Baker & Konditor 3. utg. 1965, 64 . Årgang

Fore/dr~ og spesielt mødr~ har et meget rtort ansvar for at /amiHen lever sunt og fornuftig innenfor rammen av en nøktern økonomi Brødet er en av våre viktigste næringsmidle~ og våre ernæringseksperter ønsker at det norske folk må spise mer brød i forhold til andre næringsmidler enn hva tilfellet er i dag. Skal vi få det norske folk til å spise mer brø~ må forutsetningene i første rekke være at brødet er godt, lekkert og fri.stend~ og at forbrukerne kan få dekket sitt ønske om variasjon i brødveien i tilstrekkelig grad

Her kommer også bakernes yrkesansvar inn i bildet Bakerstanden i Norge er seg sitt ansvar bevisst, - bare ved å bake brød som er så godt at en økning av brødforbruket kommer av seg selv Arbeid derfor med høyning av kvaliteten på Deres produkter hver dag. Tenk på alle barna: Det er barnas oppfatning av brødet som sådant som avgjør f remttdens forbruk .

Denne o msla g sside er stillet til di sposisjon for Br ø dfakta av Norsk M ø lleforenin g ved Bj ø l sen Valsem ø lle A /S, Aktieselskabet Christianssands M ø ller , Fritz ø e M ø ller , A /S H æggernæs Valsem øll e, Peter Larsen & Co . A/S , Lysaker Mølle , Moss Aktiem ø ller , I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle , Aksjeselskapet Tou, A/S Vaksdal M ø lle. -

PRIMAT

for rene hvetevarer (også boller, kavring, wienerbrød etc ) WM

For blandingsbrød med både hvete og rugmel.

Dl REKT

For brød med 70 % rugmel. Inneholder naturlige milde gjæringssyrer

MILD

Mot trådtrekkende bakterier .

5-EX

Mot mugg i brød og kaker.

Pionerer i f orskning og service ttl baken·næri11ge11

Eksist erer det problemer med Deres brød1;arer, la vår A RKA D Y-konsulen t hjelpe Dem.

Arkady produktene blir forhandlet i Norge av:

Samtlige ARKADY-produkter

er fremstilt av rene naturprodukter uten tilsetn i ng av kjemiske midler eller helsefarlige, syntetiske stoffer

Hjalmar A. Amundsen A.s

Akersgt 1

Oslo

Telf. 42 02 43 - 4212 49

FORMER

-

KOKER

-

VENDER - GLASERER

Ingen montering • Termostatstyrt • Uttagbare elementer • Lett flyttbar

MARS 1965

INNHOLD Side

Opplæring og svenneprøve. 76

NHIF om lærlingloven 79

Hvordan selge bakervarer 83

Oslo Bakerlaug, generalfors og beretn. 87, 90

Larvik og omegn B. og K.laug årsberetning 95

Kom- og melsituas;onen 96

Rådsmøte i Brød-Fakta 98

Kurs for ekspeditriser i Drammen I OI

Do. i Fredrikstad 103

Autom. avmåling av råstoffer 10-f Bakeriind. i Ungarn 106

Organ for Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Vår artikkel i nr. I om opplæring og svenneprøve har vakt gjenklang. og vi har den glede på side 76 å kunne presentere et innlegg fra en som kjenner dette emne bedre enn de fleste. Interessant er det i denne sammenheng å studere NHIF's uttalelse om lærlingloven på side 79. Vi regner med å kunne bringe flere ytringer om opplæringssaken som er så viktig for fagenes videre beståen.

Salgsvirksomheten er et annet emne som er midt i brennpunktet. Artikkelen «Hvordan selge bakervarer» kommer inn på en del av de problemer som omstillingen til nye leveringsformer fører med seg. Den bygger på refleksjoner som redaktøren har gjort seg etter samtaler med enkelte bakere, og står helt for hans egen regning. Skulle noen ha andre oppfatninger ser vi gjerne at de uttaler seg til bladet. Et viktig ledd i salgsvirksomheten er kundebehandlingen, og vi kan bringe referater fra to meget vellykkede kurser for ekspeditriser. Vi tror at det er meget å gjøre og meget å vinne på dette felt, hvor også Brød-Fakta er interessert. Denne institusjon har hatt sitt årsmøte, og vi bringer i referatet noen glimt av det omfattende arbeide som der drives - vi håper siden å kunne berette mer om denne betydningsfulle virksomhet.

Ellers er vi inne i den årstid da de fleste laug og sammenslutninger har sine årsmøter. Vi bringer en omtale av noen av dem, og håper å motta flere!

Påskehøytiden har gjort at vi heller ikke med dette nummer har klart å innhente noe av den forsinkelse som var følgen av omleggingen av bladet ved nyttårstid, men vi arbeider hardt for å komme i rute, hvis da ikke mai med dens mange høytidsdager skulle spille oss et puss.

Ansvarlig utgiver:

Direktør A. de C. Dawes

Redaktør:

Dr. techn. Arne Schulerud Teknologisk Institutt Oslo Dep. Tlf. 33 08 80

Annonser og abonnement: Sr. Olavsgt. 28. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25

Direktør Daw es pri vat 44 66 45

NR. 3 - 1965

OPPLÆRING OG SVENNEPRØVE

er

Hr. redaktør.

En del av mitt syn på denne sak.

Tiden står aldri stille. og det har vel alle tider vært slik at vi blir påtvunget en omstilling alt efter tiden og forholdenes utvikling i mer eller mindre raskt tempo. Tempoet er for tiden raskt. En medvirkende årsak kan sikkert tillegges tidens kapitalforflytning

Når hvalfangstens menn ikke har flere hval å rette sine kanoner mot er det service og dagligvaresektoren som er i skuddlinjen.

Det får så være. Men det som er harmdirrende er at vi selv av full hals er med på å synge de små bedrifters «siste reis » Redaktøren snakker om tidens signaler Ja disse tidens signaler blir vi tutet i ørene til stadighet.

Trykknappbedrifter og masseproduksjon gjentas i det uendelige og den suggestive virkning uteblir ikke , vi vet alle hva « nu forestår». Nei karer , la oss riste denne selvoppgivelsens stemning av oss. men naturligvis ikke uten å satse for å holde stillingen.

Selvsagt skal vi gå inn for å rasjonalisere og ta teknikken til hjelp så langt det for små bedrifter går an . Kvalitet og godt utseende bakverk er selvsagt og vår største fordel skal vi utnytte. nemlig daglig ferskt , som kunden sikkert vil synes er langt å foretrekke fremfor masseprodusert. som vanskelig kan ha denne fordel. Kort sagt, vi skal ta godt vare på vår lille kundekrets og

de up to date?

vår styrke i et variert utvalg. At vi må ofre noe mer på salgssiden i forhold til tidligere er sikkert nok . Her står vi overfor en omstilling. det blir et nytt og uvant felt som jeg tror vi langt p å ve i kan løse i fellesskap La oss så ikke se surt på de iderike iblant oss . men heller la det bli eksempler til efterfølgelse

Så er det spørsmålet om opplæringen er up to date

Frem til svenneprøven kan den være det Vi har selv hånd om undervisningsplanen for så vidt det ikke gjelder almendannende disipliner Den skolemessige opplæring har kommet godt igang. Vi har riktignok bare et års forskole for bakere og konditorer , men i og med at vi har fått skoleverksted ved yrkesskolene , kan perfeksjoneringskurser og spesialkurser for konditorer arrangeres i den utstrekning en finner det nød ve ndig for en god oppl ær ing En mangel på gode lærekrefter kan tenkes , men det vil sikkert rette seg .

Yrkesskolene ønsker intim kontakt med næringslivet , og viser vi den nødvendige interesse for skolene er det mulighet for at opplæringen alltid kan være up to date.

Angående å henlegge svenneprøver til skolene ser jeg på som uvesentlig. Det er den valgte prøvenemnd som bedømmer prøvestykket enten den avlegges på skolen eller i verkstedet. Om prøvestykket skal avlegges på skolen

eller på lærlingens opplæringssted mener jeg kan være valgfritt. Tviler en på prøvenemndens kompetanse i teori kan det muligens bli frivillig eller tvungen prøve på det I dette spørsmål kommer vi sikkert i konflikt med lærlingelovens ordlyd , så denne sak bør særbehandles

Vi har kommet frem tilsvenneprøve. Har så undervisningsplanen og læreren og verkstedet (bakeriet , konditoriet) vært gode læremestre har vi en svenn med godt grunnlag for å bli en god fagmann

Men denne svenn har kanskje ambisjoner og ser frem til egen bedrift eller leder av en sådan. Han kan da gå 4de års lærlingeskole, men her står vi ved et bedrøvelig kapitel.

4de års lærlingeskoles pensum hva angår bokholderi og kalkulasjon er meget tynt og merkantile kvalifikasjoner blir lik null. På dette eksamensvitnesbyrd kan vedkommende løse håndverksbrev , så sant øvrige betingelser er fylt, og i tiltro til sin utdanning går han tillitsfull ut i arbeidslivet. Alvorlig talt , jeg synes det er et stort bedrag.

En har den utvei å gå handelsskole , og det bør vel den gjøre som ønsker å dekke de krav som settes til en bedriftsleder idag Det er fra tid til annen foreslått avleggelse av fagprøve nr 2 knyttet til løsning av håndverksbrev . Dette skulle ikke være nødvendig. Det er ikke her svikten

NR.3. 1965

APRIL

Anskaff Dem

Det er vel og bra med alle de flotte plakatene vi får fra trykkeriene - men det er ikke nok. Hver dag er det ting vi ønsker å meddele våre kunder - det kan være nye brødtyper, priser eller spesialiteter. Kort sagt: Vi vil selge.

En rekke undersøkelser har vist at håndskrevne plakater selger bedre enn selv de mest profesjonelle reklameplakater. Det personlige budskap er alltid effektivt. De behøver ikke å være noen ekspert. Med litt tre-

ning kan hvem som helst lære seg å lage selgende plakater og prislapper til bruk i butikkene. Til å begynne med vil vi råde Dem til å anskaffe en sort tavle til de viktigste og mest daglidagse meddelelser, og De trenger kun et stykke kritt og en svamp for å kunne forandre tekstene så o~e De vil. De neste sider vil gi en del råd og vink som De kan ha nytte av i Deres daglige arbeide.

Utstyret

De

trenger

Det første vi må tenke på når V'i skal lage plakater er selvfølgelig utstyret. Og - skal vi komme frem til et godt resultat - må også utstyret være godt. Dette prinsippet må imidlertid ikke avskrekke noen - det koster slett ikke all verden å anskaffe det De trenger for å tegne plakater: kartong, pensler, noen farger, blyanter og de såkalte spritstifter.

Pensler bør de kjøpe i flere stø1·relser for variasjonens skyld. Typer med avkuttet spiss egner seg best til skrift. Farger bør De velge blant de lcraftige - f.eks. sort, rød, blå og gul. Bruk plakatfari~er eller såkalte dekkfarger.

Spritstiftene er et meget velE!gnet hjelpemiddel til skrifttegning. De er hurtigtørrend,e og renslige. Dessuten kan De få to forskjellige skriftbredder ved å forandre hellingen på stiften.

Bildene viser hva De trenger av utstyr.

Et godt råd: Hold utstyret rent. Vask ut penslene etter bruk, sett lokket på fargene og spritstiftene. Dette koster et minimum av tid og anlltrengelse, men sparer Dem til gjengjeld for unødig irritasjon når ·De skal tegne plakater.

Kartong Det vil lønne seg for Dem å gå til et lokalt trykkeri eller en bokbinder for å få skåret til et antall pappstykker i standardformater islik at De har et godt forråd å ta av. Dessuten slipper De å klippe til et format for hver gang. Synes De at IDe har råd til det, kan De jo f.eks. gjerne trykke Der1?s eget merke på et hjørne av kartongen.

Vi vil foreslå at De får et visst antall i format A 3, A 4 og endel i størrelse som et postkort. A 4 plakatene vil vi foreslå levert med støtte til å sette på disk eller i vindu. A 3 formatet kan de hen,ge opp, og et mindre format kan de stikke mellom ,,arene. Har De først et greit utvalg av kartong som er pent skåret til, vil De ser hvor lett det er å lage en plakat selv om skriften til å begynne med kanskje er litt usikker.

om

skriveteknikk og komposisjon

6ff90

Enten De bruker kritt, pensel, blyant eller spritstift så skriv med Deres vanlige håndskrift. Pass på å holde skriveredskapen i naturlig skrivestilling. Resultatet blir da penest og arbeidet går lett.

For sikkerhets skyld kan det av og til lønne seg først å skissere opp teksten svakt med hård blyant. Dette gjelder særlig når teksten er lang.

Hold penslen løst i hånden (vanlig skrivestilling) i en vinkel på ca. 80 grader (se bildet). De må holde den ganske langt nede og føre den med et lett trykk opp og ned på papiret - akkurat som ved vanlig penneeller blyantskrift. Bruk samme skrivestilling hele tiden.

Bruk forholdsvis brede pensler eller bredsiden av spritstiftene. Pilen på illustrasjonen viser penselføringens retning.

Komposisjonen innebærer at man disponerer arket riktig, slik at teksten blir god. Ikke skriv for tett og unngå å skrive helt ut i kantene på arket eller plakaten. Plasser teksten noenlunde midt på plakaten. Husk å ha «luft» omkring. Krone- og øretallene bør være forskjellige i størrelse

De kan med fordel oppnå en viss spenning i teksten ved å variere små og store bokstaver. Det De vil fremheve bør De skrive med store bokstaver.

På de aller fleste plakater er de1t noen ord som går igjen. Bildet under viser endel som De sikkert vil kjenne igjen. Skriv ned på et ark papir de ord som De mener kan komme til anvendelse i Deres forretning og øv på å skrive disse om og om igjen med Deres egen håndskri#. Man skal være oppmerksom på en ting.

De aller fleste av oss har en nokså bred skri# som tar svært god plass, og i forstørrelse kan det lett bevirke at et ord blir lite leselig. Skriv derfor høyt og samlet, men vær ikke redd for å bruke penselen eller fargesti#en med rikelig farge. Se på ordene under her. De er åpne, men ganske tett satt sammen i bokstavene.

TIPE

tralleovner

De mest effektive ovner for ALT brød som bakes på plater, sammenskjøvet og fristående brød, formbrød, småvarer, kaker, tørkebrød.

Levert til 100 bakerier i Sverige, Danmark og Norge.

TIPE'S TRALLEOVN

REVENT

skjærer radikalt bort tidskrevende arbeide og betjenes med to enkle håndgrep Hvordan? Jo, De kjører inn HELE trallen i ovnen og stiller inn tidskontrolluret på ønsket steketid. Når tiden er ute , ringer en klokke og De ruller hurtig og lettvint trallen ut av ovnen Brødet går fra oppslag til ekspedisjon i samme tralle, uten

TIPE REVENT

TIPE REVENT

omplassering. Det er lett å tenke seg hva dette sparer på en arbeidsdag.

På ca. 6 m2 kan De plassere en Tipe tralleovn som rommer 40 - 60 plater, eller mer.

Et pålitelig termostatsystem sørger for nøyaktig varmeregulering.

Innebygde dampapparater Spesial-traller bl.a. for sammenskjøvet brød.

sparer tid, arbeide, brensel, plass. For olje, gass eller elektrisitet. Lettvint regulering av ønsket temperatur. TIPE's konstruksjon er banebrytende - en fullt uteksperimentert ovn i førsteklasses utførelse. har reversible luftstrømmer - forutsetningen for jevn bakning. Ingen vending av traller eller plater. Se TIPE i drift og bli overbevist.

ligger. Den behøver ihvertfall ikke ligge her med den mulighet yrkesskolene gir i faglig opplæring. La oss gå inn for et års handelsskole som minste krav knyttet til vilkåret for å løse håndverksbrev Det tales så meget om å få almendannelsen et hakk opp og ære være det, men at de høye herrer i skok stellet så fullstendig overser et så nødvendig ledd i utdanningen som den merkantile for en bedriftsleder er en gåte. Lærlingerådet har i sitt forslag til endring i lærlingeloven overlatt til kongen , når særlige

grunner foreligger, å fastsette tilleggsprøve som vilkår for å få håndverksbrev. Av dette kan en vel slutte at lærlingerådet heller ikke er stemt for en såkalt mesterprøve, men garderer seg i tilfelle behov.

Så har rådet strammet en liten smule på bokføring og kalkulasjonsplikten, men efter mitt syn ikke nok. Betingelsene måtte i tilfelle være at departementet krever utvidet pensum for 4de års lærlingeskole. Prinsipielt mener jeg at handelsskolen overtar bokholderi og kalkulasjon, og 4de

UTTALELSER FRA NORSKE HÅNDVERKS- OG INDUSTRIBEDRIFTERS FORBUND

Presse og opplysningskontoret ved NHIF har sendt oss gjenpart av uttalelser som forbundet har avgitt i forbindelse med saker som er blitt forelagt av forskjellige offentlige myndigheter. Foruten en uttalelse om lærlingeloven, som vi gjengir i ekstrakt annetsteds i bladet , vil vi gjerne kort omtale et par andre ting som er blitt behandlet.

Vi nevner først den såkalte forskningsutredningen, som er utarbeidet av et utvalg nedsatt av Norges Teknisk-N aturvitenskapelige Forskningsråd 1964, og som er forelagt NHIF av Industri - og Håndverksdepartementet. Forbundet peker i sitt svar på det utmerkede i at denne sak er tatt opp , og det ønskelige i at den forskning som skjer for offentlige midler skjer ut fra en samlet og dyptgående vurdering. Man slutter seg også fullt ut til komiteens generelle vurdering av forskningens betydning. Skal man ha full nytte av den. må det imidlertid forutsettes at bedriftene har økonomiske muligheter til å nyttig-

gjøre seg de nye metoder , apparater, maskiner og ideer Dessuten har forskningsresultatene bare verdi i den utstrekning de blir tatt i praktisk bruk, og innen rammen av de totale midler bør derfor opplysnings- og veiledningstjenesten for næringslivet prioriteres Det pekes på bygg- og anleggsvirksomheten som et område hvor spredning av forskningsresultatene er nødvendig om de skal ha noen nytte, og at bygningsavdelingen ved Statens teknologiske institutt , som har en viktig oppgave her, bør utvides hvis den fullt ut skal kunne betjene en av arbeidslivets viktigste bransjer. Derimot fraråder man at forskningen på dette felt delvis skal finansieres ved en ny avgift på byggevirksomheten, da forskningen kommer hele samfunnet, og ikke spesielt bransjen , til gode.

En annen sak gjelder spørsmålet om en forhøyet bensinavgift, hvorom en uttalelse er sendt Samferdselsdepartementet. Samferdseisnemnda har nemlig anmodet Finansdepartementet om å

års lærlingeskole kompenserer det reduserte timetall med utvidet faglig teori.

Med vennlig hilsen

Reidar F. Christensen *

Vi takker innsenderen hjertelig for innlegget. Det er vel unødvendig å minne om hans store interesse for fagutdannelsen , og vi anser det som særlig verdifullt å få en meningsytring fra en mann som har så stor erfaring på området . Flere som vil uttale seg? Red.

undersøke hvilke muligheter, L eks. øket bensinavgift , som kunne gi adgang til øket veibygging. NHIF peker generelt på at næringslivet neppe ønsker noen avgiftsforhøyelse på transporten , da den vil bety en direkte forhøyelse av dets omkostninger. Isolert sett er dårlige veier også en belastning, og det er ønskelig med en raskere utbygging av de veier som har betydning for varetransporten, men hele saken må sees i sammenheng

Det er regnet ut at de samlede investeringsbehov på veiområdet over en 16-års periode er 12 ,4 milliarder kroner , men det er også regnet ut at (av Opplysningsrådet for biltrafikken) at Staten i perioden frem til 1980 vil få 30-35 milliarder i særavgifter, og i realiteten vil man få et sterkt misforhold mellem Statens inntekter på denne sektor og utgiftene til veiformål. NHIF finner at de nuværende avgiftssatser vil være tilstrekkelig til å finansiere en veiutbygging som tilfredsstiller næringslivets behov i fremtiden. En avgiftsforhøyelse er derfor uberettiget, den v il øyeblikkelig og direkte heve næringslivets omkostninger. og indirekte virke inflasjonsfremmende

LÆRLING LOVEN

Fra NHIF har vi mottatt følgende , som det er oss en glede å ta inn : Herr redaktør.

Vedlagt har vi den glede å oversende en uttalelse som Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund har avgitt til Kirkeog undervisningsdepartementet om revisjon av lærlingloven Da uttalelsen er nokså utførlig vil vi her få lov til å oppsummere hovedinnholdet:

Lærlingloven som ble vedtatt av Stortinget i 1950, er et av de viktigere lovverk i vårt land Loven har til formål å trygge den ungdom som søker sin utdannelse i håndverk , industri. handel og kontorarbeid Loven bestemmer bl.a . at i de yrker og i de kommuner hvor den gjelder , er bedriftene forpliktet til å opprette lærekontrakt med arbeidstageren hvis han eller hun er under 20 år. Efter denne kontrakt forplikter bedriften seg til å gi lærlingen en slik opplæring at han ved læretidens slutt kan bestå den fagprøve (svenneprøve) som er fastsatt for vedkommende yrke.

Der hvor det er lærlingskole er lærlingen forpliktet til å gå p å denne og bedriften forpliktet til å betale lønn også for skoletiden. Systemet med opplæring i bedrift frem til et godt faglig nivå er hentet fra håndverket og bestemmelsene i stor utstrekning fra

håndverksloven Imidlertid har ikke loven vært noen suksess , antall lærekontrakter som inngås hvert år har vært forholdsvis lite og viser til og med en synkende tendens. I 1964 var det således falt til ca. 900. Det var derfor på høy tid at vi fikk forslag til ny lærlinglov

En komite: , nedsatt av Kirkeog undervisningsdepartementet med tidligere arbeidsdirektør Gunnar Bråthen som formann , har kommet med et revisjonsforslag om nedsettelse av vanlig læretid til 3 år , adgang til å innføre spesialprøver og adgang til å anke over svenne (fag) prøvenemndas avgjørelse, og den foreslår at lærlingeloven innføres over hele landet. Forslaget inneholder også en lang rekke andre viktige bestemmelser , som forbundet behandler i sin uttalelse.

NHIF ser det foreliggende forslag som en betydelig forbedring i forhold til den ordning vi har nu og antar at man bør gå ennå noe videre enn komiteen i retning av å myke opp loven for å tilpasse den det praktiske liv Det er imidlertid tydelig at man ikke vil nå målet : å få et tilstrekkelig antall lærlinger til å dekke rekrutteringsbehovet , uten ytterligere tiltak. Hvis man først ser det slik at vi i opplæringssystemet i bedriftene kombinert med skolegang har et reelt og fullverdig al-

ternativ til opplæring ensidig på skole. må forholdene legges til rette slik at vi kan utnytte dette. Opplæring i bedrift er meget billig for samfunnet og man kan spare betydelige beløp ved å sørge for at denne opplæringsform fortsatt har sin plass i opplæringssystemet Opplæring på skole koster minst 5 000 kroner pr. år og full skoleopplæring over 3 år frem til fagprø ve koster følgelig over 15 000 kroner . Lærlingen produserer lite for salg i denne tiden og har ingen inntekt, tvertimot må man i stigende utstrekning regne med a t han vil trassere på det offentlige i form av lå n fra Statens lån e kasse for studerende ungdom. Ved oppl ær ing i en bedrift har l æ rlingen s in lønn som han kan leve av, han betaler til og med noe skatt og bidrar til å øke landets nasjonalprodukt. Man kan sikkert sette den samfunnsmessige omkostning ved skoleutdannelse til gjennomgående 50 000 kroner eller mer. Konsekvensene av dette er at det må væ re en særdeles lønnsom investering å sette det tilskudd bedriftene får for å føre en lærling frem til eksamen ( fag- eller svenneprøven) opp fra nå maksimum 1 000 kroner til i hvert fall 5 000 kroner . I så fall vil man sikkert oppleve at bedriftsportene blir slått vidt opp.

Hvert fag har en opplærings-

plan. Forbundet peker på at disse planene ikke alltid er tilfredsstillende og at de alle kan forbedres. Departementet bør derfor gi en spesialist i oppdrag å gjennomgå opplæringsplanene for alle fag , slik at forholdene på dette område kan bli tilfredsstillende. Her er også et område hvor en liten investering vil gi et meget stort utbytte samfunnsøkonomisk sett.

Forbundet er ellers stort sett enig i forslaget om revisjon av loven , f.eks. i at læretiden i sin alminnelighet bør være 3 år. Forbundet foreslår av praktiske grunner en sterk begrensning av adgangen til anke , men er i prinsippet enig i at det bør være anledning til å prøve slike av-

gjørelser. Forbundet har visse betenkeligheter ved at lærlingloven innføres over hele landet og forutsetter at departementet foretar ytterligere undersøkelser når det gjelder byggfagene . Forbundet foreslår ellers bl.a. at det klart kommer til uttrykk i loven at private avtaler som setter en grense for antall lærlinger en enkelt bedrift kan ha, ikke skal være tillatt.

For å gjennomføre revisjonsforslaget var det også nødvendig med en endring av håndverkslovens § 3. Forbundet har tidligere uttalt seg om dette til departementet og har gått inn for Kirkeog undervisningsdepartementets forslag. Dette går ut på at avlagt

INTERNOR-GA NlESSE I HAMBURG

Internor-Ga, som står for Internasjonal fagmesse for nord-europeisk gastronomi for bakere og konditorer , arrangerte en stor messe i Hamburgs utstillingspark Planten un Blomen i tiden 11. til 17. mars. På mange felter stilte man i utsikt en komplett oversikt over alt det nyeste som finnes på en rekke områder, særlig i forbindelse med hotell, resturant og serveringsområdene.

Det var ca. 600 utstillere fra hele Tyskland og fra bl. a. Danmark , Sverige, England , Nederland, Frankrike , Italia, Østerrike og Sveits. Området de brukte dekket ca. 35.000 kvadratmeter i 12 haller og paviljonger.

Et tyngdepunkt ved utstillingen gjaldt i rasjonalisering i form av arbeids- og tidsbesparende redskaper , kjøkkenutstyr og innret-

ninger. Videre vaskemaskiner og strykemaskiner for tøy, og spylemaskiner for kar og redskaper , oppvaskmaskiner. Storkjøkkenutstyr. grillapparater og annet ga den beste anledning til sammenligninger. Men som tidligere la også denne utstillingen vekt på å vise apparatur og maskiner som passer for de små og mindre bedrifter , med mange muligheter til rasjonalisering. Dertil kom et rikt tilbud av nærings- og nytelsesmidler med anledning til smaksprøver.

Som spesialutstilling fantes en moderne kafeteria med meget nytt utstyr som passer for mindre bedrifter. De enkelte kafeteria-elementer er laget etter byggeklosssystemet og kan kombineres etter ønske , så man kan utvide etter hvert.

fagprøve (svenneprøve) ikke i alle tilfelle kan være tilstrekkelig faglig grunnlag for å lede en bedrift med bruk av ansatte. Forbundet er enig i at for enkelte fag vil det være ønskelig med en faglig tilleggsprøve som et ledd i mesterprøven. Som kjent er det først når man har avlagt denne at man kan få det såkalte håndverksbrev.

Med Hilsen

Norske Håndverks- og lndustribedrifrers For hund

Presse- og opplysningskontoret

J. W. Oftedal, redaktør

Bakeri- og konditorimaskiner fra mer enn 40 kjente firmaer var å se sammen med innretninger for butikk og kafe. Kjøle- og fryseinnretninger manglet heller ikke. Werner & Pleiderer satte opp et mønsterbakeri med en gassfyrt Matador-ovn med 4 herder og stekeflate 7 ,6 kvadratmeter . Den underste herden er uttrekksherd , så også sammenskjøvet brød er lett å bake. Ellers fantes sikteog malemaskin halvautomatisk vannmåleapparat med blandeanordning for kaldt og varmt vann, hurtigeiter Rotonda , Rotamat halvautomatisk bolle- og rundstykkmaskin, deigdeler, rund- og langvirkemaskiner, foruten en maskin til deigstrenger og hornrulling.

Også maskinfirmaet Eberhard deltok med en ny modell av en rundvirkemaskin for både hveteog blandingsdeiger m. m Ved siden av fantes en hel del annet av maskiner og utstyr for bakerier og konditorier samt ovner av mange slags

REIDAR KJERSEM 60 ÅR

Bakermester Reidar Kjersem, Ålesund, fyller 60 år den 16. mars. Han vil være kjent for mange norske bakere gjennem sin deltakelse i mange landsmøter. foruten at han har satt sterke spor efter seg i Landsforeningen. Han var bl.a. medlem av det forrige styre i Bakermestrenes landsforening. og har også vært med i representantskapet. Også lokalt har Kjersem vært meget aktiv , han var således med å stifte sammenslutningen for Møre og Romsdal efter krigen, foruten at han har vært formann i Ålesunds bakerlaug.

Som fagmann er Kjersem kjent og ansett , han har også en utdannelse bak seg som gir ham et solid grunnlag. Som sønn av avdøde bakermester Jens Kjersem ble han utlært i bakerfaget i sin hjemby, gikk så i konditorlære i Tønsberg, og arbeidet i sine unge år i dette fag i Nederland , Belgia, Frankrike, Tyskland, Danmark og Sverige. Det hører med å fortelle at Kjersem også gikk på konditorfagskolen i Køln, og at han har deltatt i flere kurser ved Bakerlaboratoriet ved Statens teknologiske institutt, sist ved grovbrødkurset i januar.

Det må vel være et resultat av arbeidet i Frankrike, når Sunnmøre Arbeideravis kan fortelle at Kjersem var den første til å bake pariserloff her hjemme, nærmere bestemt i Ålesund i 1926. Den nevnte avis har hatt et intervju med jubilanten, og vi tillater oss å sitere noen linjer :

- Naturligvis er det beklagelig at håndverket forsvinner , sier Kjersem , men utviklingen kan likevel ikke stanses, og man må prøve å gjøre det beste ut av den. - Derfor har jo da også Kjersem vært en av foregangsmennene ved installasjon av nye store anlegg som kan øke produksjonen, og samtidig lette arbeidet for de ansatte. Han har den største ovnen i fylket , en nettbåndovn som har en stekekapasitet på 1500 loff i timen.

- Men er det behov for så mye brød i lille Ålesund?

- Det er det på ingen måte. Her er i det hele alt for mange bakerier i forhold til folketallet.

I Danmark har man forresten løst problemene på den måten at alle bakeriene er medeier i store brødfabrikker som forsyner dem med brød, slik at de enkelte småbedrifter kan konsentrere seg om finere bakverk. En slik utvikling er det vel imidlertid ikke realistisk å håpe på hos oss , så mange som konkurrere om «beinet».

Baker & Konditor utkommer bare en gang om måneden, og det er dessverre umulig for oss å bringe personalia i rette tid. Men selv om vi kommer sent, så vet vi at vi har mange fagkolleger med oss når vi herved bringer jubilanten våre beste ønsker. R d e

den direkte • 1'ei til det gode brød

går gjennom BOEROL-metoden som myker opp den kompakte eggehviten og gir 100 % utnyttelse av melet uten gjæringstap. BOEROL gir brødet en frisk aromatisk smak som holder seg lenge , akkurat slik forbrukeren vil ha det. Den direkte vei med BOEROL er vitenskapelig og likevel en enkel og sikker måte å skaffe seg godt brød og fornøyde kunder på I forhold til vanlige norske resepter som for eksempel for vanlig husholdningsbrød , kan vi garantere minst 8 kg deig mer pr 100 kg mel. Prøv selv så skal De bare sesend en prøvebestilling i dag.

11 E) c

Lørenvangen 39

Postboks 69 - Økern - Oslo

Sentralbord 21 83 20

MARGARIN

Nåja, la oss ikk e drømme. L a oss glemme wienerva lse n og gå o ver til faget. Når det gjelder Wienerva re r s kal D e bruke WIE ER- e ller BASEN margarin de er også smidige og le tte å arbeid e med. WIENER er å foretrekke i varmt bakeri fordi den h a r h øye re herJning sg rad og s mcl tepunkt

I3ASEN har lav e r e smeltepunkt, og bør benytte s i bakerier med n o rmal temperatur.

Hvordan selge bakervarer?

Det er på det rene at omsetningsformene for baker- og konditorvarer er inne i en omstillingsperiode som ennu ingen kan se utgangen på. Det trekk som er mest iøynefallende , er at en stadig større del av salget skjer gjennem nye kanaler , via kolonialforretninger og nærmere bestemt først og fremst gjennem selvbetjeningsbutikkene. I mange tilfeller dreier det seg her om butikker av stort format efter våre forhold, med en stor omsetning hvor også baker- og konditorvarer selges i store kvanta . Den avanse som er innrømmet på disse varer gjør sitt til at kjøpmennene også er interessert i å selge dem

Og kjøpmennene stiller sine betingelser , de vil ha varene i den form og til de tider som passer for deres salgspolitikk. Først og fremst forlanges det at baker- og konditorvarer som selges gjennem deres butikk skal være innpakket , dette er også en forutsetning fra helsemyndighetenes side Og kjøpmennene ser gjerne at produsenten tar på seg arbeidet og utgiftene med innpakningen. Vi tar neppe feil i at

bakere på sine steder er utsatt for et nokså hardt press i denne retning , og for en enkeltstående mann er det ikke greit å holde stand mot presset ,......., resonnementet blir gjerne at om ikke jeg går med på det, finnes det sikkert en annen som er villig.

Det neste punkt gjelder tidspunktet for leveransene Det kan være forskjell på kjøpmennenes ønsker i dennne retning , men vi kan vel gå ut fra at mange vil ha i alle fall en del av varene ganske tidlig. Dermed kommer man i konflikt med loven om arbeidstid i bakeriene , jaget for å få produsert mest mulig i de hektiske første morgentimene. Man har ikke plass , ikke tid til å la bakverket bli skikkelig avkjølt, og så står man overfor den meget problematiske fremgangsmåte med pakking av varmt brød. De fleste bakere er på det rene med at dette er en kvalitetsmessig lite ønskelig metode. Den varme pakking ødelegger skorpen , nedsetter aromaen , og øker faren for tidlig muggvekst

Fagfolk vi har snakket med er fullt på det rene med dette. Vi har truffet kjente bakere som

åpent sier at det brød som selges idag med hensyn til smak og kvalitet ikke står på høyde med det som produsertes før krigen ,......., men hva skal vi gjøre? Når det dreier seg om en gros-leveranser har vi bare å følge med, hvis vi ikke skal bli akterutseilt.

Ja, hva skal vi gjøre? Pakkingen kommer vi ikke utenom , og pakking av varmt brød er det heller ikke lett å komme utenom . Det bakeren kan gjøre, er så vidt det står til ham , å velge det rette pakkemateriale til de enkelte brødtyper De råd som kan gis i den sammenheng er: Loff , rundstykker og annet som skal ha sprø skorpe må ikke pakkes i plastfilm. Det bør brukes papir som lar overskuddet av fuktighet slippe ut , eller til nød ulakkert cellofan, som også slipper fuktighet igjennem. Det er jo her tale om varer som skal spises samme dag , så kravet til tett emballasje er ikke nødvendig.

Pakninger som gir flere dagers holdbarhet behøves bare til de brødtyper som helst skal være en dag eller to gamle før de spises, altså sorter som inneholder større mengder sammalt mel. Her

G o d e w ie n e r b r ø d til k a ffen blir fort en va ne. Je v n, h øy k va lit et b y g ge r o pp sikk e r av setning dag etter d ag . FA VO RIT m a r ga rin er e t v ikti g r ås toff i gode w ie n e rbr ø d : M y k , le tt å arbeid e ut - bordmargarin e n s

er plastfilmen bra å bruke. Den holder fuktigheten inne og hindrer vekttap. At skorpen blir myk spiller mindre rolle, den ville likevel ikke holde seg spro mer enn den første dagen, og man er heller ikke s å innstilt på sprø skorpe i disse sortene. I og for seg skulle slikt innpakket brød med et rimelig innhold av sammalt mel kunne selges om de er både en og to dager gamle , men så er det spørsmål om kjøperens reaksjon. Vil de kjøpe et brød som de mistenker for å være «gammelt»? Neppe. Men det kan godt bli gammelt på husmorens kjøkken før det er oppspist. Hermed kommer muggspørsmålet inn.Hvor lenge skal man med rimelighet kunne forlange at et brød skal holde seg uten å mugne? Amerikanerne sier fire-fem dager, og det bør jo være nok. Men vi vet sant å si ikke hvor tidlig man kan få et brød til å mugne hvis man putter det varmt i en tett plastpakning - vi er redd det kan skje temmelig fort.

Bakeren er i sannhet i et dilemma. Han er klemt mellem kjøpmennenes krav og publikums reaksjon, og det han som fagmann vet om kvalitet. Hva ønsker folk av sitt brød idag? Skal det være et virkelig godt og velsmakende brød med en verdi i seg selv, eller et mer eller mindre likegyldig underlag for pålegg? I siste tilfelle , hvilken virkning vil det ha på brødsalget på lang sikt?

En baker sa nylig at den generasjon som er vokst opp efter krigen ikke har noen forestilling om hva brød kunne være før i tiden, den kjenner ikke annet brød enn det som selges idag. Men vil

dette føre til at brødet som en likegyldig materie skyves mer og mer i bakgrunnen , og at vi ender som i USA , hvor brødforbruket ikke er stort mer enn halvparten av vårt?

På den annen side, vil det være mulig å vekke det brede publikums interesse for brød av høy kvalitet ved å by det frem? Stedet hvor slikt brød kan selges er bakernes egne utsalg, kanskje særlig de som har verkstedet rett bak seg så de ovnsferske varer kan bringes inn uten å klemmes og ristes, og hvor de ligger duftende og fristende uinnpakket , men godt beskyttet bak diskens glassplater. En del mennesker vil med begeistring gå til bakerbutikkene for å få det beste, men vil det være mange nok? Hva blir i det hele bakerbutikkenes fremtidige skjebne, kan de i det lange løp bestå i konkurransen med kjøpmannsbutikkenes brødsalg?

Det er ikke lett å være baker idag. Han står overfor en rekke vanskelige valg og kompromisser. Ofte vil han la seg friste til å velge en vei som gir en øyeblikkelig fordel, og det er ikke noe rart i det. Men hvordan vil det virke på totalforbruket av brødvarer i det lange løp , er han kanskje med på langsomt å sage over den grenen han sitter på? Vi tror dette er spørsmål som nøye bør overveies. Og bakeren bør ikke overveie dem alene, men sammen med de kjøpmenn som skal selge hans varer. Kjøpmennene jevnt over har altfor liten greie på de særegne forhold ved bakervarer , som for dem er helt nye salgsobjekter. En nærmere kontakt baker /kjøpmann , slik som Oslo Bakerlaug tok initiativet til, vil sikkert være til gjensidig nytte.

Brødfremstilling er blitt en industri, og den kommer til å bli det i ennu sterkere grad. Også industrivarer kan lages i god kvalitet, hvis bare forholdene ligger til rette , men de forhold ved omsetningen som vi har pekt på kan virke i motsatt retning. Vil det derfor, ved siden av industri/selvbetjeningsbrødet også være plass for håndverksmessig fremstilte toppkvaliteter i en slik utsrekning at spesial-bakeriutsalg for disse kan klare seg , og vil i så fall vår prispolitikk tillate slikt brød å eksistere?

Det er mange spørsmål som melder seg, spørsmål hvor svaret kan bety liv eller død for mange bakere, og hvor mange vel også har gjort seg opp en mening. Er det noen som vil rykke ut med den her i bladet?

Cn ny landevinning., .

Elektriske nettbåndovner

Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske.

Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen

Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata.

Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter.

Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste.-

Lang garanti.

I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap, varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr.

Generalforsamling

Den siste (?) generalforsamling Oslo Bakerlaug ble holdt den 29 . mars. Årsberetningen ble gjennemgått og godkjent uten bemerkninger, likeså regnskapene for lauget og forskjellige kasser og legater. Vi gjengir annetsteds i bladet utdrag av beretningen , hvortil henvises. Her finnes også en omtale av den komite som ble nedsatt som følge av en henvendelse til lauget fra Oslo Conditorlaug om en sammenslutning Her deltok for konditormestrene herrene Arne Myhre , Otto Johansen og overrettssakfører Frohde , og for bakerne oldermann Alf Røed , Kaare Nordby og direktør Dawes med Halvor Brun som varamann . Komiteen gjennemgikk mulighetene for en sammenslutning, lovverket og reglene for de to laugs understøttelseskasser , og fremkom så med et forslag til sammenslutning som skal ha navnet Oslo Baker- og Konditorlaug. Det forutsettes et styre på seks medlemmer med tre varamenn.

Forslaget medfører ingen vesentlige endringer i Oslo Bakerlaugs lover , bortsett fra noen mindre redaksjonelle omredigeringer.

Ved avstemning på generalforsamlingen vedtok Oslos bakere enstemmig forslaget om sammenslutning

Man er enig om at stiftelses-

året 1844 fastholdes. og at de legater med faglige eller andre formål som de to laug måtte råde over ifølge testamentariske bestemmelser opprettholdes uforandret. De to laugs understøttelseskasser går sammen overensstemmende med de reviderte lovregler . Æresmedlemskapene består som tidligere I overgangstiden opprettholder de to laug sine styrer med tre medlemmer hver , og blant disse velges oldermannen . Andre tillitsmenn skal velges a v den konstituerende generalforsamling i den nye forening . Denne bestemmer også kontingenten for 1965.

Generalforsamlingen valgte til det nye styre disponent Alf Røed, bakermestrene Knut Hærnes og Halvor Brun , mens Hans Engebretsen og Finn Christensen ble varamenn. Oslo Bakerlaugs øvrige tillitsmenn fortsetter i sine hverv inntil den nye forening er etablert

Til prøvenevnder i 1965 valgtes: første nevnd bakermestrene Odd Haug og Finn Christensen, annen nevnd Erik Larsen og Trond Schultz tredje nevnd Haakon Hals og Knut Hærnes

Oslo Bakerlaugs vedtak oversendes Oslo Conditorlaug som skal behandle samme sak på sin generalforsamling.

Under eventuelt ble behandlet

1 Oslo

Bakerlaug

et sirkulære fra BKLF om hvorvidt landsmøte skal holdes i Tromsø neste år. Som tidligere omtalt i bladet vil dette medføre betydelige reiseutgifter , og landsforeningen ønsket å bringe på det rene om laugene er villige til å sørge for at det for representantskapsmedlemmer og delegerte blir dekket kr. 300 pr. deltaker For Oslo Bakerlaugs vedkommende dreier det seg om to representantskapsmedlemmer og fem delegerte eller kr 2 100.

Kaare Nordby talte for betydningen av at det blir holdt et landsmøte i Nord-Norge ikke bare fordi det vil gi bedre kontakt mellem nord og syd , men også fordi det utvilsomt vil bidra til å samle bakerne i nord. Det ble fra flere hold pekt på de muligheter man har til å oppnå moderasjon på reiseutgifter med fly hvis det arrangeres gruppereiser med minst ti deltakere , og det ble minnet om prisreduksjonen for ledsagende ektefelle.

Efter en del diskusjon gikk lauget enstemmig inn for å påta seg de forpliktelser som var antydet , hvis Landsforeningen går inn for landsmøte i Tromsø

Det ble referert at et importfirma for utenlandske baker- og konditorvarer hadde utlovet 3 linservietter til alle de som hadde kjøpt 7 esker av de importerte

KEMF~ER ANLEGG,

KEMPER BRØDAGGREGAT

KEMPER ELTEMASKIN

KEMPER SIKTEMASKIN

Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !

Lengst

- Kvaliteitsmessig

produkter, hvilket ansåes å være i strid med § 8 i den norske lov om utilbørlig konkurranse. Saken var for tiden under videre undersøkelse.

Oldermannen takket så for fremmøtet.

Efter generalforsamlingen ønsket nestoldermannen Knut Hærnæs velkommen til en hyggelig middag , og benytet samtidig an-

ledningen til å minne om at det sannsynligvis var den siste generalforsamling i det gamle Oslo Bakerlaug før sammenslutningen med Oslo Conditorlaug. Oldermann Alf Røed tok i sin tale et lite tilbakeblikk på året som var gått, og på de mange oppgaver som hadde meldt seg Han rettet i den forbindelse en spesiell takk til sekretariatet ved dir. Dawes.

DETALJHANDELEN I DAG OG I OVERMORGEN

I D anmark er nylig utkommet en bok med ovenstående tite!. Danmarks Bager- og Konditorblad har omtalt det avsnitt som har særlig interesse for bakerog konditorfagene , og vi har tillatt oss å plukke ut det som også har interesse for norske lesere Vel er forholdene noe forskjellig i de to land , men der er vel også mange likhetspunkter

Når bokens forfattere i sin almindelighet mener at kjedeforretningene vil vinne sterkt frem, er det v isst ingen som v il innvende noe mot det , og det sp å es at private detaljforretninger vil måtte søke sammen i innkjøpsforeninger og frivillige kjeder. Matvareomsetningen vil bli dominert av supermarkedene , men man mener også at det vil bli plass for nyetableringer av mindre butikker . Frukt- og grønnsaksforretningene vil det til og med bli flere av , likeså tobakksforretninger. Alt i alt vil det dog bli ferre butikker innen matvaresektoren

Det regnes med en befolkningstilvekst som hittil. hvilket vil svare til 5.3 millioner innbyggere i Danmark 1980, men forbruket som helhet vil være fordoblet. Og hva skal vi si når det tippes på 450 000

sommerhus og halvannen million biler . Dermed vil man få en lignende utvikling som den v i all erede har i USA med store butikksentre utenom de e g e ntlige b yomr å der , med bilen s om forut s etning. Bransjegrensene vil bli brutt ned , man må være forberedt på at det kan oppstå s pesialforretninger av typer som er ukjente idag.

Tross det mindre antall butikker og utstrakt sel v betjening mener man ikke at antallet personer i detaljhandelen vil g å ned , nei t v ert imot, det vil øke sterkt. Det ventes investert hele 6 milliarder kroner , hvorav halvparten faller p å næring s - og nytelsesmidlene alene . Her støtter man p å den v anskelighet at det er ikke lett å si hva skal man regne som detaljhandel. Grensen mellem den og annen virksomhet kan være vanskelig å sette , men man har gått ut fra den ledetr å d at detaljhandelens v esentligste kundetype er den endelige forbruker Serviceytelser medregnes ikke . Blant butikktypene nevnes « dobbelt-supermarkeder » som har både matvarer og alt av andre varer , store varehus som de nuværende stormagasiner . og små

Mens tillitsmenn e n e kommer og g å r er de t vå rt se kretariat som sørger for kontinuit e ten og er den krumtapp hvor a lt dreier seg Halvor Brun bragt e e n liten hilsen fra land s foreningen , og dir Dawes takket olderm a nnen for de anerkjennende ord og for det gode samarbeid e. Dir . Agnalt t a kket for maten og for en hyggelig aften

v a rehus. Blant ny e butikktyper s om kan tenkes å ut v ikle se g har m a n tenkt p å « morgenbord s forretninger » med alt til frokostbordet , og tils v arend e lunsjbord s - og middagsforretning e r , te og kaffeforretninger med t e og kaffe , delikatesser , finere b a k e rvarer osv. foruten mannsforr e tninger og dam e forretninger , og ikke å forgl e mme te e nagerf o rr e tning er.

Som ek se mpel p å bransj e glidning kan nevnes kolonialbransjens e k s pansjon og hv o rdan den har lag t under s eg n ye omr å der , s om f.eks. baker - og k o nditor va r e ne. B a kerne s om s å d a nne har i tiden fr a 1947 hatt st a gn e rende om se tning , og deres a nd e l i tot a lomse tningen har sunk e t. Dett e skyld es ikke b a r e et om se tning s t a p til a ndre bran s jer , m e n o gs å d e n oms tendighet at ut v iklingen a v forbruket har v ær t ugunstig.

Totalbill e det fo r bak e r va r ebr a nsjen fordunkl es noe a v a t omse tningen til del s e r s l å tt s a mmen med melkebutikk e n es, s å a t det k a n være vansk e lig å holde de to ting ut fra hin a nnen. D e t man har kunnet ta ut a v foreliggende oppgaver for de si s te år sy nes å tyde på en beh e r s ket vek s t i den gjennem s nittlige om s etning pr butikk , idet om s etning e n er steget noe mer enn prisene Nye butikker kommer bare i de nye boligk v arterer , og de anlegges gjerne her over gjennemsnittsstørrel s en.

BERETNIN~~ FOR OSLO BAKERLAUG

for periodene mellom generalforsamlingene

16. mars 1964 og 29. mars 1963. {Utdrag)

Laugets medlemstall pr. 29. mars 1965 var 68 bedrifter og 34 personlige medlemmer, i alt 102 medlemmer.

Styret:

Oldermann, disponent A. Røed valgt 21 /3-63.

N estoldermann, bakermester Knut Hernæs, valgt 21 /3-64.

Skattmester, bakermester Kaare Strand, valgt 21 /3-61.

Bisittere:

Bakermester Halvor Brun, valgt 30/3-60.

Disponent Harald Petterson. valgt 25 /3-58.

Bakermester Kaare Nordby valgt 15 /3-56.

Varamenn:

1. Kontorsjef Hans Engebretsen, valgt 29 /3-62.

2. Bakermester Finn Christensen, valgt 21 / 3-61.

3. Bakermester K. B. Johannesen, valgt 21 /3-63.

Revisorer:

Bakermester M. Kobbeltvedt, valgt 25 /3-57.

Bakermester Carl Giirgens, valgt 29 /3-54.

Varamann:

Bakermester Eugen Gundersen, valgt 21 /3-63.

Fagrevisor for :

Tariffkassen, Gjørslies Legat, Oslo Bakerlaugs Understøttelseskasse, samt for Grefsenveien 12.

E. Berges Revisionsbureau.

Det har i beretningsperioden vært avholdt 7 medlemsmøter, samt et møte i foreningen Kosthold og Helse, hvor hovedtemaet var «Vårt daglige brød. en ny vurdering» , samt et møte i Oslo Handelstandsforening hvor Oslo Bakerlaug var innbudt til fellesmøte med Oslo Kolonialkjøpmenns Forening. Videre har Oslo Bakerlaug sammen med Oslo Conditorlaug deltatt i utstillingen Dagens Husholdning, i dagene 24/9. til 4/10. 1964 på Sjølyst.

Det har vært avholdt 9 styremøter. Av selskapelige arrangementer feiret Oslo Bakerlaug sitt 120 års jubileum ved en fest med damer på Villa Granberg. den 1. desember.

Programmene ved medlemsmøtene har vært følgende:

Den 7. april holdt disponent Stovner en redegjørelse om sveisning og krympepakning av plast for brød og kaker, og direktør Per Agnalt orienterte om BrødFaktas arbeidsprogram, viste lysbilder om brødet hos kjøpmannen og kommenterte med: Presenteres brød riktig.

Medlemsmøtet den 10/6. hadde som program en orientering om vårens tariffoppgjør, referat fra Landsmøtet i Trondheim og om forhandlingene med margarinfabrikkene vedr. kakepropaganda. Man diskuterte også en artikkel i Dagbladet, vedr. rabattgivning på varer , en sak som vakte stor interesse blant medlemmene.

I medlemsmøtet den 9. september ble det gitt en orientering om Laugets deltagelse i Dagens Husholdning, og diskusjon om utenlandske produsenters inntrengende på markedet.

Ved medlemsmøtet den 14. oktober ble der gitt en redegjørelse om deltagelsen i utstillingen Dagens Husholdning , samt en orientering om forhandlingene med Pågen og Prisdirektoratet, vedr. registrering av avtale.

På medlemsmøtet den 10. november, kåserte Svein Jakobsen om plassutnyttelse og arbeidsbesparelse i moderne serveringsbedrifter, og der ble gitt en orientering av den foreliggende prissituasjon.

På medlemsmøtet den 9. februar, holdt sekretær Kaare Nilsen en orientering om ferielovens nye bestemmelser.

I medlemsmøtet den 9. mars, ble der gitt en redegjørelse om tariffoppgjøret og arbeidet med prisløsningen, samt referat fra avholdt fellesmøte med Oslo Kolonialkjøp-

• Månadens bakverk från Sveriges

Konditor-Forenings Fackskola Uppsala

Copyright Konditorfackskolan. Fata Konditorn

Gisella

En liten pikant bit i sorlimenten till den modema kunden som ej vill ha så sota kakor. Trots att den ar saftig håller den sig bra i formen.

Fyllningsmassa:

250 g socker

100 g smor

50 g vetemjol koko s upp.

180 g hyvlad mandel I

80 g mjolk

10 g kanel

Gisella ar en saftig kaka med mycket god smak. Kanelen och de sura korsboren ger en bra smakkombination. Aluminiumformarna ar ytterligare ett plus då det galler forvaring och h å llbarhet. Aluminiumformarna har aven den fordelen att kakorna kan frysas ner staplade utan att bli skadade Allt ett led i den vik ti ga rationaliseringen !

Små formor i pressad aluminiumfolie, fodras med mordeg 2 l / 2 mm tjock Kavla ut degen forst och stick ut med lamplig rund utstickare, samt tryck degen i formarna Det går fortast så om man salter varde på en snygg fodring. Halvbaka formarna

»Weichselkirschen » , alltså sura korsbor, konserverade utan socker, (kan kopas i stora forpackningar) halles på galler och får rinna av. Lagg några korsbar i var form.

Fyllningsmassan från foregående sido lagges lunt over korsboren och man bakar sedan i 225 °.

Stapelbar tack vare aluminiumformarna (med dekor av ett korsbor såsom mer utarbetad kaka) blir Gisella i båda fallen en ny smakriktning i sortimentet.

Våra kolleger i Berlin staller ut

Gisella (forts.)

Litet vetepuder siktas sedan ove1· formmna.

Vartonnot år ager en stor utstallning rum i Berlin som - till stor del tack vare berlinkonditorernas publikdragande deltagande - blivit en institution. Det officiella namnet ar Deutsche Gostwirts-Konditoren und Nahrungsmittel Ausstellung Berlin. Nor den i:ippnades i hi:istas fanns inte mindre an 40.000 kvm utstallningsyta och utstcillarna kunde rakna in cirka 500 deltagere.

Fi:irutom flera arbetande tillverkningar fanns en Fachschau der K o n d i t o r e r z e u g n i s s e som omfattede 40 montrar. Hela 18 berlin-

konditorer visade har både vardagsvaror och skyltsaker.

Vi vism har den utstallning av tårtor »for varje tillfolle » som berlilinkonditoriet Klaus Grobe stallde ut. lnte mindre an 20 olika typer forekom i montern. lntressant ar att se hur markant den s. k. Lambrechtstilen fortfarende dominerar. Klassiske garneringar som man har i Sverige ser hos 30-talets Lambrechtelever ar i dag lika aktuella i Tyskland.

Ett blickfång for hela konditoriavdelningen var en 5 meter hi:ig

Baumkuchen, dekarerad med krokanbågar ach ymmighetshorn. De senare var fyllda med 1.700 marsipanrasor utforda av elever vid Die Lehrlingsfachschule der Berliner Konditoren.

I en »kollektivschau » visades verk av Berliner Konditoren-Gehilfen Verein. Har avan ett utomordentligt kristyrarbete i anglosaxisk stil, några strama karamellarbeten, en virtuost pik:crad tårta samt en garnering med dc 1 re:lan klassisk! vordna macherhasicn av marang som vi sett i samband med London-utstcillningen.

Fordeg:

300 g votten

200 g mjolk

50 g jast

600 g vetemjol

Deg:

500 g mjolk

60 g jast

10 g malt

30 g solt

250 g socker

250 g smor

200 g agg (4 st)

500 g russin

1200 g vetemjol citron

Beredning av degarna

Blanda fordegen val, och låt den vila ca l tim. Itog fordegen i degen och blanda val. Tog i smor , agg och russin forst i slutet av blandningsprocessen Låt degen vilo l tim. fore uppslagningen

Arbetsgång

An va nd t. ex. stanniolformor , har 16 cm i diameter. Till denna form beraknas ca 350 g deg Belagg formens bolten lunt med vonlig mordeg. Rulla ut 350 g deg till en lång strc:ing som ilagges spiralformigl i formen. Mordegsplattan bestrykes forst med aprikossylt. Raska val, aggstryk och spritsa med hjalp av sleit tyll mandelmossa som som losts med aggvita mellan spiralerno. Bo k a av i medelvarm ugn , oprikotero och glocera efter ovbokningen.

KralKuchen

Schweiziskt kvalitetsbokverk

Copyright: Richemontskolan Fachschu le und Versuchsonstolt des Schweizerisch e n Backer-KonditormeisterVerbondes

menns Forening. Dertil orienterte bakermester E . Møinichen om aktuelle mel- og kornkvaliteter.

Laugets 120 års fest ble holdt den 1. desember i Villa Granberg , Drammensveien, med meget god deltagelse. Festen fikk et særpreg ved at de som hadde assistert ved utstillingen Dagens Husholdning var invitert som gjester , dertil var også Landsforeningens formann med frue , med på festen.

Oslo Bakerlaugs Tariffkomite har holdt møte den 7 juli 1964 og 11. mars 1965 .

I forbindelse med foreningen Kosthold og Helses generalforsamling den 27 april 1964 i Universitetsbygningen , var der efter generalforsamlingen innbudt til et møte hvori Oslo Bakerlaug også var invitert. Programmet «Vårt daglige brød , en ny vurdering », med foredrag av professor Nic. Eeg-Larsen , dr. techn . Arne Schulerud og husstellkonsulent Marit

Eggen Øgrim Møtet var svært godt besøkt.

Pris- og tariffspørsmål Tariffoppgjøret 1964 førte til at meglingen om et samlet tariffoppgjør ble brutt og henvist til Rikslønnsnemnda. Resultatet av de langvarige forhandlinger medførte for bakerfaget et tillegg på kr . 15 ,75 pr . uke for svenner og kjørere, kr. 4.50 pr. uke for lærlinger og kr 9 ,0 pr uke for prosentkjørere . I forbindelse hermed søkte vi prismyndighetene om endringer i de gjeldende priser. Disse ble gjennomført med virkning fra 13. juli 1964 , hvor forhandlerprisene ble forhøyet med 2 øre for husholdningsbrød 1040 gr , kneipbrød og hvetevannloff , og med 1 øre for 520 gr. brød og 260 gr vannloff For de øvrige varer tillotes prisene forhøyet med 3%.

V ed overgangen til 12 % oms.

avg istedet for tidligere 10 % ble der gitt ny priskunngjøring , gjort gjeldende fra henholdsvis 1 og 7. desember 1964. Stortinget vedtok her en subsidiering av mel. margarin, og sukker som bevirket nedslag i prisen til de handlende , for brødvarer med 4 øre pr 1040 gr brød , 3 øre på et 780 gr brød og 2 øre på et 520 gr . brød. For en rekke andre varer ble nedslaget fastlagt i øre , mens det på de øvrige veiledende priser ble gitt en nedsettelse på 3.5 % på de handlendes priser. Derefter skjedde da omregningen til forbrukerpriser med 27 ,5 % avanse , samt 13 ,64 % oms avg. Der ble også gitt avrundingsregler for til hele 5 og 10 øre for priser fra 1.50 og oppover.

I Rikslønnsnemndas kjennelse av 1964 , er det bestemt at der er et innebygget tillegg i tariffavtalen som gjøres gjeldende fra 1. april 1965, samt en indeksregu-

fra A/L FELLESMEIERIET

Med melkepulver blir De uavhengig av den daglige melkeleveranse og slipper samtidig eventuelle holdbarhetsproblemer.

Fellesmeieriets melkepulver som er lett oppløselig byr på mange fordeler Vi fører flere kvaliteter og gir Dem gjerne nærmere opplysninger

Schweigaardsgt. 34, Oslo Telefon 68 19 60

Et moderne bakeri ...

Har De planer om å utvide, modernisere etc., står vi gjerne gratis til Deres tjeneste med hjelp til planlegning, valg av passende maskiner og ovner mm.

1) Etasjeovn MATADOR M 58/3

2) Raskerom, varme og damp av ovnen

3) Transporttralle med bretter

4) Melsiktemaskin EXPRESS B

5) Hurtigeiter ROTONDA S, for 100 kg mel

6) Halvautomatisk vannblander MI X 50

7) Arbeidsbord

8) Deigdele- og virkemaskin ROT AMAT , for småbrød

9) Arbeidsbord

10) Semmelautomat KOMET

11) Hornviklemaskin RO LLO 500

12) Rundvirker og langruller GLOBUS

13) Piskemaskin

14) Arbeidsbord

15) Vekt

lering-bestemmelse p å 5 poeng

Den situasjon som oppsto var at partene i arbeidslivet søkte kontakt før 15 . februar da indeksen ble offentliggjort , og ble enig om et tillegg på basis av at indeksen var steget over den røde strek , 120,6. Imidlertid viste det seg at indekstallet ikke nådde dette tall, og partene tok derfor kontakt om en ny løsning av indeksspørsmålet , p å bakgrunn av det kjente tall 120.5. Dette medf ø rte at man fikk et tillegg på 26 ø re pr time på indeksbasis , samt det innebyggede tillegg gjort gjeldende fra 22. februar. For bakerfagets vedkommende medførte dette at de individuelle lønninger for svenner og kjørere ble forhøyet med kr. 20 ,70 pr. uke , lærlinger med kr. 8, 10 pr . uke , prosentkjørere med kr 16 ,20 pr. uke. For funksjonærer ble tillegget gitt med kr. 71 , - pr. måned for de to høyest e satser og kr 35,- for de laveste satser. Den prisløsning som ble gjort gjeldende fra 15. mars , innebærer da at pris til handlende for husholdningsbrød , kneipbrød og h v eteloff ble forhøyet med 2 øre , og husholdningsbrød 520 gr. og vannloff på 260 gr ble forhøyet med I ø re. For ø vrige v aretyper på v eiledningslister , ble det gitt en forhø y else på 3 %.

Råstoffsituasjonen må betraktes som helt ut tilfredsstillende og markedet er dekket med de nødvendige råstoff til bransjen.

Grefsenveien 12

Bakermester Einar Nordby og Hans Andersen har fortsatt vært tilsynsut v alg for eiendommen , og regnskapet har vært ført av Oslo Bakerlaugs kontor

Påskeaftenlukning

Påskeaften ble de r gjennomført lukning som tidligere år, i henhold til de gjeldende avtaler , og efter søknad til formannskapet

Konkurranseforholdene

Styret har i forløpne år behandlet en rekke spørsmål vdr konku r ranseforholdene , såvel innenfor landets egne grenser som den konkurranse som har meldt seg fra utenlandske bedrifter . i første rekke spørsmålet om svenske kakers inntrengende på norsk marked. Når det gjelder en innenbys konkurranse, så har dette i v esentlig grad dreid seg om bonusordninger ved kjøp ut fra visse størrelseskriterier. Denne utvikling følger styret så godt det lar seg gjøre

En annen sak som har v ært sterkt fremme var at A/S Pågen fikk en norsk produsent til produksjon av enkelte varetyper. Oslo Bakerlaug tok dette spørsmål opp på rent etisk grunnlag, og forespurte hos medlemmene om hvorledes disse så på dette spørsmål med en erklæring som ga uttrykk for at man var villig eller uvillig til slike leveranser. Resultatet ble at bedriften som hadde påtatt seg leveransen trakk seg ut av avtalen, og styret har hatt konferanser med A / S Pågens representanter om dette spørsmål. og der er sendt ut et orienterende sirkulære om denne sak. Det er imidlertid ikke skjedd noe nytt efter at den ordning som man hadde trukket s om konklusjon ble registrert i Prisdirektoratets kartellregister.

Utstillingen

«Dagens Husholdning»

Oslo Bakerlaug fikk fra Oslo Kolonialkjøpmenns Forening tilbud om å delta i utstillingen Dagens Husholdning på messehallen på Sjølyst Tilbudet lød på 70 k v adratmeter stand , men vi fikk relativt liten tid til å ordne oss med standens utforming idet vi først fikk tilbudet 27. august , og utstillingen skulle starte 24. september . Oslo Bakerlaugs styre

v algte å akseptere tilbudet i samarbeide med Brød-Fakta som fikk endel av standen til sin disposisjon. Den del som Oslo Bakerl a ug beholdt til sin utstilling, g i kk man i samarbeid med Oslo Conditorlaug om , og vi valgte å ha et verksted i gang med utdeling av smakspr øv er på w ienerbrød og smultringer. Vi møtte en sterk velvilje fra våre leverandører som utlånte o s s nødvendige maskiner , ovner , verktøy og lign ., samt r åvarer. Vi fikk også en usedvanlig god bistand fra A / S Margarincentralen og A/S Pals med folk som kunne betjene bakeriet , fra de forskjellige firmaers prøvebakerier . Vi fikk også bistand av konditormester Rolf Bjerke , og vi fikk konditormester Arne Myhre til å være daglig leder for standen. Selve standens utformning var overlatt til Rix Reklame og vi var så heldige å få en usedvanlig v akker og talende form på vår utstillingsstand , og v i har mange uttalelser for at den var særdeles populær. Der ble også utle v ert ikke mindre enn 90 000 smaksprøver i utstillingsperioden. Det kan trygt sies at det var en vellykket utstilling Når det gjalt økonomien fikk v i bistand fra en rekke leverandører med kontante beløp . Det v ar Borgar Margarinfabrikk , Bjølsen Valsemølle , Margarincentralen og De Norske Gjær- og Spritfabrikker som tilsammen bidro med kr. 14 000,-. Det resterende beløp ca 34 000,kr utgift , er fordelt mellom Oslo Bakerlaug og Oslo Conditorlaug , hvor Oslo Conditorlaug har dekket ca. kr. 6 500 , - og resten er dekket av Gjørslies Legat. Ved årsfesten for Oslo Bakerlaug den 1. desember , ble alle de som hadde deltatt arbeidsmessig under utstillingen. invitert som Laugets gjester , og der ble holdt behørig takketale til dem under festen

Møte med Oslo Kolonialkjøpmmens Forening

Efter elskverdig innbydelse fra Oslo Kolonialkjøpmenns Fore" nings styre fikk Oslo Bakerlaug adgang til å disponere program " met ved en del av foreningens medlemsmøte i Oslo Handelstands lokaler , mandag 22. februar 1965

Under møtet orienterte Oslo Ba-• kerlaugs oldermann , disponent A Røed om bakerfaget og om kon-· kurranseforhold. Der ble videre: vist lysbilder om brødsalg og efterpå hadde man et hyggelig bord sammen . Der har falt uttalelser for at møtet var verdi-· fullt, såvel for bakere som for kjøpmenn .

Sammenslutning

med Oslo Conditorlaug

I skrivelse av 7 desember henvendte Oslo Conditorlaug seg til

Oslo Bakerlaug med sp ø rsmål om sammenslutning av de to laug Som medlemmer av utvalg til å behandle dette spørsmål. oppnevnte de samtidig konditormester Arne Myhre , konditormester Otto Johansen. o r.sakfører Halvdan Frohde. Oslo Bakerlaug valgte som medlemmer av komiteen , oldermann Alf Røed , bakermester Kaare Nordby og direktør Dawes Komiteen har efter de nødvendige møter gitt et forslag til sammenslutninger av de to laug . med forslag til nye lover for lauget , som blir fremlagt til behandling på generalforsamlingen.

Andre saker

Oslo Bakerlaug har til Landsforeningen uttalt seg om spørsmålet om avståelse av bonus for margarin til reklame. Oslo Bakerlaug hevdet at når såvidt mange

Ad brødkurver

Det første parti brødkurver er nu kommet til landet og går ut ti l bakerne via møllenes salgsrepre-• sentanter. Det første partiet er allerede forhåndsbestilt, og store: deler av det andre partiet er ogs å forhåndsbestilt De bakere so m ennå ikke har bestemt seg for å kjøpe brødkurver, bør nå øyeblikkelig bestemme seg . slik at vi kan få en oversikt o v er hvor det neste: partiet skal sendes.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at disse brødkurver ifølge lovens bestemmelser kun kan selges gjennom ett utsalg i hver kommune , hvis det da ikke: er registrert et handel s brev p å

h v ert utsalg. Kurvene må med andre ord kun selges i de utsalg som drives med handelsbrev. Vi gjør videre oppmerksom på at bakeren selv må beregne omsetningsavgift i tillegg til prisen. Når det gjelder brødkurver som gaver, må bakeren der følge samme fremgangsmåte m. h. t. omset-

bedrifter i Landsforeningen har erklært seg uvillig, mener Lauget at man ikke burde sette oppsamlingen igang. Som representant til Oslo Yrkesskole valgte Lauget Halvor Brun , med Hans Engebretsen som varamann.

Medlemmene har vært holdt ajour med utviklingen gjennom 20 sirkulærer og nødvendige prislister ved prisforandringer Og ellers har medlemmene på best mulig måte vært orientert om saker som har vært av betydning Enhver henvendelse fra medlemmenes side er blitt tatt best mulig vare på.

Oslo, den 17. mars 1965.

Oslo Bakerlaugs styre

A Røed (s ) oldermann

A. de C. Dawes

ningsavgiften som han forøvrig gjør med andre gaver.

Vi håper at brødkurvene blir mottatt med begeistring hos Deres kunder , og at dette første forsøk på å innføre brødkurven på bordet i alle norske hjem til alle måltider vil bli en suksess Brød-Fakta.

Larvik og Omegns Baker- og Konditormesterlaug

ÅRSBERETNING

Foreningens 64 virkeår - 1964-65

Forrige årsmøte ble holdt i Villa Farris den 18/3. Til stede var 13 av våre medlemmer og vårt æres111eJit:1u l1t:1r F1. S01ei1sen . Regnskap og årsberetning ble godkjent. Valget for 1964/65 ga dette styret med varamenn: Formann K. Walderhaug, kasserer H. Sørum, sekretær S. Svendsen, styremedlemmer R. Unneberg og Chr. Jensen, varamenn Sverre Kristiansen og Hans Nalum. Revisor Birger Gundersen og Thor Rolfsen. Valgkomite Steen Lund. Asbjørn Pedersen og Gunnar Næss. Utsending til landsmø te t K. Walderhaug med Chr Jensen som varamann. Laugets medlemstall er nu 19 medlemmer pluss 2 æresmedlemmer , herr Fr. Sørensen og herr Asbjørn Pedersen.

I år er avholdt 3 styremøter og 2 medlemsmøter og 1 møte hvor Pals var vert. Møtet ble holdt som en demonstrasjon av deres varer og innpakningsmateriale, og hva de gjør og har gjort mot den utenlandske konkurransen av kaker.

Av saker som styret har stelt med er: Vi har søkt for Fr. Sørensen og Ivar Henriksen til Landsforeningen om julebidrag. De ble innvilget kr. 500,- hver og herr Henriksen fikk også i år kr. 200,- fra Aksel Gundersens legat etter søknad fra Lauget.

Det har i år vært meget livlig hva prisene angår. Den ene listen har nesten ikke blitt innarbeidet før en ny har foreligget. Samtidig har vi også hatt økning i omse tningsavgiften. Som dekninfl for

denne ble gitt subsidier på en rekke råstoffer , slik at mel. farin og margarin gikk ned. Siden har jc ::n:::rg:::rinen blitt justert opp en del igjen som følge av økte råstoffpriser for fabrikken. Dette har skapt en del ekstraarbeide for styret med nye prislister som skal ut til medlemmene.

Styret har også deltatt med varer til Husmorlagets demonstrasjon av brødvarer som ble holdt i Odd Fellow den 30 / 4 1964 Formann K. Walderhaug og R. Unneberg var på møtet og svarte på spørsmål.

Nu sist den 8/ 3. 1965 hadde vårt Laugs styre møte med Bakerog Konditorsvenners Forenings styre i Villa Farris i anledning overgangen til 4 ukers ferie. Vår formann K. Walderhaug ønsket velkommen og redegjorde for vårt syn på saken og håpet at man kunne komme frem til en ordning slik at det ble gitt 14 dagers sammenhengende ferie om sommeren og I uke før jul og I uke etter jul eller 14 dager om vinteren sammenhengende. Dette ble da diskusjonsgrunnlaget som ble livlig diskutert med forskjellige innlegg. Svenneforeningens formann. herr H. Ruud , framsatte så et forslag med denne ordlyd: «Larvik og Omegns Baker og Konditormester Laug på den ene side og Larviks avd. 427 for Baker og Konditorsvenners forening, er enige om å foreslå for våre medlemmer : De nye feriebestemmelser kan ved 3 ukers ferie sammenhengende skape mulige prob-

lemer for bedriftene i sommertiden. For sommeren 1965 vil foreslåes at der tas 2 ukers sammenhengende sommerferie og den 3 uke før jul og den 4. etter jul, eller 14 dager sammenhengende innen tiden februar, mars og april. Spesielle tilfeller slik som utenlandsreiser , kursdeltagelse eller lengre feriereiser som vil vare 3 uker, vil bedriftene søke å imøtekomme ved å gi vedkommende 3 ukers sammenhengende ferie. Denne ordning må da bygge på tillitsforhold mellom overfor nevnte organisasjoners medlemmer. Andre endringer er ikke foreslått.»

Videre har vi også i år søkt formannskapet om å holde stengt påskeaften.

Det har i år kommet et nytt brødslag i det at Sigdalsbrødet er kommet i handelen, men noe direkte stor artikkel tror man ikke det vil bli.

Vi har også nå på nyåret hatt en økning i lønninger i det at svennelønningene har steget med kr. 0,36 pr. time eller kr. 20,70 pr. uke og læregutter I O øre pr. time eller kr. 8 , 10 pr. uke. Samtidig har butikkpersonalets lønninger steget og kjørerne har også fått sitt. Og vi mestere har da fått økning i våre utsalgspriser med henholdsvis 3 øre pr. brød med vekt på 1040 gr, 2 øre på vekten 780 gr og 520 gr og 1 øre på småenheter. Ellers har andre varer steget med ca. 3 <;c på engrosprisene.

Håper med dette å ha gitt et blikk tilbake på året som nu har gått. Sekr.

KORN og MELSITUASJONEN

Lauget hadde medlemsmøte den 9de mars, hvor det ble gjort rede for tariffoppgjøret og arbeidet med prisløsningen , og gitt referat fra fellesmøtet med Oslo Kolonialkjøpmenns Forening.

Hovedsaken var imidlertid et foredrag av laboratoriesjef Einar Møinichen ved Statens Kornforretning om korn- og melforholdene i landet, og vi har fått adgang til å gi et referat av det som ble opplyst

Alle bakere vet at hvete og hvetemel idag er selve grunnlaget for bakerivirksomheten, og at det er den hvete som står til rådighet som bestemmer melkvaliteten Målet som alle streber mot er at bakeevnen hos det mel som kommer i handelen skal være så jevn som mulig. Man har tatt sikte på en hvetemeltype som skal kunne brukes til alle daglige formål. og det gjelder da for Kornforretningen å importere de hveteslag som kan oppfylle de nevnte fordringer. Det sier seg selv at man samtidig må ta nasjonaløkonomiske hensyn og skaffe seg tilfredsstillende hvete til rimeligst mulige priser , og dette er ikke alltid en lett oppgave

En grov inndeling av hveten efter klebermengde og kleberkvalitet vil gi tre grupper som vi kan kalle meget kraftig -middels kraftig - svak hvete. Norsk-

malt hvetemel kan karakteriseres som et middels kraftig mel med god gjærtoleranse , og som ikke betinger ekstra behandling under deigarbeidning og deigføring for at deigen skal få optimal elastisitet, slik som tilfellet er med de meget kraftige USA- og kanadiske hvetetyper.

Vi kan si at grunnstammen i vårt hvetemel i en årrekke har bestått av middels kraftige hveter med mindre eller større innblanding av svakere hveteslag og en tilsetning av kraftig hvete ( Manitoba) som avpasses efter mengden og kvaliteten av de svakere hveter. Det er nemlig så at en og samme hvetetype kan variere i klebermengde og kleberkvalitet, både fra år til år og fra last til last. Kornforretningen må gjennem sine innkjøp legge forholdene til rette for møllene , så disse kan blande de enkelte hvetepartier i riktig forhold så at det mel som kommer ut skal være jevnest mulig.

De viktigste importland i de senere år har vært Canada , USA , Argentina, Australia , Sovjet, Frankrike m.fl. Alle disse land produserer en eller flere hvetetyper av høyst forskjellig kvalitet . Prisene for en bestemt type er også gjenstand for betydelige variasjoner fra år til år og til og med innen det enkelte år, alt efter

Oslo

Bakerlaug

tilbud og forespørsel. Kornfraktene varierer også. Innkjøpspolitikken må ta sikte på to ting nemlig å kontrahere de rette korntyper når prisene er rimeligst , og ta dem hjem når fraktene er lavest Man må alltid kunne vente og se tiden an , og dette forutsetter store løpende beholdninger, eller med andre ord silokapasitet. Som eksempel kan nevnes at sydaustralsk semihard hvete i I 963 varierte mellem kr . 49 ,45 og 56 ,95 pr I 00 kilo, og med en kontrahert mengde på 70 000 tonn får man en prisdifferanse på ca. 5 ½ million kroner , som bare avhenger av tidspunktet for kjøpet. Dette viser således at billig hvete ikke behøver å bety dårlig hvete , og at dyr hvete ikke nødvendigvis gir bedre kvalitet Det kan være enerverende når man f.eks. sitter med en kontrakt om kjøp av et større kornparti, som ikke trer i kraft før den dag kontrakten undertegnes Prisene faller , prisdifferansen pr. idag har nådd 2 millioner kroner, men hvor lenge vil prisen fortsette å falle? Den kan fort begynne å stige igjen Blant de middels kraftige hvetetyper som vi bygger på , er russisk hvete falt ut , og isteden bruker vi kraftig australsk hvete , argentinsk og litt Hard Winter fra USA. De to første er så kraftige at de nærmer seg den «bærende »,

krafige Manitoba-hvete i kvalitet. og dermed er det mulig å anvende mere fransk hvete , som faller rimelig i pris både fordi den subsidieres for eksport, og på grunn <1v kort transportvei og lave fraktutgifter. Den franske hvete regnes som svak. men ligger i sin klasse godt an.

Også svensk hvete er svak, men høsten ifjor ga god kvalitet og så godt utbytte at noe kan eksporteres , og det er kjøpt svensk hvete som svarer til 6-8 % i blandingene. Av Manitoba brukes ca. 20 %.

Hveteimporten skjer dels på grunnlag av kvalitetsgarantier og dels på grunnlag av tilbudte prøver. Disse blir analysert. utmalt på prøvemølle . prøvebakt og vurdert av Kornforretningens eget laboratorium. Det blir også tatt prøve av alle kornlaster ved lossing og kontrollert at kornet svarer til garantiene eller stemmer med tilbudsprøvene

Det begynner å bli lite utvalg av rug i markedet. fordi interes-

sen for rugdyrking går tilbake så å si overalt. Det som er å få er kanadisk. USA - og argentinsk rug. som er kraftig. men småkornet og delvis dårlig renset. Bakeevnen av melet er tilfredsstillende, men rugen i seg selv kan gi noe mørkt mel. Dette kan til en viss grad rettes opp. hvis møllene til de 15 % hvete som skal blandes inn tar storkornet , lys hvete

Ellers kan det sies om hvetemelet og kornblandingene til

P/L Samvirke skal sørge for skonrokkene til hele landet

Det største baker iet i Akershus som er under oppføring på Skjærvastranda i Strømmen. er nå på det nærmeste ferdig. De kjempesvære ovnene blir installert i disse dager . og disponent Sigurd Smeby - formann i byggekomiteenregner med at prøvebakingen kan snart ta til. Det er NKL som her for første gang bygger et bakeri av slike dimensjoner, og det er P / L

Samvirke som skal drive bakeriet. Bygget som har en grunnflate på 1400 kvadratmeter pluss en sidefløy for siloanlegget, er kostnads-

beregnet til om lag 2.5 mill. kroner med maskinparken, og det blir et av de mest moderne bakerier i landet.

Produksjonen er beregnet på å dekke et behov som omfatter et distrikt som strekker seg fra Lørenskog til Eidsvoll, og omsetningen vil i første omgang dreie seg om 3.5-4 mill. kroner pr. år. Det er imidlertid avsatt plass til enda en ovn, og den årlige omsetning vil da stige til anslagsvis 7 -8 millioner.

Foruten produksjonen av alle

dette. at hveteblandingen vil bli som den har vært de siste tre år, bare med den forskjell at russisk hvete er byttet ut med australsk. Det finnes 10 hvetemøller her i landet . som leiemaler kornet fra Kornforretningen. Prøver av alt mel blir uttatt av Norsk Lossekontroll hver måned , og melet blir analysert og prøvebakt både ved Kornforretningens laboratorium og ved Bakerlaboratoriet på Statens Teknologiske institutt. Det føres statistikk over resultatene, og denne viser stor jevnhet i kvaliteten både fra mølle til mølle og fra år til år. Melkvaliteten vil da heller ikke vise noen forandring i tiden fremover. forutsatt at bakerne er fornøyd med den - skulle det være alvorlige innvendinger måtte man jo rette den opp. Men forsamlingen. som hadde hørt på Møinichens foredrag med stor interesse, svarte på direkte spørsmål fra foredragsholderen at de stort sett var fornøyd med det norskmalte hvetemeis baketekniske egenskaper.

mulige slags b<1kervarer , vil P / L Samvirke spesialisere s eg på ka vringer og tarta-skonrokker, og for den s : ste artikkels vedkommende er det meningen å dekke etterspørselen for hele landet På grunn av de helt ut moderne maskiner og de gjennomrasjonaliserte arbeidsfcrhold. vil arbeidsstyrken bli den samme som hittil , nemlig 12 personer.

Siloanlegget vil overflødiggjøre håndteringen av melet i tunge sekker. Melet vil ganske enkelt bli blåst inn i siloen og lagret i større partier. Denne metoden betyr en merkbar innsparing av tid og arbeidskraft. Det er arkitekt Haakon Skråstad som har laget tegningene til det nye moderne bakeriet på Skjærvastranda, og entreprenør er Konrad Bråthen.

Rådstnøte

• 1

Brøclfakta

Brødfaktas råd møttes den I. april. Møtet ble åpnet av Paul Martens, som minnedes direktør Theo G. Marthinsen som så has-tig ble revet bort fra sin rike virksomhet.

Man gikk så over til dagsordenen, og arbeidsutvalgets formann, Kaare Nordby, redegjorde for virksomheten. Men diskuterte herunder publikasjonen «Bakernytt og Bakernyttig», som vil være kjent for bakerne som innlegg i «Bakertidende», nu «Baker og Konditor». men som også i et opplag på 4500 er beregnet på spredning blant kjøpmenn og butikkbetjening Det var enighet om at publikasjonen er nyttig, at den bør fortsette, og at det ville være en fordel om den kunne gjøres ennu bedre kjent blant dem som den angår.

De brødkurver som på Brødfaktas initiativ er skaffet til veie for salg gjennom bakerne ble betegnet som et pluss, og det viste seg at interessen var langt større enn man hadde håpet å kunne regne med. Av denne grunn ble den første sending raskt utsolgt, og da det hadde tatt en del tid å skaffe den neste kunne det ha opstått en del forsinkelser med leveringen, men alle som hadde bestilt skulle få i nær fremtid.

PR-virksomheten kunne være bedre, var man enig om. Kostholdsekspertene arbeider, og deres uttalelser går i høy grad i brødets favør, men det gjelder å få disse

fakta bedre kjent blant det brede publikum. Det kunne bli tale om direkte engagement av en PRmann, slik som det svenske Brødinstitut har gått inn for En slik mann kan bearbeide det stoff man har liggende, eventuelt kunne han betales pr. oppdrag.

Det var ellers ingen bemerkninger til beretningen. Også regnskapene ble godkjent, og styret meddelt ansvarsfrihet.

I rådet sitter bakermestrene Kaare Nordby, Halvor Brun, Bjarne Landvik, Hans Sørum samt Paul Martens, mens møllene er representert ved disponent Dahl. Ivar Hald, Krog og kontorsjef Meidell. Den sistnevnte ble valgt til rådets formann for kommende periode med disponent Dahl som varaformann.

I arbeidsutvalget er Kaare Nordby formann og Halvor Brun varaformann.

Hvis en propaganda for øket brødforbruk skal ha noen hensikt må varene selv holde mål. De må være gode, og kvaliteten må være jevn. Det kan være at en del bakere har behov for rettledning , og direktør Agnalt hadde derfor fremsatt tanken om et organ , Bakerikonsulent , som kunne gi bakerne råd og assistanse både på det tekniske og det salgsmessige område.

Bjarne Landvik mente at det var behov for et slikt organ , og minnet om at saken flere gang~r hadde vært oppe i Bakermestrenes

landsforening. Det er mange ting som bør gjøres: Det kan gis konsultativ hjelp til enkeltbedrifter og generell hjelp til hele bransjen , og det bør gis råd om slike emner som holdbarhet , sterilisering. frysing , harskning med mere. Det er økonomien som er det vanskeligste. Selv om man søker støtte fra leverandører og andre interesserte blir det lite igjen til en utstrakt virksomhet, men noe måtte kunne gjøres om Landsforeningen går sammen med konditorer, leverandører , eventuelt også kolonialkjøpmennene. Et konsultativt organ har også sin store aktualitet overfor den utenlandske konkurranse, og salgsvirksomheten i det hele.

Paul Martens fremkastet tanken om et bransjeråd hvor representanter for bakermestrene, svennene (LO) . leverandørene og de departementer som er berørt kunne møtes til gjensidig orientering. Han anså det utvilsomt at mange problemer kunne ryddes av veien ved en slik kontakt.

Overingeniør Schulerud fremholdt at det var tale om to former for konsulentvirksomhet: Den tekniske og den merkantile, og han minnet om at når det gjelder den tekniske siden har vi alt et konsultativt organ: Bakerlaboratoriet ved Statens teknologiske institutt. Dette arbeider gjennom en lang rekke år med rådgivning til bakerne , nyanlegg og ombygning av bedrifter, maskinanskaffelser, driftstekniske problemer. Frysing , sterilisering og emballasjespørsmål er blant de ting laboratoriet arbeider med , og opplysninger gis ikke bare gjennom kursene, men også direkte til de enkelte bedrifter som søker laboratoriet. Besøk ved selve bakeriene er ofte ønskelig når det gjelder å oppklare vanskeligheter med produksjon eller kvaliteter, og når man ikke har slått sterkere til lyd for denne form for rettledning

A så godt

men så er det også P ALSAN-anslag i denne kaken - anslaget med den gode , fyldige smaken. Med P ALSAN blir kakene saftige, lettspiste og lekre, og bunnene holder seg lengre ferske.

Tilfredse kunder gir økt salg - gå inn for P ALSAN !

Om De bruker PALSAN-PULVER eller PALSAN-KREM blir resultatet like godt.

Det er enklere -

Det går fortere -

Det blir bedre med P ALSAN !

kreves n god gjær?

F,a .'a!:Jo ratoriets kontre/I med gjær ens ku/lsy,e:;tv klin;.

Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gjær må man derfor kreve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laboratoriet 1ned prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.

Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig, derfor pakkes gjæren også i 50 grams stykker.

Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme så langt det overhodet er mulig.

Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A-S

OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

skyldes det at man med den nuværende bemanning vanskelig kan overkomme mere arbeide enn man allerede har. Men en videre utbygning av den tekniske konsulentvirksomhet bør ubetinget skje i nært samarbeide med Statens teknologiske instittutt.

Kaare Nordby fremholdt at spørsmålet om teknisk konsulentvirksomhet ikke hørte hjemme innenfor Brødfaktas ramme, men institusjonen burde rette en henstilling til Baker- og Konditormestrenes Landsforening om å opprette et fagutvalg for disse spørsmål.

Lokale tiltak for kontakt mel-

lom bakerne og deres kunder er noe som har vist seg meget fordelaktig, men det er vanskelig for Brødfakta å finansiere slike med det budsjett man råder over. Det er mulighet for at midler kan skaffes hvis bakerne vil avstå fra en del av sin gjærbonus til slike formål. og man kan da regne med at Gjærfabrikken vil yte tilsvarende beløp. Det naturlige vil være at Brødfaktas arbeidsutvalg retter en henvendelse til områdesammenslutningene om dette.

Man kan idag regne med at 50 prosent av bakervarene omsettes gjennom bakernes egne utsalg, resten gjennom kjøpmenn. Disse

Kursus for

•

ekspeditriser

1 Drallllnen

En viktig del av det salgsfremmende arbeide er en god kundeservice. Ekspeditrisenes opptreden og deres behandling av kjøperne har meget å si for at de trives og gjerne kommer tilbake. De bør også være orientert om de varer de selger, så de kan svare på spørsmål og i en viss utstrekning gjøre rede for innholdet i varene

Alt dette tar man ikke av seg selv. Til og med erfarne damer , som har lært gjennom års erfaring, vil alltid kunne plukke opp noe nytt og nyttig som også gjør arbeidet mere interessant for dem. Erkjennelsen av alle disse ting har ført til at kurser for ekspeditriser er blit aktuelle - for et par år siden hadde således Oslo Bakerlaug sammen med A / S Mar-

garincentralen lagt opp en serie kurser som fikk meget god tilslutning.

Denne gang er det bakermestrene i Dr ammen og omegn som har tatt initiativet. Arrangementet ble overlatt til Gjerdes handelsskole , som har drevet meget med kursvirksomhet av forskjellig slags og også har erfarne lærerkrefter og til og med et butikklokale til bruk ved oplæring, og hvor inventaret kan skiftes så det passer for de forskjellige bransjer.

Til dette kurset for ekspeditriser innen baker- og konditorbransjen var det påmeldt 33 damer , et meget pent antall når man tenker på at Drammen og omegn, som foruten selve byen omfatter Svelvik og Hurum pluss Mjøndalen og

siste er dermed en betydningsfull gruppe, som bør holdes godt orientert om bakervarene som de skal selge. Brødfakta arbeider med en brosjyre som bakerne skal distri buere til de kjøpmenn som er deres forhandlere. Det vil koste en del penger , men Rådet fant tiltaket så viktig at det bør gjennomfør e s

Ovenstående referat gir b a re noen korte glimt av den virksomhet som utfoldes i Brødfaktas regi. Vi håper ved senere anledninger å kunne gi mer omfattende beretninger om institusjonens mangeartede aktivitet. Red.

Lier , i alt teller 26 medlemmer blant de næringsdrivende i fagene. Mestrene betalte kontingenten for sine damer, mens det øvrige som nevnt var overlatt skolen. Representanter for mestrene pleide forøvrig å være til stede ved kurset , som gikk over fire kvelder fra kl. 18 og utover. De fag som det ble undervist i, var først og fremst kundebehandling og salgslære , herunder også litt praksis i utstilling i disk og vindu, tegning og maling av plakater og oppslag , og varekunnskap.

Det kan være trettende etter en full arbeidsdag å skulle sitte trefire timer på skolebenken, men bakerne sørget for å bryte trettheten med en hyggelig hvilepause med kaffe og kaker som var innbefattet i kursavgiften.

Interessen blant kursdeltakerne var upåklagelig , og det var morsomt å se hvor ivrig «elevene » fulgte med. Vi tror tiltak av denne art er meget nyttige både for deltakerne og for fagene , og vi kan bare si til andre laug og sammenslutninger : Gakk hen og gjør likeså!

Forskole for bakere og konditorer

Nytt s koleår ved den ett-årige verkstedskole i faget tar til i midten av august.

Det kan søkes om stipend fra Statens lånekasse .

Skoleplan og søknadsskjema fåes fra skolen, Tollbodgaten 75 a. Kristansand

S telefon 25520

Søknadsfrist 1. juni. •~•§tfij:j VAREKASSER m/lokk

Av 6 m / m vannfast finer

Egner seg utmerket for lengre transport e r.

For s kjelli ge størrels e r. Få es også m e d løst lokk. B e om brosjyre

BRØDERNA NORDGREN A/B

Solberglive ien 91 d , Oslo - Telf 26 23 73 ETABLERT 1906

TELEFON 420128 - 414282 RÅDHUSGATEN 4 - OSLO

En demonstrajon vil overbevise Dem

TELEFONCENTRAL 15090 - TELEX 2192 OSLO - SKIEN - ST AV ANGER - ÅLESUND - TRONDHEIM

Spesial[ orretning en gros for bakerier og conditorier. Kolonial en gros

Krydderimølle

Kjemisk laboratorium

Verktøy etc.

Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. Kaler og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler , elektriske og underfyrte . Baker~ og Konditorovner .

Uovertruffen i form - teknikk - kvalitet

FORLANG QUN-CLl!'S HOS DERES POSELEVERANDØR

Vellykket kurs for baker/orretningens Fredrikstad betjening • t

« L ærdom er aldri tung å bær e» - sier et gammelt ord. Aldri kan ve l noen få nok lærdom. Derfor har Fredrikstad Baker- og Kondicorlaug reagert positivt på Brødfaktas tanke og forslag om et kurs for salgspersona let i sine butikker. 34 i alt har deltatt i kurset som ble lagt opp i samar beid med Fredrikstad Handelsgymnasium , og var te 4 uker med en und er visningskve ld a 3 timer pr. uke , tilsammen 12 timer. Kurset er ganske omfattende og gir en god inføring i de salgsproblemer som de som selger bak disken stadig støter på

Fredrikstad Baker- og Konditorlaug var de første i landet som tok initiativet til et slikt kurs , og

s enere v il nok flere følge etter. Kursdeltakerne og l æ rerne v ar den 30 / 3. samlet til en avslutningshøytidelighet. Etter en enkel bevertning ga formannen Falleth orde t til P er Agnalt som var Brødfaktas representant. Han var meget glad for at noen hadde tatt opp deres tanke om et slikt kurs, spesielt hyggelig er det at det er Fredrikstad som var før s t ute og tok dette kurset. Jeg kan bare få gratulere og ønske dere lykke til sa Agna lt

Direktør Elda! ved Fredrikst a d Handelsgym hilste s å fra skolen og han kom inn på kursets betydning Det er viktig med fagkunns kaper om hvordan en bør behandle kunder. Elda ! avsluttet

med en appell om at man bør la yrket bli som en hobby. Dir ektør Elda! delte s å ut et diplom til a ll e kursdeltakerne

Lærer Sverre Karstensen takket så deltakerne for den store iver og interess e som hadde vært l agt ned. Det er stort at dere har kunnet møte opp etter en slitsom arbeidsdag. Vi var nok litt i vi llr ede om opplegget til å begynne med. men jeg tror det ha r gått meget bra , og jeg k a n bare få s lutte med at jeg gleder meg til å treffe dere i forretningen når jeg ska l hente mitt kneippbrød Jeg ønsker dere lykke til i a rbeidslivet videre. sa Karstensen

Formannen i Bakerlauget Th Falleth takket så Fr edrikstad

Handelsgym , for den store interesse de har vist ved dette kurset og han kunne få opplyse at det allerede nå arbeides med å starte et videre gående kurs , hvis deltakerne var interessert.

Signe Halvorsen takket så på vegne av deltakerne læreren Sverre Karstensen og Bakerlauget med Falleth i spissen, og hun sa at det hadde vært meget interessant og at de hadde lært uhyre meget. Hun overrakte så Sverre Karstensen en pen blomst fra deltakerne som takk for godt samarbeide.

Siden ble det vist film, og samtlige hygget seg riktig fint . F.

Automatisk kontroll og avmåling

av råstoffer

Riktig avmåling av råstoffer og transport av dem kan være en meget arbeidskrevende prosess , især i store fabrikker . Transporten søker man å mekanisere så meget som mulig, og de pneumatiske transportsystemer for pulverformige råstoffer som mel og sukker har funnet stor anvendelse. Flytende råstoffer kan pumpes gjennem ledninger , og dermed får man bragt råvarene frem til elteeller blandemaskiner over store avstander med et minimum av manuelt arbeide - systemet vinner stadig større utbredelse på mange områder av næringsmid-

delindustrien. Men den menneskelige faktor kommer man ikke utenom. Hvis mange ingredienser skal måles eller veies består alltid muligheter for feil, som kan ha kjedelige følger , og dette søker man nu å gardere seg mot ved åta elektronikken til hjelp. Hvordan dette kan gjøres kan vi skaffe våre lesere et begrep om takket være en artikkel som elskverdigst er blitt stilt til rådighet fra informasjonsavdelingen ved den Britiske Ambassade i Oslo . Det tilfelle som beskrives er en kjeksfabrikk , men prinsippet vil være det samme også ved

OKI GLASURMASSE

et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og 1s

brødfabrikasjon. Man kan til og med si at opplegget her vil være enklere , fordi det som regel er tale om ferre ingredienser enn de som brukes i mange kjeksdeiger Artikkelen omfatter da også bare selve systemet for avmåling av råvarer og fremtransporten av dem - deres videre skjebne gjennem bedriften er ikke berørt.

Vedkommende anlegg skulle leveres til en hollandsk kjeksfabrikk, og systemet ble lagt opp ved samarbeide mellem et britisk elektronisk firma og et ingeniørfirma. Det kontrollerer automatisk

& Clausen Næringsmiddelfabrik

Kjemiske Industri TELF. : SENTR.B 33 38 7 4

les , varemerke DARRES GA TE 3

Fra v e nstre formannen i Brodfaktas ar beidsutval g , Kaare N o rdby , formannen i Fredriksta d Baker- og Kondit o r/aug Th. Falieth , handelsgymna s iets direktør Elda/ og l æ rer Sv e rre Karst e nsen.

hele blandeprosessen fra råstoffsiloene og frem til eltemaskinene , som så vidt vi forstår arbeider porsjonsvis . For å sette det hele i gang , behøver operatøren bare å velge ut resepten for den produkttype som skal lages, og trykke ned en startknapp. Mel fremtransporteres pneumatisk , sukker ved skruetransportører Fett smeltes og føres gjennem rør, likeså sirup , og begge deler avmåles ved fortrengnings-målepumper

Det som har vært et hovedproblem hittil har vært å sikre full utnyttelse av et begrenset antall eltemaskiner og ovner som bør løpe hele tiden , men dette har tidligere vært hindret av atomstillingen fra en resept til en annen har tatt ganske lang tid , all den stund det inngår mange råstoffer som dels er i pulverform , dels granulert , og dels flytende. men ikke alltid like lettflytende. Hvis transportsystemet skal betjenes manuelt kan operatøren være under stort press især når flere « ordrer» kommer inn samtidig og leveringene stiller seg i kø . Det er klart at det er lett å gjøre feil under slike forhold.

Forutsetningen for overgang til et automatisk kontrollert system er nøyaktig avmåling efter vekt eller volum . og dette kan gjøres ved elektroniske apparater i fabrikken. For vektmålinger gis et elektrisk signal til vekten. idet signalets styrke er proporsjonal med den mengde som skal avveies , og for volummåling gis signaler for hver omdreining av målepumpen. I begge tilfeller sendes signalene til et kontrollsenter som skal sørge for at den riktige mengde av hver bestanddel i en bestemt resept føres frem til den riktige eltemaskin i rette tid og rekkefølge.

I kontrollsentret er « lagret » all den informasjon som trengs for å lage en hel rekke produkter , og

denne informasjon består a v vekt eller volum for hver bestanddel i den enkelte resept. I kontrollsentret er innbygget data for ca 10 slags råstoffer og 16 produkttyper , og disse kan kobles inn med brytere. Er det tale om andre variable , for eksempel eltetider så finnes det brytere for det også . Mindre variasjoner , som for eksempel svarer til v ariasjoner i melets vannopptakelsesevne . kan utlignes ved efterjustering av bryterne. De enkelte resepter som skal produseres i løpet av en dag kan « plugges inn » og derved forbindes med kontrollsentret. Skal man skifte over til en annen resept behøver man bare å skifte plugg Hvis det nu for eksempel skal veies mel, så åpner systemet først ventilen til det pneumatiske transportsystem som fører frem mel fra den riktige silo til melbeholderen på vekten. Samtidig sendes de rette vektsignaler fra reseptkoblingen i form av et referansesignal som automatisk sammenlignes med det som sendes fra tilkoblingen på vektskalaen . Når de to signaler n æ rmer seg h v er-

andre , det vil si n å r må let nesten er nådd, så slås meltilførselen automatisk over fra hurtig til langsom , og når de helt svarer til hverandre stenges den helt av. Det kan her tas hensyn til mel som måtte befinne seg i ledningen Vekten eller veiebeholderen kan befinne seg på steder langt borte fra kontrollsentret , og den kan innstilles p å hele det aktuelle størrelsesområde Avmåling av flytende komponenter og kontrollen med disse foregår på lignende måte . Når oppveiningen til en sats er er ferdig gis automatisk en duplikat-opplysning om vekten av alle bestanddeler. Denne opplysning kan ha form av et punchet papirbånd , og dette kan « avleses » a v kontrollutstyret som trykker en samlet rapport over råstoffuttakene , og denne brukes til oversikt over lagerbeholdningene. Foruten det automatiske kontrollsystem har kontrollsentret også et manuelt betjent. som kan brukes i nødstilfelle eller hvis man skal sette sammen ukurante resepter , for eksempel ved uteks-

Vekt ene f o r at• m åiing av mel og sukke r. T ilfø rsclsiedn in gene under ta k et , ellers sees vektbe holder e, tallski~·e r som v ise r vekten, og l o k alt k on tro ll ut styr.

perimering av nye typer I kontrollrommet finnes fjernkontrollpaneler som tillater operatøren å overvåke hele avveiningsprosessen og via et separat panel kan man koble inn for h å nd tilførsel av en enkelt bestanddel. mens resten av systemet løp e r automatisk

Man f å r altså på denne måte sø rget for automatisk veiing og m å ling av alle ingredienser. og de føres også frem i riktig rekkefølge. Sy s temet arbeider til og med som trafikkpoliti , for hvis fremføringen av en bestanddel sinkes a v for liten kapasitet i en rørledning eller i en pumpe gis

det tid nok til a t alt kan komme fr e m «Ordrene» ordnes i k ø og ekspederes i tur og orden . Og d e r hvor det tr e ngs menneskelig inngripen er det ogs å gitt muligh e t for dette. f.eks. hvis man skal avbryte prose sse n for å tilsette enkelte ting som brukes i små m e ngder.

Det kr ever n a turligvis en masse arbeide å utarb e ide et slikt autom at isk system. og det måtte på forh å nd n øye utprøves at det hele funksjonerte efter hensikten Derfor hadde de britiske elektronikingeniørene simulert hele fabrikk e ns gang i form av et program til e n regnemaskin og først da alt viste seg å stemme gikk man igang med å utarbeide det mekaniske utstyr.

Systemer som det vi har beskrevet kan utnyttes i mange slags industri, betongblanding, blanding a v kunstgjødsel. forstoffer for dyr og så videre, men det er et tidens tegn at den automatiske prosesskontroll nu ogs å finner veien inn i n æ ringsmiddelindustrien .

Utvikling av bakeriindustrien • l Ungarn

Vi har beskjeftig e t oss meg et med bakerfagets utvikling i vårt eget land og det t ø r sies at vi vel kan ane retningen men at ingen kan forutsi n øya ktig h vo r vi vil havne. Til sammenligning kan det ha sin interes se å se p å stillingen i et såkalt sos ialisti sk (les kommunistisk) land som er i ferd med å ta spranget fra et gammeldags h å ndverkerniv å over til mekanisert og sentraldirigert ma s-• seproduksjon i løpet av e t relati vt kort tidsrom Opply s ningene h ar vi fra et østtysk blad scm g jeng i r

et foredrag s om for et par år siden ble holdt av sjefre dakt oren for et ungarsk fagtidsskrift.

F ø r 1945 va r Ungarn preget a v et meget sto rt antall ganske små bakerier , h vo r alt arbeide ble gjort med hånden. Som forholdene dengang v ar hadde man overflod a v billig arbeid s kraft, og me s trene va r derfor heller ikke sy nderlig interessert i noen moderni se ring. A v egentlige s torbedrifter fante s det ytterst få, de fle s te bakerier hadde 2-3 mann og høyst to ov ner. Til og med i de s tørre ba -

kerler foregikk alt arbeide med h å nden , elting av deigene og opps lag

Etter krigen skulle produksjonsa pparatet bygges opp fra nytt av. M a nge bakerier var ødelagt, og det gjaldt å utnytte kapasiteten. Hertil kom en omlegging av folks kjøpevaner: M a n s luttet å bake hj e mme og foretok sine innkjøp i butikkene , hvilket førte til en s tigende etterspørsel etter brød. M a n måtte sikte på større produksjonsenheter, men til å begynne med måtte man bygge på det til-

vante nivå. Det eneste man i forste omgang fikk gjort var å anskaffe eltemaskiner, men senere har man i stigende grad også fått innført oppslagsmaskineri. Dette monterte man som en nødhjelp inntil videre i de større av de gamle bedrifter, mens man arbeidet med planene for tidsmessige nye brødfabrikkanlegg. Antallet av bakeribedrifter er i løpet av årene siden krigen blitt vesentlig mindre, men fremdeles er størsteparten av bakeriene foreldete håndverksbedrifter som er uegnet for modernisering og mekanisering.

Innføringen av maskiner bød på spesielle vanskelig heter, fordi deig føring og brødtyper hadde nasjonale eiendommeligheter som gjorde at importerte maskiner ikke alltid var hensiktsmessige. Etter hvert er det vokset opp en innenlandsk bakerimaskinindustri som bygger om eller skaper tilpassede konstruksjoner, og det installeres nu et stigende antall maskiner, for eksempel for kontinuerlig deiglaging, cyklotermovner, tunnelovner med mere. Når det gjelder fremstilling av hvetebrød har man mekanisert denne så langt det lar seg gjøre med de nuværende småbedrifter.

Ungarerne vil ha et stort antall varianter av sine bakverk, og kravene til kvalitet er store. Det er nesten bar e hvitt hvetemel som brukes, sammalt nevnes ikke, og rugmel forekommer bare i hveteblanding i noen enkelte brødtyper. Egenarten i de ungarske brødsorter betinges av kort deigføring og kort gjæringstid, men de større

brødsorter og noe finbakverk lages med hev. Blant kvalitetskravene finner man også et forlangende om god fasong, og dette gjør mekaniseringen vanskeligere. Ikke desto mindre sies det at man har klart å få til ensartede produkter uansett om de lages i større eller mere primitive anlegg, angivelig gjennom begrepet «produksjonsorganisering», som ikke er nærmere definert, men som skal ha medført både kvalitetsforbedring og øket produktivitet. Muligens henger dette sammen med en utstrakt anvendelse av bakerilaboratorier, for tiden vel femti, som er opprettet i løpet av det siste tiår. Til å begynne med arbeidet disse laboratoriene vesentlig med råvarekontroll, men dette er ikke lenger tilstrekkelig. Det ventes nu av laboratoriene at de sammen med kvalitetsvurderingen av et mel samtidig skal angi retningslinjer for hvordan vedkommende mel bør bakes, og dette krav kan være begrunnet fordi melkvaliteten kan være svært vekslende. De ledende kretser mener at bakeforskriftene bør være ferdig utarbeidet i forveien, ettersom forsøk innlagt i produksjonen bare sinker denne. Lett kan det forresten ikke være å utarbeide slike forskrifter, det fort1tsetter også at angjeldende bakerier har forutsetninger for å forstå og følge dem med tilstrekkelig nøyaktighet. I hvert fall satser man meget på laboratoriene, det sies at de nåværende 50 laboratorier bør seksdobles for å dekke alle bakerier.

All denne laboratorierådgivning

forutsetter også at man kjenner problemene til bunns, og derfor har man opprettet en forskningsanstalt for bakeriindustrien med forholdsvis få, men høykvalifiserte folk. Arbeidsområdet bestemmes av forskningsprogrammene for hvert år. Man arbeider bl. a. med hurtigere deigføringer, melforbedrende hjelpestoffer, oppsetting av normer for råvareforbruk. Videre skal det utvikles maskiner og anlegg som passer for landets baketeknologi, fastlegges betingelser for mekaniserte og helkontinuerlige anlegg og så videre.

Planene fremover tar sikte på å samle all produksjon i relativet få, men store enheter, ikke mer enn en sjettedel av de som finnes i dag. Til dette formål har man delt opp landet i leveringsområder med hvert sitt produksjonssentrum med størrelse avpasset omsetningen. Etter forholdene kan det være modernisering av nuværende bedrifter eller bygging av nye. Av transporttekniske grunner har man ikke gjort områdene større enn at transportavstandene ikke skal overstige tyve kilometer.

Det er interessant å merke seg at kommuniststaten ikke har noe forbud mot nattarbeide. Det arbeides i regelen i to skift, men i hovedstaden og andre større byer kan det være tre for å utnytte de kontinuerlig arbeidende anlegg. Hvert enkelt slikt anlegg er synkronisert. Ovnene kan dels være ungarsk byggede turnusovner, mens de større bedrifter skal utstyres med netthåndovner. I fremtiden tar man sikte på en større utbredelse av gjennomløpsovner.

Planleggingen arbeider bare med et fåtall typebakerier. Kontinuerlig drift kan leveres for 300, 500 eller I 000 kilo brød pr. time mens det bare skal bli en eneste type småbakerier. Disse skal ha størst mulig mekanisering og tidsmessige halvautomatiske ovner Slike ovner skal også brukes til ikke kontinuerlig fremstilling av finbakverk.

Ennu er disse planene bare på utviklingsstadiet, men man håper å få dem gjennomført i nær fremtid. Noe som er interessant sett i lys av utdannelsesspørsmålet her hjemme, er at man satser så sterkt på utdannelsen av det tekniske personale Faglig står man sterkt på grunn av at de litt eldre folk lærte sitt håndverk i småbedriftene men tekniske og teoretiske

J/ej ell for et baken· dødsdømt

Det blir døden for en sjefsingeniør ved et kakebakeri i Alma Ata i Sovjet. Han har ledet en svindlerbande som bedro staten for 70.000 rubler. For dette ble han dømt til døden.

Hans medskyldige fikk fengselsstraffer fra 2 til 15 år. Banden hadde forfalsket fabrikkens regnskaper og laget kaker av margarin og sirup istedetfor smør og honning

Mat-døden 1

En journalist skriver i anledning av at det arrangeres smørbrødkurs , til og med med offentlig støtte:

«Og hvilke smørbrød! De er laget slik at en oppmuntres til å sette i seg 6 når en ellers kunne ha greid seg med 3. Vet de oppskjærende og påsmørende smørbrød-damer hva de egentlig foretar seg? Her dynger de opp på

kunnskaper skorter det på. I produksjonsøkningens interesse må man legge vekt på videreutdannelsen av fagarbeiderne, heter det. Det snakkes om en «middelskole» for bakere , som ikke bare skal gi all round fagarbeidere, men også danne en forskole for dem som skal gå høyskoler og universiteter. Og her er man ikke snau: Det sies a~ man innen bakeriindustrien vil få bruk for 500 personer med akademisk utdannelse, og man har alt tatt skrittet for så vidt som det er laget en egen linje for bakeriindustrien ved høyskolen for næringsmiddelindustri. Her er det rykket inn femti mann, fagarbeidere fra bakeriindustrien , som forbereder seg på fremtidige oppgaver.

Dette var i korthet hva den si-

husholdningsbrødbleiene Uralfjell av oksetunge, leverpostei, rekesalat, majones, salamipølse, danskrull, fleskepølse, helfet gauda, minorkahøne-egg og slangeagurker. slik at det er bare såvidt en øyner husfarens øverste måneregioner over brødskiva, når han setter seg til med en slik komposisjon som husmora har lært på smørbrødkurset. Og den stakkars mannen vet ikke at dette brødet, som det ikke lar seg gjøre å bryte uten å klisse til fingrene, er en brustein på vegen mot matdøden.»

Dette var meget på en gang. Sitatet kan på en treffende måte illustrere at hvis noen mener at man blir tykk av brød , så er det vel ikke den stakkars brødskiven som gjør utslaget. Men vi skal på den annen side ikke unnlate å peke på at smørbrød , når de er riktig «bygget opp», kan være meget verdifulle måltider. Det kunne være en ide for kursarrangørene ikke bare å se på smørbrødene fra den selskapelige side, men ta for

terte artikkel hadde å melde Det er vanskelig å gi den en rettferdig vurdering og avgjøre om fremstillingen er en fremtidsdrøm, et glansbillede , eller om det ligger realiteter bak. Rent umiddelbart synes det drøyt å ville kjøre inn fem hundre akademikere i bakeriindustrien - men det foreligger på den annen side ingen opplysninger om utdannelsesnivået ved den nevnte høyskole. Vi v et imidlertid at den russiske bakeriindustri , som vel kan ha vært et forbillede, opererer med en svær sentralisering og et stort oppbud av teknologer i produksjonen. I alle fall er det interessant å se hvordan den øverste ledelsen kan legge opp et helhetssyn på utformningen av en bransje når man er ubundet av alle hensyn til det bestående.

seg smørbrød som nistepakke. Her har de sin store misjon for den aller største del av den arbeidende befolkning, og her kunne kanskje være plass for en del nybrottsarbeide . For riktig anvendt peker smørbrød ikke mot mat-død , men mot liv!

Hobart Mixer

80 I. med 30 I. tilleggsutstyr tilsalgs med garanti for kr. 6 500 , -.

Mixeren er brukt , men verkstedsoverhalt og kontrollert av Berkei A/S.

Henvendelse :

B. OPPEDAL

Tlf. Oslo 38 18 85

H. A. J. BUCHHOLDT

Etablert 1896

Telefon 33 2117

Telegr.adr. « B U C H O LD T » Keysersgt. 3, Oslo l

Essenser for Baker og Konditorbruk

En 12 I. iskremfryser med herdekabinet og en 50 I. oljekoker i rustfritt stål.

Baker Gaarde

KRISTIANSUND N

Ørsta Eskefabrikk 4/2

Lillehammer, tlf.: Sl 361

Spesialitet:

ESKER og BRETT til bakeri og konditori

Standardstørrelse, lagervare, omg. levering

Norge har alltid vært et kornimporterende land

Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet, har vi importert korn. Fisk og trelast ut , og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer.

I dag importerer vi alt vårt brødkorn. Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra, det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.

Canada, USA og Australia er våre viktigste brødkornleverandører. Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug .

._c;pesia/;lel: E S S E N S E R

Vi anbefaler i dag:

Bakepulver

SPECIALE

Med dette tjener De penger

Dette er et karosseri. Det har kassefasong. Og en kasse er praktisk når det dreier seg om en transport.

Det er mange slags "kasser": Kartonger, trekasser, esker De passer til hverandre og i hverandre.

Derfor var kassen forbildet da den praktiske Volkswagen Transporter skulle ut i livet.

Den er rommelig (4,8 m3) og gir plass til meget (lasteevne ca. 1000 kg) - har m.a.o. stor transportkapasitet. Slik hjelper den Dem til å tjene penger, hver gang De laster og losser den. Det skjer lett og raskt, fordi den har de 1,17 m brede dobbeltdører på siden. Dessuten har den en 1,23 m bred dør bak.

Med c:lette sparer De penger

Dette hører med når De kjøper kassen. Det gjør den bevegelig, og er også karakteristisk (motor bak , seter for fører og ledsager foran). Kort sagt: Det gjør kassen til en VW Transporter. Spare , det betyr for det første å slippe rimeligere - fra innkjøp , bensinut~Jifter og forsikringspremier. Spare kan også bety å unngå utlegg i det hele tatt. I dette tilfelle slipper De å betale

Volkswagenimportøren i Norge: HARALD A. MØLLER A/S ·· Oslo 1

for alt det den ikke har: En VW Transporter har hverken radiator, vannslanger eller vannpumpe (luftkjølt). Heller ikke har den noe langt exhaustsystem, og ingen kraft- og plassstjelende mellomaksel (hekkmotor). Det den ikke har, trenger De aldri reparere.

Og det er saktens en fordel.