Innredning som oker Deres omsettning. Laget etter personlige onsker og behov. Lett å betjene
De viktigste forutsetninger for et bedre resultat i fremtiden. En varerepresentasjon som oker Deres omsetning. Det blir et miljo som Deres kunder vil trives i.
Egg har kvalitetsegenskaper som hever smak og konsistens i de fleste former for baker- og konditorvarer.
Vi kan tilby bransjen egg i forskjellige størrelser og et variert utvalg av rasjonelle eggprodukter.
Spesielt vil vi anbefale pasteurisert heleggmasse og ren, pasteurisert eggehvite. Heleggmasse leveres dypfryst i kartonger 6 10 kg, og har de samme anvendelsesområdene som vanlige egg. Dypfryst eggehvitemasse leveres også l'' i 10-kilos kartonger.
I tillegg kan vi tilby eggehvite i tre forskjellige pulvervarianter; spraytørket, krystalinsk og universal eggehvite.
Eggehvite er et meget rimelig eggråstoff og bruksområdene er mange. Som eksempel kan nevnes fremstilling av marengs, kransekaker, fyrstekaker, kokosboller m.m.
Ta kontakt med oss for nærmere opplysninger.
Oslo-lauget på Akershus
OMVISNING I DET GAMLE BAKERIET OG I HJEMMEFRONTMUSEET
Oslo Baker- og Konditorlaugs medlemmer og Oslo Baker- og Konditorlaugs Dameklubb var for en tid tilbake invitert til en omvisning i det gamle bakeriet p å Akershus Festning og i HJemmefrontmuseet
Etter å ha blitt ønsket v elkommen til Akershus av kommandanten , admiral Håkon Ellingsen , gikk turen til bakeriet , der sjefen for Sjøfors varets Stabsskole , kaptein Marius Gundersen , ønsket vel møtt.
Antikvar Bernt C. Lange tok så ordet fo r å fortelle om og v ise de tremmøtte rundt i bakeriet Et bakeri som egentlig ble «QJenoppdaget » for få år siden B y gningen har hele tiden het «Bakeriet» , men man hadde ikke v entet rester av de gamle o v nene , så mange ombygninger som huset har v ært i gjennom A v gamle prospekter fra 1700-tallet kan man se at bygningen faktisk har v ært den mest monumentale her til lands utenom slottet Selv et bakeri fikk den gang paledetalJer
På omvisningen fortalte Lange at man regner med at bakeriet ble b y gget rundt 1750. Først fungerte det som bakeri for hæren. Det inneholdt fire store o v ner i to etasjer. Den øv erste ovnen brukte man til å tørke brødene. De måtte nemlig tø rkes
Baker• Konditor 2/ 84
Det gamle bakeriet på Akershus. Bygningen som kan føres tilbake til midten av 1700-tallet, blir i dag brukt av Hærens Forvaltningsskole. Ovnene er borte, men fortsatt er det spor etter bakeridriften inne i huset
godt , ettersom de skulle holde lenge ute i felten
Opp rnennom årene har bakeriet v ært brukt til m y e forskjellig Dessuten bygget om en del. Ved beg y nnelsen av dette århundret ble det for eksempel «Ifølge Kgl. Proposition , be v ilget kr. 19 000 til lndredning at Militæretatens tidligere bageribygning til arbeidslokaler og oppførelseaf en tilb y gning paa nordre bygning til sovelokaler. Til arbeidet , som udførtes ved fangehjelp , medgikk i alt kr. 19.698». Fangehjelp har vært en del av slaveriet på Akershus Landstegsel. Bakeriet ble også brukt av slavene , men ble så omb y gget til arbeidsstuer. Og det var da at alle ovnene ble re vet Mange år fram i tiden , i 1962, flyttet så Hærens Forvaltningsskole inn i b y gningen og den første buen ble da avdekket. Nye ombygninger måtte til , og etterhvert fikk man av dekket flere buer
Laugsmi~ø
Slik er det i dag blitt mulig å forestille seg hv ordan det var i det gamle bakeriet. Langes fortellertalent , samt gamle tegninger og prospekter , bidro sterkt til at medlemmene i lauget og dameklubb fikk «se » svært m y e av hvordan den gamle bygningen ble brukt.
Med tida håper man å få et s tort åpent rom der ovnene stod, med de fire buene avdekket , og o ver teglsteinstaket som ennå bærer spor av sot fra bakerovnene . Etter omvisningen i bakeriet , var det besøk med orientering i Hjemmefrontmuseet Dagen ble av sluttet med middag på middag i Gamle Rådhus restaurant
På kopi av de gamle tegninger ser man snitt gjennom bakeriet slik det opprinnelig var, og nederst ovnsdørene til de fire bakerovnene med bue over som nå blir avdekket. Også det opprinnelige taket, som man skimter i profil, er bevart
Aktuelt tema
Tyve barn
invaderte
bakeriet
Bakermester Ter1e Kristiansen i Moelv er ikke skvetten av seg Hans datter Karianne InvIterte alle de tyve barna I barnehagen til pappas bakeri for å lage 1ulekaker. Kariannes far var ikke snauere enn at han slo til. Dermed fikk både han og barna en oppleve l se de sent vil glemme. Det ble laget mange brett med pepperkaker denne kvelden. og mange måtte også prøvesmake godt på deigen før de satte igang Men baker Kristiansen hadde godt med deig på lager for de ivrige barna som storkoste seg hos den snille bakeren.
Etter at alle hadde fått fylt sine poser med ferske pepperkaker fikk barna saft og nybakte Juleboller av den snille bakeren. som etter dette besøket vil stå høyt 1 kurs hos den oppvoksende slekt i Moelv
Baker i og kondit o ri i Odd a er under skiping ved m.a. Reidar Vea. Dei har fått opplæringstilskot på inntil 61.500 kroner
Plan om konditori på Straume
Martin Hjelle Bakeri & Cond1tori 1 Sund har meldt si i nteresse for den t1dlegare eigedomen 111 Laurits B1ørsvik på Straume i F1el l H1elle ynsk1er å legg1a Ill rette for e1t konditori på staden. der de1 kan laga til ein del av varene for sal. Han ser også hagen som 1deel for uteservering om sommaren.
Rådmannen har sendt brevet over 111 teknisk etat til fråsegn
Bakeriutsalg på Glade Hjørne
Tidligere «Classique» ' s lokaler i Bergen Bank - bygget på Det Glade Hjørne i Fredrikstad skal bli bakeriutsalg. Det er baker Nils Pettersen som skal åpne utsalg her - Det er foreløpig litt usikkert når det blir , men brød og kaker skal det bil , sier han En isbar kunne han også tenke seg å ha i lokalene
Nils Pettersen har utsalg på Gressvik og det vil fortsette. Bakeriet ligger I Nabbetorpve1en - I den nye forretningen i sentrum vil det bli ferskt brød på lordager. lover baker Nils Pettersen
KRINGELBRAK ETTERLYSES!
Som t1dt1gere meldt i Baker-Kond i tor , arbeides det med et bakermuseum ved Verdal Museum 1 Nord-Trøndelag I en egen bygning skal det utpå vårparten stå ferdig et fullt innredet bakeri fra forrige århundre.
Men det mangler et par redskaper på å g1øre bakeriet komplett Museumsbestyrer Steinar Berg etterlyser derfor en kringelbråk og en prim1tIv steamk1el. Kringelbråken er en slags arm som sto montert I veggen i bakeriet Den ble brukt til å bearbeide vasskrin-
IKKE ETT, MEN TO
Mange tror at Inter Koba A/S og Per Andersen & Co. er samme firma. Riktignok holder de til 1 samme bygning, men det er altså to forsk1ellige firma.
For å understreke dette, har firmaene nå fått hvert sitt telefonnummer. Bente Ekmo som hittil har svart både på Sverre Holms og på Per Andersens vegne , tilhører nå bare firma Per Andersen
ERIKSENS BAKERI I SANDNESSJØEN
geldeigen , en deig som var så hard at det nesten var umulig å behandle den for hånd. Det andre som museet trenger , er en primitiv steamkjele. Den var vedfyrt og ble brukt til å varme opp vatnet slik at man fikk steamet storbrødene De sto på et brett (latten) under taket
Berg forteller at man er interessert i henvendelser fra folk som har disse redskapene De kan kontakte Verdal Museum, telefon (076) 71 034
• & Co. De som heretter henvender seg til lnter-Koba, vil stort sett bli møtt på telefonen av en ny dame Per Andersen & Co. beholder det gamle nummer (67 46 78). mens det nye til lnter-Koba er 68 72 50.
I forbindelse med NO BA KO's årsmote I Sandnessjoen i f1o r host. ble det også tid til et besøk ved det lokale bakeriet Bildene er fra Er i ksens Bakeri i SandnessIoen. Overst dagens eier Hans Christian Talseth (nr 2 fra venst -
Papirposer kommer tilbake
Etter at HB-plasten kom in1: på markedet for noen år siden og tok over markedet helt når det 91elder kake-poser , ser det nå ut til at papirposene er på vei tilbake.
Det forteller salgsdisponent Rolf Bjelke i lnpak til Baker-Konditor. Han sier at det er flere grunner til at stadig flere bakerier nå går tilbake til papirposene Blant annet fordi plastposene er så tette at det ikke er bra for kakene , særlig hvis de er varm Dessuten har det vært en del misnøye blant ansatte i utsalgene over de såkalte knitreposene Fortsatt er plast betraktelig billigere enn papir , men det ser ikke ut til å bety noe , sier B1elke
re) , sammen med sine medarbeidere i bakeriet
Bildet under gir et glimt fra Talseths spisested For øvrig et treffsted for ungdom i Sandness1øen
GAMMEL FANE OG SKJOLD
Både laugsfanen og foreningsskjoldet kom til rette igjen da det ble ryddet i kjelleren til Oslo Håndverker og Industriforbund.
Laugsfanen er malt av maleren Wergmann i 1854. Motivet er dyrkningens gudinne , Demeter med de modne kornaks. Når det gjelder foreningsskjoldet ble det skaffettilveie
Baker Samson saksøker gårdeier
Må Baker Samson på Egertorvet vike for enda en hamburgerbar i sentrum? Det er spørsmålet etter at bakerfirmaet har mottatt oppsigelse av leiekontrakten fra gårdeieren fra årsskiftet. Men Baker Samson gir seg ikke så lett. Nå har han stevnet gårdeieren for retten for usaklig oppsigelse
Det er to personer som sammen står som eiere av lokalene som i dag disponeres av firmaet W.B. Samson A/S. Disse skal visstnok ha forhandlet med SAS Catering om leie av lokalene til opprettelse av en hamburgerbar. Det er grunnen til at Samson , som har drevet konditori på torvet i snart 90 år , ikke får fornyet sin husleiekontrakt.
Men historien er mer komplisert enn som så : Opprinnelig ble gården på Egertorvet eiet av Samson-familien , som i 1910 solgte den til DavidAndersen-familien Samson var imidlertid så forutseende at han i kontrakten fikk inn en klausul som sikret bakerfamilien fortrinnsrett til leie av lokalene. Kun en begrensning inneholdt denne klausul , hvis gårdeierne selv ville starte forretnings-
Baker • Konditor 2/ 84
med innsamlede midler til Oslolaugets 75 - årsjubileum i 1919.
Klenodiene henger i dag i BKLF ' s sekretariat på Hoffsbakken i Oslo De kan beses der av de som måtte være interessert.
Baker-Konditor oppfordrer ellers bakere og konditorer landet rundt om å sende inn bilder av gamle klenodier i forbindelse med faget , som vi kan presentere i bladet.
virksomhet i lokalene hadde Samson ikke lenger rett til fornyelse av leiekontrakten . Det er på dette grunnlag bakerfirmaet Samson vil prøve oppsigelsen rettslig.
Det understrekes at David-Andersen ikke har noe med saken å gjøre (Aftenposten)
Byen trenger
Samson
Ifølge Aftenposten 22 ds er Samsans konditori og utsalg på Egertorvet oppsagt fra 1 januar Vi trodde at fmmtiden for konditoriet på Karl Johan nå var sikret , etter at det lyktes firmaet å stå imot forrige gang det ble gjort forsøk på å få bragt leieavtalen til opphør Nå vil noen forsøke å få en hamburger-bar inn i de hyggelige , tradisjonsrike lokalene!
Samsons konditori på Egertorvet kan feire 90-årsjubileum neste år. Byen trenger denne hyggelige oasen 1 Hamburger-barer er det nok av . Men vi har bare to gamle , særpregede og tradisjonsrike konditorier igjen i Oslo - Samson og Hal vorsen I sin tid forsøkte Stortinget å få Halvorsen oppsagt , men da ble det et ramaskrik så sterkt at forsøket ble oppgitt. La oss rope like høyt for Samson nå'
(Ordet FrittAftenposten)
Baker·Konditor
NR . 2 - FEBRUAR 1984 83 . ÅRGANG
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Ansvarlig utgiver : Direktør Svein Flesland
Redaktør : Knut Utler
Redaksjon og Abonnementsavdeling: Hoffsbakken 1, Skøyen, Oslo 2 Tlf. (02) 55 87 80
1/1 side kr . 2600 ,3/4 side kr 2160 ,2/3 side kr. 2020 ,1/2 side kr. 1400 ,1/3 side kr. 1220,1/4 side kr 840,1/8 side kr 460 ,Hertil kommer satsomkostninger Repro etter regning.
For- og bakside-annonser , farver , bilag, etc. på forespørsel.
Trykk:
So e lberg Trykk A/ S , Oslo
ISS N 0005°4062
2E raskeskap er forsynt med klimaanlegg, system 8300, som styrer raskeskapets varme og fuktighet uavhengig av hverandre. Klimaanlegget leveres også til innbygging i eksisterende raskeskap.
2E anlegg til rasking eller kjøl/rasking -med fullautomatisk kjøle- og klimaanlegg oppfyller alle betingelser for en lett og rasjonell arbeidsgang.
2E vannblanderen gir deg mulighet til alltid å få ensartet og riktig konsistens og temperatur på deigen. Måling av vannmengden skjer via elektriske impulser, som sikrer korrekt tapping av det ønskede kvantum.
2E dekker det moderne bakeri's behov
2E platepusser kjennetegnes bl.a. ved det meget lave støynivå, samt den effektive reseeffekt. Platepusseren er forsynt med sikkerhetsautomatikk, overløp og spyletett start/stopp kontakt.
E. FRIID - OLSEN
Du kan også velge en elektronisk styrt vekt. Til industribakerier kan den elektroniske vekten leveres med stempelverk for stempling av kvantum ved hver innveiing ( det lille bildet).
2E leverer melsiloer helt opp til 50 tonn. Inntil 15 tonn leveres siloene i aluminium, over 15 tonn i rustfritt stål. Siloene er bygget i moduler, slik at de kan tilpasses ethvert plassbehov, såvel uten- som innendørs.
REKRUTTERING
· Våren er som kjent den gunstigste tiden for den som vil ta inn lærlinger. Da er det hvert år store ungdomsskull som har gjort seg ferdig i skolen og som skal ut i arbeidslivet.
I vår bransje er det naturlig å se mest hen til de som kommer fra de yrkesrettede linjene i den videregående skol en. De fleste av dem har bare grunnkurs og må ha ytterligere to års læretid Andre har to år på s kole og skal bare ha 16 måndeder i bedrift.
Tidligere har nok enkelte bedrifter vært litt skuffet over den ungdommen de har fått fra yrkesskolen. I den forbindelse skal det sies at dette kan skyldes følgende forhold ; mange av de elevene som skolene hadde tidligere , var av forskjellige grunner ikke
BKLF's landsmøte
motiverte for det yrket de hadde gått inn i.
Nå er dette endret. De siste årene er det primært kval i fiserte og motiverte ungdommer som har søkt seg til baker- og konditorlinjene
Det samme er tilfelle for de -ungdommene som søker seg direkte til arbeidslivet. Kort saot - alle muligheter er i d;:ig til stede 'for å få dyktige og pos it ive lærlinger Vær deg bare bevisst at du bør være nøye i valget.
Tilskuddet for en lærling på tre års kontrakt er nå kr. 22 500 Det er slett ikke godt nok , men bedre enn før.
Som kjent har vi nå også videregående opplæring. Vi når en milepæl til våren når det første kullet går ut fra næringsteknisk linje i Stavanger. Det
BKS generalforsamling 1984 i Kristiansand
BKLF's landsmøte og BKS' generalforsamling arrangeres i Hotel Caledonien , Kristiansand, i dagene 1 -3 juni 1984. Faglig kongress arrangeres 2 ju n i i en økt.
Som tid li gere er det også denne
gang saker av stor betydning for bakerbransjen som skal behandles på landsmøtet. Den faglige kongressen tar også opp saker av stor interesse for med le mm ene. Landsforeningens medlemmer og
er viktig at skolen stadig får nye elever. Vår bransje trenger i høy grad denne kategorien fagfolk Jeg håper at bedriftene vil medvirke til at elevtilgangen blir best mulig. Elevene kan få økonomisk støtte fra Statens Lånekasse
Det finnes også alternative måter å gjennomføre studiet på Det tar lengre tid , men blir rimeligere . BKLF 's sekretariat er beh jelpelig med å skaffe alle opplysninger
Til slutt. De bedrifter som tenker på åta inn lærlinger , skal huske at nettopp denne våren på mange måter er det rette tidspunktet Lykke til!
Roy Tellefsen
servicekontoret bør a llerede nå sette av lørdag 2. og søndag 3 juni til landsmøte. Representantskapet mø ~ t es 1. juni, 2. økt.
Baker-Konditor kommer ti l bake med en fyldig presentasjon av sakslista til landsmøtet. Dessuten vil vi presentere landsmøteb ye n Svein Flesland
BAKER OG KONDITORLÆRLINGENES SKOLEGANG
Baker- og konditorlærlinge r som søker sin utdannelse gjennom full opplæring i en baker/ko nditorbedrift , ska l ved side n av den praktiske opplæring i bedriften , som har en varighet av 36 måneder , følge teoriundervisning i den videregående skole
Den teoretiske u ndervisni n g starter første læreå r , og man følger undervisningen en dag i uken , første , annet og tredje læreår I overensstem m e lse med § 12 , 2. le dd og § 19 , 1. ledd i Lov om fagopplæring i arbeidslivet av 23. mai 1980 nr 13 , skal lærlingene følge denne undervisning for å kunne avlegge sven- · nep røve ved læretidens av slu tning. Underv is n inge n på den videregående skole er lagt opp i henhold til gjeldende fagplan. Læ rlingeskolens pe n sum for de t re år i skole n er lagt opp, det tenkes her spesie lt på yrkeslæren , slik at første å r b rukes til en i n nføring i faget , det and re år avlegges det eksamen og tredje avlegges e levene at u nde rv isn in gen spredes over t re år Baker- Konditor 2/84
Dessverre forekommer det at lærlingene begynner sko legangen et år for sent , som medfører at læ rl ingen kommer i utakt i for hold til sin svenneprøves avleggelse
I henholdvis til Lov om fagopplæring i arbeidslivet av 23. mai 1980 nr. 13 § 11, 2. ledd står det følgende : «Bedriften e ller vedkommende opplæringskontor skal melde lærlingen til den pliktige skoleundervisning og gi lær l i n gen nødvendig fri til denne uten tap av arbeidsin n tekt. Lærlingens arbeidstid o .s.v.»
I de tilfelle hvor det har forek ommet at læ r li ngen er bl itt tilme ldt skolen for se nt , d.v.s . et år fo r sent , har eleven fått tilbud om å gå på skolen to dager i uken isteden for en dag Denne p raksis har væ rt fu lgt på Sogn videregående sko le. D ette innebærer at eleven går f.eks. 1. og 2 . klasse , elle r i 2 og 3. klasse samtidig , men kan på ingen måte ses på som noen idee l løsn i ng Hve r ken lærebed r ift , elev eller sko len er tjent
med den løsningen. Lærebedriften må unn væ re sin lærling 2 av 5 dager i u ken , ele v en vi l oppleve en v i ss o v erlapping i det stoff som blir forelest , fordi under v is ningen legger o pp t il en viss repetisjon fra det ene året t il det andre og skole / læreren kan kun i begrenset utstrekning ta individuel le hens y n ti l de e lever so m går i to klasser samtidig.
På grunn av foranne v nte forhold , a n modes de bedrifter som har lærl inger om å tilmelde sine lærlinger til den ob ligatoriske skolegang og helst så snart som mulig etter at lærlingen har beg y nt i lære Det finns ti lfelle hvor lærl i ngene først sendes ti l sko le etter endt prøvetid , men det er altså for sent.
En skulle t ro at ingen er interessert i at lær l ingen skal gå i skole et år etter svenneprøves avleggelse på grunn av for sen tilmelding
Sogn videregående skole H H. Raae Olsen
PURATOS-FAMILIEN TELLER 100.000 FORNØYDE BAKERIER
I OVER 50 LAND - PRØV DU OGSA!
PURATOS PURATOS PURATOS
@500 RØD @ 500 BLÅ @ 5 OMATIC
S 500 RØD
Komplett brødforbedrer som gir toleranse og sikkerhet i alle gjærdeiger Forkorter deigens liggetid Gir saftig bakverk med god smak og holdbarhet. Gir dessuten stort volum , riktig struktur og gylden farge Lett å bruke , enkel å dossere , 20-60 gram pr liter deigvæske
S 500 BLÅ
En dobbelt konsentrert økonomisk utgave av S 500 RØD Brukes sammen med GUL PLASTEX eller SHORTEX Dossering 10-30 gram pr liter deigvæske.
S 5 OMATIC
For automatiske anlegg med oppslagsproblemer Brukes sammen med GUL PLASTEX eller SHORTEX Dossering 20 gram pr. liter deigvæske.
FRIAX P
Utviklet for forbedring av søte og fete deiger Gir et meget kortspist bakverk med utpreget saftighet og ho ldbarhet . Brukes sammen med GUL PLASTEX , f eks i bo ller 100 gram FRIAX P, 250 PURATOS
FRIAX P RUSTIC GUL PLASTEX
SHORTEX
gram GUL PLASTEX , i julekake 100 gram FRIAX P, 400 gram GUL PLASTEX.
RUSTIC
Utviklet for å forbedre brød av sammalt type Ved hjelp av RUSTIC er det mulig å bake brød av 100 % sammalt hvetemel med og uten t i lsetning av sammalt rug . Gir saftig brød , og skivene vil være og sammenhengende sterke Smuling forekommer ikke Dossering 1½-10 % av melmengden , alt etter brødtype
GUL PLASTEX
Matfettet som sammen med PURATOS-produktene gir bakverket den rette kortspisthet og holdbarhet som forbrukeren vet å verdsette GUL PLASTEX tilfører bakverket disse egenskapene langt mer effektivt og økonomisk enn emulsjoner , margarin og vanlig matfett Dossering i brød 10-50 gram pr. liter deigvæske
SHORTEX
Økonomiutgaven av GUL PLASTEX . Krever nøyaktig oppveiing Dossering i brød 10-30 gram pr liter deigvæske
Brannkatastrofen som rammet Kristiania Brødfabrikk i 1981 førte ikke til noe økonomisk tap for bedriften. Men forutsetningen for dette lig-
Avdelingsdirektør Thorvald M. Haraldsen i Storebrand-Norden forteller at kunden var overtatt fra et annet selskap kort tid før uhellet. I den forbindelse ble brannavbruddsfor s ikringen endret og ansvarstiden utvidet fra 12 til 14 måneder Skadeoppgjøret som totalt utgjorde ca. 35 millioner , satte bedriften i stand til å bygge op p en n y moderne bakeribedrift. Avbruddsoppgjøret har fungert slik at bedriften ikke har lidd økonomisk tap i rnenoppbyggingsperioden . Direktør Arne Slattum i Kristiania Brødfabrikk sier at brannen var en alvorlig vekker for alle som er i ferskvare-bransjen. Kanskje burde vi ha bedre avtaler om gjensidig hjelp ved dr iftsa v brudd? Det reiser også spørsmål om v år brannberedskap er god nok og om rutinene er til s trekkeliqe?
- Hve m bør gjøre hva når brannen oppdages?
- Hva med brannin s truk ser?
- Hv ilket brannvernutstyr trenger vi?
- Hvordan er tilgjengeligheten til anlegget for det offentlige brannves en ?
- Bør v i ha større øvelser med Baker- Konditor 2/84
ger i skikkelig forsikring. Da først er det mulig å gjenoppbygge og drive leieproduksjon uten leveringsstopp.
I ORDEN
brann vesen , politi og vå re egne ansatte?
- Hvo rdan skal v i m o ti ve re folk til å tenke brannvern i det daglig arbeid ?
Er statn ing soppg jø r
Avdelingsdirektør Thorvald M Hara ld sen under s trek e r overfor B - K at følge nde faktorer m å være til stede for å gi grunnlag for et riktig erstatnig so ppgjør
- Tilstrekkelig forsikringssum på brann -av bruddsp ol ise n
- Ti l leggsdekning for prisstigning fra skadedato til gjenanskaffelsestidspunkt for maskinene
- Til st rekkelig forsikringssum for ma s k iner , in ve ntar og løsø re
- Till egs deknin g for prisstigning fra s kadedato til gjenanskaffelsestid sp unkt for naskinen e.
Har understreket at mangler ved en de ovennevnte dekninger , v ill e ha gitt bedriften milli o ntap i forb inde lse med sk aden Sel sk apet s erfaring fra skade oppgjø r er dessverre ofte at en eller flere av de nev nte dekninger er mangelfulle noe som gir et redusert skadeoppgjør.
Disse «egenandeler » kan of te væ re tunge å bære for e n bedrift , og
Fra bra nnruin /1I ny o g moderne bednft. Har man fors i kring en e i orden. lar de ll e s eg 91 e nnomfø re u ten o ko no m,ske tao
vil være å s pare pr emie i gal ende Redusert premie gjennom forhøyet egenandel må skje på den måten at eg e nandelen ve lge s på fo rhånd og står angitt i polisen . mens fo rsikrings sum m e ne for øv ri g er tilstrekk elig e og dekkes fullt ut av forsikrin ge n
Hv a e r avbr udds fors ikr ing?
En brannavbruddsforsikring dekk er tapet ved driftsstans el ler driftsinnskrenkninger p.g .a. erstatningsm essig skade ett er vi lk å rene Avbruddsforsikringen mål er å s i kr e bedriften det samme ø konomis ke re s ulta t so m o m den ikke hadde væ rt ramm et av skade . Forsikringen erstatter tapet i en avtalt tid (an svarstid) etter en skade Ans va rstiden kan væ re 12 , 18 , 24 m åneder eller mer men bør i hv ert enkelt tilfel le settes så roms l ig at den v il fang e opp tapet etter en stor re skade Forhold som h e r m å tas i betraktni nger tid til gjenno :) pb y ggin g gjenanskaffelse av ma s ki ner og pr oduksjonsutst y r , samt den ti d som treng s ti l åta igjen det markedstap som er o pp s tått. Vi der e kan offentlige re g uleringer væ re avg 1orend e for valg av ansva rstid
Sve in Fl es lan d
Fra den nye læreboken «Mer om Bestevenner og lørdagsvenner»
MATPAKKA
- bør avsynges når skolebarna besøker bakeriet.
Melodi: Vandringsvisa.
Den første skiva spiser jeg med største appetitt.
Den andre skiva henger fast i matpapiret mitt.
Den tredje I igger underst, og så flat som den er blitt, så flat som den er blitt.
Jeg lager en p~kke som skal være god. Hvor mange skiver trenger jeg tro, en eller to eller tre eller fem?
Det er ganske lenge til jeg kommer hjem. Jeg skjærer en skive som er passe tykk, og prisen er bare no'n øre pr. stykk.
Pålegg er ost, en sardin i tomat.
Brødet er vokse- og arbeidsmat.
Læreboken med tilhørende lærerveiledning og arbeidshefte er laget for Landsforeningen for kosthold og helse , av Anne Grete Taugbøl. Dette undervisningsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene. Det er beregnet for aldersgruppen 10 til 12 år
De
Hans Nervik i Verdal
FIRMA I EKSPANSJON
- Kolonialgrossistene har vært svært flinke til å ordne seg gode plasseringer i kolonialforretningene for sine varer. Bakerne har ikke vært like flinke. På det området synes jeg BKLF bør utarbeide opplegg som gjør at vi får en mer hensiktsmessig plassering av de varene vi leverer - og dermed selger bedre.
Det er Hans Nervik, Verdal, som sier dette. Baker-Konditor har avlagt denne driftige Trønder-bakeren et besøk, og har blant annet sett på nybygget som ble tatt i bruk i 1981.
Baker- Konditor 2/84
Firma Petter Nervik A/S er en videreføring av Firma C Mathisen som ble startet i Verdal så langt tilbake som 1847. Aksel Olsen tok over i 1907 , og så i 1947 kom Petter Nervik inn. Og denne tradisjonen bringes nå videre av hans sønn, Hans Nervik.
Firmaet har utvidet virksomheten Jevnt og sikkert de siste årene , og leverer nå varer til en rekke butikker mellom Steinkjer og Levanger Dessuten har bakeriet fem egne utsalg , to i Verdal , ett i Levanger , ett på Skogn og ett på Steinkjer Den beste måten å vise ekspansjonen på, er imidlertid åta for seg melforbruket ved bakeriet. I 1972 var det på 70.000 kilo. 10 år senere var det på 210.000 kilo , mens årets forbruk ventes å komme opp i ca. 237.000 kilo.
Nervik har sju ansatte i bakeriet. To av dem er også konditorer. Den ene kommer fra Århus i Danmark. -
Hans o g Gerd Ner vi k fo togra fert u tenfo r nybygg et i Verdal
Det er ikke til å komme fra al danskene har en utmerket opplæring av sine folk. Bakerstanden i Danmark er mer konsentrert om de små bedriftene , der håndverket holdes i god hevd , sier Nervik.
Hvordan ser han så på sitt e get bakeri? Størrelsen for eksempel?
- Jeg vil nok karakterisert det som et lite bakeri. Det er lite i forhold til mange andre. Men jeg prø ver å utnytte kapasiteten så godt som mulig. I bakeriet som er trallebakeri , har jeg tre ovner og automatisk avsetter.
- Industribakeri?
- Nei, da ser Jeg for meg helt andre størrelser. Langt flere ansatte tunellovner og drift omtrent hele døgnet. Forts. s. 11
Er du med på suksessen!
GROVT 06 SUNDT
B4KT AV HELE VALSEDE KORN, HVETE OG SAMl1AlT RIJ6H~t, 5/UT, CrdÆÆ', VANN 5AMT Y06HVRT oa FR//KTSYRER
UTEN FRR6E
06 KONSER.VER/NGSMIDOEL
DEN SPESIELLE uOOE 5M,4KEJ-I FREJ"1KOHHER vEo 11r OE!o&v ER 11 SATT'1 uA6Dv FØR BAKIN6&V OcJ- t?E I/ELE k'Cle-V u'1R !lJL L AROMA 00 ER lETTER'E ,4 50/SE
El<STRR I.RNO HOJ.DBFIRHET!
- OPB EVA!(/N& I PLAST/?O.SE I KJ/NESl<AP :. V3Ef:AL ES !3ØR ll<KE OYPFtfYSE5 VEKT: 1000 6.
Importen av brød øker stadig, og kvantumet er allerede betydelig. Møt denne konkurransen med - FULLKORN SKUTEBRØD. Nedenfor vises et utsnitt av brødposen . som angir brødets karakter og produkt-løfter. Vi har råvarene, emballasjen og salgsopplegget.
HANS NERVIK /VERDAL
Såpass stor er imidlertid Nerviks bedrift at han har sett fordelen av å bruke data Det anskaffet han med en gang da ny b y gget ble tatt i bruk i 1981. - Jeg trengte det med tanke på regnskapet. Og det er ingen tv il om at data forenkler v irksomheten , forteller Nervik.
Senere skal han også beg y nne å bruke data med tanke på produksjonen Alle oppskrifter , priser (og forandringer) på råvarer , kalkyler , skal inn. - Det blir mye lettere å holde seg ajour , sier han.
Da Nervik bestemte seg for å sette opp nybygg (det ble etterhvert nødvendig på grunn av stadig flere og større bestillinger), skjedde ikke det uten at andre alternativer hadde vært inne i bildet. Nervik forteller at han i sin tid ble veldig fascinert av Voss Fellesbakeri, og godt kunne tenke seg noe lignende for Inn-Trøndelag. Men dette strandet fordi noen av de andre som eventuelt skulle bli med på prosjektet , ga uttrykk for at de ville bygge selv i stedet. Han satset derfor på eget nybygg , en investering som totalt kom seg på 5,2 millioner kroner. Og med lite støtte fra utbyggingsfondet , fordi Verdal er et pressområde.
I samtalen som Baker-Konditor hadde med Nervik , kom vi også inn på stridseplet de siste årene , nemlig lørdagsbakingen. Sel v leverer han ferskt brød på lørdager ut fra følgende filosofi• «v i har publikum åta hensyn til! » - Dette er dessuten en del av den konkurransen som bakerne er med i , konkurransen om kundene. Skal vi konkurrere , må vi ha noe å tilby , nemlig ferske v arer. Her er driften såpass automatisert at jeg på egen hånd klarer bakingen natt til lørdag , sier Nervik.
- Landsmøtevedtaket?
- Har jeg ikke noe forhold til , ettersom ingen av mine ansatte er organiserte. Jeg mener at det er faget som skal binde oss sammen i BKLF ; å lage så godt brød som mulig og få avsetning på dette.
Nervik mener for øvrig at bakerne gjennom BKLF må satse mer på tiltak som kan øke salget av brød i dagligvarebutikkene. På landsbasis utgjør brødvarene 3 ,5 prosent av det totale salget i kolonialbutikkene. Gjennom forskjellige tiltak burde det være mulig å få opp denne prosentandelen. Som å få markert brødavdelingen bedre , eventuelt flytte den nærmere kassen. BKLF burde utarbeide en slags strategi på dette området som bakerne kan bruke overfor sine mottakere.
Da Hans Nervik skulle bygge nytt, ble det viktig å få gjort dette så rasjonelt som mulig. En hensiktsmessig oppbygging av selve bakeriet og dessuten med følgende prinsipper• At man skal kunne slå opp , legge vekk og steke samtidig I tillegg har han som en av de få bakerne her til lands , fått med seg et svømmebasseng i kjelleren Et basseng som i første rekke ble tatt med for å ha kjølevann til frysemaskinene , dessuten med tanke på gjen vinnning av varme (vannet holder en temperatur på 35 ° C ). Ner vik har regnet ut at han sparer ca. 35.000 kroner i året på dette Ellers skal det v el heller ikke legges skjul på at bassenget også er et fint tilbud til de ansatte. Etter en varm arbeidsøkt i bassenget , kan det jo være godt å hoppe uti.
og Else Pedersen
Firm aet ha r fem egne ut sa lg. to I Verdal ell 1 Levanger. ett på S kogn og ell på Slemk1er Bilde n e viser g/1ml fra utsalgene I Verdal og Leva n ger (n edersl) På de l øverste bildet er del Mona Ausla og Ruth Nielsen som slar bak di s ken , i midten Å se Rennemo og Nma Askim og n eders t M ant Sevalds en
COJFUJI
FUJI PACKAGIIG MACHIIES,llD.
JAPAN
Pakkemaskiner er vårt fagområde. Vi har mange års erfaring og «knowhow» fra norske og utenlandske produsenter.
Kontakt oss for nærmere opplysninger.
Importør for Norge:
,.!~G:l~a~e~el 10~• 5
Postboks 185, 1322 Høvik
Telefon : (02) 53 96 63
Telex 71483 jrbs N
Mer sammalt mel i kneippbrødet?
Ernæringseksperter vil ha oss til å spise grovere brød
Statens Ernæringsråd har satt som ønskemål at det grove brødet må inneholde minst 50% sammalt hvete og rug.
Statens Kornforretning har i samarbeid med møllene forbedret bakeevnen i det sammalte hvetemelet. Hjemmebakende husmødre bruker nå mer sammalt mel og får god avgang på sitt bakverk i familien. Også i kneippbrødet vil 50-60% sammalt hvete gi den smak og kvalitet som gjør hjemmebakt brød så populært. Det skal nå være problemfritt for bakerne å bake såpass grove, frittstående brødtyper. Innblanding av fint sammalt mel gir brødet preg av å være «fint» selv om det har mye sammalt mel.
ROBOT SKAL PAKKE
BRØD HOS BAKER HANSEN
Bakerbedriften Baker Hansen vil i løpet av 1984 ta i bruk en håndteringsrobot i pakkeprosessen av brødvarer. Norsk Kybernetikk as og Baker Hansen har samarbeidet om utviklingen av roboten. Dette er først og fremst skjedd gjennom finansiering av utviklingskostnadene.
Bakgrunnen for samarbeidet mellom Norsk Kybernetikk as og Baker Hansen var et ønske om å rasjonalisere produksjonen av bakervarer. Man vil på ingen måte gjøre bakere overflødige i og med at roboten vil inngå i selve pakkeprosessen av brødvarer. I første rekke tar man sikte på å installere en robot - Hvis denne svarer til forventningene utelukker man ikke innkjøp at flere roboter , sier Arnt Hals hos Baker Hansen til «Håndverk og Industri».
Norkyb 500
Roboten som vil bli tatt i bruk bærer navnet Norkyb 500. Den kan utføre
ROBOT-BOK
Interessen for roboter er stor i dagens samfunn , både i industrien og utenfor. Det er også tydelig at mange ser med engstelse på roboten og det den står for. Er det en begrunnet frykt, bygger den på en realistisk oppfatning av hva en robot egentlig er , og hvordan begrepet brukes i dag?
Her i Norge har robotteknologi og bruk av industriroboter en solid forankring. Det er ingen overdrivelse å påstå at Norge har vært med fra begynnelsen i denne utviklingen. Blant annet har jær-bedriften Trallfa A/S, vært en pioner på dette området. Robotene er her alt, i effektivt arbeid på en rekke industribedrifter. Og antallet øker. Om det er riktig å kalle disse innretningene for roboter,
BRØDER POLITIKK!
Over hele Nord-Afrika oppfattes brødprisene som et symbol på levestandarden , og de offentlige matBaker- Konditor 2/84
en rekke arbeidsoperasjoner fra å løfte kabelruller fra transportbånd til pakking av sko, lakkering og sprøytemaling. Løfteevnen til Norkyb 500 er 7 kg. Roboten kan programmeres forskjellig , fra ett program på 15 minutter til 15 programmer på ett minutt Hos Baker Hansen skal Norkyb 500 først og fremst løfte brød fra transportbånd og opp i kasser , foruten å adressere kassene. På lengre sikt kan man tenke seg roboten.ene knyttet til et administrativt system som medfører et samspill mellom databehandling og produksjon. Det er ikke først og fremst selve roboten som er interessant, men selve styringsprosessen.
Stor interesse
Norkyb 500 ble presentert for første gang under robotmessen Nor-robot 83 i oktober. På grunn av den lave kostnaden vakte roboten stor interesse. Pr. i dag har Norsk Kybernetikk
kan imidlertid diskuteres. Betegnelsen håndteringsautomater gir uten tvil en riktigere forståelse av hva denne teknologien står for.
Som en del av NPl-prosjektet «Framtidens bedrift» foreligger i disse dager boken «Roboter - hvorfor og hvordan» av dr.ing. Terj e K. Lien ved SINTEF.
Boken gir en bred beskrivelse av håndteringsautomatens utvikling , oppbygging og muligheter i moderne produksjon , med eksempler fra enkle «plukkautomater » til avanserte, fleksible «tilvirkningsceller» hvor flere maskiner betjenes. En fyldig ordliste bak i boka forklarer ord og uttrykk man kan treffe på i forbindelse med automatisk håndtering.
varesubsidiene fungerer som en politisk temperaturmåler. I 1981 ble over 200 mennesker drept under voldsomme opptøyer i Casablanca , etter at den marokkanske regjeringen hadde forsøkt å redusere subsidiene. Og i 1977 vaklet Anwar Sadats regjering under de alvorligste urolighetene i moderne egyptisk his-
Teknisk hjørne
kontakt med over 60 firmaer om levering av håndteringsroboten Ca. 30 av disse firmaene er interessert i å fungere som pilotprosjekt. Norsk Kybernetikk er mer enn gjerne interessert i denne typen avta ler.
300 roboter i Norge
I dag finnes det ca. 300 industriroboter i Norge. Fram mot år 2000 er det behov for en årlig vekst på 30-40 pst. på robotmarkedet i Europa Vest-Tyskland er det største markedet i Europa. Vest-Tyskland er det største markedet i Europa , USA er det nest største i verden og Japan topper statistikken med over 13 .000 roboter. - Uklokt av en industrinasjon som Norge ikke satse i større grad på utviklingen av roboter , sier direktør Petter Gran Jansen i Norsk Kybernetikk, mannen bak håndteringsroboten i Nordkyb 500.
«Roboter - hvorfor og hvordan » utgis på Ingeniørforlaget. Den kan kjøpes gjennom bokhandelen og koster kr. 75 , -
torie - forårsaket av økte brødpriser
Regjeringene i de nord-afrikanske landene bruker flere milliarder kroner på subsidier som fører til en kunstig lav pris på brød , hvetemel , sukker. petroleumsprodukter, alle livsviktige varer i en arabisk husholdning SubForts s 15
DOMSAND-MASKINER
TOPP KVALITET - RIMELIGE PRISER
Deigdeler
Rundvirker/langruller
Langruller
Maskiner for bakeri og konditori
KRONVEIEN 12 - OSLO 12 - TELEFON (02) 28 15 63
MOBILTELEFON (094) 21 922
Kombimaskin
Rundvirker
LILLIAN KAUFMANN:
HVOR ER BAGERSJÆLEN?
I gamle dage var der naget , der hed »en bagersjæl «. Det var en hulning i franskbrødet - en fejl opstået av den hyggelige kendsgerning , at brødet blev æltet af mennesker og ikke af maskiner Man sagde , at i hullet boede bagerens sjæl - Men hvordan er det i dag? spørger Lilian Kaufmann. - Er bagerens sjæl ved at blive kvalt i færdige ælte-masser og mix 'er , som han bare skal forme , sætte i ovnen og lange over disken? Eller kan vi stadig nå at redde den gode bager , de kan sit håndværk og bager et ordentlig! brød?
P.S. Til slut i artiklen giver Lilian Kaufmann sin opskrift på verdens bed ste surbrød 1
Vi , fra før mel-mixens tidsalder , kender udtrykket en bagersjæl.
En bagersjæl er en hulning i hvedebrødet - et stort hul. Man sagde , det husede bagerens sjæl.
Nutidens blege , berigede , bovlamme bagerbrød rummer ingen sjæl. Hverken bagerens eller regeringens - den regering , der skal sikre os ordentlige fødevarer.
Der er næsten ingen grænser for , hvad der , via halv-fabrikata til bagermestrene , bydes forbrugerne af ukontrollable færdigvarer - lavet af rundstykke-mix , krydder-mix , sandkage - mix osv.
Mix-leverandørerne afkræves ingen nøjaktig deklaration , og brødet kan som følge heraf heller ikke forsynes med nogen Så vi er tivt afskåret fra at vælge os fri for alt for megen videnskabelig sundhed.
Så er der smagen. Eller mangelen på samme
Jo , bagerhåndværket har i sandhed trange tider. Det ser faktisk så sløjt ud , at branchen har måttet lancere et begreb , der hedder »håndværksbageren« - så lidt selvfølgelig er han bievel.
BRØD ER POL/TKK
sidiene sikrer at sel v de fattigste skal ha råd til å spise seg noenlunde mette , men ordningen medfører også enorm sløsing.
Takket være subsidiene er brød
Det /y dertrods alt lovende , men det er det ikke
Hæderlige bagere bager stadig hæderlige brød - de andre nøjes med at sætte det forjættende ord på poserne og i vinduet.
Det er der heldigvis nagle vågne bagere , der har fået øjnene op for En av dem , der end nu hæger om den faglige stolthed, er bagersvend Jens Karlo Scheibye , der i fjernsynet sagde:
- Der fines endnu bagere, der kan lave godt brød ; men hvis der ikke bliver slået alarm nu, fartsætter
vi lige ud i den totale fordummelse at både forbrugere og bagersvende . Det er for sent at gribe ind, når svendene ikke længere kan arbejde med andet end ætte-masser, og når forbrugeren ikke aner, hvad de skal stille ap med ordentlig! brød, fordi de er vant til, at alle bagervarer skal smage som plastic
Det kan ikke undre , at det gibbede i kollegerne. Specielt i dem, der investerer i maskiner og æltemasser.
Tidens forbrugere har travlt , og det er aftagere nok til maskinbrødet. Så supermarkeder og andre storkøbs-
langt billigere enn kraftfor , og det fører til at den verdifulle menneskematen mange steder brukes til d y refor . De rike subsidieres like my e som de fattige - av og til mer. I Egypt fører subsidieringen av petroleumsprodukter - som er nødvendig til oppvarming og matlaging i vanlige
centre har udviklet en ny »ra ce «. maskinbageren.
Snart kan man bli v e bager , bar e man kan læse indenad og trykke p å en knap Det er faktisk lettere end at betjene en vaskemaskine
Når forbrugerne først er v ænnet til industri - brødet , falder det dem ikke for br y stet , at bag e ren på hj ø rn et leverer samme ringe vare. Og det g ø r han så For han tror nemlig, at hans eneste chance for at overleve ligger i at la ve brødet lige s å billig! som supermarkedets Han konkurrerer på pris og ikke på kvalitet - og derfor er han dømt til at tat,e
For ingen gider gå henne til bageren for at købe et brød , der er li g e s å kedeligt som det , der er nemmere at købe der , hvor de allige v el køber i nd
Der er derimod adskillige , som gerne vil gå ud af en butik og ind i en anden for at få kvalitet. Som gerne vil ofre ti minutter sparsom indkøb s tid på et veismagende , sundt brød Det ses ty delig! på den afsætning , »de n nye brødbølge « har gi v et de våg ne i branchen.
Bageren skal brin g es ti l at indse at han e r specialist At han ik ke må bli ve et hjørne af st o rindustr ien
Specialiserer han sig ikke , lægger han strikkenom sin egen hals
Der må - både fra branchef o rening og forbruger - hæges o m de n ægte , gode , d y gtige hånd v ærk sbager Ham med per son a li ty , ham der kan alle klassik e rne , men er dygtig nok til at lage ny e udfordri nger op , digte nye kager og bag e endnu bedre brød Han er li v s v1gt ig Bare det kan nås 1
Trang e n til et godt brød har bl.a givet sig udslag i , at hJemmeba g n ing af madbrød ople ver en stor p o p u lar itet og nu »d y rkes « re g elmæs s igt af flere og flere
Forts s 77
husholdninger - til at bensinpr ise ne også holder et kunstig la vt ni v å noe som først og frem s t k o mmer eie rn e av bensinslukende amer ikan ske do llarglis til gode.
( NTB)
Hva ville livet vært uten gode bakervarer?
Og hva skulle bakeren gjort uten gode hjelpere?
Vår oppgave: A bidra med det store utvalget av varer som letter det daglige arbeid for bakeren og gjør resultatet vellykket.
Vår stolthet: Å løse oppgaven pålitelig, hurtig, riktig Alltid på plass med det som trengs - når det trengs. Bare en telefon unna .
Treschowsgt I, Oslo 4 Tlf (02) 2112 55
HVOR ER BAGERSJÆLEN?
Jeg vil gerne bidrage med en opskrift på verdens bedste surbrø d Det kræver kun - ud over mel , salt , kærnemælk og kommen - at man følgeropskriften nøje. Når man har bagt brødet tre ganger , kan man det udenad - hos mig er det simpelt hen indgået i den daglige rutine på linje med indkøb og tv-aktuelt. Her kommer det:
Begynd en eller to dage før Afsæt 20 sekunder til at blande 20 g gær, 1 del vand og 100 g hvedemel i en lille skål.
Dæk det til og glem det på et ikke for koldt sted.
Rør 2 ½ dl kærnemælk sammen med surdejen. - De er ikke i tvivl , når De tager låget at det; det både småsyder og lugter gæret. Og tilsæt så 2 tsk salt, 1 tsk sukker ( nej, det søder ikke det ringeste , det hjælper hævningen i gang) og mindst 1 spsk kommen. Rør godt og ælt 400 g sigtemel i.
Lad dejen hæve lunt og tildækket 1½ time.Lad være med at snydel
Ælt det sammen igen og form et brød Lad det efterhæve lunt og tildækket en halv times tid - gerne lidt længere, men ikke kortere . Rids brødet skråt på tværs med en skarp kniv , så revner det »civiliseret« og ikke tilfældigt. Pensl det med sammenpisket æg og masser af kommen og bag 100 minutter på letmelet plade ved 225 °; dæmp til 180 ° og bad yderligere tre kvarter
Tag det smukke , gyldne , herlige brød ud og smag så verdens bedste
U I , . rs} Celealihstitått vJSTI
unkt
23::._25. januar
20.-22
,dit ..'' ,,,· · Kurst ittel
Rasjone ll fremstilling av bløtkaker Lar det seg gjøre å produsere bløtkaker billigere og bedre?
8ryllupskalfodekoras1on'er , - fra den lille t i l den store representative
Deigelting og de igføri ng Bakehjelpem idlen,es betydning og riktig anvende l se . Hva er wienerbrød? .Hva krever det av det 'som håndverker?
Kurs i karamellarbeid for spes ielt inter· esserte
10 ,:-- 11 se12 t~be r: .t:3ruk avfru~t - bær •- fruktsaroma og far" -· 101· gl~'r ved fr.e{Tl st i ll i ng av bløtkakter
24:-26. september
Julespesialiteter - · en presentasjon av gode salgsartikler ,.,.... 9 oktoj;jer ,li)eJ<orasjofl av kake rc, (med nye fortegning 'zi, ':• grunnR.l.l'rs) ''i:*' ./ 14. nov~h ,ber
Deigelting og deigføring Bakeh j e l pem id lenes betydning og riktig anvendelse (som kurs nr 3 )' _ , amtli urs avhøldes vedl\J01/ST I, Akersveien~4C , Oslo 1. vis de r ønskelig fra bran,sjens side, så kan kursene alternativt holdes utenfor NC!/$TI, feks i laugsammenheng eller bedriftssammen-
heng, forutsatt en 12.melig gød oppslutning _ I t i ll il oven fl,~~pte kurs,~lan kan NCI etter a~ale pata seg spes1E;I " · kur angemeriJ eller ønsl<'er framsatt fra brans1en , forutsatt at interessen og oppslutni ngen er rimelig god Kursavgiften er 1500 kroner.
surbrø d , når det har sundet sig svalt. Til anti-kommen-nister : Brødet
smager også fortræffel igt ude n kommen 1
EN-2030 Herre lue
EN-301 0/EN3011. Eng angs fork le i plast.
EN -4010. Engang s fr akk f o r besøk ende
EN-3030. Armbeskyttere i hvit polyester.
EN-3020/3021 Overtrekkshansker
( - 0
Engangsklcer '1ra Landt k~1kk-1tar vare pa både økonomien og hygienen
En gangsklær er et godt alternativ od sLpplemen{ og ha/satt ammen et Jortiment engangsklær for til tradisjonelt arbeidst'9y , særlig på steder hvor/ å dekke bransjens ~pesielle behov en ofte blir utsatt for smuss og ..uktigh tog hvor ' ( " I. \ kravene til hygiene er store. / V1 har ~ag! 11ekt pa ~f prq.!:luktene skal væ~e bekvemme a br'tke , t1lta~nde og praktiske I utLandteknikk kjenner nngsmiddelindustrien for ingen sar,0 i g i pris
EN-4020. Overtrekksko , små
Sjekkliste formersalg av bakervarer i
kolonialforretninger
I forrige nummer av BakerKonditor gjenga vi en sjekkliste formersalg. Hva bør vi gjøre med utsalget for å få flere kunder og større omsetning? Hvordan får vi solgt flere brødvarer.
Mange bakere har sikkert stilt seg disse spørsmålene, og en del ble sikkert klokere etter å lest lista i forrige nummer.
For mange bakere er imidlertid mersalg også et spørsmål om mersalg i de kolonialforretningene som de leverer varer til. I dette nummeret av Baker-Konditor gjengir vi derfor en sjekkliste for mersalg av bakervarer i kolonialforretningene.
Det er Sverre Holm i lnterkoba AIS som har utarbeidet lista.
Plassering av bakeravdelingen Mesteparten av kundestrømmen går som kjent langs veggene. For åla kundene komme i en god stemning med en gang, ville det være fornuftig å bygge opp en koselig «bakergate» med dekorasjoner og lune farger rett etter at de har tatt kundevogn. På den annen side vil en riktig oppbygget «bakergate» midt inne i forretningen snu strømmen og være både et hyggelig milJøinnslag som kan sees fra alle kanter av forretningen og tvinge folk til å vandre mer mellom reolene. En slik plassering er kanskje ikke mest hensiktsmessig for intern transport av varene - men
Baker-Konditor 2/84
det er penger vi skal tiene , ikke sant? 1
Eksponering
Gondoler , stativer , kJerrer og kurver av flettet pil er ypperlig å eksponere brødvarer i. Legges det smårutete bornullstoff i , vil en bakeravdeling aldri se tom ut. Selv ikke om ettermiddagen når det er lite varer igjen. Det finnes så mye fint utstyr , også for masseeksponering av innpakkede og uinnpakkede varer.
Plakater
Er det i forretningen din et pent skilt som forteller hva bakervarene koster? - Ikke det , nei I I forbindelse med utstilling av bestillingskaker
(kransekaker , bryllupskaker , fødselsdagskaker o I ) plasseres en pen plakat (treverk) med kringledekor og tekst som forteller at alle typer kaker kan bestilles hos deg. Ved siden av plakaten henges bestillingssedler , som leveres av kunden i kassa.
Dekorasjoner
Hva bruker du som spesielle dekorasjoner i bakeravdelingen? Loffekringler, bakerfotos, kornaks, flettede kurver med uinnpakkede bakervarer , bakerverktøy, brødstaker? - Den øverste hylla , hvor varene ofte blir liggende som hyllevarmere kan brukes til situasjonsbilder. F. eks. pen kaffekanne, kaffekopper, kaker og stearinlys med en plakat; «Hva med kaker til kaffen i kveld?»
Spotlights
Er varene godt nok belyst? Særlig punktbelysning.
Salgssammenhørige varer
Bakervarer er salgssammenhørige med så mange andre varer og «gjør seg » så godt på grunn av farge og
lunhet. F.eks pariserloff til reker. Eller pene kurver til å henge opp over fryse-/kjølegondolene med hamburgerbrød , pølsebrød , parisetter oJ I osteavdelingen tar det seg pent ut med enkelte brødvarer plassert i pene , flettede kurver innimellom ostene. Det er mange måter å øke omsetningen av d y rere brødt y per på
Vareplassering - kundestrøm
Undersøkelser og rapporter viser at det selges mer kaker dersom disse plasseres etter brød på kundestrommen. Lettselgelige varer , som kneippbrød o.l. plasseres på de nederste hyllene. Kundene vil sette pris på å finne alt som har med bakervarer på et sted . Dette gjelder
Brød er takknemlig å demonstrer e r sammen med grillmat , suppe oJ
Duft av ferske varer
Skaffer man seg en ovn for av steking av halvstekte brød og rundstykker oppnås både ferske , varme varer og duft. Dette er ting som øker salget.
Show
Utnytt tider som før 17 mai etc. til å få tak i skolemusikken og arranger show med utdeling/salg av boller og brus.
Jubileer
Få baker ' n til å levere spesielle gode og rimelige jubileumskaker og andre tilbud
Varekunnskap
La de som steller med baker v arer få skikkelig opplæring , varekunnskap og også et besøk i baker iet.
& Reis Lær
Bagerfagskolen i Tønder tilbyder kurser for skandinaviske bagere og konditorer
Kursene er især bygget op omkring det berømte danske wienerbrød , kransekage og desserter . I 1984 , tilbyder vi ikke færre end 6 kurser af 40 timers varighed (en uge) til bagere fra alle de skandinaviske lande.
Bagerfagskolen i Tønder, der er en
af Europas mest moderne bagerfagskoler , uddanner i forvejen bagerlærlinge og har desuden en lang række efteruddannelseskurser for danske mestre og svende
Efteruddannelseskurserne er altid b y gget op omkring specielle emner , gærbrød , konditorkager , formkager m. v. - og sideløbende hermed tilbydes der også specialkurser af forskellig art.
Som en begyndelse til et skandinavisk samarbejde på etteruddanne lsesområdet kDncentrerer vi os i år og i 1984 omkring de danske specialiteter wienerbrød og kransekage.
Men skulle der fra de øvrige nordiske lande være interesse for kurser i andre former for brød og kager , er bagerfagskolen i Tønder rede til både at give plads og undervisning
Hvad indeholder kurserne?
Kursustype I inneholder følgende• Wienerbrød ( 16 timer)
Portionsdesserter (Bakkelse) , forskellige typer (8 timer).
Hvad koster det?
Kursusavgiften er 3.000 d.kr. pr deltager. Heri er includeret al undervisning og undervisningsmateriale , råvarer, kost og logi samt udflugt og studietur
Samtidig med at man tilmelder sig et kursus , sender man et depositum til Bagerfagskolen i Tønder på d.kr 750,00
Dette depositum bliver fratrukket kursusafgiften
Udeb l iver man fra et kursus, man har tilmeldt sig, refunderes pengene dog ikke.
Hvornår afholdes kurserne i 1984? Kurserne afho ldes i følgende uger ; 36 , 37 , 38 , 39 , 40 og 41. Ankomst søndag. · Henvendelse Skolehjemmet , BargumsveJ 25.
Hvem og hvor mange kan komme på kursus?
Både bagermestre og bagersvende er velkomne på begge de to typer kurser , Bagerfagskolen i Tønder byder på.
Kurserne bliver gennemført med max. 12 deltagere.
Hvis enkelte kurser på grund af manglende tilslutning må aflyses, vil de tilmeldte kursister få besked samtidig med tilmeldingsfristens udløb , dvs. ca 6 uger inden kursusstart.
Det indbetalte depositum vil ved samme lejlighed blive tilbagesendt.
Hvor melder man sig til?
Man tilmelder sig det kursus , man
bedst kan tænke sig, ved at udfylde og sende blanketten i denne folder til Bagerfagskolen på Tønder tekniske Skole.
Samtidig sender man et depositum på d.kr. 750,00.
Skolen skal have tilmeldingerne senest tre måneder inden et kursus starter.
Hvor bor man?
Tønder tekniske Skole råder over flere kollegier i Tønder by. Et av dem er Ulrikskollegiet, der er et velindrettet moderne kollegium med enkeltværelser og eget bad. Her er iøvrigt også tekøkken og TV-stue.
Ulrikskollegiet ligger ikke langt fra Bagerfagskolen.
Hvor spiser man?
Man spiser i kantinen på Tønder tekniske Skole. Kantinen ligger lige ved siden af Bagerfagskolen.
I de fem hele dage , kurset varer , serveres der morgenmad, frokost og aftensmad samt tre kaffemåltider. Den søndag, man ankommer til Tønder for at kunne begynde undervisningen mandag morgen, byder skolen på kaffe og brød.
Praktiske oplysninger
Til brug i bagerierne medbringes arbejdstøy.
Til udflugten til Tyskland medbringes pas.
Det er en forudsætning, at kursus-
Baker-Konditor 2/84
deltagene forstår dansk/skandinavisk.
Al henvendelse vedrørende kur-
serne bedes rettet til overassistent
Helge Hansen , tlf. (04) 72 42 11.
Adresse _
Tlf. nummer
Jeg tilmelder mig herved kursus type I i uge 1984.
Jeg tilmelder mig herved kursus type li i uge 1984.
Samtidig med denne tilmeldingsblanket sender jeg et depositum på d.kr. 750,00.
dato underskrift
Den nye suksessen fra Danmark, som ble presentert på Sarpsborg-messen. Helt ny-utviklet kjølesystem basert på blås/sug-system som frigjør plass i disken. Meget oversiktlige hyller for maksimal eksponering av dine varer Lys på alle hyller. Lett-betjente og lette å rengjøre. 140 cm kjøledisk kr. 28 335, - 140 cm tørrkakedisk kr. 14.685,- . Utførelse i eik , furu , palisander , wenge eller mahogni
40 AR SOM MASKINLEVERANDØR TIL BAKERBRANSJEN
- Jeg har drevet med forskjellige bakerimaskiner, men det er nok kjevlemaskinene som har stått meg nærmest. Jeg synes liksom de er så nyttige.
Det er B. Brynteson (B'en i fornavnet står for Bjarne) som sier dette. Et navn som
er kjent blant de fleste bakerne her til lands. I en alder av 65 år kan han snart feire 40-årsjubileum som leverandør av maskiner til bakerbransjen.
Baker-Konditor har avlagt ham et besøk. ·
Sin første kontakt med bransjen fikk han tidlig I 16-års_alderen begynte han nemlig i bakerlære hos Martin Nordby.
- Jeg var heldig som kom meg inn. På den tida var det nemlig en svært så ettertraktet lære. Både fordi faget var interessant og fordi det ikke var lett å få arbeid i 30-årene , forteller Brynteson. Den gang startet arbeidsdagen klokka seks om morgenen , også lørdager. Dessuten var det flere ganger at de måtte begynne tidligere. Helligdager var også arbeidsdager. Som en 17 mai da bakere på vei hjem etter endt arbeidsøkt , møtte hornmusikken på gata.
- Det gjorde ikke noe. Jeg har alltid syntes det er moro å jobbe. Det har på en måte gått sport i Jobben for mitt vedkommende.
Fra baker til selger
Tilværelsen som baker (Brynteson rakk også å utdanne seg som konditor) varte fram til 1945. Hva det egentlig var som gjorde at han forlot benkene i bakeriet, vet ikke Brynteson helt. For som han sier; - Jeg hadde tenkt å fortsette som baker. Jeg likte yrket svært godt.
Men noe måtte det være. Etter å fått et tips , tok han nemlig kontakt med Firma Finborud. Og de fikk Brynteson til å begynne som selger av bakerimaskiner Fem år senere begynte han så for seg selv.
Siden den gang , har Brynteson vært på reisefot i det meste av Sør-Norge. Om bakerne var interessert i utstyr og maskiner , var det bare å sette seg i bilen og reise avgårde . Medbringende en mappe med fotos og beskrivelser av produktene.
- Riktignok endte ikke alle ture ne med salg , men stort sett var det sang i bilen på vei hjemover , som han uttrykker det.
Mange kontanter
Til nødtid å være sånn like etter kr igen, var det bra med penger blant bakerne , minnes Brynteson. - Og nesten alt ble betalt med kontanter For et middels stort brødanlegg lå vel prisen på rundt 55 000 kroner O g det var ikke sjelden at det ble gJort opp kontant. - Jeg husker en gang da en kunde skulle gjøre opp for et salg. Det gjaldt 53.000 kroner. Da kom han med pengene i en stor bunt, godt inntullet i hyssing fra melsekker. - Du trenger ikke telle etter. sa han , - jeg har nettopp gjort det. Og det stemte på øret. Forts. s 25
I B. BRYNTESON .
Kjevlemaskiner
Opp gjennom årene har Brynteson vært innom de fleste typer maskiner som brukes i bakerbransjen. Men som han sier: - De maskinene som har stått meg nærmest og som jeg har holdt på mest med , er nok de som har med kJevling å gjøre. De var noe av det første Jeg begynte med , fordi jeg synes de var (og er ) så nyttige.
- Maskinene har ellers gjennomgått en god del forandringer i de årene Jeg har holdt på Prismessig har de nok også steget en del. Pri -
sen for et stort og avansert kjevleanlegg , kan lett komme opp i 250.000 kroner. Ellers har bredden økt en del. Hovedtyngden av de maskinene jeg selger nå , har en bredde på 80 cm. Fordelen med større bredde er klar den gir større kapasitet.
- Hvor lenge holder en kjevlemaskin?
- Lenge. Når bakerne skifter ut den gamle kjevlemaskinen sin , er ikke det fordi den er utslitt, men fordi de skal ha en som er større
Jobben lettere
I samtalen med Brynteson kommer vi også inn på utviklingen i bakerbransien i dette århundret.
- Jeg tror for eksempel at eltemaskiner var forholdsvis nytt den gang jeg begynte i læra. Da kunne man snakke om et tungt håndverk. Da gjeldt det virkelig å være sterk i klypa. I dag er vel mesteparten av det som foregår i bakeriet automatisert. Det betyr forresten også at det stadig blir flere Jenter som velger bakeryryrket. Det er ikke så mannsdominert som før.
Brynteson mener ellers at automatiseringen ikke bare gJelder de store bakeriene. Også i de små har den kommet og gjort arbeidet lettere. I forbindelse med dette trekker han blant annet fram antiraske-skapene. Bakerne har ellers gradvis skiftet syn på dette med maskinanskaffelser.De har mer penger mellom hendene. Dessuten ser de i dag i sterkere grad lønnsomheten i å ha moderne og automatiske maskiner , sier han
Jobb og hobby
Brynteson liker seg i bakerbransjen. Ja , så godt at han er på nippet til å kalle jobben sin en blanding av arbeid og hobby. - Jo , jeg har brukt uttrykket hobby om det jeg holder på med. Dette fordi jeg trives så godt og har hatt så stor glede av jobben.
Selv om han ikke reiser så mye lenger og også har begrenset utvalget en del , prøver han fortsatt å treffe så mange bakere som mulig.
Forts. s. 27
J. siden
,,.
• utsalgene som firmaet hadde t Oslo. Dette huse1 i Pilestredet ble taft i bruk ' 1872 Vef hundre år
Ingen tvil om at bilder er en histo- senere ble bygningen revet rieforteller av rang Se bare på bil- Bilde 2 er fra et µtsatg i Bogelene som vi presenter.er på · stadveien 54 E.n meget stilfu ll def\ne siden. Alle e r1:1;ndt j nnredn i ng , • • , århundreskihei , og fo(skjel - B i ld.e 3 er fra,bakeriet i PIie tlge sider ved firmae t'.'l:}aget A; : oet 25 , ~" "Hansen '· Bilde 4 er fra Bogstad'. Og qm ·
,, '· noen skulle lure·på hva det iore". stiller, så er del et feltbakeri. ,.dl Håkon Hansen {2 .9enerasjon i · firmaet) er for øvrig å se iil venstre for tilhengeren , l lys jakke og natt.
Håkon Hansen var meget i nter- · essert i utvikling av feltb · , på bilde 5 ser .11f-resu1tatet «feltbakst » bl i utdelt til riors so l dater på tjeneste Bildet e
på et ikke nærmere angi !! sie9 i , Trøndelag 'J r. Redaksjonen i Baker-Kondito r mottar gjerne gamle bilde r til bru_k i bladet.
Piskemaskin RE22 med 60/30 I kjeler i rustfritt stål
3 verktøy til hver kjelestørrelse })_ .;;.__.J._,S.i J automatisk gryteløfter 3 hastigheter grytevogn uttak for hjelpeapparater ti lavt støynivå
Det er ikke lett å skrive noe om kakedekorasjon som ikke er sagt eller skrevet før. Skal man allikevel skrive noe om dette, må det ses på som en repetisjon eller en påminnelse om ting man kanskje har hørt eller lest tidligere.
Kakedekorasjon har iSkandinavia de siste årtier vært dominert av tre forskjellige skoler innen dekorasjon. Det er tyske Bernhard Lambrecht, den hollandske mar-
sipankunstner Carel van Laere og sist men ikke minst, vår egen store mester Rolf Bjerke, som i en menneskealder har vært foregangsmann og dominerende i Norge.
Rolf Bjerkes dekorasjonsmetode er mye basert på sjablonteknikk og frie former i figurer og skrift og er etter min mening utrolig genial. Metoden bygger videre på enkle grunnformer, og mate-
streber etter når vi fremstiller vårt produkt. For dekoras1onen er bare en spesiell innpakningsform for den va re vi skal selge Det vi er ute etter er altså en presentasjonsform som har størst mulig salgseffekt
Hvordan kan vi så oppnå det? I utgangspunktet ved å følge en del regler om dekorasjon og trakte etter en sti lren, fiks og harmonisk dekorasjon.
Ved hjelp av illustrasjoner vil jeg diskutere enkel dekorasjon av kaker
TllLFRER
Hva skal vi oppnå?
Fig. I
Det er nevnt i en tidligere artikkel at god smak forenet med et pent og appetittvekkende utseende, er det vi
B. BRYNTESON
Så på Sarpsborg-messen var han naturligvis til stede med egen stand.
- Messen i Sarpsborg var (o g er) en enestående anledning for maskinleverandørene og leverandørene av råstoffer til å treffe bakerne/konditorne, og omvendt. Selv fikk jeg en del salg og er godt fornøyd.
- Er så maskinbrans1en et vanskelig sted å være?
Baker• Konditor 2/8 4
Artikkel Ill
ria/ekte dekorasjonselementer og en trenet håndverkers gode håndlag.
lmi(Jlertid er det slik at en forandring innen håndverk og industri skjer hele tiden. For konditorenes vedkommende har det resultert i at man i dag, i praksis, bruker en kombinasjon av selv- og industriproduserte dekorasjonselementer i sin dekor.
Det er mange faktorer som skal vurderes , når man skal dekorere kaker for salg , for det er forskjellige stilarter å velge imellom Formelt sett er kakens pris ofte den mest avgjørende faktor. Men i realiteten er nok konditorens personlige valg , hvilke
- Nei, sier Brynteson - Kanskje har den vært det i enkelte perioder , men når jeg ser samlet på de årene jeg har holdt på , så er svaret definitivt nei. Jeg har heller ikke noen tro på at den skal bli dårligere i årene framover Derimot er vel markedet dekket hva angår leverandører. Jeg tror ikke det er plass til flere For øvrig er det et godt forhold leverandørene i mellom. Har ikke en leverandør den maskinen kunden vil ha, anbefaler han gJerne en annen leverandør.
hg. li
dekorasjonselementer som i øyeblikket er tilgjengelig og håndverkerens talent og ferdigheter de mest avgjørende Ho vedmålet har alltid vært å oppnå maksimal dekoras1onseffekt med et minimum av arbeid nedlagt i produktet. Forts. s 29
Oppskrifter
Ettersom Brynteson har mye med kjevlemaskiner å gjøre , er det naturlig at han også har hatt en god kontakt med bakere som produserer lefse , lomper og flatbrød , da kjevlearbeid er en betydelig del av deres arbeid. Det har da også virket inn på hans fritidssysler. Han sitter nemlig på mengdevis med forskjellige oppskrifter på disse tre bakeproduktene Dessuten har han også laget seg sitt lille private kartotek over kakeoppskrifter.
I DEKORASJON AV
KAKER
Moderne dekor
Det som kalles moderne dekor p å v åre breddegrader i dag , ble lansert for lenge siden Noe spesiell! nytt er således ikke innført i kakedekorasjon som representerer en ny skole. Man må vel se det dithen at det nye som har kommet , er de masseproduserte dekorasjonselementer som tilb y s på markedet i dag
Hvilke problemer løser så de produktene for oss?
Problemstillingen er ikke forandret så veldig mye , - i hvert fall ikke når det gjelder kravene til konditorens håndverksmessige dyktighet. For det som er nevnt foran om å følge en del regler om dekorasjon - å trakte etter et rent , fikst og harmonisk utseende gjelder fremdeles , selv om man ikke gjør alt arbeidet sel v
Nå som tidligere , går det vi kaller moderne kakedekorasjon ut på å få frem et blikkfang i dekoren , enten dette blikkfanget er en tekst eller en figur. I de fleste tilfeller er inskripsjonen eller figuren nemlig den eneste årsak til at kaken er produsert , idet den har et budskap. Det gjelder i alle fall for bestillingskaker til f.eks fødselsdager , bryllup , barn eselskap o.s.v.
Skriften
Uansett hvilken stil man velger på skriften i en tekst , er det meget v iktig at den er lett å lese Og at den har de riktige proporsjoner i forhold til kakens størrelse og øvrige dekor , uten hensyn til hvor meget det er ønskelig å skrive på kaken Jeg har sett eksempler på meget d y ktige håndverkere som har skre vet en tekst på kake med gotisk skrift som var svært stilig, men helt uleselig. Det mener jeg er uheldig
Figur 1 illustrerer tekster som er lette å lese og de er meget frie i sin form og derfor godt egnet for spr øyting. Bortsett fra den nederste i illustrasjonen er tekstene tegnet av Rolf Bjerke. Velger man en slik skrifttype har man ganske frie hender i motsetning til blokkskrift. Ellers gjelder fo r de fleste konditorer at skriftt y pen som brukes på kaker , blir like personlig som vedkommendes hånd9krift . I tilfeller hvor det produseres mange kaker med samme tekst : Mors dag , God Jul , Gratulerer , brukes ferdiglaget marsipanskilt der teksten er trykt på Dette er enkelt og rasjonelt, og hvis skiltene blir brukt riktig får dekoren den tiltenkte salgseffekt. Fig 2 og 3 viser eksemp -
Baker • Konditor 2/ 84
ler på bruken av slike skilt. Begge dekorasjoner er basert på industriproduserte dekorasjonselementer Dekoren er svært enkel , hurtigprodusert og effektfull Feilen som gjøres hyppigst , er at man overdekorerer
Motivene
Dekorasjonen på en kake kan væ re figurati v eller nonfigurati v alt etter hvilken anledning den lages for . En regel gjelder imidlertid alltid enten man velger det ene eller det andre . Det er bedre å lage en enkel dekor pent , enn å lage en vanskelig s ty gt. Og en nonfigurati v dekor kan o fte være vel så pen som en figurati v Fig 4 er en sådan pyntet med sjokoladedekor
Dekorasionen kan også inneholde et spesiell! budskap eller et mo t iv som representerer f.eks noe s o m mottakerens interesser/hobby. Et slikt motiv behøver nødvendig vis ikke å være detaljert utført , men man kan bruke fri fantas i , - sprø y te , tegne eller skjære ut i marsipan Det finnes også en hel del figurer i plast og marsipan som kJøpes ferdig som kan brukes til dette formål Fig 5 v iser eksempel på dekor til barneselskap med marsipanfigurer som e r
Fig. V
indu strifremstilt. D e ko re n er meget enkel , men effektfull
I nes te del av denn e a rtik k el v il j eg med dek o rasjonsf o rsla g illustre re en del av de ting som er poengtert her
MAN UEL L
I disse datastyrte tider da svært mye foregår automat i sk , kaster vi et lite bl i kk bakover Vekta som vi ser på bildet , er nemlig i høyeste grad manuell Og den krever noe langt mer av bakeren enn bare å trykke på en knapp. Vekta tilhører for øvrig Asbjørn Moe i Herøy
Fig Ill
Fig IV
Den konvensionelle grytevasker er kun en halv løsning I
JEROS serie 5000 setter nye normer
JEROS samler de 3 vik tig ste vaske- og rengjøringsfunktioner i en maskin.
• Hø yutviklet grytevaskemaskin med avanserte detaljer som variable vaskeprogrammer, justerbart vasketrykk og elektronisk såpedosering.
• Inneb ygget blandebatteri med varmt og kaldt vann til normal avskylling og håndvask.
• Spyleaggregat med spyleslange og sprøytepistol. Spyling med både såpevann og rent vann til gulv, bord og maskiner.
JEROS serie 5000 er fremtidens vaskesentral som sparer plass og avskaffer uhensiktsmessig arbeidsgang.
JEROS serie 5000 - rasjonell nytenkning som gjør det vanskelig å leve med halve løsninger
Nærmere opplysninger kontakt:
JEROS TYPE 5120
Andre typer: 5110 og 5115
spørrespalte
Spørsmål til spalten sendes F. Kr istoffersen , NCI. Adressen er: Norsk Cerealinstitutt , Akersgt. 24c , P.B 8116 , Dep. Oslo 1 •
BKLF og NCI er blitt enige om at det er et behov for en slik spalte i Baker Konditor. I denne spalte vil vi på NCI svare på spørsmå l som måtte dukke opp og som kan være av almen interesse for faget. Vi har allerede fått et spørsmål som gjengis her.
n
Spørsmål : Er det mulig med varmegjenvinning på en t ralleovn , med tanke på oppvarm ing av vann?
(Svar ; En varmeveksler må mon teres i avtrekket. På en tralleovn er dette avtrekk periodevis åpent i korte perioder
Med den viten som fi nnes i dag , vil det være ulønnsomt å montere slikt utstyr på en tralleovn , d.v s en får en tilbakebetalingstid på utsty ret som er for lang
Når det gjelder tunnelovner finnes det i dag meget gode løsninger som har en høy virkningsgrad til en akseptabel pris
Med hilsen Frank Kristoffersen bakerileder
Sauda Bakeri ventar på klarsignal frå Danmark:
KLIKAVRING KAN BLI
NYTT EKSPORTPRODUKT
Det tre år gamle klikavringproduktet frå Sauda Bakeri ventar no på å innta frokostbordet til danskane. Bakermester Einar Eids våg kikkar spent på posten kvar dag om det er brev frå grossisten i Danmark. Den danske grossisten har fått prøver på kli kavringen , og Eidsvåg ventar berre på eit eventuelt klarsignal på å sende kavringesker merka Danmark ned på kaia.
- Vi må ut på eit større marked for å dekka utgiftene våre, fortel Eidsvåg. I første omgang håpar vi på å koma inn på dette danske markedet , men grossisten har og kontakter lenger ned på kontinentet så markedet kan bli større etter kvart, fortel bakermeisteren.
Eids våg seier at det kostar å koma inn på eit nytt marked. Det er dyrt å voksa. Derfor vil ikkje bakeriet satsa stort på dette markedet med ein gong. - Vi vil prøva å utvida litt etter litt, fortel Eidsvåg som legg til at nye maskiner og !leir folk må til om alt slår til. Kor mange nye tilsette Sauda Bakeri kan rekna med , vil han ikkje inn på no Sauda Bakeri har i dag 10 faste tilsette.
Hemmeleg oppskrift Oppskrifta på klikavringen er hem-
Baker- Konditor 2/84
meleg , men den har eit stort fiberinnhald. Produksjonen av kavringen går føre seg fire dagar i veka. Sia dette ikkje er ferskvare , så blir dagane utnytta betre med ein slik produkSjOn. Arbeidet med kavringen fyller ut dagen , når ferskvareproduksjonen er lasta og køyrt ut til forretningene.
Omstendig prosess
Det er ein omstendig prosess å laga til dette produktet som i dag er å få kjøpt over store delar av Sør-Noreg Først må deigen lagas til. Deigen ligg i ein halv time til heving. Dernest blir deigen kutta opp i store emne , dette er maskinarbeid. Sidan blir emna knadd før ei ny maskin lagar små bol lar av deigen. Så er den klar til steiking.
Dei stekte og velluktande kavringene kjem ut av ovnen og settes til kjøling. Når dei er kalde deles dei i to av ei ny maskin. Nå er dei klare til tørking. Heile denne prosessen skjer på ein dag. Neste dag blir dei halve klikavringane pakka i poser og seinere i esker før dei køyrast ut til Saudabuen og ved eit seinare høve, kan hende ut av landet.
UVENTET BESØK I BAKERIUTSALGET
Heldigvis er alt vel med Kari Stien (25).
Til daglig er hun ekspeditrise ved Morterud bakeris utsalg i Storgaten i Grimstad.
Men en dag fikk hun uventet besøk.
- Ja, jeg satt i et siderom her inne. Plutselig kom et et forferdelig smell, og jeg skvatt jo til, sier Kari til Fædrelandsvennen.
Det hun så , var en lastebil med fronten inne blant smultringer og kransekaker, og speilglassrutene fullstendig smadret.
- Bilen var uten sjåfør, så jeg skjønte ingenting. Men bare noen minutter senere kom sjåføren og spurte om vi hadde ringt politiet , det rakk vi ikke, så han rnorde det selv , forteller Kari Stien.
Lastebilen kom fra Kristiansand , og sjåføren skulle lesse av varer til Sørlandet Samvirkelag. Han hadde parkert i Nygaten , med håndbrekket på, men etter at han så vidt hadde kommet innenfor døra til Sørlandet Samvirkelag, begynte bilen å skli nedover Nygaten - og endte altså i småkakene hos Kari Stien hos Morterud.
- Det virker som håndbrekket har fungert bare på det ene bakhjulet , og at dette har vært medvirkende til at bilen skled så raskt. Men ellers må jeg bare si at kjettinger er det eneste forsvarlige for lastebiler når det er snøvær og såpass mange kuldegrader , det så vi på tilløpene til mange andre uhell vi hadde i går , sier politibetjent Ådne Gundersen til Fædrelandsvennen.
- Bakeriet, hva med det?
- Snekkeren er i gang allerede , vi åpner utsalget igjen i slutten av uken , men skadene er ikke taksert ennå , opplyser baker Vidar Morterud.
BJØRN piskemaskiner
Maskinen leveres i følgende størrelser:
20/12 ltr.
30/15 ltr.
40/20 ltr.
60/30 ltr.
100/40 ltr. 150/70 ltr.
IKKE LIKE VERDSATT.
Kongens fortjenstmedalje guid.
Ko nll' e n; ,.De fort je ner de nne bel ø nni ni , mi ne herre r, ti ina:en h,r so m Eder fo rstaat at lave d e mi ns t e kak er t il h eicat e pris 1"
At ba k erne ikk e best andi g h ar vært l ike ve rd satt ( s o m d e b u rde?) - er de n ne teg ni nge n et uttrykk for. Dessve rre ve t vi ik ke
når og i hv ilken av is t eg ning e n har st ått på tr y kk Kans k1 e kan noen av leserne hje l p e oss?
EN GANG VAR BRØD
EN HELLIG TING
Etter den første ve rdenskrig var samfunnet meget f li n kere til å utnytte ressursene en n vi ha r vært v itne ti l ett e r de n ann e n ve rdensk rig. Jeg vi l i denne fo rb i n de l se nevne et vi kti g fød e m idd e l so m brødva rer.
Nå r jeg har se tt i TV at det bli r kjørt spise lig br ød på søppelhaugen, må de t ropes et var sku , for dette strider mot all sunn fornuft og m å nødvendigvis få si n e negative følger.
I min opp v e k st va r brød nærmest en hellig ting , som måtte behandles med ærefry kt. For flere enn meg var b rødet ofte en mangelva re som det ikke kunne fråtses med I de n ne fo rbindelse kom Jeg til å tenke på hvordan bakeriene tok s eg av re ssursene og lage t g amm e lt b rø d til n oe so m Jeg tr o r d e kalte be sk øiter. B rø d et ble ri s t et i stek eovn e n så de t ble h ar dt so m kavrin g, og va r mege t hol db art. J e g har s p ist
meget av det s to ff et i mi n o p pvekst, b åde blotet og hardt.
I dagens velstands-No rge vi l v, så klart ikke b ruk e den ne re ssur s, v i l i kke e n gang h a b rød s o m e r en dag ga mm e lt. (I m in ungd o m va r de t i kk e lov li g å s el g br øde t før dagen ett e r ) M en k unne det i kke væ re en tan ke å s e nd e det t il land hvor en slik ressurs vi lle b l i godtatt med takk? Den ne var e n kunne bakeren le vere bill ig og likevel få noe ig1en for det som 1 dag kastes vekk?
Kunne ikke hJe l peorganis as1onene ta dette opp til o verveielse ti l gagn forutsulten d e mennesker , da dette er et produkt som er holdba rt og lett anve n del ig , og på samme tid lette s amfunnet for den ulykke so m følger med slik misbr u k av Gu d s gav er Odin Skifte s vik , Florvåg (VG)
CONDITORI I SON
Så har Son fått sitt lil le conditor i men det måtte ei Ekholt -1 ente ti i' før dette kun n e skje
- Ofte u nd ret d et meg under besøk i badebyen at det ikke fantes et kondi to ri i So n , forteller Tone Johanse n Vold Her måtte det væ re m uli ghe te r
Baker. Konditor 2/84
O g like før jul åpnet «To n e 's Conditori» sine dører i Storg aten.
Tone får sine bakerv are r fra Moss Finbaker i Tar se lv med v arene på veien ti l jobben på morgenk v is ten.
CARPIGIANI
Allround-vidunderet Pastocrema, kjøkkensjefens og konditorens drømme-maskin. Og høyre hånd! Til nesten alt som skal røres samtidig som det oppvarmes og/eller avkjøles - som
varme og kalde kremer, • sjokoladetrekk r.,ii.. - ostekakefyll - eggerøre - pateer - pannekakerøre - supper - syltetøy - majones - iskrem - fromasj og puddingsmete osv. osv. - ja , over et bruksområde som kun begrenses av ens egen fantasi.
Outpul Dimensions ( in mm l
MODE:L S Kg. in 2 hours * Hei ght Widlh De plh
P.is l<H: rt:111.1 18 15 1010 -lb() 7 I (I
Pas locrc rna .12 .10 1070 02 0 X11 1
Pas tocr~ ma 55 50 11 40 b 70 8 111
Unik pasteuriseringsmaskin. Og lønnsom!
Primulator A/S, Ensjøveien 18 - Boks 6139 Oslo 6 med T-banen nesten til døren. Tlf. (02) 19 24 20
DAMPKJELER
Elektriske kjeler ! ~jefyrte kjeler
Vi har følgende brukte maskiner for salg
Benier
Rondo
Rollfix
Eberhardt
Eberhardt
Mussana
Effector
Kemper
Hagesana
Bonnet
Diosna
Diosna
Diosna
Tipe
Grissini
D iosna 48
BOILER EKSPRESS 15kW-1,5bar
Spør Deres maskinleverandør- eller ta kontakt med oss
Hovedkontor:
deigdelemaskiner kjevlemaskin , 60 cm bred kjevlemaskin 50 cm bred eltemaskin med fast gryte , 70 kg deig pizzapresse , pizzamat
floteblåsere
sjokoladebad
kombinert langruller / rundvirker floteblåser
piskemaskin , 60 ltr
eltemaskin med fast gryte , 40 kg deig wendeleltemaskin med 2 gryter for 120 kg deig
grytelofter , passende for Diosna wendel-eltegryten for lofting av deig til arbeidsbord
tralleovn for 2 traller , type : Tipe-snurran , oljefyrt polsebrodmaskin intensive eltemaskin 400 kg
Diverse brukte traller , plater og former
J.LOHHEIM A.S.
FRYSJAVEIEN 23 - OSLO 8 TEL. (02) 23 78 80
PARISERLOFF
EN STADIG VIKTIGERE ARTIKKEL.
SPAR UNØDVENDIG OG
TIDKREVENDE ARBEID OG KJØR
PARISERLOFF PÅ:
EUROMAP UTLANGER FRA BERTRAND
Spesielt laget for denne brødtype, men kan også brukes for andre brødtyper
Repr Trøndelag og Nord-Norge : Roar Hoff , Magnus den Godes gt. 1, 7000 Trondheim T. (075) 27 804
Repr Vestlandet : Hans G Fristad , V.Torvgt. 16 , 5000 Bergen T (05) 212299
Eneforhandler for Norge :
Tlf. (02) 20 50 40
MINERALER OG SPORELEMENTER I KOSTEN
1 Artikke l av Wenche Frø lic h, Norsk Ce r ea lins titutt
Interessen for kosthold og dets betyd ni ng for helsen har i de senere år fått en økende interesse. Vi begynner å bli mer opptatt av å spise riktigere , mosjonere mer og røyke mindre . Ernæring og helse har begynt å bli salgsfremmende argumenter for matvarer. Nesten daglig er det også debatter og artikler i dags- og ukepresse om hvor viktig kosten er for både kropp og sjel.
Ettersom våre kunnskaper om ernæring øker , har vi også blitt klar over at kostkomponenter som vi før ikke trodde var så viktig , er av stor betydning. Dette har bl.a vært tilfelle med mineraler og sporelementer Minera ler har vi kjent lenge og vi tenker da f.eks. på jern og kalsium (kalk). Sporelementer er som navnet sier elementer eller mineraler som det bare finnes spor av i matvarene , og det er snakk om mineraler som kopper , selen og brom Opprinnelig inneholder matvarene våre ganske mye mineraler og sporstoffer , men den økte raffineringen har ført til at innholdet har blitt betraktelig lavere
Det har i de senere år vært en økende interesse for sporelementer og mineraler , ettersom det har vist seg at lave inntak av disse kan føre ti l u l ike sykdomstilstander, som bl a. hJerte-kar sykdommer og kreft
Nærmere 20 mineraler har kjente funksjoner hos mennesker og dyr , men det er allikevel lite kunnskaper vi har om dem. Studier på mineraler og sporelementer hører i dag til et av
de mest i ntensive forsknings felter og det kommer stadig frem v iten om hvor viktige de er
I 1983 nedsatte derfor Statens Ernæringsråd en arbeidsgruppe som skulle lage en rapport om «Sporelementer i norsk kosthold og deres helsemessige betydning ».
Innhold av mineraler i matvarene er ikke bare avhengig av raffineringsgraden , f.eks. ved utmaling av hvetemel , men også f.eks hvor kornet er dyrket og surhetsgraden på dyrkningsstedet. Korn som I.eks har vært dyrket i USA har et mye høyere innho ld av mineralet selen , enn korn dyrket i Skandinavia. Det har vært hevdet at det kan være en sammenheng mellom forekomst av kreft og mangel på selen i kosten , og derfor har dette mineralet fått stor oppmerksomhet.
I Norge importerer vi betydelig mengder korn fra USA og undersøkelser har vist at vi i Norge får nesten 3 ganger så mye selen i kosten som andre land i Skandinavia
Den omtalte rapporten viser at kornvarer er den eneste matvaregruppen som gir forholdsvis store mengder av alle de mineraler og sporelementer som ble studert.
Ut fra de beregningene som er gjort i rapporten ser det ikke ut til at tilførsel av spore lementer og mineraler i kosten er rike lig , men det finnes heller ikke ho ldepunkter for at mangeltilstander er vanlig.
Hvordan kan vi øke tilførsel av mi-
Aktuet tema
nera ler og sporelementer i kosten?
Noen vi ll e kanskje svare at det vi lle vel være lettest bare å ta noen mineralpiller eller berike matvarene med det mineralet eller sporelementet vi trenger Men så enkelt er det ikke.
Det er et samspill mellom alle mineralene , og sporelementene Får vi for mye av et mineral , så klarer vi i kke utnytte de andre mineralene
Det er veldig viktig at det er visst forhold mellom alle mineralene i kosten
Derfor er den beste måten å få de mineralene som man trenger å spise en kost som er rik på mineraler
Det er også den enkleste måten å få det på. Man kan jo ikke gå rundt å bekymre seg daglig for om man har fått magnesium, brom, selen oJ Det er mye letter å tenke på at vi bør spise mer sammalt mel og dessuten spise mat fra alle matvaregruppene. For sammalt mel er den beste kilde for de fleste mineraler i norsk kost. Utnyttelsen av mineralene herfra er også bedre når brød spises sammen med andre mat v arer , f.eks med ost og melk, og litt frukt. Og det er JO en sammsatt kost vi spiser , ikke bare brød.
Spiser vi brød med mer sammalt mel vil vårt tilskudd av mineraler og sporelementer øke, og vi vil kunne få tilskudd av alle ønskelige mineraler , uten å fiksere oppmerksomheten bare mot et enkelt mineral.
~1/S PALS ETABLERER PALS TRADING
A/S Pals har en stor internasjonal kontaktflate som gir bedriften stadig nye impulser. Disse impulser gjør at man ser mange behov i det norske marked som A/S Pals hittil ikke i tilstrekkelig grad har maktet å gjøre noe med. Bedriften har derfor nå under etablering en egen avdeling , Pals Trading. Den nye avdelingen vil bli etablert med utgangspunkt i det vareutvalg A/S Pals allerede i dag har innenfor varegruppene emballasje , reklamemateriell og bakeutstyr Ved oppstart av avdelingen vil dette
Baker- Konditor 2/ 84
vareutvalget bli utvidet med en del relevante produkter til såvel etablerte som nye kundegrupper .
Pals Trading skal arbeide videre for å kunne dekke flere av de behov for «ikke spiselige » produkter sorn de etablerte kundegrupper , bakere og storhusholdning , har i sine verksteder , kjøkken eller utsalg Dessuten vil man også rette virksomheten mot nye kundegrupper som har behov for tilsvarende produkter i sin virksomhet.
Pals Trading vil få s i ne lokaler til-
knyttet bedriftens hovedkontor i Pilestredet 75 c i Oslo , hvor det er etablert eget kontor og lager for denne virksomheten Avdelingen vil opptre selvstendig i forhold til den salgsvirksomhet som A/S Pals driver for sine næringsmidler Det vil om kort tid bli søkt etter daglig leder for avdelingen.
BAKER STREET, OSLO 3
Aftenspostens Else Brudevold har vært på vandring i Oslo, nærmere bestemt på Majorstua. Et strøk der det finnes bakeriutsalg og konditorier på rekke og rad.
Her finnes duftende boller og nydelige rundstykker så å si på hvert eneste gatehjørne Rykende ferske smørloff , helsunne pelsJegerbrød og populære doble kneipp dukker også opp på rekke og rad. Innimellom er det små oaser hvor det serveres kaffe og sjokolade med krem , pluss napoleonskaker Roper De på sunnhet , kan det med g le de trylles frem en aldri så liten salatbo lle Gjerne med farris til.
Vi er i Baker Street , Oslo 3, opprinnelig døpenavn er Hegdehaugsveien , Bogstadveien og Valkyriegate. Vi har stjålet Baker Street 'en (navnet) fra London , med aller beste samvittighet. Det er i desember og det er lørdag Nå skal vi flanere fra elab-
Baker-Konditor har fått hennes tillatelse til å gjengi rapporten fra vandringen. Vi gjør oppmerksom på at den stod på trykk i Aftenposten like før Jul. Derfor
lissement til etablissement og kose livet av oss.
Spent trykker vi ned dørhåndtaket hos Ritz Conditorier , adresse Oscars gate 19, inngang Hegdehaugsveien. Lukket 1
Videre til nestemann på listen. Det er Franck i Bogstadveien. I dette hus finnes konditoriet helt innerst i annen etasje , forbi alle kjolene og strømpene og BHene. Et riktig nydelig konditori , som allerede har fått jul i tak og på vegger. Meget pent publikum , for Fran ck er en pen forretning, men vi liker igrunnen bedre et sted hvor det dukker opp «litt av hvert»-folk. Selv om ikke Møllhausen, tvers over gaten , er blitt vår store kJærlighet, har vi i grunnen et ganske
REX AUTOMAT
Selvsagt for mindre bakerier (Bildet viser en REX AUTOMAT i enkleste utførelse for håndavsetning)
Plassbesparende
Arbeidsbesparende
Personalbesparende
Betjeningsvennlig
Rengjøringsvennlig
Optimalt oppslag
Selvsagt for store bakerier I standardutførelse med / uten langruller og med automatisk avsetning på plater.
Selvsagt for industribakerier i industriutførelse for store timekapasiteter i de forskjelligste utførelser
REX AUTOMAT er i dag uovertruffen
en del av henvisningene til denne årstid. Bildet er tatt av Tom A. Kolstad. godt forhold til etablissementet. · Alt opptatt I Som betyr at det ligger frakker og kåper over noen stoler og sitter mennesker på andre. For ca. ett år siden ble denne Møllhausen, adresse Bogstadveien 12 , fullstendig oppusset , uten at vi hoppet i taket av den grunn - Det er blitt så lite utsikt igjen, sier en dame, som til slutt forbarmer seg over vårt speidende sinn. Vinker på oss med en meget velpleiet hånd og ber oss «Værsågod , ta plass »! - Før kunne vi sitte her i sofaen og se på alt folket. Det var noen par subbiser som stakk innom , men det er jo o.k. med subbiser også, synes De ikke det? spør damen. - Er den god , den salaten Deres , lyder det i
neste øyeblikk For vi har tatt en salatbolle, fordi vi tenker på napoleonskaken som vi skal spise hos baker Brun Og i hvert fall hos den andre Møllhausen , vårt ynd lingskonditori, i Valkyriegate 9. - Tri velige re før , gjentar damen , men lyser opp i neste øyeblikk. Der kommer en dame hun kjenner. Formiddagen er reddet.
Baker Brun
Vi kjenner damene hos Baker Brun , konditoriet som ligger i kroken ved siden av Narvesen , adresse Bogstadveien 30 , med banken som solid hjørnesten Så vi bestiller øyeblikkelig kaffen og napoleonskaken og registrerer at julebaksten er i rute Det betyr at baker Brun , som har drevet bakeriet siden 1911 , har funnet frem godsakene som gjør fattigmannen og sandkakene og sirpussnippene og hjortetakken og goroen ekstra nydelig hjemmelaget. Ved siden av Mitt Bakeri , adresse Bogstadveien 52, er Brun den mest utsøkte hjemmebaker i Baker Street. Så vet De det , og nå er v i ferdig med julebaksten Over til atmosfære hos baker Brun . Etablissementet har nemlig atmosfære , og det skyldes så mangt. Først og fremst strømmer det til sine tider ut nydelige bakekakedu/ter fra det indre rom , og det til og med på en lørdag I For baker Brun baker nydelige ferske varer om lørdagen , som en av de få. I tillegg kommer alle de gamle damene
Baker- Konditor 2/8 4
innom for å kjøpe sin ferske s mørloff til søndag.
- En godt stekt , er De snill 1 Og damene bak disken vet hvem som skal ha godt stekt og hvem som v il ha av den lyses te sorten. Hvis noen er dårlige til bens , og det kan jo noen hver bli med årene , er det ikke ve rre enn at de hjelpe s bort til den røde sofaen. Nydelig å sitte slik i den røde sofaen og titte på folket , men bakermesteren burde kanskje se litt på fjærene i sofaen Hvis ikke vil hele hans takknemlige publikum ha vne i bånn. 0 , hv ilken skrekk og gru , nå rundt Juletider!
Lett til sinns krysser v i gaten for å ta en titt innom Victoria , konditoriet med det fine taket , arvet fra pelsforretningen Derfra en lett skråning over til venstre, til et ny tt blad Møllhausen , adresse Industrigaten 40 Vi er så langt fra stormforelsket i etablissementet Victoria , men har et bra høflig forhold til stedet. Damene skifter som været i april, og det er litt mørkt i de indre gemakker. Til tross for pent interiør , savner vi atmosfære Hos det lille hjørnekonditoriet i Møllhausen kjøper vi pelsjegerbrød , eller er det nordmarksbrød Men her pleier vi aldri å sette oss ned Hvorfor? Aner ikke , men når vi finner frem vekslepengene for dette natursunne brødet , flimrer det i vårt sinn at dette er da et ypperlig salgslokale. Og kan bli et riktig så lekkert og intimt konditori.
Nestemann to blad Hansen
Det første blad baker Hansen ligger i Bogstad ve ien 54 , og tro nå endelig ikke at vi har hoppet over Mitt Bakeri . Neida , der har v i væ rt innom og kjøpt h1emmebakte kaker i papirpose , og det har vi under armen. Baker Hansens dobbelte kneipp behager oss meget ve l , men det er igrunnen l itt fo r · nydelig og prydelig i avdeling konditori i Bostadveien 54. Og folk farer ut og inn hele tiden , få gamle damer som vi kan studere Å s tudere er fin t. Så derfor krysser vi gaten. til kollega Petit Four i Valkyriegate 7. I Petit Fours konditori er det for kjedelig å sitte i bakværelset og drikke sin kaffe Kanskje også litt for dårlig lys til å studere våre medbragte kolleger fra Akersgaten.
Nei , vide re , videre' Til Møllhausen. adresse Valkyriegate 9 , og ved siden av baker Brun , vår utvalgte oase 1 Baker Street.
Hvo rfor det?
Igjen kommer atmosfære. mennesker , lys og utsikt inn i bildet. Men her sitter vi i fred og ro , og like vel lever det rundt oss. De fire søte damene som møtes her hve r lørdag formiddag , sitter trofast ved sitt bord Den eldre herren , som bestandig skjel ve r litt på hånden , er her også men best y rerinnen - FRU Beckbærer kaffen ned til ham I det hele tatt er det fru Beck som e r den evige solstråle og varme på dette populære etablissement. Og la oss nå fortelle , og dette har vi fra helt sikre kilder , at Smør - Petersen , ved siden av. butikken som ble «Årets handelsbedrift i Oslo », de gikk en gang på frierføtter til fru Beck. Ville ha henne over til edamerosten og gamalosten og de nyde li ge kyllingene Men damen ble trofast hos sitt publikum og hos napoleonskakene Og takk for det I Forresten , hun har en meget dyktig og trofast s tab ved sin side . Og de skifter slett ikke som været i april.
Det finnes to etablissementer til her i vår lokale Baker Street.
Ritz har en avlegger i kroken på Majorstuen , noenlunde vis-a-vis Smør-Petersen. Så må vi for all del ikke glemme Samson i Ma1orstuhuset. Lukket lørdager , dessverre. men et meget tri ve lig sted. Hjertelig bestyrerinne . Vi kan så avgiort anbefale flanerier i Baker Street en lørdags formiddag KanskJe ikke alle etablissementer samme dag , litt stykkevis og delt er å anbefale. Det ble litt vel mange napoleon 'e r1
Mel-sjel ...
Med 52 år som ekspeditrise og med sine fylte 82 år , tror vi trygt vi kan si at fru El len Fredriksen er den eldste bak disken , bade I Stavanger og resten av Rogaland.
Fra 1921 har hun solgt brød og kaker fra bakerbutikken i Normannsgata og kan priser og bestillinger bedre enn ungdommen med sine kalkulatorer.
De s i ste årene har hun bare arbe i det hal v dag , men hele tida om lø rdagen , når de andre har fri Vennl i g og fjåge er hun alltid , både mot eldre og y ngre Nærmest en idealeksped itrise av den gode , gamle sor t e. som kundene liker.
V1 snakket litt med fru Fredriksen i forb i ndelse med vår reportasie om hennes barndomshjem , Pedersgata 66 der faren hadde bakeri Vi bestemte oss da at vi v ille snakke litt nærmere med henne , som vel er b y ens e ldste ekspeditrise .
Lørdagshjelp
Ellen Fredriksen var datter av bakermester Enok Rasmussen og ble født i 1901 i Pedersgata 66 , der faren hadde bakeriet. I 1921 ble hun gift med Alf Fredriksen , som var sønn av bakermester Alfred Fredriksen i Normannsgata. Etter at hun ble gift , ble hun med som lørdagshjelp i s v igerfarens bakerbutikk , men da mannen Alf og en bror av ham , Tr y g ve , overtok farens bakeri i 1931 , ble det full dag bak disken for Ellen Fredriksen Og det var lange dager den gang T il klokken 19 v anlige dager og noe kortere om lørdagen. Men jeg v ar ung den gang og følte meg aldri trett , sel v om det kunne bli tra v le dager , sier fru Fredriksen , da v i avlegger henne et besøk en lørdag middag Det er ikke mange minuttene Ellen Fredriksen har tid til å avse mellom ekspedering av kunder og telefonsamtaler.
Gift med en baker likevel
Hvordan kan det ha seg at du , som hadde sagt at du ikke ville gifte deg med en baker , ble gift med en baker likevel?
Han var ikke baker da Jeg begynte å gå med ham. Han v ar kontorist ved Strømstenen verft. Men da lønnen ikke var særlig god , fikk faren overtalt ham til å gå i bakerlære. Da han var
ELLEN FREDRIKSEN, 82:
BAK DISKEN
I 52ÅR
I 52 år har Ellen Fredriksen hatt travle dager bak disken i bakerforretningen i Normannsgata i Stavanger
utlært , begynte mannen min sammen med broren Trygve , bakeri i bakermester Alvestads murbygg i Øvre
Strandgate Det var i 1929 og de tok navnet «Brødrene Fredriksen» , et firmanavn vi beholdt like til barna våre overtok. Da ble navnet endret til «Fredrik A.s.».
Ja , det var andre tider da jeg begynte bak disken i bakerbutikken. Ikke bare holdt vi åpent lenge om kveldene , men folk kom og hentet fløtekaker og seinere iskaker om søndagene. Det var ikke så alminnelig med frysebokser den gang. Folk kom også med deigen til formkakene sine for at vi skulle steke kakene for dem. Heller ikke stekeovner var vanlig i hjemmene den gang.
Byens eldste ekspeditrise
Med sine 82 år og 52 år bak disken tror jeg at vi kan stå ved at hun er Stavangers eldste ekspeditrise.
Mye har forandret seg på disse årene, sier fru Fredriksen. Jeg måtte jo være husmor ved siden av arbeidet i forretningen , selv om vi måtte ha hushjelp en tid
Det var knapt så hun hadde tid til å la seg fotografere. Kundene venter!
Vareslagene har vel endret seg også?
Og folks spisevaner også. Før var det fint og halvfint brød det gikk mest av. Franskbrød og vørterbrød, ble stort sett solgt om lørdagene. «Søndags-brød» kalte vi dem.
Nå går det mest av grovbrød og kneipp og franskbrød selges hver dag.
Men hva med kakene?
Wiener-brød og vaniljekaker var mest populære. Fløtekaker ble helst solgt stykkevis. De spisse kostet 15 øre og de runde - muffens , med krem i og glasur og valnøtt på toppen , kostet 10 øre Hele fløtekaker som bare ble solgt ved spesielle anledninger, kostet to kroner. Jeg er sikker på at dagens unge ikke vil tro· det, men det er sant, sier fru Fredriksen.
Dere selger ikke «studenterstamp» lenger?
Nei, det er slutt med dem De var både gode og populære, særlig blant skoleungdom De ble laget av tørkede kaker som ble malt og tilsatt sirup. De var mørke på fargen, men på toppen hadde de glasur.
Nå er det vel kommet kaker som man ikke hadde før?
Ja , da. Mannen min laget oppskriftene til både slottskakene og Bastonkakene. Nå har andre forsøkt seg på de samme kakene. Vi spesialiserte oss også en tid på iskaker , men sluttet for 3-4 år siden. Vi hadde så mye annet å gjøre, sier fru Fredriksen, etter å ha vært nok en tur innom butikken for å ekspedere.
Nå bestiller kontorer og private hele fløtekaker til enhver anledning. Boller til fastelavn er fortsatt en tradisjon. Men i tillegg selger vi mye småkaker til jul. 8-9 forskjellige sorter Folk flest vil ikke lenger ha arbeidet med å lage kakene hjemme Jo, tidene er stadig under forandring , om det vel ikke er til utvikling , sier fru Ellen Fredriksen.
Før vi går, får vi hvisket i øret at 82-åringen er den som tar imot bestillingene fra forretningene og som regner ut prisene. Når noen er usikre på priser eller bestilte kaker , spør de fru Fredriksen. Og hun vet svaret. Hjernen er fortsatt klar , men hun blir noe trett, når det har vært svært travelt, som lørdag formiddag.
Men det glemmer vi når vi liker arbeidet , sier hun.
(Rogalands Avis )
FLØTE BLÅSER
hagesana
med spesialkjøling gir en ullen, finporet krem av høyeste kvalitet og holdbarhet.
Hygienisk og rengjøringsvennlig
Spar fløte - tid og penger I BE OM TILBUD I -
75-ARSJUBILEUM
Bed niten J Rost ad Baken -K o n ditori ku nn e 9 feb ruar s e tilbake pa 75 ars virksomhet I bransIen
J Ro s tad k om t il Ork a nge r 1 1909 og startet sin vi rksomhet i le ide loka ler Ette r noen å r kI0 p te han 1m1dlert 1d og bygde ny tt en
byg ni ng s o m opp gIen n om år ene er blitt mo dern is ert og utvidet I d ag e r det tre d Ie gen era sIon som drive r med KI e ll Rostad s om daglig leder
B a ker - Ko n ditor gr a tulerer med Iub 1leet
«Børsen»
Lesernes marked
SOFT IS MASKIN TIL SALGS
Tlf. 034/74 126
Ønskes kjøpt
Pent brukt konditorovn 4 x 2 pl.
Nyere modell Kemper deigdeler eller annet merke passende til Kemper Kombi.
Tore Sam. Berg
4890 GRIMSTAD
Tlf 041 / 40 312
SELGES
1 Bollemaskin , Record , halvautomat.
1. Piskemaskin 100 liter m / 2 kjeler.
1 Deigdeler m / transportbånd type Van dijk.
1. Kemper rundvirker / utlanger.
Henvendelse til : Kjelstad Bakeri, Skreia
TIL SALGS v / Arne Bandbæck Tlf: (061) 61 300
Ubetydelig brukt Bjorn piskemaskin 40 liter og Haton deigdeler i god stand rimelig til salgs.
Allsidig Baker-Konditor med noe ambisjoner, søkes til mindre grei håndverksbedrift sentralt på Østlandet. Skriftelig soknad med opplysninger. Bonus kan komme på tale.
Familieleilighet kan skaffes.
Henv. redaksjonen tlf. 42 96 50.
GOTEBORG 23-26 okt 1984
Valkommen att s talla ut på INTERFOOD 84 - den stora mas san for alla som yrkesmas s igt sy sslar med livsmede!, livsmedelsteknik, storkok, restauranger, hotell, gatukok, kiosk, bageri / konditori, livsmedelsbutiker.
Foregående INTERFOOD var annu battre an sina foregångare med rekordstort anta! deltagare och rekordstort anta! be sokare:
2.500 utlandska, 3 .400 från Malardalen
3 .000 från Skåne och Blekinge, 2. 700 från norra Sv ealand och Norrland, 1.800 från Småland och ostra Svealand och 13.200 från våstra Sverige.
INTERFOOD ar en massa m e d rikstackning.
11. 700 av besokarna hittade minst en ny affarskontakt. Det totala antalet kundbesok i montrarna låg långt over 100.000.
Att delta på INTERFOOD a r alltså det hittills effektivast e sattet att få kundkontakter - n ya och gamla
På INTERFOOD 82 deltog 334 utstiillare representerande 662 forelag från 28 lander.
INTERFOOD 82 besiiktes av 26.537 personer.
Tel. + 46031200000. Telex 20600.
Vi ~r intresserade som:
D ut s tallare , v i be hov e r ca k vm
D ut st allare , kansk e , skicka mera i nformation D besokare
Informationer om lnterfood 84 sandes lill:
Foreta :
Namn:
Adre ss :
Telefon :
Det sliøl vel bli andre boller
Eriksen, 11aed EDB .r
på Ja11set?
~ei, bollene blir som før, og like gode også - bare forsyn deg.
111en hvorfor har du investert i EDB?
=or å si det kort, som baker er jeg først og fremst interessert i å arbeide med det jeg kan best; nemlig i bake! I et bakeri med 3 til 5 ansatte går mesterens tid bort i fakturering, ordremottak, pakksedler, >roduksjonsplanlegging m.m. Disse administrative rutinene, sammen med bakingen tar hele 1rbeidsdagen, og så blir det å sitte med kalkyler og regnskap på kveldstid Alt dette arbeidet
nå gå på bekostning av noe, og ikke minst fritid blir det midre av.
)g EDB mener du løser disse problemene? la, langt på vei tror jeg det. Med dette systemet får jeg systematisert all fakturering, >rdremottak og pakksedler, og ikke minst får jeg et mye bedre kalkylegrunnlag. Jeg vil 1å raskt oppdage om mine kalkyler holder, hvor jeg tjener penger og hvor jeg evt. har or dårlig inntjening . Spesielt i tilbuds-situasjoner med pris-press er dette viktig. -.Jå kan du gjeme si at mye av dette arbeidet kunne vært ,att ut , men det igjen koster penger, og den jaglige oversikten blir ikke tilfredstillende. v1ed det nye EDB-systemet har jeg alt for hånden, >g regner med å klare både baking, administrasjon >g regnskap innenfor en rimelig arbeidsdag. -lvorfor valgte du ComputerSystemer som leverandør, am de bake da?
)et var Computer Systemers filosofi om brukerorienterte Tiicrosystemer som tiltalte meg. Jeg har i flere år vært opptatt av ::DB's muligheter på mitt fagområde, men det som tidl igere har vært på Tiarkedet har vært for stort for små og mellomstore bakeribedrifter, og det har kostet for meget. dag finner du den rene jungelen av microsystemer på markedet, og det er utallige talgmuligheter.
Amputer Systemer hadde imidlertid et enkelt utgangspunkt: De vet alt om micromaskiner, ,ystemer og programmer, og vi vet alt om bakerivirksomhet. Et samarbeid på et slikt grunnlag nå jo gi resultater. Computer Systemer var villig til å utvikle et eget system for mindre og Tiellomstore bakeribedrifter i samarbeid med en egen gruppe bakere, og det samarbeidet har 'ungert utmerket. Computer Systemer er også leverandør av IBM og når de i tillegg kunne egge det nye systemet opp på IBM 's Personal Computer var ikke valget vanskelig for meg. Jet er sikkert mange bakermestere som vil følge deg med interesse i fremtiden? Ja, det håper jeg virkelig, for dette er et system som mange bakeribedrifter kan gjøre seg nytte 3.V Dere er derfor hjertelig velkommen tilbake etter at jeg har fått systemet installert og hatt det i jrift en tid Da kan vi virkelig diskutere om anlegget har svart til mine forventninger. rakk for det, og takk for praten - kan vi ta en bolle til?
3ystempakken som er utviklet i samarbeid med bakerivirksomheter kan inndeles i hovedområdene: 3estilling - produksjon - pakking - fakturering Systemet dekker følgende hovedfunksjoner:
3ESTILLINGER: Innmelding og ajourføring av faste og spontane bestillinger
:>RODUKSJONSLISTER: Når neste dags bestillinger er klar, kan produksjonslister kjøres.ut.
:>AKKSEDLER: Pakksedler kan kjøres ut når bestillingene er mottatt , eller like før pakking Sedlene skrives Jt sortert på rutenummer og turnummer
=AKTURERING : Samlefaktura Bakeriet kan avgjøre hvor ofte faktura skal utskrives Kreditnota er også nnlagt. Som regnskapsbilag kan utkjøres Fakturajournal og Fakturaliste.
:>RISLISTER: Det kan skrives ut en prisliste for hver fast kunde . Nederst på prislisten kan man gi ind ividuell nelding pr tilbudskategori.
3ALGSSTATISTIKKER: Ved månedslutt kan man skrive ut salgsstatistikker pr vare og pr. kunde <ontakt oss gjerne for ytterligere informasjoner
!l;Wlcekeri CryovacMD-&lm.
Nærmere bakeriet kommer du ikke!
Nybakt brød skal seutogsmakesom nybakt brød. Det er derfor CRYOVAC* har satset på å utvikle et pakkemateriale som gjør det muligåselgeferskt brød som kundene vil ha det
Dessverre finnes det ingen enkel universalløsning når det gjelder brød-pakking. Det beror helt enkelt på at hvert bakeriprodukt har sine egne spesielle egenskaper, som krever sin spesielle'~akke" løsning.
Det er på dette felt Cryovac, som en ledende leverandør av avansert forpakningsmateriale, kan hjelpe deg
Cryovac har utviklet et omfattende sortiment av filmer og poser spesielt for bakeri-industrien, der hvert materiale er tilpasset de ulike brødtypers krav.
Ta f.eks. CRISPAC* filmer og poser. Her har vi utviklet en spesiell teknikk til å perforere materialet For hver brødtype tilpasses materialet til vann- og luftgjennomgang og dette forhindrer tidlig uttørring og redusert sprøhet Samtidig får du utmerkede eksponeringsegenskaper og hygienisk håndtering.
På samme måte gir Cryovac MY og MD flerlagsfilmer, med sine ulike grader av gjennomtrengelighet, forlenget ferskhet og tiltalende eksponering av ulike typer av bakeriprodukter.
Vår nye MD film er blitt utviklet spesielt for produkter der gode krympeegenskaper og en tettsittendeemballasjeeravgjørendeforeksponering og beskyttelse av produktene.
Sprødt brød, grovbrød, boller, loff, kaker , det finnes en Cryovac løsning for dem alle sammen. Og kanskje det viktigste av alt-alle er tilpasset en enkel maskinell løsning og maksimal kapasitet for industriell produksjon, samtidig som arbeidsmiljøet blir det aller beste.
Så neste gang omsetningshastigheten for et produkt ikke er god nok- la Cryovac få se på problemet Vi lar deg gjeme ta del i vår teknologi. CryovacDivision,W.R.Grace
Sam Eydesvei 11, 1412 Sofiemyr. q
j Tlf: (02) 80 88 24. Tlx: 18871. * Utvikling skal vises gjennom resultater.
