Baker & Konditor 3. utg. 1969, 68. Årgang

baker• konditor

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

NR. 3 - MARS 1969 - 68. ÅRGANG

PRODUKTUTVIKLING

Kurs i produktutvikling i Sandefiord (Park Hotell) 14. og 15. april 1969 -,, Ring 44 59 60 - 44 04 09 I DAG!

Siste sjanse til påmelding I

Utsett ikke også dette til i morgen når du bør gjøre det nå, - med en gang .

Ring Oslo 44 59 60 - 44 04 09 .

Ennå er det ikke /or sent selv om klokken er 3 min. på 12 Vi har ennå plass til 10 kursdeltakere.

Ta deg fri de 2 dagene . Hygg deg med kol leger og leverandører i et faglig miljø Følg med tiden!

Det ville være ergerlig om du ble nr. 11 som ringte, nå når du først har bestemt deg til å delta

EBERHARDT KOMBINERTE

RUND- og LANGRULLEMASKIN

Maskinen med de mange fordeler:

• Den mest riktige og beste rundvirker som er på markedet.

• En utlanger for kvalitetsbrød.

• Enkel i betjening - Rimelig pris

TEKNISKE DATA:

Høyde 1270 mm

Bredde 8 60 mm

Dybde 920 mm

Vekt 405 mm

Husk nå yder vi den beste service med dyktige fagfolk Serviceverksted 37 33 58

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

Akersgt. 1 - Oslo 1 - Tlf. 4212 49 - 42 02 43

REVENT

2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.

TIPE tralleovner i spissen for utviklingen

TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende lu#strøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

Tl PE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.

Tl PE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Eneforhandler for Norge

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luffiuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.

baker • konditor

Nr. 3 - Mars 1969 - 68. årgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver Heinz-Georg Windingstad

Redaksjonssekretær

Paul de Glasenapp jr

R e daksjon, abonnement og annonser

St Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 1 25 29

R e daktøren privat 26 92 36

Abonnem e nt: kr. 40.- pr. år, fritt tilsendt

Annonsepriser:

½ side 550.-

½ » 300.-

½ » 250.-

¼ » 200.-

¼ » 100.-

Klisje etler regning

Farver, bilag etc. på forespørsel.

INNHOLD

Side

BKLF's Industrigrupp e i arbeid 71

B e varing av ferskh e t 72

Borgar b ød bakere brød-konferanse 75

K o nditorutvalget 77

Tromsø Yrkessk o le 78

L o ff med bringebær 80

Sid e n sist 81

Styremøte i Landsforeningen 82

Nytt fra h e l e landet 86

Du e ll med etterly s ning 89

Laug og o mrådesammenslutninger 90

FORSIDEN DENNE GANG :

Inspir e rt av Gustav Vigeland (Foto: Ø. Zeiner)

Er baker- og konditorfaget hendøende?

Et drastisk spørsmål, vil man si. Svaret må bli nei. Og likevel - ser man på oversikten over baker- og konditorbedrifter i Norge , kan man ikke unngå å bli slått av en skremmende tendens: BKLF, som i sin organisasjon teller over tre fjerdeparter av de aktive mestre i bransjen, har i de siste 3 år hatt en netto avgang på 168 medlemmer, alt overveiende på grunn av opphør. Bruttoavgangen er ennå større, og i tillegg kommer avgangen blant de som står utenfor Landsforeningen - de aller fleste av disse er små bedrifter, erfaringsmessig den ~ruppe som rammes hårdest.

Blant svennene blir også situasjonen stadig vanskeligere. Gjennomsnittsalderen øker i begge fag, og tilgangen er langt fra tilfredsstillende . Hvert år inngås ca. 70 lærekontrakter i hele landet , fordelt med nokså nøyaktig en halvpart på hvert fag.

På denne bakgrunn blir yrkesskolenes virksomhet enda viktigere enn før. Av landets 100 yrkesskoler har vi i dag 7 med egne baker- og / eller konditorlinjer : Gjøvik, Oslo, Fredrikstad, Sandar (Sandefjord), Kristiansand, Stavanger og Tromsø. Skolene står der, meget godt utstyrt, lærekreftene er de beste. Og likevel er ikke samtlige elevplasser besatt. Det viktigste er likevel å få vite hvor mange av de uteksaminerte som virkelig fortsetter i yrket, men dette er nærmest en umulig oppgave å løse.

Følgelig må vi stadig ha oppmerksomheten henvendt på alle tiltak som kan styrke rekrutteringen. BKLF har under utarbeidelse 2 brosjyrer beregnet på å presentere begge fag for elever i folke- og ungdomsskolen som står foran sitt yrkesvalg. Videre har Landsforeningen rettet en henvendelse til Lærlingerådet om å få gjennomført prøveordninger i yrkesskolen med det formål å styrke opplæringstilbudet til interessert ungdom. Saken er f. t. til behandling i Kirke- og Undervisningsdepartementet.

På lengre sikt må både svenneplakatene og -prøvene i støpeskjeen, slik yrkeslærer Karstein Olsen ved Tromsø Yrkesskole tar opp i en artikkel på side 78. Han tar også for seg et forsømt felt, nemlig videreutdanning av både mestre og svenner gjennom kortere eller lengre kurs. Yrkesskolene har uutnyttet kapasitet!

Ved intensivert innsats på de nevnte felter vil baker- og konditorfaget igjen kunne bli en livskraftig og tiltalende bransje for dagens utøvere og morgendagens ungdom.

) PRODUKTUTVIKLING

Det er flere og flere som vil ha brød til varm mat. Derfor vzser vz· her flere varianter av

Oppskrift:

1 I. vann

25 g salt

100 " gjær

30 " Bako T Bakefettblanding

150 " Bakin Bakefettblanding

1900 " hvetemel

Deigtemp ca. 24°C.

Deigen arbeides meget godt og slåes opp etter 10-15 min

E1nballasjen

Hvorfor ikke selge suppebrød i små esker med " svøp" rundt Lette å sette frem eller stable NCI vil være behjelpelig med å utarbeide emballasjetilbud slik at det kan lages et større antall esker og derved redusere omkostningene

Deigen brekkes av i emner ca. 20 g , som slåes opp som boller og settes etter hverandre (15 stk. ) i perforerte pariserloff -former. Eller bollene langes ut ca. 6-7 cm lange og settes inntil hverandre på tvers i platens lengde. Da får man 4 rader på platen. Lengdene styrkes og strøes med f eks reven ost karve eller salt Etter stek deles lengdene i stykker a f.eks. 8 biter, og da får man 3 stykker av hver platelengde

Bakermester Bjarne Landvik , Notodden - formann i Baker- og Konditormesterenes Landsforening uttaler : Jeg har brukt liknende suppebrød lengre tid Stor suksess hos meg Suppebrød gir Dem muligheter for pluss-salg som vi alle er ute etter

Rasionaliser Deres produksion av FORMKAKER og KAKEBUNNER

med BENIER fylle- og veiemaskin

* NØYAKTIGE VEKTER

* MEGET ARBEIDS~ BESPARENDE

* KAPASITETEN ER REGULER~ BAR VED FOTPEDAL

* MAKSIMUMSKAPASITET: 40 SLAG PR MINUTT

* VEKTOMRÅDE: 100-800 gram

* TAR OGSÅ MASSER MED FRUKTER OG KORINTER

* ENKELT RENHOLD

* MEGET LETT Å BETJENE

* KJØRBAR PÅ HJUL

* LITE PLASSBEHOV

GULVPLASS : 50 x 80 cm.

Flere maskiner er nu i drift også i Norge. Be om tilbud og la oss forklare alle fordelene nærmere for Dem.

Spesialforretning i maskiner:

BKLF's INDUSTRIGRUPPE

I henhold til vedtak på siste landsmøte er følgende oppnevnt som medlemmer av det utvalg som vel for fremtiden vil gå under navnet «Industrigruppen»:

Direktør Paul Martens, Bergen Disp. Erik Hauge, Haugesund Prod.sjef Tryge Hanæs, Oslo med varamenn bakermester Hans Sørum, Lier , og bakermester Bjørn Smith-Sivertsen, Bergen.

Gruppen har valgt Trygve Hanæs til formann

Gruppen har hatt to ordinære møter der man har drøftet bakerloven, loven om salg av brød etter vekt, visse tariff spørsmål og spørs-

BOR

målet om etablering av en felles innkjøpsordning.

Den 23 januar ble det holdt en konferanse i Oslo der direktør Svante Lindskog fra Sveriges Bageriidkareforening var tilstede og orienterte om forholdene i Sverige. Landsforeningens formann og varaformann samt kontorsjef var også tilstede på dette møtet.

Det er en rekke saker Industrigruppen gjerne ville ta opp , men nu da Norsk Cereal Institutt er etablert, vil man heller avvente den virksomhet som der blir satt igang i håp om et samarbeid om konkrete saker.

Det har i gruppen vært diskutert om det ville være hensiktsmessig å etablere en ordning der interesserte medlemmer i landsforeningen kunne la seg registrere som medlemmer av Industrigruppen, slik at man fikk et forum for drøfting av visse saker . Likeledes ville en slik ordning gi klarere informasjonsveier, noe en skulle tro det var en viss interesse for . Noen avgjørelse om en slik eventuell registrering er ennå ikke truffet, men det er et ønske at BKLF's medlemmer kontakter Industrigruppen i saker som kan ha generell interesse Det er så meget som skjer i dag som har den største betydning for våre vilkår på lengre sikt at vi må bruke organer vi rår over for å influere på de avgjørelser som fattes på alle plan

GAR FABRIKKER A!L

OMSATTE FOR 45 JvfILLIONER

Margarinbransjen ble i 1968 utsatt for usedvanlig hårde påkjenninger ut fra rene landbrukspolitiske forhold. Bransjens fortjenesteforhold reguleres imidlertid av Prisdirektoratet , og forhandlinger om kompensasjon for økede omkostninger og redusert salg pågår Dette er ting som må finne sin løsning hvis man ønsker å beholde en selvstendig norsk margarinindustri. Med sine vesentlig bedre avanser, og dermed opplagte fonds, vil utenlandske firmaer

når tollskrankene faller bort kunne sette inn sine betydelige ressurser og oversvømme det norske marked, heter det i årsberetningen fra Borgar Fabrikker A/L.

Som Norges største margarinfabrikk har Borgar gjennom flere år arbeidet for å skaffe seg flere ben å stå på , og produksjonen omfatter i dag 24 produkter. Omsetningen steg kraftig også i 1968. Til tross for at store konserner gjorde hårde fremstøt på bedriftens største eksportmarkeder, lyk-

FRI AVANSE FOR MEL , GRYN, SMØR OG OST

Med virkning fra 1. mars opphever Prisdirektoratet avansereguleringen på detaljistleddet for smør, ost, mel og gryn. Dermed er et sterkt ønske fra kjøpmennene imøtekommet.

tes det å opprettholde kvantumet i 1968. Lønnsomheten for eksporten var fortsatt god

Totalomsetningen løp opp i ca. 45 mill. kroner og ga et overskudd på ca kr. 273.000,-. Herav utbetales 8 % utbytte til andelshaverne. Ut fra de vanskelige markedsforhold karakteriseres dette som et godt resultat.

Av BKLF's medlemmer sitter konditormester Knut Hernæs , Oslo, i styret for Borgar Fabrikker A/L.

TIDLIGERE FAG LÆRER I BAKERFAGET

NY REKTOR VED

MANDAL YRKESSKOLE

De bestemmelser som ble opphevet, er for mel og gryn kunngjøring nr. 32 av 7. 11. 1964 og nr. 10 avl. 10. 1968. For smør gjaldt kunngjøring nr 8 av 28 6 1968

Etter hva man erfarer på bransjehold, regnes det ikke med at opphevelsen av avansereguleringen vil få merkbar innvirkning på prisene.

Kirke- og undervisningsdepartementet har ansatt faglærer Leif Christiansen , Kristiansand, som rektor ved Mandal yrkesskole.

Vi graturerer

BEVARING AV FERSKHET

Vi viser til artikkel i f o rrige nummer av bladet vedrørend e bevaring av ferskhet Det hevd es imidlertid at Norge allerede er komm e t vesentlig lengre enn England på dette området:

Under samme overskrift berørte man i februar-nummeret av «Baker-Konditor» det for norske bakere nokså aktuelle problem med å bevare brødets ferskhet lengst mulig. Artikkelen nevnte på slutten at det arbeides i England med et enzym som skulle ha de ideelle egenskaper å hindre stivelsen fra å krystallisere.

Det foreligger imidlertid nå et slikt produkt på det norske marked, idet en av de største råvareleverandører til de norske bakere sendte dette epokegjørende bake hjelpemiddel ut i begynnelsen av mars måned.

Alle mennesker kjenner jo til den betydelige forskjell det er på å spise et nystekt brød om morgenen og deretter om aftenen å få servert noen skiver av det samme brød. Denne endring av brødets smak skyldes en forandring i brødets stivelse.

På norsk finnes ikke noe egentlig uttrykk for denne foreldelsesprosess , mens man i Tyskland bruker ordet «Altbackenwerden» og i England «Staling».

Som bekjent er alminnelig ubehandlet mel tungt fordøyelig, men under bakeprosessen opptar det vannet fra deigen og går over til fordøyelig stivelsesklister, som sammen med koagulerende eggehvite - altså proteinstoffene i melet - danner brødet. Et bakt brød består således av et stivnet proteinskjelett som bærer et fast stivelsesklister. Når et stivelsesklister, i den konsentrerte form det finnes i brød , imidlertid blir kaldt og noen timer gammelt, vil den ene av stivelsens komponenterden såkalte amylose - begynne en retrogradering eller en utkrystallisering. Altså en tilbakegang fra oppløst til uoppløst stivelse , og det er denne omdannelse som er ansvarlig for det foreldelsesfenomen vi her beskjeftiger oss med. Hvordan kan dette forhindres? Det er jo et opplagt ønske å kunne fremstille brød som holder seg ferskt så lenge som mulig. Det er

INTERBAKE 1969

vil bli holdt i Olympia Hall, London, fra 6. til 11. september i år

Utstillingen vil bli en kjempemønstring som langt overstiger den forrige store utstilling i 1963.

respørsler om nærmere informasjon, og vi kan allerede nå opplyse at vi planlegger en billigtur med fly til London i messedagene. Fyldige opplysninger om mesEn rekke av våre medlemmer sen vil bli gitt i april og mai-numhar allerede kontaktet oss med fo- meret av «Baker-Konditor».

flere måter å gjøre det på, men de er ikke alle anvendelige i praksis og har i mange tilfelle snevre begrensninger i sin effektivitet

Dette gjelder f. eks. ved bruk av emulsjonsfettstoffer eller enzympreparater . Disse to produktgrupper har imidlertid også en innflytelse på smaken, bake- og raskeevnen , så de ikke kan unnværes i et godt bakverk. De fleste brødforskere er etterhvert blitt enige om at man måtte finne frem til midler så stivelseskrystalliseringen ble hemmet. Det nederlandske Cereal Institutt har derfor i mange år arbeidet med dette problem og har bl. a. brukt vanlig potetstivelse for nettopp å hemme den uheldige retrogradering i det ferdige bakverk

I Sverige , hvor man jo har et stort utvalg og forbruk av hvetebrød , har man i praksis gjennom flere år forsøkt med andre preparater, men man er nå kommet frem til at det tydeligste og beste resultat fås ved bruk av en spesiell høykonsentrert monostearat. Nå kan man imidlertid ikke bare ta en porsjon av dette stoff å ha i deigen, det vil man ikke få noen virkning av. Det er nemlig meget viktig at emulgatoren er riktig fordelt i deigen for å få størst mulig effekt av det virksomme stoff.

I det norske produkt har man valgt å bruke heimelkpulver som bærestoff , idet man oppløser den konsentrerte monostearat til en emulsjon og deretter kjører den over en varmetrommel for å tørre stoffet på en meget skånsom måte. Dermed får man en holdbarhetsstabilisator som nettopp har de egenskaper som har vært enhver bakermesters største ønske, nemlig at den holder et brød ferskt i flere dager, fordi den motvirker den før um tal te stivelses u tkrystaliiserin g. Produktet markedsføres i Norge under navnet Super Drimol.

Semper

A er nybakt . B har ligget i dypfryseren. Begge er bakt med :

Sempett, den beste kaldrørte

vaniljekrem som er fryshar og bakefast!

Umulig å se noen forskjell. Når det gjelder dypfrysingsog bakeegenskaper, overgår Sempett klart alle vanlige vaniljekremer på markedet. Nøyaktige og pålitel i ge tester av alle vaniljekremer i Sverige har vist at 250 g dypfryst kremved opptining etter ett døgngir fra seg 15 - 25 ml vann, mens tilsvarende mengde for Sempett er 0 ,9 ml. Et ubetydelig vanntap som verken skader bakverket eller kremens konsistens!

Takket være disse suverene

fryseegenskaper, vil De alltid være sikret det beste bakverk. Opptinte napoleonskaker blir som nybakte med sprø bunner. Sempett er også bakefastdvs at den ikke synker sammen ved bakingen, men beholder den ferske kremens fine struktur!

Sempett oppfyller dessuten de strengeste krav til smak, farge, konsistens og bruksegenskaper Og den har alle kaldkremens fordeler når det gjelder å spare tid og unngå svinn og snerkdannelse!

Gjærfabrikkens serviceavdeling gir Dem sakkyndig hjelp til større utbytte.

For å hje l pe Dem til å utnytte Semperp r oduktene på beste måte, har Gjærfabrikken en serviceavdeling med bakerikonsulenter Disse er spesialutdannet på Semper-produktene , og kan gi Dem r åd om de beste oppskrifter og den mest lønnsomme bruk av dem De er velkommen til å skri v e eller ringe til Gjærfabrikkens serv iceavdeling , Treschows gt. 1, Oslo , tlf. 21 12 55 Semper - produktene produseres og mark edsføres av

Automasjon

For alle typer brød- og bakervarer leverer vi automatisk utstyr med forskjellig størrelse og kapasitet for produksjon på løpende bånd. Dette utstyr betjenes og overvåkes fra et instrumentskap . Ved denne kontinuerlige produksjon oppnås toppydelser i kvalitet og kvantitet . Vi gir Dem gjerne råd i alle spørsmål vedrørende moderne bakeriteknikk.

Som et eksempel fra vår kundekrets viser v1 her 2 fotografier fra Ditlef Martens A/S, Bergen Werner &. Pfleiderer Norsk A/5

Storgt 14/16 - Oslo - Tlf 412070 - 412111

bakere fra øst, vest og syd møttes på Københavner-båten «Kong Olav» søndag 23/2. for sammen med Borgar's salgssjef F. Broskov-Larsen å belyse aktuelle problemer på et kort kursus

De fleste deltakere kjente hverandre, og særlig gledelig var det at endel bedrifter her benyttet anledningen til å sende utvalgte produksjonsfolk.

La meg straks få si at innkvartering og forpleining var utsøkt fra begynnelse til ende og man merket straks den omhu og tanke arrangørene hadde nedlagt.

I dette miljø var det naturlig at deltakerne straks begynte personlige, faglige rådspørringer og drøftinger av felles problemer.

Ankomst Hotel Imperial i København etter vel fordøyet frokost ombord i båten, og konferansen startet umiddelbart.

BJØRN SMITH-SIVERTSEN :

Fullmektig M. Overgaard fra Dansk Maltcentral talte deretter om eldingsproblemene i brød, og belyste endel av de problemer som man finner ved rugbrød-bakingen i Danmark.

Etter en utsøkt lunsj ble ettermiddagen viet de mer praktiske demonstrasjoner i forsøksbakeriet til Dansk Maltcentral A/S. Bl. q fikk vi se i bruk en eltemaskin som arbeider etter Chorleywood-metoden, med vakuum-utsuging under eltingen. Dette er en highspeed-maskin, og det var overraskende å se det gode resultat på hvetebrød av relativt svakt, dansk hvetemel. Det interessante ved denne maskinen var, foruten vakuum-effekten, at man regulerer eltingen pr. energi-enhet (Kw /t pr kg deig) i stedet for det mer vanlige, pr. tidsenhet.

Aftenen var til fri avbenyttelse,

overvåket såvel innkjøp som produksjonsprosess. Dette anlegg illustrerte ganske tydelig at ikke alt gammelt behøver å være dårlig, samt at en bedrift kan ligge svært langt fremme rent bake-teknisk om den produksjonsteknisk kan være noe foreldet.

Etter en lunsj på brødfabrikken, bestående fortrinnsvis av smaksprøver av de forskjellige rugbrødtyper og en flaske brus, steg de forventningsfulle kursdeltakere opp i bussen for å bese Tuborgbryggerienes enorme anlegg. Og imponerende var det, her var lagertanker for øl like store som leiligheten til en av kursarrangørene, her var flasketappeenheter med kapasitet på 36.000 stk. pr. time. Og så var det til sist prøverommet da, hvor kursdeltakerne stiftet nærmere bekjentskap med en gjæringsprosess av en noe annen art

,,BORGAR BØD BAKERE BRØD-KONFERANSE"

Det synes som om stadig flere bakere legger større vekt på kjemien i faget, og i sitt innledningsforedrag, «Melets kvalitet og enzymenes betydning for moderne brødproduksjon», kom salgssjef F. Broskov-Larsen inn på en rekke detaljerte redegjørelser om enzymvirkningen både på stivelse og eggehvitestoffer i hvetemelet .

Dette foredrag var inngående og detaljert, men lagt opp med innslag av aktuelle problemstillinger som bakeren selv møter i produksjonen og derfor hele tiden holdt på det for oss bakere virkelig aktuelle plan.

Men så er også F. BroskovLarsen både baker og kond i t::,: like meget som salgsmann.

men København viste seg fra sin mindre sjarmerende side - det var bitende kaldt og en isnende vind.

Neste dag var det omvisning på en dansk rugbrødfabrikk. Da dette firmas nye fabrikkanlegg ikke var ferdig til omvisning, fikk vi i stedet bese de nuværende produksjonsanlegg, som er 30 år gamle. Det var forunderlig å se hvorledes gassfyrte uttrekksovner ( 18 i alt) her fremdeles var i full sving i en så stor fabrikk, men det slo også de fleste deltakerne på kurset at man her befant seg i et anlegg som ble drevet av virkelige profesjonister, her var det perfekt kontroll over prosessene , og et stort, velutrustet laboratorium som

enn den vi daglig arbeider med , men for de fleste neppe ukjent, etter antall prøver å dømme.

På båten hjemover var det nokså tydelig at det vi hadde sett og hørt hadde gjort inntrykk , og diskusjonene mann og mann imellom fortsatte.

Opplegget for kurset var interessant og varierende. Problemstillingene var aktuelle , og traff derfor nokså midt i blinken for de fleste. Deltakerne hadde forøvrig selv fått anledning til å oppgi emner man gjerne ville ha belyst. Arrangementene var prikkfritt gjennomført og Borgars Konsulenttjeneste ved salgssjef F. Broskov-Larsen fortjener all respekt for kurset.

Søk dekning bak super-drimol

den nye epokegjørende

Holdbarhetsstabilisator

BORGAR FABRIKKER A/L

KONSULENTTJENESTEN

OSLO - FREDRIKSTAD

<OND TORUTVALGET

avholdt nytt møte 10 mars.

Tilstede var formannen, konditormester John Møllhausen jr. , Oslo , samt konditormester Terje Helgesen, Bergen, og varamann , baker- og konditormester Kaare Nordby , Oslo, samt sekretæren.

Den viktigste saken som ble tatt opp på møtet , var spørsmålet om spesialkurser for konditorene. Utvalget hadde tidligere anmodet Landsforeningen om å få sette igang slike kurser, der egnede emner ville være dekor av kaker, samt utstillingsteknikk. Praktisk bruk av diverse råvarer og halvfabrikata var også aktuelle tema Kursene , som var tenkt lagt over 4 dager , v ille fortrinsvis bli arrangert i Oslo , Kristiansand , Stavanger , Bergen og Trondheim.

Videre diskuterte man endel forslag til emner for den kommende Faglige Kongress i Kristiansand 1970.

ERF A-gruppene Landsforeningen ble også dr ø ftet, idet man nå hadde under etablering 2 egne grupper for konditorer.

Videre tok man opp svennespørsmålet. Både opplæringen i faget og selve svenneprøven var modne for re v isjon , og utvalget vil fortsette å drøfte dette spørsmålet inngående.

Som et ledd i opplæringen i faget var det ønskelig å få intensiv ert arbeidet med den planlagte PR-brosjyren . Denne måtte i første rekke legges slik opp at den «solgte» faget til ungdommen , og man ble enige om å avholde det neste møte i Konditorutvalget som et rent arbeidsmøte for å drøfte momenter og opplegg til denne brosjyren.

I « Baker-Konditor » var utvalgets formann nå valgt inn som fast medlem av Redaksjonsutvalget. Det var å håpe at man med dette ville sikre en bedre tilgang av egnet konditorstoff til fagbladet. Utvalget foreslo at den løpende oversikt over bakerimaskiner som nå har gått i fagbladet i ett år, måtte utvides til også å omfatte spesialmaskineri og utstyr for konditorene. Dette spørsmål vil man søke å løse, bl. a. i samarbeid med Sverige.

Den økende import av kaker m v . fra Danmark hadde resultert i en rekke henvendelser til Landsforeningen fra medlemshold.BKLF hadde foretatt endel undersøkelser, som klarla at danske produsenter oppnådde v esentlige subsidier for eksportvarer. Saken var av Landsforeningen blitt tatt opp med Handelsdepartementet.

I forbindelse med den planlagte innf ø ring a v merverdiavgift fra 1/ 1. 1970 , hadde Kafeforbundet sendt myndighetene en lengre uttalelse, hvor man påpekte det uheldige i at serveringsvirksomhet skulle belastes med en avgift som ville medføre en prisøkning på 12 til 15 %. Serveringsprisene var høye nok i forveien, og en økning ville ved siden av å ramme omsetningen også belaste samfunnsgrupper som av forskjellige grunner var henvist til å spise ute. BKLF hadde også mottatt en henvendelse fra NHIF i sakens anledning , og hadde anmodet Konditorutvalget om å gi en uttalelse. Utvalget vedtok enstemmig å svare at man sluttet seg til Kafeforbundets uttalelse, og at man i tillegg ville fremheve det uheldige i

at turisttrafikken ble sterkt influert.

Oslo var såvidt vites det eneste sted som ennå hadde en maksimalprisordning for serveringssteder. Fortsatt opererte man her også med en foreldet inndeling i klasser av bevertningsstedene. Utvalget vedtok enstemmig å henstille til Landsforeningen om at man kontaktet myndighetene for å få opphevet de någjeldende bestemmelser.

Når det gjaldt rabattgivning ved salg av meieriprodukter til detaljist og til storforbrukere var det en markert forskjell i prisene til disse to avtakere. Utvalget anmodet Landsforeningen om å foreta skritt for om mulig å få gjennomført tiltak som animerte til øket salg til storforbrukerne.

Dr. Schulerud's Yrkeslære for bakere og konditorer forelå nå ferdig i manuskript. Utvalget foreslo oppnevnt to konsulenter som på faglig basis skulle gjennomgå manuskriptet før det ble sendt til trykking. Det er Universitetsforlaget som står bak utgivelsen.

Endelig ble det på møtet behandlet endel refereratsaker, bl.a. fra den internasjonale konditorunions 14. kongress i Munchen 19. september 1968 og den 15. kongress i Brussel 10. mars.

Konditorutvalget oppfordrer fortsatt alle medlemmer til å sende inn saker og spørsmål av interesse for konditorene.

I DRAMMEN

er Bøhms Bakeri i full drift igjen etter brannen 31. oktober i fjor . Med velvillig assistanse fra kolleger i distriktet kunne firmaet forsyne alle sine utsalg med brødvarer og kaker fullt ut i interimsperioden, og 10. februar kunne man for første gang levere fullt vareutvalg fra egen produksjon.

VÅRE YRKESSKOLER Ill :

TROMSØ

Her ser vi fronten på Tromsø Yrkesskoles teoribygning. For tiden arbeider man med større utvidelser i form av to nye fløyer til denne bygningen. Disse vil være klare til bruk muligens allerede fra høsten.

Troms ø yrkesskole er utvilsomt en skole i vekst. Den startet i 1956 i provisoriske lokaler og i 1960 ble det undervist i egne , permanente lokaler Samme året så baker- og konditorlinjen dagens lys , og vi har s å ledes 8 års virksomhet bak os s

Rektor ved skolen er siv. ing Brynjulf Roaldsen Baker- og konditormester Kaare Krane har vært faglærer helt fra linjen ble opprettet I 1963 fikk skolen godkjent en v ideregående klasse for konditorer Naturlig nok fikk Krane i oppdrag å føre ideen ut i praksis , og det er vel ikke tvil om at v i er p å rett v ei. Faglærer Karstein Ol s en fikk ansvare t for grunnoppl æ ringen. Med to klasser og to fullt utdannede lærere v il Trom s ø yrkesskole s tå godt rustet til å ta imot kandidater som

ø nsker sin utdanning den v eien. Man har lenge arbeidet med planer om en utvidet kursvirksomhet ved denne linjen her , og en gang i fremtiden må det vel komme til forståelse mellom Statens Teknologiske Institutt , Baker- og konditorforbundet og Brødfakta , slik at man kunne skape et senter for Nord-Norske bakere og konditorer i Tromsø Lokaler , maskiner og utstyr både for praktisk og teoretisk undervisning og in s truktører står til disposisjon , så det spørs bare hvem som v il ta imot oppfordringen herfra . Vi skal være klar over at svenner og mestere vil ha mye å gi hverandre p å slike kurs-samlinger

Målet må vel være å få en fullstendig verkstedskole

Utviklingen g å r utvilsomt i retning av industrialisering også i

vårt yrke. Selv om det ikke er ønskelig kan det bli temmelig påkrevet med full utdanning ved skolen . Når ma n tidligere snakket om rutine ute i en bedrift , så skjedde det hos de gamle trauste håndverkere . Vi må etter h v ert regne med at i det mellomliggende året i vår skoleplan , det året elevene skal opparbeide den omtalte rutine , vil han bli å finne ved en eller annen maskin i bedriften

Selvsagt vil vi i mange år framover finne mindre bedrifter rundt om i landet , og det spørs da om ikke den ele ven som fikk hele sin utdannelse ved yrkesskole , vil være den som er best skikket til å g å inn i nettopp denne bedriften.

Etter at dette ble skrevet har jeg med forn ø yelse lest « BakerKonditor » nr. 11 - 1968 og kan bare konstatere at vi er på bølgelengde .

!"ul l aKt ,v ,t et pa verkstedet. Man haper p å betraktel ig større plass etter at de siste utvidelser av bygget er foretatt. Verkstedene ligger i separate bygg på siden av teoribygget - så muligheten for sammenknytning er til stede. Dette må iallefall være klart til man setter igang med den 2-årige dvs. den fullstendige verkstedsskole innen vårt fag.

Forholdene ligger så v el ti! r etts, at cm noen skulle v æ r e interessert i å opprette et prøvesenter og kurs-sted for NordNorge, er det full anledning til å være med både økonomisk : og teknisk.

Jeg skulle anta at tiden er inne for en konferanse mellom mestere, svenner, faglærere og folk fra departementet. Jeg tror tiden er inne til å forandre - ikke bare opplæringsplanen, men også svenneplakaten og svenneprøven.

Vi har gjort den gledelige erfaring her, at de fleste av førsteklassingene enten fortsetter neste året eller kommer tilbake så snart som mulig etter at de har arbeidet ute. De øvrige angrer på at de ikke fortsatte på skolen med en gang. Så det er noe som vi regner som litt av en oppgave i vår landsdel. Vi har stadig kontakt med bakermestere fra mindre, avsidesliggende steder og flere av dem har ytret ønske om kortere eller lengere kurs ved skolen. Slike kurs kan med fordel arrangeres , men forutsetningen må være at de gir noe. Et ønske fra foreningshold ville kanskje virke som katalysator og påvirke reaksjonen ?

Suksess maskinen

Konditor-linjen

eller for å være mere korrekt : konditor-klassen ved Tromsø yrkesskole ble satt igang som en prøveordning høsten 1966 . Vi hadde da i 2-3 år arbeidet for å få igang en videregående opplæring, etter uttalelse fra No-BaKo og Yrkesutvalget. Tanken var å få et tredje - siste - år med avleggelse av svenneprøve. Altså: Grunnopplæring først, derpå ut i lærebedrift ett år eller mere , for så å ta siste års opplæring med svenneprøve på skolen. Av grunner som ikke er helt klare fikk vi ikke lov til å prøve en slik ordning men kunne sette igang et «ordinært» videregående år.

Det første året startet vi med 5 elever, og de kom fra Sandefjord, Fredrikstad, Gjøvik + to nordfra. Det var et flott team, som ga oss en fin start. Tre av disse hadde praksis nok og fikk tatt svenneprøven.

Klassene var de første 2 årene ikke store nok, derfor ble det også tatt inn noen førsteklassinger, slik at det ble en blandet klasse i praktisk arbeid. Men i år tror vi at et gjennombrudd har skjedd - vi hadde henimot 20 søkere og tok inn 10 elever, praktisk talt alle har grunnopplæring, flere har vært ute i jobb ett år, 2-3 har så lang praksis at de vil kunne gå opp til svenneprøve.

Målsettingen ønsket vi altså opprinnelig slik at vi skulle føre elevene i en treårsperiode med 2 skoleår frem til svenneprøve. Nu er målsettingen med den tillatelse vi fikk av Kirke- og undervisningsdepartementet noe diffus - i grunnen bare «videregående» opplæring.

Undervisningsplanen er komponert her. bifalt av Yrkesutvalget og sendt de vanlige kanaler frem og tilbake med godkjenning fra

Roulette Combi - en frem- og tilbakegående svensk kjevlemaskin med mange kombinasjonsmuligheterleveres nå i spesialutførelse med hastighetsvariatoroppdelingsverk - piggrulle - langrullebord. Stor valsediameter, 106 mm, stor valseåpning 40 mm med trinnløs selvlåsende rattinnstilling. Valsebredde 620 mm eller 820 mm.

ovenfor viser Roulette kjevlemaskin type Combi Speciai med hastighetsvariator. Standardbord på den ene side og på den andre side tilslutning til oppdelingsverk av patentert genialkonstruksjon samt et bakebord på 1,5 meter.

De kraftige, drivende dukvalsene muliggjør tilslutning til forlengningsbord opptil ca. 6 meter.

Be om brosjyre fra Blome & Co. Maskin AB, Boks 453, Ørebro, Sverige. Telefon Ørebro, Sverige 019-122228

Roulette Combi-60 Standard med 2 bord a 125 cm.

Bildet

høyeste hold. Den er tidligere offentliggjort i sammentrengt form. men v il «Baker-Konditor » ofre spalteplass . så ser vi gjerne at den blir kjent i sin helhet Den er sant å si s v ært omfattende og for d e som bare har grunnopplæringen som bakgrunn , nok litt for drøy til at en kan oppnå rutine.

Vi kan si , at målet må være å gi elevene innsikt i alt det en norsk konditor må kunne - og litt til. Vi arbeider f. eks. nokså meget med kuvertyre , og det er jo ikke akkurat helt vanlig i et norsk « konditori». I det hele streber v i litt ut over det helt gjengse , ut fra det synet , at skal norsk konditori kunne hevde seg i konkurransen over for bl. a. flommen av importerte baker- og andre industriprodukter , så må vi finne frem igjen noe av det som er gått tapt a v godt , kvalitetsterkt håndverk , og tillempe det dagens og morgendagens marked Ikke alt kan bli in -du s tribetont Det vil ogs å bli behov for f ø rsteklasses håndverk. Og da må vi ha rekrutter som har fått vite h v a kvalitetsbevisst konditori er for noe.

Her sitter yrkesutvalget og I faglærer. Lengst til venstre ser vi Kra ne. Det er tydeligvis viktige saker som drøftes. Oppgavene strømmer på, man oppildnes ved tanken på at man nå får muligheter for å slå et slag for bakerne i Nord-Norge.

Det er kanskje store ord. Men er de store nok? Jeg tror at i dagens produktivitets-jag glemmer vi bort en hel del finesser som nettopp er konditorifagets særpreg. Og her bør skoleundervisningen kunne gi noe som de ofte hardt betrengte bedrifter ikke får tid til.

Men så er spørsmålet : Kan og vil bedriftene utnytte det elevene får med seg fra skolen? Det v il drukne i fantasiløs hverdags-produksjon hvis det ikke bevisst utvikles og utnyttes

LOFF MED INNEBAKT BRINGEBÆRSYLTETØY?

I forbindelse med den såkalte «smørkrigen» i Kristiansand , der det ble reklamert med at loff ble bakt med ekte smør , har en innsender i «Vårt Land» , Oslo , kommet med noen muntre kommentarer :

Smøret er blitt et slags agn bakerne anvender i sin reklame for å lokke kunder. Snart er vel loffen så godt smurt innvendig at man kan spare seg bryet med å smøre skivene når de skal fortæres ved bordet. Lettvint og praktisk forsåvidt , i en tid da man helst ikke ska! sløse bort dyre minutter på noe så lite innbringende som å smøre brødskiver.

Mon om ikke bakerne ville tjene på en videreføring av ideen ? Hvorfor stoppe ved loffen , og ved smøret for den saks skyld ? Her er da så mange slags bakverk man kunne piffe opp med en smørklatt. Rugkake, helkornbrød , lefse og wittenberger for bare å nevne ting vi kommer på i farten. Skal se det er meierismøret som har mankert bakverket , og at det er årsaken til at de spiser så lite av den slags her til lands. Så smør på ærede bakermestre, og smør tykt !

Vi vil dessuten erklære os s takknemlig overfor den som begynner å blande ost og servelatpølse i brødet, jordbærsyltetøy ,

Det kan neppe være tvil om at de elevene som ofrer to år på skolegang, vil ha større lyst og grunn til å bli i faget enn de som bare tar grunnopplæringen. De v il noe med det andre året , og dette bør vi være oppmerksom på. De burde finne interes s erte mestere som ville ha noe annet ut av dem en platepussere og wienerglasserere. Noen som kunne hale ut a v dem ett eller annet de hadde f å tt fra skolen , og som ville bruke det og utvikle det Det er litt av et poeng!

Kar s tein Olsen.

dan s k camembert, kippers og allehånde gode pålegg som butikkene bugner av og som skaffer oss bry både til frokost og aftens med unødig tidspille. Nei, bak det inn i brødet , skaff oss sursild , kalverull og røkelaks sammen med loff og grovstomp. Ikke i et eneste sammensurium, så klart , her må bakes flere slag Rugkake med plantemargarin og italiensk salat. loff med godt smør og bringebærsyltetøy, wittenberger med nøkkelost eller pultost for den enkle og gode smak Her er mange muligheter til å beile eller bake om publikums gunst , overraskende fremstøt kan komme både i Kristiansand og ellers.

Varianter med rulltårta 4

Feuille (Lov)

Skar eller tryck med hjalp av en ovalt tilltryckt anslagsring ut ovaler av rulltårtsanslag

Bestryk underbotten med apelsinsylt, lagg på den andra botten Spritsa runt kanten med mockasmorkram och fyll mitten med groddkram och hackad frukt

Spritsa med hjalp av platt tyll halva tårton med mockasmorkram och den andra halvan med tryffelmassa som framgår av bilden

Kanten runt om kan bestros med mandel eller, som p å bilden, spritsas med stor, krusig kant - tyll

En tårta med ovanlig och saljande form som omvaxling i sortimentet.

Rolf Loharg

Mosel-tårton ser dekorativ och aptitlig ut och kan aldrig bli ett » snabbkopsbakverk » trots sin relativt långa hållbarhet Obs! Ett alternativ utom maranfl i texten till hager.

Moseltårta

eller något annat namn som anspelar på vindruvor pessar bra for denna friska, » något annorlunda », tårtspecialitet. For inte så lange sedan lanserade man fruktspecialiteter enbart under respektive frukts »sasong » lnte nu langre. Ja, tvartom

Fyllning

275 g socker

200 g agg

100 g vetemjol

50 g vetepuder

Samtlige ingredienser vispas tillsammans ca 5 minuter. 250 g smalt men ej varmt sm6r rores sedan i satsen.

Månedens bakvi

Fyllningen halles over vindruvorna formen fylles nastan upp till kanter torna avbakas i 180 ° C.

1eriges Konditor-Forenings fackskola Uppsala

vill man påstå, ty vad kan man inte få nu under vilken tid som helst? Jordgubbar till julaften t. ex. Ett bakverk med en frukt som eir popular och lattåtkomlig blir bara mera attraktiv nor resp frukt inte ligger på varje disk i fruktaffarerna.

Tårtorna kan med fordel nerfrysas så att enbart dekoren med marangmassan återstår att utfora efter upptiningen.

Bakverk med marang har aldrig har fått samma popularitet som på kontinenten trots att man påstår att vi citer så mycket sott Ett alternativ till denna saftige tårta skulle vara att baka den i anslagsringar på en mi:irdegsbotten samt garnere ut med greidde i stallet for marang.

Copyright Konditorfackskolan. Foto Konditorn

Arbetsgång

Folieformar fodras 3 mm med fin mi:irdeg 3 mm tjock

Stora safliga vindruvar laggas i bolten, dock inte mer an bilden till hi:iger visar. Annors kan tårton latt bi:irja rinna.

Fyra aggvitor och 800 g socker vispos till styv marang. Tårton strykes lunt runt om med marangmassan.

Sedan dekoreres med vindruvor som bilden visar. Tårtorna dammas latt med florsocker, placeras på en tjock trabrada och avflammas i het ugn så att marangen får en lacker brun fargton.

Dekor for barntårtor

Konditormastare Curt Andersson, Konditori

Residens i Malme, foreslår denna dekor for barntårtor Han sager : - De har tårtorna vacker stor uppmarksamhet nor vi skyltar upp dem ordentligt och inte gor vi en sådan har dekor utan att ta betalt fo r den T ex ett lite! huvud på en barntårta dor marsipanen vager 15 gr forsedd med en marsipanplatta och text tar vi två kronor extra for. Och ar det av den storre typen kostar den fem kronor. En kostnad som alltså laggs på det sedvanliga lårtpriset. Och att doma av forsaljningen tycks kunderna sannerligen uppskatta detta. Det går faktisk! ganska fort att goro den har dekoren nor man val har vant sig vid tekniken

Konditormasta re Curt Andersson, Malme:

SIDEN Sl ST

INGEN BEDRE?

Etter forlydende er kneipp-prisen i Kristiansand og Arendal enkelte steder nede i kr . 1, 15 .

I den forbindelse skriver en s tedlig avis « at det skal bli spennende å se hvor billig det virkelig går an å produsere kneippbrød med fortjeneste ! For selv om konkurranselysten er stor, blir det nok ikke bakt brød med tap » Ja , det siste er nå vi iallfall tilbøyelig til å sette et stort spørsmålstegn ved.

Og hvilke ideer må den alminnelige forbruker nå gjøre seg om brødprisene ?

ØKET LAGERKAPASITET FOR KORN I ST AV ANGER

Stavangers lagerkapasitet for korn vil bli mer enn fordoblet i løpet av et års tid, og byens posisjon som norsk importhavn vil dermed bli ytterligere befestet , forteller «Stavanger Aftenblad ».

En utvidelse av tre store silo -anlegg er på trappene. Størst blir Stavangers havnesilos utvidelse med 30 siloceller med en lagerkapasitet på 70.000 tonn , en fordobling av den nuværende kapasitet

Rogaland Felleskjøp skal reise en ny siloblokk, som vil øke kapasiteten med 47 000 tonn til 72 000 tonn Anlegget skal omfatte 15 siloceller .

Det tredje siloanlegg er T Skretting Silo i Hillevåg, som omfatter fire siloer med en lagerkapasitet på ialt 14 000 tonn.

At alle disse prosjekter igangsettes samtidig , skyldes en landsomfattende plan for å øke lagerkapasiteten for korn.

Planen omfatter, foruten de tre Stavanger-prosjekter, 52.000 tonn ved Felleskjøpet i Oslo og 37.000 tonn i Trondheim Resten er ikke fordelt.

BAKERIUTSALGENE LUKKET PÅSKEAFTEN

Også i år har man i likhet med tidligere holdt bakerforretningene lukket på påskeaften.

Tidligere har lukningen vært betinget av at laugene søker og fikk dispensasjon av de kommunale myndigheter. I henhold til en uttalelse fra Kommunal- og Arbeidsdepartementet er dette ikke lenger nødvendig

Lukningsvedtektene er forøvrig under revisjon i Departementet Sannsynligvis vil det bli utvidet adgang til å holde åpent på sønog helligdager , for de som måtte være interessert i det.

«GJÆRDEIGS

- AVISEN »

er navnet på en usedvanlig vakker trykksak vi har fått oversendt fra A / S Pals På 40 sider , tildels i mange lekre farver som til fulle yder de avbildede bakverk rettferdighet , bringes en rekke resepter med tilhørende illustrasjoner Reseptene er greit og oversiktlig ordnet under kapitler som småbrød, wienerbrød, myk gjærbakverk , kuvertbrød , utenlandske spesialiteter , kavringer , brød til høytider og diverse gjærbakverk En rekke opplysninger om mål og vekt , deigtemperaturer med oversiktskart , elte- og deigmodningstid , rasking, avbaking, kjøling og frysing samt oversikt over råvarer gir brosjyren vesentlig økt verd i. Videre får man en grei historikk om utviklingen av A / S Pals og Palsgaard i Danmark.

Blant reseptene falt vi personlig for Zebrabrødet. Men det var utelukkende fra forbrukersynspunkt.

Pals har all ære av denne lekre brosjyren, som visstnok er sendt samtlige av landets bakermestre Vi gratulerer !

FORBRUKERTENDENSEN :

Grovbr ø d på fremmar s j - finbr ø d på retur . I lengre tid har det vært en påviselig tendens til mindre forbruk av finbrød ( alminnelig brød) man• ge steder . Særlig i Vestfold er tendensen markert. Kneippbrød har etterhvert overtatt den dominerende rolle i husholdningene, og i Tønsberg-distriktet har man nå tatt skrittet fullt ut og erstattet finbrødet med melkebrød Samtidig er vekten redusert fra 1040 til 780 gram, da forbruket av den største vekttypen i de senere år har vist en stadig synkende tendens Vektreduksjonen er ogs å gjennomført i Horten , der man imidlertid fortsatt holder på det « gamle» finbrødet .

BAKERI I BADSTUA!

Magnus Jansen, Toke i Drangedal, kunne forleden se tilbake p å 65-års virke i bakerfaget. Etter å ha gått læren og arbeidet hos andre , startet han i 1917 sitt eget bakeri i en gammel badstu som han kjøpte og gjorde om. Da bakeriet brant 1948 , bygde han nytt i Toke.

Jansen , som husker dengang brødprisen var nede i 20 øre , er blitt betenkt ved dagens krav til at alt skal gå så fort , så fort. Selv mener han at melet , særlig rugmelet var bedre før forrige verdenskrig . Det var nesten bare rugbrød da. Han husker også med vemod grislingen, som skapte svært gode brød - dette er det nå slutt på omtrent over hele landet.

Magnus Jansen er daglig i bakeriet, til tross for at han er over 80 år Litt av en prestasjon !

BKLF's første styremøte i 1969 ble holdt i Oslo den 17. mars A v styrets faste medlemmer var formannen Bjarne Landvik , Per Samson, Ørvar Helgesen og Knut Skjeldal tilstede. Videre møtte varamannen Haakon Hals samt Representantskapets ordfører Kaare Nordby og kontorets leder. Chr. Jørgensen hadde forfall.

BKLF hadde 26. september i fjor kontaktet Kirke- og Undervisningsdepartementet angående yrkesopplæringen for bakerfaget , der man anmodet om at det som en prøveordning ble gjennomført 2-årig opplæring ved Oslo Yrkesskole fra neste skoleår , likestilt med 3-årig bedriftsopplæring. Til tross for flere purringer , var noe svar ennå ikke innløpt fra Departementet.

Da Valgkomiteens formann Wilh. Hoff , Trondheim, var avgått ved døden , vedtok man å an-

STYREMØTE

mode Valgkomiteens medlem

Martin Smith-Sivertsen , Bergen om å innkalle Valgkomiteen til dens første møte

Det har vært ganske liten bevegelse i medlemsmassen siden forrige styremøte . Ny oversikt over til- og avgang av medlemmer vil bli gitt i forbindelse med neste styremøte .

Det er fortsatt sen reaksjon blant medlemmene når det gjelder å sende inn kontingentberegningsskjemaer m . v . innenfor de fastsatte frister.

Prisspørsmålene ble diskutert. Blant annet hadde BKLF mottatt et brev fra Prisdirektoratet hvor man innskjerpet gjeidende prisforskrifter m. v. Laug- og Områdesammenslutninger var blitt orien-

tert om brevets innhold i sirkulære L & 0 nr. 1/69 av 13/2. Den bebudede kostnadsindeks fra Landsforeningen var dessverre blitt forsinket , da det skjema man hadde sendt ut med forespørsler ikke var blitt returnert innenfor tidsfristen . Saken vil bli nøye fulgt opp, da det er av ster betydnin~ å få sendt ut en kostnadsindek s snarest mulig, bl. a. av hensyn til endel løpende langtidskontrakter for leveranser til storhusholdningene.

BKLF's regnskaper for 1968 forelå nå ferdige , og ble foreløpig gjennomgått og kommentert.

Styret vedtok å bevilge innkjøp av en kalkulasjonsmaskin til bokholderiet samt endel nye kontormøbler.

Etter noen mindre justeringer er de tilståtte utbetalinger fra Understøttelseskassen i 1968 på kroner 52.250,-.

Mølleforening yde det samme beløp som Landsforeningen.

Konditorutvalget hadde hatt møte og konstituert seg med konditormester John Møllhausen jr " Oslo , som formann. Utvalget ønsket at formannen trådte inn som fast medlem av Redaksjonsutvalget for fagbladet, noe styret enstemmig sluttet seg til. Av saker Konditorutvalget hadde tatt opp kan nevnes ønske om spesialkurser for konditorer , lørdagsfriordning, prisbestemmelser for serv~ring i O slo-området , rabattgivning for meieriprodukter , iskremfondet , merverdiavgiftssystemet samt svenneprøve delvis avlagt ved Yrkesskole ( tegneprøve i konditorfaget).

Landsmøtet 1970 er nå bestemt lagt til Kristiansand i tiden 31 /5 til 3/6. Rammen for Landsmøtet ble fastlagt til ankomst søndag 31/5 . , Faglig Kongress mandag

I LANDSFORENINGEN

Et medlem hadde søkt om et 1 prioritetslån på kr. 50.000,- som ble innvilget.

Man diskuterte inngående « Baker-Konditor ». Det ble bevilget kr . 5 .000 , - til innkjøp av artikler og billedstoff til bladet, videre ble det vedtatt å anmode NCI om å sørge for utsendelse av PR-meldinger om bakerfaget i landets dagsaviser

Norsk Cere al Institutt var blitt etablert siden forrige styremøte. Formanne n ga en orientering om utviklingen innen NCI, og konsulentorganets fremtidige arbeidsoppgaver ble inngående diskutert.

Styret hadde tidligere vedtatt å garantere en åriig innbetaling a v kr. 50.000,- til Cerealinstituttet fra BKLF. Etter avtale vil Norsk

1/ 6 Representantskapsmøte og Landsmøtets formelle del tirsdag den 2/6. og saker og valg på Landsmøtet samt styre- og representantskapsmøte onsdag den 3 / 6 Som komite for Faglig Kongress 1970 ble oppnevnt : Baker - og konditormester Haakon Hals , Oslo, formann, bakermester Jakob Hanssen , Kolbotn, samt konditormestrene Otto Geheb jr ., Kristiansand S. , og John Møllhausen jr., Oslo. Endel forslag til emner for Faglig Kongress ble referert og vedtatt oversendt Kongresskomiteen.

På Landsmøtet 1968 ble det oppnevnt et « Utvalg til å foreslå fremtidige remmgsunier for BKLF's arbeid. » Utvalget hadde (Forts. side 84)

Electrolux

Electrolux produksjonsprogram omfatter alt - for rasjonell oppbygning av storkjokken, kafeteria- og restaurantutstyr

Type 322 20 er helautomatisk - kaldt friskt vann direkte fra vannledning - hurtig oppvarming til 95-99 " C BJ Regulerbar kapasitet: 0 ,5-2 ,0 liter traktes på 5 min. BJ Maskinen har egen pistol for tevann 3J Glassmuggene er plassert på varmeplater.

Type SLA har kapasitet fra 2 X 5 liter opp til 2 X 30 liter BJ

Kaffebeholderne er utført av syrefast stål BJ Kaldt friskt vann fra vannledningen - hurtig oppvarming til 94-97 ° C

BJ Maskinen har egen kran for tevann æ Kan også leveres med selvbetjeningskran og overbygningsvern.

ELECTROLUX INDUSTRIER A/S

Drammensveien 154 , Oslo 2

(Fortsatt fra side 82) nå lagt frem sin innstilling , som styret enstemmig sluttet seg til.

Laug- og Områdesammenslutninger vil senere få oversendt innstillingen til uttalelse , hvoretter Repre s entantskapet skal behandle den p å m ø te høsten 1969

Til slutt behandlet styret en rekke referat- og eventueltsaker Blant disse kan nevnes at det n å er oppnevnt nye Riksyrkesut v alg for bakere og konditorer. Riksyrke s utvalgene, som skal fungere fra 13/2. 1969 til 13/2 1973 har fra BKLF følgende representanter : Bakere : Bakermestrene Vi..:tor H Holte , Sandefjord, og Bjarne Landvik , Notodden , med personlige v aramenn Erik Bekkevold , Gjø v ik, og Knut Hernæs , O s lo Konditorer: Konditormt':s trene Eyolf Erichsen, Trondheim , og Otto Johansen, Oslo , med personlige varamenn Henry Helge s en , Bergen , og Knut Hals , Oslo . Betenkning om Bakerloven v ar ut s endt 25 / 2 til Repre s entantsk a pet s medlemmer samt laug og omr å de s ammenslutninger for ut-

talelse Styret vil behandle saken etter svarfristens utløp , denne var s att til I mai.

Arbeidsgiveravgift til Folketrygden av utbetalt klesgodtgjørelse var blant de saker BKLF hadde tatt opp med Direktøren for skattevesenet. En ny inndeling av brød- og bakervarer i tollsama rbeidsavtalen var på trappene , og s vensk toll på norske kavringprodukter var blitt tatt opp med Norges Eksportråd. Handelsdepartementet hadde til behandling en henvendelse fra Landsforeningen angående EFTA-import a v kaker m v fra Danmark , og Mesna Margarinfabrikk hadde innført en stipend ieordning for konditorer og konditormestre Ny sjokolade- og sukkervare-avgift for 1969 var fastlagt av Avgiftsdirektoratet. Landsforeningen behandlet for tiden spørsmålet om eventuell oppbygging av et gammelt bakeri på De Sand v igske Samlinger, Maihaugen , Lillehammer. Nærmere redegjørelse vil bli brakt i neste nummer av fagbladet . Tariffkomiteen h a dde fått til

! ! 970 er det verdensutstilling i Ja p~n , og slik kommer den til å ta seg ut ifølge kakemodellen. Det tok 8 konditorer en hel måned å kreere « verdensutstillingen » som blant annet inneholder 500 egg, 300 kilo sukker og tre kilo småkaker. Flere hundre mennesker har sett miniutstillingen.

behandling et fortolkningsspørsmål angående kompensasjonstillegget for spise- og hvilepausene Prestasjonsl ø nn i utsalg og produksjon var spørsmål som var tatt opp til nærmere avklaring. Det samme gjaldt påtenkt rekrutteringsbrosjyre for baker- og konditorfaget samt presentasjonsbrosjyre for BKLF .

Videre drøftet man spørsmåle t om salg av brød etter vekt , samt den nye Yrkeslære for baker- og konditorfaget , som var utarbeidet i manuskript av dr. techn. Arne Schulerud Det var gitt endel dispensasjoner fra Håndverksloven s §§ 7 og 8 , og s tyret vedtok å unders ø ke dette nærmere . En forespørsel om forarbeidelse av medlemsnål for BKLF' s medlemmer ble avslått , da styret mente tilbudet var uten interesse.

Endelig drøftet man de planlagte 5 nye ERF A-grupper , samt det kommende merverdiavgiftssystem. Det siste spørsmål vil bli inng å ende drøftet på senere møter , og medlemmene vil bli holdt underrettet. BKLF har allerede tatt opp et nært samarbeid med NHIF vedrørende kommende orientering og eventuelle kurser for bransjen

BERLINER PFANNKUCHEN

En bakermester i Halden averterte i 188 9 at han hadde « friske Berliner Pfannkuchen » til salgs hver dag Det var unektelig ganske morsomt et par dager etter å komme inn i et konditorietablissement av 1968 og bli møtt med en plakat med samme tekst : «Ekte Berliner Pfannkuchen ». Vi forstod det slik , at bakverket gansk e riktig var bakt etter meget gammel oppskrift , s om n å var kommet til heder og v erdighet igjen

(P S Tekstreklame: Kaken e var gode, de!)

Kake a la E:xpo 1970

Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN

MIKSEREN

oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeiding gir større volum

Se maskinens nette form, studer dens verktøy

Trinn løst gear.

Enkel å holde ren

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.

Didr. Andersen & Søn A/5

BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM

VÅRT DAGLIGE BRØD

I 1968 ble det importert ca 267.000 tonn hvete og 46.000 tonn rug til matbruk til landet.

Selv om mel- og brødmaten ikke lenger har den dominerende plass i vårt kosthold som den engang hadde , dekker korn og kornprodukter fortsatt innpå 25 ,% av vårt kaloribehov Samlet omsetning av matmel og gryn her i landet i 1968 var 266.500 tonn. Forbruket pr. person var 70 ,0 kg.

Av de mel- og grynvarer som ble omsatt i 1968 var rundt regnet 74 % hvetemel , 10 % rugmel. 13 % sammalt hvetemel eller sammalt rugmel og 3% gryn.

Samtlige kvaliteter av mel og gryn som føres av detaljistene leveres nå posepakket fra møllene og med varefakta trykt på posene . Av omsetningen utgjorde dette ca. 25 % Bulkleveransen utgjorde 19 % av samlet omsetning.

STATENS KORNFORRETNING

Baker- og Konditornytt

fra hele landet

MANDAL

er potetkaker blitt en kjempeartikkel. Ved siden av Sørlandet og Østlandet er flere europeiske land og også USA blitt avtakere. 1968 ga en produksjon på 2 millioner kaker, kunne konditormester Martin Nøding fortelle, men i 1969 vil produksjonen antagelig komme opp i 5 millioner kaker, idet en ny produksjonshall nå er i ferd med å bli bygget. Lefsebakingen vil også øke, men denne skal fortsatt foregår på ekte gammeldags maner og stekes på stenheller slik det har vært gjort gjennom tusener av år.

DOMBAS

har vært åstedet for en strid litt utenom det vanlige. Kontorsjefen ved Skatteinspeksjonen i Oppland hadde uttalt seg noe uheldig i et avisintervju angående skattesnyteri, og som følge av dette tilbød konditormester Olaf Frich på Dombås kontorsjefen å drive hans forretning i et år. Han ville også skaffe ham en moderne leilighet, og i mellomtiden ville han selv reise verden rundt som lønnsmottaker på en luksusbåt !

I VENNESLA

har Bjørns Konditori skiftet eier. Bjørn Breland har begynt som konsulent for Borgar Margarinfabrikk og har overdratt bakeriet til sin tidligere svenn Ingar Olsen som skal fortsette under samme firmanavn som før. Den nye eier er fra Vennesla. Han begynte som visergutt ved bakeriet da han var 13 år, senere fortsatte han som læregutt og har altså nå i en alder av 23 år overtatt det hele.

I BERGEN

tok Ditlef Martens A/S i begynnelsen av februar i bruk en ny helautomatisk produksjonslinje som daglig kan produsere opptil 27.000 rundstykker og 50.000 brød. Vanlig kapasitet vil bli 18.000 rundstykker pr. time og 2.100.520 grams brød, slik at full utnyttelse av anlegget ikke kan komme på tale med det første. Den nye produksjonslinjen som har krevd 1½ millioner kroner i investering er lagt opp etter nyeste nytt på området brødbaking Deigen blir puttet inn i den ene enden og etter en time kommer rundstykkene ferdig ut i den andre. Først blir deigen delt opp i riktig størrelse og så blir emnene rundvirket før de går inn i et hvileskap , deretter kommer utkjevling og opprulling og på påsettingsmekanisme til gjærbanen via overføringsbro går bakverket så inn i ovnen. Linjen har to parallelle oppslagslinjer, en for rundstykker og en for brød. Gjærkanalene og ovnen er felles . Stekeflaten er på 70 kvadratmeter og emnene produseres i den såkalte multimat, alt levert av Werner & Pfleiderer. I tilknytning til produksjonslinjen er det installert et automatisk anlegg for pakking av brød, slik at brødet overhodet ikke berøres av menneskehender før det kommer forbrukeren i hendene. Lignende innpakkingsanlegg har riktignok vært i bruk en tid også andre steder i landet. Ditlef Martens A/S forsyner i dag 90.000 mennesker med brødvarer. Bare brødproduksjonen legger beslag på 20 tonn mel, 1 tonn sukker og 1 tonn fett samt 400 kg gjær daglig.

JUBILANTER

60 AR

Fabrikkeier Jens Raanaas , Oslo , var 60 år 9. februar Han er født i Son og etter handelsutdannelse arbeidet han ved sin fars sagbruk i Bø , Telemark. Deretter hadde han forskjellige stillinger til han 1939 startet A/S Pals næringsmiddelfabrikk for fremstilling av bakefettblandinger - en ny type fett for bruk i bakeriene - som i dag dekker ½ av bakerbedriftenes fettforbruk i Norge. Videre startet han i 1948 Konditoriartikler, Jens Raanaas & Co., som nå er stor produsent av råstoff til bakerier og konditorier. Han har hatt en rekke tillitsverv innen margarinindustrien fra 1937 til nå. Personlig har han vært sterkt interessert i bandysporten.

60 AR

Konditormester Ernst Hedman, Kongsvinger, fylte 22. februar 60 år. Han er Kongsvingergutt, hvor hans far, Albert Hedman, etablerte konditorforretning ved århundreskiftet.

Jubilanten er særlig kjent som musiker. I sin ungdom var han også en habil skytter. og han har alltid vært en ivrig friluftsmann. Hans hjem har også vært åpent. og sammen med sin kone Randi, f. Schøyen, har han ført et gjestfritt hus.

Utenom å være en strålende vert, er jubilanten pasjonert bridgespiller. Ernst Hedman har i en årrekke vært formann i Mart'ns-komiteen , men ikke deltatt i det kommunalpolitiske liv. Det er en ualminnelig munter og hyggelig kar som fylte år.

Aluminium former

for bakerier og konditorier

En ypperlig emballasie ved butikksalg

450 R STEK - FRYS og SELG i samme emballasje

Bakverket stekes direkte i ferdigemballasjen. Unngå skraping av plater og reemballering. Behold smakstoffene. Oppnå kortere steketid og lang holdbarhet.

425 R

450 R GFK

Aluminiumformer er ypperlig egnet ved frysing og kjøling av kaker. Lang holdbarhet muliggjør god utnyttelse av stille perioder.

Husmoren får alltid ferske kaker, fordi hun selv kan varme opp bakverket i de delikate aliuminiumformene før bruk.

Krefter i gjære!

-1 kg kraftgjær - nor

Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av god gjær må man derfor kreve en tilfredsstillende kullsyreutvikling . Vi kontrollerer vår kraftgjær med de mest moderne hjelpemidler Med kraftgjær er man derfor sLkr-et en rask og stabil hevning av baksten .

GJÆRFABRIKKEN

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

DUELL

FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING

BAKERENS LODD

Vi sakser fø lgende polemikk fra «Farmand» i tiden 18 / 1- 1/ 3: Herr redaktør!

J eg er bak er og som sii dan har jeg ikke fri i utrengsmål i julen Først nå har jeg derfor lest meg frem til side 27 / 28 i «Gullnuæmeret » for 1968, til Berh ar d Getz' humoristi s k / ironiske innlegg: «I fremskritt e ts tidsalder » :

«Jo, det går fremover. Bakerne har fått påsk e ferie , og det brødet de ellers baker frister til å utstrekke hjemmebakingen også til resten av året.»

Ja, bakern e har fri fra og med skjærtorsdag til og med første påskedag. Andre reis e r til fjells allerede P a lmesøndag.

Bakerne arbeider alle uk ens seks arbeidsdager, og like lenge lørdag som d e andre dagene. Andre har frilørdag er - de kunne kanskje bruk es til hjemmebaking?

Det er sikkert riktig at alle bak e rne ikke bak e r like godt brød Forslagsvis kunn e jo hr. Getz anvende en søndag til å finne «s in » bakerbutikk: i Oslo holder nemlig mange bakere sine butikker åpne også da

Trondheim Ørvar Helgesen

Herr redaktør!

Baker Ørvar Helgesen forsvarer vakkert sin stand. («F.» nr. 3). Det gjenstår dog - selv etter hans ord - at det er dårlig med ferskt brød i påsken, og bakerens totale ar beidsuke er neppe lenger enn andres, selv om han naturligvis ikke har lørdagsfri.

Jeg blir tilrådet å bruke en søndag til å finne en bakerbutikk æed godt brød. Men da er det jo ikke

ferskt, og det jeg ønsker meg er det godt stekte og samtidig gyldenbrune, sprøde brød, og det må være av dagens bakst. Hvordan kan jeg av et søndagsbrød - om det er mulig å få tak i - få e n fullverdig vurdering av kvaliteten? Dessuten opplever man ikke sjelden at en baker som den ene dag leverer et bra brød, den neste dag varter opp med en bråstekt lefseaktig masse med svidde kant er.

Endelig : B akeren har - ære være ham for det - selv valgt et serviceyrke. Det skal han se l vsagt ikke straffes for, men han må som andre i samme situasjon ta konsekvensen av valget.

O s lo Bernhard Ge t z

Herr redaktør!

B e rnhard Get z' gjensvar til meg i «F. » nr. 5, «Bakere ns brød », var så godt og riktig at jeg strekker våpen - nesten. Hr. Getz skriver: «Bakeren har - ære være ham for det - selv valgt et serviceyrke».

Ja, jeg har det og er villig til å ta kon se kvensen av valget. Men de som i dag utgjør flertall e t og ryggraden blant fagets svenner (gjennomsnittsalderen er betenkelig høy) har bare i liten utstrekning «va lgt » sitt yrke. De kom inn i faget i «de harde 30åra», i de årene læ reguttene ikke kunne velge. Som svenner har de samme læreguttene i alle år etter siste krig utgjort en lavtlønnsgruppe p . g. a. maksimalprisbestemmelsene på brød (opphevet først 1/ 11 1968) og har vært ofret av LO på prisindeksens alter. Det er disse som ikk e lenger vil ofre lørdagene Og u ngdommen av i dag har va lgmuligheter og ve lger så visst ikke bakerfaget. H vorfor skulle de? Lavere lønninger enn hos andre fagarbei-

dergrupper, ubekvem arbeidstid og - altså ikke lørdagsfri.

S å til brødkvaliteten: Pub li ku m ønsker kva litet, men videreforhandleren (selvbetjeningsbutikken) ønsker bakerinnpakket brød. Norsk lov forbyr oss å starte dagen før kl. 6.00 , kjøpmannen forlanger ferskt brød i hyllene, i størst mulig utvalg, før kl. 9.00. Det er rimelig (men ikke derfor riktig) at bakeren korter inn på deigmodningstid og steketid for å få levere sin vare. I praksis er det kjøpmann en og ikke forbrukeren som bestemmer hvor brødet skal komme fra . Når så brødet attpåtil skal gå rett fra ovnen i en pose kan man tenk e seg til hvordan det går med den smule skorpe som æåtte finnes.

Hr. Getz og jeg er enige: selvsagt skal godt brød ha en knasende sprø skorpe, - og det skal være ferskt. Slikt brød vil sikkert fortsatt bli å få, men ikke overalt, ikke i en plastpose i en selvbetjeningshy ll e. Folk med hr Getz' kvalitetskrav er de mindre bydel-bakeri ers eneste redning i dag e ns konkurransesituasjon. Måtte det bare i hr. Getz' naboskap være mange nok a ndre kvalitetsbev isste mennesker til at et slikt bakeri har levemuligheter også der!

Trondheim Ørvar Helgesen

ETTERLYSNING

Brød - Fakta ' s direktør, s k a p eren av spal ten «Duell » , Forum for fri meningsutvekslingutfordret i dette blads siste Duell-spalte - etterlyses herved. Vel er det så. at ingen liker vekkeklokken nå.r den ri n ger , men den kan være god å. ha hvis man ikke vil forsove seg.

Den har nu ringt annen gang Oslo 23 3 1969

Hal vo r B r un

(Fortsatt fra side 89)

Herr redaktør!

Bernhard Getz er brødskjønnerog brødelsker - som jeg. La meg foreslå følgende, som jeg selv praktiserer:

Kjøp inn brød fredag i tilstrekkelig mengde til over helgen. Frys brødet ned ( det forutsettes at herr Getz har en fryser.) Tin brødet opp i stekeovnen hver morgen. Brødene settes inn frosne i kald ovn og tas ut etter ca. ¼ time i 150 ° eller noe mer, alt etter brødets størrelse. Skvett litt vann på brødet under siste del av prosessen.

Resultatet er bryderiet verdt: Lekkert, varmt sprøtt brød som sprer vellukt over hele huset sammen med duft av nytraktet kaffe / tanken på det bløtkokte egg øker forventningene til et hyggelig frokostbord søndag morgen, eller hvilken som helst dag. Avslutter man med et stykke ristet loff med marmelade eller en skarp ost, har man begynt dagen riktig.

Oslo Per Agnalt

Herr redaktør!

Hva med husmoren som selv baker brød, og som følgelig eliminerer her Agnalt's problemer med opptining i stekeovn og andre finesser?

Min kone baker selv våre brødvarer, noe som tar ca. 2 timer pr. uke av hennes tid i huset. Prisen ligger på ca 0,80 pr. brød , ifølge hennes kalkyler - og mer velsmakende brød får man ikke et bakeri.

Porsgrunn Snorre Solberg

NYTT FRA LAUG OG OMRÅDESAMMENSLUTNINGER

BERGENS BAKER- OG

KONDITORMESTERLA UG avholdt i januar generalforsamling under ledelse av oldermannen, bakermester Martin Smith-Sivertsen. Årsberetning og regnskap ble godkjent. Oldermannen benyttet anledningen til å rette en hjertelig takk til dem som hadde tatt de tyngste tak ved arrangementet av Baker- og Konditormestrenes landsmøte i Bergen mai 1968.

Oldermannen og forøvrig flere av styrets medlemmer, ønsket etter flere års tjeneste, nå ikke å motta gjenvalg. Ved valgene ble konditormester Bastian Reimers valgt til ny oldermann, viseoldermann ble konditormester Trygve Berven og styremedlemmer produksjonssjef Rolf Botheim og konditormester Thorolf Jensen. Varamenn til styret ble bakermester Sigurd Aakre og konditormester Terje Helgesen. Bakermester Martin Smith-Sivertsen ble gjenvalgt som medlem av landsforeningens representantskap med konditormestrene Victor Nydegger og Henry Helgesen som varamenn.

Etter generalforsamlingen ga direktør Karsten Klingenberg en orientering om de nye forhold etter at De norske Gjær- og Sprit-

fabrikker Al S legger ned produksjonen i Bergen. Det gikk blant annet frem av direktørens redegjørelse at lokalene i Bergen vil bli nyttet til et tipp-topp moderne lager som skal tjene som sentral for distribusjonen på Vestlandet. Ved det etterfølgende måltid hyldet den nye oldermannen den avtroppende i hjertelige ord og brakte en varm takk både til ham og til de øvrige som trådte ut av styret for mangeårig, verdifull innsats for lauget. Laugets æresmedlem, bakermester Fridtjof Martens takket for maten.

OMRÅDESAMMENSLUTNINGEN AV BAKERE I ROGALAND

avholdt generalforsamling 5. februar i Stavanger. Årsberetning og regnskap ble godkjent. Valgene fikk følgende utfall : Formann Knut Skjeldal, Stavanger med styremedlemmer bakermestrene Ole Johan Brekke, Haugesund, Trygve Thorsen , Skudesneshavn, Ottar Johannessen , Sandnes og Sven Håland, Sauda, samt konditormester Tore Warland, Stavanger, med følgende varamenn : Bakermestrene Bernt Hansen, Hauge-

f((!_,J 6-e!h 1<-eklamel (Til oppklebing på kakebrikker, poser etc.)

Også alle sorter selvklebende etiketter.

TLF .: SENTR.B 20 89 18

OKI GLASURMASSE

SJOKOLADE

et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen Naeringsmiddelfabrik

FRA EMBALLASJEAVD.

CELL-PACK-POSER

PLAST- OG CELLOFAN POSER

FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP

AERO-RAPID PAKKEAPPARATER MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER

TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK

DARRES GT 3

Storms chem. Laboratorium ½

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

ROULADEFYLL

BAKI-kvalitet

sund, Torfinn Thorsen, Sævlandsvik, Thorvald Tengs, Egersund og Einar Eidsvåg, Sauda , samt konditormester Harald Romsøe, Stavanger. Revisorer ble bakermestrene Trygve Sæbø og Beck Thorsen

Styremedlemmene fra Stavanger og Sandnes har i det forløpne år hatt flere møter og det har vært en utstrakt kontakt med styremedlemmene fra Haugesundscmrådet og Ryfylke over telefon. Noe medlemsmøte var imidlertid ikke blitt holdt , og generalforsamlingen vedtok at man burde forsøke å arrangere minst ett medlemsmøte i kommende år i tillegg til årsmøtet. Det ble videre besluttet å disponere inntil kr. 2000.- av områdesammenslutningens midler til en reklamekampanje for øket brødforbruk i samarbeid med Brødfakta.

Kontorsjef H. G. Windingst;:id fra BKLF orienterte om en rekke av de saker Landsforeningen arbeidet med , herunder kostnadsindeks, merverdiavgift, tiltak for å bedre tilgang til fagene, bakerloven, kontingentinnkreving, ERF Agrupper m. v.

Knut Skjeldal takket for et meget interessant foredrag og ga ordet fritt til spørsmål og diskusjon, hvor de fleste av de møtende deltok. Foruten de saker som er nevnt ovenfor , kom en også inn på spørsmål om innpakking av brød, beregning av overtid i henhold til tariffbestemmelser, tiltak for å fremme øket brødsalg m. v.

På BKLF's Landsmøte i Bergen i mai 1968 ble Knut Skjeldal, Stavanger, valgt som medlem av Landsstyret. Ole Johan Brekke ble valgt inn som medlem av Representantskapet.

Områdesammenslutningen har nå 13 enkelt-medlemmer og 57 ko!lektivt tilsluttede 1nedlemmer (laugene i Stavanger og Haugesund).

TRONDHJEMS BAKER- OG KONDITORLAUG

avholdt hovedlaugsmøte 18 februar. Etter valgene har lauget følgende tillitsmenn : Bakermester Reidar Helgesen, oldermann, konditormester Eyolf Erichsen, varaoldermann, og følgende bisittere : Konditormester Alex Petersen , bakermester Kaare Sand, konditormester Carl Lein. Laugsskriver er konditormester Ørvar Helgesen og skattmester frk Bente Hoff.

Laugsåret 1968 ble først og fremst preget ved det smertelige tap lauget led idet oldermannen, bakermester Wilh. Hoff avgikk ved døden. Wilh. Hoff hadde i mange år vært oldermann i Trondhjems Bakerlaug da han ved fusjonen med Trondhjems Konditorlaug ble valgt til det nye laugs første formann. I dette verv nedla han et stort og interessert arbeide. Reidar Helgesen har i resten av perioden fungert som oldermann etter Wilh. Hoffs bortgang. Ved årsskiftet besto medlemsstokken av 12 bedriftsmedlemmer og 10 passive medlemmer. Det er avholdt 6 laugsmøter og sendt ut 4 sirkulærer til medlemmene. Også i inneværende periode har lauget mottatt porsjoner av BKLF's Understøttelseskasse.

Tilgangen på arbeidskraft har vært tilfredsstillende , men mangelen på brukbare læregutter er følelig. De fleste medlemmene må sies å ha hatt et godt år til tross for at etableringen av en rekke varehus

og rabattbutikker i Trondheim i 1968 i noen utstrekning brakte våre produkter inn i tilbudssalget. Videre kan nevnes at presset fra kjøpmannshold om utvidelse av pakkeordningen for brød også var sterkt i det forløpne år.

Som medlem av Prøvenemnda for bakerfaget sitter Reidar Hel gesen. For konditorfaget sitter Carl Lein og Ørvar Helgesen med varamann Roar Hoff. Laugets festkomite består av Ørnulf Helgesen, Carl Lein og Alex Petersen Revisor er Konrad Johnsen.

ÅLESUND BAKER- OG KONDITORLAUG

avholdt sitt årsmøte 4 mars Av årsberetningen fremgikk at 1968 hadde vært et aktivt år for laugeet med 2 styremøter og 5 medlemsmøter. 8 sirkulærer er sendt ut. Høsten 1968 ble det i Brødfaktas regi arrangert et vellykket kveldskurs for mestre og svenner hvor over 60 personer var tilstede Av andre saker kan nevnes lørdagsstengning kl. 15, som ble vedtatt på medlemsmøte 7. juni. Nye strømtariffer har vært drøftet, og lauget har mottatt 10 understøttelser fra BKLF' s Understøttelseskasse Opphevelsen av maksimalprisene 1. oktober og lønnsforhøyelser i forbindelse med tariffoppgjøret samt ordningen med å inkludere spisepausene i arbeidstiden er andre spørsmål som har vært løst i perioden Lauget har idag 46 medlemmer og et æresmedlem - Erling Flem

Etter valgene har styret følgende sammensetning : Oldermann Reidar Kjersem, sekretær Karl Molnes, kasserer John Walderhaug jr. med varamenn Olger Olsen Husø, Nils K. Clausen. Angell Hofseth og John Walderhaug er revisorer. Valgkomiteen består av Herman Hermansen og S. Kulseth , Sykkylven.

(Forts. side 95)

Dyktig svenn/mester

i bakerfaget, evt. også konditorfaget, med god erfaring - gjerne fra ledende stilling - søkes til fremtidsstilling ved middelstor bedrift i raskt ekspanderende miljø. Utviklende arbeid med henblikk på å overta ledelsen av produksjonen, ev. senere medinteressent i firmaet. Trivelige arbeidsforhold.

Svar til B. mrk. «FREMTID»

Baker-Konditor's ekspedisjon.

Nærmere konferanse.

DISKER rimelig tilsalgs

1 stk. 1 1 26 -

kjøledisk 150 X 120 X 60 cm kakedisk 150 X 120 X 60pakkedisk 190 X 85 X 60reoler 165 X 85 X 50hyller m / Pers torp plater og plast kantlist.

Diskene og reolene er utført i palisander treverk i front og sider, glassplate på topp a v diskene , veskehyller utført i respaitex Lite brukt

Henv LINDAHLS BAKERI OG KONDITORI, Porsgrunn, Tlf. 51156.

Nyoverhalt

kavring-skjæremaskin selges billig.

Tlf. Tønsberg 24 7 66

Har De behov for ferievikarer?

I tiden framover vil Arbeidsformidlingen ha stor tilstrømning av arbeidsvillige studenter og skoleungdommer som ønsker jobb i en del av sin ferie.

Hver sommer gjør ungdom en stor innsats i arbeidslivet og medvirker til at bedrifter og virksomheter kan gå for fullt også mens ferietiden avvikles.

Vi vil henstille til arbeidsgivere som trenger ferievikarer om å melde sitt behov til Arbeidsformidlingen i god tid. Er det nødvendig å ansette søker fra annet distrikt, kan vi etter spesielle regler yte fri reise.

VAR SERVICE ER GRATIS - VI STAR ALLTID TIL TJENESTE

fordi :

Rotafor Markedets mest solgte tralleovn

DEN HAR STOR KAPASITET

STOR HURTIGHET I OPPVARMING

LETTERE Å REGULERE

IDAG MED BUNN OG SIDER UTVENDIG RUSTFRIE

Se den i drift

Da blir De og overbevist

Ovnen baker alle bakevarer

Oppvarming elektrisk eller olje

Fronten i rustfritt stål.

Automatisk temperaturregulering - Innebygget kaldtvannssteam

Ovnen er forsynt med tidskontrollur

Her ser De dreieskiven trallen står på

ENEFORHANDLER FOR NORGE

Med KEMPERANLEGG og ROTA TOR ovn har De utstyr som gjør Dem konku r ransedyktig

La oss vise Dem anleggene i drift . D I D R. A N D E R S E

Butikk - Kontor - Serviceverksted : Rådhusgt. 8, Oslo 1

(Fortsatt fra side 92)

Årsmøtet ble avsluttet med middag og selskapelig samvær etter at Landsforeningens kontorsjef H. G. Windingstad på en klar og konsis måte hadde redegjort for en rekke aktuelle Landsforeningssaker. Han kom bl. a. inn på arbeidstidsforkortelsen, Bakerlovens særbestemmelser i relasjon til Arbeidervernloven og en rekke andre aktuelle problemer som medlemmene ønsket belyst.

Årsmøtet var meget godt besøkt, idet hele 23 medlemmer var tilstede.

LARVIK OG OMEGNS BAKER- OG KONDITORLAUG avholdt sitt 68. årsmøte 4. mars. Formannen Hans Nalum ønsket velkommen og holdt en minnetale over Gunnar Næss som var avgått ved døden siden forrige årsmøte. Årsberetning og regnskap ble lest og godkjent. Lauget teller nå 21 medlemmer samt 2 æresmedlemmer, 13 av disse var tilstede under årsmøtet. Årsberetningen kunne fortelle at det var avholdt 3 styremøter og 4 medlemsmøter i perioden. Samholdet i lauget må karakteriseres som megt godt.

Etter valgene fikk styret følgende sammensetning : Formann Håkon Larsen (ny). nestformann Tor Rolf sen (ny). kasserer Sverre Kristiansen ( gjenv.), sekretær Svend H. Svendsen ( gjenv.), styremedlem Svein Arne Næss (ny). Etter møtet var det bespisning og selskapelig samvær.

FRED RI KST AD BAKERMESTERLAUG avholdt sitt årsmøte 10. mars. Det var meget godt besøkt, idet 18 personer var tilstede. Møtet ble ledet av oldermannen Arne T rei mo. Det fremgikk av årsberetningen at 1968 hadde vært et virksomt år innen lauget. Den viktigste begi-

venhet var selvsagt opphevelsen av maksimalprisene på brødvarer 1. oktober, og det var gledelig å konstatere at den fryktede store økning i prisene ikke inntrådte p.g.a. et bevisst ønske om moderat prispolitikk. Norsk Cereal lntitutt er etablert og vil gi medlemmene ekspertbistand med hensyn til markedsføring. regnskapsspørsmål og produksjonstekniske problemer m. v. Av andre saker som opptar interessen, kan nevnes den utenlandske konkurransen med masseprodusert bakverk som er svært følbar. Inntil videre har det håndverksmessige kvalitetsarbeide vist seg fortsatt å kunne holde stand mot pågangen. Gjennomføringen av bestemmelsen i den nye tariffavtalen var også en av de viktige saker i det forløpne år, og en rekke omfattende spørsmål ble også reist ved BKLF' s Landsmøte i Bergen i mai.

Svenneforeningen i Fredrikstad hadde feiret sitt 75-års jubileum, og 5 søkere i lauget hadde mottatt bidrag fra BKLF' s Understøttelseskasse. I likhet med andre steder hadde Brødfakta i september arrangert et kveldskurs hvor også svennene hadde adgang. Fremmøtet var godt og arrangementet var meget vellykket.

Under møtet holdt kontorsjef H. G. Windingstad fra BKLF en inngående og interessant orientering om aktuelle Landsforeningssaker som prisspørsmål, Bakerloven, arbeidstiden, opplæringssituasjonen m. V.

Valgene ga følgende utfall: Styret:

Oldermann Arne Treimo, nestoldermann: Birger Johansen, bisittere: Odd Johansen, Arne Hackert, Thorleif Falleth.

Varamenn: Gustav Foss, Øistein Bakken.

Hjelpefondet:

Formann: Birger Johansen, Jan Johansen, Nils Pettersen.

Varamenn: Ragnvald Johansen, Willy Henriksen.

Økonomiutvalget :

Formann : Birger Johansen, Reidar F. Christensen, Odd Johansen.

Varamenn : Arne Richvoldsen. Johan Soli.

Revisorer:

Normann Tandberg, Sverre Bøe Hansen.

Varamann: Johan Soli.

Representant til Fredrikstad Håndverk & Industriforening: Reidar F. Christensen.

Varamann: Thorleif Falleth.

Festkomite:

Formann: Odd Johansen, Ragnvald Johansen, Sverre Bøe Hansen.

Varamenn : Birger Kleven. Ar• ne Hackert.

Ordensråd:

Formann: Reidar F. Christensen Johan Johansen, Just Kleven.

Varamann : Arne Richvoldsen.

Valgkomite :

Formann : Willy Henriksen, Johan Soli, Ragnvald Johansen.

Laugets representanter i Østfoldsammenslutningen :

Styret:

Formann: Reidar F. Christensen, styremedlem Arne Treimo. Økonomiutvalget : Birger Johansen

Varamann : Kjell Gudesen.

Valgkomiteen : Aarstein Bøckmann.

Varamann: Jan Johansen.

JÆREN FELLESBAKERI

hadde i 1968 en omsetning på 2,9 millioner. Jæren Fellesbakeri som er et stort og moderne bakeri i Bruland, ca. 15 km fra Stavanger sentrum, har ennå maskinell overkapasitet som følge av at det er særdeles godt utstyrt med ovner og maskiner.

tBAKERMESTER

Marcus Olsen

Vi har alle bare fått tilmålt ett rom av tid her på jorden

S å er da også Marcus Olsen's timeglass rent ut.

Han lukket sine øyne på sykehuset i Stavanger den 21. februar 1969 , bare 65 år gammel.

Med Marcus Olsens bortgang er en markant skikkelse i bakerog konditorkretser i Stavanger og Rogaland gått bort. Han var jo alltid et midtpunkt der det faglig og foreningsmessig skjedde noe av betydning Hans lune og smilende vesen, og hans smittende humør var kjent av alle. - Nu er det tomt etter ham

Marcus Olsen var medinnehaver av Ideal Dampbageri i Stavanger , og han var en dyktig og respektert fagmann med en le vende interesse for alt som rørte seg i faget og i de organisasjoner som dekket hans faglige interessert. I første rekke var det Lauget i han s hjemby som nød godt av hans arbeidskraft i mange år og i mange stillinger som såvel styremedlem som Oldermann, og i en rekke andre tillitsverv .

Det var et uoppslitelig hum ør som preget ham i alt han deltok i. Og han var tilfulle sine venners venn.

Den raske og velturnerte replikk , fylt med et lunt underfundig vidd var det våpen som jaget dagliglivets bekymringer på dør ,for hvor Marcus var, - var også hyggen med

I selskaps li vet var han en ener i å sette farge på samværet, med sine like overraskende som muntre innfall, men i like høy grad var han på tomannshånd den myke og

ofte følsomme filosof, som tok livets problemer dypt a lvorlig , og hvor hans varme hjertelag og det varmende håndslag var en vennens gudegave til den som ville lytte og føle.

Så mangen gang har jeg selv gledet meg over de muntre, alvorlige og på alle måter rike timer jeg h a r tilbrakt i Marcus Olsen s selskap, og den gleden er det sikkert mange med meg som har følt og er takknemlige for.

Vi står alle tilbake med vår beundring for innsatsen i fagets interesser og med takk for den personlige glede vi som kjente ham føler ve d rike minner om hans eminente personlighet Vi dekker hans minne med takknemlighet for alt han ga, og for alt han var i kraft av sin egenverdi som medmenneske.

A. de C. D awes

tBAKERMESTER

Trygve Sæbø

Hundvåg, er død 27 /2. etter få dagers sykeleie. Han ville ha fylt 60 å r om få uker . Mange vil motta dette sørgebudskapet med vemod. Trygve Sæbø var en uvanlig driftig og dyktig mann , som var meget vita l og som stadig hadde mange jern i ilden . Han var også en gild og greisk å ren kar som var meget kjent og som hadde mange venner

Trygve Sæbø var født i Hjelmeland I ung alder rei s te h a n til Stavanger og fikk opplæring i bakerfaget ved Grænsen D ampbakeri En tid var han baker ve d Årdal Handelslag og i Arda! fant han også sin kone , Marie , født Tjentland. For ca. 30 år siden

startet S æ bø sammen med en kompanjong bakeri p å Hundvåg. Etter en tid skilte kompanjongene lag, og Trygve Sæbø fortsatte driften alene. Han var meget dyktig, en drivende kar som fikk fart i tingene og etter hver arbeidet han opp en meget god forretning Bedriften ble utvidet med kolonialforretning og senere også med bensinstasjon og omfatter i dag firmaene HundvågBakeri & Kolonial , som for tiden er bortleid , og Hundvåg Essosta s jon, som Sæb ø og sønnen drev i fellesskap. Trygve Sæbø var dessuten medeier i Trio Landhandel , Hauge i Dalane og i firm a et Roth s Dampbakeri som han k iøpte sammen med Knut Skjeldal for noen år siden.

Tryg ve Sæbø var meget aktivt med i Stavanger Baker og Conditormesterlaug, der han var styremedlem i flere år og han var også interessert med i bensinhandlernes organisasjonsvirksomhet.

Utenom yrke og hjem var Sæbø en ivrig laksefisker.

Mange vil savne Tr y gve Sæbø Han var et o versk uddsmenneske som gjorde en stor innsats.

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik, Notodden. Tlf. I 0 186- privat 11 710. Nestformann : Bakermester Per Samson, Gyldenløvesgt. 8, Oslo 3. Tlf. 56 56 80privat 56 33 75.

Styremedlemmer : Konditormester Ørvar Helgesen , Brødfabrikken A/S, Brattørgt. 2, Trondhe im. Tlf. 28 649- privat 24 264. Konditormester Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co., Arendal. Tlf. 23 283p riv at 25 516.

Bakermester Knut Skjeldal, Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt. 70, Stavanger Tlf. 22 422 - privat 55 953. Varamenn: Baker- og konditormester Haakon Hals, A. Hansens Bakeri A / S, Bogstadvn. 54 , Oslo 3. Tlf. 46 I 6 13privat 60 92 54.

Bakermester Rolf Holm, Tromsø. Tlf. 81 020 - privat 81 021

Representantskapets ordfører : Bakerog konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. kontor og privat 6 7 55 86.

BAKEFETTBLANDING TIL VITABRØD

VITA-BRØD I

10 liter skummet melk

1.000 gram Vita-Bakin

600 » gjær

250 » salt

2.000 » 5.000 » 1.500 » 10.000 » blandet siktemel sammalt hvete (mellomgrov) sammalt hvete Cfin) hvetemel

Deigtemp. 24 - 26 ° C

Deigens liggetid ca. 40 min. C20 min. x 2)

Rasketid ca. 35 min. ved 40 ° C

Ovnstemp. ca. 220 - 230° C

Vekt (stekt) 780 gram

VITA-BRØD li

10 liter skummet melk

1.000 gram Vita-Bakin

600 » gjær

250 » salt 8.500 » 10 000 » sammalt hvete (mellomgrov) hvetemel

BEDRE GJÆRBAKST

- ALLE BRØDTYPERMED PRODUKTER FRA

PIONEREN PÅ OMRÅDET BRØDFORBEDRING

I KOMBINASJON MED PALS BAKEFETTBLANDINGER:

KONSIST ATOR w MELKOFIN

BRØDFORBEDRER I- MELKEPULVER I-

Den beste garanti for >- til finere gjærdeiger

- VELUTVIKLET BAKVERK al HVOR DE ØNSKER EN I-

- BEDRE BRØDSMAK :::, STØRRE MELKEANDEL

- LENGRE HOLDBARHET C, samt til formkaker w GODE BAKEEGENSKAPER

BEMERK DEN LAVE DOSERING 0 SOM GJØR w BEDRE MELKESMAK MED

KONSISTATOR

BRØDFORBEDRER & MELKEPULVER

I BRUK

P.T. BAKEFETTBLANDING

FOR DIREKTE DEIGFØRING OG KORTE LIGGETIDER

GIR GOD LØFT I BAKVERKET OG DERMED

EKSTRA STORT VOLUM

GIR KAVRINGER AV INTERNASJONAL STANDARD

3 PRODUKTER I VERDENSKLASSE!