Baker & Konditor 2. utg. 1981, 80. Årgang by Baker & Konditor

Handelsmøllenes levering av brødmel

i 1980, sammenlignet med de fire foregående år (i tonn)

Bulkrabatt på mel - en saga blott?

Herr Redaktør!

I brev fra vår mølleforbindelse her i Trondheim datert 30. desember 1980, og mottatt her den 12. januar 1981, ser vi til vår forskrekkelse at bulkrabatten er fjernet.

Sitat:

Det gis nå Ikke lenger bulkrabatt for matmel levert med tankbil. Begrunnelsen som Statens Kornforretning gir for dette er at transportutgiftene for bulktransport er vesentlig høyere enn for sekkegods. Det kommer av at Investeringer for en bulkbil er betydelig høyere enn for en vanlig lastebil, foruten at en bulkbil Ikke har mulighet for returtast eller transport av annet gods.

Sitat slutt.

Denne begrunnelsen må man si er svært svakt fundert. Alle er vi klar over at i nvesteringer til en bulkbil er store , men at det også finnes en rekke besparelser for leverandør ved bulklevering er soleklart.

At levering av mel i sekk er rimeligere kan jeg ikke forstå . Også her må en bil inn i bildet , samt minst 2 mann for å foreta levering Et sekkeanlegg hos møllen er en betydelig investering , samt at sekker i seg selv heller ikke er gratis. De bakerier som har lagt opp sitt mottak for bulklast , for å foreta en rasjonell behandling av melet både for kunde og leverandør, har med dette utspill nå fått diktert en ny prisløsning. I våre kalkyler har vi selvfølgelig tatt med bulkrabatten, den er også tatt hensyn til da vi installerte og i nvesterte i våre siloanlegg. Med den nye rabattordningen som nå har trådt i kraft får vi en økt pris på kr 0,50 pr 100 kg mel.

Denne prisstigninagen er vår direktør i BKLF blitt orientert om over telefon, i desember 1980, av kontorsjef Skåre i Statens Kornforretning

Er den tatt hensyn til ved prisøkningen på 8,2 %? Neppe , da vi ved vår kalkulasjon har en underdekning på maksimalprisbelagt brød med 3,4 øre pr. brød. I denne kalkylen er det da ikke tatt med fjerning av bulkrabatt, strøm opp

Baker · Konditor 2/81

26 % , husleieøkning 29 % , eiendomsavgift, vann- og kloakk-avgift.

Vår bransje og våre folk er i mange år blitt behandlet som en parikaste av myndighetene og avgjørelser som angår oss i stor grad, blir gjort over hodet på oss daglig

Resultatet er et håndverksfag med slett økonomi, og et enormt stort arbeidspress på svennene og mestrene for å få dette til å gå i hop sånn noenlunde Våre beste fagfolk forsv i nner over i andre yrker , som har bedre lønnsevne og økonomi til å gi folk bedre forhold

Skal vi fortsatt finne oss i diktatene som blir gitt? Alle lesere oppfordres til å vurdere sin egen situasjon, og ta opp med kolleger disse problemer.

Aksjoner må settes i gang , og vi starter med å boikotte levering av mel i bulk. La møllene levere melet i sekk, og vi får se hvor billig den produksjonen og leve ringen er for staten og møllene

Til slutt et siste spørsmål: Hva er vår bransjes mål i 80-årene?

Landsforeningens styre , med direktøren i spissen , bør nå utforme en helt klar målsetting for det videre arbeid Og så får hvert enkelt medlem gjøre opp sin mening om hva fremtiden skal gi. Trondheim 16 januar 1981

TORLEIF HOFF (sign.)

Tilbake til manuelt salgsarbeid?

Herr Redaktør!

Daglig ser man kunder av begge kjønn som «beføler» butikkenes brødvarer i en utstrekning som ikke kan karakteriseres som annet enn betydel ig overdrevet. En innsender i Arbeiderbladet har gjort seg følgende refleksjoner i så henseende :

-1 dagens hastebut i kker puttes brød i poser og stables i reoler til fri beføling av et kresent brødpublikum med p inlig trang til å finne ut av brødets kvalitet ved hjelp av bankeslgnaler.

Politiet har selvsagt ikk e bruk for alle disse fingeravtrykkene på brød som ligger til åpen beføling i forretn i ngene Vedkommende minner også om at betjeningen ikke har tid til å «arrestere en brødsnusende kunde », og konkluderer med å si at brød i likhet med fisk og kjøtt bør få sin status som en salgsvare overdisk.

Dessuten er bank i ng , klemming og beføling på «ukjøpt » brød svært lite hygienisk, men et alvorlig ment krav om manuelt salg synes vi er noe vel drastisk!

Oslo

Onkel Tes

Fettprisen skal betales og!

Herr Redaktør!

A/S Pals ' kundebrev av januar 1981 om «NYE FETTPRISER » ligger på bordet foran meg Det er et tilsynelatende beroligende brev Men bare tilsynelatende . For det er vel ikke til å stikke under en stol at prisøkningen på fett er en 20-30%.

At dette for et kneippbrød kun utgjør kr . 0,Q18 er vel også rikt i g, slik Pals påpeker. Men kneippen kalkulerer heller dårlig fra før , og jeg synes situasjonen blir en annen når jeg regner l itt på det. F eks 1000 kneippbrød pr. dag i 200 dager gir en økning på kr 3600 - og det bare for kne i ppbrød Trekk inn de andre sortene også og kaffebrødet med Da begynner det å bli PENGER utav det. Og det er penger som bl.a Pals skal ha inn. Forhåpentligvis er i kke bakerne blitt så bero l iget at de glemmer dette. Det kunne bli ille for leverandørene også.

Nå skal det i rimelighetens navn sies at Pals i aller høyeste grad gjør greit rede for hvordan prisøkningen slår ut og viser til prisforskriftene. En skvær og real hjelp- typisk Pals

Forhåpentligvis er ikke bakerne blitt så beroliget av side 1 i brevet at de ikke leser side 2 også og påtar seg arbeidet med å kalkulere stigningen inn i varene sine Prisstigningen skal som sagt betales

Trondheim Reidar Helgesen

• Brev-spalten fortsetter på side 15. 1

FØRST

NKLF etterlyser

åpne salgsvilkår

• - Heller ikke 1980 ga oss de utspill og de lover fra :våre myndigheter som er nødvendige for å etablere rettferdige konkurransevilkår Vi har ennå ikke fått innført et system med åpne vilkår - og hva som kan skje er like beklagelig : Det ser dessverre ikke ut til at myndighetene har vilje til å komme med et opplegg for åpne vilkår som er tilfredsstillende

• - Det er forstemmende at det arbeid som Konsentrasjonsutvalget i sin tid (1977) nedlag har gitt så små resultater. Og i tiden som har fulgt utvalgets innstilling , er man blitt mer og mer klar over behovet for handling på viktige felter

• - Fraktutjevning kan også nevnes i denne sammenheng. I takt med stigende energipriser øker dette problemet. Dagligvaredistribusjonen i utkantstrøk med store avstander kan komme i faresonen, dersom ikke fraktutjevning innføres

• Disse alvorsord står å lese i «Norges Kjøbmannsblad»s leder. Det anføres videre at ved inngangen til det nye året er det på sin plass å minne om at Norges Kolonial- og Landhandelforbund's arbeide for å fremme standens interesser gjennom oppfølging av tidligere vedtak

fortsatt står ved makt. Enkelte oppgaver er vanskelig å løse fordi beslutninger om disse fattes i organer man bare kan påvirke. Men NKLFs påvirkningsarbeid vil selvsagt fortsette

• Av positive ting som er skjedd i det forløpne år, nevnes de store forhåpninger forbundet har til den vedtatte lov om forbud mot omførselshandel.

• Forskrifter til denne lov skal vedtas i det enkelte kommunestyre Samtidig må det sterkt understrekes at dagligvarekjøpmennene har en meget stor oppgave foran seg når det gjelder å få de kommunale folkevalgte til å forstå behovet for sterke restriksjoner på omførselshandel med dagligvarer, hevdes det på NK's lederplass.

Lavere flyfrakt tll Japan

gir noe å tenke på:

SAS innfører lavpriser for flyfrakt fra Skandinavia til Japan som ligger gjennomsnittlig ca . 40% under de tidligere priser

Nedsettelsen gjelder seks forskjellige varegrupper fra hvert av de tre skandinaviske land . Gruppene dekker alle de produkter som tradisjonelt transporteres som flyfrakt fra Skandinavia til Japan.

For alle varegruppene gjelder at sendingen må være på minst 100 kilo. Kiloprisen fra Oslo , Bergen, Kristiansand S og Stavanger ligger - avhengig av varegruppe- mellom kr 16,40 og kr. 20,30.

For tre av varegruppene gjelder også en minstevekt på 500 kilo der prisen synker ytterligere. Her varierer kiloprisen mellom 15,40 og kr. 16,30.

Fra før av har SAS lavpriser på flyfrakt til Nord-Amerika og Sørøst-Asia.

• Når vi vet hvor meget bl.a Japan importerer av potensøkende hjelpemidler

fra vår fiskeindustri (lodde o.l.) bør vel norske bakerog konditormestre kunne frembringe et skikkelig brød eller kanskje en natt-kjeks

Kokke- og bakerlue I engangsmaterlale

A/S SABA Storforbruker lanserer nå sin engangs kokkelue på det norske storhusholdningsmarked. Materialet består av uvevet fibertekstil av såkalt spun-bondtype , laget av polypropylen og preget med punktmønster.

Kokkeluen har stor styrke i forhold til vekten , både i tørr og våt tilstand Den har meget god gjennomlufting , og er vannavstøtende.

Luen blir markedsført av Astor-grossistene i en bredt anlagt kampanje over hele landet.

• Prisen ligger på kr 5,60 (ex moms).

Dyrt med vedfyring

• Fyring med fast brensel er ikke lønnsomt hvis man kjøper brensel til markedspris

• Prisen pr. kilowattime vedvarme er langt høyere enn varme fra strøm eller flytende brensel.

• Vedfyring er dessuten tungvint og heller ikke mindre forurensende enn andre fyringskilder, hevdes det fra visse hold

• Likevel blomstrer salget av småovner og peiser beregnet på fast brensel. Forbruker-rapporten tar derfor opp en del sider ved den økende vedfyringen og gir en detaljert oversikt over hvilke ovner og peiser for fast brensel som fins på markedet i dag

BKLF's Industribakeri-gruppe gjennomførte tidligere I vinter et to-dagers seminar for sine medlemmer Den ene dagen ble brukt ved NCI og den · andre var medlemmene samlet i Smestad Hotel i Oslo. Bildet viser fra venstre lndustrlbakerl-grup 0 pens formann , Svein Erik Johnsen, viseformann Bjørn Sig Bratsberg Deretter to foredragsholdere under seminaret , nemlig direktør Høylo, Norske · Meieriers Landsforbund og konsulent Johansen , Rådet for Videregående Opplæring Videre ser vi.

Svein Ame Næss, Landmark Jørgensen , Christensen , Helleland, Møllhausen, Hauge jr., Per Harald Nilsen , Hauge sen ., Kaare Albert , Eivind Karlsen og Kristian Rein følger videre rundt bordet mot høyre

Under seminaret ble det diskutert fryse/tine-anlegg, vakuumkjøler og baking med sur. Videreutdannelsesopplegg og bakerbransjens fremtid stod i fokus. Peguus, hesten øverst til høyre , symboliserer utmerket gruppens høye og dristige mål!

Baker · Konditor 2/81

Baker·Konditor

NR. 2- FEBRUAR 1981 80 ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Populært julebord

i Oslo-lauget

Om å møte prisstigningen:

Øket konkurranse kan dempe prisene i 1981

Forbrukerrådet har uttalt seg om retningslinjer for prismyndighetene i 1981. I denne forbindelse frykter rådet høy prisstigning når næringslivet nå skal bestemme prisene på egen hånd I denne forbindelse er det betenkelig at myndighetene går foran og øker prisene på endel offentlige tjenester. Noen ser ut til å stige sterkt. Spesielt uheldig er det om prisene på nødvendige varer og ernæringsmessig riktige matvarer skulle stige meget. Prismyndighetene bør følge nøye med og gripe inn hvis prisene skulle øke mer enn ventet, hevder Rådet.

Når den direkte prisreguleringen oppheves, er det behov for å arbeide mer med tiltak som kan dempe på prisstigningen Konkurransen i næringslivet børfremmes.

Det er derfor interessant, mener Rådet, at myndighetene nå vil se nærmere på ordningen som er med på å hemme konkurransen, for eksempel de ulike former for etableringshindringer som næringslivet har innført.

Prismyndighetene skal nå komme inn i bildet når tiltak fra andre offentlige organer får betydning for konkurransen, understreker Rådet.

For forbrukeren er det viktig at prismyndighetene skal være med å behandle prisklager for Forbrukertvistutvalget.

Baker · Konditor 2/81

Oslo Baker- og Kondltor1aug feiret sitt lr11ge julebord pl laugets stiftelsesdag I begynnelsen av d-mber Arrangementet gikk som vanlig av st• belen i Hotel Continental pl Restaurant Caroline. Virt reportujebllde viser noen av laugets medlemmer i hyggelig prat. Foran (fra venstre) Brita Møllhausen, Randi Tellefsen (innbudt gjest), Kaare Nordby og Eugen Gundersen

Forbrukerrådet ønsker at man går sterkere inn for å håndheve forbudet mot urimelige priser, og at man får gjennomført bestemmelsen om prismerking på varer.

Ny fabrikk satser på norske etiketter

I fjor kjøpte norske bedrifter etiketter for ca. 70 mill. kroner Over 60 % av ordrene gikk til utenlandske etikettfabrikker, hvilket er et tegn på at Norge ikke helt har maktet å følge opp konkurransen på dette felt. Nå har imidlertid en nystartet fabrikk på Eidsvoll tatt mål av seg til å ta opp konkurransen med de utenlandske spesialtrykkeriene. Multietiket A/S, som fabrikken heter, holder til i en av bygningene til Mathiesen-Eidsvold Værk.

Disponent Stein Larner opplyser til BK at man har tilknyttet seg dyktige fagfolk, som ved hjelp av moderne utstyr kan produsere alt fra enkle ensfargede etiketter til de mest eksklusive etiketter i fire farger.

Multietikett A/S satser på hele det norske marked, med salgs- og serviceagenter i: Kristiansand S, Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim.

- Foruten å konkurrere på pris og kvalitet, legger Multietikett A/S opp til kortere leveringstid enn det konkurrentene kan tilby. Dette kan vi gjøre bl.a. fordi vi har valgt en maskinpark som tilfredsstiller kravet til en rask produksjon, hevder disponent Stein Larner.

Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland

Redaktør: Markedsøkonom Paul de Glasenapp jr

Redaksjonell tilre tteleggelse: Press Transmitter A/S

Redaksjon og abonnementsavdeling:

Akersgt. 16, Oslo 1. Tlf. (02) 20 22 49-20 23 25

Abonnement kr. 100,- pr år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1775 ekspl.

Annonseavdeling : Soelberg Trykk A/S Fag presseavd el in gen Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf. (02) 33 51 80.

Annonsepriserfra 15/101900:

1 /, side kr. 2.000,-

1 /2 side kr. 1.060,-

2/s side kr. 1.540,-

1 /s side kr 940,-

1 /• side kr. 640,-

1 /e side kr 340,Hertil kommer satsomkostninger. Klisjeer etter regning.

For- og bakside-annonser, farver, bilag, etc. på forespørsel.

Trykk: Soelberg Trykk A/S.

ISSN 0005-4062

SPIRAL-ELTEMASKINER NÅ OGSÅ I NORGE

• Solid, kraftig konstruksjon -driftssikker.

• Fremragende elte-egenskaper- meget godt egnet for våre deiger.

• Automatisk arbeidsforløp. 2 hastigheter, 2 dreieretninger for grytene.

Kjør gryten inn. Still inn de ønskede eltetider. Trykk på knappen, gryten låses, eltehodet senker seg, kjører gjennom det innstilte elteprogrammet, eltehodet hever seg og gryten løsgjøres- automatisk- klar til å kjøres ut av maskinen.

• Elter selv meget små deiger.

• Ekstra solid elteverktøy og gryter i rustfritt stål.

• Moderne design- lett renhold og vedlikehold. Lokk med inspeksjonsluke som hindrer melstøv.

• Mange størrelser med og uten utkjørbare gryter.

• MEGET GUNSTIGE PRISERKVALITET

TIL RIKTIG PRIS

• De første maskiner er allerede levert i Norge.

• Kort leveringstid.

Eneforhandler for Norge

STI med ny kampanje for:

Lettere finansiering og mindre byrder

Statens teknologiske institutt (STI ) lanserer i disse dager en landsomfattende kampanje for nyetableringer av bedrifter i Norge

Det vil i stor grad bli lagt vekt på å etablere mindre håndverks- og industribedrifter, men kampanjen er også myntet på større etableringer dersom det måtte vise seg hensiktsmessig.

Kampanjen er et element i Industrimeldingen som nylig ble fremlagt.

På en pressekonferanse forleden sa statssekretær Trygve Tamburstuen i Industridepartementet, at det har vært

for ti nyetableringer I aytt1-•rene

for å holde tritt med den nedbygging av industriarbeidsplasser som har funnet sted

- Departementet gikk derfor ut til bl.a. industriens organisasjoner for å få impulser til en ny giv i denne sammenheng

Dette har utkrystallisert seg i en rekke punkter som er tatt med i Industrimeldingen

• I første rekke vil man ved forskjellige virkemidler få istand en lavere personlig etableringsrisiko.

• Man vil etablere bedre veiledningstjeneste for derved å øke kompetansen i det lokale miljø hvor etableringen skal finne sted.

• Som et tredje punkt vil man opprette en bedre organisatorisk kompetanse i de sentrale institusjoner, departementet, for bedre å ivareta iverksetterens interesser.

• Videre vil det skje en forenkling når det gjelder å få støtte til produktutvikling og markedsføring

• Et av de viktige punkter er 6 redusere byråkratiet Det betyr at man vll opprette et regelverk for mindre bedrifter som Ikke er så detaljert og s6

Bakeribransjen - næringslivets stebarn

i bladet NÅ (nr 3/81 for 14 januar) kan man lese en artikkel med overskriften: «Så mye koster maten deg ». Artikkelen gir en grafisk oversikt over stigningen på forskjellige matvarer fra 1972 frem til 1981 Det fremgår at bl.a. kjøtt og pølser har steget med 129 %, frossen torsk med 150 %, helmelk med 63 % og kneippbrød med 60 % i denne tidsperioden.

I samme periode har konsumprisindeksen steget med 109 % og lønningene med 141 %

De forannevnte prosentsatser viser hvor lav prisstigning melk og brød har hatt i forhold til andre sentrale matvarer Landsforeningen mener å kunne påvise en kostnadsøkning ved kneippbrødproduksjonen som ligger langt over 60 % fra 1972 og frem til 1981

Dette medfører som sikkert alle ledere av bakeribedriftene er klar over at det frie varespekteret subsidierer maksimalprisbelagt produksjon. Hva betyr så dette for bedriftene? Denne prispolitikk fra myndighetenes side medfører at det frie varespekteret får uforholdsmessige høye priser sammenlignet med maksimalprisene Det har i mange år vært et faktum at det frie varespekteret må bære en del av de maksimalprisbelagte varers kostnader.

Når vi ser på situasjonen slik den er i dag, vil dette for mange bedrifter bety en nedgang i omsatt volum ved prisøkning på det frie varespekteret. Hvis dette er den utviklingen vi skal se i fremtiden er bransjen ille ute.

Vi vet at bedriftenes egenkapital-andel har blitt sterkt redusert i de senere år. Likeledes vet vi at eierne med fami1ier gjør en stadig større arbeidsinnsats i bedriften for å kompensere kostnadsøkningen.

Landsforeningens forhandlere har vært fullt klar over denne utviklingen og

har meget sterkt poengtert den overfor myndighetene Dessverre har de politiske myndigheter ikke villet gjøre noe med den vanskelige situasjon deres prispolitikk skaper for bakerbransjen.

VI tar vel Ikke munnen for full n6r vi sier at melk og brød er blltt «hellige kuer» ovenfor forbrukerne.

I 1980 ble det nedsatt et offentlig utvalg som skulle vurdere forskjellige sider ved bakerog konditorbransjens bedrifter Det er å håpe at dette utvalget trekker konklusjoner i overensstemmelse med de faktiske forhold som vi allerede er kjent med Dette vil forhåpentligvis medføre at myndighetene fjerner prisreguleringene.

En ting er også sikkert - bakerbransjens viktigste produkt, kneippbrødet er i dag en av de rimligste matvarer som finnes på markedet. Når vi i tillegg vet at brødet er et meget viktig næringsmiddel er det ikke vanskelig å finne gode argumenter for at folk flest skal spise mere brød Likeledes vil det for et stramt husholdningsbudsjett slå positivt ut hvis man øker brødforbruket og reduserer på langt dyrere matvarer.

Et annet moment som bør nevnes i denne sammenheng er bransjens vilje til samarbeid - eller mangel på sådanne!

Baker- og konditorbransjen har i de siste 10 år vært sterkt splittet. Tidligere statsminister Per Bortens uttalelse om problemer med å bær sprikende staur er et godt bilde på bakerog konditorbransjens organisasjonsproblem.

Skal vi i fremtiden greie å bedre bedriftenes arbeidsvilkår, noe som er helt nødvendig, må bedriftene i langt større grad enn det som er tilfellet nå, stå sammen for å nå felles mål som er til nytte for alle innen bransjen!

SVEIN FLESLAND D

omfattende som det som gjelder for._____________________________ større bedrifter med mer omfattende organisasjon.

• Men dette må man først diskutere med de berørte instanser, hvilket vil si skattevesen o l.

• Man tar sikte på å lage et felles ansøkningsskjema for alle de støtteordninger som finnes, samt at man som et siste punkt vil

• forbedre de generelle rammebetingelser for industrien som helhet.

Baker · Konditor 2/81

• I tillegg til dette tar man sikte på å legge forholdene til rette for lokal toppfinansiering med statlig garanti.

• Det skal også gis større adgang til eftergivelse av lån! Dette siste skal også kunne gjelde DU-lån .

• STI vil på sin side bidra med ekspertise på områdene økonomisk styring, produktutvikling.

• Dette høres vlrkellg framlfr6 uti N6 gJenst6r det bare 6 se om de samme aktive myndigheter tar sikte p6 etablering av skole, sentrale bakeri-produksjonsenheter. Eller om man fortsatt leverer de mindre, strategisk plassertø brødbakerier en plass I storsamfunnet?

Nok en «SAL T»-disk er levert~ til et n1oderne conditori !

På Lillestrøm tenker man «salte løsninger» og Ikke bare søte saker . .. !

- Konditormester Helge Skarrud, du er kjent for å være en bransjerepresentant som er raskt ute med å følge opp nye og interessante utviklinger i markedet. Hva var det som fikk deg til å bestemme deg for en selvserveringsdisk fra Essnor/lnter-koba?

- Etter at lnter-koba innredet butikken for ca. to år siden, var vårt neste mål å gjøre noe med serveringen i annen etasje. Jeg har vært meget fornøyet med innredningen i butikken og det var derfor naturlig .1t lnter-koba fikk jobben med levering av utstyret. Valget falt også på et Essnor disk-system, som er spesielt godt egnet til bruk i et tradisjonelt serveringskonditori.

- Og resultatet lot ikke vente på seg - salget nå i desember (1980) lå 40 % over salget forrige desember, slår konditormester Helge Skarrud fast.

Kontakt oss i dag for nærmere opplysninger:

ESSNOR A/S & CO.

Postboks 121. 1322 Høvik Kirkeveien 50 - tlf (02) 53 09 85

Tyske miljøinnredninger billigere!!!

Vi gir deg 5 % messerabatt dersom du bestiller tyske innredninger fra lnter-koba/Berner Ladenbau på den årlige bakerog konditormesse «Inter norGa» i Hamburg 13.-18. mars.

Du finner oss i Hall 5 på Stand 5045 - eller ring oss på forhånd og avtal tid. Vel møtt!

SPESIALTILBUD (ved rask bestilling):

For omgående levering har vi endel kjøledisker av type Kofi klimakjøling (2 meters lengde) til salgs for kr. 33.800,- og Mi.inster tørrkakedisker for kr. 7.800,- (pr. løpende meter).

Prisen er FOB fabrikk og gjelder forrige modell.

Ring i dag!

Hård dom etter test av små kaffetrsaktere

Kaffe Tilberednings Sentret er ikke nådig i sin dom: Over 30 kaffetraktere av den mindre typen som brukes både privat og bak disken i flere konditorier, er blitt testet. Bare en av disse tilfredsstilte de krav til god kaffetilberedning som sentret har satt opp og som gjør det mulig å bruke det godkjennelsesmerke som er innstiftet.

Situasjonen er imidlertid ikke bare negativ. Da en lignende test ble foretatt for tre år siden, var det 100 % stryk. Det går altså fremover, men med sneglefart.

Som en følge av at filtermetoden vinner innpass ved tilberedning av kaffe, har de elektriske kaffetraktere gjort sitt inntog på markedet. Salget viser sterk stigning. Men som man forstår, er det få av trakterne som gir en så god kaffe, at brygget kan selges til full pris sammen med gode kaker!

• Kaffe Tilbe rednings Sentret drives av Den Norske Komite for Kaffeopplysning. Da testen ble foretatt i sentrets laboratorium, hadde man satt opp endel grunnregler for tilberedning. For det

ESSNOR A/S & CO.:

første skal temperaturen på vannet utfra sprederen være mellom 92..:.95·C.

• Tid for pumping av vann skal være tilpasset kaffens malingsgrad. Det vil si at ved bruk av «filtermalt» kaffe skal kontakttiden mellom vann og kaffe være maksimum fem minutter, uansett mengde kaffe som lages.

• Det må være god spredning av vannet. Kaffen i filtret skal være gjennomfuktet innen ett minutt. Filterbeholderen må gi plass for svelling når vannet kommer i kontakt med kaffen - ca. 50 % økning. Trakterens konstruksjon bør muliggjøre et skikkelig renhold.

• Det er også nødvendig med en god bruksanvisning med tilberedningsregler og renholdsinstruksjoner.

• BK b~nger denne gang også en oversikt over de profesjonelle og følgelig godkjente, store kaffemaskiner.. For nærmere opplysninger om disse, ber vi Interesserte lesere om å ta dlrekte kontakt med de navngitte leverandører.

Brewmatic - mod. Diplomat Il - 1,8 l. kolbetr. halvaut.

Brewmatic - mod. Compact

Brewmatic - mod. 341

Brewmatic - mod. 541

Brewmatic - mod. 241 S

Brewmatic - Mod. 242 S

Mello-Brewmatic - mod.3GL

Mello-Brewmatic - mod.6GL

FRIGOTERM ENGROS A/S:

Cona Pour On

ConaGB-50

PEWAL CATERING UTSTYR A/S:

Bunn-O-Matic

PRIMULA TOR A/S:

WMF-Programat «2»

GUSTA VA. RING A/S: - mod. VPR - mod. F 35 - mod.RL - mod. U 3

Reynolds Gourmet OCS 200

- 1,8 l. kolbetr. helaut. - 1,8 l. kolbetr. helaut. - 1,8 l. kolbetr. helaut. - 1,8 l. kolbetr. helaut.

- 2x 1,8 l. kolbetr. helaut. - 2x 12 liters maskin

- 2x24 liters maskin

- 1,8 l. kolbetr. halvaut. - 1,8 l. kolbetr. helaut.

- 1,8 l. kolbetr. halvaut. - 1,8 I. kolbetr. helaut. - 1,8 l. kolbetr. helaut.

- 2x 12 liters maskin

- 2 l. kontinuerlig. Automatisk kaffemaskin.

- 1,8 l. kolbetr. halvaut.

FRYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NORWAY TEL. (02) 23 78 80

Vi representerer bl.a.:

LAGMANSHOLMSVERKEN

Alingsås/Sverige (etasjeovner konditorovner butikkovner)

MASCHINENFABRIK Stuttgart/Tyskland (eltemaskiner gryteløftere)

SEEWERAG Maschinenfabrlk Burgdorf/Sveits (kjevlemaskiner arbeidsbord)

IW.iii

DIPL.ING. HELMUT Kl'lNIG 8:!blJUU Maschinenfabrik Graz/Osterrike

(kont. bollemaskiner)

DIERKS & Sl'lHNE Maschinenfabrlk Osnabriick/Tyskland (eltemaskiner gryteløftere)

BENIER B. V. Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland (brødoppslagsaggregater)

DIETRICH REIMELT KG Maschinen u. Anlagenbau Rodermark/Tyskland (siloanlegg)

rJ SCHWEITZER LADENBAU ET mlll'iW Ges.m.b.H & Co. KG Wels/Osterrlke (butikkinnredninger)

· Konditor 2/81

Ny japaner som e,~=

''større inni enn t O '' u enpa.~ G

Mitsubishi L300, en lettkjørt , kompakt og driftsøkonomisk varebil i gjennomprøve t kvalitet. Den tekniske løsningen av karosseriet gir romslig plass til tross for beskjedne ytre mål. Er du yrkessjåfør, må du prøvekjøre L 300. Du vil oppleve en førerkomfort som gjør ditt daglige arbeid behageligere.

Innvendig plass. Lasterommet: Lengde 2.300 mm. Bredde 1.505 mm. Høyde 1 210 mm.

Utvendige mål: Lengde 4 000 mm. Bre c! d e 1.690 mm. Høyde 1 800 mm. Bruksegenskaper. Lett håndterlige skyvedører på begge sider, samt stor bakdør, hengslet i overkant, gir lett tilgang under lasting og lossing. lnnlastningshøyde 60 cm. Brutto lasteevne 1.020 kg Svingradiusen er på kun 4,4 m. Sammenlignet med andre

biler i sin klasse vil L 300 sno seg lettere i trafikken Den 4-sylindrete bensinmotoren med overliggende kamaksel er rask og gir god ytelse (65 HK/DIN) Den spesielle styringsgeometrien gjør at bilen er både lett og presis på rattet. Smidig gearutveksling Servoforsterkede, ventilerte skivebremser foran, trommelbremser bak. Kraftig krengningsstabilisator gjør at bilen tåler hardkjøring Komfort. Store vinduer gir ypperlig trafikkoversikt. Oversiktlige instrumenter er bygget inn i antireflekskonsoll. De viktigste betjeningsorganer sitter på rattstammen Komfortable seter gir avslappet kjørestilling og de to ytterste setene er utstyrt med nakkeputer. Behagelig avfjæring og lavt støynivå. Kraftig varme/ventilasjons-

anlegg. L 300 varebil har personbilkomfort. Det virkelige inntrykket av bilen, kommer først og fremst under en prøvetur Bensinforbruk. Normalbensin. Lavt bensinforbruk 0,851/mil ved konstant 90 km/t. (DIN 70 030).

Pris. Veil. pris levert Drammen inkl. investeringsavgift kr. 53.675,-. Godt utbygget servicenett.

L 300 leveres også som pick-up eller chassis med førerhus. MITSUBISHI MOTORS

ARENDAL: Aut o -Car A / S Tlf : 041 - 22183. BERGEN: Brødrene Wigand A / S Tlf. : 05 - 23 20 20 BODØ: UniBil A / S. Tlf : 081- 23 580 DOKKA: Haraldsen AutoA / S Tlf .: 061 -11100 DRAMMEN: Finn Th. Sa nd Bilforr A/ S Tlf 03 - 8116 20 DRØBAK: Hiroh Bilverksted A / S. Tlf. : 02 - 93 20 95 (sa lg) Tlf .: 02 - 9 3 09 27 (service: FINNSNES: Silsand Auto A/S. Tlf .: 089 - 44132. HAMAR: Leyland-Sentret Hamar A/S Tlf .: 065-25139 Tlf : 065 -25140. HARSTAD : Ole Berg ans Auto A / S Tlf.: 082 - 64 409 ( salg) Tlf 082 - 75 510 (verksted ). HAUGESUND: A / S Vest-Motors. Tlf : 04 7 - 28 043 KONGSBERG: Ivar Ingebrigtsen Bilforr Tlf .: 0376 62 85. KONGSVINGER: Lundgrenn Bil A / S. Tlf.: 066 - 14 422. KRISTIANSAND: Sør-Auto A/ S. Tlf. : 04291 990. LANGHUS/SKI: Langhus Bil A/ S. Tlf 0287 20 02. LILLEHAMMER: Mesna Bil A/S. Tlf.: 06252 098. LILLESTRØM : Bilforum avd av Colt Motor A/S Tlf .: 02 - 712335 Tlf 02 - 7146 48 LØKKEN VERK: John Svinsås Auto A / S. Tlf.: 07 4 - 86 836 MOSJØEN: Farsland Motor A / S Tlf .: 078 - 71 788. MYSEN : Mysen Bilkompani A/ S Tlf .: 02 - 89 22 05

MITSUBISHI

Fra bolle-baker·i til moderne brødfabrikk

Firmaet Asbjørn M. Skoglund på Hafslundsøy runder 50 år

Tidligere I vinter rundet firma Asbjørn M. Skoglund 50 år. Det var den 10. november 1930 at Gunvor og Asbjørn Skoglund optimistisk startet bakeri I Sklptvflt, men allerede året etter ble det ,enlyttlng til Hafslundsøy.

Og på t: .. fslundsøy har firmaet holdt til siden. Nybygg og n,odemlserlng har kommet mltd årene, og I dag har Skoglund nærmere 40 ansatte og syv utsalg.

- Det er klart at bransjen I dag virker lett kaotisk, sier Asle Skoglund, som leder bedriften I jubileumsåret. - Men salget vårt viser nå en stigende tendens, og jeg har tro på en positiv utvikling.

Innen BKLF er Asle Skoglund kjent som en mester som brenner for de unge. Dette har bl.a. resultert I at han I dag sitter som medlem av bransjens Opplærings- og Rekrutterlngskomlte.

Egentlig er historien om Skoglund en beretning om bollebakeriet som ble en moderne brødfabrikk, heter det i en større jubileumsomtale i Sarpsborg Arbeiderblad , og vi siterer:

Det startet riktignok med brødbaking ved starten i Skiptvet. Asbjørn M. og kone leide i 1930 lokaler hos Valborg Tveter og gikk trøstig i gang. Men det

ble slitsomme dager. Det var å stå tidlig opp om natten for å få brødet ferdig, og om formiddagen var det så å kjøre varene ut- ofte milevis omkring Fru Gunvor sto i butikken hele dagen, mens Asbjørn kjørte varene ut i en 24-modell Ford.

Men, som det heter hos Johan Hermann Wessel :

- Det var to som bakte brød

Det var to bakerier i Skiptvet på den tiden, og markedet var neppe stort nok til det: Etter et års tid satset familien Skoglund på Hafslundøy.

Solgte varebilen for å kjøpe maskiner

Her etablerte man seg i farens bryggerhus, der det ble bakt i en vanlig vedkomfyr. Vedkomfyren tok bare en plate i hverstek-12 boller pr. gang.

Den første tiden ble det bare bakt boller, som ble solgt ved dørene Asbjørn, som hadde solgt bilen for å skaffe penger til nytt utstyr, syklet rundt på stedet med en tine bakpå sykkelen . Salget gikk bra, så bra at Arve Martinsen etter en tid ble ansatt som «bolleutkjører» Men med skrøpelig ovnkapasi-

tet og en god selger, ble det nattarbeid for Asbjørn Skoglund Produksjonen pr døgn kom opp i 20~300 boller, og med en pris på 5 øre pr stk. ble det tross alt penger ut av det.

Kapasiteten fem-dobles!

Etter et års tid på denne måten , ble det installert en elektrisk 2-platers konditorovn . Kapasiteten ble med ett femdoblet, og snøballen begynte å rulle I 1933 ble sykkelen byttet ut med en ny «brødbil» - en tohjulet drakjerre. Produksjonen økte, og bakingen ble etter hvert utvidet til å omfatte også hvete- og julekaker.

11934 ble tomt til nytt bakeribygg innkjøpt, og året etter ble produksjonen satt i gang i nybygget. Ovnskapasiteten var da ni plater. Ovnen ble fyrt med bakhon.

Kapasiteten hadde økt enda mer og det ble behov for flere til å jobbe Fru Gunvor ble fast inventar i bakeriet, fra tidlig på natten til langt på dag. Ved siden av hadde hun barn og hjem som trengte stell!

Den første betalte svennen begynte i bakeriet i 1936 Samtidig fikk man da vanskelige tider. Det ble priskrig - fire brød for en krone.

Men Asbjørn Skoglund slo seg gjennom, kjøpte den første varebilen. Men så kom krigen, og alt sto egentlig stille Baker · Konditor 2/81

Asle Skoglund foran bryggerhuNt der flrm•t startet pt Hafslundsøy 11931 (Foto : RoH Kr NIisen)

Går De med byggeplaner?

Vi planlegger, detaljprosjekterer og leverer bakerier i stålbygg I forbindelse med dette tar vi hånd om alt fra planlegging, via byggetillatelser til selve oppføringen. Den kan være komplett eller om ønsket delvis Endelig yder vi finansieringsbistand.

Alt i miljøinnredninger, maskiner for bakerier, konditorier og bryggerier. Kalkulering, budsjettering, planlegging og oppføring av komplette produksjonsanlegg.

«Jeg hadde ikke trodd at det var så enkelt å bygge et helt nytt bakeri! Faktisk gikk det som en lek da Heinz Bohl & Co satte i gang!» Sier bakermester Knut Sølberg i Spydeberg.

H BOHL&CO

Agdeåsen , 3480 Filtvedt Tlf (03) 79 64 12

Bergenskontor (kun innredninger): Hans G. Fristad, Vestre Torvgt. 16, 5000 Bergen Tlf. (05) 21 22 99

Få et internasjonalt innblikk i markedet og flere kontaktmuligheter!

For alle restauranter, fast-food- og hotell-konserner, samt for alle former for gjestgiver- og bakeri-virksomhet, finner man de mest omtattenae t11oua tra de viktigste bransjeleverandører på messen i Hamburg fra 13. til 18. mars!

Tilbudene gjelder spesielt:

D Innredning : og utstyr for hotell, restaurant, gjestgiveri, konditori, bar, diskotek, samt for kafeteria og catering

D Teknikk og automatisering, som f.eks innredninger for storhusholdninger, kokeinnredninger, kjøle- og fryseteknikk, kjøkken-, næringsmiddel- og rengjøringsmaskiner.

D Automater for varer og drikkevarer

D Tids- og kostnadssparende data anlegg

D Energisparende apparater og anlegg for varmegjennvinning

D Ovner og maskinerfor bakeren og konditoren o s v.

D Nærings- og nytelsesmidler, spesielt også for storforbrukeren, forbruksvarer, frossenmat, ferdige grønnsaker, alle former for alkoholfrie og alkoholholdige drikkevarer, melkeprodukter, fett og olje, diettmat, råstoffer og hjelpemidler for bakerier o.s.v

Under årets messe i Hamburg treffer man mer enn 600 utstillere og i tillegg

Interna.tionale Fachausstellung flir Gastronomie und Catering, flir B/i.ckereien und Kond!toreien tlglicbl0-18Uhr

350 representanter fra leverandørfirmaer fra 24 land

Samleutstillinger fra Danmark, England, Frankrike og Ungarn.

Spesialutstillinger fra forskjellige laug og seminarer for storforbrukere og gastronomer

• Egne besøksdager for kun bransjefolk: 13., 16., 17. og 18. mars.

SUPER PAJ,5

For mange fettprodukter i bakeriet?

SUPER PALS

- universalfett for alle typer matbrød, både for dagbakst, kjøling og frysing.

- stor gjæringsto !eranse, deigene kan slåes opp direkte eller ligge opptil 1-1 ½timefør !Oppslag.

- en type fett til alt matbrød gir lettere kontroll, lettere lagerhold, frigjør lagerplass og blir derfor rimeligst i lengden.

- GIR BAKVERKET ØKT HOLDBARHET, SPESIELT VIKTIG FRA FREDAG TIL MANDAG.

DOSERING: Loff

Småloff, pariserloff, frøloff m.m.

Rundstykker, horn, gifler m m.

Brød, alle typer

DEIGTEMPERATUR.:

Dagbakst: 26° C.

Kjølebakst: 20-22° C. Frysing: 26° C.

Dagbakst:

50 g

50g

50-100 g pr. liter deigvæske

100-200 g pr. liter deigvæske

50- 75 g pr. liter deigvæske

100 g 25-SOg Kjøling: 50- 75 g pr. liter deigvæske

I kjølerommet bør tetmperaturen være 0° - + 2° C, og den relative luftfuktighet bør være ca. 70%.

SUPER PALS leveres i 5 kg's stykker i kartonger a 20 kg.

-.,'9Al4'

Pilestredet 75 c - Postboks 5101, Majorstua - Oslo 3 Telefon (02) '60 18 90 kontor Telefon (02) 78 66 60 fabrikk/ prøvebakeri

Nybygg

Straks etter krigen hadde Skoglund planene klare for et nytt og moderne bygg. Nybygget sto ferdig i 1947 Bedriften fikk en rivende utvikling, og bare 3-4 år etter ble kjøle-, pakke- og vaskf3rOIJl påbygget.

11955 ble Grand Konditoriertillagt firmaet , og litt senere Trapness Bakeriutsalg Omtrent samtidig ble det åpnet utsalg ved lseveien

I 1960 ble bakeriet påbygd 120 m2 med full kjeller, og i dette tilbygget ble

Østfolds første gjennomgangsovn Installert

Produksjonen ble flerdoblet. Tre varebiler leverte varer i Sverige og to var på farten i Sarpsborg-distriktet. 1961 betegnet vel egentlig topp-produksjonsåret i bedriften.

Men det var samtidig problemer: det ble vanskeligheter med det nye anlegget, og i 1969 ble gjennomgangsovnen revet og erstattet med den tralleovnen som stadig er i bruk

I 1968 ble Halden-avdelingen i Bobhuset opprettet.

Asbjørn M Skoglund døde i 1969, og firmaet ble da

Skap en aktiv butikk!

Markedsføring utgjør en stor del av butikkens totale virksomhet. I boken «Aktiv Butikk» som nettopp er utgitt på Bedriftsøkonomens Forlag behandles spesielt butikkens markedsanalyse , markedsplanlegning , kon kurransemid1er og -egenskaper , eksponeringsteknikker, kampanjer demonstrasjoner, annonsering og direktereklame.

Forfatteren , fil.kand. Kim Meurling , arbeider som organisasjonskonsulent i DINFO med oppdrag innen områdene markedsføring, butikkutvikling og utdanning

Boken inngår i forlagets serie «Aktuell økonomi for detaljhandelen». Hensikten med serien er å gi ansatte - og bedriftsledere - på ulike nivåer, kunnskaper om hvilke virkninger forskjellige tiltak får for bedriften

Kim Meurling : AKTIV BUTIKK 168sider kr 68 , -

omgjort tll aksjeølskap

med Asle Skoglund som daglig leder. I tiden som fulgte gjennomførte man også en del rasjonaliseringstiltak Konditoriet i Sandesund ble flyttet til Hafslundsøy, utsalget på Fritznerbakken ble nedlagt.

I 1977 overtok Skoglund også Thorbjørn Dahles bedrift , med filialer i St. Mariegate og i Sagahuset i Sarpsborg

Og på sett og vis var da ringen sluttet: Det var på nyåret 1930 at Asbjørn M. Skoglund gikk ut av læretiden hos Dahle

Økende salg

Baker-bransjen har vært og er vel fortsatt inne i en kaotisk og sikkert vanskelig tid. Asle Skoglund og firmaet har satset på å finne sin plass i bransjen , og mener at det har lykkes Salget øker, og det er med en viss optimisme man ser fremtiden i møte

- Når vi har såvidt mange utsalg som v i har, skyldes det at vi helst vil være uavhengig av dagligvarekjøpmennene og de store brødprodusentene, sier Asle Skoglund til bladet.

- Vi får satse på kvalitet - og også basere oss på en del spesialiteter I dag

har vi for eksempel jevnt sal g av «Kærvekake» og håndbakt «Tante Sofie »-brød

- Hva selges det mest av?

- På brødsektoren leder kneipp Vi selger tre ganger så meget kneipp som loff, som kommer på annenplass. Ellers ligger produksjonen på ca 60 % brødvarer og omlag 40 % kaker/konditorvarer, slutter Asle Skoglund

en und Kondito rei en tt,llchl0-l8Uhr Hamburg Messe und Congress GmbH Telefon : (040) 35 69-1, Telex : 212609 messe d D-2000 Hamburg 36 , Postfach 30 2360

Italienske iskrem-maskiner til våren!

Internatio na.le Fachausste llung flir Gastronomie und Catering fiirBiickerei

I løpet av vinteren regner salgssjef Kåre Lindeland (til h ) at italienske ISA-maskiner for nær sagt alle typer iskrem , softice og kjølige desserter skal kunne leveres til aktive konditorier med teft for det

Salgsleder Øyvind Pedersen (til v.) og interiørkonsulent Sverre Holm smaker gjerne på Lindelands herligheter Importør er Pri mulator A/S kolde

Hol/i tralle- og etasjeovner

Topp k,valitet - rimelige priser

Domsand

Bli medlem av lvan's KGBKLF!

Herr Redaktør!

«6-8 skiver hver dag» med hilsen Brødfakta Har det rabla for noen? Voksen kar vet du, må vel tilhøre kategorien 8-skiver, da.

Skal vi se : 2 til frokost 3 til lunch, 3 til aftens + middag med poteter, grønnsaker og saus - mye god saus. En varmrett til lunch og litt småvarmt til aftens av og til. Det blir mange kilokaloriermange kilo kilokalorier når du tar med pålegg og smør og litt kaker i tillegg For det var vel ikke meningen at vi skulle spise tørt brød - og at ingen av oss skal spise kaker?

Forresten så heter det ikke kalorier lenger , men joule Tallet blir størrematen den samme. Hestekrefter heter

det ikke lenger heller Men Watt, kilowatt, megawatt o.l. , v i begynner å bl i kjent med begrepene ja, etter debatten om Al ta-utbyggingen Visste du forresten at Nord - Norge er svært så avhengig av Ivan Ikke vår venn i Harstad, men han i Moskva eller kanskje Murmansk De nordligste fylkene er nemlig avhengige av strøm fra Russland (eller Sovjet - ingenting heter det samme som før). Og Ivan sitter med bryteren. Selv mangler vi noen meter med skjøteledning mellom sør og nord Kanskje No-Ba-Ko burde søke kollektiv medlemskap i den russiske parallellen til BKLF- er det KGBKLF kanskje?

Nå nei , vårt hjemlige, om enn ikke all- • tid fredelige , BKLF passer vel bedre. Burde forresten være et utmerket alternativ så meget korridorpolitikk og hemmelighetskremmeri det er der i gården. Nekta medlemmene av valgkomiteen å få se styrereferatene , gjorde de (BKLF) Tydelig at hele hurven stiller til gjenvalg. Bestå holde valgkomiteen om lærlingeker styret arbeider med - kunne bli katastrofe ellers.

For øvrig er vel BKLF snart den eneste organisasjonen som ikke har uttalt seg om forhåndslagring av militært utstyr. - Og det med en oberst som direktør til og med Nei vi har vel nok med

Klippet fra Dagbladets Moroside Bemerkelsesverdig!

de store problemene som lørdagsfri og kurser på høyfjellshoteller. Konferanser heter det visst. Ennå et nytt ord • Tror jeg kverulerer mer siden - takk for nå - LES RESTEN AV BLADET OGSÅ! Balle Farin (sign )

Piskemaskin RE22 med 60/30 I kjeler i rustfritt stål

3 verktøy til hver kjelestørrelse automatisk gryteløfter 3 hastigheter grytevogn uttak for hjelpeapparater lavt støynivå

KUN kr. 11.300 (ekskl. mva. FOB Oslo) ENEFORHANDLER I NORGE •

Nye retn1ngslinJe1~ tor maskinkonstruksjoner er klare

Jydsk Teknologiske lnstltut (JTI) står bak

Et prosjekt , der blev startet i 1974--1975, fordi den danske bagerstand stod usikker over for bestemmelserne i den nye levnedsmiddellov , har nu resulteret i ve j ledende retningslinier for udformning og konstruktion at bagerimaskiner og andet udstyr til bagerisektoren. Ingeniør Peter Laursen fra Jydsk Teknologiske lnstitut oplyser, at de nye retningslinier allerede nu har sat sig spor i maskinfabrikationen

Værket er udgivet at Levnedsmiddelafdelingen på Jydsk Teknologisk lnstitut. Det indeholder tre dele: Et afsnit med 23 specielle retningslinier for udstyr til bagerisektoren , og et generelt afsnit med anvisninger , der også kan bruges at andre brancher inden for levnedsmiddelsektoren , herunder storkøkkener Afsluttende er der en orientering om love og bestemmelser, som har betydning for udformningen at udstyret. Bortset fra brugeme at udstyret har værket interesse for fabrikanterne at maskiner og andet udstyr til levnedsmiddelbrancherne. Desuden kan det virke som vejledning for de kontrollerende myndig heder

Værket er oversat til tysk og via Statens Levnedsmiddelinstitut sendt til EF, hvor der foreligger et rådsdirektiv om, at tilsvarende regler skal udformes for hele EF Fra dansk side håber man på denne måde at kunne give gode impulser og derved opnå en vis indflydelse på den kommende fælles-lovgivning Yderligere er afsnittet med de generelle retningslinier oversat til engelsk

Uslkkerhed over for hyglejnekrav

- Det , bagerne især var usikre over for, var kravene i den nye levnedsmiddellov til hygiejne og rengøringsvenlighed i udstyret , oplyser akademiingeniør Peter Laursen fra Levnedsmiddelafdelingen på Jydsk Teknologisk lnstitut.

- Det medførte et ønske om , at der på frivillig basis blev sat et arbejde i gang , som kunne resultere i vejledende retningslinier vedrørende bageriudstyret. Statens Levnedsmiddelinstitut tog sagen op og nedsatte et udvalg vedrørende bagerimaskiner - i daglig tale kaldet UVEBA. I dette udvalg er der repræsen18

tanter for maskinfabrikanter, for br ugerne, og for de kontrollerende myndigheder. Desuden er Levnedsmiddelafdelingen på Jydsk Teknologisk lnstitut (JTI) r epræsenteret.

-Arbejdet er foregået på den måde , at JTI , der har sekretariatsfunktionen , er kommet med forslag t i l retningslinierne Disse forslag er blevet indgående drøftet i udvalget , før den endelige udformning er blevet fastlagt. Udvalgets opgave er ikke sluttet med udgivelsen at retningslinierne , for der skal tinde en løbende ajourføring for fornyelse sted i takt med den teknologiske udvikling Derfor skal udvalget bl ive ved at mødes en gan g om året.

Amerikanske standards

- Basis for de danske retningslinier er de amerikanske standards , som vi har modificeret , fordi de er for rigoristiske til at kunne bruges i europæisk sammenh.æng, fortsatte Peter Laursen. - De specielle retningslinier for bageriudstyret giver den bager eller den brødfabrik , der står og skal købe en maskine eller a1ndet udstyr, et solidt vurderingsgrundlag Han kan afgive sin bestilling til fabrikanten med henvisning til , at udstyret skal kunne leve op til de vejledende retningslinier

Derved sikrer han sig , at udstyret har den ni;,dvendige grad at rengøringsvenlighedl, og at det ikke vil volde hygiejniske problemer i den daglige drift. Naturligvis tindes der ikke udstyr, som ikke kan gøres rent - men der er meget stor forskel på den tid, der skal investeres i den daglige renholdelse. Den generellø del at værket er mere bredt udformet, og kan derfor bruges også i den øvrige del af levnedsmiddelsektoren Den omhandler blandt andet råd om udforrnningen af generelle maskiner som opvaskemaskiner , håndredskaber og pakkeudstyr.

Reglerne har sat sig spor

lnge,niør Laursen oplyser, at retningslinierne allerede nu har sat sig spor i maskinfabrikationen En pladepudser til tørrensning af bageplader tindes nu i

en udgave , der kan gøres ren med en blød vandstråle - det var umuligt fo r bare tre-fire år siden Maskinen er desuden blevet støjbeskyttet , så den ove rholder 85 dB , hvilket er meget fornemt for en mask i ne af den type .

Retningslin i erne har også slået i gennem i udformningen af melsiloer , som både fabrikker og håndværksbagere investerer i. Sådanne siloer t i ndes nu med attest fra Jydsk Teknologisk lnst itut på , at de overholder de specielle retningslinier for bageriudstyr Et sidste eksempel er kommet fra en fabrikant der har fremstillet en huggeblok til slagterforretninger i moderne , rengøringsvenlig udgave De traditionelle huggeblokke er af bøgetræsstaver Den nye blok er med hensyn til udseende og vægt lagt tæt op til den traditionelle type , men i stedet er den rengør ingsvenlig udformet i kunststoffer og med en tyk , aftagelig huggeplade

Abonnenter fra seks lande

Da arbejdet med udformning af retningslinier startede , blev retningslinierne tilbudt maskinfabr i kanter , brugere og kontrollerende myndigheder i en abonnementsordning. Det har bevirket , at der i øjeblikket er tegnet 107 abonnementer på det samlede materiale. Yderligere abonnerer 24 fabrikanter på den generelle del plus den del af de specielle retningslinier, som de har brug for , Foruden fra Danmark kommer abonnenterne fra England, Norge, Sverige , Tyskland og Island, hvor man savner tilsvarende nationale regler på området. Det samlede værk kan købes på Jydsk Teknologisk lnstitut for en engangssum på 400 kr , der også dækker den kommende ajourføring

I udvalget bag retningslinierne har følgende sæde: Industrirådet, De sammensluttende Fællesbagerier, Bisquitfabrikantforeningen , Foreningen af leverandører til Bager- og Bisquitbranchen , Grosserersocietetet, Dansk Veterinærhygiejnisk Forening, Håndværksrådet, Den Danske Bagerstands Fællesorganisation. Plus altså Levnedsmiddelafdelingen på Jydsk Teknologisk lnstitut.

Vibeke Bagge

Baker · Konditor 2/81

GLIMÅKRA LR56 @

Langrullemaskin kan også leveres med formbrødlinje.

• Maskinen er levert i følgende bakerier :

Bakehuset A/S - Tromsø 1 maskin

Brødfabrikken A/S- Trondheim 1 maskin

Ekco Bakeriet A/S - Kløfta 2 maskiner

Fellesbakeriet A/S - Bodø 1 maskin

Gravdal Bakeri - Lierskogen 1 maskin

Gudesens Sønner- Sellebakk 3 maskiner

A. Hansen A/S - Oslo 2 maskiner

Helgesens Bakeri - Trondheim 1 maskin

W Hoff A/S- Trondheim 1 maskin

Kristiania Brødfabr. - Oslo 1 maskin

Martin Nordby- Oslo 1 maskin

Rosenborg Dampbakeri - Trondheim 1 mask i n

Soelstad-Nielsen - Drammen 1 maskin

Joh . S. Sæther A/S - Sem 1 maskin

Erling Østby A/S - Gjettum 2 maskiner

Eneforhandler i Norge: - Salg og service

Stålfjæra 12 - Oslo 9 Tlf. (02) 16 08 30

Elektrisitetsfirmaet Nordstrøm & Nordstrøm kommer på markedet med en ny industristøvsuger fra BVC. Modellen heter T-335X , er på 2,4 kW , 3fase , 220 V og er utstyrt med en 5-trinns remdrevet vakuumturbin. T-335X suger væsker og faste stoffer om hverandre, som alle BVC-modeller T-335X utmerker seg med et ekstra stort filter (1 ,1 m2 ) og er lett å bruke og å tømme Oppbygn ingen er kompak1 og solid , og mukinen har et • industrielt• u1seende med kraftige hjul.

«Sug- og blås-» r·edskaper forenkler renholdsr·utinene

I lepet av de siste 4-5 år har bruken av hiaytrykksrensere til rengjøringaformål øket I betyd4,llg grad her I landet. I nar øgt enhver vlrkaomh81, men ganske særlig I narlngarniddelindustrien har denne økning resultert I en sterk1 utvidet produksjon og en variasjon I modeller med stadig mer a1ransert teknisk u1førelae I dlaae dager lanserer d49t danske firma K E W

Industri /IJS gjennom sin repreNntant /IJS Auto

Supply Co. I Oslo en ny modell på det norske marked. Den leveres I en serie på fire muklner med ren-ffekt på henholdsvis 1 9, 2.9, 4.4 og 5.2 kilowatt.

Det mest oppslk1avekkende ved den nye O31<-serlen (K står for kaltvann) er en kombinert motor- og pumpeenhet Elektromotoren driver en flre-syllndret høytrykkapumpe ved hjelp av et akalalsystem , der drivee av en skråskive plusert pl utg'8nde akNI. Etterhvert 10m denne skiven dreies rundt, skjer llempelbevegelHlle parallelt med akselen. Og med 5 700 stempelslag I minuttet oppnb en meget jevn og god trykkeffekt. Både vannmengde og trykk kan juster• trinnløst, og muklnene leveres med ejektor for kjemlk• Ile-Innblanding på Inntil 20%, men, 6% har vært maksimum hittil Ejek1or samt to dunker leverea som ekstrautstyr, og alle fire modeller kan fåee med sandblbersystem. Kobling fra vann Ill sand tar fem sekunder Det skal ogu nevnes at muklnene er meget reparujonavennHg

Praktiske vekter som ikke opptar plass

Under ISA ' 80 i Dusseldorf kunne de norske gjester bl.a. glede seg over H W. Schrøders mange praktiske utgaver av de såkalte veggarm-vekter Vektene , som hevdes å være av ypperste presisjonskval itet , er kjent for å være meget plassbesparende idet de er til å henge ned fra vegg eller tak, eventuelt til å festes med slynget arm under arbeidspla-

ten. Fordelen med dette system er at vHktene kan dreies i alle retninger og at man slipper å løpe rundt for å komme ti l Noen av typene kan også justeres i høyden slik at alle arbeidsoperasjonet kan tilpasses brukeren

Foruten ved oppveiing av finere råvarer og tilsetningsstoffer, foreslår produsenten at man også benytter vektene til

jevnlig vektkontroll av både stekeklare brød og ferdige produkter.

Modellene fåes i forskjellige utførelser hva angår skala og innstilling. En praktisk tara-anordning finnes også. • Interesserte leverandørbedrifter som kan tenke seg å forhandle vekt-serien bør ta nærmere kontakt med produsenten i den tyske byen Werl i Westfalen.

Armvekt med bordfeste

Armvekt med veggfeste

Armvekt med avansert takoppheng i løpeskinne Baker · Konditor 2/81

Lov am fagopplæring i arbeidslivet

Lov 23. mai /980 "' · /3 om FtJgo pplrzrinx i arhridslivrt tek til å gje lde I januar /98/

Lova l' rJtatt<Jr den nov,~ande lt~rling_l<wa ( UJ\· /4 juli /950 nr 5 om ltzrling,r i hdndvuk. in dustri. bur,kk- lagt'r- og Jwn.wrarbeid)

Nytt I lon:

• Lova gjr/d for heile landtt.

• Nye fagomrdde uranfor hantb•rrk o g industri kan 6g korne i nn under fo \'O.

• Opplæring i skule og arbndsJi\ sit.al Jcn y t• an narau StJman

• I lcvart fy/Jcr ,lea/ dtt \ Ul' ti eller fleire yrlr.tsopplwringsrw mndtr mtd fa st stkrttariaJ

RWet for tacopplarias I arbeld1Hvet (før : Lzrtinaridet).

YdrHt1H1lm. ls.pwøadtr (fø r : l..zrlingnemnder ). (for : R ibyrkesutvalg)

Lonåtldfor:

I. Alle som ø nskjer A ta fagutdann inga eller delar av ho i arbeidslive1. Den som blir tilsett f~ i a rbeide i fag som er undcrlaøt lova Un,d om under 20 lr som ønskjcr

o ppl.rring i eit fag under lova, må tei.kne

1.rrekontrakt. Den som har praksis i fag unde r lova og som vil do kumentere kunnskapene sine gjennom å avleggje fagprøve

2 Bcdrifter/ ve rksemder/ insti tusjonar som gjev eller kan gje opplæring i fag under lova. eller driv med arbeid på o mråde som kan tenk.jast å bli nye fag under lova

3 Orga nisasjona ne i arbe idslivet

4 Offentlege styresmak.te r: f eks. depanemcnl so m godk jenner oppla:ringsplanar og fylkeskommunen som m a mi sorgjc for sekretariat for yrkesopplæringsnemndene som har ansvar for at det blir halde fag- / sveineprover

Mtilt med er å sikre god opplæring i arbeidslivet og likeverdig utdann ing for la: rli ngar over heile landet. og like hove lil å av]cggje fag- / sveineprøve

Kyrkje• og undervisningsdepartementet Statens inform11jon1tcnc1tc

Vi leverer alt De måtte ønske av:

ovner

maskiner og utstyr og selvfølgelig den gode Service

vi er blitt så kjent for!

P.S. Undersøk hva vi til enhver tid kan levere av brukte maskiner og utstyr.

Kjevlemaskin Osta li type « L»

frem- og tilbakegående o total lengde 3,30 meter bredde 0,60 meter fotpedal o lavt støynivå

Det sier seg selv at en time, ll<e lite som to dager, vll rekke tll for å gjennomgå de maskiner som anvendes I bransjen. Men noen felles punkter er det for alle maskiner, og disse prøver Ingeniør Per Andersen her å peke ut for BK's lesere.

Ingeniør Andersen benytter også anledningen tll å takke firmaene A/S Bakerimaskiner og Lund & Homl Bakeriagentur A/S for samarbeidet og ved å stllle sitt materien tll disposisjon.

Stell og vedlikehold av maskiner og ovner

Renholdet skal skje Innvendig!

Det viktigste vedlikeholdet er å holde maskinene rene, og med rene menes først og fremst rene under dekslene. Hvordan maskinen ser ut på yttersiden, er fra vedlikeholdssynspunkt nesten likegyldig, for det er på «baksiden» feilene oppstår, og de fleste kan unngåes Ved regelmessig innvendig renhold vil de fleste feil avdekkes før de har resultert i havari og derpå følgende dyre reparasjoner

Hvordan gjør man en maskin ren? De fleste maskiner har deksler og dekkplater som som regel er lette å fjerne, og har man da tilgang til trykkluft, så pleier det å være en enkel sak å forflytte skitten fra maskinen og til omgivelsene. Skrape , stålbørste og kost er også redskap som med godt resultat kan brukes

Ettersynet kan begynne

Nå som skitten er vekk, kan man begynne på selve ettersynet, og det beste hjelpemiddelet vi har til det er øynene. Først det store overblikket - ser noe unormalt ut - bolter på vei ut - løse skruer - metallspon - fjærer som har hoppet av - oljelekkasjer - slakke kjeder- slitte kjedehjul - slakke reimer.

Et systematisk ettersyn består bl.a. av:

D Kontroll av olje

Mange maskiner er utstyrt med gear, enten sammenbygd med driftsmotor eller separat, og disse har da gjerne tre plugger, en for påfylling, en for avtapning, og den tredje, som ligger imellom i vertikalplan , er oljenivået, og det bør kontrolleres. (Enkelte maskiner har nivåglass , hvor man ser oljestanden.) Om man ikke har observert noen lekkasje, rekker det med en årlig kontroll, eller hva fabrikant eller leverandør har oppført i sin instruks for maskinen

D Kontroll av kjeder

På maskiner som er utstyrt med kjeder og kjedehjul er det viktig å etterse disse.

På de fleste bakerimaskiner med kjed,er, ligger disse åpne, og er derfor utsatt for melstøv som legger seg på, og trekker ut oljen. Hold kjedene rene, og smør dem regelmessig Selv foretrekker jeg å anvende kjedespray, som både løs«~r og smører, men konf. med instruksjonen event. leverandøren.

Kontroller stramming av kjedet, men vær forsiktig med etterstrammlng av korte kjeder og hårdt belastede kjeder. Når et kjede strekker seg, vil avsta1nden mellom rullene øke, og dette i n nebærer at det ikke lenger passer på kjedehjulet, kjedet klyver

Hvis man bare etterstrammer et slikt kjede, blir resultatet tannløse kjedehjul. Det er god økonomi å skifte kjedet, d4tt er som oftest enkelt og bllllg, noe det derimot Ikke bllr å skifte alle kjedehjulene.

Når kjedene kontrolleres , se da også på kjedehjulene De varsler fort om unormal slitasje. Ha også et øye på om noen av hjulene slites på bare den ene siden. Om så skjer, ligger dette hjulet til siden for kjedets senterlinje. Prøv da å få flyttet det eller de hjul på linje med de andre igjen.

D Kontroll av kileremmer

Kileremmer er også en vanlig «kompommt» i en bakerimaskin, som også må etterses, strammes og byttes.

Vedrørende selve strammingen, bEmytt de anvisninger som følger maskinen, eller kontakt leverandøren. Er en rem for slakk, resulterer dette ofte i sluring og en veldig høy varmeutvikling ved remhjulene , som i verste fall resulte r er i lagerhavari.

Strammes remmen for hårdt er det en risiko for at man belaster lagrene mer enn det de er beregnet for.

Når kileremmene er slitte, som oftest sprukne og sprø, eller begynner å gå i bunn av kileremshjulet, så skal de byttes.

• Dersom det går flere remmer parallelllt, bytt allel

D Kontroll av transportbånd og duker Et utall av maskinene har transportbånd og virkebånd. Disse må også etterstrammes, men først og fremst kontroller

at disse løper rett, og at låsen er i orden, dersom de har lås

Den enkleste måten å få ødelagt et bånd på er å la den kantekjøre, og det kan fort bli en dyr fornøyelse. Enkelte virkebånd til utlanger kan koste tusener av kroner, men er i seg selv så sterke at de kan holde ti-talls år, ved riktig bruk. Man skal passe på å etterjustere båndet, slik at det til enhver tid ligger så midt på valsen som mulig Det hender at båndet løper diagonalt, og da får man justere valsene i begge ender (om mulig).

Noen ganger, spesielt med maskiner som er rene «platekonstruksjoner» eller «rørkonstruksjoner», kan det være håpløst å rette inn båndet.

Da kan ofte årsaken være at maskinen er «vridd» etter ujevnhetene der den står, og et lykkelig resultat kan oppnås ved å «watre opp» maskinen, og å bygge opp under maskinens føtter eller hjul.

D Kontroller at maskinen henger sammen

En maskin rører på seg, det er mange deler i bevegelse, og en viss vibrasjon. Derfor er det ikke til å unngå at den løsner i «sammenføyningene», og er uhellet ute, kan det store «stjernesmellet» komme med derpå følgende «stjernedryss» av både forhenværende maskindeler og klingende kroner.

Derfor foreta et skikkelig årlig ettersyn hvor man trekker til alle skruer og bolter, også de uanselige små umbrakoskruene

D Kontroll av det elektriske

Enhver maskin og ovn har et elektrisk anlegg som også bør ettersees.

• Trekk først ut kontakten eller skru ut sikringene!

Kontroller visuelt at ingen ledninger eller kabler

1) er brent ved tilkoblingsstedene

2) ligger inntil bevegelige

3) har fått skadet isolasjonen

• For ovner og andre kraftalukende maskiner gjelder følgende regel: Trekk etter alle elektriske koblinger i løpet av det første driftsåret.

Baker · Konditor 2/81

Kundene «spiser» emballasjen!

• Emballasjeleverandøren Veernor i Moss har spesialisert seg på nettopp de riktige kake-esker til bakerog konditor-mestre med høye krav til god emballasje

• Emballasjen som leveres i et uttall standardstørrelser er tilpasset alle typer kaker og omsetningsformer.

• Eskene leveres med tradisjonsrik , nostalgisk dekor eller i mer moderne design , med og uten vindu, samt med spesiell produkt-rettet dekor (f.eks. esker for Napoleons-kaker)

• Eskene er lette å lagre og meget enkle å sette opp. «Raskere esker » finnes knapt ikke!

• Vi i Moss kan derfor hjelpe mestre og bedrifter, som ønsker å øke sitt gode kakesalg , ved hjelp av den riktige emballasjen

• Kake-eskene leveres hurtig og greit til fordelaktige priser av de ledende bransjegrossister:

Sigurd Ecklund A/S I Oslo, Tlf. (02) 20 42 63

Arne Engelstad i Tønsberg, Tlf (033) 13 047

Ra-Pack A/S I Sandnes, Tlf. (04) 67 34 11

A/S Maco i Bergen, Tlf. (05) 10 10 61

• Emballasjen er et verdifullt «visitkort» og en god reklame for bedriften

Dyreveien 41, Postboks 613

1501 MOSS - Tlf. (032) 52 130

Kan du tjene

Ja nesten, hadde vi nær sagt. Ved hjelp av Carpigani softismaskiner, kremvispere og andre produksjonsmaskiner er dette mulig.

• Kontakt oss.

PRIMULATOR

Ensjøveien 18, Oslo 6 Tlf. (02) 19 24 20

Skreddersydde karosserier

NKP's glassfiber- og aluminiumskarosserier kan tilpasses ethvert chassis og transportformål.

Isolerte

glassfiberkarosserier

Uisolerte og lett isolerte Aluvan aluminiumskarosserier

· Isoleri~i: kledning ~ rinnredning av varebiler og containere

Høyeffektiv system for isolering med polyurethan Sprøytes direkte på eller fylles i eksisterende konstruksjoner.

Av bruksområdene kan nevnes:

• Kjøle og fryserom's isolering

• Etterisolering av hus

• Isolering av fjernvarmerør 1e Isolering av tanker og siloer

• Isolering av frukt og grønnsaklager

• Prefabrikerte kjøle- og fryserom

Ny utgave av «sjekkliste for mersalg» i egen filial

For noen år siden utga bransjensaktive miljøfirma, lnter-koba, en praktisk oversikt beregnet for mestere som ønsket å gjøre noe for sine egne utsalgssteder. Siden den gang har meget vann rennt I havet og lnter-koba's konsulenter har også fått adskillig mer erfaring innen denne sektor. Her er den nye utgivers viktigste produkter.

FASADEN

Ansiktet utad! Er fasaden et blikkfang? Assosieres den med bakerog konditorvarer? Trengs markiser, solavskjerming , nye fasadeplater , skilter, bakerfigur o l.?

VINDUET

Dette er en salgsflate som må utnyttes Det er viktig at vinduene og vindusutstillingene alltid er rene og delikate En vindusutstilling skal stadig skiftes for å skape variasjon og nyhetsinteresse Til vindusutstillingen kan benyttes flettede kurver , korn-nek, korn, bakstetre , gammelt bakerverktøy, front på en gammel bakerovn, litt plakater (må ikke overdrives!) og mye deilig fristende kaker og bakervarer.

DISKER OG HYLLER

Det er viktig med god og riktig belysning av alle varene. Pass på stadig åetterfylle varer. Husk at fulle hyller selger bedre Bruk innpakkede varer, kavringer, pene tom esker o I. når det blir for lite dagferske varer.

BUTIKKEN/UTSALGET

Det er viktig at helhetsinntrykket er positivt. Vi selger varer som skal puttes i munnen! Pass på at det alltid virker innbydende og helst at det dufter godt i

Forts fras. 22 Vedlikehold

NB! Dette er en jobb for elektrikeren, om man ikke føler seg hjemme i faget.

Smøring mi også tll

Vedrørende smøring og smøremidler Følg instruksen for maskinen.

lokalet. Kalkuler med full rengjøring 1 ell ler 2 ganger i året i tillegg til den daglige vasking

[] DEKORASJONER

Til dekorasjoner kan brukes fotografier av gamle bakermotiver, små baksteitrau, gammelt bakerverktøy , flettede k u rver , noen plakater, forskjellige typer brød , kringler, gamle gjenstander av tre , messing og kobber m m.

JUBILEER

Alle jubileer kan med fordel utnyttes Det forsterker troen på firmaet og håndverket. Men dette må planlegges i god M

DEMONSTRASJONER

Alle setter pris på en smakebit, men de må vite hva de smaker på - og dette s~,al resultere i salg Smaksprøver kan deles ut på gamle innarbeidede produkter, såvel som nye som trenger introduksjon.

PRØVESMAKING

Prøvesmaking er egentlig en ikke organisert demonstrasjon La betjeningen få lov til å dele ut smaksprøver på nye såvel som gamle produkter Ha gjerne en kurv med prøver stående på disken

VAREKUNNSKAP

De ansatte bak disken må vite hva som er i de enkelte produkter De må også vite hvorfor F eks at i sammalt rug og kli er det mye fiber og at fiber virker smørende på tarmsystemet. La også de ansatte selv smake på alle nye produkter Da er det lettere for dem å selge varene

BETJENING

All betjening skal være selgere Det er viktig at de har godt humør og varekunnskap , at de ser rene og ordentlige ut og at de snakker med kundene om va rene

INTERNE MØTER

1 eller 2 ganger i året bør alle ansatte samles til en hygge-aften med eller uaten ledsager for å knytte dem sterkere til firmaet , diskutere nye produkter , ori 1entere om driften etc Et slikt PR-

tiltak styrker samholdet og gir de ansatte en anledning til å snakke ut om sine problemer

PRODUKTUTVIKLING

Vær stadig på jakt etter nye produkter Dette åpner veien formersalg. Kombinert med smaksprøver/demonstrasjoner skapes aktivitet i forretningene Det er ikke bare nye , tradisjonelle varer som er viktig. Tenk også andre veier, som for eksempel lunsjpakker i krympefolie, middagsbrød/suppebrød for restauranter og hoteller, landganger av 1 /3 pariserloff eller 1/4 pariser laget som pizza m.m

D SALGSBREV

Send ut salgsbrev/løpesedler og fortell om hva som gjøres, hvilke produkter som er nye, inviter syklubber/foreninger til demonstrasjoner eller utleie av lokaler

AKTIVITETER

Dersom det ikke stadig skjer noe i en forretning , er det bevist at salget stadig synker

VAREEKSPONERING

Varene skal «kle» hverandre eller gi kontraster til hverandre Tenk på dette både ved produksjon og vareplassering Nye innredninger må ofte til for å få vist frem varene på en skikkelig måte.

SJEK

NYE MARKEDER

Ved å bearbeide hoteller , restauranter og firmaer di rekte ved hjelp av besøk eller salgsbrev kan man få dem til å bruke varer som ikke har vært så vanlig her hjemme.

UTNYTTELSE AV

SE RVERINGSLOKALER

Ved å invitere bridgeklubber, foreninger og firmaer til gratis benyttelse av lokalene på stillere tider, oppnår man straks øket salg

• Vær dog oppmerksom på at dette ikke må utarte seg til å bli en «svart våning». I den senere tid har både myndigheter og helseinspektør og øvrighetspersoner lagt seg sterkt i selen for å stoppe denne form for pirat-drift! Bare til orientering!

Baker · Konditor 2/81

OVERTREKKMARSIPAN

Oslo Kjemiske Industri' s overtrekkmarsipan

Rød - gul - grønn Aldri tørr eller kort Sparer tid i produksjonen.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/5

DARRES GT. 3 - TLF.: SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1

QUALITEX P - LACTOTEX P - VEBAGO - AKSELERATOR BAKEFETT I PULVERFORM

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen.

Deres problemer er også våre problemer.

A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen Tlf. (05) 29 97 87

Produktutvikling - bedriftenes re•~ning?

Norske produkter må videre!

Produktenes levetid blir stadig kortere. Dette er et faktum enten man liker det eller ikke Behovet for nye produktideer er dermed økende Det blir stadig mer nødvendig for ethvert firma å drive systematisk produktforbedring og nyutvikling. De produktene bedriftene produserer og lever av i dag, kan foreldes i løpet av 5 år, eller enda raskere Man må derfor kontinuerlig spørre seg hva man deretter skal leve av

Den som ikke arbeider systematisk med forbedring av de eksisterende produktene eller utvikling av nye , svekker sin stilling år for år etter som produktene foreldes. For å kunne beholde en livskraftig bedrift, må man være klar over at disse problemene eksistererog ta de riktige forholdsregler. Men i hvilken retning skal produktutviklingen styres og innen hvilket område ska l bedriftene satse?

Industridesignere og produktutviklere må føle tiden på pulsen for å få frem morgendagens produkter idag Disse produktene må være ferdig utviklet når behovet melder seg. Dersom man utnytter den eksisterende kunnskap på området , behøves ingen krystallkule for å finne ut hvilke forandringer samfunnets utvikling vil kunne føre til.

Norske bedrifter må bli flinkere til å utnytte de muligheter fremtiden byr. Her må bedriftslederne være mer årvåkne.

Rådet for industriell produktutvikling

og design (RID), tilbyr nå praktisk og økonomisk bistand til de (tekniske) bedrifter som ønsker å finne frem til og utvikle nye produktideer. Hensikten er å formidle industridesignere og gi økonomisk støtte til korttidsengasjement av

disse . Det er også en forutsetning at bedriften selv skal delta aktivt. Dermed får bedriften et bedre grunnlag for sin fremtidige kontinuerlige produktfornyelse Det ser ut til at det blir vanskeligere å kjøpe produktutvikling utenfra slik man kunne tidligere Derfor er det viktig at bedriftene bygger seg opp egen ekspertise.

Oppgaven til RID er å bistå bedriftene med å finne frem til den mest praktiske form for igangsetting og gjennomføring av produktutvikling. RID anbefaler bedriftene å satse på en liten tverrfaglig gruppe med eget budsjett. Produktutvikling koster nemlig penger Et av problemene for enkelte bedrifter er å gi en slik gruppe økonomisk spillerom. Har man erkjent dette, er mye vunnet. Selv om horisonten er full av truende skyer, går det godt an for det enkelte foretak å leve videre med tilfredsstillende utbytte, dersom innsatsen kanaliseres i riktig retning RID kan etter vår mening komme til å bety den ekstra stimulans som er nødvendig for at en rekke bedrifter skal kunne snu en negativ utvikling Norske bedrifter bør gripe denne mulighet og forsøke å trygge sin fremtid, heter det i TV's lederartikkel.

• Red vil for egen del tilføye at de tekniske industribedrifters problemer og løsninger ikke kan overføres vår bransje rent direkte . Men noen av de gode tanker kan

Fin

er markedslederen når det gjelder brødkurver i høyglansforsinket, Epoxylakkert ståltråd

PRODUSENT:

Ky K. HARTWALL Kb

GUMBOSTRAND, 01150 KALLBACK FINLAND

Husker du hvor få kurver du hadde til jul?

- Snart er det påske!!

• Be agenten om tilbud

GENERALAGENT:

SIGURD ECKLUND A/S

CHR. KROHGS GT. 30 OSLO 1

TLF. (02) 20 42 63

Nordisk ministe~rråd har

bevilget penger til seminar for «de

små fag»!

Ved Slagteriskolen i Roskilde i Danmark ble det i dagene 24. til 28. november i fjor arrangert et felles nordisk seminar for lærere i bakerog konditorfaget.

Slakteriskolen ble i 1964 bygget av penger den danske kjøttbransjen hadde til gode i England fra siste krig Det var lenge tvil om hva alle millionene skulle brukes til, men valget falt på å reise en t i dsmessig slakteriskole som i dag har et totalt etageareal på 25 .000 m2 • Like ved skolen - av de samme pengemidler - er det også bygget et forskningssenter for kjøttbransjen

Litt om selve kurset:

Mandag 24. november:

Vi ble hyggelig mottatt av faglærer Alex Eskildsen som underviser bakerog konditorelevene ved skolen

Fagkonsulent for bakerog konditorfagene i Danmark , Chr. Thorstensen, ønsket velkommen og var møteleder under seminaret. Det var hilsningstale fra Hans G. Syvertsen fra Norsk Faglærerlag og fra Tonny Jansen fra Det danske Faglærerlag. Begge representerte NYS Nordisk Yrkeslærersammenslutning , og begge to understreket betydningen av et nordisk samarbeide både med lærerutdannelse og undervisning

Mogens Rasmussen hilste fra Dansk Erhvervslæreres forening

Lisbet Ørum fra Undervisningsdirektoratet ga en klar omtale av oppbyggingen av fagutdannelsen i Danmark

Mogens Rasmussen orienterte om utdannelsen av faglærere i Danmark og han kom også inn på en mulig etterutdannelse av nordiske lærere i nnen bakerog konditorfaget.

Tirsdag 25. november:

Kl. 08 00 Buss til Kjøbenhavn for å besøke den eldste bakeribedriften i Danmark - TRIANON - som holder til i de samme lokaler som ble bygget rundt 1500-1600 års skiftet! Eieren heter Jørgen Winther . Kl. 15 00 Slakteriskolen. Foredrag av cand . pol. Carsten Wichmann om faget i dag og i morgen Carsten Wichmann

har for Den Danske Bagerstands Fellesorganisasjons vedkommende foretatt en undersøkelse om de problemer bakerbransjen i Danmark står overfor. Undersøkelsen er gitt ut i en bok kalt: «HÅNDVERKSBAGEREN - også i fremtiden ».

Kl. 15.00. Faglærer Kjeld Nielsen ga en orientering om den tradisjonelle mesterlære innen fagene i Danmark. Nielsen kom også inn på de kursplaner de har for videreutdannelse Faglærer Alex Eskilsen orienterte om den nye E.f.g utdannelsen. E.f g står for Erhvervsfaglige grunnutdannelser (Fag som er nær knyttet til hverandre får felles undervisrTing i ca 30 uker og de siste 10 uker får undervisning i de fag de vil spesialisere seg i.) Kalles basisår. Sverige har nesten det samme

Onsdag 26. november:

Kl. 08.00. Buss til Ringstad for å få se lærlingeundervisningen i praktisk arbeid ved den Tekniske skole Vi fikk overvære undervisningen for de som går i 2 og 3. klasse. I disse klassene var 16 elever fordelt på 2 lærere. Det som forundret undertegnede var at alle elever gjorde det samme. Den ene klassen laget wienerbrød og den andre konfekt. Omviser var leder for bakeriskolen , Kjeld Nielsen

Vi besøkte også brødfabrikken Risnes i Ringstad hvor man produserer det danske rugbrød

Kl. 15.00 Slakteriskolen. Nå var det Sverige, Norge og Islands tur til å orientere om sine lands utdannelsesmønstre innen fagene. Hovedlærer Helge Mikk elsen representerte Norge

Dagen ble avsluttet med gruppemøte hvor det var utveksling av erfaringer og metoder. Hvert land hadde med seg læ1remidler (bøker) og kompendier til ·fremleggelse

"Torsdag 27. november:

Kl. 08 00. Tog til København for besøk på Hotell- og Restaurantskolen Skolen l igger i sentrum av «kjøttbyen » i hovedstaden. Vi ble ønsket velkommen av forstander Sv . Mariager og inspektør Ebbe Andersen viste oss rundt. Det ble også her undervist etter den såkalte E.f g utdannelsen.

B·K rapport

I bakeriet var det faglig demonstrasjon av wienerbrød og vi måtte og være med å lage danske wienerbrød For oss et morsomt innslag!

Kl. 15.00. Demonstrasjon av dyktige konsulenter fra Odence Marsipanfabrikk. De fikk på en fin måte vist oss fabrikkens produkter En gave fra fabri kken til våre respektive var hyggelig

Fredag 28. november:

Kl. 08 00 Tiden fram til kl. 12.00 var avsatt til å drøfte framtidig samarbeide mellom nordiske lands bakerog konditorlærere

Litt småplukk:

Antall faglærere i de nordiske land i bakerog konditorfaget : Danmark ca. 60, Sverige ca 20 , Island 1 og Norge 15. Det blir utlært ca. 400 bakerog konditorer årlig i Danmark. Halvparten av danske bakerier har ikke lærlinger , men tilgangen på lærlinger har økt. Mange bakerier vil ikke ha lærlinger og det kan ha flere årsaker:

• Kan ikke få lærlinger

• Usikkerhet om fremtiden .

• Ikke arbeide nok.

• Ønsker ikke virksomheten større

• For dyrt å ha lærlinger.

• Pågrunnavskole.

• For meget besvær

• Ikke tid til å ha lærlinger

• Andre grunner

De samme tendenser er vel like over hele Norden. Antallet bakerier i Danmark er redusert fra 4660 i 1948 til 2505 i 1980 I 1969 var varer i bakeriutsalg 80 % brødvarer og 20 % fremmede varer I 1980 var det mindre brødvarer og mer fremmedvarer

Danske bakere og konditorer overlever i konkurransen med supermarkedene fordi de har:

Større vareutvalg

Åpne forretninger på søndager (søndag er beste salgsdag for de fleste)

I bakerog konditorforretningen ved hotellet vi bodde var både lørdag og søndag de beste salgsdager. ForretninBaker · Konditor 2/81

Spesialist i emballasie

PAPIR OG PLASTPOSER

til alle formål

Film i plast, cellofan og

polypropylen til automatisk pakking

(I)

1Nl1AK A-S

Østmarkvn. 25, Oppsal, Postboks 8, Oslo 6, Tlf. (02) 26 29 90

Ryfylkegt. 22, 4000 Stavanger. Tlf. (045) 26 530.

Vegg-arms-vekter

Dreibare i alle stillinger

Leveres også som «takmodell»

Opptar minimal plass

Stor og oversiktlig skala

Egen tara-innstilling

Skalainndeling 10 a 10 gram

Skalakapasitet fra Otil

500 gram

Øyeblikkelig avlesning

Bærekraft på 6,5 og 10,5 kg.

Romslige vektbeholdere

Robust og rustfri utførelse

• Be om brosjyre fra nåværende eneforhandler for Norge:

M.W. Schroder jun.

Walburgisstrasse 41, 4760 Werl, Tyskland Telefon (095-49-2922) 2671.

Vi søker importør/distributør for både det norske og det islandske marked!

PRISER PÅ MEL TIL BAKERIER

Priser på matmel i sekk og bulk fra handelsmøller og grossister pr. 100 kg :

Hvetemel sekk kr. 93,- Sammalt rug i sekk )) 80,-

)) bulk )) 93,- )) i bulk )) 80,-

Sam malt hvete sekk )) 85,- Byggmel i sekk )) 93,-

)) bulk )) 85,- )) i bulk )) 93,-

Rugmel, hveteblandet sekk )) 87,-

)) » bulk )) 87,-

Ved uttak av minst 2.000 kg i en levering gis en kvantumsrabatt på kr. 2,- pr 100 kg

Til tross for god utvikling ved

Bakerlinjen i Gjøvik, mener fylket at den bør nedlegges!

- BKLF maner til kamp!

Bakerlinjen ved Gjøvik fylkesyrkesskole , som kom i gang høsten 1955, var den første skolemessige opplæring i landet for dette faget. Vi kan således i disse dager feire både Gjøvik-klassen og fagets opplæring 25 års jubileum.

Det var daværende rektor ved skolen, P Lillebrænd, og formannen i yrkesutvalget , den gang bakerog konditormester E Bekkevold, som tok initiativet til opprettelsen av yrkesskolens bakerog konditorlinje på Gjøvik. Den første lærer ved linjen var bakerog konditormester Olav Jacobsen, som gjorde et virkelig pionerarbeid for disse fag ved skolen Han var ansatt ved skolen til 1976 da han gikk av for aldersgrensen. Jacobsen ble etterfulgt av Wilhelm Claussen som en årrekke hadde ledet ...

gen åpnet for salg kl. 06.00 på vanlige dager og kl. 07 00 på søndager. Eieren begynte lørdag kveld kl. 21.00 sl,. «arbeidsdag»

Det er Nordisk kulturfond som har bevilget penger til seminaret , men for meg dekker fylket reisepenger og diett

Jeg har ikke nevnt noe om dansk gjestfrihet. Men den var på topp og da skulle alt være sagt!

HELGE MIKKELSEN

Bare glade elever ved baker - og konditorlinjen på Gjøvik Fylkesyrkesskole. I m idten finner vi læreren , bakerog konditormester Skaare Botner Bildet er tatt noen Ar tilbake og følgelig av et tidligere kull

• Sirupssnipper l la Gjøvik » gjøres klare til en omgang i ovnen

den baker-tekniske avdeling ved Teknologisk institutt i Oslo. Han var med og utarbeidet nye planer med utvidelse og modernisering av bakerog konditorlinjen . På grunn av sykdom måtte han dessverre slutte etter at han bare hadde undervist ved skolen vel ett år.

Etter Clausen ble bakerog konditormester Stein Skaare Botner tilsatt. Han har drevet egen bedrift i Brumunddal siden 1955 Skaare Botner har realisert en del av planene med utvidelse etc , og et nytt konditori ble innviet og satt i drift i høst.

For tiden er hele bakeriet i ferd med å få nytt utseende. Legging av gulvbelegg, fliselegging av vegger og nymaling av tak er snart fullført. Noen maskiner er også innkjøpt, deriblant ny tralleovn som Botner og elevene er meget gladefor.

Baker-Konditor har besøkt yrkesskolen og hatt en samtale med lærere og elever. Alle synes at bakerog konditor1injen ved Gjøvik Fylkesyrkesskole arbeider under gode forhold. Derimot mener Oppland Fylkesskolestyre at søkningen til skolen er for liten og at linjen av den grunn bør legges ned. Landsforeningen har gått meget sterkt ut mot dette forslag både i møter, presse og overfor departementet. Istedenfor nedleggelse foreslår Landsforeningen at kapasiteten ved skolen økes til det dobbelte på bakerog konditorlinjen

Elevtallet har variert en del I de senere år

men de siste tre årene har søkertallet vært stigende Etter oppgave fra inntakskontoret i sommer, var det over 50 søkere til linjen dette skoleåret, derav 21 primærsøkere.

- På grunn av kommunikasjonssvikt • mellom søkere og inntakskontoret fikk vi dessverre ikke full klasse, som kan være 12 elever, forteller Botner til BK ' s medarbeider

- Men med det tilbud Gjøvik fylkesyrkesskole nå kan gi søkerne til bakerog konditorlinjen, håper vi at klassen vil bli fulltallig i årene som kommer. Målet for linjen fremover må være å kunne tilby elevene videregående klasser slik at svennebrev skal kunne avlegges før elevene går ut i arbeidslivet.

Landsforeningen arbeider som kjent aktivt med å bedre rekrutteringen til faget. En bedre søkning til faget må være basert på tilstrekkelig kapasitet ved våre yrkesskoler

- Vi har også tatt opp forslaget om å gjøre bakerog konditorlinjen ved Gjøvik Fylkesyrkesskole til en landsomfattende linje slik at elever fra hele landet kan søke dit, sier direktør Svein Flesland i BKLF til vår medarbeider.

Baker · Konditor 2/81

Baker- og konditorlinjen ved Gjøvik Yrkesskole har vært sterkt diskutert I den senere tid. Fylke&skolesjefen I Oppland har nemlig foreshltt linjen lagt ned. Bakerne i distriktet sammen med Landsforeningen har gitt sterkt mot dette Det samme

gjelder administrasjonen ved Fylkesyrkesskolen I Gjøvik

Motivet viser linjens lærer, bakerog konditormester Skaarer Botner sammen med en del av lrets elever. Bildet er tatt I Konditoravdelingen.

Fotografiet gir et godt inntrykk av verkstedet ved bakerog konditorlinjen ved Gjøvik Fylkesyrkesskole Lokalene er romslige lyee og vennlige å ar-

- Landsforeningen's styre og diverse utvalg er opptatt av disse problemer og vi vil sterkt oppfordre våre medlemmer om å engasjere seg i skole og utdannelsesspørsmålene. Det er av den aller største betydning at bakeri- og kondito-

beide i. Riktig en trivelig arbeidsplass for ungdom som ønsker å utdanne seg til våre lag.

ribedriftene aktivt støtter opp om sine yrkesskoler og i det hele tatt skaper et praktisk miljø mellom skole og bakeribedrift, slår direktør Svein Flesland fast overfor BK.

"Børsen" Lesernes marked

RETTFERDIG HETENS NUMMER

Med et Turn-O-Matic køsystem løses daglige irritasjonsmomenter både for kunder og betjening. Og både handling og betjening skjer mer effektivt.

Systemet sørger for orden og rettferdighet i køen. Slutt på all sniking. Kundene kan benytte ventetiden positivt - forberede innkjøpene i fred og ro, orientere seg i vareutvalget og fremfor alt gjøre andre innkjøp mens de venter på tur.

Betjeningen unngår vanskelige vurderinger om hvem som står for tur. Dermed unngås ubehagelige diskusjoner og tid spares.

Nummerautomaten og nummertablået inngår i et system som også kan tilpasses spesielle behov innen en rekke bransjer og servicekontorer. Det kan være midt i blinken også for deg.

Ta kontakt eller fyll ut kupongen og du får tilsendt brosjyremateriell

Solberglivn. 25

Postboks 68 Tveita, Oslo 6 Tlf. (02) 26 23 21

e Medlemmer i BKLF, BKS og Brødfakta annonserer gratis i denne faste spalte.

• Tydelig manuskript sendes BKLF Akersgt. 16, Oslo 1 innen 25. i måned før utgivelse.

• Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.

TIL SALGS FRA NEDLAGT BAKERI

Toarmet eltemaskin 130 I. - Record bollemaskin 30 delig. - Kemper langruller.Kavringskjæremaskin, cirkelsag - Kjevlemaskin, manuell. - Steamkjel, Serf.Arnt Hansen-ovn med aluminiumsfront, 2 faste herder a 9 pl. og 1 uttrekk.Dobbel brettobbe, 18 brett. - 2 traller med trog. - Plater former.

• Henvendelse: Nils Vassel, 5628 Herand. Telefon (054+68 411) linje Herand 125.

Til salgs

1. stk. brukt Sveba konditorovn 4x3 plater selges.

• Henvendelse: K.TRIBERt

Baldersgt. 5, Oslo 2, Tlf. (02) 44 32 57

Vi gratulerer!

Hans Waagan, Parkvn. 5, 2500 Tynset, 65 år 1. mars.

Erling Ødven, 6860 Sandane, 55 år 2. mars.

Konrad Sveen, 2884 Aust-Torpa, 60 år 4. mars.

Johannes Vasskog, 2580 Folldal, 60 år 24. mars.

Olav Holth, 2240 Magnor, 55 år 25. mars.

Baker · Konditor 2/81

OST PÅ EN NY MÅTE

Hvorfor Cottage Cheese i kaker?

• Kaker med Cottage Cheese er noe nytt, og interessen for Cottage Cheese har økt enormt de siste årene.

• Cottage Cheese gir kakene en egen fyldig og saftig konsistens .

• Cottage Cheese inneholder mye protein og kalsium , men lite fett. Derfor gir den kakene et mer allsidig næringsinnhold.

•Kakermed Cottage Cheese er holdbare.

Tysk ostekake

med Cottage Cheese

En spennende nyhet for norske kakeskjønnere - fyldig, saftig og typisk mellom-europeisk i smaken.

Råvarer

Cottage Cheese

Meierismør, smeltet

Hvetemel

Egg - 12 stk.

Sitronpasta - Vaniljeessens

Eggehvite

Farin

Hakkede mandler

Rosiner

Sum råvarer

Steketid: ca. 50 min.

Fremgangsmåte

Dette røres godt sammen.

Piskes og skjæres forsiktig inn for hånden

Mandler / rosiner strøs på toppen av kaken.

Bakes i ringer på ca. 23 cm eller 1 stor panne.

Utbytte ca.16 stk.

Snakk med vår storhusholdningskonsulent om materiell eller send inn kupongen.

ALINGSÅS - SWEDEN

ELEKTRISKE DIREKTEVIRKENDE INFRAOVNER

35 års erfaring med bakeriovner

Seksjonsovn 1 + 2 etasjer+ topp+ bunn. En kan få alle varianter fra 1-6 ovnsrom Begynn med 1 eller 2 etasjer og bygg på etter behov En kan variere mellom sten- og stålhert.

Kompakt etasjeovn . Fra 1-6 ovnsrom med steneller stålhert.

Konditorovn med underliggende raskeskap for 2 platers bredde maks 3 etasje. Også med glassdører.

AB Lagmansholvsverkem

Box 418 , S-441 29 ALINGSÅS , Sweden

Tel. (0) 322-190 40

Tekniska detaljer: L. Malmgren, 0. Bruto.

Pizzaovn. p 1-2 og p 2-9 med glassdører som standard

Vår representant i Norge :

Frysjaveien 23 - Oslo 8

Tel. (02) 23 78 80