Baker & Konditor 2. utg. 1973, 72. Årgang

• baker konditor

NR. 2 - FEBRUAR 1973 - 72. ÅRG.

"SAS ROY AL" BLIR 21 ETASJER HØYT OG BLIR BKLF'S NARMESTE NABO

Tomtegravingen til SAS Royal Hotel i Oslo er nå i full gang etter at bygningsmyndighetene nylig godkjente en byggehøyde på 21 etasjer. Storhotellet, som skal bygges like ved Slottsparken, skal etter beregningen stå ferdig til åpning 1. mai 1975, og fremdriftsplanene tar sikte på å nå dette målet.

Arkitekt Jan Lundings vinnerutkast opererte opprinnelig med et hotell på ca. 30 etasjer. Siden arkitektkonkurransen ble avsluttet i mars 1970 har prosjektet undergått en rekke forandringer, og høyden er nå altså redusert til 21 etasjer som var det maksimale myndighetene ville tillate.

Etter de omarbeidede planer er

høyblokken splittet i to sammenbygde tårn, og lavblokken er økt med en etasje til fire etasjer. Lavblokken får en butikketasje, en dobbeltetasje med restauranter og festog bankettsaler, og øverst en tilbaketrukket paviljonbebyggelse med mer luksuspregede værelser med altan og hage foran. På toppen av høyblokken vil det bli en panoramarestaurant.

Etter de foreliggende planer vil hotellet få 441 gjesteværelser med en samlet kapasitet på 882 senger. 5 av værelsene ligger i paviljongetasjen. Hotellet blir det største i Norge. Den samlede gulvflate er 37.800 kvadratmeter, og den bebygde delen av tomten dekker 6100 kvadratmeter.

Bebyggelsen på tomten - som begrenses av St. Olavs gate, Tullins gate, Holbergs plass og Holbergs gate - ble revet i løpet av 1972.

Gravingen startet første uke på nyåret og fundamenteringen følger umiddelbart etter. Selve byggearbeidet skal etter fremdriftsplanen starte 1. mai 1973, og man regner med 24 måneders byggetid.

Alle større entrepriser forutsettes satt ut på anbud, og hovedentreprisen vil bli utlyst på nyåret 1973.

Arkitekt Lunding, som bor i Stockholm, vil i nær fremtid etablere seg i Oslo med sin stab, som etterhvert vil omfatte ca. 10 arkitekter.

Får vi et «kongelig» (royal) landsmøte her?

RDPAIN 73

DEN INTERNASJONALE

bakeri- og konditorutstilling

31. MARS - 9. APRIL 1973 I PARIS

Besøk. også:

INTERGLACES

UTSTILLING VIET is- og iskremfabrikasjon

31. MARS - 9 APRIL 1973

INTERSUC

DEN INTERNASJONALE UTSTILLING for sukkertøy-, kjeks- og sjokoladeindustrien

31. MARS - 3 . APRIL 1973

De tre utstillinger finner sted på utstillingsområdet ved Porte de Versailles i Paris

Opplysninger om messene og om gruppereiser fåes ved henvendelse til :

FRANSK-NORSK HANDELSKAMMER (Franske Fagmesser}

Pilestredet 17, Oslo 1

Tlf. 20 37 21 - 20 37 29

(ITlbl n 'loa løser Deres prismerkeproblem

Datomerking av matvarer er blitt et forbrukerkrav Meto 108 e r utstyrt med ekstra trykkverk for påføring av s i ste salgsdato for varen e l. l i gn

Rask innst il l i ng , i ntet sv i nn av etiketter

Store , t ydel i ge ta ll som gi r opt i mal lesbarhet

Pr øv Meto 108 gratis i en uke og b li ove r bev i st.

HOLDBAR TIL: 12.11

Jeg er Interesser! ; brosjyre (kryss av det I

6 Norway Jeg ønsker å prøve Meto 108 gratis i en uke som passer) I

Egne salgsavdelinger : Sta v anger : tlf 41 335

Trondhe im: tlf 30 22 2

Husmødre i kø hos

bakerenl

MU::iJioEN

Kø utenfor en baker har vi ikke hørt om på mange år, men det fikk man oppleve i Sandnessjøen rett før jul. De første kundene møtte opp allerede ved 05.30-tiden. Bakeriets innehaver, Nilly Hanssen, forteller til «Helgeland Arbeiderblad» at hele beholdningen av julekaker var blåst på tre-fire timer.

Arsaken kan man gjerne spørre om. Nilly Hanssen svarer selvfølgelig: «Antagelig fordi kakene er så gode.» Etter reklamen fortsetter hun : - Det er vel fordi de hos bakeren kan kjøpe akkurat så mange kaker av hver sort som de ønsker. Når de skal bake selv er de avhengige av spesielle oppskrifter basert på så og så store porsjoner Som regel blir det i meste laget, sier hun.

Bakeriet hadde tilbudt syv forskjellige småkaker Goro og sandkaker viste seg som de to store slagere . Men også hjortetakk eller smultringer, solgte godt.

- Men nå er det slutt på bakingen av småkaker . Heretter må vi konsenrere oss om større kaker, sier Nilly Hanssen.

LIVSLANG LÆRING

Vårt samfunn er i dag i en raskere utvikling enn noen gang tidligere og hvert eneste menneske blir påvirket av denne raske endringstakt i større eller mindre utstrekn i ng. Våre bedriftsledere er vel de som best merker denne raske utvikling som er på alle områder. Vi må alle være innstillet på en stadig endring i våre forskjellige livsforhold og begrepet «Livslang læring» er derfor et forhold som som angår oss stadig sterkere.

Kravet til større innsikt, mere kunnskaper på det faglige og det menneskelige plan vokser raskere enn de fleste av oss greier å følge med i.

Kravet til rasjonell produksjon og markedsføring med alle sine forskjellige ingredienser og samfunnet som stadig legge r nye byrder og oppgaver på arbeidsgiveren, gjør at en av og til får lyst til å gi opp. Arbeidsgivernes organisasjoner har tidlig vært klar over denne utvikling og har på forskjellige områder forsøkt å hjelpe arbeidsgiverne til å løse de problemer som oppstår Baker- og Konditormestrenes Landsforening er også sterkt opptatt av disse forhold og har i sitt arbeide og fremtidige målsetting lagt opp til utdannelsesvirksomhet ved hjelp av kurs som kan dekke de « nære » ting. Blant annet vil jeg nevne de kurs for videreutdannelse av våre svenner som alle r ede er arrangert, salgskursene for butikkdamer og sjåfører og organisasjonskursene som tilbys laug / områdeformenn, sekretærer og ellers de øvrige medlemmer i vår Landsforening Et spesielt kurs som skal ta for seg bedriftslederens problemer i små og mellomstore bedrifter er under utarbeidelse og blir tilbudt medlemmene med det aller første. Kurs i vedlikehold av vårt maskinelle utstyr vil og bli gjennomført.

En avgjørende forutsetning for at en slik utdannelsesvirksomhet skal ha noen hensikt er at våre medlemmer slutter opp om de tilbud som gis At vi innenfor vår næring har mye å hente ved en bedre skolering på de forskjelligste områder er hevet over enhver tvil, og jeg vil sterkt fremheve betydningen av at vi planmessig går inn for å skaffe oss en bedre utdannelse på en rekke områder som vi hittil ikke har ansett for å være så vesentlige.

Jeg vil derfor anmode mine kjære kolleger om å slutte opp om de kurs som tilbys Arbeidet hittil med å skaffe tilstrekkelig antall elever til de forskjellige kurs har vært meget tungt.

Baker- og Konditormestrenes Landsforenings hensikt med disse kurs er å gi den enkelte bedriftsleder mulighet til å møte fremtiden på en bedre og sikrere måte.

En aktiv medvirkning i denne kursvirksomhet vil også være til stor hjelp for styret og administrasjon i arbeidet med å utforme de opplæringstilbud som bransjen trenger Bjarne Landvik (formann BKLF / BKS)

Vi slår et slag for våre kaker

Landsforeningens Konditorgruppe har savnet nødvendig reklame for våre gode og pene kaker. Saken ble tatt opp med Landsforeningen som sammen med Konditorgruppen, har laget i stand to særdeles pene og selgende kakereklameplakater. Plakatene er laget i plastfolie og kan limes direkte på biler , vinduer eller veggflater inne i forretning. Plakatene er laget av våre beste matfotograf Bjørn Vinsnes og er av lopp klasse

Reklameplakatene selges ved imøtekommende hjelp av firma Hjalmar A. Amundsens salgsrepresentanter. De koster kr 15 , - pr. stk og dette er meget rimelig for plakater av denne kvalitet.

Hver eneste av våre brød- og kakebiler bør utstyres med en eller flere av disse reklameplakater en tid fremover - enten det er p l ass til denne reklame eller ikke. La kakeplakaten erstatte annen reklame i en tid Reklameplakatene kan fjernes fra bilen uten at lakken skades.

Det kan innvendes at reklameplakatene er for store. Vi tror ikke det. Denne reklamekampanje skal virkelig sees i trafikken. Folk skal stanse opp - de skal få lyst på kakene og så skal de kjøpe i nærmeste kond i tori. Bildene må derfor være store.

Baker- og Konditormesterne oppfordres til aktivt å selge sine kaker.

Kjøp disse reklameplakater og benytte dem.

Plakatene kan også bestilles ved henvendelse til BKS sekretariat, Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1, telefon 20 25 50.

Disse kakeplakater er det første skritt i en serie tiltak for å øke kakesalget

Støtt opp om bransjens felles tiltak)

baker • konditor

Nr. 2 - FEBRUAR 1973 - 72. ARG.

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Nok et inspirerende organisasjonskurs tilbys BKLF/BKS medlemmer

Organisasjonskurs nr. 1 og 2 for område-, laugsformenn og sekretærer er gjennomført - og med stor suksess.

Et nytt organisasjonskurs tilbys nå til ALLE medlemmer i BKLF/ BKS. Kurset gjennomføres i tiden 24.-26. april 1973 ved Norsk Arbeidsgiverkurssenter IAL i Asker. - Programmet for kurset er beskrevet i «BakerKonditor» nr. 12/72, side 416. Den

som ønsker å delta under kurset, må snarest og innen 10. mars melde seg til BKLF / BKS sekretariat ved å fylle ut nedenstående påmeldingskupong.

Benytt denne sjanse til å øke dine kunnskaper, spesielt om opptreden i forsamlinger i eller utenfor bedriften.

SEND INN kupongen på side 68 !

Redaktør og ansvarlig utgiver

Svein Flesland

Redaksjonell tilretteleggelse : Press Transmitter A / S

Redaksjon, abonnement og annonser

Kr. Augustsgt. 23, Il, Oslo 1

Tlf (02) 20 23 25, (02) 20 22 49

Postgiro 12529

Redaktøren privat:

Tlf. (02) 53 93 37.

Abonnement kr 60,- pr. år fritt tilsendt.

Opplag: 1800 ekspl.

Annonsepriser:

½ side kr. 760,-

½ » » 420,-

½ » » 350 , -

¼ » » 280 , -

1/s » » 145,-

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. pd forespørsel

Trykk: Soelberg-Trykk A/ S.

MIDLERTIDIG TELEFONNUMMER FOR BKLF'S NYE SEKRETARIAT

Etter NAF's anmodning er våre kontorer nå flyttet over til NAF's egen gård ( nabogården med SAABbutikken). Adressen er forandret til Kr. Augustsgate 23, li. etg., Oslo 1. Inntil vårt eget sentralbord med de gamle, gode nummere er flyttet etter av Televerket, har vi MIDLERTIDIG fått låne NAF's eget sentralbord ( 02) 20 25 50.

Har du husket kontingenten? det idag!

FAMILIEBAGEREN SATSER PÅ KJØPMANNEN!

Såvidt vi kan se, er det (vår tidligere venn) Wesenlund som a la fru Hansen nerigata, har begynt å knaske svenske småkaker.

betale Hvis ikke,

gjør

SALGSFREMMENDE BAKERLOTTERI

LARVIK

Bakevarer for 500 kroner var gevinsten i gratislotteriet som ble arrangert før jul av endel medlemmer i Larvik og Omegn Baker- og Konditormesterlaug. Trekningen ble foretatt på Larvik politikammer av betjent Jørgen Holbein.

Vinneren kan nå henvende seg til en av bakeriene i distriktet og avtale hvordan gevinsten skal heves.

Til etterfølgelse for andre laug?

Teksten inne i snakke boblen lyder som følger:

"Apropos Pågens i Husmorfilmen: VET DU HVA JEG HØRTE IGÅR, DU - at enkelte kjøpmenn tjener aver 1.000 kroner på Pågens kaker i løpet av en måned. Du verden som kronene ruller i dag

Jeg kjøper alltid Pågens kakerbare jeg finner dem i butikken." Selve annonsen dekket 2 hele sider « Kjøbman nsbladet »

Mennesket kan ikke leve av brød alene. Men med de kjøtt~ priser vi har i dag, må han det.

På et butikkvindu sto å lese: «Hvis De ikke vet hva De vil ha, så kom bare inn. Vi fører det.»

Planer om eksport av flatbrød droppet

LOM

Tiltaksnevnden i Lom har besluttet å droppe planene om eksport av såkalt tvistekt Flatbrød. Flatbrødet som skulle inneholde alle ønskelige mineraler og vitaminer, blir flere ganger dyrere enn vanlig flatbrød. Prisen for vanlig flatbrød ligger på 10-12 kroner pr. kilo, mens det tvistekte kommer på 16 kroner.

Et større britisk helsekostfirma med forretninger over hele Storbritannia, hadde garantert avsetning på et stort prøvekvantum.

Engelsk kjekseksport til EEC øker

PARIS - PT

Den franske kjeksindustri har i de første åtte måneder av 1972 øket sin omsetning med nærmere 10 ¼ sammenlignet med tilsvarende tidsrom 1971. Eksporten er samtidig steget med 25 ¼. Størst økning viser eksporten til de andre EEC-landene, nemlig 28 ¼, mens eksporten til land utenfor EEC stiger med 19 ¼. På den annen side er Frankrikes import av kjeks øket med hele 38 ¼ i de første åtte måneder av 1972. Økningen for hele året 1971 i forhold til 1970 var 26 ¼.

I franske fagkretser uttales at man nu må være på vakt overfor den engelske EF-partner, hvis næringsmiddelindustri har en betydelig sterkere industriell og finansiell struktur. British Food Councils president Denis Shattock uttaler i denne forbindelse under et besøk i Paris at den franske næringsmiddeli ndustri er altfor oppstykket. Franskmennene arbeider vanligvis regionalt, mens de engelske bedriftene har riksdekning og tendensen går i retning av at de små bedrifter forsvinner. Det franske og det vesttyske marked har særlig interesse for den britiske næringsmiddelindustri.

Nordmenns kostholdsvaner har hatt en skjev utvikling de senere år. Stadig flere angripes av sykdommer som er ernæringsbetinget, først og fremst hjertekarsykdommer, men også tannråte, overvekt og anemi Det er også fare for en forverring.

- Det skyldes at folk i den alarmerte tilstand de befinner seg imed forurensning og tilsettingsstoffer, går vekk fra forskjellige matvarer fordi de tror de er skadelige, sa dosent Fredrik C. Gran ved Nordisk Husholderhøyskole i radioprogrammet «Hverdagen» forleden lørdag.

Vi vet ikke nok om matvarenes

COLA-BOLLEBRØD-SAKEN:

Snart rundskriv fra departementet

OSLO

Kirke- og undervisningsdepartementet arbeider med spørsmålet cola-bollebrød på skolene. Med det første går det ut fra departementet et rundskriv til alle skoler der også dette problemet tas opp, sier byråsjef Halvor Thorbjørnsen.

Vi vil peke på det direkte skadelige for tannhelsen og den dårlige spisevan~ som skoleungdom får når de isteden for et ordnet skolemåltid med melk går ut og kjøper mineralvann med mye sukker, så tennene blir badet i sukkerholdig væske, og likedan hvor uheldig det er at skolemåltidet består av ferske, klisne hveteboller med rikelig sukkerglasur Særlig uheldig mener vi det er om det forekommer salg av slike leskedrikker og eventuelt den slags «skolebrød» ved skolene. Før var det slik at skole-elever spiste skikkelig frokost hjemme om morgenen, hevder byråsjef Thorbjørnsen, mens det nu ser ut til at det er en overvekt av skole-elever som ikke spiser før de går hjemmefra.

Positivt PR-tiltak med wienerbrød og industri

HALDEN

Halden kommune er aktiv. «Halden i sentrum» het en utstilling i Oslo for en tid siden hvor man presenterte byens utvikling som industrikommune. Nu inviteres byens borgere til besøk i byens industribedrifter.

Portene er åpne for besøk med avsluttende kaffe og wienerbrød i kantinen med orienteringer om bedriftenes ve og vel i regi av Haldens Næringsråd. Et eksempel til etterfølgelse i kampen om å bygge bro mellom by og næringsliv.

innhold av næringsstoffer, og dosent

Gran etterlyser her en nøktern informasjon, blant annet i skolene.Vi må også tilstrebe en viss samlet oversikt over kostholdsopplysningen

Det er avgjørende for at folk skal skjønne hva vi mener og kan bruke den informasjon vi gir. Gran etterlyste også mer produktinformasjon på varenes emballasje. - Men en slik informasjon alene er ganske verdiløs. Vi må følge opp med skikkelig informasjon både om kosthold generelt og om hvordan produktet faller inn i kostholdet, sa Gran.

ER DET SANT?

* Det økte forbruk av leskedrik~ ker, slikkerier, «Cola og boller» har fått statuspreg, mens velmente matpakker går i søppel~ kassen. Slankeidealet har ført til at jenter på ungdomsskolen går hele skoledagen uten mat med det resultat at de er trøtte, slappe og triste

* Denne uttalelsen er hentet fra en seminaroppgave som en av elevene ved Nordisk Hushold~ ningshøgskoles ernærings-linje, Gro Gul dal, skrev høsten -72.

* Hun konkluderer med at den tid forlengst er forbi da skolemåltidet var å betrakte som sosial forsorg. I våre dagers velferdssamfunn kan dette måltidet, ved siden av den rent helsemessige side, anses som et viktig ledd i barnas sosiale opplæring.

* Det blir også pekt på at det store sukkerforbruket som leske~ drikker, boller m. m. fører med seg, er en medvirkende årsak til at praktiskt talt alle lider av tannråte.

* Statens Ernæringsråd arbeider for å få kommunene til innføre ordnet skolemåltid ved alle landets grunnskoler

* Når det gjelder spiselokaler, er det få skoler hvor elevene får spise matpakken sin inne, og de fristes til å benytte seg av kiosker i skolens nærhet , heter det.

SELGER VI TANNRÅTEELLER ET SUNNERE KOSTHOLD?

VI BØR HA ET SVAR!

DANMARK HAR VI MEGET Å HENTE!"

tenkte medlemmene, - reiste dit ned - og det stemte!!

Forventningsfulle norske baker- og konditormestre i buss på vei til

Landsforeningens konditorgruppe og Oslo Baker- og Konditorlaug besøkte sine danske kolleger i tiden 14. til 18. januar.

Landsforeningens konditorgruppe besøkte først Odense Marcipanfabrik og fikk her se produksjonen av marsipan fra begynnelse til slutt. Marsipanfabrikken holder til i nye, lyse

og pene lokaler. Selve produksjonsloket er strengt passet på spesielt av hensyn til hygienen. Uvedkommende får ikke adgang av frykt for forurensning av marsipanen. Produksjonslokalet er forsynt med overtrykk og all luft som kommer inn i lokalet er grundig renset på alle måter. De ansatte som arbeider i produksjonen er også pålagt den høyeste grad av renslighet.

Fabrikken serverte sine gjester en utsøkt lunsj som smakte fortrinlig.

En særdeles interessant demonstrasjon av fabrikkens råvarer og hva disse benyttes til ble også gjennomført. Det var en lydhør forsamling som lyttet til marsipanfabrikkens eksperter på dette området.

I København bodde deltagerne på luksushotellet Sheraton og de ble der tatt i mot av den danske konditormester Jørgen Winther og hans frue. For Konditorgruppens medlemmer hadde konditormester Jørgen Winther om mandagskvelden arrangert en middag på restaurant Langeline som ligger ved innseilingen til København rett overfor den lille Havfrue og med en strålende utsikt over havneområdet.

Middagen på Langeline ble en stor opplevelse for alle. Maten var utsøkt, musikk og underholdning var av topp klasse, og de norske konditormestre med fruer svinget seg lystig i dansen.

Det ble en uforglemmelig aften for deltagerne.

Odenses eksportdirektør Bernt Baden (til venstre) ønsket de norske gjester velkommen til bords, konditorgruppens formann Tore Warland, Stavanger, takker og overleverer blomster.

Renslighet er gjennomført til minste detalj ved Odense Marcipanfabrik.

Deltagerne fra Oslo Baker- og Konditorlaug møtte Konditorgruppens medlemmer tirsdag morgen og startet umiddelbart på en rundreise til en rekke bakeri- og konditoribedrifter i Københavnområdet. Først ble bedriften til konditormester Jørgen Winther besøkt. Gjestene ble her vist hans meget tiltalende kon -

Odense Marciponfabrik.

Et blikk inn i del enorme lokale hvor marsipanen pakkes Odense Marcipanfabrik

Fru Jørgen Winther fologrofert ved siden a-, utstillingsvinduet i s i n forretning TRIANON Legg merke til det enorme vareutvalg i den selgende utstillingsreol.

ditorutsalg og hans interessante produksjon. En rekke nyheter ble tatt med hjem av deltagerne.

Turen gikk videre til SAS Catering avd. på Kastrup og da spesielt storkjøkken avd.s bakeri og konditori. I løpet av to timer var de norske konditormestre overbevist om at SAS er en enorm bedrift og at det kreves en meget grundig organisasjon og administrasjon til for at det hele skal fungere knirkefritt.

Under dette besøk fikk deltagerne anledning til å bese den enorme jumbo-jet'en som har plass til nærmere 500 passasjerer.

Rødovre butikksenter var neste stoppeplass. Her fikk en anledning til å gå gjennom senterets forskjellige avdelinger og besøket der ble avsluttet med en særdeles velsmakende dansk lunsj. Konditormester Jørgen Winther med frue ble under denne lunsj overrakt to meget pene

De fleste av deltagerne utenfor konditormester

presanger fra henholdsvis Oslo Baker- og Konditorlaug og Konditorgruppen som takk for gjestfrihet og hjelpsomhet ved dette store arrangement.

En helautomatisk brødfabrikk ble så besøkt En fikk her se helautomatisk brødproduksjon i et omfang som deltagerne ikke tidligere har sett. Denne brødfabrikk har kontinuerlig drift fra søndag ettermiddag til lørdag før lunsj. Produksjonen går i ett døgnet rundt og fra melet kom fra siloene og til brødet var ferdigpakket evnt. oppskåret og pakket var det nesten ikke berørt av menneskehånd. Brødfabrikken forsyner Danmark med grovbrød. Den har forøvrig en stor eksport til Europa og verden forøvrig. En del av brødet eksporteres også til Norge

Turen ble avsluttet med besøk i den Danske Fællesorganisasjons kontorer. Tiden var dessverre blitt

for knapp til at Konditorgruppens medlemmer kunne få del i den danske oldermann Karstensens interessante orientering. Oslo-laugets deltagere ble tilbake sammen med den danske oldermannen mens Konditorgruppens medlemmer måtte dra tilbake til Sheraton Hotell og så til båten som førte gruppen tilbake til Norge. Ombord på båten ble det arrangert en Spansk Festival og stemningen var sydlandsk fra avgang i København til ankomst i Oslo.

Deltagerne i Oslo Baker- og Konditorlaug som fortsatte et døgn til i København besøkte den påfølgende dag Jørgen Winthers spesielle fabrikk for brødvarer. En spesial-

(Eggeplomme pakket inn i eggehvite og det hele i pølseform pakket i plastfolie) I høyre håvnd viser han det moderne egg skåret opp i lynne skiver. De norske deltagere er tydelig imponert.

Jørgen Winthers konditoriutsalg TRIANON.

gruppens deltagere fotografert foran den enorme jumbo-jet

Hr. Torben Withrup , SAS, viser i sin venstre hånd hvordan moderne danske egg ser ul.

REVENT 2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.

TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen

,TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elek'trisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige bvn, TIPE REVENT med reverserende lu~strøm, TIPE-SNUR'RAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.

Eneforhandler for Norge

Konditormester

fabrikk for kransekaker ble også besøkt.

Det må nevnes at Oslogruppens deltagere på båten fra Oslo til København startet med arrangementet Spansk Festival og det synes som om starten med dette arrangementet

var like vellykket som for den gruppe som avsluttet med det.

Alle deltagerne under besøket i Danmark takker det danske vertskap - de danske bedrifter som ble besøkt - for et interessant, lærerikt og hyggelig arrangement_

STRUKTURANALYSE INNEN BAKER- OG KONDITORBRANSJEN

OSLO

I den første rapport vedrørende såkalte forprosjekt kan det kort oppsummeres at det er foretatt en viss sammenligning mellom baker- og konditorbransjen og kjeksog knekkebrødfabrikkene_

En sammenligning er nærliggende forsåvidt som det dreier seg om beslektede varer, men selv om kjeksog knekkebrødfremstillingen må antas å være mere « mekanisert »_

Nedenfor har vi forsøkt å belyse hva publikum får for pengene ved å kjøpe henholdsvis kneippbrød, knekkebrød og flatbrød_

Overing Schulerud, STI, kan

Pris kneippbrød ( i butikk l Pris knekkebrød » Pris flatbrød » PRIS PR. KALORI BLIR DA:

denne forbindelse opplyse om kalori-innhold:

Brød har ca. 260 kal. pr l 00 gr. Knekkebrød og flatbrød har ca. 360-380 kal. pr. l 00 gr.

Den høye mekaniseringsgrad ( som er forutsatt), den mer standardiserte produksjon ( med hensyn til produktutvalg) og mangel på holdbarhetsproblemer synes således ikke å ha slått ut i billigere priser for forbrukeren hva angår knekkebrød og flatbrød. Andre forhold som eventuelt brød trekkes inn ved en slik sammenligning er på det nåværende tidspunkt ikke vurdert.

235 øre pr. l 000 gr.

860 » » » » 525 » » » »

Kneippbrød: 90 øre pr. l 000 kal.

Knekkebrød: 230 øre pr. l 000 kal.

Flatbrød: 140 øre pr. l 000 kal.

* Arrangementet var i den grad vellykket at deltagerne allerede nu har bestemt å gjenta dette kommende år, men da med et av våre andre naboland som mål.

SVEIN FLESLAND 0

NA!RINGSFRIHETSOMBUDSMANNEN VURDERER SVENSK MELAVTALE

STOCKHOLM

De nordiske Kvarnforeningarnas avtal om hemmamarknadsskydd for mjol har uppmcirksammats av nciringsfrihetsombudsmannen (NO).

Ett av syftena med avtalet har angetts vara att "underlcitta anpasningen till en europeisk marknad med en enhetlig prisnivå".

- Forutscittningarna i detta heinseende har forcindrats vcisentligt i och med Danmarks intrade i EEC, Sveriges handelsavtal och Norges forhandlinger om ett handelsavtal, framhåller NO.

Han har i det nya laget frågat kvarnforeningen i Sverige om avtalets funktion i dag, om det finns planer på att upphciva det och om den svenska foreningen år beredd att fråntrcida avtalet, som trådde i kraft 1962.

Tor Warland overleverer en vakker porselens statue av en konditor til konditormester Jørgen Winther.

Oslo-laugets oldermenn, konditormester Tore Sigernes overrakte en vakker blomstervase i tinn til ekteparet Winther.

Har De tenkt å fornye Deres forretning?

"Hialmar" har utvalget.

Veggreoler og disker etter Deres ønske, eller etter vår plan-løsning.

Seksjoner a 72 cm med eller uten kjøling, fleksibel i alle retninger.

Kontakt Hjalmar.

Eneforhandler:

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for B AKERIER OG KONDITORIER

Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf . {02} * 3718 46

FRA ROSEN ES BY:

ANTON BERNH. LIND SCHIST AD

I MOLDE ER 50 ÅR

AKTIV BRANSJEMANN JUBILERER

Anton Bernh. Lind Schistad fyller 50 år 1 8. februar i år. Han er født i Molde og er sønn av Bernh. Andreas Schistad og Astrid Sch istad.

Baker- og konditorfirmaet A. Schistad & Co. ble grunnlagt av Ola Andreas Lind den 10. juli 1883 Ole Lind var en meget driftig mann. Ved siden av arbeidet i bakeriet rakk han i flere år å drive sitt eget kobberslagerverksted som leverte kobber og messingutstyr til datidens større seilskip. Som et kuriosium er det vært å nevne at Ole J Lind anla et lite glassverk til privat bruk.

Den 6. mai 1884 ble firmaet overtatt av Anton Bernh. Schistad som var Ole Linds svigersønn. Han oppførte i 1889 en ny forretningsgård mot Storgaten. Det var i sin tid en rommelig og moderne gård

Den første maskin firmaet anskaffet var en deigdeler for småbrød, og det var et stort øyeblikk i firmaets historie da de fire flyttemenn kom rullende med nyanskaffelsen på byens største håndkjerre. Første dag var del el stort besøk i bakeriet av byens håndverkere som skulle bese vidundermaskinene, stedets første i sitt slag.

I 191 2 ble del bygget en ny og moderne bakeribygningen mot Torget, og en rekke moderne maskiner ble anskaffet.

I mars 1917 ble firmaet overlatt av Bernhard Andreas Schistad, sønn av Anton Schislad. På hans initiativ ble serveringskonditoriet Funkis anlagt i 1932 Det gode publikumsbesøk dette hadde i årene frem til krigen var et godt barometer på kvaliteten av firmaets kaker

I 1940, like etter krigens utbrudd ble Molde sterkt bombardert og alle bakeribygninger i byen ble lagt i grus. I de første dagene etter bombardementet var del store problemer med brødproduksjonen og do gjær ikke fantes måtte det bakes sure brød. På

grunn av brødmangelen gikk det likevel unna som « varmt hvetebrød »

Firmaets produksjon kom imidlertid igang igjen og allerede i 1942 kunne firmaet flytte inn i den del av del nuværende forretningsbygg som da vor ferdig med kjeller og 1 elg. I 1947 slo firmaets nuværende bygning ferdig.

I 1945 gikk Anion B. L. Schistad inn i firmaet. Han lak svennebrev i konditorfaget i 1947 og håndverksbrev i 1949 og kursus ved lysk/svensk kondilorfogskole i Sverige i 1946. Han har siden arbeidet i firmaet.

I 1948 startet firmaet den første iskremfabrikk i Molde og med moderne maskiner. Denne avdeling hadde en rivende utvikling Produksjon av iskrem er imidlertid nu opphørt, men salget av iskrem over egne utsalg fortsetter.

Firmaet A. Schislod & Co. vil i dette år kunne feire 135 års jubileum

Konditormester Anion Bernh. Lind Schistad

har gjennom årene hatt en rekke tillitshverv. For tiden er han medlem av representantskapet i Baker- og Konditormestrenes Landsforening, formann for fylkessammenslutningen av baker- og konditormestre i Møre og Romsdal, tillitsmann {laugsformann) for bakerne i Molde og medlem av styret for Kaieforeningen i Kristiansund og Molde m/ amegn.

« Baker-Kønditar » stiller seg i den lange rekke av gratulanter i anledning jubileet.

NÆR 1 MILLION INVESTERT PÅ RAUFOSS

Baker legger ned utsalget og satser på levering til kjøpmennene

Et nytt og moderne bakeri og konditori er under oppføring på Vestbyfeltet på Raufoss. Det er Kr. Pedersen & Sønns bakeri som er byggherre og som ventelig vil flytte inn i de nye lokalene i mars måned.

Thorbjørn Pedersen opplyser at selve bakeriet, inkludert tomteprisen vil koste ca. 800.000 kroner. I tillegg skal det investeres i nytt utstyr, så som eltemaskiner, mixmaster, veiemaskin for brød osv., slik at samlet utgift vil beløpe seg til omkring en million kroner.

Bakeriet som har leveranser til alle private kolonialforretninger i Raufoss og omegn vil etter dette få en betraktelig økning av kapasiteten. Det vil bli god plass, siden selve bakeriet får et gulvareal på 15 kmv, mens lager og andre rom blir på ca. 100 kvm.

Thorbjørn Pedersen sier at man i første omgang vil utvide arbeidsstokken med en mann, slik at antall ansatte kommer opp i fem. Senere er det muligheter for flere ansettelser.

- Det vil imidlertid ikke bli åpent utsalg i de nye lokalene.

- Thorbjørn Pedersen sier at bakeriet tidligere har hatt utsalg på Raufoss, men de er blitt nedlagt. Bakeriet leverer nå bare engros, noe som også vil bli gjort fortsatt.

Det siste er interessant politikk. Skal man tro kjøpmennene, liker de ikke at deres egne ferskvareleverandører konkurrerer med dem, ved å holde egne utsalg. Enten eller, sier de!

Jubilantens firma holder til huse denne velstelte gården Molde.

FORD TRANSIT

Translt 75/100/125 varevogn

Lasteevne : 765/ 1100/ 1325 kg - 5,4 m3

Translt 130/150/175 varevogn

Lasteevne : 1300/ 1540/ 1780 kg - 7,6 m3

Translt 9 eller 12 seter buss

Transit 100/125 med plan

Lasteevne: 1090/ 1270 kg

Transit 100/125 med dobbelt førerhus og plan

Lasteevne: 1025/1200 kg

• Lettkjørt. Svingdiameter 10,4 m.

100/125 Pick-up

kg

• Sikker. Heisveiset karosseri. Motoren

• Sterk. V4-motor: 1,5, 1,7 eller 2 liter på plassert foran førerhuset. God oversikt. 60, 65 eller 80 HK DIN. 2,4 liter diesel- Fotbetjent vindusvisker/spyler. Hel skilmotor: 62 HK DIN. levegg med stort vindu.

• Stor kapasitet. Lasteevne 750, 1100

• Økonomisk. Velprøvet, driftssikker. Høy 1300, 1550 eller 1800 kg. Kassevolum innbytteverdi. 5,4 eller 7,6 m3

• Lasteareal 4,0 eller 5, 1

• Utvalg. Varevogn, varevogn med vindu, m2. pick-up, buss, pakkvogn, chassis med

• Komfortabel. Formede seter. Justerbart enkelt eller dobbelt førerhus , med eller sete og rygg. Avansert varme- og ven- uten fabrikkbygget plan. To akselavtilasjonssystem. stander , 2,7 og 3 ,0 m.

Transit

Lasteevne: 1070/ 1250

AKTIVT 1973-TILBUD FRA NORSK CEREAL INSTITUTT

VED DR. TECH. ARNE SCHULERUD

Sammenslutningen av Norsk cerealinstitutt og Bakerlaboratoriet, i korthet kalt NCI / STI, går nu inn i sitt annet arbeidsår. I løpet av året som gikk har vi fått to nye medarbeidere, civilingeniør Fjell og civiløkonom Henriksen, som nu begynner å bli « varme i tøyet» og er full av iver etter å ta fatt. Dette betyr at vi kan tilby våre tjenester til bakere og konditorer i ganske annen grad enn før. La oss derfor legge frem våre planer, først og fremst for kursvirksomhet:

Den 8 -10. januar arrangerte man et kursus i produksjon av formkaker, og vi kunne i samarbeide med leverandørene vise fremstilling av forskjellige slags formkaker, og ikke mindre enn tre forskjellige maskiner for fylling av former. På grunnlag av studier vi har gjort kom vi også inn på holdbarheten av pakkede kaker med særlig vekt på muggproblemene.

Den 11.-12. januar gikk et treningskursus i bruk av kjevlemaskiner, med demonstrasjon av kjevlebord med tilleggsutstyr for diverse oppslag av rullede varer.

BEGGE DISSE KURSENE VAR FULLTEGNET OG VEL SÅ DET, MEN DE VIL KUNNE GJENTAS ETTER BEHOV

Den 12 .-14. februar kjøres et kursus i moderne elteteknikk med sammenligning mellom vanlige og hurtiggående eltemaskiner. Det er utrolig hvor meget eltingen har å si for utviklingen av deigene, og her finnes meget å lære.

Økonomien er ikke glemt, her holdes et spesialkursus for bakere og konditorer i Stavanger 26.-30. mars i samarbeide med STl's be-

driftsøkonomiske avdeling og Rogalandsavdelingen.

Og så har vi videreutdannelseskursene for bakersvenner, hvor rammen for kursusopplegget er satt opp av en felles komite av mestrenes og svennenes organisasjoner, mens BKLF tar kontakt med de interesserte bedrifter og tar seg av det praktiske arrangement og NCI holder kurset. Hensikten er å gi svennene et bedre innblikk i bakgrunnen for de forskjellige ting som skjer i et bakeri, så de kan kvalifisere seg for formanns- og produksjonslederstillinger.

SELVSAGT ER DET OGSÅ ADGANG FOR MESTRE TIL Å DELTA

Læretiden kan ligge langt tilbake, og mye nytt er kommet til som det er nyttig å få med. De som har gjennomgått disse kursene har uttalt at yrket er blitt meget mer interessant etter at de nu har fått forklaringen på hvorfor man skal gjøre slik og ikke slik.

Disse kursene er internatkurser i to trinn a 4 dager. Første trinn er vesentlig viet det faglige, mens annet trinn også trekker inn betydningen av hygiene og renhold, vernespørsmål m. v. Bakerne i Stavanger får annet trinn den 21.-25. januar, mens første trinn for Bergensområdet går av stabelen i mars. Første trinn i Trondheim er planlagt til første uke av april. Annet trinn får disse stedene til høsten, og da tenker vi også å avlegge Nord-Norge et besøk med første trinn i Tromsø.

DET ARBEIDES OGSÅ MED

PLANER FOR KONDITORKURSER I SAMARBEIDE MED BKLF's KONDITORGRUPPE

NCl's rådgivningsvirksomhet spen-

ner over både teknikk og økonomi. Den enkelte bedrift kan henvende seg til oss med sine problemer, og vi arbeider også for sammenslutninger av bakere som ønsker å rasjonalisere eller bygge nytt. I disse tilfellen~ er det spørsmål om både tekniske og økonomiske vurderinger, og vi vil peke på de enorme fordeler det er at vi har sakkyndige på begge områder under samme tak.

VI SAMARBEIDER HER MED STl's DISTRIKTSKONTORER

som ~r behjelpelige med råd om finansieringsmuligheter m. v., og kan også trekke inn STl's øvrige tekniske og tverrfaglige avdelinger når det trenges.

Ved siden av driver vi på instituttet stadig forsøks- og prøvevirksomhet. Særlig er det muggproblemene vi arbeider med, holdbarhet av forskjellige varer, og emballasjespørsmål. De erfaringer vi gjør kommer bakerne til gode gjennom kurser og rådgivning uten at det koster dem noe.

MEN FOR DE DIREKTE TJENESTER

MÅ

VI NATURLIGVIS TA OSS BETALT

De faste bidrag vi har fra Kornforretningen, møllene, bakerne og STI er begrenset, og jo mer vi kan få inn, desto mer blir vi i stand til å yte. Og det er billig hjelp i alle fall. Heldigvis kan vi konstatere en stigende interesse fra bakernes side. Både antallet oppdrag og størrelsen av oppdragene er økende, og vi ser frem til et fortsatt og utvidet samarbeide med fagenes utøvere.

Godt nytt år!

ARNE SCHULERUD D

<<KARUSELL>>

HELAUTOMATISK SMUL TRINGMASKIN

Ideell for bakerier, butikker, kiosker, snack-barer og kantiner.

Denne iøyenf allende smultringmaskin vil tiltrekke kunder og gi Dem en innbringende ny forretning. De gyllenbrune smultringene er uimotstålige når de selges direkte fra maskinen.

ARBEIDSMÅTE: Smultringene leveres automatisk ned i kokeren, de stekes mens de passerer rundt og blir automatisk løftet ut når de er ferdige stekt.

Dimensjoner : Høyde 63 cm , diameter 45 cm. , total vidde 60 cm.

Chr Krohgsgt. 30 -Oslo 1 - Tlf.

Etablert 1883

SVERRE KALMAR:

Det var engang en baker . ..

Noen

refleksjoner over avvikling og utvikling i en tradisjonsrik

næring

Det bor en gammel baker på en bitte liten øy. Han er så lei av kaker og krem og syltetøy.

Men han må sitte likevel og spise sine kaker selv. For han bor helt alene på en bitte liten øy.

Når små og store båter går dampende forbi da sitter han og gråter i sitt varme bakeri,

og spiser loff og fattigmann, for ingen kunder går i land. Og han er helt alene på en bitte liten øy.

Det var en gammel baker på en bitte liten øy.

Han åt for mange kaker med krem og syltetøy. Forleden dag så satt han død midt i en haug av wienerbrød.

Og nå bor ingen baker på en bitte liten øy.

Tro ikke at Inger Hagerups dikt er bare dikt! Det er snarere en fabel som - i likhet med andre fablerinneholder virkeligheten i en komprimert og dramatisert form.

DEN TRADISJONSRIKE HÅNDVERKER SITTER PÅ «EN BITTE LITEN ØY» og produserer - mens kundene, «små og store båter går dampende forbi» - på vei til dagligvareforretningen. Så må han gjerne utstyre sin lille øy både med lysreklame, bæreposer og fine pakninger såvelsom moteriktige forklær på bakerjomfruene.

Det hjelper alt sammen så sørgelite. Kundene får både det og et godt vareutvalg annensteds.

Nå - det er vel og bra å sette tingene på spissen. De står som bekjent så godt der. Men de må ikke bli stående der hvis vi vil noe mer enn å tegne i bare svart og hvitt. Inger Hagerups rim-fabel er her brukt for å peke på bakernes- og mang en håndverkers - farlige illusjon: Troen på at det gode produkt alltid vil finne kjøpere - eller at mange nok kjøpere vil ta bryet med å finne det gode produkt. Det er nesten litt bedrøvelig at en standsbevisst håndverker ofte er så opptatt av å være dyktig produsent at han rent ut sagt neglisjerer andre viktige sider ved sin bedrift.

KAN BAKEREN FORTSATT VÆRE BÅDE PRODUSENT OG DISTRIBUTØR?

La oss se litt nærmere på disse to rollene og forutsette at den typiske baker både har et produksjonsanlegg og et ( eller fler) detaljutsalg. Han vil vel også som regel ha anstaltleveranser, først og fremst av brød.

Som ledd i markedsmekanismen

vil en produsent stå ~nder et vedvarende trykk fra stadig stigende omkostninger. Hans svar er å gjøre produksjonen mer lønnsom ved rasjonalisering og mekanisering. Innebygget i slike løsninger er størst produksjon ettersom den siste enhet i en hver masseproduksjon er den billigste å produsere.

Nå hjelper det lite om det titusende brød er billig å produsere hvis det ikke blir solgt. Forutsetningen for salg er distribusjon. Her er det prinsipielt to muligheter: Direkte leveringer eller indirekte distribusjon.

DEN DIREKTE DISTRIBUSJON TIL DEN ENDELIGE FORBRUKER ER VEL I DAG BARE GJENNOMFØRBAR TIL ANSTALTHUSHOLDINGER

Hvor langt det her kan satses på avsetning av økt produksjon er avhengig av det lokale marked. Det kan selvsagt gjøres større, men vil tross alt ha en grense der kontaktog salgsarbeid sammen med de egentlige distribusjonskostnader gjør leveransene uøkonomiske. Innkjøpere til anstalthusholdninger handler også oftest på pris. Der ligner de på andre storkjøpere - som f. eks. innkjøpskjeder i dagligvarehandelen.

* Artikkelfor[atteren er informasjonssjef ved STI, siviløkonom med markedsføring som spesialområde og erfaring særlig markedsføring av næringsmidler. Han var i sin tid som disponent i A!S Høydahl Ohme aktivt med i introduksjonen av Pågens i Norge.

Det blir en indirekte distribusjonsvei ( til de endelige forbrukere), og bakeren som vareleverandør vil ha nøyaktig de samme problemene som enhver annen leverandør: krav om bonus, rabatter osv.

Bakeren som leverandør i slik indirekte distribusjon mangler andre dagligvareleverandørers maktmiddel: Etterspørselen etter en vare som bare han kan levere, som er innarbeidet som et begrep hos forbrukeren. Bakeren har ingen merkevarer, han har bare vareslag med artsbetegnelser.

DET FINNES RIKTIGNOK ENKELTSTÅENDE EKSEMPLER PÅ BAKER«MERKEVARER», HELST MED LOKAL MARKEDSAVGRENSNING

Det har gjerne vært spesielle brødtyper, identifisert ved dekor på mer eller mindre tradi$jonelle poser.

Men - ettersom varenavnet som regel vil være en typebetegnelse, prøver bakeren en identifikasjon til firmanavn snarere enn varemerke. Det kan lykkes og det har lykkedes også - men igjen står vi overfor begrensede muligheter.

Skal det enkelte brød eller den en keite kakesort kunne bli merkevarer, kreves metoder og ressurser som tilsvarer hva andre næringsmiddelprodusenter setter inn.

ER DET MULIG - OG VIL DET VÆRE INTERESSANT FOR DEN ENKELTE BAKER?

Det interessante ligger i det faktum at Norge importerte cerealer for 40 millioner i 1970, og 50 millioner

i 1971. Skal vi gjette på henimot 55 i 1972? Det blir ikke mer enn omtrent 40.000 pr. baker, men den virkelige fare for norske bakere ligger i importvarenes bevisste markedsføring som allerede har skaffet dem en solid posisjon i dagligvareforretningene. Det er et godt utgangspunkt for videre fremstøt.

En rask konklusjon må være at merkevaretaktikk ikke må være uinteressant for den enkelte baker, særlig på litt sikt.

OG DET ER MULIG Å UTNYTTE MERKEVARETEKNIKK

FOR BAKERE OGSÅ?

For den som ser bransjen «utenfra», er det noe nesten utrolig å konstatere at omtrent 1200 produksjonsenheter hver for seg produserer et sortiment som ville få mang en merkevareleverandør til å grøsse bare ved tanken. Men hadde sjokolade, såpe eller posesupper måttet være dagsferske i salgsøyeblikket hadde vi kanskje noen flere sjokoladefabrikker og såpeprodusenter enn vi har nå.

Nå er ikke hele bakersortementet slik - og utenlandskonkurransen satte nettopp inn der sortimentet tillot merkevaretaktikk. Det er opplagt at norske bakere kan gjøre det samme, kanskje med enda bedre resultater, - hvis de samlede ressurser brukes. Det hadde vel kostet mindre tidligere, men ennå er det sikkert mulig å vinne tilbake terreng hvis bakerne vil samarbeide om produksjon og distribusjon i stor målestokk.

HVIS VI FASTHOLDER AT BAKEREN SOM PRODUSENT PRINSIPIELT MÅ VÆRE INTERESSERT I HELE CEREALVARESPEKTERET, bør vi se på mulighetene for å beherske mest mulig av cerealforedlingen. Ferskvarene, eller de av produktene som ennå ikke kan få økt holdbarhet, vil måtte produseres i små serier for et lokalt marked. Denne del av produksjonen vil være håndverkspreget, omenn med stadig høyere grad av mekanisering. Men alle andre cer~alprodukter som tåler relativt lang lagring kan masseproduseres og markedsføres som merkevarer med en mest mulig total distribusjon til alle passende utsalgssteder.

HVIS BAKERNE VIL TA HÅND OM DENNE DEL AV SITT NATURLIGE VARESPEKTER, ER DET NØDVENDIG Å FORLATE TRADISJONELL HÅNDVERKSTENKNING

La oss tenke oss at bransjen satt inne med en total oversikt over hele landets behov for bakervarer. Det er ingen umulighet å skaffe slike data. (Vanskene kommer med vurdering av utviklingens retning og hva som eventuelt må gjøres for å forsterke eller endre den).

Dette totale bilde brekker vi så opp i passende områder med struktur i samsvar med forbruksmønsteret. Da kan vi beregne produksjonsbehovet i det enkelte distrikt og skape en produsentstruktur som vil gi et visst antall produksjonsenheter som hver spesialiserer seg på deler av grupper cerealprodukter som kan

masseproduseres. Ved siden av slike produksjonslinjer opprettholdes disse bedrifter også den håndverkspregede produksjon for et lokalt marked. De bakere som ikke kan gå inn i spesialisert masseproduksjon for et slikt distriktsmarked, fortsetter sin håndverksproduksjon av ferskvarer for det lokale marked, men kan frita seg for å produsere de øvrige varene. De blir da forhandlere av disse varene som er rikslanserte merkevarer som de selv, innenfor bransjesamarbeidet, er medeiere i.

DERMED HAR VI BEVEGET OSS OVER MOT BAKEREN SOM DISTRIBUTØR

Når en økende del av sortimentet er masseproduserte merkevarer, behøver ikke krefter og innsats settes likelig inn på å makte både produsent- og distributørrollen. Siktemålet kan da f. eks. bli den spesialiserte cerealforhandler med et totalt tilbud av alle næringsmidler som naturlig hører til - og med utvidelser over mot grenseprodukter og eventuelt videre mot komplett dagligvarehandel der de lokale forhold gjør det regningsvarende. Fremdeles har likevel en slik baker sin håndverksproduksjon med den faglige status og ryggrad det vil gi.

Og tenker vi på brødet og de øvrige cerealprodukters sentrale plass i kostholdet, er det ikke så urimelig om det var bakerne som var sentrale i dagligvareomsetningen.

Disse refleksjoner gir seg ikke ut

Ja, - og så kan jeg kaken i formen - m kaken ko også o

for å være mer enn skissen til en analyse av bakerinæringens utviklingsmuligheter. Men de er skrevet for å antyde at

BAKERINÆRINGEN HAR STORE MULIGHETER HVIS BEDRIFTENE VIL SAMARBEIDE, FRIGJORT FRA BINDING TIL TRADISJONELL TENKNING

Den omstrukturering som er antydet her, vil ikke sikre at alle de nåværende bakerier kan fortsette. Men den kan gi muligheter for at de bakere som vil, kan hevde sin posisjon og ta med det beste av håndverksdriften inn i industrialiseringen som kommer. M&let må være gode bakeriprodukter fra solide, norske bedrifter med rasjonell drift og trygge arbeidsplaner.

Synspunktene står forøvrig helt for artikkelforfotterens egen regning. Hva bransjen eller den enkelte bedrift enn velger som utviklingsvei fremover, vil Statens teknologiske institutt gjennom samarbeid med Norsk Cerealinstitutt stå til disposisjon med teknisk og merkantil assistanse for bakerne. Selvom STI lojalt underordner seg de rammebetingelser den enkelte oppdragsgiver setter, skal det likevel understrekes at den enkelte lille eller middelstore bedrift i dag står overfor store vansker hvis ikke en eller flere former for samarbeid med andre bedrifter aksepteres. ( Det er svært få norske bakeribedrifter som kan rubriseres som annet enn småbedrifter - særlig sammenlignet med utenlandske industrialiserte bakerier!)

STI hjelper gjerne til med alle former for samarbeid, forutsatt at bedriftene selv vil. Instituttets erfaringer fra andre bransjer indikerer forøvrig at samarbeidstiltak har best muligheter for å lykkes der bf'driftene slutter opp om sin bransjeorganisasjon.

SVERRE KALMAR 0

Undersøkelse angående tap av vitamin B1 ved brødbaking

Statens institutt far forbruksforskning og vareundersøkelser foretar for tiden en undersøkelse av innhold av enkelte næringsstoffer i korn, mel og brød. En håper at okt kjennskap til brødets næringsinnhold vil føre til økt brødfarbruk.

Som ledd i undersøkelsen vil en studere bevaring av vitamin 8 1 (tiamin) ved baking. Brødvarer hører som kjent til våre beste kilder av vitamin 8 1 , men stoffet kan lell brytes ned under påvirkning av fuktighet og varme. Det er derfor av stor betydning å få brakt på det rene hvilken innflytelse bakeprosessene kan ha på bevaringen av dette vitaminet.

I undersøkelsen vil en studere prosesser som er mest mulig representative for baking i Norge.

Instituttet har i den anledning sendt ut et spørreskjema til ca. 175 større bedrifter angående deres resepter og prosesser.

Det er av avgjørende betydning for prosjektet at en får opplysninger fra alle de bakerier som er valgt ut. Vi vil derfor oppfordre alle bedrifter som har fått tilsendt spørreskjemaet, til å delta i undersøkelsen.

Forøvrig vil instituttet gjerne understreke at opplysningene som blir gitt, vil bli betraktet som konfidensielle, og vil utelukkende bli brukt til å finne frem til de prosesser som skal studeres. Statens institutt for forbruksforskning og vareundersøkelser.

greier disse EK luminiumformer et salg jeg har å det utvalget. J e å få flere pr

Dette er økonomisk transport! Mini varevogn

tar ca. 300 kg - el ler 1,3 m 3 last!

Hvorfor kjøre rundt med svære lastebiler eller dyre stasjonsvogner når MINI varebil kanskje kan løse Deres transportproblemer?

Meget kjapp, meget økonomisk, meget lett å parkereog tar seg frem overalt. Forhjulsdrift gir sikkerhet under alle kjøreforhold, den verdenskjente MINI-motoren har kraft og slitestyrke.

DATA: HK SAE 38---42, 3 dører, 4 gear, aksel. 0-80 km/t på 21,3-17,5 sek. Uavhengig fjæring, rattlås, snellebelter. Be om nærmere opplysninger og demonstrasjon!

Gjennomprøvet lett-transporter fra British Leyland

Autoriserte forhandlere over hele landet.

Konditormastare Carl-Bertil Widell, Konditori Kronprinsen, Malmo:

Två

bakelser

MONT BLANC-BAKELSEN

Biskvimassa:

3000 g mandelmassa

900 g aggvita

900 g strosocker

Kores ihop och spritsas upp i 25 grams bottnar, ungefar dubbelt så store som vanliga biskvier. På denna sats blir det cirka 190 st.

Chokladmousse:

Blanda 800 g vaniljkram med 150-200 g choklad (flytande) Vispa samman och blanda ner litet vispod greidde. Ror forsiktig! runt med vispen Slå i mera greidde (sammanlagt cirka 3800 g) och ror upp det hela med en rostfri slev.

Chokladgradden skall vara sleit och homogen nor den spritsas upp i kulor på biskvibottnarna, cirka 25 g greidde på varje

Fryses in och toges ut till dagsbehov. Doppa ,s i choklad direkt från frysen och en graddrosett spritsos på

Dommas latt med kakao.

NOUGA TDESSERT

Då lonsamheten p å bakelser inte ar så lysande, måste man rationalisera lite grann Denna bakelse ar bra att tillverka i långa serier och då skar man ju ner arbetslonen något. Man tar bara ut från frysen vad som går åt for dagen

I en plastbagare placeras en biskvibotten och harpå spritsas en kula vaniljkram. Ovanpå kramen spritsas en ring hallonsylt. Vispa upp en aning vaniljkram med notpasta (Pralinosa) och blanda ner vispod greidde. Spritsa i notgradden så att den går något over bogarens kant. Fryses i detta skick. Rostade, skolade och krossade natter halls upp på plåtar och nougatformarna doppas latt i notkrossen medan de ara halvfrusna

Lattså Id, dekorativ bakelse!

SMORBULLAR

11 hg press av fin vetedeg rullas ut, får vila, formas till knutar, jases, strykes, fylles med smorremans, mandlas.

Fyll smorremonsen i en engångspåse med liten sleit tyll, stick in tyllen i bullen klam till.

Smorremons:

Lika delar smor och socker, rores luftigl.

Hilding Rosenquist, Li ndstroms Konditori, Norrtalje

Bullar, rutor, drommar och annat

DROMMAR

1200 g smor

600 g olja

1800 g socker

2700 g mjol

25 g salt (hjorthorns) vanilj

250 g bitar rullas ut och kubbas av i den praktiska lådan; alla drommar blir på det saltet lika stora. 160 grad. ugn.

CHOKLADRUTOR

1000 g halvsmalt smor

1500 g socker

10 sl agg (ro res)

1200 g mjol

8 msk kakao

1 tsk bakpulver vanilj

Strykes ut på fyra plåtar, stros med gravhackade natter, skares efter bakningen i fyrkantiga rutor.

TARTA till specialandamål

Denne tårta ar gjord i anslag fylld med ett lager hallonfromage, ett lager chokladfromage , marsipanplåtta , uppstruken med grodde, chokladspån.

Marsipanplatton ar gjord i forvag, stampelfargen ar rod karamellfarg och sockerlag, stampeldynan en wettexduk som ligger indrankt på ett bakelsebleck.

INGEF:tiRSKAKOR

2400 g smor

1200 g socker

400 g natter

400 g smulor

2400 g mjol

4 msik ingefara

200 grams biter rulles ut i plåtens langd, plottes strykes, stros med mandel, skares efter bakningen

Hallonfromage:

Hallonsylt, vaniljkram (1 del), vispod grodde ("1 deler), stabiliseres med krampulver (kallrord) c :a 30 g per kilo, hallonpasta efter smak

Chokladfromage: 1 del kram 2 deler vispgrodde smaksatt med chokladsås (Nordbakels) stabiliserat som i hallonfromage.

En mozorinkop se l med mi:irdeg (ljust bokod) skares upp i fyrkanter co 3 x 3 cm

Mossa som losts med aprikossylt till lagom smak , somt votten till lagom konsistens , spritsos på fyrkanterna i kupoler med sleit tyll.

Doppa sedan kupalen i kokt aprikossylt ned til l ovre konten på mazarinbottnen.

Biten doppos sedan i merk choklad upp till ovre kanten Gron mandel stros ovenpå

MANDEL-RASMUS

Ingredienser:

1000 g massa 50/ 50

340 g socker

400 g margarin Blandas latt.

8 stagg tillsattes

240 g mjol (sist)

Satsen bor stå till dagen efter Fylles i sla ta formor val smorda och vanda hyvlad mandel. Ugnstemp. 180 C.

Foto Konditorn

Går De i "giftetanker" med

en tralleovn?

Er De da sikker på at den utvalgte er den rette for Dem? (Det er for sent å angre når den først står i huset.)

Hør ikke bare på produsenter, agenter, selgere eller andre medlemmer av ,, familien"! Dette gjelder selvsagt også oss.

Ta kontakt med Deres kolleger som vet mer om tralleovner enn de fleste salgsfolk. Ta Dem tid til en prat om andres erfaringer. Spør om mest mulig Om kapasitet, ikke i prosenter, men om hvor mange velbakte brød De får ut ved hvert skyv! Hvilken hjelp får De under forberedelsene, montering og innkjøring? Ligger dette i prisen? Hva koster ovnen ferdig til å tjene Dem i Deres lokaler, ikke opplastet på en eller annen grensestasjon!

Men viktigst av alt:

Kan De være sikker på at såvel vilje som evne er tilstede når det for alvor blir tale om garanti og service?

Det finnes flere "giftelystne" tralleovner ute og går.

Vi har denne: ROT ATOR fra A/B Svenska Bakugnsfabriken.

For elektrisk, olje eller gass I alt 14 typer

Priser fra kr 30 540 , -

Vi garanterer at ungdomsproblemene forlengst er overvunnet. I alle fall tror vi De kan ha utbytte av å diskutere eventuelle "bryllupsplaner" med oss. Vi hjelper i så fall så langt våre evner rekker . Klunglveils

Eftf.

PER ANDERSEN & CO.

Tegleverksgt 2, Oslo 5, Tlf 3711 03

DISTRIKTENES UTBYGGINGSFOND

OG ANDRE FORMER FOR OFFENTLIG FINANSIERING

AV DIREKTØR ODD J. BREVIK (D. U.)

Over de offentlige budsjetter bevilges årlig betydelige beløp til å fremme økonomisk vekst i distriktene. Særlig gjelder dette de statlige og kommunale bevilgninger til kommunikasjoner, havneutbygging , undervisning, elektrisitetsforsyning m. v . Det er grunn til å fremheve spesielt den betydning som utbyggingen av veier, jernbaner, flyplasser og havner har for den økonomiske aktivitet i distriktene.

De viktigste finansielle virkemidler som staten rår over ved siden av de offentlige bevilgninger, er statsbanksystemet. Årsaken til dette er kanskje i første rekke at utlånene ikke utelukkende disponeres etter forretningsmessige motiver. Det blir under ellers like vilkår foretatt en distriktsvisfordeling av midlene. Det er således alminnelig akseptert at et av

HOVEDFORMÅLENE MED

VIRKSOMHETEN TIL STATSBANKENE ER Å MEDVIRKE TIL EN STERKERE UTBYGGING AV NÆRINGSLIVET I DISTRIKTENE

Det er selvsagt at statsbankenes utlånsvirksomhet må innpasses i den alminnelige offentlige kredittpolitikk som til enhver tid føres av de sentrale myndigheter. Det er også meget viktig at bankenes virksomhet drives i samsvar med den gjeldende målsetting i distriktsutbyggingen, og at virksomheten er koordinert med de øvrige virkemidler som nyttes i utbygg1ngen.

De tre statlige næringsbanker yter 1. prioritetslån til investeringer i bedrifter. Lånene ytes under hensyntagen til såvel pantesikkerheten som til bedriftenes økonomiske stilling og beregnede lønnsomhet. Lånenes varighet er i alminnelighet 15-20 år. Industribanken og Fiskarbanken er særlig viktige i distrikts-

utbyggingen fordi de også yter 1 prioritetslån til de prosjekter som får toppfinansiering i Distriktenes utbyggingsfond.

GJENNOM ETABLERINGEN

AV DISTRIKTENES UTBYGGINSFOND rår man over endel virkemidler til å kunne stimulere til ,tørre næringsøkonomisk aktivitet i distriktene.Fondet har til formell å fremme tiltak som vil gi øket, varig og lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag. Fondets styre og sekretariat skal hjelpe til med å klarlegge næringsmulighetene i distriktene og - ved initiativ, tilrettelegg ing, planlegging og samordning - virke for at mulighetene blir nyttet ut De finansielle virkemidler består hovedsakelig i at fondet kan gi lån og garantier for lån, tegne aksjer i tiltak og yte tilskudd til forskjellige formål i forbindelse med utbygging av konkrete næringstiltak.

Fondets virkemidler skal nyttes i overensstemmelse med de næringspolitiske retningslinjer som regjeringen trekker opp til enhver tid Særlig ved finansieringen av større næringstiltak, vil

DE ENKELTE FAGDEPARTEMENTER

BLI KONSULTERT FØR FONDSSTYRET TREFFER SIN AVGJØRELSE

Fondet kan gi lån og garanti for lån til finansiering av tiltak i svakt utbygde områder. Fondet er et toppfinansierings organ og det forutsettes således at andre finansieringsmuligheter er utnyttet . Fondets låri består i det alt vesentlige av lange og mellomlange investeringslån. Garantiformen nyttes vanligvis ved garanti for driftskapital. Lån som fondet gir eller garanterer for, skal forrentes etter vanlige satser Det

kan gis avdragsfrihet og renteutsettelser på inntil 5 år.

Fondet kan i særlige tilfelle tegne aksjer i tiltak som er av særlig stor betydning for vedkommende distrikt og der den kapitaltilførsel som er nødvendig ikke kan skaffes ved ordinær aksjetegning eller ved renter av avdragsbærende lån. Fondet har hittil bare i meget beskjeden utstrekning tegnet aksjer i tiltak.

Fondet disponerer flere tilskuddsordninger som bl. a. har til formål å gi bedriftene delvis kompensasjon for direkte omkostninger og andre ulemper som det måtte medføre å etablere opplæring, tilskudd til oppstarting og investeringstilskudd.

FLYTTETILSKUDD KAN GIS TIL BEDRIFTER SOM OVERFØRER SIN VIRKSOMHET FRA ET GODT UTBYGD DISTRIKT TIL ET DISTRIKT SOM HAR SÆRLIGE SYSSELSETTINGSVANSKER ELLER SVAKT UTBYGD NÆRINGSGRUNNLAG

Tilskuddet kan omfatte alle utgifter i samband med flyttingen. Tilskuddet til opplæring kan ytes til bedrifter som flytter eller etableres i distriktene til dekning av ekstra utgifter som kvalifiseringen av arbeidstakerne krever. Tilskuddet til oppstarting skal dekke tap som følge av lav produksjon eller høy vrakprosent i den første tiden etter oppstartingen av vedkommende bedrift. Investeringstilskuddene ble innført som nytt virkemiddel i 1971 Formålet med disse tilskuddene er å påvirke lokalisering eller utvidelse av næringsvirksomhet som kan styrke næringsgrunnlaget og øke sysselsettingen i svakt utbygde områder. Det kan gis tilskudd til bedrifter innenfor bergverk, industri og håndverk, hotell- og turisttiltak og delvis også til tiltak innenfor primærnæringen.

Forts . side 54

"Baki"-produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)

Bakeriovner

Gjennomløpsovner

Lavtrykks steamkjeler

Roterende tra Ileovn

samt diverse til bakerier A/s STAVANGER

ELEKTROINDUSTRI

Nymannsveien 159

ST AV ANGER - Telefon 28 7 43

FRYS

ned i bakeriet

I THER-FA BAKERI-DYPFRYSERE, ANTIRASKE og KJØLEBORD , får De alt det som er ensbetydende med en sunn dr iftsøkonomi : Stor kapasitet · rustfri stål og aluminium • trefri karosserioppbygging (rust- og korrosjonsfrie materialer helt ig jennom) • landsdekkende serv ice Fås i alle størrelser etter behov Rekvirer spes ialbrosjyrer eller ring å få noen kalde, klare facts fra Ther-Fa a.s SPESIALFIRMA I KJØLING

3130 Teie pr Tønsberg • Tlf (033) 21435

FORMA VISER ANSIKT

Fotoet er Ialt ved en lunsj p6 en av møtedagene, hvor foredragsholderne for dagen var: direktør Svein Flesland i BKLF. ,

adm. direktør Fredrik Wilberg og ingeniørene Vigen og Tiske

- Innen Forenede Margarinfabrikker A/S finnes det en egen avdeling som har som spesialoppgave å orientere baker- og konditorkunder, storhusholdninger og andre storforbrukere om firmaets forskjellige produkter, samtidig som denne avdeling er ansvarlig for firmaets salg til disse kundegrupper, forteller salgssjef Scharff.

Forts fra side 52 - FINANSIERING ...

DET ER FASTSATT VISSE MAKSIMALE

Avdelingen består av representanter fra forskjellige kanter av landet tilknyttet distriktskontorene og hovedkontoret

Vi skulle tro at samtlige landets bakere og konditorer vil finne et kjent ansikt på dette fotoet som er tatt ved en samling som avdelingen nylig holdt i Oslo.

To ganger i året samles avdelin-

FORUTEN DISTRIKTENES

TILSKUDDSSATSER FOR BESTEMTE UTBYGGINGSFOND ER DET EN GEOGRAFISKE OMRÅDER REKKE ANDRE FOND SOM YTER

Innenfor disse områdene skal til-

FINANSIELL BISTAND TIL INDUSTRI skuddene kunne graderes på grunn- OG HÅNDVERKSBEDRIFTER lag av den distriktsutbyggingsmes-

Man nevner Håndverks- og småsige effekt som tiltaket medfører. industrifondet som antas å ha spe-

Til undersøkelser og planlegging siell betydning for bakeribransjen . kan fondet gi tilskudd til eller for Fondets oppgave er å medvirke ved egen regning foreta undersøkelser, toppfinansiering av håndverks- og både av konkrete tiltak og utred- småindustribedrifter, herunder også ninger av mer generell art. servicehåndverk over hele landet.

gen på denne måte og i en uke pr. gang gjennomgåes oppgaver både av faglig og salgsmessig karakter. De faglige spørsmål behandles i Prøvebakeriet, hvor de fagutdannede representanter har anledning til selv å prøvebake produktene. I de senere nr. av « Baker-Konditor » vil vi presentere nærmere avdelingens medlemmer og de enkelte distriktskontorer rundt i landet

lån til investeringsformål til en enkelt låntaker er begrenset til kroner 300.000,- Videre kan det stilles tilleggsgaranti for lån til driftskreditt for et beløp motsvarende inntil 2h av den kreditt som ytes til investeringsformål. Avdragstiden for lånene er fra 8-15 år. Fondet finansierer vanligvis tiltak med sysselsetting på opptil 20 personer.

Av andre fond vil man nevne

* A/S Låneinstituttet for Strukturrasjonalisering-strukturfinans, som har til hovedoppgave å gi lån til stru kturrasjona I ise rin gsformå I i norsk industri,

* Fondet for nye industrielle tiltak m.v. kan medvirke til finansiering av strukturrasjonalisering i industrien og

DET ER FORUTSETNINGEN AT FONDET PRIMÆRT SKAL INNVILGE INVESTERINGSKREDITTER, MEN DET ER OGSÅ ADGANG TIL Å INNVILGE BÅDE INVESTERINGSKREDITT .. OG DRIFTSKREDITT

Grensen for lån og garanti for

Det er en alminnelig erfaring at Fondet kan stille garantier og yte forholdsvis mange bedrifter i de direkte lån. I statuttene er det presvakt utbygde områder har behov sisert at fondets oppgave er å medfor teknisk og merkantil veiledning. virke ved finansiering av investerinStatens Teknologiske Institutt har i ger med sikte på rasjonalisering og de senere år bygget ut distriktskon- ekspansjon i mindre foretak innen torer med disse funksjoner for øye industri og håndverk. Fondet har også sett det som en viktig oppgave å yte faglig veiledning på ulike felter overfor bedrifter i utbyggingsområdene, og det er bygd opp et eget apparat med egne veiledningskonsulenter i distriktene for å kunne yte bedriftene en rimelig service på dette området.

* Fondet til fremme av forskningsog utviklingsarbeider i industrien har til formål å yte finansiell støtte til industribedrifter for gjennomføring av forsknings- og utviklingsarbeider.

ODD J. BREIVIK

FORMA"s

Kontakt oss, vi kan kanskje gi Dem en tilfredsstillende løsning når det gjelder: - KJØLE- OG FRYSEANLEGG - RUSTFRIE KJØLESKAP, KJØLEBENKER, SMØREBORD - RUSTFRIE ARBEIDSBENKER - CAFETERIADISKER TIL ALLE FORMAL SERVERINGSVOGNER FOR SYKEHUS

- SKI -

Telefon 86 I 5 60

Stiller De store krav til Deres faglige fremtid -

Utstillere fra 20 land er Deres partnere på lnternorGa Hamburg. Over 150 firmaer viser en fullstendig markedsoversikt for bakere og konditorer: Forskjellige oppvarmingssystemer for bakeriovner, deigbearbeidingsmaskiner, moderne brødmaskiner for bakeriindustrien.

Hjelpemidler for bakerierkjøleanlegg, butikkinnredninger, ismaskiner.

10 mønsterbakerier i arbeid.

lnternorGa HamburgTreffpunkt for fagfolk.

Nærmere opplysninger ved henvendelse til reisebyråene eller til Hamburg Messens Norgeskontor: Tlf 44.28.92

MEDARBEIDER ABONNEMENT

Bestillingskupong på MEDARBEIDERABONNEMENT PÅ BAKER-KONDITOR

Bestillingen sendes : B-K, Kr. Augusts gt 23, 11, Oslo 1.

Medlemmets navn :

Adr : ·-···

Telefon:

Postnr. / sted :

Baker-Konditor bes sendt til disse medarbeiderne:

Navn:

Adr.: Navn :

Adr. : -·

Plastbæreposer som bransjeemballasje

AV EMBALLASJEKONSULENT TORE HAFSTAD

Bæreposer brukes nå av de fleste bransjer. Det er dagligvareforretningene som har det største forbruket av dem.

Selvbetjening krever emballering som tilfredsstiller denne form for omsetning. Bæreposene har her vist seg å være en særlig godt egnet emballasje. De egner seg forøvrig ikke bare i selvbetjeningsforretninger men i all moderne varehandel.

Etter hvert som bæreposene er blitt tatt i bruk i den ene bransjen etter den andre, har også husmødrene latt sin gammeldagse veske eller bag bli stående hjemme.

De fleste kjøpmenn har akseptert dette og innsett nødvendigheten av å yte sine kunder den service å gi bort bæreposene. Kundene bør jo i anstendighetens navn få anledning til å bære varene hjem. I motsatt fall ville det bli vanskelig å unngå ombringelse.

Dette skal også bakere og konditorer merke seg!

KJØPMENNENE VIL HELLER IKKE FOR SIN EGEN DEL UNNVÆRE BÆREPOSENE

Detaljhandelen strir i dag med store personalproblemer fordi rekrutteringen til yrket er for svak. Av den grunn er det av stor verdi å kunne rasjonalisere ved å benytte tidsbesparende emballasje. Det er helt på det rene at det ville blitt sammenbrudd i svært mange forretninger når salgstoppene kommer, dersom bæreposene ikke hadde eksistert.

Alternative emballasjetyper, som

kan bidra til å løse slike problemer, er ikke realistiske.

BÆREPOSER PRODUSERES AV BÅDE PAPIR OG PLAST

I Norge dominerer plastbæreposene markedet fullstendig. Utviklingen i andre land går i samme retning.

I den naturverndebatten som har foregått i Norge, er plastemballasjen blitt utsatt for sterk kritikk. Plastbæreposen bør imidlertid fritas for denne.- Den er nemlig i langt større grad med på å holde naturen ren enn å forsøple den. I dagens husholdning fungerer plastbæreposene som perfekt emballasje til hjemmets avfall.

Det finnes nesten ikke en turist som ikke bruker plastbæreposen på samme måte ute i naturen. Som eksempel har jeg lyst til å henlede oppmerksomheten på våre campingplasser og badeplasser om sommeren Den som vil bruke øynene her, vil fort oppdage at det i

PLASTBÆREPOSENE SAMLES

TONNEVIS MED AVFALL

som ellers ville hatt store sjanser for å bli liggende igjen ute i naturen.

MODERNE TRYKKMETODER GJØR AT PLASTBÆREPOSENE KAN

FORSYNES MED DELIKATE DEKORER

og flere reklamesjefer i mange toneangivende norske firmaer har gitt uttrykk for at de legger stor vekt på den reklameverdien plastbæreposene representerer.

EN DEL BRANSJER OG KJEDER HAR LAGET SIN EGEN DEKOR PÅ BÆREPOSENE

Sentrale innkjøpskontorer bevirker større opplag og bidrar derved til å senke prisene på bæreposene til glede for alle de mindre forretningene, som ellers måtte kjøpe til langt høyere pris.

Bæreposene er kommet for å bli. Jeg vil oppfordre bakere og konditorer til å skaffe seg de størrelser som gir den beste økonomi. For flere bransjer er det økonomisk å benytte minst to størrelser. Man bør huske at når kunden kjøper mye varer, er det billigere med en stor pose enn med to eller tre mindre poser. Bransjen bør innse at bruken av bæreposer bør og kan styres.

SUKSESS

Avtalen som BKS har opprettet med firmaet Fritz Rambech i Trondheim om salg av plastbæreposer med brødreklame, er blitt en formidabel suksess. Pr. dags dato er ca 1,5 mill. poser bestilt og bestillingene strømmer fortsatt inn til BKS.

Brødfakta som betaler brødreklamen kan med dette tiltak, glede seg over en landsomfattende PR for brød, hvor medlemmene har sluttet opp om tiltaket på en aktiv måte. Dette blir god reklame for vårt hovedprodukt. « Brød - ryggraden i vårt kosthold. »

Tenk framover!

ET AKTIVT LAUGSÅR AVSLUTTET

Oslo Baker- og Konditorlaug feiret avslutningen av et aktivt laugsår med et stilig julebord i Holmenkollen restaurant. Ca. 70 baker- og konditormestre med fruer deltok under arrangementet hvor også Landsforeningens formann bakermester Bjarne Landvik med frue var invitert.

Oldermannen i Oslo Baker- og Konditorlaug, konditormester Tore Sigernes, holdt en inspirert tale for laugstanken og den oppgaven lauget har. Han takket også Landsforeningens formann for stor og uegennyttig innsats.

BRØD SOM HOLDER SEG

FERSKT I 3 UKER

STOCKHOLM

Gjennom et intimt samarbeide mellom det svenske Kooperative Forbundet's prøvebakeri og et emballasjefirma, kan nå KF i Norrkoping som første Goman-bakeri i Sverige lansere en type lyst brød som holder seg ferskt i ca. 3 uker.

Med de emballasjetyper man hittil har brukt har man hatt tendens til muggdannelser etter en ukes tid.

De brødtypene som får den nye emballasjen er graham, heikorn og en offtype for toast. Alle brødsorter leveres ferdig skåret i skiver.

Den nye emballasjen er poser i polypropylen og både brød og emballasje steriliseres i l 00 gr temperatur og emballasjen er spesialbehandlet for å tåle den sterke varmen.

AMARANT I KAKER BETYR FARE FOR FOSTERSKADER

KØBENHAVN

De lekre kakene man kjøper hos bakeren, kan inneholde stoffer som kan resultere i fosterskader, forteller dagbladet «Aktuelt». Bakerimarmelade inneholder nemlig stoffet amarant, og dosent i strålingsbiologi, Gøran Lofroth i Stockholm, har bedt den svenske regjeringen forby dette stoffet næringsmiddelindustrien, melder «Demokraten».

Amarant brukes også i leskedrikker, forteller laboratoriesjef cand. pharm. N. P. Jensen i firmaet Skælskør Fruktplantasje. Men det er meget små doser det er tale om, sier han. På den listen Verdens helseorganisasjon har satt opp er maksimalforbruket av amarant satt til 300 milligram pr. kilo ferdig produkt. Men vi - og de fleste andre i den danske marmeladebransje - setter selv grensen til 200 milligram. Vi bruker det hovedsakelig til framstilling av bakerimarmelade.

Også den svenske levnetsmiddelkontroll (normkontoret) har forsynt

amarant med et varselmerke, men ser ingen grunn til øyeblikkelig forbud Svenskene vil avvente resultatet av undersøkelser som pågår i USA.

Dosent Lofroth viser til en vitenskapelig avhandling hvor det heter at sel vsmå doser av amarant påvirker fosteret hos de rotter som har vært brukt til forsøkene. Amarant brukes også i kosmetikk, og til og med i legemidler. I den såkalte « detaljmarmelade» brukes det i mindre utstrekning enn i bakerimarmelade. Stoffet gir en lekker, dyprød farge.

Det er publikum selv som bestemmer, sier laboratoriesjef N. J. Jensen. Folk synes det er helt i orden hvis deres hjemmelagede jordbærmarmelade får en nesten grå farge. Men forsøker vi å lage marmelade med den fargen, kan den ikke selges. Forøvrig er begrepet «amarant» meget rommelig, og det er ikke sikkert at dosent Lofroth og vi taler om akkurat det samme, sier laboratoriesjef Jensen.

Til venstre: OBKL's oldermann Tore Sigernes som talte for lauget, mens driftsleder Karl Petter Nordby (til høyre) talte for damene. Her overleverer han en sjekk til formannen i Oslo Baker- og Konditorlaugs Dameklubb, fru Inger Hals.

- Godt bakverk krever riktig verktøy

oppfyller alle krav

NY ENEFORHANDLER: Hjalmar A Amundsen A/S

Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. {02) * 3718 46

VISSt finnes det pene arbeidsklær!

Tuen titt i vår nye katalog, så får du se.

Bestill den her!

KLIPP UT KUPONGEN og legg den i en frankert konvolutt adressert til: HEJCO yrkesklær a/s, Postboks 6506, Rodeløkka, OSL0-5, r

eller ring 15 61 90 og vi I Send stk katalog 73 til: sender Dem katalogen I GRATIS' I I Navn : Adresse

I Postnr.

I Postadr.

Tittel

I denne kataMgen finnes det pene og praktiske arbeidsklær som kan anvendes i de fleste yrker. Spesiell interesse har vi lagt på klær til sykeh uspe rsone ll , tannleger, leger , hotell• og restauranter kafeer, konditorier, apotek, frisører, skjønnhetssalonger og butikker.

BRØDFABRIKK MED 30 ANSATTE PÅ HEDEMARKEN?

KLØFTA

Mjøsbakst A/S som for en tid siden ble dannet av baker Hroar Nordstrøm, Hamar, og EKCO-bakeriene på Kløfta, er nå i arbeid med å planlegge et regionbakeri for Mjøs-området som høyst sannsynlig vil bli plassert et sted på Hedemarken.

Baker Eivind Karlsen, EKCO, som tar seg av de markedsmessige og tekniske utredninger vedrørende prosjektet, sier til « Hamar Dagblad » at bakeriet kan få behov for 30 ansatte og følgelig vil bli en gigant i sitt slag Foreløpig er bygget kostnadsberegnet til 3 millioner kroner. Noen nærmere detaljer har ikke Karlsen å gi foreløpig.

Når det gjelder plasseringen, er Hamar, Vang og Ringsaker inne i bildet. Alle ligger sentralt i det kundeområdet som bakeriet skal betjene. For Ringsakers vedkommende er Brumunddal sterkt inne i bildet - Hvilke varegrupper skal storbakeriet produsere?

- Det sterkt automatiserte anlegget vil legge vekt på å lage bakervarer som kan lages i store serier. Varer som alle bakere i dag lager. Et regionbakeri vil kunne bevirke billigere brødvarer som bør være både i kundens og bakernes interesse. For bakerne er det et stort problem å holde prisene nede i en tid hvor kostnadene og priser ellers flyr i været.

- Hva med bakeren på hjørnet?

- Vår intensjon er at vi bare skal ta oss av en del av produksjonen. Det håndverksmessige skal fortsatt utføres av den enkelte baker, oppgaver som ideelt bør ligge midt i blinken for yrkesgruppen. Et hvert lokalsamfunn trenger sin baker på linje med andre serviceinstitusjoner, sier Karlsen.

Baker Karlsen har god tro på at prosjektet lar seg realisere innen kort tid. Han sier at Mjøsbakst i det siste har fått flere henvendelser fra bakere i distriktet som er interessert i å være med. Skal det hele la seg gjennomføre mener Karlsen at bygget bør stå ferdig i løpet av ett års tid.

NYTT INDUSTRIBAKERI I LOFOTEN?

Aktuelt etter fusionen mellom 4 bedrifter

SVOLVÆR

Rådmannen i Vågan har sluttet seg til fiskeri- og tiltakssekretærens innstilling og anbefaler formannskapet å fatte vedtak om forprosjektering av et nytt industriutleiebygg. Planleggingen foretas blant annet med sikte på å dekke A / S Lofoten Fellesbakeris behov.

Administrasjonen bemyndiges til å engasjere nødvendig arkitekt- og konsulenthjelp. Forslag til stiftelse av A / S Industribygg Ill blir å legge frem for formannskapet så snart forberedelsen av saken er avsluttet, heter det blant annet i forslaget til vedtekt, som formannskapet skal behandle på møtet førstkommende torsdag, melder « Lofotposten ».

FIRE AKSJONÆRER FUSJONERER

Lofoten Fellesbakeri A/S, Svolvær, med en aksjekapital på 195 000 kroner ble registrert i vår og er kommet i stand etter en fusjon mellom Svolværs tre bakeribedrifter, H. Forså, S. Jemen og 0. Sandberg. Den fjerde aksjonær selskapet er H. J. Christensen,

som skal være bedriftens forretningsfører. Foruten ved egen distribusjon å dekke det nåværende marked ved salg av egenproduksjon av bakeri- og konditorvarer, tas sikte på sa lg av ferdigpak~ kede og konserverte konditorvarer gjen nom dagli gvaregrossiste ne

SENTRAL BELIGGENHET

Da selskapets styre anser det som viktig at kontinuiteten i planlegging av bedriften beholdes og at den blir plassert så sentralt som mulig i nærheten av utsalg i Svolvær og Kabelvåg, håper selskapet på en positiv reaksjon fra Vågan kommunes side, heter det blant annet i et brev til tiltaksnevnden

BEHOV FOR 70 KVM

Selskapet har en tid arbeidet med byggeplaner av bakerihall med ekspedisjon på Bakeritomten og servicetomten ( tidligere E. Størmers eiendommer). Da byggeloven ikke tillater at det bygges over to tomtegrenser uten brannvegg mellom eiendommene har styret måttet gå fra prosjektet på disse tomtene. Fei-

lesbakeriet har dessuten behov for lokaler på minst 70 kvadratmeter på en flate. Av denne grunn har styret bedt tiltaksnevnden medvirke til at Vågan kommune bygger et industrilokale i tilknytning til industribygget som er under oppførelse i Svolvær.

De industrilokaler som for tiden er under bygging i regi av Vågan Industribygg I er som kjent totaldisponert, slik at man i øyeblikket ikke kan imøtekomme henvendelsen fra Fellesbakeriet, uttaler tiltakssjefen i sin innstilling til rådmannen Imidlertid må tiltaket med sammenslutning av bakeribedriftene i Svalvær - som tar sikte på et større industribakeri - betegnes sam en ønskverdig utvikling Blant annet lardi el slikt leiesanlegg innebærer muligheter for å ta i bruk moderne maskiner og andre rasjanaliringsmuligheter En annen sak er at det under de siste Lofotsesonger ikke har vært tilstrekkelig kapasitet i Svolvær til å forsyne byen ag distriktet med bakervarer.

Bedriften er fra tiltaksnevnden gjart appmerksam på at skal kommunen bidra til å løse spørsmålet am industrilokaler, så vil det betinge bygging av nytt industriutleiebygg.

Tiltakssekretæren uttaler videre i sin innstilling til rådmannen at kontoret har lått henvendelser sam tyder på at man står averfar et udekket behov for industrilokaler utaver behovet sam er meldt fra Lofoten Fellesbakeri A/ S D

Ba-go Tralleovner

Elektrisk eller oljefyrt, enkel eller dobbeltovn. 20 o/o større kapasitet enn noen annen tralleovn. Fremragende dampsystem - både håndbetjent og automatisk. Trallene stopper automatisk i utkjøringsstilling når dørene åpnes. Førsteklasses dansk kvalitet - solgt i hundrevis over hele Europa. Innkjøres av fagfolk. Innhent tilbud.

Eneforhandler for Norge:

Gladengvn. 14 - Oslo 6 - Telf. 67 99 42 - 67 42 81

MODERNE MATLAGNING OG SERVERING

AV PER E. THORSRUD, ELECTROLUX A/s

I dagens situasjon, med høye omkostninger for arbeidskraften, er det om å gjøre og finne frem til former for tillaging og servering av mat som krever minst mulig arbeidskraft. Man må hele tiden være på jakt etter nye arbeidsbesparende måter å gjøre tingene på. Denne stadige søken etter rasjonaliseringsmuligheter er en nødvendighet om man skal klare å drive lønnsomt også i morgen.

La oss se hvilke rasjonaliseringsmuligheter som finnes for tillaging av maten.

I de siste par år har det kommet ET VERDIFULLT PRODUKT PÅ MARKEDET - KONVEKSJONSOVNEN

Denne ovnen er forholdsvis ny i Norge, men har på kort tid vunnet stor anerkjennelse og mange venner

En konveksjonsovn er en ovn som arbeider ved hjelp av tvungen sirkulasjon av varmluft. Dette prinsipp gir ovnen mange fordeler:

1

) ovnen har ingen kalde soner, og kapasiteten i forhold til volumet blir derfor større.

2) Ovnen er meget allsidig, den

både baker, steker og tiner Derfor kan ovnen til mange retter erstatte flere tradisjonelle matlagingsapparater som f eks. komfyr, stekebord og stekeskap.

3) Ovnen gir mindre svinn av maten enn de tradisjonelle apparatene Dette er mulig fordi den stadig sirkulerende varmluften hindrer matsaften i å slippe ut.

4) Derfor vil man normalt få et bedre og saftigere resultat ut av en konveksjonsovn.

Tillaging av mat fører automatisk

Lekre linjer og stål i de omtalte maskineri

Velfyll! disk selger godtl

MAREN MIXMASTERE

FRA 14 TIL 140 LITER

,,det er mere futt i deg om aftenen, siden du kiøpte deg en MAREN " Alle størrelser i hypermoderne utførelser.

NYHET: 4 gear og tidsur - Ingen kileremdrift.

ENEFORHANDLER :

SØREN ISVALD'S EFTF.

over til et nytt emne, servering av mat. Jeg vil her kort komme inn på

KAFETERIADISKEN SOM SERVERINGSHJELPEMIDDEL

og det nye som har skjedd på denne front.

Det som skapte grunnlaget for en nytenkning på dette området var ønsket om et kafeteriasystem som kunne være mer fleksibelt og gi en bedre kapasitetsutnyttelse enn tidligere. Spisegjestenes behov og ønsker svinger stadig og derfor er det om å gjøre å ha et kafeteriasystem som er fleksibelt nok til å følge med.

I dag kan man få en slik kafeteriadisk - jeg vil heller bruke be tegnelsen et kafeteriasystem - som har disse fordeler. Systemet er bygget opp Qtter «byggekloss»-prinsippet. Hver kloss, eller seksjon har sin bestemte funksjon i systemet. Seksjonene kan bygges opp etter det behov man har i øyeblikket og systemet kan senere utvides med nye seksjoner, eller man kan ommøblere seksjonens rekkefølge innbyrdes. På denne måten er man sikret til enhver tid å kunne tilfredsstille gjestenes behov.

PER E. THORSRUD

Gladengvn. 14 - Oslo 6 - Tlf 679942 - 674281

SATSA PÅ FRAMTIDEN GENOM DITT KUNNANDE

Avlagg gesallprov vid

Konditorfackskolan i Uppsala

SKOLAN FbR DEN AMBITlbSA FACKMANNEN

Sista 3-månaders fullstendig Konditorkurs 26 mars - 16 juni 1973

Hostkurs I och hostkurs li. Avgiftsfri skolgång. Internat.

( 40 norska konditorer har till dags dato besokt skol an)

Undertecknad / texta / anmåler sig till:

D 3-månaders kurs D 1-årig kurs

D Var god sand prospekt!

Namn

Adress

Postnummer och sted

Sandes till: KONDITORFACKSKOLAN, Postboks 13051, 750 13 Uppsala 13, SVERIGE, tel: 018-148002.

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Lørdag 30. desember 1972 ble baker K. Arntzens nye utsalg i Storgaten i Langesund åpnet. Baker Arntzen har leiet lokaler i under etasjen i nybygget til Olav

Opedal . Denne fasaden vender ut mot Storgaten, og det er således et meget sentralt beliggende utsalg baker Arntzen nå har fått.

Tidligere hadde han som kjent sitt utsalg i Vaterlandsgate, hvor også bakeriet ligger. Disse utsalgslokaler skal heretter benyttes som lagerplass.

* Marie og Karl August Karlsen har fra årsskiftet lagt ned sin bakerforretning på Gimle ved Halden. Det er hverken dårlig etterspørsel eller lignende omstendigheter som har fått dem til å gjøre dette, men kort og godt at ekteparet nå ønsker å ta det litt roligere fremover.

Og vi skulle fe,rmode at de kan gjøre dette med god samvittighet.

Karl A. Karlsen & Co. har 50 år bak seg i bransjen, så det er ikke blitt få kilo med brøddeig opp gjennom årene. Forretningen på Gimle har ekteparet drevet i nesten 38 år, og selv om kundene sikkert vil savne det gode brødet fra baker Karlsen, tar vi neppe feil om vi påstår at de unner disse en roligere tid fremover.

* Kronprinsesse Sonja slapp å stå i smultlukt for å sikre julebaksten på Skaugum. Den ble istedet sendt til kronprinsparets residens, fra Sarpsborg!

I Peer Gynt-hagens kiosk ved Sarpsborg torg står daglig to damer og steker smultringer til den store gullmedalje. Disse fikk i god

tid før jul bestilling på 250 nystekte smultringer til Skaugum. Smultringene ble sendt av sted via Fredrikstad-bedriften Helge Olsen & Co. som før jul selv har åpnet eget utsalg i Sarpsborg.

* Tyve tusen lomper om dagen, hundre tusen i måneden, over en million i året går ut fra Favorit konditori og lompebakeri i Strømmen (Akershus). Svimlende tall, men vi kunne solgt enda flere lomper om vi hadde hatt kapasitet til det, sier eieren, konditor Odvar Hjermstad. - Våre nåværende lokaliteter her i M yrsethveien 1 er alt for trange, vi har utnyttet hver eneste centimeter gulvplass og rasjonalisert produksjonen til det ytterste. Likevel greier vi på langt nær å dekke etterspørselen.

Men i februar måned vil et nytt hypermoderne bakeri stå ferdig utenfor her. Da får vi plass nok og kapasitet nok, og jeg tar sikte på å firedoble salget av lomper i løpet av få år.

* A ! S Regal , Mjøndalen, har nylig overtatt lokalene til en nabobedrift i samme bransje. Noen utvidelse av selve driften er ikke meningen, men det blir bedre plass, og man får nå et lite kakeutsalg i de nye lokalene. Utsalget har nettopp fått en ansiktsløfting i anledning overtagelsen, og ser riktig innbydende ut.

Bortimot 30 personer er ansatt ved bedriften, og de produserer 2 slags småkaker, nemlig berlinerkranser og sirupssnipper, og dessuten hundekjeks for en Oslo-bedrift. Den ene av firmaets to eiere,

Trond Røren, viser stolt frem de forskjellige maskinene og arbeidsprosessene. Store traller med mengder av kakebrett står overalt eller er på vei fra ett sted til et annet, og dufter gjør det. Eltemaskinen går i ett, og en smakake-maskin spyr ut 45 berlinerkranser hvert 6. sekund. Maskinen går hele dagen, og betjenes i to skift.

* På Urmakerforbundets julefest forleden avsang man fire ganger «Kimer i klokker » og tre ganger «Kling no klokka ». I salen ved siden av holdt bakerne fest, og der var stemningen på kokepunktet!

* Ved 13.00-tiden søndag like før jul ble det varslet brann i Tonstad bakeri på Tonstad. Brannvernet kom raskt til stede og ilden ble ble slokket etter kort tid. Skadene i bakeriet ble dermed forholdsvis små. Årsaken til brannen er ikke brakt på det rene, men foreløpig kan det se ut som om brannen skyldes en feil i det elektriske anlegget.

* For annen gang i løpet av mindre enn en måned er det gjort innbrudd, hærverk og tyveri i konditormester Olaf Strands store bakeri i Thv Meyersgate 81, Oslo. Ødeleggelsene som ble gjort en weekend er imidlertid av langt større omfang enn de skader som ble gjort på varer og inventar sist bakeriet ble hjemsøkt av uvedkommende. I alle bakeriets fire etasjer hadde vandalene herjet. Bakst av nær sagt alle sorter var knust og spredd rundt over alt. Matfett-pakker lå slengt i trappen. Alle arbeidsklær var revet ut av garderoben, og kas-

tet rundt i lokalene. Mel var spredd i tykke lag rundt om på gulvene.

Det er på det rene at det er stjålet en del bakervarer. Det er også gjort ødeleggelser for flere tusen kroner.

* Svingen konditori er et lite stykke Stabekk-historie med gamle aner. Det skriver seg fra 1929, og mange Stabekk-beboere, kjente og ukjente har vandret ut og inn der i årenes løp.

Lille Julaften ble det nedlagt. Det skjer så plutselig, og folk i strøket, ja lenger borte fra også for den saks skyld, kan ikke riktig fatte det. Man har jo vært vant til det i så mange år, at dette var et sted hvor man kunne stikke innom nær sagt når som helst på dagen, gjøre sine innkjøp av diverse varer, eller sitte ned og ta en hårdt tiltrengt kopp kaffe.

Hva som skal skje med Svingen, er ennå ikke avgjort, sier disponent J. E. Stangebye, men i lengre tid, og man har etter grundige forretningsmessige overveielser, funnet at en fortsatt drift ikke er forsvarlig uten en grundig ansiktsløftning, og en så stor investering er det ikke forretningsmessig grunnlag for. Det er jo gamle lokaler. Det er bare å akseptere faktum.

* Kaare Hvalby i Gran på Hadeland vil utvide bakeriet sitt med et tilbygg på 43 kvadratmeter. To av naboene har avgitt erklæring om at han kan få bygge helt inntil grensen mot deres eiendommer, men bygningsrådet forlanger at naboerklæringene må tinglyses. Før blir ikke byggetillatelse gitt. Hvalby må dessuten opparbeide en parkeringsplass for sju biler.

* Verdens nordligste baker er sannsynligvis en gudbrandsdøl. Det er bakeren på Svalbard som trolig må kunne smykke seg med en slik tittel. Amandus Juel Andersen er opprinnelig gudbrandsdøl, og han har de senere årene gjort nordlending av seg og bosatt seg i Tromsø. Seks sesonger har han sørget for det daglige brød på Svalbard. Noe spesiell julesjau er det ikke hos bakeren i Longyear-byen, selv om det

er tradisjonelle juleforberedelser i «byen» forøvrig. Det er brødbaking bakeriet forestår, og ca. 1.000 brød går ut ukentlig enten det er jul eller ei. Ved siden av leveransene til messa har baker Andersen også over 100 familer som forsynes med brød. Og familieantallet øker for hvert år.

* Oppe på Uenes ved Flekkefjord holder den 14 år gamle Eivind Johansen til og han kan du skrive opp er litt av en tryllekunstner. Han er blitt en mester i å bake kransekaker. Og ikke bare det at han kan kunsten med å lage slike kaker, men de er dertil så gode at folk flest er helt ville for å få tak i dem. Til jul presterte han å lage 15 slike vidunderkaker. Det er bare det at han har skolen på siden av, ellers hadde han vel stått pal ved kjøkkenbenken. Ja - blir ikke den karen konditor, sier fru Elida, så blir ingen det.

* Busy Butler's spisesteder finnes i dag på Karihaugen ( Ellingsrud nord for Oslo), i Skien og Hamar. I det nye Vika i Oslo åpner Busy Butler sin hittil største restaurantvirksomhet med frokostseksjon, kafeteria, grill, samt uteservering. Bedriften ønsker velkommen en dyktig og initiativrik restaurantsjef til å forestå den daglige ledelse. Erfaring fra tilsvarende virksomhet vil være nødvendig - dessuten bør den nye medarbeider inneha restaurantbrev.

* Bakerforbundet i England og Wales og det skotske bakerforbundet er blant de fagforbundene som ble suspendert fra TUC,......, den britiske faglige landsorganisasjonen ,......, på møtet 4. september i fjor. Forbundene ble suspendert fordi de nektet å etterkomme TUC's oppfordring om ikke å la seg innregistrere under loven om arbeidsforhold.

* Konsum-bakeriet (Goman} i Orebro samler alle som arbeider i bakeriet til et stort møte hvert kvartal midt i arbeidstiden. Møtet varer en time. På disse møtene redegjør bedriftsledelsen om bedriftens stilling, salgsomsetning og planer. Fagforeningsformannen har også anledning til å gi orienteringer og å legge

frem forslag. Også tillitsmenn fra forbundet har adgang til å være til stede når det er behov for det.

* Buskerud fylkesforsynings. nevnd har i november gitt byggetillatelse til A!S Risto, Lier, for oppføring av en kjeksfabrikk på hele 6048 kvm.

* Larvik Samvirkelag har planer om en videre utbygging av bakeriet, og på litt lengre sikt vil man også forsøke å etablere seg i de nye utbyggingsområdene på Grønneberg ,......, Sjølyst og V eldre.

* På Dampbakeriets, Kristiansand S., julebord i Klubben ble bakeriets vaktmester og alt!Tluligmann gjennom 45 år, Kristian Kiledal, som 9. desember fylte 70, lir og følgelig forlater det daglige arbeid i bedriften i Bryggebakken varmt hyldet.

Kveldens høydepunkt ble ordfører Einar Hansens besøk. Og med seg hadde han Kongens fortjenstmedalje samt diplom som han overrakte Kiledal.

Kiledal begynte i Dampbageriet i 1928.

* Gunnar Gudesen i H P. Gudesens Sønner, Sellebakk, opplyser at man nå også har begynt å kjøre på Indre Østfold og her er det nok en ekspansjonsmulighet for firmaet. En slik utviding betyr også at bilparken må økes, og i disse dager venter man to nye "Mercedes varebiler i tillegg til de 14 biler man har fra før

* Foreløpig har Brødr. Johansens Bakeri, Hov, holdt til i underetasjen i et hus, men nå er tomt innkjøpt av Ola Schee like syd for Hov Mekaniske Verksted, og til våren går man i gang med gravingen til et 500 kvm. stort bakeribygg i en etasje. Med nye maskiner er hele foretaendet beregnet til ca. ½ mill. kroner. Bakeribygget betinger også en utvidet arbeidsstokk, og man regner med å måtte ta inn 3-4 damer til.

* Østfold Kavring[ abrikk i Askim har i et brev til bygningsrådet i kommunen bekreftet at firmaet må

slaDDer • slaDDer •

legge ned egen produksjon for å få plass til nødvendige kjølerom. Bakgrunnen for denne beslutning er at Bygningsrådet i Askim har avslått firmaets ansøkning om en midlertidig løsning av kjøleromproblemet for kavringfabrikken.

I brevet til bygningsrådet, som ble referert på siste møte og tatt til etterretning, presiseres at man dessverre ikke ser noen annen utvei på problemet som fabrikken står overfor.

I brev fra eieren av kavringfabrikken i Askim, Rolf Lunde, heter det blant annet at man ikke vil sende noen søknad til Fylkesmannen i Østfold for om mulig å få omstøtt avgjørelsen i Askim bygningsråd. De nåværende konkurranseforhold på kavringmarkedet gjør d~t umulig å vente på kommunale og fylkeskommunale avgjørelser. - Vår eneste utvei er å søke kontakt med andre firmaer i denne bransjen, som eventuelt kan skaffe oss varer for salg. Noen ny søknad fra Østfold Kavringsfabrikk vil ikke bli sendt, og vi betrakter saken som endelig avgjort, uttaler Rolf Lunde i sitt brev til bygningsrådet i Askim.

Det vedtak som eieren av Østfold Kavringfabrikk refererer til ble fattet på bygningsrådets møte den 13. november 1972. I vedtaket heter det at « saken utsettes inntil naboer er varslet og eventuelle uttalelser fra disse foreligger».

*

Resultat: Minus x antall arbeidsplasser.

* Kakefabrikken på Sørumsand vil etter alt å dømme komme i gang utpå nyåret. Det har vært adskillige spekulasjoner omkring denne bedriften og selskapet A !S Eiendomsdrift , som overtok tidligere Sørumsand Trevarefabrikks eiendom på Sørumsand. I tolvte time, - etter at Forsikringsselskapet Norden har begjært tvangsauksjon for misligholdelse av et lån på 3 mill. kr., som er brukt ved kjøp av eiendommen, har den finansielle situasjon endret seg, slik at konkursspøkelset er vekk. Etter hva kontorsjef John Berggren i Den Norske Kakefabrikk A ! S opplyser skal nye inter-

essenter tre inn med nødvendig kapital. Dette muliggjør produksjonsstart ved Kakefabrikken på Sørumsand i løpet av kort tid.

Fellesmeieriets nye direktør Ole Nygaard som nå overtar eller direktør Kobra som i løpet av kart tid fratrer far aldersgrensen. Nygaard var tidligere « vår ærede motstander » i Norske Meieriers Salgs-Sentral (N.M.S.).

* - Etterspørselen etter julekaker stiger fra år til år. Vi greier ikke å lage nok. Det ser ut til at husmødrene for en stor del har sluttet med å bake «alle syv sortene», og heller avlegger bakeren et besøk, sier bakermester Kjell Prestmarken. - Prestmarken Konditori har åpnet ny forretning og bakeri i Onsrudbygget ved Nytorget i Gjøvik. Det blir for en stor del satset på «hjemmebakte» småkaker.

Smultringene blir produsert helautomatisk, men gorostekingen er ennu manuell. Fru Prestmarken tok seg av dette arbeidet, og i innspurten før jul ble dagene for korte og gorostekingen fortsatte gjerne til langt utover kvelden.

* Arne Johannessense bakeributikk i Langgaten i Sandnes er utvidet og er så godt som ferdig. Utvidelsesarbeidet har tatt 2-3 uker og det er et par nye rom som bakeriet nu har tatt i bruk.

* - Marva A JS i Porsgrunn skal ikke nedlegges, og ingen av de 8 ansatte er oppsagt, slik de ved en beklagelig misforståelse oppfattet

situasjonen. Derimot er de permittert inntil vi får refinansiert bedriften. I januar regner vi med at dette er ordnet, og når driften da settes igang igjen - er alle de 8 ansatte velkommen tilbake på jobb, sier kontorsjef John Berggreen i Den Norske Kakefabrikk A ! S i Oslo. - Når vi starter opp bedriften i Porsgrunn igjen, akter vi forøvrig å øke kapasiteten og arbeidsstyrken med minst det dobbelte, og varespekteret skal utvides, forteller Berggreen. Foruten å lage de kjekssortene og kokosbollene vi i dag produserer, skal vi nå også lage etpar nye kjekstyper, og vi skal starte produksjon av småkaker. Dette vil minst gi en fordobling av arbeidsstyrken - ved gunstige forhold kan det også komme på tale med en tredobling av kapasitet og arbeidsstyrke, fortel ler kontorsjef Berg green.

* Firma Andersens Ferskvarer Engros, Flekke[ jord, har sikret seg en ca. 10 mål stor festetomt på Bakke prestegård, Sira. På tomten skal bygges et større bakeri. Første byggetrinn får en grunnflate av ca. 1000 kvm. og med en antatt omsetning på ca. 3 millioner kroner årlig. Veisjefen i Vest-Agder har imidlertid avslått en søknad fra firmaet om en midlertidig avkjørselstillatelse. Spørsmålet blir behandlet av Flekke[ jord formannskap i første møte da tomten ligger i et regulert industriområde, der det er prosjektert en felles avkjørsel.

* Dersom Haugesund boligråd følger innstillingen fra boligsjefen vil ikke bakerfirmaet Hauge & Lindaas A JS få kjøpt presteboligen i Øvregaten. Det er kommunen som eier denne boligen, som forøvrig er nabo til bakeribedriften. I ansøkningen fra Hauge & Lindaas A / S blir det bl. a. pekt på at bedriftens karakter gjør en sentral beliggenhet nødvendig. Man har plassproblemer og ønsker å få utvidet den nåværende eiendommen. Bedriften ønsker helst ikke å flytte ut av sentrum. Byingeniøren viser i sine kommentarer til at den kommunale eiendommen ligger lagelig til mot sør, mot parkmessig opparbeidet strøk, og passer bra til institusjon, kontor

og forsamlingslokale. Presteboligen har en sentral, rolig beliggenhet, og gode parkeringsmuligheter, noe det er lite av i Haugesund. Han tilrår ansøkningen avslått, og mener at avstanden mellom de regulerte industriområder og sentrum ikke er større enn at bedriften kan flytte ut av sentrum. Han tenker her bl.a. på Hilda Erland-området i nordre bydel.

* H.r.advokat Knut Beverfelt, Rosenkrantzgaten 7, Oslo, ønsker kjøpe for klient å kjøpe eller leie lokaler egnet for salg av baker/konditorvarer, kombinert med lettere servering. Også restaurant-lokaler kan være av interesse. Beliggenhet i godt sentrumsstrøk eller gjennomgangsstrøk. Kontant oppgjør blir lovet. Er dette første norske bakerfranchising?

* Lillehammer Samvirkelag, avdeling Gomanbakeriet har søkt kommunen om tillatelse til å nytte lokalene i underetasjen i Gomanbakeriet til salgsformål. Vareutval-

get skal, ifølge ansøkningen bestå av brød, kaker, og et begrenset utvalg dagligvarer. Det opplyses at salgsavdelingen tar spesielt sikte på bilkunder.

Hurra for alle med sertifikat!

* Baker Palmar Rønning på Gåseid (Sunnmøre} tok mandag 27. november i bruk sitt nybygg på Åse. Bygget inneholder både bolig, bakeri og et konditori med plass til fire-fem bord. Bakeriet som Rønning i dag driver på Gåseid skal nedlegges.

* Tredje generasjon Strømsholm er nå i arbeid i Strømsholms bakeri & Konditori på Gama-landet, Kristiansund N.

Herolf Strømsholm, som nå driver bakeriet, og en kolonialbutikk, har vært baker i 24 år. Hans far var også baker og nå har sønnen, Holger, begynt i samme bransjen. Det var i 1947 at Strømsholm tok i bruk de nåværende lokaler og siden er det foretatt flere utvidelser. Siste utvidelse var en dagligvarefor-

JUBILEUMSKARTOTEKET FEBRUAR 1973

Hr. Halvor Brun, Oslo, Hr. Thomas Hodne, Kristiansand S Hr. Anton Schistad, Molde, Hr. Erling Johansen, Ørnes,

født 27. 2. 1918, 55 år født 6. 2. 1913, 60 år født 18. 2. 1923, 50 år født 14. 2. 1923, 50 år

Ved vårt store salg av JiiMana.

fløteautomat har vi tatt i innbytte, og har for salg, rustfrie fløteblåsere med røreverk i mange forskjellige størrelser.

Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1

retning, som ble tatt i bruk i fjor. Strømsholm har den eneste spesialforretning i baker- og konditorvarer på Gomalandet, men han forsyner ikke bare gomalendingene med brødvarer. Egne biler sørger for at også folk i andre bydeler får anledning til å kjøpe brødvarer fra Strømsholm. I dag er åtte mennesker ansatt ved bedriften.

* Full brødkrig er det nå i Arendal. En av byens kjøpmenn selger kneippbrød for 50 øre. Det er omlag en fjerdepart av det brødet koster normalt.

* Larvik Samvirkelag skal foreta en omfattende modernisering av sitt bakeri. Dette skal skje på nyåret, og disponent Roy Johansen opplyser at det vil komme på ca. kr. 200.000 å bytte det gamle ut med nytt.

- Vi får en øket kapasitet i bakeriet. Vi moderniserte alle de gamle avdelingene i 1972. Det dreier seg om Langestrand , Torstrand, Byskogen og Stavern. Sammenlagt kom også dette på ca. kr. 200.000.

- Hvordan var trafikken før jul?

- Vi har hatt en større omsetning enn tidligere år, og er fornøyde. Men hvor stor økningen har vært kan jeg ikke svare på nå, sier disponent Johansen.

VI FLYTTER!

slutten av februar får vi ny adr. og tlf.nr. Klungtveits eftf., Per Andersen & Co., Teglverksgt. 2, Oslo 5. Tlf. 37 11 03.

ARKITEKT

med bakerier som spesialitet, som gjennom 30 år har tegnet og innredet kooperative bakerier, deriblant de nye GOMANbakerier, er ledig for oppdrag. Haakon Skraastad, Fådvn. 11, Oslo 7. Telefon 24 35 08.

Bruk

Ørsta Eskefabrikk A/2

Lillehammer, tlf. {062) 51 361

Spesialitet : ESKER OG BRETT til bakeri og konditori

Standardstørrelse, lagervare, hurtig levering

Australske Sultanas

Betegnes av fagfolk

i Deres bakverk som det beste

TLF.: SENTR.B. 20 8918 '

Selges gjennom bakerigrossistene

Agenter for Norge : HANS CLAUSSEN A/S, Oslo - Bergen

OKI Delikate, hensiktsmessige pakninger for salg av bløtkaker. Stort utvalg til alle sorter bakverk.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/5 DARRES GT 3'

FINSKE STÅLTRÅDKURVER

• UTMERKET VAREEKSPONERING

• KURVSTABELEN ER FERDIG SALGSSTATIV

• GEDIGEN NIKKEL & KROM OVERFLATEBEHANDLING

• RUSTFRIE BUNNMEIER

• VELEGNET FOR HURTIGFRYSING

• LAVE RENGJØRINGSOMKOSTNINGER - LANG LEVETID

• LEVERES MED HJULSETT ELLER VEGGSTATIV

Påmeldingskupong til organisasjonskurset

Navn:

Adresse·

Tlf.:

ønsker å delta i organisasjonskurs på IAL/ Asker i tiden 24.-26. april 1973.

Sted:

underskrift.

Dato