Baker & Konditor 2. utg. 1971, 70. Årgang

ny medarbeider • I NCI

Velkommen Arne F. Lillevik

Vi ønsker Arne F Lillevik velkommen til Norsk Cereal Institutt. Han kommer fra Baker- og Konditormestrenes Landsforening hvor han siden 1968 har arbeidet som saksbehandler og kasser e r .

ARNE LILLEVIK har økonomisk gymnas fra Kristiansund og kandidateksamen fra Bedriftsøkonomisk Institutt i Oslo 1968. Hans primære a r beidsoppgave i NCI blir først og fremst å ta seg av bakeribedriftenes økonomi, regnskapsopplegg, regnskapsanalyser , kalkyler, budsjettering og

andre spørsmål innen bedriftsøkonomi

Ved siden av å yte bistand med saker av økonomisk art, vil Lillevik også ta seg av spørsmål med hensyn til de viktige daglige rutiner innenfor bakerinæringen. Vi tenker da på rutiner som ordre, ekspedisjon, transport , fakturering e tc Lillevik gleder seg til å ta fatt på de mange oppgaver og håper å høste erfaringer som kan komme næringen til gode etterhvert Vil du ha besøk av Lillevik?

Ring 44 5 9 60.

NCI - bakern e s eget konsulentkontor

oms lagsside er stillet ti l dispos isjon for N.C.J. av Nor s k Mø ll eforening ved Bjølsen A/ S , Akt ieselskabet Christian sands Møller , Fritzøe Møller , A/ S H æggernæs Valsemøll e, Peter Larse n & Co A/ S , Lysaker Mølle 1/ S , Moss Aktiem ø ll er , I. C Pi ene & S øn A/ S, Skien s Aktiemølle, l\kS1ese lsk a pet 'lou. A/ S Vaksd a l Mølle. -

Venne

REVENT

2 x 2 B for 2 dobbelttreller eller 4 enkelttrallw.

TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen

TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende luftstrøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat

TIP&SNUR.RAN for I eller 2 roterende enkelttraller

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned

TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelt. traller.

HVA ER TIDENS LØSEN ... ?

RASJONALISERING I

Velg den rette kombinasjon av maskiner /or brødproduksjon!

Velg derfor TRIPLO DEIGDELERMASKIN

Sammen med EBERHARDT KOMBINERTE RUNDOG LANGRULLEMASKIN

Maskinene med de mange fordeler:

TRIPLO deigdelermaskin er en tostemplet maskin som garanterer rette vektermaskinen blir levert med automatisk oljepumpe.

EBERHARDT kombinerte rund- og langrullemaskin er den mest riktige og beste rundvirker som er på markedet - en langruller for kvalitetsbrødenkel i betjening.

ENEFORHANDLER

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

Akersgt. 1 - Oslo 1 - Tlf. 42 12 49 - 42 02 43

baker • konditor

Nr. 2 - Februar 1971 - 70 drgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Lands/orening

Medlem av

Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver Bjarne Landvik

Redaksjonssekretær Paul de Glasenapp jr.

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 1 25 29

Redaktøren, 3670 Notodden, Tlf. 10186, privat 11710.

Abonnement kr. 60,- pr. dr fritt tilsendt.

Opplag : 1900 eks.

Annonsepriser

½ side kr 660.-

½ « « 360 -

½ « « 300.-

¼ « « 240¼ « « 125.-

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. pd forespørsel.

I DETTE NUMMER LESER VI: Side

Oppsiktsvekkende kakeimport 36

Utenlandsk kakeindustri truer 36 Fred sbrød 37

Ny mann på plass i sekretariatet 38 Slik selger du kaker til kaff e n 42

Melblanding 47

Kjempekro over motorvei 48

Snacks gjør uopplagt 51

Nytt protein «gjør brød til kjøtt » 52 «Fast-F o od» restauranter i U S.A 62

+en mengde gode og informerende annonser fra. velkjente br8J1Sjelevera.ndører - godt spredt over hele bla.det!!

10 ÅR I KAKE-IMPORTENS TEGN

Det er med stigende uro den norske baker- og konditorstand ser på den økende import av bakervarer fra utlandet. I 1961 utgjorde denne import noe over 3 millioner kroner, mens den i 1970 var nærmere 43 millioner kroner. Riktignok har prisene steget ganske mye i løpet av samme periode, men det forhindrer ikke at importøkningen må sies å være markant

Det er først og fremst i produktgruppen kjeks/vaffelkjeks man finner den tydeligste økning. I 1961 ble det importert for kroner 712.000,- i kjeks, mens man i 1970 var oppe i kr. 19.384.000,-.

For produktgruppen kavring, kaker, wienerbrød var importen i 1961 kr. 859.000,-, mens man i 1970 kom opp i kr. 13.766.000,-.

Det er neppe grunn til å anta at denne importøkning vil avta, snarere tvert imot. Spørsmålet som reiser seg er derfor:

HVA KAN GJØRES?

Svaret er vanskelig å gi, men det synes nokså klart at noe må gjøres, dersom ikke norske baker- og konditorbedrifter skal miste sitt eget marked

Med de markedsdannelser vi har i dag, er det neppe grunn til å tro at denne konkurranse vil avta, så det spørs om det ikke nå er på tide å gjøre noe drastisk i stedet for å bare iaktta utviklingen.

Det skulle vært interessant å høre synspunkter på dette problem fra våre lesere.

Værsågod - spalteplass står til Deres disposisjon.

A.L.

OPPSIKTSVEKKENDE ØKN I

NORSKE BAKERE OG KONDITORER UTKONKURRERES

- Den norske importen av kaker og fi nere bakverk har hatt en helt oppsiktsvekkende utvikling de siste 10 årene. Mens det i 1961 var tale om en import til en verdi av snaut 3 mill. kr., dreide det seg i 1968 om over 30.4 mill. kr., og for de første elleve måneder av 1970 viser statistikken at det ble importert kaker og bakverk for vel 40 mill. kr., opplyser bedriftsøkonom Arne Lillevik i Bakerog konditormestrenes Landsforening. Det er i første rekke danske og svenske produkter som får stadig større innpass på det norske marke-

det, og en avgjørende årsak er at våre egne produsenter ikke lenger er i stand til å konkurrere rent prismessig på grunn av de ulike former for subsidieordninger som det opereres med i disse landene. La det således være nevnt at danskene subsidierer egg som skal nyttes til eksportvarer, og det alene er en faktor av adskillig betydning i denne sammenheng.

MEDLEMSTALLET STABILISERER SEG

- Klart nok har denne utviklingen medført betydelige vansker for ba-

ker- og konditornæringen her i landet rent generelt, sier bedriftsøkonom Lillevik videre i et intervju med Dagen, og karakteristisk er det for såvidt at antalle t med lemmer av vår forening er gått ned fra omlag 800 til vel 600 i løpet av de siste par årene. Særlig håp om at nedgangen skal stanse er det heller ikke, men i bransjen forventer man at situasjonen vil stabilisere seg ved et medlemstall på rundt 400.

DARLIG REKRUTERING

Det er strukturendringene som har

DEN UTENLANDSKE KAKEINDUSTRI TRUEI

- Den situasjon som baker- og konditornæringen her i landet e r kommet i med stadig økende import og forbruk av utenlandske kaker og finere bakverk, har bl.a. ført til visse drøftinger av spørsmålet om å få reist en norsk kakefab rikk, men konkrete planer i den retning foreligger i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt, sier direktør Per A gnalt i Brødfakta, opplysningskontoret for bakervarer, til Dagen.

HVER NORDMANN SPISER

7 KG DYPFRYST PR. ÅR

Svenske husmødre e r nok me st innstilt på å spise dypfryste produkter i Europa, og slår oss ettertrykkelig. Men så har de heller ikke så lett adgang til fersk fisk som vi. A merikanske husmødre slår imidlertid overlegent ut alle andre, og forskjellen i forbruket kan bl. a. forklares av antall yrkeskvinner, matvaner og velferd.

- I og for seg er ikke den konkurransemessige utvikling annerledes for denne bransjen enn for mange andre bransjer som er dominert av temmelig små bedrifter, og jeg er redd for at den imporet som hittil har funnet sted, nok vil øke i årene fremove r - Vi behøver ikke gå lenger enn til vårt naboland Sverige, eller eventuelt til Vest- Tyskland, for å møte den moderne og gjennom-automatiserte kake-industri, og slik driften der er

70-ÅRENES MARKED

Den årlige Marketing C onference

US National Ind ustrial Conference Board, konsentrerte seg i år om tendenser som industriekspertene mener vil være- grunnleggende for de kommende I 0 år.

I. Bed re kommunikasjoner og økt reiseaktivitet vil medføre et mer raffinert konsum. Større krav vil derfor bli stillet til varer og tjenester.

2. På grunn av økende folkemengde og økt g rad av urbanisering må det bygges nye byer.

3. Markedsforskerne vil være mer og mer avhengig av ledelsen, vitenskapen og teknikken.

4 Markedsundersøkelser vil bli viktigere, mer orientert mot ledelsens beslutningsprosess og vil danne grunnlaget for betdriftens strategi.

5. Produktene vil få kortere levetid.

I KAKEIMPORTEN

rEMMEBANE!

forårsaket denne markerte tilbakegang i tallet på bakerier og konditorier i Norge, - tendensen er tydelig i retning av stadig større og mere rasjonelle enheter, og det viser seg samtidig at rekrutteringen til de fag det her er tale om, er meget dårlig, da først og fremst for de m indre bedriftene. i mange tiifeiier viser det seg helt umulig å få unge folk til å overta når de eldre faller fra, og gjennomsnittsalderen for de nåværende bakere og konditorer er relativt høy.

tE NÆRINGER

lagt opp kan det leveres produkter til priser som f. eks. en norsk baker eller konditor nær sagt umulig kan konkurrere med.

- At denne bransjen her i landet er inne i en omfattende strukturendring er for øvrig hevet over tvil, og i fremtiden er det vanskelig å se hvordan de små håndverkspregede baker- og konditorfirmaene våre skal kunne overleve, sier direktør Agnalt, i en samtale med Dagen

INNKJØPSVANER

En fersk undersøkelse fra South Dakota State University slår fast at når en kvinne handler alene, så bruker hun gjennomsnittlig $8,25. Når to kvinner handler sammen, bruker de hver 88 cent i tillegg, og når mannen er med, lyder regningen på $13,81, en økning på 60 %-

(kilde: Noblikk-Sannem)

Importerte kaker og såkalt finere bakverk dominerer etter hvert fullstendig i kjøpmannens hyller, og at etterspørselen av de utenlandske varene øker til fortrengsel for de norske, er hevet over tvil. Har vi ikke utenlandske kaker i hyllene, så får vi heller ikke kunder, blir det sagt fra dagligvare hold, og det lar seg forstå at situasjonen ikke er særlig oppmuntrende for våre egne bakere og konditorer.

Pågen ruster ytterligere

opp

STOCKHOLM-Pl

Pågens familjebageri AB, Malmo, har anmodet den svenske regjering om å få ta i bruk 11,2 millioner s.kr. fra konsernets forskjellige investeringsfond, for å utbygge sine bakerifabrikker i både Malmo og Goteborg. Omkostningene i forbindelse med utbyggingen er beregnet til henholdsvis 3 og 8,5 millioner s.kr.

Mesteparten av de planlagte utbygginger er beregnet å øke Pågensselskapets allerede helt utnyttede produksjonskapasitet for de produkter som i hovedsaken eksporteres.

Utvidelsesarbeidene som beregnes · påbegynt såsnart byggetillatelse fo~0 religger, ventes å være avsluttet alle .;, rede I. juni 1972.

FREDSBRØDI

Den norske forening « Pater Pir e's Fred søyer», hvis formål er å slutte opp om pater Pire's internasjonale humanitære virksomheter, har i nært samarbeid med Baker og Konditormestrenes Landsforening og De forente Margarinfabrikker, organisert salget av « Pater Pire' s Fred sb rød » løpet av siste uke og første uke i henholdsvis januar og februar.

Dette brødet - et vanlig brødb!e ovNalt i Norge, so lg t i en spesiell pose, og kostet I krone over normal pris. Denne ene kronen pr. brød vil nu i sin helhet gå til Fred suniversitetets arbeid til levendegjørelse av fredstanken, og til fremme av freden folkene imellom.

Seminaret er åpent for ungdom fra alle kanter av verden (også Norge) og har en rekke internasjonalt kjente forelesere.

Over 2000 ungdommer fra 40 land (hvorav ca. 60 fra Norge) har deltatt i disse seminarer.

En komite («Les amis des Universites de Pai x»), bestående av I O tidligere Nobel-prisvinnere, blant dem Albert Schweitzer, Lord Boyd Orr, Phillip Noel, Baker, Haldor Laxness og Arne Siselius, støttet opp om ~ti ftelsen av Fred suniversi tetet.

Pater Pire fikk som kjent Nobels fredspris 1958.

- Når noen av pater Pires venner her i Norge gikk i gang med denne aksjonen for å bidra til driften av pater Pires fredsuniversitet, var det fordi vi er overbevist om et «den broderlige dialog»s metode kan støttes av et stort antall av alle de mennesker i vårt land, som er opptatt av fredsproblematikken, fremholdt ambassadør Kildal på en pressekonferanse før aksjonen startet opp.

Resultatet er det for tidl ig å si noe om.

Mer i neste nr.

NY MANN PÅ PLA5

Direktør Svein Flesland er født i Fana og er 41 år gammel. Han er utdannet som offiser fra Krigsskolen i 1953 og er i dag vernepliktig major. I 1961 tok han juridisk embedseksamen.

Fra 1958 har han arbeidet i forsikringsbransjen og har inntil nå vært der, hvor han vesentlig har hatt med organisasjon og salg å gjøre.

Direktør Flesland er gift og har 3 barn.

•Baker-Konditor har intervjuet landsforeningens nye leder : ....- Fortell oss litt om Dem selv. Hvilke interesser (hobbyes) har D e og hva er D eres målsetting generelt?

- Det er et omfattende spørsmål og det er vanskelig å besvare. Arbeidet er i grunnen min største interesse. Om det går ut over den normale kontortid betyr lite.

Min juridiske utdann el se må vel også sies å være en hobby . Jur idicum tok jeg ved siden av mitt van-

KONTOBEVIS FOR SJEKKER KOMMER I MAI ELLER JUNI

Krav fra handelsnæringen imøtekommes

En gang ut på våren, antagelig i mai eller juni, vil sjekkinnehavere få kontobevis fra sine banker, Den Norske Ban kforening hadde håpet å få dette klart i løpet av første kvartal i år, men visse tekniske vanskeligheter har me dført at bevisene kom-

mer noe senere enn beregnet, opplyses det i Bankforeningen.

Med d iss e kontobevisene som sjekkinnehaverne skal fremlegge samtidig med at de betaler med sjekk, håper man at man skal komme en god del av det økende sjekkmisbruk til livs. Selv med en viss garantiord-

DIR. FLI

lige arbe id i Storebrand. Ellers kan tilføye s at Forsvaret i dag må betraktes som en hobby

....- Selv om det er tidlig å spørre, kan det være interessant å høre hvilken målsetting D e har for vår br ans jeorganisas jon.

- Det er nok for tidlig til å kunne sette opp noe spesie ll målsetting for baker og konditor-bransjen for mitt vedkommende. Likevel er det mulig å besvare spørsmålet genere!~: Det gjelder for enhver yrkesorgai1isasjon at et av de viktigste mål er å oppnå det best mulige resultat for organi sasjonens medlemmer på det økonomiske og det sosiale området. Denne mål sett ing gjelder selvsagt for mitt arbeide som nu starter for Landsforeningen.

....- Hva synes De om våre bransjer sett i forhold til andre håndverksbransjer?

ning taper kjø pmennene penger på misbruket, og publikum liker selvsagt ikke å bli avkrevet legitimasjon når de skal kjøpe en vare. Lønnssjekksystemet vin ner stadig frem, slik at flere og flere bruker sjekk, men misbruket har ført t il at mange kjøpmenn nærmest har mistet lysten til å ta im ot sjekker.

Handelsstandsforbundet har dessuten på vegne av dagligvarekjøpmennene henvendt seg til de to bankorgani sasjonene med spørsmål om en

Fra v.: Formann i BKLF Bjarne Landvik og den nye direktør i Landsforeningen Svein Flesland .

I SEKRETARIATET AND TILTRER 1. MARS

- Det er vel naturlig for de aller fleste mennesker å mene at ens eget arbeidsområde er det viktigste. Sees samfunnet som en helhet, oppdager vi lett at alle yrker griper inn i hverandre som tannhjul og er avheng ige av hverandre.

Historisk sett får vi stadige bevis for hvor vktig kornet har vært for menneskenes eksistens. Ved uår gikk menneskene vonde tider i møte Fred s prisvinner Borlaug har og så uttalt at kornet er av avgjørende betydning for mennesket i fremtiden. På grunnlag av dette tror jeg vi kan si at baker og konditor-bran sjen må betraktes som en moder-bransje

- Fortell oss Flesland, hvilke brødtyper spiser familien?

- Hjemme hos oss varierer vi en god del. Heikorn-, kneipp-, rugbrød og loff spises i stor utstrekning. Brød er jo et av de billigste og vik tig ste næringsmidler vi har, og når vi dertil synes at det er godt, så blir forbruket stort.

- Har familien noen spesielle kake-typer som foretrekkes, og i så tilfelle hvorfor?

- Vi spiser forholdsvis ofte bløtenkel og lettfattelig plakat til å feste på oppgjørskassene. Teksten bør tydelig oppfordre den enkelte kunde til helt frivillig å fremvise sjekklegitimasjon.

•Ved det nye systemet håper man at man skal ha overvunnet en rekke av de problemer som eksisterer i dag. På det nye kortet vil man nemlig også ha med kundens såkalte bevisnummer, altså samme nummer som på skattekortet. Det letter mottakerens kontroll idet man av dette nummer

kaker med forskjellige fyllmasser I hagen har vi mye epler og eplekake er derfor hyppig brukt . Min kone er forøvrig flink tli å bake, så det blir diverse andre sorter også (unnskyld dette siste skulle jeg vel ikke fortalt, for hjemmebakingen må de vel nå bli slutt på!).

- De kjenner vel sikkert til den utenlandske konkurranse og den store import av kaker. Hva mener De om det?

- Det er et spørsmål som jeg har dårl ig grunnlag til å sv are på i dag. Vi må vel vente utenland sk konkurranse og vi må svare med passende mottiltak. En ting er i hvert fall viktig, vi må ikke la utlandet overta baker- og konditor-markedet ho s oss.

Etter min mening må forholdene legges slik til rette at vi kan konkurrere med hvem som helst, når det gjelder pris, kvalitet, mengde og utvalg.

- Hva anser De for å være den største og viktigste oppgave i Landsforeningen?

- Ja, her kan jeg heller ikke svare konkret . Mine oppgaver er vel stort sett løst gjennom de lover og ret-

kan se alderen på den som leverer sjekken.

På baksiden av sjekken skal mottakeren notere bevi snummeret, og hvis dette er gjort, vil bankene honorere sjekken med opptil 500 kroner selv om sjekken skulle være utstedt av en annen enn innehaveren. Kontokortet viser nemlig innehaverens underskrift , han s kjønn og altså alder, og har så mottakeren kontrollert alt dette og likevel blitt utsatt for et falskneri, vil banken dekke opp til 500 kroner I dag gjelder garantien opp til 500 kroner bare for overtrukne kontoer.

ningsl injer som gjelder for Landsforeningen Vi må sammen med Norsk Cereal Institutt og Brødfakta arbeide slik at vi alle ror i en båt og det til felles beste for bransjen.

- M elforbruket er synkende, har vi mulighet for å stoppe denne tendens?

- Ja, det tror jeg. Ved hjelp av forskning og produktutvikling kan vi finne frem til nye matformer basert på melet som hovedsubstans.

- Hvordan tror De at utviklingen vil bli for de små bedrifter innen vår bransje i fremtiden?

- Erfaringen viser fra andre yrker og fra andre land, at de små bedr ifter har sin oppgave ved siden av de større. Det gjelder for alle å finne frem til sin spesielle styrke.

- Gleder De Dem til åta fatt i den nye stillingen?

- Ja selvsagt gjør jeg det. Etter at jeg ble ansatt i denne stillingen, er jeg blitt kjent med forskjellige utøvere innen for denne bransje, og det har vært bare hyggelig. Jeg kan forsikre alle om at jeg skal gjøre hva jeg kan for å yte baker- og konditormesterne all den støtte jeg kan

Rikere dansk

bygg

Nye byggsorter med 35 % større proteingehalt enn i hittil dyrkede, vil i slutten av 1970-årene kunne spare det danske landbruk for import av utenlandske proteinstoffer til en årlig verdi av D.kr. I 00-150 danske millioner kroner . (P.T.)

TIL ALLE LANDETS BAKERE- OG KONDITORER!

Baker- og Konditorme strene s Land sforening vedto k en stemm ig på siste landsmøte å opprette et Baker- og Kond itorbran s jens Servicekonteor (BKS) som er tenkt å være et .service - og informasjon sorgan o yerfor landet s s amlede bake~- .og konditor stand - for både de pri v ate og de kooperat ive bransj,eutøvere.

- Medlemskap i BKS medfører ikke hverken medlem s kap eller forpliktelser overfor Baker - og Kond itormestrenes Land sforen i ng, understreker formannen BKLF, Bjarne Landvik til bladet s lesere

- Fordelene ved å stå tilsluttet BKS er bl.a følgende:

I. Fagbladet « Baker- Kond itor» , som er landet s ene ste fagblad innen bransjen, til stille s grati s en gang pr. måned.

2. lnformasjonssirkulærer om forskjellige saker og spørsmål av interesse for bransjen, sendes automatisk fra Servicekontoret til alle tilsluttede medlemmer

3. Man vil motta innbydelse til møter og kur s, felle s reiser til messer og utst illinger, m . v . innen faget.

4. Kontoret vi l gjenn o mføre a n-

dre s erv icetiltak av betydning for br a ns jen o g den enkelte bedr ift

- Ut v iklingen i de s iste åa har klart v ist nød vend igheten av å følge med og være or ientert Med de ko stb a re inve steringer i ma s kiner og nytt ut styr som mange enten har foretatt eller planlegger, er det mer enn noen gang nød vend ig med et ra s jonelt produkt sj onsopp legg som g i r en fornuftig utnyttel se a v anlegget, fortsetter formann Landvik.

- Spørsmål vedrørende transport og emballasje kommer inn i b ilde·:•, kalkulering og regnskap må vi e s bred oppmerk somhet, og si st, men ikke minst er spørsmål om marked sføring og produktutvikling av stor v iktighet Disse er blant de s pørsmål som BKS enten direkte eller gjennom beslektede organisas joner vil informere om.

BKS har truffet a v tale med alle landets margar infabrikker om at d isse beregner 3 øre pr . kilo av alle fettprodukter som går inn under margar i nlo ven , samt ol je.Dette bel ø pet o v erf ø re s BKS som a v gift , og som medlem , v; ! dette

være det eneste den enkelte bedrift sk al betale for å nyte godt av BKS s ervicetiltak og andre tjenester .

Det inn s kjerpe s at avg iften er skattefri, da den kan avgiftsføres s ammen med foktu~aen man mottar.

Ordningen b le iv erksatt fra I. januar i år, og er selvsagt basert på full friv i ll ighet fra den enkelte baker eller kond itor s side. Vi håper at alle vil finne fordelene ved å stå tilsluttet.

- Det er derfor nå spes ielt hyggelig å kunne konstatere at kun omlag 50 bransjeutøvere ikke vi l være med på våre rasjonaliseringsbestrebelser Dermed er nesten 99 % av alle baker- og konditorbedrifter i Norge med på dette store løft.

- Det er vårt håp at v1 på denne måte nå har samlet alle landets bransjebedrifter til felles innsat s for løsningen av de mange v iktige spørsmål som vi nå står o verfor med bl.a. den skjerpede konkurranse fra utlandet og andre i nnenland ske næringsmiddelbrans jer, s lutter Bjarne Landvik

FASTEIAVN HOSBAKEBI

Denne fine plakaten sendte PALS sine kunder i fjor.

Forleden ble vi t il budt berl inerboller i brødutsalget Eller fa stela vnsboller, som det vel heter. I a lle fall sette s d iss e bak verk gjerne i forbindel se med fastela vnssøndag . Denne dag faller i år på 21. februar . Så kom ikke og si at de populære boller med det søte sukker e r for sin ke t Snart kan vi vel vente juleba ks ten, fol ken s.

Om vi kjø pte fa stel av nsboller? Så kla rt Gode va r de og så

SAMARBEID

Vi har vært så heldige å få lov til å låne tekst og bilder fra det svenske !CA-fagtidsskriftet PRAKTISK BUTIKSARBETE. I dette blads nr 7-8/70 fant vi disse gode tipsene, som enhver baker/konditor med respekt for seg selv bør pugge utenat Eller om han selger via dagligvarekjøpmennene, la disse få titte på artikkelen og alle de · inspirerende · illustrasjonene på de neste sider. De utenlandske kakeleverandørene benytter seg allerede av de fleste av disse tips, men en gang må jo også vi sette igang

SLIK SELGER DU KAI

Kaker til kaffen, småbrød og hvetebakst er utpregede impulsvarer som det er takknemlig å selge mer av.

1

VET DU HVORFOR MAN BØR MINNE FOLK OM KAKER TIL KAFFEN, HVETEBAKST M. V.? Hjemmebaksten minsker mer og mer hva denne varegruppe angår. Stadig flere husmødre kjøper bekvemmel igh et i form av ferdig bakte kaker. Du har jo også mye som du kan tilby kundene. Men hånden på hjertetarbeider du virkelig aktivt med

Men for å sikre mersalg, må du arbeide aktivt med varegruppen. Her er noen tips og salgs-ideer til

dette? Kaker til kaffen, hvetebakst m. v. er en meget stor impulsvare, som kan selges mer gjennom gjennomtenkte aktiviteter. Du må først og fremst gi dette salget mere plass i butikken. En forretning økte dette salget med nærmere 90 % takket være at man fordoblet plassen for kaffekaker i gondolen. Det beviste at slikt salg er typisk impulspreget, som man med enkle midler kan øke.

å begynne med. La gjerne alle butikkdanwne lese dette og senere hjelpe til med å klekke ut flere ideer.

LAR DU FANTASIEN SELGE MER? a) Eksponer særskilt kaffekaker der hvor trafikken er stor i forretningen. Ta et kritisk blikk på sin brødavdeling. Har du noe som lokker til impulskjøp? For å kunne øke salget av kaker, må du arbeide med spesialeksponeringer på flere steder i butikken. Først og fremst ved brødavdelingen, men også i kaffehyllen

R TIL KAFFEN!

Tips om moderne butikk-salg

,, _J .-JI I :rc_1_

eller f.eks. ved meieriavdelingen (melk, smør) der kundefrekvensen er høy. Prøv deg fram når det gjelder å finne de riktige plassene i butikken for å selge mer av denne varen

b) Legg opp til prøvesmak - demonstrasjoner. Et nytt småbrød eller en ny kakesort kan gis en ekstra puff gjennom at du ordner med smaksprøver. Skjær opp artiklen og stikk tannpirkere i bitene. Legg disse opp på et fat eller på en brødfjel. Kompletter gjerne smaksprøvene med kaffe som kunden kan selvere seg selv i plastkopper fra termoskanner.

c) Impulssalg direkte fra brødkassene. De fleste butikker har det ganske trangt i sine brødavdelinger. Spesielt kan det være vanskelig å få plass til å ha alt brød i avdelingen når det lir mot slutten av uken. Utnytt derfor mulighetene til å ek sponere boller, kranser eller hvetefletter i selve brødkassene. Sett dem på en tralle, slik at de er lette å flytte Følg nøye opp med kontroller om du virkelig eksponerer varene tilfredsstillende på denne måten, og se etter at du tar bort brødkassene etterhvert som de blir tomme.

d) Selg kaker m. v. sammen med andre varer. Kaker og hvetebakst er nemlig også takknemlige å selge i kombinasjon med andre varer Hvorfor f.eks. ikke lage en spesialeksponering av boller sammen med badeballer når det er riktig fint badevær (god ide til neste sommer). For at ek s poneringen skal bli gitt tilstrekkelig oppmerksomhet, kan du som blikkfang anvende farveglade baderinger som henger ned fra taket. Småkaker kan eksponeres i en kurv ved siden av hyllen for kaffe, «Skorpor» sammen med salgshylle for saft osv

e) Husk på kakene. Høstaftener, bilturer, de siste båtturene på sjøen - ved alle disse anledningene drikker man kaffe eller saft - og kaker til. Gi artiklene en fremskutt plass eksempelvis på en gondolhylle. Sett opp et blikkfang på baksiden, skrevet med hurtigskriver på en pappplate

Mer på neste side!

jEneste maskin med hvilebane.

Ingen fetting - Ingen strøing - Renhold etter bruk ikke nødvendig.

Kan brukes alene eller i forbindelse med avveiemaskin.

ENEFORHANDLER FOR NORGE:

SLIK SELGER DU

f) Selg kaker med multipris.

Prøv også å selge kaker giennom å anvende multiprismerking. Mange typer av kaker og hvetebakverk er greie å selge med multipris - det vil si pris for to, tre eller flere pakninger. Noen bra eksempler er hvetefletter, pepperkaker, småbrød og «skorpor». Angi multipriser på store hylleplater eller med prislapper på hyllekanten.

g) Temasalg - Kaker. Like ofte som det forekommer ukekampanier på frukt, grønnsaker eller dypfrosne varer, så bør du med ievne mellomrom satse på samme måte når det gielder kaker. Begynn « Kaker til kaffen-uken» med billige varer slik som f.eks. alminnelige boller. Når det nærmer seg uken s slutt - litt finere varer slik som kranser, hvetelengder og konditorbiter. Kundebrev, oppslag i hyllene og spesialeksponeringer understreker kampanien. Og hvorfor ikke sette bakerluer på personalet?

k) Minn om det hele i kundevogner og kundekurver. Det finnes mange forskiellige måter å minne kunden om kaffekakene i butikken, F eks. kan man legge et reklameark i bunnen på alle kundevognene og kurvene som fremhever en eller et par varer fra sortimentet.

linesker på den andre siden alle tydelig prismerket.

i) Mersalg med enkle oppskrifter. ""' En eksponering av kaker til kaffen behøver ikke bare inneholde varer og en prisplakat. Eksponeringen kan også inneholde en ide. En forretning stilte f.eks. ut en stor papp-plate hvor det sto «Hur tigbak st» med en tegning bestående av rullekake med krem på dekorert med praliner. I hyllen under lå da rullekaker på den ene side, pulvervisp-pakninger i midten og pra-

FREMHOLDER DU KAKENE ALLEREDE UTENFOR BUTIKKEN?

En stor ståplakat på fortauet annonserer ferske boller. Hvem kan gå eller kjøre forbi en slik plakat uten å bli oppmerksom på den? Boller og wienerbrød er attråverdige ferskvarer. Særlig om sommeren, hvis din butikk ligger i turiststrøk eller i nærheten av en badeplass. Bru k ståplakater på fortauet eller sett opp store strips på fasaden eller vinduene.

Innrett salget i første rekke på posepakkede boller eller trauminst 5 eller IO stykker i hver pakning. Småkaker og «skorpor» er også takknemlige å slå frem ved hjelp av fasadereklame. Det finne s til og med butikker som solgte kaker fra en liten disk utenfor butikken samtidig med frukt og bær.

Mer på neste side!

SLIK SELGER DU

4

OM KAKENE TROSS ALT SELGER

DARLIGERE NAR DET LIR

MOT LUKNINGSTID,

så samle i sammen og flytt frem

det som finnes igjen av brød.

Bl.a. kan man sette opp et skilt

"Allers" og brød

Svært mange mennesker i dette land spis er to til tre brødmåltider pr. dag - frokost - formiddagsmat og aftens. Disse måltidene utgjør sammenlagt en stor del av vårt kaloriforbruk Det er derfor viktig å gjøre disse måltidene fullverdige, slik at de og så gir tilskudd av andre verdifulle og viktige næringsstoffer, ikke blir ensidige kalorimåltider.

Skolebarn og ungdom skal ofte gå i mange timer fra de spiser frokost hjemme til de kommer tilbake til middag. De går lenge på den matpakken mor se nder med dem hjemmefra.

Det er derfor av den aller største viktighet å ha ordnede skolemåltider, der barna i fred og ro kan spise sin medbrakte mat og drikke melk som de får eller kjøper på skolen. Frukt og/eller grønnsaker som avslutning på måltidet må heller ikke savnes.

- Bare et øyeblikk

Vet DU at en tredjedel av alt brød i Sverige selges mellom kl. 16 og 18! Noenlunde lignende forhold gjør seg også gjeldende her hos oss.

Om det f. eks. er manko på dagens brød hver eneste ettermiddag i dine utsalg eller hos dine kjøpmannskunder, ja, da er det noe som ikke stemmer. Helt sikkert er det, at du ihvertfall mister salg av kaker og brød til bl. a. kjeks- og knekkebrødfabrikantene.

Merk deg dette, sjekk snarest på alle utsalgsstedene.

Du vil ikke angre! Det er nemlig noe som heter konkurranse.

hvor man minner om at også kjøledisken inneholder godt kakeutvalg. Mange kunder tenker ikke alltid på at det også finnes flere

Ikke bare er det viktig at maten kan spises i ro, sittende inne, men også at man på denne måten innarbeider gode spisevaner hos de unge. På denne måten unngår man og så til en viss grad slikkspisin g og spising av boller og wienerbrød, som ikke tjener noen annen hensikt enn å fylle i en slunken og slikksulten mave. Et godt brødmåltid er sunt for helsen generelt, for fordøyelsen og for tennene.

Det hviler et stort ansvar på mødre for at brødmåltidet skal bli et så sunt og fullverdig måltid som mulig.

Brød og pålegg skal sammen danne et fullverdig hele, man må velge begge deler med omhu.

Like lite som man vil spise det samme pålegget til stadighet, like lite bør man holde fast ved bare ett slags brød. Det er vel få land i verden som kan fremvise en så stor variasjon i brød - fra det mørkeste grove, til det lyseste fine. I tillegg til de van-

typer dypfrosne småbakverk å velge i. De skulle sikkert bli takknemlig for å bli minnet om det. Lykke til!

lige myke brødsortene har vi et helt register av knekkebrød, skonrokker og kavringer, grovere og finere.

Til barn og ungdom bør man velge grove brødsorter fordi de er de mest næringsrike. De inneholder vesentlige mengder B-vitamin og jern. For mange er faktisk brød den sikreste kilde for nettopp disse verdifulle stoffene. Vitabrød inneholder dessuten vitaminene A og D

Brødet vi spiser bør være daggammelt. Det gir da bedre arbeid for tennene og er lettere fordøyelig enn ferskt brød.

Hardt brød, knekkebrød eller skonrok bør også finnes i matpakken. Det gir ekstra meget arbeid til tennene, og grovt knekkebrød er spesielt rikt på jern og B-vitamin.

Skulle man en dag stå opprådd for brød eller tross alle sortene skulle være lei av den lokale bakers produksjon, kan man selv bake uten altfor store anstrengelser.

MELBLANDING

Bjølsen Valsemølle A/S, Peter Larsen & Co. A/S og Moss Aktiemøller, innledet et utstrakt samarbeide fra I. januar. Samarbeidet innebærer at selskapene opprettholdes som produksjonsbedrifter, mens man i fellesskap har etablert en egen markedsføringsorgani sasjon, Møllesentralen 1/5.

Møllesentralen I/S har på sitt hovedkontor i Oslo under adresse Treschows gate 2 B, Oslo 4, telefon 15 00 10.

Markedsføringsledelsen vil ha sine kontorer under adresse Fo ssveien 2, Oslo 5, telefon 37 18 40 - Markedsføringsorganisasjonen vil bli ledet av:

Markedsføringssjef AndresenMelvarer , kraftfor,kunstgjød sel og landsbruksutstyr.

Markedsføringssjef SeljeskogMerkevarer (ris, havregryn , Cornflakes, Pe-La hundefor m.m ).

For å kunne betjene kundene på beste og raskeste måte har man valgt å legge et salg s kontor i Oslo og ett i Mo ss. På denne måte er salgskontorene plassert i nær tilknytning til produksjons stedene. Salg s kontorenes hovedfunksjoner vil være å ta opp ordres fra kundene og sørge for ekspedi s jon av ordrene.

Salgskontoret i Oslo vil bli ledet av markedsføringssjef Andresen som har en stab av medarbeidere til å betjene bransjen på beste måte.

Man ber om at denne adresse og telefon blir benyttet: Fossveien 2, Oslo 5, telefon 37 18 40 Bakerne vil ble betjent av spesielle konsulenter. - Bak det ytre salgsapparat står det til kundenes disposisjon en rekke toppkvalifiserte spesialister på hvert sitt område (kjemikere, baker og konditor o. I.).

Det nye selskapet har lagt ned et stort arbeide i planleggingen og gjennomføringen av omorganiseringen og håper at resultatet vil fungere

til alles tilfredshet. På den annen side er det rimelig å anta at man i en kort periode kan få visse vanskeligheter og man ber om kundenes forståelse i denne perioden og lover på sin side å gjøre alt for å redusere ulempene for den enkelte.

Møllesentralen I/S presenterte 15. januar sin første prisliste.

Hva betyr dette? spør vi.

- Møllesentralen 1/S er et markedsføringssel s kap for Bjølsen Valsemølle A/S , Peter Larsen & Co. A/S og Mo ss Aktiemøller hvor man fortsatt vil treffe de samme medarbeidere man tidl igere har hatt kontakt med, forteller markedsførings sjef Andresen til B-K .

- Når det gjelder sortement og varemerker , kommer det til å bli endel forandringer Disse v il imidlertid gjennomføres sukse ssivt for de fors kjellige produkter.

ENSARTEDE BETEGNELSER PA MATMEL

Etter bestemmelse fra Staten s Kornforretning skal følgende varebetegnelser benyttes på matmel, hvilket også den nye Møllesentralen vil gjøre : Hvetemel.

Sammalt hvetemel, fint

Sammalt hvetemel, mellomgrovt. Sammalt hvetemel, grovt Hvete heikorn.

Rugmel, 85 % rug og 15 % hvete. Sammalt rugmel, fint. Sammalt rugmel, grovt. Grynmel (byggmel).

- Disse betegnelser vil så snart som mulig bli gjennomført konsekvent på alle våre varer.

SPESIALMEL

- Til våre bakerkunder leverer vi fremdeles følgende varesorter:

Hvetemel Patent 70 %

Hvetemel Soft 70 %

Hvetemel Soft 70 % er en lys

hvetemeltype fremstillet av en svak kornsort som f. eks. fransk hvete, svensk hvete, Soft White e I. mens den kraftige type, hvetemel Patent 70 %, baseres på kraftgiere kornblandinger enn i vanlig hvetemel.

Begge sorter skal brukes til å dekke rene spesialbehov og blir å betrakte som et supplement t il det ordinære 78 % utmalte hvetemel.

MELBLANDINGER

OG KVALITETER

De forskjellige mel- og grynprodukter skal heretter i prin sippet ha samme innhold og kvalitet enten de leveres fra Moss eller Oslouansett hvor de er produsert. Og alle produkter skal etter hvert leveres i lik emballasje, fortsetter Andresen.

KONTROLL OG SERVICE

- I våre moderne laboratorier under ledelse av lab s jef Haavard Skotte, O slo, og lab . sjef Reidar Bj . Schultz, Mos s , blir det foretatt nøyaktige analy ser av melet som også blir prøvebakt av vår bakermester Alf Myhre

Mølle sentralen I/S har tatt sikte på å betjene den enkelte kunde på en bedre måte ved hjelp av fags pes ialister . Bakerikonsulent Rolf Thune v il formidle kontakt med våre kjemi- og mask iningeniører og prøvebakeri, og ellers stå til t jeneste i aktuelle bransjespørsmål, slutter markedsføringssjef Andresen.

Ideen til den nye Europakroen er hentet fra Italia, hvor Pavesi-kjeden har hatt suksess med et lignende opplegg . På de fleste nye motorveiene bygges kroer av denne type, som i _ hvert fall er grunnbesparende!

KJEMPE-KRO OVER MOTORVEIEN

Restauratør Karl 0. Holmen so m for noen år siden begynte med en pølsebod i Lierb akkene - legger i disse dager fram for veimyndighetene et forslag til et super-restaurantanlegg til åtte mill. kr., som vil bli det suverent største veikro-anlegg i landet

Karl 0 Holmen og hans arkitekt Odd Yeie-Rossvoll satser på en helt ny type re staurant-bygg - som for å s pare plass er bygget tvers over motor veien ved Kirkelinna-krysset på toppen av Lierbakkene.

De to har i sak ens anledning reist ltailia og studert de mange restauraneter som kjeden Pa vesi har bygget på sa mme måte til stor glede for bili stene og myndighetene. Bilistene fordi de får meget ra sjo nell adgang

til spisestede t , for veimyndig hetene fordi man slipper mange og vanskelige avkjøringer.

Karl 0. Holmen som også driver Lier-kroen regner med at det nye anlegget vil få en omsetning på fra fem til 15 millioner kroner pr. år.

Når man satse r på et bygg som er plassert over selve motorveien er det for å reservere mest mulig av den disponible plass til .parkering.

KAFE KRO og CATERING

Man regner på denne bakgrunn med å kunne skaffe plass til 500 biler, og restaurantens kapasitet er beregnet til I 000 st oler

Hele anlegget er ten kt slik at serve ringen ska l foregå på store åpne terrasser når været tillater det.

Karl 0. Holmen la frem sin plan for veimyndighetene like før jul. H ans argumenter er overbevisende all den stund typen har hatt stor suksess i Ital ia hvor trafikken på motorveiene er så omfattende.

Men også Lier kommune skal ha si tt å si, blant annet med hensyn til hvem so m skal få konsesjon på det spisested alle instanser er enige om må komme . Og så Norske Esso har meldt seg som interessent

Re~la ura r'lt E:.irop~, E 18

Slik tenke r Karl 0 Holmen og hans arkitekt Odd Veie-Rossvoll seg at den nye kjempekroen s kal se ut.

1970 - rekordår for sjokoladeomset• n1ngen

markedet øker /ortsatt

1970 ble et rekordår for sjokoladeomsetningen i Norge. Totalt ble det solgt sjokolade og sukkervarer for nærmere 610 millioner kroner eller 25 millioner kroner mer enn året før.

På grunn av de nye, lavere prisene ble økningen særlig stor på konfekt med 50- 70 o/o økning for enkelte merker, heter det i en melding fra Freia

BAKERIKONSULENT

Til en av våre klienter - en stor og aktiv salgsorganisasjon for solide og ekspansive bedrifter i Norge - søkes yngre mann med gode personlige kvalifikasjoner og bakerikjemisk utdannelse. Det fordres praksis fra konditori eller fortrinnsvis fra industri som fremstiller bakeriartikler.

Vedkommende - som skal drive sales promotion gjennom besøk av bakerier og etter hvert utvikle egen avdeling for bakeriartikler - må :

- ha pen fremtreden , god uttrykksform og kontaktskapende evne

- kunne gi faglig veiledning om de produkter som organisasjonen markedsfører

- kunne informere om rasjonelle prosesser og produksjonsmetoder

- være og holde seg orientert om nye råstoffer, konditor- og brødartikler

- være orientert om interessante internasjonale kontaktmuligheter på området produktutvikling.

Stillingen forutsetter opptil 150 reisedøgn pr . år til kundebesøk i Norge.

Lønn etter kvalifikasjoner. Fordelaktig pensjonsforsikring , bil- og diettgodtgjørelse.

Kontor i en av Norges største byer hvor bedriften vil være behjelpelig med anskaffelse av bolig.

Stillingen , som blir en interessant oppgave og utfordring for den rette mann, stiller store krav til selvstendighet , initiativ og samarbeidsevne.

Skriftlig søknad mrk. L-2083 bes sendt oss snarest.

NYTT NKL-BAKERI

SA

TT

I DRIFT I MO I RANA

En større bakeribedrift - Gomanbakeriet - ble i slutten av januar satt i drift i Mo i Rana Hensikten er litt etterhvert at bakeriet skal forsyne hele Helgelands-området med bakervarer, opplyser sjefskonsulent i NKL, Willy Ruud Hansen.

Man har også planer for et større bakeri i Tromsø, et i Finnsnes, visse planer i Narvik og med tiden også i Bodø. Videre er det meningen at også Finnmark skal komme inn i bildet .

Arkitekt for bygget har vært NKL's arkitektkontor ved Haakon Skraastad, og bakermester er Vidar Soleng .

Selve baker isal en med kjøle- og fryserom, mellager og emballasjerom er på tilsammen 675 kvm. I tillegg kommer sosialrom og maskinrom som er lagt som en mesaninetasje. Bedriftens totale gulvflate er 810 kvm. Bedriften beskjeftiger 12 ansatte og er beregnet å få en omsetn i ng på ca. 2 millioner fra starten av, men har langt større kapasitet enn dette.

Kneippbrød går

nu som "varmt hvetebrød" i Stavanger

Kneippbrødene er nå trukket inn i priskrigen i Stavanger, etterat Øglænds Matsenter i slutten av januar lanserte kneippbrød til 1,2 5 pr. stk.

fra et av byens større bakerier. I alt ble 20 000 kneippbrød bakt opp på tre dager , og det var ingenting å si på avsetningen.

Andre av byens bakere tok opp konkurransen og leverer nå kneippbrød til samme pris. Det er på det rene at bakerne leverer sine brød til kjøpmennene for en krone. Når kjøpmennene så selger brødene videre til 1,25 og av dette skal betale 20 øre i moms, så blir det rimeligvis ikke stor fortjeneste

Billigsalget på kneippbrødene kom tydeligvis ganske uventet på både bakere og kjøpmenn. Kjøpmennene hevder at det ikke er tale om noen « brødkrig», til tross for at husmødre i løpet av de siste dager har gjort rikelig bruk av tilbudet, og fylt sine frysebokser.

daglig kl. 10-19

Årets I NTERNORGA-utstilling presenterer et altomfattende, internasjonalt tilbud for norske bakere og konditorer.

Komplett innredede verksteder med de forskjelligste oppvarmingssystemer - daglige bakerdemonstrasjoner.

Melsiloer, maskiner, dypfrysningsutstyr, råstoffer, hjelpemidler, kaffe, te, vin og brennevin.

Kaffe- og ismaskiner, butikkinnredninger, salgsstativer og transportutstyr

INTERNORGA gir Dem full oversikt og sammenligningsgrunnlag for vurdering av konkurrerende tilbud. Kj•p foretatt på utstillingen gir muligheter for spesielt gode betingelser.

Beny tt anledningen til et bes•k på INTER,NORGA - og De blir informert om morgendagen!

Hamburg-Messen, D 2000 Hamburg 36, Planten und Blumen

Tel. (0411) 35 12 51

Snacks gjør oss trette~ uopplagte og gir oss plattføtter

Amerikanske spisevaner vinner mer og mer innpass i Norden

Glansløst hår, uoplagthed og filipenser. Eller værre: platfodethed og dårlig holdning. Det er blot nogle få, mere eller mindre uskyldige følger af fejlernæring.

Konsulent Caia Hansen, Statens Hussoldningsråd, mener, at der nu også herhjemme må råbes vagt i gevær over for en ernæringsform, der især i USA er så udbredt og elsket: Snacks. Husholdningskonsulenten finder, at snack-moden for alvor er ved at slå igennem her i Sydskandinavien, leser vi i det nye Københavner-dagbladet Børsen.

SNACK-BARER

Ved snacks skal på vore breddegrader forstås spiseobjekter som varme pølser, hamburgers, hot dogs, sprød flæskesvær, franske kartofler, «popkartofler» og andre fedtkogte sager. Saltstænger, ostereger, peanuts og bisquits, negerboller, is og slik. Og for den sags skyld også visse mælkedrikke, coladrikke om. v.

VANER I USA

Det voksende forbrug af snacks understreges bl.a. i fremkomsten af et stigende anta! snack-barer.Spist i ny og næ gør de næppe nogen skade, men kommer de til at gøre det ud for et af dagens tre hovedmåltider, er der grund til at slå alarm, siger Caia Hansen. Ikke mindst, hvis morgenmåltidet også er af tvilsom karat.

- Mange mennesker føler sig trætte og uoplagte, men vil nødig høre tale om, at det kan skyldes forker+ sammensa+ kost.

SADAN SPISES DER

Amerikanerne har et skyskraberstort forbrug af snacks, der ligesom de blandede drinks er en del af The American Way of Life. En under-

søgelse af amerikanske teenagers spisevaner har vist, at snacks tegner sig for 40 pd. af de unges kalorieforbrug. Det sætter sine spor. Gennemført fejernæring kan medføre, at skelettet kun udvikles mangelfuldt.

Tidsskriftet Today's Health har fornyligt bragt en artikel om amerikanernes sære kostvaner: «Snack'er vi os mod fejlernæring».

HOVEDRETTEN

En amerikansk middelstandsfamilie spiser på denne måde : Morgenmaden, der før var et familiemåltid, indtages individuelt og med stor hast af hvert fam ili emedlem, hvis pågældende medlem da er gammelt nok til selv at skuffe i seg.

Far dropper middagsmaden , hvis han har travlt, eller også spiser han en forretningsmiddag med martinier Mor dropper ligeledes middagsmaden, hvis hun føler sig brødebetynget over formiddagens wienerbrød. Eller hun nøjes med et glas Daughter's liquid breakfast drink. Datter og søn spiser varm mad i skolen. Hjemme i weekenden går de løs på snack'ene straks efter morgenmaden.

Midt på eftermiddagen får mor sig en kop eftermiddagskaffe og en dessert, da en veninde dumper ind for at slå en sludder af. Børnene kommer hjem og adspreder sig med kartoffelchips.

Mor anstrenger sig uden held for at opretholde en «no-snack period» på i det minste en time før aftensmaden. I realiteten fortsætter man med at snack'e lige til maden står på bordet.

UTALLIGE FORMER

Det +ager mor godt 20 minutter at fremstille hovedmåltidet. Ofte af forskellige former for «convenience food» - mere eller mindre grydeklare anretninger. I modsætning til amerikanerne for 25 år siden bruger familien ikke mere enn 20 minutter på at spise. Så spredes medlemmerne til diverse, individuelle aktiviteter .

Hovedretten kan også være en «tagmed-hjem-ret», erhvervet i en nærliggende butikk eller restaurant. Den suppleres med forskjellige snacks. «Convenience food» og snacks findes i utallige former. Begrebet rækker fra kagemix, over tre-rets TV-morgenmad (æg, pølser og kartofler), frosne hors d'oeuvres til TV-middage, bestående af fire retter. Bland+ snacks'ene regnes kartoffelchips, småkager, kiks, mini-sandwiches og nogle lidt mere nærende produkter, som også indeholder proteiner.

FOR FA VIT AMINER

Ved nylige ernæringsundersøgelser i USA afsløredes et relativt lille indhold af jern, a- og c-vitaminer og jod i en stor del af de undersøgtes kost. Arsagen menes at være de nye spisevaner.

KUNSTIG MAD

Fødevarer, fremstillet ad kunstig vej, synes at vinde terrain i USA. På markedet er allerede kunstig mælk og kød af soya-proteiner.

Kunstige frugter og grøntsager fremstilles for tiden på eksperimentel basis. Med disse eksperimenter håber man at skaffe varer af mere holdbar art. Frugt og grønt, som ikke er årstidsbestemt. Mange fødevareteknikere mener, at disse varer vil blive så accepterede af forbrugerne, at disse slet ikke vil tænke på, at varene er kunstige.

HERHJEMME I SKANDINAVIA

På hjemlig grund findes endnu ingen undersøgelse, som viser færdigretters og snacks betydning for danskernes ernæring. I det hele +aget er det særdeles sparsomt, hvad der findes af sociologika på dette område.

To grupper ved man, har slette spisevaner: teenagepigerne og de gamle De gamle spiser ikke så meget. Derfor må kosten ernæringsmæssigt være lødige for at dække deres behov, og det er den ikke altid. Teenagepigerne går ofte på slankekur. Ofte springer de middagsmåltidet over. Når de om eftermiddagen er ved at «dø af sult» snupper de et wienerbrød eller noget andet af tvilsom næringsværdi for at stille sulten, hevder konsulent Caia Hansen.

S. B.

NYTT PROTEIN GJØR BRØD

LIKE NÆRINGSRIKT SOM

DET FINESTE KJØTT

BK-SPESIAL FRA STOCKHOLM {PT.)

Kritikk fra en næringsmiddelsforsker, har fått cornflakes- og snacksprodusenter til å etterlyse passende proteintilsetningsmidler. Det svenske firmaet Astra Niitrition AB, Molndal, har sannsynligvis produktet som best dekker disse behov. Proteinpreparatet Astra EFP + 90 er utviklet spesielt for u-landene, og et salg av det i disse land, skulle løse markedstekniske spørsmål som Astra har hatt i u-landene.

Den amerikanske næringsmiddelsforsker Robert Choate jr, den amerikanske matvareindustris parallell til bilindustriens toppkritiker, Ralph Nader, hadde ifjor et meget sterkt angrep på cornflakes, ristet ris, snacks og andre stivelsesprodukter (tidligere omtalt i B-K) som de fleste amerikanere ser på frokostbordet hver eneste dag

Choate påviste den lave næringsverdi , men først og fremst det lave protein-innholdet i disse dagligdagse produktene.

Han s utspill og kritikk har hatt til resultat, at de store cornflakes og snacksfabrikantene har begynt å se seg om etter egnede tilsetninger for å øke sine respektive produkters næringsverdi. Løsningen, håper man nå , ligger i A stras protein-konsentrat, et produkt selskapet har utviklet med tanke på den store proteinmangelen hos befolkningen i utvikling s landene.

FISKEPROTEIN UTEN LUKT

A stra har siden begynnelsen av 60-årene satset over 60 millioners.kr på utvikling av et proteinkonsentrat som manglet både smak og lukt Metoden bygger på bruk a v renset fi sk , noe som bidrar til at produktet kvalitetsmessig ligger langt foran konkurrentenes produkter, som utvinnes av u ren set f isk.

- Helt siden Choate satte i gang med sin kritikk, har vi hatt en uendelig strøm av forespør s ler, forteller informasjonssjef Leif Knutsson ved A stra Nutrition AB til bladet.

- Jeg kan ikke nevne navn , men kan i hvert fall fortelle dere at flere av verdens stør ste nær in g s middelfabrikker ligger i forhandlinger med Astra Nutrition Inc i USA.

SAMARBEID MED RITZ-KJEKS

Vi har tidligere etablert et «joint venture»-selskap sammen med det amerikanske bakerifirmaet National Biscuit Company (Ritz kjeks), mest for å uteksperimentere brødprodukter med tanke på u-landene. Kombinasjonen fiskeproteiner og brød proteiner er perfekt, sett fra et ernæringssynspunkt.

BRØD-KJØTT

- En brødskive bakt med tilsetning av 5 % fiskeproteiner kan sammenlignes med en kjøttskive av tilsvarende størrelse. Allerede nå i

februar måned, regner vi med at våre første produkter skal være ferdigtestet. Men utviklingen får ikke gå raskere enn at vi rekker å bygge ut produksjonsapparatet for å dekke etterspørselen.

For tiden fange s 200 000 tonn fisk pr. år med 12 trålere. Fang sten behandle s « direkte på stedet» av vårt fabrikkskip mis A stra.

BLIR REVOLUSJON I U-LANDENE

- Ford i om vi satser på det ameri kanske markedet, betyr dette ikke at vi glemmer bort u-landene, fortsetter informasjonssjef Leif Knutsson, - der er jo mangelen på animalsk protein størst. Hittil har vi hatt en del salgsmessige problemer i disse landene, bl. a. aksepterer man ikke produkter som ikke allerede anvendes industrilandene

Salget av produktet i i-landene kommer dermed til å hjelpe på fremtid ig markedsføring i u-landene. Omkostningene, håper firmaet, skal kunne løses ad bistands- eller hjelpetiltak.

Under alle omstendigheter hevdes produktet å være det hittil billigste animalske protein som er utviklet, idet man regner at konsentratet vil koste ca. 5 s.kr. pr. kg, og at dagsbehovet for et voksent menneske beregnes å være et gram pr kg kroppsvekt.

RENDALSFLATBRØD PÅ AMERIKANSKE BORD?

Blir flatbrød fra Rendalen en kulinarisk glede for amerikanerne? Det er ikke usannsynlig at så kan skje, selv om ikke noe er avgjort på det nåværende tidspunkt.

Mannen som har gjort «Rendalsflatbrød» kjent i det ganske land, Alf Mistereggen, har fått· henvendelse fra et firma i byen Minneapolis i Minnesota, som har spesialisert seg på norske matvarer, skriver J. T. Høystad i «Hamar Arbeiderblad». En representant fra firmaet var til stede på den store messen for matvarer som ble arrangert i Koln i Tyskland i fjor. Rendalsflatbrødet fikk stor anerkjennelse på denne messen fra mange hold, og det har blant annet resultert i henvendelsen fra det amerikanske firmaet, som har et stort salgsapparat.

- Skulle det bli noe av dette, må vi ha flere bakere, og i øyeblikket er det vanskelig å få folk som vil bake flatbrød, sier Mistereggen. Nå er 10-12 bakere i sving, men de makter ikke å dekke etterspørselen på Østlandet engang. Blir en kontraktbundet med salg til Ameri ka, må det først skaffes en solid stamme av bakere, ellers anser jeg eksport som en nytteløs affære Nå kan jo «R endalsflatbrød» bake s andre ste der i landet, etter vår egen, spesielle oppsk rift. Men dette synes jeg ikke er riktig. Dessuten er det jo mangel på

I .

Åse og Gudmund Furuseth har bakt «Rendalsflatbrød» i over tre år. Ekteparet forteller at de er fornøyd med årsinntekten.

- Vi har aldri hatt det så godt før, sier de.

Basen for «Rendalsflatbrød», Alf Mistereggen, fastslår faktum: Flatbrødet er av høy kvalitet og smaker aldeles fortreffelig.

arbeidsplasser i Rendalen, og je g tror bestemt at mann og kon e vil ha en god levevei av å bake dette spesielle flatbrødet.

- Når kom egent lig « Rendal sflatbrød» på markedet?

- Det var i 1963. Jeg fikk da organisert en del bakere og satte i gang med sa lg, i første rekke i Oslo og omland Jeg skal innrømm e at særlig høyl i hatten va r jeg ikke da jeg ru sle t rundt med et par prøvepakker under armen og besøkte forretningene i Stor-Oslo. De t gikk virkelig tregt til å begynne med, men etter hvert løsnet det, og i dag kan det ikke skaffes nok av dette flatbr ødet

En skal huske på at dette er en helt spesiell matvare, hjemmelaget i ordets rette forstand Oppskriften er gammel og prøvd gjennom generasjoner. Det er på kvaliteten jeg har solgt flatbrødet fra Rendalen. For meg sk ulle det vært en glede om «Rendalsflat br ød» kunne få innpass på de amerikanske matbord. Men ennå er ikke noe avgjort om så vil skje. Mye arbeid må gjøres før eksport kan komme på tal e.

Ordfører Kjell Borgen i Rendalen bekrefter at «Rendalsflatbrød» har fått tilbud fra det amerikanske firmaet. Han har fått henvendelse fra Mistereggen i sakens anledning for å undersøke hva kommunen eventuelt kan hjelpe til med.

- Det vil i så fall bli en del nye arbeidsplasser?

- Hvis eksport skulle komme på tale, er det ikke tvil om det. Men flatbrødbaking er et helt spesielt yrke, og det ser faktisk ut til at det er vanskelig med rekrutteringen. Personlig ser jeg det som en stor vinning for Rendalen hvis eksport kunne komme i gang. «Rendalsflatbrød» har allerede skaffet oss god PR. Vi skal «skyve på» så godt vi kan.

MESSEN YTT

HAR DU BESTILT PLASS TIL HAMBURG OG lnternorGa

lnternorga feirer 50 års jubilum som int-ernasjonalt møte- og utstillingssted for gastronomer, bakere og konditorer.

Forberedelsene til INTERNORGA' 71 er nå godt i vei, som alltid de siste 50 år. Det var i mars 1921 at denne spesialmessen startet opp i Hamburg - nå et begrep hos bransjefolk.

Jubileumsutstillingen fra 25. til 31. mars vil bekrefte det. I år vil over 800 utstillere fra 16 land delta. Fra Norden stiller av en eller annen merkelig grunn bare svenske firmaer ut. Hvorfor ikke Gustav A. Rings Catering?

På området, som i år slår alle tidligere rekorder, hva størrelse angår, lover arrangørene oss å oppdele de enkelte sektorer slik at man lett kan finne frem til sitt spesialområde, det være seg bakere, konditorer, hotelldirektører eller restauratører.

lnternorga 71 er oppdelt i følgende avdelinger:

- Mat og drikkevarer.

- Større kjøkkenmaskiner og -innredninger for hotell og catering.

- Utstyr til pub'er kroer, hoteller og restauranter.

- Bakerovner og -maskiner, maskiner og utstyr, dypfrysing - og iskremmaskiner.

- Inventar og utstyr til snackbarer.

- Finansiering på en ny måte: franchising.

Under mønstringen i Hamburg vil flere anerkjente europeiske eksperter foredra viktige bransjeemner.

Matador MV 50 bzw MV 62

DUELL

FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING

KVALITETSKONTROLL

AV HANDELSMØLLENES

PRODUKSJON

Hr. red.

Siktet hvetemel utgjør ca. 80 % av den totale omsetning av mel og grynvarer fra våre handelsmøller, og har i de siste år ligget på rundt 200.000 tonn årlig . På grunn av den dominerende rolle siktet hvetemel dermed har, innskrenkes omtalen av melkvaliteten til bare å gjelde denne type mel.

Melkvalitet uttrykkes ofte ved melets bakeevne. Bakerens første krav til melet er at bakeevnen er jevn og ligger på et tilstrekkelig høyt nivå. Bakeevnen har bl.a. blitt definert så rundt som at det er melets evne til å gi høye, voluminøse brød. I praksis vet en at kvaliteten vurderes i forhold til det produkt en ønsker og den baketeknikk en benytter. Spalter en opp begrevet bakeevne, vil en komme frem til følgende punkter :

I. Melet må gi tilfredsstillende deigog brødutbytte.

2. Melet skal gi en elastisk deig, med god gjærtoleranse, dvs evne til å holde gjærgassen tilbake.

3. Melet må ha tilfredsstillende gjæringsevne, dvs. evne til å produsere co2.

4. Melet skal ha god forklistringsevne, dvs . evne til å oppta alt frigjort vann under stekeprossen.

Kvalitetskontrollen av handelsmøllenes mel foregår slik at det hver måned blir trukket prøver av det mel som står for tur til utekspedering. Disse prøver blir så analysert og prøvebakt. På denne måten har en sikret seg en kvalitetsoversikt av det mel som går ut til iforbrukerne.

Kontrollen av melkvaliteten omfatter foruten bakeprøver , bestemmelse av vanninnhold, askeinnhold, proteinmengde og proteinkvalitet , gjæringsevne, deigutbytte og forklistringsevne. I det siste året har også mengden av istykke rklemt stivelse bl itt undersøkt. Antallet av analyser kan ved første øyekast synes unødvendig stort Ser en dem i sammenheng med de oppsatte kriterier for tilfredsstillende bakeevne , vil en se at de enkelte analyser hver for seg er nødvendig og gir nyttige opplysn inger om melkvaliteten

Vanninnholdet har betydning for lagringsevnen og er av den grunn ikke tillatt å overskrid e 15,5 %- Gjennomsnittlig vanninnhold i melet siste

år var 15,0 %, med små variasjoner oppover og nedover.

Askeinnholdet er be stemt av utmaling sgraden og er en kontroll på denne . Videre blir melet ly sere med avtakende askeinnhold Askeinnholdet siste år var gjennomsnittlig 0 ,68 % og meget konstant.

Med hensyn til deigutbyttet betinges dette av melets evne til å suge opp vann. Da det først og fremst er proteinstoffene som ved svelling tar til seg vann, vil mengden og kvaliteten av proteinet i regelen stå i forhold til deigutbyttet. Videre har selvfølgelig melets vanninnhold betydning her.

!stykkesklemt stivelse har større vannoppsugende effekt enn hel stivelse. Derfor vil økt mengde istykkerklemt stivelse øke deigutbyttet. Dette forhold er nå utnyttet i de land hvor hurtigdeigføring er blitt vanlig. Bakerne stiller som krav til melet at det har et relativt høyt innhold av istykkerklemt stivelse. Ved å øke mengden av istykkerklemt stiv else, får en mere brød ut av en bestemt melmengde. Med enog samme kornblanding er mengden av istykkerklemt stivelse be stemt av den formaling steknikk som benyttes. Mengden av istykkerklemt stivelse er relativt lav i våre handelsmøllers mel. Det skulle ikke være noe i ve ien for å øke denne og likevel beholde den samme gode bakeevne som nå

Proteinets mengde og kvalitet er eneansvarl ig for deigens elastisitet

DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL -

og dens evne til å holde tilbake den produserte gjærgass. Derfor er proteinet den viktigste kvalitetskomponenten i melet. Anal yse tallet viser at proteinkomponenten har vært særlig jevn og ligget på et høyt kvalitetsnivå. Melets modningsgrad er det sa mme som proteinets modningsgrad For å regulere og fremskynne proteinets modning, tilsetter møllene bromat. Med dette er bakeren til enhver tid sikret mel med riktig modningsgrad.

Med gjæringsevne forstår v1 melets evne til å produsere gjærføde, dvs. spa lte ned stivelsen til enkle sukkerarter. Det skal under hele deigføringen være et overskudd av gjærføde Dette for at gjærens gassproduksjonsevne ska l bli utnyttet. Skal bakverket bli vellykket, må gassproduksjonen være på topp helt til brødet settes i ovnen. Lang deigføring krever større gjæringsevne enn kortere. På grunn av at lengden av deigføringen i vårt land er så ulik fra bakeri til bakeri, bør melet hos oss voktes særlig med hensyn til gjæringsevnen. Målinger av gjæringsevnen er først i det siste blitt en fast del av kvalitetskontrollen. De undersøkelser som er gjort, viser at det er her en finner de største variasjoner i vårt mel. Her er det en systematisk forskjell mellom møllene, avhengig av om de benytter enzymtilsetninger eller ikke. Gjærfødeproduksjonen er avhengig av istykkerklemt stivelse og amylaseaktivitet. Det korn vi innfører, er ofte emzymfattig. Derfor er det av og til nødvend:g å justere med amylasepreparater. Det som brukes i dag er fungelamylaser og maltmel. Fungelamylasen har den fordel at den ikke gir uheldig effekt ved overdosering. Overdosering av maltmel kan ødelegge forklistringsevnen, men maltmel har den fordel at det i tillegg inneholder proteaser,

noe det kan være mangel av i enzymfattig mel.

Under stekeprosessen skjer det en forklistring av stivelsen Stivelsen tar til seg og binder det vann som proteinstoffene gir fra seg. Denne evne til å binde vann, kalles forklistringsevne. For klistringsevnen kan imidlertid ødelegges hvis melet inneholder for sto re mengder amylaser. Som påpekt tidligere er det korntyper som ligger til grunn for hvetemelet, ofte særlig enzymfattig Derfor har forklistringsevnen i handelsmøllenes mel vært meget god.

Konklusjonen bl ir at kvaliteten av handelsmøllenes mel også det siste året har vært meget jevn og god. Jevnhet i kvaliteten gjelder ikke bare for mel fra den enkelte handslsmølle, men også når en sammenlikner mel fra sam tl ige handelsmøller.

Arsaken til stabiliteten i melets kvaltiet er å finne i flere forhold og skal her nevnes- kort :

All hvete som går til mat, er importert. Kvaliteten av dette korn blir nøye undersøkt på forhånd og vurdert med tanke på jevnhet i melkvaliteten. Alle korntyper og kvaliteter fordeles mest mulig likt på møllene. Dette gjør at møllene formaler de samme korntyper ,

De korntyper melkvaliteten bygges opp omkring, er av særlig jev n og høyverdig kvalitet. I kornblandingen utgjør disse 35--40 %- Resten av kornblandingen be stå r av et større antall korntyper. Fordelene ved å bruke en allsidig sam men satt kornblanding, er at det ikk e kan merkes på melkvaliteten om en korntype tar slutt og erstattes av en annen.

Av særlig betydning for den jevne melkvaliteten møllene imellom er at utmalingsgraden er kontraktfestet ens for alle handelsmøllene, og at den formalingsteknikk som benyttes i praksis , er den samme.

Statens Kornforretning Laboratoriet

Agnar Moe

OM JULEBAKST

Hr. red.

Rent tilfeld ig kom jeg til å kikke i Allers for 15. desember.

Det var en pri vat « mini -gallup » blant husmødre av forskjellig yrke og alder.

En av de forespurte - hjemmehusmor med 2 barn - hadde også sine juleforberedelser.

Jeg sitere r fra uttalelsen: «Det sier seg selv at det blir mere kakebaking i et hjem der det er småbarn. De er ivrig med på alle sortene, og hvert år lager de papperkakemenn og -koner, som vi like regelmessig kaster hvert år i februar-mars.»

Leser ikke denne husmor om nøden og sulten i verden?

Oslo 30/ 12-70

Sten Torgersen.

Det kan alltid være interessant å dra på tokt etter skjulte skatter, men hva man finner og anser for verdifullt avhenger nok mest av øynene som ser.

Brød-Fakta 's direktør viste i siste nummer av Baker-Konditor frem sitt funn, en artikkel av prof HolbækHanssen, tidligere gjengitt i dette blad høsten 1966 av Egil Tresselt.

Noen inngående kjennskap til utviklingen i bransjen «under maksimalprisens tornerosesøvn» røber artikkelen ikke, særlig når man vet at over 40 % av landets bakeribedrfter ikk~ overlevet denne etter Holbæk-H;;;'. sens mening så sorgløse tid, og det dessverre ikke bare var de svake, faglig sett, de late, og de uduelige

Jeg gav alltid den største rabatten.

som måtte innstille driften i de årene. Hadde de vært late kan jeg forøvrig berolige forfatteren og inn senderen med at de hadde forsvunnet fra faget lenge før de hadde rukket å etablere sin egen forretning

Hvis den fremstilling HolbækHanssen gir av utv ik lingen den t id vår bransje var underlagt maksimalprisbestemmelsene hadde vært i overensstemmelse med de faktiske forhold i vårt fag, er det forunderlig at bransjen selv gikk inn for å få disse bestemmelser opphe vet!

Jeg skal ikke dvele nærmere ved prof. Holbæk-Hanssens beundring av de bedrifter som for å øke sin om~ing'7olgt;---sin0e~ ;,:;,: +il lav;;;; priser enn de våre tillitsmenn etter

lang va rige forhandlinger hadde oppnådd

Jeg vi l derimot gjerne be BrødFakta's dire ktør ta opp t il fornyet overve iel se hvorvidt balansen mellom tilbud og etter spørsel som prisdannende faktor bare er «en møllslitt teori fra hans barnelærdom ». Konkurranseforholdene i bakerbransjen flere steder i vår t land synes å tyde på noe annet

Og til slutt resultatet av min lille skattejakt hentet fra Baker-Konditor september 1966

Jeg ga alltid den største rabatten.

Med hilsen

Halvor Brun

( GULVPROBLEMER?

ACRVL FUGEFRITT GULVBELEGG

l(t)Ser Deres krav til et sklisikkert, bakteriefritt og slitesterkt gulv.

Cupridur Acryl Industri: 3-4 m/m. Cupridur Acryl - Topcoat: 1-2

Egnet til bruk i meierier, slakterier, mim. Egnet ' til bruk i laboratorier, bryggerier, mek. verksteder, støpe"' lager, s~9ler, sykehus o.l. rier, trykkerier, skipsverft o.l.

KAN LEGGES PÅ JERN, BETONG, KLINKER, TRE OG TERAZZO.

STYRKE SOM GOD BETONG ELLER KLINKER. TÅLER EN PUNKTBELASTNING OPP TIL 500-600 KP/CM 2 •

ER KLAR TIL FULL BELASTNING 2-3 TIMER ETTER LEGGING.

RESISTENT OVERFOR SYRER, OLJER, ALKALIER OG DE FLESTE OPPLØSNINGSMIDLER.

CUPRIDUR ACRYL GULV LEVERES ETTER DERES SPESIELLE BEHOV. VI PÅTAR OSS BESIKTIGELSE, ANBUD OG UTFØRELSE.

Referanse:

Glostrup & Omegns Fællesbageri (Røda Vejrmølle) Brødfabrik v/maskinmester Poulsen - Ring København (01) 96 02 49

I Vi ønsker nærmere · informasjon om Cupridur Acryl fug~fritt gulvbelegg.

1 Firma: ..............................•

INDUSTRI OG BOLIGSERVICE

FYRSTIKKALLEEN 19, OSLO 6

POSTBOKS 6154, ETTERSTAD

TELEFON: 68 65 05

DET ER IKKE

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Brød pr. walkie-talkie i Søgne. Trådløs er ikke bare et sambandsmiddel til bruk i det militære og sivilfor svaret , men kan være til gagn og glede på mange måter I Sø gne kan en til ek sempel se br ø dbilen s siåf ø r bruke walkie-talkie t il å kalle opp bakeriet når han er i be it for varer eller vi l forh ø re seg om det er fle re kringler eller rund stykker på lager. Forbindelsen sk al være rikt ig bra selv om bilen befinner seg kilometervi s fra bakeriet. Det ene ste som kan forstyrre er utenland ske båter, men de vil vel neppe skape problemer I en matnyttig lokal samtale

* Øvre Årdal Samvirkelag har no teke i bruk eit nytt bakeri med ein kapasitet på 800 brød i timen Med alt utstyret har bakeriet ko sta I, I millionar kronor . Bakeriet har ei golvflate på 500 kvadratmeter og er truleg det stør ste og mest tidhø velege i Sogn og Fjordane, forteller bakermeister Per Ruud

Særleg effektiv er den automatiske « nattmannen » , som set produks ionen i gang midt på natti , slik at råmaterialane er klar til porsjoner ing når bakarane kjem utpå morgonkvisten. No går det ut 2000 brød kvar dag frå dei tre o v nane i ba ker iet.

* Alen Hjemmebakeri ved Røros har åpnet brødut salg og en form for kafe i John Skjefte s lokaler . Diss e lokalene ble tidligere benyttet a v Jon Ø steng Hov .

Alen H iemmeba keri har t id li gere bare levert t il forretningene. Man har imidlert id funnet ut at det er rikt ig å ta opp kampen og så på dette feltet på gru nn a v be stemte å rsak er , si er Eiv ind Brattå s t il a visen.

Den ne ut videl sen vil medføre at produ ksi onen b li r a d skil lig større . Sæ rlig e r det til felle når det gi e lder småbr ød Det vil bli an satt e n kvin ne i den nye forretningen og kafeen .

En slik opprettel se v il me dføre store fordeler , sie r Brattå s. Her vil man få helt fer ske varer hver dag Varer som ikke er laget samme dagen, vil automatisk bli solgt ti l redusert pr is

Denne utvidelsen henger naturl ig i sammen med at Alen Hiemmebakeri er i stor medgang Det har vært hekti sk for å levere til a lle ordrene, sier Brattås Særlig gielder det for flatbr ø det s vedkommende, hvor en storgro ssis t sørpå tar imot alt som kan le vere s

Eivind Brattås har mange pl a ner om utvidelser, men foreløpig er ingen av disse særlig konkretisert, når en ser bort fra den ne v nte ut videl sen Han har i lengre tid dre vet på med å få en tomt i sentrum for å flytte hjemmebakeriet dit. Foreløpig har ikkke alt gått i orden, sel v om han nå har fått halvve is lo v på tomt. Endel for slag t il tegnin g er har han og så vært opptatt med . Ennå er im idlertid ingen ting klart. Han regner likevel ikke med at den nye bedriften vil bli no e st ø rre Det som trenge s, er at man får en bedr ift hvor p rodu ks jonen i st ø rre grad pa ss er inn, konkluderer Brattås

* G iennom flere år s de ltake ls e i foreningsli vet på Nygård og Bøn har baker John Sundt blitt en kjent mann på Nygå rd hvor han bor Mandag 18 ianuar fy lte Sundt 70 år og g ikk dermed o ver i pen si on is tene s rekker.

Han er fø dt den 18 januar i 190 I på Rø ro s hvo r han vo ks te opp og gi kk i ba kerlære. Om lag 25 år gammel rei ste han sydo ver og ha v net i Eid sv oll hvor han slo seg ned. De senere år ha r han dre vet som baker ho s blant andre Got a as på Jessheim , Mø llhau sen og Ritz i O slo.

Fø r og etter kr igen var John Sundt med i styret for Bøn Fotballklubb, bl. a. som ka ss erer i en del år. De ssuten har han innehatt flere verv og deltatt i styret for Bøn Musikkorp s. Sundt har vært formann i Bøn Vel i en årrekke og periode vis sittet i styret for Søn Sam vi rkelag.

* Utmerkelsen «Årets bedrift i norsk næringsliv » , som er innstiftet av bladet Næringsrevyen, er for 1970 t ildelt firmaet Joh Johannson, Oslo, som i etterkrig sårene er utviklet t il et land somfattende foretak i daglig varer en gros Firmaet har fått heder stittelen «for pionerinn sats i te kni sk ok merkantil ras jonaliser i ng av vared is tribus jonen »

Det er syvende gang en «Arets bedrift » er utpekt. Joh Johann son, som fo ruten e ngro slager , kaffebrenneri o g hovedadm ini stra s jon i O slo har engro sbedr ifter i t i andre byer, er

valgt av en uavhengig jury som etter sine retningslinjer bl.a. skal legge vekt på « at bedriften har vist særlig initiativ når det gjelder å f inne nye veier, ta i bruk nye metoder og i det hele gjøre en «pionerinnsats».

Joh. Johannson-konserne t har nå en årsomsetning på vel 400 mill krone r og nær 600 ansatte . Firmaet har vær t blant de aller mest aktive i den utvikling som har fått dagligvareindustrien til å vende t ilbak e fra tendensen til å bygge ut sine egne distribusjonsnett og benytte seg av grossistenes tjenester. Og Joh. Johannson har ved den landsomfattende ekspansjon plassert seg som en betydning sfull konkurransefaktor spesieltover for forbrukerkooperasjon.

ALLVERDENS OSTER PÅ NY OSLO-RESTAURANT

Cheese Inn er Norges første osterestaurant - og den første heldagsrestauranten i Vika. Det er Torgersens kaffe og kolonial i terras se ns 2. etasje som nå er blitt om ska pt til inntagel se av fa st og flytende føde.

Interiørarkitekt Gerd Ramstad står for den morsomme innredningen og lokalitetene, der gje stene selv kan velge ut sine spesialoster blant femti tilbud på disken.

Ved siden av lages fondue og spesialsmørbrød til sultne maver fra klokken ti til fireogtyve. Vin hører til.

Venezianeren Gabriello spiller heftig italiensk amore, utlånt fra operaen. Cheese lnns daglige leder, C hristian Fredrik Nilsen fra Den runde tønne lovet at man skulle få tak i en ny musiker når Gabriello ikke har tid lenger.

Tradisjonsrike opprinnelige Vika

har selvfølgelig hatt restauranter i si ne glansdager. Som « Due slaget» og « Lastens hule og dets nymfer». Men det nye forretnings-Vika har vært en sørgelig forlatt stenørken etter klokken fire.

MERKELIG SELVBETJENING

Unde r avv ikl ing i Tys kla nd?

- Selvbetjennigssystemet ser ut til å være under avvikling i tyske varehus, forteller driftsleder G. Chr. Løken i Oslofirmaet Jens Even se n til NHST., etter å ha foretatt en studiereise i Tyskland. Det er bladet «Kjøttbransjen» som har hatt en prat med Løken, som har besøkt en rekke av Tysklands største varehus og supermarkeder.

Kanskje dette er spesielt for tyske forhold, men det er påfallende at kundeinteressen og salget konsentrerte se g om de manuelt betjente avdelniger, som derfor også la beslag på den overveiende del av salgsflaten slike hus , si er Løken

At s. 6. blir borte, tviler v1 på. Men at manuelt salg av bl.a. kjøtt, fi sk, ost og kanskje brød og bakervarer kan ha noe for seg i supermarkedene, det tror vi gjerne!

OGSA EN AKSJON:

RABATT FOR EN POSE

MED GAMMELT BRØD

- Hvis kundene i mitt renseri tar med en pose gammelt brød når de kommer til forretningen, får de 25 prosent robatt!

Det er direktøren for renseriet i Næstved i Danmark som kommer med dette tilbud til publikum. Direk-

tør Harry Jensen er også formannn for land sj agtforeningen i Slage/se. Og brødene skal brukes til å redde de mange tusen fug ler som trues av sultedøden i vinter.

I O tonn brød håper han å få gjennom innsamlingen. Nok til å forsyne en by på størrelse med Odense med en dagsrasjon.

- Planen koster meg nok mange penger. Men det er kanskje verre for mitt personale som må rense dobbelt så mye tøy som vanlig før målet er nådd, sier Jensen

For noen år siden laget han en gratis kinoforestilling i Slage/se for det samme formål.

Det er de mellom IO og 12 tusen fugler som befinner seg i farvannet utenfor Skelsør Jensen vil redde Hvis frosten kommer igjen, tar det bare et par dager før farvannet er tiliset.

ODE TIL EN SMULTRING

Ikke for stor og ikke for liten Ikke for tykk og ikke for tynn Ikke for mager og ikke for fet Ikke for brunbarket, ikke for gul Ikke for kantete, ikke for rund Ikke for varm og ikke for kald Ikke for smeltende, ikke for tørr Ikke for seig og ikke for sprø Ikke for gammel og ikke for ny Ikke for søt og slett ikke sur Ikke for mettende, ikke for tung Men akkurat slik som jeg spiste den nå - i en tankeglad stund.

- innsendt av en av våre medlemmer i Steinkjer. - Han har klippet diktet ut av Trønder-Avisa.

OKI

"KAMEL" ba ke pulve r, Vanilje krempu lv er, Sm åkake pul ver og Cakepo wder

PUDDINGER

ER OGSÅ

KUNST, ENKEL

PLUMPUDDING

GJØRES BEDRE MED KAFFE!

Når man ser på denne enkle plumpuddingen, skulle man ikke tro at den hadde noen dramatisk fortid. Først ble den servert i middelalderen av gourmeten Dronn ing Anne På 1600 tallet ble puddingen nærmest lyst i bann av Pur ita nerne og hengivende plum-pudding elskere ble tvunget til å skjule dens rikhet på smak og fylde.

Plumpuddingen er imidlertid blitt en viktig del av den engelske julen, enten den serveres for vanlige familier, eller den kongelige familie i Buckingham Palace. Puddingen kan selvsagt lages forskjellig alt etter smak og behag, og vår oppskrift bytter ut brenne vine t med en ingrediens som kanskje gjør resultatet enda bedre - kaffe!

Selv om man knapt aner den, hjelper kaffen til å produsere en spesielt moden og god aroma og farge. Modningen tar nå som alltid litt tid, og puddingen bør få stå innpakket så lenge som mulig før jul. så lenge som mulig før den skal spises, vanligvis i forbindelse med julemiddagen.

B-K' s LILLE RESEPT FOR EN NY PLUM-PUDDING

3 kopper harde brødsmuler

112 kopp sukker

I kopp korin ter

112 kopp mykt smør

I kopp rosiner

I egg, svakt pisket med salt

112 tekskje nellik

112 teskje kanel

112 kopp melk med

112 teskje bakepulver oppløst

112 kopp ekstra sterk kaffe

Bland brødsmuler, sukker og korinter. Tilseft det myke smøret og bland godt. Tilsett rosiner, egg, salt , nellik, kanel. Hell gradv is melk og kaffe inn i blandingen og rør til mesteparten av væsken er ab;orbert.

Puddingen kan kokes p; to måter :

I Kok i dampkjele i 3 timer, eller 2. Ha blandingen i en smurt form. Dekk med lokk eller folie og sett den i panne med en tomme vann med et tett lokk over. Kok i tre til fire timer men; man tilsetter mer kokende vann hv :s nødvendig.

Lagring av pudd ingen: n

Pakk inn blandingen i et klede fuktet i konjakk og sett det hele i kjøleskapet. Hold kledet fuktig ved å tilse tte konjakk hvis nødvendig.

Servering av puddingen :

Velt puddingen på et fat Varm konjakk i en liten kjele og hell over puddingen, tenn på, og server puddingen flammende.

Til pudd i ngen drikker vi kaffe, som lages ved å bruke ren kjele, kaldt, friskt vann, 70 gram kaffe pr. liter vann og la aldri kaffen koke.

Fast Food restauranter er et relatiy nyt afsætningsområde, hvor et begrænset antal måltider tilbydes til lav pris, og for at opnå et rimeligt udbytte af investeringerne, må ejeren stræbe efter stor omsætning og lave omkostninger ved anvendelse af selvbetjeningsprincippet og ufaglært arbejdskraft i forsøg på at holde lønomkostningerne på det lavst mulige plan Yderligere søges i denne driftsform maximal ydelse fra personalet gennem anvendelse af effektivt udstyr og rationel indretning

Fast Food restauranterne kan inndele s i tre typer:

DRIVE-IN

EAT-IN

Kunden afgiver sin bestilling og spiser i sin bil.

Kunden forlader bilen på parkeringspladsen, henter sit måltid og spiser det i restauranten.

TAKE-HOME Kunden forlader sin bil, bestiller sit måltid for at tage det med hjem.

Men mange virksomheter driver også enheder, der er en kombi nation of overnnævnte typer.

Nedenfor bringes en fortegnelse over de vigtigste Fast Food kæder i USA. :

Navn

Kentucky Fried Chicken

McDonald's Corporation

International Dairy Queen

Burger Chef Systems

A & W International Tadee Freez

Burger King

Arby's International

Dunkin' Donuts, Inc.

''FAST FOOD'' RESTAURANTER

og gennemsnitssalget pr. enhed lå følgende vi rksomheder så ledes:

Kentucky Fried Chicken

McDonalds

A & W International, Inc.

Dunk in' Donut s

$ 163.000

391 .000 83.000 196.000

Konkurrencen mellem de forskellige Fast Food virksomheder, placeret i samme område og med det samme sortiment, er så stærk, at de forskellige virksomheder må stræbe efter at skabe et virkelig+ image overfor kundekredsen. Reklameomkostningerne er derfor høje, nemlig omkring 5 pct. af omsætningen. I 1969 havde Dairy Queen Company således en indtægt på $42,179,982, men brugte heraf $2,154,540 på reklame . I det samme år var McDonald-organi sationens samlede om sætning på 450 millioner, men man brugte ca. 20 millioner dollar på reklame

Franchising-systemet (se MMM

ORIENTERING nr. 33: « Hvad er Franchi sing?») gør det muligt for virksomhede r, med begrænset kapi-

Salg Mill.$

1967 1969 Enhede r

333 581 3099

266 450,8 1365

277 425,6

talindsats, at blive førende på markedet. Dette er f. eks. tilfældet med « Kentucky Fried Ch icken», som ikke eksisterede for 15 år siden, men som idag er en flo+ nummer I på Food Service området.

For at åbne en Kentucky Fried Chicken-enhed kræves rundt regnet en investering til grund og bygning på $ I00.000 Franchisee behøver imidlertid kun $ 20 000 kontant til en 25 % udbetaling på det nødvendige udstyr og $ 4.000 i franchiseafgift. Yderligere skal Franch isee betale 4 pct. af salget i licen s samt I pct. til reklameomkostningerne. Til gengjæld tilbyder Franchiser konsulentbistand vedrørende såvel finanser som salg og promotion m. v. Men branchen virker også tillokkende på mange på grund af de gode fortjenstmuligheder. I 1969 lå fortjenesten i de største virksomheder således:

Kentucky Fried Chicken 28 pct. Mc'Donald's 25 pct. Dairy Queen 19 pct. Mellem de brancher, der er gået Vennligst blad om!

Internasjonal bakeriutstilling i IBST-BBBLII

8-1&/& 1971

I samarbeid med Baker- og Konditorimestrenes Landsforening arrangerer FAGREISESERVICE en rimelig flyreise til «IBA-71 » i Vest-Berlin.

Denne messen er en vikt ig fagmesse for bransjen I 19 moderne haller vil det bli stillt ut bakeriovner, bakerimask i ner , pakkemaskiner , emballasje , konditori- og kafe -in stallasjoner, kjøleanlegg, iskremmaskiner samt diverse matvarer og leskedrikker m m

4 døgns Favør-reiser (3 netter) :

Utreise:

iHjemreise:

..

8 / 5 avr morgen / form Oslo , Fornebu I ank etterm 11 / 5 ank form ./etterm. Berlin , Tempelhof avr. form

Pris pr. person:

IFra Oslo Bergen Stavanger Kristiansand 1120 ,- 1268,- 1152 , - 994, -

Tillegg for enkeltværelse for hele perioden kr 60, -.

Prisen inkluderer:

Flyreise Norge-Berlin tur / retur på økonomiklasse , hotellopphold i 3 døgn med frokost , messekort (om dette kan skaffes) samt transfer fra flyplassen til hotellet såfremt det reiser min. 25 personer samlet.

Forlengelse av oppholdet:

Forlengelse av oppholdet er mulig mot et visst tillegg - i den grad hotellværelser kan skaffes. Kontakt oss for tilbud

Plassbestilling og opplysninger:

Hotell- og flyplasser er begrenset , og vi anbefaler derfor en snarlig bestilling til reisebyrå eller til arrangøren:

FAGREISE-SERVICE

Karl Johans gt. 35

!v Bennett Reisebureau A /

forts. FAST FOOD

ind i Fa st Food restaurant-markedet, er fødevarekæder. Den relative lave nettofortjeneste i fødevarekæder og den stigende procent på Food Service-markedet, frister mange fødevarekæde r til at åbne Fa st Food restau ranter , enten ved at gå sammen med allerede eksisterende virksomheder eller ved at starte deres egen Fa st-Food avdeling. Store kæder som Safeway, Acme Markets (Alpha beta) og Jewel, er allerede inde på det nye marked.

Restaurant-virksomheder er og så opmærksom på Fa st Food som en voksende del af hele Food Service industrien, hvorfor nogle restaurant virksomheder tænker på at oprette særlige Food Service afdelinger gennem Franchi sing. Sålede s har The Marriott Organi sation, som i 1969 havde en omsætning på 494,5 millioner dollar, en afdeling for Fast Food som blandt andet omfatter Roy Rogers og Hot Shoppes, og so m er hurtigt ekspanderende.

Benzinselkaberne er også parate til at tage en bid of Food Service markedet gennem re servicestationer, der er placeret ved motorvejene. SOHIO som er navnet på Standard Oil of Ohio, udfolder således denne virksomhed gennem Dutch Pantry Restauranter i hele Ohio- staten.

Med ændringerne i spisevanerne har mange fødevareproducenter tilpasset produtionen til de nye markedskrav og mange producenter konterollerer og driver Fast Food afdeli nger. Det gælder således:

General Food som driver

Burger Chef Systems

General Mills som driver

Sweet Street Un its Pill sbu ry som driver

Burger King

United Fruit som driver A&W

Fornylig har stormagasiner, som ikke tidligere har drevet fødevareafdelinger, bekendtgjort, at de har til hensigt at gå ind i Food Fa st markedet. Stormagasinet Elder-Beerman i Dayton-området har således overtaget Fl int -organ isationen, som opererer med IO Fast Food enheder, men i hele dette område findes ialt 270 sådanne vi r ksomheder, mens nogle af de mest kendte sikkert er f i rmaet S.S Kresge 's K-Chef Fast Food restauranteer, som er placeret på parkeringsarealet ved K Mart butikkerne.

I den moderne verdens hektiske tempo kan Fast Fo od forretningen tænkes at bli ve en del af hele « Fr itids-industrien », men virksomhederne må være stærkt marked so rienteret og tage vare på ændringer i kundernes ønske r og beho v

Vi kan forudse den socio-økonomiske udvikling mod mere frihed og større mobilitet og at denne udvikl ing vil accellerere stærkere i de kommende år. Der vil bl iv e et voksende marked for Food Service indu strien, men konkurrencen og ændringer i kundernes smag vil kræve store anstrengelser fra virksomhedsindehaverne, for at kunne overleve

Gennom blot de sidste få år er ske t betydelige forandringer i denne forretningsform. Gårdagen s kunder ønskede Hamburgers og stegte kyllinger, i dag ønsker de fisk og chips, pandekager eller «tacos», men hvad vil det være i morgen?

Den højeste grad af markedsorientering kræves af den organsation eller virksomhed som er den første med «morge ndagen s produkt» og markedsfører, men vil til gengæld også kunne påregne succes.

Foruden denne forandring el ler variation af de tilbudte produkter er en udvikling i gang henimod at gøre I 970 ' ernes Fast Food restauranter mere smagfulde og personlige.

Varme brød brannårsak i Bodø

Varme brød i en sekk var årsaken til en brann i Bod ø forleden. Ved 6-tiden måtte brann ves enet rykke ut til Dronningensgt. 5, der det brant i en garasje like ved Pedersens bakeri. En nesten ny varevogn sto i lys lue, og det lyktes ikke brannfolkene å hindre at bilen nærmest ble nedbrent. Noen bilde kk som var lagret garasjen brant også opp

Etter det brannmester Arthur Olsen opplyser var brannårsaken at en del brente brød var plassert i garasjen. De varme brødene ble altså varebilens bane!

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik, 3670 Notodden. Tlf. IO' 186 - privat 11 710.

Nestformann : Baker- og konditormester Haakon Hals, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54.

I styremedlem : Bakermester Hans Sørum, 3400 Lierbyen. Tlf. 84 65 80privat 84 69 13.

2. styremedlem : Baker- og konditormester Chr. Jørgensen , Torvet, 4800 Arendal. Tlf. 23 283 - privat 22 516 3. styremedlem : Bakermester Alfred D. Fredriksen, Normannsgt. 38, 4000 Stavanger . Tlf. 21312 - privat 29361. I. varamann: Konditormester Thorleif Lillegaard, Dronningensgt. 26, 8000 Bodø. Tlf. 22 256 - privat 22 167. 2 varamann: Konditormester Tore Sigernes, Semsvn. 156 , 1370 Asker. Tlf. 78 16 12 - privat 78 23 69. Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. 67 55 86 - privat 67 55 86.

Representantskapets viseordfører : Konditormester Kjell Thoen, Prof. Smiths alle 48, 3000 Drammen. Tlf. 83 63 93 - privat 83 63 93 .

BKLF's sekretariat / Baker - Konditor: St. Olavsgt. 28 VII, Oslo I. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25 .

RONDO-AUTOMAT

Den schweiziske kvalitetsmaskin i særklasse

AUTOMATISK NEDKJEVLING AV DEIGTYKKELSEN med PROGRAMVELGER

Det vil si at man innstiller programvelgeren på grovmiddels eller fin. Derved endres valseavstanden automatisk hver gang båndene gjør " he It om. " Den endelige sluttykkelse kan innstilles på forhånd

ALLE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES AV RONDO!

DET ER EN SELVFØLGE AT MAN BRUKER RONDO TIL INNRULLING AV FETTET I WIENER- OG BUTTERDEIGENE.

BEDRE KVALITET - TIDSBESPARELSE - OG NØYAKTIG SAMME TYKKELSE HVER DAG

INGEN ANNEN KJEVLEMASKIN ER AUTOMATISK

LEVERES I EN --REKKE FORSKJELLIGE MODELLER OGSÅ SOM BORDMODELL

Referanser over hele landet

F. K. FINBORUD A/5

Chr Krohgsgt 30 - Oslo - Tlf 20 42 43 - 20 42 60

Telegramadresse : FINBOFLEX

HOLDBARE BRØDVARER TIL PÅSKE

Har DE oppdaget fordelene ved våre nye

Shortening-produkter? (Brødforbedrere)

SUPER KJØLEFETT BAKEFETTBLANDING KARDINAL SHORTENING MATFETT

ETT-FETT SHORTENING MATFETT

P.T. BAKEFETTBLANDING

Disse produkter gir hva DE ønsker:

- Stor giæringstoleranse

- Går godt i oppslagsaggregatene

- Står godt på rasken

- Riktig ovnsdrift

- Passe stort volum

- Fin sprø og kort skorpe

- Jevn pen poring

- Lettspist bakverk "kort i bitet", men viktigst større saftighet og derav bedre holdbarhet.

Nye kjøpevaner krever større holdbarhet på brødvarene

Vi bistår gjerne med råd, slik at DE kan komme /rem til det beste produktet /or Deres bedrift.

70-årenes brødforbedrende fettstoffer