Tiden er nu snart inne for nye forhandlinger pli tariff-fronten, og ved siden av de vanlige lønnsforhandlinger, vil sikkert denne gang som ved de forrige forhandlinger, spørsmlilet om lørdagsfri - ogsli i vlir bransje - komme sterkt i forgrunnen
Det ble i slutten av forrige lir sendt ut et spørreskjema om saken til landsforeningens medlemmer, og efter det jeg har brakt i erfaring ga et stort flertall av medlemmene uttrykk for at de ønsket lørdagsfri. Jeg kjenner ogs!,l til at spørsmlilet ved behandling i fylkes-sammenslutningene pli Østlandet har gitt det :samme resultat. Gjennom -disse utj alelser fra «grasrota » bør landsforeningens ledelse ha fått en klar forstlielse av hva bedriftenes store flertall finner er det beste i denne sak, selv om det også er på det rene at det ikke passer alle, idet en gruppe slikalte «filialbedrifter» kjemper iherdig for li holde de nuværende arbe idsforhold.
Finner disse bedrifter det riktig og regningssvarende li holde sine utsalg lipne pli lørdage er det jo ingen som kan nekte dem dette, sli-
lenge andre bransjer har anledning til det samme.
Det er et erkjent faktum at vlir bransje i mange lir har hatt vanskeligheter med rekrutter ingen til yrket. Vi har hittil kunnet flyte pli den gamle arbeidsgarde fra før krigen, som heldigvis i stor grad har vært trofast mot sitt fag, men denne arbeidsgruppe faller nu raskt bort og hvor stlir vi da?
Mange av vlire medarbe idere har sine ektefeller ute i arbeidslivet, naturligvis da med lørdagsfri. I løpet av inneværende lir vil ogsli de fleste skoler gå over til denne arbeidstid, og yrket bør derfor nu forstli sin besøkelsestid før vi mister våre mest verdifulle medarbeidere.
Sandefjord i januar 1974. Victor H. Holte.
En hverdags-
traged •ie som endte godt
Herr redaktør!
I det noe. eldre utkantstrøket i Oslo hvor vi holder til, har vi i mange 6r, blant andre goder, kunnet glede oss over v6rt eget lokale bakeri. Et ,gammelt, snilt, hyggelig, hjemlig og service i nnstilt foretagende. Passe stort til 6 forsyne stedets forretninger med kjempegodt brød og alltid i n nrettet p6 6 tjene kundene pli beste mille. En av de gledene dette bakeriet beredte oss var at vi i mange, mange lir har kunnet bestille dobbeltstekt kneippbrød, Og det var kneippbrød det altsli, mørkt og godt inni, skikke-
lig grovt, og med fin, brun, sprø skorpe utenpli. Vi syntes liksom vlir lille verden gikk litt av sporet hvis vi ikke kunne fli vlirt brød.
Og sl, gikk det med dette bakeriet som det glir med sli mange andre smli familieforetagender i vlir rasjonaliserte tid. Selv ikke snille bakere blir yngre med 6rene, det ble for slitsomt, og sli var nedleggelsen et faktum.
Brødleveransene til v6r dagligvareforretning ble overtatt av et stort anonymt troll. Vi fikk t6rer i øynene da vi s 6 det kneippbrødet de hadde gre id li koke i hop. Noe lyst beige, praktisk talt uten < kneipp > , ingen ting 6 tygge p6 , halvstekt Kanskje hadde det bare g6tt fort forbi bakermaskinen, jeg vet ikke.
Men sørgelig var det.
Og der i g6rden var det selvfølgelig ikke snakk om noe spesialservice med dobbeltstekt og s6nn. Neida, der glir, etter hva jeg har latt meg fortelle, brødet gjennom en tunnel, og der glir det selvfølgelig ikke an 6 holde igjen noen brød for 6 f6 litt ekstra stek pli dem. Eller gjør det?
Men, for 6 sørge for en happy end pli dette sorgens eventyr, kan jeg jo fortelle at vi har funnet en bakerbutikk i Oslo sentrum som leverer dobbeltstekt kneippbrød slik det skal være Jeg vil ikke si hvor det er, for det blir tekstreklame. Men brødet er førsteklasses, og selv o,n det ml, bæres hjem, er vi glade, og vi har flitt igjen troen p6 at individualismen har en liten plass i all rasjonaliseringen,
Grorud
G N.
Er brødvarene kommet på villstrå i butikken?
Hr. redaktør.
Nylig hjemkommet fra studiebesøk i ØstSibir fant jeg dette interessante leserinnlegget i en lokalavis. For oss brødbakere som gjerne er p6 jakt etter alle mulige former for omsetningsøkning, burde Maximus' tanker kanskje gi svaret pli noe, En logisk eksponering og rekkefølge av varene skulle vel ikke være umulig.
Hamar i februar. Olav Klosterdalen.
Herr redaktør.
Jeg regner meg ikke som noen reaksjonær bakstrever i og for seg, men m6 tilstli al min private fornuft, som selvsagt ofte fortoner seg som ufornuft for andre, ikke glir god for alle fremskritt i v6r tid. Det skulle da ogsli bare ma ngle.
Dessverre finner jeg li mlitte henregne vlire selvbetjeningsbutikker til denne kategori, men mli da starks f6 anbringe diverse formildende omstendigheter, hvorav den vik-
tigste er at det selvsagt ikke er disse butikkene det er feil med, men meg selv, som ikke evner c!, tilpasse meg det geniale prinsipp - uaktet jeg, mellam oss sagt, er meget god til c!, kjøre sc!onne rullende varekurver.
Som De sikkert begriper, er det vanskelighetene med 6 finne de varer jeg skal ha, sam er kilden til mine ergrelser, hvilket igjen skyldes at jeg ikke er daglig gjest pc!o samme sted, men pc!, · grunn av en viss omflakking i jobben mc!o frekventere nokså mange forskjellige butikker i c!orets løp.
Det forhold at de fleste selvbetjeningsbutikker holder god orden i sine vareutvalg og ikke sparer pc!, plakater som viser hvor saker og ting er gjemt, ser ut til å hjelpe lite i mitt tilfelle. Skal jeg ha tak i hermetiske fiskeboller, som er min livrett når jeg ikke hor rc!od til noe bedre, finner jeg konsekvent kjøttkaker, bønner og makrellfilet først.
Er det havregryn jeg er ute etter, er det bare hvetemel, sagogryn og farin å seosv. Mindre artikler som barberblad, gjær og krydder har jeg forlengst oppgitt. Men se!, må jeg da agsc!o fe!, si at det ikke finnes to selvbetjeningsbutikker her til lands som plasserer varene pc!, samme vis I
Noen har melk til høyre, andre er venstrevridd sc!onn sett. Noen har brød i forgrunnen, andre i en krok langt bak i lokalet. Noen kjøpmenn stabler opp pilskasser midt pc!, gulvet.
Hos andre er de gjemt bak tomesker og annet skrot pc!, etablissementet.s vanskeligst tilgjengelige sted. Og noen fører ikke øl i det hele tatt - de venter vel på ølmonopolet. - I det hele tatt er variasjonen imponerende. Og dertil er det gjerne slik, at om en enilelig har klart 6 tilegne seg den geografiske oversikt over assortementet, sc!o finner innehaveren pc!, at han skal utvide og ominnrede - og sc!o er det c!, starte fra børjan igjen.
Den nmrmere foranledning til disse linjer er at jeg i gc!or ble beardret i vei for 6 kjøpe en pakke syltevoks. Jeg gjennomtrc!olet og fullgransket vc!or kjmre nærbutikk i Jakten pc!, denne høstlige nødvendighetsartikkel - men fant bare alt det andre det ble fristet med, jordbmrsyltetøy og sukkerkavringer bl. a.
Til sist henvendte jeg meg blygt til den sc!okalte kassadamen. Hun gjorde store og vakre øyne. - Men det stc!or jo der borte, utbrøt hun sc!o høyt at alle hørte det, og lo til, samt pekte mot en veritabel haug med slike esker og annet syltetilbehør som var mc!oket opp like ved inngangen, og altsc!o var det første jeg burde ha sett da jeg kom inni En diger plakat som hang dinglende ned fra taket, kunne ellers opplyse at disse saker var Pc!o Salg.
Men hvorfor lar ikke vc!ore dagers driftige vareutsalg-innehavere trykke et anskuelig kart over varenes innbyrdes plassering i butikken - til almindelig utdeling blant kundene, slik at vi (ja, det er flere enn meg) som til stadighet kommer pc!, villstrc!o, kunne orientere ou pc!, forhc!ond og unngc!o de enerverende oppdagelsesferder blant varemylderet? Men da mc!o en pc!ose al kartet til enhver tid stemmer overens med terrenget, eller omvendt - og det er nettopp dette krav jeg tror blir vanskelig 6 etterkomme for de mange pionerer innen bransjen som c!openbart lider av uhelbredelig flyttings- og ammøbleringsmani. Eller hur?
Maximus
Et varsko -
nå eller aldri:
Tilbake til bakerbutikken på hjørnet
Hr. redaktør.
Plastpakket dusinbrød i all ære, snarkjøphandlet og hygienisk, men visst er vel noen brett med duftende, nystekte rundstykker, sprøstekte wienerbrød og annet «hjemmebakt» adskillig bedre? Især når man kan · få det varmt over disk allerede kf. 6.30 hver bidige morgen, seks dager i uken!
EVENTYR?
Aneida, det er bare svenskene som er begynt å gå trett av «ferdigtygget» og lettvint og lengter tilbake til naturen, for å si det slik. Til «torpstugor» og komposthaug, til hjemmebakt «limpa» (brød) og krydderhave, til levendefisk fra åpen disk, pålegg til å skjære på maskin mens kunden venter, til poteter med jordklumper på og alt som er gammelt og godt og riktig sunt. Det er sant!
VISBY,
den vesle Hansabyen på Gotland var blant de første som «slo til» med «bagarbod» av det gamle slaget. Kringler under taket~ duft av søtt og varmt og nystekt fra tidlig solsprett til langt på kveld. Ikke et eneste brød- eller kakeprodukt er plastpakket, alt ligger åpent vel-
komnende som en vennlig favn, og kundene står i kø for å slippe til.
Mens
SNARKJØPET FRYSER INNE
MED PLASTBRØDET SITT
og henger med bartene. Ikke nok med det. Den gotlandske og etter manges mening i begynnelsen nokså dristigere bakeren, komponerer også brød på fritiden. Grovt brød til å tygge på, annorlunda-brød, som det heter. Samtidig som han fjerner seg mer og mer fra sukker og søtt i brødet, - en uskikk som nordmenn og andre utenlandske turister har reagert mot i årevis. Søt «limpa» er ikke godt, og dessuten heller ikke sunt.
At de nye «bagarbodama» som dukker opp som perler på snor i tillegg gjerne nar et trivelig, sekelgammelt interiør, gjør bare saken og tiltaket bedre. Når våger noen slå til lyd for et lignende arrangement her i Norge?
Aftenposten 5. januar. Colombine. ·
brød
Herr redaktør!
En slektning som bor i USA fortalte al det der var vanlig 6 selge brød fra dagen i forveien i enkelte utsalg, og brødet ble solgt til halv pris. Selv kjøpte hun aldri annet brød. Slikt gc!or altsc!o an i et land som er mer enn selvhjulpet med brødkorn.
Men her i landet hvor det trass i store jilskudd til kornbønder, bare avles korn brukbart til dyrefor, gc!or daglig store billass med brød av alle slag til grisemat. Og det
er loget av dyrebart innført korn og mens halve verden sulter. Det blir flesk av det, det er sc5 , men flesk kon ikke erstatte brød Sc5 litt om reklame som fordyrer vorene Et gammelt kjent bakeri averterer daglig sitt gomle gode grovbrød. Dette brødet kjøpte jeg med til min mor do jeg reiste hjem i feriene for 40 6r siden. Jeg tror brødet ville selge seg selv om ikke prisen vor 16 drøy, nc5 kjøper jeg det aldri.
Bergljot G. D
Er det bedre å kaste enn å gi bort?
Herr redoktørl
Jeg er ivrig kaninoppdretter, enkelte gonger hor jeg hatt opptil ti voksne kaniner. Mange tror nc5 at jeg bor i en villa i et tettbygd strøk, men vi hor stor have sc5 det gc5r godt on 6 ho kaniner her. Hvis det er noen som vet hvor mye kaninene spiser, sc5 hor de vel alt begynt c5 lure pc5 hvor jeg fc5r alt f6ret fro Endel finner jeg ( gress, kvist, løv o. I ) og endel fc5r jeg (potetskrell, brødskalker o. I.). Fro en gammel boker i naerheten hor jeg fc5tt mange skadede og gomle brød. Men nc5 er dette gomle bakeriet nedlagt og et stort firma hor bygget et kjempebakeri istedet
For noen doger siden gikk jeg ned til det
nye bakeriet og spurte om de hodde noen gamle eller skadede brød som jeg kunne kjøpe billig. Jeg ble møtt av en monn som svarte : « Nei se til l, karre deg vekk, vi produserer ikke gomle brød, i hvert fall ikke til kaniner:> Skuffet over monnens oppførsel gikk jeg Bak bakeriet stod det en søppelkontoiner og jeg g !kk bort og tittet oppi. Der 16 det minst 50 hele brød. De vor til og med innpakket. Er det bedre li kaste enn 6 g i bort til noen som trenger det?
Osio.
Takk til sekretariatet for alle tiders USA-turl
Herr redaktørl
Jeg vil pc5 denne mc5te fl, tokke direktør Svein Flesland og frue for alle tiders bransjetur til USA i høst. I og med at vi ikke har sett noen takk pli trykk her i bladet, vil jeg benytte anledningen til li skrive disse anerkjennende ord til arrangørene, som gjorde hele turen til en uforglemmelig opplevelse. Sender ogsli vedlagt et bilde av en prosjektor som vi fikk demonstrert pli utstillingeni i Atlantic City. Apparatet brukes
ved de korasjon av bløtkaker ved hj elp av slides med forsk jellige gode mo tiver. Begeistret de lta g e r. Red. bem erkning : Tusen t alck!
Om en måneds tid er det danske kollegers tur til at holde· fubilæum. Centralforeningen af Bager- og Konditormestre i Jylland fylder 100 år. Stor udstilling i Herning-Hallen 3 -11. ma:rts. Der skal nok være nyt og godt at se. Sukkerfabrikkerne er med - og glæder sig til at hilse norske kunder velkommen på standen I A/S
Salgskontor I Norge: Ingolf Wesenberg & Co. , Skøyenveien 18, Oslo 3 Telf.: (02)557033
Festlig weekend
2.-3. mars 1974
Foreningsreise med fly til Jylland.
Jubileumsutstilling
Danske bakeres 100 6rs jubileum.
Skandinavias største bakerifagutstilling HERNI NG
* Festaften med danske bakere.
* Besøk på jubileumsutstillingen.
* Butikk anno 1874 i full drift.
* Besøk i løveparken.
Ta fruen med til v6rens store begivenhet.
Be om program i Landsforeningen eller hos
Kongensgt. 20, Oslo 1.
Telefon 42 66 95 - 33 32 80.
21.-21. Marz 1974
Reis til IBA-messen
Di.isseldorf 11.-14. mai
Spesialreise med fly.
Arrangert av: . Baker- og Konditormestrenes Landsforening.
Merkantilreiser/Metro Reisebyr6 A/5 .
* Besøk på Verdens største bakeriutstilling.
* Hotellopphold i Dusseldorf.
* Festaften på restaurant Weindorf.
* Bedrifts- og/eller Butikk-besøk.
* Båt-tur på Rhinen.
Pris inkl. hotell hotell fra kr. 2195,-.
Besøk IBA i hyggelig samvær med kolleger.
Be om program i Landsforeningen eller hos
Kongensgt. 20, Oslo 1. Telefon 42 66 95 - 33 32 80.
Internasjonal fagmesse for gastronomi og catering, bakerier og konditorier.
Åpningstid: Daglig fra kl. 10.00-18.00
Vi ønsker Dem velkommen som utstiller og besøker til lnternorGa Hamburg.
Utstillere fra 20 land stiller ut pli lnternorGa Hamburg. Over 150 firmaer viser en komplett markedsoversikt for bakere og konditorer:
Bakerovner med forskjellige oppvarmningssystem, deigarbeidingsmaskiner, moderne maskiner for brød og brødvareartikler til storbedrifter.
Bakehjelpemidler, kjøleanlegg, butikkinnredning, softismaskiner, matog drikkeautomater. Forsøksbakerier i bedrifter.
HAMBURG MESSE NORGESKONTOR
Holtegaten 27, Oslo 3 Tlf. 6911 33-460797
Også De burde besøke
I BA-MESSEN
Di.isseldorf 11.-19. mai 197 4
lnt fagmesse for bakeri- og konditorbransjen
Messen er verdens største bakeri-messe Over 350 utstillere fra mer enn 20 land viser ny teknikk, nye maskiner og nye ideer.
I samarbeide med Baker - og Konditormestrenes
Landsforening arrangerer AIRTOUR
CHARTERFLYREISE 11.-15. MAI
Flyturen går med chartret Boeing 737 Jet fra Braathen SAFE, og under oppholdet er De sikret utmerket hotellinnkvartering på Hotell DANIet nybygget hotell med sentral beliggenhet. Passer ikke de angitte reisedatoer for charterreisen, tilbyr vi også gunstige « pakke-turer » med rutefly fra SAS og LUFTHANSA. De velger selv reisedato og den avgangstid som passe best.
PRISER fra kr. 995,- * I
* I Priseksempel fra Oslo. Prisene inkluderer flyreise tur / retur, 4 døgn på hotell, frokost og adgangskort til messen
RING 26 12 40 og bestill Deres plass i dag! Eller skriv til oss Vi sender Dem gjerne vårt program om priser og avganger.
Tvetenveien 150, Oslo 6, Tlf. 26 12 40, Telex 19710
CARLEX
PLATE & FORM FETT
vannfri , med de eminente fordeler : Kran s ekake , makroner , w iene r b rød , kaker m m glir lekende lett ut av formen
CARLEX
harskner ikke , beskytter plater , forme r og nett mot rust , ingen fastbrente rester, gir fullstendig glatt bunn på brødet
CARLEX
smøres eller sprøytes med pistol så tynt som mulig
Eneforhandler :
Søren lsvald' s Eftf.
Gladengvn 14 , Oslo 6 , Tlf 68 44 53 - 67 99 42
Besøk
BAKERNES
JUBILEUMSMESSE
i anledning av
100 ÅRS JUBILEET for
Centralforeningen af Bager& Konditormestre i Jylland. Nordens største spesialmesse for utstyr og hjelpemidler til bakerier .
Messen er åpen for faglige besøkende 3.-11. mars, daglig kl. 10-18.
Ring eller skriv etter gratis adgangskort og utstillingsfortegnelse.
A/S HERNING-HALLEN
DK 7400 Herning - Tel. (07) 12 60 00
VASKEMIDLER OG MASKINER
MÅ
VÆRE AV 1. KLASSE:
Desinfeksionsmiddelet
er selve kronen på verket .. .
DIOSEPT er et hvitt pulver som er lett oppløselig i vann Kjemisk er det en kombinasjon av et mildt alkalisk vaskemiddel og en bakteriedrepende kvoternær ommoniumsf:,rbindelse I ea 1 % oppløsning er pH-verdiea omkring 9 og oppløsningen skylles lett av med rent vann. Den er ufarlig for hude, og uskadelig for metaller eller st,ffer
DIOSEPT dre p er effektivt alle slags bakterier, gja:r og mugg og oppløsningen hor long levetid. Ekser.ipier på den bakteriedrepende virkning skaffe; på anmodning
I England er DIOSEPT godkjent av Landl:ruksdepartementet og Fiskeridepartementet som et allernativ til skåldemetoden til desinfeksjon av melkekjøreler i meierier. Departementene har godtatt en 1/ 2 % oppløsning som tilfredsstillende for manuell vask av melkeutstyr og 1 % for annen meierirengjøring.
DIOSEPT egner seg ypperlig for sterilisering av anlegg for kontinuerlig miksing , piskekjeler, kremkjøreier, kasser og all onnen bakerioppvask somt rengjøring av maskiner utvendig og innveadig.
ASEPTOPOL er et kombinert vaske og desinfeksjonsmiddel i flytende form og brukes i en 1/ 2 % oppløsning ( 1/ 2 dl til 10 I vann), til rengjøring av utstyr, bord , kluter etc. ASEPTOPOL egner seg også ypperlig til bruk i høytrykksvaskere ASEPTOPOL har en nøytral pH og er derfor ytterst skånsom i bruk.
Produseres på lisens fro : THE BRITISH HYDROLOGICAL CORPORATION, London.
Hvor hygienen er av vital betydning - er en Oliver Douglas vaskemaskin en nødvendighet!
ROTARY JET er konstruert av rustfritt stål og vasker, skyller og steriliserer bokker og brett av tre , metall eller plast , stekeplater , gryter , piskekjeler og andre kjøreler. Vaske - og skylle-perioden kontrolleres automatisk ved hjelp av innebygget automatikk OLIVER DOUGLAS RACK WASHER er konstruert for å vaske kjølestat iv for brød, stikker og større kjøreler. Vasketiden kan innstilles fra 0-10 min. og i løpet av denne tid foregår vaskingen ved hjelp av vaskemiddeloppløsn i ng med høy temperatur som slynges inn mot midten av roterende store spylearmer som leverer oppløsningen med ekstra høyt trykk Derefter følger skylling med rent vann Levert til flere norske bakerier.
Skriv efter brosjyrer og referanselister til FINN KOPPERUD, Postboks 67, Bryn , Oslo 6
Telefon (02) 67 94 62
Fabrikk for vaske - og desinfeksjonsmidler for nær i ngsmiddelindustrien
ALLMET, OLIVER DOUGLAS LTD.
Grangefjeld Works , Richardshaw Road, Pudsey LS 28 6 RZ, ENGLAND
125 tonn
brød til V-Afrika
Fem-seks lastebiler fullastet med brød ag kakeblakker kjørte i sluffen av januar fra Oslo li! Hamburg Varene ble derfra utskipe! til Lagos for videre dislribusjan. Del er Norges Røde Kors som åpnet det nye året med å sende 125 tonn beredskapsrasjoner til Vest-Afrika. I desember kom det beskjed fra Handelsdepartementet om ol Norges Røde Kors vederlagsfritt kunne overta ca 500.000 stykker beredskopsrasjoner av årgang 1964 / 65.
Hele partiet sam nå skilles ul, har en førstehåndsverdi på ca l millian kraner. Det er fullverdig kost sam er prøvd av Statens karnkanlroll.
Aftenposten har snakket med dr. Cato Aall, som mener al de norske beredskapsrasjoner er velegnet som suppleringskosl Hver rasjon gir l 000 kg / kalorier og består av brød og kakeblokker med tilsetning av sukker og myse. De inneholder 14,5 gram protein, 34 gram fell og 163 gram kullhydrat. Blokkene kan tilselles vann og lages til grøt , eller de kan spises som de er Vi har forsøkt dem, og del smaker godt, sier sjefen for utenlandsavdelingen i Norges Røde Kars, Harald Konow, til Aflenpaslen.
nDu
skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står"
Vi er allerede kommet en måned inn i 197 4 og 1/ 12 av året ligger dermed bak oss. Likevel synes nok de fleste av oss i dag at vi fortsatt har et hav av tid foran oss når det gjelder det nye året.
Hva er det så vi venter oss i 1974? Jo, jeg tror vi kan samles alle i håpet om at resultatet i vår bedrift i 197 4 skal bli bedre enn i det foregående år, og her er vi tilbake til Prøysens herlige vise om at «du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står » Den bærer i seg den stadige optimisme som vi alle har om mulighetene i fremtiden. Selv om vi har gjort feildisponeringer i fortiden eller kanskje også i dag, så har vi en ny sjanse i morgen.
Her er vi ved sentrum i all økonomisk tenkning og vurdering.
Imidlertid vil det være fornuftig å sette seg ned i dag og tenke over det arbeid som skal gjøres i morgen, og i' den resterende del av året 197 4.
La oss planlegge arbeidet fremover.
I en planleggingsfase er det viktig å være oppmerksom på de utenforstående forhold som også griper inn i driften av ens eget firma. Vær oppmerksom på at også våre råvareleverandører har sittet og planlagt sitt salg til deg i løpet av inneværende år. Råvareleverandørene har lagt opp forskjellige aktiviteter, så hvorfor ikke ta kontakt med disse og undersøke hva de har tenkt å gjøre av spesielle ting i løpet av 197 4. Det vil være en stor fordel for ditt firma om du i din planlegging kunne ta hensyn til og dra mest mulig nytte av de tiltak som råvareleverandørene har til hensikt å gjennomføre. Derved forsterkes virkningen både til råvareleverandørenes og ditt eget firmas beste.
HENG DEN
Til et rimelig beløp vil De nå kunne anskaffe et meget pent og tiltalende laugsmerke, uthengsskilt ( av p last I eller langsgående fasademarkering til Deres forretning. Vi er overbevist om at de fleste av våre kunder vil hilse en ansiktsløfting på nettopp dette område med glede. La oss gå inn for å markere vår bransje i det travle gatebildet på den best mulige måte.
Se bestillingsseddel på side 78.
Et annet eksempel kan være de kjøpmenn som du leverer varer til. Disse har også lagt sine planer for 197 4, og kan dere sammen legge opp aktivitetsplaner vedr. salg av brød og kaker vil det helt sikkert være til fordel for begge parter.
Når det gjelder salget til kjøpmennene må en også tenke på emballasjeproblemet. Vil det bli noen vanskeligheter på det punkt i tiden fremover, eller vil du kunne få den emballasje som trengs?
Almanakken er også en meget vesentlig ting i enhver planlegging av salgsaktiviteter. Salgsaktivitetene må passes inn i perioder som er rolige event. kan salgsaktiviteten ta sikte på å forsterke resultatet av en naturlig aktiv periode.
Et er i hvert fall helt sikkert. A planlegge er å spare tid, penger og ergrelser. A planlegge er å tjene mer penger, og derved er vårt ønske orii en bedre dag i «mårå » langt på vei oppfylt.
Sv. Fl.
baker• konditor
Nr 2 - FEBR 1974 - 73 å rg.
O rg an f or
Bak er- o g K o n di torm es t re n es Lands for e n in g
Medl em a v
D e n Nor s k e Fa g pre sses Forenin g
Landsmøte og faglig kongress 197 4 er klart!
GEILO
BKLF's styre og representantstkap har vedtatt at det 40. landsmøte skal holdes på Geilo i dagene 9 til og med 12. juni 1974. Faglig Kongress nr. 9 holdes den 10. juni 1974.
Highland og Holms Hotell er reservert for arrangementene.
Landsforeningens og BKS' medlemmer må allerede nu reservere det nevnte tidsrom. Geilo blir sledet i år!!
Ny rekombineringsmaskin fra Møre
ÅLESUND
En ny type rekombineringsmaskin for p r oduksjon av krem fra margarin / fett markedsføres i disse dager Den nye maskin er spesialkonstruert med homogenisator i bunnen Dette er noe helt nytt innen rekambiner i ng og som g i r et godt homogent produkt
Skjeve avanser for dagligvarer skal jevnes ut
OSLO
Avanse systemet far dagligvare h andele n vil bli tatl opp t i l vurder i ng Det er i nge t v i l om at det er en skjevhet mellom forskjellige typer dagligvareforretninger Ofte e r det slik at små but i k k er kommer dårligst ut opplyser statss e kretær Ulf Sand i Forbruker - og adm i n is tras jonsdepartementet
Bakersvennene beklager
priskrig på brød
og kaker
SANDNES
Sandnes og Jæren Baker- og Konditorforening (LO) som nylig var samlet til medlemsmøte, drøftet alle tilbud og den store priskrig det er på brød- og kond i torvarer.
•• \
R edakt ø r og an sv arli g ut g i v er
S ve in Fl es lan d
R edak s j o n e ll tilr e ttel egge ls e :
P ress Tran s mitter A j S
Redak s jon , abonnement o g
annon s er :
Kr Au g u s t sg t 23 , Il, O s lo 1
Tlf. ( 02) 20 2 2 4 9 - 20 23 25
Po s t g iro 1 2 5 2 9
R edakt ø re n p riv at :
Tlf. ( 02 ) 53 93 37
Ab o nn e m e nt k r. 60 , - p r å r fritt til se n d t
V a nli g oppla g 1800 ek s pl if ø lge
fa g p res s e n s notarialbek ref t ede op pla gs k o n tr oll .
Annon s e p ri se r :
l/ 1 s ide k r 760 , -
½ )) )) 420 , -
½ )) )) 3 50 , -
¼ )) » 2 80 ,¼ )) )) 145 , -
Kli s je e tt e r reg nin g
Far v er, bila g etc. p å for esp ø rse l
Trykk : So el ber g -Trykk A / S .
Forhandleren av den nye rekombiner i ng smask i n « Turbolab » understreke r at maskinen har en betydelig inntjeningsevne Maskinen er rimelig i anskaffelse og tar minimalt med plass og veier omkring 15 kg Maskinen hor i ngen kompl i serte deler , hv i lket medfører enkel betjening og service
Maskinen leveres av et firma i Åle su n d
Fiat lastebiler inn på brødbilmarkedet med ny importør
STAVANGER
Rogaland Auto A / S, Stavange r , og sø sterselskapet Nor sk Varebil Import A / S, Oslo , ha r nå overtatt eneimporlen av FIAT lasteog større vareb i ler her i lendet. Di cs e vil bl i markedsført av bedriftenes fahondlerog servicenett utover lende t
Importprogramme t i Norge omfatter el enormt utvalg av laste - og større varebiler, busser , dobbel - / trippel-kabinere og spesialvogner innen tonas j eklossen 3,9 - 10 tonn totalvekt , 2-6,5 tonn netto nyttelast
Importen av FIAT laste- og va r ebiler er overtatt i full forståelse med den mangeårige personbil i mportø r en Norsk Auto A / S
HOLIDAY INN I FINLAND
OG PAKISTAN
HELSINGFORS
Det første Hol i da y Inn-hotell i Fi nland v i l bli plassert i nærheten av Helsingfor s' lufthavn og vil få 100 senger
Det er el kooperativt selskap ved navn Elonto , som ska t'< drive såvel dette som en rekke andre Holiday Inn hoteller i Fi r. land
Det første Ho l iday Inn - hotell i Skandi n avia åpner om kort t i d i Stockholm Dessuten bebuder den store franchise-kjede n oppførelse av to hoteller i Pakistan
Foren i ngen vedtok en uttalels e der det blant annet heter: - Medlemmene i avdeling 434 som er tilsluttet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbe : derforbund vil på det sterkeste beklage den store priskri g som er mellom baker- og kond i tormestrene ved salg av baker- O<J konditorvarer, da dette er til stor skade for fagets utøvere, både faglig og økonomisk
Vi viser til at lønn:;al i dn : ngene i faget er lik null, og c1ette g j or at vår levestandard synker, men s d e fleste andre yrker har sterke lønnsglidninger.
Vi viser til baker -og konditormestrenes beklagelse over lønnsomheten når de ansatte ber om personlig lønnstillegg, og ser dette son inkonsekvent i forhold til den uholdbare priskrig i bransjen.
lnternorGa
21.-27. mars
HAMBURG
Ny lnternorGo-messe for cotering - og bakeri-industrien
Spesialekloren innen kantinecatering utvidet med nye « delikatesser » fra hele verden.
Den kommende « lnternorGa Hamburg » som arrangeres i tiden 21 -27 mars, vil denne gang inkludere to spesialsektorer som vil gi et vesentlig tillegg til de vanlige utstillingsprodukter : Sektoren bosert på cote• ring vil i stor målestokk bli betydelig større
Ennvidere vil det bli å finne et ennå større utvalg av internasjonale « delikatesser ». Over 800 utstillere fra 26 land vil vise sine produkter
Den stadig økende tendens til bespisning i bedriftenes- eller kontorenes kantiner har ført til en stor økning i antall firmaer sam spesialiserer seg på levering av mol til kantiner. Fler og fler restauranter har også gått over til denne form for catering, og matvareindustrien i Tyskland og andre land , såvel som produsenter av leknisk utstyr, innretter seg etter denne utvikling
Som el resultat ov dette, vil « lnternorGa Hamburg » presentere en bred fremstilling av ferdig- og halvferdiglagede måltider, dypfrosest mal og snack - produkter, såvel som el imponerende utvolg av teknisk tilbehør, det være seg ovkjølings - og opptiningsulslyr , griller , stekeovner og diskesystem for kafeteriaer
NORSK KORN
TIL BRØDET
I ET KNIPETAK
- Statens kornforretning har av beredskapsgrunner eksperimentert med brødtyper med inntil 30 % norsk bygg, og det har vært vellykket. Vi kan utvilsomt dekke en stor del av vårt brødbehov med norsk korn i en krisesituasjon, sier landbruksminister Thorstein Treholt
Vi produserer over dobbelt så mye korn her i landet som det vi importerer. Men mesteparten av de rundt 850.000 tonn norskproduserte korn går til for, mens mesteparten av importen på knapt 350.000 tonn går til matkorn. I år er all brukbar norsk hvete brukt til matkorn, og statsråd Treholt ser det som ønskelig at en større del av det norske kornet brukes til mat.
- Importen av oversjøisk korn er redusert. - I dag får vi nesten halv-
ÅRETS JUBILEUM:
Invitasjon fra Jydske baker- og konditormestre til norske kolleger
« Centralforeningen af bager- og konditormestre i Jylland » feirer 100års jubiieum åen 4. mars i år. Jubileet vil bli feiret med pomp og prakt, bl. a med en meget omfattende bakeriutstilling som åpnes søndag 3 . mars og med spesielle jubileumsbrød.
1(1)ÅR
w 1CDÅB :t,1••
Centralforeningen af Bager- og Kondrtonnestre i Jylland
Centralloreningen at Bager- og Kondrtormestre i Jylland
Centralforeningen al Bager- og Kondrtormestre i Jylland
Centralforeningen al Bager- og l<Doditoonestre i Jylland
Hele 9 landsdekkende leverandører har tilbudt sin assistanse og Jylland er delt opp i 9 soner som hver skal fremstille sitt jubileumsbrød. Disse skal så konkurrere innbyrdes om å bake det beste, det mest salgbare, men også hurtig fremstillede brød. Det skal bakes i uken før den 4. mars og Jyllands 1.600 bakerforretninger vil bli pyntet med flagg, transparenter, plakater osv som anbefaler akkurat deres jubelumsbrød . Etter den 4. mars er det tillatt innen de enkelte soner også å bake alle de andre jubileumsbrød som er laget i stand.
Alle resepter vil være tilgjengelig under den store messen som arrangeres i tiden 3.-11 . mars .
parten av brødkornet fra Sverige, og vi har avtalt med Finland om leveranser derfra i 1974, forteller landbruksministeren.
Bakeriutstillingen blir Skandinavias hittil største og den vil dekke i 0.000 m2 • Under messen vii det være en rekke bakerier som arbeider og eliever fra fagskolene vil bli undervist på spesialstands. Som en spesiell attraksjon blir det bygget opp et bakeri og en butikk anno 1874 med originalinventar. Det vil her bli bakt og solgt kommenskringler etter en 100 år gammel oppskrift.
Messen ventes å bli besøkt av et stort antall baker- og konditormestre fra de nordiske land, Belgia, Holland, Tyskland og England
«Centralforeningen af Bager- og Konditormestre i Jylland» er spesielt interessert i at flest mulige norske baker- og konditormestre med fruer besøker utstillingen som finner sted i Herning midt på den jydske hede. Adkomsten til Herning foregår enklest ved hjelp av fly, men selvsagt kan også båten til Århus benyttes. Beste messedag blir utvilsomt søndag 3. mars.
Som et spesielt arrangement for nordiske kolleger blir det laget i stand en stor fest lørdag kveld den 2. mars. Festen holdes i KongressHallerne. Der blir det buffet og dans til 8 manns orkester. I følge våre danske kolleger vil det bli et arrangement spesielt etter god gammel dansk tradisjon, og at vi har noe å glede oss til det kan « BakerKonditor » garantere.
Det er å håpe at et stort antall norske baker- og konditormestre finner anledning til å besøke våre danske kolleger og i den anledning har Metro Reisebyrå lagt opp til en fellesreise. Tilbud er sendt hvert enkelt firma direkte i posten. «BakerKonditor » vil håpe at innbydelsen fra de danske kolleger blir tatt imot og benyttet av mange av bladets lesere. Vi kan nevne at den svenske bakerorganisasjon har anbefalt sine medlemmer på vestkysten å legge et laugsbesøk til Herning . « B-K » vil be laugsformenn i det sydlige Norge om å gjøre likedan.
SVEIN FLESLAND
aluminium transportkasse
Stor styrke - lav vekt.
Transportkassene har en ideell konstruksjon med ekstra gode stableegeriskaper og er ypperlig egnet til intern og ekstern transport av næringsmidler
Det finnes ingen skjøter som kan samle smuss og bakterier , og de avrundede hjørner og falser letter renholdet.
Transportkassene leveres i tre størrelser , alle med utvendig mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80 , 110 og 160 mm
Kasser kan også leveres efter kundens egne tegninger
HØYANG aluminium TRANSPORTKASSER leveres i vanlig blank eller eloksert aluminium Kan også leveres farveeloksert. Firmanavn kan preges på kassenes langside , og kassene kan også leveres med perforert bunn og/eller sider.
A/ S NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI
3081 Holmestrand - Tlf .: 033 / 51480
Distr iktskontorer :
Stavanger Tlf .: 045/ 23618
Bergen - Tlf .: 05/ 282600
Trondh e im - Tlf .: 075/ 30790
Næringsmiddellc.ontrollen
.
STRUK TUR
Forrige gang kom Harald Henriksen, STI, med noen betraktninger omkring begrepene overskudd og lønnsomhet. Artikkelforfatteren vil nå se litt på de forskjellige utgifter som driften av et bakeri medfører, og deres innf !ytelse på resultatet.
ANDRE ARTIKKEL:
HVA MED ØKONOMIEN
I DEN ENKELTE BEDRIFT
OMKOSTNINGSSTRUKTUREN
I NORSKE BAKERIER
I økonomianalysen basert på regnskapet for 1971 var det i alt med 21 bedrifter som hadde både bakeri og konditoriproduksjon.
Dersom en tar utgangpunkt i de gjennomsnittlige kostnadstall for disse bedriftene, kommer en til følgende oppstilling, hvor alle kostnader er uttrykt i ¾ av netto salg ( ikke normtall for bransjen):
- Råvarer 31 .7 ¾
- Forhandlervarer 7.4 ¾ 39.7 ¾
- Lønn + sosiale kostnader 39.7 ¾
- Emballasje, strøm, olje 4.7 ¾
- Bildrift, frakter 2.9 ¾
- Husleie 2 5 ¾
- Avskrivninger 3.2 ¾
- Andre kostnader 5.9 ¾
Sum 98.0 ¾
Forhandlervarene utgjorde gjennomsnittlig ca. 10 ¾ av det totale salget Her bør innskytes at 2 bedrifter driver en relativt omfattende servering i forbindelse med egne utsalg, og er derfor i særlig grad med på å trekke opp denne posten.
Råvareforbruket utgjorde ca. 35 ¾ av egen produsjon ( regnet eksklusive moms og rabatter).
RABATTER er ikke blitt spesifisert i denne undersøkelsen, men den relativt høye råvareprosenten ( beregnet på netto salg) tyder på at det i mange bedrifter gis betydelige rabatter i tillegg til de «vanlige» 27.5 ¾.
Rabatter er et av mange salgsfremmende midler. Man forventer at salget skal øke når man gir rabateter, og i de fleste tilfelles vil
det vel også gjøre det. Det er imidlertid ikke salgsøkningen i seg selv som er avgjørende, men at man oppnår en større fortjeneste gjennom øket salg.
Rabatt medfører lavere pris pr. solgt enhet. Dette kan bare kompenseres gjennom flere solgte enheter enn før. Det som imidlertid er verdt å merke seg, er at den prosentvise økning i antall solgte enheter da må være langt større enn rabattprosenten.
EKSEMPEL
Et bakeri bruker følgende kalkylP. for kneippbrød ( pr. stk.: Utsalgspris eksklusiv moms kr. 2,25 Pris til forhandler 2.25
1.275 = kr. 1,76
( Forhandl.rabatt = 27.5 ¾)
Råvarer kr. 0,46
Til dekning av av øvrige kostnader kr. 1,30 samt overskudd.
Kostnader utover råvarer forutsettes å være uendret ved små endringer i produksjonen.
Daglig produksjon er 3000 brød, dvs. når råvarene er betalt, har bedriften igjen 1,30 X 300 = kr. 3.900-, pr. dag til øvrige kostnader samt overskudd.
Bedriften bestemmer seg nå for å gi 10 ¾ ekstra rabatt på engrosprisen, for å forsøke å øke salget. Dette gir følgende nye kalkyle: Tidligere pris til forhandler 1,76 + rabatt 10 ¾ 0,18 = kr. 1,58
Råvarer » 0,46
Til dekning av øvrige kostnader samt overskudd. » 1, 12
Dersom bedriften nå skal opprettholde samme overskudd som før, må den pr. dag selge: 3.900 = 3483 stk.
1.12
¾-vis
økning 100 ¾ X483
3000 = 16.1 ¾
Bedriften vil altså først tjene på å gi 10 ¾ rabatt dersom antall solgte brød derved øker mer enn 16 1 °/..
Denne prosenten vil dessuten øke med økende råvare-prosent.
RÅVARENE
utgjør ca. 35 ¾ av netto-omsetningen i de undersøkte bakerier. Vi ser av kostnadsoversikten at det bare er 2 ¾ av salgsinntekten tilbake i form over overskudd når alle kostnader er betalt.
Råvarene er altså en betydelig kostnadspost i bakerier, og med så liten fortjenestemargin som nevnt ovenfor vil selv små svingninger i råvarekostnadene kunne være avgjørende for om det blir underskudd eller overskudd i regnskapet.
Dersom vi f. eks. klarer å redusere råvareforbruket til 33 ¾ av salgsprisen, uten å påvirke de andre kostnader, vil overskuddet bli fordoblet ( 4 ¾ ) Dette vil kreve en råvarebesparelse på:
100 ¾ X 2
35 = 5.7 ¾
I et bakeri med en årlig nettoomsetning på 1 million vil dette si kr. 20.000,-.
Tilsvarende ville en økning i råvareforbruket utover 5.7 ¾ bety underskudd for bedriften.
TILVIRKNINGSOMKOSTNINGENE er også av betydelig størrelse idet de utgjør ca 20 ¾ av netto omsetning. Størstedelen av tilvirkningskostnadene er lønn og sosiale kostnader.
Med voksende omsetning, kreves det stadig økning i arbeidsstokken. I bedrifter med lav mekaniseringsForts. neste side
GAVEN TIL DERES BEDRIFT
Forstår De hva denne maskin kan gjøre for Dem? Hvis ikke - spør oss, vi svarer gjerne Hvis De forstår muligheten til Bakers Depositor vil De snarest bestille den.
VI FØRER OGSÅ:
• Helautomatiske pakkemaskiner fra verdens største pakkemaskinfabrikk
Per Andersen & Co . Teglverksgata 2, Oslo 5 Tlf (02 ) 37 11 03
VED EN MILEPÆL
Adm. dir. Paul Mortens hovedinnlegg under strukturdebatten
Jeg er både baker- og kond , tormester så dere skal ikke bli alt for redd, men det som jeg har tenkt å spørre om da det er: hva må til for å få en aktiv utvikling i den enkelte bedrift og i bransjen ut fra dette vi nu har hørt og kommer til å lese i tiden fremover når dette kommer til vår kunnskap. Spørsmålet er, har vi en aktiv utvikling i bransjen og i den enkelte bedrift eller har vi det ikke og hva må til for å få det?
Jeg tror det vi har hørt, enda mer det vi kommer til å lese, vil vise at det virkelig er en ganske stor avstand mellom det man kan kalle en rimelig målsetting for disse områdene og det som er tilstanden frem i alle fall til dato. Det som vi skal ha ganske kort og enkelt oppsummert er jo bedrifter og bransje i vekst Jeg synes materialet viser at vi neppe har det Vi kun ne jo f eks.
SAMMENLIGNE OSS MED
ANDRE
NÆRINGSMIDDELBRANSJER andre næringsmiddelbedrifter som vi jo konkurrerer med innen andre felt, fra cerealer til knekkebrød, til kjeks og vi kan ta utenlandske bedrifter som kjører inn på det norske markedet fra vår egen bransje og så spø vi: hvordan står vi i forhold
til alt dette på en rekke punkter? Vi må selvfølgelig ha meget god lønnsomhet hvis vi skal ha den rikt i ge basis, så vi må ha god kapitalavkastning Jeg synes ikke vi har det, jevnfø r innleggene. Vi har et felt som ikke har vært nevnt overhodet, vil kårene for al le de som arbeider i bedriftene, både når det gjelder lønnsnivå og når det gjelder arrangementsvil kår, med fridager og andre ting Vi kan vel trygt si at vi der ikke ligger særlig godt an. Vi må ha andre ting også. Det som er spørsmålet er hva er da bransjens fellestiltak, hva er da hva den enkelte kan gjøre, hva er egentlig strukturutviklingen?
JEG VILLE STILLE NOEN
SPØRSMÅL!
La oss si produktutviklingen, og det vi kaller prosess, altså teknisk utvikling. Vi har vel, så vidt jeg vet, her bare en enkelt mann i Norsk Cerealinstitutt som er til disposisjon , foruten ledelsen Vi har ikke nok midler, vi har vel snaut nok et klart program av hva vi skal ha utviklet fremover på disse feltene. Jeg tenker da spesielt på dette med ferskvareproblematikken, hvordan skal vi komme ut av den og over i det som man kan kalle en annen måte å produsere disse produkter på og selge bakervarene slik at vi er
Fra forrige side HVA MED ØKONOMIEN?
grad kan det by på problemer å få dekket inn de derav økte lønnskostnader.
Man kan komme i den situasjon at man må vurdere hvorvidt det er mulig å investere i arbeidsbesparende utstyr fremfor å ansette nye folk Dårlig rekruttering fører kanskje også til at man er nød til å foreta visse rasjonaliseringer.
Hva som er riktig i det ene eller annet tilfelle er vanskelig å komme inn på her, men vi kan ta med et eksempel som illustrerer størrelsesforholdet mellom lønns- og maskinkostnadene.
EKSEMPEL
Hvis vi for enkelhets skyld antar at en svenn koster bed r iften kr. 50.000,- pr. år blir dette i løpet av en tiårsperiode kr. 500.000,Med en rente på 8 ¾, tilsvarer dette i kostnader en investering på ca. kr. 300 000, - avskrevet over 10 år.
Pr. år:
Avskrivninger: 300.000 : 10
Gjennomsnittsrente : 300.000 X 8 2 100
kr. 30.000,» 12.000,-
kr. 42.000,-
VEKK FRA DETTE KJEMPEMESSIGE
MORGEN PRESSET
og for så vidt også vekk fra dette som nu snakkes om å åpne for noe mer nattarbeide, som helst bare bør bli midlertidig løsning. Hvilket program har vi egentlig i bransjen for å få dette til, eller kan vi r i sikere at andre får det til før oss, og hva skjer da? Vi står foran en rekke problemer med produksjon, pakkeprosesser, kjøleprosesser, fryseteknikk, distribusjon og masse andre ting, og hva gjør vi egentlig.
Jeg skulle har faktisk kunne si at vi må få mye mer i gang her, og det må gjøres forsøk, de t må en vesentlig opptrapping av dette der må skaffes et kontaktråd mellom forsknings- og utviklingsekspertisen og bransjens folk som kan prioritere og få mere liv i dette og v i gi oppdrag inn fra grupper av bedrifter til disse, nær sagt på egen hånd, for å komme videre.
OM MARKEDSFØRING
Vi har hørt en hel del om forbrukernes ønsker, først behov, så det som egentlig ikke var nevnt, at varen ikke er der om morgenen, når publikum egentlig ville kjøpe det Vi vet konsumerismen kommer for full fres, den er her allerede, og vi Vennligst blad om
Dersom man plusser på kr. 8.000,pr. år i drift og vedlikehold får vi samme kostnad som lønn til en mann.
Dette betyr selvsagt ikke uten videre at en investering på under kr. 300.000,- er et bedre alternativ enn å ansette en ny medarbeider.
Avgjørende er bl.a. i hvilken grad det ene alternativ kan erstatte det andre Dessuten kan det komme andre forhold inn i bildet som ikke lar seg beregne i eksakte tall.
HARALD HENRIKSEN
TIPE REVENT tralleovner
{,, Tipesnurran") I spissen for utviklingen
Revent bakesystem, den rullende produksjon
oppslag kjøling rask bakning avkjøling
I tillegg til sin produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomatiserte raskerom ( som ikke skal ha damptilførsel I, kombinerte helautomatiske kjøle- og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer. Tipes spesielle luftsirkulasjonssystem med lav hastighet gir mindre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting. Dampsystemet gir rikelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer sprekkdannelse. Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass.
Tralleovnene bygges i en rekke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt.
Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring.
Den popularitet disse ovner har oppnådd, også her i landet, er vår beste referanse.
Eneforhandler for Norge
vet at Skandinavia blir ett marked, det er allerede blitt det for en meget stor del, og hvor står vi f eks på det siste felt? Hva har vi tenkt å gjøre med Skandinavia, eller hva tror dere Skandinavia vil gjøre med oss , hvis vi ikke gjør noe mer? Jeg vil ikke være pessimist her, men det er meningen å si at jeg synes ikke
VI HAR NOE GODT APPARAT FOR Å FØLGE MED I DISSE PROBLEMENE for aktiv i ter på disse feltene og dette med hjemmebakingen, dette at det nytter ikke lenger å være bare fagmann , og lage fagmessig toppkvalitet, fagbakte produkter, og det stemmer faktisk i dag med det som kundene vil ha.
Hva med alt dette? Ernæringsspørsmål, merkevarer,
FINNES DET IKKE MERKEVARER
I NORGE SOM ER KJENT, unntagen kanskje Pågens kaker? Vi må få bedre kontakt med forbrukerne, vi må ha et forbrukerpanel, h v or vi kan bringe inn våre tanker, snakke med forbrukerne. Vi må ha kontakten i fastere former, med de som sitter med ekspertisen, forbrukerrådets folk og ernæringsfolk og dis se. Jeg synes bransjen burde skaffe :; eg faste kontaktutvalg hvor man kunne utrede å få frem ting i dette folt e t Vi har nesten ingen eksport i bransjen Hvor er baker- og kondito rbransjens eksportkonsulent, je v nfør møbelbransjen eller andre. V i må ha mer markedsekspertise, markedskonsulenter, mer enn vi allered e har veldig lite av faktisk, osv.
VI HAR DISTRIBUSJONSPROBLEMENE,
hva med kontakten der? Hvorfor ikke et fast kontaktutvalg mellom bransjen og de handlende om å drøfte sånne spørsmål, i stedet for å komme sammen når det virkelig begynner å bli galt? Punkt etter punkt kan vi si at det kunne være ting å gjøre? Jeg bare spør. Vi har dette med rasjonell drift, økende effektivitet, i hvert fall i større bedrifter, dette med tilpassede råvarer for bakerbransjen, maskiner som er billige for at vi kan bruke dem på fornuftig vis. Det er faktisk ikke en bakermaskin som er bygget for å gjøre den skikkelig ren , innvendig. Det finnes standarder man kan få for sånne ting, men at de ikke brukes er vel vår egen feil. Hvorfor ikke
da ha et fast kontaktutvalg med maskin l everandørene, event agentene i Norge som kan påvirke dette fra vår lei. Masse ting i dette som ligger i denne rapporten, delvis skjult, men som den trekker frem. Vi har hele
PERSONALSIDEN SOM OVERHODET
IKKE HAR VÆRT NEVNT
Den rivende utv i kling vi vet vi står foran , kravene nu , p. g. a. andre bransjer, den kjekke oljebransjen, med arbeidsknappe lønnskrav stigende Har dere lørdagsfr i osv osv ?
Jeg tror vi trenger fellestiltak her også, noe mer ekspertise i bedriftene for å finne frem til lønnssystemer som kunne gi den dobbeltmålsetting at vi fikk bedre effektivitet i bedriften, samtidig bedre arbeidsvilkår for de ansatte og bedre lønninger Det finnes nesten ikke noe brukbart i bedriftene
Vi burde vel egentlig her resymere slik at vi med vår motpart, Norsk Nærings - og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, ikke bare møtes hver gang vi skal slåss.
VI BURDE HA ET FAST KONTAKUTVALG
som kunne møtes en gang hvert kvartal eller om man satt rundt bordet og snakket om bedriftens økonomi og de ansattes interesser i dette, slik at man kunne mykes opp og forstå hverandre når man møtes ved det sinte bordet på hver sin side for å slåss.
JEG SKAL GÅ FORBI STYRINGSSYSTEMER OG DATAOPPLEGG, noen greier det. Jeg vil bare summere det opp på følgende måte Vi har fått vit~ at baker- og konditorbransjen v i l gå fire veier : Større enheter, i dagligvare-fe r skvareproduksjonen Det sitter mange her som har laget grupper og områdebedrifter. Vi får serieproduseringsbedrifter som vi i all beskjedenhet i vår bedrift forsøker med bedrift for kaker som skal gå ut på hele det norske marked med Vi får spesialbedrifter med spesielle ting og vi får de såkalte service-bed riftene.
Det er et punkt som v i har gått forbi her og som vi holder på å glemme, det er den berømte bakerloven, og problemet i dette at bakervarene må være der når bilene skal ut å kjøre om morgenen.
Det e r det som gjør at transportanalysen viser så dårlige tall. En stor del av faktoren ligge r neml i g der Vi kjører ut med ikke fylte biler. osv. Vi må være der før trafikktettheten begynner å korke det hele, og vi kan få bilene ut til butikkene og vi må være der når de handlende skal ha varene De må ligge i hyllene når forbrukerne ønsker det
Det er ikke meningen å si at vi skal ha sterk utvidelse av nattarbeide, tvert i mot, men vi må ha en rimel i gere lempning av dette, iallefall inntil hele denne ferskvare, strukturvarepo l itikken blir forandret dithen at vi ikke trenger nattarbeide, men inntil da er det vår plikt synes jeg at
VI FÅR EN MIDLERTIDIG
LØSNING PÅ DETTE
Til slutt, spørsmålet hva den enkelte vil gjøre, og jeg skal bare si da hva man ikke må gjøre Det er å se til siden for hva konkurrentene gjør og noen må se etter hva de store gjør, og noen må også tenke på hva de små gjør. Man må også se på sin egen bedrift, og finne sin egen vei. Jeg tror nesten det er punkter der som er av verdier man må være klar over Baker- og Konditormestrenes
Landsforening skal nu først og fremst se på d i sse oppgavene De må jo deles opp Det er deres jobb Det er nu det nye styret som skal ta for seg alt dette som er kommet frem. Se på dette med spesialkomiteer, underkomiteer, legge opp prioriteringstimeplan, aktivitet og vi må få en form for fortløpende fremtidsvurderinger, av ting som skjer. Men å legge forholdene tilrette bl.a. slik at vi ikke
BETALER MER FOR MELET TIL BAKERIENE ENN HVA HUSMØDRENE GJØR
når de får posemel. Det er nemlig praksisen i dag
Jeg synes vi burde tenke på å få et bransjeråd for baker- og konditorer hvor alle de faktorer som har vært med å lage denne analysen til det siste, fortløpende fører denne analysen videre De enkelte grupper, konditorgruppen , industrigruppen, man må ikke være for opptatt av å være ødeleggende for mulighetene i disse gruppene eller aktiviteter i dette bildet
PAUL MART E N S D
Med automatisk nedtrapping av valsene i 3 trinn .
Programvelgeren kan stilles på fin-middels-grov nedkjevling .
RONDO KUTTE- OG ARBEIDSBORD
Sammen danner disse den ideelle ferdigbearbeidingslinje.
ROGALAND
Sammenslutningen av Baker- og Konditorbedrifter i Rogaland holdt årsmøte i Stavanger Handelsforenings lokaler mandag den 4. februar. Det møtte 15 medlemmer samt direktør Flesland fra BKLF og sekretæren.
Møtet ble ledet av formannen Alfred D Fredriksen som ønsket velkommen.
Sakene ble behandlet slik:
1. Årsmelding ble referert og godkjent.
2. Regnskap ble referert og godkjent.
Det ble enstemmig vedtatt å forhøye kontingenten fra kr. 40,til kr. 50,- pr. år.
3. Som styre ble enstemmig valgt: Formann:
Bakerm. Alfred D, Fredriksen, Stavanger. Styremed I.:
Bakerm. Ivar Loe, Haugesund. Bakerm Trygve Thorsen, Skudesnes.
Bakerm. Ottar Johannesen, Sandnes.
Bakerm. Ingolf Aasland, Stvgr. Som revisorer ble valgt: Bakermester Svein Torkelsen og konditorm ester Åge Fredriksen, begge Stavanger.
4. Som representant til BKLF's representantskap 197 4-76 ble valgt:
Forts. side 71
KORNFORRETNINGENS STRUKTUROVERSIKT FOR BAKERIENE
I samarbeid med handelsmøllene, mellagrene i Nord-Norge og melgrossistene, har Statens Kornforretning utarbeide t en ny fylkesvis oversikt over landets bakerier. Denne omfatter bakerier som er registrert som kunder pr. 1. 1. 1973, angi-
Fylke Totalt antall
Østfold 72
Akershus 72
Oslo 67
Hedmark
Oppland
Buskerud
velse av melforbruk i 1972 og leveranser i sekker og bulk, samt silokapasitet.
Vi vil gjerne gjennom «BakerKonditor» publisere de opplysninger vi kan offentliggjøre fra denne registrering som muligens kan være et
Grupper med årlig forbr. i tonn
supplement til BKLF's strukturanalyse for baker- og konditorbransjen. Den fylkesvise oversikt viser at det til sammen i landets 19 fylker er registrert 1.170 bakerier, som etter gruppering av melforbruk fordeler seg slik:
Antall 0-100 I 100-500 1500- 1000 IOver 1000 forbruk som får tonn tonn tonn tonn tonn lev. i bulk
63
66
59
Vestfold 52
Telemark 62
Aust-Agder 24
Vest-Agder
Rogaland
53
114
Hordaland 118
Sogn og Fjordane 47
Møre og Romsdal 91
Sør-Trøndelag ...... 68
Nord-Trøndelag 38
Nordland
59
Troms 35
Finnmark 31
Til sammen -1 1170 *) I
* I Herav registrert i alt 34 rene lefse- og lompebakerier.
Har De tenkt å fornye Deres forretning?
"Hialmar" har utvalget.
Veggreoler og disker etter Deres ønske, eller etter vår plan-løsning.
Seksjoner a 72 cm med eller uten kjøling, fleksibel i alle retninger.
Kontakt Hjalmar.
Eneforhandler:
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for B AKERIER OG KONDITORIE R Lofotgt . 2 - Oslo 4 - Tlf . (02) • 3718 46
Sett i forhold til den registrering som ble foretatt i 1971, er det på landsbasis en nedgang i antall bakerier på 153. Nedgangen refererer seg stort sett til gruppen med enheter som er avtakere av inntil 100 tonn i året. Innenfor denne gruppe
Gruppe med omsetning i tonn
0- 100
100- 500
500-1000
Over 1000
Til sammen
Handelsmøllenes omsetning av matmel
finner en nå et antall enheter på 176 som enkeltvis er avtakere av inntil 10 tonn i året, mens disse i 1971 representerte et antall på 271. Den nedgang i antall enheter som er registrert, fordeler seg ujamt fylkesvis og er størst på Østlandet og
Antall Årlig forbruk i tonn
i Trøndelag, mens det i Nord-Norge er en antallsvis økning. Det er økning i gruppene av bakerienheter med et årlig forbruk på over 500 tonn. Etter ovennevnte gruppering fordeler omsetningen seg slik:
Prosent av samlet omsetning til bakere
1972 var på i alt 2 63.149 tonn med følgende fordeling : Til
» industribedrifter ( kjeks, makaroni og knekkebrødfabr. l
» detaljister lil sammen
For hver enkelt bedriftsgruppe har vi følgende fordeling av omsetningen bulk, sekker og posepakker:
Bulkleveransene er økende - likeså salget av posepakket mel.
tonn i bulk
Oslo, STATENS KORNFORRETNING K A RE KRANØY, k o ns ulent
D Fra årsmøtet
Nye muligheter med dypfrosne, ferske bløtkaker i plast-emballasie
* PRODUKSJONSVENNLIG
Dekoreres direkte i bunnen sparer serviett og kartong
* LUFT-TETT (handlukkes
* STABBELBAR
*SALGSVENNLIG! ! ! !
Leveres i 2 størrelser i frysefast styren bunn, hvit, og med glassklart slagfast PVC lokk.
Bløtkake-emb. høy 65 X 21 0ø mm (142ø fritt innv.) » » lav 40 X 210 ø mm ( » » » )
Innho ld pr . kartong 500 stk .
Emballasjen er laget av en kuldefast engangstallerken med et glassklart lokk, om slutter lufttett til. Bløtkakene kan således f.eks bakes på « dødtid » og settes vekk til oppbevaring + 21 ° (18-21 ° ) C. Før week-ender og høytider kan De så selge bløtkakene på vanlig måte som ferskvare, eller enklest omsette dem i frysedisk i dagligvareforretningene. Ved henvendelse til salgssjef John Møllhausen jr får man bekreftet at systememballasjen fungerer fullt ut etter intensjonen
Deres prøve-ordre imøteses gierne
ENEREPRESENTAN T FOR BAKERIEMBALLASJ ER
TORSTEN JEPPSSON AB, FORPACKNINGAR , YSTAD , SVERIGE
Fra Strukturanalysen :
FORBRUKET AV KAKER STIGER - FÅ DIN DEL AV MARKEDETI
Landsforeningens store strukturanalyse omfatter også en meget omfattende intervjuundersøkelse vedr publikums forhold til bakerog konditorvarer. Denne undersøkelse viser at kaker har hatt en vesentlig volumøkning pr. husstand i de senere år. Gallupfirmaet Fakta har stillet spørsmålet: Vil kjøpet av kaker fortsette å stige? Undersøkelsen trekker frem 4 momenter som taler for at kakeforbruket fortsatt v:I øke i tiden fremover.
1. De økonomiske levevilkår antas fortsatt å ville bli bedre i årene som kommer.
2. Holdbarheten på store deler av kakespekteret blir stadig bedre. Dette letter innkjøp og oppbevaring av kakene og skulle dermed føre til større forbruk
3. Kaker som merkevarer v:nner stadig større terreng.
4. Husmorens tiltagende overgang til arbeide utenfor hjemmet v i l ventelig redusere mulighetene for hjemmebaking
Alle disse 4 forhold forventes å
trekke i retning av stigende salg av kaker i årene som kommer Ser vi så på
HVILKE KAKETYPER SOM BRUKES MEST
gir spørreundersøkelsen følgende svar:
1. Formkaker.
NORSKE KAKER TAR OVER "SVENSKEMARKEDET" P.G.A. BL.A.
OSLO
- For bakerne her i landet var 1973 et jevnt bra år, men kon kurransen med det hjemmebakte brødet er etter hvert blitt ganske merkbar, og vi synes egentlig det er litt kjedelig at husmødrene i så stor utstrekning foretrekker å bake selv i stedet for å kjøpe sitt brød hos bakeren, sier direktør Svein Flesland i Baker- og Konditormestrenes Landsforening.
- Brødbudsjettet i en vanlig familie er ikke særlig stort sett i forhold til andre utgifter og etter vår oppfatning er det ikke mye man sparer ved å bake selv.
- For øvrig er det arbeidskraft-
PENERE EMBALLASJE
situasjonen som først og fremst gir grunn til bekymring i denne bransjen, fortsetter direktør Flesland.Bakerfaget er fremdeles et lavtlønnsyrke, og det er vanskelig å hevde seg i konkurransen om arbeidskraften. Problemet er gjenstand for grundig vurdering og det er mulig at man ved bruk av mere avanserte tekniske hjelpemidler vil kunne bedre situasjonen Når det gjelder
IMPORTEN AV KAKER OG ANNET BAKVERK FRA UTLANDET som de siste årene har vist en markert stigning, synes det som om denne importen har kulminert, sier Flesland. I dag kan man trygt si
2 Vafler
3 Bløtkaker
Det fremgår videre at det er relativt få som har bløtkake og vafler i huset til stadighet. Dette henger naturligvis sammen med den korte holdbarhet Kaker med relativt lang holdbarhet har imidlertid et meget stort antall i huset Forbrukerens tanke er at det er bra å ha noen kaker i huset.
Og her er vi ved et meget vesentlig moment.
Kan en kake gjøres holdbar, øker
at de importerte varene fortrenges av de norskproduserte, og dette skyldes ikke minst det faktum at man her i landet er blitt flinkere til å bruke attraktiv emballasje på kakene Det var nemlig emballasjen som i stor grad var utslagsgivende da importerte kaker vant innpass for alvor på det norske markedet, og nå har det altså vist seg at det gir resultater når man kan « svare » med samme mynt
Alt i alt har vi i dag omlag
1100 BAKER- OG KONDITORBEDRIFTER I NORGE
ett antall som minker med gjennomgående en bedrift pr. uke. Nedgangen skyldes stort sett naturlige årsaker, det vil si at innehaverne pensjoneres og at det er umulig å få yngre mennesker til å ta over virksomheten, slutter dir. Flesland i BKLF
SYNSPUNKTER PÅ MATFORSYNINGEN
La oss ikke dele Romerrikets skjebne ved at vi spiser for lite fisk
Et utdrag av professor dr. agric. Knut B reirems foredrag ved presseseminaret pd Staur, bearbeidet av E S Aa i Kornmagasinet. Det var e t mangeårig og grundig forskn ingsarbeid som professor dr. agric Knut Breirem la frem - et arbeid som vi håper snart vi l bli å få i bokform slik at flest mulig kan bli kjent med dette stoffet.
H er er det bare mulig å gi enkelte korte utdrag som kan gi en liten antydning om hva det drei er seg om.
Fo redraget var forøvrig spekket med tall og tabeller som på en glimrende måte understreket foredragsholderens synspunkter.
OM KOSTHOLDET UNDER KRIGEN
sa professor Breirem at det var -e~ keit, noe kalorifattig, men ikke helsetruende selv om det førte til vekt-
muligheten for økonomisk fremstilling idet kaken kan produseres i større serier.
I disse dager foreligger det tilbud på
EMBALLASJE FOR DYPFRYSING AV KREM-FLØTEKAKER
Denne emballasje tar sikte på at bløtkaker dypfryses og plasseres i kjøpmannens frysedisk. Kundene kan så kjøpe disse og plassere dem i sin hjemmefryser, og derved har man stadig bløtkake i huset.
Denne nye salgsmåten av krembløtkaker vil høyst sannsynlig øke salget av denne kaketypen, og denne mulighet må vi utnytte. Forsøk denne produksjon, presenter kakene for deres kjøpmann / kunder, reklamer i dagspresse og sett i gang. Den som er først ute har lettest for å finne seg et marked, og her har vi virkelig et alternativ til snacksen under TV- og lørdagskveldskos, for ikke å nevne den hverdagslige kaffestund etter middagen.
Den nye emballasje er svensk og er tegnet av konstruktør Sven Ingmar Andersson og Gunnar Skogland. Begge er ansatt i firmaet Torstein Jeppson AB.
SVEIN FLESLAND
tap. Tvertimot var det bedring i tannhelsen og visse kretsløpsykdommer. Det som reddet oss, var fisken og potetene. Fisken skaffet oss proteiner, og eksporten av fisk til Tyskland betalte også vår kornimport derifra. På poteter kunne vi spise oss mette og her fikk vi også dekket vårt (-vitaminbehov. Men hadde ikke krigen sluttet i 1945, kunne det blitt kritisk. Vi hadde da bare lagre av poteter for 2 måneders forbruk
Det karakteristiske trekk i
DEN GLOBALE MATFORSYNING
I DAG,
var industrilandenes store forbruk av fett. Det samme bildet hadde en når det gjalt forbruket av kjøtt. Det var en sterk sammenheng mellom inntekt og forbruk av animalsk protein. Se tabell 1 når det gjelder forbruk av kjøtt i de enkelte land.
Som litt av et paradoks nevnte foredragsholderen at Japan - hvor befolkningen tidligere vesentlig levde på plantekost - nå hadde verdens største forbruk av egg pr. innbygger.
Hvis en skulle vurdere kostholdet i de utviklede land i forhold til utviklingslandene, var det et typisk trekk at i utviklede land nyttet de opptil 10 ganger så mye melk og 5 ganger så mye kjøtt som i utviklingslandene. Se tabell 2.
KJØTTPRODUKSJON ER EN NOKSÅ EKSKLUSIV FORM for produksjon av mat. En kan knapt regne med å få igjen mer enn 15 ¾ av de kalorier som finnes i foret. Skal vi ha noe håp om at verdens sultende folkemasser skal få spise seg mette, må kjøttkonsumet ned i den utviklede del av verden.
Og her ligger Norge gunstig an. Vi spiser bare en tredjedel så mye kjøtt som en amerikaner og økningen de siste 30 år har vært moderat - bare 4 kg. (Se tabell 1). I I Norge hadde også helsemyndighetene tidlig ( Nicolaisen komiteen)
slått til lyd for et minsket forbruk av fett og sukker. Så når Norge faktisk er det eneste land i den utviklede verden som har klart å minske sitt fettforbruk, skyldes ikke det minst en bevisst kostholdspropaganda.
Nc!ir det gjaldt den globale matproduksjon , var det klart at den kunne økesikke minst lakket være
ET MER TEKNIFISERT JORDBRUK
MED BRUK AV MASKINER, kunstgjødsel o s v. Vi kunne vel ogsc!, regne med I', fl, enda mer ytedyktige kornsorter. Konferer « den grønne revolusjon » Ikke minst var arbeidet med I', øke innholdet av protein i kornslagene og spesielt større innhold av aminosyren lysin interessant Sverige var allerede godt i gang nc!ir det gjaldt bygg og vc!ire planteforedlere var ogsc!i med i dette arbeidet Men likevel kom en ikke utenom at befolkningsveksten mc!itte stanses. Før lir 2000 burde hver kvinne ikke føde mer enn 2 barn mot 4 , 4 i dag Det er en absurd tanke i vc!ir tid at jordens befolkning skal reguleres gjennom krig , pest og hunger. Vi kan ikke akseptere at barn settes inn i verden for I', dø pl, grunn av matmangel. Nc!ir det gjall
MATFORSYNINGEN I VÅRT EGET LAND, var professor Breirem relativt optimistisk Vest - Europa er pc!, det nærmeste selvforsynt med matkorn, og ikke minst er det grunnlag for oss at blide Sverige og Danmark har overskudd av matkorn som de kan eksportere. ( Se tabell 3) Og selv om vi har drevet rovdrift pli vc!ire fiskeressursser, ha r vi fortsatt ganske god tilgang pli fisk. Foredragsholderen nevnte i den sammenheng at det har vært hevdet at Romerrikets forfall ble innledet med at Romerrikets forfall ble innledet med at romerne spiste mindre fisk.
UTVIKLINGEN FOR KORNDYRKINGEN fant foredragsholderen positiv. Det er klart at i matknappe tider kan vi bruke bygg ag havre i forskjellige former. Men det er agsc!i stor framgang i arbeidet med I', skaffe oss mer ytedyktige og mer værressistente hvetesorter
Det mest negative i utviklingen syntes foredragsholderen var nedgangen i potetdyrkingen Mens vi under krigen var oppe i et areal pli rundt 800.000 dekar, var vi ne!, nede pli vel 300.000 dekar Og det var tider da vi hadde mc!ittet importere poteter Det var uheldig at det ble nyttet maksimalpriser pc!, poteter, og potetferie for skolebarn burde innføres pli nytt Det er ikke sli mange steder i vc!irt steinrike land at vi kan bruke helautomatiske potetopptakere. Det ml, stort sett hender til når potetene skal plukkes.
Konditormastare Thure Collbring:
Fyra sidor från Lundagård i Lund
STUDENTFODER
Små chokladplattor, 40 mm i diam. uppliigges på makulatur med trott och pinne. Bestros med valnot, hasselnot, russin och rott korsbor. Saljes i los vikt eller forpackat i kartong. Gores både i mork och ljus choklad. Saljes som pralin men passar utmiirkt till kaffet.
H));STSKOR
Akta mandelmassa loses med sockerlag, smaksottes med gron currn;:ao och litet kirschwasser. Gron farg tillsiittes. Utspritsas direkt i hackade notter i c:a 6 cm långa stiinger. Uppliigges på papper, får torka over natten. Heldoppas i mork choklad.
Recept från
Lundagård
FURSTEN (50 st.)
Låga ovala formor fodras med mandelmordeg
SAFARI
1000 g mandelmassa (loses med litet av vitan)
375 g aggvita
250 g finhackade rostade notter och
100 g kakao
750 g socker
Blandas for hand
Spritsas upp i toppar på silikonpoper med stor krusig tyll. Hasselnot i toppen. Bokas.
Fyllning
800 g massa
200 g smor
3 st agg , vanilj, citron, kardemumma.
Strykes jamna med skraphorn, aggstrykes. Mordegskors lagges på
MEDALJONGER
En lunn mordegsbotten lagges i bakelseringar. Ringarna fylles till halften med foljande massa:
800 g Vera margarin
900 g socker
800 g fina skorpsmulor (kores samman, men ej for lange)
9 agg efterhand i samt citron.
Sist 300 g rostade hacka ,de no,tter Avbakas, gloseras ovanpå med gron fondant. Ett firmasigill lagges på.
COGNAC-BAKELSER (120 s t .)
15 blad gelatin bl6tlagges ach smaltes " rores
l kg vaniljkrcim
3 kg vispod greidde
400 g Cornflakeschoklad
l dl Cognac e ssen s
2 dl vilt vin allt blandes i grcidden
Spritsas i plastformer eller annen rund kupalform (e x empel till vans,ter) En lunn anslagsbotten lagges ovenpå Fryses.
Dagsbehovet tas ut, formen satt-es i varmt vatten så den slapper och bestro s med hackade rostede netter En greiddtopp och et t s igill med namnet Cognac utgor dekoren.
Cornflakeschoklad
Cornflakes blandes med choklad, lagges ut på papper. Nor det steinet kra s ses det eller rives i rivmaskinen.
Recept från
Lundagård
JUBILEUMSTARTA
Ett anslag deles på mitten ach fylles med kromgrodde med hyvlade netter i kanten. Dessa halvfabrikat fryses in i store mengder. Dagligbehovet tog es sedan fram. Bestrykes med aprikossylt. Str6 over med fryste hallon och blåbor, blandede Pektinge le over och groddrosetter. Långt i forvcig gjordes skylten » Lundegård 60 år » på vit marzipan, med hjolp ov hemmagjord schablon och brun pikeringsgele
LINZERKUPOLER
Linzerdeg
1200 g vetemjol
1000 g mejerismor
250 g florsocker
3 ciggulor
Degen kavles ut 3 mm tjock. Runda bottnar stickes ut med krusig u!-stickare 0 5,5 cm En kupol av krommassa påspritsas. En något mindre sidt botten logges på och tryckes till med baksiden av utstickare Strykes med ciggula, litet hackad mandel på. Bokas
Hva er bakefast essens?
AV SALGSSJEF ARNE
ODDEVOLD, STORMS CHEM. LABORATORIUM A/S
En væske som tilsettes bakverket for å gi kakene den rette aroma og smak, vil De kanskje si.
Det er riktig nok, og mer behøver man kanskje heller ikke vite om essensen Vi vil allikevel tillate oss å fortelle noe mer om disse hjelpestoffer, fordi vi synes det er nyttig og interessant.
For eksempel at i hver plantesort finnes det mange - ofte mange hundre - flyktige stoffer i en utrolig lav konsentrasjon. Hvert av disse stoffene har sin egen lukt og smak, men satt sammen slik som i naturen i det rette forhold, gir den plantens karakteristiske lukt og smak. Settes stoffene sammen i et annet forhold, så vil lukt- og smaksinntrykket forandres. Interessant er det også å vite at enkelte av disse stoffene kan man lukte i så små mengder at ingen av våre sensible instrumenter kan påvirke dem.
En essens er et uttrekk av disse mer eller mindre flyktige aromastoffer. Det kan også være interessant
å vite at kunsten å produsere en kvalitetsessens er å få med i uttrekket alle disse vesentlige stoffene i det riktige (naturlige) forhold.
I appelsiner, for eksempel, finnes disse flyktige stoffene ( aromastoffene) for det meste i små blærer i det ytterste orangefargede skallet. Av en middels stor appelsin får man totalt ca. 2 gram aromastoffer ( den såkalte essensielle eller eteriske olje). Denne består igjen av mye over hundre forskjellige stoffer Mange av disse er svært ustabile overfor luft, lys og varme, de « harskn er ».
HVA ER EN BAKEFAST ESSENS?
En essens som kan tilsettes bakverket, og som ikke forandres aroma- og smaksmessig ved steking, vil De kanskje si.
Det er i praksis nesten riktig, men etter det vi nettopp har skrevet, vil flyktige aromastoffer fordampe ved de aktuelle steketemperaturer på
BAKERVARER PA HERMETIKKBOKSI
Firmaet EFCO Philadelphia Inc , markedsfører « Kohi Home Made Shortbread »· Kaken er fylt med smørkrem, er pakket i 2 lb gaveesker og er produsert på New Zealand, melder Noblikk-Sannem.
Samtidig selger firmaet Roth & Liebmann, New York, « Cookie Tins » fra Holland i 6 varianter: Dahlia, Rosemarie, Carnation, Venden Helst, Red Delft og Rose. Innholdet i boksene varierer fra 6-28 oz.
DYPFROSNE DESSERTPANNEKAKER FRA FINDUS I KJØPMANNENS KJØLEDISK!
Findus i Frankrike har lansert 3 nye dessertpannekaker i sin serie dypfrosne retter.
« Crepes Creoles» har ananas-fyll,
« Crepes Ninon » har aprikos-fyll og « Crepes Royales » er fylt med glasserte frukter.
Hver pakning inneholder 4 pannekaker og har en nettovekt på 180 gr « Creoles » -desserten koster ca. kr 4,- og må varmes i en stekepanne. De andre to koster ca. kr 4,40.
«ARISTOCATS» SOM MOTIV PÅ KAKEBOKS
Noblikk-Sannem lanserer i disse dager kakeboks dekorert i festlige og velkjente motiv fra Walt Disney's « Aristocats ». Kakeboksen har dimensjonene 235 X 235 X 110 og vil bliå få kjøpt i jernvare- og utstyrsforretninger.
over 200 grader De vil nedbrytes og « harskne » , og lukt og smak vil forandres Kunsten ved å produsere en bakefast essens, er derfor å redusere disse faktorer så meget som mulig. Ved å benytte aromastoffer og essenser som ikke så lett fordamper, nedbrytes eller « harskner ». Kan man dette, får man en ganske bakefast essens.
Aromastoffene kan imidlertid bindes ved å innarbeide dem i bakverket i emulsjons form, dvs. i små dråper med en diameter på to til ti tusendels millimeter. Da kan man få en god bakefasthet.
Dette prinsipp benyttes i våre råvarer - pastaene, hvor aromastoffene er emulgert i en Carbohydratmatrix Videre er naturlige plantestoffer ( plantegums) med, for ytterligere å binde aromastoffene.
Alt dette interesserer oss, for det gjør det mulig å produsere gode bakessenser som er nødvendig for å bake de best mulige brød og kaker
ARNE ODDEVOLD
Stormarkeder går ut over de mellomstore butikkene
STOCKHOLM
Delballen am de såkalte stormarkeders virkning på den øvrige handel går videre i Sverige. En undersøkelse sam er foretatt av Hondelns Utredningsinstitut kan tyde på at virkningen er en noe annen enn man hittil har gått ut fra. Det har vært svært vanlig å hevde al det er de små forr e tninger som rammes sterkest av stormarkedene Undersøkelsen, som har foregc"itt over el por år, tyder imidlertid på at det er de middelstore forretninger og varehus som har vært sterkest rammet av de spesielle salgsmetoder med lave priser som stormarkedenet driver. For å få sikkerhet for at tendensene er riktige, skal undersøkelsen føres videre
Myknyhet Bandy Soft, for alle som vasker hendene ofte
Prisen e r også sympatisk, 2,5 til 3 øre fo r et ekstra mykt, absorberende 2-lags engangshåndkle av papir, orette~ fo r automat: Handy hå ndkleauto mat er be regnet for ca. 200 hyg ienehåndklær, ubrukt og re nt hvert eneste ett - noe å tenke på for alle so m ennå benytt e r te kstilhåndk lær. Handy Soft er så mykt at p1an ikke skal gni, vannet suges opp av hånd kl ee t.
håndkleet et brukt før og er bakterier hjelper det lite å aske seg. V ite n skape li ge undersøkelser viser at brukte hå n dk lær kan være farlige smittesprede re. Eksperter fremheve r at felles håndklær må ban17lyses og ring-hå ndk lær t[I fe ll esbr uk er li te betrygge nde. Det tryggeste er engangs hygienehåndklær av papir.
AIS Pava, Vo ll sv n. 13, 1324 Lysake r Tlf (02) 12
JULESTRIA IKKE SOM FØR, STADIG
FLERE HUSMØDRE HANDLER FERDIGBAKST
KONGSVINGER
- Er dagens husmor i ferd med å bli for moderne? Har hun det så travelt med å fly i forretningene for å kjøpe julegaver at hun ikke lenger har tid til noe så tradisjonelt som å bake, koke og steke til jul? Har hun måttet kapitulere fra sin ærverdige og yrkesstolte plass i kjøkkenet og dermed gitt ferdigvareprodusentene uhemmet mulighet til ytterligere å gjøre henne enda mer overflødig?
Spørsmål man stiller seg når man tenker tilbake på den trivelige førjulsstrid som hersket i hjemmene før i tiden, men som ikke lenger synes å være til stede i samme grad.
Bakermester Kristian Kleven på
Braskereidfoss tilbakeviser «Glåmdalen»s provoserende spørsmål. Han synes det er fornuftig av husmødrene at de nå har funnet en bedre måte å bruke tiden før jul på enn å slite seg ut med baking og matlaging. Han viser til at stadig flere kjøper juleslaktet ferdig oppdelt og pakket, og at mange også etterhvert har gått over til å kjøpe mye av julebaksten ferdig fra bakeriene. Han forteller at det særlig er de kakesortene som er vanskeligst å bake som det stadig selges mer og mer av. Sirupssnipper, sandkaker og goro går det ut i tusenvis av i tiden før jul, forteller han. Når det gjelder smultringer er dette en artikkel som nå selges hele året i lighet med julekake. Også kranse-
"ALLE 12 SLAGA" OG KRANSEKAKE
TØNSBERG
Når man går inn i Kremmerhuset fra Farmannstorvet vil man ikke kunne unngå å legge merke til at det innenfor glassveggen sitter folk og koser seg med en kopp kaffe eller mineralvann. Det er kaffebaren til bakeriavdelingen som ledes av bakermester Knut Firing og som er plassert ikke bare like ved inngangen men også ved foten av rulletrappen.
Arbeiderbladet, Oslo:
Her kan man få kjøpt alt som hører hjemme i en velassortert bakerforretning, men vi fornærmer sikkert ikke noen av de andre produktene om vi sier at brødvarene har et godt ord på seg og har avtakere fra hele Vestfold. Og kanskje står julekaken i en særstilling i denne gruppen. Ellers er det et stort utvalg i småkaker og formkaker, man kan jo smake på dem i kaffebaren som har 40 sitteplasser, med god kaffe og ellers mineralvann og is.
kakene er fine som presanger ved forskjellige anledninger.
Slik det ofte var før i tiden - at husmoren nærmest segnet om av tretthet når julekvelden kom - synes ikke Kleven det er noen mening i at det fortsatt ska l være Han synes det er både rett og riktig al husmoren, i likhet med andre , skal være opplagt til å hygge seg julekvelden sammen med de øvrige i familien. I tillegg til al husmoren nå kan kjøpe mye av det hun tidligere slet seg ut med like før jul, har man nå den fordelen at de fleste disponerer frysebokser og at man av den grunn kan gjøre unna mye av forberedelsene både når det gjelder kaker og annen mal i god tid. Dermed kan husmødrene få litt mer lid til overs til å gå i butikkene, noe de er vel unt , sier Kleven. Han benekter ikke al han helst hadde selt al samtlige husmødre kjøpte all julebaksten ferdig, men del virker ikke som am han har særlig tro på al dette vil bli noe av - ennå på en tid i hvertfall
Bakeriavdelingen er spesialister på lefser og lomper med egen fabrikk hvor 1 2 damer i to skift sørger for at hele Sør-Norge får del i disse delikatessene. Her kan man få bestilt alle 12 slagene pluss kransekake, samt marsipan i figurer og i løs vekt.
Selv om bakeravdelingen har stor betjening og alt er lagt opp med henblikk på en rask og effektiv service, kan det forekomme at det danner s~g små køer.
LIKEVEL FOR LITEN PRODUKSJON.
Ut - og inn-kaker kaller noen julens småkakebakst, men det er vel helst i hjem hvor man ikke har sans far denslags søte kalorier. Når kakeboksene likevel fylles i desember, er det nok hensynet til tradisjonene som spiller inn. I andre hjem hvor det er små og store kakemonser er problemet heller at fatet blir tømt hver gang det blir solt frem slik at det kan være problemer med å ha noe igjen til nyttårsaften, melder Arbeiderbladet.
Avisen hor ellers inntrykk av at mange steder begrenses småkakebaksten sterkt etter som familiens barn blir voksne. Flere husmødre man har snakket med forteller at da tar formkaker av ulike slag prisen, men de fleste legger til al det jo far syns skyld må være noe småboks! på falet også. Og selvsagt skal den være hjemmelaget.
At ikke alle er av den oppfatning at det
er best med selvgjort, viser del faktum al bakerens kaker er svært ettertraktet, etter hva man fikk oppgitt i forskjellige bakerforretninger.
Nora Heyerdahl som har med kakebestillingene hos Samson forteller at man der hadde sin fulle hyre f!led å dekke etterspørselen i de forskjellige utsalg Man hadde intet på lager, men bakte hver dag alt det man har kapasitet til. De siste årene har det faktisk ikke vært mulig å skaffe nok av alle slag.
- Mill inntrykk er at det ikke er mange husmødre med utearbeid som selv tar julebaksten De investerer heller 50-60 kroner hos bakeren. Og ikke har vi hørt annet enn al det har vært fornøyde kunder heller. Men så er det også førsteklasses ingredienser, bl. a. bakes alt med meierismør, fortalte Nora Heyerdabl.
I år leverte firmaet sondkaker, fattigmann, krumkaker, hjortetakk, berlinerkranser og sirupsnipper. En plastpose med sandkaker kostet 13 kroner. Den inneholdt 20 kaker. Fattigmannen på 175 gram kostet kr. 12,50 , mens en pakke med 10 krumkaker kostet 10 kroner. En boks berlinerkranser til kr. 5 ,50 har avisen ved kontrolltelling funnet inneholder 15 kaker, og del passet godt med antallet man fikk oppgitt i butikken nemlig 14-16 kaker. To hekto sirupsnipper der antallet ble oppgitt til el sted mellom 30 og 40 kostet 7 kroner, mens man fikk 20 hjortetakk for kr. 13.25
- Vi fant ikke noe å utsette på smaken på kjøpekakene, men regner med at mange vil reagere på prisen, som særlig må virke avskrekkende for familier med kakeglade barn Stilt overfor valget mellom en krumForfs , side 84
Det gjaldt det daglige brød:
OLJEKRISEN RAMMET OGSÅ BAKERI-
OG KONDITORNÆRINGEN
BERGEN
- Oljerestriksjonene vil etter alt å dømme få betydelige konsekvenser for våre bakerier og konditorbedrifter, og det kan komme på tale å stanse produksjonen for eksempel en dag i uken. På nåværende tidspunkt er imidlertid intet avgjort overhode, men vi våger ikke å tro at vår bransje vil få noen særbehandling fra myndighetenes side, og dermed er det i grunnen sagt at situasjonen forventes å bli vanskelig
Det er konditormester Trygve Serven, oldermann i Bergen Baker- og konditormesterlaug, som sier dette til « Dagen » , og han forteller videre at det bare er en bedrift i distriktet som hittil har fått instrukser fra departementet om hvilke restriksjoner som er aktuelle. De øvrige bedriftene regner med at tilsvarende instrukser vil komme med det første, og det er et faktum at så godt som samtlige bakeri- og kond i torbedrifter her i distriktet er helt avhengige
av olje I sin tid gikk man nemlig over fra kull- til oljefyring, og å legge om til elektrisk fyring er ikke lett.
- Selv om vi ikke er av de største forbrukerne av olje, er det nokså betydelige kvanta som går med til normal drift av denne virksomheten, sier konditormester Berven, og når vi vet at det bokstavelig talt er det daglige brød om å gjøre, så er det klart at vi håper på en ordning som er så tilfredsstillende som mulig
BRANSJEN ENGSTELIG FOR IKKE Å FÅ NOK BENSIN TIL VAREBILENE
DRAMMEN
Foreløpig har ikke oljemangelen hatt innvirkning på brød- og kakeproduksjonen, men hva blir det til når en event bensinrasjonering trer i kraft, og i hvilken grad den vil få innvirkning på vår transport av varene, er det vanskelig å si noe om. Dette er omkvedet ved bakerier i Drammen og omegn «B-K » har vært i kontakt med. Ved så godt som alle bakerier i distriktet benyttes elektrisitet til bakerovnene, i motsetning til f.eks ved bakerier i Bergen, hvor man utelukkende bruker olje til oppvarming av bakerovnene Men selv om bakeriene bruker elektrisitet, benyttes ofte olje til å få varmt vann og til dampkjeler. Dermed kan oljekrisen få direkte innvirkning på en så nødvendig matvare som brød, og kan forårsake at mange husmødre må begynne å bake sine egne brød. Foreløpig har vi ikke vært berørt av oljekrisen, da halvparten av vår
oppvarming går med elektrisitet Selve produksjonen er vi ikke så engstelige for, verre er det med bensin til bilene som skal transportere varene ut til folk, sier Hans Sørum i Lier som driver det største bakeriet i distriktet.
Man bakeribilene må vel forventes å få dispensasjon hvis rasjoneringen blir gjennomført i løpet av vårmånedene?
Vi vet faktisk ingen ting Foreløpig har vi ikke hørt noe om hvordan vår si tuasjon vil bli når rasjoneringen trer i kraft, sier Sørum. Ved Bøhms bakeri i Drammen har man hittil tatt oljekrisen med ro, da det utelukkende benyttes elektrisitet. Men disponent Knut Opsahl sier at bakerier som har basert seg på olje nok vil få problemer. Vi skal nok greie å holde produksjonen i gang, selv om vi må ha varmt vann til dampkjelene Men jeg må innrømme at vi er meget
spent på hvordan dette utvikler seg med hensyn til transporten av varene, er kommentaren til konditormester Kjell Thoen, i Drammen
«Baker - Konditor » kan eller s opplyse at Landsforeningen arbeidet meget aktivt over{ or våre sentrale myndi g heter i denne saken og i en rekke brev ble det fremholdt meget sterkt de problemer nærin g ens utøvere ville få Både NAF og NHIF har bl.a på grunnla g av v åre henvendelser aksjonert overfor våre sentrale politiske myndigheter.
Utsettelsen av bensinras joneringen var en klar seier for fornuften og vi får håpe at myndighetene neste gan g n å r bensinrasjonerin g blir aktuelt er bedre FORBEREDT og har greid å gj ø re unna det nødvendige FORARBEIDE for en slik omfattende operasjon
"Baki" -produktene garanteres av
Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 2804 K
Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)
Telefon Oslo 15 6190
Brukte bakerimaskiner:
l « Unimix » eltemaskin, KU 2 for ca. 120 kg deig 1969, prisantydn. kr 5.000,-
3. « Bjørn » piskemaskin, 90 og 40 I. kjeler rustfritt stål, 2 sett verktøy, 1962, prisantydning kr 4,000,-
4. « Maren » piskebmaskin, 30 og 20 I. kjeler, 2 sett verktøy, Mandelkvern, 1972, prisantydn . kr. 2.800,-
5. Hurtighakke 17 I. med kileremsdrift. c9<b
Maskinene kan besiktiges hos H. SØRUM A / S, 3400 LIERBYEN, Drammen, Tlf. 84 65 80. I denn e ka t a lo gen finnes det pe n e og p ra kti ske a rbeidskl æ r til bl. a sykehu s per so n e ll , t a nnl eg er , a po tek , re st a µr a nter , hotell e r , butikk e r fri sø rsa lo n ger , ve rk ste d e r. ben s in st asjo n e r og m a n ge a ndr e y rk e r. BESTILL DE N HER! D E N ER GRATIS ! Klipp ut kup o n g en og le gg d e n i e n fr a n ~e rt k o n vo lutt a dresse rt til : HEJCO Yrk es kl æ r A / S , pos tb o ks 6506 , R o del ø kka, O s lo- 5, eller ring 15 61 90 o g vi se nd e r Dem k a t a loge n GRATIS
Se nd ...... .. stk k a t a log 74 til :
- BRANSJENS MERKELIGE HISTORIE
Fra Bjarne Landviks tale under festmøtet 19. nov. 1973 i anledning BKLF's 75-års jubileum
Bakernes døtre måtte kun gifte seg med bakere,
Mine damer, kjære kolleger, kjære gjester
Når vi ser bakernæringen i et historisk perspektiv så har det alltid vært en næring som har interessert myndigheter og forbrukere. Fra den tidligste historie kjenner vi til kampen om det daglige brød. Brødet, eller cerealene dekker den største del av de næringsbehov som det enkelte individ trengte. Derfor var det et interessant tema for myndigheter og forbruker å stadig vokte på hva som ble foretatt av yrkesutøverne om de var anderledes den gang enn i dag
Vi kjenner til fra våre kulturstater i den gamle tid, at det den gang var sterke restriksjoner på bakeryrket Det var bestemmelser på hvilke måter de skulle utføre sitt yrke. De t var bestemmelser og kvalitetskrav, priser og vekter. Den gangen var det ikke som nu at man høynet prisene, men prisene var konstante og det var vektbestemmelsene som ble endret, og ve den som svindlet på dette området Han var gjenstand for sterke straffer.
Jeg kan nevne som en kuriositet hvor langt det gikk At det var et dekret i det gamle Roma, at
BAKERNES DØTRE HADDE KUN ANLEDNING TIL Å GIFTE SEG
MED BAKERE
Gjennom hele historien så kjenner vi til disse restriksjoner og g:ennom mellom-Europa opp til vårt eget land Vi kjenner ikke så veldig mye til i vår historie fra bakeryrket. Første gang vi hører bakeryrket nevnt var det om bakstekonene Det er i Lagabøters lov Siden hører vi svært lite Det er enkelte dekreter, vi hører litt om bakerne, men det er først i laugstiden hvor man begynner å ane at det fremstår et eget bakeryrke her i landet
I laugstiden ble det opprettet ba-
kerlaug rundt i de større byer. De fikk visse privilegier som ga bakerne ganske store rettigheter, men det ble også stilt krav.
DET VAR EN RIK TID FOR NÆRINGEN UNDER HELE LAUGSTIDEN
Men det var stadig ute fra samfunnets side angrep på disse privilegier og etter den franske revolusjon så ble merkantilismen det fremtredende ute i Europa og med stadig angrep på laugsideen. Dette utkrystalliserte seg også her i dette landet ved Grunnlovsgiverne på Eidsvoll i 1814, hvor næringsfriheten ble innført og etter dette et stadig angrep på laugsvesenet
I 1838 ble det vedtatt en lav som opphevet laugsvesenet her i Norge, med visse r ettighete r far enkelte laug som overgangsbestemmelser Det ga t i l følge at en nær i ng som hadde blamsret begynte å kamme i forfall Den organ is erte bakerbevegelse den opphørte ,
MAN FIKK TYSKERE I FAGET
som det het, og man fikk tilstander som man aldri tidligere hadde vært vidne til Dette medførte ved de uholdbare tilstander rent arbeidsmessig og kankurransemess i g at myndighetene den gang begynte å" interessere seg far næ ri ngen og vi fikk' som den første arbeiderlov i 1857, baker~ven , som den gang ga uttrykk far det gikk · ikke den gang lenger at helgedagsarbeide ble forbudt I laugsa r tiklene og de privilegier er det neml i g bestemt al
MAN HADDE PLIKT Til BAKE
PÅ SØN- OG HELGEDAGER
Jeg tror ikke den gang mesterne hadde noe motkrav i den retning Jeg tror de var glad far å bli løst fra disse privilegie r slik at de kunne ta helgedagsfred
Etter al v i fikk denne laven så begynte våre fagarbe i dere å få mer og mer i nteresse for sin situasjon i nnenfor nær i ngen og de var stadig frempå far å få en fornyet bakerlov
I 1870-årene så truet de her i Oslo, den gang Kristiania , med streik far å fremme sine krav Det førte til at man den gang fikk forløp fra svennenes organisasjon ved at de opprettet en egen sykekasse og under-
sløttelseskasse. De arbe i det videre med, slik at de klarte å samle et demonstrasjonstog, i den t i den på 6-7000 deltagere, far å fremme sine krav
Det var på denne bakgrunn at mesterne måtte etterhvert forsvare også det som de mente var sine rettigheter , og det ble stad i g rettet henvendelse t i l mynd i gheter osv sl i k al man i 1884 fikk en fornyet bakerlov
DEN GANG GIKK MAN LITT LENGER
slik at også en del av naltarbeidsbestemmelsene kom inn i bildet , men dette var en stadig kamp og protester fra mestrenes side, slik at denne lov var under kontinuerlig bearbe i delse i alle disse år , og det utkrystalliserte seg også en ny bakerlov i 1884 Det var også en lov som bakermesterne var uenig i, far der ble det også innført nye restriksjoner som gikk på arbeidstiden, og kanskje det mest vanskelige problem var nemlig at svennene fikk den gang si n lov at mulkter som ble ilagt bakermesterne ford i at de forbrøt loven. Denne avgift skulle tilfalle undersløltelses- og sykekassen til svennene Dette reiste en enorm protest fra mesterne ag de bearbeidet stadig myndighetene og det var på denne bakgrunn al det begynte å bevege seg rundt hos de forskjellige bakermestrene i de forskjellige byer stadig et tilbakevendende tema , er ikke tiden inne nu til å slutte oss sammen i en organisasjon til å i vareta våre interesser Det ble spredte forsøk først i 1 890årene og i 1 895 kom Tronheimslauget med en direkte henvendelse t i l landets bakermestre al nu måtte man komme sammen far å etablere
ET SAMLET FORUM
FOR LANDETS BAKERMESTRE
Det førte ikke den gang til noe resultat men ved et møte i Bergens-lauget våren 1898 ble det vedtatt i forbindelse med landsutstillingen i Bergen å innkalle landets bakermestre til konstituering av en landsforening far dermed å samle alle landets bakermestre i felles opptreden
Dette landsmøtet ble holdt i Bergen 27 " 28 og 29 juli 1898 Det var ført opp to saker på sakslisten , og delte var da selvfølgelig først og fremsi bakerloven som var punkt 1 og så var del eventuelt å starte en Landsforening
Jeg vil nevne denne sakslisten Den er veldig interessant , ford i den forteller noe Det var punkt 1 - loven av 6. august 1897 om innskrenkning av arbeidstiden i bakeriene m m forslag av samme og dermed i forbindelse med l oven av 14 juli 1897 om lukk i ng av bakerienes butikker julaften Man hadde allerede den gang vært inne på å lukke i alle fall julaften, så var det kommet en bestemmelse som bakerne forpliktet seg til å ha sine butikker slengt på julaften Hi stor i en gjentar seg
2 Forslag til sammensetning av landets bakermesterforening under felles styre Man enedes på dette møet om å starte en landsforening som skulle omfatte alle landets bakermestre
De t ble nedsatt et utvalg til å komme med (Vennligst blad om)
HVORFOR
MED GODE SALGSTILBUD
- når BAKER - KONDITOR kan gjøre det! - HURTIG - RIMELIG - OFTE - GREIT - TOTALT
• Kontakt istedet B-K's ekspedisjon over tlf. 02/202249.
Tysk brød for enhver smak
HAMBURG
Man hører sjelden annet enn ras, hverken når det gjelder kvalitet eller det vel enestående utvalget på aver 200 brød - ag rundt 1.200 finbakverk-sarier som er å få kjøpt i Vest -T yskland. Kontinuerlig forskningsarbeid med råmaterialet korn , bruk av moderne maskiner , men også inngående yrkesutdannelse danner til sammen grunnlaget far bakerhåndverkets høye nivå ag yteevne I småbakerier så vel som i helautomatiske massepradu ksjansbedrifter , forsøker man å bake brød far enhver smak, ikke minst har utlendinger bidratt til nyanseringen I årlige konkurranser har det tyske bakerne anledning til å vise sine kunnskaper ag spesielle oppskrifter i praksis
( Forts /ra forrige side)
forslag til l over, det ble satt ned et interimslyre og ved neste landsmøte så forelå forslag til lover for landsmøtet og det ble valgt den første farmann, bokermester Erdahl fra Oslo
Det ble videre vedtatt og det ble sterkt poengtert , ikke bare av dette landsmøtet, men i de videre landsmøter i årene fremover , det ble fra bakermestrenes side utarbeidet et helt fullstendig forslag til ny bakerlov Dette fant ikke alltid respons hos myndighetene, som hadde en arbeidernes talsmann på Stortinget den gang som hel Kosberg , som de fleste kjen ner navnet til , som vår store sosialpolitiker, og bakerne ventet på en politisk situasjon som kunne åpne adgang, ag dette kom ved Stortingsvalget i 1903 , hvor en bakermester, en av stifterne , en av de store talsmenn fra Bergen - lauget,
BAKERMESTER BRYNHILDSEN BLE VALGT INN PÅ STORTINGET, og talte bakerne; sak, og dette resulterte i en ny bakerlov av 1906.
Denne opphevet da den bestemmelsen om at mulkter og avgifter skulle tilfalle svennenes syke- og undersløttelseskasse Dette ble opphevet , det ble gjennomført 12 t i mers arbeidsdag osv og andre mindre rettelser som sto r t sett bakermesterne var fornøyd med De hadde oppnådd størstedelen av de krav som de stilte.
Det ble i grunnen en rolig periode , etter at man hadde gjennomført disse krav, men jeg vil la med en ting til. Hva som skjedde allerede i 1901 Da tok man opp forslaget om å slutte seg kollektivt til Norsk Arbeidsgiverforening som den gang ble stiftet Jeg tror del er fantastisk al disse, våre modne tillitsmenn , så så langt den gangen at de engasjerte seg allerede i Arbeidsgiverforeningens stiftelse å oppta el kollektivt medlemskap. Dette ble vedtatt på neste landsmøte i 1902, og siden har vår forening
Utdrag fra ,,/nformationen Getreide Erzeugnisse", (Meunerie
beige)
Sportsfolk burde spise mere brød
Etter olympiaden i Munchen har man interessert seg far forskjellige farmer far dietter som idrettsfolk skal ha ag som har bidratt i ikke uvesentlig grad t i l deres ytelser Far tiden fortsetter far øvrig pressen med sine diskusjoner i den anledning og ganske spesielt i forbindelse med forbruket av brød. Mange olympiske mestere ser det slik at den mat de hor fått har vært av stor betydning far at de fikk gullmedaljen
Høyest setter de kjøtt og mener at meng• den av kjøttet og dets saftighet har betydning far deres egen utholdenhet Allerede far flere år siden har skandinaviske forskere undersøkt de forhold i produktene som fø. rer energi til musklene
En faktor som bestemmer musklenes utholdenhet er forekomsten av glycogen. Jo høyere innholdet av glycogen er i musklene , jo lenger kan de holde ut en anstrengelse I et variert kosthold kommer innholdet av glycogen opp i 1 ,75 gr. pr. 100 Far mat som i det vesentlige består av kullhydrater derimot kommer glycogeninnholdet opp i
Mon ville ho hele læreguttopplæringen, de ville også ha visse rettigheter når del gjaldt læreguttopplæringen. De utarbeidet forslag på dette holdet og gjorde der et veldig godt arbeide far rekrutteringen Vårt fog var den gang erklært fra myndighetenes side som helsefarlig Der foretok våre tillitsmenn en utredning hvor man påviste at dette ikke var tilfelle og ville ha myndighetene til å oppheve denne bestemmelsen , men det gikk år etter år uten al dette skjedde , og sant å si vet jeg ikke om denne bestemmelsen er opphevet den dag i dag. Man var også inne på tanken propaganda far en større tilslutning til Landsforeningen De var inne på å ansette egen reisesekretær, husk på al dette skjedde først på 1900-talletl
Etter at bakerloven ble vedtatt i 1906 så var det da en mer rolig periode De forsøkte da å bygge opp den interne organisasjon slik ot det var opp til den enkelte problemstilling mon rettet seg En ting som man var veldig opptatt av , var å etablere
EN UNDERSTØTTELSE- OG SYKEKASSE FOR BRANSJENS UTØVERE
Allerede i 1907 kom det forslag om dette , og man hadde den geniale lanken al dette kunne skje på det felt al våre leverandører skulle kjøpe rabattmerker til å klebe på fakturaene osv Det var på denne måten al man skulle skaffe de nødvendige midler til denne kasse
Vel det visle seg al dette ikke førte frem , slik at det gikk år lør man klarte å etablere en skikkelig understøttelseskasse Og det v ar først i 1918 ved sammenslåing med Gjærfabrikken og disse engasjerte seg ved å betale 1 øre pr produsert gjær til ba -
3,3 gr pr 100. Far mat som består av fett eller kjøtt kommer glycogeninnholdet ikke høyere enn 0 , 63 gr. pr 100
Kjøttet, som altså er så foretrukket, gir dermed bare el lite bidrag til glycogeninnholdet, mens f. eks brød hor minst det dobbelte. Under en idrettsøvelse synker glycogeninnholdet stadig Man må altså spise mer brød for at gullmedaljen skal være innen rekkevidde
Men så enkelt er det ikke Det er i kke bare dietten som bestemmer ytelsene , men også musklenes opptrening Et måltid som er sammensatt etter olle kunstens regler , er ikke tilstrekkelig til å gi en god idrettsmann gode resultater. Men ernæringen bestemmer i ganske påfallende grad utøverens uthol• denhel. Løpere , roere andre idrettsutøvere av friidrett og far hvem det er nødvendig å utholde langvarige påkjenninger burde tenke seg om i forholdet til kjøtt, fremgår det av et betydningsfullt engelsk medisinsk tidsskrift
kernes understøttelseskasse og alle som sitter her kjenner til at den har i dag betydelige fonds og yder betydelige summer hvert eneste år til gamle fortjente bakermestre eller deres enker , og det er
TAKKET VÆRE DISSE FREMSYNTE MENN som fikk gjennomført denne ordningen.
Vi nærmer oss da 1914 En ting som var bestemt den gangen var at vi i Norge skulle holde en jubileumsutst i lling i anledning 100 års-jubileet 1814-1914. Bakermestrene engasjerte seg denne gangen , og inn • gikk en avtale med utstillingskomiteen om et arbeidende bakeri under den betingelse at alle bokervarer til utstillingen skulle hentes fra dette bakeri.
Dette felt i fisk fordi at de brøl avtalen og disse våre bakermestre var så modige at de anga utstillingskomiteen far brutt kontrakt og tjente 27 000 kroner på denne avtalen
Vel det var ikke det, men det var 1914 , og alle vel hva som skjedde da.
PLUTSELIG SÅ HADDE MAN KRIGEN LIKE UTENFOR DØREN, med alle de problemer som den førte med seg. V i fikk en veldig høyn i ng av prisen på råvarene , det var vanskeligheter etter som krigen varte , det var vanskeligheter med råvarene Myndighetene kom med restriksjoner etter hvert, og vi fikk da prisregulering og vi fikk rasjonering En sok fra denne tid var del såkalte landsbrød som var da produsert ul av noe mon kjøpte som var i gangsalt av Statens provianleringsråd, del såkalte landsmel. Etter krigen så fikk en da hele den problematikken som fulgte i krigens fotspor, med dyrtid , med nye konkurrensefarmer osv Vi kjenner til al 20-årene var veldig vanskelig tid for næringene i dette landet En mengde konkurser fulgte i dette forvann og ikke aller minst innen vårt yrke.
( Fortsettes i nesle nummer).
Forts. fra side 57
Konditormester Harald Romsøe, Stavanger, med konditormester Tore Warland, Stavanger, og bakerm Thv. Tengs, Egersund, som 1. og 2 varamann.
5 Som delegert til BKLF's landsmøte 197 4 ble valgt : Bakerm. Kolbeinsen, Kopervik, med bakerm Einar Eidsvåg, Sauda, og bakerm. Ivar Loe, Haugesund, som 1 og 2. varamann.
6. Sekretæren refererte BKLF's sirkulære LO nr 2 / 74 Årsmøtet besluttet enstemmig å foreslå overfor BKLF's valgkomite at bakermester Alfred D Fredriksen, Stavanger, gjenvelges som medlem av landsstyret. Likeledes besluttet man enstemmig å foreslå at konditormester Harald Romsøe, Stavanger, vel-
ges som medlem av BKLF 's valgkomite Det ble spesielt pekt på hvor viktig det er at valgkomiteens medlemmer er aktivt med i arbeidet på Laugs - og fylkesplanet
7 Direktør Svein Flesland fikk ordet. I sitt fo r edrag ga han en oversikt over de saker BKLF arbe i der med, og kom herunder inn på det forestående landsmøte, bakerloven og spørsmålet og lørdagsfri, rabatt-prob l emene, strukturanalysen, kursvirksomheten m. v. Hans foredrag vakte stor interesse og utløste diskusjon omkring en rekke av de berørte spørsmål.
8 Etter årsmøtet ga Ro-Ba-Ko en middag for deltagerne, med derpå følgende selskapelig samvær
MØRE OG ROMSDAL
Sammenslutningen av Baker - og Konditormestre i Møre og Romsdal fylke avholdt i desember 1973 generalforsamling
Det nye styret ble alle valgt fra Ålesund, og fikk følgende sammensetning: Formann: Herbert Nielsen, Stenvågvg Kasserer: Kåre Walderhaug, Tollbugt. Sek r etær : Jens Kjelsem, Kirkegt.
Jens Kjersem
SALGSFREMMENDE
PAKNINGER
Stort utvalg i alle fasonger. Egner seg utmerket for frysing.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/5
TLF .: SENTR B 20 8918 DARRES GT. 3
SYLTETØY
DITORKVALITET
I « Baker-Konditor » nr. 11 / 73, finner vi bl. a. følgende:
HYGIENEKURS KOMMER I 1974
Formannen understreket at vi produserer matvarer og at samfunnets krav til hygienisk produksjon av matvarer stadig skjerpes Kjellerbakerienes tid er forbi og vil ikke kunne fortsette i fremtiden, sa formannen Han opplyste at Landsforeningen har tatt opp hygienespørsmålet med bl. a Veterinærhygienisk forening og at det nu utarbeides et opplegg for kursvirksomhet som tar sikte på å bedre hygienen i våre bedrifter. Disse kurs blir gjennomført rundt i de forskjellige deler av landet og i regi av den lokale næringsmiddelkontroll og i samarbeid med oss. Denne kursvirksomhet vil starte over nyttår 1974 .»
Et kursutvalg bestående av instituttleder Knutrud ved NCI / STI og undertegnede, har i mellomtiden utarbeidet et rammeprogram som ser slik ut :
I. BAKER OG KONDITORER
Innledning Behov, litt om næringsmiddellover og forskrifter.
1 Bedriftshygiene
1.1. Bygningsmessige detaljer
1 .1 1 Gulv, fall, drenering, sluk
1 1 2. Vegger, vinduer.
1 1 3 Tak, ventilasjon, røropplegg, sanitærutstyr.
1 1.4. Kjøle - og fryserom, terskler
1 1 5 Avfallsrom, orden i omgivelsene.
1.1.6
2 . 2 1. 2 2
2 3
2.4. 3. 4. 5
6 .
Rominndeling. F eks. lager, produksjonsavdeling, egen konditoravdeling, pakkeavdeling , personalrom m. v Driftshygiene
Mel-lager og andre råvarer. Rengjøring av utstyr, vaskemidler, hjelpemidler, transportutstyr.
Utøybekjempelse ( fluer, andre insekter, fugler, rotter)
Rensing av avløpsvann. Personlig hygiene. Mugg
Hygieneopplegg i bedriften.
Trening , organisering m v. Pakking og pakkematerialer, hygieniske synspunkter ved pakking.
li. KONDITORER.
1. 1.2. Mikrobiologi Matforgiftninger.
Hygienekurset er klart
Av kontrollveterinær Ivar H . Berg .
Den interkommunale kjøtt- og næringsmiddelkontrollen i Skedsmo.
2. Behandling og lagring av lite holdba r e produkter Nedkjøling, kjøle- og fryselagring.
Man tar forbehold om endringer av det foreløpige program
Det er engasjert spesialister fra forskjellige fagområder til å utarbeide manuskripte r for de forsk j ellige poster i programmet. Man tar videre sikte på å distribuere kurset som en ferdig utarbeidet « kurspak-
ke » til de lokale laug og avdelingene for næringsmiddelkontroll rundt om i landet i løpet av februar/ mars Temaer fra « kurspakken » bør så kunne anvendes fra mars / april og utover
Arrangementet på det lokale plan må finne sted ved et samarbeid mellom de lokale laug og næringsmiddelkontroller Kurskomiteen har foreløpig ikke tatt stilling til alle detaljer ved selve gjennomføringen. Det kan imidlertid antydes forskjellige alternativer f eks i form av et regulært kurs, eller at man tar for seg spesielle emner på laugsmøtene over en litt lengre periode Andre innslag, f eks fra firmaer som leverer utstyr og rekvisita til bransjen, kan også være aktuelle å kombinere med avv i klingen av hygienekurset
Som tidligere nevnt må vi regne med at samfunnets krav til en hygienisk produksjon av matvarer stadig skjerpes. Dette er nødvendig for å demme opp for den fare som en stadig økende reisevirksomhet med transport av smittestoffer over landegrensene innebærer. Fra næringsmiddel kontrollens side ser man et spesielt hygienekurs for bakere og kond i torer som et viktig ledd i arbe i det for å vinne fo r ståelse for det store samfunnsmessige ansvar som påhviler alle som produserer matvarer
Nye produksjons- og distribusjonsmetoder bidrar også til at en god hygienisk forståelse direkte vil kunne minske retur og svinn og dermed påvirke næringens økonomi. Det er derfor å håpe at det kurstilbud som her lanseres vil få god oppslutning.
I V AR H BERG
Husk at det nye kurset skal ut til laugene!
Innsatsen far hygienen i næringsmiddelbedrifter ha r ta hovedgrunner , 1 Å sikre et holdbart produkt 2 Å oppfylle mydighetenes krav
I de fleste næringsmiddelbransjer e r det slik at produsentene for å sikre produktets holdbarhet finner det nødvendig å gå lenger i kravene til produksjonshygiene og nøyere til verks med kontroll av disse enn det som håndheves fra mynd i ghetenes side Slik vil situasjonen også v ære innen bakerier og konditorier der man sikter på et større marked
Kanskje det var slik vi burde plassere « delikatessene » v å re!
Baker - og Konditormestrenes Landsforen i ng har i samarbe i d med NCI ved STI un -
...
OGSÅ PLATENE SKAL HOLDES RENEI
- ER DE LEI AV URENE PLATER? - ELLER ER DE LEI AV Å SKRAPE PLATER?
it' s eftf
MEDARBEIDER ABONNEMENT
Pris kr. 60 pr. år
Bestillingen sendes: B•K I
Kr. Augusts gt. 23, Oslo 1.
Vennligst benytt bankgiro nr 1602.05 0796.2 ved innbetaling
LLI
{02) 20 22 49
"BRUK &. KAST"-ARTIKLENE GIR
BEDRE RENSLIGHET OG MINDRE DRIFTSOMKOSTNINGER HOS DEG
VED LASSE J. V ARL Y, LYSAKER
Bakerier og konditorier kan ei heller i fremtiden livnæres av « brød alene » ! Et bredt og velsmakende sortiment, markedsriktige priser ele. er også nødvendige ingredienser dersom mon skol kunne håpe på en «sikker og trofast » omsetning som bidrag til en basis far fortsatt eksistens De samme riktignok farenklede grunnregler er også utgangspunktet for vårt firma, som er et salgsog markedsføringsselskap for flere ledende norske produsenter av papir og plastartikler, hvor salget faller i to hovedkategorier, nemlig
DAGLIGVARER, - dvs typiske husmorprodukter som omsettes over disk, og
INDUSTRI / CATERINGVARER, - dvs produkter som anvendes av storforbrukere, s.s. institusjoner , bedrifter, hotell / restaura ni / kafeer / kantiner ele.
Vårt firma har landets største produktbredde innen « Bruk & Kast » , såvel av dagligvarer som storforbrukerartikler og er den desiderte markedsleder på de fleste produktområder innen dette området.
ER ENGANGSARTIKLER, SOM F.EKS. ENGANGSSCERVICE - EN FORDYRENDE FAKTOR?
Endel svarer dessverre fortsatt i denne villfarende tro, og svaret er far enkelte sikkert riktig.
Hvorfor? Jo, svært ofte anvendes både konvensjonelt og engangsservice samtidig, m.a.o. både og - ikke enten eller hvilket
Fra forrige side der utarbeidelse et nytt kurs om hygiene. Kurset er fremtidsrettet, i den forstand al de fleste vil finne at standarden settes høyere enn det far mange kan synes praktisk nødvendig. Når vi imidlertid legger standarden på dette nivå så er det med den o ,erbevisning at konsekvent hygiene og renhold gir bedre produksjonsfarhold og bedre forståelse for de sterkere krav som helsemyndigheter utvilsomt vil stille i fremtiden
Kurset har 5 hovedområder, og det samlede kurshefte blir tilgjengelig far alle laug. Det er hensikten at kompendiene skal være en stølte for foredragsholderne Foredragsholderne kan være de lokale helsemynd igheter , og foredragene søkes holdt i samarbeide med laugene på medlemsmøter. På denne måte vil hygienetemaet kunne tas opp hvor som helst og når som helst i hele landet.
Vi håper kompendiemappene vil være el interssant oppslagsverk for bakerne elter kurset LEIF KNUTERUD
selvsagt er meningen. For denne kategori tenkende vil selvsagt engangsservice og formodentlig engangsartiklene i sin alminnelighet fortone seg som rene tilleggsomkostninger.
henblikk på:
Engangsservicet er utviklet spesielt med absolutt HYGIENE
Mindre og mellomstore serveringssteder vil med fordel kunne anvende engangsservice , dvs. papptallerken, plastbeger/ glass og plastbestikk.
utgifter til : I så fall vil det kunne spares innenfor
oppvaskmaskiner
oppvaskhjelp
konvensjonelt service
vask- og skyllemidler, vann og elektrisitet
Et vektig poeng er det også al helsemyndighetene applauderer anvendelse av engangsartikler i forbindelse med mat / næringsmidler.
HVA MED HÅNDKLEHYGIENEN?
- Ingen vil vel by sine gjester eller ansatte en brukt serviett? Og hva med håndkleet?
Utallige videnskapelige undersøkelser påviser stadig at felleshåndklær er den sikreste måle å overføre smitte fra en person til en annen
En undersøkelse foretatt av et professorteam fra universitetet i Dusseldorf analyserte 100 tekstilhåndklær 100 vanlige hjem I 60 tilfeller fant de så mange basiller på håndklærne at de ble klassifiserte som alvorlige infiserte.
I 14 tilfeller ble det funnet ikke mindre enn 50.000 mikrober pr. kvadratcentimeter
Et spørsmål som utfra dette vil henge i luften. er hvordan ser dette ut på våre arbeidsplasser?
HVA KAN MAN EVENTUELT GJØRE?
Tidligere helsedirektør Kdrl Evang mener svaret skulle være enkelt nok! « Det trygbesle er selvsagt å bruke håndklær som kun anve-des en gang, og det vil i sin alminnelighet si papirhåndklær. Det er etterhvert utviklet håndklekvaliteter som er mer behagelige i bruk enn de noe hårde man kunne få tidligere , som har god absorbsjon / sugeevne og som dessuten er så bløte at selv personer som stadig må vaske seg (f. eks. folk i næringsmiddelindustrien) kan anvende dem uten at huden blir sår! »
Det skulle være god grunn til å slutte opp om Evang ' s ønske om å la det gode tradi-
Det engelske legetidsskrift The Medical Officer bringer en interessant artikkel som forteller om en undersøkelse av kjøkkenkluter foretatt av britiske videnskapsmenn.
Det ble samlet inn kluter fra tilfeldige utvalgte hjem, og husmødrene ble overtalt til å levere fra seg kjøkkenkluten i den forfatning den var, ren eller ikke.
Mistanken am at del ikke slår så bra til med kjøkkenklutene våre ble i nesten sjokkerende grad slått fast. Tilstandene er nærmest redselsfulle
I alt ble 40 kluter samlet inn og undersøkt, og gjennomsnittlig ble 27.800.000 bakterier funnet i hver klut!
(- det er godt bakterier ikke er synlig for det blotte øyet I)
Kluter av papir ble undersøkt med samme metode. Det ble ikke funnet bakterier i disse, og rapporten konkluderer med at dette ikke er overraskende når man kjenner til hvordan papir blir fremstilt. Det siktes til de kjemikalier som tilsettes papir under produksjonen, og som danner et miljø hvor bakterier ikke lrives
Dessuten kastes ja som oftest husholdningskluter av pap i r ved dagens slutt.
Derfor kan man uten videre slå fast at engangs/ korttidskluter er langt mer hygieniske enn kluter av tekstil.
Mange kjenner til at det er kommet i handelen praktiske husholdningskluter som kan anvendes til alle daglige gjøremål, som tørring av kjøkkenbenk og bord, komfyr og kjeler, renhold på badet, vinduspuss (laer ikke) , møbelpolering, sløvløring m. m. Vi har også i vårt sortiment en kjøkken / husholdningsklut som består av cellulose og rayon ( nanwoven) som er spesifisert og deklarert som « Pave Fiberklut ». Disse kluter kan med fordel benyttes sammen med vanlige vaske- og pussemidler.
Av hygieniske, estetiske og i de langt fleste tilfeller også økonomiske grunner velger fler og fler engangsartikler av papir og plast der disse med fordel kan erstatte konvensjonelt utstyr.
Foruten engangsservice, papirhåndklær og kjøkkenkluter, leveres også toalettpapir, restaurantservietter, duker, pussepapir og avfallsposer av plast til « storforbrukere ».
Sortimentet lagerføres og distribueres fra lokale grossister over hele landet og vårt firma har erfarne konsulenter aver hele landet, som, uten forbintlighet, kan informere og veilede om omkostninger ved alternative løsninger. LASSE JAN VARLY A/ S PAVA
etydelig omkostningsreduksjon!
De nye papirlignende plastposeneP.P. posene - representerer i forhold til papirposene en vesentlig senkning av em bal lasjeomlc.ostni ngene.
Bakerposer i papir er helt opptil 60-70 % dyrere enn P. P. posene.
P. P: posene gir i tillegg til langt lavere pris, større styrke og tetthet mot fettstoffer og fukt.
P. P. posene tåler fra minus 40° C til pluss 120° c . En kan derfor uten problemer pakke varme varer og dypfryse i posene.
De sparer lagerplass, idet P P. posene bare krever 1/3 av den plass tilsvarende antall papirposer krever.
P. P.- posene brennes etter bruk, som papir, uten å avgi giftige gasser av noe slag.
P. P. posene leveres som standard i størrelse fra 1/4 kg til og med 3 kg og som brødposer for 1 og 2 brød. På spesialbestilling kan jeg dessuten "skreddersy " formater etter behov.
P. P. posene leveres omgående fra lager i nøytral hvit utførelse, og dessuten med bakerdekor.
P. P. posene kan også leveres med egen dekor og individuell firmatrykk i inntil 4 farger .
Prøver og priser sendes på forespørsel.
RIKTIG HYGIENE GIR
GOD ØKONOMI
Kravene til et kvalitetsmessig godt renhold er stadig stigende. I Sverige har man nylig fått en ny lov, den såkalte «Livsmedelstadga». Den er temmelig omfattende, og det er vel nærliggende også å tenke seg en skjerping også av det norske regelverk.
Dette kan i praksis komme til å bety at de rengjøringsmetodene av konvensjonelt karakter, som ofte benyttes i dag, ikke lenger er tilfredsstillende utfra et hygienemessig synspunkt. Dessuten utvikles det nye bygningsmaterialer etc., som vanskelig lar seg rengjøre ad manuell vei . Et annet forhold som er verd å peke på, er at
HYGIENE OG ØKONOMI
GÅR HÅND I HÅND
Fra Sverige har vi fått opplyst
at ca. 20 ¾ av den svenske matvareproduksjonen ødelegges p.g.a. dårlig hygiene ( hygiene her brukt i videste forstand). Dette utgjør et beløp på ca. 5 milliarder svenske kroner.
Finnes det så løsninger på renholdsproblemene?
Høytrykksrengjøring har i mange tilfelle gitt svaret.
Høytrykksrengjøring betyr at en relativt liten vannmengde pumpes opp til høyt trykk. 50 kgcm 2 er erfaringsmessig et gunstig trykk. Spesielle overflateaktive kjemikalier løser smusset, «vannmeiselen» løsner det oppløste smuss, og vannet transporterer smuss og kjemikalier til et sted det kan aksepteres.
Hva har man så oppnådd? Det mest iøynefallende er en tidsrasjonalisering av renholdet med 30-50 prosent. Så sant det ikke benyttes
marginal arbeidskraft, er denne tiden verdifull, hvis man f. eks. kan forlenge dagens produksjon. Det neste man oppnår er bedre kvalitet på renholdet, og en vesentlig
REDUKSJON AV DEN TOTALE BAKTERIEFLORA
Det er vanskelig å kvantifisere hva dette betyr i kroner og ører for den enkelte produsent, men det spiller en vesentlig rolle for varenes kvalitet og holdbarhet. Metoden har også den fordel at utstyret kan benyttees til rengjøring av bilparken såvel utvendig som innvendig. Rene biler til enhver tid er god reklame, særlig når de brukes til distribusjon av matvarer.
De her nevnte forhold burde antyde at også regjørings- og vedlikeholdsrutinene burde gjennomgå en løpende vurdering, ikke minst av økonomiske hensyn.
TROND HYLBACK Euroclean a / s
SKADEDYR TRUER BÅDE HELSE
OG FORTJENESTE I VERKSTEDET
I mange bakerier er tripping av bittesmå føtter et varsel om brød som er gnaget på og bakverk som er forurenset. Tross de mest omhyggelige hygieniske forholdsregler i et bakeri eller en forretning er risikoen for forurensning av rotter og mus alltid til stede. Det finnes ikke noe hus som kan holde mus borte. Hvis folk og varer kan passere inn og ut, kan også en rotte eller en mus det. En ung mus kan komme seg gjennom et hull som ikke er bredere enn en fyllepenn. Endog i de best drevne bakerier har det hendt at de som arbeider der kaster brødskorper bort på toppen av en avkjølingsovn hvor de blir glemt inntil en forsulten gnager finner dem.
Da et enkelt bakeri kan motta varer fra 30 forskjellige leverandører er det en fornuftig forholdsregel å spørre hver leverandør hvilke forholdsregler han tar for å kontrollere at han ikke med uaktsomhet leverer mus med varene sine.
MUS ER BLANT VERDENS MEST
VIRKSOMME HANDELSREISENDE
- de kan skjule seg i kjøretøyer, blant innpakkingsmateriale og blant varer i pose og sekk. Godt renhold og hurtig fjerning av avfall kan hjelpe til å unngå hjemsøkelse av mus, skjønt en stor konditor fant ut at hans lastebil som sto om natten i en musebefengt stall, stadig brakte mus til lokalene hans.
Mel, sukker og andre lagrede varer må stables på riktig måte med rikelig plass på alle sider slik at man kan se til det regelmessig og ta i bruk metoder for utrydding av skadedyr om nødvendig.
RESTER AV SJOKOLADE
BAK MASKINER og deig under eltemaskiner eller kjevlemaskiner vil snart tiltrekke seg oppmerksomhet fra eventuelle rotter og mus i nærheten, og alt må gjøres for å holde det rent bak maskiner og ovner.
I butikker vil delvis innelukkede utsalgsdisker bety et tilholdssted. Mus ødelegger ofte utstilte varer, Forts. side 7 4
OG MUS
Redusert vasketid gir også lenger produks1onstid
Hvis Deres stab stanser produksjonen en time før dagens slutt for å gjøre rent produksjonsutstyret betyr det et døgn tapt produksjonstid pr. måned. Det må være naturlig å forsøke å kutte ned på denne tiden. Men kravene til hygiene må ikke reduseres. Det må finnes en metode som er mer effektiv enn de tradisjonelle rengjøringsmetodene. Og den finnes: Kjemisk høytrykksrengjøring med aggregater og kjemikalier fra Euroclean. Euroclean-metoden kombinerer Deres krav til hurtighet og hygiene. Ja, høytrykksrengjøring er faktisk andre metoder overlegne hva angår hygiene.
Euroclean-folkene har lang erfaring fra de forskjelligste oppgaver. Enten De trenger et lite, effektivt aggregat for mindre oppdrag eller et stasjonært pumpeanlegg med uttaksposter på steder med faste renholdsbehov, la oss arrangere en overbevisende demonstrasjon og sende Dem et uforbindtlig tilbud.
Før rengjøring Etter rengjøring med børste og spyling medvann
Etter høytiykksrengjøring.
Se på disse bildene av bakteriekulturer på en flisdekket vegg før rengjøring, etter rengjøring med børste og avspyling, og etter høytrykksrengjøring. Det faktum at arbeidet med høytrykksrengjøringen er gjort på ca. halve tiden av hva man ellers ville bruke gjør bildet ganske interessant. Euroclean-metoden baseres på markedets største utvalg av høytrykksaggregater og kjemikalier spesielt utviklet for høytrykksrengjøring og de rengjøringsproblemer De treffer på i Deres bransje.
Bergen: Fredrik Gundersen NS, tlf (05) 214067. Harstad: Firma Knut Skoglund, tlf. (082) 61094
Kristiansand S: Jan B. Moe AI S, tlf (042) 29484
Mosjøen: Nygaards Fargehandel AI S, tlf. (078) 70344.
Euroclean
HØYTRYKKSRENGJØRING
Euroclean A/5, Ryensvingen 15, Oslo 6, tlf. 68 74 00
Stavanger: Holta & Håland, tlf. (045) 41348
Trondheim: Reidar Olsens Fargehandel AI S, tlf. (075) 16270.
Ålesund: Georg A. Steffensen & Co. AI S, tlf (071) 22 284
Daggammelt brød betraktes som avfall
TUSENER AV TONN BLIR GRISEFOR
OSLO
Hvert år går tusener av tonn i grisetrauet eller søppelkassen fordi de er blitt far gamle til å selges til regulær pris i butikkene. Hvorfor selger man ikke daggammelt brød til halv pris i stedet? spør Verdens Gang i el intervju.
- Det lar seg teknisk ikke gjøre, svarer man ved Hansens Bakeri A / S i Oslo
Del er dessuten et regnestykke hvorvidt det lønner seg. Vi selger våre returvarer til grisefarmere far en kilopris ag får derved dekket noen av omkostningene.
Ved Møllhausen regner man med at 4-5 prosent av produksjonsvolumet blir grisemat , dvs. ca. l 20 tonn brød og boller pr. år. Dette er returvarer fra Møllhausens egne filialer, kjøpmennene får en godtgjørelse far selv å la hånd om varene.
- Del er vanskelig å bli kvilt returvarene, sier driftsjef Hanes, bønderne vil ikke
Forts. fra side 72
også ferdigpakkede. Likeledes ligger den største risiko i kake- og brødproduksjonen i forurensing av råvarer. Det er regnet ut at en eneste rotte etterlatt på et lager vil kunne spise over 12 kg mat og etterlate ca. 20.000 rottelorter. Rotte-urin er smittekilde for Weil 's sykdom, og Salmonela-organismer på mus overføres også til mennesker ved forurensede varer
ROTTER OG MUS HAR HURTIGVOKSENDE SKJÆRETENNER
som er karakteristisk for alle gnagere, og de må gnage på hårde materialer for å holde disse tenner i riktig lengde. Følgelig blir innpakkingsmateriale, tredører, gass- og vannledning, elektriske kabler og innretninger av plastikk i mange tilfeller beskadiget av gnagere, ofte med ødeleggende resultat. Plastisolasjon eller elektriske kabler kan avgnages helt og forårsake brann.
I Norge er det hovedsakelig en rolleart , DEN BRUNE ROTTEN, RATTUS NORVEGICUS
Den sorte rotten, Rattus raltus, er meget sjelden Den er mindre og raskere enn den brune ag holder aftes! til på loft og øverste etasjer på bygninger i havnebyer En van-
lenger hente del. Del er klart at man kan selge gårdsdagens brød, men hvis vi skal konkurrere med hjemmebaking må vi være forsiktig med å sprøyte « mindreverdige » varer ut på markedet. Dessuten er mye av returvarene plastpakkede ting som ofte blir liggende lenge i hyllene under andre varer før de blir returnert. Da egner de seg selvsagt ikke far salg mer, ikke engang til halv pris.
Ved Otto Holmen Supermaked i Asker selges dag-gammelt brød et par ganger i uken. Det er overskuddsvarer. Butikksjef Kofaed Hansen farteller at man der ikke har noen problemer med å bli kvitt varene, de går tvert imot unna i løpet av morgentimene.
Norske brød bakes utelukkende av utenlandsk korn, subsidiert gjennom Statens Kornforretning. Det blir dyrt grisefor, både økonomisk og økologisk sett, hevder avisen.
lig brun rotte veier oppimot ½ kg, ag el rolteepar produserer 3-6 kull i året, hvert kull på ca l O unger Rotter foretrekker å ha rede nær sine matforråd, og liksom mus har de ofte rede i matlagrene. Ungene vokser hurtig, blir avvent elter 3-4 uker og kjønnsmodne elter 12 uker. Et rollepar kan således produsere 600 etterkommere på el år, mens avkommet etter et musepar i samme tidsrom kan komme opp i 2.000 hvis alle fikk leve til de ynglet.
ROTTER ER VANEDYR
og følger helst de samme stier til og fra matforsyningen. Den holder seg vanligvis nær murer eller ledninger. Tenfarmede lorter, mørke fettmerker fra pelser eller fatspar i mel eller støv viser hvor plageåndirne holder til. En ekspert kan skjelne mellom rotteartene ved å undersøke fatspor .,i\g lorter Den svarte rotten går f. eks. på iå, mens den brune går på fatflaten. Mus er mer ustadige, sporadiske i sine vaner pg gnager på mange farskjellige sorter mal. Rotter må ha fri adgang til vann, men mus kan klare seg i lange perioder med d,n fuktighet som er i maten den spiser En · mus kan la til seg mat fra 200 farskjellige steder på en natt.
MUS LIKER IKKE OST NOE SÆl{LIG men er meget svak far sjokolad,t, nøtter og alle slags konditorvarer Husmusen som normalt holder til i bygninger, lår om høs• ten tilslutning av markmusen soni søker varme, ly og mal. Fordi de ta rotte- og musearter er så farskjellige biologisk og i sine vaner, nyttes flere farskjellige kontrolltiltak far så langt som mulig å holde bygningen fri for gnagere
Warfarin er dog fremdeles
- Heldigvis ikke så mye
"avfallsbrød" sier bakermester Andresen
GJØVIK
- Her i Gjøvik dreier det seg ikke om store avfalls-mengder, sier bakermester Andresen til Samhold-Velgeren. Jeg tror ikke del er mange som har så lite avfall som vi. Forretningene gis anledning til å selge daggammelt brød til halv pris, ag dette har gått bra unna,. Men del er vanskelig å konkurrere med del daggamle brødet. Når falk går til bakeren, vil de ha ferskt brød. Del er vanskelig å beregne akkurat hvor mye som går unna på en dag.
- Hva gjør så bakeren med det brød som blir igjen fra dagen lør?
- Det går vesentlig til grisefar og annet far. Vi har faste kunder vi leverer til utover i distriktet De får kjøpt brødet til sterkt redusert pris.
- I grunnen dyrt grisefar, lall i betraktning al brødet bakes av utenlandsk korn, subsidiert gjennom Statens Kornforretning?.
- Ja, det kan man kanskje si. Men vi er glad vi i det hele tatt lår omsatt avfallsvarene, sier bakermester Andresen.
DET MEST BRUKTE MIDDEL TIL UTRYDDING
av roller og mus, og spesialister i skadedyrkontroll kan bruke delte middel i tørr eller flytende åte eller som trekkpulver. Fagmannens sakkunnskap må til far å gjøre åtene tiltrekkende og velsmakende. Det er også av vesentlig betydning al ålene blir plassert i rett antall der hvor de vil ha den største virkning. Man kan stelle til faste åtesteder i og rundt en bygning og bruke Warfarin impregnert korn som også er behandlet med et velsmakende soppdrepende middel far å unngå at det mugner. Warfarin trekkpulver kan
PUMPES INN I HUSROM UNDER GULV OG I VEGGER hvor det er mus slik at dyrene slikker det i seg når de renser pelsen og benene sine. All behandling burde også omfatte tiltak for å holde rotter borte fra bygninger så langt det lar seg gjøre. I blant er utgassing med methyl bromide gass den eneste måten å utrydde rotter i større bygninger som møller o. I. Gassingen tar omkring 48 timer og kan utføres fra lørdag til mandag om nødvendig. Gassen trenger gjennom alle varer og skjulte tilholdssteder, men etterlater ikke noen skadevirkninger.
INGEN BAKER HAR RÅD
TIL Å RISIKERE at hans anseelse blir skadet ved at mus og rotter er til plage for ansatte og kunder, eller at de forurenser varene hans. En kontrakt med en spesialist i utryddelse av skadedyr kan lette ham far all engstelse i så måte, men be først før om en undersøkelse av Deres bygning - gratis I KEN ROSS 0 Rentokil Norge A/ S.
Tre av fire melkeglass er ren sett dekorasjonsmateriell for melk avanse for deg - har du tenkt over - oblater og diskskilt, som forteller det? Derfor vil det også lønne seg gjestene at her får de kald, frisk melk. for deg å satse på å servere den Materiellet er solid, og holder seg pent kald og frisk. Da går salget unna! lenge. Våre konsulenter vil reise rundt Norske Meierier har nå laget et nytt og dele det ut i tiden som kommer. ,
DET ER IKKE
Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE .KOLLEGER!
* Planene for utvidelse av Mølla Bakeri A/S i Harstad er nu klare, og arisøkning om byggeløyve li gger for tiden til behandling hos bygningsr6det, opplyser disponenten for bedriften, lngemann Lind.
- Meningen er 6 bygge ut ned mot Kaarbøs Mek. Verksted. Ifølge planene vil gulvflaten bli fordoblet til ca. 500 kvad-
ratmeter. Tidligere overveide vi 6 bygge i tre etasjer, men vi er senere kommet til at to etasjer vil gi den mest rasjonelle løsning. - Forklaringen p6 at vi nu har valgt 6 96 til utvidelser er at det eksisterende bakeri er for trangt. Vi klarer heller ikke å dekke den stadig stigende etterspønelen etter bakerivarer.
SALGSKONSULENT
Storhusholdninger
Norske Meieriers Salgssentral søker en kjøkken-/ konditor-utdannet mann/kvinne som salgskonsulent for å besøke hoteller, restauranter, kafeer, bakerier og konditorier I Nord-Norge. Det er I alt vesentlig tettstedene I Nordland og Troms som · skal besøkes, mens Finnmark skal besøkes sjeldnere.
Stillingen ønskes besatt med en mann/kvinne med god utdannelse og gjerne med en del salgserfaring. ·
Salgskonsulenten må være forberedt på en del -reisevirksomhet, og bopel bør helst være i Bodø, Harstad eller Tromsø.
Vi kan tilby interessante arbeidsoppgaver og gode økonomiske betingelser, bl.a. gunstig bllordning og tileggspensjon til folketrygden.
Vennligst send søknad merket «salgskonsulentstorhusholdningen" til vår Personalavdeling.
NORSKE MEIERIERS SALGSSENTRAL
Breigt. 10, Boks 9051 - Vaterland, Oslo 1.
Tlf. 67 68 80.
Egentlig hor vi prosjektert for en større p roduksjonskapasitet enn det i øyeblikket strengt tatt er behov for, men < bedre vor enn etter snar> Utvidelsen vil bl. a. gi stør: re ekipedisjonslokåle, større fryse- og kjølerom ag større og triveligere spiserom og garderobe.
De totale omkostninger vil trolig komme på 1,2-1,3 milllaner kroner hvorav en god må dekkes ved lån.
Pla'!ene er fo,r tiden !It• til anbud hos byens entreprenører, Fristen for Innlevering av anbudene var primo september.
Disponent Lind '. uttrykke r håp om at bygningsarbeidene kan komme igang snarest og være avsluttet innen neste høst.
* P4 bakeriene i Kristiansund N. har det vmrt nok å gjøre før jul. En baker vi snakket med, sa at eiet så ut til at folk skulle spise sitt siste måltid.
- Jeg forstår ikke ot folk klarer å stappe i seg all denne maten, sa han. · Så langt bakeren. Det samme sier vel slakteren og de andre forretningene også
* Det er sjelden Rana kan rose seg av å < klekke ut > konditor- eller bakersvenner: Nå har det imidlertid skjedd, Finn Åg• Fordelsen som nylig har avlagt svenneprøve i konditorfaget, Det gjorde han på Selfors bakeri, der han har gått sine høreår, Han har også y r kesskole innen S(lmme fag. Thor Gerhard Pettersen, også fra Rana, har avlagt svenneprøve I bakerfaget. Han; er nå ansatt som leder for Gaman-bakeriet I Verdal.
* Askim Frukt og Bærpressen A/L har iolgt sin tidligere eiendom i Osloveien i
HAR DU BETALT KONTINGENTEN FOR 1974?
Hvis ikkebetal den snarest!
Askim til Birger Buer for 855.000,- kroner. Buer, som har drevet lefse- og lompebakeri p4 Korsglu-p i Askim i 16 lir, vil selv ta i bruk den ene etasjen og leie ut de øvrige lokalene. Huset er p4 600 kvm. grunnflate i to etasjer pluss 200 kvm. ekstra I 2. etasje.
Det er ennli 0 ikke bestemt hvem 10m skal leie de 800 kvm., forteller Buer, 10m ha~ 5--6 ansatte i sin bedrift, og n4 f4r det atskillig romsligere enn man har hatt det før.
SWISSRØLL-REKORDER
PÅ S MUER OG 7 'KG
< Man lager 35 egg, mel , sukker og blander det sammen til en deig p4 3,5 kilo og setter til 3,2 kilo syltetøy. >
Den som tror at dette er en oppskrift fra Henriette Schønberg Er ken og Hanna Winsnes' etid, tar grundig feil. Dette var oppskriften 11,6 Norges lengste rullekake som ble bakt h~s ; Marteni I Bergen og utstilt i
BAKERMESTER
Bakermester søkes snarest til ledig stilling i bakeribedrift i Østlandsomr6det. Gode arbeidsforhold. Lønn etter nærmere avtale. God familieleilighet kan skaffes. Søknad med attester sendes Næsted Bakeri-Konditori, 2004 Elverum, Tlf. 1066 Kontor, 10350 Privat
JUBILEUMSKARTOTEKET FEBRUAR
Arnulf Andersen, 6210 Valldal, Ernst Hedman, 2200 Kongsvinger, Lars Hetland, 5567 Skjoldastraumen, Magne Moen, 1930 Aurskog, Åsmund Lund, 9730 Karasjok, Odd Knudsen, Oslo 8 ,
Til salgs
f. 22. 2 1904 f 22. 2 1909
1.2.1914
27 2.1914
24.2.1919
15.2.1924
I Arnt Hansen Konditorovn 2 X 2 plater, ubetydelig brukt. RENA BAKERI, v/herr Tom Arne Larsen, 2450 Rena, Tlf. 159, priv. 342.
MERKELS GROVBRØD I
Vi kan nu levere grovbrød til de bakere som er interessert i å forhandle MERKELS GROVBRØD.
Pakkes i kartonger av 45 stk. 1/2 kg. brød. Sendes over hele landet.
B. Merkel A/S, Pilestredet 25, Oslo 1 Tlf. (02) 20 30 45, eller (02) 20 30 29.
Kupong middelalder-kringle
BKS, Kr. Augustsgt. 23 Oslo 1 - Tlf. (02) 20 25 50.
Undertegnede bestiller ___ stk. uthengskringle a kr. 265,( eks kl. moms, frakt emballasje og montering l.
Navn:
Firma :
Adresse·
Postnr. og sted:
Saga Matsenter pli Skjold og Saga Matsenter p4 Sør4s.
De to kokebok-forfatterinner ville ganske sikkert ha frydet seg over kaken. De slo jo riktig pli stortrommen nlir det gjaldt li lage julemat. Da skulle det være det beste huset formlidde, < man • lager et 1ne1 æg, eller hvis man intet har i huset lager man en hel kalkun > var deres kjekke oppskrift pli enkel og na,rlngsrik julemat
Men rullekaken var nok bare et reklametrick. Noe mli man jo gjøre for li trekke kunder I en travel førjulstid. S4 hvorfor ikke en tre meter lang swi11roll som veier 7 kg og skulle spises opp av julekunder som rullet rundt med shoppingkurv og juleglitter
Oppskriften lød som følger: 3,5 kg masse (egg, mel, sukker) og 3,28 kg syltetøy.
Swissrollen ble bakt av Mortens konditori og vi har flitt opplyst at steketiden i deres ovner var 10 minutter.
e SLUn PA MELKELEVERANSER TIL KAFEER I BERGEN
I kaf6kretser i Bergen er det stor oppstandelse om dagen. Årsaken er et rundskriv fra Bergensmeieriet hvor det blir opplyst at det med øyeblikkelig virkning blir satt i verk leveransestopp for melk til i underkant av 100 kafeer, re s tauranter, snackbarer og andre serveringssteder i storkommunen. Fra og med 1. februar ble det ikke kjørt ut melk til disse s t edene direkte fra meieriet
Dette betyr at man er henvist til li skaffe seg varene andre steder fra. I praksis vil det si at man kan kjøpe melken over disk i nærmeste dagligvareforretning eller melkeutsalg som enhver annen forbruker Leveransestoppen gjelder ogsli for fløte og krem, men ikke for andre melkeprodukter som f. eks. smør og ost. I skrivet er det pekt pli at innskrenkningen i hovedsaken skyldes oljekrisen. Bergensmeieriet har p4 linje med andre bedrifter flitt plilegg om li spare pli drivstoffet. Dette er imidlertid bare halve sannheten. Den etter manges mening hårdhendte innstramming pli servicesektoren mli like mye sees ut fra ønsket og nødvendigheten av li skjære ned p6 transportutgiftene. Bergensmeieriet har i dag levering til over 700 steder i Bergensregionen, og 300--400 av disse er utsalgssteder, dvs. kolonialforretninger, melkeutsalg og andre dagligvarebutikker. I tillegg kommer s6 serveringsstedene. - Jeg vil presisere at dette gjelder de mindre kafeer og serveringssteder som har et lite forbruk av melk, noen av dem bare seks-syv liter pr. dag, sier driftsleder Jakob Hellesland til Aftenposten. Primært er oljekrisen lirsak til denne leveransestoppen, men vi innrø,,;mer at vi har hatt dette i tankene i lengere tid. Mange ' av disse smli serveringssteder bruker ikke - mer melk enn en vanlig husholdning, og vi har funnet ut at leveranse av dette er en service som ikke stlir i forhold til omkostningene, sier han
Eskefabrikk AJ
LIiiehammer, tlf. (062) 51 361
Spesialitet:
ESKER OG BRETT til
bakeri og konditori
Standardstørrelse, lagervare, hurtig levering
TRYGVE HANAS OG ARNE J. SLAffUM
ER BEGGE 50 ÅRI .
Ingeniør Trygve Hanc:es er født pli Rjukan 6. februar 1924. Etter Milorg-tjeneste under krigen tok han eksamen pli maskinlinjen ved Horten Tekniske Skole i 1948 og pli driftsteknisk linje i 1949. Etter 4 lir ved Askim Gummivarefabrikk A/S ble han an• satt i Mølhausen A/S hvor han i dag er produksjonssjef. Hanc:es har hatt sentrale tillitsverv i NITO hele tiden siden han fikk sin ingeniørutdannelse, og han ble. visepresident i 1964 og president i 1968.
Under studietiden ble han engasjert i arbeidet med 6 organisere elevene ved de tekniske skoler, noe som først førte til opprettelse av NITO's Avdeling for Teknisk Studerende (NATS), som senere ble avløst av det selvstendige Norsk Elevsamfunn for Teknisk Studerende, som i sin tur ble avløst av den nuvc:erende Norsk Elevsamskipnad for Teknisk Studerende (NETS), opprettet i henhold lov om elevsamskipnader. Hanc:es var medlem av styrene i disse organisasjoner inntil 1973, da han pli grunn av stor arbeidsmengde mlitte be seg fritatt for vervet.
Produksjonssjef Trygve Hanæs har hatt og har 0916 en rekke andre tillitsverv i norske organisasjoner. Han er norsk representant til den europeiske ingeniørføderosjon FEANI og medlem av styret i Foreningen Norden.
PÅGENS OG KUNGSORNEN
INNGAR AVTALE
G()TEBORG
Melom Sveriges største møllefirma, Kungs•ornen A/B og ett av landets største bakerier, Plagens Familjbageri AB med datterselskaper finnes en avtale med bl. a. eksklusiv- og prisbestemmelser for innkjøp av mel, som nu er innført i kastellregisteret.
Plagens har I avtalen bundet seg til 6 kjøpe alt mel som Plagens bruker fra Kungsornen, under forutsetning av at Kungsornen lagerfører mel av det slag som Plagens trenger til sin produksjon. Kungsornen har pli sin side forpliktet seg til 6 forsyne Plagens med de melkvaliteter som bakeriet trenger.
Avtalen gjelder inntil videre med ett 6rs gjensidig oppsigelse. Oppsigelsen kan likevel tidligst skje den 30. juni 1980.
Adm. direktør Arne Joh. Slattum var 50 lir 9. desember. Etter tjenstgjøring som offiser i inn- og utland var han en lirrekke knyttet til norsk bryggerinc:ering inntil han i 1963 ble adm. direktør ved Kristiania Brødfabrikk og senere ogs6 adm. direktør for Rosenborgkompleksets Eiendomsselskap. Slattum er ogs6 medlerh av div. selskapers
styre og innehar ellers mange tillitsverv. Han har vc:ert formann i Den Unge Forretningsmann og formann i Oslo Handelsstands Forenings Ytre Avdeling. Han var medlem av hovedstyret i Oslo Handelsstands Forening i noen lir og er medlem av 50-mannsutvalget i samme forening fra 1960. Han er 0916 en av stifterne av den norske avdeling av Junior Chamber Norway og var president I 1956 og 1958. I 1962 ble han utnevnt til senator i Junior Chamber International og har ogs6 senere vc:ert president i Akersborg Rotary Klubb.
De behøver kanskje ikke
å annonsere i fagpressen!
Gjør det allikevel! Det vil lønne seg for Dem.
Dette er ikke en p åstand vi griper ut av løse luften Den bygger både p å teori og praksis Tusenvis av fornuftige annonsørers praksis i mange, mange år. Og teorien er heller ikke uten bredde:
Med utgangspunkt i endel av Harvarduniversitetets forskning på områ det industrisalg har en gruppe forskere under ledelse av John E. Morrill gjennomført en meget stor meningsmåling Over 100 000 mennesker er blitt intervjuet, og ca. 1 000 annonser er blitt undersøkt. Gamle spØrsmålsstillinger er forlatt, og man er kommet nærmere inn på livet av det sentrale spØrsmål: Tjener eller taper jeg normalt på å annonsere i fagpressen for produkter som mine kunder i grunnen kjenner ganske godt? ·
Her er en av de viktigste konklusjoner:
Selv på meget små markeder, hvor alle kjenner alle, gir annonsering i fagpressen betydelige utslag i omsetning og salgsomkostninger.
Når vi sier «betydelige utslag>, sikter vi f.eks. til et av undersøkelsens resultater: Et firma oppnådde gjennom ett års jevn fagbladannonsering å Øke sin markedsandel med"9 % og sin goodwill med mange ganger 9% - dvs. de kunne regne med ~n ytterligere Økning etter hvert.
Annonserer De jevnt i fagpressen? Hvis ikkt;hva nøler De etter?
Til Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Kr. Augustsgt. 23 OSLO 1
KUPONG - ORGANISASJONSKURS MARS/APRIL
Undertegnede melder seg herved pli til det videregliende organisasjonskurs som holdes ved NAF's kurssenter pli:
D Bondi i Asker i tiden 31. 3. - 3.4.1974
Sted : Dato :
Navn : ·- · Telefon :
Firma:
Adresse:
Postnr. og sted
Underskrift
VEDR ORGANISASJONSKURSET, SE B-IC NR 1-74 , SIDE 8
Tilsalgs event. leie
Grunnet dødsfall er veldrevet bakeri med utsalg, beliggende Eidsdal pli Sunnmøre til leie eller til salgs. Moderne familieleilighet kan skaffes.
Eidsdal har stor turistgjennomfart, og campingplass like ved bakeriet.
For Nærmere opplysninger vennligst kontakt Elsa & Sverre Eilertsen, Åsesletta 25 B, 6000 Ålesund.
NYTT FRA BOKFRONTEN
Universitetsforlaget /Yrkesopplæringsrlidet for hlindverk og industri utgir nu «Praktisk varekunnskap for næringsmiddelbransjen». Det er tredje utgave av boken - som er møtt med stor interesse. Det er gjort en rekke forandringer fra forrige utgave ( 1966), flere avsnitt er ajourført og det er kommet til nye varegrupper som er behandlet. Boken er først og fremst ment som et praktisk oppslagsverk med overs i kt over de viktigste matvarer som man finner i en moderne dagligvareforretning Boken inneholder dessuten stoff om kosthold, matva rer, næringsstoffer, hygiene og varehlindtering
Vi har 1g1en mottatt 2 nye bøker som vi mener kan ha en interesse for v6re lesere. Bøkene er utg itt av lnstitute t for lederskab og lønsomhed I samarbeide med · Nyt Nordisk Forlag - Arnold Busck A/S I Danmark. De er begge skrevet p6 dansk , men dette skulle ikke by p6 noen s ærlige problemer for norske lesere.
Den første vi skal ta for oss er Philip Gisser's bak: lntrodus6r og selg varen, rikJi g pc!i Industri- og forhandlermarkedet Fo r mc!ilet med denne bok er 6 beskjef -
tige seg med de forskjellige fasene i lanseringen av produkter pc!i det industrielle markedet - 6 diskutere , vurdere, analysere og anbefale fremgangsm6ter som er prøvet og anvendt med suksess for 6 bringe nye industrielle produkter p6 markede.
I 7 kapitler analyseres hvert enkelt trin av markedsføringsplanen for et nytt produkt Bl. a. gir boken en veiledning i de problemer og fremgangsmc!iter som er aktuelle omkring disse emner: 1 + Hvilke informationer er nødvendige for 6 kunne markedsføre et nytt produkt, 2 + Vurdering og fastlegging av introduksjons- og salgsstrategien, 3 + Kommunikasjonen til forbrukeren, + Koordinering av den totale markedsføringsplan, + Selgerens særlige rolle, + Spesielle problemer under og efter introduksjonen.
Denne bok er en støtte for 6 sikre produktkjedens svakeste ledd, nemlig in t roduks jonen og innarbeide lsen p6 ind ustri- og forhandlermarkedet. Den utfyller et tomrom, for hverken her eller i utlandet har emnet vært noe særlig behandlet før. Dette er efter min mening meget beklagelig, efter som det er en alminnelig oppfatning at ca 80% av alle nye produkter s16r feil og at mindre enn 10% bli r rene salgssuksesser S6 denne bok er derfor særlig velkommen.
INTRODUSER OG SELG VAREN RIKTIG PÅ
INDUSTRI- OG FORHANDLERMARKEDET
D Boken er pc!i 132 sider, ri kt illustrert, og prisen bør vel ikke avskrekke noen, den er D.kr. 78 ,00.
Fortsatt fra side i 1
kake til 1 krone ag en sjokolade til samme pris, tror vi mange barn vil finne at de f6r bedre valuta for pengene ved 6 velge sjokoladen, mente avisen. Og det er vel nettopp den økonomiske vurderingen som spiller inn for dem som velger 6 bake selv, enten det gjelder husmødre pc!i heltid eller de som deler døgnet mellom jobb b6de ute og hjemme.
Alle som baker selv hevder at det blir betydelig billigere, for det er n6 engang ikke vanlig 6 regne husmorens arbeidstid i kroner og ører. Det er jo nettopp den billigere arbeidskraften som gjør at det blir lønnsomt, hevder de. Og mange tilføyer at smaken ogs6 ligger noen hakk foran den bakeren kan varte opp med. Dette s iste blir utvilsomt et vurderingsspørsm61 sterkt preget av subjektivitet
N6r det gjaldt utgiftene i forbindelse med julebaksten søkte Arbeiderbladet bistand hos husstellkonsulent Anne-Marie Hjelmstad.
Huhtellkonsulenten regnet ut at sandkakene kom p6 7 øre pr. stk., krumkakene 10 øre og berlinerkransene 4 øre Man understreket at i disse beløpene er det ikke tatt med utgifter til elektrisitet. Det dreiet seg utelukkende om prisen p6 ingrediensene som er g6tt med til bakingen, men beløpene skulle likevel gi muligheter for en sammenligning mellom selvgjort og ferdigkjøpt. Timelønnen blir del opp til hver enkelt hjemmebaker selv 6 fastsette, mente Arbeiderbladet.
Bok nummer to vi her skal ta for oss, er lester R. Bittel's: Vi rksomhetsledelsens ni hovedverktøyer.
Det grunnleggende Bittel her presentere r i sin bok, er at han har intergrert og sammenstilt ni realistiske og effektive teknikker til en effektiv ledelse Den profesjonelle leders særlige kjennetegn er overblikk, dømmekraft, effektive styringsmetoder og sunne og positive samarbeidsrelasjoner.
Bittel presenterer de redskaper som er nødvendige for en professjonell beherskelse av lederens arbeidsoppgaver. De er følgende: Analyse : Situasjonsanalyse - ABCanalyse - sannsynlighetsanalyse. Styring: Prestasjonsstyring - Planstyring - Kontroll efter unntagelsesprin s ippet. Utvikling og Samarbeide: Motivasjon og utfordring - Trening - Selverkjennelse og selvutvikling. Disse emner fremstilles levende og lett forst6elig, anvendelsesmuligheter og -vilk6r g jennomgc!is , og direkte anvendelige arbeidsblanketter med veiledning finnes til alle 9 emnene.
Det er et verdifullt bidrag til lede rutviklingen Bittel har ydet med denne bok. Den er p6 samme tid en lærebok for den teoretiske us kolerte leder, og en oppfriskningsog efterutdannelsesbok for den erfarne og teoretisk skolerte leder.
Enten De er kjent med et eller flere av de emner Bittel behandler i si n bok, vil hans behandling av dem være Dem til nytte i Deres daglige arbeide
VIRKSOMHETSLEDELSENS NI HOVEDVERKTØY
D 200 rikt illustrerte sider inneholder de nne bok , som ko ster D.kr 78,00.
