er blitt en stor artikkel i vårt naboland Sverige. Svenske spesialfabrikker som eksempelvis Svangsta , eksporterer til bl. a. U.S.A. i stor m å lestokk. Det sier seg selv at det ikke er mulig å komme inn på det amerikanske marked uten med førsteklasses produkter og for all del en førsteklasses, selgende pakning.
Det er synd at vi ikke kan gjengi denne pakning i farger. Men De kan vel nesten p å grunnlag av dette sort-hvitt fotografi tenk e Dem hvor lekker pakningen er. Men tro n å ikke at det er gjort p å en-to-tre å komme frem til en slik pakning.
Hvilken norsk bakeribedrift er den første som kommer inn p å det amerikanske marked? ( Kanskje det her er noe man kunne gjøre i fellesskap?)
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk M ø lleforening ved Bj ø lsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands M ø ller , Fritzøe Møller , A /S H ægge rn æs Valsemølle, Peter La rsen & Co.A/S , Lysa ker M ø lle 1/S, M os s Aktiem ø lle r, I. C. Piene & Sø n A /S, Skiens Aktiem ø lle , Aksjeselskapet Tau , A/S Vaksdal M ølle. -
T.
B E N I E R
NYE DEIGDELER
Moderne formgivning - Solid konstruksjon - Alltid nøyaktige deigvekter - Sikkert og automatisk smøresystem - Plassbesparende - Særdeles dri#sikker - Enkelt renhold.
Kapasitet fra 700 _ til 1800 deigstykker pr. time - om ønskes med hastighetsvaricltor.
F. K. FINBORUD A/5
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo - Telefoner 42 43 91 - 42 11 85
Telegramadresse: FINBOFLEX
SPAR TID - TID ER PENGER
La vårt HELAUTOMATISKE ANT/RASKE - RASKESKAP hjelpe Dem
Da vil De le.unne ha Deres varer ferdig til den tid De ønsk.er
Høyd e 208 cm
Br e dd e 126 " Dybd e 81 "
Utvendig bekledd med plastlaminat
Innvendig aluminium
Isolert med Isopor
Det er plass til 30 stk . baker iplate r av s tandard størrelse , 47 x 63 cm bak hver dør
Vi leverer alt i :
SALGSVINDUER
SALGSDISKER Mf KJØLING
SALGSDISKER U / KJØLING
PAKKEDISKER - KASSADISKER
BA KREOLER
ARBEIDSBORD M/ ANTIRASK
ANTIRASK og RASKESKAP
ELLERS UTFØRELSE ETTER
DERES ØNSKE Be om tilbud
Produsent
Dal st
Organ for Baker- og Konditormestrene s Landsforening
MARS
1967
INNHOLD Side
H -G. Windingstad 420
Ved en fratreden 420
Hva er hensikten? 4 21
Omkring baker- og konditornæringen 421
Diskusjonen omkring advokat Faafengs foredrag 427
Hva gjør Bakerlaboratoriet? 428
Stor søkning i bakerlaboratoriets kurser 431
Jubileer 435
Ny mann i bakeriet ? 435
Utstillinger, kongresser m. v 436
Bakermester Nils Lindaas død 436
Direktørskifte i Statens Kornforretning 437
Diabetikere og bakervarer 438
Styremøte i BKLF 439
Ferdigpakkede konditorvarer - større salgsmuligheter 446
H. G. WINDINGSTAD
ny leder for Landsforeningens kontor
Den nye leder for Baker- og Konditormestren es Landsforenings kontor er kontorsjef Heinz-Georg Windingstad , som tiltrådte sin stilling 1. mars. Han er 32 år gammel, har artium og handelsgymnasium , og har i tillegg til dette gjennemgått flere skoler og kurser i For svaret , idet han i flere år har vir k et som offiser i flyvåpenet. Flere kurser har han tatt i utlandet.
Hr Windingstad har også merkantil praksis, idet han har arbei det i sin fars b~drift i vaskeri bransjen. Han kom tidlig inn i organisasjonsarbeide, h vor han beg ynte i ungdomsforeninger. De siste 2 ½ år har han arbeidet i Statstjenestemannsforbundet som opplysningssekretær , og han har ved siden av dette vært redaktør for forbundets fagblad « Statstjenestemannen »
Landsforeningens nye kontorsjef har som man v il se allerede en allsidig virksomhet bak seg , og vi tror han er vel fundert til å ta seg av de ingenlunde lette oppgaver han vil ha foran seg. Vi ønsker hr. Windingstad velkommen , og håper på et godt samar beide
Ansvarlig utgiYer:
H e in z-G eor g Windin gs ml
R eda ktør:
Dr. techn Arne Schulerud
Teknologisk Institutt
O s lo Dep Tlf 20 45 50
Annonser og abonnemen t :
Sr. Ol avsgr. 28. Tlf 20 22 4 9 - 20 23 25
Kont o rsje f Windin gmd pri vat 46 2 8 10
NR. 3 - 1967
Til alle medlemmer i Baker-
Fra vårt fagblads spalter vil jeg gjerne få lov til å rette en hjertelig takk til alle for den positive velkomst jeg er blitt møtt med fra den første dag i min nye stilling
Måneden har vært rik på inntrykk Spesielt verdifullt for meg har vært anledningen til personlig å treffe såvidt mange av BKLF's medlemmer , en kontakt
Ved en f ratreden
Da direktør Dawes for ca. I år siden sluttet i sin stilling som leder av Landsforeningens kontor , måtte styret ansette en etterfølger For å være på den sikre siden ble det foretatt en foreløbig ansettelse , med ett års gjensidig prøvetid I løpet av dette å ret måte så styret vurdere om de hadde funnet den rette mann , eller om de ønsket en med andre kvalifikasjoner Resultatet ble da «s tyrets beslutning om å satse p il en ny mann » til leder av vårt sekretariat. Det ble avertert på nytt , og samme dag som kontraktstiden utløp for den fungerende, satt den nye mann på plass. Dermed burde alt være sagt i denne sak. Men hva opplever vi så ? I siste nr. av vårt fagblad får den avgåtte direktør en «avskjed » som virker underlig i forhold til hans korte funksjonstid. Etter 18 års arbeide fikk direktør Dawes ikke på langt
jeg h å p e r å kunn e ut v id e vese ntlig i tid e n so m kommer
S e l v s t å r j eg med et nok så b egrenset kj e nnskap til d et faglig e innen mitt nye virkefe lt men har samtidig dyp r es pekt for de to gamle og hevd vunne fag som er representert i vår Land sforening
Jeg begynn er å få et lit e innblikk i enke lt e av de s tore ·oppgave r s om ligger foran vår næring , oppgaver som Landsforening ens sekretariat skal bidra til å lø se. Dette er ikke mulig uten en helhjertet oppslutning fra medlemmenes side Sekretariatet er til for det enkelte medlem , og om det kan skorte på evnen , skal det iallfall ikke skorte p å viljen til å bist å de som henvender seg til BKLF' s kontor Bruk det!
H e in z-G eorg Windingstad
nær så mange blomster. Nu vrimler det av superlativer. Enest ående - grundig - s indig - verdig - utmerket - fremsyntfrisk - uredd - le ven de interessert - er bare noen av disse . En sitter igjen med inntrykk av at styret har gitt avkall på den dyktigste leder som er å oppdrive. Kan det være mulig at våre 5 fremste tillitsmenn , valgt av foreningen s høyeste myndighet , Landsmøtet , har vurdert så helt galt? Dette må gi grunnlag for en nærmere vurdering.
På den ene side har vi styret som har hatt den nærmeste kontakt med vårt kontor i denne tiden De har etter lovene plikt til ordne den administrative side a v vår forening på beste måte De har overfor medlemmene a nsvaret for at den rette mann blir ansatt Dette styret har enstemmig , i et fulltallig sty remøte ,
h vor ogsa o rdf øreren i R eprese nt a nt s kap e t var tilstede , b es luttet å sa t se på en n y mann
P å den a nnen s ide h ar v i de so m g je nnom vå rt blad b e klager d e tt e o g ikk e kan få fullro s t mann e n. H ve m e r så dis se ? Jo d en e ne er s t y r e ts vise formann , som for an l edningen tar på en annen frakk og er repr esentant for en r e kk e medlemmer av Oslo Bakerog Kond itorla ug Har han fått « kalde føtter » eller er h an en s plittet person ? Den ene dagen er han med på å si opp en mann d en neste dag skriver han en avskje dshilsen full av beklagelse og ros. Har han da intet standpunkt?
Den annen er ordfører i Representantskapet. Han deltar i styre ts møter og har vært med på behandlingen av saken der Det som eventuelt skulle sies fra denne kant burde vært sagt der og ikke senere. Nu tjener det kun en hensikt , å skape mistillit til styret. At den samme mann avslutter sitt innlegg med en appell om oppslutning om vår forening, klinger temmelig falsk
Den tredje er formann for Hedmark og Oppland Han må gjerne uttrykke sine meninger og jeg må jo da gå ut fra at hans syn er representativt for medlemmene innen områdesammenslutningen. Et punkt må imidlertid være klart. Om vårt kontor ikke har den rette leder , så er det styret som får svi. Det er lett å kritisere når andre må ta ansvaret. Det ekstraordinære repre se ntanskapsm øte t i januar 1967 avviste saken. Dermed burde det hele vært ute av verden. De som ikke har lojalitet nok til vår forening , men istedet praktiserer et slags kameraderi , burde bli minnet om dette ve d neste korsvei Landsforeningen har ikke bruk for slike. La oss ha tillit til styret. De har handlet ut fra ansvar og omt an ke for vår forening. Det skal vi res pektere.
Jørn V . Isak sen
Vå r forbauselse var stor og ekte e tter å ha lest d e 3 artikler i fe bruarnummeret av BakerKo n ditor , forfattet av h øye tillitsme nn i vår forening , som omhan dler tidligere direktør Faa -
fengs avskje di ge lse etter s it t p røveår.
Vi betr a kter d ette som en indir e kte kritikk mot det sit tend e s tyre , som var e nstemmig i sin beslutning
Det er b ek lage lig at s likt sk j er. Vi synes styret b ø r få ha den nødvendige ar b ei d sro , for å kunne ta seg av de saker som kommer land sforeningen tilgode
H V A ER HENSIKTEN ?
I februarnr. av Baker-Konditor finner jeg tre innlegg som lo vpris er d en avgåtte direkt ør i lan dsfo reningen , men samtidig b ekla ger di sse art ikler styrets beslut ni ng.
Det er også sendt rundt et skriv fra Oslo Baker- og Konditorl aug som ikke styrker samholdet og tillite n til L an dsforening en.
Det er grunn til å spørre h vorvidt herr Da wes som ansva rlig led er i sin tid ikke gjorde noe for bla det. Nu skr ives det om kontor ets a dministrative effekt iv itet til t ros s for stor arbeidsmengde med land smø tet 1966. Jeg sp ø r h v ilk en arbe idsmengde? Jeg kan forsikre d ere, mine herrer , om at jeg ikke så n oe til kontorets effektive arb eid e for landsmøte t. Det kan vel ik ke kalles god administrasjon at fo rm a nnskjedet , valgurne og a ndr e ting lå slengt igjen i T ro msø i et par måneder uten at k o ntoret visste h vor tingene var.
E ffe ktivt arbeide er det vel også nå r referat fra fagkongressen ennu ikke er kommet ut Nå r H e dmark-Oppland sendte u t si rk ul æ re om brød streik så tyd er v e l dette også p å et effektivt k ont or .
I brev fra Oslolauget efterly ser Lan d s foreningens nestformann o rdn inge n med juridisk bi stand.
Den samme nestformann glemmer at han i Landsst yret selv har vært med på å avsette direktøren .
Det er grunn til å spørre om oldermannen i O slo laug et ikke vet hva han selv er med p å å fatte ve dtak om i Land sforeningen ( som nestformann). Dersom noen vil angripe L an d sforen ingen så gjør det på et årsmøte og løp ikke ærender for andre Motarbeid ikke Land sforeningen , men trekk Dem ' helle r ut av styret ,
Vi v il presisere at sty r et h a r vå r fulle støtte i d en avgjørelse som er tatt
Ve s tfold Baker og Ko nditormestres
Sammenslutning
For styret
Karl Walderhaug
Formann
så slipper De senere å motarbeide der es egne vedtak i Landsforeningen
Jeg tror at nuværende formann i Land sforeningen h ar de fleste av land ets bak ere og konditorer med seg når h an ommøblerer kontoret.
La oss st å sammen og slå ring om Landsfo reningen og styret og s t øtte dere s be st rebel ser for å få et effektivt og godt kontor i Oslo. Å gå bak ve ien tjener ingen til ære
hilsen
Rolf Holm
Omkring baker- og konditornæringen
Nuttd og fr em tid - kraftig ve kk er i Oslo Bak er- og Kondi'to rlaug
F ør han fratr å dt e som direktør i Baker - og Konditorme strenes Land sforen ing hadde advokat Faafeng lovet å holde et foredrag om s itt syn på de næringer h an i ve l ett års tid h a dd e fått anledning til å bli kjent med. Foredraget blev holdt i laug e t den 1 mars , og sjelden har ve l tilh ørerne vært mere engasjert enn i den efterfølgende disku sjon. Advokaten h ar, som man v il vite , stor administrativ erfaring og innblikk i for s kjellige yrker, og ut fra d ette ly ttet man til han s
uredde og personlig pregede vurdering med d en største interesse. Han tok sitt utgangspunkt i d en artikkel om Fagenes Fr emti d som han hadde skrevet , gjengitt i Baker og Konditor nr . 2 , og b ygget vi dere ut fr a denne. Når vi i det følgende med advo katen s tillatelse gjengir manuskriptet til foredraget , v il vi derfor anbefale at man først tar for seg artikkelen i nr . 2 og leser den , for å få den h e l e sammenheng. Og så til foredraget : I min avskjedsartikkel har jeg
2
Nytt telefonnr. kontor: sentralbord 20 50 40, verksted 3717
leveranser av Dahlen "Automatic" ovner i Norge Øverst 33 m2 gjennomgående ovn - Nederst 2 inn-ut -ovner, hver på 21 m2
pekt på « Strukturendring e r » , forsåvi dt kan e n s i at hele mitt opplegg b y gg e s opp omkring d e tt e begre p. s om jeg ikke har presisert nær me re.
Hva er så strukturendring ?
Hv il k e forhold er det som rommes inne nfor etiketten ?
Ka n enhver forandring som skje r omkring oss kalles strukturen dri nger?
N e i, så vidt går vi ikke. Vi r.iå v el her begrense begrepet til de e ndringer som gjelder oppbyggin g en av en bedrift , en sammenslut n ing - en næringsgren .
A t det for eksempel blir stadig fl e re mennesker i verden er i seg sel v ikke noen strukturendringslik blir det først når f.eks mennes k enes a d f e r d s m ø n s t e r en d rer ka rakte r
Nå r , som vi f.eks har vært vid n e til, de store varehus i en b yk j erne fanger opp de husmodre sor.i tidligere har gjort sine matinn k jø p i nærheten av sin bolig , d a innebærer dette en strukturfor a ndring d e s tarter , i løpet av ganske kort t id, opptil en eller flere timer senere hver dag , innebærer ogs å d et te en strukturforandring. Også de endringer som vil bli en følge av s ta dig øket lørdagsfri , vil måtte få s ine folger som en strukturforand r ing.
I n nenfor våre bedrifter vil en s ta d ig okning av maskinell innsats kunne bli en strukturendring når innsatsen sprenger sin opprinn e lige ramme og medforer endring e r som forplanter seg til virksom h e tens øvrige vitale ledd
E n kan forflere eksemplene, me n det er vel ikke i og for seg nø d v e ndig, la meg gå løs p å b ra ns jen her : Er den influert av stru k turendringen som fastslås vir ks om over alt i samfundet ?
Se lvs agt er den i n f 1 u e r t a v d et te. Men : Har bransjen tatt imot o ppfordringen ? Jeg tror ikke
e n k a n b esva r e d e tt e m e d jaikk e br a n s j e n ihv e rtfall - m e n no e n gan s k e få b e drift e r
Alt så , h v ilk e s truktur e ndring e r har funn e t s t e d , a lt så d e n so m e r influert a v e ndringer av s a mfund e t ?
Jeg m å jo n ø d v endigvis da treffe et ut v alg blant de forskj e llige ledd i vårt virk e , og sammenhold e diss e med utvikling e n , og legger til grunn ho ve dgruppen e : for d e t f ø rste Produksj o nen og for d e t ann e t Salg
Produksjonen fordi den g å r forut for s alget , tradisjon s messig s2tt , og s å er spørsmålet : H v ilke y t r e faktorer har på v irket vårt produksjonsapparat ? Ogs å her e r det flere s ider a v spørsm å let , for det første den tekniske , for det ann e t det produksjonsmessige , det vil si: endringer i produktenes fordeling
La oss se på den tekniske side ved produksjonen . Her har det funnet sted en ganske jevn utvikling av hjelpemidlene , det er kommet til større eltekar , det er innført nattautomat e r og for lengst har olje eller elektrisitet få tt innpass Men på 1 a n d s b a s i s ser næringen likedan ut idag som igår og for ett eller to år siden Det er ingen revolusjonerende e ndringer på denne sektor. Men : Umerkelig kommer det noe nytt allikevel : Melsiloer, innpakkingsmaskiner , - ting som er egnet til å sette de enkelte , som tar dette opp , i en gunstigere stilling enn etternølerne . Mens det tekniske a p p a r a t som landsenhet sett er uforandret , ihvertfall ikke kan bli karakterisert som strukturendring , hva så med det som produseres? Ser et brød ut idag som tidligere, er det det samme produkt?
En må vel si ja til dette Og hva s å med de øv rige produkter ? Vel , - stort s e tt kan det s amme s ies. Og hos bedriftene er
v e l i kk e for s k yv ning e n , o m d e n h a r funn e t s t e d , dir e kt e influert av e ndr e nd e sa mfund s forhold
J e g er s el vs agt ingen ekspert p å denn e n æ ringen , og n å r jeg nu gj ø r e t fors ø k p å å grupp e re probl e men e, er det s om en utfordring til dere , og jeg vil da konkludere med at inna d og på det f ø rste hovedledd jeg har ne v nt , nemlig p r o d u k s j o n en med sitt produk s jonsapparat og sitt produktut v alg , e r d e t i k k e s k j e d d noe av virkelig betydn i n g , i relasjon til det begrep som nevnes , nemlig strukturendringer
N æ ringen har her vært forskånet mot noe større angrep utenfra
Hva så med den annen hovedgruppe : salget? La meg først ta dett e kvantitati v t : Etter oppgavene angående melomsetningen , - og her har v i jo det pålitelige tall siden vi har et kornmonopol. s å m å salget ha gått ned , jevnt og sikkert år for år Det kan sies at det nu ser ut til å ha stabilisert seg - Kan det faktum at konsumet av v å re produkter har gått stadig ned sies å innebære en strukturendring ? Jeg tror vi kan si ja på dette spørsmål , endringen i samfunsstrukturen når det gjelder folks spisevaner har hatt innvirkning på vår næring.
F o r b r u k e t er jo b e t i ng en d e for selve salget , og hva har vi så opplevet på salgssektoren?
Her er forholdet at vi altså har vært noe utsatt for de alminnelige endringer samfundet. Mens våre produksjonslokaler undergår små , få - eller ingen forandringer , har vel mange måttet erfare at s a 1 g s 1 o k a 1 e n e må følge med tiden ?
Enh v er som går rundt med øynene å pne , registrerer stadig endringer i butikkene , det går i fli-
Storms chem. Laboratorium AJ
Enda en nyhet i "Baki"-serien:
ANANAS SYLTETØY
BAKI-kvalitet med riktig
konsistens og smak
TELECALL
Høyttalende HUSTELEFONER
Det rimelige, interne kommunikasjonssystem
Apparater i mange variasjoner for kontoret - i butikken - i hjemmet.
Alle kan anrope og samtale med alle.
Priseksempel : 4 stasjoner - kr . 660,2 stasjoner - kr. 1650gså større anlegg
Topp japansk kvalitet.
L ekker design.
God lydgjengi ve ls e.
GARANTI SERVICE
Be uforbindtlig om demon strasjon e ll er tilbud
Representant :
A. M. Moi , Vestlivn. 48 a, Haslum, tlf. 24 60 76
KEMPER - Automatisk brødoppslag
Sparer arbeidskraft
NY REKORD I 1966
Fordelene er så overbevisende.
Spør Deres kollega
Vi vil gjerne være til hjelp for å rasjonalisere produks jon en også hos Dem
Kontakt oss
se r , teak, stå lrammer , det går ikke ma nge åre ne før en butikkinnr e dn ing er avlegs Har næringen fu lg t med her ?
Men salget foregår ikke bare i eg e n butikk . det skjer ved prose ntkjørere , og det skjer ved hjelp av forhandlere
Jeg har ingen oppgaver over ty ngden av prosentsalget , og derfo r heller ingen oversikt over endr inge ne Hva angår forhandlersa lget synes dette i de senere år å ligge på omlag halvparten av v år produksjon , med en økende t en dens Men er dette uttrykk for e n strukturendring ? Foreløbig ik k e.
Etter min oppfatning er det hitt il ikke skjedd noe av v irkelig bet y dning innenfor næringen , noe s o m kan karakteriseres som strukt ure ndringer. V i g ren se rop p i mo t større endringer, endring er som er en u t f o r d r i n g t i I bra n s j en.
Vi har fortsatt de mange, etter m in oppfatning altfor mange, bedr ifter , v i har fortsatt en utpreget hå ndverksnæring , hvor hå ndverkeren , bedrifts e ieren , arbe idsgiveren og forretningsmann en er en og samme person , e t f a ntom i dagens situas j o n . Om størrelsen av dette fa ntom skal jeg ikke her antyde n oe som helst , men at en og samme person i d a g kan behersk e e n s lik kombinasjon er jo , jah va skal dere si ? Og når den s a mme person også skal væ re kass ere r og bokholder , kanskje end og ektemann, far og oppdrag er, h va blir så igjen til det å kikke u t over sitt eget personlige foreta k?
Det er i k k e min mening å g å ti l noe som helst a n g r e p p å pe rsoner og heller ikke i og for se g tingenes tilstand.
Men g r u n n 1 a g e t f o r a 11 s a k I i g d i s k u s j o n er selvsa gt i denne sammenheng : først
og fr e m st å f å e t bild e: H vor s t år v i i dag ? H va stå r v i for som n æ ring , og h vo r er den e nk e lt e plassert inn e nfor sin næring?
Det j eg som Landsforening e n s direktør har hatt hend ene fulle med i min tid i foreningen , det har væ rt tariff-forhandlinger , L an dsm ø tet , s tyr e møter , pri sfo rhandlinger. Jeg har etterlyst et for meg n ø d ve ndig g runnI a g s m a t e r i a I e , so m d essve rre ikke for e ligg e r D e rfor har også d e t vi pr øve r å b yg ge opp ikke noen forankring. Det har væ rt ba se rt p å antagel se r , tro og h å p .
Når j eg har spurt , har hver e nk e lt nok svart , men altfor mange har vært så sterkt opptatt av seg sel v og sin egen b e driftog den s fortrineligh et - at utsagnet har v ist seg feilaktig!
Det finnes ennu ikke idag m e g bekj e nt et samlet bilde av en næring som antas å oms ette for 67 - 8 hundre million e r i å ret !
D e tte p å tross av at næringen , som jeg tidlig e re har pekt p å , har uvtiklet seg ( om uttrykket utvikling kan brukes) i et meg et rolig tempo.
Hvordan er slikt mulig? Jo , fordi vi har e n skjermet næring , e n næring hvor det ogs å antas at fortjenestemarginen er så la v at den i k k e frister til eventyr, p å tross av at folk jo må ha det daglige br ø d.
Kapitalen har vel med god grunn registrert et tillegg , til denne påstanden : M in dr e d ag lig brød år for år.
Slike ting som d ette h a r væ rnet håndverkeren , likes å den pri s regulering v i har i bransjen , videre bakerloven , kornmonopol, gjærmonopol såve l som h å ndve rksloven .
Jeg har pekt p å i min artikkel at avskallingen som har skjedd ,
d en vi l fortsette. Noen s ikk e r oversikt over h va avskallingen h a r v æ r t , h a r vi ikke L an dsforeningen r eg net såv idt jeg kan forst å m e d noe over 2000 b e drifter for 10-12 år s iden . Idag r egn e r vi med 11-1200 a kti ve bak e ri- og konditorbedrifter. Landsforening e n r eg i s trerer til st a dighet opph ø r av bedrift er. Det er y tterst f å nye e tabl e ringer i bransje n M en selve Land sfore ning e ns medlem ska rtot e k er jo ikke p å litelig nok Hell er ikk e so m sa mmenligning sg runnlag
Men når en fastslår en stort set t uendret struktur innenfor næringen , men e n r e lati v t stadig synkende om se tn in g , g å r uvegerlig antall bedrifter nedover. Kans k j e er vi idag n æ r det antall b e drift er som er n ø d ve ndig for å dekk e dag e n s beho v i samfundet , h ve m vet ?
Men : Er nu konsumet stabilise rt?
Og : Vil produksjonsapparatet st ort sett være likedan i å rene fremo ve r ?
Har utn y tt e l se ne av maskinparken sitt opptimum idag ? Vil a rbeid s kraften bli utnyttet uendret ?
Har salgsmetodene innenfor næringen s tabilisert s eg ? Hva med den ut e nland s k e konkurran sen?
Den er tosidig : Den kan und e rgrave o ss v ed å stjele markedet , og den kan presse oss o v er evne i et for søk p å å f ø lge med.
Enhv e r kan og m å prø ve å se spørsmålet som alvorlig f o r se g se I v, og hjelpe sin organisas jon m e d å klargj øre s pørsm ålene
Probl e mstillingen i seg selv kan b ea rb ei de s , s plitt es opp eller utbygg es. J e g tar for meg det som f ørst melder seg : k o n s u m e t.
Vi omsetter produkter b ase rt p å mel (korn) som nu i de sen este par å r h a r f å tt en renessanse i m y ndighetenes e ller sa kkunnskapens øyne. Det er nu stadig
mer populært å fremheve melets helsebringende eg : nskaper Den ene etter den annen taler fors åvidt v å r sak . Det er en glede å fastlå dette : Og en kan trygt si at vi idag seieier i medvind med våre produkter ! Opinionsdannende elementer blåser i seilene - det er opp til oss å styre . og vise at vi følg e r opp !
På den økonomiske sektor dannes fonds for hjelp til småindustri og h å ndverksnæringer . Det synes å være stadig våknende interesse for hjelp til utbygging en hjelp som er ment som en konsolidering av det vi har her hjemme , en samfundets hjelp til også vår næring for selvhjelp mot den utenlandske inntrenging på våre markeder.
Hva har vi så som bransje gjort ut av disse muligheter ?
Ja det står også å lese i vårt « Baker & Konditor ». For å karakterisere det meget mildt. vil jeg si bransjen har ikke tatt imot utfordringen.
Og jeg finner dette meget beklagelig. Jeg sitter igjen med det inntrykk at de største firmaer innenfor vår næring stiller seg alt for passive til den hjelp som tilbys næringen
Det kan ligge den begrunnelse bak passivitieten at f . eks. en utbygget service ovenfor medlemmene i landsmålestokk ikke vil oppfange de store . som på sin side, fordi de er store . nødvendigvis må regne med å ofre mest i den felles kasse. Det var de største.
D e m i n s t e bedrifter innenfor næringen er vel dessverre forutbestemt til ikke å makte å ta problemene opp. Jeg har møtt medlemmer av Landsforeningen som beklager seg over at det fra flere hold kommer altfor mange sirkulærer det er altfor mye papirmølle. De vedstår seg åpenhjertig at de o v e r h o d e t i k k e
f å r tid til å lese no e som h e I s t ! Jeg har da også ganske åpenhjertig ov e rfor slike medlemmer sagt at : Får dere ikke tid til å følge med i det som sendes av sirkulærer fra deres egen forening da er det naget galt ved den måte der driver deres forretning på. - Det er sannsynligvis så galt . at den eneste logiske konsekvens for vedkommende i en slik situa s jon er å avvikle sin nuværende bedrift e v entuelt få den reorganisert
Dette gjaldt da de største og de minste . men hva med den tallmessig største gruppen ; mellombedriftene? Disse bedrifter som omsetter fra en 200 tusen . 300 tusen og opptil la oss si 2 millioner kroner ? Heller ikke disse bedrifter eller denne gruppen av bedrifter synes å være tilstrekkelig interessert
Det ligger i den menneskelige faktor å være seg selv nok . Og slik som bedriftsinnehaveren er vil vel også hans bedrift være. Og det lar seg vel neppe nekte at håndverkeren er i og med sin håndverksmessige utdannelse en noe treg type Det ligger vel ikke i og for seg en oppfordring i hans håndverksmessige virksomhet til å finne på noe nytt ?
Men enkelte gjør det allikevel ! Enkelte ekspanderer de bygger ut produksjonsapparatet de bygger ut salgsapparatet. de nyttiggjøre seg et stadig bedre kommunikasjonsnett. de til og med reklamerer for sine varer og de gir rabatter• oppå rabattene !
Og så blir de da selvfølgelig uglesett. Jeg vil ikke her nevne noe navn, men innenfor dette laug tok det jo ikke lang tid i min stilling før det var noen som ble utpekt som utbrytere. Og på tross av det fantastiske vern vi har hatt i næringen ved maksimalprisene (utfra en bestemt synsvinkel) har de mer eller mindre gått i krig
med hverandre for å skaffe seg en større om se tning på grunnlag av en nybygging og en rasjonalisering.
Dette styrker vel neppe næringen Beinhard konkurranse innenfor en prisregulert bransje. har vel i dette tilfelle i første rekke kommet utenforstående ledd tilgode . Når bransjens egen påstand er at : Brød må folk ha burde en efter min oppfatning ha innrettet seg no e anderledes
Og det gjelder vel ikke å konkurrere ut flest mulig av bedriftene. Jo s t ø r r e d y b d e vi har i vår næring . j o ro I i g e r e vi I f o r ho Id en e utvikle seg. Et solid mellomskikt i næringen tjener også de største bedrifter best.
Hva med fremtidsutsiktene ?
Først og fremst må det være et mål å få en oket omsetning , det vil si å få hvert medler:i av vårt samfund til å spise mere melvarer I dette forsøk må det settes inn betydelige krefter på annonsering. Men. og det er vel enda viktigere . jeg tror at næringen må bli mer kvalitetsbevisst. Det må bakes bedre brød ! Vi må gå til angrep på bakerloven og få den opphevet slik at næringen blir stillet på like fot med andre næringer Og fremfor alt : bakeren og konditoren må være klar over at det er ikke h a n s oppfatning om hva som er godt eller ikke godt som er avgjørende for salget , det er utelukkende et spørsmål om hva publikum mener.
Altså : frem for bedre kvalitet - og større annonsering i håp om et større forbruk
For det annet må vi se i øynene og vi må kunne si uten å bli mistenkeliggjort at vi nu står overfor kommende strukturendringer som vi antar vil medføre at temmelig mange bedrifter ikke
leng e r har et til s trekkelig n æring s grunnlag
Vi har jo eksempler nok å ta av. En mindre by har idag 7 ba k e ri-bedrifter . alle di s se 7 inn ehav e re er fullt klar over at den en e av bedriftene i og for seg er tilstrekkelig til å dekke disse 7's salgsområder Alle er mer eller m indre klar over at de driver urasjo nelt Noen av dem er klar over at e t samarbeide i produksjon og sa l g kunne være å ønske
Hvorfor vinner da ikke slike ta n ker innpass ? D en aller største an s tøtsten er selvfølgelig menneske ts iboen d e treghet Det må et e n g a s j e m e n t til for å skape no e nytt , og som jeg tidligere har pe kt på , de fleste av næringens ut ø vere ha r ikke personI i g o v e r s k u d d til et slikt en gasjement.
Dertil kommer også at det innebæ rer fremdeles en viss fordel å drive sin egen forretning Det ka n være flere personlige lettelser en må gi avkall på innenfor felles s kapets ramme. Jeg har også fle re ganger h ørt påstått at « ingen ba ker så godt brød som jeg » , derfo r kan han ikke oppta noe samar beide med andre
Det er vel å anta at situasjonen
ida g g a n s ke s nart v il m å tt e endre s V å r nær ing e r dessv e rr e m eget kapitalfattig. Det s om s kulle ha v ært pløyet tilbake i b e driftene , har de e nkelte tatt ut o v er privatkonto s åvidt jeg forstår i alt for stor grad Det har her som så svært mange andre sted e r v æ rt en skrekk for å betale s katter
Porduksjonsapparatet er på landsbasis meget gammelt Med de krav som idag stilles . fra arbeidernes side når det gjelder teks jon øked e krav til oppl ys ninger - det kommer stadig flere skjemaer , - vi I d e t p re s se seg f r e m e n f o r a n d r i n g Det niske hjelpemidler , sanitære forhold . l ø nninger og sosiale goder , og fra samfundets side o v erfor bedriftsinnehaveren form av økede utgifter bl.a til Folkepensynes da ganske nærliggen d e at bedrifter som geografisk grenser opp til hverandre gjør et forsøk på å samordne sine interesser D e t synes nærliggend e å komme frem til et produksjon s samarbeide , t i l et s amarbeide p å salgs- s ektoren når det gjelder transport bl.a , og selvf ø lge l ig også et samarbeide p å det rent administrativ e plan
Alt er bar e et sp ø rsm å l : skal de enkelte ta avgjørelsen selv eller overlate dette til andre?
Diskusjonen omkring advokat Faafengs foredrag
Det kan trygt sies at advokat Fa afengs foredrag rusket godt op p i gammel vanetenkning , krafti g og pointert som det var både fr a formens og innholdets side . Ha n fremprovoserte selv diskusjo nen ved å spørre : Har dere gj o rt dere opp en mening om hva d e r e nu vil gjøre? Hvilken po l itik k vil dere følge fremover , hvilke n må lsetning har landsforeni n gen?
Det kan kanskje sies at advokaten var en smule på et sidespor når han nevnte at man har hatt en jevn og rolig utvikling på den tekniske sektor Det kan være at en del bedrifter fremdeles kjører i det vante spor med en ny maskin eller ovn nu og da . men alt ialt h ar den tekniske utvikling s narere hatt preg av en revolusjon , for ikke å si en ek s plosjon. Ting som var h ø yest moderne
for ti e ller fem å r s iden , virker gammeldags idag . og en rekke av vå r e s t ø rre bedrifter har gjennemg å tt en teknisk utvikling som muliggj ø r , og forutsetter. en meget s tor dagsproduksjon. I utlandet bygges der brødfabrikker hvor deigen løper som en kontinuerlig streng ut av eltemaskinen alle døgnets 24 timer uten stans hele uken igjennem Ennu har vi ingen slik bedrift i Norge , men de ligger p å lur v e d v å re grenser og kan en dag oversvømme landet med sine produkter. Hvilken plass har bakeren her ? Det er kjemikeren som bestemmer opplegget , gjennemføringen dirigeres elektronisk og mekanikeren og elektroteknikeren står for driftssikkerheten.
Men dette understreker bare ytterligere behovet for at bakerne nu ser fremover og er forberedt. Hva skal man for eksempel gjøre overfor alternativet fri prisdannelse ? Her er meningene sterkt delt utover landet , og mange er imot. Men om den en dag kommer , s å må den ikke treffe uforberedt. Bakerne må komme sammen på forhånd og bli enige om hvilken linje de skal følge og hvordan de skal opptre I slike alvorlige saker må den enke l te finne seg i å gi avkall på personlige standpunkter. hvis det er til beste for helheten
D et b le gitt uttrykk for at fri prisdanne lse ikke nødven d igvis be h øvde å betinge høyere priser Noen priser ville gå opp , mens andre ville gå ned og konkurransens regulerende mekanisme er til en viss grad allerede i gang. Om prisene går ned av seg se lv , representerer det vel ikke noe problem ? Spørsmå let er om d e frie priser vil komme det kjøpen d e publikum ti l gode På hvi lket plan vil nedsettelsen falle? Vil d en tjene kjøperne , forhand l ings le ddene , eller har bakerne se l v an-
ledning til å dirigere retningen ?
Under slike forhold er det behov for en sterk landsforening
Det enkelte medlem for seg kan lite utrette, og der har vært stor passivitet : I mange foreninger er mentaliteten feilaktig den at når der er valgt et styre , så få styret gjøre arbeidet. Medlemmene må medvirke aktivt og bidra med opplysninger, materiale og forslag Man bør gi landsforeningens sekretariat fullmakt til å følge med , vurdere alt materiale og prege utviklingen , det bør styrkes istedenfor å bygges ned. Man må løse det fundamentale før man kan ta opp den enkelte bedrift
Det er mange ting som man må ta stilling til , sett i lys av den truende konkurranse fra storindustri i inn- og utland. Vil det være rasjonelt å arbeide for å få opphevet bakerloven? Hva med spørsmålet om bruk av ufaglært arbeidskraft? To- eller til og med treskifts-ordninger, sett i relasjon til de arbeidsbetingelser de utenlandske fabrikker har? Tilgangen
til faget er altfor dårlig , en fø lge av den dårlige svennelønn Bør man ikke arbeide for å få den hevet , eventuelt ved en differentiering av faglært og ikke faglært arbeidskraft ? Og hvordan utdanne ledere til de teknisk sett stadig mer kompliserte bedrifter?
Der er massevis av ting som Landsforeningen bør ta seg av Er der innbyrdes rivninger og sterk konkurranse, så m å man ta opp salgets etiske krav . Kvalitetskravet til de varer som skal selges , må ikke forsømmes Bakerne klager over utgifter og er redd for omkostningene ved en samlet propaganda De må lære at de må være villige til å gi noe ut, hvis de vil få noe inn. Der er meget å lære av andre bransjer. S e lv om der er skarpe meningsbrytninger og sterk konkurranse , har de kunnet samle seg om å y de me get p å felles aksjon e r. Bakerne må følge opp , de må se seg om og sette seg inn i de strukturforandringer som foregår Bare en s lik ting som å registr e re forandringene i folks kjøpevaner , det
er e n oppg av e for Land s for e ningen
Vi kan pa s sende avslutt e di ss e betraktninger med å sitere advokat Faafeng : Det e r blitt hen v is t til at Baker- og Konditormestrenes Landsforening har en form å lsparagraf. Den er svært lite verd , hvis den ikke gis et innhold. Enhver idrettsforening har en formålsparagraf. men den h a r og så en m å ls etting : I år skal vår klubb bli Norgesmester !
Dette var et resyme av de tanker som fremkom under diskusjonen Det inneholder en v rimmel av spørsmål , som angår hver eneste baker i landet. Han kan ikke unngå å ha s in mening om dem S å kom frem med dem ! Skri v om dem i bakernes eg t fagblad , la oss få en diskusjon i bladets spalter og bidra til en a v klaring av de retningslinjer fagene m å følge , om man skal mestre de problem r som den n æ re fremtid helt sikkert vil føre med seg !
HVA GJØR BAKERLABORATORIET?
Vi har inntrykk av at Bakerlaboratoriet , til tross for uavbrutt virksomhet siden 1928 , er et nokså uklart begrep for mange av landets bakere , og de vet tydeligvis lite både om hva laboratoriet gjør , og hva det kan gjøre Til dels skyldes nok dette at det har liten mulighet for å presentere seg selv Bemanningen er stadig den samme som den var i 1930 , og dette er helt utilstrekkelig i forhold til de muligheter som foreligger.
Om Bakerlaboratoriet kanskje ikke har vært så flink til å « selge sine tjenester », så kunne nok bakerne selv vært flinkere til å søke
det , og det har ennu ikke hendt at den som har spurt ikke har fått svar. Under krigen , da de store vanskeligehter rykket hver baker inn på livet , da følte man umiddelbart at man hadde bruk for råd og hjelp Idag , da forholdene til daglig er ad s killig enklere , er man tregere med å søke assistanse . Det er som å g å til tannlegen , så lenge det ikke gj ø r direkte vondt, er man tilbøyelig til å utsette Sikkert er i alle fall at mange sm å og store problemer som man går og plager seg med , kunne vært lø st raskt og effekti v t hvi s man bare hadde søkt hjelpen der den er å få
En del e r det imidlertid s ::i m er oppmerksomme p å Bakerlaboratoriet og søker dets hjelp , og et litet overblikk over det so l!l ble utrettet i det forløpne å r kan gi en pekepinn som kan gi andre lyst til å komme. Dette kan man så meget lettere gj ø re , som for espørsler pr. brev , telefon eller direkte besøk i regelen er gratis. Skal personalet derimot reise ut , m å man naturligvi s ha dekning for reise og opphold , samt til Teknologisk institutt et daglig honorar I forbindelse med større pros jekter er d e tte allike ve l rimelig. La oss ta en ting som prosjektering av en brødfabrikk : Tek-
BOEROL for direkte føring av rugdeiger
BOEROL viser seg raskt uunnværlig
BOEROL gjør dårlig rug god og god rug bedre
BOEROL sikrer feilfrie brød
BOEROL gir større deigutbytte og dermed større fortjeneste.
LEZYM letter arbeidet.
LEZYM forbedrer bakverket.
LEZYM sparer materialer og tid
LEZYM er økonomisk i bruk
MOLAGEN sikrer Dem mot mugg og skimmel.
MOLAGEN forebygger og ingen kunder blir utilfredse
MOLAGEN sikrer Deres renome
MOLAGEN for bakverk med gjær
MOLAGEN «F » bakverk uten gjær
nologisk institutt har i alt 9 distriktskontorer , i Oslo , Gjøvik , Skien, Kristiansand , Stavanger , Bergen , Ålesund, Trondheim og Narvik , som dekker hver sine områder Disse kontorene arbeider i nær kontakt med distriktsutbyggingen , og hjelper med vurdering av nye prosjekter. Hit kan man henvende seg med sine planer og få råd. Det lokale kontor kan videre kontakte Bedriftsøkonomisk avdeling ved STI's hovedkontor - økonomien er jo den første forutsetning for å komme i gang. Så innsamles alle tilgjengelige data om bedriftens størrelse , påregnelig omsetning og så videre , og man gjør seg opp en mening om prosjektet er økonomisk forsvarlig. Under dette samarbeider man med Bakerlaboratoriet , som foruten å være regnskapskyndig også har den nødvendige fagkunnskap Også under den videre utformning av planene kan laboratoriet medvirke og gi råd med hensyn til produksjonsopplegg , nødvendige maskiner og ovner m.v.
Under innkjøring kan Bakerlaboratoriet gjøre nytte Skal man ta i bruk en gjennemløpsovn, krever dette større nøyaktighet med deigføring og temperaturkontroll enn tidligere håndverksbedrifter er vant med All erfaring viser at der hvor kontrollsystemet på forhånd er godt innarbeidet kan innkjøringen gå ganske smertefritt, er det det ikke , kan det bety mye tilfeldig prøving og ødelagte varer før man får det til. Bakerlaboratoriet kan hjelpe i slike tilfeller . Tenker man å anskaffe en ny maskin eller ovn , så har Bakerlaboratoriet til enhver tid diverse å vise frem , takket være velvillig utlån fra forhandlerne . Dessuten har man prospekter for de fleste aktuelle maskiner og kjenner mange av dem , og man kan gi opp-
lysninger om hvor de kan sees i arbeide i verkstedene og arrangere besøk. Ikke noe annet sted kan man få en slik samlet oversikt over hva der er i markedet av aktuelle maskintyper. Moderne reguleringsanordninger for temperatur og luftfuktighet til bruk f.eks i raskerom og antiraskerom kan også demonstreres.
Der gis opplysninger om pakkematerialer og deres egenskaper , muggbekjempelse og sterilisering av ferdigpakninger. På området dypfrysing har Bakerlaboratoriet utført et pionerarbeide og utprøvet betingelsene for frysing av alle viktigere vareslag. I den rasjonaliseringsrapport for konditorfaget , som ble utgitt for noen år siden . la man stor vekt på nettopp frysingen som en rasjonaliseringsfaktor av rang Hele dette materiale stammet fra Bakerlaboratoriet selv om dette , høyst ufortjent , ikke var nevnt i rapporten
Har man problemer med produksjonen kan Bakerlaboratoriet på grunnlag av innsendte prøver og opplysninger finne ut av årsaken og gi råd og hjelp.
Ser vi nu på hvordan bakerne i 1966 har benyttet seg av disse hjelpemuligheter , så finner man at det har vært seks henvendelser i forbindelse med planlegging av nye bakerier , et par av dem har også vært av større omfang Om maskiner og ovner har det vært 15 forespørsler, men det er langt flere som har studert det som har vært utstilt i lokalene. Tenk bare på det faglige møte hvor Oslo Baker- og Konditorlaug var innbudt , og hvor der møtte over 50 bakere!
Om baketeknikk og metodik har der vært 10 henvendelser. og i samme klasse kan regnes 8 spørsmål om resepter og mange om trådtrekkende bakterier . Innpakningsfilmer har det vært lite
spørsm å l om Tror bakern e kanskje at der ikke finnes andre filmer enn den de tilfeldigvis er blitt tilbudt ? Men der har vært 4 henvendelser om lefse , flatbrød- og lompebaking dette er jo aktuelle saker
Råvareprodusentene er oppmerksom på viktigheten av en nøyaktig vurdering av de produkter de sender ut. Selv om de har sine egne laboratorier , så sender de gjerne varer til prøvning på Bakerlaboratoriet, og det har vært ikke så lite av denslags virksomhet , blant annet med vurdering av nye artikler.
Melet er vårt viktigste råstoff Møllene er ulike utstyrt med laboratorier , og selv om en del møller iblant sender inn melprøver til vurdering , så kunne Bakerlaboratoriet yde adskillig større tjenester her f eks. med råd om dosringen av de hjelpestoffer som sikrer jevn melkvalitet.
En sak for seg er kursene. Her kan man gledeligvis spore en stor og stigende interesse I januar ifjor var der således to korte kurser , ett i kaker og finere bakervarer , og ett i grovere brødsorter Til begge meldte det seg så mange at kursene måtte gjentas i februar. Siste høst arrangerte man et kursus i moderne bakeriteknikk over halvannen uke Det var et eksperiment, da man vet at bakerne har vanskelig for å være borte fra sine bedrifter så lenge. Likevel var kurset fulltegnet og vel så det.
Man blir også engasjert til å medvirke ved kurser for folk som på en eller annen måte har tilknytning til baking, som kjøkkensjefer , den militære forsyningstjeneste , og veterinærer som har tilknytning til næringsmiddelkontrollen.
Så har vi all den utadrettede opplysningsvirksomhet som indirekte kommer bakerinæringen til-
go d e. H e lse di r eKtorat e t , e rnæri ng s int e r e ss e rte , d e partem e nter, op pl ys ning s kontorer , import ø rer av ut e nlandsk e produkter og r åva rer , d e t er e n stor og variert g rupp e s om søker informasjoner o g få r dem Bak e rlaboratoriet har som man se r nok å gjøre. Enda noe mer
kan man klar e, så bakern e skal ikke unnse seg for å komme Men d e r er mange ting som knapt kan løses uten et besøk i verkstedet. Man vil str e kke seg s å langt som mu lig , selv om det er begrenset hva man kan overkomme så lenge det meget rimelige krav om større bemanning ikke er oppfylt .
Stor søkning og interesserte deltakere
i bakerlaboratoriets kurser
I januar ble det arrangert to korte kurser a 2 dager , det ene med kak e r og finere baker v arer , det annet med grovere br ø dsorter . Det har vist seg hensiktsm e ssig med ganske korte kurser , når man v il legge frem begrensede emner med hovedvekten på det praktiske arbeide To dager kan man s om r e gel avse , og da disse to kursene ble holdt i rekkef ø lge , v ar det mange som greide å sett e av fire dager , s å de fikk med seg begge
Kurs e ne ble ikke bekjentgjort på annen måte enn gjennem Baker & Konditor , og søkningen viste at bladet virkelig blir lest av dem det er beregnet på En annen sak er at mange ikke har tid til å studere det mens det er ferskt , og derav kom det nok at flere meldte seg efter utløpet av tidsfristen s om var satt Man strakte seg så langt man kunne og vel så det , men da sluttstreken måtte settes v ar det ennu flere som sto for tur , og det ble dermed klart at begge kurser måtte gjentas i februar. Også på disse ble det fullt bus
Naturligvis gjør man hva man k an for å im ø tekomme et ø nske. Man kan jo ikke si nei, n å r en baker fra en by langt nord i landet r inger og sier at jeg kommer selv o m dere ikke har plass , for det e r den eneste tiden jeg kan kom-
me ! Så bl e det da også 23 mann , eller rettere 22 menn og en dame , som møttes på januar-kurset. Det er i meste laget , i alle fall hvis deltakerne selv skal arbeide . Mangen gang er det gunstig å dele opp deltakerne i grupper og la dem lage hver sine ting, men med så mange blir det for innviklet å bevare oversikten , og opplegget må mere få karakter av demonstrasjoner.
Det ble derfor ikke laget flere ting under kursene enn det som var nødvendig for å få vist det som fantes av maskiner og utstyr , og ting som deltakerne var særlig interessert i å se Til gjengjeld var diverse ting laget opp på forhånd , pakket , og enten sterilisert eller dypfrosset. Disse varene ble lagt frem , og vurdert og diskutert i fellesskap , og resepter delt ut
Man vil naturligvis gjerne vite hvordan de enkelte varer lønner seg , og d et ble derfor gitt eksempler på kalkulasjon. Denne undervisningen måtte legges om eftermiddagen , om man i det hele skulle få plass på programmet D et kunne bli en lang dag og hard kjøring , men interessen var up å klagelig , og det var alminnelig enighet om at kalkulasjonen var meget nyttig Den ble da også gjennemført på begge kurser.
Holdb a rh e t mot mugg e r blitt e n meget viktig s ak båd e m e d fromkak e r og med br ø d Sk a l man beherske d e tt e er det nyttig å vite noe b å de om muggsoppens levevis og hvordan varene smittes , og om hvordan man skal hindre mugg e n i å voks e opp inni pakningene Først ble i korte foredrag forklart litt om bakgrunnen for at ting mugner , og om de v anlig s t e pakk e mat e rialer og hva de tåler a v varme Skal man drepe all muggsopp inni de ferdige pakninger , m å de nemlig varmes opp , men med forsiktighet så filmen ikke smelter eller brister Det ble så vist b å de hvordan varene kunne pakkes inn i plastfilm , og hvordan de kunn e s teriliseres efterpå i en passe v arm ovn. Til sammenligning hadde man en måned i forveien laget de samme produkter og gitt dem forskjellig varmebehandling , så det kunne sees hvor meget som måtte til for å gi beskyttelse. P å de som var riktig behandlet var det ikke spor av mugg
Utbyttet a v et slikt kursus avhenger naturligvis meget av deltakerne selv , men det skal sies at interessen den hele tid var meget stor. Og så skal man ikke glemme hva det ha r å si at kolleger møtes og får snakke fritt sammen , diskutere det som foreligger og utveksle erfaringer. Det er ikke så ofte så vidt mange bakere har anledning til å treffes og ha tid til å snakke sammen Også dette skal føres på kursenes kreditside.
Var så deltakerne fornøyd ? La oss håpe det. En av dem ga i det minste uttrykk for at det hadde vært så meget å lære på den korte tiden at han kunne trenge tid til å fordøye det Men så skal man huske at er det noe man trenger å ta opp igjen eller noe man vil utdype , så er det bare å henvende seg til Bakeriabora -
.
Slik bør kransekaken være - og slik blir den med MC kransekakemasser k.ransekakefl .·er ·'festens midtpunkt
Ingen kake nytes så omhyggelig til siste bit solll - kransel<.aken.
SMAKER BEST - SELGES MEST!
DE RFOR FORETREKKER DE FLESTE EN KRANSEK AKE LAGET AV MC KRANSEKAKEMASSE.
MC Kran se kak e masse består av malte ma ndler hvorav halvparten er skåldet, sukker og eggehvite. Massen er rystet og fe rdig til bruk. Sprøytes i feccede (be st me d Melba-macfett) og melede ste nger eller ringer.
MC Kran se kakemasse Ekstra hvit består av skåldete, malte mandler sukker og eggehvite. Massen er rystet og ferdig til bruk. Med til se tning av inntil 750 g florsukker pr. kg masse får De en fin overtrekksmarsipan til bløtkaker.
I deel l ovn stemperatur til kransekaker er 180° C, steketid 8 -10 min.
M C Kran se kak e masser l ever es i kartonger a 10 kg og i plastposer a 5 kg.
plass.Mye plass.Plass nok!
( - betyr bedre transportøkonomi)
Mer med pr tu r ? Utkjøring og salg av boller , brød, kaker ? FIAT! - O g vanskelige p arkeringsforhold? FIAT !
F IAT 600 T med nyttevolum 2650 I og lasteevne 500 kg + fører og hjelpemann.
FIAT 1100 T med nyttevolum 5250 I og lasteevne 1150 kg + fører og hjelpemann
L ett inn-/ utlasting på begge varevognene. Ytterst r i melige i drift og svært behagelige å kjøre
O m ønskes med ekstra takhøyde. Begge med gjennomprøvete motorer fra personbil-produksjonen! Friskluft-sirkulerende varmeapparat. Antirust-behandlet FIAT-garanti : 12 måneder eller 15000 km
Vennligst send meg / oss nærmere opplysninger om FIAT 600 T og FIAT 1100 T
Navn Adresse
Import ør :
toric t igj e n , pr. brev, telefon e ll e r b es o k , eft e rsom d e t må tt e p ass e. Og p e r so nalet på sin side er takknem lig for råd og vink, om det re n oe ve d kursopplegget som kan gjø re s anderled e s e ll e r bedre
A llsidig konditor
fy ller år
Konditormester Martin Monra d Nøding passerte 29 mars 50 år. Han har i en årrekke dreve t Mandals Konditori , men har et t er hvert lagt om driften fra ka ker og bakervarer til storprodu ksjon av potetkaker , lefser og de likatesser
- Jeg har sett det som en oppga v e å skaffe folk noe godt å sp ise , og jeg har tatt konsekvense n av at kaker i dag ikke spiller de n samme rolle som tidligere , si e r Nødig i en liten jubileumsp r at Forholdet med at flere og fle re går over i arbeidslivet, også hu smødre , har ført til at ferdigmat tvinger seg frem , og den kan o gs å produseres i serier slik at de n blir rimelig
- Det er helst typisk norsk mat som er i skuddet?
- Norsk og norsk - eri sørla ndsk sp e sialitet som komper er ve l i bunn og grunn tysk Småkafeer i Thuringwald serverer de he rligste løse og fine komper, men de bruker flesket ved siden av , og ikke inni. Og potetkaker lager de like fine i Skotland som her. M aten er egentlig ikke så utprege t nasjonal , vi finner gjerne de sa mme tingene igjen i andre !an~ k a nskje med en liten spesiell · vri so m kan være interessant.
Det viser seg også at våre produ kter slår an i utlandet. Vi har i dag fast eksport av potetkaker ti l en rekke europeiske land , og de t ligger nå en større sending
klar for e ksport til USA hvor d e n v id e r e distribuering til Florida og V e stkyst e n skal foreg å med fr ysebiler . Vi sender også potetkak e r til Spania , og får igjen ren dru esaft på flasker og fat
- Men matvarene er helst av nasjonalt tilsnitt ?
- Jeg har prøvd å finne frem til de originale oppskriftene på land s ens retter som eggost og kal v esus og det viser seg at de faller i smak Det skulle nok vært moro å introdusere enklere utenlanske spesialiteter , men så var det råvarene da - til en spansk hors d'houvre som er helt fantastisk brukes , oliven , blekksprut , sardiner og en rekke grønnsaker som vi ikke har , så den må nok innføres ferdig
- Det er altså behov for slike mer eksotiske lekkerbiskener ?
- Vi fører saker som helstekte maur , froskelår , tang fra Sargassohavet , brukes som grønnsak , stekte kastanjer - og interessen er til stede. Jeg prøver også stadig å finne nye ting på reiser i Norge og i utlandet , og publikum reagerer absolutt positivt på gode nyheter selv om de er fremmedartet. Bedriften må faktisk gå på skift for å tilfredsstille ettersp ø rselen , da særlig på dagligvarer som potetkake , flatbrød og fiskemat , og vi bygger også ut for å kunne dekke stigende etterspørsel både innenlands og til eksport.
- Er det ikke litt av et sprang for en konditormester å legge om til delikatesser ?
- Hvorfor det? Jeg har alltid stelt med god mat , og det viktigst e er å være litt av en gourmet selv , og kunne kombinere , og vurdere , smaksharmonier .
En notis forteller mer om Nødings virksomhet : Mandal har i lø pet av de siste årene fått en ny eksportartikkel :
Vi se nd e r nu lomp e r ut e nl a nd s.
Eft e r at konditorm e st e r M a rtin
Monrad N ø ding kj ø pte inn en mod e rn e maskin for tilbereding av deig og steking a v lomper , har produksjonen ø ket je v nt og sikkert Ig å r sendte N ø ding e tt tonn , d v s 25 000 lomper , til Ne w York . Kakene som er pakket i kartong e r , blir i « Foldenfjord » s fryserom bragt til USA.
Lomper fra Mandal selge s idag i flere europ e isk e land . Siste år ble det produsert 750 000 lomper ved N ø dings bakeri , forteller bladet Lindesnes
70 år
var bakermester Ing v ald B o r e , Bergen , torsdag 23 mars Bore er født i Jelsa i Ryfylke og begynte i bakerlære i 1911 i Grænsens Dampbakeri i Stavanger I 1919 etablerte han eget bakeri på Stokkaveien i Stavanger og drev dette til han i 1924 flyttet til Stord Her drev han Lervik Dampbakeri frem t i l et av de største distriktsbakerier på V estlandet. Så overlot han bakeriet på Stord til sin eldste sønn , Garman Bore, og overtok det kjente bakerfirma i Bergen , Ferd . Brun , som han også nå driver sammen med sønn og svigers ø nn Bakermester Bore var i sin tid med på å stifte Vestlandske Bakerisamskipnad og var noen år formann der
Ny mann i bakeriet?
B K.L.F har fått henvendelse vedr ø rende 2 svenner som begge ønsker beskjeftigelse på Østlandet Den ene er en bakersvenn i slutten av 40-årene og arbeider nå i et bakeri i nærheten av Ber -
gen . Han har familie, og vil helst ha arbeide i Oslo , foreløbig ett a to år Vestlandsbakeriet han arbeider i, er svært interessert i å få en ny mann som erstatning. Den andre svennen er konditor, men har også kjennskap til bakerfaget. Han er gift, i midten av 20årene , og arbeider nå i Mo i Rana. Han ønsker fortrinnsvis arbeide i en av Mjøs-byene, men Østlandsomr å det forøvrig er også av interesse.
De som måtte være interessert i å reflektere på ovennevnte tilbud , bes kontakte B . K.L.F .s kontor snarest
Utstillinger, kongresser m. v.
l. Bakeriutstillingen i Amsterdam 5 . til 9. juni 1967. I forbindelse med utstillingen arrangerer S veriges Bageriidkareforening en fellesreise som starter den 3. juni Interesserte kan kontakte vår Landsforenings kontor.
2 Bedriftskonferanse i Talberg den 22 . til 24 . mai. S veriges Bageriidkarefi:irening arrangerer en bedriftskonferanse som i hovedsaken vil vie seg til de enkelte bedrifters problemer og i gruppearbeidsform diskutere målsetting om markedsbedømmelse , utvalgspolitikk og prisfastsettelse. Mulige interesserte bes kontakte vår Landsforenings kontor
3 Sveriges Bageriidkareforenings kongress holdes i Stockholm den 18. og 19 september I forbindelse med denne planlegges en særskilt yrkesdag Programmet er ennu ikke fastlagt.
4. Stockholms Konditor-forening feirer til høsten sitt 200-års-
jubileum med bl.a en st ø rre utstilling i Østermans Marmorhallar i Stockholm i tiden 13.-22 . oktober . Utstillingen skal omfatte dels en kommersiell avdeling og dels en ideutstilling , hvor først og fremst konditori-produkter fra Sto ckholms-distriktets medlemmer vil vise hva de kan, men der blir også deltakelse fra andre deler av Sverige .
I forbindelse med utstillingen vil også bli innredet et moderne konditori , for at almenh eten skal få se både moderne tilvirkning og salg av konditorivarer
Stockholms Konditor -Forening vil i denne sammenheng innby de norske bakeres og konditormes tres organisasjon og dens medlemmer til å delta i ide-utstillingen , idet man håper at dett e i d et nordiske samarbeides tegn vil være til fordel for alle parter
Int eresserte må snarest henvende seg til BKLF's kontor , da man har bedt om å få beskjed om deltakelse innen mai
Bakermester Nils Lindaas
døde den 20 feb d å. 77 år gammel.
Bakermester Lindaas var født i Valestrand i Sunnhordland. Han fikk sin læretid og utdannelse i Haugesund, Stavanger og Oslo og hadde håndverksbrev både i bakerfaget og konditorfaget.
Nils Lindaas startet egen forretning i 1914 i Haugesund og drev denne inntil han i 1924 kjøpte Haugesund kommunale bakeri sammen med bakermester Olai Hauge Begges tidligere forretninger gikk da inn i dette firma
und e r na v net Haug e & Lind aa s A / S.
Det var produksjonen Linda a s for det meste kom til å ofr e s eg for. Han var en interessert o g dyktig fagmann og hadde e n usedvanlig arbeidskraft Han deltok også ivrig i det lokale lau g der han i flere perioder var formann , og i Landsforeningens møter.
Ved siden av yrket var skogreisingen og avholdssaken han s store interesser. Lindaas var en av pionerene i skogplantingen i Haugesundsdistriktet , og ha n hadde gleden av å se store resultater av sin innsats på dette område.
D et er ca l O år siden bakermester Lindaas trakk seg tilbak e fra den aktive ledelse av forretningen , så han fikk nyte sitt otium mens han ennå var frisk og rask
Famil en og en stor flokk venner og legger vil føle et stort savn etter han som er gått bort Vi lyser fred over hans minne.
E.O H
Feil pris på kneippbrød
I « Baker og Konditor »s desembernummer er der ett innlegg med overskrift «Skudd for baugen »
Jeg mener Land sforeningen bør ta dette opp med husmorskol en i Kristiansand og få dem til å dementere denne melding i de aviser som har tatt inn dette.
Jeg vedlegger en kalkyle over råstoff til 3 kneippbrød.
Husmorskolen i Kristiansand regner med 2,5 kg deig til 3 kneippbrød , men de skal være 780 gram stekt og må derfor avveies på 900 gram. Det blir 2,70 kg deig. Husmorskolen regner også med 1.50 kg mel til en liter vann ,
me n der går 1,8 kg mel og mere til hv is melet er dårlig Der går også me re enn mel og vann til et kneippbrø d.
Kalkyl e av kneippbr ø d.
Kneippbrød skal være 780 gram st ekt og må derfor avveies på 900 g ram deig. Der går da 2 ,7 kg deig ti l 3 brød.
Kr. 2 ,43 delt på 3 er kr. 0,81. Utsalgspris på kneippbrød er kr. 1,34 , og det blir da en fortjenest e på kr. 0,53 ved å bake brød hjemme , ikke som husmor s kolen er komme t til kr. 0,72
Her er kalkulert med bare mel og vann, men der skal litt mere til for å bake et godt kneippbrød Torvald Eriksen.
Tøss e Bakeri
Bager kurs us på
Teknologisk
Insricur , København
Bageri og konditori. Fra 8.-29 mai 1967.
For faglærte bagere / kondiForer, der arbejder inden for skibsfart og hotelbranchen. Undervisningen er tænkt som et supplement til den normale bageruddanne lse og belyser de sæ rlige krav, der sti lle s ved arbejdet i en kabys og et hotelbageri .
Innl edningsvis gives en grundig gennemgang af rugbrødsbagningen og den s probl e mer D erefter gennemgås i demonstrationsform fremstilling af specielle butter dej e, forskelligt ostebagværk og flutes Endelig demon streres fremstilling af desserter , karamelarbejder og forskellige anretninger , idet d e ltagern e herunder selv fremstiller di verse produkter inden for de nævnte områder. D e ltagerne ska l medbringe kittel eller forklæde.
Und e rvisningen d er finder ste d mandag og fredag kl. 15- 19 sku lle gøre deltagerne vel rustede til at møde de særl ige forhold vedrørende br ø dfremstilling på ski be og ar b ejdsgangen inden for hotelog restaurationsbranchen. Deltagerantal : H øjst 12. Varighed 24 timer. Pris 90 kr.
lndm e ldel se: Teknologisk lnst itut s sko leaf deling , Hagemannsgade 2 , København V . Telf. : (01) 158760 , lokal 200 eller 201.
DIREKTØRSKIFTE I STATENS KORNFORRETNING
Dir ek t ør Johannes Stor/eer
Direktør Storleer , som gjennem mange år har ledet salgsavdelingen og kraftforavdelingen i Statens kornforretning , trådte tilbake fra sin stilling ved nyttår efter nådd aldersgrense. Det er mange som vil beklage at en så aktiv og vital personlighet må trekke seg
Torleif Wolden
tilbake fra aktiv tjeneste , om enn man fremdeles vil finne ham i vir ksomhet i en del av de komiteer og utvalg h vo r hans rike erfaring kommer til nytte.
For bakerne har direkt ør Storleer vært en god mann Det var ham man som regel traff b å de
p :"i 9odt og ondt så å si, enten d e t var noe man ville oppnå eller noe man hadde å klage over, og selv om avgjørelsen kanskje ikke alltid ble som bakerne hadde ønsket det , så lå det alltid saklige grunner bak. Og det skal huskes , at ved de mange positive resultater bakerne oppnådde har direktør Storleers ord hatt stor vekt. Hans efterfølger heter Thorleif W olden og star:imer fra Eidsberg i Østfold Han er landbrukskandidat fra 1945 ( med innstilling) og interesser te seg særlig for kraftfor. Han har hatt diverse studieopphold i vesteuropeiske land og USA, og har arbeidet i Statens kornforretning siden 1948
Den nye direktør forteller til Nationen at vårt forbruk av matmel er 270 000 tonn i året , men at folk gjerne skulle spise mere brød , fordi det er et verdifullt
næringsmiddel. Kornforretningen har en omsetning på omkring 1 milliard i året, men den kunne godt vært enda større - trenges det brødkorn skal man skaffe det. Et aktuelt spørsmål som ble stillet gjaldt Kornforretningen og Fellesmarkedet , men hvordan dette vil arte seg er ennu så usikkert og svevende at bestemte svar ikke kan gis. Fraktutjevning finnes ikke innen Fellesmarkedet ( det har vi som kjent for melleveransene her i landet) , og hvordan man stiller seg til statsmonopoler er uklart. Det sannsynligste tilpasningsresultat kan bli høyere matkornpris og lavere produsentpris.
Direktør Storleer har i mange år vært Kornforretningens representant i Bakerlaboratoriets styre. Direktør W olden overtar nu i hans sted.
Diabetikere og bakervarer
Av Landsforbundets hovedleg~ dr med Erhng W ang
Da en del bakere har interessert seg for diabetikerbrød , har vi tillatt oss å sakse denne artikkel fra bladet Diabetikeren. Red.
« Det er enkelte punkter i diabetesdieten som gir anledning til ustanselige misforståelser, og inntrufne omstendigheter gjør det nødvendig å omtale dem spesielt , selv med fare for å kjede leserne med gjentagelser For det første : Den gruppe matvarer som en sukkersykepasient har vanskelig for å utnytte , er de såkalte kullhydrater , det vil først og fremst si sukker , brød, gryn og annen melmat, poteter og dertil sukkerinnholdet i melk og frisk frukt.
Når sukker er forbudt for diabetikere , skyldes det den raske
overgang fra fordøyelseskanalen til blodet, en overgang som skjer så fort at pasientens medtatte insulinapparat ikke har noen mulighet for å klare pågangen . Men brød og andre melvarer forvandles også til sukker under fordøyelsesprosessen Et bakverk kan være så sukkerfritt det vil , dets melinnhold kommer dog gram for gram til belastning for pasientens stoffskifte.
Dette forhold synes det vanskelig å få mange mennesker - særlig ikke-diabetikere - til å forstå.
De vanlige brødsorter er de sunneste næringsmidler, og deres innhold av sukkerdannende stoffer er nokså konstant og lett å ta i beregning Dette er langt fra tilfelle med andre bakervarer, også dem som er « sukkerfri og spesielt
beregnet for diabetikere » . Hertil kommer ogs å den ulykkelige omstendighet at svært mange menne s ker mener at en vare som er « godkjent for diabetikere » kan spises ubegrenset , til tross for at de stadig får høre at så i k k c e r t i 1 f e 11 e - det er f.eks. ikke et eneste nummer av dette tidsskrift hvor denne påminnelse ikke blir gjentatt.
De mange misforståelser med tildels alvorlige følger som oppstår på dette område , har ført til at Legerådet for Norges Landsforbund for Sukkersyke etter moden overveielse har fattet vedtak om at ingen form for spesielle bakervarer vil bli godkjent som « diabetikervarer ». Nå finnes som bekjent på markedet et par sorter bakervarer som har godkjennelse. Dette skyldes særlige forhold Da disse varer fikk sin godkjennelse, var situasjonen for diabetikerne en annen enn nå. Ikke rådet vi over nåtidens medikamentelle hjelpemidler , og grønnsaktilførslene var på visse tider av året meget vanskelig. Disse varer hadde dengang en berettiget oppgave i diabetesdieten. Deres godkjennelse 1 i g g e r f o r u t for Legerådets vedtak som senere ble fremtvunget av den flom av diabetikerbak v erk som ble foreslått markedsført , og de ville ikke bli godkjent i dag Etter alminnelig rettsbevissthet og forøvrig etter myndighetenes bestemmelse kan et vedtak imidlertid ikke gis tilbakevirkende kraft. De nevnte varer vil derfor fortsatt forbli i handelen.
For det annet må jeg minne om en fare som truer diabetikeren når han er ute for å kjøpe spesialvarer : Vårt forbund har mandat til å kontrollere « diabetikervarer », d e t h a r i n g e n a nledning ti å gripe inn overfor « dietvarer ». Det kan her være grunn til å
pe k e på den over fl atiske likh et me llom d e e n ge lske or d « Diabetic» og « Dietetic ». D et finnes i ha ndelen p ro dukter som er m erke t « Di etetic » og som frembys til d iabet iker e . til tross for at f.eks . v isse kjek ssor t er har opptil 2 5 % inn hold av s ukkerdann e nd e stoffe r. Diss e produkter v il se l vfø lgelig ikke få godkjennelse.
Jeg vil da b e diab eti k e rne I) å se etter om e n va re har godg je nnelsesm er ke , og 2) ta hens yn t il diabetik ervarens kullhydratinn hold der d et drei er seg om s tørre mengd er og å sam r å de seg me d sin lege om bruken
K ronp ri nsens fødselsdagska ke
Konditormester Arne Thormodse n bakte f ø d se lsdag ska ken 'til k ronprins H ara ld på han s 30-årsd ag i dag Kaken er en gave fr a Os lo Sportsfi s keres For ening der K ronprinsen er med lem , og p å topp e n av den s t år e n ma r si p a nfigur av en stang fi s k er med fullt ut styr Thormod sen h ar ellers laget ka-
ker til Kronprin sen ve d d åpen , og d a h a n var seks år og syv år bl e kaken sendt fr a Sverige over til W as hingt on. D e n ene av d em forble i Atlanterhavet , idet b åten for-
li ste , men den andre k om ve l fram og bl e fortært av familien. O g s å da Kronprin sen ble k on firmert og da h an fy lte 20 år bl e kak ene laget av konditormester Thormod sen
Styremøte 1 BK LF
Styremøte ble h oldt den 3 april. D er var ingen bemerkninger til protokollen fra forrige møte . Man ble enig om for fremtiden å gjennemføre konsekvent den praksis som også s t år i lo ve n e , om at protokoll føres fortløpende under m ø tene og at denn e undert egnes av samtlige s t yreme dlemmer
If ø lg e b es l utning på d et forrige møte h a dde kontoret t il skrevet e n del medlemmer som sto for tur til å strykes på grunn av s kyldig kontingent , og d ette h a dd e i en d e l tilfeller f ø rt til resultater. Fo røvr i g bl e referert 9 utme ld e lser , hvora v d e syv sky ltes opphør av b e drift e r .
D a NAF regner med at « d en rø d e stre k » v il bli passert d e n 15. apr il. må Land sfo r eningen h a sine krav klare S tyret dr ø ft et d e momente r som må tas med , og g a formannen og kontorsjefen i oppdra g å sette opp et forslag som sku ll e sen d es rundt ti l styreme dlemmene , således at di sse kunne sen d e inn sine b emer kning er før 15 / 4 D e t var enig h et om at h vis fri prisdannelse skulle bring es p å b ane , måtte ma n være klar til å akseptere d ette En er kjent me d at d et er s t erkt d e lt e meninger i d e nn e sak , og man må , h v is d en blir aktuell. i god tid orientere laug og sammens lutnin ger om retningslinjene.
Und e r posten kontorutstyr fr e mgikk d et at to tidligere direktørsto ler var nedslitt og vanskelige å sitte i. D et ble gitt b ev il gning t il sekret æ rstol , en ny ad-
ressemaskin og en del annet nødvendig utstyr
M an har le n g e vært inn e på tanken om plasering a v disponi bl e midler i fast eien dom , men det er ikke så lett å finn e noe som passer. M an følger im idl erti d s t a dig med i d e t som måtte b y seg.
No-Ba-Ko vi l sø k e L an dbruk sd ep art eme ntet om å f å en represe ntant i Melfor synings ko mi t ee n for Nord-Norge St yret b es lutt et å gi ansøkningen sin an befalin g
I forbindelse me d sekretariator dnin gen for O s lo Baker- og Kond ito rlaug øns k et styret å fortsette efter inn gått avta le og ikk e oppheve tidligere v e dtak I forbind e ls e med at L an d sforen ing e n s nye kontorsjef ikke er juri st , bl e understreket at såve l Land sfo r eningen som O s lo-la ug et har adgang til å ben ytte d e tidligere juridiske konsulenter på oppdra gs ba sis
Der arbeides fremdeles med sake n om et emblem for Land sforeningen , som ska l sy mboli sere såve l bak e r- som konditor y rk e t og blant annet også kunn e n yttes som h e d erstegn Man har ennu ikke sam l et seg om ett b es temt utkast.
Br ø df akta har reist spørsmålet om h vorvi dt f ørste omslagsside i Bak e r & Konditor kan b enyt te s til annonser men s 2 og 3. side kan disponeres av Brødfakta . En forandring vi l medføre visse pro og kontra , og d e t kan være ønskelig å b evare oms la gssi d en i
dens nuv æ rende form, d a et pent fremtredende blad og s å e r et « visittkort » for organisasjonen
Man besluttet å diskutere saken videre med Brødfakta
Komiteen for konsulentorgan har hatt et møte med direktør Hernes ved Statens teknologiske institutt, og formannen refererte fra dette Komiteens øvrige medlemmer , s om skulle kommet til styremøtet , var blitt forhindret , og orienteringen ble tatt til efterretning.
Det er beho v for et nytt system for kontoplaner for Landsforeningens medlemmer Formannen og kontorsjefen fikk fullmakt til å ta opp denne sak og engagere en ekspert , fortrinsvis en fra STI' s bedriftsøkonomiske avdeling
Schulerud anmodet om at bakermester Clausen , som er godt inn e på dette området , måtte få adgang til å medvirke
Neste landsmøte skal som kjent hold es i Bergen , og styret diskuterte e mnevalg e t for den faglige kongress. Det ble foreslått flere høyaktuelle ting , og det var enighet om at man burde få Landsforeningens damer med på kongressen.
Til slutt ble fremlagt en del referatsak e r.
Telen1ark Baker- og Konditorn1estres Sammenslutning
har avviklet et godt besøkt Årsmøte i Porsgrunn Håndverkerforenings lokaler i Porsgrunn tirsdag den 15. november.
Baker - og Konditormestrene s Landsforening s formann , Bjarne Land v ik , v ar til s tede , og hilste fra st y ret , og ga v et meget godt referat fra styrets forhandlinger og øvrige arbeide
Av en meget fyldig beretning fremgikk det at Sammenslutningen har hatt et godt arbeids å r , med ganske mange interessante arbeidsoppgaver. Nytt av året er e t vellykket kurs for butikkbetjeningen i samarbeid med Brødfakta og Telemark Handelsbymnas , hvor det deltok ca. 20 damer
Ellers merker man seg at kappløpet om rabattene opptar medlemmene svært. Vel er prisene veiledende , men det spørs om ikke s tanden armer seg ut ved å følge den linjen man nu er i ferd med.
Det kan se ut for oss mer jordnære , at det er om å gjøre å skaffe kjøpmannen billigst mulig varer.
Skal vi v ente å bli resp e ktert og hørt , må v i gjøre oss berettiget til det.
R eg n s k a p et v is t e et li te ove rs kudd , og bl e godkjent ut e n b emerkning e r.
Under posten « innkomn e skriv » , ble det en livlig debatt om innpakning av brødvarer til detaljist Her er sikkert et meget vanskelig problem , som man får å hanske s med , den oppgaven b ø r man legge mer arbeide i , det er sikkert ikke bare v å r Sammens lutning som har « en lei nøtt » he r
Valg : Det ble gjenvalg p å formann P A. Hermansen og styremedlem D. A Danielsen , vår sekretær bakermester Kåre Skau Knutsen , Porsgrunn , som har stått i mange å r , ville derimot trekke seg tilbake , og vi skylder vår v enn Kåre mange takk for oppofrende arbeide for vår Sammens lutning gjennem en lang og livlig periode , takk Kår e.
I han s sted ble valgt bakermester Olav Lindvik , Skien
St y ret best å r da av : Formann P A. Hermansen , Brevik , varaformann Bjarne Land v ik , Notodden , kasserer Chr. Thronsen , Skien , styremedlemmer : D . A. Danielsen , Skien og Olav Lindv ik , Skien (ny)
Varamenn: Sverre J. Hem , Skotfoss , Sig. Olsen , Stathelle , og Roar Thormodsen , Langesund (ny) Revisorer : Rolf Nordby og Dagfinn Dahl , Skien .
( sTELATEN) Pakker De i plastfolie?
Øk Deres salg - legg produktene frem hygienisk og delikat pakket i Stelaten folie . I ===.:::::=:=!=:/.- , Vi leverer poser i alle dimen- ·: sjoner , enkelt flatlagt , med inn- : vik og rundsveis. Våre maskiner utfører også trykk i fire farger Stelaten plastemballasje er kva- 0 litetsemballasje Be om tilbud o
Tlf Hamar 41 751 - Postb 115
Etter møtet deltok medlemmen e i e n h yggelig spi s eaften , hvor etter La ndsforeningens formann kåsert e lett og beh end ig om dagens p rissituasjon.
p .
Års møte i Fredrikstad Bakern1esterlaug
Fredrikstad Bakermesterlaug har holdt sitt årsmøte. Oldermannen , Thorleif Falleth , som ledet møtet , holdt først en minnetale over bakermester H . P Gudesen , Sellebakk. Han var alltid meget interessert i laugsarbeidet , og deltok aktivt på møtene like til det siste. Han har gjennom årene innehatt en rekke tillitsverv og er hedret med laugets orden.
Det framgikk av årsberetningen at forholdene på pri sse ktoren for tiden er ganske vanskelige
Dette skyldes ikke minst den skjeve prisutviklingen på brødvarene
Den alminnelige meningen er at en ikke har oppnådd kompensa-
Statens lnstitut for Hantverk och Industri
For Dig som vi ll veta mer om : PAKETERING , DJUPFRYSNING samt STERILISERING anordnar Staten s institut for Hantverk och Industri INTERNORDISK KURS.
Landets framsta experter, tillika skick liga larare , deiger Dig a ll t Du bor veta om detta for att «f ramångsrikt » kunna havda Dig på dagens brodmarknad . Tid : 17-19 maj 1967 (sista anmalningsdag 8 maj).
Kursavgift : 250 :- kr
Forvissa Dig om p lats , genom att snarast skicka inn nedanstående anmalningsblankett.
s jon for ø kningen i de sosia le utgiftene og stigningene i driftsomkostningene .
Videre ble berørt kalkulasjonsproblemer , fagets inntjeningse vne og rasjonaliseringsbehov
Valgene fikk følgende utfall :
St yret : Oldermann Thorleif Falleth, nestoldermann Birger Johan se n , bisittere Odd Johansen , Arne Treimo , Arne Hackert Varamenn : Reidar F Christensen og Gustav Fos s.
Hjelpefond et : Birger Johansen , John Johansen , Ragnar Solbr ækken Varamenn : Ragnvald Johansen og Nils Petter sen.
Noteringsutvalg : Reidar F. Christensen, Birger Johansen , Odd Johansen Varamenn : Arne Richvoldsen og Johan Soli
Revisorer : John Johansen og Johan Soli Varamann: Normann Tandberg
Repr . til Fr .stad Hånd verk & Industriforening : Reidar F . C hri stensen Varamann : Thorleif Falleth.
Festkomite : Arne Treimo , Ragnvald Johan sen, Sverre Bøe Hansen Varamenn : Arne Ha ckert og Birger Kle v en Ordensråd : Reidar F , Christensen , John Johan sen, Just Kleven. Varamann : Arne Rich vo ldsen.
Valgkomite : Willy Henriksen , Johan Soli og Ragnvald Johansen Laugets representant til Østfold Baker- og Conditormestres Sammenslutnings noteringsutvalg : Birger Johan sen. Varamann: Aarstein Bøckmann.
Repr til valgkomiteen : Aarste in Bøckmann
Drammen og O megn
Bakermesterforening
Referat fra den 72 . generalforsamling i Drammen og Omegns Bakerme sterforening den 4. mars 1967.
Formannen Kjell Thoen ledet forhandlingen , og styret har følgende sammensetning :
ANMALNINGSBLANKETT
att tillstallas Statens institut for Hantverk och Industri , Box 4012 , Stockholm 4.
Kurs i paketering, djupfrysning och sterilisering den 17 - 19 maj 1967.
Full s tandigt namn
Y rkestite l Adress
Anta! år i yrket
Egen verksamhet under firma
Ansta lld som . ho s .
A ld er År
Onska s rekvisitionsb lankett for erhållande av rabattbiljett?
Postadress . Tel.
.. ........................ Namnteckning Ja / Nej 1967
presenterer:
BAKEFETT-BLAN Dl NG
for rundstykker - hveteloff m.m.
ET DANSK PRODUKT I TOPPKLASSE
Fra Th or sens Emulsionsfabrik - København
Deigen kan slåes opp strakseller ligge - med samme gode resultat
Deigføringen blir lett - brødet stortlekkert - saftig - og knasende sprøtt
1 kilos pakninger - rimelig pris
Statens teknologiske institutt uttaler:
Resultatet viste at man ved bruk av 2-rin bakefett-blanding kunne regulere volum , skorpe - sprøhet m. v. omtrent som en ønsket og som en finner ideelt for sin egen kundekrets. Resultatet har vært helt ut tilfredsstillende
ENEFORHANDLER:
Formann : Kjell Thoen
viseformann: Normann Frøshaug
sekretær : Ragnar Gravdahl
kasserer: Fredrik Knudsen
styremedlem : Jørgen Rasmussen revisorer : Erik Dahl og Hans Sørum valgkomite : Erik Dahl og Finn Amundsen.
Av styrets beretning ser vi at det har vært et relativt godt år for foreningen , men medlemstallet sank også i det forløpne år, noe som tydelig viser den strukturendring vårt fag er inne i.
Foreningen h ar deltatt i HusBrødmøter og blitt meget godt mottatt.
Prisutviklingen og omkostningenes sta d ig økende tyngde, er et stadig tilbakevendende problem , og ar b ei det diss e spørsmål mener foreningen må vies den aller største oppmerksomhet.
Bredfakta , ve d d irektor Agnalt , inviterte til et inspirerende arrangement, og ca. 40 av bransjens folk deltok.
Selvbetjening i bagerbutikken?
Danske tanker til eftertanke.
T anken cm at indfore selvbetjening griber mere og mere om sig - også i branch er, der traditione!t har holdt sig uden for supermarkedsformen. Forleden var det et firma inden for tekstilbranchen, der fremsatte tanker om en anden forretningsform, hvor varernc bl e anskueligt præsenteret og vedlagt oplysninger, så kunderne kunne kikke sig frem uden ekspedienters hj æ lp I det nyeste nummer a f Bager- og Konditormestrenes Fagblad luf tes tanker om at gøre disse h åndværkets specia lbutikker til brødsupermarkeder en miniature. Baggrunden er den stigende
ko nkurrence , faget mæ rker fra isme jerierne og fra de utallige forme r for fabriksfrem s tillet, fristende em ball eret br ød , som sæ lge s i de « rigtige » s upermarkeder . Konk urrencen mærkes måske ikke så meget i de store strøgforretninger, d er h ævder sig på specia liteter , men smerteligt ho s omegnsbagere n , der ikke kan konkurrere med s upermarkedernes store sortiment a f forskellige brødtyper.
Udvidet va reudvalg og selvbetjening, opfik sede butikker er kuren for disse forretninger i fremtiden, mener de mest progressive i bagerfaget. Bageren i yderkvarteret skal la ve butikken om , og sælge langt flere varesorter end sine egne produkter - ikke fa -
brik s brød, men br ø d fra kolleger , der har specia li seret s ig på disse felter. P å den må de v il h a n også kunne tilbyde de særlige brødsorter, som kunderne nu må en tur til byen for at købe
Der tales endog om selvbetjeningsbagerforretninger uden egen produktion , med vægten lagt på salget.
Set fra et forbrugersynspunkt kan man kun hilse tanken om større udvalg ho s den enkelte bager velkommen. Men det skulle ikke gerne være på beko stning af friskheden, den duftende nybagthed , som dog er bagerbutikken s force og eksistensberettigelse
Gin e.
SILDABRØD OG U-LANDSPOSTEI
Under denne overskriften hadd e « Stavanger Aftenblad » for etpar tre måneder si den en reportasje om h vordan bladet hadde våget seg in npå bakernes ge bet. Foranledningen var , som man vi l fors t å, fiske stoppen før jul og all den mosjon som ble rei st for å få utnyttet til menneskeføde en del av det sildemel som det ellers kan være vanskelig å få avsetning for.
Tanken er s lett ikke ny Det har allere de før krigen vært gjort forsøk på å lage et smakfritt fiskemel og bl ande dette inn i br ø d , og det kan sies at i brød med sammalt mel gikk det bra Nu var dette nok ikke si ldemel, som uten tvil har mere gjennomtrengende «aroma » , og se lv om dette ble tatt i betraktning , falt det luftfri fi s ke-
mel så dyrt at den produksjon som ble satt i gang etter krigen stoppet opp fordi man ikke fikk avsetning.
Nu trenger mange U - land tilførsel av eggehvitestoffer i a ller høye ste grad , og fiskemel eller sildemel v ille ernæringsmessig sett egne seg utmerket , men det må være et billig produkt om der skulle være mulighet for å anvende det Problemet er kort og godt å lage et mel som samtidig er b åde godt og billig , og det er dette som det svenske Astra-konsern nu skal ha l øst, s kjønt så helt billig blir det vel ikke . Hvi s vi regner fire kilo fisk til å lage ett kilo fiskemel , og det må man vel når man tar hensyn til at fi s kens va nninnhold må ve kk om man vil la ge mel, så må i det minste rå-
fi s kprisen multipli se res med fire , og hertil kommer altså produks jonsomkostningene Da s kal det mye til å konkurrere med melprisen, og se lv om fiske- eller s ild emelet er et utmerket produkt i seg se lv , så er det sta dig et åpent spørsmål om br ødet er det rette sted å blande det inn i
Avisens reportasje er imidlertid så fornøyelig og så opplysende på mange måter at vi tillater oss å gjengi den :
Man tager Nei , først blir man tatt - av forundring , av sinne. I en Oslo -avis står det noe sånt som: Sildemel er dyrefor, og det er derfor utenkelig at folk på Indias høysletter, h vor de har levet av ris i generasjoner , vil spise vårt s ildemel.
Det ligger både en utfordring og en sannhet i dette. Næringsrikt er i hvert fall si ldemelet , både for mennesker og dyr Di sk u sjonene etter fiskernes våpenhvile med si lda i desember gjorde i det minste dette klart. I kjølvannet fulgte de gode hensikter. Man tenkte og sa: Nordsjøen er stinn av fisk Men s millioner av mennesker s ulter , stopper nordmennene å fiske. F y skam. Tid en er inne for at Norge gjør noe for å kunne nytte si ldemel til menneskeføde - i utviklingslandene , se lvsagt, hvor underskuddet på proteiner , eggehvite , er størst. Sildemelet er proteinrikt , og når man iakttar at verdens årlige unders kudd på proteiner er 20 millioner tonn , kunne Norge avhjelpe hungersnøden ( og samt idig få nye markeder for overskuddslagrene).
Dep ar tementet lo vet ned sa tt et
" KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver , Småkakepulver og Cakepowder
hurtigarbeidende utvalg som ska l se på spørsmålet om framstilling av proteinkonsentrat, men det lar fortsatt vente på seg.
Ubrukelig som menneskeføde?
I Indi a kanskje, men før vi aksepterer det, bør vi spørre: hvordan er nordmennenes egen holdning ? Vil vi spise det , og tåler vi det? Er vi blitt en nasjon av fin e ganer s iden 1945 , slik at vi ikke tåler sterk kost, og: kan vi holde ut tanken på å spise samme mel som grisen og minken får? Nok et sen tralt spørsmå l : må vi se lv noen gang h en te proteiner fra h ave t ? Med andre ord: må nordmenn en gang i framtiden se i øynene at de må tilsette fiskemel i kosten for å få tilstrekkelig med eggehvitestoffer?
Man tager s ildem e l , går til b aker Fredriksen i Normannsgaten i Stavanger og ber ham bake to typer brød: ett med 4 prosent innblanding i samma lt mel, og ett med 10 prosent. Bakeren pådro seg akutte rykk i isjiasnerven idet han stakk nesen ned i melposen, men han lovet å bake . V år t mel er nemlig verken lukt - eller smakfritt, men en lignende type som det Frim ann Skeie i Koper v ik ska l begynne å produsere i apri l. Melet er ekstrahert, dvs. at mesteparten av fettet er trukket ut. Tradi sjonelt nor s k sildemel inneholder ca 10 % fett, mens dette inneholder
fra l - 1,5 7<: Proteininnholdet er imidlertid øket , og l å på ca 7580 r,,
Med den ekstraheringsmetoden som blir tatt i bruk i Kop ervik til våren, er man kommet et skritt nærmere å kunne anvende s ild emel også som menneskeføde, ble det sagt da nyheten bl e kjent.
I mellomtiden skaffet vi til veie makrellpostei fra Fredrik stad, beregnet på utviklingsland den også , og derfor prompte døpt u-landpostei. Ellers vi lle den vært utenkelig Po ste ien er laget av finmalt, hel makrell ( u s l øyet) , så her kan man virke lig snakke om å nytte råvaren fullt ut.
Menyen som vi sku ll e by en rekke utvalgte i Stavanger kom sålede s til å be s t å av:
Et stykke kneippbrød med 4 'lc si ldemel i , et stykke 10 o/c , begge uten smør. Deretter to stykker brød av samme s lag , men med smør og makrellpostei på.
For å vekke mest mulig tillit, påkalte vi Atlantic's hjelp Smørbr ød-fatene bl e anrettet under overoppsyn av kjøkkensjefen. Alt ble pakket som om vi sk ulle p å picnic ( kaffe bl e også tatt med), og så dro vi til kontorer og ut på b yen. Kelnerl ærling Geir Haraldsen fulgte oss.
Lege Ol av Frø set h syntes nok at smaken lot noe tilbake å ønske.
Fireprosent-brødet kunne h an nok spise av og til, men ikke tiprosent Legen innr ømmet at dette br ødet v ill e være utmerket krisekost.Var jeg okkupert, ville jeg være sje legl a d for å få et brød som dette , se lv om jeg savner kornsmaken. Sildesmaken slo igjennom. Om makrellposteiene: denne var god. Ekte mannfolkmat dette. Er kanskje litt for salt, men jeg må si den overrasket meg.
- Kan De tenke Dem sildebrødet brukt ?
- Ja, det er klart. Ern æringsmessig kunne det få stor betydning Folk bør i det hele tatt interessere seg mer for innholdet i brød e nn hva tilfellet er i dag , da først og fremst smaken er det avgjørende, sa legen En tanke vi bringer videre.
Direktør Alf Ol sen hadde samlet hele staben ve d Hermetikkindus trien s Laboratorium da vår ekspedisjon møtte opp der. Og dette smak-teamet har erfaring i å smake på nye produkter. Prøvene ga følgende utfall : Ti prosent-brødet ble stra ks avvist. Fireprosent-brød ble godtatt, men det var dissenser. Enkelte sa rett ut at det kan brukes som alminnelig br ød , andre v ille betakke seg.
Makrellposteien imponerte . For det første hadde den god smak, og for det andre overraskende fin konsistens, ble det sagt. - Men , sa de - det er lett å lage pålegg
(() åf{_e__ e__ti/ee__tle__fl- -
Øe ye__J 6-t~ l t ye_klamt l
(Til oppklebing på kakebrikker, poser et c.)
Og så alle sorter selvklebende et i ketter
Ett karamellarbete till påsk ger
Dig
många lyckliga arbetstimmar
Genom att arbeta på aluminiumfolie i stallet for på olja enligt Kanditorfackskolans metod blir det lattare och scikrare att gjuta karamellarbeten
Det ar enklare
att gjuta karamell enligt
Konditorfackskolans
"foliemetod"
Att goro skyltningar i konditormaterial ar på avskrivning. Skyltningar i dragne -el l er b l åsta karamellarbeten ar nastan helt borta.
Det finn s forre ach forre yrkesman som beharskar denna adla » konditorkonst » och vi har kommit underfund med att det ar alldeles for dyrbart att syss la med så tidskravande arbete under en konditors arbetstid.
Men det sit te r nedarvt i var je kond itorsjal att det ar ett adelsmerke att ku nn a utfora karame ll arbeten Och det ar utan tvekan en av de kurser som Konditorfackskolans elever ar mest fortjusta i.
V isst kan man forsvara skyltningsarbeten i karamell. Aven i vår tid då en minut - i Sverige åtminstone - kostar 34 ore vad man an håller på med Från utbildningssynpunkt så kan man betrakta karameilarbete som ett mede! att l eira eleverna arbeta rent och snabbt, att ova upp sitt farg- och formsinn e. D e t or e n forutsattning a t t man be hcir skar dessa egenskaper for att få e tt fint resu l tat nor det ga ll er karamell.
Anvender en konditoriinnehavare sina ta l onger och sin yrkesgladje for karamel l arbete i sta ll et for någon annon hobby , ja då ser det strax beittre ut ur lonsamhetssynpunkt.
I karamellarbeten med g juten karamell , har vi också ett mede!, som ar tidsbetonat. Det kan inte hjolpas , att mycket i det gam l a karamelltankandel ar foråldrat och inte mera gor avsett int ryck
Och en modern , eller låt vara traditionell , gjuten karamellfigur , som ar sober i sina linjer och som dartill -ev belyses med en spot li ght, ar sannerlige n in ge n dålig reklam e ll er blickfång i e tt modernt konditor i fonster
H ar presenterar Kond it orfackskolan et t reportage som så vi lt vi vet, for forsto gången ger en noggrann och helt genomtankt beskrivni n g av en dylik skyltning. M ed allt vad som ga ll er karamell måste storsta noggrannhet iakttagas for att få ett forstkla ss igt resu !t at.
Grundsockerlosning till karamell for gjutning
5 kg so cker l kg glykos 2 l / 2 I vatten kokos
Skummas val av och hall es genom en duk i en abso l ut ren burk som stanges lufttatt nor sock ret har sval not
Fors t gor man e n skiss over fig u re n som man tank e r att fram sta lla Dorvid måste man alltid tanka på om d e t ar praktisk! utforbart att framstalla den i kara mel I.
Gjutningen
Nor sam tlige figurer har b l ivit formode laggs aluminiumfoliepapper på marmorbordet. D etta ar e n ver kl1gt bra detalj som v år skole har gladje av att lansere Att gjuta karame l l p å o lj ede marmo rskivor har naturligtvi s aven sina fordeler Den fa r diga karamell skylten blir då genomskinlig vi lk et vid vissa tillfallen kansk e ar en fordel. M en mycket talar for foliemetoden. For det forsto ar hela oljedetaljen borta. Olja ar alltid ett otyg och kan bidraga till att den ho gg lan sande karamellen motta s Dart il l kommer att karamell gjuten på foliepapper inte fororsakar något som helst besvor nor den skall avlagsnas från bordet V id stora arbete n kan man spo l iera dagsl ånga arbeten nor figuren ska ll lyf t as från d e n sugende, oljiga marmorskiva n.
Foliepapper bakom d e n glansande karamellen kastor spotlightljuset i retur och ger goda effekter Naturligtvis kan man aven av l agsna foliepapperet och får då en gjutning i »gammal sti l » M an kan aven avlagsna foliepapperet , skrynk la till det jamnt, och åter salta fast det vilket kan ge oanade effekter
Detaljarbete och fastsattning
Bilden visar att man ka n sp rit sa vissa deta l jfigurer direkt på foliepappe r medels! e n vanli g st rut
D et finn s två alternat iv : A ) Man kan gjuta falt en di rek t andra genom att efter ha nd av ! formarna och g juta ka r a me ll i 11 rummen. M e to den kr a v er st or
Karamel!kokning till sja lva gjutningen
Grundsocker l osningen k ok os nu en absolut ren kop par sk op a till I Ska l l karam el l e n farga s ti llsci tt e gen vid l 30° C.
Under noggrann ned t v cit tnin g om så behovs, ytter li ga r e avsku1 kokos karamellen nu ti ll 150°( ef ter den snabbt sattes i k allt ' så att kokningen avst an nar:. Sl med karamell e n sattes e tt ogo i å t e r på eld så a tt karam e lle n h9I no grader Gjutningen ka n bo r De fordig g ju tna f i, av lagsn a fr å n for nu på bo rd et i 0 latt kunn a p lac erc d e rlag
a r;na Jn.ik-
) i C. ir:h, 19 1r"! n J n ck si-
tighet och evnin g och a r i nte att rekommend e ra t i ll f i gur er med många detalj e r
S) Att l a g g a mindr e fi g ur e nheter p å e n k arc m e ll p l atta e ll e r fi g ur. Fa r gs in-
Forberedel ser
n e i skall darvid vara perfekt, annars kan d e t bli e n fargsammansattning som ger ei virrig effekt Vid utgångslaget kan man rada : Tog ej for många farger, tog l eirdom från farglciran så att komplementfarger utgor huvudmoti ve n p å det fard i ga arbetet.
Ritningen på den skyltning man tank e r goro lagges på bordet. 13 mm brett e mballagejarn, som man kan kopa i rullar i hur många meter som h e l st i va rj e v a l sorterad jarnaffar, an-
vandes for att forma d e t e cknad e figur e r som sedan fylles m ed karamell. En vanlig liten plattång anvendes for att forma figurerna ur jernbandet Det finns fockskolor som tillhandahåller dyrbora sp e cialtanger men det ar onodigt.
Mycket viktig l ar att bandjernet klippes till e x akt De b å da andarna p å jernet får ab solut ej ligga om lott over varandra Då håll e r karamell e n ihop dessa och formen gå r e j att avla gs na.
Betraff ande fci rg ni ng :
For att f å d e n rena, v ita fa rgen forfares p å foljand e satt:
100 g z i n k vitt r o res m ed 1 dl vatten till en smidig pa st a. 2 m a t skedar glykos till satt es så fargen blir till en flylande ma ss a. (Obs! Zi n kvitt ar giftig! och karamellskyltningen f å r derfor naturligtvis e j etas utan e n ba rt anvandas till skyltandamål !)
Alla andra farger ar lampligast i fardigkopt skick , alltså e j lasta från pulverform Det eir ofta st e n fordel att
vid varje fargsattning tillsatta något av eget zinkvitt Man får då en g cnomgående fargskala , som harmonierar i fargton e n.
En av de viktigaste bedomningsfrågorna nor det galler gjutning av figurer: Ar karamellen j amnt gjuten? Ej flammig och olika tjock? Man gjuter derfor varje form från milten , långsamt och forsiktig! så att den tjockflytande karamellmassan flyter ut jamnt till formens alla kanter Arbetssattet ar helt olika om det galler en liten eller en stor form vilket framgår
Silden visar hela upplaggningen Ordna detaljerna val bredvid den stora grundplattan som ligger på foliepapper , utskuren direkt efter plattans storl e k , p å en treskiva.
av bilderna horavan På mittbilden kan man se att tv å jernstanger har lagts over sjalva formen D etta ar for att hålla den stora formen på plat s Karamellen får m e d storsta om sorg hellas mellen stangerna och på samma stalle. Skulle man hal!a den minste droppe på stangerna riskerar man att ytan b l ir forstord genom missbildning.
Silden till hager visar gjutning av sjalva sockeln som kan goras mellan tunga, lost placerade jernstanger Sockeln skall vara massiv och slark
Sedan foliepapperet har avlagsnats frå n a l la småfigurer sattes dessa fast på sina respektive platser e nligt skissen som alltid skall l i gga framme Endast en liten klick flylande karamell behovs.
Platton med alla figurer fastsalta på sina platser reses nu forsiktigl. Vi ssa detaljer sattes ofta på platton forst nor denna or r est. I foreliggande fall skall t. ex harens huvud sottas bakom platton for att ge en illu si on av att haren verkligen tiltar fram bakifrån.
Skyltningen skall nu hållas absolut lodrott, helst med hjalp av ett vattenpass. Stodplattor sot ta s fast med karamell och hela skyltningen sattes dorefter på grundplattan genom att forst gjuta I i t et karamell på denna
På baksidan av skyltning e n skrapa s foliepapperet bort på de stollen dor de gjutna stodplattorna sk all anbringas.
På bilden ser vi Tore He dman, Norg e, en av våra elever. Han har just lagt sisla handen på sin skyltning. Sobert utforande och med klart lysande farger utg6r den sokert en fin PR for vilkei konditorifonster som helst. Hela skyltningen pensles sist med zaponlack. Framfor allt ska ll alla punkter som håller stodplattan i sitt log e mycket noggrant penslas.
Copyright Kon d itorfockskolo n Foto Ko n di t o rn
beregnet p å utvikling s land , verre er det å se lge Laboratoriet se lv h a r f. eks. lan sert den såkalte Afrika - pølsen - en postei av sei. Og under vårt besøk hentet de fram s in egen s ildepo stei, frisk og god i sma ken den også. Et poeng med makrellposteien som man merket seg på Hermetikklaboratoriet , var at den tok vekk s ildesmaken i br ødet , til og med i tiprosent-brødet.
Disponent Lars Fjell i Rogaland Fiskesalgslag visste ikke hva han gikk til. H an spiste først fireprosent-brød , og mente det var alminnelig rugbrød. Deretter tok h an tiprosent, og fikk mistanke om at noe var innblandet. - Sildemel, sa han etter en st und . Des suten er jo tiprosent-brødet mørkere , og det skjerpet mistanken. Posteien var overraskende god, og tar vekk sildesma ken , sa disponent Lars Fjell.
Vi stopper en tilfeldig dame i undergangen . Kelneren serverer. Fru Gudrun Flor ø Larsen er med på vårt eksperiment , uten å virke overrasket Om fireprosent-brødet sier hun : - Dette er grovbrød, kanskje kneipp . Smaker utmerket. Om ti prosent-brødet : dette er forskjellig Jeg likte bedre det første Det siste smakte surt. Om makrellposteien: Dette er en slags leverpostei. Smaker utmerket. Friskt, synes jeg
- Hva er det? spør hun
- Makrellpostei.
- Den har jeg hørt om i fjernsynet. Den smakte overraskende godt
- Kunne De tenke Dem å servere makrellpostei hjemme ?
- Ja
En av bakerne hos Fredriksen , Robert Huster, opprinnelig fra Java , hvor overfloden nettopp ikke er fremherskende, smakte på brødet og syntes det var godt. - Jeg
kommer fra et utviklingsland , og når jeg kan spise brød som dette , kan ve l også andre på J ava gjøre det.
- Hva v ille du hatt som p ålegg ?
- Reker Flere av bakerne ho s Fredriks en spiste brødet , ve l å merke uten pålegg , og syntes det var bedre
å s pi se enn hva lukten tilsa . Da br ø det va r nybakt og varmt, luktet det utpreget si ld , men den ramme duften avtok etter hvert som br ø det ble kaldt N å r det gjelder se lve bakingen , ble brødets bakeevne redusert med stigende innblanding , ble det fortalt oss. Sildemel eier altså ikke bakee v ne , men flere var, bl. a. enkelte på Herme -
Celebert besøk i Kristiansand
Borten ut eb le fra spørretimen fordi han praktiserte bedriftsdemokrati på Christianssands Dampbageri.
Lill e Mefisto: D er kneip vi ham
Statsminister Borten har som man vi l vite be søkt Kri stiansand. Det var et uoffi s ielt be sø k ifølge et gammelt løfte til Junior Chamber, som er identisk med aksjonsutvalget for « Ja -aksjonen », og som også stod som vertskap ved bes øket. Man hadde vært lure nok til å kombinere frokosten med et bedriftsbesøk på Dampbageriet , hvor man sk ulle anta at der var br ød nok. De følgende notiser stammer fra « F ædre land svennen»s reportasje.
Statsministeren s høflighetsvisitt
p å Husmorskolen hadde sammenheng med Husmor sko len s store innsats i forbindelse med « Ja -aksjonen » De hadde manifestert sin innsatsvilje i form av vafler.
Borten sp urte om prisen på vaflene og fikk til svar at de kostet en krone platen - En krone later til å være standardprisen på brød i Kristi ansand, s a Borten og siktet da formodentlig til kneippbrødprisen til D ampbageriet. H an hadde be søkt dette bakeri tidligere p å dagen .
tikklaboratoriet, overrasket over brødets fine konsistens .
Den siste vi besøkte , var heimkonsulent Laura Sandsgaard. Hun syntes at fireprosent-brødet var et godt brød, slik det forelå. Tiprosent-brødet var for sterkt, etter hennes smak. Posteien anbefalte hun både til inn- og utland
Laura Sandsgaard har spist liknende mel tidligere I Tromsø smakte hun i 1939 det norskproduserte fiskemelet, som skulle være både lukt- og smakfritt. - Men det smakte fisk av det , sier hun, og var interessert i hvor vi hadde fått melet fra. Laura Sandsgaard har nem lig tenkt på i hvilke former man forsøksvis kan innføre proteinkonsentrater til utvik lingslan-
dene Hun mener fiskekaker må være vel egnet , og er interessert i å forsøke å lage slike fiskekaker Hun kommer nok også til å gjøre det den dag Norge tar opp produksjon av lukt- og smakfrie proteinkonsentrater . Rent teknisk er spørsmålet løst, men Norge har ennå ikke funnet fram til lønnsomme framstillingsmetoder i industriell skala Derimot har det svenske Astra-konsernet funnet en løsning på dette , og er klart til å sette i gang produksjonen i 1968
Da vil også resultatet av de omfattende amerikanske feltundersøkelsene foreligge. Feltundersøkelsene har til formål å kartlegge i hvilken form de forskjellige utviklings land ønsker varen. Smaken er forskjellig , som kjent
Ferdigpakkede konditorvarer større salgsmuligheter
Vi har sett hvordan store bakeriforetagender, ikke minst utenlandske, invaderer selvbetjeningsog kolonialbutikker med et rikt sortiment av ferdigpakkede konditorvarer. Skal den vanlige baker / konditor kunne ta konkurransen opp på disse områder, må han selv også pakke. Da melder seg spørsmålet om hvilke varer som kan pakkes, og hvordan Alle varer som skal omsettes gjennem butikkhandelen må ha en viss holdbarhet , og dette begrenser til en viss grad utvalget av varer. Alle artikler med høyere grad av fuktighet ødelegges raskt av bakterier eller mugg , og de egner seg
lite for denne form for salg. Det gjelder først og fremst kaker som er mer eller mindre fylt med krem , smørkrem alene unntatt. I samme kategori kommer de varer som er mer og mindre ømfintlige for transport. Selv om de skulle selges på dagen, ville de miste fasongen og bli stygge ved den uunngåelige håndtering En del artikler som i og for seg godt kan egne seg for butikksalg , må også beskyttes på en e ll er annen måte ved en passende, stiv innpakning. Her har erfaringen vist at mange kunder er skeptiske overfor en helt lukket emballasje. Når det gjelder kaker , vil de gjerne se hva
de kjøper . En kartong med cellofanvindu kan her være svaret. Hvis vi ser på holdbarheten i sin alminnelighet, vet vi av erfaring at alle tørre varer er meget holdbare . Det som truer dem melder seg først i løpet av noen tid , ved at de slår seg og blir myke , eller på lengre sikt ved at de harskner Sprøhet kan forresten lett bevares ved at man pakker i tette plastpakninger Disse er vanndamptette og slipper ingen fuktighet igjennem Når man pakker tørre ting i dem holder varene seg tørre selv om de ligger i meget fuktig luft.
Formkaker egner seg stort sett godt til å selges i pakning , men her kommer holdbarheten mot mugg inn som en viktig sak Det kan sies i denne sammenheng at jo rikere oppveiningen er , dvs. jo mere fett og sukker , desto bedre holder kakene seg. De rikeste er faktisk selvbeskyttende , de kan ligge i pakningen i månedsvis uten å mugne. Forutsetningen er i a ll e fall at kakene har fått slå av seg og bli avkjølt før de pakkes.
Omvendt, jo magrere en formkake er , dess lettere vi l den mugne. Her kan man bruke ett av de lovlige mugghemmende midler , nemlig propionater ( opp til 0,5 % av kakens vekt), sorbinsyre eller sorbater (opp til 0,2 % av vekten) eller de såkalte ni pa-es tre ( 0, 1 % av vekten). Disse forsinker og hemmer muggveksten noe, men hindrer den ikke helt.
Pakking av formkaker må alltid foregå så renslig som mulig, i et godt rengjort og mest mulig støvfritt rom , og av folk med rent ar-
beidstøy og rene hender . Støv og skitne hender vil a ll tid medføre ø ket smitte av muggspirer.
Kaker bakt i engangs a l uminiumformer ligger godt an med hensyn tit! ho ld b arhet mot mugg. Så sant man ikke løsner kaken fra formen vi l der ikke være noen levende muggkim i bunn og sider, og man har bare overflaten å tenke på Denne er gjerne forholdsvis tørr, eller den dekkes med glasur, og får dermed en viss beskyttelse
Endelig skal man ikke se bort fra mulig h eten av å sterilisere de ferdig pakn inger. Formkaker pakket i krympefi l m er nærmest hermetisk tette , og om man setter dem i en ovn ved ca 100 grader et kvarter til en halv time drepes i a ll e fa ll de muggkim som måtte ha slått seg ned på kakenes overflate , hvi l ket kan være nok ti l å gi to-tre ukers holdbarhet Man
Vi tilbyr av moderne
må v æ re nøye med ovnstemperaturen, som ikke må være så høy at plastfilmen smelter.
Det sier seg se lv at konditorvarer som skal se l ges i butikkhande len må presenteres i et pent og se lgende utstyr På dette er det lagt meget arbeide. D en emba llasje som er utarbeidet for pakking av norske formkaker , beregnet til å ta opp konkurransen med de importerte , er et godt eksempel på hva som kan gjøres.
Den baker/ konditor som vil gå inn for kakesalg i større stil gjennom butikk h andel. må forberede seg godt både med hensyn til vareutvalg og arten av emba ll asje . Meget kan gjøre med enkle mid ler, også i de tilfeller da man ser bort fra en særlig forseggjort emba llasje , men lar varen an b efale seg selv. Dette kan gjøres med de kombinasjoner av papp b rett e ll er kartonger og krympefi l m som er
serie
Fineremballasje
Kasser i standardmodeller med spesiell design fo r baker- og konditorvirksomhet :
N r. 500 he lt i 4 m/ m f i ner med lo kk og låsa no r dn i ng
11 200 A hel t i 4 m/ m f iner- og
200 B o g C har 4 m/ m bunn og 6 m/ m side r
300 helt i 4 m/ m fi ner , A og B er lik e bo rtse tt fra at B har hånd tak.
Og en rekke an dre typer og størrelse r
Be om t rykksaker og tilbud
Vi lag er g jerne spesialmodeller for Deres behov
YRKESVALGHEMMEDES INDUSTRI A/S, Trondh ei m
Repr Martin Jørve A/5 , Kr onprinsens g l. 17 , O SLO - Tlf. 4112 84 - 4170 44
500 [; 300 Q
meget anvendt. Kakene ligger her godt beskyttet , men fullt synlige gjennom den gla s sklare filmen.
Se l ve innpakkingen representerer ikke bare materialomkostninger, men også et betydelig arbeide Det gjelder å gjøre dette siste så b ill ig som mu l ig. Oppgaven lettes ved at pakkingen kan skje utpå dagen , eller til og med om ettermiddagen, hvis det skulle passe , og den kan utføres av skoleungdom eller kvinner på deltid , kanskje også med et akkordsystem Da kan pakkingen legges opp rasjonelt og med de minste omkostninger pr . enhet.
En ny mulighet åpner seg for omsetning også av de ømfintlige konditorvarer , hvis man tar frysingen ti l hjelp Ikke bare er de meget ho ldbare i denne ti lstand , men artik lene er også så hårde at de tå ler å transporteres . Man må i så fall få kjøpmannen interessert
i å gi konditor vare n e plass i fr ysedi s ken, og dette vi l gi u ane de muligheter for impul ssa lg Kund ene må kan h en d e b ear b ei d es noe og over b ev ises om a t de frosne varer e r like gode som fer s ke, men dett e s kulle ikke være så vanske li g. ( Der er en unnt ake lse: V ani lj ekrem må ikke fryses, den sp rekker og s kille r seg ve d opptini ng).
Ell ers sk ull e a lle konditorvarer egne seg for omsetning i frossen stan d , men man fryser naturligvis ikke s l ike ting som klarer seg lik e go dt uten frysing
Hvi s en hu smor kj ø per bl ø tk aker f. e k s fra frysedisk , v il hu n a lltid rekke å komme hj em med dem før de tiner og mister fasongen (innpakkede bl øtka ker vet hun jo forøvrig må fraktes forsiktig)
Det er heller ing en ting i veien for at hu n k an t a dem hjem og legge dem i sin egen fryser , h vis hun v il forberede et se ls k ap eller rett og s lett h a noe på lager « om d er sk ull e komme et menneske »
Alt i a lt , der er ingen grunn til a t en h ån d ve rk s baker eller konditor sku lle overlate a lt salg av innpakkede var er i kjøpmannshandelen til stor bedriftene Han h ar s tore muligheter se l v, h vis han planlegger godt og går til ve rket med omtanke
Huller i brødet - Klag esa ng fr a Larv ik
I « Øst landsposten » finner vi fø lgend e:
Et sta dig tilbakevendende irritasjonsmoment , h ar i d et siste gjort seg gjeldende ve d frokostbordet , og mer enn en gang h ar undertegnede i ve lva lgte ord e lag sag t sin mening om en av b yens b akere og han s uthul ede brød ! Gjentatte ganger vis e r det seg ve d oppkuttingen av brødet at det ligg er store luftrom der det normalt s kulle væ re deig Dette medf ør er a t vi om morgenen må si tte med kni ven og foreta den rene presisjonssmøring av smøret - rundt det hullet som b akeren h ar laget i br ø det. Dette tar tid , klokken tikker sta di g og vi irriterer oss enda mer. G år det ikke an, h err bak er , å frems k affe br ø d ut en « luftlommer » ? I gamle dager sa man gjerne når man oppdaget s like « lommer » i br ødet at her h ar b akeren ligg et og h vi lt middag ....
V år erfaring med s like br ø dl ommer er ellers a t d et ikke oppt rer i a lle br ødty per V år t tilfelle gjelder kneippbr ø d , og vi har også tidligere funnet hull i loff og runds tykk er. Nå er dette fenomen si k-
Reisende - Bakerier
Vi søker reisende for O s lo , d e ler av Øst lan d et , eventue lt også
Ve st lan det.
Bransjekunnskap og erfaring i sa lg av kapitalutstyr er ønskelig , men ingen b etinge lse Gjerne merkantil og teknisk innsikt og erfa rin g.
Ing eniør e ll er tekn ik er for større prosjek te r og teknisk b earb e id e lse er også av intere sse.
Skriftlig h enven d e lse , hel st med attester og referanser Strengt konfidensiell b e h an dling . Ønsker D !': en orientering om st illingen , kontakt vår d isponent Ask vik på telefon 20 50 40.
A /S BAKER/MASKINER
Storgt 5 1, O s lo 1
kert noe som ikke b are forekommer ho s vår b aker, og h an h ar s ikk ert ikke lage t hullene med vi lje Men det vi g jern e v ille vite er om man i det h e le tatt kan gjøre noe for å forebygge e ller forhindre br ø dlomm er. K a n skje en eller annen baker h ar lyst til å svare ?
Etter alt å d ømme er det opps lagsb lærer det dreier seg om Slike kan a lltid forekomme, men hvis d e gj en t a r seg til stadighet er det noe galt Bl ærene kommer av a t d eig fl ater som klemmes sammen under oppslaget hindre s i å klebe til h ve randre , så trenger gj æ ringsgassen innimellem, og i ovnen utvide s denn e gassen og bl ås er mellomrommet opp til en stor bl ære. Når man ikke f år deigen til å sme lte sammen, k an det h a flere å rs a ker :
1 Deigen er for stiv.
2. Der bruk es for meget opps lagsmel.
3. Deigemnene fra rundvirkeren ligger for tørt, så d e s korper seg p å overflaten
Vi har inntrykk av a t deigene ofte holde s s ti ve re enn de s trengt tatt beh øver å være. Red
Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet , har vi importert korn Fisk og trelast ut, og korn inn ,....., har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer.
I dag importerer vi alt vårt brødkorn D et norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.
U S A ., Canada og Argentina var siste år våre viktigste brødkornleverandører. Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug.
H-0
Noen varevogner må først lastes for at drivhjulene skal være riktig belastet.
Og hvis de ikke er riktig belastet, trekker de d årlig . Slurer på glatt føre. Spinner på løst veidekke
Slikt unngår De med Volkswagen Fordi vektfordelingen er riktig. Motor og gearkasse ligger bak og gir den nødvendige tyngde på drivhjulene. Førerens vekt medvirker til å gi enda bedre kontakt mellom forhjul og veibane
Men riktig vektfordeling alene gir ikke gode kjøreegenskaper. Som de andre Volkswagen har varevognene uavhengig fjæring på alle fire hjul. Progressivt virkende torsjonsfjærer. Og dessuten hydrauliske støtdempere. Derfor følger hvert hjul veibanen hele tiden Man har full kontroll til enhver tid Hva så når hjulsporene er slitt dype og
glatte med en hard snekant imellom? De store hjulene gir likevel god manøvreringsevne. Volksw agen har dessuten hele 28 cm bakkeklaring Og hvis heller ikke det sku ll e være nok , sørger den solide bunnplaten for å hindre skader. På samme måte som den beskytter mot stensprut , vannsprut , sand og isklumper Volkswag en varevogn tar opptil 4,8 m3 eller ca 1 tonn last. Den har store sidedører i tillegg til døren i hekken Den er økonomisk i innkjøp og drift. Har slitesterk motor (luftkjølt - koker ikke, fryser ikke). Og en mengde andre praktiske detaljer utv ik let og forbedret gjennom en årrekke. Det er egenskaper De vil sette pris på også når sommeren kommer
Volkswagenimportøren i Norge: HARALD A. MØLLER A/S. Oslo 1
