisene ligger langt under det man er vant til i andre forretninger. Dette skyldes, fortel ler Kvarene s til « Bud stikka», at bakeriutsalget drives i egne lokaler og at

man dermed slipper utgifter med leie osv. Dessuten hjelper hele famil ien Kvarenes til med ekspederingen, og dette har sin opplagte fordel. På denne måten vil Kvarenes forsøke å øke sin kundekrets som allerede etter en uke er blitt betydelig i sin størrelse

I tillegg til ordinære varer so m altså generelt er bi lli ge, finnes det også en såka lt billigdisk hvor kundene kan kjøpe formkaker t il 1,50 og I0-øres boller. Brød som under steking har fått en sp rekk, går unna for I krone - brød er jo like fullt

selv om det er en sprekk i overflaten. Som et forsøk var bakeriet åpent noen t imer siste søndag, og dette er en ordning man vi l forsøke å fortsette med, forteller Kvarenes. Den eneste vanske ligheten er å få noen til å besørge ekspederingen.

I den nærmeste framtid vil samtlige husstander i distriktet få en brosjyre i postkassen som vil gi informasjon om varer og priser. Som et eksempel kan det nevnes at en kransekake hos Kvarenes koster 30 kroner for 17 ringer, og det tas opp bestilling på alle slags kaker.

H. WAAGANS FORRETNINGSBYGG PÅ TYNSET

Baker iet inn i nye lokaler.

Forleden kunne Hans Waagan ønske sine kunder velkommen i nytt forretningslokale. Tross kulda va r det mange som stakk innom i løpet av åpningsdagen. Første byggetrinn som omfatter forretningslokale, bakeri og leilighet ble påbegynt den 10. mai 1969 . Samlet har det en grunnflate på ca. 400 kvm.

Den gamle forretningen har man allerede begynt å rive for å gi plass til andre byggetrinn. Det som står ig ien av dette byggetrinnet, er bl.a. fullførelse av melsiloen og installeringen av en del nytt utstyr inne i bakeriet. Dette vil bli utført i løpet av nærmeste framtid, mens hele bygget er beregnet å stå ferdig i løpet av

juli m!1ned. Også dette er beregnet å få en grunnflate på ca. 400 kvm. Det nye bakeriet og utsalget er begge tidsmessige lokaler som skulle tilfredsstille kravene både for eier og kunder. De gamle lokalene som var både trange og dårlige, vil nå bli revet for å gi plass til annet byggetrinn.

Bå de bak ermes te r Hans Waagan , sønnen Kjell og Oddvar Vangen er storfornøyd med det nye bakeriet.

Det v ar folksomt inne i den nye forre tni nge n på åpnin gsdagen

Stig Jarrel

blåser ut de 60 ljusen

Konditormastare Helmut Rosenthal, Stockholm: Tårtan till Hylands horna

Torsdagen den 5 februari kl. 15 arbetade konditormastare Helmut Rosenthal och hans stab med bestallningar till veckoslutet. Brollopskrokaner, glassuppsattningar etc, fanns antecknade i orderboken till gransen for foretogets kapacitet. Men med overtid skulle det gå.

Då ringer Sveriges Radio och bestaller en tårta for 300 personer avsedd for Hylands horna i TV. Den kande skådespelaren Stig Jarrel skulle hyllos på sin 60-årsdag.

På fredagen borjade Helmut Rosenthai kalkylera på jattearbetet och kunde ge en o.ffert. Sedan vidtog planerandel, bakandel av bottnar etc. Inga plåtar rackte till utan bottnarna måste bokas i sektioner. Hela tiden måste samtidig! andra bestallningsarbeten hållas igång.

Men punktlig! - tack vare en hel

del nattarbete - kunde tårton levereros till TV-studion. Transporten skedde i sektioner och konditormastare Rosenthal monterade egenhandigt upp tårton på den blomstersmyckade eltruck som tårton skulle glida in på. Konditormastare Rosenthal kunde dra en lattnadens suck.

- Till den har weekenden hor vi levererat glass och bakverk for 7-800 personer, sager han. Det ar tur att man fortfarande uppfattar arbetet som en ~ladie och hobby

Beskrivning på tårton nerifrån: mordegsbotten, hallonsylt, mazarinbotten, mager specialsmorkram med arraksmak, anslagsbotten, overdrag av marsipan pikerad med kristyr. På oversto delen chokladplattor i form av romboider. Sextioårskransen ar av karamell och siffrorna bronserade.

- Foto Lexius, Pressens Bild

Hans Maurer, Malme:

Tre rationella varianter med citronkrcim

Citronkråm:

5 agg

450 g socker

200 g mejerismi:ir

4 citroner rasp + soft citrongul farg

Agg och socker vispos i maskin, varms hostigt tillsommons med de andro ingredienserno till kokpunkten.

I kyl håller sig kramen gonsko lange.

Variant l

Wienermordeg till bottnar

750 g mji:il

200 g florsocker

550 g mejerismor Rasp o~• en citron

Boka av ovolo bottnor. Stryk upp med citronsmorkram (1 del citronkram, 3 delor smi:irkram) Kyles.

Doppos i choklod Lagg på overdelen Aprikotero och glosero.

Variant 2

Fodra formor med mordeg Baka av sp1·itsa lite citronkram i bolten samt lagg på en ca. 3 mm tjock bit anslag Stryk på till kupolform en blandning av citronkram (1 del) och smorkram (3 delar). Stro en aning socker over kakorna (fondanten fostnar då boltre) och kyl av dem innan doppning i citronfondant sker

Variant 3

Othelloanslag (ca 160 halvor)

14 st ciggvitor

14 st ciggulor

200 g socker

300 g mjol

Vispa aggulorna något. Kor aggvitor och socker till en latt marang. Blanda den sedan i aggulorna , tillsatt mjolet sist Spritsa på makulaturpapper och baka i ca 220 °

Urholka anslaget något och fyll med blandad vanilj- och citronkram (proportioner efter smak)

Aprikotera och glasere

Från Axel Siobergs konditori

Skotsk tårta

Mandelmassa lost med aggvita spritsas på oblat, laggs upp med krusig tyll, bokas av latt, garneras med frukter (persikor, mandariner, roda korsbor) rutorna pikeras med kristyr.

Othello-tårta

En notbolten , en anslagsbotten. Strykes med chokladglosy r Greidde i kanten, garneros med sleit tyll. Graddtoppar runt om. I milten fondantglasyr med choklad

;(pple-låda

Smordeg kavlad i socker, ovanpå lagg es cippleklyftor och litet kanel. Får stå i ett par timmar , bokas av, dras over med pektin .

Kirsch-bollcu

Smorda,_ kupiga formor mandlas och fyllas med f6l1ande sats:

1600 g mandelmassa

750 g smor

400 g socker

Kores latt i maskin, derefter tillsattes:

12 agg gul farg

300 g anslagspuder kirschsmak

Formen fylles och bokas av.

2 FLUER I ETT SMEKK!

PA DE NESTE 5 SIDER KAN DE BENYTTE ANLEDNINGEN TIL A PERFEKSJONERE DEM I BRØDBEDØMMELSENS EDLE KUNST, SAMTIDIG SOM DE OGSA KA~l MORE DEM KOSTELIG OVER ILLUSTRATØREN OG SATIRIKEREN ERIK FOSEIDS INNTRYKK AV «VAR RASE ».

Fo se ids mesterlige strektegninger ble presentert ved Oslo Baker- og Ko nditorlaugs 125 års jubileum forleden. Vårt kjære fagblad benyttet da anledningen til å utgi på nytt, den klassiske og viden kjente «S PØRGSMALSBOG » anno 1910

Som den obser va nte leser vil for-

ixrf'9 1 bagcrhaaniværhel

U dgivet i anledning Oslo Baker- og Konditorlaugs 125-års jubilæum

stå, va r hele arrangementet lett preget av en noe uh øytide lig ånd. Vi håper ingen misforstod våre ærlige hensikter for å populari sere bransien og faget!

Deretter over til brødbedømmelse! - og husk at bedømmelsen er til for kundens skyld - ikke brødet eller Deres egen!

SPØRGSMAALSBOG

FOR LÆRLINGE I BAGERHAANDVÆRKET

VED

DEN TEORETISKE SVENDEPRØVE

UDARBEIDET AF BAGERMESTRENES LANDSFORENING

KRISTIANIA P SOELBERG'S BOG- & AKCIDENTSTRYKKERI 1910 og 1969

Bedømmelsen var lagt opp etter det mønster som det er redegjort for i konsulent Owesons artikkel. Det var kjøpt inn vanlige brødvarer fra en del Oslo-bedrifter, og disse ble sd pd forhdnd tatt ut av emballasjen og merket med tall, sd ingen skulle kjenne opprinnelsen. Deltakerne ble delt opp i grupper slik at en gruppe bedømte hveteloff, en annen kneip og sd videre. Hver gruppe hadde en leder, som var instruert dagen i forveien av konsulent Oweson under et møte pd Bak er labor atoriet, hvor hele strategien ble lagt opp.

Ved dr. techn. Arne Schulerud

Etter at hver gruppe var ferd ig med sin bedømmelse ble lederne igjen ved sine bord, og gruppemedlemmene kunne gå rundt og forhøre seg om resultatene av vu rderingen av and re brødsorter. Den skala som ble lagt til grunn for bedømmelsen så slik ut:

Ytre egenskaper.

Volum

Skorpens farve

Skorpens karakter

Symmetri og form

Indre egenskaper.

RAPPORT FRA BRØDBEDØMMELSESDAGEN DAGEN PÅ S.T.I. I

NOVEMBER 1969

1. DEL

Det ville hatt stor interesse å gjengi prøveresultatene i detalj, fordi de sier meget om hvilke feil som var mest vanlige, men plassen tillater ikke mer enn en su mmari sk oppstilling av de samlede poengsummer (se tabell). En skal huske at flertallet av dommerne var bakere, og tabellen viser at ikke alle varer slapp helskinnet fra fagmannens dom.

BAKERI NR.

Rundstykker

Loff

Kneippbrød

Helkornbrød

Heikorn

høyst I0 poeng 5 5 10 30

Poring I0

Krummens farve I0

Te kstur 15

Aroma 10

Smak 15

Tyggbarhet 10 70

Maks. poengsum samlet I00

En kelte faktorer, som krummens farve var vanskelig å vurdere i kneippbrød og husholdningsbrød, hvor melblandinger er forskjellig fra bakeri til bakeri Her måtte en nøye seg med å vurdere jevnheten og krummens utseende.

Poring

Krummens farve

Smak

Tyggbarhet Sum

Totalt

Rundstykker Volum

Skorpens

Blant rundstykkene var det særlig Je ytre egenskaper som sviktet, dvs. skorpens karakter, rundstykkenes utseende og form. Det samme gjaldt loffen, som delvis hadde for lys og for tynn skorpe (for snau steking!). Det indre var gjennomgående bedre, skjønt det forekom grov eller ujevn poring og flau, intetsigende smak og aroma

Kneippbrødet var gjennomgående bra, men det fantes brød som var lite stekt med tynn, seig skorpe.

Hushold brød

Volum

Skorpens farve

Skorpens karakter

Symmetri og form

Krummens

Tyggbarhet Sum

Totalt

Hveteloff

Volum

Skorpens farve

Skorpens karakter

Krummens

Kneippbrød

Skorpens farve

Skorpens karakter

Symmetri og form

Sum

Poring

Krummens

I helkornbrødene forekom grov og ujevn poring, løs struktur og tendens til smuling ved skjæringen, og brød som virket deiget ved tyggingen. «Gammel» aroma forekom også.

Blant husholdningsbrødene var ett som var bakt dagen i forveien, og dei' viste seg straks hvor vanskelig det var å gi det samme vurdering som de øvrige. Skorpen ble g1ennomgående funnet å være for bløt, brødene hadde ikke utvidet seg i snit-

+ene, og i et par tilfeller fant man at volumet var for stort .

Brød nr. 2 var bakt dagen før, derfor vanskelig å bedømme.

Det må kunne fastslås at brødbedømmelsesdagen var en suksess, og at deltakerne hadde stor interesse av å underkaste en slik samling av brød en kritisk vurdering. Ved oppsummeringen av dagens erfaringer uttalte såvel Bjørn Bratsberg som Knut Hernæs som representanter for industriog håndverksbedrifter at en slik praktisk uniformert brødbedømmelse har sin verdi for bakerne. Den etterfølgende diskusjon ga uttrykk for det samme. Kan hende bør det legges annen vekt på de enkelte ytre og indre faktorer, mer tilpasset til norske forhold, men dette får være en erfaringssak.

Brødbedømmelse er noe som burde interessere alle bakere, og når det nå er gjort i Oslo, vet man litt om hvordan det kan legges opp andre steder også. Og hvorfor ikke trekke husmødrene inn i bedømmelsen? Det ville være en glimrende måte til å stimulere deres interesse for brød, og dessuten ville bakerne få mange vink om hva kundene virkelig ønsker.

A.S.

Mer om brødbedømmelse på neste side!

FARLIG BRØD I HØNEFOSS

Det ser sannelig ut til at det er direkte farlig å spise brød i Hønefoss, sier en fortørnet mann til «Ringerikes Blad». I en loff han nylig kjøpte, fant han en 10-øring, og i et brød noen dager tidligere fant han en stor glassbit.

- Og det er glassbiten jeg reagerer mot, sier mannen. En 10-øring er ille nok, men den er da tross alt ikke farlig. Verre er det med en glassbit i brødet. Slikt burde man være forskånet for!

Nytt system for brød bedøtntnelse

Med forfatterens tillatelse gjengir vi en artikkel som konsulent Åke Oweson har skrevet i det svenske fagblad " Brød" nr . 5 , 1969.

Kjenneteg net fo r en god brødprodusent er hans evne til å tilvirke varer som er mest mulig ensartet. For at dette skal lykkes kreves det at han har gode kunnskape r om råvarene og god evne til å kontrollere og bedømme sin tilvirkning. Han må dessuten være fullstedig overbevist om at jevne produkter er av største betydning, og at man ikke kan se bort fra dette uten negative konsekvenser. Omtrent slik stod det å lese i det amerikanske fagblad « The Baker's Digest » . Synspunktene gjelder ikke bare i USA, men i høy grad også i vårt land, og alle bakere har derfor grunn til regelmessig å underkaste sine produkter en kritisk og systemat isk granskning.

Den enkleste måten å bedømme en råvare på er å vurdere dens utseende, smak og konsistens Denne fremgangsmåte brukes ofte på prøvekjøkkener og lignende institusjoner . Ved bedømmelse av nevnte egenskaper uttrykker hvert «jurymedlem » gjerne sin vurdering ved å gi respektive egenskaper et poeng. I regelen tilpassen en skala fra O t il 5 , hvor 5 representerer det høyeste poengtall som kan komme på tale.

SLIK BEDØMMES BRØD I SVERIGE

Bed ø mmel ser a v denne art g jø r man innen bakeribran s jen me st på tør t b akv erk For br ø d derimot er man ofte st intere ss ert i en mer differen siert be stemmelse av de enkelte egen skaper, ettersom disse kan opplyse om prod uks jo nsfe il, råvarefeil

o sv. En s lik type av b edø mmelse tillemper Kon sum i forb indel se med « Gom a n» -merket br ø d Man har inndel t Sverige i 22 distrikter og samlet en gruppe p å 5 husm ø dre i hver gruppe. Disse mø tes en gang i måneden for å studere for skjell ige s lags innkjøpt brød Ved denne bedømmel se har man gått bor t fra attributtene ut seende, smak og konsis te ns, og isteden latt v urde ringen omfatte alment ut seende, sko rpe, krumme, skjærbarhet og s ma k. Ma n arbe ider ik ke med en femdelt s kala, men hver te nkeli g feil inn en a ngje ldende egen s kap markeres med maksim a lt avd.c.a g spoeng. Ved bed ø m- Fra " Spørg smålsbog for Svende " -

me is en notere s fe ilene, addere s sammen, og trekke s siden fra br ø det s utgang s punkt , som g jennomgående er 50 H v is poengtallet blir mindre enn 43, godkjenne s produktet ikke.

En lignende metode anvend e s av Fo rsvaret s Intendantur ved innkjøp av brød, hvor grensen for godtagbar kv alitet er 40 poeng Begge systemer fungerer helt tilfredsstillende ved kon sumentbed ø mme lse a v brød, men som in st rume nt for bakerens egen p roduksjon s kon tr o ll gi r begge metoder ennå noe å øn s ke.

En tr edje slag s bedømmelse er den som er til pa sse t for St a t ens lns t itut for H an t verk oc h Indus tri. H e r e r b rødet s egen skaper bli tt oppde lt i ytre be s kaffenhet, skjærefasthet, lukt, skorpedannel se, krumme og smakbed ø mme lse, hvor smaken og krummen hver sv arer for 9 poeng a v 30 mulige Man arbeider med en tredelt skala med unntakel se for aroma og renhet, hvor sk alaen er 6 -delt

Vennligst blad om

30. Hvormeget br ø d paa 1 i de ig ?

maa et kilo veie

30 Ca 1150 gr.

FRA EMBALLASJEAVD.

CELL-PACK-POSER

PLAST- OG CELLOFAN POSER

FORHANDLER AV

MASTER FLØTEHJELP

AERO-RAPID PAKKEAPPARATER

MED STOR KAPASITET

FOR BRØD OG KAKER

TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK

Storms chem. Laboratorium ½

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

RIPPEL

i ass. nyanser

BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak

Brød og melmat dekker 23o/o av vårt kaloribehov

Landets 12 handelsmøller leverte i 1968 matmel og gryn

Bygdemøller og havregrynsmøller leverte

tonn

Levering i alt 266.000 tonn

Av de mel og grynvarer som ble omsatt var rundt regnet 74 % hvetemel. 10 % rugmel , 13 % sammalt hvete eller rug og 3 % gryn og grynmel av b y gg og ha v re.

Det ble dette året levert 66 .400 tonn posepakket mel eller 25 % av sam~ let omsetning. En må regne at dette melet nyttes ti'] hjemmebrukmens det øvrige ca 75 % går til bakerier , brødfabrikker og anstalt~ husholdninger

Forbruket av matmel pr . person var i 1968 70 kg , og brød og melmaten dekker nå 23 % av vårt kaloribehov.

STATENS KORNFORRETNING

OG I ANDRE LAND

La oss også betrakte noen typer av bedømmelsesmetoder og normer fra andre land, som naturligvis kan tillempes i Sverige hvor brødtypene er annerledes.

I Tyskland har man delt opp brødets egenskaper i form, farge, skorpe, porebildet, krummens elastisitet, skorpens og krummens struktur og smak, mens man har tillagt de enkelte egenskaper varierende betydning. F eks. teller vol umet tyngre enn skorpens struktur. Denne type av bedømmelse er meget vanlig i Tyskland og brukes både ved produksjonskontroll, prøvebakning og råvaretester

En videreutvikling av sys temet tillempes i England. Her skille r man mellom ytre og indre egenskaper. Med det ytre tenker man på vol um, det bakte brøds glans, skorpens farve og karakter, jevnhet i bakingen, alment utseende og side bri st. De indre egenskapene er krummens farve, tekstur, skjæ rbarhet , krummens stabilitet og mykhet, samt lukt, smak og tyggbarhet.

I USA bruker man et system som

23.

ligner det engelske. Der legger man også samme vekt på ytre og indre egenskaper. Derimot er inndelingen litt annerledes, beroende av hvor bedømmelsesprotokollen er blitt utformet.

ET AMERIKANSK FORBILLEDE

Den vanligste, mest normgivende, og samtidig mest brukte bedømmelsesprotokoll, er den som er utarbeidet ved American In stitute of Ba king In stituttet sysler bl. a. med strukturbedømmelse for sine medlemmers regning. Og disse kan sende inn brød og få det upartisk bedømt Poengfordelingen ved en slik bedømmelse er 30 poeng for ytre egenskaper og 70 for indre.

Før st studeres vek t, lengde og volum av brødet. Volumet bedømmes med en såkalt rapsfortrengningsmetode og gis høyst IO poeng Deretter vurderes skorpens farve, samt brødets symmetri og form. Så kommer noe som er typisk for amerikansk formbrød, sidebrist, hvilket er noe man prøver å få til i USA, men som jo vanligvis betraktes som brødfeil i Sverige. Av de indre egenskapene kan

porebildet maksimalt gis IO poeng, like som krummens farve, aroma og tyggbarhei-. Smaken kan få opptil 15 poeng, og bedømmes således so m en vesentligere egenskap enn de øvrige. Etter at bedømmelsen er ferdig adderes prosenttallene, hvorved 85 poeng gjelder som grense for godkjent brød, hvilket forøvrig er samme marginalverdi som t ilpasses i den engelske varianten.

ET NYTT SVENSK SYSTEM

Med utgangspunkt i forskjellige systemer i Sverige og andre land , er utarbeidet et forslag til ny svensk bedømmelsesprotokoll og oppføring av bedømmelsen. Br ødets egenskaper er her delt opp i ytre og indre egenskaper, hvorved de ytre er volum, skorpens farve, dens karakter, symmetri og form, og de indre egenskaper er poredannelse, krummens farve, tekstur, aroma, smak og tyggbarhet. Systemet kan brukes for matbrød og kaffebrød. Ser man derimot på konditorvarer er det andre egenskaper som også krever å v urdere s. De bedømmelser som er aktuelle kan fortjene følgende kommentarer:

YTRE EGENSKAPER

Volumet kan temmelig objektivt bestemmes gjennom forskjellige fysikalske målemetoder, den nevnte rapsfortrengningsmetode, eller ved måling av de midtre mål, hvorigjennom man søker en verdi som er ideell og kan oppstilles som norm. Man må alltid tenke på at det ikke bestandig gjelder å få så stort volu m som mulig, ettersom dette påvirker andre egenskape r i negativ retning. Et for stort vo lum gir et dårligere porebilde, og dermed også en dårligere tek stur

Skorpens farve skal være appetittlig, den skal være jevn, fri for mørke flekker eller stri mer, ikke for lys eller for mørk.

Hvorpaa kjender man forrasket vare ?

Flad, storporet og af dårlig smag.

DET PERSONLIGE ENGASJEMENT

Erfaringene fra land som ligger langt foran oss i teknisk og økonomisk utvikling, bl.a. USA, men også andre land, tyder på at menneskene etterhvert reagerer mot standardiseringen Med høyere levestandard fremtrer det mer differensierte behov som bare kan tilfredsstilles ved prosesser som passer for mindre og mellomstore bedrifter.

Ordene ovenfor er industriministerens, statsråd Sverre W. Rostofts, og de falt da han nylig talte til håndverkssvenner og -mestere i Trondheim. Statsråden så på ingen måte mørkt på håndverkets fremtid. -

1"Det vil kunne overleve så lenge det kan bevare kjernen i sine tradisjoner: det personlige engasjement i arbeidet, mente han. Men det må, som andre næringer, bl.a. industrien, undergå en tilpasningsprosess.

Vi skulle anta at ett av de land industriminis teren tenkte på er Danmark som nettopp har latt håndverke t s problemer utrede av en offentlig komite. Samfunnsforholdene i Danmark og i Norge er så like at det kan ha sin interesse å se hva den danske kommisjon er kommet til, sk river «Aftenposten» i en leder.

Det er for det første at en livlig, iderik og dristig småindustri er en viktig forutsetning for en fortsatt god utvikling av eksportøkni n gen og dermed samfunnsutvik lin gen. Videre at endel reformer anses nødvendige for at håndverk og små industri skal beholde sin nåv ærende posisjon. Det gjelder reformer som s amarbeide om kjøp, salg. utstillinger m m., opprettelse av reparasjonssentre ( et tiltak som publikum vil hilse med glede) og se ntraler hvor ledig produksjonskapasitet på underleverandørbasis kan registreres og leies, det gjelder leie av maskiner

istedenfor kjøp (for at håndverket og småindustrien skal kunne ha en moderne maskinpark til enhver tid), etablering av garanti- og klageordninger for kundene, øket statsstøttet konsulentbistand og informasjonsvirksomhet m.m.

Alt dette er tiltak som sikkert opptar håndverkets og småindustriens folk her hjemme og som de, skulle man tro, vil se nærmere på med henblikk på tilpasning på våre forhold.

I gamle dager var det noe som

het «arbeidets ve lsigne lse» Det er et begrep som lenge ikke har vært på mote. Men se om det ikke dukke r opp igjen, riktignok under andre navn, i debatten om industriarbeiderens fremmedgjørelse overfor sitt eget arbeide. Håndverksnæringen står, slik sett, sterkt rustet til å møte fremtiden fordi den i sterk grad åpner adgang til personlig engasjement og utfoldelse i arbeidet og dermed til noe så gammeldags, men allikevel ettertraktet som arbeidsglede.

Baker- og konditorsvenner, se her I

BKLF'S STIPENDIER

Det utdeles i år to porsjoner a kr. 1.000,- fra Baker- og Konditormestrenes Land sforening' s Stipend (avkastningen fra Conditorfagskolefondet) til videreutdannelse for konditorer som har avlagt svennep rø ve i faget.

Søknad, inneholdende opplysninger om søkerens utdannel se og praksis samt hva stipendiet tenkes benyttet til, bilegges attester og sendes Baker- og Konditormestrenes Land sforening's Sekretariat, St. Olavsgt. 28, Oslo I, innen I. mai 1970

Det er ikke trykt noe spesielt søknadsskjema. Søkere som er i arbeid, må få sin ansøkning påtegnet av mester.

OBKL's STIPENDIER

Oslo Baker- og Konditorlaug's styre bekjentgjør følgende: Av Bakermester Reinhold+ Nielsens Legat og Konditor Paul Melhorn og hustru fru Karen Melhorns Legat skal det hvert år utdeles 2 porsjoner a kr. 1.500,-.

Pors jonene stilles til disposisjon for baker- og konditorsvenner som ønsker å utdanne seg videre i sine respektive fag, eventuelt ved studieopphold eller fagskoler i utlandet.

Søkere må godtgjøre å ha avlagt svenneprøve i faget. Anbefaling fra mester vedlegges søknaden som sendes til:

Oslo Baker- og Konditorlaug's sekretariat , St. Olavsgt. 28, O slo I, innen I. mai 1970.

Vi ber våre medlemmer gjøre ovenstående kjent for s ine svenner.

Kan lærere nok om norsk næringsliv?

Hånd ve rk og industri r eiser viktig pedagogi sk probl em!

All teoretisk utdannelse omfatter praktiske problemer og all praktisk utdannelse omfatter teoretiske problemer, skriver «Håndverk & Industri» på lederplass i siste nummer, og betegner problematikken som et i første rekke «praktisk» spørsmål.

Utdannelsen inneholder flere komponenter likesom livet utenfor skolestua.

Vi står dermed foran det problem at begrepene praktisk og

SMATT OG GODT OM KAFFE

teoretisk utdannelse ikke lenger er dekkende begreper. Vi må finne på noe annet . Ikke minst de hittil benevnte praktiske yrker har fått en prestisjemessig lavere vurdering nettopp fordi de er praktiske. Det har vært finere å velge et teoretisk yrke.

H v em har ans v aret for at v i så sterkt tenker i b å ser, praktiske b ås er ?

Na t urlig vi s foreldrene , men ikke foreldrene alene Vi har t idligere nevnt foreldrenes ansvar , som sel v sagt ikke kan v urderes n øy e nok T e nk denne gan g p å læ rerne!

gruppe i barn e - og ungdom ss kol e n ?

S åv idt v i ve t er det ikke fra det hold rei s t kr av om en g e n e r e ll prakti s k k va lifi se ring. Men h v a v e t man om n æ ring s livet f. ek s ?

I den lærebok s om omh a ndler n æ ring s li v e t s lik p e n s um e t n å e r i læ rer s kole n, e r treforedlin gs indu s tri e n og d e n kj e mi s ke indu s tri r e lativt godt be s kre v et. Men intet om f. eks. d e n mindre indu s tri H å nd ve rket er pl ase rt i den h ist or is k e s ekto r , s li k det v ar p å b est e far s tid .

N å r læreren g å r direkte fr a artium til lærer s kolen , og d e rfr a dire kt e ti l skole s tua , m å han s pr a kti s k e forutsetn inger og kjen ns kap til n æ ringslivet b a re v ære s por ad is k

Er det tilfredsstillende for de foreldre som sender sine barn til den skole hvor lærerne har slike kvalifikasjoner? Er det tilfredsstillende for norsk næringsliv, og særlig de mindre bedrifter, som må sie8 f,, bære velstandsutviklingen? Er det tilfredsstillende for samfunnet at man på denne måten fortsatt opprettholder skillet mellom de praktiske og teoretiske yrker?

Den u r is tede kaffepønnen inne holder ol a.p% eggeh v1re og 8 1/o su ""er Kaffefargen ;kommer av sukl,e r et.

kaffei net i koffen · ho r ingen innflytelse oil smaken opp 10 fra ::,_ I ~=

Det har i den senere tid v ært s kre v et meg et om yrkesl æ rernes utdannelsesbeho v, og fra yrkeslæ rernes egne organisasjoner er det stadig rei s t kra v om en bedre teoretisk dv s. p e dagogisk utdannel s e Ære væ re yr keslær e rne for at de har stukket fingeren i jorden og funnet ut at morgendag e n kr ev er enn å mer pedagogisk inns ikt , ennå mere kunnskap om den kunnskapsform idlende prosess , b e dre forst åe lse a v de pedagog is k-p sy kolo g is k e forut se tninger for læ repro s e sse n

Det er et r et tferdig kra v y rk e sl æ rerne rei s er , og det er et fornuftig og sy mpati s k kra v . En læ rergrupp e s om v e s en t lig rekruttere s fra prak t is k hold , sø ker mer kunn s kap om teoretiske e mner. En læ rergruppe s om tidlig nok har inn s ett at dag e n s v iten e r morg endagens hi s torie .

Men h v a med en annen læ rer -

Det er opplagt at en lærer som ingen erfaring fra det praktiske liv har, kan gi elevene inntrykk som gir lyst på en praktisk fremtid? Er det ikke rimelig å regne med at denne læreren gir meget av det han selv kjenner best til nemlig det teoretiske utdannelsesmønster?

Vi tenker ikke her på yrkesrettledning og yrkesvalgoppgaver Vi tenker på den holdningsdannende prosess som læreren sammen med mange andre opinionsdannende mennesker er med på.

Blir ikke dette da et meget viktig spørsmål?

DUELL

FORUM FOR

FRI MENINGSUTVEKSLING

BAKERLOVEN

HVA NA, LILLE MANN !

Etter det jeg har hørt, skal bakerloven vekk, det påståes at det er gjort vedtak som taler for det. Min oppfatning er at denne loven er den siste sjanse vi håndverkere har. Baker- og Arbeidervernloven skal beskytte oss mot nattarbeide, bakerloven har som kjent noen store fordeler, som ikke arbeidervernloven gir oss. Faget er så særegent at vi trenger denne loven. Når man tar for seg innledningen i Bakerloven, ser man straks at den har meget for seg, det er bare det at den ikke blir håndhevet av våre myndigheter, og mesteparten av skylden for det har vel vi håndverkere selv Nei, saken er den at storbedriftene vil ha treskiftsordning, men er vi håndverksbakere eller som et klokt hode uttrykte det «busserullbakere» interessert i det? Industrien får ta sin utvikling for seg, og vi busserullbakere får i et hvert fall gjøre som om vi er håndverkere en stund enda. Vi er nå tross alt vel 1200 busserullbakere her i landet, som også bør gjøre krav på å leve. Vi kan da ikke noe for at det er noen som vil ha alt Vår kollega Napoleon (napoleonskaker) ville også reformere , men noen av oss husker vel åssen det gikk , ballongen sprakk

Det må være en fundamental feil her, at så mange står utenfor

vår organisasjon , var det ikke bedre at vi ofret oss litt for den saken. At de trekker seg ut må vel ha en spesiell grunn, de føler seg ikke hjemme i sin egen organisasjon . Blir de skjøvet ut?

Nei , busserullbakere, « foren eder » la oss slå et slag for samholdet og til bevaring av bakerloven. La oss forsøke å bevare vårt kjære gode gamle yrke . Konservativ Busserullbaker

PAKK INN BRØDET!

Herr redaktør.

- Ingen blir syke av å ta i penger , sa damen bak disken i brødbutikken og så forundret på meg og ta i varene jeg skulle ha , ba jeg henne pent om å gi hendene en liten vask. Vi to var alene i sedler Og da hun etter den jobben gjorde mine til å ekspedere meg å ta i varene jeg skulle ha , ba jeg henne pent om å gi hendene en liten vask Vi to var alene i butikken, så jeg syntes jeg kunne gjøre det.

Det lar seg nok ikke gjøre for betjeningen i brødbutikkene å vaske hendene foran hver berøring av varene. Men la heller alle brød bli innpakket for salg - selv om det 1:Jjør varen noen øre dyrere.

Stavanger

Dagny Stahl

BRØDPAKKING

Herr redaktør

Ja , jeg er så enig med Dagny Stahl når hun sier : Pakk inn brødet. Jeg har ofte stått i brødbutikken og sett hvordan brødet blir behandlet, og like ofte er jeg blitt ekspedert rett etter at ekspeditrisen har tatt imot penger og talt dem opp. En dame foran meg tømte sin portemone med bussbilletter , nøkler og rusk, foruten slantene , på disken, og mitt brød ble så lagt rett på disken etterpå

For en tid siden skrev jeg i Aftenbladet og fortalte om en sigarettstump som vi fant i et ellers lekkert franskbr ø d , men det ble ikke mye lekkert etterpå. En annen innsender kunne godt forstå dette , for han var daglig vitne til sigarettrøkende bakere i fullt arbeid - mens han ventet på bussen

Mange er sikkert enige med meg i at det må bli strengere regler her. En god ide er det jo å pakke inn brødet , som det også gjøres flere steder . Men bedre måtte det være med en dame som bare tok imot penger. Det måtte også være lettere for ekspeditrisene , og gi raskere ekspedering Det er jo vårt daglige brød det gjelder, og det burde bli servert kundene mer delikat

Hillevåg.

Else Gramstad.

KJEKS SOM HANDELSPOLITISK PROBLEM

Eksporten av kjeks fra Storbritannia brakte inn nesten 8 mill. pund i de tre første kvartaler i fjor - men det er ikke alltid så lett å selge kjek s i utlandet, sier industrien, og peker på noen av en lang rekke bestemmelser som åpenbart - i alle fall etter kjekseksportørenes mening sikter på å gjøre det vanskelig: Danmark og Norge har en spesiell skatt på kjeks med sjokoladeovertrekk. Sverige har en egen beskyttel,esskatt til støtte for sin egen sjokoladeindustri, Italia driver systematisk sabotasje for å forsinke tollbehandling av kjeks fra Storbritannia. Hellas forbyr innførsel av all kjeks som inneholder tilsetting av kunstig farvestoff av amerikansk opprinnelse, og Island vil ikke akseptere kjeks som har mer en femti prosent sjokolade i seg Og nå er amerikanerne kommet med det aller verste påfunnet: Den populære britiske «G inger-Nut»-kjeksen vil ikke !enger bli akseptert på det amerikanske marked fordi navnet har «seksuelle assosiasjoner» .

SLIK GJØR "PÅGENS" DET:

Vårt firma er et datterselskap av Pågens Familjebageri i Malmø, grunnlagt i 1878 og i dag Nordens mest moderne og største bakeri. Pågens produkter ble introdusert på vårt marked for snart 6 år siden, og norske husmødre kjøpte i fjor Pågens kaker for 7,5 millioner kroner.

Vi søker kontakt med en mann som er interesssert i å skape seg en fremtid som selvstendig salgssjåfør i Oslo-området. Våre forhandlere driver sin egen forretning og må stille visse garantier, men får bil til gratis disposisjon og nødvendig salgs- og reklamestøtte av oss.

For å oppnå den omsetning vi vet er mulig, kreves det en solid innsats og interesse for salg og moderne markedsbearbeidelse. Erfaring i salg fra bil til detaljist er en fordel, men ingen betingelse. Vi satser gjerne på en fra et annet yrke - bare han er innforstått med at solid innsats, pålitelighet og nøyaktighet er absolutte forutsetninger for en god inntekt.

Vennligst send en kortfattet søknad til A/S Pågen.

GÅGATE MELLOM SJARMERENDE BAKGÅRDSFASADER

Åpningen av Thons Gågate i Oslo trakk rundt IO 000 mennesker, gjettet dir. Kjell Edin som er leder for restaurantbedriftene på stedet.

- og det var tydelig at publikum hadde sansen for rødvinstoddy'n vår.

Inngangen er fra Torggata mellom Eldorado kino og Youngstorget der de nye lokalene til «Hennes» er åpnet med sine nye fasader.

Da en franskmann som var i Oslo på sommervisitt skulle fortelle om sitt inntrykk fra byen, sa han bl. a. at den mest kontinentale karakter Oslo har, finner en i bakgårdene. Og når en rusler nedover på de gule og hvite flisene mellom de nyoppussede fasadene som er brutt i vilkårlige vinkler og høyder og farger, slår det en at det gjemmer seg noe sant i dette.

Jerntrapper og landganger opp veggene og i bro over publikum i gata understreker dette, og ikke minst når en uterestaurant med hvite bord rundt fontenen vever seg inn i bildet.

Og nedover ligger forretningsvinduer side om side, restauranter, og med en uniform stil som lett dreier tanken mot en parisisk scenedekorasjon - ikke minst fordi den er så nyoppusset.

«Botiques» henter hjem litt utland allerede i navnene. Og innimellom ligger «Strøgets Gullsmed», Strøgets Te-salong» og andre med «Strøgets ••• » foran sin spesialitet.

VI HAR MEGET

Å LÆRE AV ,,FAMILIEBAGERIET".

Det vet hvordan kaker skal distribueres og selges!

Nå er det i ferd med å ta store deler av det tyske marked også!

Subsidiering av landbruksprodukter til kakeproduksjon

Det er en kjent sak at den økende kakeimport for en stor del skyldes at eksportlandene driver en utstrakt subsidiering av bl.a. landbruksprodukter når det dokumenteres at råvarene skal gå til fremstilling av eksportvarer. (F.eks. danskenes subsidiering av egg)

Et spørsmål som naturlig nok reiser seg er hvordan dette forhold vil bli dersom Norge og f.eks. Danmark går inn i Fellesmarkedet. (Søknadene ligger allerede på bordet i Brussel )

BKLF har tatt spørsmålet om subsidiering opp med førstesekretær Egede-Nissen i Handelsdepartementet, og får opplyst at det etter EEC's traktater prinsipielt ikke vil bli gitt adgang til subsidiering, men at det skal forhandles spesielt for landbruksproduktenes vedkommende. Det ble hevdet at et land ikke vil bli gitt særfordeler ved subsidiering av råvarer til eksportprodukter foran et annet land i tilfelle slik adgang til subsidiering i det hele tatt ble gitt.

Byråsjef Mykland i Landbruksdepartementet kunne heller ikke gi noe bestemt svar på spørsmålet om subsidiering. Han trodde imidlertid at det ikke ville bli gitt adgang til slik subsidiering som det her er snakk om, men det understrekes at dette er Myklands personlige mening. Vi kan altså anta at vi vil slippe problemet med subsidiering når landene det her er snakk om går inn i EEC. Dette betyr imidlertid ikke at norske baker- og konditorbedrifter bør snu seg i sengen og sove videre . Ved et medlemsskap i Fellesmarkedet vil jo bl.a. tollgrensene falle bort, og vi vil nok merke en minst like kraftig konkurranse etter at vi blir medlem av EEC.

PANNEKAKER LAGER RØRE PÅ NEDRE KARL JOHAN!

Nytt i Oslo! Pannekaker i 15 variasjoner. For store og små kunder. Med champignons, Soft lee og fersken , reker og

hollandaise, epler ,......, kanel og sukker, bacon og tomatbiter. Kom innom. Velg selv Det holdes åpent hver dag kl. 9.00 til kl. 22.00. Søndag fra kl. 12.00.

Øystein Ringstad underholder alle hverdager fra kl. 20 .00 på sitt «rolling piano» i Sir Winston's. ,......, Opplev en riktig pubstemning ekte engelsk miljø.

Slik skal det sies ! Noen som føler seg inspirert?

HAR DE HUSKET DISSE REKLAMEMULIGHETENE?

Herr red!

Her er 15 nyttige annonsemuligheter som ofte blir glemt.

D Trykk på konvolutten.

D Vedlegg i konvolutten.

D Transportemballasjen.

D Innersiden av pakningen.

D Baksiden av utstillingsplakater.

D Toppen av pakningen.

D Lastebiler og varevogner.

D Resepsjonen, ( i større bedrifter).

D Selgerens visittkort.

D Vedlegg ved utsending av fakturaer.

D P. S. på brev.

D Merkelapper og bruksanvisninger.

D På utgående sjekker, f. eks. slagordet trykket på selve sjekken.

D Papir til å klistre på vinduet.

D Klesdrakten til de ansatte.

Bruk rutene og sett kryss. Hvor mange av disse punktene har Deres firma husket på?

Hvor mange muligheter er fortsatt åpne? Gaudersen

VAREHUS GA IKKE VARIG

MER-SALG I H-DISTRIKT

Etableringen av varehusene Domus og Epa i Moss ser ikke ut til å ha tilført dette handelsd:strikt noen merkba;· meromsetn ing og dermed øket aktivitet for distriktei', heter det i konklusjonen i rapporten for en undersøkelse som Norsk K;øpmann:;institutt A/S har foretatt etter oppdrag av Norsk Produktivitetsinst;tutt, skriver Aftenposten.

Den ekstraordinære omsetningsøkning like etter åpningen viste seg å være av begrenset varighet. Etter ca. ett års drift i varehusene er totalomsetningen i Moss kommune og Moss handelsdistrikt ikke lenger sterkt stigende. I enkelte måneder var den svakere enn i t:lsvarende måneder like før varehusåpningen.

Varehusene Domu s og Epa ble åpnet hø:;Jen 1966 , og dette fø : te t:I at man fikk en samle t «ehtraordinær» omsetningsøkn ing på ne;ten 6 mill. kroner, eller ca. 1,5 p ; t. i forhold til 1965 med omsetningstallene justert av pris- og befolkningsendringer i perioden. Varehusenes samlede omsetningsandel var i 1967 ca. 7 5 pst. av den totale avgiftspliktige om setn ing i Moss handelsdistrikt

Under søke lsen som er foretatt av Norsk Kjøpmannsinstitutt viser at varehusene har oppnådd sin omsetn :ng på bekostning av de tradisjonelle forretninger i distriktet I gruppen nærings- og nytelsesmidler, også kalt dagligvarer, mistet spesielt sentru msforretningene omsetning til varehu-

nSEXY KOKEBOK''

LITT OM INGREDIENSER

SOM BIDRAR Til EN

PIKANT OPPSKRIFT

Sex har sneket seg inn i enhver kulturell aktivitet i dagens Amerika - det sk ulle være nok å nevne film, teater og bøker i denne forbindelse. Ofte går denne bølgen langt forbi grensene for hva som er akseptert som ærbarhet Et område av menne;kelig aktivitet er helt til nå blitt forskånet, nemlig sp:singen.

Men den gastronomiske scene vil få sin forestilling senere i år - med en sexy kokebok!

Navnet er prosaisk nok: - «The Myra Breckinridge Coo kbook»,

sene , men og,å forretn:ngene i omegnen merket konk urr ansen. Sent um:;forretn :nger innen «beklcdn :ngsog bløtevarebransiem> hadde fordeler civ varehu:;cne. Det samme gjaldt spesia lfor retninger i damekonfeksjon, herre- og gutteklær med videre.

I Moss kommune sank de tidligere forretningers omsetning etter varehusåpningen med ca. 3,8 prosent. I f ørste driftsår hadd e varehusene en omsetning som var omtrent dobbelt så stor som reduksjonen i de øvrige forretninger. Sammenlignet med den generelle prisutvikling i hele landet ser det ut til den nye konkurransesituasjon førte til en nedgang i prisnivået i Moss handelsdistrikt.

I rapporten blir det understreket at u ndersøkelsen ikke gir svar på hvorledes utviklingen v:lle ha vært, dersom de to varehusene ikke var blitt etablert.

sk re ve·r av Ho ward Au stin and Be verly Pe pper.

Tr os s bokens navn, skal de planlagte avsnittene inneholde sl ike sexy emner som «Quick seduction», <<Chee secake», «Beekcake» og «Nobody's perfect». Noen av reseptnavnene egner seg ikke i våre spalter!

Og boken utroper: «A ll e som like r sex bg mat kan ikke være i så verst forfatning helsemessig seH.» Boken vil he vde det syn, at etter at man har lest og brukt den (kokeboken), vi l man bli en megei· sunnere og lykkeligere person.

Den moderne kokeboken vi l førsi- bli utgitt av forlaget Little Bro wn, Boston, USA, og vil sannsyn lig vis senere også bli utgitt Londo n

Bare til orientering, mine Herrer! P G

JERNIAKJEDEN ÅPNER «FLAGGSKIP-FORRETNINGEN» I HELSERÅDETS NYE BYGG LIKE VED LANDSFORENINGENS SEKRETARIAT

«Jernia - en moderne iernvarebutikk tilpas set de økende kra v om rasionalisering og effektivisering både fra forbrukerne og fra konkurrerende detalihandel. 410 iernvarehandlere i Norge samarbeider nå under navnet

Jernia , for å utnytte storindustriens mange fordeler: Større innkiøp, rasionell vared istr ibusjon og felles salgsfremmende tiltak . Det gir forbrukeren kvalitetsvarer til konkurransedyktige priser,» forteller annonseteksten oss i Killen & Co.'s nye iernvareforretning i Helserådets nye bygg i SL Olavsgt. 5.

For de av våre lesere og alltid aktive medlemmer som besøker BKLF-

sekretariatei· vil vi gierne få komme med noen bakgrunnsopplysninger, i tilfelle man skulle beære fagforretningen med ei' be søk.

Den nye forretningen med inngang fra Pilestredet har som den første norske Jernia-kjedeforretning ikke åpne·:• med innehaverens navn i neonlys over vinduene Tvert imot! I dette illustrerende tilfelle har man overfor publ ikum presentert forretningen som en riktig, ekte kjedeforretn ing.

Vi har vel alle mottatt flerfoldige av Jernias brosjyrer i posten. Denne forretningen forteller hvor utvalget er å finne.

- Det kan synes hårdt for mange detaljister å måtte underordne seg et slikt system, spesielt når det gjelder gjennomføringen av hele kiedens salgskampanier på riksbasis, forteller representanter for kjeden, men det viser seg at dette gir gode re:ultater! Salgsarealet er på ca. 150 m2. Apningstid kl. 8 .30 til kl. 17.00 og 8.30 til 14.00 på lørdager.

VAR ANDRE

BRØD DET! )

HØYANG BRØDFORMER med TEFLON* en revolusjon i bakingen.

HØYANG BRØDFORMER er innvendig innbrent med TEFLON* - «verdens glatteste materiale».

Derfor er smoringen unodvendig - man får en fin, jevn steking - intet henger ved, og bakverket tippes rett ut når det er ferdig.

PRØV - SÅ SKAL DE SE HVOR LETT BAKINGEN GÅR. 'TEFLON - DU PONTS v a remerk e

Send GRATIS infor.masjoner, med priser, om I

HØYANG BRØDFORMER med TEFLON til

I NAVN

DETTE MÅ ALLE LESERE MED DET All UTSALG MERKE SEG:

Bankenes sjekk-ansvar

KJØPMENNENE KREVER KONTOHAVERLEGITIMASJON !

Formannen i Oslo Kjøpmannsforeningens sjekkutvalg siviløkonom Arvid Scott Amundsen har funnet det berettiget at foreningen retter følgende henvendelse til Den norske

Bankforening:

Bankvesenet har sett sine økonomiske interesser tjent ved å utbre bruken av lønnssjekk-konti, og har vist stor oppfinnsomhet for å verve nye kontohavere. Mens bankene på denne måte realiserer en økonomisk målsetting, utsettes imidlertid omsetningslivet for en tilsvarende øket risiko for sjekkmisbruk.

Man skulle vente at bankvesenet i en slik situasjon viste lydhørhet for de klager og reformforslag som kommer fra den part som særlig får merke ulempene ved sjekkutbredelsen, nemlig kjøpmannsstanden, heter det i et brev fra Oslo Kjøpmannsforening til Den norske Bankforening.

Det har imidlertid ikke vært lett å vinne gehør på bankhold for kjøpmannsstandens sjekkproblemer, og det tok lang tid før kjøpmennenes krav om sjekkgaranti ga noe resultat.

Da en garantiordning til slutt ble innført, skjedde det ikke uten at bankvesenet tok vesentlige forbehold som stadig lot kjøpmennene beholde en betydelig risiko for sjekkmisbruk.

Således har bankene uttrykkelig tatt forbehold om at bare de sjekker som er utstedt av den rettmessige kontohaver, skal gå inn under garantien.

På denne måte fraskriver bankvesenet seg ethvert økonomisk ansvar for falsk bruk av sjekker enda det er bankene som i egen interesse setter sjekker i omløp i et så stort omfang at snart sagt hver eneste arbeidstaker i firmaer med lønnssjekkordning vil få utlevert sjekkhefte. Med en slik mengde sjekkblanketter i omløp, er det innlysende at mistede eller stjålne sjekkhefter representerer en betydelig økonomisk trusel mot omsetningslivet.

Når bankene ikke vil la denne trussel gå inn under garantien - slik f. eks. de svenske banker har gjortburde de legge stor vekt på å etablere en sikkerhetsordning som effektivt reduserer mulighetene for sjekkfalsk. Hittil har imidlertid kjøpmannsstandens krav om slike ordninger ikke ført frem, til tross for at de tap og omkostninger som kjøpmannsstanden påføres på grunn av sjekkfalsk er av betydelig omfang og ser ut til å ha stigende tendens.

I den nåværende situasjon er det et hovedkrav fra kjøpmannsstandens side at det blir innført et fast system for k o n to h a ve r I e g it i m a s jo n Et slikt system bør i sin utforming ta sikte på å gjøre det enklest mulig for sjekkbetaleren å legitimere seg.

Derved blir det også en tilsvarende mindre belastning for kjøpmannen å BE om legitimasjon, noe som i da-

gens konkurransesituasjon kjøpmennene imellom kan by på problemer, fordi mange kunder som selv regner seg som kjent i en butikk, kan føle seg støtt ved en fremmedgjørende anmodning om legitimasjon. Og det finnes dessverre dessuten en mengde mennesker som alltid vil føle seg nedvurdert og tar det ille opp når de blir bedt om legitimasjon. Skjønt den er helt uberettiget, har også den oppfatning begynt å danne seg hos det kjøpende publikum at den gjeldende garantiordning gjør legitimasjon overflødig, idet kjøpmannen i alle fall er sikret sine penger - inntil kr. 500,-.

Et effektivt legitimasjonssystem kan baseres på et stort og tydelig legitimasjonskort som festes til sjekkplastomslaget og som inneholder kontohaverens foto, navn, adresse, kontonummer og underskrift. På denne måten vil det bli meget lettvint for sjekkbetaleren å legitimere seg, og henstillingen om legitimasjon kan få en halvveis munter form når man spør om å få se på bildet.

Det har fra bankhold vært innvendt at et slikt legitimasjonssystem vil falle for kostbart å innføre. Dette kan ikke være noe avgjørende argument.

Bankvesenet må forstå at kjøpmennene trenger hjelp til å beskytte seg mot sjekksvindel, og ingen er nærmere til å gi denne hjelp enn de som i egen interesse har satt hele den veldige sjekkmengde i omløp. Det går ikke an i denne ·forbindelse å henvise til at kjøpmennene kan beskytte seg selv ved konsekvent å nekte å ta imot sjekker som man ikke kan få legitimasjon for. Et slikt rigorøst legitimasjonskrav ville i dag skape forvirring og ergrelse og virke som sand i salgsapparatet. Bankene ivaretar sannelig sin betalingsformidlende funksjon på en svært haltende måte hvis de ikke snarest dekker behovet for en praktisk kontohaverlegitimasjon.

DET ER IKKE PENT

Å

LESE SLADDERSTOFF

OM ANDRE KOLLEGER~

* Det nye forretningsbygget til K. Aarskog i Hermansverk har nå tatt form, og betongarbeidet er ferdig. Bygget som er bygget i tilknytning til tidligere forretning og bakeri , sk al inneholde både forretning , bakeri og kontorer. Hele anlegget vil antagelig stå ferdig i månedsskiftet april-mai. Bakeriet kan ta s ibruk allerede i denne uken

* Mange har klaget over at Gjøvik sykehus ikke kan by de innlagte og deres be søk ende såpass so m en kopp kaffe utenom besøkstiden Klagene kan opphøre. I resepsjonshallen er det nå satt opp en såkalt automatkafeteria. Den består av to automater - en for varme drikker og en for melk, smørbrød og kaker.

* Johannes Rostad, Orkanger, fylte 85 år sø ndag 15. februar, Rostad, som er født på Inderøy , kom i ung alder i bakerlære i Trondheim og siden i Oppdal. Han startet i 1909 sin egen bakerforretning på Orkanger og har her skapt en bedrift som har utviklet seg sterkt både i hans egen tid som leder og etter at han overlot forretningen til sine sønner.

* Ved årets utgang va r det 209 næringsmiddelbedrifter av forskjellig karakter, fremgår det av byveterinæren i Haldens årsrapport. Av di sse var 84 forretninger i kolonialog kjøttvarer, 40 be ve rtning ss teder, 22 frukt- og tobakkforretninger og 9 kjøtt og pølsemakerier. Ellers merker man seg blant annet 19 bakerier, 5 hotell og pensjonater , 4 melkeut salg og samme antall grønnsakforretninger

* I forbindelse med in sp eksjoner av Haldens hoteller og be ve rtning sst eder ble det i fjor tatt ut 614 prøver av servise og spisebestikk til bakteriologisk under søke lse. Resultatene har stort sett vært meget tilfred ss tillende. In speksjon er av pølsemakerier, bakerier, kolonialforretninger og andre steder der næring smidler opparbeides, lagres eller selges er utført so m tidligere år. I forbindelse med disse inspeksjoner blir mindre uregelme ssig heter påtalt. H vis det er stø rre ting blir det gitt skr iftlig påbud .

* Kostnadsoversikt for EPA 's nye varehus i Skien tyder på en s um nær 20 millioner når en regner med inredningene i EPA som skal disponere 95 prosent av hele arealet so m for se lvbetjeningens ve dkommende blir på 1600 kvadratmeter og se rvice-avdelingen på I070.

Kafeteriaen får en kapasitet på 175 pla ss er, og utenom forretning stid kan den ha egen inngang, som for eksempel på 17 mai og andre festdager

Her vil det bli selvbetjening, og EPA's eget « hjemmebakeri » som skal ligge på taket, vil betjene både Skien s- og Porsgrunn s- avdelingen.Bakeriet er heiautomatisert, og sjefen følger med fra EPA i Trondheim .

* Geheb i Kristiansand S. har laget nytt firmamerke. Tydelig vis svensk inspirert. Det tradisjonsbundne merket benytte s flittig på alle Geheb s trykksaker

* Det ryktes at nybygget til Fiskerestauranten og Aktiebakeriet i Skien er blitt for si nket , og at grunnen er finan sielle problemer?

- Neida, det står ikke på pengene, sier Jens Herregården. - Arkitektene holder på, og vi regner med å komme igang med grunnarbeidene tidlig på vå ren

- Og når skal bygget stå klart? Etter anbud splanen skulle v1 kunne åpne I november 1971

* Bakar Agnar Olsen, Valen, skal byrja med nytt bakeri i Husne s Mj ølkela g sitt gamle bygg på Sunde . Det er eit sve rt tenleg bygg for det nye formålet, og bakarmeister Ol se n er i full gang med innreiinga. Det blir eit svert moderne bakeri, og drifta er starta opp i det nye bygget. Arbe idss tokken hittil har vo re to mann, men etter at ein byrja i det nye bygget, vil tre mann vera sysselsett.

Ny~ enestående smultringmaskin

Fra våre japanske kollegers sekretariat i To kyo har vi fått oversendt en pressemelding vedrørende en epoke-gjørende ny smultringmaskin, som hevdes å overflødiggjøre minst 17 mann (i større verksteder , ve l å merke)

Fra venstre vil den observante, tekniske leser bemerke lesesentral for hullkortprogrammerte produksjonsprogrammer. Datasentralen sørger for riktig oppmåling og veiing av råstoffer til smultringene. Den ferdig blandede masse føres ut på transportbånd, der den trekkes ut til en lang pølse og rulle s i spesie lle japanske krydderisorter. Ved båndets slutt kuttes deigpølsen i riktige lengder, formes til ringer og føres inn i infraovn

Kjenner DE våre produkter!

Det kan være LØNNSOMT å prøve dem!

Vi fører:

BAKERMARGARIN

WIENERVARE

MATFETT

SOYA OLJE

JORDNØTT OLJE

CARDAMON

(Kardemommeerstatning)

SMAKSTOFFER

ALNA MARGARINFABRIK A/S

- kjent for sin service -

Postboks 3 - Økern - Oslo 5

Telefoner: 213702 - 213739

med 25 sekunders steketid. Vel ute av ovnen kjøles og herdes smultringene før de glir videre inn i pakkemaskin (iengst til høyre). Her opptelles riktig antall, f.ek s. 12 stykke r og disse blir pakket i lekre pakninger til de forskjellige distributører.

Til slutt fylles transportkartonger med f.eks. 24 pakker, og det hele forsegles.

Kapasitet pr. time oppgis til ca. 170.000 ferdige 1·inger pakket og emballert.

Pris: Fø r importtoll 675.000 kroner.

Generalagent i Norge fra I. 4 1970: Bakermester l_andv ik , Notodden.

Nærmere opplysninger sendes på forespørsel, tlf I0 186

STØTT VÅRE

ANNONSØRER

STYRET I B.K.L.F.

Formann: Bakermester Bjarne Landvik, Notodden. Tlf. 10 18b - privat 11 710.

Nestformann: Bakermester Per Samson, Gyldenløvesgt. 8, Oslo 3. Tlf 5b 5b 80 - privat 5b 33 75.

Styremedlemmer: Konditormester Ørvar Helgesen, Brødfabrikken A / S, Brattørgt. 2, Trondheim. Tlf. 28 b49 - privat 24 2b4.

Baker- og konditormester Chr Jørgensen, Firma Jørgensen & Co., Arendal. Tlf. 23 283 - privat 25 516. Bakermester Knut Skjeldal, Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt. 70, Stavanger. Tlf. 22 422 - privat 55 953.

Varamenn: Baker- og konditormester Haakon Hals, A. Hansens Bakeri A/S, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 4b 16 13 - privat 60 92 54.

Bakermester Rolf Holm, Tromsø. Tlf. 81 020 - privat 81 021.

Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. kontor og privat b7 55 86.

MAXIVECTOR - MINIVECTOR

TRALLEOVNER MED ROTERENDE

TRALLER

Ovnene er utstyrt med automatisk oljefyr, men kan ellers leveres for elektrisk- eller gass-oppvarming.

Ovnene leveres med kaldtvanns-dampsystem.

Følgende utstyr hører med til kontrollpanelet på frontsiden av panelet: tidsur for steketidkontakttermometer - start-trykknapp for blåser inklusiv signallamper - lysbryter - steamventil - steam eksosventil.

Trallene leveres for norske bakeriplater av vanlig norsk standard 630 x 470 mm - i hver tralle er det plass til fra 13 til 40 plater.

I den dobbelte tralleovnen, MAXIVECTOR, er det en spesiell anordning som gjør at De slipper å gå inn i ovnen for å hente den innerste tralle.

Mai -

mange helligdager -

mange fritimer -

også /or Dem?

La PALS' produkter lette Deres arbeid og øke Deres omsetning:

2 nye Råmasser 67/33, hvit og brun

4 forskiellige Wienerfyllmasser

6 forskiellige bakemasser

4 forskiellige marsipaner

alle sammen ferdige til bruk

er noen av Pals produkter som sparer Deres verdifulle tid og dermed øker Deres avanse.

La Pals giøre grovarbeidet for Dem.

Vår garanti: stor produksionden ievneste og beste kvalitet.