Baker & Konditor 2. utg. 1977, 76. Årgang

baker• konditor

Maiers tiltalende salgssukses.s

Vå re b ut ikkinnredninger, som nå har hatt suksess g je nno m årtier, vil gi en verdig ramme rundt _ kvalite

i De res utsalg. Vårt mål, innen baker- og kon- , d ito rbr a nsjen, er at kvalitetsvarer skal presenteres på en vi rkelig selgende og hygienisk korrekt måt

Sam tidi g skal flest mulig varer eksponeres ;,å · min st mu lig plass. Vårt firma hjelper Deø, å la ge ett individuelt utsalg, som igjen hje lper Dem å selge. Salgsdisken vil foru te n å gi øket salg være me get rasjonell i bruk.

Innred ni ngen er praktisk og lett hold e ren.

jør so m Deres fremsynte kolleger nen b ransjen, kiøP butikknred ni ngen fra Lade,\bau Ma'

De vil øke Dltret om#ni

Handelsmøllenes levering

sammenlignet med de tre foregående år (i tonn)

* Handelsmøllenes leveranser av brødmel økte i 1976 med 6.822 tonn i forhold til 1975.

* Sekkene gikk tilbake med 5 .520 tonn .

* Bulkleveringen økte med 8.909 tonn.

* Posene, økte med 3.433 tonn.

* Vel 700 tonn av leveransene er gått til å øke beholdningene i Nord-Norge.

Bakerikonflikten i H augesund i et teknologisk perspektiv

Her r Redaktør

S p ø rsmålet om lørdagsbaking har i de n senere tid vært et lokalt stridss pør s mål som nesten endte med arb e id s konflikt . Det daglige brød, da fo rt e ri nnsvis i fersk tilstand, er noe som naturlig opptar folk flest. Derfo r er dette et litt ømtålig spørsmål som angår de fleste av oss direkt e

Da bakersvennene fikk tariffestet lør d agsfri, trakk man den konsekve n sen at 'baking ikke skulle finne st e d på lørdagene.

Bakerbedriftene kunne ikke aksep t ere en slik konsekvens, av hensy n til det kjøpende publikum, som fo rt s att ønsker seg ferskt brød på lør d ager, lørdagsfri eller ikke.

Derfor kom det raskt på markedet såk a lte « butikkbakerier » som steker b rø d basert på ( etter •hva jeg har fo rs tått) halvstekte, nedfrossede b rø d -emner, for derved å forsyne p u b likum med ferske brødvarer Det d e n ne teknikken egentlig gjør er å s tim ulere tidsfaktoren, som ellers s p il ler en vesentlig rolle for bakersve n nenes kvalitet.

Pr oblemet med ferskt brød på lørd a g er på tross av bakernes lørdagsfr i v ar derfor tilsynelatende løst.

I mi dlertid reagerer bakersvennene slik en nat url i g nok kunne vente , nemlig med å se

på dette som en trussel mot sine arbeidsplasser En slik reaksjon er slet ikke ny , den har en sett mange eksempler på helt siden « Spinning Jenny » s tid , ved begynnelsen ov den industrielle revalusjon At folk føler usikkerhet ved teknologiske nyvinninger er ikke noe å si på , ag det er noe en bør bli respektert for Den eventuelle utsikt at ens egen arbeidsinnsats blir mer eller rfi indre overflødig er egentlig en trusel mot hele ens eks i stensgrunnlag og vil naturl i g nok skape en amper stemning.

Imidlertid skal en på den annen side være klor over al selv om en stritter aldri så meget imot , vil den teknalagiske frammarsj på sikt neppe la seg stoppe Dette har og vist seg nakså klart opp igjennom historien

De fleste kjente teknalogiske utviklingsprognoser peker da agså fremover mol et samfunn som blir stadig mer gjennomautamatisert og « avmanualiserl » Og en slik utvikling er både et resultat av - og en forutsetning for et stadig økende uttak av frileid , uten at den samlede disponible realinntekt samtidig skal synke som følge av den økte fr i tiden

Det kan kanskje synes vel pompøst (og kanskje en smule komisk) at en kabler slike vyer som dette sammen med noe så prosaisk sam en konflikt vedrørende brødbaking Men egentlig er det ikke det. Den teknologiske utvikling vil nemlig gripe inn i en hel rekke slike prosaiske , dagligdagse forhold Vi slipper ikke unna konsekvensene av forandringen noen av oss Vi vi l få den helt inn på livet , på godt og vondt.

Jeg har forstått at der forel i gger et kamprom i ssforslag i konflikten som går ul på å tillate baking av « småvarer » som rundstykker ele på lørdager Im i dlertid trer jeg i kke bakerne vil tape nae på også å tillate baking av regulær e brød Det er jo bakerne selv som må produsere brødemnene, så produksjonen tas ikke ut av deres hender onnet

enn hva a n går den ferd i gsteking som må skje i butikkene på selve lørdagene

Jeg tror ikke at dette v i l representere noen trusel mol arbeidsplassene innen bakerhåndverket og av hensyn til publik u ms forståelige ønsker som ferskt lørdagsbrød , kunne det være verd å to sjansen , i allfall som en prøveordning Jeg ser i kke bort fra al den nær fullautomat i serte bokerfabr i kk kan komme i drift en gang i fremtiden men dette v i lle nak i så fall skje uansett om en i dag gikk med på brødsteling i butikk bakeriene eller ikke Derfor er det her neppe snakk om å g i en viss mann lillefingeren ved å åpne for sl i k produksjon

Om nå en slik fullautomatiser i ng skulle bli en realitet da vil det selv sagt få store konsekvenser for det vi i dag forstår med bakeryrket Me n neskel i g fagkunnskap v il en alltid trenge t i l å følge opp produktene gjennom prosessen , men bokerutdannelsen v i l nok bli en helt annen e nn i dag , og antall yrkesutøvere vil nok også etter hvert bli sterkt redusert

Denne utviklingen vil imidlert i d ikke komme bare i bakerisektoren, men i de aller fleste håndverks - og industrigrener også Bakerne vil derfor i kke komme i noen ugunstig særstilling. De vil bare bli med på en generell utvikling der automat i kken sp iller en stadig større r olle i produksjonen , ITiens den menneskelige arbeidsinnsats for å gjennomføre produksjonen vil bli stadig mindre Del perspektivet vi egentlig står overfor som en konsekvens av dette er mer fritid og høyere inntekt Visse negative sider til tross - så kan vel ikke dette egentlig sies å være et altfor avskrekkende fremt i dsperspektiv?

Haugesund Per-Anion Renning

* Red. imøteser svar fra beg ge parter! Vennligst skriv kort!

ROP PÅ MAMMA!

Herr Redaktør

Små barn roper på mamma når de er i nød Men nå er det tydelig at det ikke bare g j elder små barn bens i nforhandlerne roper på mamma, i dette tilfellet Pr i sdirektoratet.

Dette va r fantast i sk.

Del må jo være ganske innlysende når enkelte kan sette ned bensin med 30 øre pr. liter er det altfor store fortjenester ute og går Nå hører v i fro hylekoret ot det bare er 19 øre i bruttofortjeneste pr liter Dette må jo være det rene tøv , i motsatt fall kan jo i kke de som er med på kr i gen være vettuge mennesker

Men d e som nå skal straffes for denn e krigen er oss b i leiere, stasjonenes kunder Jeg kan ikke med min best e vilj e forstå ann e t enn at en som kan fremme el slikt fo rslag burde vært tiltalt , straffet og fradømt retten til å drive forretning Det er do i kke oss bileiere som har bedt om rabatt Rabatt lys e r jo mol oss på h v er eneste bensinstasjon på omtrent all som er av varer

Skudd under beltestedet?

Idet blad e t g år i trykken har vi mottatt tilsvar t i l Matmons ' fornærmelse i forrige nr Dette komm e r « B- K» 's nr 3 / 77

Det er en sand fryd å se sine penger så vel anvændte

Henrik Ibsen i « De unges forbund ».

Både vi i Kornforretningen og kornprodusentene må være enige med Ibsen i at investeringene som er gjort i bygging av kornsiloer, er nyttet godt.

I landet vårt er høstetiden kort og været ustabilt. Det er derfor av grunnleggende betydning å ha en rommelig tørke- og lagerkapasitet for å ta hånd om kornet.

Silokapasiteten for korn og kraftfor er fordoblet de siste 10 år, 625.000 tonn i 1966 - 1.250.000 tonn ved ~tga~gen av 1976 Kapasiteten er beregnet på tungt korn - hvete og mais. Mye av kraftforet er lett i vekt, så i praksis kan det lagres vel 800.000 tonn matkorn og kraftfor i disse siloene. Dette tilsvarer ca. 9 måneders forbruk av matkorn og 5 måneders kraftforforbruk.

Nord-Norge er sikret matmel gjennom Statens Mellagre. Det er for tiden 33 av dem fordelt utover landsdelen. Her er det til enhver tid lagret matmel til ca. 5 måneders forbruk.

Hovedkontor : Stortingsgt 28 , Oslo 1. TH 41.45 00

Av,d eli n gs ko n torer: Moss, Kongsv i nger , Hamar, Gjøvik, Tønsbe rg, Forus, Trondheim, Verdal.

Posepakker for brød - til riktig • pris

United Bakery Bagger 67-2. 25 maskiner er levert i Sverige og Finland. Maskinen er bygget i USAkraftig, robust og driftssikker. Kapasitet: 0-60 poser/minutt.

Minimalt gulvareal 1600 x 2300 mm. Automatisk innmatning. Dobbelt posemagasin med hurtigbytte - hurtig omstilling.

TIL SALGS: 1 stk innbyttemaskin

Easy-Pakker - 1 år gammel.

S.kr. 25 000. (Poselukkemaskinen kommer i tillegg)

Postadr.: S-24013 GENARP , Sverige Telefon : 095 46 40 480791

Fo r en del år tilbake da bensinstasjonene be gyn te å få moderne fasong var det utallige forretningsdrivende sam ble rammet

To bakkshandleren , fruktforretningen, melke buti kken, spart , manufaktur , ko lonial osv osv., men del spilte i ngen rolle for nå skulle be nsin stasjonene bli skikkelig supermarkeder i re gi av høyskoleutdannede folk Pølse , lom pe og brød hadde de ogå De små får bevi se at de har livets rett Fri konkurranse er tin gen Dette skal vi ordne med noe som hete r rabatter Forbrukeren skal få r i ktig va re på riktig sted til riktig pris

Ja, gjør nå endelig det. I første omgang ka n dere gi bort peanøtter og i annen omgan g tyggegummi osv Men rop ikke på mam ma om det går geit

Sk omaker, kanskje du skulle blitt ved din les t

Osl o Knut Simonsen

D et dyre d a glege brød

He rr redaktør.

Hor det noko verd for oss som lever i dag å gr anske og grova i fortida?

Jou, sikkert. Det er nyttig å få greie på korle is forfedrene ho d de det Ein skal ikkje så len gt attende i l ido heller , før menge · iilhøve vor annleis og til å undres! storleg over i dog

« Del daglege brød » er eit stort emne Eg hø yrde fqr lenge siden ein gemal monn forte lj o frå borndomen sin :

« Eg veit ikkje av et me svelt nokon gong , men det hende nok at det vor dei som gjorde det Alt det ein !rong for å leva, måtte dyrkost på går d en o g fanges! i sjøen

Det v or nå slett ikkje så dårleg kost alltid , som mange vil ho det til Som ordtaket seier: « lkkje alt gamalt er gale , og ikkje elt n ytt er nyttig »

Von legvis gjekk det på sild og fisk til mid da g året rundt, attåt potetene. Verre vor d et me d den myrke, grove hovregrouten , som me fe kk både ein og to gonger til dogen Hen vert kokt på vatn og grovmale havremjøl , og vor stundom så full av såer at det skre pte ned gjennom helsen Denne vassgrau ten eller grågroulen vor visst heisesam nok, men ne i men om hen vor lysteleg å etc Van le g brød såg me mest aldri ,Det vor berr e flatbrød av havre, og det vor godt. Og så hodde me potetkaker , ikkje slike lynn e, fine som ein fær nå , men tjukke, og ofte så lite steikte et dei vor rå inni.

Eg minnest så vel et me borno fekk ein sl ik us tyrteleg hug på brød Det hodde hendt e t me fekk smake, og det vor så godt at det kun ne ikkje gløymost Så vor del ein gong e t e g og ein av brørne mine sette oss det høg e mål å prøva å terio nokre øre, så me kun ne kjøpe oss eit brød Me nådde målet , og me kjøpte brødet Men ein så dyrverdig ting våge me ikkje koma heim med, for då fekk heile syskenflokken sjå det. Skulle me del e med olle, v i lle det ikkje stort verta noko for n okon av oss Nei , me gjekk lengt ut i me rk e med brødet , fann eit høveleg hol i ein st eingard og gøymde det der Dit gjekk me n år høvel baud seg , skor oss tjukke « sk jever » og åt så lenge brødet vorde. Du og du så godt det vorl » Fogn Olav H Hovda

KLIBRØD ER HELSEKOST

Hr redaktør

I « Hjemmet » nr. 22 / 76 gjenge jeg blodets « huslege » , en anbefaling om å bruke klibrød, fro en av « Hjemmel » • gomle venner , med mine kommenterer. I den anledning har jeg fått et brev fro disponenten for næringsmiddelfabrikken G. Gundersen A/ S i Oslo Disponenten forteller et det « G G Helseklibrød » som loger i fabrikken , kon kjøpes i dagligvareforretninger over hele lendet, og et det også blir eksportert til en rekke endre lend i Europa og til USA Brødet skol virke regulerende på tarmfunksjonen , og de t kon med fordel brukes av sukkersykepo~ienter, fordi det inneholder under halvparten av de karbohydrater som finnes i vanlig brød, men 50 % mer protein. I følge de analyser som er utført av « Stolens institutt for forbruksforskning og vareundersøkelser » og i « Vitominloborotoriet » , er klibrødet både jern- og B- vitominrikt Klibrødet hor også fått en sterk or>befaling som sunt for eldre pasienter og endre eldre av professor, dr med. ' Ha'qvin Malmros i Lund.

Jeg håp,r disse · oppiysninger vil gled': · entusiasten som kalte seg « Bedre liv » , og også vil kunne være til nytte for endre Oslo.

Dr Ernst Have

FORSTEMMENDE Å SPISE PÅ TOGET!

Hr Redaktør

Nei og atter nei, herr markedsføringssjef Poul A Ramm , ve d manopoletoblissementet Narvesen / Spisevognselskapet - dette var en altfor tynn suppe hvo svar til { Alt om mol » angår i « Aftenposten » for 5 juli. Det vor heller ynkelig I

Under tittelen « Forstemmende opplevelser å spise på tog, ble den slette malomsetningen t i l de reisende behørig påtalt Den er slett , og altfor slett til de formidable priser man opererer med Jeg skol ved denne anledning kun arrestere et per av herr markedsføringssjefens altfor lett-benle bemerkninger , bl a denne : « Nå viser det seg imidlertid et det er de færreste av våre rei sende som ønsker seg spise - tjenesten slik (etter « gammelt mønster» med hvite duker ag ordentlig servise) » - gåseøyne am « gammelt mønster » er herr Romms egne.

At noen nordmenn ønsker det såkalte gamle mønster ad undas , er vel ingen unnskyldning for å kutte ut mer og mer av alt som service heter , overfor en av v6re mest i nntektsbringende næringer , nemlig turismen Og turistene ønsker ikke « sjelløse , drepte og grå karbonadesmørbrød » under et stramt plastikkledel Forøvrig er det agså temmelig tynt å redusere knitikken av forholdene på dette vis , her Ramm : « Det er bare det at de få som vil tilbake til de hvite dukers tider , er de mest skriveføre » Jeg kunne ha lyst til å spørre om herr Ramm hor benyttet toget de senere år, og hørt de mange misfornøyde tur ister gremme seg over , ikke bare at « de hvile dukers tid » er omme, men det bunnløst kjedelige plaslm i ljøet som understreker det slette og gremmende inntrykk. Når herr Ramm forsøker å orientere om et Narvesen / Spisevognselskapet er forpliktet t i l

å opprettholde selskapets tilbud kontinuerlig, ansett om det er folk i togene eller ikke - så smaker dette flaut Når er det tomt på våre turistmess i ge stambaner? På endre boner kjør er i kke Narvesen / Sp is evognselskapet med hverken trillevogner elle r endre vogner. Og smekkfulle kon vel ikke selskapet forlange ot togene skol være året rundt Narvesen / Spisevognselskapet må ikke glemme et de er en veletablert monopolinstitusjon I Sluttelig er jeg helt og fullt enig med markedsføringssjef Ramm i et NSB snarest må foreta kap it aloverfør i ng til spisetjeneseten i togene Noe vårt land , sammen med Sveits , er det eneste i Europa som ikke gjørl Men helt til slutt : Skrem ikke luris \ene av sporet med fortsatt grå kjøttkaker og avsjelede smørbrød NSB 's slagord bør utvides dithen : « Det går alltid el tog , men ta med matpakke og termosl » O le B Hovengen

LITT IMPONERT

Hr. redaktør. - Jeg er faktisk litt imponert over denne her, sa Den store forretningsmannen, tok tak i jakkeslagene sine , og presset magen godt ut.

Hans underordnede nikket samtykk,nde, og st i rret beundrende på det vidunder av en EDB-maskin som var samtaleemnet for anledn i ngen

Det var forresten alltid slik med « den store » - bare litt imponert, og da bare over slike ting som br i nger menneskeheten fremover, tekniske v idundere , skapt av den menneskelige hjerne

Men jeg må si det er meget her i verden man kunne bli storligen imponert over , selv om ikke « Den store » og andre i samme kategori har tid til å ha øye for slikt.

Hva er f eks en E,DB-maskin mot en gammel ask eller ek? De er vidundere av stamme , grener og røtter , og med" løv rundt en mekt ig krone De gir ly , bolig og mat til fugl og dyr som i seg selv er like store undere som eken og asken.

Kanskje vil de endog forsvinne for å gi plass til industri og bol i gblokker , til veier og trafikkmaskiner som kunne tenkes å imponere « Den store » titt

Tankene går videre til forskjell ige undere i naturen som teknokratene nok i kke vil i mponeres ov e r , men som heldigvis finnes allikevel. Ørn i bergveggen , hubro i natten og luskende løve på savannaen

Og dog - Den menneskelige hjerne vil vel også på disse områder feire nye triumfer med s i n utryddelsespolitikk, sl ik at vi stad ig kan bli litt imponert over tekniske landevinninger.

Effekt i viteten er tidens løsen, så storligen i mponert har vi ik ke tid til å bl i.

Stovner PSW.

Byens beste baker bedrar brødkundene!

Herr redaktør

Allerede i 1880-90 årene het det i Christiania , fortalte min far, at «byens beste baker Brun burde bake bedre brød »

Min far fortalte også fra forrige århundre at det i Grensen var en mann som solgte « høifjel,dsluft » på flasker!

Verden ville også den gang bedrages!

Oslo T H , 82 år

Byens beste baker fryser

Herr redaktør.

Legenden om ,byens beste baker har jeg hørt i denne versjon : « Byens beste baker Bensen bør bake bedre prød .»

' En søndag uten brød og aviser er ;et trist kapitel for Ola Nordmann , Den lørdagen « A-Magasinet » arriverte duftende av ferske brødvarer, hadde jeg forsømt å kjøpe inn dette livsviktige fødemiddel til husholdningen Da huset manglet de nødvendige ingredienser for brødbakst, var det ingen annen utvei enn å sope brødboksen for antikviterte skalker Moral: Kjøp minst to brød på fredag og legg ett i « frysa » Men glem ikke å ta brødet ut i god tid før matpak ken skal danderes mandag morgen.

Oslo K. F. B'ruun.

Å rette baker for smed - eller omvendt

Hr redaktør

I -._6rt samfunn i da g er ma bin ~ et uvesen sa;,, b rer seg, ikke bare blant bilrn Det skjer ~gs6 mellom voksne , hel l lovlig, ja, faktisk med laven i h6ndl Vi leste om det i « Aftenposten » 27 oktober. Det gjelder den « lille » baker med 3-4 mann i produksjonen Slike sm6bedr.ifter utgjør fle r tollet av landets 1055 bakerier Myndighetene sier t i l bakeren : - Du har 6 merke dine bakervarer etler v6re forskrifter! - Hvorfor? - Fordi vi sier det. Vi vel bedre enn kunden e hvo som er best for dem Har du i ngen til 6 gjøre det, stakkar , blir det for dyrt? Ja , ja , da 16r du slutte 6 bake da , for bakervare r skal merkes s6nn som vi har bestemt Basta I Offentlig mobbing kaller jeg det Mobbing i man n ssamfunnet Jeg tipper at flertallet av de handlende er kv,inner , husmødre de fleste. Vi er kval itetsb e vi sste n6r det gjelder det daglige brød og lørdagens kaffekake Vi lar oss ikke lure Vi trenger i ngen

fordyrende merk i ng for 6 v i te om brødet ag bakverket er ferskt. Og dette vet v6r baker Hvor meget heller g6r vi i kke innom en ekte bakerbutikk på v6r vei enn 6 forsyne ass av « plasl »- kakene fra utlandet i selvbetjeninfi11n? Det m4 være menn p6 handlerrunde som tror d~n lettvi nte , ukjente snarkjøpskaken kan m61e seg med lokal - bakerens varer Det må være disse menn som i sin iver har laget forskrifter for merking n6 r bakeren selger s i ne varer gjennom andre butikker enn s i n egen og pakker brød og kaker hyg ienisk i nn lør han sender dem fra seg Det klarer seg med navnet hans p6 posen. Da vet vi hvor varen kammer fra Vi vil beholde den « lille » baker, som baker verdens beste brød og baller og som ikke li gger noen til byrde - enn6 Han hører l i ke selvfølgel-ig til i nær i ngsm i ljøet som kolon ialbut i kken S6 derfor : Stans mobbingen I

Oslo

,,SPUTNIK"?

Hr redaktør

Inger Lautin

Från Narvesens Litteraturtjeneste har jag 1611 etl •brev adresserat till mig personligen , !rankerat och poststamplat i Sovjet - med up~m~ni 19 a lp att abonnere p6 , den sovjet iske tid,1skr iften Sputnik

Till vilka grupper av norska borgere rotlos denne sovjetiske propagandakampanj, med uppenbara li:irhoppningar om framgångsrik i ndoktrinering?

Vem finans ierer denne verksamhet i Narvesens regi? Ar det v i - med v6ra skattepenger , via n6gon av den norska statsforvaltningens underavdelningar , - eller or det KGB som sti:ittar Narvesens verksamhet?

Vilket nu an ar det ratta svaret p6 detta spi:irsm61 , så ifr del helt skrcimmandel Oslo Ja!'os I G. Tamc!ls .

Fagpressen i Norge

står sterkt

Et l~gblci'd som. f ek,- « Bake r,, Konditor » er det meei,livm som langt de fleste yrkesaktive menn over 15 år her i landet velger for å holde seg orientert om ut'vi~lingen innen sitt fagområde. - Og lesningen av fagblad ø ker med utdannelsen. I en landsomfattende undersøkelse som Gallup-instituttet nylig har foretatt, fremgår at ca. 80 ¼ av den intervjuede yrkesbefolkning leser minst ett fagblad. Nær 40 ¼ leser to eller flere fagblad. I gruppen av folk med høyskoleutdannelse oppgir 32 ¼ at de leser 2 fagblad - mens 40 ¼ forteller at de leser 3 eller flere fag.blad.

* Hovedformålet med undersøke!-

sen, som Gallup har foretatt for Den Norske Fagpresses Forening ( hvor « B-K » selvsagt er medlem), har vært å kartlegge hvilke informasjonskilder folk benytter for å holde seg fawlig ajour. Fagblad og aviser skilte seg her klart ut, mens tallene for radio og TV var uventet svake. Totalt svarte 51 ¼ at ,de holder seg orientert via fagblad, mens 48 ¼ svarte aviser - 22 ¼ holdt på radio og 28 ¼ på TV. Blant folk med høyskoleutdannelse steg tallene for fagblad og aviser til henholdsvis 67 og 53 ¼, mens tallene for radio og TV sank til 23 og 25 ¼.

* På et spørsmål om hvordan man vil skaffe seg opplysninger om spesiell ny utvikling på sitt fagområde, svarte 65 ¼ at de ville velge fagblad og bare 11 ¼ avis - mens tellet for NRK var helt nede i 3 ¼. For folk med utdannelse på høyskole - nivå synes fagblad å væ:re det « eneste » alternativ for en sHk henvendelse, idet hele 84 ¼ sier at de ville henvende seg til fagblad Bare 4 ¼ denne gruppe sverger til avis.

* 68 ¼ av deltagerne i undersøkelsen mener at fagblad er det massemedium som gjør mest for å samle inn, bearbeide og spre fagstoff Troverdigheten til det stoff som presenteres er dessuten meget høy

* På spørsmål om hvor man ser etter annonser for ting som skal kjøpes inn i arbeidet, svarer 40 ¼ fagblad og 23 ¼ avis Også her finner man tendensen at folk rl)ed høyere utdannelse benytter seg mer av fagblad enn folk med lavere utdannelse

* I slutten av undersøkelsen er det stillet noen spørsmål som bare gjelder fagblad Det fremgår at bare 1 0 ¼ av de forespurte har noe å utsette på disse, mens nær 90 ¼ er meget godt eller ganske godt fornøyd.

* Over halvparten oppbevarer sine fagblad

* Norsk Gallup Institutts undersøkelse forteller ellers at fagpressen har en meget sterk posisjon i vår befolkning. En rekke av de konklusjoner man kan trekke av undersøkelsen - som er den første i sitt slag for fagpressen - er rimeligvis mer positive enn mange hadde ventet

SPAR

RYGGEN . for unødvendig belastning

INVESTER I GRYTELØFTER fra

- - - og DIOSNA EL TEMASKINER for alle formål :

WENDELKNETER

SPIRALEL TER

HURTIG EL TER

Maskinene fra DIOSNA leveres med kjørbare eller faste gryter i rustfritt stål.

Eneforhandler

Hjalmar A . Amundsen A/ S - Spesialforretning for bakerier og konditorier

Kanskje tiden er inne til å anskaffe seg en elektrisk "lnfra-ovn" for konditorverkstedet eller til "bakeoff" -an legget i butikken ?

Type 4302

LAGMANSHOLMSVERKANS lnfr.aovn produseres med plass for 2 til 9 plater i hvert ovnsrom. Fronten er utført i polert rustfri plate Hvert ovnsrom e~ utrustet med : Separate ov er- og underelementer, r,ikelig dimensjonert og plaS'sert slik at man oppnår jevn varmefordeling.

Brytere for regulering av strømstyrkene i 1/1, ½ og ¼ effekt Signallampe som lyser når strømmen er tlikoplet.

Type 4502

Visertermometer med tydelig avlesbar skala. Termostat for å holde temperaturen konstant ved ønsket gradtall. Dampinntak og avtrekkspjeld. Ovner med 4 eller Here plater pr ovnsrom utrustes med automatisk lys. Stativet er utført av kraft<ige stålrør og u,tstyr,t med utt.rekksri•st for bakeplater.

g_ !Jll. g1i1mlbo,r(l}1dl !/!.§

Chr Krohgs gt. 30 - Oslo 1 - Tlf. (02) 20 42 43 - 20 42 60

T ILLITSMENN

STY RET:

H AAKON HALS , baker~ og konditormester, (f o rma nn ), Bogstadvn . 54, O s lo 3 , Tlf. (02) 46 16 13 , privat 60 92 54

R OY TELLEFSEN , ba k ermester , (nestforman n ) ,

K ir kegt., 3770 Krager ø , Tl f. (0 35) 82 069 , privat 81 769

T O RE SIGERNES ,

ko nditorme s ter, ( 1 styremed l .},

Se ms v n 156 , 1370 Asker, T lf. (02) 78 16 12 , privat 78 23 69

RE IDAR HELGESEN ,

ba k erme s ter, (2 styremedl .), Ilev olle n 9, 7000 Trondh e im ,

Tl f. (07 5 ) 2 1021 , priv 38503

O T TO GEHEB jr. ,

ko n ditor m ester, ( 3 s tyremedl ) , 46 2 0 Vågsbygd , Tl f. ( 042) JO 600 , privat 50 571

H A RALD HENRIKSEN , ba k ermester , ( 1 vara m a nn ) , 54 19 Fitjar, T lf. ( 054) 17 208

REPRESENTANTSKAPET:

Ø RV AR HELGESEN , ko nditor m este r, (ordf ø rer), In g v Y s tgaard s vei 17 , 70 00 Trondh eim , T l f. (075) 18075 , priv. 24264.

BK LF'S SEKRETARIAT/ «BAKERKO NDITOR»:

K r. Augustsgt. 23, Il, Oslo 1 T lf. (02) 20 22 49-20 2325

D irektør Svein Fle s land , privat 53 93 37.

Be nytt dem når DU trenger det - de er valgt for DIN skyld !

Vi gir oss aldri I

Det etableres i dag praktisk talt ikke lenger nye bedrifter innen håndverksfagene. Dette gir en pekepinn på hvorledes man betrakter myndighetenes behandling av denne del av næringslivet. Man sitter med det inntrykk at de sees på som et nødvendig onde og - aller nådigst - lar de •igangværende mindre bedrifter få lov NI å eksistere. Er det en redsel for ikke å kunne styre dis,se småforetak, det er jo gjerne mennesker med en spesiell tiltakslyst og selvstendighetstrang ,som står bak slike

Vi ser selv hvorledes vi blir behandlet når det gjelder prisfastsettelser Over naMen skal man plutselig redusere alle hovedartikler med 10 øre Ikke alle kan uten videre kompenserer dette på •den fri sektor. Dette vil ~i ikke uten videre finne oss ,i lenger. Men det nytter ikke bare å klage, og forlange at andre skol ,rydde opp. Vi er aille orbei.dsg'ivere og kjenner og føler ansvaret med dette. Som regel har dere en posisjon på det lokale pion. Her må dere forsøke aktivt å støtte opp om lo,ug, håndverk~og arbeidsgiverorganisasjoner og i lokalpolitikken. Ikke minst her er det uhyre viktig å gi uttrykk for .sine meninger. Selv om du skulle fole deg usikker, bore gjø•r det al:likevel. Vi må ikke bore lo de som har ordet i sin makt presse frem sine tanker og ideer. Arbeidsgiverforeningen holder sto 1dig kurs for å gi tren ing og øvel,se i orgonisasjonsledel,se BKLF disponerer flere plasser her og det er uten omkos1tninger for •deltagerne. Benytt anledningen til å bl ,i med på et slikt kurs. Vi trenger krefter til å støtte opp om denne delen av det fri -næringslivet også. HAAKON HALS 0 formonn i BKLF

Har kunden alltid rett?

Hr. redaktør!

Dette var et gammelt ord • i forretningsli,vet dengang vi hadde klasseskille i Norge. Do var ,det forretningsinnehaveren til kjedsommelighet 'hevdet overfor sine ansatte at kunden alltid har rett. Det er imidlertid et spørsmål om hvilke kunder 50m ska,) kunne hevde denne retten. I dag har vi fått en liten kli,kk kunder som har fått den uvanen ot deres dårlige humør fritt kan gå ut over ekspeditører og ek$pedistriser. Dette er blitt såpass utbredt at søkningen til butikkyrkene ikke er særHg stor. Det er mulig at stillingene som ekspeditør eller ekpeditrise ikke hor fulgt med i den jevne lønnsglidningen som vi har fått i den private sektor av næringslivet. Dette kan lett gi de kritikksyke den innstillingen at ekspeditøren •som lovtlønn smenneske også har lav status og derfor kan behandles nedlatende.

Skal vi beholde de små butikkene, må vi alle ved dette årsskiftet gjøre det til et o,v de gode nyttårsforsetter at vi alltid behandler en ekspeditør med respekt Vi vil do oppnå å få den service vi ønsker oss. V i vil på denne måten få chansen til å beholde den lille intime butikk vi øn sker oss, og ikke oppleve at a'lle småbu~ikkene forsvinner og at vi bare får upersonlige superbu-tikker hvor vi selv må gå gjennom lageret for å finne det vi trenger, for deretter å ende opp bakerst i køen foran kassaapparatet som bore tikker ,inn prisene og gir overskytende penger igjen automatisk.

Vi må oppføre oss slik at arbeidsmiljøet for butikkpersonalet blir best mulig og at kontakten mellom kunde og ekspeditør, som mange enslige setter pris på, kan ,opprettholdes.

Oslo. Øivind Danielsen.

baker• konditor

N r 2 - F e bru ar 1977 - 76. å rg.

Organ for Baker- og Konditormestr e nes Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpr e s s e s Forening

VAAnsvarlig utg iv er : Direktør Svein Fle sland

Redakt ø r : l nform as jonss jef Paul de Gla s enapp jr

Redaksjonell tilr etteleggel se : Press Transmitter A / S

Redaksjon o g abonnement savdeling :

Aker sgt 16, O slo 1.

Tlf. (02 ) 20 22 49 - 20 23 25

Abonnement kr 80 , - pr å r fritt tilsendt .

V a nlig opp lag 1725 ek s pl .

Annonseavdeling :

Soelberg Trykk A / S Fagpressea v deling e n Øvre Slottsgt 12, O s lo 1

Tlf. (02) 33 51 80

Annon se pri ser fr a 1/ 7-76 : ½ s ide kr 1.400 ,½ » » 750 ,½ » » 650 ,¼ » » 500 ,¼ » » 265 , -

H ertil kommer satsomkostning e r

Klisj eer etter r egning

For - o g bak s id e - a nnon ser, f ar v er, bil ag, et c. p å for esp ø rse l

Trykk : Soelberg Trykk A / S

TORGSALG AV BAKERVARER ER UHELDIG PÅ MANGE MÅTER

HØNEFOSS

Helsedirektør To r bjørn Mork støtter fullt ut Ringerike helseråds standpunkt om forbud mot salg av bakervarer på torgene i Hønefoss. I et brev fra helsedrektøren til Helserådet i Ringerike blir det lagt spes i ell vekt på at det generelt er uheldig med torgsalg av bakervarer I kioskboder og liknende i nnretninger -..,il de nødvendige krav til personlig hy -

g i ene neppe kunne ivaretas tilfredsstillende slik at man ikke kan se bort fra risiko for utilfredsstillende hygieniske forhold.

Dertil kommer likhetsp r insippet Dersom ett bakerfirma gis tillatelse til slik omsetning, må også andre baker- og konditorfirmaer under samme forhold kunne få slik t i llatelse. De hygieniske r i si koer ved et mer utstrakt torgsalg fra mange boder vil derved bl i adsk i llig stør r e, bl fr det påpekt.

Saken kom opp på bakgrunn av at Næss Hjemmebakeri på Gjøvik har klaget over helserådets vedtak om å trekke tilbake tillatelsen til salg av bakerverk på torget i Hønefoss.

Stadslege Peter Nyquist understreker overfor « Ringerikes Blad » , at standpunktet er basert på en vurdering av de hygieniske forholdene, ikke for å gi de lokale bedriftene konkurransemessige fordeler, slik det fra enkelte hold er antydet

FARGER KAN V ARE FARLIGE

- Slikkerier og kaker kan inneholde skadelige fargestoffer Til tros~ for at Helsedirektoratet har påbudt særskilt deklarering av næringsmidler som inneholder slike stoffer, finnes det en del varer som ikke er merket med de nødvendige opply sninger Dette gjelder både •import~tfe og nors kproduserte varer. Importen av søtsaker - og ,særlig kaker - har økt nokså plutselig, og næringsmiddel kontrollen har ikke hatt kapas i tet til å følge opp, sier forskningssjef Hans Kolbein Dahle, Inst. for næringsmiddelhygiene, til Forbruker - rapporten.

Med kaker er det også et annet problem De kan være gamle selv om de kjennes myke Kakene kan være tilsatt stoffer som holder p å fuktigheten Det er ,ikke tillatt å bruke •slike stoffer • i bakverk her i landet - A selge gamle kaker som gir seg ut for å være ferske, er å føre forbrukerne 'bak lyset, me11er forskningssjef Hans Kolbein Dahle.

* Red minner om at endel i g totalforbud mot bruk av kunstige farger i vår bransjes produksjon og salg, vil såvidt « B- K» erfarer, bli inført f.o m 1. januar 1978

Nye australske sultanas rosiner snart på vei hit

- Vår australske kontakt , CoOperated Dr i ed Fruits Sales Pty. Ltd. i Melbourne, melder at til tros •s for gunstige værforhold i den senere tid, er veksten 10 dager forsinket sammenlignet med tidligere år , forteller Odd Lundquist i Hans Clausen A / S til « B- K» s lesere

- Drueklasene er store , og druene har god spredning , hv i lket gjør

ri sikoen for vannskade ved regn mindre enn vanlig. Hvis det gode sommerværet fort•setter, er det sannsynlig at innhøstningen v i l begynne i slutten av februar. En gjennomsnittshøst på 60-65 000 tonn ventes som resultat

Det er all grunn til å tro at kvaliteten blir god, smiile r Odd Lundquist

BRØDKRIG PÅ VEI UT?

SA NDEFJORD

Det ebber tydeligvis ut med brødkr i gen her i byen D aglig v arekjøpm e n nenes svar på billigsalg av brød fr a en utvalgt forretning er det nepp e nødvendig å iverksette mer. Fra b a kermestrenes side har det ikke e g entlig vært noen samlet tilbudsak sj on overfor dagligvarekjøpmenn e n e De lokale bakerne i Sandefj or d har nå inntrykk av at det billi g e tirsdagsbrødet er på vei ut. Aksj o nen er kulminert.

- Hvem blir de neste såkalte

ansvarlige varehussjefer og lumske lavprismarkedsd i sponenter t i l å ødelegge vårt daglige brød, ,samt myndighetenes respekt fo r våre hårdt t i lkjempede avanse r og utsalgspriser? spør en av de lokale bakermestre.

Vår bransje kan ikke lengere finne seg i den slags opportunisme fra nær<ingslivs-representanter so m egentlig burde ha si ttet i fengsel, i stedet for å manipulere med dagligvarer, kunder og prismyndighetene, he Vde s det

atomerking og kjølig

l a gring av egg

Fra og med 1 januar i år skal egg d a tomerkes og lagres kjølig i forre t ningene, forteller Forbruker - rapp o rten Øl i kjøledisk og egg på b u tikkhylle har ikke vært noe uvanli g syn h i ttil. Fra 1. januar når me rk e forskr i ftene for ferdigpakkede m atvarer o gså omfatter egg i forbruk e r - pakninger, vil dette syn trolig v æ re en saga bl o tt. Mens kravene in n en egg-omsetningen hittil vesent-

fig har l i gget på pakkerileddet, har detaljomsetningsleddet gått fr,i D e nye forskriftene v i l endre på dette forhold , fo r håpentlig med bedre eggkvalitet til følge, mener F- rapporten

Hva angår vår egen bransjes respektive egglagre rundt om, så skal vi ikke nevne det ved denne anledning

AKER-DYNASTIET PÅ OSENBORG JUBILERER

TRONDHEIM

Rosenborg Dampbakeri har gansk e ubemerket av almenheten mark er t sitt 75 - årsjubileum Det ,skjedde 2. januar , hvilket var på dagen 75 å r etter at Magnus Helgesen 1 i 1902 e t ablerte seg i Rosenborg gate 10 M en det er unektelig en vis's forskjell mellom bedriften som farfar Magnus st artet i kjelleren og RD av i dag h v or et finbrød ikke lenger heter finb r ød, men « 102 » - et Varenumme r i bedriftens datastyrte kombinerte b e stillings - og faktureringssystem, l eser vi i Adresseavisens jubileumso mtale

Det kjente Trondheimsbakeri et h older ikke lenger ti'I i nr. 10 selv o m det e r hovedgården, men også i Rosenborg gt 8 og K i rkegaten 45

- og det er i bakgårdene det skjer De r er nemlig produksjonsbyggene, og firmaet har i dag 45 ansatte

- Farfar Magnus drev bake r iet frem ti l 1942 da Ørnulf og Roar Helgesen overtok, forteller konditorog bakermester Magnus Helgesen som er daglig leder nå. - De ledet bedriften til 1972 da den gikk ove r til familieaksjeselskap - Ørnulf, Roar, Magnus og Ar,i1ld Helgesen Rosenborg Dampbaker i har stad i g utvidet v i rksomheten I 1917 ble det bygget et 5 - etasjes produksjonsbygg i bakgården, og i 1973 ble bakgården i Kirkegaten 45 revet for å g i plass til nytt produksjonsbyg g.

I 1973 hadde bedriften 11 bakere , 1i dag er det bare 6 som like( Forts side 56)

D i rektørskifte i Borgar

FREDRIKSTAD

Nåværende direktør i Borgar, Le i f Fjellestad, fratrådte ved årsskiftet etter oppnådd pensjonsalder Fje.flestad har vært knyttet til Borgar fra 1936 og fra 1970 som adm direktør.

Ørnulf Lande, som har vært overi ngen i ør og 'teknisk sjef for Borgar, er ansatt som Fjellestads etterfølger fra 1 januar Lande er 4 3 år , han har realart i um, handelsgymnas i um og eksamen som diplomingeni ø r fra Teknisk Høyskole i Munchen.

Han ble ansatt i Bo r gar som driftsingeniør i 1959 og har vært Borgars tekn i ske sjef fra 1967.

BØR BAKERI BILENE BENYTTE BUSSFELTENE?

OSLO D

Spørsmålet om at medlemmenes bakeribiler skal få anledn i ng t i l å benytte bussfelter i visse Oslogater er dskutert i Oslo - laugets styre Saken er utsatt inntil v i dere, men har stor prinsipiell interesse, da også drosjee i erne og deres organ i sasjoner har søkt myndighetene om denne form for fordel. Ferskt brød og melk kan vel si es å ha kanskje minst l i ke stor verd i som god og rask kollektivtrafikk

Andre boller hos Hugo Jacobsen:

Slut t er med

brød baking

Det er pa ingen måte snakk om å legge ned driften Jeg skal bare slutte å bake brød og heller gå over til en del spesialiteter innen konditorvarer.

Det er baker Hugo Jacobsen på Hell ved Stjørdal som sier dette i en kommentar til den annonse han hadde satt inn i lokalavisene tidligere i år. I denne annonsen gjorde han sine kunder oppmerksomme på at han på grunn av den økende virksomhet som salg av brød på tilbud ikke kunne finne det rasjonelt eller økonomisl; forsvarlig å fortsette med brød-produksjon

Hugo Jacobsens bedrift omfatter 5 ansatte og er i hovedsak en typisk

familiebedrift Han har en rekke faste kunder og har i løpet av årene opparbeidet en trofast kundekrets som heretter må finne seg i å kjøpe brød andre steder Det er den store • konkurransen fra de store sentralbakeriene som er årsaken til at han har sett seg nødt til å legge om produksjonen Ved hjelp av avanserte maskiner og rasjonell drift kan de store bakeriene levere brød til en langt lavere pris enn de « små bakeriene » rundt omkring Om de kan levere varer til samme kvalitet skal være usagt, men Jacobsen vil gjerne presisere at håndverket er på vei ut i disse store gigantbakeriene Selv setter han pris på jobben sin. Det er ikke for ingenting han i flere år

• M ED RO PAL I BRØDET

Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger 100 o/o effektivt med liten tilsetning

KLASSE

Selv d et tynneste bel e gg på plater , former og nettband er nok

Uunnværlig til perforert e plater og former Brennes ikke - danner ikke belegg

Behøver ikke varmes opp Tyntflytende over 10° C.

har jobbet fra fem om morgenen til langt på kvelden.

Heretter vil han gå over til konditorvarer, og det vil stort sett bli wienerbrød, rundstykker og kaker som vil utgjøre hans produksjon i tiden fremover.

- Heller ikke myndighetene har gjort det noe lettere for oss småbakere å holde det gående, sier han - Det kommer stadig nye restriksjoner og regler som gjør det dyrere og vanskeligere for oss bakere

Skal vi selge varene våre ferdig innpakkede, medfører det en rekke forskrifter som må overholdes Blant annet skal det være Varefakta og holdbarhet markert på pakken Selger vi derimot de samme varene i løst foreligger det ingen slike regler Det hele er en eneste inkonsekvens.

- At vi nå rasjonaliserer innebærer bare at v i får tid til å spesialisere oss i større grad - og at vi får normal arbeidstid. Våre gamle kunder vil fremdeles kunne få sine varer - bare ik ke brød.

Ulvenvn 92 , Økern , Oslo 5 Telefon 67 87 81 - Telex 16779

• D-12 underbenkmaskin 60 x 60 cm

• 2 112 min vaske tid

• 50 x 50 cm kurver

• D obbelt vaskesystem

• In nebygd gjennoms tr ømmer

• Ru s tfr i tt s t ål

Electrolux In dustrier A/S

Lørenvangen 35 - Tlf (02) 22 42 70 Oslo 5

Kristiansand S Sand nes Berg e n Tlf 23940 Tlf 6 4 770 Tlf 232500

Ålesund Trondheim Tromso Tlf 42 250 Tlf. 15 815 Tlf 35 696

TRITICALE

Statens Kornforretning har netto pp sluttet avtale om kjøp av 3.600 t o nn triticale fra USA for levering i a pril 1977.

Triticeale eller rughvete som det h e lst bør hete på norsk, er den første k o rnart laget av menneskehånd som h ar fått noen praktisk betydning U tvi klingen av den nye kornarien h ar gått over mange år og hoveda r beidet med triticaleforedlingen for e går i dag ved Universitetet i Mani toba, Winnipeg og ved Cimmytc e ntret i Mexico Når det gje-lder i n n hold av næringsstoffer er tri,ticale e n mellomting mellom rug og hvete Tri etacale er rik på smaks- og aro -

4. bis 9. Marz

mastoffer og g ir brødet en mild rugbrødsmak Triticale-melet passer utmerket til innblanding i amylasefattig hvetemel •og for øvrig egner tri ticalen seg godt

TIL SMÅKAKEBAKST, MALT OG FROKOSTCEREALIER

En rekke bakeforsøk er utført med trieticale. Melet er noe mørkere enn vanlig hvetemel, men langt lysere enn rugmel. Melet får et ,høyt proteininnhold og gir et bra deigutbytte Ascorbinsyren gir bra utslag, men deigen blir allikevel noe utflytende. Volumet er lite. Bakverke,t har en egen, litt eiendommelig smak, som ikke har noe til felles med smaken a v ba kverket av ren rug eller hvete Brødene stekes lett og gir en pen brun skorpe og det er oppgitt at bakverket blir best ved lengre elting og kort liggetid. En moderat fetttilsetning er også bra

EN AV KONKLUSJONENE ER at triticaletilsetning til hvetemel vil virke i negativ retning, mens derimot tilsetning av triticale til blandet siktemel gir en avgjort positiv virkning. De bakeriene som har forsøkt for-

skjellige bakverk med triticalemel gir uttalelser som er noe forskjellige. I sin konklusjon av resultatene for forsøk utført ved NCI / STI sier bakermester Claussen 'bl.a .: « Ba •kverk ,av ren •triticale og triticale i blanding med rent rugmel, triticale / hveteblandet rugmel, viser størst bakeevne for triticale alene. Bakeevnen til rugmelet stiger med triticaleandelen Dette gjelder både direkte førte deiger og deiger med nattsur.

Triticale bakt alene viser at melet har stor gjærtoleranse og bakeevne. Dette bakverket tå>lte fry•sing ved +25 ° ( og opptining i ovn +230 ° ( uten skorpeløsning. Mel malt av triticale har mye av 1hvetemele,ts bakeegen,skaper, men mere rugmelets smak og brøddannende egenskaper

I blandingsbrød av hvete og rugmel bør triticale-andelen i melet forutsette en reduksjon av hvetemeltilsetningen motsv,arende. » ·

Mer informasjon om Triticale - melets egenskaper vil interesserte få ved henvendelse til Staten s Kornforretning eller den enkelte mølle Sv. Fl.

Få tak på kostnadene!

lnternorGa Hamburg er Dem behjelpelig med dette.

Over 150 utstillere gir en god og samlet oversikt over hva som finnes på markedet i dag av rasjonell teknikk for det moderne bakeri.

Spesielt også for middelstore og små bedrifter.

Hamburg Messe und Congress GmbH

Tel. 0 40/35 69-1, Telex 212 609

Jungiusstrarle, Messehaus , 2 Hamburg 36

lntemationale Fachausstellung fi.ir Gastronom,e und Catering, fi.ir Backereien und Konditoreien

På utstillingen finnes: Bakeri- og konditorimaskiner, bakeovner, bakeråstoffer, bakehjelpemidler, emballasje-maskiner, sjokkfrysere, butikkinnredninger, kjøleskap, klima-anlegg, ismaskiner, saftisautomater og alt det nødvendige for is-fremstilling.

Modellbakerier i drift Demonstrasjoner

Besøksdagene for fagfolk: 7.-9. mars 1977

IBA '77 er møtestedet~

Lørdag 7 . mai reiser vi til IBA '77 i Mi.inchen. Vår reisebyråforbindelse, Metro, har lagt opp følgende reiseplan :

Lørdag 7. mai

10. mai kl. 13.00 avr » 17.35 ank.

IOslo Mi.inchen 1 tirsdag ank. kl 16.10 avr. » 11 .50 kl. 23 05 » 18.20

Vi har valgt to retur-alternativer for hjemreisen av hensyn til de av deltagerne som ønsker viderereise med innenlandsfly fra Fornebo samme dag.

I Mi.inchen bliir messeturens deltagere fordelt på hotellene Platzl og Metropol.

PRIS pr. person kr. 1.790,-

Denne pris inkluderer vår reise fra Oslo til Mi.inchen og retur på tur i'Stklasse i ordinært rutefly, samt opphold i dobbeltværelse med dusj eller bad i tre netter på Hote! Platzl Likeledes adgangskort til messen. Tillegg for enkeltværele Hote! Platzl er kr. 115,-.

Pris for Hote! Metropol i dobbeltværelse kr 1.825,- med samme ydelser som ovenfor. Tillegg for enkeltværelse på Metropol er kr. 150,-.

IBA '77-KUPONG

Messeturen som er beregnet på å gi oss en « virkelig vitamininnsprøytning » om hva som foregår innen våre respektive bransjeområder akkurat nå, er oppsatt med reiseleder ( e) fra både reisebyrået og « Baker-Konditor » s side

Deltagere som ikke behersker tysk til fullkommenhet bør derfor ikke være tilbakeholdne Rimelig hjelp vil derfor kunne fåes under reisen Årets messe, vil etter det vi erfarer gi oss en meget god innføring i både det produksjonstekniske, såvel som det markedsføringsmessige.

Et større antall innredningsleverandører vil vise sine beste forslag til oppbygging av virkelig selgende spe sialforretninger og konditorier.

Vennligst benytt nedenstående in ntegningskupong.

sendes snarest til < Metro, Karl Johansgt. 18, Oslo 1

Følgende personer ønsker å delta i BKLF's messereise til IBA '77 i tiden 7. til 10. mai 1977 : ) ) (Vennligst fyll ut kupongen med tykte bokstaver)

Navn : » »

Firma :

Adresse :

Postnumm e r og -st e d :

Telefon :

D Jeg / vi øn sker å starte reisen fra Oslo / Bergen / Stavanger

) ( stryk det som ikke passer)

D ) ) ) ) )

Depositum kr 300,- er innbetalt over bank / postgiro til Metro Reisebyr A/ 5.

Sted :

Underskrift :

Dato :

,

Nå skal vi til IBA '77 i MUNCHEN

BKLF 's mes serei se er denne gang lagt opp med tre overnattinger

Avreise lørdag 7 mai kl. 13.00 fra Osla , ag ankomst Munchen kl. 17 35

Retur tirsdag 1 0 mai enten kl. 11 50 eller kl 18 20. Det er valgt ta alternativer far hjemreisen av hensyn til deltagere sam ønsker viderereise med innenlandsfly samme dag.

I Munchen blir gruppen fordelt p6 hotellene

Platzl ag Metropol.

Prisen kr 1 790 , - pr. person i nkluderer flyreise Oslo-Munchen og retur p6 turistklosse i ordinært rutefly , opphold i dobbeltværelse med dusj eller bad i tre netter p6

Hotel Platzl samt adgangskort til messen

Tillegg far enkelværelse p6 Plalz,I kr 115,f ,I •.

Pris p6 Hatel Metropal i dobbeltværelse er kr. 1 825 , - med samme ytelser som tidlig ere nevnt. Till e gget far enkelværelse p6

Metropol er kr 150,-

Ven nligst kontokt oss snarest

AVD. FOR SPESIALREISER

KARL JOHANSGT 1 8, OSLO 1 TLF (02) 33 32 80

10. internasjonale bakeri-fagutstilling

Munchen/Messegelånde 7 -15. mai 1977

Fora/le dem

som tjenersitt ·dagligebrOd" i bakerihåndverket.

Utstillere fra in- og utlandet viser nye maskiner, rasjonellere arbeidsmetoder, et omfattende tilbud av bakemidler og tilsetninger. Alt som tilhorer moderne baking og salg av denslags. Ingen fra bakerihåndverket kan forbigå "iba 77"!!

Be om tilsendelse av prospekt.

GHM GesellschaftfurHandweri<sausstellungen und -messen mbH

Postfach 120528, D-8000 Munchen 12

STAVANGER

Stavanger Baker - og Kond i tormesterlaug holdt årsmøte t i rsdag 19. oktober 1976 i lokalene til Rogaland Engros A / L i Stavanger Det møtte 19 medlemmer samt sekretæren Formannen Tore Warland ønsket velkommen. Årsmeldingen ble referert og godkjent Regnskap for reklamekampanjen, Lauget og Fondet ble l i keledes godkjent. Man besluttet å føre kr 1500 , - fra Lauget til Fondet.

Det ble enstemmig besluttet å endre navn til Stavanger og Omegn Baker- og Konditorlaug. Det ble likeledes vedtatt å endre lovens § 5 i samsvar med styrets forslag. De reviderte lover mangfoldiggjøres og v i l bli sendt ut til samtlige medlemmer.

Valgene ble ledet av valgkomiteens formann Johs Erland Tore Warland hadde frasagt seg gjenvalg og Knut Skjeldal ble enstemm i g valgt til ny formann i samsvar med valgkomiteens innstilling Som styremedlemmer ble valgt, Kjell Finnestad (gjenvalgt), Ei nar Eidsvåg (ny) og Tore Warland (ny) Som varamenn til styret ble g j envalgt Ottar Johannessen og Harald Romsøe. Som revisorer ble gjenvalgt Svein Torkelsen og Tor Tungland. Som festkomite

VESTLANDSKE

Frå Vestlandske Bakerfo r bund hev me fått denne årsmeld i nga om verksemda i tida november 1975 til oktober 1976: Føre årsmøtet vart halde i Bergen 10. november 1975 under leiing av dåverande formann, Ga r man Bore Rekneskap og årsmelding vart referert og godkjent

Formannen sa frå seg attval, og sekretæren, advokat Hanselmann , sa frå at han vilde trekkja seg attende frå nyttår

Det nye styret er samansett slik :

Formann : Sigvald Heilevang, Florvåg

Varaformann : Si gu r d Yddal , Granvin

ble gjenvalgt Johs. Erland, Le i f Danielsen og Harald Romsøe. Som valgkomite ble gjenvalgt Johs Erland, Leif Danielsen og Åge Fredr i ksen

Knut Skjeldal or i ente r te årsmøtedeltagerne om de store arbe i d som var nedlagt i forb i ndelse med fo rskjellige prisspørsmål. Han understreket at den konstante tilbudsakt i vitet som spes i elt f i nner sted i supermarkedene for ned mot halv pris, gjør det særdeles vanskelig for Lauget å arbeide , ,og bevirker at prismyndighetene har vansker for å akseptere våre argumenter om nødvendighet av prisfo r høyelse Man drøftet også et par and r e saker

Tore Warland overbragte h i lsen fra Landsforeningen ved formannen Haakon Hals og direktør Svein Flesland

I forbindelse med det vellykkede årsmøtet hadde Rogaland Engros A / L omvisn i ng på sitt anlegg og presentasjon av sine varer innen bakerisektoren Etter årsmøtet ga Rogaland Engros A / L middag for møtedeltagerne Det var taler ved herr Roaldsøy, Tore Warland og Knut Skjeldal Arrangementet var meget vellykket

SEKR D

Kasserar : Hans Yddal, Måløy.

Sekretær : Harald Henr i ksen , Fitjar,

Styremedl. : Ragnvald Trovik, Florø

Styremedl. : Arne Magnussen , Norheimsund

Varamenn til styret : Kjell Larsen , Skånevik

Thorvald Eriksen, Tyssebotn

Kåre Aarskog, Hermansverk. R Berntsen , Naustdal S

DISTRIKTSMØTER:

Ut over etterjuls-vinteren og våren 1976 hra det t i lsaman vore holde 8 distriktsmøte r. M ø tene vart avv i kla i denne rekkjefylgje:

Møte 24 / 1 i Os, for Midthordland.

» 8 / 2 i Førde, for Sunnfjo r'd.

» 14 / 2 i Sogndal, for Sogn

» 21 / 2 i Ølen, for Indre Sunnh

» 13 / 3 i Nordfjordeid, for No r dfjord.

» 20 / 3 i Stord , for Ytre Sunnh

» 27/ 3 i Granvin , for Voss og Hardanger

» 2 / 5 i Alværsund, for Nordhordland

Tilsaman m ø tte c a 80 deltakarar

Det var alle stader hyggjelege møte r med sto r i nteresse for dei framlagde sakene , og god kontakt , både bakarane seg imillom og med Forbundet, som på og etter møtene fekk mange nye medlemer

Formannen leida sjøl alle desse møtene, men hadde på dei fleste møter ein eller fleire styremedlemer med seg.

Dessutan var konsulentane Leikvoll ( Forenede Marg fabr A/ S) og Andersen ( Stormøllen Salgs A/ S) med på eindel møter De i deltok med kakedemonstras j on og sakleg rettleidning, og ikkje minst med økonom i sk stønad , som gjorde det mogeleg for Forbundet å makta denne store og kostbare oppgåva.

PRIS-SITUASJONEN:

Som kompensasjon for auka løner og nedsett arbe i dstid fekk me kring 1 juni eit pristillegg med 5 øre på wittenberg og fullkorn, og l O øre på kneipp Dette var ca. 2 ¼ auke, medan Landsfo r en i ngen hadde søkt om 6 ¼ , som var e i n nøktern utrekning av auka ko stnader.

Den 13. september vart så prisen sett ned att med 1 0 øre på de i 3 nemnde brødslag ( + rundstei,kte husha l dsbrød, som lite og ikkje vert baka i vår landsdel), etter påbud frå Prisdirektoratet.

Vestlandske Bakerforbund saman med Bergens Baker - og Konditormesterlaug reagerte spontant og gjekk til ein såkalla « W i ttenbergstre i k » ( Den fyrste « streiken » i Forbundet si soga) I eit skr i v t i l Forbruks - og adm departementet vart dete protestert på det sterkaste mot dette overgrepet, og gjeve meld i ng om at dersom ikk j e avgje r da vart end r a, så vilde vedkomande brødslag takast ut av produksjonen, fyrst witten berg frå 21 september

Dette var e i n reaksjon som vart ( Forts si de 56)

DATABEHANDLING :

Interessant fakturerings- og planleggingssystem for bransjen

Gr e ia Væring hor arbe idet med d e t ny e Canon-oppl e gg e t for fokturerng og produksjonsp lan legg i ng , siden ti dl ig i høst. Henn es arbeide er bl i tt vesentlig fo renklet og ikke på langt nær så stressende som før. Hele oppl e gg et ligger <, inn i » d en n e lille e nh e ten

A Hansens Bakeri A / S i Oslo h a dde inntil høsten '76 manuell utr e gning av fakturaer. Bestillingene fr a utsalgsstedene ble notert over t e lefon og utregningen ble foretatt a v en av bedriftens kontordamer m e d en liten elektron i sk kalkulator som eneste hjelpemiddel. Fakturau t regningen var meget arbe i dskreve n de og slitsom for kontorpersone ll et. I form av arbeidskraft kostet o pp legget mange penger Hele fem t i mer h v er dag medgikk 'til kjedelig fa kturautregning og rut i ner

- A Hansens Bak •eri A / S hadde l e nge vært interessert i å løse denne r u tinen på en mere tilfredsstillende m øte, forteller ingeniør Roger Bråten i M Nissen-L•ie A / S til B K, samtidig som man var litt skeptiske for å inv es tere ,i en stor og stivbent comput er som kanskje trengte et helt eget r om og egne folk for betjening.

Det kontormaskinfirma ing Bråten r e presenterer kom i egenskap av i m portør av Canon bordcomputersyst em i kontakt med A . Hansens Bak eri A/ S sist sommer, og fikk seg for elagt problemet til uttalelse

Konditormester Haakon Hals' krav ti l et eventuelt system v ar at det

måtte være enkelt og raskt å betjene. Det måtte fordi det skulle 1i nstalleres i et kontorlandskap være meget miljøvennlig (les : lydsvakt), foruten at det selvfølgelig skulle løse selve faktureringsut'regningen nøyaktig slik bedriften ønsket det.

- Under disse forutsetninger ble bestilling notert, fortsetter ingeniør Roger Bråten M Nissen Lie A / S påtok seg å løse fakturer,insgoppgaven på en Canon Sx300 bordcomputer-model I.

I samarbeide mellom kunde og leverandører ble således systemet for baker - og konditorbransjen, utviklet. A. Hansens Bakeri A/ S' ledelse definerte oppgaven eksakt, og leverandøren sto for programutviklingen Systemet ble deretter tatt i bruk i oktober i fjor

I korte trekk går dette ut på at alle vareinfo r masjoner som bl. a navn og priser, samt selve beregningsprogrammet ligger lagret i Canon Sx300 Systemet inkluderer programmer for : fakturering produksjonsliste st atistikk

nye priser prisliste utskrift

Opplegget baserer seg på at alle varer er gitt et eget artikke•lnummer Brukeren spes i fiserer kun dette nummer, samt antall bestilte vareenheter. Resten klarer Canon Sx300 ,av med selv. Etter endt fakturering fåes utskrift av produksjonsliste for neste dags produksjon.

- Erfaringene etter å ha brukt systemet i noen måneder er meget gode, forteller frk Greta Væring hos A . Hansen Bakeri A/ S. Etter små problemer i innkjøringsfasen har alt fungert perfekt og vi er i ,dag fakt i sk totalt avhengige av systemet , smiler hun Systemet har for vårt vedkommende svart 100 ¼ til forventningene!

Arbeidsmessig sparer bedriften flere timer pr. dag, og man regner med å tjene inn •systemet allerede i løpet av det første bruksår Faktureringssystemet har bevist at det både arbeidsmessig, milj~messig, og økonomisk har vært en god investering for bransjebedriften I januar i år har for øvrig Ørvar Helgesen i Brødfabrikken A / S i Trondheim installert et til•svarende fa ktureringsoppl egg

Det er ing. Roger Bråten som har utviklet det omtalte faktureringssystem. Om leverandørfirmaet M Nissen Lie A / S kan fortelles at det er et av landets eldste i kontormaskinbransjen, grunnlagt i 1895 I dag beskjeftiges ca 70 ansatte. Man har importert regnemaskiner siden 1925, og har således lang erfaring i tallbehandl ing Levering,sprog r ammet av kalkulasjonsmaskiner består i dag av 30 forskjellige modell-er , fra de helt enkle typer til kr. 119,- og frem til Canon 's nye bordcomputerserie.

Dataavdelingen i Trondheim 1har siste år hatt en meget stor ekspansj•on, og leverte siste år ca 40 anlegg på det norske markedet.

PETER PAN 0

' s 275 års

LEVENDE UTSTILLING MED TRADISJON OG TEKNIKK

En duft av bakverk kildret i nesebo r ene når man første uke i november nærmet seg Oslo Kommunes informasjonssenter i nye Vika. Hovedstadens bakere og konditorer hadde inntatt lokalene i forbindelse med Oslo Baker - og Konditorlaugs 275 års jubileum, og utstillingen « Det daglige brød ». Den ble for øvrig høytidelig inviet av ordfører Albert Nordengen og holdt deretter åpent for publikum i en hel uke I løpet av denne tiden sendte « Det arbeidende bakeri » , som var en viktig del av utstillingen, liflige dufter ut blant Vikas stenkolosser. Dessuten kunne publikum følge kornets og brødets historie og hente seg en smule matvett. Det krydde av kjentfolk innen baker- •og ernæringsbransjen ved utstillingsåpningen, samt representanter fra de mange samarbeidende organisasjoner En diger bløtkake, - som dannet avslutningen på jubileumsutstillingen, ble satt i produksjon i « det arbeidende bakeri » allere de fredag 30 oktober, og fredag 5. november en uke senere ble den

FRAKTET AV ÅTTE MANN TIL FOTS TIL RÅDHUSET

- en strekning på ca. 600 meter, hvor ca 500 gjester fortærte festproduktet Det er ikke ofte en kake får eskorte av politi og janitsjarorkester, men det skjedde faktisk på denne « bursdagen »

For øvrig var det slett ikke bare snakk om fest og bløtkake At det i dag omsettes snacks for ca 250 millioner kroner i året, mot bakerbransjens 1 ,2 milliarder, gir både bransjen, publikum og myndighetene noe å tenke på Mange næringsfattige produkter finner veien til godtfolks maver i velstandtider som våre Derfor omfattet utstillingen også en god del informasjon om sunt og riktig kosthold, hvor

BRØDET HADDE SIN

SELVFØLGELIGE PLASS

Oslo Baker - og Konditorlaug teller i dag 34 medlemmer, mot nær -

mere 100 før siste verdenskrig

Mange små bake rier har måttet gi tapt i konkurransen med store og automatiserte anlegg De første til å beklage dette er bakerne selv, og en av dem, Per W Samson, sa bl. a følgende i en samtale med Aftenposten

- Jeg er op timist og tror ikke at utviklingen vil ødelegge faget. Brød står sentralt i vårt daglige kosthold og folk vil ha både godt brød og variasj on Kansk je bl i r det til at

SUPERMARKEDENE OPPRETTER

EGNE , SMÅ BAKERIER?

Jeg kunne godt tenke meg å v'ære med på noe sånt

V i dere kunne den som var interessert få vite hvordan brød ble til i rikt ig gamle dager, den gang håndkvern og flintsigd var redskapen Pub likum kunne følge utviklingen ved hjelp av bilder og tekst på utstillingen I en glassmonter var laugets gamle lade , som er nesten like gammel som lauget selv utstilt I den beva r te man kontante penger, laugsp r otokoller og segl. Laden er tidligere gitt til Folkemuseet, men lånes ut ved ekstra høytidelige anledn i nger - som f . eks ved høstens store jubileum.

Prof. Erling Stran d ta ler om våre muligh e t er fo r produksjon av matkorn

Canon FAKTURERINGSSYSTEM

Et nytt og meget effektivt fa .ktureringssystem for bakeri- og konditorbedrifter.

Systemet omfatter:

D Fakturerin g

D Produksjonsliste Statistikk

D Nye priser

D Pr islisteutskrift

Fordeler:

D Stor tidsbesparelse

D Meget enkel betjening

D Stø rre nøya ktighet

D Skreddersydde lø sninger

D Miljøvennlig

Reduserer kjedelig arbeide

D Stor inntjeningsevne

D Krever liten plass

Send inn kupongen allered e i dag!

F CiFi'f•1 LCtF F TEf:::H:::A ::;AL F::F!f:E TILBUDSRRBA TT 20% S0

H'i/ E TE E:R0

HJE f•1E:Rk:: T

F R0 LC1FF

Analyse av vannforbruket ved et Oslo-bakeri

VED AUGON HELLKÅS , NCI/STI

På oppdrag fra BKLF har NCI foretatt en analyse av vannforbruket til et bakeri i Oslo i forbindelse med spørsmål angående vann - og kloakkavgift. Vannmålingene ble foretatt i en periode i november måned, mens forbruk av mel og olje ble tatt fra siste måneds (oktober) regnskap Alle målinger og beregninger er omgjort til forbruk pr. uke

Vannforbruk:

Uke 1

( 5/ 11-12 / 11)

Uke 2

( 12/ 11-19/ 11 l

Gjennomsnittlig forbruk

Melforbru k :

61 ml

62 ml 61,5 ml

Forklaring til beregningene : ( nederst på siden)

Brennverdien for lettolje er 10200 kcal / kg Virkningsgraden for dampkjelen er satt til 802 ¼ Egenvekten av olje er satt til 0,9 kg / I.

Den elektriske dampkjelen var på 96 kw., og den var i bruk ca 2 timer pr. dag, som skulle tilsvare 10 timer / produksjonsuke

Det kan nevnes at denne bedrift har en vannavkjølt kondensator til en av kjølemaskinene. Vannforbruket til den ne kondensatoren var 3 liter/ min. I de målinger vi foretok gikk kjølemaskinen i ca. 8 ½ time pr døgn I løpet av en uke ( 7 dager) vil da vannforbruket bli:

Oppgitt for oktober måned: 3

75500 kg omregnet til ukeforbruk gir dette : 75500 , 12 17400 kg.

52

Oljeforbruk : Oppgitt for oktober måned : omregnet til gir dette : ukeforbruk 2860·12

2!360 liter 660 liter

52

Beregningene for forbruk av mel og olje er gjort via årsforbruk og dividert med 52 uker Dette vil gi en liten fei-lprosent da produksjonsstans i høytider ikke er tatt med

Dette tallet er noe usikkert, da kjølemaskinens gangtid varierer sterkt med varemengden på kjølelageret.

Hvis man går ut fra en stabil bruk av kjølerommet, vil denne vannavkjølte kondensatoren koste i vann og kloakkavgifter :

Forbruk pr år : 10,7 ml ; 52

KONKLUSJON:

Ved denne bedrift i Oslo fant vi at den vannmengde som gikk med i produksjonen og ikke tilbake til kloakken, utgjorde ca. 31,2 % Det kan her nevnes at kommunen setter kloakkavgiften til 75 % av vannavgiften, noe som synes å være i minste laget.

Hvis denne bedriften ikke hadde hatt en vannavkjølt kondensator, ville totalforbruket pr uke sunket med 10,7 m3 • Man ville da fått at den vannmengde som ikke gikk tilbake til kloakken utgjorde 37,8 % av totalt vannforbruk

AUGON HELLKÅS 0 NCI.

Vannavgift i Oslo : kr. 1,40 · 556 ca. 556 ml / år kr 778,40

Kloakkavgift i Oslo : kr 778,40 · 75 ¼ » 583,80

Forbruk av vann som ikke går tilbake til kloakk:

Vann til deiglaging : Ved beregning er bruk 1,7 kg mel / liter vann. 17400 • 1,7

Vann til dampkjel : Olje : El.: 660, 0,9 · 10200 , 0,8 ml

627,6 96 • 10 · 860 ml

627,6

Ukeforbruk av vann som ikke går kloakken

Dette utgjør i prosent av totalt forbruk : 19,2 : 100 ¼ 61,5

¼ kr 1362,20 + moms

Vi har forelagt dette resultat for BKLF ' s formann Haakon Hals, som uttaler : « Undersøkelse utført av STI er meget ineressant og viser klart behovet for å kontrollere vannforbruket og utsl i pp fra egen bedrift Legg merke til hvor meget vann som forbrukes ved vannavkjølte kjøl - og fryseaggregater » HAAKON HALS

Foruten våre smakspastaer i særklasse , tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur , kaker og kremer .

• Kardemommeblanding med ekte olje og kardemomme

Baki - produktene garanteres av • Eple og ananasmarmelade

Bak/aste

Overtrekkgele

Postboks 2804 K, Oslo 5

Sentralbord (02 ) 19 24 10

Brukes med fordel til krem/løte-maskiner

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot c: < E O bakeribrans1·en.

Deres problemer er også våre problemer.

VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt. 36 , 5000 Bergen

Tlf (05) 29 97 87

PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP

OVERTREKKMARSIPAN

Oslo Kjemiske Industri' s overtrekkmarsipan

Rød - gul - grønn Aldri tørr eller kort

Sparer tid i produksjonen.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A /5

TLF . : SENTR .B. 20 8918 DARRES GT . 3

Året

Fra BK's lederartikler ved

starten og 50 års jubileet

Fra desemberutgaven av « B- K » 1951 har vi hentet denne interessante artikkel :

NORSK BAKERTIDENDE - 50 ÅR

Med dette nummer avslutter Norsk Bakertidende sin 50. årgang og begynner til nyttår sitt annet halvsekel. Norsk Bakertidende hadde en trang fødsel. Et privat initiativ fra bakermester Håkon Hansen ( vår nuværende formann Haakon Hals ' bestefar) i l 898 førte til utgivelsen av Norsk Bager- og Konditortidende, men dette bladet måtte innstille etter 2 års forløp av mangel på interesse Norsk Bagertidende, som kom ut med sitt første nummer januar 1902, betød den gang et ikke lite økonomisk løft fra de bakere som virkelig var interesserte i foretagendet. Haakon Hansen, ildsjelen, som kanskje mere enn noen gikk i spissen for det nye foretagendet tross si tt nederlag 2 år før, hadde personlige utgifter på 3 000 kroner - et ette r deres tid s forhold meget stort beløp - i

Det er en solid rekke spesialister innen jus, teknikk, økonomi og våre to fag, -som har stått for vårt blads utgivelse gjennom ,alle disse år. Ikke bare skulle stoffet skaffes til veie eller skrives Også annonsene skulle med for å få det hele til å balansere - økonomisk sett Mange ganger var nok den ansvarlige red. noe stresset.

Men ut kom vi og det hele l 2 ganger pr år!

anledning det nye bladets start. Men også andre ga villig sitt bidrag for at bladet skulle bli en realitet, og bladet kom i gang , og bladet ble levedyktig I anledning jubileet gjengir vi lederart i kkelen i bladets første nummer Den er preget av det som den gangen var det store problemet blant bakerstanden : Bakerloven av 1895.

«VORT PROGRAM

Vi behøver ikke mange ord for at klargjøre hva bladet vil. Det fremgaar av forrige landsmødes forhandlinger, som vi i dette nummer begynder at referere, at « Bagertidende » skal samle bagernes spredte kræfter til fælles arbeide for standens interesser.

Om nødvendigheten eller ønskeligheden af en saadan samvirken mellem standens repræsentanter landet rundt bør der ikke herske tvivl. Vor tid stiller større og større krav til individet og gjør det nødvendigt for dem, der har interesser tilfælles, at arbeide sammen. De maa værne om sit ligeoverfor de andre, hvis interesser helt el ler delvis er i strid med ens egne

Dette gjælder enhver stand Men bagerhaandverket indtar i vort land nu for tiden en særstilling, som gjør samarbeidet enn mere paakrævet Vor tid b ø der for tidligere tiders misbrug Disse har skapt en lov, der har ført til yderligheder paa den anden kant, hvorved vi hemmes følelig i vor daglige gjerning paa en maade, som er uden sidestykke i andre haandverk.

Selv om der ikke var andre ting, som manede til samarbeide, var dette misforhold nok til at samle kræfterne til fælles handling.

Redaktionen vil betragte det som en opgave af særegen betydning at fremdrage materiale, som kan lede til en revision af denne lov ved at stille arbeidsforholdene i bageriet i det rette lys

Ligesom vi vil søge at fjerne alt , der virker hemmende paa fagets sunde tidsmæssge udviklin J , vil vi arbeide på gavnlige fremskridt saavel i rent fagmæssig henseende som med hensyn til fremme af standens sociale og økonomiske krav

Det siger sig selv, at redaktionen ikke maa staa alene med opgaverne Der kræves et energisk og interes-

BAKER-KONDITOR'S redaktører gjennom 7 5 0 ar

1902-1903 : O .r.s akfører Jens Pay 1903-1904: Bakermester W B Samson 1904-1916 : Bakermester Haakon Hansen

( de to mestre alternerte også om ansvaret innen hverandres perioder)

1917-1928 : Advokat Erling Malm

1929-1951 : 1952-1968 :

1969-1970 : 1971-1973 : 1974-

Ing Leif Larsen , Teknologisk Institutt, Oslo

Overng dr techn. Arne Schulerud, Statens Teknologiske Institutt, Oslo

Konto rs jef Heinz - Georg Windingstad

Direktør Svein Flesland

Markedsøkonom Paul de Glasenapp jr

med

god gammeldags smak

Ma ngel på arbeidskraft, pris og avanse-press, fremtvinger stadig mer rasjonelle produksj onsmetoder for brødvarer. Er det ikke på tide å stille spørsmålet:

HVA MED KVALITETEN - HVA MED SMAKEN ?

«Si det som det er » - gjærdeiger skal ha sin naturlige modningstid for å få fram bakve r kets fine aroma.

De t ville være utenkelig å gå tilbake til den gode gammeldagse produksjonsmetoden, me n hvorfor ike vende tilbake til

DEN GODE GAMMELDAGSE SMAKEN

Brødgodt Brødbase

PALS BRØDGODT BRØD BASE tilfører brødvarene den gode gammeldagse smaken, som m oderne produksjonsmetoder fjerner.

B RØDGODT gir pene, velutviklede brød med sprø skorpe, stort volum og stor saftighet.

B RØDG ODT inneholder smaksemner fremstilt av surdeig som gir en betydelig bedre brødaroma.

B RØDGODT gir mørkere farge på krummen, og dermed en opplevelse av stor rugmeltilsetning.

B RØDGO DT forhindrer at krummen ryer under oppskjæring.

B RØDGODT er laget for norsk brødsmak.

B RØDGODT gir et bedre brød uten merkostnad idet brødgodt overflødiggjør andre brødforbedrende produkter.

P RØV BRØDGODT i alle dine mørke brødprodukter - BRØDGODT gir et bedre brød - som igjen gir øket forbruk - øket omsetning - kundetrofasthet.

Dosering: 30-50 g BRØDGODT BRØDBASE pr. liter deigvæske. Anvendes alene eller sa mmen med den vanlige ,fett-doseringen.

De igmodningstid: 20-45 minutter.

Oslo 3

Pilestredet 75 c. Tlf. (02) 60 18 90

Bakernes og Konditorenes Spesialleverandør

seret arbeide fra de lokale foreningers og den enkeltes side for at gjøre « Bagertidende » til det brændpun kt, hvor alle mødes med iver og virkelyst for den fælles sag Forhandlinger og resolutioner bør tilstilles « Bagertidende » , selv om de ikke kan ansees egnede for øieblikkelig offentliggjørelse. Erfaringer om arbeidsforholdene, paatale of misbrug m.v., alt bør samles her for ved tid og leilighed at trækkes frem og benyttes i det beleilige øieblik.

Et mindre periodisk tidsskrift, som kun udkommer en gang maanedlig, vil naturligvis ikke magte at holde sine læsere a jour med korn- og melpriser o lign. i den udstrækning som ønskelig kunde være. Har vi held med os og bliver læsekredsen stor nok, kan dette rettes på senere« Bageritidende » vil i den udstrækning, som pladsen tilleder ,det, søge at byde belærende og underholdende stof inden fagets ramme som f eks. skildringer of bageriforholdene i ældre tider, samt beskrivelser og afbildninger of større bakerier i vort land Ogsaa i denne henseende gjør redaktionen regning pac medvrkning fra interesserede abonnenter

Til gjengjel ,d vil redaktionen efter evne søge at besvare spørgsmaal fra abonnentene, naar de er of rent fagmæssig natur.

Vi har sat os i forbindelse med de skandinaviske fagskrifter pac bageriets omraade samt med endel udenlandske fra de store kulturstater Vi tror herigjennem at kunne bringe os i den forønskede rapport med fagets udvikling pac andet hold »

Hvordan er så dette programmet gjennomført i de første 50 år? « Norsk Bakertidende » gjenspeiler de begivenheter og preges av de problemer som bakerne i disse 50 år har stritt med. Særlig i de første årene var « Norsk Bakertidende » et

blad som fulgte med tiden - det virket ansporende på fagutøverne og særlig i årene til bakermestrenes se i er ved bakerloven av 1906 virket det sikkert samlende og var medvirkende til å skape den opinion som til slutt re;ulterte i bedring av forholdene etter den umulige loven av 1895. Bladet inneholdt dessuten en rekke faglige artikler av stor verdi, og de lesere som virkelig var interesserte ble holdt ajour med alt nytt vedrørende sitt fag, og kunne utnytte meget av det i sitt eget arbeide Den nåværende reda klør er full av beundring for sine forgjengere Med sitt kjennskap til vanskelighetene med å skaffe godt aktuelt stoff til bladet forstår han fullt ut å vurdere det arbeide som ble gjort av disse bakere for å holde bladet gående. Uten forkleinelse for noen er det Haakon Hansen og W B. Samson som skal ha den største ære for at bladet ble til en virkelighet, og oppfylte det oppstillede program

Vi vil gjerne ved 50 års jubileet rette en hjertelig takk til våre lesere. Selv om det kanskje har vært smått med direkte medvirkning i form av artikler fra våre lesere har vi fått mange beviser på at man setter pris på sitt fagblad, og slike beviser gleder oss og ansporer oss til å gjøre vårt beste Vi vil imidlertid gjerne gjøre våre lesere oppmerksom på våre annonsører. Et blad som « Norsk

Bakertidende » kan ikke eksi stere uten annonser. De er det økonomiske grunlaget for bladet. Det er sikkert mange annonsører som averterer for å støtte bladet - for å gjøre bakerne en tjeneste Bakerne kan gjøre bladet en stor tjeneste ved å merke seg hvem det er som på denne måten støtter deres sak De vil også kunne medvirke til at de mange av deres leverandører som nu ikke averterer, får interesse for bladet. Jo mere bakerne vil interessere seg for bladets annonser, jo større utbytte får også annonsørene av sine annonser. Det er det vi gjerne vil.

Vi vil rette en særlig takk til våre trofaste annonsører. De fleste har avertert i en årrekke, og det er ytterst sjelden at noen av vår gode gamle « stab » faller fra. 2 av de averterende firmaer har i alle disse 50 årene, fra det første nummer, avertert i vårt blad Det er Bjølsen Valsemølle og Moss Aktiemøller Det samme gjelder en rekke margarinfabrikker som senere er gått inn i A / S Margarincentralen.

Men bladet går videre. Vi arbeider etter samme program som lederen i bladets første nummer ga uttrykk for. Vi håper også at vi i det annet halvsekel kan få virke til glede og gagn for den norske bakerstand »

Vi er glad i bladet vårt!

Januar 1902 for 75 år siden utkom første nummer av «Norsk Bakerbladet vårt en gryende ung 50~års tidende». I januar 1952 var dermed jubilant, og dengang som nå er fagorganet en av vår landsforenings viktigste institusjoner. I en lederarteikkel i bladets desemberutgave i 1950 - rett før jubileet - skriver vår nestor i faget, vår daværende formann Fridhjof Martens, Bergen, bl. a følgende:

« Vi bakermestre er glad « Norsk Bakertidende »

Det er kanskje de færreste som vet at Bakereatidende har hatt sin forløper i et annet fagblad som hadde navnet « Norsk Bager - og Konditor - Tidende » og som kom ut med

Aluminium transportkasse

• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir let t renhold • Solid konstruksjon • Gode stableegenskaper • Leveres i tre standarddimensjoner som stables sammen • Leveres også med lokk.

Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner - også e tter kundens e gne m å l. Aluminium tilfredsstiller de strengeste krav til hygien e, kombinert m ed lav vekt og stor styrke . B e om brosjyre og tilbud

Nordisk Aluminium a.s.

GRUPPEN

sitt første nummer i desember 1897

Det var Kristianiaforen i ngens medlem Haakon Hansen som var initiativtake r til dette, som til så mange andre merkesaker for faget. I fø r ste nummer av « Norsk Bager - og Konditor-Tidende » angis målet å være : « at samle alle Bakeridrivende og Konditorer i det hele land til en Fæl lesforening »

Dessverre led dette fagbla •d den skjebne å måtte gå inn over nyttår 1900 - hva der skyldtes sviktende medarbeiderskap fra fagfelleneNår jeg omtaler dette første forsøk på å utgi et fagblad, er det både fordi det var forløperen til « Norsk Bakertidende » og fordi stifterne satte seg som mål å samle fagfeller over det lhele land i en landsforening

Etter at « Norsk Bakertidende » så tok til i 1902 har nettopp det å arbeide for samling vært en av de bærende tanker for de forskjellige redaktører av Bakertidende, og bladet har gjennom sin opplysningsv.ir ksomhet utvilsomt sin andel av æren for at Bakermestrenes Landsforening i 1954 har utviklet seg til hva den er i dag.

Det som allikevel dets mange lesere sikkert setter størst pris på, er det vektige , allsidige faglige stoff som bladet inneholder. Det har i årenes løp hatt en fylde av saklige artikler med opplysn i nger om tek-

I Forts. fra side 41 l ROSENBORG

vel klarer mer enn dobbelt så stor produksjon Det er ikke noe arbeid leng'er, øke produksjonen - bare « trykke på knappen » en times tid lenger, sier Magnus Helgesen, og understreker a,t bedrift<en har en kjekk og grei arbeidsstok Transportsjefen Rol f Bromseth har vært med lengst - 46 år - og han overtok etter faren som var ansatt i bedrift-en i 60 år

Kondi'toriet har en ganske stor plass i bedriftens virksomhet , og ko•nditorens jobb er ennå et håndverk - en arbeids1krevende jobb Men produktene inngår i varenummer - rekken Hver formiddag ringer man til 1samtl,ige detaljist - kunder, tar inn bestill i ngsliste som overføres d irekte til datastyrt fakturering og oppsummering over 'hvor mye man

niske nyheter og forbed r inger og har gitt bak,erne uvurde r lige råd bl a. om hvo r dan man skulle mestre de forskjellige me l typer fo r å komme t i l det beste resultat, og bladet har fortalt oss om nye råstoffer og deres verd i og anvendelighet De mange som ikke har lhatt anledning til å reise utenlands har også gjennom i nteressante re i sebrev fått innblikk i forholdene slik de arter seg i faget i andre land

Vi bakermestre har meget å takke Bakertidende for - og takken må rettes til de menn der har redigert bladet gjennom årene Det er deres arbe i de og deres kjærlighet til faget og den norske bakerstand som ha r gitt seg utslag i « Norsk Ba kertidende ».

I festskriftet som utkom til Landsforeningens 50 års jubileum i 1948, og som var skrevet av Bakertidendes redaktør, overingeniør Leif Larsen, er kort omtalt Bakertidendes historie, og det er derfra jeg har hentet nedenstående opplysninger om hvem der gjennom årene har redigert « Norsk Bakertidende » :

Den første redaktør var o.r sakfører Jens Pay, Landsforeningens daværende sekretær. Deretter overtok bakermester W. B. Samson, som ble avløst av bakermester Haakon Hansen Disse to var så vekselvis redaktører inntil advokat Erling Malm i 191 7 ble Landsforeningens sekretær og samtidig overtok bladets re -

skal produsere til neste dag En dame gjør denne jobben på et par formiddagstimer

Rosenbo,rg Da,mpbaker i s st iHer, Magnus Helgesen, hadde l 2 barn, derav 4 gutter hvorav ingen f i kk lov til å bli noe annet enn bakere Helgesen-dynast,iet i bransjen fortsetter både på Rosenborg og i lia, men bakerfaget er alts1å sterkt effektivisert. Bedriften har allerede hatt jubiileumsfest for sine ansatte samt forskjellige akt i viteter ove.rfor publikum i butilkken på Rosenborg

daksjon Ma'lm redigerte så bladet til 1928, da ingeniør Le i f Larsen overtok Etter denne tid har ingeniør Larsen vært redaktø r - det vil altså si at herr Larsen 1har redigert bladet i nesten halvdelen av dets levet i d Når Bakert i dende nå jubilerer og vår bakerstand vil takke vårt fagblad for hva det har gitt oss, vil takken i dag helt naturlig gå til ingeniør Larsen Det er ham som i de siste 23 år har gitt bladet liv og ,i nnhold Det er hans kunnskaper og personlig,het som har pr,eget bladet, og det er ham som på mange omr åder både i bladets spalter og ellers har kjempet vår sak

Det skulle undre meg om ikke ingeniør Larsen, hvis han skulle komme med en ønskeliste for jubilanten, kanskje ville sette øverst på listen : « Flere medarbeidere blant bakerstanden » Det er nemlig tungt for en redaktør selv å måtte skrive så å si alt stoff

Jeg ,vil derfor slutte med å be leserne vise sin takknemlighet mot bladet og dets redaktør ved å hjelpe ham med stoff til bladet Det vil lette hans arbeide - men jeg tar neppe feil når jeg sier at det kanskje vil bety enda mer for ham å kunne se at interessen for bladet gir seg utslag i frivillig medarbe i derskap »

P.t Oslo 1951.

F Mortens.

I Forts. fra side 46 l VESTLANDSKE

fyrstesidestoff i alle aviser, og i radio og fjernsyn Og formannen vår vart mest som ein « kjendis » å rekna Brødet kom i fokus for ei stund.

Den diverre så var ikkje denne aksjonen fylgt opp frå andre landsdeler, og noko svikt vart det nok også i våre egne rekkjer

Men det ser ut til at aksjonen truleg har gjort sitt til at Prisdirektoratet si vurdering av framtidige brødpriser kan verta tufta på eit rettferdigere vurderingsgrunnlag, som vonleg vil gjeve ei betre og tryggere framtid for faget vårt

HARALD HENRIKSEN sekretær

D

Kontrollerer vi for meget?

Bakteriolog Else Jansen

Vi synes ikke det. Gjær er levende vesener Det vel vi, om og om igjen Vi synes at det er best å være vi som arbeider med den Derfor steller vi så godt si,kker Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet med gjæren vår Det kreves nemlig meget av en god gjær Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne, god holdbarhet og jevn konsistens Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn, sørger for at den « trives » Og hele tiden kontrollerer

GJÆRFABRIKKEN

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A / S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Hvitebrødre-munkene driver et vertshus , el pottemakerverksted , et konditori og en bokhandel, melder Radio Times. Husarbeidet blir utført av spanske karmelitter-nonner og de lever el muntert ungkarsliv. De har åtte noviser for tiden og disse har dannet sin egen popgruppe. (- Farmand)

* Formannskapet i Sauda tilrår at Sauda Bakeri ved Einar Eidsvåg får kjøpe en 2065 kvadratmeter star tomt i Vangsnes til en pris av 50 kroner pr kvadrat'meter

* Ved en ekstraordinær generalforsamling midt i oktober i Sauda Samvirkelag, er det besluttet å legge ned bakeriet. Samvirkelagets bakeri har hatt to bakere, men da de ene for en tid siden sa opp sin stilling , ble det spørsmål om en skulle slutte av virksomheten eller satse videre på baking. Det er styrets formann , Jan Dolmen som opplyser dette til « Haugesunds Avis » Utstyret ved Samvirkelagets bakeri var også gammelt , og det ville også være el spørsmål om store investeringer Når nå bakeriet blir nedlagt, vil Samvirkelaget få frigjort 400 kvm golvflate Det er planer om å bygge ut avdelingen for radio og TV

* ' Frank Lund, sønn av baker Lund på Løten Bakeri og Konditori, har nettopp fullført sin bakerutdannelse , og han har fått sitt svennebrev. Han tok først to-årig yrkesskole på baker- og konditor-linjen i Sandefjord Senere har han 14 måneders opplæringstid i et bakeri der nede. Han har nå reist til Stavanger for å gå i ny lære Han skal også utdanne seg til konditor Dette vil ta to nye år Senere håper han å komme tilbake for å bygge nytt Løten Bakeri og Konditori.

* 14 av 37 bakerier i Sogn og Fjordane har produsert undervektige brød, viser en undersøkelse som Statens Pristilsyn har gjennomført Det er særlig kneippbrødene som skiller seg ut, denne brødsorten er veiet og funnet for lett i ti bakerier, heler det i en pressemelding fra pristilsynet Syv av de undersøkte bedrifter har holdt priser som var for høye og i strid med gjeldende prisforskrifter. Men kontrollen viste også at det var god overvekt på vårt daglige brød i en rekke bakerier Bedriftene som har begått overtredelsene har nå gitt beskjed om · cit de

har korrigert vekt og PlrlS i samsvar med gjeldende bestemmelser Statens pristilsyn har lyott nåde gå for rett og nøyd seg med en advarsel. Men finner man igjen undervektige brød , vil del føre til politianmeldelse , understreker myndighetene

* Industriutleiebygget som reises på Medjå i Grong tar form Det er bakerivirksomhel som vil komme på tale når man er ferdig - og eller alt å dømme vil det allerede i løpet av januar komme i gang produksjon Det er et aksjeselskap som skal leie lokaler , og potetkaker samt lefser står på menyen. - Vi er 6 interessenter ved aksjeselskopel , forteller baker Odd Brønstad. Det er Brønstad som skal bli produksjonssjef. Utleiebygget i Grong har en gulvflate på mellom 600 og 700 kvadratmeter. Det vil ikke bli salg i detalj ved bedriften Markedet det tas spesiell sikte på er Nord-Norge For å nevne noe om kapasiteten så vil man blant onnet få muligheter for å lage ca 10.000 potetkaker i timen - om så ønskes , Det er med andre ord dimensjoner over del nye bakeriet som skal komme i gang i Grong Foruten Odd Brønstad - som fortsatt dr iver bakeriet på Høylandet - er det følgende aksjeeiere : Br Viken , Namsos , Kåre Viken, Namsos, Arnulr Hamstad, Namsos, firma Tellefsen, Narvik, og Grong kommune

* Ringerike formannskap har stilt seg positive til Kjell Narums planer om bakerianlegg på Eikli, ikke lang! fra Hønefoss Saken har tidligere vært behandlet i Bygningsrådet, som også har stilt seg positivt til plasseringen Det forutsettes imidlertid at det gis utslippstillotelse, samt at det legges frem en plan for løsning av tekniske anlegg.

Blanet annet må adkomsten etableres ved forlengelse av Gigstadvei, forbi Ringerike Auto

* Sveio bygningsråd ga på si,te møte tillatelse til at Fjæra Sparebank får lov til å endre bruk av bakeri og brødforretning på Sveio til ekspedisjonslokale for banken. Godkjenning ble gitt

* - Må nesten flire når en tenker tilbake på alt en har gjennomlevd, sier bakermester John Johnsen i Straumen på Inderøy, som 20. oktober fylte 80 år Han smiler og er tankefull. Ikke rart det foreslen Få kan minnes så levende hvordon utviklingen har skjedd i Straumen fra århundreskiftet og fremover, som nettopp John Johnsen. Han har selv vært « fast inventar » i Straumen i alle sine 80 år

- Ja , en må nesten flire, gjentar John Bare tenk på at vi opplevd to verdenskriger - med rasjonering Ikke greH å drive bakeri da. Men somlid kom kundene med råvarer selv, - litt melk, litt mel og noen pakker tablett-sukker Men ofte måtte vi eksperimentere Bl. a presterte vi å lage tårnkaker av havregryn, humrer John Det var underlige tider du , - ikke sant Magnhild? Jo , fru Magnhild er enig i det Det er også enige om at arbeide! i bakeriet ofte var et slit, men ikke ville de ha vært det foruten Ikke farlig å ha mye å gjøre når bare helsa holder , sier de.

- Nå , samme t ider vart del nok litt for tussig åa oss begge, Magnhild, mener John. Han minnes konen rennende i loftstrappa med betasuppa som de måtte prøve å få i seg mens bakinga måtte gå for full!. De minnes julaftener hvor de bakte 105 sirups-

Filip Kjeldstad, 2857 Skreia

Hjalmar Moldskred, Nesttunhalsen 2, 5050 Nesttun

Harald Raasok, 2010 Strømmen

Ivan Andreoasen, 9400 Harstad

6. mars 55 år 1 J_ mars 75 år

22. mars 65 år 26. mars 55 år

ka ker og 96 tekaker Ogs6 ellers i 6ret ku nne det være perioder med baking døgnet r u ndt Det var s6 mange som skulle ha J o hnsens kaker En spesialitet var blondekri nglene , - bakverk som forøvrig faren , b akermester Johan Nelius Johnsen , introduse rte p6 lnderøya allerede i 1897

* Det ellevte Gaman-bakeriet er nylig tall i bruk. Det ligger i Steinkjer, og er med si ne 500 kvadratmeter det minste av Gamanb a keriene, men det har likevel en stor omse t ning Forsyningsomr6det omfatter S-laget i Steinkjer, mel bl. a. det nye Domus-vareh us et; syv S-lag med filialer i distriktet , pluss n oen private butikker, kafeer og institusjoner Produksjonen fordeler seg med omtrent halvp ar ten p6 brød og den andre halvparten p6 fi n ere brødvarer pluss konditorvarer Bakeri et har 9 fast ansatte og tre p6 deltid Dette nye bake•iet erstatter Samvirkelaget Steinkj ers bakeri, og samtlige ansatte fulgte med d e rfra Overgangen for personalet besto i fl ytte over fra gamle og f il nye og større loka l ,r, med moderne utstyr Dette er det e n• ,tre Gumon - bakeriet som er utstyrt med b v· , lralleavner , dvs ovner hvor bakerverket pi o • •tires p6 traller med stekeplater i flere « e tasjer » , og som skyves inni ovnene. I dette ti lf elle tre dobbelte tralleovner - og med le dig plass for en fjerde. - Ovnene fungerer bra for b6de brød - og finvarer I det hele tall har det vært en knirkefri start, forte ller driftsleder Otto Nonstad Imidlertid s ku lle man gjerne ha sett at bakeriet hadde b li tt bygget noe større - Forholdene førte til at man i Nord -

Tr øndelag n6 har 1611 tre Gaman - bakerier, fo rteller sjefkonsulent i NKL's Bakeriavdeling, W illy Ruud Hansen - Dette er antakelig e ll bakeri for mye, men i et fylke med s6 mange store og sterke lag m6 det likevel være mulig 6 16 driften av alle tre t i l 6 g6 i god balanse - og helst med overskudd Men en forutsetning for dette er at alle samvir kelag gjør seg nytte av og støtter opp o m sine egne bakeribedrifter, sier Ruud Hansen .

* Åmot kommune skal reise en ny industrih alle p6 Hovdmoen. Bygget, som er omkostn i ngsberegnet til 1,5 millioner kroner , blir p6 om lag 700 kvadratmeter. Kommunen er a llerede sikret leietaker p6 470 kvadratmeter a v grunnflaten ved at Rena Bakeri og Kond itori ønsker 6 flytte virksomheten hit Det var innehaveren av bakeriet, Tom Arne Larsen, som i s i n tid anmodet Åmot kommune o m 6 reise en ny industrihall p6 Hovdsmoen - blant annet for 6 kunne dekke firmaets b ehov for utvidelser N6r saken ble forelagt kommunestyret , foreslo ordfører Kåre Halvorsen at hallen sloulle bygges større enn bare for 6 dekke behovet til Rena Bakeri og Kond i tori Dermed st6r kommunen rede til 6 akseptere tilbud fra andre bedrifter som ø nsker 6 etablere seg i Åmot. Distriktenes utbyggingsfond vil trolig delta i finans ieringen Det er ikke fastsatt eksakt tidspunkt for n6r bygget skal reisses

* En kjent skikkels i Sundet og nærmest e omegn like ved Eidsvoll , Oskar Jacobsen, f ylte 80 6r den 20 oktober Det er en ak -

liv jubilant som denne dagen samlet familien rundt seg for 6 markere dagen. Jacobsen er ført i Balsfjord på ytre Senja, men kom allerede i 1921 til Eidsvoll eller at han hadde 9611 i bake r lære i Tromsø I 40 6r arbeidet han i « O. Pedersens Bakeri » i Sundet De si ste fem 6rene før pensjonsalderen tilbrakte han imidlertid p6 Eidsvoll landsgymnas som undervaktmester - Jeg har likt meg godt i Eidsvoll. Her er det mange art i ge mennesker 6 snakke med , sier den alltid humørfylte og blide eksbakeren.

* Stavanger Kneippbrødfabrikk hor n6 toll sitt nye moderne anlegg p6 Lura i bruk Nybygget har en total gulvflate p6 4 280 kvm. Produksjonshallen er p6 2 200 kvm og der er alt p6 ett gulv uten skillevegger. Lagerlokalene er p6 1 600 kvm og videre er det ,i velige kontorer , velferdsrom, garderobe og kantine Fire siloer er montert. Ti lsammen tar d isse 61 tonn mel. Deretter g6r det videre til produksjonsgatene som er 40 meler lange Tre sl i ke linjer er det investert i og to av dem skal benyttes til brødvarer Den tredje linjen vil bli brukt til boller, rundstykker og forskjellige kakesorter De tre ovnsanleggene er fra Sverige og en del maskiner kommer ogs6 fra Vest-Tyskland. Hver produksjonslinje kan lage maksimalt 4 000 brød i timen · Det vil to noen m6neder før overflyttingen og i nnkjør i ngen er i normal gjenge , og da vi l det være omlag 60 ansatte ved Kneippen. Det har tall ell 6r 6 bygge det nye anlegget og det har kostet over ti millioner kroner med bygg og i nventar

* Kragerø Lompe- og Lefsebakeri ved Arvid Andersen ble midt i oktober tall under Skifterettens behandling som konkursbo Som midlertdig bobestyrer er oppnevnt advokat

Rolf J Røgh Konkursbegjæring vor fremmet av Staten ved Skattefuten i Telemark fo r skyldig skattetrekk 1975-76 samt restskatt , med tilsammen kr. 57 425,- pluss 12 % renter

* Waldemar Nielsen har tatt svennebrev i bakerfaget i Bjarne Bakkes bakeri på Vågseidet den 12 oktober i 6r, - med karakteren , Utmerket godt. Lærermester ha r vært baker Magnar Fjellanger Sensorer ved svenneprøven var : Prøvenevnden for bakerfaget fra Bergen bakermesterlaug Svennebrevet ble overlevert ved en høytidelig tilstelling i Bergen, der de forskjellige yrke r som tar svennebrev samles Waldema r N ielsen er den 6. i kerken som har tall svennebrevet i bakerfaget p6 V6gse idet

* Statens Pristilsyn har foretatt kontroll av prisene p6 bakervarer i Sandefjord , og tilsynet fant grove prisovertredelser og karakteriserer forholdet som graverende « Vi fant mange tilfeller med feil priser , ofte langt over det tillatte. 32 , 8 % av de varene vi kontrollere i seks bakerier, er ulovlige pr iset » sier konsulent Øivind Steen i Statens Pristilsyn til « Vestfold Fremtid » 4 av 6 bakerier er n6 tildelt en kraft ig advarsel fro tilsynet, og Steen kan opplyse at resultatet av undersøkelsen er sendt t i l Forbrukerombudsmannen Man h6per selvsagt at denne advarselen skal føre til normale tilstander igjen, men i motsatt fall vil bakeriene bli anmeldt

* Torsdag 21 oktober fylte bakermester Olav M. Olsen 60 6r Han har drevet lenge i bakerfaget - praktisk talt i 45 6r 15 6r gammel begynte han i bakerlære hos Bore i Leirvik Dampbakeri , og var s6 med

Kurs på NCI til høsten,

Norsk Cerealinstitutt vil i løpet av høsten 1977 sette i ,gang en ny form for kurs. Det vil bli en løpende produk•sjon av ,diverse brødsorter de fire første av ukens virk,edager De to første ukedagene vil det bli produsert to brødtyper mellom kl. 0800 - 1200.

De to derpåfølgende dager vil det bli produsert to nye brødtyper. Fra kl. 1200 - 1300 vil resepter og produksjonsmetoder ( frysing, tining, m : m ) bli gjennomgått med deltakerne

BAKERI-

OG KONDITORVARER

NCI / STI kurs i Oslo:

Produksjon av div brødsorter

Hygiene i bakeri og konditori

Frysing og tining av brød

Dekor av kaker og vindusutstilling

foteresserte vil få anledning til å delta to eller flere dbger, avhengig av brødtypene som er av interesse for deltakerne Innbydelse til denne kurstype vil bli nærmere kunngjort for bransjen.

I ~illegg til demonstrasjonene vil opplæring av interesserte i hygiene og frysing / tining skje i 14 dagers kurs etter nærmere avtale med den enkelte.

Kontakt ellers NCI / STI for nærmere detaljer

Tid høsten 77 høsten 77 høsten 77 høsten 77

SHOP[?z)

fagmesse for detaljhandelen

Sjølystsentret - Oslo

21.8 - 23.8

Som utstiller vil du i løpet av en kort periode møte et større antall innkjøpere og brukere av dine produkter/tjenester - representanter for kjedeforetak , varehus , supermarkeder og andre detaljforretninger. Dessuten butikk-konsulenter , arkitekter , interiørarkitekter og andre som arbeider for detaljhandelen

NORSHOP - et faglig samlingssted for selger , kjøper og bruker.

For ytterliger informasjon, fyll ut den vedlagte svarkupong som sendes til:

Her ser du hvor lite avfall det blir igjen etter at orwak har presset ut 80% luft!

Enklere , raskere og billigere avfallshåndtering Med Orwak avfallskomprimator slipper man lange transporter av store avfallsmengder.Det blir større plass selv om avfallsmengden øker Ubehagelig lukt blir ikke lengre noe stort problem Mindre transportkostnader og gjenvinning av returpapir gjør at investeringen i en Orwak vil betale seg raskt. Det er noen av fordelene med Orwak Den enk le , lettstelte , sikre avfallskomprimator.

Her viser vi Orwaks sortiment. Avfallskomprimatorer som dekker ethvert behov , f.eks i varehus , sykehus, skoler, kontorer , restauranter , gatekjøkken m fl.

Karl Johans gt. 37, Oslo 1 Tlf. (02) 33 69 34

Arranger : OSLO KO LONIAL KJØ PMENN S FORENING NORGE S VAREMESSE

Firm a:

Adr esse:

Electrolu x Re ngjøringsmaskiner A/S, Sinsenveien 4, OSLO 5

Ja vi vil vite mer om ORWAK gjennom

1 I ; brosjyre personlig besøk

:

f aren i den tid de drev bakeri ag konditori i Vattendal sitt bakeri på Leirvik Han tok si tt svennebrev som konditor og baker i 1 955 , og så bar det ut til det nye bakeriet dere s på Bjelland , med utsalg på samme sted o g fili al inne på Leirvik. - Interessert i fa gel, e r han, med i Håndverks- og industrifo re n i ngen fra starten av Og så er det å ko ble av med jakt og fiske - når det er tid til det En stor kundekrets og gode venner ønsker jub i lanten til lykke med dagen

* En kjenning av politiet i Kragerø er blitt a vhør t i forb i ndelse med innbruddsforsøk et par steder Vedkommende hadde forsøkt seg på Børresens Konditori, og siden had d e han tatt en stige fra et hus og fo rsøkt å komme seg inn på distriktslegens kontor, men det hele var mislykket Fellesnevner: Rumessens og rumpesprit?

* Baker - og konditormester Stein Skaare Botner, Brumunddal, fylte 50 år 29 oktober. Botner arbeidet som konditor t il 1955 og o vertok da L. Kjendlis bakeri i Brumundda l Som næringsdrivende har han vært medle m av Håndverks- og Handelsstandsforening e n i Brumunddal , Hamar og Omegn Bakerla ug og Baker - og Konditarmestrenes Lan d s forening Han er også medlem av Odd Fe llow-logen og Lions Club Brumunddal

* Ba kerforretningen i Tveita-sentret nord for O s lo Sentrum, har hatt enorm suksess me d de rykende ferske bakervarene ved den hjelp av e n elektroovn kan selge til sine kunder. Vonligvis går det i wienerbrød som blir la g e t sentralt i bakerforeningens hovedavdelin g - og stekes på Tveita, men på lørdag ka n boker ' n tilby noe helt spesielt Rykende varme pariserloff selges , også disse stekes fe rdig i forretningen på Tveita.

- Er ikke dette en ide for å kunne selge også an dr e bakervarer hundre prosent ferske på en lørdag? spør den lokale ovis

- Jo , mener driftsleder Karl Nordby, men vi har ik ke villet benytte oss av denne mulighete n Vi stiller oss lojale averfor bakerne , og akk urat dene elektroovnen har vært i butikken siden lenge før bakerne fikk lørdagsfri. Ovnen og de muligheter den gir er altså i kke på noen måle et forsøk på å

unngå dette , kun et spesielt tilbud til kundene som har slått an Karl P. Nordby leder i dag en bakerforretningskjede på ti enheter i Oslo , og kan fort e lle at nettopp spesialforretninger er i skuddet for tiden De lå litt i « dødvannet >> mens supermarkeder var som mest populære , men den siste tiden er det blitt større og større etterspørsel etter spesialforretningene, ikke minst på bakervarefronten.

* Bort imot 60 arbeidstimer benyttet bakermester Egil Slettheim , Slemmestad i Røyken på å bake noe han antar er en av Nord - Europas største bløtkaker Vidunderet ble 210 centimeter høyt og 150 cm i tverrs n itt Oppdragsgiver var NRK, og 4 juli kunne vi følge Nord-Europas størst e bløtkake - orgie i TV-programmet « Happy Birthday » Tre av Oslos største bakerier takket nei til oppgaven før Slettheim som er innehaver a ,v Slemmestad bakeri, lok imot utfordringen Siste del av jobben begynte like etter midnatt samme dag som programmet skulle tas opp Kaken måtte jo være fersk Det var over to hundre amerikanske gjester, som hadde gleden av å kjøre i seg Slettheims mesterverk USA feiret sitt 200 - års jubileum, og hva passer vel bedre enn en gigantisk bløtkake som en hilsen til landet som vel har flest smadrede bløtkaker på sin samvittighet Slettheim nekter konsekvent å opplyse hvor mye NRK måtte ut med for stasen , men røper gjern e oppskr ift e n : Rundt 50 kg egg blandes med 40 kg sukker og like mye mel. Dernest valser man ut 45 kg marsipan og visper 60 liter fløte Til slutt pyn -

ter man me d vonlig pynt , somt en 700-800 amerikanske /logg Frihetsgud i nnen sto på toppen - selvsagtl

* BKLF 's mangeårige sekretær Thora Dysthe (22) , Lena (p t. Oslo) , har nylig inngått forlovelse med stud bed øk. Ingar Stensrud, Gjøvik (p I. Otto) Vi gratulerer Landsforeningens hyggelige telefonstemme og flinke kontordame med den store begivenhet

* Hos Risans Eftf på Rødberg i Nore og Uvdal er det rei s t en sukkerkirke. Det er den ' danske konditoren Torben Frandsen som har laget kirken , som er bygget av sukkerbiter fuget sammen med melis Han brukt e fire måneder på arbeidet , og det er gått med 120 halvkilospakker med hård raffinade

* Det er livlig aktivitet igjen i den tidligere hermet i kkfabrikken til Chr Bjelland A/S i Alversund, forteller styremedlem i Nordhordland Tiltaksnemnd, lensmann Olav Jordal. Et bakeri har nå kjøpt anlegget og er i ferd med å pusse og legge til rette for drift - Rognaldsen Bakeri er et av d P. eldste vi har i dette området, forteller lensmannen , så det er ikke en ny bedrift vi har fått i kommunen ved avertagelsen, men det gir en av de bedr/t e r som hører hjemme 1 kommunen vilkår til å utfolde seg mer Tiltaksnevnden har hjulpet til med finansiering og tilrettelegging ved overtagelsen

Ønskes kjøpt:

Brukt soft-ice maskin

Stor type i god stand, ønskes kjøpt. AGA mat - Tlf. (081) 21814, 8000 Bodø

De samarbeidende firmaer

WOHL PACK

Leverandør av automatisk pakke - ag lukke -

utstyr

Gabelsgate 21 B - Oslo 2

Telefaner : (02) 56 39 15 eller

c/ o Halvorsen & Larsen, telet. (02) 35 65 20

KWIK LOK

ELWIS

Poselukker, -kodering, -etikettering

0. van Vuuren

Blomsterveien 4 , 2000 Lille strøm

Telefon : (02 ) 7 1 60 81

Verksted : Nedre Vaskegang 6, Oslo 1

Telefan : (02 ) 41 43 63

Aut « Bagger » i rimeliigste priskJ,asse.

Nå også for skåret brød! Pakker med papfr-, plast- og Grace perforerte polypropylene poser.

Hittil er levert 45 stk. Norden i løpet av de siste to år

Panda og Jaguar hori sontaiJe flow-wrapmaskiner i prisJda sse fra kr. 65.000 ferdig montert. 8 stk. er solgt i Norge allerede.

Leveres også for steril forsegling. (Gas-flush). Strekkfilm pakkemaskiner. Vertikale pakkemaskiner med vekter eller telleapparat (boller - rundstykker).

Forseg l,ingsapparater, vin kelsveisere, krympepakkeutstyr.

Montasje og vedlikehold gjøres av våre spesialutdannede folk. Brukt

kiøkkenvaskeriutstyr tilsalgs

l stk. Thune varmrulle, - ca. 2 meter lang

l » Thune vaskemaskin programmert for de forskjellige stoffkvaliteter, helautomatisk og m/ sentrifuge.

Potetskreller l O ltr.

Kjølekompressor, 5 Hk. luftkjølt

Kjølekompressor, 5 Hk vannkjølt

Kondensator for kjølerom

Konden1sator for fryserom

Hobart mixer, 20 ltr. m tilbehør lsterning ,smaskin, kap. 50 kg. i døgnet

Frityr koker, størr. 46 X 37 cm. utv. mål. 2 X 50 ltr steamko ker i rustfritt stål. Begge mon-tert på samme fot.

l » Vannbad størr. 55 X 85 cm. med div containere.

2 » Beha seksjonskomfyrer for 7 plater

V,armeribord størr. 150X90 cm utv. mål Stekepanne på fot for gulvplassering, størr. 60 cm. i diam. Kaffetrakter mrk Curtis, for 2 kolber

Bechaudbatteri. Tallerkenvarmere for 5 plater

Viig & Vraalsen diskvekt, 20 gr . til 20 kg .

Vi•ig & Vraalsen diskvekt, mindre type

Huggestabbe for kjøtt, størr. 37X 37 cm.

Hobart oppvaskmaskin, helautomatisk

Kontrollur

Interesserte bes vennligst ta skriftlig kontakt med Bill. mrk. « Bedriftsopphør » , BKL 's sekretariat, Akersgt. 16, Oslo l

* Her er b i ldet av Harald Romsøe jr , som nå overtar ledelsen etter senior i Haralds Conditori A / S i Stavanger

* Far ikke lenge siden ble det liv og røre i en av de gamle ærverdige bygningene i Tofte på Hurumlandet, hvor det tidl igere har duftet deilig av ferske brød og kaker Det er Gravdal Bakeri i Båtstø som har leiet lok alene, og etter oppussing framstår forretningen som en riktig tiltalende liten bakerbutikk av det gamle gode slaget I sideværelset er det plass til bord og stoler og her kan man ta seg en pause i travelheten, en god kopp kaffe og kake attåt

* Hva annet enn Hallingstua kunne d en vel kalles, kafeteriaen i de-t nye Hallingsenteret på Ål i Hallingdal Kafeteriaen ligger i byggets 2. etasje og får god plass til 84 spisegjester på de ca. 140 kvm som disponeres for publikum Dertil kommer 30 / 40 kvm stort fullt utstyrt kjøkken. Det er Terje Jacobsen som står bak serveringsstede t Selv har han imidertid hendene fulle i Storlos Bakeri som han også leier Det blir derfor hans mor Ruth og hans to søstre Sissel og Marit som skal stå for den daglige driften. Fru Jacobsen har lang erfaring fra denne bransjen Hun har i flere år vært på Bellevue Hotel på Nesbru, og senere kokke på Cafenaen på Gjøvik Kafeteriaen får komplett utstyr med båd e koldt- og vormtkjøkke n, griller , frittyrer osv. Innredn in gen er levert av Dantex A / S i Oslo i samarbeid med Hjalmar A Amundsen A/ S. Hall ingstu a s kal bli en fredelig oase midt inne i et ell ers travelt varehus, fargene er i brunt , oransje og grønt med d e ls panelte vegger Det kan være temmelig slitsomt å gå på i nnkjøpsrunde , sier Jacobsen , derfor håper vi stedet skal bli en fredet plett som kan motvirke shoppingstress og ømme føtter

* Industribakeriet ved Trude og Peter Movik, Lakselv , er bevilg et kr. 900 000 i lån og i nvesteringstilskudd fra Distriktenes Utbyggingsfond til bygging av nytt bakeri, og bevilg et delvis garanti far økt dr iftslån på kr. 90 000.

*Bakermestere over hele landet har hatt en merkbar økning av bes•tillinger før siste jul. Det ser fortsatt ut som om flere og flere går til baker ' n på hjørnet for å kjøpe sine kakeslag. Enkelte bakermestre i Midt-Østerdal tror også at endel kunder bru kle kaker som julegaver og julehilsener

* « Samson Konditori » på hjørnet av Eger? torvet i Oslo har fått forlenget sin leiekontrakt med to år og måtte altså i kke slenge ved utgangen av 1976 Det var i møte med gårdeierne sent julaften at forlengelsen ov leiekontrakten gikk i orden Disponent Per Somson sier at hon er glad og takknemlig for at konditoriet fortsatt får holde til i lokalene som man har vært i nesten 100 år Det ville vært vanskel ig å • finne -i ye egnede lokaler , mange arbeidsplasser hodde derfor stått i fare. Bare i konditoriet er det 12 an s atte , og siden d ette er det største utsalget « Samson Bakeri » har, ville det også vært fare for noen ov arb ei dsplassene i selve baker iet Samson sier også at han er takknemlig for d en interesse og støtte publikum i hovedstaden h ar vist Han beklager for øvrig de ubehag eli gheter David Andersen A/ S har hatt etter at det forelå melding om opps i gelse av Samson. Gullsmedfirmaet eier ikke den del av gården hvor baker iut salget ligger

* Et tradisjonsrikt bakeri i Arendal P R Liltvedt avviklet ved årsskiftet Harry Tellefsen som driver Floris kafe og konditori har overtatt lokalene og flyttet sin konditor ivi rksomhet til Liltvedt lokaler Han skal heretter bare ha kafe og kjøkken i Florisgården Liltveldts bakeri og konditor i har i en årrekke vært dr eve t av brødrene Carl og Petter Liltvedt som har delt byrdene som

henholdsv is baker og konditor, og med stor dyktighet har ført videre og utvidet den vrksomhet som deres far startet. P R Liltvedt kom fro Danmark og begynte bakervirksomhet i Arendal Da han la årene inn, hadde han opparbeidet forretningen til en ov de største og mest velrenommerte i bransjen I de senere år hvor maskinene har overtatt mer og mer av bakingen er d e t blitt stadig vanskeligere for de bakeriene som ikke er av de helt store format å følge med og desto mer slitsomt er arbe idet blitt for bakerne Og nå mener altså liltvedtbrødrene det kan være nok

* Et brød laget av kraftfor ble servert for endel fremtredende landbrukspolit i kere

som deltok i en debatt om Nargt» selvbergingsgrad und e r atur og Ungdoms landsmøte i Bergen 2. til 5. januar Natur og Ungdom mener at husdyrene bør nyttiggjør e seg de ressurser som menneskene i kke selv kan bruke som mat, og viser til at husdyr i dag spiser opp 94 prosent av det kornet som produs eres her i landet - Dette kornet kan vi i stor ut strekning spise selv, hevder naturvernungdommen , som beviste sin påstand ved å servere kraftforbrød for politikerne

* 3 november i fjor fikk kupndene hos Rabbens bakeri i Mølnbukt i Sør-Trøndelag en noen uventet mottakelse De var ikke før kommet i nn gjennom døren lør de ble servert rykende nykokt kaffe , samt e t « vær så god, forsyn deg » med henvisning til et bugnende kakefat. De fleste font fort forklaringen på denne noe sjeldne form for kundeservice Et stort oppslag på veggen gjorde oppmerksom på at Åsmund Rabbens bakeri nettopp på denne dag feiret sitt 25årsjubileum, og -at det 3. november 1976 var et kvart århundre siden firmaet ble etablert i Mølnbuk,t i Agdenes I hele denne tida har Rabben vært den eneste bakeren i Agdenes kommune, - ja faktisk den eneste som drev bakeri i mellom Orkanger og Kyrksæterøra Følgelig har man hatt et ganske enormt leveringsamråde, og sett ingen problemer med « ordretilgangen »

* Odd Lions nye forretningsbygg på Kyrksæterøra ved Orkanger ble åpnet først i desember Det var i kke få me nnesker som i løpet av dagen var innom for å beskue herlighetene Bygget har en grunnflate på hele 430 kvm, men mesteparten av dette er bortleiet til Løsel Lavpris , som med dette nå også har etablert seg på Kyrksæterøra I nybyggets kjelleretasje har dessuten baker Kjell Spjøtvold tatt plass med folk og utstyr Spjøtvald har drevet som baker i 8 år, men først her i vår begynte han for seg selv under firmanavnet Spjøtvolds Bakeri. Lokalene har det imidlertid vært så som så med inntil i dag , og han er derfor ikke kommet gang med full prodksjon Med utstyr som han kjøpte av baker Stølan og i dennes gamle lokaler i sentrum av Kyrksæterøra , har han likevel holdt det gående med ta ansatte fra og med ma i måned Men, nå skal det bli andre boller , Sp jøtvolds Bakeri har nemlig vært så heldig å få leie 150 kvm av kjelleretasjen i Odd Lions bygg Han har også investert i endel nytt utstyr , blant annet en dobbel elektri•k tralleovn med tilhørende « ra•skeskap » til en samlet verdi av 11 8 000 kroner.

* Lill e julaften smalt ovnsdørene i West Hjemmebakeri i Frognerveien i Oslo igjen for siste gang. Bakermester Christian Ulrik Kyhn vil ikke mer Han har hatt hjerteinfarkt tre ganger , og det blir for hardt å stå opp klokken fem hver morgen og trille kaker hele dagen Selv om det er synd å gi fra seg en så god forretning, må helsen gå foran Familien Kyhn har bakt og omsatt sine brød og kaker i snart 50 år i disse lokalene. Gudrun Kyhn, Christian Ulriks mor , starttet bakeriet da hun ble enke, og sønnen ov er tok etter å ha tatt svennebrev i 1934 Men nå er det slutt

*

I over 50 lir har Christian Wilhelm Schrøder Jensen drevet eget bakeri i Larvik Som baker trenger han ingen nærmere presentasjon Kundene kjenner ham og hans varer, og vet at begge deler slår far god kvalitet. 2 januar sluttet Jensen som baker. Det vil si , han lot sin yngste sønn Per la aver ledelsen Jensen senior sier at han nok fremdeles vil være 6 finne i bakeriet , men n6 vil han selv kunne komme og 96 som han vil. Har han lyst til 6 ligge lenger enn til kl. 4 en morgen , sli gjør han det.

* Bakeribedriften Helge Hauer A/ S på Sørumsand har planer am el nytt far,etningsbygg i tilknytning til eksisterende bygg. Det skal føres opp et forretningsbygg med en grunnfla,te på 308 kvm Bygget flir en størrelse pli 14 x 22 meter Den n6værende forretningsbygning skal beholdes og påbygges i en lengde av 1 0 meter mot det tidligere « Gjestgiveriet ». Det nye bygget blir i to etasjer mol riksvei 172 og tre etasjer mot « Gjestgiveriet » Helge Hauer A/ S baserer sin virksomhet ved salg av varer til forretninger og kafeer i Sørum, Fet og Skedsmo kommuner. Bygningsrådet i Sørum utsatte realitetsbehandling av saken i sitt møte like før jul.

ENDELIG EN STORHUSHOLDNINGSMESSE I OSLO

I perioden 21.-26. november til neste lir skal det arrangeres en storhusholdningsutstilling i Sjølystsentret. Arrangør er Norges Varemess e med den fremste norske ekspertise innenfor de aktuelle bransjer som rådgivere. « B- K» har bedt prosjektsjef Tore Aalvik forte!le hva denne utstillingen vil omfatte:

- Meningen er at « Storhusholdning '77 » som utstillingen heler , skal være dekkende for alle typer anlegg som sørger for bespisning og overnatting utenfor hjemmet , s6vel i offentlig som privat regi, Dette vil omfatte mange utstillergrupper blide budsjett - og fortjeneste - orienterte. I hovedtrekkene vil utstillingen inneholde utstyr , produkter og hjelpemidler for bespisning pli og innredning av hoteller , restauranter, institusjoner , skip og oljeplattformer Herunder kommer også innredninger til fritids- / hobbyrom og konferanserom, kontorutstyr, luftkondisjoneringsutstyr, musikkanlegg, rengjøringsutstyr etc etc

- Men hva med « Oss Verter Imellom » , blir ikke dette mye det samme?

Lillehammer, tlf. (062) 51 361

AUSTRALSKE SULTANAS

hos Deres grossistforbindelse?

Leverandør :

CO-OPERA TED DRIED FRUITS SALES PTY LTD

Melbourne

Agenter for Norge: HANS CLAUSSEN A/S

Oslo - Bergen

- « Storhusholdning ' 77 » er en videreføring av « Oss Verter Imellom » og skal presentere et langt videre produktspekter Tidligere m6tte produsenter av utstyr for innredning av oljeplattformer og skip delta P'6 Nor-Shipping , mens andre måtte delta på f eks spesialutstillinger far helsetjenesten eller rene møbelutstillinger for å vise produkter som naturlig hører inn under storhusholdningssektoren. Nå skal vi imidlertid forsøke 6 16 alt samlet på en messe, noe som er til fordel både far utstillere og besøkende. - Hva tror du om oppslutningen på utstillingen?

- Vi er selvfølgelig optimistiske, ellers hadde vi ikke salt i gang med dette Jeg kan ellers nevne at vi har vært i kontakt med aktuelle bransjeorganisasjoner og en del potensielle utstillere som stiller seg positive til dette Invitasjonen til å delta på utstillingen går ut i disse dager og først om en måneds tid kan vi si noe mer om interessen far arrangementet , avslutter Tore Aalvik D

Spesialit,1~t:

ESKER OG BRETT til

bakeri og konditori

Standardstørrelse, lagervare, hurtig levering

,,Ansiktsløfting"

Har De planer om en ansiktsløfting av Deres utsalg?

Kontakt oss for uforbindtlig forslag til planløsning.

Våre forhandlere, og konsulenter står alltid til Deres disposisjon.

Vi leverer enkeltdisker, samt komplette utsalg. Godt utvalg av kurver, traller, forskj. montere fra vår leverandør:

Fremo Inventar Danmark

Vi gratulerer bladet med jubileet, og håper på fortsatt vekst og framgang. l~t&·Æitffl1111

Boks 40 - 3130 Teie

Tlf .: ( 033 I 21435

h vor Perma gulvbelegg an brukes, se tabellen:

En hver gulvtype stiller bestemte kr av til beleggstype - og beleggsty pe er kombinasjon av bindemi d del og system Oversikten til hø yr e omhandler de fleste gu lv typer og deres krav. Samtidig vil vi gjøre oppmerksom på at Sa lgs avdeling Bygg vil kunne ut arb eide beskrivelser i hvert enkelt tilf ell e

Gulvtype

Lagergulv

• Til NS JOTUNGRUPPEN BK 2/77

Salgsavdeling BYGG

Postboks 305 , • 320 1 SANDEFJORD

D Vi ø n sker tilsendt kata l ogen «Fugefrie gulvbelegg»

D Vi ønsker besøk av Salgsavdeling • Bygg •

Navn :

Stilli ng :

Laboratorier

Verksteder

Spesielle krav

Næringsmidindustri

Storkjøkken , bakerier

Slakterier

Bad , garderober Kjemisk industri Farm i ndu stri

Bindemiddel

Støvbinding , forsterk i ng av Permadekk betongflaten Klar eller pigmentert

Slitestyrke , hygiene , kjem Permadekk fasthet

Slitestyrke. hygiene , kjem Permadekk fasthet

Støvbinding , forsterking av Permadekk betongflate n Klar

Slitestyrke, flexibilitet, Permaway kjem fasthet

Større mek belastninger , Permadekk kjem fasthet Permaway

Ekstreme mek belastninger , Permadekk kjem fasthet Klar Permaway

Hygiene , sli t estyrke, kjem Permadekk fasthet , tett belegg

Hygi e n e , sl itesty rk e, kjem Perma d ekk fasthet

Hygiene, s lit esty rk e , kjem Permadekk fasthe t

Hygi e n e, slitesty r ke , kjem Permadekk fasthet

Store mek belastninger. slite - Permadekk styrke , kjem fasthet , tett bel. Hygiene , tiltalende , sli t esterkt , Permadekk tett belegg

Store mek belastninger , sto r e Permaway kjem belastninger LT Hyg iene, meget kjem fas th et, Spesialtett belegg produkt

Firma : Man forbeholder seg retten til uten varsel å forandre de oppgitte data

Adresse :

Postadresse :

System - henv beskrivelse

lmpregn

Selvutjevnende

Selvutjevnende

lmpregn

Slitebelegg

Slurrybelegg

Mørtelbelegg

Glassfibe r arm selvu tjevnende

Selvutjevnende

Se l vutje vn ende

Glassfiberarm selvutjev n ende

Slurrybelegg

Selvutjevnende

Slurrybelegg

Glassfiberarm selvutjev n ende

presenterer: