BKLF's Anegalleri bundet sammen med Landsforeningens Lade - Såmannen - Representantskapets nuværende ordfører baker- og konditormester Kaare Nordby og Landsforeningens formann bakermester Bjarne Landvik. Anegalleriet viser ovenfra fra venstre formenn i Bakermesternes Landsforening (BLF) og Conditormestrenes Landsforening (NCL) og Baker- og Konditormestrenes Landsforening (BKLF).
I. S J Erdahl, BLF , 1898 - 1901 2 W B. Samson, BLF , 3 Haakon Hansen , BLF , 4 Augu st Olsen , BLF , 5, H. A. Brun , BLF, 6. Wilhelm Hoff, BLF , 1938-1942 1901-1904 1904-1909 , 1916-1925 1909-1916 1925-1935
13. Trygve Reimers, NCL , 14. Hugo Tobiasson, NCL, 15. John Møllhausen, 16. Odd Erichsen, NCL, 17. Arne Myhre , NCL, 18 Bjarne Landvik, BKLF , 1934-1946 I 94b- 1.949 NC:L. 1949. I Qi;7 I 91;7. IQ I
lntemorGa Hamburg
16.-22. mars 1972
Følger De den faglige utvikling innen Deres bransje? Stiller De store krav til fremtiden?
Isåfall bør De besøke lnternorGa i Hamburg hvor 24 land - tilsammen ca. 200 utstillere - viser de siste nyheter innen bakeri- og konditorbransjen.
Bakeriovner, oppvarmingssystemer, maskiner , melsiloer, hjelpemidler , kjøleanlegg, butikkinnredninger, kaffe- og ismaskiner er blant de nyheter som vises.
lnternorGa Hamburg - treffpunktet for internasjonale fagfolk!
Et besøk i Hamburg vil lønne seg. I samarbeid med Baker- og Konditormestrenes Landsforening arrangeres fellesreise med fly av Hamburg Messe norgesrepresentant:
Veitvetvn. 8, Oslo 5 Tlf. *25 6810 Be om brosjyrer og messekort for utstllllngen hos Falrway Reisebyrå.
VÅRT BRØDKORN
Norges klima og landets beliggenhet langt mot nord gjør det lite skikket for brødkorndyrking i større stil. Derfor dyrkes det i fredstid bare små mengder hvete og rug - hovedvekten b lir lagt på havre og bygg. Dette norske kornet nyttes i første rekke som kraftfor til husdyra og brødkornet blir i det vesen t ligste importert.
Importen i 1971 var:
Hvete 270.300 tonn, rug 35.500 tonn - i alt 305.800 tonn.
Våre viktigste matkorn leverandører dette året var: Australia 30 %, Sverige 28 %, Canada 25 % og USA. 17 % .
Krafteiter Kemper modell Superior S.P.L.
Maskinen arbeider deigen ut på 3 til 8 minutter.
Leveres i størrelsene 80 - 120 - 160 og 200 kg deig, med motoreffekt 9 Hk.
2 hastigheter på eltearmen, dreieretning begge veier på gryten for forskjellig bearbeiding og innebygget automatisk tidsur som stopper maskinen etter endt bearbeiding av deigen.
Kan også leveres med kjørbare gryter i størrelsene 160- 200- 300 og 360 kg deig, motoreffekt 15-24 kW.
ff urtigelter type S.
leveres med kjørbar gryte, fra 22 til 300 kg deig med større motoreffekt for en hurtigere bearbeiding av deigen.
Maskinen som gir større volum og reduserer bearbeidingstiden .
Avanserte maskiner gir større muligheter også med tanke på fremtiden
VI STÅR TIL TJENESTE, KONTAKT OSS
Rasjonaliser Deres formkakeproduksjon med den sveitsiske kjeleløfter
X 17/250 og Benier "Cake-O-Matic"
• Løfter inntil 250 kg
• Løftehastighet 8 mf min
• Flyttbar på hjul
• Spar arbeid
• Senk omkostningene
• Vektområde 100 - 800 g
• Kapasitet maks. 2.400 pr. t.
• Nøyaktige vekter
• Brukes også for syltetøy
• Et større antall maskiner i drift
K. FINBORUD A/5 Chr. Krohgsgt. 30 - Oslo 1 204243 - 2042 60
St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49
Postgiro 12529
Redaktøren privat: Tlf. 53 93 37.
Abonnement kr. 60,- pr. dr fritt tilsendt.
Opplag : 1900 eks.
Annonsepriser
½ side kr. 660.-
½ « « 360.-
½ « « 300.-
¼ « « 240.-
¼ « « 125Klisje etter regning
Farver, bilag etc. pd forespørsel.
I DETTE NUMMER LESER VI : Side
Praktiske pålegg ved den nye håndv erksloven 38
Videreutdannelse av våre sve nn er 41
Hvor o~e får du ajourførte regnskaper 43
Rasjon elt renhold i n ærings middelindustrien 45
BKLF-stipendiat har tatt svensk «gesåll-breV )> 51
Duell 56
Sladder 61
OG I TILLEGG:
En mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!
NU KOMMER SVENNENE!
Baker- og Konditormestrenes Landsforening har i en tid arbeidet med spørsmål om å bygge opp en videreutdannelse for våre svenner. Sven nene s egen organisasjon Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund har deltatt i den siste del av arbeidet. Hensikten med videreutdannelsen er å gi våre baker- og konditorsvenner en høyere teoretisk utdannel se innen de viktigste områder av vår næring.
Hele næringslivet er inne i en periode der kravet til våre bedrifter blir stadig større. Oppgavene blir blant annet å bygge opp moderne og strømlinjede organisasjoner både i den administrative og produktive del av bedriften. Dette krever også at våre svenner er utdannet til å ta på seg stad ig større ansvar og mer kvalifisert arbeide.
Den planlagte utdannelse blir gjennomført ved kursvirksomhet, og i første omgang er det planlagt internatkur s på 4 dagers lengde Utdannel sen blir gjennomført i to etapper.
Ele vene møter frem til kurset søndag etter lun sj. Søndagen benyttes til innledende orientering om kursopplegget og ellers for å bli kje nt med hverandre. Det enkelte ku rs avsluttes torsdag etter lunsj i den påfølgende uke og svennene er tilbake til arbeidet fredag. Vi mener at denne tidsdisponering gir mulighet for at de aller fleste av våre svenner kan delta i denne verdifulle tilleggsutdannel se Konkurransen om arbeidskraften er hård og det blir stadig vanskeligere å beholde de svenner vi allerede har, og rekrutteringen er dårlig. Vi tror at dette tiltak vil gjøre vår næring mere tiltrekkende og interessant både for våre svenner og den yrkesvelgende ungdom.
At Ba ke r- og Konditorfaget gir utviklings- og avansementsmuligheter, vil bety mye for alle Baker- og Konditormestrenes Land sfore ning tror at dette tiltak vil bli godt mottatt og at både mestere og svenner vi l slutte helhjertet opp om denne nye virksomhet.
Kursvirksomheten starter i Oslo i sl utten av april. Fremt idige kurs vil til høsten bli arrangert i de for skjellige deler a v vårt vidstrakte land. « Baker-Konditor» vil komme tilbake med nærmere orientering om tid og sted, men viser forøvrig til artikkel i dette nummer a~ « Ba ker-Konditor» som gir en oversikt over de emner som behandles under denne videre utdannelse.
SVEIN FLESLAND
NORDISK
SAMARBEIDE
Herr Redaktor.
Jag vill uttala vår stora gladje at vår sckola har blivit uppmarksammad av så många duktiga och ambitiosa unga fackman från Ert land. Vi ar inte så litet stol ta over den sammanhåll ning och trivsel, som våra elever kommer från hela Norden, visar på vår skola
Med vanliga halsningar MIGG SPORNDLY
Rektor på Konditorfack sk olan i Upp sala .
Ernæri ngselc.sperl
file.le. matprisen for 1971
- I fremt iden må både forbrukere og mat vare indu strien ofre langt større oppmer ksom het på sektoren ernæring og ko stho ld . Arets Matpr isvi nner har på vik t ige felt i denne sektor gjort et grunnleggende arbeid for et bedre og sunnere ko sthold i Norge. Profe ssor Eeg-Larsen har dermed b idratt til å bedre vår matkultur, som det heter i Matprisens statutter, sa d irektør Finn Sø hol, bl.a . under overrekkelsen av Matprisen for 1971 til profe ss or N icol ay Ee g-Lars e n ved en enkel høytidelighet i begynnelsen av de sember.
Som kjent er det Opply sningskontoret for Hermet ikk og Kon ser ver som hvert år deler ut Matprisen, et re is e st ipend på kr. 5000,- og et « gullbestikk» til: « Den person som o ver et leng re tidsrom gjennom aviser, ukeblad, radio, TV eller på annen beslektet måte har gjort en fremragende inn sat s for fremme av nor sk matkultur.»
Aret s matpr isvi nner var en av stifterne av Land sforeningen for Kosthold og Hel se og organ is asjonens før ste general sekretær Han er for t iden foreningen s formann. Eeg-Larsen er og så vi sepres ident i en europei sk sammen slutning der I00 ernæring sek s perter er med Han har utgitt en lang rekke viten skapel ige skrifter og har i 1971 kommet på bokmarkedet med en ernæringslære som har fått enestående krit ikk av fagfolk.
FELLES MESTERPRØVE FOR NORDISKE LAND
Resolusjon fra håndverkerne til Nordisk Råd
Presidiet i Nord isk Håndverk sråd ble etter en kongre ss i Kø benhavn nylig o verført til Norge for en treårs periode. Sam president i Håndverksrådet fungerer murme ster Ola Fro st, Norge.
H vert tredje år arrangeres det en kongress i Nordisk Håndverk s råds regi. Arets kongress ble avholdt i København, og fra Norge deltok NHIF's president, murmester O la Frost, adm direktør Elv. Halle, urmakermester Andreas Grønneberg, boktrykker Johs. Heifjord, di s ponent Odd Lauritzen og baker- og konditormester Kaare Nordby.
Det vikt igste emne under kongre ssen var drøftelse om en felle s me sterprø ve for de nordi ske land Nordisk Håndverk s råd vedtok en resolu sjon til Nordisk Råd som anbefalte at de enkelte land tok skritt for å harmonisere de bestemmelser som gjelder for
svenne- og me sterprøvene Det var et sterkt ønske om å komme frem til lik eartede krav til utdannel se, slik at man kunne oppnå en generell godkjennelse for de nordiske land Spesielt på bakgrunn av en eventuell inntreden i EEC var det en viktig sak ble det fremhevet.
Under kongressen behandlet man dessuten lokaliseringspolitikken i de nordiske land Representanter fra Sverige og Norge redegjorde bl. a. om den nye lov om lokali seringsveiledning som er gjort gjeldende i de to land.
Finan siering smulighetene for de mindre bedrifter var også blant de temaer som ble inngående drøftet. Sverige er kommet meget langt på dette felt Milliardbeløp blir hvert år kanalisert til de mindre og mellom store bedrifter.
IKKE UTVIDET FORRETNINGSTID I NORGE
Svenske tilstander er uønsket
Forretningene i Norge kommer ikke til å innføre frie åpning stider, slik svenskene vil gjøre fra nyttår. Her til lands er de fleste både innen kjøpmannsstanden og blant handel sfunksjonærene fornøyd med ordningen som den er.
I de fleste kommuner har forretningene adgang til å holde åpent til klokken 19 . Men de færre ste benytter seg av dette Det er få kjøpmenn som øn s ker forretn ing st ida utvdet. Da det for noen år siden var på tale å holde åpent til klokken 22, innløp en mengde protester fra dagligvarekjøpmennene
Men vi må regne med at den tid er forbi da forretningene holdt ens lukningstider. Dette skyldes at åp-
ningstiden er blitt en konkurran sefaktor Når dørene låses, vil avhenge av forretningens beliggenhet, bransje og den profil man øn sker å vise publikum.
I enkelte bransjer kan behovet for å utvide åpningstiden være større enn i andre bransjer. Men spørsmålet kan være om man har anledn ing til det.
Forretningene er avhengig av dyktig arbe idskraft . Og det ko ster. Ubekvem arbeid stid må kompen sere s med høyere lønninger. Ved å gjøre åpn ingstid utover det vanlige, spesielt ko stbar for forretningene, håper Norges Handels- og Kontorfunksjonærers foren ing å unngå utglidninger.
JUKS MED VÅRT DAGLIGE BRØD I FORBRUKERRAPORTEN
Kan man ikke lenger stole på at ferskt brød virkelig er ferskt? spurte en Sandefjord-frue som ergret seg over at brødvarer - brød, loff, rundstykker etc. - stadig mistet skorpen og virket tørre og gamle etter noen få timer Hun mente bestemt at dette måtte skyldes at brødet som selges som ferskt i virkeligheten har vært dypfryst, og at det så er tint opp og stekt på nytt igjen Kan dette være lovlig? undret hun seg. Burde i så fall ikke bakerne ha pl ik t til å opplyse om dette?
Arsaken til mindre gode brødvarer med de feil som vår leser påpeker, er imidlertid ikke dypfrysing. Bakerog Konditormestrenes Landsforening, som fikk brevet oversendt, forklarte det hele slik i et svar t il Forbrukerrapporten:
«En eventuell kvalitetsforringelse av bakervarene kan ha sin årsak i det tidspress som bransjen i dag arbeider under. Som kjent forlanger forhandlerne i dag varene levert fra kl. 8.00 ti 8.30 om miorgenen, og våre fagarbeidere ·kan i henhold til den nåværende bakerlov ikke begynne arbeidet før kl. 6.00.
Bakerfaget arbeider med levende
ARBEIDSTIDEN
organismer, og et forsert arbeidstempo kan nok bevirke at brødets smak og holdbarhetsbakterier ikke alltid får sin naturlige utvikling, slik de ville fått det under en roligere utvikling i arbeidet Videre vil også transporten og oppbevaringen i hyllene ha sin innvirkning på ferske bakervarer .»
Det heter videre i brevet at dypfrysing av brød forekommer meget sjelden, og at det aldri blir stekt opp igjen etter eventuell dypfrysing
En tid etter mottok F-R et hyggelig brev fra fruen, som fortalte at hun hadde hatt meget lærerike samtaler med en bakermester i Sandefjord om problemet. Hun var nå klar over at tidsnød, maskinell pakking mens brødet ennå er varmt, transport - hvor brødet kan bli klemt - og oppbevaring i trange hyller må ta skylden for at brødvarer kan bli mindre gode. Bakermesteren hadde imidlertid lovet å vie disse problemene spesiell interesse, så hun håpet at dette ville gi resultater.
Forbrukerrapporten slutter seg til dette håpet. «- Blir det ingen bedring, blir vel utveien å begynne å bake selv!» slutter bladet.
BLIR FLEKSIBEL FOR 364 I PENSJONSKASSEN
BERGEN
Norsk Kollektiv Pensjonskasse A/S innfører fra nyttår fleksibel arbeidstid for de 364 ansatte ved hovedkontoret i Bergen og avdelingskontoret i Oslo. Enkelte grupper, som EDB-operatørene, vil falle utenfor ordningen på grunn av arbeidets art.
overtid for eventuelle plusstimer og trukket i lønnen for eventuelle minustimer.
Det er ledelsen i selskapet som har tatt initiativet til ordningen som i før ste omgang skal prøves et halvt år. De ansatte har ikke hatt innvendinger.
VI ØNSKER TILLYKKE !
Kongens fortjenstmedalje er tildelt bakermester Henry Lindgaard, Meråker.
Henry Lindgaard er født 7/6-1905 i Dønes i Helgoland. Han kom til Meråker Handelsforening 5/ 11-1921 som bakerlærling og er fortsatt i arbeide som mester i faget.
Henry Lindgaard har vært medlem av Herredsstyret, skolestyret, opplysning srådet og 20 år som medlem av det kommunale E-verk, derav 17 år som formann.
Jubilantens hobby er jakt og fiske, og han forteller selv at han har skutt 9 elger.
Henry Lindgaard ble t ildelt Kongens fortjenestemedalje på en fest som Meråker Handelsforening arrangerte 5/ I I i år. Sv. Fl Systemet er basert på selvkontroll - uten stemplingsur - og går ut på at funksjonærene kan velge arbeidstid mellom kl. 7 og 17. De fem timene mellom 9 og 14 blir pliktig arbe idstid for alle. Maksimalt kan en funksjonær ha 7,5 timer overskudd eller underskudd i uken. Ved utgangen av hver måned vil det bli betalt
PRAKTISKE PÅLEGG VED DEN NYE HÅNDVERKSLOVEN
Dette må leses!
Den nye håndverk sloven trådte i kraft I. januar 1972. Selv om det derved ikke er skjedd gjennomgripende endringer i rettstilstanden, er det endel praktiske forandringer og pålegg som man bør være oppmerksom på. lndu steridepartementet har i et rund skriv behandlet dis se forhold.
Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund har sendt rundskrivet til samtlige landssammenslutninger, fylke sfo rmenn og lokale foreninger, og interesserte kan få det ved henvendel se til forbundet. Indu st ridepartementet har videre i medhold av lovens § 22 fastsatt forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven, går det frem av en redegjørel se utarbeidet av NHIF.
VIKTIG ER DET AT ALLE SOM DRIVER HANDVERKSNÆRING
på basis av håndverks rett , som altså ikke har håndverksbrev, ska l melde seg til registerføreren (vanligvis politiet eller len smann). Dette gjelder enten håndverksretten har sin bak-
grunn i at et fagområde ble lagt under loven (endring i faglig virkeområde) eller loven ble innført i nye kommuner (endring i stedlige virkeområder).
Det er det sis te som er mest praktisk, og et stort antall håndverksbedrifter driver «p å hevd» etter den store kommunerevisjonen so m fant sted for noen år siden. De må nå melde seg på nytt innen utgangen a v 1972.
Et års frist til å melde seg får også den som driver håndverksnæring på de nye steder hvor den nye loven blir innført. Departementet har fastsatt skjema for meldingen
DEN SOM UNNLATER A SENDE MELDING I RETT TID , TAPER HANDVERKSRETTEN
når ikke særlige grunner for unnlatelsen kan godtgjøres. Departementet vil kunngjøre en oppfordring til alle som har håndverksrett om å melde seg i henhold til disse be stemmelser.
Departementet forutsetter at det blir et samarbeid mellom registermyndighetene og den stedlige håndverkerforening når det gjelder godkjennelse av hånd verksrett. Registermyndighetenes avgjørelse kan påklages til departementet.
Når det gjelder selskaper som driver
NB
Dette er av største viktighet I •
HANDVERKSNÆRING
UTEN HANDVERKSBREV , har det etter loven av 1913 vært antatt at deres håndverksrett gjaldt ubegrenset i tid selv om den daglige ledelse skifter. Etter den nye lovs § 3 skal håndverksretten være begrenset til det tidsrom den samme fagmessige ledelse forestår håndverksdriften.
For selskaper med håndverksrett etter tidligere lov er det påkrevet med anmeldelse til registreringsmyndigheten om hvem som er den faglige leder Endring i den faglige ledelse skal siden også meldes. Departementet har utarbeidet skjema til dette bruk.
Arsavgiften for person eller selskap som driver i kraft av håndverksbrev har hittil vært kr. 5,- Den er nå fastsatt til kr . 50,- og skal betales ukrevet til Skattefogden innen utgangen av februar.
Når det gjelder den som driver i kraft av håndverksrett, var det tidligere ingen avgift, men det bl ir nå en avgift på kr. 25,- pr. år. For 1972 oppkreves ikke årsavgift av person eller selskap som driver i kraft av gammel håndverksrett. Dette er en naturlig følge av at disse har hele året som frist for anmeldelsen, heter det i redegjørelsen fra Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund.
NHIF 'S INFORMASJONSTJENESTE
BERGEN
Bergens Baker- og Konditormestere var samlet til generalforsamling den 27. januar 1972 kl. 18.30. Generalforsamlingen godkjente årsberetning og regnskaper. Ved valgene fikk styret denne sammensetning:
Bakermester Trygve Berven [oldermann)
Konditormester Terje Helgesen [viseoldermann)
Produksjonssjef Rolf Bothe im [styremedlem)
Torolf Jensen [styremedlem)
Varamenn:
Victor Nydegger
Sigurd Aakre
Bergenslauget har det forløpne
år hatt to styremøter og et laugsmøte. Saker som særlig har opptatt lauget er opplæring, rekruttering, bakerloven og spørsmålet om samarbeide med Vestlandsk Bakerforbund.
Når det gjelder Vestlandsk Bakerforbund er det interesse for faglig samarbeide, men tiden synes ikke moden for en sammenslutning ennå. Det arbeides imidlertid for å fine frem til forskjellige samarbeidsformer.
Lauget har I I aktive bakermestermedlemmer og 5 konditormestere. Lauget har 5 passive medlemmer. Bakermester Fritjof Martens er æresmedlem.
Etter årsmøtet som forøvrig hadde samlet bortimot I00 % deltakelse
HEDMARK OG OPPLAND
Arsmøtet i Hedemark og Opplands Bakersammenslutning ble holdt i Hamar Håndverkerforening den 12. januar 1972.
Bakermester Wilhelm Andersen, Gjøvik, ønsket velkommen og pekte på at årsmøtet fant sted på historisk grunn. Det var nemlig i Hamar Håndverkerforening at bakermester Nordstrøm i 1945 hadde kalt sammen Hedemark og Opplandsbakere for å stifte bakersammenslutningen. Bakersammensultningen har i det forløpne år vært lite aktiv. Han håpet imidlertid at dette møtet skulle være startskuddet til en ny blomstrings periode.
Han overbrakte forøvrig en spesiell hilsen fra bakermester Bekkevold som i 19 år har vært bakersammenslutningens formann, sekretær og kasserer. Bakersammenslutningens årsberetning og regnskap ble deretter godkjent. Ved valgene fikk styret følgende sammensetning:
Bakermester Kristian Kleven, Braskereidfoss, [styremedlem)
Bakermester Ole Chr. Myhre, Lillehammer, [styremedlem)
Bakermester Kjell Johansen, Hamar, [styremedlem)
Bakermester Arne Mehlum, Lillehammer, [varamann)
Fru, bakermester Kari Bjølseth, Elverum, [varamann)
Bakermester T. Thanander, Skarnes, [varamann).
Områdesammenslutningen har dag I05 medlemmer
Landsforeningens formann bakermester Bjarne Landvik og sekretariatets direktør Svein Flesland var invitert til årsmøtet. Bakermester Bjarne Landvik ga en orientering om Landsforeningens arbeide og den store betydning det har at de sentrale organer i Landsforeningen har~ best mulig kontakt med aktivt arbeidende laug- og områdssammenslutninger.
av medlemmene ble det servert en herlig torskemiddag.
Landsforeningens formann bakermester Bjarne Landvik og sekretariatets direktør Flesland var begge invitert til årsmøtet. Bakermester Landvik måtte dessverre melde avbud. Direktør Flesland orienterte under kaffen om forskjellige saker som Landsforeningen arbeider med. Medlemmene i lauget viste meget stor interesse for en rekke av de saker som ble omtalt og det ble en livlig diskusjon. Sv. Fl.
Formannen kom deretter inn på den strukturendring som synes å være under utvikling innen vår næring I den forbindelse pekte han på behovet for å selge sine varer, og de problemer som det medfører for næringens utøvere som i det vesentlige er utdannet som håndverkere. Han understreket behovet for å være åpen for nye impulser og nye veier som litt etter litt åpner seg for vår næring. Kampen om forbrukernes penger er hard, og baker- og konditorbransjen må få sin rimelige del av kjøpekraften. Han kom videre inn på problemer som kan oppstå ved en eventuell tilslutning til det Europeiske Fellesmarked.
Kakeimporten i 1971 vil sannsynligvis ligge rundt 50 mill. kroner, her er inkludert også knekkebrød og kjeksimport.
Vi må møte denne konkurranse og det vil vi best kunne gjøre med et stadig bedre samarbeide bedriftene imellom. Han nevnte også de forskjellige former for samarbeide sof kan være fordelaktig, bl.a salgssam(Forts. side 41)
,, JUWEL" kjevlemaskinflere båndbredder
"MAREN" piskemaskiner fra 14-140 liter
" ERKA " hurtigeltemaskiner 2 hastigheter - mange størrelser også utkjørbar gryte
,,FAVORIT" bollemaskin 17-100 gr
,, PIERRET" kombinert rundvirkeog langrullemaskin
a ,,HA TON" brødskjæremaskinmange sk ivetykkelser.
MASKINELL DRIFT LETTER DERES ARBEIDE. VI HAR KRAFTEN DE TRENGER.
Den internationale fagutstilling for Gastronomi, Bakere og Konditorer, INTERNORGA-me ss en 1972, holde s i tiden 16. ti l 22 mars i år.
Messen er blitt stadig mer populær blant fagfo lk innen vår næring og på samme måte som i 197 1 vil arrangementet være oppdel t i følgende avdel inger:
- mat og drikkevarer
større kjøkkenmaskiner og in nredninger for hotell- og catering.
utstyr til puber, kroer og restauranter
bakerovner og maskiner , maskiner og utstyr
maskiner og utstyr
(Forts . fra side 39)
dypfrysing og iskremmaskiner inventar og utstyr til snackbarer
finansiering på en ny måte: Frauehising .
Farway Reisebyrå har lagt opp gun st ige spesialreise r, hvor deltakerne som er bosatt i nærheten av flyplasser til b ys med Braathen og SAS in ntil 39 % t ilsl utnin g smod e rasjo n på flyreiser tur / re t ur Oslo, avhengig av h jemstede t s beliggenhet.
* Fairway Re ise b yrå, Vei t vet Forretningssenter, Oslo 5 , Centralbord 25 68 I0, er behjelpelig med de nødvendige arrangementer . Sv . Fl.
Hedmark og Oppland
arbeide, produksjonssamarbeide eller fulls t endig funksjonering. H an understreket de fordeler som kan oppnås, og pekte spesielt på de menneskel ig e faktorer som ofte kan være en kompliserende faktor. Bedrif t enes o mkostni nger må ne d p å e t lave re nivå, og dette er sannsynligvis bare mulig ved et stadig sterkere samarbeide på forskje llige p lan . Baker mester Landvik oppfor d ret til slutt d e n enkelte om å analysere sin egen si t uasjon, og finne ut hvor han står i dag, og hvilke til t ak som bør se tt es i verk for å sikre bedriften og seg selv i fremtiden.
I den fo r bindelse ble det anbefalt bl. a. å søke kontak t med Norsk C ereal Ins t it utt , Br ødfak t a og Landsforeningens sekretariat som til en hver tid står til rådighet.
Etter bakermester Landviks innlegg ble det en lengere disk usjon om en rekke av de ting som han hadde tatt opp i si tt innlegg. Samtalen fortsatte over en kopp kaffe og et smørbrød. Det var enighet om a t orienteringen hadde vær t tankevekken de og ga interessante perspektiv e r for den enkelte.
De samme baker- og konditormestere hadde la ugsmø t e i H ama r den I. dese mbe r 19 71. Lan d sforeningens formann og direktør var da også tilstede og ori e nterte om de forskjellige oppgaver Landsfor e ningen a rb eider med for tiden.
« Baker-Konditor» g ratulerer Oppland og Hedemarks b akerne med de t o vellykk ede arrang em en t en e og håper at denne gode aktiviteten fortsetter i årene fremover.
Sv . Fl.
VIDEREUTDANNELSE AV VÅRE SVENNER
« Baker-Konditor»s leder i dette nummer tar for seg videre - utdannelsesspørsmålet for våre svenner. Den planlagte kursvirksomhet vil bli basert på følgende rammeplan:
Kurstype: Internatkurs.
Kursets lengde: 4 dager 28 timer.
Elever: Baker- og konditorsvenner.
FAGOMRÅDE FOR KURS I:
B. Råvarekvalitetskontroll
A. Råvarekunnskap.
C . Bakeprosess.
D Elteprosess
E. Mikrobiologi.
FAGOMRÅDE FOR KURS 2 :
A. Bakeriteknikk - elektrisk og mekanisk utstyr ,valser og transportbånd.
B. Dampteori.
C Kjøling og frys ing.
D. Hygiene.
E. Vernespørsmål
Kursvirksomheten vil bli arrangert som internatkurs. Dagen vil stort sett gå med til forelesninger og demonstrasjoner , mens den enkelte kveld vil bl i benyttet for løsning av gruppeoppgaver . Kursene vil bli arrangert i regi av NCI / STI og som lærere vil bli benyttet spesialister på de forskjellige områder. Vi regner med tilskudd fra staten til kursvirksomheten , men forøvrig må den enkelte arbeidsgiver dekke reise- og oppholdsutgifter for sine svenner.
S. Fl.
EDBreuaskap
- også for bakere og konditorer
"Baki"-produktene garanteres av Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 2804 K
Oslo 5 (sentr.bord 68 34 70)
NCR \y addisjonsmaskin med optisk lesbar konlrollrull
National's Optiske Formskrift (NOF)
er en lett stilisert skriftform som kan leses både av et EDB-anlegg og av det menneskelige øye.
Systemet, kalt NOF, består i at typehjulene som trykker på kontrollrullen , er utstyrt med • optiske • sifre og symboler.
Regnskapsføring
På grunnlag av kombinasjonen addisjonsmaskin / NOF har vi utarbeidet systemer for lagerregnskap, hovedbok- og reskontroføring , status, driftsregnskap og budsjettkontroll
Kontrollrullen
sendes til NCR Datasentr al i Oslo for videre behandling via en NCR 420 optisk leser. Denne er i stand til å lese av alle data fra en kontrollrull · og føre dem direkte inn i EDB-maskinen som gir alle ønskelige rapporter
Bakeriovner
Gjennomløpsovner
Lavtrykks steamkjeler
samt diverse til bakerier A/s STAVANGER
ELEKTROINDUSTRI
Nymannsveien 159
ST AV ANGER - Telefon 28 7 43
HVOR OFTE FÅR DU AJOUR-
FØRTE
REGNSKAPER?
- KORT OM EDB I SMÅ OG MIDDELSTORE BEDRIFTER
Den første av to artikler av produktsjef Jens R øed, NCR.
Mange norske bedrifter avslutter regnskapet bare en gang i året i forbindelse med innlevering av selva ngivelsen. Istedenfor å være en rettesnor i den daglige drift er regnskapet blitt et historisk dokument som presenteres lenge etter at året er slutt.
Dette skyldes som regel ikke manglende erkjennelse av fordelene ved å ha et ajourført regnskap til enhver tid . De bedrifter det her gjelder, er av en slik størrelsesorden at det ikke er økonomisk mulig å ha en egen rasjonelt drevet regnskapsavdeling. Enten har eieren eller sjefen ansvaret for bokføringen eller det blir satt bort til et regnskapskontor.
Setter en bort regnskapet til et regnskapskontor for ordinær manuell regnskap~føring er det nødvendig at bilagene en stor av tiden befinner seg der. I mange tilfeller vil dette resultere i dårligere oversikt og kontroll. Regnskapskontoret på sin side får bilagene sent og ufullstendig eller galt kontert fordi regnskapsfunksjonen i et slikt firma ofte faller mellom to stoler.
HVIS SJEFEN SELV SKAL
TA SEG AV BOKFØRINGEN blir arbeidsmengden så sto r når vi tenker oss et regnskap ført manuelt eller maskinelt på vanlig tradisjonell måte at det nesten er umulig å være ajour. I alle tilfelle må sikkert en stor del av arbeidet skje utenfor normal arbeidstid.
For å kunne arbeide på en rasjonell måte og samtidig ha muligheter
for å styre utviklingen i gunsrigst mulig retning, bør enhver måned vite: Driftsre sultatet
Over sikt over likvide midler og gjeld
Resultatet i forhold til budsjettet
Varebeholdningen
Utestående hos kunder - G jeld til leverandører
De større bedrifter har for lenge siden tatt elektronisk databehandling i bruk og på den måten fått langt mer effektiv regnskapsføring. På grunn av de relativt store omkostninger har små og middelstore virksomheter ikke tidligere kunnet utnytte EDB's fordeler.
I dag kan vi imidlertid tilby elektronisk databehandling til en pris som skulle passe for alle. Dette oppnåes ved utarbeidelse av «standardprogrammer» som er så fleksible at de kan tilpasses forskjellige bransjer og kontoplaner . «Standardprogrammene» skiller seg fra «spesialprogrammene» med langt lavere tilknytningsavgift fordi programmeringsutgiftene blir fordelt på mange bedrifter. De månedlige kjøreutgifter blir også langt lavere fordi flere regnskaper kan kjøres samtidig på EDB-ma skinen. Samtidig er registereringsmaskinene billige og enkle slik at det ikke kreves noen spesialutdannelse for å betjene dem.
HVORFOR EDB - HVILKE FORDELER OPPNAES?
Bokføring ved hjelp av EDB er den hurtigste form for bokføring. Ingen dobbeltregistreringer finn~r sted idet debetkonto, kreditkonto, kunde- eller leverandørnummer blir registrert samtidig og beløpet derfor bare postert
en gang for hvert regnskapsbilag På grunnlag av denne ene registrering skrives automatisk ut alle andre regnskapsrapporter. Dette vil i praksis si at en mengde registreringer, overføringer og sum meringer spares innog utallige feilkilder elimineres.
Hver måned vil regnskapet bli avsluttet automatisk. Opplysninger som før ikke kunne fåes til rimelige kostnader vil nå foreligge til faste tider. Ved å overlate mesteparten av det tidkrevende rutinearbeidet til EDBmaskinen vil verdifull tid bli spart inn for andre oppgaver.
HVA OMFATTER REGNSKAPSSYSTEMET?
På samme måte som systemet er fleksibelt når det gjelder kontoplan, er det stor valgfrihet med hensyn til antall rapporter som hver enkelt vil benytte til enhver tid Maksimalt kan «standardprogrammet» gi følgende rapporter:
I. Kontrollrapport med transaksjonsliste. (En journal med utskrift og kontroll av alle posteringer)
2. Beregning av merverdi- og inve ste ri ngsavg ift
3. Hovedbok
4. Råbalanse
5. Kontoutdrag for kunder og leverandører.
6. Saldolister
7. Budsjettkontroll
8. Driftsresultat
9. Status
I 0. Remittering
I I Inkassasjon
I neste artikkel vil vi nærmere beskrive de forskjellige rapporter.
JENS RØED 0
AV STØRSTE VIKTIGHET:
RASJONELT RE N HOLD I NÆRINGSM I DDELINDUSTRIEN
DEL 1 AV AVDELINGSKONSULENT SVEIN TARALDSEN
Renhold er nø d vendig Dette er sel vs agt i bedrifter som produ serer mat. Et nødvendig onde vil mange si o g grunnen er at renhold allt id har vært oppfattet som et trivielt arbeid som det har vært gjort lite eller ingentn ig for å forbedre.
Imidlertid , stadig økende arbeid somko stninger og t ilde ls betydelig mangel på arbe id skraf t har ført til kra v om effekti vis e ri ng og så på dette felt, og i de siste I O år har renhold sra s jonaliseringen gjort betydelige fram skritt.
D EN F Ø RSTE VANSK
ELI GH ET KO NS U LEN TE N STØTER PA
er som re gel at de loka ler eller bygninger som s kal re ngjøre s ikke er byg-
D ette er første halvdel av en større artikke l av avdelingskonsulent Svein Taraldsen, O slo, der man tar for seg de viktigste smusssteder og noen hovedretningslinjer med særlig tanke på tilpassing i bakerier.
get med dette for øy et Ko stbar e om innredninger og inv e ster inger i maskiner og ut styr kommer derfor ofte på tale Ved nybygg må ma n derfor sørge for at planlegging a v re nhol d et kommer med allerede på prosjekter ing ss tadiet
Følgende ting er nø dvend ig å v urdere for senere å kunne utfø re et effektivt renhold:
I La yout
2. Material valg i tak, vegger, gul v og innredning
3. Faste insta llasjoner til bruk for rengjøringen
4. Tid sme ss ig ut st y r o g ma ski ner i rengjøringen
1. L AY- OU T
La y-out b ø r være slik at man i størst mul ig grad sø ker å begren se t ilsmu ss ingen. Bl.a. b ø r lokaler med for skjell ig tils muss i ng sgrad sø ke s de lt , f.eks. administrasjonskontorer og produksjon sa vdelinger Tran s port veien mel lom disse a vdel inger bør del vis utforme s som en smu ssfelle , slik at trafikk me llom produk s jon og kon t orer ikke tilsmusser de siste og øker beho vet for renho ld .
Når det gjelder produksjonssiden må lay-outen gjøre det mulig å kom -
me fram med reng jø ringsutst y ret. Her må en prø ve å være foru t seende Fora ndr ing i produk s jon steknikk, markeds- og kundeforho ld kan ofte gjøre det nødvendig med endringer i maskinopp stillinger og innredn inger .
NA R D E T G JELD ER GU LVET
må dettte være utstyrt med et tilstrek ke li g antall s lu k e ller renner, og en må på se at det er t ilstrekkelig fall på gul vet Slik og renner må pla ss ere s sl ik at fremtidige endr inger i layouten ikke hindre s En tenker her på a vs tander mellom arbe id sbord og -benker eller rekker av ma skiner . En må sø ke å unngå at s luk eller renner blir liggende under innredning eller apparater.
Der det kommer på tale med skillevegger b ø r disse være a v lett konstruksjon og løftet fra gulvet. Dette bl.a. for å gi adgang til bruk av renhold sma sk iner og at va nn som nytte s i rengjør ing kan pa ss ere under
2. MA TERI A LV A LG I T AK, V EGG E R, G ULV O G I NNRE D NIN G
Det er nøy e sammenheng mellom materialvalg, renholdsteknikk og kost-
DAHLEN ovnsanlegg
Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER , foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane (Trondheim).
«AUTOMATIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. . Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en «Automatic» ovn i 2 etasjer og med gjennomløp (Voss).
Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen
-
VERKSTEDETS RENHOLD
nader. Det samme gjelder kostnader til bygningsmessig vedlikehold. Noen vil hevde at det siste er det viktigste. Imidlertid er rengjøringen en daglig kostnad som i det lange løp vil andra til betydelige summer og sannsynligvis overstige de til bygningsmessig vedlikehold.
Materialvalget kan ofte være bestemt ut fra hva man synes man har råd til, eller man handler ut fra motivet om en hurtig økonomisk gevinst.
Når det gjelder fremtidige anlegg kan man gå ut fra at kravene til hygienisk standard vil bli høynet . Dette gjelder både bedriftens egne krav og krav fra det offentlige.
TAK
Tak bør ha:
Glatt - lett vaskbar overflate
Må tåle hard vask
Være rimelige å vedlikeholde
Når det gjelder tak må man skille mellom åpne fabrikktak, som har en del installasjoner i form av rør og kanaler hengende under seg, og himlinger.
For det førstes vedkommende vil det hovedsakelig bli tale om større hovedrengjøringsoperasjoner som utføres med forholdsvis lange mellomrom. Rengjøringen kan utføres ved at man nytter faste stillinger eller flyttbare stillaser på hjul (gaffeltrucks), eventuelt kan høytrykksrengjøring med lange strålerør komme på tale.
Deler av taket vil i regelen bestå av overlysvinduer eller kupler.
Selve taket vil i slike tilfeller ikke være overflatebehandlet. Skulle man imøtekomme kravet til lett vaskbarhet og stor slitestyrke, kan maling med en epoxymaling anbefales.
Når det gjelder ventilasjonskanaler og rør, eventuelt også bærebjelker, bør disse bygges inn i konstruksjonene eller kles slik at de får en glatt overflate. Rør og kanaler må være fritt-
hengende slik at man kan komme til med rengjøringsredskap.
I LOKALER DER KRAVET TIL ARBEIDSMILJØ
KOMMER STERKERE INN
kan nedforing med himlinger være aktuelt. Slike himlinger vil stort sett bestå av:
a. Brennlakkert eller plastbelagt aluminium
b. Plater på asbestbasis
c. Plater på gipsbasis
De brennlakkerte eller plastbelagte plater byr ikke på noe rengjøringsproblem. De andre vil være porøse og gi godt feste for smuss. Disse må derfor males med en epoxymaling som gir en fast overflate .
VEGGER
Til veggene er det en lang rekke krav som man må prøve å imøtekomme
Glatt, lett vaskbar flate
Bestandighet mot fysiske påkjenninger, herunder såvel hård vask som støtbelastninger
Estetisk tilfredsstillende
Rimelig vedlikehold
I NÆRINGSMIDDEL-
INDUSTRI PEKER FLISEVEGGEN SEG UT
som en god løsning. Kanskje med et forbehold, nemlig bestandighet mot støt. På den annen side viser det seg at mennesker som lever og arbeider i et pent miljø også har en tendens til å behandle tingene pent. Fliseveggen har en psykologisk virkning mot hårdhendt behandling og er estetisk meget tilfreJAillende. På grunn av sin hårde, glatte overflate er den hygienisk og lett å rengjøre. En riktig oppsatt flisevegg vil dessuten ha meget lave vedlikehold:;omkostn inger.
Det som først og fremst taler mot fli seve ggen er pri sen. Den vil f. eks være 4-5 ganger så kostbar som en
ousset betongvegg, malt med 2 strøk epoxy, men jo mer man koster på ved investeringen, desto billigere slipper man fra vedlikeholdet. , I forbindelse med veggene bør man ellers passe på å plassere forsterkninger i form av godt forankrete stålvinkler på alle utvendige hjørner, døråpninger, søyler m. v. Vegger som slutter mot gulv må stå på sokkel med hulkil.
VED VEGGKONSTRUKSJONEN BØR MAN SØKE A UNNGA HYLLER OG NISJER
Alle horisontale flater vi l virke som smussamlere. Dersom man ikke kan unngå forryking av vegger bør man legge inn et skråplan slik at veggen lett kan spyles ned. Man forhindrer samtidig at man får en uønsket hylle som vil kunne bli brukt til bortsetting av ting som ikke bør være der. Lette skillevegger som står på støtter (spanskvegger) kan være plater av plastlaminat, plastbelagt stål eller aluminium, trådglass o.a Platene plasseres gjerne i rammer av stål eller aluminium, fortrinnsvis ikke av tre da dette lett påvirkes av fuktighet.
GULV
Riktig valg av gulvmateriale er av største betydning. Mange krav skal søkes imøtekommet. Det vil føre for langt å gjennomgå alle valgmuligheter. Vi s kal søke å begrense oss til hva som er mest aktuelt for bakerier Til slike gulv vil vi stille følgende krav:
Må tåle nedfukting i forbindelse med rengjøring.
Må tåle trafikkbelastning av traller og vogner, tildels med jernhjul, samt punktbelastening ved maski ni nsta llasjon
Videre må gulvet være: lett å holde rent glisikkert og bestandig
Punktene om renhold og glisikkerhet er som regel vanskelig å kombinere.
(Forts. side 49)
Sefyfølgelig finnes det også personlige arbeidsklær for restaurantpersonell!
At man vil ha behagelige klær og arbeide i, er en selvfØlge, men akkurat yrkesklær har lenge vært en tilbakesatt avdeling sammenliknet med andre klær.
Men nå har vi forsøkt å rette på dette, og det har blitt gjort med hjelp av dyktige designere. For at vi skal kunne vise alt hva vi har kommet med, må vi be Dem sende oss kupongen til hØyre, så sender vi katalogen 72, hvor De vil finne hele kolleksjonen.
Her er et lite utvalg fra katalogen:
Forkle i hvit terylene-bomull, med markerte sømmer i matchende blå farge. Finnes også i brunt med sømmer i orange.
Størrelser 34-46. 3011 Forkle 108,05 9121 Hodeplagg i lyseblått eller rosa 16,20
Her ser De et av de flere romantiske plagg, som vi har laget for restauranter, vertshus og konditorier Det finnes to plagg i samme stil, en midikjole med forkle og en blomstret kjole.
Stoffet i selekjolen er polyester-bomull. Blusen, forkle og hodeplagg i bomull.
Lyseblå farge på både det ensfargede og blomstrede.
Størrelser 34-44.
3151 Selekjole 69,15
3153 Bluse 47,25
9121 Hodeplagg 16,20
Forkle i mørkebrun galon for både damer og herrer.
37 galonforkle 34,55
Forkle i rød bomull for både damer og herrer.
35 Bomullsforkle 37,65
Stripete bomullsskjorte
Blå skjorte finnes i størrelser 34-46 og rosa i herrestørrelser 46-56.
33 Stripete bomullsskjorte 51,65
Klassiske kokkeklær i bomull. Jakke med sorte kuleknapper og pepitamønstrede bukser i størrelser 44-56. Kokkelue i størrelser 54-59.
89 Kokkejakke 49,90
81 Kokkebukser 57,30
28 Kokkelue 16,45
Kjole i terylene-ull som vi har laget for blant annet serveringspersonell.
Stoffet er lettstelt, kjolen vaskes som finvask 60° og drypptØrkes, ingen stryking. Lang glidelås foran. Motfold foran og bak gir god bevegelsesfrihet i kjolen. Trekvartlang arm.
Finnes i grønn og rosa. Størrelser 34-46 8921 Kjole 142,65
Butikk i Oslo!
Adresse: Teatergaten 2, Oslo 1 I denne butikken finnes alle plagg i kolleksjonen for de som vil se og prøve våre klær. Det finnes også plagg i 2 :a sortering som vi selger direkte i butikken.
Klærne sendes mot postoppkrav, med full retur- og bytterett. r 'raktfritt ved ordre over kr. 150,PRISENF. ER INKLUSIVE MOMS.
r Klipp ut kupongen og send den til:
I HEJCO YRKESKLÆR, Postboks 6781
I Teatergt. 2, Oslo-1. Telefon 33 13 54 I
J stk.art nr. stØrr farge i\ pris I
I stk. art. nr. størr farge i\ pris I
I stk. art. nr. størr farge i\ pris :
I j Navn I :Mre=
J Postnr/ Postadr.
I Send katalog 72.
trnm,1 -Os~
Recept från SMR - Foto Konditorn
APELSINTARTA
Bottnar (4 sl):
600 g smor
aoo g agg
500 g socker
300 g apelsinsaft (juice)
1000 g vetemjol
40 g bakpulver
Vispa smor och socker luft igl. Ror ner eggen i tre omgångar. Tillsatt apelsinsaft (juice) Mjol och bakpulver siktas och blandas ned i smeten. Hall smeten i kakfarmar (rymd ca 2 I). Gradda i ugn vid 175° i 50 min. Stjalp upp kakorna, låt dem kallna och dela dem i tre delar.
Fyllning och garnering (1 tårta) :
150 g chokladtryffel
300 g vispod greidde
Lagg samman bottnarna med chokladtryffel (ev. smaksatt med apelsinpasta). Stryk på rikligt med greidde. Spritsa ett ojamnt monster med smalt choklad. Om så onskas garnera kanten med sleit eller krusig tyll.
Mordeg till bottnar:
500 g socker
1000 g smor
1500 g vetemjol
250 g agg (ca 5 st)
Fyllning och garnering (1 tårta):
300 g vispod greidde 1 burk konserverade fikon (ca 500 g) ca 50 g tårtgele
Av mordegen kavlas runda bottnar 25 cm i diameter ca 3 mm tjock Låt fikenen rinna av och dela halften av dem något Lagg samman 2 eller 3 mordegsbottnar med 150 g vispod greidde samt de delade fikenen emellan. Garnera tårtan med 150 g vispad greidde och fikon samt hyvlad choklad (Fikonen penslas med tårtgele.)
Fl KONT ARTA
Konsulent Ulrich Otto, SIFU:
"Figurvanliga" bakverk
CITRONSUFFLEB;ll;GARE
Ingredienser:
2 st citroner
250 g vitvin
75 g socker
1000 g vispod grodde 8 blod gelatin mandorinklyftor roda bigorråer plostbagore (180 ml)
YOGHURT-BAKELSER
Arbetsbeskrivning:
Raspa 2 st citroner och pressa ur saften. Tillsatt 250 g vitvin och 75 q socker Ror ned 8 blad smalt gelatin. 300 g vispod grodde vispos hastig! ned i vitvinsblandningen. Darefter rores de återstående 700 g grodde forsiktigt ned. Fyll ca 40 st plastbagare (180 ml) till halften med citronsufflen och spritsa på en stor graddrosett (krusig tyll nr 12). Garnera med mandarinklyftor och roda bigarråer
PERSIKO-BAKELSER
Ingredienser:
200 g kallrord vaniljkram
1200 g vispod grodde
100 g hackode valnotskarnor
6 blad gelatin 1 burk (800 g) konserverade pers i kor
400 n aqar-agar-losning
100 g vatten
Arbetsbeskrivning:
Hall innehållet i en burk (800 g ) konserverade persikor i ett durkslag och låt rinna av. Skar de avrunna persikorna i remser och lagg
MALAGA-BAKELSER
lnaredienser:
300 g yoghurt
400 g vispod grodde
100 g kallrord vaniljkram
5 blad gelatin ca 45 st mordegsformar
Arbetsbe:;krivning:
Fodra aluminium-formor med mo rdeg och baka av. Blanda 300 g yoghurt med 100 g kallrord vaniljkram. Varm 5 blad gelatin och ro r ut dem med litet av den vispode gradden. Ror ned gelatinblandningen och 400 g vispod grodde i yoghurtblandningen Fvll formarna med fromagen och stryk jams med kanten Spritsa på en stor graddrosett med krusig tyll nr 12 och gornera med ett konserverat korsbor. Kalorivarde per bakelse : ca 150
Ingredienser:
200 g malagavin
50 g cognocoram
100 g cornflakes
100 g chok lad
1000 g vispod grodde 8 blad gelatin något salt carmastrossel små marang toppar
Arbetsbeskrivning:
Blanda 200 g malagavin med 50 g cognacarom och en nv..,a salt
100 g cornflakes blandas med 100
två sl i verje bombform (ca 45 st, 7 Gm diameter). Koka 400 g agaragar-losning med 100 g vatten och hall i formerne. Låt steina . Varm 6 blad gelatin och ror ut dem i litet av den vispede gradden Blanda 100 g hackade valnotskarnor med 200 g kallrord vanilikram och ror ned 1200 g vispod greidde Tillsatt den varma gelatinlesningen Fyll formerne med framagen och tack dem med lunna, runda, utstuekna anslagsbottnar (7 cm diameter). Frys ned Efter nedfrysningen varmes formerne i hett vatten , stjalpes och kapsles
g smalt choklad och krasses Smalt 8 blad gelatin och ror ned dem i vinet Vispa hastigl ned 300 g vispod grodde i vinet Darefter rores de återstående 700 g grodde forsiktig! ned och krassede cornflakes tillsattes Fyll bombformer (ca 35 st) med framarien och tack dem med lunna, runda, utstuckna anslagsbottnar (7 cm diameter). Frys ned Efter nedfrvsnin ,gen varmes formerne i hett vatten och stjaloes. Då bakelserna tinet , stro på carmastrossel och satt dem i papperskapslar Garnere med små marangtoppar.
100 g smalt chok lad. Om kra men steln~r, varm den forsiktig! till ca
ANANAS-BAKELSER
Ingredienser:
500 g kallrord vaniljkram
750 g vispod greidde ca 12 sl små ananasskivar reda biaarråer ca 45 sl bakade mordegsformar
AGAR-AGAR-LOSNING
4000 g vatten l
1500 g socker J~kokas
50 g glykos
50 g agar-agar-pulver i bland as 500 g socker Jkokos igen
30°C. Ror ned 300 g vis~ad greidde mycket hastigl och tillsatt derefter de återstående 700 g greidde. Fyll ca 45 sl plastbagare (180 ml) till halften med choklodgradden Skiva 8 sl medelstora bananer och demma dem latt med florsocker. Blanda bananskivorna forsiktig! med litet sockerlag smaksatt med romarom. Lagg ca 5 bananskivar runt bogarens kant. Spritsa på en stor graddrosett {krusig tyll nr 12) så att den tacker bananskivorna Stro lit et rostede mandelspån och litet carmastrossel på graddrosetten.
Arbetsbeskrivning:
Fodra ca 45 sl aluminiumformar med mordeg och baka av. Blanda kramgrodde av 500 g kallrord vaniljkram och 750 g vispod greidde. Fyll formerne med kramgradden och stryk jams med kanten Spritsa på en stor graddrosett (krusig tyll nr 12) Halvere (horisontalt) små ananasskivar och dela dem på milten. Stick ned de-n halva ananasskivan i nraddrosetten Garnere med en rod bigarrå.
"Figurvanliga" bakverk
Ingredienser : 10 dl aprikospulp
100 g socker
50 g syltstabilator
600 g yoghurt
1000 g vispod greidde 8 blad gelatin ca 45 sl mordegsformar
APRIKOSFROMAGE-BAKELSER MED YOGHURT
Arbetsbeskrivning:
Fodra aluminiumformar med mordeg och baka av 100 g socke r blandes med 50 g s yltstabilator och ro res ned i 10 dl aprikospulp (apr ikospulp : se Aprikosfromagebakelser) Varm 8 blad gelatin och ror ut dem i litet av den vispede grodden Ror n e d 600 g yoghurt och 1000 g vi s pod grodde i aprikospulpen Tillsatt den varma gelatinblandningen Mordegsformarna fylle s med framagen (sleit tyll nr 18) i form av e n rund kupol. Låt steina i kyl. G a rn e re med groddrosetter (krusig tyll ) och halverede rode bigarr å er Kalorivarde p e r bakelse : ca 170
P1'RONBAKELSER MED YOGHURT
Ingredienser:
1 burk (ca 800 g) konserverede pciron
250 g vitvin
250 g paron s aft
50 g s ocker
8 g agar-agar-pul ve r
600 g yoghurt
100 g sock e r
800 g vispod grodde 8 blad gelatin
Arbetsbeskrivning:
Hall innehållet i en stor burk (co 800 g) konserverade paron i ett durkslag och låt saften rinne av Koka 250 g vitv in ach 250 g paronsaft. Blanda 50 g socker och 8 g agar-agar-pulver och ror ned i vitvin-paronsaften , Kokos igen
JORDGUBBSB1'GARE
Hocke ca 400 g paron i tarningar. Fordele dessa i ca 45 sl bombformor (7 cm diameter) och hall over den varma paronsaftblandningen Låt steina Varm 8 blad gelatin och ror ut dem i litet av den vispede gradden 600 g yoghurt och 100 g socker blandes med 800 g v ispod
Ingredienser:
500 g kvarg / Keso
500 g yoghurt
50 g socker
8 blad gelatin
1000 g vispod grodde ca 500 g jordgubber
grodde Tillsatt den varma gelatinblandningen och fyll formarna med fromagen Tack formerne med tunna, runda, utstuckna anslag s bottnar (7 cm diameter) Frys ned Efter nedfrysningen varmes formarna i hett vatten , stjalpes och kapslas Kalo r ivarde per bakelse : ca 150.
Arbetsbeskrivning:
Passere 500 g kvarg / Keso nenom en fin sikt och blanda den vål med 500 g yoghurt och 50 g socker Varm 8 blad gelatin och ror ut dem i litet av den vispode gradden Blanda yoghurt-kvarqen med 1000 g vispod grodde och lillsott den varma gelatinblandningen Ca 45 st plastbagare (18 el) fylles till halften med fromagen Lagg rikligt med jordgubbar runt kanten och garnera med en stor graddrosett (krusig tyll nr 12).
Kalorivarde per bakelse : ca 150.
-
VERKSTEDETS RENHOLD
{Forts. fra side 47)
KLINKERFLISER ER ET GULVBELEGG
som tilfredsstiller disse krav hvis økonomien tillater det. Men her gjelder det samme som for veggene; investeringsomkostningene er høye, mens vedlikeholdsomkostningene er la ve hvis gulvet er skikkelig håndverksmessig lagt.
For flisegulv gjelder forskjellige leggealternativer, alt etter hvilke krav man stiller til gulvet . En a v grunnene til de høye kostnader er bl.a. at gulv av noen størrelse må utføres med glidesj ikt og med dilatasjonsfuger, dette for å unngå at enkelte partier «buler opp».
For gulv som utsettes for s pesielle påvirkninger eller sterk mekanisk belastning fordres spesialprodukter for legging og fuging
Dersom man i et spesielt område ønsker et glisikker+ gulv kan en sintret (tørpresset) flis med tilsetting av karborundum nyttes. Denne flistype er imidlertid ekstra kostbar.
Dersom man ikke finner å kunne legge et flisegulv er
BETONGGULVET DET
MEST NATURLIGE
ALTERNATIV
Det bør påsees at gulvet får en førsteklasses utførelse. Særlig viktig er det å unngå svanker og sprekkdannelser.
Betonggulvet bør ikke stå ubehandlet, men gis et belegg av f. eks. epoxy . Derved oppnås en jevn overflate som er lett å rengjøre
INNREDNING
Veggene er allerede nevnt og fliseveggen synes å være et godt, men noe kostbart alternativ. Det er selvsagt ikke snakk om å fliselegge hele veggen, men en brystning opp til ca. 2 meter
En annen mulig løsning er å belegge veggen med et plate, f. ek s. epoxy eller polyuretan.
Øvrig innredning bør også vies omtanke. Langs veggene finnes i regelen faste benker eller bord, eventuelt med hyller under
Det vil være en fordel om disse bordene helt eller delvis er forsynt med rygg-plate, dette for å hindre at mel og deigrester m. m. får anledning til å falle ned på baksiden, tilsmusse veggen og vanskeliggjøre gulvrenholdet.
Med tanke på at gulvet kan ha behov for grundig rengjøring med vann, eventuelt ved spyling, bør ikke hyller være pla ss ert for nær gulvet Diss e hyller kan bl. a. være lagerplass for rengjorte brett og kar. Dersom hyllene er for lavt plassert kan rengjort utstyr bli tilsmusset under gulvrengjøringen.
NAR DET GJELDER
BENKER OG BORD
vil vi for øvrig anbefale at man unngår skuffer for oppbevaring av red-
skap. Skuffer er gjemme steder for skitt. Det er enkelt «å rydde» ned i en skuff og så glemme hele saken. Skuffer er også tidkrevende å foreta storrengjøring av. Bruk åpne hyller eller heng redskapen på veggen slik at behovet for rydding og renhold kommer tydelig fram Alle ben på benker og bord representerer en ulempe for gulvrengjøringen, enten denne utføres manuelt eller med maskiner. Dessuten samles selvsagt smuss rundt bena. Benker kan derfor med fordel veggmontere s. Innredning og maskiner plas sert på sokler er også en fordel framfor på ben, rengjøringsteknisk sett Ulempen ved slik fastmontering er imidlertid at mindre lay-outen-dringer ikke så lett lar seg gjennomføre.
• Del 2 følger i mars•nummeret.
SATSA PÅ FRAMTIDEN
GENOM DITT KUNNANDE
Avlågg gesållprov
vid
Konditorfackskolan i Uppsala
SKOLAN FOR DEN AMBITIOSA FACKMANNEN
Sista 3•månaders fullstandig Konditorkurs 4 april - 17 juni 1972
l•årig fullstandig konditorkurs 28 augusti 1972 - 10 juni 1973
AvgiRsfri skolgång. Internat. (37 norska konditorer har till dags dato besøkt skolan)
Undertecknad / texta / anmaler sig till:
D 3•månaders kurs D I•årig kurs
D Var god sand pro spekt!
Namn
Postnummer och sted
Sandes till:
KONDITORFACKSKOLAN, Postbox 13051, 750 13 Uppsala 13, SVERIGE, tel: 018•148002.
FORSTEMMENDE
AT BRØD
OG BAKERVARER OMHYLLES AV RØYK
Ikke sjelden opplever vi a t forre tninger vi besøker i den hensik t å skaffe oss d e t daglige brød, er så tåkelagt av røyk at vi bare nødig avslutter noen handel. Det vi har i tankene er de mindre brødutsalg som har noen ganske få bord beregnet på kunder som vil nyte sin kaffe og kake på stedet. Mange av disse kundene tar seg en røyk til ka ff ekoppen, og det er denne røken som legger seg som et tett slør over brød, napoleonskaker og annet bakverk.
Spørsmålet melder seg uvegerlig om disse røklagte brødutsalg har myndighetenes velsignelse. Ved henvendelse til Oslo Helseråd får «Arbeiderbladet» opplyst at det faktisk er tilfelle.
(Fra artikkelen i «Arbeiderbladet » )
I Helse rådet får vi opplyst at det er ganske mange krav som må oppfylles før det blir gitt bevilling til serveringsdrift. Det er blant annet regler for hvordan matvarene skal fremstilles og oppbevares og for hvordan bestikket skal rengjøres.
Videre skal det være et riktig antall toaletter etter driftens størrelse
"Større forståelse for sunt og riktig kosthold gir øket knekkebrødforbruk"
Wasabrad er sterk salgsøkning i Norge
- Etter at knekkebrødforb ruket her i landet i mange år har ligget på et relativt lavt nivå, ser det ut til at nordmenn nå har fått øynene - og munnen - opp for knekkebrød for alvo r, forteller Rigmor Vesje ved Knekkebrødkonetoret til «Baker-Konditor».
Det er Wasabri:id A B - verdens desidert ledende knekkebrødprodusent, som forteller dette. Allerede etter a t bare IO av årets månede r var gått, har man passert I9 70's
salgstall for samme periode med over 350.000 pakker! Det er forresten ikke bare i Norge at Wasabri:id er populært. Også ellers i Europa kan bedriften fortelle om sterk fremgang, bl.a. i Tyskland, England og Holland. Fremgangen har etter all sannsynlighet sammenheng med folks økende forståelse for et sunnere og riktigere kosthold og sans for næringsmidler uten kunstige tilsetninger, me ner fr u Vesje
Visse regler for ventilasjon finnes også, men her stil les det i-kke så strenge krav som mange mener er ønskelig. Når det gjelder det spesielle fo rhold b ladet har pekt på, får man opplyst at helsemyndighetene ikke har noen hjemmel for å gripe inn mot røkfy lt e brødu t sa lg
Overlege Kjell Bjartveit i Statens Tobakkskaderåd sier på «Arbeiderbladeh>s henvendelse a t dette er ett av mange eksempler på såkalt passiv røking ;om ikke-røkende personer stadig er utsatt for Man har i dag ikke vitenskape lige res ultater som viser at slik passiv røking er forbundet med alvorlig helsefare, sier overlege Bjartveit. - Jeg synes imidlertid at alene det faktum at mennesker generes av andre røyking burde væ re grunn nok til at man finner fram til ordni nger som fritar ikke-røke re for slik påvirkning.
Tilskudd og støtte for å komme til handelsmann
Innbyggerne i Sandvik i Gildeskål Nordland skal få kommuna l støtte for å komme seg i butikken. - Formannskapet i kommunen har vedtatt å stille 50 kroner uken til disposisjon for folkene i denne lille, avsidesliggende grenda slik at de skal få komme til Følvik for å handle matvarer.
Helst ville Sandvik-folket hatt en båtrute et par ganger i uken, men da de søkte kommunen om dette, ble det i stedet gjort vedtak om reisegodtgjørelse frem til februar neste år, da veien til Alsvik, som har post, ekspe d isjon og butikk, er fe rdig, me lder «Nordlandsposten».
BKLF's konditor-stipendiat har tatt svensk "gescillbrev"
Hr. Terje Kristiansen, Moelv, var en av de to som fikk tildelt Baker- og Konditormestrenes Landsforening's konditorfagskole stipend til videreutdannelse for konditorer. Hr. Kristiansen var eleu ved konditorfagskolen i Uppsala, og her er hans rapport fra oppholdet der:
Først vil jeg takke så mye for stipendiet. Det ble til en stor hjelp for meg under oppholdet i Uppsala.
Kurset begynte den 30. august, og varte til 20. november. Det var ialt ti elever, som foruten meg, kom fra Sverige og Finnland. Lærere var rektor Migg Sporndly, Algot Svensson og Walter Hartfelder.
Arbeidsuken va r på fem dager fordelt på 8 timer hver dag Dagen startet med en time teori . Denne timen syntes jeg var veldig vik tig og interessant. Denne teorien lignet ikke mye på den man er vant med fra skolen. Vi ble heldigvis spart for en masse tørre tall og kjedelig statistikk Isteden fikk vi aktuelle eksempler på hvordan det foregår ute i det prak-
tiske arbeidsliv. Vi hadde ingen avs luttende eksamen i teori, men vanlige prøver hadde vi hve r fjortende dag. Uten rektor Migg Sporndly bak roret i disse timene er jeg redd for at det hele hadde blitt en god del redusert. Hans entusiasme for faget er kort og godt fantastisk
Den praktiske delen av undervisningen var inndelt i følgende kurs a 14 dager:
I: H ve te-, wiener- og butterde ig.
2: Småkaker og biter .
3: Formkaker, fylte kaker og ba keiser.
4. Konfekt.
5: Karamell.
6: Dekor, iskrem og krokan.
7: Marsipanmodellering.
Samtlige elever tok Sve nnebre v , eller Ge sa llbre v , som det kalles derborte. Jeg tror jeg våger å påstå at den er mere omfattende enn den vi har her hjemme. Hver fjortende dag måtte vi stille ut det vi hadde gjort. En jury kom deretter og bedømte det etter en skala fra O t il 6 poeng. Etter alle kursene var unna-
LANDSFORENINGEN DELER UT TO NYE KONDITOR-STIPENDIER
Det utdeles i år 2 porsjoner a kr. 1.000,- fra Baker- og Konditormestrenes Landsforening's Konditorfagskolefond til videreutdannelse for konditorer som har avlagt Svenneprø ve i faget.
Søknad inneholdende opply s ninger om søkerens utdannelse og praksis samt hva stipendiet tenkes benyttet til, bilegges attester og sendes Baker-
og Konditormestrene s Landsforening, St. Olavsgt. 28, Oslo I, innen I. mai 1972.
Det er ikke trykt spesielt søknadsskje ma Søker som er i arbeide må få sin ansøkn ing påtegnet av me ster . Vi ber våre medlemmer gjøre ovenstående kjent for si ne svenner.
Sv. Fl.
giort, måtte man ha et gjennomsnitt på 3 poeng i teori og praksis for å klare kravene til Svennebrevet.
Til slutt vil jeg bare tilføye at jeg er veldig godt fornøyd med tiden på Konditorfackskolan, og vil på det varmeste anbefale den for andre. Jeg kan garantere at det er en god investering.
Vennlig hilsen Terje Kristiansen.
«Baker-Konditor » takker for denne interessante og gode rapport og håper at den fører til at mange flere av våre yngre konditorer søker dit.
HUSK .... bruk REFLEKS!
RUNDVIRKER
Van Dijk - stor type ønskes kjøpt ,,Bill. mrk 90° - venstre utgang"
Goman-bakeriet til Namsos!
STEINKJER
Dest er nå klart at det planlagte NKL-bakeriet vil bli lagt til Namsos. Bakerier, som etter det vi får opplyst skal gi 16-17 nye arbeidsplasser, vil ventelig bli lagt til det nye industriområdet på Spillumsstranda Detaljerte opplysninger foreligger imidlertid ennå ikke fra NKL, men stedsvalget er klart.
Som kjent har også Namdalseid vært inne i bildet, men denne muligheten ble atskillig redusert etter at Steinkjer Samvirkelag ikke ville ha noe med bakeriet å gjøre.
Det er klar skuffelse på Namdalseid over at bakeriet ikke kommer dit , men, som en av dem NA. har snakket
med sier: Vi visste det hele tida at ikke bakeriet kom hit.
Det er ikke klargjort fra NKL ennå om de har tenkt å bygge selv, eller om de vil be kommunen om lokaler. Om det blir tilfelle, er det opp til formannskap og kommunestyre å avgjøre om det skal gis plass tiil bakeriet i et nytt industribygg.
NKL HÅPER PA ET NYTT INDUSTRIBYGG
- Hvis Namsos kommune kan tilby oss lokaler i et industribygg er vi svært interessert i det, sier sjefskonsulent Ruud-Hansen i NKL. - Etter at vi fikk melding fra Namdalseid formannskap om at lokalene i meieri-
bygget nå blir bortleid til andre, må vi se oss om etter et nytt sted, og da kan valget falle på Namsos.
NKL har ennå ikke utarbeidet detaljerte planer for et stor-bakeri i Namdalen, men hvis det først blir et bakeri blir det helt moderne med automatisk produksjon. - Vi går ikke på akkord med kravene til kvaliteten, sier Ruud-Hansen.
Sjefskonsulenten kan opplyse at NKL har kontakt med Namsos kommune om saken og er interessert i å få bekreftet hvorvidt kommunen kan stille lokaler til disposisjon eventuelt i et nytt kommunalt industribygg.
Bakeriet skal levere brødvarer til hele Namdalsdis-triktet
• I NKL-planer om fellesbakeri Alvdal-Haltdalen-området
Røros og Tynset aktuelle steder for de 15 nye arbeidsplasser dette medfører
RØROS
Norges Kooperative Landsforening arbeider med planer om å bygge et Goman-bakeri som skal dekke distriktet fra Alvdal/Rendalen i sør til Haltdalen i nord. Bakgrunnen for disse planene er at flere små bakerier har vanskeligheter med brødforsyningen og at mindre bakerier er ulønnsomme og urasjonelle i drift.
Planene er enda på et helt forberedende stadium, men representanter fra NKL har for en tid tilbake vært i kontakt med samvirkelagene i distriktet for å høre om de er interessert i en slik samordning. Betingelsen for at planen skal bli en realitet er
nemlig at den får positiv oppslutning fra samtlige samvirkelag.
Ruud-Hansen, som leder bakeriavdelingen i NKL, sier at man enda ikke er kommet svært langt i arbeidet, men at planene nå er modne for å bli realisert. Samvirkelagene i distriktet har vært svært interessert i en slik samordning, og det er visse ting som tyder på at vi skulle få realisert planene hurtig. Bakgrunnen er at de bestående bakerier er urasjonelle og små. Når det gjelder valg av sted har selvfølgelig ikke NKL tatt noe standpunkt enda, men naturlig nok er det et av stedene Røros og Tynset som peker seg ut. I første omgang regner man med at et slikt bakeri vil innebære 12-15 arbeidsplasser.
Bestyrer Langeng ved Os Samvir-
kebakeri sier at planene ikke er behandlet i styret enda, men den har vært luftet i representantskapet. De små bakeriene er ulønnsomme, og Os Samvirkelag har den siste tiden sett seg nødt til å legge ned sitt utsalg med kafe i bakerigården. Samvirkelaget har også besluttet å innstille egentransporten av brødvarer fra bakeriet. Langeng understreker ellers at dette er et stort prosjekt som forutsetter at alle samvirkelagene blir med, og han håper at planene får oppslutn ing.
Heller ikke Røros Samvirkelag har drøftet planene. Bestyrer Rolf Wesselvold sier til «Fjell-Ljom» at bakeriet til Samvirkelaget på Røros har gått bra, men det har delvis vært vanskeligheter med brødforsyningen i distriktet.
GULVPROBLEMER?
ACRVL FUGEFRITT GULVBELEGG
løser Deres krav til et sklisikkert, bakteriefritt og slitesterkt gulv.
Cupridur Acryl Industri: 3-4 mim. Cupridur Acryl - Topcoat: 1-2 Egnet til bruk i meierier, slakterier, mim. Egnet ' til bruk i laboratorier, bryggerier, mek. verksteder, støpe "' lager, sk9ler, sykehus o.l. rier, trykkerier, skipsverft o. I.
KAN LEGGES PÅ JERN, BETONG, KLINKER, TRE OG TERAZZO.
STYRKE SOM GOD BETONG ELLER KLINKER.
JÅLER EN PUNKTBELASTNING OPP TIL 500-600 KP/CM 2 •
ER KLAR TIL FULL BELASTNING 2-3 TIMER ETTER LEGGING.
RESISTENT OVERFOR SYRER, OLJER, ALKALIER OG DE FLESTE OPPLØSNINGSMIDLER.
CUPRIDUR ACRYL GULV LEVERES ETTER DERES SPESIELLE BEHOV. VI PÅTAR OSS BESIKTIGELSE, ANBUD OG UTFØRELSE.
Referanse:
BAKERMESTER TEIGE C/0 W. B. SAMSON A/S - TLF. 56 56 80 - OSLO
PRODUKTER A/S
INDUSTRI OG BOLIGSERVICE
FYRSTIKKALLEEN 19, OSLO 6
POSTBOKS 6154, ETTERSTAD
TELEFON: 68 65 05
Vi ønsker nærmere informasjon om Cupridur Acryl fugefritt gulvbelegg.
Firma: ................•..............
Adr.: Tlf.: ..........•.................
Kontakt: .•...........•...•.....•..•...
I dagene 9.-10. november 1971 var faglærer Helge Mikkelsen, ved
Stavanger yrkesskoles Baker- og konditoravdeling og hans elever på besøk i hovedstaden hos bl.a. firmaene A/S Pals, De Forenede Margarinfabrikker A/S og De norske Gjær- og Spritfabrikker A/S. Gruppen benyttet også anledningen til å besøke baker- og konditoravdelingen ved Oslo yrkesskole på Sogn.
- Vi hadde en meget hyggelig og lærerik tur, og vi er firmaene stor takk skyldig for denne enestående invitasjon til hovedstaden, forteller faglærer Mikkelsen til «Baker-Konditor».
Fra besøket laget elevene en kort omtale, og bladet gjengir nedenunder inntrykkene fra studiereisen:
«Etter invitasjon fra de nevnte bedrifter, kom vi fra Baker- og konditoravdelingen og faglærer Mikkelsen, med nattoget til Oslo tirsdag 9. november.
Salgssjef H. Scharff, konsulentene Tømmereide og Frø shaug i De forenede Margarinfabrikker A/S ønsket oss velkommen på stasjonen, og kjørte oss til Oslo yrkesskole på Sogn. Etter en kort omvisning ved faglærerne Finn Christensen og Odd Brustad på baker- og konditoravd. fikk vi en dei!ig frokost. Sammen med Odd Brustad fikk vi se pølsemakeravdelingen, herre- og damefrisøravdelingen og husstellavdelingen. Vi fikk også prøve oss i lærernes trimrom. Da vi kom tilbake til bakerog konditoravdelingen demonstrerte
Odd Brustad blåsing av karamell, og Finn Chri stensen forklarte oss hvordan oppslagsmaskinen av brød virker. Kl. 12 _ fikk vi en deilig lunsj på husstellavdelingen.
Fra Oslo yrkesskole gikk turen til De norske Gjær og Spritfabrikker A/S. Salgssjef P. Hamre ønsket oss
Rapport fra Stavangers yrkesskoles hovedstadsbesøk
velkommen og ingeniør Sandberg fortalte om fremstillingen av gjær. Senere fulgte vi produksjonen, og det var interessant å følge gjærcellens gang fra laboratoriet til gjæren kom ut ferdig pakket.
På prøvebakeriet viste konsulent Hammer oss de produktene som Gjærfabrikken selger til bakerier og kondietorier. Vi fikk se og smake på kaker som var laget av disse produktene. Om kvelden var vi firmaenes gjester på en teaterforestilling. En meget hyggelig aften. Vi overnattet på Haraldsheimen ungdomsherberge.
Onsdag morgen ble vi hentet og kjørt til Agra margarinfabrikk, hvor fabrikken også har sitt prøvebakeri. På prøvebakeriet ble det laget en kneippbrøddeig og en loffdeig med fabrikkens fettprodukter. Mens det oppslåtte bakverket stod i raskerommet fikk vi følge produksjonen av margarin og bakefett. Fra de store tankene i kjelleren med vegetabilske og animalske oljer, går oljen over i blandingskarene hvor de blir tilsatt surnet melk, sal, farge, emulgeringsstoffer og vitaminer. Fra blandingskarene går den flytende margarinen over på isavkjølte tromler og stivner. Den stivnede margarinen blir så krapet av tromlene og går over i pakkemaskiner og margarinen kommer ut ferdig pakket.
Vi fikk vite at margarinen dekker lh av dagsbehovet for vitamin A og
D. Vi fikk også se pakkingen av majones, kaviar m. m. men mest imponerte en maskin som knekket egg . Etter omvisningen ble vi servert både smørbrød og kaker. Til slutt fikk vi en orientering om de produkter som De forenede margarinfabrikker lager.
Siste firma vi besøkte var Pals NS. Salgsjef Nils Frium ønsket oss velkommen og viste oss rundt i fabrikken. Vi fikk se fremstillingen av alle de makron- og pulverprodukter fabrikken lager. Frium kunne fortelle at f.eks. ved kjøp av mandler, så måtte fabrikken betale mandlene mens skipene som førte disse til landet ennå lå i sjøen, og det var ikke små beløp det dreiet seg om.
På prøvebakeriet demonstrerte Roa-Olsen produkter som fabrikken lager og kaker laget av disse.
Som ved de andre stedene vi besøkte ble vi godt oppvartet med deilig mat. Sammen med Pals sine representanteer hadde vi noen hyggelige timer ved bedriften.
Vi, elever ved baker- og konditoravdelingen ved Stavanger yrkesskole, vil takke for den fine orienteringen og den gode mottakelsen vi fikk overalt.
Det var en lærerik og hyggelig tur.
TIL SALGS
3 stk. soft ice maskiner mrk. EDE tilsalgs for kr. 5000,- tilsammen.
Henvendelse
Bristol Konditori tlf. Trondheim 23 000.
TLF .: SENTR B 20 8918
OKI Delikate, hensiktsmessige pakninger for salg av bløtkaker . Stort utvalg til alle sorter bakverk.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/5
Ørsta Eskefabrikk ½
Lillehammer , tlf. (062) 51 361
Kontakt oss, vi kan kanskje gi Dem en tilfredsstillende løsning når det gjelder:
- KJØLE- OG FRYSEANLEGG
- RUSTFRIE KJØLESKAP, KJØLEBENKER, SMØREBORD
- RUSTFRIE ARBEIDSBENKER
- CAFETERIADISKER TIL ALLE FORMAL
- SERVERINGSVOGNER FOR SYKEHUS
Spesialitet : ESKER OG BRETT !il bakeri og konditori
Standardstørrelse , lagervare , hurtig levering
SKI MEK. VERKSTED
- SKITelefon 86 I 5 60
KZ-STÅLHYLLEINNREDNING
FOR RÅVARER OG EMBALLASJE
SELVBÆRENDE , KAN FLYTTES, FORANDRES OG BYGGES UT ETTERHVERT. BE OM SPESIELL BAKERBROSJYRE SOM BL.A. VISER EKS . PÅ BRØDPOSEHYLLE .
TAPE MED TRYKK
- effektiv merking til lav pris
Be om tilbud.
A/S PAPIRLAGER
Tanke Svilandsgt 47 4001 Stavangr - (045) 26 554
DUELL
FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING
Hvitt mel og alkoholtrang
Hr. Red
« Da det hvi te melet kom i bru k fikk vi stor mangel på de «naturlige» B- vitaminene , og dermed opp sto en sterkt økende alkoholtrang ho s menne sker og rotter, » skri ver Kjellrun Sonefeldt (MOM 4/ I). Vi får vite at en fransk ernæring ss pesiali st har påvist at det var utmal•ingen a v kornet til hvitt mel, som førte til økt alkoholtrang
Før vi godtar at kosthold-troende slår fa st en slik på stand som både synes mi svis e nde o g dår li g underbygget, kan det være interessant å vende blikket bako ver i vår egen hi storie , til krigst id og br ø drasjoner ing. I hine f jerne t ider åt ca. 85 % a v landet s befolkning utelukkende sammalt brød laget a v sammalt mel med alle de ul ik e B- vi tamine ne i behold, som in nsenderen sakner i det så farlige hvite melet. En skulle anta at hele folket, bortsett fra spedbarna og mage syke vok sne (som var de ene ste som fikk melet), holdt seg klin tørre og a vholdende på alkohol. og at fyllearre sten sto ø de og tom
Men statistikken kan fortelle noe ganske annet. Ifølge «Aftenpo sten »s årsmelding for I oktober 1946 var det i alt arrestert I0.600 personer for
fyll bare i Oslo. Inntil de sember samme år var i alt 1.05 I kv inner og 12.919 menn arre stert for fyll i O slo.
- Arre sterte? - ja vel, men hvor mange fyllefanter av begge kjønn unngikk den overfylte fyllearre sten?
Tras s i at vi daglig tyller i o ss mengder a v de « naturlige » B-vitam iner av ulike slag hadde vi så stor rekord fyll at Vinmonopolet måtte lukke i flere dager for å brem se på fylla.
På standen om at B-vitaminene hi ndrer alkoholtrang må være høy st t vilsom, tras s i fran s ke ernæringsspe siali s ~er og rotteeksper imenter. At rikelige mengder av B-vitami ner kan reparere en alkoholist t il ny dy st e r derimote en an nen sak.
«Arbe iderbladet », 8. januar. W i lhelm Leo.
Subsidier på grovt mel?
Hr red.
I « Vårt blad » le ste jeg om noen a v det hvite su kkeret s uheld ige egenskaper, og det s kulle vel ikke være noe i veien for at forbruket g ikk ned a v den slags tomme kalorier .
La o ss f å sub si d ier på grove melsorter, slik at grovt brød, for eksempel , blir billigere enn fint brød. Det skulle nok snart merkes p!i folkehelsen Det er nemlig i kimen og skallet,
det som blir tatt bort i fi nt mel, at jer net o g vitaminene si tter Det norske folk lider a v jernmangel. Kan skje v1 kunne få fjernet dette pr o blemet?
Jordb ruker i No rd
Kunde• service er visst gammeldags i Bergen!
Hr. red .
Like før jul kjø pte jeg br ø d på en bakerbutikk i Be rgen sentrum Dette var åpenbart et feilgrep. Da jeg kom hjem og skulle spi se en skiv e, var br ø det både av smak og ut seende vesentlig annerledes enn et br ø d fra «s amme dag » , som jeg hadde bedt om å få.
Ne ste dag opp sø kte jeg brødutsalget og hadde med meg prøve på br ø det som jeg kjøpte dagen før. Nok et feilgrep. De solgte a ldr i gammelt brød der! Mottoet var tydeligvi s : « kunden har alltid feil ».
Jeg aktet im idlertid ikke å gi meg så lett . Jeg ringte ba ker iet s kontor og gjorde dem delakt ig i det som var hendt. Det var et nytt feilgrep Det var meg det var noe i ve ien med og ikke brødet!
DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL -
Stilt ovenfor en sådan argumentasjon er det vanskelig å underbygge sitt syn, og dette ble jeg da også spart for i og med at kontordamen med si n uttalelse anså samtalen for slutt og kuttet forbindelsen.
Det må da være grenser for mangel på imøtekommenhet og service. La meg føye til at jeg er en hu smor midten av tyveårene.
Bergen. Fru Bend ixen (BAB)
Hva med brødtilsetningen?
Herr redaktør
En artikkel i «Aftenposten»s aftennummer 28/ 12 omhandler tilsetningsstoffer i brødmelet. Det hevdes at br ø det blir bedre, penere og holdbarere med de i art ikkelen nevnte til se tn ing ss toffer
Ut fra et erfaringssynspunkt v irker denne påstanden underlig. De fleste av oss har vel smakt hjembakt brød på landet. Brød, bakt av mel av norskavlet korn, uten tilsetning sstoffer, er da vel langt bedre og holdbarere enn brødet i byen .
Når man baker brød på landet, baker man som regel for 8-9 dagers forbruk, og dette brød er da ikke så t ørt etter en ukes forløp, som byen s brød er etter et par dager.
Artikkelen bygger på uttalelser fra meget sakkyndig hold, så jeg skal vokte meg vel for å gå irette med denne ek spertise om de t vi lsomme stoffen e. Men jeg tror det har almen interesse for å få en nærmere forklaring på disse tilsynelatende paradoksale forhold.
Oslo i januar. Au.
ØNSKER VI EN LAVERE PENSJONSALDER?
Hr. red.
I stortingsmelding nr. 13 fremlegge s Regjeringen forslag om en nedsettelse av pensjonsalderen til 67 år Stort in gsmeldingen bygger på innstillingen fra Pensjonsalderkomiteen og uttalel ser fra institusjoner innen arbeidslivet og sosialvesenet.
Det er to hovedargumenter som benyttes for å forsvare en ned settelse a v pensjonsalderen: I) Den tekniske utvikling og strukturrasjonaliseringen har medført spesie lle vanskeligheter for eldre arbeidstakere. Det er større krav til øket tempo og aktivitet, og omskolering og sysselsettnig av eldre arbeidskraft er problemati sk. 2) Det skal være et utbredt ønske i befolkningen om nedsettelse av pensjonsalderen. Flere intervju- og gallupundersøkelser som er utført de siste år, er fremlagt som be vis for dette Det nevnes også at nedsatt pensjonsalder er ledd i vel stand sut vikli ngen At den økede strukturrasjonalisering reiser sæ rl ig e problemer for de eldre arbeidstakere, kan ikke be strides.
LEVESTANDARD
E LLER LIVSSTANDARD?
Men det er et spørsmål om man full stend ig må akseptere den utvikling som foregår i arbeidslivet eller om det kan gjøres noe for å rette på forholdene Hittil har strukturrasjonal ise ringen vært mer et produkt av nær ingslivets krav om lønn søk ning enn av en ønsket og bevisst utviklina kontrollert av samfunnet.
Man kan vurdere grunnlaget for pensjonsordn ingen ut fra to synsvinkler :
I) Ut fra en hel se messig vurdering må mennesket ikke arbe:de efter en viss alder.
2) Efter en viss alder kan ikke mennesket lenger oppfylle de krav som stilles til å utføre et arbeide og må derfor pensjoneres.
Når man skal ta stilling til de enkeltes helse, må det tas i betraktning både de fysiske, psykiske og sosiale forhold, jfr. det någjeldende helsebegrep Jeg kan ikke se at de t fra medisinsk hold har kommet frem noe som taler for en senkning av pensjonsalderen.
S P ØRSMAL OM T R IVSEL OG HELSE
.. ..
Tvertimot er det akseptert at de eldres trivsel og helse er avhengig av at de er i aktivitet både fysisk og intellektuelt. Ut fra en helsemessig vurdering er det derfor ingen holdepunkter so m skulle t ilsi en generell se nkning av pensjon sa lderen . Andre trygdeordn inger som uføretrygd vil i alle fall dekke de tilfeller hvo r spesielle medis inske forhold må tas i betraktning.
ER AV SOSIAL-ET ISK KARAKTER
Spørsmålet om pensjonsordningen er til for at samfunnet skal slippe å ha uprodukt iv e menne sk er i arbeide, kan synes noe satt på spissen. Det reiser likevel vesentlige spørsmål, ikke minst av sosial -eti sk karakter. I hvilken grad ska l samfunnet ta hensyn til den enkeltes lykke / livssituasjon i bestrebelsene for øket lønnsomhet og produkt ivi tet? Det oppstår her en verd iko nflikt, og dette er forhold som altfor sje lden blir tatt opp til vurdering i forbindelse med praktiske samfunnsoppgaver.
Arbeidskapasitet og arbeidsrytme
DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL -
vil være individuell og avhengig av alder og helsetilstand. Det vil alltid være enkeltpersoner og grupper som ikke uten videre kan innpasse seg i en vanlig arbeidssituasjon, enten det nå skyldes høy alder eller for eksempel et handicap.
Mitt inntrykk er at de vanlige bedrifter er lite fleksible og i liten grad kan absorbere disse menne ske r Kortere arbe idst id, lengre ferier og andre tiltak kan gjøres for at disse kan tilpas ,ses et arbeide og ikke må leve resten av livet på trygd- Hvordan er for eksempel erfaringene med kortere arbeidstid for arbeidstakere over 60 år?
I Regjeringens forslag er det åpnet mul igheten for at de som er interessert, kan fortsette å arbe ide efter fylte 67 år. Erfaringen fra bedrifter som har hatt fleksibel pensjon salder , er at bedrift s ledelsens inn st illi ng er avgjørende i mange tilfeller for om en arbedistaker skal gå av med tidlig pensjon.
Særl ig på bakgrunn av de nevnte argumenter om den tekniske utvikling og økede tempo på arbeid sp lassene, vil man tro at den enkelte arbeid staker ikke vil stå fritt i valget om han skal foret sette i sitt arbeide uto ver fylte 67 år.
For sa mfunnet medfører en eventuell nedsettelse av pen sjo nsal deren til 67 år en merutgift på ca. 700 mill . kroner i 1973. På bakgrunn av alle de ulø ste oppgaver innen sosial - og hel se sektoren, mener jeg dette er feil utnyttel se av samfunnets m idler Innen se lve eldreomsorgen er det i dag fort satt mange sakheter og mangler. Det ville efter min mening være riktigere tigere å prioritere disse oppga ver fremfor en nedsettelse av pensjonsalderen.
Blant de politiske partier synes det i prinsippet å være enighet om Regjeringens forslag. Man har ofte følelsen av at partiene i saker som gjelder arbeidstid og pensionsalder, er redd for å gå imot - kan skj e fordi det er en politisk belastning. Pensjonsalderkomiteen som s kulle være et representativt sammensatt utvalg, har bare et knapt flertall (6 mot 5) for en senkning av pensjon s alderen En rekke institusjoner som Folketrygd-
rådet, Rikstrygdeverket og Na s jonalforeningen for folkehelsen går imot en generell nedsettel se av pensjonsalderen. Den politiske enighet er derfor ikke representativ for det s yn som råder Jeg tror det er viktig at vi får en offentlig debatt om dette spø rsmål før det tas noen endelig avgjørelse.
Eigil Sørensen. Oslo, « Aftenpo sten » i desember.
Vi inviterer gjerne BK's lesere til å komme med kommentarer til herr Sørensens interessante tanker om nettopp dette som opptar de fleste av oss.
Når formkakene
forsvinner
Hr. red.
Jeg er snart lei a v å kjøp e elegante formkaker innpakket i pla stoms lag Kakene ser lekre ut der de ligger i disken hos bakerne, men når man kommer hjem og skal pakke dem ut, faller lett storparten av pynten av.
Nylig kjøpte jeg en slik kake med fin, lyserød sukkergla s ur. Da jeg tok plastomslaget av, fulgte glasuren med og kaken ble et heller trøtt skue. Kan bakerne gjøre noe med det? Sint Bergens-husmor.
Eurobrød
Herr redaktør.
Vedlagt en notis i dagen s Wall Street Journal: «I sin kontinuerlige søken efter ting
som kan standardiseres forsøker EECrepresentanter nu å komme frem til en felles brødsort som kan bakes av de samme ingredienser, efter lik metode og med samme slags beskaffenhet og smak i hele Europa.
Man venter ikke at dette Euro-brødet skal erstatte alle andre brødsorter, men at det skal tjene som en slags norm Selv dette er det tydeligvis vanskelig å komme frem til, noe som bevises av at de innledende drøftelser varte i syv timer uten ai· man kom resultatet nærmere.
Vil tyskerne noensinne innrømme at deres sorte brød, som hovedsaklig bakes av rugmel, ikke er godt nok? Vil franskmennene noensinne innrømme at deres lange, smale brød som passer så godt til o st og vin, ikke holder normen?
Større enhet i Europa er sikkert ønskelig. Men utviklingen i den retning er antagelig best tjent med at forhandlerne tar for seg mindre kontroversielle emner, som f. eks. spørsmå let om en felle s va luta.»
Undertegnede er en av de mange forvirrede sj eler so m ikke riktig vet å gjøre opp si n mening om Norges inntreden i Fellesmarkedet. Vedlagte notis har riktignok bidratt til at jeg, i hvert fall for øyeblikket, har s luttet meg til mot standernes rekker; hvis samarbeidet mellom medlemslandene krever en un iformitet ned til dietn iv ået, sy nes hele foretagendet meg noe skremmende .
Jeg håper at «Farmand» enten kan gi meg en god grunn til Felle smarkedets tiltak på brødfronten eller bevise at Wall Street Journal-artikkelen ikke er korrekt.
Boston, USA. Sidsel Monsen .
Vi kan bare la spørsmålet gå videre til mere EEC~innvidde le~ sere, skriver Red. i «Farmand ».
NÅR BLIR FRANSK-BRØDENE LIKE?
PARIS
- Ikke noe er mer sørgelig enn en dag uten brød, sier franskmennene, som ennå foretrekker uensartede og unnipakkede brød fremfor franskbrød på samlebånd, innpakket i plastposer.
Brødet i Frankrike er lekkert, det er franskmennene stort sett enige om. Mange turister har også begeistret fortalt om det gode brødet de kjøpte i franske hjemmebakerier.
Et fransk ordspråk sier at ikke noe er mer sørgelig enn en dag uten brød. Et klassisk bilde er da også den gamle franske konen som i sin sorte kjole går gjennom gaten med sine enorme brød i armene. Også i dag møter man henne overalt i landet - i Paris like så vel som i den
lille landsbyen, melder «Hjemmet». I tusenvis av små bakerbutikker står hun med sin slitte pung for å kjøpe det ferske, sprø brødet som lukter så godt.
Hun tar det under armen og behøver hverken papir eller plastpose, for hun er like ved hjemmet sitt. Bakerier trenger man aldri gå langt for å finne, og brødet skal spises med en gang.
Det store uensartede brødet i forskjellige former innbyr til fotografering, men hvem vet hvor lenge den enkelte franske bakersvenn kan tillate seg å sette sitt spesielle preg på brødet. Franskbrød på samlebånd, skåret i skiver og lagt i lufttette poser vinner kanskje også innpass i det land hvor bakeren ennå lager franskbrød så store som møllestener, eller så
lange at små barn må ta seg en kraftig jafs for å kunne få med seg brødet hjem.
Et bysantisk ordspråk fra 1200-tallet lyder sånn: Den som har brød, har mange problemer , den brødløse har bare ett, men det er stort.
MEDARBEIDER ABONNEMENT
Pris kr. 60 pr. år
Bestillingen sendes: B•K, St. Olavs gt. 28, Oslo 1.
Vennligst benytt bankgiro nr. 1602.05.0796.2 ved innbetaling.
(02) 20 22 49.
Hvor sterk Bedford CF er
merker De
best i motbakkene.
Selv den minste CF-modellen yter hele 77 HK (SAE).*) Det er Bedford CF 1000.CF1100har91 HK (SAE) og CF 1300/1800 har hele 98 HK (SAE) ') Leveres også med 53 eller 72 HK (SAE) dieselmotor.
Alle disse motoralternativene gjør at hver enkelt modell kan tilpasses den enkeltes spesielle behov. Og på den måten holder man jo driftsutgiftene nede på lavest mulig nivå.
Svingradien på CF er meget liten - De kan snu nesten hvorsomhelst uten å rygge. De gode kjøreegenskapene, den robuste konstruksjonen og gode
sidestabiliteten gjør at De trygt kan frakte alt fra bløtkaker t i l jernvarer.
• Lastekapasiteten er fra 975 kg til 1880 kg
• Lastevolum 5,24 eller 7,14 m3
• Svingradius 5,2-6, 1 meter!
• 4-trinns gulvgear
Vil De vite mer om Bedford CF , kan De kontakte en av landets 42 Bedferd-forhandlere eller sende kupongen til General Motors (Norway) A / S, Postboks 205, 2001 Lillestrøm.
Navn:
Adresse :
Postnr : Sted: :
DET ER IKKE PENT
Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!
* Eiendommen Mosjordet sør for Dombås, som tidligere giorde tieneste som skolelokaler for Hjerleids husflidsskole, ser ut til å ha blitt attraktiv på sine gamle dager. I vår så som kjent Harald 0. Hansen, Dombås, seg interessert i å kiøpe eiendommen for å starte lefsebakeri der. Etter oppfordring fra formannskapet, tilbød han kr . 45.000 for eiendommen
Da saken skulle opp i kommunestyret den gang, protesterte innbyggerne i Ulekleiv krets mot salget - kretsen ville miste sitt eneste møtelokale og samlingssted. Eilev Lindsø, Dombås, tilbød den gang kr. 50.100 for Misjordet. Samtidig som han lovet kretsen å få disponere et rom i bygningen. På dette grunnlag utsatte kommunestyret saken.
* Da Halvard Nordstrøm åpnet sitt nye bakeri og konditori i Stange på Hedemarken var det kø ved disken fra første stund. En lokalavis fortalte at det ikke var plass til flere i butikken, men rask og flink betiening gjorde ventetiden kort. Lindbo kafe holdt til i lokalet før, men etter oppussingen er det nesten ikke til å kjenne seg igjen. Absolutt alt er gjort om og modernisert. Resultatet er blitt et tiltalende, smakfullt og tidsmessig bakeri og konditori.
* Magne Daltveit, Bergen, har sendt søknad til Osterøy formannskap om tomt på Valestrand til kon-
ditori som han ynskjer starta på staden. Daltveit treng eit husrom på 50-70 kvm.
Formannskapet meiner at tomten som Daltveit har sagt seg interessert i ikkje høver til føremålet og ber søkjaren vurdera andre tomtealternativ i området og eventuelt fremja ny søknad t ilkommunen.
* Rjukan Samvirkelag har nå bestilt en tralleovn til 60 .000 kroner til sitt bakeri . - Dette skulle vel avlive alle de rykter som har gått om nedleggelse av vårt bakeri, sier disponent Sig~ mund Lian.
* Baker Arentsen, Tvedestrand, ombytter i disse dager bakerovnen med en ny moderne tralleovn av svensk opprinnelse som både forbedrer og fordobler produksjonen.
Den tidligere ovn var elektrisk, og til den nye brukes olje, dette er også en stor fordel dersom strømmen skulle bli borte
* H .M. Kongens fortjenstmedalje er tildelt: Bakermester Sverre Bjurgård, Oslo.
* Erling Østby A ! S flyttet rundt årsskiftet sitt bakeri fra Sandvika til det nye bygget på Rud/Hauger. Allerede dagen etter flyttingen var bakeriet i full sving og to nye store ovner og syv mindre ovner ble tatt i bruk. De mindre ovnene var flyttet fra Sandvika, i tillegg til at man har
montert ovner og utstyr fra Brekkes Bakeri, som nå er gått inn i Erling Østby A/S.
Bakeriet har fått en betydelig økning av kapasiteten i nybygget. De to nye helautomatiske ovnene har hver en kapasitet på 1.600 brød pr. time. En vanlig dag bakes det om lag 14.000 brød. Det blir videre daglig 6.000 boller, 4.000-5 000 rundstykker og 8.000 wienerbrød.
Og det finnes andre imponerende tall. Man lagrer 43 tonn mel i tilsammen fem lagertanker og det ukentlige forbruk ligger på hele 50 tonn. Daglig bruker man om lag I00 kilo g1ær.
Etter sammenslutningen med Brekkes Bakeri er det i dag ansatt 71 personer i Erling Østby NS, hvor 60 er i det nye bakeriet på Rud/Hauger. I bygninger og utstyr er investert i alt åtte millioner kroner.
* Kafedrift synes å være et nokså tvilsomt levebrød i Os ved El~ verum. Sist i desember -71 innstilte kafeteriaen som har holdt til i annen etasje i Os Meieris forretningsgård, og fra 31. januar legger Os Sam~ virkelag ned sitt utsalg med kafe i bakerigården. I begge tilfellene er det stigende omkostninger og ulønnsomhet som er årsak til driftsstansen.
Os Samvirkelag har også besluttet å innstille egentransporten av brødvarer fra bakeriet. Man har fått en avtale med de kommunale bilruter om å få overdratt transporten.
* Etter hva det blir opplyst, arbeider NKL med planer om et stør~
re distriktsbakeri i Nord-Østerdal. Så vidt vi skjønner skal dette dekke hele distriktet fra Haltdalen til Al11dal, og bakeriet skal stå ferdig i løpet av de kommende to år.
* Bakermester Martin Nordby har overtatt Mary og Aksel Erik~ sens «Kaldbakken konditori og kaffebar». Fru Eriksen, som har vært forretningens bestyrer, har trukket seg tilbake fordi hennes ben har sviktet.
Martin Nordby, som allerede har drevet konditoriet en tid, vil holde på de tradisjoner konditoriet og kaffebaren har på Kaldbakken, nord for Oslo.
* Under en tilstelning i bakermester Victor Holtes hjem i Sande[ jord, ble forleden seks av bakeriets ansatte hedret med medaljer for lang og tro tjeneste. Det er Norges Veis medalje de seks ble tildelt. De seks er Sigrid From (kontordame), Peder Bergan (konditormester), Sverre Raymon (baker). Alle disse har 41 lr bak seg i samme firma. Videre er det
Marie Halvorsen (filialbestyrerinne) 40 år og
Martha Lø vås og
Lilla Sælø med 36 og 31 års tjeneste i sa mme f irma. De seks fikk også et gavebrev fra firmaet som takk for innsatsen
* Alen Hjemmebakeri ved Borgny og Eivind Brattås har fått kommunal garantei for et lån på 50.000 kroner i Haltdalen Sparebank. Garantien gjelder i ti år, og det er forutsetning at lånet betales i like store halvårige avdrag, samt at låntakeren stiller realsikkerhet for lånebeløpet
Kommunens t idligere garanti på et kassekredittlån på 30 000 kroner til bakeriet, oppheves.
OSLO-KONDITORI
I NY FASONG
Plutselig en ansiktsløftning og et di s kret serverings-hjørne i et av Oslos rikt sammensatte gatebilder. Fr ogne r Con ditori har tross pessimistiske tider funnet det riktig å utvide. Fortrinlig at man har beholdt betegnelsen condi to ri, denne avslappende samlingsplass for et stort publikum som tyr inn til en kopp kaffe og en kake, overdådig overhelt med krem, men ingen serveringsdame i disse lokaliteter knyr det minste om det bare blir med kaffen, forteller Plut på Restaurantsiden i «Dagbladet».
Tiden krever like vel at conditoriet også byr på allehånde, det vil si at det serveres varmretter til priser under I 0'eren og til dem en øl. Intet sterkere. *
Så blir det da til at vi nettopp i dette strøk som har så altfor få av de kafeer og små spisesteder der man bare kommer inn rett fra fortauet og blir hurtig og greit servert, opplever et høyst allsidig hopp-inn. Vi ba om plukkfisk (7,50), selveste Hans Telles livrett så lenge han levde.
Vi slo fort fast at man i den nye avdelingen har plassert bordene med atskillig pusterom imellom. I den summende konservasjonen kan ikke Frognerkirkens klokker dundre inn, fra vindusplass vil man kanskje ane at de tilstrømmende mennesker på fortauet skal til ettermiddagsbryllup Bygdøy alle er på det bredeste akkurat her og kolonialhandler Kroken lager en stadig imponerende fortausparade, men det bør nevnes at de siste juletrærne er forsvunnet slik at man oppdager det meget flittige postkontor.
I helgene preges hele strøket av friluftsuogdom som søker til bussene på den andre siden. Her er det sentrale punkt for trafikken fra Vestkanten. I ventetiden kommer Frogner Conditori inn som en herlig hjelper til å korte den. Og her spørres ikke om slips eller ikke, det er blå knickers og røde strømper som preger bildet
en søndag. Utenfor ser vi mang en kjendis strene forbi, Knut Tvedt, generalen Arne Jensen( høyesterettsdommer 0. C. Gundersen, de er på vei til Narvesen -kiosken lenger nede for å kjøpe ferske London-aviser.
BILAGET fra BRØDFAKTA • I dette nr. bladet av er en PLAKATI
- Istedet for de tradisjonelle informasjoner på 2. omslagsside, vil Mølleforeningen prøve med noe nytt, forteller direktør Agnalt til B.K.
- I dette nr. og to-tre utgaver av bladet fremover, vil leserne få praktiske plakater til bruk i butikken.
- Følg med, sier Agnalt.
Utmalingsgraden bestemmer meltypen
MOSS
Hvetemel er hvetemel, trodde v1 - inntil vi fikk se navnene på forskiellige danske hvetemeisposer.
- Er det like stor forskjell på hvetemelet i Norge?
Vi stiller spørsmålet til siv. ing. Reidar B. Schultz ved Moss Akteiemøller.
- Hos oss bestemmer Statens Kornforretning hvilke meltyper handelsmøllene skal fremstille.
Av hvetemel fremstilles tre typer, to noe lysere som går til bakerier og til spesielle industrielle formål, bl.a. til lim. Disse er utmalt til 70 % av kornet. Det ene av svakt korn, det annet av en sterkere kornblanding.
Den tredie hvetemeistypen er vårt alminnelige husholdningsmel, utmalt til 78 % og derfor noe mørkere enn de to førnevnte Resten av kornet er skall, kli, som brukes i dyrefor .
Kornsammensetningen består for tiden av kanadisk, australsk og svens~ hvete, av meget god kvalitet. Kvaliteten er slik valgt at den tilfredsstiller et stort område fra loff til konditorvarer.
De fleste handelsmøllene selger dette melet under forskjellige egne niavn Melet fra Moss Aktiemøller het tidligere inntil firmaet gikk inn i Møllesentralen I.S., «Kornmo». Men det- er ingen store variasioner mellor1 dem.
- Hvilke andre kornprodukter fremstilles ved Moss Aktiemøller?
- Foruten siktet hvetemel og rugmel, fremstilles sammalt mel av rug og hvete i forskiellig grovhet til mørkere brødtyper. Her er alle kornets bestanddeler tatt med også den næringsrike spiren.
Det fremstilles videre havremel, store- og små lettkokte havregryn, og risengryn av lang- og rundkornet ris til grøt og middagsretter.
Det kan være av interesse i denne sammenheng å nevne at vi også fremstiller et spesielt forbehandlet, instant sammalt hvetemel som av industrien sammensettes til barnemel til grøt.
3.300 m2 gulvareal
Totalprosjektering Hovedentreprise
BAKERI-ANLEGG, MASKIN- OG
TRANSPORT-UTSTYR
Av ingeniør Gulbrand Svendsen , Hartv ig Henriksen , & Sønn , Oslo
Vi har mange fl inke fagfolk i Norge som kan dette med å projektere moderne bakerier - og på be ste måte å få frem det be ste ba kv erk.
Spe sial verk steder og -f irmaer leverer moderne bakerimaskiner og utstyr, og dermed skulle alt være skjønneste orden.
Vi har tenkt for fremtiden
A ANALYSERE ALT SOM HE T ER TRANSP O RT
I BAKER IE NE, helt fra der rå varene kommer inng jennom baker ier - ut t il pakkemaskiner og til bilene.
Hvert bakerianlegg må egentlig behandle s hver for seg, pla ss forholdene og øn sk et kapa si tet spiller inn når alt skal projekteres.
Melet bl åses jo som regel inn i siloene nå - direkte fra tank vognene, og a lle andre rå varer kommer inn på ulike vi s, ho s noen gan ske primitivt, hos andre mer a vansert.
Etter elting i grytene skal deigen ned i delema s kinene, og det finnes flere typer løfte- og tippanordninger i bruk.
I baker ier som har deig -gal lerier finnes tippanordninger av ulike slag, fra enkle manuelt betjente anlegg til mer moderne utstyr.
Tran sportører a v for s kjell ig art kommer på tale når det gjelder matning, dosering - og transport gjennom rommene - og videre ut til pakkeri og lager
De krav som stilles til transport o .
a be stemmer tran s port ø rene s utførel se, og v1 nevner.
bå ndtransportører, skruetra nspo rtører , begerverk, hengebaner m. fl.
Varmebe standige transportører fører kjeks, kaker m. m. gjennom stekeo vner, og det benyttes gjerne stål - eller nettingtransportører alt etter kravene.
For tran sport og dosering a v diverse råstoffer utf ø res faste og variable anordninger, også kombinert med blandeapparater, vekter og telleapparater.
(Forts. i neste nr )
Ingeniør Svendsen vil i de kom~ mende nummer av «B~K» nærmere belyse de forskjellige problemer vedrørende transport av råvarer og ferdige produkter innen den enkelte bedrift.
Vi oppfordrer interesserte lesere å benytte anledningen til å stille herr Svendsen spørsmål om saker innen sektoren som er av almen interesse Sett i gang!
Høyesterettsadvokat Thorstein Vale på Gvarv er nå i full gang med forberedelsene til en prosess mot Porsgrunn ko mmune . Vale har påtatt seg å være pro se ss fullmektig for Brødfabrikken A/ S i Porsgrunn og det er erstatninger etter flommen høsten 1970 man vil kre ve. Som man vi l hus ke ble Brødfabrikken s lokaler i Porsgrunn Ve st i betydel ig grad o versvømmet, ma skiner, materialer og utstyr for øvrig skadet og produk s jonen stoppet en t id.
- Foreløpig har vi hatt bare et
par konferanser om saken forteller h.r.ad vokat Vale til «TA»: - Før vi går v idere med saken er det noen tekni s ke fakta so m må bringes på det rene.
- Når vil ste v ning bli tatt ut og hvor stort blir kravet?
- Jeg kan ikke si noe e ks akt om tid s punktet, men jeg håper at det ik ke s kal ta altfor lang t id. Saken er jo alt ganske gammel. Kravets størrelse kan jeg heller ikke si noe om , men det er på det rene at det vil gjelde en gan ske stor sum, sier Vale.
Følg medl
La ikke utviklingen overraske Dem
SE HVA DE KAN GJØRE PÅ D~RES
MASARIN -MASSE
Ferdiglaget MASARIN-MASSE klar til bruk! Fremstillet kun av anerkjente råvarer av fineste kvalitet.
PALS MASARIN-MASSE gir kunden saftige og holdbare kaker til en rimelig pris og gir Dem grunnlaget for en rasjonell produksjon hvor De selv kan variere utvalget:
Masariner, Tosca-Masarin, Masarin-Konfekt, Wienerbrød m.m. i variert utvalg.
Har De prøvet vårt reseptforslag til T0SCA-MASARIN?
Deres kunder ville sikkert sette pris på denne ypperlige konfektkake med sin fine smak!
Vi assisterer gjerne med våre fagfolk og er Dem behjelpelig med elegante reklameplakater, selvklebende navne-oblater, o. I.
Hvorfor ikke overraske og glede Deres kunder med en lekker, ny kake?
Topp kvalitet og beste utvalg i bakemasser, fettprodukter og råvarer.
Henvend Dem til vår stedlige representant eller direkte til
