Baker & Konditor 3. utg. 1966, 65. Årgang

Bruk fantasien . . .

Vi. har denne gang valgt et mere forseggfort vindu som i sin ttd er laget i en bakerjorretning i Oslo Vi. har i denne utstilling forsøkt å få frem det miføet som brødet skal brukes og så vidt v1· forstår var vinduet meget vellykket og vakte stor oppmerksomhet

Vinduet ser noe komplisert u~ men ved nærmere studium vil De se at det er ganske få ttng som er brukt i vindue~ og som gir det dets preg. DZ:rse ttng kan De sikkert få lånt eller leiet for en rimelig pris hos Deres kolleger i andre bransfer i byen. n·ngene kan variere fra en enkelt kalfek;ele og en ryggsekk og !tit turmi&ø 1· den sesongen, eller et morsomt kaffeservise hvis De skal stille ut konditorvarer Denne utstillingen er laget av en pro/esfonell dekoratø~ som et eksempel på hvorledes det kan gjøre~ men vi ber Dem om å være oppmerksom på at man 1ned enkle midler kan få frem noe som er både oppsiktsvekkende og selgende Som sagt: Bruk Deres fantast. Gfør tingene annerledes Så vil salgsresultatene komme av seg selv.

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller, A/S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co., A/S Lysaker Mølle, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tau, A/S Vaksdal Mølle. -

SMULTRINGMASKIN-NYHET ,,~ar/Lå 40"

FORMER - KOKER - VENDER - GLASERER

• Ingen montering

• Termostatstyrt

• Uttagbare elementer

• Lett flyttbar

Specialforretning i maskiner :

Hva er tidens løsen?

RASJONALISERING!

Ett ledd i rasjonaliseringen er et helautomatisk brødanlegg Og hvorfor ikke da el komplett TRIPLO brødanlegg?

TRIPLO brødanlegg gir HVILETID for de forskjellige deiger og hviletid g ir KVALITET

DEIG DELE MASKIN: Toslemplet maskin som gir nøyaktig avveining Auto-

RUNDVIRKER:

HVILESKAP:

LANGERULLER:

matisk oljepumpe

Regulerbar varm - og kaldluft innblåsing

Bakteriedrepende lamper , varmeelement , termometer , hygrometer, sikkerhetsglass og perlonkledde lommer som forhindrer klebing av deigene

For store og små brød Leveres i lo utførelser

HJALMAR A. AMUNDSEN A/5

AKERSGT 1 - OSLO 1

MARS 1966

INNHOLD Side

H vo rd an vil folk ha brødet 68

A ssor tim entsbre dd e 71

Københavns Konditorlaug 100 å r 75

Hva kan gjøres p å en Brød ets dag 76

Fiskem el i brødet 79

Fagbok for bakere 80

Fortgang med konditorutdannels en i Nord-Norge 87

Oslo baker- og konditorlaugs oldermann 60 å r 92

Varehandelen - hvorhen 97

Bakerin æ ringen - hvorh e n 99

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Omsetningen av baker - og konditorvarer er stadig i brennpunktet , den må holdes oppe og helst økes. Skal man klar e dette må man anstrenge seg for å imøtekomme kundenes ø nsker , men vet man sikkert hva de virkelig ø nsker? Er det som leveres godt nok? En ting man vet , er at det kjøpende publikum setter pris p å et stort vareutvalgmen dette er produksjonsteknisk ikke bare ø nskelig for den enkelte Dette kan man imidlertid løse ved produksjonssamarbeide , se artikkelen om assortimentsbredde. Ordningen med at h ver enkelt innen en krets lager spesialvarer for samtlige innenfor krets en byr p å så m a nge fordeler at det er forbausende at den ikke e r mere utbredt. Alt som kan fremme den faglig e d y ktigh et fremmer vare k va liteten og er dermed til fagenes beste Vi noterer med interesse de nye muligheter for videre utdannelse for konditorer i Nord -N org e, som er dukket opp i Tromsø , vi ønsker til lykke med tiltaket og håper p å god oppslutning Det gleder oss også å se den u se d van lig gode søkning til de kurser som ble arrangert ved Bakerlaboratoriet , og så v idt v i ser er det fortsatt stor interesse for de meget p å kre v de kurser for butikkbetjening. Studiereiser utenlands er det nok å ve l ge mellem, så sant man har anledning til å komme a vgå rde

Og mens vi snakker om studier , v il vi gjerne henlede oppmerksomheten på artiklene om henholdsvis v arehandelen og bakerinæringen , som omtaler svenske unders ø kelser av stillingen idag , og vi takker for tillatelse til å bruke dette høyaktuelle stoff . Siktepunktet går inn i fremtiden , og vi skal i neste nummer g å litt videre inn på de svenske vyer for bakerinæringens del og se hva den videre utvikling kan tenkes å by oss

Ansvarlig utgiver:

Direktør Sverre Faafeng

R eda ktør :

Dr. techn Arne Schu lerud

Teknologisk Insticucc

O slo Dep. T lf 33 08 80

Annonser og abonn ement:

Se. Olav sg c. 28 T lf 20 22 49 - 20 23 25

Direktør Fa afeng privat 53 60 50

NR. 3 - 1966

Hvordan vil folk ha brødet?

I Østerrike har man satt igang undersøkelser for å finne ut hva slags brød folk helst vil ha , med andre ord hvilke krav kundene stiller til bakeren. Undersøkelsen er lagt opp efter et slags Gallupsystem , og som ventet er meningene delte , men en del tendenser kommer tydelig frem For eksempel dette med skorpen :

46 prosent av de spurte foretrakk hård, sprø skorpe

52 prosent ville heller ha den myk

2 prosent likegyldig.

Vi merker oss for det første at de aller fleste visste hva de ville ha , og bakeren må for så vidt være beredt til å tilfredsstille begge kategorier. Interessant er en opplysning om at det fortrinnsvis var yngre mennesker som ville ha sprø skorpe - dette kan tyde på at denne tendensen vil bli mer markert i tiden fremover. Det opplyses også at 46 % foretrakk en mørk skorpe , også her var det de yngre som dominerte

Så var det brødets lyshet :

49 prosent ville helst ha lyst brød

46 prosent foretrakk heller mørkt

5 prosent likegyldig

Igjen registrertes en sterk innflytelse av de tilspurtes alder , det var helst de yngre som ville ha et mørkere brød

Hva poringen angikk var det sterke utslag :

66 prosent ville foretrekke finporet brø d

24 prosent likte be d re grovporet

10 prosent likegyldig.

Interessant er den tydelige overvekt til fordel for finporet brød , og blant flertallet igjen var det vesentlig flere kvinner enn menn . Kan dette henge sammen med at det ofte er kvinner som står for smørbrø d tillagingen? Finporet brød er lettere å smøre , og en økonomisk husmor vil nok også tenke på at det går mindre smør når det ikke er så mange store huller å fylle.

85 prosent av de spurte foretrakk saftig brød

12 prosent ville ha det mindre saftig

3 prosent likegyldig.

At folk foretrekker saftig brød er naturlig, og tendensen var mest utpreget i de større byerpå landet er man fra gammelt av mere innstilt på at brød kan bli lagret nokså lenge før det spises.

58 prosent ville helst ha brødet ferskt

39 prosent ville ha det noe lagret

3 prosent likegyldig

Der var også oppstilt en del andre spørsmål , om mer eller mindre syret brød , rundt eller avlangt , krydret eller ikke , men dette har ikke så stor interesse hos oss

Det som særlig interesserer , er de yngre årsklassers forkjærlighet for brød med spr ø og gjerne mørk skorpe, til og med ganske mørk krumme. Dette går på en måte imot den tendens som vi er vant til å regne med

* * *

Men vi , hva vet egentlig vi om hva slags brød folk her i landet foretrekker ? Den enkelte baker har vel en viss føling med kundekretsen , i hvert fall hvis den ikke er for stor. Men hånden på hjertet , hvor meget sikkert har man å holde seg til av fakta , når man nu går inn for et øket brødforbruk ?

Vi har sett hvordan den virker inn på brødets skorpe , den om seg gripende tendens til å pakke varmt brød i plast og ødelegge alt som heter skorpe . Det går i alle fall, sier bakerne. Men er det nu så sikkert at det er dette folk h e 1 s t vil ha ? Kan resultatet i det lange løp bli at kundene står foran brødhyllen , rynker på nesen og kanskje ender med å kjøpe noe annet enn brød? Hvor mange er det blant kundene som ville gi avkall på den lille fordel å kunne se brødet i en gjennemsiktig pakning, og til gjengjeld få et brød i papirpose hvor man var sikker å få det med skorpe ?

Spørsmålene hoper seg opp , og det er knapt noen gitt å gi et sikkert svar på dem. Utviklingen går så fort at mange bakere bare følger med uten å vite hvor det bærer hen Men det burde man vel helst vite ?

ROSINEN I KAKEN ...

CALIFORNIA ROSINER fra verdens beste fruktklima De er garantert et solmodnet naturprodukt av toppkvalitettil fordelaktig pris. Samtidig får De jevn kontrollert kvalitet - rene rosiner , fri for stener og stilk.

Og Deres kunder ser tydelig hva de får CALIFORNIA ROSINER er saftige, mørke - og er godt synlige i bakverket.

CALIFORNIA ROSINER

2 leveranser av Dahlen "Automatic" ovner i Norge i 1965 Øverst 33 m2 gjennomgående ovn - Nederst 2 inn-ut-ovner , hver på 21 m2

Assortitnentsbreddeen konkurransefaktor

De bakerier som har moderne pro duksjonsmidler og gjennemløp sovner vil selvfølgelig av produ ksjonstekniske grunner begrense v areutvalget så meget som mulig. Jo ferre deiger man opererer me d , jo ferre brødtyper man skal ta v are på , jo lettere og mer rasjone ll blir produksjonen Derom er ik ke tvil. Som ytterste konsekvens s k ulle dette medføre at vi bare få r en eller et par brødsorter.

Likeså riktig som at et begrense t vareutvalg er lettere å ha med å gjøre sett fra en teknisk synsv inkel. like sikkert er det at en b redde i assortiment er en salgsfr emmende faktor Jo større vareu tvalg kundene kan velge mellom jo større blir deres forbruk av b rød Dette er alminnelige psykologiske regler som man kan iaktta innenfor mange områder. Selv om man spiser seg mett på forretten , har man alltid plass til dessert. Brødfaktas oppgave er å øke forbruket av brød og bakervarer En av de faktorer som kan medv irke til dette er et bredt assortiment av kvalitetsvarer . Dette strider imidlertid mot den tekniske u tvikling , og spørsmålet er : Hvorledes skal vi kunne finne en løsn ing som tar hensyn både til den s algsmessige betydning av bredde i vareutvalget , og den tekniske

utvikling som krever et fåtall deiger?

P å dette området tror jeg det er v eldig viktig at man forsøker å samarbeide Den fremtidige strukturutvikling i bransjen tyder på at vi vil få endel større industripregede bakeribedrifter som vil fremstille et fåtall standardiserte brødtyper Likeså sikkert er det at vi vil få beholde endel av våre aller minste bakerier , hvis disse er i stand til å ivareta publikums krav til kvalitet og assortimentsbredde . En slik utvikling har vi sett mange andre steder , og det er samarbeidet mellem den lille baker og den store industribaker som bør løses tilfredsstillende . Kan man få til et samarbeide slik at den lille baker supplerer den store industribaker med få brød som denne trenger for å supplere sitt eget vareutvalg , er man inne i en riktig bane Til gjengjeld kan den lille baker neppe konkurrere prismessig med industrifremstillet brød og bør kjøpe standard brødsortene fra den store baker . Det finnes en del eksempler på at et slikt samarbeide har vært vellykket, men vi tror at det ennu er mange muligheter nettopp på dette området Vi oppfordrer derfor bakerne land og strand rundt å dis -

kutere en form for samarbeide ut fra de syns v inkler som er nevnt ovenfor , for å komme frem til det vi egentlig vil. nemlig at publikum alltid skal ha et rikt vareutvalg å velge mellem i butikkene , enten det nu gjelder i selvbetjeningsbutikker , kolonial , eller i de rene bakeriutsalg Det er for oss nedsl å ende stadig å se i pressen og h ø re uttalt fra bakerhold at nye brødtyper ikke er av det gode , og at det bare ø delegger produksjonsgangen Vi tror at en slik tanke i det lange løp skal vise seg å bli skjebnesvanger. Husk at brødforbruket har vist en stadig synkende tendens i de siste år , og at økning i befolkningsmengden neppe er tilstrekkelig til å kompensere denne nedgang Det er derfor i felles interesse at alle bakere , hver på sitt sted og i hver sin forretning , også forsøker å legge et helhetssyn til grunn når han skal bedømme kvaliteten og vareutvalget i sin forretning

Vi hitsetter en artikkel v i har klippet fra Romsdals Folkeblad , som i grunnen er typisk for situasjonen ( Se neste side.)

Med hilsen

Brød-Fakta Per Agnalt

en ny landevinning.

Elektriske nettbåndovner

Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elek • triske nettbåndovner Med dette produkt har norsk industri g jort en ny landevinning , og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske

Under konstruksjon og fabr ikasjon a v d isse nettbåndo v ner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sor l ma te r iell og høy • esle faglige standard i utførelsen

Allikevel ligger våre pr ise r ri mel ig an i forhol d t i l utenlandske ovnsfabr ikata

Vi tilbyr gunstige betalings vil kår og hurt ig le v er ing Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter.

Ved kjep av en norsk ovn v il De kunne dra nytt e a v vår servicetj eneste -

Lang garant i.

I tillegg til disse ovner levere s også automat iske r askeskap , varmevekslere , lr11nsporl11nlegg og anne t spes ialutstyr

Er et utvalg på 20 brødsorter tilstrekkelig for moldenserne?

Det har flere ganger tidligere væ rt hevet røster for at bakerne i Molde skal gå over til å levere in npakkede brød til kolonialforre tningene , og spørsmålet kom opp på nytt under et kontaktmøte mello m husmorlaget og kolonialkjøpmennene

Flere og flere varer leveres fe rdigemballcrt fra produsent , og i en rekke byer leverer bakeriene b rød ferdigpakket.

Etter de opplysninger som ble g itt på møtet har kravet fra kjøpm ennene om å få innpakket brød fra bakeriene strandet på uenighet blant bakerne. Det ble sagt at det er liten grunn til å vente noen e ndring på dette , foreløpig

En av kjøpmennene utesket husmødrenes mening om det var t ilstrekkelig mange brødsorter å v elge mellom i Molde - I dag har vi ca 20 sorter , sa han

Den ene husmoren som tok ordet hevdet at hun ville være t ilfreds om det ble laget bare tre s orter, nemlig grovt , halvfint og fint brød

Det var ingen baker til stede på møtet, men en av kjøpmennene kunne fortelle at det hender bak erne må slå opp deig for firefem brød av en spesiell sort som

blir utsolgt , men som noen forlanger å få utpå ettermiddagen . Bakeriet kan ha rikelig av andre brødtyper - men det godtas ikke Kundene kan for øvrig være temmelig kravfulle , ble det hevdet . En av kjøpmennene kunne fortelle at det ingen sjeldenhet er å få telefonbestilling på 2 -torundstykker - som skal bringes ! Telefonen koster 50 øre , fortjenesten på rundstykkene er 8 øre, så kommer utbringelsen til, og da kan en begynne å se økonomisk på saken.

Eller hva skal man si til følgende opplysninger som ble gitt : En frue har gitt sin kolonialkjøpmann stående ordre om daglig å bringe henne 4 -fire- poteter , og som grunn for denne beskjedne bestilling oppga hun at hun ikke har lagerplass for poteter . -Tenk om hun fikk bragt åtte poteter annen hver dag - fire poteter tar ingen overhendig stor plass , ble det hevdet .

At husmødrene ristet vantro på hodene , forundret ikke - Derimot sa en av kjøpmennene at han faktisk kunne gi dusinvis av eksempler på lignende bestillinger som den med de to rundstykkene

Fru Rypdal holdt for øvrig et

ypperlig innlegg , der hun mante husmødrene til å vise økonomisk sans i sine innkjøp. Fornuftig innkjøp er sparte penger, sparte for familien , og for samfunnet. * * *

Vi er glad for at Brød-Fakta har tatt opp saken me d samarbeide om vareutvalget. D et er forøvrig ikke første gang den har vært oppe i vårt blad , vi har for eksempel vist hvordan grupper av tyske bakere har slått seg sammen om en fordeling av produksjon efter overenskomst , så at d e baker for hverandre Dermed får hver enkelt den lettelse som ligger i at han kan bake større mengder av ferre sorter og dermed enklere produksjonsgang. De varer han « kjøper » fra de andre, får han jo i alle fall forhandleravanse på. Så vidt vi vet finnes d et også norske bakere som allerede er inne på dette systemet, blant annet kjenner vi en Oslo-bedrift som har spesialisert seg på d ansk grovbrød og som baker denne sorten også for flere andre. Hvis våre lesere kjenner flere eksempler på slikt produksjonssamarbeide, tar vi gjerne inn opplysninger i bladet ! Red.

ENESTÅENDE NYHET !

SPESIALMIX

PLUSS EGG OG PALSANKREM

GIR

FORMKAKER BUNNER RULADER

10% større volum i bunner og formkaker

(N B. Se spesiell resept f ormkakerp

20-25% større wlum i rulader

TROSS DET STORE VOLUM FÅR MAN ET SAFTIG, HOLDBART OG LETTSPIST BAKVERK

AV HITTIL UKJENT KVALITET

Hyperrasjonell med bare 3 oppveininger

Københavns Konditor/aug 100

D e n 22 mar s feirer Københavns

Ko nditorlaug s in 100-årsdag med en mottakel s e i Håndverkerforen in gen om formiddagen og en sto r bankett om aftenen , hvor også norske representanter vil være t il s t e de Samtidig med jubileet er arra n gert den XII internasjonale kon ditorkongress fra den 20. til 25. mar s, og deretter den internasj ona le konditorutstilling som nok ogs å vil få tallrikt besøk av norsk e fagfolk

K ø benhavns Konditorlaug er de n eldste konditororganisasjon i Da nmark. Først et halvt århundre s e n e re oppstod Dansk Provinsko nditorforening, og den fø l gende s te rke utvikling førte naturlig til at di s se to institusjoner i 1950 gikk s a mmen under navnet Danmarks K onditorforening , således at man n u har felles sekretariat og medle msblad , og felles fagskole.

Konditorfaget i Danmark beg y nte å ta markerte former på

slutten av 1700 - tallet , da en d e l utlendinger innvandret til land e t men forløpere finner vi alt i 1600årene med de s å kalte confitur e r e ll er sukkerbakere D et var imidlertid innvandrerne , særlig s veitsere , som begynte med de nye r es tauranttyper som la grunnlag e t for v åre dagers konditorier , og som snart ble meget popul æ re En del mennesker var det nok , som i begynnelsen tok forargelse av at til og med damer gikk p å konditori - de hadde intet med å vise seg på offentlige steder ! D e som tok initiativet til å stift e « Konditorforeningen af 12 januar 1866 » var herrene Munch - Lassen , Reymann og J. N. Burehardt , 0 9 ved den første sammenkomst mø ttes he le 36 av København s da værende 56 konditorer. Man ville dyrke se lskapelighet og arbeide for fe ll es interesser , blant ann e t ved å slå seg sammen om fordelaktige råvareinnkjøp , utvek s le er -

far i n ger og ny h ete r , o g a rb e ide for et u n de r støtte lsesfo nd for tren ge nd e en ke r D e tte me d felles innkjope n e va r i sa nnhet mo-

d e rn e t an k ega ng !

K o n ditorforen inge n h a r m a nge n gang visst å gj øre seg ford e laktig bemerket ve d s t ø rre begiv enh ete r , utstil lin g er osv ., ja , ma n k a n si at d et n este n ble en v an e fo r K øbe nh av n s K o nditorlaug å vise fage t p å ut st illinger , bl. a . o g så m e d arb ei d e nd e konditorier. M e dl e mm e r a v kongehuset er fl e re gange r bl it t b e tenkt med re pr es ent ative g ave r .

H u ndr eå r in ge n e r r as k og livskr a f tig , me d go d opps lu t n in g om m øte n e, og m ed til vekst av ungd o m so m g å r me d ive r inn for sitt fag

Bak e r & Kondi t or ø n s ker til ly kk e med jub i leet , og h å per i ne ste numm e r å kunne gi f y ldige beretninger b å de fr a dette og fra u ts tilling e n

Pakkemaskiner på Interpack-utstill ing en

Vi nevnte i bl a d ets nr. 1 a t m askin e ri til kontinuerlig fondantfremstilling bl ir å se på l nte rpac k - ut s tillingen , som ska l hold e s i Di.isseldorf den 12. til 18 mai. Selvsagt blir det også en h e l d e l annet å se , ikke minst på områ det pakkemaskiner for a ll verd e ns formål. Noen av disse er o gså brukbare til brø d D e r nevnes b lant annet Forg rov e BW5GPR, som ska l kunne pa kke inn br ø d og andre bakerv a r e r i varmforseglet plastfilm o pp til 35 pakker i minuttet. Et v i ktig trekk ved maskinen er at

d en selv ti lpasser filmtilførselen til riktig lengde , hvilket sparer pak k emateria le. Maskinen innstiller seg selv efter variasjon e r i pro du ktenes bredde og høyde , mens variasjoner i lengden innsti ll es me d et h åndratt. Maskinen v il være i d ri f t på utstillingen og pakke mange forskjellige brødtyper. D et synes å fremgå at den også sørger for at trykt tekst på filmen p laseres riktig på pakkene

En annen maskin , Forgrove BW6P er en universa l maskin som kan arbeide både med plast- og

cellulosefilmer. Denne vil b li brukt p å utstillingen , og er til disposisjon til prøver for fo l k som selv medbring e r varer de vil ha pakket Blant alt som kan pakkes nevnes konditor- og bakervarer , og den kan pakke dimensjoner fra 127-406 mm lange, 51-22 , 8 mm brede og 19-133 mm h ø ye Likesom den forannevnte måler den s elv a v rikti ge le ngder av fi lmen uans e tt produktets større lse D e n pakker fra 15 til 35 pakker pr minutt.

D e t er ikke opplyst noe om pri s en p å di sse ma s kiner

Hva kan gjøres på en ))Brødets dag))?

I Østerrike har man innført en Brødets dag , som efter hva vi erfarer må ha gitt god publisitet. Hovedarrangementet fanst sted i Salzburg , med forbundskansleren , erkebiskopen og landsbruksministeren i æreskomiteen , og med en hel del innbudte gjester fra innog utland. L an dbruk sm inist eren var hovedtaler og talte om den betydning brødet til alle tider har hatt som hovednæringsmiddel , og hvilken rolle korndyrkingen må spille i årene fremover , hvis man skal ha h åp om å kunne møte de stigende krav om mat fra verdens raskt voksende b efolkning.

Fjerns y n , radio og presse hadde vist meget interesse for dette representative møte

Men også lokalt hadde man mange steder vellykkede arrangementer i mindre format . Blant annet hadde man gitt skolebarn stiloppgaver om brødets verdi , med diverse premier for de beste be-

svare lser I Wien overrakte bakerlærlinger br ø d til byens borgerm ester under full bel ysning fra fjernsynet , som også bragte reportasjer fra bakeriet hvor brødet ble til.

I en annen by var det arrangert konkurranse om de b este vindusutsti lling er hos bakern e , noe som både gjorde d em se lv oppmerksomme på d enne form for rekl ame, og vakte b e h ørig oppsikt ho s publikum. D e beste vinduer bl e premiert , og presse og radio hadd e utførlig omtale av konkurransen.

Også i Berlin har man hatt en Brødets dag H er ven dte man seg særlig til skolebarn , for man tenkte at i d enne isolerte byen er det vel mange som ikke har sett en aker eller et kornaks , og det var stort behov for opplysning om hvordan brødet blir til. Også h er hadd e det lykkes å gi arrangementet et offisielt preg , da

Fredrikstad Bakermesterlaug

har a v holdt sitt å rsmøte med meget god oppslutning. Oldermannen holdt fø rst en minnetale over bakermester Gunnar Koth Knudsen . Han var en kollega som nød alles resp e kt og aktelse. Laugsarb e idet satte han meget høyt, og han var i en lang rekke år med i ledelsen både som oldermann og styr e medlem.

År s b e r e tning e n v is t e at lau g et har lagt stor v e kt p å skolering og opplysningsvirksomheten

Således har det vært avholdt to lengere kurs for butikkbetjeningen i varekunnskap og kundeservice under led e ls e av lærer Sverre Karstensen , samt et kurs for mestre under ledelse av konsulent Frit z Broskov L arsen omfattende enkelte spesialister innen baker- og konditorfaget.

Vider har laug et delt att i ni husmormøter med opplysende foredrag , l ysbilder og utstilling av bakervarer

b e grepet « Hø s tt a kkefe s t » e r v el innarbeidet i Tyskland , og der innkom hilsningstelegram fra Forbundspresidenten Dr Li.ibke og en hilsen fra Berlins senat. Også forbundsrepublikkens minister for ernæring overbragte en hilsen.

D et ville ve l være å gape for høyt , om vi ville forsøke å stable på benene like store arrangementer hos oss. Men blant de tiltak som er nevnt , er det ting som også bakerne hos oss kunne sette i scene med rimelige omkostninger , for eksempel i samarbeide med skolene å sette opp stiloppgaver om brød med premier , gjerne kombinert med klassebesøk i b akerier. Vi festet oss også ved den lokale konkurranse om det beste utstillingsvindu : Mange norske bakere tenker lite på h va et godt v indu er verd , ja, når sant skal sies, er denne siden av reklamevirksomheten et forsømt kapitel. En konkurranse kunne være en vekker , og mer enn det : Med litt publisitet om saken ville også publikums interesse være vakt!

På prissektoren har det vært forholdsvis stabile forhold , idet den siste justeringen fant sted den 15. mars 1965

Ved valgene ble oldermannen , Thorleif Fallseth , gjen v a lgt og styret er sammensatt således :

Thorleif Fallseth , old e rmann

Birger J ohansen , nestoldermann

Arne T reimo , bisitter

Arne Hackert , bi sitter

Odd J ohansen , bisitter

Varamenn:

Reidar F Christensen

Erik Paulsen

-

Gode wienerbrød til kaffen blir fort en vane. Jevn , høy kva l itet bygger opp sikker avsetning dag etter dag . FA VORIT margarin er et viktig r ås toff i gode w ienerbr ø d: Myk , lett å arbeide ut - bordmargarinen s s mak og rullemargarinens egenskaper. Det merker man lett p å wienerbrødene! - og p å salget!

Spar arbeidskraft , ROTA TO R er revolusjonerende

Vi har allerede 50 ovner og vil ha flere i drift over årsskiftet fra Hammerfest til Kristiansand S

Dett e resultatet har ovnen ær e n for

Se den i drift

Da bli r De og overbevist

Ovnen baker alle bakevarer

Oppvarming elektrisk eller olje

Fronten i rustfritt stål.

Automatisk temperaturregulering - Inn e bygg et kaldtvannssteam.

Ovnen er forsynt med tidskontrollur

Fiskemel i brødet

I dagspressen har det vært adsk illig skriving om en ny metode ti l fremstilling av lukt- og smakfr itt fiskemel , oppfunnet av en dansk ingeniør Ehlers. Våre hjemli ge eksperter på området har k unnet opplyse at slikt mel i og fo r seg ikke er noe nytt. Vi huske r ikke om det var like før eller like efter krigen , men redaktøren v ar i alle fall med på et stort mø te i Polyteknisk Forening hvor de t var foredrag om fiskemel , og hv or det også var lagt frem prøve r av brød med og uten fiskem el til almindelig smaksbedømm else. At fiskeproduktet virkelig v ar smakfritt, fremgår av at kong Haakon og Bakerlaboratoriets leder ingeniør Larsen var blant dem som bommet på bedømmels en

Det som det nu dreier seg om e r altså en ny metode til fremstill ingen , og om den er billigere og bedre enn de tidligere er vanskelig å si , da det ennu foreligger s vært få opplysninger Men noe rent billig produkt kan det ikke

bli , av den gode grunn at det medgår fem kilo fersk fisk til ett kilo mel , og bare i r å vareomkostninger må man altså multiplisere fiskeprisen med fem . Den prøveproduksjon av smakfritt fiskemel som ble drevet her i landet for mange år siden stoppet da også av seg selv , fordi stoffet ble for kostbart , og ingen ville kj ø pe det

Allerede den gang tenkte man på brødet som en vare hvor man kunne anvende fiskemelet - det var nu engang en tendens til å bruke brødet som tømmeplass for alt man ikke fikk avsatt på annen måte , overskudd av tørrmelk , myse , gressmel , taremel og saltet torskerogn. Men uansett om fiskemelet teknisk sett kunne blandes inn , fortrinnsvis i sammalte brødsorter , uten å nedsette kvaliteten , så kunne det prismessig ikke konkurrere med vanlig mel.

Spørsmålet er så om fiskemelet ernæringsmessig sett gjør brødet så meget rikere at det ville kunne forsvare den høyere pris. Her må svaret efter vår mening bli et av-

Oslo Baker- og Konditor/aug

holdt møte den 26. januar Driftsingeniør Schøning ved Bjølsen Valsemølle redegjorde om siste nytt om bulklevering av mel og tankanlegg hos bakerne. Systemet har vunnet stor utbredelse , og det er gjort mange erfaringer om hvordan slike anlegg kan bygges.

Derefter fortalte bakermester Møinichen, Statens kornforretning , om aktuelle problemer med hensyn til korn- og melblandinger Det er mange hensyn å ta ved

korninnkjøp på et stadig skiftende marked, hvor kjente eksportørland faller ut , og nye kommer inn , og det er ikke alltid lett å få tak i tilfredsstillende kvaliteter . Man søker imidlertid alltid å skaffe møllene slik tilgang på korn at de kan lever sine kunder de jevnest mulige mel.

Man diskuterte til slutt fellesannonsering i forbindelse med morsdag og fastelavn , og slike fellesannonser var også å se på

gjort nei . Fiskemel er en h øy t kons e ntrert eggehvitekild e og som sådan verdifull. Men br ø det inneholder i seg s e lv en del egg ehvite , mellem 7 og 9 prosent , og denne eggehviten suppleres og blir fysiologisk full ve rdig med tilskudd av den eggehvite man får fra de ting man spiser sammen med brødet , egg , m e lk , ost , kjøttog fiskep å legg Med vanlig kosthold kan vi regne at et normalt brødforbruk dekker 20-25 prosent av det daglige eggehvitebehov , og brødet trenger ikke noe ekstra tilskudd av eggehvite , så meget mer som vi har mer enn rikelig dekning for vårt eggehvitebehov her i landet.

Det er noe annet med utviklingslandene som har et stort udekket behov for eggehvite , særlig av dyrisk opprindelse. Problemet her er å skaffe den nødvendige eggehvite billig nok , og å presentere den i en form som passer til befolkningens kjente og aksepterte matvarem ø nster . H v orvidt det nye fiskemel har en oppgave her kan vi ikke utale oss om Men i norsk brød har det neppe noen utsikter.

de aktuelle tidspunkter i Osloavisene. Flere bakere har uttalt at de syntes å merke resultater av annonseringen * * *

Lauget hadde også møte 2 mars 1966 for å behandle fellesannonseringen i forbindelse med morsdagen og fastelavn . Konsulent Tresselt og direktør Agnalt i Brødfakta var invitert for å innlede og oppfordre til diskusjon.

Samtlige fremmøtte kom med sitt syn på annonseringens virkning - eller ikke - og det ble fremsatt flere forslag til mer publisitet omkring baker- og konditornæringens virke og produkter

Fagbok for bakere

Vi har forholdsvis få fagbøker på de skandinaviske sprog. Det finnes en go d del verker med praktisk tilsnitt , særlig på konditorsiden, men bøker som gir innblikk i den teoretiske bakgrunn for det praktiske arbeide er det ikke mange av i alle fall ikke helt moderne. Men vi behøver slike bøker For en dyktig fagmann er det ikke nok å vite hvord an tingene skal gjøres , han må også vite h v o r f o r han gjør slik og ikke slik. Først da behersker han faget fullt ut , først da vet han hva han skal gjøre for å avbøte de feil som måtte oppstå og hvordan han skal motvirke d e variasjoner i råstoffenes kvalitet som bestandig vil være der

En bok som tar sikte på å gi fagmannen den nødvendige innsikt , ble i 1965 utgitt av lederen for bakeriavdelingen ved den finske Anstalten for yrkenas framjande, som svarer til vårt teknologiske institutt

Forfatteren peker i sitt forord på hvordan opplæringen i bakerog konditorfagene foruten gjennem praktisk arbeide nu mer og mer skjer gjennem skoler og kursvirksomhet. Her har man mulighet for å gi elevene den innsikt i de faktorer som innvirker på bake-

resultatene som å til , hvis de skal bli kompetente til å finne årsakene til feilslag og ha evne til å rette på dem. Et grundig kjennskap til råvarene er en første forutsetning og ingeni ø r Otterstr ø m , som har en menneskealders erfaring bak seg på mel- og bakeriområdet har derfor i boken lagt stor vekt nettopp på råvarelæren . Der gjennemgås meltypene og deres forhold , faktorer som innvirker på bakeevnen , prøvemetoder og bakefeil , bakefett , wienerbrødbaking , og råvarene for konditoriet samt blandingsforholdene for disse Herunder omtales kortfattet de viktigste typer av konditorvarer med resepter , og de almindeligste feil som kan oppstå samt grunnen til disse Et eget avsnitt er viet rugmel og rugbrødsbaking, herunder også surdeigsbrød, og der finnes en fyldig « feilnøkkel » til å finne årsakene til en hel rekke brødfeil.

Vi merker oss at selv om titelen lyder « råvarelære » , så er samtidig i konsentrert form behandlet alle de vanlige prosesser under produksjonen av baker - og konditor va rer , så at betegnelsen « yrkeslære » godt kan forsvares På 122 tettrykte sider er her gitt det

Råvarular a for Bagare o c h

Konditor e r

Bengt Otter s tr øm , dipl. ing . kemist

Anstalten for yrkenas framjande , Helsingfors.

grunnlag som lærlingeutdannelsen må bygge på, og for at det skal bli lett å tilegne seg stoffet har forfatteren prøvet å unngå innviklede teoretiske fremstillinger og så vidt mulig å frem s tille tingen e slik som de tar seg ut for praktikerens øye.

Bokens del 2 befatter seg med de andre emner som må beherskes av dem som skal fremstille seg til svenneprøven i Finland . Der er et kapitel om regning som begynner med enkel desimal- og prosentregning samt reguladetri , og fortsetter med reseptkalkyler og kostnadsberegninger Det følger kortfattede kapitler om maskiner og bakeriplanlegging , mens kjøling og frysing har fått en fyldigere omtale.

Forholdene i d e skandinaviske land er forskjellige , og ikke alt har like stor interesse for norske fagfolk , men grunnbegrepene er felles Bok e n er fø rst og fremst beregnet for ungdom som skal utdanne seg , men også mange eldre vil ha godt av å ta for seg denne boken Den vil hjelpe dem til å se ut over den daglige rutine , gi dem bedre forståelse for bakgrunnen for de mange arbeidsprosesser , og derigjennem ogs å hjelpe dem til å lage jevnere og bedre varer.

Endelig for norske en riktig emballasje brodtyper - CELLPACK!

I mai 1965 ble en ny epoke innledet innen norsk bakeriindustri - da begynte nemlig tre velkjente bakerier i Kristiansand S: Ivar Føreland-, Geheb- og Hodnes Bakeri og pakke alle sine brodtyper i Cellpack.

Hva er nu Cellpack, og hvilke egenskaper har denne pakning som gjor den helt sp sielt egnet for norske brod ?

Når det gjelder de typer brod som bakes i Norge, er valget av rett pakkemateriale mege t viktig. Det gjelder å bevare brode ts ferske konsistens, og en herlig spro skorpe! Med Cellpackposen oppnås begge d e ler!

Materiale ,+ har den egenskap at det slipper igjennom den damp som et nybakt brod gir fra seg , og dermed kan brodet pakkes direkte fra ovnen! Dette gir bakeren en mer rasjonell produksjon - og presenterer et hygienisk pakket brod til for,brukeren !

Cellpack gir detaljisten store Gjennom posens glassklare og utseende, f år man en pakning kelig selger sitt innhold ! fordeler. delikate som v ir-

De nevnte bakerier har allerede kunnet merke en okning i salget, og har dessuten gjort seg fordelaktig bemerk et for

på området!

Ta også De kontakt med vår generalagent i Norge, og legg grunnen til et okt salg på brod og brodvarer.

Stadig flere bakere velger Cellpack Begynn også De med innpakning av hvitt bakverk.

sitt friske initiativ - ogs å blant fagfolk CELLOPRINTABLANDSKRONA GENERALAGENT

Slik bør kransekaken være - og slik blir den med MC kransekakemasser

som - kransekaken.

SMAKER

BEST - SELGES MEST!

DERFOR FORETREKKER DE FLESTE EN KRANSEKAKE LAGET AV MC KRANSEKAKEMASSE.

MC Kr a n se kak e ma sse b es t år av malt e mandl er h v ora v h al v parte n er sk åld e t , sukk er og egge h vit e. Mas sen er r yst et og fe rdi g til bruk. Sp røy t es i fe rt ed e (b es t m ed Melb a-matfe tt) og mel ed e st e n ger ell e r rin ger

MC Krans e k a k e m asse E k str a h v it

b estå r av sk åld e t e, malt e m andl e r

sukk er og eggehvit e M ass en e r r ys t e t o g

ferdi g til bruk. Me d til se tnin g av inntil

7 50 g flor sukk er pr. k g m asse f år D e en fin

o vertrekk smar sipan til bløtkak er

Id ee ll o v nst e mp e ratur til kr a n se kak er e r 180° C , st e ketid 8-10 min

MC Kr ans e kak e m asse r le ver es i k arton ge r

a 10 k g og i pl as tpo ser a 5 k g.

kreves n god gjær?

Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god g1ær rna man aerror n:reve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laboratoriet med prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.

Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig, derfor pakkes gjæren også i 50 grams stykker.

Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme sa langt det overhodet er mulig.

Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.

DE NORSKE GJÆR· & SPRITFABRIKKER A-S

OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

Livlig kursvirksomhet ved

bakerlabora

t oriet

Det vanskeligste ved å legge opp kurser er nesten å få gjort folk oppmerksom på kursene Stat ens teknologiske institutt sender hvert år ut en liste over planlagte kurser ved alle avdelinger , den slås opp på jernbanestasjoner og posthus, men disse listene er det knapt noen baker som leser. Derfor har man i alle år omtalt planlagte kurser i fagbladet god tid i forveien, men det ser nesten ut til at man ikke leser sitt eget blad heller? I hvert fall pleier det å være svært få som melder seg efter en slik forhåndsomtale. Igjen står da den tredje metode , direkte henvendelse til laug og områdesammens l utninger Dette må skje ikke altfor lang tid i forveien , for da går det i g lemmeboken , men på den annen side må det skje så

pass tidlig at laugene får tid til å bekjentgjøre saken og de interesserte kan ordne seg med å reise

Denne gang kom julen imellem , så meldingen gikk ut straks efter nyttår , og enke l te ga uttrykk for at dette var for knapp tid I sin helhet må likevel annonseringen ha vært effektiv , for aldri har vi sett maken til tilstrømning som til de kurser som var tillyst til slutten av januar. Det skulle være et todagers kursus med d iverse kaker den 24 og 25 januar , og ett i finere bakervarer den 26 og 27 , men det meldte seg så mange at kursene måtte d ubleres i den påfølgende uke , og det ble fullt hus i begge.

Både for kakenes og bakervarenes vedkommende finnes det mange gode hjelpestoffer og halv -

fabrikata som lett e r og forenkler produksjonen , og Bakerlaboratoriet ser det sor.1 en oppgave å hjelpe til å gjøre disse kjent og riktig brukt Den enkleste m å ten å gjøre dette på er å tilkalle folk fra de firmaer som fremstiller disse produktene , og la dem demonstrere de varer som de kjenner ut og inn Forutsetningen , et gentleman's agreement så å si , er da at demonstratøren e opptrer som de dyktige fagfolk de er og avholder seg fra demonstrativ reklame.

Nu er hele saken litt delikat , siden det jo er ganske mange firmaer som lager gode artikler for baker- og konditorbransjen, og det ville v æ re ugjørlig å slippe dem alle til på et to-dagers kursus. Man er derfor hen v ist til å gjøre

et ut v alg , og sø rge for at de forskjellige interesserte får slippe til i tur og orden ved senere anledninger. Kursene som sådanne går i Bakerlaboratoriets regi , og der vises naturligv is mange flere varer enn de s om demon s treres av de de ltakende firmaer

Det er bakermester Clausen som har hatt planleggingen av kursene og s t å tt for gj e nn e mføringen , og en god hjelp hadde han av fagl æ rer Olsen v ed y rkesskolen i Fredrikstad , som var tilkalt for å assister e. Demonstrasjonene ble vel utf ø rt av herrene Kragstad og Frium . Man hadde den gle d e å se Br ø d-Faktas d i rekt ø r Agnalt som interessert observatør v ed kurs e n

d de to kurs e r For å t a le i Br ø dFaktas å nd : Vill e det ikk e li gge god r e klam e i å arran gere en v indusut s tillin g m e d e t r ikt ut va l g av frist e nd e v ar e r s lik som p å bildene?

Dødsfall

Bakernes n e stor i Kristian sa nd , konditormester Johan B i r k r e m , er død , 91 å r .

Med konditormester Birkrem er ikke bare e n farverik personlighet vandret bort , men også en hedret borger av staden Han innehadde nem lig ik k e bare sitt laugs , bakermesterlaugets h ø yeste utmer k else , æresme d lemskap . H a n var ogs å hedret me d Kristiansand Haandverkerforenings to h ø yeste utmerkelser , hederst e gnet og æresmedlemskap , utmerkelser han v ar blitt påskj ø nnet med for sin innsats i laug og forening . Birkrem var neml i g ikke bare en meget dyktig fagmann , men ogs å en dyktig og interessert organisasjonsmann Aktiv var han i faget til han var nærmere 80 år Sin oppl æ ring i faget fikk han i sin fars bakerforretning som han

o ve rtok og drev videre inntil å rene bl e så mange , at han m e nte d e t var p å tide å le gge opp Men at han la opp som akt iv baker , bet y dd e ikke at han la opp som interes se rt medlem av sin forening L e nge etter at han hadde fylt 80 å r , var h an med i de debatter som d e r p å gikk Han hadd e en ri k erfaring b å de som baker , konditor og som foreningsmann å ø se av så han ble h ø rt Som s v enn hadde han i sin tid arb ei det b å de i Sverige og Finland og hadde hatt ø rer og øy ne med seg , så også fra denne tiden hadde han meget å fortelle . Konditorme s ter Birkrem satt i mange å r i Kristiansand Haandverkerforenings st y re , likeså i forstanderskap og styre for foreningen s a lder s hjem h v or han ogs å gjorde e n stor inn s ats Den gang

Kri s ti a n s and H aa nd ve rk erforening s b eg r a v e lses k asse bl e st ifte t , bl e opptak et g jort av h a m , lik es å v ar han und e r fo rr ig e kri g me dlem a v pro v ia n te ring s r å d e t. Som formann i Haand ve rk e rfo re ning e n s lott e rikomit e g jennom ma ng e år har han s kaff e t til ve ie s tor e b e lø p til for en in ge n Til langt o v er 8 0 å r v ar av d ø d e ve ls ign e t me d en u se d va nli g god helse , og å nd s frisk va r han lik e til det s iste Det e r v el ikk e me r enn tre å r s iden at han sammen me d b yg gm es ter Mart in And e rse n v ar å finn e p å s in fas t e pl ass i 17 . mai -t og et, so m fa neva k t ve d Haand ve rk e rfor e ning e n s fan e . V e d kond i torm es ter Joh a n Bi r krems bort ga ng er Kri s ti a n sa nd H a and ve rk e rforening o g Kr is t ia nsand b y blitt ber øv et ikk e bar e e n d y ktig h å nd ve rk e r , me n og så e n markant p e r s onli g h e t , e n a v d em som sat te fa rv e p å b ye n .

( F æ dr e la nd sve nn e n )

Fortgang med konditorutdannelsen i Nord-Norge

Vi har mottatt en melding om v idereg åe nd e konditorutdannelse i Nord - Norge , som vi gjengir i det følgende . Opplæringen går mer og mer over på verkste d skolene , men d e s æ regne forhold i

Nord-Norge har gjort d et ønskelig å legge opp læ ring e n an på en litt annen m å te e nn i resten a v lan d et , idet man tar si kt e på f ø lgen de s kjema :

Ordin æ r 10 -må n e d e rs ve rkste d ss kol e E tt å rs prakti sk arbeide i b edrift

Vider e g åen d e ettårig oppl ær ing i sko le n

D e som har gjennemgått d ette annet sko letrin n vi l få a d gang ti l å a v legge sven n eprøven ved skolen før d enne s lu tter. D ette er v iktig ogs å for folk som er ute i prak s is , for efter h va vi h ø r er er d et mange i No r d -Norge som a ldri har f å tt anl e dning til å a vl egge svennep r øve

Det e r konditorme ste r Kran e som i samar beid e med NordTrom s yrkess kol e har tatt initiativet i d enne sa k , og når d e n nu har fått grønt lys , kan v i bar e l y kkønske med r es ultatet , og anmode mestrene om å gjøre saken kjent. S å v idt v i for s tår er d et h ensikten at to faglærere d a ska l arbeide ve d s kolen , og vi kan ve l tippe at diss e og så kan få anledning til å dri ve me d litt ve iled -

ningstjeneste o ve rfor d e bedrifter s om kunne ha bruk for et godt r å d ?

S å lar vi meldingen tale for seg se lv:

Informasjon for d en s om v il bli kon d it or

D et e r nå ca . 10 år siden Gjøvik Yrkesskole fikk landets f ø rste k lasse for grunnopplæring i baker- og konditorfaget . De neste to s kol ene kom noen å r etter , det v ar Fredrik s tad og Tromsø yrkessko le. Sid en er disse kommet til : S an dar , Sta v anger og Kristiansan d . Alle diss e skolene driver d e n samme grunnopplæring etter felles opplegg Meningen v ar at s kolen e skulle gi en innføring i d e to fagene , og at den videre opplæring deretter skulle skje i b e driftene

Ved Tromsø yrkesskole har man i fler e år arbeidet for å komme vi d ere , og man har nu fått departementets tillatelse til å sette i gang e n videregående opplæring i konditorfaget etter dette mønster :

1200 t praktisk arbeid

228 t yrkeslære og tegning

76 t y rke sø konomi

76 t sa mfunnslære og språk

76 t kroppsø v ing tilsammen 165 6 timer fordelt p å

40 uker fra ca. 20 august d å

Denne n ye linj en b ygge r p å den grunn l eggen de ve rkstedsskolen .

Det er en forutsetning at d e som søker seg inn p å Konditorlinjen - v ideregående opplæring

1 enten har gjennemg å tt ett-årig grunnopplæring p å en av de nevnte skolene , og har best å tt årsprøven i yrkeslære og t e gning med karakterer ikke d å rligere enn Ng

2 har tilsvaren d e praksis fra arbeide i bedrift , d .v .s at han (hun) må ha arbeidet I ½ -2 år i kon d itorfaget slik at eleven har elementær e kunnskaper om faget Teoretiske kunnskaper må svare til I og 2 å rs lærlingeskolep e nsum

Undervisningsopplegget vil omfatte alt det et norsk konditori av god klasse pro d userer - og litt til. Vi kan nevne noen avsnitt av planen for praktisk ar b eid uten å gå i detaljer :

D ei g e r - fra wiener- og finere gjærdeiger til d e fineste småkaker

Ma sse r - a l t vanlig forekommende + en d el spesialmasser

Krem e r - rørte , kokte , kolde og varme.

Glas urer og alle slags overtrekksmasser

Samm e ns e tningens k unst dek o rtegning , forming , moderne design

Karamell - arbei d er . Ma rsi pan og ko n f ekt

Litt om is kr e m, og mye annet.

HVA ER DERES VINDU VERD?

Eksakt hvor meget det er verd er selvfølgelig vanskel i g å si , men la oss i hvert fall være enige om at v i nduet er mange , mange penger verd hvis det blir r i ktig utnyttet Og hva skal et vindu utnyttes til?

1 Få kunden i nn i butikken

2 Selge Deres varer

3 Gi kunden lyst til å kjøpe Deres varer på impuls.

Vi tror det er mulig å øke omsetningen av bakervarer med våre spesielle vindusmontre som bl i r laget spesielt for Deres vindu Vi leverer disse med og uten kjøling

GJØR NOE MED DERES VINDU La vinduet bugne av fristende lekre bakervarer som gir kunden lyst til å kjøpe.

Ta et mål av Deres vindu allerede i dag , og send oss dette , vi vil da sende Dem et prisoverslag

Ellers har vi alle typer Montre i alle størrelser med og uten kjøling

Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår

Be om tilbud og opplysninger

D41114 1! 1rlt P@ li. fJP 41\Q a ~'9>111:JJYJIIIBIØ

St orgt. 41 - Tel e fon 11183 FREDBERG MONTERING

Pensum i t eoretis k yrkes lære gjennemgå r sa k ene parallelt med pra ktisk arbeid. D et v il bli anledn in g til , for de e lever som har pra k s isti d e tt e r lo vens kra v , å avlegge svenneprøven før s kol e n slut t er til våre n , men d et forutsettes naturligvis at elevene e r mo dn e nok , og møter med såpass forkunns k aper at d e kan følge

Kulinarisk uke i Bergen

Nordi s ke Kj ø kk e n sj ef er h ar hatt en kongre ss med utstilling i Bergen. I d en anledning deltok ca 20 le vera nd øre r i hot e ll- og res taurantsektor en i utstillingen.

Det va r representert firmaer i s torkj ø kkenartikler , leve r an d ører av fisk , kjøtt , ost, smør og a ndr e melkeprodukter , mineralvann, sy ltetøy m .m. Likel e des v ar en av b yens kaffegrossister representert med smaksprøver

B ye ns hot e ller og restauranter s kiftet daglig om « ferske » utstillingsresultater fra egne kjøkken . Henry Helgesens Konditorier som le ve rer til fl e re av b yens hoteller og restauranter, var representert med e n s tor stand .

Foruten en smaklig oppstilling av firma ets serve ringskonditori , va r det fremlagt ar beid er i marsipan og sjokolade. D ess ut e n bl e vist engelsk , svensk og norsk bryllupskak e , se lskaps- og fantasikaker, samt en rekke morsomme marsipanfigurer fremstilt for h ån d I alt ca 25 arbeider. En h a dd e og så h åpet å f å med sukkerarbeid , men tiden en hadd e fått t il forb e r e d e ls ene var for knapp

Utstilling en varte kun i 5 d ager , men publikumstilstrømningen var meget bra . En h å p er v irk e lig å få kunn e delta i lignende arrangementer senere

me d og h a utbytte av undervisningen . Skol e n er gratis , men til h y b e l , kost o .l. , sko lema t e r ie ll , r e ise må e n regne med at d e t går 350,til 500 , - kroner pr mnd Stat ens låne k asse gir lån p å meget gunstige v ilk å r

Intern atp la sser er det lite av , men sko len hj e lp er til med å s kaff e

h y b el. Vi ha r organ isert e levlagsarbeid og et godt idrettsmiljø H ar du int eresse av denn e n ye vi d eregåen d e opplæringen som starter i Troms ø høst e n 1966for f ø r ste gang i Norge - så skriv etter plan og innmelding sskjema.

Trom sø yrkesskole , Trom søTelf. 9101 - 1629

Fellesreise til fagmesse •

1

Sveits

Fra Dansk Bager- og Konditortidende har vi mottatt en innbyd else til å delta i en fellesreise til Basel , som vi gjengir i det følgende. Som man ser koster flyreisen tur/retur København-Basel n.kr. 795 pr. person, og hertil kommer altså reisen fra Norge til København og derfra hj em igjen D et vil være hensiktsmessig om norske interesserte fyller ut den kupong som følger efter programmet og sender den til Baker- og konditormestrenes landsforening , St . Ola vs gt . 28, Oslo 1.

lndbydelse til studierejse for skandinaviske bagermestre og konditormestre med damer til Den lnternationale Fagmesse «Bager & Konditor» i Basel/Schweiz fra mandag den 16. maj til fredag den 20. maj . Rejsen arrangeres i samarbejde mellem de førende skandinaviske fagblade for hagere og konditorer, og den 5-dages flyve-

rejse koster fra København norske kr. 795 ,..-.

Ovennævnte fagmesse arrangeres af «Schweizerischer BackerKonditorenmeister-Verband », og afholdes i Schweizer-Mustermesses store haller i Basel , og efter d et foreliggende materiale vil vi tro , at det bliver en meget interessant udstilling Foruden alle de sidste nyheder indenfor maskiner , redskaber og råvarer , er der et arbejdende mønster-bageri samt et lærlinge-bageri. D er er særudstillinger av brød og kager og en udstilling « Brød og hunger ».

({) åf(t ttikelter- -

1. dag: (Mandag den 16. mai).

Tur en starter fra K ø benha v ns Ho vedbanegår d vis a vis Tivoli kl. 8.30 med bu s til Kastrup, og vi flyver med en stor DC -6B maskine fra Sterling Airwa ys kl. 10.00 til Basel. D er serveres lunch i maskinen , og ca. kl. 12 45 er vi i Basels lufth av n og k ø r er med bu s til vore hot e ller , « Hot e! Baslerhof » og « Hote! Central ». Der er frit program om eftermiddagen til at se p å Basels mange tillokkende butikker , og aftensmaden spises på hotellet Basel har ikke noget særligt «natteli v», men der

Øef(tJ 6-eite,, f(ekLame,,/

(Til oppklebing på kakebrikker, poser etc.)

Også alle sorter selvklebende etiketter

JOHAN MICHELET

A.S - Tromsøgt 5 b, O slo

er d og et p a r li v li ge og mor s omme resta ur a n te r so m v i s kal b e s ø ge.

2. dag: (Tirsdag den 17 maj).

Efter mo r ge nm å ltid e t p å hot e lle rn e ta ge r v i til fagmessen , hvor v i tilbring e r d e t meste af dagen og b ese r a lt und e r k y ndig vejledni n g. Vi o ve rnatt e r igen i Basel, og a ften sm ad e n spiser vi på hotelle t .

3. dag: (Onsdag den 18. maj).

Ef t e r morgenm å ltid e t på hot e lle rn e k ø r e r vi med bus via Olten ti l Luzern, d e r vel nok er den sm ukkest e by i hele Sch w eiz . Her sk al v i bo i 2 dage , og vi kører s traks til vort smukke hote!, « Hote ! Union », spiser lunch , og besø ger om eftermiddagen D en lnternationale Fagskole. Senere k øre r v i en lille rundtur i byen, og v i spis e r aften på vort hot e !.

Lu ze rn har et muntert aftenli v, som vi skal se lidt nærmere p å, og v or r e jsel e d e r vil tage os med på en lille nattur

4. dag: ( T orsdag den 19 . maj).

Der ser v eres morg e nmåltid p å hot e llet , og for de af deltagerne der har ly st til det arrangeres en meget smuk ekstratur med bus til det skønne Engelberg , hvorfra vi tager med tandhjulsbane til Gerschnialp , og v idere med s v æ v ebane til Trtibsee ( 1790 m.) Der

s pis e s lun c h p å d e t e l e gant e Hote! Trtibse , og hj e mturen g å r via Stans s tad og Vi e rw a ldstatter sø en til Luzern. Aften s mad og ov e rnatning i Luz e rn

5. dag: (Fredag den 20. maj). Efter morgenm å ltidet venter busserne på os , og vi skal ud på en dejlig tur. Vi kører først langs med Vierwaldstattersøen til Ktissnacht , hvor vi s e r mindekap e llet for dronning Astrid , kommer til Zugersee og Arth-Goldau og vider til Pfaffikon og Rapperswil ved Zilrich - Søen . Hvis vejret er

s mukt , s ejl e r v i h e rfr a med s kib til Zilrich. Hvis vi ikk e sejler , k ører vi med bu s sen langs s ø en til Ztirich , og b esø g e r und e rvejs den store chokoladefabrik Sprilngli/ Lindt i Kilchberg. Eft e rmiddag e n er til fri disposition i Zilrich Senere kører vi med bussen til Basel , hvorfra vi flyver hjem kl. 20 00. Aftensmad serveres i maskinen , og vi er tibage i K ø benha v n / Kastrup ca kl. 22 45 , og kører derfra med bus indtil Hovedbanegården , hvor turen er slut ca . kl. 23 .30 .

INDMELDELSESKUP O N

Indsendes til Baker- og Konditormestrenes Landsforening, St. Olavs gt 28 , Oslo I , sammen med et depositum på kr 100 ,pr. person

Undertegnede anmelder deltagelse i flyverejsen fra 16 .-20. maj 1966 til D en lnternationale Fagmesse «B ager & Kon d ito r» i Basel / Schweiz til en pris af kr 795 , - pr person fra København

Fulde navn:

Stilling :

Adresse :

Sammen med : ( Skal fruen ikke med ? )

Depositum , kr I 00 , - pr person , vedlægges i check - indsendes pr. giro - pr postan v isning

Aftenkursus p å

Tekn ologis k lns t i t ut

Sejlende hagere. Begynder 9. maj 19 66. For s e jlende bagere og bagere i hotellbranchen Omfatter rug -

brød , søndagsbr ø d , eclairs , ostebagværk og butterdej Varighed 24 timer.

Deltagerantal max 12. Mandag og fredag kl. 15-19. Pris 80 kr

SPESIALPULVERE

Inmeldelse sker ved henvendelse til Teknologisk lnstituts skoleafdeling , Hagemannsgade 2 , København V ., telf. ( 0 I) 158760 , lokal 200 eller 201.

Oslo Baker- og Konditorlaugs

oldertnann 60 år

Man kan neppe si om oldermann Alf Røed a t han «er f ødt med kjevle i h å nden » H ans interes se r gikk i h a n s første un gdomsår i en ganske annen retning. Som 18-å rin g finner v i h am kneise nd e h øyt til he s t ved K ava leri ets Befal s kole , og noen år senere enda høyere til værs so m e le v ve d Fl ys kolen på Kjeller. D e retter meldt e han s eg til tjeneste und er politimester W el h avens kyndige ledelse, først ve d Tr a fikkpolitiet , så v ed Politiets R yt ter av deling og til sist ved Kriminalpolitiet. I 1939 overtok han sammen med si n fru e ledel sen av sin e sv igerforeldr es baker- og konditorbedrift B Merke!. I aprildagene 1940 finner vi Alf R øe d i g jen p å v ingene , denne gang i for sva ret av Fornebu Flyplass. Siden gikk ferden nordover til Åndal snes h vor h an sam-

men med 12 andre flygere i en fi s keskøyte s takk til havs med England so m m å l. Sikten var dårlig , de kom ut av kurs, og ble etter noen døgn i s jøen fisket opp av e t marinefart øy som heldigvi s va r britisk. kom i karantene for så å bli satt inn i aktiv flytjeneste un -

der forsvar av London Alf Røed va r også m e d blant de so m under major Ole Rei s tads ledelse var med på oppbyggingen av « Little Norway » i Can a da , og var her forl egn ingen s politisjef. Etter s enere å ha tjenestegjort 1 år i London kunne han s ommeren 1945 ven de tilbake til sin familie i et fritt Norge

Med interesse og dyktighet gikk han nu inn i arbeide for sin bedrift. Han tok konsekvensen av tidens kra v og har gjennomført et vellykket produksjonssamarbeide med andre Oslo-bedrifter . Firmaets gamle tradi s joner når det gjelder dan s k grovbrød er s pes ie lt ivaretatt , og et s tørre tidsme ss ig produksjon s opplegg er her under utbygging

Sel v om man i denne omtale uten Røed s v itende har viet hans

A lf R øe d som l øytna n t.

M å ned en s bokverk från Sv eriges Konditor-For e nings Fockskolo Upp sa la

Copyright Konditorfockskolon Foto Konditorn

Japanois

Jop ano i s ar konske li ka von lig på konlinenlens konditorier som m a zar i n e r hos oss Den lilla delikatessen har dock inte dor rent mazarinens svenska ode D en har ju mist sitt rykte och blivit en koka som slangs fram vid alla tankbara l illfalle n och knappest utgor någon reklom for konditoriyrket

Japano i s eir omhuldod och gores med somma yrkes-

Recept t i ll Japcmoisbattnar.

15 sl ciggvitor

250 g sock er

500 g finsikted e rostede netter

250 g socker

25 g mjol

Vitorna och 250 g socker vispos hårt Nott erna, resten av sockret och mjolet blandes och irore s. Mmsan bredes ut m e d schablon på smorda och mjolade plåtar eller på silikonpapper Bottnarna bokas h e lt spreda (som marang) i svag ugn samt lagro s i torr och varm lokal i en stangd burk

(Genom att byta ut en del av aggvitan mot Albumin erhåller man de sprodaste bottnarno.)

stolthet och finess under generationer Aven på svensk marknad har den gjort sin entre och till och med blivit firmaspecialitet i några namnkunniga konditorier genom sin egenart och lagom stora format.

For sak aldrig att sanka kvaliteten nor det galler Japonoi s t. ex. genom att goro kaken for stor eller rationalisera bort dess egenart

3 mm tjock och 6 cm i diameter ar gummischoblonen till Japanoisbotinarna Skall strykes upp snabbt och jamn!; ma ss en får e j honteras mer an en sn abb uppstrykning kraver

En forstklassig smorkrcim, smaksatt m ed notsmak av alj e rivna natter ach ev. lit et akta maros c hina l ikortillsats, or den basta fyllningen. Smorkrom med enbart mejerismor ar a tt rekam m endero Sm orkramen spr it sas direkt p å den nedr e bolten

D e sproda bo tt narna trycks forsiktig! p å smo rkramen så att kakorna blir roka och exakt l ika hoga. Kremen skall trycka s n åg ot utanfor kant e n

En del av de sprada j aponaisbottnarna krossas fint med e n kav e lpinne , smorkromen strykes rak t run t kakan och kakorna r ul l as i smulorna

Ett tun t la ger smørkram strykes ovanp å kakorna och de doppa s i j aponaiss mu " lorna

En klick choklad eller chokladfondant utgor he l a dekoren på Japonais En del konditorer p r essar smulorna sl ota g enom a tt rul l a kakorna me l /a n två knivar oc h ge n om aft lott trycka ner sm ul orna på overdelen

A tt klippa

v etebrod

Mojlighelen att variera vetesortim e nte t ar bundet t;II råvarumoterialet och i l ikhet med konditoriprodukter kan do r.for sortimentet inte uppvisa somrna brede och skiftende urval. Detta ar anledningen att fackmannen forsoke r att goro vetesortimentet attraktivt ge nom olika »ytor » Genom olika kl ippningar, - långt ifrån så e n kle a tt goro som många tror - kan aven e n relativt enkel veietyp bli attraktiv.

Copyrig ht : Rich e mon t sk ol an

Fachs chu le u nd Vers u c h sanst alt d es Sc h weize r ischen

Ba ck e r- Ko nd it ormei ,, t e r-

Ver bo nd es

Fantasiklipp ni ng :

En oval degbit plottes till och vik es vid långsidan Avsattes på duk o c h jases l att Medels en skarp kniv e ll e r skropkniv gores djupa snitt v i d den dubbelvikta sidan D egbiten boj es något så att snittytorna deles

Ko rs klippning :

Denne klippning utfores med ford e l med en vass kniv. D egen skall varci av rall konsi stens , alltså med leng re vila utenfor rasken Snitt e n gor es snabb!, lika djupt och helst lodratt vilket kraver en del evning.

Sp e cialkl ippning :

Denne klippning anvend e s till en schweizisk specialitet men kan naiurligtvis med forde l anvandas till vilken veietyp som bnskas Av teckningen framgår tydligt att verje ny klippning korsar den t i digere klippn1ngen.

IToppk l ip p ni ng:

Vid denna klippning som åstadkommer toppar p å bakverket skall sa xe n h å l l as taml i gen flat mot degen. Kl i ppsnittet måste ab solut v ara samman h a n g an de a nnar s l yfter degen inte topparna

Sick sack klippning:

I motsats till forra k l ippningen skall sa x en hållas lodratt. M en aven har ar det av vi k t att k l ippsnitte n sam m anfaller ut an me ll anrum

Lå ngklippning med sax:

D enna k l ippning skall utfora s snabbt U nder sjalva k l ippningen , som sk e r i o l ika int e rvaller , ar d e n e na saxspetsen he l a tid e n något under d egen D enna metod ger ett vack e rl" hogt brod utan att nå gra topp o r uppstår

Rakt snitt :

D et t a raka snitt mede l s kniv forefall -e r mycket enke lt M en aven har skall degen vara av ratt k o nsist e n s genom l agom avvagd vila utanfor rasken

fortid en relativt bred pla ss er det a llike ve l organi sasj onsmannen vi ve d d e nne anledning i fø r s te rekk e vil takke I Oslo Bak e rlaug v ar han i mang e å r den stillferdige mann som rolig inntok sin plass nederst i salen, n ø d sin sigar , lyttet og ·tenkte I 1963 ble han etter

å ha sittet en tid i styret, laugets oldermann og fra vå ren 1965 olderm a nn i O s lo Baker - og Konditorlaug Med sine gode administrative egen s kaper , si n grundighet. sin ro og sin ansvarsfølelse har han vist seg som en meget verdifull mann for byens baker - og

Bakersammenslutningen i Hedmark og Oppland

hadde årsmøte på Lillehammer den 23 . februar 1966 , under ledelse a v formannen , bakermester Erik Bekkevold , Gj øvi k Som representanter fra Landsforeningen var invitert Representantskapets ordfører , Kaare Nordby , samt direktør Sverre Faafeng . Av styrets innberetning fremgikk det at særlig 1964 hadde vært et virksomt år med hensyn til prislistearbeidet. Regnskapet for perioden ble godtatt , og en gikk deretter over til v alg Herunder ble formannen gjen v algt med akklamasjon A v st y rets medlemmer forø vr ig sto bakermest -

rene Simensen og Hedmann på v alg Dis se ble gjenvalgt St yret best å r derfor av : Erik Bekkevold , formann , Ernst Hedmann , Kongsvinger, S Simensen , Moelv , Chr Myhre , Lillehammer , og 0. C. Berg , Vinstra .

Varamenn :

J . Sverre Olsen , Hamar , Knut W. Andresen , Raufoss , Arne Mæhlum , Lillehammer , Sverre Johansen , Brummunddal , Th. Thoander , Skarnes

Revisorer:

Leif Lie , Hamar , og J ørgen Kristiansen , Lillehammer

Rogaland-sammenslutningen

Omr å desammenslutningen av bakere i Rogaland a v holdt 26. januar sin ordinære generalforsamling, og følgende valg ble foretatt :

Bakermester Knut Skjeldal, Stavanger, form ., bakermester Erik Hauge , Haugesund , bakerm . Einar Eidsvåg , Sauda , bakerm. Ole Johan Brecke , Haugesund , bakerm Ottar Johannesen , Sandnes , bakerm . Alf Fredrik se n , Sta va nger.

Varamenn :

Bakerm Ole Gunnarshaug, Hauge s und , bakerm Trygve Thorsen , Skudene s, bakerm S ve in Hoftun , Saudasj øe n , konditorm Tor Warland , Sta v anger , konditorm M Falkanger , Sandnes.

Revisorer:

Bakerm Trygve Sæbø , Hundvåg , bakerm Beckton Thorsen , Stavanger.

Som representanter til Lands-

konditorstand . Mange v iktige saker er brakt ve l i h av n under h a n s ledelse , saker s om h a r vist seg å få den største betydning langt utover laugets egentlige v irkeområde.

Vi gratulerer ham med dagen den 6 . april. H. B.

Prisnoteringsutvalg :

Erik Bekke v old , Simensen , Myhre og J Sverre Olsen

Kontingenten ble fastsatt forhøyet til kr. 25 , - pr. medlem, idet det var ønskelig å tilføre sammenslutningen en noe større beholdning enn tilfellet er nu . Deretter orienterte Kaare Nordby om aktuelle saker som Landsforeningen arbeider med , herunder om arbeidet med opprettelsen av et servicekontor for bakernæringen . Han kom ogs å inn på de forestående tariff - forhandlinger og refererte kravene fra N.N N Etter årsmøtet var det middag , hvor vertskapet var Mesna Margarinfabrikk A/S ved disponent Str øm , og resten av aftenen var det uformelle drøftelser av problemer som næringen idag står overfor

møtet ble valgt bakermester Erik

0. Hauge , Haugesund , med varamenn konditormester T ørres Rønning, Haugesund , og bakermester Ole Johan Brecke, Haugesun d

Som delegerte til Landsm ø tet ble valgt bakerme s ter Torfinn Thorsen , Sævlandsvik , og bakermester Einar Eidsvåg , Sauda , med bakerme s ter Alf Lundberg , Kopervik , bakermester Ole Gunnarshaug , Haugesund , bakerm S vein Hoftun , Saudasjøen , og bakerm Ottar Johannesen , Sandnes , som varamenn.

Arbeitsgemeinschaft Getreideforschung

20 år

Eldre bakere vil huske professor Neumanns navn. Hans institutt var det første i Europa som tok op me l- og b akeribransjens problemer til vitenskapelige studier og arbei d et med å bringe de innvunne erfaringer ut i bedriftene til praktisk nytte Hos oss var det bakermester Haakon Hansen som på et tid lig tidspunkt innså nytten av vitenskapelig forskning på bakeriområdet, og det var hans initiativ som førte til at vi fikk vårt bakerlaboratorium i 1920-årene Det var også han som sørget for at professor Neumann ble rådspurt om dette laboratorium og kom tilstede ved det første kursus for bakere som ble holdt i 1925

Instituttet i Berlin fikk en slem medfart under krigen , og d et ble vanskelig å drive effektiv forskning der Man bygget derfor et nytt institutt i Detmold , som har

utviklet seg til den sentrale forskningsinstitusjon på området Vest-tysk land For å fremme kontakten og samarbeidet me ll em de forskjellige grener innen teknikk og vitenskap, besluttet man i 1946 å opprette et arbeidsfellesskap , A rbeitsgemeinschaft Getrei d eforschung med nær tilknytning til instituttet i Detmold Dette arbeidsfellesskap ar b eider gjennem en rekke utvalg , som regelmessig møtes for å oppklare faglige spørsmål på områdene mølleri , b akeri , makaronipro d uksjon , holdbare bakervarer, lagringsspørsmål m.v. D er arrangeres også kongresser med foredrag og diskusjoner innen de enkelte fagområder , og organisasjonen sørger gjennem sine to tidsskrifter Getreide und Mehl og Brot und Geback for å spre kjennskap til fremskrittene Disse tidsskrifter fin nes også på det norske baker-

laboratorium I det hele søker man nær kontakt med beslektede institusjoner i inn- og utland, og fremmer utvekslingen av erfaringer på det internasjonale plan

Så meget som det skrives og offentliggjøres om all verdens und ersøkelser og forskningsresultater , krever det en stor innsats å følge med på dette området Dette sørger man for gjennem et bibliotek hvor man samler alle tilgjengelige fagtidsskrifter og bøker fra he l e verden og fører opp artiklene efter et klassifiseringssystem som gjør det mulig på kort ti d å skaffe oversikter over alt som er skrevet på et bestemt fagområde.

Arbeitsgemeinschaft Getreideforschung kan se tilbake på tyve rike arbei d sår, og vi ønsker det fortsatt fremgang til beste for næringen , nasjonalt og internasjonalt .

S pesi alfo rr e t n i n g e n g ros for bak e rie r og co n dito rier.

Kolon ia l en gr os Kryd d erimølle

K jem isk la bo rat or i um

V e r ktøy etc. ETABL ERT 190.-:

TELEFON 420128 - 414282

4 - OSLO

Alle sla g s Bakeri- og Ko n d it o ri maskine r fra de ledende fab ri kker . Kalor og Vulkan ol jefyringsanlegg

Dam p k jeler, el ektri s ke og u n derf yrte

B aker- og Kon d i torovne r.

Det ble pokal allikevel

I forbindelse med ve rdensmesterskapene arrang erte fa Møllhausen i Oslo en «VM - fest i kaker » en god form for PR-virksomhet , forresten H er in ntraff en begivenhet litt utenom det vanlige: Som vi alle husker brakk Veikko Kankonen kr avebenet før moroa var begynt , og ble dermed s att ut av spillet. Men at han ikke kom helt tomhen dt hjem , sørget Møllhausen for. På festen ble han nemlig overrakt en pokal med størrelse litt over det vanlige , som billedet viser Den var laget i marsipan og karamell og va r derfor noe mindre holdbar enn de han ellers vi lle fått, men ansiktsuttrykket tyder på at den ikke var mindre velkommen for det

Hva der importeres

Statistisk Sentralb yrå importstat istikk for 1965 foreligger i disse dag er. For de produkters ve dkommende som gir bak erne stø rst konku rranse , ser man følgende:

1. Kjeks og wafers

Imp ort verdi Ind e ks: ca . kroner

1962 1 876 000 , - 100

1963 2 803 000 , - 149

1964 5 734 000 , - 306

1965 6 508 000 , 348

Til tross for ster k økning de senere år va r det også siste år

en markert import øk ning , hele 15 % ø kning fra 1964

2 Kaker

3. Knekkebrød

Imp ort v er di ca.kroner

1962 1963 1964 196 5

Import ve rdi Ind e ks: ca. kroner

1962 1873000 , - 100

1963 2 282 000 , - 122

1964 4 935 000 , - 264

1965 6 131 000 , - 328

Det var en meget kraftig ø kning fra 1964 til 1965 , hele 24 % De største le veran d ørene var S verige med 50% av importen , Danmark med 39% og Storbritannia med 10 %.

Bakeri - konditori

3 337 000 ,4 695 000 ,5 520 000 ,4 742 000 ,Ind e ks: 100 126 148 127

I mporten stagnerte i 19 65. D en gikk faktisk 14 % tilbake fra 1964 H e l e 99% kom fra S v erige.

Summ erer man importen av di sse 3 gruppene , bli r tota l importen på kr 17 38 1 000 , -. Forutsatt 20 % avanse til imp ortør , 10 % grossistavanse , 25 % d eta lji stavanse og med tillegg av omsetningsavgift , tilsvarer ca . kr . 33 000 000 , - i forbrukerpri ser.

Eldre , velrenommert firma i full drift ønskes overdratt grunnet innehaverens død Bygninger på egen , sentralt beliggende bytomt Tidsmessig maskinutstyr

JOSEF A. KNUDSEN

Fredrikstad - Tlf 12862

Hvilken service byr De egentlig Deres kunder?

Kan man i dag bygge opp en god forretning - uten å bringe sine varer ut til kundene? Det er vel klart nok at den som gir god service , lettest holder på sine kunder , også når konkurransen blir skarpere

Altså : På den ene side går det ikke uten kundeservice. Kundene forlanger det. I alle bransjer Man vil merke at man er kunde På den annen s i de koster kundeservice penger.

Så den må ikke bare besluttes, den må også innkalkuleres. Heldigvis kan man regne med VW-Transporteren

De bringer lett dens fordeler på det rene. Spør de mange, mange (det er over 1 million!) som daglig bruker den. Har De ikke tid til det , så kjøp en VW Transporter og ta den i bruk i Deres kundeservice. De vil fort merke hva det bor i den - og hva De kan legge

i den! Og hva De slipper å legge i den ! Fordi den nem li g er uhyre fordringsløs. Ford i den yter meget og krever l ite . Fordi den er modnet frem Ford i den er teknisk riktig . Fordi den er en Volkswagen

En Volkswagen • - ideell til kundeD (I) ~.l service eres -~ kunder vi l se tt e pris på den .

VOLKSWAGEN TRANSPORTERE

Varehandelenhvorhen?

Oslo Kjøpmannsforening har for en tid siden arrangert en studietur til Stockholm for å se på varehandelens utvikling der borte , og foreningen har vært så elskverdig å sende oss en del materiell til fritt bruk , noe vi er meget takknemlige for.

Alle er på det rene med at vi er midt oppe i en sterk utvikling av omsetningsformene , men hvor bærer det hen ? De erfaringer som studiegruppen har bragt med seg hjem , tyder på at de som sikter på fremtiden må løfte blikket ennu høyere enn de har regnet med I Sverige er man nemlig i spørsmålet om detaljhandel kommet til et punkt vi knapt kjenner i Norge , fordi vi her i landet ennu ikke har de karakteristiske sterke konsentrasjoner om sentrale butikkstrøk . I og omkring Stockholm har man idag 5 store shoppingsentre , og det bygges flere Vallingby i Nordvest er det eldste og vel også det som er best kjent blant nordmenn , Farsta er et annet. Begge disse store sentrene har en omsetning på ca 120 millioner svenske kroner på henholdsvis 20 000

og 28 000 kvadratmeter butikkgulv. De har nær tilknytning til tunnelbanen som løper gjennem hele Stockholm fra utkant til utkant , og de har dessuten gode parkeringsplasser . Likevel synes det å være vondt om parkering i alle fall i Vallingby , hvor man « bare » kan plasere 1200 biler

Hvert av disse sentrene har koster 60- 70 millioner svenske kroner i anlegg, de inneholder ett eller flere varehus , en rekke spesialforretninger, selvbetjeningsmatvareforretninger , foruten kirke , bibliotek, mødre- og barnesentraler , ung d omslokaler , pensjonat, møtelokaler m.v Rundt disse store sentra har man igjen

en rekke mindre. Det har vist seg at de store sentrene trekker forbrukerne til seg , og at omsetningen i de mindre forretningsstrøk har avtatt meget.

Der er forøvrig en skarp konkurranse mellem « innerstaden » og « ytterstaden », for også inne i bykjernen finnes det store butikksentrer , fremfor alt det såkalte Høtorgs City midt i sentrum

Den privateide detaljhandelen er utsatt for sterk konkurranse både fra varehusene og kooperasjonen , men ser likevel ut til å holde stillingen bra, kjøpmennene hadde stor tro på fremtiden. Forutsetningen for å klare seg er et nært samarbeide mellem spesial-

Tilsalgs

Brukt tunnellovn , strømstyrke ca 120 kw. 9 seksjoner å 2 m tils. 18 m lang 800 mm stekebredde Med ovnen følger trinnløs fartsregulator , brytertavle , nettingduk og transportkjede Prisforlangende kr. 10 000,-. Henvendelse B. Hanssen & Sønn , tlf. 26090 , Haugesund

forretningene , på innkjøpssiden i form av innkj øps kj e d er som kan gi samme prisfordeler som varehusene , og på sa lg ss id e n ve d å innar b ei d e s eg i folks b evisst h et b å de v ia br a n sje n og lokalt . Et int eressant trekk e r a t va r ehu se n e aldeles ikke beh øve r å være e n trusel : d e tr ek k er folk til seg , og en spesia lforr etning i nærh eten kan nyte go dt av d ette F orutsetningen er da at forretningen vi rk e lig også er e n spes ia lforr etn ing h vo r man finner de k va liteter og den v arekunnskap ho s betj eninge n som va rehus et ikke kan gi. Tilstr e kkelig skolering av personalet er im idlertid et problem , lik eso m i Norg e. Ellers er det en int e ressant erfaring at flere butikk e r i samme bransj e b etyr en styrke for omsetningen i et kjøpesenter , for uten konkurranse blir kjøpesentret lite innb y dende

Varehusene ruver i landskapet , men d e h ar tross alt bar e e n beskjeden an d e l av d en totale omsetning. I Sverige r egnes med 9 prosent , mens kj øpmennene h ar 70 prosent. Varehusen e har ikk e mindre omkostninger , d e r es forutsetninger for å se lg e billig ligger i mulighetene for gunstige innkjøp. M en d et er klart at h vis en kjøpmann vi l opprette en ny butikk i et kjøpesenter , kr ever d et omhyggelig planlegging og forh ån d sana l yse av h e le situasjonen . F orøvrig h ar man med h e ll forsøkt

seg p å så k a lt e « kj ø pm a nn svarehu s », so m dri ves av fl ere firmaer under samme tak. Den naturlige fr e mgang småte synes å være at et par kjøpmenn i første omgang blir enige om e n s lik samarbeidsform , og så « h ån dplukker » de interesserte firma e r fra andre bransjer . En slik v irksomh et forutsetter samarbeide om innkj øp og reklame , d e t gjel d er at lokal ene gir publikum inntrykk av e t samlet hele Man kan m e d fordel ha en felles , daglig leder for hele v irk somhet e ns rutine

Sel v finansiering synes å bli mer og mer v anskelig En d el bransjer har etablert kredittinstitusjoner som garanterer for lå n til sine medlemmer , men dette er betegnet som en n ø dl øs ning som ikke er til s trekkelig . S ve nske forr e tningsbanker overveier d er for en ordning med lå n til detaljhandlere mot sikkerhet i lokaler , utstyr , va reb e holdning og utest åe nde fordringer . Trafikken i d e trange gat e r i e ldr e b y d e ler er en hindring for hand e len , og interessen for « g ågater » er stige n d e. Man må her l e d biltrafikk e n utenom eller innskrenke d en til vare leveranser utenom bu ti kktid e n Det er en fordel om gatedekket e r plant og uten h øye fortuskanter , og d e t er e n fordel om det finnes et varehus i h ve r ende av gaten. lmellem di sse « poler » b ø r det så væ re små butikker , noe som pa sse r godt

i d e gamle hus man ofte har i s like gater , og m e d et så variert vareutva lg som mulig.

Til s lutt , h v ordan stiller man seg til s p ørsmå let om lør dagsfri ?

Utenk e lig , sie r svenskene. Fra Sto c kholms c ity har man eksemple r p å at hel e 35 prosent av hele ukens handel foregår mellem klokken tolv og ett p å lørdager , og l ø rdag s handelen avtar ikke , til tross for fors ø k p å å «spre trafikken ». Man kan jo umiddelbart tenke seg at det stigende antall mennesker som har lørdagsfri , nettopp vil bruke d enne d agen til å han d le Men d et innrømmes at spørsmålet om lør d agsfri skaper vanskeligheter for rekrutteringen av butik k personale. Skal man se fremover , kan vi altså hos oss vente en sterkere konsentrasjon om store kjøpesentre utenfor bykjernen , me d g od e kommunikasjoner , og fremfor alt med god plass til parkering. Disse sentrene vil ha store varehus , men ved siden av vil d e trekke til seg butikker av a ll e s lags og gjerne fler a v sam,.oe bransje Man ska l ikke frykte for at varehusene v il få monopol på all h andel, selv om et anta ll småbutikker nok vil fors v inne D e butikker som vi l hevde seg , må være virkelig spesialbutikker med rikt utva lg a v kvalitetsvarer , og de må ha et personale med god varekunn s kap s om kan yde førsteklasse s service.

Bakerinæringen - hvorhen?

Stillingen idag

Om dette interes sante spørsmål foreligger en svensk redegjørelse. Sveriges Bageriidkareforening ba nemlig i 1961 Grosshandelens Utredningsinstitut å gjennemføre en undersøkelse av bakerinæringens distribu s jons - og tilvirkningsforhold med ho ve d vekt på distribusj on og markedsføring , med bakgrunn i de påtagelige strukturforandringer både i bakeribransjen og i detaljhandelen Resultatet ble en rapport på 400 sider, hvorav vi har fått adgang til å se et sammendrag

V ed utredningen tok man sikte på å kartlegge bransjens nuværende struktur, gi en analyse av forbindelsene mellem forskjellige egenskaper ved strukturen og mellem disse og effektiviteten , forsøke å gi en prognose for den kommende utvikling , og finne retningslinjer for å forbedre strukturen . Med hensyn til matbrød har man fra 1950 av kunnet fastslå en stabil , volummessig meget langsomt stigende tendens , som ikke gir holdepunkter for vesentlig økning på denne sektor . Bakeribrødet har vunnet på bekostning av hjemmebakingen , men mulighetene her er nærmest oppbrukt For kaffebr ø d og konditorvarer er tonen mer optimistisk : Det har vært en betraktelig stigning i 50årene , og de nye salgsmuligheter gjennem matvarebutikker av selvbetjeningstypen har stimulert omsetningen via impulskjøp. Der finnes ogs å muligheter for ø kning via minsket hjemmebaking Det kan være at salget gjennem matvarebutikkene medfører en viss kvalitetsforringelse, men virkningen av dette betyr mindre enn den lettere tilgjengelighet

En analyse av næringens struk-

tur viser at de store bak e rier svarer for en betydelig del av matbr ø dproduksjonen - n å r det gjelder kaffebrød og konditorvarer er en slik konsentrasjon mindre utpreget

For landet som helhet går utviklingen i retning av større konsentrasjon av produksjonen, noe som har ført til at en hel del mindre bakerier opphører , hvilket også vi rker på det lokale plan På den annen side øker de større bakeriene sine salgsområder med utstrakte transportnett Det som detaljforhandlerne legger vekt på er kvalitet , service og priser/ rabatter , mens personalets opptreden og betalingsvilkårene har mindre betydning. Bakeriene har stort sett samme mening , men legger mer vekt på personale , mindre på prisene

Produksjonen pr . ansatt er 3 til 4 ganger så stor i de store bakerier som i de små , og de nyanlegg som plangges for bakerier med millionomsetning har omtrent dobbelt så stor kapasitet som disse bakeriene tidligere hadde . Fordelene ved stordrift er åpenbare ved produksjon av matbrød og enklere typer kaffebrød , småbrød og kavringer , men forøvrig er tilvirkningen overalt stadig håndverksbetont.

Det er stor interesse for å føre bakervarene over fra ren ferskvare til lagervare , og dypfrysingen har betydd en hel del der , selv om prosessen faller kostbar, særlig hvis man sikter på å føre de frosne varer helt frem til konsumenten Man er inne på dypfrysing av halvfabrikata i bakeriene for å kunne fullføre dem efter behov , og dette v il forenkle planleggingen av produksjonen Man er ogs å inne på emballasjeteknikken og det som emballasjen

kan yde til å be va re ferskheten. Et problem er d en ujevne belastning av bakeriene b å d e til forskjellige tider p å dagen og under ukedagene , og d et samme gjelder distribusjonen . Man må ha en kapasitet som passer til toppbelastningen , og hvis man kunne j evne ut toppene vi lle det b ety besparelser. Om man setter gjennemsnittsproduksjonen pr m åne d til l 00 , så er august største måned med 107 , mens februar er lavest med 91. Hvis gjennemsnittproduksjonen pr ukedag tils va rende settes til I 00 kommer fredagen hø yest med 116 og onsdagen lavest med 90. Kunne man utnytte kapasiteten fullt ut ville det bety meget - som det nu er regner man med at den foreliggende produksjonkapasitet bare er 70 prosent utnyttet Dette er imidlertid noe som bakeriene vanskelig kan påvirke. Hvis man i større ut s trekning kan produsere for lag e r ville det hjelpe I perioder med stor belastning er det i de fleste bakerier ovnene som er flaskehalsen . Lønner det seg å utvide sortimentet i et mekanisert bakeri ? Naturligvis koster det produksjonstid å lage flere deiger , stille om maskiner og regulere o vner. Men hvis man har ledig produksjonskapasitet skal man ikke regne dette som produksjonstap . Det viser seg også at storbedriftene er betydelig mer aktive enn de middels og små når det gjelder innføring av nye produkter, og dette gjelder både matbrød og kaffebrød.

Tendensene for omsetningen av bakervarer preges av den almindelige omlegging av butikkhandelen. Det blir ferre , men større butikker , som i kraft av sin størrelse får en sterk forhandling spos isjon Det samme gjelder for butikker

som inngår i h e lt e ll e r d e l vis integrerte grupper . S yste met med selvbetjening stiller store krav til innpakking av bakervarene Endelig har vi en ny butikktype , nemlig de store matvarebutikkene med fullstendig varespektrum

D els betegner de en direkte konkurranse me d bakernes egne utsalg , dels minsker d e marke d ene for de små detaljister , som ofte er viktige kunder for de mindre bakerier

Butikkene krever større vareutvalg på bakeriområdet. Dels fylles dette krav ved at bakerne selv tar opp flere varianter , ikke minst på matbrødsektoren , d els tar bu tikkene også varer fra flere bakerier D enne tendensen merkes overalt : I d e små private butikker leverer fra to til fem bakere , i de middelsstore fem til syv , og i de store seks til åtte , iblant enda fler . D ette påvirker naturligvis størrelsen av leveransene fra d en enkelte baker og gir for så vidt et skremmende bilde O ver halvparten av leverand ørene til private butikker leverer for under 15 kroner ! Butikkenes størrelse spiller også inn : I d e små lå bel øpene un d er 10 kroner for halvpartens vedkommende , men se lv i de store lå 50 prosent under 26 kroner Gjennemsnittlig

for alle omr å d er h ar de små butikkene 21 og de store 28 leveranser pr. uke . Man har særlig sett p å morgenleveransene. Butikkene v il gj e rn e ha varene tidlig , og bakerne strekker seg langt for å klare dette , men det øker distribusjonsomkostningene For kundenes del er dette ikke nødvendig : Bare 1 prosent kjøper før klokken ni og ikke mer enn 11 prosent før klokken ti.

Når butikkene vil ha br ødet så tidlig er det dels fordi de tror at kundene v il kjøpe det tidlig, eller de mener at en del kunder kan stimuleres til tidligere kjøp, så man oppnår «å spre trafikken ». En annen grunn er at man gjerne vil ha unna arbeidet med å ta imot varer, pakke dem eller legge dem opp mens det ennu er få kunder i butikken Det regnes for sannsynlig at en liten forskyvning av tiden for morgenleveransene kunne medføre ganske store b esparelser uten større ulemper

Et interessant punkt er forholdet mellem produksjons- og di stribusjonsomkostninger i forhold til bakeri enes større lse : Produksjonsomkostningene er 25 ,8% for de store , 28 , 1 % for de middels store og 30 ,2 % for de sm å , men til gjengjeld utgj ø r distribusjon somkostningene 19 .5% for de sto-

Demonstrasjonsmaski ner~

re , 16.7 % for de middels og 11 ,6 % for de små bakeriene D et er karakteristisk at det særlig er de sm å bakerier som har egne butikker , m e ns de store mer avsetter sin produksjon gjennem annen d eta ljhandel.

Både store og middels store bakerier prøver å utvide sine salgsområder, mens de små minsker sine Press et er sterkest fra de middels , som har mere ledig kapasitet , og spesielt fra dem som har hovedtyngden på matbrød

Reklameomkostningene er ikke særlig imponerende , nemlig 0 ,4% av omsetningen for de store , 0 , 1 % for de små

Tre fjerdedeler av produksjonen kjøres ut med bakernes egne biler . Her er mye tomkjøring , det regnes at det mulige lastevolum i gjennemsnitt bare er hal vt utnyttet. Skal man kunne bedre d ette forhold , må man prøve å øke st ø rrelsen av le v eranser uten å øke antall steder eller kjørerutens lengde Fl e re bakerier kunne eventue lt s lå seg sammen om felles transport.

lnnp akkingsomkostningene utgjør ca . 5 % av omsetningen i de store bakerier , og mindre i de små , men man ve nter en ø kning på grunn av selvbetjeningens utbredelse . (fortsettes) .

Ørsta Eskefabrikk A/2

Lillehamm er, tlf .: 51 361

Spe s i a lit et: ESKER og BRETT til bakeri og konditori

Standardstørrelse, lagervare, omg. levering

Verkstedskole for bakere og konditorer

Nytt skoleår ved den ettårige verkstedskole for bakere og konditorer begynner 10 - 15 august.

Skolen er behjelpelig med å skaffe hybler

Det kan søkes om stipend fra Statens lånekasse.

Søknadsfrist for opptak ved skolen er 1. mai.

Skoleplan og søknadsskjema fåes ved henv endelse til F re drikst ad yrkesskole, Fredrikstad , telefon 15864

Sandar Yrkesskole , postboks 115 , Sandefjord

Baker og konditorlinje, I -å rig forsko l e

Undervisningen tar til ca 10 aug 1966

S ø ker som allerede er i lære , kan også tas opp.

Skolen er behjelpelig med å skaffe h y bler

Skoleplan og søknadsskjema fåes ved henvendelse til skolen.

Norge har alltid vært et kornimporterende land

Så langt tilbake vi kan sies å ha dre ve t handel med utlandet , har vi importert korn. Fisk og trelast ut , og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer.

I dag importerer vi alt vårt brødkorn . Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husd y ra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.

Argentina , Australia og Canada var siste år våre viktigste brødkornleverandører. D en årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug

BOEROL for direkte føring av rugdeiger

BOEROL viser seg raskt uunnværlig

BOEROL gjør dårlig rug god og god rug bedre.

BOEROL sikrer feilfrie brød.

BOEROL gir større deigutbytte og dermed større fortjeneste.

LEZYM letter arbeidet.

LEZYM forbedrer bakverket.

LEZYM sparer materialer og tid.

LEZYM er økonomisk i bruk

MOLAGEN sikrer Dem mot mugg og skimmel.

MOLAGEN forebygger og ingen kunder blir utilfredse

MOLAGEN sikrer Deres renome .

MOLAGEN for bakverk med gjær

MOLAGEN «F » bakverk uten gjær

l;;:J Yi b!r , . __ li alltid Linnea - planteniargarin

(det gjør de fleste!)

1d0eltagerne L:;:;:a, -kt onkkurra~:;re;~ ged; re nin (tern · gne armbånd g om ialt Svar ekte gull) med charms På fors d g vmn De fi I e~ av Linneapl nne L1nneabfo Pakkene vil Påantemargarin er mster, som vår Pakken so 0 PPkalt eft v, imidlertid lam er 9Jengitt her her spørsmålet get en l i ten Fe 1 ar ut er : Hv 1 , og g/t~~ngne btomste~ro rn:nge fu/ft P k PPer er det å g vor manSak nmgen? P den riktige riv ned sv navn o aret - sa til L · !il adresse mmen med innea p - og send innen 15: 15 ' os tboks 68 0 I det ~- -66 · s o 6 _

MESNA

Arr. : Trygve Linde be

SALG OG

MEDDELELSESBLAD TIL ALLE SOM SELGER BAKERVARER

SERVICE

NR. 3 • 1966 MARS

KAN VI SELGE MER?

Det mest aktuelle spørsmål i alle bransjer er: Hvordan kan vi selge mer? Konkurransen er stor og ennå er vi bare begynt. Derfor blir de gammeldagse salgsmåter avløst av mer effektive metoder også i bakeriavdelin-

gen. Vi legger mye større vekt på vindusutstillinger enn før, vi bruker reklamemateriell og fargerike brødposer. Midt i alt dette må vi likevel huske på å sette varene frem i forretningen. La publikum få se hva vi har å selge. Sett opp stabler med brød og bakervarer og la kundene bli fristet til kjøp av ferskt, lekkert bakverk Det er slik det gjøres i andre bransjer, - det stables varer, varer og atter varer. Brød og bakervarer er så sentrale produkter i vår omsetning at de bør dominere enhver forretning som selger slike varer.

SMAK SELV OG ANBEFAL V ARENE

Utdeling av smaksprøver er alminnelig i de fleste bransjer. Det er derfor på tide at bakerne begynner å følge med i utviklingen.

Aktiviseringen av kundene gjennom utdeling av smaksprøver fører til bedre kontakt og gjentatte besøk og kjøp av Deres varer.

Lag derfor et fat med enkle smaksprøver. Smak selv og kjenn hvor godt det er. Bli selv overbevist først. Da er det lettere å anbefale til andre.

Varestabling kan gjøres på så mange måter. Hensikten varer». Legg merke til hvor lite det skal til for å stille med selve stablingen er å gi publikum inntrykk av «mye ut brød på en «ny» måte.

er et annet eksempel på varestabling. Som De I å variere stablingen av og til med forskjellige brødser kommer

Dette

varene til sin rett på denne måten. Husk typer.

Bruk fantasien. Det er utallige måter å variere på. Det er nettopp det som skaper liv og interesse omkring Vær ikke redd for å gjøre noe utenom det vanlige. de varer vi selger.