Nr. 2 - Februar 1978 - 77. årg. - Organ for Baker- og Konditormestrenes
Kom til lnternorGa-messen
og bli orientert!
REPRESENTANT I NORGE: H BOHL & CO ., Løkkedal Terrasse 13 1440 Drøbak Tlf. (02) 93 09 85
Bergenskontor: Hans G. Fristad, Vestre Torvgt. 16, 5000 Bergen. Tlf. (05) 21 22 99
Velkommen!
Vi i Ladenbau Maier og H. Bohl & Co. har gleden av å invitere alle våre bransje-venner til å besøke vår stand nr. 5062 i Hall 5 i forbindelse med årets lnternorGa-messe i Hamburg. (I tiden 10. til 15. mars.)
Velkommen!
Våre bransje- og miljø-konsulenter står til Deres tjeneste med oversettelse fra tysk til norsk når det gjelder tekniske spesifikasjoner og spesielle detaljerte løsninger, ikke bare for miljøriktige innredninger, men også når det gjelder generelle spørsmål for hele messen.
Velkommen!
Hva er galt med norsk baker- og konditor drift?
Også i år ble det tid til noen dager på Wiba-messen i W i en , for å studere fagene og eventuelle nyheter Min kone og jeg har forelsket oss i Wien , så vi har besøkt Wien og Østerrike i flere år på rad og alltid finner vi noe nytt og interessant. I år ble også kollega Per Wulff med på turen og det var med stor glede v i sammen kunne studere messen og diskutere med de forskjellige utstilleres stands. Her blir man alltid hjertelig mottatt og merker straks hvor stor interesse det er for baker og konditor faget her
Utenom messebesøkene var vi rundt i Wien og betraktet de forskjellige forretninger og serveringskonditor i er , samt baker i er. Et konsern som Aida med over 20 utsalg med servering i alle forretninger har den samme nøyaktighet og de samme delikate utstillinger i alle sine vinduer Vi besøkte også Demel Konditori med sitt gamle interiør og alltid utsøkte varer hvor det ikke var en ledig plass å få ved de gammeldagse runde marmor-bord Her var det ingen mangel på kunder! Likeledes var det i Sacher Hotel og Konditori , Sacher Torte hvem har ikke hørt om den , men kanskje ikke historien om den slik den ble meg fortalt for år tilbake Oppskriften og fremstillingen
sjefkonditoren på Sacher Hotel som sto for. Senere solgte han den til en venn som var konditor hos Demel. Kaken ble meget populær og Sacher anla sak om retten til å lage denne kake , denne rettsak har pågått i 24 år og i fjor falt dommen Begge firmaer får fremstille Sacher-torten , men kun Sacher Hote! har rett til å sette sjokoladeplettene med Ekte Sacher-torte på kaken Tenk hv i lken reklame! Da vi passerte Sachers forretning i Kårtnerstrasse sto en dame innenfor døren og leverte alle en smaksprøve på Sachertorte og mange var det som kjøpte en med seg da de gikk ut igjen Noe å tenke på når man lager en spesie ll kake og sam-
tidig vil ha godt salg på den. Jeg tenkte vilkårlig tilbake til en tur til Frognerseteren rett før ferien i sommer. Min kone og jeg tar gjerne en tur dit en gang i mellom Eplekaker har jo i mange år vært stedets spesialitet. En gang kostet den kr 3 ,50 pr stk I år kostet den kr. 11 , - og kaffen kr 6 , - Altså kr 34,- for to kaffe og to eplekaker Er utsikten fra Frognerseteren blitt så meget bedre?
Kaken var deessverre ikke blitt bdre , tvert om , hva er det så man betaler for? Ikke det man nyter , men alle andre omkostninger som kommer til før den kan nytes om det da blir noen nydelse i det hele tatt I Wien spiste vi varm eplekake med grove eplebiter og meget krev til for under halve prisen (det er en Wiener-spesialitet) Ja , kvalitet og utførsel ligger nok langt over hva vi får her i Norge i dag. Det har innen baker- og konditorfaget vært en kollossal utvikling siden jeg for ca 20 år siden selv drev eget konditori. Særlig det maskinelle er forandret. I mitt arbeide har jeg jo anledning til å se mange bakerier og konditorier i drift. I enkelte bedrifter synes jeg at jeg ved siden av faget også hadde trengt Horten tekniske skole slik at jeg lettere kunne følge med i utviklingen
Varefremstillingen er nok på mange måter blitt enklere , særlig i bakeriene , men jeg vil nok påstå at kvaliteten på mange varer er gått sterkt tilbake. Konkurransen er stor og de fleste steder er det et sterkt arbeidstempo for å få alt ferdig så tidlig som mulig Også tilgangen på lærlinger til fageene er
He r har vi artikkelforfatteren fotografert midt i «det aller helligste " i Wi en , Hote! Sacher Bemerk de flotte lysekroner og i nn redningen forøvrig T i l venstre Jo -Jo og til høyre de t o kond i toreksperters hustrue r
svært dårlig. Mn tro om ikke mange foretninger forsømmer sine utstillingsvinduer? har man da ikke utstillingsvinduer for å stille sine varer pent ut og trekke kundene inn i forretningen. Ikke for å la gamle varer ligge bleke og udelikatee i vinduet og derved skrmme kundene over til en bedre forretning?
Er det nødvendig med PRISKRIG. Kan man ikke lenger konkurrere på smak og kvalitet. Skal supermarkedene bestemme priser og levelige vilkår for bakere og konditorer? Er det ikke en ære å være en dyktig fagmann og kunne si at man fremstiller sine varer best mulig? Vel, det er mine tanker, jeg driver ikke forretning mere, men ser det hele utenifra.
Til slutt tar jeg med en artikkel som sto i det østerriske bladet «Kurier» den 3. oktober i år, den dag vi forlot Wien for denne gang
RAGNVALD TØMMEREIK 0
.Æresbager og Conditormester Albert
Oslo Baker- og Konditorlaug feiret 275 år i 1976. Under jubileet ble Oslo bys ordfører Albert Nordengen utnevnt til æresbaker og konditormester iOslo Baker- og Konditorlaug. Under en enkel høytidelighet i Oslo Rådhus for en tid tilbake ble æresdiplomet overrakt av nåværende oldermann disponent Karl-Petter Nordby, som vi ser til venstre på bildet. Til høyre står konditormester Tore Sigernes som var oldermann i jubileumsåret og laugets sekretær Svein Flesland. Albert Nordengen ble samtidig overrakt en vakker kransekakekurv fylt med konfekt.
Fra østerisk dagspresse:
Konditorene vil ikke samarbeide
• I følge 1976-statistikken er det i Østerrike nå ca. 3 800 bakeribedrifter med ca. 11 000 ansatte, 2 800 lærlinger og nærmere 1 800 konditori-yrkesdrivende med 9 000 anikke medtatt bakeri-industribesatte og 1 800 lærlinger. Det er her drifter, som Anker-brød, Konsumbakerier eller Linzer spatenbrød , samt konditorvareindustri, som for eks. Manner, Bensdorp eller Kufferle.
• Ca. 20 0/o av bakeriene (som lager brød, bakverk og finere bakeri - konditori-varer som bløtkaker, konderte varer og sjokolade-salgsvarer) kalles blandete bedrifter eller dobbelte bedrifter, altså bakeri-konditorier, som også mange av de ansatte og lærlingene, som utøver dobbeltyrket bakeri-konditorier, også har gjennomgått i sin «dobbelte tid». Læretiden for bakere og konditorier i Østerrike er 3 år inntil lære-avslutningsprøven mens læren for dobbeltlære er 4 år.
• På grunn av det såkalte delvise «slektskap» mellom begge ykrer får lærlingene, som veksler over i den andre gren godtgjort to tredjedeler som teoretisk er mulig, slik at en baker - eller konditorlærling etter sine læreår kan avlegge
sin avslutningsprøve, når han eller hun har ervervet de tilsvarende kunnskaper innen det andre yrkesled (den fireårige dobbeltlæren kan man kun avlegge i en blandet bedrift.
• Det finnes unntaksbestemmelse i den østerriske ungdomsbeskyttelses lov, (d.v.s. det er arbeidsforbud mellom kl. 20.00 til kl. 06.00 om morgenen for ungdom under 18 år) som kun gjelder for baker- og baker-konditor lærlinger. Deretter kan ungdom over 15 år bli anvist til yrkesutøvelse fra kl. 04.00 morgen. Timene til kl. 06.00 må betales som nattarbeide ( + 50 %).
• Forsøk på å fastlegge et «slektskap» også mellom bakeri-konditori yrket er hittil strandet (konditorene har sogar for tydeligere å avgrense sitt yrke skiftet sin tidligere yrkes-betegnelse «sukkerbak re» med «konditorer». På grunn av den hittil mulige ordning av konflikter (bakerne ønsker yrkesslektskap , mens konditorene ikke vil, kan en svenn kun tre inn i yrket med mester-prøve når han har avlagt deen foreskrevne svenntiden av 21/2 år.
RAGNVALD TØMMEREIK 0
Elektro eller oljefyrte kjeler, for høy eller lavtrykk damp .
Vi har de fleste størrelser på lager.
Kontakt oss for tilbud .
Anders Halvorsen A/S
Damp- og V armeindustri
Postadresse Tlf. (043) Oslokontor
·HOJ Flekkefjord
Postboks 173 22866 Telefon (02) 539061 Gamle Drammensvei 35A 1320 Stabekk
Ti'/ våre leverandører:
Aktiviser alle "selgerne" fullt ut!
Utnytt alle de gode brosjyrene
Det er en "skam" å se hvor m ange gode salgsbrosjyrer og tilbud som blir Jigg~ride igjen etter en ellers ofte vellykket kampanj e. Hvorfor ikke aktivisere lekkert og kostbare 4-fargers salgsmateriell?
Altså, send bilagene ut med
baker•
1700 eksemplarer 12 ganger pr. år
Spesialfirma·i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier, konditorier, restauranter og hoteller
Markvn. 42, Oslo 5.
Tlf. (02) 35 65 05 - 35 61 60
Nei, det er den ikke, men det er ikke lenger tilla!/ å bruke kun s lige farger i næringsmidler. D e,jor kan del h e nde al mat va rer som du har ve nne/ de g 1il fra nå av v il kunne se litt ann erledes ut. D e t gje lder f.eks. konditorvarer , konfektvarer, noen desserter og kaviar Arsaken til at H else direktora1e1 ikke lenger kan opprettholde e n g odkjennelse for kunstige farger i maivarer er de overø111fint!ighe1sreaksjoner 11,an ge mennes ker har vær! 11/satt for på g runn av ti/setting av slike farger.
Men det er ikke bare i Norge at slike sloffer blir forbudt i maten. Det er flere andre land som har varslet at li/svarende vil skje for en hel rekke _av de fargesloffer som ny /les
En håndfull naturlige fargestoffe r kan tilsettes matvarer i vårt land. Induslrien er også blitt flinkere til å bevare naturlige fargenyanser i produktene.
Maten vil ikke bli fargeløs, og det ønskes fortsatt god appelilt med matvarer uten kunstige fargetilsettinger.
Apropos Faglig Kongress:
Produkt-utvikling ...
Ja, det kan være så mangt
Herr Redaktør!
Det man streber etter, er jo at konditoriet / bakeriet utvikler seg stadig i en bedre retning og da er det mange forhold som spiller inn.
Lederen av konditoriet må absolutt være fagmann, han må kunne fortelle i bakeriet hvordan en vare kan forandres for å bli bedre , han må kunne foreslå nye «modeller» o s v. Svennene vil føle seg bedre og tryggere når de vet at «sjefen» har greie på tingene.
Det må nemlig stadig være noe nytt i disken, det går ikke an å slå seg til ro med at kundene kjøper jo allikevel. Det skal bare litt fantasi til hos konditoren og noen tips av og til fra sjefen Det er meget viktig at kvaliteten er på topp, heller mindre stykker eller og høyere priser Det er nemlig en mengde kunder , flere enn vi tror, som sverger til kvalitet, ikke kvantitet.
Nå er julen forbi og dermed forsvant også smultringene. Det neste som dukker opp en tid, ca 2 måneder , er berlinerboller og smultsesongen kan jo avsluttes med sprøytebakkels (det er herlig) og blir alltid godt mottatt. Smultbakverk hører kun den kalde årstid til. Slutt av smultsesongen før den står langt opp i halsen på kundene
En god hjelp om sommeren er fruktkaker . En kakebunn, langs kanten påsprøytet marengs, flammes av i meget varm ovn, dekkes deretter med frukter og gele og kanskje litt pisket krem. Prøv selv Innbakte epler blir alltid godt mottatt på høsten, herlig til dessert med en klatt pisket krem på toppen Så er jo faktisk ringen sluttet og karusellen går videre.
Ikke gjør produktutviklingen for videnskapelig!
Disse såkalte Super-super produsentene og kakeimportørene rekker ikke den «lille konditor / baker» til knærne engang, hvis han selv vil , og det er jo klart at han vil!
Vi vil tross alt nemlig overleve!
Stavanger .
Harald Romsøe (sign )
Handelsmøllenes levering av brødmel og byggmel i 1977
sammenlignet med de tre foregående år (i
* Handelsmøllenes leveranser av brødmel økte i 1977 med 4.549 tonn i forhold til 1976.
* Sekkene gikk tilbake med 7.282
* Bulkleveringen økte med 10.713 tonn~ ,
* Posene, økte med 1 118 tonn.
* Ca. 1.600 tonn av leveransene er gått til å øke lagerbeholdningene i Nord-Norge
De Norske Handelsmøller
"gå over bekken", når DU
kan få de
flotteste, norske, helautomatiske antiraske- og raskeskap hos oss?
Utført helt i rustfritt stål og sjøvannsbestandig aluminium
Bakverket kan slås opp om formiddagen, transporteres på kjørbare traller inn i skapet hvor det står på kjøling. Kjølingen koples 'ut og varmeelementet koples inn automatisk, og til den tid man ønsker. Varene er ferdig rasket og klare for steking når man komm 1H i bakeriet om morI' genen
Skapet er utstyrt med 1ukeskive slik at det også står på kjøling f r'.~) ørdag til natt til mandag, da det automa tisk koples over til rasking
* Rustfrie materialer.
* Automatikk med ukeskive.
* Kjørbare traller.
* Ingen terskel som hindrer innkjøringen.
* Plass for 60 plater
* Alle størrelser kan leveres på bestilling.
DIMENSJONER SOM STANDARD : Høyde : 250 cm Bredde : 148 cm Dybde : 80 cm
KJØLEBORD i størrelse etter ønske, utført helt i rustfritt stål og sjøvennsbestandig aluminium. Bakebordplate av hardved eller respatex.
Vi tilbyr etter mål kjøle- og fryserom ( lemmesystem).
Stor oljesvindel
i USA
Washington
Det amerikanske justisdepartementet er nå i ferd med å rulle opp en gigantisk svindelaffære som skaffet oljeselskaper milliarder av dollar i ulovlig fortjeneste ved å skru opp oljeprisene under araberlandenes oljeblokade i 1973-74, heter det i en NTB-melding som dagspressen gjenga 23. januar
Svindelen foregikk på den måten at oljeselskapene solgte oljen videre til mellommenn og selskaper som bare eksisterte på papiret. For hvert ledd steg prisen , og i flere tilfelle måtte forbrukerne til slutt betale det dobbelte av den opprinnelige prisen
Vise-energiminister John O ' Leary fortalte i et intervju med kringkastingsselskapet CBS at dette var en utbredt praksis blant oljeselskapene under olje-blokaden
Det er foreløbig uklart hvor stor fortjeneste selskapene skaffet seg på denne måten Et overslag går ut på 1 ,7 milliarder dollar , et annet på 40 milliarder dollar , sa O ' Leary, som samtidig bekreftet at justisdepartementet er koblet inn saken.
CBS tok for seg en av disse transaksjonene , som endte med at et kraftselskap i Florida betalte 85 millioner dollar mer for en oljelast enn den egentlige markedsprisen.
Før oljen ble solgt til kraftselskapet, hadde selskapet som eide oljen foretatt en serie kompliserte transaksjoner og formelt solgt oljen videre til fire mellomledd Dette var imidlertid bare papirtransaksjoner som ble foretatt i løpet av en formiddag
Under den første transaksjonen kostet oljen 21,75 cent pr. gallon. For hver transaksjon steg beløpet betraktelig , slik at kraftselskapet til slutt måtte betale 47 ,75 cent.
Før landsmøtet i Tromsø:
Tid for tanker om dagen - og for fremtiden,
BKLF ' s landsmøte og BKS ' generalforsamling holdes for 42. gang. I dagene 10.-14. juni møtes vi i den nord norske hovedstad Tromsø.
No-Ba-Ko, våre nord-norske kollegaer og venner, er vertskap denne gang og i følge formannen bakermester Rolf Holm , vil de som besøker Tromsø i disse dager få en opplevelse som ikke vil bli glemt.
De av bransjens utøvere som tidligere har besøkt Tromsø under landsmøtet snakker om denne begivenhet også idag Tromsø og Nord-Norge, er landet med midnattsol og hvor det skifter fra vinter til sommer i løpet av et døgn
Faglig kongress, under landsmøtet , vil i år ta for seg produktutvikling og Landsforeningens viseformann, Roy Tellefsen, gir i Baker - Konditor nr. 1/78, side 9, en oversikt over dette tema og hvilket mål vi har med denne kongress
Landsmøtet vil også ta for seg en rekke meget viktige og sentrale spørsmål for vår næring De av bransjens utøvere som ønsker å være ajour med utviklingen bør derfor være tilstede under den faglige kongress og det 42. landsmøte i dagene 10.-14 . juni 1978 .
Medlemmene bør derfor allerede nå reservere disse dagene til et riktig interessant og givende landsmøte
SVEIN FLESLAND
Brødfakta er klar til innsats,
I slutten av februar starter Brødfakta sin store informasjonskampanje i ukebladene og dagsavisene (Se detaljer om dette i forrige nummer av BK ) Denne landsdekkende kampanje må selvsagt følges opp av den enkelte mester og bedrift. Send derfor snarest inn bestillingskupongen for Brødfaktas brødbrosjyre , «Hvorfor vi skal spise mere brød», slik at den finnes i utsalgene og hos dagligvarekjøpmennene når publikum kommer og spør etter den.
De forskjellige plakatene og salgsmateriell som Bente Fuglestad viser oss på forsiden i dette nummer, vil bli ytterligere presentert og gjennomgått i marsnummeret. Det er tydelig at noe er i ferd med å skje. Akkurat nå!
Vi kan derfor ikke nok presisere at det er opp, til hver enkelt mester og bedrift å henge seg på de mange aktiviteter i løpet av våren og forsommeren Brødfakta legger alt til rette . Resten er opp til oss!
RED. 0
baker• konditor
Nr. 2 - FEBRUAR 1978 -
Organ for Baker- og Konditormestrene s Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Ansvarlig utgiver : Direktør Svein Flesland
Redaktør: Markedsøkonom
Paul de Glasenapp jr.
Redaksjonell tilretteleggelse : Press Transmitter A I S
Redaksjon og abonnementsavdeling:
Akersgt. 16, Oslo 1.
Tlf. ( 02) 20 22 49 - 20 23 25
Abonnement kr 80,- pr år fritt tilsendt
Vanlig opplag 177 5 ekspl.
Annonseavdeling:
Soelberg Trykk A ! S Fagpresseavdelingen Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf. (02) 33 51 80.
Annonsepriser fra 15/10-77
1/ 1 side kr . 1.600,½ » » 850,1/a » » 750,-
¼ » » 575,1/s » » 300,-
Hertil kommer satsomkostninger. Klisjeer etter regning. For- og bakside-annonser, farver, bilag, etc pJ forespørsel.
Trykk: Soelberg Trykk A/S
om
gjør en kjempeinnsats for å gi sine menn , døtre og sønner en riktig sammensatt meny , skal vi ikke se bort ifra at bakermestrene utfører et mesterstykke, før de fleste av våre kunder har tenkt å stå opp om morgenen
Klokken 04.00 hver dag setter f eks ba-
kermester Tore Sigernes i Asker (like ved Skaugum) , 3000 brød av alle slags typer inn i ovnen. Nærmere klokken 07 00 er dagens produksjon på plass i brødbilene og klare for utkjøring til hungrige Askerfolk.
Det står faktisk menn bak!
Refusjon for omkostninger ved internatkurs og konferanser om nsamarbeidsforhold ved bedrifter"
Gjennom de senere år har man ved endel bedrifter viet opplæring i forbindelse med videreutvikling av samarbeidsforholdene større interesse enn tidligere Slik opplæring har ofte hatt som siktepunkt å øke den felles forståelse av bedriftens målsetting , organisasjon og aktiviteter.
Man har ved tiltak på dette felt , også tatt konsekvensen av at opplæring om den egne bedrift best skjer gjennom redegjørelser fra bedriftens egne ansatte på alle plan. Slike redegjørelser, og de etterfølgende drøftelser i grupper og i plenum, har i en rekke tilfelle avdekket svakheter og oppklart misforståelser. De synes ogs å å ha fremmet oversikten over og oppfatningen av bedriften som helhet , og derved utvidet forståelsen for nødvendigheten av helhetsløsninger når man står overfor viktige beslutninger i bedriften
I mange tilfelle er det Bedriftsutvalget som har tatt initiat i vet til og har hatt ansvaret for gjennomføringen av opplæringstiltak om samarbe i dsforhold , og ikke sjelden har Samarbeidsrådets sekretariat vært behjelpelig ved planleggingen av tiltaket
Flere slike bedriftsinterne kurs og konferanser er blitt gjennomført i i nternat. Samarbeidsrådet har klart innsett nytteverci i<1n av slike tiltak - ikke minst gjel-
der dette i nternatopplegg På den annen s i de er man klar over at internatopplegg er særlig kostnadskrevende Rådet har derfor - som en prøveordning i 1978fremmet forslag om en delvis økonomisk refus j on i de tilfelle hvor Bedriftsutvalget - eller tilsvarende samarbeidsorgantar sikte på avvikling av samarbeidsopplæring i internat. Landsorganisasjonen og Norsk Arbeidsgiverforening har sluttet seg til forslaget om en prøveordning og retningslinjer for denne , som gjøres gjeldende fra 1. januar 1978
Retningslinjene gir uttrykk blant annet for de forutsetninger som må oppfylles for at delvis refusjon kan bli gitt Det er f eks. pekt på at det må være Bedriftsutvalget , eller et ti Isvarende samarbeidsorgan , som skal stå som ansvarlig arrangør Videre opplyser retningslinjene om størrelsen av refusjonen , samt om hvorledes søknaden skal fremmes og hvordan utbetaling av tilsagt refusjon vil skje Det er utarbeidet en egen folder om forsøksordningen med fullstendige retningslinjer Denne kan fås ved henvendelse til
SAMARBEIDSRÅDET LO-N.A.F.
Sekretariatet
Postboks 8393 - Hammerskog
Oslo 1
Selv
norske husmødre
Televerket • priser seg
ut av markedet
Televerket er i ferd med å prise seg ut av sitt eget marked , hevder tidsskriftet Økonomisk Rapport i sitt siste nummer Tidsskriftet har brakt i erfaring at stadig flere bedrifter nå sender sine telexer via Storbritannia, der takstene er langt lavere enn i Norge.
I stedet for mot tidligere å sende 100 telexer til like mange mottagere , sendes nå bare en telex ut fra Norge. Den sendes til London , der den redistribueres til de øvrige 99 adressatene - til reduserte priser
Økonomisk Rapport forteller om en norsk bedrift som gjennom denne metoden regner med å spare ca 4 millioner kroner
Det er ikke bare på telex-siden bedriftene prøver å spare. Økonomisk Rapport påstår at enkelte firmaer nå utvikler tilsvarende metoder som skal gi besparelser i telefonutgiftene.
Brødfakta er overalt:
Heng dere på vår store informasjonskampanje. Her er innrykningsplanene:
Avis
Aftenposten aften nr
Stavanger Aftenblad
Bergens Tidende
Adresseavisen
Arbeiderbladet
Drammens Tidende og
Buskerud Blad
Fædrelandsvennen
Sunnmøreposten
ALLERS:
FAMILIEN:
Ukeblader, helsider, 4 farger
KVINNER OG KLÆR:
ALT OM MAT:
/ 2 - 4/ 3 - 7 / 3
/ 2 -4 / 3 - 7/
februar, nr. 8 mars, nr. 11 april, nr. 15
februar, nr. 5 mars, nr. 10 mars, nr. 13 april, nr. 16 mars, nr. 3 april, nr. 4 mai, nr. 5
Få kostnadene under kontroll!
lnternorGa Hamburg hjelper Dem med det. Mer enn 150 ledende produsenter byr på en konsentrert markedsoversikt, viser rasjonell teknikk for det moderne bakeriutsalg, nyheter og etablerte produkter - spesielt også for middels store og små bedrifter.
lnternationale Fachausstellung fur Gastronomie und Catering, fur Ba(kereien
Fra tilbudet: und Konditoreien
Bakeri- og konditormaskiner , bakeovner, bakeråvarer, bakehjelpemidler , emballasjeapparater, sjokkfrysere , butikkinnredninger , kjølemøbler, klimaanlegg - ismaskiner, softice-automater og alt til isproduksjon. Kaffe, te, spirituosa, drikkevarer.
- Mønsterbakerier i aksjon. - Prestasjonsutstilling for bakere og konditorer.
Besøksdager for bransjefolk: 13.-15 mars 1978.
Hamburg Messe und Congress GmbH, Tel.(040) 3569·1,Telex 212609 JungiusstraBe , Messehaus, D-2000 Hamburg 36
Danske bakere kan spare energi for 11 millioner pr. år
Energi-sparetilskudd
kan redde bakeriutsalgene i nærhetsmiljøet
KØBENHAVN
Energi for millioner kan spares , hvis håndverksbakerne lar gamle , energislukende ovner justeres eller erstatter dem med nye og mer økonomiske. Men i mange forretninger vil dette føre med seg så store forandringer at investeringene forutsetter tilskudd fra det offentlige til spareforanstaltninger i de produserende virksomheter.
Til gjengjeld vil tilskuddet forrente seg hurtig for samfunnet. Jydsk Teknologisk Institutt har regnet ut , at 36 % av Danmarks håndverksbakere arbeider med uøkonomiske ovner Hvis disse ovner blir justert eller skiftet ut , vil den samlede import av brendsel kunne skjæres så meget ned , at det tilsvarer 13 mill. liter olje ellermed de nåværende oljepriser11,4 mill. danske kroner
Også for de enkelte danske bakere er utsiktene til besparelser store : ydsk Teknologisk Institutt anslår, at den gjennomsnittlige besparelse for de 36 % vil tilsvare 11 000 liter olje eller 10 400 danske kroner pr. år
- Når det allikevel forutsettes støtte til investeringene , skyldes det , at mange av forretningene ligger i små bysamfunn , hvor muligheten for å øke omsetningen begrenses av innbyggertallet , sier nestformannen i Den Danske Bagerstands Fællesorganisation , Kjeld Poulsen i Århus til BK. - Hos disse bakere kan driften ikke bære de nødvendige investeringer. Derfor får energisparetilskuddene en meget vesentlig virkning : De kan redde bakerforretningene i de små samfunn fra å forsvinne
5000 bakerier med i undersøkelse Tallene for de mulige energibe-
sparelser hos bakerne er fremkommet ved en undersøkelse , som Jydsk Teknologisk Institutt (JTI) i øyeblikket foretar for Den Danske Bagerstands Fællesorganisation
Fællesorganisationen har i den forbindelse sendt i alt 2300 spørreskjemaer ut til medlemmene av de tilsluttede foreninger, nemlig Københavns Bagerlaug og Centralforeningene på Sjælland , Fyn og i Jylland. Interessen for å delta i undersøkelsen var så stor , at 500 skjemaer ble sendt til JTI i utfyllt stand Med disse 20 % av bakerne har man fått et representativt overblikk over hvilke ovner som finnes i bakeriene , hvor gamle de er, hvor mye en energi og hvilken olje , el. gass) , som brukes til ovnens drift. Endelig er fyringsutgiften gjort opp og satt i relasjon til bakernes omsetning av egne produkter.
Større sparemuligheter enn ventet Undersøkelsen, som betales av energisparegruppen i Teknologirådets sekretariat, ble noe annerledes enn ventet. På forhånd hadde Fællesorganisationen forstått at det i løpet av noen år ville være mulig å bringe bakernes energiutgifter i forbindelse med fremstillingsprosessen ned med 3-8 mill. danske kroner pr år, men allerede nå kan det konstateres at de mulige besparelser alene , i forbindelse med driften av ovnene , overgår disse beløp.
JTl ' s undersøkelse viser , at det gjennomsnittlige energiforbruk ti l ovnene ligger på 0,17 kWh for hver krone , de danske bakere har omsatt ved salg av hjemmebakte produkter En stor gruppe , nemlig 64 % av bakerne, ligger under dette gjennomsnitt med et energifor-
bruk på 0,12 kWh pr omsatt krone Til gjengjeld bruker det resterende mindretall gjennomsnittlig 0,39 kWh pr krone. Det er en av årsakene til at de årlige fyringsutgifter fra det ene bakeriet til det andre svinger fra 7 000 danske kroner opp til 20 000 , uten å ha tilsvarende forskjellige omsetninger
Ut fra disse tall har JTI funnet ut at det vil være mulig å nedsette forbruket av energi til ovnenes oppvarming med 39 %, hvilket i penger tilsvarer de nevnte 11,4 millioner danske kroner.
Standardmetoder, som alle kan bruke
Kontakten med de 500 baker i ene var første del av undersøkelsen , som nå inngår i neste fase: Utvelgelse av 10 typiske bedrifter i gruppen med uøkonomiske ovner Hos disse 10 vil JTI - stadig med betaling fra statens energimidler gjennomgå hele fremstillingsprosessen for å avdekke sparemulighetene. På basis av disse erfaringer vil intituttet utarbeide standardmetoder til nedsettelse av energiforbruket i bakeriene Disse metoder vil deretter være til rådighet både i og eventuelt også utenfor bakerbransjen , og det vil være mulig å hente økonomisk støtte over energipuljen til de investeringer , som virksomhetene beslutter seg for
• Noe for norske baker- og konditormestre med store olje- og elektrisitetsregninger . Kanskje til og med Regjeringen kunne tenke seg å t itte nøyere på det danske opplegg!
KIRSTEN NIELSSON
Informasjonssekretær ved JTI
Foruten våre smakspastaer i særklasse, tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur, kaker og kremer.
• Kardemommeblanding med. ekte olje og kardemomme
Baki-produktene garanteres av • Eple og ananasmarmelade Bakfaste
S1.r0 )R.zM.Ø CBEM_ ~
r:uoff) \ 'T<O JAJ l ilVLM. ,~-ft • Overtrekkgele
Postboks 2804 K, Oslo 5
Sentralbord (02) 19 24 10
Brukes med fordel til kremfløte-maskiner
La oss få være med når De tenker kvalitet
og økonomi. m i
Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot 8 bakeribransjen.
X <
Deres problemer er også våre problemer. 3 z g A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER
LBjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen
Tlf. (05) 29 97 87
PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP
OVERTREKKMARSIPAN
Oslo Kjemiske Industri' s overtrekkmarsipan
Rød - gul - grønn Aldr, tørr eller kort Sparer tid i produksjonen.
Oslo Kjemiske
Industri
L'Orsa & Clausen A/S
DARRES GT 3 - TLF. : SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1
B spesialisten i krydder
Landets ~tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. · Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder :
• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.
H.
• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen res ept - i aroma-tette
CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1, Oslo 6 . Telefon 19 19 00.
Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov. ·
Denne baker-favorit har funnet sin spesielle ngren"
Odvar Hjermstad er bondegutt av opprinnelse, er født 11. august 1925 i Elverum og har ingen spesiell høyere utdannelse utover sin vanlige baker- og konditorutdannelse. Sitt svennebrev i konditorfaget tok han hos baker- og konditormester H. Larsen i Eggedal. I kontoret til Hjermstad henger også hans kone Laila ' s svennebrev Hun er født 8. januar 1939 og er utdannet som konditor ved produksjonslaget Samvirke i Strømmen.
På Baker.Konditor's medarbeiders spørsmål om hvilke interesser han har utover det å bake brød og kaker og lomper, sier han at det er alt for mange og det blir liten tid til å dyrke dem. Rotary er en ting som opptar ham sterkt og han har vært formann i medlems- og klassifikasjonskomiteen i Strømmen Rotary. Rotary har gitt ham mye. Der får man alltid et godt foredrag og dette har han satt stor pris på.
Familien har planer om å bygge hus med det aller første. De eier i dag en stor bolig ved siden av bakeriet, men det blir for mye å ta vare på. Han vil komme over i enklere boligforhold. Hjermstad er i dag 52 år og ser ikke et år eldre ut, snarere tvert imot.
- Skulle jeg ha vært ansatt i Staten med de arbeidstimer som jeg har, så skulle jeg ha vært pensjonert for lang tid siden, smiler Hjermstad. Arbeidsdagen hans er varierende i dag og han kan av og
til starte tidlig på grunn av produksjonen og andre dager sent. Han legger ellers vekt på at han besøker mange kunder og anser det for å være meget viktig. Bedriften har en kontorsjef som dominerer hele det administrative apparat og økonomien. En salgssjef og en bakermester som har ansvaret for produksjonen. De har en dame som er 1. dame på spinnesiden. Ellers er de .flinke nok til å greie seg selv.
- Hvilken administrasjon har du utviklet?
At Hjermstad har administrert seg selv bort, kan han vel til dels si, men han understreker likevel at mange av de spørsmål som fortsatt kommer til ham, kunne de ansatte ha løst selv uten at han var involvert i det, men det er vel gammel vane som er vond å vende, og dessuten vil de ha sjefen sin med seg.
Odvar Hjermstad kan ikke rose høyt nok Bergen Bank som hjalp han med å starte opp dette prosjektet og at de senere også har vært en god hjelp.
- Hvor mye har du investert dette opplegget?
- Opprinnelig 1 1/4 million 1972
På dette t idspunkt var han sin egen konsulent for bygget og i arkitekthonorar hadde han bare sv. kr. 1 000,- Før han bygget bakeriet reiste Hjermstad rundt for å f i nne et idealbakeri som han til dels kunne kopiere. Spesielt Sverige var interessant og han fikk kontakt med et bakeri utenfor Stockholm som ble forbilde til
det bakeriet som nå er ferdig og som fungerer meget ti Ifred sst i liende.
Bedriften har ca. 200 kunder spredt ut over hele det sentrale Østlands-området. Man har 5 biler som kjører fast i ruter og trenger snart en ny bil. Spørsmålet om å utvide produksjonen også til brød har vært vurdert , men Hjermstad vil gjerne fortsette med sin kakeproduksjon og holde seg til det. Firmaet importerer en god del danske kaker og årsaken til dette er at kundene ønsker et mer fullverdig spekter og fra færrest mulig leverandører Lompeanlegget produserer 12 000--15 000 lomper i timen Deigen er sammensatt av poteter og potetmos 50-50 av hver del I deigen er det nesten ikke mel. Det er bare det som brukes til strøing og ikke noe annet. Lompekvaliteten blir dessverre ikke den samme på en gjennomgangsovn som om man hadde gjort det på en takke
- Hadde det vært bakt på en takke , ville du kunne tatt en vesentlig høyere pris, smiler han Problemet er at lompen stekes på begge sider i gjennomgangsovnen og det er ifølge Hjermstad uheldig og gir ikke den samme kvaliteten som når det først stekkes på ene siden og så snues og stekes på den andre.
Potetmosen får man fra Holmen Brenneri; det eneste produksjonsstedet i landet. Potetene som kokes og males i bakeriet, blandes med potetmosen og deretter går det hele gjennom en eltemaskin. Hvor lenge eltes de? Først 10 minutter i en maskin og deretter tas det over i en annen maskin hvor det blandes i 1 minutt eller vel det. Ovnen som steker lompene har nesten 500 grader og lompenes gjennomgang i ovnen er begrenset til 25 sekunder Ovnen som steker lompene er svært omfindtlig for temperaturen ute, og stekehastigheten må derfor reguleres hver dag.
Lompene pakkes umiddelbart og ifølge Hjermstad, bør disse brukes innen 3 dager, de holder lenger, men k1a!iteten blir ikke den samme
..
HJermstad har 22 ansatte I bedriften og av disse er halvparten kvinner. De fleste er på heldag , men en del er på deltid På spørsmålet om hvor mange lomper han produserer av året, sier han at det blir mye og det har han ;!<ke tenkt på , så det må jeg få regne på Det er 15 år siden Favorit startet opp sin første produksjon. Hjermstad begynte med pølsebrød og leide så et lompebakeri på 10 kvm i en kjeller Her begynte han og kona med en maskin og det var faktisk landets første kjevlemaskin for lomper Så kjøpte han gården og deretter fikk han en tomt ved siden av hvor han etter noen år bygget nåværende fabrikklokale
- Vi flyttet inn I disse lokaler i mai 1973 og lokalet var på 1200 kvm i to etasjer , forteller han
- Er lokalene store nok i dag?
- De virket forferdelig store da vi begynte, men i dag er de faktisk for små
- Hva er det du får for liten plass til i dag? Er det ekspedisjonen?
- Ja, ekspedisjonen er blitt for liten i denne bedriften som den blir i de aller fleste bedrifter som bygger nytt. Vi regnet for liten plass til det.
- Hva skal du gjøre med det , skal du bygge på?
- Nei , nå vil jeg ikke mer, sier Hjermstad.
Arbeidsstokken er meget fast. De fleste ansatte har fra 8-10 år i bedriften og han kan ikke fullrose den jobben de gjør nok Kanskje noen av de ansatte vil overta ved at de danner et selskap på en 4-5 stykker, men han vet ikke.
- Men du må være fornøyd selv med dette du har skapt?
- Ja, det er jeg selvsagt, rr, en når jeg ser på hva stat og kommune nå tar ifra meg , så er det ikke moro lenger I de to første årene hadde jeg en arbeidsdag fra kl. 01.00 om natten og hadde en egen rute om dagen og bakte også kaker ved siden av
- Hvilke kaker bakte du?
- Vi bakte opp til 20 forskjellige formkaker
- Hvilket produkt har vært det beste for det?
Ja, det er vanskelig å si , smiler han og ramser opp det ene produktet etter det andre som har vært bra, og sier at det har vært kjempebra med pølsebrød for eksempel.
- Men lompene har vel blitt et dominerende produkt?
- Jeg vil ikke si at det er dominerende, men vi baker mange av dem. Et nytt produkt som vi har tatt opp i det siste er halvbakte rundstykker og det har blitt en suksess Vi kjører for eksempel demonstrasjon ved hjelp av en baker i Stovner Supermarked i denne uken her. Vi hadde det samme i forrige uke, og da solgte vi på 2 dager 8 000 halvst,kte rundstykker og det synes jeg er bra r,å en forretning
Vi har begynt med et ~ytt produkt. Det 11ar supermarkedet som stilte oss spørsmålet om vi kunne lage 4 sorter julebakst i deigform som så kunne selges til husmødrene og det har blitt en virkelig suksess Vi baker sirenerkaker , berlinerkranser, peppernøtter og sirupssnitter. Hittil har vi kjørt et hett lass av disse
Hva er og hva giør
Statens
Kornforretning?
Statens Kornforretning er en statsbedrift med eget styre og råd. Den er tillagt viktige oppgaver av betydning for vårt landbruk, våre forsyninger og vår samfunnsøkonomi. Kort definert er hovedoppgaven: A sørge for landets forsyninger av korn, mel og kraftf6r. Det gjøres ved at Kornforretningen:
ubakte kakene til supermarkedet og nå skriver vi den 23.-24. november så husmødrene vil kunne produsere det i god tid før jul.
- Julekake , er det blitt noen stor artikkel?
- Ja , det må jeg si. Vi baker julekaker til en rekke Oslo-bedrifter og dette samarbeidet mellom flere tror jeg er av stor betydning.
I bedriften er det en elektriker som var med og innredet bedriften. Han b l e senere ansatt og har ansvaret for alt det elektriske i Favorit. Han er samtidig altmuligmann og han lager bl.a kasser for utstilling og salg av lomper , julekaker og slike ting. Når det gjelder maskiner så blir han sendt på kurs til utlandet for å lære disse i detalj. Han er en effektiv reparatør når noe går galt med maskinene I etasjen under selve produksjonslokalene har bedriften kantine for de ansatte, skifterom for herrer og damer, nydelige kontorer som ser ut som de administrerende direktører ' s i Hydro
BK's konklusjon er at «Favorit» er en bedrift som har funnet sin «spesielle gren». Med effektiv ledelse og evne til stadig å gå nye veier er denne bedriften sikret fortsatt suksess.
BK ønsker herr og fru Hjermstad og deres dyktige stab fortsatt lykke til!
SVEIN FLESLAND
• Kjøper det norske kornet som produsentene vil selge, og betaler korntrygd for det kornet som brukes på gårdene.
• Kjøper det norskproduserte kraftfor som brukes i landet.
• Importerer det vi trenger av matkorn og kraftfor.
• Holder nødvendige beredskapslagre av korn og kraftfor.
• Holder ens priser - ved frakttilskudd på matmel og kraftfor over hele landet.
Hovedkontor: Stortingsgt. 28, Oslo 1. llf. 41.45.00
Avdelingskontorer:
Moss, Kongsvinger, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Forus, Trondheim, Verdal.
• MED ROPAL I BRØDET
ER DE GARANTERT
MOT TRÅDTREKK
Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger 100 o/o effektivt med liten tilsetning.
• TRENNWAXSKILLEMIDLET
I SÆRKLASSE
Selv det tynneste belegg på plater, former og nettband er nok.
Uunnværlig til perforerte plater og former Brennes ikke - danner ikke belegg. Behøver ikke varmes opp. Tyntflytende over 10°C.
ÅRHUS
Hvordan ser en bakerforretning ut i Danmark anno 1978 med hensyn til styring og produksjon? Hvor stort svinn har bakerne på sine produkter , og hvor mye betyr den enkelte kake totalt pr . virksomhet?
Dn ER UTROLIG HYA Yl KAN KIARE
Baker- og konditoremballasie er en av våre spesialiteter!
Idag leverer vi en rekke typer forskjellige kake-esker, fra billige til mer eksklusive . Plastbelagt kartong . Relativt korte leveringstider!
HALLAN PAPP AS
Dette er bare noen av de spørsmål som Den Danske Bagerstands Fællesorganisation har fått svar på i den første sammenlignende bransje-undersøkelse , som er laget innenfor baker- og konditorfaget. Resultatet av analysen foreligger i
en rapport utarbeidet av Jydsk Teknologisk Institutts Avdeling for Kemi og Levnedsmiddelteknikk (Næringsmiddelteknikk) og Avdelingen for Virksomhetsledelse.
Økonomisk styring er en nødvendighet
I undersøkelsen deltok 39 bakerier fra hele landet. Analysens resultater er basert på registreringer over en 14 dagers periode i februar ' 77 som ble gjennomført ved ....
DAHLEN ovnsanlegg
Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Ogs6 spes1aluttørelser RASKEBANER, foranliggende elle, overliggende med automatisk overforing. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane
« AUTOMATIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en « Automatic » ovn i 2 etasjer og med gjennomløp.
Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen.
Trøndelag
Nord-Norge:
Repr.
og
Bernh M. Røst, Kristianfeldsg t. 7B, 7000 Trondheim Tlf. (075) 2-4987
Repr Vestlandet: Hans G Fristad, V. Torvgt 16 5000 Bergen. Tlf (05) 212299
hjelp av «Baker- og Konditorbransens EDB-kalkulasjonssystem» , som er utarbeidet av JTI. Rapporten avslører at den enkelte håndverksbaker i høy grad har behov for økonomisk styring , slik at det kan lages fornuftig sortiments-politikk.
I stedet for å strekke seg over for mange produkter, bør bakerne finne frem til og pleie nettopp de produkter og produktgrupper, som betyr mest for virksomheten Det er nemlig en kjennsgjerning, at en
Og slik ble vi tatt imot av eieren av det ene konditoriet som konditorgruppen besøkte. Stående foran konditorovnen orienterte han deltagerne om sitt opplegg og hvordan det fungerte. Han var en flott representant for dansk kond i tornæring
Her ser vi et bakeriutsalg og hvordan dette kan gjøres miljøvennlig og selgende Eksempelet er hentet fra den danske utstillingen.
stor del av håndverksbakernes brødomsettning omfattes av et relativt lite antall produktenheter Det er alminnelig kjent, at nettopp disse produkter utsettes for stadig stigende konkurranse fra mange sider
Foruten sortiments-politikken bør man også tenke på prispolitikk Rapporten viser , at prisene på franskbrød og rundstykker er meget varierende fra landsdel til landsdel. Det synes å være en tendens til ukritisk å fastsette en pris på disse varer uten å ta hensyn til
Forts fra forrige nr :
utnyttelse av kapasitet og de lokale konkurranseforhold.
Råvareprisene svinger en hel del fra virksomhet til virksomhet både med hensyn til produkt og produktgruppe
Derfor er det nødvendig å ha klart hvor mye lønnsomheten bør være på det enkelte produkt for å oppnå dekning av såvel de faste omkostninger som fortjenesten
Som det heter seg i bakerkretser : - Det er gjærbrødet, vi skal leve av!
ANITHA
Konditorgruppen har vært
på
BAGERMIK-utstilling i Danmark
Familien Jørgen Winther , Trianon , København , var et strålende vertskap for kond i torgruppens medlemmer ved en lunsj den 13 november Fra venstre , fru Winther , familiens 2 sønner og herr Winther til høyre.
Kvinnene gjør sitt inntog i Landsforeningens organisasjoner:
Oslo Baker- og oKnditorlaug feiret sitt årlige julemøte på Hote! Continental , 5 desember i fjor (stiftelsesdagen) Under julemøtet ble det også snakket for damene og det ble blant annet gitt uttrykk for at kvinnen som hittil har stått bak sin baker- og konditormester nå bør komme frem på siden og bli bedre representert i det aktive organisasjonsarbeidet. Oslo Baker- og Konditorlaug har en meget aktiv damegruppe som har arbeidet i hele 46 år Formannen i 1977 har vært fru Reidun Østby, Østby ' s Bakeri i Bærum
Under julemøtet ble oldermanns - kjedet flyttet fra nåværend~ oldermann Karl-Petter Nordby , over til fru Reidun's bryst og det ble stilt spørsm å let hvordan man v i lle like å ha en kv i nnelig oldermann? Spørsmålet ble besvart med applaus og viste tydelig at la ugets medlemmer ville se det som en meget positiv t i ng at kvinnene blir med i organisasjonsarbe i det og tar sin jobb ogs å der B il det viser ellers endel av l augets medlemmer med oldermann Karl-Petter Nordby i sp i ssen r undt et hyggelig festbord
Et stort antall av Oslo Baker- og Konditorlaugs medlemmer deltok i den årli-
For 27 år siden
Vitaminbrødet er nå kommet til Molde.
Det nye vitaminbrødet er nå også kommet til Molde. Dette brødet har fåt-t navnet VIT-AD-Brød, og det var konditormester Arne Thormod sen som « oppfant » det. Problemet var nem-
gert ti l Park Hote! i Sandefjord. Medl e mge week-end utflukt som i fjor ble arranmene beså blant Sandefjords severdigheter bl.a Sjøfartsmuseet og her ser vi disponent Harald Fadum jr., med stor interesse, betrakte modellen av en gammel skute
På bildet i m i dten ser v i Arnt Hansen
lig å beholde vitaminene til tross for ovnsvarmen, og det har lykkes ham. Et vitamin-brød skal inneholde l ike mange A-vitamminer som 19,5 liter melk. Det fåes ferdigpakket i hendige poser.
( R,omsdals Budstikke, 14. januar 1951)
som stolt betrakter s i tt yngste avkom sammen med sin mor som ligger på kne bak iekeringen Dette fant sted i Sandefjords nye rådhus hvor det i biblioteket var innredet et eget lekerom for barn Bildet til høyre viser et utsnitt av deltegerne samlet rundt et hy ggelig fes t bord i Park Hotel.
Vi takker for tilliten! ,.,,-
fJl(f{IDE
HEL-MIX TIL KAKEBUNNER RULADER OG LETTE FORMKAKER
• Orkide inneholder alle ingredienser, inkludert tørkede helegg og skal bare tilsettes vann!
• Orkide som allerede i 1976 var vårt ledende pulverprodukt, mer enn doblet sin omsetning i 1977. Det kan ikke bero på tilfeldigheter at stadig flere bransiefolk foretrekker Orkide.
• Orkide har giennomgått vesentlige kvalitetsforbedringer i løpet av de to siste år.
• Nå er den bedre enn noensinne - PRØV!
Pilestredet 75 c Oslo 3
Telefon (02) 6018 90
De første praktiske erfaringer fra frys- og tineanlegg foreligger
For snart 3 år siden kom det første fryse / tineanlegg i drift etter den prosess som nå kalles Det Norske System Erfaringene fra dette anlegg kunne raskt utnyttes i senere prosjekter og man kan si at utstyret nå har stabilisert seg med meget små avvikelser i det prins i pp som er benyttet i de senere 12-15 anlegg
Det er tre spørsmål som vil oppta de 98 % av den norske bakerstand som ikke har skaffet seg slikt anlegg :
1 Hva er det man oppnår?
2. Hva koster det?
3. Er kvaliteten god nok?
Hva man oppnår:
1.1 Alle varer som skal ut på første tur kan stå ferdige til fordeling på kjøreruter eller eget utsalg
1.2. Begynne arbeidsdagen kl. 7.
Alt står jo allerede ferdig pakket.
1 .3
Etter-middagen produksjon av behov. Helt til ger kl. 16 kan terleveringer
benyttes til neste morgens bedriften stenman foreta et-
1.4 I de nye avslappede omgivelser kan man holde bedre oversikt bedre orden, høyere trivsel o~ bedre kvalitet.
1 5
1 .6 .
Det er ikke lenger noe behov for å piffe opp deigen for å kutte ned 15 minutter på rasketiden
1 7
Eliminering av overskuddsbrød i bedriften. Det blir jo ikke noe til overs etter siste baking , alt som ikke ekspederes går til frysing Fryse / tineprosessen kommer res går til frysing. ikke som noe ekstra arbeidsoperasjon. Fryse / tineanlegget er et plukklager for ekspedisjonen, idet varene kommer direkte fra pakkeriet. Et ganske spesielt plukklager er det riktignok hvor varene fryses , fryselagres - tines - varmes og klimabehandles.
Hva koster det?
2 1. En celle for 600 kneipp med nødvendig fryse / tinebefuktningsutstyr koster ca 55 000 ,kr Det er vanlig å ha 3 celler + et holdelager (fryselager) Tre celler for å ha enklere operasjon med forskjellige brødtyper , og et holdelager for å ha varer til mandag dersom lørdag også er sa l gsdag For et tre-cellers fryseanlegg blir da prisene : 3 X 55 000 + 25 000 = 190 000 + moms
En betydelig utgift er elektrisk installasj 40 000
230 000
Anlegget , med tre celler + holdelager for en ekstra fylling av cellene , tar 3600 brød og utgiftene beregnet pr. brød ved avskrivning over 10 år Et: 10 øre derav er omkostningene til elektrisk kraft under 2 øre. Samtidig med installasjon til fryse / tineanlegg bør man ta ekspedisjonen opp til vurdering (Se B.K. juni 1977) Et praktisk opplegg kan virkelig spare penger
2 2 Det tekniske opplegget er relativt ukomplisert , men det er omfattende Det o venfor beskrevne anlegg har 25 elektromotorer! ( 3 vifter pr. celle , 2 i lageret , 3 vifter pr. kondensator , 1 for lageret , 4 kompressormotorer) Det kan bli dårlig søvn selv om det ikke er nattarbeide lenger dersom de
begynner å klikke. Nå må en si at det hittil er gått forbausende bra etter at i nnkjør i ngen har gitt enkelte problemer.
Er kvaliteten god nok?
For å få svar på spørsmålet om kvaliteten er god nok ble det igangsatt et forskningsprosjekt omkring kvaliteten av fryse / tint brød Prosjektet blir støttet finansielt av Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og Norsk Cerealinstitutt.
De tre brødtypene som inngår i undersøkelsene er loff , kneipp og husholdningsbrød I de innledende forsøkene foretar man en måling av den minskningen i lengde som foregår under innfrysing. Hoveddelen av forsøkene er praktiske undersøkelser i fryse / tineanlegget.
Man er interessert i å få vite om fryse / tineprosessen gir noen forandring av brødets kvalitet og hvordan et anlegg skal kjøres for å gi et best mulig produkt.
Hvordan forbrukeren reagerer på et brød som har vært gjennom prosessen inngår også som et ledd i forsøksopplegget. De organoleptiske bedømmelsene som blir foretatt i forbindelse med dette , blir utført av Statens institutt for forbruksforskning
I begynnelsen av 1977 kom man i gang med de praktiske undersøkelsene i fryse / tineanlegget. Undersøkelsene pågår fremdeles. De faktorene man har variert er: (se illustrasjonen nederst på siden)
Når man bruker disse faktorene og nivåene i et variansanalyseforsøk får man 64 forskjellige variasjonsmuligheter. Disse 64 variasjonene har man kjørt på de tre forskjellige brødtypene , tilsammen 192 forsøk
Status pr i dag er at man er ferdige med fryse /t ineforsøk for kneippbrød og husholdningsbrød. ...
Nivå I
lnnfrysningstid
Utgangstemperatu r
Lagringstemperatu r
Lagringstid
Tinetid
Forsinkelse med vanntils
3 timer
50 ° C
-8°C
16 timer
2 t. 40 min
15 min
Nivå li
6 timer
85 ° C
-15°C
64 timer
3 t. 30 min
30 min
Kontrollerer vi for meget?
Bakteriolog Else Jansen
Vi synes ikke det. Gjær er levende vesener. Det vel vi, om og om 1g1en Vi synes at det er best å være vi som arbeider med den Derfor steller vi så godt sikker Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet med gjæren vår. Det kreves nemlig meget av en god gjær. Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne, god holdbarhet og jevn konsistens. Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn, sørger for at den « trives ». Og hele tiden kontrollerer
GJÆRFABRIKKEN
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A / S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
Butikker får øket tilskudd
Bevilgningen til støtte til dagligvareforretninger i utkantstrøk foreslås i statsbudsjettet øket fra 17,2 mill. kr. i år til 19,55 mill. i 1978. Investeringsstøtten økes fra 9.3 til 10.8 mill. , driftsstøtten fra 7 2 til 7.8 mill., og tilskuddet til mindre varehandelsbedrifter fra 700 000 til 950 000 kroner.
Driftsstøtten ventes å gå til noe færre butikker neste år, og bevilgningsøkningen er nødvendig for å holde samme realverdi i støtten
En eventuell utvidelse eller omlegging av ordningene vil bli vurdert i en stortingsmelding som er under arbeide
Gode utstillingsvinduer er så meget
Det er også utført noen forsøk med
organoleptisk bedømmelse.
Resultatene viser at den faktor som har størst virkning på brødets mykhet (målt ved hjelp av panimeter) er innfrysningstiden. Mykheten blir signifikant bedre ved den kortere innfrysningstiden. De organoleptiske bedømmelsene gikk ut på å sammenligne ferskt brød med fryse/tint brød. Dommerpanelet ved Statens institutt for forbruksforskning kunne ikke finne noen signifikant forskjell i smaken mellom brødene
Forsøkene vil fortsette i tiden fremover. I tillegg til de faktorer som allerede er undersøkt vil man variere temperaturen under tining
Det vil også bli forsøkt med en ny lagringstemperatur (7 20° C)
På grunnlag av resultater man kommer frem til i de praktiske forsøkene vil det bli foretatt nye organoleptiske bedømmelser
LEIF 8. KNUTRUD 0
RANDI TORGERSEN 0
e Litteratur :
Frysing av brød , av Leif B Knutrud og Kjell M. Fjell, i Baker.Konditor november 1974
En økonomisk omtale av fryse / tinelager for brødvarer , utarbeidet av Statens teknologiske institutt og Norsk Cerealinstitutt, juni 1975
Frysing av brød , av Leif B Knutrud , i Baker.Konditor oktober 1974.
Denne butikken beliggende med utstillingsvinduer og all herlighet midt i Miinchens mest sentrale og fasjonable gå-gate , vant konkurransen mellom lokallaugs-mestrene om å dekorere det flotteste vinduet i forbindelse med IBA '77-utstillingen tidligere i år Resultatet er imponerende og taler for seg selv Alt er med; korn , melsekker , ved, ovn, spade og ellers alle råvarer og tradisjonsrike hjelpemidler Kan det gjøres enklere og samtidig mer elegant? Vi tror ikke det. Selv ikke en norsk bransje-ekspert ivlle vel ha gjort det hAtl•o enn dette!
Tid for fornyelse av abonnementet, BAKER•KONDITOR koster kun kr. 80,-
Det lokale, tyske fagblad «Biickermeister» ble selvsagt ekstra godt studert i forbindelse med åpningen av bransje-utstillingen IBA ' 77 i Munchen Selv om disse pent antrukkede lesere er offentlige øvrighetspersoner fra den Bayerske Delstatsregjering , viste det seg at de hadde stor interesse av å lese om et levende og aktivt fag , sett med mesterbriller Noen av de norske gjestene på messen merket seg sikkert at det var flere tyske bransjeblad som hadde egne stands på utstillingen og at det var mange , hvor både fagfolk og publikummere benyttet anledningen til å tegne abonnement på et eller flere fagblad
Møllhausen på Majorstua i Oslo
Vi har tidligere beskrevet og berømmet Møllhausens nye vri når det gjelder egne butikker og serveringssteder. Det var for knappe to år siden at det kjente firmaets ledelse tok kontakt med Per Andersen & Co. og fikk installert komplett , miljøriktig interiør i hjørnebutikken i Bygdøy alle på Frogner Senere har man totalmodernisert utsalget på hjørnet av Bogstadveien og Industrigaten. Og nå er det «flagg-konditoriet » i Valkyriegaten på Majorstuen som seiler opp som miljøstedet par excellence Også her har ingeniør Per Andersen og hans fagfolk boltret seg med Berner Ladensbaus innredning. Sammenlagt har man satt inn 10 ,2 meter disker. Mer detaljert be-
står anlegget av 2 stk Kofi kjøledisker på 145 cm lengde , med koimakjøling for lang oppbevaring av kremkaker og kaker med smørkrem. Til tørrkakene er det 2 disker på 220 cm lengde Serveringsdisken er 2 meter lang og seksjonen med iskremboks er på 90 cm. På bakveggen har man 10 meter hylleseksjoner med smuleoppsamlere. Hyllene er 2,7 meter høye. Langs vinduene og innerst idet lekre lokalet har man 28 bord og 56 stoler. Far vene er kanskje det mest ut speku lerte ved hele innredningen. De bør helst sees Vi kommer nærmere tilbake til dette i vårt miljø-nummer i april. Salgsøkningen i løpet av 1977 har vært enorm
presenterer :
KOMBINERT RUNDVIRKE- OG LANGRULLEMASKIN
Eneste maskin med hvilebane · Ingen fetting - Ingen strøing
ENEFORHANDLER I NORGE :
BRØD FAKTA
Er tilsetningsstoffer farlige?
Av dr. tech. Arne Schulerud
Med tilsetningsstoffer til næringsmidler menes stoffer som ikke tilhører noen vesentlig næringsverdi , men som brukes i små mengder for å forbedre holdbarhet , utseende , lukt og smak , eller for å lette produksjonen Sukker, salt , krydderier, eddik og alkohol , som har vært i bruk til alle tider, regnes ikke som tilsetningsstoffer
Slike hjelpemidler er kommet inn efter hvert som industrien overtok mer og mer av den matvareproduksjon som tidligere foregikk i hjemmene Selvsagt brukte man ikke stoffer som man visste var giftige , og man la heller ikke større vekt på dem før man ble klar over de såkalte langtidsvirkninger, at f eks regelmessig bruk av et stoff over 20--30 år kunne fremkalle sykdomstegn . Da slo helsemyndighetene alarm , og det ble gjort en kraftig opprydding i hele den vrimmel av stoffer som hadde vært foreslått eller brukt i næringsmiddelindustrien Det var to krav som ble stilt før et stoff kunne tillates brukt :
Det måtte være bevist at stoffet var uskadelig, og det måtte bevises at stoffet hadde en klar nyttevirkning. Stilt overfor slike krav falt flertallet av tilsetningsstoffer bort , og resten ble underkastet strenge regler. Det
er stilt opp en liste over de stoffer som ·. er tillatt til de forskjellige matvarer, ofte også hvor meget man har lov å bruke av cem, og denne listen revideres hvert år
Man legger vekt på å gjøre den så liten som mulig : Hvis f eks. to stoffer har samme virkning tillates bare ett. Listen over tillatte kunstige farvestoffer er således blitt kortere år for år.
Det er en meget streng prøvning et tilsetningsstoff må gjennom før det kan godkjennes Foruten !(jemisk prøvning på renhet brukes gjerne dyreforsøk , hvor stoffet inngår i kosten i mangedobbelt mengde av det som vil bli brukt i pr aks is , og gjennom flere generasjoner av dyr. Deres vekst og trivsel , forplantningsevne m.v. blir studert , og efter døden blir dyrene nøye undersøkt. Hvis det da skulle vise seg f eks et par krefttilfeller i femte generasjon , blir stoffet ikke sodkjent. De stoffene som er i bruk følges også nøye , og skulle det dukke opp uheldige erfaringer i en eller annen form , bl i r stoffet strøket fra listen over tillatte stoffer
Disse prøvene er så omfattende og kostbare at det bare er de store og rike land som har anledning til å drive systematisk , og det er USA og Vest-Tyskland som fører an i
dette arbeidet. De mindre nasjoner , også Norge, nyter altså godt av de stores innsats. Likevel er det en del mennesker som går med en konstant mistro til næringsmiddelindustrien og dens bruk av tilsetningsstoffer, og som nytter enhver anledning til å gå til angrep , av uvidenhet eller med overlegg. I begge tilfeller ligger de meget langt fra sannheten Når en skribent uttalte seg om bakeri-industrien , «som pumper brødet fullt av giftige kjemikalier for å øke sin profitt», så var det en nærmest kriminell beskyldning . Tror virkelig noen at industrien i slike saker får innrette seg efter forgodtbefinnende?
Hva som skal tillates og ikke tillates av tilsetningsstoffer , vil alltid bero på et skjønn. Man kan si at selv om konserveringsmidler er uskadelige , vil vi helst bruke minst mulig av dem - men så kan myndighetene i varme land si at hos oss er risikoen for matforgiftning så stor at vi vil heller være litt slipphendte med konserver i ngsmidlene.
Forbrukernes ønsker og smak med hensyn til varenes egenskaper må det også tas hensyn til. Derfor ser vi at det er forskjell på lovgiv-
H D O ar e tenkt pa i at renholdet kan forenkles
Electrolux kombinasjonsmaskin, som både legger ut vann, vasker og suger opp skitten i en operasjon, representerer i dag den mest lønnsomme metode for renhold.
Stadig flere oppdager fordelene av rengjøring med Electrolux kombinasjonsmaskin. Send inn svarkupongen eller ta en telefon, så kan vi i fellesskap komme frem til hvilken modell som passer best hos Dem.
Meierienes Fellesfabrikk A / L produserer og markedsfører Diplom-Is og andre frosne desserter i Vestfold , Telemark og Agder. Dessuten drives utleie av fryselager med tilsammen 34.000 m 3 • Bedriften , som ligger i Brevik , driver sin virksomhet i nye, moderne lokaler Det er fast ansatt ca 100 personer med ca. 150 personer i høysesongen
søker for snarlig tiltredelse
til en rekke utfordrende og i nteressante oppgaver i vår produksjonstekniske avdeling Vi nevner bl.a. :
• Produktutvikling innenfor iskrem og andre frosne p r odukter
• Kontroll og forbedring av produksjonsprosesser
• Kontroll av råvarer , emballasje og ferdigvarer
• Kontakt med leverandører for tjenester og utstyr
Utover dette byr vi deg hyggelige arbeidsforhold i et aktivt miljø. Stillingen lønnes godt , avhengig av kvalifikasjoner, og vi kan stille en eldre midlertidig leilighet til din disposisjon
Har du f.eks.:
• en relevant bakgrunn som konditor , kjemiingeniør, næringsmiddelteknolog eller husstellærer, og helst med praksis innenfor disse fag ,
• gode samarbeidsevner og lyst til teamwork i en krevende, men svært ·selvstendig stilling ,
ber vi deg sende oss din skriftlige søknad med attestkopier For nærmere opplysninger om stillingen kontakt vår soussjef Tor Nilsen
Vi ser frem til å høre fra deg og ber deg vennligst sende din søknad til:
MEIERIENES FELLESFABRIKK A·L
3950 Brevik - Tlf. 035/70 666
..
ningen fra land til land , det som er tillatt i ett land kan være forbudt i et annet.
En slik forskjell ser vi tydelig innen mel - og brødsektoren I USA , Storbritannia og andre engelsktalende land brukes omtrent bare en standard formloff som skal være porøs , lett og hvit som kritt i krummen. For å klare dette må man ha kraftig hvete , med l av utmaling for å få et lyst mel , og dette melet blir til og med bleket med kjemikalier for at brødet skal bli helt hvitt. Det tilsettes også melforbedringsmidler og gjærnæringssalt for å øke bakeeevnen og gi et voluminøst brød, spesialfett for å bevare mykheten , og konserveringsmidler for å øke holdbarheten.
Av disse årsaker finner vi her en hel del tilsetningsstoffer som ikke er tillatt i Norge, og det er vel dette som har gitt opphav til myten om bakerne som putter brødet fullt av «giftige» kjemikalier , enda stoffene er godkjent av vedkommende lands myndigheter
Men la det være fastslått at vår liste over tilsetningsstoffer til baker- og konditorvarer e r den enkleste mulige. At den likevel er nokså omfattende , skyldes en hel del syrer og salter som bare brukes i bakepulver , og dette brukes j o ikke i brød
Men la oss se på hva som kan brukes i brød, og hvorfor:
• Askorbinsyre (C-vitamin) er det eneste stoff som kan tilsettes til mel hos oss Det erstatter det tidligere brukte kaliumbromat , som man heller ikke kunne påvise noen giftvirkninger av Begge virker til å sikre bakeevnen i melet , og kan brukes til å motvirke variasjoner i kornets egenskaper , slik at melet alltid skal ha jevn , pålitelig bakeevne Altså klar nyttevirkning!
Under bakningen er det fettstoffene som har størst interesse Man kan bruke rent fett eller margarin , som er næringsmidler i seg selv og derfor ikke behøver noen deklarasjon . Det kan forekomme at fettråstoffene er tilsatt
• harskningshindrende midler, men de er tilsatt for å konservere fettet og angår for så vidt ikke bakeren / konditoren mer enn konserveringsmidler i det syltetøy han bruker.
Anderledes stiller det seg med • emulgerlngsmldler eller emulgatorfett. Det er stoffer som er beslektet med fett , og som brukes på grunn av deres baketekniske virkninger selv i små mengder De gir større brødvolum, finere poring og bevarer brødets mykhet i lengre tid , altså de samme fordeler som vanlig fett, men i sterkere grad Her er altså i høy grad tale om en nyttevirkning , som er ennu mer nødvendig siden det ble slutt på lørdagsbakingen Av praktiske grunner blandes gjerne emulgatorene med en del fett for å lette doseringen
Kjemisk sett er fett forbindelser av fettsyrer og glyser i n De mest brukte emulgatorer , monoglyseridene , består også av fettsyrer og glyserin, om enn i et annet mengdeforhold , og de fo rdøyes som fett. Monoglyseridene kan ma11 utbygge videre ved å kombinere dem med aJpue Ja11a aJASUOJl!S ' aJASU!A fruktsyrer, så de kan tilpasses de forskjelligste formål. De er like omhyggelig gjennomprøvet som andre tilsetningsstoffer , og det er ingen grunn til å kaste mistanke på disse stoffene
• Konserveringsmidler til brød vil si mugghemmende mi d ler Her er det to ting å velge mellom : Salter av propionsyre og av sorbinsyre.
• Propionsyren er nær beslektet med eddik , den kan dannes naturlig i enkelte osteslag og i sur-
deigsbakt grovbrød. Og sorblnsyre finnes i rognebær
• Enzymer skal nevnes til slutt. Dette er fellesbetegnelse på en del naturstoffer som bevirker omdannelse av melets bestanddeler , for eksempel nedbryting av for stor elast isitet i deigen , eller o verføring av melets stivelse til sukker , som er nødvendig for gjæringen Slike enzymer finnes naturlig i a1 t mel, men det kan være for l ite av dem , så man får dårlig deigut vi kling eller treg rask Det er de r for tillatt å tilsette melet det som mangler av enzymer , så man i al le f all får brød av tilfredsstillende kval i tetenzymene bl i r for øv r ig gjort uvirksomme under stekingen av brødet.
På listen over tilsetningsstoffer finner vi en del flere enn de som er nevnt , men de angår i det vesentlige konditorvarene og behøver ikke å omtales her
Det fremgår av denne oversikten at de tilsetningsstoffer som kan brukes ved brødproduksjon er nøye prøvet med hensyn på helsemessig risiko , og at de alle har en tydelig nyttevirkning. Det virker derfor søkt , når en brosjyre for hjemmebak ing , utgitt av Statens institutt for forbruksforskning , fremholder som et fortrinn ved å bake selv , «at man unngår tilsetningsstoffene ».
dr teen ARNE SCHULERUD
Redusert vasketid gir også lenger produksjonstid
Hvis Deres stab stanser produksjonen en time før dagens slutt for å gjøre rent produksjonsutstyret betyr det et døgn tapt produksjonstid pr måned Det må være naturlig å forsøke å kutte ned på denne tiden. Men kravene til hygiene må ikke reduseres. Det må finnes en metode som er mer effektiv enn de tradisjonelle rengjøringsmetodene Og den finnes : Kjemisk høytrykksrengjøring med aggregater og kjemikalier fra Euroclean Euroclean-metoden kombinerer Deres krav til hurtighet og hygiene. Ja , høytrykksrengjøring er faktisk andre metoder overlegne hva angår hygiene .
Euroclean-folkene har lang erfaring fra de forskjelligste oppgaver Enten De trenger et lite , effektivt aggregat for mindre oppdrag eller et stasjonært pumpeanlegg med uttaksposter på steder med faste renholdsbehov, la oss arrangere en overbevisende demonstrasjon og sende Dem et uforbindtlig tilbud.
Fø r renfjø ring Etter rengjø ring m ed Etter høytiykksbørste og sp yling · rengjøring med vann
Se på disse bildene ·av bakteriekulturer på en flisdekket vegg før rengjøring, etter rengjør i ng med børste og avspyling, og etter høytrykksrengjøring. Det faktum at arbeidet med høytrykksrengjøringen er gjort på ca halve tiden av hva man ellers ville bruke gjør bildet ganske interessan t. Euroclean-metoden baseres på markedets største utvalg av høytrykksaggregater og kjemikalier spesielt utviklet for høytrykksrengjøring og de rengjøringsproblemer De treffer på i Deres bransjE!.
Priser fra kr 5.100,- eksl. moms
Eur o cl ea n A 5 Rye nsv in ge n 15, Oslo 6, Tlf. (02) 68 74 00 Dat te rse lskap av AI S Jotun gruppen og Electrolux AB
- Vi må tilbake til tradisjonell mat/kost
- Mellom 20-25 % av energien i kosten tilføres fra matvaregruppen korn, mel og brød. Nedgangen i brødforbruket har sammen med andre endringer i matvanene , ført til en uheldig sammensetning av kosten, sier cand. real. Wenche Frølich , som arbeider med brødforskning ved Norsk Ceralinstitutt på STI , i en samtale med BK Et uhensiktsmessig kosthold kan være en medvirkende årsak til enkelte sykdomsforhold, som f.eks hjertekarsykdommer , fedme , tannråte , jernmangel og visse mage-tarmsykdommer Våre myndigheter og fagfolk innen ernæringssektoren går nå derfor inn for at vi bør foreta endringer i vårt kosthold, deriblant øke brødforbruket betraktelig Dette kommer til uttrykk i Stortingets / Regjeringens Ernæringsmeld i ng , der det legges opp til en økning i vårt mel- og brødforbruk på ca 30% frem til 1990 En økning av brødforbruket bør skje på bekostning av fett- og sukkerrike matvarer. Denne endring vil føre til et bedre kosthold
• Det som kjennetegner matvaregruppen korn , mel og brød er , fortsetter Frølich
• at denne inneholder stivelse og plantefibre, men ikke sukker
• at denne inneholder ubetydelig fett (1-2 %)
• at den er en sikker jernkilde norsk kosthold
• at den er en god proteinkilde
• at den er rik på vitamin i Bgruppen , mineralstoffer og sporstoffer
Brød kan lagres med varierende innhold av fint og sammalt mel. Det grove brødet har ulik innblanding av sammalt mel. Sammalt mel inneholder alle kornets næringsstoffer og har et betydelig høyere innhold av mineralstoffer , sporstoffer og vitaminer enn det fine melet. Jo grovere brødet er , desto større er innholdet av sammalt mel, og desto større er innholdet av næringsstoffer Sammalt mel inneholder også fiber som gir fyllstoff i tarmen og virker gunstig på tarmfunksjonen , slutter cand real. Wenche Frølich ved Cerealinstituttet.
BRØD FAKTA ,,God dag, mann Økseskaft!"
Snill dame : «Her stakkars mann har De en femmer. Det må være fryktelig å være lam , men jeg tror nesten at det må være verre å være blind. »
Tiggeren : «Det har De rett i frue Da jeg var blind , fikk jeg stadig falske penger .»
Lærer vi av erfaring på samme måte som tiggeren eller gjør vi de samme feil om og om igjen?
Det har blitt sagt at kloke mennesker lærer av de feil de gjør og unngår å ta en reprise
Vi står foran et nytt år hvor vi må lede bedriftene våre med sikker hånd (og hjerne) frem til årets slutt. Forhåpentligvis har alle våre medlemmer lagt sine planer for 1978 og i god tid før vi trådte inn i det nye året. En bedrift kan ikke forandre profil like lett som tiggeren, desto viktigere er det med planlegging
Planlegging er ikke bare å putte fingeren i været for å anslå neste års omsetning Planlegging vil si å styre sin bedrift. Enhver leder av en bedrift (liten eller stor) bør ta seg tid til å tenke igjennom den situasjon bedriften står i i dag og hvordan fremtiden vil arte seg
Helt enkelt kan en sette opp punkter som bør besvares.
1 Hvordan står det til med bedriften i dag og hvorfor er situasjonen slik
2 Hvor vil denne tilstanden føre bedriften om 2 år , om 5 år osv ?
3 Ønsker lederen den fremtiden
Gulvproblemer?
Bakeri?
Konditori?
Kjøkken?
Laborator ier?
Ekspedisjon?
Kjølerom?
Slakteri?
i
KOMPAKT
Til nye og gamle gulv velg
Acrydur industri
fugefritt to-komponent gulvbelegg
Av referanser kan nevnes:
• A. Hansen Bakeri A/S , Oslo
• W . B. Samson A/S, Oslo
• Eggums Bakeri, Fagernes
• Aasmundsens Bakeri, Flatdal
• Sagene Aktiebakeri, Oslo
MOSSEVEIEN 146 - OSLO 11 - TLF (02 ) 290840
serie helautomatiska packmaskiner - liten som ett skrivbord
Kan arbeta med alla typer · av , 1 kall - och va r meforseglade material, såsom cellofan-polyprolenpapperslaminatfilmer
Omstallbar inom hela formatområdet utan byte av formdela r Format o kapacit e tsuppgif t er:
Modell 1
Modell 2 På sliingd
Kapacitet for samtlige modeller ca 100/min
Andra format på begaran
Leveranstid : några veckor.
Forutom FMC WA 20 har v i ytterl igare 6 modeller, med eller utan automatisk tillfor ingsutrustning for en mångfald ov produkter
Sådana har produkter ~an packas på W A 20 och mycket diirtill
han ser for sin bedrift (punkt 2) eller ønsker han/hun en annen utvikling?
4 Dersom en annen utv i kling er å foretrekke, hva er så den beste måten å komme dit på? Hv i lke tiltak bør settes i verk for å oppnå målsetting?
På et senere tidspunkt bør en sjekke hvorvidt en oppnådde de målene en satte seg
De alle r fleste som leser dette vil si «Hva kan stakkars lille jeg gjøre for å styre utviklingen » og så resignere med at det er ingenting.
MEN DET ER IKKE SANT
Vi kan alle gjøre noe med vår egen situasjon -vi er vår egen lykkesmed Noen mennesker har ifølge enkelte flaks bestandig , mens stakkars lille meg alltid er uheldig
Så nå har jeg resignert og lar meg drive med «Tror du det er en riktig uttalelse eller er det en sovepute? »
Forsøk å tenk igjennom din bedrifts situasjon Sett ned på papiret hva du skulle ønske deg annerledes. Noe av det du noterer deg er betingelser som ikke kan endres , men flere punkter kan du helt sikkert gjøre noe med
Gjør som tiggeren , forbedre dine arbeidsbetingelser - vær din egen lykkesmed
BENTE FUGLESTAD rJ
Stor etterspørsel etter brød på boks
Det tyske f irmae t Mestermacher KG , Giitesloth , eer meget fornøyd med deen enorme etterspørsel ett er deres spes i albrød på boks - bå de hj emme og i utlande t. Den prakt iske alum i n i umboks med Lett-Opp lokk i møtekommes varmt av den økende mengde campere , det tyske forsvar etc.
Mestermache r har nå planer om å utvide sin ser i e produkter , som til nå omfatter • Pumpernickel •. d ietbrød og he lkornbrød Produktene fåes i 250 og 500 g bo ks med Lett - Opp lokk , samt med plastlokk til å sette på etter at boksen e r åpnet. Pr ise n e r ukjent , melder Markedsnyt t.
Linjegods tar kaka uten å yde erstatningsansvar!
Sørbakst A/ S fikk i mai en rykende fersk samarbeidsavtale med et Oslo-firma Avtalen gikk ut på at hvis Sørbakst A/S på Sira klarte å få dagens bakst til Oslo innen rimelighetens grenser , så skulle Oslo-firmaet gjøre sitt beste for å få solgt dem , skriver signaturen Tande-P i Dagbladet. Disponent John Arne Andersen ser fra sitt kontorvindu Sira jernbanestasjon , og tanken slo ham, at kanskje kunne det la seg gjøre å la kakene ta toget.
Som tenkt - så gjort. Han kontaktet Linjegods , og fikk forsikringer om at kakene ville foreligge på disken i Oslo nærmest før de var blitt kalde. Godt fornøyd med svaret , gjorde Andersen klar sin første forsendelse. Den besto av 20 kartonger med et assortert utvalg kaker. For å være helgardert , så betalte Andersen alle fraktutlegg før han besørget kakene på toge t Det gjorde han om morgenen den 9 mai. Deretter inntraff «Det store mørket » !
Siden har ingen sett dem Nesten da! De kom nemlig for en dag igjen på Linjegods - terminalen på Alnabru den 27 mai - atten dager
etter avgang fra Sira! Men enda «bedre tid » oppnådde Linjegods på formidlingen av det inntrufne til disponent John Arne Andersenden ble klokket inn på Sira først ved middagst i der 16. august. Det var da Andersen gikk over til å forflytte kakene sine med bil.
- Det fremgikk av redegjørelsen at kakene hadde havnet på et returlager for ukeblad, forteller Andersen. - Kakene var selvfølgelig bedervet etter 18 dager på Alnabru , men neimen om vi fikk noen erstatning. Vi fikk kun dekket de 83 kroner vi hadde innbeOg med slike frister er det vel bare vin og gammalost man kan være sikker på å få frem med aromaen i behold.
Driftsjef Hagen-Andersen ved Linjegods, region Sørlandet , har følgende kommentar til tilfellet Sørbakst : «De burde ha assurert ». Det hører med til historien at transport-opplegget for Sørbakst A/S på forhånd var behørig planlagt på papiret av konsulenter i Linjegods Så i dette t i lfellet kan man vel i sannhet snakke om at forsendelsen ikke gikk etter oppskriften, mener Tande-P
TYSK KONDITORMESTER (39 år), leder av større bedrift , konditori/kafe i Tyskland. På alle områder erfaren i moderne rasjonelle driftsmetoder , produksjon, distr i busjon , ledelse REFA utdannet.
Søker stilling i håndverk , handel eller industri.
Tilbud med nærmere enkeltheter , vennligst til Bill merk. 16/ 78 ci o Soelberg-Trykka / s, eller tlf (02) 9714 30 , linje 24 : Bruland
Spesial i tet :
ESKER OG BRETT til
2600 Lillehammer , tlf {062) 51 361
bakeri og konditori
Standardstørrelse, lagervare , hurtig levering
Stilling søkes
Knestyrt termostatventil for bedre hygiene.
Ingen berøring med hendene . Et lett trykk med benet gir passende mengde temperert vann
Lett å bruke. Lett å innstallere
STABILET er den ideelle løsning for leger , tannleger , innenfor næringsmiddelindustrien , og f. ø . hvor kravet til hygiene er absolutt.
Be om opplysninger hos Deres rørlegger , eller
BROEN
ARMATUR NORGEAIS
VVS artikler Tlf. (02) 19 78 85 T elex 18636
Postbok s 11. Bryn D e n norske Oslo 6 Creditbank
Vi utfører enhver reparasjon på alle Deres bakerimaskiner og ovner.
Vår montør Mario Dentoni står til Deres disposisjon.
Hurtig og rimelig arbeid utføres.
Gladengvn. 14 , Oslo 6 - Tlf (02) 67 99 42 - 67 42 81
• Maskinsevice utenom kontortid, tlf. (02) 29 65 23
ROMERIKE
Her ses Romerikslaugets styre under siste årsmøte Fra vens t re har vi Odd Thorsen , Jan Erik Nicolaysen , Helge Skarrud (laugets oldermann) , Arild Andersen og Dag Hauer Det kvinnelige innslag i laugets styre mangler så åpenbart at BakerKond i tor ser frem til at kvinnene i våre bedrifter også kommer med i laug-områdestyrer og Landsforeningen
Bildet til høyre berører forøvrig samme tanke Her under Romerikslaugets generalforsamling orienterer Brødfakta ' s info rmasjonskonsulent Bente Fuglestad Bildet viser at blant til · hørerne denne gang var det 3 kvinner Vi ser Lise Gromsrud som har eget konditori i Nittedal , så følger Tove Jensen som , , medeier og arbeider i Hauers Bakeri , Sørumsand, ved siden av sitter fru Dag Hauer som også er aktivt engasjert i sin manns baker i.
God oppslutning om Miljøvernlov-kurset
Landsforen i ngens miljøvernlovkurs som ble gjennomført på Bardøla Høyfjellshotell på Geilo , samlet et stort antall deltagere fra b ransjen
Bergens-baker tatt av politiet
BERGEN
Det spøkte stygt for det daglige brød i Øvregaten i Bergen forleden da strøkets baker ble arrestert av politiet under s i n daglige springmarsj til brødovnene Det var ved halv-fire-tiden om morgenen at politiet fikk melding om et innbrudd hos en gullsmedforretning i Øvregaten. Da politiet kom frem , la de merke til en persom som løp det han kunne på fortauet. Politiet satte etter ham og etter en kort løpetur ble mannen arrestert og innbrakt til politikammeret. Her kunne mannen fortelle at han var baker og var på vei for å sette på ovnen Han hadde løpt ford i han var seint ute
Etter at politiet hadde konstatert at han snakket sant , ble han kjørt tilbake til bakerovnen sin så bakingen kunne ta
Noen av deltagerne unde r m i ljøvernkurset akt i vt gruppearbeide
t il , noe forsinket , forteller Bergens Arbeiderblad e Altså: Løp ikke til jobben! - Gå baklengs!
* Stulens Bakeri har fått Skien bygningsråds tillatelse til m i dlertidig å sette opp et frysehus på østsiden av nåværende
Vi gratulerer
bygning under f orutsetning av at det avgis erklæring hvor eierne forplikter seg til å fjerne det når som helst bygn i ngsrådet måtte forlange det uten utgift for kommunen Det opplyses i ansøkningen at frysehuset skal flyttes til et påtenkt tilbygg som søkeren mener kan bli en realitet i løpet av tre år
Asbjørn Andersen , St. Olavsgt. 42, 9400 Harstad
10. mars, 60 år
Jens Nordby , 3700 Skien 10 mars, 85 år
Johan Kjelle , Sjursvikvn 24, 6500 Kristiansund N
Rolf Botheim, Minde Alle 26, 5032 Minde
Reidar Bakkegård, Postboks 26, 3581 Geilo
12 mars, 70 år
15. mars, 60 år
23 mars, 50 år
- når BAKER - KONDITOR kan gjøre det! - HURTIG - RIMELIG - OFTE - GREIT - TOTALT
• Kontakt istedet B-K's annonseavdeling over tlf. 02 / 33 5180.
Vårt spesialiserte bransjeleverandør - firma med maskiner, service og engros-artikler på programmet, representerer bl.a. følgende kjente merker: &~- Dahlen - tralleovner og raskerom
Glimåkra - alt i bakerimaskiner f:J14irti4 Belshaw - smultringmaskiner 4fl_ Biørn - piskemaskiner