Baker & Konditor 2. utg. 1982, 81. Årgang

VIDEREUTDANNING

MATPAKKA

- bør avsynges når skolebarna besøker bakeriet.

Melodi: Vandringsvisa.

Den første skiva spiser jeg med største appetitt.

Den andre skiva henger fast i matpapiret mitt.

Den tredje ligger underst, og så flat som den er blitt, så flat som den er blitt.

Jeg lager en p~kke som skal være god. Hvor mange skiver trenger jeg tro, en eller to eller tre eller fem?

Det er ganske lenge til jeg kommer hjem.

Jeg skjærer en skive som er passe tykk, og prisen er bane no'n øre pr. stykk.

Pålegg er ost, en sardin i tomat.

Brødet er vokse- og arbeidsmat.

Læreboken med tilhørende lærerveiledning og arbeidshefte er laget for Landsforeningen for kosthold og helse , av Anne Grete Taugbøl. Dette undervisningsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene Det er beregnet for aldersgruppen 10 til 12 år , og klassesett bestående av 30 lærebøker , lærerveiledning og 30 arbeidshefter er sendt samtlige skoler

Har norsk bakerinæring noen

Ja , j eg tro r på en framtid for norsk bakerinær i ng Men jeg tror også at bakeribrans j en som den drives i dag har f ramtiden bak seg

Dette lyder som den rene dua li sme , men jeg er bedt om å g i en vurdering av bakerbrans j ens framtid i Norge Det er noe jeg gj ør under tv i l, fordi jeg som bransjemann må se det som en gene r ell betrak t n ing av brans j en utenfra

Jeg ber derfor om forståelse for m in fremstilling , og at den oppfattes som en brannfakkel , et grunnlag for selver kjennelse og d iskusjon

Fremtidsutsiktene for bakerbrans j en er ikke lyse Med bakgrunn i de siste års utvikling, virker det som om bransjen har sittet i ro på gjerdet til den nu er i ferd med å talle ned på den gale siden

Skriften på veggen har vært tydel ig lenge, og jeg har lyst t i l å site r e direktør

Frank Henriksen i Hartmark-lRAS , som over en treårs-periode har foretatt en industrianalyse av 40 norske bedrifter i nnen handel , industri og skipsfart Fortrinnsvis tar han for seg industri , - noen gode og noen dårlige , men fellesnevneren for de bedrifter som har lykkes er : MENTAL OMSTILLING .

Sitat:

«Men undersøkelsene her og stud iene i Japan bekrefter også andre ting , som vi nok visste om , men først nu har klare svar på : Den gode leder ser at bedriften kanskje må leve av noe annet om 2-3 år enn den g j orde tilsvarende t id bakover Den dårlige ledelse har tviholdt på sitt produktspekter Kanskje har de rasjonalisert anleggene litt, men det har nærmest vært uten verdi. God fremt id betinger fleks ibilitet - evne til mental omstilling og omstilling av anleggeneog å få medarbeiderne med på dette »

Dette kan myntes direkte på norske bakerier Produktspekteret , for eks Kvaliteter , kvantiteter og sortiment er som for 30 år siden (Ifølge den siste markedsundersøkelsen er kvaliteten dårligere.)

Vi vet at familiene er blitt mindre enheter , at energibehovet grunnet mindre fysisk arbeid er mindre , at kravet til matpakker på jobb og skole er mindre , og at kravet til riktigere sammensatt kosthold derfor er større (Brødet er her den viktigste ingrediens.) Siden kneipp , loff og grovbrød er like store nå som den gang , får ikke konsumenten dekket sitt egentlige brødbehov. Innkjøp av et stort brød i en liten familie betyr at opptil 30% kastes Konsumenten kjøper derfor ikke de 2-3 brødsorter han egentlig trenger hver dag Norske bakere har til i dag ikke tatt hensyn til dette . Og dette er ikke engang framtid eller nåtid Det er fortid

Baker • Konditor 2/82

Utenlandske firmaer har gjennom lang tid produsert familievennlige enheter med skivet brød For ikke å snakke om økonomipakninger med frysevennlig vare Bransjen har gjennom alle år mistet marked til industri og til utenlandsk produserte bakervarer

Ta f eks. konfekt , iskrem , fyllmasser , kremer , k j eks , kaker , og nå også brød Mens dist ri b utører av utenlandske varer har erobret hyllemeter på hyllemeter i dagligvarebutikken , så har norske bakere uten sverdslag trukket seg tilsvarende tilbake Istedenfor samlet åta opp kampen har norske bakere krampaktig forsøkt å drepe hverandre med rabatter og b illig kneippbrød.

Resultatet av dette er en bransje som er i ferd med å begå «selvmord» (jfr nedleggelsen av bakeribedrifter)

Gå i et supermarked med en velassortert brødavdeling og se hvor mye som er norsk-produsert Det er tort gjort!

Tenk 15 år t i lbake i tiden og se på hva som har hendt. Det som har skjedd på den tiden vil skje på de neste 3-5 årene Så tort akselererer utviklingen Morgendagens dagligvareforretning vil altså

planlegge med tanke på at noe av det vi tror vil hende , det skjer. Det vil sikkert bli mer prisbevisste forbrukere , mer tilbud , tiere kjeder , større grossistdominans , færre, men større dagligvareforretninger , og større etterspørsel etter ferdigvarer Det vil stille større krav til salg og til en langt mer avansert produksjonsteknikk enn den som brukes i dag

Selv ved ombygging , tilbygg eller nybygg pr i dag er det en helt utrolig mangel på moderne teknikk med tanke på fremtidig drift

Det er vondt å se en bransje «dø » Særlig en bransje som har så mange gode argumenter for ekspansjon og utvikling Men selv om klokkene kanskje har ringt for annen gang , er det ikke nødvendig å ty til munn-mot-munn metoden enda Men det er nødvendig med mental omstilling

Både når det gjelder varesortiment , emballasje , kvantiteter , kvaliteter, distribusjon og samarbeid Samarbeid på produkter vil tvinge seg fram for de som vil overleve

En må kvitte seg med «lik» i lasten og (Fortsettes neste side) se annerledes ut , og hvilke norske bake- ~--------------re har planlagt sitt sortiment og sitt distribusjonsnett med tanke på den?

Importen av cerealier var siste år på ca kr 100 000 000,- Neste år vil den bli vesentlig større Det er i de siste 10 måneder anmeldt til Industrielt Rettsvern firmaer fra 6 forskjellige land som skal drive salg av baker- og konditorvarer i Norge

I tillegg har vi allerede import av ferdige deiger til bagetter , cro isetter , pariserloff , terter og wiener-varer Stadig flere kj øpmenn installerer ovner og steker av sel v , og ikke bare på lørdager

Storhusholdningsmarkedet er nesten tapt for norske bakere Store deler av varespekteret leveres vesentlig fra utlandet , - dypfryst. Varespekteret av frossen ferdigvare til konsumet øker stadig i dagligvareforretningen , og deigemner til «gjør-det-selv»-produkter er i en nesten eksplosiv utvikling.

Byggesett selges nå Ferdig trukne former hvor fyllmasser og glasur medfølger. Alt fra linser til Napoleonskaker For ikke å snakke om butterdeig Og til jul kommer alle de «sju slaga » som ferdig deig i bakevennlige pakn i nger

Det som svir mest er allikevel alle ferske brødvarer som importeres , - fra jettefranska til helkornbrød Det blir liksom ikke noe igjen til norske bakere

Det trengs ikke engang normalt gangsyn for å se hvor dette bærer hen!

Hvordan det ser ut om fem år vet ingen med sikkerhet, men det må gå an å

Bake r - og Ko ndito r mestrenes Landsforening vedtok i sitt styremøte 18 januar i år å gi to stipendier å kr. 5 000 , - hvert år til elever som søker opptak til videregående utdanning for bakere

I det fø lgende gir vi en kort orientering om mulighetene t i l finansiering av studier gjennom Statens lånekasse for utdanning Når det gjelder videreutdanning forøvrig viser vi til hva Roy Tellefsen har skrevet om mulighetene ved Statens Hermetikkfagskole i Stavanger fra skoleåret 1982/83

Fra og mes skoleåret 1982+83 er det åpnet adgang for en høyere utdanning i nnen baker og konditorfaget. Utdanningen vil være ett-årig og skal gjennomføres ved Hermetikkfagskolen i Stavanger

Målet bør i første rekke være å få opp en klasse med 7-8 elever , sier direktør i Baker og Konditormestrenes Landsforening, Svein Flesland.

sette store krav til rentabilitet. Bransjeavtale er stikkord her Det hele dreier seg om fortjeneste

Og det eneste som gir fortjeneste er salg og kostnadsreduksjoner, ingenting annet.

Dagsferske bakervarer bør foruten å være vårt viktigste næringsmiddel også bli vårt viktigste nytelsesmiddel.

Det må skapes en holdningsendring til produktene Ved riktig informasjon og motivasjon av konsumenten er dette mulig

Her har bransjen forsømt seg helt. Istedenfor å gå til massemedia å sutre

Nye avskrivningsregler

Etter våre gjeldende regler har ordinære avskrivninger skjedd på basis av den opprinnelige anskaffelsessum og med like store beløp for hvert år. Ved den nye saldometoden vil avskrivningen skje hvert år på bakgrunn av driftsmidlers bokførte verdi, altså slik at avskrivningsgrunnlaget reduseres med foregående års avskrivninger Dermed blir avskrivningene størst i første år Ved salg trekkes salgssummen fra saldoen

Det blir nå tre satserfor avskrivning

1 Maskiner , inventar , redskaper, transportmidler avskrives med inntil 30%

over at nå er brød blitt dyrt (i tillegg til å være plassert i den nederste hylla , så har denne billigvaren blitt dyr også), skulle det selvfølgelig hete at selv om subisidiene er blitt tatt vekk , så er fremdeles dette unike næringsmidlet utrolig rimelig.

Det trengs mental omstilling den veien også Det å få aksept for bakerens produkter hos forhandler og konsument, det er ren plankekjøring

Tross all pessimisme , det er enda tid for norsk bakerinæring til å være med inn i framtiden , men det haster Og det finnes heldigvis kreative kref-

av saldoen. Det samme gjelder for skip, boreplattformer og fly

2 Bygninger og anlegg avskrives med inntil 8% av saldoen Har driftsmiddelet en gjenværende levetid som er kortere enn 20 år, kan avskrivningen skje med opptil 12%

3 . Forretningseiendommer avskrives etter de gamle regler Finansdepartementet vil gi regler om satser og andre forhold

Det er også åpnet adgang for avskrivning på kontrakt om bygg og anlegg Det kan skje med inntil 10% av avtalt kontraktssum Når bygg eller anlegg er ferdig, skal kontraktsavskrivningen gå til fradrag i saldoen.

4 krokers-system enkelt system

Opp-hengssystemene for blokkede plastposer holder orden på posene! Letter ekspederingen! STAVANGER

ter innen alle områder og faktorer som påvirker produksjon og omsetning Bransjen bør benytte seg av det og overleve!

Spesialutsalg og serveringskonditorier vil det antagelig bli større behov for Men også her blir det nødvendig med modernisering og fornyelse av varespekternt. Bransjen har muligheter, heldigvis.

Så godt nytt år, - tross alt. Oslo, den 15. januar 1982 BJØRN KJELDSEN

Også etter saldometoden vil det bli gitt adgang til startavskrivning for driftsmidler som har en levetid under 5 år Det var i Stortinget strid om satsen, men den viil antagelig llli 35%. Departementet skal gi nærmere regler om dette.

Saldometoden gjelder fra og med inntektsåret 1982 . Det er imidlertid vedtatt at man kan velge mellom nye og gamle avskrivningsregler i 1982. Det er vanskelig å si hva som vil lønne seg for den enkelte bedrift , men generelt ble det i proposisjonen regnet med at staten ville tap ,e 1/2 milliard på de nye avskrivningsregler i 1982 Det skulle gi en indikasjon

Postboks 338, 400 I Stavanger Postboks 8, Oslo 6 Telefon (04) 52 65 30 Telefon (02) 26 29 90

AKTUELT TEMA

De ansatte ved

Samvirkebakeriet gir timelønn til Polen

De ansatte ved Samvirkebakeriet i Kristiansand har fulgt LO's oppfordring om å gi en timelønn til Polen. Og arbeidsgiveren har fulgt opp med å gi et beløp tilsvarende det de 14 ansatte gav tilsammen.

Pengene blir sendt til Norsk Folkehjelp som skal sørge for at de kommer folk i Polen til gode

Staben ved Samvirkebakeriet oppfordrer nå de ansatte ved de øvrige bakeriene i Kristiansand om å gjøre det samme

For

cøliaki pasienter:

Brød uten gluten

God nyhet for folk som lider av fordøyelsessykdommen cøliaki og derfor ikke tåler proteinet gluten i kosten : Et av bakeriene i Steinkjer har nå begynt å bake brød av glutenfritt mel. Initiativet kommer fra cøliakiforeningen i Steinkjer og det er baker Per Gausen i Hilmar Olsens bakeri som har komponert den nye brødtypen. Bakeriet melder om stor etterspørsel etter brø-

BKLF's

landsmøte

BKS generalforsamling 1982 i Fredrikstad

BKLF's landsmøte og BKS generalforsamling arrangeres i Hotel City , Fredrikstad, i dagene 5 og 6. juni 1982 Faglig kongress arrangeres de samme dager pluss mandag 7 juni 1982. Landsmøtet 'vil denne gang behandle meget viktige saker for bakerbransjens ·fremtid. Den faglige kongress som arrangeres blir likeledes av stor interesse for medlemmene. Medlemmene av Landsforeninge og Servicekontoret bør allerede nå avsette dagene lørdag 5 j uni , søndag 6 juni og mandag 7. juni som landsmøte dager.

Svein Flesland

Baker • Konditor 2/82

Handelsmøllenes levering av brødmel og byggmel i 1981, sammenlignet med

foregående år (i tonn)

Baker·Konditor

NR. 2 - FEBRUAR 1982

81.ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

det, og overveier å sette i gang produksjon også av andre gluten-fri bakervarer, f.eks. kjeks, boller og rundstykker.

For cøliaki-pasienter er det et stort framskritt at de nå kan få kjøpe gluten-fritt brød i butikken , mens de tidligere har vært henvist til å bake selv av gluten-fritt mel som de får kjøpt i forretning Salget er riktignok for lite til at bakeriet kan by på ferske varer til enhver tid I første omgang blir det bakt brød av denne typen et par ganger i uka for nedfrysing

Det gluten-frie brødet inneholder stort sett de samme ingredienser som vanlig brød, men eggehvitestoffene i melet er fjernet. Det gir brødet en smak som er noe forskjellig fra vanlig brød. Siden det bakes forholdsvis små mengder hver gang , og melet er noe dyrere, blir prisen på brødet forholdsvis høy. Bakeriet vil imidlertid forsøke å gjøre produksjonen så rasjonell som mulig , for å holde prisen nede , blir det sagt

Bakeroverenskomster og salg av brødvarer

I den senere tid har det vært skrevet en del om dumpingpriser på brød og ulovlig lørdagsbaking. Mindre skrives det om lønns- og arbeidsforholdene i bakeriene. Overenskomsten for de ansatte er grunnlaget for arbeidslønnen. Der gjelder-minstelønnssatser som er inndelt i 4 grupper. Mellom tariffrevisjonene kan de ansatte på bedriftene gå til sine arbeidsgivere og kreve personlige tillegg. Etter 6 år i samme bedrift, med alle tillegg , har faglærte arbeidstakere gjennomsnittlig kr. 37 pr time. Ufaglærte, voksne ansatte med alle tillegg etter 6 år har kr. 32-33 pr. time. Voksne kvinner ca. kr. 30.

Med en ubekvem arbeidstid, fra kl. 6 om morgenen, enkelte uker i måne-

den med nattarbeid, og økt press på de ansatte de dagene det produseres ekstra for billigsalg , er det underlig at dette blir gjort.

Fortjenesten som bedriften skulle ha hatt går til kundene , de ansatte, som skulle ha hatt sin del får ingen ting.

I 1975 ble det tariffestet lørdagsfri, til stor glede for begge parter i arbeidslivet. Arbeidsgiveren kunne lettere få folk når det var lørdagsfri. I dag ser vi tendenser til at bakerne vil gå tilbake til lørdagsbaking. De har visst glemt at de ansatte betalte for å få lørdagsfri med en viss adgang til nattarbeid A selge til gi bort-priser når de ansatte sakker akterut i lønnsutvikling, kan ikke være riktig

Dette og annet skulle en behandle den 9/ 11-81 på et møte i Baker og Konditorsvennenes forening NNNsekretæren sa at med alt bråket om dumping-priser og ulovlig lørdagsarbeid kan det være grunn til å advare de unge mot å ta seg arbeid i bran-

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

sjen. Dessverre fikk ikke undertegnede svare på dette eller andre villedende opplysninger som sekretæren kom med

Jeg for min del vil anbefale ungdommen å gå i lære eller ta annet arbeid i bakerbransjen. Med tiden må vi komme på linje med industrien forøvrig lønnsmessig Jeg tar ikke for sterkt i når jeg sier at vi ligger under i årlig lønn med 10-15 000 kroner i forhold til andre bransjer.

Hilsen

Arne Jensen, Helldal.

Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland

Redaktør: Rolf Kristiansen

Redaksjon og Abonnementsavdeling : Akersgt. 16, Oslo 1. Tlf. (02) 20 22 49-20 23 25

Abonnement kr. 120,- pr år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1825 ekspl.

Annonseavdeling: Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf. (02) 33 51 80.

Annonsepriser (pr. 1/1 1982)

1/1 side kr. 2200,3/4 side kr. 1800,1/2 side kr. 1160,2/3 side kr 1700,1/3 side kr 10201/4 side kr 700,1/8 side kr 380,Hertil kommer satsomkostninger. Repro etter regning.

For- og bakside-annonser, farver, bilag, etc. på forespørsel

Trykk: Soelberg Trykk A/S.

ISSN 0005-4062

en eltemaskin for de(i)g!

LA DU MERKE TIL

at i forrige nummer av Baker • Konditor averterte alle de øvrige leverandører for eltemaskiner.

DET KAN VI FORST A siden F,AGMESSEN I SARPSBORG

i oktober til

begynnelsen av januar -

drøye 3 mnd. - har 13

norske bakere valgt

SPIRALELTERE

MÅNEDENS BRUKT-TILBUD:

1 stk. Boku SK 120 for 120 kg deig. Ca . 1 1/2 år gammel (brukt kun kort tid) Kr 29.900,- ekskl. moms.

B·K rapport

Før jul ble det startet et hjemmebakeri på Raudeberg , nærmere bestemt i lokalene hvor den gamle kafeen holdt til, like sør for Domstein sitt anlegg. legg.

Det er Victor Egeberg som står bak tiltaket, og det har såvisst ikke manglet på arbeid i de to ukene han har holdt på

Victor Egeberg tar sikte på å levere alt av konditorkaker, hjemmelagede kaker og lefser

Før jul hadde han ikke mer enn 50 forskjellig typer kaker på «menyen», og det skulle fortelle en hel del om hvor stort spekter hans arbeid omfatter.

Meningen er at varene fra bakeriet skal

selges i dagligvareforretninger forskjellige steder i distriktet, og han har allerede fått positiv respons fra flere av disse, så langt som til Florø

Dessuten skal han selge bakervarer fra sin snack-bar på Torget i Måløy, foruten at folk selvsagt

kan henvende seg direkte

til bakeriet med sine bestillinger.

Victor Egeberg's hjemmebakeri er blitt et topp moderne bakeri, med alle de hjelpemidler som hører med

Endel av utstyret har han kjøpt brukt, men likevel regner han med at investeringene nok vil komme til å passere 100 000 kroner.

Og da har han attpåtil pusset opp

og laget til lokalene selv, uten å leie hjelp

Utstyret i bakeriet vil bli komplettert etterhvert som behovet melder seg, sier Egeberg, som mener at de 14 første dagene gir et klart signal om at bakeriet er «liv laget».

Han hadde i alle fall ikke regnet med at starten skulle bli så god.

At behovet for et slikt bakeri er stort, er han i alle fall ikke det minste i tvil om De småkakene som folk får kjøpe i dagligvareforretningene, er svært ofte av Baker • Konditor 2/82

En milepæl

På vårt siste styremøte kunne formannen i rekrutteringskomiteen Knut Skjeldal opplyse at det nå var i orden med opplæring for våre fag innen den videregående skole. Ved landets tekniske fagskoler blir det etterhvert en næringsmiddelteknisk linje med egen gren for cereal fagene Dette er en sak vi har arbeidet meget med og det er av vesentlig betydning at det nå har funnet sin løsning. Vi er de personer innen skoleverket meget takknemlig som tok saken alvorlig, og løste den hurtig og effektivt. Skolen blir to-årig hvor da første år kan betraktes som formanns skole.

Vilkår for opptak er eksamen fra niårig skole i norsk, matematikk og engelsk eller tilsvarende. Søkerne må dessuten ha minst to års praksis eller tilsvarende praktisk skolemessig opplæring Linjen blir felles for næringsmiddelindustrien, men med egne grener for den enkelte bransje Utenom de almene fag er fysikk, mekanikk, kjemi, næringsmiddelteknologi, mikrobiologi og hygiene , råstofflære , maskinteknikk og automatiseringsteknikk de viktigste fagene Dette høres kanskje noe teoretisk ut, men etter grundig gjennom lesning mener ihvertfall undertegnede at det hele virker både praktisk og jordnært og ligger på et plan som passer våre fag Eleven vil lære reparasjonsarbeid, mye om maskiner, kjøledamp- og trykkluftan-

utenlandsk fabrikat

og kvaliteten kan nok være så som så.

- Jeg tror nok folk heller vil ha kaker som er laget etter god, gammel tradisjon, slik som vi legger opp til, sier Egeberg.

Det kan nok bli vanskelig å konkurrere med de utenlandske kakene i pris, men i kvalitet skal vi nok klare det.

Victor Egeberg har mer enn

20 år bak seg i bakerbransjen

så kvalifikasjonene er nok de aller beste.

- Folk har stadig henvendt seg til meg med oppfordring om å starte et hjemmebakeri, noe som også, etter min mening, gir en klar indikasjon om hvor stort behovet for et slikt bakeri er.

Foreløpig er Egeberg alene i bakeriet, sammen med sin sønn og delvis også kona.

Sønnen Tore har også erfaring fra slikt

legg og heiser. Det elektriske og elektroniske samt automatiserings spørsmålet vil også bli grundig behandlet. Alt dette er ting som det allerede nå er viktig å kunne en del om i våre bakerier Med den voldsomme utvikling vi er inne i på alle disse områder, vil behovet for slik kunnskap bare bli mer og mer påtrengende Skolen med tilbud også til våre fag skal ta til ved Norges Hermetikkfagskole i Stavanger allerede høsten 1982 Etter hvert skal også de andre tekniske fagskolene kunne kjøre en slik næringsmiddelteknisk linje. I forbindelse med slik skolegang vil selvsagt alltid den økonomiske side spille en betydelig rolle for elevene Den som allerede er i fast arbeid vil det falle vanskelig å gå ut av dette for å begynne på skole. Det er derfor nødvendig å være oppmerksom på de økonomiske fordeler som nå tilbys elever i den videregående skole.

For ungdom som ikke er etablert med familie er spørsmålet selvsagt enklere Ellers kan det være viktig å vite at skolen med tiden kan tas over lengre tid som aftenskole eller ved å ta fagene enkeltvis. Vi får håpe at ungdommen etter hvert bør benytte seg av det tilbud de her har fått. Det er all grunn til å tro at nettopp disse vil ha fremtiden for seg i våre fag.

ROY TELLEFSEN D (Se tablå neste side)

arbeid , ettersom han i to år har jobbet på Sumstads bakeri i Måløy . - Jeg tror nok det vil bli

behov for mer hjelp

etterhvert , sier Victor Egeberg, som benytter anledningen til å ønske gamle og nye kunder velkommen til sitt nye bakeri

Videreutdanning for bakere og konditorer

Dette blir fagene i Stavanger

FAG T/u T/u

Felles grunnleggende fag 1. år 2. år

Norsk

Linjerettede fag

Valgfag/ spesialisering

Valgfag Maskinteknikk

Ernæringsog material!.

Produktutvikling/ -analyse

Næringsmiddelteknologi

Automatiseringsteknikk 3

Laboratorieøvinger 5

Dette er veien du kan gå

Teknisk Fagskole Linje på grunnlag av næringsmiddelfag

Videreg. kurs - Kokkefag - Kokk-StorhusHoldning

Grunnkurs - Kokkefag - Kokkls1?rvitør/husst. - Husstell

Videreg. kurs Baker/Kand Grunnkurs Baker/Kand

Ingeniør næringsmiddelfag

Påbygningskurs Ingeniører

Teknisk Fagskole

Næringsm. Teknisk linje

Praksis Næringsmidler 1 år

Grunnkurs Pølsemaker

- • Tekniker næringsmiddelfag

Gr.kurs næri1ngs~ middelteknikk

Fagarbeider næringsmiddelfag

Videreg kurs Fiskeindustri Grunnkurs Fiskeindustri

Praksis Næringsm. 2 år. Baker

SUPER PAJ..S

For mange fettprodukter i bakeriet?

SUPER PALS

- universalfett for alle typer matbrød, både for dagbakst, kjøling og frysing.

- stor gjæringstoleranse, deigene kan slåes opp direkte eller ligge opptil 1-1 ½timefør oppslag.

- en type fett til alt matbrød gir lettere kontroll, lettere lagerhold, frigjør lagerplass og blir derfor rimeligst i lengden.

- GIR BAKVERKET ØKT HOLDBARHET, SPESIELT VIKTIG FRA FREDAG TIL MANDAG

DOSERING: Loff

Småloff, pariserloff, frøloff m.m.

Rundstykker , horn, gifler m.m.

Brød, alle typer

DEIGTEMPERATUR:

Dagbakst: 26° C .

Kjølebakst: 20-22° C Frysing: 26° C.

Dagbakst: 50g

50 g

50-100 g pr. I iter deigvæske

100-200 g pr. liter deigvæske

50- 75 g pr. I iter deigvæske

100 g 25-50g Kjøling : 50- 75 g pr. I it~r deigvæske

I kjølerommet bør temperaturen være 0° - + 2° C, og den relative luftfuktighet bør være ca 70%.

SUPER PALS leveres i 5 kg ' s stykker i kartonger å 20 kg.

75 c • Postboks 5101, Majorstua - Oslo 3 Telefon (02) '60 18 90 kontor Telefon (02) 78 66 60 fabrikk/ prøvebakeri

Hol/i tralle- og etasjeovner

Topp kvalitet - rimelige priser

Domsand

Kronvn

Nybygget konditori og utsalg i Harstad

Harstadbotn Bakeri & Konditori med eier Ivan Andreassen kan feire sitt 25 års jubileum i år. Bakeriet har i de senere år vært under kontinuerlig utbygging, og bakeriet presenterer seg i dag som et topp moderne bakeri.

Paralelt med bakeriet har Ivan Andreassen også bygget nytt konditori og utsalg i Harstad

Bildene gir et godt inntrykk av både bakeriet og det nye konditori med utsalg i Harstad.

SVEIN FLESLAND D

Produksjonslokalene

er lyse og vennlige, og utstyret er topp moderne.

Vi ser en ung Ivan Andreassen til venstre ta ut brød av sin gamle stekeovn Og som han uttalte under Baker - Konditor's samtale med han «på den tiden tjente jeg penger

Det nye utsalget i Harstad presenterer seg med helt nytt og moderne utstyr

De nye stekeovene i det nye bakeriet viser også hans svigersønn Ole Blomsø som trekker brød ut av en tralleovn.

Allerede i mars March 12 --17 10.00 - 18.00 hrs

viser lnternorGa - en av Europas ledende fagmesser - et omfattende bransjetilbud, videreutvikling og tekniske utviklingsretninger for 1980-årene

Alt som holder kostnadene nede, avlaster medarbeidere eller erstatter manglende faglig arbeidskraft. Produkter som forbedrer tilbudet , øker ytelsen og gjør servicen enda mer perfekt. Hardware og software fra betydningsfulle produsenter og leverandører under ett tak!

Innkjøpsledere og brukere fra hele hotell- og overnattingsbransjen, innen samfunnsforpleining og fra baker- og konditorfaget kommer til Hamburg i dagene · 12 -17 mars.

Tilbudet fra lnternorGa 82 blir presentert av over 600 direkte utstillere og av ca 350 agenturer fra mer enn 20 land på et 52.500 kvadratmeter stort utstillingsområde Felles stand fra Danmark , England, Frankrike, Nederland og Ungarn.

Viktige faginnslag på lnternationales Fast Food Forum 17. mars : Konsumentforhold og gjenvinning - muligheter for nye «gastronomisystemern med opplegg for fortløpende oversettelse til engelsk. lnternorGa - fagmesse for storforbrukere / hotell- og overnattingsbransjen fra 15.-16. mars.

Opplysninger:

Hamburg Messe og Congress GmbH, Postfach 30 23 60 , D-2 000 Hamburg 36 , Telefon: 040 / 35 69 277, Telex 02 12 609 messe d

(02) 44 70 41

Overstående tlf. vil være betjent fra 08.30-16.00 og jeg håper med dette at jeg skal bli lettere å få tak i og følgelig kunne yte en bedre service i fremtiden.

3.20 0410 3 20 0410

Leverandør av automatisk pakke- og lukkeutstyr WOHL PACK

Bygdø Alle 14 - Oslo 2 Telefon : kontor (02) 44 70 41 privat (02) 56 39 15

Telex : 72129 Marco

Populær bakermester fyller

Bakermester Victor Holte har fylt 80 år Man trår ingen på tærne om man påstår at denne jubilanten hører med til de dyktigste og mest kjente mestere innen sitt fag. I en årrekke har han ledet sin bedrift som allerede ved slutten av den annen verdenskrig var den største brødprodusenten i Vestfold. I tillegg har han hatt en lang rekke tillitsverv som enten har vært knyttet til faget eller yrkesrettet opplæring. Ja , han har også sittet med andre og viktige verv , men bakerfaget har av naturlige grunner stått hans hjerte nærmest. Idag er han fortsatt i full virksomhet , men imorgen på sin 80-års dag «stikker han av» , for første gang.

Victor Holte er født i Oslo Men hans far og farfar kommer f r a Holte i Stokke Hans farfar het Hans Christ ian Holte , men hans far het Hans Mathias Hansen , og faren dro som ung mann til Oslo for å lære mest mulig om bakerfaget. Men trangen til å vende tilbake til Vestfold, norsk naturs grønne gren var sterk. Som nygift og med to sønner Victor (oppkalt etter sin bestemor Victoria) og Haakon kom han først til Tønsberg før han etablerte seg i Sandefjord. Firma H. M Hansen ble etablert i 1910, og det kom til Gokstadveien i 1924 etter 14 år i Storgaten

- Her begynte far og jeg helt på bunnen , sier Victor Holte - og min bror Haakon døde tidlig , så vi ble alene om å bygge opp firmaet.

I 1930 ble Holte bakermester og overtok vi ktige funksjoner i firmaet Han hadde etter Handelsgymnasium studert cerialkjemi og bakeriteknikk , og hans første jobb var tre år i firma Hans Sperres dagligvareforretning.

Victor Holte har blant annet vært formann i Vestfold Yrkesskolenevnd, styreformann i Sandefjord trygdekasse i hele 25 år, formann i Håndverkerforeningen og formann i Bakermestrnes Landsforbund , hvor han også ble utnevnt til æresmedlem i 1959 Han var medlem av sentralstyret i Norsk Arbeidsgiverforening, han var styremedlem og formann i Sandar Sparebanks styre i 25 år , formann i lærlingenevnden , i styret for Sandar Yrkesskole og fortsatt er han med i yrkesutvalget for baker- og konditorlinjen ved Sandar Yrkesskole - Bakerfaget har aldri vært noe enkelt fag , sier Holte - og jeg tenker ikke da bare på de harde fysiske kravene , men like mye på de lange arbeidsdagene , den ubekvemme arbeidstiden og ikke å forglemme den påpasselighet faget krever Bakerne arbeider med levende organismer som er meget ømfindtlige for temperaturer og fuktighet m.m For en som skal lede et firma i bransjen , må dette påaktes med største oppmerksomhet. I tillegg må lederen hver dag omgås levende mennesker som

utfører viktige detaljer i faget. Mye er automatisert , men fortsatt handler det svært mye om mennesker

Vikctor Holte som på vinterstid (lavsesong) har 45 mennesker på lønnsbudsjettet, vet bedre enn noen hva det krever å lede en bake r bedrift. Men ved sitt lune vesen og sine hyggelige og oppmuntrende ord til de ansatte er han blitt populær arbeidsleder Men han vet hva det krever og venter at de ansatte skal yde sitt - for dette er han en meget respektert leder

Respektert er han langt utover sin egen bedrift oa oaså sitt eget fag, noe de mange tillitsvervene vitner om Som 80-åring bakermester akter han nå å trappe litt ned Hans sønn Haakon har overtatt som disponent , og hans svigersønn er også knyttet til bedriftens ledelse .

DET HAR ALDRI VÆRT GJORT FØR - DET KAN GJØRES e-DET HAR ALDRI VÆRT GJORT FØR - DET KAN GJØRES .-DET HAR ALDRI

PRODUSERER OG SELGER:

e SKÅLELEVATOR, deigstykke-styrt, etter mål

• HVILEBANE, trinnløst variert hviletid , etter mål , frigjør gulvplass

e PRESSE FOR SKOLEBRØD, variabelt press, 3-4 plater pr. gang.

OBS: •••

Agent for konkurransedyktig

e MELSILO M/ELEKTRONISK VEKT over eltemaskin (bevegelig på skinner).

Ta kontakt

• Konditor 2/82

Årsmøte i Vestlandske Bakerforbund

3 og 4 oktober 1981 holdt Vestlandske Bakerforbund årsmøte på Vestland Hotell , Lindås. I alt 67 personer var tilstede Som gjester var innbudt : Adm d ir Pål Kraby fra Norsk Arbeidsgiverforening , Bakermester Roy Tellefsen formann i BKLF med frue og Svein Tøshaug oldermann i Bergen Baker- og Konditorlaug med frue Årsmøtet ble åpnet av formannen i Vestlandske Bakerforbund Kjell Sinnerud , han ga ordet til Pål Kraby som snakket om hva Norsk Arbeidsgiverforening står for, og hva de arbeider med Etter direktør Pål Krabys innlegg var det en interessant diskusjon hvor en rekke spørsmål ble st illet og svar ble gitt.

Ellers ble områdesammenslutningens regnskap og beretning behandlet. Ved valgene fikk styret følgende sammensetning :

Formann Kjell Sinnerud , gjenvalg Nordfjord :

Gunnar Blaalid med varamann Arne Lesto.Sunnfjord Ragnvald Trovik

med varamann Jon Gri meland

Sogn : Olav Øvstetun med varamann Kåre Årskog Nord og Ml hordl. : Hans Yddal

med varamann Sigurd Dalland Sunnhord l. :

Agnar Olsen

med varamann Olav M Olsen

Voss Hard .:

Sigurd Kjærland med varamann Arne Magnussen Som utsendinger til BKLF's representantskap 1982 til 1984 ble for Hordaland valgt Kjell Sinnerud med varamann Jon Ystaas For Sogn og Fjordane Ragnar Trovik med varamann Kåre Årskog Bakermester Roy Tellefsen orienterte fra landsforeningens arbeide Han kom inn på effektivisering av BKLF ' s organisasjon , rasjonalisering av Brødfakta, Lærlingesituasjonen og problemet med halvbakte bakervarer

Under årsmøtet ble det også lagt frem arbeidsprogram for perioden 1981-1982 . Kursvirksomhet ble diskutert , distriktsmøter vil bli gjennomført utover i sesongen og det ble vedtatt å holde neste årsmøte også på Vest land Hotell

Det store fremmøtet viser at medlemmene slutter aktivt opp omkring Vestlandske Bakerforbund

Sv Fl. D

MESSEKALENDER

AUSTRALIEN

International Catering Fair, Sydney

Cater ing Trade Fair , Townsville , Queensland

Catering/Bakery Trade Fair, Perth and Adelaide

BELGIEN

Euro - beef Brussel (boucher ie)

«Technique hotel » Ostende

Fo ire (restauration) , Marche - en-Famenne

Fourn itures plus , Liege

DAENEMARK

Herning Messe

Forsorgemesse

DEUTSCHLAND

lnternorga Hamburg

lnternationale Handwerksmesse Munchen

Hogat ec Dusseldorf

Sudback Stuttgart/Killesberg

FINNLAND

RESTA-Ausstellung , Tampere

FRANKREICH

Europain , Paris

G I.A., Paris

Foire de Strasbourg

Fo ire de Marseille

GRIECHENLAND

6 Detrop Fair

Internat. Fair of Thessaloniki

GROSSBRITANNIEN

Hotelympia 82 , London

Bakers and Confectioners Exhib ition , Manchester

Bakers Buying Fair , London

ISRAEL

Fair of Tel Av iv

ITALIEN

lpack - lma

KANADA

Host ex Coliseum an d lndustry bldg , Toronto

OSTERREICH

Wiener Fruhjahrsmesse

Gast, Klagenfurt

Grazer Fruh j ahrsmesse

Dornbirner Messe

OEBAWels

Wiener Herbstmesse

lnnsbrucker Messe

Grazer Herbstmesse

lnterhoga

SCHWEDEN

lnterfood, G6teborg

SPANIEN

A l imentaria 82, Barcelona

20 .6 .-24 .6.

Årsmøte på Sørlandet

Årsmøtet i Sørlandets Baker- og Konditormestres Sammenslutning ble holdt 27 . oktober 1981 . Under årsmøtet ble de vanlige poster som årsberetning , regnskap og valg behandlet. Av årsberetningen fremgår det at det har vært holdt tre medlemsmøter det har vært orientert om rekrutteringen til faget , det har vært redegjort for forbrukerunders økelser vedrørende tilsettnings-stoffer til baking. Lønnsforhandlingene har vært tema , og organisasjonskomiteens arbeid Svennepr øvene i konditorfaget har vært diskutert , og BKLF ' s landsmøtesaker i 1980 har vært referert Lørdagbaking i Kristiansands ' s området har også væn

tema under dette møtet. I oktober 1981 har det vært avholdt 2 kurs i kakedekorasjon med stor deltagelse fra medlemmenes ansatte

Ved valget fikk styret følgende sammensetning :

Formann :

Bakermester Walte r Bredo Larsen

Styremedlemmer med varamedlem : Bakermester Øyvind Stavelin

Tvedestrand : Ingen valgt

Arendal :

Bakermester Fredrik Jørgensen

Varamann : Bakermester Einar Pedersen

MESSEKALENDER 82

SUEDAFRIKA

Macadam' Fair

USA

National Restaurant Association , Chicago Western Restaurant Convention and Educational Exposition , San Francisco Retail Bakers of America, Chicago

Grimstad:

Konditormester Tore Sam Berg

Varamann : Bakermester Eigil Bjørch

Knutsen

Varamann : Bakermester Sven Åge Nielsen

Kristiansand:

Konditormester Otto Geheb

Varamann: Bakermester Per Kullerud

Mandal : Konditormester Per Schmidt

Varamann : Bakermester Edgar Udø

Farsund : Konditormester Langemyr

Flekkefjord : Bakermester Rudolf Nielsen

Varamann: Bakermester Kaare Friseil

Under årsmøtet ble det uttrykt ønske om marsipankurs avholdt høsten 1982

Kristiansand yrkesskoler skal tilskrives med forespørsel om å forestå arrangementet samt søkt om statsstøtte Faglælærer Dvergsnes orienterte om yrkesskolen og stipendieordninger Det ble også referert fra representantskapsmøtet i Haugesund Etter generalforsamlingen ble det gjennomført en demonstrasjon av firmaet Scantex Sv Fl. D

Kjevlemaskin Osta li type « L»

D frem- og tilbakegående total lengde 3,30 meter bredde 0,60 meter fotpedal lavt støynivå

- Går De med byggeplaner?

Vi planlegger, detaljprosjekterer og leverer bakerier i stålbygg I ' forbindelse med dette tar vi hånd om alt fra planlegging, via byggetillatelser til selve oppføringen Den kan være komplett eller om ønsket delvis Endelig yder vi finansieringsbistand

Alt i miljøinnredninger, mask i ner for bakerier , konditorier og bryggerier. Kalkulering, budsjettering, planlegging og oppføring

av komplette produksjonsanlegg

«Jeg hadde ikke trodd at det var så enkelt å bygge et helt nytt bakeri! Faktisk gikk det som en lek da Heinz Bohl & Co satte i gang!» Sier bakermester Knut Sølberg i Spydeberg.

H BOHL & CO

Agdeåsen, 3480 Filtvedt Tlf (03) 79 64 12

Bergenskontor (kun innredninger): Hans G Fristad, Vestre Torvgt. 16,

5000 Bergen Tlf. (05) 21 22 99

Mer sammalt mel i kneippbrødet.

- Ernæringseksperter sier vi skal spise grovere brød

- Statens Ernæringsråd mener det grove brødet bør inneholde minst 50 % sammalt hvete og rug.

- Statens Kornforretning har i sama r beid med møllene forbedret bakeevnen i det sammalte melet.

Husmødre som baker selv, bruker nå mer sammalt mel og får god avgang på sitt bakverk i familien. Også kneippbrød bakt av 50-60 % sammalt hvete vil gi den smak og kvalitet som gjør hjemmebakt brød så populært. Med de hvetetyper som i dag inngår i melet er det ingen tekniske problemer ved å bake brød med så mye sammalt mel. Opptil halvdelen av dette sammalte melet kan være finmalt. Dette gir brødet preg av å være «fint» selv om det er bakt av mye sammalt mel.

Ny pris på gamle varegjenanskaffelsesprinsippet

Fra t id t il annen , spes ielt i forbindelse med avgiftsforh øyelser på for eksempel sigaretter , fremkommer det i pressen tvil om det kan være korrekt av kjøpmannen å forlange ny pris for en vare som han har betalt gammel , lavere pris for. Vi vil nedenfor forsøke å vise hvorfor det i perioder med sterk prisstigning bare er bruk av gjenanskaffelsesprinsippet som kan holde lønnsomhetsmarginene og driftskapitalen intakt.

I perioder med til dels sterk prisstigning er det bare bruk av gjenanskaffelsesprinsipper som , under ellers like vilkår , kan holde lønnsomhetsmarginene og driftskapitalen intakt.

I de fleste handelsbedrifter ligger som oftest den overveiende del av driftskapitalen i varelageret. Dersom kostprisen legges til grunn for kalkulasjonen , vil bedriftene i kke oppnå den samme grad av kostandsdekning som tidliger og dessuten oppleve at driftskapitalen gradvis spises opp av den fallende kroneverdi Bedriftene vil gradv is miste evnen tilåreinvestere i nytt varelager.

Graden av sårbarhet veksler fra bedrift til bedrift og avhenger bl.a. av den kalkulasjonsp r aks is man normalt følgerkrone / øre - avanser eller prosentavanser . Videre beror det på kostnadsstrukturen i vedkommende bedrift , herunder hvor inflasjonspåvirket de ulike kostnadsposte-

Et regneeksempel kan illustrere dette :

Linje:

1 Varekj ø p 100 enheter

2 + Bruttoavanse

3 Nettosalg ex moms

4 -;- Faktiske kostnader

5 Til disposisjon

6 Reinvester ing

7 Resultat

Forklaring

Eksempelet viser kalkulasjon (linjene 1, 2 og 3) og faktisk resultat (linjene 4 , 5 , 6 og 7) for omsetningen av et vareparti på 100 enheter.

Alternativ A viser en stabil periode uten prisstigning og med kostprinsippet (100 enheter a 1 kr ) lagt til grunn Bedriften har et avansepåslag på 40: og kommer dermed frem til en nettosalgspris før moms på ialt 140 kroner. Bedriften har ialt 36 kroner i faktiske kostnader. Etter salget disponeres påny 100 kroner ti l nytt kjøp, og man sitter igjen med 4 kroner i driftsresultat.

Baker • Konditor 2/82

ne er og omfanget av de variable og volumavhengige kostnader på den ene side og de mer faste eller trinnvis faste kapasitetskostnader på den annen.

De fleste hande!sbedrifter har en kostnadsstruktur som er preget av helt eller delvis faste inflasjonspåvirkede kapasitetskostnader i form av lønninger , husleie og ulike administrasjonskostnader. Ved å legge kostprisen til grun n, vil man , enten man anvender øre- eller prosentavanser , ofte komme skjevt ut med kostnadsdekningen.

Av spesiell betydning er varelagerets omløpshastighet. Handelsbedrifter med lav omløpshastighet og derved lang gjennomsnittlig lagringstid for varene kommer naturlig nok skjevere ut ved bruk av kostprisprinsippet enn de øvrige. I enkelte bransjer er det ikke uvanlig med en omløpshastighet i nivået 0 ,5-2 , dvs med fra et halvt til to års gjennomsnittlig lagringstid.

I andre bransjer , eksempelvis dagligvarehandelen kan omløpshastigheten ofte ligge 10-20 ganger med en tilsvarende kortere lagringstid Her vil valg av kalkulasjonsprinsipp gi mindre utslag. (Til tross for dette vil det også i denne bransjen kunne påvises reelle forskjeller ved bruk av ulike kalkulasjonsprinsipper)

Alt A Alt. B Alt. C

100,- 100 , - 114 , -

40 , - 40 , - 45,60

140 , - 140 , - 159 ,60

36 , - 41 ,04 41,04

104,- 98 ,96 118 ,56

100 , - 114,- 114 ,+ 4 , - 15 ,04 + 4 56

Alternativ B illustrerer den samme varetransaksjon over en periode med en inflasjon på 14%, og med kostprisprinsippet lagt til grunn Skal bedriften reinvestere i et tilsvarende stort vareparti , fremkommer et negativt resultat på15 ,04 Legges gjenanskaffelsesprisen til grunn - alt. C - er det midler til å reinvestere i et tilsvarende varekvantum , samtidig som det fremkommer et inflasjonsjustert resultat , dvs. status quo

Hvilke ulike komponenter som ligger i foregående ledds pris , er prinsipielt uten relevans for sisteleddets kalkulasjon

En avgiftshevning og dermed økt pris på foregående ledd vil selvfølgelig i tilfel-

ler med prosentavanser på siste ledd gi seg utslag i en økt krone- og øre-avanse For å motvirke dette , er ofte sisteleddets avanser for slike varer regulert som krone- og øre-avanser

I de tilfellene dette ikke skulle forekomme , vil en aktiv konkurranse, ofte med pris som virkemiddel , effektivt hindre detaljisten i å legge inn en avanseøkning som ikke er relatert til kostnadene på sisteleddet.

Avd. direktør Tor Krogeide i NHF vil kunne besvare spørsmål på dette felt.

Helse

er en frukt av hva du spiser

1. februar 1982 iverksetter Statens Ernæringsråd en omfattende ernæringskampanje Kampanjen koster omlag 3 millioner kroner og de viktigste ting i ernæringskampanjen 1982 vijl bli vist på kinoene, i annonser i dags- og ukepresse, på plakater, i tv og radio.

Det er likeledes laget i stand en bok som heter hverdagsmat. Boken gir råd om valg av matvarer , tillaging og sammensetning av måltider, rådene i boken kan være t i l hjelp både når en skal handle og når en skal lage mat.

Brød og kornvarer har fått en meget stor plass i ernæringskampanjen og i boken hverdagsmat.

Aldri har noen bransje hatt så mye medvind og positive uttalelser fra alle hold om sitt hovedprodukt brød som våre bransjer i disse dager opplever Bransjens bedrifter bør best mulig utnytte de positive tiltak som skje r til fremme av forbruket av brødvarer.

Læringens skolerett

Den nye fagopplæringsloven trådte i kraft 1 januar 1981. Imidlertid ble det bestemt at lovens § 12, nr. 1, hvor det er fastslått at lær l ingen har rett til å få en teoretisk opplæring som opplæringsplanen fastsetter , ikke skulle tre i kraft før fra 1 januar 1982.

Nå er denne ikrafttredelse utsatt ytterligere Ved Kgl. res. av 20. november 1981 er det bestemt at denne bestemmelse skal settes i kraft 1. juni 1982.

The international baking industry Exposition ble arrangert i tiden 1 -10 . oktober 1981 Messen arrangeres en gang hvert fjerde år og er arrangert av den amerikanske bakerorganisasjonen og organisasjonen for bakeriutstyr forhandlere Den er likeledes støttet av det amerikanske handelskammer.

Messen samler stor interesse , spesielt innenfor det amerikanske kontinent, men også verden forøvrig

Vel 40 norske baker- og konditormestere med fruer deltok under amerikareisen pluss fem danske representanter. Finnland og Sverige hadde egne arrangementer

Under besøket på den internasjonale utstilling ble landsforeningens emblem overrakt presidenten i det amerikanske baker og konditor organisasjonen Robert Wager

Baker-Konditor fikk anledning til å snakke med presidenten som ga uttrykk for at gaven skulle få en hedersplass på organisasjonens kontor

Han opplyste forøvrig at det amerikanske brødmarked endres i disse dager Han fortalte at det i de siste 10 år har vært kjørt en rekke kampanjer for økt forbruk av brød Man har sløyfet det

grønne planter

meste om ernæring og laget kampanjer basert på ferskhet. Viktigst for den amerikanske forbrukeren er smak og ferskhet og ikke det ernæringsmessige

I Amerika har det hvite brødet vært sterkt dominerende i 70-årene. Imidlertid har mange supermarkeder i Amerika egne bakerier. Det brødet som selges fra disse er av forskjellig type , men det lyse brødet har vært dominerende også der I det siste par år har interessen for fiber økt. Dette har gjort at det mørke brødet er blitt en trussel mot det hvite brødet. Bakerne er derfor igang med å legge om sin produksjon til et grovere brød inneholdende fiber Her møter en imidlertid ofte problem i det at barn og ungdom ofte foretrekker det lyse , mens de voksne ønsker et mer ernæringsriktig og fiberrikt brød

I Amerika deles markedet oipp i tre prisklasser:

1 Høyprisbrød som har 6% markedsandeler

2. Holesale-brød med 34% markedsandel

Norske

3. Private Labels med 60% markedsandel

De brød som supermarkedenes egne bakerier produserer ligger i private gruppen, mens de store industribakeriers produkter ligger i holesalegruppen

Han nevnte likeledes at ·rug er under fremgang

Utstillingen var interessant , det er likeve l klart at en amerikansk utstilling av utstyr ikke er av den samme interesse for norske eventuelt nordiske bakeribedrifter som de bakerutstillinger som arrangeres i Europa Det er forskjell på mange måter

Fra Las-Vegas gikk reisen med fly videre til San-Francisco Her ble det gjennomtørt en rekke bakeri-besøk. Blant annet var vi innom to av KILPATRICK BAKERIENE å så på maskiner og utstyr og ikke minst produkter Det som karakter iserte produksjonen var brød av forsk j ellig størrelse , boller , hamburgerbrød og formkaker Bakeriene var høyt automa1tisert Store maskiner, lange transportbånd - høyt og lavt

Det syntes som om alt maskineri funksjonerte stabilt og godt. Vi så produ k sjonsprosessen fra begynnelse til slutt. Miksing av deig , hvordan produktene vandret på lange hvilebaner før steking , og på lange kjølebaner etter steking I bakeriene arbeidet de på tre skift , syv timer i hvert skift og en tredjedel av arbeidsstokken var på jobb i hvert skift. I bal<eriet arbeidet det ca 75 mennesker i alt.

Overalt var det rent og pent , og det var interessant å følge med hvordan det gikk over fra den ene prosess til den annen. Det ble produsert 6000 enheter i timen i det ene bakeriet, og brødene ble su1~d ut av brødformene ved hjelp av sugekopper av gummi. En sprekk på brødene ble laget av en vannstråle Brødene ble stekt i ovnen i ca. 25 minutter , og de ble også kjølt ned i en enorm kjølemaskin og kom ut klar til pakking

Temperaturen på brødene var da ca 40 grader Det meste av brødene ble oppskåret. Bakeriet hadde en stor maskin som kuttet opp gammelt brød som ble brukt på nytt i deig

Lagerhallene var enorme Bakeribedrif1ene distribuerte til 20 forskjellige byer Det ble kjørt ut i store biler Bakerigru ppen hadde ialt 85 bakerier, et bakeri i Frankrike, fire bakerier i Spania og et i Sør Amerika og ellers de øvrige rundt om i Amerika. For et 400 grams brød betaltes ca 5,- kr

Baker • Konditor 2/82

Bildet viser en del av de eno r me utstill ingshallene for bakerimaskiner og øvrig utstyr Hallene var meget fine , teppelagte gulv og mye

ta'kere til utstilling i USA

les I Los Angeles besøkte vi bl.a. bakeribedriften Lucky Stores hvor en nordmann var produksjonssjef. Likeledes ble et lite konditori CAKE WALK besøkt. På en brosjyre om forretningen skriver innehaverne blandt annet følgende; «De sier denne forretningen er velsignelse for vår klode , sannsynligvis den beste særpregede kake- og dessert-forretning som finnes noe sted»

CAKE WALK lager de fleste av fødselsdag presangene som gis av filmskuespillere i Los Angeles.

Emballasjen på produktene legger amerikanerne stor vekt på. Den er fargerik, med store bokstaver og emballasjen gir mye orientering omkring brødet.

Begynnerlønnen i bakeriet var 2,65$ i timen og 3,25$ var topplønn Den oppnås etter en tid , skatten er imidlertid meget lav, fem til ti prosent.

En ting vi spesielt la merke til var produksjonen av hamburgerbrød. Hamburgerdeigen fikk en lang hviletid på fem til seks timer. Hviletiden ga denne deigen sin spesielle karakter og var helt forskjellig fra tilsvarende norsk produksjon

Deigen fikk hvile i svære stålkar som inneholdt opp til 2000 pund deig Deigen ble slått ned og fikk vokse opp igjen flere ganger En spesiell ting vi la merke til var at hamburgerbrødene var 8 stykker i avbrekket

Vi så pakkemaskiner som hadde en utrolig hastighet, opptil 4000 brød ble pakket i timen

En annen ting som amerikanske firmaer er flinke til, det er å plukke ut flinke mennesker i de forskjellige avdelinger. Dette blir slått opp på tavle og belønnet.

Vi så likeledes slagord slått opp i fabrikkene som inspirerer de ansatte til å gjøre sitt beste. Inn i brødposer og emballsje ble det også lagt små kort med en eller annen tegning eller setning påført Amerikanerne er i det hele tatt flinke til å spille på følelser, dyktighet og lignende ting. Forbrukerne er også interessert i å samle på disse kortene, og spesielt barna legger stor vekt å få sam-

Baker • Konditor 2/82

Bildet viser en brødavdeling i et supermarked. Avdelingen hadde en utrolig lengde og mengde brød. Et annet moment var at vi fant brød og kaker plassert forskjellige steder rundt i supermarkedet og da helst i nærheten av varer som selges i tilknytning til brød og kaker.

le flest mulige kort som tilhører samme serie.

Fra San Francisco gikk turen med buss langs stillehavskysten til Los Ange-

En del kjente fjes fra bakergruppen. Fra venstre Bente Fuglestad deretter følger Karl Petter Nordby , Fredrik Jørgensen Bjørn Bratsberg, Fru Bratsberg , Solstad Nilsen , Fru Solstad Nilsen , og helt til høyre en av reiselederne

Eierne Bill Countryman og Bill Hunter lager ti desserter inklusiv dobbelt sjokolade muse med raspet sjokolade , og håndpisket sjokolade med melisglasur Friske California sitroner, en sukkerbrød kake en 24 karats kake med ananas, valnøtter rosiner og søtblanding De har en meget spesiell sitronkake hvor de får spesielle sitroner fløyet inn fra Florida. En meget spesiell julegave er deres «fruktkake for dem som hater fruktkake» lagt i grand manier i seks uker er fylt med rosiner, kokosnøtter og andre nøtter

Pakket i deres egen kunstferdige emballasje og selges for 19 ,50$. En pistasjkake som er fuktig og lett og fylt med ferske pistasjnøtter selges for 13,95$.

CAKE WALK lager kaker og desserter for spesielle anledninger i overensstemmelse med kundens spesielle ønsker

Brød i Amerika produseres i det vesentligste i former. Bildet viser former som vandrer på lange bånd og sugekopper som tar brødene ut av formene. Formene går tilbake for ny ifylling mens brødene fortsetter på lange kjølebaner oppunder taket før oppskjæring og innpakking.

Her følger oppskriften på «Cake Walk's» bestemorskake.

1/2 kopp smør (ca. 100-150 gram)

3 kopper (ca. 6 dl.)

6egg

1 kopp fløte

1 ts. mandelessens

2 ts. vaniljeessens

3 kopper (ca. 6 dl.) mel

La smør få romstemperatur.

Pisk smøret hvitt, bland deretter inn sukkeret. Bland godt.

Ha i ett egg om gangen, mens det piskes mellom hver gang

Ha smakstilsetningene i kremen og ha litt mel om gangen i, bland fort. Hell i stor form som er smurt og strødd med mel.

Sett i kald ovn og sett temperaturen til 180°hvis den blir for brun settes temperature~ ned til ca. 160°.

Stek 1 time og 40 minutter.

La den stå i 20 minutter Strø melis på kaken.

Alt i alt må en si at det er en opplevelse å besøke Amerika. Det amerikanske brødet får neppe noen høy karakter av norske bakere som er vant med norske brødvare sortement. Det amerikanske brød er i de fleste tilfeller pent og regelmessig. Det er nesten smakløst, lyst, oppskåret og pent innpakket. Det er et godt underlag for annet pålegg. Den største nytten fikk vi ved å studere salg av brød i supermarkeder og bakeriutsalg. Karakteristisk er den høye grad av effektivitet og utnyttelse av alle muligheter. Vi registrerte en viss hårdhet og en bevisst konkurranse mellom men-

18

neskene. Dette fremgikk blant annet av at alle resultater for de forskjellige selgere var synlig satt opp på bakeriets vegg. Måten å fremheve dyktighet på var iøynefallende. Vi fikk nye ideer vedrørende det personlige salgsarbeide. På restauranter ble en således tilbudt et prøvefat av dessert-kaker straks det varme måltidet var avsluttet. Dette er en meget effektiv form for salgsvirksomhet som vi med fordel kan arbeide frem imot.

Det er ikke alltid lett å tilpasse amerikanske forhold og ideer til norske forhold, likevel vil en ved fordomsfri vurdering av de ting vi så lett kunne tilpasse visse ting til våre forhold og derved dra nytte av besøket i vår egen bedrift.

Det er vel en av de store hemmeligheter og fordeler ved enhver studiereise.

SVEIN FLESLAND

Besøket i CAKE WALK var meget interessant. Innehaverne var to tidligere filmskuespillere som hadde blitt trett av å arbeide på de skrå bredder, de var gått over i kakeproduksjon og med stort hell. Lokale var knøtt lite, produktene vi fikk smake var førsteklasses, og det forundrer ikke at konditoriet hadde stor omsetning

Vi besøkte likeldes en rekke supermarkeder og så på brødutstillinger, produktene og emballasje.

Brød og kaker hadde alltid en meget dominerende plass i salgslokalet. Mengden av de forskjellige slag var enorm, og emballsjen var som tidligere nevnt meget informativ En annen ting vi også la merke til var at kaker og brød var plassert på forskjellige steder i butikklokalene o g helst i nær kontakt med andre varer hvor brød og kaker hører til.

I disse supermarkeder ble det også solgt hamburgerbrød sammen med masse pålegg, stekte kyllinger og lignende. Det var en fullstendig lunsj i bare et eneste hamburgerbrød. Det smakte godt det må en tilstå, sammen med øl var det en ren delikatesse i varmen.

Her vises produksjon av hamburgerbrød Hamburgerbrødene var i det vesentlige produsert i former og fikk sin utforming. Baker • Konditor 2/82

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen.

Deres problemer er også våre problemer.

A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen Tlf. (05) 29 97 87

BAKEFETT

DACAPO - SPESIAL - BINGO - QUALITEX - LACTOTEX - SHORTEX

Vi leverer alt innen: Assorterte pyntefigurer, dåps-, konfirmasjons- og bryllupsartikler, samt et stort utvalg i «nøytrale» dekorasjoner.

Baki-produktene garanteres av

Postboks 2804- Tøyen, Oslo 6 Sentralbord (02) 19 24 10 WIENERFYLL MASSE

Kvalitet som kundene foretrekker.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/5

TLF.: SENTR.B. 20 8918 DARRES GT 3

B·K rapport

I desse dagane vert utvidinga av Uggdal Dampbakeri avslutta. Og i neste veka skal bakeriet og butikken opnast for ålmenta Det vert høve til å sjå seg om og det vert høve til å kjøpa varer på tilbod .

Kristoffer Aarskog kom til Uggdalseidet og tok til å baka i leigd bakeri (hjå Ole Vaage) 1 mars 1947 Tre år seinare flytte han inn i sitt eige , nye bakeri og har se inare arbeidd i dei same lokala

Etter kvart som salet har auka , særleg utanom Tysnes , har det vorte kjøpt inn litt maskinar som har vore med å auka produksjonen For nokre år sidan vart det installert eit par mindre bakaromnar

Dei to bakarane , Harald Paulsen og Kåre Dalland , har arbeidd der frå fyrst av. Seinare er læregut komen til , og for nokre år sidan kom Sigmund Aarskog heim

Med denne Wlø ventilen kan du spare halvparten av varmtvannet-

som nyutdana konditor og har sidan vore med i drifta.

Men bakeriet har vorte trongt og butikken har etter kvart blitt umoderande Siste året har ein arbeidd med utviding ved tilbygg Ein har no fått 265 kvm i tillegg til dei tidlegare lokala , og ved heil om-innreiing er plassen blitt betre utnytta. Bakeriet er no på 485 kvm I tillegg kjem sosialroma i 2 høgda Butikken er eige t ilbygg framfor huset, medan utvidinga av bakeriet er gjord bakafor og for austre enden

Bakaromane kan i dag steikja 840 langebrød om gongen . Er det rundsteikte br ød , vert talet litt mindre

Heile det gamle bakeriet er inntakt og i bruk (og har vore det heile tida) Den nye bakaromnen er av same slaget som åei som vart innsette for nokre år sidan Dei har synt seg å vera gode

Den nye omnen vert fyrd med olje Det er billegare enn elektrisk fyring med dei straumprisane me har i Sunnhordland. Oljetanken tek 9 tonn

Det nye bakeriet har eit fryserom på 50 kbm og litt mindre kjølerom

Det er mjølsi lo for kveitemjøl på 9 tonn Frå den kan ein fylla mjøl rett i eltemaskinene

Me vil få ynskja Uggdal Dampbakeri til lukke med utvidinga og moderniseringa.

Rekrutteringen til håndverk er økende

Rekrutteringen til håndverket gjennom lærlingkontrakter, yrkesskoler, og direkte , har også i 1981 vist en gledelig fremgang Vi har i mange år hatt endel motefag med langt større søkning enn det er behov for, men tilgangen er nå spredt over et langt videre felt. Yrkesskolene utbygges, men det er fortsatt meget å rette opp etter mange års lav prioritering i forhold til de almendannende skoler. Drift av yrkesskoler koster meget , da klassene må være små og utstyret tildels er dyrt. Det er derfor blitt klart at det er ønskelig med et langt større antall lærlinger i bedriftene. Mange bedrifter er godt egnet som opplæringsplass, men trenger bistand og veiledning Særlig det siste år er den tverrpo l itiske erkjennelse av dette påtagelig, man kan tale om et gjennombrudd.

Men staten strammer inn

Dessverre kommer dette samtidig med en statsfinansiell tilstramming Rikt ignok har tilskuddet til bedrifter for å føre lær-

FLOWFIX STABD,ET

Skru på en FWWFIX Ing e n berøring med h e ndene. og reduser energiforbruket til det halve!

FWWFIX koster under 351croner

Det tjener du fort inn!

Et lett trykk me d ben e t gir pass e nde me ngde tem perert vann Le tt å bruke Lett a installere

STABILET er den ide e lle løsning for leg e r , tannleg e r , innenfor næringsmiddelindustrien , og f ø hvor kravet til hygie ne er absolutt Be o m opplysninger h o s Deres rørlegger , eller

WS-artikler TIi (02 ) 29 77 00

Telex 18636

Postboks 25 , Abildsø NORGEA/S Enebakkveien 230 Oslo11

KONDITOR

Til vårt bakeri i Longyearbyen søkes konditor for snarl ig tiltredelse

For stillingen kreves fagutdannelse og god praksis , gjerne også fra brødbaking/ - produksjon

Innkvartering på hybel med bespisning i felles messe Svalbard har 4% skatt og 8 1/2% avgift til folketrygden.

Søknad bilagt attestkopier sendes snarest til: STOH E

NORSKE

Avdelingskon tor Boks 90 - 9401 Harstad Telefon (082) 64550,....,.

linger frem til fagprøve økt betydelig , og er nå opptil 10 000 kroner Men dette er ikke mer enn hva en bedrift kan få for midlertid ig sysselsetting av ungdom uten noen opplæringsforpliktelser , og dekker ikke bedriftenes direkte utgifter til lønn under den pliktige skolegang

Aldri arbeidsløse

Det er et internasjonalt fenomen at fagfolk i håndverksfagene aldri er arbeidsløse. Det har tidligere vært spådd mange ganger at på grunn av den teknologiske utvikling vil en fagutdannelse ofte bli en blindgate hvor man blir sittende med tekniske ferdigheter som ingen etterspør Dette har vist seg feilaktig, endringer skjer innen fagene , og fagene består Også på grunn av mulig arbeidsløshet er det derfor ønskelig å forsterke vekten på yrkesutdannelse - og prioritere annen utdanne lse lavere når det gjelder offentlige bevilgninger

Den nye lov om yrkesopplæring er satt ut i livet , og ser ut til åvirke godt.

Det er grunn til å tro at den som få år vil være blitt en mektig løftestang for yrkeslivet.

15.000 innen to år

Vi har i dag i Norge 12 000 lærlinger Såfremt det var forholdsvis like mange

som i Sveits eller Tyskland , burde tallet vært ca 50 000 Det er ikke noe realistisk mål, men vi bør komme opp i 20 000, og vil sannsyn ligvis nå 15.000 innen to år

God beskjeftigelse

likhet med andre skjermede næringer har beskjeftigelsen , og økonomien i håndverket stort sett vært noenlunde tilfredsstillende ; dette gjelder bygg , grafiske fag og butikkhåndverk Men produktiviteten stiger ikke Høyere lønninger for samme arbeid fører da til stigende priser Norges Håndverkerforbund vil derfor engasjere seg sterkt i produktivitetskampanjen . Det er i den enkelte bedrift, på den enkelte arbeidsplass at man tar sikte på et samarbeid om å øke produktiviteten ved å gjøre tingene bedre, uten større innsats av kapital eller fysiske anstrengelser Nettopp den dårlige produktivitetsutvikling tyder på at her ligger det store resurser forholdsvis lett tilgjengelig

Inflasjon

Også for håndverket er inflasjonen bekymringsfull. Hittil har riktignok de såkalte skjermede næringer delvis hatt fordel

av inflasjonen. Oljeinntektene har sørget for at man har kunnet la etterspørselen øke sterkt uten at dette har dekning i økonomien forøvrig Men når oljeinntektene ikke lenger øker, kommer vi i samme situasjon som andre land med utsikt til en alminnelig økonomisk krise.

På grunn av den etterhvert meget vidtgående sammenkobling mellom lønninger og inntekter i forskjellige sektorer og prisindeksen , vil en prisstigningsimpuls forplante seg over hele økonomi-

en , og ringvirkningene v il fortsette i ubestemmelig tid Denne sammenkobling bør reduseres Erfaringen fra Norge og utlandet vise r at en lang rekke virkemidler som i og fo r seg virker inflasjonsdempende ; som oppskrivning , lønnsstopp , prisstopp , stram finanspolitikk , stram kreditpolitikk , ikke har nevneverdig bestydning hvis ikke alle tiltak på disse områder går i sammen og fremmes med stor kraft.

(Utdrag fra årsoversikten fra Norges Håndverkerforbund 1981.)

Varesorter

MATVAREPRISER

1/2 kg meierismør

1/2 kg norvegia-ost

1/1 kg kjøttdeig

1/1 kg svinekoteletter

1/1 kg fårepølse

1/1 kg k j øttpølse

1 fl. Grape Soda Schweppes

1/1 kg sukker

1/1 kg grønne epler

1/1 kg blomkål

10 egg, 580g

1/1 kg tomater

1/1 kg poteter

100 g te

1 liter appelsinjuice

1/4 kg kaffe

1/1 kg bringebærsyltetøy

1/1 kg hvetemel

1/2 pils

1 liter H-melk

600 g koketorsk

1 stk. grovbrød 1 kg fiskepudding

Varesorter

1/2 kg meierismør

1/2 kg norvegia-ost

1/1 kg kjøttdeig

1/1 kg svinekoteletter

1/1 kg fårepølse

1/1 kg kjøttpølse

1 fl. Grape Soda Schweppes

1/1 kg sukker

1/1 kg grønne epler

1/1 kg blomkål

10egg, 580g

1/1 kg tomater

1/1 kg poteter

100 g te

1 liter appelsinjuice

1/4 kg kaffe

1/1 kg bringebærsyltetøy

1/1 kg hvetemel

1/2 pils

1 liter H-melk

600 g koketorsk

1 stk grovbrød 1 kg fiskepudding Des

«Skreddersydd» høytrykksrensing

K E W introduserer nå stasjonæranlegg som bruksmessig bare begrenses av behovet, 03KS bruker - i likhet med mobile K.E .W . høytrykksrensere , samme standard som er velkjent i markedet fra tidligere modeller

Nyheten består av et omfattende system av enheter, som er modultilpasset hverandre Brukere kan med andre ord selv skreddersy det stasjonæranlegg behov og ønsker tilsier

Stasjonæranlegget kan leveres i manuell eller automatisk utførelse, og som fleirpumpe-anlegg.

«Hjernen" i systemet er en styringsenhet, som i flerpumpeutførelse lar seg tilknytte inntil seks uttak som kan brukes samtidig. Det er heller ingen ting i veien fo r å operere med langt flere uttak , om antall aktuelle brukersteder tilsier dette. Man skal imidlertid være oppmerksom på at man ikke kan belaste flere enn seks samtidig

En stor fordel med K.E W -systemet er dein jevne pumpeslitasjen : Det er nemlig kc1ntinuerlig sirkulasjon ved start av pumper Startet pumpe A klokken 13.00, vil det være pumpe B som starter neste gang.

Endring

Også arbeidsmiljømessig har K E.W stasjonæranlegg store fordeler å by på Styri ngsenhet og pumpemoduler kan plasseres i kompressorrom, maskinrom eller andre skjermende steder Brukeren eliminerer dermed muligheten for ekstra støybelastning i lagre, produksjons- og patkkelokaler o l. Fra sentralanlegget mionteres ganske enkelt røropplegg ut til de: enkelte brukerstedene.

Stasjonæranlegget

Både installasjon , ettersyn og vedlikehold er enkelt , og fremmer også arbeidsm i ljø og driftsøkonomi. Med renseeffekt fra 1,6 til 4 ,4 KW over et fullt utbygd program på 90-160 bar og 11,3-104 liter/minutt oppnås høy fleksibilitet og gLmstig forbruk av kjemikalier, elektrisitet, vann - og - ikke minst - arbeidstid

Bruken av standard KW.W.-pumper også i stasjonæranlegget betyr at det er velprøvde komponenter man bygger på , med de positive sider dette tradusjonelt har for både driftsikkerhet og serv ice

Der plassen allerede er hardt utnyttet - og det er den i mange bedriftergj 1ør de kompakte dimensjonene på stasjonæranlegget både planlegging og montering enkel.

Omtanke i detaljene

K.E.W. har lagt mye arbeid og omtanke i sluttutførelsen av sitt nye stasjonæranlegg Til de mer interessante detaljene for brukeren kan nevnes vibrasjonsdempere i pumpe og pumpehus , alt rustfritt stål og messing i korrosjonsbestandig utførelse, vibrasjonsdemping mot svingninger og støy i rørsystemet ut til brukerstedene og separat , utvendig oljeg lass for enkel , rask og sikker kontroll.

Elektronikk

Styringsenheten er K E.W's egen fullelektroniske, som blant annet byr på automatisk start og stopp og behovstilpasning av pumpeeffekten.

Det er bygget inn en meget høy grad av si kkerhet i det automatiske anlegget , blant annet en stoppfunksjon som trer i kraft ved rørbrudd, lekkasje eller vannmangel. I tillegg er styringsenheten utstyrt med lysindikasjon av driftssituasjonen, noe som ikke bare betyr rask og enkel kontroll - men i høy grad også letter arbeidet med eventuell feilfinning. Spesielt for flerpumpeanlegg er ellers temperaturkontrollen , som stopper prosessen både ved innløps- og omløpstvperaturer over 85 grader Celsius

Uttak

Uttakene legges i prinsippet på brukerstedene Både vannmengderegulering og kjemikalietilsetning foregår her K.E.W. ' s dobbelte dyse rør er dreibart 360 grader, med trykk- og kjemikalieregulering , og gir optimal betjening med kortest mulig arbeidstid.

Brukere

Stasjonæranlegg er aktuelt i en lang rekke bransjer - næringsmiddel - og annen industri , landbruk , bilbransjen , shipping, firskerinæringen og - selvsagt - offshore

HVAerINKO

er en frittstående formidler av Informasjon og Kontakt til håndverks- og industribedrifter Kontorene er underlagt eget regionalt styre og administrat ivt tillagt Statens teknologiske institutt.

INKO's regionale styre har representanter fra håndverk og industri, fylkesadministrasjon og fylkespolitikere

Baker • Konditor 2/82

Hvert INKO-kontor har 3 bedriftsrådgivere og en kontormedarbeider , som samlet har bred erfaring fra arbeid i- og med små og mellomstore bedrifter

Små og mellomstore industri- og håndverksbedrifter er våre oppdragsgivere

Små og mellomstore industri- og håndverksbedrifter, både nye og veletablerte, har behov for INKO ' s tjenester.

Det finnes et utall institusjoner, både private, offentlige og halvoffentlige som har verdifulle tilbud til næringslivet og i særdeleshet baker- og konditorbedriftene. Det kan være innen felter som økonomi og finansiering, organisasjon og markedsføring , forskning og utvikling , formgiving og teknikk

Men det hjelper imidlertid lite med gode tilbud og verdifulle ressurser, hvis man ikke vet hvor man skal henvende seg når behovet oppstår

Forts. side 30.

hlEU. 4400KS!'

DAMPKJELER

Elektriske kjeler / Oljefyrte kjeler

Konnponenter i Essnor Cateringsystem

BOILER EKSPRESS

15kW-1,5bar

Spør Deres maskinleverandør- eller ta kontakt med oss

Hovedkontor:

Kamprl konveksjonsovner - også med automatisk damptilsetting.

Vi leverer alt

De måtte ønske av:

ovner

D maskiner og

D utstyr og selvfølgelig den gode Service vi er blitt så kjent for!

P S. Undersøk hva vi til enhver tid kan levere av brukte maskiner og utstyr

SPESlALFI Rtv\.A FOR BAKERIER OG KONDn-ORIER K.TRIBERt

Baldersgt 5 , Oslo 2 Til (02) 44 32 57

Brewmatic kaffetraktere,

Essnor bestlkkassett Wexlø energiøkonomiske og miljøvennlige oppvaskmaskiner.

Ring oss for nærmere opplysninger!

ESSNOR A/S & CO. Postboks 121, 1322 Høvik , Kirkeveien 50 - tlf. (02) 53 09 85

Slik kan du bli baker eller konditor

Nye

kurs fra STI i 1982

Baker og konditor er to forskjellige yrker. Bakeren lager brød , rundstykker etc. - det vil si produkter som er laget av gjærdeig. Konditoren derimot, er en «kakekunstner» med bl.a. butterdeig , krem og marsipan som materiale. Men yrkene er nær beslektet og som regel arbeider bakeren og konditoren i samme bedrift - side om side.

Mange avlegger også eksamen i begge fagene slik at de mestrer alt - fra brød til bryllupskaker

Skikkelig opplæring

Det er flere måter å bli baker eller konditor på

A Den ene måten er å begynne på baker- eller konditorlinjen på en yrkesskole. Der går du først et grunnkurs som varer i 1 år Deretter kan du gå et videreutdanningskurs som også er 1 år. Det 3 året arbeider du som lærling i en bedrift.

B Den andre måten er at du går grunnkurset som i alternativ A, men der-

etter begynner i en baker/konditorbedrift. Der arbeider du i 2 år som lærling, men går samtidig på et videreutdanningskurs en gang pr uke i 1 år.

C Som et tredje alternativ kan du .begynne · som lærling i en bedrift med det samme. Der arbeider du i 3 år, samtidig som du får teoretisk undervisning en gang i uken i 3 år.

Alle alternativene gir deg rett til å avlegge eksamen etter 3 år og få svennebrev Dessuten får du lønn for den tiden du arbeider som lærling.

God lønn

Når du har tatt svennebrevet rykker du med en gang betydelig opp i lønn. Hvor mye du får betalt kan seMølgelig variere fra bedrift til bedrift og hvor du bor i Norge. I baker- og konditoryrket er gjennomsnittsalderen for de ansatte relativt høy og det er derfor muligheter for å avansere raskt. Og med avansement følger enda høyere lønn.

Ellers har en utlært baker eller konditor store muligheter også utenfor de tradisjonelle bedriftene. Det er stor etterspørsel etter faglært ungdom innen f.eks catering og annen næringsmiddelindustri - og for de reiselystne finnes det muligheter innen skipsfarten

God praksis er en forutsetning for å få fullt utbytte av STI-kursene I alminnelighet kreves det fagprøve , minst 3 års læretid eller tilsvarende opplæring for å bli tatt opp på kurs i praktiske fag.

STI kan tilby en del stipendier (friplasser) Søknadsfristen for stipendiene utløper 1 måned før kursene begynner. Be om søknadskjema.

Når?

(D) Dagkurs holdes vanligvis fra kl. 8.30. (E) Ettermiddagskurs holdes vanligvis fra kl. 14.00. (K) Kveldskurs holdes vanligvis fra kl. 18.00.

Kurs- Kurs- Tids- Søkn - Antall Kurs- Kursnummer tittel punkt frist dager avgift sted

Bakeri og konditori

802876-2(D)

802877-2(D)

802871-2(D)

802871-2(D)

802866-2(D)

802866-2(D) Hygiene i bakerier og konditorier

802875-2(D) Rasjonell fremstilling av bløtkaker

802872-2(D) Kjevlemaskinkurs

Disse kursene og eventuelt andre kan også holdes internt i bedriftene rundt om i landet. Henvendelser kan rettes i tlf. (02) 20 45 50 , linje 374

ALT

Vår oppgave: A bidra med det store utvalget av varer som letter det daglige arbeid for bakeren og gjør resultatet vellykket.

Vår stolthet : A løse oppgaven pålitelig, hurtig , riktig Alltid på plass med det som trengs - når det trengs. Bare en telefon unna.

AKTUELT TEMA

Fra Vestfold

Arbeiderblad har vi sakset nedenstående om bakere og brød

Jeg har med interesse fulgt debatten mellom herrene Nikolaisen og Karlsvik , om ferske bakervarer på lørdager.

Som yrkesutøver gjennom en del år vil jeg få gi VA's lesere en del opplysninger om bakerfaget.

Tariff-festet lønn for en baker-svenn er for tiden i overkant av kr. 60 000 pr. år. Lønnen er den samme enten man er ufaglært , eller i hele sitt liv har jobbet som baker. Vi har altså ingen form for ansiennitetetillegg, som mange andre yrkesgrupper.

Vår arbeidsdag starter lenge før folk flest har begynt å tenke på å stå opp om morgenen.

Arbeidstempoet er høyt, for ikke å si oppjaget. Dette fordi de fleste bakeriene må være underbemannet for å kunne drive lønnsomt.

Disse faktorer, samlet, må nok ta skylden for at rekrutteringen til yrket er sp dårlig som den er. Samtidig som det er en medvirkende årsak til at vi her i landet kan produsere brød til en langt lavere pris enn i våre naboland. Når herr Karlsvik så skriver om å tjene sine kunder på beste måte, synes jeg ikke at bakerne er de første han burde angripe.

Så til saken om lørdagsbaking.

Enhver bakermester har selvfølgelig rett til å bake både lørdag og søndag om han måtte ønske det. Da vi svenner oppnådde avtalen om lørdags-fri for en del år siden , anså vi dette som et stort framskritt for oss. Jeg vil våge å påstå at dette , mer enn noe annet, er årsaken til at bakerfaget fortsatt består.

Så vil herr Karlsvik at bakermesterene skal kunne kjøre med ufaglærte arbeidere på lørdager. Dette må vi selvfølgelig sette oss i mot. Som alle andre yrkesgrupper vil vi beskytte våre arbeidsplasser. Jeg tror heller ikke at hverken kundene eller bransjen ville være tjent med at man samletJhop en gjeng ikke-fagfolk for å bake brød på lørdag.

Men det er enda en side ved lørdagsbakingen som må tas med. Å levere ferske bakervarer på lørdagene har vært den lille baker'n på hjørnet 's beste kort i konkurransen med de store maskin-bakeriene. Skal disse brødfabrikkene også på lørdager kunne overøse markedet med sitt billig-brød, er jeg redd for at det som ennå finnes av småbakerier vil måtte slå av ovnene for godt.

Som fremskritter synes kanskje Oddvar Karlsvik at dette vil være en naturlig del av fremskrittet? Olav Moen.

Baker • Konditor 2/82

Lederen som vil finne ny jobb

Lederen som vil finne ny jobb Management Digest omtaler en bok på 31 sider beregnet på ledere som er ute etter ny jobb og gjerne vil «selge seg» så dyktig som mulig Saken er egentlig et spørsmål om riktig markedsføring , med en selv som vare. Boken inneholder det de fleste slike bøker gjør, men her er stoffet kokt ned til konkrete , matnyttige skritt som bør tas. («How to conduct an Executive Job Search» av Alex Reddin. Pris $ 10,-)

Fire typiske skritt mot EDB

Disse fire stadier går igjen hvis firmaet ikke fra begynnelsen planlegger innføringen av EDB skikkelig - 1. I begynnelsen starter det pent og pyntelig i det små. 2 Man begynner å spørre hva mer utstyret kan yte , og det skjer inflasjon i hva som spyttes ut 3. Kostnadene løper løpsk, krisebesparelser innføres, de flinkeste av datafolkene slutter. 4. Man er tilbake i utgangspunktet, som er «forverret" ved at den enkelte - klok av skade - anskaffer sin egen lille computer , og kostbart sentralt utstyr står uutnyttet. (International Management)

«Aktiebakeriet» settes i stand

Det tidligere «Aktiebakeriet» på Andølingen skal settes i stand. Bygningsrådet behandlet i siste møte en søknad fra Johs. Nielsen , og de godkjente da påbyggingen og ombyggingen

Huset vil nå bli satt i stand, og i 2. etasje vil det bli bygd på en ark. Søknaden har tidligere vært forelagt både ku lturstyret og natur- og miljøvernutvalget, som begge går inn for den

Klibrødfabrikk

i Nord-Odal

Et datterselskap til Sætre kjeksfabrikk vil starte produksjon i NordOdal over nyttår. Fabrikken skal først og fremst lage klibrød, og den vil gi 15 nye arbeidsplasser i kommunen , melder NRK-Hedmark.

Produktiviteten

begynner med sjefen

Det er sjefen som må gi støtet hvis produktiviteten skal bedres. Noen forslag: Avlegg ofte besøk i avdelingene og ved installasjonene. Utvikle et rankingsystem som de ansatte kan bruke for å betegne sine overordnede - dette skjerper lederne og kan forebygge kriser. Ha systematiske slutt-intervjuer med folk som slutter - de kan avdekke mangler. Vær fair i personellbehandlingen, vær ærlig og likefrem, ikke diskriminer. Oppmuntre til forslag fra de ansatte. Hovedårsaken til manglende produktivitet er ledelsens manglende evne til å motivere sine ansatte til å nå det potensiale som bor i dem. (Personnel Journal)

Overlat vask og rengjøring til eksperten!

Handy Cl@@~

i to størrelser gjør den daglige og lovbestemte rengjøring enklere og mer effektiv. Maksinene har regulerbart trykk og er markedets mest støysvake og servicevennlige høytrykksrenser

Den danskeproduserte H C. rengjøringssystem benyttes av ledende næringsmiddelbedrifter over hele Skandinavia. Små og driftssikre modeller i store serier gir lave priser

Den kjente maskinfabrikken Thrige-Titan A/S borger for kvaliteten og god service.

Tekniske data TypeC 60 TypeC 110

Arbejdstryk 5-60 bar (atm. tryk) 10-110 bar (atm tryk )

Pumpekapacitet 480 lit - 8 I/min. 720 lit - 12 I/min

Vandtemperatur ca 60 ° ca. 75 °

Pumpe 2-cylindret 3-cylindret

Motortype 1-faset-1 .1 kW 3-faset - 1,1 kW 3-faset - 2 ,2 kW

El-kabel PVC længde8m længde8m

Kemikalieventil regulerbar regulerbar

Manometer væskedæmpet væskedæmpet

Motorværn termisk beskyttet termisk beskyttet

Højtryksslange længde 8 m - tilslutning 11,•· tængde 8 m - tilslutning W'

Vandtilkoblin g længde 8 m - tilslutning ½" længde 8 m - tilslutning ½"

Kabinet ABS-plast ABS-plast

Understel overfladebehandlet overfladebehandlet

HØjde 315mm 3 15mm

Bredde 430mm 430mm

Længde 685mm 685mm

Vægt 32 kg 38kg

• Kontakt oss og vi sender en omfattende brosjyre med alle data.

BAKERI TEKNIKK\

E. FRIID · OLSEN

STOKKEDALEN 17 A - 506 4 STRAUMSGREND

TLF. (05)26 72 55

Bakeryrket må gjøres attraktivt

- Bakerne har sakket akterut lønnsmessig. Lønningene må heves betraktelig ved det kommende tariffoppgjøret, sier Rolf Svestad som i helga ledet en konferanse i Kristiansund hvor 27 bakere fra Møre og Romsdal og de to Trøndelagsfylkene deltok. Svestads uttalelse inneholder essensen av denne samlingen hvor det også hersket en klar stemning for forbundsvise oppgjør til våren.

Bakerne er tilsluttet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, og er med sine om lag 2 500 medlemmer en av de mellomstore i dette forbundet.

-Er det noe berettiget håp om en lønnsheving?

-Ja, det mener vi absolutt. Nå må også bakermestrene se problemene. Den dårlige lønnsutviklingen vil føre til at de blir stående uten fagfolk. De kan bli tvunget til åta inn ufaglært arbeidskraft, noe som vil svekke faget. Det er nødvendig å gjøre dette ærverdige yrke attraktivt igjen. og vi tror at det denne gangen er muligheter for at mestrene vil innse dette ved forhandlingen , sier Svestad som også sitter i forhandlingsutvalget for bakerne

Et av kravene som vil bli reist er lokale forhandlinger en gang i året. Bakerne er også bekymret for håndhevingen av lørdagsfri. De mener at denne ordningen er vedtatt en gang for alle, og at en oppmyking ikke kan komme på tale.

Lørdagsbaking for Arbeidsretten?

Det er foreløbig ikke tatt stilling til om uenigheten om lørdagsbakingen i Vestfold skal bringes inn for arbeidsretten. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund har overlatt saken til LO ' s juridiske kontor for vurdering. Dette skjedde for en måneds tid siden , og det er usikkert om saken vil bli gjennomgått før årsskiftet

- Fra vår side har vi gjort det som kan gjøres, i første omgang, uttaler forbundssekretær Per Karlsen i NNN til Sandefjords Blad. - Det er vanskelig å si noe om hvor lang tid det vil ta før juristen som har saken kan ta stilling til om dette er en sak for arbeidsretten. Vi mener klart ja, og har plukket ut en 4-5 firmaer fra en lang rekke, for å tvinge frem en prinsippavgjørelse om tolkningen av reglene for lørdagsbaking

- Er samtlige firmaer som er rapportert fra Vestfold?

- Nei, det gjelder også etpar fra Vestlandet , sier Karlsen.

De tre Vestfoldfirmaene som er rapportert , er H.M.Hansens bakeri i Sandefjord , hvor bakermester Victor Holte har overlatt til sin nattmester å steke ut rundstykker, wienerbrød og boller natt til lørdag , Sæthers bakeri på Sem og Reidar A. Næss & Sønn A/S i Larvik. Det er disse tre firmaer som nå konkurrerer om millionkontrakten med Vestfold Samvirkelag

Blaalids Bakeri utvider med ca. 400 kvadratmeter

Blaalids Bakeri i Stryn har etterkvart vorte ei betydeleg verksemd , som sommars tid har 14-15 personar i arbeid. Vinteren er derimot staben redusert til omlag det halve

Blaalids Bakeri er eit av dei mest moderne i vårt distrikt, og har svært stor kapasitet. Når dei køyrer for fullt sommars tid er produksjonen oppe i 2000 brød pr. dag. I tillegg til dette kjem så rundstykker og anna bakverk. Bakeriet leverer primært til Stryn kommune, og har som sine kundar Hote! Alexandra og andre turistbedrifter. Dessutan både Grotli og Polfoss i Skjåk kommune. Ein god del brød går også til Hornindal.

Utvidinga som no skal korne er delt opp i to. Fyrste byggested er ei utviding av 1. etasjen i bakeriet med ca. 85 kvm , og i ein prat med «Fjordingen» seier Bernt Blaalid at dei voner å korne i gong med dette like over nyttår. Det 2. byggesteget i forprosjektet, som denne veka skal til handsaming i Stryn bygningsråd , er ein 2. etasje på 300 kvm , men når dette blir påbyrja er endå ikkje leke avgjerd om. Men så lenge kan det ikkje utsetjast, - det er bruk for meir plass

Jessheim Hjemmebakeri

50 år

Baker iet på Haugsletta startet på kjøkkenet på et småbruk i 30-åra. I dag er det en solid bedrift med 16 ansatte, med en omsetning på over fire millioner kroner i året. Bakeriet leverer brød og kaker til både Ullensaker, Nannestad og Eidsvoll kommuner.

- Ikke mange hadde råd til å kjøpe brød i tretti-åra. Omsetningen var størst i helgene og om sommeren for da kom Oslo-folk oppover, sier Aage Andersen , som var med fra begynnelsen. Nå har sønnene Arild og Svein gjort bakeriet til aksjeselskap. I dag lager de nærmere hundre forskjellige bakverk - 6 varianter av loff og ca. 20 ulike brødsorter.

Møllhausens blir ikke

fete av brød

En helt urimlig pris- og maksimalprisregulering for brød har i de siste årene nesten tatt livet av Møllhausen A/S Med en omsetning på 30 milli-

ener ifjor ble det et underskudd på ca. kr 750.000, - og året før var underskuddet nesten kr. 400.000,- Egenkapitalen er for lengst spist OPIP av det alt for billige brødet.

I år går det litt bedre, og adm. dir. Ulf Andersen sier til Kapital at det blir «vesentlig bedre» i år. Han håp,er på et null-resultat. Med en omsetning på 36 millioner Eierne, John Møll h ausen , Georg Møllhausen og Martin Møllhausen, kan imidlertid ta det medl ro, for de har i tide bygget et prekti~I bygg i Oslo, og dette bygget er et godt låneobjekt. Dessuten betaler driftsselskapet Møllhausen A/S markedspris til eiendomsselskapet med de samme eierne. Men det kan neppe vaire meningen at Oslo-befolkningen skal få kjøpe brød så billig at eierne må tære på sin faste eiendom. Det er mulig at det var god pol itikk under Gro Harlem Brundtland. Med stadsråd Astrid Gjertsen i Forbruker- og administrasjonsdepartementet skulle det bli bedre tider nå, håper Mølltlauseneierne og direktør Andersen

En leders råd til ledere

World Business Digest gjengir følgende «Lundbergs Lov » fra lndustry Week - Lundberg var tidligern styreformann i Bank of America : 1 Forsøk ikke å gjøre alt selv 2. Flinke folk er

vanskelige å få tak i, vanskelig å lede og vanskelig å holde på - men flinke folk koster minst fordi de produserer mest. 3. Når noe går galt: vik ikke unna, kom ikke med unnskyldninger. 4. Bli flink til å administrere din tid 5 Ta vare på helsen 6 Husk at et skrivebord er en arbeidsplass, ikke en oppbevaringsplass - papirer som skal bearbeides skal hentes til bordet sålenge man arbeider med dem , og deretter bli sendt vekk igjen

Forsov seg til sitt eget bryllup

Å gifte seg pleier å være noe man har visse forventninger til. Derfor hører det med til sjeldenhetene at folk forsover seg til sitt eget bryllup , men det gjorde Caroline Vinje og Noel Monteiro fra Ålesund. I tre dager før bryllupet hadde de bakt pepperkakehus Dette hadde tatt hardt på dem og da bryllupsdagen kom , endte dette med at de forsov seg. - Heldigvis var de forståelsesfulle hos byfogden, da vi forklarte de grunnen til at vi kom for sent , forteller Caroline til Sunnmøre Arbeideravis. Hun legger til at hun håper det går bedre ved neste forsøk , for de har bestemt seg for å forsøke en gang til.

Når det gjelder pepperkakehusene kan ikke de vente til neste bryllupsforsøk. Noen er gitt bort , men ennå er det 26 igjen og de · håper man å få solgt , forteller den vordende brud

ARBEIDSBCJRD MED KJØLING

''Børsen''

Lesernes marked

• Medlemmer I BKLF, BKS og Brødfakta annonserer gratis i denne faste spalte.

• Tydelig manuskript sendes BKLF , Akersgt. 16, Oslo 1 Innen 25. I måned før utgivelse

• Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.

Til salgs!

På grunn av overgang til nye og raskere maskiner har vi for salg til særdeles rimelige priser :

1 stk Hagen & Rinau eltemaskin for 400 kg deig m / 3 gryter , 1 stk. Van DIJK delemaskin.

Begge maskiner er fremdeles i full daglig drift.

H M Hansen & Sønn A/S

3200 Sandefjord

Tlf : (034) 65 000

BAKER/KONDITOR

Vi søker baker / konditor til vårt bakeri i Nord-Norge.

Gode arbeidsforhold og lønn etter avtale

Henvendelse : M . Eriksen Bakeri og Konditori

Postboks 108

8801 Sandnessjøen

Tlf .: (086) 40 140

Til salgs

Moderne bakeri til salgs Bygget i 1973 som industribygg (stålbygg) 300 kvm

Omsetning : ca 1 1/2 million

Utsalg i samme bygning

Nærmere opplysninger fås hos:

ORMELETT BAKERI A/S

3145TJØME

Tlf .: (033) 90 075

Tlf .: Kjeldsen priv (033) 90 006

Bakeriovn - Tralleovn

Dobbel ROTATOR tralleovn til salgs. 3 år, størr. 1 5 x 3 3, lite brukt. Kan med letthet fraktes i montert tilstand I t i llegg følger 7 komplette traller med plater Hvis ønskelig inngår en melsiloduk (6 tonn) i kjøpet.

Anslått pris kr. 35 000,-.

Kontakt J. Pedersen, Skien Tlf (035) 35 720.

Brukt rullemaskin ønskes kjøpt.

Henv Gunnar Iversen Tlf. (081) 21 682

BAKERI TIL LEIE

Grunnet sykdom er bakeri til leie på sentral plass på vestlandet. Bakeriet er godt utstyrt. Rimelig leie, langsiktig kontrakt kan påregnes Evt førstekjøpsrett ved et senere salg Gode kommunikasjoner.

Bill. merk BK 2/82-1

Opphørsalg!

Lite brukte maskiner , rimelig til salgs.

1 stk Deigdeler, benier (250 gr - 1900)

1 stk Rundvirker, Benier

1 stk Dampkjele, Parat , elek 5 x 5 kw

1 stk Bollemaskin , Record (for håndavsetting)

1 stk Utlanger , Unicum

1 stk Agder-ovn , elek 2 x 12 og div. andre ting

Henvendelse : Trygve Winum

7563 MALVIK

Tlf : (075) 76 480 - 72 441

Spesialitet ESKER OG BRETT til bakeri og konditori

Standardstørrelse, lagervare, hurtig levering

Foreldrene bør varsles om barns butikktyveri

- Hvis alle pågripelser av mindreårige for butikktyveri meldes til foreldrene , vil gjentagelsestilfeller lettere kunne oppdages og sette foreldrene i stand til å hindre en uønsket utvikling En slik praksis vil også virke forebyggende, uttaler avdelingsdirektør Rolf Oulie i Norges Handelsstands Forbund , i en kommentar til Forbrukerrådets retningslinjer for behandling av butikktyver under 16 år

- Norges Handelsstands Forbund utga retningslinjer for behandling av butikktyverier i 1975 og der fremgår det at alle tilfelle av butikktyveri som blir begått av personer under 18 år, bør meldes til foreldrene, opplyser Oulie Dersom det dreier seg om gjentagelsestilfelle av gra-

Forts fra side 23

Ved å benytte andres innsikt og erfaring kan den enkelte bedrifts leder spare tid , penger og arbeidsinnsats og komme frem til bedre løsninger

Hva kan INKO gjøre?

• Være bedriftens diskusjonspartner

• Gi informasjon om alle tilgjengelige både offentlige og private støtte- og lånemuligheter

• Kortvarig gjennomgang og analyse av f eks følgende områder : Produksjonsopplegg

- Salg / markedsføring Økonomi og regnskap.

- Administrasjon og organisering av bedriften

• Formidling av kontakt mellom f .eks . mester og de instanser som kan løse dine problemer

• Gi bistand t il utforming av søknader og innviklede offentlige formularer.

• Gi bistand til etablering av samarbeidstiltak og formidling av kontakt mellom bedrifter som har naturlige forutsetninger for samarbeid

• Forestå formidling av kontakt til de offentlige myndigheter både lokalt og sentralt.

• STI foreslår at man kontakter det nær -

verende art , eller at foreldrene ikke synes å reagere, anbefaler vi at man vurderer å underrette barnevernsnevnden

Norges Kooperative Landsforening har også gått inn for at foreldrene i alle tilfelle bør kontaktes når barn blir grepet i butikktyveri.

- Jeg er forbauset over at Forbrukerrådet i sin begrunnelse for ikke å informere foreldrene, hevder at «foreldrereaksjonen kan være urimelig skarp». Man må spørre seg om Forbrukerrådet også ønsker å påvirke forholdet mellom barn og foreldre, sier han

- Butikkens ledelse og personale vil i stor grad bruke og følge sitt eget skjønn, man vil blant annet ta hensyn til lokale forhold og miljøer , kundekrets og bransje. Vi antar at det er umulig å gi ut retningslinjer som passer for alle forhold, uttaler avdelingsdirektør Oulie i NHF .

NHF har liten tro på at Forbrukerrådets detaljerte retningslinjer kan få noen særlig praktisk betydning , men forbundet vil distribuere dem sammen med sine retningslinjer til forretningene som selv må avgjøre hvilken praksis de skal følge

Vilkår for å få utdanningsstønad. Utdanningsstønad kan bli gitt for opp til ett undervisningsår om gangen. Ved

meste INKO-kontor. Se egen liste i rammen

I tillegg til disse 8 steder i Syd-Norge, skal mestere og andre interesserte i Nord-Norge henvende seg til STl's kontor i henholdsvis

Mo i Rana, Sørlandsvn. 55, ti. (087) 51 799.

Narvik, Lodve Langes gate 2 , tlf (082) 44 180.

Hammerfest, Sjøgaten 8, tlf (084) 13 244

Det er STl ' s mening at man skal benytte også disse steder som om det var INKO-kontorer

Baker- og konditorbedriftene bør benytte seg av dette tilbud om service Vær oppmerksom på at konsulentene ved INKO-kontorene arbeider gratis i den enkelte bedrift i ca. 40 timer. Og det tilsvarer en ukes arbeid uten noen omkostninger for bedriften

• Ta kontakt med den lokale INKO-tjeneste Det kan lønne seg!

Pr. 1.1 81 finnes INKO-kontorer følgende steder:

e INKO-AUST- OG VEST-AGDER Markensgt . 20, 4600 Kristiansand. Tlf 042/21 515

utdanning som varer mer enn ett år , blir den faglige framgangen kontrollert hvert år

Stønad kan bli gitt til videregående allmennutdanning , yrkesutdanning og høyere utdanning Til vanlig må utdanningen ha offentlig godkjenning.

Etter særlige regler kan det også bli gitt stønad til deltidsutdanning, lærlinger med registrert lærekontrakt og til utdanning i utlandet.

Behovsprøving. Det gjelder nærmere regler om behovsprøving etter søkers og eventuell ektefelles inntekt og formue D,et blir likevel ikke tatt omsyn til ektefellens inntekt ved tildeling av lån og grunnstipend For søkere under 20 år som ikke forsørger barn , blir det også tatt h1msyn til inntekten og formuen til foreldrene Stønad som blir gitt fra Lånekassen , skal ordinært dekke utgifter til opphold (kost, utgifter til bøker og materiell , semesteravgifter og liknende

Former for utdanningsstønad. Utdanningsstønad blir gitt som stipend og/ eller lån

(Dette vil vi orientere nærmere om i neste nr.)

e INKO-BUSKERUD

Kirkegt. 9 , 3600 Kongsberg Tlf 03/73 40 35

e INKO-HEDMARK

St. Olavs gt. 61 , 2300 Hamar. Tlf. 065/39 919

e, INKO-ROGALAND

Sandviksveien 9, 4000 Stavanger. Tlf 04/58 00 16

Avdelingskontor: Stangalandsgt. 4250 Kopervik. Tlf 047/51 622.

e INKO-TELEMARK

Kverndalen 5, 3700 Skien. Tlf. 035 / 27 812

e, INKO-SØR-TRØNDELAG Øvre Flatåsvei 6 , 7079 Flatåsen. Tlf 075/81 644

e INKO-VESTFOLD

Slagenveien 67, 3100 Tønsberg Tlf 033/17 125

e INKO-ØSTFOLD

Oskarsgt. 37, 1700 Sarpsborg. Tlf 031/54 340

7 , Baker • Konditor 2/82

Ernæringskampanjen 1982

Ny maskin for merking av produkter

Ernæringskampanjen 1982 har som mål å få flere mennesker interessert i å gjøre sitt eget kosthold forsvarlig og hensiktsmessig. Hva som er et hensiktsmessig kosthold, kan vurderes ut fra forhold som nasjonal matproduksjon og ressursutnyttelse, og at matvarene bør gi grunnlag for et kosthold som er tilstrekkelig variert og smaker godt.

Dette er altså målet for den kampanjen som Statens ernæringsråd står bak i samarbeid med Statens informasjonstjeneste Hovedelementet, i kampanjen er en ny bok om kosthold og ernæring - «Hverdagsmat» (se illustrasjon til høyre). Også dagligvarebutikkene vil bli tilbudt å selge denne «Hverdagsmat» vil få god reklamestøtte og det ventes stor omtale av hele kampanjen i massemedia.

Også butikkideer

Boka «Hverdagsmat» kan kjøpmennne selge i butikken som en vanlig vare, den vil koste godt i underkant av kr 30,-. Den er på 80 sider og har 27 firefargede illustrasjoner. Boka bringer eksempler på hvordan maten kan gi grunnlag for god helse, praktiske råd om valg av matvarer, tilgang og hvordan det enkelte måltid kan settes sammen. For de butikker som vil satse litt ekstra på å være med i denne ernæringskampanjen kan man i boka «Hverdagsmat» også finne mange gode ideer til salgsfremstøt for «ernæringsvennlige» matvarer Selve kampanjens startskudd overfor forbrukerne startet 1 februar

Ny pallelaster

Som et ledd i bestrebelsene på å produsere de mest effektive filmer for strekkpakking av pallelaster , har Borden Inc i USA konstruert en varmevalse som gjør det mulig å øke strekken på PVC filmer fra 20-30 % opp til 100-175 %.

Varmevalsen kan leveres separat og påmonteres de fleste typer eksisterende strekkpakkemaskiner for sikring av pallelaster.

Prinsippet er ganske enkelt at innen strekkfilmen blir viklet om pallen, passerer filmen over den oppvarmede valse som bidrar til å gjøre PVC filmen myk og fleksibel.

Ved siden av kraftig å redusere vekten av film pr. pall , vil man oppnå store fordeler når man pakker paller under kalde værforhold, i uoppvarmede lagerhus, etc

Varmevalsen er meget enkel å innstallere og operere. Den virker kun ved bruk av PVC film, og har ingen innflytelse på LDPE - LLDPE eller EVA filmer. Vedlagt følger et skjema som viser varmevalsen skjematisk og i drift , samt en sammenligning utarbeidet i USA over strekkprosenten i forskjellige typer filmer.

Baker • Konditor 2/82

Etipacks nye alfanumeriske tiltrykker

Etipack Norge A.S , 1400 Ski , lanserer i disse dager en ny merkemaskin som sterkt kan redusere tildels høye kostnader rundt produktmerking ved: • Små og mellomstore serier • mange varianter • mye varierende tekst.

Maskinen er en alfanummerisk tiltrykker som trykker uten klisjeer eller typer. Maskinen kan trykke på: • Selvklebende etiketter i rull eller foldebane • Heat-seal etiketter • Tags • Kartong • Tekstil.

Maskinen kan trykke 3 varierende tekstbredder og 7 varierende teksthøyder. Trykket skjer med et 7 x 9 matrisehode som gir et skarpt trykk, også ved store karakterer. Dette medfører at maskinen også kan tegne symboler.

Teksten kan plasseres hvor som helst på etiketten , og man kan kjøre etiketter ned til 5 mm i framtrekket. Maskinen kan nummerere fortløpende, både opp- og nedover på samme etikett. Mac. etikettformat er 280 x 280 mm.

Maskinen kan kjøre fra rull til rull , ut i remse og den kan også utstyres med kniv for kutting av remsen. Dette betyr at man kan kjøre en nøytral remse uten referansepunkter og trykke å kutte sine egne etiketter , også av kartong og tekstil. Maskinen kan leveres med fargebånd med farge som tåler vask.

Maskinen er rimelig i anskaffelse , har stor hukommelseskapasitet og har en stor yteevne.

Vi bringer en forsinket fødselsdagshilsen til : Egil Gjengedal

- Gol Bakeri og Konditori fylte 50 år 21 /2-82

Marit Oltveit

- Plaza Bakeri og Konditori fylte 60 år 15/2-82

Kåre Uleberg

- Kvinlog Bakeri fylte 50 år 17/2-82

Apropos ernæringskampanjen

Økt utmaling av hvetemel må vente

I Stortingsmelding nr. 32 om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk, som kom ut i 1975, blir oppmerksomheten bl.a rettet mot enkelte kostholdsbestanddeler som man før ikke tilla så stor betydning, bl.a. sporelementer og fiber. Det sies videre i Stortingsmeldingen at korn og melforbruket bør økes fra i dag 78 kg/pr. person pr år til 90 kg pr. person pr år innen 1990 Videre sies det tydelig i fra at det er ønskelig med en øket andel sammalt mel i kostholdet , dvs. få mer av de grove partiklene i kornet. Det er to måter å øke andelen grove partikler på

1) Øke andelen sammalt mel

2) Øke utmalingsgraden av det fine hvetemelet t il f.eks. 85 %.

En økning av utmalingsgraden opp til 85 % har blitt diskutert i Statens Ernæringsråd. Det ble trukket en foreløpig konklusjon om å øke utmalingsgraden utover det vi har i dag, kan gi negative effekter på den baketeknologiske kvaliteten. Variasjonen av bakevarer ville også bli mindre , slik at det etterhvert ville foreligge et krav om et hvitere mel. Alternativ 1 er altså det beste Man vil da også få med seg næringsstoffer fra hele kornet og ikke bare fra begrensede deler som man ville oppnå ved en øket utmalingsgrad Dessuten vil bredden av

Og dette sier ekspertene

Statens ernæringsråd utfordrer den norske befolkningen til å spise grovere brød med mer sammalt mel. Gjennom annonser I aviser og ukeblader blir fordelene med grovt brød slått fast. Det er også laget en brosjyre med mer utførlige opplysninger som vil bli lagt ut i bakeriutsalgene over hele landet. Kampanjen er et samarbeid mellom Ernæringsrådet, Statens kornforretning og Statens informasjonstjeneste.

Nytt sammalt mel

Selv om hjemmebaking er blitt utbredt, kjøper fortsatt de fleste mesteparten av det brødet de bruker. For at folk skal kunne spise grovere brød , må det være like enkelt å få tak i som annet brød. Utfordringen fra Ernæringsrådet retter seg derfor også til bakerne. Det bør i hvert fall finnes ett brød , f eks. kneippbrød , som inneholder minst halvparten sammalt mel. Først da kan det kalles «grovt» En slik forbedring av kneippbrødet vil føre til en betydelig økning i forbruket av sammalt mel.

- Enkelte bakere bruker bare 1/4 eller 1/3 sammalt mel i brøddeigen fordi de mener at det er vanskelig baketeknisk å blande i mer sammalt mel. Men dette problemet er løst med den nye kornblandingen som nå brukes til fremstilling av sammalt hvete. Den baketekniske kvaliteten er blitt så mye bedre at det slett ikke er vanskelig å bruke både halvparten eller mer sammalt mel i deigen, forteller laboratoriesjef Kjell M . Fjell i Kornforretningen som har ledet arbeidet med å utvikle det sammalte melet. Han forsikrer at det sammalte melet vi får kjøpt i dag, gir gode bakerresultater både i bakerier og hjemme på kjøkkenet. - Det er viktig at publikum blir klar over dette «nye» sammalte melet, sier professor Kaare R Norum , leder i Statens ernæringsråd. - Bakere eller private som har dårlig erfaring fra før med å bake med mye sammalt mel , bør absolutt gjøre et nytt forsøk Vi har tidligere henvendt oss til bakerne for å få dem til å bake et grovere kneippbrød Når vi nå

produkter bli større, fra de relativt fine bakervarer til de grovere. Dette gir også forbrukeren en større valgfrihet når det gj1elder om de «grove partiklene» skal inntas konsentrert eller fordeles over heile cerealieinntaket. Man er da også avheingig av at bakerioransjen produserer brød med en øket andel sammalt mel. Om dette blir vanskelig å gjennomføre, bør diskusjonen om en øket utmalingsgrad igjen taes opp til vurdering , om dette viser seg å være den eneste måten til å øke andelen grove partikler fra kornet.

(Avsnittet er hentet fra en artikkel av W,enche Frølich)

oppfordrer kundene til å spørre i butikkeine etter brød med minst halvparten sammalt mel , håper vi at et slikt brød ligge!r klart i hyllene.

Mer jern, vitaminer og fiber

- Det er selvfølgelig et ønske om å forbedre kostholdet som ligger bak denne kampanjen. Det sammalte melet er lagE~t av hele kornet, mens de ytterste og mest næringsrike lagene på kornet er tatt vekk i siktet mel. Derfor inneholder sammalt mel over dobbelt så mye av flere mineralstoffer, f.eks. jern og sink , og vitaminer fra B-gruppen som siktet mel. D1ette er viktig å vite for dem som har vatnskelig for å dekke jernbehovet sitt, det vil si ganske mange voksne kvinner , si1er Norum

- Sammalt mel inneholder også fire ganger så mye fiber som siktet mel , og med det forbruket vi har av avføringsmidler i Norge i dag, er det ikke tvil om at økt bruk av sammalt mel vil kunne hjelpe ganske mange til å bli kvitt plagene sine, fortsetter professor Norum.

Bak med sammalt mel

- Forbruket av korn og kornprodukter i Norge har vist en gledelig utvikling dE~ siste årene, og vi har så småt begynt å bruke noe mer sammalt mel. Dette må vi bygge videre på. Fortsatt er det et stykke igjen til vi kommer opp på det forbruket vi ønsker og som blir angitt i Ermeringsmeldingen. Vi håper derfor at publikum vil følge oppfordringen vårkjøpe grovere brød , bake grovere brød, bruke sammalt mel i grøt og i andre bakeivare som rundstykker og horn. Det smaker forresten godt med sammalt mel i vafler og pannekaker også , sier Norum - · Bare prøv!

Baker • Konditor 2/82

3 fulltreffere fra

FRYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NORWAY

TEL. (02) 23 78 80

_ LAGMANSHOLMSVERKEN

/ • Alingsås/Sverige (etas;eovner konditorovner butikkovner)

MASCHINENFABRIK

Stuttgart/Tyskland {eltemaskiner gryteløftere)

SEEWER AG

Maschinenfabrlk Burgdorf / Sveits (kievlemaskiner arbeidsbord)

r., DIPL.ING. HELMUT Kl1NIG

Maschinenfabrik Graz / Osterrike

(kont. bollemaskiner)

DIERKS & Sl1HNE

Maschinenfabrlk Osnabruck / Tyskland (eltemaskiner gryteløftere)

BENIER B. V.

Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland (brødoppslagsaggregater)

DIETRICH REIM ELT KG

Maschinen u. Anlagenbau Rodermark / Tyskland (siloanlegg)

SCHWEITZER LADENBAU CTJ •lftW Ges m.b.H & Co. KG Wels/Osterrlke (butikkinnredninger)

Diosna SPIRAL eltemaskin i moderne utførelse, med automatisk grytelåsning. Modellen for middelsstore og større bedrifter.

Diosna PLUS eltemaskin i tradisjonell, robust utførelse. Modellen som passer inn i ethvert mindre bakeri. Leveres med fast eller løs gryte.

Diosna WENDEL elter er maskinen for de helt store produksjonskrav. Fremragende kvalitet sikrer hel-kontinuerlig drift.

FRYSJAVEIEN 23 - OSLO 8

TEL. (02) 23 78 80

so-årenes ovn fra TIPE Roto Revent 180

• Rota Revent 180 har meget stor kapasitet - 4 enkle traller, eller 2 doble , platedim 47 x 70 cm eller 50 x 65 cm

• Krever liten plass i forhold til stor kapasitet.

• Kan brukes for de fleste typer traller

• Gunstig pris.

• Vi har allerede levert 40 Rota Revent 180 til norske bakerier , og en rekke ovner blir levert i tiden fremover .

• Denne ovnsmodell er av samme topp kvalitet som de øvrige modeller fra Tipe , f eks rustfritt ovnsrom og utvendig bekledning.

• Ovnen kan endres fra olje til elektrisk (eller omvendt) om man siden skulle ønske det , uten store omkostninger

Kontakt oss , vi sender gjerne nærmere opplysninger , og viser Dem eventuelt ovnen i bruk

Eneforhandler for Norge

TLF (02) 20 50 40

[J Trøndelag og Nord-Norge : Roar Hoff

Magnus den godes gt. 1, 7000 Trondheim

Tlf. (075) 27 804

[J Vestlandet :

Hans G. Fristad

V. Torggt. 16 , 5000 Bergen

Tlf. (05) 21 22 99