Baker & Konditor 2. utg. 1976, 75. Årgang

i Sarpsborg

Denne lekre illustrasjonen viser konditormester Thorbjørn Da hle's siste ommøblering og innredning Sarpsborgs travle handelsmiljø. Stor vekt er lagt på selgende disker og de nye CAPRI skapkjø lere -

r• itor

benyttes til både fristende bakverk og leskende mineralvann. Alle kunder •som skal til Saga kjøpmannsvarehus' store dagligvareforretning passerer dette fristende utsalg et! * Forøvrig henviser vi Hl reportasje og i•ntervju med konditormester

Handelsmøllenes levering av brødmel og byggmel

sammenlignet med

de tre foregående år (i tonn)

Hvetemel sekk bulk pose

Sammalt sekk hvete bulk pose

Rugmel, sekk hvete- bulk blandet pose

Sammalt sekk rug bulk pose

Sum brød mel

Byggmel sekk bulk pose

Sum byggmel

* Handelsmøllenes leveranser av brødmel gikk i 1975 tilbake med 2.457 tonn i forhold til 1974.

* Sekkene gikk tilbake med 9.397 tonn.

* Bulkleveringen økte med 3.039 tonn.

* Posene økte med 3.901 tonn.

LØRDAGSFRI ØKER FAGETS STATUS

Her Redaktør!

Inspirert av de mange innlegg for og imo,t lørdagsfri, våger vi å komme med noen betraktn i nger fra yrkersskolen også. I undervisningen snakker vi selvfølgelig om arbeidstid, arbeidsforhold og det som kommer til å angå de som vil velge baker / konditorfaget som sitt yrke. Elevene sier at lørdagsfri nærmest må være en forutsetning for å velge fagene våre , og at de regner med a.t ordningen er kommet for å bli. De v i ser til at de fleste andre yrker har lørdagsfri, og at de som ikke har det, er igang med forberedelser for å få det.

På et STI kurs som ble holdt her på skolen før jul, deltok det både mestere og svenner, alle unge folk. Altså fremtidens yrkesutøvere. Her ble det gitt ut,trykk for at ordningen var gunstig både for mestere og svenner, idet mesterne kan ha bruk for en dag uten produksjon for reparnsjoner, installasjoner o. lign.

En berørte også forholdet til kundene, og meningene he r gikk ut på at med den fryseteknikken en rår over nå, og den adgangen en har til å steke noen varesorter på lørdag, skulle hensynet til kundene også være tatt.

På mesterhold her i Sandefjord e r oppfatnirngen den at lørdagsfri-ordningen har redusert gjennomtre k ken

i fage ,t, og at de ansatte er tilfredse med ordningen

Vi har i alle år her ved skolen kunnet glede oss over god søkn i ng til baker / konditorlinjen, og vi har fulltallige klasser hvert år. En annen sak er at mange av våre elever ikke finner interesse for videre opplæring ute i bedriftene Dette kan ha så mange årsa ker, og vi behøver ikke komme inn på dette her Vår skole hadde en artikkel om dette i fagbladet for mai 197 5, og problemet er også kommentert av andre.

Sandefjord i januar

ARNE TEIEN ( sign. l faglærer

Laurdagsfri' en i fåre?

Bakarmeistrane, som har gått med på det tåpelege forbodet mot å baka laurdagane, tek til å få kalde føter fordi harmen har vorte st ørre enn venta. So gjev dei seg til å skulda på bladfolk som ikkje fortel at « loven må gjelde » både for organiserte og dei som t kkje er organiserte, skriver « Gula Tidend » , Bergen

Dette er ikkje nokor lov Det er ei tariffavtale mellom bakarsamskipnaden og faglaget til bakarsve i na-

ne, stridd fram med trugsmål om streik, sameleis som bankfolk truga bankene t i l å stengja laurdagane

Det som ( merkeleg nok) er lovheimla er forbodet mot å ta til å baka ( eller steikja) før ei v i ss tid utpå morgens i da All den tid der i svært mange andre yrke er nattarbeid, verker ogso dette meiningslaust

Men det departementet som har avgjort at det høyrer inn under handverkslova å steikja ferdig halvferdige brød, kan vel ,knapt ha føresetnad for å avgjera slikt? Når skal me kvitta oss med denne avleggse mellomalderlova?

* Slik kan en teoretiker i avisen « Gula Tidend » si det!

Telefon og bensin

Hr red.!

Private har til nå klart omsetningen av bensin o. I. på en tilfredsstillende måte. Staten har monopol på telefontjenesten, men har ikke greid sin oppgave Telefon er luksus, heter det fra visse hold Den vil i alle tilfelle bli det, dersom politikken ikke blir lagt om

Vil det ikke være naturlig - ja, selvsagt - at private fortsa ,tt får selge bens i n, og at Staten heller låner millioner til utbygging av telefonnettet, slik at telefonen blir en overkommelig bruksting for flest mulig Telefonen går med overskudd, bare man kan få bruke den til overkommelig pr i s

Oslo.

0. B.

Åpent brev til handelsministeren

REGJERINGEN GIR 16,5 MILL. KR. TIL LANDHANDLENE!

HVOR MEGET BØR DISTRIKTSBAKERIENE FÅ?

Hallo handelsminister Bakke!

Regjeringen har i statsråd sist i januar foreslått at det bevilges 16,5 millioner kroner til støtte for dagligvareforretninger i utkantsområder for inneværende år Beløpet fordeler seg på 9,3 millioner i investeringsstøtte og 7,3 millioner i driftsstøtte, heter det i en avismelding.

Regjeringen regner med at av de 1300 forretningene som kan komme inn under den foreslåtte ordning vil

130 forretninger få investeringstilskudd hvert år. Driftsstøtte kan bli aktuelt å g i 900 forretninger *

Hvor meget de av våre medlemsbedrifter som lever og virker i gr i sgrendte strøk bør ha, har vi ikke hørt noe om Ved flere anledninger har bransjen gjort Handelsdepartementet og andre viktige instanser oppmerksomme på verdien av at folk i « utkantstrø k» (fysj) får gode ferskvaret i lbud Det være seg på ferskt kjø'lt, fers:k fisk, jordbruksvarer og fremfor alt fersk melk og duftende nystekt brød og bakervarer Alle byfolk som har t i lbrakt « sommeren på landet » , vet vel å sette pris på nettopp denne del av det lokale bygde- eller kystmiljø

Det var bra inntil midten av 60årene Deretter fikk vi galskapsperioden med EPA, Domus og alle kjeltringsforetakene m ed såkalte « lavprisprofilbutikker »

I parentes skal bemerkes at EPA i

Sverige nå slåss for å holde hodet over vannet. I Norge gikk regnskapene « over båten » for allerede 4-5 år siden. Da viste norske EPA 's regnskaper over en årrekke samlet 27 m i llioner i underskudd.

Vi tror galskapsperioden går mot slutten. Stordriftens sanne sentraliserende ansikt er avslørt Det pa sser ikke os,s vanlige mennesker!

Hvor meget bør distriktsbakeriene få ( i erstatning fo r en sinnsyk handelspolitikk l?

Hamar.

Olav Klosterdalen

(sign )

Hvorfor mugner ,,kjøpebrødet"?

Hr. red

Jeg er en av de mange husfruene som av forskjellige grunner er havnet ute i arbeidslivet igjen etter å ha vært hjemme i noen år p g a. giftermål og barn La meg forresten straks få sagt at jeg ikke er begynt å arbeide igjen fordi jeg er blitt « omvendt » i kvinneåret. Alt det tøvet som er sagt i den forbindelse bryr jeg meg ikke om.

Nok om det - det var ikke det jeg ville skrive om , men derimot noe så prosaisk som brød og bakermestre. Etter at jeg begynte å arbeide

utenom hjemmet blir det for lite tid til bl.a. brødbaking, slik at jeg nå kjøper det hos kjøpmannen min. Men jeg har lagt merke til at dette brødet mugner så mye lettere e-nn det vi baker se l v. Er det en eller annen bakermester som kan fortelle meg hvorfor, og kan den samme mannen fortelle meg hva jeg skal gjøre for å unngå sl i k mugning. Jeg tør gjøre oppmerksom på at jeg oppbevarer brødet på nøyaktig samme måte som tidligere Bodø Utearbeidende frue.

Kneip eller kneipp

Herr redaktør

Jeg har lagt merke til dagspresseannonser der man noen ganger skr iver kneipp med to p-er og noen ganger bare med en p. Jeg har un dersøkt saken litt - for på skolen lærte vi jo å skrive kneipbrød med en p. Det riktige er imidlertid at det skal være to p-er, og her er årsaken:

Mannen som oppfant brødslaget het nemlig Sebastian Kneipp, og skrev altså navnet med to p - er. Ålesund. Rolf Hansen .

Avisene har stor moro av vårt fags dilemma

I Stavanger mener « Aftenbladet » s eminente tegner lmsland at det nå er « slutt p å lørdagskoset ». På tegningen er det et kj e nt ans i kt som dukk er opp ag spø r « Har De håndverksbrev , frue? »

Arendalsav isen « Tiden ,/ har en tegner som i llustrerer de nylige bruduljer tidlig"re i høst hvor diverse ø vrighetspersoner og bakermestre og fam i liedeltagere spionerte på hverandre om natten

Lørdagslukning er på tale for butikkene

DE ANSATTE ER MEGET POSITIVE TIL FORSØK

Handelsstandsforeningen i Narvik har drøftet spørsmålet om full lørdagslukning av forretningene i byen, og etter hva avisen «Fremover» erfarer, er det stort flertall for å gjennomføre lørdagslukning så snart som mulig. - Dette er en meget gledelig melding sett fra vårt synspunkt. Vi får håpe at flere byer følger opp. Det er særlig på mindre steder man har mulighet for å realisere slike ordninger, sier formannen i Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund, Otto Totland, til «Aftenposten».

Bakgrunnen for ønsket om lørdagslukning er i første rekke nedsettelsen av arbeidstiden og den nye ordningen som Handel og Kontor har fått med frilørdager pr. år. Mange forretninger kommer på grunn av dette i den situasjon at de ikke har nok personale. Ikke minst i ferier og høytider er mangelen merkbar.

- Vi ha,r allerede et landsmøtevedtak om å gå inn for fem-dagersuke med lørdagsfri, og vi har fått flere fridager Vi er fullt klar over at det kan bli reist kritikk fra publikum over at servicen blir dårligere Men vi synes vi har en mer ubekvem arbeidstidsordning i dag enn de fleste andre yrkesgrupper. Det er nå et ønske om å komme noenlunde på linje med de fleste andre, uttaler Totland. Det er lite sannsynlig at forretningene i støre byer, eksempelvis i Oslo, kan holdes lukket om lørdagene, men på mindre steder burde et slikt tiltak kunne la seg gjennomføre, mener han.

SENERE ÅPNING PÅ MANDAGER I OSLO-BUTIKKER

- I forbindelse med at varehandelen går over til 40 timers arbeidsuke vil en rekke forretninger åpne senere på mandager, men åpningstidene vil variere Den enkelte forretning bestemmer selv hvilket klokkeslett som passer best, og publi1kum kan vel bli noe forvirret i begynnelsen.

Det er generalsekretær Enevold

Schrøder i Oslo Kjøpmannsforening som sier dette ti'I «Norges Handelsog Sjøfartstidende » Han opplyser videre at foreningen ikke har noen hjemmel som gir dem anledning til å pålegge forretningene å gjennomføre lik åpningstrd.

Direktør Per Strøm i Steen & Strøm A / S karakteriserer mandagstimen mellom ni og ti som u,kens stilleste og utsetter åpningen fra nå av en time på manda,ger, mens Christiania Glasmagasin h ar besl uttet å åpne dørene først klokken elleve. De to firmaer har forøv•rig vært i kontakt med hverandre for å få lik åpningstid, men er kommet frem til hvert sitt resultat om hvordan arbeidsforkortelsen best skal innpasses

KUNDEKRITIKK MOT RJUKANS BUTIKK-FORSØK

I begynnelsen av neste måned ska I Norsk Produktiv,itetsinstitutt publisere resultatene av et prosjekt som han dier om fem-dagers uken med lørdagslukning servicenæringer. Instituttet har bl.a. vurdert konsekvensene av lørdagslukning for det kjøpende publikum og samfunnet forøvrig - Vi trekker ingen konklusjoner Undersøkelsen er ment som grunnlagsmateriale for debatt, uttaler konsulent Trond Bjørge til « Aftenposten». På Rjukan har forretningen som et eksperiment praktisert lørdagsstengning siden 1 januar og skal fortsette ut mars måned. De ansatte er fornøyd med ordningen. Men -blant publikum er meningene delte. Det har vært endel kritikk får « Aftenposten » opplyst.

Formann i handelsstandsforeningen på Rjukan, kjøpmann Finn W. Sørensen, uttaler til « Aftenposten» at kritikken især kommer fra distriktene omkring, f.eks. fra Vest-Telemark, hvor kundene innvender at lørdag er viktig handledag for dem. Da har de selv fri og bedre tid til å gå i butikker. Forsøksordningen på Rjukan omfatter 30-40 butikker i forskjellige bran•sjer. Bare to kombinerte kiosk- og matvareforretnin-

ger har holdt åpent på lørdager. Men noen massiv motstand har vi langt fra merket, sier kjøpmann Sørensen. Vi har dessuten lagt merke til at hovedparten av kundene tid1igere pleide å innfinne seg i perioden fra 11 til 1 2 om formiddagen, så strengt tatt skulle det ikke være så påkrevet å ha butikkene åpne i så mange timer. Men når turistene kommer vil man antagelig føre et økende behov for lørdagsåpning. Foreløbig ser butikkene her på tiltaket som et nyttig eksperiment.

MÅ VÆRE FRIVILLIG

Avdelingssjef Rolf Oulie i Norges Handelsstands Forbund sier til « Aftenposten » at forbundet kjenner til at det nå er stemning også i Narvik for å gjennomføre full lørdagslukning. Flere steder i landet er lukning allerfede satt i verk i enkelte bransjer og til bestemte perioder av året.

- Forbundet har hittil iHe tatt noe formelt standpunkt hverken for eller i mot dette, men det vi i hvert fall går i mot er at lørdagslukning skal innføres ved lov. Dette mener vi er uheldig. Det må være frivillig. Generalsekretær F. Enevold Schrøder i Oslo Kjøpmannsforening peker på at overgangen til 40 timers arbeidsuke i varehandelen er bakgrunnen for at mange forretninger og bransjer for tiden diskuterer hvordan man skal ordne seg med åpningstidene

- I Oslo er totalstengning av butikkene på lørdager fremdeles aktuelt Vi kommer kanskje dit hen om 5-1 0 år, men foreløbig er det ikke realistisk. Enkelte butikker og bransjer kan muligens gjennomføre tiltaket, og gjør ,det, men jevnt over later det til å være et tydelig ønske om å beholde lørdagen som handledag. Derimot har vi en tendens nå i retning av tidligere stengning denne dagen. Det foregår i øyeblikket en livlig møtevirksomhet på forretningshold og på lokalbransjeplan om åpningstidene i for.bindelse med innføringen av 40-timers uken, hevder generalsekretær Enevold Schrøder.

Halden Arbeiderblad :

ØNSKELIG MED ØKT FORBRUK AV MEL

OG KORNPRODUKTER I VÅRT KOSTHOLD

Det har i Norge aldri fra myndighetenes side vært utformet en bevisst og systematisk ernær:ngspolitikk. Men arbeid som er i gang i Landbruksdeparetmentet og fire andre departementer, tyder på at vi snart kan få det. Noe det er grunn til å glede seg over. For det kan ikke være tvil om at vår ernæring er selve hovedgrunnlaget for enkeltindividenes helse og befolkningens velferd.

Det haster med en ernæringspolitikk. Fo r i årene etter siste verdenskrig er det skjedd store forskyvninger i vårt kosthold. Fettets andel av totalkaloriene har økt fra under 25 ¼ til nåværende over 40 ¼. Karbohydratenes andel er gått tilsvarende ned. Vårt sukkerforbruk er steget sterkt, riktignok. Men vårt forbruk av korn og kornprodukter har sunket Det er av interesse å konstatere at proteinens andel av kaloriene har holdt seg påfallende konstant, mens andelen av animalsk pro tein har økt på be kostning av det vegetabilske. Forbruket av melkeprodukter har holdt seg merkelig stabilt, mens forbruket av leskedrikker er økt enormt.

De helsemessige sider av kostholdsutviklingen har vært både negative og positive, heter det i en artikkel i « Halden Arbe:derblad » Positivt er det at kostholdet er mer variert og allsidig nå. Dette har bl. a. r.iinsket risikoen for mangelsykdommer De færreste vil vel betvile at barn og ungdom synes å være friskere, høyere og fysisk sterkere nå enn før Og i befolkningen som et hele har livslengden vært stigen ,de, dog med en svak tilbakegang for menn s:den 1950.

Negative s: der ved vårt kosthold er at

DEN MATEN VI SPISER ER FOR RAFFINERT OG INNEHOLDER FOR MYE FETT OG SUKKER

Mange spiser dessu,ten me r enn det som skal til for å dekke kroppens

energibehov Overspising som resulterer i fedme Mens sukkerspisingen gir en sterk økning i tannråtefrekvensen. Fordøyelsesvansker. Hjerte- og karsykdommer.

Utviklingen kan ikke snues over natten. - Ernæringsekspertene anbefaler økt forbruk av gryn, mel og brød på bekostning av sukker og fett. Bl.a. fordi cerealiene innholder stivelse og plantefibre. God fordøyelse er avhengig av at tarmene får tilstrekkelig med stoffer de kan ar, beide med. Gruppen gryn, mel og brød er også en god kilde for jern og protein og er rik på B-vitaminer.

Nå har det riktignok fra tannlegehold vært hevdet at særlig det hvite brød burde fordømmes som kariefremmende. Argumentene kan ha hatt en kjerne av sannhet under krigen 1940-45, da brødet ofte var deiget og klebrig. Men en øyeblikkelig motinnvending er at kariesfrekvensen sank sterkt under krigen da vi hadde det som professor Toverud har kalt « verdenshistoriens største kostholdseksperimenh

UNDERSØKELSER AV

VÅR TIDS

BRØD TYDER PÅ AT DET KJEMISK SETT NEPPE ER SÆRLIG KARIOGENT

Brødets hovedbestanddel er stivelse, som er et høymolekylært stoff med liten kjemisk aktivitet De store st ivelsesmolekylene evner ikke å trenge inn i bakteriebelegget på tennene. Tvertimot tyde r undersøkelser på at det e r de lavmolekylære karbohydrater, fremfor alt kon , entret oq raffinert rørsukker, som er den aktive komponent i kariesangrepet

Korntype og utmaling er endret sterkt i siste mannsalder Mens i 1929 bare 54 ¼ av samlet matmelforbruk var hvete og 40 ¼ rug, sto i 1972 hvetemel av 78 ¼ utmaling for 76 ¼ av forbruket og sammalt hvete for 1 0 ¼ mens rugmelet utgjorde bare 12 ¼. Fra et tannvernssynspunkt er imidlertid utmalingsgraden av liten betydning. Det er sant

at sammalt mel inneholder mer mineralstoffer og v i taminer enn siktet mel.

MEN DET GÅR IKKE AN Å SPISE SEG TIL FRISKE TENNER

Det essensielle er sukkerinnholdet Og hverken siktet eller sammalt mel inneholder sukker. Mens sukker heller ikke normalt blir tilsatt under baking. Det er ingen forskjell på fint og grovt brød i karies-sammenheng Begge brødtyper er uskadelig for tennene. At grovt brød med mye sammalt mel krever mer aktiv tygging, er et annet spørsmål. Og hvorfor ikke bruke mer grøt. Det er lett å lage og smaker godt. M.en sukker på grøten bør selvsagt ikke brukes.

For å motivere befolkningen til økt forbruk av mel og andre kornprodukter i kostholdet, kan man i tillegg til de umiddelbare fordelene trekke frem

at det ressursmessig sett er ønskelig å øke vårt samfunns forbruk av vegeta bilske maharer, at et økt forbruk av kornprodukter vi•I senke kostens tota,le fettinnhold, at fiber fra kornprodukter har vist seg å ha større innflytelse på tarminnholdet og tarmenes bevegelser enn fibre fra f. eks. frukt og grønnsaker. at brød alene ikke er fetende, fordi det har et relativt lavt kaloriinnhold. - Størstedelen av energien i smørbrød kommer fra smør, margarin og søte eller fettrike påleggstyper.

Feilaktig kosthold med overforbruk av fett og sukker går ut over tenner og hjerte. Overskudd kan avle i re seg rundt om på kroppen som fett - mens skjønnhet 0 9 sprekhet blir reduse~t.

Riktig kost gir bedre helse, og er billigere i det lange løp. Så hvorfor ikke gjøre et forsøk med mer gryn, mel og brød i kostholdet? spør « Halden Arbeiderblad »

INGEN LIKER Å PUSSE PLATER!

LA DERFOR EN PLATEPU SSEMASKIN FRA GLIMÅKRA GJØRE JOBBEN FOR DEM.

3 FORSKJELLIGE MODELLER - OGSÅ EN FOR DERES BEHOV

ENEFORHANDLER FOR ALLE PRODUKTENE FRA

GLIMÅKRA ER NATURLIGVIS

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spes :alforretn ' ng for BAKERIER OG KONDITORIER

Lofotgt . 2 - Oslo 4 - Tlf . (02) *35 63 80

RONDO-AUTOMAT

Den sveitsiske kvalitetsmaskin i særklasse

AUTOMATISK NEDKJEVLING AV DEIGTYKKELSEN MED PROGRAMVELGER

Det vil si at man innstiller programvelgeren på grov - middels eller fin. Derved endres valseavstanden automatisk hver gang båndene gjør «helt om». Den endelige sluttykkelse kan innstilles på forhånd.

ALLE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES AV RONDO!

Det er en selvfølge at man bruker Rondo til innrulling av fettet i wiener- og butterdeigene.

Bedre kvalitet - tidsbesparelse - og nøyaktig samme tykkelse hver dag.

OVER 300 RONDOMASKINER I NORGE

Leveres i en rekke forskjellige modeller også som bordmodell.

Referanser over hele landet.

Enerepresentant for NORGE

ETABL. 1883

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER Chr. Kroghsgt. 30 - OSLO - Tlf. 20 42 43 - 20 42 60

Arbeiderpartiets industripolitikk er en

myte

- Enkelte virk~omheter er av en slik teknologi sk karakter og størrelse at den eneste sjansen vi har til å få en demokratisk kontroll er ved statlige eierinteresser, f.eks. i oljeindustrien med Statoil versus, Saga, SheH, DNO osv. Men jeg tror det er gode gru_nner til å følge godt med i hva komplekset Industridepartementet / Statoil / Hydro / Årdal og Sunndal verk osv. foretar seg. Det er en myte a• t det er Arbeiderpartiet som ved hjelp av Industridepartementet styrer industrien. D et er vel heller ~lik at det er industrien som gjennom Industridepartementet styrer Arbeiderpartiet. Og her er det ingen forskjell på Johnsen, Holthe og Heiberg.

Det er stortingsmann Ottar Brox (SVI som sier dette i et intervju med tids~kriftet «Håndverk & Industri». Han gir elle~s uttrykk for at privat eiendomsrett -innen næringslivet må aksepteres.

- Det er klart at sosialisering ikke er aktuelt for en stor del av det norske næring slivet. Vårt nasjonaliseringsprogram berører stort sett bare de store konsernene, som det er minst like viktig for småbedriftene som for arbei destakerne at myndighetene får kontroll over.

Privat 'initiativ er imidlertid i følge Brox et utdøende fen omen, og SV regner ikke lenger med denne faktoren når det gjelder utbyggingen av vårt land. Det foregår i dag neppe noen særlig a•ktivitet på nyetableringssiden som følge av privat initiativ, hverken syd eller nord for Dovre, fremholder h-an. Reodor Felgen og Petter Smarts tid er dessverre forbi.

HVORDAN ST ARTES OG UTVIKLES MIN BEDRIFT?

li.I Q li.I ..I

Norsk Produktivitetsinstitutt sammen med Di:striktenes Utbyggingsfond og Statens Teknologiske Institutt har omarbeidet og revidert den utgave av publikasjonen som ble utgitt i 1967. Publikasjonen behandler i første re'kke de konkrete, tekniske og økonomiske problemer en bedriftsleder må vurdere ved etablering og utvikling i sin bedrift.

Vårt samfunn blir stadig mer komplisert. Bedriftenes fremtidigsmuligheter er i stor grad avhengig av deres evne til å utnytte de mu 1igheter som tilbys og •samtidig innordne seg under de begrensninger som myndighetene setter. Beslutningen om etablering er i dag opp til den enkelte 'bedriftsleder, men de offentlige virkemidler gir myndighetene muligheter til å påvirke både plassering og omfang av virksomheten.

De som ønsker å etablere / utvide sin virksomhet, må derfor på et tidlig stadium i sin planlegging skaffe seg kjennskap til og kontakt med de organer som kan opplyse om offentlige reguleringer og ti-lbud. De offentlige virkemidler gir myndighetene mulig,heter for å påvirke både plasseringen og omfanget av virksomheten. Bedriftenes fremtidsmuligheter er i høy grad avhengig av deres evne til å utnytte de muligheter som tilbys og samtidig innordne seg under de begrensninger som myndighetene setter. Bedriftens evne til å ta hensyn til og tilpasse seg det større samfunn enn den hører hj~mme i er avgjørende for resultatet.

Publigasjonen «En bedrift blir til » omhandler start og utvikling i små og mellomst,ore håndverks- og industribedrifter. Publikasjonen inneholder et vell av informasjoner på alle områder som en bedriftsleder før eller senere kommer bort i. Publikasjonen bør derfor anskaffes av bransjens bedrifter og De vil få den tilsendt ved henvendelse til Norsk Pro,duktivitetsinstitutt, Akersgaten 64, Oslo 1.

SVEIN FLESLAND

baker• konditor

Nr 2. FEBRUAR 1976

75. ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditorm estre ne s Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpres s es Forening

VAAnsvarlig utgiver:

Direktør Svein Fle .:; land

Redakt ø r :

l nformas ionss je f

Paul de Glasenapp jr

Redaks 'o :1ell tilr :.: tteleggelse:

Press Tran smit ter A / S

Redaks ," on o g ab onn e m e nt savdeling:

Kr. Augu s tsgt 23 , Tl. O slo 1. Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25

Abonnement kr 80,- pr. å r fritt tilsendt

Vanlig opplag 1700 ekspl.

Annonsea udeling :

Soelberg Trykk A / S F agpresseavdelingcn

Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1

Tlf. (02) 33 51 80 .

Annonsepris er fra 1/ 9-75 :

½ side kr 1.200 , -

½ » » 560,-

½ » » 660 , -

¼ » » 450,-

½ » » 230,-

Hertil kommer satsomkostning~r.

Klisjeer etter regning. Forsideannonser, farver , bilag etc. på foresp ør sel

Trykk : So:lberg Trykk A / S

ANTALLET SMÅ BEDRIFTER NED

Antallet mindre industribedrifter har gått ned også i 197 5 En viss nedgang har vært uunngåel i g, men tendensen er nå urovekkende, slår Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund (NHIF) fast.

Med den store betydning de mi ndre bedrifter har for en bosetting slik vi ønsker det, er det nødvendig å legge forholdene til rette slik at flere kan overleve. Dette spørsmålet har aldri kommet mer i fokus enn i 1975, og det er også truffet visse konkrete og positive vedtak av myndighetene både når det gjelder avgifter og kreditt Sammenlignet med støttetiltak

til primærnæringene blir den offentlige medvirkning imidlertid svært liten målt pr. arbeidsplass.

I et internasjonalt perspektiv må man si at situasjonen tross alt er relativt bra sett ut fra forholdene i andre land. Men utsiktene fremover er dårlige fordi kronen står for høyt Da det neppe er aktuelt å deva,luere bør man tenke alvorlig på å sløyfe arbeidsg i veravgiften på de små og mellomstore bedrifter. Det er et tiltak av denne størrelsesorden som er nødvendig, sammen med en bedriftsvennlig kred i tpolitikik og andre punkttiltak, mener NHIF.

Hardanger Bakeri har dobla produksjonsevne

Etter at seks små bakarar gjekk saman for å overleva

NORHEIMSUND

- Etter tre månaders drift syner det seg at det bre i de bakarsamarbe : det i Kvam verkar svært godt, og om marknadstrongen krev det, kan me dobla produksjonsevna i høve til kva småbaker i a kvar for seg gre : dde. Det er bakar Arne Magnussen på Hardanger Bakeri i Norhe:msund som se i er dette t i l « Gula Tidend ».

I september i fjor flytte seks av dei gamle baker i a i heradet saman i nytt hus der det gamle Kvam Ullsp i nneri før hadde vore Berre bakeriet på Oma og i Mundheim står utanfor samarbe:det.

- Me ha dde ikkje annan utveg enn samarbe ' d om nær : nga vår

skulle overleva. Med det utstyret som fanst i dei små bakeria ville det vera uråd å få unge folk til å gå inn i dette yrket, og halvparten av dei som no er med i bakarsamarbeidet ville vera pensjonerte om 10-15 år, se,; er Magnussen

- Dermed vart sentralisedng det beste?

- Eg vil ikkje kalla det sentralisering, men heller effektivisering. Same folka kan no produsera monaleg meir enn dei gre i dde før, og med 10-15 minuttars veg til Norheimsund har dei heller ikkje vorte pen -dlarar.

- Er talet på tilsette auka?

- Nei, i1kkje førebels, men om marknadstrongen aukar, vil me sjølvsagt tenkja på å utvida arbeidsstokken.

- Har brøda vorte betre etter samanslåinga?

- Me hadde alle svært godt ord å ta vare på Nett det vart ofte nemnt i samband med saman,slåinga, men eg trur me har greidd å halda på ryktet vårt. Førebels lagar me bakarvarene våre mest etter gamlemåten, så nokon skilnad i smaken skulle det ikkje vera snakk om.

I alt står det sju luteigarar attom Hardanger Bakeri, og nybygget kosta 3,5-4 mill. kroner.

SPESIALBRØD BLIR GRILLMEL

tar kampen opp mot importen

Reidar A. Næss & Sønn A/5

LARVIK

En invester i ng i mask i ne r på ca en million kroner måtte til for at Reida r Næss & Søn n A / S kunne begynne å ta opp konkurransen med utenlandske leverandø r er av gri-11mel til Nc stle-F i ndus og bl.a. Stabburet Hittil har markedet ve sentl i g vær-t dekket av leveranser fra Danmark og Tyskland og for NestleFindus' fabrikk i Hammerfest, har en loka1 I fabrikant tatt seg av pro,duksjonen

- Selv om maskinene, s,om ble innkjøpt fra Tyskland, sto ferdig montert i mai-måned, regner vi fortsatt med a,t produktet er under utvikling. Mottagerne setter meget store kvalitetskrav, men takket være et meget nært samarbeide med Nestle-Findus har vi hurt i gere enn vi regnet med, kommet opp på et akseptabelt kvalitetsn i vå på vårt grillmel.

Det e r bakermester Sve:n Arne Næss som sier dette i en sar.itale med Østlands-Posten og han fortsetter :

- En invester i ng på en million i maskiner er i kke alene nok til å starte en gr i llmelprodvksjon Når vi i vårt anlegg på Torstrand valgte å satse på dette produktet, var det fordi vi kunne utnytte a-llerede eksisterende maskinelle invester inger tH deler av produksjonen.

Dette gjelder alt det maskineriet vi har til vanl i g brø•dproduksjon Grillmelet blir nemlig produsert ved at spesiallagede brød blir rna-It opp etter meget strenge st r uktur-be stemmelser

- Det er altså ikke snakk om å male opp gamle brød?

- Nei , så langt i fra. Brødene til gri-llmel-produksjonen går d i rekte på bånd fra stekeovnen til de nye maskinene som altså lager gr i llmel.

- Hvor stor er produksionen?

- Vi kan lage 1000 k i lo ferd'g produkt i t i rien og til dette går det med ca. 1000 brød. Fortsatt regne -r vi med å være i innkjø d ngsperioden, men vi har vært oppe i en dagsproduksjon på 6 tonn gri llmel. Målet er å kjøre et eget skift på denne

Delte bildet er fra tapp e seksjonen hvor grillmelet blir pakket i sekker å 40 kilo

dele n av produksjonen ved vårt anlegg på Torstrand og om et år eller to håper vi å være oppe i årsproduksjon på 2000 tonn.

- Hvem er avtagere?

- Det er ferdigmat-produsenter som Nestle-F i ndus og Stabburet som er de største kundene. Her brukes gri Mmelet på f.eks. w l enersn i tzel og panerte fiskeprodukter

- Hva med det utenlandske markedet?

- Mulighetene er nok tilstede og at vi arbe:der for å komme inn, er ingen hemmelighet. På den a •ndre si den er det her sna•kk om å ta opp kampen med meget store konkurrenter Vi satser imidlert i d på kvalitet og med dykt i ge fo l k og moderne mask i ner, regner v i med å bli konkurransedykt i ge også på dette markedet, slutter Svein Arne Næss.

Svenskene tar sikte på Norge!

Delicato Bakerverk AB som er Sver i ges $torste produsent av konditorvarer for kant : ner, lunsjbarer, personal-•spisesale r , moteller, k,onditorier og restauranter, selger vanligvis direkte med 32 egne selgere og distri butører over hele Sverige Nå v i l bedriften starte opp i Norge og søker derfor etter yngre selgere med erfaring fra lignende salgsarbe i de. Såv i dt « B-K » s redaksjon erfarer var bedriftens direktør Bengt Langkjær rett før jul i Os-lo, på Hotel Bristol, og foretok de første intervjuer

Hvorfor skal et statlig oljeselskap selge storkjøkkenutstyr?

SKIEN

Bedri ftsklubben ved BEHA-HrnA Fabrikker i Skien har enstemmig vedtatt en skarp protest mot at Norsk BP har ka stet seg inn på storkjøkkenmarkedet De ansatte ved BEHAHEDA, som er landets største produsent av slikt utstyr, krever at myndighetene skal reagere met dette utspillet.

Det understrekes i henvendelsen at firmaet vil markedsføre utenlandske produkter til langt lavere pri ser og dermed svekke arbe i dsplassene ved nor ske bedrifter

Statssekretær Re'dar Engel O l sen sie r til bladet « Varden » at mynd ' ghetene kommer til å se nærmere på det nye stats selskaps v i rksomhet. Storkjøkkenfremstøtet var ukjent for Statens representanter under de forhandlinger som har vært ført i forb i ndelse med Statens overtagelse av BP.

Vakre og selgende butikkdisker, bakveggbaldakiner vindus-disker m.m.

Fra FREDBERG MONTERING

Vi tegner forslag til hel eller delvis innredning av Deres butikk

Diskene leveres med eller uten kiøling

EINAR MØINICHEN GÅR FRA BORDE

Ved nyttårsskiftet sluttet Einar Møinichen i sin stilling som laboratoriesjef i Statens Kornforretning. Sin 70-års fødselsdag feiret han på fjellet 3. august i fjor Etter eksamen artium i 1925 og handelsutdannelse studerte han kjemi ved universitetene i Oslo og Strasbourg. Han praktiserte en tid ved bakerlaboratoriet ved Teknologisk Institutt I 1931 kom han til Kornforretningen, og ble laboratoriets sjef i 1962. Møin;chen tok sitt svennebrev i bakerfaget i 1930 og fikk sitt mesterbrev i 1933. En tid drev han også sitt eget bakeri i Oslo. Han har vært medlem av Oslo Bakerlaug siden 1933.

Med den sentrale stilling han gjennom et langt liv har inntatt på korn-, mel- og brødsektoren, har han vært en utmerket kontaktmann mellom Kornforretningen på den ene side og bakerne og møllene på den annen side. Også bygdemøllene og bygdesiloene har han vist stor interesse for. Mø i nichen har alltid hatt interesse for de nord-norske bakere og deres problemer, og han har vært en hyppig og kjærkommen gjest på No-Ba-Ko's årsmøter. Einar Møinichen har vært medlem av Nordisk Cerealistforbund ( tidligere Nordisk

Cereal kjemikerforening) siden forbundets stiftelse i 1931, og i 197 5 ble han æresmedlem av forbundet. Han har vært formann i forbundets norske seksjon 1960-67, og sekretær fra 1967. Han har også vært Norges representant i ICC ( International Association for Cereal Chemistry) siden organ i sasjonen ble opprettet i Wien i 1958. Denne organisasjon har til oppgave å standardisere analysemetodene på korn-, mel- og brødområdet og har allerede utført et imponerende arbeid. Mø:nichen har videre vært sekretær i utvalget for mel- og brødtyper under Statens Ernær i ngsråd. Alle som kjenner Einar Mø : nichen vet at han er en vital, iderik, sjarmerende og fargerik personlighet, om han enn av og til kan være litt uvøren. Han har alltid vært en god og hjelpsom kollega og venn. Pensjon i stalderen vil neppe plage Einar Møinichen. Han har mange interesser som vil holde ham fullbeskjeftiget i årene fremover Han er en ivrig friluftsmann, og mange av sine beste stunder har han hatt på fjellet med jaktgevær og hund og fiskestang. Han er glad i naturen,og hans kunnskaper om dyreliv og bloms.ter er

1. SINTE DAME PÅ TRÅDEN

Nå står jeg her og svetter av sinne, og da er det ikke annet å gjøre enn å ringe til lokalavisen.

- Det bruker å hjelpe.

- Ja, jeg må få komme med en korreks til Ålesunds bakere fordi de ikke kan skjære opp brøda før de fryser dem. Når vi husmødre skal skjære opp frosne brød, smuldrer de sammen, så det blir bare halve brødet igjen. Dette er særlig tilfelle nå som det ikke blir bakt på lørdagene, og det er frosne fredagsbrød vi får til helgen.

Men som sagt, hvis bakerne anskaffer seg en skjæremaskin og kutter opp brøda før de putter dem i fryseren, er ikke dette noe problem.

DYPFRYST

TELEFON:

2. SINTE DAME PÅ TRÅDEN

- Nå får det være grenser for hva folk forlanger! Jeg ble så ra-

utrolige. Einar Møin i chen har også sterke interesser for historie, da spesielt for almen kulturhistorie og ikke minst sitt eget fags histor l e. Sammen med Dawes har han skrevet Oslo Bakerlaugs historie og i Kornforretningens 25-årsskrift har han skrevet en større artikkel om Norsk brød.

Vi, hans kolleger og venner, ønsker ham mange og gode år fremover.

JOHANNES ERSTAD D

sende da jeg i forrige uke leste i lokalavisen at bakerne burde skjære opp brødet før det ble dypfryst! utbryter en dame sim ikke er så sint, men likevel altså

- Aha, De jobber i en bakerbutikk?

- Jo, jeg gjør da det, men det gjør meg ikke til part i saken på annen måte enn at jeg vet hva bakerne har å gjøre. Og så er det virkelig noen som venter at de ved slutten av arbeidsdagen s,kal stå og skjære opp en hel masse brød før de fryser dem. Det synes jeg virkelig folk kan gjøre sjøl! Vet De hva jeg gjør hvis jeg ikke baker? Jo, jeg kjøper brødet mens det er ferstk, skjærer det i skiver med en gang og putter det i frysen. Det er forskjell på ett brød og femti! Jeg synes nok at enkelte er temmelig storforlangende!

Bakteriolog Else Jansen

Vi synes ikke det det. Gjær er levende vesener. Det vet vi som arbeider med den Derfor steller vi så godt med gjæren vår . Det kreves nemlig meget av en god gjær Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne , god holdbarhet og jevn konsistens. Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn, sørger for at den «trives». Og hele tiden kontrollerer vi, om og om igjen. Vi synes at det er

Kontrollerer vi ,-for ·.meget? , l

best å være sikker Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet.

GJÆRFABRIKKEN

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

Hvorfor begynner

gunstige

Den vernende og stabile , vakre og opplysende emballasje er et resultot av store bestrebelser for å bevare v arens verdi. Vi leverer tallr i ke teknologiske og tekniske løsningstilbud vedrørende de mange e mballasjeproblemer - tokket være våre mangeårige erfaringer og vår omfattende emballasje-teknikk

Gunstige resultater kan således planlegges uten tap av tid. Og først og fremst kan man effektivt imøtekomme ags6 indivduelle emballasje - krav

emballasje-resultater ofte med oss?

1 ~W3[J\ I

Komplette onlegg og enkeltmaskiner fro vårt NAGEMA-eksportprogram b y r imidlertid utsikter til gunstige resultater også for ytterligere produksjonsmetoder , Forpakking av kornede stoffer (pulvere) og blokker , enkeltforpakning, somleforpakning, palettering; fremstilling av forpakning av kakao og sjokoladeorti kler ; fylling av mineralvann , Cola - dr i kker, øl , vin, brennevin , melk, olje , osv : Dosering og ve ii ng av forskjellige komponenter i løpende prosesser innen byggmaterial- og kjemiindustriene NAGEMA har den riktige teknikk far produkt - riktig forpakning og fylling, presentert på en salgsfremmende måle , nøyaktig dosert og veid.

Forbered Deres gun1tige embollosjere~ultater. To e n sqmtale m e d våre sakkyndige på Vårmessen i Leipzig i dogene 14.-21. mors 1976 i Holl nr. 4

Ex portør: TRANSPORTMACHINEN EXPORT - IMPORT Volkseigen e r A us enh and els b e trieb der Deutschen De!"okrotischen Republik DDR - l 08 Berli n

Kombinert bedriftsforsikring-

et nytt tilbud fra Storebrand til bedrifter lried forsikringssum for varer, løsøre og maskiner for inntil kr. 600.000,-

Kombinert bedriftsforsikringsamler 6 forsikringer på en polise: Brann - Innbrudd - Ran - VannledningsskadeAvbrudd - Bedriftsansvar - Produktansvar. Så oversiktlig og greit kan det gjøres - og premien er gunstig!

P~anforsikringer en forsikringsordning som bygger videre på Bedriftsforsikringen . Den vurderer bedriftens totale forsikringsbehov , og tilpasses individuelt. F.eks. med brann/huseierforsikring for bygning, bilforsikringer, personforsikringer osv. Planforsikring får De bare hos oss

Kontakt nærmeste Storebrand·Idun kontor snarest - for sikkerhets skyld.

Storebranb·lbun

- den ledende gruppe i forsikring

Sjokkerende oversikt over branner i industri- og håndverksbedrifter

Industrivernets oversikt over branner i industri- og håndverksbedrifter 1973 bygger på brannrapporter fra Statens Branninspeksjon, pressemeldinger, opplysninger fra forsikringsinstitusjonene samt opplysninger innhentet direkte fra bedriftene. Oversikten omfatter kun den rene tingskade, idet avbruddserstatninger ikke er tatt med. Den behandler også branntilløp med liten eller ingen skade, dvs. tilfeller som ikke har medført skadeerstatning, samt skader på selvforsikrede bedrifter.

I 1973 viser oversikten over branner en sterk stigende tendens med 154 mill. kroner mot 111 millioner kroner i 1972. Dette er den sterkeste stigning som noen gang er registrert. S~r man imidlertid på skadekurven med 1963-kronen som basis, var stigningen noe sterkere fra 1968 til 1969.

I 1973 utgjorde millionbrannene alene det samme beløp som tota ,1beløpet i 1972. Antall millionbranner øket med 13, men det totale antall branner og tilløp sank med ca. 100

Verditapet ved branner i 1972 innenfor næringsmiddelindustrien

Samlet antall branner i Norge 1973 40.638

Samlet antall industribranner i Norge i 1973

Herav ved industrivernpliktige bedrifter

Samlede brannskader i Norge i 1973 ( sivilrisiko samt industri og håndverksbedrifter, avbrudd ikke medregnet) kr. 337.973.373

Brannskade i industri- og ,håndverksbedrifter 1973 ( avbrudd ikke medregnet I kr. 154.489.107 » 90.382 866 Herav ved industr ivernpliktige bedrifter

Høyeste antall industribranner i en måned 1973: august - 115 branner

Laveste antall industribranner i en måned 1973 : desember - 75 branner. Gjennomsnittlig 3, l industribranner pr. dag. Gjennomsnittlig skadebeløp pr. industribrann kr. 136.958,-.

var l 0.295.000 og antall branner utgjorde i alt 132. 1973 var det tilsvarende tall innenfor næring smiddelindustrien, 25.981.000 og 117 branner.

Refleksjoner omkring denne nøkterne rapport fra Industrivernet vedrørende branner i industri- og håndverksbedrifter i 1973 gjør seg selv. Det er nat-urlig å avslutte denne k,orte oversi,kt med følgende : Brannskader skjer stadig hyppigere og det kan skje i din bedrift i dag - i morgen - eller når som he-Ist i fremtiden.

Storbranner ( skadebeløp 1/4 mill. og derover)

Hva har du gjort for å beskytte din bedrift og din kapital mot at brann skal skje? Hva · slags materiell har du anskaffet for å bekjempe brann som bryter ut? Og til slutt : Hele din fremtid kan avhenge av at du har forsikret din bedrift riktig. Er dette gjort? I alle tilfeller, ta kontakt med din forsikringskonsulent og det bør være en mann som kan forsikring, og gå gjennom forsikringsbeskyttelsen. ;__ Det du mangler av forsikring bør tegnes i dag.

SVEIN FLESLAND

Antall branner

Skadebeløp mill. kr. Prosent av skadebeløpet i industri og håndverk 1973

Millionbranner i industri og håndverk 1973

Leasing - Finansieringsalternativ for bakermesteren ?

Ordet leasing dukker stadig oftere opp i forbindelse med finansiering av bedrifter i vekst Flere bakermestere har også funnet det hens i ktsmessig å benytte seg av denne muligheten ved nyinvesteringer

I korthet går denne ordningen ut ut på at et leasing-selskap kjøper kapitalkrevende maskiner og utstyr, på vegne av bedrifter og leier dem ut, vanligvis for en periode på 5 år. Forutsetningen for å få en maskin eller et driftsmiddel godkjent for leasing er at gjenstanden kan skilles ut, som en selvstendig enhet, og ikke

er en del av en bygning. Normalt vil leasingfinansiering pas-se best for anskaffelse over kr 50.000,- Det er derfor finansiert både ovner og annet bransjeteknisk utstyr ved leasing.

Det er spesielt i en vekstperiode at leosing kan by på fordeler. Når et baker- og konditorfirma vokser, økes behovet for driftskapital. Og å binde større beløp til nyi,nvesteringer kan føre til at likviditeten svekkes, og dette fører til begrensede muligheter for å utnytte kapasitetsøkningen. Er man i den situasjon at

¼

man ikke bør belaste sin likviditet med nyinvest~ringer, oppnår man med leasing full finansiering utenfra. Månedsleien utgjør normalt ca. 2,4 ¼ av investeringens størrelse når •leietiden er 5 år. Etter utløpet av leieperioden reduseres leien til 1/ 12 - man betaler en månedsleie pr. år. I kontrakten inngår gjerne at forsikringspremien skal betales av leieren.

For å oppnå en leasingavtale må man gi leasingselskapet nødvendige opplysninger om bedriften og den investeri•ng man ønsker å gjøre. Dessuten må man innlevere siste tre års regnskaper På dette grunnlaget

( Forts. side 80 I

Et mangfoldig jubileumsprogram på den 50. lnternorGa '7 6 i Hamburg

BKLF ARRANGERER EGEN STUDIETUR 21.-24. MARS

VÆR RASK MED DIN

PÅMELDING TIL "METRO"

Et mangfoldig internasjonalt jubileumsprogram med tallrike nye attraksjoner, samt konkurranser, danner rammen for den 50. lnternorGa i Hamburg. Utstillingen er den eldste gastronomiske fagutstilling i Tyskland.

På Jubileumsutstillingen vil det for første gang bli arrangert en internasjonal kokekunstoppvisning, hvor mesterkokker fra hele landet blir oppfordret til å delta. Den allerede tradi,sjonelle presentasjon av kulinariske spesialiteter er et attraktivt innslag på Jubileumsutstilingen. Mottoet er «Favoritter fra dengang». Av spesiell interesse for konditorer er et prøvebakeri på messeområdet som viser hvorledes arbeidsmetodene var for 50 år siden kontra i dag, under mottoet «hvordan det var dengang og slik det er i dag».

- En nyhet på lnternorGa '76 er en flamberingskokurranse for fagfolk. Spesielt attraktivt er også en mikseko nkurranse hvor det gjelder å mikse den beste coctail og den beste longdrink. Denne konkurranse vil bli arrangert i samarbeid med den tyske borkeeperforeningen, forteller Mai Mathisen i A / S Nils Ekjord, messens Norges-representant.

TILBUDET ER STORT AV

TEKNISK UTSTYR FOR BAKERIER, storkjøkken, catering og kantiner,

møbler og innredninger for hoteller og restauranter, teknisk utrustning av forretninger og hotellforvaltning, samt drikkevarer, matvarer, frossenmat og halvferdiglagede måltider.

AKS MED EGEN STAND

AKS som representeres med bl.a. miljøinnredninger innen vår bransje av Hjalmar A. Amundsen har sørget for å ta imot de norske baker- og kon ditorgjester, med norsktalende verter, på sin stand på lnternorGamessen.

- Navnet på s,tanden hvor AKSrepresentanten treffes er WESCHO, forteller vår alltid aktive kontakt hos «Hja,lmar A», kontorsjef Sværen, til «B-K»s reiselystne lesere.

Notabene!

På motstående s ide kan du lese alt om vår egen studie- og inspirasjonstur til Hamburg. Metro Reisebyrå har planlagt reisen med ordinære rutefly fra Fornebo, og vi skol bo i tre døgn på et særdeles godt og sentralt beliggende hotell, Europiiischer Hof.

Dersom du har noen spørsmål i forbindelse med din påmelding" kontakt BKLF ' s egen re.isekonsulent hos Metro , frk. Renee Hegbom. Hun on:lner ellers alt med tilknytningsfly for alle de som kommer utenbys fra I

1976 blir et travelt reiseår for alle våkne bransjefolk

19.-24. mars: 2.- 8. april: 3.-11. april: Hamburg - lnternorGA, Gastronomi, Catering, Baker. Paris - Europain 76, Baker, Konditor, Kjeks. Stuttgart - lntergastra, Hotell, Catering, Konditor. 19.-22. september: Munchen - lkofa, Matvareindustrien.

30. oktober7. november: Berlin - Kulinaria, Catering, Næringsmidler.:

* Vennligst kontakt BKLF's reisebyråforbindelse METRO for nærmere avtale om de populære «REIS & LÆR MED BKLF»-turene. Tlf. ( 02 l 33 32 80.

Her har du alle "tekniske opplysninger" om vår egen tur til lnternorga i Hamburg!

REISERUTEN VÅR:

21 / 3 Oslo-Hamburg 11.25-13.50

24 / 3 Hamburg-Oslo 19.15-22.05

VI BOR PÅ:

Hotel Europaeischer Hof, som er et førsteklasses, sentralt beEggende hotell.

PRIS PR. PERSON:

Prisen kr. 1.750,- inkluderer flyreise Oslo-Hamburg og retur, opphold i dobbeltværelse på Hotel Europaeischer Hof med frokost i tre døgn.

Tillegg for enkeltværelse kr. 30,- pr. natt.

INTERNORGA-TUREN BESTILLES HOS:

Spesialreiseavdelingen i Metro Reisebyrå A/ S, Karl Johansgt. 18, Oslo 1. Benytt gjerne telefon ( 02 I 33 32 80, hvor du spør etter vår egen kontakt frk. Renee Hegbom.

God tur!

Karl Johansgt. 18 Oslo 1 - Tlf 33 32 80

Alt er klart for Reis & Lær til PARIS

Utnytt våren til det fulle, ta med din egen kone til Paris

BKLF's tur /ra 2.-8. april gir god tid til mange studier utenom EUROPAIN-utstillingen

Det moderne nærings•liv er i dag preget av et stort internasjonalt kontak1behovfagutstillingene er blitt en uunnværlig faktor i dagens samfunn. Fremskrittste,mpoet øker stadig, konkurransen er blitt hardere på alle felt og alle ansvarshavende er nødt til å holde seg a jour med utviklingen ellers i verden.

De store publikumsmessene, selv med spesialiserte avdelinger, viser seg ikke lenger å kunne fylle dele behov. Mange bransjefolk vender seg derfor mot de uavhengige fagutstillinger som alltid dekker et svært begrenset område. Hver for seg blir de, i noen få dager, en bransjes utstillingsvindu.

Enkelte bransjer viser da sine produkter til fogfolk som, samtidig som de innhenter opplysninger om nye artikler på markedet, treffer andre fagfolk in•nen bransjen og interesserte fra eget eller andre land. Slike sammenkomster blir således til høydepunkter for vedkommende bransje, og det er da naturlig i den sammenheng at fagorganisasjonene enten selv står bok disse arrangementene, eller ,i hvert foll støtter dem.

Samtidig med utslilli'ngene, er det ofte arrangert seminarer, kongresser, konfe-ranser, som mer og mer blir internasjonale, med simultanoversettelse. I den forbindelse må det nevnes at Paris også er en av Europas førende kongrenbyer. Denne plass er forøvrig blitt forsterket med det nye og kjempestore kongress-palasset som tidligere i år ble åpnet ved Porte Maillot: den største salen har 4300 plasser med mulighet til simultanoversettelse til 6 språk.

Man kan ikke snakke om fagutstillinger i Paris uten å nevne hotellinnkvortering. Også på dette felt hor Paris forandret seg sterkt de siste årene. Nye hoteller med stor kapasitet kommer på løpende bånd. I dag har Paris nærmere 30.000 værelser ( dvs. ca. 50.000 senger) i 3 el'ler 4 stjerner-hotellklassen.

Alt i alt med 1 og 2 stjerners hoteller, disponerer Paris over 1.200 hoteller med i alt 95.000 senger. Franske fagutstillinger er aktivt med i arbeidet for bredere samarbeid mellom europeiske fagutstillinger for å unngå skadelige og unødig konkurranse. Hovedtendensen går ut på alternering mellom de viktigste europeiske sammenkomster, eller at de blir holdt skiftevis i flere byer.

Mange potensielle besøkende til de franske fagutstillinger har på forhånd dannet seg en ga'I forestilling om Frankrike og det fran ske marked. For å få besvart endel av disse ofte ubegrunnede feil oppfatninger, har «B-K» vært i kontakt med flere eksperter innen fransk rei:sel,iv, handel og mess edrift. Her er n'oen av disses meninger_

«B-K»: Fagutstillingene reflekterer de handelsmessige aspekter ved et land. Den fransk-norske samhandel ligger et godt stykke under Norges samhandel med Vest-Tyskland og Storbritannia.

F. F.: - Når det gjelder samhandelen mellom Frankrike og Norge ligger Frankrike på 7. p'iass både som leverandør til Norge og som importør av norske varer. Dessuten har denne handel vært i ganske ste~k 0king de siste årene ( fransk eksport til Norge øket med 43 ¼ i 1973 og norsk eksport til Frankrike har hittil i år øket med 28 ¼ )

De franske fagutstillinger er utpreget internasjonale, med mellom 30 ¼ og 50 ¼ utenlandske utstillere_ En norsk baker eller konditor

vil derfor ikke finne «1bare» franske tilbud, men se et utvalg fra hele verden. På den må ten fyller utstillingene en av sine viktigste oppgaver, som er å •samle fagfolk fra hele verden og g,i dem anledning til å få faglige kontakter og nye impulser. I den verden av konstant bevegelse vi lever i i dag er dette av uvurderlig betydning. Det er også derfor mange fransike utstillere nå organiserer et «forum for nye ideer», og at mange internasjonale konferanser og ~ongresser blir ho'ldt samtidig ( reivsagt ved simultan oversette' lse).

«B-K: I Norge har ikke franske fagutstillinger fått samme ry som de tyske.

F. F.: - Inntil for to år siden var franske utstillinger prakHsk talt ukjente i Norge. I 1971 var antall norske besøkende til fagutstillinger i Fronkrike under 500, mot 2.000 danske og 3.000 svenske. Siden har flere nordmenn funnet veien til Paris: 1.000 i 1973 og over 2.000 i 1974! Dette tallet er fremdeles ikke tilfredsstillende: det er flere viktige utstillinger som bør vekke meget større interesse her i landet enn de nå gjør. For øvrig må det påpekes at probl 1emstillingen lkke Hgger i om man skal besøke en tysk eller en fransk utstilling. Man bør se begge, fordi de som oftest utfyller hverandre. Det må heller ikke glemmes at på flere felt er det i Frankrike man finner Europas ledende utstillinger, selv om man ikke alltid er klar over dette i Norge.

( Forts. side 53)

I vår skal vi til EUROPAIN-messen - Hvorfor ikke ta med din kone, når du allikevel skal til Paris?

REISERUTEN VÅR:

Fredag 2. april: Avreise Oslo kl. 14.35 - ankomst Paris kl. 18.10. Torsdag 8. april: Avreise Paris kl. 15.45 - ankomst Oslo kl. 19.45. Reisen foregår med ordinære rutefly fra Air France og SAS.

VI BOR PÅ:

Hotel Meridien. Et av Paris' beste hoteller med meget sentral beliggenhet. Her får vi luksus dobbeltrom.

PRIS PR. PERSON:

Kr. 2.585,-, som inkluderer flyreise Oslo-Paris og retur, opphold i dobbeltrom på Hotel Meridien med frokost, samt transport flyplasshotell-flyplass i Paris.

På turen vil det medfølge en representant for BKLF. I Paris vil Norges Eksportråd invitere til en orientering om Paris og Frankrike generelt og mulighetene for vår bransje spesielt.

BESTILLINGER:

Da vi kun disponerer et begrenset antall plasser, vil vi anbefale at bestilling skjer snarest til", Spesialreiseavdelingen i Metro Reisebyrå A/S, Karl Johansgt. 18, Oslo 1. Benytt gjerne tlf. ( 02 I 33 32 80, hvor du spør etter vår egen kontakt, frk. Renee Hegbom.

God tur!

Karl Johansgt. 18 Oslo 1 - Tlf. 33 32 80

Vi gratulerer!

Kullerud' s Bakeri og Konditori og

Wiborg-Thune' s utsalg

- begge i Kristiansand S.med helt ny butikkinnredning

Levert av: fra Helmut Schellenberger 0. van Vuuren

Blomsterveien 4, 2000 Lillestrøm

Telefon , [02) 7160 81

Verksted , Nedre Vaskegang 6, Oslo 6

Telefon, (02) 41 43 63 For

BOLLA CONDITORI I ST AV ANGER

HAR FORNYET SEG

Koditorgruppens formann, Tore Warland, har gitt sin hovedforretning en total ansiktsløftning både inn- og utvendig. «Baker-Konditor » har besøkt konditoriet og bildene skulle !ale for seg selv. I selve ekspedisjonslokalet er det fliser og store åpne salg sdisker som presenterer varene meget godt. I selve konditoriet

hvor en slapper av er taket bli!! senket ved hjelp av kraftige bjelker. I mellom bjelkene er det noen vakre blå motiver. Småbordene er midt etter lokale! rammet inn av lave panelte vegger sammen med blomsterarrangementer. Gyldne lamper som henger ned fra take t skaper en intim og koselig belysning. En av veggene i lokalet prydes av et gammelt lokal-miljø-bilde fra Stavanger.

Gulvet er teppebelagt og i def hele er ingenting spar! for å gjøre lokale! innbydende og hyggelig.

Kondit ormesfer Tore Warland forteller at publikum er svært god! fornøyd med fornyelsen og at det er registrert en salgsøkning effer fornyelsen. Moderniseringen av butikken og lokalet foregikk i det vesentligste i løpet av en helg.

SVEIN FLESLAND

ENDELIG,

TIL PARIS! Forts. fra side 50

« B-K: En nordmann reiser heller fil England eller Tyskland, da han føler seg litt fo r tapt da han ikke behersker språket, samt i d i g som han kjenner lite til landet og franskmennenes vaner og mentalitet

F.F.: - I Norge har man endel ideer om Frankrike, ideer som enten bunner i fordommer eller som hører fortiden til. Hva er situasjonen egentlig i dagens Frankrike? Paris blir stadig mer internasjonalt preget som alle andre store hovedsteder. I de siste årene er def blitt bygge! over 10.000 nye hotellværelser i Paris i hoteller av høyeste internasjonale standard, med bl.a. flerspråklig betjening

Blant disse har BKLF og Metro valgt Ho te l Meridien. Så språkvanskelighe t er eks is terer ik k e på innkvarteringsstedet Heller ikke på utstillingsområdet er de nevneverdige. I resepsjonen for utlendinger finnes det språ::kyndige vertinner, og der pleier minst ett av de skandinaviske språk å være representert På selve standene blir engelsk, om ikke tysk, stadig mer vanlig. Å beherske andre språk er blitt en nødvendighet for alle firmaer som ønsker å eksportere. Hver gruppe av besøkende blir ledsage! av en gruppeleder som er valgt av oss på grunn av sin erfaring og sine kunnskaper om Frankrike og spesielt Paris

Vi kan også fremheve at Paris

ikke er vanskelig å bli kjent med. Undergrunnsbanen (metroen) gjør det mulig å reise lett og raskt over alt ( enhver deltager til våre messereiser får bl.a. en plan over Paris med kart over metroen), dette for å lefle adkomsten til områdene, som for øvrig ligger på lett tilgjengelige steder.

Vil man ut av det internasjonaltpregede messe-Paris, så er det bare å begi seg ut i de omliggende gater som har et myldrende liv, tusenvi -s av små restauranter og bistroer, og alt som gir Paris sin særpregede sjarm, som gjør at en reise til Paris alltid blir noe for seg selv, en reise man ikke så lett glemmer.

PETER PAN

BEDRE STYRING, KONTROLL OG

OVERSIKT MED EDB-DATA, SPESIELT FOR V ÅR BRANSJES UTØVERE

Å sikre medlemmene best mulig avansekompensasjon for de stigende omkostninger, er en av BKLF's viktigste oppgaver. Skal vi nå frem med våre krav i forhandlingene med myndighetene, trenger vi et bredest mulig underlagsmateriale. Normtall for bakerbransjen står helt sentralt i denne forbindelse.

Dersom flere av landets bakerog konditorbedrifter førte sitt regnskap over EDB, ville utvilsomt normtallene kunne utarbeides både raskere og rimeligere enn tilfellet er i dag. Vi ville eksempelvis få frem resultatet av omkostningsøkninger, pris- og avansestopp i det øyeblikk de melder seg i medlemmenes måneds-, kvartals- eller halvårsregnskaper

Norsk Kjøpmannsinstitutt har utvi-klet et EDB regnskapssystem i samarbeid med IBM. Dette systemet som heter Kl-DATA (tidligere Kjøpmannsdata) tar sikte på å løse bakeri- og konditoribedriftenes spesielle behov. Det er i dag lan•dets mest utbredte EDB regnskapssystem med over 1600 brukere fordelt over nær sagt alle bransjer.

Antallet bakeribedrifter som er tilsluttet Kl-DATA stiger stadig. Men det er likevel ennå for Hte til at det kan legges til grunn for normtallsberegninger Baker - og Konditormestrenes Landsforening har i samarbeid med Norsk Kjøpmannsinstitutt arbeidet ut en kontoplan som spesielt tar hensyn til bransjens behov. Ved årsskiftet var det minst 74 regnskapskontorer på 38 forskjellige steder over hele landet som tilbyr kjøpmennene Kl-DATA.

BAKERENS OG KONDITORENS FORDELER

Hver eneste måned får medlemsbedriften en fullstendig regnskapsoversikt. Det er ut ifra disse tallene en skal foreta sine fremtidige disposisjoner. Av de spørsmål man kan

finne svar på i den månedlige oversikten er bl.a. følgende:

* Hva er resultatet hittil i år?

* Hvordan er resultatet sett i forhold til fjoråret eller et budsjett?

* Hvordan ligger den enkelte avdeling an i dette bildet?

* Hvil,ke varegrupper er lønnsomme?

* Hvor stor er min varebeholdning?

* Hvem skylder penger og hvor gamle er postene?

HVORDAN FUNGERER SYSTEMET?

Det mest vanlige er at den enkelte bedrift er tilknyttet et regnskapskontor som har Kl-DATA Alle bilag sendes til kontoret som til enhver tid holder regnskapet ajour Avtalen mellom bakeriet og regnskapskontoret avgjør hvor ofte kontoret skal ha bilagene. Som oftest vil det bare dreie seg om noen dager som bilagene er vekk fra bedriften mens de blir ført.

Regnskapskontoret fører bedriftens bilag etter den spesielle kontoplan som Kl-DATA benytter. Hver måned får bedriften sitt regnskap kjørt i EDB-anlegget, og baker- eller konditorbedriften mottar meget omfattende EDB-li-ster som inneholder et vell av nyttige opplysninger om forretningen.

Følgende funksjoner utføres automatisk via Kl-DATA:

* Beregning av merverdiavgift og investeringsavgift,

* overføring til fylkesskattesjefens kontor,

* overføring fra re skontro til hovedbok,

* overføring av lønnsregnskap til hovedbok og

* avstemning av bi-lag mot differansekonto.

ÅRSOPPGJØRET FORENKLES

Kl-DATA har svært mange fordeler som spesielt kommer til uttrykk ved årsoppgjøret. Bl.a.: Oppsamling av hovedbok- og reskontrotransaksjoner for samlet utskrift ved slutten av regnskapsåret. Etterbehandling av lønn med alle skjemaer fylt ut hører også til fordelene. Dessuten kan avvikende regnskapsår kjøres og man kan foreta postering på to regnskapsår samtidig. Fri resultatoversikt kan legges opp mot oppgjørsskjema.

UTARBEIDELSE AV NORMTALL

I Kl-DATA-systemet ligger det en mulighet til å få ut Normtall for bransjegrupper når det er tilstrekkelig mange som benytter seg av KIDATA's standard kontoplan. Dette er spesielt vi ktig for baker- og konditorbransjen. Baker- og Konditormestrenes Landsforening ønsker å benytte disse normtallene i sitt arbeid overfor myndighetene for å bedre bransjens kår, bl.a. ved søknader om kompensasjonsoppgjør etter f.eks. tariffendringer. Nyttige lagerregnskap og salg sstatistikker er også noe som man forholdsvis enkelt kan « plukke ut » av EDB-opplegget.

I tilegg til det vi her har nevnt, gir opplegget muligheter for fremstilling av en rekke spesialrapporter som bedriften kan få på en forholdsvis rimelig måte. I en brosjyre som er utarbeidet for Kl-DATA, gis det ytterligere opplysninger om dette. Kl-DATA er utarbeidet i samarbeid mellom Norsk Kjøpmannsinstitutt A / S og International Business Machines A/ S. Kjøpmannsinstituttet gir ytterligere opplysninger til de av våre lesere som vil vite mer om hva KlDATA er og hvilke fordeler dette systemet gir.

SVEIN FLESLAND

RAPPORT

I desember 1974 sen dte Kommuna I- og arbeidsdepartementet et utkast til lovbestemmelser til en ny lov om arbeidervern og •arbeidsmiljøInformasjonssekretær Helge Loland gjør i denne artikkel rede for de endringer som « høringsrunden » resulterte i, og det endelige lovutkast som regjer i ngen har fremlagt.

LOV OM ARBEIDERVERN

OG ARBEIDSMILJØ

Regjeringens utkast til sentra,le bestemmelser i en ny lov om arbeidervern og arbeidsmiljø passerte statsråd •den 29. august 1975. Odelstingsproposisjonen vil ventelig bli behandlet av Stortinget i vårsesjonen neste år, og Kommunal- og arbeidsdepartementet regner med at loven kan tre i kraft ca. 1. januar 1977 Dette vil imidlertid avhenge av når stortingsbehandlingen finner sted, og om vesentlige endringer skulle bli påkrevet.

Det var straks etter stortingsvalget høsten 1973 at Regjeringen to k opp arbeidet med en ny arbeidsmiljølov. Lovarbeidet har tatt sikte på en full stendig revisjon og utbygging av arbeidervernloven for å br,inge den a jour med den teknologiske, økonomi,ske og sosiale utvikling som har funnet •sted siden denne loven ble vedtatt i 1956.

Under lovarbeidet har Kommunalog arbeidsdepartementet støttet seg til drøftinger i arbeidsgrupper hvor Landsorganisasjonen, Nors k Arbeidsgiverforeni,ng, Arbeidstilsynet, Arbeidsforskningsinstituttene og enkelte andre departementer har vært representert En egen proposisjon med regler for arbeidstid, oppsig elsesvern og Arbeidstilsynets organisasjon og myndighet vil bli fremmet i løpet av høsten.

OMFANG OG VIRKEMÅTE

Det prinsipielle siktemål har vært å l age en lov som skal gi arbeidsta 'kerne vern mot ulykker, yrkessy•k-

dommer, slitasje, stress og mistrivsel. Det saklige virkefelt er derfor utvidet i forhold til a'rbeidervernloven I utkastet foreslås regle r som vil gi vesentlig bedre kontroll med bruken av g i ftige og helsefar Hge stoffer, og som stiHer strenge krav ti I verneti'ltok der sHke stoffer brukes. Likeledes inneholder lovutkastet bestemmelser som tar sikte på å hindre uheldige belastning ved støy, vibrasjon og ubekvem a,rbeidsstilling. Tekn-iske innretninger og utstyr skal være -konstruert og stilt opp sl,ik at de kon tilpas ses arbeidstakere med ulike fysiske forutsetninger.

Det foreslås også regler som tar sikte på å hindre skadevirkninger på grunn av psykiske og sosiale arbeidsmi'ljøfaktorer. Slike faktorer kan knytte seg til spesielle krav som stilles t'il de enkelte jobber, til organi seringen av arbeidet, arbeidstidsordni'nger eller lønnssystemer.

Et annet si ktemål har vært at loven skal omfatte flest mulig arbeidsforhold - uansett br,ansje- både i offentlig o g privat virksomhet. Regjeringen tar derfor sik1te på å gjøre loven gjelden,de for alle næringer, bortsett fra sjøfart, fangst, fiske og luftfart, hvor forholdene er så spesie lile at det har vært ønskelig med egen lovgivning. Regjeringen går som nevnt også inn for at loven skal gjelde virksomhet i forbindel se med leting etter og utnyttelse av petroleumsforekomster på kontinentalsokkelen Kongen er imi dlertid gitt fullmakt tli helt eller delvi s å unnta

slik virksomhet. Før arbeidsmiljøloven trer i kraft vil det bli nærmere utredet om det er beh •ov for spesielle regler på dette området Det vil ogs;å bli utredet hvilke organer som skal ha ansvaret for den offen tlige ko11troll. Etter utkastet vi-I muHgheten for å unnta offentlig virksomhet fra loven bli sterkt begrenset i forhold til gjeldende lov.

KRAVENE TIL ARBEIDSMIUØET

Lovforslagets hovedregel er at arbeidsmiljøet skal være « fullt forsvarlig » Dette innebærer i første rekke et generelt krav •om a t v:irksomheten så langt råd er ska I innrettes og arbeidet organiseres på en slik måte at arbeidstakerne er sikret mot skader på liv og helse.

Kravet om fulllt forsvarlig arbeids-

RAPPORT

miljø er først og fremst basert på visse mi nstekrav Overholdelse av disse er en ufrav i kelig forutse t ning. Foreligger det påviselige helsemessi ge skade v irkn i nger eller en klar risiko for u lykke r, må hensynet til arbeidstakerne ve i e tyng r e en n f. eks. økonomiske elle r and r e p ra ktis k e hensyn Dersom de t i kke er p r ak ti sk eller økonom isk mul i g å overholde minstekravene, må derfo r den aktuelle ma sk i n, pro sess eller eventuelt hele virksomheten st anses.

Minstemålene har til hensikt å gi arbeidstakerne vern mot negative virkn i nger som skader, overbelastninger og sykdommer. Vikt i g i denne sammenheng er at psykiske og sosiale skadevirkninger tillegges større betydn i ng enn t i dligere Ved vurderingen av arbeidsmiljøet ønsker man ikke bare å se på de belastende fakto r e r enkeltvis , men også på samspillet mellom dem og dermed på den totale belastning i arbeidsmiljøet.

lovens siktemål går imidlertid ut over det å unngå negative v ir kninger. Den inneholder også krav om at arbeidsplass og arbeidssituasjon skal være utformet slik at arbeidet gir grunnlag for trivsel og r i melige muligheter for en positiv faglig og personlig utvikling. I denne sammenheng blir både arbeidsg i ver og arbeidstaker pålagt å a r b ei de kontinuerlig og aktivt for å bedre miljøet ut ove r minimumskravene.

At minimumskravene er oppfylt fritar derfor hve r ken arbe i dsg i ver eller arbeidstakere fra plikten til fortsatt inr.sats med sikte på mil jøforbedringer. loven angir i de n n e sammenheng de generelle og til en viss grad de ideelle mål for arbe i det. Di<sse kommer først og fremst t i l uttrykk i en egen målsettingsparagraf, som gir veiledning til dem som skal sørge for gjennomføringen av loven

ARBEIDSGIVEREN HOVEDANSVARLIG

I lovutkastet presiseres og skjerpes den handleplikt og det ansvar arbeidsgiveren har for å gjennomføre loven og skape et godt og trygt arbeidsmiljø I denne sammenheng pålegges arbeidsgiveren en selv -

stendig plikt til å gjennomføre alle tiltak som er nødvendige for å oppnå et fullt forsvarlig arbeidsmil jø i virksomheten, uansett om tiltakere er nevnt spesielt i loven Arbeidstakerne får etter lovforslaget først og fremst plikt til å vise aktsomhet og ret t e seg etter arbeidsgiverens instrukser og påbud fra Arbeidst i lsynet. Det foreslås at arbeidstakerne skal ha plikt til å avbryte arbe i det dersom de mener at dette kan medføre fare for liv eller helse.

I bestemmelsene er også tatt inn regler om plikter for arbe i ds t akere med arbeidslederfunksjoner. Reglene understreker at det medføre r et særlig aktsomhetsansvar å lede og kontrollere andre a r beidstakere. Arbeidsledere skal bl. a under p l anlegging og utførelse av sine opp-

gaver påse at sikkerhet og helse blir ivaretatt.

lovutkastet inneholder v ; dere regler som innebærer et særlig ansvar for produsenter og leverandører av helsefarlige stoffer, tekniske innretninger, utstyr m.v

SÆRLIGE REGLER

OM YRKESHEMMEDE

For å sikre yrkeshemmede fullverdig deltagelse i arbeidsl i vet, er det foreslått regler som spesielt tar hensyn til disse Reglene stiller for det første visse krav til utforming og innretning av adkomstve i er, san i tæranlegg, tekniske innretni nger og utstyr for å sikre at virksomhetene i alminnelighet skal kunne sysselsette yrkeshemmede For det annet st i ller loven visse krav til arbeidsgiveren om å iverksette tiltak som er nødvendige for at arbeidstakere i virksomheten som er blitt hemmet i sitt yrke, skal kunne få eller beholde et arbeid som høver for vedkommende.

BEDRE PERMISJONSREGLER FOR SMÅBARNSFORELDRE

Reglene om utvidet permisjonsrett i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon er i det ve-sentlige opprettholdt i samsvar med høringsutkastet. Den viktigste reformen her er reglen om omsorgspermisjon inntil barne t e r ett å r , en pe r misjon som kan forc.J cl es mellom foreldrene

ARBEIDSTAKERNES STILLING

I VERNE- OG MILJØARBEIDET

En hovedmålsetting er å sikre arbeidstakerne de l takelse og innflytelse ved utformingen av si tt eget arbeidsmiljø.

I proposisjonen fremmes det forslag om opprettelse av egne arbe i dsmiljøutvalg i v ir ksomhe t er med 50 arbeidstake r e eller flere. Når en av partene i virksomheten kreve r det, skal det også opprettes a r beidsmiljøutvalg i virksom h eter med mellom 20 og 50 arbeidstakere. Dette vil innebære en betydelig utvidelse av ordningen med utvalg for verne- og miljøsaker.

For å stimulere til økt aktivitet foreslår departementet at utvalgets virkefelt og mynd i ghetsområde utvides vesentlig. Det skal behandle

RAPPORT

planer som kan få betydning for arbeidsmiljøet, gjennomgå rapporter om yrkessykdommer og arbe i d sulykker og påse at det treffes tiltak fo r å hindre gjenta k else

Arbeidsmiljøu tv algene skal etter departementets utkast kunne vedta at a r be i dsgiveren gjennomfø r e r konkrete tiltak til utbedring av a r beidsmiljøet.

Arbeidsgiveren og arbeidstakerne vil etter forslaget få like mange representan t er i u t valget V i de r e foreslås at v erne- og helsepersonalet skal være representert, men d i sse representantene skal ikke ha stemmerett

Regjeringen har lagt vekt på å styrke vernombudets status i verneog miljøarbeidet. Verneombudet skal være arbeidstakernes tillitsmann og bør derfor knyttes nært t il arbeidstakernes faglige organ i sasjon på arbe i dsplassen Det er foreslått at den lokale fa 9 forening får rett til å utpeke verneombudet

Etter forslaget skal verneombudet komme sterkere inn i bildet under planlegging og gjennomføring av alle tiltak som har betydning for arbeidsmil j øet innenfor hans verneområde. Vedkommende skal for øvrig få den tid som er nødvendig for å utføre oppgavene på en forsvarlig måte. I st ørre vi r ksomheter skal det også velges hovedverneombud som skal samordne verneombudenes virksomhet.

Verneombudene vil etter lovutkastet få rett til å stanse far l ig arbeid når faren ikke st r aks kan a v ve r ges på annen måte Verneo m bud e t sk al ikke være erstatn i ngsansva rli g for skade som i denne forbinde l se m åtte bli påført virksomheten. Når det gjelder planlegg i n g av nye a r be i dsplasser og endr i nge ~ av lokale r, produksjonsutstyr m.v på eks i ste r ende arbeidsplasser, foreslås det regler som vil styrke arbeidstakernes i nnflytelse. For at Arbe:dstilsynet skal kunne komme med si ne verne - og miljøkrav allerede på planleggingsstadiet, foreslås det at Arbeidstilsynets samtykke må innhentes før sl i ke arbeider settes i gang.

SKJERPEDE STRAFFEBESTEMMELSER

Straffebestemmelsene foreslås skjerpet i forhold til någjeldende lov.

For det første utvides strafferammene, slik at arbeidsgiver eller i nnehaver av virksomhet som overtrer loven, kan idømmes feng sel inntil tre måneder, bøter eller begge deler Under særlig skjerpende oms t endigheter kan fengsel inntil seks månede r komme til anvendelse. Utv i delsen av strafferammen skjer del s for å understreke hvor alvorlig en se r på slike overtredelser, dels fo r at en med hjemmel i loven skal kunne finne fram til en mer nyansert og hensiktsme ssig reaksjon i det enkel t e t il felle Hovedhensikten med en skje rp else av straffereglene er imidlertid å innskjerpe virksomhetslede l sens ansvar og plikt til å innta en aktiv ho l dn i ng i forbindelse med arbe i dsm i ljøproblemene.

I forbindelse med straffeforfølgning ved overtredelse r av loven fo r eslo departaementet i sitt hø r ingsutka st en regel om « omvendt bev i sbyrde » Regelen innebærer at hvis det foreligger en overtrede l se som har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv el ler helse, kan arbeidsg i veren gjøres strafferettslig ansvarlig medmindre vedkommende kan

bevise at han har oppfylt sine plikter etter loven

Det vor mange som reagerte på forslaget om å kunne ilegge straff uten at skyld hos tiltalte var påvist. Formålet med den omvendte bevisbyrderegel var i før ste r ekke å skjerpe arbeidsgivernes aktsomhet for arbeidsmiljøet og motvi rk e tendensen til ansvarspulve r iserin g Reg j eringen har imidlertid kommet til at det kan gis andre straffebestemmelser med tilnærmet samme v ir kn i ng som den omvendte bevisbyrderegel, men som ikke inneholder de samme negat i ve momenter. Den foreslår i stedet en regel som i forhold t i l arbeidervernloven og høringsutkastet stiller skjerpede krav til arbeidsgivernes aktsomhet. Regelen innebærer at dersom det foreligger en over!Tedelse som har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller he l se, vil arbeidsgiveren eller den som i hans sted leder virksomheten kunne straffes « med mindre han i enhver henseende har opp t rådt fullt forsvarlig med hensyn til sine plikter etter loven. »

I tillegg til den skjerpede aktsomhetsregel foreslår Regjer i ngen en utvidelse av ansvaret fo r jur i d i sk person (f.eks. et aksjeselskap) i forhold til høringsutkaste t. Bes t emmelsen innebærer at en virksomhet kan ilegges bøtestraff dersom lo v en er overtrådt, selv om ingen enkeltperson kan straffes fo r overtr e delsen Regelen får dermed karakter av et objektivt straffansvar for virksomheten, og foremstår so m en n a tu r lig konsekvens av at v i rksomheten selv er nærmest til å bære ansva r et for sine farlige egenskaper.

Denne endring av straffebe st emmelsene i høringsutkaste t be r ø r er ikke ansvarsbestemmelsene i forb i ndelse med helsefarlige stoffer og materialer. Reglene på de tt e område innebærer at Arbeidstilsynet i praksis vil få hjemmel til å forby bruk av sl i ke stoffer inntil det er godtgjort at de kan brukes uten fare for liv eller helse.

De straffebestemmelser som retter seg til arbeidstakerne bygger i det vesentlige på arbeidervernlovens regler Strafferammen foreslås utvidet noe, idet en arbeidstaker kan

RAPPORT

..

straffes med fengsel ved forset t lige eller grovt uaktsomme overtredelser.

STYRKING AV ARBEIDSTILSYNET

Depa r tementet har utredet de ressursbehov gjennomføringen av loven v i l kreve Dette omfatter således utbygging av Arbeidstilsynet og Arbeidsforskningsinst Huttene Regjeringen vil i løpet av kort tid fremme forslag om de bevil 1gninger som er nødvendig for å sette di s se to institusj onene i stand ti'I å gjennomføre de oppga ver som loven pålegger dem.

OFFENTLIG ØKONOMISK STØTTE

Det understrekes at kostnadene forbundet med et fullt forsva r l i g arbeidsmiljø må ses på som en naturlig del av pro duksjonskostnadene, og derfor prinsipielt må bæres av den enkelte virksomhet. Reg j eringen er på den annen side -klar over at arbeidsm i ljølovens krav i enkelte

vi r ksomheter vil nødvendiggjøre inv esteringer som overstiger det man i øyebl ikket kan makte. For å hjelpe virksomheter som på sikt er levedyktige , men i øyebl i kket ikke kan finansiere de nødvendige investeringer for å etterkomme arbeidsmil jølovens k r av, vil Regjeri ngen etab lere en særkvote for lån i Indust r ibanken. Regjeringen v i l i ,denne sammenhe•ng videre foreslå adga ng til a foreta skattefrie fondsavsetninger til arbeidsmiljøinvesteringer, og a -t det gis fo r holdsv i,s vid adgang til direkte utg i ftsføring av slike investeringer.

ARBEIDSMILJØ RÅD

Regjeringen ser på fo r skning og opplæring som sentrale virkemidler i arbeidet for å bedre miljøet på arbeidsplassene Den vil derfor gå inn for økt støtte til forskning på felter innen teknik k og naturvitenskap, med i si n og samfunnsv i tenskap som er av betydning for hel se, trygghet og trivsel på arbeidsplassene Kunn-

skap som vinnes gjennom forskning får im i dlerti d først sin verdi når den ta s i bruk Det er derfor av avgjørende betydning at kunnskapene når ut til dem som på forskjellig vi,s er med på å forme forholdene på arbe i dsplassene

Gjennomføringen av loven forutsetter at det settes i verk omfatten de opplysn i ngs - og opplæringsvirksomhet om dens innhold, eksisterende problemer og om tMta'k som kan bedre forholdene Først på dette grunnlag kan l oven bli et effek t ivt virkemiddel i miljøarbeidet.

Med sikte på å stimulere til økt forskning, opplæring og opplysningsvirksomhet på arbeidsmiljøområdet og oppnå en bedre planlegging og samordning av denne innsatsen , vil Regjeri ngen fores lå at det opprettes et Arbeidsmiljøråd Rådet vil bestå a•v representanter for arbeidslivets organisasjoner, offentlige myndighete r og forsknings- o g undervisn i n gsi n'stHusjoner.

MEDARBEIDER ABONNEMENT

Pris kr. 80 pr. år

Bestillingen sendes: B•K I Kr. Augusts gt. 23, Oslo 1.

Vennligst benytt bankgiro nr. 1602.05.0796.2 ved innbetaling .

(02) 20 22 49

JEROS RENVASKDEN NYE KOMPLETTE VASKEPLASS

JEROS RENVASK ER IKKE BARE EN VANLIG OPPVASKMASKIN MEN OGSÅ EN AVLØSER AV DEN GAMLE VASKEPLASS!

JEROS RENVASK ER

- EN HELAUTOMATISK OPPVASKMASKIN, som hygieni sk, uten bruk av kostbar arbeidskraft, vasker alle verktøy, spøyteposer, piskekjeler opp til 60 liter etc., kort sagt alle redskaper som brukes i bakeriet og konditoriet.

JEROS RENVASK ER

- DEN GAMLE VASKEPLASS MED INNEBYGGET BLANDEBATTERI (KALDT OG VARMT VANN) FOR HÅNDVASK, SKYLLING ETC.

Når lokket er åpent opptar maskinen i kke mere plass enn den gamle vaskeplass, og den er lett tilgjengelig for avtapping av vann, skylling, håndvask etc.

Alt som ønskes vasket kan etter bruk legges på vaskeristen Når maskinen er full lukkes lokket - et trykk på knappen - etter en kort stund er redis kapene rene og klare for bruk igjen

JEROS RENVASK ER

- ET TRYKKSPYLEAPPARAT FOR RENGJØRING AV GULV ETC.

De ca. 70 I varmt såpevann som oppvaskmaskinen kan romme er et ideelt vaskemiddel for bl.a. rengjøring av gulv

JEROS RENVASK er derfor forsynt med et innebygget spyleprogram og 10 m gummislange med sprøytepistol. - Til innsåpning og etterfølgende renskylling.

02 * 20 50 40

DET FINNES ALLTID EN LØSNING PÅ DEN

MINDRE BEDRIFTENS ETIKETTERINGSPROBLEM !

Antonson-Avery er en av de ledende leverandører av etiketteringssystemer til ferksvareindustrien. For å klargjøre hvilke tekniske vansker vår bransje etterhvert står overfor, har « Baker-Konditor » spurt firmaets markedsdirektør Arnold Haabeth, om hans syn på de nye forskriftene.

« B-K » : Er maskinleverandørene her i landet forberedt på overgang til merking etter de nye forskriftene på så kort tid?

Arnold Haabeth: Varefaktakomiteen sendte ut bestemmelser om frivillig merking i desember 1973. Disse har vært til vurdering på b r ansjehold, og hos maskinleverandørene. Forskriftene er derfor ventet, og de fleste maskinleverandørene må være forberedt. Tidsfristen kan synes knapp, men er gjennomførbar, med mindre samtlige produsenter melder sitt behov samtidig

« B-K »: Hva betyr de nye forskriftene i praksis for den enk e lte bakerog konditormester?

A.H. : Det er klart at forskri f tene gir ulike problemer for produsentene. Forskriftene føles sikkert som en større belastning for de mindre

produsenter og håndverksbedrifter. De har ofte et stort vareutvalg, og får derved små og ofte urasjo n elle serier

Forskriftenes målsetting er å gi forbrukeren opplysning på den enkelte pakning om alt som be r ører varens kvalitet eller bruk, neml i g :

* næringsmiddelets navn

* bestanddelenes navn

* næringsmiddelets vekt ell e r volum

* antall i pakningen

* ho l dbarhet

* oppbevaringsmåte ( hvis den påvirker holdbarheten)

* produsentens navn ( av hensyn til reklamasjoner)

Det går klart frem at de små produsenter i baker- og kondito r bransjen har og vil få særlige problemer, selv om merkingen rent tekn i sk kan gjennomføres rimelig. Etter min oppfatning, er Departementet innstilt på å finne rimelige løsninger ve~ dispensasjoner fra enkelte av me r kekravene.

« B-K » : Finnes del· i dag teknisk utstyl' som kan tilpasse den enkelte bakel' og konditors behov?

A H.: Jeg har tidligere nevnt forskriftenes hovedkrav til deklarasjon. Med de eventuelle lettelser i kravene som dispensasjoner kan gi, står det fortsatt et klart deklarasjonsbehov tilbake for de fleste produkter For de store produsentene som har automatisert sin produksjon er det kun et t i dsmessig spørsmål å tilpasse et automatisk etiketteringssystem med trykkverk til eksisterende produksjonslinjer Flere større produsenter har allerede tatt dette opp, for å

LØSE MERKINGEN TILFREDSSTILLENDE FØR FRISTEN UTLØPER 1. JULI

Tr y kkverket gjør systemet fleksibeli , ved at klisjeer inneholder tekstene for de enkel t e p r odukter I tillegg får man med da t ome r k i ng og pris. Selve etiketten kan være standa r disert med firmaets navn påtrykt. Individuelle produkttekster trykkes altså i produksjonslinjen

For de mindre baker - og konditorbedrifter, og også for mindre se ri er hos store produsen t er, f i nnes det halvautomatiske mask i ner. Disse kan utstyres med samme trykk v erk som de helautomatiske. Med andre ord, kan også de mindre produsentene benytte nøytrale etiketter. Det gir redusert lagerhold, lavere etikettpris og større fleksibilitet i merkingen.

« B-K » : De ser altså ingen problemer for bransjen med å imøtekomme de nye forskriftene?

A.H .: Alle regler fra det offent( Forts. side 62)

På denne enhet dekoreres og

Markedsdirektør Arnold Haabeth leder arb e idet med å i nnfør e n y me r ketekn i kk i vår bransje .

Aluminium industribrett

NORDISK • ALUMINIUM

• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir lett renhold • Solid konstruksjon • Gode stableegenskaper • Leveres i to størrelser

e

Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner - også etter kundens egne mål. Be om brosjyre og tilbud

( Forts. fra side 60)

lige vil medføre utgifter og invester inger. Forskrifter foreligger, og er i kraft fra 1. juli 1976 . I forhold til forslaget, er kravene i forskriftene redusert, bl.a. ved at krav om næringsinnhold er bortfalt.

Forskriftene kan oppfylles av alle som kommer inn under den Med det mener jeg at produktene vil kunne selges og merkes i henhold til forskriftene, med investeringer som er avpasset etter den enkelte bakers og konditors kapa,sitetsbehov og økonomiske evne.

« B-K » : Kan De se positive sider ved forskriftene for bakere og konditorer?

A. H.: I en tid med sterke krav fra forbrukerhold om vareopplysning er det klart at varer som er tydelig merket, foretrekkes av kjøperen. Det vil være en fordel for ,de som satser på kvalitet.

Jeg vil gjerne tilføye at etiketter mer og mer i ferskvaresektoren benyttes som dekor, i tillegg til foreskrevne deklarasjoner. Dette har en positiv salgsmessig effekt, og bidrar også ti'I reduksjon av variantene av

( Forts. fra side 69)

en viss nedbrytning av pro-teinene, og deigutbyttet minket. Det viser seg imidlertid at denne nedbrytningen ikke er av noen stor betydning, og man må si at melet den dag i dag har et godt deigutbytte.

NÅR DET GJELDER BAKEEVNEN

kan man etter hvert som årene har gått, merket en vis's nedgang i brødvolum når man har ba1kt lagringsmelet. Sterke mel gir imidlertid som kjent, store volum når de bakes riktig. Dette var et så pa ss sterkt mel at fremdeles får man et meget stort og pent bakverk, sammenlignet med et van:Jig hvetemel. Vi henviser for øvrig leserne til bildet.

Et av de viktigste kriterier ved bedømmelsen av mellagringen er lukt og smak:

Vi vet jo a,t folk er utstyrt med forskjeMige evner når det gjelder å konstatere en fremmedlukt. Videre er det forskjellig hva folk liker av lukt. Det er også kl•art at etter hvert som lagringen varer ved, vi1 I naturlige stoffer i melet brytes ned og

fortrykket emba.Jlasje. Det er mer rasjonelt å pakke i nøytral emballasje, og sette på en eHkett som kombinerer dekor og opplysninger.

Slik gjøres det i el svensk Goman-bakeri. Under etikeller i ngsmaskinen ser vi flere prøver på aktuelle pakninger , og elikell-typer

nye stoffer v i l dannet. Særlig vil dannelsen av fettsyre r være framtredende, og også stoffer som dannes i nærvær a v luft ( oksydasjon).

EN «TRENET» NESE KUNNE KJENNE SÅKALT «GAMMELLUKT» av mel som hadde vært lagret i noen år og av brød ba •kt av samme mel. Lukten i brødene forsvant imidlertid etter hvert som de kjølnet Etter ytterligere års lagring av melet ble lukten hengende igjen også eHer at brødene var avkjølt.

Lukten kunne ikke betegnes som skjemmende Ennå i dag, etter 15 års lagring, finnes det mange som ikke kjenner noen spesiell smak på brødene som lages av dette melet. Mel som ha dde vært lagret kjølig, fikk dessuten bedre bedømmelse enn mel fra vanlig lager

Heihetskonklusjonen er at det finnes praktiske måter å oppbevare mel på over flere år. Forutsetningen for at mel etter en •lang lagring.speriode fremdeles skal ha god kvalitet, er at melets kvalitet er førsteklasses ved innlegging for lagring. At emballasjen er av en standard som hindrer mest mulig fuktighetsvaria-

Med de trykkpresser vi i dag benytter på etiketter, har et slikt produkt fullgod merkantil kvalitet.

« B-K » : Hva gjør Antonson-Avery A / S for å gi opplysning om de mulighetene som finnes for å imøtekomme forskriftene?

A. H. : Alt vi kan, men det er dessverre ikke tilstrekkelig. Vi stiller oss ti'I disposisjon for de enkelte bransjeorganer ved behov, sentralt eller lokalt. Vi forsøker og så i form av annonser, artikler og s,kriftlige henvendelser t il produsentene å gi mest mulig informasjon De største delen av informasjonen foretas allikevel av våre lokale representanter. Hver enkelt holdes løpende orientert om konsekvensene av forskriftene, og vi 'I kunne legge til rette et avpasset system for alle produsenter.

Med den kapasitet vi har til disposisjon håper vi å nå frem til hver enkelt bedrift, og vi har forbe.redt oss grundig for å kunne gi tilfredsstillende svar på forespørsler som rettes til oss.

« B-K »: Takk for samtalen!

DOUGLAS

sjoner og at fuktigheten i melet holdes lavest mulig er også meget viktig.

EN STOR FARE VED LANGTIDS-

LAGRING ER INSEKTANGREP særlig angrep av tyvebiller. Det er derfor viktig med god hygiene på lagrene og hyppig kontroll. Kjølig lagringstemperatur synes å være av viktighet, også når det gjelder å holde luktutvi,kling borte.

Lagringsperioder av så pass lang va ,righet som her, har vel mest teoreti-sk interesse - i alle fall for matmel. Man kan si at man her har fått klarlagt et ytterpunkt Lagring sperioder på ½ til 1 år kan imidlertid være aktuelle i visse situasjoner, og det er klart at det da ikke behøves så strenge krav m.h.t proteinkvalitet, fuktighetsinnhold og emba ,1lasje som det er framstilt ovenfor.

I de tilfelle det er tale om lengre tids lagring av mel, har imidlertid Statens Kornforretning lagt opp et meget omfattende kontrollprogram. Det er vår hensikt å sikre forbr -ukerne den gode melkvalitet de er vant til og ha,r kra v på.

KJELL M. FJELL

Skal det være kaldt, så skal det være kaldt med ,-,,u,.,,-,,,,,.,Du f~r friske varer også på lørdagene med KOFI og TEFI klimakiøling.

Klungtveit' s eftf

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier Per Andersen & Co.

Teglverksgata 2, Oslo 5 Tlf (02) 35 65 05

BUTTERFLY-DAHLE SATSER PÅ ,,KJØLIG MILJØ" I ALLE SINE UTSALG,

Konditormester

Thorbjørn Dahle gjør alt klart for en delikat og publikumsvennlig vare-eksponering

« B-K » s utsendte medarbeider har besøkt baker- og konditormester Thorbjørn Dahle som driver konditoriet Butterfly i Saga-huset i Sarpsborg sentrum, samt egne utsalg i St. Mariegate 66 og i Olav Haraldssonsgate 98 hvor også den daglige produksjon foregår.

Om Dahles bakgrunn og yrkesutdannelse er det ikke lett å få intervjuet ham om, men at han etter vår mening har « verdens beste » allsidige faglige håndverks-, menneskebehandlings- og forretningsbakgrunn, det skal være sikkert. Allerede mens Dahle nedla meget tid og arbeid på sin gamle folkeskole i Sarpsborg, tok han seg tid til å jobbe noen travle timer nesten hver dag hos sin far, bakermester Berg Dahle, som startet opp sin gesjeft allerede i det herrens år 1922.

Etter vanlig oppvekst og ungdom finner vi Dahle på skolebenken og med fullført læretid i Oslo hos bakermester Hans Andersen ved Grønlandsleiret. Kort tid etter er han tilbake i sin kjære hjemby. Men etter noen raske kalkyler og overslag, finner han fort ut at den da aktuelle situasjon ikke ville gi det nødvendige levebrød. Dahle går heller til sjøss - og det fortsetter han med i hele 7 år Selvsagt lærte han

li V6r

98 i Sarpsborg Her traff mon fro

leverandøren av

til bransjen , Elektro-Industri A/ S' representant Alf Johansen og selveste hovedpersonen i dette « kjølige nummer » av « B-K » ; konditormester Thorbjørn Dahle

meget for sitt fremtidige virke, bl.a. var han 5 år som s,tuert i utenriksfart

- Men det er klart at også jeg hadde en familie, og det med sjøen det er jo noe spesielt. Aller he,lst ville jeg være hjemme, og da jeg kom meg hjem, ,hadde jeg ikke noe åta meg til, forteller Dahle til « B-K » Han virket i to år som vaktmester på len nye realskolen i Sarpsborg, og da kom han i forbindelse med bakermester Løwhaug som drev Butterfly-konditoriet. De to inngikk en avtale om at Dahle skulle arbeide en viss tid hos ham, og deretter eventuelt overta firmaet. Han ble der i 2 ½ år som svenn og 1.

januar 1966 var overtagelsen et faktum Butterfly hadde to butikker i Sarpsborg s hovedgate - og det var intet dårlig utgangspunkt for en markeds- og kundeorientert bransjemann

« B-K » : Hvor stor omsetning var det i forretningen med bakeri og hvor stor var omsetningen da du overtok 1. januar 1966?

T.D : Det var bare to Butterflyforretninger dengang. Her hvor verkstedet er i dag va r det ingenting i gang. Somlet hadde man en omsetn ,j ng på ca. 350.000 kroner i 1965.

Skopkjøleren BS-38 m/ glassdør, som er avbildet p6 forsiden, fotografert i ButterflyDahles konditori i Sarpsborg, er produsert av Elektro-Industri A / S i Sarpsborg. Kjøleren er godt egnet til bruk i konditorier og serveringssteder. Følgende egenskaper bør ..

Elektro - Industri A / S' fobrikosjonslokoler ligger i Tune kommune, en 3 minutters kjøring fro Sarpsborg sentrum, like ved Sondesund jernbanestasjon. Sporene som vi ser i forgrunnen er for øvrig kommunegrensen til Sarpsborg Det kjente Sporta Amfi ligger bore 500 meter unna

utsendte medarbeider hor vært p6 besøk i Dahles produksjonslokaler i Olav Horoldssonsgote

venstre

fryse- og kjøleutstyr

ISOVATOR PREFAB B 101

Fryse- og tinerom /or bakervarer

Illustrasjonen viser et helautomatisk anlegg med separat innfrysningscelle

Leveres i byggesett i en lamellkonstruksjon som gjør det mulig å tilby i størrelser til bakerienes behov, og innen visse grenser, med en utforming som kan tilpasses lokalene.

Anleggene konstrueres og leveres slik at man kan oppnå de resultater som Cerealinstituttet v/STI er kommet frem til i sitt pionerarbeide.

Vi har skaffet oss erfaring.

Henvend Dem til oss og be om tilbud.

1s 3300 Hokksund - tlf (02) 851385

« B-K » : Og omsetningen frem til dag?

T D. : I 1973 var det en omsetning på 1,5 mill. kroner, og 'i 1974 på 1,8 mill. kroner og nå før 1975 var det kommet opp i nærmere 2 miH. kroner. Men hu,sk at det er klart at det blir et annet bilde i og med at utsalget i Sagahuset kommer inn i regnskapene Det er jo der den vesentlige omsetningen er. I 1974 hadde vi jo en omsetning på vel 1 mill. bare <i Saga-huset, og i 1975 er den vel oppe i 1,2 miill.

« B-K » : Har dere leveranser utenom til de egne utsalgene?

T.D.: Jeg har leveranser til Saga Hotel I, ellers har jeg ieg bare en kjøpmanns:kunde , samt noen småleveranser ti.I Østfold-Teknikkeren, Guru Papp, og noen rundstykker til pølseboder o I. Det er vesentlig salg i våre egne forretninger.

« B-K »: Hva omfatter produksjonsspekteret ditt i dag?

T D. : Alt som hører med til et moderne bakeris produksjonstilbud og det er både baker- og konditorvarer. Vi har alle brødslag, men det er en vesentlig konditorvirksomhet her.

Jeg tror nok at konditorivirksomheten står for større omsetning enn brødsalget, selv om det er vanskelig å si hvor stor fors,kjell, men jeg kan tenke me gat over ha.fvparten er konditorvarer

« B-K » : Har du noen spesialiteter som går godt?

TRE ÅRS HARDT

nevnes: Meget god eksponering av varene, regulerbare hyller, høy relativ fuktighet som reduserer uttørring er ikke minst viktig. Med bakgrunn i dagens høye kvadratmeterpris trenger skapet bare 0,38 m2 gulvareal. Volumet er på 370 I.

Produsenten hor i de siste år satset meget på kjøle- og fryseutstyr for kommers ielt bruk. Bl.a lanserte f irmaet i begynnelsen av 1974 frysekabinetter i farver og med skyvbare J. lags glasslakk.

- Disse kab i nettene virket sterkt salgsfremmende, og kom Iil å prege utviklingen særlig når det gjaldt iskremkabinetter som tidl igere var produsert med tette lokk og hovedsakelig i hvil farve, forteller Eh, ktrolndustri ' s representant Alf Johansen i en samtale med « B-K » s utsendte « kjøle-meda r beider » Glasslakkene og de innbydende farvene gjorde CAPRI-kabinettene til en

Midt i forgrunnen ser vi CAPRI skapkiøler, modell BS-38 , med glassdør i fronten. Konstruksjonen som gir en arbeidstemperatur på 0 til + 10 grader, alt etter behov , holder også en høy relativ fukt ighet på varer som ligger eksponert i skapet Som kjent hindrer dette problemet med uttørking. På produksjonsbånde1 rundet, ser vi en produksjonsserie av iskremkabinetter med skyvelokk, som skal leveres til Vest-Tysklands største iskremfabrikont , langenese GmbH (som er en del av Uniboer-konsernel). Dette er en spesialmodell

salgssuksess i Norge, og man har oppnådd en dominerende markedsandel. CAPRI er Elektro-Industri A/ S's varenavn på kommersielle produkter. Disse kabinettene blir også brukt til salg av dypfryst fisk , kjøtt og grønnsaker, og er også i høy grad egnet fo,- oppbevaring av dypfryste brød- og bakervarer

Den t idligere nevnte « slående » ska pkiøler BS-38 ble lansert våren 1975, og har allerede resultert i el salg som har gjort at fa. brikken i denne periode har hatt problemer med å tilfredsstille etterspørselen. Skapkjøleren blir benyttet til kjøling av mineralvann , kond itorivarer , grønnsaker , egg og meieriprodukter

Med bakgrunn i den meget positive erfaring som er høstet ved praktisk bruk i Bullerfly-Dahle ' s to konditoriutsalg i Sarpsborg, opplyser man ved Elektro - lndusiri A/ S at det er besluttet å gjøre henvendelse r til alle norske konditorier - Bedriften er derfor meget lydhør for ønsker fra brukere i forbindelse med denne produksjon De av våre lesere sam har spesielle ønsker om kiøle -ekspane-

ring bør snarest kontakte oss , fremhever A lf Johansen.

Elektro-Industri A/ S i Sorpsborg produserer også frysebokser og kop for den vanlige husholdning, i tillegg produseres det p refabrikerte kjøle- og fryserom. Fabrikken ble elablesrt i 1919, og disponerer i dag en moderne fabrikk på ca 6000 m2 og med el rasjonell produksjonsutstyr. Årsproduksjonen er ca. 30.000 kjøle - og fryseapparater , hvorav ca 65 % eksporteres tli 8 forskjellige europeiske land.

Elektro-Industri A/ S ble i 1974 opptatt i Elektro Un ion konsernet som er 100 % norske iet og har en årsomsetning på co. 800 mill kroner , og beskje~tiger ca 3 300 personer , herav ca. 600 ingeniører Elektro-Industri A/ S i Sarpsborg vil i tiden fremover spesielt interessere seg for det norske kommersielle marked, og e r innstilt på et nært samarbeide med norske konditorier , spes ielt når det gjelder produktt il passning t il markedets behov la ass vi rkelig ta opp denne « handsken » og utnytte dette interessante tilbud I

MET·RO SUPER ERECTA SHELF®

KJØLE- OG FRYSEUTSTYR

LUAKONOISJONERING -

for Butikker - Hoteller - InstitusjonerIndustri - Forskning - Skip - m.

SPØR FAGFOLK

BAGERMESSE'76

22. - 29. MARS

Fagmessen, der samler Skandinavias bakere og konditorer til en omfattende utstilling av :

• Bakerimaskiner og -inventar

• Butikksinventar

• Råvarer og hjelpemidler

• Pakke- og emballeringsutstyr

• Andre hjelpemidler og utstyr til bakerier og konditorier

Rekvirer gratis gjestekort hos:

METRO reolsystem består av hyller, stolper, hjul og andre delkomponenter som De setter sammen på minutter til reoler eller vogner etter Deres behov.

METRO systemet er meget fleksibelt og kan tilpasses og forandres til ethvert behov, på lagerrom, kjøle- og fryserom , i kjøkken eller vaskeri. Send inn kupongen og vi sender Dem brosjyrer og priser på METRO. Electrolux

Herning - Danmark

Tel. (07) 12 60 00 - Telex 62135

BUTTERFLY-DAHLE

T.D.: Innen brødsektoren har vi et klibrød som vi bruker soya-olje i.

Dette har slått bra an. Ellers så baker vi alle de tradisjonelle slagene, i brødveien iallfall, men ellers i konditoriet så er det klart at det viktigste er å ha nok varer, så det synes! Det nytter ikke å stå med moderne disker som i Saga-huset og å ha for lite med varer. Her skal det bugne så folk blir fristet til å kjøpe. Belysningen gjør det jo veldig flatterende kan man si, og riktig bruk av farver da, det er første betingelse. Vi greier nesten ikke å skaffe nok varer, spesielt ikke konditorvarer ti,I utsalget i Saga-huset.

Det med fornyelse er forresten et problem. For et par år siden hadde jeg en østerriker her v,ed konditoriet i vel et halvt års tid. Han var helt fantastisk. Som østerriker var han nok vant Hl en annen standard enn vi er vant med her. Han var ikke bare allsidig, men også kolossalt produktiv. Jeg ha,r ikke sett slikt et tempo noen gang. Der lærte vi ganske mye, og det er synd vi ikke fikk ha ham her leng,er, men det var skatten som gjorde at han ikke ville mere!

På den annen side så holder jeg fast det tyske Konditorbladet, og der får vi mange fine ideer, det tør jeg påstå! Så vi prøver stadig å fornye oss og komme med noe nytt Det er veldig viktig.

«B-K » : Er du på messer og utstillinger for å følge med?

T.D : Ja, jeg har vært på messe i Tyskland en gang, og likeledes en tur da jeg kjøp~c de nye bakerovnene. Da besøkte jeg Stuttgart og fabrikken som leverer denne typen. Jeg var også endel rundt i bakerier og så på ovnene spesielt, og det første man som konditor gjør når man besøker utlandet, er å se eHer kringler som henger over bakerbutikker. Det er innlysende at man som bransjemann skulle være mer ute. Nå er det jo stadig messer, men så er det å få tiden til å strekke til da. Jeg engasjerer r.ieg altfor mye i jobben.

« B-K » : Hvor mange ansatte har du nå?

T.D.: I bakeriet er det 7 mann og en dame som ekspederer varer, en sjåfør og en 'hjelpegutt. I utsalgene 8 damer og noen på deltid,

samt endel ekstrahjelp på fredag og lørdag. Det er alt.

« B-K » : Hva synes du om utstyr generelt? Jeg tenker på disker, kjøling, oppbevaring.

T.D. : Vi har satset på nye disker i forbindelse med 5-års jubileet i Saga, og fikk da en tysk modell fra Per Andersen & Co Det var kostbart, det er helt sikkert Men det har lønt seg, for vi har øket oms,etningen med 15-20 ¼ i Saga-utsalget Dette er alt ganske nytt; vi har ikke hatt den nye innredningen mer enn ett år Den består av en nokså sto r kjøledisk, men kapasiteten blir allikevel for liten dessverre. Vi kan 'ikke ha bare de varene som står i disken til salgs, vi må ha litt annet ellers også. Før hadde jeg to kjøleskap som sto på ute i bakrommet med varer L Det var ikke noen tilfredsstil lende løsning.

Så fikk jeg endelig se et bilde av skapet med gfossdøren og det falt jeg for med en gang. Publikum bør se aHe varene! De kan jo se rett inn i dette skapet og det er like god utstilling som noe annet. Skapet er utstyrt med glassdør og regulerbare hyller, somt noen ekstra hyller slik at vi kunne få akkurat den høyden vi ville ha for kaker Vi måtte utnytte kapasiteten.

For oss er dette skapet helt suverent, og vi satset på denne typen først 1i Saga - og var fornøyd med

dette. Så vi fikk et til i den andre forretningen hvor det var et like stort behov for det p. g. a. en litt mindre kjø,ledisk. Dette er midt i blinken for os's, og noe slikt har vi ikke vært borte i før. Prisen var rimelig, når vi ser hva andre maskiner og disker koster.

« B- K»: Så du har gode erfaringer?

T.D.: Ja, så absolutt

« B-K »: Hvor stort produksjonsareal har du her i «hovedbølet»?

T.D .: Vi bygde jo her i 1966, men siden har det blitt bygd en del, så pr i dag har vi ca. 350 kvm, produksjon og ekspedisjon. Selve konditoriet er ikke mere enn 50 kvm slik som det er i dag, og det er alt for lite, slik at nå kan vi alt begynne å bygge på her. Vi har tegningene klare og regner med å komme i gang utpå 'hø1sten. Her blir ett Hllegg på konditoriet med ca. 110 k , m, og hele produksjonsflaten med ekspedisjonen blir således på 460 kvm. Vi har også fått et nytt lager i 2. etasje på 126 kvm. Der er det to siloer med mel, hver på 5-6 tonn, og ellers har vi kran med løperkatt så vi kan ta opp andre varer. Vi h ar endel lagerplass i kjelleren, bl. a. under det nåværende konditoriet er det ca 60 kvm

Dessuten blir det fuM kjeMer un1Forts. side 80)

T~or~jør~ Da hie i « full mundur » foran produi<sjonsloka lene med sin siste nyerve ,:v els~ pa d1str1bus1ons s1den, en l ekker amer i kansk Ford varebil Den har bransjeriktig innr~dnong tol~asset blant annet Dahles eget trallearrangement Mini-Morris'n til venstre benytter s1åfø_re ne h l ekspress.oppdrag o. I. Bemerk ellers ti , maets markante sommerfugl - design, som g å r 1g1e~ ut~npå butikkene på bilene på veggen bak, på brevark, fakturaer konvolutter og emballas1e tol kundene

Kondito~

LANGTIDSLAGRING AV MEL I NORGE

Av laboratoriesief KJELL M. FJELL,

Statens

Kornforretning

Norge har i dag store kornreserver på l'ager. Om lagring av korn vet vi relativt mye. Om lagring av mel, om hva som skjer med melet som lagres under forskiellige forhold, om hvor 1lenge mel kan lagres osv., vet vi mindre.

Det vi vet er at melet under normale ,omstendigheter trenger e n viss tid for å utvikle gode bakeegenskajer Vi vet at Leks. ascorb:nsyre påskynner denne prosessen, og vi vet at i mel med et visst fukt i ghelsinnhold, foregår det en stadig livsprosess som etter hvert tar overhånd og nedsetter bakeegenskapene. Lukt kan også fo r ekomme etter en t i d.

Forsøk med flere års lagring har også vært foretatt, men di,sse er ofte blitt gjort under meget spe:ielle og delvis laborator:emessige forhold. Om langtidslagring kan foretas under de r.,angfoldige forhold som finnes i vårt land, er derfor et meget interessant spørsmål med r.en:;yn til vår beredskapspolitikk.

I 1960 FIKK MAN ANLEDNING rn. li UNDERSØKE DETTE FORHOLDET

I løpet av høsten delte året fi,kk man 20.000 tonn ka,na,d;sk hvetemel som gave fra den kanadiske regiering. Melet ble l,agt inn på fors,kjellige lagre over hele landet. Forntsetningen var at melet etter hvert skulle brukes til f6r, men det ga oss io samtidig anledning til å undersøke om de kva1litetsegenskaper som vi må ha for mel til mat, forandret seg under lagri,ngen. Ved ankomsten fra Kanada var melet av ypperlig matkvalitet. Som vanlig for kanadisk mel var det proteinrikt, hadde stort

deigutbytte og ga meget store brødvolum. Fuktigheten i melet V'ar mindre enn i det melet man vanligvis bruker i norske bakerier.

Sekkene som melet ankom i, var ogs,å meget spesielle og ~ærlig egnet for langtidslagring Emballa,sien besto av fem papirlag, hvorav to av lagene var dekket med polyetylen. Dessuten var ventiler og sømmer tildekket med voks. På denne måten ville man hindre for store fuktighetsvariasioner i melet.

TEMPERA TUREN I LAGRENE

VARIERTE MED UTETEMPERATUrEN

Eneste unntak var lage~et i Sølvverket i Kongsberg, hvor temperaturen lå jevni omkring 6 ° C hele året.

Laboratoriet ved Statens Kornforretning r.ar gjennom disse 15 årene systematisk hentet inn prover t: I anc,lyse fra de forskjellige lagrene. Ette r hve r t som kvaliteten ble forringet - ved insektangrep eller av andre årsaker - ble lagrene tømt, helt eller delv::;. Av de 20.000 tonnene er del· i dag bare igjen 13 tonn fordelt på to lagre.

Analyse har vist følgende:

* Fuktighetsin holdet

i melet var meget :lavt i begynnelsen av lagringsperioden ( 12-12,5 % ) . Under lagr:ngen har fuktig heten tiltatt bare meget lite, og ligger i dag på 13,5-14 % Til sammenligning skal nevnes at foktigheten i 78 % hvetemel ligger på 14,5-15,5 % når det går ut fra møllene.

* Syretall

er et analysetall som kan gi kjemikeren og bakeren en opplysning om

hvor gammelt melet er. Et ferskt eller relativt kort lagret, fint mel kan ha syretall på 2-3, og dette tall stiger ved lagring. Ved tall på omkring 5 anses oftest melet for overlagret, og det går da gjerne til f6r. I løpet av de 15 årene har syretallei· i lagringsmelet steget jevnt og sikkert, men kanskje ikke så meget i del kjøl i ge lageret i Kongsberg som i de øvrige. Ennå i dag er imidlertid ikke melet i de to lagrene vi har igjen, kommet opp i syretall på 5, og dette må sies å være et meget bra resultat.

Syretallene henger gjerne sammen med den biologiske a 1ktiviteten i melet. Fett blir spaltet, og fettsyrer eller andre syrer dannet og a,ktiviteten påskyndes ofte ved høy temperatur. Dermed har harsk smak eller annen usmak lett for å sette seg i melet, noe man jo selvfølgelig vil unngå.

* «Deigulbytte»

er et uttrykk de fleste bakere kjenned. El- høyt deigutbytte forteller at melei har evnen til ,å ta opp mye vann, altså at man får mer de i g for hver enhet mel som benyttes. De:gutbyttet har en nær sammenheng med protein- (eggehvite-) mengden i melet. Et sterkt mel, som er rikt på protein tar gjerne opp mye v ,ann, mens et svakere mel, som har mindre proteininnhold, ikke har den samme evnen til å binde vannet.

Som de fleste kanadiske handelsmel var det lagrede melet av en sterk type, med relativt stort deigutbytte. På grunn av den tidligere omtalte biologiske aktivitet, fikk man ( Forts. side 62)

FABRIKKEIER JENS B. RAANAAS

ER BORTE

Fabrikkeier Jens B. Raanaas i A / S Pal s avgikk ved døden julaften, 66 år gammel. Med ham er en av p i onerene på området råvarer og halvfabrikata for bakerier og konditorier gått bort

Allerede i 1936 startet Jens B. Raanaas Dag-Ny Margarinfabrikk A/ S, og fra første stund hadde bakerimargarinene hans særlig interesse. Ikke lenge etter, nemlig i 1939, tok han opp arbeidet med å få forandret Margarinloven, slik at bakefettblandingene ble tillatt her i landet Ideen med et spesielt bakefett med mindre fettinnhold men med samme og helst bedre bakeeffekt enn margarin, takket være tilsetning av emulgator, hadde i ham en glødende forsvarer. At denne ide hadde livets rett ble jo til fulle bekreftet da krigen kom med bl.a. fettmangel som ett av de store problemer. Den senere utvikling har fullt ut bevi st at ideen var levedyktig. I dag er alle enige om at fettforbmket bør ned, også av sunnhetsmessige grunner. Takket være et utstrakt samarbeide på internasjonal basis kunne Jens B. Raanaas etterhvert lansere en rekke bakefettsorter på de forskjellige områder innen baketekn 1ikken. I de senere år var det sshorteningproduktene, som ved siden av bakefettblandingene hadde hans spes i elle interesse på området fett.

Jen ~ B. Raanaas' initiativ stoppet imidlertid ikke med fettproduktene.

Etter krigen kom forskjellige halvfabrikata etterhvert mer og mer inn i bildel·. Ideen bak dette var at det var mer rasjonelt og billigere å fremstill e halvfabrikata i store serier i moderne maskiner og derved også oppnå en konstant kvalitet. Det var den samme tendens som gj orde seg gjeldende ute i verden forøvrig. Her i Norge ble Jens B. Raanaas igjen foregangsmannen, og han la ned et utrettelig a r beide for å bringe disse ideene frem til suksess.

I 1964 startet så Jens B. Raanaas kaffebrenneri. En av hans merkesaker i de senere år har vært å motivere bakerne for å selge kaffe i sine utsalg, idet kaffe jo er et naturlig produkt å omsette i forbindelse med kaker. Denne ide er forøvrig slått igjennom i en rekke land, og vil nok etterhvert også finne grobunn her i 'landet.

Jens B. Raanaas nådde å re'se seg selv et arbeidets minnesmerke i og med byggingen av den nye store og moderne fabrikk på BiM ,ingstad nær Oslo. Her er produksjonen av alle halvfabrikata og el1ektronisk røsting av kaffe satt i system på høyeste interna1sjonale nivå.

Jens B. Raanaas var i sine yngre dager en kjent utøver av bandysporten og var flere ganger Norgesmester og deltaker på Landslaget. Senere har han også på dette området utført et banebrytende arbeide, bl.a. var det han som lon-

NKL MED OVER 2 MILLIARDER

Norges Kooperative Landsforening kommer i 1975 til å passere 2 milliarder ( eks kl. moms) i omsetning. I 1974 var omsetningen 1.760 mill. kroner

Både NKL og S-lagene har driften i 197 5 vært preget av sær,deles stor kostnadsøkning. På den annen side har den store kjøpekraften ført med seg en vidt betydelig omsetningsøkning at kostnadsstigningen stort sett skulle være dekket. Netto-resuHatene for NKL og S-lagene i 1975

tyder derfor på å kunne bli omtrent som i 197 4, opplyser adm. direktør Knut Moe - Utsiktene for 1976 er U'Si,kre. Dersom tariffoppgjøret til våren kan dempes ved et samordnet oppgjør med støttetiltak fra myndighetene burde kostna,dsøkningen og prisstigningen kunne begrenses. En videre forutsetning for økonomisk forsva rlig drift i det kommende år er at kjøpekraften opprettholdes så langt det er mulig. Det er her usikkerheten

serte den selvlysende bandyball, og hans utrettelige arbeid for belysning av bandybanene er vel nå kjent av de fleste.

Det var vel nettopp kanskje hans sportsånd som gjorde utslaget og bragte resultatene, selv når arbe i dsmengden var uforsvarlig stor. Hans evne til å skaffe seg og holde på dyktige medarbeidere er nok også en vesentlig årsak t i l at de storstilte plan er kunne gjennomføres. Få arbeidsgivere kan rose seg over en så stabil arbeidsstokk.

Ett av de store trær er falt, men det gror friskt videre der han har sådd. Baker- og konditorbransjen har all grunn til å takke Jens B. Raanaas for hans banebrytende arbeide, som har preget og sikkert fortsatt vi1I prege bransjens utvikling Vi lyser fred over han 1s minne SVEIN FLESLAND 0

i første rekke kommer inn med de svake konjunkturer vi nå er inne i, mener Moe.

NKL',s samlede egenproduksjonutenom nordis,k samproduksjon - vil i 1975 nå 330 mill. kroner i omsetning.

Samvirkelagene med ca. 1800 butikker hadde i 197 4 en omsetning på 4,4 milliarder kroner ekskl. moms, og det regnes med en ø,kning på rundt 19 ¼ til ca. 5,2 milliarder kr. i 1975. De 37 Domus varehusene som S-lagene driver vil i 1975 nå 1 milliard 1i omsetning ( ekskl. moms) mot 707 mill. i 1974, opplyser Moe.

Kunden liker papirposer!

Postboks 128, Skøyen Hoffsveien 13, Oslo 2

PAPIR EN GROS - POSEFABRIKK - TRYKKSAKER - EMBALLASJE

CASH & CARRY-AVD. I OSLO-DRAMMEN-HAMAR-FREDRIKSTAD

KONTAKT VARE ORDREKONTOR

OSLO

BERGEN

STAVANGER

C. TYBRING-GJEDDE A / S, Postboks 128, Skøyen, Oslo 2 - I 02 I 55 35 90.

FAPAS - C. TYBRING-GJEDDE A / S, lndustrrh11set, 5010 Bergen - (05) 232257-212647-212752

BRØDRENE SAND - C. TYBRING-GJEDDE A / S,

FREDRIKSTAD Sverdrupsgt. 34-36, 4000 Stavanger(045) 24147-24149.

HAMAR

ØSTBERG OG TYBRING-GJEDDE A / S, Freskovn. 16, 1700 Fredrikstad - I 031 I 12 063.

C. TYBRING-GJEDDE A / S, avd. Hamar, Korns•ilovn. 58, 2300 Hamar - I 065 I 26 936.

NY FORD TRANSIT MED FORBEDRET FØRERPLASS

1976 Transit-modellene, fra venstre som 1 2-seters buss, og i to vare bilversjoner med henholdsvis diesel og bensinmotor.

Det er i år ti år siden Ford introduserte sin Transit vareb: ,J-serie i Norge, og i løpet av disse årene har serien gjennomgått ko ntinuerlige forbedringer etterhvert som kundene har fremkommet med siine synspunkter og ønsker.

- Det som i første rekke preger 1976-modellene av Ford Trans i t, som introduseres i disse dager, er at forbedringene er konsentrert til førerhuset, med hovedvekteen lagt på a ,rbeidet med å skap mer plass og bedre arbeidsforho,ld for sjåføren på bl.a. brødbilene, forteller konsulent T. Hagen i Ford Motor Norge A / S til «B-K » s lesere.

- Ved å forandre skilleveggens utforming meHom førerhuset og lasterommet, har man fått drøyt 10 cm mer benplass inne i førerhuset Samtidig er rattstammen forlenget, pedalene gitt en ny plassering og gearspaken en ny vinkel for at føreren

Her er "ekstrabilen"

skal kunne finne en enda mer komfortabel kjørestilling enn tidligere Blant de øvrige forbedringene er et 40 ¾ større vindu i ski I leveggen og elektrisk vindusvisker / spyler.

FORBEDRET KALDSTART PÅ Dl ESELMOTOREN

For ti år siden introdu:;erte Ford sin nye 2,4 l,i,ters fire:;yEndrede dieselmotor i Transit-serien. Etterhvert som bensinprisene har økt, har dette vist seg å bli et meget interessant alternativ fo-r mange baker- og konditorbedrifter. Undersøkelser har vist at det allerede ved en årlig kjørelengde på ca. 10.000 kilome,ter lønner seg å kjøre på diesel, noe som har ført til at stadig fler velger diesel fremfor ben sin også Hl y,arevogner.

Utvendig er det relativt lite som skiller den nye serien fra den foregående. En av forskjellene er en

for bedriften med hasteleveringer

Varevognversjonen av den nye Ford Escort varevogn introduseres nå på det norske marked. Teknisk er varevognversjonen i store trekk identisk med personbilutgavene, og frontpartiet er også hentet fra den nye Escort'en, mens bakpart og lasterom er beholdt fra den tidligere Escort varevogn.

Understell , bremser og hjul er dimensjonert for å tåle tunge lass, og den kraftigste versjonen av den nye Escort varevogn , den så kalte « 40 » , har en lastekapasitet på hele 450 ki lo En Escort « 30 » -versjon med lastevogn på 300 kilo vil også bli levert Lasterommet i begge versjoner har et volum på hele 2 m~.

Escort stasjonsvogn kan leveres med 1100 cc eller 1300 cc motor , og til den største motoren kan man også få automatisk gearkasse. Alle versjoner har skivebremser på forhjulene ag tokrets bremseanlegg med ser vo. Stål-radialdekk er standard utstyr Sikkert en praktisk kjekkas for de mindre bransjebedrifterl

utvidet bruk av sort lakk på støtf.angerne, i grillen, på v:ndusviskerne, speilene og rundt lykteinnfatningene.

5 VEKTKLASSER

Transit - serien leveres nå i 5 vektklasser, fra 1000 til 1750 kilo. I alt leveres det tre grunnmodeller: varebil, varebil med vinduer, bus,s Chassie med enkelt- og chassie med dobbelt førerhus.

Til tross for bedre plass i førerhuset, er ikke lastevolumet på varebilene redusert. På Ford Transit med kort akselavstand er las,terommet på 5, 1 m 3 og med lang akselavstand 7,4 m 3 •

3

MOTORER

Den bensindrevne V4-motoren er på mange måter bliM noe av et varemerke for Transit-serien. 1976-modellene kan leveres med to forskjellige bensinmotorer, 1,7 og 2,0 I. som yter 5 og 70 HK. DIN. Be gge disse tilfredsstil-ler selvsagt de europetiske forurensingskrav. I ti,llegg kommer den 2,4 liters, 4-sylindrede dieselmotoren som yter 62 HK DIN

Blant det øvrige utstyret er tokre ts servo-bremser med skiver foran, heavy duty clutch på modeller med 2,0 liters motor, og stålradialdekk. På bestilling leveres det automatgear til flere modeller i serien, og oppvarmet ba krute på modeller med topphengslet bakdør, slutter kon sulent T. Hagen.

En ltjede av tjenester i Oslo og Akershus

for håndverkere og alle andre

fiÅnDVERKEROES SPAREBAnK

Sammensluttet med Oslo og Akershus Sparebank 0. Slottsgt. 11. Oslo 1 - midt i Sentrum - tlf. 418105

KORN ELLER IKKE KORN

DET VAR LIV ELLER DØD

heter det i «Markens Grøde». Og nettopp beredskapen - sikringen av vårt daglige brød - er en av de viktigste oppgaver for Kornforretningen.

Landets silokapasitet for korn og kraftfor er blitt nær fordoblet de siste 10 år, 689.000 tonn i 1966 - 1.175.000 tonn i 1976. Kapasiteten er beregnet på tungt korn (hvete) og mye av kraftforet er nokså lett, så i praksis kan en lagre 7-800.000 tonn matkorn og kraftfor i disse siloene. Det svarer til ca. 8 mnd.'s forbruk av matkorn og 5 mnd.'s forbruk av kraftfor.

Nord-Norge er særskilt sikret gjennom Statens Mellagre. Det er for tiden 33 av dem fordelt utover landsdelen. Her er 5--6 måneders forbruk av matmel til enhver tid lagret.

Smakspasta i særklasse

0 1

"Baki"-produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

• appelsin

• banan

• citron

• rom

Postboks 2804 K beholder smak i glasur, formkaker og kremer.

Oslo 5 [Sentralbord: (02) 19 2410]

SALGSFREMMENDE

PAKNINGER

Stort utvalg i alle fasonger.

Egner seg utmerket for frysing.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/S

TLF.: SENTR.B. 20 8918 DARRES GT. 3

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot u bakeribransien. : bl bl ! Deres pro emer er også våre pro emer. ,_ z

VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen

Tlf. (05) 29 97 87

PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP

BRØD SOM HELSEKOST FOR ELDRE

Loff i stedet for avføringsmidler

I den debatt som foregår i Norge om brødets ernæringsmessige betydning poengteres ofte at brød av sammalt mel må foretrekkes fremfor loff på grunn av det sammalte meis innhold av fiber. I den forbindelse er det interessant å lese en artikkel som er offentliggjort av en forsker ved Michigan State Universitet, med det norskklingende navn Olav Mickelsen, i « Cereal Foods World » , et amerikansk videnskapelig tidsskrift for Cerealområdet

Mickelsen refererer til forsøk som er foregått ved universitet med 12

GODT TILTAK AV FINBORUD,

I løpet av høsten 1975 inviterte firma F. K Finbarud bakerbransjens utøvere til kurs ved Norsk Cerealinstitutt. Kursets oppgave var å presentere bakerimaskiner, utnyttelsesmuligheter , stell ag vedlikehold. Kurset vakte star oppmerksomhet ag et stort antall utøvere av bransjen deltok i kursopplegget som målte gjennomføres to ganger.

Deltagerne i kursoppleggene var meget godt fornøyd og syntes det var lærerike dager ved Norsk Cerealinstitutt. « Baker-Konditor » var tilstede og tok noen bilder av deltagerne ved det ene kurset

unge menn som er satt på en brøddiett, og brødet var det vi vil kalle for fin loff av mel med 72 ¼ utmalt, ( i Norge 78). Resultatet var at det fine brød ga den samme effekt som brød med høyt fiberinnhold, nemlig øket volum på avføringen, og en av konklusjonene i artikkelen er at det må sterkt anbefale s eldre menesker å spise mere loff i forbindelse med sine måltider, for derved å unnngå å være henvist til øket forbruk av avføringsmidler

Det er også meget interessant å lese i Mickelsens artikkel at prøve-

personer med overvekt som la inn 12 skiver brød i sin daglige kost og som forøvrig spiste alt de orket, gikk ned ca. 6 kg i gjennomsnitt på 8 uker.

Kornet inneholder altså egenskaper som synes å være tilpasset menneskets behov, og det er kanskje noe i det som hevdes av japan erne at risen er skapt samtidig med mennesket og for dets behov Den effekt kornet har som mave- og vektregulator skyldes egenskaper ved kornet som man ikke har kunnet finne ut av. NCI D

BRUN OG HVIT TYPE

~Suksessenmed MAKRONETT ALT-1-ETT

BRUN)l~'(,PE ;:bt~ sei sto"•at v~tnå ogs.å lanserer; HVIT T.,YPE · · ·

"1i1'sRU ~itY PE {!fieholder ..• " 15 °lo i~kålded;~mandler

i ;1-f VIT ~ff PE.ir1;.pehold~f , . 3 0 °lo ~kåld~d~ mandler

Skal b.~.~e ti(s~!fes va,in ,. - Spar tid og p~~ger

.;\ ~'!-akk .;!!'ed epres~ntant ~lier

i% ''' ;,;;; -X'ft

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Bakermester Lauritz Folvik, Hallingby, som fylte 50 år 3 desember ble født 1925 i Sokndal i Dalane , hvor også hans far drev flere bakerier. Lauritz Folvik har nå drevet God-Bit bakeri, konditori & kafe på Hallingby ( 15 km nord for Hønefoss) i 15 år og er på rask vei oppover. Familien har satset helt maskinell drift og klarer seg derfor med kun famiHemedlemmene som arbeidskraft Lauritz Folvik og hans sønn A Folvik har silt virke i bakeriet. Sønnen er 3 generasjon i faget , og håper på al en av hans sønner vil fortsette tradisjonen.

Mange forbipasserende sperra nok augo i undring over den rare høge tanken som reit før jul vart montert ved Leirvik Dampbakeri på Stord Det er jo heilt naturleg det al nye ting skyv fram forvitenskapen hjå oss - og heldigvis er forklåringa på del heile einfeld. Då dingsen bakeriet har fått selt opp er ein såkalle mjølsilo. Sjølve siloen er grei nok å forslå sameleis al del no kjem tankbil direkte frå mølla og bles siloen lull på ein blunk - lill meir avansert vert del når me fylgjer røyra som går frå siloen og inn i sjølve bakeriet. Her ender nemleg mjølet i ein fin mekanisme - og me let Karl Johan Bore forlelja kva som skjer fram til kneipen , langebrødet , fullkornet og dei andre slaga , er vorlne fullt ferdige og elande varer.

- Den ab s olutt tyngsle delen av brødbaking hjå oss var delte evige sletet med mjølsekkene Skulle me ha ein deig på eit lite tonn var det å springa med 50 kilosekker, tøma og henta ny Skal me ha det same i dag ( i går var første dogen det nye var i bruk) still e r me vekta på ental kilo , lrykkjer på ein knapp og ein motor syt så for at dei t i nga kilo kjem i koret Så vert dei rette ingredienser selt til å knømoskin og deigen vert forma slik han skal verta, før karet vert flytta på nye. Denne gong går ferda bort til oppslagsagregalet der fylgjonde skjer : karet vert automat is k tømt og de igen går gjennom ein ny maskin der han vert vogen og kappa i høvelege vekt og lengd for kvart brød I enden av denne maskinen står så bakeren og utfører den einoste manuelle delen av brødbaklina hjå oss idag, og det han gjer er å flytta deige. , frå maskinen over på steikebrette Desse fyller ein opp i tralla og det heile vert ført inn i klimamaskinen for så å verta steikt t i l slutt

- Så no er det altså ein einleld operasjon å laga n;:,kre hundre brød?

- Einfeld å einfeld, ein må jo passa på blandingene slik at dei vert rette Men når ein tenkjer på dei tunge løft og sletel, då må del nok seiasl at del er vorte mykje lettere å baka brødet hjå oss, seier Karl Johan ( Ka Ile) Bore

* Toralf Lium i Soknedal som leverer varer på hele strekningen til og med Lønset I Oppdal selger Lium daglig brød til forretningene Grøsel og Myran, saml kafeene Skysskroa og Grøsetkafeen. På Fagerhaug tar Stuens kolonialforretning mol brød fra lium , del samme gjør Lønset Handel, og i Rennebu er det R Jordet , Rennebu Nedre Hand e lsforretning, Grendal handel og filialen Ulsberg S-lag som henter sine ferske brødvarer fra Sognedal 12 desemter markerte bakeren i Soknedal 30 års virksomhet. Markeringen foregikk forøvrig på Fagerhaug Inn, og invitert var ansatte og kunder med ekte-

Her er distriktsNorge

feller. I alt var 50 personer med på festligheten Det var den 12. desember i fredsåret 1945 Toralf Lium startet opp som baker, hell ale •1e i kjelleren hjemme Dengang var det forøvr ig to andre bakerier i Soknedal , i dag er Lium helt alene og leverer t il alle forretninger i bygda. Bakeriet har ekspandert stadig vekk. Under toppsesongen er det hele 10 personer sysselsatt Toppsesongen det er sommerhalvåret når turisttrafikken er på silt høyeste og sommervarmen gjør husmødrene mindre opplagt til å bake brød Vanligvis baker Lium 1400-1500 brød hver dag på denne tiden av året Enkelte dager kunne det i midlertid gå med el brødantall dobbelt

så stort Ellers i året går det daglig 800900 brød ut til de forskjellige forretningene I tillegg kommer selvsagt andre bakervarer Hva med rekrutteringen?

- For en tid tilbake hadde jeg inntrykk av at del var vanskelig å få folk til å begynne i bakeryrket Jeg tror det er le,ttere i dag , og dette har sammenheng med både lørdagsfri og gode lønnsforhold , sier Lium. Bakeren i Sognedal begynte i lære hos Teksum på Oppdal i 1939 , 16 år gammel. Senere var han ell år i Råkvåg, og tre år i Tr.>ndheim på et stort bakeri. Nå har han altså drevet sin egen virksomhet i 30 år sammenhengende. Lium, familien og de ansatte fortjener en liten blomst i den anledning.

* Del er nok en kjensgjern i ng al folk ikke baker så mye til jul nå som før, sier Kristian Tomte i Biri. Han har siden 1947 drevet bakeri der, og forsyner foruten hjemstedet også Gjøvik, Snertingdal, Saksumdal og el par andre steder med bakervarer

- Del er for det meste sirupssnipper folk hor overlatt til oss å bake til jul. Det er mye arbeid med denne tradisjonelle julebaksten Derimot er det nok mange utover landsbygda som ennå kjevler ut goro- og ,trull-deig. lill hjemmebakst skal det være på bordene.

- De berømte syv slagene , linnes de lenger?

- Jeg tror ikke det Det ser ul for meg al det ikke er så gromt å selle så mange forskjellige slags kaker på kaffebordet hverken i julen eller til andre tider Den erfaring jeg sitter inne med er al folk bærer kakene sine ul og inn hell ti l de blir gamle, og så får fuglene dem.

- Dyr fuglemat?

- Det vil jeg si. Hvis de belaget seg på et mindre antall kaker, og heller fornyet innholdet i kakeboksene oftere , kan det hende det gikk litt bedre

- Hjemmegjort er velgjort, heter det, men vil det bli noe billigere å bake selv?

- N e ppe I de fleste tilfellene kan det hende man sparer lill, men jeg tror ikke det blir så mye spart at det oppveier tiden man arbeider med det, sier Tømte i Biri i et avisintervju. God PR for en god bakermester og hans ærlige svar på kanskje noe provokatoriske spørsmål! ,

*

Marsipangriser , marsipankuler - og

Ibsen i marsipan! Respektløs sammenli gning kansk je, men ikke desto mindre har Sk iens store sønn fremstått i en blanding av mandler, melis og eggehv i te gjennom neslen 40 år Vi kan vide re opplyse at denne Ibsenbysten vi l bli skjenket dikterens fødeby , og intet er vel mer naturlig enn at kunstverket blir plaser! i Skien kommunes stolthet, Ibsenhuset? Det er konditormester Arne Thormodsen som står bak bakerverket, og ideen ble unnfanget den gangen Thormodsen g i kk på handelsskole i Sk ien Han er født og oppvokst i Langesund.

Henrik Ibsen så, den gang som nå , ut over sin fødeby fra sin plass i lbsenparken, og den bl ivende konditormester satte i gang arbeiidet med en byste Mesterverket ble premiert aller høyest under en utstill i ng i Tyskland like før krigen - foran tre byster av Adolf Hitler! lbsenforbundets formann, Einar Østvedt, kan ikke undertrykke en ørliten latter når « Varden » forelegger ham historien, men selv synes han nok det er noe respektløst å stille ut den store d i kter - i marsipan . - Selv om marsipan muligens er et utmerket emne for skulpturer, tror jeg neppe bysten vil få den me st fremtredende plassen i Ibsenhusets foaje Men dersom Thor,modsen vil skjenke oss sin byste vil selvsagt spørsmålet om plasseringen bli behandlet i styret på vanlig måte, sier Øslvedt Til « Hjemmet :!> opplyser Thormodsen at Ibsenbys t en er b r unfarvet , og det har s i n natur -

Vi gratulerer

lige årsak. Den sto neml ig utst i lt på serveringsstedet Ritz under krigen, så man kan faktisk trekke slutningen at brunfarven stammer fra tyskernes tobakk! Siden er bysten lakkert , og den har holdt seg utrolig godt gjennom neslen 40 år Dersom konditormester Arne Tho r modsen h older fast ved at han vil gi sin byste av Ibsen t i l Skien og Ibsenhuset , blir det styrets oppgave å bestemme hvordan gaven skal benyttes

* Det planlagte lefsebakeriet i Bardal i Leirfjord (Helgeland) , er beregnet å koste nær 1 80 000 kroner Agnes Remmen har derfor søkt Leirfjord kommune om et tilskudd på 20 000 kroner til etableringen av bedriften Ansøkningen har vært forelagt Leirfjord Utviklingsselskap som svarer at selskapet på grunn av utgifter til en eventuell forretningsfører vanskelig kan yde lån eller tilskudd av betydn i ng til lefsebakeriet I midlertid mener selskapets styre al ansøkning e n først må las opp i de kommunale organer , og al man da eventuelt etterpå kan komme t i lbake til spørsmålet om supplerende lån

Finansieringsplanen forutsetter en egenkap i tal ;:,å 29 300 kroner , i nvesteringstilskudd -17.900 , lån fra Distriktenes Utbyggingsfond 41 700 og andre lån-tilskudd 60 300 kroner Kommunens kontorsjef har anbefalt formannskapet å innstille for kommunestyret at det ydes et lån på 20 000 kroner som s i kres med pant i bedriften Lånet skal være rente- og avdragsfritt i 10 å r

og kan deretter bri n ges til forfall med 6 måneders varsel. I anmerkn i ngen heter det også at denne b e driften vil kunne få meget positiv virkning for den fremtidige bosetting i denne delen av kommunen Samtidig beklages det også at Leirfjord Utviklingsselskap i første omgang i kke finner å kunne yde bistand.

* Fra den 15. januar finnes Aryma, Sveriges ledende butikkinnredningsfirma, også i Norge med kontor og utstillingslokaler i Josefinesgt 32, Oslo Navnet er en kombinasjon av lo velkjente begrep innen bransjen : Ahren lnredningar AB, Orebro, og Yman lnr e dningar AB, Solvesborg For å yde s amme service på leveranser også utenfor Sverige, utvides nettet av forhandlere, og i Danmark og Tyskland har Aryma allerede etablert innredni n gsteam. Aryma har Skandinavisk sentrallager i Orebro, og en godt ut bygd transportorganisasjon sørger for at de ulike komponentene raskt kan tronsporteles og bygges opp i butikker også utenfor Sveriges grenser. Funksjonelle, selgende løsninger og trivelige miljøer er Arymas spe•ialitet. Individualitet, fantasi og kunnskaper har gjort fremskr i ttene på det svenske markedet mulig.

Konditormester Alf Eriksen, Olaf Ryesplass 3, OSLO 5, 13. febr., 70 år.

Jacob Sandvik, 8920 BERG I HELGELAND, _ _ 7. mars, 65 år.

Hans Waagan, 2500 TYNSET 1 mars, 60 år _ Erling Ødven, 6860 SANDANE _ . . . . . . . . . . 2. mars, 50 år.

Konrad Sveen, 2884 AUST-TORPA

Johannes Vasskog, 2580 FOLLDAL

Olav Holth, 2240 MAGNOR

16. mars, 24. mars, 25. mars,

55 år. 55 år. 50 år_

Salg av bakeri- og konditori på Røros

For klient has for salg bakeri og konditori på Røros. Bakeriet med tilhørende utsalg holder til i nyinnredet gård sentralt beliggende i Røros sentrum Årsomsetningen for 1975 vil ligge på ca. 450.000 Stabil og meget velkvalifisert arbeidskraf,t_ Maskinparken er i meget god stand. Bakeriet er velrenommert og har en ikke ubetydelig fast kundekrets.

Salg av bakeriets egne lokaler, som er en gammel men nyinnredet bygård i tre, kan komme på tale, likeledes leie av en tilstøtende tregård i 3 etg.

Det vil kun bli reflektert på skriftlige henvendelser til adv Lars Christensen, 7460 Røros.

Kåre Wind i ngstad er ansvarlig for Aryma ' s Norges-kontor. Han har i mange år vært etablert i bransjen som butikk - innreder , og arbeidet s iste i Legra

* Mens mange bakerforretninger rundt om i landet driver en verbal krig om hvem som baker og ikke baker lørdager, har man i Ålesund ordnet seg « greitt » : her baker alle bakerne (gjerne døgnet rundt - lørdag som søndag) Vel å merke bare bakermestern e selv Egentl ig var det meningen at samtlige bakerbutikker skulle slenge lørdager, men så fant noen bakermestere at de ved hjelp av konene kunne holde det gående og selge ferske brød og rundstykker. Det kunne de andre bakermestrene ikke rolig se på i lengden , så nå kan de 40 000 innbyg -

gere i Ålesund få ferske bakervarer lørdager - som de har gjort s iden man begynte å bake her i byen

* Dagligvaregrossisten HÅKO, som utvider sin virksomhet på Sør-Tromsøya, etablerte fra nyttår sin egen bakeribedrift. Tidligere er slike i gang både i Harstad, og i Honningsvåg Bedriftene er ikke høl - automali • serie, slik at det er tale om rene brødfabrikker. Selv om maskiner naturligvis er i bruk , skjer fremstillingen på tradisjonelt håndverksvis. Selskapet har valgt ordet Mølla som sitt firmamerke.

* Bakermester Kristian Johnsen, Finnsnes , (47), har i en intervju-runde uttalt seg til avisen « Tromsø » : - Lenvik kommune bør satse mer på praktisk! løsning for tom • ler, veier, tilrettelegging av boligstrøk og samfunnsgoder generelt. Lenvik kommune er for stor slik at det i mange tilfeller blir usunn drakamp mellom større tettsteder. Ved avstemninger blir enighet vanskelig å oppnå, og viktige avgjørelser blir forsinket.

*

Kåre Gottenborgs nye bakeri og konditori i Våler sentrum ved Kongsvinger tar form i disse dager. Første etasje av det 1 80 kvm store bygget er nå oppe , og forleden ble 15 lange spennbetong-takbjelker heist på plass. Ytterlig 15 bjelker skal danne tak aver 2 eatsje. Disse ble heist på plass senere. Det er firmaet Østlandske Spennbetong A/S, Hønefoss, som har leveringen av bjelkene . Firma Joar Gunarsrud, Åsnes, har oppføringen av bygget. Det nye bakeribygget vil ruve godt i terrenget bak det nåværende bakeriet. *

Fjorårets julebakst ble den siste for Jon

Lund og Eide Bakeri. Mannen som har forsynt Eide , og i sin tid også deler av Averøy og Gjemnes (Romsdall med brød og kaker siden før krigen, nærmer seg 70 og vil heller være pensjonist enn baker Jon Lund er en allsidig mann: Konditor, baker , ekspeditør, sanger, musiker og dirigent De tre første oppgavene legger han på hylla fra nyttår, de tre siste fortsetter han med - i alle fall som sanger og musiker Han be-

TIL SALGS

Kemper BW6 R2

gynle i bakeriet som 11-12-åring, og har drevet det delvis med en og to lærlinger , delvis alene Han tok over etter faren, Fredrik Johnsen Lund i 1911 Fredrik Lund hadde tidligere drevet bakeri i Lurviken i Aure på Nordmøre, ag flyttet til Eide da den som startet bakeriet Johan Ulich fra Kristiansund N. skulle selge. Når Ulich startet opp, vet ingen i dag. Med unntak av en del av første verdenskrig , da det var vanskelig å

Kombinert maskin, lite brukt, selges

Henv.: Gabrielsens Bakeri A/ S

Svelvikvn. 4, 3000 DRAMMEN

Tlf.: 02 - 81 88 07

ØNSKES KJØPT

En stk. toveis elektrisk kjevlemaskin, en stk. deigdeler, og en stk. eltemaskin.

Henvendelse tlf. (042) 65138

Spesialitet: Ørsta Eskefabrikk 4/2

Lillehammer, tlf. (062) 51 361

ESKER OG BRETT til

bakeri og konditori

Standardstørrelse, lagervare, hurtig levering

skaffe råstoff til bakeriet , har dr i ften gått kontinuerlig - Selv overtok jeg etter far i 1936 , og vi klarte å holde produksjonen igang hele siste kr i g, forteller Jon Lund.

- En viss utvikling har det vel væ r t i denne bransjen siden du overtok?

- Ja , det var hverken elektrisk ovn eller maskine r av noe s lag da jeg tok over. Vi brukte vedovn , og arbe idet var tungt. Utstyret er forandret , men ellers har jeg ikk e satset på å bygge ut selve bakeriet så mye Vi holdt en produks jon som var stor nok til å dekke Averøy, Eide og Gjemnes Leve,ansen til Averøy stanset da båtruta stanset I den senere tid har jeg trappet ned , og levere r bare til selve stedet her. Det er 7-8 år siden jeg hadde brødsending nå

- Er det lettere å være baker i dag enn for 10 or siden?

- Hjelpemidlene er bedre , men samtidig er presset større, sier Lund og lar bløtkaken vente litt mens han tar et nytt brett kneippbrød ut av ovnen

* En tro tjener i nnen baker - kooperasjonen takket før jul av etter mer enn 51 å rs t jenes t e innen bevegelsen. Det er Løkkenmannen Sverre Aas som startet sin arbeids -

( Forts fra side 68)

der den nye delen også. Om vi har behov for dette får vi se etterhvert. I utstyr ellers har vi satset mye på kjøling og frysing, vi har to kjølerom - et for konditoriet som er 15 kvm Også i den nye delen har vi ett på 15 kvm Og ved siden av dette har vi et fryserom som er noe større. I de små rommene har vi varer som vi produserer på dagen og som vi bare kjører inn på traller, slik at vi har alt klart og ferdig om morgenen. Wienerbrød og boller og ellers alt som er nødvendig, finnes der.

« B-K » : Hva med lørdagsfrien?

T.D : Fryserommet er blitt mer brukt nå etter at lørdagsfrien er innført Vi gre i er ikke å skaffe kneipp og grovbrød nok, så disse sortene baker vi på torsdag og da fyller vi opp i fryseren den porsjonen med kneipp som vi bruker på lørdag Og det samme gjør vi med grovbrødet. Det har vi hatt behov for hittil. Delvis gjøres det samme med formkaker og endel kaker i panner som vi lager opp i stqre porsjoner og fryser. Løsningen er å lage litt større porsjoner og bruke det når det trenges

Av ovner har vi en elektrisk type

dag så tidlig som i 1923 ved Løkken Kooperative selskap. Sverre Aas begynte som visergutt på kolonialavdelingen , men fikk etter noen år begynne i bakerlære Ved baker iet på Løkken var han samm e nhengende i 35 år i nntil han tok fatt ved Samvirkebakeriet A / L på Fannrem i 1964 En tirsdag sist i ok,tob e r fylte Sverre Aas 67 år , og det hersker såvisst ingen som h e lst tv i l om at han nå fortjener å nyte sitt ot i um Som rett og rimelig kan være gikk ikke hans avskjed upåaktet hen Under en sammenkomst hvor bakeriets ansatte også vor samlet fo r å to farve l med en aktet kollega, var også styreformannen i Samvirkebak e r iet A / L Rasmus A. Skålholt til stede sammen med disponent Bjørn Linge i Orkla Samvirkelag Linge overrakte en erkjentlighetsgave til Aas som et synbart bevis på at man vet å ve rdsette en innsats innen kooperasjonen som har strukket seg hardt innpå to mannsaldr e

* Bakermester Homstod i Namsos har , endt el brev til de kommuna le myndigheter , hvor han takker for den støtte han har fått av kommunen gjennom garantien for det lånet på 75 000 kroner han opptok i Håndverks - og småindustr ifond e t i 1968 Lånet er nå betalt. Formannskapssekretær Kjellaug

i 3 etasjer og en Matadorovn som vesentlig brukes til brød. Nå i det senere har vi fått en tralleovn som delvis benyttes til brød og rundstykker. I konditoriet finner vi tre piskemaskiner og en kjevlemaskin

« B-K »: Så du har investert mye, og lagt an på å få en rasjonell varehandtering av råvarene. Du har en silo også, ser vi?

T D.: Både hvete og rugmel tar vi inn i silo, og det er klarft at hvetemel i sekkevis, som vi bruker så mye av, ville ta altfor stor plass Nå er det bare å trykke på en knapp så drysser melet ned Hvetegrøpp leveres fortsatt i sekk og da benytter vi paller og tar det inn med kran, og det er lettvint det og! Til utkjøring av varer, har vi ett pakkerom på ca. 60 kvm Her er en stor port hvor man kan rygge inn og laste på. Ellers går det mest i lettvintee stablekasser

« B- K » : Utsiktene fremover. Er du optimistisk når det gjelder utsiktene fremover?

T D : Ja, det er det klart at jeg må være, jeg som har øket ganske jevnt i forretningene Men noe mer har jeg ikke lyst til å satse på, tror jeg. For slik som det er nå, rekker akkurat den kapasiteten vi har Jeg tror at det er best å konsentrere seg

Raaum fort e ll e r at dette va r et meg e t gl e d elig bre , , da det så godt som aldri er noen som bryr seg om å takke for slike garantier

OM LEASING

( Forts fra side 47) vurderes om leas i ngkontrakt kan etableres.

Ser bakeren i dag muligheter for vekst og bedret kon kurrenseevne ved å foreta investeringer i moderne utstyr, kan leasing være en rikt i g løsning. Særlig gjelder dette når leasing gir mul i ghet for å foreta investeringer på et tidligere tidspunkt enn ved tradisjonelle finansieringsformer og man trenger eventuell ledig likviditet til å møte behovet for øket driftskreditt som følger med øket omsetning. Som en ser erstatter ikke leasing andre finansieringsformer, men er et alternativ som bør vurderes mot andre løsninger

om driften og formen slik som den er.

Men ingen kan jo spå hvordan det vil bli etterhvert. Men, optimi st er jeg - jeg satser på kvalitetsvarer

« B-K »: Et godt råd til våre lesere?

T D.: Skal vi småbakeriene greie oss mot storfabrikantene som kjører med tilbud daglig, må vi satse på kvalitet, og det tror jeg holder For det viser seg at vi ikke har merket noe særlig til konkurransen, med det lavpristilbudet som alltid er tilstede, særlig på kneipp da. Vi har enå ikke hatt tilbud på brød i Sagahuset, enda vi har hard konkurranse fra EPA og Domus og alle de andre store sentrene, der prisen for kneipp bare er kr 1,95 stadig. Nylig var den nede i kr. 1,65, og det er jo forferdelig Vi har ennå ikke hatt tilbud p å brød som sagt, og det går fortsatt like godt_

Så jeg tror på det med kvaliteten!

« B-K » : Takk for hyggelig og inspirerende samtale! Og tillykke med den nye kjøleinnredningen din!

DOUGLAS D

Research : THORA DYSTE

En gjennomprøvet serie i vare- og lastebiler.

Dieselmotorer 95 -105 -145 -170 HK SAE med direkte innsprøytning.

Nyttelast fra 1,9 til 8,3 t.

Totalvekt fra 3,9 til 13 t.

Hjulavstand fra 2,6 til 4,9 m. &I/IJ ~ljlll

Plan/påbygg fra 3 til 7,2 m. =-== vare- lastebiler

Lastebiler - nyttelast fra 1,9 til 8, 3 tonn Dobbel- og trippelkabinere

Forhandlere med autoriserte verksteder og delelagre:

Arendal Jeppesen & Co A / S Hamar M Ødegaard A / S Lillehammer Autocenteret A / S Sandefjord Bilforretningen A /S

Askim Storsveen Auto Askim A / S Halden KW -Motor A / S Mo i Rana Rudo l f Akselsen A / S Sandnes Skrett i ng & V1gre A / S

Bergen A / S Skjelbred & Co Haugesund Jacobse ns Auto-Verksted Molde A / S Automob il Sarpsborg Brennes Auto A / S

Bodø Bilsalg M Nordvik Hemnesberget Rudolf Akselsen A / S Mosjøen Solheim Karosseriverksted Sogndal Sogn Maskinservice

Drammen Centralgaragen A /S Kløfta Dan Ho lm & Co. Moss Storsveen Auto Moss A/S Steinkjer Verksvegen Auto Elverum Tvins Auto A/S Kongsvinger Foss Motor-Service Måløy Barmen & Lu nd A / S Tromsø Tr omsø Bil A / S Fredrikstad Rally Bilverksted Kristi a nsand S J J Jernes N amsos Hans Evensen Trondheim B ilcen trum A / S Førde A / S Autoserv ice Krist i ansund N N S lat l em & Co Oslo Søgaard Auto A / S Tønsberg Vestfold Auto A / S Gjøv i k Rimes Auto Larvik Hovland Auto A / S Porsgrunn A. N Fun nemark A / S Voss Voss Aut o A / S Gol Gol Auto A / S Ålesund Rørstad & Sønn A / S

Importører : Rogaland Auto AIS , Postboks 1046, 4001 Stavanger - Tlf (045) 37 500 Norsk V ar ebil Import A/S , Ensjøvn 16 , Oslo 6 - Tlf (02) 67 51 12

Kalde kaker

0 gar som

«varmt hvetebrød»

11 CAPRl 11

BS-38, skapkjøler

Stor eksponeringsflate

2 lags glassdør

Regulerbare hyller

Automatisk avriming

Aluminium innvendig

Hvit - Gul - Rød