Baker & Konditor 2. utg. 1975, 74. Årgang

aker• on itor

Nr. 2 - Februar 1975 - 7 4 årg - Organ for Baker - og Konditormestrenes

Landsforening

• Helt riktig! Hverken bakterier , mikrober elle r andre fremmedlegemer skal ha adgang til våre verksteder og distribusjonslinjer

,,KORNET I KOSTHOLDET"

Av dr.tech. Arne Schulerud

Da menneskene lærte seg å dyrke korn, var grunnen lagt for faste bosetninger. Og navnet cerealier er avledet av Ceres , kornets gudinne

Våre kornslag er utviklet fra viltvoksende arier. De eldste kjente er hvete og bygg , mens havren mer ble brukt som for Rugen kom til på et forholdsvis sent tidspunkt. D en er mer nøysom enn hveten, og den fant derfor sin største utbredelse på de mellom- og østeuropeiske sandsletter og i Norden. Bygg og havre er mindre varmekrevende enn hve • ten og fant derfor også en bred plass i Skandinavia

Opprinnel i g ble kornslagene spist som grøt eller velling, men man lærte snart å bake dem som tynne , tørre flak, forløperne for vårt flatbrød. Surdeigen , en symbiose av gjærceller og melkesyrebakterier gjorde det mulig å bake hevet brød. Da pressgjæren ble utviklet i slutten av forrige århundre, kunne man også bake hevet brød uten sursmak. En oversikt over brødets historie er gitt av dr med Fredrik Grøn ( 3) For å få hevet brød må deigen ha tilstrekkel i g sammenheng I hvetedeig beror denne sammenheng på de elastiske ege nskaper hos det oppsv el lede protein , mens en rugdeig kan betraktes som et viskøst skum av halvveis oppløst protein sammen med oppsvellede pentosaner o. I. Bygg- og havredeiger har ikke så god sammenheng , og passer derfor best til flatbrød Som brødkorn regner vi hvete og rug, med bygg og havre på underordnet plass Ma is og ris, som også høreer med til cerealiene , er egentlig ikke brødkorn

I tidligere tider ble kornet mest sammalt, mens siktet, hvitt mel var forbeholdt de rike i samfunnet. Dette forandret seg da mølleindustrien utviklet seg i løpet av forrige århundre og store mengder billig hvete ble tilgjengelig ved oppdyrkingen av de amerikanske prærier I dag kan mølleteknikken levere enhver ønsket meltype fra de hviteste til full sammaling.

Brødbakingen holdt seg lenge på håndverksstadiet, men det skjedde en mekanisering som har skutt særlig fart i årene etter krigen Nye teknikker, som bruk av kjøling og frysing, er kommet til, likeså fabrikkpakking av de produserte vorer. Brødfremstillingen er blitt industri.

TILSETNINGSSTOFFER OG

FORURENSNINGER

I snart 50 år har man kjemikaliebehandlet hvitt mel, enten for å gjøre det hvitere , eller for å forbedre bakeevnen Blek i ng av hvitt mel lar sikte på å bleke de gule fargestoff er i melfettet, som bare i liten grad er karotinoider Til dette kan brukes forskj e llige oksydasjonsmidl e r , hvor av mange er gassformige Nitrogendioksyd har vært brukt , klor og nitrogentriklorid. Dette siste fikk en herostratisk b e rømmelse da det viste seg at brød bakt av mel som var ble,ket med d e tt e stoff kunne fremkalle hysteri hos hunder Det ble da hurtig forlatt og er -

stallet med klordioksyd som ikke har noen slik effekt og som stadig bruk es i d e engelsktalende land.

Hos oss har bleking av mel aldri vært brukt i noen større utstrekning Det betrakt es som e n unødvendig skjønnhetsoperasjon , og blekingen nedbryter også e n større d el av melets E-vitamin. Del har d erfo r l enge vært forbudt

Annerledes stiller d e t seg med midler t il å forbedre bakeevnen I alt hvetemel finnes det forskj el lig e stoffer , b l. a. sulfhydrylforbindelser , som nedbryter deigelastisiteten Dette uheldige forhold kan lett motv i rkes med små mengder oksydasjonsmidler av en annen ort og med en annen virkemåte enn blekemidlene. Deigen får dermed bedre spenn og kan således gi større og mer porøst brød Slike forbedringsmidler er et nødv en dig hjelpemiddel til å utlign e voriosjoner og svikt i bokeevnen og sikre brød av jevn kvalit e t

Det er flere stoffer som kan brukes til dette Felles for d em all e er at de er virksomme i meget små mengder , omkring 0 ,003 prosent av mel vekten De mest brukte er kaliumbromal og ascorbinsyre. Denne siste er riktignok e t reduksjonsmiddel, men d en antas å virke gjennom si tt ok sydasjonstrin

peroco r p ond t esta

1 r&~ l c"J/jjffif

" ,. r,,/f~ I

f

o/eurone l o yer - ~ 1~ 1 ,-r: ,' i L- t; endosperm · l 2 m, : t/ 3-5- .; ::J' L.·1 j : tj

sc u tel/ um \'1~-: •. ~ · , ~ j !1 embry o \~_ /J' ~i

Fig. 1

d e hydroascorbi nsyre. Am mon i u mp ersulfal, som også er meget effektivt , ble forbudt has oss før krigen , da det viste seg å øke t i lbøyeligheten til allergisk eksem blant bakerne

Man har ikke kunnet påvise skadevirkninger ved bruk av bromat D et oms e tt es fullstendig under bak ing en og etterlater i brødet bare noen milligram bromid De t angriper ikke vitaminene og heller ik ke de umettede f e ttsyrer , og ved fåringsforsøk me d mangedobbelte doser har man ikke kunnet påvise noen toksiske effekter. Når Helsedirektoratet likevel har strøket bromotet fra 1/ 1 1972 , må d e t være ut fra ønsket om å redusere antallet av tilset nin gsstoffer. Nå brukes altså bare ascorbinsyre

som har omtrent d en somme bak ete knisk e virkning Dette er det eneste tilsetn in gsstoff so m finnes i vårt hvet e m e l. På bakesektor e n finner v i div e rs e e mulg eringsmidler som er avledet av fett såsom monaglyserider og videre forestred e d e rivat e r av disse med f eks vi nsyre og si tronsyre Brukt i små mengder gir diss e stoffene større brødvolum , finere og jevnere paring , og de motvirker e ldning en så brød e t holder seg lengre mykt

Godkjent e konserveringsmidler tillat es brukt i brød for å beskytte mot muggvekst. Dette er blitt nødvendig etter at vi fikk d e nye omsetningsform er med innpakkede varer som må ha en viss holdbarh e t. Ved uønskede fremmedstoffer ten ker ma n særlig på tunge metaller , plant eve rnmidler og rad i oakt i vt ne dfall.

Såkorn e t blir gj erne b eiset for å hindr e soppangrep på plantene De mest effektive midler e r kvikksølvholdige I Norg e bruk es et preparat som ikke efterlater alkylkvikksølvforbindelser i jordbunnen Opptak av kvikksølv i det avlede kam har knapt kunnet påvis e s D e plantev ernmi dl er som br ukes ved korndyrking nedbrytes temmelig raskt og synes ikke å ha medført noen problemer M e ngd en av radioaktivt nedfall på korn fra forskjellige kanter av verden steg raskt etler de amerikan ske og senere de sovjetiske prøv e sprengninger av atomladninger uten noen gang å komme opp imot den antatte far egrense. Utviklingen bl e fulgt nøye g je nnom en årrekke , også her i lendet, og aktiv ite t en er igjen sunket t il bakgrunnsstrålingens nivå

Risikoen for skad eli g radioaktivitet ved nedfall avhenger noe av på h vi lket stadium av plantens utvikling forurensningen skjer. Ved nedfall under de senere trinn av modningen kan en størr e d el av aktiviteten fjernes ved god rensing og vask av kornet Av det gjenvær en de sitter det mes te i kornskallet og kan således for størstedelen fjernes ved å male hvitt mel h v or kliet sikt es fra

NÆRINGSINNHOLDET I KORN OG MEL

Et gj e nnomskåret hvetekorn er skj em at isk vist i fig. 1 Det består av tre h oveddeler : Skall ca 15 % , kim 2-3 % , og mel kj erne ca 82 % Skallet i nneholder vesentlig cellulose , kimen inneholder ca 12 % fett og 40 % protein , mens melkjerne n har omkring 70 % stivelse 8-16 % prote in og 1-2 % fett. Av mineralstoffer finnes 1 ,5-2 % i det hele korn , derav ca 4mg/J 00 g jern. De r er 0,35-0 45 mg / 100 g tiamin, samt noe riboflavin og niacin Tocof e rol er finnes i melfettet , mens vitaminer A , D og C ikke er til stede M i neraler og vitaminer er konsentrert i de ytre lag av kornet ul im ot skall e t og d e nne ujevne fordeling gjør at de opptrer i forskjellige mengde i de enkelte formalingsprodu kler

V e d utmal i ng av hvitt mel tor man ut de indre deler av hvert enkelt korn og skiller skallet fra ved sikting. Melutbytt e l e ll er utmalingsgraden angir hvor menge prosent av kornets vekt som er tatt ut som mel. Jo høyere utmalingsgrad desto mer må man la med av d e d ele r av kornet som ligger ut mot skallet. Eller omvendt , jo l avere utmaling, d es to lysere mel, men også mindre av (Forts. side 74)

DUELL-

Nye maksimalpriser og de svake bedriftsregnskapene

Hr reda klør!

Det ser ut som at myndighetene prøver å skape mest mulig problemeer for bakerbransjen - med disse maksimalprisene, som om ikke bransjen hadde nok problemer fra før '

Til tross for at bransjen kan do1kumentere at 60 av 130 bedriftsregnskap forrige år viste underskudd, er det bestemt at det ,skal være maksimalpriser

Qod etikette

e ll er bondefangeri?

Hr. Redaktør!

Ti l Deres orientering oversender jeg kopi av faktura fra firmaet som lev er te de selvklebende etikettene me d teksten : « Dette bakverk kan fris kes opp osv. »

D ette må være bondefangeri i ordet s rette betydning. Teksten i anno ns en var at prisen var rimelig kr. 25,- ( + porto og ekspedisjonsav gi ft). Så langt alt greit, men at eks pedisjonsavgiften skal være kr 25,- må være overpris. Som den bitt elille baker bestilte jeg en rull og sluttsummen blir kr. 70,20 for en r ull.

Dette er etter min mening verre en n dørsalg! Om ønskes kan min me n ing komme i bladet over underskr i ften

Liten sint baker.

Et alle tiders ,, pålegg"

Hr. redaktør!

Vil forøvrig enda en gang berø mme direktør Svein Flesland og re d aktøren for et alle tiders blad. Ett er min mening blir det bedre og be dre! Denne siste setningen pålegges å ta med i bladet.

Liten blid baker.

Lørdagsfriordningen må gjelde alle

Herr redaktør!

Slik som denne lørdagsfriordningen ( som er frivillig) er nå - ligner det hverken fugl eller fisk De bakerier som ikke står tilsluttet Arbeidsgiverforeningen samt familiebakeriene vil benytte sjansen ved å holde åpent lørdager. Jeg har sett ba 1kere reklame med at de har ferske brød og kaker på lørdager.

I EPA-bakerier f eks må det holdes stengt p.g.a. at EPA står tilsluttet Arbeidsgiverforeningen, som igjen har avtaler med LO, så her nytter det ikke om bakerne vil ha lørdagsfri annenhver lørdag eller ikke lørdagsfri i det hele tatt.

Så lenge denne ordningen eksisterer, vil fredag aldri bli som en lørdag når det gjelder avsetning. Følgelig vil omsetningen synke i EPA-bakeriene samt andre bakerier som må holde stengt lørdager. Som følge av dette vil det kanskje bli aktuelt med innskrenkning av arbeidsstokken i noen bakerier.

Derfor håper jeg at det snarest mulig blir fastsatt en lov, at samtlige bakerier må holde stengt lørdag er - ,slik at det kan bli likt for alle. Og da ville naturlig nok avsetningen på fredag bli som en lørdag - ville jeg tro.

Porsgrunn.

R. F

Jeg kan ikke se noe logikk i dette! De små må lide for at store bakerier er i stand til å produsere så mye at de kan gi prosenter til varehus som kan ta store mengder brød

Hvilket vil si i praksis at små og kanskje mellomstore bakeriermed begrenset kapasitet , vil få visse vanskeligheter med å dekke sine utgifter og kostnader med slike lave priser.

Jeg synes brød er bill-ig mat, sammenlignet med andre typer næringsmidler

Brød gir større næringsverdi pr. kr,one enn noe annet næringsmiddel. Dessuten utgjør bakverk bare ca 3 ½ ¼ av levekostnadsindeksen.

Porsgrunn R. F.

Sørlandsbanens kafeteriavogner

Hr. red.

Jernbanedirektør Knut Skulands uttalelser i « Dagbladet » 13. januar for t jener en kommentar Det opplyses at det ikke er planer om å ta vekk spisevognene i de gjennomgående tog som bruker mer enn 6-7 timer mellom endepunktene. Takk for det. Den uttalelsen synes bare å gjelde Dovrebanen og Bergensbanen.

Hva med det dårlige og ukoselige systemet med kafeteriavogne r på

f.eks. Sørlandsbanen? Denne banen bruker da vitterlig mye mer enn 6-7 timer fra Oslo til Stavanger.

\4.itt spørsmål er : Hvorfor skal denne banen og Nordlandsbanen ha betydelig dårligere service med spisev ogner? Det er vel ikke fordi det med disse baner antas å reise ikke fullt så mange utenlandske turister?

Og med oss andre er det jo ikke så nøye , • Før var det kos og hygge å kunne sitte i fred og ro og spise frokost eller middag på Sørlandsbanen, i de skikkelige spisevognene

Nå er alt bare utrivelig i disse nye kafeteriavogn ene

Oslo. ELSE VAR C

Knekkebrød og Borregaard

Hr. red

Ifølge lokalaviser på Hedemarken skal Norsk Knekkebrødfabrikk i 1\\0elv legges ned og lokalene i stedet benyttes til å pakke spekemat.Stabburet eller Borregaard, som eier bedriften, sies å forhandle med et nederlandsk firma om salg av maskiner og utstyr.

For mange kommer dette som en overraskelse. Knekkebrødet er anerkjent godt og produseres etter en metode som bedriften i en årrekke har vært alene om. Årelang innsats resulterte i en fremstillingsprosess som ingen inntil da hadde klart å få til å virke på tilfredsstillende måte Bedriften gjorde et pionerarbeide som vakte beundring.

I stedet for en nedleggelse ventet de fleste en kraftig utbygging av produksjonslinjene. Det var også kjent at eksporten spesielt til Holland var stor Dette forårsaket etter sigende relativt lange leveringstider til det norske marked

Stabburets overtagelse av salget noen år tilbake førte til en rask vekst i omsetningen. Det burde være mulig å øke salget ytterligere både innen- og utenlands Selv om det tar tid å skape marked for et produkt er det liten tvil om at denne brød 1 type er et alternativ som har fremtiden for seg.

Ut fra beredskapsmessige hensyn, for sivile og militære formål, burde det være av nasjonal, ressursmessig betydning å opprettholde egen produksjon. Knekkebrød vil bli betraktet som en viktig bestanddel i alle kriselagre - og dessuten i økende grad gå inn som en ønsket del i fellesbespisni nger.

Hvis det tidligere var vanskelig å finne norsk knekkebrød i hyllene, blir det nå snart umulig Det norske marked blir helt åpent for utenlandske fabrikker, som selvfølgelig med glede ser en farlig konkurrent forsvinne L'Aange forbrukere vil sterkt beklage dette og finne fremgangsmåten kortsiktig og lite nasjonal.

Selv om det regnskapsmessig kan argumenteres for nedleggelse og at det gir bedre fortjeneste å pakke spekemat, er dette argumenter som vil klinge disharmonisk i mange ører. Det rettferdiggjør heller ikke handelen at alle ansatte fortsatt blir fullbeskjeftiget.

Det er ikke til å unngå at det blir rettet kritikk mot den fremgangsmåte som her er vist Det følger moralsk forpliktelse ved å være stor Kanskje er det ikke for sent å tenke over transaksjonens konsekvenser en gang til?

Hamar

KARL G. ARNESTAD u

"Annethvert brød kan bli norsk"

Hr redaktør.

« Aftenposten » s aftennummer leste jeg med glede under ovennevnte overskrift: Norsk jordbruk kan lett skaffe tilveie halvparten av det brødkorn vi trenger hvert år, hevder formannen i Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd, professor dr med. Nicolay Eeg-Larsen Det skulle ikke være noen

heksekunst å firedoble vår hveteproduksjon slik at vi kan skjære ned importen med 50 prosent. »

Men hvorfor gjøres det da ikke noe for å øke produksjonen? Jeg kommer nettopp hjem fra Bangladesh hvor det meste av befolkn : ngen praktisk talt aldri får dekket sitt kaloribehov Og det gjelder ikke bare dette landet, men vel de fleste, for ikke å si alle U-land.

Vi kan altså, ifølge ovennevnte sitat, med letthet øke vår produksjon av brødkorn, men hva gjør vi? Avisen « Ny livsstil » sier : « Offentlige tall viser at 12 000 dekar dyrket mark ble regulert til andre formål enn jordbruk i 1973. - - Like store arealer er tatt i mange år »

Jeg henstiller til våre folkevalgte å gi oss en jordlov som står over bygningsloven. Lag noen svinger på veiene, utenom vår matjord, istedenfor midt oppi den. Ingen tar skade av å komme litt senere hjem til middag eller frem til hytten /,\4.an sparer kanskje endog noen menneskeliv, for det er vel stort sett farten som dreper. Og bygg ikke midt i åkeren, bruk utmarksarealene som ofte ligger like inntil åkrene Selv om det skulle koste noen kroner mer, så hor vi vel saktens råd til det, vi med våre bebudede olje i nntekter.

Tonsenhagen.

Aase (Andersen) Schjerven.

Brød og solidaritet på kammerset

Herr Redaktør

Nu skal no rdmenn offentlig oppfordres til å fro al « brød for verden » er å blande 30 % bygg i brødet Derved frigjøres hvetemel som kommer en hungersrammet verden t i lgode.

Over del ganske land berette; det om av isredaksjoner som har prøvet solidaritetsbrødet både med gjelosl og syltetøy , og funnet al selvfornektelse smaker fortreff e l ig

Solidar i tet med fattige og undertrykte har vært venstres idens potentbeskytted e parol e Intet annet part i må komme å frala oss eneretten til nestekjærlighet og broderskap Og selve Solidariteten selv , LO 's Aspengren , slikker fro tid t i l annen hodet inn i Dagsrevyen , og forteller oss om med - ansvarlige prosentsatser i lønnsforhandl i ngen

I høst holdt han foredrag på presteforeningens generalforsamling om « Velferd og solidaritet i 1970 - årene » Der nevnte han bl a at forut e n lavtlønnsgruppene lå frem -

medar bei derne ham sterkt på hjertet. Men _ d e må først organisere seg for å få naen stø tte fra LO Samho ld skal det være _ på kammerset. Han forsikret oss at de even tyrli ge oljemilliarder vil gjøre det mulig far Norge endelig å leve opp til sin forp l i kte lse overfor utviklingslandene , nemlig å gi e n prosent Og det er ikke dårli g , når disse landene ikke er fagorganisert.

O g postludiet var så vakkert : « Fred og frem g ang i sosialt samvirke under parolen frihe t , likhet og bro rska p »

De t smaker omtr ent som det nye brødet me d marmelade Og hvetemelet drysser fryde fu llt over samvittighetene som nyfallen sne.

Forle d e n var Aspengren igjen på skjermen ag utd y pet solidaritetstanken De 20 milliardene vi kan håve inn i slutten av 1970åren e , bø r vesentlig gå til eget forbruk. He r har han bred støtte fra andre venstrekamerate r Regnestykket var i tråd med parolen : 20 mil liarder minus 2 t i l U-hjelp gir 18 milliarder til oss

Men alle diss e pengene skaper visst en me n gde problemer og press på økonom ien og u tsatte næringer Det er ikke ende på næ rin gsproblemer som oljeinntektene vi l gi oss. Kanhen de får vi ikke noen kontinentalsok kel på Svalbard , heller A rme ossHvo rd an skal dette ende?

Ten k om andre nasjoner fikk del i naturrik d ommene, og vi måtte inn i et europeisk ene rg isamarbeide Samarbeide med andre - f or en trussel. Hva om vi eksporterte end e l av « problemene » våre?

Enn om kristendomsutvalget • i Arb ei derpar tiet s om endog har fått biskoppelig velsig ne lse til å forpakte den bibelske nestekjæ rli ghetstanke - enn om det satte opp et an net regnestykke: 2 milliarder til oss og 1 8 til U- hjelp i form av mat, proteiner og andre produkt er? En slik « veldedig » olje politikk ville fortone seg uansvarlig og lite kapitalistisk. Sant nok

Me n til gjengjeld ville de t være en rettfer di g og ansvarlig holdning til verdens nød En s olidaritet som brøt ut av kammerset

Vi er blitt en arrogant nasjon som tviholder på ressurser og økonomiske privilegier Vi li ker å tro at nordmenn er snille og gir mil de gaver. Vår nasjonale egoisme eser ut i s o sial forkledning

Solidaritet skal koste 30 % bygg i brøde t og l % til uhjelp •.

O slo

SVEIN WOJE

Røking i utsalgene

Hr red

Nu som tobakksrøking er i fokus som sykdomsfremkallende faktor, hvordan kan da Helsedirektoratet tillate røkning i bakerforretninger når serveringen foregår i selve buti.kklokalet hvor bakervarene ligger utlagt og kundeekspederingen foregår? For ikke røkende kunder er det en lidelse å tvinges til denne indirekte røkning. Sover vårt helsevesen?

Sagene

M. J. E.

Eit hjartesukk

til Prisdirektoratet

(ved nedsetting av brødprisen)

Herr Redaktør

Ondt ofte lider den Bagermand, som opp maa stande før Hanen galer, al Dagen pladske i Mel og Vand, paa Hjem ei tænke, før Solen daler, i hvite Trøie, Meldriv i øieo stod I der, I prisdikterende Høie! I andet fandt.

I Etter fri omsetting frå dikterpresten , Claus Frimann)

Med helsing frå «En arm udlevet bager som pokker snart dessuden tager.»

I Etter Johan Herman Wessel)

H. H

"RASK

KONTINGENTINNBETALING

EN ÆRESSAK"

Toppstillinger skal besettes med toppfolk.

De leser BAKER-KONDITOR

De mennesker, De helst vil ansette til en viktig post, sitter i dag i en ledende stil'ling. Og leser B-K.

Bransjesaker. Viktig for bransjefolk som leser B-K.

Stillingsannonser: Tlf (02) 20 22 49

Vi står bak BKLF's vedtak!

Herr Redaktør

Jeg viser til telefonsamtale av i dag og legger ved utklipp fra avisen « Sogn og Fjordane » med overskriften « Bakarane vil ha lov å baka laurdagane »

Artikkelen skriver seg fra en baker her på Hermansverk som driver helt alene. Etter det jeg kjenner til er han ,ikke medlem av hverken Vestlandske bakerforbund eller BKLF.

I denne anledning har jeg kontaktet samtlige private bakere i disetriktet som alle står samlet bak lørdagsfri og linjen til Landsforeningen

Her er listen av de kontaktede bakere:

K. Kristoffersen, Skjolden, J. Aarskog, Gaupne, P. Joranger, Marifjøra, 0. Olsen Eftf., Sogndal, Olav Øvstetun, Sogndal, K. Aarskog, Hermansverk, M. & Th. lihorsen, Vik,

Yattekar Bakeri, Vadheim, Chr. Vik, Vadheim.

I tillegg har vi 3 samvirkebakerier som ikke er 'kontaktet Øvre Årdal Samvirkelag, Øvre Årdal, Lærdal og Borgund Produksjonslag, Lærdal, Høyanger Samvirkelag, Høyanger.

Etter avtale vil BKLF snarest mulig kontakte avisene i distriktet, og dis se er:

Sogn Dagblad, Høyanger, Sogningen, L/ L, Leikanger, Sogn og Fjordane, Hermansverk Hermansverk, 5 februar

KARE AARSKOG (sign )

Kjære ,,kollega"~

I det jeg takker for brev vil jeg allerede i innledningen si at jeg er dypt uenig i Deres synspunkter angående lørdagsfriordningen

Deres utspill er et nytt støt mot oss riktig små bakere. Jeg er helt enig i BKLF's styres beslutning. Skal ordningen med lørdagsfri fungere tilfredsstillende må alle være lojale mot ordningen

De, som bakermester i en stor bedrift kan når som hel st ta lørdagsfri og bedriften Deres fungerer aldeles tilfreds-stillende allikevel.Derimot jeg, som liten bakermester, har ikke siden jeg var 18 år hatt en lørdag med fri. Og jeg passerer i disse dager 40 år. ,v\ens jeg har

avviklet min ferie har jeg måttet stenge bedriften Da jeg i sommer reiste til BKLF's landsmøte på Geilo måtte jeg stenge bakeriet. Dersom De bakermester Brun, var i samme situasjon som jeg, ville De skyve etter med begge hendene for å få lørdagsfri.

Jeg sender kopi av brevet til BKLF's ,sekretariat og vil be styret straks ta opp til overveielse et mottre,k1k til Deres utspill.

Nordsinni, 31 januar.

I Representantskapet for BKLF (Oppland) Arvid Raaholdt (sign )

En

landsforening er ikke sterkere enn det svakeste medlem!

BREV TIL REDAKSJONEN

Vi utfører alle renholdsoppdrag:

Oslo :

Daglig renhold • Industri-renhold • Vinduspuss • Hovedrengjøring

Romerike :

Hedmark/Oppland :

Buskerud :

Østfold: Vestfold : Telemark : Trondhe im :

Møre/ Romsdal :

Be rgen :

Rogaland : Haugesund :

Ho vedkont o r : Hj Brantings vei 9,

O slo 5 Tlf 22 10 6 6

Hvamstu bb en 10 , 2010 Strømmen

Tlf. 7144 8 0

Furnesv 28 , 23 00 Hamar Tlf 25 881

Vinjesgt. 2 , 3 000 Drammen

Tlf. 83 45 95

Pellygt. 34 , 1700 Sarpsborg Tlf 56 790

San d egt. 4 , 3100 Tønsberg Tlf 11470

3 9 0 0 Herøya Tlf 60 856

Fos segrenda 15 , 7061 Nidarvoll

Tlf 40 260

Go dø gt. 8 , 6000 Ålesund

Tlf 21 271 (2)

C Sundtsgt. 56 , 5000 Bergen

Tlf 23 25 92 - 21 47 80

Ø H oimegt. 16 , 4000 Stavanger

T lf 26 054

K a rmsundsgt. 175 , 5500 Haugesund

Tlf 21 836

Agder : Grimstad : Kronprinsensgt. 18 , 4600 Krist i ansand

Tlf. 26 335

Vardegt. 17 , 489 0 Grimstad

Tlf 40 0 16

Trondheim

NORSK RENGJØRINGSSELSKAP A/S

Redusert vasketid gir også lenger produksjonstid

Hvis Deres stab stanser produksjonen en time før dagens slutt for å gjøre rent produksjonsutstyret betyr det et døgn tapt produksjonstid pr. måned. Det må være naturlig å forsøke å kutte ned på denne tiden Men kravene til hygiene må ikke reduseres Det må finnes en metode som er mer effektiv enn de tradisjonelle rengjøringsmetodene . Og den finnes : Kjemisk høytrykksrengjøring med aggregater og kjemikalier fra Euroclean Euroclean-metoden kombinerer Deres krav til hurtighet og hygiene Ja , høytrykksrengjøring er faktisk andre metoder overlegne hva angår hygiene.

Euroclean-folkene har lan g erfaring fra de forskjelligste oppgaver. Enten De trenger et lite , effektivt aggregat for mindre oppdrag eller et stasjonært pumpeanlegg med uttaksposter på steder med faste renholdsbehov , la oss arrangere en overbevisende demonstrasjon og sende Dem et uforbindtlig tilbud .

Se på disse bildene av bakteriekulturer på en flisdekket vegg før rengjøring , etter rengjøring med børste og avspyling , og etter høytrykksrengjøring Det faktum at arbeidet med høytrykksrengjøringen er gjort p å ca. halve tiden av hva man ellers ville bruke gjør bildet ganske interessant. Euroclean-metoden baseres p å markedets største utvalg av høytrykksaggregater og kjemikalier spesielt utviklet for høytrykksrengjøring og de rengjøringsproblemer De treffer på i Deres bransje

Pr iser fra kr. 5.100,- eksk l. mom s.

Før re n[!jø ring Etl er rengjø rin g med [ti er høyt,ykksbørs l e og spyling re ngjø ring. medvann

V åre tillitsmenn:

STYRET :

B JARNE LAN D V I K , ba ke rmester , (formann) , 36 70 Notodde n ,

Tl f (036) 10 186 , privat 11 71 0 .

H AA KO N HA LS , ba ke r~ og ko n ditor m ester , (n es t f or m a nn ), B ogs t adv n 5 4

Os lo 3 , T l f. ( 02) 46 16 13 , pri vat 60 9 2 5 4 .

O TT O GE H E B jr. , ko nditormes t er, ( 1 styre m ed [.) , 46 2 0 Vågs by gd,

T l f. (042) 10 600 , pr iv at 50 571

H A RALD H E NRIKSEN , ba ke rm es t er, (2 s tyr e m ed le m ) ,

5 4 19 Fitj ar ,

T lf. ( 054 ) 15 2 00 , lin je 19

T O RE SIGERN E S , ko ndi torm es t er , ( 3 s ty re m ed!.),

1370 A s k er , S e m sv n 156 ,

T l f. ( 02) 78 16 12 , priv at 78 2 3 69

R OY TELL E FSEN ,

ba ker me s t er, ( 1 v aram a nn ) ,

K ir keg t ., 3 770 K rager ø ,

T lf ( 035 ) 82 069 , priv at 81 769

T O RE W ARLAND , ko nd itorm es t e r , ( 2 v aramann ).

S k age n 14 , 4 000 Sta v an ge r ,

T lf. ( 0 45 ) 20 895 , p riva t 2 9 615

REPRESENTANTSKAPET:

P E R SAMSON , ba ke rm es t er, (or df ører) , G y lde nlø vesg t 8 , O s lo 2 , T lf. { 02) 56 56 80 , pr iv at 56 3 3 75.

K JELL THOEN , ko ndi t or mes t er , (v ise or d f ø rer ) , P ro f. Smidth s A ll e 4 8 , 30 00 D ra mm e n

T l f. ( 02 ) 83 63 93, p ri va t 83 6 3 94

BKLF'S SEKRETARIAT/ «BAKERKONDITOR» :

Kr. A u g us t sg t. 23 , Il , O s lo 1 , T lf (02 ) 2 0 2 2 49..-20 2325

D irek t ør S ve in Fl es lan d, p riv at 53 93 37

B e nytt d em n år DU tr e n ge r d e t - de er va lg t for DIN s k y ld !

Det gjelder bedriftens fortsatte

eksistens:

Pass opp, noen går konkurs ved generasjonsskiftet!

Et generasjonsskifte kan skattemessig bety et knusende slag for en bedrift, samtidig som arv- og gaveskatt kan føre med seg de største økonomiske problemer.

Her er det tale om problemer som de aller fleste bedrifter, og da helst familiebedrifter, før eller si den vil bli stillet overfor V i vet at problemene vil dukke opp, og det er fak,tum at rbedriftene alLtid vi l kunne slippe b i lligere fra skiftet dersom forberedel,sene blir gjort i god tid

Norske bedriftsledere ,synes ennå bare i liten grad å være oppmerksom på dette forhold Tar man sine forhåndsregler i god tid, kan det være store penger å spare i skatter og avgifter Det er ikke tale om forsøk på å omgå skattelovens bestemmelser, men å hindre at bedrifter simpelthen på grunn av bedriftsledernes uvitenhet skal komme i vanskelige situa,sjoner som aldri har vært tilsiktet fra lovgivningens side.

Det er et sant virvar av lover og regler som gjelder på dette området og det er av helt avgjørende betydning at et generasjonsskifte forberedes i god tid. Spesielt viktig der det med flere arvinger, men hvor bare en eller n oen få skal tre inn i firmaet <Det er likeledes meget viktig hvordan det arrangeres når en bedriftsleder tar en sønn inn i familiefirmaet som sønnen en gang skal overta Sønnens status fra starten av må være helt klar

Baker - og Konditormestrenes Landsforening ser det som en meget viktig oppgave å tilby sine medlemmer veiledning og hjelp på dette området Planen var å behandle dette tema på den Faglige Kongress under Landsmøtet i månedsskifte mai / jun i 1976

lmidlert,id viser det seg at vi får nye regler på dette området allerede fra årukiftet 1976 og nye regler gjø r det normalt ikke lettere å overta. Vi har derfor ikke anledning til å vente lenger med å gi den nødvendige informasjon om disse problemer.

I løpet av inneværende halvår har Landsforeningen til hensikt å gjennomføre en - dags kurs om dette temaet i byene Sarpsborg, Hamar, Oslo , Sandefjord , Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund , og Trondheim. For NordNorges vedkommende , vil temaet bli behandlet under NO-BA - KO's årsmøte til høsten

Som foreleser har vi sikret oss en av landets største eksperter på dette område.

Bransjens utøvere har i de siste dager fått tilsendt et sirkulære om dette tema Sirkulæret er utstyrt med en svarkupong, og v i ber om at flest mulig viser sin interesse for ,deite tiltak som er av den aller største betydning for våre bedrifter og de som skal overta nu eller i fremtiden

Sv. Fl.

baker• konditor

Nr. 2 - Februar 1975 - 74 årg.

Organ for Baker_ og Konditormestrenes Landsforening

Medlem av Den Nor ske Fagpresses F ore nin g

ÅRETS FØRSTE FUSJON I BRANSJEN : SCHISTAD OG "KNEIPPEN" sammen fra årsskiftet

/v\OLDE

Fra 1. januar 1975 er de to bakeriene l v\olde Bakeri & Kne i ppbrødfabrikk og A. Schistad & Co sluttet sammen t i l et nytt firma med navnet Molde Bakeri A.s Ved denne fusjon oppnås en mer rasjonell produksjon og d i stribusjon, varene vil bli tidligere ferdige, og serv i cen blir bedre overfor kundene. Eierne av de firmaer er å finne i ledelsen av det nye Anton Schistad er styreformann, ,Magnus Larsen er produksjonssjef og Håkon Ranvik er disponent

Politiet spiste bakerens egen julekake

Ansvarlig utgiver :

Direktør S vei n Flesland

R edaktør: P Glasenapp

R edaksjonell tilrettelegge-Ise : Pr ess Tran smitter A / S

R edaksjo n abo nn e m e nt og

annonser:

Kr. Augustsgt. 23. Il O slo 1

Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25

Po stgiro 1 25 29

Abonnement kr 80 - pr. år fritt tilsendt.

Vanlig oppslag 1 800 e-ksp l ifølge fagpressens notarial bekreftede opplagsko nt roll.

NYE Annonsepriser:

1/ t side kr 915 ,½ » » 420,½ » » 505 ,¼ » » 335,½ » » 175 ,-

Kli sje etter regning Farver, bilag etc. på foresp ø rsel.

Trykk : Soelberg-Trykk AIS.

ODDA

Bakermester Alfred Rosseland i Odda måtte klare seg uten sin egen, spesiallagede kake julaften. Den hadde politifolkene som var på vakt spist opp - i god tro! Som plaster på såret laget politifolkene et dikt til bakermesterens kone.

Historien begynte med at en av politibetjentene hadde bestilt en kransekake av bakermesteren Samtidig bakte Rosseland - på overtid - en kake til seg selv. Ved en misforståelse ble begge kakene brakt til politistasjonen. Politifolkene som var på vakt julaften tok med takk imot den uventede julehilsen, og da bakeren kom for å oppklare misforståelsen var kaken fortært

Til takk og vederlag satte politifolkene sammen dette diktet:

«Dette er toppen på kransekaka, kaka som mannen baka havnet i politimagar. Derfor vi denne takk lagar. Senere blir kaker å iaktta aldri flere kaker på vakta. Ingen flere uhell, skjønt vi håper likevel.»

- Vi har arbeidet med spørsmålet om fusjon i et års tid, forteller styreformannen i en samtale med « B-K ». Sammenslutningen innebærer muligheter til en mer rasjonell drift på flere områder De to bakeriene deler produksjonen mellom seg slik at de lager hver sine sorter. Dette gir større serier - noe som innebærer betydelige fordeler. Vi har også felles distribusjon. Det vil vi at en og samme bil kjører ut varer fra begge bakeriene.

Det blir også felles ordrekontor og administrasjon Den blir plassert i Kneippbrødfabrikkens lokaler.Selvfølgelig blir dette ikke så stivbeint lagt opp at det ikke fortsatt kan mottas bestillinger på begge steder

- Hva med de ansatte?

- Vi ,hadde før jul et orienteringsmøte der de ansatte fikk full informasjon om planene Der ble det gjort klart at ingen blir oppsagt som følge av fusjonen Ingen fikk dårligere lønnsforhold enn de hadde og samtlige fikk beholde sin ansiennitet. At det av praktiske grunner :kan bli nødvendig å flytte fra den ene produksjonsavdelingen til den andre er en annen sak

- Hva med utsalgene?

- De skal opprettholdes som nå

- Planer på lengere sikt?

- Det kan jeg ikke uttale meg om på nåværende tidspunkt. Vi regner med at sammenslutningen vil tjene både bedriften, våre ansatte og våre kunder, sier styreformann Anton Schistad til « B-K » .

Å RETS FØRSTE KURS

I ØKONOMISK BEDRIFTSSTYRING AV BAKERIER OG KONDITORIER

ble avholdt ved Norsk Cerealinstit utt / Statens Teknologiske Institutt, Os lo, i tiden 13.-15. januar i år. K u rset varte i 3 dager og ga en enk el innføring i regnskapsvurdering o g kalkulasjon i baker- og konditorib e drifter.

Det ble lagt vekt på praktisk bruk a v de opplysninger regnskapet gir som grunnlag for økonomisk planl eg ging samt vurdering av bedrift en s lønnsomhet. Videre ble det gje nnomgått kalkyleberegninger ett e r såvel tilleggsmetoden som bygge r på selvkostendeprinsippet, som bi dragsmetoden med dekningsbidrage t som grunnlaget for prisfastleggi ng av enkeltprodukter.

Fe~dige kompendier med eksempler på anvendelse og bruk av metodene var utarbeidet for deltakerne. Kurset varte i 20 timer fordelt over 3 dager og må betraktes som en innføring i prinsippene

Vi regner med at selv med bare 20 timers gjennomgåeise av kursopplegget, vil deltagerne ved bruk av kompendienes eksempler kunne overføre regnskapstall fra egen bedrift, og ha gode muligheter til å kunne kontrollere og styre sin bedrift etter samme prinsipper som vist Undervisningen ved kurset ble holdt av siviløkonom Harald Henriksen og baker / konditor / ingeniør Wilhelm Clausen.

A rbeiderforening vil drive butikk uten lønninger

Salget foregår med folk som jobber gratis!

PO RSGRUNN

Herøya Arbeiderforening vil n6 vise sin soli daritet med de ansatte i varehandelen p6 e n ny og oppsiktsvekkende m6te. I regi av foreningen skal det n6 nemlig d an nes el innkjøpslag for de Hydro-ansatte i Po rsgrunn Man har leiet et eldre hus i Pors grunn hvorfra varene skal distribueres I fø rste omgang blir varene utstyrsvarer , men

senere vil varespekteret bli utvidet etter behov

Det mest oppsiktsvekkende er al man i første omgang ikke skal betale lønninger til de som skal forest6 salget Del skal gjøres p6 fritid

Innen handelsnær i ngen spør man seg n6 om hva de handelsansatte i Porsgrunn v il si n6r de ser at at medlemmer av en annen fagforening tar fra dem jabben , og gjør den gratis I

STABBURET PLANLEGGER IMPORT AV

K NEKKEBRØD FRA NEDERLAND

Nedleggelsen på Moelv forårsaket av sviktende eksport

FREDRIKSTAD

Stabburet vil etler alt 6 dømme ta hjem kn ekkebrød fra Nederland etter at det er b e sluttet at Narsk Knekkebrødfabrikk i Moe lv skal nedlegge sin produksjon Maskineri e t fra fabrikken i Moelv skal selges til Sta bburets største kunde i Nederland , en bak eribedrift som skal eksportere knekkeb rø d tilbake til Narge Disponent Leif Sundg a ard i Norsk Knekkebrødfabrikk er far øyeb li kket i Nederland og farhandler om salg a v mask i neriet. Direktør Eilert Christiansen i Sta bburet sier til « Fredrikstad Blad » at overfl y tt i ngen av maskineriet sannsynligvis vil fore g6 neste sommer.

- Beslutningen om 6 stanse produksjone n i Ma1tlv skyld1ts d6rlig lønnsamh&t. Forve ntningene til eksporten sla ikke til og Sta bbur&! har etterhvert 1611 et s6 bredt var ~pekter at vi til enhver tid m6 vurdere 0 m vi skal ofre salgsinnsats p6 produktet , s ier direktør Christiansen

- Betyr det at Stabbur&! ogs6 vil fjerne

kakem i x produsert ved den tidligere Herregaardfabrikken fra sitt vareutvalg?

- Stabburet vil fortsatt produsere kakemix - inntil videre.

- Knekkebrødfabrikken blir sentralpakkeri far Stabburets spekemat Men spekematen produseres i Fredrikstad?

- Vi selger jo spekemat over store deler av landet og frakten til Moelv vil ikke bety s6 stare meromkostninger til transport

- Har Stabburet planer om spekematproduksjan p6 Hedmarken?

- Nei. Flyttingen av pakkeriet vil gi oss bedre plass i fabrikkanlegget p6 R6bekken ag er b6de en bedre ag rimeligere m6te enn 6 bygge nytt, sier direktør Christiansen Stabburet overtok aksjene i Norsk Knekkebrødfabri,kk 1. januar 1974 fra A/ S DeNoFaLilleborg. Knekkebrødfabrikken i Moelv er Norges siste produsent av knekkebrød Størsteparten av knekkebrødet som selges i Norge er i mportert fra den svenske storprodusenten Wasa

NY FARGE PÅ MATMELSEKKENE

Fra sine leverandører av papir til matmelsekker har Statens Kornforretning fått beskjed om at produksjonen av gult ubleket kraftpapir vil bli innstilt.

Dette medfører at SKF må endre farge på sine matmelsekker. Tidligere brukte man et bleket papir i det ytre laget på matmelsekkene og det er undersøkt mulighetene for å gå tilbake til denne papirtype Det viser seg imidlertid at en rekke papirfabrikker på grunn av at blekeprosessen fører til betydelige forurensninger har tatt denne papirtype ut av produksjonen

Tilgangen på bleket papir er derfor svært usikker og vi finner derfor det uriktig å gå tilbake til et hvitt ytterlag på sekkene, forteller

T K Skaarer til « B-K » . - Ved bruk av bleket papir vil vi også få en svakere sekk dersom ikke papirtykkelsen økes. Dette fordi blekeprosessen vil føre til et svakere papir. Følgene av en svakere sekk vil lett kunne bli økt brekkasje både under transport og ved håndtering på lag,rene.

- Etter å ha vurdert forskjellige løsninger har vi besluttet å bruke naturellfarget ubleket papir også i det ytre papirlaget på sekkene.

De nye sekkene vil bli tat-t i bruk så snart møllenes beholdninger av gule sekker er oppbrukt

WASABRØD FORBLIR ,,FAMILIEBRØD"

GOTEBORG

Svenska Knocke AB overtar samtlige aksjer i Wasabrod AB og det vesttyske Wasa GmbH. Dermed forblir Wa sabrod et familieeiet selskap etter at regjeringen har godkjent en søknad om intern overdragelse av aksjene Ansøkningen ble sendt inn av Ulf Lundstroms dødsbo. Svenska Knocke AB i Filipstad blir moderselskap i konsernet

Aksjene kjøpes for tilsammen 44 mill sv.kr. hvorav 10 mill. skal betales neste år og resten over 10 år Ved regjeringens vedtak har dødsboet fått muligheter til å finansiere betalingen av arveskatten og ett av motivene for å selge Wasabrod er dermed falt bort.

Borgar Fabrikker A/L

- bakernes og kjøpmennenes egen fabrikk

- styres av bakere og kjøpmenn som velges av bakere og kjøpmenn

- produserer margarin og andre næringsmidler - som markedsføres gjennom Forenede Margarinfabrikker A/5

- eier 18,48 % av Forenede Margarinfabrikker A/5

- er representert i Forenede Margarinfabrikkers Styre, Arbeidsutvalg og Teknisk Råd og kan gjennom disse organer ivareta bakernes og kjøpmennenes interesser

- har kontakt med sine kunder gjennom Forenede Margarinfabrikker A/S

- din egen fabrikk. Du støtter den ved å bruke produkter fra Forenede Margarinfabrikker A/5. Da er det dine egne varer du bruker

STOCKHOLM

De svenske bakerier står nå fora n en omfattende struktur-forandr i ng. I dag finnes det ca 3 000 bak erier, men i løpet av årene frem ti l 1980 mener samfunnseksperter at n ærmere 900 av disse vil forsvinne fr a markedet. Tilbake blir da bare n oen få av de store bakeriene og e ndel mindre hjemmebakerier Såvi dt man kan forstå i dag, er det b edriftene i mellomklassen som kan komme til å få det vanskeligst Men visse former for cereal- eller br ødproduksjon kan også være lønnsomt Det viser utviklingen for Wdsabrød-konsernet som i løpet av de sis te l O år har femdoblet sitt eksp ortsalg til utlandet.

- Salgsmarkedet for de svenske b akeriene er lite og har nå helt stagn ert, og derfor er selvfølgelig konk urransen meget hård. Svensk eksp ort av cerealer er meget ubetydel i g når v i ser bort fra det tidligere n evnte knekkebrød Men vi tror det

Svenske bakerier vil hit

- Wasa er en av de få som virkelig ti ener penger idag!

begynner å utvikle seg et eller annet på eksportmarkedet, spes i elt hva angår Norge og Danmark, si er direktø r Stig Plabeck i Sveriges bageri Forbund

Siden 1959 er hele 2500 bake r i e r lagt ned og samt i d i g med dette e r konsentrasjonen til noen få store industrikonserner bare blitt aket Det viser seg å være me ; t små svenske bakerier med mindre enn 5 ansatte som er forsvunnet. En pekepinn om den nevnte konsentrasjon får man ved å henlede oppmerksomheten på de 450 såkalte leveransebakeriene, dvs. bakerier som leverer til flere andre utsalgsstede r og dagligvareforretninger enn sin egen butikk

Blant disse finner vi de 3 største, nemlig Kooperative Forbundet, Pågens og Skogaholm. Disse svarer sammenlagt for over ½ -parten av industribakerienes omsetning i 1971 ( innen Pågensgruppen finner vi de kjente bedriftene som Pååls Bred, Oluf Asklunds Damp bageri og Svengsta kavringer, mens Skogaholm-konsernet på sin side har svelget kjente firmaer som bl. a. Stockhalmbagarn og HåWe).

Det finnes andre eksempler på fremgang for Sveriges brødproduksjon på det utenlandske markedet. Tidligere nevnte Wasa-Brød i Filipstad som er det største familieeide næringsmiddelfirmaet i Sverige, viser bra takter og har derfor følgelig hatt en rekke potensielle kjøpere

Det finnes 2 andre bakerier som er markedsledere på sine respektive områder:

* Goteborgs Keksfabrik som har spesialisert seg på biscuits, en større import av disse produkter forekommer og da i særdeleshet fra England

* Pricks bagerier som har 20 / 25 % av pepperkakesalget i Norden , og derved antagelig er den største in-

nen dette område Pricks s:er o r.1 seg selv at de sannsynligvis e r yerdens største pe ;:> perkakeprodusent, etter som det er de skandinaviske lands befolkn : ng som spiser fle st pepperkaker i verden

Når det gjelder detaljhandelen gjennom dagligvarebutikkene, som er kooperasjonens vedkommende

Goman bakeriene som leverer til de svenske samvirkelagene Epa derimot har kun 2 stø r re leveransebaker i er, og har til gjengjeld satset på et større antall såkalte butikk - bakerier, dvs. at de har plas se r t stekeovner bak manuelt betjente varedisker m i dt inne i varehusene og supermarked~ne

- Vi har selvsagt oppdaget at de svenske husmødre ikke kan motstå den liflige duften av nybakte lekkerbiskner, mens de går og plukker trillevognene sine full, hevder en EPA talsmann som « B-K » s utsendte medarbeider kontaktet.

Kjøpmanns-kjeden ICA har kun et bakeri : Dala-bageriet. Varehuskjeden Tempo / Åhlen / Åhus har ingen egne bakerier men har til gjengjeld flest private leverandører og de største tilbud av forskjellig brødslag!

De to privateide Pååls og Skogaholm skiller seg svært lite fra hverandre. Pååls har satset på to større sentraliserte produksjonsanlegg, mens Skogaholm på sin side fortsatt har spredt produksjon på nærmere 15 mindre anlegg Og har selvsagt på denne måten blitt kvitt en tungrodd organisasjon, mens overskuddet er betydelig lavere enn det vi finner hos konkurrenten Pååls som sies å tilhøre blant de mest lønnsomme næringsmiddelfirmaene i Sverige

Pååls har f. eks. hatt gode salgsresultat på visse utenlandsmarkeder, spesielt i USA, der man nylig har bygget en butikk i Los Angeles.

DOUGLAS

' presenterer:

PIERRET ,,,,

KOMBINERT RUNDVIRKEOG LANGRULLEMASKIN

Eneste maskin med hvilebane.

Ingen fetting - Ingen strøing - Renhold etter bruk ikke nødvendig.

Kan brukes alene eller i forbindelse med avveiemaskin.

ENEFORHANDLER FOR NORGE : Søren lsvald' s Eftf.

Gladengvn . 14 - Oslo 6 - Telf. 67 99 42 - 67 42 81

Fr a Yrkesskolelærermøtet for våre fag:

V i får stadig flere lærlinger på kontrakt!

Sjeldent blant håndverksfagene idag. Også pikene

få anledning til å utvikle seg innen våre fag.

Baker- og konditorfagene har linjer ved følgende yrkesskoler :

* Fredrikstad Yrkesskole, ( Francke Gullichsen)

* Sander Yrkesskole, Sandefjord, (Arne Teien)

* Gjøvik Fylkesyrkesskole ( Olav Jacobsen)

* Oslo Yrkesskole - Sogn, ( F. Christensen, 0 Gabrielsen)

* Stavanger Yrkesskole, ( Helge /,\Aikkelsen)

* Kristiansand Yrkesskole, ( Alf Skår)

* Tromsø Yrkesskole, ( Kaare Krane, Sverre Lot re)

Lærerne ved disse skoler hadde et 2 dagers møte ved Oslo Yrkessk o le dagene 29 og 30 / 11-74. Fredag 29 . november var sekretæ r Hiibenbecker fra NNN, formanne n i Landsforeningens utdannelsesko mite og direktør Rolf Botheim tilste de.

Sekretær Hiibenbecker orienterte om svennenes syn på bakerfaget i gå r, i dag og i fremtiden. Han ga i sin , innledning oversikt over inngå tte lærekontrakter og pekte på at a'ritallet har økt i det siste. I 19 60 ble det inngått 1120 lærekontra kt€V', i 1973 var tallet 117 4. Avla gt~ fagprøver viser den samme te nq~ns. I 1960 ble det avlagt

1036 fagprøver, i 1973 1637. Han kom også inn på hvor mange elever det er på fagskolene, og han stilte spørsmålet « hvor mange søker faget når de er ferdige med sin fagskoleutdannelse »

Hiibenbecker kom inn på forholdene innenfor håndverk tidligere hvor håndverksutdannelsen var den redningsplanke mange ungdommer søkte til. I dag er dette synet endret. Håndverksfagene har ikke den samme posisjon som tidligere Den teoretiske skoleutdannelse er kommet mere i skuddet.

HVOR STÅR SÅ BAKER- OG KONDITORFAGET I DAGENS SITUASJON?

Etter Hiibenbeckers mening rangerer i<kke faget høyt blant de elever som søker yrkesutdannelse Andre fag er mere tiltrekkende, blant annet mekanikk, brannvesen, politi, skjønnhetspleie, flyvertinner. Ungdommen stiller i dag spørsmålet : « Hva gir dette yrkes lønnsmessig og sosialt? » og så velger ungdommen de fagene som gir best muligheter. Han kom inn på lønnsvilkårene og arbeidsforholdeene og sammenlignet bakerfaget med industriens avlønninger og sosiale forhold.

Når det gjaldt arbeidsforholdene nevnte han som positive ting det forhold at de fleste bedrifter er små

ma

og at de ansatte ikke drukner i massen. Lørdagsfri som innføres 1. 1 1975 anså han som en vesentlig fordel.

Hiibenbecker konkluderte med at forholdene innenfor ba ker- og konditorbransjen ikke er så gode som de bør være for å trekke ungdommen til seg.

Han kom deretter inn på hvilke tiltak som kan gjennomføres for å bedre forholdene og nevnte blant annet at faget i sterkere grad enn hittil

BØR RETTE SINE TILBUD

TIL PIKENE

Baker- og konditorfaget er i dag ikke lenger noe utpreget mannsarbeide og bør være aktuelt også for kvinnene. Han kom inn på spørsmålet om felles svenneutdannelse i begge fag og mente at det ville være et mål å arbeide mot For lærlingene spesielt må det skapes mer meningsfylt arbeide.

Direktør Botheim kom I sin orientering inn på den bekymring Landsforeningen til enhver tid har hatt for rekruteringen til faget og at det i 1958 ble satt ned en rekrutteringskomite som utarbeidet en betenkning på dette området. Den betenk •ning som da ble utarbeidet er ( Forts. side 62)

Fra venstre til høyre rundt bordet finner vi yrkesskolelærer ne Sverre Latre, Kaare Krane, Alf Skår, Helge Mikkelsen, Odd Gabrielsen , Fin n Christensen, Arne Teien , Franche Gullichsen , Olav Jacobsen , Leif Knutrud, NCI , Odd Hubenbecher , NNN , Rall Solheim , BKLF.

HYGIENE & RENHOLD

Renholdet er en • 0

prosessen I vare

del av produksjonsbedrifter

Vær meget nøye med planleggingen før du går til anskaffelse av utstyr

Fra det kursopplegg som er utarbeidet av NCI i samarbeide med BKLF og Veterinærhygien isk forening gis her enkelte korte bilder

A BYGNINGSMESSIGE KRAV

Enhver som skal bygge en ny bedrift eller som ønsker å foreta gjennomgripende forandringer i rasjonaliseringsøyemed innen sin egen bedrift, vil naturlig måtte stil le seg 2 spørsmål :

FAKTORER SOM INNVIRKER PÅ

DEN PERSONLIGE HYGIENE:

Bading og dusjing virker sykdomsforebygg en de og befordrer i høy grad det alminnelige velvære.

Det er ikke uten grunn at d e fleste mennesker får lyst til å synge i badet

Regelm essig dusj eller bod - gjerne daglig er gru nnl aget for den personlige hygiene og bør in ngå som en selvfølgelig del av vår livsrytme.

Regelmessig, grundig håndvask er av den største betydning for den personlige hygiene. Fo r tilfulle å forstå d e n hyg ienis ke betydning av håndvask , må en være klar aver den sentrale rolle som hendene spiller ved overfør in g av smitte - mellom mennesker - til matvarer - og andre gj e nstander som en kommer i kontokt med Professor Haakon Natvig ved Universitetets hygieniske institutt i Oslo lanserte slag-

ordet « Det hender med hender ». I sin bok « Kjøkkenhygiene ~ har professor Natvig laget en ill ustrasjon som vi tillater oss å kopiere : Det fremgår klart av illustrasjonen den sentrale plass hendene inntar i forbindelse med den personlige hyg ie ne.

Alle mennesker har t il enhver tid større eller mindre mengder bakterier på hendene Naen av disse bakterier kan være godartede, mens andre kan forårsake sykdom både hos oss selv og andre mennesker Enkelte av disse bakteriene som vi har på hendene kan også overføre smitte via matvarer til andre mennesker (Matforgiftninger ) For å gjøre smitterisikoen så liten som mulfg, er det av den største betydning at vi forsøker å holde bakteriefloraen på hendene på et så lavt nivå som mulig , noe som enklest kan skje ved hypp ig håndvask

A. Hvilke krav og pålegg gir myndighetene for utformingen av min bedrift?

B Hvilken betydning kan det ha, ikke bare at disse minimumskrav oppfylles, men med ytterligere tiltak for å lette rengjøringsarbeidet og å øke stabiliteten i en kvalitetsproduksjon?

Hva sier så næringsmiddelloven: ( sitat § 10) Lokalene skal være rommelige, 8 kvadratmeter pr arbeidsp,lass, godt ventilert.

Retningslinjene i næringsmiddelloven er temmelig generelle i dag, men her kan man vente en klarere presisering fra myndighetenes side i fremtiden

Andre deler av vår næringsmiddelindustri har tildels selv funnet freem til de krav de vil stille til sine arbeidslokaler. Ser vi på meieriindustrien, har den satt opp meget klare regler som har et hygienisk siktemål og som også lett vil kunne tilpasses bakerier og konditorier.

HVILKET SIKTEMÅL SKAL VI SÅ SETTE FOR DEN BYGNINGSMESSIGE HYGIENESTANDARD?

Utgangspunktet bør være at man skal være i stand til rå holde samme hygieniske standard i alle lokaler i en bedrift som har forbindelse med produksjonen Dette vil ikke nødvendigvis si at det til enhver tid skal være like rent, men lokalene skal ved arbeidets slutt kunne rengjøres i en slik grad at bakterier og muggvekst fra den mest forurensede seksjon ikke skal få anledning til å infisere andre seksjoner.

I hygiene-kurset vil en så videre bli instruert om hvordan en skal makte å nå frem til en løsning på de ,forskjellige problemer.

I kurset nevnes det f.eks. at forurensning fra et rom til et annet kan skje ved felles venHlasjonssystem Spesielt uheldig må det være om melutveiningen skjer i et luftrom som står i åpen forbindelse med andre

li « Det hender med hender » Illustrasjon fra professor H Natvig ' s bok Kjøkkenhygiene

HYGIENE & RENHOLD

ro m i bedriften, eller kans"kje enda ver r e om hele bedriften er et eneste sir k ulerende luftvolum. Selv om de hy gi eniske foranstaltninger er gode i b e dr i ften , vil man på den måte infis er e ferdigvarene med de mikroor g anismer som finnes i råvarene

BET YDNINGEN AV Å HOLDE LAVT ST Ø VINNHOLD I BAKERILOKALENE ER AV VESENTLIG VERDI

En annen ting som nevnes er tra n sport a ,v gods fra områder med ste rk forurensning til rom hvor egen for ur ensningsgrad er liten Eksempe l på dette er brød- og kakekasser so m s•lepes over gulv, de plaseres p å gaten under sterkt forurensede fo rh old Kasser må ikke tillates å ko m me i kontakt med bedriftens rener e produksjonsområder før de har gj en nomgått en grundig vask i et sæ rs k i lt rom

Dører må ikke stå ubevoktet åpne til fri luft Dette fører til at fugl, rotter og andre dyr ser anledning til å smette inn

Vi nduene skal heller ikke være hje l pemidler i ventilasjonssystemet for d i de åpner adgang for utøy Ku n stig ventilasjon er det eneste hol dbar~ alternativ.

G ulvene skal være slitesterke De sk a l være syrefaste Fjerning av de i grester vil ofte skje med skrape og det er gunstig om gulvene derett e r med de løsnede rester, kan sp y les rene. Gulvene må ha fall mot sl u k

Veggene er i alminnelighet ikke ut satt for slitasje Flisebelegging gir et g odt sanitært inntrykk, men ,er en k os tbar i nvestering. Det finnes enkler e måter å løse dette problem på, og billigere

TA KET BLIR OGSÅ PÅPEKT SOM EN VESENTLIG SMUSSAMLER, o m i'kke s•ammenføyningen mello m tak og vegg er gjort med tanke på å hindre lommer og avsatser. Be h ov for rengjøring av tak er imidler ti d alltid tilstede

V i nduskarmer og vinduskonstruksj o n har ofte vært et problem Vindu sposter er ikke bare støv- og sa m ler, men benyttes også ofte til hy l leplass. For å unngå dette har de t vært vanlig brukt i næringsmidde l bedrifter at vindusposter sløyfes ve d at man har 45 ° fall på veggen

i overgangen ved vinduet

SpE)sielle typer dører foreslås ogs•å.

Oppsop og avfall fra en bakeribedrift vil være gode grosteder for mugg som sprer seg i•kke minst mellom lufttransport Man kjenner eksempler på at avfallsdunker er plassert i nærheten av friskluftinnta kei til produksjonslokalet. Dette ha r medført en alvorlig infeksjon av produksjonsrommene.

Delen vedrørende bygningsmessige krav er skrevet av ,overingeniør Knutrud, NCI. Han 1har også skrevet avsnittet om driftshygiene som omhandler rengjøring av utstyr og personlig hygiene

Innledningsv i s blir ,det slått fast at arbeidslokaler og produksjonsutstyr skal rengjøres etter hver arbeidsdag 1'v\an beskriver så hvordan rengjøringsprosessen starter og utvikler seg, og i det hele tatt hvordan en griper an en riktig rengjøring av utstyr

Det påpekes blant annet at ved

enkel,te maskiner, som f.eks. pakkemaskin for kaker som skal ha lan g holdbarhet, kan det være meget nødvendig at

BERØRINGSFLATENE FOR PRODUKTENE PÅ MASKINEN BLIR STERILISERT

Dampsteriliseringsanlegg blir spesielt nevnt som velegnet for konditoriet

!Målet er å oppnå sanitære standard i alle lokaler som har en funksjon i bedriften

Den personlige hygiene spiller en vesentlig rolle i en bedrift Det er meget vesentlig og er derfor behandlet i et eget avsnitt

Behovet for håndvasker plassert på riktige steder understrekes, og det nevnes også at mange bedrifter setter forbud mot at man g,år til lunsjrom i sitt arbeidstøy.

Besøkende i bedriften bør i størst mulig grad hindres i å vandre rundt i sitt alminnelige antrekk og sko fritt. Helst bør det være et besøks-

KURS I HYGIENE FOR BAKERIER OG KONDITORIER

* Av Norsk Cereolinstitutt / STI er det uta r be idet et kompend i um for hyg ienekurs.

Kurset er utarbeid e t av en rekke fogfolk på området , og man tar sikte på dekning ov d e forskr ift e r og lovbestemmelser som er gjeldend e for nær i ngs • middelindustri ; spesielt bokerier og konditorier

* Å få en t ilfredsstillend e hygienisk standard i eldre bedrifter kan nok være vanskelig , idet verkstedene for disse ikke var beregnet på den mas -kinelle produksjon vi har i dag

Masloinplasseri nger i d isse eldre og trange lokaler kan gjøre det vanskelig å komme t il for sk i kkelig renho ld

Ikke desto mi ndre er det nødvendig å ta hensyn t il renholdet ved ombygging , rasjonaliseri ng og n ybygg i ng av bakeri bed r ifte r

* I kurset kommer man i nn på de bygningsmessige krav , som bygn i ngsmynd ig • hetene pålegger en å overholde Videre de k rav som stilles t il pakking , forsendelse -og salg av baker - og kond itorvarer og oppbevar i ng av d isse Renholdet sp iller her e n st~r rolle , og vask av redskap m v og hvordan delte kan gjøres vil bli gj e n nomgått

* Renholdsteknisk rådgivning , maskiner til renhold, renholdsmidler m v vi l en få p raktiske eks e mpl er på Likedan økonom isk overslag hva slikt renhold vil koste

* Man komme r også i nn på bekjempelse a v i nsekter og skadedyr , sopp m v Alt fra mi krober t i l rotter og ann e n uhumskh e t , he runder også personlig hygiene Langt idslagr i ng a v kaker i kjøp e senter m v kan også være avhengig av p ersonlig e hygiene Vannrensing og miljøvern er også omtalt Undervisning e n på kurset vil bl i holdt av eksperter på området

* Kurset holdes i Oslo i tiden 7 -10 april , altså over 4 dager Kursavgiften er kr 400,- og Hknadsfr ist 10 mars 1975

TIPE REVENT tralleovner

(,,Tipesnurran") i spissen for utviklingen

Revent bakesystem, den rullende produksjon

oppslag kjøling rask bakning avkjøling

I tillegg til sin produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomatiserte raskerom ( som ikke skal ha damptilførsel I, kombinerte helautomatiske kjøle- og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer.

TYPE 1x 1

Tipes spesielle luftsirkulasjonssystem med lav hastighet gir mindre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting Dampsystemet gir rikelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer sprekkdannelse. Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass

Tralleovnene bygges i en rekke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt

Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring.

Den popularitet disse ovner har oppnådd, også her i landet, er vår beste referanse

AKTI

Eneforhandler for Norge

HYGIENE & RENHOLD

g alle r i i den enkelte bedrift hvor be sø kende kan få et overblikk og in ntr ykk av bedriftens produksjon

De t konkluderes med at øverst an sv arlig for bedriftens hyg i ene er be dri ftens sjef For ham vil behovet fo r hygiene som regel også være mes t i nnlysende

FØL GENDE AKTIVA FØLGER MED GO DT RENHOLD :

1. Vi sshe t en om å levere et sunt o g godt produkt

2. Gleden over å kunne vise frem e n tiltalende bedrift

3. Et tilbud om en trivelig arbe i dsp lass.

4. Redusert risiko for arbeidsulykker.

H ygienen angår imidlertid alle i b e dri ften og det er naturlig å lage en a rbe i dsgruppe for å gjennomgå hy gie nebehov

REN HOLD

In nledningsvis slår rådgiver, sivilin g eniør Kjell Gård Dan ielsen, fast at i bakerier er rengjøring i produksj o ns lokaler en funksjon som er med å si kre det ferdige produkts kvalite t og holdbarhet, mens det i kont or er, garderober, toalett og l i knend e l okaler rengjøres for useende , h y gi ene, vedlikehold Han fastslår vi der e at behovet og øn•sket om renh ol d er langt større enn det renh o l d som i dag utføres i de fleste b a k e r ier. Dette skyldes i første rekk e ø konomi Renholdskostnadene er st a dig stigende og rasjonelle renh ol dsmetoder er bare i liten utstrekni n g tatt i bruk i baker i ene. Han h e v de r også at ved å redusere tilsm us singen og gjennomføre riktig h e n hold , vil renholdsstandarden k un ne heves uten store kostnadsøk ni nger.

G RUNNLAGET FOR RENHOLD ER A T DET ER VIKTIGERE Å HOLDE RENT ENN Å GJØRE RENT

Et daglig renhold gjør bedre renh ol dsstandard med en mindre arb ei dsinnsats enn grundig rengjøring e n gang iblant. Han viser så hvorle d es r enholdet b ø r gjennomføres, o g hvilken hjelp en kan få fra utenfo rs tående firmaer.

H an sier videre at med programm er t renhold i bakerier hvor det

kreves god renholdsstandard, vil kostnadene t i l renhold med 197 4 ' s kostnadsnivå beregnet pr kvadratmeter rengjort flate kunne bli pr år kr . 20,- til kr . 40,- .

Forfatteren kommer deretter i nn på at renholdet i bakerier omfatter produksjonslokalene, produksjonsutstyre t, kontorer , eksped i sjoner , ga r derober, spiserom og toalett Videre nevne r han hva slags tilsmussing som forekomme r.

AV AKTUELLE RENHOLDSMETODER ER DET MANGE FORSKJELLIGE

og han gir en grundig beskr i velse av de aktuelle hjelpemidler og hvordan disse benyttes På en inst,ruktiv og interessan,t måte v i ser han hvordan de forskjellige typer rengjøri ngsutstyr skal behandles og hvilken effekt de har

Som en avslutn i ng setter han opp et renholdsprogramforslag og hva som bør gjøres hver dag og hvilket hjelpeutstyr, ukentlige rengjø,ringsoperasjoner og utsty r , periodiske og 1-2 ganger pr. år.

Han konkluderer med at renholdet i et bakeri er en del av produksjonsprosessen. Renholdet bør planlegges grund i g og behov for uts t yr og maskiner vurderes nøye før anskaffelse. Opplæring av renholdspersonalet og oppfølgning av arbe idet er nødvendig for å oppnå et godt r esultat

UTØYBEKJEMPELSE

bl i r behandlet av Ken Ross, Rentok i l Norge A / S

Innledningsv i s gir han en oversikt ove r forskjell i ge lovbestemmelser som er av betydning for bakeriog kond i toribedrifter

«LOKALENE SKAL VÆRE SIKRET MOT GNAGERE

og det skal sørges for bekjempelse av fluer, kakelakker og andre skadeinsekter » ( § 10 Alminnel i ge forskrifter om tilvi r kning og omsetn i ng av næringsm i dler m v av 3. mai 1935).

Bygninger som brukes til bolig for mennesker eller til å fremstille eller lagre stoffer som kan t j ene t i l nær i ng for rotter, skal være oppført og innrettet på en slik måte at rottenes adgang til den eller tilhold i den

så vidt gjørlig h i ndres ( § 6 Lov om rottebekjempelse 2 av 5 jul i 1946) .

En rekke and r e bestemmelser får også betydning for næringsmiddelbedrifter

Deretter omtales rotter og mus grundig, hvordan disse kan bekjempes og hvilke midler som skal brukes. Rismelbille r, store melb i ller, australske tyb i ller , brødb ill er , kakaomøll omt a les og bilder v i se s av de forsk j ell i ge ,Mau r og ve p s, fluer, bananfluer har et eget avsn i tt

PROBLEM MED FUGLER AV FORSKJELLIG SLAG BLIR OGSÅ BEHANDLET

Det gis en grundig innfør i ng i hvordan en skal motvirke det som er skjedd, og hvilke forebyggende tiltak som kan settes i verk på forskjellige områder

Forurensning fra bakerier og konditorier blir grundig gjennomgått av overing Gunnar Jorfall.

I sin omtale tar han for seg følgende 3 hovedpunkter :

1 Lov om vern mot vannforurensning.

2 Avløpsvannets sammensetning , mengde og virkn i ng på vannforekomster

3 . Tiltak for reduksjon av utslipp

Ved omtale av punkt 1 fastslår han at utslipp av avløpsvann er regulert av Lov om vern mot vannforurensning som trådte i kraft 1 1 1971. Loven har meget strenge regler og slår klart fast at utsl i pp av avløpsvann fra industribedrifte r er ulovlig uten tillatelse fra SVA som står for Statens Vann - og Avløpskontor og har adresse : O slo Dep , Oslo 17 . Bedr i fter med utslipp t i l kommunalt ledningsnett, skal sende søknaden gjennom kommunen

Avløpsvannets sammensetning, mengde og virkning på vannforekomstene gis en grundig omtale , og han g i r en oversikt over de mange stoffer eller grupper av stoffer som finnes i avløpsvann.

Den detaljerte sammensetningen av

AVLØPSVANN FRA BAKERIER OG KONDITORIER ER LITE UNDERSØKT

og vil variere fra sted til sted

Frysing av brødvarer kan være meget lønnsomt

Baking og innfrysing på vanlig arbeidstid om dagen Automatisk opptining og varming i løpet av de tidlige morgentimer , slik at brødvarene er ferdig ti I utsendelse ved vanlig arbeidstids begynnelse om morgenen. Brødkvaliteten er utmerket.

Landteknikks kuldeavdeling arbeider på næringsmidler. Vi kjenner også bakeribransjen og har levert et større fryseanlegg til Oslo Samvirkelag for nedfrysing av tilsammen 5600 kg brød i løpet av 5 timer

Fryseriet er delt i 4 adskilte kammrehver med separat kuldeanlegg utstyrt med luftkjølt kondensator. Samlet installert kuldeytelse er 350 KW (300 000 kcal/ h) ved + 35/ + 10° C

Kuldemask i neri og utstyr forøvrig er prosjektert etter retningslinjer fra Norges Cerealinstitutt ved Statens Teknologiske Institutt.

HYGIENE & RENHOLD

Ved en amerikansk undersøkelse fre mkom følgende tall:

Vann fra vask av former m v , ca. 8000 t'AG BOF 5 / 1

Vann fra skylling av former m v., 1.500-2.000 BOF 5 / 1

Annen vask, 1 .000-3.000 BOF 5 / 1

Det samlede avløpsvann 2.500 BOF 5 / 1

BOF er en målangivelse for Biok j e misk Oksygenforbruk som forbruk e s ved nedbrytingen

Dette avløpsvann ble sammenligne t med kommunal kloakk, og ved de t amerikanske bakeriet, var avlø psvannet ca. 10 ganger så konse ntrert som vanlig kommunal kloa k k når det gjelder nedbrytbart org anisk stoff og ca. 3,5 ganger så k onsentrert med hensyn til fosfor.

Tiltak for reduksjon av ,utslipp omt a les og når det gjelder interne tilt a k er stikkordene « Ivaretagelse ved k i lden, fettavskilling og vannspar i n g »

PERSONLIG HYGIENE, MIKROBIOLOGI, MUGGVEKSTER

er det siste avsnitt i det nye h y gienekompendium og dette er uta r beidet av kontrollveterinær Ivar Berg og kontrollveterinær Stein G ustavsen.

Innledningsvis defineres hygiene o g deretter gjengis næringsmiddelfo rskriftenes § 15

Av foktorer som virker inn roå den p ersonlige hygiene, gjengir professor Håkon Nattvig ved Universitetets h ygieniske Institutt det slagord lanserte : « Det hender med hender » I si n bok Kjøkkenhygiene, har prof e ssor Nattvig laget en illustrasjon som vi tillater oss å kopiere. Det fr emgår klart av illustrasjonen den se ntrale plass hendene inntar i forb i ndelse med personlig hygiene

Det gis deretter en grundig innf øring ,i de

SMITTEKILDER VI UTSETTES FOR og hvordan vi skal beskytte oss m ot dem Det konkluderes med at d en personlige hygiene hos de som a rbeider i næringsmiddelbedrifter, b akerier og konditorier, spisesteder o g utsalg påvirker direkte varenes

kvalitet. En dårlig personlig hygiene kan medvirke til spredning av sykdommer via matvarer Det er også verdte å merke seg at den personlige hygiene ho s de ansatte, slik det viser seg i klesdrakt, hårpleie m.v. er medvirkende til å forme forretningens ansikt utad i publikums bevissthet. Den personlige hygiene hos personell i næri ngsmiddelbransjen har stor betydning både for den enkelte bedrift de er ansatt i og det samfunn v i lever i

MIKROBIOLOGI FOR BAKERE OG KONDITORER

omtales av kontrollveterinær Stein Gustavsen og han gir en grundig innføring i problemene omkring bakterier, forskjellig soppformer, virus og forhold som innvirker på mikroorganismenes vekst Han uttaler blant annet at de fleste mikroorganismer er harmløse for mennesker og dyr. Rent bortsett fra de problemer de gir oss ved at de kvalitetsforringer og bederver matvarer. Noen mikroorganismer kan gi infeksjonssykdommer og noen relativt få kan produsere giftstoffer,

såkalte toksiner Disse artene blir nøye omtalt. Han kommer inn på problemet med matforgiftninger og matinfeksjoner og hvordan vi bør opptre for å hindre dette

MIKROORGANISMEN BETEGNER HUSFLORA

den hyppigste form for husf19ra i bakerier er muggsopp, og han beskriver hvordan denne kan utvikle seg i den fuktigheten som forekommer i bakerier. Han beskriver deretter · nøye hvordan en må forholde seg for å hindre denne situasjon

Vekst av mikroorganismer i bakerog konditorvarer gis en grundig omtale og fordelene med kjøle - og fryselagring spesielt i forbindelse med produksjon av konditorvarer er meget grundig beskrevet

Etter å ha lest gjennom dette nye kompendium i hygiene og som bransjens utøvere i tiden fremover vil bli presentert for av de lokale helsemyndigheter, ser en at det er uhyre mye interessant stoff Det er lett skrevet og det er faktisk underholdende stoff

SVEIN FLESLAND

Bruk og vedlikehold av bakerianlegg KURS 1

Dett e ku rset o mfatt er:

1. Systematis k og forebyggende ve dl i ke h o ld hvoru nde r man redeg jø r fa r o rgan iserin g a v ve dl ikehold ved e t nyanl e gg He rund er ogs & re nhold

2 Elekt ri ske systeme r, moto re r, hyd rauliske , p ne umat is ke og meka ni ske systemer

3 Ko ntroll og vedlikehold av regu ler i ngs i ns trumente r og e lektr isk e si gna le r.

4. Me lt ranspo rt anlegg og siloe r.

5 Ter mostat regul e rte og fukt ighetsregulerte raske rom og ra skebaner

6 Dampkj el e r og va rm ea n le gg

7. Re n h o ld a v ko ntakte r og f otos e iler m v

8 Besø k i mod er ne bak eri anl e gg me d mod e rn e fry se lag er

9 Oppslag s agg regater m v

Ku rs e t vare r i 5 dag er i t iden I 0 - 14 ma rs I 975 og kursavgifte n e r kr 450 ,-.

Kurs e t s ku ll e d e kk e b eh ovet fa r hvo rdan man b ør an le gg e ve dl i kehold e t og ettersynet av s ine driftsm idle r. Man f år he r ogs & en ø konom isk over si kt o ve r hva dett e vil ko st e.

* Søknadsfristen til kurset er 1. mars 1975 Benytt anledn ingen til å delta i dette meget aktu e lle kur s !

BAKERI KONSULENT

Stormøllen - som med årsomsetning på ca. 270 millioner kroner er et felles markedsføringsselskap for A/S Hæggernæs Valsemølle, I. C. Piene & Søn A/S og A / S Vaksdal Mølle - søker bakerikonsulent. Vedkommende må ha utdannelse og praksis fra bakeri og / eller konditori

Konsulenten skal regelmessig besøke og veilede bakere på Vestlandet, i Trøndelag og nordlige områder av Østlandet. Han bør derfor ha pen fremtreden og kontaktskapende evne ha legning og interesse for markedsføring ha god uttrykksform kunne gi faglig veiledning vedr. de melsorter o a beslektede produkter som selskapet markedsfører kunne informere om rasjonelle proseesser og produksjonsmetoder i bakeriene

Stillingen, som blir en interessant utfordring for den rette mann, krever ellers selvstendighet, initiativ og samarbeidsevne

Da stillingen medfører et betydelig antall reisedøgn pr år, vil selskapet finansiere bilkjøp. Lønn etter nærmere avtale Fordelaktige pensjons - og ulykkesforsikring, bil- og diettgodtgjørelse.

Kontor i Bergen hvor selskapet kan stille ny 4-værelses leilighet til disposisjon.

Skriftlig søknad med kopier av vitnesbyrd og attester samt oppgivelse av referanser stiles til

.,.,.STO RMØLLE N

S A LGSAKS J ESEL S K AP S AN DVIKSVEIE N 1 6 0 POSTBOKS 1251 SERGEN

Aluminium transportkasse

Art. nr. 590

fra NORDISK• ALUMINIUM

• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir l~tt renhold • Solid konstruksjon • Gode stableegenskaper • Leveres i tre størrelser som stables sammen • Leveres også med lokk

høyde

Tykkelse 1,2 mm

Lokk til kassene - art. nr 591

Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner - også etter kundens egne mål. Be om brosjyre og tilbud . Aluminium tilfredstiller de strengeste krav til hygiene, kombinert med lav vekt og stor styrke

A/S NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI Hovedkontor og fabrikk: Postboks 222 , 3081 Holmestrand - Tlf. : 033 - 51480 - Telex : 11373 alumi n - Telegramadr. : NORALUMIN Avdelingskontorer : STAVANGER , Kongsgårdbakken 1 - Tlf .: 045-23 618 - BERGEN , Hagerupsvei 32 x - Tlf .: 05 - 28 26 00 TRONDHEIM : Olav Trygvasonsgt 3 - Tlf .: 075-22195 - 30 790

Spennende messedager i Hamburg

Fra 14 til 19 mars kan akt i ve bransjefolk besøke I nterno r Ga ' 7 5 den internasjonale presentas j on a~ det mest moderne utsty r for hote I I og catering , baker i er og storkjøkken I forbindelse med årets ut stilling vil det bli arrangert sem i nare r hvor bransjeproblemer vil bli diskutert lnternorGa '75 vil presentere en komplett oversikt over det mest moderne utstyr og tekniske hjelpemidler for catering, samt en presentasjon av all slags mat - og drikkevarer.

I Hamburg l v\esse ' s 13 utstillingshaller som tilsammen er på ca 15 000 m 2 , presenterer ove r 800 firmaer fra 20 land moderne og rasjonelt utstyr for bruk i restauranter og vertshus , kafeteriaer og kantiner, konditorier og bakerier

FLERE LAND BLIR REPRESENTERT VED FELLESST ANDS

Antall utenlandske utstillere på lnternorGa er stadig økende Fi re land v i l bl i representert ved fe l lesstands: Ungarn og Czechoslovakia , begge for første gang, samt Frankrike og Sveits. Den ungarske stand vil hovedsakelig pre sentere matvarer og spesialiteter av drikkevarer, herunder de velkjente Tokay-viner

Czecho-Slovakia vil konsentrere seg mer om tekn i sk utstyr for catering og bakerier

De franske og sve i tsiske stands vil selvfølgelig ikke l i gge tilbake i utvalget av matvarer, v i n og spr i t , som disse land er berømt for Foruten utstyr til catering, mat - og drikkevarer, vil også møbler og innredning for restauranter og ve r tshus, bakerimaskiner og et bredt spekter av teknisk utstyr for kafeteriaer og catering bli behørlig presentert på lnternorGa '75

Et spesialisert sem i narprogram vil gi cater i ngbransjen anledn i ng til å skaffe seg i nformasjone r om emner som har tilknytning til bransjen samt finne løsning på problemer 1 innen kantiner og kafeteriaer, samt belys -

(

Forts. fra side 53 l

Fra møtet med YRKESLÆRERNE

l i ke aktuell i dag og inneholder stort sett de konklusjoner og forslag t i l tiltak som rekrutte r ingskomiteen av 1974 er kommet frem til.

Han kom deretter inn på at grunnlaget for å vurdere behovet for fagfolk manglet og at Landsforeningen via Statist i sk Sentralbyrå har fått utarbe i det

SPESIALOVERSIKTER OVER HVOR

MANGE BAKERI- OG KONDITORIUTDANNEDE PERSONER

vi har i Norge på de forskjellige alderstrinn. Vi har også fått oversikt som viser antall ufaglærte ansatte i bedriftene. I de samme oversikter er det anført hvilke bransjer bakerog konditorutdannet personell er gått over til etter at de sluttet i baker - og konditorfaget

Direktør Botheim mente at årsakene t i l svikten i rekrutteringen var følgende :

1 For dårlig lønnsmessig utvikling i faget

2. Ikke lørdagsfri

3. Ikke gode nok arbeidsforhold

4. Yrkesutdannelsen gir ikke tilstrekkelig sosial status i dagens samfunn

Han mente at d i sse momenter var v i ktige for en vurdering av bransjens fremtid

FORTSETTER UTVIKLINGEN PÅ SAMME MÅTE

som hittil, vil den i løpet av 1015 år være oppe i en katastrofe

De eldre grupper er overrepresentert i bransjen Dette forsterkes bl.a ved synkende pensjonsalder Av statistikken kan det trekkes ut følgende foreløpige konklusjoner :

ning av problemer innen catering, det være seg personell og betjening, og endelig vernetiltak og forebygging av ulykker

Det er reservert to dager til bransjebesøkende , mandag og tirsdag, 17 og 18 mars Dette for å gi bransjen anledning til å orientere seg og d i skutere eventuelle problemer uten å bli forstyrret av det generelle publ i kum

1 Det er en meget skjev alde r sfordeling. Aldersgruppen 50-70 år har største antall personer

2 Yngre fagfolk søker over i andre næringer.

3 Et relativt stort antall selvstendige nær i ngsdrivende har den samme aldersfordel i ng og dette kan tyde på at et sto r t antall bedrifter v i l bli lagt ned i årene fremove r

Direktør 8otheim kom ogsa inn på organisasjonsforholdene i bransjen og nevnte at arbeidsgiverne i større grad enn hittil må engasjere seg gjennom sin forening for på denne måte å bedre forholdene best mulig for bedriftene totalt sett. Han nevnte også at kontakten mellom yrkesskolen og bedriftene må bli bedre

Han konkluderte sin oversikt med at

NÅVÆRENDE LÆRLINGEORDNING

IKKE LENGER DEKKER DAGENS KRAV

Han mente at 2-årige yrkesskoler må etableres i større utstrekning Fagkretsene må utvides innen kjem i, fysikk, og de økonom i ske mulighetene for ungdommen til å g i seg i kast med en lengre utdannelse f eks spesialutdannelse må bedres. Eventuelt høyere skoler må være åpne for folk fra yrkesskole på linje med det nye yrkesgymnas.

Botheim understreket at vi er i en bransje som absolutt har fremtiden for seg Det er imidlertid vesentlig å presentere oss på en bedre måte enn det vi gjør i dag Baker - og konditorbransjen er en grunnæring som vil bestå, behovet for opplæring vil alltid være tilstede og vi må gjennom vår opplæring ta hensyn til bedriftene, forbrukerne og samfunnet.

Etter disse to innledn i nger ble det en lengre debatt blant yrkesskolelærerne om de synsmåter som var blitt hevdet Det var enighet om at våre nåværende yrkesskoler ennå i kke har fått sin endelige utforming og at det også til dels er mye mangel med hensyn til hjelpem i dler i opplæringen

SVEIN FLESLAND

Dette bakverk kan friskes opp i ovn,eller på kokeplate ved hielpav rist eller aluminiumsform

Når det gjelder selvklebende etiketter

Det er vi som er produsenter av denne selvklebende etikett som leveres bakerier over hele landet Baker- og Konditormestrenes Landsforening valgte oss som leverandør på grunn av kvalitet og pris. Vi har spesialisert oss på etiketter for bakerier Har De behov for en lekker etikett , f eks i gull og farger? Kontakt oss Rimelig , kort leveringstid

ERIK W . ARNESEN A /S

Y ita minvn 11, Oslo 4 , Tele/on 15 34 45 - 15 64 50

ER RENHOLDET I ORDEN? Renholdsanalyse prosjektering - programmering

Sivilingeniør MNIF, MRIF 0

DANIELSEN

Tlf 02 / 54 09 71, Oslo 02 / 46 69 42, Bergen 05 / 21 B9 97

Ørsta Eskefabrikk 4/2

Lillehammer, tlf. (062) 51361

'Aånevn 24, 1300 Sandvika

Spesialitet:

ESKER OG BRETT til

bakeri og konditori

Standardstørrelse, lagervare , hurtig levering

Lørdagsfriordningen har skapt store problemer for de fleste bakerfirmaer

Vi markedsfører en nyhet OPAS «BRØDHETTA» laget av plast

Passende for 4 kurver (40X60X40 cm) i høyden , eller tilsvarende høyder av plast • kurver - finer kasser osv

Pakning på 10 stk

Formal : 50X70X 190 cm

Pris pr pk kr. 23 ,50

Bet i ngelser: 30 dg netto fritt levert i Oslo

Vårt ønske med denne pakningen er å g i bakerne el nytt alternativ i emballering og distribusjon av lørdagsbrødet

Svært mange bakere har problemer med å avkjøle og pakke brødet i plast for utlever i ng fredag ettermiddag.

Her kammer OPAS « Brødhetta » til hjelp

La Deres kunde få e ll er sel g ham en pakn i ng til bruk for brødet som bli r levert fredag ettermiddag , og sørg fo r at han Irer d isse hellene over brødkurvene Et i kett i pakningen forteller ham am bruken og nytten av denne

Blir De enig med Deres kunde am denne løsningen kan De levere ul lør dagsbrødene på fre<lag pakket i pap ir poser som De er vant til e llers i uken.

Vc"irt initiativ har vakt stor interesse pc", bakerhold

OPAS « Brødhella » bruk es selvsagt også til overskytende brød de andr e dagene i uk en

Med hilsen

pr DYNO INDUSTRIER A S Oslo Papirindustri Bestiller

FOR FYLLMASSE 0 I SMA MENGDER?

AB Cerbo, som er en av Sveriges ledende bedrifter inn e n formsprøyting ov plastemballasje til bl o næringsmiddelindustrien , hor utviklet en ny form for etikettering (trykkmetode) på emballasjeboksen « Cerbox » Den nye trykkmetoden byr på langt flere fordeler enn hvo som tidligere hor kunnet oppnås ved tilsvare nde metoder Følgende fordeler kan nevnes :

* Mon slipper maskininvestering for påsetting av etiketter

* Etiketteringen tåler vann og spyling på fyllingsl i njen uten å løsne

* Etike'lleringen tåler kok i ng i samband med sterilisering

* Mon kon utnytte de moderne trykktekniske muligheter for kvalifisert trykk

* Etiketter kon tilvirkes av alum i nium og applikeres rundt hel e boksen , som sammen med olu miniumsfolien gir en lys og aromatell pakning ( halvkon serveres)

Den nye teknikken er patentsøkt i en rekke land , og går i prinsippet ut på et utstanset emne av et spesielt papir , eller et lam inat av to eller flere ulike materialer - f.eks papir, alumin i um , polypropylen eller polyetylen, innføres i formen og fesler s e g til

ÅMODT

Mandag 6. januar 1975 holdt Åmodt Baker- og Konditormesterlaug møte i Hokksund

Laugets medlemmer var møtt fulltallig frem og formannen, bakermester Ivar Åsheim, Geithus, ønsket velkommen. Han ønsket samtidig velkommen til Landsforeningens formann og direktør som var invitert til å være tilstede.

Formannen ga uttrykk for at det var første gang Landsforeningens formann besøkte lauget. Det samme gjaldt direktøren Han ga deretter ordet til Landsforeningens for-

boksen, hvoretter det smeltende plastmateriale sprøytes inn i formen

Boksen kon således utstyres med trykte etiketter på 2 eller 4 sider + bunnen, eller med heldekkende aluminiumsfolie « Cerbox » lages foreløpig i 3 størrelser - 250 ml - 350 ml og 600 ml.

mann som orienterte om de nye priser som var sendt ut samme dag.

Formannen ga en oversikt over utviklingen som hadde ført frem til nåværende situasjon, og han konkluderte med at han var

SJOKKERT OVER DE BESTEMMELSER SOM FORELÅ

Han håpet imidlertid at det måtte være mulig å rette på flere ting så snart en fikk myndighetene i tale.

Han kom også inn på importen av kaker som var nedadgående i 197 4. Det viste seg at ferske kaker fra den lokale baker stadig vinner terreng så sant emballasjen er tiltalende dg god.

Lørdagsfriordningen ble også omtalt i detalj, og hvorfor vi blir nødt

til å godta kravet. Han ga forøvrig uttrykk for optimisme når det gjaldt muligheten for å løse lørdagsfriproblemene Vi må være villig til å gjøre tingene annerledes enn hva vi hittil har gjort.

EN VISS ENDRING I VÅRT PRODUKTUTVALG

kan være nødvendig, men ellers var det helt avgjørende hvilket initiativ og vilje bedriftens leder har overfor problemene. Vil en løse saken, er det få problemer som ikke kan ordnes.

Etter formannens orientering ble det en lengere debatt i Amodt Baker- og Konditormesterlaug om mange forskjellige spørsmål.

REF. D

Bildet viser fro høyre medlemmene i Åmodt Boker- og Konditormesterlaug : Knut Berntsen, Krøderen, Ivar Åsheim , Geithus , Trygve Hauge , Prestfoss, Gunve, Krucke, Hokksund , Arnt Kristiansen , Hokksund, Bj. Larsens Eftf ., v/ hr. Odd Skjerve , Vikersund , T. Villes , Vestfossen , Edvin Larsen, Vikersund , Bjarne landvik - Fongoord, Vikersund, var dessverre fraværende

Ei noget brød

saa dyrekjøpt, saa smertevid, saa taaredøpt -

Det er sitt forhold t i l kunsten Nils Collett Vogt her synger om i diktet « Det dyre brød ». :M en det kan også på mange måter symbolisere de følelser våre forfedre næ r te for kornet og brødet. Ko r net - det var mat og livberg i ng - gudslånet

Det var nettopp denne angsten - hugsotten fo r det daglige b r ød - nedfelt i vårt folk g j ennom generasjoner som i 1929 førte fram t il Statens Kornforretn i ng

I dag har Kornforretningen ansvaret for landets forsyninger av korn , matmel og kraftfor. Den innenlandske kornproduksjon er nær fordoblet de siste 10 år630 000 tonn i 1964 mot anslagsvis 1 108 000 tonn i 197 4. Noe tilsvarende finner vi også for utviklingen av silokapasiteten for korn og kraftfor - 585.000 tonn i 1964 mot 1 120 000 tonn i 197 4

Nå kan ikke alle siloceller fylles til topps og kapasiteten er beregnet for tungt korn (hvete) Kornforretningens statistikk viser at stort sett har vi 8 måneders forbruk av matkorn og 5 måneders forbruk av kraftfor på lager i disse siloene.

Nord-Norge er særskilt sikret gjennom Statens Mellagre Det er f. t. 33 av dem fordelt utover landsdelen Her er 4-5 måneders forbruk av matmel til enhver tid lagret.

MINNEORD

En me ld i ng e r komm e t - en me ld i ng som vi l v e kk e sorg blant venner ag kollege r, kandilarmesler Helmut Rasentha l e r hast i g r e v et bo r t.

Far de av ass som va r så held i g å ha personl i g kontakt med ham , har me get å takk e f o r. Far i de e r ag kun n skap i faget , men i kke mi nst var det hans personlighet sam g j erde det t i l en glede å være sammen med ham

Helmut Rasenthal har salt spo r eller seg med sin e mange bøker ag fagskr i ft , han vil mi nn e s langt utover Nord e ns gr e nser - og hans livsve r k vil leve I silt arbeidssamme liv søkte han stadig å bl i dyktig i silt fag - og i sin ku n st å leve - han søkte såvis st aldr i ytr e målmen nettopp de han samlet på kunne ingen la fra ham - selv i kke død e n

Derfor vil hans verk leve til glede fo r oss og våre etterkomme re - og det vil lyse leng e - lenge eller hans ba r tgang ARNE BJØRNSEN

IN MEMORIAM

Helmut Rosenthal døde i Stockholm av hj e rt e svikt 22 janua r Med ham er et sjeldent fint menneske ag en a v Eu r opas beste håndverker e gått bart.

Helmut Rosenthal var tysker , og g i kk i l ære i trad i sjonsbundet håndverk smi ljø med dyp r e spekt for faget. Fra Lamb r echt i Wolffenb u llel kom han t i l Norge først i 30årene Han likt e se g her ag v i ll e gj e rn e gjort Norg e t i l silt ann e t f edreland , dersom ikke uforstand og mi sforståelse hadde j aget ham til Sv e rige Her var han i mang e år sj e fkanditar has Filips i Stockholm , til han omside r etablerte si n egen l i lle bedr i ft eller si tt e g e t hode

Helmut var el gudbenådet menneske Al han ble en så em i nent konditor skyldes nak at hans mang e e vner fant utløsing g j ennom håndverket Men han var alltid først og fremst et trofast og ærlig me nneske me d el varmt ag følsomt hjerte ut e n svi k , e n venn å stole på

Jeg lakk e r Gud for al j eg hor fått lær e e l så godt og ydmykt menneske å k j enne I dyp vemod lyser jeg fr ed ove r Helmut Rosenlhals mi nne

KAARE KRANE

Tr omsø

"Baki"

- produktene garanteres av Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr bord 19 24 10)

Neste nr.:

Kjøle-, fryseog air conditionproblemer

ved våre produksjonsog serveringssteder

* Som alle våre lesere nå er kjent med, er det innført lørdagsfri i baker- og konditorbransjen fra 1. januar 1975. En rekke undersøkelser som er gjort konkluderer med at behovet for kjøle- og fryseanlegg blir en flaskehals i den omlegging som må finne sted for å makte produksjonen på ukens 5 første dager, mot tidligere 6 dager.

* Vi vet at mange av våre bedrifter i øyeblikket vurderer hva slags kjøleutstyr som skal anskaffes og hvert eneste nummer av «BakerKonditor» i tiden utover vil derfor være av stor betydning for de som ønsker å informere om kjøle- og fryseanlegg til baker- og konditorbransjen

* Undersøkelser som er gjort viser at ikke bare kjøling og frysing er av stor betydning, men også luften i produksjonslokalene må være renest mulig for at våre produkter skal bli mest mulig holdbare. Informasjon om luftrenseanlegg og aircondition er derfor av stor interesse.

* Fagtidsskriftet «Baker-Konditor» vil spesielt ta disse problemer opp i det nummer av bladet som kommer ut ca. 10. mars Har produsentene noen synspunkter som de ønsker å fremføre i redaksjonelle, nøytrale artikler, tar redaksjonen med glede imot dem. Forøvrig vil «B-K» sette pris på om leverandørene i best mulig informerende annonser forteller leserne om på hvilken måte man kan bistå bransjen, blant annet ved å løse lørdagsfriproblemet.

En brann kan bli din ruin!

En bedriftleders syn på sitt ansvar

i forbindelse med brann i bedriften

Ti dlig e re industriminister, direktør S Walter Rostoft deltok aktivt i forberedelsene til møtet i Kristiansand for bedriftsledere i februar 1974 vedrørende industribrannvern, og Rostoft har senere skrevet en artikkel i Norsk Brannvern Forening's tidsskrift <<IMOT BRANN » nr 3 / 74 om industribranner. Herfra har vi sakset følgende:

« Bedriftsledelsen vil trenge en slik våken samvittighet som brannvernansvarshavende/ brannvernleder vil representere, idet en administrerende leder ved en bedrift naturligvis har en hel rekke andre funksjoner han skal dekke, oppgaver som som oftest krever hans hovedoppmerksomhet .'•Aen enkelte ting innen brannsikringen synes det rimelig at bedriftslederen selv retter oppmerksomheten mot og personlig engasjerer seg i, nemlig :

1 At bedriften er forsikringsmessig dekket på forsvarlig måte overfor de forskjellige skadevirkninger en brann kan medføre, slik at ikke ubehagelige overraskelser melder seg etterpå

2. At den brannvernansvarshavende / brannvernlederen får den opplæring, støtte og tid til rådighet som han trenger for å kunne gjøre en skikkelig jobb.

3 At de ansatte får de instrukser og den rettledning de trenger i forbindelse med arbeide de settes til å utføre, for at de ikke skal bli « brannstiftere » eller komme ut for ulykker.

4 At de ansatte tas med på råd og involveres i brannvernarbeidet for bevaring av arbeidsplassene, hvilket er av åpenbar felles interesse for både arbeidstaker og arbeidsgiver

Disse 4 punkter omfatter fundamentale deler av det moralske og juridiske ansvar en bedriftsleder har både oppover overfor styret og nedover overfor alle underordnede

Den ansvarlige leder for en industribedrift må dessuten personlig vurdere i hvilken grad bedriften har helt uerstattelige ting som nå beskyttes mot brann for nær sagt enhver pris Dette kan f eks. være databanker for EDB-anlegg, modelllagre, tegn i nger og kundearkiv I USA som ofte ligger utviklingsmessig litt foran oss både i godt og vondt har det i følge foretatte undersøkelser vist seg at mer enn halvparten av de bedrifter som har vært rammet av en større leveransehindrende brann, har opphørt å eksistere, enten med det samme eller i løpet av de første 5 år etterpå, fordi bedriftene ikke har maktet å ta opp konkur r ansen igjen Den slags har også forekommet i Norge, og det er antagelig økende fa r e for slike problemer for mange bransjer her i landet ved mer eller mindre langvarig produksjons - og leveranseavbrudd, med de følger nedlegging av bedriftene vil ha for så vel de ansatte som aksjonærene og hele lokalsamfunnet

Forhåpentlig vil den informasjonsvirksomhet og det regionale og lokale engasjement som ble startet i Kristiansand i februar 1974 ved møter mellom representanter fra Industriforbundet, Industrivernet , Forsikringsselskapene , Norsk Brannvern Forening og representanter fra stedlige bedrifter - og som etter planene skal videreføres ved aktivisering innen den enkelte bedrift, og gjennomføres ved lignende opplegg andre steder rundt omkring i hel e landet - komme til å bære frukter m h.t å holde brannskadere i i ndustrien i Norge i sjakk »

Deres partner ved løsningen av Deres neste transportproblem

SIEGLING 7HANS/LON ®

TRANSPORT OG SAMLEBÅNDSYSTEM

m å lstabilt bøyevennlig smak og luktfri permanent antistatisk olje og fettbestandig non -toxi

df ø r Dem med vå re ingeniører

Rasionalisering begynner i bakeriet!

Den si kre ve i er lnternorGa Hamburg

Over 150 ledende fabrikanter presentere r en omfattende markedsoversikt, viser nye gunstigere produksjonsmåter, også for små - og middelstore bedrifter.

Fra tilbudet:

Bakeri-·konditorimask i ner, bakerovrier, råstoff tri bakervarer og hjelpemidler til baking . Sjokkfrysere, forretnin gsin nredni nger, kjøleutstyr, air - condit ion - ismaskiner , softice - automater og alt for istilberedelsen.

Vare - og drikkevareautomater * ,Mønsterbakerier i aksjon * Ydelsesutstilling av bakere og konditorer

Besøksdager for fagfolk: 17. og 18 mars

Benytt sjansen, det vil gjøre det lettere å overleve den harde konkurransen og om kveldene opplever man verdensbyen Hamburg

lnternationale Fachausstellung fur Gastronomie, Catering und Backgewerbe

Hamburg Messe und Congress GmbH 2 Hamburg 36, JungiusstraBe, Messehaus Tel. 040/35 69 -1, Telex 212609

Rå

BAKING MED DEXTROSE: SUKKER OG DEXTROSE

ved Wilhelm Clausen NCI/STI

Glykose ( glucose), dekstrose ( dextrose) og druesukker er forskjellige brukte navn på en og samme sukkerart. Dette sukker er tilstede i mange plantesafter og særdeleshet i søte frukter

Druesu kkeret forekommer også i blodet hos både dyr og mennesker som en normal bestanddel. Under visse sykdommer kan en også finne det i urinen, det undersøker legene når de skal stille diagnoser

Alminnelig sukker er et

DOBBEL TSUKKER

Når vi ,spiser det og det kommer ned i magesekken, kløyves det i to

enkeltsukker Vi sier det blir invertert av saltsyren i magen etter følgende reaksjonsligning :

C 12 H 22 0 11 + H 2 0 Vanlig sukker vann

C 5 H 12 0 5 + C 5 H1 2 0 5 dextrose levulose (druesukker) (fruktsukker)

DEXTROSEN

har den egenskap at den dreier polarisert lys til høyre, den binder gjerne mere vann enn vanlig sukker og holder endel på dette selv i bakte produkter, den smaker noe mindre søtt enn vanlig sukker og

I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

DRIFTSLEDER BAKERBRANSJEN

Vår klient som er en solid middelstor produksjonsbedrift beliggende på Østlandet, søker en ung fagmann til å forestå den daglige produktive ledelse.

Sø keren bør ha solid utdannelse og god praksis helst fra overordnet stilling i bransjen. Han må ta aktivt del i al le sider ved den daglige drift og kunne dokumentere gode samarbeidsevner.

Den rette person kan regne med gode betingelser og interessante arbeidsoppgaver i et effektivt, ungt miljø. Bedriften er behjelpelig med anskaffelse av bolig

Skriftlig søknad vedlagt avskrifter av attester sendes før 1. 3.

Kr. August gt. 13, Oslo 1

begynner gjerne å ta mørk forge ved 170 ° C. Smaken på det brunede sukker er førs-t noe bitter og senere karamellaktig.

LEVULOSE

dreier polarisert til venstre, det er noe søtere enn dextrosen, er også tilstede i planter og frukter Dextrose + Levulose kalles også for druesukker + fruktsukker og disse i blanding kalles for

INVERTSUKKER

Denne blanding får en når en inverterer rørsukker, dvs. koker det med fortynnede syrer eller lar det påvirkes av visse enzymer

STIVELSE

er også bygget opp av enkeltsukker, her er det dextrose som er koblet seg sammen til store molekyler Man kan også derfor koke stivelse med syre og få dannet dextrose, man kan også her bruke enzympreparater til nedbyggingen av de store stivelse-molekylene til dextrose = C 6 H 12 0 6 • H 20

Vi kjenner glykosesirup, stivelsesirup, som vesentlig består av dextrose, men også har andre avbyggingsprodukter - dextriner - samt vann.

Druesukkeret eller dextrosen kan renses ved å løse den opp i vann, da opptar den l krystallvann, man kan sette til metylalkohol eller eter og få dextrosen til å krysallisere ut i 6 sidede blader og vi kan derved få den vannfri.

Alts1å vårt billige sukker i dag dextrose, er et enkeltsukker, og kan erstat-te vanlig sukker til baking av flere sorter bakverk.

1Man bør ta hensyn til steketemperaturen og ikke gå over 170 ° C i stekeovnen, da vil en unngå for kraftig mørkfarging av bakverkets ytterflate.

WILHEU.v\ CLAUSEN

Også dette får dere fra

RIMELIGE EFFEKTIVE RENGJØRINGSMIDLER

Kraftig, syntetisk, flytende oppvask og rengjøringsmiddel Ingen fettrand Renner hurtig av. Tørking unødvendig

Spesiallaget vaskemiddel i pulverform for oppvaskmaskiner. Passer for alle maskintyper. Alkalisk lavtskummende

Skånsomt og effektivt rengjøringsmiddel for alle slags flater som vegger, gulv og tak. Flydende. Fosfat fr itt. Alkalisk.

Spesiallaget flytende såpe for miljøvennlig rengjøring. Fosfatfri. Skånsom

Flytende avfettningsmiddel, spesiallaget for industrien Uskadelig for jern, aluminium, kobber, messing og lakk. Kraftig og effektivt. Alkalisk

Alkalisk, syntetisk un i versalrengjøringsmiddel for alle typer « grovrengjøring » pulverform

Desinf i serende, flytende og bakter i edrepende løse r opp skitt-, kalk- og oksydbelegg på kort tid. Spesiallaget for levnedsm iddelindustrien

Hurtigvirkende spesialmiddel for butikkvinduer og glassdisker. Flytende og lavtskummende.

lukt - og fosfatfritt un iv ersalrengjøringsmiddel for meget tilskitnede flater. Pulverform. Spesiallaget for levnedsmiddeli ndustrien.

HJALMAR A. AMUNDSEN A/S

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER lofotgaten 2 - Oslo 4 - Telf. ( 02 I 37 18 46 *

Drukner De i emballasje?

STOPP I

KJENNER DE

Emballasje er et problem som både tar plass og koster penger Avfall som tre -ull , pappkasser, bølgepapp, papir opptar kostbar plass, "borttransporten" er dyr · og tar tid Milldale avfallsp resser reduserer alt emballasje-avfall til minst 1/4 av det opprinnelige volum.

De sparer plass og transportutgifter - og De hverken Iagerer eller transporterer luft.

Brannrisikoen blir betydelig redusert, sammenpresset papir kan praktisk talt i~ke brenne.

Avfallet presses sammen til passende baller, som lett og hurtig kan transporteres med traller.

Milldale avfallspresser opptar bare 1 1/2 m2 gulvplass og kan leveres med skjærverk for makulering av viktige papirer, f eks. EDB lister

TERNO-CLEAN?

Høytrykks-vaskeaggregatet for den som krever kvalitet!

TERNO-CLEAN-aggregatene leveres i flere ulike typer og til konkurransedyktige priser.

Arbeidstrykk: 30-100 ATO v / 14 I pr. min. Koldtvannsaggregat eller hettvannsaggregat. (40-95 ° C.).

TERNO-CLEAN-aggregatene blander inn konsentrerte rengjøringsmidler etter ønske.

IN-TERNO rengjøringsmidler for industri, landbruk, næringsmiddelindustri osv er spesielt egnet for høytrykksaggregater. Blandes kun med vann - og er biologisk nedbrytbare.

GENERALIMPORTØR:

KNUT M. KOLLBVE

Sannergaten 11 - Oslo 5 - Tlf. : (02) 37 69 82

Postadresse : Postboks 6625 - Rodeløkka - Oslo 5

Trondheim 075/26 115 Bodø 081 /24 054

Stavanger 045/75 939

Kristiansand S. 042/24 000 Tromsø 083/81 593

..

Bygdøy alle 5, Oslo 2 Tlf. 02 / 44 70 71

Kemper spiraleltere med løse gryter

1 Trill gryten inn i maskinen.

2 Trykk på startsknappen.

3 Hodet med spiralen senker seg ned i gryten og og spiralen og gryten starter i langsom gange, for blanding av våt - og tørrstoff Miksingen starter, og i noen minutter bearbeides deigen intensivt

4 Maskinen stopper, hodet med spiral hever seg og en ferdig deig ligger klar i gryten etter 3-8 min

ENEFORHANDLER

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier

Kl ungtveit' s eftf

Teglverksgata 2 , Oslo 5 Tlf (02 ) 371103

DANSK KOLLEGA:

- SLIK FIKK JEG ORDEN PÅ ØKONOMIEN

I MIN LILLE HÅNDVERKSBEDRIFT,

Efter at jeg er kommet i kontakt med Jydsk Teknologisk lnstitut og Teknologisk lnformationscenter i Esbjerg, har jeg - sagt uden overdrivelse - fået en betydelig mere rolig nattesøvn. Fabrikant Jens Sørensen, Brørup, der driver et vaffelbageri, har i over to år draget nytte af JTl's og TIC's konsulenttjeneste med gode resultater til følge.

Jens Sø r ensen, 36 år, er uddannet i landbruget, og sporede penge op i den hensigt at blive selvstændig landmand

Men tiderne var dårlige for landbrugserhvervet og fremtidsudsigterne ikke for gode, så jeg opgav disse planer, og tog arbejde i min fors vaffelbageri i Ladelund for 11 år siden, fortæller Jens Sørensen. Den gang fremstillede vi 250 vafler i timen pr mand I dag er timeproduktionen pr. mand 2250 vafler

To år senere overtog jeg virksomheden , som i 1966 blev flyttet til Brørup på grund of pladsmangel i Ladelund. Jeg lejede maskinsalen hos Brørup El-forsyning, som var ophørt med selvstændig el-produktion fire år forinden

I starten fremstillede vi vafler til isbader og konfektureforretninger, men efterhånden leveres hele produktionen til iscremefabrikker og kagegrossister

Der er beskæftiget seks mand i tre-holds drift i højsæsonen - sommermånederne - og på årsbasis fremstilles syv-otte millioner vafler

FIK HÅNDVÆRKERLÅN

- Vaffelbageriet disponerer over tre maskiner, de to første anskaffet gennem banklån, den tredje på leasing-basis

- For et par år siden trængte de to første fuldautomatiske maskiner til en hovedreparation, som skulle spare arbejdskraft og give en lidt bedre rationel produktion. Jeg

kom på det tidspunkt i kontakt med Teknologisk lnformationscenter i Esbjerg,som vejledte mig med hensyn til et håndværkerlån gennem egnsudviklingslovgivningen Egnsudviklingsrådet bevilgede dette håndværkerlån i fjor , og det tyske firma , som hovde leveret maskinerne , forestod moderniseringen, reparat 1onen og forbedringen

- Da vi blev klar over, at vi ikke med den daværende maskinpark kunne klare en produktionsforøgelse, blev en ansøgning sendt til Egnsudviklingsdirektoratet i Silkeborg om endnu et håndværkerlån til i ndkøb of en tredje maskine. Egnsudviklingsrådet afslog imidlertid ansøgningen, hvilket jeg ikke rigtigt forstår, eftersom rådet netop gennem det første lån hovde medvirket til at forbedre produktionen Kapacitetsudvidelsen var stærkt påkrævet og Jydsk Diskonter i ngsselskab A / S i Viby formidlede en leasing - ordning, så maskinen kunne anskaffes, fortsætter fabrikant Jens Sørensen

BREDT SAMARBEJDE MED JTI

- På det tidspunkt hovde jeg allerede fået konsulentbistand fra JTl's Afdeling for Levnedsmiddelteknik, som gav råd og vejledning vedrørende detaljer of bageriteknisk karakter Denne hjælp og rådgivningen fra TIC om håndværkerlånet førte med sig, at der blev knyttet en nær kontakt mellem virksomheden og instituttet. Efterhånden har jeg nydt godt of ekspertise fra Afdeling for levnedsmiddelteknik, Virksomhedsøkonomisk afdeling, Konstruktionsafdelingen, lnformationsog kontaktafdeling samt TIC.

- Jeg skal erkende, at indtil kontakten til JTi blev knyttet, hovde jeg ingen omkostningskontrol og vidste i grunden ikke, hvor meget omkostningerne androg. I en mindre virksomhed er det svært både at skulle

være regnskabsmand, produktionsmand og sælger samtidig.

Virksomhedsøkonomisk afdelings eksperter ble sat på opgaven at rekonstruere omkostningssiden og skabe et styringsapparat for den daglige drift. De gennemgik omkostningsstrukturen, og skabte en model, som vi nu arbejder efter Jeg har overladt til afdelingen at styre kalkulationerne i et samspil mellem den og mig

Jeg har i bogstaveligste forstand fået orden i økonomien, og opnået et væsentligt bedre driftsresultat.

STØTTE TIL UDVIKLINGSOPGAVE

Kontruktionsafdelingen har løst et problem, som tilsyneladende var forholdsvis nemt, men som viste sig at være ret så kompliceret Det vedrørte en bestemt detalje i produ ktionscgangen, der kan give betydelige fordele Samme afdel i ng er sammen med Virksomhedsøkonomisk afdeling med i en udviklingsopgave, hvortil jeg fra Fonden til fremme of teknisk og industriel Udvikling har fået tilsagn om støtte til udvikling og konstruktion of en maskine, som k an betyde yderligere arbejdslettelser og besparelser i vaffelprodu ktionen. Foreløbig er udviklet en prototype, som vi skal arbejde videre med Det er tanken, at produkt i onen skal foregå på en jysk maskinfabrik

Endnu har Jens Sørensens vaffelbageri ikke satset på eksport , men efter at have været med i « Den danske Uge » i Husum i september, har fabrikanten modtaget flere henvendelser fra tyske butikskæder.

- Jeg er godt klar over , at det kan give visse overgangsvanskeligheder, indtil en nødvendig kapacitetsudvidelse er foretoget Men den opgave er jeg også parat til at løse i samarbejde med JTI, slutter Jens Sørensen D

RONDO-AUTOMAT

Med automatisk

ne dtrapping av valsene i 3 trinn .

Pro gramvelgeren kan stilles på fi n- middels-grov nedkjevling

Leveres også med 2 hastigheter , slik at deigen - på laveste hastighet - kan kjøres direkte over på kuttebordet

RONDO KUTTE- OG ARBEIDSBORD

Mod FT 260, lengde 2,60m

Mod . FT 360 , lengde 3 , 60m

Sammen danner disse den ideelle ferdigbearbeidingslinje Chr. Krohgs gt. 30 - Oslo 1 - Tl f. 20 42 43 - 20 42 60

(Forts fra 2 omslagsside)

Kornet i kostholdet

de mineral- og vitaminrike ytre skikt Hvordan melets i nnhold av B-v i tam i ner fall er med utmalingsgraden fremgår av fig. 2 som er hentet fra FAO ' s publikasjon Wheat in Human Nutrition ( 1).

Vårt hvetemel er utmalt til ca 78 % , som er høyere enn i de fleste andre land Av figuren ser mon um iddelbart at dette me le t ligger bedre an enn f.e ks 70 % , s om er vanlig bl.a. i våre naboland Mange av de angrep som har vært rettet mot vårt hvetemel må bero på manglende kjennskap til dette , ag bygge på utenlandske analyser av mel som overhod e t ikke forekommer hos oss

o +---i---'--4---+...U--'--l--- +---Y

100 90 80 70 60 50 4 0 fig 2

Av kornets mineralstoffer er mesteparten kalium ag fosforsyre Der er lite kalk , men noe magnesium, særlig i kornets ytre lag , Jernet er også konsentrert i de ytre partier. Av fosforsyren er en star del av forestret med inasit til fyt i nsyre , som er bundet t il kalium og magnesium , Magnesiumfytaten e er forholdsvis lett oppløselige , men i larmen omsettes de med kalk til tungt oppløselig e salter som opptas dårlig ag kan gi negativ kalkbalanse ved ensid i g ernæring med meget fytinsyre og lite kalk

En del av fylinsyren hydrolyseres enzymatisk til uorganisk fosfat under bakeprosessen fytaseaktiviteten er stor hos rug , men l iten hos hvete , og derfor får man bare spaltet en liten del av fylinsyren i brød av sammalt hvete Dette ble for en del år siden fremholdt som en uheldig s ide ved kn ei ppbrød , men denne engstelse var overdrevet Dels er vårt vanlige kosthold så kalkrikt al del er nok igjen etter at fytinsyren er utfelt , del s synes det også å skje en tilvenning så utnyttelsen av kalken blir bedre selv ved større fylinsyremengder

Også fyt i nsyrens jernsalter er tungt oppløselige , men man har ikke kunnet påvis e al dette har noen skadelig v i rkn i ng på opptaket av jern

I grovt rugbrød kon fytinsyren væ r e fulls tendig spaltet, og i hvitt brød a v hv e te og rug er det meget lite fytinsyre. (4) Proteinmengden i hvete og r ug kon var iere meget etter opprinnelse og vekstbetingelser Der er litt lite av et par essensielle aminosyrer, navnl ig lysin og metionin, men dette kompenseres av våre spisevaner Brødets faste følgesvenne r, melk, ost, kjøtt - og fiskepålegg , gir det nødvendige supplem en t i rikelig monn

Også kornets vitamininnhold kon vis e store variasjoner Generelt er det mest i « sterk e » , d e prote i nrike hvetesorter , og mindre i de « svake » protei nfattige En må altså regne med stor spredning på d e g je nnomsnittstall som er oppgitt i næringsmidd e ltabellene

Sammalt mel loges ved full utmaling av det rensede korn og innholder altså alle kornets næringstoffer Det finnes i tre granuleringer : Grov , mellomgrov og fin Når grovt brød tåles dårlig av mange magepasienter, kan det ho en sammenheng med denne granulering Av grov sammaling får man relativt få , men store skallpartikler , som kon tenkes å påvirke tarmslimhinnen annerledes enn de mange småpartikler i fint sammalt , Samtidig i nneholder den grov e sammaling større , kompakte biter av kornet De vil b e høve lengre tid til oppløsning og kan trenge lenger ned i larmen , hvor de kan lenkes å fremkalle gjæring og farstyrreiser (5) En intereessanl iakttagelse i denne forbindelse ble gjort på Rikshospitalet i begynnelsen av krigen Da det til tider var vanskelig å skaffe nok hvitt hvetemel til diettformål ble del forsøkt å lage et sammalt hvetemel med helt melfin struktur , og det rapporteres at mange magepasienter tålt e dette melet forbausende bra Cerealienes fettinnhold er lite, men utmerker seg ved et høyt i nnhold av flerumettede fettsyrer ( over 50 % linolsyre)

BRØD OG TANNRÅTE

I kampen mot tannråten har det hvite brød vært sterkt i søkelyset. Man har fremholdt at det er fattig på vitaminer og mineraler, det er blitt kalt « død mat » og « denaturert mal » , det skulle gi forsterkede karie sangrep ved sin klebrikhet , og den bløte konsistensen skulle g i mi ndre tyggearbeid. Mye av dette var løse påstander uten underbygning , og sener e forskning har vist at de i beste fall var sterkt overdrevet Statens ernæringsråds næringsmiddeltabell vise r at vårt hvite hvetemel ikke er så utarmet som man ville ha det til Norske undersøkelser ( 2) tyder på at klebrigheten ved tygg i ng av hvitt brød vor mindre enn far grove brødsorter, som gjennomgående har høyere dekstrininnhold, selv om brødet er velbakt Deiget eller dårlig stekt brød derimot v iste høy grad av klebrighet uansett om det var hvitt elle r grovt Slikt deiget brød hodde vi nok av under krigstiden , da kariesfrekvensen i kke desto mindre sank sterkt

Kjemisk sett er det lite sannsynlig at brød skulle være særlig kariesfremmende Hovedbestanddelen er stivelse, som er et høymoletets ptyalin nedbryter rikt i g nok roskt stivelkylært stoff med liten kjemisk aktiv itet Spylsen til maltose , som omdannes videre til melkesyre , men her har vi å gjøre med en

selvsperrende mekanisme , Ptyalinels pHopt i mum ligger omkring 7 , og så snart de n begynnende melkesyredannelse senk er pH avtar enzymets aktivit e t raskt Det kan derfor ikke bygg e s opp høye konsentrasjon er av sukker og syre i brødre s ter som tilbakeholdes mellom t e nn e n e.

All erfaring tyder på at det er lovmolekylære karbohydrater , fremfor alt konsentrerte rørsukker, som er den akt ive komponent i karie sangrepet Skal mon ag ite re fo r et bedre kosthold overfor tannråten , er de t bed re å re tte skytset mot sukk e ret enn å spille t iden med propaganda mot hv itt mel , Dermed ikke sagt at man ikke skol fremh e ve det sammalt e me is fortrinn med hensyn til innhold av jern og B- vitam i ner

FORBRUKET AV CEREALIER

Cereali ene s p lass i vårt kosthold er pr eget av to hovedstrømninger: Overgangen fra rug til hvete , og tilbakegangen i forbruket av cereolier i sin alminnelighet Vår egen kornavling har i de senere år ligget omkring 8-900.000 tonn , hvorav ca 65 % bygg og 27 % havre Siden meget lite av dette går til mot, må vi importere det aller meste av vårt brødkorn I 1972 var fardelingen mellom de fo r skjellige meltyper slik : ( 6)

Hvetemel 78 % utmal in g

Sammalt hvete

Rugmel 75 % utmal i ng

Sammalt rug .•.

Annet ( Bygg og havre)

Samlet matmelforbruk ca. 263 000 tonn

Forskyvningene i forbruket av fremgår av følgende :

Ti lbakegangen for rug spiller knapt noen større ernæringsmessig rolle , da det er liten forskjell i næringsverdien for de to kornslag, men den gjenspeiler seg sterkt i sammensetningen av brødtypene Tidligere var hovedbrødet husholdningsbrød av rug med en mindre hveteinnblanding, men denne typen er gått sterkt tilbake samtidig som brødet nå gjerne inneholder 50 % hvetemel eller mer Husholdningsbrødets plass er utfylt dels av hveteloff, dels av kneippbrød og lignende typer

Prosentdelen av sammalt mel hor holdt seg merkelig konstant gjennom en lang årrekke. Poter Sebastian Kneipps brød skulle egentlig være bakt av bore sammalt hvete, men da slikt brød ble både mørkt og tungt begynte bakerne tidlig å blande inn noe hvetemel. Inntil krigen holdt denne innblandingen seg omkring 25 % , men siden har den økt slik at man i dog knapt finner el kneippbrød med mer enn 50 % sammalt , ofte bare halvparten så mye , Til gjengjeld er det dukket opp en del andre hvetebrødtyper med litt innblanding av sammalt, så selv om forbruket av sammalt ikke er økt, kan mon gå ut fro at det gjennom denne « fortynning » er spredt til større deler av befolkn i ngen Grovbrød bakes olle av bare sammalt rug , men på sine sleder også hveteblandet Brødet er tungt og mørkt , gjerne syrlig, men har en kraftig aroma Det kan kolles el brød for skjønnere , og det er litt av el paradoks al slik « fattigmannskost » i dag im -

(F o rts fra side 74)

Kornet i kostholdet

por teres i luksuspakning med tilsvarende pri s.

( forhold ti( de myke brødsorter spiller

hårdt brød som knekkebrød og flatbrød en mi nd r e rolle , selv om vi har betydelige indu s tribedrifter som for øvrig eksporterer en go d del av sin produksjon. Knekkebrødet la ge s for det meste av sammalt rug, mens f(a t brødmelet gjerne stammer fra flere kornsla g i blanding.

Forbruket av matmel har vist fallende ten dens gjennom mange år I 1958 var det 84 kilo pr innbygger, i 1968 70 kilo , og i 1 972 68 kilo. Dette kan ikke være uten be ty dning for vår forsyning med jern og vit a mi ner

Dagens forbruk svarer gjennomsnittlig til ca. 650 kalorier pr innbygger Det vil si 18- 20 gram protein , 2-2,5 mg jern (forut s ott hvitt brød), 0,4 mg tiamin og 2-2,5 gr a m flerumettet fett.

Under krigen hodde vi en rasjon på 200 gr am sammalt mel pr dog, svarende til 700 kal orier, 20-25 grom protein , 8 mg jern o g 0,9 tiamin Melrasjonen, som med det kn appe kosthold for øvrig var altfor liten , g a altså en vesentlig del ov vår forsyning med disse stoffer, og lå langt over det vi få r fra cereoliene i dag Reduksjonen skyld e s både i det mindre forbruk og overgang e n til hvitt mel.

KAN NÆRINGSTILFØRSELEN VIA CEREALIER FORBEDRES?

Vårt nåværende forbruk på ca 185 gram hovedsakelig hvitt mel kan gi 2- 2,5 mg je r n og 0 ,4 mg tiamin Forbruket av cerealier e r efterhånden gått så langt ned at en vid e re nedgang kan bringe tilgangen på disse t o næringsstoffer til et betenkelig lavt n ivå Kan det så gjøres noe for å snu strømmen?

Det er anbefalt å redusere inntaket av fe tt og sukker, hvor høyt forbruk skjer til fo rtrengsel for viktigere næringsstoffer. Melo g brødvarer burde her kunne komme inn s om en utmerket erstatning, og selv om det e r vanskelig å påvirke folks spisevaner , bør man ikke unnlate å gi opplysning om cerealienes verdi. Blant annet kan man gå ti l felt mot den utbredte oppfatning at brød er fetende. En brødskive gir ikke mer enn 6 0-70 kalorier, det er den overdrevne bruk a v pålegg som bringer kaloritallet i været Brød ha r til og med fordelaktig gått inn som e n viktig del av slankedietter Skal man ha håp om å øke brødforbruket , må brødet i seg selv være godt nok, men på dette område støler vi på atskillige p roblemer Bakerloven , som forbyr svennene å arbeide i bakeriet før kl. 06 00 gjøre det med visse unntak gjør det vanskelig å oppf ylle kjøpmennenes ønske om fulle hyller når b utikkene åpner. Brødet må pakkes varmt og s kades derfor lett under tronsporten Varmt b rød i plastposer gir innvendig kondens som ø ker faren for muggdannelse , hvis man da i kke unnlater å lukke posene for å la dampen slippe ut År for år nedlegges mindre bakerier, og p roduksjonen konsentrerer seg om store b rødfabrikker Hver av dem dekker stadig s tørre områder, transportlinjene forlenges, og vanskelighetene med å bringe varene frem med en tilfredsstillende grad av ferskhet øker tilsvarende

Ved transport og salg dagen etler bakingen ville man unngå de nevnte problemer , men å presentere daggammelt brød i en s l i k stand at det tilfredsstiller publikums krav til ferskhet , er en oppgave som ennå ikk e er tilfredsstillende løst. Riktig gjennomført dypfrysing bevarer ferskheten , muligens også lagring av brødet ved forhøyet temperatur , men her mangler ennå atskillig forskning og teknisk utviklingsarbeid.

Fremstilling av velsmakende brød og omsetning av dette uten merkbar kvalitetsforringelse er en vesentlig forutsetning for at dette viktige næringsmiddel ikke skal tape enda mer av sin posisjon i konkurransen med andre matvarer

En større tilførsel av jern og B-vitaminer gjennom en økning av melforbruket har i alle fall lange utsikter Vi må derfor se på mulighetene for å øke mengdene i det mel vi har Det enkleste ville være å øke forbruket av sammalt mel, men siden prosentandelen av slikt mel er forblitt upåv i rket av en menneskealders propaganda , er dette ingen farbar vei . En annen mulighet er å øke utmalingsgraden for det hvite mel I en årrekke eller krigen var hvetemelet utmalt til 80 % , men far ca 15 år siden ble utmalingsgraden nedsatt til 78 % , etter at omfattende analyser hadde vist at den påregnelige reduksjon av tiamininnholdet var liten. Grunnen til nedsett<>lsen var at man derved unngikk en del stoffer som reduserer m<>lets bakeevne, og en ny økning synes derfor lit e hensiktsmessig

Vårt hvite hvetemel utgjør ca. ¼ av melforbruket , og det er altså dette vi må konsentrere oss om Teknisk s<>II er det lett å tilblande melet jern og syntetiske B- vitaminer, slik som det allerede gjøres i mange land M<>d vitaminiseringen har man høstet meget gode erfar i ng<>r, selv om man her i landet ennå forholder seg avventende på dette punkt

For jernets del derimot er det gjort omfattend<> undersøkelser , og professor Haakon Natvig har engasjert seg sterkt i denne sak Problemet er tosidig dels å fastsette en passende jerndosering, og dels å finne en jernforbindelse som opptas godt av organ ismen , som er billig, og som kan blandes i melet uten at det gir organoleptisk<> eller bakel<>kniske ulemper Man har atskillig utenlandsk erfaringsmateriale å bygge på , men resultatene er til dels motstridende. Jerninnholdet i hvitt mel bør i det minste bringes opp på høyd<> m<>d sammalt, for trinnsvis no<> høyere. Ved de norske forsøk er man blitt stående med en mengde på 6-7 mg Fe pr 100 g mel, men· i USA hvor melforbruket ligger nede på oa 50 kilo pr. innbygger/ år, er man nå gått opp til ca 9 mg.

Ferrum reductum er meget brukt til jernberik i ng , men det er til dels meldt om meget då r lig utnyttelse Dette er sannsynligvis et spørsmål om part i kkelstørrelse , og en fin granulering av jernet må være en forutsetning. Stoffet er forøvrig nøytralt og gir ingen organoleptiske eller andre ulemper

En rekke jernsalter er blitt prøvd som tilsetning til mel. Stort selt har man holdt seg til ferroforbindelsene ford i disse angivelig skal opptas lettere, men ved brødbaking spiller dette neppe noen rolle I det reduserende miljø i deigen vil i alle fall ferriforbindelser overføres til ferrosalter

Ferrosulfat er e tl av d e jernsalt e r som har v ist det be s te opptak i o rgan ismen, og dette e r også b r ukt i d e norsk e fo r søk Imidl e rt id rapporteres fra Sver i ge , senere også fra Danmark, om uh e ldig e bivirkninger som misfarving av enkelte produkter , usmak , og lettere harskning av mel på lager. I begge disse land er man derfo r gått inn for fe r rum r e ducteum På d e n annen side bruk e s i USA ferrosulfat i stor utstrekning , og man må heller ikke glemm e at en av våre hand e lsmøller på professor Natvigs initiativ i 19 måneder tilsatte alt sitt hvetemel ferrosulfat uten at det fremkom en eneste reaksjon hverken fra baker e eller publikum.

Stilt overfor befolkningsøkn i ngen vil kraven<> til verdens matfor syning kunne medføre en forskyvning mot høyere forbruk av vegetabilske næringsmidler Med sitt høy e næringsinnhold v i l cerealiene her komme inn med stor tyngde, og de kan i nngå i et balansert kosthold i store kvanta De siste års eksempler vi ser imidl e rtid hvordan misvekst innen et større landområde allerede nå kan bringe forsyningssituasjonen ul av balanse. Det kan bli knapphet på vårt tradisjonelle brødkorn , hveten, og andre cerealier må da trekkes inn I en slik situasjon må vi da her i landet gå inn for å øke vår egen hveteproduksjon , og for øvrig være forberedt på innbland i ng fortrinnsvis av bygg Forsøk har vist at dette til en viss grad kan kombiner e s med en akseptabel brødkvalitet.

I mange utviklingsland er det ønskelig å utnytte landenes egen produksjon av vegetabilier som tilsetning t i l brødmelet Soya , erter , jordnøtt- og bomullsfrømel er eksempler på slike tilbland i nger , som også betyr hardt tiltrengte tilskudd av protein Leguminoseproteinene gir også verdifulle tilskudd av de am i nosyrer som hveten har lite av Hveteproteinet i seg selv kan få større verdi ved tilsetning av syntetiske aminosyrer , blant annet gjøres forsøk med lysintilsetning til hvetemel i India

Hvis lite bakedyktige cerealier og andre vegetabilier skal kunne brukes i større utstrekning som tilsetning til brødmel , må det skapes nye bakemetoder Her har forskingen gjort store fremskritt, særlig er det emulgeringsmidler som monoglyserider og derivater av disse som har gjort det mulig å lage brukbart brød til og med uten hvete Sett i verdensmålestokk er det grunn t i l å tro at cerealiene i fremtiden vil spille en enda større rolle enn i dag , ja, kan hende må vi operere med et utvidet cerealiebegrep for å skaffe nok av det daglige brød, som poetisk er blitt kalt « the sluff of life »

LITTERATUR

1 Aykroyd, W R., and Joyce Doughty , Wheat in Human Nutrition FAO, Roma 1970

2 Erichsen , A ., og Schulerud , A .: Forskjellige brødsorters klebrighet under tyggingen Odont. Tidsskr ift 1942, s 221 - 233

3 Grøn, F.: Brødets saga gjennom tidene I kommisjon hos Snorre A/ S, Oslo 1939

4 Schulerud , A .: The Phytin Contents of Norwegian Flour and Bread Types I. Acta physiol Scand 1944, 8, 259 - 270 li Ib id 1947 , 14 Fase 1 - 2

5 Schulerud , A. : Vårt brød i krig og fred Nordisk Medicin 1947 , 35, 2445-2451.

6 Statens kornforretning, Melding XLIV Budsjettåret 1972

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Det er lenge siden « purkene » i Grimstad kastet 5 øre, men det var prisen den gang Sam Berg startet sin bakerforretning på Ruffen. 32 øre tok han for et fint brød, mens hvetekakene var helt oppe i 35 øre Nå, nøyaktig 50 år senere, er prisene steget ganske betydelig, men firmaets innehaver i jubileumsåret, sønnen Tore Sam Berg, kon bedyre at Sørlandet har landets billigste brødl Det ville neppe ha lott seg gjøre dersom man skulle ho benyttet de samme produksjonsmetoder som da Sam Berg senior sto og eltet deigen med hendene de første årene på Ruffen. Det har skjedd en rivende utvikling siden firmaet ble startet i 1924, og det disponerer i dag en meget moderne maskinpark, i tillegg til at hele produksjonen er rasjonalisert betydelig

I 1932 kjøpte Sam Berg det store huset i Nedre Storgaten , for øvrig eller en bank som røk overende i de vanskelige årene En tid fortsatte han med filial i de gamle lokalene på Ruffen, men senere ble det hele samlet i Storgaten. Sam Berg tok sitt håndverksbrev i 1923, og drev forretningen sammen med sin hustru Jalma helt til sønnen overtok i 1959 Tore Sam Berg hadde da bak seg en betydelig praksis og læretid fra for skjellige firmaer i Oslo, der han for øvrig tok sine svennebrev i både bakeri og konditori Siden han overtok har bedriften gjennomgått betydelige forbedringer i takl med tidens krav, blant annet ble det for el par år siden satt inn nye ovner og bygget el stort kjøle- og fryserom

* Alta formannskap har iiltrådt bygningsrådets vedtak om å anbefale at Olav Svendsen, Sentrum, får el tillegg til sin eiendom for utvidelser av sitt bakeri og boligbygg.

* Baker Alf Amundsen har fra 2 desember overlatt Ser-Varanger Samvirikelags bakeri på leiebasis. Bakeriet har ikke bare i lengere tid vært en underskuddsaflære for Samvirkelaget, men på grunn av dårlig kvalitet på brødvarene har man også mistet kunder i lagets forskjellige utsalg. Alf Amundsen opplyser at han fortsatt skal drive sitt eget bakeri - men at han vil forsøke å rasjonalisere produksjonen, slik at det i hovedsak blir bakt brødvarer i hans bakeri, mens konditorvarene produseres i Samvirkebakeriet Et personale på 3 i Amundsens

eget bakeri og fem i Samvirke-bakeriet skal så for produksjon og distribusjon. Amundsen opplyser at han har tatl inn en av de ansatte fra Samvirke-bakeriet, mens resten av staben er hans egne folk fra tidligere

* - Jeg bakte husholdningsbrød, vørterkake og sukkerkavring De to førstnevnte er for obligatoriske oppgaver å regne , mens jeg valgte sukkerkavring av el par - tre muligheter Og resultatet må jeg personlig s i meg ganske godt tilfreds med Det holdt i alle fall til bestått eksamen.

Ole Larvik 128) fra Steinkjer gikk rett før jul opp til baker-eksamen og bestod svenneprøven som i alt strakte seg over ca

Plus Pack 's daglige leder disp Kjell Dybdahl.

For å styrke salg og service av Ekco aluminiu,mformer og andre emballasjer er det blitt etablert e1 nytt selskap, PLUS PACK A S Dette firma overtar emballasjegruppen fra HANS BRYNNING & CO , sam fortsetter med agenturer i hjelpestoffer for næringsmiddelindustrien.

Daglig leder i Plus Pack A S er Kjell Dybdahl Styret består av B Welin Lar-sen , P Haustrup og Kjell Dybdahl

Plus Pack A.S og Hans Brynning & Co har samme adresse og telefon : Grønlandsleiret 17, Oslo 1 , tlf (02) 19 41 20.

fire timer Kommunens spesielt oppnevnte eksamensnevnd fulgte kandidaten i hans arbeid og var altså fornøyd med såvel det rent håndverksmessige som selve resultatet. Larvik er baker ved S-lagels bakeri Steinkjer hvor han hor gått i bakerlære i fire år

* Tiltakssjef Bjørn Nustad som samen med Mikael Meller Hovda er byggjekoordinalor for det nye bakeribygget på Sakseid på Bømlo, opplyser at han rekner med al laket vil vera lagt på straks over nyåret Deretter vil montasjearbeidet og mykje av innreiingsarbeidet kunna gå jamsides Del er då håp om at bakarane kon gå i gang med prøvebaking innen utgangen av februar måned. Bygget hor ei total golvflate på 1.260 kvadratmeter Noko av bygget vert i 2 høgder

* Thor Alvestads bakeri og konditori på Hareid, under namnet « Thor •s bakeri og konditori » har opna baker - og konditoriutsal i Johan Bakken sitt hus - i tidlegore Korsnes Blomsterforretning

* Karl William Hoel har vært ansatt hos A. Schistad og Co. i Molde i hele 33 år, og dertil sammenhengende Han begynte som 17- åring hos Anton Schistad i 1941 For sin lange og trofaste tjeneste innen bakerfaget, ble han mot slutten av fjoråret , ved en høytidelighet på Isbaren i Molde, overra kl Det Kongelige Selskap for Norges Vel's medalje i selv, i tillegg til diplom. Kravet til å få dette er 30 års arbeid i en bedrift Anton Schistad stod selv for overrekkelsen

* Blant dem som forleden ble tildelt svennebrev i Romerike Yrkesskole på Strømmen, var også den nyslåtte bakersvennen Finn Erik Westbryhn fra Heggeveien på Slattum

Westbryhn , som er 19 år , hadde gått i lære hos bakermester Ola Steine da han gikk opp til prøven , som han beslo med glans Juryen beslo av romeriksbakerne Rolf Bolstad, Helge Skarrud og Arve Ødegård Skarrud er forøvrig baker- og konditormes • ler , formann i prøvenevnden og dessuten formann i Romerike Baker- og Konditorlaug Prøven beslo i baking av husholdningsbrød, kneippbrød , loff og kavringer Weslbryhn tok fatt på å løse oppgavene ved 12 -

ti den og var klar til å motta prøvenevndens dom ved 15 30 - tiden og dermed på « normal ti d » i slike tilfelle

Resultatet ble kunngjort for ham med det samme , og like elter kunne Steine melde ti l pressen at han hadde beslått « med g lans » Westbryhn , som også har lærlingskolen p å Sogn Yrkesskole , vil nå begynne i kond i torlære for å perfeksjonere seg ytterligere

* - I forbindelse med oversvømmelsen i Henrik Johansehs Bakeri , Skjervey , har Formannskapet bedt kommuneingenierkonlo• ret komme med forslag om hva som kan gjøres far å få skaden utbedret - med omkostningsoverslag Det skal videre vurderes om del er fare for at en tilstelning kan gjenla seg og hva som eventuelt kan gjøres for å unngå delte I siste formannskapsmøte forelå melding om at kommuneingeniøren har tilbudt en engangserstatning på 3 500 kroner, - Henrik Johansen har godtatt for å få saken ut av verden Formannjkapet godkjente tilbudet

* H. M. Hansen & Senn A/S, Sandefjord , har til bygningsrådet anmeldt oppføring av lankanlegg•siloer for lagri ng av med i Gokstadveien 2 Bygningsrådet har behand • let saken og vedtatt al byggeplanene godkjennes under forlutsetning av al Sandefjord formannskap som nabo ikke har noe å innvende . De påtenkte tanks i loene vil få en tota l høyde på ca 11 meter, med topp i samme n i vå som taket på bakeriets hovedbygning Rådmannen sier i sin innstilling til formannskapet at han mener for kommunen som nabo vil del anmeldte byggearbeid ikke være til ulempe eller virke særlig skjemmende, og han foreslår at formannskapet vedtar al kommunen som na bo intet har å bemerke t i l tankanlegget for H M. Hansen & Sønn * Bakermester Fritjof Klausen , Drammen , fylte 70 år onsdag 8. januar Klausen begynte i bakerlære hos baker Omar Magnussen i Mjendalen 1920 I 1927 begy nte han for seg selv med et ganske beskjFdent hjemmebakeri, og det har vært en rivende utvikling fra dengang og til det moderne

bakeriet som han og sennen dri ver i dag under navneet Klausen og Senn A s i Krokstadelva

Når en s,kal skrive om Klausen og bakeriet, kan en ikke unngå å nevne kona og barna, som alle har æren av at forretningen har blomstret , også gjennom mange vanskelige år, men felles innsats har gjort utslaget Klausen var i mange år medlem av Birkebelner'n, og den dag i dag følger han ivr i g med når hjemmelaget er i aksjon Han har allt i d vært et friluftsmenneske , og Gud velsignet ham med en god helse Tr oss de 70 år , er han å finne i bakeriet fra kl 3 om morgenen , og selv med de moderne mask iner og det tidsmessige bakeriet , er dette en jobb som krever sin mann fullt ut

* Tidlig en mandag morgen, rett før jul , måtte Brannvesenet i Tromsø rykke ut til et bakeri i Sørbyen der det var slått alorm Det viste seg å være tilløp over de elektriske bakerovnene , men brannfolkene fikk avverget brannen ved bruk av kullsyresprøyter og gjorde det meget raskt og arbeidet i bakeriet kunne fortsette

* Har du forsikret DEG og DINE? Har du forsikret hele bedriften , med maskiner , varelager og hus? For sikkerhets skyld, les iallfall « 8-K » s artikkel om BRANN på side 66

* Naustdal Dampbakeri I Sunnfjord har fått 1 80.000 kroner i lån og 150 000 kroner i investeringstilskott frå Distriktsutbyggingsfondet. Pengene skal brukas! til nybygg og maskinkjøp.

* Hvis man nå på nyåret skal kjøpe brød og kaker i Kakebua i Kolbjørnsvik ved Arendal, går man forgjeves. Den gamle og velkjente bakerforretningen hadde sin siste dag før nyttårsskiftet Nå er det bare en kolonialforretning igjen i Kolbjørnsvik, men det er ikke altfor lenge siden del var både slakter og ta bakere Mange av Kakebuas kunder har uttrykt sin store skuffelse over al Jørgensen & Co. I Arendal, som eier butikken , nå har selt seg nødt til å stop p e driften. Butikken har mange gamle og trofaste kunder som selvfølgelig vil sovne den Men

slik er det De gamle små og i nt i me forretn i ngeene forsvinner mer og mer Og Kakebua i Kolbjørnsvik er ba r e en i rekken av mange

* Bakeriene i Kragerø og Drangedal averterer at det er innført lørdagsfri for svenner og sjåfører, og at de derfor ikke kan br i nge ut varer på lørdagene Utsalgene blir åpne, og det bli r solgt bakerva r er som er bakt fr~dag De t skull e ikke medføre særlige problemer for publikum, mener bakermester Roy Tellefsen og viser også t i l al det er lagt ut brosjyrer i bakerforretningene med nyttige tips om dypfrysing av bakervare r.

* Dei to verksemndene L. Olderkjær bakeri og A Sveio Bakeri på Sunde skal gå saman i eit nytt lutlag Sunde Bakeri og konditori , og skal modernisere og elles få nytt utsal frå den tida nybygget til Kvinnherad

Sparebank står ferdig

Sunde er den staden der bakeriverksemdene er mest konsentrert med di det lenge har vore 3 bakeri der, medan det har minka sterkt på slike verksemder i andre bygder, berre på sisle 10-åra har det vorte ned lagde tre bakeri i Uskedalen eit i Dimmelsvik og eit i Rosendal.

Men så har også produksjonen av bakervarer på same tida hatt ei sterk utvikling frå manuell t i l mask i nell produksjon

* Det er ikke mange som kan se tilbake på så lang tjeneste ved samme bedrift som bakermester Tellefsen I Oppdal. 46 år er lang tid, og mangt et brød og millionvis av kaker er det blitt med åra. For sin lange og trofaste tjeneste ble han nylig hedret av Opdal Samvirkelag

* Kvinesdal kommunestyre besluttet i siste møte å garantere far el byggelån t i l Rudolf Nilsen i forbindelse med oppføring av bakeri på Åmot. Nilsen er tildelt tomt i det eksprapierte boligområdet , men på grunn av at hjemmelen ikke er ordnet for et mindre områdes vedkommende er ikke tomteoverdrqgelsen formelt i orden. Og for at byggherren ikke skulle bli forsinket med oppførelsen av nybygget , mens man ordner

Til BKS/ BRØDFAKTA

Kr. Aug.gt. 23, Oslo 1.

Undertegnede firma bestiller herved: stk ruller a 1 000 oblater Prisen pr rull er kr. 25,-. i tillegg kommer ekspedisjonsgebyr og moms.

Firmaet navn·

Adresse:

Postnr. og sted: Telefon ____

Underskrift

formalitetene, besluttet man å garantere for byggelån i denne tiden

* Etter 47 års virksomhet ser det nå ul til at Skatvals eget bakeri i Stjørdal ikke vil komme til å lage rykende ferske brødvarer til bygdefolket lenger. Dette er noe man må se i øynene etter at ingen har søkt på den ledige stillingen som ble utlyst i oktober

Skatveiingene har kanskje blitt bortskjemt med at de så og si hv er e n e st e dag har fått varme brød Situasjonen i dag er jo den at man spesielt på lørdager i kke får anledning til å få lak i rykende brødvarer , nae bygdefolket i Skatval har vært vant med i mange år

Årsaken til at ingen har meldt seg til den ledige bakerstillingen i Skatval kan være så mange , det gjelder forresten ikke bare der , men også andre sleder Den vesentligste årsaken, eller de opplysninger v i sitter inne med, er nak al det i dag er svært få allsidige bakere, de fleste blir utdannet med henblikk på arbeide i en fabrikk hver alt er automatisert

Ved et lite bygdebakeri må man kunne alt samtidig som maskinene bare er med el utføre en del av prosessen. En annen årsak ·ere nok al dette yrket agså er dårlig lønnet - det f i nnes flere eksempler på at bakere slutter og går over i el bedre betalt yrke. Ikke for det. Bakeriet i Skatval er ikke i og for seg umoderne For ikke mange år siden ble det satt inn en ny stekeovn , samtidig som det finnes både eltemaskiner og mixmastere der , men deigen blir nå berørt av menneskehånd da, og det er vel det man kaller umoderne i dag.

*

Vekslepenger for t i lsamm e n ca 800 kr ble en mørk natt rett før årsskiftet stjålet fra kontorene til baker Ragnar Gravdal

TIL SALGS

konditorovn Electra 12 plater - eliektriskrimelig

GEILO

BAKERI OG KONDITORI 26 Geilo.

på Lierskogen. Videre har tyvene vært inne i en leilighet i bygningen og her fikk de foll på et par gullringer , slipsnål ag mansjettknapper i gull. De hadde kommet seg inn i bygningen ved å knuse en rute i selv bakeriet og herfra banet seg adgang til kontor e r og leiligheten Fotspor i snøen viser at det var flere som deltok i innbruddet

*

Fra 1 januar gikk de to bakeriene A Schistad & Co og Molde Bakeri og Kneippbrødfabrikk A/ S sammen.

I del nye firma blir Anton Schistad styr eformann, Håkon Ranvik disponent og Magnus Larsen produksjonssjef.

I en pressemelding fra Molde Bakeri og Kneippbrødfabrikk heter det al en ved fusjonen vil oppnå en mer rasjonell produksjon og distribusjon, varene blir tidligere ferdig, og servicen skal også bli bedre

* « Baker Bolle han vann kringle -. » Nyleg vart del helde trekning i julelotteriet til Flora Røde Kors Hjelpekorps Utfallet slo å lese i « Firdaposten » Førstepremien , - en halv gris, gjekk t i l Odd Bjarte Merkesvik. Men det mest interessante finn vi lenger nede på lista Der les vi at baker• meisler Ragnvald Trovik vann to flotte kring. ler. Det var han sjølv sam hadde bakt og gitt dei

* Frikort for resten av årets lokale lotterier, er avsendt fra « B-K » s redaksjon og NDF Vi gratulerer!

* Enda en forretning er modernisert på Røres idet Selboes bakeri og konditori i Bergmannsgata kan vise fram nye lokaliteter Både selve butikken og bakeriet er modernisert. På bakeriet er det investert en del nytt utstyr slik at kapasiteten er blitt noe større Bygget er ellers påbygd med en

Vi gratulerer

MARS :

etasje Over utsalget har man fått en kantine til eget bruk , primært. Hele bygget er også utvendig blitt modernisert, og stilen er godt tilpasset det øvrige Bergstad.miljø Det er murmester Peder Skancke som har stått ansvarlig for denne del av moderniseringen , ag at resultatet er vellykket er det ingen tvil om

Foruten bakervarer selger Selboe i dag en del meieriprodukter og mi neralvann Bak disken finner vi Bergljot Sorken, Her. borg Selboe , Jorun Sund og Tove Kurås

* På fjorårets siste dag solgte Rønnaug Johnsen sine siste boller fro bakeriutsalget på Torget i Halden. Etter 20 år bak disken har hun funnet ul at det er på tide el si stopp I over 41 år har del vært bakeriutsalg her, og et kjent trekk i Torg-bildet blir borte når hun settes nøkkelen i døra og låser etter endt arbeidsdag.

Ikke minst duene har kunnet glede seg over at fru Johnsen har holdt til i Basarene Et par ganger om dagen de siste 10 årene har hun vært ute med mat til dem Etter hvert er de blitt så vant med dette at de kammer av seg selv når « foringsliden » nærmer seg - Jeg kommer nok. til el komme med mal til duene heretter også, sier Rønnaug Jahnsen i et lite avskjedsintervju.

* Baker S. Simensen's varetilbringelse i Brumunddal•området vil ka-mme til el by på vanskeligheter dersom Erling Vold ' s byggeplaner skal følge nåværende tegninger Med en avstand av 4 meler mot syd og øst , vil dette medføre en så trang passasj e at store lastebiler og tankbiler med tilhenger ikke vil kunne passere

Baker Simensen protesterte derfor i et brev til Ringsaker bygningsråd mot disse

Sigv. Heilevang, 5305 Florvåg, 25. mars, 2 mars, 55 år 65 år Josef Lang, ~øllersgt. 3, 3200 Sandefjord

STRUKTUR-KUPONG

Til BKLF, Kr Aug. gt. 23, Oslo 1. Ja, takk! Jeg vil gjerne ha stk. gratis tilsendt følgende nr av « Delrapporten for strukturanalysen ».

Navn

Bedrift ___

Adresse

Post nr og sted: ____ Dato Tlf.

p lanene Han henviser ellers til s iste utar • b eidede regul e ringsplan som viser e n avs ta nd på 8 meler på hjørnet av h ans gård mot den planlagte forretningsgårds byggeli nje Dette v i l gi en indre gårdsplass samle t for begge eiendommer på ca l 8 X l 2 me ter, konstaterer S Simensen

* Svenskene har i nnført prisstopp på en rekke kapitalvarer for husholdningen for e ksempel vask e maskiner, kjøleskap , fryse • sk ap , oppvaskmaskiner og tørkemaskiner og de n pr is som skal gjelde er pris e n pr 12 d es ember i fjor Samtid i g har den svenske r egjeringen opphevet prisstoppen for brød o g nå skal prisforhøyelser på brød anmel • d es en måned i forveien

* Svenske husmødre som handler mel ved Svinesund og i Østfold-byene, føler seg s n ytt , Det har blitt oppdaget al de 2,5 ki los posene som selges inneholder 2,3 kilo mel , Det er « Gateborg-posten » som står for « avsløringen » Møllesentralens lokale eksp e r ter kan ikke forklare det inntrufne Kans kje « avsløringen » viser seg å være en smart s vensk kjøpmanns annonse En fjær blir lett Ill hundre høns

* - Vi som arbeider her betrakter den nye maskinen som en sensasjon Det er bakermester Magnus Larsen ved Molde Bakeri og Kneippbrødfabrikk, som kommenterer be · d r iftens nyanlegg på 16 m på denne måten For kort tid siden kunne man , etter halvan • nen måneders monteringsarbeid, ta den nye « brødmaskinen » til 700 000 kr i bruk Den e r fo r øvrig svensk - produsert , men med norsk o verfør i ngsanlegg

- Det hele er ledd i en rasjonalisering Vi trenger nå l mann på arbeidsoperasjoner som tidligere krevde 3-4 mann Det har i mi dlertid ikke vært nødvendig med permitt eringer , da vi har overflyttet del oversky • l e nde personell til arbeid vi ikke har hatt kapasitet til før , sier bakermester Larsen, s om til nå er meget godt fornøyd med rna • s kinen, både produksjonsmessig , ag ved at mye av slitet kommer bort

Anlegget som er det eneste i sitt slag mellom Bergen og Trondheim , har en kapo • s ilet på 800-1200 brød i timen Med en e ffektiv steketid på 4 timer , blir delte 4000 b rød pr dag ,

* - I februar regner vi med å kunne ta vårt nye tilbygg i bruk, og vi får da nye 3 10 kvadratmete r gulvflate å rutte med i l o etasjer Det blir far vårt vedkommende mottakerhall , butikktilbygg og kontor , og l e fsebakeriet flytter vi over til kjelleren Dermed får vi også frigjort plass i det gamle y steriet, sier bestyrer Bjørn Håland ved Røyrv ik Ysteri - Arbeidet har gått etter prog r ammet , og værforholdene i høst har vært meget gunstige for byggearbeider.

- Når det gje lder lefsebakingen går det b ra med omsetningen i Sverige , og vi har f å tt de nødvendige eksportpapirer. Spørsmålet er bare hvor mye vi tør satse på rna • s ki nelt utstyr for å presse fremstillingsom • kastningene ned. Det er uhyre vanskelig å kalkulere noe i dag , for konjunkturene sving er i den grad at vi må nærsagt arbeide fo r en dag om gangen Men ellers ser det

gunstig ut hva angå r vår e le fs er og det sv e nske markedet , s ie r Bjørn Håland til slutt

* Bygningsrådet har på visse bet i ngels e r godkjent byggeanmeldelse for nytt bakeri på Moseidmoen ved Vennesla , Byggherre er Hans liebermann og tomten er hjørnetomt i kryss e t Bruve ie n , Ringvei e n, nord for Filadelfia

Bygn i ngen får en grunnflat e på 480 kvm ., og er tenkt ført opp i en etas je pluss loft Først e e t asje innehold e r bak e ri , k jø lerom , utsalg , konto r, anretning , fyrrom , søppe l rom , etoaletter , garderob e og sp iserom lofts etasjen inneholder emballasjelager , maskin / vifterom og en leilighet på 110 kvm

Det vil arbeide 6 mann i baker i- og konditoriavdelingen.

En protest fra Olav Moseid finner byg • ningsrådet ikke å kunne ta til følge

Baker Eivind Karlsen på Kløfta vil i nær fremtid bli eneeier av Kongsvingerbakeriet Hedman & Langerud A/ S ve d at Bjørn Langerud av helsemessig e årsaker selger sine 50 prosent av aksjene De andre 50 % ble solgt til Karlsen av Ernst og Wilhelm Hedman i sommer Dermed er bakeriet ikke lenger på lokale hender Hedman & Langerud v i l likevel bli beholdt som distriktets baker i.

Baker Karlsen i Ekco bakerier på Kløfta sier til « Glåmdalen » at han mener Kongsvinger er i en gunstig ekspansjonsperiode , og at han aldri har tenkt på muligheten av å nedlegge bakere ie t i Kongsvinger Han reg ner tvert i mot med å forela en del nyinvesteringer for å gjør e p r oduksjonsprosessen mer moderne og arbe idet enklere Det e r særlig konditori e t og finbakingen som skal forenkles Konditor Magne Sandvold, som i dag arbeider i bak e r ie t i Kongsv i nger , vil høyst sannsynlig bli avdel i ngsleder Kongsvinger,

På transport - og distribusjonssiden vil den samkjøringen som all e r e de i dag foregår mellom bakeriet på Kløfta og i Kongsvinger bli styrket ytterlig ee re Bak e rvarer produsert i Kongsvinger blir solgt i hele Bakers salgs • område. Eivind Karlsen fremhever ov e rfor « Glåmdalen » al samkjøring på transportog salgssektoren e r en naturlig utvikling , og at dette vil gjøre det mul i g å holde maks i• mol produksjon t i l e nhver tid - Man kon l i ke eller ikke like sto r e enheter , s ie r Karls e n - M en d e er me r e ff e ktiv e og kon holde pr isene på et lave re n ivå

Den mest synlig e forandringen bl ir at utsalget i Brugata blir nedlagt De ansatte der er sagt opp fro 1 januar Bjørn Langerud sier al delte skrittet hor vært vu r dert i lang tid , fordi utsalget ikke hor kunnet drives regningssvarende lokalene vil bl i overført til Jon Femoen, som driver Conditoriets Cofeterio Han opplyser at han vil leie ut lokalene videre.

*

Myre i Vesterålen har nå fått s i tt eget h jemmebak e ri. Det er daglig leder ved Centrum Kafeteria, Bjørnar Sletten, som ha r fått i gang bedriften , og produksjonen fore · går i kafeteriaens kjøkken Mon satser på brød og kakebunner, men på bestilling leveres også andre produkter

- Vi satte i gang sl i k at kapasiteten på kafeteriaens kjøkken skulle kunne utnyttes , sier Sletten - Nå er kanskje julemåneden en dårlig tid å starte opp i, for folk vil jo helst lage sine julekak e r selv Men vi regner med at etterspørselen vil ta seg opp

- Dette e r t i ldels ment som en prøveproduksjon, og viser det seg at interessen for våre produkter er til stede vil det bli utv idelser For tiden selger v i mest til private forbrukere , men over nyttår vil vi forsøke å få solgt våre produkter i distriktets forretninger , sier Sletten.

SAS SLÅR ET SLAG FO R LA V PRISFERIE I SKANDINAVIA

LONDON

« Ikke la inflasjonen ødelegge ferien for Demi » heter det i en engelskspråklig brosjyre som SAS nå sprer på det utenlandske markedet og som forteller at d e t slett ikke behøver å være dyrt å feriere i Skandinav ia

Brosjyren , som er trykt i et opplag på 300 000, vil i første rekke bli distribuert i USA og tar særlig sikte på foreninger, klubber , studentorganisasjoner og individuelle tur ist e r som ønsk e r å bo og leve billig under oppholdet i et skandinav isk land

Brosjyren dekker Danmark, Norge og Sverige , og de norske byene som omtales er Oslo , Stavanger og Be rg e n

Det gis en mengde tips om r i mel ig innkvartering i f eks hospitser og pensjonater , og om spisesteder for den prisbevisste Det gis opplysninger om transport (bl.a. om jernbanemoderasjon for pensjonister) , shop ·

ping, sightseeing osv De besøkende får og · så vite hvor de kan leie sykler (for ca 10 dollar uken), høre på gratiskonserter (orgelmusikk i Oslo Domkirke og janitsjarmusikk i

Byparken i Berg e n) og bli med på gratis sightseeing (Chr Bjellands fiskehermetikk • fabrikk i Stavanger) og museumsbesøk

« Et blikk i brosjyren vil overbevise Dem om at skandinavene har innsett at turistene ikke lenger kommer med lommene fulle av dollar , » heler det i tekst e n

Det eneste våre engelsksprå ,klige venner i SAS ser ut til å ha glemt , er de gode og billige (fastlagt av våre mynd i gheter for kort tid siden) , brødvar e r ag varme wienerbrød

Dessuten burde vel all hjemmebrenn i ng og oppeflying (grat is) hele sommernatten , vært nevnt

Welcome to Grukkedalen , Cowboys, Gangsters and Callgirls!

evarer

På flere og flere områder snur folk ryggen til alt som smaker av kunstprodukt. Det er ekte varer de vil hanaturprodukter som er det de gir seg ut for. Derfor bør smør og ekte kremfløte være en selvfølge i dine baker- og konditorvarer. Det vil merkes både på smaken og omsetningen .

La oss hjelpe deg

Det er ikke nok ·at du har skikkelige produkter hvis du ikke sørger for at folk får vite det! Fra Storhusholdningsavdelingen i Norske Meieriers Salgssentral kan du få plakater og annet butikkmateriell som forteller .at du bruker smør og ekte kremfløte i dine varer. I år arrangerer vi også en rekke demonstrasjoner og deler ut smaksprøver i bakeriutsalg over hele landet. Snakk med vår konsulent og se hva han kan gjøre for deg!

RESEPT :

1000 g vann

50 g gjær

1750 g PASCO BRØDMIX

NÆRINGSINNHOLD :

Pr 100 g brød

275 Kcal.

6.4 g protein

1.9gfett

52 0 karbohydrater

NÅ - mer enn noensinne, med de økte krav til holdbarhet er det marked for et spesialbrød som både er meget holdbart og glimrende egnet til dypfrysing

PASCO BRØDMIX + vann + gjær - lettere kan det ikke bli! Og det blir godt og sunt!

DET ER MANGE SOM HAR FUNNET UT AT DETTE STEMMER. BØR IKKE OGSÅ DE VÆRE EN AV DEM?