Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
NR 2 - FEBRUAR 1970 - 69 ÅRGANG
daglig kl.10-19
Internasjonal fagutstilling for gastronomien, for bakerier og konditorier
lnternorGa presenterer et omfattende tilbud for bakere .09 konditorer: fullstendig innredede bakerier med forskjellige fyringssystemer - daglig bakedemonstrasjoner. Bakerimaskiner og utstyr, dypfrysere for rasjonell lagring. Materialer til baking. Moderne butikkinnredninger og kjoleskap. Kaffe- og ismaskiner, kaffe, te, spirituosa. Hamburg-Messe • 2 Hamburg 36
Planten un Blomen • Dammtorstasjon
Jeg er interessert kartonger. Firma
DRAMMENSVEIEN 43, OSLO 2.
Sales promotion
Det selges mer· og mer PARISER LOFF
Det har vel De ogsti oppdaget (hvis De lager m
GOD Pariser/of/V Dette skyldes bl.a Brødfaktas propaganda og endrede Jpisevaner eller " 1nåltidsJJa11er ''. Vi tror det ligger store muligheter for plussalg her, hvis De vil gjøre noe for å øke salget.
En m 1 måtene å gjøre dette på er d bruke m .1pesiell salgskartong, slik som denne skissen viser. Denn e automat-selger kan brukes både i bakerhutikkene og i 11wtvarebutikkene, og 11i/ gjøre ekstra stor rirkni11g h11is De også Jpanderer m 111orso111 .rern"ett rundt Pariserloffeue, slik so111 antydet på skissen.
Vi har innhentet priser på salgskartongen og under forutsetning av at vi får inn bestilling pd 1000 kartonger eller m er, 11il prisen ko111111 c på kr. 3,93 pr. stk. __;_ moms. I tillegg kommer frakten. Ved Jcnere bestilling n"f prisen kunne reduseres betraktelig p g.a. klisje og engang.rutgi/ter
Skulle D e 11ære interessert ber vi Dem 11ære vennlig å fylle ut kupongen og sende den inn til Brød/akta så mart som mulig. Vi vil senere underrette Dem 0111 resultatene m 1 vårt forsøk på å /or.iyne bakerne med billige salg.1stativer.
1Wed hilsen
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møll er Fritzøe Møller , A/ S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co. A/ S, Lysaker Mølle 1/ S , Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/ S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou, A/ S Vaksdal Mølle. -
RIMELIG PRISKLASSE
AVLASTER DET TYNGSTE
ARBEIDE SOM GJENSTÅR
I BAKERIET
• Passer for de fleste typer eltegryter
• Stasjonær eller kjørbar
• Kan stoppes i alle tømmestillinger
F. K. FINBORUD A.S
Automatic inn-ut eller gjennomgående ovner fra Elektro-Dahlen AB, eventuelt med raskebane, elektrisk eller olje, 2 eller 3 herter - Dahlen tunnelovner, med raskebane foran eller over ovnen. Mange referanser
baker • konditor
Nr. 2 - Februar 1970 - 69. drgang
Organ for
Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør og ansvarlig utgiver
Heinz-Georg Windingstad
Redaksjonssekretær
Paul de Glasenapp jr.
Redaksjon, abonnement og
annonser
St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1
Tlf. 20 23 25, 20 22 49
Postgiro 1 25 29
Redaktøren privat 15 3516
Abonnement: kr. 40.- pr. dr, fritt tilsendt
Annonsepriser fra 1/1. 1970: ½ side kr. 660.-
½ « « 360.-
½ « « 300.-
¼ « « 240.-
¼ « « 125.-
Klisje etter regning
Farver, bilag etc. pd forespørsel.
INNHOLD
Side
Prisspørsmdlet like uløst 35
Hvor lenge vil pølsene være norske? 36
Sandefjords eldste bakeri 90 dr 40
Rasjonelt og moderne i Kristiansand 43
Importspøkelset vokser ! 44
1. Engebretsens Eftf., Skarnes 100 dr ...................... 46
Innholdsfortegnelse 1969 47
Deilige smørbrød pd sykehusene 54
En kombinasjon av skole/bedriftsopplæring 55
Duell - yrkesskolene og svenneprøven 57
Div. smdnytt ............ 60, 61, 63
Prisspørsmålet like uløst
Som vi meddelte i «baker-konditor»'s januarnummer, medførte opphevelsen av den midlertidige prisstopp 22. januar at også meldeplikten for eventuelle nye priser samt iverksettelsesfristen på en måned falt bort. Det var grunn til å anta at endel av våre medlemmer ville gå til mindr e prisforhøyelser for å få kompensasjon for den stadige utgiftsøkning utover høsten 1969.
På den annen side understreket vi sterkt at prismyndighetene fortsatt ville holde et våkent øye med prisutviklingen. Prisene på brød og bakervarer er nå engang gjenstand for en usedvanlig stor interesse fra publikums side, og man har gjennom årene kunnet konstatere at selv de minste prisforhøyelser avføder avisoppslag og leserkommentarer som tildels er sterkt følelsespreget, og ikke står i noe rimelig forhold til de som regel moderate :forhøyelser som har funnet sted.
På den annen side viser prisutviklingen i de siste måneder at iallfall endel bedrifter synes å ta priser som ligger i overkant av hva den generelle økning på omkostningssektoren skulle tilsi. Vi har i den senere tid kunnet registrere prisforhøyelser i endel av våre større byer som har resultert i tildels uheldige avisskriverier, og Norges Kjøpmannsblad bringer i sitt nr. 9 1970 en leder som inneholder et voldsomt angrep på salgsog rabattbetingelsene fra en av våre større leverandører Det sies ikke i lederen, men det tør være kjent at det dreier seg om en bakerbedrift.
De siste statistikker over brød- og melforbruket i Norge viser dessverre med all ønskelig tydelighet at melspise går tilbake i konkurranse med andre næringsmidler, og at posesalget av mel øker på bekostning av leveranser til bakeriene.
Det var tildels delte meninger blant våre medlemmer dengang noteringsordntngen og senere maksimalprisbestemmelsene ble opphevet. Utviklingen siden da skulle vel ha overbevist de aller fleste om fordelene ved et fritt prissystem innen vår bransje
Men frihet må praktiseres under ansvar. Andre bransjer som har fått opphevet sine prisreguleringer, har fått disse gjeninnført fordi apetitten vokste utover den grense som objektiv kalkulasjon og vurdering skulle tilsi. Muligheten for gjeninnføring av skjerpede restriksjoner også i vår bransje er således hele tiden tilstede.
På denne bakgrunn bør hver enkelt bedrift nå ofre den nødvendige tid på å ta opp hele sin prispolitikk til grundig vurdering.
HVOR LENGE VIL
VÆRE NORSKE?
FØRST KOM SØTA BROR MED SVENSK
SEN AP - NÅ Vil HAN OGSÅ PRODUSERE ,,KORVBRØDET" HER I NORGE!
ØSTLANDETS BLAD - 30. jan. 1970
SVENSK BAKERFIRMA
ANBEFALES KONSESJON
I SKI
Pølsebrødbakern A/ S er av formannskapet anbefalt konsesjon for leie av lokaler i A/S Breda Industribygg, Kjeppestadveien, Ski, i samsvar med ansøkning av 17. desember 1969 til Industridepartementet og leiekontrakt med A/S Breda Industribygg.
Årsaken til at det må søkes om konsesjon for et leieforhold som ellers offentlige myndigheter ikke ville komme · borti, er at leietageren· er et aksjeselskap hvor hovedaksjonæren ikke er norsk statsborger. Selskapet Pølsebrødbakern A/S · er stiftet 28. november 1969 med en aksjekapital på kr. I00.000 fordelt på I000 aksjer a kr. I 00. Korvbrodbageren A/B, Sverige, er eier a'( 998 aksjer, for til~ammen kr. 99.800. Be~tyrer Håkon Fredriksen, Ski, og advokat Harald Strøm, Oslo, har hver en aksje a kr. I00.
ØSTLANDETS BLAD - 2. febr. UENIGHET OM KOMMUNAL GARANTI
I forbindelse med ansøkningen om · konsesjon for etablering av pølsebrødfabrikk i Ski søker firmaet Pølse- ·· brødbakern A/S om en kommunal · garanti for et lån i Kråkstad og Ski Sparebank på kr. 350.000. Tyngden av egenkapitalen er kr. 99.800 samt en brukl maskinpark anslått til kroner 175.000. Formannskapet besluttet med åtte niot tre stemmer å tiltre rådmann Holmens innstilling med en vesentlig tilføyelse fra Høyres gruppe ved Thorleif Løken.
Beslutningen lyder: Ski kommune garanterer for riktig oppfyllelse av de forpliktelser vedrørende banklån, kr. 350.000 som Pølsebrødbakern A/ S· skal oppta i Kråkstad og Ski Spareban~.
' , Det er en forutsetning for garantien at lånet avdras med ~inst 1/8 , pr. år. Kommunens garanti skal un- :: der enhver omstendighet bortfalle ~\
senest .8 år fra lånets opptagelse. De(~r videre en -forutsetning at långi~eren sikrer seg ved garanti f den utstrekning det •er mulig · Høyres gruppe foreslo, 0.9:-fikk tilslutning til, følgendcE: ' c;mredige~)pg av siste setning: «Pet er videre en forutsetning at lån9 ivere~ sikrer seg ved garanti fra det , svenske moderselskap og fra dets eiere Henry Jan son og frue samt vecf" pantsikkerhet i den 4:!§trekning det er mulig . . Fora mannskapet påpeker ønskeligheten av større egenkapital fra modersel~ skapets side.»
ØSTLANDETS AVIS - 4. febr.
SVENSK BAKERBEDRIFT TIL SKI GRUNNET . BILLIGE RAVARER?
NORSKE BEDRIFTER I OSLOOMRADET MED STOR KAPASITET
Ski kommunestyre skal i kveld behandle ansøkningen om konsesjon og komm. g~ranti for firmaet Pølsebrødbakern A/S, s9m nesten fullt ut eies av en svensk bedri#. Skf forman~~ skap anbefaler konsesjon. Den endelige avgjørelse blir tatt av industridepartementet. Spørsmålet om kommunal-garanti blir for~slått gitt av formannskapet med 8 mot 3 , st~~t~ mer. 'und~r behandlingen i for.,.; ·~kn'~ skapet ble det opplyst at pølsebrødet er et :~eget i":t 7~ssant produkt for norsk marked, og at det i dag nesten ikke er produksjon av pølse~ brød ved tilsvarende norske bedrifter.
FEILAKTIGE OPPLYSNINGER
• • Østlandets Blad har , funnet det hensiktsmessig å foreta nærmere undersøkelser om holdbarheter\ i opplysningene om at en' slik produksjon ikke forekommer i noen særlig utstrekning ved norske bedri_#er., . Ba: kermester Ove Bruun i Westend Ba~ lceri A/S, Oslo, opplyser at så langt han er orientert er det idag i Osfo~
området 8 maskiner som produserer pølsebrød. Hver enkelt maskin har tn kapasitet på 14.000 brød i timen riår de er i full drift. Maskinene· er plaser+ med tre i Oslo og ·en følgende steder: Bærum, Lier, Drammen, Slemmestad og Sarpsborg. --:Spørsmålet om etableringsrett for den svenske bakerbedrift er idag tatt opp av Bakerm"e;trenes Landsforbund, forteller Bruun videre, som også gir 'uttrykk for undring over at bedriften i Ski skal produsere for svensk marked, ;.,,,:, r,,- .
GLJ('.lSTIGE_ PRIS.ER PA MEL
OG SUKKER j NORGE
Hva ·, tror De er å;saken til det?
Jeg 'tror hovedårsaken er å finne i mcirkedsprisene for råstoff, sier Bruun. -· I Norge er mel og sukker subsidfert. Samtiige nordmenn er med på å betale til lave priser på mel og sukker. I Sverige koster en kg mel i svensk valuta ca. kr. 1,-, sukker ca. kr. 1,50 pr. kg. I Norge er tilsvarende priser i norsk valuta kr. 0,76 pr. kg for mel og ca. kr. 0,70 pr. kg for sukker. I tillegg · til fordedelene ved gunstige priser på råvarene, så mener jeg bestemt at den norske arbeidskraften også er mind~e betalt enn den svenske, slutter bakermester Bruun.
ØSTLANDETS BLAD - 6. febr.
SVENSK PØLSEBRØDFABRIKK
TIL SKI?
I kommunestyret ble det onsdag kveld gjort vedtak om at den svenske pølsebrødfabrikanten som har bedt om å få etablere seg i Ski, er velkommen, men i siste hånd avgjøres denne anbefaling av industridepartementet. Det ble derimot gjort vedtak om å avslå en ansøkning om garanti for lån. Ansøkningen ble avslått med 27 mot 12 stemmer. Det utspant seg en livlig debatt omkring saken og vi skal komme tilbake med referat mandag . .
Svensk/ norsk firma fikk konsesjon til å opprette fabrikk, men ikke kommunal garanti for kr. 350 000
Et svensk/ norsk selskap, hvor Korvbrodbagarn har 998 aksjer og to nordmenn hver en aksje søkte under firmanavnet · Pølsebrødbakeren Ski kommune om oporettelse av en pølsebrødfabrikk i Ski. Samtidig søkte firmaet om aaranti for et banklån i Kr~htad oq Ski Sparebank stort kr. 350.000. Det er meninqen at fabrikken til å beqvnne med skal ha I 0-12 ansatte og øke etter hvert.
Rltdmannen innstillet på at firmaet fikk konsesion. Likeledes på at Ski kommune vdet den omsøkte qaranti. Løken foreslo å tiltre rådmannens forslaq med en endring som gikk ut på at det var en forutsetning for å yte slik garanti at lånqiveren også sikrer seq garanti fra det svenske moderselskap oq fra dets eiere, samt ved pantesikkerhet i den utstrekning som muliq. Formannskapet påoeker ønskeliaheten av større egenkapital fra moderselskapets side.
Under debatten i kommunestvret foreslo Løken videre at garantien ikke kan gjøres gieldende før de foreligqende qarantier foreligger og pantesikkerheten er i orden.
Løkens forslag var innstillet med 8 mot 3 stemmer
Under behandl;nqen i knmmunestyret bemerket Yttereng (SF) at han hadde betenkeliqheter oq ville stemme mot. Wiik (A) ville ikke komme inn på selve konsesjonen, fru Schaathun: Vi kan ikke se bort fra at det blir en del i arbeidsplasser, men det kan også tenkes at det er noen som mister en arbeidsplass. Kringlebotten så ikke særliq fare i denne lille bedriften og Lilia bemerket at dette jo er et nordisk samarbeide, men ut fra de forskiellige momenter i saken var det nokså ensidig.
Løken: Vi har 8 slike pølsebrødmaskiner her i landet. Hver lager 14.000 pølsebrød i timen og da skulle en anta at en skulle holde produksjon nok , Jeg tror jeg vil betenke meq oq kommer til å stemme r,-;ot .
Ordføreren: En må se denne millionproduksjonen i relasion til hva det trenges av disse pølsebrødene.
Etter ytterligere en del bemerkninger ble konsesjon gitt rned 28
stemmer for flertallsforslaget. Ytterengs forslag oppnådde 12 stemmer. Da saken om kommunal garanti kom opp fremhevet Løken at skulle en gi garanti, så måtte en altså sikre seg på alle måter. Men først og fremst burde en ha en sterkest mulig garanti fra de svenske interessenter, som jo hadde praktisk talt hele, aksjemajoriteten.
Fru Raaum (H) var klar over· at utlendinger hadde en tendens til å låne i norske banker på grunn av at vi her har et lavere rentenivå enn i de øvrige land. Men hun fant det rimelig at det svenske hovedselskapet overførte så mye kapital til sitt datterselskap her på Ski at det kunne stå på egne ben.
Vale (V) var meget overrasket over innstillingen. Denne garantien gjelder ikke noen klar kommunal interesse slik som loven krever. Det skal vesentlig brukes kvinnelig arbeidskraft og det er mangelvare har ordføreren sagt i egenskap av bestyre r for arbeidsformidlingen.
Ordføreren: Ja, det er mangel på kvinnelig arbeidskraft både i Ski og andre steder Men da det ryktedes at en kunne få ansettelse i denne fabrikken meldte det seg straks 30 kvinner som evt søkere. De arbeider riktignok i dag i Oslo, men det er vel en klar kommunal interesse å skaffe IO av dem arbeidsplasser i bygden, så de slipper dyr og anstrengende reise
Silja støttet helt opp om Vaies uttalelser, men Viken (V) minnet om det Nordiske samarbeidet Døvik (A) sa han hadde stemt imot konsesjon og han fikk vel blande seg opp i det videre pølsesnakket ved å si at da stemte han selvsagt også mot garanti.
Løken hadde egentlig ikke tenkt å gå lenger enn til å sørge for at garantien ble så sikker som mulig. Konsesjonen var nå engang vedtatt.
Imidlertid kom det flere bemerkninger om at en ikke burde gi noen garanti og ved avstemningen ble garantisøknaden avslått med 22 mot 12 stemmer. Øivind. (forts . neste side)
HVA ER TIDENS LØSEN ... ? RASJONALISERING!
Velg da de riktige maskiner for Deres behov
Velg STEPHAN universalmaskin
UMB-25, UMB-40
STEPHAN universalmaskin
brukes til: alle sorter deiger, sjokoladeovertrekk, emulgere, homogenisere, syltetøyer, grilliermel, etc
Velg STRØMMEN piskemaskiner
Disse piskemaskiner blir levert med variabel hastighet og innebygget arbeidslys.
Velg DONUT ROBOT helautomatisk smultringmaskin
Denne smultringmaskin går fullstendig helautomatisk bortsett fra at De må fylle masse i trakten.
ENEFORHANDLER
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Akersgt. 1 - Oslo 1 - Tlf. 4212 49 - 42 02 43
Ski anbefaler konsesjon til PØLSEBRØD BAKEREN
Som kient gikk Ski kommunestyre inn for å anbefale over for Industridepartementet at PØLSEBRØDBAKERN A/S blir gitt konsesjon for oppstarting av sin bedrift i Brekke & Dahls industribygg på Kjeppestadveien. Imidlertid vedtok man å å avslå den garantiansøkning for lån som bedriften også hadde rettet til kommunen.
Østlandets Blad har tidligere omtalt selve saken, og vi nøyer oss dermed med å ta med debatten i kommunestyret sist onsdag.
Rolf Yttereng (SF) hevdet at bedriften sikkert ville skaffe Ski noen nye arbeidsplasser for husmødre, men på den annen side var Yttereng betenkt over å slippe til utenlandsk kapital - som i siste instans blir dratt ut av landet.
- Grunnen er de billige råvarer man har i Norge, og som gjør driften så lønnsom for svenskene, sa Yttereng.
Ole Viik (A) ville ikke gå imot konsesjon, men ville motsette seg at kommunen garanterer for lån.
Kringlebotten (A) hevdet at dersom man vil noe med det nordiske samarbeide må man støtte opp også på det lokale plan.
Løken (H) opplyste at man har 8 slike pølsebrødmaskiner i produksjon idag. Disse maskinene kan lage
14.000 pølsebrød pr. time hver, dersom de går for fullt, det betyr at kapasiteten er stor nok og han sa at han, alt tatt i betraktning ville stemme imot konsesjon.
Ordføreren opplyste at moderfabrikken i Sverige produserer 85 millioner pølsebrød pr. år og det er bare en liten del av det samlede behov i Sverige.
Når det gjaldt garantien sa Ole Viik (A) at han ikke kunne være med på å bruke kommunens midler til å støtte svensk-etablert industri.
Ingvill Raaum (H) hadde stemt for garanti da saken ble behandlet i formannskapet, og under den forutsetning at Løkens tilleggsforslag om pantesikkerhet for komm. først etter at all annen pant var utnyttet, kom med. Dette er nå vedtatt, men jeg har allikevel grunn til å tro at det lar seg gjøre å overføre tilstrekkelig kapital for bedriften fra Sverige, slik at det ikke skulle være nødvendig for
oss å garantere for et lån på 350.000 kroner, sa fru Raaum.
Vale (V) uttalte sin overraskelse over at rådmannen gikk inn for å gi garanti så å si uten reservasjon. Vale hevdet at ifølge kommuneloven var det ikke adgang til å gi slike garantier uten at det ligger rent kommunale interesser bak - og dessuten har vi aldri gitt garantier av en slik karakter og en slik størrelsesorden tidligere, sa Vale.
Kringlebotten (A) ville vite hvilke regress-muligheter kommunen har overfor moderbedriften i Sverige dersom bedriften her skulle komme «ut å kjøre»?
Løken (H) svarte at etter hans forslag måtte både banken og moderbedriften akseptere at dersom noe går galt vil ikke Ski kommunes garanti bli effektiv før alle andre pant er fullt utnyttet, hvilket i praksis vil si at banken først må gå til moderbedriften i Sverige før man går på kommunen.
Lilja (SF) mente at etter de opplysninger som foreligger om moderbedriften skulle det være unødvendig med garanti fra Ski kommune.
Viken (V) mente imidlertid det var riktig å opptre slik at det nordiske samarbeidet blir en realitet.
Etter ytterligere litt diskusjon frem og tilbake gikk et flertall på 27 av representantene mot å gi garanti, mens 12 stemte for at garanti skulle gis.
SANDEFJORDS ELDSTE
BAKERI FYLLER 90 ÅR
90 år mellom W. Halvorsen og Josef Lang
Konditormester Josef Lang
Født i Wien 2. 3. 1910.
Kom til Norge i I920.
I konditorlære hos sin pleiebror Ivar Halvorsen allerede i 1925.
Har senere fullført sin utdannelse i København og Køln. Kjøpte sin landskjente bedri~ som er Vesfolds ledende i 1962.
Deltar ikke i det politiske liv, er sterkt knyttet til kirke og misjon.
For tiden formann i H K. F. Vestfoldavdeling
Sandefjords eldste bakeri og konditori, Ivar Halvorsen, Hvidts Plass, feiret i verdige former firmaets 90års jubileum på Williams 15. 12. 69. Noe over I 00 gjester var tilstede da innehaveren, Josef Lang, ønsket velkommen til det festlig dekkede kjempebord. Innledningsvis fortalte Josef Lang på sin muntre måte morsomme minner og vemodige erindringer fra sitt liv i firmaets tjeneste, helt fra dengang han kom som ung gutt til byen fra utlandet i 1920, og ble tatt imot som en kjær pleiesønn av baker Halvorsen, som hadde bakeriet på «Stentorvet».
- Jeg kom med to tomme hender, sa Josef Lang med et lite smil, - og idag har jeg en million i gjeld, forteller «Sandefjord Blad » Ha'1 siktet vel da til overtagelsen av firmaet Ivar Halvorsen for endel år tilbake, efter at Ivar Halvor se n så altfor tidlig vandret bort Josef Lang takket alle sine mange an sa tte, over 50 pr. idag, og a lle som ellers hadde hjulpet ham t il å føre firmaet frem til dagens posisjon. Han takket for stor hjelp fra firma Thor Dahl i bevegede dager, og han takket først og sist si ne trofaste ansatte som hadde stått la st og brast med ham gjennom tiden, og viste ham og familien samme tillit som de hadde vist Ivar Halvorsen
Blant de mange gratulasjonstalere var bl.a. finansrådmann Finn Sandberg, som fortalte at han hadde kjent såvel W. H Halvorsen som han s sønn Ivar, begge to fine og rettskafne menn av vår by. Han nevnte Ivar Halvorsens tid i formannskapet , og hans innsats efter frigjøringen. Han sa: - Når så mange her i byen ønsket så sterkt at nettopp Josef Lang skulle overta firmaet efter Iv ar H alvorsens død, så var det i tillit til firmaet og Josef Lang.
Formannen Handelsstandsforeningen, Dagfinn Christophersen, hilste og ønsket tillykke, samt bakermester Edgar Johansen fra Ba kermesterforeningen, det var hilsen og ros fra Baker- og Konditormestrenes Landsforening og mange flere. Som en ekstra høytidelighet ble fem av de ansatte hedret med Norges Veis medalje for lang og tro tjeneste. To av de ansatte, Eina Løve, filialen i Torvgaten, og Esther Hagtvedt, hovedbutikken ,fikk bro sjer i sølv for 25 og 27 års tjeneste.
Dagfinn Chri stophersens tale var en personlig hilsen og takk fra den første venn Josef Lang fikk i Sandefjord i I 920, de hadde gått folkeskolen sammen, og Dagfinn Chri stophersen erklærte med et smil Josef Lang for en ekte Sandefjordsgutt. Det var en beveget og lykkelig Josef Lang so m takket for alle gode ord, og strødde dem videre til sine ansatte.
HØYING BrOdformer
GJØR BAKINGEN LETTERE
it Ingen smøring - slipper lett * Lette og solide - lengere levetid it Minimalt vedlikehold
HØYANG brødformer er innvendig belagt med PTFE - «Verdens glatteste materiale».
Derfor er smøring unødvendig , man får en fin , jevn steking, og bakverket tippes rett ut når det er ferdig.
Intet henger ved eller brenner seg fast , og vedlikeholdet er minimalt.
Selv om formene er lette så er de meget solide og har lang levetid.
HØYANG brødformer kan om nødvendigom-tefloniseres ved vår fabrikk.
PRØV HØYANG BRØDFORMER -
SÅ SKAL DE SE HVOR LETT ALT GÅR.
Snakk med oss - eller våre salgsrepresentanter - om uforbindtlig t i lbud
medJfflON
Det lønner seg å anskaffe
3 UTFØRELSER ST ÅR TIL DISPOSISJON
ROTA-H og ROTA-M = HALVAUTOMATISK
* ROTA-M har en kapasitet av inntil 8000 stk./time.
* ROTA-M presser, deler og virker mekanisk ved betjening av håndtak uten bruk av håndmakt.
* ROTA-H har en kapasitet av inntil 6600 stk./time.
* ROTA-H har manuell pressing og deling og mekanisk virking.
ROTAMAT HELAUTOMATISK
* ROTAMAT har en kapasitet av fra 6000-10 000 stk./time.
* ROT AMA T er i høyeste grad arbeidsbesparende da maskinen arbeider selvstendig etter betjening av startkneippene.
* ROT AMA T er uovertruffen både når det gjelder oppslag, renhold og betjening.
* ROT AMA T er anerkjent også i NORGE.
* Både ROTAMA T, ROT A-M og ROT A-H har lett uttakbar stjernekniv (patentert), som letter rengjøringen og forenkler vedlikeholdet.
Bakeriet i Vågsbygd på Sørlandet:
Rasjonelt og moderne, men ikke brødfabrikk
Bakeriet som Otto Geheb og Ivar Førelland har planer om å bygge på Holskogveien i Vågsbygd og som vil koste 3,5-4 millioner kroner, vil i første omgang bli på 13-1400 kvadratmeter, melder «Christiansands Tidende». Det vil bli delvis i to etasjer, med kontorer i annen og meningen er å kjøpe inn østerrikske bakeriovner. Selvsagt kommer alt maskinelt utstyr til å bli det mest moderne som er å finne på markedet.
Arkitekt Lands verk har allerede
lagt frem foreløpige planer, men han har samtidig laget en analyse av både produksjon og behovet og også utarbeidet arealprogram for utviklingen.
Ut fra det programmet som er lagt opp, har han laget alternative løsninger i flere byggetrinn, og prognosene går frem til 1985.
Forprosjektet er systemplanleggingen, sie r arkitekt Landsverk, og så er det også lagt frem en i:1dustriplanlegging rent generelt. Det kan jo nevnes at man i 1975 ved denne bedriften etter prognosene å dømme vil ha en omsetning på 7 millioner kroner.
Messenytt:
riode siden 1940, og nå er mulighetene på de respektive eiendommene oppbrukt
Men om de bygger hve r for seg, så kan man kanskje opp leve at det blir overkapasitet her i byen. Derfor dette sa marbeidet.Dette er et idealprosjekt, sier Geheb og Føreland, - og det er også lagt opp slik at vi har en betydelig produksjon allerede ved starten.
OMSETNINGEN I 1975
STIPULERT TIL 7 MILL KR.
- Både Ivar Føreland og Otto Geheb jr. kan fortelle at begge bedrifter i øyeblikket er trengt opp i et hjørne. Det vil si at man i dag har nådd maksimal produksjon, og om man skal ekspandere, så er det ingen vei utenom nybygg.
Begge firmaer har fordoblet produksjonen over en seksårspe-
EUROPAIN '70
I tiden 25 . april til 7. mai arrange- På 20.000 m2 vil det bli anledning res den 3. utstilling av bakerovner, til å skue over hva 200 franske og utstyr og m:iskiner til bakerier og utenlandske firmaer kan pre stere av kjeksproduks jon, og råvarer. fornyet og forbedret bransjeutstyr
Som arrangører står den fran:;ke Opplysninger forøvrig fåes ved union av ovnsfabrikanter, maskiner henvendelse til: og utstyr for bakerier og beslektede BAKER-KONDITOR's EKSPEDISJON bransjer.
Nå utfyller de to forretningene hverandre i forbindelse med nybygget, ettersom begge idag be nytter de samme typer ovner og utstyr, og det er jo en st or fordel. Følgelig blir det også den samme kvaliteten på brød og bakervarer.
Nå understreker de begge at det her ikke er snakk om spesialisert fabrikkbrød. Vi skal ta med oss hele spekteret av brød og kakesorter i vår produksjon, for å yte både våre forhandlere og konsumenter den be st mulige service.
Også konditoravdelingen vi l bli av betydelig omfang, og meningen er også å le ve re va rer med individuelt preg, og det he le skal foregå i samme tradisjoner som tidligere
Id ag importeres det kakevarer til landet for ikke mindre enn 30 millioner kroner, - og med det nye anlegget, er vi faktisk istand til å konkurrere med dem. Vi slipper bl. a. de betydelige fraktuJ·giftene.
Det skal også nevnes at både Gehebs og Førelands utsalg vil fortsette akkurat som før.
IMPORTSPØKELSET VOKSERI
Skip skieks, knust tørkebrød, kavringer
Eller s (inneholder ikke
Iskrem-mester/ Conditor
Til en mindre iskremfabrikk søkes iskremmester for snarlig tiltredelse.
En dyktig conditor kan få opplæring. Vedkommende kan senere få overta conditoriet /iskremfabrikken på meget rimelige betingelser uten kapitalinvestering. Hybel/liten leilighet disponibel.
Bill. mrk. «Fremtidspost» til «Baker-Konditor»s ekspedisjon.
HVEM VIL SELiGE VESTLANDSLOMPER PÅ ØSTLANDET?
Bakermester på Vestlandet har startet egen avdeHng for l•efser og lomper. Salget i det lokale distrikt er etablert og ordnet.
Da transportmulighetene østover ligger gunstig tilrette, er det av interesse å knytte kontakter i Østlandsområdet og spesielt me,d agenturfirmaer med egne kjøreruter. Salg av lefser må nemlig skje gjennom slike firmaer da man regner med at det ikke nytter gjennom kolonial-grossis-ter.
En ferskvare må jo komme hurtigst mulig fram til forbrukeren.
Interesserte bes snarest å kontakte Norsk Cereal Institutt.
Se dette interessante eksempel fra Bærum , hvor nylig et nytt supermarked ( med bl. a. Steen & Strøm-avdeling) har åpnet sine porter.
Er vi virkelig oppmerksomme på at våre varer er verd sin vekt i gull (iallfall i noen få intelligente detalj ister/ markedsføreres øyne}
Hva lærer dette oss?
Jo , at også vi må utnytte dette! For eksempel ved å betjene «kjøpmannen på hjørnet » eller nærmeste veldrevne kafe.
Hvorfor ikke en liten avtale med en annen bransjes representant?
Skal vi ikke tjene penger alle sammen?
Denne annonsen beretter om en mengde av våre varer ( melspise og konfekt)
Hvorfor skal ikke også vi benytte oss av slike lokkevareannonser, for for eksempel å selge mer brød og kaker!
Paul
i fast materiell må innleveres senest den 10. i ønskede månedsutgave.
NJ!HETi hallen
Rykende ferske wienerbrød og rundstykker hver dag fra kl. noo ekt I vårt eget minibakeri
som skal i korrektur eller sats hos oss, må leveres den I. i ønskede måned. VAKUMPAKKET Slotts- (310) kaffe34 leg 325 Julekake Taffelchips 250gc (400) 395 Party cream 290 biscuits 340gr Polka235 r ~rpps f!91hk • Lakns- (2 ) i
J oha nn es Sy lvande r Eng e br e t sen
Han overtok stedets bakeri, startet av nord-odølingen Anders Amund sen 18. desember 1869. Johanne s Sylvander Engebret sen ble dess verre ingen gammel mann, melder « Kong sv inger Avis». Han døde bare 52 år gammel, men arven ble ført videre av sønnen, Johan Engebretsen. Han ble baker i annen genera s1o n - en meget fremgang srik sådan.
I STADIG STØRRE TEMPO
Brød og kaker ble bakt i stadig større tempo, og kundekretsen økt.
Firmaet sto for kvalitet og t radision, nøkke len til fremgang og ekspansion. I den gam le bakerigården, der Asbiørn Kiærnlis møbelforretning nå har loka ler, fo regikk bakingen den første tide n i en gammel mursteinso v n fyrt med bakhonved. Man var grytidlig oppe . Det var lenge før 8timers dagen ble «oppfunnet». Brødet måtte være på plass når forretningene åpnet. Transporte n med hest og vogn tok lang tid.
FLYTTET
I slutten av 20-årene flyttet bakeriet over i et nybygg som idag giør tieneste som skomakerverksted. I 192 7 kom dagens innehaver av bedriften, Torstein Thonander, inn i bil-
J. ENGEBRETS FEIRER 100-ÅRS JI
«Uten brød kan man ikke !reve». Bakeren er derfor blitt en uunnværlig institusjon i vårt liv . Dette var sikkert foranledni ngen da Skarnes for I 00 år siden fikk sitt bakeri. Det kunne 18 . desember feire sitt I 00 års jubileum. Still going strong er I 00-åringen , mer vital enn noensinne. Bakeriet - det finnes nå bare ett på Skarnes - har firmanavnet J. Engebretsens Eftf . etter Johannes Sylvander Engebretsen. Han flyttet 1889 fra siH bakeri i Parkveien I i Christiania medbringende hester og vogner og startet bakingen av sitt velsmakende brød til odølingene.
det. Han ble senere Johan Engebretsens svigersønn, da han giftet seg med datteren Sigrid De har i felle ss kap fulgt opp de gode tradisi onene
OVERTOK
I juli 1939 overtok Torstei n Thonand e r d e t jubilere nde firmaet Man var nå kommet så langt at kravet til nye lokaler hadde meldt seg.
-smørkager søre anebrøo . s øre !ituoenter·stump 7
rin9 l[ onnt .. 1tvebeb1røb 7 Gunh ild og Br ede Vold fra Sand kos t e seg rikt ig godt p å kond ietor iet i en pau se i j ulehandelen Over : Ende l a v Oddbjørn Tom t ers dekorasjon til jub ileet ble dagens p ri se r.
~S EFTF. PÅ SKARNES
IILEUM - MED LIKE
Arbeidet med en ny forretningsgård ble påbegynt. «Thonander-gården» som den kalles, sto innflyttingsklar i mai 1939. Det ble en merkedag i firmaets historie. Her har man efter ytterligere et nybygg nå en filial.
Bakeriet var stadig på samme plass inntil man i mars 1949 flyttet inn i de lokaler man nu har. Her har man undertiden foretatt diverse endringer og modernisering slik at man idag har det apparat som den stadig økende omsetningen har gjort nødvendig.
MANGE ANSATTE
Med de fem mann man har i bakeriet og ytterligere ansatte i ekspedisjonen og transport har man idag 12 ansatte. Daglige ruter går ut til firmaets mange forbindelser. A drive en forretn:ng av et slikt format er en hard jobb, innrømmer ekteparet Sigrid og Torstein Thonander. Men de er det harde arbeidet til trossi god form. De har en kjærlighet til yrket som er ytterst beundringsverdig
OVER 30 AR
De fire bakerne har over 30 års tjeneste i firmaet, sjefen hele 42 år. De ansatte startet allerede i konfirmasjonsalderen og har tatt sine svennestykker underveis. Det borger for god kvalitet. Det vrimler faktisk av jubileer ved denne sjeldne milepelen. Foruten at det er I00 år siden det første brødet kom ut av bakerovnen er det 80 år siden Johannes Sylvander kom inn i bildet og ga firmaet dets navn. For 30 år siden overtok Torstein Thonander bedriften. Endelig er det 20 år siden den nye forOver til neste side
GAMLE PRISER I KONDITORIET!
Det ble kjempesuksess for 100-årsjubileringen i firma J. ENGEBRETSENS EFT. PÅ SKARNES forleden. Firmaets innehaver, TORSTEIN THON ANDER, og hans frue Sigrid, kunne konstatere at deres ide med å servere kaker til hundre år gamle priser i firmaets konditori, slo an i den grad at det var mer enn stappfullt hundreårsdagen til ende, kunne «Glåmdalen» fortelle.Folk fra bygda og fra nabobygder på julehandel tok turen innom og fikk kjøpe seg kaffe og kaker til en pust i butikktravingen. Og praten gikk livlig - om kaker nå og før, og om kaffe og bakere og alt slikt.
Det fan tes nok noen optimistiske som trodde det skulle være mulig å møte fram for å hamstre billige snipper og honningkaker til julebakstboksene. De ble imidlertid lurt, for her var det bare «billigsalg» til servering på den store dagen. Pebernødder, snipper og riflekjeks gikk for tre øre stykket, boller, smørkager og thebrød kostet en hel femøring, mens en for studenterstump, huedebrød og kringler måtte betale
sju øre stykket. Og de som var riktig rause i en sød førejulstid kunne spandere på seg honningkager og peberkager og sukkerbrød som kostet ti øre eller mer.
Publikumet var blandet.Travle husmødre og like nysgjerrig ungdom, mange som til daglig på Skarnes-turer ikke setter sine bein i en kafe. Lokalene ble etter hvert pyntet med blomster som strømmet inn til jubileet fra forretningsforbindelser og venner. Bakerne fikk på sin arbeidsplass - på den andre siden av sentrummeldinger om rivende omsetning og enorm matlyst på uvant kaffemat. De kunne være tilfreds med det eksperiment det er å gå i gang med uvante oppskrifter. Serveringspersonalet tok stormen med smil og klarte utrolig godt å sørge far rask kaffeservering etter hvert som folket kom. Verst var det kanskje å finne vekslepenger som passet til de antikke kakeprisene, men det gikk det også.
Og det festligste av alt var jo at det menige publikum på en så fin måte fikk delta i firmaets jubileum.
J. ENGEBRETSEN FYLLER 100 ÅR -
retningsgården ble tatt i bruk. Det e r følgelig meget som skal feires.
SORTIMENT
Om sortimentet kan Torstein Thonander fortelle at dette har endret seg radikalt med stadig nye typer brød og kaker. Smak og behag endrer seg med årene og bakeriene må følge med. I takt med utviklingen for øvrig har maskiner og utstyr gjennomgått en teknisk revolusjon. Bakhonveden er for lengst en saga blott, oljen har overtatt. Arbeidsoperasjoner som før ble utført med hånd er nå overtatt av maskinelt utstyr. Arbeidet er like hektisk, men kanskje ikke så slitsomt som tidligere. Men fortsatt er man tidlig oppe. Bakerne begynner kl. 6 , mens sjefen ofte kryper ut av dynen så tidlig som kl. 4 og før.
MARKERES
Når man nå runder de I00 år skal dette selvsagt markeres på behørig vis På «dagen» samlet man de ansatte og endel andre ved festbordet.
- Vi ble ialt 30, betrodde Sigrid Thonander oss.
Som et meget originalt innslag kunne man på jubileumsdagen 18 . desember drikke kaffe til de gamle dagers kaker og til priser som de hadde under julehandelen for I00 år siden.
Vi vil til slutt gratulere J . Engebrets•ens eftf. familien Thonander og de ansatte med jubileet. Det er ikke hver dag et firma i distriktet kan se tilbake på betydelige I00 års virksomh,et.
Lillehammer , tlf. 51 361
Det meldes at det alltid aktive, stedl1ige baker- og konditormesterlaug representert ved oldermann Reidar Kjersem har tatt initiativet til en annonsekampanje med hovedmotiv «baker som sykler med pariserloff» - sist brukt som forsidebilde i BK's november nummer.
Oldermannen kan fortelle at lauget i Alesund gjerne vil vise sin samhørighet overfor publikum og husmødrene og hva er vel da bedre enn å benytte den festlige illustrasjon som fellesnevner for gode laugsmed'lemmer med kvalitetsvarer.
Pa u I.
Spesial it et :
ESKER OG BRETT til
bakeri og konditori
Standardstørrelse, lagervare , omg levering
Fem glade bakere : Fra venstre Gunnar Nordli, Kåre Thonander , Johan Engebretsen , innehaveren Torstein Thonander, og Ragnar Martinsen.
MAREN PISKEMASKINER
FRA 14 TIL 140 LITER,, det er mere futt i deg om aftenen , siden du kjøpte deg en MAREN. "
MAREN 30 I, 45 I og 65 I, nu enda smakfullere utførelse.
NYHET: 4 gear og tidsur.
ENEFORHANDLER :
SØREN ISVALD'S EFTF.
Rådhusgt . 4, Oslo. Tlf. 414282 - 420128
Brød og melmat dekker 23o/o av vårt kaloribehov
Landets 12 handelsmøUer leverte i 1968 matmel og gryn 261.100 tonn
Bygdemøller og ha v regrynsmøller leverte 4 900 tonn
Levering i alt 266 000 tonn
Av de mel og grynvarer som ble omsat-t var rundt regnet 74 % hvetemel , 10 % rugmel , 13 % sammalt hvete eller rug og 3 % gryn og grynmel av bygg og havre . Det ble dette året levert 66.400 tonn posepakket mel eller 25 % av samlet omsetning. En må regne at dette melet nyttes ti~ hjemmebrukmens det øvrige ca 75% går til bakerier , brødfabrikker og ans talth usholdning,er . Forbruket av matmel pr. person v ar i 1968 70 kg , og brød og melmaten dekker nå 23 % a v vårt kaloribehov
STATENS KORNFORRETNING
DEILIGE SMØRBRØD OG VARME DRIKKER PÅ SYKEHUSENE
er så genialt konstruert at man får pengene tilbake hvis man ved nærmere øyensyn finner at man heller vil hd et rundstykke eller en vaffel. Myhres Conditori eier automatene og foretar regelmessig kontroll av dem, slik at ikke noe blir liggende for lenge, og de foretar også den nødvendige etterfylling. På denne måten er kunden alltid sikret den aller beste service.
A utomatene er levert av Lillehammer-firmaet Kantineautomasjon.
EHer det BK erfarer har også bakermester Wilhelm Andresen på Gjøvik planlagt å sette opp tilsvarende automater på byens sykehus.
baker-konditor
SPESIAL-SERIE
Ved Lillehammer Fylkessykehus har man i den senere tid installert 2 automater for smørbrød og varmdrikker. I løpet av I O sekunder kan man nyte de deiligste smørbrød, hygienisk innpakket i plastfolie, eller en kopp rykende varm kaffe, sjokolade eller suppe i plastbeger.
Det har lenge vært et savn for de mange tilreisende som kanskje har hatt en anstrengende tur og som kanskje også kan risikere å måtte vente en tid i resepsjonen.
En lang rekke servicebedrifter og institusjoner har funnet at serveringsautomater, enkeltvis eller i kombinasjon, både direkte og indirekte sparer plass, arbeid og utgifter, og gir dessuten en meget god service til kunden, og ikke å forglemme en pen ekstrafortjeneste.
Den spesielle smørbrødautomaten
Glimrende ide, synes vi. Dessuten bør en klok bransjemann nettopp ha forsti~else for å utnytte sin produksjonskapasitet, i dette tilfelle smørbrødproduksjonen i tilknytning til den store kafeteriaen i Gjøvik sentrum.
Paul.
LEDIGE PÅ MARKEDET
To velutdannede, sveitsiske bakere/konditorer 1rzmsker arbeid i Norge, fortrinnsvis i en by.
Interesserte henvender seg snarest til «Baker-Konditor»s ekspedisjon.
EN KOMBINASJON AV SKOLE-
OG BEDRIFTSOPPLÆRING
den beste form for opplæring innen de praktiske fag. Positiv konferanse om rekruttering til de praktiske yrker.
- Rekrutteringen til de praktiske yrker er ikke tilfredsstillende. Hva skal vi så giøre for å få ungdom interessert i de praktiske yrker? Det er ikke tvil om at den sosiale status influerer på yrkesvalget. Ungdommens foreldre og omgivelser er ofte avgjørende for yrkesvalget. Kjennskapet til faget er ofte lite og galt. Systemet med utplasering i arbeidslivet for ungdomsskoleelever er et skritt i riktig retning. Vi må imidlertid i sterkere grad enn i dag «selge» oss selv, og gjøre det klart for ungdommen hva vi kan tilby, sa visepresidenten i Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund, boktrykker Ove Oscar Andersen innledningsvis i sitt foredrag under en konferanse om rekrutteringen til de praktiske fag på Follo Yrkesskole, Ås, nylig.
- Vi har for stor tilbøyelighet til å godta skolens krav om hvordan elevene skal være når de er ferdig med skolen. Jeg er ikke stemt for at opplæringen kun skal foregå på skole. En kombinasion av skole- og bedriftsopplæring er etter min mening den beste form for utdannelse innen de praktiske fag, sa boktrykker Ove Oscar Andersen.
Skoledirektør Helge Sivertsen, rektor Walter Larsen og bestyrer Edgar Johannessen var paneldeltakere og deres innlegg dannet grunnlaget for den videre diskusion.
Skoledirektør Sivertsen pekte på at man burde få større balanse i utdanningstilbudet. Den 9-årige skole skierper aktiviteten, og ved å styrke grunnutdannelsen skierper man også interessen for videre utdannelse. Vi bør derfor få en videregående skole der all ungdom kan få utdannelse etter 9 årig skole, enten de ønsker å gå inn i fagutdanning, ren almenutdanning, eller en kombinasion av de nevnte områder.
Adm. direktør Eiv Halle, NHIF, understreket at Steen komiteens innstilling var det viktigs te som hadde hendt innen det videregående skolevesenet. Vi ser også i prinsippet positivt på tanken om økt almenutdannelse i yrkesopplæringen, men på basis av det som hittil foreligger må vi advare mot forslaget hvis det fører til en svekkelse av kunnskaper og ferdigheter i yrkesopplæringen og dermed en senkning av det faglige nivå, sa dir. Halle.
I debatten som fulgte kom det frem delte meninger om lærlingespørsmålet. En kelte mente at lærlingene burde få full opplæring på en yrkesskole, men rektor Walter Larsen fremholdt at det var urealistisk å la ungdom få full yrkesutdannelse på skole.
Ca. 90 representanter fra skole og næringsliv var tilstede under møtet, som ble arrangert av Akershus Fylkesorganisasion for Håndverk og lnd ustri.
INTERNASJONAL FAGUTSTILLING FOR GASTRONOMI, BAKERI
OG KONDITORI
Hamburg 5.-11. 3. 1970
TUR NR. 7021
forbindelse med ovennevnte utstilling har vi fra Fairway Reisebyrå fått to individuelle reiseforslag med henholdsvis båt og fly, slik at De selv bestemmer avreise og hjemreise.
Alt. I - FLY (daglige avganger)
Avg. OSLO 08.45-13.15
Ank. HAMBURG 12.20-15.35
Avg. HAMBURG 13.15-20.00 Ank.
Pris pr. person: Kr. 952,-. Prisen inkluderer flyreisen OsloHamburg og retur på økonomiklasse, 3 døgns innkvartering i enkeltværelse på hotell i mellomklasse, inkl. frokost.
Alt. li - 5 DAGERS HAMBURGTUR MED JAHRE LINE Avreise fra Oslo mandag og onsdag med M / S «KRONPRINS HARALD». - Pris pr. person: Kr. 375,-, tillegg første klasse: kr. 100,-.
Prisen inkluderer: Reise tur / retur Oslo-Kiel i innvendig 2-mannslugar Frokost på frem- og tilbakereisen. Buss Kiel-Hamburg og retur, 2 overnattinger inklusive frokost om bord ved båtens landligge i Kiel.
Turen bestilles direkte hos: FAIRWAY REISEBYRÅ, Veitvedtveien 8, Oslo 5 Tlf. 25.68.10.
En posegir ferdig, stivpisket visp for bare en krone pr. liter.
GF Minutt-visp er kommet i 340 g pakninger for storkjøkken , bakere og konditorer.
Her er noen av produktfordelene:
1. Skal bare tilsettes kaldt vann og vispes.
2. En uåpnet pakning er holdbar i minst ett år.
3. Nøytral smak som egner seg for tilsetninger med f.eks. vanilje, pulverkaffe, sjokolade, frukt osv.
GF Minutt-visp brukes til fyll på bløtkaker, og i annet bakverk, som dekorasjon på kaker , desserter o.l.
Fint til fromasjer og puddinger også!
4. Bare 36 kalorier pr. dl. ferdig produkt.
5. Så lett å oppbevare. Ferdig visp kan stå i kjøleskapet i minst 3 dager. Visp i litt melk, og den blir som nylaget igjen.
6. GF Minutt-visp er meget rimelig.
En pakke inneholder 340 g og gir 5 ½ 1 ferdig visp , til en pris av ca. 1,- kr. pr. liter
Ring eller skriv og be om en prøvepakning!
Collett & Fernand A/S Postboks 204, 1371 Asker
Tlf. 02/78 30 60.
YRKESSKOLENE
Herr Redaktør!
Det er ikke ofte konditorfagets menn griper til pennen for å bringe faget fremover. Det var derfor hyggelig med en liten invitt i «Baker-Konditor»s januarnummer fra vår kjære Kaare Krane.
Med den rivende utvikling vi er oppe i er det sikkert meget som kan tas opp til ny vurdering, og er det virkelig så at de metoder som i dag brukes ved opplæring av våre konditorer er gårsdagens, skulle det være all grunn til å våkne.
Hvis det er den nuværende svenneprøve som er årsak til denne akterutseiling, ja, da er det såmenn på tide å slå alarm, - og det på flyende flekken. Medfører det også riktighet at ingen konditorbedrift driver med eller kan drive med gode, gammeldagse masser, halvfabrikata, butterdeigoppslag eller småkakeproduksjon, og også at våre skoler skulle se på denne innføring i faget som «tidsødende arbeide» - ja, da er utsiktene for det fremtidige faglige nivå i sannhet ikke de beste Selv om den tekniske utvikling har gitt oss mange gode halvfabrikata som for dagens og morgendagens konditorer kan bli gode tjenere ( men farlige herrer) er det et stort spørsmål om det ikke nå
DUELL
FORUM FOR
FRI MENINGSUTVEKSLING
OG SVENNEPRØVEN
snart må være mer aktuelt enn noensinne å verne om mange av de gode, gamle konditorferdigheter, jeg hadde nær sagt «fra oldefars tid».
Kanskje kan den kvalitetsbevissthet som disse gamle mestre bygget sitt håndverk på, gi en verdifull motvekt til den forflatning som i de siste årtier har funnet sted innen konditorfaget. Det er tross alt «ikke alt nytt som er stort, og ikke alt stort som er nytt ».
Da det sikkert kan være sterkt delte meninger om ikke vår nåværende svenneprøve i det vesentlige er et nødvendig startgrunnlag også for morgendagens virkelige konditorer , vil det sikkert klargjøre saken meget hvis Kaare Krane ga en nærmere orientering i dette blad om hvori denne «radikale fornyelse» av vår svenneprøve burde bestå.
Til lesernes orientering er fagprøven i konditorfaget gjengitt nedenfor.
Med hilsen Halvor Brun, Oslo.
Instruks for prøvenemnder i konditor[ aget
Fastsatt av Kirke- og undervisningsdepartementet den 1. jan. 1970 i medhold av § 21 i lov om lærlinger i h/indverk, industri, butikk-, lager- og kontorarbeid )
Prøvenemnda må følge de generelle re~ningslinjer som er gitt i forskrifter om svenneprøver (fagprøver) i fag under lærlingloven og dessuten følgende instruk,sbestemmelser: ~
1. Igangsetting av prøven. Prøvenemnda innkaller prøvekandida c ten til første møte.
2. Tegning Tegningen utføres på et sted som er godkjent av prøvenemnda. Kandidater som har bestått eksamen fra lærlingeskolen fritas for prøven i tegning.
3 Arbeidsplass og arbeidsredskaper. Arbeidsplassen må være slik at prøvenemnda lett kan føre kontroll med utførelsen av arbeidet, samtidig som prøvekandidaten kan få arbeide uforstyrret. Før prøven begynner, skal verkstedet være ryddet, og kjeler, plater o,sv skal være rent. Det skal være adgang for kandidaten til å bruke de maskiner som forefinnes i verkstedet.
Svenneprøven i konditorfaget.
Den oppgave over oppslaget som e r gitt nedenfor , er tenkt som en bestilling som kommer inn til verkstedet og skal framstilles på 5 timer ferdig opplagt til ekspedisjon. Det eneste som kan være klart på forhånd, er sukkerbrødbunn til selskapskaken. Mandlene til kransekaken og makronene kan være skåldet på forhånd. Alt annet må oppveies i tiden. Angående halvfabrikata til prøven, er marsipan til kaken det eneste som tillates brukt
Liste over det oppslag som kreves : tertekringle med inskripsjon.
1 vol au vent.
1 tertebunn m/ kant og gitterlokk. Ca. 12 stk. posteier.
» 12 » terteblader eller tertespisser
» 12 » tert ekopper
» 12 » terteskjell .
» 12 » parisienner
5 sorter småkaker , derav 2 sorter makroner
1 garnert dessertkake eller dekorert is.
1 kransekake
Muntlig eksamina s jo n
Eksaminas jon i y r ke slære og materiall æ re skjer p å grunnlag a v d e t stoff som finnes i «Yrke s lære for konditor e r » utgitt av Yrkesopplæringsr å det for håndverk og industr i.
Herr Redakt ø r!
I « Baker- Konditor » nr. 1 / 1970 er inntatt et innlegg av faglærer Kaare Krane med kritikk av fagprøven i konditorfaget. Forat ikke innlegget skal stå uimotsagt og dermed forlede herr Krane til å tro at hans syn er alminnelig godtatt som riktig i fagkretser, tillater jeg meg å fremkomme med noen motforestillinger.
Jeg siterer herr Krane : «Men hva er det vi driver med i yrkesskolens klasse for videregående konditorer (lærlinger?) . Vi lager gode, gammeldagse masser og halvfabrikata og slår opp butterdeigssnurrepiperier og legger vekk små klatter av deiger - akkurat som i oldefars tid - fordi det er kravet til svenneprøven, og fordi ingen bedrifter driver med - ikke kan drive m f d - sånt , må skolene etc . - ».
Jeg siterer videre : « Det kan ikke være rasjonelt at våre kostbare skoler skal øde sin undervisning på produkter og halvfabrikata som er ab s olutt uaktuelle , og som industrien kan levere oss bedre og billigere etc. - »
( Understrekningene er foretatt av meg . )
Hvorfra vet herr Krane at ingen «driver med - ikke kan drive med -» fremstilling av sine egne halvfabrikata. Jeg våger en påstand at en meget stor prosentandel av norske bakeri/konditoribedrifter lager sine egne masser
og halvfabrikata, nettopp fordi de mener at de derved får bedre og billigere sådanne Jeg har vært endel rundt i norske bedrifter, og det har slått meg at det nettopp er de bedrifter som i stor utstrekning i så måte er selvhjulpne som er de som minst klager over dårlige priser og d å rlig lønnsomhet. Er det en sammenheng? Stor omsetning er så aldeles ikke noe enestående kriterium på stor lønnsomhet, men gir etter min mening nettopp muligheten til egen fremstilling av halvfabrikata med lønnsomhet. Mange skal for enhver pris gape over enhver salgsmulighet selv om de derved ikke får tid til å ta vare p å den fortjeneste som ligger i egen massefremstilling. Jeg er ikke blind for at dette kan være lønnsomt med de helt urealistiske høye priser man mange steder i v å rt land finner på konditorprodukter. Men lave priser er vårt fags beste beskyttelse mot andre konkurrerende produkter , så hvorvidt det å kaste vrak på besparelsen i egen massefremstilling på lengre sikt er klokt , får bli den enkeltes regnestykke. Det er v el fremdeles slik at det er det som er igjen i kassen ved årets slutt vi lever av - ikke omsetningstallene. Jeg har til dags dato ennå ikke funnet et eneste fabrikkfabrikat som ikke vi selv kan lage billigere - og ofte bedre Jeg nevner i fleng : Mandelmasser , makronmasser, sjokoladeovertrekk, glasurer, syltetøy, vannbakkelsmasse , kokosmasser, anslagsmasser etc . Hvis masser er det herr Krane kan kjøpe så billig at det ikke lønner seg for en norsk konditor å lage dem selv ,_ om han kan ! Og her er v i v ed et vesentlig punkt , det må være skolens oppgave å lære ham det. Det er vel nettopp i forståelse av råstoffenes anvendelse , i praktisk og teoretisk viten om sammensetninger den dyktige konditor skiller
seg ut fra den mindre dyktige . Våre yrkesskoler legger stor vekt på at lærlingen skal bli flink i dekorasjon og bruk av spøyteposen. La meg stille meg til for huggog påstå at sprøyteposen er det billigste, men på samme tid dyreste hjelpemiddel i norske konditorier i dag Herr Krane skri v er: « Retningen burde være innlysende: Morgendagens konditori. »Kan noen virkelig tro at fremtiden ligger i å kunne skrive «Ole 5 år » med spr ø ytepose og tegne elefanter på en kake? Det betaler seg ikke i dag og vil enda mindre gjøre det i fremtiden.
Jeg tror at en god , « gammeldags » fagutdannelse frem til svenneprøve, med fremstilling a v masser , iser , smådeiger , karamell , marsipanarbeider og tegning fremdeles har sin store berettigelse ved å gi lærlingen en solid håndverksmessig bakgrunn. Den undervisn ing vil stadig snevrere kunne gis i verkstedene, det må bli skolenes oppgave Man trenger ikke v ære fagmann for å ø s e masser direkte fra fabrikkens spann i former eller sprøyte dem i en wienerstang. Vil man ødelegge faget som fag og fagmannens selvfølelse , er det bare å fortsette den linjen Jeg konstaterer med vemod at det nok er den veien det vil gå.
Jeg ser imidlertid for meg fremtidens rasjonelle verksted som et sted der ufaglært kvinnelig arbeidskraft spøyter og fyller, glaserer, skjærer opp og tømmer , og om det hele ikke da skal bli enssmakende , uniformert og kjedelig , vil den dyktige «håndverksutdannede » fagmann være den som gir det hele originalitet , personlighet og et annerledes preg. Og for å få dette til, er iallfall første forutsetning den at han kan komponere og lage sine egne halvfabrikata.
NYE DELER - ARBEIDSTID - REISE - OPPHOLD OG DIETT FOR MONTØR NY ENEIMPORTØR FOR ØST-NORGE: (Oslo -Akershus - Hedemark- Oppland- Buskerud- Østfold- Vestfold- Telemark-Austagder)
- 72 66 22
Brødbaking på
landet i gammel tid
Rugkornet er gammelt her i landet, og om malingsmetodene ikke alltid har vært som nåtidens, var rugmjølet et bra mjøl å bake av, og folk lærte seg tidlig å bake gjæret brød, skriver EMC. i SørTrøndelag. Gjærstoffet fikk de av maltølet. Hvorledes den første steikinga foregikk, er ukjentmen kanskje rugbrødet fra først av ble stekt på gloa? Siden kom «reis-hylla», en tynn steinhylle reist på skrå for ildstedet og oppover langs muren, og så fyrte de bak og på sidene. Det var en tungvint og strevsom måte og steikinga måtte passes hele tiden. Senere ble det muret steikovner av gråstein i sjølve grua. Da la de ved inn i ovnsrommet som de fyrte opp ovnen med til den ble
«Akershus Arbeiderblad»:
passelig varm, raket gloa ut og tørket over med en våt klut for å gjøre ovnen ren, så ble brødet lagt inn med en trespade og det ble satt en dør for ovnsåpningen. Den som ikke hadde ovn - brukte baksthyllene. De kunne også brukes til steiking av gjærbrød. Det gikk slik for seg: Først ble en hylle lagt på selve brannstedet, men så høyt at det ble plass for ved under hylla. Oppå den ble lagt en såkalt «hj elm » som var en ganske bred ring av jern med dør på, og på hjelmen igjen en ny hylle. Når de så fyrte både under og oppå hyllene, kunne de steike mellom dem - altså inne i « hjelmen». Ja - slik hjelpte de seg i den tiden, og de satte stor pris på brødet.
TELEFONRØRET
Damestemme på tråden:
- Lurer på om det går an å få klage sin nød i «Telefonrøret» for meg også?
- Klag i vei.
- Ja, De skjønner jeg har så ofte og så lenge irritert meg over urensl1ighet i enkelte Lillestrømforretninger. Jeg synes det er urenslig når betjeningen tar i boller og wienerbrød, i stedet for å bruke klype. Betjeningen tar jo i penger og annet, og da liker jeg ikke at de setter hendene i de matvarene jeg skal spise. Jeg -sa fra om det
på et sted i Lillestrøm i dag, og betjeningen virket helt fornærmet. Da jeg skulle kjøpe brød, ble det spurt om jeg ønsket at de skulle ta det med klype også. Men det er ikke bare boller og wienerbrød det gjelder - kjøttpålegg i løs vekt bør betjeningen ta med spesielle spader. Det er en uting å sette fingrene i pålegget, selv om dette kanskje er lettvint. Jeg foretrekker langt å ordne pålegget selv framfor å få det «fingermerket», sier Lillestrømfruen. Noe å tenke på for betjeningene?
DET ER IKKE PENT Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!
* Naustdal Dampbakeri skal utvide bygget, men utvidingen kommer i strid med reguleringsplanen som nå er sendt inn til godkjenning. Bygget vil komme litt for nær veien, men her har veisjefen gitt dispensasjon fra veiloven. I samsvar med tilrådingen fra veisjef og bygningsråd har Naustdal formannskap vedtatt å tilråde at bakeriet får utvide etter sine planer.
* Firmaet L. M. Hatlen, Isfjorden, kan i år se tilbake på 50 års virksomhet. Det hele startet med kolonialforretning i leiede lokaler, men etter bare to års tid ble forretningen flyttet over til egne og nybygde lokaler, hvor den senere har holdt til. Samtidig ble den utvidet til også å omfatte bakeri og konditori. Etter Hatlens død i 1963 er det sønnen Kjell Hatlen som har stått for ledelsen. Hat/en opplyser til Adresseavisen at han nå står foran betydelige utvidelser. Sammen med sin svoger, Hans Skorge, som driver forretning like ved, har han planer om å bygge en stø rre forretningsgård som skal stå ferdig i 1970.
* En ny brødtype lansertes i desember ifjor i Halden. Det er et spesielt vitaminrikt produkt med stor holdbarhet, bakt i form, av kneippbrødtypen, som Aage Bøckmann
har uteksperimenter+. Bøckmann kan fortelle at man har satset omkring 200.000 kroner på to nye ovner og helautomatisk brødanlegg ved bakeriet. Det nye brødet er mønsterbeskyttet, Bøckmann har fått ideen fra utlandet, men har tilpasset brødtypen etter norsk smak og behov. - Bøckmann åpnet i samme måned en filial i Øvre Bankgate i Halden. Fra tidligere har hi:ln 3 utsalg i Fredrikstad.
* Fra Kragerø meldes at Fossen Kassefabrikk skal oppføre et kombinert bakeri og boligbygg på Helle for Svein Waale. Planene for bygget ble behandlet i siste bygningsrådsmøte, og byggetillatelse blir gitt med visse forbehold.
* Heggelunds pepperkakefabrikk i Salangen vil nu begynne med prod1.J,ksjon av hjemmebakt flatbrød etter al fabrikken er begynt å bli innarbeidet på det nord-norske marked. Flatbrødproduksjonen starter med det aller første i det gamle samvirkelagslokalet på Sjøvegan.
* Baker Gunvald Johnsen i Steinkjer ble fodeden dekorert med Norges Veis Medalje for lang og tro tjeneste. Overrekkelsen fant sted under firmaet Hilmar Olsens jubileumsfest på Tingvold der firmaet, i nærvær av ca. 50 gjester, markerte sitt I00 års jubileum.
* To mennesker, to meninger, det er ikke noe ukjent fenomen. Forleden hørte jE:lg to utsagn som tydeligvis viser sannheten i dette. I Porsgrunn sa en leser til meg:
- Det er merkelig at man ikke kan bake skikkelig brød i Porsgrunn. Det må en til Skien for å få. Et par timer senere satt jeg over et kaffebord i Skien og hørte følgende replikk:
- Jeg fatter ikke at det ikke kan
fåes skikkelig brød i Skien. Min kone pleier å kjøpe brød i Porsgrunn, der har de gode bakervarer!
Smak og behag, vet De!
* Lundehaug skole i Torpa skal leies ut til Jørgine og Halvard Søreng for 6000 kr. pr. år. De to har i lang tid drevet en betydelig hjemmebakerivirksomhet på Sunndalsøra, men ønsker seg tilbake til Torpa, og det er nettopp en slik bakerivirksomhet skolen skal innredes til.
* Byplanrådet i Drammen har lagt ut til offentlig gjennomsyn og stadfestelse en reguleringsplan for hele området ved den gamle rutebilstasjon ved GrevWedels plass. Det er her EPA har hatt planer om bygging av et varehus. Samtidig godkjenner rådet en byggeanmeldelse fra Bragernes Hjemmebakeri som har avtale med BP om bebyggelse av firmaets del av området, og rådet godkjenner videre det prosjekterte bygg på nabotomten for ny servicestasjon for BP. Man forutsetter at det tinglyses erklæring om at bygget i fremtiden ikke blir ført opp i større høyde enn den som nå godkjennes.
* Bakermester Roy Tellefsen, Kragerø, er oppnevnt som medlem av Varefaktakomiteen. Han skal representere Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund i denne komite, som er omorganisert og knyttet nærmere til Departementet for Familie- og Forbrukersaker.
* Trond Møllevik søker om et tomteareal på minst 2 da. på Kolvereid øst for Sigrid Hillers bolig. Han skal føre opp et kombinert bygg for bakeri, utsalg og bolig. Bygget får en grunnflate på ca. 250 kvm.
* Bakermester Ruud Hansen fylte 60 år 18. februar.
Hvert øyeblikk, hver dag
skjer det noe et eller annet sted,
noe som blir nyheter.
Hver måned
sorterer
BAKERKONDITOR
ut det mest interessante og viktigste innen bransjen, i særdeleshet innen området moderne markedsføring.
Denne prosessen holder interesserte Jesere stadig orientert om det viktigste innen vår lille bransjeverden.
KEMPER ANLEGGI
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Forenkler Deres produksjon
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !
Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!
Kempers mest moderne hurtigeltere gir Dem en sikker produksjon Vi kan vise maskinene i arbeid
Direkte kjøring uten hviletid. Referanse fra over 200 anlegg i drift.
REALPOLITIKK
Lite konditori i Tigerstaden. Handelen gdr med dobbeltstekte melkebrød og wienerstenger. Klokka er halv fem Inn fra gata kommer liten prosesjon, bestående av fire småtasser i alder fra fem til dtte Den eldste i spissen med to kasser, hvorpå var malt konditoriets navn med snirklede bokstaver.
« Vi fant dissa borti gata her!»
«Det var flinke gutter , takk skal dere ha». Damen bak disken overtar kassene. For ytterligere d påskjønne de ærlige finnere rekker hun smilende fram en lekker bolle med sukker pd til talsmannen.
«Vi vikke ha kaker, vi vil ha penger».
Smilet dør gradvis ut hos bakerdamen, og hun forklarer at «nei , dessverre dere kan nok ikke fd penger, men kaker kan dere fd.»
«Da ska vi ha kassene tebake.»
«Nei, ærlig talt gutter nd fdr dere gi dere !»
«To kroner er'em vel verdt?»
«Nei , vet dere hva, er dere ikke fornøyd med kaker kan dere bare gd »
«Kan vi fd snakke me sjefen?»
Tålmodigheten er tydelig slutt pd innsiden av disken, hun gjør tegn til d gd utenfor for d f d de standhaftige ut på en mer hdndfast måte. Da er det at hovedforhandleren avslører sine realpolitiske evner: «Alereit, sd fdr vi ta kakene da»
Fire kaker skifter oppholdssted fra konditoriets glassdisk til fire varme, besluttsomme guttenever. Deputasjonen forlater åstedet langsomt og motvillig. Men til slutt smekker døren bak dem og bak disken høres et lettet sukk og «nei denne frie barneoppdragelsen. »
Øyeblikket etter gdr døren opp pd ny - anførerens ansikt kommer til syne i sprekken. «Hva er tellefonnommeret te sjefen?»
Skriver ivar i «Dagbladet».
IKKE ANDRE BOLLER
Brødkjøreren stanset bilen sin pent og pyntelig i Bogstadveien for å levere noen saker til en liten forretning der i strøket. Frem tok han brød, loff etc. Noen hveteboller skulle også med. Han tok brettet ut, låste pent og omhyggelig bildøren. Så tok han brettet på den ene skulderen for å bære inn, skriver signaturen EK. i «Aftenposten». På en eller annen måte krenget brettet over til den ene siden og endel boller trillet ned i gaten. Ja, sånt kan jo hende den beste. Karen så en smule ergerlig ut, men så satte han brettet fra seg inne i førerhuset på bilen. Dere~er plukket han opp bollene fra gaten og la dem
pent ned på brettet igjen og så fornøyd på det hele. Så ble det båret inn i butikken både bollene fra gaten og det andre. Han la ikke nye boller på brettet. Ja, ja, bollene hadde vel kanskje ikke slått seg i fallet for man kunne ikke se noe på dem, men at de fikk temmelig mye støv på seg etter å «ha ramlet av lasset» var sikkert. Men det man ikke vet om, har man jo ikke vondt av. Og de som kom til å kjøpe disse bollene til kaffen, visste jo ingenting om hva bollene hadde vært utsatt for og da så .
Det ble altså ikke andre boller denne gangen . ek.
Avd for bagerdigte -
En liten disputt i «Sarpsborg Arbeiderblad», har resultert i disse verselinjer fra bakermester Asle Skoglund:
For Sarpsborgs enslige I sin nød, skriver De her om små kneipbrød. Tenk at De ikke før oppdaget har at brødet det finnes og s1ansen De har!
Jeg har jo svart i spalten her før, men denne gangen det skrives om BRØD.
Nå skal jeg nevne hva De kan få hos SKOGLUND fra Øya i ganske små.
Først skal jeg nevne det mest kneippbrød like, LONDONBRØD - navnet det er på slike. Ellers jeg nevne vil GRAHAM og HELSE, som også er grovt brød og små som De nevnte.
Ja, kort sagt så kan det vel enkelt sies, at navnet på bakeri e1 skal forties.
Det er på det rene at De har vært hos baker feil og hjem brødet brakt.
Bakermester Asle Skoglund
Her lukter det sant å si ikke bare av brød, men også av tekstreklame! Under tvil får det passere, for den gode saks skyld! skriver Red.
Jo, det nytter!
- må DESSVERRE stå over til neste nummer på grunn av plassmangel.
Interessante oppgaver for
Bakerikonsulent -
Til en ledende leverandør i baker- og konditorbransjen , søker vi konsulent for allsidige oppgaver. Med stasjon i Oslo skal De besøke bakerier over hele landet og bistå med service og hjelp i tekniske spørsmå l vedrørende anvendelse av bakeriartikler.
Det legges stor vekt på initiativ og evne til selvstendig å gå nye veier. Vår kunde ønsker en god PR-mann og venter at De bl a. kan legge opp og gjennomfø r e kursvirksomhe t i samarbeide med bedri~en.
Oppgavene krever solid og allsidig erfaring fra bakerisektoren eller tilsvarende bransje med baketeknisk og / eller kjemisk / teknisk utdannelse De kan regne med et interessant og stimulerende arbeidsmiljø, god gasje og en gunstig bilordning. Søknad med attestkopier, som vil bli strengt konfidensi -elt behandlet, merkes «Bakeri-konsulent» og sendes snarest til
FORENEDE ANNONSEBYRAER A / S, Kristian Augusts gt. 19, Oslo I.
Storms chem. Laboratorium ¾
Enda en nyhet i "Baki" -serien :
RIPPEL
1 ass nyanser
BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak
Idet b ladet g å r i trykken, les e r vi : (A p ropos reportasje side 36)
Pølsebrød-rekord hos Kløfta-baker
24 0 00 pølsebrød kan et bakeri på Kløfta produsere i timen. T rygv e Kar lsen forteller t il « A rbeid er bladet» at man har instal lert en maskin som de t b a re fi ns en m ak e n t il i lande t , m en Kløfta-maskinen kan yt e st ørst p roduksjon.
Nå bakes det ikke så mange avlange «r u nds t ykker » daglig, fordi d et selges ikke så mange, men be d rif t e n håpe r å ku nne ny tt e ka pasi t e t e n hel t ut. Til nå le ve re r d e a ll e b røde ne t il pø lse a utoma te ne her i Norge , me n de m e ne r at slik e «s må lo ff er» ikk e a b sol ut t må spises med pølse inni. Forandrin g fryde r , og pøls ebrø d b lir fin e mini-landganger, chees-burgere elle r rett og slett annerledes smørbrød De fore t rekkes av folk so m ikke vil e lle r kan spis e sprø skorper o g så.
tEn kj ent m a nn i H a uge s un d, b ak e rme st e rOlai Haug e, e r d ø d , e tt e r et leng e re sy kele ie . H a n ble 83 år g ammel.
H auge var født i H augesund H an kom t idli g i b akerlære og etter e ndt utdannelse star t et han sin ege n ba ke rfo r retning og i 19 2 3 ervervet ha n Haug es u nd Komm Baker i i Fl otmy rgata, sa mmen med b a kerme ster Lindaas. Dette bakeriet utviklet seg raskt, o g da h an i 1957 trakk seg tilbake og overlot plassen til sønnene, Erik O lai og To rgeir H a uge, var det en m oderne og sto r b akeribed rif t han hadde bidradd så st er kt ti l å skape
Represe ntantskapets ordfører : Bake r- og kond itormester
Kaare Nordby, Hagegt 25, Oslo 6 Tlf kontor og privat 67 55 86 '
-1 kg kraftgjær · nor
Det er kullsyreutviklingen som hever deigen Av god gjær må man derfor kreve en tilfredsstillende kullsyreutvikling Vi kontrollerer vår kraftgjær med de mest moderne hjelpemidler Med
kraftgjær er man derfor sikret en rask og
hevn i ng av baksten
GJÆRFABRIKKEN
Tips for gjærbaksten til påske
HUSHOLDNINGSBRØD - FERIE BRØD - KNEIPPBRØD
får best holdbarhet og de beste bakeegenskaper med
BAKEFETTBLANDING
og De unngår problemer og overraskelser i Deres produksjon. Bland aldri de ~ye emulgatorholdig~produkter fra de forskjellig~produsenter. Benytt de resepter som vi anbefaler i vår Gjærdeigsavis eller i våre øvrige resepter.
NB! Legg merke til at hver gang prisen går opp, blir det mer lønnsomt med bakefettblandinger.
